23. feb. -- Muntlig spørretime
2000 2135
Møte onsdag den 23. februar kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 52):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 13)
2. Statsministerens politiske redegjørelse
3. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Tele­
mark fylke, Gunn Marit Helgesen, har tatt sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Asmund Kristoffer­
sen og Aud Blattmann.
Presidenten: Asmund Kristoffersen og Aud Blatt­
mann er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Asmund Kristoffersen og Aud Blatt­
mann anses enstemmig valgt som settepresidenter for da­
gens møte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at Stortingets møte avbrytes etter at
sak nr. 1 er ferdigbehandlet, og settes igjen kl. 19.30 for
behandling av sakene nr. 2 og 3. Ingen innvendinger er
kommet mot dette -- og det er vedtatt.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Odd Einar Dørum
-- statsråd Hilde Frafjord Johnson
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan­
ten Øystein Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til næ­
rings­ og handelsministeren.
Næringsdepartementet har nylig kommet med et am­
bisiøst mål om å redusere skjemaveldet og oppgaveplik­
ten for våre næringsdrivende med 25 pst. på to år. Det er
selvfølgelig vi i Fremskrittspartiet sterkt enig i hvis det
kan la seg realisere. Nå har næringsministeren sittet ved
roret i departementet i 2 ½ år uten at det har skjedd noe
særlig på dette området. Det har vært en del kosmetikk
som også vi i Fremskrittspartiet innrømmer har skjedd,
men jeg har regnet litt på dette: I 1999 ble tidsbruken til
oppgaveplikten for bedriftene våre redusert med
6 promille, så hvis man fortsetter i det tempoet, vil det ta
360 år å nå målet om en reduksjon av skjemaveldet på
25 pst. Hvilke nye virkemidler er det departementet og
Regjeringen nå vil innsette for å nå sitt ambisiøse mål?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg må først få gi uttrykk
for at det er definitivt mer enn kosmetikk. I hele etter­
krigstiden har skjemabelastningen for næringslivet økt
dramatisk, det har nærmest vært sett på som en uhelbre­
delig sykdom. Det er det ikke lenger. I løpet av de årene
denne Regjeringen har sittet, har vi først og fremst klart å
snu en utvikling som har gått i gal retning, og for første
gang, i 1999, har vi sett at skjemabelastningen for bedrif­
tene har gått ned. Jeg er enig i at nedgangen ikke er vel­
dig stor, men når en ser den trend og utvikling som har
vært over de siste årene, er det et viktig tidsskifte.
For første gang er det også samlet en fullstendig over­
sikt over forskriftsverket, hvilket er omfattende. En
Statskonsult­rapport viser at det er 12 000 regler og for­
skrifter som norske bedrifter skal forholde seg til. Det har
ikke vært en samlet oversikt over dette som et grunnlag
for å starte en sanering, slik Regjeringen nå er i gang med
gjennom prosjektet «Et enklere Norge». Så har Regjerin­
gen -- ikke minst som en forutsetning knyttet til reduksjo­
nen på 25 pst. i skjemabelastning, ikke i antall skjemaer,
for bedriftene i løpet av to år, som jeg har satt som et am­
bisiøst mål -- satt i gang store prosjekter når det gjelder
samordnet elektronisk innrapportering, for det vil gi en
revolusjon ikke minst for de minste bedriftene. Det er
slik at 70 pst. av skjemaveldet kommer fra tre offentlige
etater: Statistisk sentralbyrå, skatteetaten og Brønnøy­
sund. Gjennom de bevilgninger Stortinget gjorde for
inneværende år, er det nå i gang et stort program for elek­
tronisk innrapportering. Og den dagen man kan levere de
ordinære næringsoppgavene elektronisk inn i en databa­
se, kan de offentlige etater spørre databasen istedenfor at
man skal måtte levere inn opplysningene hele tiden. Her
ligger det en dramatisk sanering av skjemaveldet.
I tillegg har Næringsdepartementet i år vedtatt som en
forsøksordning at alle nye regler og lover skal forhånds­
testes opp mot et panel av bedrifter, noe som vi er ganske
sikre på vil resultere i at vi får anvendbare regler for be­
driftene. Dette er definitivt mer enn kosmetikk!
Øystein Hedstrøm (Frp): I valgkampen i 1997 ut­
nevnte statsråden seg selv som de små og mellomstore
bedrifters beste venn. Jeg tror nok frem til nå at mange av
disse bedriftsledere i hundretusener av små og mellom­
store bedrifter har blitt ganske skuffet. Det har i realiteten

23. feb. -- Muntlig spørretime 2000
2136
ikke skjedd noe særlig som har bedret deres tøffe hver­
dag.
Så til dette ambisiøse programmet med en tidsramme
på to år: Ville det ikke vært bedre for statsråden og de­
partementet å kunne legge frem konkrete resultater i for­
kant av stortingsvalget i 2001, slik at disse hundretusener
av bedriftsledere vet om de fortsatt skal stemme på regje­
ringspartiene eller velge andre partier, på bakgrunn av
det resultatet som er oppnådd på dette området?
Statsråd Lars Sponheim: For det første setter jeg
selvsagt pris på råd fra representanten Hedstrøm om
hvordan mitt parti og de andre regjeringspartiene skal
agere i valgkampen om halvannet år. Men jeg tror nok at
vi også vil gjøre oss våre egne tanker rundt dette. Jeg
kommer med betydelig grad av entusiasme til å selge det
betydelige skifte i regimet rundt småbedriftene som har
skjedd i den perioden denne regjeringen har sittet.
Jeg vil ta fram et sitat som jeg hører stadig vekk i en
del foredrag fra generalsekretæren for IT­næringens inte­
resseorganisasjon, Per Morten Hoff, som har sagt at det
har skjedd mer i Næringsdepartementet de to siste årene
for denne type småbedrifter enn på ti år tidligere. Og jeg
tror vi kan ta fram mange eksempler på at det har skjedd
viktige ting, ikke minst som oppfølging av den hand­
lingsplanen for småbedrifter som nå er i god gjenge.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg har et spørsmål til justismi­
nisteren.
Arbeiderpartiet stiller opp i forhold til vårt internasjona­
le ansvar når det gjelder flyktninger og asylsøkere som har
behov for beskyttelse, eller som av humanitære grunner,
f.eks. når barn er involvert, trenger vår støtte. Men i prakti­
seringen av vår flyktning­ og asylpolitikk ligger det også
mye skjønn og enkeltsaker. Det er Regjeringens ansvar.
I et spørsmål til statsministeren i januar hevdet vi fra
Arbeiderpartiets side at Norge over tid ikke kan ha en
flyktning­ og asylpolitikk som er vesentlig forskjellig fra
andre europeiske land eller våre naboer. Det hevdes
f.eks. at norske myndigheter er de eneste i Nord­Europa
som automatisk gir oppholdstillatelse uten begrensninger
til asylsøkere fra Nord­Irak. Et stort antall asylsøkere
som ikke har et beskyttelsesbehov, kommer til Norge fra
andre land fordi de der har fått avslag. Statssekretær
Hamar sa i forrige uke at Norge nå ønsker å legge norsk
asylpolitikk tettere opp til praksis i resten av Europa. Me­
dia er en viktig informasjonskanal, men kan også statsrå­
den overfor Stortinget lette litt på teppet i forhold til hva
han ønsker å gjøre, som han signaliserer i dagens aviser.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg
er enige om at det er overfor Stortinget man skal lette på
teppet.
Det er riktig det statssekretær Hamar har signalisert i
forskjellige sammenhenger, at det er en tilstrømning til
Norge, angivelig fra Nord­Irak, men hvor vi -- for å bruke
mine ord -- kan konstatere at svært mange av dem snak­
ker flytende tysk, svensk og dansk. Da må vi ha som ut­
gangspunkt at de neppe har kommet direkte hit fra Sad­
dam Hussein. Derfor har vi i lengre tid sett på disse
spørsmålene, for det første ved å bekjempe det politimes­
sig når det gjelder smugling. Det ble ryddet kraftig opp i
det i fjor. Men meget raskt vil vi komme med tiltak som
strammer inn på denne situasjonen. Vi kan ikke ha en
slik situasjon at noen i praksis søker til Norge av vel­
ferdsmessige grunner og ikke har beskyttelsesbehov.
Vidar Bjørnstad (A): Vi har i flere sammenhenger
fra justiskomiteens og Arbeiderpartiets side registrert at
Regjeringen har hatt en gjennomgang av praksis i for­
hold til opphold på humanitært grunnlag og familiegjen­
forening i Norge.
Jeg skulle likt å vite fra statsråden når han eventuelt
vil involvere Stortinget i sine tanker om hvordan den
praksisen forholder seg, og hvordan den praktiseringen
av skjønnet er fra myndighetenes side.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg leter etter en natur­
lig anledning til å oppsummere den oppmykning som er
gjort -- som for øvrig startet under Arbeiderpartiets forri­
ge regjering -- og hvor vi har ment at det er skjønnsrom­
met vi har gått inn i, men ikke regelrommet. Det er min
holdning at dersom regler skal endres, skal reglene til
Stortinget først og ikke forskutteres ved skjønnsutøvelse.
Dette var for øvrig et tema under den såkalte barnepike­
saken i fjor. Da slo jeg fast også dette standpunktet.
Jeg er blitt kritisert fordi jeg ikke har brukt skjønns­
rommet mer, senest i den såkalte Grace­saken på Sørlan­
det. Jeg har da sagt at når vi praktiserer et skjønn, og spe­
sielt hvis man foretar en oppmykning, er det stadig flere
hjerteskjærende grensetilfeller man kommer borti. Men
da er det min plikt som statsråd å stå oppreist i den situa­
sjonen, selv om noen etterpå kan mislike meg sterkt for
det jeg gjør.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Petter
Rasmussen.
Jan Petter Rasmussen (A): 90 pst. av alle kurdere
som kommer til Norden, smugles inn av internasjonale
smuglerorganisasjoner, ifølge dansk politi. I fjor avslørte
Kripos flere større menneskesmuglingsoperasjoner, og
det var en dramatisk økning i tallet på innmeldte men­
neskesmuglingssaker. I 1995 var det 22, i 1997 var det
72, i 1998 var det 150, og i første halvår av 1999 var en
oppe i 81, så fjoråret kan trolig bli et nytt rekordår. Det
ble betalt store beløp til dem som organiserer dette. Ut­
gangspunktet er flere steder i Europa, og man antar at
Tyskland er et hovedutgangspunkt.
Mitt spørsmål er: Hva gjør en fra norsk side for å be­
kjempe dette? Og hvorledes jobber en internasjonalt for å
få slutt på eller få redusert denne type virksomhet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det vi kan gjøre, er
flerdelt. Det jeg signaliserte i svaret til representanten

23. feb. -- Muntlig spørretime
2000 2137
Bjørnstad som går på utlendingsloven og praktiseringen
av den, kommer vi meget raskt tilbake til. Jeg sier meget
raskt!
Når det gjelder det internasjonale, har vi et aktivt sam­
arbeid politimessig for å bekjempe menneskesmugling.
Vi er selv en del av Budapest­prosessen når det gjelder
dette. Jeg kan bekrefte at det samarbeidet man hadde
med tysk politi, stoppet en del av denne velferdsmessige
flyttingen mot Norge i fjor. Vi følger opp dette tett, både
gjennom det internasjonale politisamarbeidet vi har, og
gjennom de erfaringene vårt politi gjør.
Jeg samler også selv personlige erfaringer fra mennes­
ker som tar imot personer i asylmottak. Og når jeg hører
at en meget stor del av dem som kommer hit fra Nord­
Irak, snakker et språk som ikke tyder på at de har lært det
på språkkurs hjemme, har jeg plikt til å handle. Repre­
sentanten kan, som jeg har sagt allerede, regne med at det
vil skje meget raskt.
Presidenten: Kristin Krohn Devold -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Krohn Devold (H): Noe av det Høyre har
vært mest fornøyd med av de signaler statsråd Dørum har
sendt ut når det gjelder utlendingspolitikken vår, er nett­
opp utsagnet om at en borger er en borger og en skurk er
en skurk. Utlendingspolitikken vår er firedelt. De som
tilfredsstiller reelle flyktning­ og asylkriterier skal få
komme hit, slik alle land praktiserer det, men Stortinget
har ikke gitt fullmakt til en kursomlegging når det gjelder
kriteriene for opphold på humanitært grunnlag. Jeg er
derfor glad for at statsråden sier at han vil komme tilbake
til Stortinget med det. Videre har vi når det gjelder ar­
beidsinnvandring, sagt at de som ønsker å komme hit og
jobbe og forsørge seg selv, skal ha en reell mulighet uten
å snike i en flyktningkø. Når det gjelder den fjerde grup­
pen, de som er aktive kriminelle, som ikke har rett til å
oppholde seg i Norge og som skal sendes hjem, har vi
sagt at det skal skje med en relativt hård hånd. Vi har lest
i avisene at tunge kriminelle kosovoalbanere som har
vært forsøkt hjemsendt, er blitt nektet innreise i sitt eget
land. Og mitt spørsmål til Dørum er: Hva gjør han aktivt
for å sørge for at en slik tilbakesendelse skjer?
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg først starte
med det innledende spørsmålet som går på sterke men­
neskelige hensyn og opphold på humanitært grunnlag.
Jeg føler i det alt vesentlige at den politikken vi har ført,
har hatt støtte av et stortingsflertall, men jeg føler også
det er rimelig, slik representanten Bjørnstad spurte om, at
vi kommer tilbake og forteller hvordan dette er.
Når det gjelder det andre spørsmålet som går på kri­
minelle, er det rett at det er et syttitall personer som har
sin sak til sluttbehandling enten i Justisdepartementet el­
ler i UDI. Vi ønsker å sende dem tilbake dit de kommer
fra, nemlig Kosovo. Vi har hatt praktiske problemer med
å få til det på normal måte. Derfor har jeg nå innledet et
samarbeid med UD -- det har vært forberedt over lengre
tid -- slik at vi kan få en direkte transport tilbake til Kosovo.
Da er vi avhengig av flere forhold. Vi er bl.a. avhengig
av et samarbeid med UNMIK, altså FN­organisasjonene,
som i realiteten gjør jobben sin i Kosovo, og vi er muli­
gens også avhengig av transitt når man f.eks. skal ha en
direkte flytransport. Dette spørsmålet er jeg svært opptatt
av, for det blir et uendelig galt normsignal dersom vi ikke
klarer å få gjennomført noe som alle reagerer på, og som
jeg synes er galt.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til næ­
ringsministeren.
På næringskomiteens reiser i de forskjellige fylkene
har det vært et veldig entydig budskap om hva som er
viktig å endre i rammebetingelsene for næringslivet. En
av de tingene vi møter fra landsende til landsende og fra
store bedrifter og små bedrifter, er det som går på trans­
portkostnader, samferdsel og veiinvesteringer. Trans­
portkostnader er en viktig konkurransefaktor både for
små og store bedrifter, og dette møter vi fra landsende til
landsende, ikke minst i norsk eksportindustri -- en indus­
tri som vi er veldig avhengig av. Ikke minst innenfor fiske­
eksport møter vi dette.
Hva er grunnen til at Bondevik­regjeringen i sin leve­
tid ikke har vært villig til å vektlegge næringslivets argu­
mentasjon for å øke innsatsen på veiinvesteringer? Man
har lagt dette på et minimumsnivå hele veien. Hva er år­
saken til det?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg tror jeg kan gi uttrykk
for at det ikke er noe mindre engasjement verken i sen­
trumsregjeringen eller blant medlemmene i regjerings­
partiene rundt i det ganske land enn det er i Høyre med
hensyn til nødvendigheten av å satse på samferdselspro­
sjekter. Jeg husker fra min tid som ordfører at det stort
sett handler om at ordførere samles og engasjerer seg i
lokale veiprosjekter. Det er viktig for bedrifter, og det er
viktig for sikkerhet osv. Grunnen til at det ikke har vært
mulig for Regjeringen å gå lenger i den perioden vi har
vært i regjering etter 1997, har vært at vi har vært inne i
en vanskelig situasjon i norsk økonomi, hvor det har vært
nødvendig å foreta betydelige innstramminger. Det har
smertet de fleste områder, men det har vært nødvendig
bl.a. for å få ned rentene, slik vi har opplevd, og for å få
den finanspolitiske styring over landet som landet har
trengt. Det har bedriftene vært grunnleggende tjent med,
og det har vært jobb nummer én. Det tror jeg bedriftene
også vil være enig i, hvis man setter ønsket om høyere
veibevilgninger inn i en slik sammenheng.
Regjeringen arbeider nå med Nasjonal transportplan,
som selvsagt er en viktig oppgave for samferdselsminis­
teren i Regjeringen, men som også engasjerer bl.a. næ­
ringsministeren i stor grad. I den sammenheng mener jeg
personlig at vi må evne å vektlegge betydningen av vei­
investeringer der hvor vi har stort verdiskapingspotensi­
al. Det krever ganske høye rammer, fordi vi også ønsker
å ta betydelig vare på sikkerhetsaspektene ved veiinves­
teringer. Det vet vi kan være i konflikt med hverandre. I

23. feb. -- Muntlig spørretime 2000
2138
den grad vi prioriterer planfrie overganger og skoleveier
for barna våre og slikt som er så viktig, kreves det ganske
høye rammer for også å legge vekt på verdiskaping. Men
det kan bety at det kanskje ikke først og fremst handler
om å få gode veier inn til Oslo lenger, men at det handler
om å forsterke regionene, om hvordan de skal fungere i
samspill, og om hvordan de skal komme ut i markedene.
Det er et veiperspektiv som jeg tror kan være viktig å ta
med seg i behandlingen av Nasjonal transportplan.
Ansgar Gabrielsen (H): Vi hadde i går en demon­
strasjon her i Oslo av 150 sindige politikere og nærings­
livsfolk fra Sørlandet, som for en gangs skyld gikk i tog.
Så vidt jeg kan se i avisene i dag, ble de tatt imot av stats­
råd Sponheim. Og han -- som det står i Dagens Nærings­
liv -- «hyllet dem for deres sterke samfunnsengasje­
ment».
Kan næringslivet på Sørlandet -- og for den saks skyld
en hvilken som helst region -- forvente at engasjementet
fra statsråden går langt utover det å hylle de andre som
har et engasjement i forbindelse med nettopp Nasjonal
transportplan? Og vil det være slik at hvis Regjeringen
viderefører det lave ambisjonsnivået den har hatt, er det i
hvert fall ikke på grunn av et lavt ambisjonsnivå hos
statsråden?
Statsråd Lars Sponheim: For det første må jeg gi ut­
trykk for at representanten Gabrielsen vet like godt som
jeg at det ikke er mulig for en statsråd å møte en delega­
sjon eller en demonstrasjon med et sjekkhefte og skrive
ut sjekker. Det er Stortinget som foretar bevilgninger, og
det er innenfor statsbudsjettets rammer det er mulig for
en statsråd å agere i økonomiske spørsmål. Dette vil være
et spørsmål som først Regjeringen skal ha en mening om,
og som Stortinget senere skal legge planer for hvordan
man skal prioritere innenfor de rammer man får.
Men la meg gi uttrykk for at det var en sterk opplevel­
se for meg å møte ikke tradisjonelle demonstranter, men
et bredt lag av norske borgere som stilte opp og var in­
dignert over en situasjon hvor mange av deres medborge­
re har omkommet i trafikken, og som hadde et engasje­
ment for næringslivet i regionen sin. Og fordi de var spe­
sielt kritisert fordi det var dårlig lobbyisme av profesjo­
nelle lobbyister, etter hva jeg forstår, gav jeg også
uttrykk for at jeg synes det er ærefullt og skikkelig i et
demokrati at man tør stå opp på denne måten og gå ut i
det åpne rom og i dagslys og fortelle om sitt engasje­
ment.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Svein
Ludvigsen.
Svein Ludvigsen (H): En av de viktigste forutsetnin­
ger for å lykkes i distriktsnæringslivet er alt som har med
samferdsel å gjøre, og det næringsministeren har gitt dis­
triktsnæringslivet i den siste tiden, er økt dieselavgift,
innføring av veiprising, og at regjeringspartiene har løpt
fra løftene om økt satsing på veisektoren og på ras­
sikring.
Jeg ser, i likhet med forrige taler, at næringsministe­
ren var den som tok imot denne viktige delegasjonen fra
Sørlandet, og statsråden sier ifølge Dagens Næringsliv:
«Jeg takker for at dere stiller opp som skikkelige
samfunnsborgere og tar ansvar.»
Og han sier at dette er en viktig form for lobbyisme.
På vegne av en del av velgerne i Troms, i Lyngen,
hvor veien har vært sperret store deler av vinteren fordi
det er for dårlig rassikring, vil jeg gjerne høre hva statsrå­
den sier til alle de rundt i landet som har fått et så dårlig
samferdselstilbud fra denne regjeringen at de ikke er i
stand til å møte hos statsråden og få ros for samfunns­
engasjement og lobbyisme?
Statsråd Lars Sponheim: Nå er situasjonen den at
jeg av og til mottar mennesker som har et engasjement på
viktige områder også fra Troms, og de blir tatt like godt
imot. Men representanten Ludvigsen vet utmerket godt at
det er tøffe prioriteringer innenfor samferdsel, noe som
er nødvendig i vårt land, som har geografien imot seg.
Og en trenger ikke gå til Troms for å finne rasutsatte om­
råder, jeg har selv familien boende i et svært rasutsatt
område, og som lever med usikkerheten om hvilke veier
man tør kjøre i dag -- hver dag. Så dette kjenner jeg me­
get godt på kroppen, og jeg vet om det alvoret og den
engstelsen og hva det gjør med mennesker når man lever
med den frykten. Men det er faktisk slik at vi skal fortset­
te å bygge dette landet i årtier på årtier framover, og det
må vi gjøre gjennom reelle prioriteringer i demokratiet
vårt, hvor denne sal har det avgjørende ord. Og slik vil
det fortsatt være framover. Ingen er tjent med at vi bevil­
ger penger utover det landets økonomi er i stand til å bæ­
re, det vil iallfall straffe beboere både i Troms og andre
steder.
Presidenten: Det blir et oppfølgingsspørsmål til --
Thore Aksel Nistad.
Thore Aksel Nistad (Frp): Det er bra at statsråden
skal komme tilbake til lovnadene sine i Nasjonal trans­
portplan. Det er som i det første spørsmålet i dag, om
skjemaveldet, der lovde også statsråden veldig mye tidli­
gere. Og nå lover han også mer penger i Nasjonal trans­
portplan.
Men slike lovnader har vi hørt tidligere, bl.a. skulle
det være en stor satsing innen veisektoren like før forrige
valg. Nå sier statsråden plutselig at det har blitt en øko­
nomi som gjør at man ikke kan gi så mye veibevilgnin­
ger, som er god næringspolitikk. Hva er det som er skil­
naden på den økonomiske situasjonen som var før valget,
og den som er nå? Har den blitt så veldig forverret med
den nye regjeringen?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg blir fort litt indignert
når jeg blir tillagt synspunkter som jeg ikke har gitt ut­
trykk for. Jeg har ikke stått her og gitt lovnader til økte
bevilgninger i Nasjonal transportplan. Jeg har sagt at det­
te arbeider Regjeringen med, og jeg har en personlig
oppfatning av at vi må vektlegge både sikkerhet og fram­

23. feb. -- Muntlig spørretime
2000 2139
kommelighet for næringslivet innenfor de prioriteringer
som man finner forsvarlig. Jeg er sikker på at det ikke har
gått noen hus forbi at vi har vært igjennom en betydelig
omstilling i norsk økonomi de siste to årene, som denne
regjeringen har måttet sitte i førersetet for -- med de ube­
hageligheter det representerer -- hvor norsk økonomi har
en full kapasitetsutnytting, og hvor det er nødvendig å ha
en stram finanspolitikk. Det går ut over veldig mange
områder, og det har også gjort det nødvendig med mindre
bevilgninger til samferdselssektoren isolert enn det hver
og en av oss ønsker, men det har vært en nødvendighet.
Så får noen av oss ta belastningen med å ta et ansvar, og
så får vi akseptere at en kan tillegges synspunkter, og at
andre har et engasjement.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Astrid Marie Nistad (A): Mitt spørsmål går til justis­
minister Dørum.
I samband med handsaminga av lotterilova i Stortin­
get, uttalte ein samla komite seg om dagens forskrift til
utskiftingar av automatar. Komiteen peika på at når gren­
sa for å spele på automatane vart sett til 18 år, var det
ikkje same trongen for å skifte ut dagens automatar til det
ein kallar «snillare automatar», som t.d. har færre lys og
lengre omdreiingar. Bakgrunnen var at alle som får inn­
tektene frå desse automatane, sa at inntektsreduksjonane
ville bli store med nye automatar, og at dei ikkje ville
makte å halde oppe arbeidet sitt på det frivillige, humani­
tære plan.
Men det komiteen no får bodskap om, er at departe­
mentet praktiserer den gamle forskrifta som om Stortin­
get ikkje har uttalt seg om den. Og mitt spørsmål blir då:
Kvifor gjer departementet dette, og vil statsråden rydde
opp i dette i tråd med Stortinget sitt vedtak?
Statsråd Odd Einar Dørum: Selvsagt vil statsråden
følge det Stortinget har gjort, men en rettstilstand kan
ikke erstattes av mangel på rettstilstand når man skaper
noe nytt. Derimot har man plikt til å skape noe nytt så
raskt som overhodet mulig. Derfor var noe av det som
skjedde et stykke ut i januar, at jeg mottok representanter
for bransjen. Jeg hadde bedt dem henvende seg til meg
fordi jeg ønsket en dialog og et samarbeid med dem. Og
jeg kan si til representanten at det meget snart, i de nær­
meste dager, går ut et høringsbrev om et lotteritilsyn. Der
vil vi også omtale at vi så raskt som mulig vil se på auto­
matforskriften i dialog med de berørte grupper, dvs.
bransjen og organisasjonene, slik at vi kan jobbe den
gjennom med bakgrunn i de merknader som Stortinget
har gjort, og uten noe unødig spill av tid.
Det er min hensikt at når det arbeidet er gjort, skal
Stortinget få det som sak så raskt som overhodet mulig.
Vi er ikke tjent med at vi har hatt en rettstilstand som har
vært kritisert, og at vi må vente for lenge på en ny retts­
tilstand, som et flertall i komiteen har uttrykt ønske om.
Jeg oppfattet det slik at et mindretall i komiteen ville
oppheve den gamle forskriften umiddelbart, mens det
flertallet ønsket, var å sette meg på stram line med å job­
be raskt for å få en ny forskrift på plass med bakgrunn i
det som er det aktuelle, slik som representanten Nistad
også beskrev det, nemlig at man må ta utgangspunkt i en
18 års aldersgrense og prøve å sikre inntektene så godt
som mulig.
Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for
svaret.
Den innstillinga var tydeleg, for det var eit stort fleir­
tal som bad om at desse automatforskriftene ikkje skulle
nyttast lenger -- statsråden peika på at det var ein merk­
nad frå Framstegspartiet og Høgre med kritikk, og at for­
skrifta skulle opphevast straks. Bakgrunnen for at Ar­
beidarpartiet ikkje var med på den merknaden, var at det
var ein påstand i den merknaden som vi ikkje ville følgje
opp. Frå Arbeidarpartiet si side var det heilt tydeleg at vi
ikkje ønskjer at desse forskriftene skulle nyttast, og at
signalet ut til dei som arbeider i desse laga og organisa­
sjonane, skulle vere klårt i forhold til dei automatane dei
framleis kunne ha.
Statsråd Odd Einar Dørum: Ja, en statsråd som står
overfor et storting som ikke har forslag, må forholde seg
til merknadene, og jeg oppfattet Arbeiderpartiets merk­
nader slik at de ikke ønsket å skape et rettstomrom mens
man gikk fra noe de var sterkt kritiske til, til noe nytt. Jeg
oppfattet det slik at vi skulle holde en veldig stram og
rask tidsplan for å få noe nytt på plass, og jeg jobber på
den måten. Jeg følte at representanten Astrid Marie Ni­
stad ville forvisse seg om det, og jeg ønsker å gjenta at jeg
er opptatt av å få dette på plass. Jeg inviterte bransjen til
dialog i januar, for vi er tjent med å ha en direkte dialog
med dem på samme måte som vi er tjent med å ha en di­
rekte dialog med organisasjonene, slik at det ikke skal gå
for lang tid fra Stortingets behandling og til vi får en end­
ring i den gamle forskriften.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg har et spørsmål til næ­
ringsminister Sponheim.
For et par uker siden gav Næringsdepartementet Røkke
konsesjon for overtakelse av RGI. I klartekst betyr det at
Næringsdepartementet har gitt Røkke fullmakt til å hånd­
tere Aker RGI akkurat som han vil. Han kan ta ut ekstra­
ordinært utbytte, han kan selge unna deler av virksomhe­
ten. Kort sagt: Han kan strippe selskapet, hvis han ønsker
det.
Saken er den at det har vært betydelig strid også in­
ternt i Regjeringen, forstår jeg, om en skulle gi konsesjon
etter ervervsloven. Men på tross av at regjeringsadvoka­
ten har gitt en anbefaling som går på at erstatningsansva­
ret kunne bli for stort, og på tross av at en også i regje­
ringskretser i utgangspunktet ønsket å være restriktiv, har
departementet gitt konsesjon.
Vi har en ervervslov som så langt ikke har vært brukt
for å nekte oppkjøp, heller ikke i dette tilfellet, som kan­
skje er det groveste tilfellet vi har sett av et rent spekula­
tivt raid mot et industriselskap. Mitt spørsmål til næ­

23. feb. -- Muntlig spørretime 2000
2140
ringsministeren blir derfor: Hva tenker næringsministe­
ren å gjøre når vi har en lov som i praksis er helt ubruke­
lig, og som ikke har sanksjonsmidler overfor den typen
spekulative raid?
Statsråd Lars Sponheim: For det første kommer re­
presentanten Djupedal her med noen påstander som jeg
ikke kjenner til. Det er en samlet regjering, selvsagt, som
står bak det vedtaket som Regjeringen har gjort i denne
saken. Regjeringen har valgt, etter å ha gått en runde med
nærmere prøving etter ervervsloven av TRGs søknad om
oppkjøp i Aker RGI, å godkjenne ervervet på vilkår -- et­
ter mitt skjønn ganske strenge vilkår.
Jeg vil også ta avstand fra påstanden om at ervervslo­
ven ikke har vært brukt. Ervervsloven er i kontinuerlig
bruk. Det medfører at man etablerer en dialog mellom
selskapene som kjøper opp, eller som har en ambisjon i
forhold til selskaper i Norge, og som gjør at vi får på
plass gode ordninger. Svært ofte foregår dette i en tidlig
fase av ervervsbehandlingen, noe som gjør at det ikke er
nødvendig med nærmere prøving. Selskapene får på
plass planer og på andre måter tilfredsstiller departemen­
tet, slik at vi ikke har behov for å bruke ervervsloven. I
noen tilfeller går vi inn i en nærmere prøving som gir ad­
gang til å sette formelle vilkår. Det ble gjort i denne sa­
ken. Det er ikke så ofte det heller er gjort -- vi har vært
inne i en slik nærmere prøving 10­15 ganger -- og meg
bekjent er det heller ikke andre ganger blitt satt såpass
strenge vilkår som vi her har gjort: at TRG må etablere et
norsk eierselskap til disse aksjene, slik at de blir under­
lagt norsk regnskapslovgivning og aksjelovgivning og
det innsyn som det gir, krav til aktivitet i Norge osv.
Jeg vil også gi uttrykk for -- jeg synes dette er en an­
ledning til å gjøre det -- at alle har krav på lik behandling
etter norsk lov, uansett hvordan myter og rykter måtte
være. Røkke har vært gjenstand for omtrent kontinuerlig
ervervsbehandling i Næringsdepartementet så lenge jeg
har sittet der, og han har faktisk hele tiden etterlevd de
planer han har lagt fram. I perioden 1996 fram til nå har
han doblet aktiviteten i Aker RGI og doblet antall ar­
beidsplasser. Så disse mytene som handler om at dette er
ulik behandling, at det bare er slaktemotiver og slikt,
kjennes ikke igjen i det betydelige informasjonsgrunnla­
get som Næringsdepartementet sitter inne med.
Øystein Djupedal (SV): Jeg la merke til at nærings­
ministeren overhodet ikke berørte noe av det jeg sa. Alt­
så: Det gjenstår jo å se hva Røkke ønsker å gjøre med
Aker RGI. Påstand står mot påstand, og jeg håper selv­
følgelig for de ansatte i Aker RGI at Røkke har langsikti­
ge industrielle planer for selskapet, men alt som så langt
har kommet fram, tyder vel på at motivene er litt delte.
Mitt poeng er følgende: Ervervsloven har aldri vært
brukt for å nekte oppkjøp. Det er riktig at ervervsloven
stiller vilkår, men ervervsloven har ingen sanksjonsmu­
lighet. Hvis en næringsdrivende som får erverve etter er­
vervsloven, ikke følger den, har Næringsdepartementet
ikke mulighet til å gå inn, annet enn å åpne saken på nytt
og ta et nytt erverv. Og jeg spør om det som mange nå
har vært opptatt av etter den siste tillatelsen fra Nærings­
departementet: Er ervervsloven god nok? Har ervervslo­
ven det maktmidlet som skal til? Ikke minst representan­
ter her i salen fra regjeringspartiene har vært opptatt av at
ervervsloven må endres på dette punkt. Og min utford­
ring til næringsministeren er da: Når vi ser dette spekula­
tive oppkjøpet som vi her har vært vitne til, bør ikke er­
vervsloven endres slik at departementet får maktmidler
til å sørge for at ervervet etterleves?
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Lars Sponheim: For det første vil jeg gi ut­
trykk for at jeg svarte direkte på spørsmålet, nemlig om
hvordan ervervsloven fungerer, og jeg er uenig i påstan­
den til Djupedal om at loven ikke fungerer. Det gjør den,
det opplever jeg nesten daglig. Vi har et enormt antall sa­
ker til behandling etter ervervsloven, og jeg ser hvordan
bedriftene endrer sine planer. Jeg har også sittet lenge
nok i denne stolen til å se at de faktisk etterlever planer,
og det har jeg mange eksempler på.
Et samfunn må finne en fornuftig balanse mellom det
å regulere og sette begrensninger for hvordan man kan
endre eierskap i bedrifter, og det å sørge for at eierskap
blir attraktivt også for utenlandske investorer. Det er kan­
skje en fremmed tanke for representanten Djupedal, men
jeg synes iallfall det er viktig at vi får inn mange investo­
rer i Norge, også utenlandske store investorer. Det er vik­
tig for å bygge norsk industri og tilføre kompetanse, og
da må vi ikke ha en nasjonal regulering som gjør at vi
skremmer vekk folk ute. Denne kombinasjonen føler jeg
at ervervsloven representerer på en god måte.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørs­
mål.
Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til statsråden
for utvikling og menneskerettigheter.
UNCTAD X, den tiende FN­konferansen for handel
og utvikling, er nettopp avsluttet i Bangkok, og mye av
debatten dreide seg om en såkalt total utviklingsstrategi
for det enkelte land, basert på bl.a. helse, utdanning, sosi­
ale minstegoder, et godt styresett og investeringer i land­
bruk og næringsliv; dette naturligvis i tillegg til at u­lan­
dene er helt klare i sine krav om gjeldslette og markeds­
adgang i vår del av verden.
Parallelt med UNCTAD­konferansen var statsminis­
teren og bistandsministeren på besøk i tre afrikanske
land, fulgt av representanter for norsk næringsliv og for
private organisasjoner. Mitt spørsmål til statsråden i før­
ste omgang er følgende: Hvordan mener statsråden at
norsk næringsliv innenfor en helhetlig utviklingsstrategi
kan bidra til investeringer i sør, og hvordan ble dette
gjort under Afrika­reisen?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg er svært glad
for at representanten Nybakk også trekker frem
UNCTAD, for det er forbigått med taushet i Norge, men
har fått meget god dekning i internasjonal presse og har

23. feb. -- Muntlig spørretime
2000 2141
ført til at problemene med motsetning mellom nord og
sør etter Seattle er blitt atskillig mindre.
Så til spørsmålet fra representanten Nybakk. Det jeg
er opptatt av å få formidlet fra reisen som statsministeren
hadde, og som jeg deltok på, er at det var meget vellyk­
kede næringslivsseminarer som ble avholdt. Det dreide
seg ikke bare om eksport fra norsk næringslivs side til
landene, som man kunne få inntrykk av av en del kom­
mentarer fra solidaritetsorganisasjonene, men det var
også betydelig interesse for investeringer og for å gå inn
med partnerskap i forhold til motparter i landene selv.
La meg nevne at særlig var det interessant at man også
hadde den type diskusjoner i Mosambik, som er et av de
fattigste landene, og hvor det var en betydelig interesse --
det var en næringslivsdelegasjon på 48 bedrifter, som er
meget sterkt i forhold til det som har vært tilfellet før.
Det var betydelig interesse der, men det samme gjorde
seg selvfølgelig gjeldende i Sør­Afrika, og ikke minst i
Nigeria, hvor vi for øvrig også ser for oss at vi kan gå inn
på petroleumsforvaltningssiden dersom det på nigeriansk
side kommer positiv tilbakemelding på det, og hvor det
også ble undertegnet et Memorandum of Understanding
mellom norske og nigerianske myndigheter. Både på ol­
je­ og gassektoren, og også på investeringssiden, er det
således nå lagt et grunnlag i alle tre land, Mosambik, Sør­
Afrika og Nigeria, for et samarbeid med parter i utvik­
lingslandene og for økte investeringer.
Marit Nybakk (A): Jeg takker for svaret, som jeg sy­
nes er ganske positivt.
En av grunnene til at jeg tok opp dette spørsmålet, var
at vi i Innst. S. nr. 28, som statsråden vil huske, nettopp
bad om å få en utredning om næringslivet som aktør
innenfor en helhetlig bistands­ og utviklingsstrategi. I
Dagsnytt Atten den 11. februar kom Gro Brækken, tidli­
gere direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, men nå
i Redd Barna, med et frontalangrep på og en veldig sterk
kritikk mot nettopp næringslivets engasjement i sør på
bakgrunn av hennes erfaring i disse tre afrikanske lande­
ne. Hun sier bl.a.:
«Og jeg mener at det store flertallet av norske be­
drifter som opererer i utlandet, er altfor lite interessert
i det som er utenfor deres næringslivsverden, og de
vet ofte altfor lite om det.»
Dette var en påstand som ble meget sterkt imøtegått
av en representant for Eksportrådet, og jeg vil gjerne be
statsråden om å utdype dette noe.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Ja, jeg har regis­
trert denne debatten. Den ble også registrert på reisen,
det kan jeg forsikre. Men det jeg er opptatt av, er at vir­
keligheten er like mangfoldig blant næringslivsaktørene
som den er blant alle andre aktører i sør. Man finner næ­
ringslivsaktører som har meget lang erfaring og god
kompetanse, god landinnsikt, og gjør en hederlig og vel­
dig god jobb i landene og har gjort det i lang tid. Og så
finner man selvfølgelig andre med mindre erfaring, og
som kanskje ikke har den tilsvarende innsikt. Etter min
vurdering er det kanskje litt betenkelig å skjære alle over
en kam, slik jeg opplever at Gro Brækken her gjør. Ut­
fordringen må heller være å bruke den kompetansen som
noen av bedriftene har etablert, og styrke den hos andre.
Så må vi appellere til det sosiale ansvaret hos næringsliv­
et, som vi også har gjort i KOMpakt­sammenheng, i det
pilotprosjektet som er foreslått i handlingsplanen for
menneskerettigheter, om å ta et større og helhetlig med­
samfunnsansvar når man er ute, og operere med de sam­
me normer, verdier og standarder ute som man gjør
hjemme, det være seg om arbeidstakernes rettigheter,
barnearbeid eller andre forhold. Der opplever jeg nå at
næringslivet tar utfordringene på alvor.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (Frp): En ikke­proteksjonistisk
næringspolitikk er veldig viktig for at bistandslandene
skal kunne bygge opp markedsøkonomi og markedskon­
takt med de vestlige land f.eks. I fjor dumpet Norge land­
bruksprodukter i verdensmarkedet -- 19 000 tonn prima
storfe­ og svinekjøtt helt ned til tre kroner pr. kilo. Hva
skjer da i praksis? Jo, da konkurrerer norske subsidierte
produkter med det som u­landene kan bidra til å bygge
seg opp på. Det er ofte landbruksprodukter som er det
eneste de kan selge og få inn utenlandsk valuta og bygge
seg opp på. Der er Norge veldig proteksjonistisk. Vi har
noen MUL­ og GSP­ordninger som er sterkt begrenset.
Vi gir milde gaver i 10 milliarder kroner­klassen til den
tredje verden, men vi er ikke villig til å kjøpe produktene
på de områder der de har mulighet til å bygge seg opp.
Hvilken strategi har Regjeringen for å åpne opp og li­
beralisere næringspolitikken på dette området?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen har
lagt frem det som vi kaller strategien for næringsutvik­
ling i sør, som også er blitt positivt mottatt, ikke minst
blant landene i sør, blant tunge utviklingsaktører og i
Stortinget. Der prøver vi nettopp å legge en helhetlig
strategi for både handel og næringsutvikling gjennom in­
vesteringer fra norsk side, hvor man også ser på hele virke­
middelapparatet. I den sammenhengen har vi adressert
det spørsmål som representanten Hedstrøm er inne på,
nemlig å bidra til økt import til Norge fra utviklingslan­
dene.
Nå vil jeg ikke overdrive betydningen av den smule
overproduksjon som finnes i norsk sammenheng på ver­
densmarkedet. Jeg tror nok at en aktør som EU gjennom
sine eksportsubsidier har atskillig større effekt i forhold
til u­lands markeder, og det håper jeg at man i neste
WTO­runde kan få endelig bukt med. Men det er helt
klart at i den sammenhengen bidrar EU til å utkonkurrere
produkter fra utviklingslandene.
Så vil jeg gjøre oppmerksom på én ting, og det er at i
veldig mange av disse landene er det faktisk nødvendig å
bidra med bistand for å få til næringsutvikling, som igjen
kan føre til eksport.

23. feb. -- Muntlig spørretime 2000
2142
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd
Dørum. Det gjelder at noen og enhver er både skremt og
sjokkert over ransbølgen i landet, og spesielt i Oslo­om­
rådet. Vold og all slags våpenbruk tiltar, særlig ved ran
på gaten, som øker mest, der unge kriminelle skaper
frykt blant yngre og eldre mennesker, som er mest utsatt
for gatens vold. Tenåringer kan begå rundt 100 ran før de
blir siktet etter å ha utøvd vold og trusler. De fleste som
pågripes, er av utenlandsk opprinnelse, noe som er særs
alarmerende. Et sentralt stikkord må være grensesetting
med tilhørende straffer som slår ned på kriminelle hand­
linger overfor uskyldige mennesker som ferdes på gaten.
Mitt spørsmål er: Er det noen spesielle initiativ justis­
ministeren kan slå i bordet med -- jeg tenker eksempelvis
på det å senke den kriminelle lavalder, eller for den saks
skyld hvis kriminelle handlinger begås av utlendinger
som ikke har norsk statsborgerskap, å sende dem ut av
landet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå bør vel ikke en jus­
tisminister slå i bordet, men sørge for at det er respekt for
lov og orden.
Den ransbølge som representanten omtaler, er todelt.
Det er en bølge som foregår blant voksne, som er meget
alvorlig, og som politiet gjør stor innsats for å oppklare,
og som jeg også har dyp uro for kan knytte seg til organi­
serte former for kriminalitet.
Hovedspørsmålet til representanten gikk på vold ut­
ført av de yngre, som kom fram i politistatistikken ved
årsskiftet. Det er der innledet et meget bredt samarbeid
mellom Oslo politidistrikt, Oslo kommune og Justisde­
partementet for å se på spørsmålet, både når det gjelder
ungdom over og under den kriminelle lavalder, som vi
ikke har planer om å endre. Når det gjelder ungdom over
den kriminelle lavalder, er vi innstilt på å gå inn og bruke
Kriminalomsorg i frihet på en langt mer aktiv måte enn
vi har gjort til nå, for å sette grenser.
Jeg er veldig glad for det kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsministeren har gjort når det gjelder muligheten for å
fjerne mobbere fra nærmiljøet til en skole.
Når det så gjelder vold utført av de yngste, og som er
meget alvorlig, fordi vi kan frykte at eldre grupper av
innvandrergjenger rekrutterer de yngste som en slags
form for kriminelle leiesoldater, vil jeg i nær framtid bl.a.
ha et møte med Oslo kommune for å se på dette. Og uten
å gå inn på barne­ og familieministerens område er jeg
ganske sikker på at vi er nødt til å være villige til å tenke
nytt når det gjelder hvordan vi skal sette grenser for barn
som rett og slett har mistet enhver respekt for voksne.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg noterte at statsråden ikke
ville senke den kriminelle lavalder. Det er som oftest be­
væpnet ungdom og barn som i dag er trusselen i hoved­
stadens gater. Mange av ranerne er ifølge politiets statis­
tikk innvandrere med voldelige tendenser og atferd, og
som oftest gir mange foreldre bokstavelig talt blaffen i at
deres barn regjerer gatene med terror. Politiet og ofrene
møtes med respektløshet, og i retten møter aktor og dom­
mere hånflirende tenåringer uten respekt for lov og rett.
Alt dette fører til at ungdomskriminaliteten nå er i ferd
med å komme ut av kontroll. Denne negative utviklingen
har vokst samtidig med mengden innvandrere som kom­
mer til vårt land, og som etter min mening er en konse­
kvens av Regjeringens lettsindige innvandringspolitikk
og kriminalpolitikk.
Jeg har et siste spørsmål til statsråden: Ønsker Regje­
ringen å gå i seg selv og analysere konsekvensene av sin
politikk både på innvandringssiden og kriminalpolitikk­
siden?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er vel kjent at
Fremskrittspartiet og Regjeringen er uenige om de gene­
relle retningslinjer i innvandringspolitikken. Men la meg
slå fast følgende: En borger er en borger, og en kriminell
er en kriminell uansett hudfarge og bakgrunn, men barn
er barn, og vi har plikt til å reagere overfor barn som har
mistet respekten for voksne, men da er vi også nødt til å
se på hvordan vi skal gjøre det. Og det er ikke slik at det­
te stort sett skjer i sentrale gater, det kan skje i forskjelli­
ge deler av byen. Det tallet representanten Stang nevner,
er bekymringsfullt nok -- det er 200­300 -- men det er in­
gen grunn til å generalisere og si at det gjelder all innvand­
rerungdom. Jeg tror heller ikke ofte foreldre gir blaffen,
men jeg tror mange foreldre ikke makter å stå løpet ut
med hensyn til å være foreldre.
Jeg har personlig hatt et møte med Oslos politimester
og Oslos byrådsleder i en moské, den største moskeen i
Oslo. Vi inngikk en avtale om at pr. 1. mai i år skulle me­
nigheten finne fram til alle språkløse kvinner, dvs. kvin­
ner i sin menighet som ikke kan norsk, slik at de fikk et
opplæringsprogram for det. Og de skulle gripe direkte
inn i en situasjon hvor de som voksen så at en 11­,12­,13­
eller14­åring ble rekruttert som kriminell leiesoldat av
eldre. De lovet meg dette, og representanten kan være
helt sikker på at jeg 1. mai kommer til å minne om løftet.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kristin Krohn Devold (H): En type forening som
virkelig gjør noe for å forhindre at barn og ungdom blir
ungdomskriminelle, er alle de frivillige foreningene våre
-- det er svømmeklubbene, det er idrettsklubbene, og det
er de humanitære organisasjonene. Men disse må også ha
penger for å overleve, de må ha finansiering. Og den lot­
teriloven som Stortinget sendte tilbake før jul, ble sendt
tilbake fordi den var for stram i forhold til rammebetin­
gelsene for nettopp disse foreningene. Det som Stortinget
enstemmig sa i innstillingen, var:
«Komiteen mener det ikke må settes krav i forskrif­
tene som krever utskiftning av automatene eller som
reduserer inntektene for organisasjonene.»
Det betyr at de signaler som har gått fra departementet
til organisasjonene om at den siste forskriften gjelder, har
skapt veldig stor uro, og den har skapt uro omkring disse
organisasjonenes framtidige inntekter. Jeg vil be statsrå­

23. feb. -- Muntlig spørretime
2000 2143
den bekrefte at enten får vi en ny forskrift raskt, eller så
kan den gamle forskriften gjelde.
Presidenten: Så vidt presidenten forstår, er dette et
spørsmål som allerede er sterkt berørt tidligere i dag.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg oppfattet imidlertid
at representanten Krohn Devold forsøkte å stille et spørs­
mål til meg, så jeg tar det gjerne opp.
Jeg gjentar det samme som jeg sa til representanten
Astrid Marie Nistad. Jeg oppfatter at komiteen ønsker at
vi skal ha en forskrift som er annerledes enn den vi har
nå. Jeg kan ikke oppheve en forskrift som eksisterer, for
da skaper jeg et rettstomrom, men jeg har plikt til å sørge
for at vi får en ny forskrift raskt, slik at det ikke skapes
en praktisk vanskelig situasjon for ulike organisasjoner.
Det var det jeg gav uttrykk for i svaret til representanten
Nistad. Jeg vil nå også få sjansen til å korrigere meg selv.
Jeg tror jeg kom i skade for å si at jeg traff «representan­
ter» for bransjen. Jeg traff én sentral representant for
bransjen, og jeg inviterte til et samarbeid, nettopp for å
kunne få en rask løsning på det som representanten
Krohn Devold tar opp.
Kristin Krohn Devold (H): Mitt første spørsmål hadde
en nyanseforskjell i forhold til dialogen med Astrid Ma­
rie Nistad. Fordi statsråden i sitt svar til Nistad sa at det
var et flertall og et mindretall i komiteen, refererte jeg
hva hele komiteen sa på det punktet.
Men jeg har et oppfølgingsspørsmål, og det går på an­
tall automater. Komiteen sa også i sin innstilling at man
med det taket som ble innført, legger til grunn 33 000­
35 000 automater. Nå viser det seg i møte mellom depar­
tementet og enkelte frivillige organisasjoner at departe­
mentet har fremholdt at det er et tak på 28 000 automater
som gjelder. Det er i så fall en betydelig innstramming i
forhold til signalene fra komiteen. Derfor har en av ret­
tighetsinnehaverne til automatene tatt dette opp med Sivil­
ombudsmannen, som i et brev denne måneden har sagt at
departementets måte å tolke adgangen til å ha automater
på, ikke er god, den bør vurderes på ny. Jeg skal overrek­
ke brevet til ministeren etterpå, men vil be ham bekrefte
at de som har adgang til å sette ut automatene, skal få lov
til å gjøre det, og at ikke et for begrensende tak skal gjel­
de.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg oppfattet debatten
slik da lotteriloven var oppe til behandling før jul, at man
holdt seg til det antall som da var kjent for komiteen. Og
jeg har ikke noen grunn til å operere med noe annet antall
enn det, og jeg har ikke endret syn på det spørsmålet,
selvfølgelig.
Når det gjelder den rent juridiske situasjonen for hvil­
ke automater en kan ha, gjelder den gjeldende forskrift
inntil den er erstattet av en ny. Men jeg har sagt i svar til
representanten Astrid Marie Nistad og tidligere i svaret
til representanten Krohn Devold nettopp, at det er et po­
eng at det ikke går lang tid før den kommer. Og da har
jeg sagt at vi vil ha et tett samarbeid med bransjen og or­
ganisasjonene for å få en forskrift med utgangspunkt i de
merknader komiteen har skrevet -- alle merknadene ko­
miteen har skrevet.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Torstein Rudihagen (A): Spørsmålet mitt går til næ­
ringsministeren.
Næringsministeren har jo vorte ført inn på samferd­
selsministerens domene her tidlegare i dag, og det kan
hende at dette også tangerer inn på same området. Vi har
nå liggande til behandling her i Stortinget ei stortings­
melding om elektronisk handel, ei melding som føyer seg
inn i rekkja av etter kvart kjende analysar av omstillings­
behovet som vi er inne i, drive fram av ny teknologi, nye
produkt, nye marknader og internasjonaliseringa av han­
del og økonomi.
Vi er kjende med eit tal som forskarane nå har nemnt
fleire gonger, at vi må skape 800 000 nye arbeidsplassar
innan ein 20­årsperiode. Elektronisk handel vil medverke
til at delar av arbeidslivet endrar karakter. Det blir min­
dre behov for førstelineteneste i butikkar osb., men større
behov innanfor logistikk og innanfor varetransport. Ein
handlingsplan for tiltak og satsing innanfor dette området
er sakna. Kva ansvar tek næringsministeren for å stimu­
lere til ny vekst og betre forhold innanfor denne sekto­
ren?
Statsråd Lars Sponheim: La meg først få gi uttrykk
for at den stortingsmelding som nå snart har ligget til be­
handling i ett år i den komiteen Rudihagen sitter i, er en
stortingsmelding som på mange måter trekker opp helt
nye linjer, også når vi måler den mot hva slags arbeid
som gjøres på dette området i andre land. Nå vil det i lø­
pet av denne uken komme et brev fra meg til komiteen
som bringer inn nye momenter som kanskje er nødvendi­
ge på et område der forholdene skifter så raskt som på
dette -- bringer inn nye forhold som jeg synes er relevante
for komiteen før man sluttbehandler dette arbeidet, fordi
det har gått så pass lang tid.
La meg understreke at veldig mange av de forslagene
og aktiviteten som ligger i dette, å få på plass de rettslige
instrumentene rundt det å få en sikrere elektronisk handel
og legge forholdene til rette for at dette skal ta av, er vi
allerede i gang med. Vi har et eget forum som arbeider
under Næringsdepartementet med elektronisk handel,
som er ledet av en viktig Internett­bedriftsleder fra Roga­
land som heter Rana, som er godt i gang, og som har
varslet at han i løpet av kort tid vil legge fram en hand­
lingsplan for hvordan Norge skal ta noen raske skritt for
å øke aktiviteten på elektronisk handel. Vi er blant de ab­
solutt beste i verden når det gjelder penetrering eller an­
tall PC­er og Internett­tilknytning, men vi har noe ufor­
løst i å ta dette i bruk innenfor bl.a. elektronisk handel og
forretningsdrift. Vi fokuserer veldig på handel, og på for­
brukeres handel, kanskje. Vi tror vi skal fokusere mye
mer på hvilke muligheter det er for å lage veldig mange
småbedrifter alle steder, fordi avstand ikke betyr noe.
Det gir et enormt næringsutviklingspotensial, som jeg

23. feb. -- Muntlig spørretime 2000
2144
tror vi skal se og kunne glede oss over i et langstrakt land
som vårt.
Torstein Rudihagen (A): Poenget mitt var nedgan­
gen i talet på arbeidsplassar på eitt område og spørsmålet
om stimuleringstiltak for å erstatte desse på andre områ­
de, som det visseleg vil bli behov for, og likså å legge til
rette for transport og logistikk, slik at det er mogleg å få
ein auke i elektronisk handel.
Staten sit med eit eigd selskap, Posten, som har det
beste distribusjonsapparatet som tenkjast kan. Og Posten
har sanneleg slite i lange tider med ein reduksjon i talet
på postkontor og aktivitetar. Nå skulle ein kanskje tru at
Posten gjekk mot gylne tider nettopp på grunn av den
elektroniske handelen. Og spørsmålet mitt er: Kva gjer
næringsministeren for å ruste opp Posten til å møte denne
utviklinga, både til beste for å skape ny vekst i Posten --
ny næringsutvikling der -- og for å legge forholda til rette
for ein auka e­handel?
Statsråd Lars Sponheim: Næringsministerens ansvars­
område her er å sørge for at vi får økt aktivitet og at elek­
tronisk handel og forretningsdrift blir tatt i bruk i alle de­
ler av landet. Potensialet for det er til stede. Derfor arbei­
der Regjeringen nå intenst med et samlet program for
hvordan vi raskt skal få den bredbåndsutbyggingen som
landet trenger, basert på den aktivitet som ligger i de
mange selskaper som er engasjert i dette, og som i dag
investerer stort.
Jeg er helt sikker på at det potensial som ligger på det­
te området, og den eksplosivitet som vi faktisk forventer
i elektronisk handel og forretningsdrift de nærmeste ikke
bare årene, men månedene -- vi har forventninger om en
betydelig økning bare i løpet av år 2000 -- vil gi en forret­
ningsmulighet som Posten vil utnytte. Og jeg er sikker på
at min gode kollega, samferdselsministeren, som har an­
svar for Posten, vil sørge for at Posten også er rustet til å
utnytte disse mulighetene.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til næ­
ringsministeren. Det gjelder sikkerheten om bord i passa­
sjerbåter.
Etter «Sleipner»­ulykken er det kommet for en dag at
en rekke passasjerbåter seiler rundt på norskekysten uten
utstyr som er tilstrekkelig utprøvd. Ut fra dette er det gått
ut et rundskriv om at samtlige redningsvester skal skiftes
ut. Kan statsråden forklare hva han har gjort, utenom det
med redningsvestene, for å sikre at passasjerbåter som
seiler i norske farvann, har nødvendig utstyr som er testet
og utprøvd i de forholdene det er beregnet på?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan forsikre represen­
tanten Bastesen om at sjøsikkerhet er i fokus fra
Næringsdepartementet og Sjøfartsdirektoratets side. Etter
sånne tragiske ulykker som det vi har bak oss i nær for­
tid, er det selvsagt at dette tar mye av vår tid og opp­
merksomhet.
Nå skal vi ha den respekt, både for dem som er ram­
met av ulykken og for selskapet som er rammet av ulyk­
ken, at vi skal avvente konklusjonen fra den store kom­
misjonen som er i arbeid, og som vil komme etter som­
meren, og ikke trekke forhåndskonklusjoner på altfor
mange områder. Men på noen områder har det vært nød­
vendig å trekke noen forhåndskonklusjoner. Det var også
bakgrunnen for at Sjøfartsdirektoratet omgående etter at
denne tragiske «Sleipner»­ulykken skjedde, satte ned et
eget arbeidsutvalg for å se på hva vi trenger å gjøre på
meget kort sikt for å bedre sjøsikkerheten med de erfarin­
ger man da gjorde, uten å foregripe det viktige arbeidet
som foregår i kommisjonen. Rapporten kom den 12. ja­
nuar i år med et sett av ulike tiltak og anbefalinger til for­
bedringer til rederiene som opererer de hurtiggående far­
tøyene. Det er forslag om å kreve at eksisterende hurtig­
båter også skal oppfylle de internasjonale reglene, altså
IMO­reglene. Vanligvis er det slik at de kun gjelder for
nye hurtigbåter som kommer, men de er da også gjort
gjeldende for de hurtigbåtene som allerede er i drift. Så
er det helt konkret innført noen regler som en direkte
konsekvens av dette -- bl.a. at det skal være redningsves­
ter med lys og skrittstropp -- som gjøres gjeldende for
passasjerskip generelt og ikke bare for hurtigbåter. Dette
har vi sett på som en nødvendig konsekvens, og det gjor­
de også at vi valgte å gå utover våre forpliktelser i EØS
om at vi skal godkjenne redningsvester som er godkjent i
et annet land. Vi satte det til side, varslet engelske og ita­
lienske styresmakter om det og har laget egne regler for­
di vi her så at det var redningsvester som ikke var gode
nok -- de var godkjent i andre land, og vi skulle dermed
automatisk godkjenne dem i Norge etter EØS­reglene.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg festet meg ikke så veldig mye ved ulykken med
«Sleipner», men jeg sier på generell basis at det er en
rekke passasjerbåter, inklusiv ferjer, som har seilt rundt i
mange år uten utstyr som er tilstrekkelig testet. Det seiler
ferjer rundt i dag som har evakueringssystemer som er
testet ved kai i maksvær, blankstille hav, med fotballag
og ungdommer. Systemene er ikke testet under de forhol­
dene som kan oppstå hvis en får en katastrofe.
Spørsmålet mitt er -- jeg gjentar det: Hva har statsrå­
den tenkt å gjøre for å sørge for at utstyret blir testet, slik
at folk kan føle nødvendig sikkerhet? Jeg vil betro stats­
råden en annen ting: Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for
dette, og det er opplagt etter «Sleipner»­ulykken -- jeg må
trekke den inn igjen -- da ikke engang redningsflåtene ut­
løste seg slik at folk kunne få en sjanse til å komme om
bord i en flåte, at ting tyder på at Sjøfartsdirektoratet ikke
har gjort jobben sin. Så jeg har to spørsmål til statsråden.
Det gjelder både tilliten til Sjøfartsdirektoratet, som nå
må være svekket, og hva man har tenkt å gjøre for å få
utstyret generelt i stand slik at man kan bruke det og stole
på det.
Statsråd Lars Sponheim: Til det første må jeg un­
derstreke at det er vanskelig for meg å forholde meg til

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2145
noen påstander som representanten måtte komme med.
Det er Sjøfartsdirektoratets oppgave å vurdere fortløpen­
de sikkerhetsforhold, og det gjør de også -- deres kompe­
tanse er å fastsette sikkerhetsbemanning og de regler som
skal gjelde. Og det er i samsvar med sikkerhetstenknin­
gen i Norge og alle andre land, både innenfor sjøfart og
andre områder, at man i større grad må ansvarliggjøre
selskapene for å ha sikkerhetssystemer. Det går ikke len­
ger an bare å basere det på enkeltmennesker og kaptei­
nens ansvar, man må sørge for at også kapteinen på skip
blir satt inn i sikkerhetssystemer som gjør at menneskeli­
ge feil ikke skal være mulig. Denne sikkerhetstenkningen
har Sjøfartsdirektoratet arbeidet veldig med, og derfor
legger jeg til grunn at sikkerheten er så godt ivaretatt som
det er mulig fra myndighetenes side.
Når det gjelder Sjøfartsdirektoratet, har det vært gjen­
stand for veldig mange synspunkter og mye omtale. Jeg
vil vise til at vi har en kommisjon under arbeid, og jeg
tror vi skal avvente den når det konkret gjelder «Sleipner»­
ulykken.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg har et spørsmål til
justisministeren.
Arbeiderpartiet tar kampen mot den såkalte gjengan­
gerkriminaliteten på alvor. Ofte dreier det seg om vin­
ningskriminalitet begått av et begrenset antall personer,
til stor sjenanse og ulempe for den vanlige borger.
Politiet spiller en viktig og avgjørende rolle for å stop­
pe denne virksomheten. Derfor bekymrer det meg når re­
daktøren av Politiembetsmennenes Blad rykker ut og
kommer med en del uttalelser, der han bl.a. sier at antall
uoppgjorte saker på kriminelle ofte får oss til å gispe.
Mange av de vanekriminelle burde for lengst vært stop­
pet. Ofte hender det at politikamre, som har mange uopp­
gjorte saker mot hyperaktive vanekriminelle, ikke er in­
teressert i å stanse forbryternes kriminelle aktivitet.
Hvordan reagerer statsråden på disse uttalelsene?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg oppfatter det slik at
vedkommende benytter seg av sin ytringsrett og melder
friskt om forhold som justiskomiteen og statsråden er
helt enige om, nemlig at det kan oppnås mer effektivitet i
politiet sett under ett. Her bad justiskomiteen oss helt be­
timelig -- og som jeg sa at jeg var enig med dem i -- se på
flaskehalser i forskjellige politidistrikter.
At det snakkes direkte om hvordan man gjør en best
mulig jobb innenfor politiet, er en del av det trykket som
nå forplanter seg med åpen tale i stortingssalen mv. Mitt
inntrykk er at norske politifolk tåler direkte tale, og hvis
de synes det er urimelig, tar de igjen. Men kjernen i dette
er selvfølgelig at jeg helt siden jeg ble justisminister har
ment at med bra lønn og økt lønn -- som man har kjempet
for på en rettferdig måte i politiet -- med nye etterforsk­
ningsmetoder og med en bred støtte i Stortinget og opini­
onen har man også rett til å stille krav til hva man får
igjen for dette. Jeg har tidligere på spørsmål her i salen
sagt at det ofte kan være spørsmål om hvor inspirert man
er til å lede. Det er et tema som justiskomiteen bl.a. kom­
menterte da vi hadde oppe saken om politidirektorat.
Så jeg oppfatter at det her reises en debatt som både
representanten Rasmussen og jeg er interessert i og enige
om at vi trenger.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg er klar over at bildet er mye mer nyansert enn det
jeg egentlig gav uttrykk for innledningsvis, det var en yt­
ring. Og faktisk gjøres det også mye bra politiarbeid
rundt i de forskjellige politidistriktene i landet. Jeg synes
eksemplet fra Majorstua politistasjon i Oslo er veldig
bra. Der har de hatt et prosjekt der en i samarbeid med
dem som blir rammet av den type kriminell virksomhet,
har oppnådd å få sterk reduksjon i antall innbrudd i lei­
ligheter, villaer og biler. De erfaringene ønsker en nå
overført til andre bydeler i Oslo. Istedenfor å starte nye
prosjekt basert på det samme, har vi erfaringer som er så
gode at de allerede nå bør settes inn slik at de kan effek­
tueres også i resten av Politi­Norge, spesielt i de distrik­
tene som ble nevnt i det første spørsmålet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Vi vet at det er mange
gode eksempler i Politi­Norge. Ett av dem er det som re­
presentanten nevnte, på Majorstua. Vi kan f.eks. også gå
til Hordaland politidistrikt, som har en lav bemanning,
men en veldig høy oppklaringsprosent. Og vi skal på det
politisjefmøtet som kommer til våren, se på nettopp ef­
fektiviteten i straffesakskjeden, det å ha trykk på de gode
eksempler. Representanten vet jo at et av mine viktigste
argumenter for å få et politidirektorat, og som jeg fikk
bred tilslutning til i Stortinget, er nettopp å ha en så ef­
fektiv etatsledelse at man uten å nøle tar de gode eksemp­
lene i bruk og gjør det til god arbeidskultur over hele landet.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: På grunn av det høye antall spørsmål
som skal besvares, finner presidenten å måtte meddele at
hun, med hjemmel i forretningsordenens § 53 nr. 3 siste
ledd, har bestemt at det kun vil bli gitt anledning til ett til­
leggsspørsmål etter at hovedspørsmålet er besvart.
Dette anses nødvendig for at dagens kart skal kunne
ferdigbehandles innenfor den reglementsmessige tiden
for formiddagens møte.
Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslis­
ten, og presidenten viser i den sammenheng til den over­
sikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 10 og 12, fra henholdsvis representante­
ne Reidun Gravdahl og Bjørn Hernæs til forsvarsministe­
ren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.

23. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 6/3 2000
2000
2146
Spørsmål 11, fra representanten Jan Johnsen til for­
svarsministeren, vil bli besvart av landbruksministeren
på vegne av forsvarsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Hallgeir H. Lange­
land til forsvarsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 21, fra representanten Unn Aarrestad til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli besvart
av samferdselsministeren på vegne av kirke­, utdan­
nings­ og forskningsministeren, som er bortreist.
Spørsmålene 25 og 28, fra representanten John I. Alv­
heim til henholdsvis sosialministeren og helseministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål 30, fra representanten Steinar Bastesen til
helseministeren, vil bli besvart av sosialministeren som
rette vedkommende.
Spørsmålene 35 og 36, fra henholdsvis representante­
ne Jan Johnsen og Per Roar Bredvold til kulturministe­
ren, vil bli besvart av olje­ og energiministeren på vegne
av kulturministeren, som er bortreist.
Spørsmålene 37 og 38, fra henholdsvis representante­
ne Synnøve Konglevoll og Jan Simonsen til fiskeriminis­
teren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Presidenten: I tillegg til det som går fram av oversik­
ten, må spørsmål 9 fra Bjørn Hernæs til landbruksminis­
teren utgå.
S p ø r s m å l 1
Lars Rise (KrF): «Norsk Hydro har planlagt bygging
av et smelteverk for aluminium i Reydarfjördur på Island
i tilknytning til byggingen av et stort vannkraftverk på
det islandske Østlandet, et av Europas største uberørte
villmarksstrøk. Prosjektet har utløst brede folkelige pro­
tester på Island.
Vil statsråden bidra til at det kan igangsettes et utred­
ningsarbeid for å vurdere miljøkonsekvensene før pro­
sjektet igangsettes?»
Statsråd Lars Sponheim: Hva angår vannkraftver­
ket i Fljótdalsvirkjun på Øst­Island, har jeg fått opplyst at
dette ble åpnet for utbygging tidlig på 1980­tallet, etter
beslutning av det islandske Alltinget. Utbyggingstillatel­
se ble gitt av den islandske regjeringen i 1991. På grunn
av at en planlagt industrietablering den gang likevel ikke
fant sted, ble det ikke aktuelt å iverksette utbyggingen på
dette tidspunktet. I 1993 ble den islandske lov om miljø­
konsekvensanalyse vedtatt. Loven ble ikke gitt tilbake­
virkende kraft. Den islandske regjering har i utbyggings­
saken lagt til grunn at utbyggingstillatelsen gitt i 1991
ikke er tidsbegrenset, og at loven om miljøkonsekvens­
analyse derfor ikke vil gjelde for dette prosjektet. Utbyg­
geren Landsvirkjun offentliggjorde høsten 1999 en rap­
port om miljøkonsekvensene ved prosjektet. Utbyggings­
spørsmålet er igjen blitt behandlet av det islandske All­
tinget. Den 22. desember 1999 ble det besluttet å
videreføre planene om bygging av vannkraftverket. Mindre­
tallets krav om at prosjektet først måtte underlegges en
ny miljøkonsekvensanalyse i henhold til loven av 1993
ble dermed samtidig avvist.
Det er min holdning at spørsmålet om utbyggingen av
dette vannkraftverket er et islandsk anliggende. Ansvaret
for behandlingen av saken ligger hos Alltinget og de is­
landske myndigheter. Norske myndigheter forholder seg
til de beslutninger som fattes av disse.
Norsk Hydro vurderer deltakelse i et prosjektert alu­
miniumsverk på Øst­Island som etter planene skal forsy­
nes med energi bl.a. fra vannkraftverket i Fljótdals­
virkjun. Aluminiumsverket er underlagt den någjeldende
islandske lov om miljøkonsekvensanalyse. Hydro opply­
ser at selskapet fortsatt holder på med utredning av pro­
sjektet, og at en beslutning om engasjementet er ventet
innen sommeren. Spørsmålet om Hydros deltakelse i alu­
miniumsverket er et forretningsmessig anliggende. I tråd
med de alminnelige prinsipper for forvaltningen av sta­
tens aksjer i Norsk Hydro ASA som Stortinget har sluttet
seg til, vil det være opp til Hydros styre og administra­
sjon å ta stilling til dette.
Jeg forutsetter at Norsk Hydro, dersom selskapet be­
slutter å delta i det aktuelle prosjektet, tar hensyn til mil­
jøet på en forsvarlig måte gjennom å respektere og etter­
leve de miljøkrav som til enhver tid stilles av islandske
myndigheter.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden for
svaret. Jeg er helt enig med statsråden i at formelt sett
dreier saken seg om et islandsk anliggende som norske
myndigheter ikke kan blande seg inn i. Spørsmålet er
mer hvilket ansvar --kanskje vi skal si moralsk ansvar --
som påligger både norske myndigheter og norske selska­
per når det gjelder engasjement i utlandet. Skal vi forsø­
ke å ta opp denne saken slik at den behandles slik vi selv
ville ha behandlet den dersom det hadde dreiet seg om en
utbygging i et norsk område med urørt natur?
Kunne det ikke da være en idé at statsråden tar kon­
takt med og anmoder Norsk Hydro om å sette av midler
til en fullstendig miljøanalyse som også omfatter vann­
kraftdelen av prosjektet, slik selskapet ville ha gjort der­
som de skulle ha gjort noe tilsvarende i Norge?
Jeg syns det er viktig å få fram at vi snakker om et
enormt område som vil berøres av vannkraftutbyggin­
gen. Det dreier seg om 14 000 km 2 og 15 vakre fosser,
og det biologiske mangfoldet i det enorme elvedeltaet er
særdeles rikt. Og da vi kjenner godt til statsrådens kjær­
lighet til Hardangervidda, har jeg lyst til å spørre om han
ikke har en viss forståelse for det voldsomme engasje­
mentet på Island når det gjelder å ta vare på et urørt om­
råde.
Statsråd Lars Sponheim: Representanten har used­
vanlig rett i at jeg er opptatt av og glad i urørt natur. Det
hadde vært fristende å stå her og spekulere på hvilken
posisjon jeg ville hatt i dette etter hva jeg forstår kontro­
versielle spørsmål på Island, om jeg hadde vært islending

Forhandlinger i Stortinget nr. 144
23. feb. -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 2147
(Statsråd Sponheim)
og representant i det islandske Alltinget. Jeg tror sann­
synligheten for at jeg her hadde stått på barrikadene og
slåss for urørt natur, hadde vært meget stor. Men jeg er
ikke islending og ikke representant i det islandske All­
tinget. Jeg er en norsk statsråd som må forholde meg til
noen veldig klare formelle regler. En av dem er tross alt
at Island er en suveren stat, og det er det islandske demo­
kratiske system som tar sine beslutninger på Island, og
det gjør de også i disse spørsmålene.
Når det gjelder norske selskap, har jeg forventninger
om at de oppfører seg ute slik som vi ønsker de skal opp­
føre seg hjemme. Det betyr først og fremst at de forhol­
der seg til de lover og regler og vedtak som blir gjort av
myndighetene i de landene de forholder seg til, men at de
også tar med seg standarder utover dette. Og det forven­
ter jeg også at Norsk Hydro gjør når det gjelder et mulig
aluminiumsprosjekt på Island, som det ennå ikke er tatt
stilling til.
S p ø r s m å l 2
Inger Lise Husøy (A): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til utenriksministeren:
«FN­koordinator for den humanitære hjelpen til Irak
har nylig gått av i protest mot sanksjonene. Det samme
gjorde hans forgjenger. Tidligere i år uttalte von Sponeck
at sanksjonene bør oppheves, og at straffetiltakene mot
Irak er «en virkelig humanitær tragedie». Ifølge den tidli­
gere amerikanske justisministeren Ramsey Clark har
krigføringen og sanksjonene tatt livet av 1,5 mill. irakere
siden 1990. WHO og UNICEF melder også om de gru­
somme resultatene.
Står Regjeringa fortsatt fast på sin støtte til sanksjone­
ne?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Saddam Hussein
er en diktator som i løpet av et tiår førte sitt folk inn i to
angrepskriger. Det irakiske militære har ødelagt store
landbruksområder som et ledd i målrettede angrep mot
egen befolkning. Selv om det er vanskelig å komme med
presise tall, antas at 5 000 mennesker døde umiddelbart
etter ett av myndighetenes angrep med kjemiske våpen
mot byer i Nord­Irak i 1988.
Siden innføringen av sanksjonene har Irak motarbei­
det alle forsøk fra FNs side på å skjerme sivilbefolknin­
gen mot virkningen av tvangstiltakene. Mat og medisiner
var unntatt fra sanksjonene fra første dag. Den irakiske
regjeringen la fra første stund vansker i veien for huma­
nitære organisasjoners arbeid. Tilbudet om olje for mat­
programmet som ble fremsatt i 1991, kunne ikke iverk­
settes før i 1996, fordi Irak ikke aksepterte de betingelser
som var stilt. Store summer har gått til militære forsk­
ningsprogrammer og bygging av presidentpalasser.
FNs egne representanter har understreket at arbeidet
med olje for mat­ordningen ikke er fulgt opp tilstrekkelig
fra irakisk side. Nødvendige produkter for utsatte grup­
per er utelatt fra bestillingslister, mens det oppfordres til
helsemessig uheldig og dyr kostholdsprofil bl.a. for ny­
fødte. Mat og medisiner har vært lagret unødvendig len­
ge.
En kan ikke se bort fra at Irak i vesentlig grad har
medvirket til den vanskelige humanitære situasjonen i
den hensikt å utnytte dette som et pressmiddel i forhold
til det internasjonale samfunn for dermed å få opphevet
sanksjonene.
Jeg finner det nødvendig å minne om disse forhold.
Jeg vil imidlertid samtidig understreke at jeg deler be­
kymringen for den humanitære situasjonen i Irak. Til
tross for at olje for mat­ordningen har bidratt til å forbe­
dre situasjonen i den tid den har fått virke, er det grunn til
uro over situasjonen for sivilbefolkningen.
Under de meget vanskelige forhandlinger som fore­
gikk i FNs sikkerhetsråd i 1999, og som 17. desember i
fjor førte til vedtak av Sikkerhetsrådsresolusjon nr. 1284,
mente et stort flertall av medlemslandene at olje for mat­
ordningen ikke fungerte godt nok. Videre ble det pekt på
at Irak fortsatt ikke hadde oppfylt FNs krav om nedrust­
ning. Den resolusjonen som er vedtatt, viderefører derfor
våpeninspeksjonene og sanksjonene. Samtidig er det
gjort vesentlige endringer i olje for mat­ordningen. Man
har søkt å finne en balanse som bidrar til forbedringer i
det humanitære arbeidet, samtidig som det muliggjør
kontroll med bruk av de midler som genereres ved olje­
salget.
Fra norsk side har vi flere ganger understreket betyd­
ningen av å forbedre den humanitære situasjonen i FNs
fortsatte arbeid med Irak.
Endringene i olje for mat­ordningen er i ferd med å bli
iverksatt. Det er mitt håp at de vil føre til forbedringer i
den humanitære situasjonen i Irak. Dette er imidlertid
fremdeles avhengig av irakiske myndigheters samarbeid.
Fra norsk side ble det gitt betydelig humanitær bistand
til Irak i etterkant av Golfkrigen. Siden har støtten til Irak
stort sett vært opprettholdt på et høyt nivå, og siste år var
bistanden på 33 mill. kr. Vi har bl.a. gitt midler til inn­
kjøp av spesialnæring, til rehabilitering av vannforsy­
ning, minerydding og matvarehjelp. Vi holder nær kon­
takt med miljøer og organisasjoner som kan gi informa­
sjon om situasjonen i Irak, og om hvordan man best kan
bistå.
Sikkerhetsrådet har tilkjennegitt at man vil være villig
til å vurdere en suspensjon og mulig senere opphevelse
av sanksjonene dersom Irak samarbeider med det nye in­
speksjonsorganet og IAEA over en periode på 120 dager.
Det er mitt håp at Irak vil benytte denne muligheten.
Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret, selv om jeg synes det var litt tynt i forhold til at man
fører en slags utmattelsesstrategi overfor regimet i Irak.
Regimet er selvfølgelig hovedproblemet sett fra vestlig
side, men katastrofen rammer jo vanlige folk, og det er
mitt poeng. Det er ikke bare regimet der som har fått folk
verden over til si at sanksjonspolitikken er totalt mislyk­
ket. Det er ikke så lenge siden Hans von Sponeck gikk av
og kalte det som skjedde der, en menneskelig tragedie.
Dagen etterpå fikk han også følge av lederen for Verdens
Matvareprogram i Irak. Det må mer til enn bare å vente.
144

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2148
Så spørsmålet mitt er om man ikke fra norsk side skal
gjøre noe mer aktivt enn bare å vente og vente, for det
var jo det statsråden også egentlig sa sist, at en holder på
å prøve seg litt fram i Sikkerhetsrådet, men det skjer lite.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå er det repre­
sentantens privilegium å spørre og min plikt å svare. Men
det er riktig som representanten påpeker, at det ikke er
lett å gi et godt svar på hvordan vi skal forholde oss til
Irak og situasjonen der. Jeg vil imidlertid avvise at vi
bare sitter og venter. Jeg synes jo det faktum at vi i 1999
bidrog med 33 mill. kr, at vi har vært aktivt engasjert i
FN­miljøet i New York for å se på hvordan man kan en­
dre sanksjonene slik at man i større grad ivaretar de hu­
manitære hensyn, og det faktum at vi også har arbeidet
aktivt for å få kontakter politisk gjennom frivillige orga­
nisasjoner inn i Irak for å se hva man kan gjøre for å støt­
te positive grupper, viser at vi prøver å gjøre noe. Men
igjen står vi altså overfor et regime noe à la det vi har i
Jugoslavia, som ikke er villig til å samarbeide med det
internasjonale samfunn, og da er det svært vanskelig å
komme frem til en forbedret situasjon.
S p ø r s m å l 3
Jan Simonsen (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
utenriksministeren:
«Flere kosovoalbanere som har begått alvorlig krimi­
nalitet i Norge og er vedtatt utvist, befinner seg fortsatt i
Norge fordi jugoslaviske myndigheter nekter å utstede
pass.
Vil utenriksministeren arbeide for å stille som et abso­
lutt krav før det kan foretas en vurdering av opphevelse
av straffetiltakene mot Jugoslavia, at samtlige jugoslavis­
ke statsborgere som er utvist fra andre land, får reise til­
bake til Jugoslavia?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Gjennomføring
av utvisningsvedtak for jugoslaviske statsborgere fra Ko­
sovo har i en årrekke vært vanskelig. Svært få reiser fri­
villig tilbake, og mange har ikke reisedokumenter. Det
har i flere år ikke vært mulig å få utstedt reisedokumenter
for utviste jugoslaviske statsborgere fra Kosovo fra den
jugoslaviske ambassaden i Oslo.
Norske myndigheter innledet forhandlinger med jugo­
slaviske myndigheter i 1996 om en bilateral avtale om å
ta tilbake egne borgere. På grunn av den økte spenningen
i Kosovo ble det aldri aktuelt å undertegne den fremfor­
handlede returavtalen. Jugoslaviske myndigheter er ikke
blitt forespurt om utstedelse av reisedokumenter for ut­
viste personer i tiden etter at NATO innledet luftopera­
sjoner mot Jugoslavia i mars 1999. Returavtaler med an­
dre land ble dessuten suspendert fra jugoslavisk side etter
luftkampanjens begynnelse.
Våre tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia
er ledd i en felles euroatlantisk politikk overfor Milose­
vic­regimet. Tiltakenes formål er å opprettholde et inter­
nasjonalt press mot regimet for å anspore til demokrati­
sering og respekt for menneskerettigheter samt overhol­
delse av internasjonale forpliktelser. De er ikke ment
som straffetiltak mot den serbiske sivilbefolkningen i sin
alminnelighet.
Norsk sanksjonspolitikk har tradisjonelt vært begren­
set til gjennomføring av bindende vedtak av FNs sikker­
hetsråd, og tiltakene mot Jugoslavia representerer således
ett av få unntak. Tiltakene ble iverksatt som et ledd i et
felles internasjonalt press mot Milosevic­regimet og er
en del av en omfattende pakke av straffetiltak i samsvar
med tiltak vedtatt i regi av EU og USA. Straffetiltakene
utgjør et multilateralt og ikke et bilateralt virkemiddel.
Det er for øvrig flere land som nekter å motta utviste bor­
gere fra Norge. Dette forhold er imidlertid ikke en del av
begrunnelsen for straffetiltakene mot Jugoslavia.
Tiltakene mot Milosevic­regimet er utformet med sik­
te på å bidra til demokratisering og et regimeskifte på
sikt. Dette innebærer at vi i samråd med våre allierte vil
tilpasse tiltakene til skiftende politiske omstendigheter i
Jugoslavia. Et demokratisk styre i Beograd vil være den
beste forutsetning for at vi etter hvert skal kunne samar­
beide med jugoslaviske myndigheter bl.a. om retur av ju­
goslaviske borgere som utvises fra Norge.
Jeg vil for øvrig vise til at justisministeren i svar på
spørsmål senere i dag vil redegjøre ytterligere for de ut­
lendingspolitiske forhold i denne forbindelse.
S p ø r s m å l 4
Per Erik Monsen (Frp): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til finansministeren:
«En person i Hurum har fått konsesjon på ervervelse
av landbrukseiendom på 14 dekar med bo­ og driveplikt.
Grunnet nødvendige investeringer har driften de to første
år gått med betydelige underskudd. Likningskontoret ak­
septerer ikke driften som næring, og vil ikke gi fradrag
for underskudd i næring.
Mener statsråden det er rimelig at et offentlig pålegg
om landbruksfaglig forsvarlig drift ikke tillegges vekt i
den skattemessige vurderingen?»
Statsråd Gudmund Restad: Etter skatteloven er det
et vilkår for å få fradrag for underskudd at driften kan de­
fineres som næring eller virksomhet. Dette innebærer at
det må utøves en aktivitet for skattyterens regning og ri­
siko av et visst omfang og varighet.
Det er videre et vilkår at virksomheten objektivt sett
må være egnet til å gi et overskudd -- om ikke det år lig­
ningen gjelder, så i alle fall på lengre sikt.
Ved avgjørelsen av om de foran nevnte vilkår for fra­
drag er oppfylt, må ligningsmyndighetene konkret vurde­
re den virksomheten som faktisk utøves. Offentlige på­
legg som oppfylles, vil inngå i denne vurderingen.
Hvorvidt en aktivitet er egnet til å gi reelt overskudd,
må vurderes på bakgrunn av noen års drift. I lignings­
praksis er det lagt til grunn at oppstart av jordbruksdrift
normalt kan vurderes over en fire­fem års periode. Først
etter et slikt tidsforløp kan det normalt med rimelig grad
av sikkerhet konstateres om driften kan gå med over­
skudd eller ikke.

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2149
Den konkrete saken vil det ikke være hensiktsmessig
for meg å gå inn i. Det er i tilfelle ligningsnemnda eller
fylkesskattekontoret som kan se nærmere på tilfeller av
uenighet mellom skattyter og ligningskontoret.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg har en kommentar til den delen som går på en pe­
riode på fire­fem år, for i dette konkrete tilfelle er det alt­
så avgjort etter to år. Ellers var svaret omtrent som for­
ventet.
Det er vanskelig for vanlige mennesker å forstå at det
ikke er sammenheng i hva offentlige myndigheter gjør.
Eller for å sitere den det gjelder: «Det er vanskelig å for­
stå at den høyre hånden ikke vet hva den venstre driver
med. De har tross alt samme arbeidsgiver.» Men det bør i
hvert fall være en sammenheng i det som gjøres innen
den enkelte etat.
Jeg vil derfor be finansministeren bekrefte følgende:
Når nå ligningskontoret nekter å akseptere driften av det­
te småbruket som næring, vil også framtidige inntekter
fra den samme driften være skattefrie.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg kan selvfølgelig
ikke gi noen bekreftelse. Det vil være en innblanding i
den konkrete saken. For som jeg sa i avslutningen av mitt
første svar, ser jeg det ikke hensiktsmessig å blande meg
inn i den konkrete saken. Men jeg gjorde rede for hvilke
krav som stilles, og hva som er normal praksis når det
gjelder å vurdere om dette er næring, og hvorvidt man
kan gå med overskudd eller ei. Det normale er altså at
man vurderer dette over en fire­fem års periode. Så ut fra
det burde vel skatteyteren i dette tilfellet vurdere om det
er hensiktsmessig å klage, for det fins jo en klageadgang
på avgjørelser ved ligningskontoret.
S p ø r s m å l 5
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«I forbindelse med at det ble utarbeidet nye forskrifter
om bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige tilfeller
av ulovlig innførsel av alkohol, er nå foreleggssatsen for
å smugle 1 liter brennevin 300 kroner, men dersom en
smugler en kasse øl, så er bøtesatsen 1 900 kroner. Begge
disse tilfellene tilsvarer om lag den samme avgiftsunn­
dragelse.
Er statsråden enig i at disse satsene er urimelige, da
begge tilfellene av ulovlig innførsel utgjør ca. den sam­
me avgiftsunndragelse?»
Statsråd Gudmund Restad: Forskriften om foren­
klet forelegg ved mindre alvorlige tilfeller av ulovlig inn­
førsel som trådte i kraft 1. desember 1999, avløste en til­
svarende forskrift av 1983. I den tidligere forskriften var
alkoholholdige drikkevarer delt inn i henholdsvis bren­
nevin og vin. Ulovlig innførsel av øl falt inn under be­
stemmelsen «andre varer», noe som medførte relativt
lave bøter både i forhold til avgiftsunndragelsen og i for­
hold til bøtesatsene for de øvrige typer alkoholholdige
drikkevarer. Kombinert med lave innkjøpspriser i utlan­
det medførte dette at reaksjonen var uforholdsmessig
mild ved ulovlig innførsel av øl.
I den nye forskriften om forenklet forelegg er bøtesat­
sene justert i tråd med prisstigningen. Satsene ble ikke
justert for eventuelle endringer i avgiftsnivået på de ulike
varegruppene. Alkoholholdige drikkevarer er videre inn­
delt etter alkoholstyrke. Dette innebærer at øl nå faller
inn under gruppen alkoholholdige drikkevarer med alko­
holinnhold fra 2,5 til 22 volumprosent.
I forbindelse med vedtakelsen av forskriften ble det
vurdert å lage en egen varegruppe for øl med større
mengdeforskjeller mellom intervallene enn hva som føl­
ger av dagens inndeling. Dette ville imidlertid medføre
en utilsiktet forskjellsbehandling mellom øl og andre al­
koholholdige drikkevarer med lavt alkoholinnhold, som
f.eks. sider.
Jeg er enig i at det å behandle øl likt med sterk­ og
svakvin utløser en relativt høy bøtesats i forhold til av­
giftsunndragelsen. Samtidig med at denne nye forskriften
ble vedtatt, bad jeg derfor Toll­ og avgiftsdirektoratet ut­
arbeide forslag til en ytterligere inndeling basert på alko­
holstyrke. Jeg har nå mottatt endringsforslaget fra direk­
toratet. Finansdepartmentet vil sende på høring et forslag
til endring av varegrupper og bøtesatser ved bl.a. ulovlig
innførsel av alkoholholdige drikkevarer.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, og ser fram til å få se de nye forskriftene om de
forenklede foreleggene. For det er jo rimelig underlig at
man kan ta med seg fire liter brennevin for den samme
prisen, den samme bøtesatsen som én kasse øl. Jeg trod­
de regjeringspartiene også var opptatt av at de svake al­
koholdrikkene er mindre skadelige enn de sterke alko­
holdrikkene, som f.eks. brennevin. Jeg ser i hvert fall
fram til at de nye satsene kommer, for det er stor urime­
lighet når det gjelder de satsene som foreligger. Jeg lurer
i den forbindelse på om statsråden kan komme med en
cirka tidsangivelse for når dette vil tre i kraft?
Statsråd Gudmund Restad: Det fremgår av slutten
på mitt første svar at jeg er enig i at det er en urimelig
forskjellsbehandling når det gjelder øl og andre alkohol­
holdige drikkevarer, som vi må få gjort noe med. I og
med at jeg nå har fått et forslag fra Toll­ og avgiftsdirek­
toratet til en annen inndeling, en ytterligere inndeling, vil
dette bli sendt på høring så snart som mulig. Så er det jo
en normal høringsfrist. Jeg kan ikke angi eksakt dato for
når de nye forskriftene vil blir fastsatt, men jeg vil jo reg­
ne med at vi i hvert fall i løpet av vårsesjonen skal kunne
være kommet relativt langt med den saken.
S p ø r s m å l 6
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til finansministeren:
«26. august 1998 endret man forskrift om forenklet
beregning av toll­ og avgifter for reisegods, slik at en
fikk en betydelig økning i disse avgiftene når det gjaldt

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2150
alkohol og tobakk. Avgiftene for sigaretter økte fra 140
kroner til 380 kroner pr. kartong. 1 liter brennevin økte
fra 260 kroner til 340 kroner.
Hvordan har disse avgiftsøkningene gjort seg gjelden­
de når det gjelder statens inntekter på dette området, og
har ordningen medført at færre personer blir avslørt un­
der forsøk på å ta med seg noe utover frikvoten?»
Statsråd Gudmund Restad: Varer som reisende tar
med seg til Norge utover taxfree­kvoten, skal i utgangs­
punktet fortolles på vanlig måte. For mindre kvanta av
alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer og sjokolade­
og sukkervarer er det imidlertid etablert en ordning med
forenklet beregning av avgiften. Ordningen er ment å
skulle lette fortollingsprosedyren for de reisende og Toll­
vesenet. Satsene framgår av forskrift om forenklet be­
handling av toll og avgifter for reisegods.
Da ordningen ble innført i 1951, var det en forutset­
ning at nivået på satsene tilnærmet skulle svare til den
avgiften som tilsvarende varer blir pålagt ved kjøp i Nor­
ge. Ordningen er ikke ment å skulle innebære noen av­
giftsmessig fordel for de reisende utover hva som følger
av taxfree­kvoten.
Da forskriften ble endret i 1998, hadde ikke satsene
vært justert siden 1990. I tillegg til den generelle prisstig­
ningen hadde det vært en relativt stor avgiftsøkning i
Norge på disse varetypene i perioden. Satsene var derfor
blitt atskillig lavere enn hva som påløp ved innenlands
kjøp, og de ble på denne bakgrunn oppjustert i tråd med
hva som er intensjonen med ordningen. Satsendringen
ble ikke gjennomført for å øke inntektene til statskassen
eller å redusere ulovlig innførsel av disse varetypene.
Jeg har ikke tilgjengelig statistikk over antall personer
som benytter seg av adgangen til forenklet behandling av
toll og avgifter for reisegods.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, men jeg stiller meg noe undrende til at statsråden
sier at det ikke foreligger noen statistikk. Det kan vel
ikke være noe stort problem å se på inntektssiden for de
siste årene hvorvidt man har hatt en utvikling når det
gjelder fortolling av disse varene. Jeg må bare si at jeg
stiller meg undrende når statsråden hevder det, for den
statistikken må det kunne gå an å lese av kontoene.
Jeg stiller også spørsmål ved den prisen man må beta­
le. La oss ta en flaske øl som man har en viss avgift på i
Norge. Men hvis man tar med seg denne fra utlandet, må
man betale 11 kr pr. flaske, altså pr. 0,35 liter, ifølge de
satsene som gjelder. Jeg tror i hvert fall at de nye prisene
har medført økt smugling, og at inntektene til staten har
blitt betydelig redusert. Jeg håper statsråden vil gå nær­
mere inn i disse tallene og at vi kan få bekreftet det på et
senere tidspunkt.
Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i det første
svaret mitt, har jeg ikke tilgjengelig statistikk over antall
personer som benytter seg av adgangen til forenklet be­
handling av toll og avgifter for reisegods. Men ellers hå­
per jeg at spørreren og jeg kan være enige om at det ikke
er noe poeng å ha veldig mye lavere avgifter på slike va­
rer som innføres utover taxfree­kvoten, for det er ikke
meningen å gi incentiver til å ta med seg store mengder
alkohol over grensene. Det er etter min oppfatning en ri­
melig ordning, som også var intensjonen da denne ord­
ningen ble innført i 1951, at avgiftene skal tilsvare om­
trent de avgifter som man må betale ved ordinært kjøp
innenlands. Jeg tror at de avgiftene som ble fastsatt i
1998, i gjennomsnitt ligger på omkring 90 pst. av det
som er avgiftsnivået ved innenlands salg, hvis jeg ikke
husker helt feil.
S p ø r s m å l 7
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
finansministeren:
«Fra 20. februar 2000 opphører ordningen med blank
fyringsolje til oppvarming. Det tidligere regelverket
innebar begrensninger i mengden den enkelte kunde kun­
ne kjøpe. Dersom det ved etterkontroll viser seg at gren­
sen er overskredet, skal det beregnes autodieselavgift på
hele leveransen. Dette belastes det aktuelle oljeselskap,
som så fakturerer til distributør.
Vil etterkontroll bli avviklet samtidig som ordningen
med blank fyringsolje?»
Statsråd Gudmund Restad: Innledningsvis viser jeg
til mitt svar på spørsmål fra representanten Bastesen i
spørretimen den 26. januar 2000 om samme tema.
For mineralolje til framdrift av motorvogn skal det be­
tales autodieselavgift. Olje som er belastet autodieselav­
gift, skal være blank. Fritak for avgift gjennomføres ved
bruk av merket olje. Merket, lavavgiftsbelagt olje kan
bl.a. benyttes til fyring.
Merkeordningen ble innført i oktober 1993. Etter en
viss tid viste det seg at de valgte merkestoffene medførte
problemer for de særegne norske parafinovnene. På den­
ne bakgrunn gav departementet tillatelse til at fritak for
olje som benyttes i parafinovner, kunne gjennomføres på
annen måte enn ved merking. Dette ble gjennomført i
form av en midlertidig ordning hvor det ble gitt tillatelse
til bruk av umerket olje i parafinbrennere. Ett av vilkåre­
ne for tillatelsen var at levering av umerket olje kun skul­
le skje til tanker med maksimalt tankinnhold på 1 400 li­
ter.
Merkestoffene er nå endret, og ordningen med leve­
ring av blank olje til bruk i parafinovner er opphørt. Det­
te innebærer også at det nå ikke er begrensninger for
hvilken mengde olje som kan leveres kunden, og at det
derfor heller ikke er aktuelt å etterberegne avgift på dette
grunnlaget.
Jeg viser imidlertid til at merket olje ilegges CO 2 ­ og
svovelavgift og grunnavgift på fyringsolje m.v. På denne
bakgrunn vil avgiftsmyndighetene fortsatt ha behov for å
foreta kontroller av de avgiftspliktige for å sikre at det er
foretatt korrekt avgiftsberegning og ­betaling. Kontrollen
av de avgiftspliktige på mer generelt grunnlag vil derfor
ikke kunne opphøre selv om særordningen for parafin­
brennere er opphevet.

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2151
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det er mildt sagt forstemmende å registrere at depar­
tementet her er både lovgivende, utøvende og dømmende
myndighet uten at forhandlerne har en sjanse til å forsva­
re seg. Når anlegg blir belastet med ekstraavgift fordi
grensen på 1 400 liter er overskredet, faktureres det til
forhandleren. Han har ikke engang mulighet til å forsvare
seg i forhold til den belastningen han får -- departementet
har lovgivende, utøvende og dømmende myndighet.
Spørsmålet mitt er: Hvor lenge har statsråden tenkt å
fortsette med etterkontroll av nettopp fyringsolje og et­
terberegning av autodieselavgift på fyringsolje? Jeg er
klar over at det trengs kontroll med avgift og beregning
av alle andre avgifter på diesel og bensin. Men fyringsol­
je som en brenner opp, hvor lenge skal man holde på og
kontrollere nå etter at ordningen er opphørt?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg forstår at dette te­
maet opptar representanten Bastesen sterkt, siden vi jo
hadde en runde på dette i spørretimen så sent som
26. januar. Det var ganske umiddelbart før den aktuelle
ordningen ble avviklet. Nå synes jeg nok at Bastesen
snakker om snøen som falt i fjor, for nå er altså denne
ordningen avviklet. Det er selvfølgelig deretter ikke ak­
tuelt å kontrollere om det leveres 1 400 liter eller 2 000
liter eller hva som helst. Så jeg synes det er en irrelevant
problemstilling Bastesen tar opp etter at ordningen ble
avviklet. Så vidt jeg husker, skjedde det den 20. februar.
S p ø r s m å l 8
Arne Lyngstad (KrF): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til finansministeren:
«DataPower Norge AS er fra 1. mars 2000 pålagt av
fylkesskattekontoret i Nord­Trøndelag å innkreve mer­
verdiavgift for lærebøker innen data som selges med øv­
ingsdiskett. Et slikt krav er ikke fremmet overfor andre
selskap med tilsvarende produkt.
Mener statsråden et slikt krav er riktig i henhold til
bokforskriften som fritar lærebøker for merverdiavgift,
og vil statsråden sørge for likebehandling av like produk­
ter?»
Statsråd Gudmund Restad: Hovedregelen er at det
skal betales merverdiavgift av all omsetning av varer.
Bøker er imidlertid fritatt for merverdiavgift i siste om­
setningsledd. I likhet med hva som gjelder for aviser, kan
virksomheten med omsetning av bøker trekke fra inngå­
ende avgift på sine anskaffelser. Dette betegnes som av­
giftslegging med nullsats. Bokforskriften presiserer nær­
mere omfanget av fritaket og bestemmer bl.a. at fritaket
ikke omfatter publikasjoner som omsettes sammen med
annen vare. For slike publikasjoner foreligger det således
avgiftsplikt.
Finansdepartementet avgjorde i 1995 i forhold til et
konkret tilfelle forelagt av DataPower Norge AS, at sel­
skapets omsetning av lærebøker innen data solgt sammen
med øvingsdiskett, ikke var omfattet av avgiftsfritaket
for trykt skrift. Avgjørelsen ble tatt etter å ha innhentet
uttalelse fra Det rådgivende utvalg for trykt skrift. Utval­
get kom således med en enstemmig tilråding om å anse
slike publikasjoner som avgiftspliktige i medhold av
bokforskriften. Det foreligger også en langvarig praksis
som støtter opp om denne fortolkningen av bokforskrif­
ten. Denne fortolkningen gjelder videre uavhengig av
hva slags vare som legges ved publikasjonen og forhin­
drer på denne måten omgåelse av regelverket. Eksempler
på slike vedlegg kan være øvingshefte/diskett og annet
kursmateriell som blokk og blyant.
Etter min mening er dette pålegget gitt av fylkesskat­
tekontoret i samsvar med gjeldende regelverk på områ­
det. Særordningen for trykt skrift er imidlertid kompli­
sert, og den gir opphav til flere grensetilfeller. For å sikre
likebehandling for dette typetilfellet, har Skattedirektora­
tet nylig gitt en påminnelse om rettstilstanden på dette
området overfor fylkesskattekontorene. Skattedirektora­
tet har derfor sendt ut et fellesskriv hvor Skattedirektora­
tet minner om avgiftsforholdene vedrørende bøker solgt
sammen med annen vare. Dette bør etter min mening si­
kre en ensartet praktisering av regelverket over hele lan­
det, i tråd med tolkningen fylkesskattekontoret i Nord­
Trøndelag har lagt til grunn.
En eventuell revisjon av disse reglene bør etter min
mening skje som et ledd i en generell gjennomgang av
avgiftsbestemmelsene for trykt skrift. Som representan­
ten Lyngstad sikkert er kjent med, vil utvalget som vur­
derer pressens rammevilkår, avgi sin innstilling 15. april.
En vurdering av nullsatsen som i dag gjelder for trykt
skrift, vil inngå i utvalgets innstilling.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker for svaret.
Statsråden gjør jo dette til et generelt spørsmål. Jeg er
noe overrasket over det selv om fritak for lærebøker også
bygger på det generelle fritaket for trykt skrift. En rele­
vant sammenlikning for lærebøker er tilknytningen til ut­
viklingen av elektroniske læremidler. Det er en slik kom­
binasjon som vi nå snakker om. Det vil derfor være na­
turlig å vurdere disse spørsmålene både i lys av spørsmå­
let om merverdiavgift på trykt skrift og elektroniske
tjenester. Jeg regner med at statsråden ser denne sam­
menhengen og helheten her og viser til det han sa da han
snakket om en eventuell vurdering i forbindelse med den
generelle momsreformen.
Statsrådens svar er også klargjørende på en måte, idet
statsråden mener at det må være likebehandling av like
produkter. Jeg merker meg at Skattedirektoratet nå har
sendt en klargjøring av bokforskrifter på det punktet. Det
er det behov for. Vi kan ikke ha forskjellig praksis fra
fylke til fylke. Nå er det viktig at bransjen og aktuelle be­
drifter informeres om det. Vil statsråden bringe en slik
informasjon til bransjen?
Statsråd Gudmund Restad: Ja, det er i hvert fall helt
åpenbart at vi må ha likhet for loven, reglene må prakti­
seres likt i hele landet. Og det er det da gjort anstrengel­
ser for å oppnå, i hvert fall nå via Skattedirektoratet. Om
det er nødvendig med ytterligere informasjon, får vi vur­

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2152
dere. Hvis det skulle vise seg å være et slikt behov, får vi
sørge for å imøtekomme det.
Så ser jeg at man, som Lyngstad nå påpeker, kan se
denne saken med litt forskjellig innfallsvinkel. Derfor vil
jeg ikke helt avvise at det kan bli gjort endringer, men
jeg ser det hensiktsmessig at vi venter med å vurdere
eventuelle endringer til vi har sett dette utvalgsarbeidet --
det gjelder altså det utvalget som skal fremlegge sin inn­
stilling 15. april, som bl.a. gjelder pressens rammevilkår.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Bjørn Hernæs til landbruksminis­
teren:
«I en rapport fra Landbruksdepartementet levnes Stat­
skog liten ære i forbindelse med Forsvarets etablering av
Rena leir i Åmot.
Vil statsråden initiere at Statskog får klarlagt sitt an­
svar som grunneier og dermed bidrar med tilstrekkelige
makeskiftearealer, slik Stortinget har forutsatt gjennom
vedtaket om etablering av Regionfelt Østlandet i Gråfjel­
let?»
Presidenten: Dette spørsmålet utgår.
S p ø r s m å l 1 0
Fra representanten Reidun Gravdahl til forsvarsminis­
teren:
«Håndvåpenammunisjon til det norske Forsvaret har i
over 100 år blitt produsert på Raufoss. Nå er bedriften fu­
sjonert med svensk og finsk forsvarsindustri, og denne
produksjonen er i en restruktureringsplan vedtatt flyttet
til Sverige og Finland. Den militære produksjonen skal
foregå i Sverige.
Hvordan vurderer statsråden mulighetene til å få nød­
vendige leveranser i en eventuell krigssituasjon, når Sve­
rige er et nøytralt land?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 1 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan
Johnsen til forsvarsministeren, vil bli besvart av land­
bruksministeren på vegne av forsvarsministeren.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til for­
svarsministeren:
«I forbindelse med mobilisering er det slik at det er
gitt adgang til å rekvirere privatbiler til bruk i Forsvaret.
Den gang loven om dette ble utformet, var det forholds­
vis få biler i Norge. I dag er det store lagre av biler hos
forhandlere i både ny og brukt versjon. Sett i forhold til
dette burde loven forandres.
Vil statsråden ta et initiativ for at så skjer?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Lov av 29. juni 1951 nr. 19
om militære rekvisisjoner gir den lovmessige hjemmel
for å rekvirere sivile ressurser til bruk i Forsvaret ved
krig. Hjemmelen gjelder også når Forsvaret eller deler av
det settes på krigsfot i beredskapsøyemed. Reviderte for­
skrifter til loven ble fastsatt av Kongen i statsråd
17. september 1999 og trådte i kraft 1. desember samme
år.
Forsvaret har et behov for om lag 27 000 rekvirerte
kjøretøyer, hovedsakelig firehjulstrekkere, varebiler,
kassevogner, busser, lastevogner og andre spesialkjøre­
tøyer. I tillegg har Sivilforsvaret et behov for ca. 15 000
kjøretøyer, som for en stor del er personbiler.
Hvis kjøretøyene skal rekvireres fra forhandlere, må
man være sikret å få det nødvendige antall kjøretøyer
fordelt på de forskjellige typene. Dagens krav til lønn­
somhet i næringslivet innebærer bl.a. at man ønsker å
binde minst mulig kapital i lagre. Lagrene søkes holdt til
et minimum, med levering etter «just in time»­prinsippet.
Dette er også tilfelle innenfor bilbransjen, og ikke minst
når det gjelder tyngre kjøretøy. Disse blir i økende grad
produsert på ordre etter kjøpers spesifikasjoner.
Rekvirering av kjøretøy fra forhandlerne vil neppe til­
fredsstille totalforsvarets behov når det gjelder antall kjø­
retøy, verken totalt sett eller fordelt på den enkelte kate­
gori. Det anses derfor mest hensiktsmessig å oppretthol­
de dagens ordning.
Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Mitt poeng er ikke at man skal gå vekk fra det å kunne
ha rekvirering av biler. Tvert imot -- jeg mener vi har
bruk for det, i likhet med det som statsråden hevdet. Men
mitt poeng er at det blir rasjonalisert og effektivisert på
en annen måte enn det det gjøres i dag, og jeg er ikke så
sikker på at de som skriver ut disse rekvisisjonene hele
veien, ser den rasjonaliseringseffekten som kan ligge i å
gjøre disse tingene på en annen måte. Så mitt spørsmål
gikk i grunnen mer på det med effektivisering og rasjo­
nalisering, ikke at Forsvaret ikke skal få anledning til å
rekvirere. Kan statsråden se på om det er muligheter for å
spare inn en del kroner på akkurat det arbeidet?
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er enig i at en i forhold
til enhver praksis som en har hatt og som videreføres,
også skal ha en kostnadsvurdering av hvordan dette fun­
gerer. Det har altså vært en gjennomgang av regelverket,
og da med en utforming av ny forskrift så sent som i
1999. Bakgrunnen for den gjennomgangen var behov for
en tilpasning til dagens organisering av Forsvaret og to­
talforsvaret, særlig når det gjelder den beredskapsmessi­
ge planleggingen.
Jeg tar for gitt at også de vurderingene som spørreren
her er ute etter, er gjort i forbindelse med den gjennom­
gangen, i og med at den ligger så nært tilbake i tid. Det
sendes ut melding hvert år om dette til dem som har biler
som er rekvirert, og det er klart at det er en arbeidspro­
sess og en kostnad med det. På den andre siden er det,
hvis en også skal ta hensyn til dem som er berørt av det­
te, viktig at alle til enhver tid er klar over hvilke plikter
som påhviler en i forhold til en slik rekvisisjon.

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2153
S p ø r s m å l 1 2
Fra representanten Bjørn Hernæs til forsvarsministe­
ren:
«I Budsjett­innst. S. nr. 7 (1999­2000) registrerer for­
svarskomiteen etter møte med Forsvarsdepartementet at
«Stortingets forutsetninger ikke synes å være tilstede når
det gjelder organiseringen av flysamling Gardermoen». I
Dagsavisen 17. februar 2000 beskrives en av landets
flotteste flysamlinger som «Flysamlingen som ingen får
se».
Vil statsråden sørge for at Stortingets forutsetninger
oppfylles, slik at flysamlingen til 72 mill. kroner omsider
kan åpnes for publikum?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Hallgeir H. Langeland til forsvars­
ministeren:
«Ifølge opplysningar i Bergens Tidende 14. februar
2000 kan data frå Globus II­radaren i Vardø brukast til å
skilje mellom stridshovud og narreobjekt. Dette er ifølge
avisa naudsynt forsking som ligg til grunn for utviklinga
av eit rakettforsvar.
Er det riktig at data som radaren har samla inn, kan bli
brukt slik, og kan det eventuelt innebere eit brot på
ABM­avtalen (Anti­ballistic missile)?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1 4
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«I sju år har en Oslo­kvinne ventet på å få sin søknad
om voldsoffererstatning behandlet av fylkesmannen i
Oslo og Akershus, ifølge NRK. Årsaken er at politiet
ikke har sendt de nødvendige papirene til fylkesmannen.
Hva vil statsråden foreta seg i denne konkrete saken,
og hva kan han gjøre for at slike situasjoner ikke oppstår
i fremtiden?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er dessverre riktig
som NRK opplyste, at en Oslo­kvinne måtte vente så len­
ge som sju år på å få behandlet sin voldsoffererstatnings­
sak. Dette er selvfølgelig en uakseptabelt lang saksbe­
handlingstid.
Jeg har fått opplyst at fylkesmannen nå har fått papire­
ne fra politiet og er i ferd med å avslutte behandlingen av
den aktuelle saken.
Når det gjelder den lange saksbehanlingstiden i politi­
et, vil dette bli tatt opp og innskjerpet overfor landets po­
litimestre.
Jeg har også fått opplyst at fylkesmannen i Oslo og
Akershus har bedret rutinene for å hindre at dette gjentar
seg i fremtiden. På denne bakgrunn ser jeg ingen grunn
til å iverksette ytterligere tiltak.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
S p ø r s m å l 1 5
Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til justismi­
nisteren:
«I dag bor 510 norske kvinner på hemmelig adresse
av frykt for voldelige eksmenn. Mange har bedt om nye
personnumre for å kunne «forsvinne» helt, men dagens
regelverk gir ikke adgang til slike endringer. Krisesentre­
ne rettet allerede i 1991 en henstilling til Justisdeparte­
mentet der de bad om at kvinner i slike situasjoner må få
lov til å skifte personnummer. Henstillingen er ennå ikke
tatt til følge.
Hva vil statsråden gjøre for at disse kvinnene skal få
mulighet til nye liv i full trygghet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Mange kvinner som
har brutt ut fra voldelige samliv, føler seg fortsatt truet av
overgriperen og opplever at denne fortsetter å utøve vold
og fremsette trusler. Gjerningsmannen finner ofte fram
til kvinnen selv etter at denne har flyttet eller tatt andre
forholdsregler for å holde seg skjult.
Folkeregisterloven pålegger i utgangspunktet taus­
hetsplikt om private forhold. Som private forhold regnes
imidlertid ikke en persons fulle navn, personnummer,
adresse m.m., såfremt ikke slike opplysninger røper et
klientforhold eller andre forhold som må anses som per­
sonlige. Slike opplysninger kan utleveres til personer og
private institusjoner når opplysningene er nødvendige for
å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter.
Det er anledning til å søke om at adresse ikke skal
oppgis til private personer og institusjoner. De øvrige
personopplysningene i folkeregisteret er det ikke hjem­
mel for å treffe tiltak for å skjerme, utover hva som er
nevnt.
Etter gjeldende rett er det ikke mulig å få et nytt eller
fingert personnummer med den begrunnelse at man kan
bli utsatt for vold eller trusler. I henhold til dagens regler
er det kun adgang til å få nytt personnummer dersom det
hefter feil ved personnummeret eller etter kjønnsskifte.
Jeg er enig i at vernet for de mest utsatte ofrene ikke
er godt nok. Det må arbeides mot regelendringer som gir
et bedre vern om personopplysninger og eventuelt ad­
gang til skifte av personnumre i enkelte tilfelle.
Jeg tar nå initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som
skal arbeide for å utrede og avklare spørsmålet om endret
personnummer for å beskytte voldsutsatte kvinner. Dette
arbeidet er en oppfølging av handlingsplanen «Vold mot
kvinner», som ble oversendt Stortingets justiskomite den
24. november 1999. Der er dette spørsmålet omhandlet,
og det fremmes som særskilt tiltak i planen at spørsmålet
om økt vern av personopplysninger for personer utsatt
for alvorlig vold og trusler skal utredes nærmere.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret og er glad for
at justisministeren nå setter ned en arbeidsgruppe for å
kunne gi kvinner og andre som er utsatt for grov vold, det

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2154
vernet som de trenger. Jeg oppmoder justisministeren til
å la dette bli en hurtigarbeidende gruppe og å komme til­
bake igjen til Stortinget med de nødvendige endringene
så snart som mulig.
Jeg vil også gjøre justisministeren oppmerksom på de
ordningene man har i Sverige, der man faktisk har et sett
av ordninger, for det første «sekretesslagen», som gir
muligheter for kvinner til å endre både personnummer,
navn osv. osv., som gir dem muligheter til å ta tak i live­
ne sine, og også den såkalte «kvarskrivningen», hvor nye
bostedsadresser ikke blir registrert i folkeregisteret og
bare skattevesenet vet hvor kvinnen bor på nytt sted. Så
jeg vil spørre justisministeren: Vil han ta tak i dette vel­
dig, veldig raskt, og vil han vurdere de ordningene som
er i Sverige?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tar tak i dette raskt,
fordi det er nødvendig. Jeg er vel kjent med de svenske
ordningene, som gir adgang til en såkalt sikkerhetsmar­
kering i folkeregisteret, som ikke er lovregulert, men
som gjør at man da kan være veldig forsiktig med å utle­
vere personopplysninger, til det punkt at man kan få be­
nytte en gammel adresse, selv om man har flyttet, og til
det punkt som representanten antydet, at man kan ha et
fingert personnummer. Det er også slik at dette forholdet
som representanten tok opp, ble tatt opp i det høringsbrev
departementet sendte ut i september i fjor, som gikk på
kildevern og anonymitet i forbindelse med straffeproses­
sen. Så dette er et spørsmål som har mitt engasjement, og
jeg har hatt så mange kontakter at jeg er innstilt på å dri­
ve det fram så raskt som mulig.
S p ø r s m å l 1 6
Astrid Marie Nistad (A): Eg vil stille følgjande
spørsmål til justisministeren:
«I Verdens Gang 7. februar 2000 sto det følgjande:
«Innvandrere som etter reglene skal bli kastet ut, kan i
fremtiden få bli, hvis ressurssterke mennesker garanterer
for dem.» Til dette stadfesta statssekretær Atle Hamar at
det vert arbeidt med å legge fram ei såkalla «sponsor­
ship­ordning» denne våren, der innvandrarar kan bli red­
da av engasjement frå norske venner.
Vil statsråden utdjupe dette nærare, og vil det verte
fremja eit slikt forslag for Stortinget?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Oppslaget i Verdens
Gang gir ikke et korrekt bilde av spørsmålet slik som det
utredes i departementet -- og slik som det for øvrig også
ble presentert i avisen dagen etter.
Det vi vurderer, er muligheten for å innføre en ord­
ning med tidsbegrenset tillatelse på fra ett til to år til per­
soner som ikke fyller andre vilkår for tillatelse i utlen­
dingsloven. Ordningen er tenkt å ha et humanitært as­
pekt, i den forstand at det skal være en positiv opplevelse
for den som kommer, og for dem som har ansvaret for
vedkommende -- en slags hospitantordning. Ordningen
skal ikke belaste statsbudsjettet, men i sin helhet finansi­
eres av en organisasjon, menighet eller kommune. På
denne måten vil vi også kunne komme i møte det enga­
sjement vi ofte opplever i lokalsamfunn. Nærmere for­
mål, avgrensninger og øvrige detaljer gjenstår å utrede.
Hva som imidlertid er klart, er at ordningen ikke er tenkt
å gjelde personer som er i Norge, og som har fått avslag
på søknad om tillatelse. Den skal heller ikke danne
grunnlag for varig innvandring til landet. Og det er også
slik at når denne saken er avklart fra min side, vil jeg
fremlegge et forslag for Stortinget.
Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar for svaret.
Eg vart litt bekymra på bakgrunn av svaret, fordi eg
føler at vi er på veg bort frå eit veldig viktig prinsipp som
har gått på dette med likskap. Ein skal ikkje kunne kjøpe
seg ein plass i samfunnet. Og i og med at ein opnar for at
ein kan seie at ein er hospitant hos kyrkjelyd og kommu­
nar og den slags: Ja, det er på mange måtar å bryte med
det prinsippet som vi har hatt i rettssystemet -- at ein
ikkje skal kunne kjøpe seg ein plass inn i systemet. Eg er
litt bekymra over at ein tenkjer slike tankar, sett i forhold
til at vi har ein streng asyl­ og innvandringspolitikk, og at
ein på denne måten gir rom for å smiske seg -- eg vil seie
smiske seg -- inn i køen blant dei som kan trenge opphald
på humanitært grunnlag.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten tar
feil. Dette er ikke en del av asyl­ eller innvandringspoli­
tikken. Det er ikke ment slik. Det er ikke ment å gjelde
folk som er her og har fått avslag. Det er heller ikke ment
som en snarvei inn i Norge. Det er ment som et tidsav­
grenset opphold i Norge, og hvor det gjenstår å utrede reg­
lene. Men skal man folkelig beskrive det, kjenner vi ord­
ningen på ungdomsplanet -- f.eks. kjenner vi det gjennom
AFS­ordningen, hvor ungdom kan reise på tvers av ver­
den og bli utvekslet. Vi antyder at den muligheten også
kan gjelde for andre, men det må være klare regler for
det, og det er regler som verken handler om å smiske el­
ler om å gå fram på en uvederheftig måte, eller snike seg
inn i riket. Det handler om et tidsavgrenset opphold for å
kunne motta noe positivt og eventuelt yte noe positivt, og
det er det. Det er ikke tenkt som noe som helst bidrag for
å endre reglene i asyl­ eller arbeidsinnvandringspolitik­
ken. Det har aldri vært tema fra vår side når vi har tenkt
på denne ordningen.
Stortinget vil selvfølgelig få saken, og de skal da drøf­
te den og vurderer den slik som de finner det nødvendig,
når saken kommer til Stortingets kjennskap.
S p ø r s m å l 1 7
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil få lov å stille et
spørsmål til justisministeren:
«Norge får ikke effektuert utvisninger av 70 kosovo­
albanere som har sonet lange narkotikadommer her i lan­
det.
Hva vil statsråden foreta seg for at utvisningene skal
bli realisert?»

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2155
Statsråd Odd Einar Dørum: Spørsmålet var berørt
i den muntlige spørretimen, men det fyldigere svaret
kommer til representanten Rasmussen.
Det er riktig, som det blir vist til i spørsmålet fra re­
presentanten Rasmussen, at det er om lag 70 personer fra
Kosovo som er utvist fra Norge. De fleste er dømt for
narkotikaforbrytelser, men sakene omfatter også perso­
ner som er dømt for andre forhold, og ikke alle har fått
langvarige straffer.
Ordningen med kollektiv beskyttelse for personer fra
Kosovo i april i fjor omfattet ikke personer som hadde
fått vedtak om utvisning, eller begått straffbare forhold
som kan gi grunnlag for utvisning. Norske utlendings­
myndigheter fører en streng praksis i forhold til utvisning
av personer som har begått kriminelle handlinger i Nor­
ge, og er opptatt av at denne politikken skal kunne gjen­
nomføres med tvangsmessige uttransporteringer av per­
soner som ikke forlater riket frivillig.
Når det gjelder personer fra Jugoslavia, herunder Ko­
sovo, har det tidligere vært et problem at jugoslaviske
myndigheter ikke har akseptert ufrivillige returer av
hjemlandets borgere, uavhengig av om disse har vært fra
Kosovo eller Jugoslavia for øvrig. Det har heller ikke
vært avgjørende om personene har hatt jugoslaviske pass
eller ikke. Det må påpekes at dette ikke bare har vært et
problem for norske myndigheter, men også for andre
land som har forsøkt å uttransportere personer til Jugo­
slavia. Problemet har heller ikke bare omfattet personer
som er utvist, men har omfattet alle som ikke har hatt rett
til å oppholde seg i Norge, og som man har ønsket å re­
turnere til Jugoslavia.
I 1996 ble det fremforhandlet en avtale med jugosla­
viske myndigheter som åpnet for at man kunne gjennom­
føre tvangsmessige returer. Som følge av den senere ut­
viklingen i Kosovo, ble det ikke aktuelt å undertegne re­
turavtalen.
Etter de endringer som har funnet sted i Kosovo i
1999, vil arbeidet for tvangsmessige returer av dem som
er utvist, kunne bli gjennomført i inneværende halvår.
Jeg gav før nyttår i fjor klarsignal til at man kunne sam­
arbeide med å finne praktiske løsninger for uttransporte­
ring. Dette arbeidet reiser flere sammensatte problemstil­
linger av politisk og praktisk art, men jeg kan forsikre at
arbeidet vil bli gitt høy prioritet fra Regjeringens side.
Samtidig som norske myndigheter vil arbeide nasjonalt i
forhold til dette spørsmålet, vil man selvfølgelig også
følge opp alle internasjonale initiativ som kommer for å
samordne statenes politikk, og vi vil holde nær kontakt
med myndighetene i Sverige og Danmark i det videre ar­
beidet.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg er klar over at dette er et meget vanskelig spørs­
mål. Arbeiderpartiets holdning er at kriminalitet skal
straffes uansett bakgrunnen til de involverte, og at utvis­
ningsvedtak skal effektueres. Vi vet jo at utvisning for
kriminell virksomhet skal være en spesiell reaksjon som
medfører varig innreiseforbud til det landet en er utvist
fra.
Da er mitt poeng i forhold til Schengen­samarbeidet
og de tingene en vil legge inn der: Det vil etter mitt syn --
og forhåpentligvis også statens syn -- være med og med­
virke til at folk som er kommet ut av landet, skal ha pro­
blemer med å kunne komme inn igjen hvis de ønsker det.
Men jeg legger merke til at statsråden sa at de ville
følge opp alle internasjonale initiativ når det gjelder sam­
arbeid i forhold til det problemet som går på å få folk
som er utvist, til virkelig å reise ut av landet. Og da er
mitt spørsmål: Tar en ikke fra norsk side initiativ overfor
andre land, i og med at dette er et internasjonalt spørsmål
som mange land er interessert i å løse?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jo, vi tar initiativ fra
norsk side. Vi har f.eks. et løpende nordisk samarbeid
som går på alle asyl­ og flyktningspørsmål, som er et me­
get nyttig samarbeid.
Vi prøver også å følge opp de initiativ som kommer
fra FNs høykommissær for flyktninger, og det er i denne
situasjonen at Høykommissæren har bedt en ved retur til
Kosovo å prioritere dem som ønsker å vende tilbake. Det
må også ses i sammenheng med, når man har behov for å
samordne det, at også mange europeiske land har hatt
kriminelle personer som de ønsket å returnere. Norge har
derfor, i likhet med Sverige og Danmark, foreløpig ikke
gjennomført tvangsmessige uttransporteringer. Jeg for­
venter imidlertid at man i løpet av inneværende år vil
kunne finne en praktisk løsning på de både praktiske og
politiske problemstillinger som er knyttet til tvangsmes­
sige returer, og jeg kan gjenta at Regjeringen prioriterer
dette. Det kan f.eks. handle om en direkte transportering
til Pristina. Da må man ha et formål i forhold til UNMIK,
da må man også ha avklart forholdet om transitt gjennom
andre lands luftterritorium.
Så selvfølgelig vil vi ta initiativ, og jeg vil også sørge
for å følge med på at initiativene blir fulgt opp, for repre­
sentanten Rasmussen og jeg har den enkle oppfatning at
har man gjort noe galt og misbrukt vår tillit, skal man
også ut.
S p ø r s m å l 1 8
Jørn L. Stang (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
statsråd Dørum:
«Promilleprogram istedenfor fengselsstraff har vart i
fire år. Østfold, Buskerud, Rogaland, Sør­Trøndelag og
Nordland har dette som prøveordning. Programmet retter
seg mot de som er siktet for kjøring med over 1,5 promil­
le eller som er tidligere dømt for promillekjøring.
Har statsråden noe ønske om at programmet skal gjel­
de for alle promillekjørere, og at ordningen bør gjelde for
hele landet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Prøveordningen med
promilleprogram har vært i gang siden 28. juni 1996.
Målgruppen for promilleprogrammet er personer som al­
ternativt ville blitt idømt ubetinget fengsel for gjentatt
promillekjøring eller kjøring med over 1,5 i promille, og
som i tillegg har et erkjent alkoholproblem. Fengsel har

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2156
erfaringsmessig begrenset preventiv effekt overfor denne
gruppen. Tilbakefallet til ny promillekjøring i denne mål­
gruppen er erfaringsmessig stort, og disse personene står
for en vesentlig del av det totale antallet trafikkulykker.
Målsettingen med programmet er å få flest mulig innen­
for denne spesielle risikogruppen til å avstå fra kjøring
med promille i fremtiden, for dermed å skape et tryggere
trafikkmiljø.
Erfaringene med prøveordningen med dagens mål­
gruppe er gode, og det er ingenting i det eksisterende
evalueringsmateriale som tilsier at målgruppen bør en­
dres vesentlig.
Prøveordningen med promilleprogram i fem av lan­
dets fylker løper ut 28. juni 2000. Med hensyn til spørs­
målet om en utvidelse av ordningen til landet som helhet
har vi i St.prp. nr. 1 for 1999­2000 sagt at vi innen utgan­
gen av prøveperioden vil ta en beslutning om den videre
utvikling av promilleprogrammet. Det er på den rene at
en utvidelse av ordningen vil kreve at det tilføres ressur­
ser til Kriminalomsorg i frihet. Den første naturlige an­
ledning for Regjeringen til å komme tilbake til denne sa­
ken vil være i revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg forstod det dit hen at da ligger saken og godgjør seg.
Men jeg vil gjerne litt inn på retningslinjene for pro­
milleprogrammet, som i dag er at personer som kommer
under denne ordningen, må ha et såkalt erkjent alkohol­
problem og en stabil livssituasjon for å gjennomføre en
slik straff. Etter min mening bør det være slik at ikke
bare de med et alkoholproblem bør ha denne muligheten,
da kan det lett bli en forskjellsbehandling. Ordningen bør
etter min mening utvides til å gjelde flere promilledømte.
Selvsagt må personer som skal ha en slik soning, være
motivert for å delta i programmet. Det må være en klar
forutsetning. Unntaket for en slik straff er når promille­
kjøringen har ført til tilleggskriminalitet, eller når man
skader en annen person, og det bør det også være i frem­
tiden. Formålet med programmet er ikke avholdenhet,
men å motvirke promillekjøring i håp om å skape trygge­
re trafikk. Ser ikke statsråden at dette kan være like nød­
vendig for alle promillekjørere, uten at man skal stadfes­
tes som alkoholmisbruker for å få et slikt opplysnings­
og avvenningstilbud?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er mange gode
hensikter og formål som kan gjennomføres over offentli­
ge budsjetter. Jeg vil i mitt videre arbeid med saken legge
vekt på det vi har lært til nå, nemlig at med den målgrup­
pen man har hatt nå, har man hatt gode erfaringer. Det
gjelder bl.a. det arbeidet som er gjennomført i represen­
tantens hjemfylke, Østfold, hvor man jobber særdeles ak­
tivt med dette, og jeg har selv innhentet de erfaringene.
Men jeg legger nå til grunn for mitt videre arbeid det som
til nå har vært rammen for programmet, og vil for øvrig
ikke si noe mer enn det jeg sa i mitt første svar, at den
første naturlige anledning til å se på spørsmålet er revi­
dert nasjonalbudsjett for 2000.
S p ø r s m å l 1 9
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil også stille et spørsmål
til justisministeren som går på følgende:
«Justisministeren og statssekretæren har vært i utlan­
det for å samle mest mulig informasjon fra kolleger for å
vurdere endringer i det norske politiets våpeninstruks.
Besøkene har konsentrert seg om Danmark og Storbri­
tannia.
Hvilke erfaringer har statsråden fra disse befaringene,
og er det blitt gitt noen orienteringer som fører til at stats­
råden har endret syn vedrørende bevæpning av norsk po­
liti?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har i den siste tiden
skaffet meg innsikt i hvordan norsk politi gis operativ
opplæring under grunnutdannelsen på Politihøgskolen og
i den årlige treningen ute i politidistriktene.
Når det gjelder besøkene i Danmark og Storbritannia,
har det vært verdifullt å få innsikt i de to ulike ordninge­
ne. I Danmark har det i de senere årene ikke vært spesiel­
le debatter om politiets bevæpning, verken offentlig eller
internt i politiet. Som kjent er dansk politi væpnet med
håndvåpen. Britisk politi er som kjent ubevæpnet, men
har særskilte bevæpnede enheter som tilkalles ved behov.
Det er ingen drøftelser der i dag om å endre ordningen til
generell bevæpning. Dette fikk jeg bekreftet senest både i
går og i forgårs i møte med både politiske myndigheter
og politimyndigheter.
I Norge har vi lang tradisjon for at politiet skal være
sivilt og ubevæpnet. Etter mitt skjønn er det viktig å vi­
dereføre dagens ordning. For å få dette til er det nødven­
dig med et politi som har nødvendig kompetanse og rik­
tig utstyr. Taktiske og operative ferdigheter er grunnleg­
gende. Vi må ha mannskaper som er i stand til å håndtere
slike situasjoner. Politiets utrykningsenheter, UEH, har
gode ferdigheter på dette området. Spesialistene er be­
redskapstroppen i Oslo, som også har et nasjonalt bi­
standsansvar. Mitt inntrykk er at vi i dag er godt dekket
på dette området. Når det oppstår situasjoner som stiller
politiets ferdigheter på prøve, er det viktig at alle nivåer i
politiet bidrar til evaluering og eventuelle forbedringstiltak.
Politihøgskolen gjennomfører nå et kartleggingspro­
sjekt som går ut på å systematisere og bearbeide informa­
sjon fra de innberetningene departementet mottar som
følge av bevæpningsoppdrag i politiet. Formålet med
dette er å få til kontinuerlig fokusering på rutiner og
eventuelle endringer i opplæringen. Jeg vet jo selv at Po­
litihøgskolen har forbedret sin opplæring ut fra slik inn­
sikt gjennom de senere år, det har jeg erfart ved besøk på
Politihøgskolen. Men jeg må konkludere med, som svar
på spørsmålet, at besøkene i Danmark og England for
mitt vedkommende ikke har ført til noe endret syn på da­
gens praksis.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker for svaret. Det var
klar tale fra statsråden.
Jeg syns det er beklagelig at besøkene ikke har ført til
et annet standpunkt. Ut fra den tøffere hverdag som flere

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2157
politidistrikter står overfor, er det viktig å trekke de rikti­
ge konklusjoner, slik at polititjenestemennene får den
nødvendige sikkerhet for liv og helse. Det må være det
viktige i denne saken.
Allerede i 1965 ble dansk politi bevæpnet etter at fire
ubevæpnede politimenn ble drept der. Det er å håpe at vi
slipper slike episoder i Norge før de ansvarlige myndig­
heter reagerer tilstrekkelig. Det er snakk om å være i for­
kant av utviklingen, ikke i etterkant.
Ifølge statssekretær Solbakken var det i fjor 200 tilfel­
ler hvor det ble brukt våpen i Danmark. I enkeltsituasjo­
ner i Norge er ikke behovet mindre enn hos vårt danske
broderfolk. Hva skal til før statsråden eventuelt vil skifte
standpunkt vedrørende å gi politiet muligheten for be­
væpning?
Statsråd Odd Einar Dørum: Mens Storbritannia,
som Norge, i de fleste tilfeller har et ubevæpnet politi,
har de også, som vi, politi som kan brukes bevæpnet.
Forskjellen er at britene har enheter som utelukkende er
trent for dette formålet, mens vi har politifolk i vanlig tje­
neste som er trent for å kunne rykke ut.
Jeg har personlig satt meg inn i de treningsoppleggene
som foreligger. Jeg mener at treningsoppleggene er gode,
og at politiet er skikket til å løse oppgaven. Det er et fel­
lestrekk mellom Norge og Storbritannia at i de aller fles­
te tilfellene man rykker ut, er det ikke nødvendig å bruke
våpen, og det skjer i de sjeldneste tilfellene at det utveks­
les skudd.
Jeg tror at det viktigste -- og det mest realistiske -- i
Norge er å holde på et politi som i det vanlige politiar­
beid er ubevæpnet, slik vi kjenner det fra et stort nabo­
land som Storbritannia, men som samtidig må være godt
nok trent og godt nok operativt organisert til å vite hvor­
dan man skal håndtere en situasjon dersom det er nød­
vendig.
Jeg har sagt at dette vurderer vi løpende. Jeg vet at de
som driver med utdanning, gjør det, og jeg er også per­
sonlig innstilt på å gjøre det, for det er avgjørende for å
kunne holde den grensen vi har i Norge i dag.
S p ø r s m å l 2 0
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil gjerne få stille et
spørsmål til justisministeren:
«Organisasjonen mot offentlig diskriminering, OMOD,
har overfor Justisdepartementet lansert et forslag om en
«kvitteringsordning» der personer med minoritetbak­
grunn raskt kan framlegge bevis for sin identitet ved politi­
kontroll.
Kan statsråden tenke seg å gå inn for dette forslaget?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Først vil jeg understre­
ke at hensikten med utlendingskontroller er å begrense
antall personer som er her ulovlig, med de negative kon­
sekvenser dette medfører for samfunnet. Ulovlig inn­
vandring og menneskesmugling representerer et økende
problem både i Norge og i andre europeiske land. Jeg øn­
sker derfor at politiet skal opprettholde et rimelig kon­
trollnivå, slik at ulovlig opphold kan begrenses så mye
som mulig.
Jeg har imidlertid stor forståelse for at kontroller kan
føles som en ubehagelig inngripen i den enkelte persons
frihet, særlig hvis personer med minoritetsbakgrunn blir
utsatt for gjentatte kontroller uten at de har opptrådt på
en måte som gir grunnlag for mistanke om at de opphol­
der seg her ulovlig. Blant annet på denne bakgrunn gav
Justisdepartementet i oktober 1999 ut nye retningslinjer
for utlendingskontroll etter innreise.
Av retningslinjene fremgår det at utlendingskontroller
etter innreise ikke skal foretas utelukkende på grunnlag
av utseende, språk, navn eller fordi en person er utlen­
ding eller har utenlandsk opprinnelse.
Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering --
OMOD -- lanserte for flere år siden et forslag om å innfø­
re en «kvitteringsordning», slik at personer med minori­
tetsbakgrunn som ble kontrollert, kunne fremlegge en
kvittering som viste at de tidligere var kontrollert. Depar­
tementet fant ikke grunn til å gå inn for forslaget, bl.a.
fordi en slik kvitteringsordning ikke ville kunne forhin­
dre at personer som oppholder seg på steder hvor politiet
har mistanke om at det oppholder seg utlendinger ulov­
lig, blir kontrollert. En kvittering kan heller ikke føres
som bevis for at politiet har utført kontrollen på en klan­
derverdig måte.
Som sagt har jeg stor forståelse for at den som opple­
ver kontroll av sin person, ser dette som en negativ opp­
levelse. Dette stiller store krav når det gjelder å skape
forståelse hos de kontrollerte for formålet med kontrolle­
ne. Kontrollene må dessuten gjennomføres på en smidig
og høflig måte.
På bakgrunn av de nye retningslinjene samt de hensyn
i forhold til en kvitteringsordning som jeg har referert til,
ser jeg fortsatt ingen grunn til å innføre en slik kvitte­
ringsordning som representanten Jan Petter Rasmussen
refererer til i sitt spørsmål.
Jeg er imidlertid sterkt opptatt av at politiet ikke skal
diskriminere, og inviterte derfor bl.a. til en åpen drøfting
om dette på politisjefmøtet sist høst, der sekretariatsleder
i Senter mot etnisk diskriminering orienterte og innledet
til en samtale om disse spørsmålene. Ut fra den samtalen
som fant sted -- som var meget direkte, meget konkret, og
som bar preg av vilje til å bekjempe diskriminering hos
politilederne -- vil jeg følge opp dette. Jeg vil bl.a. aktivt
bygge på de erfaringene som Senter mot etnisk diskrimi­
nering har samlet. Dette senteret er jo opprettet bl.a. for å
ta vare på erfaringer som handler om diskriminering, og
OMOD har vært en av fødselshjelperne her. Så de skal ha
stor ros for at de har vært aktive og for at de står på. Men
det praktiske forslaget slik det er formulert, oppfatter jeg
ikke nå som det mest velegnede for å komme diskrimine­
ringen til livs.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret.
Det skulle gå klart fram av debatten tidligere i dag i
den muntlige spørretimen at Arbeiderpartiet og jeg også
er enig i at vi skal ha en rimelig kontroll, og et trykk på
kontroller, i forhold til det som går på ulovlig opphold

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2158
her i landet. Det er vi fullstendig enige om. Men poenget
i dette tilfellet er jo at de personene som har gyldig opp­
hold og har rent mel i posen, stadig vekk blir utsatt for
kontroller. Politiet i Oslo har jo faktisk også innrømmet
at det kan være tendenser til at det kan skje.
Når det gjelder Senter mot etnisk diskriminering, så
var vel både statsråden og jeg selv i sin tid på hver side
av bordet i forhold til etableringen, så jeg tror vi har sam­
me målsetting når det gjelder det.
Statsråd Odd Roger Enoksen har sagt at en skal ta
bl.a. organisasjoner som jobber mot diskriminering i
samfunnet, på alvor, samtidig som en skal ta rapporter
fra UDI og andre forhold alvorlig når det gjelder dette.
Så her synes jeg det er skikkelige muligheter for å ta
OMOD på alvor, og det gjør en ikke. Den ordningen som
jeg referer til, er etablert i England og fungerer godt, så
jeg vil be statsråden igjen å vurdere dette på nytt.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg sa at jeg ikke vur­
derer det på nytt nå. Men jeg har samtidig sagt at jeg er
åpen for alle praktiske forslag, og grunnen til det er føl­
gende:
Det er bl.a. i Oslo­politiet, men også i andre politidis­
trikt, laget strategiplaner for å bekjempe diskriminering
ut fra en enkel filosofi, nemlig den samme som represen­
tanten Rasmussens, at en borger er en borger. Og det er
ikke noe poeng for politiet å ha færrest mulig venner.
Man trenger flest mulig venner, og man trenger å ha ven­
ner for å bekjempe dem som er fiender, nemlig kriminelle.
Jeg har selv vært til stede på en rekke møter hvor det
som virkelig gjør inntrykk, er når folk personlig forteller
om diskriminering. Her er representanter for politiledel­
sen til stede og hører på. Jeg konstaterer at det gjør inn­
trykk. Jeg har tro på slike tiltak.
Jeg har også tro på den dialogen som ble skapt da Sen­
ter mot etnisk diskriminering deltok på politisjefmøtet.
Fordi jeg ønsker å ha trykk på saken, ønsker jeg å følge
det opp, og jeg ønsker spesielt å legge vekt på de erfarin­
gene senteret innhenter, for alle slike erfaringer, som er
vitnefaste erfaringer, tvinger dem til hele tiden å se på
praksis.
Jeg støtter selvfølgelig også politiet i arbeidet med å
rekruttere fra etniske minoriteter, så spørsmålet fra min
side handler ikke om vilje eller holdning, men om å finne
de praktiske tiltakene som varer. Og på det grunnlaget vil
jeg til enhver tid vurdere åpent hva som er det mest ef­
fektive. Men jeg avventer videre innspill fra dem som har
praksisen, både hos politiet og bl.a. Senter mot etnisk
diskriminering, som jeg legger stor vekt på å lytte til.
S p ø r s m å l 2 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Unn Aarrestad til kirke­, utdannings­ og forskningsminis­
teren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne
av kirke­, utdannings­ og forskningsministeren.
Unn Aarrestad (Sp): Eg tillèt meg å stilla følgjande
spørsmål til statsråden:
«Etterspørsla etter deltidsplassar i studentbarnehagar
har vore aukande etter innføring av kontantstøtta. Sidan
Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepartementet berre gir
støtte til plassar der borna har ei avtalt opphaldstid på 31
timar i veka eller meir, får desse barnehagane ikkje len­
ger støtte av departementet. Dermed går mange av desse
barnehagane med tap.
Når vil statsråden retta opp dette?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Barnehageplasser øre­
merket studenters barn, som er drevet av studentsamskip­
nader alene eller i samarbeid med andre, er berettiget til
støtte fra Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartement­
et og Barne­ og familiedepartementet. Direkte statstil­
skudd fra KUF til drift av studentbarnehager ble innført
fra budsjettåret 1990.
Målsettingen for tilskuddsordningen er å bidra til stu­
diekvalitet og gi like muligheter for normal studieprogre­
sjon for kvinner og menn. Det skal legges til rette for å
kombinere utdanning med forsørgeransvar. Studentbar­
nehager er et utdanningspolitisk virkemiddel, samtidig
som studentbarnehager skal være et supplement til bar­
nehagetilbudet i offentlig og privat sektor. Retningslinjer
for støtte fra KUF til studentbarnehageplasser er etablert
gjennom St.meld. nr. 14 for 1993­94, jf. Innst. S. nr. 101
for 1993­94, og i rundskriv F­13/93. Støtteordningen er
rammestyrt, dvs. at det finansieres et visst antall plasser.
Ordningen er således ikke en rettighetsordning.
Etter reglene gir vi fullt tilskudd til plasser hvor barna
har en avtalt oppholdstid på 31 timer i uken eller mer.
Videre gis det ikke tilskudd til plasser med oppholdstid
på under 31 timer pr. uke. Momenter som ble vektlagt
ved fastsettelsen av grensen på 31 timer i uken, var bl.a.
studentbarnehageplasser som et utdanningspolitisk vir­
kemiddel for å stimulere til økt gjennomstrømning, samt
at behovet for heltidsplasser var stort.
Jeg er likevel enig i at innføringen av kontantstøtten
kan ha endret etterspørselen etter heltidsplasser i forhold
til deltidsplasser. Departementet er derfor i kontakt med
Barne­ og familiedepartementet for å se om tilskuddsord­
ningen fra Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartemen­
tet kan gjøres mer fleksibel. En endring i tilskuddsord­
ningen vil jeg eventuelt komme tilbake til i statsbudsjet­
tet for 2001.
Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret.
Bakgrunnen for spørsmålet er at ved innføringa av
kontantstøtta vart det mogleg å kombinera barnehage
med kontantstøtte. Dette kunne gjerast ved å bruka bar­
nehage på deltid med ulike trinn etter kor mange timar
ein treng barnehagen i veka.
Samstundes har det vorte sendt ut eit rundskriv til stu­
dentsamskipnadene òg i år som inneheld formuleringar
om at det ikkje vert gitt statsstøtte til anna enn opphalds­
tid på over 31 timar i veka i barnehage. Dette samsvarar
dårleg med prinsippet som gjeld for alle andre enn stu­
dentbarnehagane, og det rimar dårleg med intensjonane
ved innføring av kontantstøtte, når det i tillegg er stor et­

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2159
terspørsle etter deltidsplassar i studentbarnehagane etter
innføringa av kontantstøtta.
Ser ikkje statsråden at ordninga bør endrast så snart
som mogleg og før neste studieår? Og vil statsråden kun­
na medverka til at dette kan koma inn alt i revidert nasjo­
nalbudsjett?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg ser i høyeste
grad representanten Aarrestads argumentasjon. Jeg min­
ner om at studentbarnehager er et utdanningspolitisk vir­
kemiddel, samtidig som de skal være et supplement til
barnehagetilbudet i offentlig og privat sektor.
Jeg er enig i at dersom studentbarnehager av økono­
miske årsaker ikke kan tilby deltidsplasser, vil det gjøre
at studentfamilier får mindre valgfrihet enn andre små­
barnsfamilier.
Når det gjelder spørsmålet om dette lar seg innpasse
og presentere i revidert nasjonalbudsjett, er det naturlig
at dette tas med tilbake til departementet, og at svaret på
spørsmålet om det er mulig eller ikke, kommer nettopp i
revidert nasjonalbudsjett. Det vil i alle fall bli brakt vide­
re til rette vedkommende, og så får vi vente og se om det
er mulig å oppfylle ønsket. Hvis ikke, er det naturlig å
vurdere det i forbindelse med budsjettet for 2001.
S p ø r s m å l 2 2
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å rette
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I løpet av 1999 er alle veiprosjekter i Oslo konkur­
ranseutsatt, og de regner med en årlig kostnadsreduksjon
på 5­20 pst.
Hvor langt er konkurranseutsetting på veisektoren
kommet på landsbasis, og hvor store besparelser ville
Samferdselsdepartementet hatt dersom alle fylker innfør­
te konkurranseutsetting slik som Oslo?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er nødvendig å
presisere at representanten Nistad viser til det kommuna­
le vegnettet i Oslo, og at erfaringene herfra vanskelig kan
overføres til landet som helhet. Statens vegvesen Oslo
har for øvrig helt siden oppstarten i 1991 konkurranseut­
satt alle sine investeringsprosjekter.
På landsbasis blir ca. 70 pst. av det totale investerings­
budsjettet i Statens vegvesen -- det gjelder riks­ og fyl­
kesveger -- brukt etter en konkurranseutsetting. De reste­
rende 30 pst. utføres av Statens vegvesens egne produk­
sjonsavdelinger.
Når vi vurderer konkurransesituasjonen for Statens
vegvesen, må vi være klar over at det foregår produk­
sjonsvirksomhet over hele landet, og at det er store regio­
nale forskjeller på hvor godt fungerende markedet er. I
østlandsområdet, som representanten Nistad viser til, har
vi et godt fungerende marked på de oppdragene som
konkurranseutsettes. Dette er imidlertid ikke tilfellet i
alle deler av landet. På grunn av dette er det vanskelig å
anslå hvor stor en eventuell besparelse for Statens vegve­
sen ville bli ved en ytterligere konkurranseutsetting, men
erfaringene fra Sverige tyder på at det vil være enda flere
ressurser å spare om all utbygging og drift og alt vedlike­
hold konkurranseutsettes.
I Statens vegvesen arbeides det nå meget intensivt
med et effektiviseringsprosjekt både innenfor myndig­
hets­ og produksjonsvirksomheten. Jeg viser her til rede­
gjørelsen for dette i statsbudsjettet for 2000, på sidene
88­90.
I tillegg tar jeg sikte på å starte opp en utredning i nær­
meste fremtid, der også full konkurranseutsetting av pro­
duksjonsvirksomheten i Statens vegvesen vil bli vurdert.
Utredningen vil vurdere modeller som spenner fra en di­
visjonsmodell til utskillelse i et statseid aksjeselskap. Det
er likevel viktig for meg å understreke at vi ikke legger
opp til noen privatisering av produksjonsvirksomheten i
Statens vegvesen, men vi vil se på løsninger som gjør at
all produksjonsvirksomhet -- både statlig og privat -- i
størst mulig grad underlegges like rammevilkår.
For øvrig vil departementet redegjøre nærmere for
dette i Nasjonal transportplan.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er meget godt for­
nøyd med de tiltak som statsråden har satt i gang, og med
at man vil gå videre med den effektiviseringen og kon­
kurranseutsettingen som er gjort. Jeg er -- også etter det
statsråden sier -- klar over at det varierer litt fra fylke til
fylke, i og med at det er kommet langt på Østlandet,
mens det er en del fylker som gjenstår. 70 pst. er nå gjort,
og det gjenstår da 30 pst. som ikke blir lagt ut på anbud
eller konkurranseutsatt.
Ettersom det er et sprik mellom de forskjellige fylke­
ne: Er det behovet for å beskytte sine egne ansatte i en­
kelte fylker, eller er det strategiske hensyn som ligger til
grunn for at Statens vegvesen avgjør om veiprosjektene
skal utføres i egen regi, eller om de skal settes ut på anbud?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg tror nok at spri­
ket mellom de ulike fylkene må ses i sammenheng bl.a.
med budsjettsituasjonen og tildelingen av midler. Det må
også ses i forhold til tilgjengelige tilbud og muligheter
for å oppnå en reell konkurranse. Jeg ser det ikke riktig å
si at det er et behov for å beskytte seg og sine som er ut­
gangspunktet for disse vurderingene, tvert imot har Sta­
tens vegvesen foretatt en nøye gjennomgang av sine egne
ressurser, sitt eget personell, og har lagt en plan for ef­
fektivisering som skal tilsi ca. 20 pst. effektivisering i lø­
pet av en viss periode. Det skjer med andre ord store ting
innenfor Statens vegvesen selv, og jeg vil kunne komme
tilbake til dette mer inngående i tilknytning til Nasjonal
transportplan.
S p ø r s m å l 2 3
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille
mitt neste spørsmål også til samferdselsministeren:
«I veiprosjekter er kostnadene i dag ved oppstart og
nedrigging om lag 10­15 pst. av byggekostnadene. Sam­
funnskostnadene er store ved den måten som myndighe­
tene bygger på ved at man stadig avbryter byggeprosjek­
ter eller bygger kun korte deler av gangen.

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2160
Har departementet forsøkt å få oversikt over mulig
innsparingspotensial ved en helhetlig planlegging og ut­
bygging av veiprosjekter?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er riktig at det er
store kostnader knyttet til oppstart og nedrigging av et
anlegg. Det blir derimot noe unyansert dersom det hev­
des at disse kostnadene kunne vært unngått ved å gjøre
prosjektene våre større i utstrekning. Hovedpoenget med
anleggsriggen er nettopp nærheten til arbeidet ute på ve­
gen. Dette vises best ved at både byggherre og entrepre­
nør setter opp flere rigger for de ulike parsellene på de
største prosjektene våre. Etappevis utbygging av enkelte
vegstrekninger har fordeler ved at nytten kommer trafi­
kantene til gode etter hvert som delparsellene blir ferdi­
ge. Dessuten kan planlegging og utbygging på de ulike
parsellene foregå parallelt.
Det er imidlertid nødvendig å presisere at det er svært
viktig at anlegg som allerede er satt i gang, tilføres nok
midler til rasjonell gjennomføring, altså at vi bygger så
billig som mulig. På grunn av den stramme finanspolitik­
ken som det har vært nødvendig å føre i de senere årene,
har bevilgningene til veginvesteringer ikke vært store
nok til at vi har klart dette. Det kan i den forbindelse vi­
ses til statsbudsjettet for 1999, hvor det bl.a. på side 72
står at for å kunne drive igangsatte anlegg rasjonelt, ville
det vært behov for ca. 800 mill. kr mer enn det som ble
foreslått bevilget. Det er derfor nødvendig med en hard
prioritering av enkeltprosjekter for at mest mulig rasjo­
nell anleggsdrift skal kunne oppnås. Det ventes en be­
dring i 2000 sammenlignet med 1999 med hensyn til ra­
sjonell drift.
Når det gjelder innsparingspotensial ved helhetlig
planlegging og utbygging, har departementet ikke fore­
tatt noen systematisk analyse av dette. Imidlertid har
Stortinget i desember 1998 bedt om at Regjeringen utre­
der og legger fram mulige prøveprosjekt for privat finan­
siering, og videre bygging og drift i såkalte OPS­pro­
sjekt. En slik alternativ gjennomføring av vegprosjekt
kan trolig ha visse fordeler. Dette vil departementet kom­
me tilbake til i Nasjonal transportplan, og dermed kvitte­
re ut Stortingets ønske både når det gjelder OPS, og når
det gjelder aktuelle prosjekter.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er meget glad for sva­
ret som statsråden gav, særlig om OPS­utbygging. Det
skal jeg ta med meg videre. Jeg tror det vil bli store be­
sparelser på å gjennomføre slik utbygging.
TV2 hadde en reportasje forleden om mange prosjek­
ter som ikke er fullført, og som bare står der -- enten er de
ikke i bruk, eller så har en kanskje tenkt å bli ferdig om
en del år.
Så sier også statsråden at konkurranseutsetting og ef­
fektivisering kan gi en gevinst på 20 pst., og at han job­
ber veldig med det. Det er jeg takknemlig for. Nå vil han
også foreta en mer helhetlig utbygging istedenfor den
klattutbygging med opp­ og nedrigging som har vært
gjennomført. Dette blir mange forskjellige måter man
kan spare penger på. Har han noen mening om prosentvis
innsparing på det samlede innsparingspotensial når vi
regner med effektivisering, OPS­utbygging, og at man
gjennomfører prosjekt, istedenfor å la det stå som det
gjør i dag?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Representanten Nis­
tad har selv i sitt spørsmål antydet en viss prosent. Det
kan godt hende at det som ligger inne der, er det riktige
nivået. Vi vil gjerne få komme ytterligere tilbake til det­
te. Vi har mest behov for å synliggjøre ikke det vi taper,
men det vi har muligheter til å oppnå, og hvis vi kan få
effektiv fremdrift på en rekke prosjekter, vinner vi så
mye at vi slipper å henge oss opp i det vi måtte tape ved å
måtte rigge ned på grunn av manglende budsjettmidler.
Når det gjelder OPS­prosjektene, vil det være prøve­
prosjekter som vi skal hente erfaringer fra, for i neste
omgang å se om vi har funnet den ideelle og riktige løs­
ningen. Det betyr med andre ord at man derved har mu­
lighet til å se et prosjekt i en større sammenheng. Men la
meg understreke at Statens vegvesen på de prosjektene
de selv driver, sammen med entreprenørene gjør en vel­
dig god jobb for effektiv utnyttelse av midlene -- men så
er det budsjettkronene til slutt da.
S p ø r s m å l 2 4
Christopher Stensaker (Frp): Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Det spekuleres på å anlegge en jernbane ut til det
gamle flyplassområdet på Fornebu. Kostnadene ved en
bybane er de samme som for jernbane, mens en kombi­
nasjonsløsning øker prisen med 500 mill. kroner uten at
passasjergrunnlaget er til stede. Da flyplassen var i drift,
ble tog til Fornebu ikke funnet regningssvarende.
Med de problemer med jernbanen som det har vært i
den siste tiden, og alle uløste oppgaver innen sikkerhet,
synes da statsråden at det er fornuftig å starte opp et helt
nytt jernbaneprosjekt?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er i henhold til
plan­ og bygningsloven fastlagt at det skal gjennomføres
en konsekvensutredning for banebetjening av Fornebu.
Utredningen ligger nå ute til høring og offentlig ettersyn,
med uttalelsesfrist 17. mars 2000. Konsekvensutrednin­
gen inneholder i alt tre hovedalternativer. Dette er buss,
bybane og en jernbaneløsning i form av et såkalt buttspor
fra Lysaker stasjon. Endestasjon kan bli ved det nye
Telenor, alternativt lenger ute på Fornebu­landet. Det er
også vurdert en kombinasjonsløsning der trikk også kan
anvende jernbanetraséen.
Investeringskostnadene for bybanen er beregnet til
1 030 mill. kr, mens kostnadene for jernbaneløsningen er
fra 660 til 1 380 mill. kr, avhengig av lengden på sporet
og krav til tekniske løsninger. Tilleggskostnadene for en
eventuell kombinasjonsløsning er fra ca. 300­550 mill.
kr, avhengig av jernbaneløsning og tilkobling for trikken
i Skøyen­området.
En utbygging for Fornebu med 15 000­20 000 ar­
beidsplasser og 5 000­6 000 boliger er beregnet å utvikle

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2161
betydelig mer trafikk sammenlignet med hva en hadde
før flyplassen ble nedlagt.
Tiltakshaverne, Statens vegvesen Akershus og Jern­
baneverket Region Øst, har i sine foreløpige anbefalinger
foreslått en jernbaneløsning på grunnlag av kapasitetsbe­
hov, kostnader og lønnsomhet i prosjektet.
Samferdselsdepartementet, som er tillagt ansvaret
som godkjennende myndighet for konsekvensutrednin­
gen, vil avvente høringen og den endelige anbefaling fra
tiltakshaverne før det tar stilling til valg av transportløs­
ning for Fornebu.
Regjeringen vil legge fram Nasjonal transportplan for
Stortinget før påske. Der vil det bli foretatt en gjennom­
gang av og forslag til prioritering av bl.a. fremtidige jern­
baneprosjekter.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg ser med spenning fram til konsekvensut­
redningen, med uttalelsesfrist 17. mars, og de konklusjo­
ner som vil bli gitt.
Jeg vil minne statsråden om at nye jernbanestreknin­
ger i milliardklassen står nå i kø. Man har f.eks. Ringe­
riksbanen til 6­8 milliarder kr og dobbeltspor på enkelte
strekninger, man har også planer om å forbedre streknin­
gen Trondheim--Steinkjer med en kostnad på 3­4 milliar­
der kr, og tunnel gjennom Gjevingåsen, for å nevne noe.
Samtidig vet vi at det trengs mange penger til å sikre
planoverganger og montere ATS på enkelte strekninger.
Vil ikke statsråden være enig i at nå må planer om å
bygge nye strekninger skrinlegges, til forbedringer og
sikkerheten på dem vi allerede har, er brakt i orden?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er fristet til å si
her som i mange sammenhenger: Dette ligger i Stortin­
gets hender. Det som skjer her i salen etter at komiteen
har avgitt innstilling om IT Fornebu, vil ha store konse­
kvenser for den videre fremdrift i samferdselsprosjektene
rundt Fornebu, ikke minst på kollektivsiden. Jeg har vært
veldig opptatt av og er overrasket over at det ikke har
stått mer sentralt i debatten hvilke kollektivløsninger
man tenker seg for det store antall mennesker som skal
bo og arbeide i området, og som skal transporteres fram
og tilbake daglig. Hvis vi ikke greier å få til en god kol­
lektivløsning mer eller mindre fra starten av, vil vi opple­
ve kø og konflikter, og igjen store og viktige spørsmål i
denne salen om hvordan dette skal løses. Dette har depar­
tementet og Regjeringen prøvd å komme i forkjøpet ved
å få i stand en konsekvensutredning, men til sist vil det
være midlene og vedtakene som tas her i salen om hvil­
ken løsning som skal velges, som vil være avgjørende for
hvilken løsning vi vil konkludere med. Men jeg forutset­
ter at det vil måtte være en god kollektivløsning fremfor
enkeltløsninger tilpasset biltrafikantene.
S p ø r s m å l 2 5
Fra representanten John I. Alvheim til helseministeren:
«I Aftenposten 17. februar 2000 kunne en lese at 4 av
10 revmatikere ikke har råd til å skaffe seg de mest effek­
tive medisinene og å følge anbefalt behandling fra lege.
Rundt 10 000 revmatikere lider unødig på grunn av dår­
lig økonomi, ifølge en undersøkelse fra Norsk Revmati­
kerforbund. Jeg synes det er et paradoks at et rikt land
som Norge har et helsevesen som favoriserer dem med
best økonomi.
Kan statsråden tenke seg å bidra til at disse og andre
pasienter får det tilbudet legen mener er best?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 2 6
Olav Gunnar Ballo (SV): «I henhold til et oppslag i
avisa Varden 15. februar 2000 uttrykker fylkestrygde­
kontoret i Telemark at «reise til annen poliklinikk enn
den nærmeste må dekkes av den enkelte pasient».
Mener statsråden at dette er i tråd med retningslinjene
for dekning av reiseutgifter ved fritt sykehusvalg?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Folketrygda
gjev stønad til dekking av utgifter til reise for undersø­
king eller behandling. Når ein reknar ut stønaden, legg
trygdekontoret til grunn taksten for billegaste reisemåte
med rutegåande transportmiddel til næraste stad der pasi­
enten kan få nødvendig undersøking eller behandling.
Dette gjeld i utgangspunktet også ved reise til offentleg
poliklinikk.
I dei fylka der fylkeskommunen har gjeve retningslin­
jer om at pasienten sjølv kan velja kor ein vil bli behand­
la i fylket, dvs. der pasienten ikkje høyrer til eit bestemt
sjukehus eller ein bestemt poliklinikk, dekkjer folketryg­
da i dag reiseutgiftene til den poliklinikken i fylket der
pasienten blir behandla. Dette gjeld uavhengig av om
dette er næraste poliklinikk eller ikkje i forhold til hei­
men til pasienten.
Meirutgiftene ved å reisa til poliklinikk i eit anna fyl­
ke enn i det fylket pasienten bur, blir i dag ikkje dekte av
folketrygda. Slike meirutgifter blir heller ikkje dekte ved
poliklinisk behandling føre eller etter innlegging i helse­
institusjon i eit anna fylke.
Departementet tek sikte på at ny lov om pasientrettar
skal tre i kraft i løpet av 2000. Når lova har tredd i kraft,
skal reiseutgiftene ved fritt sjukehusval delast mellom
folketrygda og pasienten. I statsbudsjettet for 2000 vart
det bestemt at det skal betalast ein eigendel ved bruk av
fritt sjukehusval, og at den skal vera 200 kr pr. reise --
400 kr ved reise tur­retur. Meirutgiftene for folketrygda
ved innføring av fritt sjukehusval skal takast inn ved ei
heving av den alminnelege eigendelen ved sjuketransport
med 5 kr. Dette vart vedteke under budsjetthandsaminga
hausten 1999.
Fritt sjukehusval etter ny lov om pasientrettar om­
fattar forutan offentlege sjukehus også dei distriktspsyki­
atriske sentra i heile landet. Med offentleg meiner ein dei
sjukehusa eller dei distriktspsykiatriske sentra som går
inn under regional helseplan. Inn under sjukehus fell
også poliklinikk som tilhøyrer sjukehuset sin organisa­
sjon, sjølv om poliklinikken er fysisk skild frå sjukehu­

23. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 6/3 2000
2000
2162
set. Dekking av reiseutgifter ved fritt sjukehusval gjeld
såleis også ved poliklinisk behandling.
A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­
plassen.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg tolker statsrådens svar
dit hen at den praksis man har lagt seg på i Telemark,
ikke er i tråd med de retningslinjene som eksisterer i dag.
Pasienter som på grunn av lang ventetid ikke blir be­
handlet ved Telemark sentralsjukehus, sendes nå til Rju­
kan, der man har vesentlig kortere ventetid for ortopedis­
ke inngrep, og de vurderes der også poliklinisk. Det er
ikke pasientenes skyld at det er forskjell i ventetiden. Det
er en prioritering man også har gjort ved de ulike syke­
hus. Etter mitt syn er det klart urimelig at pasientene skal
måtte bære kostnadene for den reisen selv.
Jeg vil spørre statsråden om hun er enig i den vurde­
ring at det må være urimelig at pasientene skal måtte
bære en merkostnad som er en konsekvens av bedre res­
sursbruk ved at man behandler dem der ventetiden er
kortest innenfor det fylket.
Et tilleggsspørsmål: Vil statsråden se på de ulike ret­
ningslinjene for refusjon av reisekostnader, slik at man
unngår denne type urimelige utslag?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg kjenner
ikkje godt nok den konkrete saka som er utgangspunktet
for oppslaget i Varden.
Telemark er etter 1. februar 1999 med i Helseregion
sør. Før dette tidspunktet var Telemark med i helseregion
2. Telemark var tidleg ute med vedtak om fritt sjukehus­
val. Dersom dei fylkeskommunale retningslinjene er
følgde, har vedkomande krav på å få dekt reiseutgiftene.
Dersom vedkomande sjølv på fritt grunnlag har valt kor
ein ynskjer å bli behandla, vil ikkje det same kravet kun­
na gjerast gjeldande. Men eg skal syta for at begge spørs­
måla frå representanten Ballo bli følgde opp og under­
søkte nærare. Det synest eg er rimeleg.
S p ø r s m å l 2 7
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til helseministeren:
«Personlige og private opplysninger om 100 000 nor­
ske kvinner og deres barn fra «Den norske mor og barn­
undersøkelsen» kan havne hos utenlandske legemiddel­
produsenter, viser et oppslag i Verdens Gang 15. februar
2000. Utenlandske farmasøytselskaper og genteknologi­
firmaer står i kø for å få tilgang på det biologiske materi­
alet mot å bidra økonomisk til prosjektet. Datatilsynet
mener dette bryter med konsesjonsvilkårene.
Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at sensitiv in­
formasjon ikke kommer på avveie?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den norske mor og
barn­undersøkelsen ble behandlet i Stortinget i 1998. Re­
gjeringen foreslo i St.prp. nr. 65 for 1997­98 at prosjektet
kunne starte opp under forutsetning av at Statens institutt
for folkehelse sikret hoveddelen av prosjektfinansierin­
gen, «enten ved eksterne finansieringskilder eller via ak­
tuelle tilskudd til FoU­formål». Stortinget sluttet seg til
dette. Folkehelsa har siden vært i kontakt med en lang
rekke mulige interessenter, også kommersielle firmaer,
som representanten Sjøli viser til. Jeg vil understreke at
det ikke er inngått noen avtaler med disse.
Den norske mor og barn­undersøkelsen er et stort
forskningsprosjekt, som vil kunne bidra med mye ny og
viktig kunnskap. Den har, i likhet med andre større nor­
ske helseundersøkelser, også vist seg å være interessant
for internasjonale legemiddelfirmaer. Selv om prosjektet
er bifalt av Regional komite for forskningsetikk, og kon­
sesjon er gitt av Datatilsynet, er det imidlertid fortsatt be­
hov for klarere etiske og juridiske retningslinjer for bru­
ken av den type materiale som en her skal samle inn.
Regjeringen har nylig oppnevnt et utvalg som skal
vurdere ulike sider ved innhenting, lagring og bruk av
humant biologisk materiale for ulike formål -- det såkalte
Biobankutvalget. Utvalget skal ifølge sitt mandat bl.a.
«systematisere og diskutere prinsipielle ... etiske og
rettslige spørsmål som reiser seg», herunder spørsmål om
disposisjonsrett, samtykke, personvern og også «kom­
mersiell utnytting av materialet eller opplysninger/kunn­
skap som materialet gir opphav til». Utvalget skal levere
sin innstilling innen utgangen av dette året.
Statens institutt for folkehelse bad i 1999 selv departe­
mentet om å utrede de prinsipielle sidene ved samarbeid
med kommersielle firmaer, og instituttet er nå også re­
presentert i nevnte utvalg. Folkehelsa er også innforstått
med at det før utvalgets innstilling foreligger og er fulgt
opp, ikke skal inngås avtaler med interessenter som be­
veger seg inn i de etiske og rettslige gråsoner som nå skal
utredes. Det har selvsagt vært lagt til grunn at alle forelø­
pige sonderinger om avtaler for å skaffe finansiering til
prosjektet skulle ta utgangspunkt i og være innenfor kon­
sesjonsvilkårene.
Jeg vil i tillegg henlede oppmerksomheten på et lov­
forslag som nå ligger til behandling i Stortinget, og som
bl.a. angår de samme spørsmålene. Det gjelder Ot.prp.
nr. 24 for 1999­2000, Om lov om endringer i lov 9. feb­
ruar 1973 nr. 6 om transplantasjon ... m.m., som, hvis
Stortinget slutter seg til det, vil forby kjøp og salg av bio­
logisk materiale som sådant, herunder blod, for økono­
misk gevinst.
Det er altså ikke utlevert biologisk materiale, og det er
ikke slik som det stod i det nevnte avisoppslaget:
«Personlige og private opplysninger om 100 000
norske kvinner og deres barn kan havne hos utenland­
ske legemiddelprodusenter.»
Det er allerede levert et lovforslag til Stortinget som
sterkt begrenser mulighetene for salg av biologisk mate­
riale i kommersielt øyemed, og det er i tillegg nedsatt et
utvalg som har fått i oppdrag grundig å utrede de etiske
og rettslige sidene ved innhenting, lagring og bruk av hu­
mant biologisk materiale.
Jeg vil påse at Statens institutt for folkehelse holder
seg innenfor de retningslinjer som jeg her har referert til.

Forhandlinger i Stortinget nr. 145
23. feb. -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 2163
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for
svaret. Jeg må innrømme at jeg reagerte kraftig og med
stor bekymring på dette oppslaget i VG, og det har jeg
forstått at statsråden også har gjort.
Det er grunn til å understreke at det har vært en bety­
delig uenighet om nytteverdien, de etiske problemstil­
lingene og personvernet rundt dette prosjektet. Høyre
hadde i utgangspunktet ganske store betenkeligheter med
det nettopp av den grunn. Det er derfor betryggende å
høre at det ikke er utlevert noe materiell, og at det ikke er
slik som det stod i avisen. Jeg er også glad for at dette
Biobankutvalget som helseministeren nevnte, vil ta opp
de spesielle problemene som vi er opptatt av, nemlig det­
te med personvern, det med samtykke og det med kom­
mersiell utnytting av materialet. Vi får også, har jeg for­
stått, en mulighet til å diskutere dette ved behandlingen
av den odelstingsproposisjonen som helseministeren
nevnte, Ot.prp. nr. 24, for å se på nettopp dette med å for­
by kjøp og salg av biologisk materiale.
S p ø r s m å l 2 8
Fra representanten John I. Alvheim til helseministe­
ren:
«Det har frem til nå vært praktisert en liberal utdeling
av «angrepillen», gjerne gjennom helsestasjoner, jord­
mødre og helsesøstre. Statens helsetilsyn har nå innskjer­
pet at «angrepillen» er reseptpliktig og kun kan for­
skrives av lege.
Vil statsråden ta et initiativ overfor produsenten av
«angrepillen» for å få fjernet reseptplikten?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 2 9
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«UiTø og RiTø har vært pionerer i helsesamarbeidet i
Nordvest­Russland. I fordelingen av 10 mill. kroner til
helseprosjekter i Barentsregionen blir miljøene i Nord­
Norge og Tromsø tildelt svært liten andel av midlene.
Landsdelen er meget svakt representert i de utvalg som
fordeler midlene.
Hvordan vil statsråden se til at de miljøer som har er­
faring med samarbeid og geografisk tilhørighet til Ba­
rentsregionen, blir tatt med i fordelingsprosessen av mid­
ler til helseprosjekt i Barentsregionen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først gi hon­
nør til Universitetet i Tromsø og Regionsykehuset i
Tromsø som i mange år har vist et stort engasjement og
en stor innsats for helsesamarbeidet mellom Nord­
vest­Russland og Norge. Spesielt har samarbeidet med
Arkhangelsk vært nært og effektivt, og det har gitt gode
resultater.
Hva gjelder det fireårige samarbeidsprogrammet for
helse i Barentsregionen, ble dette vedtatt av Barentsrådet
i 1999. Det er viktig å understreke at dette ikke er en ge­
nerell pott for tildeling av midler til helsesamarbeid med
Russland. Tildeling av midler gjennom helseprogrammet
skjer etter helt spesifiserte rammer, gitt i Barentsrådets
vedtak. Det betyr at finansiell støtte kan gis til prosjekter
som faller inn under ett eller flere av fem prioriterte sat­
singsområder, f.eks. smittevern, mor/barn­spørsmål og
livsstil. Dessuten må prosjektene referere seg geografisk
til fylkene Murmansk, Arkhangelsk og Karelen. Ved til­
deling av midler må det derfor tas hensyn til en rimelig
fordeling av midlene på de ulike satsingsområdene og de
geografiske områdene. Det er også viktig å understreke
at dette er et helseprogram som har praktiske mål. Rene
forskningsprosjekter er derfor i utgangspunktet ikke om­
fattet. Ved siste tildelingsrunde var mange av prosjekt­
søknadene fra Tromsø i stor grad forskningsrettet. Ho­
vedvekten av søknadene fra Tromsø har også vært rettet
mot kun ett av programmets fem satsingsområder og ett
av de geografiske områdene. Vi har derfor bedt flere sø­
kere fra Tromsø om å komme tilbake med justerte søkna­
der for å få prosjektene mer i tråd med helseprogrammets
intensjoner. Departementet er også i samtale med Tromsø­
miljøet for å diskutere hvordan de kan forbedre innvil­
gelsesraten ved vårens tildelingsrunde.
Så til prosessen rundt fordeling av midlene. Det er
statlige midler som fordeles, og Sosial­ og helsedeparte­
mentet fatter den endelige beslutning. Departementet har
oppnevnt en rådgivende komite med representanter for
underliggende fagetater, én representant for fylkeshelse­
sjefene i Nord­Norge og én representant fra Barents­
sekretariatet i Kirkenes. Departementet har ikke sett det
som naturlig at de store søkermiljøene som f.eks. WHO,
Tromsø­miljøet, de internasjonale tuberkuloseforeninge­
ne, Norsk Folkehjelp og Kirkenes Sykehus skulle være
representert direkte i komiteen. Det er lagt til grunn at
komiteen i hovedsak skal ha representanter fra statlige
etater med bred ekspertise og erfaring på helsesamarbeid
med Russland. Komiteen kommer med forslag til hvilke
fagorgan, institusjoner og sykehus som bør uttale seg om
prosjektsøknadene. Svært mange søknader er i denne
prosessen sendt institusjoner og sykehus i Nord­Norge
for vurdering.
Jeg mener at vi på denne måten gir de innkomne søk­
nader til helseprogrammet en objektiv og kvalitativ god
vurdering, utført av bred faglig ekspertise på helseområ­
det. Det er neppe ønskelig med deltakelse fra de store sø­
kermiljøene i selve fordelingsprosessen, men vi vil være
i dialog med miljøet i Tromsø om hvordan helsepro­
grammet kan være et best mulig instrument for et effek­
tivt helsesamarbeid i Barentsregionen.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det dette handler om, er et fireårig samarbeidspro­
gram for helse i Barentsregionen. Tyngdepunktet innen
helse og medisin i Nord­Norge ligger i Tromsø. Både
Universitetet i Tromsø og RiTø etablerte tidlig nære fag­
lige kontakter med Nordvest­Russland. Man kan bl.a.
nevne suksessprosjekt som etablering av hjertekirurgi i
Arkhangelsk, og at flere sykehus i Nordvest­Russland er
utstyrt med brukt, men godt utstyr fra RiTø og UiTø.
145

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2164
Så til spørsmålet om å være representert i den komite­
en som skal tildele midler. Tromsø­miljøet har de største
og tyngste prosjektmidlene, og man har fått tildelt en for­
svinnende liten del av den totale potten dette året. Mitt
spørsmål er: Mener statsråden det er korrekt, hvis man
ønsker universitetsmiljøet i Tromsø som fremtidig aktør i
samarbeidsprosjekter, at de blir utelukket fra muligheten
til å være med i den komiteen som skal tildele midler?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig i at Tromsø­
miljøet ikke er kommet godt ut av den siste tildelingsrun­
den, og jeg er også enig med representanten Nymo i at et
så tungt fagmiljø bør være en viktig partner i dette sam­
arbeidet. Vi har fra departementets side avtalt et møte
med Tromsø­miljøet allerede 8. mars for å drøfte hvor­
dan en kan få til det med tanke på den framtidige proses­
sen rundt dette. Jeg må nok fastholde at jeg tror det er
tjenlig for alle parter at de miljøene som er tunge på sø­
kersiden til prosjektmidler, ikke bør sitte i de organer
som gir avgjørende tilrådinger om søknadenes utfall. Det
vil skape et spørsmål om habilitet osv., som jeg tror man
ikke er tjent med. Men, som sagt, vi skal altså ha en dia­
log med miljøet for å forsøke å få til en enda bedre for­
ankring i Tromsø­miljøet for framtiden.
S p ø r s m å l 3 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til helseministeren, vil bli besvart av so­
sialministeren som rette vedkommende.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
sosialministeren:
«I mange kommuner er det nødvendig at lege bruker
drosje ved hjemmebesøk. Fram til 31. desember 1999 var
praksis at de lokale drosjene sendte regning direkte til
trygdekontoret. Det er nå endret til at den enkelte lege
gjør opp direkte for hver tur med sjåfør og får så beløpet
refundert fra trygdekontoret. I enkelte kommuner utgjør
dette en utgift på oppimot 30 000 kroner i måneden. Det­
te utgjør store summer for den enkelte lege.
Ser statsråden dette som et problem, og hva vil stats­
råden gjøre for å endre praksis?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Skyss av helse­
personell høyrer inn under mitt ansvarsområde. Difor vil
eg svara på spørsmålet frå representanten Bastesen.
Folketrygda gjev stønad til dekning av utgifter til reise
for undersøking eller behandling. Dersom pasienten på
grunn av sin helsetilstand ikkje kan møta fram på sjuke­
huset eller legekontoret, har legen som reiser for å gje
undersøking eller behandling heime hjå pasienten, rett til
godtgjersle frå folketrygda. Godtgjersla blir rekna ut etter
regulativ for reiser innanlands for staten si rekning.
Etter gjeldande reglar dekkjer folketrygda berre godt­
gjersle til reise for billegaste reisemåte. Dersom legen
har hatt større nødvendige skyssutgifter, har han eller ho
rett til å få utgiftene dekt etter rekning.
Det er ikkje rett, slik representanten Bastesen seier, at
trygdeetaten sin praksis fram til i år har vore at drosje­
eigarane har sendt rekning for skyss av legar direkte til
det lokale trygdekontoret. Sidan 1994 har retningslinene
vore slik at oppgjer for drosjeutgifter skal skje mellom
den enkelte lege og trygdekontor. Unntak er gjort for le­
gar som før 1994 hadde ordningar med direkte oppgjer
mellom trygdekontoret og drosjeeigar. Etter 1994 er det
ikkje lenger mogleg å inngå slike avtalar om direkte opp­
gjer. Det var elles mest vanleg også før 1994 at utgifter
til drosje ved heimebesøk vart gjort opp direkte mellom
legen og trygdekontoret.
Bakgrunnen for denne praksisen er at trygdekontoret
skal kunna sjå samla både rekninga for bruk av drosje
samt legen sitt krav om refusjon for sjukebesøket. Kon­
trollarbeidet vil bli vanskeleg dersom rekninga for utgif­
ter til drosje ikkje blir levert saman med andre oppgjer
frå legen.
Det er eit mål å avgrensa legar sin bruk av drosje der
bruken er unødvendig. Drosje er eit kostbart transport­
middel i forhold til bruk av eigen bil.
I enkelte saker kan legen ha store utgifter til drosje. Ei
løysing på dette problemet kan vera at lege og drosjeei­
gar gjer ein avtale om betaling når legen får oppgjer frå
trygda. Eg vil elles understreka at tenesta med legevakt
er eit kommunalt ansvar, og at kommunen difor må syta
for gjennomføring av denne tenesta. Det vil seia at kom­
munen også må vera med på å medverka til å løysa pro­
blem som legane måtte ha med legevakt, også problem
som gjeld likviditeten på grunn av transporten.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg registerer at den ordning det refereres til, har ek­
sistert siden 1994. Den henvendelsen jeg har fått, er fra
31. desember 1999, så det må eventuelt være en lokal
ordning de har hatt i den kommunen, for dette gjelder
kommunene ute i distriktene. Statsråden peker på at
skyss av leger skal skje på billigste måte. Enkelte leger
har imidlertid begynt å bruke privatbil på legevakt. Det
har forekommet tilfeller der leger har avgått ved døden
når de har brukt sin privatbil for å spare penger på bruk
av drosje. Er det en ønsket utvikling at legene skal bruke
sin privatbil mens de er på vakt? De kan da eventuelt
miste livet fordi de er for trette.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er eit ynske
at folketrygda sine utgifter òg til reisegodtgjersle blir
dekte etter visse reglar. Det har med stadig aukande ut­
gifter innanfor folketrygda sitt budsjett å gjera. Men geo­
grafien og transporttilhøva i dette landet er så forskjellige
at her er det nettopp opning for at den som har større
nødvendige skyssutgifter, har rett til å få dekt dei utgifte­
ne etter rekning.
Når det gjeld det likviditetsproblemet som Bastesen
her peikar på, og som han òg sjølv seier er ei lokal sak, er
mi tilråding at det blir teke opp med den kommunen dette
gjeld.

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2165
S p ø r s m å l 3 1
Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Vi står trolig på terskelen til gjennom genteknologi å
kunne finne årsak til og å kunne behandle alvorlige syk­
dommer. I mange land er en i gang med å forberede opp­
rettelse av genbank, noe som kan gi grunnlag for nye, ef­
fektive behandlingsmåter, men som også reiser spørsmål
knyttet til personvern, bruk av genmateriale osv. Lege­
middelindustrien har vist stor interesse trolig både av
økonomiske og ideelle årsaker.
Hvilke initiativ er eller planlegges tatt for at Norge
kan delta i dette arbeidet?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Innledningsvis vil jeg
si at jeg er opptatt av betydningen av forskning som kan
medføre utvikling av nye muligheter for behandling av
sykdommer, utvikling av bedre muligheter for diagnosti­
sering og utvikling av nye medikamenter. Etter mitt syn
er det viktig å prioritere oppbygging av norsk kompetan­
se i genterapi som ett av flere tiltak for å styrke helsetje­
nestens tilbud til pasienter med alvorlig sykdom. Denne
oppbyggingen er allerede i gang gjennom en femårsutvik­
lingsplan for perioden 1999­2003, som ble lagt fram for
Stortinget i St.prp. nr. 61 for 1997­98, Om Nasjonal
kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sy­
kehus. Regjeringen foreslo her å styrke og videreutvikle
den genteknologiske kompetanse på regionsykehusnivå
både når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning
med hensyn til genterapi for kreft og andre sykdommer.
Stortinget sluttet seg som kjent til Regjeringens forslag
om å bruke 95 mill. kr til genterapi i planperioden.
Så til problemstillingene knyttet til opprettelse av så­
kalte genbanker. Den pågående internasjonale kartleg­
gingen av alle menneskets arveanlegg vil gi kunnskap
som bl.a. kan være nyttig for å motvirke kreftutvikling
og gi muligheter for behandling av genetisk sykdom.
Den enorme kunnskapen som denne kartleggingen gir,
aktualiserer imidlertid en rekke etiske, sosiale og juridis­
ke problemstillinger knyttet til anvendelsen av kunnska­
pen. Flere land, bl.a. Storbritannia og Sverige, ønsker å
opprette såkalte biobanker, eller genbanker, hvor vev­
biter og medisinske pasientopplysninger lagres. Mange
spørsmål ved bruk av slike biobanker er internasjonale,
og det pågår et arbeid i Europarådets regi for å komme
fram til et felles europeisk regelverk.
Regjeringen har tatt denne utfordringen, og har ned­
satt et utvalg som skal vurdere ulike sider ved innhen­
ting, lagring og bruk av humant biologisk materiale. Ut­
valget skal bl.a. presentere og diskutere prinsipielle me­
disinske, etiske og rettslige spørsmål som melder seg i
forbindelse med slike biobanker. Dette er bl.a. spørsmål
om disposisjonsretten over dette materialet og de opplys­
ninger og den kunnskap som materialet gir opphav til.
Det dreier seg om ulike spørsmål omkring samtykke,
personvern, medisinsk forskning og spørsmål knyttet til
kommersiell utnyttelse av materialet og de opplysninger
og den kunnskap som materialet gir opphav til. Utvalget
skal også drøfte relevante patentspørsmål og de spesielle
etiske problemstillingene knyttet til disposisjonsrett over
befruktede egg.
Utvalget er bedt om å ta stilling til hvilke rettslige til­
tak som er nødvendig på dette området, og kan foreslå ut­
kast til lovregulering.
Leder for utvalget er direktør dr. med. Magne Roland.
Utvalget er bredt sammensatt, med personer med kompe­
tanse innen forskning, personvern, legemidler og næring.
Utvalget har også personer med kompetanse til å vurdere
etiske spørsmål og menneskerettighetsspørsmål. Pasient­
organisasjonene er representert, de relevante offentlige
instanser likeså.
Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. januar
2001.
For øvrig vil jeg nevne at disse spørsmålene knyttet til
biobanker nå også blir utredet i Sverige og Danmark.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker for et tilfreds­
stillende svar.
Min hensikt med dette spørsmålet var å få kjennskap
til Regjeringens planlagte håndtering av saken -- det har
jeg da fått -- og ikke nødvendigvis svar på de mange og
kompliserte spørsmål som dette reiser. Saken reiser jo en
rekke dilemmaer knyttet til bl.a. personvern, hvem som
skal få opplysninger, hvem som skal ha økonomisk for­
del av dem, hvem som skal ha tilgang på forskningsresul­
tater mv., patentlovgivning også. Den store utfordringen
ligger i at den vitenskapelige dokumentasjonen vi allere­
de har, viser at genene gir oss disposisjoner for mange al­
vorlige sykdommer, som f.eks. kreft, hjerte­ og blod­
trykksykdommer og astma.
Mitt tilleggsspørsmål blir da slik: Ser helseministeren
noen mulighet for å skjerme vår fremtidige forskning på
dette området mot rene profittbaserte interesser og samti­
dig kunne ivareta personvernet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er et uhyre sen­
tralt, stort og vanskelig spørsmål som representanten
Kristoffersen stiller. Jeg er glad for at han stiller det, for­
di jeg har som utgangspunkt at det må være mulig på den
ene siden å ta i bruk ny kunnskap som er egnet til å redde
liv og til å helbrede sykdom, og samtidig ta vare på re­
spekten for menneskeverdet og å hindre en kommersiell
utnyttelse på tvers av de felles menneskelige interesser.
Jeg tror at det må gjøres dels gjennom en nasjonal pro­
sess, som vi har satt i gang nå, dels må det skje gjennom
et internasjonalt samarbeid, som vi er aktivt med i bl.a. i
Europarådet, for å sikre at de retningslinjer vi søker å ut­
vikle nasjonalt, også har en tilknytning internasjonalt.
Hvis ikke, vil man fort få en utvikling i retning av kom­
mersielle markeder på tvers av det myndighetene faktisk
ønsker. Dette vil vi arbeide videre med.
S p ø r s m å l 3 2
Kjell Opseth (A): Eg vil få stille statsråden for Olje­
og energidepartementet følgjande spørsmål:

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2166
«Det har sidan 1991 vore usemje om nettleiga ved ut­
tak av kraft i produksjonsnære område. For abonnentar i
produksjonsnære område fører dette til store ekstra kost­
nader. Ullensvang Hotell får ein meirkostnad på 75 000
kroner pr. år. Slik tariffen blir praktisert, medfører det at
lokale uttak får høgre sentralnettkostnader til meir kraft
som blir tatt ut. Dette utan at sentralnettet er nytta i det
heile.
Vil statsråden snarast medvirke til at tariffen blir
endra?»
Statsråd Marit Arnstad: Regjeringen legger vekt på
distriktshensyn i kraftoverføringen, og understreket det
hensynet ved framleggelsen av energimeldingen. Dis­
triktshensyn gjelder både å sikre fordelene ved kraftfor­
bruk i nærheten av produksjon, og det gjelder utjevning
av overføringstariffer mellom områder med ulikt befolk­
ningsgrunnlag og ulike geografiske forhold.
Det punkttariffsystem som eksisterer i dag, baserer
seg på et generelt regelverk, og anvendes derfor i alle
nett. Generelle regler som punkttariffsystemet kan i en­
kelte tilfeller gi utilsiktede virkninger.
Det har vært stor uenighet om tariffering av kraft i
produksjonsnære strøk, spesielt når det gjaldt fordelingen
av sentralnettstariffen. I 1995 ble en rekke prinsipielle
saker klaget inn for NVE. Det var fortsatt stor uenighet
etter NVEs vedtak, og sakene ble derfor anket inn for de­
partementet. Departementet fattet 25. mars 1999 vedtak i
disse sakene. Departementet mente at vilkårene for uttak
av kraft i produksjonsnære strøk måtte bedres. Som løs­
ning i klagesakene la departementet til grunn en forde­
lingsmodell som førte til at sentralnettskostnadene for ut­
tak av kraft i produksjonsnære strøk ble redusert.
Som en oppfølging av vårt vedtak vil departementet
nå be NVE om å innarbeide prinsippene i en forskrift.
Fra 1. januar 1998 ble det innført punktvise energi­
ledd i sentralnettet. Det er en endring som innebærer at
energileddet i større grad reflekterer den faktiske belast­
ningen på nettet. Innmating eller uttak som vil avlaste
sentralnettet, vil få et negativt energiledd, og dermed bli
kreditert. Uttak av kraft i produksjonsnære strøk vil i de
fleste tilfeller avlaste sentralnettet, og de vil derfor beløn­
nes for det.
Kjell Opseth (A): Eg takkar statsråden for svaret.
Eg skal vere ærleg og gje statsråden rett i at dette er
komplisert, men det er òg sånn at det har fungert urett­
vist. Eg oppfattar statsråden slik at ein no er innstilt på å
finne eit meir rettvist system slik at vi ikkje får oppslag
som dette, der ein vanleg abonnent i nærleiken av ein
kraftstasjon får ein sentralnettskostnad på 2 200 kr for
noko som han aldri brukar. Det er eit gammalt hevdvun­
ne system i Noreg at ein skal betale for det ein brukar,
men ein må òg finne seg i å betale for å ha moglegheit for
å bruke sentralnettet i enkelte tilfelle dersom det skulle
vere nødvendig.
Eg er glad for at statsråden no seier at dette skal det
ryddast opp i, og så får vi håpe at det nye systemet blir
meir rettvist enn det vi har hatt til no.
Statsråd Marit Arnstad: Representanten Opseth har
helt rett i at dette er meget kompliserte spørsmål, der
også sammensetningen av sentralnettstariffen kan gi til
dels utilsiktede virkninger. Den er sammensatt av fire
forskjellige ledd i tariffen som skal virke sammen, og det
er en del virkninger knyttet til det som har vært uheldige
opp gjennom 1990­tallet.
Vårt vedtak fra mars i fjor var et ledd i å redusere den
utilsiktede og uheldige virkning at man ved lokale uttak
må betale for en sentralnettskostnad som man ikke påfø­
rer sentralnettet. Målet vårt er å få et mer rettferdig sys­
tem. Vi vil derfor nå nedfelle det vedtaket som ble gjort i
mars, i en forskrift. Vi har også i energimeldingen varslet
at problemstillinger vedrørende mer riktige signal til pro­
dusenter og forbrukere lokalt må vurderes, og at en geo­
grafisk differensiering blir vurdert og gjennomført på
lengre sikt.
S p ø r s m å l 3 3
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«I Østerdalen har jegerne fått sterk konkurranse fra
rovdyr. De 18 ulvene i området spiser trolig hele årspro­
duksjonen av elg. Dette viser foreløpige resultater fra
Høgskolen i Hedmark.
Ser statsråden denne problematikken, og hva vil stats­
råden eventuelt gjøre med dette?»
Statsråd Guro Fjellanger: De store rovdyrene utgjør
en viktig del av det biologiske mangfoldet i Norge.
Hjortevilt er de store rovdyrenes naturlige og viktigste
byttedyr. Viltlovens formålsparagraf sier at viltproduk­
sjonen kan høstes til gode for landbruksnæring og fri­
luftsliv, innenfor en ramme der artsrikdommen i naturen
bevares.
Jeg er kjent med de beregningene som viser at ulven i
Hedmark tar et antall elg som utgjør i størrelsesorden
3 pst. av det antallet som årlig beskattes gjennom jakt i
fylket. Jeg er likevel klar over at enkelte jaktrettshavere
er mer berørt enn andre, og jeg ønsker derfor å se nærme­
re på mulige utjevningsordninger.
Departementet har allerede startet drøftinger med bl.a.
Norskog og Norges Skogeierforbund med sikte på å føl­
ge opp disse spørsmålene på en hensiktsmessig måte.
Avslutningsvis vil jeg vise til at jeg i spørretimen den
3. mars 1999 gav uttrykk for at det ikke er i samsvar ver­
ken med nasjonale eller internasjonale målsettinger å
legge opp til en optimalisering av enkeltbestander på be­
kostning av andre viltarter. Jeg mener fortsatt at dette er
en god rettesnor for artsforvaltningen.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg syns var et greit og positivt svar ved at
hun vil se nærmere på denne problematikken.
At vi snakker om store områder, er helt klart. I hen­
hold til en artikkel fra Norsk Bonde­ og Småbrukarlag
tilsvarer det 600 000 daa, så det er mange som er berørt
av dette. Og mange blir berørt ved at det ikke blir noen

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2167
elgjakt, man mister muligheten for rekreasjon, man mis­
ter muligheten til å høste av naturen -- det er store ressur­
ser som blir borte, både i form av kjøtt og andre verdier --
og man mister anledningen til salg av jaktrettigheter. Vi­
dere mister man det biologiske mangfoldet ved at enkelte
dyregrupper, nå tenker jeg på elg og rådyr, blir borte på
bekostning av rovdyr.
Jegerne tør heller ikke være med og jakte fordi de kan
miste elghunden sin. En elghund koster fra 4 000 til
10 000 kr som valp, og mer som jaktpremiert. Så det er
store verdier som står på spill her, og jeg håper at miljø­
vernministeren vil ta fatt i denne saken, som hun lovte.
Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt første
svar, er dette en problemstilling vi allerede er i ferd med
å se på, først og fremst fordi vi ser at enkelte jaktrettsha­
vere er mer berørt enn andre. Det er viktig bl.a. å se på
muligheten for å få til en utjevningsordning.
Samtidig har jeg lyst til å understreke det som står i
viltloven, nemlig at viltproduksjonen kan høstes til gode
for landbruksnæringen og friluftsliv så lenge det skjer
innenfor en ramme der artsrikdommen i naturen bevares.
Det er nettopp det som er den store utfordringen vår i
rovviltpolitikken -- at vi har et delt mål, hvor vi på den
ene siden skal ha levedyktige bestander av de store rov­
dyrene, og på den andre siden skal kunne bruke utmarka
ikke bare til beite for sau og rein, men også til annet næ­
ringsutbytte.
S p ø r s m å l 3 4
Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Fylkesmannen i Hedmark er underrettet om at antall
ulveflokker og stasjonære par tilsier at vedtaket om 8­10
ulveflokker vil bli nådd i løpet av våren. I og med at
ulvebestanden har økt med 25­30 pst. pr. år, tilsier dette
at det må iverksettes tiltak nå.
Er statsråden villig til å ta ut ulveflokker i Stor­Elvdal
og Rendalen, hvor konflikten er meget stor mellom rov­
dyr og utmarksnæringens interesser, det vil si beitedyr og
hjortevilt?»
Statsråd Guro Fjellanger: Ved behandlingen av rov­
viltmeldingen i 1997 la stortingsflertallet til grunn at inn­
til videre må hvert individ av ulv ha et strengt vern. Det
ble vist til at norske og svenske myndigheter har et felles
mål om å få etablert minst åtte--ti familiegrupper i Sør­
Skandinavia. Både norske og svenske myndigheter bru­
ker begrepet «familiegruppe» til å beskrive bestands­
utvikling og måloppnåelse i ulveforvaltningen. En fami­
liegruppe er to voksne individer -- hann og hunn -- som er
sammen med valper.
Både vinteren 1997­1998 og vinteren 1998­1999 ble
det påvist seks familiegrupper av ulv i Skandinavia. Høg­
skolen i Hedmark har på bakgrunn av foreløpige registre­
ringer av ulvebestanden fram til begynnelsen av februar
utarbeidet en rapport som viser at det i Sør­Skandinavia
er registrert seks familiegrupper, en flokk uten lederpar
og fem eller seks revirmarkerende par. I rapporten under­
strekes det at ytterligere sporinger er påkrevd før endeli­
ge konklusjoner kan trekkes for registreringene vinteren
1999­2000.
Dette betyr at ulvebestanden er i ferd med å nå et nivå
som tilsier en annen forvaltningspraksis. Dette kan bl.a.
innebære økt bruk av felling som virkemiddel i nærmere
bestemte områder.
Som representanten er kjent med, har spørsmålet om
felling av ulv i Stor­ Elvdal kommune vært vurdert i
rettsapparatet, men staten har ikke fått medhold i sin
tolkning av loven. Jeg har valgt å påkjære denne avgjø­
relsen. I tillegg arbeides det med endringer i viltloven
som vil bli fremmet for Stortinget i løpet av våren.
Spørsmålet om fellingstillatelse i forbindelse med skader
på sau i beitesesongen vil, som tidligere år, bli løpende
vurdert.
Det er imidlertid Regjeringens oppfatning at det på
sikt ikke er ønskelig med fast etablering av familiegrup­
per av ulv i Stor­Elvdal og Rendalen kommuner dersom
en kan oppfylle Stortingets målsetting i områder med la­
vere konflikter i forhold til sau på utmarksbeite.
På kort sikt er jeg opptatt av å redusere skadene mest
mulig. Jeg har derfor bedt Direktoratet for naturforvalt­
ning i samarbeid med berørte kommuner om å legge
fram forslag til mulige forebyggende tiltak for beite­
sesongen 2000.
Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg tolker positivt. Men det haster med tiltak nå, det
er nå det er gode sporingsforhold. Og jeg beklager å si
det, men jeg stoler faktisk mer på lokalkunnskapen enn
på Direktoratet for naturforvaltning.
Bestandsmålet på åtte­ti ulveflokker er allerede nådd.
Rovdyrene i Stor­Elvdal og Rendalen ødelegger alt som
heter beitemark og småviltjakt. Viltloven må endres, slik
at det kan tas ut rovdyr under trussel for angrep. Stor­
Elvdal og Rendalen har allerede belastningen med de an­
dre rovdyrartene som bjørn, jerv, gaupe og kongeørn.
Det kan vel ikke være meningen at enkelte kommuner og
områder skal belastes med alt?
Kan statsråden nå tenke seg å delegere myndighet for
fellingstillatelse til de lokale viltnemndene -- de vet best?
Og dessuten ligger altså Stor­Elvdal og Rendalen utenfor
det området som er tiltenkt forvaltningsområde for ulv.
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er enig med represen­
tanten i at det haster med tiltak, og det er også grunnen til
at det under denne regjeringen brukes mer midler innen­
for rovviltpolitikken enn noen gang tidligere. Det er også
grunnen til at vi nå har en storstilt sporing på snø for å få
mest mulig kunnskap om hvor mange ulv vi har, og vi er
allerede i gang med et samarbeid med kommunene for å
få forberede hvorledes vi skal komme oss gjennom neste
beitesesong på best mulig måte.
Vi er også enige om at det trengs endringer i viltloven.
Derfor har jeg sendt et slikt forslag ut på høring, og det
kommer til Stortinget i vår.

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2168
Når det så gjelder å delegere myndighet for fellingstil­
latelse lokalt, vil det eventuelt måtte skje innenfor to
rammer. Den ene er at vi fremdeles er nødt til å ha et na­
sjonalt system for å sikre at vi har en bestand som er stor
nok i forhold til bestandsmålet. Det betyr at en slik dele­
gering ikke kan skje før man har sikkerhet for det. Den
andre er selvsagt at det er viktig at man også har en litt
helhetlig vurdering av hvor konfliktspotensialet er størst,
slik at vi ikke risikerer at det gis for mange fellingstilla­
telser på samme tidspunkt.
S p ø r s m å l 3 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan
Johnsen til kulturministeren, vil bli besvart av olje­ og
energiministeren på vegne av kulturministeren.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til kul­
turministeren:
«Norsk Barnemuseum skal åpnes i Stavanger desem­
ber 2000. Museet har fått store tilskudd fra Stavanger
kommune og fra sponsorer, men mangler fortsatt midler
til oppstarten. Det er søkt om støtte fra Kulturrådet og
Norsk museumsutvikling, men de har til nå ikke hørt noe
fra dem. Norsk Barnemuseum vil bli det eneste i sitt slag
i Skandinavia.
Kan statsråden sørge for at denne «fødselen» går så
smertefritt som mulig, og at «barnet» får den «fødsels­
hjelp» det fortjener?»
Statsråd Marit Arnstad: Som representanten var
inne på, er Barnemuseet på Sølvberget i Stavanger under
planlegging og skal etter planen åpnes i desember i år.
Museet har søkt om økonomisk støtte både fra Norsk
kulturråd og Norsk museumsutvikling.
La meg først få lov å si at den økte oppmerksomheten
som vi ser omkring barn og barns oppvekstvilkår, er gle­
delig.
I denne saken mottok Kulturrådet søknad fra Barne­
museet om etablering av museet innen søknadsfristen for
år 2000, dvs. før 1. desember 1999. Kulturrådet opplyser
at det første rådsmøtet som behandler innkomne søkna­
der for år 2000, er lagt til 21.­22. mars, og saken vil bli
lagt fram for rådet i dette møtet.
Barnemuseet søkte også Norsk museumsutvikling i
november om tilskudd til et seminar. Norsk museumsut­
vikling forvalter statlige tilskuddsmidler til utviklingstil­
tak for museer i Norge. Disse midlene skal gå til tiltak
som enten er rettet mot hele museumssektoren, større
grupper av museer eller som har betydelig overførings­
verdi til andre museer.
Det er mange museer i landet som arbeider med barn
og barndom, og Norsk museumsutvikling anbefalte der­
for at et eventuelt seminar burde arrangeres i samarbeid
med Barndomsforskning i nettverk, som er koordinert av
Norsk Folkemuseum. Det forslaget ble imidlertid ikke
fulgt opp fra museets side. Søknaden fra Barnemuseet
synes etter min mening å ligge noe på siden av siktemålet
med de prosjektmidler som disponeres av Norsk museums­
utvikling. Tilskudd derfra kan følgelig neppe påregnes.
På statlig nivå er det Norsk kulturråd som ser ut til å
være den riktige adressat for søknad om tilskudd av den
art det her er tale om. Kulturrådet fatter sine vedtak i en­
keltsaker på grunnlag av et selvstendig, kulturfaglig og
kunstnerisk skjønn. Rådets administrasjon vil derfor på
vanlig måte forberede saken og sørge for den nødvendige
faglige vurdering før søknaden blir ferdig behandlet.
Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg for så vidt følte var positivt.
Det som er viktig å få fram i denne saken, er at dette
er det første barnemuseet i Norge og det eneste i sitt slag
i Skandinavia. Jeg tror det vil få en kolossal betydning
for akkurat den barnekulturen som ikke minst Regjerin­
gen selv har lagt sterk vekt på.
Jeg håper inderlig det blir lagt skikkelig trykk på
Norsk kulturråd, slik at museet får de midlene som er
nødvendig for å komme i gang. Det ville være sørgelig
hvis dette museet skal måtte utsette sin åpning på grunn
av at vi ikke klarer å få nok midler på plass. Hadde det
dreid seg om midler til oss voksne, hadde vi klart å skaf­
fe dem, men når det gjelder barn, har vi tydeligvis noe
større problem.
Jeg håper ministeren kan si at det vil bli lagt trykk på,
slik at barna får den museumsstrukturen som de her har
mulighet for.
Statsråd Marit Arnstad: La meg få lov til å bekrefte
at det er søkt innenfor fristen, og at Kulturrådet vil være
riktig adressat for et eventuelt statlig støttebeløp.
Når det er sagt, vil jeg også si at Kulturrådet på bak­
grunn av retningslinjer som er gitt fra Stortinget, vil fatte
sine vedtak i enkeltsaker på grunnlag av et selvstendig
kulturfaglig og kunstnerisk skjønn. Derfor er det ikke na­
turlig for Kulturdepartementet å legge føringer i den pro­
sessen som foregår i Kulturrådet når det gjelder søknads­
behandling, og jeg vil derfor ikke på noen måte forskut­
tere hva som vil være resultatet av Kulturrådets be­
handling. Det vil være gjenstand for en normal
søknadsbehandling i rådet basert på de retningslinjer
regjering og storting har gitt.
S p ø r s m å l 3 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per
Roar Bredvold til kulturministeren, vil bli besvart av olje­
og energiministeren på vegne av kulturministeren.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille kultur­
ministeren følgende spørsmål, som vil bli besvart av olje­
og energiministeren:
«Støtte til norsk filmproduksjon er meget stor i for­
hold til blant annet i Sverige, som maksimalt dekker
80 pst. av kostnadene, Danmark 50 pst. Det har faktisk
skjedd at tilskudd til produksjonen har oversteget den
kostnaden filmen hadde. Når man i tillegg ser på hvor

23. feb. -- Ordinær spørretime
2000 2169
mye dette blir i subsidiering pr. solgt billett, må man und­
res over om dette er riktig bruk av kulturmidlene.
Er statsråden enig i denne problematikken?»
Statsråd Marit Arnstad: Jeg må si at representanten
Bredvold synes å gi en noe misvisende beskrivelse av si­
tuasjonen for filmproduksjonen i Norge. La meg først få
lov til å redegjøre kort for hva som er situasjonen i Dan­
mark og Sverige.
Danmark har to forskjellige støtteordninger for film. I
den ene ordningen er det ikke noen øvre grense for of­
fentlig støtte, som altså betyr at staten teoretisk kan bidra
med opp til 100 pst. av en films kostnader. Den andre
ordningen fungerer slik at staten automatisk bidrar med
60 pst. av kostnadene.
I Sverige er det mange aktører som bidrar med midler
til filmproduksjon: staten, fjernsynsselskapene og kino­
eierne i tillegg til filmprodusentene selv. Støtteordningen
i Sverige er utformet som en avtale mellom disse aktørene.
I gjeldende avtale er det fastsatt en regel som sier at mak­
simalt 50 pst. av de statlige midlene kan gå til filmpro­
duksjon. Samlet kan støtten utgjøre 80 pst. av kostnadene
ved en film.
I Norge har gjennomsnittlig støtte i årene 1994 til
1997 vært 71 pst. Å karakterisere det som «meget stort» i
forhold til f.eks. Danmark, synes jeg er en smule over­
drevet.
Det er imidlertid riktig at det har forekommet enkelt­
stående tilfeller der en film har mottatt mer i støtte enn
det den har kostet å produsere. Det kan til dels tilskrives
den belønningsfunksjon som ligger innbakt i den særlige
ordningen som kalles billettstøtten. Jeg er enig i at ord­
ningen, slik den fungerer i dag, i noen tilfeller kan virke
for generøs. Som representanten Bredvold er kjent med,
er det bl.a. i erkjennelsen av det at Regjeringen i 1998
tok initiativ til å gjennomgå samtlige støtteordninger på
filmområdet. Denne gjennomgangen vil ta for seg samtli­
ge støtteordninger på området. En av hensiktene er å
fremme en mer kostnadseffektiv produksjon av film med
høy kvalitet som kan nå et størst mulig publikum. En før­
ste presentasjon av konklusjoner vil bli lagt fram for
Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Som representanten Bredvold forstår, er jeg ikke helt
enig i at det er gal bruk av midler å støtte norsk film.
Film er en viktig kunstnerisk uttrykksform, og offentlig
støtte er helt avgjørende for å opprettholde en norsk film­
produksjon. Og i en tid da mange språk er under stort
press, er det viktig å forstå også filmens betydning for
norsk språk og kultur. Ingen andre enn norske filmprodu­
senter vil ta utgangspunkt i norsk virkelighet og kultur.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Hun er i hvert fall enig med undertegnede i at det har
forekommet enkeltstående tilfeller der filmer har mottatt
mer i støtte enn det de har kostet å produsere. Derfor re­
gisterer jeg at statsråden innrømmer at staten i enkelte til­
feller kan være for generøs. Og det er her kjernen i spørs­
målet mitt ligger. Det bør og må være en viss økonomisk
risiko, slik at ikke alle og enhver kan produsere film for
at vi skal få et såkalt kulturelt mangfold. At statsråden og
undertegnede er enige om at vi trenger film, og at film
har betydning for norsk språk og kultur, er det derimot
ingen tvil om.
Når det gjelder statlig støtte til filmproduksjon i Sverige,
er den på 50 pst., som jeg nevnte i mitt hovedspørsmål.
Fremskrittspartiet har ingen motforestillinger mot at an­
dre interessenter er med på å finansiere filmproduksjon.
Det som er interessant for den enkelte skattebetaler, er
hvor mye staten bidrar med. Det er også verdt å merke
seg antallet solgte billetter når f.eks. svenske filmer vises
på norske kinolerreter. Ofte har de svenske filmene et
meget høyere seertall. Dette må også gi oss en pekepinn
på hva folk ønsker å se -- men dette er en annen debatt.
Ellers vil jeg håpe at heller ikke i Sverige og Danmark
får alle som vil produsere en film, økonomisk støtte.
Statsråd Marit Arnstad: Det jeg forsøkte å få fram i
mitt svar, er at bildet er et noe annet og langt mer nyan­
sert enn det representanten Bredvold legger opp til i sitt
spørsmål. Det finnes filmer som får mer støtte enn det
som er de faktiske produksjonskostnadene. Mitt svar på
om det er akseptabelt eller ikke, er: Nei, det er ikke ak­
septabelt. Men det finnes også norske filmer som faktisk
har en statlig støtte som ikke utgjør mer enn fra 21 kr pr.
solgte billett. Gjennomsnittet er 132 kr pr. solgte billett.
Det er ikke urovekkende i forhold til støtteordningene i
Danmark og Sverige.
Den gjennomgangen som Regjeringen satte i verk i
1998, har nettopp som utgangspunkt at vi skal kunne
opprettholde og videreutvikle en norsk filmproduksjon
og statlig støtte knyttet til den, men at vi samtidig skal se
på hvordan dette kan gjøres mer kostnadseffektivt, og
hvordan en skal kunne nå ut til et større publikum.
Som jeg var inne på, vil den første gjennomgangen av
rapporten bli forelagt Stortinget i revidert nasjonalbud­
sjett.
S p ø r s m å l 3 7
Fra representanten Synnøve Konglevoll til fiskeri­
ministeren:
«Ifølge oppslag i Nordlys 9. februar 2000 planlegger
fiskeriministeren å lokalisere det nye sekretariatet for
verdiskaping innenfor fiskeriene til Oslo.
Mener statsråden at dette er i tråd med Regjeringens
målsetting om utflytting av statlige funksjoner?»
S p ø r s m å l 3 8
Fra representanten Jan Simonsen til fiskeriministeren:
«I Rogaland fylke satses det nå sterkt på skjellproduk­
sjon. Kontrollen foretas av Veterinærhøgskolen i Oslo.
Manglende kontrollinstanser i distriktet fører til vente­
tider og påfølgende produksjonsproblemer.
Vil statsråden arbeide for å gjøre det mulig å foreta ef­
fektiv kontroll med produksjonen gjennom en kontroll­
mulighet som er tilgjengelig innenfor Rogaland fylke,

23. feb. -- Ordinær spørretime 2000
2170
samt øke forskningsinnsatsen for å finne frem til en påli­
telig kjemisk test som kan gjøre dagens dyretesting over­
flødig?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
Dermed er sak nr. 1 avsluttet.
I henhold til vedtak ved møtets begynnelse i dag av­
bryter Stortinget nå sine forhandlinger, og møtet settes
igjen kl. 19.30 for behandling av sakene nr. 2 og 3.
Møtet hevet kl. 14.00.

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2171
Møte onsdag den 23. februar kl. 19.30
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n :
De gjenstående saker på dagens kart (nr. 52)
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter
har tatt sete:
For Hedmark fylke: Knut Nysæther
For Hordaland fylke: Gard Folkvord
For Møre og Romsdal fylke: Kjell Terje Fevåg
For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes
For Oslo: Sissel Dagslet
For Sør­Trøndelag fylke: Ole Herman Jørgensen og
Michael Momyr
S a k n r . 2
Statsministerens politiske redegjørelse
Presidenten: Før vi går i gang med debatten, vil pre­
sidenten kort skissere opplegget for den:
Debatten vil ha en begrensning i deltakelse. Det er
bare statsministeren og de parlamentariske lederne som
kan delta. Det gjelder også for replikkene.
Statsministerens redegjørelse kan vare inntil 15 mi­
nutter, mens debattinnleggene fra de parlamentariske le­
derne er avgrenset til 5 minutter. Statsministeren får i til­
legg inntil 3 minutter til en avsluttende kommentar.
Redegjørelsen, debattinnlegg og svar på replikker hol­
des fra den ordinære talerstolen. Replikkene tas fra den
talerstolen som er plassert i salen.
Deltakerne utenom statsministeren har i utgangspunk­
tet fått tildelt et visst antall replikker som de selv bestem­
mer bruken av. De kan likevel ikke bruke mer enn halv­
parten av disse på samme taler. Tidsbegrensningen for
replikkene og svar er inntil 1 minutt.
Det blir ikke anledning til å fremme forslag under
denne debatten.
Siden det skisserte opplegget ikke er dekket av debatt­
reglene i Stortingets forretningsorden, vil presidenten be
om Stortingets tilslutning til dette opplegget. -- Det anses
vedtatt.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Rikets tilstand
er god. Vi går inn i det nye årtusen med fred og frihet. Vi
har en velstand i verdenstoppen. Vi er rike på natur­
ressurser, og sysselsettingen er svært høy. Samtidig har vi
mange utfordringer og uløste oppgaver. Vi har store mu­
ligheter, men også et stort ansvar, som jeg her i kveld vil
invitere til debatt om:
-- Vi må for det første satse på nyskaping for å bevare
velferdens økonomiske basis
-- og for det andre satse på rettferdig fordeling for å gi
flere muligheten til et godt liv.
Jeg er nylig kommet tilbake fra offisielle besøk til tre
land i Afrika. Kontrasten er sterk mellom deres fattigdom
og vår velstand. Afrika­reisen har igjen bestyrket min
overbevisning om at noe av det viktigste i politikken er
kampen for de fattige og forfulgte. Dette engasjementet
kan ikke stanse ved landegrenser, eller ved Europas gren­
ser. Alle har samme menneskeverd!
Samtidig vil Regjeringen arbeide for å befeste våre
europeiske og vestlige samarbeidsordninger og utvikle
samarbeidet med de øst­ og sentraleuropeiske land. Re­
gjeringen vil i nær framtid legge fram en langsiktig stra­
tegi for vårt forhold til Russland. En aktiv Europa­poli­
tikk er viktig for landet vårt. Regjeringen vil mot slutten
av året legge fram en Europa­melding. For øvrig ble
Europa­politikken og andre utenrikspolitiske spørsmål
drøftet i utenriksministerens redegjørelse og debatten om
den sist måned.
Uten en offensiv politikk for å møte utfordringene
også i Afrika, Asia og Latin­Amerika har vi ingen helhet­
lig utenrikspolitikk. Dette er mer enn noensinne tilfellet
nå i globaliseringens tidsalder. Derfor har Regjeringen
lagt fram tre nye bærebjelker i vårt utviklings­ og men­
neskerettighetsarbeid:
-- Gjeldsplanen vil føre til ettergivelse av u­landsgjeld på
flere milliarder kroner. Den gjør Norge til et fore­
gangsland -- andre følger etter.
-- Opptrappingsplanen skal bidra til at norsk bistand
kommer opp i 1 pst. av BNI. Også her er Norge i front.
-- Handlingsplanen for menneskerettigheter anviser 300
tiltak hjemme og ute. Den er et banebrytende doku­
ment, også internasjonalt.
Regjeringen har tatt utfordringene. Det handler om
rettferd og fordeling. Vi står på deres side som trenger
det mest, internasjonalt og her hjemme.
Nå ligger Regjeringens utjamningsmelding til be­
handling i Stortinget. Der foreslår vi tiltak for mange av
dem som kommer dårligst ut i dag: mennesker med løs
eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, de som har
sosialhjelp som eneste inntekt, de med vanskelige bolig­
forhold og mennesker som lider av psykiske problemer
eller rusproblemer. Vi må stå sammen om en mer målret­
tet innsats for de vanskeligstilte. Solidaritetsverdiene må
fortsatt være bærebjelker i det norske samfunn.
Regjeringen foreslo raskt etter sin tiltredelse -- og fikk
vedtatt -- en økning av minstepensjonen med 12 000 kr i
året. Det var et håndslag til en gruppe som fortjente et
løft.
Trygghet fra kriminalitet er en sentral del av velferds­
politikken. Regjeringens reformforslag for en mer effek­
tiv politiledelse er vedtatt av Stortinget. Det vil styrke
politiets handlekraft. På samme måte som det har vært
mulig å redusere vinningskriminaliteten, er det viktig å
bryte ransbølgen, bekjempe vold i hjemmet og kriminali­
tet blant barn og unge. Regjeringens handlingsplaner mot
vold i samliv og mot barne­ og ungdomskriminalitet invi­
terer til et bredt samarbeid mellom foreldre, skole, barne­
vern, politi og frivillige organisasjoner. Nye tiltak skal
beskytte voldsofre og styrke deres rettigheter.
I helse­ og omsorgssektoren har vi fortsatt mange
uløste oppgaver. Derfor er dette Regjeringens sterkeste
prioriteringsområder.

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2172
Eldreomsorgen bygges sterkt ut. Men fortsatt har
mange eldre ikke det omsorgstilbudet de trenger. Regje­
ringen legger i vår fram en stortingsmelding om status et­
ter to år med handlingsplanen for eldreomsorgen.
Regjeringen fremmet raskt flerårige planer, som nå
tilfører helsesektoren mange nye milliarder:
-- Over fem år skal det brukes mer enn 2 milliarder kr til
drift og investeringer for å ruste opp kreftomsorgen.
-- Over åtte år vil opptrappingsplanen for psykisk helse
gi investeringer på over 6 milliarder kr. Nivået for
driftsutgiftene skal reelt økes med om lag 4,6 milliar­
der kr utover 1998­nivået. Dette er et historisk løft for
en av de mest forsømte grupper i samfunnet.
Sykehuskapasiteten styrkes. Aldri før har så mange
pasienter fått behandling. Aldri før er det bevilget så mye
penger til helsevesenet. Økt aktivitet gjør at flere syke­
hus, og dermed fylkeskommunene, har økonomiske pro­
blemer. Regjeringen gjennomgår situasjonen i samarbeid
med fylkeskommunene. Vi vil i mars fremme forslag for
Stortinget om tiltak for å sikre fortsatt aktivitetsøkning
ved sykehusene. Helsetjenesten skal ha topp prioritet.
For å finansiere velferden trenger vi et dynamisk næ­
ringsliv som gir arbeidsplasser, og et moderne skattesys­
tem som sikrer nødvendige inntekter til det offentlige.
For å stimulere næringslivet til å satse i Norge er forut­
sigbare rammevilkår avgjørende. Det gjelder særlig skat­
tepolitikken. Skattereformen av 1992 har bidratt til at
viktige sider ved skattesystemet har ligget fast. Løsnin­
ger med bred oppslutning har stor egenverdi. Skattereg­
lene skal bidra til høy verdiskaping og rettferdig fordeling.
Merverdiavgiften er statens viktigste inntektskilde,
men dens utforming er ikke framtidsrettet. Mens merver­
diavgiften gjelder for alle varer, med noen eksplisitte
unntak, er situasjonen den motsatte for tjenester. Imidler­
tid utgjør tjenester en stadig økende del av verdiskapin­
gen. Over tid betyr det at skattefundamentet innsnevres
og forvitrer.
Forslag om å speilvende reglene for tjenester lå på ar­
beiderpartiregjeringens bord helt fra 1990. Situasjonen
krever handling. Regjeringen vil fremme forslag om å
modernisere lovgivningen slik at varer og tjenester i
prinsippet behandles likt. Merverdiavgift skal ilegges
med mindre det er gjort uttrykkelige unntak.
Ved stram budsjettpolitikk har Regjeringen i samar­
beid med Stortinget bidratt til å bringe norsk økonomi
inn på tryggere grunn.
Norsk økonomi er nå sterk. Men utfordringene er også
store. På kort sikt er budsjettpolitikken svært krevende på
grunn av utgiftsveksten i regelstyrte ordninger og beho­
vet for å hindre overoppheting av økonomien. Over tid
vil jo også inntektene fra olje og gass falle.
Vi må få fram nye produkter, bedrifter og arbeidsplas­
ser, som skal holde veksten og sysselsettingen oppe også
etter det en kan kalle oljegullalderen. Regjeringens stra­
tegi bygger på aktiv bruk av informasjons­ og kommuni­
kasjonsteknologi for nødvendig omstilling og nyskaping.
Vi vil styrke kunnskapssamfunnet og satse på kompetan­
sebygging. Kultursatsing i bred forstand fremmer også
folks evne til nyskaping og omstilling.
Utdanningsnivået i Norge er høyt. Vi har en god sko­
le, som med ekstra innsats skal bli enda bedre. Regjerin­
gen vil de nærmeste årene satse særlig på ungdoms­
skolen, styrke lærernes etterutdanning og videreutvikle
lærerrollen. Hver ungdomsskole skal få utplassere noen
lærere i arbeids­ og næringsliv gjennom en ny hospite­
ringsordning. Og vi vil prøve ut alternativ organisering
av undervisningen og en ny modell for tildeling av res­
surser i forhold til klassestørrelse. Læreryrket må være
attraktivt. Vi trenger enda flere dyktige lærere for å gi
våre barn den best mulige utdannelse -- og dannelse.
Også andre arbeidstakere skal sikres mulighet til livs­
lang læring. Derfor har Regjeringen -- i samarbeid med
partene i arbeidslivet -- gjennom kompetansereformen
staket ut en framtidsrettet kurs også på dette området.
Forskning og utvikling er avgjørende for å ligge i
front. Her har Norge mye å ta igjen. Derfor har Regjerin­
gen de to siste årene startet en opptrapping av bevilgnin­
gene til forskning og lagt fram en melding som har fått
bred tilslutning.
Norske bedrifter må kunne rekruttere -- og beholde --
den beste kompetansen. Derfor vil Regjeringen nå myke
opp reglene for aksjeopsjoner. Det vil også stimulere
både norske og utenlandske bedrifter til å ha kjernevirk­
somhet i Norge.
Gjennom Regjeringens prosjekt «Et enklere Norge»
vil vi forenkle bedriftenes hverdag og utløse økt skaper­
kraft i næringslivet.
Vi må være framtidsrettet, tenke langsiktig og handle
offensivt. Da vil vi makte den omstilling og nyskaping
som gjør norsk økonomi solid også etter «oljealderen»,
og sikre bosetting og verdiskaping i hele landet. Ny tek­
nologi gir også distriktene nye muligheter. La meg gi tre
eksempler på vekstområder vi vil satse på:
For det første: Norge må ligge blant de fremste i ver­
den når det gjelder utvikling og bruk av IKT. Den er nå
en av de viktigste drivkrefter for nyskaping. Derfor har
Regjeringen lagt fram en IKT­plan for skolen med en
ramme på ca. 750 mill. kr over fire år. Det er mer enn en
seksdobling av statens innsats. PC­dekningen i norske
skoler er nå blant den høyeste i verden. I en nylig offent­
liggjort rapport rangeres Norge nå for øvrig som nr. 4 i
en internasjonal IT­ranking.
For det andre: Kyst­Norge har rike vekstmuligheter
innenfor fiskeri­ og havbruk. Næringen har på 25­30 år
vokst fra å være en sterkt subsidiert næring til å bli Nor­
ges nest største eksportnæring. På dette område har vi na­
turgitte fortrinn, og fremdeles er vekstmulighetene store,
ikke minst innen fiskeoppdrett. Regjeringen har derfor
valgt marin forskning som et av våre satsingsområder.
For det tredje: Som energinasjon må Norge være le­
dende i utviklingen av en mer miljø­ og energivennlig
teknologi. Derfor har Regjeringen foretatt en markant
økning av bevilgningene til enøk og fornybare energikil­
der, og gitt avgiftslette til miljøvennlig energiproduk­
sjon. Vi vil også satse på miljøvennlig bruk av naturgass
i en slik sammenheng.
Klimapolitikken er en stor utfordring. Med Kyoto­for­
pliktelsene må Norge innen år 2010 kutte CO 2 ­utslipp

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2173
med om lag 23 pst. i forhold til prognoserte utslipp. Da
er det bakvendt å øke CO 2 ­utslippene kraftig gjennom
sterkt forurensende gasskraftverk før vi har fått et kvote­
system. Regjeringen vil i stedet bidra -- også økonomisk
-- til satsing på ny, miljøvennlig teknologi. Det forbauser
meg at Arbeiderpartiet og Høyre avviser drøfting med re­
gjeringspartiene om hvordan vi kan unngå sterkt foruren­
sende gasskraftverk, og i stedet synes å ha hastverk med
å legge til rette for slike. Det er lite framtidsrettet å starte
et nytt århundre med å satse på det forrige århundrets
teknologi.
Regjeringen er åpen for et samarbeid om energipoli­
tikken generelt og gasskraftverksaken spesielt dersom
dette kan føre til miljøpolitisk gode løsninger.
Regjeringen kan etter to og et halvt år se tilbake på
gjennomslag for en rekke av sine saker og prioriteringer.
Det gjelder bl.a. en ny familiepolitikk, en ny offensiv i
distriktspolitikken, omfattende helsereformer, styrket eldre­
omsorg, økt satsing på forskning og nyskaping, hand­
lingsplaner for menneskerettigheter og gjeldssanering for
u­land, for å nevne noe. Mange av tiltakene i Voksen­
åserklæringen er enten gjennomført, eller under gjen­
nomføring. Vårt politiske regnskap -- og gjennomslaget
for vår politikk -- står seg godt i forhold til tidligere regje­
ringer.
I langtidsprogrammet vil vi våren 2001 utdype Regje­
ringens strategi for et nyskapende, et tryggere og et mer
solidarisk Norge. Vi vil fremme en offensiv politikk for
løsning av nye oppgaver.
Vi er i en situasjon med mindretallsregjering, noe som
har vært vanlig i mange år. Dette krever en utstrakt vilje
til samarbeid både fra Regjeringens og opposisjonens si­
de. Vi står overfor betydelige utfordringer framover hvor
dette er særlig viktig, jeg tenker bl.a. på folketrygdens
framtid og den framtidige organisering av statens petro­
leumsressurser.
Regjeringen er innstilt på samarbeid. Men det går
selvsagt grenser for hva vi kan ta ansvar for. Det vil Re­
gjeringen fortsatt vurdere nøye fra sak til sak.
Sentrumsregjeringen har skapt et nytt politisk mønster
i Norge. Jeg vet at noen svært gjerne vil tilbake til det
gamle, forenklede to­blokk­systemet. Men vi har vist at
også sentrum er et tyngdepunkt og et regjeringsalternativ
som kan bidra til å løse de utfordringene Norge står over­
for ved inngangen til et nytt årtusen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jens Stoltenberg (A): Statsministerens redegjørelse
inneholdt som ventet en god del selvskryt, men også
mange betraktninger og synspunkter jeg fullt ut deler, og
de viser at sentrum og Arbeiderpartiet på mange områder
har felles politiske mål. Derimot sa statsministeren lite
om det jeg mener er et av landets hovedproblemer, nem­
lig at vi har en regjering som på stadig flere områder ad­
ministrerer en politikk den egentlig er uenig i. Det gjel­
der Europa­politikken, det gjelder Schengen­avtalen, ve­
terinæravtalen, vår framtidige bankstruktur, og det gjelder
stadig flere områder innenfor miljø­ og energipolitikken.
Av dette blir det ikke lederskap, det blir ikke en regjering
som regjerer, men det blir en regjering som administrerer
en politikk den selv ikke er enig i. Er statsministeren enig
i at dette er et problem?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er ikke
enig i Arbeiderpartiets nye parlamentariske leders be­
skrivelse. La meg for øvrig først få lov til å gratulere ham
med nye oppgaver. Jeg ønsker velkommen til samarbeid
der hvor det er naturlig -- som også Stoltenberg påpekte
at det kan være på noen områder -- og til konfrontasjoner,
hvor det er nødvendig. Men den karakteristikken som
Stoltenberg nå gir av Regjeringen, er jo feilaktig. Og den
blir ikke riktigere dess flere ganger opposisjonen gjentar
den.
Som jeg sa i min innledning: Regjeringen står seg
godt også i forhold til regjeringer Stoltenberg selv har
sittet i, når det gjelder å få gjennomslag for vår politikk.
Jeg har ikke tid til nå å gå gjennom listen over de saker vi
har fått igjennom -- vist lederskap, vist vei. Jeg får bare
for korthets skyld vise til dette politiske regnskapet, hvor
vi har sammenholdt det vi har gjort, med det vi lovte på
Voksenåsen i Voksenåserklæringen. Den står seg godt.
Det blir ikke riktigere om opposisjonen gjentar at vi bare
administrerer.
Jens Stoltenberg (A): Jeg takker for de vennlige or­
dene fra statsministeren, og kan gjengjelde med at vi er
interessert i samarbeid. Det er mange områder hvor vi
har felles standpunkt, og ikke minst gjelder det innenfor
bl.a. fordelingspolitikken.
Men jeg følte ikke at statsministeren på noen måte
svarte på det som var hovedpoenget, og det henger jo
selvfølgelig sammen med at vi har en enestående svak
regjering. Det er riktig at vi har hatt mindretallsregjerin­
ger før, men det er svært lenge siden vi har hatt en regje­
ring som har hatt et så svakt parlamentarisk grunnlag i
Stortinget, og som ikke på noen måte ønsker å etablere
faste samarbeidsmønstre, men som har gjort det til en
dyd å ikke ha noen faste samarbeidspartnere. Og da får vi
en regjering som ikke driver igjennom saker den tror på,
men derimot må drive med saker den ikke tror på. Det
skaper en vingling, det skaper en politikk der vi det ene
året får en politikk i den ene retningen, og det andre året i
den andre retningen. Og det er altså det problemet jeg fø­
ler at statsministeren ikke fullt ut tar innover seg.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det før­
ste syns jeg det er interessant å høre -- akkurat i disse da­
ger -- at Arbeiderpartiets parlamentariske leder uttrykker
den store interessen for å samarbeide med sentrum. I den
aktuelle gasskraftsaken har jo Stoltenberg lenket seg til
Høyre og sier konsekvent nei til enhver invitasjon fra
sentrumspartiene om å gå inn i et samarbeid for miljøets
skyld for å hindre at vi skal få sterkt forurensende gass­
kraftverk før vi har et kvotesystem og før vi har ny tek­
nologi på plass. Det er jo det Stoltenberg går inn for, at
det skal være fritt fram for utslipp i den perioden.

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2174
Så sier han at det er en enestående svak regjering. Jeg
gjentar: Det blir ikke riktigere om det gjentas. Regjerin­
gen står seg godt i forhold til tidligere mindretallsregje­
ringer, selv om de formelt hadde noen flere representan­
ter bak seg. Det kunne være interessant å stille et spørs­
mål tilbake til Stoltenberg, siden han etterlyser et fast
parlamentarisk grunnlag. Stoltenberg har jo ambisjon om
å bli statsminister. Tar han sikte på å få et fast parlamen­
tarisk flertallsgrunnlag her i Stortinget, slik hans forgjen­
ger Jagland kunne oppfattes? Vil Stoltenberg ikke søke
regjeringsmakt før han har et flertall i Stortinget bak seg?
Presidenten: Nå skal altså spørsmålene rettes til stats­
ministeren i denne runden, så jeg beklager at det ikke er
anledning for statsministeren ...
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Kanskje presi­
denten da kan stryke spørsmålstegnet (Munterhet i salen)
Presidenten: Ønsker Stoltenberg flere replikker?
Jens Stoltenberg (A): Ja, president.
Jeg merker meg at statsministeren er veldig fornøyd
med sin egen regjering og mener at han får gjennomført
veldig mange saker han er veldig fornøyd med. Men det
er også stadig færre velgere som er enig med statsminis­
teren, og det merker jeg meg.
For øvrig skal jeg svare i replikkrunden etter mitt inn­
legg. Men statsministeren brakte inn gasskraftverk, og
den saken handler ikke om hvem som er for miljøet, den
handler om hvordan vi raskest får en mer miljøvennlig
energiforsyning. Det som er Regjeringens opplegg, er å
gjøre oss stadig mer avhengig av veldig sterkt foruren­
sende import, og å legge opp en politikk som gjør at vi
saktere kommer til å utvikle ny teknologi. Vi går for en
politikk der vi tar i bruk gass, raskere får utviklet ny tek­
nologi og dermed reduserer de totale utslippene av klima­
gasser. Det er ikke noe bare Arbeiderpartiet sier, men det
sier også våre fremste faginstanser, som Norges vass­
drags­ og energiverk, SFT og SINTEF. Mener statsmi­
nisteren at f.eks. NVE tar feil når de sier at gasskraft vil
redusere de totale utslippene?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nå er det
ganske dristig av Stoltenberg å ta bl.a. SFT til inntekt for
sitt syn. I fjor på denne tid avgjorde SFT utslippstillatel­
sen for de omstridte gasskraftverk, med strenge utslipps­
krav. Da uttalte Stoltenberg at han var fornøyd med av­
gjørelsen, også at det var strenge utslippskrav. Ett år et­
terpå vil han oppheve disse utslippskravene. Hva er grun­
nen til det? Det har jo ikke skjedd noe avgjørende nytt på
det året.
Så snakker han om å importere forurensende energi
fra andre land. Ja, skal vi være sikker på at det å starte
forurensning i Norge fører til reduksjon av forurensning i
andre land, må vi ha et kvotesystem på plass. Det har vi
ikke. Det er derfor vi har rakt hånden ut til Arbeiderparti­
et. Selv om vi helst ville bruke avgifter istedenfor kvoter,
så har vi sagt ok, vi kan være med på et kvotesystem,
men kan dere da i hvert fall vente med å starte foruren­
sende gasskraftverk til vi har det på plass? Selv det har
Arbeiderpartiet foreløpig ikke vært interessert i å disku­
tere.
Jens Stoltenberg (A): Jeg merker meg at statsminis­
teren fortsetter å stille spørsmål til meg og ikke svarer på
mine spørsmål til ham. Jeg spurte: Er du enig med NVE i
at de totale utslippene går ned? Dessuten er det slik at
SFT, Statens forurensningstilsyn, også har gått god for
hovedkonklusjonen, nemlig at utslippene blir lavere med
gasskraftverk enn uten. Men så sier de at de blir enda la­
vere hvis vi får CO 2 ­frie gasskraftverk, og det behøver
man ikke være forsker for å forstå. Det skjønner alle.
Men du svarer ikke på hovedspørsmålet, nemlig at de
fremste faginstansene har dokumentert at utslippene blir
lavere med vårt opplegg enn med opplegget fra Regjerin­
gen, som i virkeligheten er å basere seg på stadig mer
omfattende import, og det er ikke vindmøller de blåser
opp i våre naboland, men det er kull­ og oljefyrt kraft i
all hovedsak. Går utslippene opp eller ned?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror man
skal være litt forsiktig med å bruke uttrykk som at de
«har dokumentert». De uttalelsene som er avgitt, både fra
NVE og SFT, er relativt nyanserte og ikke så kategoriske
som det Stoltenberg nå gir inntrykk av.
Den dagen vi har et kvotesystem på plass, kan vi være
sikker på at økte utslipp i Norge kan bety reduserte ut­
slipp enten i andre deler av vårt land, i andre næringer,
eller i andre land. Så lenge vi ikke har et kvotesystem på
plass, har vi ingen garanti for det, absolutt ingen garanti.
Jeg mener også at det vil redusere presset på næringslivet
til å utvikle forurensningsfrie gasskraftverk hvis vi lar
dem få lov til å begynne med sterkt forurensende gass­
kraftverk.
Vi har rakt ut en hånd til Arbeiderpartiet, og Stolten­
berg sier han er interessert i å samarbeide med sentrums­
partiene. Vi har rakt ut en hånd og spurt: Kan vi sette oss
ned og se hvordan vi i fellesskap, ut fra ulike ståsted, kan
finne fram til en løsning som hindrer unødvendig foru­
rensning, sikrer en miljøvennlig gasskraftpolitikk? Det
sier Arbeiderpartiet konsekvent nei til.
Presidenten: Neste replikk er fra Jan Petersen.
Jan Petersen (H): Jeg er glad for at statsministeren
konsentrerte seg om et meget viktig spørsmål, nemlig:
Hva skal vi leve av etter oljen? Jeg er litt mindre glad for
det han sa, for jeg er ikke sikker på om Regjeringen har
de nødvendige grep på det som skal gjøres i en verden i
rask forandring.
En av de tingene som helt åpenbart må gjøres, er å
forbedre det norske skolesystemet og det norske under­
visningssystemet. Det statsministeren antydet, er jo bare
flikking. Hvor er det blitt av en forbedring av tiltak over­
for lærerne? Hvor er det blitt av spørsmålet om økt øko­
nomisk satsing, som bl.a. Regjeringens avtale med Ar­

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2175
beiderpartiet satte en sperre for? Hvor er det blitt av en­
gasjementet for skolens innhold når det f.eks. gjelder å
forbedre yrkesutdanningen, sørge for at det blir større
valgfrihet, en kraftsats for dem som har lese­ og regne­
problemer? Kort sagt: Hvorfor er statsministeren så for­
nøyd med situasjonen at han bare legger frem forslag om
flikking? Det er tross alt viktige velferdsspørsmål som
blir avgjort av dette.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er glad
for at Petersen tok opp de langsiktige utfordringer som
går på hva vi skal leve av etter oljen, som jeg også prøv­
de å konsentrere en god del av min redegjørelse om. Vi
er enige om, tror jeg, at utdanning, forskning og nyska­
ping er nøkkelbegrep for å få et fundament også for den
tid som kommer når oljeinntektene begynner å synke.
Men jeg kan ikke være enig i at vi bare driver med
flikking i skolepolitikken. Jeg er klar over at noen i oppo­
sisjonen har foreslått en god del større beløp til ulike skole­
politiske tiltak. Jeg skal ikke ta opp en debatt om hva det
har gått ut over, men på noen områder syns jeg det har
vært temmelig ille med den budsjettinndekningen som
har vært. Vi har lagt fram en rekrutteringsmelding, som
drøftes i komiteen i disse dager, hvor jeg håper det kan
bli brei enighet om en god del tiltak. Vi har lagt fram en
pakke for styrking av IKT i skolen, som kanskje er noe
av det viktigste. Vi har lagt inn bedre ordninger for lære­
re når det gjelder etterutdanning, hospitering i næringsli­
vet. Vi diskuterer gjerne med Høyre og andre partier yt­
terligere tiltak.
Jan Petersen (H): Jeg går ut fra at statsministeren
ikke er spesielt overrasket over at jeg ikke synes dette var
noe særlig offensivt svar, for det ligger jo ikke noen nye
initiativ i det han har lagt frem i dag.
La meg så gå over til gasskraft, fordi han besvarte jo
ikke Stoltenbergs spørsmål på en skikkelig måte. Det å ta
i bruk gasskraft i dag er god miljøpolitikk. Det vil få de
europeiske utslippene nedover. Statsministeren er vel
egentlig fanget inn i egen retorikk når han er så opptatt
av hva som er fremtidsrettet. Da er mitt spørsmål: Er det
egentlig så fremtidsrettet når statsministeren fortsatt øn­
sker å basere seg på dansk kullkraft, fortsatt ønsker å ba­
sere seg på at vi skal selge gass til utlandet og så importe­
re strømmen tilbake igjen? Hva er moralen i at vi selger
kull til utlandet, at vi lar andre forurense, og så importe­
rer strømmen tilbake igjen, når vi selv kunne bidra ved å
ta i bruk egne ressurser?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Opposisjonen,
og nå Høyre, har det forunderlige resonnement at bare vi
øker forurensningen i Norge med noe som kanskje blir et
sted tilsvarende halvparten eller hele den norske bilpar­
ken, vil forurensningene gå minst like mye ned ute i Eu­
ropa. Det har vi ingen sikkerhet for, og det er nettopp
derfor vi vil utvikle et kvotesystem for å få kontroll med
det.
Når det gjelder dansk kullkraft, har vi som kjent nå et
fritt energimarked i Norden. Vi leste i pressen for en tid
tilbake at spørsmålet om hvorvidt danske kullkraftverk
kommer til å fortsette eller ikke, ikke blir avgjort av om
vi bygger sterkt forurensende gasskraftverk i Norge. Det
forundrer meg at man ikke har tid til å vente på at vi får
et kvotesystem nasjonalt eller internasjonalt -- og nasjo­
nalt kan det være ganske nært i tid -- men på død og liv
har slikt hastverk at en må åpne for sterkt forurensende
gasskraftverk.
Jan Petersen (H): Det er ikke noe vanskelig å besva­
re det: Simpelthen fordi vi ønsker å få de europeiske ut­
slipp ned nå, og det er det statsministeren ikke ønsker å
bidra til. Det er bare Norge som ser gasskraftverk som et
problem. I Europa er dette en av løsningene på forurens­
ningsspørsmålet, og det er det som er kjernen.
Regjeringen har sagt at den er en slags form for tyng­
depunkt, selv om jeg synes det også er ganske interessant
når statsministeren nå sier at Voksenåserklæringen langt
på vei er uttømt som et politisk arsenal. Vi har jo nå
svært mange viktige, store saker vi står overfor, hvor det
ikke er noen veiledning å hente der.
Men det vi også ser med Regjeringen, er at den har li­
ten aktiv sondering. Vi har f.eks. ikke hørt noe fra Regje­
ringen på det året vårt gasskraftforslag har ligget inne.
Derfor er mitt spørsmål om vi nå kan vente en endret stil
når det gjelder sonderinger fra Regjeringens side, og ikke
minst tror jeg svært mange borgerlige velgere er innstilt
på å vite, etter at Regjeringen vendte Høyre ryggen i fjor
høst: Kan borgerlige velgere vente seg et initiativ fra
Bondeviks side når det gjelder et tettere borgerlig samar­
beid?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Siden Petersen
begynte med gasskraftverk en gang til, har jeg lyst til å
nevne et parallelt eksempel. Jeg tror ikke at å bygge foru­
rensende gasskraftverk er det som fremmer miljøvennlig
gasskraftverk. For noen år tilbake var det et problem med
brenning av gass, såkalt fakling, på den norske kontinen­
talsokkelen. Det innførte vi i praksis et forbud mot. Det
var med på å fremtvinge en ny teknologi. Jeg tror vi nå
bør si nei til sterkt forurensende gasskraftverk. Det tror
jeg vil være et incitament til å få forurensningsfrie gass­
kraftverk.
Hvis Høyre har følt eller føler på at kontakten ikke er
god nok i saker hvor det er naturlig med kontakt mellom
sentrumsregjeringen og Høyre, tar vi mer enn gjerne
kontakt. Jeg har sagt og mener at vi ønsker et samarbeid
med ulike partier på Stortinget. Vi mener at sentrum også
har et spesielt fortrinn i å kunne samarbeide begge veier.
Som statsminister i en regjering syns jeg ikke det er
riktig av meg å spekulere i andre regjeringsalternativer.
Regjeringsspørsmålet tror jeg partienes landsmøter våren
2001 vil avklare.
Presidenten: Neste replikk kommer fra Kristin Halvor­
sen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg står her med manuskript­
et til Kjell Magne Bondevik, og jeg la merke til at det er

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2176
én setning han hoppet over, en kort liten setning, og der
står det: «Jeg er optimist.» (Munterhet i salen) Jeg regner
med at det er fordi han er blitt noe mer pessimistisk i lø­
pet av de siste timene.
Bondevik beskriver sentrumsregjeringen som et tyngde­
punkt. Men i mange sammenhenger er jo ikke Regjerin­
gen engang et punkt når det gjelder å danne flertall i
Stortinget, for de dannes utenom Regjeringen. Regjerin­
gen blir bare et gjennomføringspunkt. Jeg har lyst til å
spørre Bondevik om det er slik at sentrumsregjeringen nå
ser en fordel ved å danne et fastere flertall i Stortinget
som gjør at sentrum ikke må velge den ene blokken den
ene dagen og den andre blokken den andre dagen, men
kan satse systematisk for å oppnå noen av de visjonene
som Bondevik har tatt opp i sin redegjørelse.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er glad
for at Kristin Halvorsen hjalp meg med å få fram én av
de setningene av flere som jeg dessverre måtte hoppe
over på grunn av tidsnød. Men jeg er absolutt optimist.
Dette stod i forbindelse med hva vi skal satse på og leve
av etter oljealderen, og der er jeg optimist. Jeg er også
optimist når det gjelder den politiske situasjon, fordi det­
te er en regjering hvor samholdet er sterkt, hvor pågangs­
motet er sterkt. Vi kommer selvsagt ikke lenger enn hva
vi får til i et samarbeid med Stortinget.
At Kristin Halvorsen også gjentar det de øvrige fra
opposisjonen sier om at denne regjeringen ikke får noe
til, blir altså ikke sannere om hun sier det på nytt, bare
med andre ord.
Når det gjelder å etablere et fastere flertall med én
blokk, er jo det et uttrykk for at Kristin Halvorsen lever i
den gamle toblokkstenkningen. Jeg hadde håpet at hun
var en litt mer moderne politiker som ser at konflikt­
linjene går langs flere dimensjoner i norsk politikk, f.eks.
i miljøpolitikken, som vi nå diskuterer. Er det en to­
blokkstenkning der, er det høyresiden mot venstresiden?
Nei, det er jo ikke det. Her har jeg skjønt at Kristin
Halvorsen er på linje med sentrumspartiene. Dette er jo
et uttrykk for at den gamle toblokkstenkningen som
overraskende nok Kristin Halvorsen henger igjen i, er
gammeldags.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg går ut fra at Bondevik
skjønner hvilke problemer Regjeringen er i selv, men jeg
kan jo hjelpe ham litt på vei. Hele poenget med det Re­
gjeringen sliter med nå, er at regjeringen Bondevik har
ønsket å veksle fra den ene blokken til den andre og der­
med ikke har sørget for at man har forhandlet med et fler­
tall på Stortinget som gjør at det er mulig å få gjennom­
slag på noen av de områdene der sentrum og SV for så
vidt ikke har flertall i utgangspunktet i Stortinget. Miljø­
politikken er meget vesentlig ved det. Når Regjeringen
selv har lagt opp til å kjøre slalåm mellom to blokker,
kommer man seg jo heller ikke inn i en situasjon der det
f.eks. er mulig å presse Arbeiderpartiet til å kjøre en mer
moderne og fremtidsrettet miljøpolitikk enn det de gjør
nå.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg merker
meg stadig at Kristin Halvorsen henger igjen i denne
blokktenkningen. Er det ikke mulig for SV å se at norsk
politikk har forandret seg? Det er ikke lenger et toblokks­
bilde. Det overrasker meg at SV av alle skal henge igjen i
et sånt gammelt mønster, som først og fremst Arbeider­
partiet og Høyre har interesse av. SV burde jo ikke ha in­
teresse av det.
Nei, jeg mener oppriktig at det å samarbeide med uli­
ke partier, det som Kristin Halvorsen litt odiøst kaller å
kjøre slalåm -- nå er jo slalåm en viktig sport -- faktisk har
gitt oss stort gjennomslag. Jeg kunne gjerne begynne å
liste opp de sakene vi har fått gjennomslag for. Jeg har
god samvittighet for det vi har fått til i løpet av to og et
halvt år. Får vi fortsette, tror jeg listen kommer til å bli
lengre.
Presidenten: Da er replikkordskiftet etter statsminis­
teren omme.
Jens Stoltenberg (A): Det forrige århundret handlet
om å forvandle Norge fra et fattigsamfunn til et velferds­
samfunn. Den jobben har vi klart. Våre inntekter har
vokst mye raskere enn i andre vestlige industriland. Vi
har tredoblet våre inntekter på 30 år. Andre europeiske
land har doblet sine. Det århundret vi nå går inn i, må
handle om hvordan vi skal bruke og ikke minst hvordan
vi skal fordele denne store rikdommen. De politiske skille­
linjene vil nettopp dreie seg om denne oppgaven.
Vi må vokte oss mot at rikdommen gjør oss selvgode
og innadvendte -- at vi blir oss selv nok. Vi må vise mer
toleranse og respekt for våre medmennesker, uavhengig
av etnisk og kulturell bakgrunn. Vi skal ta vare på vår
kulturarv, men vi må også sikre mangfoldet.
At vi er blitt rike som nasjon gjør det ikke mindre vik­
tig å være opptatt av at godene blir rettferdig fordelt.
Tvert imot -- når vi samlet har større velstand enn noen
gang før, blir det desto mer uakseptabelt at noen har for
lite, og at vi fortsatt opplever store mangler innen grunn­
leggende velferdstjenester som eldreomsorg, helse og ut­
danning.
Det er ikke lenger slik at det er utviklingen i vår sam­
lede materielle levestandard som avgjør om vi lever i et
godt samfunn. Det avgjørende er om vi greier å fordele
godene, ta vare på hverandre og stille opp for dem som
har det vanskelig. Det er den største politiske utfordrin­
gen vi står overfor. En første test på vår vilje til å gjøre
noe med dette vil bli behandlingen av utjamningsmeldin­
gen nå i vårsesjonen.
Å trygge velferden handler om å trygge fellesskapets
inntekter. Da må vi ha et rettferdig og godt skattesystem,
uten alle de hullene som vi alltid vet at det er de med
størst inntekt og størst formue som er best til å benytte
seg av. Vi må arbeide for lavere skatt på arbeid og høyere
skatt på forbruk.
De store inntektene vi har hatt de siste årene, skyldes i
stor grad at vi tærer på en viktig del av vår nasjonalfor­
mue, oljen og gassen. Dette er ikke inntekter i vanlig for­
stand, vi tapper av en sparekonto. Desto viktigere er det

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2177
at vi setter til side mye av pengene, slik at vi kan trygge
velferden også når oljeinntektene begynner å falle. Vi må
trygge folketrygden som bærebjelken i vårt velferdssam­
funn. Å bygge ut vår felles velferd krever også en mer
moderne og effektiv offentlig sektor som setter brukerne
i sentrum.
Mange spør hva vi skal leve av når oljen tar slutt. Sva­
ret er at det er det ingen som vet. Vi ante heller ikke for
30­40 år siden hva vi skulle leve av i dag. For noen tiår
siden utelukket våre fremste geologiske eksperter at vi
kunne finne olje og gass på norsk kontinentalsokkel.
Oppdrettsnæringen var helt ukjent. I dag er den vår nest
største eksportnæring. Langt mindre var det noen som
hadde forestilt seg at noen av våre mest dynamiske be­
drifter ville produsere store verdier ved hjelp av datatek­
nologi.
Vi vet ikke i dag hva som skal være våre viktigste næ­
ringer om noen tiår. Men vi vet at vi vil være helt avhen­
gig av kunnskap. Mer enn noe annet er det kunnskap vi
skal leve av når oljen tar slutt. Derfor vil Arbeiderpartiet
satse så sterkt på utdanning. Vi vil gå lenger enn Regje­
ringen i å bedre rekrutteringen til læreryrket, og vi vil
satse mer på forskning. Bare gjennom økt satsing på forsk­
ning og utdanning kan vi utvikle en offensiv næringspo­
litikk og en sterk IT­industri.
Kunnskap er avgjørende også i arbeidet for et bedre
miljø. Derfor gikk Arbeiderpartiet allerede i 1997 inn for
å opprette egne ordninger for å støtte utviklingen av mer
miljøvennlig teknologi. Sentrumsregjeringen har trappet
ned denne innsatsen. Ved å ta i bruk den best tilgjengeli­
ge teknologi til å produsere kraft ved hjelp av gass kan vi
redusere vårt behov for å importere sterkt forurensende
kraft og bidra til at vi raskere utvikler enda mer miljø­
vennlige løsninger.
Det er ett fordelingsproblem som er viktigere enn noe
annet. Vi må aldri glemme at nær en fjerdedel av jordens
befolkning ikke får nok mat. Sult skyldes ikke at det er
for lite mat. Aldri før har vi produsert mer mat pr. inn­
bygger i verden enn i dag. Men verdens fattige mennes­
ker har ikke råd til å kjøpe maten. Problemet er også her
en urettferdig fordeling av godene.
Vi er rikere enn noensinne, men vi blir et fattigere
samfunn hvis vi ikke greier å ta vare på solidariteten og
fellesskapet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (Frp): La meg også få lov til å gratule­
re Jens Stoltenberg med utnevnelsen til statsministerkan­
didat og parlamentarisk leder. I denne sammenhengen er
det flere av oss som har undret oss på om en ny parla­
mentarisk leder kan bety en modernisering av Arbeider­
partiets politikk, eller om det bare er et nytt ansikt som
skal stå for nøyaktig den samme politikk som har vært i
den senere tid. Vi har mange merket oss at i andre land
har det skjedd en modernisering, særlig i Tyskland og
England.
Det skulle vært interessant å høre om Jens Stoltenberg
fortsatt vil stå på politikken med høye skatter og avgifter
og ingen lovfestede rettigheter for eldre og syke til nød­
vendig behandling og hjelp, og om han vil fortsette den
snillistiske kriminalpolitikk hvor man tar mer hensyn til
de kriminelle enn til ofrene.
Jens Stoltenberg (A): Hver gang Carl I. Hagen snak­
ker om modernisering av Arbeiderpartiet, mener han at
vi skal legge oss til høyre og adoptere Fremskrittspartiets
politikk. Og hvis man med modernisering mener det, er
svaret et klart nei. Jeg vil ikke legge opp til en politikk
der vi adopterer Fremskrittspartiets politikk.
Men hvis man med modernisering mener at Arbeider­
partiet skal ta innover seg de nye utfordringer, de nye
oppgaver, og ta fatt i dem, er svaret selvsagt ja. Men det
er ikke noe nytt, det har Arbeiderpartiet gjort gang på
gang. Gjennom mange tiår har vi tatt tak i nye utfordrin­
ger og løst dem. Og Arbeiderpartiet er ikke et enmanns­
foretak slik Fremskrittspartiet til tider kan virke som, Ar­
beiderpartiet er et stort parti med demokratiske beslut­
ninger der vi sammen utformer politikken. Og politikken
blir ikke noen annen av at vi har en litt annerledes ar­
beidsdeling i toppen.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg skulle ønske det var slik
som Jens Stoltenberg og andre later som det er i Frem­
skrittspartiet -- men det er nok ikke det. (Munterhet i sa­
len)
I gamle dager var det slik at Arbeiderpartiet var opp­
tatt av vanlige folks ve og vel i hverdagslivet. Jens Stolten­
berg og Arbeiderpartiet ser ut til å ha forlatt dette, hvis
det ikke er blitt noen endringer. Og det jeg tenker på, er:
Fortsatt har Norge, verdens rikeste land når Stoltenberg
og Bondevik er i utlandet, store problemer med helseve­
senet på grunn av mangel på penger til regionalsykehuse­
ne og sentralsykehusene, som trenger nytt utstyr og bedre
ressurser til å utnytte de sykepleiere og leger de har, vår
eldreomsorg har store problemer med mangel på utstyr,
mangel på personell, og det er ingen lovfestede rettighe­
ter for vanlige mennesker, og det er i vårt land utrygg­
hetsfølelse blant vanlige folk når det gjelder veksten i
kriminalitet. Arbeiderpartiet har ikke gjort noe med det.
Vil det bli noe bedre med Jens Stoltenberg?
Jens Stoltenberg (A): Representanten Hagen sier han
er bekymret for vanlige folk. Det er det grunn til å være.
Det er mange mennesker som har det vanskelig, men
samtidig er det slik at vanlige folk aldri har hatt det bedre
i Norge enn i dag, og Arbeiderpartiet har styrt mestepar­
ten av tiden. Så det kan jo ikke være slik at det partiet
som er ansvarlig for mye av den samfunnsutviklingen vi
har sett, ikke er opptatt av vanlige folk, når vanlige folk
faktisk har fått det vesentlig bedre. Vi satser på eldreom­
sorg, vi satser på utdanning og vi satser også i kampen
mot kriminalitet. Det er trappet opp på alle de områdene i
de årene Arbeiderpartiet styrte.
Det som er problemet, er at denne innsatsen koster
penger over fellesskapets kasser. Det vil være en trussel
mot den innsatsen, enten det gjelder eldreomsorg, syke
eller gamle, å følge opp Fremskrittspartiets politikk om å

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
Trykt 6/3 2000
2000
2178
gi noe sånt som 100 milliarder kr i skattelette. Da blir det
mer til de som har mest, og mindre til felles velferd. Det
avviser vi. Det kaller vi umoderne politikk.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg skulle gjerne hatt en bedre
forklaring på hvorfor skattelettelse for folk flest, at de
fikk større grad av styring med sin egen økonomi, skulle
medføre at folk flest fikk det vanskeligere.
Jens Stoltenberg har når det gjelder dette, vært opptatt
av fordeling. Og da har jeg lyst til å spørre: Når vi nå
som nasjon er så heldig at det blir betydelig økte inntek­
ter som følge av en høy oljepris, hvorfor er det automa­
tikk i at det bare skal tilfalle dem som bor i dette land om
20, 30, 40 år eller er pensjonister på den tiden -- hvorfor
skal ikke de som nå er i dette land, få fordel av det?
Hvorfor skal det være slik at vanlige norske bilister må
betale Europas høyeste bensinpris? Vi har råd til å sette
ned bensinavgiftene og dieselavgiftene og derved også
hindre at vi får et inflasjonspress. Og vi har faktisk råd til
-- gjennom kjøp av utstyr og annet i utlandet, f.eks. eldre­
institusjoner -- fordelingsmessig å hjelpe de som bygde
opp dette landet, og ikke bare tenke på de som skal bo
her i fremtiden.
Jens Stoltenberg (A): Carl I. Hagen snakker fortsatt
som om vi ikke har lagt opp til å satse på eldre. Noe av
det siste arbeiderpartiregjeringen gjorde før den gikk av i
1997, var å legge fram tidenes største satsing på eldreom­
sorg. Vi la fram et konkret utbyggingsopplegg og satte av
30 milliarder kr til en gigantisk utbygging av eldreom­
sorgen. Det fikk vi plass til innenfor ansvarlige økono­
miske rammer, og det betyr at vi greide å gjøre det uten å
få inflasjon, høy prisstigning og nedbygging av industri
og konkurranseutsatt virksomhet. Det er den ansvarlighe­
ten Fremskrittspartiet totalt mangler når de både skal øke
bevilgninger til alle gode formål og samtidig redusere
skattene dramatisk. Det er en uansvarlig politikk, og det
er en politikk som bare holder om man er veldig langt fra
makt og innflytelse, slik Fremskrittspartiet er og kommer
til å bli.
Presidenten: Neste replikant er Einar Steensnæs.
Einar Steensnæs (KrF): Det var mye i Jens Stolten­
bergs innlegg som jeg satte pris på, innretningen av det,
de saker han nevnte som han ville prioritere innenfor en
kort tidsramme -- det likte jeg.
Nå rakk han ikke å nevne de internasjonale utfordrin­
gene hva gjelder miljø, eller fattigdomsproblemet, men
totalt sett syns jeg at den nyvalgte parlamentariske leder i
Arbeiderpartiet hadde en innretning som jeg satte pris på.
Nå var Stoltenberg opptatt av et bredest mulig parla­
mentarisk grunnlag for en regjering. Og nå skjønner jeg
jo på Arbeiderpartiet at det haster kanskje mer enn hva
mange hadde trodd, med å komme i regjeringsposisjon.
Jeg er klar over at 65 representanter er mer enn 42 repre­
sentanter, like fullt er det altså en mindretallsregjering
Arbeiderpartiet i så fall må basere seg på. Og jeg vil gjer­
ne spørre Stoltenberg: Hvilket bredt parlamentarisk
grunnlag ser Jens Stoltenberg for seg for at han skal kun­
ne danne en mer handlekraftig regjering som har et bre­
dere grunnlag i Stortinget, og på den måten bedre sikre
en gjennomføring av hans politikk?
Jens Stoltenberg (A): Nå har ikke Arbeiderpartiet
noen umiddelbare planer om å danne regjering. Det vi
har umiddelbare planer om, er å få flertall for vår politikk
på et viktig område, nemlig å få flertall for å ta i bruk
gass i Norge istedenfor å importere stadig mer sterkt for­
urensende kraft fra våre naboland. Hvis det blir et regje­
ringsproblem, er det ikke vi som tar initiativet til det,
men det er Regjeringen. Og for Regjeringen er det ingen
kunst å unngå regjeringskrise, det er jo bare å bli sittende
og akseptere enda et nederlag, og det har jo Regjeringen
god erfaring med, og det er en øvelse de behersker godt.
Så hvis dette blir er problem i forhold til regjering, så er
det ikke vi som tar initiativet, da er det i tilfelle Regjerin­
gen som tar initiativet. Velger man å sitte, er det altså
ikke noen problemstilling, i hvert fall ikke på denne si­
den av valget.
Vi har flere ganger invitert sentrum til samarbeid, for­
di vi er enig i mange av de prioriteringene sentrum gjør,
og vi tror at på sikt er det mellom sentrum og Arbeider­
partiet mye felles tankegods. Men et slikt samarbeid må
jo basere seg på at det også er ulikheter. Dere er f.eks.
varme tilhengere av kontantstøtten, det er ikke vi. Vi er
varme tilhengere av gasskraft, det er ikke dere, men vi
må kunne samarbeide likevel, selv om det er saker hvor
vi er uenige.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg har merket meg ulike
uttalelser fra Arbeiderpartiet når det gjelder kontantstøt­
ten. Kontantstøtten var jo en årsak til at Arbeiderpartiet
parkerte seg selv fullstendig på sidelinjen i et par år, før
de endelig bestemte seg for å legge denne steinen til side.
Vi hadde trodd at kontantstøtten nå var endelig avklart
i Arbeiderpartiet, men en del uttalelser fra Arbeiderparti­
ets kvinnebevegelse kan tyde på at så ikke er tilfellet.
Dette skaper en ny usikkerhet hos alle dem som nå plan­
legger barneomsorg, og som er avhengig av stabilitet i de
ordninger som er innført. Jeg synes Stoltenberg skulle
benytte denne anledningen til å avklare om det er slik at
Arbeiderpartiet nå har akseptert det flertall det er i Stor­
tinget for denne viktige ordningen som kontantstøtten
innebærer.
Jens Stoltenberg (A): Jeg mener Steensnæs gjør det
litt vanskeligere enn det faktisk er.
Arbeiderpartiet er ikke tilhenger av dagens kontant­
støtte, slik den er vedtatt av flertallet i Stortinget. Men
samtidig har vi gjort det klart, ikke minst gjennom bud­
sjettforliket i fjor høst, at den ikke skal blokkere ethvert
samarbeid om budsjettet dersom vi får nok gjennomslag
på andre områder. Og hovedgrunnen til at vi var villig til
å stemme for 3 milliarder kr til en ordning vi fortsatt ikke
synes er god, var at vi følte at vi fikk gjennomslag på an­
dre viktige områder. Slik er det når man må lage kompro­
misser. Og jeg regner med f.eks. at Kristelig Folkeparti

Forhandlinger i Stortinget nr. 146
Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
S 1999­2000
2000 2179
(Stoltenberg)
fortsatt er motstander av selvbestemt abort, selv om de
sitter i en regjering som administrerer abortloven. Det er
slik det må være når man ikke oppnår flertall for det som
er ens primære standpunkter. Der har vi i praksis vist at
vi kan samarbeide, selv om vi fortsatt synes at det er an­
dre måter det er bedre å støtte barnefamiliene på enn med
dagens kontantstøtteordning.
Einar Steensnæs (KrF): Nå vet vi at Stoltenberg er
lei av at vi siterer fra hans pressemelding fra januar i fjor
om SFTs utslippstillatelse. Men dette handler faktisk
også om troverdighet og sammenheng i klimapolitikken.
Han sa for et år siden: Arbeiderpartiet er glad for at
det stilles strenge miljøkrav i tillatelsen fra SFT ved byg­
ging av gasskraftverk. Han sa også: Det er et absolutt og
ufravikelig krav til bruk av naturgass i Norge at dette kan
innordnes i våre internasjonale klimaforpliktelser. Og en­
delig: Jeg regner med at bygging av gasskraftverk ikke
vil skje før det er avklart om det er mulig å bygge verk
der CO 2 ­utslippene langt på vei fjernes.
Hvilke av disse uttalelsene står Jens Stoltenberg frem­
deles ved?
Jens Stoltenberg (A): Svaret er: samtlige.
Det Einar Steensnæs utmerket godt vet, som jeg også
forklarte i detalj, er følgende: Da vi sa at man ikke skulle
investere i gasskraftverk før det var avklart om man kun­
ne ta ny teknologi i bruk, var det fordi Hydro hadde lan­
sert et helt nytt konsept noen måneder i forveien. Da var
det usikkerhet ved om vi skulle gå videre med de opprin­
nelige planene. Jeg sa nei, vi bør vente til Hydro har av­
klart om opplegget deres kan gjennomføres. Noen måne­
der etterpå sa Hydro: Nei, det lar seg ikke gjennomføre.
Vel, da mener vi at vi skal gå videre med de opprinnelige
planene. Det mener jeg med all rimelighet regjeringspar­
tiene nå snart må forstå henspeilte på ett, konkret forslag
som Hydro har satt til side, og Hydro sier nå at de tror vi
raskere får ny og bedre teknologi dersom vi kommer i
gang med å ta i bruk den best tilgjengelige teknologien
som i dag finnes.
Det er dere som er sinker i klimaarbeidet, og det er
dere som har snudd totalt rundt, fordi dere så sent som i
fjor høst var mot å satse mer på CO 2 ­fri gasskraft. Dere
har faktisk redusert bevilgningene til CO 2 ­fri gasskraft­
forskning i årets budsjett.
Einar Steensnæs (KrF): Sammen med Arbeider­
partiet.
Jens Stoltenberg (A): Nei. Det er feil.
Presidenten: Neste replikant er Jan Petersen.
Jens Stoltenberg (A): Kan jeg rette en åpenbar mis­
forståelse?
Presidenten: Nei, det er ikke anledning til det.
Jan Petersen (H): Det er ikke noen tvil om at det at
Jens Stoltenberg har tatt over som parlamentarisk leder --
jeg har gratulert ham før, men jeg gjør det gjerne igjen --
har utløst atskillig forventning om endring i Arbeiderpar­
tiets linje. Jeg har lyst til å spørre om et par av de mulige
endringene.
En av dem, som er overmoden, gjelder skole­ og ut­
dannelsesområdet, hvor Stoltenberg i sitt innlegg nå in­
teressant nok sa at han ønsket å gå lenger enn Regjerin­
gen når det gjaldt tiltak for å sørge for at unge mennesker
satser på læreryrket. Ja, det må være ganske mye lenger
enn Regjeringen, for dette er selve kjernen i skoleut­
fordringen akkurat nå.
Men på et annet området er det også et forbedringspo­
tensial: Arbeiderpartiet må komme bort fra sin A4­skole,
som er for lite tilpasset den enkelte elev, og sørge for en
bedre tilpasset yrkesutdannelse, fordypning, valgfag i
ungdomsskolen og ikke minst en skikkelig satsing for
dem som har lese­ og skriveferdigheter. Spørsmålet er:
På hvilke områder vil Arbeiderpartiet nå foreta en end­
ring av sin skolepolitikk?
Jens Stoltenberg (A): Det er mange av oss som ikke
har hatt, og etter hvert har fått, lese­ og skriveferdigheter.
Det vil vi gjerne satse på at flere skal få, og det er vi til­
hengere av, også i Arbeiderpartiet.
Men det vi har gjort, er for det første i forbindelse
med rekrutteringsmeldingen å legge fram svært mange
konkrete forslag til hvordan vi kan styrke lærerrekrutte­
ringen, som kanskje er kjernespørsmålet i forhold til det
å styrke kvaliteten og nivået i skolen. Det har vi gjort,
knyttet til bl.a. tiltak når det gjelder kompetanseheving.
Vi har også noen formuleringer om lønn, som Lærerlaget
sa de ikke var helt fornøyd med, men som de mente var
et skritt i riktig retning. Der har vi lagt fram en pakke på
ganske mange penger for å styrke lærerrekrutteringen,
som et nøkkelsvar i forhold til hvordan vi skal få større
innsats i forhold til utdanning.
Jan Petersen (H): Det er ikke noen tvil om at selve
lærerrekrutteringen er kjernen, og derfor må det være
substansielle, skikkelige tiltak som gjør at unge mennes­
ker nå føler tiltro til å gå inn i yrket. Det er det det hele
dreier seg om.
Men det er et annet spørsmål som er berørt, som drei­
er seg om Stoltenbergs uttalelser om skatt, hvor han har
bekjent seg til et høyt skattenivå. Sentralbanksjefen kom
i forrige uke med en ganske kraftig advarsel mot å tro at
man kan skatte seg til velferd. Han advarer mot økninger
og peker ikke minst på at det er skattekonkurranse mel­
lom land, og at de land som har satt ned sitt skattenivå,
også har greid å tiltrekke seg aktivitet. Men Stoltenberg
sender ut de motsatte signaler. Hvis det er snakk om å gi
noen fordel på noen områder, må man for all del sørge
for å ta igjen på andre områder, slik at man holder et høyt
nivå. Det man da fort kan gjøre, er simpelthen å være
med på å sage over den grenen man sitter på, på grunn av
den internasjonale skattekonkurranse. Betyr det rett og
146

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2180
slett at på dette området blir alt ved det gamle i Arbeider­
partiet?
Jens Stoltenberg (A): Først vil jeg takke for at Jan
Petersen siterte meg helt riktig. Jeg har gått inn for å ha
et fortsatt høyt skattenivå, altså skatt på nivå med det vi
har i dag av nasjonalproduktet, mens andre har utlagt det
som at jeg har gått inn for et høyere skattenivå. Det har
ikke Arbeiderpartiet lagt opp til i sitt program, heller ikke
i langtidsprogrammet som vi la fram i 1997.
Når vi forsvarer et høyt skattenivå, er det fordi vi ser
at det er store uløste oppgaver f.eks. innenfor skole --
som var det forrige spørsmålet. Det koster fort noen mil­
liarder. Vi vet at vi bruker omtrent 5 milliarder kr mer i
året bare for å opprettholde folketrygdens ytelser. Vi vet
at vi får en aldrende befolkning som vil kreve mer helse
og mer omsorg. Da mener vi det simpelthen er uansvar­
lig, slik Høyre legger opp til, å love omfattende skattelet­
telser, da blir det mindre penger til velferd. Det er ikke
privat nød som er hovedproblemet i Norge i dag, det er
mangel på offentlige velferdstjenester som er hovedpro­
blemet.
Det som er Høyres problem, er at de både er for lavere
skatter og for å gi mer til de fleste gode formål, og samti­
dig ønsker de en ansvarlig finanspolitikk. Det går ikke i
hop.
Jan Petersen (H): Det som er problemet med Arbeider­
partiets skattepolitikk, er at de ikke har fantasi til å se at
et høyt skattenivå går ut over verdiskapingen og på den
måten er med på å ta vekk noe av grunnlaget for vel­
ferdsstaten. Det er det problemet som ikke minst sentral­
banksjefen påpeker.
Men det er et annet viktig område som vi kan gå inn i
for å sikre velferden, og det må sørges for flere ressurser
både til omsorg og undervisning. Men det man da må
gjøre, er å gå inn med ganske klar politikk for å endre of­
fentlig forvaltning og sørge for reformer i det offentlige.
Det gjelder f.eks. å få vekk ett av våre tre forvaltningsni­
våer, det gjelder færre reguleringer å administrere, det
gjelder vilje til å ta på seg færre oppgaver, det gjelder vil­
je til tjenesteutsetting og privatisering, og det gjelder vil­
je til -- fordi arbeidskraft er et problem -- å tillate arbeids­
innvandring. Men på disse områdene sier altså Jens Stolten­
berg i sitt tiltredelsesintervju bare at han ønsker flere an­
satte i det offentlige, og det er ikke svaret på spørsmålet,
for han må ta et oppgjør med særinteresser, som f.eks.
viktige fagforeningsinteresser. Er han villig til det?
Jens Stoltenberg (A): Høyre og Jan Petersen er mot
flere ansatte i offentlig sektor, men for flere lærere, for
flere sykepleiere, for flere leger og for flere ansatte
innenfor de fleste offentlige tjenesteområder. Det er der
det igjen er litt mangel på samsvar mellom retorikken og
handlingen i det Høyre står for.
Og så er det en gammel borgerlig myte at høyt skatte­
nivå fører til lav vekst. Hvis skattene er fornuftig utfor­
met, lave skattesatser på et bredt skattegrunnlag, kan vi
få veldig sterk vekst med et skattenivå på det nivået vi
har i Norge i dag. Nå er f.eks. Sverige fremhevet som et
av de fremste IT­land i verden, et av de land som virkelig
har greid å få fart i sin IT­industri. Det er jo slik at Sveri­
ge har høyere skattenivå enn Norge. Finland fremheves
som et utmerket land -- Nokia, en fantastisk bedrift, en
fantastisk nyskapning, alt det Høyre gjerne vil ha i
Norge. Finland har like høye skatter som Norge. Så det
er en veldig merkelig økonomisk teori og dårlig økono­
misk empiri å si at et godt høyt skattesystem fører til lav
vekst -- tvert imot.
Presidenten: Neste replikk er fra Johan J. Jakobsen.
Johan J. Jakobsen (Sp): La meg for ordens skyld
opplyse at jeg for min del for lengst har gratulert Jens
Stoltenberg med den nye verdigheten.
Jeg la merke til at Stoltenberg i sitt innlegg la vekt på
mulighetene for å samarbeide om velferdsoppgavene
med sentrumspartiene, og han nevnte helt konkret utjev­
ningsmeldingen. En viktig del av utjevningsstrategien
går bl.a. på dette med rettferdig beskatning, sosialt nett­
verk og boligbygging -- for å nevne noen enkelte saker.
Dette er saker som også er knyttet til budsjettet som vi
skal behandle til høsten, og da blir det et interessant
spørsmål: Er det slik at Arbeiderpartiet også til høsten er
innstilt på å akseptere kontantstøtten som et grunnlag for
forhandlinger om et eventuelt budsjett? Og så ber jeg om
at statsministerkandidaten for Arbeiderpartiet ikke tar det
ille opp at det lå implisitt i spørsmålet at det er Gudmund
Restad som skal legge fram budsjettet til høsten.
Jens Stoltenberg (A): Først er det opp til Regjerin­
gen å avgjøre om denne gasskraftsaken blir et problem
for Regjeringen. Vi har lagt fram vår politikk, og det er
Regjeringen som har tatt opp regjeringsspørsmålet.
Når det gjelder om vi kan akseptere kontantstøtten
som et grunnlag for forhandlinger, er svaret ja, i den for­
stand at det gjorde vi i fjor høst, og det har vi vært åpne
for å gjøre igjen, hvis vi får gjennomslag for andre vikti­
ge deler av vår politikk. For eksempel var det slik at når
vi kunne akseptere kontantstøtten i fjor høst, hang det
sammen med at vi fikk mer til kommunene, mer til helse,
mer til omsorg, men også at vi faktisk fikk lavere skatt på
de laveste arbeidsinntektene, både fordi det kan bidra til
mer rettferdig fordeling og fordi vi tror at det kan bidra
til en mer dynamisk økonomi eller faktisk øke tilbudet av
arbeidskraft, som er noe av det som nå er viktigst i norsk
økonomi.
Johan J. Jakobsen (Sp): For å bringe oss tilbake til
den aktuelle saken som opptar de fleste i Stortinget i dag,
nemlig spørsmålet om bygging av gasskraftverk: Proble­
met med Arbeiderpartiets standpunkt er at det ennå ikke
er etablert et internasjonalt kvotesystem. Det vil ennå ta
ganske mange år før det er aktuelt. Men så vil jeg minne
Stoltenberg på at da Regjeringen la fram sin Kyoto­mel­
ding, var Arbeiderpartiet og Stoltenberg i innstillingen til
denne meldingen positive til et nasjonalt kvotesystem i
påvente av et internasjonalt system. Mitt spørsmål til

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2181
Arbeiderpartiets parlamentariske leder blir derfor: Er
Jens Stoltenberg fortsatt positiv til at det blir etablert et
slikt nasjonalt kvotesystem som kan gjøres operativt fra
årsskiftet 2001­2002?
Jens Stoltenberg (A): Først vil jeg komme med en
betraktning, og det er at Arbeiderpartiet har vært tilhen­
ger av kvoter, de såkalte Kyoto­mekanismene, som går
ut på at land kan gå sammen om å gjennomføre utslipps­
reduksjoner, helt siden Kyoto­prosessen og Rio­konfe­
ransen startet på slutten av 1980­tallet/begynnelsen av
1990­tallet. Da var sentrumspartiene mot det. De mente
det nærmest var umoralsk at man skulle investere i rense­
tiltak i andre land og på den måten kunne gjennomføre
sine miljøforpliktelser gjennom å kjøpe kvoter fra andre
land. Det var altså Senterpartiet direkte motstander av.
Nå gjør de dette med kvoter til hovedpoenget i sin klima­
politikk, og det er vi veldig glad for, det er en oppfølging
av Arbeiderpartiets politikk, akkurat som satsing på
CO 2 ­frie gasskraftverk også er en flott snuoperasjon fra
sentrum og oppfølging av Arbeiderpartiets politikk. Vi
mener nøyaktig det samme om kvoter nå som i fjor, i
motsetning til sentrum, og det betyr at vi er for det nasjo­
nale kvotesystemet slik det er beskrevet, bl.a. ved at det
må knyttes til et internasjonalt system.
Presidenten: Neste replikant er Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Det ligger to saker i Stortin­
get nå som kan føre til regjeringskrise i løpet av ganske
kort tid. Jeg skal ikke spørre Stoltenberg om innholdet i
gasskraftverksaken -- der tror jeg ikke det kan bringes
noe nytt til torgs -- men jeg har lyst til å spørre ham om
hvorfor Arbeiderpartiet kjører gasskraftverksaken så
hardt som de gjør, i allianse med Høyre. Og når det gjel­
der den andre saken, nemlig saken om IT­Fornebu:
Hvorfor kjører Arbeiderpartiet den saken så hardt som de
gjør, i allianse med Fremskrittspartiet? Hvis det skulle bli
regjeringskrise på noen av disse sakene, oppnår Arbeider­
partiet ingen annen situasjon enn den som førte til at Jag­
land gikk av i 1997, nemlig en uholdbar parlamentarisk
situasjon der det til stadighet ble flertall mot Regjerin­
gens politikk. Den store sporten her i huset, det spørsmå­
let både Høyre og Fremskrittspartiet stilte seg hver mor­
gen, var: Hvordan kan vi påføre Regjeringen et nederlag
i dag?
Jens Stoltenberg (A): Når vi har lagt fram de forsla­
gene og stått på de standpunktene vi har gjort i gasskraft­
saken og IT Fornebu­saken, er jo det fordi vi på den må­
ten får flertall for det vi mener er best politikk, best poli­
tikk for å fremme norsk informasjonsteknologi og best
politikk for å redusere de totale utslippene av klimagas­
ser. Det er altså dokumentert at det blir lavere utslipp ved
å redusere importen fra våre naboland. Dette må vi gjøre
fordi vi står for den politikken.
Så er det jo slik at det er andre som bringer opp regje­
ringsspørsmålet. Men mitt inntrykk er at Regjeringen er
veldig opptatt av å sitte. Regjeringen har godtatt nederlag
på veterinæravtalen -- som mange i regjeringspartiene
mente var en trussel mot folkehelsen, de har godtatt neder­
lag på Schengen­avtalen, som de mente kunne fremme
kriminalitet og narkotikaomsetning, de har godtatt neder­
lag på bankstrukturen, som de mener er helt omvendt av
det de opprinnelig foreslo, de har godtatt nederlag på
skytefelt og på Øvre Otta, som de mente var dramatiske
miljøinngrep. Og da regner jeg med at de også kan godta
et nederlag til.
Kristin Halvorsen (SV): Det er nettopp denne logik­
ken som gjør at det er umulig å danne et fornuftig flertall
i denne stortingssalen så en kan gå løs på noen av de vik­
tige, langsiktige oppgavene vi må jobbe med i norsk poli­
tikk. Hvis Arbeiderpartiet fortsetter å ha den holdningen
at vi vedtar det vi mener, og så hanker vi inn støtte fra
Fremskrittspartiet i den ene saken, fra Høyre i den andre
saken og fra sentrumsregjeringen i den tredje saken, da er
vi i nøyaktig samme situasjon som i 1997. Og miljøpoli­
tikken er et kjernepunkt her for om det fins et samar­
beidsgrunnlag mellom sentrum og SV på den ene siden
og Arbeiderpartiet på den andre siden.
Derfor må mitt neste spørsmål være: Er Stoltenberg
enig med Jagland i at det som hadde vært mest forutsig­
bart og best i forhold til å planlegge langsiktig, var en
sentrum­venstreallianse i norsk politikk som kunne sam­
arbeide om de store linjene innenfor en fireårsperiode?
Jens Stoltenberg (A): Jeg er enig med Jagland -- også
i det spørsmålet.
Jeg har jo sagt at jeg tror det er mellom sentrum og
Arbeiderpartiet vi kan finne de beste løsningene. Men det
kan jo ikke innebære at vi skal utslette vår politikk på de
områdene hvor vi har standpunkter som avviker fra hver­
andre, som f.eks. kontantstøtte eller gasskraft. Det er jo
først når vi setter oss ned og eventuelt skal diskutere et
samarbeid, at vi må håndtere de sakene. Og hvis sentrum
faktisk ønsket samarbeid om disse spørsmålene, noe jeg
gjerne hadde vært med på å diskutere og hatt samtaler
om -- det er feil å si at vi har avvist alle samtaler, for vi
har samtalt opptil flere ganger -- så burde man ha tatt
kontakt før man tok beslutningen. Regjeringen tok jo i
juni 1999 en forvaltningsmessig beslutning av stor poli­
tisk og prinsipiell karakter uten å gjøre noe forsøk på å
undersøke hva Stortinget mente. Og det mener jeg ikke
er en samarbeidsinvitt, det er det direkte motsatte. Hvis
Regjeringen da hadde kommet til Stortinget, som en så
smal mindretallsregjering selvfølgelig burde gjort i en så
viktig sak, kunne vi hatt en fornuftig dialog om det. Det
valgte Regjeringen ikke å gjøre.
Så er det også feil at vi ikke har villet samtale med
dem nå. Vi samtaler gjerne, f.eks. om satsing på CO 2 ­fri
gasskraft.
Presidenten: Neste replikant er Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Jens Stoltenberg gjør et
stort poeng av at Regjeringen angivelig blir styrt av Stor­
tinget fra sak til sak. Statsministeren har på en god måte

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2182
dokumentert at det ikke er tilfellet. Han har vist at Regje­
ringen leverer resultater, og Stoltenberg sa i sitt innlegg i
dag at aldri før har vanlige folk i Norge hatt det så godt
som nå -- altså etter to og et halvt år med sentrumsregje­
ringens styre.
Men Stoltenberg har rett i at på noen områder går Re­
gjeringen på nederlag, bl.a. gjelder det saker som Arbeider­
partiet og Fremskrittspartiet sammen finner løsninger på.
Det var tilfellet da Regjeringen foreslo en liberalisering
av ordningen med arbeidsinnvandring, en ordning mange
småbedrifter ønsker. Arbeiderpartiet og Fremskrittsparti­
et har hindret en slik liberalisering.
Nå hører vi at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i
takt er i ferd med å skifte syn. Spørsmålet mitt er om
Stoltenberg er tilfreds med at det er sammen med Frem­
skrittspartiet hans parti skal finne løsning i denne type
spørsmål.
Jens Stoltenberg (A): Man kan si mye om sentrums­
regjeringen -- og spesielt om Regjeringens minste parti,
Venstre -- men selvbildet er det ikke noe galt med, det er
på ethvert tidspunkt opphøyd. Jeg skal ikke si mer om
det.
Så til spørsmålet om arbeidsinnvandring. Her kan jeg
komme med en nyhet til representanten Kvassheim, og
det er at Arbeiderpartiet på sitt gruppemøte i dag har gått
inn for de omlegginger og justeringer når det gjelder re­
gulering av arbeidsinnvandring som Regjeringen har
foreslått, da vi mener det er riktige tiltak fordi de bidrar
til å lette forholdene for dem som ønsker å komme til
Norge, og fordi en del norske bedrifter, f.eks. innenfor
informasjonsbransjen, trenger det. I tillegg er det et nytt
eksempel på at vi ønsker samarbeid, at vi ønsker dialog --
og altså på mange områder støtter sentrumsregjeringen.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg hadde bestemt meg for
å være veldig forsiktig med selvrosen, derfor nøyde jeg
meg med å ta til inntekt den formuleringen som Stolten­
berg selv mente betegnet situasjonen i det norske sam­
funnet i dag.
Når det gjelder arbeidsinnvandring, har jeg registrert
den endringen som Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet
nå foretar samtidig. Men mitt spørsmål var om det ikke
var naturlig for Arbeiderpartiet på dette området å søke
de liberale løsningene sammen med sentrumsregjerin­
gen, og samtidig som sentrumsregjeringen fremmer slike
forslag. Det kunne også hatt den hyggelige bieffekt at det
antallet nederlag som Stoltenberg er så bekymret over,
hadde blitt redusert.
Og så til slutt: Arbeiderpartiet har når det gjelder be­
driftsbeskatning, hatt én type synspunkt før valg og en
type synspunkt etter valg. Det som kunne vært interes­
sant å få vite nå, var om statsministerkandidat Stolten­
berg ønsker å fjerne aksjerabatten, ønsker å innskjerpe
delingsmodellen og ønsker å endre regimet for rederibe­
skatningen.
Jens Stoltenberg (A): Først når det gjelder arbeids­
innvandring: Det er jo ikke slik at vi var mot disse forsla­
gene da dette var oppe for et år siden, for da var det nem­
lig ikke forslag, da var det noen generelle betraktninger i
en stortingsmelding -- og vi reserverte oss mot de rent ge­
nerelle betraktningene. Da de konkrete forslagene kom,
støttet vi dem. Jeg var med i mange debatter i fjor hvor
jeg understreket at de konkrete forslagene som var lagt
fram for en arbeidsgruppe, var vi åpne for å vurdere. Så
her er det sammenhengende logikk hele veien.
Når det gjelder bedriftsbeskatning, vil jeg bare si føl­
gende: Den største skattetrusselen mot norske småbedrif­
ter er sentrumsregjeringen, for den viktigste bedriftsskat­
ten er skatten på alminnelig inntekt, det Regjeringen kal­
ler kapitalskatt, men som altså er den skatten alle norske
bedrifter betaler, og som på en måte er bærebjelken, ho­
vedgrepet i skattereformen -- 28 pst. flat skatt på over­
skudd på småbedrifter. Det har dere gang på gang fore­
slått å øke. Regnet i kroner er det en dramatisk mye stør­
re skatteøkning enn de skattehullene vi ønsker å tette når
det gjelder delingsmodell og rederiskatt, som altså er hull
som de rike kan benytte seg av, mens småbedriftene ram­
mes av Venstres brutale skattepolitikk. (Munterhet i sa­
len)
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg må si Arbeiderpartiets nye
parlamentariske leder forbauser meg ganske kraftig i
denne debatten.
I sitt hovedinnlegg, og særlig i sin replikk til statsmi­
nisteren, sabler han Regjeringen nord og ned og fremstil­
ler det omtrent som en fare for samfunnet at vi har en så
svak regjering, med så svakt grunnlag, og som er til de
grader håpløs. Etterpå bedyrer han at han ikke på noen
måte er på regjeringsjakt. Etter det han sa i sitt replikk­
ordskifte til statsministeren, burde Jens Stoltenberg i rea­
liteten ha plikt til å være på regjeringsjakt, det burde
være en plikt han påtok seg for å fjerne den regjeringen
som han sier er til de grader håpløs for samfunnet. Så her
henger det ikke mye på greip det å ha en tanke som er lo­
gisk sammen med en annen.
Fremskrittspartiet kommer til å fortsette å hamre løs
på nøyaktig de samme sakene som vi tror vanlige folk i
dette land er sterkt opptatt av i sitt dagligliv. Jens Stolten­
berg harselerer med oss på en litt ovenfra og nedad måte
fordi vi vil bruke mer penger til våre regional­, sentral­
og lokalsykehus, hvor direktørene nå bruker altfor mye
tid på å vurdere hvordan de skal få budsjettene til å gå i
hop, hvem de skal si opp og hvem de eventuelt skal si nei
til å ta imot som pasienter. Det hadde vært bedre om de
kunne konsentrere seg om å produsere mest mulig helse­
tjenester til beste for befolkningen. Man kunne også få
omgjort en del av de stillingene som er deltidsstillinger
på grunn av mangel på penger, for mangel på penger er
ikke det som for tiden preger den norske stat. Tvert om
har vi aldri hatt så god økonomi, og da burde først og
fremst pleietrengende eldre og syke mennesker vite at vi
vil gjøre hva som står i vår makt for at de skal få den
nødvendige hjelp, eventuelt ved å importere både syke­
hustjenester og eldreomsorgstjenester.

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2183
Vi vet at vanlige folk er opptatt av å få ned kriminali­
teten. Man ser gjengkriminaliteten. Vi vet at mange har
en utrygghetsfølelse. På tross av det stemmer de øvrige
partiene imot forslag etter forslag fra Fremskrittspartiet
om å styrke politiet. Bare for noen dager siden stemte de
imot et forslag om strengere straffer for gjengangerkri­
minelle, noe som ville hindret dem i å komme ut og begå
ny kriminalitet. Vi kommer til å fortsette å mase om
kamp mot kriminalitet, selv om vi av enkelte av våre
konkurrenter blir latterliggjort.
Vi kommer til å fortsette å snakke for en mer fornuftig
og realistisk flyktning­ og innvandringspolitikk til tross
for forsøk på å skremme oss til taushet i denne saken.
Det er rekord når det gjelder asylsøkere til Norge. Det er
store problemer med bosetting, og det er store problemer
med integrering. Selv om de andre ikke ser vanskelighe­
tene, så gjør vi det. Og vi er faktisk helt enig i at det er
blitt et nytt problem. Vi er enig med Gunnar Prestegård,
Kristelig Folkepartis mangeårige politiker i Oslo, som
når det gjelder søknad om bønnerop fra minareter ved
moskeene, sier følgende:
«Det er ikke ønskelig at muslimer kaller til bønn
over hele byen. Jeg er for religionsfrihet, men vi må
bevare de kristne verdier som det norske samfunn er
bygget på. Ethvert samfunn har sitt særpreg, det nor­
ske er preget av kristendommen. Bønnerop virker for­
styrrende på kristne tradisjoner.»
Andre tar dette som et støyproblem, uten å se den ut­
fordringen dette innebærer overfor de verdier jeg faktisk
trodde statsministeren bygde sitt politiske virke på. Selv­
sagt skal vi ha respekt for andre. Selvsagt skal vi ha reli­
gionsfrihet. Men det er skuffende å være vitne til at Re­
gjeringen og Kristelig Folkeparti ikke ser den utfordrin­
gen som det som enkelte kristne ledere kaller fremveks­
ten av islam og islamske holdninger i Norge, er for det
norske samfunn.
Og så til slutt når det gjelder gasskraftdebatten: Det
skulle ikke vært noe vanskelig å få lønnsom vindkraft­
produksjon i Norge. Hvis bare staten, slik som nå regje­
ringspartiene og SV legger opp til, dekker kostnadene
ved etableringen av investeringen, dekker en del utgifter
og lar det være igjen et omtrent gratis anlegg til noen an­
dre, da blir det lønnsomt. Dette er ren subsidiering, og de
pengene som man fra regjeringspartienes side ønsker å
bruke på dette, kunne gått til flere sykehussenger og flere
eldreomsorgsplasser. Det hadde vært å foretrekke.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jens Stoltenberg (A): Jeg mener at en av de viktigste
oppgavene vi står overfor som nasjon, er å skape toleran­
se og et mangfold der vi får fram det beste i hverandre,
og da må vi også akseptere at folk har ulik religion, ulik
kulturell bakgrunn og bor i Norge. Det er jo ikke spørs­
mål om vi skal ha mennesker med annen hudfarge og an­
nen religion i Norge, men det er spørsmål om hvordan vi
skal leve sammen. De holdningene Carl I. Hagen gir ut­
trykk for, er holdninger som skaper konflikter, motset­
ninger, og øker problemene med innvandring -- de redu­
seres ikke ved at man gir uttrykk for at det er et støypro­
blem å ha bønnerop fra minareter.
Det er klart at alt må reguleres, man må ta hensyn til
privatlivets fred -- det skjønner alle. Men det er altså slik,
ifølge Mellomkirkelig Råd, at i flere muslimske land,
f.eks. i Syria og Egypt, får kirkeklokkene ringe i kristne
kirker. Og hvis vi da skulle være nærmest prinsipielt
motstandere av bønnerop, ville det være uttrykk for en
intoleranse som fremmer problemer og konflikter mel­
lom folkegrupper i Norge.
Carl I. Hagen (Frp): Når det gjelder dette med støy,
så er ikke det min argumentasjon, det har vært Regjerin­
gens argumentasjon. Regjeringen har behandlet dette
mer etter støyproblematikken enn etter det religiøse inn­
hold i bønneropene. Og det at man over Oslo fra minare­
ter på de over 20 moskeer etter hvert fem ganger i døg­
net, som de kommer til å søke om, skal rope at de vantros
barn skal bli farløse, de vantro kvinnene skal bli enker --
og for muslimer er de vantro ifølge Koranen de kristne
og jøder -- har ingenting med å vise toleranse å gjøre. Vi
skal være tolerante, slik som kristendommen tar til orde
for, men som islam ikke tar til orde for. Men det å legge
forholdene slik til rette at vi endrer vårt samfunn, er å
være misforstått tolerant. Det er å be om alvorlige pro­
blemer om 20--30 år, istedenfor å prøve å hindre dem fra
å komme gjennom å ha en fast holdning og slå fast hvilke
verdier vi bygger dette landet på, og at de som er kom­
met hit, får tilpasse seg våre lover og regler og skikk og
bruk.
Jens Stoltenberg (A): Betyr det da at Carl I. Hagen
mener at det ville vært helt akseptabelt om f.eks. Egypt
eller Syria begynte å nekte kirker å ringe med kirkeklok­
ker i de landene fordi de altså ikke aksepterer det?
Nå vil jeg faktisk være enig med Hagen i én ting, og
det er at Regjeringen hadde en svært uheldig håndtering
av dette i utgangspunktet, for da hadde jo kirkeministe­
ren noe av den samme argumentasjonen som Carl I. Ha­
gen, men han kom seg etter hvert.
Så vil jeg ta opp et annet spørsmål. Representanten
Hagen mente at enhver statsministerkandidat nærmest
hadde som plikt på ethvert tidspunkt å prøve å avsette
Regjeringen. Nå mener jeg at det viktigste er valg -- det
er der man faktisk avgjør hva slags storting vi skal ha, og
det er der vi også burde velge hvem som skal være stats­
minister. Men jeg har oppfattet at Carl I. Hagen og jeg nå
har fått noe felles, siden landsstyret i Fremskrittspartiet
har utnevnt Carl I. Hagen til statsministerkandidat. Da er
det også slik at han har som plikt på ethvert tidspunkt å
prøve å felle sentrumsregjeringen. Mitt inntrykk er at han
driver med det motsatte.
Carl I. Hagen (Frp): Først til muslimske land og for­
holdet til kirkeklokker. Jeg vil gjerne få lov til å under­
streke at det er ganske mange av de muslimske land som
legger betydelige hindringer i veien for dem som er krist­
ne, det er forfølgelse av kristne i mange muslimske land.
Men det er forskjell på et ringesignal, klokkesignal, og

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2184
det å rope ut en bønn. Det er nettopp det samme som vi
har prøvd å hindre i KRL­faget i skolen, at det skal være
forkynnelse. Det er forkynnelse som ropes ut fra minare­
tene om man i tillegg roper at man ønsker at de vantro,
altså de kristne som bor i dette landet, skal bli farløse.
Det er en ganske sterk holdning.
Og så til det siste: Forskjellen på statsministerkandi­
dat Stoltenberg og statsministerkandidat Hagen er at Ha­
gen ikke har rettet den knusende kritikk mot den sittende
regjering som statsministerkandidat Stoltenberg har
gjort. Det er den store forskjellen. Det er ingen grunn til
at jeg før valget i 2001 skal gjøre noe, for jeg ønsker at
den sittende regjering skal fortsette. Men Stoltenberg har
altså sagt det stikk motsatte når han karakteriserer Regje­
ringen.
Presidenten: Neste replikant er Einar Steensnæs.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg får vel starte med å gra­
tulere Hagen som Fremskrittspartiets statsministerkandi­
dat. Ettersom Fremskrittspartiet er landets nest største
parti, synes jeg ikke det er noe unaturlig. Men nå har jeg
forstått at statsministerkandidaten også kaller Kristelig
Folkeparti til regjeringsbordet, og da stusset jeg nok at­
skillig. Jeg var glad for det kristne verdigrunnlaget som
Carl I. Hagen nå markerte som grunnlag for sitt parti og
for den regjering han måtte danne i en usikker fremtid,
men jeg vil nok anbefale Carl I. Hagen -- hvis han skal
tale til misjonsfolket og til kristenfolket -- å interessere
seg mer for den internasjonale rettferdigheten, for det ar­
beidet som gjøres på misjonsmarken, for den betydelige
bistanden som Norge bidrar til, og hvor Carl I. Hagens
parti aldri i denne sal har bidratt til den internasjonale so­
lidariteten som vi anser som så viktig, med vern av svake
grupper og en rettferdig fordelingspolitikk. På alle disse
områdene er de kristne gruppene og misjonsfolket meget
engasjert. Herr Hagens parti har så langt ikke vist noe en­
gasjement.
Carl I. Hagen (Frp): Først til det første: Det er frem­
tiden etter 2001 som Fremskrittspartiet er opptatt av. Og
vi synes faktisk at etter hvert som det er flere som er noe
urolige over svake mindretallsregjeringer, lite forutsig­
barhet og mangel på faste forhold, bør ansvarlige politi­
kere på lang sikt også ha i tankene at dersom velgeropp­
slutningen gjør det mulig, må tradisjonelle borgerlige
partier være innstilt på å samtale etter et valg hvis det
skulle være et flertall av f.eks. partier som Kristelig Folke­
parti, Høyre og Fremskrittspartiet -- og Venstre hvis det
er nødvendig for å få flertall. Da ville det være naturlig at
de kom sammen og undersøkte muligheten for å finne
frem til en politisk plattform for en flertallsregjering.
Det er nøkkelordet for oss -- flertallsregjering. Det er
det vi har sagt at vi er rede til å ta ansvar for deltakelse i.
Det ville skape forutsigbare forhold. Det er noe helt an­
net enn det vi har når vi har mindretallsregjeringer.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg merket meg at Hagen
ikke svarte på mitt spørsmål. Jeg vil gjerne være veldig
konkret, og spør: Er det slik -- siden Fremskrittspartiet og
Hagen nå kaller Kristelig Folkeparti til et eventuelt regje­
ringssamarbeid -- at Fremskrittspartiet har lagt om kursen
og har en helt annen politikk når det gjelder bistandsar­
beid, når det gjelder asyl­ og flyktningpolitikken, når det
gjelder miljøpolitikken, fordelingspolitikken, vern av
svake grupper, alkoholpolitikken og distriktspolitikken?
Carl I. Hagen (Frp): Jeg kan svare klart: Vi utformer
selv vår politikk, og vi har ingen planer om å endre den
på vesentlige områder. Vi vil selvsagt ha vår programbe­
handling, hvor dette skal gås igjennom for å se om det
fortsatt er aktuelt, om det er ny informasjon. Men vi har
ingen planer om det, og vi forventer heller ikke at andre
partier har det. Så vidt meg bekjent, forhandlet nå sist tre
partier på Voksenåsen, hvor alle måtte gi og ta. Og vi er
innstilt på at i slike forhandlinger må man gi og ta, basert
på det valgresultatet man har, med andre ord at de små
partier ikke må få så mye gjennomslag som de større par­
tier. Det er demokratisk tenkning.
Når det gjelder det foregående spørsmål, som jeg ikke
rakk å svare på, konstaterer jeg at vi har forskjellig poli­
tikk. Men jeg konstaterer at dette med misjonering og det
å overbevise andre om kristendommen, er noe man nå et­
ter hvert i Kristelig Folkeparti har lagt til side når det
gjelder forholdene i eget land, og hvor man heller snak­
ker toleranse og åpner for den kanskje største konkurren­
ten, den islamske religion. Og vi har biskoper som også
legger forholdene til rette for det.
Johan J. Jakobsen (Sp): Vi har nå fått presentert
Fremskrittspartiet som regjeringsparti, og vi hørte for en
stund siden at Carl I. Hagen på et møte formanet sine
partifeller om at det å være regjeringsparti krevde en noe
annen stil, mindre overdrivelse, eller større ansvarlighet,
mindre populisme. Da blir det interessant å få vite av Ha­
gen hvilke endringer vi andre vil komme til å kunne re­
gistrere når det gjelder det -- skal vi kalle det -- varslede
hamskiftet i Fremskrittspartiet. Hvilke endringer av poli­
tisk karakter og hvilke endringer i form kan vi forvente?
På hvilken måte vil vi i Stortinget kunne merke på bak­
grunn av Hagens formaning til partifellene at Frem­
skrittspartiet nå har blitt regjeringsparti -- kandidat?
Carl I. Hagen (Frp): Jeg trodde jeg skulle få gleden
av å si at der var Jakobsen litt tidlig ute (munterhet i sa­
len) -- det er kandidat.
Jeg tror ikke Jakobsen eller noen andre i utgangspunk­
tet kommer til å merke noen forskjell, fordi i de senere år
har Fremskrittspartiet opptrådt meget ryddig, ansvarlig
og seriøst, og det kommer vi til å fortsette med. Vi skal
ha den samme klare tale, de samme klare løsninger og av
og til også faktisk enkle løsninger. Det er bedre med enk­
le løsninger som virker, enn kompliserte løsninger som
ikke virker. Men det jeg sa, det står jeg ved. Det er at vi
er også helt bevisst på at hvis man er med i en regjering,
en flertallsregjering, så får man ikke gjennomført hele sin
politikk. Da må man også forsvare de deler som man
måtte la andre deltagende partier få gjennom. Jeg synes

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2185
det er viktig at hele Fremskrittspartiets bevegelse med
over 10 000 medlemmer og over 1 000 folkevalgte er
klar over de konsekvensene en endring vil kunne medfø­
re i det daglige. Det vil vi da også forberede dem på, og
jeg håper at det blir møtt med ros fra Jakobsens side.
Presidenten: Neste replikant er Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Arbeiderpartiets nye parla­
mentariske leder har blitt hilst velkommen av nestlederen
i Fremskrittspartiet, som mener det er på tide at Arbeider­
partiet overtar regjeringsmakten. Carl I. Hagen har for
sin del sagt at han regner med at skiftet av parlamentarisk
leder fører til mer gjennomslag for fremskrittspartipoli­
tikk. Det er mulig at Hagen har hentet inspirasjon fra mil­
jøpolitikken, som har vært Jens Stoltenberg sitt ansvars­
område, for der har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet
sammen funnet løsning på store spørsmål, i konfronta­
sjon med miljøbevegelsen. Det kunne vært fristende å
spørre etter at Hagen har hørt Stoltenberg i dagens de­
batt, om lysten på et regjeringsskifte har økt, og om han
kan konkretisere de områder som han regner med at
Fremskrittspartiet får større gjennomslag på etter at Ar­
beiderpartiet har skiftet parlamentarisk leder.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har uttalt det håp -- det håp
-- at Jens Stoltenberg ville modernisere Det norske Ar­
beiderparti, på lik linje med det statsminister Blair gjorde
med arbeiderpartiet i England. Håpet er nok betraktelig
redusert de siste dager, og etter det Stoltenberg i dag har
gitt uttrykk for, er det ytterligere redusert. Dette har
imidlertid ingenting med hvorledes vi ser på regjerings­
spørsmål, å gjøre. Vi konstaterer at slik Stortinget er
sammensatt i denne stortingsperiode, har vi intet ønske
om noen endring når det gjelder regjering. Vi i Frem­
skrittspartiet er godt fornøyd med at vi har en regjering
som lojalt gjennomfører de vedtak som Stortingets fler­
tall måtte treffe i den enkelte sak, uavhengig av hvilke
partier som har stemt for og imot vedtakene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Einar Steensnæs (KrF): I Vårt Land i forgårs ble jeg
utfordret av Reiulf Steen til debatt om følgende spørs­
mål:
«Er ikke tiden inne til å samle omkring en felles poli­
tikk de ideologiske retningene i vårt folk som kommer til
uttrykk i henholdsvis den kristensosiale, den sosialdemo­
kratiske og den sosialliberale tenkemåten»?
I dag har Jens Stoltenberg kommet med en lignende
invitasjon, selv om jeg fremdeles er usikker på innholdet
og substansen i invitasjonen. Jeg forstår Steen dithen at
han mener at kristendemokratisk politikk og sosialdemo­
kratiet har fellesberøringspunkter som i større grad burde
avleires i felles politikk, og kanskje også i felles politiske
initiativ. Det kan vi gjerne debattere, for det finnes vikti­
ge felles berøringspunkter. Noe av utfordringen med en
slik debatt er imidlertid at Arbeiderpartiet på mange om­
råder fremdeles synes å henge igjen i tradisjonell sosial­
demokratisk tankegang og ennå ikke har gjennomført
den samme grad av fornyelse som søsterpartiet i Eng­
land, som er utgangspunktet for Steens refleksjoner. I
stedet for fleksibilitet og individuell tilpasning kjører
partiet gjerne en gammeldags kollektivistisk politikk,
som vi f.eks. har sett i kontantstøttesaken. Viktige forval­
terprinsipper i miljøpolitikken blir sviktet av partiets
fremste talspersoner, under press fra ulike interessegrup­
per. Ja, vi opplever at ledende arbeiderpartipolitikere,
som tidligere med engasjement og overbevisning stilte
opp for miljøet og en forsvarlig ressursforvaltning, plut­
selig snur trill rundt og blir de ivrigste forsvarere av det
motsatte syn. I stedet for tilnærming til en felles oppfat­
ning om f.eks. familiepolitikk og miljøpolitikk velger alt­
så Arbeiderpartiet konfrontasjon. Det blir det dessverre
lite dialog av.
Vi kan se tilbake på et århundre preget av betydelig
materiell velferd og framgang. Ved inngangen til et nytt
århundre kan vi konstatere at statsfinansene er i god
skikk. Regjeringen har gjennomført et vellykket inntekts­
politisk samarbeid med partene i arbeidslivet og dermed
lagt grunnlaget for en solid og stabil nasjonal økonomi
med god kontroll på lønns­ og prisutviklingen. Store
grupper av befolkningen kan forvente ytterligere økning
i levestandard. Dette vil også gjøre det lettere å rette of­
fentlige virkemidler i sterkere grad inn mot udekkede be­
hov innen tjenesteyting og for de grupper som har blitt
hengende etter i inntektsutviklingen, og som derfor kan
ha særskilt behov for fellesskapets hjelp og støtte. Helse­
ministeren og sosialministeren har gjort en meget god
jobb med å satse på en omfattende utbygging av om­
sorgs­, pleie­ og behandlingstilbudene, men ennå gjen­
står det å dekke store ressurskrevende behov. Da må vi
også tilrettelegge for at det skapes verdier i samfunnet
som kan sikre velferden og arbeidsplassene. Stabile ram­
mevilkår, satsing på utdanning, forskning og informa­
sjonsteknologi er viktige forutsetninger for å lykkes. Det­
te er i tråd med Regjeringens egne prioriteringer.
Vår rikdom, vår solide nasjonaløkonomi og høye leve­
standard legger imidlertid også på oss en moralsk, solida­
risk forpliktelse til å bidra for å lindre nød og redusere
fattigdommen i utviklingslandene. Vi må derfor fullføre
opptrappingsplanen for bistanden og gjennomføre gjelds­
letteplanen.
Det nye århundret stiller oss overfor store utfordrin­
ger, også når det gjelder forventningen om å dekke nye
materielle behov. Men kanskje de sterkeste og klareste
utfordringene vil være å skaffe rom for fellesskapsverdi­
ene, for kulturen og for de åndelige verdiene. Utfordrin­
gen består ikke bare i å bygge norske hus, men også å
sørge for livet mellom husene. Norge er et godt land å
leve i. Vi kan gjøre det enda bedre ved å tilføre samfun­
net større trygghet, mer menneskelig varme og mer med­
menneskelighet. Vi har mye å være takknemlig for, men
vi har også mye å ta fatt på ved terskelen av et nytt år­
hundre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2186
Jens Stoltenberg (A): I dag sier sentrum og Arbei­
derpartiet mye pent om hverandre generelt; og så er vi
uenige i de mest aktuelle sakene.
Jeg er helt enig med Steensnæs i at det er mye felles
tankegods mellom sentrum og Arbeiderpartiet, mellom
den kristne tenkningen og den sosialdemokratiske tenk­
ingen. Det gjelder f.eks. fordeling, det gjelder sterke vel­
ferdsordninger og det gjelder ikke minst det internasjo­
nale perspektivet -- fattigdomsproblemet. Men så opple­
ver jeg at man er litt forurettet i sentrum fordi Arbeider­
partiet går inn i et flertall på ett område, på
energipolitikken, og får gjennomslag for det vi er for,
nemlig å ta i bruk gass for å redusere de totale klimagass­
utslippene. Så sier man at fordi Arbeiderpartiet gjør det,
ødelegger vi samarbeidet på alle de andre områdene. Det
er en logikk jeg ikke helt forstår. Jeg mener det må være
mulig å akseptere at selv om det er mye felles tankegods
på mange viktige områder, er det også uenighet på noen
enkeltområder, som f.eks. innen deler av energipolitik­
ken, og slik det er f.eks. om kontantstøtten. Men det bør
ikke forhindre oss fra å samarbeide om alt vi er enige om.
Einar Steensnæs (KrF): Det siste er jeg helt enig i.
Det er to ting som gjør dette problematisk. Det ene er at
vi har tatt på alvor de formuleringer som Arbeiderpartiet
har nedfelt både i sitt eget program og i det bakgrunnsno­
tatet som jeg har studert meget nøye, og som var grunnla­
get for Arbeiderpartiets stortingsgruppe da de gikk inn
for gasskraftverk. Der er det nedfelt miljøprinsipper som
sentrumspartiene er meget enig i, og vi kan ikke skjønne
hvordan en finner en logisk sammenheng mellom disse
viktige miljøprinsipper på den ene siden og beslutningen
om å bygge disse sterkt forurensende gasskraftverkene
på den andre siden. Det andre er at når Arbeiderpartiet
skal føre sin politikk, aksepterer vi fullt ut at de gir ut­
trykk for det i en innstilling, men vi er opptatt av at en
gjør det på en slik måte at det ikke skaper tvil, om at Ar­
beiderpartiet har en underliggende agenda som ikke drei­
er seg om miljøpolitikk, som ikke dreier seg om gass­
kraftverk, men som dreier seg om hvem som skal styre
landet. Det er der det er skapt alvorlig tvil, for vi finner
ikke troverdighet og sammenheng i Arbeiderpartiets ar­
gumentasjon og innstilling.
Jens Stoltenberg (A): Arbeiderpartiet har ingen un­
derliggende agenda. Vi har én dagsorden, og det er å få
flertall for vår politikk på et viktig område for oss, hvor
vi mener at vår løsning er vesentlig mer miljøvennlig enn
Regjeringens løsning. Derfor er det fullt samsvar mellom
våre miljøprinsipper og de konkrete forslagene vi har.
For Regjeringens alternativ er ikke CO 2 ­fri gasskraft, det
aner vi ikke når vi får. Regjeringens alternativ, slik det
står nedfelt i energimeldingen, er mer import. I meldin­
gen er heller ikke CO 2 ­fri gasskraft nevnt med et eneste
ord, i hvert fall ikke satsing på det.
Før øvrig mener jeg at det ville være en fordel om sen­
trumspartiene nå snart sluttet å tolke våre vedtak. Det er
slik at det har vært et flertall og et mindretall i Arbeider­
partiet. Mindretallet har vært mot å sette i gang bygging
av gasskraftverk. Det stemte mot disse vedtakene som
dere mener egentlig sier nei til det flertallet sa ja til. Jeg
tror dere bør konsentrere dere om egne vedtak og egen
politikk, og så overlate til Arbeiderpartiet å forklare hva
som er meningen med våre vedtak.
Einar Steensnæs (KrF): Det som er problemet med
Arbeiderpartiets standpunkt, er måten en gjennomfører
dette på -- å velge form i innstillingen. Stoltenberg vet
meget godt at det er ikke økonomi og grunnlag for å byg­
ge noe gasskraftverk i dag. Ingen selskaper som baserer
sin virksomhet på kommersielt grunnlag, altså på en øko­
nomisk forsvarlig drift, vil i dag sette i gang bygging av
et gasskraftverk. Derfor skjønner vi ikke den hasten Ar­
beiderpartiet har med i detalj å instruere Regjeringen,
punkt for punkt, om hvordan dette skal gjennomføres.
Etter vårt syn har vi tid til å vente på at ny miljøvennlig
teknologi kan være tilgjengelig, slik at den dagen det
kommersielt er mulig å bygge et gasskraftverk, har vi
teknologi som gjør at gasskraftverkene ikke har de pro­
blemene ved seg som de gasskraftverkene Jens Stolten­
berg, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil
bygge.
Jens Stoltenberg (A): Jeg hører at Steensnæs reage­
rer på formen i de forslagene Arbeiderpartiet har lagt inn.
Hovedpoenget der er at vi hadde hatt en mye enklere si­
tuasjon hvis Regjeringen hadde vært litt mer lydhør og
litt mer ydmyk. For Regjeringen tok en beslutning i juni i
fjor, der man faktisk sa stopp for gasskraftverk og fattet
en forvaltningsbeslutning som var i strid med stortings­
flertallets vilje. Hvis man hadde vært litt mer samar­
beidsvillig på den tidspunkt og lyttet til Stortinget, og i
hvert fall utsatt beslutningen til Stortinget hadde behand­
let energimeldingen, kunne formen og harmonien vært
mye bedre her nå. Så det er dere som la dere på en meget
offensiv linje. Det kan man gjøre hvis man har flertall,
men når man har mindretall, bør man være opptatt av å
lytte til Stortinget. Og det gjorde ikke Regjeringen. Vi
samarbeider gjerne, vi snakker gjerne med dere, men det
er Regjeringen som har lagt seg på en ganske offensiv
linje i en sak hvor den visste den hadde mindretall i Stor­
tinget.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg skjønner at det er en
viss sårhet ute og går når det gjelder departementets be­
handling av anken over utslippstillatelsen fra januar.
Grunnlaget for den sårheten vil det nok være ulike me­
ninger om. Der har Stoltenberg en dialog gående med
miljøvernministeren. Jeg skal ikke legge meg opp i den.
Men er det da slik å forstå at Arbeiderpartiet nå har
lukket boken for den felles forståelse en kunne ha hatt i
januar 1999? Vi er villige til å skru klokken tilbake til ja­
nuar 1999, bruke som utgangspunkt den pressemeldin­
gen som Jens Stoltenberg sendte ut i januar 1999 -- jeg
må igjen få lov til å referere til den -- hvor han sa at dette
var et fornuftig miljøtiltak i tråd med Arbeiderpartiets
målsettinger, i tråd med internasjonale klimaavtaler.

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2187
Hvis det kan være et grunnlag for dialog, er sentrumspar­
tiene beredt til å inngå i en slik dialog når det skulle være.
Presidenten: Neste replikant er Carl I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil gjerne fortsette replikk­
ordskiftet fra i sted om det Einar Steensnæs tok opp når
det gjelder synet på misjonærer og kristendom.
I et åpent brev til Regjeringen og Stortingets parti­
grupper skriver 100 navngitte kirkeledere bl.a. følgende:
«Vi tror at Norge ikke vil være tjent med en frem­
vekst av islam, men at vi som nasjon tvert imot tar vare
på vår kristne arv med evangeliet i sentrum. Denne ar­
ven sikrer også den Gudgitte friheten som ethvert men­
neske har igjennom en selvstendig og fri vilje.
Det faktum at det ofte flere steder i forbindelse med
muslimenes fredagsbønn blir bedt om at «De vantros
barn skal bli farløse. De vantro kvinnene skal bli en­
ker.» (De vantro er ifølge Koranen kristne og jøder.),
gjør hele denne saken enda mer alvorlig.
Som kristenledere fra hele Norge vil vi på det ster­
keste anmode våre politikere om å avslå søknaden om
at det skal kringkastes bønnerop fra moskeer i Norge!»
Mitt spørsmål er: Hva har skjedd med Kristelig Folke­
parti, som forsvarer å si ja til dette?
Einar Steensnæs (KrF): For det første la meg si:
Disse bønneropene er ikke en test på religionsfrihet i
Norge. Jeg har aldri ment det. Jeg ser det mer som et ut­
trykk for den romslighet, toleranse og tradisjon vi har
hatt for respekt for annerledes troende og tenkende, at vi
tillater dem å kunne kalle inn til gudstjeneste på den sam­
me måte som vi som kristne gjør det i våre kirker på søn­
dagen.
Jeg tror nok at jeg også skulle kunne mønstre noen un­
derskrifter i forhold til engasjerte misjonsvenner og krist­
ne. Jeg skal ikke navngi dem her, men det er betydelige
misjonsledere og kristenledere som ville ha formulert seg
annerledes om dette.
Men det som jeg respekterer og stiller meg fullstendig
bak i det oppropet, er ønsket om at Guds ord skal få rom
i det norske folk, og at lovgivning og ordninger skal være
slik at det skal være fritt for kristne menigheter, organisa­
sjoner og lag å kunne misjonere for at Guds ord skal nå
fram. Men på det konkrete spørsmålet er det altså ulike
vurderinger.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg skulle gjerne fått Einar Steens­
næs til å forklare om han mener at man kan sammenligne
en kirkeklokke, som er et lydsignal, med det aktivt å rope
ut forkynnende bønner, som i tillegg er fordømmelse av
kristne. Er det virkelig slik at et lydsignal er det samme
som en aktiv fordømmelse av mennesker med en annen
tro? Er det sammenlignbart? Og når Regjeringen med en
form for tilslutning fra Stortinget satte ned en verdikom­
misjon, var da meningen at Verdikommisjonen skulle bli
et helt ordinært politisk organ med synsere på generelle
politiske problemer? Var det ikke slik at denne kommi­
sjonen skulle arbeide for å styrke det kristne verdigrunn­
laget i det norske samfunn? Og er Steensnæs fornøyd
med resultatet?
Einar Steensnæs (KrF): Jeg tror hr. Hagen skal være
litt forsiktig med å ta på seg en autoritet i forhold til å tol­
ke hva som ligger i bønneropene. Den fordømmelse som
han refererer til, vil jeg ikke gå god for.
Nå er det mulig at hr. Hagen er bedre skolert i arabisk
enn hva jeg er, men for meg har ikke bønneropene et
budskap slik Hagen legger i dette. Jeg har studert hva
disse bønneropene er, jeg vet hva den norske oversettel­
sen er. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for den type ka­
rakteristikker, som jeg også oppfatter som problematiske
i forhold til det å ha respekt for annerledes troende og
tenkende.
Etter min vurdering er bønneropene mer å sidestille
med det vi bruker våre kirkeklokker til når vi kaller inn
til gudstjeneste søndag formiddag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Petersen (H): Etter å ha lyttet til denne debatten
må jeg si at jeg tror Stortinget har vist frem innholdet i en
ganske assortert politisk landhandel. Og selv om jeg er
klar over at det har vært en viss drøm for enkelte bak
denne debatten, at man skal ha en debatt som ikke TV­
kanalenes debattledere skal styre, må jeg ærlig si at jeg
faktisk begynner å savne noen av TV­kanalenes debattle­
dere etter å ha hørt hvordan det har gått i øst og vest i
denne debatten.
Jeg tror kanskje at noe av poenget og det vi burde
konsentrere oss om, var et av de anslagene som statsmi­
nisteren også hadde i sin innledning, nemlig et forsøk på
å se litt på de mer grunnleggende utfordringene vi står
overfor. Jeg tror at en av de aller viktigste utfordringene
våre simpelthen er hvordan vi skal håndtere Norges
pund, Norges lodd, i en verden i knallhard forandring,
hvor det hele tiden å være på høyde med utfordringen
kanskje er det aller viktigste.
Det er jo slik at det nå er introdusert et begrep i norsk
debatt som er nesten uselgelig, men innholdet er riktig --
det er såkalt endringskompetanse, nemlig at det er sam­
funnets evne til å endre seg som vil styre hvorvidt dette
samfunnet om noen år er et trygt og godt samfunn for oss
alle sammen. Og da er spørsmålet: Hva gjør vi for å få
samfunnet til å endres slik at det blir trygt og godt om
fem, ti og femten år? Da er det en del helt klare grep vi
må ta. Et av dem, og det har man vært opptatt av i flere
av replikkene, er at det må føres en mer offensiv skole­
og utdannelsespolitikk. Jeg må innrømme at på disse om­
rådene har både statsministeren og Jens Stoltenberg skuf­
fet meg, selv om Jens Stoltenberg kanskje antydet en li­
ten endring på ett viktig punkt, men det gjenstår å se hva
dette blir i praksis. Men jeg må nok si at så defensivt som
Regjeringen nærmer seg disse spørsmålene, kan vi ikke
fortsette med å gjøre. En god skolestandard er selve nøk­
kelen til dette samfunnets evne til å håndtere de raske
forandringene.

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2188
Et annet viktig element er at vi må omstille den of­
fentlige sektor. Det var et område som var helt borte i
statsministerens innlegg, og det var ikke mye av et svar
på det punkt jeg fikk fra Jens Stoltenberg heller. Men
hvis vi nå skal skaffe de helt nødvendige ressurser til
selve kjerneoppgavene vi står overfor, f.eks. skole og ut­
dannelse eller eldre og helse, er det nødvendig med gan­
ske grunnleggende endringer i offentlig forvaltning. Da
er vi nødt til å være villige til å ta et oppgjør med en del
av de særinteressene som nå hindrer slike omstillinger.
Et tredje element er at vi på en helt annen offensiv
måte må føre en politikk for gründere. Det betyr også
grep innenfor skattepolitikken. På det området deler jeg
den skuffelsen som Hagen gav uttrykk for -- de håpene
man hadde til at Jens Stoltenberg kanskje skulle føre en
ny linje i Arbeiderpartiets politikk, er det vel ikke så lett
å bevare etter en debatt som dette. Men her er det nød­
vendig med endringer. Det er ikke slik at vi kan skatte
oss til velstand i dette landet.
Det fjerde elementet er å ta i bruk ressursene som er i
samfunnet -- naturressursene -- og her ligger jo selvfølge­
lig hele den gasskraftdebatten som vi nå har hatt. Den har
her ført til en ganske underlig debatt om posisjoneringer,
og jeg har lagt merke til at Regjeringen sender sine bann­
buller i alle retninger. Odd Roger Enoksen har truet Ar­
beiderpartiet med isolasjon hvis man stemmer for det
flertallet ser ut til å bestemme seg for, og Valgerd Svar­
stad Haugland har truet Høyre med isolasjon. Men det er
klart at hvis 42 representanter i Stortinget har tenkt å iso­
lere 123, så skal man få litt av en oppgave. Realiteten er
at det standpunktet flertallet står på, har vært varslet len­
ge, Regjeringens problem er at den våknet for knappe 14
dager siden.
Kultur er en viktig forutsetning, og på det punktet har
jeg lyst til å gi statsministeren ros for det han sa på dette
området. Men jeg gir det som en ros, fordi jeg er nødt til
å si at det han har sagt om samarbeid, ja, det må jo være
en skuffelse for borgerlige velgere. Det er slik at Voksen­
åserklæringen nå langt på vei er uttømt -- det sa statsmi­
nisteren selv -- det må politiske påfyllinger til. Jeg tror at
borgerlige velgere nå venter på initiativ. Jeg tok selv et
initiativ på valgnatten i høst om at vi burde snakke
sammen på ikke­sosialistisk side. Men hvis det er slik at
regjeringspartienes representanter, f.eks. Valgerd Svar­
stad Haugland, appellerer til Høyre og snakker om de vi­
dere perspektiver, ja, så må regjeringspartiene også følge
opp. Og det er alvor -- det er ikke lange tiden igjen!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Johan J. Jakobsen (Sp): Høyre er jo sterkt involvert
i den saken som de fleste er opptatt av om dagen. Nå har
det blitt kjent at flertallet i energi­ og miljøkomiteen har
innhentet en juridisk betenkning som Naturkraft står bak
-- en juridisk betenkning som omhandler konstitusjonelle
forhold. Jeg vet ikke om Petersen er bekvem med at Na­
turkraft betaler en slik betenkning, men jeg er mest opp­
tatt av spørsmålet om innsyn, fordi det er åpenbart at fler­
tallet i komiteen har nektet andre innsyn i denne rappor­
ten. Og det er jo egentlig litt oppsiktsvekkende, når en
vet hvilken kritikk som har blitt reist fra det samme hold
når det gjelder åpenhet.
Mitt spørsmål til Høyres parlamentariske leder er kort
og godt: Kan Høyres parlamentariske leder tenke seg å ta
et initiativ og instruere sine medlemmer i komiteen om at
det nå gis innsyn og åpenhet omkring denne omtalte rap­
porten?
Jan Petersen (H): Dette var jo også et spørsmål å få i
en samtale mellom parlamentariske ledere om de større
spørsmål for landets fremtid!
Det er helt riktig som Jakobsen sier -- vi ikke bare har
vært involvert i gasskraftspørsmålet, det er jo vårt Doku­
ment nr. 8­forslag som har ligget inne nesten et år, som
er selve fundamentet for denne saken.
Den saken som Jakobsen nå nevner, må jeg innrømme
jeg stort sett kjenner fra pressen, men jeg forstår det slik
at Naturkraft har utarbeidet en rapport, og at Naturkraft
som svært mange andre har vært i komiteen for å rede­
gjøre for sine standpunkter og har et grunnlag for sine
standpunkter. Hvis jeg ikke har misforstått alt, så er det
jo Naturkrafts egen redegjørelse det her dreier seg om, så
jeg tror kanskje Jakobsen i så fall får henvende seg til
dem som har eiendomsretten til dette papiret. Jeg har
ikke tenkt å gå på skrivebordet til Johan J. Jakobsen for å
hente sakspapirer når det måtte passe. Jeg tror at vi alle
sammen får innspill fra folk som ønsker å påvirke oss, og
at vi selvsagt har et forhold til dem, og hvis Jakobsen øn­
sker å få greie på hva det står, så vil han sikkert kunne få
vite det ved å henvende seg til Naturkraft.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg skal ta oppfordringen fra
Jan Petersen om å stille et alvorlig spørsmål om noe som
har med langsiktig utvikling å gjøre -- og på hans favo­
rittområde, nemlig skole.
Hva er årsaken til at Høyre, som snakker om behov
for fleksibilitet i skolen, i går i Stortinget stemte imot et
forslag fra Fremskrittspartiet om nettopp å innføre en
mulighet for høyere lønn til dyktige lærere, større grad av
fleksible karrierestiger i skolen for å tiltrekke seg og be­
holde dyktige lærere og for å endre disse systemene? Og
hvorfor stemte Høyre da for en stund siden imot da man
snakket om å ha konkurranse inn i skolen -- det dynamis­
ke virkemidlet som konkurranse er -- stemte imot at nye
skoler i privat regi skulle få den samme økonomiske støt­
te som de offentlige skoler får, og stemte imot at vi skul­
le åpne for gode skoler uten å kreve at de skulle ha et an­
net religiøst eller pedagogisk grunnlag enn det som er
vanlig, men ganske enkelt organiserte virksomheten for­
skjellig? Hvorfor stemmer Høyre imot det de later som
de er for i den offentlige debatt?
Jan Petersen (H): Det var et eiendommelig utsagn, å
snakke om at vi later som vi er for. Vi har vært meget ty­
delig på det, vi er for i skolepolitikken, vi har ganske de­
finerte ønsker, og vi la frem, som Hagen sikkert vet, et
skriv som het «21 skritt mot en skole for det 21. århun­

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2189
dre», som var 21 helt konkrete, viktige spørsmål om sko­
lens fremtid.
Når det gjelder selve lønnsspørsmålet, som Hagen nå
var opptatt av, så er svaret på det meget enkelt. Selve
lønnsspørsmålet er et av de viktigste elementene i Regje­
ringens plan for lærerrekruttering, dvs. det burde ha vært
det, og derfor vil det spørsmålet først og fremst bli adres­
sert dit. Men det er klart at det her også er en delikat ba­
lanse mellom hva Stortinget som lovgivende forsamling
skal pålegge, og hva partene i arbeidslivet skal avtale.
Men vi er meget tydelige på hva vi ønsker, og Hagen vil
ha full mulighet til å gå inn i disse problemstillingene når
den saken kommer til behandling til neste uke -- hvis jeg
ikke husker feil.
Presidenten: Neste replikant er Einar Steensnæs.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg grep nærmest ordet for
å rette opp det man kaller for en åpenbar misforståelse,
hvis Jan Petersen skulle mene at vi på noen måte hadde
tenkt å isolere Høyre i norsk politikk. Tvert imot har vi et
sterkt ønske om et nært samarbeid med Høyre om en rek­
ke viktige saker. Vi har også gjennom to budsjettforlik --
i hvert fall som jeg har vært med og ledet -- blitt enig med
Høyre om viktige saker, jeg kan bare minne om den vik­
tige kontantstøttesaken. Det er ikke det det dreier seg om.
Det dreier seg om hvorvidt Høyre på nærmere bestemte
vilkår bidrar til at den Regjeringen som nå sitter, blir
tvunget til å gå av. Da må en ikke samtidig forvente at
det foreligger en invitasjon i neste omgang til å gå
sammen om et regjeringsalternativ. Det kan heller ikke
hr. Petersen mene, og jeg vil bare få bekreftet at han selv­
følgelig er enig med meg i en slik beskrivelse.
Jan Petersen (H): Den generelle observasjonen er at
ingen partier skal tro at de over lengre tid vil kunne gå til
valg på det å være en forfulgt uskyldighet. Det er klart at
det er svært viktig å se fremover i norsk politikk og prøve
å skape allianser. Det som nå selvfølgelig kan skje, er at
Regjeringen selv velger å sette hardt mot hardt, det er jo
det det dreier seg om -- om Regjeringen selv vil velge å
sette hardt mot hardt. Men da går jeg ut fra at Regjerin­
gen selv har valgt å ta den konsekvensen. Men det må
ikke få Regjeringen og regjeringspartiene til å tro at den
da ikke har noe mer å gjøre. Da må den se fremover: Hva
kan skape et grunnlag for samarbeid? Det vil ikke minst
de tre regjeringspartiene selv være tjent med.
For oss dreier denne gasskraftsaken seg om en meget
enkel ting, nemlig å få virkeliggjort et politisk stand­
punkt som ligger oss nær, og som vi har tatt initiativ til,
et forslag som har ligget der et helt år. Vi har ikke noen
utenforliggende dagsorden utover dette, men jeg må nok
si at regjeringspartiene ikke akkurat har gjort det lett å
fravike dette som er vår overbevisning, og følgelig er det
ganske greit, nemlig at når vi har sjansen til å realisere et
viktig standpunkt innenfor Høyres program, ja, så gjør vi
det.
Presidenten: Siste replikk er fra Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Mange er skuffet over Høy­
res manglende miljøengasjement, og det hadde heller in­
gen framtredende plass i dagens innlegg fra Jan Petersen.
Men jeg registrer at Unge Høyre og Willoch er på banen,
og jeg undrer meg på hvorfor man må enten være med­
lem av partiets ungdomsorganisasjon eller være pensjo­
nist for å være med på den miljøoffensiven som Venstre
gjerne ønsker å være en del av.
Høyre er sterkt engasjert i bygging av forurensende
gasskraftverk, og en ønsker å tillate bygging uten at det
stilles krav til CO 2 ­utslippene. Det betyr at en åpner for
at byrdene ved å oppfylle Kyoto­avtalens forpliktelser
veltes over på andre bedrifter og på transportnæringen.
Hva har Jan Petersen tenkt å si til disse bedriftene og til
transportnæringen som begrunnelse for at de skal bære
byrdene ved at gasskraftverkene skal være gratispassa­
sjer?
Jan Petersen (H): Ærlig talt, hvis ikke Kvassheim
har hørt at jeg har snakket om miljøspørsmål flere ganger
i dag, så følger han ikke godt nok med. Jeg har nettopp
påpekt at det standpunktet Regjeringen og Kvassheim
står for, ikke er et miljøstandpunkt. Det man gjør, er at
man tror at man kan sette nærmest en slags grense rundt
landet, og at det eneste interessante er det som skjer i det­
te landet. Det standpunktet Kvassheim og Regjeringen
står for, er at det er helt i orden å importere sterkt foru­
rensende kullkraft fra Danmark, at det er helt i orden å
eksportere gass nedover i Europa, for så å importere det
tilbake igjen i form av elektrisitet. Det standpunktet som
Regjeringen står for, er ikke noe miljøstandpunkt, man er
fanget av sin egen retorikk. Ja, man er så blendet av gjen­
skinnet av sin gode retorikk at man ikke engang greier å
se hva realiteten er. Jeg vil oppfordre Kvassheim til én
ting, ta miljøargumenter i gasskraftspørsmålet mer på al­
vor.
Presidenten: Da var replikkordskiftet omme.
Johan J. Jakobsen. (Sp): Folk flest har fått det be­
dre, sa Stoltenberg. Rikets tilstand er god, sa statsminis­
teren. Jeg tror alle partier som er representert på Stortin­
get, må si seg enig i begge disse utsagnene, selv om det
fortsatt er mange utfordringer og mange uløste oppgaver
i vårt samfunn.
I samarbeid med partiene i Stortinget har sentrumsre­
gjeringen maktet å stabilisere norsk økonomi etter det
dramatiske oljeprisfallet i 1998 og krisetendensene i in­
ternasjonal økonomi.
IMF, det internasjonale pengefondet, har i en fersk
rapport beskrevet denne prosessen som en «eksempla­
risk», «i merkbar kontrast til mange europeiske land»,
«imponerende økonomisk konsolidering» -- for å sitere
direkte fra denne rapporten.
En mindretallsregjering kan ikke alene ta æren for en
vellykket økonomisk stabiliseringspolitikk. Høsten 1998
var det Fremskrittspartiet og Høyre som tok medansvar, i
1999 var det Arbeiderpartiet. Slik har sentrumsregjerin­
gens uavhengige samarbeidslinje blitt anskueliggjort.

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse 2000
2190
Selv om opposisjonspartiene hevder det motsatte, viser
Regjeringens politiske regnskap etter to og et halvt år at
sentrumspartiene har fått gjennomslag for en rekke vikti­
ge saker. Det kan i den forbindelse være på sin plass å
minne om at 99,6 pst. -- 99,6 pst. -- av inneværende års
budsjettforslag fra sentrumsregjeringen overlevde bud­
sjettprosessen i Stortinget.
Statsministeren la i sin redegjørelse vekt på forde­
lingspolitikken og nevnte i den forbindelse utjevnings­
meldingen som nå ligger til behandling i Stortinget. Og
Regjeringen har allerede foreslått tiltak som bidrar til å
jevne ut noen av de dokumenterte forskjellene. En analy­
se fra Statistisk sentralbyrå viser at 330 000 pensjonister
har fått en betydelig inntektsøkning som følge av øknin­
gen av minstepensjonen med 12 000 kr i året, et inntekts­
løft som det i utgangspunktet ikke var flertall for i Stor­
tinget.
Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for at de ønsker å sam­
arbeide med sentrum om de store velferdsoppgavene
som skal løses de nærmeste år. I Senterpartiet håper vi på
gjennomslag for den utjevningsstrategi som ligger nett­
opp i den utjevningsmeldingen som også Jens Stolten­
berg nevnte i sitt innlegg, en utjevningsstrategi som kan
sammenfattes slik: bedre offentlige tjenester, et mer fin­
masket sikkerhetsnett, en mer sosial boligbygging og en
mer rettferdig beskatning.
Regjeringen har satt seg høye mål når det gjelder dis­
triktspolitikken. En skal være forsiktig med å hevde at
det bare er Regjeringens mer offensive politikk overfor
Distrikts­Norge som har ført til at flyttestrømmen fra ut­
kantene til de sentrale strøk av landet er redusert med
nærmere 20 pst. siden sentrumsregjeringen overtok. Men
påstanden om at sentraliseringen fortsetter med uformin­
sket styrke etter regjeringsskiftet, er iallfall en klart urik­
tig påstand. Regjeringens satsing på marin forskning, på
utbygging av landsdekkende IT­tjenester og etablering
av såkalte næringshager er eksempler på tiltak som har
skapt tro på at flyttestrømmen kan dempes ytterligere.
Arbeiderpartiet har sagt at de vil samarbeide med sen­
trum om de store og viktige velferdsoppgavene i samfun­
net. Tenk om Arbeiderpartiet ville ha inntatt den samme
holdningen når det gjelder miljøpolitikken! Men i gass­
kraftsaken velger partiet andre alliansepartnere, som øn­
sker å møte Kyoto­forpliktelsene ved å satse på en tekno­
logi som garantert vil være avleggs i løpet av ganske få
år. Jeg håper imidlertid at Arbeiderpartiet vil være med
på en målrettet satsing på ny miljøvennlig gassteknologi,
slik sentrumspartiene går inn for. Den dagen det er kom­
mersielt mulig å bygge nye gasskraftverk, bør Norge ha
som ambisjon å være det førende land hva angår ny mil­
jøvennlig teknologi. Å hevde, slik Arbeiderpartiet gjør,
at det er satsing på forurensende teknologi og frislepp av
CO 2 som skal fremme utvikling av en slik miljøvennlig
teknologi, er kort og godt ikke troverdig.
Kristin Halvorsen (SV): Det er noe forstemmende
over den norske politiske debatten -- det tror jeg veldig
mange folk er enig med SV i -- og det er at en bråte, dvs.
165, godt voksne folk, godt betalte folk, stort sett har én
felles sport, og det er å sørge for å sette kjepper i hjulene
for den til enhver tid sittende regjering.
SV mener at det er et skrikende behov for et fast fler­
tall i norsk politikk. Markedskreftene herjer så mye med
ethvert lands økonomi at hvis et storting, de folkevalgte,
de fremste tillitsvalgte til det norske folk, har like mye
kortsiktighet ved seg som markedskreftene, blir det vel­
dig små muligheter til styring. Det er en fusjonsbølge på
gang verden over som aldri har vært større. Store, gigan­
tiske multinasjonale selskaper kjøper opp mindre selska­
per, viktige kompetansearbeidsplasser flyttes fra mange
mindre land og inn i store konserner og sentraliseres. I en
slik situasjon har altså ikke landets fremste tillitsvalgte
råd til å kaste bort så mye energi på bare å lage trøbbel og
sette beinkrok.
Men det jo ikke sånn at SV ønsker en fast flertallskon­
stellasjon uansett hvilken flertallskonstellasjon det måtte
være. Vi har ett sterkt ønske: Parker Høyre og særlig Carl
I. Hagen og Fremskrittspartiet utenfor innflytelse over
norsk politikk. Vi spanderer når som helst langtidsparke­
ring på Carl I. Hagen. Det er ingen grunn til at den sitten­
de regjering eller Arbeiderpartiet i opposisjon annenhver
gang skal gjøre sine hoser grønne for Carl I. Hagen. Vet
representantene hva Fremskrittspartiet tror? Fremskritts­
partiet tror at klimaproblemene er noe som SV har funnet
på en dårlig dag, bare for å plage dem litt, for å gjøre at
de skulle få litt dårlig samvittighet. De støtter seg på olje­
selskapene i sin miljøpolitikk, og mener at siden det ikke
er bevist at stormene rundt omkring i Europa ved juleti­
der skyldes klimaproblemene, burde vi vente en 20 års
tid med å slå fast det -- for da er det nemlig for sent! Det
er punkt 1.
Punkt 2 er at vi ønsker et flertall som kan gjøre noe
med de langsiktige spørsmålene hvor man trenger en sat­
sing, f.eks. i skolepolitikken. Nå flyr det jo rundt ord her
om hvor viktig skole er. Men det er ingen som vet hvor
viktig skolen er før vi kommer til budsjettet til høsten.
Stortinget har vedtatt en storstilt satsing på forskning. In­
gen vet hvor viktig forskning er før vi kommer godt utpå
høsten. Det er da budsjettet skal gjøres opp, og da kan det
hende at flertallet er et helt annet, og det blir ikke noe av
den satsingen heller.
I alle festtaler snakker et flertall av partiene i Stortin­
get om kunnskap, kompetanse og skole -- er det flertallet
klar over hva som skjer rundt omkring i kommunene nå
for tiden? 10 milliarder kr kommer kommunesektoren til
å gå i underskudd. Det som skjer rundt omkring i kom­
munene, er at de kniper på skolebudsjettene. Våre søte,
små, håpefulle som skal betale pensjonene våre, de er de
som har den dårligste standarden. Og forskjellen i stan­
dard, mellom det de møter i den offentlige skolen og det
de er vant til privat, øker, og vi foreldre kommer ikke til
å sitte og finne oss i det. De som skjønner at de ikke når
fram gjennom det politiske systemet for å få satset på det
som er viktigst, de kommer til å ordne seg selv. Da er et
av de virkelige fundamentene i et samfunn som skulle gi
like sjanser til alle, truet.
De som ønsker å drive miljøpolitikk, kan altså ikke al­
liere seg med høyresiden i norsk politikk. Er det ikke

Em. 23. feb. -- Statsministerens politiske redegjørelse
2000 2191
vanvittig at det som er blitt hovedfokus rundt en energi­
melding, er spørsmål rundt gasskraftverk og ikke det fak­
tum at den norske vanlige forbruker bruker ca. tre ganger
så mye strøm som en danske og dobbelt så mye som en
svenske? Forbruket er jo vårt store problem. Vi kommer
ikke til å klare å dekke det forbruket som det ligger an til
at vi kommer til å ha, hvis vi ikke gjør noe for å spare, og
det er lønnsom næringspolitikk, kunnskapspolitikk og
framtidsrettet i tillegg.
SV ser for så vidt lyst på livet -- i motsetning til stats­
ministeren. Vi ser fram mot neste valg. SV har ingen tro
på at vi får delta i en flertallskonstellasjon uten at velger­
ne gir oss styrke til det. Men vi har altså noen kjempe­
kronargumenter, og de er som følger: Mange av Arbei­
derpartiets velgere og mange av sentrums velgere ønsker
et tettere samarbeid med SV om de sakene vi står for.
Ved neste valg -- hvis intet skjer innen den tid -- kan vi si
til Arbeiderpartiets velgere som ønsker å samarbeide
med oss: Ja, men da må du stemme på SV, hvis ikke kan
du få Hedstrøm, du kan få Høyre, du kan få Kristelig Fol­
keparti, og det samme kan vi si til sentrum.
Presidenten: Da var taletiden omme.
Gunnar Kvassheim (V): Vi har lagt bak oss et år­
hundreskifte som var preget av et sterkt ønske om og en
sterk vilje til å heve blikket og finne løsninger som kunne
bære fram over lang tid, og det ble uttrykt håp om at vi
sammen kunne ta nye og framtidsrettede grep. Så kom vi
til den første store testen -- utformingen av framtidens
energipolitikk -- og så ser vi at det er stor fare for at vi
kan trå feil, at vi kan velge de løsningene som hører forti­
den til.
Når det gjelder gasskraftdebatten, er det to mulige
spor. Dersom politikerne vil, kan begge føre fram samti­
dig. Det ene sporet er det som Arbeiderpartiet og Høyre
har gått sammen om, å tillate bygging av forurensende
gasskraftverk uten at det stilles krav til CO 2 ­rensing før i
2008. Det hemmer utviklingen av ny teknologi, det er in­
gen garanti for mindre import av kullkraft, og det flytter
byrdene, ved å oppfylle Kyoto­avtalen, fra gasskraft­
verkene og over på andre aktører, næringer, bedrifter og
transportsektoren.
Det andre mulige sporet er å slå fast at vi står foran et
veiskille i vår energipolitikk om å treffe et valg som bæ­
rer fram over flere tiår. Det valget er at i stedet for å sub­
sidiere med gratis CO 2 ­utslipp, så legger vi til rette ram­
mevilkårene slik at det blir mer lønnsomt å bygge de rene
gasskraftverkene. Det er fullt mulig, og omkostningene
ved det er ikke større enn ved å tillate fritt utslipp av CO 2 .
Gevinsten er i tillegg stor på miljøområdet. Og i tillegg
til at vi da kan produsere ren energi, så vil vi bidra til å
utvikle ny teknologi som kan brukes på en rekke andre
områder, og som kan bli en eksportartikkel av betydning.
Det er denne utfordringen vi står overfor -- altså ikke bare
en isolert energisak, men et valg om vi skal ha de fram­
tidsrettede løsningene som baserer seg på utviking av
teknologi.
Energi­ og miljøkomiteen har nylig vært i Nederland
og i Irland. Der besøkte vi gasskraftverk. Vi opplevde at
de på spørsmål om hvordan de skulle håndtere CO 2 ­ut­
slippene, sa at det skyver vi foran oss og ordner det via
kvoter. Det betyr at de som tror at kvotehandel blir en
lettvint og billig løsning, tar feil. Norge vil måtte kjempe
om dyre kvoter, et knapphetsgode. Dersom vi satser på
ren teknologi nå og utvikler gasskraftverk som ikke er
avhengig av å slippe ut CO 2 , så får Norge et konkurran­
sefortrinn ved at vi ikke går inn i Kyoto­systemet med
den ballasten det vil være å ha store utslipp som skal ar­
beides inn i dette systemet. Det er altså ikke bare et tek­
nologisk konkurransefortrinn vi kan få, men også et for­
trinn når det gjelder kvotehandel, til stor glede for annen
virksomhet i vårt land som er helt avhengig av å få en
ordning med kvoter for å drive videre. Jeg tror at den da­
gen våre lokalsamfunn ser at flertallets gasskraftpolitikk
også er en trussel mot arbeidsplasser i mange deler av
Norge, så får vi en ny dimensjon i denne debatten som
Høyre og Arbeiderpartiet skal få problemer med.
Bærekraftig og nyskapende er stikkord for Venstres
politikk. Det gjelder også for vår næringspolitikk på an­
dre områder. Derfor er det meget tilfredsstillende at stats­
ministeren så sterkt vektlegger behovet for omstilling og
nyskaping i sitt innlegg. Han peker på IT­næringene, og
han peker på fiske og havbruk. Disse mulighetene må tas
i bruk, men det krever omfordeling av virkemidler, at vi
flytter ressurser fra områder som vi tradisjonelt har satset
på, til nye områder. Det er en smertefull prosess, og det
er en del av forklaringen på Jens Stoltenbergs aggresjon
overfor Venstres næringspolitikk og vår skattepolitikk i
forhold til næringslivet. Vi vil flytte fra dem vi har basert
oss på, til dem som vi skal basere oss på når det gjelder
næringspolitikken. Det jeg hadde håpet at vi skulle kunne
vie oppmerksomhet i den debatten vi har hatt i dag, var
disse lange linjene og de store valgene vi står overfor, og
i stedet har vi fortapt oss i bønnerop -- i hvert fall i deler
av debatten.
Presidenten: Da er det statsminister Kjell Magne
Bondevik som får det avsluttende ordet, og han har en ta­
letid på inntil 3 minutter.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det har nød­
vendigvis blitt en del debatt om gasskraftverk i dag. Jens
Stoltenberg kommer ikke bort fra at han har snudd i for­
hold til sine uttalelser for ett år siden -- da var han glad
for SFTs strenge utslippskrav til gasskraftverk, nå vil han
faktisk oppheve dem. Han viser til NVEs uttalelse. Den
var avgitt før Kyoto og forutsatte at gasskraftverk ikke
førte til et økt energiforbruk. Nå ser vi at det blir økt
energiforbruk.
Nei, kursen er endret trill rundt, og da er det selvsagt
grunn til å undre seg over hva som måtte ligge bak. Ar­
beiderpartiet har åpenbart opphevet kravet om et valgre­
sultat på 36,9 pst. for å komme i regjering i denne perio­
den. Stoltenberg var opptatt av et bredt parlamentarisk
grunnlag for en regjering, men vi har overhodet ikke i de­
batten fått noen avklaring på -- selv om Stoltenberg er ut­

Em. 23. feb. -- Referat 2000
2192
fordret, flere ganger -- hva slags bredt parlamentarisk
grunnlag han ser for seg, og ingen har heller meldt seg
inn i et slikt grunnlag. Hans regjeringsalternativ er altså
høyst usikkert i forhold til hans egne krav. Jeg har heller
ikke registrert noen partier som har uttrykt et direkte øn­
ske om en ny regjering.
Stoltenberg har tydeligvis lært seg en liste over saker
hvor Regjeringen ikke har fått gjennomslag, og han gjen­
tar den stadig vekk. Jeg skal på slutten av debatten ikke
provosere ved å nevne den lange listen over nederlag de
siste arbeiderpartiregjeringer hadde, men jeg gjentar:
Sentrumsregjeringen står seg godt i sammenligning med
de regjeringer Stoltenberg selv satt i.
Som en ytterligere indikasjon kan jeg nevne at når det
gjelder lovsaker her i huset, har professor Trond Nordby,
som fører statistikk over dette, påvist at flere lovforslag
ble endret her i Stortinget under de siste år med arbeider­
partistyre enn det som har vært tilfellet under sentrums­
regjeringen.
Til slutt: Arbeiderpartiets nye parlamentariske leder
sier at han er for samarbeid med sentrum, men det han
gjør om dagen i store, viktige saker, vitner egentlig om
noe annet, hvor han har bundet seg til henholdsvis Frem­
skrittspartiet og Høyre. Jeg håper ikke han har den hold­
ning til samarbeid som Arbeiderpartiets hovedtalsmann i
gasskraftsaken har, som har sagt at gjerne et kompro­
miss, men da må sentrum helt over på Arbeiderpartiets
standpunkt. Hvis det er slike meningsløse holdninger
som ligger til grunn for samarbeidstenkningen, blir det
avslørende. Slikt blir det selvsagt ikke samarbeid av.
Men jeg håper fortsatt det er mulig å etablere et kon­
struktivt samarbeid både om energipolitikk og i andre sa­
ker.
Jeg la i innledningen vekt på det framtidsrettede: Hva
skal vi leve av etter oljealderen? Debatten forlot raskt
disse viktige problemstillingene og ble vel, som Jan Pe­
tersen riktig sa, en slags assortert landhandel. Men jeg får
kanskje avslutte positivt og ta det som et uttrykk for at de
langsiktige retningslinjer jeg gav uttrykk for i min inn­
ledning, har bred tilslutning i Stortinget.
Presidenten: Før vi anser oss ferdig med sak nr. 2, vil
presidenten foreslå at statsministerens politiske redegjø­
relse vedlegges protokollen -- og dette anses vedtatt.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 21.55.