9. feb. -- Muntlig spørretime 2000
1954
Møte onsdag den 9. februar kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 46):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 11)
2. Referat
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Oddbjørg Ausdal
Starrfelt og Asmund Kristoffersen.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Asmund
Kristoffersen er foreslått som settepresidenter. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Oddbjørg Ausdal Starrfelt og
Asmund Kristoffersen anses enstemmig valgt som sette­
presidenter for dagens møte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Odd Roger Enoksen
-- statsråd Eldbjørg Løwer
-- statsråd Dag Jostein Fjærvoll
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å stille kommu­
nal­ og regionalministeren som distriktspolitisk ansvarlig
et spørsmål. Spørsmålet dreier seg om en vurdering av
helheten i den distriktspolitikken som Regjeringen nå fø­
rer.
Da denne regjeringen ble etablert, ble det lagt opp til
en sterk satsing, som bl.a. gikk på å etablere nye arbeids­
plasser i Distrikts­Norge. Det vi nå ser, er et økende dis­
triktsopprør knyttet til at man truer de allerede eksiste­
rende arbeidsplassene i privat sektor i Distrikts­Norge
gjennom den politikken som føres. Det ser ut som om
Regjeringen har som slagord at «vi skal gjøre Norge dy­
rere», og det betyr i praksis at Distrikts­Norge blir fatti­
gere. Det vi nå ser, er permitteringer i transportnæringen
der hvor det er muligheter for konkurranse fra andre
utenfor Norge. Andre steder ser vi at økningen i driv­
stoffavgiftene lempes over på eksportprodusenter, noe
som øker kostnadene.
Ser statsråden at den generelle rammen først og fremst
rammer Distrikts­Norge?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig at det
for denne regjeringen har vært viktig å føre en aktiv dis­
triktspolitikk som skal sikre bosetting og sysselsetting i
distriktene. Derfor har det også på en rekke områder vært
iverksatt nyskaping. Det har vært gjennomført og vil
fortsatt bli gjennomført tiltak som skal styrke den dis­
triktspolitiske satsingen, og styrke mulighetene for å etab­
lere arbeidsplasser i Distrikts­Norge.
Det er selvsagt slik at avgiftsnivået har betydning
også for konkurranseevnen til næringslivet og for mulig­
hetene for å opprettholde de arbeidsplassene vi har etab­
lert. De skal også tas vare på. Det ligger også inne i
Regjeringens vurdering av den helhetlige økonomiske
politikken.
Den avgiften som er innført -- jeg regner med at repre­
sentanten først og fremst tenker på de 25 ørene som er
lagt på dieselavgiften som en miljøavgift på toppen av de
øvrige avgiftene -- fører til at miljødieselen faktisk kom­
mer på markedet raskere enn det Regjeringen forutsatte,
for den har virket som et incentiv til å få miljødieselen på
plass og sørge for at den blir tilgjengelig i hele landet ras­
kere enn det man faktisk i utgangspunktet hadde forut­
satt.
Finansministeren har hatt møter med lastebilnæringen
for å drøfte konkurranseforholdene for næringen og for å
se på virkningene både i forhold til land rundt oss og i
forhold til de distriktspolitiske virkningene. Det er ikke
skissert noen tiltak. Miljøavgiften virker slik som forut­
satt. Miljødieselen kommer på plass. Det er en fordel når
det gjelder den totale forurensningen, og det er en fordel
for landet at vi får den typen diesel på plass, som allerede
fins i stort monn i våre naboland.
For at det ikke skal bli importert store mengder diesel,
og for at det ikke skal bli en konkurranseulempe for lan­
det i så måte, har Regjeringen også bedt om at kontrollen
med import av diesel skjerpes.
Erna Solberg (H): Det er ikke bare et spørsmål om
dieselavgifter når jeg hevder at Regjeringen for øyeblik­
ket har som slagord at «vi gjør Norge dyrere». Det er og­
så, ved siden av økte bensinavgifter, et spørsmål om
hvordan forliket slår ut i forhold til økt og sterkere be­
skatning av næringsbygg i Distrikts­Norge enn i sentrale
strøk. Vi har også den varslede skatteomleggingen knyt­
tet til merverdiavgift, hvor man fra Regjeringens side har
«solgt» den positive siden, nemlig lavere moms på mat­
varer, men har glemt å snakke så mye om hva konse­
kvensene vil bli hvis finansieringen blir en utvidelse til
moms på tjenester, bl.a. på reiselivsnæringen. Det er av­
gjørende for de eksisterende kvinnearbeidsplassene i

9. feb. -- Muntlig spørretime
2000 1955
Distrikts­Norge hvordan en slik momsinnføring vil gjen­
nomføres. Ser ikke statsråden at f.eks. en innføring av
merverdiavgift på reiselivstjenester vil innebære at en
rekke kvinnearbeidsplasser i distriktene blir truet?
Statsråd Odd Roger Enoksen: En sak om moms­
reformen vil bli forelagt Stortinget på et senere tidspunkt.
Da vil Regjeringen komme tilbake med de forslag som
vil bli fremmet i den forbindelse.
Det er helt opplagt at de spørsmål som også har betyd­
ning for konkurranseevnen til bedrifter i Distrikts­Norge,
vil komme til å bli tatt hensyn til når Regjeringen legger
fram denne saken. Det er en total vurdering som skal gjø­
res, både i forhold til inntektssiden og i forhold til hvilke
typer tjenester som skal belastes med moms. Det vil
Regjeringen komme tilbake til, og jeg ber om forståelse
for at jeg på dette tidspunkt ikke kan gå inn på hva slags
type tjenester som eventuelt vil bli pålagt moms.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ivar
Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H): Det vi nå ser, er at norske toll­
myndigheter er satt til å prioritere å undersøke innholdet
i dieseltankene i en situasjon hvor man skulle tro det var
helt andre områder som krevde langt større prioritet.
Avgifter har vært tatt opp her. Jeg har i dag mottatt et
skriv fra Nordland fylkeskommune, fylkesrådet, et fylke
hvor Senterpartiet har fylkesordføreren og hvor de sitter i
ledelsen i rådet. De har sendt et skriv til finansministeren
hvor de gir uttrykk for en sterk bekymring over den siste
tids avgiftsøkning og peker spesielt på økningen av diesel­
avgiften, som kommer på toppen, i en situasjon hvor lan­
det har stor prisøkning, en veldig sterk krone. De peker
også på Distrikts­Norges disfavør i markedet.
Når statsråd Enoksens partifeller sender et slikt skriv,
er det noe de i det hele tatt ikke har forstått av mekanis­
men rundt denne prisøkning og avgiftsøkning som finner
sted?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Først til at tollmyn­
dighetene prioriterer å undersøke dieseltanker, som re­
presentanten Kristiansen sier. Jeg har vanskelig for å se
at det er et område som ikke skal prioriteres. Jeg har vans­
kelig for å tro at representanten Kristiansen mener at de
som innfører den lovlige mengde diesel, skal få en kon­
kurranseulempe i forhold til de som velger å importere
diesel ulovlig, tar det med seg ulovlig over grensen. Jeg
velger også å tro at representanten Kristiansen ikke øns­
ker at utenlandske trailere som kommer inn i Norge, skal
ha et konkurransefortrinn gjennom å kunne ta med seg
større mengder diesel enn det norske trailere har lov til.
Jeg har altså vanskelig for å tro at ikke representanten
Kristiansen er enig i at det er viktig at man forholder seg
til norsk lov og til de forskrifter som finnes med hensyn
til lovlig mengde importert diesel.
Så til brevet fra Nordland fylkeskommune. Selvsagt
tar vi et slikt brev på alvor. Selvsagt ser vi på alle de inn­
spill som kommer fra våre medlemmer og våre represen­
tanter rundt omkring i det ganske land. Det tar vi også
med i utformingen av politikken når vi ser på den helhet­
lige politikkutformingen.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Leif Lund (A): Jeg vil stille et spørsmål til statsråd
Odd Roger Enoksen, og det vil vel ikke overraske mange
at jeg stiller spørsmål om kommuneøkonomien.
Jeg var medlem av kommunalkomiteen i forrige peri­
ode, og det var en komite med et sterkt innslag fra Senter­
partiet. Før valget i 1997 var det ikke måte på hva kom­
munene trengte av penger, ifølge Senterpartiet. Nå fore­
ligger regnskapstallene for 1998, et økonomisk mareritt
for Kommune­Norge. Det må være et tankekors for en
statsråd fra Senterpartiet at 1998 blir et bunnår for kom­
muneøkonomien på 1990­tallet, det dårligste siden 1988.
Underskuddet var på 6,7 milliarder kr, og det er grunn til
å tro at underskuddet vil være i denne størrelsesorden
også for 1999.
Jeg vil minne om at sentrum samarbeidet med Høyre
og Fremskrittspartiet (presidenten klubber) om budsjette­
ne for 1998 og 1999.
Presidenten: Da er taletiden omme.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig at det er
grunn til å tro at underskuddet i 1999 kommer til å ligge
noenlunde på linje med underskuddet i 1998, altså ca.
6 milliarder kr -- uten at de endelige tallene foreligger.
Det er et anslag fra min side som må tas for det det er.
Dette skyldes flere ting. Det skyldes ikke minst at vi
har valgt å gjennomføre en eldrereform på en måte hvor
den finansieres spesielt og tilbakebetales over ganske
lang tid. Investeringene er høye i en kort periode, og
kostnadsdekningen som kommunene får, vil skje over
lang tid. Dermed blir selvsagt underskuddet i forbindelse
med at en slik reform gjennomføres, relativt stort.
Men samtidig er det, som jeg har uttalt til media i flere
sammenhenger, grunn til bekymring over at detaljstyrin­
gen av kommunesektoren øker, at underskuddene er
økende og at det lokale handlingsrommet for kommune­
sektoren stadig blir innsnevret. Det akter jeg som kom­
munalminister å ta på alvor. Jeg vil følge opp også de
vedtak som Stortinget har gjort om å foreta en grundig
gjennomgang av inntektssystemet, foreta en grundig
gjennomgang av de øremerkede ordningene med tanke
på å se hva som kan lempes på i forhold til detaljstyring
av kommunesektoren, for jeg tror det er avgjørende at
kommunesektoren får større handlefrihet i forhold til
hvordan man skal løse sine oppgaver.
Men så må vi heller ikke glemme at kommunesekto­
ren selvsagt også har et ansvar for sin egen drift, og at
man innenfor de rammer som er der til enhver tid, selv­
sagt skal søke så langt som overhodet mulig å tilpasse
driften og organiseringen til de økonomiske rammer man
har. Men det er en ambisjon fra min side å foreta en
grundig gjennomgang også i forhold til det Stortinget har

9. feb. -- Muntlig spørretime 2000
1956
bedt om med tanke på å lette kommunesektorens situa­
sjon.
Leif Lund (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Nå gjentar statsråden det som har stått i pressen den
siste tiden, at for det første skal det nå være samtaler
mellom KS og departementet om hvilke behov og inn­
tekter som kommunene trenger, det skal være mindre
overføringer av øremerkede midler -- vi har jo sett en øk­
ning ved denne statsråden -- og kommunene skal få borti­
mot 5 milliarder kr mer i 2001.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Får statsråden det til
denne gangen?
Statsråd Odd Roger Enoksen: For det første: Sam­
talene som skal gjennomføres med KS, er en nyvinning
som denne regjeringen har innført, og som jeg tror kan
komme til å få stor betydning for dialogen mellom kom­
munesektoren og staten i forhold til hva slags tiltak som
skal gjennomføres i det enkelte budsjettår, og de økono­
miske rammene i forhold til denne gjennomføringen.
Det er riktig at det nå over flere år har vært en økning
i andelen øremerkede midler. Det skyldes bl.a. de store
nasjonale reformene som gjennomføres, og som gjør --
som jeg har sagt -- at øremerkingen vil komme til å øke
både i 2000 og sannsynligvis også i 2001. Til tross for at
Regjeringens intensjon er å omgjøre øremerkede ordnin­
ger til frie midler, vil gjennomføringen av eldrereform,
helsereform og reformer innenfor psykiatri og kreft i sum
føre til at det settes såpass mye mer innsatsstyrt finansi­
ering inn i kommunesektoren at øremerkingen vil øke.
Det at dette skal finansieres på den måten, har i hovedsak
et enstemmig storting sluttet seg til -- det er ikke mulig å
gjøre det på noen annen måte.
Og så har ikke statsråden oppgitt noe tall i forhold til
hva slags økning kommunene skal få i sin økonomi til
neste år.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Det er noen ganger man fø­
ler seg som i et absurd teater, som nå når man hører på
statsråd Enoksen. Jeg hadde gleden av å sitte her i stor­
tingssalen sammen med 32 senterpartister i forrige perio­
de, og jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at halv­
parten av de innleggene som ble holdt her i salen, dreide
seg om Distrikts­Norge og kommuneøkonomi og hvor
ille det faktisk stod til i Kommune­Norge. Når man nå
hører de bortforklaringene som statsråden kommer med
om hvordan situasjonen er i norske kommuner, der man
skylder på inntektssystemet, skylder på statlige reformer,
at alt skal bli bedre en gang i fremtiden, er det grunn til å
huske på et ord som dette: «In the future we will all be
dead.» Kommunene lever altså ikke i fremtiden, de lever
nå.
Mitt spørsmål går ikke på hvor mye statsråden egent­
lig har tenkt å gi, men det er følgende: Føler statsråden
seg bekvem med de ressursene som stilles til rådighet for
norske kommuner? Føler han seg bekvem med at staten
og Stortinget ikke bevilger tilstrekkelig med penger? Og:
Føler han seg bekvem med at alle de ca. 100 ordførerne i
Senterpartiet er svært misfornøyd med de rammene som
Stortinget stiller til rådighet?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg sa allerede i mitt
innlegg i Stortinget da vi behandlet kommuneøkonomien
for 2000, at dette var et meget stramt opplegg som kom
til å stille kommunene overfor en stor utfordring i for­
hold til å gjennomføre budsjettet for 2000 innenfor de
rammer som da ble vedtatt, selv med den milliarden som
ble påplusset i forbindelse med stortingsbehandlingen.
Det er et meget stramt opplegg, det har jeg aldri lagt
skjul på. Men samtidig skal vi ikke glemme at vi i 1998
hadde en økonomisk situasjon hvor renten steg med
4,5 pst., og hvor økonomien var i ferd med å komme ut av
kontroll. Kommunesektoren er en svært stor andel av na­
sjonalbudsjettet, og dermed også viktig i forhold til pris­
stigningen, i forhold til renteutviklingen og ikke minst i
forhold til utviklingen i arbeidsledighet. Det var et ansvar
som Regjeringen og Stortinget da måtte ta, og som også i
1999 og 2000 har ført til at man måtte vedta rimelig
stramme budsjetter, rett og slett fordi det ikke er flere le­
dige hender å sette inn i arbeid. Derfor har dette budsjettet
blitt stramt. Det som jeg på mange måter synes er verst,
er at detaljstyringen av kommunesektoren har økt for
hvert år, for jeg tror nemlig at med en større grad av fri­
het ville man være i stand til å løse flere oppgaver med
de samme rammene.
Presidenten: Erling Brandsnes -- til oppfølgings­
spørsmål.
Erling Brandsnes (A): Den store frustrasjonen ute i
norske kommuner i dag er ikke først og fremst at det
kommer fram dårlige regnskapstall, det er det de forven­
tet å få ut fra det som ble sagt i valgkampen i 1997, som
er den store frustrasjonen. Da reiste glade senterpartister
rundt om i hele landet og lovte mer penger -- det skal bli
mer penger til kommunesektoren. Så ser vi hva som
skjer, og det kan forklares med eldrereformen og det ene
med det andre, men den store frustrasjonen går nettopp
på de løfter som ble gitt.
Jeg har vært ordfører i 12 år, og jeg synes det var me­
get frustrerende å få et budsjett for 1998 og 1999 som lå
så dårlig an, for det er et misforhold mellom de tjenester
folk forlanger av kommunene, og de ressurser som settes
inn. Når da Enoksen i Aftenposten tirsdag 18. januar sier
at det skal være et krafttak, vil jeg gjerne vite hva det
krafttaket består i, om det er noe annet enn det vi fikk
høre i valgkampen i 1997.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det siste spørsmålet
skal jeg få lov til å komme tilbake til i forbindelse med
framleggingen av kommuneøkonomiproposisjonen i mai
i år.
Kommunene har hatt en betydelig vekst i totaløkono­
mien både i 1997, 1998, 1999 og 2000. Problemet er at vi

9. feb. -- Muntlig spørretime
2000 1957
har hatt en negativ utvikling i frie inntekter, fordi kom­
munesektoren har blitt pålagt mange nye oppgaver, og det
er mange nye nasjonale reformer som skal gjennomføres,
som gjør at man må ta omprioriterte midler fra andre om­
råder til bl.a. eldresatsingen. Så i sum har ikke kommune­
økonomien utviklet seg i tråd med utviklingen i oppga­
ver.
Jeg vil også minne om at undertegnede i forbindelse
med valgkampen i 1999 faktisk sa at det innenfor skole­
sektoren ikke var mulig å ta et kraftig løft i budsjettet for
2000, for det var rett og slett ikke rom til det innenfor en
stram kommuneøkonomi. Da var det andre som gav langt
større løfter i den retning, som vi ser at det dessverre ikke
har vært mulig å følge opp i det vedtatte budsjettet for
2000. Jeg mener faktisk at det fra min side var holdt en
ganske nøktern linje i forhold til å gi løfter.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg har, antakelig ikke
uventet, et spørsmål til forsvarsministeren.
Norge har til enhver tid tett innpå 2 000 soldater ute i
internasjonale operasjoner, hvorav en stor del er i Kosovo
i den såkalte KFOR­styrken. Beskyttelse for mannskape­
ne er vesentlig. Alle har såkalte splintsikre vester som gir
en viss beskyttelse, men det er kjent at fire av ti i KFOR­
styrken mangler såkalte skuddsikre vester, og forskjellen
her kan i gitte situasjoner være forskjellen mellom liv og
død.
Er det manglende økonomi eller manglende planleg­
ging som gjør at vi har en slik situasjon? Synes statsrå­
den at dette med at fire av ti mangler skuddsikker vest,
gir en akseptabel sikkerhet for våre soldater i KFOR?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil først bare slå fast
at sikkerheten for våre soldater som vi sender ut til inter­
nasjonale operasjoner, blir betydelig vektlagt fra denne
regjerings side, så også for dem vi sendte til Kosovo. Når
vi sendte ut våre styrker til Kosovo, ble trusselbildet vur­
dert slik at styrken ble oppsatt med splintsikre vester til
alle og skuddsikre vester til 60 pst. av styrken, slik som
representanten Røsjorde sier. Men dette med sikkerhets­
risikoen er under stadig vurdering, og vi er senere kom­
met til at trusselbildet har endret seg, slik at det er bestilt
og faktisk også levert skuddsikre vester til alle som er i
Kosovo i dag. Jeg har fått bekreftet at disse nå er kommet
fram til det norske nasjonale støtteelement, så Røsjordes
spørsmål er allerede besvart ved at alle nå har skuddsikre
vester.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg vil allikevel få anled­
ning til å følge opp.
Det er altså slik at vår første styrke i KFOR var de
som rykket inn i et svært usikkert område, og jeg er kjent
med at KFOR II, som skal rykke inn i april, vil få full
dekning når det gjelder beskyttelse. Jeg er først og fremst
glad for at statsråden åpenbart har sett at det var behov
for å gjøre noe med den situasjonen jeg påpekte, og det er
bra. Men det er underlig når den første styrken som ryk­
ker inn i et meget usikkert område, ikke har fullstendig
god nok beskyttelse, og mitt spørsmål er: Er det slik at si­
tuasjonen nå er blitt vanskeligere enn da man rykket inn,
eller er kjernen heller den at man ikke hadde den fornød­
ne beredskap med tilstrekkelig utstyr, og at man således
argumenterer seg utenom denne realiteten? Vil statsrå­
den sørge for at økonomien ikke er et hinder for sikker­
heten for våre soldater i utlandet?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Sikkerhetsrisikoen når vi
sender ut soldater, vil selvfølgelig bli vurdert fra gang til
gang avhengig av type operasjoner. Kosovo kom opp, og
representanten Røsjorde har også vært en av dem som
har vært kritisk til at vi ikke kom ut fort nok til Kosovo.
Noe av grunnen til at vi faktisk trengte tid, var øvelse for
sikkerhets skyld, men det var også for å skaffe utstyr som
var sikkert nok til at vi kunne forsvare det i forhold til det
trusselbildet de kom ned til. Det var en forberedelse til en
aksjon som vi ikke er fornøyd med. Derfor ligger nå
St.meld. nr. 38 for 1998­99 til behandling i Stortinget,
slik at vi i følgende operasjoner skal være bedre forbe­
redt.
Jeg gjentar at sikkerheten for dem vi sender ut, er ve­
sentlig ivaretatt og vil bli vesentlig ivaretatt også i fram­
tida.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg har et spørs­
mål til samferdselsministeren.
I juni behandlet Stortinget spørsmålet om en del regu­
latoriske forhold på telesektoren, og der uttalte samferd­
selsministeren at det ikke nå var behov for noe eget stat­
lig tiltak for forsert utbygging av telenettet, og det ble
sagt at
«tilbyderne i markedet synes å være i stand til å tilby
den nødvendige overføringskapasitet på kommersielt
grunnlag».
Statsråd Fjærvoll har senere uttalt at han mener at sta­
ten i dag ikke bør bruke penger på å etablere et digitalt
nettverk, siden teleselskapene så langt har etablert det
nettverket selv. Er det fortsatt Regjeringens politikk?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg sa litt mer også i
det berømte innlegget, nemlig at vi ville følge dette nøye
opp og se til at interessene på landsbasis ble ivaretatt.
Dette har Regjeringen gjort. Vi har i gang en interdepar­
temental gruppe, ledet av Samferdselsdepartementet,
som går gjennom spørsmålene knyttet bl.a. også til bred­
båndsdiskusjonen.
Denne gruppen skal ha avgitt sin innstilling innen
1. april. Den er med andre ord meget hurtigarbeidende,
og jeg vil få muligheten til å komme tilbake til Stortinget
med dette spørsmålet innen rimelig kort tid.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Ved behandlingen i juni var det slik at regjeringsparti­
ene og et flertall i Stortinget stemte imot nå å innføre

9. feb. -- Muntlig spørretime 2000
1958
minstepris og imot nå å innføre utbyggingsplikt. Jeg re­
gistrerer at det har vært tatt til orde for at man bør ha en
bredbåndsdekning innen fem år i langt utover 80 pst. av
landet, noe som vil koste et betydelig antall milliarder.
Jeg registrerer også at man ikke bare diskuterer maksi­
malpris, men lik pris over hele landet, og at man ikke
bare diskuterer minimumskrav, men lik kvalitet over hele
landet. Kan jeg oppfatte statsråden slik at Regjeringen
ikke har tatt noe standpunkt til dette spørsmålet på det
nåværende tidspunkt?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er riktig at
Regjeringen ikke har konkludert ennå. Vi er i en utred­
ningsfase. Vi ønsker best mulig dekning. Det betyr med
andre ord at vi i første omgang vil undersøke om opera­
tørene som er i markedet, kan gi den dekningen og dekke
det behovet som er. Vi vil også forholde oss til generelle
konkurranseregler som er innenfor EU og EØS­systemet,
når vi konkluderer, men Regjeringens mål er å sikre en så
god landsdekning som mulig innenfor den sektoren som
vi nå diskuterer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Eirin
Faldet.
Eirin Faldet (A): Jeg synes det er spennende at stats­
råden nå bekrefter at det er blitt tatt tak i dette, særlig ut
fra det vi nå ved flere anledninger har hørt, at dette er en
regjering som satser på distriktene, for det er nemlig ikke
satset på distriktene når det er slik at det tar 30 minutter
for Daldata, som er etablert i Tynset og Folldal, å komme
igjennom til Elverum. 30 minutter tar det, og der står de
og venter. Regjeringen har ikke troverdighet i distrikts­
politikken hvis vi ikke nå får fortgang i det som vi har
markert oss på, nemlig at vi skal kunne etablere bedrifter
rundt om i hele landet. Vi forventer at det nå blir etablert
et bredbåndsnett, at kabel fungerer slik at vi kan komme
igjennom og virkelig drive med datateknologi rundt om i
Distrikts­Norge. Derfor er det interessant det som Enok­
sen sa tidligere her i dag, at det satses på distriktene.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Datateknologi er
helt bevisst en del av distriktssatsingen. Hvor raskt tek­
nologien går fram, forundrer oss alle sammen. Det betyr
at det som var ny teknologi for et halvt år siden, kanskje i
dag ikke er aktuell teknologi å ta i bruk og bygge ut, med
andre ord vil operatørene ha en front i forbindelse med
satsingen innen sektoren. På de områdene der operatør­
ene selv kan ivareta tilbudet og gi et maksimalt tilbud, er
det etter mitt syn ikke riktig, ikke nødvendig og i strid
med konkurransereglene hvis staten eller det offentlige
går inn. I de områdene, både regionalt og på fagområder,
der vi ikke har tilfredsstillende dekning, er det naturlig at
staten ikke bare viser interesse, men også viser engasje­
ment, og i siste omgang økonomisk engasjement.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har også et spørsmål til sam­
ferdselsministeren.
Sikkerhet på jernbanen har stått i fokus etter noen tra­
giske ulykker. Etter Åsta­ulykka ble det fokusert på in­
vestering i fjernstyring og automatisk togstopp. Etter de
siste ulykkene på planovergangene er det fokusert på
fjerning og sikring av planovergangene.
I Aftenposten sist mandag sier så vel direktør Killi i
Jernbaneverket som statssekretær Sandal i Samferdsels­
departementet at det arbeides for å omprioritere midler
fra prosjekter som satser på nyanlegg og økt hastighet, til
sikkerhetstiltak på jernbanenettet. Det er ingen som vil
motsette seg sikring av jernbanenettet, men samtidig er
det sånn at jernbanen som transportform er betydelig sik­
rere enn vegtransport. Ifølge departementets egne tall er
sjansen for å bli drept sju ganger større på veg enn på
jernbane, og risikoen for å bli skadd er 60 ganger større
på veg enn på jernbane, ut fra at de reisende drar samme
strekning.
Er statsråden enig i utsagnene fra direktøren i Jernbane­
verket og sin egen statssekretær om nedtrapping i in­
vesteringene i nye anlegg og hastighetsøkende tiltak?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først under­
streke at sikkerheten innen offentlig kommunikasjon er
noe vi må fokusere på også i tiden framover, men faren
for ulykker er minimal i forhold til det vi opplever daglig
i biltrafikken. Jeg skal som statsråd forholde meg til over
300 drepte i biltrafikken hvert år -- det er utfordrende tall.
Hvis vi ser på hvor mange som omkommer innen offent­
lige kommunikasjoner, får vi noen andre tallstørrelser å
operere med. Det er likevel slik at beskjeden er klar på
alle satsingsområder: Trafikksikkerhet og sikkerhet skal
ligge i bunnen uansett om budsjettrammene er små eller
store. Det betyr at når det gjelder offentlige kommunika­
sjoner, som f.eks. jernbane, vil det i perioder måtte fore­
tas en avveining mellom drift/vedlikehold og investerin­
ger. Det betyr etter mitt syn at vi i perioder må vri innsat­
sen noe. Vi har i neste års og inneværende års budsjett
satset maksimalt på forbedringer av linjene for å sette inn
krengetog. Det betyr at vi kanskje må forskyve en del av
innsatsen noe, men dette er det ennå ikke tatt standpunkt
til i dag.
Jeg har behov for å understreke at i jernbanesammen­
heng, på veger, i luft og på sjø skal sikkerhet prioriteres
før alt annet, og offentlige kommunikasjoner i Norge er
sikre kommunikasjoner.
Inge Myrvoll (SV): En nedtrapping av jernbane­
investeringene innebærer redusert sikkerhet på transport­
sektoren, for da blir ikke jernbanen konkurransekraftig.
En omprioritering fra investering i jernbane til sikker­
hetstiltak betyr at jernbanen blir mindre attraktiv. I Fin­
land hadde man to alvorlige jernbaneulykker i 1998. Et­
ter det satte jernbanefolket og finske politikere seg en
målsetting om å skape Europas sikreste jernbane, og det
skulle gjennomføres innen 2002. Det er en plan som kos­
ter 2 milliarder kr og omfatter alt fra automatisk togstopp
og forbedring av signalanlegg til fjerning og sikring av

9. feb. -- Muntlig spørretime
2000 1959
planovergangene. De 2 milliardene ble ikke tatt fra ram­
men for investeringer i jernbanen i Finland, men kom i
tillegg.
Kan statsråden tenke seg å invitere Stortinget til å gå
inn på den finske modellen, og sette som målsetting å
skape Europas sikreste jernbane uten å redusere de inves­
teringsmidlene som er planlagt, midler som allerede er
for små fra før av, og på den måten både få en sikker og
moderne jernbane?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg kan ikke garan­
tere, for jeg kjenner ikke detaljene i den finske planen, at
vi nøyaktig vil følge den. Men det jeg her og nå kan love,
er at i Nasjonal transportplan, som Regjeringen skal leg­
ge fram senere i vår, vil det være mitt klare forslag at på
alle sektorene -- dette skal jo være en historisk plan -- skal
sikkerhet, trafikksikkerhet, ligge i bunnen. Det betyr med
andre ord at vinklinger på andre sektorer må skje ut fra
en trafikksikkerhetsvinkling. Da kan det være at vi helt
klart må foreta omprioriteringer mellom de ulike etatene.
Vi får ta debatten her i salen om hvordan den omforde­
lingen skal være, men det vil etter mitt forslag bli en om­
fordeling til sikkerhet på offentlige kommunikasjoner og
også sikkerhet innen vegsektoren.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil stille et spørsmål
til samferdselsministeren.
Ifølge departementet og Vegdirektoratet er det kun et
par veiprosjekter som ikke er fullført eller som er forlatt
rundt om i landet. Ifølge TV 2­nyhetene i går og mine
egne oversikter er det faktisk veiprosjekter over hele lan­
det som enten består bare av en tunnel eller en bru, hvor
det ikke er noen vei i noen av endene. Hver dag kommer
det faktisk henvendelser til meg om nye skandalepro­
sjekter rundt omkring, og listen min er vel ti ganger så
lang som den Vegdirektoratet har oppgitt.
Har samferdselsministeren en komplett oversikt over
alle disse veiprosjekter som er forlatt, eller må jeg forske
videre på alt dette?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: All forskning kan
være nyttig -- også på dette området. (Munterhet i salen)
Jeg kan ikke her og nå bekrefte at alle de opplysningene
som kom fram i innslaget i går kveld, er helt dekkende,
men en god del av prosjektene som ble nevnt, kjenner jeg
til.
Realiteten er følgende: I de siste årene har vegbevilg­
ningene hatt en nedadgående tendens. Det har betydd at
enkelte anlegg har måttet stanse opp. Dette er det rede­
gjort for i forrige års statsbudsjett, altså budsjettet for
1999, der det konkret står at for å ha rasjonell fremdrift
på anleggene trengte man 800 mill. kr i tillegg. Nå er det
ikke slik at det bare er penger det står på. Av og til kan
det være reguleringer som mangler, og av og til kan det
også være slik som vist på TV­innslaget i går kveld, at
man tar ut masse fra én tunnel for å fylle ut et annet veg­
anlegg, til tross for at man vet at tunnelprosjektet ikke vil
inngå i totalløsningen før langt fram i tid. Det er med and­
re ord flere begrunnelser for det som har skjedd.
Mitt mål, og her vil det være ulike syn i denne salen,
er at vi nå må lære oss å drive prosjektene rasjonelt. Vi
taper hvert år verdier for ca. 15 pst. av vegbevilgningene
fordi vi stanser prosjekter, starter prosjekter og ikke har
rasjonell fremdrift. Nasjonaløkonomisk kan ikke dette
forsvares i lengden. Derfor har jeg i årets budsjett påtatt
meg en belastning ved å si: Nå fullfører vi en del anlegg
som er i gang, får en rasjonell fremdrift, til tross for at vi
ikke greier å holde korrekt fylkesfordeling helt ut. Jeg
tror det er riktig likevel.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg konstaterer at sam­
ferdselsministeren ikke har noen full oversikt, og det har
vel kanskje ikke Vegdirektoratet eller departementet hel­
ler.
Så sier statsråden at mye av dette ble gjort for rasjo­
nell fremdrift. Det synes jeg er noe underlig når det duk­
ker opp at det står en ferdig bru til ganske mange millio­
ner midt ute på et jorde, og det ikke er noen vei til eller
fra brua. Og likedan er det med tunneler. Jeg kan derfor
ikke se at dette er rasjonell fremdrift. Med rasjonell frem­
drift mener jeg at man bygger prosjektet ferdig, da fullfø­
rer man tunnelen istedenfor å la tunnelen stå halvferdig,
med krabbefelt og det hele. Jeg mener at dette er en gal
måte å bygge på. Man får ta prosjektene, og så får man
gjøre dem ferdig.
Men hva vil statsråden nå gjøre med alle disse pro­
sjektene som står halvferdig rundt om? Statsråden kan
gjerne få en liste over disse prosjektene av meg. Vil han
fullføre disse tunnelene, disse bruene og disse veistrek­
ningene som står der, for det er tross alt en del som er på
steder hvor det er meget stor årsdøgntrafikk?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har som mål når
vi nå starter opp de prosjektene som er stanset undervegs,
at vi skal ha tilstrekkelige bevilgninger på plass for å få
en rasjonell fremdrift. Det vil altså ikke være tilrådelig,
etter mitt syn, å starte opp et prosjekt som ikke har nød­
vendige bevilgninger, både i år, til neste år og året etter.
Med andre ord: Jeg vil se det enkelte prosjektet i sam­
menheng før jeg konkluderer. Men det er altså et uttalt
mål fra min side at vi skal drive rasjonelt i årene frem­
over på det enkelte prosjekt, og da må jeg bøye meg for
at vi ikke greier å holde den korrekte prosentfordelingen
de enkelte fylkene imellom i den enkelte vegplanperiode
eller det enkelte år. Men nasjonaløkonomisk er det etter
mitt syn korrekt, og vi vil få mest ut av de pengene som
er til rådighet på vegbudsjettet av den grunn. Så får de
fylkene som må vente litt, heller få igjen sin satsing et år
eller i en periode senere.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kenneth
Svendsen.
Kenneth Svendsen (Frp): I Narvik er det minst to
hull som ikke er i bruk. Det ene går inn i en tunnel, og det

9. feb. -- Muntlig spørretime
Trykt 23/2 2000
2000
1960
andre går ut av en tunnel. Etter de opplysningene som jeg
sitter inne med, er det kun belysning og litt asfaltering
som står igjen for å få den tunnelen ferdig.
Nå forventer ikke jeg at statsråden skal kunne svare
med hensyn til akkurat dette prosjektet, men det må være
åpenbart at det er en mangelfull planlegging og mangel­
full økonomistyring når man ser at det er så mange pro­
sjekter som står halvferdige.
Mitt spørsmål er: Hva har statsråden tenkt å gjøre for
å sørge for at planlegging og økonomistyring i framtida
blir slik at slike prosjekter blir fullført?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg begrunnet noe
av det i mitt svar til Thore Aksel Nistad i stad, nemlig at
vi i fremtiden skal drive prosjektene mer rasjonelt enn vi
har gjort hittil. Vi må være villig til å se på omfordeling
og fordeling fylkene imellom for å kunne drive rasjonelt.
Men over en lengre periode skal alle få sitt.
Når det gjelder de to hullene i Narvik som det henvi­
ses til, kjenner jeg iallfall ett av dem. Det betyr med and­
re ord at vi går i gang. Vi skal løse den saken -- ta den ut­
fordringen som ligger der. Vi skal greie å få rasjonell
fremdrift og sikre oss at det som der skjedde, ikke skjer
på nytt igjen. Vi skal fullføre prosjektet sammenhen­
gende. Men jeg må tross alt minne om at dette er bevilg­
ningsspørsmål, som både regjering, departement og stor­
ting har i sin hånd. Med andre ord: Vegdirektoratet og de
som skal utføre jobben, er forutsatt å holde seg innenfor
de bevilgningene som til enhver tid er til rådighet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunal­
ministeren.
Vi har i dag 14 000 asylsøkere og flyktninger sittende
i mottak, og vi vet at minst 10 000 av dem skal bosettes i
kommunene. Integrering og bosetting av flyktninger og
asylsøkere som har fått oppholdstillatelse, er kommunal­
ministerens ansvar.
I Arbeiderpartiet er vi enige om at vi skal ta imot
flyktninger og asylsøkere som trenger beskyttelse, men
vi er ikke enig i at vi skal plassere dem i et mottak i flere
år, slik det nå har blitt. Dette er helt uholdbart for alle
parter. Da blir i hvert fall ikke integreringen lettere, sna­
rere vanskeligere.
Utlendingsdirektoratet vedgår nå at de ikke har klart å
takle økningen i antall asylsøkere, og en rapport fra
Statskonsult viser at dårlig organisering påfører asylsø­
kerne menneskelige lidelser og samfunnet større kostna­
der.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva har statsråden
tenkt å gjøre, både på kort sikt og på lang sikt?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig, som re­
presentanten Øye sier, at vi har store utfordringer på det­
te området. 1999 har vært et særdeles utfordrende år på
bakgrunn av at det har kommet mange flyktninger og
asylsøkere hit -- de 8 000­9 000 som det vises til -- i til­
legg til de 6 000 som vi har tatt imot fra Kosovo.
Den gjengivelsen som vi har sett av Statskonsults an­
befaling og av Statskonsults rapport i media, er til dels
unyansert. Man foreslår bl.a. der at UDI skal drøfte med
kommunene hvordan bosettingen skal fordeles, og at
UDI bør ha myndighet til å pålegge kommunene boset­
ting. Det siste er jeg uenig i. Vi har nå tatt initiativ til en
nær dialog med KS for å få til en bedre bosetting og en
bedre fordeling av asylsøkere når søknaden er behandlet,
slik at vi skal sikre en rask bosetting.
Jeg er helt enig i at lang oppholdstid i mottak er uhel­
dig for den enkelte som dette gjelder, og ikke minst påfø­
rer det samfunnet store ekstra kostnader. Derfor har vi
tatt initiativ til omorganisering på flere områder. Vi over­
fører fra 1. juli ansvaret for avhør fra politiet til UDI for å
få til en mer helhetlig behandling. Vi overfører fra januar
2001 det helhetlige ansvaret for flyktning­ og asylpolitik­
ken til Kommunaldepartementet for å få alt inn i ett de­
partement. Vi foretar også omorganiseringer med hensyn
til måten UDI jobber på, noe som skal sikre en raskere
saksbehandling. Det springende punkt er imidlertid da
hvordan vi skal få til en raskere bosetting, få til en bedre
integrering og få folk raskere ut i arbeid. Der er vi altså
nå i en tett dialog med Kommunenes Sentralforbund, for
å kunne ivareta dette på en best mulig måte.
Signe Øye (A): Arbeiderpartiet er enig i at vi ikke
skal pålegge kommunene å ta imot flyktninger og asylsø­
kere. Vi vet at kommunene sliter med svært dårlig øko­
nomi, og mange tåler ikke økte utgifter. Det største pro­
blemet ute i kommunene er kanskje å skaffe boliger -- bo­
ligene i dag er svært dyre. For et par uker siden gikk
statsråden ut i avisene -- ganske høyt på banen -- og lovte
et krafttak for kommunene. Det kunne jo ha ført til at
kommunene kunne tatt et krafttak for å ta imot flere
flyktninger. Men nå i spørretimen er statsråden mye spa­
kere, nå er det ikke snakk om noe krafttak lenger, men nå
sier han faktisk at kommunene skal tilpasse driften og or­
ganiseringen til økonomien.
Og da er mitt spørsmål til statsråden: Er dette et signal
til kommunene om at de ikke kan forvente bedre økono­
mi som kunne gi dem grunnlag for å ta et krafttak for å ta
imot flyktninger?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Støtten til integrering
og bosetting har i hovedsak stått stille fra 1992­1993
fram til 1998, da den ble hevet for første gang på lang tid.
Den ble også hevet med 10 000 kr på inneværende års
budsjett, altså for 2000, så Regjeringen har over to år tatt
initiativ til å heve støtten. Den er fortsatt lavere enn det
Kommunenes Sentralforbund mener burde være ram­
men. Derfor er dette også en del av den diskusjonen vi
har med KS, nemlig å få en best mulig oversikt over
kostnadsbildet, både i forhold til norskundervisning og i
forhold til bosettingsstøtten.
Men det dreier seg ikke bare om økonomi her heller,
og jeg står fast på -- selvsagt -- at kommunene har et an­
svar for å tilpasse driften sin til de budsjettene de får ved­
tatt. Det er en del av det kommunale selvstyret. Også på
dette området har kommunene faktisk et ganske stort

Forhandlinger i Stortinget nr. 132
9. feb. -- Muntlig spørretime
S 1999­2000
2000 1961
(Statsråd Enoksen)
handlingsrom, og det viser seg at en del kommuner kom­
mer ut med et godt resultat. Det viser seg faktisk at i de
kommunene hvor man klarer å få til en god politikk i for­
hold til integrering og i forhold til å få folk raskt ut i ar­
beid, der er støtteordningene tilstrekkelig, mens andre
har problemer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Kommunalministeren snakker
utelukkende om utplassering i kommuner. Jeg er veldig
glad for at han slår utvetydig fast noe vi har etterlyst fra
Regjeringen lenge, nemlig at det ikke kommer på tale
med noe som helst pålegg overfor norske kommuner.
Her vil man respektere kommunalt selvstyre -- jeg ber om
å få beskjed hvis jeg har mistolket kommunalministeren,
men jeg tolket hans foregående svar slik.
Har ikke kommunalministeren og Regjeringen tenkt å
gjøre noe med den andre siden, nemlig å stoppe tilstrøm­
mingen av asylsøkere til landet? Det kom jo 9 000 i fjor
og 8 000 året før, og det går faktisk an -- med en del inn­
skjerping av norsk lovverk, utlendingsloven, i tillegg til
praktiseringen av den -- å sende et signal ut i den store
verden om at Norge ikke lenger er det lettvinte og gode
økonomiske landet som vi i dag har rykte for å være,
men at vi begynner å stramme inn slik alle andre euro­
peiske land gjør. Det vil selvsagt minske inngangen til
asylmottakene.
Statsråd Odd Roger Enoksen: For det første kan det
bekreftes at Regjeringen ikke har til hensikt å bruke tvang
overfor kommunene. Dette er en del av det kommunale
selvstyret, og kommunene skal selv stå fritt med hensyn til
å velge om de vil ha slik bosetting eller ikke. Men vi har
på den andre siden tenkt å legge til rette for at kommunene
skal kunne ta det ansvaret. Vi er avhengig av å få til boset­
ting i kommunene -- alle de som får oppholdstillatelse, skal
bo i en kommune på et eller annet tidspunkt.
Og så til siste delen av spørsmålet: Ja, det har vært
sterk økning i tilstrømmingen av flyktninger og asylsø­
kere. Alle som kommer på lovlig vis, har lik rett til å få
prøvd sin sak i forhold til opphold. Når et så stort antall
kommer, tar det tid å få gjort undersøkelser om hvem
som har lovlig grunn til å komme, og hvem som har rett
til opphold og beskyttelse. Det er noe av bakgrunnen for
at vi har hatt en sterk økning i behandlingstiden. Også
andre land har opplevd en økning i tilstrømmingen, og
dette har selvsagt sammenheng med at vi ser økende
konflikter både i vår egen verdensdel og i andre verdens­
deler. Stadig flere mennesker blir utsatt for forfølgelse,
for undertrykkelse og for grove overgrep, grov vold, som
gjør at folk rømmer sine land. Det påligger oss et ansvar,
et samfunnsansvar, med hensyn til å se hvem som har rett
til opphold -- og da sier jeg rett til opphold!
Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål -- Erna Sol­
berg.
Erna Solberg (H): Jeg vil gjerne gå tilbake til ut­
gangspunktet i hovedspørsmålet, nemlig at det er en
svært vanskelig situasjon for dem som blir sittende vel­
dig lenge i et mottak. Det gjør at også integreringsarbei­
det etter hvert blir vanskeligere, fordi man da har vært
gjennom en veldig deprimerende mottakelse og situa­
sjon. Vi har tidligere, fra Høyre og Fremskrittspartiet, tatt
opp spørsmålet om å få en vurdering av det svenske sys­
temet, hvor ikke alle nødvendigvis sitter i et mottak som
er såpass isolerende som det vi har i dag, men hvor man
også har mulighet for å være plassert privat hos venner
og bekjente i mottaksperioden, mens asylsøknaden blir
utredet.
Vil statsråden komme tilbake med en vurdering -- som
bl.a. Ragnhild Queseth Haarstad som minister lovte å
komme med -- av den svenske ordningen og muligheten
for å benytte denne? Den har i hvert fall i Sverige vist
mye bedre integreringsresultater for dem som bor privat,
enn for dem som bor i et mottak.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Opphold i mottak er
et tilbud og ikke en tvang i Norge, slik at de som kommer
hit, har muligheter allerede i dag til å bo hos venner, be­
kjente og familie i saksbehandlingstiden. Problemet med
det svenske systemet er at det har ført til en ensidig opp­
hoping i de store byene. Man har ingen ordning med for­
deling av asylsøkere som har fått godkjent opphold, på
samme måte som vi har i Norge og i Danmark. Dette er
en ordning som jeg tror er særdeles uheldig å gjennomfø­
re her hos oss, fordi det vil føre til at vi får en sterk opp­
hoping i de store byene, spesielt i Oslo, hvor vi allerede
ser at det er en stor tilflytting fra kommuner rundt om­
kring i landet, og det vil øke tilflyttingen hit på en uhel­
dig måte. Derfor ønsker vi å ha en best mulig dialog med
kommunene for å få til en best mulig fordeling, og for å
unngå et slikt system som man har i Sverige.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV): Lange opphold i mottak er
skadelig, folk blir sjuke av det. Det sikreste vi kan gjøre,
er å skaffe folk en bolig, et arbeid og gi dem opplæring.
Det skal kommunene gjøre, sier kommunalministeren,
men samtidig skal de tilpasse seg de økonomiske ramme­
ne de har nå. Før i dag har vi hørt at kommunesektoren
nå går med et underskudd på 6­8 milliarder kr. Det betyr
jo at statsråden ber kommunene om å trylle når de også
skal få dette til på en mye bedre måte enn det de gjør i
dag.
Ser statsråden at det er et uomtvistelig behov for at
kommunesektoren må ha økte rammer også for å løse
disse viktige oppgavene, slik at de kan skaffe bolig, ar­
beid og opplæring til flyktninger og asylsøkere?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg vil få lov å gjøre
oppmerksom på at det er opprettet et eget beregningsut­
valg som går igjennom kostnadene som kommunene har
med bosetting av flyktninger og asylsøkere, som går
132

9. feb. -- Muntlig spørretime 2000
1962
igjennom kostnadene med norskopplæring osv., og som
hvert år legger fram tall for de reelle utgiftene ved dette.
Det er riktig at den andelen som staten dekker av disse
utgiftene, er litt lavere enn de reelle utgiftene som kom­
munene i gjennomsnitt har, og vi har over de to siste
budsjettene økt støtten for å komme opp mot det reelle
kostnadsnivået i kommunene. Men jeg vil også minne
om at flyktninger og asylsøkere ikke bare er en utgift for
kommunene. Svært mange kommuner driver en god bo­
settings­ og integreringspolitikk som gjør at flyktninger
og asylsøkere som blir bosatt raskt, kommer i arbeid og
faktisk er en ressurs for kommunen, slik som vi ønsker at
de skal være.
Det som imidlertid har vært et problem spesielt i
1999, er at behandlingstiden har vært svært lang. Det har
tatt veldig lang tid før avhør har blitt gjennomført og før
søknaden har blitt behandlet, og det har også gjort at bo­
settingen har gått sakte. Der er vi nå, som jeg sa i mitt
hovedsvar, i gang med (presidenten klubber) omfattende
tiltak.
Presidenten: Tiden er omme.
Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til stats­
råd Enoksen.
Regjeringen har ikke uventet godkjent Røkkes opp­
kjøp i Aker RGI. Denne beslutningen har også Senter­
partiets statsråder stilt seg bak, om enn kanskje lenger
bak enn statsrådene fra de andre partiene. Det kan nemlig
synes som om Senterpartiet har hatt to standpunkt i den­
ne saken, og det samtidig. Det har i hvert fall vært frem­
ført to standpunkt. Man har altså vært for, og man har
vært mot, samtidig.
Det at Regjeringen ikke gav etter for presset fra næ­
ringskomiteens leder Morten Lund -- også han fra Senter­
partiet -- kan faktisk ha bidratt til at Røkke nå melder
flytting til Norge etter 20 år i utlendighet.
Mitt spørsmål til statsråd Enoksen, som i tillegg er le­
der i Senterpartiet, er: Hva er statsråd Enoksens, og for så
vidt Senterpartiets, egentlige syn på dette aksjeervervet?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det burde være vel
kjent fra lang tids debatt om denne saken at vi i Senter­
partiet har vært tilbakeholdne og har hatt et ganske re­
striktivt syn i forhold til tildeling av konsesjon til Røkkes
erverv av Aker RGI. Regjeringen har tatt sin beslutning,
det står også Senterpartiets statsråder fullt ut bak. De in­
terne diskusjonene i Regjeringen er vel for så vidt de
fleste andre uvedkommende. Det som er poenget, er at
Regjeringen står samlet i sitt vedtak. Det er stilt strenge
krav til ervervstildelingen, og det står da også Regjerin­
gen bak.
Ansgar Gabrielsen (H): I Dagens Næringsliv 3. feb­
ruar hevder lederen i næringskomiteen, Morten Lund fra
Senterpartiet, at hans parti ser på beslutningen i Regjerin­
gen som «særdeles uheldig». Det må i det minste bety at
han ikke er direkte begeistret for det Enoksen og Regje­
ringen har gjort.
Næringsdepartementet har siden ervervsloven trådte i
kraft i 1995, behandlet 1 300 enkeltsaker, alle er innvil­
get. Næringskomiteens leder hevder i Dagens Nærings­
liv:
«Men dersom ikke loven blir brukt i dette tilfelle,
er det vanskelig å se når den skulle bli brukt i det hele
tatt.»
Etter hans syn kan man like godt avvikle hele ervervs­
loven. Deler statsråden et slikt standpunkt, og vil han at
man skal fortsette å behandle alle disse sakene? Regje­
ringen har også tatt til orde for et enklere Norge, og inn­
går i så fall hans standpunkt i det?
Presidenten: Presidenten vil vel kanskje forsiktig på­
peke at statsråd Enoksen er her som statsråd i Kommunal­
departementet, men forstår at spørsmålet rettes til
Enoksen som partileder. Dette bare til ettertanke.
Statsråd Odd Roger Enoksen: President, det er kan­
skje en betimelig påminning.
Ervervsloven bør brukes, og Regjeringen har til hen­
sikt å følge opp de krav som stilles i ervervsloven, og de
tilleggskrav som stilles i forbindelse med ervervsbehand­
ling, for å sikre at de vilkår som blir stilt, blir fulgt av
dem som får erverv i hver enkelt sak. Og så vil jeg tro --
ganske kort -- at det i alle parti burde være grunnlag for å
ha en diskusjon om vilkår for erverv av denne type be­
drifter. Regjeringen har tatt sitt standpunkt, det står
Regjeringen fast på. Det er stilt særdeles strenge vilkår i
forbindelse med denne ervervstillatelsen som er gitt.
Presidenten: Da går vi videre til siste hovedspørsmål.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg har et spørsmål til for­
svarsministeren.
Jeg viser til oppslag i Aftenposten i går, der det går
fram at Teknologibedriftenes Landsforening er svært
misfornøyd med den gjenkjøpsavtalen spanske Bazan
har lagt opp til i forbindelse med bygging av de nye fre­
gattene til 12 milliarder kr.
Jeg er selvfølgelig kjent med at disse forhandlingene
nå er inne i sluttfasen, men stiller likevel følgende spørs­
mål: Vil statsråden garantere at de gjenkjøpsavtaler som
Norge skal forhandle seg fram til, vil være tilfredsstillen­
de og dekke kravet til 100 pst. gjenkjøp, slik Regjeringen
selv har lagt opp til, og som Stortinget har sluttet seg til?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Regjeringen skal gjøre alt
den kan for å få oppfylt alle de forutsetninger for fregatt­
kjøp som vi har stilt, og som også Stortinget har sluttet
seg til. Ett av kravene er 100 pst. gjenkjøp, og det arbei­
des det ganske iherdig med. Og før hele pakken er på
plass, dvs. antall fregatter, ferdig utstyrt, gjenkjøp og in­
direkte gjenkjøp og garantier, vil det ikke bli en sluttbe­
handling av saken. Så svaret mitt er kort og godt: ja.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret.

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1963
Det er fra tysk og engelsk tilbyders side hevdet at de
to konkurrentene ikke er blitt likestilt i forhandlingene.
Hvorfor er ikke de nye tilbudene fra Blohm+Voss og
British Aerospace blitt vurdert? Og foreligger det noen
rapport eller signaler om at det blir overskridelser av
rammen på 12,4 milliarder når det gjelder Bazan?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil først vise til den
stortingsbehandling som var av denne fregattsaken. Der
ble det tilslutning til Regjeringens forhandlingsopplegg,
og man skulle forhandle ferdig med den antatt beste til­
byder på det tidspunkt. Det var tre tilbydere. Nor­Eskort
trakk seg, og Bazan ble på det tidspunktet ansett for å ha
det beste tilbudet. Det er ført forhandlinger med Bazan,
og hvis man ikke kommer i land, vil man forhandle med
den nest beste tilbyderen, altså Blohm+Voss.
Et annet prinsipp var at man skulle forhandle med en
hovedleverandør, og Bazan hadde to våpenleverandører:
Lockheed Martin og British Aerospace. Bazan valgte
selv Lockheed Martin, og da ville det ha vært rart om
Regjeringen gikk inn for å forhandle med det selskap
som hovedleverandøren hadde forkastet.
På spørsmål om Blohm+Voss vil mitt svar være det
samme: Vi forhandler med én om gangen. Hvis ikke for­
handlingene kommer i mål, vil vi altså gå videre og for­
handle med den neste. De tilbudene vi nå har, står ved
lag til 1. mars.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det er en del endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Bendiks H. Arnesen til
nærings­ og handelsministeren, utsettes til neste spørre­
time, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 3, fra representanten Steinar Bastesen til
nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart av justis­
ministeren på vegne av nærings­ og handelsministeren,
som er bortreist.
Spørsmålene 4 og 5, fra henholdsvis representantene
Fridtjof Frank Gundersen og Dag Danielsen til utenriks­
ministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 11, fra representanten Mimmi Bæivi til jus­
tisministeren, vil bli tatt opp av representanten Einar
Johansen.
Spørsmålene 21 og 24, fra henholdsvis representant­
ene Unn Aarrestad og Bendiks H. Arnesen til sosialminis­
teren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bort­
reist.
Spørsmålene 22 og 23, fra henholdsvis representant­
ene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim til sosialministe­
ren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosial­
ministeren, som er bortreist.
Spørsmål 29, fra representanten Signe Øye til arbeids­
og administrasjonsministeren, utsettes til neste spørre­
time, da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille kommu­
nal­ og regionalministeren følgende spørsmål:
«Ifølge Regjeringens fagorgan for fornyelse, omstil­
ling og effektivisering av statsforvaltningen, Statskon­
sult, bør det innføres plikt for kommunene til å motta
flyktninger. Dersom dette skulle bli fulgt opp, vil det re­
presentere en sterk inngripen i det kommunale selvstyret
og neppe bidra til å øke kommunenes velvillighet til bo­
setting av flyktninger.
Hva mener statsråden om forslaget fra Statskonsult?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg har vel i grunnen
allerede besvart et ganske tilnærmet likt spørsmål i den
muntlige spørretimen. Og som jeg sa i et svar der, er
gjengivelsen av Statskonsults anbefaling noe unyansert.
Statskonsult foreslår bl.a.
-- at UDI må drøfte med kommunene hvordan boset­
tingsbehovet skal fordeles
-- at UDI bør ha myndighet til å pålegge kommuner å bo­
sette flyktninger dersom kommunene ikke sier seg vil­
lig til å bosette tilstrekkelig mange
Statskonsults anbefalinger må ses i lys av dagens situa­
sjon. Vi har nesten 14 000 beboere i statlige mottak, og
det er ingen ting som tyder på vesentlige endringer i an­
tall asylantankomster. Inneværende år er det behov for
8 000 kommuneplasser for bosetting av flyktninger, men
kommunene har så langt sagt ja til om lag halvparten.
Det fører til, som jeg også har sagt tidligere i dag, at vi
får stadig lengre oppholdstid i mottak, og det er uheldig
for den enkelte flyktning, det forsinker og vanskeliggjør
kommunenes arbeid med integrering, og for staten betyr
det store utgifter til ingen nytte. Alle taper på dette. Tatt i
betraktning at bosettingsbehovet de neste årene kan kom­
me til å ligge opp mot dagens behov, vil vi måtte vurdere
hvilke ordninger som best kan ivareta målet om rask og
god bosetting for dem som skal bli i Norge.
Statskonsult peker på at det er viktig å komme fram til
ordninger hvor stat og kommuner kan diskutere fordeling
av flyktninger, men hvor staten kan avgjøre fordelingen
dersom de berørte ikke kommer til enighet innenfor en
gitt dato. Jeg har tatt initiativ til en dialog med KS, og jeg
stoler på at kommunene vil være med og ta det ansvar
som er nødvendig for at vi i fellesskap kan finne løsnin­
ger som er tilfredsstillende for alle parter. Hvor mange
flyktninger som totalt skal bosettes, er et resultat av
flyktningsituasjonen internasjonalt og våre forpliktelser i
henhold til Flyktningkonvensjonen, og må være et nasjo­
nalt ansvar, ikke bare summen av kommunale vedtak.
Spørsmålet er hvordan de som har fått opphold, skal for­
deles mellom kommunene. Statskonsult peker på betyd­
ningen av at kommunene selv bør bli hørt når det gjelder

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1964
antall, og det er jeg helt enig i. Samtidig er det en stor ut­
fordring å sikre et tilstrekkelig antall plasser. Jeg ser gjer­
ne at kommunene selv får en mer aktiv rolle i denne for­
delingen, og ser ikke tvang som noen løsning i dette
spørsmålet.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg er fornøyd med, men noe annet hadde jeg
for så vidt heller ikke ventet meg.
Jeg er selvsagt kjent med at dette spørsmålet ikke er
helt nytt, og at statsråden for så vidt for litt siden gav ut­
trykk for at han var skeptisk til tvangsbosetting av flykt­
ninger i kommunene, og det skal statsråden ha all ære
for. Men et slikt drastisk forslag, all den tid det er luftet,
understreker jo nettopp at problemet med norsk asyl­ og
flyktningpolitikk er i ferd med å bli svært alvorlig. Vi tar
rett og slett imot for mange asylsøkere og flyktninger i
dette landet. Saken er jo at UDI vil tvinge kommunene til
å ta imot og bosette flyktninger. Tyder ikke det på at en
viss desperasjon nå er i ferd med å bre seg, og at situasjo­
nen er i ferd med å komme ut av kontroll når det gjelder
norsk flyktning­ og asylpolitikk?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg tror vi må se det
forslaget som er kommet, på bakgrunn av at UDI, i det
året som er gått, har vært satt på særdeles store prøver.
Det har vært et uvanlig stort antall flyktninger og asylsø­
kere som har kommet til landet både i 1998 og i 1999, i
tillegg til at Norge påtok seg store forpliktelser i forbin­
delse med konflikten i Kosovo, hvor vi tok imot 6 080
flyktninger. Det har satt denne organisasjonen på store
prøver, som de etter min oppfatning har klart å løse på en
fullt ut tilfredsstillende måte. Det er gjort en imponeren­
de jobb fra hele dette systemet i det året som er gått.
Det er en utfordring å få til en rask og sikker boset­
ting. Det er en utfordring å få til en rask saksbehandling i
alle deler av utlendingsforvaltningen. Dette jobbes det
bevisst og aktivt med fra Regjeringens side for å sikre at
de som får innvilget opphold i Norge, skal kunne bli bo­
satt så raskt som det overhodet lar seg gjøre.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker igjen statsrå­
den for svaret, men nok en gang vil jeg understreke fra
min side at mitt syn er at Norge fører en for liberal asyl­
og flyktningpolitikk. Det er jo etter mitt syn Regjerin­
gens egen politikk på dette området som skaper det sta­
dig tiltagende asylpresset mot Norge. Jeg mener at en
mer restriktiv linje fra norsk side ville resultere i at antall
asylsøkere ville avta raskt. Min overbevisning er at de
problemer vi nå ser vedrørende bosetting av flyktninger
ute i kommunene, klart indikerer et behov for en endret
norsk politikk på dette området.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Nå ligger vel for så
vidt deler av det tilleggsspørsmålet som nå ble stilt,
innenfor justisministerens ansvarsområde. Men la meg si
at det som har skjedd de siste årene, i langt større grad er
et uttrykk for det som skjer internasjonalt, enn det er et
uttrykk for den politikk som føres nasjonalt. Det er et
økende antall konflikter rundt omkring i verden, hvor
stadig flere mennesker blir jaget på flukt, hvor stadig fle­
re mennesker blir utsatt for undertrykkelse og vold på en
måte som gjør at de søker beskyttelse i andre land. Det er
ikke bare Norge som opplever en økt tilstrømming av
flyktninger og asylsøkere.
Vi har klare internasjonale forpliktelser i forhold til
hvordan vi skal behandle og hvordan vi skal ta imot
flyktninger. De forpliktelsene har Regjeringen til hensikt
å følge opp. Det blir også gjort. De som har en grunn til
opphold, skal få det, og de som ikke har en grunn til å få
opphold i landet, skal ha sin søknad behandlet på en be­
tryggende måte før et eventuelt avslag blir gitt.
S p ø r s m å l 2
Fra representanten Bendiks H. Arnesen til nærings­
og handelsministeren:
«Etter de siste hendelser på sjøen er det avdekket flere
tilfeller hvor sikkerhetsutstyr på innenriks passasjerskip
ikke holder mål. Dette har utløst en sterk kritikk av Sjøfarts­
direktoratet, som er det organ som har ansvaret for god­
kjenning og kontroll av dette utstyret.
Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette tilliten til
Sjøfartsdirektoratet, og vil det fortsatt bli foretatt beman­
ningsreduksjoner som er begrunnet med at nye rednings­
midler er montert?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til nærings­ og handelsministeren, vil bli
besvart av justisministeren på vegne av nærings­ og handels­
ministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til handels­
ministeren:
«I forbindelse med «Sleipner»­ulykken er det kommet
fram som et faktum at fartøyet fra oppstart av passasjer­
trafikk har seilt med redningsutstyr som ikke har vært
testet i tilnærmelsesvis de værforhold som var den kvel­
den ulykken inntraff.
Ser statsråden det som et problem at et passasjerfartøy
over lengre tid seiler på dispensasjon uten å teste red­
ningsutstyret, og hva har i så fall statsråden tenkt å gjøre
med problemet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Før jeg går inn på be­
svarelsen av spørsmålet fra representanten Bastesen, vil
jeg gjerne vise til den særskilte ulykkeskommisjonen
som er nedsatt etter «Sleipner»­ulykken. Det er kommi­
sjonens oppgave å gi en grundig gjennomgang av hen­
delsesforløpet og klarlegge årsakene til at ulykken skjed­
de. Siden granskingen fremdeles pågår, vil jeg fra min
side være tilbakeholden med å gi uttalelser som kan bidra
til spekulasjoner om årsaksforholdene.

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1965
Når det gjelder representanten Bastesens spørsmål, vil
jeg først presisere at hurtigbåten «Sleipner» ikke seilte på
dispensasjon, men at det var satt en midlertidig driftsbe­
grensning, som medførte at fartøyet ikke kunne operere
når været gav signifikant bølgehøyde over 1 meter. I den
forbindelse er det viktig å være klar over at det kan settes
begrensninger for alle fartøyers anvendelsesområde. Be­
grensningene kan bl.a. inkludere fartsområde, lasteevne,
passasjerantall m.v.
For alle de hurtigbåter som bygges etter dagens regel­
verk, settes det i tillegg begrensninger for den bølgehøy­
de de kan operere i, basert på en forsvarlig vurdering av
fartøyets styrke, manøvreringsevne og redningsutstyr.
Rederiet og ledelsen om bord er ansvarlig for at fartøyet
oppfyller kravene til sjøsikkerhet, og har naturligvis også
ansvaret for å følge alle offentlig pålagte driftsbegrens­
ninger. Normalt anses det heller ikke som noe problem at et
fartøy over en viss periode seiler med midlertidige begrens­
ninger. Det må imidlertid understrekes at det tas som en
selvfølgelig forutsetning at selskapet opptrer innenfor
lovlige rammer og overholder alle vilkår som er fastsatt.
Midlertidig sertifikat, slik «Sleipner» ble utstyrt med,
utstedes for en periode på inntil seks måneder. Ordnin­
gen er etablert av praktiske årsaker, og er kjent og benyt­
tet blant alle sjøfartsnasjoner. Årsaken er at det i sluttfa­
sen av byggeperioden alltid må utføres en rekke tester og
besiktigelser, og ferdigstillelsen av dokumentasjonen på
dette tar alltid noe tid. I tillegg gjennomføres det en kon­
troll med at alle forhold er sjekket ved at rapporter fra be­
siktigelsesinspektørene ferdiggjøres og sendes inn til di­
rektoratet for gjennomgang og samstemming mot øvrig
dokumentasjon på fartøyet.
Jeg vil igjen understreke at utstedelse av midlertidige
sertifikater bygger på en konkret vurdering av hva som
kan anses forsvarlig for hvert enkelt tilfelle. I dette inn­
går også test av redningsutstyret om bord. Det er en for­
utsetning at alle regelkrav er dokumentert, at alle sentrale
tegninger og beregninger for fartøyet er behandlet og at
alle besiktigelser er utført. Det er også en forutsetning at
rederiet og ledelsen om bord overholder de begrensnin­
ger som er fastsatt for å sikre at fartøyet er sjødyktig for
den fart det er satt inn i.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Jeg er
klar over at det er en granskingskommisjon i sving, men
det er dog et uomtvistelig faktum at båten seilte uten at
redningsutstyret var testet. Redningsvestene f.eks. er
ubrukelige, og dermed er det kommet pålegg om at samt­
lige passasjerfartøy skal skifte ut redningsvestene. Det er
fryktelig betenkelig.
Jeg står her med fire avisoppslag om ferjer som er
stoppet etter at Sjøfartsdirektoratet har gått til kontroll.
13 ferjer ble stoppet for sikkerhetstest, står det å lese i
Dagens Næringsliv av 4. februar. Dette vitner om non­
chalanse fra Sjøfartsdirektoratets side. De gjør ikke den
jobben de er betalt for, og jeg lurer på om ikke tilliten til
Sjøfartsdirektoratet nå er betydelig svekket.
Hva har statsråden tenkt å gjøre for å rette opp tilliten
til Sjøfartsdirektoratet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil igjen minne om
at utgangspunktet for spørsmålet og tilleggsspørsmålet
som er stilt, er «Sleipner»­ulykken. Når det gjelder den
saken, foregår det en gransking for at alle forhold skal
komme på bordet, og det skjer nettopp med sikkerhet for
at man skal forebygge slike tragiske ulykker senere.
Når det gjelder Sjøfartsdirektoratet, ligger det ikke
innenfor deres normale tilsyn å kontrollere at rederiet og
ledelsen om bord overholder driftsbegrensninger på et
fartøy. I praksis vil det også være en umulighet, idet di­
rektoratet er kontrollmyndighet for om lag 600­700 pas­
sasjerfartøy. Disse trafikkerer daglig norskekysten, og
det vil ikke la seg gjøre å ha løpende kontroll med alle
operative begrensninger. Men som jeg understreket i mitt
hovedsvar, hviler hele systemet på at det er gitt riktige
tillatelser, at tillatelsene er kjent, og at de følges opp, slik
at det er plassert ansvar på alle ledd i systemet. Systemet
baserer seg rett og slett på at normale forhold bygger på
at folk opptrer med tillit og ansvar, og med det som bak­
grunn er det også mulig å reagere og korrigere forhold
som er gale. Og det som er galt i forbindelse med «Sleip­
ner»­ulykken, vil komme på bordet som følge av grans­
kingskommisjonens arbeid.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg skal ikke henge meg opp bare i «Sleipner»­ulyk­
ken -- jeg presiserer det. Nei, det som er problemet, er at
passasjerfartøy rundt om i landet seiler rundt med utstyr
som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og som ikke er
testet og prøvd under de værforhold de skal fungere i.
Det er problemet, og det har jeg ikke fått noe skikkelig
svar på.
Statsråd Odd Einar Dørum: La oss ta utgangspunkt
der representanten startet, nemlig i «Sleipner»­ulykken.
Det var jo slik at direktoratet her foretok en vurdering av
alle relevante forhold før det ble utstedt driftstillatelse for
skipet. I dette ligger det også at fartøyets redningsutstyr
var testet i Australia bare for bølgehøyder under 1 meter.
På bakgrunn av en helhetsvurdering ble derfor «Sleip­
ner» gitt tillatelse til drift så lenge bølgehøyden lå innen­
for denne begrensningen. Tillatelsen var midlertidig og
forutsatte at redningsarrangementet skulle gis en hardt­
værsprøve innen kort tid. Det må forutsettes at rederiet
og ledelsen om bord opererer innenfor de offentlige tilla­
telser som blir gitt. Det ble derfor vurdert som forsvarlig
i forbindelse med «Sleipner».
Dette er systematikken som ligger til grunn, og det er
denne systematikken som også er utgangspunktet for
kontroll med at sikkerheten på skip ivaretas. Den syste­
matikken blir testet og gjennomgått i forbindelse med
ulykkeskommisjonen, og jeg er helt sikker på at kommer
det da fram brist i systemet, vil det bli fulgt opp av alle
ansvarlige myndigheter senere.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Fridtjof Frank Gundersen til uten­
riksministeren:

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1966
«Norge har gjennom sitt formannskap i OSSE forgje­
ves gjennom kontakt og dialog anstrengt seg for å få
Russland til å stanse drapene på sivilbefolkningen i sin
koloni Tsjetsjenia. Likevel fremholder utenriksministe­
ren at det er viktig å fortsette dialogen og ikke isolere
Russland.
Hvilken moralsk holdning tilsier at det på den annen
side er riktig å isolere Østerrike?»
S p ø r s m å l 5
Fra representanten Dag Danielsen til utenriksministe­
ren:
«Oberst Alaa Hussein Ali Al­Gebr, innsatt som stats­
minister i Kuwait av Irak etter invasjonen i 1990, har
ifølge media oppholdt seg i Norge på «humanitært
grunnlag». Al­Gebr er ansett som krigsforbryter og en
quisling i Kuwait. Norge har ifølge de opplysninger som
har fremkommet, verken beklaget saken overfor Kuwait
eller tatt initiativ til at Al­Gebr stilles til ansvar for sine
handlinger.
Hva har Regjeringen foretatt seg overfor Kuwait, og
hva akter den å gjøre i sakens anledning?»
Presidenten: Disse spørsmålene er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 6
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til finansministeren:
«Transportøkonomisk institutt har i rapport nr. 434/
1999 vurdert uheldige utslag av den sterke progresjonen i
bilavgiftene. Rapporten konkluderer blant annet med at
en reduksjon i avgiftene på 7 pst. vil gi en samfunnsøko­
nomisk gevinst på ca. 500 mill. kroner, samtidig som
gjennomsnittlig kollisjonssikkerhet vil bli forbedret med
6,2 pst. I tillegg vil miljøutslippene reduseres kraftig.
Vil statsråden ta initiativ til at rapporten fra TØI blir
utredet og fremlagt for Stortinget på egnet måte?»
Statsråd Gudmund Restad: Engangsavgiften på bil
ble sist lagt om fra 1. januar 1996. Avgiften ble da lagt
om til å differensiere etter vekt, slagvolum og motor­
effekt. Ved omleggingen var målet å opprettholde en like
god fordelingsprofil som den tidligere verdiavgiften,
samtidig som avgiften skulle utformes slik at miljø og
sikkerhetsutstyr i minst mulig grad skulle utløse ekstra
avgift. Det ble dessuten lagt til grunn at avgiften skulle
beregnes på grunnlag av mest mulig objektive og lite mani­
pulerbare kriterier, og at kostnadene ved å administrere
avgiften skulle holdes på et lavest mulig nivå. Den evalu­
eringen som ble presentert i budsjettet for 1998, tydet
også på at målene ved omleggingen i stor grad ble opp­
fylt.
Representanten Kenneth Svendsen viser til rapporten
«Alternative systemer for beregning av engangsavgift på
personbiler» fra Transportøkonomisk institutt. Etter min
oppfatning bekrefter rapporten at dagens system for en­
gangsavgift er meget nær et optimalt avgiftssystem, for­
utsatt at inntektene fra engangsavgiften opprettholdes på
dagens nivå. Det er anslått at den maksimale samfunns­
økonomiske gevinsten av å endre systemet er 75 mill. kr,
eller mindre enn 1 pst. av inntektene fra engangsavgiften
i 1999.
Representanten Svendsen peker på et annet alternativt
system for engangsavgift, som i rapporten fra Transport­
økonomisk institutt er anslått å gi et provenytap på 700­
800 mill. kr. I dette alternative systemet er beregnings­
grunnlaget vekt og drivstofforbruk. Selv om dette ikke er
anledningen til å gå i detaljer om resultatene i rapporten,
vil jeg likevel drøfte noen momenter.
Den anslåtte samfunnsøkonomiske gevinsten på
500 mill. kr skyldes først og fremst at forbrukerne kom­
mer bedre ut ved at avgiftene generelt blir lavere. Det er
imidlertid ikke tatt hensyn til at en reduksjon i bilavgift­
ene må dekkes inn ved å øke andre skatter og avgifter,
som også innebærer samfunnsøkonomiske kostnader.
Når det gjelder de miljøskadelige utslippene, må
Svendsen ha misforstått. I rapporten framkommer det at
utslippene faktisk vil bli høyere i dette alternativet enn i
dagens system. Dette skyldes at bilkjøpene dreies mer i
retning av større biler med større motor. Kostnadene ved
økte utslipp vil komme til fradrag i regnestykket for sam­
funnsøkonomiske kostnader. Det kan også stilles spørs­
mål ved fordelingsvirkningene av den generelle reduk­
sjon av bilavgiftene og der det blir kjøpt større biler enn
tidligere. I tillegg knytter det seg stor utsikkerhet til an­
slagene for eventuelle gevinster ved bedre kollisjonssik­
kerhet. I rapporten fra TØI blir det pekt på forhold som
kan tilsi at disse gevinstene blir overvurdert.
De administrative sidene ved en omlegging er ikke
vurdert i rapporten. I dag fins det ikke standarder for
drivstofforbruk i type godkjenning for flere av kjøretøy­
gruppene, og en eventuell omlegging slik som skissert i
rapporten, vil derfor bare kunne gjelde for personbiler.
Avgiften for øvrige avgiftsgrupper måtte i så fall legges
om, siden avgiften ikke lenger kan beregnes som andel
av personbilavgiften. Ulikt beregningsgrunnlag vil gi et
langt mer uoversiktlig avgiftssystem enn dagens system.
På bakgrunn av det som er nevnt, ser jeg ikke grunn til
å gå nærmere inn på rapporten fra TØI på det nåværende
tidspunkt. Jeg vil også peke på at departementet arbeider
med den vedtatte omleggingen av engangsavgiften fra
innførselsavgift til registreringsavgift. Det vil være uhel­
dig å vurdere endringer i systemet for engangsavgift før
en omlegging til registreringsavgift er kommet på plass.
Kenneth Svendsen (Frp): I forbindelse med stats­
budsjettet 1998 fikk Fremskrittspartiet inn en merknad
som påla departementet å gå igjennom de sidene som
denne TØI­rapporten har gjennomgått. Konklusjonen fra
departementet var på mange måter i motstrid til det den
rapporten konkluderte med. Det som står i rapporten, slik
jeg oppfatter det, er at man vil oppnå betydelige sikker­
hetsmessige fordeler ved at folk i større grad får velge
den bilen de vil ha, og at folk da velger litt større biler.
Det er helt klart at dette vil gi betydelige utslag på kost­
nadene bl.a. til sykehusvesenet.

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1967
Jeg ser jo at ministeren ikke vil ta det opp igjen, og
han skylder bl.a. på omleggingen fra innførselsavgift til
registreringsavgift. Jeg er selvfølgelig villig til å vente til
den omleggingen har vært oppe i Stortinget, og at man
kommer tilbake til det i etterkant. Jeg vil spørre om det
vil være mulig.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil ikke utelukke at
man en gang i en framtid -- det er usikkert hvor langt
fram i tid -- kan finne det hensiktsmessig å legge om en­
gangsavgiften til å legge større vekt på drivstofforbruket,
som da i så fall må erstatte dagens to motorkomponenter.
Men jeg synes i hvert fall ikke at tidspunktet er inne nå,
for det første fordi vi driver med en annen omlegging, fra
innførselsavgift til registreringsavgift, som sagt, og for
det andre er det da betydelig usikkerhet knyttet til disse
effektene, f.eks. om denne forbedrede kollisjonssikkerhet­
en faktisk er så stor som det Kenneth Svendsen påpeker.
Og så er det et praktisk problem, og det er at det er
bare for personbiler man i dag har standardopplysninger
om drivstofforbruket. Og som jeg nevnte i mitt første
svar, hvis man skulle gå over til nytt system bare for
personbiler, ville det forkludre systemet for øvrige bil­
grupper. Men jeg vil ikke avvise at det en gang i framtid­
en kan bli riktig å legge om til et system som bygger på
vekt­ og drivstofforbruk i stedet for de tre komponentene
vi har i dag.
S p ø r s m å l 7
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille finans­
ministeren følgende spørsmål:
«Dagens tollbestemmelser sier blant annet at man kan
ta med 200 liter diesel fritt inn i Norge uten å betale eks­
tra avgift.
Kan statsråden vurdere å heve denne mengden til for
eksempel 600 liter for å forenkle lastebileiernes og toller­
nes arbeid?»
Statsråd Gudmund Restad: Som en del av taxfree­
kvoten kan man i dag toll­ og avgiftsfritt innføre den
mengde drivstoff som rommes i motorvognens normale
drivstofftanker, men maksimalt 200 liter. For busser er
grensen 600 liter. Busser har vanligvis ikke tanker som
overstiger denne særlige bussgrensen, slik at ulovlig inn­
førsel her ikke representerer noe problem. På de fleste
andre tyngre kjøretøy er imidlertid tankstørrelsen over
200 liter, vanligvis 400­600 liter, men ofte også enda
større.
Dersom maksimalgrensen økes til 600 liter også for
lastebiler, ville dette medføre at taxfree­kvoten i større
grad samsvarer med tankens faktiske størrelse. Det ville
kunne lette kontrollen noe, og man ville fått en enhetlig
grense å forholde seg til for busser og andre kjøretøy. Jeg
er imidlertid av den oppfatning at en økning av tillatt
mengde innført diesel/bensin vil ha uheldige konsekven­
ser for norske transportører som normalt ikke opererer
utenfor landets grenser, og at kontrollhensyn ikke kan
oppveie dette hensynet.
Jeg har bedt Tollvesenet om å intensivere kontrollinn­
satsen overfor tyngre kjøretøy med sikte på avdekke
ulovlig innførsel av bl.a. drivstoff.
Den 1. desember 1999 trådte det i kraft en nye for­
skrift om forenklet forelegg ved mindre alvorlige tilfeller
av ulovlig innførsel. Tidligere kunne forenklet forelegg
kun utstedes av Tollvesenet på flyhavner og fergetermi­
naler. Den nye forskriften medfører at Tollvesenet nå kan
anvende forelegg også ved grensepasseringer via Sverige,
Finland og Russland. Tollvesenet har derfor fått et langt
mer effektivt sanksjonsmiddel mot ulovlig innførsel av
drivstoff. Det må antas at dette også vil medføre at regle­
ne på dette området blir mer kjent og respektert.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Norge har svært mange heldagsbemannede grense­
overganger, men vi har samtidig også veldig mange som
ikke er det, dessverre, og det ville ha vært en kjempejobb
å kontrollere alle disse til alle døgnets tider. Jeg er for­
nøyd med at statsråden har bedt Tollvesenet om å inten­
sivere denne kontrollen. Det er positivt, og det er bra.
Så til mangelen på likhet mellom lastebiler og busser,
og her setter jeg et stort spørsmålstegn. Hvorfor skal det
være en forskjell på disse kjøretøyene -- og da tenker jeg
altså på lastebil/buss -- avhengig av dieseltankens størrel­
se? Det kan vel ikke være noe godt grunnlag for den for­
skjellsbehandling at den ene gruppen, altså lastebilene,
kan ta inn 200 liter tollfritt, mens den andre kan ta inn
600 liter. Dette må vel være noe merkelig.
Statsråd Gudmund Restad: Som kjent hadde jeg
nylig samtale med Norges Lastebileier­Forbund og en del
andre forbund i forbindelse med den turbulensen som vi
har hatt om dieselavgifter i det siste. Her kom det tydelig
fram fra næringen selv at den anså det som et stort pro­
blem i forhold til lastebilnæringen som kun driver innen­
lands, at både norske som kjører til utlandet, og utlendinger
som kommer inn til Norge, kan ha med seg store mengder
drivstoff utover de 200 literne. Og de satte stor pris på at
man nå vil intensivere kontrolltiltakene for å sørge for at
denne grensen på 200 liter blir overholdt.
Jeg hørte for øvrig på nyhetene i morges at det har
vært en aksjon i morges på Svinesund, hvor man hadde
tatt flere som hadde for store mengder drivstoff med seg,
som får konsekvenser for dem.
Når det gjelder ulikheten mellom buss og lastebil, ser
jeg at den ikke er særlig logisk. Det er en regel som har
vært der i lengre tid. Men hvis man skulle vurdere å gå til
en likebehandling, føles det for meg mer riktig å gi bus­
ser den samme grensen som man hittil har hatt for laste­
biler, altså 200 liter, istedenfor å gå motsatt vei, med de
konsekvenser det ville hatt for norsk transportnæring.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Per Roar Bredvold(Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1968
Jeg har også sjekket dette med lastebilnæringen, bl.a.
NLF for Hedmark og Oppland, og de er svært positive til
å øke antall liter, slik at de biler som kjører på tilnærmet
samme område som de utenlandske bilene, skal ha like
regler. Det har man selvfølgelig med de 200 literne, så
det er ikke det, men det er kontrollen som man ser mang­
ler.
Tror statsråden at samtlige utenlandske trailere som
kommer inn til Norge, har mindre enn 200 liter på tan­
ken, eller at de stopper og betaler avgiften for det antall
liter som er over?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg må si at jeg er litt
overrasket hvis det er slik at Per Roar Bredvolds kontakt
med lastebilnæringen viser at næringen selv er interessert
i at man skal øke grensen på 200 liter. Det er stikk i strid
med det lastebilnæringen sa i møtet med meg helt nylig i
Finansdepartementet. Hensynet til dem som driver trans­
port kun innenlands, er jo den naturlige forklaringen på
at man ikke kan akseptere at de som også kjører uten­
lands -- enten det er nordmenn, eller det er utlendinger,
for det er jo samme regel -- kan ta med seg store mengder
drivstoff over grensene, så lenge drivstoffprisene er så­
pass forskjellige i Norge og i omverdenen.
Så er det klart at denne kontrolloppgaven som er her,
skal jeg innrømme er ganske stor. Men jeg tror at hvis
det først blir kjent at kontrollen nå blir intensivert -- en
del blir tatt, og en del må betale for å ha med seg for store
mengder drivstoff -- tror jeg det vil virke disiplinerende
og at flere etter hvert vil ha meg seg de korrekte meng­
der. Jeg er ikke så blåøyd at jeg tror det hittil har vært
helt vanlig at man bare har hatt med inntil 200 liter, tvert
imot har jeg en sterk mistanke om at veldig mange har
hatt med seg betydelig større mengder, men det må vi alt­
så forsøke å få slutt på.
S p ø r s m å l 8
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille finans­
ministeren følgende spørsmål:
«Rallybiler med svarte skilt må betale full årsavgift og
registreringsavgift selv om disse bilene kun har lov til å
brukes til rallykjøring. Kjøring utenom dette er dermed
ulovlig.
Kan statsråden vurdere å fjerne eller redusere denne
avgiften, da mange utøvere finner denne svært urime­
lig?»
Statsråd Gudmund Restad: Årsavgiften omfatter
kjøretøy under 12 000 kg som er registrert i motorvogn­
registeret pr. 1. januar. I motsetning til rene banekjøretøy
benyttes rallykjøretøy også på offentlig vei. Rallykjøre­
tøy skal derfor registreres i motorvognregisteret og blir
derigjennom forpliktet til å betale årsavgift. Årsavgiften
er en ren fiskal avgift. Det er ingen direkte sammenheng
mellom kostnadene ved veibruk og selve avgiften. At rally­
kjøretøy bare i begrenset grad benyttes på offentlig vei,
er derfor ikke et argument for at rallykjøretøy bør fritas
for eller betale redusert årsavgift.
Omregistreringsavgift betales ved omregistrering av
motorvogner som har vært registrert i Norge tidligere.
Dette gjelder også ved omregistrering av rallybiler. Om­
registreringsavgiften oppkreves istedenfor merverdi­
avgift på omsetning av brukte kjøretøy. Omregistrerings­
avgiften kan derfor sies å være en forenklet form for opp­
kreving av merverdiavgift. Jeg ser ingen sterke grunner
for å frita rallykjøretøy fra omregistreringsavgift.
Avslutningsvis vil jeg peke på at rallykjøretøy er unn­
tatt fra plikten til å svare engangsavgift ved innførsel.
Engangsavgiften utgjør en stor del av de avgifter som
legges på bilhold i Norge, og rallykjøretøy er derfor gitt
et stort avgiftsmessig fortrinn. I lys av dette ser jeg liten
grunn til å foreslå ytterligere avgiftslettelser for rally­
kjøretøy.
Per Roar Bredvold (Frp): Ja, her var det ikke mye å
rope hurra for når man ser med rallyøyer og avgiftsøyer,
og det var kanskje heller ikke forventet.
Men jeg har lyst til å trekke noen paralleller. Når det
gjelder årsavgift, er det forskjell på om man har en privat­
bil, om man har en motorsykkel, eller om man har en
campingvogn f.eks. Kan det være mulig å se det på den
måten? Det samme gjelder omregistreringsavgift, der er
det også forskjell. Vi differensierer ulike typer kjøretøy,
mens man på rallybiler har høyeste sats på begge to.
Jeg vil også trekke noen paralleller til dette med veteran­
biler. Når man har en veteranbil, 30 år eller eldre, kan
man også ta den inn fritt. Den har man ikke engangs­
avgift på, der har man ikke årsavgift, og der har man
heller ikke registreringsavgift.
Statsråd Gudmund Restad: Hvis målet er å stimule­
re til mest mulig bruk av rallybiler i Norge, skjønner jeg
jo at det går an å finne innfallsvinkler og sammenlik­
ningsgrunnlag som gjør at man kunne forklare eller for­
svare å lette avgiftene ytterligere. Men som det framgikk
av mitt hovedsvar, er det allerede en gunstig behandling
når det gjelder rallybiler, nemlig fritak for engangsavgift,
som faktisk er den største avgiftsbelastningen ved kjøp
av biler.
Som jeg også sa i mitt hovedsvar, syns jeg ikke det er
rimelig å vurdere slitasje på vei osv. når det gjelder års­
avgiften, for det er en ren fiskal avgift. Og når omregis­
treringsavgiften er istedenfor en merverdiavgift, ser jeg
heller ikke der at det skulle være noen veldig gode grun­
ner for å behandle omsetningen av rallykjøretøy på noen
annen måte enn omsetningen av andre kjøretøy i samme
gruppe.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg prøvde å invitere stats­
råden til å tenke litt på veteranbiler også, som jeg nevnte
avslutningsvis. Når det gjelder den engangsavgiften, er
dette altså biler som tas inn på samme måte som en rally­
bil, men de har ikke registreringsavgift, de har ikke års­
avgift, og de har også en meget lavere forsikringsavgift,
men den siste skal vi glemme. Dette er biler --1970­mo­
deller eller eldre -- som har en rimelig bra standard, og
som kan brukes hver eneste dag, 24 timer i døgnet -- det

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1969
kan være både busser, lastebiler og privatbiler -- kontra
en rallybil, som kanskje brukes noen timer i døgnet. Gan­
ske mange av oss ser en viss forskjell der, og en avgifts­
forskjell som dermed er urettferdig.
Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i det forrige
tilleggssvaret, ser jeg jo at det går an å argumentere for at
man kunne lette ytterligere på avgiftene hvis det er et
veldig viktig mål å stimulere til mest mulig bruk av rally­
biler. Jeg har ingen ting imot rallysporten, jeg vil ikke bli
misforstått i den retning, men jeg ser heller ikke noen
grunn til hvorfor man ved avgiftssystemet skal stimulere
til at flest mulig driver med rallybiler. Jeg tror det er an­
dre ting vi i tilfelle skal bruke avgiftslettelse på enn å sti­
mulere til mest mulig rallybilkjøp.
S p ø r s m å l 9
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til statsråd Dørum:
«Det er en kraftig økning av butikkran og tyveri i lan­
det, spesielt i hovedstaden, hvor det er en tredobling de
siste 2 år. Det er oftere grove ran med utbredt bruk av vå­
pen og kniv. Handelsstanden og butikkansatte er skremt
over utviklingen.
Er statsråden like skremt over utviklingen som han­
delsnæringen, og hva vil statsråden gjøre overfor ranere
og den generelle ransbølgen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det ble i 1999 registrert
en markant økning i antall ran. For landet som helhet
økte det totale antall ran fra 1 514 anmeldelser i 1998 til
1 967 anmeldelser i 1999. Dette representerer en økning
på 453 anmeldelser, eller 29,9 pst. En nærmere gjennom­
gang av anmeldelsene viser at det i særlig grad er ran mot
forretninger, bensinstasjoner og kiosker som øker.
Litt i overkant av halvparten av ranene skjer i Oslo,
mens de øvrige er fordelt utover landet. Oslo politidis­
trikt har foretatt en kartlegging av data knyttet til ran be­
gått i Oslo i 1999. Undersøkelsen viser at antallet gjer­
ningsmenn under 15 år har økt fra 14 pst. til 25 pst. siden
1998. Ransmannen blir dermed stadig yngre. Mot denne
gruppen kreves andre tiltak enn mot kriminelle som i sta­
dig større utstrekning raner banker, postkontor og penge­
transporter.
Bekjempelse av ranskriminalitet er et prioritert områ­
de for politiet og for justisministeren.
Regjeringen la i desember 1999 fram St.meld. nr. 17
for 1999­2000 -- Handlingsplan mot barne­ og ungdoms­
kriminalitet. Et av hovedmålene i meldingen er forsterket
samarbeid og samordning mellom ulike offentlige etater.
Når det gjelder den særskilte negative utviklingen i
Oslo, har jeg tatt initiativ til samarbeid mellom Oslo
kommune, Oslo politidistrikt og Justisdepartementet. For
å styrke samarbeidet mellom skoler, politi, barnevern og
andre etater har vi i fellesskap kommet fram til noen kon­
krete satsingsområder.
Når det gjelder bekjempelse av vold og ran på offent­
lig sted, er det videre grunn til å fremheve politiets nye
adgang til etter visse vilkår å foreta visitasjon for å un­
dersøke om en person bærer våpen, samt pågående for­
søk med videoovervåking.
Riksadvokaten har pålagt politiet å prioritere etter­
forskningen av uoppklarte ran mot verditransporter. Det
er viktig at disse ranene, som er svært profesjonelt utført
og hvor det borttas store verdier, blir oppklart. Det er be­
vilget ekstra midler til dette arbeidet.
Av øvrige tiltak særlig rettet mot bekjempelse av ran,
vil jeg bl.a. nevne:
Handels­ og Servicenæringens Hovedorganisasjon og
Justisdepartementet har i fellesskap drøftet tiltak med
sikte på å forebygge ran. I Oslo ble det i 1998 gjennom­
ført en prøveordning hvor forretninger som har iverksatt
tiltak -- fysisk sikring, opplæring av personalet og etter­
vern -- egnet for å forebygge ran, kan bli sertifisert som
«sikret mot ran» av politiet. I 1999 tok Justisdepartemen­
tet initiativ til å få innført en slik sertifiseringsordning på
landsbasis.
I 1999 ble også ordningen med kontaktutvalg for fore­
bygging av ran gjeninnført. Utvalget har som oppgave å
drive informasjonsutvikling og være et forum i det krimi­
nalitetsforebyggende arbeidet, herunder metodeutvik­
ling for å forebygge ran, og fokusering på ettervern av
ransofre.
Vi håper at denne satsingen vil gi gode resultater, men
jeg vil understreke at jeg, akkurat som representanten i
sitt spørsmål, tar utviklingen svært på alvor, og jeg er be­
kymret over den.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg må si meg meget fornøyd
med svaret og initiativet fra statsråden. Når han slår fast
at det er et prioritert område, forventer jeg, og sikkert fle­
re med meg, at man da vil få resultater hvis initiativet er
godt nok.
Den negative utviklingen som omfatter ran mot butik­
ker, kiosker og bensinstasjoner, er en alvorlig trussel mot
næringen og mot ansatte i bransjen. Der har statsråden og
jeg den samme oppfatningen. Butikkran skjer nå så ofte
at problemene og konsekvensene rundt dette ikke får den
oppmerksomhet som et butikkran fikk tidligere, og ikke
alle skjønner tilstrekkelig hvilke påkjenninger som rans­
ofrene er utsatt for. Jeg vil gjerne stille statsråden et
spørsmål: Kan statsråden tenke seg hva denne negative
utviklingen egentlig skyldes?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil nødig spekulere
i det, men det kan jo tenkes at f.eks. økt innsats mot vold
og vinningskriminalitet generelt som har ført til at grove
tjuverier rettet mot hus og hjem har gått drastisk ned, har
ført til at noe av kriminaliteten forskyver seg. Det er en
spekulasjon, og jeg vil ikke konkludere med den.
Men jeg søker sammen med politiet og ser nå på data­
ene. Jeg har nettopp mottatt en rapport, som jeg ikke har
rukket å sette meg inn i, som analyserer ransdataene fra
Oslo. Grovt sett kan vi todele det. Vi kan snakke om barn
og ungdom, som det er grunn til å se meget alvorlig på,
og som jeg kommenterte i innlegget mitt. Og så er det de

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1970
helt profesjonelt utførte ranene, som vi må regne med er
organisert kriminalitet.
Jeg har dyp forståelse for det representanten nevner
om hvordan mennesker i butikker og kiosker føler det.
Det var derfor jeg også la vekt på forholdet til handels­
næringen. Jeg tror at ett av svarene er å holde fast på po­
litiets linje om nulltoleranse, dvs. hvis man opptrer of­
fentlig på en måte som ikke godtas, uten at jeg går i de­
taljer, så reagerer vi på det. Med andre ord: Vi viser at vi
ikke godtar at man ter seg på en hvilken som helst måte.
Så er det selvfølgelig det helt avgjørende at en del av
nulltoleransen er at politiet er til stede når det skjer og
der det skjer. Jeg tror selv at sammen med håndhevelse
av våpenlovens bestemmelser samt forbudet mot å bære
kniv på offentlig sted er dette virkemidler som kan hjelpe
oss til å bekjempe ransbølgen.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg forstår det slik at statsråden vil legge ytterligere vekt
på å få et synlig politi, og det trengs vel. For 20 år siden
var butikkran en sensasjon. Nå er det en alminnelighet.
Smugling og organisert kriminalitet, som statsråden var
inne på, og mer vold og skyting bidrar til at man står
overfor en helt ny situasjon.
Men jeg må si at jeg reagerer på at statistikken for ty­
veri, ifølge avisartikler, nå er tenkt tatt ut av offentlig­
gjøringen hos politiet. Enkelte livnærer seg ved å stjele
matvarer i butikker og selge dem videre til bl.a. restau­
ranter. Smugling merkes godt i form av billige varer i en­
kelte butikker. De ærlige kjøpmennene taper på dette.
Mener statsråden at det bør være et spesialpoliti som tar
seg av den organiserte kriminaliteten, og at vi har til­
strekkelige strafferammer på området?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ta for meg ett
av temaene som representanten tok opp, nemlig den
ulovlige handelsvirksomheten som foregår med lovlige
og ulovlige varer. Noe av det er engrosvirksomheten som
foregår over grensen.
Jeg har nettopp besøkt Halden politidistrikt, hvor jeg
så på hvilken måte Halden politidistrikt og Tollvesenet
samarbeider for å påvise det som skjer. Jeg ble meget impo­
nert over samarbeidet, og jeg så også resultater av det.
Jeg vil beskrive det slik: Her foregår det en internasjonal
ulovlig handel, med både lovlige og ulovlige produkter.
Så retter representanten søkelyset mot vinningsforbry­
tere, som det er all mulig grunn til å slå hardt ned på, og
som vi vil følge opp i forbindelse med straffebestemmel­
ser. Han nevnte at enkelte av dem også kan antas å være
leverandører. Da er min markering følgende, som jeg
gjerne gjentar fra Stortingets talerstol: Jeg syns at heleren
har vært en for beskyttet person. Når vi snakker om orga­
nisert kriminalitet, snakker vi om bakmenn, og vi er eni­
ge om at vi skal ta dem. For vanlige tjuverier opererer vi
med helere, og jeg er opptatt av at vi skal følge noen av
disse vinningsforbryterne til heleren for å statuere noen
eksempler, og det sa jeg senest i går på et symposium om
kriminalitet.
S p ø r s m å l 1 0
Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille justisminis­
teren følgende spørsmål:
«BARM­prosjektet (Bolig, Arbeid, Rehabilitering og
Miljø) ble startet opp på Hamar i august 1996. Tiltaket
var først og fremst et ettervernstilbud for innsatte som
skal ut av Hamar kretsfengsel, og tidligere innsatte fra
samme sted. I den kritiske fasen/overgangen når fangene
skal ut i frihet, er faren ofte stor for å vende tilbake til
nye lovbrudd. Prosjektet er evaluert positivt. Nå står pro­
sjektet i fare for å bli nedlagt.
Hva vil statsråden gjøre for at BARM­prosjektet kan
videreføres?»
Statsråd Odd Einar Dørum: BARM­senteret ble opp­
rettet i 1996 av Kirkens Sosialtjeneste. BARM­prosjektet
har som målsetting å hindre tilbakefall til rus og kriminali­
tet. Kalfarhuset i Bergen drives av Kirkens Sosialtjeneste
med samme målsetting.
Justisdepartementet har over flere år gitt økonomisk
støtte til begge disse prosjektene. BARM­senteret har fått
støtte hvert år siden oppstart, og mottok i 1999 275 000 kr.
Justisdepartementet fordeler årlig midler til frivillige
organisasjoner som arbeider med straffedømte. Kirkens
Sosialtjeneste har søkt om støtte til BARM også for inne­
værende år. Søknadsfristen for de frivillige organisa­
sjoner var 1. februar 2000. Departementet har nå startet
gjennomgangen av søknadene og vil ved avsluttet saks­
behandling fordele midlene til søkerne.
Søknadene påregnes ferdigbehandlet innen 15. mars
2000.
Eirin Faldet (A): Jeg takker for svaret. Som statsrå­
den sikkert skjønner, er jeg opptatt av å få en type økono­
misk garanti for at dette gode prosjektet kan fortsette.
Prosjektet er unikt og et godt eksempel på samarbeid
mellom offentlige og frivillige instanser. BARM­senteret
på Hamar er et kontaktsenter for rusmisbrukere og krimi­
nelt belastede, og det er også mulighet for individuell
oppfølging og ettervern i et helhetsperspektiv, med for­
mål å hjelpe brukerne bort fra rus og kriminalitet. Dette
er faktisk et billig tilbud til denne gruppen.
Jeg håper statsråden kan samarbeide med sosialminis­
teren, for også her ligger det en mulighet for å innhente
økonomisk bistand. Og jeg håper statsråden kan legge
inn et godt ord, slik at BARM­senteret på Hamar fortsatt
får økonomisk støtte.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det lå i mitt svar at
prosjektet må oppfattes som positivt, men jeg foretar
ikke søknadsbehandling fra Stortingets talerstol selv når
jeg får sympatiske spørsmål.
Jeg er også klar over at prosjektets drift er avhengig
av flere enn Justisdepartementet. Det er avhengig av and­
re departementer -- jeg tror i hvert fall det er riktig som
representanten sa, Sosial­ og helsedepartementet, og jeg
antar også kommunen og fylkeskommunen. Jeg tar med
meg oppfordringen, og så langt det er mulig for meg,

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1971
skal jeg i hvert fall bidra til at jeg får til et samarbeid med
andre departement.
Eirin Faldet (A): Nå ble jeg betydelig mer rolig, for­
di justisministeren nå så klart gav uttrykk for at dette var
et positivt prosjekt. Evalueringen viser også det.
Vi vet alle at det er så som så med ettervernstilbudet
for de innsatte og kriminelt belastede. Kommunene sliter
med økonomien. Derfor er dette et så godt prosjekt, som
faktisk gjør at også brukernes familie og det sosiale nett­
verk rundt de innsatte får aktiv kontakt.
Jeg er glad for at det er justisministeren som svarer på
dette spørsmålet, for jeg vet at han har sitt hjerte akkurat
hos de svakeste i samfunnet. Jeg håper at justisministeren
nå kan hjelpe oss, slik at BARM­senteret får fortsette.
Statsråd Odd Einar Dørum: Når jeg sa det jeg gjor­
de i det forrige svar, var det for å gi uttrykk for en grunn­
holdning. Men jeg er ofte pinefullt klar over at vi har fle­
re gode kandidater enn vi har penger. Det tilsier at jeg må
presisere at vurderingen ikke er gjort. Men jeg har ingen
grunn til å la være å understreke nettopp det positive i at
man kan få et ettervern, og hvor frivillige deltar. Så er det
min oppgave å sørge for en rettferdig fordeling av midle­
ne, og representanten har i hvert fall satt dette stedet på
dagsordenen for mitt vedkommende. Dét er da oppnådd
ved at spørsmålet er stilt.
S p ø r s m å l 1 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Mimmi Bæivi til justisministeren, vil bli tatt opp av repre­
sentanten Einar Johansen.
Einar Johansen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål:
«Etter flere reportasjer angående lagring av kjemiske
våpen på Kolahalvøya, varslet justisministeren i juli
1999 at han ville nedsette et utvalg som skulle komme
med en status for beredskapssituasjonen i tilfelle ulykke.
Er dette arbeidet avsluttet, og hvilke tiltak vil statsrå­
den igangsette?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg antar at represen­
tanten Bæivi, som da hadde tatt opp dette spørsmålet,
sikter til utvalget som skal vurdere samfunnets sårbarhet
og beredskap. Utvalget ledes av Kåre Willoch og ble
oppnevnt i statsråd den 3. september 1999. Utvalget, som
er tverrpolitisk og inkluderer ekspertise fra viktige bered­
skapsmiljøer, vil gi en bred vurdering av samfunnets sår­
barhet og beredskap og en helhetlig beskrivelse av risi­
koen for ekstraordinære påkjenninger mot det sivile sam­
funnet i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Dette
omfatter også en vurdering av risiko og sårbarhet og be­
redskap på sivil side for å møte omfattende epidemier og
uhell med eller bevisst bruk av atomvåpen, biologiske el­
ler kjemiske våpen eller materialer. Et felles risikobilde
skal danne grunnlag for prioriteringer og anbefaling om
tiltak.
Utvalget skal avgi innstilling innen 1. juli 2000.
Da disse problemstillingene var oppe i pressen som­
meren 1999, foretok jeg en rask kartlegging av beredska­
pen mot masseødeleggelsesvåpen. Jeg konkluderte med
at disse oppslagene isolert ikke foranlediget iverksettelse
av særskilte beredskapstiltak. Gjeldende beredskapsplan­
legging vektlegger at alle forvaltningsnivåer skal ha pla­
ner egnet til å møte et bredt spekter av hendelser.
En annen problemstilling er om beredskapen mot
masseødeleggelsesvåpen generelt bør bli bedre. Dette er
et spørsmål som er aktuelt også internasjonalt, herunder i
NATO.
Direktoratet for sivilt beredskap har i samråd med Justis­
departementet tatt initiativ til en kontakt­/arbeidsgruppe.
Denne gruppen, som jeg også omtalte i fjor sommer, har
bl.a. som mandat at det utarbeides en nasjonal ramme­
plan for beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen. Arbei­
det involverer en rekke berørte departementer og etater.
Arbeidet i denne gruppen er i startfasen. Jeg har bedt om
å få en første skisse fra gruppen 1. juli 2000.
De arbeidene jeg nå har nevnt, er kun to av en rekke
arbeider som er direkte knyttet til -- eller en del av -- pro­
blemstillinger omkring masseødeleggelsesvåpen. Jeg
forutsetter bl.a. at disse arbeidene vil gi grunnlag for å
vurdere eksisterende beredskapsordninger i forhold til
nye utfordringer på dette området, bl.a. den trussel som
kan tenkes å oppstå fra det vi kan kalle for ikke­statlige
terrororganisasjoner.
Einar Johansen (A): I massemedia ser man stadig
vekk oppslag som går på at det er lagring av kjemiske vå­
pen på Kolahalvøya, og det på en slik måte at folk føler
en uro, især i de områdene som ligger nærmest Kola.
Samtidig er det uklart hvordan beredskapssituasjonen
egentlig er.
I tillegg er både den politiske og den økonomiske situa­
sjonen i Nordvest­Russland svært vanskelig, som alle
kjenner til. Det er ting som gjør at det er vanskelig å få
gjort noe med miljøforurensningene i disse områdene.
Derfor er det viktig at Norge har den nødvendige bered­
skap. Vi kan ikke ensidig støtte oss til russiske målinger i
en slik sak. Vi må også foreta målinger selv, og derigjen­
nom få viten om hva som skjer. Det er viktig for dem
som bor i disse områdene, enten de er nordmenn eller
russere for den del, at dagens usikkerhet fjernes, slik at
folk kan føle trygghet i forhold til disse problemene. Der­
som det skulle skje en ulykke med de kjemiske lagrene,
er det ingen som i dag med sikkerhet kan si hva som vir­
kelig kommer til å skje. Derfor er det positivt at man på
det viset har grepet fatt i saken, og at man også kommer
til å følge den opp.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg fikk i fjor sommer
foretatt en vurdering av det antatte lageret -- jeg uttrykker
meg slik -- på russisk side, og fikk en vurdering om at et
uhell ikke skulle oppfattes som noen avgjørende risiko
for Norge. Jeg syntes ikke jeg ville slå meg til ro med
det, selv om jeg fikk den rapporten, derfor er arbeidet i
Willoch­utvalget satt i gang, og derfor er arbeidet med
direktoratets beredskapsplan satt i gang. Jeg deler også

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1972
representantens bekymring, spesielt fordi han kommer
fra et område som ligger i nærheten av områder som kan
rammes. Og det er all mulig grunn for nasjonale myndig­
heter til å understreke det.
Jeg vil gjerne gjenta fra Stortingets talerstol hva jeg sa
da Willoch­utvalget ble nedsatt. Jeg sa at jeg setter ned
dette utvalget for at det skal skapes uro i befolkningen.
Så tilføyde jeg: konstruktiv uro. Vi kan ikke oppføre oss
som om vi ikke har trusler mot oss, men vi må få en best
mulig beskrivelse, og så diskutere tiltak. Det betyr at
norsk sivil beredskap vil legge 9. april 1940 bak seg og
gå inn i et nytt årtusen med nye, skremmende trusler,
men også med en folkelig bevissthet om hva vi skal gjø­
re, og jeg stoler på at vi får gode resultater ut av det ar­
beidet.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
S p ø r s m å l 1 2
Dag Danielsen (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
justisminister Odd Einar Dørum:
«Tidligere statsminister i Kuwait oberst Ali Al­Gebr,
innsatt av Irak etter invasjonen i Kuwait i august 1990,
har oppholdt seg i Norge på «humanitært grunnlag». Det
hevdes at dette har skjedd med UDIs vitende. Dersom
dette er riktig, betyr dagens asylpraksis at personer som
er krigsforbrytere eller har begått alvorlige kriminelle
handlinger, tillates å oppholde seg i Norge uten at de stil­
les til ansvar for sine handlinger.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at dette ikke til­
lates for fremtiden?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Utlendingsdirektoratet
innvilget Alaa Hussain Ali Al­Gebr opphold i Norge, et­
ter at FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, had­
de fremmet søknad om gjenbosetting som hastesak. Hans
identitet og tidligere rolle i Kuwait fremgikk av doku­
mentasjonen fra UNHCR. Al­Gebr hadde ikke noen selv­
stendig rolle som statsminister under okkupasjonen av
Kuwait. Bakgrunnen for at han kom i denne situasjonen,
var at han ble arrestert og brakt til Irak, der han fikk be­
skjed om at han var utpekt som statsminister. Han vendte
aldri tilbake til Kuwait.
Direktoratet fant i sin vurdering at Al­Gebr hadde be­
hov for beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen slik sa­
ken var fremstilt av UNHCR, idet han verken kunne re­
turnere til Irak eller Kuwait uten å risikere forfølgelse, og
samtykket til gjenbosetting i Norge. Etter ankomst til
Norge sa han imidlertid at han ikke fryktet forfølgelse i
Kuwait, og ønsket å returnere dit så snart forholdene lå til
rette for det. Han fikk derfor oppholdstillatelse på huma­
nitært grunnlag, og ikke asyl.
Norske myndigheter innvilger ikke oppholdstillatelse
til krigsforbrytere. Kriteriene for uttak av overføringsflykt­
ninger åpner ikke for det. I den forbindelse kan det også
nevnes at UNHCR har en utvelgelsesprosess som skal
sikre at ettersøkte krigsforbrytere ikke blir gjenbosatt.
Teoretisk kan det likevel ikke utelukkes spesielle til­
feller der krigsforbrytere slipper inn og ikke kan returne­
res, på grunn av utlendingsloven § 15 første ledd samt
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMK.
I den omtalte saken, som representanten tok opp, har
direktoratet i ettertid erkjent at saken har utenrikspolitis­
ke sider som tilsier at den nok burde vært forelagt Utenriks­
departementet før beslutning om innreisetillatelse ble
tatt. Jeg legger til grunn at direktoratet er seg denne pro­
blemstillingen bevisst ved behandlingen av senere saker.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker justisministeren for
svaret.
Jeg tolker hans svar dit hen at han mener at det var
riktig at Al­Gebr fikk opphold i Norge, og jeg ber ham
svare på om det er riktig oppfattet.
Han tok selv opp dette med at Utenriksdepartementet
ikke var informert. Og da vil jeg gjerne spørre hva man
vil gjøre for fremtiden slik at dette ikke gjentar seg, i og
med at de fleste av de som gis opphold, har konkret uten­
rikspolitisk tilknytning, at det er utenrikspolitiske pro­
blemstillinger som vil være involvert i de fleste sakene.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg foretar ikke noen
ettervurdering av det som skjedde. Jeg beskrev hva som
skjedde og de faktiske opplysninger -- også Al­Gebrs
personlige situasjon -- og jeg konstaterte hvordan saken
ble behandlet. Så gjorde jeg rede for de generelle ret­
ningslinjene som gjelder når det gjelder krigsforbrytere,
og jeg understreket at UDI i ettertid har erkjent at saken
hadde sider som gjorde at den skulle vært forelagt
Utenriksdepartementet. Med en slik erkjennelse til grunn
regner jeg med at det mellom UDI og Utenriksdeparte­
mentet etableres kontakter som gjør at den bevisstheten
er skjerpet så mye at man har med seg den erfaringen
man trenger for at det skal sikres.
Dag Danielsen (Frp): Mitt tilleggsspørsmål til justis­
ministeren er om han mener at dagens praksis er tilfreds­
stillende -- om det er slik at han mener at dagens regel­
verk sikrer at man ikke får terrorister, internasjonale for­
brytere og krigsforbrytere osv. inn i Norge, og at praksi­
sen som er i dag, er god nok til å hindre at dette er
tilfellet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg gav i mitt første
svar uttrykk for følgende, som jeg gjentar: Norske myn­
digheter innvilger ikke oppholdstillatelse for krigsforbry­
tere. Kriteriene for overføringsflyktninger åpner heller
ikke for det, og det er også slik at UNHCR har en utvel­
gelsesprosess som skal sikre at ettersøkte krigsforbrytere
ikke blir gjenbosatt. En praksis basert på de reglene, med
den kjennskap jeg har til dette, burde gi sikkerhet. Ut fra
den erfaring man har, og ikke minst den erfaring man ge­
nerelt har, uavhengig av dette spørsmålet, nemlig at man
vet at enkelte kriminelle prøver å søke til Norge, skal jeg
i hvert fall forsikre representanten om at justisministeren
følger alle slike spørsmål meget nøye, fordi vi ikke er
tjent med at noen prøver å lure oss på en slik måte.

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1973
S p ø r s m å l 1 3
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Det er store variasjoner mellom kommunene når det
gjelder delingstimer på ungdomstrinnet. I en rapport fra
Norsk Lærerlag basert på data fra GSI­statistikken, og
som omfatter alle kommuner, varierer tallet på delings­
timer fra 0,6 til 21,8 timer pr. uke. Et stort antall kommu­
ner bruker under 5 timer til deling.
Mener statsråden at en skole som har 0,6 timer til de­
ling, kan oppfylle læreplanens krav til tilrettelagt under­
visning, og er det en nedre grense for timer en skole med
gjennomsnitts klassestørrelse bør ha?»
Statsråd Jon Lilletun: Kommunane har ansvar for å
gje elevane forsvarleg opplæring, i samsvar med lova og
læreplanverka og innanfor dei økonomiske rammene dei
har til rådvelde. Mellom føresegnene her er prinsippet
om tilpassa opplæring. Det er i stor grad opp til den en­
kelte kommunen å velje løysingar og tiltak for å oppfylle
dette prinsippet.
Delingstimar er ekstra lærartimar som gjer det mogleg
å dele ein klasse eller ha fleire lærarar til stades i klassen
samstundes. Det er ikkje fastsett særskilde føresegner om
slike timar.
Eg er samd med representanten Reikvam i at det er vel
store variasjonar mellom kommunane når det gjeld bru­
ken av delingstimar, også på ungdomstrinnet, slik tala frå
GSI stadfester for skuleåret 1999­2000. Dette kjem både
av at kommunane prioriterer ulikt, og av at behovet for
delingstimar avheng av fleire ulike faktorar, deriblant
elevsamansetnad og klassestorleik.
Generelt sett vil t.d. små klassar ha mindre behov for
delingstimar enn store, utan at dette i seg sjølv treng ha
nokon verknad for korleis ein oppfyller kravet om tilpas­
sa opplæring. Det er opp til den enkelte kommunen å ut­
øve eit forsvarleg skjønn i spørsmålet om kva ressursar
som bør setjast inn for å oppfylle dette kravet. Dersom
skulen meiner det ikkje er mogleg å gje elevane den for­
svarlege opplæringa dei har krav på innanfor dei ressurs­
rammene skulen har til disposisjon, skal skulen melde
dette vidare til kommunen.
Dei nemnde variasjonane i ressurstilgang kan gje
grunn til uro. Som omtalt i St.meld. nr. 28 for 1998­99,
Mot rikare mål, og følgt opp i statsbudsjettet for i år, vert
det sett i gang forsøk med å prøve ut ulike modellar for
timetildeling til skular på ungdomstrinnet. Tildelinga av
timar vert i stort monn knytt til elevtalet på kvart klasse­
trinn. Formålet er å stimulere til større fleksibilitet i orga­
niseringa av opplæringa og å jamne ut forskjellar mellom
små og store klassar. Dette vil kunne vareta omsynet til
store klassar på ein betre måte enn i dag. Eg vil vurdere
erfaringane frå forsøket, også når det gjeld spørsmålet
om korleis ein kan få ressursane best mogleg utnytta med
tanke på behovet for tilpassa opplæring. Dei tala repre­
sentanten Reikvam peiker på, gjev som nemnt grunn til
uro. Eg ser det difor som rett å vurdere behovet for nær­
are regulering av delingstimar i samband med forsøket.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, men det
var vel egentlig ikke svar på mine spørsmål.
Aller først til terminologien. Jeg oppfatter ikke de­
lingstimer som ekstra timer. Delingstimer er en del av det
samlede timetallet som en klasse har til disposisjon, som
skal brukes til ulike ting.
Mitt første spørsmål er følgende: Kan en skole som
har 0,6 timer til deling -- og da snakker vi om individuel­
le opplegg, prosjektarbeid og til alt som har med tilpasset
opplæring å gjøre -- oppfylle kravet i læreplanen? Lære­
planen er ganske klar, både på arbeidsformer og arbeids­
måter.
Så til det andre spørsmålet. En gjennomsnittsklasse på
ungdomstrinnet er på ca. 22 elever, det vet statsråden, og
det vet jeg. Og da blir spørsmålet: Vil statsråden anta at
det finnes en nedre grense for timetall som en sånn klasse
bør ha for å kunne oppfylle kravene som vi som politikere
har satt i læreplanen?
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst til terminologien. Eg
kan godt gje representanten Reikvam rett i at hans defini­
sjon av kva delingstimar er, er like god og utfyllande som
min. Der vil eg imøtekome spørsmålsstillaren.
Når det gjeld om det finst ei nedre grense, gjer det i og
for seg ikkje det lovmessig. Det er knytt til ein stor bruk
av skjønn. Det som er sagt frå vår side i St. meld. nr. 28,
er at ein del kommunar ligg heilt i nedre grense når det
gjeld ressursbruken på skule. Då er det som spørsmåls­
stillaren her tek opp, noko av det som vert vurdert. Difor
har vi òg sagt der, og eg seier det igjen i dag, at dette gjev
grunn til uro, og dersom det held fram over lengre tid, er
eg innstilt på å gå nærare inn i den problemstillinga som
representanten Reikvam tek opp.
Rolf Reikvam (SV): Nå synes jeg det blir litt interes­
sant. Det som statsråden sier, er at det ikke finnes noen
nedre grense, men det finnes noe som ligger helt ned mot
en nedre grense. Hvis det finnes noe som ligger ned mot
en nedre grense, må statsråden på en eller annen måte ha
definert en eller annen form for nedre grense. Jeg oppfat­
ter det slik så langt at 0,6 timer til deling med en gjen­
nomsnitts klassestørrelse ligger over den nedre grensen.
Men da må vi reise det grunnleggende spørsmål: Hvor­
dan kan en lærer som har 30,6 timer -- han har 30 timer
obligatorisk -- klare å tilby individuelt opplegg? Hvordan
kan han greie å legge opp til prosjektarbeid når han har
0,6 timer pr. uke til å gjøre dette? Det blir det grunnleg­
gende spørsmål, som jeg synes statsråden ikke går inn i.
Men han har nok åpenbart definert en nedre grense, i og
med at han legger noe som ligger ned mot en nedre gren­
se. Jeg vil nok be om at han kommenterer det en gang til.
I og med at han har funnet at noe ligger der, må han jo ha
definert grensen. Og da er spørsmålet: Hvor går den?
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg seie meg glad for
at representanten Reikvam tykkjer at det begynner å ver­
te interessant. Det i seg sjølv er jo eit godt teikn. Då eg
definerte det som at det var grunn til uro, og at det òg
måtte vurderast dersom såpass låg ressurstilførsel heldt

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1974
fram over tid, var jo det i forhold til kommunars satsing
på skulen totalt det som ligg i tilstandsrapporten. Det vi
har sagt, er at ut frå det skjønnet som vi skal bruke i for­
hold til dei tilstandsrapportane, kan det verte aktuelt å
gjere noko i forhold til det. Når ein vert så spesifikk som
spørjaren er når han spør om ein klasse og ber meg seie
om det er forsvarleg eller ikkje, er det så mykje opp til
korleis den klassen er, at eg ikkje vil svare konkret på det
spørsmålet på dette tidspunktet. Men det er heilt sant at
det er interessant, og det er nødvendig å arbeide vidare
med det.
S p ø r s m å l 1 4
Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til kirke,­ utdannings­ og forskningsministeren:
«Det første avgangskullet som har faget kristendoms­
kunnskap med livssynsorientering, går ut av 10. klasse
våren 2000. Barn som er holdt borte fra KRL­faget, risi­
kerer å få færre poeng ved opptak til videregående sko­
ler.
Vil statsråden vurdere om elevene kan få kompensert
dette, tatt i betraktning den store striden som har vært om
det nye KRL­faget?»
Statsråd Jon Lilletun: Det er i år fyrste gongen elev­
ar skal takast inn til den vidaregåande opplæringa frå
10. klasse etter L97. Eg har vorte gjort kjend med at en­
kelte elevar som er vortne haldne borte frå KRL­faget,
har fått opplyst at dei ikkje vil få karakter i faget. Mang­
lande karakter i eit fag vil kunne få følgjer ved inntak til
den vidaregåande opplæringa.
Ved poengutrekning for inntak til den vidaregåande
opplæringa for elevar som manglar karakterar i eitt eller
fleire fag, er reglane at dette vert kompensert ved at dei
manglande faga får poeng tilsvarande gjennomsnittet av
dei teljande karakterane. Desse reglane har til no vore
praktiserte slik at det har vore ein føresetnad at elevane
då har fått innvilga fritak for faget i grunnskulen.
Elevar som går ut av 10. klasse våren 2000, kan ha
hatt grunn til å tru at dei ville få poengutrekning i tråd
med dei nemnde reglane dersom dei ikkje fekk karakter i
KRL­faget. Det er i år fyrste gongen elevar går ut av
grunnskulen etter L97, og eg ynskjer ikkje at elevane
skal verte skadelidande når dei har stolt på denne ordnin­
ga. Difor har eg komme til at desse elevane skal få kom­
pensert for dette faget ved å få rekna om poeng ved inn­
tak til vidaregåande opplæring hausten 2000. Dette kan
eg gjere fordi ordlyden i den aktuelle paragrafen i for­
skrifta til opplæringslova er open og difor også kan om­
fatte KRL­faget. Eg arbeider for tida med revisjon av
bl.a. reglane om inntak i forskrift til opplæringslova. I
samband med dette vil eg sjå nærare på spørsmålet om
manglande karakter for elevar som er vortne haldne borte
frå KRL­faget.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for et
positivt svar. Jeg forstår det da slik at barn som er blitt
holdt borte fra KRL­faget ulovlig, vil kunne få dette
kompensert gjennom at man beregner poeng ut fra de øv­
rige fagene, slik at de får poeng i faget. Det synes jeg er
en helt riktig avgjørelse av statsråden, for vi må regne
med at det er alvorlige overbevisningsgrunner som ligger
bak, når foreldre går til det skritt å holde barna ulovlig
borte fra undervisningen i dette faget. Derfor må jeg si at
jeg er veldig glad for at statsråden, så vidt jeg oppfattet
det, ikke vil la disse elevene bli skadelidende.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst finn eg grunn til å seie
meg samd i den forståinga og konklusjonen som repre­
sentanten Dørum hadde. Dei vil få desse poenga rekna ut
slik som praksisen har vore tidlegare.
Dette inneber ikkje at eg og Regjeringa aksepterer at
ein held ungane vekk, men det er ein konsekvens av at
ein kan ha hatt grunn til å tru at den tidlegare praksisen
ville verte følgd. I tillegg er eg samd med representanten
Dørum i at i ein evalueringsfase, slik som vi er inne i no,
er det slett ikkje grunn til, på dei områda der det faktisk
har vore grunn til tvil, ytterlegare å spisse til konflikten.
Det er betre at vi får ein dialog i samband med evaluerin­
ga som fungerer. Det ligg altså ikkje ein aksept i dette for
at det er heilt all right med sivil ulydnad, men det har
vore grunn til tvil. Difor praktiserer vi det på den måten,
og det er etter mitt syn i samsvar med lova.
S p ø r s m å l 1 5
Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet
til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Lokalpolitikere fra Kristelig Folkeparti og Frem­
skrittspartiet i Oslo ønsker å nekte ukentlige bønnerop
fra moskeer.
Mener statsråden at et kommunestyre eller bydelsut­
valg eventuelt har anledning til å innskrenke religionsfri­
heten på denne måten?»
Statsråd Jon Lilletun: Så vel i Grunnlova som i lov
om trudomssamfunn er retten til fri utøving av religion
slått fast i tråd med føresegnene i Den europeiske men­
neskerettskonvensjonen. I artikkel 9 i konvensjonen hei­
ter det:
«Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbe­
visning skal bare bli undergitt slike begrensninger som
er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokra­
tisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for
å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller
for å beskytte andres rettigheter og friheter.»
Sjølv om fridomen er der, går det fram at den må ba­
lanserast mot andre omsyn som er heimla i lov. Av natur­
lege årsaker finst det ikkje nasjonale retningsliner som
regulerer spørsmål om bønnerop. Slik eg ser det, er det
naturleg at det vert gjeve løyve til bønnerop i tilknyting
til hovudsamlingar, t.d. ved fredagsbønna.
Representanten Solheim stiller spørsmål om kommune­
styre eller bydelsutval har høve til å innskrenke religi­
onsfridomen. Det har dei sjølvsagt ikkje. Kommunestyre
og bydelsutval må halde seg til dei overordna lovene og
konvensjonane om trusfridom, men samstundes kan det

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1975
òg liggje avgrensingar som bl.a. går i høve til offentleg
orden og reglar om støygrenser. Eg har tillit til at dei lo­
kale nivåa vil halde seg til dei konvensjonane Noreg har
forplikta seg på, men at det i den konkrete utforminga vil
vere nyansar ut frå ulike lokale forhold.
Erik Solheim (SV): Jeg skal få takke statsråden for
svaret, som jeg i all hovedsak finner positivt.
Alle forstår at det her er en avveining. Man har på den
ene siden religionsfriheten, som må innebære at ethvert
livssyn og enhver religion skal ha anledning til å komme
klart til uttrykk -- at kirkeklokker skal kunne spille, og at
det skal kunne være bønnerop fra en moské, eller for den
del at hinduer eller buddhister i tilknytning til sine sen­
trale religiøse handlinger også skal kunne forkynne dette
i det offentlige rom. På den annen side må dette avgren­
ses av privatlivets fred, av støyregler og at det ikke skal
være til sjenanse for resten. En kirke som mente seg å
kunne spille inn til gudstjeneste fem ganger i døgnet,
hvorav en gang midt på natten, ville selvsagt være til sje­
nanse for sitt nabolag og ikke blitt akseptert av noen. Så
dette er den avveiningen som vi må gjøre. Men slik jeg
oppfatter statsråden, er hans oppfatning at i tilknytning til
de sentrale elementene i ethvert livssyn, fredagsbønnen
for muslimer eller høymessen på søndager for den krist­
ne kirke, er det ikke anledning for kommunestyret eller
bydelsutvalget til å foreta avgrensninger.
Statsråd Jon Lilletun: I all hovudsak er eg samd i
den oppsummeringa som representanten Solheim hadde i
forhold til forståinga av mitt svar, med unntak av siste
setninga.
Det er klart at det kan tenkjast at det finst religions­
lokale som ligg så nær inntil anten ein sjukeheim, eit sjuke­
hus eller andre ting, som gjer at dei lokale myndigheitene
ut frå det vil ha ekstra behov for avgrensingar. Difor vil
ikkje eg seie det fullt så generelt som representanten Sol­
heim sa det no. Her må den lokale bruken av lova leg­
gjast til grunn, og eg har tillit til dei lokale nivåa, som eg
sa. Men det som er min innfallsvinkel, er at eg finn det
naturleg at det i det tilfellet som har vore diskutert no, er
høve til bønn på det som er heilagdagen for muslimar,
nemleg fredagen. Og eg har registrert at i Nettavisen i
dag gjev Solheim uttrykk for nokolunde det som er mine
synspunkt på det.
Erik Solheim (SV): Jeg kan bare slutte meg helt ut til
statsrådens syn. Essensen her er selvsagt at man behand­
ler alle livssyn likt når det gjelder disse spørsmålene, at
de altså, enten det gjelder bønnerop fra en moské eller
klokkeklang fra en kirke, eller for den del andre religiøse
ytringer, behandles likt. Dersom det er til sjenanse for
nabolaget, må man finne en praktisk avveining. Det kan
være folk som sover på fredag ettermiddag og føler at de
er plaget av støy som kommer fra en moské, det ser jeg
ikke bort fra. Noen av oss har vel av og til også syntes
det har vært tungt å stå opp på søndagsmorgenen når vi
blir vekket av kirkeklokkene, det kan jeg heller ikke se
bort fra. Poenget er bare at man behandler islam, kristen­
dom, buddhisme, sikhisme og hvilken som helst religion
likt, og har det samme krav om tilpasning til omgivelsene
for de ulike livssynene. Og der oppfatter jeg det slik at
statsråden og jeg er helt enige.
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil berre gjenta det som eg
sa i mitt hovudsvar, at det er Den europeiske menneske­
rettskonvensjonen som skal liggje til grunn, og norsk
lovgjeving. Så må det vere opp til myndigheitene å for­
valte dei lovene på ein god måte. Dei som måtte vere
misnøgde med eit vedtak her, må sjølvsagt få høve til å
anke gjennom vanlege kanalar eller leggje opp til ein
prosess i forhold til det.
Det som eg er glad for, og som denne spørjerunden
avklarar, er at representanten Solheim og eg òg er heilt
einige om at det i vår kultur ikkje vil vere naturleg å inn­
føre eit system der det skal vere bønn fem gonger om da­
gen, sju dagar i veka. Det vil vere unaturleg, og det er det
eg har sagt heile vegen. Men den prinsipielle mogleghei­
ta som hovudregel bør liggje fast.
S p ø r s m å l 1 6
Erik Solheim (SV): Hvis det blir et like vellykket
svar på dette spørsmålet, så får vi en god dag:
«Læreplanen for det nye utvidete kristendomsfaget
omfatter ikke sikhismen, dette trass i at sikhreligionen
har flere tilhengere både totalt i verden og i Norge enn
livssyn som er omfattet. Sikhsamfunnet i Norge finner
dette sårende.
Vil statsråden ta initiativ for å få rettet opp dette?»
Statsråd Jon Lilletun: Vi får gjere eit forsøk.
Faget kristendomskunnskap med religions­ og livs­
synsorientering tek sikte på å gje elevane i grunnskulen
kunnskap om kristendommen, andre religionar og livs­
syn og om generelle etiske og filosofiske emne.
Det er lagt størst vekt på dei store verdsreligionane,
men elevane skal òg få kunnskap om ulike retningar innan­
for desse, og om andre religionar og religiøse rørsler med
bakgrunn i buddhismen, hinduismen, kristendommen og
islam.
Det seier seg sjølv at det er gjort eit utval av lærestoff,
og at ikkje alle religionar kan nemnast eller verte omtala
som hovudmoment i L97. Sjølv om sikhreligionen ikkje
er direkte omtala, gjev planen likevel eit godt grunnlag
for å ta inn lærestoff om sikhismen.
I KRL­planen er det lagt til grunn at elevane skal få
arbeide med religionar og livssyn som er representerte i
klassen eller i nærmiljøet. Det står m.a. at elevane bør
møte representantar for ulike trus­ og livssynssamfunn i
lokalmiljøet. Som del av det lokale arbeidet med lærepla­
nen i faget skal det gjerast lokale konkretiseringar og til­
val av lærestoff. Særleg aktuelt vil det vere å ta inn lære­
stoff om sikhreligionen der den òg er til stades i lokalmil­
jøet.
På oppdrag frå departementet har Noregs forskingsråd
sett i gang evaluering av KRL­faget. Evalueringa skal sjå
på korleis opplæringa i faget har vore gjennomført, og

9. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 23/2 2000
2000
1976
skal vere klar til hausten. I den vurderinga departementet
vil gjere i etterkant av evalueringa, vil eg sjå på om det er
naturleg at sikhreligionen også vert omtala i læreplanen
ut frå det omfanget religionen har i Noreg og elles i verda.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Erik Solheim (SV): Jeg finner også dette svaret for­
søksvis positivt. Sikhismen er jo av de fleste oppfattet
som en egen helt separat verdensreligion, selv om det
også fins røster som mener at den må ses som en variant
innenfor hinduismen. Men jeg tror den forståelsen som
mer og mer brer seg blant sikhene selv, er at det er en
egen religion på linje med hinduisme, islam og andre re­
ligioner som har sterk betydning på det indiske subkonti­
nentet.
Sikhene er spredt rundt i verden, etter hvert veldig
mye i samme grad som jøder, som følge av lokale for­
hold i Punjab og også av deres kreativitet og arbeidsom­
het. Vi har mange i Norge, men det er relativt mange
sikher overalt i den vestlige verden. Alle disse hensynene
tilsier at det bør være en alminnelig orientering om
sikhismen for alle, men jeg deler statsrådens syn, at det
selvsagt bør legges en særlig vekt på den i de områder i
Norge hvor det etter hvert er en del sikher.
Statsråd Jon Lilletun: Eg tek med meg den vurde­
ringa av korleis den skal sjåast på i forhold til dei andre
store verdsreligionane. Der er det som representanten
Solheim sa, noko ulikt syn, men hovudprinsipp i faget er
at kvar religion skal sjåast ut frå si eiga sjølvoppfatning,
og ut frå det vil vi arbeide når vi skal ta den vurderinga
som eg varsla i mitt hovudsvar.
Erik Solheim (SV): Jeg skal være helt kort, og stats­
råden behøver bare kommentere det hvis han er uenig.
Jeg tar da som en selvfølge at departementet vil inngå en
dialog med det norske sikhsamfunnet om hvordan dette
kan gjøres på en formålstjenlig måte.
Presidenten: Statsråden nikkar, så då går me vidare.
S p ø r s m å l 1 7
Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Staten tapte avskjedssaken mot sokneprestene Olav
Berg Lyngmo og Arne Thorsen i Alta herredsrett.
Hvorfor mener statsråden det er nødvendig med en ny
høringsrunde til bispemøtet og Kirkerådet, når de tidlige­
re har uttalt seg i samme sak, og betyr dette at statsråden
mener Kirken kan slå seg til ro med forståelsen av tilsy­
net slik det kommer til uttrykk i dommen?»
Statsråd Jon Lilletun: Som representanten Dørum
viser til, vann staten ikkje fram i avskjedssaka mot sokne­
prestane Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen i Alta
heradsrett. Fleirtalet, dei to lekdommarane, har gjeve
sokneprestane medhald i at det ikkje er grunnlag for å gje
dei avskjed frå embeta. Fagdommaren har dissentert og i
domspremissane gjort greie for sitt standpunkt, som er at
vilkåra for avskjed er til stades.
Eg har no innhenta regjeringsadvokatens rettslege
vurdering av dommen, og sendt den over til biskopane og
Kyrkjerådet og bede om utsegn frå dei. Frist for å anke
saka til lagmannsretten er 21. mars.
Som eg har uttalt i media, er eg overraska over dom­
men, men eg har ikkje funne at grunnlaget for å avgjere
om dommen skal ankast, er godt nok, før eg òg har høyrt
kva dei kyrkjelege organa meiner. Det er i samsvar med
ei forvaltning innanfor kyrkjesaker eg ynskjer å ha, at eg
i alle viktige prinsipielle saker vil høyre Kyrkja si mei­
ning før eg tek dei nødvendige avgjerdene.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker for svaret. Det er
uforståelig for meg at statsråden mener at det er nødven­
dig å høre både Kirkerådet og biskopene på nytt.
Staten gikk til sak mot de to prestene etter klare anbe­
falinger fra Kirkerådet og ti av landets elleve biskoper et­
ter at de to prestene frasa seg tilsyn fra biskop Ola Stein­
holt og «vigslet» Børre Knudsen til sin biskop. Det ville
jo være ganske oppsiktsvekkende hvis en dom fattet med
to mot én stemme i landets laveste rettsinstans i en så
viktig sak, blir rettskraftig.
Det foreligger også en betenkning om dommen fra
regjeringsadvokaten, som anbefaler at saken må ankes.
Så jeg kan altså ikke se en eneste grunn til at statsråden
trenger å innhente nye råd i denne saken. Hvorfor gjør
han egentlig det?
Statsråd Jon Lilletun: Det er vel i og for seg ikkje så
overraskande at representanten Dørum og statsråden har
eit noko ulikt syn på i kor stor grad Kyrkja skal takast
med på råd i avgjerder som gjeld Kyrkja, òg i prinsipielle
spørsmål. Det er heilt rett det som representanten Dørum
seier, at det framfor førre runde kom eit råd frå Kyrkja
sine organ, dvs. frå Kyrkjerådet og frå biskopane enkelt­
vis.
No har det seg altså slik at det ligg føre ein dom. Eg
synest det er viktig å få vurdert premissane og dei konse­
kvensane det vil ha i forhold til tilsyn, og eg synest det er
viktig å få gjort det i den situasjonen som er no, to -- fak­
tisk nesten tre -- år etter førre runde. Difor finn eg det
tryggjast at Kyrkja vert teken med på råd.
Anneliese Dørum (A): Saken er imidlertid den at
Kirken allerede er tatt med på råd og har gitt sitt klare råd
-- bortsett fra én biskop som var imot.
Men har statsråden tenkt på de følgene dette vil få for
kirke­ og menighetsliv i Kautokeino? Prost Per Oskar
Kjølaas i Indre Finnmark prosti beskriver Kautokeino
menighet som en slagmark. Prosten uttaler i Aftenposten:
«At saksbehandlingen drar ut, betyr at Kautokeino
fortsetter å være en slagmark med de smerter og split­
telser det medfører.»

Forhandlinger i Stortinget nr. 133
9. feb. -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 1977
(Anneliese Dørum)
Har statsråden vurdert hvilke konsekvenser dette vil
få for kirke­ og menighetsliv i Kautokeino når han nå ut­
setter avgjørelsen i saken og det kan ta lang tid?
Statsråd Jon Lilletun: For det fyrste: Det tek ikkje i
nemneverdig grad lengre tid enn det likevel ville ha gjort,
for eg har sett på kva saksbehandlingstid ein plar ha når
det gjeld ankar. Her har ein to månader å gå på, og det
vanlege er faktisk at ein brukar dei to månadene. Skilna­
den er at anten saksbehandlar ein åleine i departementet,
eller ein trekkjer inn Kyrkja.
Så til spørsmålet om statsråden har tenkt igjennom
konsekvensane. Ja, det skal eg love presidenten og spør­
jaren at eg har, og her er det ikkje nokon enkle svar. For
det er heilt rett at prosten har sagt ein ting, og for nokre
dagar sidan fekk eg eit veldig sterkt brev frå soknerådet i
Kautokeino, som seier det like sterkt den andre vegen.
Eg må sjå heilskapen, og eg må òg sjå på dei konse­
kvensane som det vil få for Kyrkja på sikt. Til det vil eg
gjerne få den vurderinga òg frå Kyrkja sjølv, og det vil
som sagt ikkje forseinke saka i nemneverdig grad. Så
skal eg ta dei nødvendige avgjerder før fristen er ute.
S p ø r s m å l 1 8
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Flytting av bedriftstelefon var tidligere en prioritert
oppgave for Telenor og ble stort sett effektuert hurtig. I
dag meddeler Telenor oftere og oftere tilbake til bedrifte­
ne at de ikke har kapasitet til å skrive ut ordren, men kan
selvsagt gjøre det dersom det er en hasteordre. Haste­
ordre tar Telenor fem ganger ordinær pris for, og dette
blir gjort oftere og oftere av Telenor ovenfor bedrifter
som er totalt avhengig av telefon.
Vil statsråden se på denne slette kundebehandling
som Telenor her bedriver?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Telenor har på fore­
spørsel opplyst at hovedintensjonen er å etterkomme
kundenes ønskede dato for effektuering av bestilling, en­
ten det gjelder flytting av telefon eller nyetablering. Tele­
nors målsatte leveringstid, dvs. fra kunden bestiller til
montør har effektuert bestillingen, er fem virkedager for
nybestillinger/flyttinger av vanlig telefon og ti virkeda­
ger for ISDN­telefon. I gjennomsnitt blir ca. 90 pst. av
ordrene levert innenfor denne målsettingen. Avvik fore­
kommer spesielt i situasjoner hvor salget er stort, eller at
uvær har medført spesielt store feilmengder i samme pe­
riode.
Hvis kunden ønsker å få bestillingen raskere effektu­
ert enn dette, tilbys ekspresslevering. Statistikkene viser
at Telenor har ca. 25 ekspressleveranser pr. uke på lands­
basis. Dette utgjør kun 1 pst. av de ca. 2 800 ordrer som
produseres og leveres til bedriftsmarkedet pr. uke på van­
lige vilkår, dvs. uten ekspress. Dette viser at ekspressle­
veranser derfor utgjør en liten del av de samlede leveran­
ser til bedriftsmarkedet.
Staten ved Samferdselsdepartementet er eier av Tele­
nor AS. Bedriften ledes av et styre, og departementet har
ikke myndighet i selskapet uten gjennom generalforsam­
ling. Telenor har imidlertid rett og plikt til å organisere
og drive sin løpende forretningsmessige virksomhet. Det
er derfor ikke mulig eller ønskelig for statsråden å gå inn
i enkeltsaker og overprøve Telenors avgjørelser når det
gjelder selskapets vurderinger i dets daglige forretnings­
drift.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
For så vidt var det ganske brukbart med 90 pst. leve­
ring innenfor målsettingen, men allikevel syns jeg at fem
ganger vanlig flyttepris når man stort sett skal inn i en
kontakt eller bare gjøre det på en datamaskin -- de tar
2 500 kr i tillegg for å utføre det som hasteordre -- begyn­
ner å bli litt drøyt. Jeg har fått flere tilbakemeldinger på
dette, bl.a. fra en bedrift i Molde, hvor man hadde selve
montørstasjonen i samme bygning. Han gikk opp, og der
hadde de god tid de montørene som satt der, men de kun­
ne ikke gjøre noe før hasteordren var sendt fra Oslo. Da
fikk han beskjed om at det var fem ganger vanlig pris, og
det er 2 500 kr i tillegg. Syns ikke statsråden at det er litt
drøyt for å ordne på en kontakt?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg igjen under­
streke at Telenors målsatte leveringstid er fem virkeda­
ger for nybestillinger og flyttinger av vanlig telefon, med
unntak for spesielt pressede perioder og uvær.
Tallene som er referert, kan synes høye. Jeg kan be­
krefte at ekspressleveranse av etablering eller flytting av
vanlig telefon koster 750 kr i tillegg til vanlig pris. Jeg
kan også bekrefte at ekspressleveranse ved etablering el­
ler flytting av ISDN­telefon koster 2 500 kr i tillegg til
vanlig pris, og vanlig pris i begge disse tilfellene er rime­
lig lav i forhold til operasjonene som skal utføres.
Jeg forutsetter derfor at de signaler som nå er kommet
om spesielle tilfeller, enkelttilfeller, blir tatt ad notam av
Telenor, men jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker konkret
her og nå.
S p ø r s m å l 1 9
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«E6 gjennom Nordland er på grunn av lav veistandard
ofte stengt. E6 mellom Nord­Trøndelags grense og Tro­
fors har i 1999 vært stengt 36 ganger, Korgfjellet har
vært stengt 42 ganger og strekningen mellom Mo i Rana
og Saltfjellet har vært stengt 28 ganger. Dette gjelder
innrapportert stenging av veien over 30 minutter grunnet
bilberging.
Mener statsråden at dette er akseptabelt? Hvis ikke,
hva akter statsråden å foreta seg for å bedre situasjo­
nen?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: E6 gjennom Nord­
land, og særlig fra Nord­Trøndelag grense til Saltfjellet,
133

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1978
har en varierende standard. Dette gjelder både vegbred­
de, stigning og kurvatur. Mest utsatt er Korgfjellet.
Det er riktig at på strekningen forekommer en god del
utforkjøringer, særlig vinterstid, med bilberging og kort­
varig vegstenging som resultat. Bilbergingen tar gjerne
noe tid når tunge kjøretøyer er involvert. Årsakene til ut­
forkjøringene er knyttet til vegstandarden og førefor­
holdene eller til kjøretøyet og/eller føreren.
Vegstandarden er som nevnt svært varierende. Smale
partier hvor tunge kjøretøyer har vanskelig for å møtes,
samt skarpe svinger kan føre til utforkjøringer. Over det
bratte Korgfjellet må tyngre kjøretøyer ofte ha drahjelp
for å komme over. En utbedring av strekningen kan bed­
re dette. Mye av kritikken fra publikum synes å være en
kritikk av vegstandarden.
Føret spiller selvsagt også en viktig rolle. Statens veg­
vesen har opplyst at i inneværende vintersesong har Veg­
vesenet trappet opp strøingen over Korgfjellet både i
hyppighet og mengde. Generelt har innsatsen i forhold til
strøing av nordlandsvegene økt betydelig i løpet av de
siste årene. Videre søker Vegvesenet gjennom vegtra­
fikksentralenes informasjonstjeneste å forberede trafi­
kantene best mulig på de forhold som vil møte dem.
Førere gir også sitt bidrag til problemene ved ikke all­
tid å sørge for at bilene er godt nok skodd for årstiden.
Kontroller utført av politi og Statens vegvesen har av­
dekket eksempler på graverende mangler. Jeg vil derfor
understreke at de vegfarende også har et ansvar for sin
egen sikkerhet og framkommelighet.
Vegvesenet vil gjennom sin vinterdrift søke å reduse­
re problemene ved utforkjøringer og bilberginger så
langt det lar seg gjøre. Utover dette er det bare en utbed­
ring av strekningen med bedre vegbredde, stigning og
kurvatur som vil gi en varig bedring av forholdene. Tun­
nel gjennom Korgfjellet vil her være det viktigste bidra­
get. Jeg kan opplyse at Vegdirektoratet har til planleg­
ging prosjektet E6 Osen­Korgen, som omfatter bl.a. tun­
nel gjennom Korgfjellet. Det er min mening at det er det­
te tiltaket som vil gi størst effekt når det gjelder å løse de
forhold som representanten Svendsen beskriver i sitt
spørsmål.
Stortinget blir gitt anledning til å prioritere dette pro­
sjektet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal
transportplan senere i vårsesjonen.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg er glad for at samferd­
selsministeren og jeg kan være helt enige når det gjelder
den virkelighetsbeskrivelsen som ministeren redegjorde
for her, og så får man se om man i forbindelse med frem­
tidige budsjetter kan bli enig om hvordan man skal løse
dette på best mulig måte.
Det er fremkommet i undersøkelser fra NHO at trans­
portkostnader for norske bedrifter er 50 pst. høyere enn
for sammenlignbare bedrifter i EU. Det særnorske av­
giftsnivået, bl.a. på diesel, er selvfølgelig en medvirken­
de årsak til at kostnadene er så høye, men det er også helt
klart at veistandarden her spiller en betydelig rolle.
Stengningen skyldes selvfølgelig for det meste dårlige
værforhold vinterstid, men mange ulykker skjer også om
sommeren grunnet dårlige veiskuldre og smale og svin­
gete veier.
Vil ministeren ta initiativ til at veibevilgninger blir
prioritert og økt i kommende budsjetter, slik at probleme­
ne kan løses snarest?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Den siste delen av
spørsmålet er nok en like stor utfordring til Stortinget
som det er til ministeren og til Regjeringen.
Jeg har ikke noe imot at budsjettmidlene økes. Tvert
imot, vi kan løse en del -- både trafikksikkerhetsspørs­
mål, vegutløsningsspørsmål og forbedringer i fremkom­
melighet -- ved økte bevilgninger. Samtidig er det viktig
at de bevilgningene vi tross alt har, fordeles mest mulig
riktig og rettferdig og kommer til maksimal utnytting, og
da kan, som vi har vært inne på tidligere i dag, rasjonell
fremdrift være noe av det vi må se nøyere på enn vi har
gjort før.
Jeg vil også minne om at i etatsplanene til Nasjonal
transportplan, som har vært ute til høring, har prosjektet
E6 Osen­Korgen vært inne i første fireårsperiode med
fullføring i siste seksårsperiode -- til sammen ti år. Det
betyr med andre ord at prosjektet er høyt prioritert.
Regjeringens forslag, som kommer i mars­april, får Stor­
tinget så til behandling.
Kenneth Svendsen (Frp): Det var hyggelig å høre at
ministeren ønsker større budsjetter. Hvis ministeren tør
forsøke og får gjennomslag i Regjeringen for økte be­
vilgninger til veisiden i statsbudsjettene fremover, kan
jeg love at Fremskrittspartiet vil være en bidragsyter når
det gjelde å sørge for at det går igjennom.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: En fagstatsråd er all­
tid interessert i hvilke signaler Stortinget gir, i hvilke
vedtak det fatter, og ikke minst i hvordan vi mest rasjo­
nelt kan bruke de midlene Stortinget til slutt stiller til rå­
dighet. Så jeg ser fram til debatten som kommer om Na­
sjonal transportplan -- fordelingen mellom luft, sjø, jern­
bane og veg -- og hvilken vinkling man vil legge på den
både når det gjelder fordeling på landsdeler, når det gjel­
der forholdet riksveger/stamveger, og når det gjelder
eventuell fordeling av ressursrammer mellom etatene.
Det kan nok være at vi, når vi for første gang legger fram
en nasjonal transportplan, får en annen type debatt enn vi
har hatt når vi har behandlet vegplanene for seg, jern­
baneplanene for seg, luftfartsplanene for seg og sjøtran­
sportsiden for seg. Så vi går spennende tider i møte.
S p ø r s m å l 2 0
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Ifølge avisoppslag de siste dager vil ombyggingen av
hovedflyplassen på Gardermoen i forbindelse med
Schengen­avtalen koste 100 mill. kroner.
Var Samferdselsdepartementet ikke klar over denne
avtalen da man planla utbyggingen av flyplassen?»

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1979
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Innholdet i og Norges
tilslutning til Schengen­avtalen ble fattet på et tidspunkt
etter at det var mulig å tilpasse tiltakene til framdriften på
Gardermoen. Med andre ord kunne egentlig ikke Sam­
ferdselsdepartementet eller underliggende etater/selska­
per være kjent med innholdet i en avtale som ikke var
inngått da hoveddelen av planleggingen ble gjennomført
på Gardermoen, jf. formuleringen i spørsmålet til repre­
sentanten Nistad.
Konsekvensene av en Schengen­avtale for Gardermo­
en ble løpende vurdert likevel under planleggingen av
flyplassen. Luftfartsverket og Oslo Lufthavn AS har bl.a.
vært representert i en arbeidsgruppe underlagt Justisde­
partementet vedrørende disse spørsmålene.
Innholdet i Schengen­samarbeidet, og konsekvensene
for norske lufthavner, var usikkert i planleggingsfasen av
Gardermoen.
I anledning norske forhandlinger om eventuell tilknyt­
ning til Schengen­avtalen ble det i 1996 utarbeidet av
Luftfartsverket en rapport om kostnader for norske luft­
havner. Kostnader for tiltak ble beregnet ut fra trafikksta­
tistikken for 1995. Oslo Lufthavn AS deltok ved utarbei­
delsen av rapporten, som konkluderte med at kostnadene
ved norsk deltakelse i Schengen­samarbeidet ville beløpe
seg til 12 mill. kr på Gardermoen.
En forutsetning for dette kostnadsanslaget var at
Schengen­tiltak ved Gardermoen kunne skje som en na­
turlig del av selve utbyggingen. Dette forutsatte vedtak
om avtaleinngåelse i første halvår 1996. Første gangs
vedtak om Schengen­tilknytning i Stortinget kom først
sent i vårsesjonen 1997.
Trafikkvolumet over Gardermoen som berøres av
Schengen­avtalen, er i dag større enn forutsatt under tid­
ligere vurderinger av tiltak for Schengen­tilpasninger. De
byggearbeider som nå gjennomføres, er derfor mer om­
fattende og dyrere enn tidligere planer tilsa. Blant annet
kreves det større arealer som følge av at flere fly enn tid­
ligere antatt har avgang samtidig til bestemmelsessteder
utenfor Schengen­området. En annen grunn til at kostna­
dene har blitt høyere, er at det er valgt en løsning for
gjennomføring av byggearbeidene knyttet til Schengen­
tilpasningen som påvirker den løpende trafikkavviklin­
gen ved flyplassen minst mulig.
Thore Aksel Nistad (Frp): At trafikken på Garder­
moen har blitt større enn forutsatt, har jeg forståelse for.
Men vi har tross alt vurdert å søke om medlemskap i EU
et par ganger, og det er mange år siden vi begynte med
det. Allerede på et tidlig stadium var trafikken skilt i
Europa. Vi har også skilt nordiske borgere fra andre borge­
re, så vi har hatt et slags skillesystem på Gardermoen.
Jeg kan derfor ikke skjønne at man nå liksom plutselig
har oppdaget at det er noe som heter Schengen­avtalen,
eller at det er en EU­avtale på dette området. Da vil jeg si
at man har kommet litt sent i gang med dette.
I tillegg har man nå også hatt store problemer med
snørydding og avising, som man heller ikke har oppdaget
har skjedd før på Gardermoen. Så det begynner å bli gans­
ke mange saker man ikke har visst ville dukke opp når
det gjelder Gardermoen­utbyggingen. Jeg lurer på om
dette kanskje er bevisst, slik at det skulle bli billig å lage
en flyplass der.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har ingen grunn
til å tro at det ligger noen slik bevisst handling eller tan­
kegang bak som representanten Nistad antydet.
Når det gjelder spørsmålet om hva Schengen­avtalen
ville bety for selve utbyggingen, er det klart, som jeg sa i
mitt hovedsvar, at dette har vært med i vurderingen un­
dervegs, men en del forutsetninger var ikke på plass. Av­
talen ble inngått så sent at man ikke hadde muligheter til
å gjennomføre det under utbyggingsprosessen.
Så er det to ting til som jeg bør nevne: Kravet til loka­
liteter, bl.a. fra politiets side, er blitt større enn opprinne­
lig forutsatt. Man har også fått en annen situasjon for en
destinasjon som Kanariøyene, som har betydning for,
innenfor eller utenfor Schengen­vurderingen, hvilket
kontrollvolum man har behov for. Kort sagt: En del prak­
tiske ting har man i ettertid måttet ta langt større høyde
for enn man hadde muligheter til å gjøre under planleg­
gingen.
Thore Aksel Nistad (Frp): Det begynner nå å dukke
opp mange ting som har vært under vurdering når det
gjelder Gardermoen. At det har vært med i vurderingen,
er liksom det som går igjen i den ene saken etter den an­
dre.
Men har statsråden en formening om hvor store alle
disse tilleggskostnadene blir totalt hvis man ser på alle de
problemer som har dukket opp på Gardermoen? Hva blir
sluttsummen? Og forventer statsråden at det kanskje er
enda flere ting i kjømda -- som var vurdert, men som ikke
er tatt med, men som kanskje kommer?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg kan nok ha flere
evner enn jeg er klar over, men spåmann er jeg ikke. Der­
for påtar jeg meg ikke å spå om vi er kommet i mål når
det gjelder totalbeløp, kostnader og vurderinger knyttet
til ulike sider rundt Gardermoen­prosjektet. I den forbin­
delse henviser jeg til den behandling som for tiden pågår
her i Stortinget.
Men la meg i rettferdighetens navn si følgende: Når
man foretar denne utbyggingen og tilpassingen til Scheng­
en­avtalen mens det er full drift på flyplassen, er det klart
at det koster mye mer enn om man hadde gjort dette på
forhånd og kunne ha innkalkulert det i utbyggingskostnad­
ene. Det hadde man ikke mulighet til, fordi Schengen­av­
talen vitterlig ikke ble inngått tidsnok til at man kunne ta
høyde for alle kostnadene.
S p ø r s m å l 2 1
Fra Unn Aarrestad til sosialministeren:
«Kvinner i felles verksemd/gardbrukarar fødde etter
1937 står utan pensjonspoeng for åra før 1986. Reglane
før 1986 hindra likestilling mellom ektefellar som vart
pensjonistar eller uføretrygda. Med minst 40 opptenings­
år for å oppfylla folketrygda sitt krav vert derfor desse

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1980
kvinnene minstepensjonistar endå dei har arbeidd heile
sitt vaksne liv i felles verksemd.
Vil statsråden gi pensjonsgjevande næringsinntekt til­
bakeverkande kraft for åra 1967­1986?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 2 2
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Harald T. Nesvik
til sosialministeren, vil verta svara på av helseministeren.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille føl­
gende spørsmål til sosialministeren, som altså helsemi­
nisteren vil besvare:
«Det stilles nå krav til at innehavere av skjenkebevillin­
ger skal ha avlagt kunnskapsprøve i alkohollovgivningen
og skjenkebestemmelser. Det samme kravet stilles ikke til
de som skal kontrollere om skjenkesteder driver utskjenk­
ning i henhold til alkoholloven, og slik undertegnede ser
det, kan dette være et grunnlag for konflikter og ulike tolk­
ninger av om en driver i strid med alkoholloven eller ikke.
Vil statsråden sørge for at det blir stilt krav om den
samme kunnskapsprøven også for skjenkekontrollører?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den nye forskriften
om avleggelse av kunnskapsprøve presiserer at styrer og
stedfortreder i en virksomhet som har bevilling til salg
eller skjenking av alkoholholdig drikk, må avlegge en
kunnskapsprøve. Ordningen med dokumentasjon av
kunnskaper om alkoholloven med forskrifter er begrun­
net ut fra behovet for å øke kunnskapsnivået hos de som
har ansvaret for salg og skjenking.
Det er kommunene som har ansvaret for at de som
skal utføre kontrollen med salg og skjenking av alkohol­
holdig drikk, får nødvendig opplæring. Jeg viser til sosial­
ministerens svar på et lignende spørsmål i spørretimen
den 2. juni i fjor. Sosialministeren føler seg trygg på at
kommunene følger opp dette ansvaret, og planlegger der­
for ikke å ta initiativ til ytterligere regler for å sikre at
kommunale kontrollører har nødvendige kunnskaper om
alkoholloven.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, men jeg må si at det bekymrer meg.
Det kommunale ansvaret går selvfølgelig på at kunn­
skapsprøven skal avholdes -- det gjelder de utøvende be­
driftene. Når det gjelder krav til opplæring av kontrollø­
rer, foreligger det ikke noe krav til selve opplæringen.
Jeg kan bruke eksempler fra min egen hjemkommune,
der man har satt dette ut på anbud og har en bedriftsin­
tern opplæring uten kontroll av innholdet i opplæringen.
Spørsmålet mitt til helseministeren blir da: Føler ikke
en regjering som er utgått av bl.a. Kristelig Folkeparti,
når det gjelder det som har med utskjenkning av alkohol
å gjøre, at de som skal kontrollere hvordan denne ut­
skjenkningen foregår, i hvert fall gjør det i tråd med lo­
ven, og at de som skal kontrollere, har de kunnskaper om
innholdet i loven som skal til?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det som er utgangs­
punktet, er jo at de som forvalter et skjenkeløyve, skal
kunne vite hva det innebærer, og skal følge loven. An­
svarlig skjenkestyrer mv. må ha den kunnskapen. Det har
man nå tatt skritt -- og nye skritt -- for å sikre. Der ligger
den viktigste kvalitetskontrollen.
Så er det, uansett hvordan kommunen velger å organi­
sere skjenkekontrollen sin, kommunens ansvar at den
holder mål, og i den grad kommunen finner at den brister
i så måte, må kommunen treffe de nødvendige tiltak. Det
mener jeg man må ha tillit til at kommunen gjør, uten at
vi også på dette området skal komme med nye detalj­
regler som styrer kommunal virksomhet.
Harald T. Nesvik (Frp): Helseministeren sier at det
som har å gjøre med selve opplæringen av de som skal
drive denne kontrollen, er viktig. Ja, der er helseministe­
ren og jeg helt på linje. Det er viktig at man driver i tråd
med de lover og regler som Stortinget har laget.
Men jeg må også si at når man sender ut kontrollører --
for det er et krav, det står i loven at det skal kontrolleres
-- da må det i hvert fall være et minimumskrav at de som
skal kontrollere om en bedrift følger loven, har kunnskap
om loven. Det er det ingen krav til i dag.
Jeg må også si at det bekymrer meg at man sier at man
skal drive etter loven, og så sender man ut kontrollører
som ikke vet hva loven dreier seg om. Hvordan kan man
da vite, når man får tilbakemelding til kommunen, at re­
stauranten har drevet i tråd med loven?
Jeg må også si med hensyn til restauranteiere og også
med hensyn til å få fjernet konflikter, at det er lite som
skal til for å sørge for at kontrollørene kan innholdet i al­
koholloven.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er jo ingen uenig­
het mellom representanten Nesvik og meg når det gjelder
det forhold at kontrollørene må kunne den loven de skal
kontrollere gjennomføringen av. Selvsagt må de det.
Spørsmålet er om det kommunale ansvar for at så er til­
fellet, trenger å reguleres ytterligere i form av detaljerte
krav til opplæring av disse kontrollørene. Vi mener fra
departementets side at det ikke er grunnlag for å stille sli­
ke detaljkrav i regelverket.
Men det skal være klinkende klart at hvis kontrolløre­
ne ikke har den nødvendige kompetanse og ikke kan det
lovverket og det regelverket de skal kontrollere gjen­
nomføringen av, har de med respekt å melde lite å gjøre
som kontrollører.
S p ø r s m å l 2 3
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
John I. Alvheim til sosialministeren, vert svara på av helse­
ministeren.
John I. Alvheim (Frp):Jeg ber om at den ærede helse­
minister svarer på mitt spørsmål til sosialministeren.
Spørsmålet lyder:
«Sosialetaten i Kvinnherad har fattet tvangsvedtak for
en gravid kvinne i 7. måned. Vedtaket er godkjent av fyl­

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1981
kesnemnda. Hordaland fylkeskommune har ikke behand­
lingsplass å tilby og nekter å betale behandling i institu­
sjon utenfor fylket.
Er dette i samsvar med lovens intensjoner?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil understreke at
det er sterkt bekymringsfullt når tungt belastede misbru­
kere, som har behov for det, ikke får plass i institusjon.
Samtidig er det viktig å merke seg at man etter felles an­
strengelser fra Kvinnherad kommune og Hordaland fyl­
keskommune fant en løsning i den konkrete saken som
danner utgangspunkt for spørsmålet.
Formålet med en regel om at det kan fattes tvangsved­
tak overfor gravide rusmiddelmisbrukere, er å søke å hin­
dre at barnet blir påført skade. Tvangsvedtak kan fattes i
situasjoner der frivillige tiltak har vist seg utilstrekkelige,
og dersom rusmiddelmisbruket er av en slik art at det er
overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. For
at loven skal kunne virke etter intensjonen, er det en for­
utsetning at det finnes tiltak som kan nyttes i disse situa­
sjonene.
Det er likevel ikke slik at et konkret tvangsvedtak ut­
løser en fylkeskommunal plikt til å stille institusjonsplass
til rådighet og en korresponderende rettighet for den en­
kelte rusmiddelmisbruker til en institusjonsplass. Dette
følger av ansvarsdelingen mellom fylkeskommunen og
kommunen: Utgangspunktet er at kommunen har ansva­
ret for å sørge for egnede tiltak for rusmiddelmisbrukere,
herunder sørge for at rusmiddelmisbrukeren får plass i
institusjon dersom dette er nødvendig og vilkårene i lo­
ven er oppfylt.
Fylkeskommunen har et alminnelig ansvar for å etab­
lere og drive institusjoner for rusmiddelmisbrukere. De
har også ansvaret for å utarbeide en plan som skal vise
hvordan fylkeskommunen vil dekke aktuelle og framtidi­
ge behov for institusjonsplasser. Kommunen og fylkes­
nemnda har ikke instruksjonsmyndighet overfor fylkes­
kommunen. Et konkret tvangsvedtak pålegger derfor
ikke fylkeskommunen en plikt til å stille institusjonsplass
til rådighet.
Dette er likevel ikke ensbetydende med at rusmiddel­
misbrukeren står uten rettigheter. Dersom fylkeskommu­
nen ikke stiller institusjonsplass til rådighet etter at det er
fattet et tvangsvedtak, og rusmiddelmisbrukeren ikke kan
dra omsorg for seg selv, er det et krav i loven at sosialtje­
nesten om nødvendig skal sørge for midlertidige tiltak.
Regjeringen ser det som svært viktig at fylkeskommu­
nene følger opp det ansvaret de har etter loven, og opp­
retter og driver et tilstrekkelig antall institusjonsplasser.
Ikke minst gjelder dette plasser for gravide, tungt belas­
tede misbrukere i akutte situasjoner.
Kapasitetsmangelen i deler av behandlingsapparatet
var den viktigste grunnen til at sosialministeren i desem­
ber 1998 nedsatte en arbeidsgruppe, Nesvåg­gruppen,
som bl.a. fikk i oppdrag å vurdere det samlede døgnbe­
handlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere. Gruppens
mandat var også å vurdere eventuelle behov for endrin­
ger i det nåværende systemet for ansvarsplassering og fi­
nansiering av tiltakene for rusmiddelmisbrukere. Videre
skulle gruppen vurdere samarbeidsforholdene mellom
institusjonene og den kommunale sosialtjenesten med
sikte på å sikre kontinuitet og sammenheng i tilbudene til
den enkelte. Dersom vi skal få til helhetlige løsninger for
brukerne, er det helt nødvendig å få til et godt og smidig
samarbeid mellom forvaltningsnivåene.
Gruppens rapporter har nå vært ute til bred høring, og
sosialministeren går nå nøye gjennom materialet. I stor­
tingsmeldingen Omsorg 2000 følges noen av gruppens
anbefalinger opp, og der varsles det at Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med oppfølging av andre
forslag og anbefalinger i egen sak. Videre har sosialmi­
nisteren bedt om en orientering fra Hordaland fylkes­
kommune om deres plan for institusjonstilbudet til rus­
middelmisbrukere. Planen vil bli gjennomgått og drøftet
med fylkeskommunen.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker for svaret.
Det er ukjent for meg at denne saken fant en lykkelig
løsning, hvis man da ikke anser opphold i fengsel som en
lykkelig løsning for en gravid rusmisbruker.
I sosialtjenesteloven § 6­2 a er det hjemmel for
tvangsinnleggelse for gravide misbrukere, og vedtak i
denne saken ble gjort av fylkesnemnda. Da er det en for­
utsetning i sosialtjenesteloven at fylkeskommunen, som
er forpliktet og har ansvaret for institusjonstjenesten på
dette området, også skaffer til veie behandlingsplass, noe
som Hordaland fylkeskommune i dette tilfellet ikke gjor­
de. De ville heller ikke betale for en tilveieskaffet plass i
eksempelvis Telemark fylke, fordi Hordaland fylkes­
kommune selv hadde innført inntaksstopp ved sin egen
institusjon.
Jeg vil spørre helseministeren om det ikke i tillegg til
en orientering fra fylkeskommunen er grunnlag for å gi
Hordaland fylkeskommune en skikkelig korreks i denne
saken.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har ikke grunnlag
for å gå inn i ytterligere enkeltheter i den konkrete saken,
men jeg forutsetter at når sosialministeren har bedt om en
nærmere orientering fra Hordaland fylkeskommune, vil
hun i de drøftelser som jeg varslet at hun vil ha med fyl­
keskommunen, også vurdere hva slags oppfølging som er
nødvendig.
Jeg må for min del si at det i tillegg til dette er viktig å
se på kontinuiteten og sammenhengen mellom de ulike
forvaltningsnivåenes tilbud, og det er et sentralt tema i
oppfølgingen av Nesvåg­gruppens arbeid. Jeg tror helt
klart at det her vil være nødvendig å vurdere endringer i
rutiner i tillegg til det som har med kapasitet å gjøre, for
å sikre et langt mer smidig samarbeid og sikre løsninger
på en annen måte enn det som var utgangspunktet i den­
ne konkrete saken.
John I. Alvheim (Frp): Det siste i helseministerens
svar er jeg helt ut enig i -- noe må skje på dette området.
Når det ikke har skjedd til nå, er det fordi denne gruppen
lidende mennesker dessverre er lite prioritert i vårt sam­
funn.

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1982
Kvinnen har etter avslag fra Hordaland fylkeskommu­
ne om behandling fristet en kummerlig tilværelse, og hun
har også i mellomtiden hatt opphold i Bergen kretsfeng­
sel uten adekvat behandling for sitt rusproblem. Hvordan
er det mulig å behandle selv en gravid stoffmisbruker på
denne umenneskelige måte? Vil helseministeren sørge
for at den aktuelle gravide kvinnen får medisinsk be­
handling umiddelbart, slik at det ventede barnet ikke blir
påført alvorlige mentale skader?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg finner det ikke
riktig fra Stortingets talerstol å gå inn i en konkret sak på
den måten som representanten Alvheim nå inviterer til,
men vil bare si at jeg har merket meg de opplysninger
som han har brakt fram, og vil bringe dem tilbake til so­
sialministeren til den oppfølging av saken som jeg på
hennes vegne varslet i mitt hovedsvar.
S p ø r s m å l 2 4
Fra representanten Bendiks H. Arnesen til sosial­
ministeren:
«I Handlingsplan for funksjonshemmede 1998­2001
framhever Regjeringen sterkt behovet for å øke yrkes­
aktiviteten blant funksjonshemmede. Til tross for denne
målsettingen opplever mange funksjonshemmede å bli
utestengt fra arbeidslivet fordi utgiftene til spesialtrans­
port i forbindelse med jobben blir for stor. Det er for ek­
sempel kjent at en kvinne i Tromsø må fratre sin 40 pst.
stilling fordi arbeidsreisen koster henne 400 kroner pr.
dag.
Hva vil statsråden gjøre for å rette på dette forhol­
det?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 2 5
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille føl­
gende spørsmål til helseministeren:
«Ifølge Bergens Tidende er ventetiden ved Haukeland
sykehus så lang og smertefull at Parkinson­pasienter
vender sykehuset ryggen og ber om behandling i Oslo.
Kapasiteten ved nevrokirurgisk avdeling skal være liten
og sprengt, og bare de mest akutte sykdomstilfellene blir
behandlet. Å gi hjelp til en bedre livssituasjon skal ikke
være prioritert.
Hva vil statsråden gjøre for at Parkinson­pasienter på
Vestlandet får behandlingstilbud som er det norske helse­
vesenet verdig?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Nevrokirurgi er et fag­
felt hvor den teknologiske utviklingen har vært og er
enorm. Bedret utstyr for diagnostikk og behandling har
gitt en betydelig nytteverdi for fagfeltet, og stadig nye
pasientgrupper har fått et behandlingstilbud. Det har også
vært en betydelig økning i aktiviteten ved de nevrokirur­
giske avdelinger i mange år -- fra 1995 til 1996 økte ek­
sempelvis antallet operasjoner med 10 pst. Nevrokirurgi
er en høykostnadsspesialitet som stiller store krav til avan­
sert teknisk utstyr og høyt spesialisert personell for at
den skal drives innenfor faglig forsvarlige rammer.
Til pasienter med langtkommen Parkinsons sykdom
er det de siste ti årene tilbudt to ulike operative inngrep.
Det gjelder for det første ødeleggelse av små kjerneele­
ment i hjernen, thalatomi, og for det andre dyp kjernesti­
mulering av hjernen, pacemaker til thalamus.
Hordaland fylkeskommune opplyser at det ved Hauke­
land Sykehus nå er ca. 60 pasienter på venteliste for disse
to formene for operativ behandling ved Parkinsons syk­
dom. Haukeland Sykehus og Rikshospitalet har til
sammen landsdekkende funksjon for disse nevrokirurgis­
ke inngrepene, og ved disse sykehusene behandles der­
med pasienter fra alle helseregioner.
Operasjonskapasiteten ved Haukeland Sykehus er i
dag først og fremst begrenset av manglende kapasitet ved
operasjonsstuene. Det er i dag ikke mangel på operatør
eller nevrokirurg, men på operasjonssykepleiere, aneste­
sisykepleiere og kapasitet ved intensivavdelingen etter
operasjon. Ved tilgang på flere operasjonsteam lar opera­
sjonskapasiteten seg øke på de eksisterende operasjons­
stuene, til tross for lavere nevrokirurgisk operasjonsstue­
og sengekapasitet på Haukeland Sykehus enn ved syke­
hus i andre helseregioner. Min statssekretær hadde i går
et møte med representanter fra Hordaland fylkeskommu­
ne for å få belyst forholdene knyttet til dette behandlings­
tilbudet ved Haukeland Sykehus.
Å rette opp underkapasiteten ved operasjonsavdelin­
gen ved Haukeland sykehus vil være avhengig av den
fylkeskommunale økonomien. Som en straksløsning har
Hordaland fylkeskommune bedt direktøren ved syke­
huset om å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at den
aktuelle pasientgruppen blir prioritert i samsvar med
gjeldende nasjonale retningslinjer. Det er foreløpig ikke
tatt stilling til om dette skal skje ved styrking av egen
behandlingskapasitet, kjøp av tjenester fra andre eller
begge deler.
Hordaland fylkeskommune begrunner situasjonen
med stram fylkeskommunal økonomi og mangel på visse
typer nøkkelpersonell som har ført til mangler ved en
rekke av tjenestetilbudene ved sykehuset. Dette oppgis
også å være hovedårsaken til manglende utbygging av
det nevrokirurgiske tilbudet i Helseregion vest med den
ventelistesituasjonen som nå er oppstått.
En arbeidsgruppe oppnevnt av Statens helsetilsyn,
Cappelen­utvalget, har i 1999 avgitt en innstilling om
norsk nevrokirurgisk virksomhet. Innstillingen avdekker
at det nevrokirurgiske tilbudet i Norge er svakere utbygd
enn i andre skandinaviske og mange europeiske land. I
innstillingen er det foreslått en arbeidsfordeling mellom
regionsykehusene innen fagfeltet. Jeg forutsetter at Horda­
land fylkeskommune og Helseregion vest på lik linje
med andre helseregioner legger forslagene i denne utred­
ningen til grunn for utviklingen av tilbudet til Parkinson­
pasienter innen nevrokirurgi generelt.
Jeg forutsetter videre at Hordaland fylkeskommune
og Helseregion vest griper fatt i situasjonen innenfor

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1983
nevrokirurgi i forbindelse med det pågående arbeidet
med ny regional helseplan. Det må også forutsettes at
den ovennevnte utredning og andre forhold omkring ka­
pasiteten innen nevrokirurgi på landsbasis går inn som en
del av grunnlaget for det regionale planarbeidet. Samti­
dig vil jeg peke på at retten til fritt sykehusvalg som skal
tre i kraft i løpet av inneværende år, i noen grad vil kunne
veie opp for skjevheter i behandlingskapasiteten mellom
fylker og regioner.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil takke helseministe­
ren for et godt og grundig svar. Han viste til den garanti­
en som er vedtatt i Stortinget, men dessverre gjorde Stor­
tinget så mange grep i forbindelse med den garantien at
man er kommet i den situasjon at så lenge kapasiteten
også på Østlandet er i ferd med å bli sprengt, vil ikke ga­
rantien være gjeldende, fordi det også skal tas hensyn til
kapasiteten andre steder. Og derfor vil man ikke kunne få
den juridiske muligheten som Fremskrittspartiet ønsket,
at man eventuelt kunne bruke andre behandlingsinstitu­
sjoner, også private, for å få dette til. Jeg håper allikevel
at helseministeren følger med i denne saken videre .
Jeg tror helseministeren og jeg er enige på ett punkt,
og det er at det ikke kan være geografisk bostedsadresse
som skal være avgjørende for hvorvidt man får et rele­
vant helsetilbud eller ikke.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror faktisk repre­
sentanten Nesvik og jeg er enige på flere punkter enn det
hans bemerkning nå gav inntrykk av. Jeg viste ikke til
noen garanti -- det er jo ikke vedtatt noen garanti i pasi­
entrettighetsloven -- men derimot er det vedtatt en rett til
fritt sykehusvalg, og retten til fritt sykehusvalg vil utvil­
somt føre til en utjevning av skjevheter mellom fylker og
regioner i det alminnelige sykehustilbudet, på den måten
at det vil være et incitament til å søke dit ventelisten er
kortest og tilbudet best. I så måte vil fritt sykehusvalg
også på dette området kunne være et bidrag. Men det kan
ikke bli noen sovepute verken for Helseregion vest eller
for andre helseregioner når de nå skal legge sine planer i
forhold til det å ta et slikt kapasitetsproblem på alvor. Det
er de nødt til å gjøre.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg er enig med helseminis­
teren i det siste han sa, det er iallfall klart. Og en av
grunnene til at jeg viste til dette, er at Fremskrittspartiet
ønsker å ha en garanti for det som man ønsker å få til.
Men det er klart at når rett til fritt sykehusvalg blir inn­
ført, må man følge nøye med for å se om det blir fulgt
opp på en slik måte som er Stortingets intensjon -- at det
blir et reelt fritt sykehusvalg i Norge. For jeg frykter at så
lenge staten ikke har det overordnede økonomiske ansvar
for sykehusene våre, vil nok enkelte fylkeskommuner
prøve å komme seg unna den biten, og derfor håper jeg at
helseministeren i hvert fall følger nøye med i utviklin­
gen. Det er jeg også overbevist om at han vil gjøre, og
jeg skal da ikke dra videre debatten om at staten bør
overta ansvaret for sykehusene.
S p ø r s m å l 2 6
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til olje­ og energiministeren:
«I 1984 vedtok Stortinget at driftssentralen for Stat­
kraft sine anlegg i Sogn skulle etablerast i Gaupne i
Luster kommune. Konsesjonsvedtaket skulle vere eit
«plaster på såret» etter broten lovnad om 300 arbeids­
plassar i høve til Leirdøla­utbygginga i Luster nokre år
før. Statkraft har vedteke å nedklassifisere driftssentralen
til ein dagbemanna sentral med reduksjon i bemanninga.
Meiner statsråden at ei slik nedbygging i Gaupne i
Luster kommune kan forsvarast i høve til vedtaket for
Jostedalsutbygginga?»
Statsråd Marit Arnstad: Stortinget samtykket i re­
gulering for utbygging av Jostedalsvassdraget 15. mai
1984. Luster kommune framsatte i den forbindelse krav
om at driftssentralen i fylket skulle legges til Luster. Et
av kommunens argumenter for dette kravet var at løftet
om arbeidsplasser i forbindelse med Leirdøla­utbyggin­
gen ikke var oppfylt.
I St.prp. nr. 7 for 1983­84 la Olje­ og energideparte­
mentet avgjørende vekt på kommunens argumenter og
forutsatte at driftssentralen ble lagt til Luster. Av depar­
tementets bemerkninger framgår det også at det ble tatt
hensyn til det som var skjedd i forbindelse med Leirdøla­
utbyggingen. Ytterligere bemerkninger omkring denne
saken ble ikke gitt fra departementet.
I Innst. S. nr. 200 for 1983­84 støttet flertallet av ener­
gi­ og industrikomiteens medlemmer Olje­ og energide­
partementets standpunkt med hensyn til plasseringen av
sentralen og hadde for øvrig ingen spesielle merknader
knyttet til plasseringen.
Jeg kan ikke se at Statkrafts vedtak om å klassifisere
driftssentralen til å være dagbemannet, er i strid med den
forutsetningen som ble lagt til grunn for tillatelsen. For­
utsetningen var at driftssentralen skulle plasseres i Luster
kommune, og den forutsetningen står sjølsagt fast. Men
ingen bemerkninger, verken fra Olje­ og energideparte­
mentets eller fra Stortingets side, tilsier at Statkraft ikke
sjøl kan avgjøre hvorvidt sentralen skal være døgnbe­
mannet eller dagbemannet.
Sverre J. Hoddevik (H): Det er i alle fall slik at Lus­
ter kommune har protestert i brevs form til Statkraft, og
det faktiske forhold er slik at man ser for seg en sannsyn­
lig kjedereaksjon. Når denne stasjonen som vi snakker
om, er den eneste som har et stortingsvedtak bak seg, og
det bare er én ny i Sør­Norge som blir opprettholdt som
heltidsbemannet, ser man klart for seg at i neste omgang
kan dette bli null.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er det framlagt noen
analyse som viser sikkerheten for stabil kraftforsyning
og for god kontroll av regulert vassdrag fra Statkraft ved
denne omstruktureringen?
Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at denne sen­
tralen er den eneste som har et stortingsvedtak bak seg.

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1984
Ut fra stortingsbehandlingen av saken er det min oppfat­
ning at det ligger et klart vilkår om at det skal være etab­
lert en driftssentral i Gaupne. Når det derimot gjelder
hvordan den blir organisert, kan det, slik jeg ser det ut fra
Stortingets tidligere behandling av saken, ikke anses at
det ligger et vilkår knyttet til det.
Når det gjelder spørsmålet om dette kan være starten
på en ytterligere nedgradering, forstår jeg det slik ut fra
det jeg har brakt på det rene i saken, at sentralen i Gaupne
skal betraktes som én av fire likeverdige driftssentraler,
uten at det nødvendigvis betyr at sentralene må være helt
like.
Når det gjelder analyser knyttet til mulig sikkerhet i
kraftsystemet, er jeg ikke kjent med at det er gjort videre
analyser knyttet til det.
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg takker for svaret. Jeg
tolker statsrådens svar slik at det absolutt vil være uteluk­
ket på et senere tidspunkt å kutte ut denne sentralen. Det
kunne likevel være interessant å vite om statsråden vil
bringe fram en analyse som kan anskueliggjøre denne ut­
viklingsprosessen, og som kan begrunne Statkrafts pla­
ner, og også forvisse dette lokalsamfunnet om at departe­
mentet vil ivareta vilkårene slik som de er nedfelt i pro­
posisjonen og innstillingen.
Statsråd Marit Arnstad: Representanten kan trygt
tolke mitt svar dit hen at jeg oppfatter Stortingets be­
handling av denne saken slik at det ligger et vilkår om at
det skal være etablert en driftssentral i Gaupne. Så må jeg
også si at når jeg har gått igjennom denne saken, har jeg
forstått at det ikke er slik tenkt fra Statkrafts side at dette
totalt sett vil medføre noen vesentlig reduksjon i beman­
ningen sjøl om en velger en omorganisering.
Når det gjelder spørsmålet om likeverdighet, er det
som sagt slik at Gaupne skal betraktes som én av fire like­
verdige driftssentraler, og det er den framtidige organise­
ringen som det legges opp til. Jeg ser ikke bort fra at en
nærmere redegjørelse fra Statkraft om hvordan en tenker
seg den framtidige organiseringen basert på fire likever­
dige sentraler og hvordan det vil slå ut i forhold til sik­
kerhet og kraftforsyning, kan være mulig.
S p ø r s m å l 2 7
Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla følgjande spørs­
mål til miljøvernministeren:
«Utstein Kloster i Rogaland, det einaste bevarte klos­
teret i landet frå mellomalderen, er i ferd med å forvitra.
For tre år sidan vart det utarbeidd ein skaderapport som
vart send saman med ein grunngjeven søknad til Riks­
antikvaren. Ennå har det ikkje kome svar frå Riksan­
tikvaren. Samstundes har bygningsskadane etter kvart
forverra seg, og det hastar med ei utbetring.
Når vil statsråden gjera noko med dette?»
Statsråd Guro Fjellanger: Utstein Klosters tilstand
har vært vurdert av Riksantikvaren ved undersøkelser
både i 1991 og 1993 og av Nidaros Domkirkes Restaure­
ringsarbeider i 1997. Rapportene er samstemte når det
gjelder tilstanden ved klosteret og hvilke tiltak som bør
prioriteres. Skadene på anlegget skyldes langsomme for­
vitringsprosesser av saltholdig sementmørtel i murene i
klosteret. Saltholdig sementmørtel ble i stor grad brukt til
reparasjon og vedlikehold av klosteret på 1900­tallet.
Den viktigste delen av de forestående restaureringsarbei­
dene blir derfor å hugge vekk denne sementen og erstatte
den med tradisjonell kalkmørtel, som ikke gir tilsvarende
skader.
Utstein Kloster har i likhet med mange andre middel­
alderbygninger behov for restaurering. Jeg er derfor lei
for at det ikke har vært mulig å sette av midler til dette
tidligere. Søknaden fra Stiftelsen Utstein Kloster har lig­
get i påvente av en anledning til prioritering. Men det er
leit at Riksantikvaren ikke har orientert Stiftelsen Utstein
Kloster om dette. Jeg er kjent med at det i midten av ja­
nuar i år har vært kontakt mellom Riksantikvaren og stif­
telsen. Denne kontakten har gitt Riksantikvaren ytterlige­
re opplysninger om klosterets tilstand som vil være
grunnlag for vurdering av tilskudd og oppfølging i løpet
av februar. Riksantikvaren vil òg gjøre en befaring til
klosteret.
Jeg vil nå be Riksantikvaren legge fram et forslag til
oppfølging av tilstandsrapportene snarest etter at befarin­
gen er gjennomført, slik at restaureringsarbeidet kan
komme i gang allerede inneværende år.
Unn Aarrestad (Sp): Eg vil takka så mykje for sva­
ret! Eg vart veldig glad for det. Eg våga mest ikkje å tru
det då eg høyrde det.
Utstein Kloster er i særstilling som nasjonalt kultur­
minne og er for lengst rangert blant dei ti fremste kultur­
minna i dette landet. I tillegg er det mykje brukt. Bak­
grunnen for spørsmålet mitt er at klosteret er i ferd med å
forfalla og forvitra. Vatnet driv inn i murane, med den
følgja at pussen dett av og golvborda rotnar. Me veit alle
at til lenger ein ventar med slikt vedlikehald, til dyrare og
verre vert det -- ofte mangedobla i forhold til utgangs­
punktet, då det her vart søkt om 3 mill. kr.
Og så tilleggsspørsmålet mitt: Vil statsråden med­
verka til at det som nå trengst for å få ordna opp i dette,
òg vert løyvt framover til arbeidet er ferdig?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først si at jeg er
helt enig i representantens understreking av at dette er et
svært viktig kulturminne, og at det er viktig å komme
fort i gang. La meg også få lov til å si at dette er et kultur­
minne som i likhet med mange andre kulturminner har
utløst stort lokalt engasjement. Vi ser at identitet og til­
hørighet rundt den type kulturminner er viktige drivkref­
ter. Blant annet har dette lokale engasjementet også gitt
seg uttrykk i at representanten Gunnar Kvassheim tidli­
gere har engasjert seg tungt i dette spørsmålet.
Jeg er enig med representanten når hun sier at mine
signaler om å komme i gang i år, må følges opp. Det er
noe av det som er den store utfordringen vår i forhold til
kulturminnearbeidet. Det er et langsiktig arbeid, og det er
viktig at de prosjektene man starter opp, blir gjennom­

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1985
ført. Jeg forutsetter derfor at når vi starter opp dette ar­
beidet i år, først og fremst med å skifte ut mørtelen, blir
det selvsagt fulgt opp gjennom bevilgning også i kom­
mende år.
Unn Aarrestad (Sp): I fleirtalsmerknaden i Budsjett­
innst. S. nr. 9 for 1998­99 under kap. 1429, Riksantikva­
ren, står det klart:
«Det vises blant annet til at det nasjonale klenodium
Utstein Kloster trues av forfall på grunn av manglende
vedlikehold. Flertallet legger til grunn at dette er av de
oppgavene som blir prioritert ved disponering av den­
ne posten. Flertallet ønsker også å bli orientert dersom
det er slik at manglende bevilgninger gjør at det nå
skjer uopprettelig skade på middelalderbygninger og
anlegg.»
Eg er veldig glad for at statsråden vil følgja dette opp i
tida framover. Men så lurer eg på: Vil Stortinget i framti­
da òg verta orientert dersom det skulle verta manglande
løyvingar til slikt?
Statsråd Guro Fjellanger: Det er ingen tvil om at
komiteen i sine flertallsmerknader fra i fjor har under­
streket betydningen av Utstein Kloster.
Jeg har også lyst til å trekke fram de spennende mulig­
hetene som nå ligger i at vi i forbindelse med Utstein
Kloster også har fått et områdevern etter kulturminnelo­
ven som gir veldig spennende muligheter.
Da budsjettet ble behandlet før jul, var én av de tinge­
ne komiteen bad om, at Regjeringen skulle komme tilba­
ke til Stortinget med en opptrappingsplan innenfor kul­
turminnesektoren som gjør at vi kan få tatt vare på de
viktige kulturminnene våre og sørge for at de ikke forfal­
ler og forvitrer. Det vil Regjeringen selvsagt følge opp.
S p ø r s m å l 2 8
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg skal få lov til å stille miljø­
vernministeren følgende spørsmål:
«Fredag 28. januar 2000 uttalte miljøvernministeren
til TV­nyhetene at hun ønsket å bygge opp en ulvestam­
me uten for stor innblanding av hund.
Hva legger miljøvernministeren i en slik uttalelse?»
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har tidligere i Stortin­
gets spørretime gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig å
ha blanding av ulv og hund i norsk fauna. Jeg har også
sagt at dersom vi med sikkerhet kan si at det finnes slike
blandingsdyr i Norge, vil jeg sette inn nødvendige tiltak
for å få dem fjernet.
Grunnen til at vi ønsker å unngå krysninger mellom
ulv og tamhund i naturen i Norge, er at slike ulv­hund­
hybrider gir muligheter for videre spredning av gener fra
hund. Direktoratet for naturforvaltning har pekt på at det­
te kan gi negative effekter på den fåtallige ulvebestanden
som finnes i Sør­Skandinavia.
I mitt svar på en interpellasjon den 28. januar orienter­
te jeg om undersøkelser som er gjennomført i forbindelse
med mistanker om ulv­hund­krysninger i en ulveflokk i
Østfold. Valpene i denne flokken er med stor sannsynlig­
het resultatet av en krysning mellom hannhund og hunn­
ulv. Saken er fulgt opp ved at Direktoratet for naturfor­
valtning nylig har gitt fellingstillatelse på de fire blan­
dingsvalpene.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det var spesielt uttalelsen
«uten for stor innblanding av hund» som fikk meg til å
reagere.
Intensjonen har vel vært at hvis vi skal ha ulv, skal det
være i betydningen ulv av ren stamme. Gjennom media
er vi jo kjent med at det muligens har foregått og foregår
hybridavl i Sverige. Kan det være sluppet ut slik hybrid­
ulv, som nå sprer seg? Det er bl.a. ihjelkjørt to ulvetisper
i Østerdalen i den senere tiden. Den ene ble sendt til
USA for undersøkelse. Er det tatt DNA­tester av disse
dyrene, og hva viser i tilfelle de? Det er også sagt at hy­
bridulv har en annen og farligere oppførsel enn ren ulv.
Blant annet har det vært sagt fra deler av forvaltningen at
ulv hopper ikke over gjerder og går ikke til angrep på
hund, f.eks. i bebygde strøk. Begge deler har vi sett ek­
sempler på. Kan det tyde på at vi har mer hybridulv i
Norge enn det som kanskje har kommet fram til nå? Bør
ikke da all ulv, av de vi kjenner til nå, testes?
Statsråd Guro Fjellanger: Som vesteråling er jeg
vant til å snakke kjapt, men jeg vet ikke om jeg rekker å
svare på alle spørsmålene jeg fikk, på ett minutt, men jeg
får eventuelt komme tilbake til noen av dem i neste run­
de.
Vi er også kjent med ryktene om at det har vært avl av
hybrider i Sverige, og at disse skulle være satt ut også på
norsk side. Vi har ingen bevis som tyder på at det er sant.
Dette var jo også rykter som gikk rundt valpene i Øst­
fold. De har i ettertid vist seg å være en krysning mellom
en ulvetispe i vill tilstand og en hund. Vi har heller ikke
grunn til å tro at det er innslag av ulvehybrider i andre
deler av den norske stammen.
Når det gjelder spørsmålet om ikke all ulv burde tes­
tes, har jeg lyst til å understreke at dette er meget kompli­
serte og veldig dyre tester. Jeg tror det er lurt å følge den
linjen man har lagt seg på hittil, nemlig at det blir foretatt
test der det er mistanke om at det kan være hybrider.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, men jeg vil gjerne si at de dyr man har til obduksjon
og kontroll, i hvert fall bør testes. Jeg synes det er litt
betenkelig at forvaltningen nå synes å signalisere en
målsetting og et ambisjonsnivå som er ulikt det som vel
må være ambisjonsnivået for dem som ønsker gjeninn­
føring av ulv, ved at de sier at biologisk sett er det ingen
grunn til å avlive disse hybridulvene. Og når forsknings­
og forvaltningsleddet sier det, så synes jeg det er beten­
kelig.
Svenska Naturskyddsföreningen kom med en stor ut­
redning på 1970­tallet når det gjaldt ulv. Der går det fram
at de har oppført en del ulv i stambok, og at de prøver å
følge linjene i utviklingen av ulv. Er det en slik føring og
registrering av ulven i Norge, og bør ikke den da i tilfelle

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1986
følges opp ved at man sikrer seg at det i hvert fall er ren
ulv det man skal ha?
Statsråd Guro Fjellanger: For å ta det siste først, så
er jeg enig i at man så langt som mulig må sikre seg at
det er ren ulv vi har i den norske faunaen. Det er også
bakgrunnen for at vi har hatt en meget klar holdning til at
i den grad det var mulig å påvise at valpene i Østfold var
hybrider, skulle de felles. Og det blir altså nå gjort.
Jeg er også enig med representanten i at det bør testes
der det er mulig, f.eks. der man har ulv som er påkjørt.
Samtidig har jeg lyst til å understreke at også disse teste­
ne er ganske kompliserte, fordi de må sammenliknes med
genprofiler og genmateriale fra den sørskandinaviske
ulvestammen for å analyseres. Det er langt enklere å
foreta analyser hvis man kan ta prøver både av en far og
en mor -- også blant ulver.
S p ø r s m å l 2 9
Fra representanten Signe Øye til arbeids­ og adminis­
trasjonsministeren:
«En samlet kommunalkomite bad i forbindelse med
budsjettinnstillingen for 2000 om at støttesatsene til ar­
beidsmarkedsbedriftene økes, slik at det gir en reell kost­
nadsdekning, og at ikke de svakeste skyves ut fordi kra­
vet til inntjening stadig er økende. Komiteens forutset­
ning var at dette ikke skulle gå på bekostning av antall
tiltaksplasser for yrkeshemmede.
Hvordan har statsråden fulgt opp budsjettinnstillin­
gen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 3 0
Rita Tveiten (A): «Tipping og andre pengespel fun­
gerer i mange tilfelle som eit ekstra tilbod hjå mange lo­
kale handelsmenn. Kundane kombinerer gjerne sine dag­
legvareinnkjøp med høve til å få utført ulike former for
tipping. Slik sett kan pengespeltilbodet verka konkurran­
sevridande butikkane imellom.
Kva kriterium ligg til grunn, og korleis vert kommi­
sjonærane plukka ut og fordelt frå Norsk Tipping si si­
de?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: Norsk Tipping har i
dag ca. 3 800 kommisjonærer, og Norge er dermed det
landet i verden som har flest kommisjonærer i forhold til
innbyggertallet. Selskapet har ikke planer om noen ve­
sentlig økning av dette kommisjonærantallet. Utfordrin­
gen er å utvikle og forvalte kommisjonærmassen videre.
Det vil imidlertid alltid være bevegelse i kommisjonær­
massen på bakgrunn av nedleggelser, inndragelser og ny­
etableringer. Norsk Tipping regner således med at ca. 80
nye kommisjonæretableringer vil finne sted i 2000.
Norsk Tipping skal etter lov og instruks drives etter for­
retningsmessige prinsipper for å skape et størst mulig
overskudd til glede for overskuddsmottakerne. Slike
prinsipper er således styrende ved etablering av nye
salgsledd, da det er store kostnader forbundet med opp­
rettelse og drift av selskapets kommisjonærer.
Ut fra de rammebetingelsene som foreligger og på
bakgrunn av den produktportefølje selskapet har, legges
det ved etablering av kommisjonærverv vekt på å være
tilgjengelig der hvor folk ferdes.
Når det gjelder etablering av nye verv, arbeider sel­
skapet etter opptrukne retningslinjer og nedfelte rutiner
både når det gjelder behandling av søknader om verv og
innvilgelse av kommisjonærverv. Norsk Tippings kriteri­
er for tildeling av slike verv er ikke endret i de siste åre­
ne. Det legges vekt på følgende kriterier:
-- beliggenhet og tilgjengelighet
-- åpningstider
-- netto vareomsetning
-- antall kunder pr. uke og handlemønster
-- forventet spilleomsetning
-- vilje og kompetanse til å prioritere spill hos den som
driver butikken eller kiosken
-- bransjemiks
-- kredittvurdering
Av mer underordnede kriterier kan vi nevne avstand
til nærmeste kommisjonær og salgsareal
På mindre tettsteder/lokalsamfunn vil antall husstan­
der og stedets infrastruktur også ha stor betydning for til­
deling av kommisjonærverv. Norsk Tipping ønsker i
størst mulig grad å være tilgjengelig for publikum, også
på mindre steder. Men selskapet må selvfølgelig ta hen­
syn til hva som er forsvarlig forretningsdrift. Dette inne­
bærer at det på mindre steder ofte vil være økonomisk
forsvarlig å etablere kun én kommisjonær på bakgrunn
av de kriteriene som er nevnt ovenfor. Selskapet er opp­
merksom på de konkurransemessige konsekvensene valg
av kommisjonær kan få på ulike steder, og legger stor
vekt på behandlingsform og lokalkunnskap ved at søkna­
den behandles av selskapets lokale salgsleder. Norsk
Tippings regionsjef fremmer innstilling om avslag på
søknad eller ansettelse som kommisjonær, mens endelig
avgjørelse fattes i selskapet etter opptrukne retningslin­
jer.
Norsk Tipping har strukket seg langt for å imøtekom­
me distriktsbutikkene. Blant annet deltar Norsk Tipping i
et prosjekt i samarbeid med Merkantilt kompetansepro­
gram for utkantbutikkene i regionene -- Merkur -- hvor 14
utkantbutikker har fått kommisjonærverv i et testpro­
sjekt. Dette prosjektet skal bl.a. kartlegge effekten av
innføring av spill som tilleggsfunksjon for distriktsbutik­
ken. Merkur­prosjektet avsluttes sommeren 2000.
Rita Tveiten (A): Det er kanskje merkeleg at ein som
eigentleg i stor grad er imot pengespel, tek opp ei slik
problemstilling. Men så lenge det faktisk er mange lokale
nærbutikkar som får store problem fordi at dei ikkje har
høve til å tilby kundane sine denne typen tenester, er det
likevel eit svært relevant spørsmål.
Eg er derfor glad for at det er sett i verk eit prosjekt
som skal greia ut desse spørsmåla og kartleggja effekten
av innføring av spel som tilleggsfunksjon for distriktsbu­

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1987
tikkane. Det synest eg er positivt. Men eg synest òg det
er viktig å spørja seg korleis ein t.d. kan utvikla ny tekno­
logi som gjer det billigare og enklare å plassera ut denne
typen tenester på fleire plassar, slik at fleire butikkar kan
nyta godt av dette. Eg synest òg det bør reisast spørsmål
ved om det er rett at to butikkar som ligg tett inntil kvar­
andre, begge skal ha eit slikt tilbod, mens ein som ligg
litt perifert i forhold til dei to butikkane, ikkje har eit slikt
tilbod.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er enig med repre­
sentanten Tveiten i at prosjektet Merkur er interessant,
og jeg ser fram til å få resultatene av det til sommeren.
Jeg tror at det vil kunne gi oss nyttig informasjon.
Når det gjelder teknologiutvikling, er det et spørsmål
som Norsk Tipping er fundamentalt opptatt av. Jeg er
sikker på at det er riktig å si at Norsk Tipping i dag ope­
rerer med meget avanserte systemer. Men vi vet også at
utviklingen på dette området er enorm, og at det også i
framtiden vil være nye teknologiske løsninger tilgjenge­
lig på markedet. Det er jeg overbevist om, og det vil selv­
sagt også kunne gjøre det lettere å ha flere kommisjonæ­
rer dersom Norsk Tipping mener at det er riktig.
Når det gjelder fordelingen på det enkelte sted, vil jeg
vise til at det er de lokale salgsledere som foretar de vur­
deringene, og det er til det leddet man da bør henvende
seg.
Rita Tveiten (A): Eg forstår det slik at det eigentleg
er dei lokale regionsjefane som er krumtappen her. Og
det kunne kanskje vera på sin plass at kulturministeren
tok ein prat med Norsk Tipping om at dei i endå større
grad har i fokus dette med å ha ei fordeling i regionane
som iallfall fører med seg at ikkje to butikkar som ligg
heilt kloss på kvarandre, skal ha tilbodet, samstundes
som det ligg ein butikk i eit område som har ein viss be­
folkningskonsentrasjon, ikkje kan tilby denne typen
tenester. For det er faktisk -- det har eg fått vita både frå
Veitastrond, Feste handel i Glesnes i Hordaland og ikkje
minst frå Klokkarvik i Hordaland -- eit stort problem.
Folk står i fare for å mista nærbutikktilbodet sitt, fordi
folk heller handlar hos dei som ligg meir i eit senter og
kan tilby denne typen tenester.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Norsk Tipping skal,
som jeg nevnte, ifølge lov og instruks drives etter forret­
ningsmessige prinsipper. Målet er selvsagt at de skal ha
størst mulig overskudd, slik at vi kan nyte godt av det
overskuddet til viktige samfunnsmessige formål.
Det er ingen tvil om at det er en relevant problemstil­
ling som er reist. Jeg vil, når rapporten fra Merkur­pro­
sjektet foreligger, få anledning til å gå inn i spørsmålene
på et faglig grunnlag, og det vil jeg selvsagt gjøre.
S p ø r s m å l 3 1
Jon Olav Alstad (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til kulturministeren:
«I sentrale strøk av landet har seerne i dag tilgang på
mange ulike kanaler via kabeldistribusjon. I distriktene
har seerne svært få kanaler, og det er ikke aktuelt for sel­
skapene å bygge nye kabelnett her. Ved innføring av di­
gitalt fjernsyn vil denne forskjellen utjevnes, og distrikte­
ne vil få det samme tilbudet som sentrale strøk har hatt
lenge.
Vil statsråden sørge for at debatten om NRK2 og yt­
terligere utbygging av denne ikke forsinker distriktenes
mulighet til å få samme tilbud som sentrale strøk?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: Representanten Alstad
spør om jeg vil sørge for at debatten om videre utbygging
av NRK2 ikke forsinker utbyggingen av digitalt fjernsyn.
Jeg viser til behandlingen av stortingsmeldingen om
digitalt fjernsyn før jul i fjor, der departementet ble bedt
om å vurdere om det er mulig å frigjøre frekvenser, slik
at kapasiteten til digitalt bakkesendt fjernsyn kan økes
utover det vi hadde foreslått. Jeg har derfor satt i gang en
fornyet kartlegging av hvilke ledige frekvenser som fin­
nes for fjernsyn. Det er derfor for tidlig å si noe helt pre­
sist om hvilke konsekvenser økt utbygging av NRK2 vil
ha for en digital utbygging. Etter de data vi til nå har
bygd på, synes det imidlertid helt klart at vi ikke kan øke
distribusjonen av NRK2 i bakkenettet, uten at dette på en
uakseptabel måte begrenser vårt framtidige handlings­
rom. Økt utbygging av NRK2 vil også være svært kost­
bart. Jeg er derfor redd for at en prioritering av bruken av
frekvensressurser til NRK2 kan føre til at det tar lengre
tid før hele befolkningen får et digitalt TV­tilbud. Bakke­
sendt digital­TV gir som kjent en bedre utnytting av fre­
kvensressursene, og gjør at flere TV­kanaler kan bli riks­
dekkende, og vi får også muligheter til å øke dekningen
for NRK2.
Jeg vil igjen presisere at NRK2 har den dekningsgra­
den som Stortinget forutsatte da NRK fikk samtykke til å
starte kanalen. Økt utbygging av NRK2 kan vanskelig
forsvares så lenge dette kan komplisere utbyggingen av
digitalt fjernsyn med økt kapasitet. Som jeg også nevnte i
spørretimen i forrige uke, legger vi stor vekt på å finne
løsninger som gjør oss i stand til å dekke så store deler av
landet som mulig når digital­TV skal innføres.
Jon Olav Alstad (A): Jeg har merket meg at denne
debatten kommer opp igjen på initiativ fra nettopp de
kreftene som var imot å innføre NRK2 i forrige omgang.
En kan derfor stille seg spørsmålet om dette bare er et
nytt forsøk på å sabotere innføring av NRK2. Lisensen
ble, som kjent, ikke økt som følge av opprettelsen av
NRK2 heller. Nå henger ikke lisensen sammen med
NRK i det hele tatt, det er jo faktisk skatt på TV­apparatet,
men det er et perspektiv vi ofte glemmer i denne debatten.
En kan av og til stille seg spørsmålet: Hvor fornuftig
er NRKs programdisposisjoner? Det er heldigvis ikke
jobben til Stortinget å foreta slike disposisjoner, men jeg
har jo merket meg at NRK evner å flytte populære pro­
gram fra NRK2 til NRK1, og også å sende dem i reprise
på NRK1 slik at flest mulig kan få tilgang på dem.

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1988
Nå vet vi at opprydding i frekvensnettet kan bidra til
bedringer, og det har jo også Stortinget bedt om i forbin­
delse med behandlingen av den nevnte digitalmeldingen.
Det jeg har lyst til å stresse litt, er at nå må vi ikke kom­
me i en situasjon der vi i distriktene blir fratatt mulighe­
ten til etter hvert å få den digitale tidsalderen innover oss,
vi må få det samme TV­tilbudet som folk i sentrale strøk
har.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg kan bare slutte
meg til alt det Alstad sa. Vårt utgangspunkt i dette arbei­
det er, som sagt, at vi skal sikre en god dekning over hele
landet av så mange kanaler som mulig.
S p ø r s m å l 3 2
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille kulturminis­
teren følgende spørsmål:
«Opptakskriteriene for å delta i den nye basketligaen
er blant annet økonomi, rekruttering, sportslig nivå, pro­
filering og arrangement/arena. Ett av lagene får ikke lov
til å delta fordi hallkapasiteten er for dårlig, selv om de er
vurdert sportslig gode nok. Rangeringen innen idretten
har til nå vært sportslige prestasjoner, og det er helt ny
idrettspraksis i Norge å diskvalifisere idrettsutøvere som
er sportslig gode nok.
Kan statsråden støtte en slik usportslig oppsetting av
basketligaen?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: Basketligaen 2000 er
en allianse av klubber tilsluttet Norges Basketballfor­
bund. Bakgrunnen for planene om etablering av den nye
basketligaen er et ønske om å øke interessen for basket­
ball i Norge, og å utvikle norsk basketball på herresiden.
Ligaen vil bygge på et lisenssystem hvor flere ulike kri­
terier vil være avgjørende for innvilgelse av lisens til den
enkelte klubb. Det er ikke fastsatt noe bestemt tall for
hvor mange klubber som skal inngå i ligaen i årene fram­
over, slik at de klubber som ikke får lisens i første om­
gang, vil kunne komme med etter hvert.
Planene om etablering av Basketligaen 2000 er be­
handlet både av forbundstinget og styret i Norges Basket­
ballforbund. Det er videre forutsatt at forbundstinget i
april dette år formelt vil vedta ligaens vedtekter og gi sin
formelle tilslutning. I henhold til Norges Idrettsforbund
og Olympiske komites lover er det enkelte særforbund
den høyeste faglige myndighet på sin idretts område. NIF
har for øvrig klart uttrykt overfor Basketballforbundet at
de ser på Basketligaen som en interessant og spennende
organisatorisk nyvinning, og at de ikke kan se spesielle
lovmessige eller idrettspolitiske problemer i denne sam­
menheng.
Jeg tolker representanten Fossum dit hen at hun øn­
sker at Kulturdepartementet skal gripe inn i forhold til
forutsetningene for den nye basketligaen. Det ville i så
fall innebære et klart brudd i forhold til det tradisjonelle
samarbeidet med NIF. Departementet forholder seg til
NIF som en paraplyorganisasjon for landets frivillige
idrettsorganisasjoner, og forsøker i denne sammenheng å
balansere hensynet til statlig styring mot hensynet til
idrettsorganisasjonenes autonomi.
Departementet forholder seg i den aktuelle saken til at
endringer av konkurranseoppsett og konkurranseregler
for de enkelte særidretter primært er en sak for idretten
selv. Av de opplysninger departementet har mottatt fra
NIF i tilknytning til representanten Fossums spørsmål,
framgår det at spillemidler til Norges Basketballforbund,
gjennom NIF, ikke er brukt til ligaforberedelser eller ak­
tuelle ligaklubber verken i 1999 eller i år.
I tilfeller hvor forhold strider klart mot forutsetningen
for den statlige støtten til idrettsorganisasjonene, vil det
kunne være aktuelt for departementet å fremme særskilte
synspunkter overfor NIF. I den aktuelle sak kan bruddet
med opp­ og nedrykkssystemet, et kjennetegn ved euro­
peisk idrett, i høyeste grad diskuteres. Det samme gjelder
kravene til medietilpasning av arenaer og arrangement,
og eventuell tilsidesetting av sosialpolitiske hensyn.
Imidlertid kan jeg ikke se, ut fra min kjennskap til den
nye basketligaen, at det i dag foreligger omstendigheter
som skulle tilsi at departementet griper inn i den aktuelle
sak.
Men jeg kan forsikre representanten Fossum om at de­
partementet vil følge utviklingen innen idretten nøye i ti­
den framover, spesielt med hensyn til konsekvensene av
den sterke markeds­ og mediatilpasning av både topp­ og
breddeidretten.
Grethe G. Fossum (A): Jeg hadde vel ikke ventet
meg noe annet svar enn det jeg fikk fra statsråden nå.
Spørsmålet mitt gikk ikke på om man skulle gripe inn
i dette, men om man hadde noen synspunkter på at man
har forandret en idrettspolitisk kurs. Vi har til nå sett på
Norge som uproblematisk i forhold til f.eks. seriesystem
-- de som deltar, er sportslig kvalifisert -- men her i basket­
ligaen har vi fått et system som går ut på at klubbene kan
søke. Så blir de plukket ut, og de får lisens for to år. Da
vil det veldig ofte være slik at det ikke er en «stang ut --
ikke skåring» som diskvalifiserer deg for å være med vi­
dere, men det er om du har hallkapasitet, økonomi osv.,
som er begrunnelsen. Hva synes statsråden om en slik
måte å drive idrett på, uansett om det gjelder basketliga,
ishockeyserie eller fotball -- har hun ikke noen synspunk­
ter på akkurat den problematikken?
Statsråd Åslaug Marie Haga: Som jeg sa i mitt førs­
te svar til representanten Fossum, er de forhold hun nev­
ner, spørsmål som vi er opptatt av og følger nøye. Jeg sa
i svaret mitt at mitt utgangspunkt er at den nye basketli­
gaen i utgangspunktet er et anliggende for idretten, men
det kan selvfølgelig stilles spørsmål ved et seriesystem
som ikke baseres på det tradisjonelle opprykks­ og ned­
rykksprinsippet, og hvor også andre elementer enn
idrettslig nivå ligger til grunn for utvelgelse av deltaken­
de klubber.
Det er imidlertid sånn at det er ikke noe helt nytt i
norsk idrett at det stilles krav til økonomien i toppidretts­

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1989
klubber, f.eks. har flere toppklubber i fotball i de senere
årene blitt truet med nedflytting i divisjonssystemet som
følge av store underskudd og dårlig økonomisk styring.
Så også i andre tilfeller har det vært situasjoner hvor
ikke­sportslige forhold har blitt tillagt vekt.
Grethe G. Fossum (A): Ja, jeg legger merke til at
statsråden har lyttet nøye til Basketballforbundet når hun
gir sitt svar til meg i dag. Men det må være noe som gjør
at vi som er idrettspolitikere, sier fra om en del viktige
prinsipper. Vi har gjort det en gang før. Det var i et vin­
ter­OL, hvor man sendte 93 trenere og idrettsledere og 91
av dem var menn. Da påpekte Stortinget at det burde man
gjøre noe med, og det har skjedd.
Det jeg ønsker at statsråden skal si -- for jeg føler på
en måte at hun er enig med meg i akkurat det -- er at pub­
likum er nødt til å føle spenningen i en kamp. I en kvali­
fiseringskamp er det det siste målet som avgjør om man
vinner eller ikke, men her er det en lisens og en søknad
som skal avgjøre om man skal få være med eller ikke.
Ved ikke å ta standpunkt i denne saken, tar ikke statsrå­
den spenningen fra publikum og er dermed indirekte med
på å ødelegge norsk idrett?
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er opptatt av at vi
må finne den rette balansen mellom idrettens autonomi
og styringsproblematikk sett fra vår side. Det er et litt
spesielt forhold i denne saken, i lys av at Basketballfor­
bundet viser til at man ikke har brukt tippemidler til å ut­
vikle ligaen.
Men jeg tror, som representanten Fossum, at vi ikke er
veldig uenige i denne saken. Jeg håper at de spørsmål
som er reist i denne debatten, vil det bli tatt høyde for
både i Norges Idrettsforbund og Basketballforbundets vi­
dere arbeid i denne saken, for som jeg også gjorde rede
for i mitt første svar, er man fortsatt i en prosess.
S p ø r s m å l 3 3
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille kulturminis­
teren følgende spørsmål:
«Aftenposten 3. februar 2000 viser til at statsråden
personlig har ringt mulige sponsorer for å skaffe penger
til Ibsen­festivalen. Normalt sett bevilger en statsråd pen­
ger til kultur over statsbudsjettet, og eventuell sponsorpå­
virkning med forventet gjenytelse fra et sentralt regje­
ringsmedlem er prinsipielt betenkelig.
Hvordan ser statsråden på denne problemstillingen?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: Med få unntak er nor­
ske kulturinstitusjoner helt avhengige av offentlige
driftsbevilgninger eller driftstilskudd for å oppnå balanse
i årsregnskapet. Det er imidlertid bred enighet om at det
like fullt påhviler kulturinstitusjonene et ansvar for også
å skaffe seg egeninntekter. I tillegg til ordinære billett­
inntekter og lignende har en del institusjoner også et
utvilsomt potensial for å oppnå bidrag fra sponsorer.
Sponsing er etter min vurdering uproblematisk så
fremt det ikke oppstår konflikt mellom næringslivets for­
utsetninger for eventuelle bidrag og vedkommende kul­
turinstitusjons kunstneriske eller kulturfaglige interesser
og planer. Erfaring tilsier at slike dilemma sjelden opp­
står. Så langt min oversikt rekker, har kulturinstitusjoner
gode erfaringer med sponsorer.
Det er viktig at potensialet for sponsing blir utnyttet
best mulig. Næringslivet er i mindre grad inne i finansi­
eringen av kulturlivet i Norge enn det som er tilfellet i en
rekke andre land. Sponsing vil kunne gi institusjonene et
viktig løft utover det aktivitetsnivå som muliggjøres
gjennom ordinære driftstilskudd og driftsinntekter.
Selvsagt er det den enkelte institusjon selv som må
sørge for å skaffe seg sponsorer. Departementet er like­
vel opptatt av å ha en forståelse for hvordan aktører i næ­
ringslivet tenker og vurderer når det kommer forespørs­
ler fra kulturinstitusjoner om økonomiske bidrag. Det
framstod for meg som et alvorlig tankekors når selv ikke
et så sentralt kulturevenement som en Ibsen­festival ved
Nationaltheatret var i stand til å fange næringslivets in­
teresse.
Dette var mitt utgangspunkt for å ta telefonisk kontakt
med en håndfull sponsorer som tidligere hadde ytt bidrag
til Ibsen­festivalen. Jeg ønsket i dette konkrete tilfellet å
få klarhet i hvorfor de ikke lenger fant dette tiltaket at­
traktivt nok, og å påpeke betydningen av festivalen.
Dersom saken vinkles slik enkelte aviser har valgt å
gjøre, kan det utledes et prinsipielt dilemma. Jeg vil un­
derstreke at de bedriftene jeg var i kontakt med, ikke har
et forhold til Kulturdepartementet i andre sammenhenger
som aktualiserer den type problemstillinger som synes å
ligge i spørsmålet.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker kulturministeren
for svaret.
Jeg har også lest et intervju i Aftenposten den 6. feb­
ruar, hvor hun uttaler at hun ikke angrer på den runden
hun gjorde til tidligere sponsorer av Ibsen­festivalen.
Hun påstår riktignok i intervjuet at det ikke var for å
spørre om mer penger, men for å spørre om hvorfor de
ikke lenger var sponsorer, og kanskje for å inspirere dem
til fortsatt å være det.
Jeg ser ikke de helt store prinsipielle forskjellene i det
å ringe og be noen om å være sponsorer og det å undersø­
ke hvorfor de ikke er det. Det er jo slik at når man ringer
som kulturminister, er man en litt annen person enn når
man er ansatt i Ibsen­festivalen, og ansatt der for å få tak
i sponsormidler.
Ser ikke kulturministeren at det ikke lar seg forene
med å være kulturminister å drive oppsøkende virksom­
het overfor sponsorer?
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg kan forsikre re­
presentanten Fossum om at jeg ikke på noen måte har
tenkt å bli sponsoragent, verken for Ibsen­festivalen eller
for andre kulturevenementer i Norge. Mitt anliggende
har vært at jeg generelt er opptatt av sponsing til kultur­
formål, ikke som et substitutt for statlig finansiering,
men som et tillegg. Og Ibsen­festivalen er interessant,

9. feb. -- Ordinær spørretime 2000
1990
fordi festivalen tidligere har vært begunstiget med spon­
sormidler.
Jeg hadde en serie interessante samtaler da jeg hadde
kontakt med en håndfull tidligere sponsorer, som jeg me­
ner brakte nyttig informasjon til meg, også i forhold til
hvordan vi kan bidra til å profesjonalisere kulturinstitu­
sjonenes arbeid men sponsing.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker kulturministeren
for svaret.
Jeg må si at jeg synes kanskje kulturministeren kunne
få den nyttige informasjonen på en litt annen måte og på
et litt annet tidspunkt fra disse mulige sponsorene. For et­
ter det jeg også ser i Aftenposten, er det Kreditkassen,
som er inne i en sak i Stortinget om sammenslåing av
kredittinstitusjoner, det er Dagbladet, som er i søkelyset
for moms på løssalgsaviser nå, som ligger under statsrå­
dens portefølje, og det er Telenor, som vi har en annen
sak gående med i Stortinget. Det betyr at disse man kan­
skje da har ringt til, på en måte har et slags avhengighets­
forhold til Stortinget. Og da begynner samtalene å bli in­
teressante. For det er nemlig slik at uansett om man er
ideell sponsor -- slik som staten er, gir pengene og for­
venter lite tilbake igjen -- så forventer næringslivet noe.
Og det er spesielt når kulturministeren går inn i én festi­
val og sier at denne er så spesiell at her må jeg undersøke.
Så mitt spørsmål til kulturministeren er: Vil hun gjøre
den jobben en gang til?
Statsråd Åslaug Marie Haga: La meg for det første
klargjøre at Aftenposten ikke har noen korrekt liste over
hvilke tidligere sponsorer jeg har hatt kontakt med.
Når det gjelder det siste spørsmålet, om jeg vil gjøre
jobben igjen, er situasjonen den at jeg vil jobbe videre
med sponsing som tema, men ikke, som jeg sa, med det
utgangspunkt at det på noen måte skal være substitutt for
statlige bevilgninger. De bevilgningene skal jeg kjempe
for gjennom tradisjonelle kanaler. Men jeg mener det er
relevant å ha en dialog med næringslivet for at våre insti­
tusjoner som er begunstiget med betydelige statlige mid­
ler, kan gjøre sin jobb enda bedre, og at vi kan øke kul­
turaktivitetene i landet totalt.
S p ø r s m å l 3 4
Rita Tveiten (A): Eg vil gjerne stilla følgjande spørs­
mål til fiskeriministeren:
«Norsk fiskeeksport kom opp i om lag 30 mrd. kroner
i fjor og har potensial til å verta mangedobla. Marknads­
tilgang er den faktoren som i stor grad kjem til å avgjera
dette. Gjennom den nye tingingsrunden har Noreg ein unik
sjanse til å betra marknadstilgangen for fisk og dermed
leggja til rette for vidare vekst i norsk fiskerinæring. Noreg
manglar eigen fiskeriråd ved WTO­delegasjonen i Genève.
Kva strategi har Regjeringa for å fronta norske fiskeri­
interesser fram mot neste WTO­runde?»
Statsråd Lars Peder Brekk: Fiskerinæringen har et
enormt potensial. Eksporten har økt fra 1,7 milliarder kr i
1970 til 30 milliarder kr i 1999, og SINTEF har skissert
mulig eksport i år 2030 på 240 milliarder kr. Jeg er helt
enig i at markedsadgang for fisk og fiskeprodukter er
svært avgjørende for næringens videre utvikling og mu­
lighet til å utnytte potensialet for verdiskaping. Regjerin­
gen vil derfor fortsatt legge stor vekt på forberedelsene
til de kommende WTO­forhandlingene. Det arbeides for
en bred forhandlingsrunde hvor forhandlinger om mar­
kedsadgang for industriprodukter, inklusiv fisk, inngår.
Etter Regjeringens syn vil det ikke være tilstrekkelig
bare å sette i gang forhandlinger i tilknytning til inne­
bygd dagsorden, altså landbruk, tjenester og handelsmes­
sige aspekter ved immaterielle rettigheter.
WTOs hovedråd i Genève må nå på den ene siden ar­
beide med å forbedre WTO som organisasjon og på den
andre siden berede grunnen for at en ny ministerkonfe­
ranse kan avholdes. Det må gjøres et godt håndverk for å
unngå en gjentakelse av Seattle­konferansen. Det kan
derfor ta noe tid før en kommer i gang med drøftelser for
andre temaer enn innebygd dagsorden, og det er viktig å
benytte øvrige fora og samtaler internasjonalt for drøftin­
ger av kommende WTO­forhandlinger.
Både statsministeren, utenriksministeren og jeg selv
tar følgelig opp WTO­spørsmålet i samtaler med kolle­
gaer i andre land. Eksempelvis tok statsministeren opp
temaet under sitt opphold i Davos. Utenriksministeren
hadde spørsmålet på dagsordenen på sin reise til Asia.
Jeg vil selv om en drøy uke besøke Japan, og forestående
WTO­forhandlinger vil være det viktigste punktet på
dagsordenen for de politiske samtalene med min kollega
der. WTO­forhandlingene er også tema i svært mange
møter internasjonalt som embetsverket gjennomfører.
Fiskeridepartementet har i samarbeid med Eksportut­
valget for fisk satt i gang et utrednings­ og analysearbeid
i 1999 som fortsetter i inneværende år. Formålet er å be­
lyse alle relevante spørsmål som kan komme opp i for­
bindelse med forhandlingene. Materialet skal bidra til å
legge grunnlaget for posisjoner og prioriteringer i for­
handlingene om liberalisering i handelen med fiskepro­
dukter.
Når det gjelder fiskerirådsstillingen i Genève, vil jeg
herved klargjøre at stillingen nå skal utlyses. Målet er å
ha fiskeriråden på plass i Genève i løpet av året.
Jeg vil avslutningsvis vise til utenriksministerens rede­
gjørelse for Stortinget 20. desember 1999 om WTO etter
ministerkonferansen i Seattle.
Rita Tveiten (A): Vesle Noreg er verdas største fiske­
eksportør, og ettersom vår eigen marknad er sterkt av­
grensa, er me heilt avhengige av marknadstilgang. Det
byr på mange utfordringar. Det er rekna ut at 1 000 tonn
laks til bearbeidingsindustrien gjev arbeid til 30 personar
på heilårsbasis. I dag dannar det meste av dette råstoffet
grunnlaget for arbeidsplassar utanom våre landegrenser,
og det er altså tap av verdiar for Noreg. Og kva er grun­
nen til dette? Jo, det er høge tollmurar for vidareforedla
produkt. Etter mi meining har me inga tid å missa, og
målet om å ha ein fiskeriråd på plass i Genève i løpet av
året er etter mitt syn defensivt. Skal potensialet i norsk

9. feb. -- Ordinær spørretime
2000 1991
fiskerinæring utløysast, må me vera tidleg oppe kvar ei­
naste dag nokon kvar av oss. Eg vil derfor stilla spørsmål
til fiskeriministeren: Korfor nøler han med å få fiskerirå­
den på plass i Genève i ein fart?
Statsråd Lars Peder Brekk: Hvorfor jeg nøler? Jeg
vil si det motsatte. Vi nøler ikke, vi har bestemt oss nå,
og vi setter i gang utlysingsprosessen. Dermed vil vi også
tilsette denne personen så fort vi får en kvalifisert person
på plass. Så jeg har bare lyst til å si: Vi nøler ikke!
Rita Tveiten (A): Eg er veldig glad for at fiskerimi­
nisteren ikkje nøler, men når ein då skal ta sikte på å få
denne fiskeriråden på plass i løpet av dette året, er det ein
litt for vid agenda, spør du meg. Og eg er ikkje i tvil om
at Regjeringa flaggar WTO­spørsmål når dei er ute og
reiser. Spørsmålet mitt er: I kva grad flaggar dei i fiskeri­
spørsmål når dei er ute og reiser? Japan er ein av dei na­
sjonane som me verkeleg treng overbevisa med omsyn til
våre strategiar, så eg ynskjer fiskeriministeren lykke til.
Statsråd Lars Peder Brekk: Jeg vil bare gjenta at det­
te med fiskeriråden vil bli gjennomført så fort det er
praktisk mulig. Vi er nødt til å få en god kandidat på
plass, og vi er nødt til å få det systemet skikkelig på plass
slik at han kan gjøre en god jobb. Men vi vil ha tempo i
saken.
Når det gjelder i hvilken grad Regjeringen flagger fiske­
rispørsmål, vil jeg understreke at på Regjeringens agenda
er fiskerispørsmål veldig høyt oppe, og bl.a. vil jeg på
min reise til Japan om en og en halv uke ta opp det spørs­
målet med min japanske kollega. Og jeg vil legge all vekt
på å få gjennomført de norske posisjonene.
S p ø r s m å l 3 5
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Merking og vedlikehold av merkene i våre farleder
har etter kystbefolkningens oppfatning over lang tid gått
tilbake. Standarden er svekket, og en rekke staker og andre
merker trenger fornyelse. I tillegg kommer behovet for
økt lysmerking i hurtigbåtleder og opprusting av lysmer­
king i eksisterende leder for den mindre kystflåten.
Ser statsråden dette problemet, og hva tenkes gjort for
å bedre forholdene?»
Statsråd Lars Peder Brekk: Kystverket har ansvaret
for drift og vedlikehold av nærmere 19 800 navigasjons­
hjelpemidler langs kysten. På grunn av stramme rammer
til fyr­ og merketjenesten gjennom flere år er det et klart
vedlikeholds­ og fornyelsesbehov. Der er jeg enig med
representanten Bastesen. Dette er også omtalt i budsjett­
forslagene for 1999 og 2000.
På grunn av disse stramme rammene har Kystverket
bevisst prioritert driften av fyrbelysningen fremfor gene­
relt vedlikehold. Med slik streng prioritering av vedlike­
hold på de installasjoner som har størst navigasjonsmes­
sig betydning, er det vanskelig å holde absolutt alle in­
stallasjoner i tilfredsstillende stand, gitt de økonomiske
rammer vi har i dag. Mange faste installasjoner har ska­
der. Dette kan gi økende risiko for navigasjonsuhell i en
del av våre farleder.
I revidert budsjett for 1998 godkjente Stortinget at
midler avsatt til oppsetting av nye lykter og lanterner
skulle omfordeles til vedlikehold. I 1998 og 1999 har
derfor innsatsen på vedlikeholdssiden vært noe høyere
enn i tidligere år.
Kystverket har iverksatt tiltak for å bedre effektivite­
ten og kvaliteten innen vedlikeholdsarbeidet. For å oppnå
best mulig resultat av dette er det etablert kontakt mot
fagmiljø utenfor etaten, som også vil bidra til opplæring
og evaluering.
Stortinget plusset på 10 mill. kr til vedlikehold i år.
Disse midlene vil bli brukt til generelle vedlikeholdstiltak.
For inneværende år har Stortinget igjen bevilget mid­
ler til nyoppmerking. Av 5 mill. kr som er til disposisjon,
er 3 mill. kr fordelt til Rogaland og Hordaland, og 2 mill.
kr fordelt til Nordland. Behovet i hurtigbåtledene har da
størst prioritet. For det bevilgede beløp kan vi derfor få
satt opp ca. 20 nye fyrlys. Foreløpig kartlegging av beho­
vet langs kysten viser at det trengs ca. 140 mill. kr til ny
fyrbelysning. Overslaget er basert på at vår nåværende
nøkterne standard brukes videre. Skal standarden økes og
hjelpemidlene f.eks. settes tettere, vil beløpet øke. Der­
som innsatsen også skal økes med lysmerking i de min­
dre brukte ledene langs kysten, som i dag gjerne er mer­
ket med jernstenger med refleks, vil det kreve meget sto­
re investeringer.
Jeg er oppmerksom på og sterkt opptatt av å øke sik­
kerheten i farledene langs kysten. Utfordringen når det
gjelder sikkerhet, vil være hovedtemaet i Nasjonal trans­
portplan som legges fram i vår. Sikkerhetsspørsmål vil
også stå sentralt i meldingen om fyrtjenesten som kom­
mer til høsten.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Han er i den unike situasjon at han nå sitter som fis­
keriminister og kan gjøre noe med dette problemet. Han
kommer fra et distrikt der dette er påtrengende. Der er le­
der, som jeg nevnte i stad, som mangler merking, og der
er leder som har merker som trenger å vedlikeholdes.
Dette gjelder nordover hele Helgelandskysten. Vi har be­
hov for lysmerking av en ny led på vestsiden av Vega --
og behovet for å få den leden på plass har vært der helt
siden Harald Warholms tid.
Men jeg skal gi statsråden et godt råd. Jernstaker med
refleks, altså vanlige støtter, gror ned av mingle. Var det
ikke en idé å la noen skoleungdommer om sommeren få
en tjærekost og en bøtte med hvitmaling, sette dem i en
båt sammen med en øyværing og sende dem ut for å
skrape vekk mingle og bre tjære på disse støttene og
male tregrindene hvite, så det blir seendes ut i leden
nordover kysten? Som det er nå, vitner det om forfall rett
og slett. Og det koster lite penger!
Statsråd Lars Peder Brekk: I likhet med represen­
tanten Bastesen kommer jeg fra et distrikt nord for Stad.

9. feb -- Referat
Trykt 23/2 2000
2000
1992
Men jeg har lyst til å understreke at problemstillingen
som vi har diskutert her i dag, gjelder for hele kysten --
fra Østlandet i sør til Finnmark i nord. Jeg har lyst til å
understreke det, slik at det ikke blir et poeng hvor vi to
kommer fra.
Det er behov for nye merker og bedre merker mange
steder. Jeg er veldig opptatt av at vi skal kunne utnytte
ressursene våre best mulig, slik at vi får mulighet til å
gjøre noe som bidrar skikkelig til å øke sikkerheten. Der­
for er også sikkerheten sterkt i fokus i Nasjonal trans­
portplan, som vi arbeider med akkurat i disse dager.
Når det gjelder spørsmålet om ungdom og sommer­
jobb og skraping av merker, har jeg lyst til å si at jeg skal
bringe forslaget videre for å se om det er mulig å gjøre
det slik. Jeg er ikke sikker på svaret i dag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg må ha enda en liten kom­
mentar til slutt.
Det er fint at statsråden tar med seg forslaget mitt til
departementet. Det behøver ikke å koste flere tusen kro­
ner dagen, som det koster å ha en båt fra Kystverket lig­
gende og gjøre vanlig vedlikeholdsarbeid på disse sjø­
merkene. Dette er en utmerket sommerjobb for ungdom­
men.
Men det er en ting til som jeg vil peke på, og som bør
prioriteres. På kysten har vi flere steder hvor stakene er
brukket under vannskorpen og i realiteten er en fare for
den mindre kystflåten som ferdes i ledene ute i distrikte­
ne. Der må det gjøres noe. Jeg er klar over at det er vel­
dig væravhengig, men det er også snakk om å se på vær­
meldingene og være fleksibel, slik at man får satt opp
nye staker når de rett og slett er knekt.
Selvfølgelig er ikke dette et problem som bare gjelder
Helgelandskysten og Rørvik­området, men det gjelder
hele kysten -- og vi har en lang, lang kyst, så det er utrolig
mye arbeid. Og så er det da spørsmål om å kunne gjøre
ting på en utradisjonell måte.
Statsråd Lars Peder Brekk: Jeg kan forsikre repre­
sentanten Bastesen om at jeg skal være utradisjonell, hvis
det er praktisk mulig og gjennomførbart.
Jeg er helt enig i problemstillingen. Vi er nødt til å
gjøre noe for å bedre merkingen og sikre vedlikeholdet
langs ledene. Vi har sett av de ulykkene som har skjedd i
den siste tiden, at det er en forferdelig situasjon. Jeg vil
selvsagt jobbe sterkt og tungt for å sørge for at vi får en
bedre situasjon. Det er en økonomisk problemstilling
som vi også må jobbe med -- jeg understreker det -- og
som vil bli tatt opp med Stortinget ved et senere høve.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdighandsama.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 14.40.