Forhandlinger i Stortinget nr. 124 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal S 1999­2000 2000 1837 Møte tirsdag den 1. februar kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 42): 1. Innstilling fra samferdselskomiteen om fortsatt for­ håndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal (Innst. S. nr. 96 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 27 (1999­ 2000)) 2. Innstilling frå justiskomiteen om forslag frå stortings­ representant Steinar Bastesen om å endra verjemålslo­ va slik at fiskarar som er fylt 16 år og står på blad B i fiskarmanntalet får registrere seg i foretaksregisteret (Innst. S. nr. 91 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:3 (1999­2000)) 3. Referat Presidenten: Representantene Anne Brit Stråtveit, Aud Blattmann, Odd Eriksen, Lars Rise, Jan Simonsen og Tom Thoresen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. De innkalte vararepresentanter, for Akershus fylke Else Marie Stuenæs og for Nordland fylke Arvid Falch, har tatt sete. Fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe foreligger søknad om sykepermisjon for representanten Anita Apelthun Sæle i tiden fra og med 1. februar og inntil vi­ dere. Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Fra første vararepresentant for Hordaland fylke, Kurt­ Arne Langeland, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte under representanten Anita Apelthun Sæles permi­ sjon i tiden fra og med 1. februar og inntil videre, på grunn av sykdom. Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Vararepresentanten, Kari Sørheim, foreslås innkalt for å møte i permisjonstiden. -- Det anses vedtatt. Kari Sørheim er til stede og vil ta sete. S a k n r . 1 Innstilling fra samferdselskomiteen om fortsatt for­ håndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byg­ gestart på rv 653 i Møre og Romsdal (Innst. S. nr. 96 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 27 (1999­2000)) Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­ telig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver og Senterpar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Falch 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): Eiksundsamban­ det med ny Rv 653 vil gi et ferjefritt samband for øykom­ munene Hareid, Herøy, Sande og Ulstein. Når vegforbin­ delsen står ferdig, vil ferja bli lagt ned på strekningen Eiksund­Rjånes, og 22 000 personer vil få et heldøgns samband med fastlandet. Eiksundsambandet vil i denne sammenheng binde en region med 40 000 personer sammen med fastlandskommunene Volda og Ørsta. Etter en planleggingsperiode på mer enn ti år ble det lokal enighet om linjevalget for sambandet med fylling/ bru over Eiksund, ca. 8 km undersjøisk tunnel mellom Eika og Steinnesstranda, veg overfor Sørheim, tunnel fra Sørheimstranda til Hovdevatnet og videre i tunnel gjen­ nom Åsen til påkopling med E39, på grensa mellom Ør­ sta og Volda. Samlet veglengde er på ca. 15 km, til en to­ talkostnad på 750 mill. kr. På mange måter er dette et omfattende prosjekt. Eik­ sundsambandet er omtalt av Stortinget i flere sammen­ henger, bl.a. i vegplanen for 1994­97. Arbeiderpartire­ gjeringen la våren 1997 fram en proposisjon med forslag om å tillate innkreving av forskuddsbompenger for sam­ bandet. Stortinget sluttet seg til dette framlegget. I denne proposisjonen ble det lagt til grunn en bompengeandel på 20 pst. Sambandet ble videre omtalt som et prioritert riksvegprosjekt i vegplanen for 1998­2007. I vegplanen ble prosjektet prioritert for oppstart i perioden 1998­2001 og med sluttføring i perioden 2002­2007. I dagens inn­ stilling legger flertallet fortsatt til grunn at prosjektet skal realiseres i denne perioden, dvs.1998­2007. Som jeg tidligere har omtalt, er totalkostnaden for sambandet satt til 750 mill. kr med en usikkerhet på pluss/minus 10 pst. Komiteens flertall er tilfreds med at det er foretatt en kvalitetssikring av kostnadsoverslaget ved at NTNU/SINTEF har utarbeidet en selvstendig kostnadsanalyse av prosjektet som faktisk ligger 7 pst. lavere enn det som nå legges til grunn fra departementet og Vegdirektoratets side. Flertallet slutter seg til at bom­ pengeselskapet fortsatt får kreve inn forhåndsbompenger begrenset til 2005. Så langt er alt vel. Men det var nok flere enn jeg som sperret opp øynene da Regjeringen valgte å legge fram en skisse til finansieringsplan uten at denne var behand­ let lokalt. Det er nok mange tanker man kan gjøre seg i denne sammenheng. Er det slik at Regjeringen nok en gang ønsker å bruke Stortinget som høringsinstans? Eller har Regjeringen behov for Stortingets hjelp i en sak hvor det mellom Regjeringen og lokale myndigheter ikke ville oppnås enighet? Det mest ryddige i et slikt tilfelle ville ha vært at Stor­ tinget hadde returnert saken til departementet med krav om lokal behandling og tilslutning til Regjeringens opp­ legg -- dette på grunn av at alle bompengesaker skal ha en lokal forankring, både når det gjelder ønsket om bom­ pengefinansiering, garantier, finansieringsplan og ikke minst plassering av bomstasjoner. Når flertallet ikke fant grunn til å gjøre dette i denne saken, var det bl.a. ut fra sakens forhistorie, som jeg tidli­ 124 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal 2000 1838 gere har omtalt. Men flertallet, som også omfatter regje­ ringspartiene, understreker at det er en uheldig fram­ gangsmåte at Stortinget behandler en finansieringsplan som ikke er behandlet av lokale myndigheter. Det samme flertallet forutsetter for ettertiden i liknende bompenge­ saker at en lokal behandling og enighet må være på plass før sakene fremmes for Stortinget. Komiteen valgte ut fra den spesielle situasjonen å høre de lokale myndighetene før innstillingen ble skre­ vet. Fra lokalt hold har det i forbindelse med komiteens arbeid kommet klart fram at man anså en lokal finansier­ ing på 30 pst. som meget vanskelig. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Frem­ skrittspartiet, har valgt å legge vesentlig vekt på disse synspunktene. Det samme flertallet legger i denne sam­ menheng til grunn at dagens beregninger og ikke minst tidligere forutsetninger viser at det ikke er trafikkgrunn­ lag for en lokal finansieringsandel på 30 pst. Det er vik­ tig at det legges til grunn tallmateriale som gir et realis­ tisk finansieringsgrunnlag for prosjektet. Jeg vil under­ streke at det gjelder alle bompengeprosjekt, enten vi åp­ ner for høyere eller lavere bompengeandel enn hovedregelen med 50­50­fordeling mellom statlig og lo­ kal finansiering. Det er viktig at det ikke skapes usikker­ het rundt inntektsgrunnlaget i disse prosjektene. Derfor foreslår Arbeiderpartiet og Høyre at det i dette prosjektet legges til grunn en lokal finansiering på 25 pst., noe som Fremskrittspartiet slutter seg til. Komiteens flertall viser til at sambandet har topp prio­ ritet i Møre og Romsdal fylke, og forutsetter at samban­ det fortsatt blir prioritert på topp i forbindelse med Na­ sjonal transportplan for perioden 2002­2011. Under for­ utsetning av dette og at nødvendige avklaringer og ved­ tak for det lokale finansieringsbidraget og nødvendige garantier fra fylkeskommunen foreligger, vil det ikke være nødvendig at endelig finansieringsplan legges fram som egen sak for Stortinget før anleggsstart. Flertallet legger til grunn at Stortinget orienteres om dette på en egnet måte. Ellers vil Stortinget på vanlig måte måtte komme tilbake til de statlige bidragene i de enkelte bud­ sjettproposisjonene. Under forutsetning av lokale vedtak, som tidligere nevnt, fremmer Arbeiderpartiet og Høyre forslag om at -- prosjektet Rv 653 Eiksundsambandet blir opptatt som riksveganlegg -- bompengeselskapet får tillatelse til å kreve opp bom­ penger av trafikk i sambandet til delvis finansiering av anlegget -- departementet år nødvendige fullmakter i denne sam­ menheng Med disse ordene vil jeg anbefale innstillingen. For­ håpentligvis vil det bli en gledens dag på Sunnmøre når Stortinget i dag fatter vedtak i denne saken. Thore Aksel Nistad (Frp): Eiksundsambandet er et etterlengtet vegprosjekt for øykommunene Hareid, Ul­ stein, Herøy og Sande samt fastlandskommunene Ørsta og Volda. Vegsambandet har stått på dagsordenen i man­ ge år og er sterkt savnet i regionen, fordi man i dag er helt avhengig av å knytte seg opp til fergesambandet en­ ten man skal til fastlandet eller man skal den omvendte vegen. Fremskrittspartiet har alltid vært positiv til utbyggin­ gen av Eiksundsambandet, med unntakelse av forhånds­ innkreving av bompenger. Forhåndsinnkreving ble ved­ tatt allerede i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 265 for 1996­97, mot Fremskrittspartiets stemmer. At dagens ordning skal fortsette, har Fremskrittspartiet selv­ sagt ikke sansen for. Vi er riktignok for å bygge bruer og veger med bompengefinansiering der fergedriften blir er­ stattet, men bomavgifter må først komme når prosjekter er fullført og satt i gang. På lang sikt er nok Eiksundsambandet et bruktbart prosjekt, men jeg skal villig innrømme at nytte­kostmes­ sig er prosjektet dårlig og betenkelig. Minuskostnadene er store, men dersom fylket og kommunene selv vil gi dette prosjektet førsteprioritet, bør de få anledning til det, og da støtter vi prosjektet. Men de bør være klar over at de dermed har bundet opp store deler av midlene som skal gå til Møre og Romsdal i framtiden, i dette ene pro­ sjektet, men det er under den forutsetning at vi fortsatt har en sentrumsregjering eller en arbeiderpartiregjering, for disse regjeringene har jo ikke akkurat utmerket seg ved så veldig store bevilgninger til vegsektoren. Fortset­ ter nedgangen i veginvesteringene slik det har vært de siste årene under sentrumsregjeringen, kommer nok dessverre Møre og Romsdal og en hel del andre fylker dårlig ut i framtiden. Fremskrittspartiet hadde på sitt budsjett for i år en øk­ ning til Møre og Romsdal på 30 mill. kr utover Regjerin­ gens forslag, og med de bevilgninger vi har lagt inn i våre budsjetter de siste årene, og hva vi vil ha i de kom­ mende, vil det nok -- selv om Eiksundsambandet er dyrt -- fortsatt være penger igjen til å bygge i andre områder av Møre og Romsdal. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Jeg øn­ sker ordet til replikk. Presidenten: Det er ikke anledning til replikk. Etter anmodning fra komiteen har presidenten foreslått det. Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Vi behandler i dag en sak hvor Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på Rv 653 i Møre og Romsdal i samsvar med det framlagte forslag. Eiksundsambandet vil gi fast vegsamband mellom øy­ kommunene Hareid, Ulstein, Herøy og Sande, med til sammen 22 000 innbyggere, og fastlandskommunene Ør­ sta og Volda, med til sammen 18 000 innbyggere. Ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering er utbyggingen av sambandet ikke lønnsom. Det er imidlertid viktig å peke på at sambandet kan ha flere positive samfunnsmessige virkninger. Øykommunene har mye industri, mens fastlandskom­ munene har offentlige tilbud som sykehus og høgskoler. 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal 2000 1839 Kristelig Folkeparti vil peke på at et fast vegsamband vil kunne bidra til at distriktet knyttes bedre sammen, og at arbeidsmarkedsområdet og det offentlige og private ser­ vicetilbudet utvides -- noe som igjen kan slå positivt ut for næringsliv og bosetting. Investeringskostnadene for prosjektet er imidlertid høye, 750 mill. 1999­kroner. I etatsforslaget til Nasjonal transportplan for 2002­2011 har Vegdirektoratet foreslått en fylkesfordelt investeringsramme for Møre og Roms­ dal på i alt 1 050 mill. kr -- altså 1 milliard kr. For første fireårsperiode, 2002­2005, er det foreslått en ramme på 360 mill kr. Fra Kristelig Folkepartis side synes jeg det er riktig å peke på at dette faktisk betyr svært lite til andre prioriterte områder i fylket i mange år framover, og det er vel også -- vil jeg tro -- fylkeskommunen og kommunene klar over. Derfor er det også tatt inn i forslaget til vedtak bl.a. at byggestart finner sted under forutsetning av «Topp prioritet innenfor fylkesfordelt ramme også i Nasjonal transportplan 2002­2011». Rammene i Nasjonal transportplan er ikke fastlagt -- ikke politisk behandlet ennå -- så jeg skal ikke akkurat si hva som kommer til å ligge der, men det er et godt ut­ gangspunkt å forholde seg til rammene slik de er lagt i dag. Ekstra midler, slik det refereres til i innstillingen fra fylkestinget, finnes ikke. Alle midler må tas fra samme ramme, og ekstra midler til et prosjekt må da tas fra et annet sted innenfor den totale rammen. Saken er lagt fram for Stortinget med en finansier­ ingsplan som ikke er behandlet av lokale myndigheter. Komiteen legger også til grunn at nødvendige avklarin­ ger for lokalt finansieringsbidrag og nødvendige garanti­ er foreligger før anleggsstart. Bompengeandelen i prosjektet er lav. Utgangspunktet nå er vanligvis 50­50, men her har flertallet i komiteen foreslått 25­75, dvs. 25 pst. bompenger/lokalt bidrag og 75 pst. statlig bidrag. Kristelig Folkeparti slutter seg til flertallsinnstillingen om fortsatt rett til å kreve inn forhåndsbompenger, bort­ sett fra på ett punkt. Sammen med Senterpartiet og Venstre vil vi gjerne understreke at lavere bompengeandel og lokalt tilskudd enn foreslått i proposisjonen innebærer at Eiksund­ sambandet vil legge beslag på en enda større andel av den fylkesfordelte rammen til Møre og Romsdal. De samme partier peker også på at beregninger viser at det er trafikk­ grunnlag for en bompengeandel på maksimalt 20 pst., mens de resterende 10 pst. er forutsatt som lokalt tilskudd. Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet og Venstre vil derfor foreslå at i finansieringsopplegget for dette sambandet utgjør statens andel 70 pst. av kostnade­ ne og bompenger og lokale finansieringsbidrag 30 pst. Jeg tar opp forslaget til punkt 2. b. i innstillingen. Presidenten: Rigmor Kofoed­Larsen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Petter Løvik (H): Dagen i dag er på mange måtar ein svært stor dag for Søre Sunnmøre. Det er eit viktig ved­ tak Stortinget i dag skal gjere, og som fører Eiksundsam­ bandet eit godt skritt nærare realisering. Noko av det vik­ tige med dette prosjektet er at det gir 22 000 menneske fastlandssamband, men frå Høgre si side er det først og fremst dei regionale verknadene vi har lagt vekt på når vi har gått inn for å støtte dette prosjektet. Prosjektet vil gi ein på mange måtar viktig region sto­ re utviklingsmulegheiter. Vi har i ytre strøk, i det som no er eit øysamfunn, kanskje den einaste komplette mariti­ me cluster i Noreg, for å bruke eit framandord -- altså det største samanhengande miljø med produksjon, mark­ nadsnærleik og utviklingsmulegheiter frå Herøy, som er Noregs største fiskerikommune, til dei andre kommu­ nane, som er i absolutt verdsklasse når det gjeld ulike ty­ par maritim industri. På fastlandssida har vi kommunane Ørsta og Volda med ein allsidig industri, stor jordbruks­ produksjon og også svært mykje offentleg service som sjukehus og høgskule. Alt i alt gir dette ei mulegheit for desse to delane av Søre Sunnmøre til å utfylle kvarandre. Saman skaper dei eit mangfald i arbeidsmarknaden og i bumulegheitene som vil gi heilt andre perspektiv i fram­ tida enn om dei skulle halde fram kvar for seg. Når eg er ute på bedriftsbesøk rundt om i små og store bedrifter, går det vanlegvis ikkje lang tid før diskusjonen kjem inn på samferdsel. Dette med å ha gode kommuni­ kasjonar, dette med å ha mulegheiter til å krympe av­ standane og kome raskt fram med personar og varer, kjem fram som det viktigaste verkemidlet, langt viktigare enn meir eller mindre finurleg utpønska distriktspolitiske tiltak. Gode vegar, gode kommunikasjonar på andre måtar og gunstige prisar på drivstoff og andre innretnin­ gar i samferdslesektoren er det bedriftslivet og også inn­ byggarane etterspør som den viktigaste vektstimpulsen for eit lokalsamfunn. Det blir sagt at dette prosjektet er dyrt -- og det er dyrt. Men noko som vil gi ein god effekt framover, er også verdt nokre kroner. Det blir dyrt for lokalsamfunnet fordi det er mykje bompengar som skal innkrevjast, det blir dyrt fordi det her er eit stort beløp som framleis står igjen, som må dekkast på annan måte lokalt. Og det er også klart at dette sambandet vil ta ein stor del av løy­ vingane til Møre og Romsdal fylke i fleire år framover. Men det har likevel vore lokal semje om at dette prosjek­ tet skal gjennomførast. Møre og Romsdal fylke og enkel­ te kommunar i fylket har lang tradisjon for å lyfte i fel­ lesskap når det gjeld store prosjekt. Kanskje får vi ikkje effekten umiddelbart, men vi veit at når det gjeld langsik­ tig utvikling, er dette det viktigaste. Den positive utviklinga vi no ser held på å kome f.eks. i Kristiansund­regionen, ville ikkje vore muleg utan det fastlandssambandet som Kristiansund fekk for nokre få år sidan. Så dei langsiktige effektane av dette er venta å bli svært store, ja bortimot avgjerande for desse samfunna. Den lokale finansieringa har vore omtala m.a. av saks­ ordføraren, og den vil stille svært store krav til innbygga­ rane i regionen. Det er lagt opp til ei svært høg lokal fi­ nansiering i tillegg til bompengar, og eg er veldig glad for at fleirtalet i komiteen har funne å kunne gå ned frå 30 pst. eigenfinansiering som Regjeringa føreslo, til 25 pst. i dette prosjektet. Eg trur at med den marginale inn­ 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal 2000 1840 teninga som dette prosjektet har på mange måtar, kan dette vere ein avgjerande faktor som gjer det mykje meir realistisk å få til prosjektet. For her må det syast saman pakkar som gjer at finansieringa heng saman. Det eine er den 5 pst. lågare eigenfinansieringsdelen som komiteen har gått inn for, det andre, som også er eit viktig bidrag, er den mulegheita som det no blir lagt opp til -- og der eg er ueinig med representanten frå Framstegspartiet -- til framleis å kunne krevje inn førehandsbompengar på det­ te prosjektet. Til saman vil dette lukkast -- det skal luk­ kast. Og med det vedtaket som blir gjort i dag, er det ein start på ein ny etappe: no kan ein få gjort klar alle detalj­ ane og kome fysisk i gang med dette sambandet. Det er ei stor glede å vere med på å få sette den poli­ tiske sluttstreken for Eiksundsambandet i Stortinget. Men det ligg ein veldig lang prosess bak dette, litt i Stor­ tinget, men i endå større grad lokalt. Det er rett at det har vore jobba i ti år, som saksordføraren sa, men allereie 20 år før det var ein begynt å arbeide med prosjektet Eik­ sundbrua i lokalsamfunna. Det er grunn til å takke alle dei politiske organa både i kommunane og i fylkeskom­ munen som har jobba veldig godt med desse sakene. Eg skal ikkje gå i detalj om framdrifta i dette, berre vise til det saksordføraren har sagt, der vi også sluttar oss til den smule kritikk som kom når det gjaldt finansieringspla­ nen. Men det er i dag først og fremst grunn til å vere glad for det som no skjer. Sjølv om det er eit stort fleirtal, er det også eit visst mindretal, men det er ein styrke for pro­ sjektet at det er eit tungt fleirtal som står bak det som er nedfelt her. Dei politiske styresmaktene i kommunane og fylkeskommunen har gjort ein kjempejobb, men det er småtteri i forhold til det veldig sterke lokale engasjemen­ tet frå ein folkeaksjon som viste breidda blant befolknin­ ga for dette anlegget, og det store engasjementet som næ­ ringslivet i regionen har hatt med å dokumentere beho­ vet, dokumentere at dette prosjektet er avgjerande for at både dei maritime næringane og næringslivet elles skal kunne utvikle seg. Ein skal vere veldig forsiktig med å drage fram spesi­ elle personar eller organisasjonar på ein sånn dag, men eg synest likevel at ein person fortener å bli nemnd frå Stortingets talarstol på denne dagen, og det er Knut Nærø, som har vore drivkrafta i gode og vonde dagar for Eiksundsambandet. Når det har butta imot, har han stått på, og han har klart å drage med seg både befolkning og næringsliv, så la også det vere sagt på denne dagen. Elles er det ikkje mykje nytt å tilføye. Eg sluttar meg som sagt til hovudinnhaldet i det saksordføraren sa. Høg­ re ser veldig positivt på slike prosjekt som dette, og sjølv om det her er ein del innvendingar, er det ein gledesdag også for oss i Høgre at vi no kan få vedtatt Eiksundsam­ bandet, at vi både får det godkjent som bompengepro­ sjekt og får forlengd perioden for førehandsinnkreving av bompengar. Jorunn Ringstad (Sp): Å binde øysamfunn til fast­ landet med bruer eller tunnelar gjev positive verknader for næringsliv og busetnad. Sjølv om gode ferjesamband er store framsteg for mange samfunn, kan ferjesamband aldri gje den same effekten som eit ferjefritt samband. Ferjesamband kan best samanliknast med ein veg med kolonnekøyring og nattestenging. Dette vil alltid ha mi­ nussider ved seg. Eiksundsambandet er eit prosjekt som vil ha positive regionale verknader. Det vil binde saman regionen og gje eit større bu­ og arbeidsmarknadsområde. Prosjektet vil kunne stimulere til utvikling i næringslivet og gjere det meir attraktivt å bu i området. Eiksundsambandet er planlagt utbygt med ein kombi­ nasjon av bompengar og statlege midlar. Samtidig er det klart at Eiksundsambandet på fleire punkt ikkje tilfreds­ stiller retningslinjene for bompengeprosjekt. Bompenge­ delen vil bli ca. 20 pst, medan kravet er 50 pst. Det ligg heller ikkje føre nokon ferdig finansieringsplan, slik kra­ vet er. Ut frå desse manglane er dette eit bompengepro­ sjekt som ein så absolutt kan diskutere gjennomføringa av, slik prosjektet ligg føre. Ut frå dei utrekningane som vi har, er prosjektet heller ikkje lønsamt ut frå samfunns­ økonomiske vurderingar. Med ein bompengedel på ca. 20 pst. må det meste av dette prosjektet finansierast over Møre og Romsdal sine årlege vegplanrammer. Etter dei kalkylane som ligg føre for prosjektet og den fylkesramma som Møre og Roms­ dal har, vil det seie at dette prosjektet vil reise av garde med heile fylkesramma i mange år framover. Planleggin­ ga i eit fylke må skje ut frå den kjende ramma til vegbyg­ ging. Ei oppjustering av totalramma kan betre situasjo­ nen litt, men konsekvensane ved bygging av Eiksund­ sambandet er at det i ein lang periode framover ikkje vert rom for andre prosjekt. Samtidig er det òg kjent at Møre og Romsdal har andre prioriterte tiltak i perioden 2002­2005. For at dei mange andre uløyste prosjekta som er i Møre og Romsdal, ikkje skal bli skuva unødig ut i tid, meiner Senterpartiet at det må arbeidast for at bompen­ gedelen saman med lokale finansieringsbidrag totalt skal kome opp i 30 pst. av totalkostnaden. Dette vil gje rom for nye prosjekt innanfor den fylkesfordelte ramma på eit litt -- og eg strekar under litt -- tidlegare tidspunkt enn det fleirtalet legg opp til. På grunn av dei store positive verknadene Eiksund­ sambandet vil gje regionen, vil Senterpartiet likevel støt­ te ei vidareføring når det gjeld førehandsinnkreving av bompengar for prosjektet, sjølv om det vil innebere at ein går utover det som er normal lengd på førehandsinnkrev­ ing før oppstart av eit prosjekt. Ei støtte til framhald av førehandsinnkreving av bompengar inneber òg at Senter­ partiet går inn for bygging av Eiksundsambandet. Men det er ein føresetnad at dette prosjektet må få topp priori­ tet innanfor fylkesfordelt ramme også i Nasjonal trans­ portplan 2002­2011. Inge Myrvoll (SV): Det er en gledens dag på Sunn­ møre, sa saksordfører Ola Røtvei. Men det er ikke noe sting i denne debatten om Eiksundsambandet, en heller reservert entusiasme, bortsett fra representanten Løviks innlegg ut fra mer lokale hensyn. Man kan lure på om flertallsrepresentantene tror på prosjektet. De snakker mest om formaliteter, om at de gjør et unntak, behandler 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal 2000 1841 et prosjekt uten at finansieringsopplegget har vært fer­ digbehandlet av lokale myndigheter. Et flertall og et min­ dretall av tilhengere diskuterer om det er grunnlag for en andel på 25 eller 30 pst. av bompengeinntekter og lokale bidrag. Alle partier unntatt SV slutter opp om prosjektet. Men det skjer ut fra forutsetninga om at Møre og Romsdal gir Eiksundsambandet førsteprioritet innafor fylkesfordelt ramme i Nasjonal transportplan 2002­2011. Nå nærmer vi oss det som burde være det sentrale tema. Ut fra de rammer som så langt er lagt til grunn for Møre og Romsdal fra fagetaten Vegdirektoratet, innebæ­ rer det at fem­seks års riksvegbevilgninger i sin helhet vil gå til dette prosjektet. Det vil si -- fem­seks år uten ei krone til andre prosjekter, f.eks. Skodje bru, som skulle hatt avløsning for lenge siden -- fem­seks år uten ei krone til rassikring -- og her er be­ hovet stort -- fem­seks år uten standardheving på dårlige riksveger, smale veger med vanskelig kurvatur og flaskehalspro­ blemer -- fem­seks år uten satsing på gang­ og sykkelveger Dette snakker ikke flertallet tydelig om. Vel, rammene kan jo økes noe, uten at jeg tror at fyl­ ket kan forlite seg på det. Men økes kan også kostnadene ved prosjektet, ut fra erfaringer. Jeg føler meg langt fra sikker på at sluttsummen blir 750 mill. kr. Flertallet viser til at fylkestinget i Møre og Romsdal ønsker Eiksundsambandet. De regner vel med at de i Møre og Romsdal bør skjønne at tar de Eiksundsamban­ det, blir det ikke noe mer på en del år. Fylkespolitikerne vil helst ikke snakke så mye om det heller; de klenger seg vel til håpet om noen ekstra kroner i potten. Kristelig Folkepartis representant Kofoed­Larsen an­ tydet at det her tas mye av rammen. Senterpartiets Jorunn Ringstad sa det litt klarere. Mi utfordring til mine kolle­ ger her, ikke minst i Arbeiderpartiet og Høyre, siden de har snakket minst klart om det, er: Kan dere ikke snakke tydelig om det, si fra denne talerstolen at å la Eiksund­ sambandet få førsteprioritet, med oppstart i 2002 som de­ partementet legger opp til, innebærer at Møre og Roms­ dal kan legge alle andre planer i skuffen og finne dem fram igjen i 2007. Har dere mot til slik åpen tale? Dette er mi oppfordring til dere. Jeg nevnte for så vidt ikke Fremskrittspartiet. De an­ tyder også at dette vil ta mye av rammen, men de har jo penger til alt når det gjelder veg -- og jeg tar dem ikke som et seriøst parti på dette området -- ikke på dette om­ rådet heller. Jeg vet hva vedtaket vil bli her i dag. Representanten Løvik sa det sånn at det er et tungt flertall i denne salen for, og tok det til inntekt for prosjektet. Så flertallet her må være klar over at dere blir tatt til inntekt for prosjek­ tet. Men da syns jeg at dere skal snakke så klart at når fylkestinget i Møre og Romsdal skal behandle dette neste gang, så vet de at Stortinget har sagt fra: Setter dere fort­ satt Eiksundsambandet på topp, betyr det fem­seks års tørke på andre riksvegprosjekter i dette fylket. Jeg for­ venter at dere legger premissene åpent fram før debatten er slutt. Fra SVs side kommer vi til å stemme imot inn­ stillinga i sin helhet. Presidenten: Presidenten ville tro at Inge Myrvoll med så lang fartstid i Stortinget visste hvordan man skulle tiltale Stortinget, og bare minner om at all tale skal gå til presidenten. Laila Kaland (A): Det er glede og optimisme i fylket når no samferdselskomiteen har gitt klarsignal for byg­ ging av Eiksundsambandet. Dette prosjektet har det vore jobba med i årevis. Poli­ tikarar, organisasjonar, NHO, fagrørsla og enkeltperso­ nar har kjempa saman for å få realisert dette sambandet. Som leiar av Møre­benken er eg godt kjend med dette vegsambandet, og vi på Møre­benken har hatt fleire møte med dei ulike interessegruppene som har ivra for å få dette til. No er det grunn til å vere glad. Eit fleirtal i samferdselskomiteen har kutta krava til Eiksund­bompengar med 37 mill. kr og opna for raskare byggjestart. At vi har fått redusert krava til bompengefi­ nansiering, betyr at trafikantane slepp å betale fullt så mykje bompengar. Noko som undrar meg, er at Kristeleg Folkeparti, Sen­ terpartiet og Venstre ikkje kan vere med på denne reduk­ sjonen, når vi hugsar tilbake til 1997, då desse partia gav lovnader om ei betre finansiering av samferdselsprosjekt, og vi også veit at det sit folk i Regjeringa som kjem frå Møre og Romsdal. Eg vil få lov å gi ei lita orientering om kva dette sam­ bandet vil bety for regionen. Eiksundsambandet vil gi eit ferjefritt fastlandssamband for øykommunane Hareid, Herøy, Sande og Ulstein, der det bur ca. 22 000 mennes­ ke. I kommunane Volda og Ørsta bur det 18 000 mennes­ ke. Dette bind såleis saman ein region med nærare 40 000 menneske. Sambandet vil gi øykommunane my­ kje lettare tilgjenge til eit variert skuletilbod på høgskule­ nivå. Som Stortinget er kjent med, har vi eit godt høgsku­ letilbod i Volda. Ein får lettare tilgang til sjukehustenes­ ter og til regionflyplassen. Dei attraktive friluftsområda i fjella og området elles vil bli lettare tilgjengelege, og vi vil få ein meir variert arbeidsmarknad, der kvinnene får tilgang på arbeidsplassar. Regionen har store industrimil­ jø, både innafor skipsbygging, møbel og fiskeri. Dei of­ fentlege og private tenestene kan også samordnast på ein betre måte og vil kunne gi brukarane eit betre tilbod. Vi har hatt og har framleis store utfordringar innafor samferdselssektoren i Møre og Romsdal. Vi har tidlegare bygd Atlanterhavsvegen, Krifast med fastlandssamban­ det til Kristiansund, vi har bygd bruer og tunnelar, men framleis har vi regionen Søre Sunnmøre, som har stått utan samband med fastlandet, og no kan dette sambandet bli ein realitet. Eg vil ikkje leggje skjul på at det har vore ulike syn på Eiksundsambandet, og at dette sambandet vil koste Møre og Romsdal fylke mykje pengar og trekkje pengar ifrå andre prosjekt i fylket. Møre og Romsdal har for låge løyvingar til riksvegføremål, og vi manglar pengar til 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal 2000 1842 rassikring. Viktige prosjekt som andre byggjetrinn av rassikring på Rv 650 i Stordal og langs Austefjorden på Rv 651 i Volda blir ikkje fullførte på grunn av for små løyvingar. I tida framover må vi få monaleg meir midlar til rassikring av vegane, slik at også eksisterande vegar blir trygge for innbyggjarane og for næringslivet. Næringslivet vårt slit med totaltransportkostnader som er 50 pst. høgare enn i land vi konkurrerer med. Det­ te er ei konkurransevriding vi må sjå nøye på. Auka in­ vesteringar i vegar er nødvendig for framtida til vårt eks­ portretta næringsliv. Dette er eit spørsmål som eg ikkje skal kome inn på no, det får vi høve til å ta opp seinare i samband med budsjettforhandlingane. Men eg vil til slutt seie at eg er godt nøgd med at vi har fått Eiksund­prosjektet i hamn -- det vonar eg at vi gjer i dag -- og at vi kan få starte opp med bygging i år 2001, slik at brukarane av dette sambandet kan få glede av tidlegare byggjestart enn det som var føresett. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: En utbygging av Eiksundsambandet vil binde sammen en region med om lag 40 000 mennesker og gi et ferjefritt samband for øy­ kommunene Hareid, Herøy, Sande og Ulstein, slik andre talere har berørt. Det er av avgjørende betydning for regionen at kom­ munikasjonstilbudet er godt utbygd. Ikke minst oppfattes dette som spesielt viktig for industrien i de berørte øy­ kommunene. En realisering av Eiksundsambandet har positive samfunnsmessige virkninger. Øykommunene Hareid, Ulstein, Herøy og Sande har mye industri, mens fastlandskommunene Ørsta og Volda ivaretar det offent­ lige tilbudet, slik som sykehus og høyskoler. En fast veg­ forbindelse vil bidra til at distriktet knyttes bedre sammen, og det offentlige og private servicetilbudet blir utvidet. Det er heller ingen tvil om at arbeidsmarkedet i regionen også vil merke hva en mer forutsigbar og effek­ tiv transport vil innebære. Slike virkninger av et vegpro­ sjekt vil igjen slå positivt ut både for næringslivet og bo­ settingen. Eiksundsambandet er beregnet til å koste om lag 750 mill. kr, og skal finansieres ved en kombinasjon av statli­ ge midler, bompenger og lokale bidrag. Det vil alltid være betydelig usikkerhet knyttet til prognosene for hvor store bominntektene vil bli. Regjeringen mener det er viktig å basere slike prognoser på nøkterne forutsetnin­ ger -- for heller å bli positivt overrasket. Basert nettopp på slike nøkterne forutsetninger har Vegdirektoratet be­ regnet bompengeandelen for dette prosjektet til 135 mill. kr, eller 18 pst. Dersom Møre og Romsdal fylkeskommu­ ne stiller garanti for bompengeselskapets låneopptak, vil dette gi en lavere lånerente, og bompengeandelen vil komme opp i 150 mill. kr, eller 20 pst. Det forventede trafikkgrunnlaget for Eiksundsambandet kan ut fra dette ikke antas å gi en bompengeandel på mer enn 20 pst. Den statlige andelen for prosjektet ville etter dette bli om lag 615 mill. kr. I transportetatenes forslag til Nasjo­ nal transportplan for 2002­2011 har Vegdirektoratet foreslått en fylkesfordelt investeringsramme for vegsek­ toren for Møre og Romsdal på i alt vel 1 milliard kr. For første fireårsperiode, 2002­2005, er det foreslått en ram­ me på 360 mill. kr. Regjeringens forslag til endelig ram­ me til riksveger i Møre og Romsdal vil bli avklart i for­ bindelse med Nasjonal transportplan. En realisering av Eiksundsambandet vil ta betydelige deler av Møre og Romsdals vegramme i de neste ti årene, og det er derfor en grunnleggende forutsetning at fylket prioriterer pro­ sjektet på topp i Nasjonal transportplan, noe jeg har mer­ ket meg at samferdselskomiteen også har sluttet seg til. For å kunne realisere Eiksundsambandet i perioden 2002­2005 -- med en beregnet bompengeandel på maksi­ malt 20 pst. og med de økonomiske rammene som er lagt til grunn i etatsforslaget til Nasjonal transportplan -- har Regjeringen sett seg nødt til også å kreve et relativt bety­ delig tilskudd fra lokalt hold. Jeg har merket meg at flertallet legger til grunn et stat­ lig finansieringsgrunnlag på 75 pst. og henholdsvis bom­ penger og lokale bidrag på 25 pst. Etter mitt syn ville det imidlertid her ikke vært urimelig å kreve et lokalt bidrag på 30 pst. inkludert bompengeandelen, slik Regjeringen har foreslått, når man vet at hovedregelen ved bompen­ geprosjekt er at halvparten av kostnadene dekkes ved bompenger og/eller lokal finansiering. Her påtar staten seg en langt større andel enn sine 50 pst., noe som selv­ sagt medfører økt behov for statlige midler til prosjektet. Med redusert bompengeandel og lokalt bidrag fra 30 til 25 pst. vil Eiksundsambandet ta en enda større andel av fylkesfordelt ramme til riksveger i Møre og Romsdal. Det er ikke vanlig å legge fram en betinget proposi­ sjon, og heller ikke vanlig å legge fram for Stortinget et finansieringsopplegg som ikke har vært sluttbehandlet lokalt. Jeg tar derfor merknaden fra samferdselskomiteen til etterretning og vil selvfølgelig følge opp dette. Men jeg vil minne om at det både lokalt og i Stortinget har vært et sterkt engasjement for å få saken fram til Stortin­ get straks. Det har Regjeringen gjennom fremleggelsen av denne proposisjonen tatt hensyn til -- uten ytterligere forsinkelser. Jeg vil etter at Stortinget har gjort sitt vedtak, sørge for at de nødvendige kontaktene blir tatt for å avklare en­ delig finansieringsplan og oppstartstidspunkt for Eik­ sundsambandet. Lodve Solholm (Frp): Eg trur det er ein stor dag på Søre Sunnmøre i dag. Ja, eg trur endatil det er ein stor dag i Møre og Romsdal når Stortinget no gjer vedtak om at Eiksundsambandet kan bli realisert ut frå dei premiss­ ane som ligg i innstillinga. Det har vore særs stor oppslutnad om prosjektet lokalt på Søre Sunnmøre i dei kommunane det gjeld, men også i fylkessamanheng. Eg har sjølv sete i fylkestinget og be­ handla Eiksundsambandet på 1980­talet. Endeleg ser det ut til at eit politisk arbeid skal nå fram, og vi kan få fast­ landssamband for 20 000 menneske. Det er vel den stør­ ste konsentrasjonen av folk som i dag ikkje har fastlands­ samband, som i dag kan sjå lys i tunnelen, for å seie det på den måten. Desse fire øyane som no får fastlandssamband, har bygt bruer før, dei er knytte saman med bruer. Folket har 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal 2000 1843 gått saman og finansiert mykje av dette gjennom bom­ pengar. Eg synest også det er rett å nemne at desse brue­ ne faktisk har blitt nedbetalte før tida, slik at bommane har blitt fjerna opptil fleire år før det var planlagt, som då ein bygde den siste brua ut til Runde. Det er klart at kost­nyttefaktoren i seg sjølv, isolert sett, er låg på dette prosjektet. Det får vi ta til etterret­ ning. Men eg synest kanskje både departementet og di­ rektoratet, ja kanskje også vi her i Stortinget, bør sette ein del spørjeteikn ved kost­nyttefaktorens grunnleggan­ de element. Kanskje er det ein del kriterium som manglar for å få fram den verkelege kost­nyttefaktoren ved eit slikt prosjekt, som isolert sett, viss ein brukar den kost­ nyttenøkkelen og dei kriteria som gjeld i dag, vil få ein låg kost­nyttefaktor? Når det er sagt, vil eg også hevde at når ein opnar for ein felles arbeidsmarknad for 40 000 menneske, vil ikkje det kome fram i ein kost­nyttenøkkel med dei kriteria som ligg til grunn i dag. Den regionale nytten -- som, iall­ fall vi som bur der oppe, veit vil ha stor innverknad og ha mykje å seie -- kjem ikkje fram i den kost­nyttenøkkelen som vi brukar i dag. Det at ein her kan knyte saman ein felles arbeidsmarknad med høgt utdanna arbeidskraft både innafor skipsteknologien og innafor høgskuleområ­ det i Ørsta og Volda, det at ein kan få dagleg kontakt med store arbeidsplassar som her kanskje fyller ut kvar­ andre, vil ikkje kome fram i ein slik kost­nyttenøkkel. Men det er av veldig stor verdi for næringslivet i distriktet at vi brukar nokre kroner og øre på å legge forholda til rette. Det er ei ulempe i Noreg at avstandane er lange. Og då synest eg at det er fornuftig -- når ein ser dei mogleg­ heitene som ligg der -- å bruke ein del midlar på å utløyse eit vegprosjekt som har så stor verdi for så mange men­ neske som dette faktisk gjeld. Det vi skal vere klar over, er at den lokale eigarskapen i mange verksemder etter kvart minkar, og grunnane for å vere på plass i distriktet er kanskje ikkje lenger til stades dersom ikkje kommuni­ kasjonane gir høve til det. Ellers føler eg også at det er riktig å minne sentrums­ partia på lovnadene dei gav ved valet i 1997. Eg trur det hadde vore unødvendig for statsråden å stå her og snakke om låge rammer dersom ein hadde halde lovnadene om at ein skulle bruke 5 milliardar meir kroner på vegpro­ sjekt i denne perioden -- som det no er gått tre år av -- enn det Arbeidarpartiet la opp til. Så langt har ein ikkje ein­ gong brukt det Arbeidarpartiet la opp til i sitt budsjett. Elles er det interessant å legge merke til SVs haldning når det gjeld dette prosjektet, og minnast korleis haldnin­ ga var til eit anna fiaskoprosjekt, nemleg FATIMA. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Jørgen Holte (Sp): Stortingets vedtak om finansier­ ing av Rv 653 Eiksundsambandet er eit viktig steg for Møre og Romsdal fylke, og spesielt for Sunnmøres ut­ vikling. Om dette er eit viktig utviklingssteg kommunika­ sjonsmessig, har saka òg ein positiv verknad for nærings­ liv og busetting, idet distriktet vert knytt betre saman. Vidare vil arbeidsmarknadsområda og det offentlege og private servicetilbodet bli geografisk utvida. Gode kom­ munikasjonar er avgjerande for desentralisert busetting og utvikling av næringslivet i Møre og Romsdal. Gode kommunikasjonar og trygge vegar er også eit godt mid­ del for å motverke fråflytting og slik trygge busetnaden i fylket. Ut frå dette er eg kjend med at Møre og Romsdal i sine prioriteringar for Vegplanen 1998­2007 stilte opp Eiksundsambandet som det første av fem bomvegpro­ sjekt som er viktige regionale samband for å motverke fråflytting og sikre busettinga i distriktet. I tillegg til dei regionale sambanda har fylket prioritert riksvegsamband, rassikring, fast dekke på riksvegar, trafikkfarlege flaske­ halsar og fylkesveganlegg. Med så mange uløyste oppgåver i vegsektoren er mange likevel i dag svært tilfredse med at Regjeringa har fremja saka om finansiering av Eiksundsambandet for Stortinget til avgjerd. Med den innstillinga som no ligg føre, har Regjeringa fått gjennomslag for finansierings­ modellen, med unntak av forslaget om ein bompengedel/ lokal finansiering på 30 pst. Når fleirtalet har valt 25 pst. i staden for 30 pst., utgjer det om lag 37,5 mill. kr meir i forbruk av fylkets investeringsramme for planperioden 2002­2005. Det vil sjølvsagt hindre gjennomføring av andre presserande oppgåver i fylket, som var ein avgje­ rande grunn for Regjeringas framlegg om lokal medfi­ nansiering på 10 pst. Når fleirtalet i Stortinget går inn for prinsippet om lokal medverknad, men avgrensar det til 5 pst., blir oppgåva no for myndigheiter og næringsliv lo­ kalt å skaffe desse midlane, slik at prosjektet kan bli full­ finansiert. Mange og lange arbeidsøkter på ulikt vis ligg til grunn for at denne saka er komen så langt. Dei er alle verd takk, og eg unner dei den gleda som råder over det vedtaket Stortinget skal gjere seinare i dag. Og med støtte frå alle dei positive kreftene som står bak denne saka, trur eg at både den lokale finansieringa og realiseringa av prosjek­ tet vil kunne skje etter den framdriftsplanen som Stortin­ get no legg til grunn. Modulf Aukan (KrF): Eiksundsambandet har hatt mange år på seg til å modnast. Og no er tida komen til å fatta vedtak i denne saka, som gjeld å skaffa fastlands­ samband for øyane på søre luten av Møre og Romsdal. Dette prosjektet krev store offer av lokalbefolkninga, heile 30 pst. etter opplegget frå Regjeringa. Trass i dette er eg viss på at ein lokalt vil greia dei utfordringane dette vil krevja. Dette fylket, som no etter kvart har vorte det leiande eksportfylket i landet vårt, har sterke tradisjonar med å yta sjølv når det krevst. Omlegginga frå sjøverts til landverts transport i dette øy­ og fjordlandskapet har bydd på utrulege geografiske utfordringar. Landskapet som frå Skaparens side er noko av det finaste vi har i det­ te landet, har mått gjennomgå visse små justeringar med handmakt for å kunna nyttast av dei kommunikasjons­ midla vi rår over i dag. At Møre og Romsdal fylke prioriterer dette anlegget på topp, er mitt håp. Eg er klar over at dette vert ein 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal 2000 1844 smerteleg prosess for mange fylkespolitikarar -- men nødvendig. Slik var det også den gongen Krifast vart sett på topp og gjennomført. Den gongen måtte også resten av fylket i ein lengre periode venta med sine vel begrun­ na samband. På anleggssida ser vi i dag at det tek til å bli ein del le­ dig kapasitet. Dette kan koma Eiksundsambandet og an­ dre samband til hjelp. Mellom anna derfor ser det ut til at timinga kan bli gunstig på kostnadssida, så slik er det berre å ynskja aktørane lukke til med prosessen og gjen­ nomføringa. Christopher Stensaker (Frp): Representanten Inge Myrvoll sa i sitt innlegg om Eiksundsambandet at Frem­ skrittspartiet har penger til alt mulig, og han tar derfor ikke partiet alvorlig i veispørsmål. Jeg må få svare at SV ikke er mindre rause når det gjelder ulønnsomme jernba­ nestrekninger hvor disse blir betalt med bilistenes pen­ ger. Forskjellen mellom Fremskrittspartiet og SV er at mens Fremskrittspartiet vil bruke av de pengene som bi­ listene alt har innbetalt til veiutbygging, vil SV beskatte bilistene enda en gang. Dette er nærmest tjuveri fra bilis­ tene. Det som Fremskrittspartiet vil benytte til veiutbyg­ ging, er allerede betalt inn, og enda er det mer igjen til f.eks. jernbanen. Når det gjelder Eiksundsambandet, gjør vi et unntak angående finansiering, da sambandet vil erstatte fergen. Det er lokal enighet om denne saken. Men jeg ser faren for at andre prosjekter i Møre og Romsdal da må legges på is. Bevilges det derimot mer fra de pengene bilistene har betalt inn til statskassen, vil det være mulig å forbe­ dre veinettet både i Møre og Romsdal og i resten av Nor­ ge. Dessverre virker det som at det bare er Fremskritts­ partiet som har politisk vilje til å si nei til dobbeltbeskat­ ning gjennom bomveier der det ikke er mulig med alter­ nativ omkjøring. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: For ikke å løpe fra mitt informasjonsansvar vil jeg minne om det som kan leses ut av proposisjonen, at fagetaten ikke har anbefalt prosjektet og fremdriften. Det er dermed fra Regjerin­ gens side en politisk sak, som alltid det å fremme en re­ gjeringsproposisjon vil være -- en totalvurdering. De ved­ tak som fattes i dag, vil også være politiske vedtak i dette hus, som naturlig vedtakene skal være. Når det gjelder fremdriften i prosjektet, sa jeg i mitt første innlegg at jeg vil følge dette opp løpende etter at vedtaket i salen er gjort. Jeg er glad for at Regjeringen har fått tilslutning til det prinsipielle i sitt framlegg. Men det har vært reist spørsmål: Hvordan kunne man legge seg på 30 pst., og hva var begrunnelsen for det i forhold til kravet om 50 pst., som er standard vedtak? Da var det en avveining som måtte gjøres i forhold til standardrege­ len som Stortinget har vedtatt tidligere, nemlig 50 pst. En enstemmig komite sa i forbindelse med behandlingen av Rv 35 Lunner­Gardermoen, der vi også var nede på 20­ tallet i bompengesammenheng: «Komiteen forutsetter at en så lav bompengeandel vil være unntaket og ikke regelen for framtidige bom­ pengeprosjekt.» Det har statsråden og Regjeringen måttet lese som fø­ rende for arbeidet fremover, og den balansegang som lig­ ger mellom den føringen i komiteinnstillingen og Stor­ tingets generelle krav om 50 pst. dekning på bompenge­ finansierte prosjekt, er det naturlig å drøfte videre i for­ bindelse med Nasjonal transportplan, som legges fram senere i vår. Inge Myrvoll (SV): Jeg har ofte lurt på hva «biliste­ ne» er. Vi har jo bil i min familie også, men vi har aldri tenkt på oss som bilister. Vi har tenkt på oss som men­ nesker. «Bilisme» er et begrep, men «bilister» er ikke noe begrep for meg. Jeg er faktisk opptatt av å skape et samfunn som fungerer for menneskene, ikke for biliste­ ne, hva nå det er for slags gruppe. Men vi får ta den de­ batten omkring bilisme og bilister i en annen sammen­ heng. Jeg merket meg at representanten Lodve Solholm vis­ te til vårt standpunkt i «eit anna fiaskoprosjekt» -- det var et direkte sitat. Jeg lurer da på om det er fare for at han kan bli sannspådd, for det betyr vel at han mener at også Eiksundsambandet kommer til å bli et fiaskoprosjekt, si­ den han sa «eit anna fiaskoprosjekt». Jeg tror Eiksundsambandet og FATIMA har noen lik­ hetstrekk, nemlig at de kan ha positive regionale effekter for de lokalsamfunnene som blir berørt. Det har jeg ikke benektet når det gjelder Eiksundsambandet heller. Men det går på prioriteringer. Jeg tror Finnmark erfarte gan­ ske bittert at de ikke fikk gjort noe med sine vinterstengte veger -- Nordkinnvegen eller vegen til Havøysund, de fikk ikke gjort noe med rassikring i Stallogargo­flogene osv. -- på grunn av at hele deres vegpott i mange år gikk ned i tunnelen, og det som hang sammen med den tunnelen. Jeg er redd for at det samme kommer til å skje når det gjelder Eiksundsambandet, nemlig at man i ettertid sier: Oi, det var ikke sånn vi tenkte oss det! Jeg syns represen­ tanten Kaland på en måte berørte det da hun sa at det var nødvendig å få gjort noe med rassikring osv. Nå er det sånn at et flertall i komiteen har sagt -- og dette innbefat­ ter Arbeiderpartiet -- at rassikring skal være en del innen­ for de ordinære rammene framover. Det betyr at setter man Eiksundsambandet på topp, så kommer rassikrings­ prosjektene etterpå, og det får man da lære seg å leve med. Så får man si åpent til dem det gjelder: Beklager, vi har satt Eiksund på topp, de andre tingene kommer etterpå. Jeg har prøvd å utfordre en del andre partier her til å være så klare i sin tale og si at det er konsekvensen. Jeg har blitt møtt av taushet og tar det som samtykke. Jeg tar det som samtykke av at de øvrige partiene i Stortinget er enig med meg i at Møre og Romsdal kommer til å opple­ ve fem­seks års tørke på alle andre prosjekter -- på rassik­ ring, på gang­ og sykkelveger, osv. -- når man starter på Eiksundsambandet, og at flertallet dermed, gjennom meg, har gitt uttrykk for det, slik at fylkestinget i Møre og Romsdal er klar over det når de har sin sluttbehand­ ling. 1. feb. -- Fortsatt forhåndsbompenger til Eiksundsambandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og Romsdal 2000 1845 Ola Røtvei (A): På slutten av debatten skal ikke jeg gi meg ut på å oppsummere så mye, men jeg må få si at det er et stort engasjement når det gjelder vegspørsmål, også her i salen. Som saksordfører for alle vegspørsmål i komiteen kunne jeg -- for å komme med et lite hjertesukk -- ha ønsket at alle hadde lagt seg i bresjen for å skaffe mer penger til vegsektoren. Da skulle vi jamen ha fått satt i gang mange flere prosjekter, for behovene er man­ ge. Statsråden var inne på 50­50­fordeling, og det er jo riktig. Hovedregelen er at det skal være 50­50­fordeling mellom stat og bompenger. Det legger Stortinget, så vidt jeg har oppfattet, fortsatt til grunn. Samtidig er det også åpnet for at det kan være høyere bompengeandel, og da må konsekvensen av det være at vi åpner for at det kan være også en lavere bompengeandel. Men hovedregelen skal være 50­50. Dersom man ikke på begge sider legger til grunn 50 pst., blir det jo en urimelig fordeling rundt omkring i landet, vil jeg tro, dersom man skal legge til rette for mest mulig realistiske prognoser for bompenge­ inntekter. Representanten Jørgen Holte var inne på at 25 pst. be­ tyr 37 millioner mer i statskroner. Ja, det gjør det. Men jeg vil si det slik at det som flertallet har lagt til grunn, gir et mer realistisk grunnlag for fullfinansiering av pro­ sjektet. Representanten Myrvoll har ved flere anledninger et­ terlyst om flertallet har mot til å si hva dette betyr for Møre og Romsdal. Jeg har lyst til å starte med følgende betraktning: I mitt eget fylke har vi nå i to vegplanperio­ der brukt mye av riksvegrammen til et prosjekt som går på fastlandsforbindelse for Hitra og Frøya. Jeg mener at det er verdt hver krone, for det er en region som i aller høyeste grad har blomstret etter at vedtaket om fastlands­ forbindelse kom. Når representanten Myrvoll sier at vi legger opp til fem­seks års tørke, er ikke det riktig. Det blir slett ikke fem­seks års tørke for Møre og Romsdal, men Møre og Romsdal velger å bruke pengene i en del av fylket over en periode -- men tørke når det gjelder riksvegmidler til Møre og Romsdal, blir det ikke. Samtidig setter representanten Myrvoll også spørs­ målstegn ved kostnadsoverslaget. Da må jeg si at jeg lu­ rer på hvor representanten Myrvoll har tallene fra, for det som er framlagt for Stortinget, viser at vi har et kostnads­ overslag for dette prosjektet på pluss/minus 10 pst., som Stortinget skal ha når Stortinget tar opp prosjekt til be­ handling. Lodve Solholm (Frp): Det er klart at det kan vere litt vanskeleg sjølv for representantar frå same land, med norsk som hovudspråk, kanskje å fatte nyansane i tone­ fall og språk, så la meg gjere det klart: Mitt hovudmål var at eg ville nemne eit anna tunnelprosjekt. Represen­ tanten Solholm sa i debatten då det vart vedteke i Stortin­ get, at det kom til å bli eit fiaskoprosjekt, at det kom til å sprekke til dei grader, og at det faktisk heller ikkje ville ha nokon god regional verknad -- det var FATIMA. Det gjekk hr. Myrvoll inn på. Han snakka også om kostnads­ overslaget for dette prosjektet, Eiksundsambandet, som har kome ned i pluss/minus 10 pst. -- som er ein føreset­ nad. Vi hugsar kostnadsoverslaget for FATIMA. Det har pr. dags dato sprokke med 58 pst. i 1992­kroner, eit pro­ sjekt som det vart sagt skulle koste 625 eller 628 mill. kr, men som i dag nærmar seg 1 milliard 1992­kroner. Det var eit prosjekt som representanten Myrvoll gjekk inn for, iallfall partiet hans, vel vitande om at det måtte føre til ein viss tørke andre stader. Men det er klart at utan omsyn til om Eiksundsamban­ det blir bygt eller ikkje, vil det bli tørke i Møre og Roms­ dal dersom SVs vegmillionar skal vere det som betyr noko for Møre og Romsdal. Men dersom SV, og gjerne representanten Ola Røtvei, som hadde eit hjartesukk om meir pengar, går saman med Framstegspartiet, blir det meir pengar til vegar, over heile landet. Etter vanleg ho­ vudrekning har Framstegspartiet og Arbeidarpartiet fleir­ tal i denne salen, slik at det skulle la seg gjere. Og det er stor forskjell på kostnadsoverslag, her har ein no fått eit pluss/minus. Vi i Møre og Romsdal har faktisk prioritert Eiksundsambandet. Vi har sagt at vi ønskjer det. Og vi er klare over at dersom Stortinget ikkje vil følgje opp med auka ramme, så kan det hende det blir ei stund til vi kla­ rar ein del andre store prosjekt. Eg veit også at folk i Møre og Romsdal sette si lit til statsministeren frå Møre og Romsdal og finansministe­ ren frå Møre og Romsdal då dei lovde oss 5 milliardar kr meir til vegsatsing over perioden 1997­2001. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Nå har represen­ tanten Solholm, i likhet med representanten Nistad, svingt seg til de store høyder over de forslag til veibe­ vilgninger som følger av Fremskrittspartiets budsjett. Men det er faktisk slik at Fremskrittspartiet har deltatt i et budsjettforlik både for budsjettåret 1998 og for bud­ sjettåret 1999. Og så langt jeg erindrer, var det ikke én øres forskjell fra Regjeringens framlegg til veibudsjett ved behandlingen av dem -- det var ingen økning i sam­ ferdselsbevilgningene. Tvert imot ble rammene for sam­ ferdsel redusert, hvis jeg ikke husker veldig feil, under de totale budsjettforhandlingene i de aktuelle årene. Så kan jeg også minne representantene Nistad og Sol­ holm om at inneværende års budsjett altså er vedtatt med en avklaring i finanskomiteen hvor rammene for sam­ ferdsel faktisk ble økt. Kanskje det hadde vært mer nyttig ut fra formålet at Fremskrittspartiet kom Arbeiderpartiet i møte i oppføl­ gingen av budsjettforlik enn det motsatte. Thore Aksel Nistad (Frp): Det representanten Schjøtt­ Pedersen sier, er noe uklart og feil. Vi måtte inngå bud­ sjettforlik med sentrum både for 1998 og 1999, det er rik­ tig. Men vi klarte faktisk sammen med Høyre å presse sentrum til å gi ytterligere 150 mill. kr, og de 150 millio­ nene ble brukt på prosjekter som var igangsatt, for at ikke en hel rekke prosjekter skulle stoppe opp. Det er de fak­ tiske forhold. Hvis representanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen er veldig opptatt av at det nå plutselig skal bli mer penger til veisektoren, akkurat som representanten Ola Røtvei her 1. feb. -- Forslag frå repr. Bastesen om å endra verjemålslova 2000 1846 har etterlyst, skal vi med glede ta imot den utstrakte hån­ den fra Arbeiderpartiet og være med og sørge for at det blir mer penger til veisektoren. Vi er åpne, vi er klare, det står bare på Arbeiderpartiet. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Hvis representan­ ten Nistad erindrer korrekt, vil han huske at både ved budsjettforliket for 1998 i finanskomiteen og for 1999 i finanskomiteen ble rammene til samferdsel, så langt jeg erindrer, redusert. Det ble de ikke ved budsjettforhand­ lingene og budsjettforliket for år 2000. Så er det riktig at man søkte å avbøte det ved interne omfordelinger ved behandlingen av samferdselskomite­ ens rammer. Det er riktig. Men det står likevel fast at re­ presentanten Nistad og Fremskrittspartiet stilte seg bak det budsjettframlegget som Regjeringen la fram for fore­ gående år, med et betydelig kutt i de samlede veiinveste­ ringene, uten at man som følge av det forhandlet fram en økning av rammene for samferdsel under finanskomite­ ens behandling av de samlede budsjettrammene. Juste­ ringer innenfor dem skjedde som sagt ved behandlingen i samferdselskomiteen, det er helt korrekt. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å få fram den «enorme» satsingen på samferdsel når man ikke har be­ dre resultater å vise til enn det Fremskrittspartiet har hatt når de har hatt muligheten til å påvirke utover å skrive inn sine egne tall. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1847) S a k n r . 2 Innstilling frå justiskomiteen om forslag frå stortings­ representant Steinar Bastesen om å endra verjemålslova slik at fiskarar som er fylt 16 år og står på blad B i fiskar­ manntalet får registrere seg i foretaksregisteret (Innst. S. nr. 91 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:3 (1999­2000)) Astrid Marie Nistad (A) (ordførar for saka): Doku­ ment nr. 8­forslaget frå representanten Steinar Bastesen om å endre verjemålsloven slik at umyndige fiskarar un­ der 18 år kan verte opptekne på blad B i fiskarmanntalet, har vore handsama av justiskomiteen. Ein samla justisko­ mite har kome fram til at ein ikkje treng endring av verje­ målsloven for å oppnå denne retten sjølv om ein er under 18 år. Verjemålsloven gir i dag høve til å nemne opp hjelpe­ verje, og eg syner her til § 16 første ledd i loven. Ved å få oppnemnt hjelpeverje vil alle under 18 år kunne drive fiske som sjølvstendig næringsdrivande, noko som ein samla justiskomite ser svært positivt på. Oppnemnt hjel­ peverje får ein ved å vende seg til overformynderiet i heimkommunen der ein bur. Som sagt finn ikkje justiskomiteen grunn til å endre verjemålsloven. Eg vil gjerne understreke at ein samla justiskomite er svært positiv til at vi har ungdom under 18 år som satsar på å utøve eiga næringsdrift, i dette hø­ vet fiske, men -- som sagt -- dagens verjemålslov er ikkje til hinder for dette. Eg syner elles til komiteen si innstilling. Arvid Falch (TF): Når det foreligger en enstemmig innstilling fra komiteen, er det litt vanskelig å kunne ha noen innflytelse på dette. Men jeg må si jeg er skuffet over det forslaget en har kommet fram til. Det som er tatt opp her, er en problemstilling som jeg kjenner veldig godt til, og som jeg hadde håpet kunne ha funnet en skikkelig løsning. Det er jo paradoksalt at per­ soner som er under 18 år, men over 16 år, har anledning til å være på blad B -- og de går mange ganger til anskaf­ felse av fiskebåter i millionklassen -- men så må de være registrert i foretaksregisteret for i det hele tatt å kunne drive fiske, og det har de ikke anledning til. Da må det en verge til. Jeg ser av komiteinnstillingen at komiteen mener at forholdet er godt nok ivaretatt. Det snakkes så fint om at vi må gi ungdom ansvar osv., slik at de med tiden kan bli gode samfunnsborgere. Innstillingen er etter min mening en mistillit til ungdommen. Jeg som kommer fra dette miljøet, møter stadig ungdommer som ser dette proble­ met, hoderystende til at andre ennå ikke har skjønt det. Komiteen sier at intensjonene i forslaget er viktige. Hvis disse intensjonene var så viktige, burde en kanskje ha gjort noe med det. Som et hjertesukk: Forslaget hadde fortjent en bedre skjebne, spesielt sett fra de nye ung­ domsetablerernes side. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Når jeg tar ordet i denne saken, er det fordi jeg ønsker å understreke at ko­ miteen er fullstendig klar over at det finnes personer som befinner seg i den situasjonen som innholdet i Dokument nr. 8­forslaget fra representanten Bastesen viser til. Men komiteen ønsker samtidig å sørge for at disse ungdom­ mene får mulighet til å utøve et yrke på en slik måte at ikke offentlige lover legger hindringer i veien for en ak­ tiv fiskerideltakelse. Det er det som ligger i komiteens innstilling, og det må bero på en misforståelse når repre­ sentanten Falch tolker dette som et avslag og ungdom­ mene rister på hodet -- det kan i hvert fall ikke være av det som i dag blir vedtatt. Selve ordlyden i forslaget fra representanten Bastesen beror sikkert på vurdering av hvilken lov som må endres. Justiskomiteen har gjennom svar fra justisministeren og gjennom de svar som er gitt til representanten Bastesen her i salen, fått klarhet i -- og er overbevist om -- at det ikke er den loven som det henvises til, som det må gjøres endringer i, fordi den er ikke til hinder. Men dersom det er andre lover, andre regler, som hører inn under andre departementer, som legger en begrensning på mulighe­ ten, ber komiteen justisministeren om å ta kontakt med de øvrige departementer som dette måtte være aktuelt for, og sørge for at de hindringene som måtte finnes, ryd­ des av veien. Det er en positiv innstilling til ungdom som ønsker å gjøre et stykke arbeid, og loven skal ikke hindre dem i å gjøre det. Det er det komiteen i en enstemmig innstilling faktisk sier. 1. feb. -- Voteringer 2000 1847 Statsråd Odd Einar Dørum: Det er poengtert, men jeg kan gjenta det: Det er ingen lovfestet aldersgrense for å registrere seg i Foretaksregisteret. Det er også, slik det er påpekt fra komiteens side, mulighet til å skaffe seg hjelpe­ verge, slik at jeg oppfatter at loven har de hjemlene som trengs for å finne en praktisk løsning. Men jeg har selvsagt registrert at komiteen mener at justisministeren skal se på om det finnes praktiske hindringer som gjør at man ikke får til disse praktiske løsningene. Det skal jeg selvfølgelig følge opp, så det bekrefter jeg herved fra talerstolen. Jan Petter Rasmussen (A): Det var representanten Falch som gjorde det nødvendig å ta ordet. Når han bru­ ker det uttrykket om innstillingen at den er «en mistillit til ungdommen», har han enten ikke lest det som står der, eller så er han kommet her med en oppfatning om at for­ holdene er ganske annerledes enn de mulighetene som i virkeligheten finnes. Utgangspunktet vårt er at vi vil legge forholdene til rette for rekruttering til fiskeryrket, og konklusjonen leg­ ger til rette for at intensjonen i representanten Bastesens forslag skal kunne bli realisert. I og med at vi vet at det er mye regelverk innenfor fiskeriet, er det et annet viktig punkt -- som også Finn Kristian Marthinsen var inne på -- at eventuelle hindringer som måtte ligge der, må fjernes, og vi ønsker en samordning mellom departementer. Så egentlig burde det ikke vært nødvendig å si noe annet her enn det saksordføreren gjorde innledningsvis, nemlig å oppsummere det som saken dreier seg om: Vi ønsker en rekruttering til fiskeryrket, vi ønsker at ungdom skal gå inn i fiskeryrket, vi ønsker også at unge folk skal bli eiere av egne båter. Jørn L. Stang (Frp): Jeg synes det er riktig å slå fast at man ikke er så avvisende som representanten Falch gav uttrykk for. Selv om komiteen ikke tilråder representanten Bastesens forslag om å endre vergemålsloven slik at fiske­ re som har fylt 16 år og står på blad B i fiskermanntallet, får registrere seg i Foretaksregisteret, støtter Fremskritts­ partiet forslagsstillerens intensjon. I denne omgang er vi med på å be Justisdepartementet ta kontakt med de aktuel­ le departementer for å klargjøre at andre lover, som f.eks. fiskerilovgivningen, og reglene for foretaksregistrering e.l. ikke står i veien for at innholdet i Dokument nr. 8:3 fra Bastesen kan settes ut i livet. Fiskere under 18 år må ha verge, først og fremst foreldre. Det er slått fast. I og med at fiskerilovgivningen er slik at en ikke kan delta både i en­ gangskvotefiske og i fartøykvotefiske, kan det bli proble­ mer med foreldre som verge dersom disse også eier en båt. Men etter vårt syn er spørsmålet som reises: Kan dette re­ guleres gjennom eventuelt en spesiallovgivning? Det er det komiteen fastslår i sine merknader. Bjørn Hernæs (H): Det er representanten Falchs for­ mulering om at flertallsinnstillingen innebærer en mistil­ lit til ungdommen, som gjør at jeg må få gi et par kom­ mentarer. Når vi nå gjennom debatten har fått bekreftet at ikke bare en enstemmig komite, men også statsråden lo­ ver å sørge for at det ikke er praktiske hindringer i for­ hold til intensjonen i innstillingen, er dette et uttrykk for det stikk motsatte av mistillit til ungdommen. Det er ut­ trykk for en positiv holdning til ungdommen. Jeg har lyst til å gi uttrykk for anerkjennelse til Kyst­ partiet for at de har reist og fått avklart denne viktige sa­ ken. Så må man ikke bli så ivrig i den sammenhengen at det beste gjøres til det godes fiende. Arvid Falch (TF): Det som er poenget i denne saken, er at ungdom under 18 år og over 16 år ikke kan la seg registrere i Foretaksregisteret. Det er det som er hele po­ enget. Og når man prøver å få rettet på dette, bærer ikke innstillingen bud om noe mer. Man er ikke kommet len­ ger. Man er på samme nivå som man har vært. Man ak­ septerer tingenes tilstand. Man er bekvem med dem. Det er det justiskomiteen sier. Man skal være klar over at dette er en yrkesgruppe som kanskje ikke kan sammenlignes med andre yrkes­ grupper. De har mye hardere vilkår, og de føler det kan­ skje mer på kroppen -- mange ganger med livet som inn­ sats. Likevel skal de ikke være i stand til å rydde opp i sitt eget hus. De skal ikke være i stand til å ivareta dette med merverdiavgiften. Da må de ha en verge. Det er jo det som er hele poenget, og man vil prøve å endre dette. Men vi er ikke kommet lenger. Jeg bare registrerer det, og jeg beklager det. Dette tar jeg også som en mistillit til ungdommen -- at man ikke er kommet lenger. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 1848) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da skulle vi være klare for votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Rigmor Kofoed­Lar­ sen satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Det voteres først over forslaget og deretter over inn­ stillingen. Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre lyder: «2. b. Andelen bompenger og lokalt finansierings­ bidrag utgjør 30 pst. av totalkostnadene.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 73 stemmer mot og 29 stemmer for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. (Voteringsutskrift kl. 11.40.14) Bjørn Hernæs (H) (fra salen): En liten misforståel­ se. Jeg stemte for, jeg skulle ha stemt imot. Presidenten: Da blir tallene 28 for og 74 mot. Kenneth Svendsen (Frp) (fra salen): Jeg stemte også feil. 1. feb. -- Referat 2000 1848 Presidenten: I samme retning? -- De korrekte tallene blir da 75 stemmer mot og 27 representanter stemmer for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Ven­ stre. Da håper presidenten at det ikke er flere tilståelser. Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i at: 1. Bompengeselskapet får fortsatt rett til å kreve inn for­ håndsbompenger til delvis finansiering av rv 653 Eik­ sundsambandet etter vilkårene i St.prp. nr. 27 (1999­ 2000) og Innst. S. nr. 96 (1999­2000). Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­ streparti har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 82 mot 21 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.41.07) Videre var innstillet: 2. Byggestart finner sted under forutsetning av: a. Topp prioritet innenfor fylkesfordelt ramme også i Nasjonal transportplan 2002­2011. b. Andelen bompenger og lokalt finansieringsbidrag utgjør 25 pst. av totalkostnadene. 3. Forutsatt at punkt 2 følges opp: a. Prosjektet rv 653 Eiksundsambandet blir tatt opp som riksveganlegg. b. Bompengeselskapet får tillatelse til å kreve opp bompenger av trafikk i Eiksundsambandet til delvis finansiering av anlegget. c. Samferdselsdepartementet ved Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet samt å fastsette nærmere regler for finansierings­ ordningen. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:3 (1999­2000) -- forslag frå stortings­ representant Steinar Bastesen om å endra verjemålslova slik at fiskarar som er fylt 16 år og står på blad B i fis­ karmanntalet får registrere seg i foretaksregisteret -- vert ikkje å tilrå. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. S a k n r . 3 Referat 1. (136) Skriv av 23. november 1998 fra Stortinget til Stortingets presidentskap med underretning om ved­ tak i Stortinget samme dag: «Stortinget ber Stortingets presidentskap om å foranledige at det utarbeides regler om offentlighet for Stortinget og Stortingets or­ ganer.» Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 2. (137) Innhald og kvalitet i omsorgstenestene. Omsorg 2000 (St.meld. nr. 28 (1999­2000)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 3. (138) Kragerø kommune sender skriv datert 5. januar 2000 med uttalelse fra kommunestyret om nasjonal transportplan 2002­2011 Enst.: Vedlegges protokollen. Møtet hevet kl. 11.45.