Em. 14. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover 1999 145 Møte tirsdag den 14. desember kl. 22.05 President: G u n n a r S k a u g D a g s o r d e n (nr. 10): 1. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samlepropo­ sisjon høsten 1999) (Innst. O. nr. 23 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 6 (1999­ 2000)) 2. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endring i lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (brukerstyrt personlig assistanse) (Innst. O. nr. 22 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 8 (1999­ 2000)) 3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om endring i lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunn­ skular og private skular som gjev vidaregåande opplæ­ ring (privatskulelova) (Innst. O. nr. 11 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:67 (1998­1999)) 4. Referat Presidenten: Den reglementsmessige tid for kvelds­ møtet er nå over, men presidenten vil foreslå at dette mø­ tet fortsetter inntil dagens kart er behandlet -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposi­ sjon høsten 1999) (Innst. O. nr. 23 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 6 (1999­2000)) Are Næss (KrF)(ordfører for saken): Samleproposi­ sjonen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkel­ te andre lover inneholder noen materielle endringer som delvis er knyttet til budsjettforslaget for år 2000, og en­ kelte lovtekniske justeringer og klargjøringer av praksis. Komiteen støtter enstemmig forslaget om at frivillig og pliktig førstegangstjeneste likestilles ved fremtidig beregning av pensjonspoeng i forbindelse med uførepen­ sjon, slik at også kvinner får medregnet år da de har ut­ ført frivillig førstegangstjeneste. Likeledes er komiteen enig med departementet i at personer som er medlem av folketrygden under ferieopphold, bør få dekket utgifter til dialyse­ og oksygenbehandling i utlandet i samme ut­ strekning som innen EØS­området, og støtter forslaget om dette. Komiteen er også enig i at man i særskilte til­ feller kan tilstå rehabiliteringspenger under aktivisering mv. også hos annen enn egen arbeidsgiver. Det er heller ingen merknader til at styret i Vinmonopolet fastsetter lønnen til administrerende direktør eller at folketrygd­ loven § 8­19 fjerde ledd presiserer gjeldende rett. Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, viser til at min­ ste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketryg­ den ble hevet fra 50 pst. til 125 pst. av grunnbeløpet fra 1. januar 1999 som et ledd i en budsjettmessig tilstram­ ning for dette år. Dette flertallet støtter forslaget om å til­ bakejustere denne nedre inntektsgrensen til 50 pst. av grunnbeløpet, slik det ble varslet i St.prp. nr. 67 for 1998­1999. Flertallet viser til budsjettforliket mellom re­ gjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og foreslår derfor at endringen iverksettes fra 1. januar 2000. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett viderefører dagens regler. Komiteens flertall er også enig i at grunnstønad til te­ lefonhold bare ytes i særlige tilfeller. Ordningen med grunnstønad til dekning av ekstra utgifter til mobiltelefon og teksttelefon foreslås opprettholdt. Komiteens med­ lemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme mot dette for­ slaget fordi de frykter at ordningen vil føre til at flere kli­ enter med et reelt behov vil avstå fra å søke, og at be­ hovsprøving vil føre til at for mange søknader blir avvist. Komiteflertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, støtter forslaget om at arbeidstakers egen helsetilstand ikke skal ha betydning for arbeidsgi­ vers plikt til å betale omsorgspenger ved barns eller bar­ nepassers sykdom, slik at § 9­8 fjerde ledd annet punk­ tum i folketrygdloven oppheves. Fremskrittspartiet, Høy­ re og Sosialistisk Venstreparti frykter at dette kan bidra til å legge sterkere belastning på arbeidsplasser som har kronisk syke tilsatt, og vil stemme mot dette forslaget. Det fremmes forslag om en lovendring som gir trygde­ etaten hjemmel for å kreve at mottakere av utbetalinger fra etaten med en yrkesmessig forbindelse med denne, oppretter bankkonto. Komiteflertallet er enig i dette, men medlemmene fra Fremskrittspartiet vil ikke støtte et for­ slag om at man skal kunne pålegges opprettelse av slik konto. Komiteflertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, støtter også forslaget om at det gis hjemmel til forsøk med utvidet adgang til egenmeldt sykefravær kombinert med utvidet egenerklæring. En samlet komite er enig i at stortingsvedtaket om prøveordning, der hen­ visningskrav fra lege til kiropraktor faller bort, bør med­ føre en tilsvarende endring i folketrygdloven på dette punkt. Komiteen understreker betydningen av at disse forsøkene blir grundig evaluert. Jeg anbefaler komiteens innstilling. Harald T. Nesvik (Frp): Etter saksordførers innlegg har jeg ikke så veldig mye å tilføre. Jeg vil bare komme med noen små kommentarer. Fremskrittspartiet vil vise til den utviklingen som har funnet sted de senere år, der en har foretatt nedbygging av grunnstønaden på flere områder. Det kan her imidler­ tid vises til at både ved reduksjonen som ble foretatt overfor diabetikere, og ved fjerning av det skattemessige særfradraget, ble det gitt bedre ytelser på en del andre områder som til en viss grad reduserte virkningen av bortfall av grunnstønaden. Dette synes dessverre ikke å være tilfellet med den endringen som foretas i folke­ trygdloven § 6­3. Ved bortfall av grunnstønad til telefon er Fremskrittspartiet bekymret for at den trygghet en del Em. 14. des. -- Endr. i sosialtjenesteloven 1999 146 uførepensjonister med store helseproblemer føler ved å kunne ha kontakt med omverdenen, vil kunne bortfalle som en følge av at en ikke har råd til å kunne nyttiggjøre seg telefonen av økonomiske årsaker. Fremskrittspartiet frykter at dersom grunnstønad bare skal gis i spesielle til­ feller, vil dette kunne føre til at mange klienter med et re­ elt behov faktisk vil la være å søke. Jeg frykter også at behovsprøving vil føre til mange avslag av økonomiske grunner. Fremskrittspartiet vil derfor stemme mot Regje­ ringens forslag om at grunnstønad til telefon bare skal innvilges i «særlige tilfeller». Fremskrittspartiet vil videre stemme mot Regjerin­ gens forslag til endring av § 9­8 -- dette fordi vi frykter at ved å foreta denne endringen skyver vi enda flere belast­ ninger over på arbeidsgivere som har kronisk syke ansatt. Dersom dette forslaget til endring blir vedtatt, er jeg redd det vil vanskeliggjøre kronisk syke menneskers mulighe­ ter til å finne seg arbeid. Fremskrittspartiet vil også stemme mot Regjeringens forslag til endring av folketrygdloven § 22­18 andre ledd og bidragsinnkrevingsloven § 19 andre ledd -- dette ut fra prinsippet om at dersom firmaer eller virksomheter av ulike grunner ikke ønsker å opprette bankkonto eller ikke ønsker å oppgi sitt kontonummer, må dette være en fri­ villig sak. Fremskrittspartiet vil videre stemme mot Regjerin­ gens forslag til endringer i folketrygdloven § 25­13 om økt bruk av egenmelding for sykefravær. Dette kan nok føyes inn i rekken av forslag fra Regjeringen om stadig å påføre arbeidsgivere større utgifter og problemer. Men det må snart bli slutt på at arbeidsgivere skal bli overøst med en rekke problemer. Hvis man skal kunne få ned sykefraværet, som sikkert er hensikten med akkurat dette forslaget, er man nødt til å gå inn i selve sykelønnssystemet og ikke foreta dette gre­ pet som Regjeringen nå gjør. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 149) S a k n r . 2 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endring i lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (brukerstyrt personlig assistanse) (Innst. O. nr. 22 (1999­ 2000), jf. Ot.prp. nr. 8 (1999­2000)) Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (ordfører for sa­ ken): En enstemmig komite anbefaler at brukerstyrt per­ sonlig assistanse blir lovfestet gjennom en endring av lov om sosiale tjenester § 4­2 bokstav a. Kommunene får nå en plikt til å ha et slikt tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, og brukerne kan nå ha krav på å få tjenesten organisert på den måten. Bruker­ styrt personlig assistanse er et tilbud om praktisk og per­ sonlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet. Hjelpen er ikke begrenset til kun å være i hjemmet. For mange vil det være av stor betyd­ ning nettopp å få mulighet til å fungere og delta i aktivi­ teter utenfor hjemmet. Ved hjelp av sine personlige assis­ tenter kan funksjonshemmede bygge opp sosiale nettverk og dermed forebygge isolasjon og ensomhet. At ordningen er brukerstyrt, betyr at den funksjons­ hemmede selv bestemmer hvilke behov han eller hun har. De bestemmer hva assistentene skal gjøre, og til hvilken tid hjelpen skal gis. Brukeren har rollen som ar­ beidsleder og får dermed større innflytelse over egen livssituasjon. Komiteen er enig om at andre enn brukeren kan være arbeidsleder, som f.eks. foreldre eller hjelpe­ verge. Det er uenighet om hvorvidt en skal ha en aldersgren­ se på 18 år. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, mener at siden brukeren selv skal være arbeidsleder, lære opp og veilede assistentene i hvordan hjelpen skal gis, bør brukeren som hovedregel være 18 år. Det kan unntaksvis gis avtale om brukerstyrt personlig assistanse til yngre brukere dersom dette er til det beste for brukeren og de­ res foresatte. Fremskrittspartiet ønsker ingen aldersgren­ se. Det samme partiet mener at også foreldre og andre nærstående personer som yter omsorg, må kunne ansettes som personlige assistenter om brukeren ønsker det. Flertallet minner om at familiemedlemmer kan få om­ sorgslønn. Det samme flertall mener at bruk av en ek­ stern assistent kan være med og gi økt selvstendighet i forhold til foreldre. Dette er spesielt viktig for unge bru­ kere. For den som ansettes som assistent, finnes det tre al­ ternativer: Kommunen kan være arbeidsgiver, det kan være brukeren selv, eller et andelslag opprettet av bru­ kerne. Komiteen peker på at ved ansettelse i kommunen kan de assistenter som ikke har full stilling, ha andre oppgaver i kommunen. Uavhengig av hvem som har ar­ beidsgiveransvaret, er det viktig at brukeren selv deltar i ansettelsen og godkjenner den som tilsettes. Komiteen understreker behovet for at brukeren får opplæring i ar­ beidslederrollen. Erfaringene fra forsøksperioder viser at dette var et kritisk punkt. I prøveperioden har det skjedd en økning i tjenestemengden for dem som har hatt bru­ kerstyrt personlig assistanse. Det skal gis øremerket sti­ muleringstilskudd i tre år til. Komiteen ser det som viktig at erfaringene fra denne perioden vil bli tatt med i drøf­ tingene om kommunerammen i inntektssystemet. Til slutt vil jeg uttrykke glede over denne lovendrin­ gen. Etter seks års prøvetid vet jeg at den blir godt mot­ tatt. Mer enn 90 pst. av brukerne er tilfreds eller svært til­ freds med ordningen. Noe av det aller viktigste er at bru­ keren får færre personer å forholde seg til. Brukeren kan få hjelp til oppgaver som hjemmehjelptjenesten og støt­ tekontakter normalt ikke utfører. Brukerne bestemmer selv mer over sin hverdag og sitt liv. Brukerstyrt personlig assistanse gir rom for fleksible løsninger, og jeg tror det også gir bedre livskvalitet. Asmund Kristoffersen (A): Dette er en god sak for mange sterkt funksjonshemmede. Praktisk og personlig hjelp er et godt og nødvendig alternativ for dem som er sterkt funksjonshemmet og som derfor har behov for hjelp til gjøremål både i og utenfor hjemmet. I mange Em. 14. des. -- Endr. i sosialtjenesteloven 1999 147 sammenhenger prøver vi å få til bedre brukerstyring på de sosiale helsetjenestene. Brukerstyrt personlig assistan­ se er et konkret tiltak som kan imøtekomme brukernes behov for og krav på personlig integritet, og behovet for selvstendighet. I dette korte innlegget vil jeg understreke følgende: Brukeren må selv så langt det er mulig, definere sine be­ hov og assistentens gjøremål. Og selv om arbeidsleder­ funksjonen i hovedsak kan tillegges brukere over 18 år, er det meget viktig at unge mennesker under 18 år får mulighet til å utvikle en naturlig selvstendighet i forhold til f.eks. foreldrene, gjennom bruken av personlig assis­ tent. I denne sammenhengen vil jeg understreke at Regje­ ringen, slik komiteen har pekt på, må vurdere å åpne for avtale om brukerstyrt personlig assistanse til yngre bru­ kere når dette er til beste for brukeren og dens foresatte. Jeg viser her til positive erfaringer for mange unge un­ der 18 år som har hatt avtale om brukerstyrt personlig as­ sistanse. Harald T. Nesvik (Frp): Det er svært gledelig at denne saken som omhandler brukerstyrt personlig assis­ tanse, nå ligger til behandling i Odelstinget. Det viser at man tar dette tiltaket på alvor, og på denne måten sier seg enig i at dette er en form for tiltak som hjelper en rekke mennesker til å kunne få en bedre livssituasjon. Frem­ skrittspartiet synes likevel at dagens forslag til lovend­ ring ikke strekker seg langt nok til å kunne ivareta det som burde vært en selvfølge for en rekke mennesker. Det er etter Fremskrittspartiets mening behov for at brukerstyrt personlig assistanse blir tatt inn i lovs form som en rettighet betalt av staten. Jeg må si at jeg frykter at det ved bare å foreta denne lovendringen som det i dag legges opp til, er en viss fare for at det ikke i tilstrekkelig grad sikrer den enkeltes behov. Jeg håper derfor at Regjeringen på et senere tidspunkt vil vurdere å lovfeste retten til denne tjenesten, da finansiert av staten. Jeg vil understreke at de kriteriene som det legges opp til for å kunne ta del i dette opplegget, er for strenge. Jeg vil derfor påpeke at det ut fra Fremskrittspartiets syn ikke burde være noe til hinder for at andre enn brukeren selv skulle kunne være arbeidsleder. Dette har også flere av de organisasjonene som har kommet med innspill i denne saken, påpekt. I en rekke situasjoner vil det faktisk være naturlig at f.eks. foreldre eller hjelpeverge er den som kunne inneha arbeidslederfunksjonen. Jeg vil avslutningsvis bare påpeke at det i proposisjo­ nen legges opp til at pårørende og andre nærstående per­ soner ikke skal kunne ansettes som personlige assisten­ ter, men at disse helle bør få kompensasjon ved tildeling av omsorgslønn. Dette er jeg ikke enig med Regjeringen i . Det bør være brukeren selv som er den som skal ha det avgjørende ordet om hvem som skal kunne ansettes. Der­ som en bruker føler seg mer trygg på en av sine nærmes­ te, må det være opp til brukeren om det blir denne perso­ nen som skal ansettes. Når det gjelder selve finansieringen av denne tjenes­ ten, er det viktig at så lenge kommunene er de som har ansvaret, må det være øremerkede midler, dette fordi det ikke skal være mulig for en kommune å ikke tildele den­ ne type tjenester ut fra at kommunens budsjett ikke strek­ ker til fordi man har prioritert andre tiltak foran dette gode tiltaket. Fremskrittspartiet vil likevel støtte Regjeringens for­ slag til lovendring. Selv om vi er av den oppfatning at en ikke strekker seg langt nok, er i hvert fall dette en god forbedring i forhold til dagens situasjon. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: I Voksenåser­ klæringa slo Regjeringa fast at vi vil arbeida for å styrkja funksjonshemma sine kår og rettar, og for at alle ut frå eigne føresetnader må få høve til å delta i aktivitetar i samfunnet. Brukarmedverknad og brukarstyring er vikti­ ge element for å nå målet om full deltaking og likestilling for funksjonshemma. Å setja den einskilde i stand til å ta styring over eige liv betyr mykje for auka livskvalitet. Vi ynskjer det myndige mennesket -- som tek ansvar for seg og sin eigen situasjon. Dei funksjonshemma har sjølv lenge, både i Noreg og internasjonalt, teke til orde for ordningar som kan hjelpa dei til i størst mogleg grad å styra sitt eige liv. Ein viktig del har vore å få til ordningar med brukarstyrt personleg assistent, altså ein eller fleire personlege hjelparar som m.a. gjer det mogleg å redusera talet på kommunale hjel­ parar. I dag kan det vera så mange som 20­30 personar som skiftar på å yta hjelp til ein enkelt person i løpet av ei veke, alt etter dei turnus­ og tenesteplanane som gjeld i kommunen. Desse tenesteytarane kjem oftast inn i heimen til den funksjonshemma og grip såleis inn i privatlivet. Brukarstyrt personleg assistanse er ei alternativ orga­ nisering av praktisk og personleg hjelp for sterkt funk­ sjonshemma som har behov for assistanse i dagleglivet, både i og utanfor heimen. Ordninga skal vera ei meir fleksibel omsorgsteneste, der brukaren sjølv har rolla som arbeidsleiar. Han eller ho tek slik på seg eit større ansvar for organisering og innhald i forhold til sine reelle behov. Brukaren kan ha med færre personar å gjera utan at det totale tenestetilbodet vert redusert. Det er viktig å understreka at tenesta ikkje skal bli ei særordning for be­ stemte brukar­ eller diagnosegrupper. Før tilbodet vert gitt, skal det liggja føre eit enkeltved­ tak etter sosialtenestelova om praktisk assistanse. Men innan dei timerammer som kommunen sitt vedtak set for praktisk bistand, kan brukarane sjølve styra kven han el­ ler ho vil ha som hjelpar eller hjelparar, kva assistenten eller assistentane skal gjera, kvar og til kva tider hjelpa skal gjevast. Brukarstyring vil følgjeleg kunna medverka til betre ressursutnytting og kvalitetssikring. Tenesta skal vera ein del av dei samla kommunale omsorgstenestene og knytast til personen, ikkje til bustaden. Evalueringar frå Østlandsforskning og Ressurssente­ ret for Omsorgstjenester viser svært positive tilbakemel­ dingar både frå brukarar, assistentar og kommunar. Bru­ karane er svært tilfredse med at ordninga er føreseieleg, gjer ein mindre avhengig av pårørande og gjev meir flek­ sibilitet og høve til å leva eit sjølvstendig liv. Av omsyn til vørdnad for brukaren og trong for mest mogleg fleksibilitet har det vore eit sentralt poeng at teneste­ Em. 14. des. -- Forsl. fra repr. Hagen, Evje og Ulf Erik Knudsen om endr. i privatskulelova 1999 148 mottakaren sjølv skulle styra mest mogleg av hjelpa. Eg er samd i det. Det er hovudgrunnen til at vi konsekvent har nytta nemninga «brukarstyrt personleg assistanse» om den ordninga vi no gjer framlegg om. Ordninga med brukarstyrt personleg assistanse har vore prøvt ut både som eit forsøksprosjekt i regi av Norges Handikapforbund og som eit satsingsområde i Regjeringa sin handlingsplan for funksjonshemma. Opp­ legget er blitt, som sagt, gjennomgåande godt motteke. Vi ynskjer å føra denne ordninga vidare, og dermed kny­ ta ho til det sosialrettslege systemet vi alt har. Det er di­ for vi gjer framlegg om at brukarstyrt personleg assistan­ se skal organiserast saman med den praktiske hjelpa som finst heimla i sosialtenestelova § 4­2 a), som ein måte å organisera denne hjelpa på. Eg er glad for at denne løy­ singa har fått støtte frå alle partia, òg frå Framstegsparti­ et, sjølv om dei helst ville hatt ei anna løysing. Dei punkta det er usemje om, er i fyrste rekkje i for­ hold til dei avgrensingane som er gjorde. Det er etter mitt skjøn viktig å ha slike avgrensingar, òg om dei ikkje kan -- eller bør -- gjerast heilt absolutte. Det er brukarstyring vi fyrst og fremst vil oppmuntra til, ikkje berre ei endring i det kommunale tenestemønstret i retning av færre ten­ esteytarar. Mindretalet tek etter mitt skjøn for lite omsyn til nett­ opp brukarstyringa når dei m.a. vil sløyfa kravet om at brukaren som hovudregel bør vera 18 år, og opnar for full bruk av andre som arbeidsleiarar. Dette er noko vi eventuelt får koma attende til når vi ser korleis ordninga utviklar seg. Eg viser òg til at når det gjeld nærståande, er det i proposisjonen opna for at dei, i enkelttilfelle, kan tilsetjast som assistentar. Nokre spørsmål må avklarast nærare før ordninga kan setjast i verk, slik det ofte er med nye tiltak. I proposisjo­ nen har vi m.a. nemnt at det må eit samarbeid til med Kommunal­ og regionaldepartementet om nokre av dei arbeidsrettslege sidene. Det arbeidet set vi i gang med straks. Lat meg til slutt seia meg glad for at vi no har fått til ei lovfesting av brukarstyrt personleg assistent. Eg er trygg på at det vil føra til eit betre liv for mange funksjonshem­ ma. I 1999 er det løyvt 35 mill. kr, og 504 brukarar er omfatta av ordninga. I budsjettet for år 2000 er løyvinga auka med 10 mill. kr. Dette vil gje rom for 200 nye bru­ karar. Eg ser fram til oppteljinga etter år 2000. Eg trur vi då er nærare målet om at alle -- òg dei funksjonshemma -- skal få betre «mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre», slik det heiter i formålsparagrafen i sosialteneste­ lova. Nettopp dette vil ei lovfesting av brukarstyrt per­ sonleg assistanse medverka til. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 151) S a k n r . 3 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om endring i lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privat­ skulelova) (Innst. O. nr. 11 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:67 (1998­1999)) Ursula Evje (Frp): Vi har i dag foretatt en underlig saksbehandling, vi har debattert en odelstingssak i Stor­ tinget. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig før det ble sånn, og jeg håper at vi slipper å komme i den situasjo­ nen igjen. Fremskrittspartiet har fremmet et forslag basert på et genuint ønske om likebehandling og erkjennelse av like­ verd for alle barn og deres foreldre. Vi har merket oss at Stortinget har vedtatt tre menneskerettighetskonvensjo­ ner som overordnet norsk lov, og denne nye loven må bety at man anser menneskerettigheter for å være av av­ gjørende betydning også for innbyggere i Norge. Fremskrittspartiet mener videre at skal de ord som er sagt av flertallet gjentagne ganger både i denne sal og i valgkamper om det likeverdige opplæringstilbud, være noe mer enn festtaler, må rettighetene beskrevet i den in­ ternasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter få materielt innhold. Skal en rettig­ het ha noe som helst verdi annet enn kunstig pynt på f.eks. Stortingets juletre, må de økonomiske forhold for å oppfylle retten sikres. Under behandlingen av saken om kvalitetssikring av grunnskolen og den videregående skole fremmet Frem­ skrittspartiet forslag om minstestandarder og kontroller som en naturlig og nødvendig oppfølging av den nye lov som bygger på menneskerettighetene. Våre forslag ble nedstemt av flertallet. At forslagene ikke fikk flertall, be­ tyr ikke at de var gale -- snarere tvert imot. Fremskrittspartiets forslag om å heve kvaliteten i den offentlige norske skole og likedan våre forslag om øko­ nomisk likestilling betyr at vi i Fremskrittspartiet tar spørsmålet om troverdighet i forhold til velgere og deres barn og unge meget alvorlig. Det vil være å håpe at fler­ tallet i denne sal etterlever de konvensjoner de selv ratifi­ serer på vegne av oss alle, og senere vedtar som overord­ net norsk lov. Med dette vil jeg fremme det forslaget som Frem­ skrittspartiet har i Innst. O. nr. 11. Presidenten: Ursula Evje har tatt opp det forslaget hun refererte til. Inge Lønning (H): På grunnlag av enighet i komiteen er debatten om denne sak avsluttet i stortingsmøtet, men jeg skal få ta opp forslaget fra Høyre, som står som for­ slag nr. 2 i innstillingen på side 3, annen spalte. Presidenten: Inge Lønning har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 151) Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 149 Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­ 3. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til l o v om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: § 3­17 bokstav d skal lyde: d) hadde avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste el­ ler frivillig slik tjeneste, i det nærmest foregående året. § 3­18 fjerde ledd skal lyde: For år da et medlem har avtjent militær eller sivil før­ stegangstjeneste, skal det ved beregningen legges til grunn et poengtall på minst 2. Dette gjelder også ved fri­ villig slik tjeneste. Dersom medlemmet for året før tje­ nesten tok til har et høyere poengtall, benyttes i stedet dette tallet. § 5­24 annet ledd skal lyde: Dersom vedkommende er medlem som bosatt eller ar­ beidstaker i Norge etter §§ 2­1 til 2­4, ytes det stønad bare dersom behovet for helsetjenester oppstår under utenlandsoppholdet. Personer med vedvarende og regel­ messig behov for oksygen­ og dialysebehandling, får dekket nødvendige utgifter til slik behandling under uten­ landsopphold. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­3 første ledd bokstav d skal lyde: d) til nødvendig mobiltelefon og teksttelefon og i særlige tilfeller til telefon. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 22.36.10) Videre var innstillet: § 8­3 annet ledd skal lyde: Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8­10) utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden, se §§ 8­18 og 8­19. § 8­19 fjerde ledd skal lyde: Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny ar­ beidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopp­ tatt arbeidet. § 8­47 fjerde ledd skal lyde: Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne para­ grafen at medlemmet kan godtgjøre inntektstap og har et sykepengegrunnlag som minst svarer til grunnbeløpet. § 9­3 annet ledd skal lyde: Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunn­ laget, se § 8­10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbe­ løpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgs­ penger fra arbeidsgiveren, se § 9­8. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 9­8 fjerde ledd annet punktum oppheves. Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 26 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 22.36.44) Videre var innstillet: § 10­8 annet ledd skal lyde: Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og ar­ beidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med be­ handling. I særlige tilfeller kan det godkjennes at ak­ tivisering og arbeidstrening skjer hos en annen ar­ beidsgiver. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet att­ føring, se også § 21­8. § 21­9 tredje ledd annet punktum skal lyde: En brukerkontakt som nevnt i § 15­12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens vir­ keområde, uten hinder av taushetsplikten. Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 150 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 22­18 annet ledd skal lyde: Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere, behand­ lingspersonell og andre med en yrkesmessig forbindelse med trygdens organer oppretter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene av­ regnes i utbetalingene. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går mot andre punktum. Det voteres først over dette punktum, deretter over paragrafens øvrige punktum. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 22­18 annet ledd annet punktum bifaltes med 64 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.37.20) 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige punktum bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 25­13 skal lyde: Departementet kan samtykke i avvik fra bestem­ melsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirk­ somhet. Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd og kan omfatte: a) forsøk med oppfølging av sykmeldte b) forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uføre­ pensjonister c) forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler for helse­ tjenester d) forsøk med egenmeldt sykefravær og sykmelding fra annet helsepersonell e) forsøk hvor henvisningskravet fra lege til kiropraktor mv. faller bort Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får inn­ skrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent kan det likevel gjø­ res unntak fra § 12­12 andre ledd. Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet, og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte kan dekkes av trygden. Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot andre ledd bokstav d). Det voteres først over bokstav d), deretter over paragrafens øvrige ledd og bokstaver. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 25­13 bokstav d) bifaltes med 52 mot 22 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.37.54) 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og bokstaver bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II I lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av under­ holdsbidrag m.v. (bidragsinnkrevingsloven) skal § 19 an­ net ledd lyde: Dersom mottaker ikke har bankkonto her i landet, vel­ ges utbetalingsmåten under hensyn til mottakers ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere og andre med en yrkesmessig forbindelse med innkrevingssentralen opp­ retter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dek­ ke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkon­ to her i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot andre punktum. Det voteres først over dette punk­ tum, deretter over paragrafens øvrige punktum. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 19 annet ledd annet punk­ tum bifaltes med 64 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.38.23) 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige punktum bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: III I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vin­ monopolet skal § 15 lyde: Kongen fastsetter godtgjørelsen til styrets medlem­ mer. Styret fastsetter lønnen til administrerende direktør. Stortinget fastsetter godtgjørelse til bedriftsforsamling­ ens og kontrollkomiteens medlemmer. IV I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alko­ holholdig drikk m.v. skal § 1­2 annet ledd lyde: Departementet kan gi forskrifter om lovens an­ vendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen. V Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser: 1. Endringene i folketrygdloven §§ 8­19 og 21­9 trer i kraft straks. 2. Endringene i folketrygdloven §§ 5­24, 10­8, 22­18, 25­13 og endringen i bidragsinnkrevingsloven § 19 trer i kraft 1. januar 2000. 3. Endringen i folketrygdloven § 6­3 trer i kraft 1. januar 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller. Søknader Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 2 og 3 1999 151 fremmet før 1. januar 2000 vil bli behandlet etter gamle regler. 4. Endringene i folketrygdloven §§ 8­3, 8­47 og 9­3 trer i kraft fra 1. januar 2000, og gis virkning for syke­ og omsorgspengetilfeller som oppstår etter dette tids­ punktet. 5. Endringen i folketrygdloven § 9­8 trer i kraft 1. januar 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller. 6. Endringene i lov om Aktieselskapet Vinmonopolet § 15 og i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 1­2 trer i kraft 1. januar 2000. 7. Endringene i folketrygdloven §§ 3­17 og 3­18 trer i kraft 1. juli 2000. Krav om medregning av framtidige poengtall for uførepensjonister som har utført frivillig førstegangstjeneste, kan også settes fram for tidsrom som er avsluttet når endringen trer i kraft. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til l o v om endring i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (brukerstyrt personlig assistanse) I I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endring: § 4­2 bokstav a skal lyde: a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpe­ behov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, II Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Ursula Evje på vegne av Fremskritts­ partiet -- forslag nr. 2, fra Inge Lønning på vegne av Høyre Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder: « A . Vedtak til lov om endringer i lov av 14. juni 1985 nr. 73 Om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova). I. I lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) gjøres følgende endring­ er: § 3 skal lyde: For å bli godkjend med rett til tilskot etter denne lova må skulen gje ei undervisning som oppfyller plik­ ten til grunnskuleopplæring og vidaregåande opp­ læring i opplæringslova på ein måte som er likeverdig med opplæringa gitt i offentlege skular. § 26: Tilskotsregel nr. 3, andre punktum, skal lyde: 100 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, vert dekte ved statstilskot. Tilskotsregel nr. 4, litra a, første punktum, skal ly­ de: 100 pst. av dei utgiftene som kjem inn under til­ skotsgrunnlaget, vert dekte av staten. Tilskotsregel nr. 6, andre ledd, første punktum, skal lyde: 100 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, vert dekte ved statstilskot. Tilskotsregel nr. 7, andre ledd, første punktum, skal lyde: Skulane får tilskot av staten med 100 pst. av van­ lege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Tilskotsregel nr. 8, andre ledd, første punktum, skal lyde: Skulane får statstilskot med 100 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskulen og den vidaregåande op­ plæringa (opplæringslova). Em. 14. des. -- Referat Trykt 10/1 2000 1999 152 Tilskotsregel nr. 8, tredje ledd, skal lyde: Skulane får statstilskot med 100 pst. til skyss og innlosjering. Tilskotsregel nr. 9, andre ledd, skal lyde: Godkjende skular som gjev vidaregåande opp­ læring for norske born/ungdomar i utlandet får statstil­ skot med 100 pst. av ein normalsats pr. elev. Tilskotsregel nr. 10, ny litra c skal lyde: Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normal­ sats pr. elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skulen til dei typer utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leg­ gjast til grunn. II. Lova trer i kraft straks. B . Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ny lovhjemmel, slik at godkjente private skoler likestilles med offentlige skoler ved finansiering av inves­ teringer. De godkjente private skolene skal ikke kom­ me økonomisk svakere ut enn offentlige skoler.» Forslag nr. 2, fra Høyre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en øk­ ning av tilskuddsprosenten for private skoler fra 85 til 90 pst. i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.» Presidenten: Forslag nr. 1 B, fra Fremskrittspartiet, samt forslag nr. 2, fra Høyre, blir å sende Stortinget i sam­ svar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd. Det vil bli votert alternativt mellom forslag nr. 1 A, fra Fremskrittspartiet, og komiteens innstilling. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:67 (1998­1999) -- Om endring i lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (pri­ vatskulelova) -- avvises. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1 A, fra Fremskrittspartiet, bifaltes innstil­ lingen med 64 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.40.22) S a k n r . 4 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 22.40.