Forhandlinger i Odelstinget nr. 6 30. nov. -- Endr. i vegtrafikkloven O 1999­2000 1999 67 Møte tirsdag den 30. november kl. 11.25 President: M o r t e n L u n d D a g s o r d e n (nr. 7): 1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endrin­ ger i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 (Innst. O. nr. 10 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 85 (1998­ 1999)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjer­ ning av innretninger på kontinentalsokkelen (Innst. O. nr. 9 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 91 (1998­ 1999)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om lov om betalingssys­ temer m.v. (Innst. O. nr. 13 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 96 (1998­ 1999)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2000 -- Lovendringer (Innst. O. nr. 12 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 1 (1999­ 2000)) 5. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om endringar i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og i lov av 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram (Rammene for den forretnings­ messige verksemda til Norsk rikskringkasting AS) (Innst. O. nr. 14 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 55 (1998­ 1999)) 6. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting. Sponsing i kringkasting (Innst. O. nr. 15 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 63 (1998­ 1999)) 7. Referat S t a t s r å d D a g J o s t e i n F j æ r v o l l overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endrin­ ger i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 (Innst. O. nr. 10 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 85 (1998­1999)) Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på grup­ pene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­ ter, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Thore Aksel Nistad (Frp) (ordfører for saken): Sam­ ferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram for­ slag om endringer i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4. Følgende emner blir behandlet: Ny § 23 b, forbud mot bruk av elektronisk utstyr, der utstyret kan forstyrre fø­ rer, og § 28 nytt annet ledd, godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøyer. Departementet ser det av trafikksikkerhetshensyn som viktig å sikre seg hjemmel til, i takt med den teknologis­ ke utviklingen, å kunne regulere bruk av elektronisk ut­ styr i motorvogn. Det foreslås på denne bakgrunn en ny § 23 b i vegtrafikkloven som gir Samferdselsdeparte­ mentet myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om forbud mot bruk av slikt utstyr, der dette er egnet til å forstyrre føreren. Blant annet er det ønskelig å kunne re­ gulere førers bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn. Det andre forslaget går på § 28 nytt annet ledd, god­ kjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy. Forskrift av 14. juni 1993 nr. 531 om obligatorisk opplæring i glattkjøring for fører av tunge kjøretøy fast­ setter obligatorisk glattkjøringskurs for person som skal erverve førerkort første gang i klassene C, CE, D eller DE. Forskriften gjelder i dag for kandidater fra 14 av lan­ dets fylker, og glattkjøringsbaner i Våler, Kristiansand og Lenvik brukes til denne opplæringen. Det er etter departementets oppfatning ønskelig at kursdeltakerne gjennom kursavgiften ved obligatorisk opplæring i glattkjøring kun skal belastes med utgifter som knytter seg til glattkjøringsopplæringen. Samferd­ selsdepartementet ønsker å lovfeste ovennevnte forutset­ ning gjennom nytt annet ledd i vegtrafikkloven § 28. Komiteens medlemmer viser til at Regjeringen i ny § 23 b vil innføre forbud mot bruk av elektronisk utstyr der utstyret kan forstyrre føreren. Komiteen vil vise til at den generelle aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3 også omfatter bruk av mobiltelefon. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Venstre, vil under § 23 b vise til at rapport 387/ 1998 fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at bruk av mobiltelefon under kjøring generelt medfører en viss økning i ulykkesrisiko. Flertallet mener at den pe­ dagogiske virkningen av forbud vil ha en positiv, fore­ byggende effekt. Flertallet peker også på at den foreslåtte endringen i § 23 b gjør det mulig å regulere motorvognførerens bruk av annet elektronisk utstyr enn mobiltelefon. Til § 28 nytt annet ledd: Komiteens flertall, alle unn­ tatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til de­ partementets forslag til nytt annet ledd i vegtrafikkloven § 28. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener under § 23 b at å forby bruk av elektronisk utstyr der ut­ styret muligens kan forstyrre fører, er unødvendig, da det ivaretas av dagens lovgivning. Fremskrittspartiet mener 6 30. nov. -- Endr. i vegtrafikkloven 1999 68 at det er fører av motorvogn som har ansvar for at ved­ kommende ikke blir forstyrret av personer eller elektro­ nikk under kjøring. Fremskrittspartiet mener at forskrif­ ten om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon går for langt, og at det heller bør satses på holdningsska­ pende arbeid. Fremskrittspartiet mener at § 3 i vegtra­ fikkloven, som bestemmer at en fører skal være aktpågi­ vende og varsom i trafikken, er dekkende også når det gjelder mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr i bil. Vi er også meget betenkt over at staten her får en gyl­ len sjanse til å bøtelegge alle bilister som holder i en mo­ biltelefon. Vi har nok av UP­folk som lurer i buskene for å bøtelegge oss. Dette er nok en sjanse for det offentlige til å samle inn mer penger i avgiftskassen. Fremskritts­ partiet går derfor klart imot dette nye lovforslaget. Det er trist at det kun er Fremskrittspartiet som står på skansen mot nye forbud. Alle de andre partiene elsker ty­ deligvis å lage nye forbud og nye avgifter. Under § 28, om øvingsbaner, mener Fremskrittspartiet at det er uheldig å fastsette en standardpris som vil hindre konkurranse om obligatorisk opplæring for førere av tun­ ge kjøretøyer. Fremskrittspartiet vil peke på at lik kurs­ avgift innebærer at en eliminerer konkurransen mellom de ulike øvingsbaner, og peker på at kostnadene ved drift av ulike baner trolig vil kunne være forskjellige, slik at det ikke nødvendigvis vil være riktig at kursavgiften er den samme ved de ulike baneanlegg. Disse medlemmer vil på dette grunnlag avvise nytt annet ledd i vegtrafikkloven § 28. Eirin Faldet (A): De endringer som gjøres i vegtra­ fikkloven i Stortinget i dag, er små, men viktige. De er viktige fordi de setter søkelyset på trafikksikkerhet og oss som trafikanter. Vi kunne kanskje gjort flere endringer når vi først var i sving, men i denne omgang dreier altså endringene seg om «forbud mot bruk av elektronisk utstyr, der utstyret kan forstyrre fører» og «godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy». Endringene kommer som en konsekvens av at den teknologiske utvikling har gjort det mulig for oss alle å snakke i telefon samtidig som vi kjører bil. Som bilførere har vi alle et ansvar. Bilen er et meget godt hjelpemiddel, men med uforstand kan bilen fort bli et farlig våpen. Som trafikanter må all vår oppmerksom­ het rettes mot trafikken og det trafikkbilde vi befinner oss i. Vi må i ansvarlighetens navn tåle noen restriksjoner når det dreier seg om hensynet til medmennesker og medtrafikanter. Det er selvsagt ikke populært med forbud og påbud. Vi ønsker alle frihet til å ferdes hvor vi vil, og snakke med hvem vi vil mens vi kjører, men vår egen fri­ het kan fort bli andres ufrihet dersom vår oppmerksom­ het flyttes fra trafikken og bilkjøringen over til å lete et­ ter nummer til noen vi gjerne skulle snakket med, eller for den saks skyld bare ringe til. Et øyeblikks uoppmerk­ somhet kan volde andre og oss selv store skader. Derfor har komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskritts­ partiet, støttet departementets forslag om å forby bruk av elektronisk utstyr i bil, der utstyret kan forstyrre fører. Arbeiderpartiet mener at når en vet at bruk av mobiltele­ fon under kjøring kan føre til økt ulykkesrisiko, kan vi ikke la være å innføre et forbud. Trafikksikkerhet er viktig, og for å hindre trafikkulyk­ ker kan ingenting være uprøvd. De menneskelige trage­ diene i de trafikkulykkene vi har vært vitne til i de senere årene, bør tilsi at vi må gjøre alt som står i vår makt for å forebygge slike tragedier. Trafikkulykker er også sam­ funnsøkonomisk forkastelig. Departementet foreslår at forskriften trer i kraft fra 1. januar 2000. Arbeiderpartiet vil her advare departe­ mentet sterkt mot -- eller skal jeg si anmode om ikke -- å innføre et forbud med så kort tidsfrist. Montering av håndfritt system i bil koster penger og tar dessuten tid dersom et verksted skal utføre monteringen. Det er derfor nødvendig å gi bileiere tid til å ordne dette på en hensiktsmessig måte, og vi anbefaler departe­ mentet å utvide tidsrammen for innføringen av ordnin­ gen, slik at folk får nødvendig tid til omstillingen. Arbei­ derpartiet kunne tenke seg å utsette iverksettelsen med seks måneder, f.eks. til 1. juli 2000. Når det gjelder godkjenning av pris for bruk av øv­ ingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøyer, vil jeg understreke at tunge kjøretøyer er in­ volvert i svært mange trafikkulykker på våre veier. Men her vil jeg tilføye at lastebiler i hovedsak ikke er de som forårsaker ulykkene. Lastebiler er en viktig transportør, og næringslivet i distriktene er helt avhengig av sikker transport av varer og gods. Derfor påhviler det førere av tunge kjøretøyer et spesielt ansvar. Derfor har da også myndighetene sett det som nødven­ dig å gi sjåfører av tunge kjøretøyer et spesielt opplærings­ opplegg. Det ble derfor innført obligatorisk opplæring i glattkjøring for fører av tunge kjøretøyer som skal ta fø­ rerkort første gang i klassene C, CE, D eller DE i 1993. Arbeiderpartiet ønsker å holde kursavgiften på et nivå som gjør det mulig for flest mulig å ta dette glattkjørings­ kurset. Departementet antyder i Ot.prp. nr. 85 at kursdel­ takerne kun skal belastes for utgifter som knytter seg til glattkjøringsopplæringen. Jeg sier selvsagt, men jeg vil da raskt replisere at departementet, før de skrev dette, burde sjekket hvordan de enkelte glattkjøringsbaner fører sitt regnskap. Departementet burde ha undersøkt hvilke utgifter det dreier seg om for å holde slike baner i drift. Uten andre inntekter fra andre aktiviteter på disse banene ville det blitt vanskelig å gi et kvalifisert tilbud til førerne av tunge kjøretøyer. Kanskje det bør være av interesse for statsråden å foreta et besøk på disse banene. For egen regning vil jeg fra denne talerstol anbefale departementet å forholde seg til motorsport som noe po­ sitivt, både med henblikk på opplæring og som et fore­ byggende tiltak for å lære ungdom kjøreferdigheter og for å gi glattkjøringsbanene en kjærkommen tilleggsinn­ tekt. Dette skal selvsagt -- selvsagt -- holdes atskilt fra regnskapet for de obligatoriske kurs i glattkjøring for tunge kjøretøyer. Jeg anbefaler flertallsinnstillingen med noen anmod­ ninger: Innføringsdato for forbudet mot bruk av elektro­ 30. nov. -- Endr. i vegtrafikkloven 1999 69 nisk utstyr i motorvogn, der utstyret kan forstyrre fører, settes til f.eks. 1. juli 2000. Når det gjelder godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøyer, bør prisen være i samsvar med de faktiske utgifter for drift og vedlikehold av banene. Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Kristelig Folkeparti støtter Samferdselsdepartementets forslag til ny § 23 b i vegtrafikkloven, som gir hjemmel for forbud mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn der utstyret kan forstyrre føreren. For Kristelig Folkeparti er utgangspunktet for dette hensynet til trafikksikkerheten. For å unngå uaktsomhet i trafikken, som igjen medfører fare for ulykker, er det viktig at bilførere holder oppmerksomheten fast på det å føre bilen og ikke gjøre andre ting samtidig. Kristelig Folkeparti vil understreke at dette ikke bare handler om håndholdt mobiltelefon, selv om dette får særskilt omtale i Ot.prp. nr. 85. Utviklingen går i retning av at stadig mer elektronisk teknologi gjøres tilgjengelig i motorvogner. Dette er utstyr som ikke nødvendigvis er påkrevd eller direkte knyttet til selve bilkjøringen. Elek­ troniske kartverk gjør det f.eks. mulig å drive ruteplan­ legging under kjøring. Trådløs telefoni gjør det mulig for bilføreren å sende telefaks fra førersetet under kjøring. Bruken av dette ekstrautstyret er med på å ta oppmerk­ somheten bort fra det som er førerens hovedoppgave i trafikken, med fare både for seg selv og andre. Kristelig Folkeparti ser det derfor som viktig å sikre hjemmel for å forby ulike typer elektronisk utstyr i bil som kan forstyr­ re føreren under kjøring. Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra de­ partementet gjennomført en undersøkelse av mobiltele­ fonens betydning for trafikksikkerheten. Denne rappor­ ten konkluderer med at mobiltelefonbruk under kjøring medfører en viss økning i ulykkesrisiko. Kristelig Folke­ parti er på det rene med at Samferdselsdepartementet med denne lovendringen først og fremst ønsker å forby bruk av håndholdt mobiltelefon. Vi støtter dette, men vil vise til rapporten fra Transportøkonomisk institutt, som ikke avdekker noen forskjeller i ulykkesrisiko ved bruk av håndholdte mobiltelefoner og mobiltelefoner generelt. Det kan altså se ut til at det er mobiltelefonsamtalen i seg selv som tar noe av oppmerksomheten bort fra trafikken. Jeg tror de fleste av oss som kjører bil, og av og til også tar en telefon, har merket at man mister litt av oppmerk­ somheten om det som er det viktigste når man kjører bil. Kristelig Folkeparti vil derfor kritisk følge utviklingen, både i trafikk og teknologi, slik at bruk av elektronisk ut­ styr i bil ikke får øke ulykkestallene på norske veier. Jeg tror også at et slikt forbud vil ha en pedagogisk virkning og understreke den faren som virkelig er forbundet med slik mobiltelefonbruk. For alle som nå etter hvert har mo­ biltelefoner, både en og to -- det er spesielt myntet på ungdommen -- kan et forbud ha en pedagogisk effekt ved å vise at det faktisk er en fare med slik bruk. Så har jeg et spørsmål til representanten Eirin Faldet om hvor i innstillingen det er skrevet om dette med utset­ telse til 1. juli, som er anmodningen, riktignok, fra repre­ sentanten Faldet. Jeg må bemerke til denne anmodningen at det faktisk ikke er en menneskerett å bruke mobiltele­ fon i bil. Dersom man ønsker å bruke mobiltelefon i bil, har man jo mulighet til, når man har håndholdt mobiltele­ fon, å stoppe bilen langs veien og ta den telefonen som man er nødt til å ta. Så jeg kan ikke skjønne at det kan være noen grunn til, at man skal utsette iverksettelsen av denne viktige trafikksikkerhetssaken i et halvt år. Det har vært annonsert ganske tidlig, så dette bør vi støtte og få til så fort som mulig. Kristelig Folkeparti støtter også Samferdselsdeparte­ mentets forslag til § 28 nytt annet ledd, som skal gi hjem­ mel for godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy. Vårt hovedanliggende i denne saken er hensynet til rettferdig pris for deltakere på obligatoriske glattkjø­ ringskurs i kjøreopplæringen. Flere steder drives det an­ dre aktiviteter enn glattkjøring på disse banene. Denne driften kan medføre en viss økonomisk risiko for anleg­ gene. Kristelig Folkeparti ser det som viktig at kursdelta­ kere på glattkjøringsopplæringen ikke blir belastet for dette, men bare må betale for utgifter som knytter seg til gjennomføringen av selve kurset. Kristelig Folkeparti ser derfor positivt på at Samferdselsdepartementet skal god­ kjenne prisene for bruk av øvingsbaner til glattkjøring. På denne bakgrunn støtter vi forslagene til ny § 23 b og § 28 nytt annet ledd i vegtrafikkloven. Jorunn Ringstad (Sp): Det vil alltid vere viktig å leggje stor vekt på tiltak som kan vere med på å betre tra­ fikktryggleiken på vegane våre. Trafikktryggleiken er avhengig av mange faktorar, som f.eks. standard på veg­ ane og trafikkmengd. Men også andre faktorar kan ha stor innverknad på trafikktryggleiken, bl.a. at føraren er oppteken med andre oppgåver enn å føre motorvogna, som f.eks. bruk av ein del elektronisk utstyr. Utviklinga går i retning av at stadig nye typar elektronisk utstyr blir gjorde tilgjengelege for bruk i motorvogn. Det er all grunn til å tru at denne utviklinga berre vil halde fram. Di meir elektronisk utstyr som blir tilgjengeleg for bruk i motorkøyretøy, di meir vil dette vere med på å ta merk­ semda bort frå sjølve førarfunksjonen og trafikksituasjo­ nen. Når motorvognføraren blir oppteken med andre opp­ gåver enn dei som har med køyreoppgåva å gjere, vil dette utan tvil vere med på å redusere aktsemda til motorvogn­ førarane og dermed auke ulukkesrisikoen. Transportøko­ nomisk institutt har då òg peika på at f.eks. handhalden mobiltelefon under køyring fører til auka ulukkesrisiko. Senterpartiet ser det difor som naturleg og nødvendig at når bruk av mobiltelefon, også i motorvogn, har fått det omfanget det har i dag, bør ein innføre forbod mot bruk av handhalden mobiltelefon ved køyring av motor­ vogn. Vi støttar difor at det blir fastsett forskrifter i tråd med dette. Vi er òg merksame på at den føreslegne ordlyden i § 23 b vil gjere det mogeleg å regulere motorvognføra­ rars bruk av anna elektronisk utstyr enn mobiltelefonen. Men også med denne opninga vil Senterpartiet slutte seg til departementets forslag. 30. nov. -- Endr. i vegtrafikkloven 1999 70 Til slutt nokre få kommentarar om nytt andre ledd i vegtrafikklova § 28 om at departementet kan gi nærare reglar om godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for førarar av tunge køyretøy. Det må sikrast at elevar som skal gjennomføre obliga­ torisk opplæring, får så låge utgifter som mogeleg. Dette må også berre vere utgifter som knyter seg direkte til glattkøyringsopplæringa. Det er naturleg at departemen­ tet har eit ansvar for at dette skjer, og Senterpartiet støttar difor departementets forslag. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med å redusere antall drepte og al­ vorlig skadde i trafikken. Som et ledd i dette arbeidet vil vi som kjent utarbeide en nasjonal trafikksikkerhetsplan i forbindelse med Nasjonal transportplan som legges fram til våren 2000. I den proposisjonen som er til behandling i dag, er også ønsket om å oppnå ulykkesreduksjon i fo­ kus, i dette tilfellet gjennom regulering av bruk av elek­ tronisk utstyr -- i første rekke håndholdt mobiltelefon -- under føring av motorvogn. Det er med tilfredshet jeg har kunnet konstatere at Re­ gjeringen har tilslutning fra komiteens klare flertall til at det er behov for å kunne fastsette særskilte regler for bruk av elektronisk utstyr i motorvogn når dette kan for­ styrre fører og medføre redusert aktsomhet i trafikken. Slike regler kommer i tillegg til den generelle aktsom­ hetsregelen i vegtrafikkloven § 3. Stadig nye typer elektronisk utstyr gjøres tilgjengelig for bruk i motorvogn, uten at dette utstyret er knyttet til eller påkrevd i forhold til motorvognens primærfunksjon som transportmiddel. Her kan nevnes teknologisk avan­ sert utstyr som mobiltelefon, telefaks, elektroniske infor­ masjonssystemer, kartverk og ruteplanleggere. Regjerin­ gen ser i denne utviklingen en fare for at motorvognføre­ ren får en redusert aktsomhet i forhold til hva som er på­ krevd ved selve førerfunksjonen og mot trafikken for øvrig, og dermed også en økt ulykkesrisiko. Ut fra hensynet til trafikksikkerheten er det derfor vik­ tig å sikre seg hjemmel til å kunne regulere bruk av elek­ tronisk utstyr i motorvogn i takt med den teknologiske utviklingen. Dette er bakgrunnen for at vi har fremmet forslag til en ny § 23 b i vegtrafikkloven som vil gi Sam­ ferdselsdepartementet myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om forbud mot bruk av slikt utstyr, der dette er egnet til å forstyrre føreren. I denne forbindelsen er det spesielt ønskelig å kunne regulere førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn. En rekke europeiske land, som f.eks. Italia, Sveits, Frankrike, Østerrike, Spania og Portugal, har innført uli­ ke former for lovfestede restriksjoner på bruk av mobil­ telefon i motorvogn. Jeg kan også nevne at et forbud mot at fører bruker håndholdt mobiltelefon under kjøring ble innført i Danmark fra 1. juli 1998. På bakgrunn av den økte ulykkesrisikoen ved bruk av mobiltelefon under kjøring, kombinert med den sterke økningen i antall mobiltelefoner, har jeg derfor kommet til at bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn bør forbys. Et slikt forbud vil også ha en pe­ dagogisk virkning, og understreker faren som er forbun­ det med slik mobiltelefonbruk. Forbudet vil være viktig selv om det skulle være et mindre antall ulykker som kan tilbakeføres direkte til mobiltelefonbruk, og som dermed vil unngås på grunn av forbudet. Samferdselsdepartementet vil i tråd med dette og med hjemmel i den nye § 23 b fastsette forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn. Fordi det er tale om innføring av en for­ skrift av betydning for privat og offentlig forretnings­ virksomhet er det fornuftig å operere med en viss over­ gangstid før forskriften trer i kraft. I tiden fram til forbu­ det trer i kraft vil derfor både bilførere, politi og bransjer knyttet til salg og produksjon av mobilutstyr, få mulighet til å tilpasse seg det nye forbudet. Jeg tar derfor sikte på at forskriften skal tre i kraft fra og med 15. mars 2000. Jeg vil for ordens skyld understreke at det bare er sjå­ førens bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring som vil bli regulert. Dersom motorvognen står i ro, vil selv­ sagt også føreren lovlig kunne bruke håndholdt mobil­ telefon. Passasjerers bruk av mobiltelefon vil for øvrig heller ikke bli omfattet av forskriften. Regjeringen fremmer i samme proposisjon også for­ slag om godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy, for bl.a. å sikre at elevene kun betaler for utgifter knyttet til denne opplæringen, og foreslår derfor et nytt annet ledd i § 28 i vegtrafikkloven. Glattkjøringskurs er obligatorisk for personer som skal ta førerkort for første gang i klas­ sene C, CE, D eller DE. Ordningen gjelder i dag for kan­ didater fra 14 av landets fylker, og glattkjøringsbaner er etablert i Våler, Kristiansand og Lenvik. Til bygging av samtlige baneanlegg er det gitt statlige tilskudd. Regjeringen er kjent med at det også foregår andre ak­ tiviteter enn de obligatoriske ved glattkjøringsbanene for tunge kjøretøyer, hvilket vi stiller oss positiv til, fordi dette både kan gi alternative inntekter og bedre utnyttel­ sen av banens kapasitet. Dersom disse aktivitetene blir ulønnsomme, vil de imidlertid kunne påvirke baneanleg­ gets totale økonomi i negativ retning. I en slik situasjon kan det oppstå en fare for at kursdeltagere blir belastet med kostnader som knytter seg til andre aktiviteter enn den obligatoriske opplæringen dersom forutsetninger for prisfastsettelse ikke er formalisert. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Eirin Faldet (A): Kofoed­Larsen sa så flott at det ikke var «en menneskerett» å snakke i mobiltelefonen. Hun nevnte at man kunne kjøre til side og snakke i tele­ fonen. Men Kofoed­Larsen vet vel at det er derfor vi be­ handler denne lovendring i dag. Det er fordi folk ikke kjører til side. Hadde folk gjort det, hadde denne debat­ ten vært fullstendig unødvendig. Jeg antydet en utsettelse av innføringsdatoen nettopp fordi folk skal ha råd -- penger altså -- til monteringen og få tid til å gjøre dette. Når man innfører forbud eller på­ bud, er det kjempeviktig at folk selv føler at det er en rik­ 30. nov. -- Endr. i vegtrafikkloven 1999 71 tig lovendring. Det er den pedagogiske biten av det. Der­ for hadde jeg et ønske om at vi skulle antyde en noe løse­ re ramme for innføringen, og det har jeg forstått at sam­ ferdselsministeren tar med seg tilbake. Da er jeg svært fornøyd med det. Siv Jensen (Frp): Først til Eirin Faldet, som gav ut­ trykk for at folk måtte føle at dette var et riktig forbud. Jeg tror faktisk ikke at folk, uansett hvor lang tid man bruker på å gjennomføre forbudet, vil klare å føle at dette er riktig. Dette er et stjerneeksempel på et lovforbud som kan vitne om at dette huset av og til har for lite å gjøre. Det er ikke slik at det er fare forbundet bare med bruk av mobiltelefon i bil. Det kan trekkes opp utallige andre eksempler på forstyrrelser av en bilfører. Hva med uroli­ ge unger i baksetet? Hva med en kranglete ektefelle ved siden av seg? Hva med mat, drikke, musikkanlegg, hvor man skal skifte CD­er i hytt og vær? Hva med disse flotte Hennes & Mauritz­plakatene langs veikanten som enkel­ te -- i hvert fall fyrige mannfolk -- til tider har blitt distra­ hert av? Hva med unge, søte piker i miniskjørt på en vak­ ker sommerdag? Skal man begynne å forby alt dette også fordi det kan virke distraherende på en bilfører? Jeg syns at det er helt ufattelig hva dette huset kan få seg til å bruke tid på å forby. Det er kanskje enda mer overraskende at Høyre, som påberoper seg å være et parti som ikke vil være med på for mange lovforbud og lov­ endringer, støtter dette forslaget. Fremskrittspartiet står alene om å være mot dette. Jeg skulle like å se hvordan man har tenkt å la politiet håndheve dette forbudet. Nå har vi fått mobiltelefoner som er så små at de kan skjules inne i håndflaten. Skal politiet da ved mistanke, hvis en bilfører sitter og støtter hånden til øret, gripe inn og sjekke om bilføreren faktisk hadde mobiltelefon inni hånden, eller om han bare lente seg til hånden mens han satt og kjørte bil? For det er rea­ liteten; mobiltelefoner er blitt så små. Det må være en grense for hva slags forbud man skal innføre og ikke minst pålegge politiet å følge opp at blir etterfulgt. Eller skal man bare i tilfeller hvor det er ulykker, sjekke om det kunne vært mulig at bilføreren hadde mobiltelefon i hånda? Jeg syns at dette vitner om detaljregulering av en an­ nen verden, og vi burde kanskje ha brukt tiden vår på noe som var litt viktigere enn å forby bruk av håndholdt tele­ fon i bil. Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Det er ganske utrolig å høre Fremskrittspartiets talskvinne i en del saker, Siv Jensen, som nå undrer seg over hva Stortinget kan «få seg til å bruke tid på», og refererer da til en sak som gjel­ der trafikksikkerhet og som går på å få et forbud bl.a. mot bruk av håndholdt mobiltelefon i bil. Jeg lurer faktisk på hva Fremskrittspartiet gjør i for­ hold til trafikksikkerheten. Jeg tror de fleste av oss, in­ kludert Fremskrittspartiet forhåpentligvis, er opptatt av å få ned antall ulykker på veiene. Dette er faktisk et områ­ de vi kan gjøre noe konkret med, et område der det viser seg at det faktisk er mulig å gjøre noe. Jeg tror at de fleste av oss som kjører bil, og som av og til snakker i telefonen og ser hvor opptatt vi blir av det i forhold til det vi egentlig gjør, nemlig kjøre bil, skjøn­ ner at dette er noe som kan skape trafikkulykker. Derfor er jeg veldig fornøyd med at flertallet i komiteen, alle bortsett fra Fremskrittspartiet, går inn for nettopp å få denne hjemmelen for et forbud mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn. Siden representanten Siv Jensen også nevnte annet elektronisk utstyr, er det jo bare det å si at den samme hjemmelen går faktisk også på elektronisk utstyr som kan komme. Det er jo en rivende utvikling på dette områ­ det, og her er det om å gjøre å være i forkant, slik at en har mulighet til å se på hva det er som tar bort vår opp­ merksomhet fra bilkjøringen, og hva det er som er viktig å ta inn av forbud som kan bidra til å redusere ulykkestal­ lene ganske kraftig. Det er det de fleste av oss er opptatt av, det er det vi har visjon om: null drepte, eller hardt skadde i trafikken. Og dette er faktisk et viktig ledd i en slik målsetting. Jeg skulle jo ønske at også Fremskritts­ partiet kunne være med på en slik visjon. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har behov for å understreke at forbudet går på førerens bruk av mobil­ telefon under kjøring. Det er ikke snakk om bruk av mo­ biltelefon i bil generelt. Derfor bekymrer det meg, når vi vitterlig vet fra en rekke undersøkelser at dette fører til trafikkforstyrrelser, dette fører til trafikkulykker -- for meg er én drept én for mye -- at vi bagatelliserer dette, el­ ler at man utenfor dette hus latterliggjør begrensede for­ søk vi gjør i trafikksikkerhetens navn. Vi vil selvfølgelig bruke den hjemmelen loven gir, med all mulig fornuft. Men det er ikke, som andre i den­ ne salen har sagt, av noen som helst betydning hva som kommer inn i bøter. Mitt håp er at det kommer inn null kroner fordi det ikke blir behov for å bøtelegge noen som helst. Det er det som er det trafikksikkerhetsmessige må­ let. Og så håper jeg at akkurat dette forbudet, disse for­ skriftene, vil gjøre at dødsstatistikken bedres, om det så bare måtte være med én, da er det fornuft i det lovvedta­ ket som gjøres i dag i Odelstinget. Siv Jensen (Frp): Det er jo ikke sånn at det finnes noen som ikke er opptatt av å få ned antall dødsulykker eller antall trafikkskadde. Selvfølgelig er én dødsulykke én for mye. Selvfølgelig ønsker man ikke at ofrene for trafikkulykker skal være for mange. Men vi har altså al­ lerede i loven en § 3 som gir regler om aktsomhet for bil­ fører. Ja, aktsomhet betyr at man som fører av bil har et ansvar for å være oppmerksom, følge med på det man gjør, og ikke la seg distrahere av en rekke forstyrrende elementer i trafikken. Det burde i seg selv være en god nok regulering og et godt nok ansvar for bilføreren. Det hadde holdt, i forhold til en detaljregulering fra Stortin­ gets side. Men hvis det er sånn at målet skal være å begrense an­ tall ulykker, noe jeg er helt enig i, hvorfor har man da innført forbud mot piggdekk f.eks., som helt åpenbart vil være mye, mye viktigere i forhold til å begrense antall 30. nov. -- Endr. i vegtrafikkloven 1999 72 ulykker i trafikken? Men piggdekk skal man ikke ha, for da kommer miljøhensynene foran hensynet til å bekjem­ pe dødsulykker eller trafikkskader. Da er altså det vikti­ gere enn trafikksikkerheten. Jeg syns, med respekt å mel­ de, at hvis man skal sette det å bekjempe ulykker i høyse­ tet, da må man gjøre det fullt og helt og ikke ha vikarier­ ende argumenter når det plutselig er miljøhensyn som er viktig. Aktsomhetsparagrafen regulerer dette, og enhver bilfører har altså plikt til å ha kontroll over det kjøretøyet han fører. Sverre Myrli (A): Det var voldsomme dimensjoner Fremskrittspartiet ønsker å gi dette forslaget om at det heretter skal være påbudt å montere fast mobiltelefonen sin hvis man på død og liv skal ringe når man kjører bil. Aller først til Siv Jensen: Så vidt jeg veit, eksisterer det ingen steder piggdekkforbud. Det er heller ikke slik at alle bilister nå blir påbudt å montere fast mobiltelefon i bilen sin. Men det blir slik at hvis man skal ringe og prate i telefonen mens man kjører bil, så må telefonen være fastmontert. Det skulle være liten grunn til å bestride at hvis man sitter og kjører bil og holder i mobiltelefonen med den ene hånda, så er man en dårligere sjåfør. Hvis man da skal gire opp eller ned, har man plutselig ei hand for lite. Jeg kan ikke fatte og begripe annet enn at man i det øyeblikket er en dårligere bilfører -- i tillegg til at man selvfølgelig bruker konsentrasjonen sin på andre ting enn trafikkbildet. Så er det slik at noe kan Stortinget regulere i lovs form, andre ting ser jeg det som svært vanskelig å regule­ re i lovs form. Om telefonen skal være montert eller ikke, går det an å regulere, mens derimot Siv Jensens eksem­ pler om urolige unger og kranglete ektefeller er det etter mitt syn svært vanskelig for Stortinget å regulere i lovs form. Jeg har i alle fall ingen erfaringer på det punktet som jeg kan bringe med meg i lovs form, eller eventuelt komme med privat lovforslag om. I forhold til spørsmålet om aktsomhetsparagrafen i vegtrafikkloven: Ja, det er riktig, enhver bilfører er i hen­ hold til vegtrafikklovgivninga pliktig til å oppføre seg hensynsfullt, aktpågivende og varsomt i trafikken. Det vil selvfølgelig bli prøvd ved ei eventuell ulykke om ved­ kommende sjåfør har oppført seg i strid med dagens veg­ trafikklovgivning. Men poenget her er jo å unngå trafikk­ ulykker, og vi vil unngå å måtte få prøvd om en bilfører har oppført seg i strid med gjeldende regelverk. Derfor ønsker vi altså å slå fast at hvis man skal ringe mens man kjører bil, må man montere fast telefonen. Verre er det ikke. I land etter land i Europa er det innført restriksjoner om akkurat det samme. Danmark har inn­ ført totalforbud mot håndholdt mobiltelefon, slik som vi nå gjør i Norge. Dette er ingen stor sak for flertallet, men det er Frem­ skrittspartiet som har gjort dette til en stor sak her i dag. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det pedagogiske ved vedtaket i dag er det viktigste, det som kan oppnås som et resultat av vedtaket, er viktig for dem som er tra­ fikkulykkesutsatt. Paragraf 3, aktsomhetsparagrafen som det er henvist til flere ganger, er en paragraf som i hovedsak håndheves i ettertid. Paragraf 23 b, som vi behandler i dag, er en paragraf som kan gi hjemmel for et forbud på forhånd, slik at fø­ reren vet hva han har å forholde seg til, og at dette i så fall er et forbud som vil bli håndhevet. Når det gjelder piggdekkgebyrene, har det spredt seg den forståelsen at det i Norge eksisterer et forbud. Det forbudet eksisterer ikke. Det er ikke noe piggdekkforbud i Norge. Men dette bygger på Fremskrittspartiets gode, gamle modell om at forurenser skal betale. De som foru­ renser gjennom bruk av piggdekk, skal også betale et ge­ byr for forurensningen. Der har vi med andre ord fulgt Fremskrittspartiets tankegang helt ut, så vidt jeg kan skjønne. Men det er lokalt slike vedtak gjøres. Det er Os­ lo, Bergen og andre byer som må fatte vedtak om hvor­ vidt de ønsker å praktisere det. Hjemmelen har vi skaffet til veie, men praktiseringen bestemmer man lokalt. Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg synes det er litt trist at hver gang vi har en samferdselsdebatt, skal det dreie seg om forbud, mer pengeinnkreving og en surere tilvæ­ relse for landets bilister. Bør det ikke snart være en stats­ råds eller en regjerings oppgave å komme tilbake til den­ ne salen med en langsiktig strategi for hvordan vi skal bygge ut veinettet i Norge for å bedre samferdselen for bilistene og næringslivet, istedenfor for å få dette med piggdekkavgifter og mobiltelefonforbud? I avisene gis det nå flere meldinger om at vi skal få rushtidsavgift, vi skal få økte bompengeavgifter med flere veianlegg -- alt går på det negative, på å ta bilistene mest mulig. Når skal vi få en langsiktig strategi? Andre europeiske land har en langsiktig strategi for utbyggingen av sitt veinett. Her skal vi altså føre lange debatter om hvorvidt vi skal av­ giftsbelegge folk med 500 kr eller 300 kr -- eller hva det enn blir -- når de holder en mobiltelefon opp foran øret. Jeg vil vise til en statistikk både i NRK i går og i Af­ tenposten tidligere: Det er 20 ganger så farlig å krangle med kona eller ungene som å føre en samtale i mobiltele­ fon. Vil man forby å ha unger og koner? Vil man avgifts­ belegge å ha dem i bilen? Det er mye farligere å drive og punche inn på cd­en eller radioen i bilen. Det sier man in­ genting om. Statistikken viser helt klart at det er ti ganger farligere. Nederst på statistikken ligger mobiltelefonen. Men den er fin å ta, for her kan man bare sette i gang UP, og så er det 500 kr hver gang man ser at den holdes oppe. Til slutt til representanten Myrli, som var svært opp­ tatt av at det var så vanskelig å holde mobiltelefonen og gire samtidig. Da bør representanten kjøpe seg automat­ bil, eller så får han kjøre til side og ta telefonene sine der, istedenfor at det skal gå ut på å ta bilistene ved absolutt enhver anledning man har. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg minne re­ presentanten Thore Aksel Nistad om at det han etterlyser, er akkurat det Regjeringen kommer til Stortinget med i slutten av mars, nemlig en helhetlig tenkning når det gjelder veisektoren, jernbanesektoren, luftsiden og sjøsi­ 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 73 den. For første gang i historien skal vi legge fram en na­ sjonal transportplan, og målet er fremdeles å få den pre­ sentert i slutten av mars. Så gjentar jeg mitt håp: Jeg håper at vi får null inntek­ ter av forbudet mot å bruke håndholdt mobiltelefon når man kjører bil, fordi det ikke blir behov for å bøtelegge noen. Jeg håper at de byene som innfører piggdekkgebyr, kan oppheve det mer eller mindre i løpet av et par år, når målet om 80 pst. piggfrie dekk er nådd. De som ønsker å fortsette å kjøre med piggdekk, har anledning til det, og de betaler en del kroner for å gjøre det, av hensyn til for­ urensningen. Men å fremstille dette forslaget og en del andre forslag som bevisst negative samfunnsmessig sett eller i forhold til miljø eller i forhold til bilister, er etter mitt syn galt, veldig galt, for det er den motsatte vinklin­ gen som hele tiden ligger til grunn, nemlig å sikre liv, redde liv, unngå trafikkulykker og spare helse og miljø. Greier vi å gjøre dette pedagogisk riktig, som flere har sagt i dag, greier vi også å få meg som bilist og andre som bilister til å forstå at det er fornuft bak det Stortinget og Odelstinget vedtar i forbindelse med disse sakene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 109) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om endringer i lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (Innst. O. nr. 9 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 91 (1998­1999)) Øystein Djupedal (SV): Jeg tviler på at engasjemen­ tet i denne saken kommer til å bli like stort som det var i den forrige. Jeg skal kort redegjøre for finanskomiteens innstil­ ling. Det denne innstillingen dreier seg om, er fordeling av utgifter mellom staten og oljeselskapene knyttet til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen. Slike ut­ gifter er ikke fradragsberettiget som en del av det ordi­ nære skattesystemet. Selskapene får derfor tilskudd di­ rekte fra staten for sin andel av kostnadene. Dette er en praksis som ble nedfelt i lov av 1986. Den lovteksten Odelstinget i dag behandler, gjelder nødvendige endrin­ ger, da det gamle regelverket var mangelfullt på viktige områder -- i tillegg er det nødvendig for å tilpasse fjer­ ningsutgiftsloven til nye regler i petroleumsloven. Finansdepartementet nedsatte i 1995 en arbeidsgruppe for å gjennomgå nødvendige endringer, og departementet har i all hovedsak fulgt opp arbeidsgruppens anbefalin­ ger. Komiteen er enstemmig på alle punkt i innstillingen, så nær som ett, der Fremskrittspartiet har et avvikende forslag, som jeg antar vil bli begrunnet av mindretallet. Fordelingen av kostnader til fjerning av innretninger bygger på en fordelingsformel mellom selskapene og sta­ ten. Hensikten med formelen er å sikre en alt i alt aksep­ tabel fordeling av kostnadene. Hovedregelen er at selska­ pene ikke kan motta tilskudd som beløpsmessig oversti­ ger tidligere betalt skatt med fradrag av tidligere mottatt tilskudd. Eventuelt overskytende tilskudd skal avregnes mot framtidig betalt skatt. I enkelte spesielle tilfeller kan hovedregelen fravikes, da formelen kan virke sterkt urimelig. Komiteen slutter seg til departementets vurdering og lovendringsforslag i disse spørsmålene. Selskapene er sikret en minste til­ skuddsats lik skattesatsen på 28 pst., videre vil sjablon­ messige kriterier for når unntakene skal komme til an­ vendelse, gi mindre vilkårlighet enn den skjønnsmessige praktiseringen dagens lov legger opp til. Komiteen har videre sluttet seg til departementets vur­ deringer av hvem som til syvende og sist er ansvarlig for å fjerne innretningene, og at det er eierandelen på det tids­ punktet da fjerning er aktuelt, som skal legges til grunn. Komiteen mener videre at det er Olje­ og energidepar­ tementet som skal ha den endelige kompetanse og myn­ dighet i forhold til hva som anses som fjerningsutgifter etter denne loven. Det vil etter komiteens mening ikke være hensiktsmessig å opprette et nytt organ for dette, selv om det har vært drøftet i arbeidsgruppa og selvfølge­ lig også i departementet. Med denne korte gjennomgang av de endringer som ligger i fjerningsutgiftsloven, anbefaler jeg komiteens innstilling. Siv Jensen (Frp): Jeg skal bare veldig kort ta opp Fremskrittspartiets alternative forslag til § 6, som vi har fremmet fordi vi mener at forslaget fra departementet, som flertallet nå altså slutter seg til, vil forverre oljesel­ skapenes fiskale rammebetingelser. Vi mener også at det er urimelig slik lovgivningen nå blir innrettet etter dette. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 109) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om lov om betalingssys­ temer m.v. (Innst. O. nr. 13 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 96 (1998­1999)) Randi Karlstrøm (KrF): Stortinget behandler i dag finanskomiteens innstilling om ny lov om betalingssyste­ mer m.v. Loven omfatter systemer for avregning, opp­ gjør og overføringer av penger mellom banker -- intern­ banksystemer. Forslaget bygger på Banklovkommisjo­ nens utredning nr. 3 «Betalingssystemer m.v.», som er trykt som NOU 1996:24. Det finnes i dag ingen særskilt lovregulering av beta­ lingssystemene i Norge. Betalingssystemene reguleres hovedsakelig av avtaler mellom deltakerne i betalings­ systemene. De to bankforeningene -- Den norske Bank­ forening og Sparebankforeningen i Norge -- har hatt en sentral stilling både ved utviklingen av dagens betalings­ systemer og ved etableringen av avtaleverket for syste­ mene. 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 74 Dagens avtalebaserte systemer har i all hovedsak fun­ gert tilfredsstillende, og avtalene mellom deltakerne i systemene vil fortsatt være helt nødvendige og sentrale i oppbyggingen og driften av betalingssystemene. Forsla­ get til lovgivning på området innebærer således ikke at lovgivningen er ment å erstatte dagens selvregulering. Den nye lovgivningen skal være et supplement til dagens avtalebaserte systemer. Betalingssystemer utgjør et komplisert og sammensatt område hvor utviklingen skjer raskt. Det er i de senere år blitt en økende oppmerksomhet på risikoene ved beta­ lingssystemet, særlig med hensyn til avregning og opp­ gjør i internbanksystemene. Internbanksystemene utgjør en viktig del av det finansielle systemet, og det er derfor av samfunnsmessig betydning at systemene fungerer til­ fredsstillende. Det er særlig viktig at likviditets­ eller so­ liditetsproblemer i enkeltinstitusjoner i systemet ikke forplanter seg videre til andre aktører eller til finansmar­ kedet generelt. For systemer for betalingstjenester er det sentralt at systemene innrettes og drives slik at hensynet til sikker og effektiv betaling og rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester sikres. Komiteens innstilling er med unntak av to spørsmål enstemmig. Det gjelder Norges Banks mulighet til å skil­ le ut deler av sin virksomhet i egne selskaper, spesielt produksjonen av sedler og mynter. Forslaget innebærer også at produksjon av sedler og mynter kan foregå uten­ for Norges Bank. Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går inn for forslaget under for­ utsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddel­ trykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialis­ tisk Venstreparti ønsker ikke å legge denne produksjonen utenfor Norges Bank og går derfor mot forslaget. Det andre spørsmålet dreier seg om hvorvidt Norges Bank kan ta gebyr på kontant betaling. Komiteens fler­ tall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, ber om at Stor­ tinget på en egnet måte får seg forelagt spørsmålet om prising av håndteringen av kontanter. Det forutsettes der­ for at gebyr ikke innføres uten at Stortinget er konsultert. Det er bekymringsfullt dersom forslaget fører til at ban­ kene må ta gebyr for uttak fra egne konti. På den annen side kan det virke urimelig dersom kontantuttak er den eneste tjenesten som ikke gebyrlegges. Dette er spørsmål som politikerne må vurdere nærmere. Komiteens mindretall, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener Norges Banks formidling av kontan­ ter er et offentlig ansvar og en offentlig tjeneste som Norges Bank plikter å tilby uten gebyr. Dette medlemmet ber derfor Regjeringen fremme forslag om en lovendring som innebærer at Norges Bank ikke kan ta seg betalt for de tjenester banken yter i forbindelse med behandlingen og omfordelingen av sedler og mynter i samfunnet. Det tredje temaet jeg vil ta opp, er hensynet til bank­ kundenes frihet til å velge banktjenester, kundenes eier­ skap til sine egne data og kontroll over sine finanstrans­ aksjoner på tvers av banker og finansinstitusjoner. Det bør i denne sammenheng vurderes å innføre en felles standard for bankenes elektroniske betalingstjenester ret­ tet mot bankkundene. Komiteen ber departementet ta hensyn til disse pro­ blemstillingene i arbeidet med oppfølging av Banklov­ kommisjonens utredninger. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A): Det som det er dissens om i denne innstillinga, er jo om ein skal endra sentralbank­ lova. Regjeringa går i lag med Høgre og Framstegspartiet inn for at lova skal endrast slik at ein kan få konkurranse­ utsetjing, moglegheiter til å laga eit selskap utanom No­ regs Bank som skal trykkja setlar og prega myntar. Fleir­ talet sluttar seg til dette forslaget under føresetnad av at Noregs Bank tek sikte på å tilføra seteltrykkjeriet og Den Kongelege Mynt eksterne oppdrag. Då er spørsmålet mitt: Er det nokon oppgåver som Noregs Bank i dag har på dette området, som dei ikkje har tillagt seteltrykkjeriet og Den Kongelege Mynt? Og kva moglegheit har Noregs Bank til å tilføra desse eksterne oppdrag? Eg synest at dei tilsette i seteltrykkjeriet og på Kongsberg no må få vita kva fleirtalet meiner dei skal få av oppgåver. For før dei har noko konkret på det, har dei skapt ein usikker si­ tuasjon her som ein utmerkt godt kunne ha unngått. Det er ikkje nødvendig å endra denne lova. Spørsmålet mitt er altså: Kva oppgåver gjeld det, og kva har Noregs Bank moglegheit til å gjera? Randi Karlstrøm (KrF): Jeg vil bare gjenta og presi­ sere det som står i innstillingen: «Flertallet slutter seg til forslaget under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeri­ et og den Kongelige Mynt eksterne oppdrag.» Poenget her er jo at man gjennom dette grepet faktisk sikrer arbeidsplassene i Norges Bank -- i motsetning til det jeg har forstått har vært gjort i Sverige, der man ikke har foretatt et slikt grep. Da hadde man faktisk måttet re­ dusere antallet i Norges Bank. Øystein Djupedal (SV): Jeg er oppmerksom på at sa­ kens ordfører, Terje Johansen, er fraværende, og at repre­ sentanten Karlstrøm har steppet inn i hans sted, og derfor kan det kanskje være vanskelig å stille helt presise spørs­ mål og forvente å få helt presise svar. La meg likevel til­ late meg å si følgende: Det som nå skjer med seddeltryk­ keriet, og det som skjer med Den Kongelige Mynt, er i realiteten at man skal privatisere dem. Man skal altså skille dem ut som egne enheter og la dem slåss i et mar­ ked av ulver, helt uten hensyntagen til hvilken produk­ sjon som rent faktisk foregår ved disse to virksomhetene. Det de produserer, er i all hovedsak pass og penger. Den Kongelige Mynt produserer det vi har av skillemynt i lommen, og selvfølgelig minnemedaljer og hva det el­ lers måtte være. I et vanlig sivilisert samfunn er det en del av det offentliges ansvarsområde at man selvfølgelig passer på at den typen produksjon er underlagt de stren­ geste sikkerhetsbestemmelser, men også at dette ikke 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 75 egentlig er et vanlig kommersielt oppdrag. Det er altså en del av livsnerven i et sivilisert samfunn at man sørger for å ha den typen produksjon under nasjonal kontroll. Så langt har det altså ligget under Norges Bank. Det har vært en hensiktsmessig og fornuftig måte å organisere dette på, og det har selvfølgelig også sikret kvalitetssed­ ler og kvalitetsmynt til det norske folk. Når jeg nå legger merke til at sentrumspartiene i den­ ne innstillingen velger å gå sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, som jo av ideologiske grunner til en­ hver tid ønsker å konkurranseutsette eller privatisere stat­ lig virksomhet, må jeg tillate meg å spørre representanten Karlstrøm om hun ikke har noen ideologiske betraktnin­ ger rundt dette, om det ikke er sånn at et lite seddeltryk­ keri i kjelleren i Norges Bank faktisk har en oppgave i et sivilisert samfunn, og om ikke Den Kongelige Mynt på Kongsberg, som produserer skillemyntene i fru Karl­ strøms og mine lommer, også er en del av det som bør være det offentliges ansvarsområde, istedenfor bare å si at Norges Bank skal ut og shoppe 500­kronesedler her og tusenlapper der og shoppe en femtiøring der man til en­ hver tid måtte få det billigst. Har ikke sentrumspartiene en eneste ideologisk føring knyttet til et så viktig nasjo­ nalt spørsmål? Randi Karlstrøm (KrF): Jeg ser ingen ideologiske overtoner i dette. I så fall mener jeg at man ser spøkelser ved høylys dag. Det som er poenget med dette, er at man gir Norges Bank en mulighet. Og som jeg svarte i forrige replikk, er det å kunne ta eksterne oppdrag å gi Norges Bank en mu­ lighet. Norges Bank kan eventuelt bestemme om andre enn banken skal produsere sedler. Men det er ganske kompli­ sert. Det er en demokratisk prosedyre som gjør at det ikke er så enkelt for banken å gjøre det. Det er i så fall en beslutning som skal tas av hovedstyret. Men hovedpoen­ get med dette er å få inn eksterne oppdrag og faktisk styr­ ke Norges Bank. Ranveig Frøiland (A): Om det er for å få eksterne oppdrag, treng ein ikkje endra sentralbanklova. Så her må det vera ei feiltolking. Ein kan utmerkt godt få ekster­ ne oppdrag. Men spørsmålet her i dag er om ein skal frigjera seg frå dei oppdraga ein har i dag, altså med å trykkja setlar og prega myntar. Det vart sagt her at det er for å sikra ar­ beidsplassane, men det er faktisk ikkje nokon i desse mil­ jøa som opplever at det å endra denne lova tryggjar ar­ beidsplassane. Ein opplever det slik at ein nettopp set i fare desse arbeidsplassane, som sjølvsagt ikkje er trygge i forhold til tal, men dei har iallfall vore trygge i forhold til at dei har ei statleg oppgåve, det å trykkja setlar og prega myntar. I dag skaper ein uvisse rundt det. Eg må seia at ut frå ei ideologisk forestilling om kva eit land skal gjera i forhold til produksjon av pengar, synest eg det landet er fattig som ikkje klarer å produsera sine eig­ ne pengar. Det er ikkje Noreg. Eg skulle håpa at Senter­ partiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre kunne ha alliert seg med Arbeidarpartiet og SV i denne saka. Då hadde vi ikkje trunge å skapa den uvissa. Randi Karlstrøm (KrF): Jeg må bare vise til det som jeg har sagt tidligere. Dette er en åpning for en til­ leggsoppgave for Norges Bank, for å styrke banken og ikke for å ta bort oppgaver fra den. Jeg har den tillit til styret i Norges Bank at de fortsatt vil ha ansvaret for å trykke norsk mynt. Såpass patriotisme er det vel igjen i Norges Banks styre. Øystein Djupedal (SV): Det er åpenbart at represen­ tanten Karlstrøm ikke trives spesielt godt med den situa­ sjonen hun har havnet i. Det forstår jeg for så vidt godt, for det er heller ikke hun som har hatt myndighet til å set­ te seg grundig nok inn i saken. Det gir meg en anledning til å si at det er mulig for sentrumspartiene her i salen å velge å gå imot den paragrafendringen, for det må åpen­ bart foreligge et par misforståelser. Den første misforståelsen er denne: Norges Banks seddeltrykkeri og Den Kongelige Mynt har når som helst anledning til å gå ut og hente eksterne oppdrag, selvføl­ gelig i konkurranse med andre hvis det måtte være hen­ siktsmessig. Og det har de, forstår jeg, til tider klart. Det er ikke poenget, og det er heller ikke kjerneoppgaven til Norges Bank eller Den Kongelige Mynt. Kjerneoppga­ ven er å produsere sedler og mynter for det norske sam­ funnet og for den vanlige forbrukers behov. Det man her gjør, er at man skal sette dette ut på anbud. Man sier også at Norges Bank skal få et slags overordnet ansvar for at det skal skje, men den myndigheten har de allerede i dag, bortsett fra at man tillater en helt spesiell myndighet, nemlig at det kun er de som har anledning til å produsere den mynt det norske samfunn skal ha. Så finner jeg det veldig merkelig at sentrumspartiene ikke klarer å se at dette har en ideologisk overtone, for det er dette som er ideologi. Dette dreier seg faktisk om hvilke oppgaver et sivilisert samfunn skal ivareta. Jeg må si meg hjertens enig med representanten Frøiland, som sier at vi er et fattig land hvis vi ikke er i stand til å pro­ dusere våre egne mynter eller våre egne sedler. Seddel­ trykkeriet har allerede mistet produksjonen av frimerker. Den er satt ut på anbud, og den typen produksjon foregår ikke lenger i Norge. Jeg mener at det saklig sett burde vært en offentlig oppgave å ha hovedansvaret for dette. Mitt inntrykk er at sentrumspartiene har latt seg misle­ de av Finansdepartementet og Norges Bank. Min inn­ stendige oppfordring er at det fremdeles er mulig gjen­ nom dagens debatt å si at man kanskje tok feil. I hvert fall kan det være mulig å be om en utsettelse av spørsmå­ let slik at man får det nøyere vurdert, for det er åpenbart at enkelte ikke har satt seg tilstrekkelig inn i hvilke kon­ sekvenser dette vedtaket vil få. Randi Karlstrøm (KrF): Det hjelper lite at SV snur problemstillingen på hodet. Jeg trives utmerket i situasjo­ nen med å forsvare dette, for jeg mener dette er med på å sikre Norges Banks virksomhet. 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 76 Det står klart i det dokumentet vi har foran oss her, at Norges Bank «kan» bestemme om andre enn banken skal produsere sedler og mynt. Det står ikke «skal». Jeg har tillit til at Norges Banks styre vurderer dette på en god måte. Dag Terje Andersen (A): Det blir litt uklart hva som egentlig er hensikten til sentrum og høyresiden med å forandre § 13, når representanten Karlstrøm gir uttrykk for at intensjonen er å sikre Norges Banks virksomhet. Det er helt klart at når flertallet her sier at de slutter seg til forslaget under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag, så er det unødvendig, for den an­ ledningen har Den Kongelige Mynt og seddeltrykkeriet allerede i dag. De har brukt den muligheten. Så vidt jeg vet, er det i hvert fall offentlig at vi har trykt enten myn­ ter eller sedler for de arabiske emirater, og at man også har hatt andre eksterne oppdrag i Den Kongelige Mynt tidligere. Det er altså helt unødvendig å forandre loven. Det som er nytt her, er at de sier at Norges Bank kan la være å bruke disse virksomhetene til å produsere norsk mynt. Og som flere har vært inne på: Det må stå stak­ karslig til med Norge hvis vi ikke skal ha råd til å holde oss med den sikkerhet som ligger i selv å produsere våre egne sedler og mynter. Så spørsmålet til representanten Karlstrøm blir da: Hvorfor i all verden må § 13 forandres hvis hensikten ikke er, som det høres ut av hennes svar, at produksjonen skal legges ut? Hvis det er sånn at representanten Karl­ strøm har tillit til at Norges Bank velger å bruke sine egne bedrifter, som de har gjort hittil, hvorfor i all verden skal lovteksten forandres da? Randi Karlstrøm (KrF): Jeg må bare konstatere at jeg ser litt annerledes på dette enn representanten Ander­ sen. Jeg mener at de grepene vi gjør her, gir en ny mulig­ het for flere eksterne oppdrag til Norges Bank. Samtidig ligger det også en åpning i at man kan vurdere seddel­ og myntproduksjonen på en annen måte. Men her må jeg bare si igjen at jeg har tillit til Norges Banks vurdering på dette punktet. Og hvis jeg ikke husker helt feil, har noen andre land også liknende organisering av dette uten at det har ført til at myntproduksjonen har gått ut av landet. Presidenten: Replikkordskiftet er da omme. Ranveig Frøiland (A): I dag har vi inga særskild lov som regulerer betalingssystem. Det som regulerer beta­ lingssystema, er i hovudsak avtalar mellom dei som del­ tek, og her har både Bankforeningen og Sparebankforen­ ingen hatt ei sentral stilling i utviklinga av det systemet som vi har i dag. Lovframlegget er ei oppfølging av Banklovkommisjo­ nen si utgreiing nr. 3 om betalingssystem m.v. Lovgjevin­ ga er ikkje meint å erstatta den sjølvregulering vi no har, men er meir eit supplement til dei avtalebaserte systema vi har. Det er omsynet til sikker og effektiv betalingsover­ føring og rasjonell og samordna utføring, at betalings­ tenestene vert sikra, som er det viktige i denne lova. Betalingssystema er kompliserte, og det er eit område der utviklinga skjer veldig fort. I stor grad sluttar komite­ en seg til det framlegget som ligg i lova, men på to vikti­ ge område trengst det nokre kommentarar, og det gjeld for det første punkt 5 om endringar i sentralbanklova, ut­ skilling av delar av Noregs Banks verksemd i eigne sel­ skap. I dag er det slik at det er Noregs Bank som produserer setlar og myntar. Departementet meiner no at lova bør endrast, slik at produksjon kan gå føre seg utanfor No­ regs land, sjølv om ein føreset at banken skal føra naud­ synt tilsyn med produksjonen. Som det har vorte sagt her, kan Noregs Bank bestem­ ma at det framleis skal skje slik det skjer i dag, og då er det i alle fall ingen grunn til å endra lova. Poenget er at her ønskjer ein å gjera noko som ein ikkje har gjort til i dag, altså å konkurranseutsetja dette. Eg vil igjen slå fast at det er inga umoglegheit og ikkje noko ønske at ein ikkje skal kunna ta på seg eksterne oppdrag, det er ikkje derfor vi endrar lova, det kan ein fint gjera med den lova som vi har i dag. Norsk setelproduksjon har lange tradisjonar. Setel­ trykkjeriet er eit avansert trykkjeri når det gjeld trygg­ leik, det har bygd opp verdifull spesialkompetanse, og det er fare for at det faglege miljøet kan gå tapt dersom seteltrykkjeriet forsvinn. Når Regjeringa i dag får støtte frå Framstegspartiet og Høgre for å endra lova, for å gje Noregs Bank mogleg­ heit til å plassera produksjonen av setlar og myntar i an­ dre selskap eller oppretta eigne selskap for å produsera setlar og myntar, kan det igjen vera det første steget i ret­ ning av utflagging av pengeproduksjonen. Og kvifor er det så viktig for Regjeringa å endra denne lova? I Arbeidarpartiet meiner vi at det skal stå veldig dårleg til med landet sin økonomi dersom vi ikkje skal trykkja våre eigne setlar og prega våre eigne myntar. Å produsera pengar er ei oppgåve for Noregs Bank, meiner vi både frå Arbeidarpartiet og SV si side. Skulle seteltrykkjeriet ver­ ta skilt ut for å konkurrera i den kommersielle markna­ den, kan dette få alvorlege konsekvensar for setelproduk­ sjonen. Og tenk på Den Kongelege Mynt på Kongsberg, som er eit namn som alle har eit forhold til i Noreg, fordi ein har hatt ein lang tradisjon. Eg synest at vi skal halda ved lag tradisjonen med å produsera pengane våre. Og det er faktisk viktig, synest vi, at det er ei statleg oppgåve å produsera pengar. Per Olaf Lundteigen frå Senterpartiet har vore oppte­ ken av at vi skal produsera vaskemaskinar her i landet. Det trur eg vi er dårlege til. Men vi er veldig gode til å produsera myntar og trykkje setlar, og det synest eg vi kan seia at vi framleis skal gjera i statleg regi. I fleire rundar tidlegare har Noregs Bank freista å få departe­ mentet med på endringar av lova. Det har vi høyrt om. Men frå Arbeidarpartiet si side har vi aldri lagt fram ei slik lovendring, for vi har vore klar over at her var det viktig både å ta vare på kompetansen og seia nei til at det skal kunna skje frå utlandet. 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 77 Det måtte altså ein finansminister frå Senterpartiet til for å opna for konkurranse og moglegheiter for utflag­ ging av seteltrykking og preging av myntane våre. Å set­ ja desse tenestene ut på den frie marknaden vil gje mini­ mal forteneste til Noregs Bank, men skapa maksimal utryggleik. Må eg få minna om at seteltrykkjeriet allereie har tapt den norske frimerkeproduksjonen. Ut frå snevre økonomiske vurderingar vart denne flytta til utlandet, og eg ber om at dette ikkje må skje med pengeproduksjonen vår Vi har hatt ein runde i forhold til endring av lova i re­ plikkordskiftet tidlegare, som eg ikkje skal gå vidare inn på, for det gav ingen avklaringar. Eg vil berre slå heilt fast at det er mogleg til å tilføra seteltrykkjeriet og Den Kongelege Mynt eksterne oppdrag. Det har ein i dag, ein treng ikkje endra lova i forhold til det. Den andre kommentaren går i forhold til gebyr på kontant betaling, som er ei sak som departementet ikkje har teke inn i denne lovproposisjonen, men som likevel har vorte omtalt. Eg vil berre presisera det som står i inn­ stillinga, at Noregs Bank skal gje ei rettsleg vurdering av spørsmålet om prising av banken sine tenester i kontant­ handtering. Vi har fått eit brev som fortel at Noregs Bank har gjort desse vurderingane, men fleirtalet i komiteen, alle unntatt SV, har streka under at før ein går til det ste­ get å gjera dette, må saka koma tilbake igjen til Stortin­ get. Eg vil gjenta det endå ein gong, for sjølv om vi har sett at Noregs Bank har gjort sine juridiske vurderingar, har ikkje Stortinget gått inn i det, og vi har òg fått brev frå finansministeren der han opnar for å koma tilbake igjen. For tredje gong vil eg understreka at det må skje, og eg ber òg om at det vert stadfesta av finansministeren, slik at ikkje Stortinget treng gjennomføra dei lovendring­ ane som SV legg opp til, for det bør koma frå finansmi­ nisteren, slik at vi kan vera trygge på at det òg er vurdert i Finansdepartementet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Børge Brende (H): Denne saken har åpenbart satt i gang sterke følelser mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Det registrerer vi. Vi har et noe mer avslappet forhold til akkurat hvem som skal produsere mynter og pengesed­ ler. Men vi har ikke noe avslappet forhold til sikkerhet knyttet til dette, og det er fortsatt Norges Bank, som det også fremgår, som skal føre det nødvendige tilsyn med produksjonen. Representanten Frøiland var inne på at Norges Bank i dag er veldig god til å produsere mynt. Hvis Norges Bank er veldig god til å produsere mynt, forstår jeg ikke hva representanten Frøiland er så redd for hvis man eventuelt skulle konkurranseutsette også denne virksom­ heten og flere norske firmaer skulle få anledning til å leg­ ge inn anbud på det å produsere mynter og sedler. Er man god nok, har man heller ikke noe å frykte. Det kan fak­ tisk også være greit å teste om prisene når det gjelder produksjon av dette er riktige i forhold til markedet. Jeg merket meg også at representanten Frøiland uttal­ te at vi ville være et fattig land om vi ikke kunne produ­ sere våre egne penger. Nå synes jeg faktisk at SV og Ar­ beiderpartiet er ganske fattige på ideologi hvis dette er den store ideologiske kampsaken, men det er jo ikke gitt hvis man konkurranseutsetter produksjonen av mynter og pengesedler, at det vil være noen utenlandske trykke­ rier som haler i land en slik kontrakt. Det er faktisk vel­ dig mange dyktige aktører også i det norske markedet som kunne ha tenkt seg å legge inn anbud på dette og bruke dette som utgangspunkt for også å vinne markeder ute. Det siste trodde jeg faktisk at representanten Frøi­ land hadde en viss sans for. Ranveig Frøiland (A): Eg forstår at Høgre er avslap­ pa til dette. Berre det vert trykt opp nok pengar -- har eg inntrykk av -- kan ein vera avslappa til det. Men det er òg viktig, synest vi, kven som gjer det. Og det er ingen tvil om at det skal vera sikkerheit knytt til dette. Det er ein føresetnad. Eg meiner faktisk at det er dokumentert over lang tid at Noregs Bank er veldig god på dette. Og eg kan ikkje skjøna kva som er føremålet, for vi meiner at det er ei statleg oppgåve å trykkja pengar. Og det kan Noregs Bank gjera. Dette er ikkje av dei store sakene vi tar opp i dei overordna ideologiske debattane våre, men det er ei av dei viktige sakene. Det er viktig at dei som har vore med og bygd opp kompetansen rundt dette, framleis kan halda på denne, og eg trur ikkje at det er så mange dykti­ ge aktørar i Noreg som vil leggja inn pris på dette. Det kunne vera greitt f.eks. å få lista dei opp. Eg berre nem­ ner det som har skjedd med frimerkeproduksjonen, det var ikkje dei dyktige norske aktørane som fekk den, den forsvann ut. Og vi er ikkje eit fattig land. Derfor bør vi trykkja pengane våre sjølve. Men eg seier at det landet som ikkje gjer det sjølv, bør vera fattig, og det er ikkje vi. Derfor treng vi ikkje ta debatten om det. Vi kan la vera å endra lova, så kan dei sjølvsagt få moglegheit. Det må jo heile tida effektiviserast, og vi har høyrt kor mange stil­ lingar det skal reduserast med, både i seteltrykkjeriet og det som skjer på Kongsberg. Det er jo ikkje det at dei som jobbar der, og Noregs Bank ikkje er opptekne av at det skal vera effektivt, at det skal produserast til minst mogleg kostnad. Men det kan ein vel i sanninga sitt namn gjere om ein ikkje skal opna for å endra lova slik at alt dette forsvinn ut av landet. Siv Jensen (Frp): Det er rimelig åpenbart at man fra Arbeiderpartiets og SVs side prøver å gjøre dette til en ideologisk debatt, og jeg må ærlig talt si at det minner mer om litt forstenet gammelkommunisme enn vilje til å være rasjonell også i forhold til hvordan Norges Bank ut­ øver sin virksomhet. Representanten Frøiland brukte fra talerstolen her ek­ semplet med at frimerkeproduksjonen forsvant. Ja, men frimerker har vi fortsatt! Og det bør kanskje være det al­ ler viktigste, nemlig å sørge for at tilgangen på ulike va­ rer og tjenester er der, ikke nødvendigvis hvem som pro­ duserer dem. Jeg har lyst til å spørre Frøiland litt om det: Hvorfor er det så viktig hvem som produserer sedler og mynter? Jeg ville tro at det viktige var at man hadde et 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 78 tilsyn som sørget for at produksjonen var slik som den skulle, og at tjenestene eller varene var slik som de skul­ le, ikke nødvendigvis hvem som stod for utførelsen av produksjonen. Videre sa representanten Frøiland at dette ville føre til maksimal utrygghet og minimale inntekter for Norges Bank. Hva slags utrygghet er det representanten Frøiland henviser til? Utrygghet for hva, eller utrygghet for hvem, og hvorfor er dette så viktig når vi i andre konkurranseut­ settingsdebatter ser at Arbeiderpartiet er med? Når det gjelder å konkurranseutsette vaskeritjenester osv., baga­ telliserer de de ideologiske sidene ved det og sier at det er helt greit. Der har ikke Arbeiderpartiet lenger noe stort problem. Og på en del andre områder er det greit. Men når det kommer til seddel­ og myntproduksjonen, ja, da løfter man seg opp til de gamle høyder og gjør det til en stor overordnet ideologisk debatt. Jeg vil gjerne vite hvorfor. Ranveig Frøiland (A): Nei, det er klart at når ein ikkje ser forskjell på å konkurranseutsetja vaskeri og reinhald og det å trykkja pengar, så tar ikkje eg på meg den store oppgåva det er å snakka om dei ideologiske forskjellane mellom Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, men vi frå Arbeidarpartiet si side meiner at det er veldig store forskjellar der. Når det gjeld utryggleik, meiner eg at eg klart har pre­ sisert at det gjaldt dei tilsette og den kompetansen som vi har bygd opp i Noreg. Eg går ikkje rundt og trur at vi ikkje får pengar her i dette landet fordi om vi ikkje tryk­ kjer dei i Noreg. Eg veit òg at vi har frimerke, men det er nokre forskjellar som vi synest at det er viktig å ta vare på. Det er gjennom ei lang historie vi har bygd opp pen­ geproduksjonen vår, både på Kongsberg og i seteltrykke­ riet, og det meiner vi er ei statleg oppgåve. Slik er det for Arbeidarpartiet. Eg ventar slett ikkje at Framstegspartiet skal skjøna dette, men vi ser forskjell på det å trykkja pengar i Noreg og det å konkuranseutsetja varskeritenes­ ter. Det gjer vi faktisk. Og då er det berre opp til Fram­ stegspartiet å fortelja kvifor dei ikkje synest det er nokon forskjell. Derfor meiner vi at vi bør ta vare på den kompetansen vi har, og at det ikkje bør skapast utryggleik for dei tilset­ te. Når dette har fungert veldig bra i så mange år, er det ikkje nødvendig å endra lova. Det er likevel ope for at verksemdene kan få tilgang på nye oppgåver og vera med og utvikla seg vidare. Børge Brende (H): Representanten Frøiland gjentar at vi ikke er et fattig land. Nei, men vi kan fort bli det hvis det er denne typen argumentasjon som skal blir fø­ rende for de beslutninger som vi i årene fremover skal ta i forhold til også å åpne for konkurranseutsetting og slip­ pe andre til. Representanten Frøiland gikk faktisk så langt i sitt innlegg at hun innrømmet at det kan ligge en viss fortje­ neste, selv om hun mente at den var minimal, i å la også andre få delta i en eventuell konkurranse om produksjon av sedler og mynter, og det er jo en grei begynnelse. Så blir spørsmålet: Hvis det kommer et initiativ fra Norges Bank, der man under de strenge sikkerhetskrav som fore­ ligger, mener at det kan være en annen hensiktsmessig og en rimelig måte å produsere sedler og mynter på, og at det innebærer en fortjeneste, vil man da vurdere den eventuelle fortjenesten opp mot de mer høystemte vurde­ ringer som Arbeiderpartiet kommer med i denne saken? Jeg tror også det er litt blandede motiver fra Arbeider­ partiets side her. Jeg synes faktisk at vi har gode erfarin­ ger her til lands med også å slippe bedrifter inn i konkur­ ranse når det gjelder produksjon av både tjenester og pro­ dukter. Faktisk var det etter at vi fikk konkurranse på det norske hjemmemarkedet på 1960­tallet at vi fikk den ful­ le industrireisingen i Norge, for vi har komparative for­ trinn i vårt eget hjemmemarked. Men jeg innrømmer at det ikke er snakk om en pølsebod, det er snakk om pro­ duksjon av sedler og mynter i Norge, så det er en sak med forskjellige avveininger. Men forutsatt at man har klarering i Grunnloven for at dette kan skje utenfor Nor­ ges Bank, at det foregår under full sikkerhet, og at det eventuelt kan gjøres på en rimeligere måte enn i dag, må man sette denne verdien opp mot f.eks. å kunne bruke mer på andre områder som man synes er viktige. Ranveig Frøiland (A): Eigentleg kunne ein gjort det­ te til ein debatt mellom Framstegspartiet og Høgre, for eg trur at det er berre dei som er komfortable med denne saka i dag. Eg trur at sidan sentrum ikkje har bede om re­ plikk på meg, føler dei seg ikkje noko særleg vel med den lovendringa som er føreslegen. Men eg må seia til Høgre: Ikkje prøv dykk på å seia at vi ikkje er opptekne av både konkurranse, konkurranseutsetjing og kva som er gjort i forhold til industrien! Den argumentasjonen ein driv med her, går ikkje heim andre stader enn til hovudet til Børge Brende. Det er altså forskjell på nokre saker, som det å trykkja setlar og det å prega myntar. Der meiner vi at det er ein stor forskjell. Og då seier vi at her treng vi ikkje å endra lova, for det kan ein ivareta slik ho er, ikkje med konkur­ ranseutsetjing, men ved å ivareta det som går på effekti­ vitet, og det som går på å fornya seg, og då må ein har ut­ styr. Det er ikkje slik at det er så mange her i dette landet som kan konkurrera på denne banen. Derfor trur eg at re­ sultatet vert utflagging. Men det er klart at her har ein eit ønske om å halda denne debatten i gang med Arbeidar­ partiet. Eg kan gjerne gå opp og seia om igjen og om igjen at det er forskjell på saker. Vi opnar for konkurran­ seutsetjing, vi opnar for at ein skal effektivisera, sjå på alle moglege område heilt konkret, men når det gjeld trykking og produksjon av pengar, meiner vi faktisk at det bør vera ei statleg oppgåve framover. Vi veit at ein har prøvd på dette i mange rundar, men det har aldri kome til Stortinget før. Eg synest det var veldig bra at det kom, så vi ser forskjellane mellom Høgre og Framstegs­ partiet og Arbeidarpartiet. No har altså sentrum -- truleg fordi dei er blokkuavhengige -- valt å gå til Høgre og Framstegspartiet i denne saka. 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 79 Siv Jensen (Frp): Med all respekt for representanten Frøiland, det var vel ikke Høyre og Fremskrittspartiet som satte i gang denne debatten. Denne debatten ble satt i gang i forbindelse med saksordførerens presentasjon av saken, hvor det ble gjort til et kjempepoeng at man nå skulle åpne for muligheten til å konkurranseutsette denne delen av Norges Banks virksomhet. Jeg stilte representanten Frøiland en rekke spørsmål i min forrige replikk som jeg fortsatt ikke har fått svar på. For jeg hører representanten si at det er stor forskjell på hvem som produserer vaskemaskiner og hvem som pro­ duserer mynt og sedler, og jeg hører at hun sier at Arbei­ derpartiet ser forskjellen. Jeg hører også at hun sier at Ar­ beiderpartiet nå er blitt veldig interessert i konkurranse­ utsetting og effektivisering, bare ikke for myntproduk­ sjon. Hvorfor ikke det? Det samme spørsmålet stilte jeg i sted: Hvorfor går det enten praktiske eller ideologiske -- hva vet jeg -- skillelinjer mellom myntproduksjon og pro­ duksjon av vaskemaskiner eller produksjon av renholds­ tjenester, sykehustjenester eller eldreomsorgstjenester? Hvorfor går skillet akkurat der? Hva er det som gjør myntproduksjonen så ufattelig spesiell at den må ivaretas ene og alene av Norges Bank og ikke kan konkurranseut­ settes, når man på toppen av det hele vet at tilsyn og streng lovregulering skal være en forutsetning for dette? Jeg har ikke fått svar på det, og jeg utfordrer representan­ ten en gang til: Hvorfor er det slik? Hva er det som er Ar­ beiderpartiets store problem? Hvorfor skal akkurat mynt­ og seddelproduksjonen ikke kunne konkurranseutsettes? Ranveig Frøiland (A): Det er rett som representanten Jensen seier, at ikkje eingong Høgre og Framstegspartiet kom på at dei skulle leggja dette forslaget fram, før det kom frå Regjeringa. Så stilte eg motspørsmål til Børge Brende i stad om han kunne fortelja meg om desse norske alternativa. Det har eg ikkje fått svar på, for det er ikkje noko norsk alter­ nativ i dag. Eg brukte innlegget mitt til å fortelja om kvifor vi meiner at det er ei statleg oppgåve. Det gjentar eg ikkje. Dersom Siv Jensen ikkje høyrde etter, og ikkje vil sjå forskjell på å trykkja pengar og prega mynt og å konkur­ ranseutsetja eit vaskeri eller ei pølsebu, trur eg ikkje det på to minuttar frå denne talarstolen nyttar å få fram det som eg var oppteken av i innlegget mitt. Så eg gjer ikkje noko forsøk på det. Jørgen Holte (Sp): Som det er sagt tidlegare, er det forskjellige ting som pregar det å vere ein nasjon, m.a. at ein har ei mynteining. I dette tilfellet har vi eininga krone i Noreg. Det er enkelte i denne salen som på 1990­talet har sytt for at situasjonen er slik. Det som ein i denne saka opnar for etter Regjeringa sitt forslag når det gjeld å produsere denne mynten, den­ ne krona, er det gitt lovheimel for gjennom sentralbank­ lova. Eg har også tillit til den prosedyren som er lagd her, med hovudstyre og representantskap, om ein skal sette dette ut, om andre skal gjere det, om ein skal vere med­ eigar i det -- vi har valt både hovudstyre og representant­ skapsmedlemer som skal ta seg av det. Om ein vil gjere bruk av denne moglegheita, skjer det ved organ som Stortinget -- i alle fall eg -- har stor tillit til. Denne debatten freistar meg til å reise eit teoretisk spørsmål. I Noreg i dag har vi sjølvsagt moglegheit til å kunne trykke mynteininga krone. Dersom Arbeidarparti­ et i 1994 hadde fått det som dei ville, stod vi kanskje føre å skulle trykke eininga euro, altså hadde vi inga krone å kjempe for i dag. Mitt spørsmålet til Ranveig Frøiland er: Kva ville Arbeidarpartiet meine om dette spørsmålet der­ som krona var under avvikling, og det var euroen som skulle bli den mynteininga som skulle prege denne nasjo­ nen? Ranveig Frøiland (A): Tidlegare i eit replikkordskif­ te gjorde representanten Karlstrøm det til eit poeng, og no gjer også Jørgen Holte det til eit poeng, at vi har tillit til styret i Noregs Bank. Men vi diskuterer ikkje tilliten. Eg har tillit til dei, det er ikkje det det går på. Her er det snakk om å gjera ei lovendring, og då må vi sjå bort frå dette med tillit. No ligg det framme eit forslag til ei lov­ endring som skal kunna gjera det mogleg å trykkja pen­ gar i utlandet om ein vil. Tilliten til dei som sit i styret, er heilt ok. Eg har ikkje behov for å seia at eg ikkje har det, eg har faktisk tillit til dei. Men det diskuterer vi ikkje, vi diskuterer lovendring. Eg skulle ønske at representanten Jørgen Holte når han tar ordet seinare i dag, ville seia at det ikkje er så bra om ein kjem til å konkurranseutsetja trykking av pengar, og at han vil be styret i Noregs Bank om å venta med å gjennomføra dette. Det hadde vore greitt ut frå den de­ batten som no har vore. Eg forventar ikkje at ein vil stemma imot -- til det er det vel for mykje prestisje lagt ned i det -- men i alle fall at ein kunne seia noko om kva ein ønskte, og ikkje snakka om tilliten, for den er denne saka heilt uvedkomande. I dag diskuterer vi endring i sentralbanklova, ikkje andre hypotetiske spørsmål. Det er det vi må halda oss til. Då meiner vi frå Arbeidarparti­ et og SV si side at det ikkje er nødvendig å endra den lova som vi har i dag. J o r u n n R i n g s t a d hadde her teke over presi­ dentplassen. Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta. Øystein Djupedal (SV): Det er sagt mye klokt og mye ikke fullt så klokt her i dag. La meg først få replisere til Siv Jensen, som i et re­ plikkordskifte her presterte å si at det at man ønsket å pre­ ge sin egen mynt og trykke sine egne sedler, var «gammel­ kommunisme». Sett fra mitt ståsted er det konservatisme, altså det motsatte, for det dreier seg rett og slett om å ivareta en del sivile funksjoner som jeg vil tro konservativt tenkende mennesker i all tid tillegger den siviliserte stat å ta hånd om. Det er altså det motsatte av gammelkommu­ nisme. Tvert imot er det sunn konservatisme. Så i den grad jeg kan fremstå som en troverdig talsmann for et konser­ vativt syn, gjør jeg det gjerne i denne saken. 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 80 La meg også bare kort si at det å bringe euro inn i den­ ne diskusjonen selvfølgelig kan være et morsomt poeng, men det har jo selvsagt ingenting med sakens realitet å gjøre. Det vi nå diskuterer, er en lov knyttet til Norges Bank som dreier seg om muligheten til å sette ut seddel­ og myntproduksjon -- altså shoppe tjenester der de til en­ hver tid er billigst. I en annen sammenheng kunne jeg også sikkert ha gjort meg morsom på Arbeiderpartiets bekostning i så måte, men det vedkommer altså ikke den­ ne sak, så det skal jeg la ligge. La meg også si at det debatten viser, er at sentrums­ partiene i denne saken ikke har satt seg inn i saken over­ hodet og her fremstår som en sleeping partner med bor­ gerligheten, helt uten refleksjon overhodet over hva den­ ne saken faktisk dreier seg om. Det må jeg si jeg synes er trist, for jeg mener faktisk i likhet med Arbeiderpartiet at dette spørsmålet dreier seg om én ting. Det dreier seg om at vi skal ha en Norges Bank som har ansvaret for og egen produksjon av sedler og mynter. De har også mulig­ heten til å kunne gå ut og hente oppdrag, i den grad andre land eller andre virksomheter ønsker å sette dem ut. Jeg mener faktisk at det er et nasjonalt hovedanliggende. Min oppfordring står fremdeles fast. Jeg mener at sen­ trum ikke har satt seg inn i denne saken. Jeg tror ikke de har sett konsekvensene av den anbefalingen som kom­ mer fra Norges Bank. Min oppfordring til finansminister Restad, som jeg håper har tenkt å ta ordet etterpå, er at han vil se på saken på nytt. Jeg oppfordrer til at saken sendes tilbake til departementet for ny vurdering. Det er ikke så enkelt som noen her later til å tro, at dette faktisk skal være en styrking av seddeltrykkeriet i Norges Bank. De tillegges ingen nye fullmakter gjennom disse vedtak. Tvert imot fratas de den fullmakt de i dag har. La meg også nevne et annet punkt i innstillingen som har en viss interesse, der SV dessverre har blitt stående alene. Det dreier seg om Norges Banks mulighet til å ta gebyr for pengehåndtering. Det er et spørsmål som på en måte er litt i samme gate, om at Norges Bank skal oppfø­ re seg som en hvilken som helst annen bank og dermed også kunne prissette alle sine tjenester, selv om Norges Bank egentlig er livsnerven i hele vårt finansieringssys­ tem. Min holdning til det er veldig klar: Det er Norges Banks oppgave å kunne ta imot mynt og seddel og på den måten sørge for at det sivile bankvesen fungerer. Flertal­ let går heldigvis i en retning som tilsier at det spørsmålet skal Stortinget ta stilling til. Det tilligger altså ikke de­ partementet alene, det tilligger ikke Norges Banks ho­ vedstyre alene å ta den beslutningen. Flertallet har bedt om at den saken kommer tilbake til Stortinget. Det er jeg relativt tilfreds med, selv om jeg mener at Stortinget skulle ha satt foten ned i dag. Det gjør at mitt forslag, som er inntatt i innstillingen, trekkes, for det kan bli mis­ forstått hvis det forslaget ble nedstemt. Det betyr at jeg sterkt vil understreke det andre her har sagt, at det spørs­ målet skal tilbake til Stortinget. Jeg vet ikke om finansministeren har tegnet seg, men jeg vil gjerne gjenta min utfordring til finansministeren om å kommentere disse spørsmål, fordi jeg er ganske overbevist om at generalsekretær Lundteigen og andre i Senterpartiet heller ikke har sett dette. Jeg ser også at det forsøkes å nedtone de ideologiske overtonene. Dette er dypest sett ikke noen ideologisk debatt, det er en debatt langs sunne konservative prinsipper. Presidenten: Presidenten oppfattar det slik at Øystein Djupedal på vegner av SV har trukke det forslaget som er teke inn i innstillinga. Øystein Djupedal (SV): Det er riktig. Rune E. Kristiansen (A): Vanligvis har jeg respekt for en finanskomites flertallsinnstilling, man har gjerne et godt grunnlag for de innstillinger man legger fram for Stortinget. Men etter det jeg har hørt fram til nå av denne debatt, er jeg ikke overbevist om at man har gått noe sær­ lig inn i den lovforslagsendring av § 13 som nå skal finne sted, for det har ikke vært noen utdyping fra flertallets side av hva de legger i merknaden om at det skal være en forutsetning at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddel­ trykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag. Det er som enkelte har sagt: Da kunne man i hvert fall ha synliggjort f.eks. frimerkeproduksjonen, som ikke lenger foregår her i landet. Men det har ikke kommet fram i debatten. Jeg må også si at Høyres representant Børge Brende tok lettvint på det ved å sammenligne og sette den ene varen opp mot den andre. Jeg trodde faktisk at Høyre som et verdikonservativt parti ville se på pengeproduk­ sjon med litt større respekt enn det de har gjort fram til i dag. Jeg trodde faktisk at Høyre var av den oppfatning at pengeproduksjon absolutt er en del av Norges stolthet når man ser på både seddel­ og myntproduksjon, men det er tydelig at den skansen er falt for Høyres del. Så er det spørsmålet hvorfor man hisser seg såpass mye opp, som Siv Jensen sa til de ideologiske høyder. Det har faktisk noe med holdninger å gjøre det, Siv Jen­ sen, og også med signaleffekten av den type vedtak Stor­ tinget her er i ferd med å gjøre. Så klart har Arbeiderpar­ tiet uttrykt det, og jeg står fast ved at det er en fornuftig holdning å si nei til endring av § 13. Jeg har tidligere hatt denne saken oppe i et spørre­ timespørsmål til statsråden. Nå har jeg registrert at stats­ råden har tegnet seg for å ta ordet. Det skal bli interessant å høre hva han legger i de forutsetningene flertallet har lagt inn i sin merknad, og hvordan han vil tolke flertalls­ innstillingen. Det er jo statsråden som skal forvalte ved­ taket videre, også overfor Norges Bank, så langt jeg for­ står flertallets merknad. Men jeg venter spent på hva statsråden sier. Og helt til slutt: Jeg hadde ikke trodd at det skulle være en nei­regjering som var den som skulle være tone­ angivende i en sak som denne, og heller ikke en statsråd fra Senterpartiet. Statsråd Gudmund Restad: Selv om det er ett tema som til de grader har preget debatten og replikkene hittil, så la meg likevel også få si litt om det øvrige som lå i odelstingsproposisjonen, og som er omtalt i innstillingen. 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 81 Regjeringen fremmet altså i Ot.prp. nr. 96 for 1998­99 forslag til ny lov om betalingssystemer. Dette omfatter forslag til regler om interbanksystemer og systemer for be­ talingstjenester. Forslaget til regler for interbanksystemer skal bidra til å sikre finansiell stabilitet i interbanksystem­ ene, som er en viktig del av det finansielle systemet. Stabi­ litet i disse systemene har betydning både for finanssekto­ ren og for samfunnsøkonomien generelt. Forslaget til re­ gler for systemer for betalingstjenester skal bidra til å iva­ reta hensynet til sikker og effektiv betaling og til rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester. I proposisjonen foreslås også enkelte endringer i sen­ tralbankloven. Det foreslås å åpne adgang til å skille ut deler av Norges Banks virksomhet i egne foretak. Det foreslås en presisering av loven for å gjøre det klart at Norges Bank kan inngå gjenkjøpsavtaler også med andre enn banker i sine markedsoperasjoner. Endelig foreslås en bestemmelse som åpner for at Norges Bank kan delta i arbeidsgiversammenslutninger. Jeg er tilfreds med at komiteen har fulgt Regjeringens forslag på de aller fleste punkter i innstillingen. Jeg har merket meg at komiteen har bedt departemen­ tet vurdere å gi Verdipapirsentrallovutvalget en særskilt frist for å legge fram en innstilling om spørsmålet knyttet til rettsvern i verdipapirsentralloven § 5­3. Jeg har forstå­ else for at Stortinget gjerne vil ha en rask behandling av dette spørsmålet. Jeg vil likevel vise til at Verdipapir­ sentrallovutvalget nå er i sluttfasen av sitt arbeid. Jeg vil også vise til at det er behov for å se dette særskilte retts­ vernspørsmålet i sammenheng med de øvrige lovforsla­ gene i innstillingen. Derfor anser jeg det mest hensikts­ messig å avvente en samlet innstilling fra utvalget. For å ivareta ønsket om en raskere behandling av dette spørsmålet, legger jeg opp til, når vi sender utvalgets inn­ stilling på høring, å sette en kortere høringsfrist for dette særskilte spørsmålet. Spørsmålet vil da kunne gis en ras­ kere behandling i departementet, uavhengig av behand­ lingen av den samlede innstillingen fra utvalget. I proposisjonen foreslo Regjeringen som nevnt enkel­ te endringer i sentralbankloven, bl.a. at Norges Bank skal kunne bestemme at andre skal produsere sedler og myn­ ter etter avtale med banken. Det foreslås videre at Norges Bank skal kunne skille ut og eie selskaper som skal pro­ dusere sedler og mynter, eller drive annen forretnings­ messig virksomhet. Flertallet i komiteen slutter seg til forslaget. Jeg har imidlertid merket meg at denne tilslut­ ningen skjer under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag. Jeg har videre merket meg at et mindretall i komiteen ikke har sluttet seg til forslaget om adgang til utskilling av deler av Norges Banks virksomhet i egne selskaper som Norges Bank helt eller delvis eier. Jeg vil derfor vise til at lovforslaget kun åpner for en mulighet til å foreta slik utskilling. Lovforslaget gir ingen regler om at dette skal gjøres, og det er heller ikke tatt stilling til om det bør gjøres. Det er videre slik at det er foreslått bestemte prosedy­ rer før en eventuell beslutning om slik utskilling kan tref­ fes. Kompetansen til å beslutte utskilling av virksomhet foreslås lagt til Norges Banks representantskap, som oppnevnes av Stortinget. Det foreslås at slik beslutning bare kan tas etter forslag fra hovedstyret. Det er også lagt til grunn at et eventuelt vedtak om utskilling av virksom­ het i eget selskap vil være et vedtak av «særlig viktig­ het», som etter sentralbankloven § 2 annet ledd skal være forelagt Finansdepartementet før banken treffer vedtak om dette. En eventuell utskillelse av deler av driften vil gi de ut­ skilte virksomhetene en friere stilling i forhold til ban­ kens ordinære organer når det gjelder selve styringsfunk­ sjonen, herunder budsjettkompetansen og ressursdispo­ neringen. En slik organisasjonsmessig løsning vil kunne bedre virksomhetens evne til å konkurrere om produk­ sjon av annet enn norske sedler og mynter. Det vil derfor kunne åpne for at Norges Bank blir tilført nye oppdrag. Dette vil således kunne bidra til at kompetanse og pro­ duksjonskapasitet vil bli utnyttet på en bedre måte enn i dag. Det er selvsagt at banken fortsatt må sikre seg at hen­ synet til kvalitet og sikkerhet i produksjonen av sedler og mynter er betryggende, uansett organisering. Jeg vil vise til at i flere andre land, herunder Sverige og Finland, lar sentralbanken andre utføre selve produksjonen, f.eks. i datterselskaper eid av sentralbanken. Ved eventuell utskilling av produksjon av sedler og mynter vil, som sagt, sikkerhetshensynet stå helt sentralt. Det er i denne forbindelse foreslått lovbestemmelser som skal sikre at representantskapet har nødvendig tilsyn og kontroll med selskapene som utfører virksomheten for banken. Representantskapet skal kunne kreve de opplys­ ninger det finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra fore­ takets daglige leder som fra styret og den valgte revisor. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan representant­ skapet selv foreta undersøkelser i selskapet. Represen­ tantskapet skal varsles og ha rett til å være til stede på ge­ neralforsamlingen i foretakene. Jeg vil igjen understreke at det med forslaget som frem­ mes, ikke er tatt stilling til om Norges Bank skal eller bør sette ut seddel­ eller myntproduksjonen, eller om virksom­ heter i Norges Bank skal skilles ut i egne selskaper. Komiteen har i innstillingen tatt opp spørsmålet om Norges Banks prising av tjenester i forbindelse med kon­ tanthåndtering. Jeg har merket meg at komiteen har bedt om at dette spørsmålet forelegges Stortinget på egnet måte. Jeg antar at dette best kan skje ved å gi en omtale i kredittmeldingen, hvor Stortinget hvert år i ettertid får en generell redegjørelse for bl. a. virksomheten i Norges Bank. Komiteen har i innstillingen også vist til et brev fra saksordføreren til finansministeren hvor det tas opp ulike problemstillinger bl. a. knyttet til kundens frihet til å vel­ ge banktjenester og eierskap til egne data. Jeg har merket meg at komiteen ber departementet ta hensyn til dette i arbeidet med oppfølging av Banklovkommisjonens ut­ redning, noe som selvsagt vil bli gjort. Presidenten: Det vert replikkordskifte. 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. Trykt dd/mm 1999 1999 82 Dag Terje Andersen (A): Det er for så vidt ikke noe nytt at Norges Bank ønsker muligheten til å legge pro­ duksjon av seddel og mynt på utsiden av sin egen virk­ somhet. Det nye i saken er at vi nå har en regjering som faktisk har sagt seg enig i det, og lagt fram forslag om det for Stortinget. Jeg synes det er ganske påfallende at det er Høyre og Fremskrittspartiet som må dra lasset her i sa­ len, mens sentrumsrepresentantene i Stortinget i liten grad ønsker å forsvare den innstillingen de nå står bak. Det blir gjort forsøk på å gi inntrykk av at det kan være andre norske miljøer som produserer mynter og sedler, men alle her vet jo at det ikke er slik at det står en rekke produksjonsbedrifter rundt i landet med seddel­ pressene klare til å starte produksjon av kontrollerbare, forsvarlige sedler. Realiteten er selvfølgelig at det det her er snakk om som det mest realistiske alternativet, er mynt og sedler produsert i andre land, dersom det ikke er Norges Bank selv som skal gjøre det. Det er det en reell uenighet om. Vi mener at det å produsere penger skal være en sentral del av Norges Banks oppgaver framover, men det mener dessverre ikke flertallet. Så til innstillingen: Det blir stadig vist til at Norges Bank skal ta sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelig Mynt eksterne oppdrag. Og da må jeg spørre fi­ nansministeren -- punkt 1: Betyr det at finansministeren vil sørge for at det ikke blir noen utflagging av oppgave­ ne med å produsere mynter og sedler, før de nevnte be­ driftene har fått nye oppdrag? Er det slik vi skal tolke denne merknaden? Og punkt 2: Kan finansministeren be­ krefte at det er fullt mulig for de nevnte bedriftene i Nor­ ges Bank å ta på seg slike oppdrag i dag, altså at det ikke er nødvendig å forandre loven for å gi den muligheten? Statsråd Gudmund Restad: Etter innleggene så langt i debatten, og særlig etter de mange replikkrunde­ ne, er jeg sterkt i tvil om det er mulig å tilføye noe nytt for å skape større klarhet i de spørsmål vi nå diskuterer. Det kunne være fristende å gjøre som Ranveig Frøiland gjorde i stad, hun sa at hun like godt gav opp først som sist, og gikk ned fra talerstolen. Men det ville være litt for svakt, så jeg får likevel gjøre et forsøk. Jeg viser selvfølgelig først og fremst til det jeg sa i mitt innlegg. Jeg forsøkte der å redegjøre for hvilke vur­ deringer som er lagt til grunn, og hvilke muligheter som nå foreligger. Arbeiderpartiets og SVs replikker og inn­ legg tyder på at de tar det for gitt at når denne muligheten er der, vil den helt sikkert bli brukt. Det synes jeg er å ta sorgene til de grader på forskudd. Jeg understreket også i mitt innlegg at slik er det ikke. Så er jeg litt i tvil om hva som er viktigst og hva som er nest viktigst for de to partiene. Det er gjort et selvsten­ dig, sterkt poeng av at det kan skapes usikkerhet for de ansatte i Norges Bank. Jeg er enig i at man skal være for­ siktig med å skape usikkerhet for ansatte, enten det er i Norges Bank eller andre steder, men dette er ikke noe fe­ nomen kun for ansatte i Norges Bank. Alle som utsettes for konkurranse, vil kanskje føle en viss usikkerhet. Arbeiderpartiet har jo bidratt til nødvendig konkurranse på veldig mange områder og slik sett skapt usikkerhet. Det kan ikke være nødvendig å opprettholde et mono­ pol kun av hensyn til de ansatte i Norges Bank. Jeg har registrert at det antakelig flere ganger fra Norges Banks side er gjort forsøk overfor finansministere fra Ar­ beiderpartiet, som har avvist å imøtekomme ønsket om å få en mulighet til om nødvendig å skille ut selskaper, og også om nødvendig å sette produksjon av sedler og myn­ ter ut til andre. Nå ser jeg at tiden ikke tillater mer, men det blir anta­ kelig flere replikker og da anledning til å fullføre. Ranveig Frøiland (A): Først vil eg seie at det er gjort eit grundig arbeid før ein kom til at ein skulle endra denne lova. Ein har faktisk vurdert det i forhold til Grunnlova -- og eg veit ikkje om det er nødvendig å vurdera t.d. vaskeri slik. Her er det slått klart fast at Grunnlova gjer det mogleg å kunna konkurranseutsetja dette. To gonger har finansmi­ nisteren sagt at det enno ikkje er teke stilling til om det bør gjerast. Då er mitt spørsmål til finansministeren: Korleis skal styrande organ i banken forstå det, når Stortinget i dag opnar for det ved å endra lova, og finansministeren seier at det ikkje er teke stilling til om det bør gjerast? Eg går ut frå at når ein først endrar lova, er det fordi ein meiner noko med det, elles har det inga meining å endra lova. For der­ som ein sit i dag som finansminister og veit at det ikkje bør gjerast, og det ikkje er teke stilling til, bør ein ikkje endra lova, etter vår oppfatning. Eg synest derfor finansministe­ ren på ein måte skyv litt av ansvaret frå seg, og at han ikkje heilt vil ta tak i dette. Det er jo eigentleg veldig de­ fensivt i forhold til den lovendringa som er lagd fram. Når ein seier at vi tar sorgene på forskot, så trur eg det er ei rik­ tig skildring, men det er kanskje ikkje sorgene, det er pro­ blema vi tar alvorleg. Vi seier ikkje, slik fleirtalet gjer: Vi skal endra lova, men vi veit ikkje kva vi skal med endrin­ ga, og vi kan ikkje tenkja berre på å ta vare på kompetan­ sen og dei tilsette. Ein skyv alle dei problemstillingane framfor seg som vi meiner ein må ta alvorleg før ein går inn og endrar lova. Spørsmålet mitt til finansministeren går derfor på kva han har tenkt å gå tilbake til styret og seia når vi har ved­ teke lova, når han no seier at han ikkje har vurdert og teke stilling til om dette bør gjerast enno. Kor hardt vil han stå på at dette eigentleg ikkje bør gjerast? Statsråd Gudmund Restad: Jeg ber om å bli trodd når jeg som finansminister sier at jeg ennå ikke har tatt stilling til om det skal skilles ut selskaper, og enda min­ dre til om produksjonen av sedler og mynter skal kunne settes ut til andre. Det vil jeg vurdere hvis den situasjo­ nen oppstår at de organer i Norges Bank som skal vurde­ re dette først, har kommet til den beslutning. Og da skal først hovedstyret ha tatt den beslutning at de ønsker å skille ut et selskap, eventuelt å sette ut produksjonen. Og om ikke det skulle være nok, skal representantskapet -- som er oppnevnt av Stortinget og dermed bør kunne gi stor sikkerhet for at dette blir grundig gjennomtenkt -- komme til samme konklusjon, og så på toppen av det he­ le, fordi det er en sak av særlig viktighet, skal dette fore­ legges finansministeren. Og da vil jeg vurdere grundig Forhandlinger i Odelstinget nr. 7 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. O 1999­2000 1999 83 (Statsråd Restad) om det er tilstrekkelig grunnlag for, eller behov for, å skille ut nye selskaper. Det er påpekt som et poeng fra flere her, at man alle­ rede har adgang til å ta eksterne oppdrag, og det er jo rik­ tig. Men det ligger ikke innenfor det som det normale ar­ beidsområde for Norges Bank. Derfor vil jeg se det som uproblematisk og relativt fornuftig at man skiller ut dette selskapet som skal konkurrere om eksterne oppdrag, i et eget selskap. Da står man friere, som jeg forsøkte å rede­ gjøre for i mitt innlegg. Og så får vi da se om dette blir tilfredsstillende, eller om det er nødvendig å gå lenger. Jeg vil igjen understreke: Jeg ikke bare tror, men jeg vet at kompetansen og utstyret i Norges Bank er på topp både når det gjelder seddelproduksjonen og myntproduk­ sjonen. Derfor tror jeg det skal veldig mye til før man finner ut at det er hensiktsmessig å sette bort produksjo­ nen til andre, men å hindre en vurdering av det, synes jeg er unødvendig, og derfor har jeg ikke hatt betenkelighe­ ter med å åpne muligheten for at det kan gis adgang til dette i sentralbankloven. Jeg ser at sentralbanksjefen er til stede i diplomat­ losjen, og han har sikkert merket seg den motstand som er kommet fra mindretallet, og de betingelser som flertal­ let har stilt for å åpne for denne muligheten. Øystein Djupedal (SV): I forrige stortingsperiode satt nåværende finansminister Restad i finanskomiteen mellom Magnhild Meltveit Kleppa og Per Olaf Lundtei­ gen og var vel en slags fredsmegler, forstod jeg, mellom ulike sider i Senterpartiet. Men jeg føler meg relativt sik­ ker på at hvis denne innstillingen hadde vært forelagt fi­ nanskomiteen i forrige periode, hadde det ikke vært Sen­ terpartiet som hadde anbefalt Odelstinget å gjøre denne type vedtak. Men la det ligge. Det som er hovedpoenget her, er følgende: Finansmi­ nisteren sier at produksjonen ikke nødvendigvis skal set­ tes ut til andre, og at han på et gitt tidspunkt vil ta stilling til det. Det er på en måte kanskje så langt som det er mu­ lig å komme. Det står fremdeles igjen spørsmålet om hvorfor vi da i all verden skal endre loven. Det vi med sikkerhet vet, er at sentralbanken selv har et sterkt ønske om å være friest mulig i forhold til politiske myndigheter i alle mulige henseender, og jeg antar også i dette: Her skal man drive butikk selv og gis åpning i loven for å dri­ ve butikk som man selv vil. Det har vært en holdning som SV ikke har delt. Men det som er synd, er jo at finansmi­ nisteren her gir den samme anbefaling videre til Stortin­ get, på tross av at det er forsøkt en rekke ganger tidligere. Det som altså står fast, hvis jeg forstår finansministe­ ren riktig, er at hvis det skulle komme en anbefaling fra ledelsen i Norges Bank, skal saken gjennom hovedstyret først, der skal man ha en anbefaling. Så skal saken gjen­ nom representantskapet, der skal man ha en anbefaling. Og så skal saken forelegges finansministeren, som da skal ta den endelige beslutning. Mitt spørsmål til finansministeren er følgende: Etter å ha hørt debatten og de argumenter som her er fremført fra mindretallet, og også den reservasjon som finnes hos enkelte fra flertallet, er det da grunn til å tro at han vil dette, eller er det grunn til å tro at han vil ha den samme sunne konservatisme som SV har gjort seg til talsmann for her i dag? Statsråd Gudmund Restad: Det stilles igjen spørs­ målet: Hvorfor endre loven? Det mener jeg at jeg har svart på -- jeg vet ikke om svaret er oppfattet, men jeg har i hvert fall forsøkt å svare på det. Jeg tror det kan være hensiktsmessig, nettopp for å ta vare på kompetansen og utnytte det topputstyret som man har i seddeltrykkeriet i Norges Bank og for så vidt også på Kongsberg, å sørge for at man skiller virksomhe­ ten ut i et eget selskap som kan få lov til å ta inn oppdrag utenfra, altså eksterne oppdrag. For det er ikke en natur­ lig del av Norges Banks virksomhet å ta inn oppdrag utenfra f.eks. til sitt seddeltrykkeri, selv om det har fore­ kommet i en viss utstrekning fram til nå. Jeg akter ikke å vurdere dette i forkant, for det er jo bankens styrende organer selv som skal vurdere om de eventuelt vil foreslå å ta i bruk de hjemler som det nå åp­ nes for her, og som jeg også sa tidligere, vil dette bli forelagt Finansdepartementet til slutt. Som jeg også sa i mitt tidligere innlegg: Selv om jeg for min del ikke føler at det er noe ideologisk spørsmål -- jeg synes at noen har overdrevet når de framstiller det som et ideologisk spørsmål om man skal trykke sedler og produsere mynter i Norge -- er jeg enig i det er en sak av betydning, og det er en sak som berører oss litt følelses­ messig. Så derfor vil det for min del være en relativt høy terskel -- særlig før jeg ville synes det er rimelig å sette ut oppdrag til andre. Det skal nok mye til før jeg føler meg overbevist om at det er hensiktsmessig og fornuftig. Da skal det i hvert fall være presentert gode begrunnelser, f.eks. gode økonomiske begrunnelser, for at det er nød­ vendig. Dag Terje Andersen (A): Det høres kanskje ut som om finansministeren nå begynner å få en viss forståelse for de argumenter vi har framført her, i og med den reser­ vasjonen han nå tar i forhold til oppfølging av vedtaket. Og da gjenstår spørsmålet: Hvorfor i all verden skal vi forandre loven da? Det spørsmålet har vi også stilt tidli­ gere, uten å få svar på det. Men finansministeren har bekreftet, slik jeg oppfatter det, at vi har muligheten til å gi Den Kongelige Mynt og seddeltrykkeriet oppgaver i dag. Vi behøver altså ikke å forandre loven for å gi dem den muligheten. Slik sett slår han beina vekk under den argumentasjonen vi hadde i saksordførerens replikkrunde her, men det er nå i hvert fall en bekreftelse på det vi har hevdet hele veien. Da gjenstår det ett spørsmål: Hvordan fortolker fi­ nansministeren forutsetningen som flertallet har lagt inn i sin merknad om eventuelt å skaffe andre oppgaver til dis­ se produksjonsbedriftene i Norges Bank? Oppfatter fi­ nansministeren det slik at de oppgavene må være på plass først, slik det kan se ut av teksten, eller oppfatter han formuleringen egentlig mer som bare gode ønsker og en unnskyldning for å gå inn for noe vi vet vil sette disse 7 30. nov. -- Lov om betalingssystemer mv. 1999 84 arbeidsplassene, med dertil liggende kompetanse, i fare? Altså ber jeg om finansministerens vurdering av forplik­ telsen i den formuleringen som flertallet har lagt inn i sin merknad. Statsråd Gudmund Restad: Dag Terje Andersen hevder at nå først begynner finansministeren å ha en viss forståelse for de argumenter som Arbeiderpartiet har kommet med. Men de argumentene har jeg hørt mange ganger, og jeg har tenkt nøye gjennom dem. Jeg har for­ ståelse for at f.eks. ansatte i Norges Bank er bekymret for sine arbeidsplasser -- det er først og fremst derfra jeg har fått disse henvendelsene. Men jeg har ikke sett det nød­ vendig å opprettholde et monopol for å ta vare spesielt på de ansatte i Norges Bank. Jeg tror for øvrig ikke at deres arbeidsplasser er særlig i fare. Som jeg har sagt flere gan­ ger tidligere, tror jeg det skal mye til før resultatet av denne lovendringen blir at oppdragene settes bort til helt andre, hvor Norges Banks ansatte ikke lenger har noen funksjon. Så er jeg blitt spurt om forståelsen av flertallets merk­ nad. Jeg har forstått flertallets merknad slik at også de er meget skeptiske til at oppdragene skal settes helt ut av Norges Bank. Jeg har ikke forstått at de synes det er be­ tenkelig å opprette eller skille ut egne selskaper som kan utnytte kompetansen og utstyret bedre og gjøre noe som da er naturlig for et slikt selskap, og som ikke er naturlig for Norges Bank, nemlig å ta imot eksterne oppdrag. Min måte å lese dette på er at det er en bekreftelse på at det i Stortinget er en betydelig skepsis til å sette bort oppdra­ gene til helt utenforstående. Ranveig Frøiland (A): Ja, eg veit ikkje kor mykje det har for seg å halda fram med dette, for eg føler at det er noko vi ikkje får svar på. Når finansministeren no gjentar at det skal mykje til for at arbeidet skal setjast bort, og at vi må tru han på at det ikkje ligg nokon føringar frå de­ partementet si side på dette, då lurer eg litt på om ein når ein i framtida endrar ei lov, ikkje skal ha lagt nokon fø­ ringar for kva ein vil med lovendringa. Spørsmålet mitt er då: Korleis skal finansministeren kunna stoppa at dette vert gjort, både i forhold til styret, representantskapet og alle dei som skal laga dei innstil­ lingane som er nødvendige, når eit fleirtal i Stortinget har sagt at vi skal endra lova nettopp for å gjera dette her? Det er på ein måte veldig rart, synest eg, når finansminis­ teren legg fram eit lovendringsforslag som han ikkje har hatt nokon føringar for, og som han ikkje vil nokon ting med. Då synest eg det hadde vore tryggast at ein ikkje endra lova før ein visste kva ein ville med det. Så spørs­ målet mitt er eigentleg: Korleis skal ein stoppa eit slikt vedtak? Statsråd Gudmund Restad: Jeg forstår at mine pe­ dagogiske evner er under det ønskelige, når det ikke er mulig å få forklart hvorfor jeg allikevel mener at det er riktig å åpne disse mulighetene. Det åpnes altså to muligheter: Det ene er muligheten for å skille ut egne selskaper, som da selvfølgelig fortsatt vil være under Norges Bank, eies av Norges Bank og dri­ ve med produksjon av sedler og mynter. Jeg har ikke fått det helt klart for meg om Arbeiderpartiet også er imot det, og i tilfelle hva motforestillingen mot det skulle væ­ re. Den andre muligheten som åpnes, som jeg helt tydelig har skjønt at Arbeiderpartiet er imot, som et mindretall er imot og som også et flertall i salen åpenbart er meget skeptisk til, er å sette bort produksjonen til helt utenfor­ stående. Og det siste er jeg enig i. Det skal det mye til -- også for meg er det en høy terskel å passere hvis man skulle sette bort produksjonen av sedler og mynter til helt utenforstående. Derimot er det ingen terskel for meg for å skille ut egne selskaper, som eies av Norges Bank, og la dem få drive med det de har drevet med fram til i dag, men i tillegg til det også påta seg ytterligere oppdrag utenfra, slik at man utnytter produksjonsutstyret og den kompetansen som finnes i Norges Bank allerede i dag. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta. Per­Kristian Foss (H): Det er interessant å lytte til denne nye og hjertelige tone som eksisterer mellom sam­ arbeidspartiene, særlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er ikke mange dagene siden vi hørte omfavnelser av hverandre med invitasjoner til regjeringssamarbeid. Nå virker det som om iallfall forholdet mellom Arbeiderpar­ tiet og Senterpartiet ikke har den samme hjertelighet over seg. Fra Høyres side har vi intet å bemerke til forslaget fra Regjeringen på de punkter som særlig har vært omdisku­ tert. Vi har faktisk den tillit til Norges Bank at de kan vurdere sedlenes kvalitet, trykket innomhus eller utom­ hus. Vi har også såpass tillit til Norges Bank og dets sty­ rende organer og til Finansdepartementet at den tillit vi har vist en del andre statsinstitusjoner -- av historisk sett noe mindre betydning, må jeg nok si, enn Norges Bank -- nemlig en adgang til å kunne skille ut enkelte virksomhe­ ter i egne AS­er, vil vi faktisk også gi Norges Bank. Om vi gir den til NSB, er det kanskje ikke i overkant å gi den samme tilliten til Norges Bank. Men jeg forstår at det ikke er alle som har den tilliten til Norges Bank, og det er vi sikker på at Norges Bank også har notert seg. Når det gjelder spørsmålet om utflagging, som det ble sagt av representanten Frøiland blir resultatet, har jeg også den tillit til dem som skal vurdere dette, at de vurde­ rer det på et nøkternt og enkelt grunnlag. Jeg hørte også representanten Rune Kristiansen tale om ideologi -- og da skal man lytte. Representanten Kris­ tiansen talte også om verdikonservatismen, og jeg for­ stod at han hadde utlagt verdikonservatisme slik at det baserer seg på at verdiene må trykkes i Norge. Det tror jeg er et blindspor, om jeg skal få lov å gi en forsiktig ideologisk anvisning på et område som i hvert fall Høy­ re­folk kjenner ganske godt. Det er ikke der verdiene lig­ ger, for å si det slik, da tror jeg man her snakker om an­ dre typer verdier enn de som står sentralt i en ideologisk debatt. Nei, faktisk er det slik at hvis det er penger å spa­ re på å gjøre dette på mer rasjonelle måter, synes jeg det er en rimelig god retningslinje at da skal dette gå på ri­ 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 85 meligste måte, og det bør komme andre gode samfunns­ formål til gode, enten det dreier seg om helse, utdanning eller eldreomsorg, som gjerne nevnes ofte fra denne ta­ lerstol. Til slutt: Jeg har en viss undring over Arbeiderpartiets voldsomme engasjement i saken, for jeg føler meg over­ bevist om at dette hadde en arbeiderpartiregjering også gjort uten større problemer. Jeg er helt overbevist om at i hvert fall store deler av Arbeiderpartiet hadde sett såpass frem i tiden at de ville sett at dette er en tilpasning til et fremtidig norsk EU­medlemskap som både er fornuftig og enkel. På et tidspunkt vil Norge allikevel -- det er bare en diskusjon om tid -- i likhet med de andre nordiske land være en del av eurosonen, benytte mynter og sedler felles med andre land, og da som den siste lille skanse insistere på at pengene iallfall skal trykkes eller preges i Norge, tror jeg nok vil være i overkant av symbolpolitikk. Så dette virker meget fornuftig. At man er så opphisset over at i en regjering der Sen­ terpartiet er med, kan være inne på slike tanker, om både en slags fristilling av statlige institusjoner og en slags gradvis, men svært forsiktig og meget langsiktig EU­til­ pasning, synes jeg også er litt rart, fordi representanter for Arbeiderpartiet ved flere anledninger har pekt på, som sant er, uten å være overrasket over det, at denne re­ gjering jo har EU­tilpasset seg mer enn noen annen tidli­ gere regjering, også på områder hvor vi ikke er regelbun­ det av EØS­avtalen og står fritt til å velge norske løsnin­ ger. Men som det fremgår av en nylig publisert rapport fra forskningsstiftelsen ARENA, har Regjeringen også på disse områder, altså der hvor man står fritt, allikevel valgt å se bort fra kostnadene ved å velge særnorske løs­ ninger, og har valgt EU­lignende eller helt EU­konforme løsninger. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A): Når representanten Foss finner det nødvendig å gå på talerstolen og være våpen­ drager for sentrum, viser det på en måte hvor problema­ tisk denne saken er for sentrumspartiene i Stortinget i dag. Per­Kristian Foss forsøker også, i likhet med andre, å gjøre et poeng av at mindretallet åpenbart ikke har nød­ vendig tillit til de styrende organer i Norges Bank i denne saken. Da må jeg igjen få lov å understreke at dette har overhodet ingenting med tilliten til de styrende organer i Norges Bank å gjøre. Det er ikke det spørsmålet som dis­ kuteres i dag. Det er spørsmålet om Stortinget skal gjøre en lovendring, hvilken begrunnelse Stortinget skal ha for den lovendring som gjøres, og hva som er formålet med den lovendring som skal gjøres i Stortinget. Og etter å ha lyttet til representanten Foss, er det åpenbart at Høyre ikke har de samme terskler i denne saken som finansmi­ nisteren har. Mitt spørsmål til representanten Foss går på følgende: Finansministeren understreket for kort tid siden i et re­ plikkordskifte at slik han ser det, er det en lav terskel for å skille ut disse aktivitetene vi diskuterer i dag, preging av mynt og trykking av sedler, i egne selskaper, mens fi­ nansministeren derimot har en meget høy terskel, som han selv understreket, for å legge ut denne produksjonen. Det var vanskelig for undertegnede å oppfatte at repre­ sentanten Foss hadde de samme tersklene som finansmi­ nisteren har, og mitt spørsmål er: Kan Foss bekrefte at Høyre ser helt annerledes på spørsmålet om å legge ut produksjonen enn det finansminister Restad nylig gjorde rede for? Per­Kristian Foss (H): Det var da veldig til undring over at vi skulle ha blitt en våpendrager for en sentrums­ regjering -- det har vi da holdt på med i et par år nå, i iall­ fall innen budsjettpolitikken, og blitt skjelt ut for det av representanten som nylig holdt innlegg. Det får da være grenser for historieløshet. Nå er jo rollene litt forandret. Men selv blind høne kan finne korn, så vi kan da ikke unnlate å støtte en regjering som foreslår noe som er for­ nuftig. Jeg tror nok ikke dette forslaget hadde kommet fra en finansminister Lundteigen, det må jeg få si, det er en relativt fremmed tanke for meg. Så er spørsmålet om vi har de samme terskler for ut­ øvelse av den godkjenningsfullmakt som Finansdeparte­ mentet her har gitt. Og det er også et ekstremt historieløst spørsmål -- jeg må få lov å si det slik -- at Høyre skulle ha de samme terskler for å utøve fornuftig forvaltningspoli­ tikk som Senterpartiet. Det har vi aldri hatt. Senterpartiet har til enhver tid vært mot eksisterende samarbeidsmuligheter og har godtatt dem ca. 20 år etter. Det er så vidt de nå har godtatt Nordisk Råd, og EØS­av­ talen stritter man fortsatt imot, men om ti år er Senterpar­ tiet en begeistret tilhenger av EØS­avtalen. Sånn går det historisk. Om 20 år er Senterpartiet kanskje også en me­ get aktiv bruker av adgangen til å gjøre ting på rasjonelle måter, også i Norges Bank. Jeg registrerer fra andre områder at Senterpartiet er blitt en sterk tilhenger av bl.a. å privatisere statlige sel­ skaper som driver med risikofylt virksomhet i utlandet, les Statkraft, bl.a. Det var helt umulig å tenke seg det for ti år siden, og det vil ta noen år før man iverksetter dette, men det går sin vante gang. Tersklene er altså ikke de samme, men man kan allikevel være enige om å gi lov­ messig adgang til det. Spørsmålet er om en Høyre­stats­ råd ville ha fungert likt med en senterpartistatsråd på det­ te området, og svaret er åpenbart nei. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Fleire har heller ikkje bede om ordet til sak nr. 3. (Votering, sjå side 110) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2000 -- Lovendringer (Innst. O. nr. 12 (1999­ 2000), jf. Ot.prp. nr. 1 (1999­2000)) Presidenten: Etter ynske frå finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten vert avgrensa til 2 timar, og at taletida vert fordelt slik på gruppene: 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 86 Arbeidarpartiet 35 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Kristeleg Folkeparti 15 minutt, Høgre 15 minutt, Senter­ partiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Venstre 10 minutt og representanten Bastesen 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå at det vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­ legg av hovudtalarane frå kvar partigruppe og etter inn­ legg frå medlemer av Regjeringa. Vidare vert det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­ til 3 minutt. -- Det er vedteke. Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Slik Regje­ ringen presenterte skatte­ og avgiftsopplegget 2000 -- lovendringer, er det i stor grad enighet på mange punkter. Det er få punkter som det er uenighet om i forhold til de punktene i skatte­ og avgiftsopplegget som Regjeringen presenterte. De store endringene/tilleggene kom først da budsjett­ avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene tok form i endelig vedtak. Regjeringspartiene har vært positi­ ve og konstruktive i de drøftingene vi har hatt omkring skatte­ og avgiftsopplegget. Gjennom avtalen mellom Arbeiderpartiet og regje­ ringspartiene om statsbudsjettet for år 2000 blir det blir det gjennomført et omfattende skatteopplegg som gir på­ løpte skatte­ og avgiftsøkninger på 2 091 mill. kr og på­ løpte skatte­ og avgiftslettelser på 1 885 mill. kr i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag. For Arbeiderpartiet var det helt avgjørende å få gjen­ nomslag for et opplegg som gav gode fordelingsvirknin­ ger. Det har vi fått. Beregningene viser at skattelettelsene i det vesentlige kommer lavinntektsgruppene til gode, og at den største skatteskjerpelsen kun inntrer for inntekts­ grupper med mer enn 762 000 kr i en årlig inntekt. Rederibeskatningssystemet har som kjent over lengre tid vært oppe til debatt. Denne næringen er i dag begun­ stiget med en beskatning som innebærer at overskudd ikke blir beskattet løpende med 28 pst., som er vanlig i andre bedrifter. Overskuddet beskattes kun som utbytte. Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrums­ partiene innebærer nå en tetting av skattehull for denne næringen, bl.a. innstramning i fradragsretten for gjelds­ renter, økt skatt ved høy egenkapital, innføring av skatte­ plikt for valutagevinster, enkelte innstramninger ved kon­ serninterne overføringer og økt tonnasjeavgift. Disse inn­ stramningene tilsvarer en inntekt til staten på ca. 185 mill. kr. Ser vi på det regnskapsmessige overskuddet for rederi­ aksjeselskaper i ordningen i 1997, var det på 5 900 mill. kr. Dette gir en samlet skatt på 2,4 pst. for rederiene. Budsjettavtalen innebærer også viktige innstramnin­ ger i delingsmodellen vedrørende identifikasjonsreglene. For flertallet har det vært av betydning at en sikrer at ar­ beidsavkastningen blir beskattet likt, uavhengig av om skatteyteren er aktiv eier, lønnstaker eller personlig næ­ ringsdrivende. Gjeldende ordning innebærer at man i såkalte liberale yrker, eksempelvis arkitekter og meglere, har kunnet unngå store deler av skatten ved å gi aksjer i selskapet til foreldre og myndige barn. Nevnte muligheter blir nå strammet inn. Identifikasjonsreglene endres nå i forhold til liberale yrker fra og med inntektsåret 2000, slik at de igjen omfatter skatteyternes foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Dette skattehullet i delingsmodellen som vi har hatt fra 1997, har i stor utstrekning kommet ressurssterke personer med tilpasningsmuligheter til gode. Fra Arbeiderpartiets side vil vi ikke utelukke videre arbeid og avgrensninger på dette området, bl.a. på bak­ grunn av forskjellen i marginalskattesatsen mellom kapi­ talinntekt og høye lønnsinntekter. Videre har Arbeider­ partiet og sentrumspartiene fastsatt kapitalavkastnings­ raten til 10 pst. Tidligere var denne satsen 11 pst. Innhol­ det i denne kapitalavsetningen er som kjent beregnet personinntekt. Denne avsetningsraten vil nå gi bedre samsvar mel­ lom beskatningen for lønnstakere og aktive eiere. Dette innebærer at en større del av inntekten blir beskattet som personinntekt i stedet for en kapitalinntekt, med 28 pst. skatt. Budsjettavtalen som nå er inngått, innebærer at det innføres et nytt trinn i toppskatten. Innslagspunktet settes til 762 700 kr med ny toppskatt på 6 pst. Dette vil ha be­ tydning for om lag 28 000 personer. Flere undersøkelser viser at personer med høye inntekter også har andre rela­ tivt høye inntekter, bl.a. fra aksjer og annen kapital. Det kan også dokumenteres at den skjeve fordelingen av ka­ pitalinntekter gjør at inntektsforskjellene øker i samfun­ net. De høyeste inntektsgruppene må bidra til en jevnere fordeling. Fra Arbeiderpartiets side har vi også i lengre tid arbei­ det for endringer i skattesystemet som skal gi lettelser for lave lønnsinntekter. Den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innebærer nå at det innføres et nytt lønnsfradrag på 30 600 kr. I første om­ gang er det lønnsinntekter på inntil 140 000 kr som får slik skattelettelse. For deltidsarbeidere med eksempelvis 75 000 kr og 100 000 kr i lønnsinntekt, vil skattelettelsen bli henholdsvis 4 300 kr og 2 850 kr. Vi vet at de offentlige velferdsgodene trappes ned når man går fra arbeid til trygd. Det må nå tilrettelegges slik at det blir mer lønnsomt å arbeide. Denne skattelettelsen for lavlønnsgruppene vil gi god omfordeling fra dem med høye lønns­ og kapitalinntekter til dem med lavest lønnsinntekt. Denne omfordelingen vil gi god motivasjon til å delta i yrkeslivet. Budsjettavtalen innen skatt og avgifter mellom Arbei­ derpartiet og sentrumspartiene har hatt omfordeling som grunnpilar. Vi vet at dagens omfordeling delvis har vært finansiert gjennom dagens AMS­ordning. Skatterefor­ men av 1992 pekte i retning av at det ikke var denne type sparing som skulle prioriteres. En av begrunnelsene var at ordningen ikke gir positivt bidrag til samlet sparing, og framstår dermed som en tilfeldig skattegave. Videre er vi av den oppfatning at en ordning med skattemessige for­ deler knyttet til plassering av kapital i aksjefond og enkeltaksjer passer dårlig inn i et skattesystem der en for 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 87 øvrig forsøker å tilstrebe skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Det kan synes som om AMS­ordnin­ gen er en omplassering av sparemidler -- noe som ikke øker kapitaltilgangen til næringslivet. Dette er noen av begrunnelsene for opphør av AMS­ordningen, som nå flertallet går inn for. Budsjettforliket inneholder også følgende vedtak: -- Innslagspunktet for toppskatten reguleres i tråd med lønnsveksten. I trinn 1 blir innslagspunktet for topp­ skatt 277 800 kr og 329 000 kr i klasse 2. -- Forsørgerfradraget blir nå beholdt. -- Det blir reduksjon i avskrivningssatsene for forret­ ningsbygg med 1 pst. og for bygg og anlegg med 2 pst. -- Bilavgiftene for tunge, store personbiler økes gjennom engangsavgiften. -- Refusjonsordningen for miljødiesel oppheves. -- Treforedlingsindustrien fritas for grunnavgift på fyr­ ingsolje. -- Ny avgift på trykkimpregnert trevirke innføres ikke. -- Økt avgiftssats for drikkevareemballasje innføres ikke. Dette er noen av de viktige avgiftsforslagene som vi har endret i forhold til Regjeringens opplegg. Som saksordfører vil jeg også gi noen kommentarer til to forhold som berører petroleumsnæringen. Komiteen -- og det er en enstemmig komite -- har et felles syn på disse punktene. Det ene punktet er praktiseringen av petrole­ umsskatteloven § 10. Komiteen har merket seg at en nå legger opp til hvorvidt innstramminger i driftskostnader som følge av sammenslåinger, skal hensyntas i nøytrali­ tetsberegningene. Komiteen har merket seg brevene som er kommet til komiteens medlemmer fra berørte selska­ per. Det komiteen bl.a. understreker i merknaden, er at praksis skal være slik at transaksjoner ikke blir rammet på en uforutsigbar måte. Reglene må ikke endres når spillet er satt i gang. Det andre punktet er Regjeringens bebudede utred­ ning om petroleumsskattesystemet. En enstemmig komi­ te understreker behovet for en slik gjennomgang, videre at en slik gjennomgang og vurdering og eventuelle for­ slag til endringer må framlegges for Stortinget senest den 1. november 2000 -- med andre ord: en betydelig fram­ skynding i forhold til Regjeringens opplegg, slik det ble presentert i en pressemelding. Komiteen har gjort dette for at det sittende storting nå bør få muligheten til å fer­ digbehandle petroleumsskattesystemet. Fra komiteens side er det videre også uttrykt at Regje­ ringen skal gi en omtale av de aktuelle problemstilling­ ene i petroleumsbeskatningen i den varslede stortings­ meldingen om petroleumsvirksomheten, slik at Stortin­ get kan se dem i en større helhet når man behandler den­ ne meldingen. Den avtalen om skatte­ og avgiftspolitikken som er inngått, vil utvilsomt bidra til mer rettferdig fordeling. Det er en omfordeling fra de rikeste, som nå må yte mer til fellesskapet. De med lavest lønn får nå mer å leve av. Viktige velferdsordninger er sikret. Og jeg vil til slutt si at nærings­ og sysselsettingspolitikken er blitt styrket innen ulike områder, spesielt vil jeg framheve tiltakspla­ nen overfor verkstedindustrien og leverandørindustrien. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Børge Brende (H): Jeg er faktisk enig med represen­ tanten Nordtun i at det har skjedd en betydelig omforde­ ling gjennom dette budsjettet. Det har skjedd en omfor­ deling på den måten at mange vanlige skattebetalere er rammet av det budsjettforliket som nå foreligger. Utgangspunktet til hr. Nordtun var at man angivelig skulle «ta fra de rikeste». Det endte med at man fjernet AMS­ordningen for hundretusenvis av nordmenn som har spart 10 milliarder kr i det norske egenkapitalmarke­ det. Man øker boligskatten gjennom å øke takstgrunnla­ get med 10 pst. Det rammer dem med vanlig bolig, helt uavhengig av hvordan formuessituasjonen er. Man øker elektrisitetsavgiften med 44 pst., noe som Arbeiderparti­ et var imot i fjor bl.a. på grunn av fordelingshensyn, uten at man kompenserer for dette i forhold til pensjonister og dem som har lite å rutte med. Så har Arbeiderpartiet ment at også pensjonistenes økonomiske situasjon er interes­ sant i forhold til en fordelingsmessig diskusjon. Og hva gjør Arbeiderpartiet? De kutter i særfradraget for pensjo­ nister. Dette er ledd i en strategi som går på at nye utfordrin­ ger som det offentlige står overfor, skal veltes over på den enkelte skattyter istedenfor at staten skal være villig til å prioritere innenfor sine rammer. Mener representanten Nordtun at økt boligskatt, økt pensjonistbeskatning, fjerning av AMS og det at flere må betale toppskatt, også de med en gjennomsnittlig indus­ triarbeiderlønn, er god fordeling? Tore Nordtun (A): Børge Brende tok opp flere for­ hold, bl.a. spørsmålet om vi nå har pålagt folk nye skatter og avgifter. Ja, det er klart at i avtalen er det både å gi og ta. Når det gjelder boligskatten, har vi nå økt ligningsver­ dien med 10 pst. Det er ikke noe nytt. Høyre var også med på slike avtaler i de budsjettrundene de hadde med regjeringspartiene. Den taksten vi har på norske boliger og eiendommer, er særdeles lav. Om det skjer en juste­ ring her, er ikke det det helt store. Når det gjelder AMS­ordningen, må jeg også vise litt til historikken og skatteforliket i 1992. Man trakk da opp den linjen at formene for sparing ikke var de riktige spa­ reformene. Man skulle likestille spareformene på en be­ dre måte. Derfor har vi sett det som riktig i et fordelings­ politisk perspektiv nå å ta bort AMS­ordningen. Når det så gjelder skatt for pensjonister, som Høyre yn­ der å trekke fram i alle debatter, har vi gjort en betydelig del. Hvis vi ser på trygdede med relativt lave inntekter, alt­ så inntekter inntil 160 000 kr, får de nå etter dette oppleg­ get -- det viser tabellene -- reelle skattelettelser. Dette faller i det vesentlige inn under de særskilte skatteberegnings­ reglene for pensjonister. Det som har størst betydning for pensjonister nå, er at satsene i minstefradraget økes fra 21 til 22 pst. Videre vil jeg peke på at formuestillegget i skatte­ reduksjonsreglene nå settes ned fra 3 til 2 pst. Per­Kristian Foss (H): Til det siste innlegg må jeg bare si at jeg håper Norsk Pensjonistforbund ved dets le­ 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 88 der, hr. Strand, nå merker seg at Arbeiderpartiet mener at det ikke lenger er justering av særfradraget for alder som er det viktigste i beskatningen av pensjonister. Det er stikk i strid med hva dette forbundet har uttalt en rekke ganger tidligere til finanskomiteen under behandlingen av slike saker i Stortinget. Jeg har tre spørsmål til hr. Nordtun. Jeg skal ikke fort­ sette dialogen fra finansdebatten, men det var en del ting som ble hengende litt i luften, som kanskje hr. Nordtun kan bidra til å avklare nå. Spørsmål 1: Hvilke av de såkalte lønnsselskapene, også kalt artistselskapene, er det som etter dette forliket blir ulovlige? De var jo fremhevet i avisen, og Nordtun var selv ute og uttrykte en betydelig moralsk harme over at man kunne bruke skattereglene slik, og det var av avi­ sen Dagbladet omtalt en del navngitte personer. Hvilke blir ulovlige etter dette? Hvilke skattehull blir med andre ord tettet? Spørsmål 2: Hva var årsaken til at ingen arbeiderparti­ regjering noen gang så behov for å øke marginalskatten utover 50 pst., tatt i betraktning at levekårsundersøkelse­ ne og også Regjeringens egen utjevningsmelding viser at det ikke er mellom lønnsinntekter at det har utviklet seg økende forskjell? Det er i forholdet mellom dem som har lønnsinntekt, og dem som på toppen av lønnsinntekt har kapitalinntekter, forskjellen ligger. Hva er da årsaken til at man nå angriper lønnsinntekter allikevel, og at man ikke gjorde det da man satt i regjeringsposisjon? Spørsmål 3: Det er hevdet fra flere talere fra sen­ trumspartiene at Arbeiderpartiet med dette forliket har akseptert systemet for rederibeskatning. Jeg kunne for­ mulert spørsmålet slik: Har representanten Nordtun gjort det? Det vil jeg ikke gjøre, for jeg tror jeg vet svaret. Men mitt spørsmål er: Har Arbeiderpartiet nå akseptert systemet for rederibeskatning? Tore Nordtun (A): Representanten Foss tok opp igjen spørsmålet om pensjonistene, og jeg viser til mitt første replikksvar, hvor jeg pekte på en del vesentlige endringer. Men jeg vil bare si til Foss at det aller viktig­ ste som etter min oppfatning er nedfelt i denne avtalen, som Arbeiderpartiet også har understreket, er regulerin­ gen av G som skjer i mai. Det er den underreguleringen av G som stadig vekk har inntruffet, som har gjort at pen­ sjonistene ikke har kommet så godt ut. Vi politikere må i de vedtakene vi gjør her i Stortinget, stå ved at G skal re­ guleres på en skikkelig måte i forhold til utviklingen el­ lers i samfunnet. Når det gjelder delingsmodellen og diverse ulovlighe­ ter, vil jeg selvfølgelig ikke her klassifisere og definere hva som er ulovlig eller ikke ulovlig. Jeg har tidligere sagt fra denne talerstolen at det er veldig krevende å dri­ ve med skattespørsmål -- det fins alltid utveier på ulike områder. Men det som var viktig for oss, var at det skjed­ de en innstramming, at en ikke fikk en ytterligere utglid­ ning med hensyn til identifikasjonsreglene. Jeg tar av­ stand fra å definere det slik at man når man går inn i re­ gelverket og tolker det på sin måte, og tolkningen er ak­ septabel ifølge ligningsloven og andre skattelover, gjør noe ulovlig. Man tilpasser seg et system -- det er noe an­ net. Når det så gjelder lønnsinntekt og kapitalinntekt, er jeg langt på vei enig med representanten Foss i at det er her ulikhetene har økt sterkt i samfunnet. Vi har mye å gjøre på det området, og i den forbindelse vil jeg vise til og ønske velkommen den skattedebatten som vi skal ha til neste år, når Regjeringen kommer med forslag om et flatere skattesystem til Stortinget. Men sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har iallfall nå foretatt en omfordeling som folk vil merke. (Presidenten klubbar.) Helt til slutt rederibeskatningen: Vi har nå kommet fram til en veldig viktig avtale med sentrumspartiene for det budsjettåret vi går inn i. Det er også viktig at næ­ ringslivet har sikre rammevilkår en tid framover. Presidenten: Presidenten vil be om at ein held seg til den taletida som er fastsett for replikkordskifte. Kenneth Svendsen (Frp): Arbeiderpartiet har i den­ ne budsjettprosessen yndet å fremstille seg som de som omfordeler ressurser, altså tar ressurser fra dem som har mye, og gir til dem som har lite. Minstepensjonistene er jo de som har minst i samfunnet, og det er også de som sitter med de eldste leilighetene, de eldste husene, og som må bruke mest i fyringsutgifter for å holde disse hu­ sene varme. Overfor denne gruppen øker altså regje­ ringspartiene og Arbeiderpartiet elavgiften med 44 pst. Det er også et faktum at denne gruppen ikke betaler skatt. Når man sier at man omfordeler, fra de rike til de fattige, må mitt spørsmål bli hvordan Arbeiderpartiet og regje­ ringspartiene har tenkt å organisere det. Hvordan har flertallet tenkt å gi skattelette til dem som har minst, med andre ord de som ikke betaler skatt -- minstepensjonist­ ene? Tore Nordtun (A): Representanten Svendsen etter­ lyste Arbeiderpartiets reelle hensikter når det gjelder om­ fordelingen. Jeg har konkret vist til at pensjonistene vil få en skattelettelse. Det kan representanten Svendsen bla opp i tabellene. Jeg har også konkret tidligere i replikk­ ordskiftet vist til hvordan vi gjør det, bl.a. med satsene i minstefradraget, som økes fra 21 til 22 pst., formuestill­ egget i skattebegrensningsregelen settes ned fra 3 til 2 pst., og tabellene viser at de med inntekter under 160 000 kr vil få en skattelettelse, noe som også vil kom­ me pensjonistene til gode. Det er det ingen tvil om. Vide­ re har vi også det eksemplet jeg brukte som gjaldt del­ tidsansatte -- de som tjener 75 000 kr eller 100 000 kr i henholdsvis skatteklasse 1 og 2, får skattelettelser på henholdsvis 4 300 kr -- 2 850 kr. Det er betydelige ting. Vi har tatt fatt i en omfordeling som er viktig. Som det tidligere er vist til, har forskjellene økt, og da må vi sørge for at de som har minst å rutte med, får mer. Det har vi greid gjennom dette skatteopplegget, og det er vi faktisk stolt over. Med de skattelettelser som Fremskrittspartiet har yndet å fremheve, og også har nedfelt i forslags form i innstillingen, må jeg stille spørsmålet: Hvor er da trygg­ heten og fordelingspolitikken? Igjen: Hvor er da trygghe­ 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 89 ten for dem som trenger det mest i samfunnet vårt? Den tror jeg vil være borte. Helt til slutt til spørsmålet om heving av elavgiften med 2,5 øre: Vi gikk imot det -- det er riktig -- for ca. halv­ annet år siden. Da hadde vi ikke de skattepolitiske grepe­ ne heller. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet slutt. Neste talar er Kenneth Svendsen, med ei taletid på inntil 15 minutt. Kenneth Svendsen (Frp): Jeg vil innlede med å si at jeg skal ikke bruke hele taletiden på 15 minutter. Jeg vil vise til at det samlede skatteopplegg og alle hovedlinjer i partienes budsjettforslag ikke er tema for debatten. Jeg skal derfor ta for meg de konkrete lov­ endringsforslagene som er en del av Fremskrittspartiets samlede budsjettopplegg, og vil følgelig ikke gjøre rede for alle de overordnede prioriteringene. Fremskrittspartiet legger til grunn at inntektsfordelin­ gen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes arbeidsinnsats, og vil ikke endre denne inn­ tektsfordelingen gjennom progressiv beskatning. Frem­ skrittspartiet mener at progressiv beskatning er spesielt urettferdig overfor personer som har satset mye tid og penger på egen utdannelse. Fremskrittspartiet vil derfor på sikt fjerne all statsskatt på inntekt og som en begyn­ nelse på dette innføre personbeskatning ut fra en flat pro­ sentsats for alle med bunnfradrag i form av fradrag i ut­ lignet skatt. Det mest akutte problemet i inntektsbeskatningen er imidlertid nå at selv lave inntekter beskattes hardt. Frem­ skrittspartiet vil derfor gå inn for at alle får en god skatte­ lette ved at personfradragene foreslås økt vesentlig i vårt primære budsjettforslag, til henholdsvis 35 000 kr i skat­ teklasse 1 og 70 000 kr i skatteklasse 2. Vi vil under voteringen her i dag også støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og sentrum om å øke nedre grense for minstefradraget til 30 600 kr. Dette er et forslag som går i samme retning som Fremskrittspartiets opplegg. Når Fremskrittspartiets skattepolitikk er gjennomført -- og den dagen vil komme -- vil færre mennesker være avhengig av sosialhjelp og andre smuler fra de offentlige hender. En enkel måte å bekjempe fattigdom på er å av­ skaffe den fattigdommen som skyldes skattetrykket. Næringslivets rammevilkår er og har vært en kjerne­ sak for Fremskrittspartiet. Budsjettavtalen mellom Ar­ beiderpartiet og sentrum betyr at næringslivet har fått færre politiske venner. Venstre -- som i det minste ganske klart har uttalt en næringspolitikk, og som ønsker å fremstå som nærings­ livets forsvarer -- har skapt seg nok et problem. Budsjett­ avtalen gir verre rammevilkår for næringslivet. Vi kan bare takke Venstre for følget og ønske god tur videre -- ut av Stortinget! For ganske nøyaktig ett år siden i den tilsvarende de­ batten sa jeg følgende: «Fremskrittspartiet er svært glad for å ha medvirket aktivt til at samtlige av disse angrepene på næringsli­ vet nå er slått tilbake gjennom den budsjettavtalen som er inngått mellom de fem borgerlige partier.» De angrepene jeg snakket om, er til dels de samme an­ grepene som Arbeiderpartiet nå har dyttet på sentrums­ partiene: -- skjerpelser i rederibeskatningen -- skjerpelser i delingsmodellen -- økt elavgift -- nye avgifter på fyringsolje -- økte motorvognavgifter osv. osv. I år må jeg derfor si at jeg er svært lei for at det har vært fullstendig uaktuelt for sentrum å snakke med Fremskrittspartiet og Høyre om å gi næringslivet trygge og stabile rammevilkår -- som Venstre ynder å si. Den såkalte blokkuavhengigheten har nemlig den pris at det ikke er mulig for noen å forutsi næringslivets ram­ mebetingelser i Norge fra det ene året til det andre. Blokkuavhengighet betyr ganske enkelt at regjeringspar­ tiene ikke har noen retning på sin politikk i det hele tatt. Sentrum har opphøyet det til et prinsipp å ikke mene noe selv, men å la seg styre -- først av den ene, og så av den andre. Blokkuavhengighet er å balansere på toppen av et gjerde for så å ramle ned, først på den ene siden, og så klatre opp, og ramle ned på den andre siden. Når man ramler så mye som denne regjeringen gjør, må man slå seg mye. Regjeringen virker imidlertid såre fornøyd. Alt­ så er blokkuavhengighet noe mer enn ikke å mene noe selv, det er en ny form for politisk masochisme. Jeg vil så knytte enkelte bemerkninger til andre deler av skatteopplegget som er omtalt i innstillingen. Frem­ skrittspartiet bad i fjor Regjeringen om å påskynde arbei­ det for å gi fradrag for bidrag til frivillige organisasjoner. Vi mener at det forslaget til regelverk som nå er fremmet, er godt. Jeg vil imidlertid løfte fram en liten detalj som jeg synes det er pussig at det ikke er mulig for flertallet å få rettet opp. I § 6­50 første ledd bokstav f er det ramset opp tre for­ mål som kan tilgodeses med skattefrie gaver: miljøvern, naturvern og dyrevern. Når så Fremskrittspartiet -- av alle -- foreslår å inkludere kulturvern i oppramsingen, er det bare Høyre som hopper på. Vennligst forklar meg hvor­ for det ikke er sentrumspolitikk, eller for den saks skyld sosialdemokratisk politikk å gi et håndslag til bevaring av vår kulturhistorie. Så til noe ganske annet: Fremskrittspartiet mener at det er viktig å oppmuntre arbeidstakerne til å bli medei­ ere i egen bedrift, og legger til grunn at det er en bredt forankret politisk målsetting å legge til rette for et slikt eierskap. Vi fremmer derfor forslag om at det selvfølge­ lig må bli slik at opsjoner ikke skal beskattes før man med sikkerhet vet at opsjonen har en virkelig verdi. Be­ skatning på utstedelsestidspunktet er i realiteten en be­ skatning av verdier som kan være null, og hemmer kraf­ tig arbeidstakernes anledning til å bli medeiere i egen be­ drift. Fremskrittspartiet er opptatt av de eldres vilkår i Nor­ ge, og ser med undring på at sentrumsregjeringen for tredje gang -- av tre mulige forsøk -- forsøker å redusere 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 90 særfradraget for alder i skatteligningen. Tredje gangen gjelder tydeligvis. Denne gangen lykkes de i samarbeid med Arbeiderpartiet. Dette er et strålende eksempel på blokkuavhengighet. Først økes særfradraget med flere tu­ sen i samarbeid med Fremskrittspartiet, deretter reduse­ res særfradraget i samarbeid med sosialistene. Slik går det når vingling er et politisk prinsipp. At Kristelig Folkeparti tør å framstille seg som små­ barnsfamilienes parti, blir det formodentlig en snarlig slutt på. Reduksjon i forsørgerfradraget, som attpåtil var fullstendig fjernet av Kristelig Folkeparti­regjeringen, og reduksjon i barnetrygdens satser, betyr i klartekst for tre­ barnsfamilien med barn under 16 år, et tap på ca. 5 000 kr i året -- netto. Det er nesten unødvendig å si at Frem­ skrittspartiet går inn for å beholde både forsørgerfradra­ get uendret og barnetrygdens satser ubeskåret. Fremskrittspartiet har fått med seg at sentrumsregje­ ringen er opptatt av levende bygder. To vesentlige forut­ setninger for at folk bor på bygda, slik som jeg gjør, er at vi har råd til å ha en bil, og at vi har råd til å arbeide -- det er ikke alle som har den samme muligheten som jeg, og sitter på Stortinget -- og i tillegg at vi har råd til å pendle til jobben, som gjerne er i byen og ikke på bygda. Det er derfor ingen som helst logikk i at sentrumsregjeringen tvinger igjennom skatteskjerpelser for pendlere i tillegg til at bilene blir dyrere. Vi som bor på bygda og skaper levende bygder, setter pris på å få lov til å legge grunnlaget for livet på bygda selv. Det er mange av oss som helst vil slippe å bli fratatt det lille vi karrer til oss i skatt, for deretter å få det tilbake som øremerkede overføringer som vi ikke har bedt om. Til slutt må jeg få lov til å si at de aller fleste fradrags­ ordninger vil være unødvendige etter at vi trinn for trinn har innført Fremskrittspartiets skattesystem, og samfun­ net vil være spart for en rekke jurister, skatterådgivere og ligningsfunksjonærer som heller kan settes til samfunns­ gagnlig arbeid. Imidlertid må vi innenfor det fradragssys­ temet vi har, legge stor energi i å sørge for at fradragene er riktige og rettferdige sett fra vårt politiske ståsted. Jeg vil få lov til å ta opp de forslagene Fremskrittspar­ tiet står alene om, og de forslagene som Fremskrittsparti­ et fremmer sammen med andre partier. Presidenten: Kenneth Svendsen har teke opp dei for­ slaga han refererte til. Det vert replikkordskifte. Tore Nordtun (A): Representanten Svendsen kom til å si i sitt innlegg her fra talerstolen at særfradraget var re­ dusert. Det er det ikke. Særfradraget er ikke redusert, men det er heller ikke justert. Nå var ikke det en replikk til meg, men det nytter jo ikke å snakke om skatte­ og av­ giftspolitikk med en representant fra Fremskrittspartiet. Det er omtrent som å prøve å få fatt i en kalv som man slipper ut om våren. Den er temmelig vårkåt. Og det å følge Fremskrittspartiet med hensyn til skatte­ og av­ giftslettelser er en umulig sak. Fremskrittspartiets representant prøver å framstille det slik at de eldres vilkår i Norge blir trygget gjennom Fremskrittspartiets politikk. Jeg går ut fra at Svendsen har en liten idé om hvilke reduksjoner som vil skje i dette samfunnet hvis Fremskrittspartiets politikk blir gjennom­ ført. Hvor er tryggheten for velferdsordningene våre -- og dem kan vi nevne i fleng -- hvis vi ikke har inntekter? Mitt spørsmål til Fremskrittspartiets representant når det gjelder skatte­ og avgiftspolitikken i det hele tatt, er, og nå må Fremskrittspartiet svare på det: Er det prinsippet om at hver skal være sin egen lykkes smed som skal gjel­ de nå i samfunnet vårt? Alle skal finansiere sine ordnin­ ger selv. Lenge leve Toten, men gi slipp på resten av Norge. Jeg må også minne om at Fremskrittspartiet var med på betydelige ting i fjor da de støttet skatte­ og av­ giftsopplegget til sentrumsregjeringen den gangen. Da var de faktisk med på nærmest å doble utgiftsveksten i samfunnet. Kenneth Svendsen (Frp): Det er litt forunderlig å høre på representanten Nordtun når han sier at man ikke har redusert særfradraget for alder. Det er klart at verdien er redusert. Hvis det var slik at det ikke hadde noen be­ tydning for dem som mottok disse pengene, har jeg lyst til å spørre representanten om hvorfor man da justerer alle anslag som har inntektsside til staten. De justeres opp, hvert eneste år. Det er et minimum at de justeres opp ved prisstigningen. Vanligvis økes de jo i tillegg. Fremskrittspartiet har i sitt forslag justert ned skatter og avgifter som virkelig monner for alle i dette samfun­ net, også for dem som har minst. I tillegg har vi gjennom forslag i dette Stortinget foreslått bl.a., og fått vedtatt, 12 000 kr ekstra til minstepensjonistene, et beløp som flertallet i denne sal klarte å redusere, slik at det ble langt, langt mindre til dem. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Skattedebatten i Odels­ tinget er kanskje ikkje den meste spennande og den som vert følgd med størst interesse. Det heng vel i hovudsak saman med at skatteopplegget for det påfølgjande året al­ lereie har fått ei grundig og allsidig behandling og merk­ semd gjennom finansdebatten i Stortinget. Men likevel er nett denne debatten, debatten om nød­ vendige lovendringar for å få gjennomført skatteoppleg­ get for neste år, svært viktig. Dersom ikkje dei formelle lovvedtaka er på plass, er heller ikkje det skatteopplegget på plass som statsbudsjettet for neste år er basert på. Kristeleg Folkeparti si skattetenking har fleire hovud­ føringar. Me ønskjer eit skatteopplegg med ein god for­ delingsprofil. Me ønskjer eit skatteopplegg som vert opp­ fatta mest mogleg rettferdig, og eit skatteopplegg som tek vare på næringslivet sitt behov for handlefridom, ka­ pitaloppbygging og ein føreseieleg situasjon. Nytt i skatteopplegget for neste år er det såkalla min­ stefrådraget i arbeidsinntekt mv. Dette frådraget er på 30 600 kr og vil vera med på å gje stor skattelette til lågt­ lønte og deltidstilsette med låg årsinntekt. Elles er det or­ dinære minstefrådraget oppjustert til 22 pst. av inntekta. Den øvre grensa på minstefrådraget, 36 600 kr, represen­ 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 91 terer ein overkompensasjon, òg i høve til kompensasjon for auka elavgift. Eit anna område som eg vil nemna, er frivillige lag og organisasjonar. Denne delen av Organisasjons­Noreg, som me gjerne kallar for den tredje sektor, utfører viktig og uerstatteleg arbeid på mange felt. Denne Regjeringa er oppteken av at frivillige lag og organisasjonar skal ha gode vilkår. Difor er det gledeleg å registrera at det no er gjennomslag for Regjeringa sitt forslag om skattefrådrag for gåver til slike organisasjonar. Sjølv om den skattefrie summen førebels ikkje er så høg, er det likevel fullt gjen­ nomslag for dette viktige prinsippet. Floraen av frivillige lag og organisasjonar er stor og representerer eit svært mangfald. Difor kan det vera van­ skeleg å finna gode og ryddige definisjonar av kven som skal vera omfatta av ordninga. Mange organisasjonar er lags­ eller gruppebaserte, utan eit sentralt medlemsregis­ ter. Difor har eit fleirtal i komiteen bedt Regjeringa om å vurdera om krav til eit visst tal lag/grupper kan likestil­ last med kravet om minst 3 000 medlemer for å verta om­ fatta av ordninga. Det overordna føremålet med å innføra skattefritaks­ ordninga er å oppmuntra, stimulera og hjelpa desse orga­ nisasjonane til å halda fram med og vidareutvikla det viktige arbeidet som dei utfører. Difor må ordninga òg treffa dei organisasjonane den var tenkt for. Av den grunn har òg komitefleirtalet bedt Regjeringa om å vur­ dera om ikkje ordninga også bør omfatta organisasjonar som driv kulturvern. Som kjent er det føreslege å fjerna sjømannsfrådraget for statslosar. Kristeleg Folkeparti er med på å støtta for­ slaget. I arbeidet med skatteopplegget for neste år har me vurdert punktet veldig grundig. Me har vore gjennom i kva grad representantar for denne gruppa har fått vore med, eller ikkje vore med, på det førebuande stadiet. Me har nøye sett på at dette betyr ein ikkje uvesentleg reduk­ sjon av nettoinntekta for den enkelte statslos. Konklusjonen vår er altså at me støttar forslaget om å fjerna sjømannsfrådraget. Når me ikkje støttar Høgre sin merknad i Budsjett­innst. S. nr. 1 for 1999­2000, om at dei legg til grunn at kompensasjon for bortfall av sjømannsfrå­ draget vert ein del av lønsoppgjeret til våren, heng det saman med at Stortinget ikkje har hatt praksis for å gje sli­ ke konkrete føringar i lønsoppgjer. Me trur at partane fram­ leis er tente med ein slik praksis, men det betyr ikkje at me er usamde i det som er realiteten i Høgre sin merknad. Ingen skattedebatt dei siste åra har vore fri for tema som skatt for reiarlag og delingsmodell. Skatteopplegget for år 2000 representerer ikkje noko unntak i så måte. I delingsmodellen er den såkalla kapitalavkastningsraten redusert med 1 pst., og det er føreteke innstramming i identifikasjonsreglane for liberale yrke. Når det gjeld det siste, vil eg gjerne få presisera at ho­ vudføremålet ikkje berre er å stramma inn skattereglane for artistar og TV­kjendisar, og så har andre liberale yrke følgt med på kjøpet, meir eller mindre tilfeldig, slik ein kan få inntrykk av når ein les Næringslivets Ukeavis for 26. november 1999. Det er tvillaust slik at enkelte nok har drive bevisst skatteplanlegging ved hjelp av delings­ modellen utover det som var tilsikta frå lovgjevaranes si­ de. Samstundes er det viktig å presisera at dei med libera­ le yrke ikkje kan generaliserast som notoriske skatteunn­ dragarar. Når me har funne det forsvarleg å skjerpa inn identifi­ kasjonsreglane for liberale yrke, er føremålet å tetta skat­ tehol. Me vurderer det slik at det reelle familieengasje­ mentet gjennomgåande er større og har meir omfattande konsekvensar i produksjonsbedrifter og liknande enn innan liberale yrke. Difor meiner me at den føreslegne endringa i identifikasjonsreglane er i tråd med intensjon­ ane med delingsmodellen. Når det så gjeld skatteordninga for reiarlag vil eg gjer­ ne slå fast at både i budsjettavtalen mellom Arbeidarpar­ tiet og sentrum og elles ved eit stort fleirtal i komiteen er denne ordninga stadfesta som ordning. Det er føreslege tre endringar i ordninga. Alle desse tre endringane er identiske med det som Regjeringa føre­ slo i samband med skatteopplegget for inneverande år. Eg nemner summarisk at dette gjeld innstramming i frå­ dragsrett for gjeldsrenter, auka skatt ved høg eigenkapital og skatteplikt ved valutagevinst. På bakgrunn av at desse justeringane no skjer, og med basis i eit sterkt ønske om føreseielege og stabile rammevilkår òg for skipsfartsnæ­ ringa, reknar eg med at det no vert ro om skatteordninga for reiarlag i åra som kjem. I den føreliggjande innstillinga går fleirtalet inn for Regjeringa sitt forslag om at obligasjonsskattlegging skal skje etter den såkalla renteutrekningsmodellen. Her legg fleirtalet vekt på at aktørane i marknaden i lang tid har ønskt å få høve til å skriva ut såkalla underkursobligasjo­ nar. Frå Kristeleg Folkeparti si side meiner me at ei ut­ setjing av vedtak om obligasjonsskattlegging kan føra med seg uheldig uvisse. Til slutt: Det ser ut til at prøveordninga med førehands­ utfylt sjølvmelding har vore rimeleg vellukka. Ein samla komite har difor ikkje merknader til at prøveprosjektet vert ført vidare òg for inntektsåret 1999. Truleg vert føre­ handsutfylt sjølvmelding det framtidige mønsteret. Difor er det viktig at me gjev oss god tid til god og grundig evaluering, slik at eventuelle uheldige følgjer kan lukast bort og eventuelle manglar rettast opp. I Kristeleg Folkeparti kan me stå godt oppreist med det føreslegne skatteopplegget for år 2000. Børge Brende (H): Representanten Tore Nordtun hevdet i sitt innlegg og i replikkvekslingen med repre­ sentanten Kenneth Svendsen at pensjonistene vil komme bedre ut med Regjeringens og sentrumspartienes opplegg til neste år enn de gjør i år. Han henviste til Arbeiderpar­ tiets tabeller som de har fått utarbeidet av Statistisk sen­ tralbyrå. Men det som representanten Nordtun selvsagt ikke sa ett ord om, er at Arbeiderpartiet ikke har bedt Sta­ tistisk sentralbyrå om å ta med de store avgiftsøkningene som ligger i forliket. Så når en ikke tar med økningen i elavgiften på 44 pst., og når en ikke tar med de andre av­ giftsøkningene -- jeg tenker på engangsavgift på bil, diesel­ avgift o.l. -- kan det hende at en kommer ut med den ty­ pen regnestykke. Men det er faktisk slik at pensjonister 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 92 varmer opp husene sine. Det er faktisk slik at pensjonis­ ter blir rammet av at man nå reelt sett kutter i særfradra­ get for alder. Representanten Nordtun innførte også i re­ plikkordskiftet med Kenneth Svendsen en ny regnemåte, nemlig det at det ikke er en reduksjon i et fradrag, hvis det ikke prisjusteres. Det er med respekt å melde -- jeg skal velge et parlamentarisk uttrykk -- en ganske tvilsom måte å regne på og i strid med det som er vanlig. Poenget er at hvis man ikke prisjusterer et fradrag, har det, så langt iallfall, vært regnet som et kutt. Jeg lurer på om re­ presentanten Nordtun -- jeg ser at han nå ber om en re­ plikk -- kan klarlegge litt hva som eventuelt ligger bak at prisjustering ikke lenger må oppfattes som et kutt. Representanten Nordtun var også i sitt innlegg inne på forskjellene mellom beskatning av arbeidsinntekt og ka­ pitalinntekt. Så sa representanten at på dette området har vi mye å gjøre, og at vi skal komme tilbake til det i for­ bindelse med behandlingen av meldingen om flatere skatt når finansministeren kommer med den til Stortin­ get. At vi på dette området har mye å gjøre når det gjel­ der forskjellen mellom skatt på arbeidsinntekt og kapital, er jeg helt enig i. Det skal vi gjøre noe med gjennom å re­ dusere skatten på arbeidsinntekt. Men hva Arbeiderpartiet ønsker i så måte, fremstår som meget uklart. Under Stortingets finansdebatt tok Ar­ beiderpartiets nestleder og tidligere finansminister, Jens Stoltenberg, ordet og sa at han var meget stolt over at han i forhandlingene med sentrum har greid å drive tilbake forslag om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst. Jeg er helt enig med representanten Stoltenberg i at å skjerpe bedriftsbeskatningen og øke skatten på ka­ pital i en situasjon med sterk konkurranse mellom lande­ ne er et uheldig signal. Så der er vi på linje. Så er Arbeiderpartiets holdning at man ikke skal øke skatten på alminnelig inntekt. Da må det vel være skatten på arbeidsinntekt Arbeiderpartiet ønsker å sette ned, hvis man skal få mindre ulikhet i beskatningen av de to inn­ tektsformene. Og da er det veldig ulogisk at man starter en reduksjon i forskjellen mellom de to skatteformene med å øke skatten på arbeidsinntekt. Nå bryter man altså i det skatteforliket som nå forelig­ ger med intensjonene i skattekompromisset fra 1992, ved igjen å øke marginalskatten i Norge til 56 pst. Farskapet til den økningen av marginalskatten opp til 56 pst. er det ingen som vil påta seg. Under finansdebatten sa finans­ minister Gudmund Restad -- og han stod ved sine tidlige­ re uttalelser -- at en kraftig økning og innføring av et nytt trinn i toppskatten lett ville føre til forsøk på skatteomgå­ else. Han står også ved sitt brev fra i fjor, hvor han advar­ te mot denne omleggingen, ut fra at en så høy marginal­ skatt vil føre til et voldsomt press, til eventuelt å bli om­ fattet av delingsmodellen eller å få inntekter inn i et AS, slik at man da får en beskatning på 28 pst. Men noe må man jo gi i forhandlinger, mente finansministeren. Så lytter man også til flere representanter fra Arbei­ derpartiet, bl.a. tidligere leder av finanskomiteen, Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, som overhodet ikke var villig til å ta innover seg ansvaret for det nye trinnet i toppskatten, og sa at Arbeiderpartiet vedstod seg det som også tidlige­ re finansminister Sigbjørn Johnsen har uttalt, at dette var ingen god løsning. Så nå fremstår det faktisk som et stort mysterium hvem som i forhandlingene mellom sentrum og Arbeiderpartiet har presset frem et nytt trinn i topp­ skatten som ingen vil vedstå seg farskapet til. Man har også vært inne på de store inntektsforskjelle­ ne, forskjellene man har fått mellom vanlig arbeidsinntekt -- det som defineres som alminnelig inntekt -- og kapital­ inntekt. Det var også representanten Nordtun inne på i sitt innlegg. Det er i og for seg riktig, for på begynnelsen av 1990­tallet, det vi sammenlikner med, var det ingen store overskudd i de norske bedriftene. Da gikk det dårlig i Norge, det var nedgangskonjunktur, og da var det også lite med aksjeutbytte som ble tatt ut. Så fikk vi redusert arbeidsledigheten, hjulene var i sving, og det oppstod overskudd i bedriftene. En premiss for skattekompromis­ set i 1992 var faktisk at vi ikke ville låse inn kapitalen i bedriftene, slik som tidligere, hvor kapital ble låst inn og ikke ble tatt ut og plassert i alternative investeringer som gav større avkastning. Derfor la man opp til et system der man skulle invitere til at en del av overskuddet ble tatt ut gjennom utbytte og reinvestert, og det har skjedd. Men så kommer Arbeiderpartiet og kritiserer og er bekymret for det i ettertid. Poenget er at helt siden skattekompromisset ble inngått i 1992, har det hvert år blitt reinvestert mer gjennom nyemisjoner i norsk næringsliv enn det som har blitt tatt ut i aksjeutbytte. Det tror jeg det er viktig å ha i bunnen når man diskuterer dette. Som jeg har nevnt innledningsvis, er det et merkelig vedtak vi i dag skal fatte i skatteloven, hvor vi vedtar noe som alle, med unntak av SV, er imot, nemlig et nytt trinn i toppskatten. Vi er også kritisk til en økning av boligskatten på 10 pst. som legges til grunn. Vi er også meget kritisk til den forverring som nå skjer av delingsmodellen. Jeg merket meg at representanten Sørfonn sa at sentrum var stolt av det resultat som man nå hadde fått til i forhand­ linger med Arbeiderpartiet. Vi har også merket oss at statsministeren har vært ute og uttalt at det ikke er lagt opp til noen forverring av de­ lingsmodellen i skattekompromisset. Det kunne jeg faktisk ha tenkt meg å få en liten utdypning av fra representanten Sørfonn. Hvordan kan det henge sammen at det ikke er noen forverring av delingsmodellen når kapitalavkast­ ningsraten reduseres fra 11 til 10 pst.? Det foreligger fak­ tisk et regnestykke, et eksempel fra en produksjonsbedrift i Østfold, der en far og to barn jobber, som viser at bare endringen av kapitalavkastningsraten vil kunne medføre en skatteskjerpelse på 84 700 kr. Næringsminister Spon­ heim sier også at det er ingen endringer i bedriftsbeskat­ ningen som får noen betydning for de næringsdrivende. Vi har i innstillingen vedheftet et mer fullstendig regne­ eksempel, hvor reduksjon i avskrivningssatsene for bl.a. næringsbygg og forretningsbygg inngår. Summen av det som det legges opp til her, representerer for den bedriften som jeg nevnte i sted, en skatteskjerpelse på 222 373 kr. Så sies det fra sentrum at vi er fornøyd med at vi har sluppet vesentlige forverringer i beskatningen av nærings­ livet. Poenget er at hvis vi ser på landene rundt oss, har de 30. nov. -- Skatte ­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 93 lagt opp til ikke ubetydelige forbedringer. Når man da også er bekymret over filialiseringen i Norge og hoved­ kontorer som flytter ut, bør man ta innover seg at det nor­ ske skatte­ og avgiftssystemet bør bli bedre, slik at vi grei­ er å holde på de norske arbeidsplassene. Det bør være ut­ gangspunktet for den type debatt. Vi ser i Danmark f.eks. at holdingselskapene nå har fått en helt annen type beskat­ ning, og flere norske selskaper vurderer å flytte dit. Finansdepartementet har gjennomgått beskatningen i Norden, og der konkluderer man med at den norske be­ skatningen er omtrent på lik linje med de andre nordiske land. Men det finansministeren unnlater å ta med i denne vurderingen, er den særnorske formuesskatten. I Dan­ mark har man ikke formuesskatt, og i Sverige har man nå ikke formuesskatt på aksjeandeler hvis en eier over 10 pst. i en bedrift. Da går det ikke an å snakke om vik­ tigheten av norsk eierskap. Hvis man tar med seg 100 000 Hydro­aksjer til Danmark, slipper man formues­ skatt. Eier man dem i Norge, får man formuesskatt på toppen. Jeg synes at hvis man skal foreta en sammenlig­ ning, må man også ta med formuesskatten i regnestykket, en formuesskatt som jeg for øvrig har forstått at finans­ ministeren er imot, men som det ikke gjøres noe med i det opplegget som nå ligger i bunnen. Jeg tar da opp Høyres forslag som er inntatt i innstil­ lingen. Presidenten: Representanten Børge Brende har teke opp det forslaget han refererte til. Som representanten Børge Brende registrerte under innlegget sitt, har representanten Nordtun bede om ordet til replikk. Det vert då replikkordskifte. Tore Nordtun (A): Jeg ble litt forundret over repre­ sentanten Brendes innlegg. Jeg oppfattet det slik at det var en lang replikk til meg. Jeg satt og lyttet med undring -- hvor er Høyres politikk? Den ble ikke nevnt med ett ord, men det var et ti minutters innlegg fra a til å med nedsabling av dette budsjettforliket som har kommet. Jeg satt som et spørsmålstegn -- hvor er Høyres politikk? Han nevnte ingen ting om en skatte­ og avgiftslette på 7,1 milliarder kr som Høyre går inn for. Hvor vil han ta det fra? Nei, det sa ikke Børge Brende noen ting om. Det burde Børge Brende sagt litt om -- det seriøse Høyre­par­ tiet, hvor vil de kutte 7,1 milliarder kr? Så vil jeg bare si en ting i tillegg -- om pensjonistene. Vi har overkompensert for pensjonistene når det gjelder minstefradraget. Det er utover det som trengs for å kom­ pensere for elavgiften. Og igjen vil jeg understreke: Vi har redusert formuestillegget i skattereduksjonsreglene for pensjonistene fra 3 til 2 pst. Jeg vil spørre Børge Brende: Hvor er det Høyre kutter mest for å få 7,1 milliarder kr? Og ikke minst: Kan ikke Høyre se en eneste begrunnelse for det løft vi i dag fore­ tar for dem som tjener minst i samfunnet vårt, og at det var nødvendig med en omfordeling? Det er spørsmålet mitt til Børge Brende fra Høyre. Er det ikke behov for en omfordeling når vi ser at forskjellskløften bare øker? Og så henger Brende seg opp i at Arbeiderpartiet nå har gått inn for et tredje trinn i toppskatten. Det har stått, og står fortsatt i Arbeiderpartiets program, og det er gjen­ nomføring av Arbeiderpartiets program når vi innfører en ny toppskatt. Børge Brende (H): Det er litt av en omfordeling re­ presentanten Nordtun tar til orde for. Selv med de omleg­ ginger Arbeiderpartiet foretar i forhold til minstefradrag o.l., vil f.eks. en pensjonist komme dårligere ut med det opplegget Arbeiderpartiet og sentrum har blitt enige om, på grunn av bl.a. den voldsomme økningen i elavgiften som det legges opp til, på 44 pst. Så jeg forstår godt at re­ presentanten Nordtun i det statistiske grunnlaget som er kommet fra SSB, ikke ville ha med en beregning av hvordan avgiftsøkningene slår ut. Jeg setter også selvsagt pris på at representanten Nordtun gjør oppmerksom på at Høyre heller ikke i år går inn for skatte­ og avgiftsøknin­ ger. I fjor var vi på linje med Arbeiderpartiet i forhold til at vi ikke ønsker å skjerpe skattene og avgiftene. Den gangen sa Arbeiderpartiet at skatte­ og avgiftsøkninger ville vanskeliggjøre lønnsoppgjøret. Gjelder ikke det i år? Vil ikke de økningene som nå ligger inne, vanskelig­ gjøre lønnsoppgjøret til våren? LO­lederen har iallfall sagt at det gjør det. Og så er Arbeiderpartiet bekymret over arbeidsledig­ hetsutviklingen og vekstutviklingen. Nå har vi hatt nega­ tiv vekst, så vidt jeg har forstått, de tre siste kvartalene. Er det slik at det da er lurt å komme med skatte­ og av­ giftsøkninger? Gjelder ikke Arbeiderpartiets resonne­ ment fra i fjor? Høyre legger opp til skatte­ og avgiftsøkninger, som representanten Nordtun helt riktig sa, på rundt 4 milliar­ der kr, og så sier vi nei til skatte­ og avgiftsøkninger på 4,5 milliarder. Jeg merket meg at representanten Nordtun også var opptatt av vår inndekning. Inndekningen foretar vi bl.a. ved å innføre egenandel i sykelønnsordningen, ikke så tøff som det sosialdemokratene i Sverige har innført, men vi innfører en egenandel. Vi ser også på nærings­ overføringer og en del andre kutt. Poenget er at jeg i mitt innlegg tok opp de vanskelige og problematiske endrin­ gene som sentrum nå har lagt opp til, og det er ikke uri­ melig at man også kommenterer det, og samtidig får man også illustrert hva man er imot. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re­ plikk, og replikkordskiftet er avslutta. Tida som reglementet fastset for føremiddagsmøtet, er straks omme. Odelstinget avbrtyt no forhandlingane, og nytt møte blir sett kl. 18 for vidare handsaming av sak nr. 4 og dei attståande sakene på dagens kart. Møtet slutt kl. 15. Em. 30. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 94 Møte tysdag den 30. november kl. 18 President: J o r u n n R i n g s t a d D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 7) Ein heldt fram med handsaminga av s a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2000 -- Lovendringer (Innst. O. nr. 12 (1999­ 2000), jf. Ot.prp. nr. 1 (1999­2000)) Jørgen Holte (Sp): Regjeringa sitt forslag om skattar og avgifter utgjer ein auke på om lag 1 940 mill. kr for år 2000. Etter avtalen med Arbeidarpartiet utgjer skatte­ og avgiftsopplegget ein auke på om lag 2 300 mill. kr. Dette svarar til ein realauke frå 1999 til år 2000 på om lag 0,7 pst., som er ein moderat auke sett i høve til utviklinga av det generelle velferdsnivået. Innafor dei rammene fleirtalet i Odelstinget har samla seg om, har Regjeringa sine framlegg, slik innstillinga til lovendringar syner, i hovudtrekk fått gjennomslag. Endringane etter budsjettavtalen mellom sentrumspar­ tia og Arbeidarpartiet er m.a. at frådraget for stønad til forsørging fram til 18 år er ført vidare som i dag, men med eit likt beløp for alle barn under 18 år -- dette som ein del av Regjeringa sitt framlegg om innføring av bar­ netrygd for 16­ og 17­åringar frå 1. mai år 2000. Det er vidare, i motsetning til i Regjeringa sitt fram­ legg, gitt skattereduksjonar på om lag 550 mill. kr gjen­ nom justering av innslagspunktet for første trinn i topp­ skatten til 277 800 kr i klasse 1 og 329 000 kr i klasse 2. I tillegg er det gjort framlegg om nytt andre trinn i topp­ skatten for inntekter over 762 700 kr, som svarar til ei samla skjerping på om lag 570 mill. kr påløpt for år 2000. Skattefrådrag for aksjesparing blir oppheva. Det betyr at gjeldande bindingstid for AMS­midlane blir ført vid­ are for innskot gjort i inntektsåret 1999. Senterpartiet meiner det har vore rett å stimulere til sparing og motivere for verdien av å auke tilgangen av eigenkapital i næringslivet. Det synest no som at aksje­ sparing er vel kjend for å vere lønsam, og at vidare skat­ testimulering er mindre aktuelt. Om skattelette skulle vere hovudgrunnen for slik sparing, vil eg vise til forsla­ ga om auka minstefrådrag både gjennom satsauke og gjennom høgre minstegrense for lønsinntekter. Når det gjeld skattlegging av næringslivet, er det gjort mindre endringar i identifikasjonsreglane for delings­ pliktige verksemder, og for kven som er å oppfatte som nærståande personkrets for verksemder som ikkje skal ha tak for berekna personinntekter. Det er vidare gjort endringar for alle delingspliktige ved å redusere kapitalavkastingsraten med 1 pst. Det be­ tyr at ein større del av nærings­ og selskapsinntektene blir ført fram for skattlegging som personinntekt. For de­ lingspliktige bedrifter er dette ei samla skjerping av skattlegginga med om lag 185 mill. kr. Med desse endringane og med tillegg av mindre juste­ ringar i reiarskatten, som t.d. omfattar innstramming i frådragsretten for gjeldsrenter, auka skatt ved høg eigen­ kapital og innføring av skatteplikt for valutagevinstar, er det denne gongen ei brei semje i Odelstinget om skattleg­ ging både av næringslivet og reiarlaga. Det er viktig avdi dei ulike næringane treng stabile tilhøve å arbeide under. For aktivitetsnivået på sokkelen har Regjeringa fått gjennomslag for skattelette ved å redusere CO 2 ­avgifta med om lag 440 mill. kr. Produksjonsavgifta er òg på ei rekke felt redusert og utgjer om lag 300 mill. kr neste år. Når det gjeld pensjonistane, får Regjeringa gjennom­ slag for å auke grensene for skattefrie nettoinntekter både for einslege og for ektepar. Regjeringa får òg fleirtal for å redusere satsen i formuestillegget i skatteavgrensingsre­ gelen frå 3 til 2 pst. Gjennom auka skattlegging av lønstakarar med høge inntekter og gjennom delvis utilsikta skattetilpassing i næringslivet er desse inntektene omfordelte ved å gi lette for lønstakargrupper opp til 166 000 kr gjennom innfa­ sing av lønsfrådraget på 30 600 kr. På avgiftssida er auka elavgift eit viktig miljøsteg og eit ledd i å følgje opp prinsippa frå stortingsmeldinga om grøne skattar. Prising av elkraft til eit høgare nivå kan ut­ løyse utvikling av alternative energiberarar. Den auka avgifta vil bli omfordelt gjennom kompensasjon ved auka minstefrådrag, personfrådrag og lette for pensjo­ nistane gjennom vidareføring av særfrådrag og auke i grensene for skattefrie inntekter. Til slutt vil eg vise til saksordførar Tore Nordtun sin grundige gjennomgang av saka. Med dei endringane som vi her har vore inne på, har Regjeringa fått gjennomslag for hovudtrekka i forslaget til lovendringar. Øystein Djupedal (SV): Mesteparten av det vi i dag debatterer, har vi egentlig ferdigdebattert, for hoved­ debatten gikk som kjent over to dager i forrige uke. La meg kort bare nevne et par ting som har vært vikti­ ge for SV. Vårt perspektiv når vi går inn og skal behandle skatter og avgifter, dreier seg særlig om to ting. Det ene er at vi ønsker å omfordele, og det andre er at vi ønsker en av­ giftspolitikk i retning av grønne avgifter og grønne skat­ ter, som man vil se er i tråd med det som er SVs politikk. SV er ikke en del av budsjettforliket, men samtidig er det et par av de forslagene vi subsidiært vil støtte fordi de går i en retning som er mer positiv enn alternativet. Det som er utgangspunktet, er at vi må omfordele inntekt, og det er til overmål bekreftet gjennom den utjamningsmeldin­ gen som Regjeringen har lagt fram. Så til begrepet utjamning. Vi i SV har ikke kalt det Utjamnings­NORGE, men Forskjells­Norge, som jo etter hvert, har blitt et begrep. Svakheten i den såkalte utjam­ ningsmeldingen er manglende tiltak for å snu den utvik­ lingen som har vært gjennom 1990­tallet. Der har for­ skjellene eksplodert, hovedsakelig av én grunn, og det er at aksjeutbytte og realisasjon av aksjer har medført at de Em. 30. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2000 -- Lovendringer 1999 95 10 pst. rikeste sitter med ca. 90 pst. av den relativt store verdien som aksjeutbytte er. Det er på toppen av alt skat­ tefritt, og det er jo det som gjør at man har fått en eksplo­ sjon. Det betyr at et av de viktigste tiltak i utjamnings­ meldingen er at vi i likhet med våre to naboland Sverige og Danmark får skatt på aksjeutbytte. Det har da også SV fremmet i innstillingen. Så langt har det ikke lyktes SV å få flertall for det, men jeg vil jo tro at når man ser utvik­ lingen gjennom 1990­tallet, og hvis det også skal fortset­ te framover gjennom det nye århundret, vil flere enn SV se at det finnes rimelighetsgrunner for at det skal innfø­ res, og det finnes sterke rimelighetsgrunner til å spørre hvorfor de 10 pst. rikeste skal stikke av med så store skattefrie aksjeutbytter. Det vi ellers er opptatt av, er at rederiene skal betale normal skatt. Det er for oss helt uforståelig at fordi at en næring sier at man har konkurranse fra utlandet, skal den unntas det ordinære skattesystemet. Fordi man har sterke nok lobbygrupper i ryggen, har man lyktes i å etablere et skatteamnesti for noen av Norges rikeste selskap. Det vil over tid selvfølgelig være fullt mulig for en hvilken som helst norsk næringsvirksomhet som har konkurranse fra utlandet, å si at utenlandske selskaper har en langt lettere beskatning enn det vi har i Norge, og på den måten bruke det som brekkstang for at også vi skal redusere våre skatter og avgifter. I så måte er det interessant å se den gjennom­ gangen som er gjort i nasjonalbudsjettet, der man viser at de nordiske land relativt sett ligger noenlunde likt, men at det ikke er mulig å si med noen grad av rimelighet at Nor­ ge har et hardere skattetrykk på næringslivet enn andre. Det vi også har vært opptatt av, og som heldigvis for­ liket innebærer, er at man nå avvikler AMS­ordningen. AMS­ordningen har i realiteten bare vært en omplasse­ ring av formue, og for dem som har ønsket å plassere sine penger i aksjer, har det uansett vært en gunstig av­ kastning, rett og slett fordi aksjer gjennom de siste år har hatt bedre avkastning enn alternativ sparing, og det fin­ nes ingen rimelighetsgrunner til at man skal gi en skatte­ subsidie for det. Når det gjelder inntekts­ og formuesbeskatning, har SV som hovedgrep at vi også ønsker å innføre et nytt trinn i toppskatten. Det gjør man også i forliket, og det er vi glade for. Vi hadde riktignok ønsket at innslagspunktet skulle være litt lavere, og også med et betydelig høyere bunnfradrag. I SVs skatteopplegg ønsker vi et bunnfra­ drag opp mot 25 pst., 43 000 kr som makssats, samtidig som innslagspunktet for toppskatt er på 10 G. Det hadde ført til en veldig riktig omfordeling av inntekt, slik at de som har mest, også bidrar mest, mens de som har lavest inntekt, hadde fått et betydelig bunnfradrag. SV vil subsidiært støtte det som ligger i budsjettforli­ ket. Den modellen som SV har, hadde gitt skattelettelse til en langt større gruppe enn med det som ligger i forli­ ket, men det er selvfølgelig bedre enn ingenting. SV ønsker at det skal innføres et nytt trinn også i for­ muesskatten, slik at de som har de aller største formuene, skal bidra mer. Nå ser jeg at trenden her blant enkelte partier er at man skal avvikle formuesskatten. Man sier at formuesskatten er en særnorsk skatt. Jeg kjenner høyresi­ den godt nok til å vite at de til enhver tid vil finne en skatt som de mener er helt urimelig og særnorsk, og på den måten setter skytset inn mot den og over tid faktisk kanskje dessverre også lykkes med å få den fjernet. Det håper jeg ikke, for formuesskatten er en viktig skatt for omfordelt formue, og derfor ønsker SV at den skal bru­ kes aktivt. Når det gjelder barnetrygd, har det vært en stor debatt om den. SV har også ønsket at barnetrygden skulle utvi­ des til 18 år, men vi er imot at forsørgerfradraget skal fjernes. Det vi gjør, er at vi utvider barnetrygden, men at vi samtidig ikke utvider satsene. Vi ønsker også at de som er mellom 16 og 18 år, skal få barnetrygd. En sak som vi står alene om i dagens innstilling, er fra­ drag for gaver til frivillige organisasjoner. Det var tidligere et fagforeningsfradrag på 1800 kr. Det er nå blitt redusert til 900 kr, og man kan ved dokumentasjon få fradrag for å gi til store humanitære organisasjoner. SV har vært imot denne omleggingen, vi mener det har vært riktig å gi et fradrag for fagforeningskontingent og næringskontingent, vi har ment at det ikke var riktig at man ved å gi til frivilli­ ge organisasjoner skulle kunne få fradrag. Det ville være en uheldig utvikling, fordi vi mener at mennesker som øn­ sker å gi, ikke skal gi på grunn av at man finner et subsi­ dieelement i skattesystemet, men rett og slett fordi man ønsker å gi til organisasjoner man støtter. Dette kan også utmerket godt få en dreining mot at det er de store organi­ sasjonene som nå vil stikke av med mesteparten av de fri­ villige bidragene, og at de små idrettslagene og de små or­ ganisasjonene som sliter tyngst økonomisk, ikke vil kunne komme inn under ordningen. Vi er dessverre alene om det, og det er også en del av et forlik fra i fjor mellom Høyre og Regjeringen som her følges opp. En annen ting som er uheldig i dette budsjettet, er at flertallet går inn for å gi avgiftslettelser for oljeselskape­ ne gjennom CO 2 ­avgiften, og det er et meget uheldig sig­ nal. Hvis man ser på CO 2 ­utslippet fra norsk sokkel sam­ menlignet med hvilket som helst annet oljeproduserende land, vil en se at vi på grunn av vårt avgiftssystem har lyktes i å få reduksjon i CO 2 ­utslippet. Vi har hatt et inci­ tament i form av en avgift som dermed gjør at man fra selskapenes side bestreber seg på å få utslippene ned. Det har man da også lyktes med. Det som her foreligger, er altså at man ønsker å gi lettelser i CO 2 --avgiften for sel­ skapene i et slags naivt håp om at det skal bidra til at ak­ tiviteten i leverandørindustrien skal gå opp. Det er i seg selv tankespinn at man skal gi oljeselskapene skattelet­ telse fordi de da i neste omgang skal plassere flere ordrer hos norske verft. Skal man inn med tiltak overfor norsk verftsnæring og leverandørindustri, må man selvfølgelig gjøre det målrettet overfor den bransjen det gjelder, og ikke oljeselskapene. Paradokset er jo stort når man tenker på at da de første signalene ble gitt fra Stortinget om at man ønsket avgiftslette -- det var i fjor -- var altså oljepri­ sen en tredjedel av det den er i dag. I dag har vi en olje­ pris som er 17 -- 18 dollar høyere enn da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor vinter, og den er ca. 10 dollar over det den var i sommer, da stortingsflertallet begynte å gå i denne retningen. Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 96 Jeg mener dette er et meget uheldig signal. Særlig med tanke på at Regjeringen har hatt ønske om -- og vilje til -- at grønn skattepolitikk på en måte skulle være en fa­ nesak, er det synd å se at man velger denne typen avgifts­ lettelse. Det eneste det medfører, er selvfølgelig at sel­ skapene må betale mindre skatt. Denne korte gjennomgangen av SVs ulike forslag tror jeg i grunnen er tilstrekkelig. Hovedmodellen vår er som sagt omfordeling og grønn skattepolitikk. Det er to per­ spektiv som peker inn i det nye århundret, to perspektiv for en solidarisk, grønn og bærekraftig skatte­ og avgifts­ politikk. Jeg vil med det ta opp de ulike forslag, som står i inn­ stillingen. Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har teke opp dei forslaga han refererte til. Statsråd Gudmund Restad: Odelstinget behandler i dag lovsakene i skatte­ og avgiftsopplegget for 2000. Regjeringen har i forbindelse med budsjettet for kom­ mende år fremmet særskilt mange forslag til endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen. Skatte­ og avgiftslovgiv­ ningen er et regelverk som i særlig grad må være tilpas­ set de forandringer som til enhver tid skjer i samfunnet, og av den grunn er det nødvendig med stadige endringer av regelverket på området. Noen av de forslagene som Regjeringen fremmer i sin proposisjon, innebærer bare mindre justeringer i skatte­ og avgiftsreglene. Andre forslag må forventes å få større betydning for dem som blir berørt. De fleste av forslagene i Regjeringens proposisjon har fått tilslutning fra en enstemmig finanskomite. På områ­ der hvor det ikke er enstemmighet i finanskomiteen, er det likevel gjennomgående bred støtte for Regjeringens forslag. Dette er gledelig. Av alle de forslag Regjeringen fremmet i sin proposi­ sjon, er det bare forslaget om å avvikle forsørgerfradra­ get i skatt som ikke vil bli vedtatt. På dette området føl­ ger det av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet at ordningen med forsørgerfradraget i skatt videreføres, men med enkelte forenklinger i forhold til dagens regelverk. Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbei­ derpartiet er jeg godt fornøyd med. Avtalen førte til at det er flertall i finanskomiteen for å fremme forslag til enkel­ te lovendringer som ikke var omtalt i Regjeringens pro­ posisjon. Noen av disse lovendringene innebærer at det demmes opp for utilsiktede virkninger av regelverket og kan derfor karakteriseres som tetting av hull som hindrer regelverket i å fungere som forutsatt. Dette gjelder enkel­ te endringer innenfor den særskilte rederibeskatningen, og endringer i de såkalte identifikasjonsreglene i delings­ modellen. Innstrammingen i identifikasjonsreglene i delingsmodellen vil bare gjelde innenfor såkalte liberale yrker, og jeg er godt fornøyd med at de små og mellom­ store produksjonsbedriftene dermed er skjermet. På grunn av det brede flertallet for Regjeringens man­ ge forslag i proposisjonen skal jeg ikke gi noen omtale av de enkelte forslagene her. På to områder har komitefler­ tallet imidlertid kommet med merknader som foranledi­ ger en nærmere kommentar fra meg. Dette gjelder for det første en flertallsmerknad gitt i forbindelse med Regje­ ringens forslag til regler om fradragsrett for gaver til vis­ se frivillige organisasjoner. Forslaget til fradragsordning for gaver til visse frivilli­ ge organisasjoner begrenser ordningen til organisasjoner som har 3 000 eller flere medlemmer. Flertallet i finans­ komiteen ber departementet om å vurdere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om krav til et visst antall lag eller grupper skal likestilles med kravet om minst 3 000 medlemmer. Finansdepartementet arbeider allerede med spørsmå­ let, og jeg tar sikte på å ta dette opp f.eks. ved høring av forskriften til skatteloven § 6­50, og komme tilbake med en vurdering og eventuelt forslag senest i revidert nasjo­ nalbudsjett til våren. Flertallet i finanskomiteen ber videre departementet vurdere om ordningen også bør omfatte organisasjoner som driver kulturvern. Denne problemstillingen tar jeg også sikte på å komme tilbake til i revidert nasjonalbud­ sjett. Den andre saken gjelder utredning om petroleums­ skattesystemet. Regjeringen oppnevnte i statsråd 22. ok­ tober 1999 et ekspertutvalg som skal utrede petroleums­ skattesystemet. Komiteens flertall understreker i innstil­ lingen behovet for en slik gjennomgang av dette skatte­ systemet, og ber Regjeringen legge fram for Stortinget sine vurderinger og forslag til endringer senest 1. novem­ ber 2000. Jeg viser til at en slik tidsramme kan være noe knapp, avhengig av hvilke endringer som i tilfelle kan bli aktuelle. Men jeg vil selvfølgelig følge opp komiteens anmodning så sant det lar seg gjøre. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4. (Votering, sjå side 114) Etter ynske frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 vert handsama under eitt -- og reknar det som vedteke. S a k n r . 5 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om endringar i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og i lov av 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram (Rammene for den forretningsmessige verksemda til Norsk rikskringkasting AS) (Innst. O. nr. 14 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 55 (1998­1999)) S a k n r . 6 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om lov om endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting. Sponsing i kringkasting (Innst. O. nr. 15 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 63 (1998­1999)) Presidenten: Etter ynske frå familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 97 blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir for­ delt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senter­ partiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Ven­ stre 5 minutt og representanten Steinar Bastesen 5 mi­ nutt. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­ legg frå hovudtalaren for kvar partigruppe og etter inn­ legg frå medlemer av Regjeringa. Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­ til 3 minutt. -- Det er vedteke. Jon Olav Alstad (A) (ordfører for sak nr. 6): Det er to etterlengtede saker vi skal behandle i dag. Den ene er om sponsing i fjernsynet, og er i hovedsak en etablering av et klarere regelverk og et sterkere skille mellom spon­ sing og reklame. Det blir også etablert et bedre regelverk for sponsing i NRK. Den andre saken er i hovedsak en avklaring av rollefordelingen mellom de ulike fora etter omdanningen av NRK til aksjeselskap. I tillegg er det en oppklaring av NRKs ulike roller og muligheter i den nye fjernsynsvirkeligheten vi allerede nå ser kommer. Først til sponsorreglene: Det primære for flertallet har vært å etablere et system som klart skiller mellom spon­ sing og reklame som to vidt forskjellige finansieringsmå­ ter, der det ene går til drift og det andre til produksjon, grovt forenklet. Det er selvsagt ikke like enkelt for seerne å skille dette. Derfor er det bra at vi nå også får etablert et klarere skille, slik at det kan framstå litt forskjellig. Regjeringen foreslo en del endringer der det nok ikke fremstod like klart, bl.a. fordi forslaget ville ha medført et skille mellom sponsing i kommersielle selskap og spon­ sing i ikke­kommersielle selskap. Nå får vi et veldig klart regelverk, som også vil være enklere å kontrollere. Det vil også bety at seerne vil oppfatte et sterkere skille, selv om jeg tror at det ikke vil være avgjørende for publikums holdning til sponsing. Faktisk oppfatter jeg det som en klar fordel at publikum er såpass kritisk og oppmerksom på dette, og det er en av årsakene til at vi velger å beholde den klare synliggjøringen av sponsorene som vi gjør. Derimot er det ikke flertallets ønske at sponsing skal få lov til å utvikle seg slik at overgangen til reklame blir mer og mer diffus. Det kan også medføre at sponsing blir brukt til å omgå regelverket for reklame, men dagens vedtak setter en stopper for det. Reglene for NRK blir også klarere og enklere å for­ holde seg til. Enkelte land har langt bedre erfaringer med å regulere etter programtyper framfor beløpsgrenser. Det som har slått meg i det påvirkningsarbeidet som har skjedd overfor oss, er at det nye regelverket visstnok skal medføre at TV 2 mister all sin sponsing, mens den vil øke i NRK. Det henger selvsagt ikke på greip, men er med på å bekrefte at det nye regelverket nok ikke vil medføre de helt store endringene i volum på sponsing, men vil bidra til å bremse en utarting av sponsingen. Det andre forslaget går på rammene for den forret­ ningsmessige virksomheten i NRK. Med den utviklingen vi har bl.a. i rettigheter og kostnader knyttet til program­ mer, er det vanskelig å se for seg at NRK skal kunne hol­ de det samme gode kvalitetstilbudet til publikum i fram­ tiden dersom det ikke skjer endringer. Det blir først og fremst et kostnadsspørsmål. Jeg tror ikke det er mulig å bruke lisensen til både å opprettholde NRKs virksomhet og samtidig utvikle nye tilbud som følge av den utviklingen vi ser med digitalise­ ring. Derfor må NRK gis mulighet til å skaffe seg inntek­ ter på andre områder. Det som derimot står veldig klart, er at det tilbudet som gis i dag, skal være reklamefritt. Det er NRKs store forse i dagens konkurranse, og den skal det ikke rokkes ved. Derfor blir ikke publikum utsatt for mer reklame når de bruker det tradisjonelle allmenn­ kringkastingstilbudet. Derimot er det helt urimelig at norske lisensbetalere skal være med og betale for utviklingen av nye tilbud som f.eks. retter seg mot nordmenn og etterkommere i utlandet. Det må kunne finansieres på andre måter. Det er veldig klart at NRK ikke kan opprette tilbud med reklame som sendes her i landet. Så for publikum vil dette ikke medføre endringer, men gi mulighet til at de kan motta det samme høye kvalitetstilbudet også i fram­ tiden. På mange måter er dette å gi NRK mulighet til å kun­ ne gå inn på områder der det skjer verdiskaping som føl­ ge av fjernsynet, og sørge for at disse pengene ikke hav­ ner i private lommer, men gir folk et bedre tilbud på skjermen. Det er omtrent den motsatte strategien av det vi for tiden ser i f.eks. TV 2, men det er helt i tråd med det som skjer i f.eks. BBC. To andre saker er også behandlet i innstillingen. Det første er et forsøk på omkamp fra departementets side når det gjelder visning av film i filmklubber, og det hand­ ler litt om hvordan man ser på film, i hvert fall gjør det det for min del. Stortingsflertallet har tidligere vært veldig klar på at film er et kunstverk, det er et åndsverk, og da må det fin­ nes arenaer der dette kan presenteres som et kunstverk, og ikke bare som et kommersielt produkt. Det er mange år siden vi sluttet å sensurere malerier, bøker og andre åndsverk, men fortsatt henger dette igjen i filmen. Det syns jeg for så vidt er greit i forhold til en kommersiell visning. Derimot er det prinsipielt litt betenkelig når det gjelder visning av film som et åndsverk. Her velger flertallet å stå fast på tidligere standpunk­ ter, og så blir det opp til departementet å finne en løsning på problemet. Politikken er veldig klar. Da må det være mulig å finne de rette ordene i lovteksten som sikrer at politikken også kan gjennomføres, og så komme tilbake til Stortinget med den saken. Så har det skjedd en merkelig sak hva gjelder et tidli­ gere vedtak i Stortinget. Da vi behandlet nærradiomeld­ ingen gikk flertallet inn for å beholde den praksisen som var, mens et mindretall -- deriblant jeg -- ville ha radikale endringer. Paradokset var at mindretallet i komiteen had­ de flertall i stortingsalen. Dermed måtte mindretallet i Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven Trykt 15/12 1999 1999 98 komiteen fremme det som forslag for å få gitt uttrykk for sitt syn siden de hadde flertall i stortingssalen. Selvsagt måtte det ses i sammenheng med måten det var behandlet på, og de merknadene som var skrevet, eller forarbeide­ ne, som det heter. I ettertid dukket det opp en sak, først ved Jæren Misjonsradio, og så ved ytterligere en radio, der vi oppdaget at departementet begynte å bruke vedta­ ket i innstillingen og ikke så det i sammenheng med fler­ tallets intensjon. Dermed ble det helt feil. Enden på visa ble at man begynte å ta sendetid fra enkelte radioer. Det var helt tydelig at det ikke var flertallets ønske, og det var helt klart i strid med det som står i den opprinnelige innstillingen. I dag gjøres det et nytt vedtak for å være sikker på at dette ikke fortsetter, men at flertallets egent­ lige intensjon den gang blir fulgt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Per Roar Bredvold (Frp): Ja, å se forskjell på rekla­ me og sponsing er ikke så greit, det er vi enige om alle sammen. Det jeg bl.a. har lagt merke til, er representanten Al­ stads uttalelser om at lisensen i bunn og grunn er en luk­ susskatt for å ha TV. Er Arbeiderpartiet fortsatt av den oppfatning at det er luksus å ha TV, noe mer eller mindre alle har og må ha? Fremskrittspartiet registrerer også at Arbeiderpartiets gamle fanesak om at halvparten av sponsorene skulle være offentlige, nå blir borte. Hvordan reagerer Arbei­ derpartiet på denne snuoperasjonen? Jon Olav Alstad (A): En kan vel kanskje forvente at de som jobber med det, ser klarere forskjell på reklame og sponsing i fjernsynet enn det publikum generelt gjør. I hvert fall har ikke jeg foreløpig noe problem med å se forskjell på det, og enda klarere blir det vel når vi har fått igjennom dagens sak. Når det gjelder lisensen, er Arbeiderpartiets utgangs­ punkt at det fortsatt er skatt på TV. Det var bakgrunnen for at den ble innført, det er bakgrunnen for at den fort­ satt er der, og det er bakgrunnen for at det hvert år gjøres et vedtak om det. Så enkel er vel bakgrunnen for lisen­ sen. Når det gjelder det at halvparten av sponsorene skulle være offentlige, er det for så vidt greit at det forsvinner. Det var faktisk et kompromiss fra den første gangen vi innførte en sponsorbegrensning. De borgerlige var nem­ lig veldig opptatt av å få en beløpsbegrensning, noe Ar­ beiderpartiet ikke var så opptatt av. Den beløpsbegrens­ ningen ville man imidlertid sette til 0,5 pst. av NRKs inn­ tekter, for det var jo NRK det gjaldt. Det var vel derfor man var så hypp på å få innført beløpsbegrensningen på 1 pst. også. Da var det greit for oss i Arbeiderpartiet å si at NRKs situasjon den gangen var at omtrent halvparten kom fra mer offentlige organer, mens den andre halvpar­ ten kom fra næringslivet. Det var bakgrunnen for det. I dag er verden forandret, og da er det greit å følge med på ferden og ta høyde for den når vi utvikler en ny politikk, og det er vel det som er hovedårsaken til at vi nå får nye sponsorregler. Den gangen ble regelverket laget fordi man følte at NRK ikke tok sponsing ordentlig på al­ vor og hadde et godt forhold til sponsing. Man er trygge­ re når det gjelder det i dag, og man ønsker et klarere re­ gelverk. Det svenske regelverket, som på mange måter er likt det vi innfører i dag, har fungert veldig godt. Para­ dokset er at i Sverige er det ingen politikere som gidder å bry seg med sponsing i det hele tatt. Ola T. Lånke (KrF): Det er ikke mye i representan­ ten Alstads innlegg som jeg reagerer på. Det er i grunnen bare én ting, og det går på dette med å tillate voldsskild­ ringer i filmklubbsammenheng. Det undrer meg at Stortingets flertall, anført av repre­ sentanten Alstad, kan pålegge departementet å innføre unntaksregler fra en lov som ikke åpner for unntak i for­ skrift. Verken straffeloven § 382 eller film­ og video­ gramloven åpner for slikt unntak. Og det undrer meg enda mer at man vil åpne for å ta bort enhver grense for hva som er lovlig når det gjelder offentlige voldsskildrin­ ger, dersom det skjer i filmklubber eller andre ikke­kom­ mersielle sammenhenger. Det uforståelige er at det som bryter loven når det vises i en kinosal med betalt inn­ gangsbillett, blir definert som åndsverk eller kunst og dermed er mer lovlig dersom det vises i en filmklubb, hvor medlemskort er løst på forhånd eller også til og med kan løses ved inngangsdøren. Da er det tillatt. Hittil har det vært forbudt etter straffeloven. Så sier representanten Alstad at sensur på andre kunst­ ytringer, som bildende kunst, har vært avskaffet. Men re­ presentanten Alstad ser vel forskjell på billedmedier som fjernsyn og bildende kunst? Vi har i mange år hatt gåen­ de en aksjon mot vold i billedmediene. Med den økende voldsbølgen vi har sett i det siste, er det god mediepoli­ tikk å gjøre dette grepet som flertallet her foreslår? Jon Olav Alstad (A): Det er jo godt at jeg får Ola T. Lånke til å reagere litt, da. Jeg takker for at jeg blir kredi­ tert det vedtaket som vil bli gjort her i dag. Det synes ikke jeg er noen bakdel i så måte. Representanten Lånke snakket om å innføre unntaks­ regler. Da vi utredet straffeloven sist, forandret flertallet definisjonene i denne paragrafen i straffeloven, og fler­ tallet var veldig klar på at dette ikke måtte få de følgene som Filmklubbforbundet hadde anført overfor oss. Vi skrev det inn, og vi håpet da at man kunne ta en flertalls­ merknad til etterretning og komme tilbake med et klart regelverk, også i forhold til det som anføres om at dette vedtaket vil ta bort enhver grense. Da hadde man hatt en mulighet til å komme tilbake med en fleksibel løsning på bakgrunn av de merknadene som var skrevet der, og da kunne man ha presentert oss for et opplegg som ivaretok det som var flertallets ønsker. Jeg brukte veldig mye tid på å klargjøre det sist vi behandlet straffeloven, for jeg fikk vel omtrent den samme replikken fra representanten Lånke den gangen også. I stedet må vi nå gjøre dette i vedtaks form og så få muligheten til å komme tilbake til det. Det er ikke noen ny problemstilling, den har vært godt kjent. Vi hadde hatt Forhandlinger i Odelstinget nr. 8 Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven O 1999­2000 1999 99 (Alstad) muligheten allerede ved revisjonen, dersom det hadde vært anført som problemet den gangen, til å legge inn en slik forskriftshjemmel. I stedet bør man nå forvente at departementet kommer tilbake til saken, der man eventu­ elt kan finne en løsning på utfordringene slik Stortinget ønsker, for vi vet hva vi ønsker oss politisk. Det er ikke ordene, bruken av ord i straffeloven, som i så måte skal legge hindringer for at vi oppnår den politikken. Så spør representanten Lånke om jeg ser forskjell på fjernsyn og billedkunst. Det ser jeg veldig klart forskjell på, men jeg anerkjenner også film som et åndsverk, på lik linje med billedkunst og bøker. Det synes jeg nok re­ presentanten Lånke kanskje bør få et mer prinsipielt for­ hold til. Trond Helleland (H): Jeg kunne begynne med å stil­ le representanten Alstad spørsmålet om han ser forskjell på lysbildeshow og fjernsyn, for når flertallet nå har endt opp på likebehandling av NRK og de kommersielle ka­ nalene i strid med departementets forslag -- for så vidt også i strid med det Høyre har foreslått -- har det altså endt med en variant der det skal være såkalte ikke­beve­ gelige bilder som skal identifisere sponsor. Jeg regner med at mange av dem som ikke er i salen nå, snart vil slå over på TV 2 og se håndball­VM, der det er sponsor. Der er det bevegelige bilder knyttet til sponsoridentifikasjon. Dette blir altså nå forbudt, i og med flertallets vedtak. Når Alstad gjør det til et poeng at TV 2 antakelig over­ driver betydningen av at denne muligheten blir borte, sy­ nes jeg det er veldig greit å referere til det departementet selv skriver, at departementet også er redd for at de kom­ mersielle kanalene vil miste en betydelig andel av inn­ tektene sine som knyttes opp mot sponsor, når det blir innført ikke­bevegelige bilder. Så er det en ting representanten Alstad overhodet ikke var inne på i sitt innlegg. Det skjønner jeg godt, for det er tydeligvis noe som skal forbigås i stillhet. Men det er alt­ så en historisk dag i dag; NRK blir gitt anledning til å starte med reklame på tekst­TV. Jeg mener at dette er det første alvorlige bruddet på NRKs allmennkringkastings­ profil, der en nå kan risikere å bli ønsket velkommen til NRK og Coca­Colas tekst­TV­sider. Det vil være realite­ ten med det vedtaket som fattes nå, og jeg spør represen­ tanten Alstad om han ser at dette vil være med på å un­ dergrave legitimiteten ute hos det norske folk for lisens­ betaling. Hvis det norske folk nå blir sittende å se på tekst­TV på NRK, risikerer en all form for reklame unn­ tatt det som Barne­ og familiedepartementet har advart mot, nemlig reklame rettet mot barn. Men NRKs tekst­ TV kan bli en fullt ut kommersiell tjeneste, og jeg mener at det fortsatt er en integrert del av allmennkringkastings­ tilbudet. Jon Olav Alstad (A): Representanten Helleland prø­ ver å gjøre det til et poeng at det er et lysbildeshow vi in­ viterer til, og utfordrer meg på om jeg ser forskjell på et lysbildeshow og fjernsyn. Selvsagt gjør jeg det. Poenget med det sponsorreglementet vi nå lager, er at seerne skal ha muligheten til å identifisere den som sponser det, og selv får muligheten til å se om programmet bærer preg av sponsorens påvirkning eller ikke -- ingenting annet. Der­ for er det ikke noe poeng å få bevegelige bilder når vi til slutt klarte å ende opp med et flertall for ikke­bevegelige bilder. Hele hensikten med regelverket må være å ha like­ behandling. Og for publikum tror jeg faktisk det gjør en forskjell. Jeg tror sponsing heretter vil bli mindre påtreng­ ende enn det man hittil har kunnet oppleve, ikke minst i leserbrevspaltene, som publikums reaksjon. Så var representanten inne på at jeg visstnok har sagt at TV 2 overdriver tapet. Nei, det som jeg sa, var at det har slått meg at det nye regelverket visstnok skal medfø­ re at TV 2 mister all sin sponsing, mens det fra samme hold hevdes at den for NRKs del vil øke. Det er et para­ doks. Det gir meg grunn til å tro at her må det i hvert fall være en av delene som er betydelig overdrevet, for det kan jo ikke skje samtidig. Når det gjelder tekst­TV, er vel også representanten Helleland klar over den utviklingen som skjer, med en integrering mellom ulike media. Vi ønsker ikke å hindre NRK i å være med på den utviklingen, derfor ønsker vi å åpne muligheten for reklame på tekst­TV. Hvis represen­ tanten Helleland tror at han i morgen -- etter at vedtaket er gjort -- vil oppleve å få se en Coca­Cola­reklame på NRKs tekst­TV, tror jeg han i de neste to­tre årene vil bli noe skuffet. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Per Roar Bredvold (Frp) (ordfører for sak nr. 5): Ot. prp. nr. 55, Om lov om endringar i lov 4. desem­ ber 1992 nr. 127 om kringkasting og i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram, er en viktig sak som avkla­ rer rammene rundt den fremtidige forretningsmessige virksomheten til Norsk rikskringkasting AS. Den avgjør hjemmelen for NRK, om de har mulighet til å engasjere seg i forskjellige forretningsmessige selskaper. For det andre er målet med saken å avklare om NRK skal kunne engasjere seg i andre typer forretningsvirksomhet enn det selskapet kan med dagens regler. Etter dagens regler kan ikke NRK engasjere seg i annen forretningsvirksomhet enn den som har å gjøre med allmennkringkasting. Departementet ønsker med framlegget å styrke NRKs rolle som den sentrale allmennkringkasteren i Norge. NRK har vært organisert som et 100 pst. statlig eid aksjeselskap siden 30. april 1996. Når man gjorde dette, var det en overordnet mediepolitisk oppgave å sikre NRK gode rammevilkår. Bakgrunnen for dette var nett­ opp et ønske om å styrke rammevilkårene for allmenn­ kringkasting i Norge. Departementet understreket også samtidig behovet for «å sikre at beslutninger av vesentlig mediepolitisk betydning også i fremtiden underlegges politisk behandling og kontroll.» Den forretningsmessige virksomheten i NRK blir i dag stort sett drevet av det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS. Etter gjeldende rett er NRKs høve til å dri­ ve forretningsvirksomhet avgrenset til formål som har med allmennkringkasting å gjøre. Det er en generell ten­ 8 Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 100 dens i Europa at allmennkringkasterne får anledning til å engasjere seg i forretningsmessige forhold. I våre nabo­ land ser vi også denne utviklingen. Utviklingen på kringkastingsområdet gjør det nødven­ dig å klarlegge NRKs rolle som kringkaster i det nye me­ dielandskapet. De forretningsmessige rammene som vil bli lagt til grunn for NRK, vil være avgjørende for hvor­ dan NRK kan ivareta sin oppgave som allmennkringkas­ ter i fremtiden. Den teknologiske utviklingen peker generelt mot en omlegging til digital produksjon og distribusjon av radio og fjernsyn. Digital kringkasting vil kunne utnytte kapa­ siteten mye bedre, samtidig som det blir anledning til fle­ re kanaler og nye tjenester. Det blir også anledning til å transportere flere ulike tjenester i det samme nettet. For tiden er det en sterk konkurranse både nasjonalt og ikke minst internasjonalt om senderrettigheter. Medi­ ebransjen er i dag preget av raske strukturendringer med internasjonale forgreininger. Dette innebærer allianser og oppkjøp samtidig med en rask utvikling av ny teknologi. Etter departementets syn risikerer NRK å havne på side­ linjen hvis ikke NRK raskt kan posisjonere seg rett i for­ hold til den kommersielle medieverden. Departementet mener at NRK gjennom datterselskap bør få anledning til å engasjere seg i forretningsmessig virksomhet på lik lin­ je med konkurrentene, samtidig som NRKs allmenne programtilbud til lyttere og seere må være reklamefrie, videre at det ikke er aktuelt for NRK å drive, eie eller være deleier i radio­ eller fjernsynskanaler som er finan­ siert med reklame, og som har Norge som primært mål­ område. Det må heller ikke være mulighet til å kryssubsi­ diere den forretningsmessige virksomheten med lisens­ midler. Overskuddet i den forretningsmessige virksom­ heten skal brukes til å øke programproduksjon og programinnkjøp. Departementets syn i høringsnotatet angående rekla­ meinnslag på tekstfjernsyn er at man er positiv til dette, også i teksttjenesten som er knyttet til NRKs allmenn­ kringkastere, dette fordi man mener at tekstfjernsyn må regnes som en tilleggstjeneste, da seerne aktivt må opp­ søke tjenesten. TV 2 AS er negative til dette, og Barne­ og familiedepartementet vil be Kulturdepartementet vur­ dere om det er hensiktsmessig å tillate reklame på tekst­ fjernsyn generelt, alternativt vurdere regulering når re­ klamen har barn som målgruppe. Komiteens syn på denne saken er noe delt, og det kan synes som om det ikke er enstemmighet på noe punkt. Det viser at saken er ganske komplisert og vanskelig. Det alle derimot er enige om, er at det er viktig å avklare rammen rundt den forretningsmessige virksomheten til Norsk rikskringkasting AS, også lovmessig, men komite­ en er ikke enig om hvilke retningslinjer og muligheter NRK skal få og på hvilket grunnlag. Fremskrittspartiet har et annet syn enn flertallet. Fremskrittspartiet mener at NRK Aktivum AS er en virk­ somhet som drives i konkurranse med andre aktører på kringkastingsmarkedet. Forskjellen er at mye av den virksomheten som ligger i dette, er bygd opp av lisens­ penger gjennom årene, og man har dermed fått et helt an­ net grunnlag å drive virksomhet på enn de andre aktørene på markedet. Fremskrittspartiet mener også at NRK ikke skal ha eierdeler i reklamefinansierte kringkastingssel­ skap så lenge lisensfinansieringen består. Fremskrittspartiet vil også, på lik linje med Høyre og SV, advare mot en utvikling der NRK, med departemen­ tets godkjennelse, stadig flytter grensene for hva som skal unntas fra allmennkringkastingsbegrepet. En uthul­ ing av dette begrepet innebærer en svekkelse av kring­ kastingslisensens legitimitet. Ellers vil jeg nevne at komiteen også fremmer forslag i forbindelse med lokalradio: «Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lo­ kalradio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av særskilte tilfeller.» I forbindelse med Ot. prp. nr. 55 vil jeg fremme felles­ forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og SV, som lyder: «Virksomheten i Norsk Rikskringkasting AS finan­ sieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.» I tillegg fremmer Fremskrittspartiet følgende to for­ slag: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget med en plan for en snarest mulig privatise­ ring av NRK.» Og: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­ get med en plan hvor kringkastingsavgiften avskaffes i løpet av en tre­års periode.» Så til Ot. prp. nr. 63, om sponsing. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det nå er viktig å gjennomføre en avklaring i reglene om sponsing i kringkasting. Fremskrittspartiet vil vise til at det i de se­ nere år har blitt en utglidning i bruken av sponsing, spesi­ elt i NRK. I denne sammenheng må det vises til at slik sponsingen fremtrer i dag, er forskjellen mellom spon­ sing og reklame blitt svært liten. Dette innebærer at det i dag er få fjernsynsseere som er i stand til å forstå for­ skjellen mellom sponsing og reklame. Fremskrittspartiet kan heller ikke se at det er den helt store forskjellen mel­ lom disse to ting, og mener at det er viktig at det frem­ over skapes et klart skille, slik at reglene om sponsing ikke blir misbrukt. Fremskrittspartiet er av den oppfat­ ning at det skal være mulighet for sponsing i NRK, men at det må gjelde svært strenge regler for dette. Sponsing skal kun tillates ved visning av programmer som er av særlig nasjonal interesse, som f.eks. store sportsbegiven­ heter og kulturelle begivenheter. Fremskrittspartiet er også av den oppfatning at det må åpnes for sponsing fra politiske partier i de kommersielle kanalene på lik linje med næringslivet og andre. M o r t e n L u n d hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Representanten Bredvold har tatt opp de forslag han refererte. Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 101 Ola T. Lånke (KrF): De to sakene som nå er til be­ handling, dreier seg begge om å foreta en klargjøring og styrking av viktige sider av de økonomiske rammevilkå­ rene for allmennkringkastingen i Norge. Jeg konstaterer med tilfredshet at Regjeringen har fått flertall i komiteen for sine forslag vedrørende NRKs for­ retningsmessige virksomhet. Det samme gjelder forsla­ gene som omhandler sponsing, med et par viktige unn­ tak. Når det gjelder klargjøringen av lov­ og regelverket rundt NRKs forretningsdrift, er hele komiteen enig om at dette er nødvendig. Det er ikke tvil om at de lovendringer som i dag vil bli vedtatt, ikke bare er nødvendig for å gi NRK større økonomisk armslag, men også viktig for å si­ kre fleksibilitet i den løpende virksomhet, som er nød­ vendig for at NRK i framtiden skal kunne tilby et pro­ gramspekter som er konkurransedyktig. I dag er det mer viktig enn noen gang å foreta grep som sikrer NRKs konkurransedyktighet, slik at institu­ sjonen i større grad kan holde stand mot den voksende kommersielle kanalflora som trenger seg på fra utenver­ denen. Det legges imidlertid svært viktige forutsetninger til grunn for det nye regelverket, for det første at lisens­ penger ikke skal brukes til å subsidiere den forretnings­ messige virksomhet, og for det andre at eventuelle inn­ tekter fra datterselskaper som kan drive kommersiell virksomhet, skal holdes helt atskilt fra avgiftsinntektene, slik at en lett skal kunne se hvor de forskjellige midlene blir brukt. Tekst­TV er blitt et nyttig supplement også til NRKs allmennkanaler, og det er da viktig at NRK kan ha et slikt informasjonstilbud knyttet til sine kanaler. Sen­ trumspartiene ser ikke noe prinsipielt til hinder for at det kan sendes reklame innenfor rammen av NRKs tekst­ fjernsyn. Det må bygge på en opplagt misforståelse når høyrepartiene og SV argumenterer med at innføring av reklame på tekst­TV bidrar til å flytte grensene for hva som skal unntas fra allmennkringkastingsbegrepet. Poen­ get er at selv om tekst­TV teknisk sett er en del av de or­ dinære fjernsynssignalene, er det ingen som kan være i tvil om at det allikevel er noe annet enn fjernsyn med le­ vende bilder. Om det omfattes av allmennkringkastings­ begrepet som sådant eller ikke, er likegyldig i forhold til reklame. Reklame er jo tillatt i de kommersielle allmenn­ kanalene. Derimot vil Kristelig Folkeparti være enig i at det bør vurderes i forskrifts form å forby reklame på tekstfjern­ syn når dette direkte er ment å skulle støtte opp under el­ ler ligge på skjermen samtidig med det ordinære pro­ grammet i allmennkanalens fjernsynssendinger, slik Bar­ ne­ og familiedepartementet har påpekt i sin høringsutta­ lelse. Samtidig bør forskriftene inneholde en regulering i de tilfeller tekstfjernsynet har barn som målgruppe. Bak­ grunnen for ønsket om reklame på tekst­TV er naturlig­ vis den sterkt økende konkurranse som er på gang, også innenfor tekst­TV, og som gjør slik finansiering nødven­ dig. Så en bemerkning til flertallet i komiteen, som blåser til omkamp om retten til å sende filmatiserte voldsskild­ ringer dersom dette skjer utenfor såkalt næring, men innenfor filmklubbsammenheng. I en tid hvor vold er et økende samfunnsproblem, og man til og med i årevis har kjørt omfattende kampanje mot vold i billedmediene, vil flertallet i kulturkomiteen gå til det skritt å liberalisere straffeloven på dette punktet. Dette kan umulig være po­ litikk i pakt med tiden. I Ot.prp. nr. 63 har departementet lagt fram forslag til endring av reglene for sponsing i kringkasting. Det står en samlet komite bak ønsket om å få slike endringer. Særlig viktig har det vært å sikre prinsippet om identifi­ sering av sponsor, slik at seerne kan vite hvem som har betalt for programmet, og ha mulighet til å se i hvilken grad dette også har påvirket programinnholdet. Et viktig hensyn har også vært å gjenopprette skillet mellom spon­ sing og reklame, som har blitt mer og mer utydelig i da­ gens kringkasting. Vi konstaterer at dette blir sikret gjen­ nom forslagene. På et par punkter var det imidlertid ikke flertall i ko­ miteen for Regjeringens forslag. Regjeringen ønsket noe strengere regler for NRK enn for de kommersielle kana­ lene. Det gjaldt fremstillingen av sponsormerke og for­ men på dette. Flertallet har imidlertid slått fast at de sam­ me reglene skal gjelde for NRK som for de kommersielle kanaler, nemlig at sponsors navn også i NRK identifise­ res ved navn, logo eller varemerke. En annen diskusjon har gått omkring bruken av stille­ stående eller bevegelig bilde. Det var i komiteen i ut­ gangspunktet flertall for å gjennomføre en ordning med like regler, og Kristelig Folkeparti ser det også naturlig å støtte Arbeiderpartiets forslag om ikke bevegelige bilder for sponsing i alle kanaler, som er det forslaget som etter vårt skjønn bidrar til å opprettholde det viktige skillet mellom sponsing og reklame. Jeg tror samlet sett det er blitt en fornuftig løsning i forhold til begge proposisjone­ ne. J o r u n n R i n g s t a d hadde her teke over presi­ dentplassen att. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Per Sandberg (Frp): Sterk konkurranse gjør det nød­ vendig med åpnere rammer i NRK, sier representanten Lånke. Representantens parti og også andre peker på proble­ met med kryssubsidiering innenfor NRK. Konkurranse­ tilsynet har sett at det å etterprøve kryssubsidiering i kon­ kurranseutsatte prosjekter i NRK er nesten umulig. Tilsy­ net sier: «Etter tilsynets vurdering kan det vanskelig hevdes at NRK skal kunne konkurrere på like vilkår med kon­ kurrerende kommersielle kringkastingsselskaper all den tid selskapet mottar ca. 2,5 milliarder kroner i li­ sensinntekter» ... «Etter tilsynets vurdering kan resul­ tatet av ulike rammebetingelser være at sluttbrukerne får et dårligere tv­tilbud og at ressursbruken i kring­ kastingsmarkedet blir høyere enn om rammevilkårene hadde vært mer like.» Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 102 Mitt spørsmål til representanten er: Hvordan skal Kristelig Folkeparti greie å kontrollere hvorvidt det fore­ går kryssubsidiering, når til og med Konkurransetilsynet sier at de ikke greier oppgaven? Jeg vil også gjerne få re­ presentanten Lånke til å utdype nærmere: Hvis lisensni­ vået holdes på dagens nivå, og det ikke ser ut til å bli større inntekter i forhold til de utvidede rammene, hvor­ dan skal da NRK greie å lage produkter av bedre kvali­ tet? Ola T. Lånke (KrF): Representanten Sandberg berø­ rer viktige problemstillinger knyttet til NRKs forret­ ningsmessige virksomhet. Målet med alle de forslagene som ligger i de to propo­ sisjonene, er å styrke NRK økonomisk, slik at NRK nett­ opp kan være en kulturpilar i Norge, som kan holde stand mot kommersiell innflytelse fra utenverdenen. Vi må da forsøke å legge alle rammevilkår til rette slik at dette lyk­ kes. De mange forslag som ligger i disse proposisjonene, er siktet inn mot dette. Og det at NRK kan få lov til å dri­ ve forretningsmessig virksomhet utenom de nevnte all­ mennkanalene, synes helt nødvendig og akseptabelt. Problemet med kryssfinansiering har vært drøftet, og jeg er oppmerksom på Konkurransetilsynets innvendin­ ger. Dette har vært nøye vurdert både av departementet og av andre, og jeg registrerer at det bare er Fremskritts­ partiet som egentlig setter spørsmålstegn ved dette pro­ blemet. Heller ikke Høyre har anvendt dette som et argu­ ment mot disse forslagene i proposisjonen. Men det som er de sentrale poengene her, er nettopp at «alle transaksjoner skal skje basert på et armlengde prinsipp», som det heter. Det kan kanskje være litt van­ skelig å illustrere, men det vil si at alle transaksjoner mellom NRK og Aktivum i prinsippet skal skje på sam­ me vilkår som overfor tredjeparter NRK ikke har eier­ interesser i. Det skal være en åpen handel, og det skal også være en reell prising. Det er også sagt tydelig at de­ partementet skal følge nøye med i utviklingen på dette området for å se om dette holder, og om det er nødvendig å ta skritt for å endre på de reglene som nå innføres. Men la oss prøve dette, la oss nå se hvordan dette går, og så får vi konstatere om NRK klarer å heve kvaliteten på programtilbudet «all over» og kan konkurrere med de kommersielle kanalene. Trond Helleland (H): Jeg må si jeg blir litt overras­ ket når representanten fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, står her og på en måte glatt og elegant avfeier at det overhodet er noen sammenheng mellom fjernsyn og tekst­TV. Jeg ser at departementet har lagt seg på den tolkningen, nettopp for å imøtekomme NRKs krav. Men samtidig sier representanten Alstad -- som jo utgjør en del av det samme flertallet -- at tekst­TV, med f.eks. digi­ talfjernsyn, blir en mye mer integrert del av TV­bildet. Det har representanten Lånke sett eksempler på -- bl.a. i England, sammen med resten av komiteen. Der viser det seg at hvis en åpner for reklame i tekst­TV, også i den moderne form, vil skillet mellom hva som er fjernsyn, og hva som er tekst­TV, bli mer og mer utvisket. En annen ting som overrasker meg, og som jeg gjerne vil ha en vurdering av, både av Lånke og eventuelt av en representant for Arbeiderpartiet senere, er at det i merk­ nadene fra flertallet vises til den høringsuttalelsen som Barne­ og familiedepartementet har avgitt. Det jeg har trodd når jeg har sett på hvordan flertallet har uttrykt seg, er at her sier de at det ikke skal være reklame rettet mot barn. Men representanten Lånke brukte deler av innleg­ get sitt nå til å si at han kunne tenke seg at det Barne­ og familiedepartementet har foreslått, bør vurderes i for­ skrifts form. I høringsuttalelsen står det bl.a.: «Det bør også vurderes om en i forskriften bør forby reklame når tekstfjernsynet direkte er ment å støtte opp under, eller ligger på skjermen samtidig med det ordinære programmet i allmennkanalens fjernsyns­ sendinger.» For meg hørtes det ut som om representanten Lånke støttet opp om dette synet fra partileder Valgerd Svar­ stad Hauglands departement. Betyr dette at representan­ ten Lånke ser for seg et tekst­TV som er reklamefritt når det er ordinære fjernsynssendinger, og at det er reklame når fjernsynssendingene blir slått av? Meg bekjent blir jo fjernsynsdagen stadig utvidet, og snart er det ikke mange timer fri. Hva er da vitsen med reklame i tekst­ TV? Ola T. Lånke (KrF): Jeg skal innrømme overfor re­ presentanten Helleland at vi står overfor vanskelige av­ grensningsproblemer. Jeg tror ikke noen legger skjul på det, så det er ingen grunn til å si at dette er en opplagt sak. Det vi har sett, er at det har blitt en økende konkurran­ se også på tekst­TV­området. Det har gjort det helt nød­ vendig for institusjonen NRK å begynne å tenke på hvor­ dan man skal kunne finansiere sitt tilbud i framtiden. Det blir et spørsmål om å utnytte alle muligheter for å skaffe inntekter for at denne fjernsynsinstitusjonen skal kunne ha den kvalitet på programtilbudet og det mangfold i pro­ grammene som vi ønsker at det skal være. Det er bak­ grunnen for at vi har gått inn for å tillate reklame på tekst­TV nå. Jeg går ut fra at det er mulig å vurdere lø­ pende om det er nødvendig eller riktig å opprettholde det. At det konvergeres, at det blir større sammensmelting av tekst­TV og fjernsyn, ser vi også. Jeg benekter ikke det. Det har vi også sett i England, så dette er ikke noen lett balansegang. Det er ikke lett å trekke dette skillet. Like­ vel har vi valgt å falle ned på den avgjørelsen at vi vil til­ late reklame på tekst­TV. Jeg har tatt de forbehold jeg nevnte i mitt innlegg, som også er i tråd med Barne­ og familiedepartementets høringsuttalelse. Jeg tror at vi vil få se eksempel på det som representanten Helleland gav uttrykk for, nemlig at det kan bli skjerming av ulike deler av tekst­TV på ulike tider. Dette synes jeg er et veldig spennende og interessant felt, og det skal bli interessant å følge utviklingen, men som sagt, departementet må ha en hånd med i dette hele veien og prøve å kontrollere om det er mulig å gjennom­ føre reklame på tekst­TV på en slik måte som vi nå går inn for. Hvis ikke, må vi vurdere det på nytt. Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 103 Ågot Valle (SV): Jeg må si at både sentrumspartiene, innbefattet Kristelig Folkeparti, og Arbeiderpartiet gjør noen merkelig krumspring når det gjelder å tillate rekla­ me på tekst­TV. Jeg synes ikke representanten Lånke kom med noen særlig god begrunnelse for hvorfor dette skal tillates, og jeg vil spørre ham: Trenger virkelig barn og unge som har full mulighet til å se på tekst­TV lenge utover kvelden, mer reklame enn strengt tatt nødvendig? Er det ikke mindre reklame de trenger? Det var det ene spørsmålet. Det andre gjelder en ting som har forundret meg litt. Vi for vår del har en merknad om at dersom NRK enga­ sjerer seg i betalings­TV, kan det friste NRK til å vise de mest attraktive programmene i betalings­TV først, og der­ med gjør man allmennkanalene mindre attraktive, som Senter for Medieøkonomi, Handelshøyskolen BI, har på­ vist, og som også Konvergensutvalget har påvist. Jeg oppfatter det slik at departementet også deler denne be­ kymringen. Da synes jeg det er litt underlig at Kristelig Folkeparti ikke kan være med på en påpeking av at man her må være føre var, og at departementet allerede nå bør «line» opp de prinsippene som trengs for å ivareta balan­ segangen mellom allmennkanalene og betalings­TV­drift. Ola T. Lånke (KrF): Jeg kan være enig med repre­ sentanten Ågot Valle i -- og det har jeg for så vidt sagt al­ lerede -- at reklame på tekst­TV på områder spesielt rettet mot barn som målgruppe, kan være uheldig. Men jeg sy­ nes det grenser til det tendensiøse når man overdimensjo­ nerer betydningen av reklame på tekst­TV. Er det rekla­ me på tekst­TV som blir det store problemet på kultur­ fronten i fremtiden? Er det der vi kan vente oss den store påvirkningsfaren for barn og unges sinn? Nei, ærlig talt, jeg tror vi må se på de store linjer her. Det handler om å styrke en allmennkringkasting for fjernsyn som vi har hatt i Norge gjennom 30­40 år, og som vi ønsker skal kunne overleve i en kommersiell og konkurranseutsatt si­ tuasjon. Da må jeg spørre om det er bedre at barn og unge overrumples og overdynges -- må jeg vel si -- av programmer fra de kommersielle kanalene, som virker mye mer nedbrytende på barna enn reklame på tekst­TV. Jeg må spørre: Har man ikke sans for proporsjoner? Hva er det dette dreier seg om? Så til dette med betalings­TV: Det er en fare som kan komme, men det er også en utfordring. Det er en utfor­ dring for NRK å skape slike programmer at dette ikke skjer. Vi må være villige til å gå inn i dette med åpne øyne og ta den utfordringen. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet slutt. Trond Helleland (H): Dagens debatt handler i bunn og grunn om hvor langt NRK skal kunne gå i kommersi­ ell retning uten å bli reklamefinansiert. Høyre slutter seg til de fleste lovendringene, men på to viktige punkter set­ ter vi foten ned, av hensyn til de kommersielle kanalene og av hensyn til lisensfjernsynets legitimitet. Det er viktig å avklare rammene rundt den fremtidige forretningsmessige virksomheten til NRK AS. NRK har de siste årene engasjert seg i nye forretningsområder, og konkurransen i fjernsynsmarkedet har økt kraftig. Høyre er opptatt av at NRK skal få ryddige rammevilkår, men vi er skeptiske til flertallets merknader om at en utvikling hvor NRK engasjerer seg på stadig nye områder, vil føre til en styrking av NRK som en ledende allmennkringkas­ ter. Min påstand er: Jo mer kommersielt NRK blir, jo mindre grunn er det til å forsvare lisensfinansieringen. Jo mindre ryddige rammevilkår NRK har, jo større grunn er det til å stille spørsmålstegn ved om lisensinntekter blir brukt til å subsidiere kommersielle deler av NRKs virk­ somhet. Av den grunn er Høyre med på en klargjøring av regelverket, samtidig som vi vil advare mot å gå for langt i å kommersialisere NRK. Jeg vil vise til uttalelsene bl.a. fra Konkurransetilsynet, hvor man advarer mot kryssub­ sidiering knyttet til NRKs virksomhet: «Kulturdepartementet synes å være oppmerksom på problemet med kryssubsidiering, men hevder i notatet at NRKs regnskapssystemer er utformet slik at det forhindrer kryssubsidiering. Hvordan dette gjøres er ikke klargjort. Konkurransetilsynet er ikke kjent med NRKs regnskapssystemer, men vil påpeke at kryss­ subsidiering fra ett selskap i NRK til et annet kan skje på flere måter enn gjennom rene pengetransaksjoner. Kryssubsidiering kan eksempelvis skje ved at NRK tilbyr et nyopprettet selskap tilgang til kompetanse, utstyr, programmateriale (eksempelvis programarkiv) og sendeutstyr uten å fastsette markedspriser på slike varer og tjenester.» Jeg er derfor glad for at et flertall fastslår at lisenspen­ gene ikke skal brukes til forretningsmessig engasjement. Når det gjelder NRKs mulighet til å delta i reklamefi­ nansierte kanaler, vil Høyre understreke at NRKs all­ mennkanaler fortsatt må være reklamefrie, og at Stortin­ get må få seg forelagt eventuelle tillatelser til reklamefi­ nansierte kanaler i Norge eller rettet mot Norge. Jeg vil allikevel legge til at Høyre ikke vil være spesielt liberale hva angår NRKs mulighet til å sette i gang reklamefinan­ siert fjernsyn i Norge eller rettet mot Norge. Denne opp­ mykningen samt flertallets forslag om å gi NRK adgang til å sende reklame på sine tekst­TV sendinger, er etter vår mening med på å svekke NRKs troverdighet som et lisensbasert, reklamefritt alternativ. Det mest bisarre i denne saken er omdefineringen av tekst­TV fra å være en del av allmennkringkastertilbudet til NRK til å bli en selvstendig del som ikke defineres som en del av allmennkanalene. Flertallet skriver at de er positive til at NRKs tekstfjernsyn ikke skal regnes som en del av allmennkanalene, mens de i neste merk­ nad skriver at de støtter forslaget om å sende reklame­ innslag i NRKs tekstfjernsyn, også i tekstfjernsyn som er knyttet til NRK sine allmennkanaler. Hvor er logik­ ken i dette? Tekst­TV er ikke en del av allmennkanale­ ne, sier flertallet, men samtidig sier de at tekst­TV er knyttet til allmennkanalene. Hvorfor ikke gjøre det litt enklere og si rett ut at NRK har ønsket reklame på tekst­ TV, og derfor så får de få det? Isteden forsøker man å omdefinere definisjonen av kringkasting på en uforståe­ lig måte. Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 104 Høyre vil advare mot en utvikling der NRK, med de­ partementets og stortingsflertallets godkjennelse, stadig flytter grensene for hva som skal unntas fra allmenn­ kringkastingsbegrepet. En uthuling av hva dette begrepet innebærer, vil svekke kringkastingslisensens legitimitet, og vil etter hvert føre til et press fra andre aktører og mis­ fornøyde lisensbetalere mot en full kommersialisering av NRK. Jeg vil også be NRK være tilbakeholdne med en full kommersialisering av sitt tekst­TV, selv om de nå gis anledning til det av stortingsflertallet. Den dagen man blir møtt av en startside på NRKs tekstfjernsyn hvor det står: «Velkommen til NRK og Coca­Colas tekst­TV», vil nok mange lisensbetalere bli i tvil om hvorfor de betaler lisens. Ot. prp. nr. 63 for 1998­99 omhandler også de kom­ mersielle kringkasterne, og innebærer en opprydding i reglementet knyttet til sponsing av tv­programmer. De kommersielle kanalene har mulighet til å få alle sine pro­ grammer sponset, mens det foreslås at NRK skal ha an­ ledning til å benytte sponsorer ved dekning av idrettsar­ rangementer, samt programmer produsert av NRK som skal sendes til flere land eller som er av samfunnsmessig interesse eller kulturell betydning. Høyre støtter denne oppryddingen, og støtter også at én pst.­ regelen om sponsing, blir fjernet. Det er imidler­ tid viktig å understreke at definisjonen av «samfunns­ messig betydning» er uklar, og at NRK bør være varsom med å få sponset programmer som ikke er av kulturell el­ ler idrettslig karakter. Det mest oppsiktsvekkende i denne saken, er at regje­ ringspartiene har forlatt regjeringens standpunkt om sponsoridentifikasjon. Dette har de gjort vel vitende om at både departementet og TV 2 har advart mot at dette kan medføre betydelig inntektsbortfall for TV 2. TV 2 selv har antydet et inntektsbortfall på 55­60 mill. kr pr. år dersom de blir pålagt å vise ikke bevegelige bilder som sponsorplakater. Det er det regjeringspartiene nå går inn for på tross av at departementet skriver i Ot.prp. nr. 63: «Dersom det nå skulle innføres strengere regler for sponsoridentifikasjonen for de kommersielt finansier­ te kringkasterne, ville dette med stor sannsynlighet medføre betydelige inntektstap som trolig vanskelig kan kompenseres gjennom økte reklameinntekter.» Høyre går inn for likebehandling av de kommersielle kanalene og NRK når det gjelder sponsoridentifikasjon. De siste årene har både NRK og de kommersielle kanale­ ne benyttet seg av bevegelig sponsoridentifikasjon, sist sett på TV 2 i går i forbindelse med håndball­VM. NRK benytter seg av samme type bevegelig sponsoridentifika­ sjon. Denne praksisen burde etter vår mening kunne vi­ dereføres. I stedet har man gått to skritt tilbake og glem­ mer at fjernsyn faktisk er et medium for bevegelige bil­ der, ikke en lysbildeframviser. Hvilke konsekvenser det­ te vil ha for TV 2 og TvNorge, ser man ut til å gi blaffen i. Til slutt noen ord om en annen sak som komiteen har funnet grunn til å fatte et vedtak om. Vi har fått flere meldinger om at vel etablerte lokalradioer har fått be­ skjed om at de kan komme til å miste deler av sin innar­ beidede sendetid midt i en konsesjonsperiode. Dette fin­ ner jeg helt uakseptabelt, spesielt i situasjoner der vi står overfor en lokalradio med mange fast ansatte medarbei­ dere. Rammevilkårene skal ikke skaltes og valtes med på en slik måte at arbeidsplasser står i fare. Høyre slutter seg derfor til det forslag til vedtak som ligger på bordet i dag, og som en enstemmig komite står bak. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jon Olav Alstad (A): Jeg hadde egentlig tenkt å hol­ de kjeft, men det var et par ting i Hellelands innlegg som gjorde meg litt nysgjerrig, og som jeg gjerne kunne tenke meg å få utdypet litt. Jeg skjønner at Høyre har hengt seg opp i dette med Coca Cola og tekst­TV. Jeg tror det begynner å bli en nokså uinteressant sammenlikning, for Tekst­TV er ikke det som er mest egnet for merkevarebygging, og det er vel det Coca Cola i stor grad bryr seg om. Men Høyre brukte uttrykket «helkommers tekst­TV». Kunne representanten Helleland prøve å forklare meg hvordan Høyre ser for seg at et helkommersielt tekst­TV vil se ut? Jeg tror reklame på tekst­TV aldri kommer til å bli noe stort irritasjonsmoment, verken for den ene eller den andre. Man legger knapt nok merke til den i andre tekst­TV­er for tiden. Jeg tror derfor ikke det vil være den helt store forskjellen, men bekymringen for den hel­ kommersielle tekst­TV­en kunne jeg tenke meg å få ut­ dypet litt. Jeg skjønte at den måtte være alvorlig når han klarte å bruke mesteparten av sitt innlegg på det. Et lite spørsmål til slutt: Hva slags realisme synes Høyre og representanten Helleland det ligger i anslaget til TV 2 om at de skal tape alle sine inntekter, for det har jo ikke vært noe slags bekymring over at NRK, med ak­ kurat det samme regelverket, vil tape alle sine sponsor­ kroner. Det burde vært en like bekymringsfull situasjon i så måte, hvis det er slik at Høyre stiller seg bak det. Å få Høyres vurdering av hvordan utviklingen vil bli etter de vedtakene vi gjør i dag, kunne derfor være minst like in­ teressant og opplysende som å få TV 2 sine. Trond Helleland (H): Jeg kan ikke se at jeg i mitt manus har brukt ordet «helkommers» om tekst­TV. Det er mulig at Alstad hørte det, og det er mulig at jeg har sagt det, men det står i hvert fall ikke i mitt manus. Det som er mitt hovedpoeng, er at jo mer kommersielt NRK blir, jo mindre grunn er det til å forsvare lisensfi­ nansieringen. Og det er jo et paradoks at jeg står her i dag som representant for Høyre og er den som på en måte går imot reklame i tekst­TV for NRK, men det skyldes nett­ opp det faktum at vi ønsker å verne om NRK som en all­ mennkringkaster som er reklamefri. Jeg har ikke vært inne på en del av de andre tingene som står omtalt i denne proposisjonen. Flertallet har bl.a. ikke vært med på å slutte seg til mine merknader om at NRK Alltid Nyheter og NRK Alltid Klassisk skal være omfattet av et reklameforbud. Med andre ord: Det ligger altså en mulighet her for å komme tilbake til Stortinget og be om reklamefinansiering av disse kanalene. Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 105 Ellers vil ikke jeg, som representanten Jon Olav Al­ stad, forsøke å stå her og være bedriftsøkonom og be­ driftsleder. Jeg registrerer at departementet i sin proposi­ sjon har advart mot at TV 2 ikke får bevegelig sponsor­ identifikasjon. De vil i så fall få et betydelig inntektsbort­ fall, skriver departementet. Og departementet svarer på et spørsmål fra komiteen at TV 2 selv har anslått dette til å «utgjøre mellom 55 og 60 mill. kroner» i året. Jeg har intet ønske om å gå inn og overprøve eller vurdere gehal­ ten i dette utsagnet. Jeg registrerer at departementet står inne for det, og jeg registrerer at TV 2 har brukt disse tal­ lene. Så får heller representanten Alstad bruke tiden her på å framstå som bedriftsøkonom og bedriftsleder, og vurdere hvordan TV 2s prognose for sponsorinntekter vil bli med det nye vedtaket som stortingsflertallet i dag på­ fører de kommersielle kanalene. Ola T. Lånke (KrF): Jeg skal ikke begi meg inn på å vurdere om TV 2s estimat for sponsorinntekter er hold­ bart eller ikke; det får tiden vise. Men faktum var at re­ presentanten Helleland i sitt innlegg oppholdt seg mye ved sponsoridentifikasjoner. Sponsing er ikke først og fremst en inntektskilde, har jeg skjønt, men noe som er nødvendig for å skaffe insti­ tusjonene senderettigheter, for å kunne konkurrere om viktige begivenheter, særlig i sportssektoren. Jeg forundrer meg litt over Høyre, som nettopp er med på alle merknader i innstillingen som handler om å utdype og klargjøre skillet mellom sponsing og reklame. Dette må bli klarere, sier komiteen, og Høyre er med, hele veien. Men så er det at Høyre -- når de selv skal vel­ ge alternativ -- går til den motsatte ytterlighet og velger det alternativet som ligger nærmest reklame, og som ab­ solutt kan bidra til at vi, også når det gjelder sponsing, kommer inn på en glideskala henimot å få reklame, nem­ lig å tillate bruk av bevegelige bilder. Den må være mye blind som ikke ser inkonsekvensen i Høyres argumentasjon når det gjelder sponsing. Trond Helleland (H): Nå har jeg vokst opp på en dø­ veskole og ikke en blindeskole, men jeg føler ikke at jeg er så veldig blind. Det vi har sagt ganske tydelig, er at vi ønsker et klart skille mellom reklame og sponsing. Vi følger flertallet her, vi er så å si samstemmig i komiteen på det. Realiteten er at vi i dag har bevegelig sponsor­ identifikasjon i både TV 2 og NRK -- tilsnikelse antake­ lig i NRK. Det har i hvert fall kommet etter hvert, og nå er det altså et forslag om å stramme det inn. Så reverserer man regelverket også for de kommersielle kanalene. Jeg vil kalle det å gå to skritt tilbake. Det som er viktig er forholdet mellom sponsing og re­ klame. Jeg tror de fleste, både de som ser litt dårlig og de som ser veldig dårlig, ser forskjell på en reklamefilm og en reklamesnutt på TV 2 f.eks., som varer et halvt mi­ nutt, som har masse prating, som har musikk, og som i det hele tatt har et helt annet bildespråk enn en sponsor­ plakat. Det er fortsatt det vi snakker om når vi snakker om bevegelige sponsoridentifikasjoner. Det siste eksem­ plet jeg husker fra i går, er Kreditkassen, som har en sponsoridentifikasjon der de kjører denne K­en sin gjen­ nom en isblokk. Det er liksom det som er sponsingen. Det er altså ikke snakk om å si noe om tjenesten, det er snakk om å presentere logoen til firmaet, og det er det flertallet, og for så vidt både Lånke og jeg, er enige om at det fortsatt skal være. Det skal være anledning til å vise firmalogo, det skal ikke være noen reklamefilm. Det er mulig at Lånke har litt vanskelig for å skjønne vår logikk i dette, men da må han være tilbøyelig til å spørre: Hvor var departementets logikk da de gikk inn for bevegelige bilder på TV 2 og ikke­bevegelige bilder på NRK? Vi ønsket tross alt like regler, og jeg skjønner at det ikke var med lett hjerte at representanten Lånke gikk vekk fra departementets forslag. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re­ plikk. Unn Aarrestad (Sp): Bakgrunnen for forslaga og denne debatten er m.a. å klargjera NRK sitt høve til å en­ gasjera seg i kommersiell drift, og om NRK skal kunna driva med anna slags forretningsdrift enn etter gjeldande reglar. NRK har nå kome i ein konkurransesituasjon som er langt vanskelegare enn den var for nokre år sidan. Her er det meininga at NRK gjennom dotterselskap skal få en­ gasjera seg i forretningsdrift på lik line med konkurrent­ ane. Auka inntekter skal igjen brukast til programpro­ duksjon, både allmennkringkastarane i nabolanda våre og BBC i England går nå mot meir utvida kommersiell drift gjennom dotterselskap. Samstundes skal NRK sitt allmenne programtilbod vera reklamefritt. Det er ein absolutt føresetnad. Lisens­ pengar skal heller ikkje nyttast til kommersielt engasje­ ment. Det skal altså ikkje på nokon måte vera mogleg å kryssubsidiera den kommersielle drifta med lisenspen­ gar, om nokon skulle innbilla seg det. Etter odelstings­ proposisjonen skal selskapet sin revisor kontrollera dette slik aksjelova føreset. Dette spørsmålet har vore reist av fleire. Elles kan ikkje NRK delta i, eller etablera, reklamefi­ nansierte kanalar som er særskilt retta mot marknaden, utan at Stortinget har handsama dette. Tanken bakom heile forslaget er å styrkja NRK si rol­ le som den sentrale allmennkringkastaren i Noreg. Over­ skotet av forretningsverksemda skal nyttast til å finansie­ ra auka programproduksjon og programinnkjøp. Nå vil det kunna verta høve til å senda reklame i tekstfjernsyn, som dermed ikkje lenger vert rekna som ein del av all­ mennkanalane. Her er det viktig at det vert gitt nærmare reglar, slik at tenester som rettar seg mot barn, vert skjer­ ma mot reklame. Senterpartiet er likevel ikkje samd i at lova vert endra slik at filmklubbar som gir offentlege framsyningar, får fritak frå forbodet mot framsyning av ulovlege valds­ skildringar etter straffelova. Går ein inn for dette, vil det kunna stå i motstrid til den satsinga ein har føreteke dei seinare åra for å redusera bruken av vald i biletmedia. Gjer ein unntak for filmklubbar, vil det kunna ha som Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 106 følgje at også andre offentleg vil kunna syna filmar med t.d. grove porno­ og valdsskildringar. Og når det vert hevda at det heller ikkje finst sensur på bilete, kunst og bøker, forstår eg ikkje samanlikninga, mildt sagt. Når det gjeld NRK og sponsing, har det vore behov for å klargjera reglane for dette, sidan praktiseringa av regelverket har flote noko ut. Nå vert det innført reglar som avgrensar kva program NRK kan motta sponsormid­ lar til. Dette vil framfor alt vera til idrettsarrangement, men òg til program i samproduksjon med andre som har særleg samfunnsgagnleg eller kulturell verdi. Det skal heller ikkje vera noka avgrensing for NRK for innkjøpte program. Føresetnaden om at NRK ikkje skal ha over 1 pst. av årlege driftsinntekter i sponsormid­ lar, vert nå oppheva. Elles vil det verta lovfesta å forby politiske parti å sponsa kringkastingsprogram. Det er kanskje spørsmålet om sponsinga som har vore mest debattert i denne saka, særleg om det skulle brukast logo eller ikkje. Her er det viktig at det vert sett det same kravet til identifikasjon av sponsor i NRK sine sendingar som det som gjeld for dei kommersielle kanalane. Der­ med kan NRK identifisera ved bruk av namn, logo eller varemerke. Det er elles viktig at det vert eit klart skilje mellom sponsing og reklame. Utviklinga av sponsorinnslag vil framleis kunna gå i retning av ordinære reklameinnslag, noko som vil kunna vera uheldig frå ein sjåarsynsstad. Dette er bakgrunnen for å innføra dei same identifika­ sjonsreglane for dei kommersielle kanalane som dei som er føreslått for NRK. Og det er det ikkje på nokon måte noko problem å gå inn for. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Per Roar Bredvold (Frp): Ved å slutte seg til depar­ tementets forslag til utviding av NRKs forretningsvirk­ somhet aksepterer man samtidig at NRK skal kunne en­ gasjere seg i betalings­TV. Dette kan ikke være i samsvar med Senterpartiets program og syn på dette området. Mener ikke representanten Aarrestad at dette kan føre til en kvalitativ utarming av tilbudet i allmennkanalene? Undertegnede får derfor ikke denne koblingen til å lyde som god senterpartipolitikk. Unn Aarrestad (Sp): Eg er glad for at representanten Bredvold har merka seg kva som er Senterpartiet sin po­ litikk, og kva vi står for i verdispørsmål -- det tykkjer eg er veldig positivt. Når det gjeld betalings­TV i NRK, kan det verta mog­ leg, men eg vil tru at det vil gå ganske lang tid før noko slikt vert aktuelt. Det er ikkje det som er framme i første rekkje, det er andre område som nå er mykje meir aktuel­ le, og som vert debatterte. Betalings­TV er jo noko som vil vera totalt skilt frå allmennkanalen NRK, men det kan koma om ei tid, når ein om nokre år måtte få digital­TV òg her til lands. Men eg ser ikkje på det som den store endringa oppe i dette, og eg ser heller ikkje at det er det som NRK vil satsa på først. Det er atskillege andre ting som NRK har prioritert før dette. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re­ plikk. Ågot Valle (SV): Jeg tror alle her i salen -- de fleste i hvert fall -- er opptatt av å forsvare NRK som en lisensfi­ nansiert allmennkringkaster, og at NRK har forpliktelser til å stå for mangfold og kvalitet, til å produsere og sende program som samler de mange foran TV­skjermen, men også smale program som i utgangspunktet ikke er rettet mot det høye seertallet. SV er klar over at det ikke er en lett oppgave å forsva­ re kvalitet og mangfold i en stadig tøffere medieverden, en medieverden som har gitt oss mer kommersiell enfold. Derfor vil NRK som mediebedrift stå overfor mange tøf­ fe utfordringer. Jeg er realistisk nok til å innse at for å forsvare NRK som reklamefri allmennkringkaster, kan det bli nødvendig å gi NRK flere bein å stå på økono­ misk. Derfor vil SV i hovedsak støtte Regjeringas for­ slag, men det er ett unntak, og det er at vi ikke vil slippe til reklame på tekst­TV, og det skal jeg begrunne -- be­ grunnelsen er vel allerede gitt. Samtidig vil vi advare mot en utvikling der det å øke forretningsdriften i seg sjøl ut fra et ensidig blikk på seertall blir et mål. For å forhindre en kommersialisering av NRK, blir det da nødvendig å stille opp med andre alternativ enn bare uhemmet å utvi­ de forretningsdriften. For SV kan det bli aktuelt å stille opp med statsmidler til digitale investeringer, og vi vil også peke på de mulighetene som ligger i å innføre kon­ sesjon på reklamefinansierte allmennkringkastere. Kon­ sesjonsavgift kan være med på å finansiere noen for NRK nødvendige investeringer, men først og fremst vil det kunne gi norsk filmproduksjon et løft, som igjen vil komme både NRK og TV 2 til gode. NRK begrunner behovet for mer midler med at det koster å sende dyre sportssendinger, og det er helt sant. Men da vil jeg peke på at prisen på sportssendinger vil bli påvirket i positiv lei dersom og når Stortinget senere vedtar opplegget i Ot. prp. nr. 2. SV vil, som sagt, gå imot reklame på tekst­TV. Det gjør vi fordi tekst­TV er en integrert del av den reklame­ frie allmennkringkasteren NRK. For publikum vil tekst­ TV framstå som en del av allmennkanalenes tilbud, slik Forbrukerombudet skriver i en høringsuttalelse. Reklame på tekst­TV mener vi derfor vil undergrave lisensfinansi­ eringa. Og uansett hva representanten Lånke sier, vil re­ klame på tekst­TV være med på å øke reklamepresset, for dersom en åpner opp for reklame på flere arenaer, vil det øke reklamepresset. Og er det noe særlig barn og unge trenger mindre av, og ikke mer av, er det reklame og forbrukspress. Jeg er -- jeg hadde nær sagt -- smertelig klar over at vedtaket i dag betyr grønt lys for NRK til å involvere seg i betalings­TV, og det er også vi med på. Men det kan bety at NRK kan bli fristet til å sende de mest attraktive programmene i betalings­TV først, rett og slett for å tjene mest mulig penger. Konvergensutvalget advarer mot at gratistilbudet i allmennkanalene svekkes dersom NRK faller for denne fristelsen. Jeg oppfatter det også slik at departementet i brev til komiteen også uttrykker en be­ Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 107 kymring, men at departementet vil følge utviklingen nøye. Det er greit, men jeg mener det er for defensivt. Her er det om å gjøre å være føre var, og jeg er forundret over at komiteflertallet ikke ser denne problemstillinga, siden de ikke er med på merknaden til SV, og heller ikke er med på at departementet allerede nå må avklare prin­ sipper om hvordan denne balansegangen skal takles. SV støtter i hovedsak innstillinga angående sponsing i kringkasting. Vi oppfatter det slik, som flere andre har gjort, at det vi nå gjør i dag, er å rydde opp i skillet mel­ lom reklame og sponsing. Men vi er ikke enig med komi­ teflertallet i at det skal være mulig å sponse undervis­ ningsprogram. Det er to grunner til det. For det første er barn og unge en målgruppe for undervisningsprogram, og vi mener derfor at sponsing av undervisningsprogram vil kunne bryte med prinsippet om at program for barn og unge ikke skal kunne sponses. For det andre må det aldri oppstå tvil om at innholdet i undervisningsprogram er objektivt i den forstand at det ikke påvirkes av eventu­ elle interesser. Derfor er jeg forundret over at flertallet -- ikke noen andre partier -- heller ikke ser denne problem­ stillinga. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Jon Olav Alstad (A): Jeg har i grunnen bare et lite spørsmål knyttet til kommentarene fra SV hva gjelder be­ talings­TV. SV har ikke vært imot innføring av betalings­ TV, men har hatt en del andre betenkeligheter, så det kun­ ne vært greit å få en avklaring på følgende: Syns SV det er rimelig at norske lisensbetalere skal betale hvis man oppretter et betalingstilbud for å nå norske seere som er interessert i norske kanaler, enten det er i Spania eller det er i USA, og at de seerne som da får et tilbud, slipper unna -- det jo er betalings­TV det ofte blir snakk om? Ågot Valle (SV): Jeg oppfatter det også sånn at det kan gis muligheter for å opprette betalings­TV som er ment for det norske markedet. Derfor er Konvergensut­ valget og Senteret for medieøkonomi, Handelshøyskolen BI, bekymret for at NRK kan være fristet til å sende de mest attraktive programmene først på betalings­TV og dernest på allmennkanalen NRK. Vi har ikke vært imot å gi NRK muligheten til å opp­ rette betalings­TV. Derfor er vi også med på det i denne innstillingen. Men vi mener at departementet, som er be­ kymret for at allmennkanalen på en måte kan miste gre­ pet sitt ved denne utviklingen, allerede nå bør se på hvor­ dan man prinsipielt kan gå fram for å takle denne balan­ segangen. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Statsråd Åslaug Marie Haga: Når det gjelder spon­ sing i kringkasting, slutter flertallet i komiteen seg i ho­ vedsak til Regjeringens forslag. Samlet sett betyr dette at vi får klarere skiller mellom vanlige reklameinnslag og sponsoridentifikasjon. Samtidig oppheves den noe kun­ stige grensen for hvor store inntekter NRK kan få fra sponsing. Hvis NRK etter dette skulle få høyere inntekter fra sponsing, vil dette bety at allmennkringkastingen i Norge blir styrket. Regjeringens forslag om strengere regler for NRK enn for andre fjernsynsselskap når det gjelder sponsoridenti­ fikasjon, bygger for det første på et ønske om å holde NRK mest mulig reklamefritt. Jeg nevner her at departe­ mentet har mottatt mange reaksjoner på omfattende pre­ sentasjon av sponsorer, spesielt i NRKs sendinger. Sær­ lig gjelder dette sportssendinger. For det andre er det kommet klare indikasjoner på at de kommersielle fjernsynsselskapene vil tape penger på innskrenkninger i forhold til dagens regler. Det er ikke uten videre gitt at disse selskapene kan kompensere dette tapet gjennom økte reklameinntekter. Det var således ut fra en samlet vurdering av disse elementene at Regjerin­ gen tok sitt standpunkt om ulike regler for NRK og de øvrige selskapene. Men jeg tar selvsagt flertallets syn om like regler for alle selskap til etterretning. Vi vil snarlig følge opp behandlingen av proposisjo­ nen, og et utkast til forskrifter vil bli sendt på høring tid­ lig på nyåret. Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til de­ partementets forslag om NRKs forretningsmessige virk­ somhet. Hensikten med departementets forslag er tredelt. For det første er dagens regelverk ikke presist nok og bidrar til å så tvil om hvilke muligheter NRK reelt har til å en­ gasjere seg i forretningsmessige aktiviteter. For det andre utsettes NRK i dag for en helt annen konkurranse fra kommersielle kringkastere i inn­ og utland enn for bare få år tilbake. Skal NRK beholde sin sentrale posisjon som allmennkringkaster, må selskapet kunne engasjere seg bredere enn tilfellet er i dag. For det tredje er det vik­ tig å få presisert at det er en absolutt forutsetning at over­ skuddet fra forretningsdriften skal brukes til å produsere og kjøpe inn programmer for sending i allmennkanalene. Forslaget bidrar dermed til å styrke allmennkringkastin­ gen i Norge, noe det i lang tid har vært bred politisk enig­ het om i denne sal. Det vil imidlertid være feil å tro at disse inntektene -- viktige som de vil være -- gjør lisens­ inntektene mindre sentrale for NRK. Et viktig element i departementets forslag er å hindre at det blir brukt lisensmidler til å kryssubsidiere forret­ ningsvirksomheten, som mange har vært inne på her. Jeg kan forsikre om at vi vil følge utviklingen svært nøye, og om nødvendig innføre spesielle regler om separat regn­ skapsføring, slik vi har beskrevet i brede ordelag i propo­ sisjonen. Et flertall i komiteen ber om at det blir utarbeidet for­ slag til regler slik at filmer som er i strid med straffelov­ ens bestemmelser om utilbørlig bruk av grove volds­ skildringer, kan vises når det ikke skjer i næring. Dette vil i praksis si i filmklubber. Jeg vil her benytte anledningen til å presisere at straf­ felovens § 382 setter forbud mot å vise slike voldsskild­ ringer offentlig. Jeg vil også understreke at de aller fleste filmklubbene er tilgjengelige for det brede publikum. Med andre ord er Em. 30. nov. -- 1) Endr. i kringkastingsloven og film­ og videogramlova 2) Endr. i kringkastingsloven 1999 108 visning i de fleste filmklubbene offentlig visning selv om visningen ikkje skjer i næring. Dette betyr at dersom fler­ tallets forslag blir realisert, vil tilgangen på voldsfilmer øke. Jeg finner dette beklagelig i lys av bl.a. handlings­ planen mot vold i bildemediene, som regjeringen Harlem Brundtland iverksatte. Jeg vil imidlertid lojalt følge opp flertallets merknad og ta saken opp med Justisdepartementet, som er den ret­ te instans når det gjelder endringer i straffeloven. Flertal­ lets syn kan -- slik jeg ser det -- ikke gjennomføres uten at det skjer endringer i straffeloven. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Per Sandberg (Frp): Stortinget har ved flere anled­ ninger uttrykt at man ønsker et forsterket og et livskraftig lokal­TV. Vi ser nå at man er i ferd med å bygge opp et godt lokalt fjernsynstilbud landet over. Selv om den øko­ nomiske situasjonen og oversikten for 1998 viser at lo­ kal­TV er i vekst, ser vi at man fortsatt sliter med eksis­ tensgrunnlaget. Underskuddene er betydelige. Det siste året var det faktisk bare 1/3 av stasjonene som gikk i ba­ lanse. I Voksenåserklæringen uttrykte dagens regjering: «Nærradio og lokal­TV er viktige faktorer i det lokale mediebildet, og bør sikres gode rammevilkår.» Ser ikke statsråden noen betenkeligheter ved at nye og frie rammer for NRK lett kan få meget uheldige følger for dagens nyetablerte lokal­TV? Hvis NRK får så vide rammer som departementet foreslår, og som ligger i sa­ ken i dag, vil lokal­TV rett og slett få en ny og stor kom­ mersiell konkurrent, altså NRK. Når realitetene er slik som de foreligger her i dag, inn­ ser også vi i Fremskrittspartiet at dette får flertall. Da blir mitt naturlige spørsmål til statsråden: Vil statsråden un­ derveis eventuelt foreta noen konsekvensanalyser for de lokale TV­stasjonene, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å ivareta lokal­TVs rett og eksistensgrunnlag i forhold til den nye og forsterkede konkurransevridningen som ligger i dagens forslag? Statsråd Åslaug Marie Haga: Det er riktig som re­ presentanten Sandberg påpeker, at Regjeringen er svært opptatt av å opprettholde både lokal­TV og lokalradio på et høyt nivå. Det oppfatter vi som viktig, også i en dis­ triktspolitisk sammenheng. Så er spørsmålet om de nye og friere rammene for NRK får konsekvenser for lokal­TV og ­radio. Umiddel­ bart er det definitivt ikke gitt at det vil få noen automatis­ ke konsekvenser. Jeg er opptatt av at vi skal greie å opp­ rettholde NRK omtrent som flertallet av det norske folk kjenner det, samtidig som vi skal opprettholde lokal­TV og lokalradio. Men jeg tror vi må være realistiske i vårt forhold også til NRK, og for noen av oss er det veldig viktig å opprettholde NRK som en lisensfinansiert all­ mennkringkaster som nettopp ivaretar mangfold og kva­ litet. Skal vi greie det, er vi nødt til å gjøre enkelte end­ ringer i den forretningsmessige driften og i de forret­ ningsmessige mulighetene som NRK skal ha. Så jeg er opptatt av at vi både skal greie å ivareta NRK på en god måte og også skal greie å opprettholde lokalradio og lo­ kal­TV på en god måte. Vi vet at det er mange som sliter økonomisk når det gjelder det lokale nivået, men jeg kan ikke se at vi gjennom de endringene vi nå gjør i forhold til NRK, vil skape forhold som endrer rammebetingelse­ ne for lokalradio og lokal­TV dramatisk. Trond Helleland (H): Statsråden holdt fast ved at innføring av ikke­bevegelig sponsoridentifikasjon for de kommersielle kanalene ville kunne medføre et betydelig inntektstap. Jeg synes det da er interessant at statsråden og for så vidt også flertallet -- som kanskje ikke er av den samme oppfatning, at det vil medføre inntektstap -- med åpne øyne går inn for det, når en ser den litt vanskelige situasjonen den kommersielle allmennkringkasteren TV 2 nå er oppi økonomisk. Når det gjelder punktet om tekst­TV og reklame på tekst­TV, hørte jeg ikke at statsråden nevnte det. Nå had­ de statsråden ikke mer en 5 minutter til rådighet, så da tenkte jeg å gi henne en liten mulighet til å utdype det i sitt svar. Representanten Lånke viste til uttalelsen fra Barne­ og familiedepartementet, og han la spesielt vekt på at det skulle vurderes om en i forskriften skulle forby reklame når tekstfjernsyn direkte er ment å støtte oppunder eller ligger på skjermen samtidig med det ordinære program­ met i allmennkanalenes fjernsynssendinger. Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til forslaget fra Barne­ og familiedepartementet, fordi Kulturdeparte­ mentet også sier: «Kongen i forskrift skal kunne gi nærmare reglar om utsending av reklame i NRKs tekstfjernsyn, m.a. slik at dei omsyna Barne­ og familiedepartementet nemnar kan ivaretakast.» Jeg lurer på om det er «dei omsyna» som representan­ ten Lånke viste til i sitt innlegg, som også statsråden vil legge vekt på når det skal utformes regler eller forskrifter for dette. Og kan statsråden si noe om det er teknisk mu­ lig å operere med et sett tekst­TV­sider som henger sammen med sendingene til NRK, der det ikke skal være reklame, og et sett tekst­TV­sider som er utenom sende­ tid, der det skal være reklame? Er det slik departementet har tenkt seg dette, eller er det representanten Lånke som har misforstått? Statsråd Åslaug Marie Haga: Det har vært en rela­ tivt bred diskusjon her omkring tekst­TV. Jeg har bare lyst til å si helt innledningsvis at jeg syns det er en ganske komplisert sak. Vi har i departementet gjort avveininger i ulike retninger, og jeg tror vi har vært innom de fleste ar­ gumenter som har blitt anført i denne debatten i den ene og den andre retningen. Men vi har da konkludert med det som fremgår av proposisjonen. Mitt generelle utgangs­ punkt for å gå for den løsningen er at vi er nødt til å gi NRK forretningsmessige muligheter for at vi skal greie å opprettholde reklamefrie kanaler med et stort mangfold. Men jeg sier ikke at dette er enkelt. Vi har foretatt avvei­ ninger fram og tilbake og havnet der vi har havnet. Em. 30. nov. -- Votering i sakene nr. 1 og nr. 2 1999 109 Som representanten Helleland viste til, redegjør vi i proposisjonen for muligheten for at Kongen i forskrift skal kunne gi nærmere regler om utsending av reklame i NRKs tekstfjernsyn. Jeg må innrømme at jeg ikke har full oversikt over de tekniske mulighetene, men jeg vil bare her bekrefte at vi vil gå inn i prosessen i forhold til forskrift på det tidspunkt det måtte være nødvendig, og at vi vil vurdere ulike sider og ulike problemstillinger som det vil være nødvendig å ta høyde for i den prosessen. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Fleire har heller ikkje bede om ordet til sakene nr. 5 og 6. (Votering, sjå side 134) Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­6. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 I I vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 gjøres følgende endringer: Ny § 23 b skal lyde: Forbud mot bruk av elektronisk utstyr i motorvogn Departementet kan gi nærmere bestemmelser om for­ bud mot bruk i motorvogn av elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren. § 28 nytt annet ledd skal lyde: Departementet kan gi nærmere regler om god­ kjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for fører av tunge kjøretøy. II Loven trer i kraft straks. Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil gå imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 13 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.04.14) Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Presidenten reknar med at Framstegs­ partiet også her vil gå imot. -- Det vert nikka. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedteken med 61 mot 13 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.04.44) Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Siv Jensen på vegner av Framstegspartiet sett fram eit forslag til § 6. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsok­ kelen I I lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov om tilskudd til fjerning av innretninger på konti­ nentalsokkelen § 1 skal lyde: Når innretninger brukt til utvinning eller rørled­ ningstransport av petroleum kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5­3 skal staten ved tilskudd dekke sin andel av de samlede utgifter ved fjerningen i samsvar med reglene i denne lov. Dette gjelder likevel ikke utgif­ ter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven. Avgjørelse ved ligningen om hva som er utgifter ved fjerningen, jf petroleumsskatteloven § 3 g, er bindende for utbetalinger av tilskudd etter denne lov. Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette hva som etter denne lov skal anses som utgifter ved fjerningen. § 2 skal lyde: Statens prosentvise andel av fjerningsutgiftene i for­ hold til det enkelte tilskuddssubjekt fastsettes lik summen av tilskuddssubjektets endelig utlignede skatter på inn­ tekt av utvinning og rørledningstransport av petroleum over de år vedkommende fjerningsenhet har vært i bruk for tilskuddssubjektet, dividert med summen over de samme årene av tilskuddssubjektets alminnelige inntekt henført til sokkeldistriktet. Skatt som nevnt i selskaps­ skatteloven § 3­5, eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag for ved skatt­ leggingen i Norge, tas ikke i betraktning ved beregningen etter første punktum. Med tilskuddssubjekt menes i denne lov eier eller ret­ tighetshaver som endelig bærer utgifter ved fjerningen, når innretninger brukt til utvinning eller rørlednings­ transport av petroleum kreves fjernet i medhold av petro­ leumsloven § 5­3. Bestemmelsen gjelder bare for til­ skuddssubjekt som er skattepliktig etter petroleumsskat­ teloven § 5. Tilskudd som utbetales i medhold av § 1, jf § 2, kan ikke overstige tidligere samlet skatt etter petro­ Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1999 110 leumsskatteloven §§ 3 og 5 betalt av tilskuddssubjektet med fradrag for tidligere utbetalt tilskudd. Eventuelt overskytende tilskudd avregnes mot fremtidig ilignet skatt. Ved fastsettelse av statens prosentvise andel etter før­ ste ledd tas ikke med utlignede skatter og beregn­ ingsgrunnlag for skatt for inntektsår før 1975. § 5 skal lyde: Ved fastsettelsen av statens andel etter § 1 skal de uli­ ke tilskuddssubjekts kostnadsandel legges til grunn. Med kostnadsandel menes den andel av de samlede utgifter ved fjerningen vedkommende tilskuddssubjekt endelig bærer. Har et tilskuddssubjekt ervervet sin eierandel i de aktuelle innretninger helt ut gjennom overdragelse av innretningene etter de starttidspunkter for brukstiden som er angitt i § 3 tredje ledd, anses brukstiden for dette tilskuddssubjektet å starte det året overdragelsen fant sted. Departementet kan likevel gjøre vedtak om at en annen brukstid skal legges til grunn hvor en eierandel helt eller delvis er overdratt etter de starttidspunkter som er angitt i § 3 tredje ledd. Slikt vedtak kan også bestem­ me at andre kostnadsandeler enn nevnt i første punktum eller at tidligere eiere eller rettighetshaveres inntekts­ og skatteforhold skal legges til grunn ved andelsbereg­ ningen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 6 skal lyde: Dersom statens tilskuddsandel fastsatt etter § 2 er lavere enn skattesatsen for alminnelig inntekt på tid­ spunktet for vedtak om fjerning, kan tilskuddssubjektet likevel kreve at staten dekker en andel lik nevnte skatte­ sats. Tilskudd fastsatt i medhold av denne bestemmelse som overstiger beregnet tilskudd etter § 2, kommer ikke til utbetaling, men avregnes mot fremtidig skatt etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5 ilignet tilskuddssub­ jektet. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «§ 6 skal lyde: Dersom statens tilskuddsandel fastsatt etter § 2 er la­ vere enn 50 pst., kan tilskuddssubjektet likevel kreve at staten dekker en slik andel av fjerningsutgiftene. Til­ skudd fastsatt i medhold av denne bestemmelsen som overstiger beregnet tilskudd etter § 2, kommer ikke til utbetaling, men avregnes mot fremtidig skatt etter petro­ leumsskatteloven §§ 3 og 5 ilignet tilskuddssubjektet.» Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komi­ teen og dette forslaget. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 63 mot 12 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.05.51) Vidare var tilrådd: Ny § 8 skal lyde: Departementet kan fastsette nærmere regler til ut­ fylling og gjennomføring av denne lov. II Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen be­ stemmer. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at det forslaget frå Sosialistisk Venstreparti som er teke inn i innstillinga på side 22, ikkje er sett fram. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om betalingssystemer m.v. Kapittel 1 Definisjoner § 1­1Interbanksystemer og systemer for betalingstjenes­ ter Som interbanksystem regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner. Som systemer for betalingstjenester regnes systemer basert på standardvilkår for overføring av penger fra eller mellom kundekonti i banker og finansieringsforetak når overføringene bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon ut­ stedt til en ubestemt krets. § 1­2 Verdipapiroppgjørssystemer Som verdipapiroppgjørssystem regnes systemer ba­ sert på felles regler for avregning, oppgjør eller overfø­ Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1999 111 ring av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapir­ handelloven § 1­2 annet ledd. § 1­3 Andre definisjoner Med deltaker menes avregningssentral, oppgjørsbank, sentral motpart, annen institusjon eller foretak som deltar i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem. Med avregningssentral menes foretak som foretar av­ regning. Med oppgjørsbank menes kontobank for deltakere i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem. Med sentral motpart menes institusjon som trer inn som part eller på annen måte garanterer for at andre del­ takere oppfyller sine forpliktelser. Med avregning menes omregning av ordrer mellom to eller flere deltakere til en samlet nettoforpliktelse eller nettofordring. Med oppgjør menes endelig overføring av penger el­ ler finansielle instrumenter mellom deltakere i inter­ banksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer. Med oppdrag menes deltakers ordre om å overføre be­ talinger eller finansielle instrumenter til en annen delta­ ker i systemet. Med innledning av insolvensbehandling menes tids­ punkt for åpning av gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkurs­ loven) § 4 fjerde ledd, tidspunkt for åpning av konkurs etter konkursloven § 74 første ledd, eller tidspunkt for vedtak om offentlig administrasjon etter lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner § 4­5. Med betalingskort menes uttaks­, debet­ og kreditt­ kort eller lignende kort for uttak eller overføring av pen­ ger. Med EØS menes Det europeiske økonomiske sam­ arbeidsområdet. Kapittel 2 Interbanksystemer § 2­1 Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapittel er å bi­ dra til at interbanksystemer organiseres slik at hensynet til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det skal særlig legges vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets­ eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer. § 2­2 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for etablering og drift av interbanksystemer her i riket. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Norges Bank. § 2­3 Konsesjon Et interbanksystem kan ikke etableres eller drives uten tillatelse av Norges Bank. Norges Bank kan gjøre unntak fra kravet til tillatelse for systemer som har et så begrenset omfang at det ikke antas å ville ha betydning for den finansielle stabiliteten. § 2­4 Vilkår for konsesjon Et interbanksystem skal ha en operatør som er ansvar­ lig for etablering og drift. Operatøren kan være en av de deltakende banker, annet selskap, selveiende institusjon eller forening. Daglig leder av operatørens virksomhet skal oppfylle nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Tilsva­ rende gjelder for styremedlemmene. Avtalen mellom deltakerne i et interbanksystem skal angi hvilke rettigheter og plikter deltakerne skal ha over­ for hverandre, samt angi operatør. Norges Bank kan fastsette nærmere krav til virk­ somheten, herunder kapitalkrav til og krav til sikkerhet overfor operatør, oppgjørsbank eller sentral motpart. § 2­5 Søknad om konsesjon Søknaden om konsesjon skal opplyse om: a) eier­ og deltakerforhold samt plan for systemets organi­ sering og drift, herunder om oppgavefordelingen mel­ lom banker og andre institusjoner som deltar i systemet, b) de kriterier som er fastsatt for tilslutning til og delta­ kelse i systemet. Er deltakelse i systemet betinget av medlemskap eller kapitalinnskudd, skal det opplyses om dette, c) tiltak for å sikre den tekniske driften, herunder be­ redskap for driftsavbrudd dersom det ordinære syste­ met ikke fungerer, d) tiltak for å begrense risiki i systemet som følge av li­ kviditets­ eller soliditetssvikt hos deltakere i slike sys­ temer, e) prinsipper for tilknytning av systemer for betal­ ingstjenester og annen overføring av penger mellom kundekonti. Avtale som nevnt i § 2­4 tredje ledd skal vedlegges søknaden. § 2­6 Endringsavtaler og nye avtaler Operatøren skal gi melding til Norges Bank før det foretas endring av betydning når det gjelder eier­, organi­ sasjons­ og driftsforhold m.v. som nevnt i §§ 2­ 4 til 2­5. Endring kan iverksettes dersom Norges Bank ikke har truffet annen beslutning innen 2 måneder etter at melding er mottatt. Norges Bank kan fastsette nærmere regler om en­ dringer som omfattes av paragrafen her, herunder regler om fritak for meldeplikt. § 2­7 Adgangen til å delta i interbanksystemer Kredittinstitusjoner som har adgang til å drive virk­ somhet her i riket har rett til å bli medlem i inter­ banksystemer og til å bruke disse i samsvar med fastsatte tariffer og alminnelige forretningsvilkår. Dette gjelder ikke hvis konsesjon er gitt og avtalen for inter­ banksystemet fastsetter at det skal gjelde særlige vilkår for tilknytning til eller deltakelse i systemet. § 2­8 Suspensjon av deltakere Operatøren skal suspendere en deltaker fra systemet dersom fortsatt deltakelse vil være i strid med § 2­ 1. Før Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1999 112 vedtak om suspensjon treffes, skal saken såvidt mulig forelegges Norges Bank. § 2­9 Tilsyn m.v. Norges Bank kan kreve at operatøren gir de opp­ lysninger som Norges Bank anser nødvendige for å påse at systemet innrettes og drives i samsvar med be­ stemmelse gitt i eller i medhold av loven her. Finner Norges Bank at systemet ikke er innrettet eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i med­ hold av lov, kan Norges Bank gi operatøren de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet. Norges Bank kan kreve at det utpekes ny operatør der­ som operatøren ikke lenger anses egnet til å forestå virk­ somheten. § 2­10 Tilbakekall av konsesjon Norges Bank kan trekke tillatelsen etter § 2­3 helt el­ ler delvis tilbake dersom: a) operatøren har gjort seg skyldig i grov eller ved­ varende overtredelse av sine plikter gitt i eller i med­ hold av lov, b)det ellers forekommer misligheter hos operatøren eller andre omstendigheter som gir grunn til å frykte at sys­ temet ikke virker som angitt i § 2­1, c) operatøren ikke lenger driver aktiv virksomhet knyttet til den konsesjonspliktige virksomheten. Kapittel 3 Systemer for betalingstjenester § 3­1 Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapittel er å bi­ dra til at systemer for betalingstjenester innrettes og dri­ ves slik at hensynet til sikker og effektiv betaling og til rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester ivaretas. § 3­2 Meldeplikt Det skal uten unødig opphold gis melding til Kredittil­ synet om etablering og drift av system for be­ talingstjenester. Meldingen skal inneholde opplysninger om: a) avtalene mellom deltakende institusjoner om overfø­ ring eller uttak av betalingsmidler, b) avtalene om tilknytning av brukersteder, c) avtalene mellom systemer for betalingstjenester, d) bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon som skal benyttes ved betaling. § 3­3 Alminnelige systemkrav Systemer for betalingstjenester skal innrettes og dri­ ves i samsvar med formålet i § 3­1. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om standardisering av avtaler, vilkår, tekniske forhold m.v. for systemer for betalingstjenester. Finner Kredittilsynet at et system ikke innrettes eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i med­ hold av lov, kan Kredittilsynet gi den institusjonen som driver systemet de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet. Kapittel 4 Rettsvern og sikkerhet for avregnings­ og oppgjørsavtaler § 4­1 Virkeområde Bestemmelse i dette kapitlet gjelder for interbank­ systemer med tillatelse etter § 2­3, Norges Bank, og for verdipapiroppgjørssystemer etter særskilt godkjenning av Kredittilsynet. Bestemmelsene i dette kapitlet kan etter særskilt god­ kjenning gis anvendelse for interbanksystemer og verdi­ papiroppgjørssystemer som er etablert i annen EØS­stat. Godkjenning skal kun gis dersom systemets regler anses formålstjenlige. Godkjenning til interbanksystemer gis av Norges Bank. Godkjenning til verdipapiroppgjørssys­ temer gis av Kredittilsynet. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder bare systemer med minst tre deltakere, som har avtalt at norsk lovgiv­ ning skal anvendes for systemet i samsvar med § 4­3, og som er meldt til EFTAs overvåkningsorgan i samsvar med § 4­5. Bestemmelsene i §§ 4­2 første og tredje ledd og 4­ 4 gjelder også for norske deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i annen EØS­stat for systemet og som er meldt til EFTAs overvåkingsorgan eller EU­kommisjonen i samsvar med rådsdirektiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssys­ tem og i oppgjerssystem for verdipapir. § 4­2 Rettsvern for avtaler om avregning og oppgjør Avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker i systemet når oppdraget er lagt inn i syste­ met før det er innledet insolvensbehandling. Tidspunktet for når et oppdrag skal anses mottatt i systemet skal avtales mellom deltakerne i systemet. Det samme gjelder tidspunktet for når retten til å tilbakekalle ordrer er bortfalt. Norges Bank kan for in­ terbanksystemer fastsette nærmere regler om når opp­ drag skal anses lagt inn etter første ledd. Kredittilsynet kan fastsette slike regler for verdipapiroppgjørssystemer. Dersom et oppdrag blir lagt inn i systemet etter at det er innledet insolvensbehandling etter første ledd, og opp­ draget gjennomføres samme dag som insol­ vensbehandling innledes, gjelder første ledd tilsvarende dersom avregningssentralen, sentral motpart eller opp­ gjørsbanken kan godtgjøre at de etter opp­ gjørstidspunktet ikke hadde eller burde hatt kunnskap om at insolvensbehandling var innledet. § 4­3 Lovvalg Deltakerne kan bare velge lovgivningen i en EØS­ stat der minst én av deltakerne har hovedkontor. Lovgivningen i den stat som deltakerne har valgt for systemet etter første ledd avgjør hvilke rettigheter og for­ pliktelser en insolvent deltaker har som deltaker i syste­ met. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1999 113 § 4­4 Sikkerhet Sikkerhet som er stilt overfor en deltaker i et inter­ banksystem eller verdipapiroppgjørssystem, kan ikke omstøtes etter dekningsloven § 5­7. Dersom finansielle instrumenter som nevnt i ver­ dipapirhandelloven § 1­2 annet ledd er stilt som sik­ kerhet etter første ledd, og retten til de finansielle in­ strumentene er registrert i et register, en konto eller en verdipapirsentral i en EØS­stat, skal lovgivningen i dette landet være bestemmende for rettighetene til innehaver av sikkerhetsstillelsen. § 4­5 Meldeplikt Interbanksystemer som nevnt i § 4­1 skal gi melding til Norges Bank om hvem som er deltakere i systemet, og om endringer med hensyn til deltakerne. Verdipapiropp­ gjørssystemer som nevnt i § 4­1 skal gi tilsvarende mel­ ding til Kredittilsynet. Norges Bank skal gi melding til EFTAs overvåk­ ingsorgan om systemer som omfattes av kapitlet her, og gi melding om innledning av insolvensbehandling hos en deltaker i et slikt system. En deltaker i systemet skal opplyse enhver tredjepart som har begrunnet interesse i opplysningene, om hvilke systemer deltakeren er medlem av og om hovedreglene for systemets virksomhet. Kapittel 5 Øvrige bestemmelser § 5­1 Forskrifter Departementet kan fastsette nærmere regler om: a) norske finansinstitusjoners deltakelse i utenlandske betalingssystemer, b) avregning, oppgjør og overføring av betalingsmidler til og fra utlandet, c) systemer for betalinger som ikke er knyttet til kunde­ konti i banker og finansieringsforetak, d) utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her. § 5­2 Taushetsplikt Ansatte og tillitsvalgte i en institusjon som omfattes av denne lov, har taushetsplikt med hensyn til opplysnin­ ger de får om andres forretningsmessige eller private for­ hold, med mindre annet følger av lov. Tilsvarende gjel­ der andre som utfører oppdrag for institusjonen. Taushetsplikten er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre finansinsti­ tusjoner opplysninger som er mottatt i egenskap av ope­ ratør. § 5­3 Straffebestemmelser og tvangsmulkt Ansatte eller tillitsvalgte i institusjoner som omfattes av denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer lo­ ven eller bestemmelser eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse. Med­ virkning straffes på samme måte. Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er 5 år. Hvis pålegg i medhold av loven ikke blir etter­ kommet, kan departementet bestemme at de personer el­ ler den institusjon som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. § 5­4 Lovens anvendelse på Svalbard Kongen gir forskrift om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der. Kapittel 6 Ikrafttredelse. Overgangsregler. Endringer i andre lover § 6­1 Ikrafttredelse og overgangsregler Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Departementet kan fastsette nærmere overgangs­ regler. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 6­2 Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 23 annet ledd lyde: Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke lån i Norges Bank og i Sparebankenes sikringsfond. Uten hinder av bestemmelsen i første ledd, kan en sparebank stille sine faste eiendommer som sikkerhet for lån til finansiering av eget bankbygg. En sparebank kan også uten hinder av bestemmelsen i første ledd stille sine eiendeler som sik­ kerhet for avtaler overfor avregningssentral, sentral motpart eller oppgjørsbank. Kredittilsynet kan dispense­ re fra bestemmelsen i første ledd. 2. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endring: § 5 tredje ledd annet punktum oppheves. 3. I lov 8 juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­ kurs (konkursloven) gjøres følgende endringer: § 5 nytt annet ledd skal lyde: Skifteretten skal straks underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av gjeldsforhandling i institusjon som deltar i system som nevnt i lov om beta­ lingssystemer § 1­1 første ledd eller § 1­2. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 Trykt 15/12 1999 1999 114 § 78 nytt femte ledd skal lyde: Skifteretten skal straks underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av konkurs i institu­ sjon som deltar i system som nevnt i lov om be­ talingssystemer § 1­1 første ledd eller § 1­2. 4. Lov 8. mars 1985 nr. 8 om midlertidig tillegg til lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner oppheves. 5. I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og penge­ vesenet (sentralbankloven) gjøres følgende endringer: § 5 tredje ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde: Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret be­ stemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis ei­ er. Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper. Nåværende § 5 tredje ledd fjerde til syvende punktum, blir sjette til niende punktum. Ny § 8a skal lyde: § 8a Egne foretak Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper. Representantskapet fører tilsyn med selskap som nevnt i første ledd, og har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. I den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersø­ kelser i selskapet. Representantskapet skal varsles før generalforsamlingen i selskapene og har rett til å være tilstede på generalforsamlingen. § 11 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Hovedstyret kan beslutte at banken skal delta i en ar­ beidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan treffe avgjørelser som vil være bindende for banken. § 11 første ledd nåværende annet og tredje punktum, blir nye tredje og fjerde punktum V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 13 nytt tredje ledd skal lyde: Banken kan bestemme at andre kan produsere penge­ sedler og mynter etter avtale med banken. Presidenten: Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti har varsla at dei her går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 43 mot 33 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.07.27) Vidare var tilrådd: § 21 første ledd skal lyde: Banken kan kjøpe og selge gjeldsdokumenter som er utstedt eller garantert av staten og andre lett omsettelige gjeldsdokumenter. Banken kan uten hinder av det som er bestemt i § 22 inngå gjenkjøpsavtaler og foreta andre markedsoperasjoner med slike dokumenter. 6. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel skal § 7­9 annet ledd nr. 2 lyde: 2. §§ 7­5 annet og tredje ledd, 7­6 og 7­7 samt kapittel 13. 7. I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer: § 6­1 annet ledd skal lyde: Kredittilsynet trer inn i skifterettens sted ved utøvelse av myndighet etter aksjelovens og allmennaksjelovens §§ 5­25 til 5­27 og § 7­3. Reglene i aksjeloven kapittel 7 og §§ 5­25 til 5­27 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper. § 6­2 annet ledd oppheves. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det sett fram 15 for­ slag. Det er: -- forslaga nr. 1 og 2, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen -- forslaga nr. 3 og 4, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet og Høgre -- forslaga nr. 5 og 6, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet -- forslag nr. 7, frå Børge Brende på vegner av Høgre Forhandlinger i Odelstinget nr. 9 Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 O 1999­2000 1999 115 (Presidenten) -- forslaga nr. 8­15, frå Øystein Djupedal på vegner av Sosialistisk Venstreparti Presidenten tek fyrst for seg forslaga nr. 1, 2, 6, og 15. Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om særskilt fradrag for ekstraordinære vedlike­ holdsutgifter som skyldes fredning.» Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for pendlere der det ikke eksisterer alternativt kollek­ tivtilbud, med sikte på en mer rettferdig ordning.» Forslag nr. 6, frå Framstegspartiet lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler for å redusere ligningstakstene for boliger, fri­ tidshus og forretningseiendommer m.v. med 25 pst.» Forslag nr. 15, frå Sosialistisk Venstreparti lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskil­ te rederiskatteordningen med virkning fra og med inn­ tektsåret 1999.» Desse forslaga vert i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike vedtak til l o v e r A L o v om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 36 sjette ledd oppheves. § 45 sjette ledd oppheves. Nåværende syvende til niende ledd blir nye sjette til åttende ledd. § 50 annet ledd tredje punktum skal lyde: Kongen kan gi forskrifter om at enkelte grupper av skattepliktige uavhengig av bestemmelsene i regn­ skapsloven ved beregningen av utbyttet skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående fordringer og gjeld. § 50 annet ledd bokstav a tredje avsnitt annet punktum skal lyde: Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uav­ hengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fra­ drag på en slik tilvirkningskontrakt i den skattepliktiges årsregnskap. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 50 tredje ledd skal lyde: Gevinst og tap på finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1­2 annet ledd inntektsføres el­ ler fradragsføres etter § 41 syvende ledd annet punktum. Presidenten: Høgre har varsla at dei vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 20.09.28) Vidare var tilrådd: § 50 nye sjette, syvende og åttende ledd skal lyde: Utgifter til egen forskning og utvikling knyttet til kon­ krete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel. Andre utgifter til egen forskning og utvikling skal fradragsføres etter § 41 tiende ledd første punktum. Renter og andre utgifter til finansiering ved egentil­ virkning av driftsmidler kan fradragsføres etter § 41 tiende ledd første punktum. Bestemmelsene i denne paragraf, med unntak av § 50 annet ledd innledningen og femte ledd, kommer også til anvendelse for foretak som er regnskapspliktig etter regnskapsloven § 1­2 annet ledd. § 54 tredje ledd oppheves. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 59 nr. 1. Forslaget lyder: «a. I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I. § 59 nr. 1 skal lyde: 1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters forel­ dre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel. II. Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. 9 Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 116 Vidare var tilrådd: § 60 tredje ledd fjerde og femte punktum skal lyde: Skattyteren kan i stedet kreve verdsetting etter eien­ delens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven. Er verdsetting etter annet eller tredje punktum lagt til grunn første år for eiendelen, er dette bindende for senere år. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: B . L o v om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og inn­ kreving av skatt gjøres følgende endringer: I § 23 nr. 3 skal lyde: Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter at ut­ leggingen av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst 20. august i ligningsåret. Er restskatten minst kr 1 000, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller som i første punktum, mens annen termin forfaller 5 uker senere. II § 8 nr. 1 første punktum skal lyde: Likningssjefen i den kommune hvor den skattepliktige skal iliknes skatt etter reglene i skatteloven § 3­ 1 eller § 3­4, avgjør hvorledes forskottstrekket skal foretas. § 18 nr. 1 skal lyde: Forskottsskatt utskrives av likningssjefen i den kom­ mune hvor den skattepliktige anses bosatt etter skattelo­ ven § 3­1 eller hvor den skattepliktige etter reglene for øvrig i skatteloven § 3­4 skal iliknes skatt, jfr. § 8 nr. 1. § 37 nr. 5 skal lyde: Selskaper og innretninger hjemmehørende i riket som yter godtgjørelse, tantieme, gratiale eller lignende til per­ soner bosatt i utlandet og selskap og innretninger hjem­ mehørende i utlandet (skatteloven § 2­3 første ledd a­g, annet ledd og § 3­4 første til tredje ledd), er ansvarlig for skatt som iliknes av ytelsen. III § 27 nr. 2 annet ledd skal lyde: Hver av terminene settes som hovedregel lik en tred­ jedel av den utliknede skatt ved siste likning, eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år av vedkommende departement. § 27 nr. 3 annet ledd skal lyde: Likningssjefen kan etter krav fra den skattepliktige frafalle eller redusere forhåndsskatten når det er overvei­ ende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for ved­ kommende inntektsår eller den utskrevne forhåndsskatt vil overstige to tredjedeler av utliknet skatt med mer enn 20 pst. og kr. 2 000. § 27 nr. 4 skal lyde: Forhåndsskatt kan innen 30. april innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når dette anses utilstrekkelig til å dekke to tredjedeler av den skatt som vil bli utliknet. § 27 nr. 6 skal lyde: Resterende skatt forfaller til betaling 3 uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort. Beløp under kr 100 pliktes ikke innbetalt. § 27 nr. 7 skal lyde: Dersom resterende skatt overstiger en tredjedel av ut­ lignet skatt skal skattyter svare rente av differansen etter nærmere regler som fastsettes av departementet. Rentebe­ løpet forfaller til betaling sammen med resterende skatt. § 27 nr. 9 skal lyde: Er den innbetalte forhåndsskatt større enn to tredjedeler av utliknet skatt, har den skattepliktige krav på rentegodt­ gjørelse etter regler som fastsettes av departementet. § 27 nr. 10 annet ledd annet punktum oppheves. § 27 nr. 10 tredje ledd skal lyde: Hvis første termin av forhåndsskatt ikke blir betalt ved forfall, anses også annen termin forfalt til betaling. § 27 nr. 10 fjerde ledd siste punktum oppheves. IV Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med skatteavregningen for inntektsåret 1999. Endrin­ gene under II trer i kraft 1. januar 2000. Endringene un­ der III trer i kraft 1. januar 2001 med virkning for beta­ ling av skatt for inntektsåret 2000 og senere. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: C . L o v om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 117 I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring: I § 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkom­ mer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i skatteloven § 6­47 første ledd bokstav c og ytelsen ikke er garantert å komme til utbetaling. II Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2000. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: D . L o v om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­ avgift I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres det følgende endringer: I § 5 første ledd nr. 1 bokstav d skal lyde: Veldedige og allmennyttige institusjoner og or­ ganisasjoner, av prospektkort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig verdi, forutsatt at det skjer leilighetsvis og er ledd i vedkommende institusjons eller organisasjons virksomhet. Unntatt er også veldedi­ ge og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, når disse omsetter varer til betydelig overpris. § 18 fjerde og femte ledd oppheves. § 18 sjette ledd blir nytt fjerde ledd. II § 16 første ledd nr. 1 bokstav d skal lyde: til bruk for utenlandsk skip. § 16 første ledd nr. 2 bokstav a skal lyde: til bruk for skip på minst 15 meter største lengde når det i utenriks fart frakter last eller mot vederlag befordrer passasjerer, § 16 første ledd nytt nr. 3 skal lyde: Varer og tjenester til bruk for luftfartøy som nevnt i § 17 første ledd nr. 1 bokstav c, når det går i utenriks fart. Nåværende nr. 3 til 12 blir nye nr. 4 til 13. § 63 første ledd første punktum skal lyde: Det skal ikke betales avgift ved innførsel av varer som nevnt i § 5 første ledd nr. 6 a og b, § 16 første ledd nr. 7 og 8 og § 17 første ledd nr. 1. III Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 1999. Endringene under II trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: E . L o v om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer: I § 4­4 nr. 1 skal lyde: Skattyter som driver virksomhet eller utleie av fast ei­ endom skal som vedlegg til selvangivelsen levere næ­ ringsoppgave og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av årsoppgjøret. § 4­4 nr. 2 skal lyde: Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt unntak i medhold av regnskapsloven § 1­7 første ledd annet punktum. Nærings­ oppgaven skal likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder. Skattyter som går over til å nytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal levere særskilt næringsoppgave for ti­ den mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret. § 4­4 nr. 7 skal lyde: Departementet fastsetter skjema for næringsoppgave og andre vedlegg og gir forskrifter for bruken av skjema­ ene. Departementet kan herunder gi bestemmelser om verdsettelse av driftsmidler for særskilte grupper mv. Ligningsloven §§ 5­1 og 5­3 oppheves. § 8­2 nr. 3 første punktum skal lyde: Grunnlaget for ligningen skal fastsettes ved skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig selvangivelse, næ­ ringsoppgave eller utenlandsoppgave. § 8­5 nr. 2, 3 og 4 oppheves. Nåværende § 8­5 nr. 5 blir nr. 1 nytt tredje punktum. § 9­2 nr. 7 skal lyde: Skattyteren kan ikke kreve å få sin klage behandlet hvis han har unnlatt a. å levere selvangivelse, næringsoppgave eller uten­ landsoppgave b. å gi opplysning som ligningsmyndighetene spesielt har bedt om eller c. å medvirke til spesiell undersøkelse etter pålegg han har fått etter § 4­10. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 118 § 10­1 nr. 1 første punktum skal lyde: Skattyter som leverer selvangivelse eller næring­ soppgave etter fristen til den kommune hvor han er skat­ tepliktig etter § 24 eller § 20 første ledd i skatteloven, skal svare en forsinkelsesavgift. § 10­2 nr. 1 første punktum skal lyde: Finner ligningsmyndighetene at skattyter i selv­ angivelse, næringsoppgave, klage eller annen skriftlig eller muntlig oppgave eller forklaring gir en lign­ ingsmyndighet uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt, skal skattyteren ilegges en tilleggsskatt som fast­ settes i prosent av den skatt som er eller kunne ha vært unndratt. § 10­2 nr. 2 skal lyde: Har en skattyter unnlatt å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, skal tilleggsskatten beregnes av den samlede skatt som fastsettes ved ligningen. II § 4­6 nr. 1 første ledd annet punktum skal lyde: Skattytere som etter skatteloven bare er skattepliktig til staten, skal levere selvangivelse til kontorkommunen, jf. § 8­6 nr. 1. § 4­6 nr. 2 bokstav b skal lyde: fritak for å levere selvangivelse i andre kommuner enn den hvor vedkommende skattyter er skattepliktig etter § 3­1 i skatteloven. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 6­6 overskriften skal lyde: Om livsforsikringspremie, spare­ og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv., betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser og sam­ menslutninger som nevnt i skatteloven § 6­50. § 6­6 ny bokstav g skal lyde: g. selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6­50 gi oppgave til ligningsmyndig­ hetene over gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer. § 6­16 bokstav c skal lyde: c. i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver mv. etter § 6­2, saldo­ og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6­4 og § 6­13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6­3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6­5, livsforsikringspre­ mie, pensjonsforsikringspremie og innskudd i indivi­ duell pensjonsavtale (IPA) mv., spare­ og fondsinn­ skudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og beta­ ling for pass og stell av barn mv. og gaver til selska­ per, stiftelser eller sammenslutninger etter § 6­6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6­7, aksjonæroppgaver etter § 6­11, oppgaver fra Trygde­ etatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssen­ tral etter § 6­13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntek­ ter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 7­12 første til fjerde ledd og i boligsameier etter for­ skrift gitt i medhold av skatteloven § 7­ 2, skal over­ leveres i maskinlesbar form. Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk Venstreparti vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: § 8­6 nr. 1 skal lyde: Formue og inntekt fastsettes av ligningsmyndighetene i den kommune som etter skattelovens regler om skatte­ stedet, skal ha skatten. Underskudd fastsettes i den kom­ munen hvor det er oppstått. For selskap og innretning som nevnt i skatteloven § 3­2, fastsettes skattepliktig formue og inntekt i kon­ torkommunen. Har selskapet eller innretningen flere kontorer, foretas fastsettingen i den kommunen hvor hoved­ kontoret ligger. Har selskapet eller innretningen ikke noe kontor, foretas fastsettingen i den kommunen hvor styret har sitt sete. For skattyter som lignes etter § 2­4 nr. 1, foretas fast­ settingen av de særskilte sentrale ligningsmyndigheter. For disse skattytere kommer bestemmelsene i nr. 2, 3 og 4 ikke til anvendelse. § 8­6 nr. 8 fjerde punktum skal lyde: For formue og inntekt som nevnt i nr. 5 og 6 foretas utskrivingen for upersonlig skattyter i kontorkommunen, jf. nr. 1. § 8­8 nr. 1 tredje punktum skal lyde: Personlig skattyter og slik skattyters bo skal likevel tas med i listen bare i den kommune hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 eller § 3­ 4. § 10­1 nr. 1 første punktum skal lyde: Skattyter som leverer selvangivelse eller nærings­ oppgave etter fristen til den kommune hvor han er skatte­ pliktig etter § 3­1 eller § 3­4 i skatteloven, eller til den kommune hvor skattepliktig inntekt og formue skal fast­ settes etter § 8­6 nr. 1 i denne lov, skal svare en forsin­ kelsesavgift. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 119 III Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Endringene under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: F . L o v om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for be­ skatning av selskaper og selskapsdeltakere (sel­ skapsskatteloven) gjøres følgende endringer: I § 1­3 nr. 2 og 4 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 2. § 1­4 nr. 1 annet punktum skal lyde: Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fra­ drag for fordi det overstiger den ellers skattepliktige al­ minnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren. § 1­5 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 2. § 2­2 nr. 3 første punktum skal lyde: Dersom aksjekapitalen i året forut for ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen. § 2­2 nr. 4 første punktum skal lyde: Er selskapet stiftet året forut for ligningsåret, blir ver­ dien å sette til 65 prosent av summen av aksjenes på­ lydende beløp og overkurs. § 5­5 nr. 2 nytt fjerde og femte punktum skal lyde: Har selskapet ytet konsernbidrag i løpet av inntekts­ året, skal det gjøres fradrag for den del av konsernbidra­ get som giveren ikke får fradrag for etter § 1­3 nr. 1 før­ ste punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for kon­ sernbidrag i det mottakende selskap for den del av kon­ sernbidraget som ikke beskattes etter § 1­4 nr. 1 annet punktum. Nåværende § 5­5 nr. 2 fjerde og femte punktum blir nye sjette og syvende punktum. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 1999. I forhold til arveavgift skal endringen i § 2­2 nr. 4 før­ ste punktum likevel ikke gjelde for rådighetserverv i 1999. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: G . L o v om endringer i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard I lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Sval­ bard gjøres følgende endringer: I § 2­1 fjerde ledd skal lyde: Skatt skal ikke svares av formue i eller inntekt av fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard. § 3­1 annet ledd første punktum skal lyde: I skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene om vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling av beskat­ ningsretten mellom kommuner, om sambeskatning av ektefeller, om minstefradrag og særfradrag, om skipsak­ sjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper samt om be­ regning av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv. II § 4­8 skal lyde: Ligningsmyndighetene kan foreta en nærmere gransk­ ning av en skattyters regnskaper. Skattyteren skal gi lig­ ningsmyndighetene adgang til å foreta de nødvendige un­ dersøkelser, og gi de opplysninger og den bistand som kreves for å utføre oppdraget. III Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II trer i kraft 1. januar 2000. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: H . L o v om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folke­ trygd (folketrygdloven) I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer: I § 23­2 ellevte ledd skal lyde: Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften. Det kan fastsettes ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser. Arbeidsgiveravgiften kan være geogra­ fisk differensiert. Det kan fastsettes særbestemmelser for foretak med virksomhet innen nærmere angitte næringer. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 120 Siv Jensen (Frp) (fra salen): Fremskrittspartiet vil her stemme imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 12 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.13.31) Vidare var tilrådd: II § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 21 400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 21 400 kroner. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjø­ res følgende endring: I. § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 26 400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 26 400 kroner. II. Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: III Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: I . L o v om endring i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring: I § 1­2 nytt tredje ledd skal lyde: Ligningskontoret, fylkesskattekontoret eller sen­ tralskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet regnskapsplikt etter ka­ pittel 2 for den virksomhet som drives. Slikt pålegg kan begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser i nevnte ka­ pittel. Pålegget kan bare gis for to år av gangen. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2000. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.14.47) Vidare var tilrådd: J . L o v om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 2­3 første ledd bokstav g skal lyde: lønn fra den norske stat begrenset etter § 2­36 tredje ledd, § 2­3 første ledd bokstav h nr. 1 første punktum skal lyde: Skatteplikten omfatter inntekt vunnet ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som dri­ ver virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset etter § 2­36 fjerde ledd. Ny overskrift til § 2­5 skal lyde: Fylkeskommune og kommune § 2­5 første ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir nytt første og annet ledd. § 2­5 nytt annet ledd bokstav a skal lyde: inntekt og gevinst som nevnt i første ledd a og b, § 2­30 første ledd bokstav b skal lyde: staten -- herunder statlig institusjon, innretning eller fond § 2­30 første ledd bokstav e nytt nr. 9 skal lyde: SND Invest AS § 2­30 første ledd bokstav i nr. 2 skal lyde: finansieringsforetak og forening av låntakere som dri­ ver virksomhet som har konsesjon etter lov om fin­ ansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 121 § 2­35 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Foregående punktum gjelder likevel ikke ved anv­ endelsen av § 10­13. Nåværende tredje punktum blir fjerde punktum. § 2­36 annet ledd skal lyde: Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er norske og utenlandske selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, jf. § 2­2 første ledd. Dette gjelder likevel ikke dødsbo. Tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd. § 2­37 første ledd skal lyde: Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved be­ stemmelse i avtale inngått i medhold av lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv. § 3­2 skal lyde: Selskaper og innretninger svarer kun skatt til staten, jf. § 2­36 annet ledd. Skattepliktig formue og inntekt fast­ settes i kontorkommunen, med de unntak og presiserin­ ger som følger av ligningsloven § 8­6. § 3­4 oppheves. § 3­5 oppheves. § 3­6 oppheves. Nåværende § 3­7 blir ny § 3­4. Ny § 3­4 tredje ledd første punktum skal lyde: Skattyter som er skattepliktig etter § 2­3 første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse mv. til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende sel­ skaps produksjonsvirksomhet foregår eller hvis selskapet ikke driver produksjonsvirksomhet, til den kommunen hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår. Ny § 3­4 femte ledd skal lyde: Person som ikke er bosatt i riket og som regelmessig driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium, skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som drives her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært stasjonert i inn­ tektsåret. For selskap eller innretning som ikke er hjem­ mehørende i riket og som driver slik virksomhet, fastset­ tes skattepliktig formue i og inntekt fra virksomheten i den kommunen som er nevnt i forrige punktum. § 4­10 annet ledd skal lyde: Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7­ 12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Departementet gir nærmere regler om fordeling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Inn­ skudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved be­ regning av boligselskapets formue. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 13, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 4­12 andre og tredje ledd. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I. § 4­12 annet ledd skal lyde: Aksje notert på SMB­listen ved Oslo børs verd­ settes til kursverdien 1. januar i likningsåret. § 4­12 tredje ledd skal lyde: Ikke børsnotert aksje verdsettes til aksjens for­ holdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmenn­ aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før likningsåret fordelt etter pålydende. II. Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. Vidare var tilrådd: § 4­13 første ledd første punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 65 pro­ sent av summen av aksjenes pålydende beløp og over­ kurs. § 4­13 annet ledd første punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor ak­ sjekapitalen i året før ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn ved lig­ ningen. § 4­30 fjerde og femte ledd oppheves. § 4­53 skal lyde: (1) Stat, fylkeskommune og kommune gis fradrag for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den skat­ tepliktige bruttoformuen. (2) Når det i tilknytning til kommunal eiendom som nevnt i § 2­5 annet ledd b nr. 2 drives skattepliktig virk­ somhet, gis det ikke fradrag for gjeld. § 5­2 tredje punktum skal lyde: Skatteplikten gjelder ikke ved gave, herunder gave­ salg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebe­ holdning knyttet til giverens virksomhet når gavemotta­ keren plikter å svare arveavgift etter lov om avgift på arv og visse gaver og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 122 V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil her la votere over for­ slag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, til § 5­14 tredje ledd. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I. § 5­14 (3) b skal lyde: Fordel som nevnt i a fastsettes slik: 1. Ved innløsning av retten settes fordelen til differ­ ansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter avtalen fratrukket den skattepliktiges kostpris for retten. 2. Ved salg av retten settes fordelen til den del av dif­ feransen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp­ eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående renes som innløsning eller salg fra skattyteren. 3. I forskrift kan departementet gi regler til gjen­ nomføring av beskatning etter dette ledd, herunder overgangsordninger. § 5­14 (3) c oppheves II. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 42 representan­ tar røysta mot forslaget frå Framstegspartiet og Høgre, og 33 representantar røysta for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 20.16.11) Presidenten: Var det nokon som røysta feil? Jørgen Holte (Sp) (frå salen): Eg vil føreslå at presi­ denten refererer voteringstema, og så tar vi voteringa om igjen. Presidenten: Dersom det er nokon som er klar over at dei har røysta feil, kan vi ta voteringa om igjen, men der­ som ingen meiner at dei har røysta feil, står voteringa ved lag. Modulf Aukan (KrF) (frå salen): Eg røysta feil. Presidenten: Presidenten ser det er mange som er usikre på om dei har røysta rett. Dersom ikkje Odelstinget har noko imot det, tek vi den røystinga om igjen. Presidenten vil då la votere over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, til § 5­14 tredje ledd. V o t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 54 mot 22 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 20.17.39) Vidare var tilrådd: § 5­14 tredje ledd bokstav b nr. 4 skal lyde: I forskrift kan departementet fastsette bindende regler om verdsettelse av retten ved utstedelsen, om fritak for skattlegging ved ervervet for fordel under et gitt beløp og vilkår for et slikt fritak, samt øvrige regler til gjennomfø­ ring av skattlegging etter denne bokstav. § 5­14 første ledd bokstav a siste punktum skal lyde: Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner pr. inntektsår. § 5­15 første ledd bokstav b skal lyde: følgende ytelser etter lov om tiltak til å fremme syssel­ setting kapittel III: -- tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid -- tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring, § 5­15 første ledd bokstav c skal lyde: lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjem­ mel i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv., § 5­15 første ledd bokstav f nr. 2 skal lyde: dagpenger, underhold, forsørgertillegg mv. for sivile tjenestepliktige etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner § 18, § 5­15 første ledd bokstav g skal lyde: ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte til elev­ er og studenter § 8 tredje ledd tredje punktum for lånta­ ker som er bosatt og utøver et yrke i Finnmark eller visse deler av Troms, og for låntaker som utøver legeyrket i ut­ valgt kommune. Departementet gir forskrift om gjen­ nomføringen, herunder hvilke studier som skal omfattes av ordningen, § 5­15 første ledd bokstav h nr. 1 skal lyde: menerstatning etter lov om skadeserstatning § 3­2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke­økonomisk art etter samme lov §§ 3­5 og 3­6 § 5­15 første ledd bokstav k skal lyde: fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i kon­ fliktråd, jf. lov om megling i konfliktråd § 13. § 5­15 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er skatte­ fri etter nærmere regler gitt av departementet. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 123 Ny overskrift til § 5­43 skal lyde: Skattefrie pensjoner, understøttelser og trygdeytelser mv. § 5­43 skal lyde: (1) Som inntekt regnes ikke a. barnetrygd etter lov om barnetrygd, b. kontantstøtte etter kontantstøtteloven, c. bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester mv., d. følgende ytelser etter folketrygdloven: 1. stønad ved helsetjenester etter kapittel 5 2. grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6 3. gravferdsstønad etter § 7­2 4. stønad etter § 10­5, jf. § 10­7 5. attføringsstønad etter § 11­7 6. engangsstønad ved fødsel etter § 14­12 7. engangsstønad ved adopsjon etter § 14­20 8. stønad til barnetilsyn etter §§ 15­11, 17­9 og 17­10 9. utdanningsstønad mv. etter §§ 15­12, 15­13, 16­9, 17­9 og 17­10, e. tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag etter henholdsvis 1. §§ 6 og 7 i lov om krigspensjonering for mi­ litærpersoner 2. §§ 12 og 13 i lov om krigspensjonering for hjemme­ styrkepersonell og sivilpersoner, f. husleiestøtte etter § 23 i lov om Den Norske Stats Hus­ bank og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold, g. følgende ytelser ved ikke­økonomisk skade: 1. invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for fis­ karar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. og lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf. §§ 53 og 54 i lov om yrkesskadetrygd 2. invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for mili­ tærpersoner, jf. lov av 9. juni 1961 om endring i lov om yrkesskadetrygd del II 3. invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, når ytel­ sen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige om­ vurdering pr. 1. juli 1962, jf. lov av 18. desember 1964 nr. 13 del B 4. invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2 5. 25 prosent årlig uførepensjon etter lov om yrkes­ skadetrygd. (2) Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt et­ ter første ledd d eller g med ytelse som nevnt i lov om samordning av pensjons­ og trygdeytelser, skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen. (3) Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra skatteplikt for premiefritak i tilknytning til pensjons­ forsikring og om skattlegging av premie som tilbakeføres til forsikringstaker. § 5­50 annet ledd bokstavene c og d skal lyde: c. totalisatorspill som omfattes av lov om veddemål ved totalisator, d. utlodning som omfattes av lov om lotterier mv., § 6­13 første ledd første punktum skal lyde: Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fra­ været. § 6­13 tredje ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf, herunder gi regler om fra­ drag for merutgifter for personer med hjem i EØS­områ­ det. § 6­19 første til tredje ledd skal lyde: (1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiver­ forening. Fradraget kan ikke settes høyere enn til to pro­ mille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtyk­ ke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransje­ forening eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som frem­ setter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fra­ dragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening. (2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes­ og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontin­ genten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberetti­ get. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller nærings­ drivende og er betinget av at det senest ved selvangivel­ sesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontin­ gent. Fradrag kan enten gis med inntil 900 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagfore­ ningskontingent etter § 6­20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yr­ kes­ eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner fore­ ligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organi­ sasjonen ikke er landsomfattende. (3) Samlet fradrag etter første og annet ledd kan ikke overstige to promille av samlet utbetalt lønn. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 900 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradrags­ berettiget kontingent er betalt for bare en del av inntekts­ året. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 124 V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: § 6­32 første ledd første punktum skal lyde: Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 22 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6­31. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I. § 6­32 skal lyde: Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 25 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6­ 31. II. Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: § 6­32 første ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde: Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som om­ fattes av § 6­31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6­ 31 første ledd b, gis det høyeste av a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfat­ tet av § 6­31 første ledd b, eller b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse. § 6­40 fjerde ledd bokstav a skal lyde: renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende finan­ sieringsforetak har utbetalt på grunnfondsbevis, jf. lov om sparebanker § 2 annet ledd, lov om forsikrings­ virksomhet § 4­2 annet ledd og lov om finansierings­ virksomhet og finansinstitusjoner, V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 6­44 første ledd skal lyde: Det gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6­13 etter forskrift fastsatt av de­ partementet med utgangspunkt i reiseavstand og reise­ hyppighet. Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 8 500 kroner. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 5, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: § 6­44 første ledd skal lyde: Det gis fradrag for reise mellom hjem og ar­ beidssted og besøksreiser etter § 6 etter forskrift fast­ satt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 7 000 kroner.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 63 mot 13 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.19.30) Vidare var tilrådd: § 6­47 bokstav c skal lyde: premie, innskudd og tilskudd til premiefond under in­ dividuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40 000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til om­ støtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunsti­ gelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pen­ sjonsavtale, V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Ny § 6­50 skal lyde: § 6­50 Gaver til visse frivillige organisasjoner (1) Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet og som ikke har erverv til formål og som driver a. omsorgs­ og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper, b. barne­ og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., c. religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, d. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utvi­ klingshjelp, e. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulyk­ ker og skader, eller f. miljøvern, naturvern eller dyrevern. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 125 (2) Selskapet eller sammenslutningen må ha minst 3000 medlemmer 1. januar i det året gaven gis. Selskapet eller sammenslutningen plikter å melde fra til lignings­ myndighetene når medlemstallet synker under 3000. Stif­ telser må 1. januar i det år gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. § 14 og motta offentlig støtte. (3) Ved grove brudd på vilkårene kan fylkesskat­ tekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne pa­ ragraf. (4) Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne pa­ ragraf og fagforeningskontingent med til sammen 900 kroner årlig. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om krav til medlemskap, vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret og maskinell innberet­ ning. Presidenten: Til bokstav f ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget ly­ der: «I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 6­50 første ledd bokstav f skal lyde: f. miljøvern, naturvern, kulturvern eller dyrevern.» Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går mot hei­ le paragrafen. Det vert difor røysta fyrst over forslaget frå Fram­ stegspartiet og Høgre, og deretter over innstillinga. V o t e r i n g : 1. Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre -- til bokstav f -- vart med 53 mot 23 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 20.20.26) 2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster Vidare var tilrådd: § 6­61 annet ledd skal lyde: Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Statsloser anses ikke som sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjer­ fartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distan­ se mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 5, frå Framstegspartiet og Høgre. * Forslaget lyder: «§ 6­61 annet ledd skal lyde: Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart i hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Fradra­ get gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger el­ ler passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er un­ der 300 nautiske mil.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 54 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.21.21) Vidare var tilrådd: § 6­81 første ledd skal lyde: Særfradrag for alder gis etter følgende regler: a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 470 kroner pr. på­ begynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig. b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19­6 i folke­ trygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full al­ derspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduk­ sjonen. c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folke­ trygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver. Presidenten: Til bokstav a ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget ly­ der: «§ 6­81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. første ledd bokstav a skal lyde: Fra og med den måned skatteyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 518 kroner pr. påbegynte måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til bokstav a og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 53 mot 23 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.21.59) Presidenten: Bokstavane b og c vert tekne opp til vo­ tering. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen til bokstavane b og c vart sam­ røystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre, når det gjeld § 6­81 andre ledd. Forslaget lyder: * Feil opplysning. Forslaget var sett fram av Framstegspartiet åleine. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 126 «§ 6­81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. annet ledd skal lyde: Fra og med den måned skatteyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12­16 eller uføre­ pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 518 kro­ ner pr. påbegynte måned.» V o t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 53 mot 23 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 20.22.34) Vidare var tilrådd: § 6­81 tredje ledd skal lyde: Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uføre­ pensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd a før­ ste punktum. § 6­82 annet punktum skal lyde: Særfradraget skal ikke overstige seks ganger måneds­ fradraget etter § 6­81 første ledd a. § 6­83 første ledd annet punktum skal lyde: Særfradraget skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter § 6­81 første ledd a. § 6­84 annet og tredje ledd skal lyde: (2) Gis redusert særfradrag for alder etter § 6­81 første ledd b, skal de samlede fradragene etter § 6­81 første ledd b, annet og tredje ledd og § 6­82, ikke overstige sær­ fradraget etter § 6­81 første ledd a for et helt år. (3) Hvis skattyter og ektefelle tidligere samlet har hatt større særfradrag for uførhet mv. etter § 6­81 annet og tredje ledd og for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6­82, skal fradragene likevel ikke settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon. § 6­90 sjette og syvende ledd oppheves. § 6­91 annet punktum skal lyde: Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2­37 fjerde ledd, medtas ved fradragsbe­ regningen rente av den delen av det utenlandske selska­ pets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg mv., i den ut­ strekning skattyteren anses som eier av disse, jf. § 4­31 annet ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 7­10 syvende ledd skal lyde: Er eiendommen fredet etter lov om kulturminner eller regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan­ og bygningsloven § 25 nr. 6, kan eieren kreve at re­ glene om prosentligning ikke anvendes, og at eiendom­ men undergis direkte ligning (regnskapsligning). Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 13 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.23.45) Vidare var tilrådd: § 7­12 sjette ledd bokstav d skal lyde: Departementet gir nærmere regler om hvordan den enkelte andelshavers andel av selskapets inntekter og kostnader fastsettes. § 7­20 tredje ledd oppheves. § 8­4 skal lyde: Det gis fradrag for beløp som forretningsbanker og sparebanker betaler inn til bankenes sikringsfond etter lov om sikringsordninger for banker og offentlig admi­ nistrasjon mv. av finansinstitusjoner. § 8­11 første ledd ny bokstav d skal lyde: aksjer eller andeler i poolsamarbeid, når poolsamar­ beidet kun eier eiendeler som nevnt under c, og til­ fredsstiller vilkårene i §§ 8­12 og 8­13. Som pool­ samarbeid anses samarbeidsformer hvor to eller flere selskaper inngår avtale om felles drift av fartøy som nevnt i a eller b, og hvor samarbeidet utgjør et selskap etter selskapsloven, aksjeloven eller allmennaksjeloven. Nåværende bokstaver d til f blir nye e til g. Ny bokstav e skal lyde: andel i deltakerlignet selskap mv. som nevnt i § 10­40, som kun eier eiendeler som nevnt under a­d, og hvor inn­ tekten fastsettes etter § 8­15, Ny bokstav f skal lyde: aksjer i selskap som nevnt i § 10­60, som kun eier eien­ deler som nevnt under a­d, og hvor inntekten fastsettes etter § 8­15, Ny bokstav g skal lyde: aksjer i selskap som nevnt i § 8­10, som kun eier eien­ deler som nevnt under a­f, og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 127 § 8­11 annet ledd første punktum skal lyde: Eierandel i selskap som nevnt i første ledd e­g må være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret. § 8­11 tredje ledd skal lyde: Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i første ledd g, må eie fartøy som nevnt i før­ ste ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e­g. Selskap som nevnt i første ledd e­f må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b. § 8­11 fjerde ledd første punktum skal lyde: Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet el­ ler selskapet som nevnt i første ledd g eiendel slik at kra­ vet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b, eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e­g, anskaffes senest ett år etter reali­ sasjonen. § 8­11 femte ledd første punktum skal lyde: Realiserer selskap som nevnt i første ledd e­f eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. § 8­11 sjette ledd første punktum skal lyde: Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd må selskapet eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e­g i minst to år. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 8­15 annet ledd skal lyde: Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og an­ dre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende kostnader er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8­11 første ledd d­g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende for­ holdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eien­ delens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets av­ slutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne be­ stemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt et­ ter fjerde ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14­6. § 8­15 sjette ledd første punktum skal lyde: Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 50 prosent av selskapets totale balanseførte kapital mul­ tiplisert med en normrente. § 8­15 syvende ledd skal lyde: Departementet kan gi overgangsbestemmelser til be­ stemmelsene i § 8­15 annet ledd om skatteplikt for valuta­ gevinst og om fradragsrett for valutatap, herunder gi be­ stemmelser om at kurssvingninger på valuta før 1. januar 2000 ikke får innvirkning på beregningen av gevinst eller tap ved skattleggingen. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.24.52) Vidare var tilrådd: § 8­16 første ledd skal lyde: Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, be­ regnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Departementet kan gi bestemmelser om reduksjon i satsene for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller miljøkrav fastsatt av Sjø­ fartsdirektoratet. Skatt etter første og annet punktum skal også svares for innleid skip og flyttbar innretning når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller innretningen. Bestemmelsene i §§ 10­41 og 10­65 gjelder tilsvarende. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot andre punktum, og det vert votert over dette punktumet. V o t e r i n g : 1. Tilrådinga frå komiteen til § 8­16 fyrste ledd, andre punktum vart med 54 mot 22 røyster vedteken. (Voteringsutskrift kl. 20.25.27) 2. Tilrådinga frå komiteen til dei andre punktuma under § 8­16 fyrste ledd vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 9­4 nytt annet ledd skal lyde: Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at gevinst skal være unntatt fra skattlegging i Norge, gis det ikke fradrag for tilsvarende tap her i landet. § 10­1 første ledd skal lyde: Bestemmelsene i §§ 10­2 til 10­6 gjelder for ak­ sjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap reg­ nes selskap mv. som nevnt i § 2­2 første ledd b til e. For selskap mv. som nevnt i § 2­2 første ledd f og g, gjelder bestemmelsene så langt de passer. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 128 § 10­2 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd. § 10­3 første ledd annet punktum skal lyde: Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fra­ drag for fordi det overstiger den ellers skattepliktige al­ minnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren. § 10­4 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd. § 10­5 syvende ledd skal lyde: Selskaper som er skattepliktige etter lov om skatt­ legging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., om­ fattes ikke av første til sjette ledd. Når slike selskaper an­ vender den del av overkursfondet som kommer fra opp­ skrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet inntekts­ føre beløpet i det året da omdisponeringen foretas. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 11, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 10­12 fyrste ledd. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I. § 10­12 første ledd skal lyde: Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multipli­ sert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. For utbytte på aksje som ikke eies i selskap skal det multipliseres med 2 prosent. II. Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. Vidare var tilrådd: § 10­34 annet ledd nytt fjerde og femte punktum skal ly­ de: Har selskapet ytet konsernbidrag i løpet av inntekts­ året, skal det gjøres fradrag for den del av konsernbidra­ get som giveren ikke får fradrag for etter § 10­2 første ledd første punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for konsernbidrag i det mottakende selskap for den del av konsernbidraget som ikke skattlegges etter § 10­3 før­ ste ledd annet punktum. Nåværende § 10­34 annet ledd fjerde og femte punktum blir nye sjette og syvende punktum. § 10­34 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Er selskapet registrert i Verdipapirsentralen, jf. lov om Verdipapirsentral §§ 1­2 og 1­3, kan melding sendes av Verdipapirsentralen. § 10­36 nytt annet ledd skal lyde: Aksjer og grunnfondsbevis ervervet før 1. januar 1992 anses for å være ervervet 1. januar 1992. Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. § 10­40 annet ledd skal lyde: Bestemmelsene gjelder også for sameiere, jf. lov om sameige, når en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne og denne bruken ikke er uve­ sentlig i forhold til sameiernes egen bruk. Bestemmelse­ ne gjelder likevel for sameiere hvor vilkårene etter første punktum ikke lenger er oppfylt, og hvor ingen av sam­ eierne krever annen ligningsmåte. Bestemmelsene gjel­ der ikke for sameiere etter lov om eierseksjoner. Departe­ mentet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene ikke skal gjelde særlige grupper sameiere. Overskrift til § 10­44 skal lyde: Gevinst og tap ved realisasjon av andel m.v. § 10­44 nytt femte ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt skal fastsettes for deltakere som har endret ligningsmåte fra brutto­ til nettoligning, og som pr. 31. desember 1991 hadde rett til 1. oppregulering av inngangsverdien på eiendeler som tilhørte selskapet, eller 2. skattefritak etter dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 43 annet ledd c­f for gevinst knyttet til sel­ skapets eiendom. § 10­50 annet ledd bokstav c skal lyde: Foreninger og lag som utelukkende eller hovedsakelig 1. kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jord­ bruk, skogbruk eller fiske, 2. forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks­, skogbruks­ eller fiskerivirksomhet, eller 3. foredler produkter fra medlemmenes jordbruks­ eller fiskerivirksomhet. § 10­51 første ledd skal lyde: Boligbyggelag som omfattes av lov om bolig­ byggelag, ilignes skatt av den inntekten som vinnes av lagets formue, men skattlegges ikke for virksomheten som drives. § 11­21 første ledd bokstav a skal lyde: Fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til et an­ net, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på gene­ ralforsamlingen. Dette gjelder også når morselskapet ikke er hjemmehørende i riket, og når selskap eller sam­ Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 129 menslutning som nevnt i § 10­1 første ledd er morsel­ skap. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 12­11 første ledd skal lyde: Aksje eller andel eid av den aktives nærstående er li­ kestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren selv ved beregning av personinntekt etter § 12­ 10 første ledd b og c. Som nærstående regnes skattyterens ektefel­ le, samboer og mindreårige barn. Som nærstående til skattyter som er aktiv i foretak som nevnt i § 12­17 annet ledd, regnes likevel skattyters slektninger i rett nedsti­ gende eller rett oppstigende linje, ektefelle, samboer, søsken og ektefelles eller samboers foreldre og barn. Ut­ bytte eller andel av overskudd som nærstående oppebæ­ rer eller har krav på, regnes likt med skattyterens aksje eller andel. Presidenten: Til første ledd andre punktum ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 9, frå Sosialistisk Venstre­ parti. Forslaget lyder: «b. I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I. § 12­11 første ledd annet punktum skal lyde: Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ekte­ felle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre. II. Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.» Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot innstillinga. Det vert difor fyrst votert over forslaget og deretter over innstillinga. V o t e r i n g : 1. Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. 2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.27.16) Vidare var tilrådd: § 12­13 annet ledd bokstav d nr. 2 skal lyde: Skattyteren kan i stedet kreve verdsettelse etter eien­ delens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdset­ telse etter dette nummer, til fordel for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 10, frå Sosialistisk Venstreparti til §§ 12­16 og 12­17. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I. § 12­16 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd. § 12­17 oppheves. II. Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2000.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. Vidare var tilrådd: § 14­1 tredje ledd skal lyde: For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter, som etter regnskapsloven § 1­7 første ledd annet punktum be­ nytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. janu­ ar i det året ligningen utføres. § 14­3 annet ledd skal lyde: Første ledd gjelder tilsvarende for inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i lov om merverdi­ avgift § 5 nr. 1 a. § 14­3 fjerde ledd bokstav c skal lyde: Bokstav a og b gjelder tilsvarende for inntekt som om­ fattes av § 2­3 første ledd d og annet ledd og på ar­ beidsinntekt som er skattepliktig etter lov om skattleg­ ging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. så langt bestemmelsene passer. § 14­4 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder likevel ikke for skattyter som er begrenset regnskapspliktig, jf. regnskapsloven § 1­2 annet ledd. § 14­4 annet ledd første punktum skal lyde: Skattyterens årsregnskap legges til grunn for tid­ festing av inntekt og fradrag for så vidt regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som følger av regnskapslovgivningen, og ikke annet er særskilt bestemt i skattelovgivningen. § 14­4 tredje ledd skal lyde: Ved fastsettelsen av inntekten skal det ikke tas hensyn til fradrag for avsetninger etter god regnskapsskikk. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 Trykt 15/12 1999 1999 130 V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 14­4 nytt femte, sjette og syvende ledd skal lyde: (5) Gevinst og tap på finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1­2 annet ledd inn­ tektsføres eller fradragsføres etter § 14­2 første ledd an­ net punktum. (6) Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmid­ ler, skal behandles som del av kostprisen for vedkom­ mende driftsmiddel. Andre kostnader til egen forskning og utvikling skal fradragsføres etter § 14­2 annet ledd. (7) Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan fradragsføres etter § 14­2 annet ledd. Presidenten: Høgre har varsla at dei går mot femte ledd, og det vert fyrst votert over dette leddet. Det vert deretter votert over det sjette og det sjuande leddet. V o t e r i n g : 1. Tilrådinga frå komiteen til § 14­4 nytt femte ledd vart vedteken med 66 mot 10 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.28.32) 1. Tilrådinga til komiteen til § 14­4 nytt sjette og sjuande ledd vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 14­5 tredje ledd annet punktum skal lyde: Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uav­ hengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fra­ drag på slik tilvirkningskontrakt i skattyterens årsregn­ skap. § 14­5 fjerde ledd bokstav b skal lyde: Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom 1. endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret ned­ skrivningen gjelder og i det foregående året, og 2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift, multiplisert med et faktortall som fastsettes av depar­ tementet. § 14­5 fjerde ledd bokstav f nr. 2 skal lyde: finansieringsforetak og foreninger av låntakere som dri­ ver virksomhet med konsesjon etter lov om finan­ sieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 14­43 første ledd bokstav g skal lyde: g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg -- 4 prosent § 14­43 første ledd bokstav h skal lyde: h. forretningsbygg -- 1 prosent. § 14­43 annet ledd bokstav a annet punktum skal lyde: Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 2 pro­ sent, § 14­43 annet ledd bokstav b annet punktum skal lyde: Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pro­ sent. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.29.22) Vidare var tilrådd: § 14­70 første og annet ledd skal lyde: (1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt kan på de vilkårene som er nevnt i annet ledd, kreves fritatt for inntektsskatt når objektet a. er gått tapt ved brann eller annen ulykke, b. er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd det ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odels­ løsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon, eller c. innløses etter lovverket for festet tomt. (2) Gevinst ved realisasjon som nevnt i første ledd kan kreves fritatt for inntektsskatt så langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av samme art. Ved innløsning av festet tomt kan det reinvesteres i annen tomt som bortfestes, eller i areal til bruk i den næringen som den innløste tomten har vært knyttet til. Likeledes kan det reinvesteres i areal til bruk i binæring til den næ­ ringen som den innløste tomten har vært knyttet til. De­ partementet kan i forskrift bestemme hva som skal anses som binæring etter forrige punktum. Nåværende annet til syvende ledd blir nye tredje til åt­ tende ledd. § 15­2 annet ledd oppheves. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 7, frå Høgre, til § 15­5. Forslaget lyder: Forhandlinger i Odelstinget nr. 10 Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 O 1999­2000 1999 131 (Presidenten) «I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I. § 15­5 (2) skal lyde: Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner i klasse 1 og 31 000 kroner i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og topp­ skatt. II. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 64 representan­ tar røysta mot forslaget frå Høgre, og 11 representantar røysta for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 20.29.58) Steinar Bastesen (TF) fra salen: Jeg stemte feil. Jeg stemte for, men skulle ha stemt imot. Presidenten: Representanten Bastesen røysta for, men skulle ha røysta imot. Då vert resultatet at 10 røysta for og 65 imot forslaget frå Høgre. Forslaget er dermed ikkje vedteke. Vidare var tilrådd: § 16­1 Forsørgerfradrag skal lyde: (1) Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf. § 2­ 1, og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift. (2) Forsørgerfradraget skal være 1 820 kroner for hvert barn. (3) Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn til­ sier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på forsørgerfradrag. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «§ 16­1 Forsørgerfradrag skal lyde: 1. Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf. § 2­1, og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift. 2. Forsørgerfradraget skal være 1 880 kroner for hvert barn til og med det året barnet fyller 15 år. 3. Forsørgerfradraget skal være 2 620 kroner fra og med det året barnet fyller 16 år, til og med det året barnet fyller 18 år. Er mindre enn halvparten av bar­ nets ordinære levekostnader i inntektsåret dekket av forsørgeren, reduseres forsørgerfradraget for dette barnet til det halve eller faller bort. 4. Er forsørgeren enslig og bare forsørger barn som nevnt i tredje ledd første punktum, skal forsørger­ fradrag gis for ett barn mer enn det antallet som det er fradragsrett for etter tredje ledd. 5. Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt og tryg­ deavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsi­ er det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på forsørgerfradrag.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komite­ en og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrå­ dinga frå komiteen vedteken med 54 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.30.47) Vidare var tilrådd: § 16­11 første til og med fjerde ledd og sjette ledd opp­ heves. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 51 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.31.16) Vidare var tilrådd: § 16­11 femte ledd skal lyde: Kapitalinnskudd som inngår i ordning med aksje­ sparing i verdipapirfond, skal holdes plassert i norske ak­ sjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen av lov om verdipapirfond § 4­4 første ledd. Ti prosent av fondets midler kan likevel plasseres i uten­ landske aksjer som faller innenfor rammen av lov om verdipapirfond § 4­4 første ledd. Annet ledd i samme be­ stemmelse får tilsvarende anvendelse. § 16­28 nytt annet ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler når det i skatteavtale med annen stat er bestemt at inntekt skal inngå i skattegrunnlaget i Norge, men at norsk skatt skal nedsettes med den skatten som forholdsmessig faller på inntekten som er unntatt fra skattlegging i Norge etter den alternative fordelingsmetoden. § 17­1 tredje ledd skal lyde: Ved anvendelsen av første og annet ledd skal almin­ nelig inntekt tillegges to prosent av skattyters og ektefel­ les eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200 000 kroner. Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner. 10 Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 132 V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil her la votere over for­ slag nr. 14, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 17­10 oppheves.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. Vidare var tilrådd: § 17­10 fjerde ledd bokstav a oppheves. Bokstavene b, c, d og e blir nye a, b, c og d. § 17­10 fjerde ledd ny bokstav a skal lyde: skattetillegg etter §§ 16­1 og 16­2 § 18­2 første ledd skal lyde: Skattyter som eier kraftverk, eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de kommu­ nene og fylkeskommunene som er tilordnet kraftan­ leggsformuen i henhold til § 3­3, jf. § 18­7. § 18­2 tredje ledd skal lyde: Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt til fylkes­ kommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowatt­ time. § 18­5 første ledd annet og tredje punktum skal lyde: Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket driftskostnader som nevnt i § 18­3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidi­ ge utgifter til utskifting av driftsmidler. § 18­7 femte ledd skal lyde: Formue i kraftanlegg som ble prosentlignet før 1. ja­ nuar 1997, eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbundet skattlegging, skal for­ deles til skattlegging mellom regulerings­, vannfalls­ og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen ble fordelt ved ligningen for inntektsåret 1996 etter reglene i første til fjerde ledd. § 18­7 åttende ledd skal lyde: I kraftanlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbunden skattlegging, fordeles naturres­ sursskatt etter § 18­2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i kraftanlegget, jf. femte ledd. I kraftanlegg som ble regnskapslignet før 1. januar 1997, men som ikke ble tilordnet skattegrunn­ lag i 1996, fordeles naturressursskatt etter § 18­2 mel­ lom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formue i kraftanlegget etter reglene i første til fjerde ledd. Mellom berettigede fylkeskommuner fordeles na­ turressursskatten i forhold til skattemessige formuesver­ dier i hver fylkeskommune. Overskrift til kapittel 19 skal lyde: Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i an­ dre lover Ny § 19­2 skal lyde: § 19­2 Overgangsbestemmelser (1)Til bestemmelsene i kapittel 9 Særregler om ge­ vinst og tap ved realisasjon mv., gjelder følgende over­ gangsbestemmelser: a. For grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsi­ kringsselskaper, kreditt­ og hypotekforeninger og selv­ eiende finansieringsforetak som kunne vært avhendet skattefritt etter lov av 23. desember 1988 nr. 98 § 3 fram til 1. januar 1992, kan skattyter kreve at inn­ gangsverdien pr. 1. januar 1992 fastsettes på følgende måte: 1. Inngangsverdien for grunnfondsbevis notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tids­ rommet 1. november 1991 til 31. desember 1991. 2. For andre grunnfondsbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien. b. Gevinst realisert ved avhendelse av fast eiendom eller varig bruksrett til fast eiendom innen 1. januar 1992 fritas for skattlegging i den utstrekning skattyteren har mottatt Statens grunnkjøpsobligasjoner for et beløp tilsvarende gevinsten og blir sittende med obligasjone­ ne til forfallstid. Skal det etter lånevilkårene betales avdrag på obligasjonene og skattyteren krever innløs­ ning før alle avdrag er betalt, innrømmes skattefrihet for den del av gevinsten som svarer til de betalte av­ dragene. For øvrig blir ved innløsning den del av ge­ vinsten som svarer til de innløste obligasjoner å med­ regne ved inntektsligningen for det år innløsningen skjer. Foretas innløsning etter eierens død av dødsbo, arving eller ektefelle, skal gevinsten på tilsvarende måte regnes som inntekt for innløseren. (2) Til bestemmelsene i kapittel 10 Særregler om inn­ tektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og sam­ virkeforetak, gjelder følgende overgangsbestemmelser: a. Realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er opp­ regulert med hjemmel i den tidligere selskapsskattelo­ ven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10­2 nr. 4 annet og tredje ledd, behandles på følgende måte: 1. Ved realisasjon kommer tap som er realisert innen ti år etter selskapsskattelovens ikrafttredelse, bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av: -- aksjens andel av selskapets samlede skattemes­ sige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller -- aksjens historiske kostpris. Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 1999 133 2. Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til re­ glene i §§ 10­34 og 10­35, skal verdiene under strekpunktene ovenfor reguleres tilsvarende. 3. Ligningsmyndighetene er bundet av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter rett­ tidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2001. b. Ved beregning av endring i selskapets skattlagte kapi­ tal etter § 10­34 annet ledd ses bort fra inntektsføring av negativ saldo og betinget avsatt gevinst fra før 1992, og skatt av slik inntektsføring. c. For deltaker som fikk en høyere eller lavere skat­ temessig verdi på sin andel som følge av skifte av lig­ ningsmåte ved overgang fra brutto­ til nettoligning, skal differansen inntekts­ og utgiftsføres i samsvar med forskrift gitt av departementet. d. Selskapet kan beslutte at inntekts­ og utgiftsføring av differansene mellom deltakerne skal skje uten hensyn til bokstav c, men likevel slik at alle differanser skal være oppgjort eller overført til deltakernes gevinst­ og tapskonto etter reglene i § 14­45 senest 31. desember 2001. e. Departementet kan gi overgangsregler for deltakere i norsk­kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lav­ skatteland. (3) Til bestemmelsene i kapittel 14 Tidfesting av inn­ tekt og fradrag i inntekt, gjelder følgende over­ gangsbestemmelser: a. Inntekt utenfor virksomhet og gevinst som nevnt i § 14­ 52 som er innvunnet, men ikke periodisert pr. 1. januar 1992, skal inntektsføres når beløpet virkelig erlegges eller i tilfelle ved det tidligere tidspunkt, da det oppstår adgang for vedkommende til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. Likestilt med erleggelse av beløpet reg­ nes at skattyter flytter ut av norsk beskatningsområde. Viser det seg senere at skattyter ikke mottar fullt veder­ lag, kan skattyter i inntil ti år etter beskatningsåret kre­ ve at ligningen blir endret. Det kan gis utsettelse med betalingen av utlignet skatt mot at skattyter stiller sik­ kerhet for beløpet. Annet punktum får ikke anvendelse hvis skattyter kan godtgjøre at han på forfallstidspunk­ tet igjen vil være skattepliktig til Norge og stiller sikker­ het for den latente skatten på inntekten eller gevinsten. b. Kostnader utenfor virksomhet som kommer til fradrag ved inntektsansettelsen og som er påløpt, men ikke pe­ riodisert pr. 1. januar 1992, skal fradragsføres når be­ løpet utredes. Kostnader som nevnt i foregående punk­ tum kommer likevel til fradrag på det tidspunkt den skattepliktige trer ut av norsk beskatningsområde. c. Avskrivning på forretningsverdi etter reglene i §§ 14­ 40 til 14­48 kan bare kreves for forretningsverdi erver­ vet fra og med 1. januar 1992. d. Kontraktsavskrivninger foretatt i 1991 eller i tidligere inntektsår, kommer ved levering til fradrag i driftsmid­ delets kostpris når denne skal føres inn på saldo. Gjen­ nomførte kontraktsavskrivninger kommer for øvrig til fradrag i kontraktens inngangsverdi ved beregning av gevinst eller tap på kontrakten ved avhendelse, kansellering mv. e. Skattyter som hadde gjenværende negativ saldo eta­ blert i inntektsåret 1991 eller et tidligere inntektsår i medhold av dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 44 A­6 første og annet ledd, kunne anvende de­ ler av saldomassen til blant annet erverv av aksjer og grunnfondsbevis i banker mv. og aksjer i børsnoterte selskaper som driver norsk landbasert virksomhet, jf. regler i tidligere overgangslov av 20. juli 1991 nr. 54 § 44 A. Ved realisasjon av aksje, andel eller grunn­ fondsbevis som er ervervet etter de nevnte reglene, kommer 70 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. Ble ak­ sjene mv. tegnet i selskap som i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord­ Norge eller til Namdalen, jf. tidligere lov av 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatte­ regler til fremme av distriktsutbygging § 10 første ledd annet punktum, kommer 50 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. (4) Til bestemmelsene i kapittel 18 Særregler ved skattlegging av kraftverk, gjelder følgende over­ gangsbestemmelser: a. Ved fastsettelse av formue etter § 18­5 første og annet ledd i kraftverk som har vært prosentlignet før 1. janu­ ar 1997, settes brutto salgsinntekt i inntektsåret 2000 til gjennomsnittet av årlige brutto salgsinntekter for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold til bestem­ melsene i § 18­3 annet ledd. Verdien av produksjonen for tidligere år enn inntektsåret justeres med den årli­ ge gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av overgangsbestemmelsene. Nåværende § 19­2 blir ny § 19­3. II § 5­15 første ledd ny bokstav l skal lyde: fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Fors­ varet for inntektsåret 2000. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: III § 14­23 skal lyde: (1) Rentebeløp som ligger i at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervstidspunktet, inntekts­ eller kostnadsføres i det år rentebeløpet er påløpt eller pådratt. (2) Departementet kan gi forskrift om hvordan det år­ lige rentebeløpet skal beregnes, og om opp­ og nedregu­ lering av inngangsverdien på mengdegjeldsbrev. Depar­ tementet kan også gi bestemmelser om fastsettelse av se­ Em. 30. nov -- Votering i sak nr. 5 1999 134 parate inngangsverdier for elementene i sammensatte mengdegjeldsbrev, og unnta enkelte mengdegjeldsbrev fra bestemmelsen i første ledd. IV § 16­11 femte, syvende og åttende ledd oppheves. Presidenten: Høgre har varsla at dei går imot, og pre­ sidenten har forstått det slik at også Framstegspartiet vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.32.39) Vidare var tilrådd: V Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II gjelder for inntektsåret 2000. Endringen under III trer i kraft 1. januar 2001. Endringen under IV trer i kraft fra og med inntektsåret 2004. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskriftene til lo­ vene og lovene i det heile. V o t e r i n g : Overskriftene til lovene og lovene i det heile vart sam­ røystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaka vil verte sende Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, frå Per Roar Bredvold på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti -- forslaga nr. 2 og 3, frå Per Roar Bredvold på vegner av Framstegspartiet Presidenten tar fyrst opp forslaga nr. 2 og 3. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget med en plan for en snarest mulig privatiser­ ing av NRK.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor­ tinget med en plan hvor kringkastingsavgiften avskaf­ fes i løpet av en tre­års periode.» Desse forslaga vert i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Komiteen hadde rådd Odelstinget å gjere slike vedtak: A . L o v om endringar i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kring­ kasting og i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram I I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting blir det gjort følgjande endringar: § 6­1 tredje ledd skal lyde: Norsk rikskringkasting AS har til formål å drive all­ mennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette. NRK kan gjennom datterselskap delta i annen virksomhet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om regnskapsmessige forhold mellom Norsk rikskringkas­ ting AS og datterselskap. Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 60 mot 12 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.34.15) Vidare var tilrådd § 6­4 skal lyde: Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomhe­ ten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmenn­ kanaler. NRKs tekstfjernsyn regnes ikke som en del av allmennkanalene. Kongen kan i forskrift gi nærmere re­ gler om reklame i NRKs tekstfjernsyn. Kringkastingsav­ gift fastsettes av Stortinget. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstre­ parti. Forslaget lyder: «§ 6­4 skal lyde: Virksomheten i Norsk Rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komite­ en og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialis­ tisk Venstreparti vart tilrådinga frå komiteen vedteken med 50 mot 26 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.35.36) Vidare var tilrådd: II I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram blir det gjort følgjande endringar: Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 6 1999 135 § 4 siste ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om førehandskontroll og betaling av gebyr. § 12 skal lyde: § 12 Administrative sanksjonar Departementet kan gi forskrift om høve for Statens filmtilsyn til å nekte førehandskontroll eller registrering av film eller videogram frå distributørar som bryt reglane i denne lova eller i forskrifter gitt med heimel i denne lova. III Lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget. Vidare var tilrådd: B Stortinget pålegger Regjeringen å utarbeide forslag til regler for visning av filmer som omfattes av straffelov­ ens § 382, slik at disse kan fremføres som et åndsverk når dette ikke skjer i næring. C Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lokalra­ dio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unn­ tak av særskilte tilfeller. Presidenten: B og C vert i samsvar med forretnings­ ordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting I I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting blir det gjort følgende endringer: § 1­1 femte ledd skal lyde: Med sponsing menes direkte eller indirekte tilskudd til produksjon eller sending av ett eller flere kringkas­ tingsprogram, gitt av fysisk eller juridisk person som selv ikke er engasjert i produksjon eller kringkasting av slike program. § 3­4 første ledd skal lyde: Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn­ og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke eller logo. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 3­4 femte ledd skal lyde: Kringkastingsprogrammer kan ikke sponses av fysis­ ke eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produ­ sere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er for­ budt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse kringkastingsprogram. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot andre punktum. Fyrste punktum vert teke opp til votering. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Andre punktum vert teke opp til votering. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.37.08) Vidare var tilrådd: § 3­4 sjette ledd skal lyde: Kongen gir i forskrift nærmere regler om sponsing av kringkastingsprogrammer, herunder regler om sponsing i Norsk rikskringkasting AS. II Loven trer i kraft fra den tid kongen bestemmer. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Em. 30. nov. -- Referat Trykt 15/12 1999 1999 136 Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget. S a k n r . 7 Referat 1. (21) Lov om endringer i lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd (Ot.prp. nr. 17 (1999­2000)) Samr.: Vert send familie­, kultur­ og administra­ sjonskomiteen. 2. (22) Lov om endring i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed mv. (gjennom­ føring av EØS­tilpasset rådsdirektiv 98/25/EF om hav­ nestatskontroll) (Ot.prp. nr. 16 (1999­2000)) Samr.: Vert send næringskomiteen. Møtet slutt kl. 20.40.