26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
14
M�te tirsdag den 26. oktober kl. 10.45
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 4):
1. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte�
og avgiftslovgjevinga (Innst. O. nr. 1 (1999�2000), jf.
Ot.prp. nr. 86 (1998�1999))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven og straffeloven m.v. (etterfors�
kningsmetoder m.v.) (Innst. O. nr. 3 (1999�2000), jf.
Ot.prp. nr. 64 (1998�1999))
3. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges en
settepresident for Odelstingets m�te i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag p� settepresident.
Tom Thoresen (A): Jeg foresl�r Marit Nybakk.
Presidenten: Marit Nybakk er foresl�tt som settepresi�
dent. -- Andre forslag foreligger ikke, og Marit Nybakk an�
ses enstemmig valgt som settepresident for dagens m�te.
Representanten Siv Jensen vil fremsette et privat lov�
forslag.
Siv Jensen (Frp): P� vegne av stortingsrepresentan�
tene Gerd Fladset, �yvind Vaksdal, Terje Knudsen,
Thore Aksel Nistad og meg selv vil jeg sette fram forslag
om endring av � 10 i lov om kulturminner slik at staten
b�rer kostnadene til s�rskilt gransking f�r iverksetting
av tiltak.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte�
og avgiftslovgjevinga (Innst. O. nr. 1 (1999�2000), jf.
Ot.prp. nr. 86 (1998�1999))
Tore Nordtun (A) (ordf�rer for saken): Vi har n� for
oss en innstilling fra finanskomiteen om endringer i skat�
te� og avgiftslovgivningen, og det er til sammen seks
endringer som er foresl�tt i odelstingsproposisjonen og i
innstillingen.
Komiteen er enstemmig n�r det gjelder endringene p�
alle punkter, men jeg vil kommentere punkt 5, Endringer
i loven om kompensasjon for merverdiavgift til kommu�
ner og fylkeskommuner ved kj�p av visse tjenester fra
registrerte n�ringsdrivende. Komiteen er enstemmig
ogs� n�r det gjelder dette punktet, men vi har merknader
der som er litt ulike. Fra Arbeiderpartiets side vil vi pre�
sisere at det her kun er en teknisk oppf�lging for � bringe
lovteksten bedre i samsvar med Stortingets tidligere ved�
tak, jf. Innst. S. nr. 3 for 1996�97. Jeg vil bare presisere
det, for man jobber n� med forskrifter. Vi vil ogs� presi�
sere at det ikke skal v�re noen omfattende utvidelse av
kompensasjonsordningen sett fra v�r side, for det kan
medf�re nye konkurransevridninger. Vi har fra Arbeider�
partiets og SVs side presisert dette i v�r merknad.
Jeg vil ogs� si at i forskriftene m� det presiseres at det
vi legger i det, er at de vedtakene som er gjort, det som
inng�r i kommunens p�lagte planer -- det kan v�re ut�
bygging av ulike boligtyper for hjelpetrengende, barne�
hager, etc. -- m� kunne utl�se momskompensasjon p� lik
linje med det som gjelder for f. eks. en stiftelse som er
etablert for tilsvarende form�l. Det er kun den presiserin�
gen vi her vil gj�re, og derfor har jeg knyttet denne kom�
mentaren til v�r merknad.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 26)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven og straffeloven m.v. (etterforsknings�
metoder m.v.) (Innst. O. nr. 3 (1999�2000), jf. Ot.prp. nr.
64 (1998�1999))
Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi�
denten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi�
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, H�yre 15 minut�
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalg�
te 5 minutter.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt h�ve til
replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter inn�
legg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn�
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p�
talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p�
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder og ord�
f�rer for saken): Globalisering er kanskje det mest frem�
tredende trekk ved samfunnet vi lever i. Grenser utvis�
kes, mennesker, produkter og informasjon flyttes raskt,
og muligheten til � utnytte nye markeder er store. Dette
gjelder n�ringslivet. Og her er det et politisk ansvar hele
tiden � gi norsk n�ringsliv rammebetingelser som gj�r at
de �nsker � v�re i Norge og f�r muligheter her hjemme.
Dessverre er det ikke bare lovlig virksomhet som er glo�
balisert. Kriminell virksomhet flytter seg langt raskere enn
tungrodde bedrifter, og organiserte kriminelle milj�er s�ker
seg til omr�der der de f�r gode rammebetingelser. V�rt an�
svar som lovgivere er � sikre at de ikke f�r slike rammebe�
tingelser i Norge, men at vi tvert imot er i stand til � f� til en
effektiv kriminalitetsbekjempelse ogs� n�r det dreier seg
om komplisert og organisert kriminell virksomhet.

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 15
Kripos utgav i fjor rapporten �KRIMINALITETS�
BILDE OG TRUSSELVURDERING 1998�. Rapporten
beskriver utviklingen av internasjonal organisert krimi�
nalitet i Norge, og det er tankevekkende lesning. For �
gjengi etter hukommelsen tror jeg det stod noe slikt som
at disse kriminelle milj�ene er p� jakt etter land med en
�pen politikk og en naiv befolkning. Det er v�rt ansvar �
lage et lovverk som ikke plasserer Norge under en slik
karakteristikk.
Noen har hevdet at de nye politimetodene er un�dven�
dige og kommer som en f�lge av lettskremte politikere.
Andre mener at vi langt fra g�r langt nok i tilpasning av
lovverket til den kriminalitetsvirkelighet vi lever i.
Etter � ha lest Kripos' rapport og gjennomf�rt m�ter
og bes�k ved landets politikamre og fengsler er justisko�
miteen av den oppfatning at det nye lovverket er n�dven�
dig. Dette bekreftes ogs� av de m�ter vi har hatt med re�
presentanter for det internasjonale samfunn, som Interpol
og Europol eller FBI. Det er bare ved samarbeid over
landegrensene b�de praktisk og gjennom lovbygging at
vi kan bekjempe den alvorlige kriminaliteten effektivt.
Inntrykket forsterker seg ytterligere i det arbeidet som
p�g�r i FN i h�st, og som flere stortingsrepresentanter
har hatt anledning til � observere. FNs juridiske komite
arbeider denne h�sten bl.a. med felles internasjonale vir�
kemidler mot terrorisme og finansiering av terrorisme. I
debattene i FN, b�de i plenum og i komiteene, var det
sv�rt mange som trakk frem organisert kriminalitet og
narkotika som et av de aller viktigste hindre for utvikling
i fattige land. U�hjelp er ikke lenger bare tradisjonell
n�dhjelp. Derimot er institusjonsbygging, hjelp til � lage
godt lovverk, gode domstoler og et uavhengig politi og
hjelp til � bekjempe kriminelle organisasjoner som un�
dergraver disse, noe av det viktigste vi og andre land kan
bidra med.
Slik jeg ser det, er modernisering av politimetodene i
Norge bare en bitte liten del av det store og viktige arbei�
det som p�g�r internasjonalt for � trygge hverdagen til
folk flest. De fleste land vi kan sammenligne oss med,
g�r sv�rt mye lenger i � gi politiet effektive etterfors�
kningsmetoder enn det Stortinget i dag vil gj�re. Vi setter
langt strengere krav til kriterier for � kunne bruke ekstra�
ordin�re etterforskningsmetoder enn nesten noe annet
land, dette fordi hensynet til grunnleggende rettssikker�
het ligger dypt i den norske folkesjela, og det er bra. Vi
g�r ikke s� langt i � vedta nye politimetoder som mange
hadde �nsket seg, vi g�r noen forsiktige skritt og holder
�pent for � g� videre hvis utviklingen viser at det er n�d�
vendig etter at vi har h�stet erfaringer med de reglene vi
n� vedtar.
For meg personlig er det viktigere at hele justiskomi�
teen st�r samlet om de endringene vi n� vedtar, bortsett
fra et par punkter som ber�rer POT og rikets sikkerhet,
enn at vi g�r ett skritt lenger, med st�rre splid og uenig�
het i det politiske milj�et. Det siste skrittet, som vi ikke
tar i dag, er f.eks. romavlytting, som man har innf�rt og
h�stet gode erfaringer med i Danmark. Vi avventer situa�
sjonen og forbeholder oss retten til � ta denne debatten
senere, n�r og hvis det er n�dvendig.
Jeg har valgt ikke � ramse opp alle enkelthetene i inn�
stillingen i dette saksordf�rerinnlegget. Det kan leses i
selve innstillingen. Derimot vil jeg understreke det inter�
nasjonale aspektet i det vi driver med, samt at de nye et�
terforskningsmetodene bare er ett av flere svar p� hvor�
dan vi som lovgivere tar fatt i de utfordringene som da�
gens kriminalitetsbilde gir. Metodeloven utgj�r en helhet
sammen med lov om inndraging av utbytte fra kriminell
virksomhet, som ble vedtatt i v�r. Vi har vedtatt nye ran�
sakingsregler for v�pen for � gi politiet mulighet til �
forebygge vold og v�penbruk i gatene, og vi skal rundt
�rsskiftet behandle en ny politilov som foretar omorgani�
sering av politiet, bl.a. knyttet til et nytt politidirektorat.
Vi har tilf�rt politi og domstoler flere midler for � effek�
tivisere straffesakskjeden, vi har vedtatt Schengen�loven
om �kt politisamarbeid i Europa, og 1. desember f�r vi
resultatet av h�ringsrunden om anonyme vitner. Alle dis�
se tiltakene spiller sammen, og jeg vil gi ros til s� vel jus�
tisministeren som til Riksadvokaten for � spille meget
godt sammen med justiskomiteen i utformingen av den
nye politikken. De fleste av de lov� og bevilgningstiltak
jeg nevner, har blitt vedtatt det siste halv�ret eller �ret, og
det vil forh�pentligvis gi grunnlag for bedre resultater i
kriminalitetsbekjempelsen i �rene fremover.
En viktig utfordring vi har foran oss, er engasjementet
rundt gjennomf�ringen av de tiltak som vedtas. Det er
viktig at Riksadvokaten f�lger opp overfor p�talemyn�
digheten, slik han allerede er meget godt i gang med. Vi�
dere er det viktig at justisministeren f�lger opp resultatet
og behovene til alle landets politidistrikter. Det m� bli
slutt p� at alle skylder p� alle. Vi m� f� �kt velvilje over�
for hverandre, �kt vilje til ansvar og til samarbeid. Godt
organisert kriminell virksomhet kan ikke m�tes med d�r�
lig organisert h�ndhevelse av lov og rett.
Jeg vil ogs� ber�re noen av enkelthetene i innstillin�
gen. Metodeutvalget mente at de ekstraordin�re politi�
metodene skulle kunne benyttes for kriminelle handlin�
ger med en strafferamme ned til seks �r. Anbefalingen
fra Regjeringen og justiskomiteen er ti �r. Det betyr at vi
hever terskelen noe for bruken av de nye politimetodene,
samtidig som vi �pner for at forbrytelser som drap, grove
seksualforbrytelser, grov legemsbeskadigelse, ran, penge�
falskneri, ulovlig frihetsber�velse og legemsbeskadigelse
med d�den til f�lge eller betydelig skade til f�lge, kom�
mer inn under anvendelsesomr�det. Vi utvider omr�det
betydelig, og i tillegg ber vi departementet n�ye vurdere
om andre alvorlige lovbrudd i fremtiden b�r gis et unn�
tak, slik som for narkotika, og da nevner vi spesielt sprit�
smugling og distribusjon av barnepornografi.
Vi �pner ogs� for at overskuddsinformasjon skal kun�
ne brukes som bevis i straffesaker. Det er begrenset til
saker som kunne gitt selvstendig grunnlag for telefon�
kontroll. Det er ogs� den positive siden at overskuddsin�
formasjon skal kunne brukes for � forhindre at uskyldige
blir straffet, og for � forebygge lovbrudd av en slik alvor�
lighetskarakter at forbrytelsen kan medf�re frihetsstraff.
Vi ber�rer ogs� EMK. N�r det gjelder romavlytting,
som vi ikke g�r inn for i dag, er jeg glad for at justismi�
nisteren i den proposisjonen han har lagt frem, klart sl�r

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
Trykt 9/11 1999
1999
16
fast at romavlytting ikke skiller seg fra telefonavlytting i
art, men i grad, og at romavlytting slik sett ikke er i strid
med EMK artikkel 8, om privatlivets fred. Vi vet at rom�
avlytting har gitt positive resultater i Danmark, ikke
minst n�r det gjelder � oppklare alvorlig MC�kriminali�
tet, og det tilsier at vi har en anledning til � ta romavlyt�
ting opp til vurdering igjen senere dersom det skulle vise
seg n�dvendig.
Vi har ogs� temaet provokasjon. Komiteen er kjent
med at H�yesterett gjennom �Skrik��saken fastslo at
provokasjon var lovlig metode i Norge. Komiteen sier at
den er enig i H�yesteretts utvidede tolkning n�r det gjel�
der bruken av provokasjon, og den nevner spesielt bruk
av provokasjon n�r det gjelder bekjemping av barneporno.
Det er meningsl�st at private akt�rer som Redd Barna e.l.
kan ta i bruk provokasjon for � avdekke sv�rt alvorlige
sedelighetsovergrep mot barn, mens politiet har f�lt at de
ikke har kunnet bruke de samme metodene. Det er derfor
gledelig at Riksadvokatens nye retningslinjer for bruk av
provokasjon n� kan legges til grunn, med bred st�tte i en
samlet justiskomite.
Ogs� n�r det gjelder anonyme vitner, dveler komite�
ens innstilling en del ved det temaet til tross for at det
ikke ligger til eksplisitt konkret behandling. I fjor h�st
p�la Stortinget Regjeringen � utrede problemstillinger
rundt anonyme vitner, og det er gledelig at justisministe�
ren har gjort det, at han har sendt et utkast til h�ring, og
at h�ringsresultatet kommer 1. desember, slik at vi i
fremtiden kan sikre at det finnes vitner n�r store, viktige
rettssaker st�r for d�ren med bakgrunn i sv�rt alvorlig
organisert kriminalitet.
S� vil jeg ber�re forholdet med hensyn til avlytting av
GSM�mobiltelefonene. Jeg tror vi m� kunne si at det ble
beg�tt en tabbe for noen �r siden da man opprettet GSM�
nettet og startet med GSM�mobiltelefoner uten samtidig �
�pne for avlytting. Det betyr at det p�l�per en ekstra kost�
nad i dag n�r vi m� rette opp dette. Komiteen sier krystall�
klart at det m� finnes midler til � foreta denne endringen,
slik at GSM�telefoner kan avlyttes, og det er gledelig �
merke seg at justisministeren tar oss p� ordet og sier at dis�
se midlene vil bli fremskaffet, og at arbeidet er i gang.
Til slutt noen ord om europeiske menneskerettigheter.
I debatten omkring de nye politimetodene har det ofte
blitt hevdet at disse st�r i strid med EMK. Det er derfor
gledelig at departementet i sin proposisjon har brukt gan�
ske mye plass til � dr�fte denne problemstillingen. Jeg la
ogs� merke til at i h�ringen med Advokatforeningen gav
ogs� de honn�r til det arbeidet som var lagt ned nettopp i
� dr�fte menneskerettighetene. En samlet komite er til�
freds med at departementet konstaterer at alle forslagene
vi behandler i dag, faller innenfor bestemmelsene i
EMK, og at man her har klart � balansere to viktige hen�
syn samtidig. P� den ene side klarer man � ivareta og
foresl� n�dvendige tiltak for � bekjempe alvorlig organi�
sert kriminalitet, og samtidig har man funnet frem til vir�
kemidler som sikrer tjenlige rettssikkerhetsgarantier.
Med disse ord vil jeg f�rst ta opp forslagene fra komi�
teen og deretter forslagene fra mindretallet best�ende av
H�yre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Kristin Krohn Devold
har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Harald Hove (V): Justiskomiteens leder og sakens
ordf�rer la vesentlig vekt p� at det i all hovedsak var en en�
stemmig komiteinnstilling. De dissensene som er, er rela�
tivt sm�. Det er videre grunn til � understreke at dette betyr
ogs� at justiskomiteen i det alt vesentlige har sluttet opp om
den proposisjonen som har kommet fra Regjeringen.
Det som er min utfordring i forhold til det innlegget
som ble holdt, g�r mer direkte til H�yre�representanten
Kristin Krohn Devold, fordi man i H�yre har hatt en de�
batt om disse sp�rsm�lene, bl.a., s� vidt jeg husker, p�
landsm�tet sist v�r. Etter det jeg mener � huske, var det
et ganske stort mindretall i H�yre som gikk mot bl.a.
romavlytting, samtidig som det med Kristin Krohn De�
volds sterke engasjement ble kjempet igjennom et vedtak
der et klart flertall i H�yre gikk inn for romavlytting. Jeg
vil derfor gjerne utfordre Kristin Krohn Devold i forhold
til sp�rsm�let om hvorfor H�yre i dag ikke f�lger opp
b�de sitt program og sitt landsm�tevedtak om � g� inn
for romavlytting.
Det andre sp�rsm�let: I departementet er det lagt ve�
sentlig vekt p� at disse sp�rsm�lene skal evalueres etter
noen �r -- to, tre eller fire �r. N�r en h�rer p� Kristin
Krohn Devold, h�res det ut som om denne evalueringen
alene har som siktem�l � vurdere om det skal v�re aktu�
elt med utvidelser av de ulike politimetodene. Jeg vil stil�
le sp�rsm�l om ikke evalueringen ogs� skal omfatte det �
vurdere om man eventuelt har g�tt for langt p� enkelte
omr�der, eller om det kan v�re modifikasjoner som b�r
gj�res.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg tar det siste sp�rsm�
let f�rst. N�r det gjelder evaluering av de metodene som
her er vedtatt, er det selvsagt at en evaluering ogs� vil gi
muligheter til � ta et skritt tilbake hvis noen av metodene
har vist seg helt overfl�dige. Det ligger i kortene. Men
jeg har nok, ikke minst p� bakgrunn av de erfaringene
som har v�rt gjort i andre land, en slags grunnf�lelse av
at det er langt st�rre sannsynlighet for at behovet vil mel�
de seg den andre veien, men det kan vi overlate til evalu�
eringen � klarlegge.
S� til det f�rste sp�rsm�let, som gikk p� H�yres
landsm�tevedtak knyttet til romavlytting. Til det er det to
ting � si: For det f�rste programfestet H�yre romavlyt�
ting ikke p� siste landsm�te, men p� det forrige, f�r siste
stortingsvalg, s� det ligger fast. Og det forplikter H�yre
til i denne stortingsperioden � ta opp sp�rsm�let om rom�
avlytting, og det kommer vi til � gj�re. Men i denne om�
gang har vi valgt ikke � gj�re det, fordi vi her g�r ganske
mange andre skritt frem som vi synes at det var viktig �
gj�re n�. Hvis vi da har muligheter for � sikre flertall for
romavlytting i l�pet av denne perioden ved � vente litt, s�
er H�yre mer opptatt av resultat enn av demonstrasjon,
og da benytter vi oss av anledningen til � ta opp den
saken n�r det tidsmessig er klokest innenfor denne
stortingsperioden.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 2
26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
O 1999�2000
1999 17
(Devold)
Avslutningsvis m� jeg si at det ikke er riktig at det var
et meget stort mindretall p� H�yres landsm�te som var
uenig med H�yres flertall i denne saken. Resolusjonen
om bl.a. disse politimetodene ble vedtatt av H�yres
landsm�te mot 12 stemmer, og det er, selv om H�yre
ikke er s� stort som det engang var, ikke et meget stort
mindretall i mitt parti.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Vidar Bj�rnstad (A): Arbeiderpartiet er forn�yd
med at Odelstinget i dag oppdaterer og utvider politiets
etterforskningsmetoder i kampen mot alvorlig kriminali�
tet. Det er liten tvil om at kriminalitetsutviklingen har f�tt
st�rre innslag av organisering og profesjonalitet og �kt
grad av internasjonalisering. Vi ser det p� omr�der som
narkotikaomsetning, spritsmugling, prostitusjon, hvitvas�
king av penger og nyere former for datakriminalitet, bare
for � nevne noen omr�der.
Den tekniske utviklingen har gjort at politiets tradisjo�
nelle etterforskning har kommet til kort i mange sam�
menhenger. N�r vi i lovsammenheng hittil i hovedsak har
brukt begrepet telefonkontroll, understreker det i seg selv
behovet for oppdatering. Samtidig b�r politiet sikres be�
dre etterforskningsmetoder som effektive virkemidler for
� avdekke og oppklare den alvorlige og profesjonelt or�
ganiserte kriminaliteten.
Jeg vil vektlegge to viktige poenger ved gjennomgan�
gen av justiskomiteens innstilling: for det f�rste at justis�
komiteens innstilling er enstemmig p� de aller fleste
punktene og er basert p� departementets anbefalinger, og
for det andre at departementet fastsl�r at alle forslagene
er innenfor rammene av Den europeiske menneskeretts�
konvensjonen som ble inkorporert i norsk lovgivning i
�r.
Det er s�rlig to hovedhensyn som skal veies mot
hverandre i sp�rsm�let om utvidede fullmakter n�r det
gjelder nye og ekstraordin�re etterforskningsmetoder: p�
den ene siden effektive tiltak for � bekjempe alvorlig or�
ganisert kriminalitet og p� den andre siden rettssikker�
hetsgarantier og personvernhensyn. Dette er en viktig ba�
lansegang, hvor jeg mener at departementets anbefalin�
ger og komiteens tilr�ding ivaretar disse to hovedhensyn
p� en god m�te, hvor det vurderes ut fra handlingens al�
vorlighet, hvor effektiv metoden er, mistankens styrke og
om det er en mulig lovbryter eller ogs� tredjeperson som
kan bli ber�rt. Personvernet m� ikke bli en kategorisk
hindring for � avsl�re og etterforske alvorlige kriminelle
handlinger.
Kriminaliteten er b�de en trussel mot samfunnet og en
tragedie for enkeltindivider. Vi skal ta med oss at effek�
tiv bekjempelse av kriminalitet styrker rettssikkerheten
og personvernet for ofrene.
Jeg f�ler ikke behov for en detaljert gjennomgang av
lovendringene som forh�pentligvis vil bli en f�lge av da�
gens odelstingsbehandling, men viser f�rst og fremst til
komiteens innstilling og ogs� til saksordf�rers gjennom�
gang.
Jeg vil imidlertid gi begrunnelsen fra flertallet p� de
punktene justiskomiteen deler seg. Det ene gjelder sp�rs�
m�let om hvor lenge en tillatelse for kommunikasjons�
kontroll kan vare. Her mener Arbeiderpartiet og flertallet
at hovedregelen skal v�re tillatelse for fire uker av gan�
gen, men at fristen kan v�re inntil �tte uker av gangen i
saker om rikets sikkerhet. H�yre og Fremskrittspartiet
mener det ikke b�r v�re en lengstefrist i sistnevnte type
saker. Flertallet finner imidlertid at en tillatelse p� �tte
uker av gangen f�r retten foretar en fornyet pr�ving, ogs�
b�r v�re tilfredsstillende i saker om rikets sikkerhet.
Med Lund�kommisjonens unders�kelser og behandling i
tankene mener flertallet at det er behov for klare regler
p� dette omr�det.
Det andre punktet gjelder om overskuddsinformasjon
fra kommunikasjonskontroll kan benyttes til forvalt�
ningsgj�rem�l. Her mener Arbeiderpartiet og flertallet at
det ikke b�r tillates, mens mindretallet vil gj�re et unntak
i saker om sikkerhetsklarering. Flertallet legger til grunn
at overskuddsinformasjon til dette form�l ikke skal kun�
ne lagres, og det er ogs� mindretallet enig i. Men da for�
svinner ogs� mye av hensikten, og man vil f� preg av til�
feldighet. Slik informasjon er dessuten ofte usikker. Jeg
viser her til opplysninger i proposisjonen i sammenheng
med St.meld. nr. 39 for 1992�93, der det uttales at bare
vel dokumenterte faktiske opplysninger skal bringes vi�
dere i forbindelse med personkontroll. Overskuddsinfor�
masjon fra f.eks. telefonkontroll vil sjelden ha en slik ka�
rakter.
S� noen kommentarer hvor det er enstemmighet. Ar�
beiderpartiet er enig i at en ikke g�r inn for romavlytting
i denne omgang ut over dagens n�drettsmulighet i s�rli�
ge tilfeller. Romavlytting er en s�rlig inngripende etter�
forskningsmetode som i st�rre grad enn andre vil ber�re
tredjeperson. Vi mener imidlertid at et nei til romavlyt�
ting n� ikke m� avskj�re muligheten for en senere vurde�
ring dersom kriminalitetsutviklingen, erfaringene fra an�
dre land, f.eks. Danmark, og erfaringene med de nye me�
todene skulle tilsi dette.
I proposisjonen dr�ftes ulike sp�rsm�l om vitner. La
meg her vektlegge to forhold. I forbindelse med en nylig
omtalt sak i media vedr�rende en personlig kilde for po�
litiet vil jeg understreke det som fremg�r av Riksadvo�
katens retningslinjer, at henleggelse av straffbare forhold
som vederlag for informasjon ikke skal finne sted.
For �vrig im�teser vi departementets utredning og
forslag n�r det gjelder bruk av anonyme vitner. Det er en
kjensgjerning at trusler mot potensielle vitner er et �ken�
de problem i en del saker og hindrer vitnem�l som er en
sentral del av et fungerende rettssystem.
Jeg nevnte innledningsvis at det har skjedd en st�rre
grad av organisering og internasjonalisering av krimina�
liteten. Kriminelle, og s�rlig den organiserte virksomhe�
ten, samarbeider og er aktive over landegrensene. Dette
kan ikke politiet hver for seg nasjonalt hanskes med.
Svaret v�rt m� v�re �kt internasjonalt politisamarbeid.
Og jeg er glad for at en enstemmig justiskomite bekrefter
den politiske viljen til et slikt samarbeid knyttet til Euro�
pol. Det er positivt at Regjeringen �nsker en tredjelands�
2

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
18
avtale med EU p� dette omr�det. Men et slikt standpunkt
fra Regjeringen satt langt inne. Arbeiderpartiet og flertal�
let her i salen m�tte drive denne saken fram p� dagsorde�
nen i v�rhalv�ret -- og heldigvis med en riktig konklusjon
fra Regjeringen. Jeg minnes at medlemmer fra s�rlig ett
sentrumsparti uttalte at det � s�ke tilknytning til Europol
b�de var bortkastet tid og ressurser og medf�rte fare for
personvern og rettssikkerhet. Det var faktisk for under ett
�r siden. Men n� skal jeg la det ligge og si meg glad for
den enigheten som er fremkommet i justiskomiteens inn�
stilling. Det viktige n� er at vi er enige om betydningen
av � forsterke og bygge ut det internasjonale politisamar�
beidet ut fra nasjonale interesser.
Norge b�r ha et godt utgangspunkt for � bekjempe kri�
minalitet. Vi har et lavere niv� enn de aller fleste land.
Men vi m�ter nye utfordringer n�r det gjelder kriminali�
tetsutviklingen -- kriminaliteten er mer organisert, mer
profesjonell og mer internasjonal. Forh�pentligvis vil
Odelstinget i dag kunne gi noen av svarene p� hvordan vi
kan m�te denne utviklingen.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president�
plassen.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
Jan Simonsen (Frp): Hadde denne debatten og disse
forslagene v�rt diskutert for ikke s� altfor mange �r si�
den, ville det v�rt nok av replikker til foreg�ende taler og
sikkert til alle andre ogs�. Det ville sannsynligvis v�rt
fullt p� galleriet og i alle fall i presselosjen, og det ville
v�rt en relativt opphetet stemning. Det er ikke s� veldig
mange �r siden -- husker jeg -- at vi hadde en for s� vidt
opphetet debatt bare om hvorvidt overskuddsinformasjon
fra telefonavlytting skulle kunne brukes til � starte ny et�
terforskning. Men n� legges det alts� fram en enstemmig
innstilling fra justiskomiteen med forslag som g�r langt
utover dette. Forslagene og innstillingen er godt presen�
tert av saksordf�reren, og det trengs for s� vidt ikke s�
mange ekstra kommentarer.
Jeg vil gjerne understreke at n�r det i dag vil bli ved�
tatt en utvidet adgang til telefonavlytting, endringer i re�
glene for overskuddsinformasjon og adgang til hemmelig
ransaking og beslag, skyldes ikke det en spesielt sterk
handlekraft fra en ny justisminister i kampen mot organi�
sert kriminalitet, slik det gjerne er blitt fremstilt. Det
skyldes at forslagene har ligget s� lenge i Metodeutvalget
og i regjeringskontorene at de er blitt overmodne. Meto�
deutvalget la fram sin meget grundige innstilling i 1997.
Justiskomiteen purret p� en oppf�lging fra departemen�
tet, som s� omsider -- og tilfeldigvis like etter at vi hadde
f�tt ny justisminister -- la fram en innstilling hvor de
minst kontroversielle forslagene fra Metodeutvalget ble
fulgt opp. Det er for s� vidt prisverdig nok n�r justismi�
nisteren kommer fra et parti som vi fra tidligere tider er
vant til prioriterer noe annerledes.
Men den betydelige �kningen av den registrerte kri�
minaliteten de siste �rene, brutaliseringen innen de kri�
minelle milj�ene og den �kte internasjonaliseringen har
etter hvert gjort disse forslagene ukontroversielle og n�d�
vendige for � ta igjen noe av det forspranget de kriminel�
le milj�ene allerede har f�tt i forhold til politiet. Samtidig
b�r vi ikke glemme medaljens bakside. De nye etterforsk�
ningsmetodene kan ramme uskyldige og redusere per�
sonvernet. Det gj�r det n�dvendig med klarere regelverk
for � hindre misbruk og angrep p� rettssikkerhet og per�
sonvern. Vi vet at vi i Norge har en sammenblanding av
politi og p�talemyndighet som er uheldig for rettssikker�
heten. Og vi vet at politiet ikke alltid f�lger det regelver�
ket i straffeprosessloven som de er forpliktet til � f�lge.
Det gj�r det n�dvendig med god kontroll og krav om
domstolsvedtak n�r politiet n� slippes l�s med nye etter�
forskningsmetoder.
S� noen kommentarer til enkelte av forslagene: For�
uten Sverige er Norge i dag det eneste landet i Vest�
Europa som ikke har adgang til � avlytte telefoner til de
personer som en mistenkt antas � ville ringe til. Departe�
mentet foresl�r ikke en slik utvidelse av telefonavlyttin�
gen. Det er jeg enig i. En slik utvidelse ville �kt antall
personer som ville blitt ber�rt av telefonavlytting, kraftig
og garantert f�rt til avlytting av samtaler mellom totalt
uskyldige personer. Det vil v�re et altfor sterkt inngrep i
personvernet.
I dag kan overv�kingspolitiet f� tillatelse til telefonav�
lytting for perioder p� inntil ett �r av gangen. Departe�
mentet foresl�r � redusere denne perioden til maksimalt
�tte uker. Det er en radikal endring i negativ retning, noe
som ogs� er p�pekt av overv�kingspolitiet. Internasjona�
le terroristorganisasjoner opererer ofte med s�kalte hvi�
lende terrorceller, personer som ligger i beredskap i �re�
vis og som s� plutselig kan aktiviseres n�r behovet er til
stede. I slike tilfeller vil det v�re behov for telefonkon�
troll over lengre tid. Det vil v�re uheldig om det skal s��
kes om tillatelse s� ofte som departementet foresl�r, med
risiko for at domstolen sier nei, begrunnet med at den
mistenkte terroristen ikke har oppf�rt seg mistenkelig de
siste m�nedene.
Av hensyn til overv�kingspolitiets arbeid er det ogs�
viktig at overskuddsinformasjon fra telefonavlytting kan
brukes ved avgj�relser om klarering og autorisasjon av
personer som skal jobbe med sikkerhetsklarert materiale.
Det vil kunne forhindre at up�litelige personer f�r h�nd
om viktig gradert materiale. Det er begrunnelsen for det
andre forslaget, som H�yre og Fremskrittspartiet st�r ale�
ne om.
Departementet har ikke foresl�tt � �pne adgang for
romavlytting. Komiteen har imidlertid enstemmig bedt
departementet vurdere romavlytting dersom kriminalitets�
utviklingen tilsier det. Det er et nyttig og gledelig signal.
Erfaringene fra utlandet levner ingen tvil om at romavlyt�
ting vil medf�re at politiet f�r oppklart flere saker. Rom�
avlytting vil dessuten gi et sikrere og bedre etterforsk�
ningsresultat, noe som vil kunne forebygge at uskyldige
blir siktet eller tiltalt, og forebygge justismord. Derfor er
romavlytting viktig for � styrke rettssikkerheten, samtidig
som romavlytting vil redusere personvernet.
Departementet foresl�r utsatt underretning ved
ransaking og beslag. Det kalles ogs� gjerne for hemmelig

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 19
ransaking og hemmelig beslag. Men vi kunne like gjerne
v�rt �rlige og kalt metoden for legalisert innbrudd og le�
galisert tyveri, for det dreier seg jo i praksis om � gi poli�
tiet adgang til � bryte seg inn i en privat bolig eller et pri�
vat kontor, hvor politiet kan ta med seg verdigjenstander.
Ettersom det ikke s� sjelden viser seg at mistenkte er
uskyldige, slik at det ikke blir reist tiltale mot vedkom�
mende, er det klart at en slik adgang vil kunne f�les som
sv�rt ubehagelig for mange av dem som m�tte bli ber�rt.
Det er derfor viktig at komiteen presiserer at disse virke�
midlene bare skal kunne brukes hvis det er av vesentlig
betydning for � oppklare saken, og oppklaring ellers i ve�
sentlig grad vil bli vanskeliggjort. Det er � h�pe at dom�
stolene som skal ta beslutningene, vil merke seg disse
synspunktene fra justiskomiteen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald Hove (V): Jeg vil f�rst gi uttrykk for at jeg
synes at representanten Simonsen holdt et nyansert inn�
legg, og vil gi uttrykk for glede over det.
I innlegget kommenterte ogs� representanten Simon�
sen debatten om disse sp�rsm�lene, og flere av de reflek�
sjoner han der gjorde gjeldende, kan jeg dele. Det er litt
oppsiktsvekkende at dette er en debatt som foreg�r med
s� vidt lite engasjement som tilfellet er -- ogs� ut fra den
interesse offentligheten synes � vise den, bl.a. ved man�
gelen p� representasjon fra pressen.
Men det var sp�rsm�let om forholdet mellom proposi�
sjonen og Metodeutvalgets innstilling som var mitt
hovedpoeng for � ta replikk. Representanten Simonsen
nevnte at det har g�tt lang tid siden Metodeutvalget la
fram sin innstilling, og at den har ligget lenge i departe�
mentet. Det at en sak ligger lenge i et departement, kan
kanskje omtales p� flere m�ter. Ut fra det representanten
Simonsen sa, h�rtes det ut som om sendrektighet kunne
v�re en n�rliggende karakteristikk, men det kan ogs�
v�re uttrykk for at man foretar en grundig behandling av
en sak. Det er helt klart min oppfatning at departementet
nettopp har gjort en sv�rt grundig behandling p� dette
saksfeltet, og at den proposisjonen som er fremmet, ikke
er et fremlegg av Metodeutvalgets innstilling, men Re�
gjeringens og departementets proposisjon basert p� en
grundig h�ring og en grundig behandling av nettopp dis�
se sp�rsm�lene.
Sp�rsm�let mitt er derfor: Er ikke dette en del av bak�
grunnen for at vi nettopp har f�tt en roligere debatt om
disse sp�rsm�lene enn vi ellers lett ville kunne ha f�tt?
Til slutt: Fremskrittspartiet pleier alltid � ha en rolle i
disse debattene hvor de skal ha mer av alt. Jeg kan kan�
skje sp�rre om � f� h�re litt av bakgrunnen for at man fra
Fremskrittspartiets side ikke har den tonen i denne saken.
Jan Simonsen (Frp): �Mer av alt� trenger ikke n�d�
vendigvis bety friere t�yler for politi og p�talemyndighet.
Det kan ogs� bety st�rre rettssikkerhet og et godt person�
vern. S� det er sp�rsm�l om hva man �nsker mer av. Jeg
tror vi �nsker oss mer av begge deler, og at det resultatet vi
har kommet fram til n�, i s� m�te er sv�rt balansert.
Det var ikke min hensikt � kritisere departementet i
min innledning. Jeg er faktisk av den oppfatning at de�
partementet ikke har vist sendrektighet. De har f�tt denne
saken fram innen rimelig tid vil jeg si. Jeg tror det er en
samstemt holdning i komiteen. Og de har sikkert gjort et
grundig arbeid, de har hoppet over meldingen og g�tt di�
rekte til en proposisjon for � f� saken raskere fram til et
resultat. Jeg har ogs� inntrykk av at det har v�rt enighet i
komiteen om at det har v�rt en grei framgangsm�te, s�
det har ikke v�rt min mening � kritisere departementets
arbeid med denne saken.
Poenget mitt har v�rt at i alle de �rene som har g�tt si�
den man startet arbeidet med Metodeutvalgets innstilling
og fram til denne saken i dag kan diskuteres i Stortinget,
har det skjedd en utvikling i den organiserte kriminalite�
ten til det verre. Det har i denne tidsperioden gjort at for�
slag som var kontroversielle da arbeidet ble startet, i dag
n�r arbeidet er sluttf�rt, ikke lenger er kontroversielle,
fordi alle politiske partier har v�rt n�dt til � forholde seg
til den nye, og dessverre mindre positive, virkelighet vi
har i dag, enn vi hadde da arbeidet ble startet. Det har f�rt
til at denne saken i dag kan diskuteres i ro og fred, i all
vennskapelighet og full enighet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har inntrykk
av at det er stor forst�else og aksept i det norske samfunn
for at politiet trenger avanserte hjelpemidler for � etter�
forske og oppklare forbrytelser. I jakten p� kriminelle er
bare de beste metoder gode nok, og vi trenger dessuten et
politi som kan komme forbryterne i forkj�pet. Men vi m�
samtidig vokte oss for � komme i den situasjon at hensik�
ten helliger middelet. V�rt rettssamfunn skal ikke v�re
en politistat der enhver borger alltid kan spores eller ses
fordi det kan finnes en eller annen tilfeldig eller famili�r
forbindelse mellom lovlydig borger og en person i politi�
ets s�kelys. Derfor tar rettssamfunnet vare p� de lovlydi�
ge gjennom beskyttelse av privatliv og begrensing i ut�v�
elsen av etterforskningsmetoder. Derfor er det ikke fritt
fram for etterforskerne til � gj�re hva de selv finner mest
hensiktsmessig; det m� skje innenfor de rammene Stor�
tinget setter. Derfor er det viktig for Stortinget � plassere
enkeltmennesket inn i det helhetsperspektivet som utvik�
lingen av teknologi og samfunnsstrukturer skaper, n�r vi
p� nytt vurderer, endrer og setter rammer for etterforsk�
ningsmetoder.
Kristelig Folkeparti konstaterer med tilfredshet at inn�
stillingen p� alle vesentlige punkter enstemmig st�tter
opp om innholdet i Regjeringens forslag. Vi mener dette
vil bedre etterforskningsmetodene i kampen mot alvorlig
kriminalitet og styrke regelverket mot terrorisme.
Telefonkontroll har v�rt praktisert med utgangspunkt
i telefonkontrolloven av 1915 og straffeprosessloven
kap.16 a. Ut fra de erfaringer som er gjort i Sverige og
Danmark, b�r praktiseringen av telefonavlytting utvides
ogs� her hos oss. Det er klargjort at utvidelse av anven�
delsesomr�det for telefonavlytting ikke er i strid med
Den europeiske menneskerettskonvensjon.

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
20
Det kan selvsagt v�re et problem hvordan lovverket
skal foreta avgrensninger i tillatelse til bruk og n�r det
overhodet ikke kommer p� tale � benytte avlytting. I
Kristelig Folkeparti er vi enig i � ta utgangspunkt i straf�
ferammen som avgrensningskriterium, og vi mener det er
rett � opprettholde unntaket fra kravet om strafferamme
n�r det gjelder narkotikalovbrudd. Det mener vi ogs� n�r
det gjelder hensynet til rikets sikkerhet. At ordlyden og
meningen skjerpes noe om krav til mistanke om virk�
somhet eller handlinger mot rikets sikkerhet, mener vi er
en naturlig oppf�lging av generelle holdninger i tiden.
Endringen fra �med grunn� til �med skjellig grunn� stil�
ler noe strengere krav til etterforskerne, men styrker sam�
tidig rettsvernet for enkeltmennesket. At vi sammen med
Arbeiderpartiet og Senterpartiet utgj�r et flertall for � re�
dusere maksimalfristen til �tte uker om gangen i avlyt�
tingssaker om rikets sikkerhet, ser vi ikke som noe dra�
matisk inngrep i etterforskningens frihet. Det betyr bare
at man oftere m� st� til ansvar for hva man faktisk gj�r
og hvilken framdrift saken har.
Det andre punktet hvor komiteen skiller lag, men hvor
sentrumspartiene sammen med Arbeiderpartiet utgj�r
flertallet som st�tter Regjeringens forslag, handler om
bruken av s�kalt overskuddsinformasjon fra telefonkon�
troll. Alle partiene er samstemmige om at overskuddsin�
formasjon fra telefonkontroll kan brukes som bevis i
straffesaker, men p� �n betingelse: at saken i seg selv vil�
le kvalifisert til telefonkontroll. Det er ogs� grunn til �
understreke at alle gj�r unntak n�r det gjelder bruk av
overskuddsinformasjon som stammer fra samtaler med
mennesker i yrker hvor taushetsplikten er av vital betyd�
ning. Lege, advokat og prest er nevnt spesielt.
N�r vi i Kristelig Folkeparti g�r imot at overskuddsin�
formasjon skal kunne brukes i forbindelse sikkerhetskla�
reringer, skyldes det at opplysningene slett ikke trenger �
v�re objektive. Mulighetene for b�de feil opplysning og
feil tolkning er til stede, og da er informasjonen lite egnet
til bruk i personkontroll. Sikkerhetsklarering er av meget
stor betydning for den det gjelder, og derfor m� grunnla�
get avgj�relsene tas p�, s� langt som overhodet mulig
v�re korrekt.
Det siste temaet jeg vil omtale, dreier seg om hemmelig
teknisk avlytting, i dagligtale kalt romavlytting. For inn�
stillingen er det en styrke at komiteen st�r samlet i forhold
til problemstillingen. N�r vi i Kristelig Folkeparti forel��
pig er tilbakeholdne med � g� inn for romavlytting, skyl�
des det graden av inngrep dette medf�rer. Siden vi g�r inn
for telefonavlytting p� visse vilk�r, har vi akseptert prin�
sippet om hemmelig avlytting. Men vi vurderer steget fra
telefonavlytting til romavlytting som s�pass stort at vi
forel�pig holder noe igjen. Men vi ser positive erfaringer
fra Danmark, og vi har en viss f�lese av at sp�rsm�let om
romavlytting vil kunne bli satt p� dagsordenen igjen om
ikke altfor lang tid. I mellomtiden ber vi departementet
vurdere metoden dersom kriminalitetsutviklingen og erfa�
ringer h�stet gjennom nye metoder tilsier det.
Tor Nymo (Sp): Det ble gitt uttrykk for tidligere i de�
batten at man savnet engasjement i en s� viktig sak som
den vi dr�fter her i dag. Men tro meg n�r jeg sier at norsk
kriminalpolitikk ikke er det den har v�rt. For etter � ha
h�rt representanten Jan Simonsens utmerkede innlegg,
der han ogs� tillot seg � rose Justisdepartementet for vel
utf�rt arbeid, kjenner jeg ikke igjen min kollega gjennom
seks �r i justiskomiteen.
N�r vi i dag behandler denne viktige saken, setter vi
ogs� sluttstrek for et lenge etterlengtet krav fra politiet og
vanlige mennesker om virkemidler som skal bedre etter�
forskningsmetodene i kampen mot alvorlig kriminalitet
og styrke regelverket mot terrorisme.
Det er fra forskjellige milj�er, gjerne fra ulikt st�sted,
gitt uttrykk for sprikende oppfatning av den senere tids
kriminalitetsutvikling og behovet for nye etterforsk�
ningsmetoder.
Jeg er enig i Metodeutvalgets beskrivelse av krimina�
litetsutviklingen, som konkluderer med at det har v�rt en
betydelig �kning i den registrerte kriminaliteten. Minst
like viktig er det � ta med seg det faktum at kriminalite�
ten har endret karakter. Blant annet har det vokst fram en
alvorlig og brutal voldskriminalitet i spesielle milj�er.
Milj�ene er mer lukkede og profesjonelle og preges av
�kt internasjonalisering. Ogs� den teknologiske utviklin�
gen gj�r at tradisjonelle etterforskningsmetoder oftere
enn f�r oppleves som utilstrekkelige.
Det er grunn til � gi ros til Justisdepartementet for et
grundig og solid arbeid med Ot.prp. nr. 64. Jeg er ogs�
overbevist om at komiteen har f�lt seg rimelig trygg p� at
departementet p� en balansert m�te har forholdt seg til de
innvendinger som har fremkommet til Metodeutvalgets
innstilling. Det har bl.a. f�rt til at avveiingen av de ulike
hensyn i noen tilfeller har f�rt til en annen konklusjon enn
utvalget har kommet til. Videre er det verdt � merke seg at
departementet ofte har foresl�tt strengere vilk�r for bruk av
de ulike metoder enn det Metodeutvalget har g�tt inn for.
I proposisjonen foresl�r Regjeringen -- og f�r i store
trekk tilslutning fra en enstemmig justiskomite -- at poli�
tiet f�r mer effektive metoder i kampen mot organisert
kriminalitet, bl.a. en utvidet adgang til telefonavlytting
og spaning ved teknisk sporing. Det �pnes ogs� adgang
til hemmelig ransaking, beslag og utleveringsp�legg. Re�
gjeringen har ogs� f�tt komiteens tilslutning til at en ved
utformingen av de nye metodene har v�rt opptatt av �
ivareta hensynet til rettssikkerheten og personvernet.
N�r det gjelder Metodeutvalgets forslag om � �pne for
romavlytting, deler komiteen departementets syn om at
romavlytting er en inngripende etterforskningsmetode,
og s�rlig inngripende er romavlytting i private hjem.
Romavlytting kan v�re et effektivt virkemiddel mot al�
vorlig kriminalitet og f�re til at politiet f�r oppklart for�
brytelser som de ellers ikke ville ha f�tt oppklart.
I Senterpartiet har vi likevel valgt � legge avgj�rende
vekt p� hensynet til den personlige integritet ved vurde�
ringen av politiets adgang til � foreta avlytting av rom.
Den enkeltes rett til privatliv og til � kunne meddele seg
til andre uten innsyn fra utenforst�ende, anses som en
fundamental menneskerettighet i en rettsstat. Vi er derfor
tilfreds med at komiteen st�tter Regjeringens syn om at
politiet ikke skal ha adgang til romavlytting.

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 21
Vi er alle enige om at vi ikke skal gi oss i kampen mot
alvorlig kriminalitet. Samtidig skal vi gj�re det vi kan for
� ivareta hensynet til rettssikkerhet og personvern.
I Senterpartiet mener vi at den nesten enstemmige
innstillingen som vi behandler her i dag, b�de gir et n�d�
vendig bidrag i kampen mot alvorlig kriminalitet og iva�
retar de nevnte hensyn.
S� til slutt: At representanten Bj�rnstad m�tte avlegge
Senterpartiet og undertegnede en visitt ang�ende interna�
sjonalt politisamarbeid, var for s� vidt temmelig forutsig�
bart. Representanten Bj�rnstad er en trofast v�pendrager
for Arbeiderpartiets og arbeiderpartiledelsens ukritiske
hylling av alt som har med EU � gj�re. Men han har nok
ikke f�tt med seg min nyanse som g�r ut p� at jeg og Sen�
terpartiet �nsker et internasjonalt politisamarbeid. Det vi
ikke �nsker, er et samarbeid som har overnasjonale toner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bj�rnstad (A): Jeg er ikke den som er hengt
opp i fortiden, jeg �nsker � se framover p� hvordan vi kan
bruke de muligheter dagens stortingsbehandling av nye
etterforskningsmetoder gir. Og jeg er, som jeg sa i innled�
ningen min, glad for enstemmigheten om � understreke
behovet for �kt politisamarbeid knyttet til Europol.
N� h�rte jeg ikke representanten Nymo si noe om det
internasjonale politisamarbeid spesifisert til Europol. Og
jeg syns det beste for framtiden og mulighetene for �
kunne g� videre i forhold til de samarbeidsmulighetene
som ligger der, er om alle representantene stadfester og
g�r god for komiteens innstilling. Representanten Nymo
har v�rt den som sterkest har uttalt seg mot � s�ke en til�
knytning til Europol. Senest i januar i �r sa representan�
ten Nymo at det var � kaste bort tid og ressurser � s�ke
tilknytning til Europol. Jeg vil derfor n� gi representan�
ten Nymo mulighet til � avkrefte det synspunktet og be�
krefte at han fullt ut slutter seg til departementets oppfat�
ning og komiteens innstilling.
Tor Nymo (Sp): Jeg trodde det var rimelig klart, ogs�
for representanten Bj�rnstad, at det som st�r om Europol,
stiller ogs� Senterpartiet og jeg oss bak.
Det jeg har gitt uttrykk for tidligere, er faktisk i over�
ensstemmelse med det jeg gav uttrykk for her i mitt ho�
vedinnlegg. Praktisk politiarbeid slik jeg etter hvert har
oppfattet ogs� Europol � bli, er en linje som jeg hele ti�
den har forfektet. Ikke minst gjelder det samarbeidet med
Interpol, f.eks. det bilaterale samarbeidet vi i sin tid had�
de med Danmark om bekjempelse av MC�kriminalitet
som gav veldig fruktbare resultater.
S� hvis Bj�rnstad hadde h�rt etter med litt velvilje,
hadde han ogs� forst�tt at jeg er for et politisamarbeid for
� bekjempe den stadig �kende internasjonale kriminalite�
ten som vi ser ute i verden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Rolf Reikvam (SV): Vi kommer til � stemme for dis�
se lovendringsforslagene. Men v�r stemmegivning m�
ses i sammenheng med v�rt forslag til ny � 216 a tredje
ledd f�rste punktum.
V�r stemmegivning skyldes ikke komiteens arbeid,
men det faktum at departementet har gjort et godt og �r�
lig fors�k p� � avveie ulike interesser opp mot hverandre.
Det har �penbart ikke v�rt lett, med en innstilling fra
Metodeutvalget som i stor grad var preget av interessene
til politi� og p�talemyndighetene. Komiteen burde etter
min oppfatning ha tatt m�l av seg til � foreta noen prinsi�
pielle refleksjoner om personvern og rettssikkerhet. Inn�
stillingen fra komiteen er renset for slike refleksjoner.
Det kan ikke v�re tvil om at vi med disse nye etter�
forskningsmetodene flytter en del grenser, og vi �pner
for misbruk p� viktige omr�der som ber�rer personver�
net. Moderne etterforskningsmetoder kan f�re til at aner�
kjente personverns� og rettssikkerhetsprinsipper kan bli
satt til side, ikke minst som f�lge av mulighetene for
hemmelighold, som er en naturlig konsekvens av nye et�
terforskningsmetoder.
Det er en tiltakende fragmentering i politisk arbeid.
Enkeltvis representerer kanskje ikke de ulike forslagene
alvorlige anslag mot personvernet. Samlet kan det likevel
vise seg at vi beveger oss over en grense som vi ikke bur�
de ha beveget oss over. Personvernet kjennetegnes bl.a.
av retten til � meddele seg til andre uten � v�re under
oppsyn. Tillit til at samtaler ikke blir overh�rt, og at for�
trolig informasjon ikke misbrukes, er n�dvendige forut�
setninger for at meningsfull kommunikasjon kan foreg�.
Vern av privatlivets fred er grunnleggende for at vi ikke
skal utvikle oss i retning av et totalit�rt samfunn, et sam�
funnssystem som vi kjenner ulike avskygninger av.
Grunnleggende rettssikkerhetshensyn kan bli satt til
side p� grunn av �kt hemmelighold. Rettssikkerhet inne�
b�rer vern mot uriktige avgj�relser, prinsippet om at den
mistenkte skal kunne forsvare sine interesser f�r avgj��
relser treffes. Det faktum at grunnleggende rettssikker�
hetsgarantier er svekket ved at vi n� �pner for nye etter�
forskningsmetoder, er s�kt kompensert ved at den mis�
tenkte skal f� oppnevnt advokat til � p�kj�re beslutnin�
ger om telefonkontroll. Det er en viktig understreking
departementet gj�r n�r de presiserer at advokatens opp�
gave er � ivareta den mistenktes interesser og ikke, slik
Metodeutvalget foresl�r, samfunnets interesser, hva n�
det m�tte v�re i denne sammenheng.
Departementet har valgt � f�lge utvalget n�r det gjel�
der � bruke strafferamme som kriterium for n�r de ulike
metodene skal kunne tas i bruk. Ut fra en enkel m�te �
vurdere dette p� er det forst�elig. Ideelt sett burde de ha
tatt for seg de ulike kriminelle handlinger og definert i
loven n�r de nye metodene skal kunne brukes.
Departementet burde ha tatt seg bryet med � vurdere
behov og nytte i forhold til de ulike lovbrudd. Straffe�
ramme er et d�rlig egnet kriterium n�r man skal �pne for
etterforskningsmetoder som vil kunne svekke personver�
net, ogs� til uskyldig tredjeperson.
Jeg vil gi ros til departementet for at de p� ett punkt
har satt foten ned i forhold til Metodeutvalget, nemlig n�r
det gjelder muligheten for romavlytting. S� kan man ha
lange diskusjoner om grensen b�r g� ved romavlytting.

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
22
Jeg er ikke sikker p� at romavlytting er mindre truende
for personvernet enn telefonavlytting. Romavlytting er
kanskje mer krevende arbeidsmessig.
Det som overrasker meg, er at komiteen ikke gir seg
s� lett. De aksepterer departementets forslag, men under�
streker at de vil ha saken tilbake til politisk behandling s�
snart som mulig. Jeg trodde faktisk det var politisk be�
handling de hadde holdt p� med i ganske lang tid akkurat
p� dette omr�det.
V�rt forslag til nytt tredje ledd i � 216 er � oppfatte
som en sikkerhetsventil. I komiteens iver etter � sluke
den nye metoden �nsker vi et fors�k p� � markere retts�
og personvernet, at disse nye metodene f�rst skal komme
til anvendelse etter at andre metoder ikke har f�rt fram.
Selv om dette ikke l�ser det grunnleggende problemet, er
likevel dette en m�te � signalisere til politi og p�talemyn�
dighet at lovgiver ser alvorlige problemer ved � �pne for
nye metoder.
Vi har ogs� et forslag til -- det er en oppf�lging av det
kontroll� og konstitusjonskomiteen sa i Innst. S. nr. 240
for 1996�97, der man behandlet Lund�rapporten -- om �
lovfeste at personer som har v�rt underlagt kommunika�
sjonskontroll i saker som gjelder rikets sikkerhet, skal ha
rett til � kreve underretning.
Jeg tar opp disse to forslagene.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president�
plassen.
Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Harald Hove (V): All etterforskning vil p� en eller
annen m�te gripe inn i folks hverdag og representere et
inngrep i det vi kaller personvern, og stiller derfor ogs�
bl.a. krav til betydelige rettssikkerhetsgarantier. I forhold
til det som kalles tradisjonelle metoder, har vi likevel
nettopp det som ligger i begrepet en lang tradisjon, og de
fleste tiltak utf�res i stor grad av �penhet i forhold til
dem det gjelder.
De ekstraordin�re metodene vi behandler i dag, er
dels nye og i langt st�rre grad basert p� hemmelighet, og
de griper sterkere inn i folks privatliv. Dette gjelder ogs�
p� den direkte hjemmearena, og de tiltakene vi behandler
i dag, representerer derfor etter sin art til dels en drama�
tisk forsterkning med hensyn til inngrep i det vi kaller
personvernet. Det � g� inn for slike metoder stiller derfor
sterke krav til begrunnelsen. Det � stille sterke krav til
begrunnelsen gjelder b�de generelt, alts� det � tillate me�
toden som s�dan tatt i bruk, og i forhold til den konkrete
vurdering knyttet til i hvilke typer saker vi vil ta metode�
ne i bruk, og hvilke krav som skal stilles i den enkelte
sak for at man kan akseptere at de tas i bruk.
Det tiltak det nok har v�rt st�rst offentlig debatt om,
gjelder avlytting. Det kan v�re grunn til � framheve at
man kanskje har overfokusert noe p� det i forhold til de
andre tiltakene, fordi man nesten glemmer at ogs� de er
viktige inngrep i forhold til folks privatliv p� ulike m�ter.
N�r dette med avlytting likevel er blitt det sentrale, tror
jeg det samtidig framhever noe viktig, nemlig verdien av
den private og fortrolige samtale, enten det gjelder store
og viktige sp�rsm�l eller det mer trivielle og hverdagsli�
ge -- nettopp det private. Det at man n�r man bruker tele�
fonen kan regne med den samme sikkerhet for hvem som
er deltaker i samtalen, ogs� i kraft av � h�re p�, som det
man kan regne med n�r man sitter ansikt til ansikt med
en person, er en viktig verdi for folk flest. Vi har ganske
sterke vitnesbyrd fra folk som har trodd seg avlyttet, om
hva det har betydd for dem, og vi har ogs� sterke vitnes�
byrd fra folk som vet at de har v�rt avlyttet, og hvordan
det oppleves n�r de f�r vite dette.
Derfor er avlytting viktig, og det er viktig � ivareta
den verdien som er knyttet til at folk flest kan regne med
at man har en fortrolig samtale, at man vet hvem som er
deltakere og akt�rer i samtalen. Dette er en viktig indivi�
duell rettighet, men jeg vil gjerne framheve at det ogs� er
en viktig samfunnsinteresse som ivaretas ved � sikre den
private samtalen. Det vi skal huske p�, er at det ikke er et
sp�rsm�l om � verne kriminelles samtale om kriminelle
handlinger, men de uskyldiges samtaler, enten det er fa�
milie eller andre som bruker den telefonen som en mis�
tenkt ogs� besitter, eller det rett og slett er det forhold at
den som er mistenkt, likevel viser seg � v�re uskyldig.
Venstre har gitt klart uttrykk for uenighet med Metode�
utvalget og dets innstilling. Hva er s� begrunnelsen for at
Venstre i dag st�tter den innstillingen som foreligger? Som
jeg var inne p� i et par replikker, er det Venstres oppfatning
at det ikke er Metodeutvalgets innstilling som er lagt fram.
For det f�rste mener vi at de forslag som her fremmes,
er riktige i forhold til det behov som foreligger. Vilk�rene
for anvendelsen av metoden er langt strengere enn det Me�
todeutvalget gikk inn for. Man holder skansen mot romav�
lytting. Der vil jeg bare gi klart uttrykk for at de merkna�
dene fra komiteen som tilsynelatende kan gi inntrykk av
positiv holdning til romavlytting litt fram i tid, er vi ikke
enig i, og man ivaretar p� den m�ten den fortrolige samta�
le. Det er ogs� tunge og sterke rettssikkerhetsgarantier
knyttet til innstillingen, og jeg vil nesten si at det forelig�
ger en dramatisk forbedring p� rettssikkerhetssiden i for�
hold til den avlytting som i dag er tillatt i narkotikasaker.
Til slutt: Vi legger ogs� vesentlig vekt p� evaluerin�
gen, og det skal ikke v�re en evaluering prim�rt med
tanke p� � skulle kunne g� videre, det skal ogs� v�re en
evaluering av erfaringene med de metoder man har hatt.
Ane Sofie T�mmer�s (A): Saksordf�reren hadde en
prinsipiell og god presentasjon av innstillingen, s� jeg
skal bare tilf�ye synspunkter p� et par punkter.
Proposisjonen har mange innslag av vurderinger og
saker som en skal komme tilbake til, slik som romavlyt�
ting, bruk av kilder, behandling av vitner osv. Det er flere
viktige sp�rsm�l der Regjeringen overlater til Stortinget
� konkludere, til tross for et grundig utvalgsarbeid p� for�
h�nd og god tid til utarbeidelse av proposisjonen. Jeg tror
at det f�rst og fremst viser at det er vanskelige faglige og
politiske avveininger som gj�res i denne saken, det er
viktige prinsipper som st�r mot hverandre. P� den ene si�
den har vi bekjempelse av kriminalitet, hvor vi vet at vi

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 23
trenger nye metoder og nye verkt�y. Det er vanskeligere
kriminalitet � forholde seg til, det er mer organisert og in�
ternasjonal kriminalitet. Politiet m� bruke kilder og vit�
ner p� en annen m�te, og vi m� verne ofre og vitner p� en
annen m�te. P� den andre siden st�r prinsippene om �
ivareta personvernet, at vi ikke skal ramme uskyldiges
private sf�re og personlige integritet un�dvendig, og det
� kunne sjekke p�stander og bevis.
Den store graden av enstemmighet som ligger bak
innstillingen, tror jeg er et godt tegn i det vanskelige ter�
renget vi her beveger oss i.
Vitnenes rolle og muligheten til � beskytte dem er en
av sakene som vi kommer tilbake til. Komiteen viser i
innstillingen til Stortingets behandling av den s�kalte of�
ferproposisjonen v�ren 1994, der vi bl.a. gjorde en lov�
endring i straffeprosessloven � 284 for � verne vitnet,
dvs. forn�rmede, bedre. Der �pnet vi for at man ogs�
kunne utvise tiltalte av hensyn til forn�rmede. Riktignok
skulle grunnen v�re mer enn ubehag hos forn�rmede,
men adgangen er der. Ut fra rettspraksis kan det synes
som om det er en ordning som er lite brukt. Ellers er det
ogs� gitt adgang til ikke � oppgi adressen til vitner, og
ved behandlingen av lov om kildevern her i fjor �pnet vi
for at dommeren kunne stenge rettslokalene for offentlig�
heten ogs� av hensyn til vitner.
Jeg tror det er bra at vi n� skal ha en skikkelig gjen�
nomgang av dette med beskyttelse av vitner, at en tar en
full gjennomgang av det. Men min oppfordring f�r vi
gj�r nye lovendringer er at systemet ogs� m� bruke de
mindre dramatiske virkemidlene som det er adgang til,
fullt ut og i st�rre grad enn i dag.
En annen gjennomgang som komiteen har bedt om,
og som synes overmoden, gjelder sp�rsm�let om s�kalt
�plea bargaining� -- tilfeller der tiltalte erkl�rer seg skyl�
dig eller p� annen m�te samarbeider og informerer politi�
et og til gjengjeld f�r mindre straff eller mindre alvorlig
tiltale. Dette har aldri v�rt formelt eller prinsipielt dr�ftet
og er formelt ikke innf�rt som noe system i Norge. Men
likevel er det alts� en praksis med kontakt mellom p�ta�
lemyndighet og forsvarer som kan ha hatt betydning for
straffep�standen. Det kan synes som om praksisen her l��
per foran lovverket og den prinsipielle debatten. Forh�
pentligvis er det ikke grunn til � kritisere praksisen. Det
er flere som er spent p� resultatene av statsadvokatens
gjennomgang av flere saker ved Oslo politikammer, som
TV2 brakte opp i et program, men uansett er det ingen
tvil om at en gjennomgang av praksisen og en dr�ftelse
av det prinsipielle er noe som trengs. Komiteen finner
grunn til � sl� fast allerede n� at henleggelse som veder�
lag ikke skal finne sted.
�konomisk vederlag er en annen type vederlag, og i
dag har vi gode retningslinjer fra Riksadvokaten som lig�
ger til grunn for praksisen. Kort sagt g�r det ut p� en ge�
ner�s dekning av utgifter til informanten. Utvalget fore�
sl�r at man m� kunne gi mindre bel�p, inntil 15 000 kr,
til informanter dersom det synes n�dvendig eller fortjent.
Proposisjonen henviser bare til Riksadvokatens myndig�
het gjennom retningslinjene han gir. Men jeg finner
grunn til � understreke at her m� vi vise stor forsiktighet.
Ren betaling for opplysninger kan v�re en farlig vei � g�
inn p�. Riksadvokaten har skj�ttet feltet bra hittil, og vi
stoler p� at han vil fortsette med det, og at dette vil bli
sett p� i en bredere sammenheng.
S� helt til slutt: Selv med avklaringene som n� ligger i
innstillingen, st�r vi overfor flere viktige prinsipielle av�
veininger som vi m� ta tak i og ikke la leve sitt eget liv.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Endringer i samfunnet
og i kriminaliteten gj�r at politiet har behov for � bruke
nye og mer moderne og effektive etterforskningsmeto�
der. S�rlig er utviklingen innenfor den organiserte krimi�
naliteten bekymringsfull. Dette er en s�rlig samfunns�
skadelig virksomhet som er vanskelig � etterforske:
Mer kontakt over landegrensene gir mer grenseover�
skridende og organisert kriminalitet. Det har utviklet seg
kriminelle milj�er som er mer lukkede, som sprer mer
frykt, og som bruker mer vold og v�pen enn f�r. Disse
forholdene, kombinert med den teknologiske utviklin�
gen, gj�r at tradisjonelle etterforskningsmetoder ofte
ikke strekker til.
Samtidig gj�r den teknologiske utviklingen det mulig
� ta i bruk etterforskningsmetoder som ville inneb�re
omfattende inngrep i privatlivets fred, og som kan v�re
betenkelige av hensyn til rettssikkerheten. Derfor har det
v�rt viktig for meg � finne en balansegang mellom hen�
synet til behovet for nye metoder og hensynet til person�
vern og rettssikkerhet. Jeg g�r derfor inn for at vilk�rene
for � ta i bruk de ulike metoder skal v�re strengere enn
det Metodeutvalget foreslo. Regjeringen har dessuten
ikke foresl�tt � �pne for avlytting av telefoner mv. som
tilh�rer personer den mistenkte antas � ville ringe til, el�
ler for bruk av romavlytting. Jeg er glad for at justisko�
miteen er enig i at slike metoder ikke skal tillates. Men
jeg har merket meg at komiteen ber departementet om �
holde sp�rsm�lene under oppsikt.
Jeg har ogs� lagt vekt p� � bedre rettssikkerheten i
prosessen rundt bruken av motodene. Her vil jeg fremhe�
ve forslaget om en ordning med forsvarer for den mis�
tenkte, som ogs� skal kunne p�kj�re avgj�relsene om
tvangsmiddelbruk.
Etter mitt syn er det s�rlig viktig at adgangen til kom�
munikasjonsavlytting utvides, slik at politiet f�r adgang
til � avlytte telefonsamtaler og datakommunikasjon i et�
terforskning av forbrytelser som kan medf�re straff av
fengsel i minst ti �r, samt uavhengig av strafferammen i
narkotikasaker og saker om rikets sikkerhet. Forslagene
om � lovfeste og utvide adgangen til teknisk sporing og
om � �pne for bruk av hemmelig ransaking, beslag og ut�
leveringsp�legg er ogs� viktige.
Verken gjeldende rett eller lovforslag er til hinder for
� avlytte GSM mobiltelefoner. Men slik avlytting krever
kostbart utstyr som politiet ikke har i dag. Jeg ser det
som en h�yt prioritert oppgave � legge forholdene til ret�
te for slik avlytting, og vil komme tilbake til dette sp�rs�
m�let i forbindelse med tilleggs� og omdisponeringspro�
posisjonen for 1999.
Komiteen har etter initiativ fra Politiets overv�kings�
tjeneste endret hjemmelen for teknisk sporing til ogs� �

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
24
omfatte overtredelsen av eksportkontrolloven. Opplys�
ningen om behovet for � kunne foreta teknisk sporing i
slike saker har kommet til etter at proposisjonen ble
fremmet. Jeg st�tter utvidelsen. Jeg har heller ingen ster�
ke innvendinger mot � �pne for hemmelig ransaking i
narkotikasaker og saker om rikets sikkerhet, uavhengig
av strafferammen.
Et mindretall i komiteen �nsker � opprettholde dagens
regler om frister for avlytting i saker om rikets sikkerhet.
Flertallet f�lger departementets forslag om en maksimal�
frist p� �tte uker av gangen. Rettssikkerhetsgrunner tilsi�
er en slik l�sning. Avlyttingen vil kunne forlenges et
ubegrenset antall ganger s� lenge vilk�rene for avlytting
er oppfylt. Jeg f�ler meg trygg p� at domstolene vil fore�
ta slike forlengelser i de sakene hvor p�talemyndigheten
dokumenterer at det er behov for det.
I proposisjonen er det foresl�tt enkelte endringer i
straffebestemmelser av betydning for kampen mot terro�
risme. Her vil jeg fremheve forslaget om � utvide straffe�
ansvaret for forberedelseshandlinger. Terrorsaker vil
dessuten ofte v�re av en slik art at politiet vil kunne ta i
bruk de nye etterforskningsmetodene i etterforskningen.
Jeg legger stor vekt p� at det skal foretas etterkontroll
av lovendringen etter tre--fire �r. Det m� unders�kes om
endringen har hatt den �nskede effekt. I tillegg m� vi se
p� hvilken innvirkning bruken av metodene har hatt p�
den enkeltes rettssikkerhet og personvern.
Forslaget om etterforskningsmetoder henger sammen
med to andre lovsaker: I v�r ble det vedtatt nye og mer ef�
fektive regler om inndragning av utbytte. Inndragning er et
viktig virkemiddel i kampen mot organisert kriminalitet. I
h�st har departementet sendt p� h�ring forslag til tiltak for
� beskytte politiet og vitner mot trusler og represalier.
Blant annet foresl�s det � �pne for bruk av anonyme vitner
og et eget straffebud om trusler mot akt�rer i straffesaker.
Jeg har merket meg komiteens st�tte til Regjeringens
�nske om en samarbeidsavtale med Europol. Vi har fra
norsk side flere ganger gitt uttrykk for at vi �nsker for�
handlinger om en tredjelandsavtale. I �yeblikket vet vi
ikke n�r Europol vil f� forhandlingskompetanse, fordi
beslutningen om dette ikke er behandlet i EUs r�d. Vi vet
heller ikke sikkert hvilken prioritet Norge kan f�, fordi
EU vil beslutte dette i etterkant. Vi vil selvf�lgelig �ve
den p�virkning vi kan slik at forhandlingene kan komme
i stand s� raskt som mulig.
Jeg vil tilf�ye p� dette punkt: I kampen mot interna�
sjonal kriminalitet h�rer ogs� med det samarbeidet vi har
i Norden, det samarbeidet vi har gjennom Interpol, det
samarbeidet vi har etablert med de russiske grensestyrke�
ne, og det samarbeidet vi vil etablere med amerikanske
politiorganer. Det er et dystert alvor at n�r vi snakker om
narkotikasaker, vet vi f.eks. at mesteparten av kokainen
fra Colombia g�r til USA, men en del kommer til Euro�
pa. Mye har g�tt til Spania. Spansk politi er blitt mer ef�
fektivt. Da er det grunn til � ta p� alvor at Norge har en
lang og s�rbar kyst som ofte kan egne seg for transitt
ogs� av denne typen kriminell aktivitet.
P� mange m�ter er verden blitt mer �pen. �konomien
er �pen. De kriminelle har ogs� skaffet seg universitets�
utdannelse og kompetanse, og n�r det blandes med ky�
nisme og d�rlig moral, m� vi st� hardt p� for � forsvare
det demokratiske samfunn. Vi gj�r det jo ogs� fordi vi
holder fast p� rettssikkerhetsgarantiene og fordi vi vil et�
terpr�ve metodene l�pende. Jeg synes vi kan v�re stolte
av m�ten vi h�ndterer det p�. Det skjer i demokratisk
�penhet, og det skjer ved lovfesting. Det er slik det skal
skje i en rettsstat.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bj�rnstad (A): Jeg ble litt inspirert av replikk�
ordskiftet med representanten Nymo her i sted, og vil
gjerne f�lge opp med et sp�rsm�l.
Det er viktig � ha f�tt bekreftet at ogs� alle sentrums�
partiene her i Stortinget har gitt full st�tte til �nsket om
formalisert tilknytning til Europol. Jeg er klar over at en
skal gi en n�rmere redegj�relse senere i h�st om
oppf�lgingen og om hvilke muligheter en har i forhold til
Europol. Men jeg kunne godt tenke meg � sp�rre justis�
ministeren om han her og n� kan gi en forel�pig status i
forhold til om det �nsket er meddelt EU, og i hvilken
sammenheng. Hvilken kontakt har han hatt fra sommeren
av og til n�, og hvilken kontakt vil det eventuelt bli f�r vi
f�r stortingsmeldingen om internasjonalt politisamar�
beid? Og hvordan vurderer justisministeren sp�rsm�let
om mulighetene for tilknytning n�r en ser p� en del av de
m�tene som har v�rt i EU�sammenheng knyttet til et ut�
videt, tettere justissamarbeid?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Som representanten
Bj�rnstad sier, skal vi legge fram en egen melding om in�
ternasjonalt politisamarbeid, og vi behandler det selvf�l�
gelig i bredden. Der kommer vi inn p� en rekke av de
sp�rsm�l jeg tok opp n�: det samarbeid som g�r mot Eu�
ropa, Europol, men ogs� det samarbeid som g�r videre,
f.eks. mot Russland og andre kontinenter.
N�r det gjelder Europol, har jeg tidligere i h�st bes�kt
b�de Europol og Interpol, og jeg har inntrykk av at rent
politifaglig �nsker politiorganene dette. For �yeblikket er
prioriteringsrekkef�lgen for hvordan man skal forhandle,
oppe til beslutning i EU�organer. Jeg har holdt l�pende
kontakt med UD for � v�re helt sikker p� at vi opptrer s�
grundig som vi kan for � p�virke det. Jeg regner ogs� med,
i forbindelse med det ministerr�dsm�tet som er tillyst i
forbindelse med Schengen�avtalen f�rstkommende fredag,
at det er et tema jeg da har en anledning til � f�lge opp.
Vi er sterkt saklig interessert i � f� til en slik tredje�
landsavtale, og f� det til s� raskt som mulig. Politifaglig
taler alt for det. Jeg skal ikke g� inn p� de diplomatiske
sider som ellers knytter seg til dette, for da vil jeg begyn�
ne � opptre som en annen type statsr�d enn det jeg er.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil
3 minutter.
Bj�rn Hern�s (H): Jeg tror det er riktig � si at denne
debatten har v�rt mer en debatt om debattens form og

26. okt -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 25
karakter enn om dens innhold. N�r representanten Tor
Nymo med henvisning til sine seks �r i justiskomiteen sa
han aldri hadde h�rt et s� moderat innlegg fra Jan Simon�
sen, tror jeg -- med betydelig kortere fartstid i justiskomi�
teen -- at dette er en riktig karakteristikk. Moderasjonen
har vel bare sitt motstykke i den totalt misforst�tte snill�
isme fra den siden som har st�tt for et annet syn i krimi�
nalpolitikken i de senere �rene. Grovt sett kan man vel si
at en samlet justiskomite har kommet ned p� H�yres mo�
derate, reflekterte linje i disse sp�rsm�lene.
Hvis jeg skal fors�ke meg p� en analyse av hva �rsa�
ken til dette kan v�re, tror jeg kanskje det kan v�re at
den organiserte, den grovt voldelige og den internasjona�
le kriminalitet p� en m�te ligger som underliggende pre�
miss, som underliggende ansvarliggj�ring ogs� av Stor�
tinget. Det er blitt slik at flere og flere forst�r at et sivili�
sert samfunn bare kan finne sin form i et samfunn hvor
kriminalitetsbekjempelse tas med det dypeste alvor.
Det gj�r at ogs� sp�rsm�let om romavlytting fra H�y�
res side kan tas med betydelig sinnsro. Med et visst unntak
-- av representanten Hove -- var det ikke engang n�dvendig
� h�re mellom linjene. Vi h�rte innlegg f.eks. fra Finn
Kristian Marthinsen og fra komiteens nestleder, Vidar
Bj�rnstad. Jeg tror det er klokskap i at H�yre venter med �
fremme forslag om romavlytting inntil det �penbare fler�
tallet faller p� plass, slik som komiteens leder sa -- det er
meget fornuftig. Noen trenger litt mer tid enn andre.
Til slutt -- og det er det alvorligste -- forholdet til de
hemmelige tjenestene. Fra H�yres side har vi hele tiden
sagt at vi trenger drivende gode hemmelige tjenester ba�
sert p� sikker, lovlig grunn. Etter min oppfatning svekker
vi dette hensynet ved at vi g�r inn for en dramatisk re�
duksjon av den fristen de hemmelige tjenestene har til �
s�ke sovende celler og andre former for � fors�ke � omg�
disse tjenestene, og det samme gjelder bruk av over�
skuddsinformasjon i forhold til sikkerhetsklarering, som
jo er det viktigste av det hele.
Men ogs� n�r det gjelder POT, foretrekker jeg � v�re
optimistisk. Vi f�r en stortingsmelding om internasjonalt
politisamarbeid til h�sten, og der vil jeg tro at disse sake�
ne blir omtalt og problematisert. (Presidenten klubber.)
Da vil vi f� en l�sning, selv om Tor Nymo selvf�lgelig
(presidenten klubber igjen) fortsatt ikke vil vedkjenne
seg det.
Presidenten: Presidenten anmoder Bj�rn Hern�s om
� holde seg til tiden.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg skal meget vel
avholde meg fra � delta i karakteriseringen av meddebat�
tanter. Jeg synes egentlig det er helt un�dvendig. Jeg sy�
nes det er mye bedre � holde seg til det som er sakens
fakta.
Blant de fakta som ligger p� bordet, er to forslag fra
SV, som jeg tar ordet for � kommentere n�, for p� den
m�ten � bruke mindre tid n�r vi kommer til avstemnings�
prosedyren litt senere. Det som foresl�s fra SVs side i
forslag nr. 3, �Straffeprosessloven. Ny � 216 a tredje
ledd f�rste punktum�, er etter undertegnedes oppfatning
ivaretatt -- om enn ikke i s� sterk grad som det SV �n�
sker. I dagens � 216 c, som er foresl�tt videref�rt, heter
det at kommunikasjonsavlytting bare kan foretas hvis
slik avlytting vil v�re av -- og jeg understreker -- vesent�
lig betydning for � oppklare saken, og at oppklaring el�
lers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Det er strenge
vilk�r, som alts� langt p� vei ivaretar hensynet i forslaget
fra SV. Men SVs forslag er enda strengere, og det vil et�
ter min vurdering legge en for snever ramme p� bruken
av kommunikasjonsavlytting.
N�r det gjelder det andre forslaget, forslag nr. 4, er det
� understreke at bakgrunnen for det unntaket som gjelder
her, er hensynet nettopp til rikets sikkerhet, samarbeiden�
de tjenester, kildevern, tredjepersoner og framtidig etter�
forskning. Kontroll skal bli og blir i stedet utf�rt gjen�
nom EOS�utvalget. Dersom det i tillegg blir tatt ut tiltale,
er innsynsretten for tiltalte videre. Og det vil etter min
oppfatning v�re av en slik karakter at dette b�r kunne
v�re den riktige ivaretakelse av enkeltpersoners rettssik�
kerhet, samtidig som vi tar hensyn til rikets sikkerhet.
Derfor vil jeg anbefale sentrumsfraksjonen � stemme
mot disse to forslagene.
Harald Hove (V): Vi er vel i den situasjonen at vi,
som det ble nevnt, i noen grad i dag har hatt en debatt om
debatten, eller kanskje snarere frav�ret av debatt. Og det
ligger kanskje under at det er flere av oss som har litt d�r�
lig samvittighet fordi vi ikke har hatt litt mer debatt om
disse sp�rsm�lene, nettopp fordi vi oppfatter at dette er
viktige sp�rsm�l som p� mange m�ter kunne ha fortjent
en st�rre debatt og en st�rre meningsutveksling.
P� den annen side tror jeg at vi skal v�re oss bevisste
at dette er sp�rsm�l som det egentlig p� mange m�ter har
v�rt en kontinuerlig debatt omkring over lang tid i det
norske samfunn og i den norske offentlighet. Det gj�r at
ulike hensyn har blitt brynt mot hverandre over tid, og
det har blitt gjort avveininger hvor man i og for seg nok
kan si at man er i en situasjon hvor man har flyttet seg litt
b�de fra det ene og fra det annet utgangspunkt i de posi�
sjoner man opprinnelig har hatt.
Representanten Bj�rn Hern�s gav uttrykk for at slutt�
resultatet samsvarte med H�yres reflekterte og moderate
linje -- hvis jeg n� husker rett. Det er slik at selvskryt skal
man lytte til, for det p�st�s � komme fra hjertet. Jeg vil
faktisk tillate meg � hevde at noe av det mest markerte i
dagens debatt etter mitt skj�nn nettopp har v�rt mangel
p� overbud fra H�yres og Fremskrittspartiets side med
sikte p� � skulle fremst� som strengere og sterkere i kri�
minalitetsbekjempelse enn det andre partier gj�r.
Helt konkret er vi alts� i den situasjonen at H�yre velger
� la v�re � fremme et forslag som det har v�rt stor debatt
om innad i H�yre, med et ganske enstemmig H�yre -- for
her � rette opp mulige feilangivelser av stemmetallene i
H�yre tidligere -- om at man skulle g� inn for romavlytting.
P� vegne av Venstre har jeg ingen problemer med � gi
uttrykk for at vi er stolte av � v�re kanskje de sterkeste for�
kjemperne for personvern og rettssikkerhet i den politiske
debatten. Vi kan nok oppfattes som � ha flyttet oss litt, men
jeg synes faktisk at det er veldig viktig � understreke nett�

26. okt. -- Votering i sak nr. 1 1999
26
opp de sterke begrensninger som er lagt inn i de forslag
som foreligger, og de klare elementer av rettssikkerhetsga�
rantier som nettopp er en viktig del av avveiningen.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Det har falt noen spred�
te bemerkninger i forbindelse med Politiets overv�kings�
tjeneste, og det er derfor jeg tar ordet.
La meg f� si det p� denne m�ten: Det er ingen tvil om,
etter min mening, at de debatter vi har hatt, har renvas�
ket/frikjent Politiets overv�kingstjeneste, slik at de kan
rette ryggen og bekjempe dem de skal bekjempe -- senest
en debatt vi hadde i forbindelse med kontroll� og konsti�
tusjonskomiteens innstilling om EOS�utvalget.
Det er min oppfatning at vi trenger en moderne og
oppeg�ende overv�kingstjeneste. Det har jeg sagt fra
denne talerstolen. Jeg vil gjerne understreke det, fordi vi
st�r overfor et komplekst og sammensatt terrorbilde.
Jeg skal ikke gjenta det jeg sa om muligheten til � f�
forlenget �tteukersperioden. Jeg er overbevist om at
domstolene vil gj�re det. Men jeg vil benytte anlednin�
gen til � vise til den muligheten til utvidede ransakinger
f.eks. som ligger i den enstemmige komiteinnstillingen,
og som jeg oppfatter har betydning.
Men jeg tok ordet f�rst og fremst for � understreke at
det ikke skal s�s noen tvil om denne statsr�ds evne og
vilje til � f�lge opp alt som gj�r at Politiets overv�kings�
tjeneste kan gj�re den jobben de skal gj�re. Det vil vi ha
bruk for i �rene som kommer, med det sammensatte bil�
det vi har b�de av organisert kriminalitet og jeg vil gjerne
si av den fare vi kan f� ved det vi n� ofte med et pent ord
kaller for ikke�statlige terrorgrupper -- alts� organisasjo�
ner som mener at de ut fra selvbestaltet moral kan ta seg
til rette overfor rettsstater og vanlige borgere.
Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er over.
(Votering, se side 28)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene 1 og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slike
vedtak til
l o v e r :
A .
L o v
om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) blir det gjort denne endringa:
� 45 �ttande ledd bokstav a tredje til femte punktum skal
lyde:
Nedslakting fra buskap p� g�rdsbruk som omfattes av
bokstav d annet punktum, anses som ufrivillig realisasjon
n�r den p�legges av veterin�rmyndighet eller er ansett
�nskelig if�lge attest fra slik myndighet. N�r fj�s eller an�
net anlegg for slik buskap av veterin�rmyndigheten er
p�lagt � st� tomt en periode etter p�lagt nedslakting p�
grunn av smittefaren etter sykdom, forlenges reinvester�
ingsfristen etter bokstav b med lengden av nevnte steng�
ningsperiode. Eventuell resterende skattepliktig gevinst i
tilfelle som nevnt i tredje og fjerde punktum, kan legges til
gevinst� og tapskonto etter reglene i � 44 A�7.
II
Endringa under I trer i kraft straks med verknad for
inntekts�ret 1999.
B .
L o v
om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift
I
I lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift blir det
gjort denne endringa:
� 16 andre ledd bokstav b blir oppheva.
II
Lova tek til � gjelde straks.
C .
L o v
om endringar i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under�
sj�iske petroleumsforekomster m.v. blir det gjort desse
endringane:
� 1 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at visse arter virksom�
het eller arbeid ikke skal omfattes av loven, og kan treffe
vedtak om n�rmere avgrensning av skatteplikten etter
f�rste ledd bokstav d).
� 3 bokstav b f�rste ledd tredje punktum skal lyde:
Departementet kan gi n�rmere forskrifter til gjen�
nomf�ring og utfylling av bestemmelsen i foreg�ende
punktum.
� 3 bokstav c f�rste ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan p� vilk�r som settes, samtykke i at
det likevel gis fradrag for underskudd utover 15 �r.
� 3 bokstav d tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi n�rmere forskrifter til gjen�
nomf�ring og utfylling av bestemmelsene i f�rste og an�
net ledd, og om fordelingen av inntekter og utgifter som
nevnt i foreg�ende ledd, herunder for deltakere i selskaper
som nevnt i skatteloven � 20 annet ledd siste punktum.
� 4 f�rste ledd skal lyde:

26. okt. -- Votering i sak nr. 1
1999 27
Til bruk ved ligningen, herunder utligningen av s�r�
skatt (jfr. � 5 ), kan departementet -- generelt eller for det
enkelte tilfelle -- med bindende virkning fastsette en
normpris for petroleum som utvinnes i de omr�der som
er nevnt i � 1, bokstav a og b.
� 4 annet ledd siste punktum skal lyde:
Departementet kan fastsette n�rmere retningslinjer
som skal f�lges ved prisfastsettingen og kan i det enkelte
tilfelle bestemme at fastsatt normpris ikke skal gjelde.
� 4 tredje ledd f�rste og annet punktum skal lyde:
F�r normpris fastsettes, skal de ber�rte parter varsles
og gis anledning til � uttale seg etter n�rmere regler som
fastsettes av departementet. Er prisfastsettingen av de�
partementet overlatt et underordnet organ, skal hver av
partene ha rett til � kreve at fastsatt normpris overpr�ves
av vedkommende departement.
� 4 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Departementet fastsetter n�rmere bestemmelser om
saksbehandlingen og oppnevning av det sakkyndige ut�
valg, og kan herunder gj�re n�dvendige unntak fra for�
valtningslovens alminnelige bestemmelser.
� 5 �ttende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter til gjennomf�ring og
utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
� 6 nr. 1 bokstav a annet og tredje punktum skal lyde:
Departementet kan gj�re vedtak om at Oljeskatte�
nemnda ogs� skal utf�re ligning av statsskatt p� annen
formue og inntekt som slike skattepliktige har. Departe�
mentet gir n�rmere forskrifter om gjennomf�ringen av
denne bestemmelse, herunder om fordeling av fradrag
for utdelt utbytte.
� 6 nr. 1 bokstav d femte ledd f�rste punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om Klagenemndas
organisasjon og saksbehandling, herunder om gjennom�
f�ringen av inndeling av nemnda i avdelinger.
� 6 nr. 5 siste punktum skal lyde:
Departementet kan gi n�rmere forskrifter til utfylling
og gjennomf�ring av denne bestemmelse.
� 6 a tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjen�
nomf�ring av denne bestemmelse.
� 7 nr. 5 skal lyde:
Departementet gj�r vedtak om:
a) Renter av terminskatt og av resterende skatt.
b) Beregningstidspunkt for renter av resterende skatt.
c) Renter p� for meget betalt skatt.
d) Renter ved endring av ligning. Ligningsloven � 9-- 10
gjelder ikke.
� 7 nr. 6 skal lyde:
Departementet kan gj�re vedtak om ansvar for og
gjennomf�ring av betaling av skatt etter denne lov, samt
gi utfyllende forskrifter om utskrivning av terminskatt,
jfr. nr 2 og 3.
� 8 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi n�rmere regler til gjennomf�ring
og utfylling av denne lov. Departementet kan herunder:
a) n�r s�rlige grunner tilsier det, bestemme at personer
eller selskaper som danner et konsortium e.l. med delt
eller p� annen m�te begrenset ansvar, tas opp til skatt�
legging hver for seg,
b) fastsette forskrift om fordeling av formue, inntekt og
fradrag mellom forskjellig virksomhet eller arbeid som
omfattes av loven og mellom slik virksomhet eller ar�
beid og annen virksomhet eller arbeid.
� 9 f�rste ledd f�rste og annet punktum skal lyde:
Departementet kan i s�rlige tilfeller samtykke i at en
skattepliktig helt eller delvis overf�rer til en annen skat�
tepliktig sine skattemessige posisjoner. Videre kan de�
partementet samtykke i at gevinst ved slik overf�ring
helt eller delvis skal v�re fritatt fra inntektsbeskatning.
� 9 annet ledd f�rste punktum skal lyde:
Dersom deltakerne i et kommandittselskap som driver
virksomhet som nevnt i � � 3 og 5 �nsker � omdanne
kommandittselskapet til et aksjeselskap eller allmenn�
aksjeselskap, kan departementet etter s�knad fra delta�
kerne samtykke i � fravike bestemmelser i skattelovgiv�
ningen, herunder frita gevinst ved slik omdanning helt el�
ler delvis fra inntektsbeskatning og gi samtykke til over�
f�ring av skatteposisjoner.
� 10 skal lyde:
Overdragelse eller interesseoverf�ring som nevnt i pe�
troleumsloven � 10�12 kan ikke skje uten at depar�
tementet har samtykket i de skattemessige virkningene.
Departementet kan ved samtykket ogs� lempe den be�
skatning som ellers f�lger av skattelovgivningen. Depar�
tementet kan sette vilk�r for samtykket og herunder fra�
vike bestemmelser i skattelovgivningen. Vedtak som
gj�res m� ha en naturlig tilknytning til overdragelsen el�
ler overf�ringen.
Ved samordning eller omfordeling av andeler i petro�
leumsforekomster som omfattes av flere utvin�
ningstillatelser med tilh�rende driftsmidler, kan de�
partementet fravike bestemmelser i skattelovgivningen.
Departementet kan gi n�rmere forskrifter til utfylling
og gjennomf�ring av bestemmelsene i denne paragraf.
II
Lova tek til � gjelde straks.
D .
L o v
om endring i lov av 20. juli 1991 nr 65 om s�rregler for
beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskatteloven)

26. okt. -- Votering i sak nr. 2 1999
28
I
I lov av 20. juli 1991 nr 65 om s�rregler for be�
skatning av selskap og selskapsdeltakere (sel�
skapsskatteloven) blir det gjort denne endringa:
� 6�1 nr 3 annet punktum skal lyde:
Reglene gjelder heller ikke for selskaper og sameier
som driver produksjon av vannkraft n�r deltakerne selger
det vesentlige av kraftproduksjonen p� selvstendig basis.
II
Lova tek til � gjelde straks, med verknad fr� og med
inntekts�ret 1999.
E .
L o v
om endring i lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) blir det gjort denne endringa:
� 10�40 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og
sameier som driver produksjon av vannkraft n�r del�
takerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen p�
selvstendig basis.
II
Lova gjeld fr� 1. januar 2000.
F .
L o v
om endringar i lov av 17. februar 1995 nr. 9 om
kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og
fylkeskommuner ved kj�p av visse tjenester fra
registrerte n�ringsdrivende
I
I lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for
merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved
kj�p av visse tjenester fra registrerte n�ringsdrivende
blir det gjort desse endringane:
Overskrifta til lova skal lyde:
Lov om kompensasjon for merverdiavgift til kom�
muner og fylkeskommuner m.v.
� 1 nytt andre ledd skal lyde:
Kompensasjon for merverdiavgift kan ogs� ytes til
private og ideelle virksomheter som er tatt med i of�
fentlige planer som en integrert del av det kommunale el�
ler fylkeskommunale tjenestetilbudet og som finansieres
fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbeta�
ling p� lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter.
II
Lova tek til � gjelde straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og
lovene i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes en�
stemmig.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for�
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Kristin Krohn Devold p� veg�
ne av Fremskrittspartiet og H�yre
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Rolf Reikvam p� vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Forslagene nr. 1 og 2 er inntatt i innstillingen, mens
forslagene nr. 3 og 4 er omdelt i salen.
Presidenten vil f�rst referere forslag nr. 4, som lyder:
�Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som
sikrer personer som har v�rt underlagt kommunika�
sjonskontroll i saker om rikets sikkerhet, rett til � kreve
underretning. Underretning b�r f�rst kunne gis etter at
overv�kingen har funnet sted.�
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
� 30 fjerde ledd � sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt
vedtak til
L o v
om endringer i straffeprosessloven og straffeloven m.v.
(etterforskningsmetoder m.v.)
I
I straffeloven 22 mai 1902 nr 10 gj�res disse en�
dringer:
� 12 f�rste ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:
a) h�rer blant dem som omhandles i denne lov �� 83, 88,
89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til 132, 148,
149, 150, 151 a, 152 f�rste jf annet ledd, 152 a, 152 b,
153 f�rste til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174
til 178, 182 til 185, 187, 189, 190, 192 til 195, 217,
220, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231 til 235, 238, 239,
243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271, 276, 291, 292,
324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvars�
hemmeligheter �� 1, 2, 3 eller 5,
� 90 f�rste og annet ledd skal lyde:
Den som rettsstridig bevirker eller medvirker til at noe
�penbares som b�r holdes hemmelig av hensyn til rikets
sikkerhet, straffes med fengsel inntil 3 �r, men fra 1 �r
inntil 10 �r s�fremt hemmeligheten er forr�dt til annen
stat eller betydelig fare er voldt.

26. okt. -- Votering i sak nr. 2
1999 29
Har den skyldige handlet av uaktsomhet, anvendes
b�ter.
� 104 a annet ledd skal lyde:
P� samme m�te straffes den som danner, deltar i eller
st�tter forening eller sammenslutning som har til form�l
ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige mid�
ler � forstyrre samfunnsordenen eller oppn� innflytelse i
offentlige anliggender dersom foreningen eller sammen�
slutningen har tatt skritt for � realisere form�let med
ulovlige midler.
Ny � 132 a skal lyde:
Den som handler i strid med p�legg om taushet fast�
satt i medhold av straffeprosessloven �� 200 a, 208 a,
210 a, jf 208 a eller 210 c, straffes med b�ter eller med
fengsel inntil 2 �r.
� 159 skal lyde:
Den som i hensikt � bevirke eller medvirke til en i
�� 148, 151 a, 151 b f�rste ledd, 152 annet ledd, 153
f�rste, annet eller tredje ledd eller 154 omhandlet for�
brytelse eller art av forbrytelse inng�r forbund med noen,
straffes med fengsel inntil 10 �r.
� 223 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som inng�r forbund med noen om � beg� en
handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel
inntil 10 �r.
Ny � 233 a skal lyde:
Den som inng�r forbund med noen om � beg� en
handling som nevnt i � 231 eller � 233, straffes med
fengsel inntil 10 �r.
II
Lov 24 juni 1915 nr 5 om kontroll med post� og tele�
grafforsendelser og med telefonsamtaler oppheves.
III
I tvistem�lsloven 13 august 1915 nr 6 gj�res denne
endring:
� 207 annet ledd skal lyde:
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder ogs� fraskil�
te, samt personer som lever eller har levd sammen i et
ekteskapslignende forhold.
IV
I straffeprosessloven 22 mai 1981 nr 25 gj�res disse
endringer:
� 82 tredje ledd skal lyde:
En mistenkt f�r ikke stilling som siktet ved at det be�
sluttes � bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som
det ikke skal gis underretning om. Er det besluttet utsatt
underretning om et tvangsmiddel, inntrer stillingen som
siktet f�rst n�r underretning gis. I forhold til bestemmel�
sene i kapittel 31 f�r en mistenkt som nevnt i f�rste og
annet punktum likevel stilling som siktet.
Ny � 100 a skal lyde:
N�r forh�rsretten behandler en sak etter �� 200 a,
202 c, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller 216 b, skal retten
straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte.
Forsvareren skal vareta den mistenktes interesser i
forbindelse med rettens behandling av begj�ringen. For�
svareren skal gj�res kjent med begj�ringen og grunnla�
get for den, har krav p� varsel til rettsm�ter til behand�
ling av begj�ringen og har rett til � uttale seg f�r retten
treffer avgj�relse. Forsvareren kan p�kj�re rettens kjen�
nelse. Kapittel 26 gjelder s� langt reglene passer.
Forsvareren m� ikke sette seg i forbindelse med den
mistenkte. Forsvareren skal bevare taushet om begj�rin�
gen og beslutningen om tvangsmidlet og om opplysnin�
ger som kommer frem ved bruk av tvangsmidlet.
Retten kan ved kjennelse beslutte at en forsvarer som
er oppnevnt etter denne bestemmelsen, ikke kan opptre
som forsvarer senere i straffesaken.
� 122 annet ledd skal lyde:
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder ogs� fraskil�
te, samt personer som lever eller har levd sammen i et
ekteskapslignende forhold.
� 157 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det gjelder ogs� n�r tilstanden har medf�rt at den
mistenkte ikke har utvist skyld.
� 160 a f�rste ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Det gjelder ogs� n�r tilstanden har medf�rt at ved�
kommende ikke har utvist skyld.
N�v�rende fjerde punktum blir nytt femte punktum.
I fjerde del, Tvangsmidler, skal nytt kapittel 13 a lyde:
Generelt
I nytt kapittel 13 a skal ny � 170 a lyde:
Et tvangsmiddel kan brukes bare n�r det er til�
strekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes
n�r det etter sakens art og forholdene ellers ville v�re et
uforholdsmessig inngrep.
� 174 f�rste ledd oppheves.
� 183 tredje ledd oppheves.
Kapittel 15 skal lyde:
Ransaking
� 196 nytt annet punktum skal lyde:
Det gjelder ogs� n�r tilstanden har medf�rt at den
mistenkte ikke har utvist skyld.

26. okt. -- Votering i sak nr. 2 1999
30
Ny � 200 a skal lyde:
N�r noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller fors�k p� en handling som etter loven kan medf�re
straff av fengsel i 10 �r eller mer, eller som rammes av
straffeloven kapittel 8 eller 9, eller av � 162 eller � 317, jf
� 162, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan
settes i verk uten underretning til den mistenkte eller an�
dre. Forh�yelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse el�
ler sammenst�t av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Tillatelse etter f�rste ledd kan bare gis dersom det m�
antas at det vil v�re av vesentlig betydning for � oppkla�
re saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli van�
skeliggjort.
� 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. Retten kan ved
kjennelse beslutte at underretning om ransakingen og re�
sultatet av den ogs� i ettertid kan utsettes dersom det er
strengt n�dvendig for etterforskningen i saken at under�
retning ikke gis. Utsatt underretning kan besluttes for
inntil 8 uker om gangen, og underretning skal senest gis
n�r tiltale tas ut. I saker om overtredelse av straffeloven
kapittel 8 eller 9 kan retten beslutte at underretning kan
utsettes for inntil 6 m�neder om gangen eller unnlates
helt. � 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
N�r tidsfristen for utsatt underretning er utl�pt og ikke
forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen
og om ransakingen. Er det tatt beslag, skal den mistenkte
og andre som rammes av beslaget, ogs� underrettes om
beslaget og om retten etter � 208 til � kreve brakt inn for
retten sp�rsm�let om beslaget skal opprettholdes.
� 208 a fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder
tilsvarende.
N�r politiet ber om rettens samtykke etter denne bestem�
melsen, gjelder � 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det
ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan
ordre fra p�talemyndigheten tre istedenfor kjennelse av
retten, men ikke ut over 24 timer. � 197 annet ledd annet
punktum og tredje ledd og � 216 d gjelder tilsvarende.
For �vrig gjelder bestemmelsene i kapittel 15 s� langt
de passer.
Etter � 202 skal nytt kapittel 15 a lyde:
Skjult fjernsynsoverv�kning og teknisk sporing
� 202 a tredje ledd skal lyde:
Beslutningen treffes uten at den mistenkte eller den
som beslutningen ellers rammer, gis adgang til � uttale
seg, og beslutningen blir ikke meddelt dem.
I kapittel 15 a skal ny � 202 b lyde:
N�r noen med skjellig grunn mistenkes for en hand�
ling eller fors�k p� en handling som etter loven kan med�
f�re straff av fengsel i 5 �r eller mer, kan p�tale�
myndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres p�
kj�ret�y, gods eller andre gjenstander for � klarlegge
hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (tek�
nisk sporing). Forh�yelse av maksimumsstraffen ved
gjentakelse eller sammenst�t av forbrytelser kommer
ikke i betraktning. � 196 gjelder tilsvarende.
N�r politiet treffer avgj�relse etter bestemmelsen her,
gjelder � 216 d annet ledd tilsvarende.
I kapittel 15 a skal ny � 202 c lyde:
N�r noen med skjellig grunn mistenkes for en hand�
ling eller fors�k p� en handling som etter loven kan med�
f�re straff av fengsel i 10 �r eller mer, eller som rammes
av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tje�
nester og teknologi m.v. � 5, kan retten ved kjennelse gi
politiet tillatelse til �
a) plassere teknisk peileutstyr i kl�r eller gjenstander
som den mistenkte b�rer p� seg,
b) plassere teknisk peileutstyr i veske eller annen h�nd�
bagasje som den mistenkte b�rer med seg, eller
c) foreta innbrudd for � plassere teknisk peileutstyr som
nevnt i bestemmelsen her eller i � 202 b.
� 202 b f�rste ledd annet og tredje punktum gjelder tilsva�
rende.
Tillatelse etter f�rste ledd kan bare gis dersom det m�
antas at teknisk sporing vil v�re av vesentlig betydning
for � oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig
grad vil bli vanskeliggjort. Tillatelse etter f�rste ledd
bokstav c kan dessuten bare gis dersom det er strengt
n�dvendig � foreta innbrudd for � plassere peileutstyret.
N�r politiet ber om rettens tillatelse til teknisk spor�
ing, gjelder � 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det
ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide,
kan ordre fra p�talemyndigheten tre istedenfor kjennelse
av retten, men ikke ut over 24 timer. � 197 tredje ledd og
� 216 d gjelder tilsvarende.
Rettens tillatelse skal gis for et bestemt tidsrom, som
ikke m� v�re lenger enn strengt n�dvendig. Tillatelsen
m� ikke gis for mer enn 4 uker om gangen. � 216 f annet
ledd gjelder tilsvarende.
Rettens avgj�relse treffes uten at den mistenkte eller
den som avgj�relsen ellers rammer, gis adgang til � utta�
le seg, og kjennelsen blir ikke meddelt dem. N�r bruken
av peileutstyr er avsluttet, skal den mistenkte underrettes
om kjennelsen og om resultatet av peilingen.
Dersom det er strengt n�dvendig for etterforskningen
i saken at underretning ikke gis, kan p�talemyndigheten i
saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9
beslutte at underretning skal utsettes eller unnlates helt. I
andre saker kan retten p� de samme vilk�r ved kjennelse
beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om
gangen. Med mindre det er bestemt at underretning helt
skal unnlates, skal underretning senest gis n�r tiltale tas
ut. � 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
Ny � 208 a skal lyde:
N�r noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller fors�k p� en handling som etter loven kan medf�re
h�yere straff enn fengsel i 6 m�neder, kan retten ved kjen�
nelse beslutte at underretning om beslaget til den mistenkte
eller andre som rammes av beslaget, kan utsettes dersom
det er strengt n�dvendig for etterforskningen i saken at un�
derretning ikke gis. Forh�yelse av maksimumsstraffen ved
gjentakelse eller sammenst�t av forbrytelser eller forseelser
kommer ikke i betraktning. � 196 gjelder tilsvarende.

26. okt. -- Votering i sak nr. 2
1999 31
� 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. I saker om
overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 bestemmer
p�talemyndigheten hvor lenge underretningen skal utset�
tes. P�talemyndigheten kan bestemme at underretning
helt skal unnlates. I andre saker kan retten beslutte at un�
derretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. � 202
c sjette ledd, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
N�r tidsfristen for utsatt underretning er utl�pt og
ikke forlenget, skal den mistenkte og andre som rammes
av beslaget, underrettes om kjennelsen, om beslaget og
om retten etter � 208 til � kreve brakt inn for retten
sp�rsm�let om beslaget skal opprettholdes.
Retten kan ved kjennelse p�legge besitteren � bevare
taushet overfor den mistenkte om begj�ringer og beslut�
ninger etter denne bestemmelsen og om beslaget. N�r
s�rlige grunner tilsier det, kan slikt p�legg ogs� gis til
andre. P�legg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til
noen som er nevnt i � 122 f�rste eller annet ledd.
N�r politiet ber om rettens samtykke etter denne be�
stemmelsen, gjelder � 216 d annet ledd tilsvarende. Der�
som det ved opphold er fare for at etterforskningen vil li�
de, kan ordre fra p�talemyndigheten tre istedenfor kjen�
nelse av retten, men ikke ut over 24 timer. � 197 tredje
ledd og � 216 d gjelder tilsvarende.
� 210 nytt annet ledd skal lyde:
Dersom det ved opphold er fare for at etterforsk�
ningen vil lide, kan ordre fra p�talemyndigheten tre iste�
denfor kjennelse av retten. � 197 tredje ledd gjelder til�
svarende. P�talemyndighetens beslutning skal snarest
mulig forelegges retten for godkjennelse.
Ny � 210 a skal lyde:
N�r noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller fors�k p� en handling som etter loven kan medf�re
h�yere straff enn fengsel i 6 m�neder, kan retten ved kjen�
nelse beslutte at underretning om utleveringsp�legg etter
� 210 til den mistenkte eller andre som rammes av utleve�
ringsp�legget, kan utsettes dersom det er strengt n�dven�
dig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis.
� 208 a gjelder tilsvarende
Ny � 210 b skal lyde:
N�r noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller fors�k p� en handling som etter loven kan medf�re
straff av fengsel i 5 �r eller mer, kan retten ved kjennelse
p�legge den som i fremtiden vil f� besittelse av en ting
som antas � ha betydning som bevis, � utlevere tingen til
politiet straks den mottas. Utleveringsp�legg kan bare gis
overfor noen som plikter � vitne i saken. Forh�yelse av
maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenst�t av
forbrytelser kommer ikke i betraktning. �� 196 og 210
f�rste ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
P�legget gis for et bestemt tidsrom, som ikke m� v�re
lenger enn strengt n�dvendig. P�legget m� ikke gis for
mer enn 4 uker om gangen. � 216 f annet ledd gjelder til�
svarende.
Bestemmelsen her gjelder ikke for utlevering av kommu�
nikasjonsdata, jf � 216 b annet ledd bokstav c.
Ny � 210 c skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning til
den mistenkte om utleveringsp�legg etter � 210 b kan ut�
settes dersom det er strengt n�dvendig for etter�
forskningen i saken at underretning ikke gis.
� 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. I saker om over�
tredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 bestemmer p�tale�
myndigheten hvor lenge underretningen skal utsettes. P�
talemyndigheten kan bestemme at underretning helt skal
unnlates. I andre saker kan retten beslutte at underretning
kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. � 202 c sjette
ledd, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
N�r tidsfristen for utsatt underretning er utl�pt og
ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjen�
nelsen og om det som er utlevert.
Retten kan ved kjennelse p�legge den som utlever�
ingsp�legget retter seg mot, � bevare taushet overfor den
mistenkte om begj�ringer og beslutninger etter denne
bestemmelsen og om de ting som gis til politiet. N�r s�r�
lige grunner tilsier det, kan slikt p�legg ogs� gis til an�
dre. P�legg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen
som er nevnt i � 122 f�rste eller annet ledd.
� 216 e annet ledd gjelder tilsvarende.
� 212 f�rste ledd nytt annet punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller
9 kan retten likevel n�r s�rlige grunner tilsier det, over�
late til politiet � �pne og gjennomse sendingen.
� 212 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapit�
tel 8 eller 9, kan underretning ogs� unnlates av hensyn til
etterforskningen av andre saker om overtredelser av dis�
se kapitler.
Overskriften til kapittel 16 a skal lyde:
Kap 16 a. Avlytting og annen kontroll av
kommunikasjonsanlegg (kommunikasjonskontroll)
Betegnelsen �telefonkontroll�/�telefonkontrollen� er�
stattes av �kommunikasjonskontroll�/�kommunikasjons�
kontrollen� i �� 216 c, 216 d, 216 f, 216 h og 216 i.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
� 216 a skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til � fore�
ta kommunikasjonsavlytting n�r noen med skjellig grunn
mistenkes for en handling eller fors�k p� en handling
a) som etter loven kan medf�re straff av fengsel i 10 �r el�
ler mer, eller
b) som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, av � 162
eller � 317, jf � 162 eller av lov om kontroll med ek�
sport av strategiske varer, tjenester og teknologi m v � 5.
Forh�yelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller
sammenst�t av forbrytelser kommer ikke i betraktning.

26. okt. -- Votering i sak nr. 2
Trykt 9/11 1999
1999
32
Kommunikasjonsavlytting kan besluttes selv om straff
ikke kan id�mmes p� grunn av bestemmelsene i straffe�
loven � 44 eller � 46. Det gjelder ogs� n�r tilstanden har
medf�rt at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Kommunikasjonsavlytting kan best� i � avlytte samta�
ler eller annen kommunikasjon til og fra bestemte tele�
foner, datamaskiner eller andre anlegg for tele�
kommunikasjon eller datakommunikasjon (kommunika�
sjonsanlegg) som den mistenkte besitter eller kan antas
� ville bruke.
Tillatelsen kan gis uten hensyn til hvem som eier eller
tilbyr det nett eller den tjeneste som brukes ved samtalen
eller kommunikasjonen. Politiet kan p�legge eier eller
tilbyder av nett eller tjeneste � yte den bistand som er
n�dvendig ved gjennomf�ringen av avlyttingen.
� 216 b skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til � fore�
ta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg n�r noen
med skjellig grunn mistenkes for en handling eller fors�k
p� en handling
a) som etter loven kan medf�re straff av fengsel i 5 �r el�
ler mer, eller
b) som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, eller av
�� 145 annet ledd, 162, 211 f�rste ledd bokstav d, 317,
jf 162 eller 390 a.
Reglene i � 216 a f�rste ledd annet punktum og annet
ledd gjelder tilsvarende.
Kontrollen kan g� ut p�
a) � innstille eller avbryte overf�ring av samtaler eller
annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner,
datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som
den mistenkte besitter eller kan antas � ville bruke,
b) � stenge anlegg som nevnt i bokstav a, for kommu�
nikasjon, eller
c) at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes
ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger
om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt
tidsrom skal settes eller har v�rt satt i forbindelse med
anlegg som nevnt i bokstav a, og andre data knyttet til
kommunikasjon.
� 216 a fjerde ledd gjelder tilsvarende.
� 216 c annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
F�rste og annet punktum gjelder tilsvarende for andre
kommunikasjonsanlegg.
� 216 d f�rste ledd f�rste punktum skal lyde:
Dersom det ved opphold er stor fare for at etter�
forskningen vil lide, kan ordre fra p�talemyndigheten tre
istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer.
� 216 d f�rste ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
I begj�ringen overfor retten skal p�talemyndigheten
opplyse om grunnen til at beslutning ble truffet etter f�r�
ste punktum. Rettens syn p� om vilk�rene etter f�rste
punktum var oppfylt, skal g� frem av rettsboken.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti til � 216 a nytt tredje
ledd f�rste punktum. Forslaget lyder:
�Straffeprosessloven.
Ny � 216 a tredje ledd f�rste punktum:
Kommunikasjonsavlytting kan bare tillates dersom
annen etterforskning ikke har f�rt fram.�
Det voteres f�rst over dette forslaget og deretter
over innstillingen til �� 216 a, b, c og d.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 3 stem�
mer ikke bifalt.
2. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
� 216 f f�rste ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapit�
tel 8 eller 9, kan tillatelsen likevel gis for inntil 8 uker om
gangen dersom etterforskningens art eller andre s�rlige
omstendigheter tilsier at fornyet pr�ving etter 4 uker vil
v�re uten betydning.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 1, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslaget lyder:
�I straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr. 25 gj�res
f�lgende endringer:
� 216 f f�rste ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapit�
tel 8 eller 9, kan retten likevel sette en lengre frist der�
som etterforskningens art eller andre s�rlige om�
stendigheter tilsier at fornyet pr�ving etter 4 uker vil
v�re uten betydning.�
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre bifaltes inn�
stillingen med 50 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.28.42)
Videre var innstillet:
� 216 g skal lyde:
P�talemyndigheten skal s�rge for at opptak eller nota�
ter som er gjort under kommunikasjonskontrollen, snarest
mulig blir tilintetgjort i den utstrekning de
a) er uten betydning for forebyggelsen eller etterforsk�
ningen av straffbare forhold, eller
b) gjelder uttalelser som retten etter reglene i �� 117 til
120 og 122 ikke vil kunne kreve vedkommendes vitne�
forklaring om, med mindre vedkommende mistenkes
for en straffbar handling som kunne ha gitt selvstendig
grunnlag for kontrollen.
� 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 3
26. okt. -- Votering i sak nr. 2
O 1999�2000
1999 33
� 216 h f�rste ledd skal lyde:
Kontrollutvalget skal f�re kontroll med politiets og
p�talemyndighetens behandling av saker etter dette ka�
pittel. Dette gjelder likevel ikke saker som omfattes av
lov om kontroll med etterretnings�, overv�kings� og sik�
kerhetstjeneste.
� 216 h tredje ledd skal lyde:
Politiet og p�talemyndigheten skal gi utvalget de opp�
lysninger, dokumenter, lydopptak m.v. om kom�
munikasjonskontroll som utvalget finner n�dvendig av
hensyn til sin kontrollfunksjon.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
� 216 i f�rste ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene
brukes
a) som ledd i etterforskningen av et straffbart forhold,
herunder i avh�r av de mistenkte,
b) som bevis for et straffbart forhold som kan begrunne
den form for kommunikasjonskontroll som opplysnin�
gene stammer fra,
c) for � forebygge at noen uskyldig blir straffet,
d) for � avverge en straffbar handling som kan medf�re
frihetsstraff, eller
e) for � gi opplysninger til kontrollutvalget.
� 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
Tredje og fjerde ledd oppheves.
� 216 j f�rste og annet ledd skal lyde:
Enhver skal p� begj�ring gis underretning om hvor�
vidt han eller hun har v�rt undergitt kommuni�
kasjonskontroll etter dette kapitlet. Dette gjelder likevel
ikke i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 el�
ler 9. Underretning kan bare gis om kommunikasjons�
kontroll som er besluttet etter at denne bestemmelsen er
tr�dt i kraft.
Underretning kan gis tidligst ett �r etter at kontrollen
er avsluttet.
Nytt kapittel 16 b skal lyde:
Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler
I kapittel 16 b skal ny � 216 l lyde:
N�r noen med skjellig grunn mistenkes for en hand�
ling eller fors�k p� en handling som etter loven kan med�
f�re frihetsstraff, kan politiet ved teknisk innretning av�
lytte eller gj�re opptak av telefonsamtale eller annen
samtale med den mistenkte dersom politiet enten selv
deltar i samtalen eller har f�tt samtykke fra en av samta�
lepartene. � 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
Beslutningen treffes av p�talemyndigheten. � 197
tredje ledd gjelder tilsvarende.
� 222 b fjerde ledd annet punktum skal lyde:
�� 175 f�rste ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og
187 a gjelder tilsvarende s� langt de passer.
� 240 oppheves.
� 242 f�rste ledd nytt annet punktum skal lyde:
Innsyn i opptak, notater og andre dokumenter som
inneholder opplysninger fra kommunikasjonskontroll et�
ter kapittel 16 a, kan ogs� nektes dersom innsyn kan ska�
de etterforskningen av andre saker.
N�v�rende annet og tredje punktum blir nye tredje og
fjerde punktum.
� 292 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Retten kan likevel bestemme at bevisf�rsel om fra
hvilket sted politiet har foretatt observasjoner, ikke skal
tillates, dersom retten antar at dette er uten betydning for
dommens innhold.
V
I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gj�res
f�lgende endringer:
� 37 c annet ledd tredje punktum skal lyde:
Straffeprosessloven �� 170 a, 175 f�rste ledd annet
punktum, 184 og 187 a gjelder tilsvarende s� langt de
passer.
� 37 c tredje ledd siste punktum skal lyde:
Straffeprosessloven �� 170 a og 174 flg. gjelder til�
svarende s� langt de passer.
VI
I lov av 3 februar 1995 nr 7 om kontroll med etter�
retnings�, overv�kings� og sikkerhetstjeneste gj�res den�
ne endring:
� 7 oppheves.
VII
Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
Presidenten: Til � 216 i f�rste ledd tredje og fjerde
punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Frem�
skrittspartiet og H�yre. Forslaget lyder:
�� 216 i, bokstav e) skal lyde:
e) ved personkontroll etter n�rmere regler gitt av
Kongen s�fremt opplysningene stammer fra kom�
munikasjonskontroll i en sak om overtredelse av straf�
feloven kapittel 8 eller 9, eller
3

26. okt. -- Referat
Trykt 9/11 1999
1999
34
� 216 i, bokstav e blir ny bokstav f.�
Det voteres f�rst over dette forslaget og deretter sam�
let over innstillingen til �� 216 i til og med 292 under IV
samt V, VI og VII.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 53
mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.29.30)
2. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem�
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�tet hevet kl. 12.30.