26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
14
Møte tirsdag den 26. oktober kl. 10.45
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 4):
1. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte­
og avgiftslovgjevinga (Innst. O. nr. 1 (1999­2000), jf.
Ot.prp. nr. 86 (1998­1999))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven og straffeloven m.v. (etterfors­
kningsmetoder m.v.) (Innst. O. nr. 3 (1999­2000), jf.
Ot.prp. nr. 64 (1998­1999))
3. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Marit Nybakk.
Presidenten: Marit Nybakk er foreslått som settepresi­
dent. -- Andre forslag foreligger ikke, og Marit Nybakk an­
ses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte.
Representanten Siv Jensen vil fremsette et privat lov­
forslag.
Siv Jensen (Frp): På vegne av stortingsrepresentan­
tene Gerd Fladset, Øyvind Vaksdal, Terje Knudsen,
Thore Aksel Nistad og meg selv vil jeg sette fram forslag
om endring av § 10 i lov om kulturminner slik at staten
bærer kostnadene til særskilt gransking før iverksetting
av tiltak.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte­
og avgiftslovgjevinga (Innst. O. nr. 1 (1999­2000), jf.
Ot.prp. nr. 86 (1998­1999))
Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Vi har nå for
oss en innstilling fra finanskomiteen om endringer i skat­
te­ og avgiftslovgivningen, og det er til sammen seks
endringer som er foreslått i odelstingsproposisjonen og i
innstillingen.
Komiteen er enstemmig når det gjelder endringene på
alle punkter, men jeg vil kommentere punkt 5, Endringer
i loven om kompensasjon for merverdiavgift til kommu­
ner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra
registrerte næringsdrivende. Komiteen er enstemmig
også når det gjelder dette punktet, men vi har merknader
der som er litt ulike. Fra Arbeiderpartiets side vil vi pre­
sisere at det her kun er en teknisk oppfølging for å bringe
lovteksten bedre i samsvar med Stortingets tidligere ved­
tak, jf. Innst. S. nr. 3 for 1996­97. Jeg vil bare presisere
det, for man jobber nå med forskrifter. Vi vil også presi­
sere at det ikke skal være noen omfattende utvidelse av
kompensasjonsordningen sett fra vår side, for det kan
medføre nye konkurransevridninger. Vi har fra Arbeider­
partiets og SVs side presisert dette i vår merknad.
Jeg vil også si at i forskriftene må det presiseres at det
vi legger i det, er at de vedtakene som er gjort, det som
inngår i kommunens pålagte planer -- det kan være ut­
bygging av ulike boligtyper for hjelpetrengende, barne­
hager, etc. -- må kunne utløse momskompensasjon på lik
linje med det som gjelder for f. eks. en stiftelse som er
etablert for tilsvarende formål. Det er kun den presiserin­
gen vi her vil gjøre, og derfor har jeg knyttet denne kom­
mentaren til vår merknad.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 26)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven og straffeloven m.v. (etterforsknings­
metoder m.v.) (Innst. O. nr. 3 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr.
64 (1998­1999))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 15 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalg­
te 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder og ord­
fører for saken): Globalisering er kanskje det mest frem­
tredende trekk ved samfunnet vi lever i. Grenser utvis­
kes, mennesker, produkter og informasjon flyttes raskt,
og muligheten til å utnytte nye markeder er store. Dette
gjelder næringslivet. Og her er det et politisk ansvar hele
tiden å gi norsk næringsliv rammebetingelser som gjør at
de ønsker å være i Norge og får muligheter her hjemme.
Dessverre er det ikke bare lovlig virksomhet som er glo­
balisert. Kriminell virksomhet flytter seg langt raskere enn
tungrodde bedrifter, og organiserte kriminelle miljøer søker
seg til områder der de får gode rammebetingelser. Vårt an­
svar som lovgivere er å sikre at de ikke får slike rammebe­
tingelser i Norge, men at vi tvert imot er i stand til å få til en
effektiv kriminalitetsbekjempelse også når det dreier seg
om komplisert og organisert kriminell virksomhet.

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 15
Kripos utgav i fjor rapporten «KRIMINALITETS­
BILDE OG TRUSSELVURDERING 1998». Rapporten
beskriver utviklingen av internasjonal organisert krimi­
nalitet i Norge, og det er tankevekkende lesning. For å
gjengi etter hukommelsen tror jeg det stod noe slikt som
at disse kriminelle miljøene er på jakt etter land med en
åpen politikk og en naiv befolkning. Det er vårt ansvar å
lage et lovverk som ikke plasserer Norge under en slik
karakteristikk.
Noen har hevdet at de nye politimetodene er unødven­
dige og kommer som en følge av lettskremte politikere.
Andre mener at vi langt fra går langt nok i tilpasning av
lovverket til den kriminalitetsvirkelighet vi lever i.
Etter å ha lest Kripos' rapport og gjennomført møter
og besøk ved landets politikamre og fengsler er justisko­
miteen av den oppfatning at det nye lovverket er nødven­
dig. Dette bekreftes også av de møter vi har hatt med re­
presentanter for det internasjonale samfunn, som Interpol
og Europol eller FBI. Det er bare ved samarbeid over
landegrensene både praktisk og gjennom lovbygging at
vi kan bekjempe den alvorlige kriminaliteten effektivt.
Inntrykket forsterker seg ytterligere i det arbeidet som
pågår i FN i høst, og som flere stortingsrepresentanter
har hatt anledning til å observere. FNs juridiske komite
arbeider denne høsten bl.a. med felles internasjonale vir­
kemidler mot terrorisme og finansiering av terrorisme. I
debattene i FN, både i plenum og i komiteene, var det
svært mange som trakk frem organisert kriminalitet og
narkotika som et av de aller viktigste hindre for utvikling
i fattige land. U­hjelp er ikke lenger bare tradisjonell
nødhjelp. Derimot er institusjonsbygging, hjelp til å lage
godt lovverk, gode domstoler og et uavhengig politi og
hjelp til å bekjempe kriminelle organisasjoner som un­
dergraver disse, noe av det viktigste vi og andre land kan
bidra med.
Slik jeg ser det, er modernisering av politimetodene i
Norge bare en bitte liten del av det store og viktige arbei­
det som pågår internasjonalt for å trygge hverdagen til
folk flest. De fleste land vi kan sammenligne oss med,
går svært mye lenger i å gi politiet effektive etterfors­
kningsmetoder enn det Stortinget i dag vil gjøre. Vi setter
langt strengere krav til kriterier for å kunne bruke ekstra­
ordinære etterforskningsmetoder enn nesten noe annet
land, dette fordi hensynet til grunnleggende rettssikker­
het ligger dypt i den norske folkesjela, og det er bra. Vi
går ikke så langt i å vedta nye politimetoder som mange
hadde ønsket seg, vi går noen forsiktige skritt og holder
åpent for å gå videre hvis utviklingen viser at det er nød­
vendig etter at vi har høstet erfaringer med de reglene vi
nå vedtar.
For meg personlig er det viktigere at hele justiskomi­
teen står samlet om de endringene vi nå vedtar, bortsett
fra et par punkter som berører POT og rikets sikkerhet,
enn at vi går ett skritt lenger, med større splid og uenig­
het i det politiske miljøet. Det siste skrittet, som vi ikke
tar i dag, er f.eks. romavlytting, som man har innført og
høstet gode erfaringer med i Danmark. Vi avventer situa­
sjonen og forbeholder oss retten til å ta denne debatten
senere, når og hvis det er nødvendig.
Jeg har valgt ikke å ramse opp alle enkelthetene i inn­
stillingen i dette saksordførerinnlegget. Det kan leses i
selve innstillingen. Derimot vil jeg understreke det inter­
nasjonale aspektet i det vi driver med, samt at de nye et­
terforskningsmetodene bare er ett av flere svar på hvor­
dan vi som lovgivere tar fatt i de utfordringene som da­
gens kriminalitetsbilde gir. Metodeloven utgjør en helhet
sammen med lov om inndraging av utbytte fra kriminell
virksomhet, som ble vedtatt i vår. Vi har vedtatt nye ran­
sakingsregler for våpen for å gi politiet mulighet til å
forebygge vold og våpenbruk i gatene, og vi skal rundt
årsskiftet behandle en ny politilov som foretar omorgani­
sering av politiet, bl.a. knyttet til et nytt politidirektorat.
Vi har tilført politi og domstoler flere midler for å effek­
tivisere straffesakskjeden, vi har vedtatt Schengen­loven
om økt politisamarbeid i Europa, og 1. desember får vi
resultatet av høringsrunden om anonyme vitner. Alle dis­
se tiltakene spiller sammen, og jeg vil gi ros til så vel jus­
tisministeren som til Riksadvokaten for å spille meget
godt sammen med justiskomiteen i utformingen av den
nye politikken. De fleste av de lov­ og bevilgningstiltak
jeg nevner, har blitt vedtatt det siste halvåret eller året, og
det vil forhåpentligvis gi grunnlag for bedre resultater i
kriminalitetsbekjempelsen i årene fremover.
En viktig utfordring vi har foran oss, er engasjementet
rundt gjennomføringen av de tiltak som vedtas. Det er
viktig at Riksadvokaten følger opp overfor påtalemyn­
digheten, slik han allerede er meget godt i gang med. Vi­
dere er det viktig at justisministeren følger opp resultatet
og behovene til alle landets politidistrikter. Det må bli
slutt på at alle skylder på alle. Vi må få økt velvilje over­
for hverandre, økt vilje til ansvar og til samarbeid. Godt
organisert kriminell virksomhet kan ikke møtes med dår­
lig organisert håndhevelse av lov og rett.
Jeg vil også berøre noen av enkelthetene i innstillin­
gen. Metodeutvalget mente at de ekstraordinære politi­
metodene skulle kunne benyttes for kriminelle handlin­
ger med en strafferamme ned til seks år. Anbefalingen
fra Regjeringen og justiskomiteen er ti år. Det betyr at vi
hever terskelen noe for bruken av de nye politimetodene,
samtidig som vi åpner for at forbrytelser som drap, grove
seksualforbrytelser, grov legemsbeskadigelse, ran, penge­
falskneri, ulovlig frihetsberøvelse og legemsbeskadigelse
med døden til følge eller betydelig skade til følge, kom­
mer inn under anvendelsesområdet. Vi utvider området
betydelig, og i tillegg ber vi departementet nøye vurdere
om andre alvorlige lovbrudd i fremtiden bør gis et unn­
tak, slik som for narkotika, og da nevner vi spesielt sprit­
smugling og distribusjon av barnepornografi.
Vi åpner også for at overskuddsinformasjon skal kun­
ne brukes som bevis i straffesaker. Det er begrenset til
saker som kunne gitt selvstendig grunnlag for telefon­
kontroll. Det er også den positive siden at overskuddsin­
formasjon skal kunne brukes for å forhindre at uskyldige
blir straffet, og for å forebygge lovbrudd av en slik alvor­
lighetskarakter at forbrytelsen kan medføre frihetsstraff.
Vi berører også EMK. Når det gjelder romavlytting,
som vi ikke går inn for i dag, er jeg glad for at justismi­
nisteren i den proposisjonen han har lagt frem, klart slår

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
Trykt 9/11 1999
1999
16
fast at romavlytting ikke skiller seg fra telefonavlytting i
art, men i grad, og at romavlytting slik sett ikke er i strid
med EMK artikkel 8, om privatlivets fred. Vi vet at rom­
avlytting har gitt positive resultater i Danmark, ikke
minst når det gjelder å oppklare alvorlig MC­kriminali­
tet, og det tilsier at vi har en anledning til å ta romavlyt­
ting opp til vurdering igjen senere dersom det skulle vise
seg nødvendig.
Vi har også temaet provokasjon. Komiteen er kjent
med at Høyesterett gjennom «Skrik»­saken fastslo at
provokasjon var lovlig metode i Norge. Komiteen sier at
den er enig i Høyesteretts utvidede tolkning når det gjel­
der bruken av provokasjon, og den nevner spesielt bruk
av provokasjon når det gjelder bekjemping av barneporno.
Det er meningsløst at private aktører som Redd Barna e.l.
kan ta i bruk provokasjon for å avdekke svært alvorlige
sedelighetsovergrep mot barn, mens politiet har følt at de
ikke har kunnet bruke de samme metodene. Det er derfor
gledelig at Riksadvokatens nye retningslinjer for bruk av
provokasjon nå kan legges til grunn, med bred støtte i en
samlet justiskomite.
Også når det gjelder anonyme vitner, dveler komite­
ens innstilling en del ved det temaet til tross for at det
ikke ligger til eksplisitt konkret behandling. I fjor høst
påla Stortinget Regjeringen å utrede problemstillinger
rundt anonyme vitner, og det er gledelig at justisministe­
ren har gjort det, at han har sendt et utkast til høring, og
at høringsresultatet kommer 1. desember, slik at vi i
fremtiden kan sikre at det finnes vitner når store, viktige
rettssaker står for døren med bakgrunn i svært alvorlig
organisert kriminalitet.
Så vil jeg berøre forholdet med hensyn til avlytting av
GSM­mobiltelefonene. Jeg tror vi må kunne si at det ble
begått en tabbe for noen år siden da man opprettet GSM­
nettet og startet med GSM­mobiltelefoner uten samtidig å
åpne for avlytting. Det betyr at det påløper en ekstra kost­
nad i dag når vi må rette opp dette. Komiteen sier krystall­
klart at det må finnes midler til å foreta denne endringen,
slik at GSM­telefoner kan avlyttes, og det er gledelig å
merke seg at justisministeren tar oss på ordet og sier at dis­
se midlene vil bli fremskaffet, og at arbeidet er i gang.
Til slutt noen ord om europeiske menneskerettigheter.
I debatten omkring de nye politimetodene har det ofte
blitt hevdet at disse står i strid med EMK. Det er derfor
gledelig at departementet i sin proposisjon har brukt gan­
ske mye plass til å drøfte denne problemstillingen. Jeg la
også merke til at i høringen med Advokatforeningen gav
også de honnør til det arbeidet som var lagt ned nettopp i
å drøfte menneskerettighetene. En samlet komite er til­
freds med at departementet konstaterer at alle forslagene
vi behandler i dag, faller innenfor bestemmelsene i
EMK, og at man her har klart å balansere to viktige hen­
syn samtidig. På den ene side klarer man å ivareta og
foreslå nødvendige tiltak for å bekjempe alvorlig organi­
sert kriminalitet, og samtidig har man funnet frem til vir­
kemidler som sikrer tjenlige rettssikkerhetsgarantier.
Med disse ord vil jeg først ta opp forslagene fra komi­
teen og deretter forslagene fra mindretallet bestående av
Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Kristin Krohn Devold
har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Harald Hove (V): Justiskomiteens leder og sakens
ordfører la vesentlig vekt på at det i all hovedsak var en en­
stemmig komiteinnstilling. De dissensene som er, er rela­
tivt små. Det er videre grunn til å understreke at dette betyr
også at justiskomiteen i det alt vesentlige har sluttet opp om
den proposisjonen som har kommet fra Regjeringen.
Det som er min utfordring i forhold til det innlegget
som ble holdt, går mer direkte til Høyre­representanten
Kristin Krohn Devold, fordi man i Høyre har hatt en de­
batt om disse spørsmålene, bl.a., så vidt jeg husker, på
landsmøtet sist vår. Etter det jeg mener å huske, var det
et ganske stort mindretall i Høyre som gikk mot bl.a.
romavlytting, samtidig som det med Kristin Krohn De­
volds sterke engasjement ble kjempet igjennom et vedtak
der et klart flertall i Høyre gikk inn for romavlytting. Jeg
vil derfor gjerne utfordre Kristin Krohn Devold i forhold
til spørsmålet om hvorfor Høyre i dag ikke følger opp
både sitt program og sitt landsmøtevedtak om å gå inn
for romavlytting.
Det andre spørsmålet: I departementet er det lagt ve­
sentlig vekt på at disse spørsmålene skal evalueres etter
noen år -- to, tre eller fire år. Når en hører på Kristin
Krohn Devold, høres det ut som om denne evalueringen
alene har som siktemål å vurdere om det skal være aktu­
elt med utvidelser av de ulike politimetodene. Jeg vil stil­
le spørsmål om ikke evalueringen også skal omfatte det å
vurdere om man eventuelt har gått for langt på enkelte
områder, eller om det kan være modifikasjoner som bør
gjøres.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg tar det siste spørsmå­
let først. Når det gjelder evaluering av de metodene som
her er vedtatt, er det selvsagt at en evaluering også vil gi
muligheter til å ta et skritt tilbake hvis noen av metodene
har vist seg helt overflødige. Det ligger i kortene. Men
jeg har nok, ikke minst på bakgrunn av de erfaringene
som har vært gjort i andre land, en slags grunnfølelse av
at det er langt større sannsynlighet for at behovet vil mel­
de seg den andre veien, men det kan vi overlate til evalu­
eringen å klarlegge.
Så til det første spørsmålet, som gikk på Høyres
landsmøtevedtak knyttet til romavlytting. Til det er det to
ting å si: For det første programfestet Høyre romavlyt­
ting ikke på siste landsmøte, men på det forrige, før siste
stortingsvalg, så det ligger fast. Og det forplikter Høyre
til i denne stortingsperioden å ta opp spørsmålet om rom­
avlytting, og det kommer vi til å gjøre. Men i denne om­
gang har vi valgt ikke å gjøre det, fordi vi her går ganske
mange andre skritt frem som vi synes at det var viktig å
gjøre nå. Hvis vi da har muligheter for å sikre flertall for
romavlytting i løpet av denne perioden ved å vente litt, så
er Høyre mer opptatt av resultat enn av demonstrasjon,
og da benytter vi oss av anledningen til å ta opp den
saken når det tidsmessig er klokest innenfor denne
stortingsperioden.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 2
26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
O 1999­2000
1999 17
(Devold)
Avslutningsvis må jeg si at det ikke er riktig at det var
et meget stort mindretall på Høyres landsmøte som var
uenig med Høyres flertall i denne saken. Resolusjonen
om bl.a. disse politimetodene ble vedtatt av Høyres
landsmøte mot 12 stemmer, og det er, selv om Høyre
ikke er så stort som det engang var, ikke et meget stort
mindretall i mitt parti.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Vidar Bjørnstad (A): Arbeiderpartiet er fornøyd
med at Odelstinget i dag oppdaterer og utvider politiets
etterforskningsmetoder i kampen mot alvorlig kriminali­
tet. Det er liten tvil om at kriminalitetsutviklingen har fått
større innslag av organisering og profesjonalitet og økt
grad av internasjonalisering. Vi ser det på områder som
narkotikaomsetning, spritsmugling, prostitusjon, hvitvas­
king av penger og nyere former for datakriminalitet, bare
for å nevne noen områder.
Den tekniske utviklingen har gjort at politiets tradisjo­
nelle etterforskning har kommet til kort i mange sam­
menhenger. Når vi i lovsammenheng hittil i hovedsak har
brukt begrepet telefonkontroll, understreker det i seg selv
behovet for oppdatering. Samtidig bør politiet sikres be­
dre etterforskningsmetoder som effektive virkemidler for
å avdekke og oppklare den alvorlige og profesjonelt or­
ganiserte kriminaliteten.
Jeg vil vektlegge to viktige poenger ved gjennomgan­
gen av justiskomiteens innstilling: for det første at justis­
komiteens innstilling er enstemmig på de aller fleste
punktene og er basert på departementets anbefalinger, og
for det andre at departementet fastslår at alle forslagene
er innenfor rammene av Den europeiske menneskeretts­
konvensjonen som ble inkorporert i norsk lovgivning i
år.
Det er særlig to hovedhensyn som skal veies mot
hverandre i spørsmålet om utvidede fullmakter når det
gjelder nye og ekstraordinære etterforskningsmetoder: på
den ene siden effektive tiltak for å bekjempe alvorlig or­
ganisert kriminalitet og på den andre siden rettssikker­
hetsgarantier og personvernhensyn. Dette er en viktig ba­
lansegang, hvor jeg mener at departementets anbefalin­
ger og komiteens tilråding ivaretar disse to hovedhensyn
på en god måte, hvor det vurderes ut fra handlingens al­
vorlighet, hvor effektiv metoden er, mistankens styrke og
om det er en mulig lovbryter eller også tredjeperson som
kan bli berørt. Personvernet må ikke bli en kategorisk
hindring for å avsløre og etterforske alvorlige kriminelle
handlinger.
Kriminaliteten er både en trussel mot samfunnet og en
tragedie for enkeltindivider. Vi skal ta med oss at effek­
tiv bekjempelse av kriminalitet styrker rettssikkerheten
og personvernet for ofrene.
Jeg føler ikke behov for en detaljert gjennomgang av
lovendringene som forhåpentligvis vil bli en følge av da­
gens odelstingsbehandling, men viser først og fremst til
komiteens innstilling og også til saksordførers gjennom­
gang.
Jeg vil imidlertid gi begrunnelsen fra flertallet på de
punktene justiskomiteen deler seg. Det ene gjelder spørs­
målet om hvor lenge en tillatelse for kommunikasjons­
kontroll kan vare. Her mener Arbeiderpartiet og flertallet
at hovedregelen skal være tillatelse for fire uker av gan­
gen, men at fristen kan være inntil åtte uker av gangen i
saker om rikets sikkerhet. Høyre og Fremskrittspartiet
mener det ikke bør være en lengstefrist i sistnevnte type
saker. Flertallet finner imidlertid at en tillatelse på åtte
uker av gangen før retten foretar en fornyet prøving, også
bør være tilfredsstillende i saker om rikets sikkerhet.
Med Lund­kommisjonens undersøkelser og behandling i
tankene mener flertallet at det er behov for klare regler
på dette området.
Det andre punktet gjelder om overskuddsinformasjon
fra kommunikasjonskontroll kan benyttes til forvalt­
ningsgjøremål. Her mener Arbeiderpartiet og flertallet at
det ikke bør tillates, mens mindretallet vil gjøre et unntak
i saker om sikkerhetsklarering. Flertallet legger til grunn
at overskuddsinformasjon til dette formål ikke skal kun­
ne lagres, og det er også mindretallet enig i. Men da for­
svinner også mye av hensikten, og man vil få preg av til­
feldighet. Slik informasjon er dessuten ofte usikker. Jeg
viser her til opplysninger i proposisjonen i sammenheng
med St.meld. nr. 39 for 1992­93, der det uttales at bare
vel dokumenterte faktiske opplysninger skal bringes vi­
dere i forbindelse med personkontroll. Overskuddsinfor­
masjon fra f.eks. telefonkontroll vil sjelden ha en slik ka­
rakter.
Så noen kommentarer hvor det er enstemmighet. Ar­
beiderpartiet er enig i at en ikke går inn for romavlytting
i denne omgang ut over dagens nødrettsmulighet i særli­
ge tilfeller. Romavlytting er en særlig inngripende etter­
forskningsmetode som i større grad enn andre vil berøre
tredjeperson. Vi mener imidlertid at et nei til romavlyt­
ting nå ikke må avskjære muligheten for en senere vurde­
ring dersom kriminalitetsutviklingen, erfaringene fra an­
dre land, f.eks. Danmark, og erfaringene med de nye me­
todene skulle tilsi dette.
I proposisjonen drøftes ulike spørsmål om vitner. La
meg her vektlegge to forhold. I forbindelse med en nylig
omtalt sak i media vedrørende en personlig kilde for po­
litiet vil jeg understreke det som fremgår av Riksadvo­
katens retningslinjer, at henleggelse av straffbare forhold
som vederlag for informasjon ikke skal finne sted.
For øvrig imøteser vi departementets utredning og
forslag når det gjelder bruk av anonyme vitner. Det er en
kjensgjerning at trusler mot potensielle vitner er et øken­
de problem i en del saker og hindrer vitnemål som er en
sentral del av et fungerende rettssystem.
Jeg nevnte innledningsvis at det har skjedd en større
grad av organisering og internasjonalisering av krimina­
liteten. Kriminelle, og særlig den organiserte virksomhe­
ten, samarbeider og er aktive over landegrensene. Dette
kan ikke politiet hver for seg nasjonalt hanskes med.
Svaret vårt må være økt internasjonalt politisamarbeid.
Og jeg er glad for at en enstemmig justiskomite bekrefter
den politiske viljen til et slikt samarbeid knyttet til Euro­
pol. Det er positivt at Regjeringen ønsker en tredjelands­
2

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
18
avtale med EU på dette området. Men et slikt standpunkt
fra Regjeringen satt langt inne. Arbeiderpartiet og flertal­
let her i salen måtte drive denne saken fram på dagsorde­
nen i vårhalvåret -- og heldigvis med en riktig konklusjon
fra Regjeringen. Jeg minnes at medlemmer fra særlig ett
sentrumsparti uttalte at det å søke tilknytning til Europol
både var bortkastet tid og ressurser og medførte fare for
personvern og rettssikkerhet. Det var faktisk for under ett
år siden. Men nå skal jeg la det ligge og si meg glad for
den enigheten som er fremkommet i justiskomiteens inn­
stilling. Det viktige nå er at vi er enige om betydningen
av å forsterke og bygge ut det internasjonale politisamar­
beidet ut fra nasjonale interesser.
Norge bør ha et godt utgangspunkt for å bekjempe kri­
minalitet. Vi har et lavere nivå enn de aller fleste land.
Men vi møter nye utfordringer når det gjelder kriminali­
tetsutviklingen -- kriminaliteten er mer organisert, mer
profesjonell og mer internasjonal. Forhåpentligvis vil
Odelstinget i dag kunne gi noen av svarene på hvordan vi
kan møte denne utviklingen.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
Jan Simonsen (Frp): Hadde denne debatten og disse
forslagene vært diskutert for ikke så altfor mange år si­
den, ville det vært nok av replikker til foregående taler og
sikkert til alle andre også. Det ville sannsynligvis vært
fullt på galleriet og i alle fall i presselosjen, og det ville
vært en relativt opphetet stemning. Det er ikke så veldig
mange år siden -- husker jeg -- at vi hadde en for så vidt
opphetet debatt bare om hvorvidt overskuddsinformasjon
fra telefonavlytting skulle kunne brukes til å starte ny et­
terforskning. Men nå legges det altså fram en enstemmig
innstilling fra justiskomiteen med forslag som går langt
utover dette. Forslagene og innstillingen er godt presen­
tert av saksordføreren, og det trengs for så vidt ikke så
mange ekstra kommentarer.
Jeg vil gjerne understreke at når det i dag vil bli ved­
tatt en utvidet adgang til telefonavlytting, endringer i re­
glene for overskuddsinformasjon og adgang til hemmelig
ransaking og beslag, skyldes ikke det en spesielt sterk
handlekraft fra en ny justisminister i kampen mot organi­
sert kriminalitet, slik det gjerne er blitt fremstilt. Det
skyldes at forslagene har ligget så lenge i Metodeutvalget
og i regjeringskontorene at de er blitt overmodne. Meto­
deutvalget la fram sin meget grundige innstilling i 1997.
Justiskomiteen purret på en oppfølging fra departemen­
tet, som så omsider -- og tilfeldigvis like etter at vi hadde
fått ny justisminister -- la fram en innstilling hvor de
minst kontroversielle forslagene fra Metodeutvalget ble
fulgt opp. Det er for så vidt prisverdig nok når justismi­
nisteren kommer fra et parti som vi fra tidligere tider er
vant til prioriterer noe annerledes.
Men den betydelige økningen av den registrerte kri­
minaliteten de siste årene, brutaliseringen innen de kri­
minelle miljøene og den økte internasjonaliseringen har
etter hvert gjort disse forslagene ukontroversielle og nød­
vendige for å ta igjen noe av det forspranget de kriminel­
le miljøene allerede har fått i forhold til politiet. Samtidig
bør vi ikke glemme medaljens bakside. De nye etterforsk­
ningsmetodene kan ramme uskyldige og redusere per­
sonvernet. Det gjør det nødvendig med klarere regelverk
for å hindre misbruk og angrep på rettssikkerhet og per­
sonvern. Vi vet at vi i Norge har en sammenblanding av
politi og påtalemyndighet som er uheldig for rettssikker­
heten. Og vi vet at politiet ikke alltid følger det regelver­
ket i straffeprosessloven som de er forpliktet til å følge.
Det gjør det nødvendig med god kontroll og krav om
domstolsvedtak når politiet nå slippes løs med nye etter­
forskningsmetoder.
Så noen kommentarer til enkelte av forslagene: For­
uten Sverige er Norge i dag det eneste landet i Vest­
Europa som ikke har adgang til å avlytte telefoner til de
personer som en mistenkt antas å ville ringe til. Departe­
mentet foreslår ikke en slik utvidelse av telefonavlyttin­
gen. Det er jeg enig i. En slik utvidelse ville økt antall
personer som ville blitt berørt av telefonavlytting, kraftig
og garantert ført til avlytting av samtaler mellom totalt
uskyldige personer. Det vil være et altfor sterkt inngrep i
personvernet.
I dag kan overvåkingspolitiet få tillatelse til telefonav­
lytting for perioder på inntil ett år av gangen. Departe­
mentet foreslår å redusere denne perioden til maksimalt
åtte uker. Det er en radikal endring i negativ retning, noe
som også er påpekt av overvåkingspolitiet. Internasjona­
le terroristorganisasjoner opererer ofte med såkalte hvi­
lende terrorceller, personer som ligger i beredskap i åre­
vis og som så plutselig kan aktiviseres når behovet er til
stede. I slike tilfeller vil det være behov for telefonkon­
troll over lengre tid. Det vil være uheldig om det skal sø­
kes om tillatelse så ofte som departementet foreslår, med
risiko for at domstolen sier nei, begrunnet med at den
mistenkte terroristen ikke har oppført seg mistenkelig de
siste månedene.
Av hensyn til overvåkingspolitiets arbeid er det også
viktig at overskuddsinformasjon fra telefonavlytting kan
brukes ved avgjørelser om klarering og autorisasjon av
personer som skal jobbe med sikkerhetsklarert materiale.
Det vil kunne forhindre at upålitelige personer får hånd
om viktig gradert materiale. Det er begrunnelsen for det
andre forslaget, som Høyre og Fremskrittspartiet står ale­
ne om.
Departementet har ikke foreslått å åpne adgang for
romavlytting. Komiteen har imidlertid enstemmig bedt
departementet vurdere romavlytting dersom kriminalitets­
utviklingen tilsier det. Det er et nyttig og gledelig signal.
Erfaringene fra utlandet levner ingen tvil om at romavlyt­
ting vil medføre at politiet får oppklart flere saker. Rom­
avlytting vil dessuten gi et sikrere og bedre etterforsk­
ningsresultat, noe som vil kunne forebygge at uskyldige
blir siktet eller tiltalt, og forebygge justismord. Derfor er
romavlytting viktig for å styrke rettssikkerheten, samtidig
som romavlytting vil redusere personvernet.
Departementet foreslår utsatt underretning ved
ransaking og beslag. Det kalles også gjerne for hemmelig

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 19
ransaking og hemmelig beslag. Men vi kunne like gjerne
vært ærlige og kalt metoden for legalisert innbrudd og le­
galisert tyveri, for det dreier seg jo i praksis om å gi poli­
tiet adgang til å bryte seg inn i en privat bolig eller et pri­
vat kontor, hvor politiet kan ta med seg verdigjenstander.
Ettersom det ikke så sjelden viser seg at mistenkte er
uskyldige, slik at det ikke blir reist tiltale mot vedkom­
mende, er det klart at en slik adgang vil kunne føles som
svært ubehagelig for mange av dem som måtte bli berørt.
Det er derfor viktig at komiteen presiserer at disse virke­
midlene bare skal kunne brukes hvis det er av vesentlig
betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i ve­
sentlig grad vil bli vanskeliggjort. Det er å håpe at dom­
stolene som skal ta beslutningene, vil merke seg disse
synspunktene fra justiskomiteen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald Hove (V): Jeg vil først gi uttrykk for at jeg
synes at representanten Simonsen holdt et nyansert inn­
legg, og vil gi uttrykk for glede over det.
I innlegget kommenterte også representanten Simon­
sen debatten om disse spørsmålene, og flere av de reflek­
sjoner han der gjorde gjeldende, kan jeg dele. Det er litt
oppsiktsvekkende at dette er en debatt som foregår med
så vidt lite engasjement som tilfellet er -- også ut fra den
interesse offentligheten synes å vise den, bl.a. ved man­
gelen på representasjon fra pressen.
Men det var spørsmålet om forholdet mellom proposi­
sjonen og Metodeutvalgets innstilling som var mitt
hovedpoeng for å ta replikk. Representanten Simonsen
nevnte at det har gått lang tid siden Metodeutvalget la
fram sin innstilling, og at den har ligget lenge i departe­
mentet. Det at en sak ligger lenge i et departement, kan
kanskje omtales på flere måter. Ut fra det representanten
Simonsen sa, hørtes det ut som om sendrektighet kunne
være en nærliggende karakteristikk, men det kan også
være uttrykk for at man foretar en grundig behandling av
en sak. Det er helt klart min oppfatning at departementet
nettopp har gjort en svært grundig behandling på dette
saksfeltet, og at den proposisjonen som er fremmet, ikke
er et fremlegg av Metodeutvalgets innstilling, men Re­
gjeringens og departementets proposisjon basert på en
grundig høring og en grundig behandling av nettopp dis­
se spørsmålene.
Spørsmålet mitt er derfor: Er ikke dette en del av bak­
grunnen for at vi nettopp har fått en roligere debatt om
disse spørsmålene enn vi ellers lett ville kunne ha fått?
Til slutt: Fremskrittspartiet pleier alltid å ha en rolle i
disse debattene hvor de skal ha mer av alt. Jeg kan kan­
skje spørre om å få høre litt av bakgrunnen for at man fra
Fremskrittspartiets side ikke har den tonen i denne saken.
Jan Simonsen (Frp): «Mer av alt» trenger ikke nød­
vendigvis bety friere tøyler for politi og påtalemyndighet.
Det kan også bety større rettssikkerhet og et godt person­
vern. Så det er spørsmål om hva man ønsker mer av. Jeg
tror vi ønsker oss mer av begge deler, og at det resultatet vi
har kommet fram til nå, i så måte er svært balansert.
Det var ikke min hensikt å kritisere departementet i
min innledning. Jeg er faktisk av den oppfatning at de­
partementet ikke har vist sendrektighet. De har fått denne
saken fram innen rimelig tid vil jeg si. Jeg tror det er en
samstemt holdning i komiteen. Og de har sikkert gjort et
grundig arbeid, de har hoppet over meldingen og gått di­
rekte til en proposisjon for å få saken raskere fram til et
resultat. Jeg har også inntrykk av at det har vært enighet i
komiteen om at det har vært en grei framgangsmåte, så
det har ikke vært min mening å kritisere departementets
arbeid med denne saken.
Poenget mitt har vært at i alle de årene som har gått si­
den man startet arbeidet med Metodeutvalgets innstilling
og fram til denne saken i dag kan diskuteres i Stortinget,
har det skjedd en utvikling i den organiserte kriminalite­
ten til det verre. Det har i denne tidsperioden gjort at for­
slag som var kontroversielle da arbeidet ble startet, i dag
når arbeidet er sluttført, ikke lenger er kontroversielle,
fordi alle politiske partier har vært nødt til å forholde seg
til den nye, og dessverre mindre positive, virkelighet vi
har i dag, enn vi hadde da arbeidet ble startet. Det har ført
til at denne saken i dag kan diskuteres i ro og fred, i all
vennskapelighet og full enighet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har inntrykk
av at det er stor forståelse og aksept i det norske samfunn
for at politiet trenger avanserte hjelpemidler for å etter­
forske og oppklare forbrytelser. I jakten på kriminelle er
bare de beste metoder gode nok, og vi trenger dessuten et
politi som kan komme forbryterne i forkjøpet. Men vi må
samtidig vokte oss for å komme i den situasjon at hensik­
ten helliger middelet. Vårt rettssamfunn skal ikke være
en politistat der enhver borger alltid kan spores eller ses
fordi det kan finnes en eller annen tilfeldig eller familiær
forbindelse mellom lovlydig borger og en person i politi­
ets søkelys. Derfor tar rettssamfunnet vare på de lovlydi­
ge gjennom beskyttelse av privatliv og begrensing i utøv­
elsen av etterforskningsmetoder. Derfor er det ikke fritt
fram for etterforskerne til å gjøre hva de selv finner mest
hensiktsmessig; det må skje innenfor de rammene Stor­
tinget setter. Derfor er det viktig for Stortinget å plassere
enkeltmennesket inn i det helhetsperspektivet som utvik­
lingen av teknologi og samfunnsstrukturer skaper, når vi
på nytt vurderer, endrer og setter rammer for etterforsk­
ningsmetoder.
Kristelig Folkeparti konstaterer med tilfredshet at inn­
stillingen på alle vesentlige punkter enstemmig støtter
opp om innholdet i Regjeringens forslag. Vi mener dette
vil bedre etterforskningsmetodene i kampen mot alvorlig
kriminalitet og styrke regelverket mot terrorisme.
Telefonkontroll har vært praktisert med utgangspunkt
i telefonkontrolloven av 1915 og straffeprosessloven
kap.16 a. Ut fra de erfaringer som er gjort i Sverige og
Danmark, bør praktiseringen av telefonavlytting utvides
også her hos oss. Det er klargjort at utvidelse av anven­
delsesområdet for telefonavlytting ikke er i strid med
Den europeiske menneskerettskonvensjon.

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
20
Det kan selvsagt være et problem hvordan lovverket
skal foreta avgrensninger i tillatelse til bruk og når det
overhodet ikke kommer på tale å benytte avlytting. I
Kristelig Folkeparti er vi enig i å ta utgangspunkt i straf­
ferammen som avgrensningskriterium, og vi mener det er
rett å opprettholde unntaket fra kravet om strafferamme
når det gjelder narkotikalovbrudd. Det mener vi også når
det gjelder hensynet til rikets sikkerhet. At ordlyden og
meningen skjerpes noe om krav til mistanke om virk­
somhet eller handlinger mot rikets sikkerhet, mener vi er
en naturlig oppfølging av generelle holdninger i tiden.
Endringen fra «med grunn» til «med skjellig grunn» stil­
ler noe strengere krav til etterforskerne, men styrker sam­
tidig rettsvernet for enkeltmennesket. At vi sammen med
Arbeiderpartiet og Senterpartiet utgjør et flertall for å re­
dusere maksimalfristen til åtte uker om gangen i avlyt­
tingssaker om rikets sikkerhet, ser vi ikke som noe dra­
matisk inngrep i etterforskningens frihet. Det betyr bare
at man oftere må stå til ansvar for hva man faktisk gjør
og hvilken framdrift saken har.
Det andre punktet hvor komiteen skiller lag, men hvor
sentrumspartiene sammen med Arbeiderpartiet utgjør
flertallet som støtter Regjeringens forslag, handler om
bruken av såkalt overskuddsinformasjon fra telefonkon­
troll. Alle partiene er samstemmige om at overskuddsin­
formasjon fra telefonkontroll kan brukes som bevis i
straffesaker, men på én betingelse: at saken i seg selv vil­
le kvalifisert til telefonkontroll. Det er også grunn til å
understreke at alle gjør unntak når det gjelder bruk av
overskuddsinformasjon som stammer fra samtaler med
mennesker i yrker hvor taushetsplikten er av vital betyd­
ning. Lege, advokat og prest er nevnt spesielt.
Når vi i Kristelig Folkeparti går imot at overskuddsin­
formasjon skal kunne brukes i forbindelse sikkerhetskla­
reringer, skyldes det at opplysningene slett ikke trenger å
være objektive. Mulighetene for både feil opplysning og
feil tolkning er til stede, og da er informasjonen lite egnet
til bruk i personkontroll. Sikkerhetsklarering er av meget
stor betydning for den det gjelder, og derfor må grunnla­
get avgjørelsene tas på, så langt som overhodet mulig
være korrekt.
Det siste temaet jeg vil omtale, dreier seg om hemmelig
teknisk avlytting, i dagligtale kalt romavlytting. For inn­
stillingen er det en styrke at komiteen står samlet i forhold
til problemstillingen. Når vi i Kristelig Folkeparti forelø­
pig er tilbakeholdne med å gå inn for romavlytting, skyl­
des det graden av inngrep dette medfører. Siden vi går inn
for telefonavlytting på visse vilkår, har vi akseptert prin­
sippet om hemmelig avlytting. Men vi vurderer steget fra
telefonavlytting til romavlytting som såpass stort at vi
foreløpig holder noe igjen. Men vi ser positive erfaringer
fra Danmark, og vi har en viss følese av at spørsmålet om
romavlytting vil kunne bli satt på dagsordenen igjen om
ikke altfor lang tid. I mellomtiden ber vi departementet
vurdere metoden dersom kriminalitetsutviklingen og erfa­
ringer høstet gjennom nye metoder tilsier det.
Tor Nymo (Sp): Det ble gitt uttrykk for tidligere i de­
batten at man savnet engasjement i en så viktig sak som
den vi drøfter her i dag. Men tro meg når jeg sier at norsk
kriminalpolitikk ikke er det den har vært. For etter å ha
hørt representanten Jan Simonsens utmerkede innlegg,
der han også tillot seg å rose Justisdepartementet for vel
utført arbeid, kjenner jeg ikke igjen min kollega gjennom
seks år i justiskomiteen.
Når vi i dag behandler denne viktige saken, setter vi
også sluttstrek for et lenge etterlengtet krav fra politiet og
vanlige mennesker om virkemidler som skal bedre etter­
forskningsmetodene i kampen mot alvorlig kriminalitet
og styrke regelverket mot terrorisme.
Det er fra forskjellige miljøer, gjerne fra ulikt ståsted,
gitt uttrykk for sprikende oppfatning av den senere tids
kriminalitetsutvikling og behovet for nye etterforsk­
ningsmetoder.
Jeg er enig i Metodeutvalgets beskrivelse av krimina­
litetsutviklingen, som konkluderer med at det har vært en
betydelig økning i den registrerte kriminaliteten. Minst
like viktig er det å ta med seg det faktum at kriminalite­
ten har endret karakter. Blant annet har det vokst fram en
alvorlig og brutal voldskriminalitet i spesielle miljøer.
Miljøene er mer lukkede og profesjonelle og preges av
økt internasjonalisering. Også den teknologiske utviklin­
gen gjør at tradisjonelle etterforskningsmetoder oftere
enn før oppleves som utilstrekkelige.
Det er grunn til å gi ros til Justisdepartementet for et
grundig og solid arbeid med Ot.prp. nr. 64. Jeg er også
overbevist om at komiteen har følt seg rimelig trygg på at
departementet på en balansert måte har forholdt seg til de
innvendinger som har fremkommet til Metodeutvalgets
innstilling. Det har bl.a. ført til at avveiingen av de ulike
hensyn i noen tilfeller har ført til en annen konklusjon enn
utvalget har kommet til. Videre er det verdt å merke seg at
departementet ofte har foreslått strengere vilkår for bruk av
de ulike metoder enn det Metodeutvalget har gått inn for.
I proposisjonen foreslår Regjeringen -- og får i store
trekk tilslutning fra en enstemmig justiskomite -- at poli­
tiet får mer effektive metoder i kampen mot organisert
kriminalitet, bl.a. en utvidet adgang til telefonavlytting
og spaning ved teknisk sporing. Det åpnes også adgang
til hemmelig ransaking, beslag og utleveringspålegg. Re­
gjeringen har også fått komiteens tilslutning til at en ved
utformingen av de nye metodene har vært opptatt av å
ivareta hensynet til rettssikkerheten og personvernet.
Når det gjelder Metodeutvalgets forslag om å åpne for
romavlytting, deler komiteen departementets syn om at
romavlytting er en inngripende etterforskningsmetode,
og særlig inngripende er romavlytting i private hjem.
Romavlytting kan være et effektivt virkemiddel mot al­
vorlig kriminalitet og føre til at politiet får oppklart for­
brytelser som de ellers ikke ville ha fått oppklart.
I Senterpartiet har vi likevel valgt å legge avgjørende
vekt på hensynet til den personlige integritet ved vurde­
ringen av politiets adgang til å foreta avlytting av rom.
Den enkeltes rett til privatliv og til å kunne meddele seg
til andre uten innsyn fra utenforstående, anses som en
fundamental menneskerettighet i en rettsstat. Vi er derfor
tilfreds med at komiteen støtter Regjeringens syn om at
politiet ikke skal ha adgang til romavlytting.

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 21
Vi er alle enige om at vi ikke skal gi oss i kampen mot
alvorlig kriminalitet. Samtidig skal vi gjøre det vi kan for
å ivareta hensynet til rettssikkerhet og personvern.
I Senterpartiet mener vi at den nesten enstemmige
innstillingen som vi behandler her i dag, både gir et nød­
vendig bidrag i kampen mot alvorlig kriminalitet og iva­
retar de nevnte hensyn.
Så til slutt: At representanten Bjørnstad måtte avlegge
Senterpartiet og undertegnede en visitt angående interna­
sjonalt politisamarbeid, var for så vidt temmelig forutsig­
bart. Representanten Bjørnstad er en trofast våpendrager
for Arbeiderpartiets og arbeiderpartiledelsens ukritiske
hylling av alt som har med EU å gjøre. Men han har nok
ikke fått med seg min nyanse som går ut på at jeg og Sen­
terpartiet ønsker et internasjonalt politisamarbeid. Det vi
ikke ønsker, er et samarbeid som har overnasjonale toner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg er ikke den som er hengt
opp i fortiden, jeg ønsker å se framover på hvordan vi kan
bruke de muligheter dagens stortingsbehandling av nye
etterforskningsmetoder gir. Og jeg er, som jeg sa i innled­
ningen min, glad for enstemmigheten om å understreke
behovet for økt politisamarbeid knyttet til Europol.
Nå hørte jeg ikke representanten Nymo si noe om det
internasjonale politisamarbeid spesifisert til Europol. Og
jeg syns det beste for framtiden og mulighetene for å
kunne gå videre i forhold til de samarbeidsmulighetene
som ligger der, er om alle representantene stadfester og
går god for komiteens innstilling. Representanten Nymo
har vært den som sterkest har uttalt seg mot å søke en til­
knytning til Europol. Senest i januar i år sa representan­
ten Nymo at det var å kaste bort tid og ressurser å søke
tilknytning til Europol. Jeg vil derfor nå gi representan­
ten Nymo mulighet til å avkrefte det synspunktet og be­
krefte at han fullt ut slutter seg til departementets oppfat­
ning og komiteens innstilling.
Tor Nymo (Sp): Jeg trodde det var rimelig klart, også
for representanten Bjørnstad, at det som står om Europol,
stiller også Senterpartiet og jeg oss bak.
Det jeg har gitt uttrykk for tidligere, er faktisk i over­
ensstemmelse med det jeg gav uttrykk for her i mitt ho­
vedinnlegg. Praktisk politiarbeid slik jeg etter hvert har
oppfattet også Europol å bli, er en linje som jeg hele ti­
den har forfektet. Ikke minst gjelder det samarbeidet med
Interpol, f.eks. det bilaterale samarbeidet vi i sin tid had­
de med Danmark om bekjempelse av MC­kriminalitet
som gav veldig fruktbare resultater.
Så hvis Bjørnstad hadde hørt etter med litt velvilje,
hadde han også forstått at jeg er for et politisamarbeid for
å bekjempe den stadig økende internasjonale kriminalite­
ten som vi ser ute i verden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Rolf Reikvam (SV): Vi kommer til å stemme for dis­
se lovendringsforslagene. Men vår stemmegivning må
ses i sammenheng med vårt forslag til ny § 216 a tredje
ledd første punktum.
Vår stemmegivning skyldes ikke komiteens arbeid,
men det faktum at departementet har gjort et godt og ær­
lig forsøk på å avveie ulike interesser opp mot hverandre.
Det har åpenbart ikke vært lett, med en innstilling fra
Metodeutvalget som i stor grad var preget av interessene
til politi­ og påtalemyndighetene. Komiteen burde etter
min oppfatning ha tatt mål av seg til å foreta noen prinsi­
pielle refleksjoner om personvern og rettssikkerhet. Inn­
stillingen fra komiteen er renset for slike refleksjoner.
Det kan ikke være tvil om at vi med disse nye etter­
forskningsmetodene flytter en del grenser, og vi åpner
for misbruk på viktige områder som berører personver­
net. Moderne etterforskningsmetoder kan føre til at aner­
kjente personverns­ og rettssikkerhetsprinsipper kan bli
satt til side, ikke minst som følge av mulighetene for
hemmelighold, som er en naturlig konsekvens av nye et­
terforskningsmetoder.
Det er en tiltakende fragmentering i politisk arbeid.
Enkeltvis representerer kanskje ikke de ulike forslagene
alvorlige anslag mot personvernet. Samlet kan det likevel
vise seg at vi beveger oss over en grense som vi ikke bur­
de ha beveget oss over. Personvernet kjennetegnes bl.a.
av retten til å meddele seg til andre uten å være under
oppsyn. Tillit til at samtaler ikke blir overhørt, og at for­
trolig informasjon ikke misbrukes, er nødvendige forut­
setninger for at meningsfull kommunikasjon kan foregå.
Vern av privatlivets fred er grunnleggende for at vi ikke
skal utvikle oss i retning av et totalitært samfunn, et sam­
funnssystem som vi kjenner ulike avskygninger av.
Grunnleggende rettssikkerhetshensyn kan bli satt til
side på grunn av økt hemmelighold. Rettssikkerhet inne­
bærer vern mot uriktige avgjørelser, prinsippet om at den
mistenkte skal kunne forsvare sine interesser før avgjø­
relser treffes. Det faktum at grunnleggende rettssikker­
hetsgarantier er svekket ved at vi nå åpner for nye etter­
forskningsmetoder, er søkt kompensert ved at den mis­
tenkte skal få oppnevnt advokat til å påkjære beslutnin­
ger om telefonkontroll. Det er en viktig understreking
departementet gjør når de presiserer at advokatens opp­
gave er å ivareta den mistenktes interesser og ikke, slik
Metodeutvalget foreslår, samfunnets interesser, hva nå
det måtte være i denne sammenheng.
Departementet har valgt å følge utvalget når det gjel­
der å bruke strafferamme som kriterium for når de ulike
metodene skal kunne tas i bruk. Ut fra en enkel måte å
vurdere dette på er det forståelig. Ideelt sett burde de ha
tatt for seg de ulike kriminelle handlinger og definert i
loven når de nye metodene skal kunne brukes.
Departementet burde ha tatt seg bryet med å vurdere
behov og nytte i forhold til de ulike lovbrudd. Straffe­
ramme er et dårlig egnet kriterium når man skal åpne for
etterforskningsmetoder som vil kunne svekke personver­
net, også til uskyldig tredjeperson.
Jeg vil gi ros til departementet for at de på ett punkt
har satt foten ned i forhold til Metodeutvalget, nemlig når
det gjelder muligheten for romavlytting. Så kan man ha
lange diskusjoner om grensen bør gå ved romavlytting.

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
22
Jeg er ikke sikker på at romavlytting er mindre truende
for personvernet enn telefonavlytting. Romavlytting er
kanskje mer krevende arbeidsmessig.
Det som overrasker meg, er at komiteen ikke gir seg
så lett. De aksepterer departementets forslag, men under­
streker at de vil ha saken tilbake til politisk behandling så
snart som mulig. Jeg trodde faktisk det var politisk be­
handling de hadde holdt på med i ganske lang tid akkurat
på dette området.
Vårt forslag til nytt tredje ledd i § 216 er å oppfatte
som en sikkerhetsventil. I komiteens iver etter å sluke
den nye metoden ønsker vi et forsøk på å markere retts­
og personvernet, at disse nye metodene først skal komme
til anvendelse etter at andre metoder ikke har ført fram.
Selv om dette ikke løser det grunnleggende problemet, er
likevel dette en måte å signalisere til politi og påtalemyn­
dighet at lovgiver ser alvorlige problemer ved å åpne for
nye metoder.
Vi har også et forslag til -- det er en oppfølging av det
kontroll­ og konstitusjonskomiteen sa i Innst. S. nr. 240
for 1996­97, der man behandlet Lund­rapporten -- om å
lovfeste at personer som har vært underlagt kommunika­
sjonskontroll i saker som gjelder rikets sikkerhet, skal ha
rett til å kreve underretning.
Jeg tar opp disse to forslagene.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Harald Hove (V): All etterforskning vil på en eller
annen måte gripe inn i folks hverdag og representere et
inngrep i det vi kaller personvern, og stiller derfor også
bl.a. krav til betydelige rettssikkerhetsgarantier. I forhold
til det som kalles tradisjonelle metoder, har vi likevel
nettopp det som ligger i begrepet en lang tradisjon, og de
fleste tiltak utføres i stor grad av åpenhet i forhold til
dem det gjelder.
De ekstraordinære metodene vi behandler i dag, er
dels nye og i langt større grad basert på hemmelighet, og
de griper sterkere inn i folks privatliv. Dette gjelder også
på den direkte hjemmearena, og de tiltakene vi behandler
i dag, representerer derfor etter sin art til dels en drama­
tisk forsterkning med hensyn til inngrep i det vi kaller
personvernet. Det å gå inn for slike metoder stiller derfor
sterke krav til begrunnelsen. Det å stille sterke krav til
begrunnelsen gjelder både generelt, altså det å tillate me­
toden som sådan tatt i bruk, og i forhold til den konkrete
vurdering knyttet til i hvilke typer saker vi vil ta metode­
ne i bruk, og hvilke krav som skal stilles i den enkelte
sak for at man kan akseptere at de tas i bruk.
Det tiltak det nok har vært størst offentlig debatt om,
gjelder avlytting. Det kan være grunn til å framheve at
man kanskje har overfokusert noe på det i forhold til de
andre tiltakene, fordi man nesten glemmer at også de er
viktige inngrep i forhold til folks privatliv på ulike måter.
Når dette med avlytting likevel er blitt det sentrale, tror
jeg det samtidig framhever noe viktig, nemlig verdien av
den private og fortrolige samtale, enten det gjelder store
og viktige spørsmål eller det mer trivielle og hverdagsli­
ge -- nettopp det private. Det at man når man bruker tele­
fonen kan regne med den samme sikkerhet for hvem som
er deltaker i samtalen, også i kraft av å høre på, som det
man kan regne med når man sitter ansikt til ansikt med
en person, er en viktig verdi for folk flest. Vi har ganske
sterke vitnesbyrd fra folk som har trodd seg avlyttet, om
hva det har betydd for dem, og vi har også sterke vitnes­
byrd fra folk som vet at de har vært avlyttet, og hvordan
det oppleves når de får vite dette.
Derfor er avlytting viktig, og det er viktig å ivareta
den verdien som er knyttet til at folk flest kan regne med
at man har en fortrolig samtale, at man vet hvem som er
deltakere og aktører i samtalen. Dette er en viktig indivi­
duell rettighet, men jeg vil gjerne framheve at det også er
en viktig samfunnsinteresse som ivaretas ved å sikre den
private samtalen. Det vi skal huske på, er at det ikke er et
spørsmål om å verne kriminelles samtale om kriminelle
handlinger, men de uskyldiges samtaler, enten det er fa­
milie eller andre som bruker den telefonen som en mis­
tenkt også besitter, eller det rett og slett er det forhold at
den som er mistenkt, likevel viser seg å være uskyldig.
Venstre har gitt klart uttrykk for uenighet med Metode­
utvalget og dets innstilling. Hva er så begrunnelsen for at
Venstre i dag støtter den innstillingen som foreligger? Som
jeg var inne på i et par replikker, er det Venstres oppfatning
at det ikke er Metodeutvalgets innstilling som er lagt fram.
For det første mener vi at de forslag som her fremmes,
er riktige i forhold til det behov som foreligger. Vilkårene
for anvendelsen av metoden er langt strengere enn det Me­
todeutvalget gikk inn for. Man holder skansen mot romav­
lytting. Der vil jeg bare gi klart uttrykk for at de merkna­
dene fra komiteen som tilsynelatende kan gi inntrykk av
positiv holdning til romavlytting litt fram i tid, er vi ikke
enig i, og man ivaretar på den måten den fortrolige samta­
le. Det er også tunge og sterke rettssikkerhetsgarantier
knyttet til innstillingen, og jeg vil nesten si at det forelig­
ger en dramatisk forbedring på rettssikkerhetssiden i for­
hold til den avlytting som i dag er tillatt i narkotikasaker.
Til slutt: Vi legger også vesentlig vekt på evaluerin­
gen, og det skal ikke være en evaluering primært med
tanke på å skulle kunne gå videre, det skal også være en
evaluering av erfaringene med de metoder man har hatt.
Ane Sofie Tømmerås (A): Saksordføreren hadde en
prinsipiell og god presentasjon av innstillingen, så jeg
skal bare tilføye synspunkter på et par punkter.
Proposisjonen har mange innslag av vurderinger og
saker som en skal komme tilbake til, slik som romavlyt­
ting, bruk av kilder, behandling av vitner osv. Det er flere
viktige spørsmål der Regjeringen overlater til Stortinget
å konkludere, til tross for et grundig utvalgsarbeid på for­
hånd og god tid til utarbeidelse av proposisjonen. Jeg tror
at det først og fremst viser at det er vanskelige faglige og
politiske avveininger som gjøres i denne saken, det er
viktige prinsipper som står mot hverandre. På den ene si­
den har vi bekjempelse av kriminalitet, hvor vi vet at vi

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 23
trenger nye metoder og nye verktøy. Det er vanskeligere
kriminalitet å forholde seg til, det er mer organisert og in­
ternasjonal kriminalitet. Politiet må bruke kilder og vit­
ner på en annen måte, og vi må verne ofre og vitner på en
annen måte. På den andre siden står prinsippene om å
ivareta personvernet, at vi ikke skal ramme uskyldiges
private sfære og personlige integritet unødvendig, og det
å kunne sjekke påstander og bevis.
Den store graden av enstemmighet som ligger bak
innstillingen, tror jeg er et godt tegn i det vanskelige ter­
renget vi her beveger oss i.
Vitnenes rolle og muligheten til å beskytte dem er en
av sakene som vi kommer tilbake til. Komiteen viser i
innstillingen til Stortingets behandling av den såkalte of­
ferproposisjonen våren 1994, der vi bl.a. gjorde en lov­
endring i straffeprosessloven § 284 for å verne vitnet,
dvs. fornærmede, bedre. Der åpnet vi for at man også
kunne utvise tiltalte av hensyn til fornærmede. Riktignok
skulle grunnen være mer enn ubehag hos fornærmede,
men adgangen er der. Ut fra rettspraksis kan det synes
som om det er en ordning som er lite brukt. Ellers er det
også gitt adgang til ikke å oppgi adressen til vitner, og
ved behandlingen av lov om kildevern her i fjor åpnet vi
for at dommeren kunne stenge rettslokalene for offentlig­
heten også av hensyn til vitner.
Jeg tror det er bra at vi nå skal ha en skikkelig gjen­
nomgang av dette med beskyttelse av vitner, at en tar en
full gjennomgang av det. Men min oppfordring før vi
gjør nye lovendringer er at systemet også må bruke de
mindre dramatiske virkemidlene som det er adgang til,
fullt ut og i større grad enn i dag.
En annen gjennomgang som komiteen har bedt om,
og som synes overmoden, gjelder spørsmålet om såkalt
«plea bargaining» -- tilfeller der tiltalte erklærer seg skyl­
dig eller på annen måte samarbeider og informerer politi­
et og til gjengjeld får mindre straff eller mindre alvorlig
tiltale. Dette har aldri vært formelt eller prinsipielt drøftet
og er formelt ikke innført som noe system i Norge. Men
likevel er det altså en praksis med kontakt mellom påta­
lemyndighet og forsvarer som kan ha hatt betydning for
straffepåstanden. Det kan synes som om praksisen her lø­
per foran lovverket og den prinsipielle debatten. Forhå­
pentligvis er det ikke grunn til å kritisere praksisen. Det
er flere som er spent på resultatene av statsadvokatens
gjennomgang av flere saker ved Oslo politikammer, som
TV2 brakte opp i et program, men uansett er det ingen
tvil om at en gjennomgang av praksisen og en drøftelse
av det prinsipielle er noe som trengs. Komiteen finner
grunn til å slå fast allerede nå at henleggelse som veder­
lag ikke skal finne sted.
Økonomisk vederlag er en annen type vederlag, og i
dag har vi gode retningslinjer fra Riksadvokaten som lig­
ger til grunn for praksisen. Kort sagt går det ut på en ge­
nerøs dekning av utgifter til informanten. Utvalget fore­
slår at man må kunne gi mindre beløp, inntil 15 000 kr,
til informanter dersom det synes nødvendig eller fortjent.
Proposisjonen henviser bare til Riksadvokatens myndig­
het gjennom retningslinjene han gir. Men jeg finner
grunn til å understreke at her må vi vise stor forsiktighet.
Ren betaling for opplysninger kan være en farlig vei å gå
inn på. Riksadvokaten har skjøttet feltet bra hittil, og vi
stoler på at han vil fortsette med det, og at dette vil bli
sett på i en bredere sammenheng.
Så helt til slutt: Selv med avklaringene som nå ligger i
innstillingen, står vi overfor flere viktige prinsipielle av­
veininger som vi må ta tak i og ikke la leve sitt eget liv.
Statsråd Odd Einar Dørum: Endringer i samfunnet
og i kriminaliteten gjør at politiet har behov for å bruke
nye og mer moderne og effektive etterforskningsmeto­
der. Særlig er utviklingen innenfor den organiserte krimi­
naliteten bekymringsfull. Dette er en særlig samfunns­
skadelig virksomhet som er vanskelig å etterforske:
Mer kontakt over landegrensene gir mer grenseover­
skridende og organisert kriminalitet. Det har utviklet seg
kriminelle miljøer som er mer lukkede, som sprer mer
frykt, og som bruker mer vold og våpen enn før. Disse
forholdene, kombinert med den teknologiske utviklin­
gen, gjør at tradisjonelle etterforskningsmetoder ofte
ikke strekker til.
Samtidig gjør den teknologiske utviklingen det mulig
å ta i bruk etterforskningsmetoder som ville innebære
omfattende inngrep i privatlivets fred, og som kan være
betenkelige av hensyn til rettssikkerheten. Derfor har det
vært viktig for meg å finne en balansegang mellom hen­
synet til behovet for nye metoder og hensynet til person­
vern og rettssikkerhet. Jeg går derfor inn for at vilkårene
for å ta i bruk de ulike metoder skal være strengere enn
det Metodeutvalget foreslo. Regjeringen har dessuten
ikke foreslått å åpne for avlytting av telefoner mv. som
tilhører personer den mistenkte antas å ville ringe til, el­
ler for bruk av romavlytting. Jeg er glad for at justisko­
miteen er enig i at slike metoder ikke skal tillates. Men
jeg har merket meg at komiteen ber departementet om å
holde spørsmålene under oppsikt.
Jeg har også lagt vekt på å bedre rettssikkerheten i
prosessen rundt bruken av motodene. Her vil jeg fremhe­
ve forslaget om en ordning med forsvarer for den mis­
tenkte, som også skal kunne påkjære avgjørelsene om
tvangsmiddelbruk.
Etter mitt syn er det særlig viktig at adgangen til kom­
munikasjonsavlytting utvides, slik at politiet får adgang
til å avlytte telefonsamtaler og datakommunikasjon i et­
terforskning av forbrytelser som kan medføre straff av
fengsel i minst ti år, samt uavhengig av strafferammen i
narkotikasaker og saker om rikets sikkerhet. Forslagene
om å lovfeste og utvide adgangen til teknisk sporing og
om å åpne for bruk av hemmelig ransaking, beslag og ut­
leveringspålegg er også viktige.
Verken gjeldende rett eller lovforslag er til hinder for
å avlytte GSM mobiltelefoner. Men slik avlytting krever
kostbart utstyr som politiet ikke har i dag. Jeg ser det
som en høyt prioritert oppgave å legge forholdene til ret­
te for slik avlytting, og vil komme tilbake til dette spørs­
målet i forbindelse med tilleggs­ og omdisponeringspro­
posisjonen for 1999.
Komiteen har etter initiativ fra Politiets overvåkings­
tjeneste endret hjemmelen for teknisk sporing til også å

26. okt. -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv. 1999
24
omfatte overtredelsen av eksportkontrolloven. Opplys­
ningen om behovet for å kunne foreta teknisk sporing i
slike saker har kommet til etter at proposisjonen ble
fremmet. Jeg støtter utvidelsen. Jeg har heller ingen ster­
ke innvendinger mot å åpne for hemmelig ransaking i
narkotikasaker og saker om rikets sikkerhet, uavhengig
av strafferammen.
Et mindretall i komiteen ønsker å opprettholde dagens
regler om frister for avlytting i saker om rikets sikkerhet.
Flertallet følger departementets forslag om en maksimal­
frist på åtte uker av gangen. Rettssikkerhetsgrunner tilsi­
er en slik løsning. Avlyttingen vil kunne forlenges et
ubegrenset antall ganger så lenge vilkårene for avlytting
er oppfylt. Jeg føler meg trygg på at domstolene vil fore­
ta slike forlengelser i de sakene hvor påtalemyndigheten
dokumenterer at det er behov for det.
I proposisjonen er det foreslått enkelte endringer i
straffebestemmelser av betydning for kampen mot terro­
risme. Her vil jeg fremheve forslaget om å utvide straffe­
ansvaret for forberedelseshandlinger. Terrorsaker vil
dessuten ofte være av en slik art at politiet vil kunne ta i
bruk de nye etterforskningsmetodene i etterforskningen.
Jeg legger stor vekt på at det skal foretas etterkontroll
av lovendringen etter tre--fire år. Det må undersøkes om
endringen har hatt den ønskede effekt. I tillegg må vi se
på hvilken innvirkning bruken av metodene har hatt på
den enkeltes rettssikkerhet og personvern.
Forslaget om etterforskningsmetoder henger sammen
med to andre lovsaker: I vår ble det vedtatt nye og mer ef­
fektive regler om inndragning av utbytte. Inndragning er et
viktig virkemiddel i kampen mot organisert kriminalitet. I
høst har departementet sendt på høring forslag til tiltak for
å beskytte politiet og vitner mot trusler og represalier.
Blant annet foreslås det å åpne for bruk av anonyme vitner
og et eget straffebud om trusler mot aktører i straffesaker.
Jeg har merket meg komiteens støtte til Regjeringens
ønske om en samarbeidsavtale med Europol. Vi har fra
norsk side flere ganger gitt uttrykk for at vi ønsker for­
handlinger om en tredjelandsavtale. I øyeblikket vet vi
ikke når Europol vil få forhandlingskompetanse, fordi
beslutningen om dette ikke er behandlet i EUs råd. Vi vet
heller ikke sikkert hvilken prioritet Norge kan få, fordi
EU vil beslutte dette i etterkant. Vi vil selvfølgelig øve
den påvirkning vi kan slik at forhandlingene kan komme
i stand så raskt som mulig.
Jeg vil tilføye på dette punkt: I kampen mot interna­
sjonal kriminalitet hører også med det samarbeidet vi har
i Norden, det samarbeidet vi har gjennom Interpol, det
samarbeidet vi har etablert med de russiske grensestyrke­
ne, og det samarbeidet vi vil etablere med amerikanske
politiorganer. Det er et dystert alvor at når vi snakker om
narkotikasaker, vet vi f.eks. at mesteparten av kokainen
fra Colombia går til USA, men en del kommer til Euro­
pa. Mye har gått til Spania. Spansk politi er blitt mer ef­
fektivt. Da er det grunn til å ta på alvor at Norge har en
lang og sårbar kyst som ofte kan egne seg for transitt
også av denne typen kriminell aktivitet.
På mange måter er verden blitt mer åpen. Økonomien
er åpen. De kriminelle har også skaffet seg universitets­
utdannelse og kompetanse, og når det blandes med ky­
nisme og dårlig moral, må vi stå hardt på for å forsvare
det demokratiske samfunn. Vi gjør det jo også fordi vi
holder fast på rettssikkerhetsgarantiene og fordi vi vil et­
terprøve metodene løpende. Jeg synes vi kan være stolte
av måten vi håndterer det på. Det skjer i demokratisk
åpenhet, og det skjer ved lovfesting. Det er slik det skal
skje i en rettsstat.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg ble litt inspirert av replikk­
ordskiftet med representanten Nymo her i sted, og vil
gjerne følge opp med et spørsmål.
Det er viktig å ha fått bekreftet at også alle sentrums­
partiene her i Stortinget har gitt full støtte til ønsket om
formalisert tilknytning til Europol. Jeg er klar over at en
skal gi en nærmere redegjørelse senere i høst om
oppfølgingen og om hvilke muligheter en har i forhold til
Europol. Men jeg kunne godt tenke meg å spørre justis­
ministeren om han her og nå kan gi en foreløpig status i
forhold til om det ønsket er meddelt EU, og i hvilken
sammenheng. Hvilken kontakt har han hatt fra sommeren
av og til nå, og hvilken kontakt vil det eventuelt bli før vi
får stortingsmeldingen om internasjonalt politisamar­
beid? Og hvordan vurderer justisministeren spørsmålet
om mulighetene for tilknytning når en ser på en del av de
møtene som har vært i EU­sammenheng knyttet til et ut­
videt, tettere justissamarbeid?
Statsråd Odd Einar Dørum: Som representanten
Bjørnstad sier, skal vi legge fram en egen melding om in­
ternasjonalt politisamarbeid, og vi behandler det selvføl­
gelig i bredden. Der kommer vi inn på en rekke av de
spørsmål jeg tok opp nå: det samarbeid som går mot Eu­
ropa, Europol, men også det samarbeid som går videre,
f.eks. mot Russland og andre kontinenter.
Når det gjelder Europol, har jeg tidligere i høst besøkt
både Europol og Interpol, og jeg har inntrykk av at rent
politifaglig ønsker politiorganene dette. For øyeblikket er
prioriteringsrekkefølgen for hvordan man skal forhandle,
oppe til beslutning i EU­organer. Jeg har holdt løpende
kontakt med UD for å være helt sikker på at vi opptrer så
grundig som vi kan for å påvirke det. Jeg regner også med,
i forbindelse med det ministerrådsmøtet som er tillyst i
forbindelse med Schengen­avtalen førstkommende fredag,
at det er et tema jeg da har en anledning til å følge opp.
Vi er sterkt saklig interessert i å få til en slik tredje­
landsavtale, og få det til så raskt som mulig. Politifaglig
taler alt for det. Jeg skal ikke gå inn på de diplomatiske
sider som ellers knytter seg til dette, for da vil jeg begyn­
ne å opptre som en annen type statsråd enn det jeg er.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Bjørn Hernæs (H): Jeg tror det er riktig å si at denne
debatten har vært mer en debatt om debattens form og

26. okt -- Endr. i straffeprosessloven og straffeloven mv.
1999 25
karakter enn om dens innhold. Når representanten Tor
Nymo med henvisning til sine seks år i justiskomiteen sa
han aldri hadde hørt et så moderat innlegg fra Jan Simon­
sen, tror jeg -- med betydelig kortere fartstid i justiskomi­
teen -- at dette er en riktig karakteristikk. Moderasjonen
har vel bare sitt motstykke i den totalt misforståtte snill­
isme fra den siden som har stått for et annet syn i krimi­
nalpolitikken i de senere årene. Grovt sett kan man vel si
at en samlet justiskomite har kommet ned på Høyres mo­
derate, reflekterte linje i disse spørsmålene.
Hvis jeg skal forsøke meg på en analyse av hva årsa­
ken til dette kan være, tror jeg kanskje det kan være at
den organiserte, den grovt voldelige og den internasjona­
le kriminalitet på en måte ligger som underliggende pre­
miss, som underliggende ansvarliggjøring også av Stor­
tinget. Det er blitt slik at flere og flere forstår at et sivili­
sert samfunn bare kan finne sin form i et samfunn hvor
kriminalitetsbekjempelse tas med det dypeste alvor.
Det gjør at også spørsmålet om romavlytting fra Høy­
res side kan tas med betydelig sinnsro. Med et visst unntak
-- av representanten Hove -- var det ikke engang nødvendig
å høre mellom linjene. Vi hørte innlegg f.eks. fra Finn
Kristian Marthinsen og fra komiteens nestleder, Vidar
Bjørnstad. Jeg tror det er klokskap i at Høyre venter med å
fremme forslag om romavlytting inntil det åpenbare fler­
tallet faller på plass, slik som komiteens leder sa -- det er
meget fornuftig. Noen trenger litt mer tid enn andre.
Til slutt -- og det er det alvorligste -- forholdet til de
hemmelige tjenestene. Fra Høyres side har vi hele tiden
sagt at vi trenger drivende gode hemmelige tjenester ba­
sert på sikker, lovlig grunn. Etter min oppfatning svekker
vi dette hensynet ved at vi går inn for en dramatisk re­
duksjon av den fristen de hemmelige tjenestene har til å
søke sovende celler og andre former for å forsøke å omgå
disse tjenestene, og det samme gjelder bruk av over­
skuddsinformasjon i forhold til sikkerhetsklarering, som
jo er det viktigste av det hele.
Men også når det gjelder POT, foretrekker jeg å være
optimistisk. Vi får en stortingsmelding om internasjonalt
politisamarbeid til høsten, og der vil jeg tro at disse sake­
ne blir omtalt og problematisert. (Presidenten klubber.)
Da vil vi få en løsning, selv om Tor Nymo selvfølgelig
(presidenten klubber igjen) fortsatt ikke vil vedkjenne
seg det.
Presidenten: Presidenten anmoder Bjørn Hernæs om
å holde seg til tiden.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg skal meget vel
avholde meg fra å delta i karakteriseringen av meddebat­
tanter. Jeg synes egentlig det er helt unødvendig. Jeg sy­
nes det er mye bedre å holde seg til det som er sakens
fakta.
Blant de fakta som ligger på bordet, er to forslag fra
SV, som jeg tar ordet for å kommentere nå, for på den
måten å bruke mindre tid når vi kommer til avstemnings­
prosedyren litt senere. Det som foreslås fra SVs side i
forslag nr. 3, «Straffeprosessloven. Ny § 216 a tredje
ledd første punktum», er etter undertegnedes oppfatning
ivaretatt -- om enn ikke i så sterk grad som det SV øn­
sker. I dagens § 216 c, som er foreslått videreført, heter
det at kommunikasjonsavlytting bare kan foretas hvis
slik avlytting vil være av -- og jeg understreker -- vesent­
lig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring el­
lers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Det er strenge
vilkår, som altså langt på vei ivaretar hensynet i forslaget
fra SV. Men SVs forslag er enda strengere, og det vil et­
ter min vurdering legge en for snever ramme på bruken
av kommunikasjonsavlytting.
Når det gjelder det andre forslaget, forslag nr. 4, er det
å understreke at bakgrunnen for det unntaket som gjelder
her, er hensynet nettopp til rikets sikkerhet, samarbeiden­
de tjenester, kildevern, tredjepersoner og framtidig etter­
forskning. Kontroll skal bli og blir i stedet utført gjen­
nom EOS­utvalget. Dersom det i tillegg blir tatt ut tiltale,
er innsynsretten for tiltalte videre. Og det vil etter min
oppfatning være av en slik karakter at dette bør kunne
være den riktige ivaretakelse av enkeltpersoners rettssik­
kerhet, samtidig som vi tar hensyn til rikets sikkerhet.
Derfor vil jeg anbefale sentrumsfraksjonen å stemme
mot disse to forslagene.
Harald Hove (V): Vi er vel i den situasjonen at vi,
som det ble nevnt, i noen grad i dag har hatt en debatt om
debatten, eller kanskje snarere fraværet av debatt. Og det
ligger kanskje under at det er flere av oss som har litt dår­
lig samvittighet fordi vi ikke har hatt litt mer debatt om
disse spørsmålene, nettopp fordi vi oppfatter at dette er
viktige spørsmål som på mange måter kunne ha fortjent
en større debatt og en større meningsutveksling.
På den annen side tror jeg at vi skal være oss bevisste
at dette er spørsmål som det egentlig på mange måter har
vært en kontinuerlig debatt omkring over lang tid i det
norske samfunn og i den norske offentlighet. Det gjør at
ulike hensyn har blitt brynt mot hverandre over tid, og
det har blitt gjort avveininger hvor man i og for seg nok
kan si at man er i en situasjon hvor man har flyttet seg litt
både fra det ene og fra det annet utgangspunkt i de posi­
sjoner man opprinnelig har hatt.
Representanten Bjørn Hernæs gav uttrykk for at slutt­
resultatet samsvarte med Høyres reflekterte og moderate
linje -- hvis jeg nå husker rett. Det er slik at selvskryt skal
man lytte til, for det påstås å komme fra hjertet. Jeg vil
faktisk tillate meg å hevde at noe av det mest markerte i
dagens debatt etter mitt skjønn nettopp har vært mangel
på overbud fra Høyres og Fremskrittspartiets side med
sikte på å skulle fremstå som strengere og sterkere i kri­
minalitetsbekjempelse enn det andre partier gjør.
Helt konkret er vi altså i den situasjonen at Høyre velger
å la være å fremme et forslag som det har vært stor debatt
om innad i Høyre, med et ganske enstemmig Høyre -- for
her å rette opp mulige feilangivelser av stemmetallene i
Høyre tidligere -- om at man skulle gå inn for romavlytting.
På vegne av Venstre har jeg ingen problemer med å gi
uttrykk for at vi er stolte av å være kanskje de sterkeste for­
kjemperne for personvern og rettssikkerhet i den politiske
debatten. Vi kan nok oppfattes som å ha flyttet oss litt, men
jeg synes faktisk at det er veldig viktig å understreke nett­

26. okt. -- Votering i sak nr. 1 1999
26
opp de sterke begrensninger som er lagt inn i de forslag
som foreligger, og de klare elementer av rettssikkerhetsga­
rantier som nettopp er en viktig del av avveiningen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det har falt noen spred­
te bemerkninger i forbindelse med Politiets overvåkings­
tjeneste, og det er derfor jeg tar ordet.
La meg få si det på denne måten: Det er ingen tvil om,
etter min mening, at de debatter vi har hatt, har renvas­
ket/frikjent Politiets overvåkingstjeneste, slik at de kan
rette ryggen og bekjempe dem de skal bekjempe -- senest
en debatt vi hadde i forbindelse med kontroll­ og konsti­
tusjonskomiteens innstilling om EOS­utvalget.
Det er min oppfatning at vi trenger en moderne og
oppegående overvåkingstjeneste. Det har jeg sagt fra
denne talerstolen. Jeg vil gjerne understreke det, fordi vi
står overfor et komplekst og sammensatt terrorbilde.
Jeg skal ikke gjenta det jeg sa om muligheten til å få
forlenget åtteukersperioden. Jeg er overbevist om at
domstolene vil gjøre det. Men jeg vil benytte anlednin­
gen til å vise til den muligheten til utvidede ransakinger
f.eks. som ligger i den enstemmige komiteinnstillingen,
og som jeg oppfatter har betydning.
Men jeg tok ordet først og fremst for å understreke at
det ikke skal sås noen tvil om denne statsråds evne og
vilje til å følge opp alt som gjør at Politiets overvåkings­
tjeneste kan gjøre den jobben de skal gjøre. Det vil vi ha
bruk for i årene som kommer, med det sammensatte bil­
det vi har både av organisert kriminalitet og jeg vil gjerne
si av den fare vi kan få ved det vi nå ofte med et pent ord
kaller for ikke­statlige terrorgrupper -- altså organisasjo­
ner som mener at de ut fra selvbestaltet moral kan ta seg
til rette overfor rettsstater og vanlige borgere.
Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er over.
(Votering, se side 28)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene 1 og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak til
l o v e r :
A .
L o v
om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) blir det gjort denne endringa:
§ 45 åttande ledd bokstav a tredje til femte punktum skal
lyde:
Nedslakting fra buskap på gårdsbruk som omfattes av
bokstav d annet punktum, anses som ufrivillig realisasjon
når den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett
ønskelig ifølge attest fra slik myndighet. Når fjøs eller an­
net anlegg for slik buskap av veterinærmyndigheten er
pålagt å stå tomt en periode etter pålagt nedslakting på
grunn av smittefaren etter sykdom, forlenges reinvester­
ingsfristen etter bokstav b med lengden av nevnte steng­
ningsperiode. Eventuell resterende skattepliktig gevinst i
tilfelle som nevnt i tredje og fjerde punktum, kan legges til
gevinst­ og tapskonto etter reglene i § 44 A­7.
II
Endringa under I trer i kraft straks med verknad for
inntektsåret 1999.
B .
L o v
om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift
I
I lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift blir det
gjort denne endringa:
§ 16 andre ledd bokstav b blir oppheva.
II
Lova tek til å gjelde straks.
C .
L o v
om endringar i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­
sjøiske petroleumsforekomster m.v. blir det gjort desse
endringane:
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at visse arter virksom­
het eller arbeid ikke skal omfattes av loven, og kan treffe
vedtak om nærmere avgrensning av skatteplikten etter
første ledd bokstav d).
§ 3 bokstav b første ledd tredje punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjen­
nomføring og utfylling av bestemmelsen i foregående
punktum.
§ 3 bokstav c første ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan på vilkår som settes, samtykke i at
det likevel gis fradrag for underskudd utover 15 år.
§ 3 bokstav d tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjen­
nomføring og utfylling av bestemmelsene i første og an­
net ledd, og om fordelingen av inntekter og utgifter som
nevnt i foregående ledd, herunder for deltakere i selskaper
som nevnt i skatteloven § 20 annet ledd siste punktum.
§ 4 første ledd skal lyde:

26. okt. -- Votering i sak nr. 1
1999 27
Til bruk ved ligningen, herunder utligningen av sær­
skatt (jfr. § 5 ), kan departementet -- generelt eller for det
enkelte tilfelle -- med bindende virkning fastsette en
normpris for petroleum som utvinnes i de områder som
er nevnt i § 1, bokstav a og b.
§ 4 annet ledd siste punktum skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer
som skal følges ved prisfastsettingen og kan i det enkelte
tilfelle bestemme at fastsatt normpris ikke skal gjelde.
§ 4 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Før normpris fastsettes, skal de berørte parter varsles
og gis anledning til å uttale seg etter nærmere regler som
fastsettes av departementet. Er prisfastsettingen av de­
partementet overlatt et underordnet organ, skal hver av
partene ha rett til å kreve at fastsatt normpris overprøves
av vedkommende departement.
§ 4 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Departementet fastsetter nærmere bestemmelser om
saksbehandlingen og oppnevning av det sakkyndige ut­
valg, og kan herunder gjøre nødvendige unntak fra for­
valtningslovens alminnelige bestemmelser.
§ 5 åttende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og
utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
§ 6 nr. 1 bokstav a annet og tredje punktum skal lyde:
Departementet kan gjøre vedtak om at Oljeskatte­
nemnda også skal utføre ligning av statsskatt på annen
formue og inntekt som slike skattepliktige har. Departe­
mentet gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av
denne bestemmelse, herunder om fordeling av fradrag
for utdelt utbytte.
§ 6 nr. 1 bokstav d femte ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om Klagenemndas
organisasjon og saksbehandling, herunder om gjennom­
føringen av inndeling av nemnda i avdelinger.
§ 6 nr. 5 siste punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelse.
§ 6 a tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjen­
nomføring av denne bestemmelse.
§ 7 nr. 5 skal lyde:
Departementet gjør vedtak om:
a) Renter av terminskatt og av resterende skatt.
b) Beregningstidspunkt for renter av resterende skatt.
c) Renter på for meget betalt skatt.
d) Renter ved endring av ligning. Ligningsloven § 9-- 10
gjelder ikke.
§ 7 nr. 6 skal lyde:
Departementet kan gjøre vedtak om ansvar for og
gjennomføring av betaling av skatt etter denne lov, samt
gi utfyllende forskrifter om utskrivning av terminskatt,
jfr. nr 2 og 3.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler til gjennomføring
og utfylling av denne lov. Departementet kan herunder:
a) når særlige grunner tilsier det, bestemme at personer
eller selskaper som danner et konsortium e.l. med delt
eller på annen måte begrenset ansvar, tas opp til skatt­
legging hver for seg,
b) fastsette forskrift om fordeling av formue, inntekt og
fradrag mellom forskjellig virksomhet eller arbeid som
omfattes av loven og mellom slik virksomhet eller ar­
beid og annen virksomhet eller arbeid.
§ 9 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at en
skattepliktig helt eller delvis overfører til en annen skat­
tepliktig sine skattemessige posisjoner. Videre kan de­
partementet samtykke i at gevinst ved slik overføring
helt eller delvis skal være fritatt fra inntektsbeskatning.
§ 9 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom deltakerne i et kommandittselskap som driver
virksomhet som nevnt i § § 3 og 5 ønsker å omdanne
kommandittselskapet til et aksjeselskap eller allmenn­
aksjeselskap, kan departementet etter søknad fra delta­
kerne samtykke i å fravike bestemmelser i skattelovgiv­
ningen, herunder frita gevinst ved slik omdanning helt el­
ler delvis fra inntektsbeskatning og gi samtykke til over­
føring av skatteposisjoner.
§ 10 skal lyde:
Overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i pe­
troleumsloven § 10­12 kan ikke skje uten at depar­
tementet har samtykket i de skattemessige virkningene.
Departementet kan ved samtykket også lempe den be­
skatning som ellers følger av skattelovgivningen. Depar­
tementet kan sette vilkår for samtykket og herunder fra­
vike bestemmelser i skattelovgivningen. Vedtak som
gjøres må ha en naturlig tilknytning til overdragelsen el­
ler overføringen.
Ved samordning eller omfordeling av andeler i petro­
leumsforekomster som omfattes av flere utvin­
ningstillatelser med tilhørende driftsmidler, kan de­
partementet fravike bestemmelser i skattelovgivningen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf.
II
Lova tek til å gjelde straks.
D .
L o v
om endring i lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for
beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskatteloven)

26. okt. -- Votering i sak nr. 2 1999
28
I
I lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for be­
skatning av selskap og selskapsdeltakere (sel­
skapsskatteloven) blir det gjort denne endringa:
§ 6­1 nr 3 annet punktum skal lyde:
Reglene gjelder heller ikke for selskaper og sameier
som driver produksjon av vannkraft når deltakerne selger
det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.
II
Lova tek til å gjelde straks, med verknad frå og med
inntektsåret 1999.
E .
L o v
om endring i lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) blir det gjort denne endringa:
§ 10­40 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og
sameier som driver produksjon av vannkraft når del­
takerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på
selvstendig basis.
II
Lova gjeld frå 1. januar 2000.
F .
L o v
om endringar i lov av 17. februar 1995 nr. 9 om
kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og
fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra
registrerte næringsdrivende
I
I lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for
merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved
kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende
blir det gjort desse endringane:
Overskrifta til lova skal lyde:
Lov om kompensasjon for merverdiavgift til kom­
muner og fylkeskommuner m.v.
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Kompensasjon for merverdiavgift kan også ytes til
private og ideelle virksomheter som er tatt med i of­
fentlige planer som en integrert del av det kommunale el­
ler fylkeskommunale tjenestetilbudet og som finansieres
fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbeta­
ling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter.
II
Lova tek til å gjelde straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og
lovene i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Kristin Krohn Devold på veg­
ne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Rolf Reikvam på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Forslagene nr. 1 og 2 er inntatt i innstillingen, mens
forslagene nr. 3 og 4 er omdelt i salen.
Presidenten vil først referere forslag nr. 4, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som
sikrer personer som har vært underlagt kommunika­
sjonskontroll i saker om rikets sikkerhet, rett til å kreve
underretning. Underretning bør først kunne gis etter at
overvåkingen har funnet sted.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
L o v
om endringer i straffeprosessloven og straffeloven m.v.
(etterforskningsmetoder m.v.)
I
I straffeloven 22 mai 1902 nr 10 gjøres disse en­
dringer:
§ 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:
a) hører blant dem som omhandles i denne lov §§ 83, 88,
89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til 132, 148,
149, 150, 151 a, 152 første jf annet ledd, 152 a, 152 b,
153 første til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174
til 178, 182 til 185, 187, 189, 190, 192 til 195, 217,
220, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231 til 235, 238, 239,
243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271, 276, 291, 292,
324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvars­
hemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5,
§ 90 første og annet ledd skal lyde:
Den som rettsstridig bevirker eller medvirker til at noe
åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets
sikkerhet, straffes med fengsel inntil 3 år, men fra 1 år
inntil 10 år såfremt hemmeligheten er forrådt til annen
stat eller betydelig fare er voldt.

26. okt. -- Votering i sak nr. 2
1999 29
Har den skyldige handlet av uaktsomhet, anvendes
bøter.
§ 104 a annet ledd skal lyde:
På samme måte straffes den som danner, deltar i eller
støtter forening eller sammenslutning som har til formål
ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige mid­
ler å forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i
offentlige anliggender dersom foreningen eller sammen­
slutningen har tatt skritt for å realisere formålet med
ulovlige midler.
Ny § 132 a skal lyde:
Den som handler i strid med pålegg om taushet fast­
satt i medhold av straffeprosessloven §§ 200 a, 208 a,
210 a, jf 208 a eller 210 c, straffes med bøter eller med
fengsel inntil 2 år.
§ 159 skal lyde:
Den som i hensikt å bevirke eller medvirke til en i
§§ 148, 151 a, 151 b første ledd, 152 annet ledd, 153
første, annet eller tredje ledd eller 154 omhandlet for­
brytelse eller art av forbrytelse inngår forbund med noen,
straffes med fengsel inntil 10 år.
§ 223 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som inngår forbund med noen om å begå en
handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel
inntil 10 år.
Ny § 233 a skal lyde:
Den som inngår forbund med noen om å begå en
handling som nevnt i § 231 eller § 233, straffes med
fengsel inntil 10 år.
II
Lov 24 juni 1915 nr 5 om kontroll med post­ og tele­
grafforsendelser og med telefonsamtaler oppheves.
III
I tvistemålsloven 13 august 1915 nr 6 gjøres denne
endring:
§ 207 annet ledd skal lyde:
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskil­
te, samt personer som lever eller har levd sammen i et
ekteskapslignende forhold.
IV
I straffeprosessloven 22 mai 1981 nr 25 gjøres disse
endringer:
§ 82 tredje ledd skal lyde:
En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det be­
sluttes å bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som
det ikke skal gis underretning om. Er det besluttet utsatt
underretning om et tvangsmiddel, inntrer stillingen som
siktet først når underretning gis. I forhold til bestemmel­
sene i kapittel 31 får en mistenkt som nevnt i første og
annet punktum likevel stilling som siktet.
Ny § 100 a skal lyde:
Når forhørsretten behandler en sak etter §§ 200 a,
202 c, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller 216 b, skal retten
straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte.
Forsvareren skal vareta den mistenktes interesser i
forbindelse med rettens behandling av begjæringen. For­
svareren skal gjøres kjent med begjæringen og grunnla­
get for den, har krav på varsel til rettsmøter til behand­
ling av begjæringen og har rett til å uttale seg før retten
treffer avgjørelse. Forsvareren kan påkjære rettens kjen­
nelse. Kapittel 26 gjelder så langt reglene passer.
Forsvareren må ikke sette seg i forbindelse med den
mistenkte. Forsvareren skal bevare taushet om begjærin­
gen og beslutningen om tvangsmidlet og om opplysnin­
ger som kommer frem ved bruk av tvangsmidlet.
Retten kan ved kjennelse beslutte at en forsvarer som
er oppnevnt etter denne bestemmelsen, ikke kan opptre
som forsvarer senere i straffesaken.
§ 122 annet ledd skal lyde:
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskil­
te, samt personer som lever eller har levd sammen i et
ekteskapslignende forhold.
§ 157 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det gjelder også når tilstanden har medført at den
mistenkte ikke har utvist skyld.
§ 160 a første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Det gjelder også når tilstanden har medført at ved­
kommende ikke har utvist skyld.
Nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum.
I fjerde del, Tvangsmidler, skal nytt kapittel 13 a lyde:
Generelt
I nytt kapittel 13 a skal ny § 170 a lyde:
Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er til­
strekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes
når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et
uforholdsmessig inngrep.
§ 174 første ledd oppheves.
§ 183 tredje ledd oppheves.
Kapittel 15 skal lyde:
Ransaking
§ 196 nytt annet punktum skal lyde:
Det gjelder også når tilstanden har medført at den
mistenkte ikke har utvist skyld.

26. okt. -- Votering i sak nr. 2 1999
30
Ny § 200 a skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av
straffeloven kapittel 8 eller 9, eller av § 162 eller § 317, jf
§ 162, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan
settes i verk uten underretning til den mistenkte eller an­
dre. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse el­
ler sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må
antas at det vil være av vesentlig betydning for å oppkla­
re saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli van­
skeliggjort.
§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. Retten kan ved
kjennelse beslutte at underretning om ransakingen og re­
sultatet av den også i ettertid kan utsettes dersom det er
strengt nødvendig for etterforskningen i saken at under­
retning ikke gis. Utsatt underretning kan besluttes for
inntil 8 uker om gangen, og underretning skal senest gis
når tiltale tas ut. I saker om overtredelse av straffeloven
kapittel 8 eller 9 kan retten beslutte at underretning kan
utsettes for inntil 6 måneder om gangen eller unnlates
helt. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke
forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen
og om ransakingen. Er det tatt beslag, skal den mistenkte
og andre som rammes av beslaget, også underrettes om
beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for
retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.
§ 208 a fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder
tilsvarende.
Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestem­
melsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det
ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan
ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av
retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 annet ledd annet
punktum og tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.
For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel 15 så langt
de passer.
Etter § 202 skal nytt kapittel 15 a lyde:
Skjult fjernsynsovervåkning og teknisk sporing
§ 202 a tredje ledd skal lyde:
Beslutningen treffes uten at den mistenkte eller den
som beslutningen ellers rammer, gis adgang til å uttale
seg, og beslutningen blir ikke meddelt dem.
I kapittel 15 a skal ny § 202 b lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en hand­
ling eller forsøk på en handling som etter loven kan med­
føre straff av fengsel i 5 år eller mer, kan påtale­
myndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på
kjøretøy, gods eller andre gjenstander for å klarlegge
hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (tek­
nisk sporing). Forhøyelse av maksimumsstraffen ved
gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer
ikke i betraktning. § 196 gjelder tilsvarende.
Når politiet treffer avgjørelse etter bestemmelsen her,
gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende.
I kapittel 15 a skal ny § 202 c lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en hand­
ling eller forsøk på en handling som etter loven kan med­
føre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes
av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tje­
nester og teknologi m.v. § 5, kan retten ved kjennelse gi
politiet tillatelse til å
a) plassere teknisk peileutstyr i klær eller gjenstander
som den mistenkte bærer på seg,
b) plassere teknisk peileutstyr i veske eller annen hånd­
bagasje som den mistenkte bærer med seg, eller
c) foreta innbrudd for å plassere teknisk peileutstyr som
nevnt i bestemmelsen her eller i § 202 b.
§ 202 b første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsva­
rende.
Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må
antas at teknisk sporing vil være av vesentlig betydning
for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig
grad vil bli vanskeliggjort. Tillatelse etter første ledd
bokstav c kan dessuten bare gis dersom det er strengt
nødvendig å foreta innbrudd for å plassere peileutstyret.
Når politiet ber om rettens tillatelse til teknisk spor­
ing, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det
ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide,
kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse
av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 tredje ledd og
§ 216 d gjelder tilsvarende.
Rettens tillatelse skal gis for et bestemt tidsrom, som
ikke må være lenger enn strengt nødvendig. Tillatelsen
må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen. § 216 f annet
ledd gjelder tilsvarende.
Rettens avgjørelse treffes uten at den mistenkte eller
den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å utta­
le seg, og kjennelsen blir ikke meddelt dem. Når bruken
av peileutstyr er avsluttet, skal den mistenkte underrettes
om kjennelsen og om resultatet av peilingen.
Dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen
i saken at underretning ikke gis, kan påtalemyndigheten i
saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9
beslutte at underretning skal utsettes eller unnlates helt. I
andre saker kan retten på de samme vilkår ved kjennelse
beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om
gangen. Med mindre det er bestemt at underretning helt
skal unnlates, skal underretning senest gis når tiltale tas
ut. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 208 a skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan retten ved kjen­
nelse beslutte at underretning om beslaget til den mistenkte
eller andre som rammes av beslaget, kan utsettes dersom
det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at un­
derretning ikke gis. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved
gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser eller forseelser
kommer ikke i betraktning. § 196 gjelder tilsvarende.

26. okt. -- Votering i sak nr. 2
1999 31
§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. I saker om
overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 bestemmer
påtalemyndigheten hvor lenge underretningen skal utset­
tes. Påtalemyndigheten kan bestemme at underretning
helt skal unnlates. I andre saker kan retten beslutte at un­
derretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. § 202
c sjette ledd, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og
ikke forlenget, skal den mistenkte og andre som rammes
av beslaget, underrettes om kjennelsen, om beslaget og
om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten
spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.
Retten kan ved kjennelse pålegge besitteren å bevare
taushet overfor den mistenkte om begjæringer og beslut­
ninger etter denne bestemmelsen og om beslaget. Når
særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til
andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til
noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.
Når politiet ber om rettens samtykke etter denne be­
stemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Der­
som det ved opphold er fare for at etterforskningen vil li­
de, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjen­
nelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 tredje
ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.
§ 210 nytt annet ledd skal lyde:
Dersom det ved opphold er fare for at etterforsk­
ningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre iste­
denfor kjennelse av retten. § 197 tredje ledd gjelder til­
svarende. Påtalemyndighetens beslutning skal snarest
mulig forelegges retten for godkjennelse.
Ny § 210 a skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan retten ved kjen­
nelse beslutte at underretning om utleveringspålegg etter
§ 210 til den mistenkte eller andre som rammes av utleve­
ringspålegget, kan utsettes dersom det er strengt nødven­
dig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis.
§ 208 a gjelder tilsvarende
Ny § 210 b skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling
eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 5 år eller mer, kan retten ved kjennelse
pålegge den som i fremtiden vil få besittelse av en ting
som antas å ha betydning som bevis, å utlevere tingen til
politiet straks den mottas. Utleveringspålegg kan bare gis
overfor noen som plikter å vitne i saken. Forhøyelse av
maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av
forbrytelser kommer ikke i betraktning. §§ 196 og 210
første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Pålegget gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være
lenger enn strengt nødvendig. Pålegget må ikke gis for
mer enn 4 uker om gangen. § 216 f annet ledd gjelder til­
svarende.
Bestemmelsen her gjelder ikke for utlevering av kommu­
nikasjonsdata, jf § 216 b annet ledd bokstav c.
Ny § 210 c skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning til
den mistenkte om utleveringspålegg etter § 210 b kan ut­
settes dersom det er strengt nødvendig for etter­
forskningen i saken at underretning ikke gis.
§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. I saker om over­
tredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 bestemmer påtale­
myndigheten hvor lenge underretningen skal utsettes. På­
talemyndigheten kan bestemme at underretning helt skal
unnlates. I andre saker kan retten beslutte at underretning
kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. § 202 c sjette
ledd, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og
ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjen­
nelsen og om det som er utlevert.
Retten kan ved kjennelse pålegge den som utlever­
ingspålegget retter seg mot, å bevare taushet overfor den
mistenkte om begjæringer og beslutninger etter denne
bestemmelsen og om de ting som gis til politiet. Når sær­
lige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til an­
dre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen
som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.
§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 212 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller
9 kan retten likevel når særlige grunner tilsier det, over­
late til politiet å åpne og gjennomse sendingen.
§ 212 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapit­
tel 8 eller 9, kan underretning også unnlates av hensyn til
etterforskningen av andre saker om overtredelser av dis­
se kapitler.
Overskriften til kapittel 16 a skal lyde:
Kap 16 a. Avlytting og annen kontroll av
kommunikasjonsanlegg (kommunikasjonskontroll)
Betegnelsen «telefonkontroll»/«telefonkontrollen» er­
stattes av «kommunikasjonskontroll»/«kommunikasjons­
kontrollen» i §§ 216 c, 216 d, 216 f, 216 h og 216 i.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 216 a skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å fore­
ta kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn
mistenkes for en handling eller forsøk på en handling
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år el­
ler mer, eller
b) som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, av § 162
eller § 317, jf § 162 eller av lov om kontroll med ek­
sport av strategiske varer, tjenester og teknologi m v § 5.
Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller
sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.

26. okt. -- Votering i sak nr. 2
Trykt 9/11 1999
1999
32
Kommunikasjonsavlytting kan besluttes selv om straff
ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffe­
loven § 44 eller § 46. Det gjelder også når tilstanden har
medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Kommunikasjonsavlytting kan bestå i å avlytte samta­
ler eller annen kommunikasjon til og fra bestemte tele­
foner, datamaskiner eller andre anlegg for tele­
kommunikasjon eller datakommunikasjon (kommunika­
sjonsanlegg) som den mistenkte besitter eller kan antas
å ville bruke.
Tillatelsen kan gis uten hensyn til hvem som eier eller
tilbyr det nett eller den tjeneste som brukes ved samtalen
eller kommunikasjonen. Politiet kan pålegge eier eller
tilbyder av nett eller tjeneste å yte den bistand som er
nødvendig ved gjennomføringen av avlyttingen.
§ 216 b skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å fore­
ta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen
med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk
på en handling
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år el­
ler mer, eller
b) som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, eller av
§§ 145 annet ledd, 162, 211 første ledd bokstav d, 317,
jf 162 eller 390 a.
Reglene i § 216 a første ledd annet punktum og annet
ledd gjelder tilsvarende.
Kontrollen kan gå ut på
a) å innstille eller avbryte overføring av samtaler eller
annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner,
datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som
den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke,
b) å stenge anlegg som nevnt i bokstav a, for kommu­
nikasjon, eller
c) at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes
ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger
om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt
tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med
anlegg som nevnt i bokstav a, og andre data knyttet til
kommunikasjon.
§ 216 a fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 216 c annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Første og annet punktum gjelder tilsvarende for andre
kommunikasjonsanlegg.
§ 216 d første ledd første punktum skal lyde:
Dersom det ved opphold er stor fare for at etter­
forskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre
istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer.
§ 216 d første ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
I begjæringen overfor retten skal påtalemyndigheten
opplyse om grunnen til at beslutning ble truffet etter før­
ste punktum. Rettens syn på om vilkårene etter første
punktum var oppfylt, skal gå frem av rettsboken.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti til § 216 a nytt tredje
ledd første punktum. Forslaget lyder:
«Straffeprosessloven.
Ny § 216 a tredje ledd første punktum:
Kommunikasjonsavlytting kan bare tillates dersom
annen etterforskning ikke har ført fram.»
Det voteres først over dette forslaget og deretter
over innstillingen til §§ 216 a, b, c og d.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 3 stem­
mer ikke bifalt.
2. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 216 f første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapit­
tel 8 eller 9, kan tillatelsen likevel gis for inntil 8 uker om
gangen dersom etterforskningens art eller andre særlige
omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil
være uten betydning.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr. 25 gjøres
følgende endringer:
§ 216 f første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapit­
tel 8 eller 9, kan retten likevel sette en lengre frist der­
som etterforskningens art eller andre særlige om­
stendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil
være uten betydning.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes inn­
stillingen med 50 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.28.42)
Videre var innstillet:
§ 216 g skal lyde:
Påtalemyndigheten skal sørge for at opptak eller nota­
ter som er gjort under kommunikasjonskontrollen, snarest
mulig blir tilintetgjort i den utstrekning de
a) er uten betydning for forebyggelsen eller etterforsk­
ningen av straffbare forhold, eller
b) gjelder uttalelser som retten etter reglene i §§ 117 til
120 og 122 ikke vil kunne kreve vedkommendes vitne­
forklaring om, med mindre vedkommende mistenkes
for en straffbar handling som kunne ha gitt selvstendig
grunnlag for kontrollen.
§ 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 3
26. okt. -- Votering i sak nr. 2
O 1999­2000
1999 33
§ 216 h første ledd skal lyde:
Kontrollutvalget skal føre kontroll med politiets og
påtalemyndighetens behandling av saker etter dette ka­
pittel. Dette gjelder likevel ikke saker som omfattes av
lov om kontroll med etterretnings­, overvåkings­ og sik­
kerhetstjeneste.
§ 216 h tredje ledd skal lyde:
Politiet og påtalemyndigheten skal gi utvalget de opp­
lysninger, dokumenter, lydopptak m.v. om kom­
munikasjonskontroll som utvalget finner nødvendig av
hensyn til sin kontrollfunksjon.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 216 i første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene
brukes
a) som ledd i etterforskningen av et straffbart forhold,
herunder i avhør av de mistenkte,
b) som bevis for et straffbart forhold som kan begrunne
den form for kommunikasjonskontroll som opplysnin­
gene stammer fra,
c) for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,
d) for å avverge en straffbar handling som kan medføre
frihetsstraff, eller
e) for å gi opplysninger til kontrollutvalget.
§ 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
Tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 216 j første og annet ledd skal lyde:
Enhver skal på begjæring gis underretning om hvor­
vidt han eller hun har vært undergitt kommuni­
kasjonskontroll etter dette kapitlet. Dette gjelder likevel
ikke i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 el­
ler 9. Underretning kan bare gis om kommunikasjons­
kontroll som er besluttet etter at denne bestemmelsen er
trådt i kraft.
Underretning kan gis tidligst ett år etter at kontrollen
er avsluttet.
Nytt kapittel 16 b skal lyde:
Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler
I kapittel 16 b skal ny § 216 l lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en hand­
ling eller forsøk på en handling som etter loven kan med­
føre frihetsstraff, kan politiet ved teknisk innretning av­
lytte eller gjøre opptak av telefonsamtale eller annen
samtale med den mistenkte dersom politiet enten selv
deltar i samtalen eller har fått samtykke fra en av samta­
lepartene. § 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
Beslutningen treffes av påtalemyndigheten. § 197
tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 222 b fjerde ledd annet punktum skal lyde:
§§ 175 første ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og
187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 240 oppheves.
§ 242 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Innsyn i opptak, notater og andre dokumenter som
inneholder opplysninger fra kommunikasjonskontroll et­
ter kapittel 16 a, kan også nektes dersom innsyn kan ska­
de etterforskningen av andre saker.
Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og
fjerde punktum.
§ 292 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Retten kan likevel bestemme at bevisførsel om fra
hvilket sted politiet har foretatt observasjoner, ikke skal
tillates, dersom retten antar at dette er uten betydning for
dommens innhold.
V
I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 37 c annet ledd tredje punktum skal lyde:
Straffeprosessloven §§ 170 a, 175 første ledd annet
punktum, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de
passer.
§ 37 c tredje ledd siste punktum skal lyde:
Straffeprosessloven §§ 170 a og 174 flg. gjelder til­
svarende så langt de passer.
VI
I lov av 3 februar 1995 nr 7 om kontroll med etter­
retnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste gjøres den­
ne endring:
§ 7 oppheves.
VII
Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
Presidenten: Til § 216 i første ledd tredje og fjerde
punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
Ǥ 216 i, bokstav e) skal lyde:
e) ved personkontroll etter nærmere regler gitt av
Kongen såfremt opplysningene stammer fra kom­
munikasjonskontroll i en sak om overtredelse av straf­
feloven kapittel 8 eller 9, eller
3

26. okt. -- Referat
Trykt 9/11 1999
1999
34
§ 216 i, bokstav e blir ny bokstav f.»
Det voteres først over dette forslaget og deretter sam­
let over innstillingen til §§ 216 i til og med 292 under IV
samt V, VI og VII.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 53
mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.29.30)
2. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.30.