Em. 3. juni -- Endr. i industrikonsesjonsloven mv. og vassdragsreguleringsloven
1999 579
Møte torsdag den 3. juni kl. 18.45
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endrin­
gar i lov av 24. juni 1994 nr. 45 om omdanning av for­
valtningsbedrifta Televerket til aksjeselskap og om
oppheving av lov 24. juni 1994 nr. 44 om at tilsette i
Televerket mellombels skal behalde visse rettar etter
lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn ved
overgang til selskap utskild frå Televerket
(Innst. O. nr. 78 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 49 (1998­
99))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv
av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og
lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregule­
ringer
(Innst. O. nr. 68 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 19 (1998­
99))
3. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om lov om re­
gistrering av import og leveranser av råolje i Det euro­
peiske økonomiske samarbeidsområde m.v.
(Innst. O. nr. 74 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 54 (1998­
99))
4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endring i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med
produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
(Innst. O. nr. 70 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 40 (1998­
99))
5. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med
produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
(Innst. O. nr. 69 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 42 (1998­
99))
6. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endrin­
gar i lov av 24. juni 1994 nr. 45 om omdanning av forvalt­
ningsbedrifta Televerket til aksjeselskap og om opphe­
ving av lov 24. juni 1994 nr. 44 om at tilsette i Televerket
mellombels skal behalde visse rettar etter lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn ved overgang til sel­
skap utskild frå Televerket
(Innst. O. nr. 78 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 49 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 581)
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av
vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og lov av
14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer
(Innst. O. nr. 68 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 19 (1998­99))
Torny Pedersen (A) (ordfører for saken): Flertallet i
komiteen, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
regjeringspartiene, viser i denne innstillingen til at det er
et viktig mål å sikre offentlig styring og kontroll med
vannkraftressursene, som er en del av vår nasjonalfor­
mue.
Olje­ og energidepartementet foreslår i denne proposi­
sjonen at avtaler om langsiktig disposisjonsrett av vann­
kraftressursene skal være konsesjonspliktige. Det fore­
slås også endringer i styringsretten, der det offentlige
skal eie minst to tredjedeler av både kapital og stemmer.
Innenfor kraftsektoren har man ulike eierstrukturer.
Én form for eierrettigheter er at enkelte fylkeskommuner
har rett til medeierskap i statlige vannkraftutbygginger.
Medeiendomsretten har for det meste vært positiv for de
fylkeskommunene som har, og som har hatt, denne ret­
ten, ved at medeiendomsretten har gitt større sikkerhet
for tilgang på elektrisk kraft og økonomiske fordeler et­
ter hvert som anleggene ble nedbetalt. Denne medeier­
skapsordningen, som gir anledning til å ta ut en andel av
kraftproduksjonen, har for det meste tilfredsstilt hensynet
til nasjonal styring og kontroll. Den fylkeskommunale
medeiendomsretten har derfor ikke tidligere krevd kon­
sesjonsbehandling.
Etter at Nordland fylkeskommune, gjennom A/S
Nordlandskraft, inngikk avtale den 23. april 1998, under­
skrevet den 2. september 1998, med to utenlandske sel­
skaper om videresalg på langsiktige kontrakter, noe de
hadde anledning til i og med at langtidsutleie ikke var
konsesjonsbelagt, trådde altså hensynet til nasjonal sty­
ring og kontroll inn. Dette er grunnen til at Arbeiderparti­
et, sammen med Sosialistisk Venstreparti og regjerings­
partiene, vil innføre konsesjonsplikt for å regulere lang­
siktige avtaler. Med dette hindrer man en uthuling av den
statlige ressursforvaltningen i vannkraftspørsmål.
Noen har hevdet at konsesjonsbeleggingen er med på
å forringe fylkeskommunenes medeiendomsrett. Her er
det proposisjonens innhold om langsiktighet som utløser
en del reaksjoner. Hva som er langsiktighet, er lite presi­
sert i proposisjonen, men statsråd Marit Arnstad antyder i
et svar til komiteen angående ENFOs uttalelser om
Ot.prp. nr. 19 for 1998­99 at avtaler med varighet inntil
20 år ikke er regnet som langsiktige, men at dette skal
vurderes i hvert enkelt tilfelle, og at det vil være behov
for en nærmere klargjøring av hva som skal anses som
langsiktig. Det betyr at fylkeskommunen må innhente til­
bud og inngå avtaler før kommunen og tilbyder vet om
utleieavtalen blir konsesjonsbelagt. Dette er en svakhet i
proposisjonen som det er verdt å peke på.
Selv om proposisjonen har et litt tynt grunnlag, er alli­
kevel intensjonene så klare at flertallet i komiteen ikke
har problemer med å støtte Regjeringen i framlegget.
Fylkeskommunene kan fortsatt benytte seg av medeien­
domsretten, men ved eventuell langtidsutleie må utleie­
avtalen konsesjonsbehandles. Dette er helt i tråd med at
flertallet ønsker å ta vare på vår nasjonalformue.
At to tredjedeler av både kapital og stemmer er offent­
lig eid, er også i tråd med flertallets intensjoner. Dermed
unngår man spekulative selskapsdannelser som kan være

Em. 3. juni -- Endr. i produktkontrolloven 1999
580
med på å uthule konsesjonslovgivningen. Et flertall, alle
bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter dermed
Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 19 for 1998­99.
Jostein Zazzera (Frp): Fremskrittspartiet og Høyre
mener at de fremlagte endringer i industrikonsesjonsloven
og vassdragsreguleringsloven tydelig viser at hele konse­
sjonslovgivningen generelt står i veien for en effektiv ut­
nyttelse av kraftressursene, spesielt for opprettelse av min­
dre kraftverk, samtidig som den utestenger privat kapital
og i mange tilfeller også direkte hindrer realisering av el­
lers lønnsomme utbyggings­ og opprustingsprosjekter.
De foreslåtte lovendringer vil også redusere kommu­
nenes, fylkeskommunenes og lokale kraftselskapers mu­
lighet til å inngå langsiktige avtaler og samarbeid med
hverandre og med norske og utenlandske investorer.
Fremskrittspartiet og Høyre vil derfor stemme imot de
foreslåtte endringer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 581)
S a k n r . 3
Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om lov om re­
gistrering av import og leveranser av råolje i Det euro­
peiske økonomiske samarbeidsområde m.v.
(Innst. O. nr. 74 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 54 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 582)
S a k n r . 4
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endring i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med pro­
dukter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
(Innst. O. nr. 70 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 40 (1998­99))
Gunnar Kvassheim (V) (ordfører for saken): Den
endringen av produktkontrolloven vi behandler i dag,
legger til rette for mer miljøvennlig bruk av kjemikalier.
Substitusjonsprinsippet innebærer at den som har med
farlige kjemikalier å gjøre, skal vurdere om en kan nå
målet sitt like godt med mindre farlige kjemikalier eller
med en annen metode. Prinsippet er et supplement til
myndighetenes arbeid med begrensning av og forbud
mot de aller farligste kjemikaliene i samfunnet og har
som mål å redusere den unødvendige risiko ved bruk av
farlige kjemikalier.
Det kan videre vises til FNs handlingsplan for det 21.
århundre, Agenda 21, som framhever substitusjon som
en klassisk metode for risikoreduksjon. Den samme tan­
kegangen er nedfelt nasjonalt og internasjonalt gjennom
prinsippet om best tilgjengelig teknologi, eller det noe vi­
dere begrepet best tilgjengelige teknikker, som legges til
grunn for utferdigelse av konsesjon til forurensende akti­
vitet, og i EUs direktiv om integrert forurensningskon­
troll, som Norge er forpliktet til gjennom EØS­avtalen.
I norsk rett har substitusjonsprinsippet vært en del av
eldre og nyere lovgivning når det gjelder vern av arbeids­
takernes helse. Det kan sies å ha vært en mangel i norsk
miljølovgivning at prinsippet ikke har vært lovfestet med
hensyn til skader på det ytre miljø. Dette blir nå endret.
Det understrekes at en ikke venter vesentlig økt øko­
nomisk belastning som følge av at substitusjonsprinsip­
pet innføres. Reglen krever ikke fare­ eller risikovurde­
ring, eller gjennomføring av substitusjon om dette med­
fører urimelig kostnad eller ulempe.
Det er gledelig at det er et bredt flertall som støtter
endringen. Fremskrittspartiet står alene om sitt endrings­
forslag.
Jostein Zazzera (Frp): Regjeringens intensjon med
endring i produktkontrolloven er i utgangspunktet posi­
tiv. Bakgrunnen for forslaget er at Regjeringen ønsker å
styrke prosjektet bærekraftig utvikling. Problemet med
lovendringen er at det er stor fare for at man i stedet for
en bærekraftig utvikling får en negativ og diskrimineren­
de utvikling for norske produkter på det norske marke­
det, fordi importørene blir fritatt for vurderingsplikten og
handlingsplikten. Dette vil kunne gi en konkurransevrid­
ning mellom norske produsenter og importører.
Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at norsk næ­
ringsliv skal bli diskriminert og utsatt for en unødvendig
negativ konkurransevridning. Vi har derfor fremmet et
alternativt forslag i saken, som vil løse disse problemstil­
lingene på en tilfredsstillende måte, og da spesielt for
sluttbrukerne, noe som også er helt i tråd med Regjerin­
gens kommentar i saken.
Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstil­
lingen.
Presidenten: Jostein Zazzera har tatt opp det forslag
han refererte til.
Jan Tore Sanner (H): Bare la meg ganske kort presi­
sere at når Høyre og flertallet i komiteen ikke har gått inn
på Fremskrittspartiets forslag, betyr ikke det at flertallet
ikke er opptatt av å sikre at loven ikke skal ha en konkur­
ransevridende effekt. Flertallet er opptatt av å sikre like­
behandling, og jeg viser til merknaden fra en enstemmig
komite, hvor det er understreket at det ikke kreves substi­
tusjon «dersom det medfører «urimelig kostnad eller
ulempe». Dette skal sikre at endringen ikke får konkur­
ransevridende effekt særlig mellom norske og utenland­
ske virksomheter.» Det Fremskrittspartiet er opptatt av,
blir understreket spesielt fra komiteens side, men for å
være på den aller sikreste siden har komiteen i tillegg
bedt departementet om å følge utviklingen nøye dersom
endringen likevel skulle vise seg å ha en slik effekt.
Jeg vil på denne bakgrunn avvise påstandene fra
Fremskrittspartiet om at dette vil kunne ha en konkurran­
sevridende effekt.
Jostein Zazzera (Frp): Jeg synes det er merkverdig at
Høyre nå kan bruke departementet og byråkratene i de­
partementet som sannhetsvitner for at dette ikke vil med­

Em. 3. juni -- Voteringer
1999 581
føre konkurransevridning for norsk næringsliv. Og når
man viser til store økonomiske konsekvenser, vil jeg gjer­
ne vite hva som ligger i store økonomiske konsekvenser.
Går det an å få konkretisert hva som ligger i det?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at jeg
er glad for at et så bredt flertall i komiteen har sluttet seg
til Regjeringens forslag om å innføre substitusjonsplik­
ten.
Vi står overfor store utfordringer når det gjelder helse­
og miljøfarlige kjemikalier, og vi er helt avhengig av at
alle aktører er seg bevisst sitt ansvar hvis vi skal greie den
oppgaven vi står foran, og da er det ikke minst viktig at
produsentene også har et klart og tydelig definert ansvar.
En viktig del for å komme dit vi ønsker når det gjelder
helse­ og miljøfarlige kjemikalier, er at vi hele tiden sø­
ker etter å bruke det minst farlige alternativet ved å bytte
ut de mer farlige kjemikaliene med mindre farlige alter­
nativer der det finnes. Men som representanten Sanner
tydelig sa fra denne talerstolen, har vi selvsagt lagt vekt
på at norske produsenter ikke skal komme i en uheldig
situasjon. Derfor har man også tatt inn bestemmelsen om
at dette skal skje med mindre det er unødig store konse­
kvenser og kostnader knyttet til det.
Jeg har også lyst til å si at jeg tror man kanskje hvis
man går imot dette, undervurderer det konkurransefor­
trinnet som også kan ligge i at denne plikten innføres. Vi
står både i Norge og i europeisk sammenheng i stadig
større grad overfor et publikum og forbrukere som søker
etter mer miljøvennlige produkter. Jeg er ikke i tvil om --
og som bransjen også selv sier -- at det er viktig å kunne
tilby produkter som er mer miljøvennlig. Jeg tror at sub­
stitusjonsplikten, som et bredt flertall her slutter seg til,
vil være et viktig bidrag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 583)
S a k n r . 5
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med
produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
(Innst. O. nr. 69 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 42 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 583)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­5.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om endringar i lov 24. juni 1994 nr. 45 om omdanning av
forvaltningsbedrifta Televerket til aksjeselskap og om
oppheving av lov 24. juni 1994 nr. 44 om at tilsette i
Televerket mellombels skal behalde visse rettar etter lov
4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn ved overgang
til selskap utskild frå Televerket.
I.
I lov 24. juni 1994 nr. 45 om omdanning av for­
valtningsbedrifta Televerket til aksjeselskap blir det gjort
desse endringane:
§§ 3 og 6 blir oppheva.
II.
Lov 24. juni 1994 nr. 44 om at tilsette i Televerket
mellombels skal behalde visse rettar etter lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn ved overgang til sel­
skap utskild frå Televerket blir oppheva.
III.
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om
erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v.
og lov av 14. desember 1917 nr. 17
om vassdragsreguleringer.
I.
I lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vann­
fall, bergverk og annen fast eiendom m.v. gjøres følgen­
de endringer:
Kapitel I. Om vannfall
§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Konsesjonsplikten gjelder også avtaler om erverv av
langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser.
§ 4 første ledd første til tredje punktum skal lyde:
Foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kom­
muner og fylkeskommuner kan, når ikke allmenne hensyn
taler derimot, få konsesjon til å erverve eiendomsrett, bruks­

Em. 3. juni -- Voteringer
Trykt 14/6 1999
1999
582
rett eller langsiktig disposisjonsrett til vannfall på de nær­
mere betingelser Kongen fastsetter. Det samme gjelder ak­
sjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger hvor
minst 2 /3 av kapitalen og stemmene eies av foretak organi­
sert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller
fylkeskommuner, såfremt utbyggingen av vedkommende
vannfall hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftfor­
syning. Staten har forkjøpsrett til aksjer eller parter etter den­
ne bestemmelse dersom 2 /3 av kapitalen og stemmene i ak­
sjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger ikke len­
ger eies av en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.
§ 5 første ledd skal lyde:
Norske statsborgere og statsborgere i andre stater som
er parter i EØS­avtalen, andre utlendinger og juridiske
personer, kan under særlige omstendigheter få konsesjon
til å erverve bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett til
vannfall som tilhører staten, foretak organisert etter lov
om statsforetak, norske kommuner eller fylkeskommuner
på de nærmere betingelser som Kongen fastsetter.
II.
I lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdrags­
reguleringer gjøres følgende endring:
§ 10 nr. 2 første ledd skal lyde:
Når en regulering hovedsakelig skal utnyttes til almin­
nelig kraftforsyning og hensynet til andre almene interes­
ser ikke taler mot det, kan reguleringskonsesjon gis på
ubegrenset tid for vassdrag hvor vannkraften skal utnyttes
av foretak organisert etter lov om statsforetak, en norsk
kommune eller flere norske kommuner eller fylkeskom­
muner i fellesskap eller av aksjeselskaper, andelslag eller
andre sammenslutninger hvor minst 2 /3 av kapitalen og
stemmene eies av foretak organisert etter lov om stats­
foretak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.
III.
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet
at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 20 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.39)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre også
her vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 53
mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.07.06)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om registrering av import og leveranser av råolje i
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
§ 1.
EØS­avtalen vedlegg IV nr. 5 (forordning (EF) nr. 2964/
95 av 20. desember 1995) om registrering av import og leve­
ranser av råolje i Det europeiske økonomiske samarbeids­
område, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av
Vedlegg IV, Protokoll 1 til avtalen og avtalen forøvrig.
§ 2.
I lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleums­
virksomhet gjøres følgende endringer:
§ 7­4 annet ledd litra c) skal lyde:
c) den som iverksetter tiltak for å avverge eller begrense
forurensningsskade, eller for å redde liv eller berge ver­
dier som er kommet i fare i forbindelse med petrole­
umsvirksomheten, med mindre tiltaket utføres i strid
med forbud nedlagt av offentlig myndighet eller utføres
av annen enn offentlig myndighet til tross for uttrykke­
lig forbud av operatør eller eier av de truede verdier.
§ 11­1 femte ledd skal lyde:
Forskrifter gitt i medhold av tidligere lov av 21. juni
1963 nr. 12 om utforskning og utnyttelse av undersjøiske
naturforekomster eller lov av 22. mars 1985 nr. 11 om
petroleumsvirksomhet eller med hjemmel i forskrifter
gitt i medhold av disse lovene gjelder for så vidt ikke an­
net er eller blir bestemt.
§ 3.
Loven trer i kraft straks med unntak av endringene i
petroleumsloven, som trer i kraft fra den tid Kongen be­
stemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 40
Em. 3. juni -- Voteringer
O 1998­99
1999 583
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Jostein Zazzera på
vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag, som er
inntatt i innstillingen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om endring i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med
produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven).
I.
I lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med pro­
dukter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gjø­
res følgende endring:
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a Substitusjonsplikt
Virksomhet som bruker produkt med innhold av kje­
misk stoff som kan medføre virkning som nevnt i § 1 skal
vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre ri­
siko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge
dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad
eller ulempe.
Presidenten: Til § 3 annet ledd samt ny § 3a forelig­
ger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Det vote­
res først over forslaget som gjelder § 3 annet ledd.
Forslaget lyder:
Ǥ 3 annet ledd Aktsomhetsplikt skal lyde:
Den som tilvirker eller innfører produkt plikter å
skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å vur­
dere om det kan medføre virkning nevnt i § 1, herunder
vurdere om man kan fremskaffe alternativ som medfø­
rer mindre risiko for slik virkning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.08.34)
Presidenten: Presidenten vil så la votere alternativt
mellom komiteens innstilling til ny § 3a og det tilhørende
forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget fra Fremskritts­
partiet lyder:
«Ny § 3a Substitusjonsplikt skal lyde:
Virksomhet som er sluttbruker av produkt med inn­
hold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som
nevnt i § 1, skal vurdere om det finnes alternativ som
medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomhet
skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje
uten urimelig kostnad eller ulempe.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 62 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.09.02)
Videre var innstillet:
II.
Loven trer i kraft 1. januar 2000.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll
med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven).
I.
I lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med pro­
dukter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gjø­
res følgende endringer:
§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Loven har også til formål å forebygge miljøfor­
styrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkt.
§ 3 nytt femte ledd skal lyde:
Denne paragraf gjelder ikke for et produkts energi­
effektivitet.
Ny § 4a skal lyde:
§ 4a. Energieffektivitetskrav
For å fremme energieffektive produkter, kan Kongen
treffe vedtak om:
a) maksimalgrenser for produkts energibruk, herunder
metode for beregning av maksimalt tillatt energibruk,
hvem som skal foreta beregningen og fremgangsmåter
for prøving;
40

Em. 3. juni -- Referat 1999
584
b) tilvirkning og omsetning av produkt;
c) merking av produkt, herunder utformingen av merkin­
gen og om at produkt som omsettes i strid med vedtak
om merking skal trekkes tilbake fra markedet;
d) teknisk dokumentasjon, herunder hvem som skal utar­
beide denne og hvor lenge dokumentasjonen skal stå
til rådighet for eventuelt tilsyn. Den tekniske dokumen­
tasjonen skal så langt det er nødvendig for vurderin­
gen av produktets energieffektivitet omfatte konstruk­
sjonen av, fremstillingen av og virkemåten til produk­
tet;
e) skriftlig erklæring om samsvar mellom merking og re­
ell energibruk, herunder oppbevaring av slik erklæ­
ring.
Vedtak i medhold av første ledd skal i alminnelighet
treffes ved forskrift og gjelde produkter av en viss art.
II.
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 19.10.
Trykt 14/6 1999