Em. 1. juni -- Forslag fra repr. Hoddevik, Høie og Ryssdal om endr. i kommuneloven
1999 569
Møte tirsdag den 1. juni kl. 18
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n (nr. 33):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Bent Høie og
Lars Arne Ryssdal om lov om endringer i lov av 25.
september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskom­
muner (kommuneloven). (Åpning for å la kommuner
velge at ordføreren skal ha parlamentarisk ansvar over­
for kommunestyre og være administrasjonssjef.)
(Innst. O. nr. 72 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:37
(1998­99))
2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om omdanning
av Postbanken BA til aksjeselskap
(Innst. O. nr. 75 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 53 (1998­99))
3. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i regn­
skapsloven m.v.
(Innst. O. nr. 67 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 43 (1998­99))
4. Innstilling fra finanskomiteen om lov om omdanning
av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap
(Innst. O. nr. 76 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 44 (1998­99))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Bent Høie og
Lars Arne Ryssdal om lov om endringer i lov av 25. sep­
tember 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven). (Åpning for å la kommuner velge at
ordføreren skal ha parlamentarisk ansvar overfor kom­
munestyre og være administrasjonssjef.) (Innst. O. nr. 72
(1998­99), jf. Dokument nr. 8:37 (1998­99))
Inga Kvalbukt (Sp) (ordfører for saken): Forslags­
stillerne ønsker med dette forslaget å finne et system der
også små kommuner kan få prøve ut parlamentarisk sty­
ringssystem. Etter forslagsstillernes mening er det i små
kommuner ikke mulig å utprøve parlamentarismen som
styringssystem. Jeg kan være enig i at parlamentarisk
styringsgrunnlag kan være noe upraktisk i små kommu­
ner, og at de av den grunn ikke ønsker å innføre det. Men
muligheten ligger der, da det er opp til den enkelte kom­
mune selv å avgjøre dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti, stiller seg likevel tvilende til om en mulighet for ord­
fører til å få parlamentarisk ansvar er det som vil være rik­
tig i denne sammenheng. Etter forslagsstillernes mening
skal da ordføreren også være administrasjonssjef, og han
eller hun skal også kunne avsettes i løpet av valgperioden.
Selv har jeg lyst til å stille spørsmål om det er dette
som skal til for å vitalisere lokaldemokratiet og få større
politisk engasjement inn i kommunalpolitikken. Jeg tror
kanskje at i mange tilfeller vil dette kunne føre til en veg­
ring for å ville stille til valg som ordførerkandidat. Det
synet deles av et flertall i komiteen, medlemmene fra Ar­
beiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Dette
flertallet er opptatt av at demokratiet skal ha best mulige
vilkår, og da vil det være viktig med klare grenser mel­
lom administrasjonens saksutredninger, den politiske be­
handlingen av sakene og de politiske vedtakene. Et sys­
tem som forslaget skisserer, vil heller kunne gi den mot­
satte virkning, altså dårligere kår for demokratiet.
I prosessene som nå har foregått foran høstens kom­
munevalg, har vi fått meldinger fra den ene kommunen
etter den andre om at det er så vanskelig å få folk til å
stille på lister til kommunestyrevalget. Det er liten inter­
esse for politisk arbeid og manglende politisk engasje­
ment blant folk. Og dette går igjen i alle partier. Jeg me­
ner dette er et viktig signal. Vi på Stortinget har et ansvar
for å legge forholdene til rette for at det igjen skal opple­
ves meningsfylt og viktig å delta i utformingen av sam­
funnet. Det lokalpolitiske området trenger å vitaliseres.
Det tror jeg bl.a. kan gjøres ved at den enkelte får opple­
ve at han eller hun blir tatt på alvor og når fram med sine
synspunkt. Det tror jeg kan gjøres ved å få flest mulig en­
gasjert i beslutningsprosessene -- ikke ved å samle mer
makt på færre hender, ikke ved å legge enda mer arbeid
på noen få. Demokrati er ikke alltid det mest effektive,
det er likevel det vi vil ha.
Et system som det som er foreslått, vil også kunne
innebære at det stilles spesielle faglige kvalifikasjons­
krav til ordførerkandidatene, som igjen vil utelukke man­
ge. Nettopp i små kommuner vil det gjøre situasjonen
vanskelig. Jeg vil også peke på det faktum at ikke alle
kommuner har ordfører på heltid. Hvordan vil et slikt
system bli for disse? I det hele tatt mener jeg det er så
mange uavklarte forhold forbundet med dette forslaget at
det ikke på noen måte kan være rett å gå inn for det nå.
Skulle vi i det hele tatt vurdert å åpne for et slikt system,
måtte det i hvert fall ha vært etter grundige analyser og
forutgående prøveprosjekt i et utvalg av kommuner. Ti­
den er ikke inne til det nå, mener jeg, og da viser jeg til at
vi ved høstens valg har forsøkt med direktevalg av ordfø­
rer i noen kommuner. Det må være riktig å avslutte og
evaluere det før vi går på eventuelle nye forsøk.
Med bakgrunn i denne argumentasjonen vil vi avvise
forslaget.
Karin Andersen (SV): Jeg kan i all hovedsak slutte
meg til det saksordføreren tok opp, men jeg har et behov
for tross alt å si noe om parlamentarisme, fordi det under
behandlingen av saken har oppstått en viss usikkerhet med
hensyn til hva parlamentarisme egentlig dreier seg om.
Det er en del uenighet om hvorvidt parlamentarisme
er en god modell eller ikke i kommunesektoren. Jeg øn­
sker meg mer bruk av den, og i framtida kan det tenkes at
det forslaget som er fremmet i dag, kan bli realisert, men
det trengs mer utredning, som vi har vært inne på.
Når jeg har avvist forslaget nå, er det ikke fordi jeg --
slik som noen har antydet -- mener at innføring av parla­
mentarismen som styringsmodell, som foreslått, skulle
bety at man blander sammen administrasjon og politikk,
og at det skulle være et uheldig prinsipp. Parlamentaris­
men går nettopp ut på at det er politikerne som skal ha

Em. 1. juni -- Lov om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap 1999
570
den øverste administrative ledelse, enten det nå er i en
kommune eller i en fylkeskommune, på samme måte som
i staten. Det er nødvendig å ha slik direkte styring over
drifts­ og utredningsapparat skal en kunne ta det konstitu­
sjonelle ansvar for drift og saksforberedelse, slik som par­
lamentarismen legger opp til. Dette er derfor ikke grun­
nen til at SV ikke har kunnet gå inn for dette forslaget nå.
Vi har gått imot det først og fremst fordi vi i mangel
av en skikkelig utredning av denne saken frykter at vi
kan oppleve at man samler politisk makt på for få hender,
og i dette tilfellet overlater både den administrative og
den politiske ledelsen i en kommune til én person, slik
som forslaget går ut på. Slik som parlamentarismen fun­
gerer nå, overlates dette til et råd, et fylkesråd eller et
kommuneråd, som består av flere personer. Og vi oppfat­
ter det slik at det er en deling av makt og ansvar som vi
ønsker å holde fast ved.
Vi deler heller ikke flertallets frykt for at færre vil kun­
ne tenke seg å stille til valg som ordfører etter en slik mo­
dell som forslaget skisserer. Det er kanskje noen av dem
som kan tenke seg å stille nå, som ikke vil. Men jeg kan
også forestille meg at det kanskje er noen som kan tenke
seg å stille, nettopp ut fra at stillingen får et slikt innhold
som det forslagsstillerne foreslår. Så jeg er ikke helt sikker
på at det vil begrense omfanget, men det kan hende at man
kan rekruttere forskjellige personer ut fra forskjellige mo­
deller, og det er ikke sikkert at det er så galt.
Men vi avventer en nærmere utredning av saken. Vi er
aller mest opptatt av at den politiske makten skal bli styr­
ket, men vi er skeptiske til at den skal bli overlatt til én
person, slik som forslaget går ut på.
Lars Arne Ryssdal (H): Det forslag som Høyre har
fremmet i Dokument nr. 8:37 for 1998­99, er et forslag
om å innføre en ordning der kommunen kan velge å ha
en ordfører med parlamentarisk ansvar. Vi har fra Høyres
side ment at parlamentarisk styreform bidrar til å klargjø­
re det politiske ansvaret, til å utmeisle helhetlige politis­
ke alternativer og til sterkere demokratisk kontroll med
den kommunale forvaltning. Og i en tid med sviktende
interesse for lokalpolitikk mener vi at parlamentarismen
bidrar til å øke interessen for lokalpolitikken.
Men så er det slik at mange kommuner er for små til
at det er aktuelt å innføre parlamentarisk styreform, slik
som det er i dag, med et kommuneråd, ikke minst fordi
det ville beslaglegge uforholdsmessig store ressurser.
Vårt forslag er myntet på mindre kommuner. Og for at
de skal få mulighet til å ha et styringssystem med parla­
mentarisk preg, mener vi at en ordning der ordføreren har
parlamentarisk ansvar, vil være et godt alternativ. Det vil
styrke ordførerens makt, og det vil sterkere klargjøre de
politiske alternativene.
Så noterer vi oss at flertallet i denne saken, represen­
tert ved saksordføreren, fremhever en del argumenter for
hvorfor flertallet ikke ønsker å støtte oss i denne saken.
Det kan alltid stilles spørsmål om det for det første er det­
te alene som skal til for å vitalisere lokaldemokratiet. Vi
mener det er et bidrag. Så kommer det en del argumenter
som går på at dette vil kunne lede til vegring mot å stille
til valg, at ikke alle kommuner engang har ordfører på
heltid, og som Kvalbukt nå var inne på i debatten, at dette
vil medføre problemer ved at det nærmest stilles faglige
kvalifikasjonskrav til ordføreren. Til det siste, som er et
nytt argument, må jeg nok si at jeg ikke helt kan se at det i
dette tilfellet stiller seg annerledes enn når det gjelder en
ordfører i en kommune med et stort ansvar for øvrig, eller
en by­ eller kommunalråd i et kommuneråd.
Men vi har litt problemer med å skjønne flertallets
motstand. Det vi fremmer forslag om, er en utvidelse av
menyen for hvordan en kommune skal kunne styres, som
vil bidra til at kommunen kan tilpasse seg forventningene
fra befolkningen -- fremmer enten formannskapsmodel­
len eller parlamentarismen, som vi nå har fått vedtatt i
kommuneloven, eller forsøksordninger med mer direkte­
valg av ordfører, som ikke lar seg kombinere med den
siste modellen vi her foreslår, med ordfører med parla­
mentarisk ansvar. At det å utvide menyen skal møtes
med argumentene om at det ikke vil passe alle steder, har
vi vondt for å skjønne. Men det får vi ta til etterretning.
Når vi ikke har foreslått forslaget omgjort til et forslag
om å utrede modellen, er det fordi flertallet til tross for at
de flere steder henviser til at det ville vært naturlig med
en utredning først, ikke har vist verken i innstillingen el­
ler i debatten at de ville ha støttet en slik utredning. Vi
finner det derfor riktigst å fremme det forslag fra Frem­
skrittspartiet og Høyre som foreligger i innstillingen.
Presidenten: Lars Arne Ryssdal har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 573)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om lov om omdanning
av Postbanken BA til aksjeselskap (Innst. O. nr. 75
(1998­99), jf. Ot.prp. nr. 53 (1998­99))
Presidenten: Presidenten ser at i alle fall ett av finans­
komiteens medlemmer er på plass, men sakens ordfører
har ennå ikke ankommet. Presidenten foreslår at vi venter
-- men ikke altfor lenge -- til sakens ordfører kan redegjøre
for saken.
Ellers vil presidenten i mellomtiden gi honnør til
kommunalkomiteen for rask behandling av sak nr. 1.
For å komme i gang vil presidenten gi ordet til Inge­
brigt S. Sørfonn.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Sidan saksordføraren er
medlem av Lagtinget, vil ikkje saksordføraren ta del i de­
batten i denne forsamlinga. Eg skal òg erkjenna at det no
går føre seg to møte samtidig, men fleire medlemer av fi­
nanskomiteen vil om kort tid dukka opp i salen.
Når det så gjeld denne saka, gjorde saksordføraren
greie for den i Stortinget tidlegare i dag, slik at det skulle
vera unødvendig for meg å gå inn på alle sider ved den.
Eg føreset at Stortinget er kjent med det som har skjedd

Em. 1. juni -- Endr. i regnskapsloven mv.
1999 571
så langt, ikkje minst gjennom orienteringa frå saksord­
føraren tidlegare i dag. Utover det har eg ikkje så veldig
mykje å tilføra i denne saka, bortsett frå at eg med dette
rår Odelstinget til å gjera vedtak i samsvar med det som
går fram av innstillinga.
Karin Andersen (SV): Jeg skal heller ikke forlenge
denne debatten. Jeg viser til det innlegget som ble holdt av
SVs representant i saken i Stortinget tidligere i dag. Jeg vil
bare varsle at SV kommer til å gå imot lovforslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 574)
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i regn­
skapsloven m.v. (Innst. O. nr. 67 (1998­99), jf. Ot.prp. nr.
43 (1998­99))
Randi Karlstrøm (KrF) (ordfører for saken): I dag
foreligger Ot.prp. nr. 43 for 1998­99 til behandling. Den­
ne proposisjonen tar for seg endringer i regnskapsloven,
aksjeloven, allmennaksjeloven og forretningsbankloven.
Bakgrunnen for disse endringene er den nye regnskaps­
loven som trådte i kraft 1. januar 1999, og som ble be­
handlet våren 1998. Etter at ny regnskapslov og ny aksje­
lov ble vedtatt, har det vært hensiktsmessig med visse
justeringer i regnskapsloven og i enkelte lovregler om
regnskap i forretningsbankloven, aksjeloven og allmenn­
aksjeloven. Hensikten med disse justeringer er at de vil
bidra til harmonisering mellom disse lovene. Det forelig­
ger endringer når det gjelder flere forhold. De er av tek­
nisk av art, og jeg skal bare utdype enkelte av dem her.
Endringer i regnskapsloven om regnskapsføring av
fusjon og fisjon med sikte på harmonisering med be­
stemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven om vur­
dering av tingsinnskudd vedtas i samsvar med departe­
mentets vurdering. Tingsinnskudd skal etter aksjeloven
og allmennaksjeloven vurderes til virkelig verdi. Sam­
me lover anser utdeling som enhver overføring av ver­
dier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til
gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på da­
gen for overføringen. Etter regnskapsloven skal trans­
aksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på
transaksjonstidspunktet. Fusjoner og fisjoner vil nor­
malt være transaksjoner etter denne bestemmelsen.
Samtidig er det forutsatt at disposisjoner som ikke inne­
bærer noen økonomisk realitet for den eller de regn­
skapspliktige, ikke er regnskapsmessige transaksjoner,
og at det derfor ikke skal foretas endringer i balansefør­
te verdier. Dette betegnes som kontinuitetsgjennnom­
skjæring. Ifølge regnskapsloven skal fusjon regnskaps­
føres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eien­
deler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende
foretak. Unntak fra dette er i regnskapsloven betegnet
som kontinuitetsunntak.
Når det gjelder etablering av fond for vurderingsfor­
skjeller, er målsettingen å bidra til at eierselskapets ut­
byttegrunnlag ikke blir påvirket av at investeringen vur­
deres etter et annet vurderingsprinsipp, altså egenkapital­
metoden, enn det som ville følge av generelle regler.
Fondet for vurderingsforskjeller skal være lik en positiv
differanse mellom investeringens balanseførte verdi og
dens anskaffelseskost.
Når det gjelder endring i forhold til kontinuitet ved kon­
serndannelse, går dette ut på at eiendeler og gjeld i datter­
selskapet videreføres i konsernregnskapet til balanserførte
verdier. Det blir vektlagt å få lik regnskapsføring av trans­
aksjoner med likt innhold, samtidig som regnskapsføring
av konserndannelse, der vederlaget er aksjer i morselsk­
apet, bør skje etter tilsvarende prinsipper i selskapsregn­
skap og konsernregnskap. Det er lagt til grunn at det skal
være kontinuitet også i selskapsregnskapet ved konsern­
dannelse, som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdi­
ge interesser og der vederlaget er aksjer i morselskapet.
Det har vært stor enighet i komiteen. Det har vært
uenighet på noen punkt, som man til en viss grad kan si
ble behandlet i regnskapsloven i fjor vår. Og noen av de
forslagene man er uenig om, går i prinsippet på hvor
langt man som lovmakere skal gå med hensyn til å detal­
jere hva som er regnskapsmessig forretningsskikk.
Avslutningsvis vil jeg si at det er en viktig målsetting i
seg sjøl at regnskapsloven justeres og harmoniseres i for­
hold til forretningsloven, aksjeloven og allmennaksjelo­
ven, at vi får en god helhet.
Børge Brende (H): I næringslivet er man nå i full
gang med å tilpasse seg og innføre de nye prinsippene i
regnskapsloven som ble vedtatt i fjor vår. I det arbeidet
er det da også avdekket en del enkeltbestemmelser som
virker unødvendig firkantet, og som ikke minst medfører
mye ekstraarbeid for næringslivet. I tillegg til at en del av
bestemmelsene er lite hensiktsmessige, har Finansdepar­
tementet også jobbet med forskrifter, og de har vist seg å
være enda mindre hensiktsmessige. Blant annet har fi­
nansministeren utarbeidet forskrifter som innebærer at
hvis man kjøper fire boller i et bakeri på vegne av en be­
drift, skal man oppbevare det regnskapsmaterialet i ti år
på navn og nummer i bedriften -- en liten avart av det tid­
ligere forslaget som Stortinget fikk stoppet i fjor vår, som
innebar at hvis man kjøpte seg en sofa til over 20 000 kr,
skulle det registreres på navn, nummer og adresse og så
oppbevares hos bedriften i ti år -- ikke sofaen, men faktu­
raen. Det fikk vi drevet tilbake.
Det Fremskrittspartiet og Høyre gjør her, er å foreslå
en del forsiktige endringer for å gjøre loven mer hen­
siktsmessig og mer tilpasset næringslivets behov. Det har
vi dessverre ikke fått flertall for, men jeg finner det iall­
fall riktig å ta opp forslagene og få votert over dem.
Presidenten: Børge Brende har tatt opp de forslag
som han selv refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 576)

Em. 1. juni -- Lov om omdanning av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap 1999
572
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om lov om omdanning
av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap
(Innst. O. nr. 76 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 44 (1998­99))
Dag Terje Andersen (A) (ordfører for saken): Når vi
nå skal diskutere omdanning av Kommunalbanken, dis­
kuterer vi omdanning av en institusjon som har hatt vel­
dig stor betydning for utbyggingen av velferdssamfunnet
i alle deler av landet. Kommunalbanken har siden den ble
opprettet i 1926, fungert som långiver, særlig for de
kommunene som har hatt vanskelig for å skaffe seg kre­
ditt som grunnlag for investeringer, og kanskje spesielt
for de små kommunene. På den måten har Kommunal­
banken spilt en sentral rolle i utviklingen av velferdssam­
funnet.
De siste årenes utvikling i finansmarkedet og deregu­
lering har forandret situasjonen for Kommunalbanken.
Det er i dag lettere for kommunene å skaffe finansiering,
og særlig de store kommunene har etter hvert utviklet
systemer der andre långivere har blitt mer sentrale enn
Kommunalbanken. Men allikevel fyller Kommunalban­
ken i dag en viktig rolle, både i forhold til mindre kom­
muner og ikke minst i forhold til å være en alternativ fi­
nansieringskilde for kommunene og på den måten sørge
for noe lavere rente enn det en kanskje ellers kunne for­
utse hadde vært mulig i markedet.
På bakgrunn av de forandringene som har skjedd i fi­
nansmarkedet, har diskusjonen om framtidig organise­
ring av Kommunalbanken pågått over flere år. Det har
vært lansert flere mulige løsningsmodeller. Når den sit­
tende regjering kommenterte dette spørsmålet i forbin­
delse med budsjettet for i år, sa Regjeringa at den ville
jobbe videre med å vurdere Kommunalbankens framtidi­
ge organisering. Det var da budsjettet ble lagt fram. Men
så ble det i løpet av budsjettprosessen ombestemmelser,
og det kom isteden forslag fra sentrumspartiene om at en
allerede da skulle vedta at Kommunalbanken skulle bli et
aksjeselskap. Mange av oss hadde nok den gangen inn­
trykk av at det var et forslag som mer var begrunnet ut
fra sentrumspartienes behov for å saldere budsjettet enn
av omsorg for Kommunalbankens framtid, fordi saken
kom veldig brått.
Det er en kjent sak at Arbeiderpartiet har lagt fram
fra regjeringsposisjon og senere gjentatt i kommentarer
at vi helst hadde sett en ordning der vi kunne sett Kom­
munalbankens behov i sammenheng med Postbanken,
som vi også har diskutert her i dag, og mente at det ville
gitt en bedre løsning. Når det likevel er fattet vedtak om
omdanning til aksjeselskap, har vi fra Arbeiderpartiets
side valgt å ta det til etterretning og med utgangspunkt i
de vedtak som er fattet, prøve å bidra til å finne en best
mulig løsning for Kommunalbanken innenfor den gitte
forutsetning at det allerede er fattet vedtak om at Kom­
munalbanken skal bli et aksjeselskap. Vi vil prøve i
størst mulig grad å beholde muligheten for den nye
Kommunalbanken til å fylle den rollen jeg tidligere har
beskrevet, kanskje spesielt i forhold til de små kommu­
nene. Derfor støtter vi Regjeringas forslag til omorgani­
sering. Arbeiderpartiet står sammen med sentrumsparti­
ene bak flertallets innstilling og har understreket det
proposisjonen gir uttrykk for, nemlig at vi i tillegg til at
KLP får anledning til å kjøpe 20 pst. av aksjene, ser det
som et mål at kommunene overtar aksjene etter hvert
som staten kan selge dem ut. Vi understreker ønske om
at statlig og kommunal sektor sammen skal eie selska­
pet, bl.a. ved at vi presiserer at retten til å overta aksjer
også skal gjelde etter eierskiftet.
Vi ber også om at Regjeringa på nytt vurderer spørs­
målet om eventuelt unntak fra kravet om representant­
skapsordning. Når medlemmene fra sentrumspartiene og
Arbeiderpartiet gjør det i fellesskap, er det ut fra den vur­
deringen at en representantskapsordning nettopp kan
være med på å gjøre det mer interessant for kommune­
sektoren å gå inn som eiere selv om de da vil ha liten
eierandel. Etter vår oppfatning vil innflytelsen kunne
være noe bedre gjennom en representantskapsordning.
Derfor ber vi Regjeringa om å vurdere dette elementet
før det eventuelt blir søkt om unntak.
Vi registrerer også at Regjeringa har bedt om mulig­
het til å søke om fritak fra regelen om gjensidig represen­
tasjon i styrende organer av hensyn til KLPs inntreden.
Vi syns også det er viktig å understreke at den eventuelle
unntaksregelen må brukes med forsiktighet, slik at en
ikke oppnår en målkonflikt mellom to som egentlig er
aktører på det samme markedet.
Med de intensjoner som er lagt inn i forslaget slik det
nå foreligger, mener vi og håper vi som står bak flertallet
i innstillingen, at vi skal ha lagt grunnlaget for at KLP
også i framtiden med en ny eierstruktur kan fylle viktige
samfunnsområder for Kommune­Norge generelt, og ikke
minst i forhold til de mindre kommunene i landet.
Kenneth Svendsen (Frp): Fremskrittspartiet ser kla­
re fordeler ved den omdanningen som her er foreslått.
Kommunalbanken vil møte endrede markedsvilkår og
økt konkurranse, og omdanningen til et ordinært finansi­
eringsselskap vil gi banken økt handlefrihet. Fremskritts­
partiet vil understreke at det er viktig at Kommunalban­
ken AS på alle måter behandles som et ordinært finansi­
eringsforetak, uten særskilte unntak fra reglene som gjel­
der for sammenlignbare foretak.
Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Tverrpoli­
tisk Folkevalgte, mener at staten bør selge aksjene i
Kommunalbanken til høystbydende uten noen form for
særbehandling av enkelte interessenter, og legger frem
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2000
selge alle statens aksjer i Kommunalbanken AS til
høystbydende.»
Fremskrittspartiet støtter dermed ikke forslagene om å
gjøre unntak for Kommunalbanken fra eierbegrensnings­
reglene, eller intensjonene om at aksjene skal overdras til
kommunal sektor uten at andre interessenter får anled­
ning til å være med i salgsprosessen. Fremskrittspartiet
ønsker med dette at selskapet skal børsnoteres og aksjene
legges ut for salg på det åpne markedet.

Em. 1. juni -- Voteringer
1999 573
Fremskrittspartiet ser heller ingen grunn til å ta inn i
vedtektene bestemmelser om retten til å overta aksjer.
Dette kan trygt overlates til selskapets nye eiere.
Fremskrittspartiet har ingen tro på at den eierstruktu­
ren for banken som er foreslått i proposisjonen, vil kunne
betjene kommunene på en bedre måte enn den som den
økende konkurransen uansett vil tvinge frem. Frem­
skrittspartiet ser det heller ikke som en oppgave for kom­
munene å drive bankvirksomhet i en ellers økonomisk
presset kommunesektor.
Presidenten: Presidenten vil spørre om Kenneth
Svendsen vil ta opp det forslaget som er bebudet i innstil­
lingen.
Kenneth Svendsen (Frp) (fra salen): Ja.
Presidenten: Kenneth Svendsen har da på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte
tatt opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.
Karin Andersen (SV): Jeg vil starte med å ta opp
forslaget fra SV, som er inntatt i innstillingen.
SV har valgt å gå mot det lovforslaget som vi har til
behandling i dag. Vi har oppfattet at det har vært den ryd­
digste og tydeligste måten vi har kunnet forholde oss til
det på. Jeg registrerer at det kan man ha forskjellige me­
ninger om, og man kan også velge en annen måte å takle
en slik uenighet på som det har vært i utgangspunktet. Jeg
vil vise til det SV sa under behandlingen av Budsjett­
innst. S.I for 1998­99 -- altså budsjettet for i år -- og de
merknadene vi hadde sammen med Arbeiderpartiet der.
Slik dette blir nå, vil det eneste som skiller Kommunal­
banken fra andre finansinstitusjoner, være at den beholder
sine statsgarantier, og at den har et offentlig eierskap, i før­
ste omgang gjennom staten og KLP. Men intensjonen med
denne omgjøringen er, slik det står i proposisjonen, at man
ønsker et videresalg til kommunene. SV har innsett at den­
ne saken selvfølgelig blir slik som flertallet vil.
Vi har også vært opptatt av realitetene i saken, og av å
virkeliggjøre at dette videresalget faktisk skjer til kom­
munene og ikke til andre. SV har stilet et brev til finans­
ministeren om saken og fått et svar som dreier seg om
hvordan man kan sikre at de aksjene som skal skifte eier,
havner på kommunale hender, hvis det er det man vil, og
ikke på andre hender. Regjeringen svarer at de nye eierne
kan selv bestemme hvem de ønsker å overdra sine aksjer
til, og det skulle da være en garanti for at et slikt videre­
salg ikke skulle kunne skje til noen andre.
Men da er det vel grunn til å minne om at i den be­
klemte økonomiske situasjonen som mange kommuner
er i i dag, tvinges de til å selge unna aksjer og eiendom­
mer, skrape fond, osv. Vi som nå sitter i kommunalkomi­
teen og behandler kommuneøkonomiproposisjonen, ser
at det er slik stoda er. Hvis dette blir prekært frykter vi at
det ikke vil være mulig for de andre kommunene eventu­
elt å overta aksjer som andre kommuner ønsker å selge.
Det er jo mulig man kan tenke den tanken at KLP gjør
det, men dette blir mye kanskje, hvis, dersom og om.
Derfor ønsker vi å ta opp forslaget, der vi ber Regjerin­
gen sørge for at Kommunalbanken tar inn i sine vedtek­
ter en bestemmelse om at bare kommunal sektor og sta­
ten kan eie aksjer i selskapet. Jeg vil også oppfordre an­
dre partier til å vurdere om det ikke ville være hensikts­
messig, når man sier at det er dette man ønsker, å stemme
for et slikt forslag.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp det forslag
hun selv refererte.
Jørgen Holte (Sp): Eg viser til saksordføraren sitt
innlegg der han på ein brei og grei måte la fram det synet
som er komme fram i komiteen om denne saka. Han
drøfta også spesielt det med organisasjonsform og eigar­
skap, som gjennom heile 1990­talet har vore eit tema når
det gjeld Kommunalbanken si rolle. Vekslande regjerin­
gar har drøfta og dei har føreslått, og det er heilt klart at
det sett frå sentrumspartia si side er lite tenleg for ein fi­
nansinstitusjon heile vegen å vere til drøfting når det
gjeld organisasjonsform og eigarskap. Det var også bak­
grunnen for at vi såg det som viktig i Budsjett­innst. S.
nr. 6 for 1998­99 å fremme forslag om at Kommunalban­
ken blir gjord om til eit statleg eigd selskap. Det var det
som var begrunnelsen til denne saka, og langt mindre det
som ein kunne få inntrykk av at saksordføraren var inne
på.
Eg vil gjerne ha sagt at vi er tilfredse med at ein no
legg opp til at Kommunal Landspensjonskasse blir gitt
høve til å eige delar av denne banken. Og eg vil også
heilt til slutt presisere at eg ser føre meg at denne banken
skal vere eit finansieringsføretak der ein har som føremål
og oppgave å yte langsiktige kredittar til kommunesekto­
ren, og å yte finansiell rådgivingsteneste til kommunane.
På dette grunnlaget trur eg at vi no har fått ei god innret­
ning på Kommunalbanken for å betene dei kundane som
bur i Kommune­Noreg.
Presidenten: Flere har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 577)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Lars Arne Ryssdal
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram et for­
slag. Forslaget lyder:
«Vedtak til lov
om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
I.
I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende
endringer:
§ 8 første ledd skal lyde:

Em. 1. juni -- Voteringer 1999
574
1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv hen­
holdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum
5 medlemmer. Dette gjelder likevel ikke kommuner
og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk
styringsform med kommuneråd eller fylkesråd.
§ 9 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:
Forrige ledd gjelder ikke ved valg av ordfører med
parlamentarisk ansvar.
§ 9 nr. 1 andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 19 overskriften, første, andre, tredje og fjerde ledd
skal lyde:
§ 19.Kommuneråd. Fylkesråd. Ordfører med parla­
mentarisk ansvar
1.Kommunestyret og fylkestinget skal selv opprette et
kommuneråd, fylkesråd eller ordfører med par­
lamentarisk ansvar som øverste ledelse av kom­
munens eller fylkeskommunens administrasjon.
2.Når det innføres kommuneråd, fylkesråd eller
ordfører med parlamentarisk ansvar, bortfaller ord­
ningen med administrasjonssjef.
3.Kommunerådet, fylkesrådet og ordfører med par­
lamentarisk ansvar velges av kommunestyret eller
fylkestinget selv. Kommunestyret eller fylkestinget
velger også selv rådets leder, nestleder og varaord­
fører. Valget skjer som flertallsvalg.
4.Kommunerådet, fylkesrådet, enkeltmedlemmer av
disse og ordfører med parlamentarisk ansvar har
plikt til å fratre etter vedtak i kommunestyret eller
fylkestinget. Rådet eller det enkelte medlem kan fra­
tre etter eget ønske i valgperioden.
§ 20 første, andre og tredje ledd skal lyde:
1.Kommunerådet, fylkesrådet og ordfører med par­
lamentarisk ansvar er den øverste ledelse for den sam­
lede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon,
med de unntak som følger av denne lov. Kommunesty­
ret og fylkestinget kan selv fastsette at det skal være
adgang til å tildele enkeltmedlemmer av rådet ledelses­
ansvar på rådets vegne for deler av den kommunale
eller fylkeskommunale administrasjon.
2.Kommunerådet, fylkesrådet og ordfører med par­
lamentarisk ansvar skal påse at de saker som legges
fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet,
og at de vedtak som er truffet, blir iverksatt.
3.Kommunestyret og fylkestinget kan selv tildele rådet
og ordfører med parlamentarisk ansvar avgjørelses­
myndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.
Rådet kan gi enkeltmedlemmer myndighet til å treffe
vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er
av prinsipiell betydning i de tilfeller disse er tildelt
ledelsesansvar etter nr. 1, hvis ikke kommunestyret
eller fylkestinget har bestemt noe annet.
II.
Loven trer i kraft straks.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:37 (1998­99) -- Forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Bent Høie og
Lars Arne Ryssdal om lov om endringer i lov av
25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes­
kommuner (kommuneloven). (Åpning for å la kommuner
velge at ordføreren skal ha parlamentarisk ansvar overfor
kommunestyre og være administrasjonssjef) -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes inn­
stillingen med 52 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.48.28)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap.
I.
§ 1 Formål
Formålet med loven er å regulere forholdet til for­
retningsbankloven, aksjeloven, postbankloven og visse
overgangsspørsmål i forbindelse med omdanning av
Postbanken BA til aksjeselskap (Postbanken AS).
§ 2 Omdanning
Postbanken BA kan oppløses ved at bankens eien­
deler, rettigheter og forpliktelser som en helhet overføres
til Postbanken AS som statens innskudd i selskapet mot
at staten erverver samtlige aksjer i det. Postbankloven
§ 10­1, jf. aksjeloven kapittel 16, gjelder ikke ved opp­
løsning av Postbanken BA etter første punktum.
§ 3 Stiftelse og eierskap
Postbanken AS kan uten hinder av forretnings­
bankloven § 4 første ledd stiftes av staten alene og uten
bruk av tegningsinnbydelse som legges ut til offentlig
tegning. Forretningsbankloven § 6 første ledd første
punktum gjelder ikke ved stiftelsen. Staten kan uten hin­
der av forretningsbankloven § 7 og finan­
sieringsvirksomhetsloven § 2­2 første ledd eie 100 pro­
sent av aksjene i Postbanken AS. Finansierings­
virksomhetsloven § 2­4 om stemmerettsbegrensninger
gjelder ikke.
§ 4 Omregistreringer
Omregistrering i grunnbok og andre registre i for­
bindelse med omdanningen skjer ved navneendring.
§ 5 Overføring av offentlige rettigheter m.v.
Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser m.v.
som gjelder Postbanken BA, blir ved omdanningen av
banken til aksjeselskap overført til Postbanken AS.
§ 6 Overføring av forpliktelser
Ved omdanningen av Postbanken BA til aksjeselskap
overføres Postbanken BAs forpliktelser til Postbanken

Em. 1. juni -- Voteringer
1999 575
AS med frigjørende virkning for Postbanken BA. Slike
forpliktelser kan som følge av oppløsning av Postbanken
BA heller ikke gjøres gjeldende mot staten.
Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke
motsette seg overføring etter første ledd eller gjøre gjel­
dende at overføringene utgjør en bortfallsgrunn for retts­
forholdet.
§ 7 Forholdet til forretningsbankloven m.m.
Forretningsbankloven gjelder for Postbanken AS med
de unntak som følger av loven her.
Generalforsamlingen velger medlemmene av styret,
likevel slik at to av styrets medlemmer med vara­
medlemmer velges av og blant de ansatte i banken. Ge­
neralforsamlingen velger også styrets formann og nest­
formann. Administrerende direktør kan ikke være med­
lem av bankens styre. Forretningsbankloven § 9 tredje og
fjerde ledd gjelder ikke.
Kravet i forretningsbankloven § 11 fjerde ledd om at
medlemmene og varamedlemmene av representantskapet
skal velges blant bankens aksjeeiere, gjelder ikke for Post­
banken AS og valget forberedes ikke av en valgkomité.
Representantskapet har de oppgaver som påligger en
bedriftsforsamling i statsaksjeselskaper etter aksjeloven,
likevel slik at representantskapet ikke har beslutningsmyn­
dighet i saker som nevnt i aksjeloven § 6­35 første ledd an­
net punktum, jf allmennaksjeloven § 6­37 fjerde ledd. Re­
presentantskapets myndighet etter forretningsbankloven
§ 11 syvende ledd, med unntak av godtgjørelse til admi­
nistrerende direktør, og etter samme lov §§ 13 og 14 leg­
ges til generalforsamlingen. Representantskapets myndig­
het etter forretningsbankloven § 12 og myndigheten til å
fastsette godtgjørelse til administrerende direktør legges til
styret. Forretningsbankloven § 15 gjelder ikke.
Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til
stede på møter i representantskapet i Postbanken AS og
dets heleide datterselskaper.
§ 8 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks, med unntak av § 9 nr. 1 til 12
som trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan gi overgangsregler.
§ 9 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt som fremgår av § 8 gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. Lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA (post­
bankloven) oppheves.
2. I lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 26 første ledd bokstav b skal lyde:
Staten og de samme tilhørende eiendommer, of­
fentlige innretninger og fond, likevel ikke foretak etter
lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak.
§ 44 første ledd bokstav l skal lyde:
Beløp som forretningsbanker og sparebanker betaler
inn til bankenes sikringsfond etter lov av 6. desember
1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig
administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.
§ 50 annet ledd bokstav a syvende avsnitt første punktum
skal lyde:
De tre foregående avsnitt gjelder ikke for banker, fi­
nansieringsforetak og foreninger av låntakere, som driver
virksomhet med konsesjon etter lov av 10. juni 1988 nr.
40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
3. I lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker skal § 54 lyde:
Ved bank forstås i denne lov Norges Bank, en for­
retningsbank eller en sparebank.
4. I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og inn­
kreving av skatt skal § 12 nr. 3 annet punktum lyde:
Departementet fastsetter nærmere regler om inn­
betalingsordningen, om myndigheten til å råde over inn­
betalte midler og om plikt for skatteoppkrever og banker
til å overføre mottatte beløp til kommunens særskilte
konto for skatt i Postbanken AS m.v.
5. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kre­
dittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipa­
pirhandel m.v. (Kredittilsynet) skal § 1 første ledd nr.
10 oppheves.
6. I lov 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i
offentlige virksomheters styrende organer m.v. skal
§ 1 tredje ledd bokstav d oppheves.
Nåværende bokstav e og f blir ny bokstav d og e.
7. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­
kurs (konkursloven) skal § 142 femte ledd lyde:
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksje­
selskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av
utenlandsk selskap, næringsdrivende stiftelse, bolig­
byggelag, borettslag, selskap som har til formål å frem­
me medlemmenes forbruksmessige interesser (samvirke­
lag), gjensidig forsikringsselskap, statsforetak, statens
postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.
8. I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pen­
gevesenet (sentralbankloven) gjøres følgende endringer:
§ 19 første ledd skal lyde:
Banken kan yte likviditetslån, gjøre innskudd og gi
annen kreditt til forretningsbanker og sparebanker.
§ 20 skal lyde:
Banken tar imot innskudd fra forretningsbanker og
sparebanker på de vilkår banken bestemmer.
9. I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal
§ 3­1 annet ledd bokstav d oppheves.
10.I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner skal § 2­1 annet ledd nr. 2 lyde:

Em. 1. juni -- Voteringer 1999
576
Statens postselskap når det etter avtale som nevnt i
lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
§ 4a utfører tjenester for finansinstitusjon.
11.I lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av
selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
skal § 1­1 tredje punktum lyde:
Reglene gjelder også for foretak etter lov av 30. au­
gust 1991 nr. 71 om statsforetak, så langt reglene passer.
12.I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinsti­
tusjoner gjøres følgende endringer:
§ 1­3 første ledd bokstav a skal lyde:
a)bank,
§ 1­3 fjerde ledd skal lyde:
Som generalforsamling regnes også forstanderskap i
sparebank.
§ 2­1 første ledd fjerde punktum oppheves.
13.I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
skal ny § 4a lyde:
§ 4a. Avtale med finansinstitusjon.
Selskapet skal inngå avtale med finansinstitusjon hvor
denne gis enerett og pålegges plikt til å tilby grunnleggen­
de banktjenester gjennom hele selskapets ekspedisjonsnett.
Taushetsplikt etter forretningsbankloven § 18 gjelder
tilsvarende for tillits­ og tjenestemenn og revisor i sel­
skapet når dette utfører tjenester for finansinstitusjon.
Taushetsplikt pålagt i medhold av forretningsbankloven
eller andre lover er ikke til hinder for gjensidig utveks­
ling av opplysninger mellom finansinstitusjonen og sel­
skapet i den utstrekning dette er nødvendig for selskapets
utføring av tjenester for finansinstitusjonen.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her
vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 3
stemmer.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Børge Brende satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i regnskapsloven m.v.
I.
I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjø­
res følgende endringer:
§ 16 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
II.
I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksje­
loven) skal § 21­2 nr. 23 lyde:
For forretningsbanker, jf. lov av 24. mai 1961 nr. 2
om forretningsbanker, gjelder reglene om stiftelse i ka­
pittel 2 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper
frem til 1. januar 2002.
III.
I lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjesel­
skaper (allmennaksjeloven) skal § 21­2 nr. 20 lyde :
For forretningsbanker, jf. lov av 24. mai 1961 nr. 2
om forretningsbanker, gjelder reglene om stiftelse i ka­
pittel 2 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper
frem til 1. januar 2002.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IV.
I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.
(regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­17 tredje ledd nr. 3 og 4 skal lyde:
3. Resultatandelen fratrukket utdelinger fra selskapet
skal tillegges investeringen i balansen. Ved beregning
av resultatandelen skal det tas hensyn til mer­ eller
mindreverdier på kjøpstidspunktet og interngevinster.
4. I selskapsregnskapet skal fond for vurderingsfor­
skjeller være lik en positiv differanse mellom
investeringens balanseførte verdi og dens anskaffel­
seskost.
§ 5­18 første ledd skal lyde:
Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap
kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomhe­
ten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapital­
metoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttome­
toden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter
egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det
ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel
vurderes etter generelle vurderingsregler.
§ 5­20 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Em. 1. juni -- Voteringer
1999 577
I selskapsregnskapet skal investeringen regn­
skapsføres til balanseført verdi av egenkapitalen i datter­
selskapet dersom minst 90 prosent av vederlaget ved
kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede
aksjer eller andeler utstedt av morselskapet.
§ 6­1 første ledd nytt nr. 4 skal lyde:
4. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler
Nåværende nr. 4 blir nytt nr. 3. Nåværende nr. 3 blir
nytt nr. 5. Nåværende nr. 5 til 28 blir nye nr. 6 til 29.
§ 8­5 fjerde ledd skal lyde:
Korteste foreldelsesfrist for straffbart forhold etter
denne lov er fem år.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.
(regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3­6 første ledd skal lyde:
Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte
foretakenes selskapsregnskaper med mindre ulik prin­
sippanvendelse følger av § 4­4 annet ledd.
§ 4­4 nytt annet ledd skal lyde:
I unntakstilfeller kan prinsippanvendelsen i kon­
sernregnskapet og selskapsregnskapet likevel være
forskjellig.
§ 5­17 annet ledd skal lyde:
Investering i datterselskap som konsolideres skal
vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnska­
pet. Investering i andre datterselskap kan vurderes et­
ter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investe­
ring i datterselskap kan også vurderes etter kostmeto­
den i selskapsregnskapet.
§ 5­18 første ledd skal lyde:
Dersom to eller flere deltakere ved avtale i felles­
skap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virk­
somheten regnskapsføres etter bruttometoden eller
egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres
etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regn­
skapsføres etter egenkapitalmetoden eller kost­
metoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utar­
beides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vur­
deres etter generelle vurderingsregler.
§ 6­1 første ledd skal i innledningen lyde:
Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan
dersom ikke annet følger av god regnskapsskikk:»
Presidenten vil først la votere samlet over dette forsla­
get og deretter over innstillingen.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med
51 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.01)
2. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VI.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom
på en trykkfeil: VI skal være V.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte
-- forslag nr. 2, fra Karin Andersen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpoli­
tisk Folkevalgte lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av
2000 selge alle statens aksjer i Kommunalbanken AS
til høystbydende.»
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Kommu­
nalbanken AS tar inn i sine vedtekter en bestemmelse
om at bare kommunal sektor og staten kan eie aksjer i
selskapet.»
Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om omdanning av Noregs Kommunalbank til
aksjeselskap.
§ 1 Føremål
Føremålet med denne lova er å regulere forholdet til
aksjelovgivinga og visse overgangsspørsmål i samband
med omdanning av forvaltningsbedrifta Noregs Kommu­
nalbank til aksjeselskap.

Em. 1. juni Referat 1999
578
§ 2 Forholdet til aksjelovgivinga
Når denne lova trer i kraft, blir Noregs Kommu­
nalbank omdanna til aksjeselskap.
§ 3 Om retten til å bruke ordet «bank» i namn (firma)
Aksjeselskapet Kommunalbanken kan utan hinder av
lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 2 bruke
ordet «bank», med eller utan tillegg, i sitt namn (firma)
og ved omtale av si verksemd.
§ 4 Overføring av offentlege rettar m.v.
Ved omdanning av Noregs Kommunalbank til ak­
sjeselskap blir eigedelar, rettar, under det offentlege løy­
ve osv., og skyldnader overførte til aksjeselskapet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlege re­
gister i samband med omdanninga skjer ved namne­
endring.
§ 5 Overføring av skyldnader
Overføring til aksjeselskapet av skyldnader knytt til
forvaltningsbedrifta Noregs Kommunalbank har frigje­
rande verknad for staten.
Kravshavarar og andre rettshavarar kan ikkje setje seg
imot overføringa eller gjere gjeldande at den er ein bort­
fallsgrunn for rettsforholdet.
§ 6 Førerett til anna statsstilling og venteløn
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tenestemenn m.m.
§ 13 nr. 2 til 6 om førerett til anna statsstilling og vente­
løn skal framleis gjelde for tidlegare arbeidstakarar i for­
valtningsbedrifta Noregs Kommunalbank som blir sagde
opp av grunn som nemnd i tenestemannslova § 13 nr. 1
bokstavene a, b og c, og som var omfatta av desse regla­
ne før omdanninga. Føreretten til anna statsstilling og
retten til venteløn etter førre punktum opphøyrer 3 år et­
ter at lova her tek til å gjelde. Føresegna her gjer inga
innskrenking i arbeidstakars rettar etter lov 4. februar
1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø m.v. §§ 60
nr. 2 og 67.
§ 7 Overgangsreglar
Kongen kan gi overgangsreglar.
§ 8 Iverksetting
Lova her tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
§ 9 Endring av andre lover
Frå den tid lova tek til å gjelde, skal desse føresegnene
i andre lover endrast slik:
1. Lov 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank
blir oppheva.
2. I lov 5. juni 1981 nr. 45 om representasjon av tilsat­
te i styrende organer i offentlige virksomheter blir § 8 nr.
5 oppheva.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.
Videre var innstillet:
3. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirk­
somhet og finansinstitusjoner skal § 2­2 andre ledd nytt
nr. 8 lyde:
8. staten og Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
hver for seg eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i
Kommunalbanken AS.
Noverande nr. 8 og 9 bli nye nr. 9 og 10.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.39)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her
vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 3
stemmer.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 18.50.