27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. Trykt 14/6 1999 1999 518 Møte torsdag den 27. mai kl. 13.35 President: J o r u n n R i n g s t a d D a g s o r d e n (nr. 31): 1. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om spesialisthel­ setjenesten m.m. (Innst. O. nr. 65 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 10 (1998­ 99)) 2. Referat S a k n r . 1 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om spesialisthel­ setjenesten m.m. (Innst. O. nr. 65 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 10 (1998­99)) Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 40 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 35 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Kristeleg Folkeparti 15 minutt, Høgre 15 minutt, Senter­ partiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Ven­ stre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa. Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­ til 3 minutt. -- Det blir sett som vedteke. Are Næss (KrF) (ordfører for saken): Det lovforslag som Odelstinget i dag behandler, skal erstatte sykehuslo­ ven og de organisatoriske bestemmelsene i lov om psy­ kisk helsevern. Loven innebærer i stor grad en viderefø­ ring og modernisering av gjeldende rett, men inneholder også flere viktige endringer. Komiteen har sett det som positivt at loven skal omfatte hele spesialisthelsetjenes­ ten, noe som er med på å understreke at psykisk helsevern ikke representerer en særomsorg innen helsevesenet. Lovforslaget må ses i sammenheng med forslaget til felles lov om helsepersonell, som allerede er behandlet av Odelstinget, og forslagene til lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern og lov om pasient­ rettigheter. Det er viktig at disse fire store helselovene er samordnet, og komiteen har derfor funnet det rett at de blir behandlet samtidig, slik at de lettere kan ses i sam­ menheng. Under komiteens arbeid med spesialisthelsetjenestelo­ ven har Sørensen­utvalget, som vurderte tilknytningsfor­ mer for offentlige sykehus, lagt frem sin utredning. Et flertall i komiteen ville gjerne lagt konklusjonen fra dette utvalget til grunn også for behandling av spesialisthelse­ tjenesteloven på dette området, men dette ville da ha ført til en utsettelse av lovbehandlingen. Komiteen ber derfor Regjeringen komme til Stortinget så snart råd er, med forslag til tilknytningsformer for sykehusene bygd på Sø­ rensen­utvalgets utredning. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV, stiller seg imidlertid i en merknad kritisk til å omgjøre offentlige sykehus til aksjeselskap. Lovforslaget følger opp vedtak fattet av Stortinget, spesielt Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 for 1993­94, Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste, og St.meld. nr. 24 for 1996­97, Til­ gjengelighet og faglighet. Om sykehus og annen spesia­ listhelsetjeneste, samt forslag i NOU 1997:2, Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. De fleste hø­ ringsinstansene har vært positive til den revisjon og sam­ ordning av regelverket som er foretatt i lovproposisjonen. Komiteens tilråding følger proposisjonen. Det fore­ ligger dessuten seks mindretallsforslag, som gjenspeiler de ulike politiske syn på spesialisthelsetjenestens organi­ sasjon, og som vil bli tatt opp av representanter for de re­ spektive partier. Spesialisthelsetjenesten er ikke et medisinsk begrep, men en samlebetegnelse for den helsetjeneste som en ikke har funnet det hensiktsmessig å legge ansvaret for på det kommunale nivå. Etter gjeldende rett er lovens virkeområde knyttet opp til bestemte oppregnede institu­ sjoner og tjenester, mens virkeområdet i den nye loven er definert gjennom spesialisthelsetjenestebegrepet, som omfatter de tjenestene som fylkeskommunene i dag har plikt til å yte etter sykehusloven og lov om psykisk helse­ vern. Komiteen er enig i at dette er hensiktsmessig. De overordnede siktemål med loven er presisert i for­ målsparagrafen. Lovens formål er særlig å fremme fol­ kehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funk­ sjonshemning, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, til at ressursene ut­ nyttes best mulig, og til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov og blir tilgjengelig for pasientene. Komiteen ser det som viktig at formålene er likeverdige. Når ikke annet følger, gjelder loven for spesialisthel­ setjenester som tilbys eller ytes i riket av fylkeskommu­ nen, staten og private. Ansvarsfordeling og generelle oppgaver er beskrevet i lovens kap. 2. Det er fylkeskom­ munen som har ansvar for å sørge for et forsvarlig tilbud av spesialisthelsetjenester, samtidig som den ikke nød­ vendigvis selv behøver å være tjenesteyter. Slik skiller loven i sterkere grad enn gjeldende rett mellom fylkes­ kommunen som ansvarlig for at tjenestetilbudet finnes, og som tjenesteyter. Når det gjelder luftambulansetjenesten, er statens an­ svar for denne videreført i ny lovtekst, idet Luftambulan­ seutvalgets utredning er til høring. Komiteen finner det riktig at eventuelle endringer blir lagt frem for Stortinget etter at høringsprosessen er avsluttet. Plikten til at helsetjenester som tilbys eller ytes i hen­ hold til denne loven, skal være forsvarlige, er et grunn­ prinsipp som svarer til bestemmelsene i helsepersonell­ oven, hvor samme plikt stilles til den enkelte utøver. Kristelig Folkeparti vil legge betydelig vekt på forsvar­ lighetsbegrepet som en grunnpilar i helsetjenesten. Plik­ ten til forsvarlighet understreker et kvalitetskrav som sik­ rer befolkningen en god standard på helsetjenestene. For­ Forhandlinger i Odelstinget nr. 36 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. O 1998­99 1999 519 (Næss) svarlighetskravet innebærer også at eier av og ledelsen ved f.eks. et sykehus har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Forsvarlighet er et nøk­ kelbegrep i forholdet mellom helsevesen og pasient og skal sikre tilliten til helsevesenet. Pasienter med behov for langvarige og koordinerte til­ bud vil også ha nytte av den foreslåtte plikten til utarbei­ delse av individuelle planer for slike pasienter. Jeg ser det som vesentlig at det her er lagt opp til et samarbeid med andre tjenesteytere, slik at planen skal bidra til et helhetlig tilbud til pasientene. Tverrfaglighet er et nøk­ kelord også i denne sammenheng. Det er også viktig og positivt at det nå innføres en bestemmelse om opplæring, etterutdanning og videreutdanning av helsepersonell. Kravet til forsvarlighet står også sentralt i § 3­9, Le­ delse i sykehus, hvor det ikke stilles et generelt krav til kompetanse for ledere av sykehusavdelinger, men presi­ seres at dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødven­ dig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere. Be­ stemte kvalifikasjonskrav kan departementet stille i for­ skrift. Et flertall i komiteen støtter forslaget i § 5­5 om at de­ partementet hvert år kan fastsette antall nye spesialistle­ gestillinger innen hver medisinsk spesialitet ved institu­ sjoner og tjenester som inngår i de regionale helseplan­ ene, samt antall nye hjemler for driftsavtaler om privat spesialistpraksis innen regionene og antall nye spesialist­ legestillinger innen hver spesialitet innen de statlige in­ stitusjoner og tjenester. Etter Kristelig Folkepartis opp­ fatning er dette nødvendige reguleringstiltak for å hindre overetablering av leger i sentrale strøk og for å sikre et mer likeverdig helsetilbud til alle innbyggere i landet, uansett bosted. Utgangspunktet for lovforslaget er å sikre en forsvarlig spesialisthelsetjeneste. På denne bakgrunn er det foreslått noen reguleringer av organisatoriske og ledelsesmessige forhold, bl.a. gjennom forslag om én ansvarlig leder på alle nivå i sykehus, samtidig som det er funnet riktig på noen punkter å fremheve legers særskilte posisjon, kfr. forslag om medisinskfaglig rådgiver og om pasientan­ svarlig lege. For øvrig er det ikke foreslått omfattende re­ guleringer av organisatoriske forhold. Vi ser vel alle at så vel den politiske og samfunnsmessige som den medi­ sinsk­teknologiske utvikling i fremtiden vil kunne føre til sterke krav til omstillinger og tilpasninger av virksomhe­ ten. Etter Kristelig Folkepartis mening balanserer forsla­ get til lov om spesialisthelsetjenesten disse hensyn på en god måte, og jeg anbefaler komiteens innstilling. Gunhild Øyangen (A): Odelstinget skal i dag vedta en viktig og omfattende lov om spesialisthelsetjenesten til erstatning for dagens sykehuslov. Lovarbeidet har vært forberedt av to regjeringer og har vært grundig be­ handlet i komiteen. I Arbeiderpartiet mener vi at spesia­ listhelsetjenesten får et moderne og oppdatert lovverk som også inneholder en viss fleksibilitet, som et helseve­ sen i stadig endring har behov for. Det er også et viktig poeng at den nye loven skal om­ fatte hele spesialisthelsetjenesten, ved at den også erstat­ ter de organisatoriske bestemmelsene i lov om psykisk helsevern. På denne måten understreker lovgiver at psy­ kisk helsevern ikke er en særomsorg innen helsetjenes­ ten, men en integrert del av det norske helsevesen. Parallelt med at sosialkomiteen har arbeidet med den nye loven for sykehusene, har et regjeringsoppnevnt ut­ valg vurdert helt sentrale spørsmål om sykehusenes sty­ ring og framtidige tilknytningsform. For helhetens skyld hadde det vært klart ønskelig om Stortinget kunne be­ handlet de prinsipielle sidene ved tilknytningsform i sammenheng med den foreliggende innstillingen. Jeg vil derfor sterkt understreke at Regjeringen må komme til Stortinget med forslag til tilknytningsform for sykehusene bygd på Sørensen­utvalgets utredning. Spørsmålet om sykehusenes tilknytningsform er satt på spissen ved at Høyre­byrådet i Oslo ønsker å omdanne sykehusene Ullevål og Aker til aksjeselskaper. Sykehu­ sene er landets største og tredje største og utgjør en me­ get vesentlig del av det norske helsetilbudet. Hvordan Oslo velger å organisere sine sykehus, er ikke en kurant sak som kun angår Oslo, men en viktig nasjonal sak som må ses i sammenheng med oppfyllelse av nasjonale hel­ sepolitiske målsettinger. Jeg blir sterkt betenkt og overrasket dersom et knap­ pest mulig flertall i Oslo prøver å presse fram en aksje­ selskapsløsning for store deler av vårt helsevesen før den nye loven vi nå behandler, har trådt i kraft. Det vil ikke minst sette Kristelig Folkeparti i Oslo i et merkelig lys. Det er derfor viktig å merke seg at et flertall i sosial­ komiteen, og dermed i Stortinget, så klart stiller seg kri­ tisk til å omgjøre offentlige sykehus til aksjeselskap. Jeg vil særlig trekke fram flertallets begrunnelse at kombina­ sjonen fritt sykehusvalg og store sykehus i sentrale strøk som organiserer seg som aksjeselskaper, innebærer en betydelig fare for sentralisering av spesialisthelsetjenes­ ten. Flertallet varsler for øvrig at man vil komme tilbake til eierstruktur og eierform i forbindelse med behandlin­ gen av Sørensen­utvalgets utredning. Et bredt flertall mener at tilknytningsform kan ha betydning for å nå de overordnede helsepolitiske mål. Fra Arbeiderpartiets side forutsetter vi at helseminis­ teren på bakgrunn av sosialkomiteens innstilling sørger for at ingen offentlige sykehus omdannes til aksjeselskap før Stortinget har behandlet saken på et prinsipielt grunn­ lag. Med den godkjenningsordning som foreslås i loven, og de klare komitemerknader som foreligger, har helse­ ministeren nødvendig verktøy og mandat for å sikre de nasjonale helsepolitiske interesser. Jeg vil be om at helseministeren klargjør om vi nå kan regne med at Regjeringen setter en stopper for det råkjø­ ret det politiske flertall har lagt opp til når det gjelder å omdanne to av landets største sykehus til aksjeselskap. Kommuneforbundet, Sykepleierforbundet, YS, AF og an­ dre organisasjoner har gått imot en slik omdanning, og jeg tror mange velgere ønsker et klart svar på hva Regjerin­ gen og Kristelig Folkeparti akter å gjøre i denne saken. 36 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 520 Jeg finner det naturlig at det blir stilt spørsmål om det i forlengelsen av AS­dannelser foreligger motiver eller planer om å gå videre med salg eller delsalg av offentlige sykehus. Fra Arbeiderpartiets side er vi derfor svært til­ freds med at et bredt flertall i denne innstillingen under­ streker fortsatt fylkeskommunalt eierskap for de offentli­ ge sykehusene, og at det dermed er uaktuelt med salg av slike sykehus. Arbeiderpartiets overordnede helsepolitiske målset­ ting er at hele befolkningen skal ha lik tilgang til viktige helsetjenester uavhengig av økonomi, sosiale forhold og bosted. Likeverdigheten sikres best gjennom et sterkt og solidarisk offentlig helsevesen over hele landet. Det er den enkelte lidelses alvorlighet og ikke den enkeltes øko­ nomi som skal avgjøre når pasienter skal få behandling. Utfordringene i helsevesenet er fortsatt store. Mange gode reformer er foreslått av både tidligere arbeiderparti­ regjeringer og sentrumsregjeringen. Men det gjenstår fortsatt mye ugjort når det gjelder en bedre organisering av våre sykehus. Så langt jeg har hatt anledning til å gå inn i Sørensen­utvalgets innstilling, synes det som om gode analyser er foretatt. Dessverre stemmer det godt med inntrykket en generelt har fått, når utvalget peker på at sykehusledelsen har et uklart mandat til å styre syke­ husene, at ledelsen mangler normal myndighet i perso­ nellspørsmål, at tilgangen på investeringsmidler ofte er tilfeldig, og at sykehusledelsen lett blir utsatt for inngrep i den daglige driften. Erfaringene med dagens styring ty­ der på at ledelsen må gis et klarere og mer langsiktig oppdrag til å styre sykehusene. Styringen preges dessu­ ten av mangelfull avklaring av statens og fylkeskommu­ nens rolle som overordnet styringsorgan. Jeg har merket meg at flertallet i utvalget mener at kommunalt foretak eller kommunalt selskap er de beste alternativer til dagens organisering. På den ene siden markeres det at sykehusene er offentlig eid, underlagt folkevalgt styring, og at fylkeskommunene har en nød­ vendig økonomisk kontroll med sykehusene. På den an­ dre siden blir sykehusene rettslig selvstendige organisa­ sjoner, slik at de gis et klarere ansvar og en formell myn­ dighet for den daglige driften. Den interne organiseringen ved sykehusene har lenge vært preget av fragmentering, uoversiktlighet og profe­ sjonsstrid. Den nye loven som skal vedtas i dag, innebæ­ rer betydelige forbedringer når det gjelder organisering. Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at det nå blir innført enhetlig ledelse med én ansvarlig leder på hvert nivå ved sykehusene, og at det skal være lederkva­ lifikasjoner og ikke profesjonstilhørighet som skal være avgjørende for lederansettelser. Det er verdt å merke seg at en samlet komite mener det må stilles krav til alle sykehus om effektiv styring og ledelse og klare ansvarsforhold. En enstemmig komite peker på at mange pasienter i dag opplever lite forutsig­ barhet i forhold til når de kan forvente behandling og hva behandlingen skal gå ut på, og at mange pasienter opple­ ver at operative inngrep gjentatte ganger blir utsatt eller avlyst. Komiteen mener informasjonsrutinene og den in­ terne organiseringen ved sykehusene må bli vesentlig be­ dre, slik at syke mennesker blir vist respekt ved at de får tilstrekkelig informasjon om de helsetjenestene de har ut­ sikt til å få. Den alvorlige kritikken som altså en enstemmig komi­ te stiller seg bak, krever at noe gjøres. Det er derfor etter mitt syn nødvendig at vi i lov om pasientrettigheter ser til at pasientene får oppleve større forutsigbarhet og bedre informasjon om den hjelp de har i sikte. Arbeiderpartiet legger også meget stor vekt på bedre arbeidsdeling mellom sykehusene. De regionale helseut­ valgene for samarbeid og funksjonsfordeling mellom sy­ kehusene er derfor viktige. Gjennom godkjenning av de regionale helseplanene har departementet et verktøy til å sikre en funksjonsdeling som bidrar til å øke effektivite­ ten og ikke minst styrke de faglige miljøene og heve kva­ liteten på tjenestene. Øvelse gjør mester, og alle kan ikke gjøre alt. Jeg tror at stadig mer kunnskapsrike pasienter i framtiden vil etterspørre kvalitet i langt sterkere grad enn hittil. Fritt sykehusvalg vil også kunne bidra til større konkurranse mellom sykehusene og forhåpentligvis bi­ dra til å bedre kvaliteten på tjenestene. Pasienten er gjennom tidligere reformer satt først -- gjennom innføring av 30 dagers vurderingsgaranti, tre måneders behandlingsgaranti for alvorlige lidelser og rett til fritt sykehusvalg innen helseregionen. I forlengelsen av dette innebærer loven at det nå også innføres en ord­ ning med pasientansvarlig lege ved sykehusene, som vil gi den enkelte pasient større trygghet og forutsigbarhet gjennom hele behandlingsperioden. Det er klargjørende at det i loven er tatt inn en bestem­ melse som uttrykker hva som er sykehusenes oppgaver, nemlig pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Når det gjelder utdanning av helsepersonell, er det viktig å merke seg at det foreslås en utvidelse av opplæ­ ringen som helseinstitusjonene plikter å delta i, til også å omfatte helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnus­ kandidater og spesialister. I forlengelsen av institusjon­ enes plikt til å delta i opplæring mener Arbeiderpartiet at det er naturlig å vurdere om privatpraktiserende leger, kliniske psykologer og fysioterapeuter med offentlig driftsavtale også bør bistå i opplæring av nytt helseperso­ nell. En viktig utfordring nå er å gi de enkelte sykehus stør­ re frihet og fleksibilitet i hvordan oppgavene skal løses, men likevel slik at man lokalt ikke undergraver nasjonale helsepolitiske målsettinger. Den foreliggende loven vil gi fylkeskommunene et moderne og mer fleksibelt system som setter sykehuseierne bedre i stand til å møte pasien­ tenes behov i et samfunn i rask og omfattende endring. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som er fremmet av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Presidenten: Representanten Gunhild Øyangen har teke opp dei forslaga ho refererte til. John I. Alvheim (Frp): La meg starte med å takke saksordføreren for en ryddig og god fremstilling av den 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 521 foreliggende innstilling, og la meg også koste på meg å gratulere helseministeren og regjeringsfraksjonen med at lovproposisjonen gjennom behandlingen i komiteen ikke har avstedkommet et eneste flertallsforslag til endring av lovteksten. La meg imidlertid oppriktig få uttrykke at det ikke er grunn til å gratulere fremtidige brukere av spesialisthel­ setjenesten og heller ikke fagekspertisen i våre sykehus med den foreliggende innstilling. En skriver ikke frem­ tidsrettet helsepolitisk historie med den foreliggende inn­ stilling. Det er etter mitt skjønn én hovedgrunn til at flertalls­ fraksjonen, bestående av Arbeiderpartiet og regjerings­ partiene, ikke har endret en eneste lovparagraf, nemlig at både nåværende helseminister og forrige helseminister begge er faddere til lovproposisjonen. På grunn av dette tosidige fadderskap synes det for meg som det har vært et godt samarbeid mellom Arbeiderpartiet og regjeringspar­ tiene under behandlingen av lovproposisjonen i komite­ en. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet synes fortsatt mer opptatt av politisk detaljstyring av vårt offentlige helsevesen enn av pasientenes rettigheter og sykehusenes behov for sterkere fristilling og forutsigbar finansiering. Jeg er ikke overrasket over at Arbeiderpartiets sty­ ringsiver i helsepolitikken så sterkt kommer til uttrykk i den foreliggende innstilling, men jeg er virkelig både overrasket og til dels sterkt skuffet over Kristelig Folke­ parti, som tidligere har hatt visse tilløp til nytenkning innen vårt helsevesen de seneste år, en nytenkning som etter min vurdering er fraværende i foreliggende innstil­ ling. Kristelig Folkeparti går i innstillingen i spann med det styringskåte Senterpartiet, KS og fylkeskommunene, og de to sistnevnte har jo ikke gjort seg særlig positivt bemerket de seneste år når det gjelder å ivareta brukernes interesser i spesialisthelsetjenesten. KS og fylkeskom­ munene er livredde for brukermedvirkning og spesielt engstelige for at brukerne skal få juridiske rettigheter i forhold til vårt offentlige helsevesen. Flertallet anfører i sin merknad på side 15 andre spalte at de stiller seg kri­ tiske til å omdanne offentlige sykehus til AS. Dette kan forpurre Oslo kommunes vedtak om å omdanne Ullevål og Aker sykehus til AS. Her vil Fremskrittspartiet love kamp. KS og fylkeskommunene har også ifølge proposisjo­ nen effektivt forhindret at Statens helsetilsyn fikk sterke­ re sanksjonsmuligheter i form av å gi døgnbøter eller foretaksstraff. Dette til tross for at en enstemmig sosial­ komite under budsjettbehandlingen i 1998 så behov for å utvide og styrke Statens helsetilsyns sanksjonsmulighe­ ter ved brudd på sykehusloven og bad departementet vur­ dere dette. Den foreliggende innstilling vil ikke forhindre fremti­ dige profesjonskonflikter, da verken organisasjons­ eller ledelsestrukturen i sykehusene er tilstrekkelig avklart i proposisjonen eller innstillingen. De samme krav til fag­ lig forsvarlighet som ble pålagt helsepersonell i helseper­ sonelloven, stilles ikke til sykehuseier og ­driver i fore­ liggende innstilling. En skikkelig og fornuftig diskusjon om systemansvar kontra personansvar er lite omtalt både i proposisjonen og i flertallsmerknadene. Den interne or­ ganisering og ledelse er overlatt til den enkelte sykehus­ eier, slik at striden om lederjobber fortsatt vil vedvare. Slik Fremskrittspartiet ser det, må det være uomtvistelig at den som har det medisinske ansvaret for pasientens be­ handling, også må ha myndighet, dvs. instruksjonsmyn­ dighet over alt annet helsepersonell i sykehuset. Det åpnes imidlertid i loven for at to­ eller flerdelt le­ delse kan aksepteres, og i denne sammenheng konstrue­ res det en helt ny fagtittel, nemlig medisinskfaglig rådgi­ ver, som skal kunne gi råd til ikke­faglig leder også ved kliniske avdelinger. Den medisinskfaglige rådgiveren, en lege, kan imidlertid ikke gjøre selvstendige beslutninger. Dette er understreket av flertallet på side 25 første spalte. Denne ordningen mener jeg kan gå på sikkerheten løs for pasientene. De to partier som de seneste år i vesentlig grad har stått for nytenkning og modernisering av norsk helseve­ sen og norsk helsepolitikk, nemlig Fremskrittspartiet og Høyre, og som så langt har fått gjennomslag for vente­ tidsgarantien, innsatsbasert finansiering, fritt sykehus­ valg og en sterkere fristilling av sykehusene, har i fore­ liggende innstilling sterke merknader og flere endrings­ forslag til lovtekst som går på en fortsatt videreutvikling og modernisering av norsk sykehusvesen til beste for pa­ sientene, men er dessverre i mindretall i innstillingen. Dette mindretallet er imidlertid ikke ubetydelig. Jeg tror det ville være klokt av Regjeringen i fremtiden også å legge vekt på hva disse to partiene står for, og hvilke endringsforslag de har fremmet i innstillingen, men som i dag ikke får flertall. Arbeiderpartiet og SV stiller på side 30 første spalte spørsmål ved stykkprisfinansieringen. Den innsatsbaser­ te finansieringen er så langt det eneste nye virkemiddel som har gitt som resultat færre garantibrudd i 1998. Fremskrittspartiet og Høyre har et endringsforslag til annet ledd i § 2­3 som går på organisasjon og forsvarlig organisering av sykehusene, slik at driften legges opp på en måte som gjør helsepersonell i stand til å ivareta sine lovbestemte plikter. Ansvaret for noe som går galt i et sy­ kehus, kan i mange tilfeller skyldes organisasjons­ og systemsvikt, og ansvaret må derfor ikke ensidig pålegges det enkelte helsepersonell. Organisering, rutiner og sys­ temer er sykehuseiernes og ledelsens ansvar. Fremskrittspartiet vil endre på den nåværende vente­ tidsgarantiordningen og tilbakeføre prioriteringen av den enkelte pasient til fagekspertisen. Endringen går i korte trekk ut på at sykehuset/overlegen ved vurdering av pasi­ enten skal fastsette en juridisk bindende tidsfrist når be­ handling skal være foretatt, og at oversitting av denne tidsfristen skal gi pasienten rett til behandling ved andre sykehus innenlands eller i utlandet for det offentliges regning. I dag har vi faktisk en mer eller mindre politisk styrt prioritering av syke mennesker som Fremskritts­ partiet finner uakseptabel. En stor svakhet ved loven når det gjelder faglig an­ svarlighet, er at man i lovteksten ikke pålegger sykehuse­ ne å oppnevne pasientansvarlig lege. Sammen med Høyre fremmer Fremskrittspartiet i innstillingen forslag om at 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 522 sykehusene pålegges å utpeke pasientansvarlig lege til den enkelte pasient. Fremskrittspartiet fremmer forslag til lovendring i § 4­1 tredje ledd som sier at det utelukkende skal tas hen­ syn til faglige kriterier ved godkjennelse av sykehus og helseinstitusjoner, og at de samme kriteriene skal gjelde så vel for offentlige helsetilbud som private helsetjenes­ ter. Slik lovteksten i innstillingen lyder, kan departe­ mentet bruke «samfunnsmessige» hensyn for å la være å godkjenne private helsetilbud, samfunnsmessige hensyn som utelukkende er politisk styrt. Fremskrittspartiet er fortsatt av den formening at man ikke skal ha noen offentlig dirigering av helsepersonell og heller ikke leger. Partiet var sterk motstander av tidli­ gere ULS og kan ikke støtte den nye ordningen med en departemental legeregulering. Erfaringer fra tidligere ulike reguleringsopplegg har, som alle vet, ikke gitt de ønskede resultater. En sentralstyrt legeregulering vil et­ ter mitt skjønn være sterkt i strid med en sterkere fristil­ ling av sykehusene og også svært uheldig i forhold til fritt sykehusvalg. Vi i Fremskrittspartiet tror at markedet med ulike positive incitamenter også er i stand til å gi en langt bedre spredning av leger enn ved offentlige regule­ ringer. Fremskrittspartiet mener for øvrig at spesialist­ mangelen generelt sett ikke er så stor som man vil ha det til. Et relativt stort antall private spesialister jobber i dag i ikke­spesialisttjeneste, som allmennleger, bedriftsleger og privatpraktiserende -- dette på grunn av manglende of­ fentlige stillinger og fylkeskommunale driftsavtaler. Fremskrittspartiet mener at lovforslaget, slik det fore­ ligger i denne innstillingen, på de fleste viktige områder ikke er et fremskritt i forhold til någjeldende sykehuslov. Etter en samlet totalvurdering av foreliggende propo­ sisjon og innstilling har Fremskrittspartiet kommet til at vi vil stemme mot hele loven, etter at våre endringsfor­ slag er nedstemt i Odelstinget. Til slutt tar jeg opp de forslag der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller, og Fremskrittspartiets eget forslag i innstillingen. Presidenten: John I. Alvheim har teke opp dei for­ slaga han refererte til. Annelise Høegh (H): Dagens debatt og vedtak er det foreløpige endepunkt for mange års debatt om reformer av helsevesenet vårt. Det har medgått tre helseministre -- den siste er jo fremdeles ved godt mot. I dag skal altså alle helsemeldingene nedfelles som en ny sykehuslov -- men nå skal det ikke hete sykehuslov lenger, nå skal det hete spesialisthelsetjenestelov. Loven er nok en liten for­ bedring, om enn ikke språklig sett. Den nye loven erstatter sykehusloven av 19. juni 1969, som Jo Benkow var saksordfører for. Den ble stå­ ende i ganske nøyaktig 30 år, og den var et gjennom­ brudd for offentlig ansvar for helsevesenet da den kom i 1969. Jeg tror ærlig talt det ikke skal så store spådoms­ kunster til for å spå at den nye loven, som blir vedtatt i dag, ikke vil få et like langt liv. Selv om flertallet hvert år har beveget seg litt mer i retning av den nye helsepolitikken, der brukerinteresser, pasientrettigheter, står i sentrum -- og som Fremskritts­ partiet og Høyre har vært spydspisser for -- er den loven som etter all sannsynlighet blir vedtatt i dag, først og fremst en flikking på dagens system. Flertallet går et lite stykke i retning av å la pasientenes behov være styrende, men det gjenstår så mye at Høyre har valgt å legge frem et eget lovforslag. Det gjør vi for å vise hvordan man kan få et nasjonalt styrt og offentlig finansiert helse­ vesen, der pasienter skal sikres rask og god behandling og hjelp der det er ledig kapasitet, og der vi ser landet som en helhet. For vi mener det er pasientenes behov og ikke lokalpolitiske hensyn som skal overstyre det som gagner den enkelte pasient. Høyre mener at norsk helsevesen er overmodent for reformer. Norge må bli ett helserike, slik at vi slipper å være gjestepasienter i eget land. Systemendringer og en større økonomisk innsats er avgjørende for å gi stadig fle­ re pasienter hjelp raskere. Derfor må vi i stor grad ha vil­ je til forandring og gjennomgripende reformer for å kom­ me bort fra et helsevesen som i dag dessverre er preget av spill og ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene. Jeg er likevel den første til å understreke at det ikke finnes én enkelt løsning eller noe trylleformular for å få problemene i helsevesenet til å fordampe. Man må ha en helhetlig strategi, der så vel pasientrettigheter, finansier­ ing, organisering og eierskap er nødvendige deler. Det burde ikke være vanskelig å erkjenne at gamle virkemid­ ler ikke lenger er hensiktsmessige. Når vi nå får flertall for fritt sykehusvalg -- om ikke i dag, så ganske snart -- får stadig større innslag av innsatsstyrt finansiering og statlig godkjenning av regionale helseplaner, er jo det innrømmelser av at de gamle virkemidlene med full ram­ mefinansiering, det stavnsbåndet som har fungert inntil nå, man har måttet ha behandling i det fylket man bor i, ikke lenger er hensiktsmessig, og at fylkeskommunene er blitt et uhensiktsmessig og begrensende mellomledd. Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV velger alt­ så likevel å opprettholde fylkeskommunen. Da fremstår det for meg som at de sier at det er viktigere å bevare et forvaltningsnivå av lokalpolitiske hensyn enn å ta ut­ gangspunkt i helsepolitiske vurderinger. De velger et forvaltningsnivå av lokalpolitiske hensyn fremfor et helse­ vesen helt og fullt på pasientenes premisser. Og det er lov, det er fullt mulig, men det er ikke den optimale løs­ ningen, sett fra pasientens synspunkt. Fylkeskommune­ ne er for små enheter til å drive mange av de spesialiserte tjenestene som sykehusene i dag gjør. De gjør ingen dår­ lig jobb, de gjør så godt de kan, men de er blitt et unød­ vendig og uhensiktsmessig forvaltningsnivå. Selv om enkelte, særlig på venstresiden, ynder å frem­ stille Høyre som et parti med statsskrekk, er det ikke slik. Det har alltid vært et sentralt konservativt prinsipp at sta­ ten skal ha ansvaret for styringen av primære fellesopp­ gaver for å sikre mest mulig likeverdige tilbud til alle. Helse, omsorg og trygghet er slike sentrale fellesoppga­ ver. Derfor forsvarer Høyre en sterk, men begrenset statsmakt. Sprer staten sine ressurser tynt utover alt og 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 523 alle, slik den gjør i dag, blir den nok stor, men samtidig svak. Derfor er det vår oppfatning at vi må konsentrere innsatsen om kjerneoppgavene, slik at vi kan løse dem langt bedre enn vi gjør i dag. Høyres spesialisthelsetjenestelov er en lov som byg­ ger på nasjonalt ansvar og lokal frihet. Bare når regjering og storting har ansvaret for funksjonsfordelingen og be­ vilgningene, kan vi sikre likeverdig behandling uansett hvor i landet vi bor, på tvers av fylkes­ og regiongrenser. Høyres modell bygger altså på statlig ansvar for syke­ husene. Bare slik kan vi garantere en likeverdig behand­ ling, bare slik kan vi få slutt på ansvarsfraskrivelsen og det uverdige spillet mellom stat, fylke og kommuner. Det er bare slik vi kan gjøre Norge til ett helserike, og over­ flødiggjøre gjestepasientoppgjøret. Vi går inn for en overordnet statlig styring med stor grad av lokal frihet til å velge så vel intern som formell organisering. På denne måten får vi en beskjeden sentral ledelse kombinert med regionkontorer som fører til et slankere og et mindre byråkrati enn det flertallet legger opp til i sin nye modell. Og jeg vil gjerne si at det er ikke på grunn av styringen, eller kanskje mangel på styring, av statssykehusene at Høyre går inn for at staten skal overta ansvaret for sykehusene, snarere på tross av det. Vi ønsker ikke noen form for statlig detaljstyring av det enkelte sykehus. Det viktigste er ikke at staten eier syke­ husene, men hvilken grad av frihet staten gir det enkelte sykehus til å operere innenfor vedtatte normer, funksjo­ ner og økonomi. Stortingets oppgave blir i vår modell å vedta en egen sykehusbevilgning som består av ramme­ finansiering til statlige regionkontorer og stykkpris til det enkelte sykehus. Slik unngår vi spill og ansvarsfraskri­ velse, slik får vi plassert ansvaret. Vi får synliggjort om den bevilgningen Stortinget gir, er stor nok til å kunne behandle de pasienter som vi ønsker å garantere skal få behandling. Vi mener at Stortinget må vedta en nasjonal sykehusplan som fastlegger fordelingen av lands­ og re­ gionfunksjonene, og ikke driver med detaljplanlegging. Vi ønsker altså statlige regionkontorer som skal fordele rammebevilgningene til sykehusene i regionen, for der­ med å sikre lokalt ansvar for det som bestemmes lokalt, og hindre oppbygging av et stort sentralt byråkrati. Region­ kontorene skal også stå for fordelingen av sentral­ og lokalsykehusfunksjonene samt øyeblikkelig hjelp og elektive funksjoner. Et slikt system vil altså gi et langt mindre og slankere byråkrati enn det flertallet forutsetter, ved fortsatt fylkeskommunalt eide sykehus, som skal overstyres av regionale helseutvalg, der staten kan sitte på toppen og overstyre også dem gjennom å bruke sin vetorett. I vår modell vil de offentlige og godkjente private syke­ husene konkurrere om å gi best mulig og mest mulig pasientbehandling, og de får, som jeg har sagt, stykkpris­ inntekter direkte fra pasientbehandlingen. Sykehusene skal fristilles når det gjelder å velge orga­ nisasjonsmodeller, og skal kunne operere fritt innen de økonomiske og faglige rammer som gis. Dette er hovedpunktene i Høyres modell, men det får vi altså dessverre ikke flertall for i dag. Det er, slik vi ser det, visse forbedringer i flertallets forslag i forhold til gjeldende lov, i og med at vi får vedtak om at det skal være individuell plan, enhetlig ledelse i sykehus og akti­ vitetsavhengige tilskudd, og vi får en forskrift -- riktignok bare en forskrift -- om pasientansvarlig lege. Men heller ikke dette er tilstrekkelig til at Høyre vil stemme for fler­ tallets forslag når våre egne er falt. Til slutt noen ord om denne debatten om Sørensen­ut­ valget og tilknytningsformer for sykehus. Som jeg sa, ønsker altså Høyre fristilling av sykehusene, vi er over­ bevist om at fristilling betyr bedre sykehus og friere sy­ kehus. Vi unngår politisk detaljstyring, det er det som har vært hovedproblemet, det er det Sørensen­utvalget be­ skriver. Det forbauser meg derfor at Arbeiderpartiet sær­ lig, men også regjeringspartiene, prøver å bruke Søren­ sen­utvalgets innstilling som brekkstang for å stanse Oslo kommunes vedtak om å omgjøre Ullevål og Aker sykehus til kommunale AS­er. Det er riktig at flertallet i Sørensen­utvalget mener at utvalgets nye konstruksjon kommunalt selskap er å fore­ trekke fremfor aksjeselskap, men stortingsflertallet un­ derslår i innstillingen, og Gunhild Øyangen gjorde det også i sitt innlegg, at flertallet i Sørensen­utvalget mener at sykehusene og sykehuseierne skal stå fritt og bør få velge tilknytningsform ut fra hva man lokalt finner å være best. Flertallet i Sørensen­utvalget vil at sykehuseierne i til­ legg til forvaltningsorganisering også skal kunne velge tilknytningsformer der sykehusene er selvstendige retts­ subjekter. Flertallet i Sørensen­utvalget skriver på side 87 i innstillingen sin: «Flertallet mener følgelig at kommunalt selskap, statsforetak, aksjeselskap og stiftelse alle bør være til­ gjengelige tilknytningsformer for offentlige sykehus.» Flertallet i Sørensen­utvalget skriver at sykehuseierne selv må få vurdere og velge tilknytningsform, og så sier de videre at de legger «avgjørende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfri­ het som et grunnleggende demokratisk og forvalt­ ningsmessig hensyn». Det vil forbause meg meget om regjeringspartiene og helseministeren, som selv har bedt om Sørensen­utval­ gets innstilling, skulle bruke den til å gå imot et stort fler­ tall i Sørensen­utvalget, der også pasientrepresentantene er med i flertallet, og gå imot deres hovedkonklusjon, nemlig at det lokale selvstyre skal få råde, og at det må være opp til det enkelte fylke å bestemme hvilken til­ knytningsform av alt fra forvaltningsorgan til AS eller stiftelse det enkelte fylkesting -- eller for Oslos vedkom­ mende, bystyre -- bestemmer. Høyre har ingen bastant oppfatning av at aksjesel­ skapsformen er den eneste riktige tilknytningsform for frie sykehus. Andre modeller kan også vise seg å være hensiktsmessige. Men for å vite noe sikkert om det må man være villig til å prøve ut og vinne politisk erfaring. Det viktigste er å gi sykehuslederne større frihet, slik at pasientene kan få raskere og bedre hjelp. Her er flertallet i Sørensen­utvalget og Høyre på samme lag. Forskjellen mellom ulike tilknytningsformer trenger ikke være så 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 524 stor i praksis, fordi man gjennom vedtekter og styrings­ opplegg kan organisere et AS slik at det i stor grad vil fungere slik som Sørensen­utvalgets anbefalte modell, nemlig som kommunalt selskap. På pressekonferansen der lederen for Sørensen­utvalget presenterte utvalget, kalte han -- hvis jeg ikke husker feil -- det kommunale selskap for et fordekt AS. Og det er jo egentlig det det er. Derfor har vi, som sagt, ikke noen bastante holdninger til at det skal være AS. Men vi har en bastant holdning til at når et så stort flertall i et offentlig oppnevnt utvalg anbe­ faler at fylkeskommunene selv skal få velge tilknytnings­ form og ikke vil advare mot noen av dem -- selv om de foretrekker et og annet -- bør heller ikke storting og regje­ ring legge hindringer i veien for den prosessen som har gått i Oslo, og som sikkert vil komme andre steder. Det er et problem at kommunalt selskap foreløpig ikke er en tilgjengelig tilknytningsform. Det er AS­for­ men. Reformene vil ta tid, men behovet for endring er stort. Derfor bør ikke helseministeren eller stortingsfler­ tallet legge hindringer i veien, stikke kjepper i hjulene, for den demokratiske prosessen som har gått -- og vil fortsette å gå -- i Oslo kommune. Jeg forventer at helse­ ministeren i dag klart gir uttrykk for at han ikke vil søke å hindre den lokale, demokratiske prosessen som Oslo nå er inne i. Han bør iallfall ikke gjøre det med henvisning til det utvalget han selv har oppnevnt, hvor altså et stor flertall anbefaler at det kommunale selvstyret får råde. Så må jeg til slutt få ta opp Høyres forslag, nr. 6, som er tatt inn i innstillingen. Presidenten: Annelise Høegh har teke opp det forsla­ get ho refererte til. Inga Kvalbukt (Sp): Regjeringen legger i proposi­ sjonen fram forslag til ny lov om spesialisthelsetjenesten, som skal erstatte sykehusloven fra 1969 og de organisa­ toriske bestemmelsene i lov om psykisk helsevern fra 1961. Begrepet «spesialisthelsetjenesten» omfatter med andre ord de tjenestene som fylkeskommunene i dag har plikt til å yte etter sykehusloven, og lov om psykisk helse­ vern. Senterpartiet syns en slik sammenfatning er hen­ siktsmessig. Lovforslaget må ses i sammenheng med forslag til lov om pasientrettigheter, forslag til felles lov om helseper­ sonell og forslag til lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Forslaget til lov om spesialisthelsetjenesten er i stor grad en videreføring og modernisering av gjeldende rett, men den inneholder også viktige endringer. Noen av endringene som er fremmet av Regjeringen, er: -- et sterkere skille mellom fylkeskommunen som an­ svarlig for at tjenestetilbudet finnes, og fylkeskommu­ nen som den rette tjenesteyter -- plikt til forsvarlig tjenesteyting kommer fram i egen lovtekst -- plikt for kommunehelsetjenesten og fylkeskommunen til å utarbeide individuelle planer for pasienter med be­ hov for langvarige og samordnede tilbud fra helsetje­ nesten Det er også foreslått å innføre en ordning med pasient­ ansvarlig lege eller sykepleier i sykehusene. En slik ord­ ning mener vi i Senterpartiet vil være svært positiv. Den vil på en best mulig måte kunne sikre oppfølgingen av den enkelte pasient, og pasienten selv vil få bedre mulig­ het til å følge med i behandlingsopplegget. Slik kan ord­ ningen være med på å gi en bedre behandling og et bedre sluttresultat. Senterpartiet mener det er særskilt viktig at barn som må innlegges på sykehus, får oppleve så stor trygghet som mulig, og at foreldre i denne forbindelse ikke skal påføres ekstra bekymringer og økonomiske belastninger. Vi er derfor glade for forslaget om at utgifter som forel­ dre eller andre nære pårørende har i forbindelse med barns sykehusopphold, skal dekkes av sykehuset. Senterpartiet er i det hele tatt godt fornøyd med Re­ gjeringens forslag, og at det er flertall for hovedinnholdet i disse nye forslagene. Særlig fornøyd er vi med likestil­ lingen av somatiske og psykiatriske helsetjenester, som er et skritt i riktig retning for ikke å stigmatisere de psy­ kiatriske sykdommene. En av de viktigste utfordringene i helsevesenet er å fylle opp de ubesatte legestillingene i Norge, og samtidig sørge for en mer balansert legedekning der Distrikts­ Norge ikke kommer dårligere ut enn sentrale strøk. Det er i den forbindelse godt at alle partiene i komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, uttrykker bekymring for le­ gemangelen i distriktene. Samtidig syns jeg det er synd at Høyre ikke følger opp den uttalte bekymringen med praktisk politikk. I denne innstillingen finnes noen viktige stridsspørs­ mål. Senterpartiet mener at en ved godkjenning av helse­ institusjoner skal kunne legge vekt på både faglige, sam­ funnsmessige og helsepolitiske hensyn. Verken Frem­ skrittspartiet eller Høyre vil ta samfunnsmessige hensyn. Senterpartiet mener at en omdannelse av store syke­ hus i sentrale strøk til aksjeselskap, kombinert med fritt sykehusvalg, innebærer en fare for sentralisering av spe­ sialisthelsetjenesten, og dermed et redusert tjenestetilbud for befolkningen i distriktene. Senterpartiet vil derfor igjen understreke at vi går inn for fortsatt fylkeskommu­ nalt eierskap for de offentlige sykehusene, og at det er uaktuelt med salg av slike sykehus. Det er også i tråd med Regjeringens erklæring fra Voksenåsen. Senterpartiet mener at ordningen med et årlig ramme­ tilskudd fra staten til fylkeskommunen skal videreføres. Fremskrittspartiet og Høyre ønsker mer innsatsbasert fi­ nansiering, en finansieringsform som, når den blir for tungtveiende, setter hensynet til effektiv behandling for­ an hensynet til kronisk syke og et helsesystem basert på behandlingstilbud på ulike nivå og med en variert syke­ husstruktur. Regjeringen har lagt fram en hensiktsmessig samord­ ning av gamle lover og foreslått fornuftige endringer som har samlet støtte. Den viktigste skillelinjen er -- nå som før -- viljen til å ta samfunnsmessige hensyn i helsepoli­ tikken, der hensynet til sykdommens art og hensynet til 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 525 likeverdige tjenestetilbud over hele landet settes foran hensynet til behandlingens effektivitet. Olav Gunnar Ballo (SV): Formålet med lov om spe­ sialisthelsetjenesten har det ikke vært noen problemer for komiteen å kunne stå samlet om. Det som står om lovens formål, er at den skal fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming. Videre står det at den skal bidra til å sikre kvaliteten på tjeneste­ tilbudet, bidra til et likeverdig helsetjenestetilbud og til at ressursene utnyttes best mulig. Den skal videre bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientens behov og blir tilgjengelig for pasientene. Omtrent så lenge var det at Adam kunne forbli i Paradis. Man hører jo her når lederen i sosialkomiteen svinger sin pisk over de andre partiene, med unntak av Høyre, at noen synes å kunne sole seg i sin egen stråleglans fordi man har funnet de løsningene som skal kunne gi et bedre helsevesen. Og det gjør man altså, riktignok etter å ha fått gjennomslag for en del av sine partiers politikk, i en situasjon hvor mangelen på leger i distriktene er større enn noen gang, og man ser at lokalsykehusene sliter i motbakke. Dette er nettopp en konsekvens av den poli­ tikken som man sier skal være brukertilpasset, som skal gi et bedre tilbud og et likeverdig tilbud, og som man alt­ så har vært med på i betraktningene av § 1­1. Jeg syns det er interessant at komitelederen uttrykker at det nå må bli slutt på den offentlige detaljstyringen, et­ ter at den samme leder og hans parti gang på gang i den­ ne salen har vært med på detaljstyring helt ned på pille­ nivå, og man diskuterer og fremmer forslag knyttet til det enkelte sykehus for å bestemme og legge føringer for hvordan driften skal være. I en del av de sakene har det ikke vært vanskelig for SV å støtte Fremskrittspartiet, nettopp fordi vi i enkeltsaker ser behovet for detaljsty­ ring, men da må komitelederen og hans parti bestemme seg for hvilken fot man skal stå på, slik at man ikke både tar munnen for full og forskrever seg. Jeg vil trekke fram en del enkeltpunkter når det gjel­ der loven, som jeg syns det er viktig å betone. SV ble stå­ ende alene om en betraktning knyttet til luftambulanse­ tjenesten, der vi helt klart mener at staten fortsatt skal ha det overordnede ansvaret. Det vil være vanskelig å se fylkesgrensene -- i hvert fall når man befinner seg i luften -- og det vil neppe heller være fornuftig. I forhold til ventelisteregistreringen har vi betonet at den registreringen som har vært, har vært en styrke, men at verktøyet ikke er godt nok i seg selv, og at man burde ha utviklet typer verktøy der man så på forskjellene mel­ lom de ulike helseregionene for å sikre en utjamning av tilbudsforskjellene. Det er åpenbart at der det skapes et tilbud, skapes det også en etterspørsel. Den kan være høyst ulik i ulike regioner, og ventelistene vil ikke fange opp det. Det har vært viktig også for SV å sikre retten til opp­ læring for helsepersonell, og det gjøres da også i § 2­7. Det er svært positivt at det understrekes at man har et an­ svar i forhold til opplæringen. Det må imidlertid under­ strekes at det bør være et ansvar som ikke bare tilligger de offentlige sykehusenhetene og de offentlige tjeneste­ yterne, men også private aktører når det inngås avtaler med det offentlige, og gjerne også uten at det foreligger denne type avtaler. Det ville være svært uheldig om man skyver mer og mer av ansvaret over på det offentlige, og så får man en type fristilling av private aktører som øker inntjeningen, men som ikke tar et samfunnsansvar på lik linje med det offentlige. På lik linje med Arbeiderpartiet vil også jeg her på vegne av SV understreke at den utviklingen vi ser i Oslo knyttet til AS­modeller, er særdeles betenkelig, nettopp fordi det rammer brukerne. Det kan ramme brukerne bl.a. i Oslo gjennom at salg av deler av virksomheten blir knyttet opp mot private helseforsikringer. Man får en prioritering av kjøpere av den typen tjenester. Seleksjon gir ikke likeverdighet i helsetjenestetilbudet, de som skal prioriteres, er de som er friskest, og som har fått godkjen­ ning for den typen forsikring. Jeg syns at både Høyre og Fremskrittspartiet i sine kommentarer fra denne talerstol tar altfor lett på at det kan være andre motiver som ligger til grunn, som er like prisverdige og formålstjenlige som de to partienes, når man søker å skape likeverdighet i til­ budet, og det å kaste seg ut i et sånt eksperiment som Høyre og Fremskrittspartiet her legger opp til, er jo for­ bundet med betydelig risiko. Jeg vil til slutt si at SV mente at man skulle ha utsatt denne loven til Sørensen­utvalgets utredning forelå og var ferdigbehandlet av departementet. Det hadde Frem­ skrittspartiet rikelig anledning til å støtte. Det gjorde de ikke, SV ble stående alene med sitt forslag. Men vi tar ansvar for at man nå har hatt en full gjennomgang av lo­ ven, og vil støtte lovforslaget slik som det foreligger, men det er et slag i tomme luften når Fremskrittspartiet her i dag skal stemme mot en lov som de ikke engang i sosialkomiteen var villig til å få utsatt. Hallvard Aamlid (V): I Venstre er vi svært tilfreds med det foreliggende lovforslaget om spesialisthelsetje­ nesten m.m. Selv om forslaget i stor grad er en viderefø­ ring og modernisering av eksisterende lovverk, er de foreslåtte endringene viktige. Lovens formål er å sikre en mer fleksibel helsetjeneste, samtidig som det legges vekt på god ressursutnyttelse, tilpasning til pasientenes behov og tilgjengelighet. Når det gjelder organisering og tilknytningsform, vil Venstre støtte flertallet i komiteen som sier at det offent­ lige helsevesenet må være grunnpilaren i spesialisthelse­ tjenesten, og at tjenesten må være like god for alle inn­ byggere. Vi må derfor velge organisasjonsformer som støtter opp om disse hovedmålene. Dette vil trolig kreve forskjellige løsninger, noe en vil komme tilbake til. I loven om helsepersonell ble det slått fast en indivi­ duell plikt hos helsepersonell til å yte forsvarlige tjenes­ ter. Dette blir her videreført i forhold til mer generelle bestemmelser for fylkeskommunen, som er ansvarlig for spesialisthelsetjenesten. Dette ligger det store forpliktel­ ser i, både når det gjelder å sørge for kompetente medar­ beidere, medisinteknisk utstyr og høyt kunnskapsnivå i organisasjonene. Forsvarligheten kommer også inn når 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 526 det gjelder plikt til å utarbeide individuelle planer for pa­ sienter med behov for langvarige og samordnede tjenes­ ter. Slike planer vil gjøre behandlingen mer forutsigbar og strukturert, både for tjenesteyter og pasient. At pasienten har en ansvarlig lege og sykepleier å for­ holde seg til, vil forsterke dette. En hører stadig historier om at pasientene må forholde seg til et stort antall perso­ ner med forskjellige oppfatninger av hvordan behandlin­ gen skal være. En skrevet plan og noen få ansvarlige per­ soner vil være svært nyttig for pasientene. Loven legger også opp til utvidet samarbeid både mel­ lom grupper av helsepersonell og de forskjellige tjeneste­ nivå. Selv om en lov ikke automatisk endrer folks ar­ beidsvaner, må en forvente at dette er en ordning som har positiv effekt både på økonomi og pasientflyt. Venstre er også svært tilfreds med at det legges opp til utvidet regionalt samarbeid og utarbeiding av regionale helseplaner. Vi har tro på at dette vil føre til bedre utnyt­ telse av både økonomiske og menneskelige ressurser. Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal bare gå inn på et par ting som har vært oppe i debatten nå -- først til repre­ sentanten Annelise Høegh som sa noe om at andre partier i den nye helsepolitikken hadde beveget seg i retning av Høyre, bl.a. i synet på pasientrettigheter. Jeg vil da min­ ne representanten Annelise Høegh om at det var regjerin­ gen Harlem Brundtland v/helseminister Werner Christie som i 1994 fremmet en helsemelding som la grunnlaget og trakk opp rammene for den pasientrettighetsloven som vi om få dager skal behandle i Odelstinget. Så merket jeg meg at representanten Alvheim var inne på en sak som knytter seg til innsatsstyrt finansiering. Både Arbeiderpartiet og SV har pekt på behovet for å følge virkningene av denne ordningen nøye, og jeg ville kanskje tro at debatten i disse dager om Regjeringens overraskende nedregulering av fylkeskommunenes for­ ventede inntekter fra ISF­ordningen, skulle tilsi at ord­ ningen ikke uten videre er problemfri. Arbeiderpartiet har foreslått innføring av ordningen, og det står vi ved. Vi ønsker også at denne ordningen skal vedvare, for vi tror at den er riktig, men vi har med uro registrert at Høyre og Fremskrittspartiet har lagt et sterkt press for å gjøre den mer og mer til en stykkprisfinansiert ordning. Med et slikt system vil en stå i fare for å miste styringen med kostnadene. Så til Sørensen­utvalget og spørsmålet om AS. Arbei­ derpartiet mener, slik representanten Gunhild Øyangen gjorde bredt greie for, at det ville være svært uheldig om landets største og tredje største sykehus skulle gjøres om til AS, til og med før utvalgets innstilling har vært til po­ litisk behandling. Jeg tror at det kunne få helt ukontrol­ lerbare virkninger å gjøre disse sykehusene om til fritt­ stående AS­organisasjoner. AS­formen er som kjent en ordning basert på forretningsdrift og avkastning, og jeg tror det ville være svært uheldig å prøve ut en AS­modell ved så store sykehus, som fort i et fritt system kan tiltrek­ ke seg helsepersonell på bekostning av de øvrige sykehu­ sene. Og vi vet vel alle i denne sal her hvem som er mest sårbare. Jeg går ut fra at formålet med et AS er å legge til rette for at sykehusene skal kunne bestemme mer over f.eks. arbeids­ og lønnsforhold. Jeg tror neppe at et slikt system bygger opp under en solidarisk helsepolitikk i landet vårt. Statsråd Dagfinn Høybråten: Regjeringens forslag om en ny lov om spesialisthelsetjenesten er en del av den omfattende reformen av helselovgivningen med i alt fem lovforslag, som Stortinget har til behandling. Lovforsla­ get er således en samordnet del av et moderne ramme­ verk for utviklingen av et nasjonalt helsetilbud -- som er rasjonelt drevet, har god kvalitet og står til tjeneste for det enkelte mennesket. Det er tilstrebet at forslaget om lov om spesialisthelse­ tjenesten skal utgjøre en helhet som skal legge til rette for lik tilgjengelighet og forsvarlige helsetjenester. Kra­ vet til forsvarlighet gjelder så vel helsepersonell som det enkelte sykehus og eieren av sykehusene. Lov om spesia­ listhelsetjenesten erstatter sykehusloven og de organisa­ toriske bestemmelsene i lov om psykisk helsevern. I helsepolitikken er det to hovedspor. Det ene går sterkt i retning av marked, bruk av markedsincitamenter og en sterkere fristilling. Det andre spor går i retning av større vekt på planlegging og styring. I debatten settes disse to spor gjerne opp som motpoler. Jeg vil si at på mange måter er det spor som må utfylle hverandre i en moderne helsepolitikk. Vi trenger markedets incitamen­ ter og fristillingens fordeler når det gjelder fleksibel til­ pasning i tjenestetilbudet, men vi trenger også den over­ ordnede politiske styring og plan for å sikre en helhet i tilbudet, som ivaretar både geografi og enkeltmenneskets totale behov. Derfor er grunnlaget for Regjeringens helse­ politikk nettopp at vi forfølger begge disse spor samtidig. Det blir mer markedsincitamenter og på samme tid mer planstyring. Det er faktisk i samsvar med internasjonale trender på dette området. Det fremgår av innstillingen at et mindretall går inn for statlig overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetje­ nesten. Lovforslaget legger imidlertid til grunn et fortsatt fylkeskommunalt ansvar, i samsvar med Stortingets be­ handling av St.meld. nr. 24 for 1996­97, Tilgjengelighet og faglighet. Det ville vært oppsiktsvekkende om Regje­ ringen hadde sett bort fra at Stortinget så sent som i 1997 faktisk tok stilling til det fylkeskommunale eierskapet til sykehus. Endringer i behov, sterkere brukerinnflytelse, flere konkurranseelementer, fordelingspolitiske mål og en rask utvikling av medisinsk teknologi og metode vil stille krav til omstilling og tilpasning av virksomhetene. Eiere og ledelse må således ha frihet til å tilpasse styringen og ledelsen av virksomheten til disse kravene. I utgangs­ punktet står eier og ledelse etter forslaget relativt fritt med hensyn til hvordan de skal organisere sin virksom­ het. For å sikre helsepolitiske mål om lik tilgjengelighet og et likeverdig tilbud i hele landet kan det imidlertid være behov for særlig regulering på enkelte områder. Som kjent nedsatte Regjeringen i september i fjor et utvalg som skulle se nærmere på tilknytningsformer for 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 527 offentlige sykehus. Utvalget la fram sin utredning i mars i år. Utredningen er sendt på høring med høringsfrist 16. juli d.å. Regjeringen vil sette i gang et arbeid med å følge opp utredningen overfor Stortinget i høst. Jeg antar, i likhet med sosialkomiteens flertall, at det i en slik opp­ følging kan være nødvendig å komme tilbake med for­ slag om endringer i lovverket. Jeg har merket meg at flertallet i sosialkomiteen stiller seg kritisk til å omgjøre offentlige sykehus til aksjesel­ skap, og jeg vil komme tilbake til eierstruktur og eier­ form i forbindelse med behandlingen av Sørensen­utval­ gets innstilling. Det foreslås i § 4­1 at sykehus etter forslaget fortsatt må godkjennes av departementet. Departementet kan gi forskrift om at vesentlige endringer i godkjent virksom­ het også skal godkjennes. For øvrig er det lagt opp til en mer fleksibel ordning enn den som gjelder i dag, ved at departementet kan gi forskrift om at andre helseinstitu­ sjoner eller helsetjenester må godkjennes. Innstillingen viser at det er støtte til Regjeringens forslag om en god­ kjenningsordning for helseinstitusjonene. Flertallet slut­ ter seg til at både faglige, samfunnsmessige og helsepoli­ tiske hensyn skal kunne vektlegges ved godkjenningen, videre at det skal tas hensyn til om helseinstitusjonen el­ ler helsetjenesten er tatt inn i den regionale helseplanen. Det er et viktig element i dette forslaget at en også får en forskrift om pasientansvarlig lege og en plikt til å ut­ arbeide individuelle planer, som er en viktig forbedring for pasientene. La meg så avslutningsvis si at denne debatten om at noen er for reformer og noen er for flikking på helsevese­ net, er ganske spesiell, all den tid Regjeringen faktisk har lagt fram fem nye helselover siden den tiltrådte -- en psy­ kiatrireform, en kreftplan, en utstyrsplan, et initiativ når det gjelder fristilling av statlige sykehus og tilknytnings­ former, og en gjennomføring av fritt sykehusvalg og økt andel ISF. Det er reformpolitikk! Presidenten: Det blir replikkordskifte. John I. Alvheim (Frp): La meg først få kommentere at jeg med glede registrerte at helseministeren har regis­ trert at det også finnes et høyrespor i helsepolitikken. Som nevnt i mitt innlegg, vil Fremskrittspartiet stem­ me mot den foreliggende lovproposisjon, begrunnet i at det foreliggende lovforslag er lite fremtidsrettet og love­ ne er lite egnet til å møte de utfordringer sykehusene al­ lerede har, og i enda sterkere grad vil få i årene som kommer. Lovforslaget er i store trekk en sementering av dagens sykehusorganisasjon og ­struktur. Lovforslaget er i det hele tatt ikke noe vesentlig fremskritt i forhold til nåværende sykehuslov. Jeg tillater meg nå å utfordre helseministeren ved å be om at han peker på i det minste tre forhold i den foreliggende innstilling som skal være revolusjonerende og egnet til å møte de utfordringene sykehusene vil stå overfor i fremtiden. Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg må ta til etterret­ ning at Fremskrittspartiet velger å gå imot en lov som legger opp til en forskrift om pasientansvarlig lege, som legger opp til en klarere og tydeligere ledelsesfunksjon i sykehusene, som legger opp til en plikt til å utarbeide in­ dividuelle planer, og en lov som totalt sett innebærer en modernisering av gjeldende lovgivning. Jeg har ikke påstått at dette er noen revolusjon. Derfor føler jeg heller ikke at det med rette kan stilles noe krav til meg om at jeg skal dokumentere at det er en revolu­ sjon. Men jeg mener at det på vesentlige punkter er en klar forbedring for pasienten og for forvaltningen av helse­ vesenet. Så får det være at Fremskrittspartiet og regjeringspar­ tiene, som faktisk er enige om mange ting i helsepolitik­ ken, har skilt lag når det gjelder spørsmålet om eierska­ pet til sykehusene. Men det er ikke noe nytt som har kommet fram i denne saken. Det har ligget der lenge. Det ble bekreftet av Stortinget da vi behandlet St.meld. nr. 24 for 1996­97, Tilgjengelighet og faglighet, og det er også den underliggende konfliktlinje i denne debatten. Gunhild Øyangen (A): Jeg tror ikke det norske helse­ vesenet trenger en revolusjon eller eksperimentering. Jeg tror at det som trengs, er systematiske forbedringer, og det er det som det har vært lagt opp til, både av den forri­ ge regjering og av den nåværende regjering, og det er fremmet en rekke endringsforslag som har bedret situa­ sjonen for norske pasienter. Derfor knytter denne loven seg også til de forbedringer som er vedtatt i de senere år. Jeg vil særlig trekke fram godkjenningsordningen i § 4­1. Jeg vil gi ros til helseministeren for at han har lagt vekt på at godkjenningen også skal innebære samfunns­ gagnlige hensyn. Spørsmålet mitt er om jeg kan tolke helseministeren dit hen at Stortinget skal få anledning til å uttale seg om Sørensen­utvalgets innstilling. Det er et godt arbeid som er gjort av utvalget, men det blir ikke fattet noe demokra­ tisk vedtak i et offentlig utvalg, så Stortinget må få det til behandling før Oslo kommune trumfer igjennom en aksje­ selskapsform som det er flertall mot i Stortinget, og som alle organisasjoner går imot. Jeg vil bare få bekreftet at helseministeren vil sette en stopper for gjennomføringen av de planene som er vedtatt, og i tillegg med knappest tenkelig flertall i Oslo kommune. Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil få bekrefte at Stortinget skal få anledning til å drøfte Sørensen­utval­ gets innstilling, og jeg vil legge opp til en rask oppføl­ ging når høringsrunden er avsluttet. Jeg tar sikte på å komme til Stortinget i høst med det spørsmålet. Så tar representanten Øyangen opp en helt annen sak, nemlig Oslo bystyres prinsippvedtak om å AS­organisere Ullevål og Aker sykehus og statens håndtering av dette. Det er slik at inntil den loven som Odelstinget i dag be­ handler, trer i kraft med alle sine forskrifter, må norsk syke­ husvesen forvaltes etter dagens sykehuslov. Det gjelder også spørsmålet om godkjenning av vesentlige endringer i driften av eksisterende sykehus. Jeg må som helse­ minister forholde meg til de lover og bestemmelser som gjelder, og det er i dette tilfellet sykehusloven § 3, som 27. mai -- Lov om spesialisthelsetjenesten mv. 1999 528 stiller krav om at vesentlige endringer av driften ved godkjente sykehus også må godkjennes. Jeg må foreta en vurdering av det forslaget som Oslo kommune utar­ beider, og som ikke foreligger ennå. Som forvaltning må vi selvfølgelig foreta en konkret vurdering av det forsla­ get for å kunne avgjøre for det første om det er en vesent­ lig endring av driften, noe jeg vil mene at mye taler for at det er, og for det andre om det er en endring som kan godkjennes etter sykehusloven. Jeg kan ikke her og nå forskuttere den behandlingen, enn si at den ikke skal kunne skje i henhold til gjeldende lovgivning. Annelise Høegh (H): Når det gjelder akkurat de to siste replikkene, må jeg si at Gunhild Øyangen, etter mitt syn dessverre, kan ta det med ro, for det virker som om helseministeren -- hvis han i det hele tatt har lovlig grunnlag -- vil etterkomme hennes ønske. Men min bønn er at helseministeren også ser hen til hva et så klart fler­ tall i det utvalget han selv har oppnevnt, har anbefalt, nemlig ikke å la storting og regjering blande seg inn i de­ mokratisk fattede vedtak i fylkeskommunene. Så selv om det er to ulike saker, som han ganske riktig sier, vil min innstendige anmodning være at helseministeren ikke bru­ ker sin eventuelle rett til å nekte den lovlig fattede pro­ sessen som går i Oslo kommune. Ellers må jeg si at jeg synes helseministeren holdt et veldig greit og ordentlig innlegg, som han som regel all­ tid gjør. Jeg er helt enig med ham i at disse to hovedspo­ rene i helsepolitikken, nemlig marked og fristilling på den ene siden og planlegging og styring på den andre, ikke er eller bør være motpoler. Det er de heller ikke i Høyres modell, idet vi helt klart ønsker en nasjonal sty­ ring og kontroll, men den skal være overordnet og ikke detaljpreget. Vi ønsker å vedta en egen nasjonal sykehus­ plan som skal fastlegge funksjonsfordelingen. Vi ønsker at Stortinget skal ha et direkte ansvar for de totale bevilg­ ninger og ønsker også å bruke det såkalte markedet, altså pasientenes behov, som styringsredskap. Selv om det er riktig, som helseministeren og flertallet har vært inne på, at dagens lov innebærer visse reformer -- og det som kommer senere i forbindelse med pasientrettighetsloven, innebærer enda viktigere reformer og forbedringer sett fra et brukerhensyn -- så er de forslagene som i dag blir vedtatt, såpass «små» at jeg synes de fortjener karakteris­ tikken flikking. Det største problemet er nemlig at det er spill og ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene, og det vil det fortsatt være etter Odelstingets vedtak i dag. Statsråd Dagfinn Høybråten: Det som var mitt hovedpoeng, var at de samlede reformer som denne re­ gjeringen har presentert siden den tiltrådte 17. oktober 1997, må ses i en totalsammenheng. Det er ganske riktig at den loven Odelstinget i dag behandler, representerer en videreføring av gjeldende rett på vesentlige områder. Og det mener jeg det er grunnlag for, fordi hovedstruktu­ ren i helsevesenet bør videreføres. Men det er også på det rene at vi sett i sammenheng med de øvrige reformer som jeg refererte til i mitt hoved­ innlegg, står overfor en betydelig gjennomføringsfase av endringer og forbedringer i helsevesenet både når det gjelder ressurser og tilgjengelighet, når det gjelder orga­ nisering og når det gjelder lovgivning. Etter min oppfat­ ning er det grunn til å forvente at den samlede effekt av disse reformene vil bety forbedringer, ikke minst for de pasienter som helsevesenet er til for. Olav Gunnar Ballo (SV): Med utgangspunkt i det som Høyres representant her nevnte, som jeg synes er en interessant betraktning: Departementet må holde fingre­ ne borte fra fylkeskommunen, som man fra Høyres side i sin tur ønsker å få nedlagt. Når det gjelder den innsatsstyrte finansieringen som flere har vært inne på, har jeg et spørsmål til helseminis­ teren. Man har sett at det har vært betydelige utgiftsøk­ ninger også utover det man hadde forventet i forkant, og jeg vil spørre statsråden: Er det en ren effektivitetsge­ vinst som ligger i den innsatsstyrte finansieringen og de utgiftene man ser knyttet til den, eller kan det tenkes at denne ordningen -- hvis den utvikles for langt -- er kost­ nadsdrivende, og at man får uforutsette kostnader knyttet til den som går utover det man ville fått ved en annen for­ deling mellom den innsatsstyrte finansieringen og ram­ metilskudd? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser det slik at noe av intensjonen med å innføre innsatsstyrt finansiering nettopp har vært å øke tilgjengeligheten av helsetjenester og å øke behandlingskapasiteten. Og det er det vi ser har skjedd: Antall behandlede pasienter øker dramatisk, og antall brudd på ventelistegarantien reduseres enda mer dramatisk. Det ser jeg på som tilsiktede effekter av inn­ satsstyrt finansiering. Det er ikke effekter av innsatsstyrt finansiering alene, men jeg er overbevist om at det har sin del av æren for det. Så jeg vil være en sterk forsvarer av at den ordningen må videreføres. Vi må evaluere den, og vi må foreta justeringer og forbedringer underveis når vi ser at den har uheldige utslag, eller at rammene for den ikke fungerer tilfredsstillende på noen punkter. Og som kjent er det omfattende evalueringsopplegg i gang. Jeg vil imidlertid gi representanten Ballo rett i at der­ som en går veldig langt i andelen stykkprisfinansiering, vil man få et budsjettstyringsproblem. Det må alle som ønsker å trekke denne andelen opp, forholde seg til. Jeg er for min del av den oppfatning at vi for tiden har funnet et leie som vi bør la ligge en tid, nettopp for å høste erfa­ ringer med effektene. Og så langt mener jeg de er over­ veiende positive. Gunhild Øyangen (A): Jeg føler behov for å gå en runde til når det gjelder dette med AS ved de største syke­ husene våre, og hvilke konsekvenser det kan få. Det som bekymrer meg, er om offentligheten nå skal leve i uvisshet om hva Regjeringen og Kristelig Folke­ parti tenker å foreta seg i den saken. Jeg vil minne om § 9­2, Ikrafttredelse, i loven som vi nå har til behandling, der det står: 27. mai -- Voteringer 1999 529 «Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­ stemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestem­ melser i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.» Det vil si at hvis helseministeren ønsker det, kan § 4­1, som er godkjenningsordningen, etter mitt syn tre i kraft ganske raskt. Da håper jeg at vi nå kan få en siste oppkla­ ring fra helseministeren, for jeg synes at det blir -- unn­ skyld uttrykket -- litt for mye tåkeprat når vi ber om et klart svar: Vil helseministeren stoppe utviklingen av det­ te med aksjeselskap ved de to store sykehusene i Oslo? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har merket meg det flertallet sier om skepsis til AS­modellen i sykehus, og la meg gjenta det jeg har sagt i denne salen tidligere: Jeg deler den skepsisen. Men det representanten Øyangen i realiteten ber meg om, er å ta forhåndsstandpunkt til en AS­modell som Oslo kommune ennå ikke har ferdig utredet. De har fattet et prinsippvedtak i bystyret, der deler av flertallet faktisk har stilt som betingelse at man også skal se på Sørensen­ utvalgets innstilling og løsningene der før man tar ende­ lig standpunkt, og skal så ha en sak med den endelige stiftelsen og forslag til vedtekter osv. Og jeg mener at en ansvarlig forvaltning av lovgivningen, enten det er gjel­ dende lov eller den loven som skal komme, tilsier at man saksbehandler på grunnlag av et konkret forslag og ikke en skisse, som man til nå har lagt fram fra Oslo kommu­ nes side. Det får representanten Øyangen kalle «tåkeprat», eller hva det måtte være. Sett fra min side, er det et uttrykk for at jeg faktisk må forholde meg konkret til et forslag når det foreligger, og så har jeg sagt det jeg har sagt om mine mer grunnleggende holdninger. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Presidenten gjer merksam på at den tida som regle­ mentet føreset, er omme. Presidenten vil likevel foreslå at møtet held fram til dagens kart er ferdighandsama -- og det blir rekna som vedteke. Dei talarane som får ordet heretter, har ei taletid på inntil 3 minutt. Inga Kvalbukt (Sp): Senterpartiet mener at i all organisering av helsetjenesten -- og i denne sammenheng spesialisthelsetjenesten -- må hensynet til den enkelte pa­ sient være overordnet kravet til effektivitet. Etter mitt syn er det vanskelig å skille hensynet til den enkelte pasi­ ent og generelle samfunnsmessige hensyn. Derfor syns jeg det er interessant når Høyre sier i klartekst i innstil­ lingen at de ikke vil legge samfunnsmessige hensyn til grunn for godkjenning av helseinstitusjoner. Høyres re­ presentant Høegh sa også at de syns det er problematisk med for mange forvaltningsnivå -- og det er greit, demo­ kratiet er kanskje ikke effektivt, men jeg tror likevel det er det beste vi har. Høyres modell for helsevesenet, med statlig ansvar for spesialisthelsetjenestene, er etter Senterpartiets opp­ fatning en ordning som verken gagner pasienten, distrik­ tene eller folkevalgtes innflytelse, snarere det motsatte. Det vil bli verre for kronisk syke, da innsatsbasert finan­ siering, som følger pasienten direkte til sykehuset, vil fa­ vorisere raske og kanskje billige behandlinger i stedet for å ta hensyn til kronisk syke pasienter. Den kanskje alvor­ ligste faren, sånn jeg ser det, er at det vil bli større av­ stand til dem som bestemmer, med fare for at lokalsyke­ husene legges ned. Allerede i dag merker vi et hardt an­ grep på lokalsykehusene, selv om vi nå har en situasjon innen helsevesenet som tilsier at vi burde få øynene opp for de små sykehusenes fordeler. Ser vi bl.a. på det stadig økende antall tilfeller av vanskelige infeksjonssykdom­ mer, der vi må stenge avdelinger og kanskje sykehus, vil en variert sykehusstruktur være noe av det beste vi kan ha. Høyres modell kan være en fare for dette. Med Høy­ res modell står vi altså i fare for å få et svekket offentlig helsevesen. Mulighet for dannelse av AS bidrar til ytter­ ligere sentralisering og mindre mulighet til offentlig kon­ troll og folkevalgt styring. Det viktigste er -- som sagt -- tilgjengelighet til spesialisthelsetjenestetilbud over hele landet. Senterpartiet vil også understreke at Regjeringen må opprettholde en stram regulering med hensyn til etable­ ring av nye legestillinger for å hindre overetablering av leger i sentrale strøk, for en slik overetablering vil gjøre det enda vanskeligere å få leger i distriktene. Det nyopp­ rettede Legefordelingsutvalget vil ha et særlig ansvar i så måte. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå nedanfor) Etter at det var ringt til votering i fem minutter, sa presidenten: Odelstinget går då til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram seks for­ slag. Det er: -- forslaga nr. 1 og 2, frå Gunhild Øyangen på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslaga nr. 3 og 4, frå John I. Alvheim på vegner av Framstegspartiet og Høgre -- forslag nr. 5, frå John I. Alvheim på vegner av Fram­ stegspartiet -- forslag nr. 6, frå Annelise Høegh på vegner av Høgre Presidenten tek fyrst opp forslaga nr. 1, 2 og 4. Forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Ven­ streparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om privat­ praktiserende helsepersonell med driftsavtale kan på­ legges å delta i undervisning og opplæring av helse­ personell.» Forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at ingen of­ fentlige sykehus omdannes til aksjeselskap før Stor­ tinget har behandlet eller uttalt seg om Sørensen­ut­ valgets innstilling.» Forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, lyder: 27. mai -- Voteringer 1999 530 «Stortinget ber Regjeringen legge flertallsforslaget fra Sørensen­utvalgets innstilling til grunn for organi­ sering av sykehus slik at sykehuseierne står fritt til å velge mellom alle de ulike tilknytningsformer for sy­ kehusene som utvalget mener bør være tilgjengelige.» Desse forslaga vert i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om spesialisthelsetjenesten m.m. Kapittel 1 Formål og virkeområde § 1­1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal føl­ gende bestemmelser lyde: § 1­1 skal lyde: § 1­1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjons­ hemming, 2. sørge for å oppfylle pasientenes rett til behandling, 3. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 4. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 5. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, 7. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene, og 8. bidra til å fremme folkehelsen.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.19.55) Vidare var tilrådd: § 1­2 Lovens virkeområde Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av fylkeskommunen, staten og private, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven. Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte til­ felle bestemme hva som er spesialisthelsetjeneste. Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Sval­ bard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser som er gitt i denne lov skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivi­ le luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune. Presidenten: Høgre har varsla at dei går mot fjerde ledd. V o t e r i n g : 1. Tilrådinga frå komiteen til § 1­2 fyrste, andre og tredje ledd vart samrøystes vedteken. 2. Tilrådinga frå komiteen til § 1­2 fjerde ledd vart ved­ teken med 64 mot 9 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.20.31) Vidare var tilrådd: Kapittel 2 Ansvarsfordeling og generelle oppgaver § 2­1 Fylkeskommunens ansvar for visse helsetjenester Fylkeskommunen skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i fylket tilbys spesialist­ helsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder 1. sykehustjenester, 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenes­ ter, og 3. akuttmedisinsk beredskap. Fylkeskommunen skal også sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i fylket tilbys medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjeneste med bil og even­ tuelt med båt. Tjenester som nevnt i første og annet ledd kan ytes av fylkeskommunen selv, eller ved at fylkeskommunen inn­ går avtale med andre tjenesteytere. Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «§ 2­1 skal lyde: § 2­1 Statens ansvar for visse helsetjenester Staten skal sørge for at personer med fast bopel el­ ler oppholdssted i riket tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder 1. sykehustjenester 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tje­ nester 3. akuttmedisinsk beredskap, og 4. luftambulansetjeneste. Staten skal også sørge for at personer med fast bo­ pel eller oppholdssted i riket tilbys medisinsk nødmelde­ tjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. 27. mai -- Voteringer 1999 531 Tjenester som nevnt i første og annet ledd kan ytes av staten selv, eller ved at staten inngår avtale med an­ dre tjenesteytere. Private og offentlige tilbydere skal stilles likt. Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.21.35) Vidare var tilrådd: § 2­2 Statens ansvar for luftambulansetjenesten Staten skal sørge for at allmennheten tilbys luft­ ambulansetjeneste. Staten kan inngå avtale med of­ fentlige eller private ambulanseutøvere. Luftambu­ lansetjenesten skal drives i samarbeid med de berørte fyl­ keskommuner. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. Annelise Høegh (H) (fra salen): Når vårt forslag til § 2­1 er falt, der § 2­2 var inkorporert, er det naturlig at vi stemmer for § 2­2. Presidenten: Då vil altså Høgre røyste for § 2­2, med­ an Framstegspartiet vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 10 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.22.35) Vidare var tilrådd: § 2­3 Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Til eit andre ledd ligg det føre eit forslag frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «§ 2­3 andre ledd skal lyde: Helsetjenesten skal ha en forsvarlig organisering og må innrettes slik at det enkelte helsepersonell gjøres i stand til å overholde sine lovbestemte plikter.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgjeve 53 røyster mot og 22 røyster for forslaget frå Framstegs­ partiet og Høgre. (Voteringsutskrift kl. 15.23.26) Harald T. Nesvik (Frp): Jeg stemte feil -- jeg stemte imot og skulle stemt for. Jan Simonsen (Frp): Jeg stemte også feil -- på sam­ me måte. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg stemte også feil. Presidenten: Når det er så mange som har stemt feil, vil presidenten ta voteringa opp att. V o t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre til andre ledd vart med 55 mot 20 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 15.24.25) Vidare var tilrådd: § 2­4 Departementets bestemmelser om sykehusenes opp­ gaver, anskaffelse av utstyr m.m. Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte til­ felle gi bestemmelser om: 1. oppgaver for og oppgavefordeling mellom sykehus, 2. anskaffelse og bruk av medisinsk­teknisk utstyr ved sykehus, 3. bruk av metoder for undersøkelse og behandling ved sykehus, og 4. markedsføring av tjenester som omfattes av denne loven, herunder forbud mot visse former for mar­ kedsføring. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot nr. 4. V o t e r i n g : 1. Tilrådinga frå komiteen til fyrste ledd nr. 1, 2 og 3 vart samrøystes vedteken. 2. Tilrådinga frå komiteen til fyrste ledd nr. 4 vart ved­ teken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.25.02) Vidare var tilrådd: § 2­5 Ventelisteregistrering Departementet kan gi forskrifter om 1. at fylkeskommuner og helseinstitusjoner skal føre vente­ lister over pasienter som søker og har behov for helse­ hjelp som omfattes av denne loven, 2. fylkeskommunens ansvar for å skaffe registrerte pasi­ enter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helse­ hjelp i eller utenfor fylket på offentlig institusjon, samt pasienters rett til selv å skaffe slik helsehjelp, og 3. fylkeskommunens rapporteringsplikt for aktivitetstall. Presidenten: Her ligg det føre to avvikande forslag, forslag nr. 5, frå Framstegspartiet, og forslag nr. 6, frå Høgre. 27. mai -- Voteringer 1999 532 Forslaget frå Framstegspartiet lyder: «I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal føl­ gende bestemmelser lyde: § 2­5 skal lyde: § 2­5 Ventelisteregistrering Fylkeskommuner og helseinstitusjoner skal føre ventelister over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne loven. Ventetiden for behandling skal ikke overstige den maksimale tids­ frist som er satt for behandling av pasienten av lege el­ ler helseinstitusjon ved første eller annen gangs vurde­ ring. Det av legen fastsatte behandlingstidspunkt for pasientene skal være juridisk bindende for fylkeskom­ munen.» Forslaget frå Høgre lyder: «I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal føl­ gende bestemmelser lyde: § 2­5 skal lyde: § 2­5 Ventelisteregistrering Staten skal sørge for 1. at helseinstitusjoner fører ventelister over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne loven, 2. at registrerte pasienter innen en individuelt fastsatt og medisinsk begrunnet frist skaffes helsehjelp på offentlig eller godkjent privat institusjon i riket eller i utlandet» Presidenten har forstått at Høgre, dersom Høgres for­ slag fell, vil gje subsidiær støtte til forslaget frå Fram­ stegspartiet. V o t e r i n g : 1. Forslaget frå Høgre vart med 66 mot 9 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 15.25.53) 2. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedte­ ken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.26.26) Vidare var tilrådd: a) § 2­6 Individuell plan Fylkeskommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Fylkeskommunen skal samarbeide med andre tje­ nesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold. Presidenten: Til fyrste ledd ligg det føre eit avvikan­ de forslag frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «§ 2­6 første ledd skal lyde: I helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal pasientansvarlig lege eller den som helseinstitu­ sjonen utpeker, utarbeide en individuell plan for pasi­ enter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseinstitusjonene skal samarbeide med andre tje­ nesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til fyrste ledd og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 60 mot 15 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.27.05) 2. Tilrådinga frå komiteen til andre ledd vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 2­7 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Eier av virksomhet som yter helsetjenester som om­ fattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helse­ personell gis slik opplæring, etterutdanning og videre­ utdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. § 2­8 Om informasjon Eieren av en helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2­ 1, § 2­2 og § 2­3. Eieren av en helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har plikt til å gi slik informasjon som pasienter har rett til å motta etter lov om pasientrettigheter § 3­2 siste ledd. Departementet kan gi forskrift om det nærmere inn­ hold i informasjonsplikten etter første og annet ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Kapittel 3 Særlige plikter og oppgaver § 3­1 Øyeblikkelig hjelp Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller av­ delingen kan gi er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling. Fylkeskommunen skal utpeke minst én helseinsti­ tusjon eller avdeling i slik institusjon med tilsvarende plikt overfor pasient som trenger psykiatrisk helsehjelp. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter denne be­ stemmelsen inntrer ikke dersom institusjonen eller av­ delingen vet at nødvendig hjelp vil bli ytet av andre som etter forholdene er nærmere til å yte den i tide. 27. mai -- Voteringer 1999 533 Departementet kan gi forskrift om det nærmere inn­ hold i plikten til å yte øyeblikkelig hjelp. Presidenten: Til andre ledd ligg det føre eit avvikan­ de forslag frå Høgre. Forslaget lyder: «§ 3­1 annet ledd skal lyde: Det skal i hvert fylke utpekes minst en helseinsti­ tusjon eller avdeling i slik institusjon med tilsvarende plikt overfor pasient som trenger psykiatrisk helse­ hjelp.» Framstegspartiet har varsla at dei støttar forslaget frå Høgre. V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til andre ledd og forslaget frå Høgre vart tilrådinga vedteken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.28.01) 2. Tilrådinga frå komiteen til fyrste, tredje og fjerde ledd vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 3­2 Journal­ og informasjonssystemer Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal sørge for at journal­ og informasjonssystemene ved insti­ tusjonen er forsvarlige. Departementet kan gi forskrift om drift, innhold og opprettelse av journal­ og informasjonssystemer. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestem­ melser om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap eller tilgang til journa­ len. Presidenten: Til fyrste ledd ligg det føre eit avvikan­ de forslag frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «§ 3­2 første ledd skal lyde: Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal sørge for at journal­ og informasjonssystemene ved in­ stitusjonen er forsvarlige. Pasientansvarlig lege har an­ svaret for pasientens journal og tar stilling til hvilke opplysninger som skal stå i journalen.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komi­ teen til fyrste ledd og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 54 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.29.12) 2. Tilrådinga frå komiteen til andre og tredje ledd vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 3­3 Meldeplikt til fylkeslegen Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til fylkeslegen om be­ tydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Departementet kan gi forskrift om innsendelse av meldinger som nevnt i første ledd, og om det nærmere innholdet i slike meldinger. Departementet kan også be­ stemme at helsetjenester som ikke er knyttet til helse­ institusjon, skal omfattes av meldeplikten etter første ledd. § 3­4 Kvalitetsutvalg Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal opprette kvalitetsutvalg som ledd i den internkontroll in­ stitusjonen er pliktig til å føre i henhold til § 3 i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Utvalget kan uten hinder av taushetsplikt kreve opplys­ ninger som er nødvendige for utførelse av dets arbeid. Departementet kan gi forskrift om kvalitetsutvalgenes arbeid, herunder om informasjon til pasienter og om ha­ bilitet for utvalgets medlemmer. § 3­5 Om helseinstitusjoners deltakelse i undervisning og opplæring Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal delta i undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister. Departementet kan gi forskrifter om helseinstitu­ sjonenes plikt til å delta i undervisning og opplæring. § 3­6 Særlige plikter i forbindelse med barns institusjonsopphold Departementet kan gi forskrift om helseinstitusjo­ nenes særlige plikter i forhold til barn som oppholder seg i institusjonen, herunder bestemmelser om dekning av pårørendes utgifter til mat, reise og overnatting når de av hensyn til barnet oppholder seg i institusjonen store deler av døgnet. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 3­7 Om pasientansvarlig lege m.m. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om pa­ sientansvarlig lege og tilsvarende ordninger for andre grupper helsepersonell. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «§ 3­7 skal lyde: § 3­7 Om pasientansvarlig lege Det pålegges sykehuset å utpeke pasientansvarlig lege i hvert enkelt tilfelle.» 27. mai -- Voteringer Trykt 14/6 1999 1999 534 V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart innstillin­ ga vedteken med 55 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.30.05) Vidare var tilrådd: § 3­8 Sykehusenes oppgaver Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell, 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 3­9 Ledelse i sykehus Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig le­ der på alle nivåer. Departementet kan i forskrift kreve at lederen skal ha bestemte kvalifikasjoner. Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «§ 3­9 skal lyde: § 3­9 Ledelse i sykehus Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.30.46) Vidare var tilrådd: Kapittel 4 Godkjenning av helseinstitusjoner og hel­ setjenester § 4­1 Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester Sykehus må godkjennes av departementet før det kan yte helsetjenester. Departementet kan gi forskrift om at det kreves god­ kjenning av departementet for a) andre typer helseinstitusjoner og helsetjenester enn nevnt i første ledd, b) vesentlige endringer i helseinstitusjoner eller tje­ nestetilbud som har godkjenning. Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige eller faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helse­ tjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetje­ nesten er tatt inn på regional helseplan, jf. § 5­3, og om de tjenester som skal ytes pasientene synes forsvarlige. Departementet kan i hvert enkelt tilfelle knytte slike vil­ kår til godkjenningen som er påkrevet for å sikre oppfyllel­ se av denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den. Presidenten: Til § 4­1 tredje ledd ligg det føre to av­ vikande forslag. Det er forslag nr. 5, frå Framstegspartiet, og forslag nr. 6, frå Høgre. Forslaget frå Framstegspartiet lyder: «§ 4­1 tredje ledd skal lyde: Ved vurdering av godkjenning skal kriteriene for godkjenning utelukkende være av faglig karakter. Kri­ teriene for godkjenning av sykehus eller helsetilbud skal være de samme for offentlige og private sykehus eller tjenester.» Forslaget frå Høgre lyder: «§ 4­1 tredje ledd skal lyde: Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det blant annet legges vekt på om faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten god­ kjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er tatt inn på regional helseplan og om de tjenester som skal ytes, finnes forsvarlige.» Presidenten vil fyrst la votere over fyrste, andre og fjerde ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Når det gjeld tredje ledd, vil presidenten foreslå at det fyrst vert votert over forslaget frå Høgre, deretter over forslaget frå Framstegspartiet og til slutt over tilrådinga frå komiteen. -- Slik vert det gått fram. Presidenten har forstått at Framstegspartiet og Høgre går mot tilrådinga frå komiteen. V o t e r i n g : 1. Forslaget frå Høgre vart med 64 mot 11 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 15.31.45) 2. Forslaget frå Framstegspartiet vart med 63 mot 12 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 15.32.07) 3. Tilrådinga frå komiteen til tredje ledd vart vedteken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.32.36) Vidare var tilrådd: Kapittel 5 Samarbeid innen den offentlige helse­ tjenesten og legefordeling § 5­1 Samarbeid innen den offentlige helsetjenesten En fylkeskommune kan inngå avtale med en eller fle­ re kommuner eller fylkeskommuner eller med staten om samarbeid for å løse oppgaver som den er pålagt i denne loven. Forhandlinger i Odelstinget nr. 37 27. mai -- Voteringer O 1998­99 1999 535 (Presidenten) Kongen kan, når det finnes påkrevet for å ivareta pasi­ entenes interesser eller nasjonale interesser innen helse­ tjenesten, generelt eller i det enkelte tilfellet gi bestem­ melser om inngåelsen av, og innholdet i, et samarbeid som nevnt i første ledd. Presidenten: Til fyrste ledd ligg det føre eit avvikande forslag frå Høgre. Forslaget lyder: «§ 5­1 første ledd skal lyde: Staten kan inngå avtaler med en eller flere kom­ muner om samarbeid for å løse oppgaver som den er pålagt i denne loven.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til § 5­1 fyrste ledd og forslaget frå Høgre vart til­ rådinga vedteken med 66 mot 8 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.33.13) 2. Tilrådinga frå komiteen til § 5­1 andre ledd vart sam­ røystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 5­2 Regionalt samarbeid Riket inndeles i helseregioner. Kongen bestemmer hvilke fylkeskommuner som utgjør en helseregion. Fylkeskommunene som utgjør en helseregion skal etablere et regionalt helseutvalg for samarbeid om spesi­ alisthelsetjenesten innen regionen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om det regionale helseutvalgets oppgaver. § 5­3 Regionale helseplaner Det regionale helseutvalg, jf. § 5­2 annet ledd, skal på vegne av fylkeskommunene i regionen utarbeide en regi­ onal helseplan. Det skal fremgå av planen hvilke institu­ sjoner og tjenester den enkelte fylkeskommune skal yte tilskudd til etter § 6­1 annet ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om innhold og utforming av den regionale hel­ seplanen og rapportering om gjennomføring av planen. Den regionale helseplanen skal vedtas av departementet. Presidenten: Til desse paragrafane ligg det føre eit av­ vikande forslag frå Høgre, som omfattar §§ 5­2, 5­3 og ny 5­4. Forslaget lyder: «§ 5­2 skal lyde: § 5­2 Nasjonal sykehusplan Stortinget vedtar en nasjonal sykehusplan som fast­ legger fordelingen av lands­ og regionfunksjoner. Riket inndeles i helseregioner. Kongen bestemmer hvilke fylker som utgjør en helseregion. § 5­3 skal lyde: § 5­3 Statlige regionkontor I hver helseregion skal det etableres et statlig regi­ onkontor med ansvar for spesialisthelsetjenesten innen regionen. Det statlige regionkontoret skal stå for fordeling av funksjoner mellom sykehusene i regionen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om det statlige regionkontorets oppgaver. § 5­4 skal lyde: § 5­4 Regionale helseplaner Det statlige regionkontoret, jf. § 5­3, skal på vegne av staten utarbeide en regional helseplan. Det skal fremgå av planen hvilke institusjoner og tjenester sta­ ten skal yte tilskudd etter § 6­1 annet ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om innhold og utforming av den regionale hel­ seplanen og rapportering om gjennomføring av pla­ nen. Den regionale helseplanen skal vedtas av departe­ mentet.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre vart tilrådinga vedteken med 65 mot 9 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.34.14) Vidare var tilrådd: § 5­4 Tvist om utgiftsfordeling Tvist om utgiftsfordeling i tilknytning til samarbeid som nevnt i §§ 5­1 og 5­2 kan bringes inn for de­ partementet som med endelig virkning kan fastsette ut­ giftsfordelingen. Dette gjelder ikke samarbeidsavtale hvor staten er part. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 5­5 Legefordeling Departementet kan hvert år fastsette: 1. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved institusjoner og tje­ nester som inngår i den enkelte regionale helseplan, jf. § 5­3 første ledd. 2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesi­ alistpraksis som kan opprettes innen hver enkelt helse­ region. 3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes innen statlige institusjo­ ner og tjenester. Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i før­ ste ledd nr. 1 og 2 angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesia­ liteter. Antall nye stillinger etter første ledd nr. 3 angis som en del av rammen for den aktuelle helseregion. De regionale helseutvalg fordeler stillingene og avta­ lehjemlene som nevnt i første ledd. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen. 37 27. mai -- Voteringer 1999 536 Presidenten: Til fyrste ledd nr.1 og tredje ledd ligg det føre eit avvikande forslag frå Høgre. Forslaget lyder: «§ 5­5 første ledd nr.1 skal lyde: 1. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved institu­ sjoner og tjenester som inngår i den enkelte regio­ nale helseplan, jf. § 5­4 første ledd. § 5­5 tredje ledd skal lyde: De statlige regionkontorene fordeler stillingene og av­ talehjemlene som nevnt i første ledd.» Framstegspartiet har varsla at dei går mot heile para­ grafen. Det blir difor fyrst votert over forslaget frå Høgre og deretter over tilrådinga. V o t e r i n g : 1. Forslaget frå Høgre vart med 66 mot 9 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl.15.35.08) 2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 10 røyster. (Voteringsutskrift kl.15.35.31) Vidare var tilrådd: Kapittel 6 Finansiering § 6­1 Ansvaret for utgiftene Den som eier helseinstitusjon eller annen virksomhet som omfattes av denne loven, skal selv dekke utgiftene til planlegging, utbygging, drift, vedlikehold og endring av institusjonen eller tjenestene, med mindre andre helt eller delvis dekker utgiftene etter bestemmelsene i dette kapittel. Fylkeskommunen skal dekke godkjente utgifter til drift og vedlikehold av private institusjoner og tjenester som i henhold til regional helseplan, jf. § 5­3, er fylkes­ kommunens ansvar. Utgifter til privat praksis som drives i henhold til avtale med fylkeskommunen skal dekkes et­ ter nærmere avtale mellom den privatpraktiserende og fylkeskommunen. § 6­2 Tilskudd til fylkeskommunen Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av fylkeskommunens utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter regler gitt av Kongen. Staten kan yte aktivitetsavhengige tilskudd eller til­ skudd til bestemte formål til delvis dekning av fyl­ keskommunenes utgifter til helsetjenester etter loven her. Departementet kan gi nærmere forskrifter om be­ regning og utbetaling av tilskudd som nevnt i annet ledd. Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regn­ skap og andre opplysninger om drift av spesialist­ helsetjenester. Presidenten: Til § 6­1 andre ledd og § 6­2 ligg det føre eit avvikande forslag frå Høgre. Forslaget lyder: «§ 6­1 annet ledd skal lyde: Staten skal dekke godkjente utgifter til drift og ved­ likehold av institusjoner og tjenester som i sin helhet i henhold til regional helseplan, jf. § 5­4, er statens an­ svar. Utgifter til privat praksis som drives i henhold til avtale med det statlige regionkontoret skal dekkes etter nærmere avtale mellom den privatpraktiserende og staten. § 6­2 skal lyde: § 6­2 Tilskudd til de statlige regionkontorene Staten yter årlig driftstilskudd til delvis dekning av utgiftene i spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet fordeles gjennom de statlige regionkontorene etter regler gitt av Kongen. Staten skal yte aktivitetsavhengige tilskudd eller til­ skudd til bestemte formål til delvis dekning av helse­ institusjonenes utgifter til helsetjenester etter denne lo­ ven. Departementet kan gi nærmere forskrifter om be­ regning og utbetaling av tilskudd som nevnt i annet ledd. Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regnskap og andre opplysninger om drift av spesialist­ helsetjeneste.» V o t e r i n g : 1. Tilrådinga frå komiteen til § 6­1 fyrste ledd vart sam­ røystes vedteken. 2. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til § 6­1 andre ledd og § 6­2 og forslaget frå Høgre vart tilrådinga frå komiteen vedteken med 66 mot 9 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.36.28) Vidare var tilrådd: § 6­3 Tilskudd til bygging av sykehus Staten skal delvis dekke utgiftene til renter og avdrag av godkjente kostnader for byggearbeider ved sykehus som inngår i plan som nevnt i § 5­3. Kongen kan gi forskrift om beregning og utbetaling av statens tilskudd etter første ledd. § 6­4 Tilskudd til regionsykehus Staten skal yte tilskudd til regionsykehus og sykehus med universitetsklinikkfunksjoner til dekning av mer­ utgifter som følge av utdanning, forskning og særlige funksjoner ved vedkommende institusjon. Staten skal yte tilskudd til eier av regionsykehus og sykehus med universitetsklinikkfunksjoner til delvis dek­ ning av sykehusets driftsutgifter. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 6­5 Pasientens bostedsfylke Som bostedsfylke skal regnes det fylket der pasienten har sin faste bopel. Dersom pasienten ikke har fast bopel, 27. mai -- Voteringer 1999 537 skal det fylket hvor vedkommende har sitt faste opp­ holdssted regnes som bostedsfylke. For pasient som oppholder seg i institusjon eller privat forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis dekkes av det offentlige etter denne loven, skal forholde­ ne på den tid da vedkommende ble mottatt i institusjon eller forpleiningssted legges til grunn. Inntil et barn fyller 16 år har barnet samme bo­ stedsfylke som foreldrene eller som den av foreldrene barnet lever hos eller senest levde hos. For barn som fyl­ ler 16 år under opphold i institusjon eller forplei­ ningssted som nevnt i annet ledd, skal det ved fortsatt opphold legges til grunn samme bostedsfylke som før barnet fylte 16 år. Departementet avgjør i tvilstilfeller hvor en pasient har bostedsfylke. § 6­6 Refusjonskrav mot pasientens bostedsfylke Statens og fylkeskommunens behandlings­ og forplei­ ningsutgifter skal dekkes av pasientens bostedsfylke, jf. § 6­5. Det samme gjelder utgifter til behandling og for­ pleining som ytes av andre tjenesteytere etter avtale med pasientens bostedsfylke, jf. § 2­1. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av bosteds­ fylket. Pasientens bostedsfylke skal dekke utgifter til be­ handling og forpleining: 1. når det i henhold til internasjonal overenskomst fore­ ligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre norske myn­ digheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tje­ nesteyter, 2. når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finan­ sieres av folketrygden etter folketrygdloven § 5­ 22. Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet sted i Norge. Departementet kan gi forskrift om beregning av utgif­ ter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette sam­ me refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjo­ ner. Ved beregning av refusjonskrav fra regionsykehus skal det tas hensyn til den andel av utgiftene som statens tilskudd etter § 6­4 utgjør. Utgifter til laboratorie­ og røntgentjenester dekkes bare av pasientens bostedsfylke, jf. § 6­5, dersom dette følger av avtale mellom bostedsfylket og den som yter slike tjenester. Fylkeskommunene skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om finansieringen av laboratorie­ og røntgentje­ nester, herunder overgangsordninger. Presidenten: Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 66 mot 9 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.37.04) Vidare var tilrådd: § 6­7 Dekning av utgifter for pasient som ikke har bosted i riket Pasient som ikke har bosted i riket, skal dekke be­ handlings­ og forpleiningsutgiftene selv. Dersom pa­ sienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter. Folketrygden skal dekke behandlings­ og forplei­ ningsutgifter for pasient som ikke har bosted i riket der­ som vedkommende er trygdet etter folketrygdloven eller er stønadsberettiget i henhold til gjensidig avtale med an­ nen stat. Utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helse­ vern skal dekkes av staten. § 6­8 Dekning av utgifter til kontrollkommisjonenes virk­ somhet Staten dekker utgiftene til kontrollkommisjonenes virksomhet, jf. lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 6­1. Departementet kan gi forskrift om hvilke utgifter som omfattes av første ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 6­9 Pasienters egenbetaling Departementet kan gi forskrift om: 1. pasienters betaling for poliklinisk behandling ved institusjon, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi, herunder fritak for betaling ved forsinket behandling/undersøkelse eller kontroll, 2. pasienters betaling for bestilt time som ikke benyttes ved poliklinikk, hos legespesialist og spesialist i kli­ nisk psykologi, 3. bostedsfylkets adgang til å bestemme at pasienter som oppholder seg i langtidsinstitusjoner helt eller delvis skal dekke 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppe­ bærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra slike ytelser. Hvis det ikke kan påvises noe bosted for pasienten, tas avgjørelsen av fylkeskom­ munen der institusjonen ligger. Fylkeskommunens avgjørelse kan klages inn for fylkesmannen. Presidenten: Til § 6­9 fyrste ledd nr. 3 ligg det føre eit avvikande forslag frå Høgre. Forslaget lyder: «§ 6­9 første ledd nr. 3 skal lyde: 3. at pasienter som oppholder seg i langtidsinstitu­ sjoner helt eller delvis skal dekke inntil 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer 27. mai -- Voteringer 1999 538 etter folketrygdloven, og heller ikke midler som skriver seg fra slike ytelser.» Framstegspartiet har varsla at dei går mot nr. 3. Det blir difor røysta fyrst over forslaget frå Høgre og deretter over innstillinga. V o t e r i n g : Forslaget frå Høgre vart med 66 mot 9 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 15.37.55) Presidenten: Det vert så røysta over innstillinga, og fyrst over § 6­9 fyrste ledd nr. 1 og nr. 2. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: § 6­9 nr. 3 er teken opp til votering. Her har Framstegspartiet og Høgre varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.38.30) Vidare var tilrådd: Kapittel 7 Taushetsplikt, opplysningsplikt og veiled­ ningsplikt § 7­1 Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for helse­ institusjon som omfattes av denne loven, har taushets­ plikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder også pasientens fødested, fød­ selsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en pasients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til helseinstitusjonen. Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter for­ valtningsloven § 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når dette er nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter denne loven, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller al­ vorlig skade for noens helse. § 7­2 Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene Enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester som omfattes av denne loven, skal på an­ modning gi Statens helsetilsyn eller fylkeslegen opplys­ ninger som tilsynsorganet finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller in­ struks. Den som skal gi opplysning etter første punktum, skal også gi Statens helsetilsyn og fylkeslegene adgang til virksomheten. Den som skal gi opplysninger etter første ledd, eller som ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn eller fylkes­ legen av eget tiltak, kan gjøre det uten hinder av taushets­ plikt, dersom det antas å være nødvendig for å fremme til­ synsorganets oppgaver etter lov, forskrift eller instruks. Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller fyl­ keslegen i henhold til denne bestemmelsen, kan uten hin­ der av taushetsplikten forelegges sakkyndige til uttalelse eller departementet til orientering. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 7­3 Meldinger om helsepersonells virksomhet Fylkeskommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell i fylkeskommunen og i spesialisthelsetjenesten. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om hvilke opplysninger som skal mottas, når dis­ se skal mottas, hvordan de skal registreres og at opplys­ ningene videreformidles til et sentralt register. Presidenten: Til § 7­3 fyrste ledd ligg det føre eit av­ vikande forslag frå Høgre. Forslaget lyder: «§ 7­3 første ledd skal lyde: Det statlige regionkontoret skal motta og registrere meldinger om helsepersonell i helseregionen og i spe­ sialisthelsetjenesten.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til § 7­3 fyrste ledd og forslaget frå Høgre vart tilrå­ dinga vedteken med 61 mot 9 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.39.14) 2. Tilrådinga frå komiteen til § 7­3 andre ledd vart sam­ røystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 7­4 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten Helsepersonell som er ansatt i offentlige helsein­ stitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mot­ tar tilskudd fra fylkeskommunen til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysnin­ ger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kom­ munehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «§ 7­4 skal lyde: § 7­4 Veiledningsplikt overfor kommunehelse­ tjenesten Den som organiserer spesialisthelsetjeneste, og som omfattes av offentlige helseplaner, skal gi kom­ munehelsetjenesten råd, veiledning og opplysning om helsemessige forhold som er påkrevd for at kommu­ 27. mai -- Voteringer 1999 539 nehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komite­ en og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga ved­ teken med 62 mot 10 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.39.53) Vidare var tilrådd: Kapittel 8 Pålegg § 8­1 Pålegg Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestem­ melser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen. Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført. Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages eller om­ gjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapit­ tel VI. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes. Presidenten: Til § 8­1 fyrste ledd ligg det føre eit av­ vikande forslag frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «§ 8­1 første ledd skal lyde: Dersom helsetjenester som omfattes av denne lo­ ven, drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienten, skal Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan tilsynet ilegge tvangsmulkt eller foretaksstraff. I spesielle til­ feller kan stengning pålegges.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til § 8­1 fyrste ledd og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 63 mot 10 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.40.29) 2. Tilrådinga frå komiteen til § 8­1 andre og tredje ledd vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Kapittel 9 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, endringer i andre lover m.m. § 9­1 Oppfyllelse av internasjonal overenskomst Kongen kan gi forskrifter i den utstrekning det er nød­ vendig for å oppfylle internasjonale overenskomster. § 9­2 Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­ stemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte be­ stemmelser i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Fra tidspunktet for ikrafttredelse blir følgende lover opphevet: Lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v., lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern kapittel I, V og §§ 21 a, 21 b og 22. § 9­3 Pasienter i privat forpleining under det psykiske helsevernet Fylkeskommunene plikter å opprettholde ordningen med privat forpleining som omtalt i lov om psykisk hel­ severn av 28. april 1961 nr. 2. Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern kan bare videreføres for den enkelte pasient dersom vil­ kårene etter § 3­3 og § 3­9 i lov om etablering og gjen­ nomføring av tvungent psykisk helsevern (psykiatri­ loven) er oppfylt. Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av den private forpleiningen, herunder bruken av forplei­ ningskontrakter og ansvaret for den medisinske oppfølg­ ingen av pasientene. § 9­4 Endringer i andre lover 1. I lov av 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, syke­ husobduksjon og avgivelse av lik m.m. gjøres føl­ gende endring: § 7 første ledd skal lyde: Av medisinske grunner kan foretas obduksjon av den som er død i sykehus, sykestuer, fødestuer og sykehjem eller av den som er brakt død til slik institusjon. 2. I lov av 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd (abortloven) gjøres følgende endring: § 14 skal lyde: Fylkeskommunene skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen området til enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, jfr lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2­1. Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep. 3. I lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal § 6­2 a lyde: Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordi­ nerte tilbud. Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et hel­ hetlig tilbud for pasientene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold. 4. I lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) gjøres følgende endringer: 27. mai -- Referat 1999 540 § 6­1 første ledd skal lyde: Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smitte­ vernhjelp er å anse som en del av rett til helsehjelp, jfr. kommunehelsetjenesteloven § 2­1 og lov om spesialist­ helsetjenesten m.m. § 3­1. § 7­11 første ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner og fylkeskommuner skal ha etter denne lo­ ven, kommunehelsetjenesteloven og lov om spesia­ listhelsetjenesten m.m. i forbindelse med smittsomme sykdommer. 5. I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: § 5­7 annet ledd første punktum skal lyde: Stønad til psykologhjelp gis bare dersom psykologen har avtale om driftstilskott med fylkeskommunen, se lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 6­1. § 5­16 første ledd og femte ledd skal lyde: Trygden yter stønad til dekning av nødvendige reise­ utgifter når et medlem må reise for å få undersøkelse el­ ler behandling som går inn under dette kapitlet. Det sam­ me gjelder når et medlem må reise til en helsestasjon el­ ler et familievernkontor, og når et medlem må reise i for­ bindelse med en helsetjeneste som inngår i regional helseplan, se lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5­3, eller som dekkes av fylkeskommunen etter lov om spesia­ listhelsetjenesten m.m. § 6­ 6 annet ledd. Trygden yter stønad ved bruk av luftambulanse der­ som fly­ eller helikopterselskapet har avtale med tryg­ den. Utgifter til ambulansebil eller ambulansebåt dekkes etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 6­8 første ledd skal lyde: Retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort når et medlem oppholder seg i en institusjon eller boform for heldøgns omsorg og pleie etter sosialtjenesteloven, kom­ munehelsetjenesteloven eller lov om spesialisthelsetje­ nesten m.m. Det samme gjelder for et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller er sikret i en av fengselsvese­ nets anstalter. § 13­12 første ledd bokstav a) skal lyde: Følgende personer er yrkesskadedekket: a) medlemmer som er under behandling i en helsein­ stitusjon som er offentlig godkjent etter lov om spesia­ listhelsetjenesten m.m. § 22­4 tredje ledd skal lyde: Bestemmelsene i denne paragrafen omfatter lang­ tidspasienter som er innlagt i en institusjon som går inn under lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Depar­ tementet gir forskrifter om at bestemmelsene også skal omfatte langtidspasienter som er innlagt i andre institu­ sjoner enn de som går inn under denne loven. Departe­ mentet kan gjøre unntak for institusjoner som går inn un­ der denne loven. § 22­5 annet ledd skal lyde: Bestemmelsene i denne paragrafen omfatter insti­ tusjoner som går inn under lov om spesialisthelsetje­ nesten m.m. Departementet gir forskrifter om at be­ stemmelsene også skal gjelde for langtidspasienter som er innlagt i andre institusjoner enn de som går inn under denne loven. Departementet kan gjøre unntak for institu­ sjoner som går inn under denne loven. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedteken med 56 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.41.18) Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Møtet slutt kl. 15.45.