Em. 27. april -- Endr. i valgloven 1999
482
Møte tirsdag den 27. april kl. 23.10
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n (nr. 26):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
lov om endringer i lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stor­
tingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(valgloven)
(Innst. O. nr. 61 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 37 (1998­
99))
2. Referat
S t a t s r å d O d d R o g e r E n o k s e n over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
lov om endringer i lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortings­
valg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven)
(Innst. O. nr. 61 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 37 (1998­99))
Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Ettersom det
er sent på kvelden og det er behov for å få avsluttet dagen
på denne siden av midnatt, skal jeg prøve å holde meg
innenfor 1 time. (Munterhet i salen.)
Denne saken dreier seg egentlig om tre hovedspørs­
mål. For det første gjelder det de erfaringer som er gjort i
forbindelse med stortings­ og sametingsvalget sist når
det gjelder poststemmegivningen. Departementet har gått
gjennom de ulike forhold knyttet til poststemmegivnin­
gen og har kommet med forslag til en del forbedringer
som komiteen er enig i, og som vi mener kan medvirke
ytterligere til at folk får bedre anledning til å delta ved
valgene til kommunestyre og fylkesting til høsten, uav­
hengig av ulike arbeidssituasjoner. Komiteen er enig i de
forslagene som er fremmet, og ber i og for seg også de­
partementet jobbe videre med poststemmegivningen som
det alternativ det skal være til forhåndsstemmegivning.
Det andre hovedspørsmålet er knyttet til flytting av
borgere mellom de nordiske land. Et EU­direktiv har
gjort det mulig for folk innenfor EU å være tilgjengelig
ved kommunevalgene på det stedet de bor, uavhengig av
botid. Sverige og Finland har av hensyn til likebehand­
ling for nordmenn og svensker også gjort gjeldende i sin
lovgivning at nordmenn og islendinger skal ha de samme
rettigheter. Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi også
innvilger den samme rett for nordiske borgere ved kom­
munestyrevalg og fylkestingsvalg. Det betyr faktisk at de
ikke bare har stemmerett, men de kan også nomineres på
listene. På dette punktet er det kun Fremskrittspartiet
som er uenig med departementet og komiteen.
På et annet punkt går imidlertid komiteens flertall mot
departementets forslag, og det er i spørsmålet om hvem
som skal ha rett til å kunne frita personer for verv, der­
som de føler at vervet er særlig byrdefullt. Departementet
har foreslått at valgstyret faktisk skal kunne gjøre dette
før kommunevalget er ferdig. Komiteen er for sin del av
den oppfatning at ingen i og for seg kan ta stilling til hvor
byrdefullt et verv er, før man ser hvilket verv man skal
ha. Vi mener at fremdeles skal det være slik at det er
kommunestyret og fylkestinget som skal ta stilling til om
den enkelte kan fritas for det vervet som man er valgt til.
Dette står et komiteflertall bak. Kristelig Folkeparti, som
er det partiet fra Regjeringen som er representert i komi­
teen, er naturlig nok enig med Regjeringen.
Med disse ord vil jeg foreslå komiteens fler­
tallsinnstilling. Jeg har bare én ting å tilføye -- når jeg ser
statsråden er her: Fra noen kommuner er spørsmålet om
poststemmegivning for innbyggere i de kommuner som
ikke lenger har posthus tatt opp. Det er helt åpenbart at vi
ikke kan gjøre noen endring på dette i denne omgang,
men vi har fra komiteens side enstemmig bedt om at de­
partementet ser nærmere på situasjonen i de kommuner
som ikke har posthus, slik at også de kan få et tilbud
knyttet til poststemmegivning.
Kari Økland (KrF): Det er tre forhold jeg har lyst til å
fokusere på. Først -- som også representanten Kosmo var
inne på -- ordningen med poststemmegivning: Jeg vil under­
streke behovet for å tilrettelegge for poststemmegiving i de
kommuner som ikke har postkontor. Det er ikke mange
kommuner det gjelder, og jeg er glad for at det er en enstem­
mig komite som ber departementet om å ta initiativ til at
Valglovutvalget utreder spørsmålet og vurderer konsekven­
sene av å tillate forhåndsstemmegiving ved postfilialer.
Det andre gjelder retting på stemmeseddel. Her har
komiteens medlemmer ulike syn. Kristelig Folkeparti
støtter departementets forslag om å innføre standardiser­
te retteregler for hele landet. Praktiseringen av reglene
vil bli enklere, og kan også føre til riktigere og raskere
valgoppgjør. Vi vil understreke at den valgstemmen en
person gir til et parti, ikke blir forkastet, selv om endrin­
gene på stemmeseddelen ikke er korrekte. Det vil bare
være selve endringen som blir ugyldig. Vi mener derfor
det ikke er noe til hinder for å iverksette standardiserte
regler ved førstkommende valg. Vi deler ikke flertallets
skepsis med hensyn til å fjerne strykingsmulighetene til
fordel for avkryssing i kolonner.
I den sammenheng er det interessant å merke seg en
undersøkelse fra 1991, foretatt av Institutt for statsviten­
skap og Institutt for samfunnsforskning. Til tross for en
såkalt mangeårig innarbeidet praksis når det gjelder
strykning av listekandidater, konkluderer undersøkelsen
med at det er stor uvitenhet blant velgerne om hvordan
valgordningen fungerer. 14 pst. er velinformerte, 29 pst.
er usikre og 35 pst. er direkte feilinformerte om hvordan
kandidatutvelgelsen fungerer.
For øvrig har jeg merket meg at Kristiansand kommu­
ne vil gjennomføre valgforsøk ved valget i 1999. Jeg
syns at forslaget om å fjerne strykemuligheten på stem­
mesedlene er interessant. At norske kommuner vil gjøre
forsøk med alternative stryknings­ og kumuleringsregler,
vil kunne gi nyttige erfaringer når Valglovutvalget sene­
re skal konkludere på dette temaet.
Det tredje og siste jeg vil komme inn på, er forslaget
fra Kristelig Folkeparti og Høyre -- forslaget er inntatt på

Em. 27. april -- Votering
1999 483
side 12 i innstillingen. I § 14 vil vi ha inn et nytt tredje
ledd, som skal lyde:
«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad frita for
valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke
uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil
kunne skjøtte sine plikter i vervet.»
Dette tilsvarer reglene som gjaldt før lovendringen i
1995. Den foreslåtte bestemmelsen er skjønnsmessig og
med strenge kriterier for når fritak kan innvilges. Vi me­
ner erfaring tilsier at det i enkeltstående tilfeller vil virke
urimelig om man ikke kunne bli innvilget fritak før etter
at valget er gjennomført. Så godt som alle høringsinstan­
sene som har uttalt seg til forslaget, ønsker en harmonise­
ring av fritaksreglene i kommuneloven og valgloven, og
mener at valgstyret bør ha adgang til å gi fritak på disse
vilkår.
Vi støtter derfor departementets forslag om å innføre
en slik bestemmelse, og jeg tar herved opp forslaget fra
mindretallet. For øvrige anbefales komiteens tilråding.
Presidenten: Kari Økland har tatt opp det forslaget
hun refererte.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Tiden tatt i betrakt­
ning skal jeg være ganske kort og bare gi et svar på det
komitelederen spurte om:
Det er helt riktig at poststemmegivningen har vist seg
å bli en suksess, og at departementet ønsker å foreta visse
forbedringer i en del praktiske rutiner. Det er problemer
knyttet til det faktum at ikke alle kommuner har egne
postkontor, og som komiteen ber om, vil departementet
ta initiativ overfor Valglovutvalget, slik at det blir utredet
om det bør innføres poststemmegivning også ved postfi­
lialene. Det som kan være mulig å få til i inneværende år,
er et samarbeid med Posten -- man kan løse det på den
måten at innbyggerne i kommunen kan stemme en eller
to dager ved institusjoner. Vi er i dialog med Posten for å
prøve å få til en sånn ordning for inneværende år.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget går til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Kari Økland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti og Høyre satt fram et forslag,
som er inntatt på side 12 i innstillingen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stor­
tingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(valgloven).
I.
I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fyl­
kestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) gjøres
følgende endringer:
§ 3 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Personer som er statsborgere i andre nordiske land
har stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
dersom de den 31. mars i valgåret står innført i norsk
folkeregister som bosatt i riket, og ellers fyller de vilkår
som gjelder for norske statsborgere.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 23.22.59)
Videre var innstillet:
§ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Personer som er nevnt i § 3 annet ledd, og som ikke
har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang
i løpet av de siste ti år før valgdagen, skal føres inn i
manntallet dersom søknad om slik innføring er kommet
inn til valgstyret senest kl. 15 mandag to uker før valg­
dagen.
§ 5 fjerde ledd skal lyde:
De som har stemmerett etter § 3, og som flytter til ri­
ket etter 31. mars, skal -- når de ikke har vært folke­
registerført som bosatt i riket noen gang i løpet av de sis­
te ti år før valgdagen ­ manntallsføres i den kommunen
de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregis­
teret om flyttingen senest kl. 15 mandag to uker før valg­
dagen.
§ 10 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Når valgstyret godkjenner søknad om innføring i
manntallet etter § 5 tredje ledd eller mottar melding som
nevnt i § 5 fjerde ledd, skal innføringen i manntallet fore­
tas før valgdagen.
§ 10 første ledd nåværende tredje og fjerde punktum blir
nye fjerde og femte punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forsla­
get fra Kristelig Folkeparti og Høyre til § 14 nytt tredje
ledd.
Forslaget lyder:
«I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fyl­
kestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) skal
§ 14 nytt tredje ledd lyde:

Em. 27. april -- Votering 1999
484
Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad frita
for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke
uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil
kunne skjøtte sine plikter i vervet.»
Presidenten har forstått det slik at Senterpartiet og
Venstre støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Høyre ble med 47
mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.23.37)
Videre var innstillet:
§ 26 nr. 3 nytt annet ledd skal lyde:
Fylkesvalgstyret/Valgstyret skal sørge for at det tryk­
kes en veiledning på stemmesedlene om hvordan velge­
ren kan foreta endring på valglisten.
§ 26 nr. 3 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 27 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Vedtak om å foreta endringer i stemmekretsinndel­
ingen og orientering til folkeregisteret om vedtaket, må
være gjort senest 15. februar i valgåret.
§ 32 bokstav a skal lyde:
Stemmemottaker oppnevnt av statens postselskap
blant de tilsatte.
§ 33 annet ledd første punktum skal lyde:
Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bok­
stav a foregår enten på et postkontor, på en landpostrute
eller på en institusjon der statens postselskap har beslut­
tet å motta forhåndsstemmer, jf. tredje ledd.
§ 33 tredje ledd skal lyde:
Innen 1. juni i valgåret fremmer valgstyret et forslag over­
for statens postselskap om på hvilke institusjoner i kommunen
statens postselskap skal motta forhåndsstemmer. Innen 1. au­
gust i valgåret avgjør statens postselskap når og på hvilke in­
stitusjoner det skal motta forhåndsstemmer, og sender samti­
dig en orientering om avgjørelsen til valgstyrene. Statens
postselskap skal kunngjøre stemmegivning ved oppslag på in­
stitusjonen.
§ 34 nr. 4 annet ledd skal lyde:
Valgstyrets leder skal sørge for at det føres en liste i
samsvar med skjema fastsatt av departementet, over de
mottatte forhåndsstemmegivningene med angivelse av
når de ble mottatt. Valgstyrets leder skal ikke åpne om­
slagskonvolutten når han er alene. Når valgstyret skal
begynne å åpne og behandle disse forhåndsstemmene,
skal lederen legge frem den nevnte listen.
§ 36 nr. 1 tredje punktum skal lyde:
Reglene nedenfor gjelder likevel ikke for stemme­
berettigede som oppholder seg på institusjon hvor det et­
ter vedtak av statens postselskap avholdes forhånds­
stemmegivning etter §§ 30, 31, 32, 33 og 34.
§ 36 nr. 2 første punktum skal lyde:
Den stemmeberettigede må i brev til statens postselskap
sette frem krav om å få avgi stemme der han oppholder seg.
§ 36 nr. 4 skal lyde:
Brev og erklæring som nevnt i nr. 2 og 3 må være
kommet inn til statens postselskap senest kl. 15 siste tirs­
dag før valgdagen.
§ 36 nr. 5 første ledd første punktum skal lyde:
Statens postselskap sørger for at det på hvert brev m.m.
som kommer inn, straks blir notert dato og klokkeslett for
mottakelsen, sammen med mottakerens signatur.
§ 36 nr. 5 første ledd femte og sjette punktum oppheves.
§ 36 nr. 5 annet ledd skal lyde:
Dersom statens postselskap mottar en muntlig hen­
vendelse om å avgi stemme etter reglene i denne para­
graf, skal mottakeren straks notere de opplysninger som
er nevnt i første ledd første punktum og i nr. 2. Videre
skal velgeren gjøres kjent med de krav som stilles til
brev og erklæring i nr. 2 og 3, og anmodes om -- om mu­
lig -- å forholde seg på denne måten. Statens postselskap
kan likevel ikke nekte å motta en stemmegivning etter
denne paragraf med den begrunnelse at det foreligger
kun en muntlig henvendelse.
§ 36 nr. 6 annet ledd skal lyde:
Andre stemmeberettigede har ikke krav på å få avgi
stemme etter denne paragraf.
§ 36 nr. 7 oppheves.
§ 36 nåværende nr. 8, nr. 9 og nr. 10 blir nye nr. 7, nr. 8
og nr. 9.
§ 36 nr. 11 oppheves.
§ 40 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om bruk
av valgurner og annen oppbevaring av mottatte stemmer.
§ 44 nr. 4 skal lyde:
Rekkefølgen av kandidatnavnene på stemmesedlene
regnes slik velgeren har angitt den ved markering på
stemmeseddelen i samsvar med den anvisningen som
skal trykkes på stemmeseddelen. Et kandidatnavn kan
strykes ved markering på stemmeseddelen i samsvar med
anvisningen nevnt foran.
Ved kommunestyrevalg kan velgeren gi en til­
leggsstemme til kandidater som står på den valglisten
stemmeseddelen gjelder. Dette gjøres ved markering på
stemmeseddelen i samsvar med den anvisningen som
skal trykkes på stemmeseddelen.
§ 44 nr. 5 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Dette gjøres ved markering på stemmeseddelen i samsvar
med den anvisningen som skal trykkes på stemmeseddelen.

Em. 27. april -- Referat
1999 485
§ 44 nr. 6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Trykt stemmeseddel som er enslydende med et re­
gistrert partis valgliste ved sametingsvalget og som ikke
er rettet, skal likevel godkjennes dersom partiet også stil­
ler liste ved stortingsvalget i det fylket stemmeseddelen
avgis til, og stemmeseddelen for øvrig er gyldig.
§ 44 nr. 6 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt
fjerde punktum.
§ 46 sjuende ledd tredje punktum oppheves.
§ 46 åttende ledd skal lyde:
Før den foreløpige opptellingen begynner, skal valgsty­
ret legge en del forhåndsstemmegivninger, som tas ut ved
et tilfeldig utvalg, til side i en særskilt urne. I denne urnen
legger valgstyret også de forhåndsstemmegivningene som
ikke er med i opptellingen etter forrige ledd og de som
kommer inn til valgstyret etter at opptellingen har begynt.
Antallet som legges til side må være tilstrekkelig stort til at
de forhåndsstemmegivningene som kommer inn til valgsty­
ret etter at opptellingen har begynt, forblir anonyme ved
opptellingen. Valgstyret kan ta forhåndsstemmegivninger
ut av denne urnen for telling før tirsdag kl. 24 under forut­
setning av at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall for­
håndsstemmegivninger igjen til å sikre at samtlige for­
håndsstemmegivninger forblir anonyme ved opptellingen.
§ 47 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Forhåndsstemmegivningene kan legges frem for god­
kjenning etter hvert som de kommer inn til valgstyret. For
å kunne foreta avkryssing i manntallet ved navnet til de
velgerne som har avgitt forhåndsstemmegivning som vil
bli godkjent, skal forhåndsstemmegivningene så langt det
er mulig legges frem for godkjenning før valgtinget åpner.
§ 47 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Har en velger avgitt forhåndsstemme flere ganger, god­
kjennes den forhåndsstemmegivningen som kommer først
frem til valgstyret dersom den er i forskriftsmessig stand.
§ 47 sjette ledd første punktum skal lyde:
Dersom en velger har forhåndsstemt en eller flere
ganger, og alle forhåndsstemmegivningene forkastes,
godkjennes stemmegivning som er avgitt på valgtinget,
hvis denne er i forskriftsmessig stand.
§ 47 sjuende ledd første og annet punktum skal lyde:
Dersom valgkort som er utstedt i samsvar med § 9 a,
ikke ligger ved en forhåndsstemmegivning som er avgitt
innenriks (unntatt på Svalbard og Jan May en), skal
stemmegivningen forkastes. Ligger det valgkort ved flere
forhåndsstemmegivninger avgitt av samme velger, god­
kjennes den forhåndsstemmegivningen som kommer først
frem til valgstyret dersom den er i forskriftsmessig stand.
§ 47 niende ledd skal lyde:
Stemmeseddelkonvolutten legges uåpnet ned i en sær­
skilt urne. Valgkortet legges til side og oppbevares til
valgresultatet er endelig og tilintetgjøres deretter på be­
tryggende måte, dersom ikke noe annet følger av § 49
annet og tredje ledd.
§ 48 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 48 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom valgstyret ikke har foretatt foreløpig opp­
telling av forhåndsstemmene, gjelder § 46 åttende ledd
tilsvarende når opptellingen begynner før fristen i § 31
annet ledd første punktum er gått ut.
§ 53 nytt tredje ledd skal lyde:
Boken føres i samsvar med formular fastsatt av depar­
tementet.
II.
Endringen i § 27 trer i kraft fra det tidspunktet Kon­
gen bestemmer.
De øvrige endringene trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (88) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v.
(Besl. O. nr. 46 (1998­99))
-- er sanksjonert under 23. april 1999
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (89) Lov om omdanning av Postbanken BA til aksje­
selskap (Ot.prp. nr. 53 (1998­99))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
Møtet hevet kl. 23.25.
Trykt 5/5 1999