Em. 16. mars -- Endr. i postloven
1999 379
Møte tirsdag den 16. mars kl. 15.15
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 20):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endrin­
ger i postloven
(Innst. O. nr. 45 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 18 (1998­
99))
2. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endrin­
ger i lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunika­
sjon (teleloven) og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 54 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 25 (1998­
99))
3. Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om endring
i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
(Innst. O. nr. 46 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 33 (1998­
99))
4. Referat
Val av setjepresident
Presidenten: Presidenten vil gjere framlegg om at det
blir valt ein setjepresident for Odelstingets møte i dag --
og ser det som vedteke.
Presidenten bed om framlegg på setjepresident.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg foreslår Jørgen Holte.
Presidenten: Jørgen Holte er foreslått som setjepresi­
dent. -- Andre framlegg ligg ikkje føre, og Jørgen Holte er
samrøystes vald som setjepresident for møtet i dag.
S t a t s r å d D a g J o s t e i n F j æ r v o l l
overbrakte 1 kgl. proposisjon (sjå under Referat).
Presidenten: Den reglementsmessige tida for føre­
middagsmøtet er omme. Presidenten gjer framlegg om at
møtet held fram til kartet for i dag er ferdighandsama.
Ingen har motsett seg framlegget -- og det er vedteke.
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endrin­
ger i postloven (Innst. O. nr. 45 (1998­99), jf. Ot.prp. nr.
18 (1998­99))
Presidenten: Etter ynske frå samferdslekomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og
15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 10 minutt,
Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senter­
partiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Ven­
stre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
frå ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det blir sett som vedteke.
Gunn Olsen (A) (ordfører for saken): Ved vedtakel­
se av lov av 29. november 1996 nr. 73 om formidling av
landsdekkende postsendinger ble det foretatt en omfat­
tende modernisering av regelverket for posttjenester.
Nå er det imidlertid to forhold som gjør at det er be­
hov for lovendringer. Det er Europaparlaments­ og råds­
direktiv 97/67/EF om felles regler for utvikling av det in­
dre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring
av tjenestens kvalitet, og det er behovet for endringer i
postlovens regler om erstatningsplikt.
Det er viktig å fastslå at hovedformålet med postloven
er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsen­
dinger til rimelige priser og god kvalitet.
Postdirektivet har som hovedformål å skape felles
rammebetingelser for alle postoperatører i det indre mar­
ked. Sentralt i direktivet er at det fastsettes krav om at
landene må sikre en universell posttjeneste, og at hvert
land gis rett til å reservere enkelte posttjenester til den
postoperatør eller de postoperatører som utfører den uni­
verselle tjeneste.
Disse endringene vil få små konsekvenser for Norge,
fordi ny postlov og forskrift, som begge trådte i kraft
1. juli 1997, i det alt vesentlige er i samsvar med post­
direktivet. Også ordningen med enhetsporto i Norge kan
videreføres i tråd med direktivets bestemmelser.
Det synes imidlertid nødvendig å fastsette et prinsipp
om at landsdekkende formidling av postsendinger skal
tilbys allmennheten til priser som står i forhold til kost­
nadene.
Når det så gjelder omfanget av eneretten, er det artik­
kel 7 i postdirektivet som fastsetter grensene. Postlovens
bestemmelse om enerett ligger i all hovedsak innenfor de
grensene som direktivet fastsetter.
Når det gjelder enhetstakst, har flertallet merket seg at
det i postloven § 5, om konsesjonsvilkår, er fastslått at
konsesjonsmyndighetene kan sette som vilkår en plikt til
landsdekkende formidling av postsendinger. Flertallet er
av den oppfatning at prinsippet om enhetsporto også bør
tas inn i postloven og har derfor foreslått dette.
I artikkel 7 i postdirektivet fastsettes, som nevnt, gren­
sene for omfanget av eneretten. Komiteen er enig med
departementet i at det i postlovens bestemmelser om ene­
rett foretas endringer, slik at formidling av bøker, katalo­
ger, aviser og tidsskrifter ikke lenger omfattes av eneret­
ten.
Flertallet har merket seg at det fremmes forslag om at
det skal være adgang til å legge ved brev i disse forsen­
delsene, uten at sendingene dermed skal omfattes av ene­
retten. Det samme flertallet har imidlertid registrert at det
har vært uttrykt stor frykt for at den foreslåtte endring i
enerettsbestemmelsen kan forstås slik at en uthuler Post­
ens enerettsområde, dette på bakgrunn av at andre distri­
butører enn Posten kunne ta over deler av postmarkedet
ved å tilby å legge lukket, prioritert brevpost i forsendel­
ser med kontinuerlig distribusjon. I forståelse med depar­
tementet har flertallet derfor foreslått at dette punktet i
loven utgår.
Utover det jeg har nevnt spesielt, slutter en samlet ko­
mite seg til de endringer i loven som er foreslått.

Em. 16. mars -- Endr. i postloven 1999
380
J ø r g e n H o l t e hadde her tatt over president­
plassen.
Thore Aksel Nistad (Frp): Hovedformålet med
postloven er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud
av postsendinger. Postloven retter seg mot alle dem som
utfører posttjenester mot vederlag, ikke bare mot statens
postselskap, men også mot andre. De nye endringene er
en liberalisering av loven og knytter seg opp mot at det
skal bli et felles regelverk for posttjenestene i fellesska­
pet. Det åpner for en gradvis liberalisering av postmarke­
det, spesielt for grensekryssende postsendinger og adres­
serte reklamesendinger, samt en vurdering av de gjelden­
de priser og vektgrenser.
Postloven sier også at eneretten ikke skal omfatte bø­
ker, kataloger, aviser og blader, selv om disse sendes i
lukket og adressert form. Her går representantene fra
Fremskrittspartiet inn for at det i tillegg skal være lov å
legge ved brev i disse sendingene. Vi mener at et firma
som sender ut en vare, enten det nå er en CD­plate, en
bok eller hva det enn er, skal få lov til å vedlegge det de
selv ønsker å sende til sine kunder, uten å være nødt til å
sende dette separat. Dette mener vi blir litt for firkantet
og for dyrt for firmaene. Jeg ser selvsagt at Posten kan få
økt konkurranse og at det muligens blir færre postsendin­
ger, men en forenkling og sparte utgifter for bedriftene
teller mer for Fremskrittspartiet enn å beskytte et mono­
pol.
Vi vil også påpeke at vi er veldig fornøyd med at de
nye reglene setter forbud mot kryssubsidiering av konkur­
ranseutsatte tjenester. I de nye reglene skal klare regn­
skapsprinsipper legges til grunn for enerettsvirksomheten.
Fremskrittspartiet støtter selvsagt forslagene om libe­
ralisering. Selv om de etter vårt synspunkt kanskje ikke
går langt nok, må vi si at enhver endring i form av en li­
beralisering er av det gode for oss.
For øvrig vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre fremme det forslaget som er inntatt i innstillingen
på side 5.
Presidenten: Representanten Thore Aksel Nistad har
tatt opp det forslaget han refererte til.
R i g m o r K o f o e d ­ L a r s e n frafalt ordet.
Jorunn Ringstad (Sp): Saksordføraren hadde ein
grundig gjennomgang av dei endringane som no vert
gjorde i postlova, og eg kan slutte meg til det ho sa i sitt
innlegg. Eg vil likevel kort kommentere nokre få punkt i
innstillinga.
Postteneste er ein svært viktig del av infrastrukturen i
eit land. Lovverket for Posten må difor vere slik at det
sikrar heile landet denne tenesta til rimelege prisar og
god kvalitet. Med ein geografi som i landet vårt, med
lange avstandar, er det viktig å redusere avstandskostna­
dene og avstandsproblema i den samanhengen. Gode
posttenester til rimelege prisar er ei brikke for å oppnå
dette. For at posttenesta skal vere tilfredsstillande, er det
viktig at det går føre seg innsamling, sortering, transport
og utlevering av postsendingar frå måndag til og med
laurdag, med andre ord seks dagar i veka. Eg er glad for
at postlova på dette punktet går utover minstekravet i
postdirektivet, som er fem dagar i veka.
Ein samla komite har sagt at ein føreset at prinsippet
med einskapstakst innanfor einerettsområdet vert vidare­
ført. For Senterpartiet er dette eit svært viktig prinsipp.
Dette sikrar at det for dei tenestene som kjem inn under
einerettsområdet, skal vere like prisar i heile landet. Eg
er difor glad for at eit fleirtal i komiteen har funne at det­
te prinsippet er så viktig at det bør inn i lova. Det som
kjem inn under einerettsområdet, vert endra som fylgje
av tilpassing til direktivet. Formidling av bøker, katalo­
gar, aviser og tidsskrift vert ikkje lenger omfatta av eine­
retten. Opne sendingar av desse artiklane er heller ikkje
omfatta av eineretten i dag, men no vert unntaket utvida
til å gjelde bøker, katalogar, aviser og tidsskrift anten det
er opne eller lukka sendingar. Det har den siste tida utvik­
la seg den praksisen at sendingar av bøker osv. vert ved­
lagde faktura, melding m.m. Denne praksisen meiner eg
bør kunne halde fram utan at sendinga dermed skal om­
fattast av eineretten. Men det må sterkt understrekast at
brevet eller fakturaen må ha same avsendar som boka,
bladet eller tidsskriftet. Senterpartiet er med i det fleirta­
let som meiner at den innarbeidde praksisen skal kunne
halde fram utan at dette er teke inn i lova. I forståing med
departementet foreslår difor fleirtalet at nytt tredje punk­
tum i § 6 fyrste ledd går ut.
Olav Gunnar Ballo (SV): Debatten i dag er ikke av
de store og banebrytende når det gjelder posttjenestene,
men det ligger likevel enkelte elementer i endringen av
postloven hvor grenser kan flyttes. Derfor ønsker SV å
synliggjøre sine standpunkter i denne forbindelse.
Det er bra at komiteflertallet har understreket at enhets­
portoen ligger fast. I en tid hvor Distrikts­Norge opplever
gradvis nedbryting av rammevilkårene, er enhetsportoen
et av de få likhetsprinsippene og utjevningsordningene
som er igjen.
Vi opplever til daglig at Postens enerettsområde blir
undergravd. Det skjer delvis bevisst gjennom beslutnin­
ger, dels gjennom at grenser flyttes -- mer eller mindre i
grenselandet av det lovverket fastsetter. Vi har registrert
at det gis dispensasjoner, bl.a. innenfor statlig forvalt­
ning. Dispensasjonene er legale, men de burde ikke ha
vært gitt. Vi opplever at budselskaper spiser seg inn på
enerettsområdet, dels også på kanten av det loven fastset­
ter.
SV er fornøyd med at komiteflertallet har skjerpet inn
lovteksten knyttet til adgangen til vedlegg i forsendelse
av bøker, kataloger, aviser og blader, samt at man i merk­
nads form presiserer at slike vedlegg skal ha samme av­
sender. Vi ser ikke bort fra at det kan bli forsøkt å tøye
grensene, og derfor er det viktig at departementet er vå­
kent i relasjon til den praksis som blir ført.
Et forsvar for enerettsområdet, som allerede er svært
begrenset, er et forsvar for at hele landet skal ha tilgang
på tjenester av høy -- og lik -- kvalitet. Alternativet er at
konkurransemessig interessante områder får rimelige og

Em. 16. mars -- Endr. i teleloven og i enkelte andre lover
1999 381
gode tjenester, mens resten av landet hektes av. En sånn
utvikling vil naturligvis SV arbeide aktivt for å unngå.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Innstillingen som
behandles her i Odelstinget i dag, og lovendringsforsla­
gene som ligger til grunn for innstillingen, innebærer
endring i enkelte bestemmelser i postloven. To forhold
gjør at det nå er behov for lovendringer. Det ene forhold
er knyttet til nytt EU­regelverk for postområdet. Det an­
dre forhold er behovet for endringer i postlovens regler
om erstatningsplikt. Postloven ble vedtatt 29. november
1996 og er fortsatt en relativt ny lov. Det er derfor natur­
lig at det nå ikke gjennomføres en omfattende revisjon av
postlovens bestemmelser.
Når det gjelder det vedtatte EU­direktivet om posttje­
nester, vil jeg understreke at norsk rett i hovedsak er i
samsvar med direktivets bestemmelser. Det er imidlertid
nødvendig å foreta enkelte mindre endringer i postlovens
bestemmelser. Jeg har merket meg at det i stor grad er
enighet om hovedpunktene i lovendringsforslaget, og jeg
vil begrense meg til å kommentere enkelte punkter.
Forslaget om en lovbestemt forpliktelse til å ha et
landsdekkende formidlingstilbud for brevpostsendinger
inntil 2 kg innebærer en kvalitetsheving av det tilgjenge­
lige tilbudet av posttjenester. Posten har hittil hatt tilbud
på inntil 1 kg for innenlands brevpost. Jeg er imidlertid
kjent med at Posten allerede med virkning fra 1. januar
1999 utvidet sitt landsdekkende tilbud til å omfatte brev­
postsendinger inntil 2 kg. Det foreslåtte kravet på 2 kg er
derfor i dag allerede oppfylt fra Postens side.
Når det gjelder forslaget om å redusere minimumskra­
vet for det landsdekkende formidlingstilbud av lettgods
fra 25 kg til 20 kg, registrerer jeg at flertallet er enig i
denne endringen. Jeg understreker at i postloven er dette
en minimumsgrense, dvs. at Posten som tjenesteyter er
forpliktet til å ha et landsdekkende tilbud for postsendin­
ger inntil 20 kg. Det er imidlertid opp til Posten om sel­
skapet på forretningsmessig grunnlag ønsker å tilby
landsdekkende formidling av postsendinger over 20 kg.
Posten har hittil valgt å beholde sitt landsdekkende tilbud
inntil 25 kg, og selskapet har så vidt jeg kjenner til, heller
ikke planer om å redusere dette tilbudet.
I lovproposisjonen fremmes forslag om at enerettsom­
rådet skal endres slik at forsendelse av bøker, kataloger,
aviser og blad ikke omfattes av eneretten. Videre er det
fremmet forslag om at det skal være adgang til å legge
ved brev i forsendelse av bøker, kataloger, aviser og blad
uten at sendingen skal omfattes av eneretten. På grunn av
at det fra enkelte hold er uttrykt frykt for at den foreslåtte
endringen av enerettsbestemmelsen kan forstås slik at
den uthuler Postens enerettsområde, er komiteens fler­
tall, slik flere har vært inne på før i dag, kommet til at det
er mest hensiktsmessig å stryke den foreslåtte setningen
om adgangen til å legge ved brev. Det er avgjørende at
enerettsbestemmelsen ikke gir grobunn for tvil om ene­
rettens omfang, og jeg vil i denne forbindelse vise til at
det har vært en dialog med komiteen om innholdet i og
forståelsen av den foreslåtte lovbestemmelsen om ved­
legg i sendinger som ikke omfattes av Postens eneretts­
område. I tillegg vil jeg understreke at nevnte lovforslag
er innarbeidet i postloven for å synliggjøre dagens prak­
sis når det gjelder forsendelser av bøker, kataloger m.v.
som har vedlegg med f.eks. kundeinformasjon eller fak­
tura til mottakeren. Jeg er på denne bakgrunn glad for at
komiteflertallet gjennom forslaget om å stryke den fore­
slåtte lovbestemmelsen samtidig gir uttrykk for at ene­
rettsbestemmelsen i postloven ikke må forhindre at da­
gens praksis for vedlegg til postsendinger videreføres, og
at det dermed fortsatt vil råde en praktisk ordning på det­
te området.
I lovproposisjonen er det foreslått å lovfeste prinsip­
pet om kostnadsorienterte priser for tjenester som inngår
i det landsdekkende formidlingstilbudet. Dette er nød­
vendig for å tilfredsstille krav i EU­direktivet om posttje­
nester. I lovproposisjonen er det imidlertid samtidig un­
derstreket at et krav om kostnadsorienterte priser ikke
endrer kravet om geografisk enhetsporto for tjenester
som kommer inn under enerettsområdet.
Prinsippet om enhetsporto er lagt til grunn ved flere
fremlegg for Stortinget. I St.meld. nr. 41 for 1995­96,
Om postvirksomheten i Norge, ble det slått fast at det
skal være geografisk enhetsporto for tjenester som kom­
mer inn under enerettsområdet. Det ble imidlertid også
uttrykt at geografisk enhetsporto ikke skal være til hinder
for at Posten på forretningsmessig basis kan tilby rabatter
og differensierte priser når dette er nødvendig av konkur­
ransemessige årsaker, og det vil kunne bidra positivt til
Postens samlede resultat. Dette fremgår også av St.meld.
nr. 16 for 1998­99, Om virksomheten til Posten Norge
BA, som nå er til behandling i Stortinget.
Jeg har merket meg at komiteflertallet går inn for at
prinsippet om enhetsporto fastsettes uttrykkelig i postlo­
ven. Jeg vil i likhet med komiteen understreke at det ved
en lovfesting av krav om geografisk enhetsporto for tje­
nester som kommer inn under enerettsområdet, fortsatt
må legges til grunn den forutsetning som Stortinget tidli­
gere har samlet seg om i forhold til prinsippet om enhets­
porto. Det vil bety at lovkrav om geografisk enhetsporto
ikke skal være til hinder for at Posten på forretningsmes­
sig grunnlag kan fortsette med å tilby rabatter og diffe­
rensierte priser når dette er nødvendig av konkurran­
semessige årsaker, og det vil kunne bidra positivt til Pos­
tens samlede resultat.
Gunn Olsen (A): Flere av de aktuelle sakene i post­
politikken som representanten Ballo tok opp i sitt inn­
legg, vil vi komme tilbake til i den såkalte postmeldinga.
Postens virksomhetsplan er nå under arbeid i komiteen,
og den vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av april.
I lovsaken er heldigvis SV med i komiteens flertall.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 382)
S a k n r . 2
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endrin­
ger i lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon

Em. 16. mars -- Voteringer 1999
382
(teleloven) og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 54
(1998­99), jf. Ot.prp. nr. 25 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 383)
S a k n r . 3
Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om endring
i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
(Innst. O. nr. 46 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 33 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 384)
Etter at det var ringt til votering i fem minutt, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har representanten Thore
Aksel Nistad på vegner av Framstegspartiet og Høgre sett
fram det forslaget som er tatt inn i innstillinga på side 5.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak
til
l o v
om endringer i postloven.
I.
I lov av 29. november 1996 nr. 73 om formidling av
landsdekkende postsendinger (postloven) gjøres følgen­
de endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Definisjoner
I loven her forstås med
a) landsdekkende postsending: brevpost inntil 2 kg, avi­
ser og blad i abonnement inntil 2 kg eller lettgods inn­
til 20 kg, som formidles landsdekkende eller i et geo­
grafisk begrenset område;
b) postoperatør: enhver som i ervervsvirksomhet formid­
ler landsdekkende postsendinger;
c) formidling: innsamling, sortering, transport og/eller
utlevering av landsdekkende postsendinger.
Kongen kan i forskrift nærmere angi hvilke typer
postsendinger som omfattes av lovens virkeområde. De­
partementet kan i tvilstilfelle avgjøre hva som regnes
som landsdekkende postsending.
§ 4 skal lyde:
§ 4 Konsesjonspliktig postformidling
Regelmessig formidling mot vederlag av lands­
dekkende postsendinger kan bare utføres av den som er
gitt konsesjon av departementet. Kongen kan gi forskrift
om nærmere avgrensning av konsesjonsplikten.
Konsesjonen kan tidsbegrenses.
Departementet kan gjøre vedtak om at konsesjonen
skal falle bort ett år fra det er sendt forhåndsvarsel etter
forvaltningsloven.
V o t e r i n g
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.
Vidare var tilrådd:
§ 5 skal lyde:
§ 5 Konsesjonsvilkår
Det kan knyttes vilkår til konsesjon etter § 4. Slike
vilkår kan bl.a. gjelde:
a) plikt til landsdekkende formidling av postsendinger
b) service og kvalitet
c) postnett
d) kriterier for takstberegninger
e) informasjon til publikum om takster m.m.
f) fremsending av blindeskrift m.m.
g) beredskapsoppgaver.
Ved tildeling av konsesjon og fastsettelse av vilkår
skal konsesjonsmyndighetene sikre at det foreligger til­
bud om landsdekkende formidling av postsendinger til
allmennheten til priser som står i forhold til kostnadene.
Det skal være geografisk enhetsporto for tjenester som
kommer inn under enerettsområdet. Tilbudet skal minst
omfatte:
a) én innsamling av postsendinger pr. virkedag;
b) én utlevering av postsendinger pr. virkedag til alle fy­
siske og juridiske personers bosted eller fysiske adres­
se eller i særlige tilfeller til egnede innretninger og
c) tilbud om fremsending av rekommandert postsending
og verdipostsending.
Det kan gjøres unntak fra kravene i dette ledd ved ek­
straordinære omstendigheter eller særlige geografiske
forhold.
Vilkårene i en konsesjon kan endres:
a) når en internasjonal overenskomst som Norge er til­
sluttet gir grunnlag for det,
b) når det er tatt forbehold i konsesjonen, eller
c) det for øvrig følger av alminnelige omgjøringsregler.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går
imot andre ledd andre punktum.
Det blir difor votert fyrst over dette punktumet.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedtatt med 64 mot 11
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.45.34)
Presidenten: Det blir så votert over dei andre ledda
og punktuma i § 5.

Em. 16. mars -- Voteringer
1999 383
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.
Presidenten: Før vi går til votering over § 6, vil pre­
sidenten la votere over forslaget frå Framstegspartiet og
Høgre til § 6 fyrste ledd tredje punktum. Forslaget lyder:
«§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:
Dette gjelder selv om postsendingen i tillegg inne­
holder brev som alene ville vært omfattet av eneretten.
§ 6 første ledd tredje punktum blir fjerde punktum.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 55
mot 21 røyster ikkje vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.46.24)
Vidare var tilrådd:
§ 6 skal lyde:
§ 6 Enerett
Statens postselskap skal gis enerett til regelmessig å
formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brev­
post med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge til­
svarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsva­
rende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som
konsesjon etter § 4, jf. § 5, fastsetter. Eneretten omfatter
ikke formidling av bøker, kataloger, aviser og blad, selv
om disse sendes i lukket og adressert form. Kongen kan
gi forskrift om hva som regnes for lukket brevpost og om
at eneretten bare omfatter sendinger under en øvre pris­
grense.
Departementet kan dispensere fra første ledd til fordel
for en annen postoperatør med konsesjon etter § 4.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.
Vidare var tilrådd:
§ 22 skal lyde:
§ 22 Erstatning
Postoperatør plikter å betale erstatning for ure­
gistrert postsending som er skadet, bortkommet eller for­
sinket, dersom dette skyldes grov uaktsomhet.
Postoperatør plikter å betale erstatning for registrert
postsending som er skadet, bortkommet eller forsinket.
Ved forsinkelse av registrert postsending plikter postope­
ratøren bare å yte erstatning dersom forsinkelsen skyldes
grov uaktsomhet. Kravet om grov uaktsomhet gjelder
ikke i de tilfeller der det er betalt et særlig vederlag for at
postsendingen skal komme raskt fram eller for særskilt
avtalt leveringstidspunkt/ ­periode.
Postoperatør er likevel ikke erstatningspliktig dersom
skaden, tapet eller forsinkelsen skyldes:
a) feil eller forsømmelse fra den skadelidtes side;
b) postsendingens beskaffenhet;
c) manglende eller mangelfull emballering eller
d) forhold som postoperatøren ikke kunne unngå og hvis
følger virksomheten ikke kunne avverge.
Postoperatør kan betale erstatning utover det som føl­
ger av denne bestemmelsen i henhold til leveringsvilkår
denne tilbyr.
Postoperatør skal informere kundene om ansvars­
betingelsene og sine leveringsvilkår på en hensikts­
messig måte slik at informasjonen er lett tilgjengelig for
allmennheten.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere be­
stemmelser om erstatning for postsending som er skadd,
bortkommet eller forsinket. Krav om erstatning etter den­
ne lov foreldes etter ett år, regnet fra dagen etter at post­
sendingen er innlevert til postoperatøren.
II.
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­
stemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak
til
l o v
om endringer i lov av 23. juni 1995 nr. 39 om tele­
kommunikasjon (teleloven) og i
enkelte andre lover.
I.
I lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon
(teleloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 6­6 skal lyde:
Teletorgtjenester
Telemyndigheten eller den telemyndigheten utpeker
kan gi forskrifter om teletorgtjenester.
Nåværende § 6­6 blir ny § 6­7.
§ 7­1 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten fører tilsyn med at kravene fastsatt i
eller i medhold av denne lov er oppfylt, herunder tilsyn
med avtaler mellom tilbyder av offentlig telenett eller
teletjeneste og brukerne.

Em. 16. mars -- Referat 1999
384
§ 9­2 første ledd første punktum skal lyde:
Telemyndigheten kan uten hinder av forvaltnings­
loven § 13 første ledd nr. 2 offentliggjøre opplysninger
om avtaleforholdene til tilbyder av offentlig telenett eller
teletjeneste for å sikre at kravene om åpen tilgang til
telenett og teletjenester er oppfylt.
II.
Lov av 26. juni 1998 nr. 53 om endringer i lov av
23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon og i enkelte
andre lover avsnitt II og III oppheves.
III.
Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål skal § 204 nr. 2 første punktum lyde:
Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan
gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som
følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune,
postoperatør eller tilbyder av tilgang til telenett eller
teletjeneste eller teleinstallatør, om ikke departementet
gir samtykke.
IV.
I lov av 12. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 118 første ledd første punktum skal lyde:
Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan
gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som
følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune,
postoperatør eller tilbyder av tilgang til telenett eller te­
letjeneste eller teleinstallatør, hvis ikke departementet
gir samtykke.
§ 211 første ledd skal lyde:
Brev, telegram eller annen sending som besittes av en
postoperatør eller en tilbyder av tilgang til telenett eller
teletjeneste, kan ved rettens kjennelse beslaglegges der­
som sendingen etter reglene i §§ 203 og 204 vil kunne
beslaglegges hos mottakeren, og mistanken gjelder en
handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i
mer enn 6 måneder.
V.
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak
til
l o v
om endring i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og
farvann m.v.
I.
I lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
gjøres følgende endring:
§ 11 ny nr. 9 skal lyde:
opplysninger som eier eller bruker av fartøy, eier,
mottaker eller sender av last, samt eier eller operatør av
kaianlegg skal gi til statlige eller kommunale myn­
digheter av hensyn til trafikkavvikling, sikkerhet, miljø
og bruksforhold for øvrig i farvannet.
II.
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedtatt.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (63) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har
antatt Odelstingets vedtak til
1. midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkings­
politiets arkiver og registre (innsynsloven) (Besl. O.
nr. 40 (1998­99))
2. lov om endringer i lov av 8. desember 1950 nr. 3 om
norsk riksborgarrett og lov av 28. februar 1986 nr. 8
om adopsjon (Besl. O. nr. 41 (1998­99))
3. lov om endring i lov av 3. februar 1961 om ansvar
for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova) (Be­
sl. O. nr. 42 (1998­99))
4. lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltaker­
loven) (Besl. O. nr. 43 (1998­99))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
Samr.: Blir lagd ved protokollen.
2. (64) Lov om endringer i lov av 26. juni 1998 nr. 47 om
fritids­ og småbåter (regler for bruk av vannscootere
og lignende) (Ot.prp. nr. 38 (1998­99))
Samr.: Blir send energi­ og miljøkomiteen.

Em. 16. mars -- Referat
1999 385
3. (65) Forslag fra stortingsrepresentantene Sverre J.
Hoddevik, Bent Høie og Lars Arne Ryssdal om lov
om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommunelo­
ven).(Åpning for å la kommuner velge at ordføreren
skal ha parlamentarisk ansvar overfor kommunestyre
og være administrasjonssjef.) (Dokument nr. 8:37
(1998­99))
Samr.: Blir sendt kommunalkomiteen.
Møtet slutt kl. 15.50.