Forhandlinger i Odelstinget nr. 26 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven O 1998­99 1999 361 Møte torsdag den 11. mars kl. 11.10 President: J o r u n n R i n g s t a d D a g s o r d e n (nr. 19): 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­ ger i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. (Innst. O. nr. 47 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 20 (1998­ 99)) 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. Nesvik og Lodve Solholm om lov om endring i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes­ kommuner (kommuneloven). (Klargjøring av delega­ sjonsreglene i § 10 nr. 2.) (Innst. O. nr. 44 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:119 (1997­98)) 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hodde­ vik om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommu­ neloven). (Åpning for at kommuner kan velge mellom å kjøpe revisjonstjenester og ha egne eller interkom­ munale revisjonsordninger.) (Innst. O. nr. 41 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:7 (1998­99)) 4. Referat Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil setje fram eit privat lovframlegg. John I. Alvheim (Frp): På vegne av representanten Harald T. Nesvik og meg selv legger jeg fram forslag om endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd­ renter ved etterbetaling av ytelser fra folketrygden. Presidenten: Lovframlegget vil bli handsama etter re­ glementet. Etter ynske frå kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1 og 2 blir handsama under eitt -- og reknar det som vedteke. S a k n r . 1 Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­ ger i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. (Innst. O. nr. 47 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 20 (1998­99)) S a k n r . 2 Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. Nes­ vik og Lodve Solholm om lov om endring i lov av 25. sep­ tember 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). (Klargjøring av delegasjonsreglene i § 10 nr. 2.) (Innst. O. nr. 44 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:119 (1997­98)) Signe Øye (A) (ordfører for sakene): Odelstinget be­ handler i dag Ot.prp. nr. 20 og Innst. O. nr. 47, som gjel­ der endringer i kommuneloven. -- Det gjelder endringer i likestillingsreglene for sam­ mensetning av folkevalgte organer. -- Det gjelder endringer i permisjonsreglene for folke­ valgte. -- Det gjelder endringer i reglene om parlamentarisk sty­ ringsform. -- Og det gjelder også et avsnitt om taushetsplikten for folkevalgte skulle endres eller utvides. For å ta det siste først, har kommuneloven i dag ingen særregler om taushetsplikt. Regler om taushetsplikt for folkevalgte finnes imidlertid i forvaltningsloven. Et for­ slag om å gi enkelte særregler om taushetsplikt for med­ lemmer av folkevalgte organer, koplet opp mot kommu­ nelovens regler om møteoffentlighet, har vært ute til hø­ ring og er drøftet i proposisjonen. Regjeringen konklude­ rer med at det ikke bør fremmes et slikt lovforslag nå. Det er komiteen enig i. Høringsrunden har imidlertid av­ dekket at det er mye usikkerhet rundt om i kommunene når det gjelder hvilke regler om taushetsplikt som skal gjelde for de folkevalgte. Det er ikke bra, og skaper nok mye bryderi. Komiteen ber derfor statsråden om at det umiddelbart utarbeides nytt lettfattelig veiledningsmate­ riale om taushetsplikt for folkevalgte, som sendes ut til kommunene. Dette burde være på plass til de nyvalgte kommunestyrene starter opp i oktober. Komiteen mener det er viktig at Stortinget ikke påleg­ ger mer taushetsplikt enn det som er strengt nødvendig. Skal vi få til en fornying av lokaldemokratiet, er åpenhet og innsyn viktig. Innbyggerne må få kjennskap til sakene før vedtak er fattet, ellers vil reell innflytelse og påvirk­ ning ikke være til stede. Derfor fremmes det ikke forslag til nye og utvidede regler om taushetsplikt nå. Det foreslås endringer i likestillingsreglene for sam­ mensetning av folkevalgte organer. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV støtter Regjeringens forslag, og mener at kommune­ lovens regler om kjønnsrepresentasjon skal gå foran eventuelle vedtak om gjennomgående representasjon. Unntak fra dette gis kun ved valg til formannskap og fyl­ kesutvalg og der komiteene ikke har vedtaksrett, men kun innstiller til et høyere organ. Etter å ha sett den nye Høyre­listen til kommunevalget i min kommune, er det kanskje ikke rart at Høyre går imot et slikt forslag, for på den listen var det 17 menn og 2 kvinner. Fremskrittspar­ tiet har også generelt få kvinner på sine lister, og vil hel­ ler ikke støtte flertallsinnstillingen. Alle unntatt Fremskrittspartiet er enig i at bestemmel­ sene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde kommu­ nale foretak. Da blir det litt rart og lite konsekvent, me­ ner jeg, at det bare er Arbeiderpartiet og SV som går inn for at de samme reglene også må gjelde for interkommu­ nale selskaper. Vi ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake til denne saken i en egnet form senere. Ved en inkurie er det en feil i innstillingen. Det er ikke riktig slik det står i en flertallsmerknad midt på side 10 i innstillingen, at Arbeiderpartiet støtter Regjeringen 26 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 362 på dette punktet. Merknaden blir da ikke en flertalls­ merknad, men en mindretallsmerknad, og jeg ber om at det blir rettet opp. Når det gjelder endringer i permisjonsreglene for fol­ kevalgte, støtter alle Regjeringens forslag om at folke­ valgte i kommuner og fylkeskommuner skal ha rett til permisjon i inntil fire år for å ivareta heltids­ eller del­ tidsverv som folkevalgte, og at det ikke er noen grense nedad for hvor lite deltidsvervet er. Det er viktig at disse reglene tolkes som minstestandarder, og der hovedavta­ ler og lignende gir bedre betingelser, må dette fortsatt gjelde. Endringer når det gjelder parlamentarisk styrings­ form, er vel det punktet som har skapt mest debatt, og det er kanskje ikke så rart. For selv om en enstemmig komite uttaler at de ønsker å gi kommunene størst mulig frihet til å organisere seg slik de selv ønsker, vil ikke regjerings­ partiene og SV være med på å gi kommunene den frihet de trenger for å innføre en parlamentarisk styringsform. I dag er det slik at det må 2/3 flertall til for å kunne vedta at kommunen skal gå over til en parlamentarisk styrings­ form, men at det kun er behov for vanlig flertall for å gå tilbake til formannskapsmodellen igjen. Dette mener et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbei­ derpartiet ikke er riktig. Det må være det samme flertallet som bestemmer om man går fra den ene styringsformen til den andre. Begge deler er vesentlige endringer. Der­ for kreves saken behandlet både i det avgående kommu­ nestyret og i det nye, altså over to valgperioder. Dette skal ikke kunne avgjøres med et benkeforslag i kommu­ nestyret. Men fra det til å gå så langt som sentrumsparti­ ene og SV gjør, å la småpartiene, eller 1/3 av representan­ tene i kommunene, stenge for et stort flertall som ønsker å endre styringsformen til parlamentarisme, er ikke å gi kommunene størst mulig frihet til å organisere seg slik de selv ønsker. Det er flere store bykommuner og fylkeskommuner som vil bli meget glad for det vedtaket som blir fattet her i dag, for skulle mindretallet fått flertall for sitt forslag, vil­ le f.eks. Bergen eller Tromsø eller Nordland fylkeskom­ mune sannsynligvis ikke fått 2/3 flertall når de til høsten i de nye kommunestyrene skal behandle saken om endring av styringsformen til parlamentarisme for andre gang. Dette er ikke en grunnlovsendring og kan ikke sam­ menlignes med det, slik noen hevder. Dette er kun en endring i kommuneloven. Og jeg vil spørre: Hvor i kom­ muneloven finner vi at det kreves 2/3 flertall ved en av­ stemming ellers? Det er jo også slik at de kommunene som har innsett at de ikke har kunnet få 2/3 flertall og dermed kunnet gjennomføre en parlamentarisk styringsform, har organi­ sert seg med mange rare løsninger og med like mange heldagspolitikere -- hvis det er det som er problemet for mindretallet. Arbeiderpartiet har tillit til at politikerne i kommunene og fylkeskommunene selv tar ansvaret for organiseringen av kommunen på beste måte og vil legge til rette for det. Det er de som har ansvaret for økonomi­ en i kommunene, inklusiv hvor mange heldagspolitikere det er rom for, som må ta en slik avgjørelse. Kommune­ nes Sentralforbund er også enig i at vanlig flertall er til­ strekkelig og riktig. Kommunene og ikke minst fylkeskommunene sliter med valgdeltakelsen. Under behandlingen av kommune­ loven i 1992 gav Stortinget sin tilslutning til at kommu­ nene i størst mulig grad skulle ha frihet til å organisere seg både politisk og administrativt som de selv ønsker. Det er dette flertallet følger opp. Vi tror at dette vil være et viktig bidrag til å øke interessen og engasjementet i det politiske arbeidet lokalt. Det politiske ansvaret må syn­ liggjøres mer. Det vil en slik styringsform medvirke til. Kommunal­ og regionalministeren har i brev til komi­ teen skrevet at hun tar sikte på å iverksette lovendringene fra 1. juli i år -- forutsatt at Stortinget behandler lovpro­ posisjonen i vår. Det gjør vi. Dermed regner jeg med som helt sikkert at også statsråden følger opp sitt brev, slik at de kommunene og fylkeskommunene som allere­ de har behandlet overgang til parlamentarisme innen ut­ gangen av 1998, kan fatte det endelige vedtaket når nytt kommunestyre/fylkesting trer sammen til høsten. Jeg ber om at statsråden bekrefter dette. Så til den andre saken, et Dokument nr. 8­forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. Nesvik og Lodve Solholm fra Fremskrittspartiet, som mener at det er behov for en klargjøring, eller presisering, av delegasjonsreglene i § 10 nr. 2 i kommuneloven, og har fremmet et privat forslag til endring, som vi behand­ ler her i dag. Endringsforslaget går ut på at dersom kom­ munestyret/fylkestinget har delegert avgjørelsesmyndig­ het til et utvalg, er kommunestyret/fylkestinget det eneste overordnede organ til utvalget, såfremt ikke annet blir bestemt i delegasjonsreglement eller vedtak i forbindelse med delegasjonsfullmakten. Forslagsstillerne mener at i enkelte kommuner griper formannskapet ofte inn og omgjør vedtak i saker fattet i utvalg som er delegert myndighet til å fatte slikt vedtak. Forslagsstillerne påstår at formannskapsmedlemmene ikke følger opp den nye kommuneloven og fortsatt lever i sin «gamle rolle» der så å si alt skulle innom formann­ skapet før saken kom til behandling i kommunestyret. Forslagsstillerne mener dette er i strid med intensjonene i den nye kommuneloven. Hele komiteen er enig med forslagsstillerne i at der­ som et utvalg har fått delegert avgjørelsesmyndighet i sa­ ker fra kommunestyret/fylkestinget, kan ikke formann­ skapet gripe inn og overprøve vedtaket fordi de er uenig i utvalgets avgjørelse. Komiteen mener også at intensjonene i den nye kom­ muneloven er at formannskapet/fylkesutvalget ikke skal være noen «overkomite» i forhold til andre faste utvalg eller andre organ opprettet av kommunestyret/fylkestin­ get, men har samme formelle status og har innstillings­ myndighet til kommunestyret og kan avgjøre saker de er delegert myndighet til. Hele komiteen mener også at loven er meget klar på dette punktet og at formannskapet/fylkesutvalget ikke kan omgjøre lovlig fattede vedtak. Så langt er komiteen helt enig, og også Kommunal­ og regionaldepartementet. Departementet påpeker også 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 363 at dersom kommunestyret/fylkestinget ønsker å la for­ mannskapet/fylkesutvalget ha en overordnet rolle i for­ hold til andre utvalg, f.eks. ut fra ønsket om en best mu­ lig samordning av økonomisaker, er det mulighet for det. Men da må det klart komme fram i delegasjonsvedtaket. Komiteen er enig i at kommunene må ha frihet til å orga­ nisere seg slik de selv ønsker, og at dette vil være for­ skjellig fra kommune til kommune. Så til det vi er uenige om. Komiteen, alle med unntak av Fremskrittspartiet, mener at det ikke er nødvendig å endre lovteksten. Flertallet mener at loven er tilstrekke­ lig klar og dekkende formulert. Flertallet har heller ikke kunnet dokumentere at dette er et problem i kommunene. Flertallet vil likevel be departementet om ved en passen­ de anledning i et informasjonsskriv til kommunene å pre­ sisere lovteksten i § 10 nr. 2 i kommuneloven. Vi står overfor et nytt valg og får nye folkevalgte inn i styrer og råd til høsten. Jeg regner med at statsråden føl­ ger opp anmodningen om et informasjonsskriv med det første. Presidenten: Representanten Signe Øye har gjort greie for feil i Innst. O. nr. 47 på side 10. Dette er regis­ trert. Lodve Solholm (Frp): Vi behandlar to saker. Eg vel ikkje å gjere greie for Framstegspartiet sine haldningar når det gjeld dei kapittel der vi er med i fleirtalet. Eg sy­ nest saksordføraren hadde ein grei gjennomgang når det gjeld teieplikta og parlamentarismen, og eg vil berre støtte opp under saksordføraren si utgreiing i så måte. Der vi skil lag i Innst. O. nr. 47, er i innskjerpinga av likestillingsparagrafen som går på 40/60­fordelinga mel­ lom kjønna i utval som skal veljast. Dette skal liksom skje i solidaritetens namn og i likestillingas namn, for å sikre fleire av begge kjønn -- i første omgang er det kan­ skje snakk om fleire kvinner -- inn i kommunestyra og inn i utval. Og det er ikkje noko det er usemje om. Også vi i Framstegspartiet ønskjer at det skal bli ein breiare re­ presentasjon av begge kjønna i kommunestyre, fylkes­ ting, utval, råd og gjerne også i Stortinget. Vi er ikkje ueinige om målet, men vi er ueinige om vegen å gå. Eg og Framstegspartiet trur ikkje dette vil få den verk­ naden som ein er ute etter, og som er ønskjeleg. Eg trur at dette vil føre til at stadig fleire -- både menn og kvinner -- vil vegre seg for å ta på seg politiske verv. No hindrar ein på ein måte kommunestyre og fylkesting i å ha ein gjen­ nomgåande representasjon. Det i seg sjølv at ein har rett til å sitte i eit utval når ein først er komen inn i eit fylkes­ ting eller eit kommunestyre, gjer det kanskje litt meir in­ teressant når ein skal drive politisk verksemd. Den para­ grafen blir no oppheva. Ved at ein skal tvinge dette igjen­ nom og tette alle moglegheiter for ei skeivfordeling mel­ lom kjønna, gjer ein at den gjennomgåande representa­ sjonen ikkje lét seg gjennomføre. Då har ein lagt forholda til rette for at politisk arbeid kanskje for mange ikkje blir så interessant lenger. Dessutan trur eg at når ein no også skal ha personlege varamedlemmer til kvart utval som skal veljast i kommu­ nestyre og fylkesting, vil det kanskje føre til at ein del personar -- i ymse parti -- vil bli så belasta at tendensen vi har sett dei siste valperiodane til at fleire og fleire takkar nei til gjenval etter ein periode, blir aukande. Det betyr igjen at vi oppnår det stikk motsette av det vi er ute etter alle saman, nemleg å få ein breiare representasjon og få fleire folk til å interessere seg for politikk, til å interesse­ re seg og ta eit tak for utviklinga i kommunen sin, i fylket sitt og til og med i landet sitt. Fordi det blir så pressande og så arbeidskrevjande kan ein risikere at enkelte perso­ nar, om kommunar og fylkesting vil prøve å halde på tra­ disjonen med gjennomgåande representasjon, blir så hardt belasta at dei vil trekke seg. I staden skulle ein kan­ skje begynne å tenkje: Korleis skal vi kunne få fleire -- og gjerne fleire kvinner -- til å engasjere seg og ha interesse for å gjere noko? Eg trur heller ikkje det er riktig å drive den nesten ulovlege verksemda som Likestillingssenteret no går ut med: å oppfordre til å kumulere kvinner og stryke menn. Organisert kumulering og stryking er ikkje tillate, men her er det til og med eit nesten statleg organ som oppfor­ drar til å bryte vallova, slik eg ser det. Eg trur heller ikkje det er vegen å gå, for kva har skjedd i alle dei samanhen­ gane der det har vore prøvt såkalla organiserte stryke­ og kumuleringsaksjonar? Veldig ofte kjenner vi til det frå små kommunar når bygdelag begynner å stryke og ku­ mulere for å sikre sitt bygdelag -- det slår tilbake. Ved neste korsveg slår det tilbake. Det trur eg også det vil gjere om ein begynner med aksjonar på denne måten -- dessverre. Og vi har ikkje oppnådd det vi er ute etter, og som er ønskjeleg, nemleg å få ein breiare representasjon, og vi får heller ikkje det breiare engasjementet for sam­ funnsutviklinga i landet vårt. Ein må i staden stille spørsmålet: Kvifor er det ei fal­ lande interesse for å delta i politikk? Kvifor er det ei fal­ lande interesse også blant menn, og kvifor er det så pass lita interesse blant kvinner for å ta del i politisk verk­ semd? Eg trur ikkje det har noko med lovregulering å gjere. Eg trur det har med haldningar å gjere, med moti­ vering og organisering, og ikkje minst med tidspunkta for når møte blir haldne, med moglegheiter for at kvinner kan finne tid til, saman med mennene, å vere med i poli­ tisk verksemd. Eg trur det må vere vegen å gå og ikkje den måten som ein no gjer det på. I eit håp om å skape meir demokrati skapar ein faktisk med denne lova mind­ re demokrati og mindre engasjement. Det synest eg det er verdt å seie seg lei for. Eg skal ikkje drøye debatten noko lenger. Eg skal ta opp forslaget frå Framstegspartiet og Høgre i Innst. O. nr. 47, og så seie litt om Innst. O. nr. 44. Det som er litt morosamt, og det er alltid ålreit med noko morosamt, er at fleirtalet i komiteen er einig med Framstegspartiet i sak, men det verkar på meg -- presi­ denten får ha meg unnskyldt når eg gjev uttrykk for mine tankar -- som at fordi forslaget kjem frå Framstegspartiet, kan ein ikkje strekke seg lenger enn at ein seier seg einig i tankane i forslaget. Men å presisere dette i lovteksten slik at det blir klinkande klårt, nei, så langt vil ein ikkje gå. 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 364 Ein er heilt gjennom einig, så eg synest det er forun­ derleg at ikkje komiteen og fleirtalet i denne salen kunne vere med på denne presiseringa, ei presisering som fleir­ talet ber om at statsråden og departementet skal gjere gjennom eit rundskriv. Vi har alle vore einige om at vi skal ha færre og færre forskrifter og rundskriv, og at vi bør ha klårare lovverk. Vi har sett i dei siste åra korleis talet på lover og forskrifter har auka, og vi har sagt i sa­ len -- eg trur det gjeld samtlege parti, det er mogleg at SV ikkje er heilt einig, men i alle fall alle andre parti -- at vi ønskjer færre lover og forskrifter og eit klårare lovverk så vi slepp forskrifter og rundskriv for å tolke, for å gjere merksam på. Når vi no har ei moglegheit til å stadfeste dette gjennom lova -- istadenfor å be statsråden bruke av si dyrebare tid til å sette seg ned og skrive nye rundskriv -- og vi med eit pennestrøk her i Stortinget kan spare statsråden og departementet for ein dags arbeid med å skrive eit rundskriv «ved en passende anledning», forun­ drar det meg at ikkje fleirtalet kunne vere med Fram­ stegspartiet i å få klårgjort dette gjennom lovteksten. Eg vil med desse orda også ta opp vårt forslag i Innst. O. nr. 44. Presidenten: Representanten Lodve Solholm har teke opp dei forslaga han refererte til. Ivar Østberg (KrF): I kommuneloven, som trådte i kraft 1. januar 1993, var det et sentralt siktemål å styrke og videreutvikle det lokale selvstyret ved å gi kommune­ ne og fylkeskommunene større frihet til å organisere sin virksomhet, og ved å tone ned statlig tilsyn og kontroll med kommunesektoren. I løpet av den tiden kommuneloven har virket, har det kommet fram at noen bestemmelser har fått en uheldig utforming, noe har blitt uteglemt, og noe har ikke virket etter intensjonen. I forbindelse med stortingsbehandlin­ gen av Ot.prp. nr. 58 for 1996­97 bad kommunalkomite­ en i Innst. O. nr. 8 for 1996­97 om at enkelte spørsmål måtte bli vurdert nærmere med sikte på senere lovendrin­ ger. Det er disse spørsmål som nå tas opp i Ot.prp. nr. 20. I tillegg inneholder proposisjonen en grunnleggende gjennomgang og vurdering av kommunelovens bestem­ melser om parlamentarisk styreform i kommuner og fyl­ keskommuner. Det er tre forhold jeg vil berøre nærmere i mitt inn­ legg, nemlig taushetsplikten, likestillingsreglene og end­ ringene i reglene om parlamentarisk styreform. Endrin­ gene i reglene om taushetsplikt har vært vurdert, men man har kommet fram til at det ikke fremmes forslag til endringer. Likevel er det viktig å påpeke at høringsrun­ den har avdekket mye usikkerhet om reglene om taus­ hetsplikt. Det må derfor utarbeides veiledningsmateriale som kan oppklare de uklarhetene rundt taushetsplikt­ reglene som eksisterer. En samlet komite er enig i at man ikke fremmer nye regler på det nåværende tidspunkt. Når det gjelder likestillingsreglene, var det etter kom­ mune­ og fylkestingsvalget i 1995 en del usikkerhet i for­ ståelsen av disse i kommuneloven. Forslagene til endrin­ ger skal klargjøre og bringe regelverket i tråd med for­ målet til bestemmelsen i kommuneloven. Departemen­ tets forslag om strengere kriterier for å fravike hovedregelen på minst 40 pst. representasjon av begge kjønn, skal bare kunne fravikes når det er lovbestemt at vedkommende organ må velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Dette medfører at noen partier vil måtte gå utover kommunestyre­ og fylkes­ tingsrepresentantene for å få oppfylt 40 pst.­regelen ved valg til utvalg og komiteer. Dette vil føre til at flere men­ nesker blir deltakere i den lokalpolitiske hverdag, noe som etter mine begreper vil være med på å styrke lokal­ demokratiet. Det er samtidig viktig å påpeke at dette ikke vil medføre vesentlige innskrenkninger i organisasjons­ friheten. Forslaget er en konkretisering av lovens formål. Det er uhyre viktig å legge til rette for at begge kjønn skal ha god mulighet til å delta i det lokale selvstyre. For­ slaget vil bidra til å bedre representativiteten i lokale fol­ kevalgte organ og, som sagt, dermed styrke lokaldemo­ kratiet. Det er ingen hindring for kommunene for å fort­ sette med et system med gjennomgående representasjon, men det kan være tilfeller der dette prinsippet må modifi­ seres ved at det i enkelte utvalg eller komiteer må trekkes inn folk som ikke sitter i kommunestyret. Saksordføreren redegjorde godt for sakene, og påpek­ te en feil på side 10 i innstillingen. Samtidig er det slik at det ved subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet dannes et flertall i komiteen som støtter departementet i at inter­ kommunale styrer etter kommuneloven § 27 skal kunne unntas fra kravet om 40 pst. representasjon, fordi sam­ mensetningen av styret ville være et resultat av valg i fle­ re kommuner. Videre er det her tale om en selskapsform der bestemmelsene i loven i stor grad er preget av det som gjelder i alminnelig selskapslovgivning. Verken kommuneloven eller saksbehandlingsreglene vil gjelde for interkommunale selskaper opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper, som vi nylig har behand­ let i Stortinget. Det vil være helt urimelig å skulle påleg­ ge en kommune å velge en representant fra ett bestemt kjønn, fordi en annen kommune har valgt det motsatte kjønn. Når det gjelder endringene i reglene om parlamenta­ risk styringsform, er disse foretatt for å tilpasse reglene til de særegne spørsmål som oppstår ved innføring av en parlamentarisk styreform. I forhold til prosedyren ved innføring av parlamenta­ risme vil flertallet senke kravene til flertall i de lovbe­ stemmelser vi har i dag, nemlig 2/3 flertall, til vanlig flertall. Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om endringer i prosedyrebestemmelsene. Jeg vil under­ streke at kravet om 2/3 flertall er noe Arbeiderpartiet også har gått inn for ved behandling av kommuneloven tidligere. Det er viktig i et demokrati å ivareta mindretal­ lets rettigheter, slik at ikke et flertall skal kunne diktere mindretallet. Vi bestrider ikke at den parlamentariske styreform i enkelte kommuner vil være med på å fornye lokaldemokratiet. Men i dag er Oslo faktisk den eneste kommunen i hele Europa som styres etter en rent parla­ mentarisk modell. Det sier seg selv at erfaringene med en slik ordning er begrenset. Dette fører etter vår mening til 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 365 behov for en bred enighet om å innføre parlamentarisk styreform. 2/3 flertall vil sikre en slik bred enighet. Jeg vil samtidig påpeke at de foreslåtte endringene i prosedy­ rene for gjeninnføring av tradisjonell styreform sikrer at kommunene får erfaring over en så lang periode at det vil kunne danne seg en god oppfatning av om den parlamen­ tariske modellen er god eller ikke for vedkommende kommune. Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i innstillingen varslet at de ikke er enig i flertallets forslag til endring i § 18 nr.1 andre punktum, og vil derfor stemme imot flertallsforslaget. Når det gjelder Dokument nr. 8:119 for 1997­98, som dreier seg om klargjøring av delegasjonsreglene, støtter Kristelig Folkeparti flertallsinnstillingen. Vi kan ikke se at det er nødvendig å skulle lovfeste noe som allerede er klart i loven. Når det gjelder å varsle med rundskriv, vil lovendrin­ gene i kommuneloven nå medføre at man må informere kommunene om de endringer som er skjedd, og da vil det være naturlig å ta opp også det som Fremskrittspartiet har pekt på. Komiteen har ikke fått melding om at dette skal være et så stort problem som det fremgår av Doku­ ment nr. 8­forslaget at det angivelig skal være. Det er be­ grunnelsen for ikke å foreta utidige lovendringer når det allerede er slått fast i loven hvilken posisjon formannska­ pet har. Sverre J. Hoddevik (H): Vi fører no ein felles debatt om to innstillingar knytte til kommunelova. Forståing og lovbruk er aktuelle tema ved sidan av sjølve lovføreseg­ na. I Ot.prp. nr. 20 og etterfølgjande innstilling tek ein opp teieplikt om forhold skildra i lukka møte. Dette spørsmålet blir å kome tilbake til på ein grundigare måte på eit seinare tidspunkt. Men høyringsrunden har ikkje avdekt mykje uvisse knytt til forståinga av gjeldande rett. Rettleiingsmaterialet retta mot folkevalde er derfor vars­ la som første tiltak. Den same medisinen er forskriven som svar på Framstegspartiet sitt forslag om klargjering av delegasjonen. Her er nok fleirtalet noko sikrare på at lovteksten er til å slå seg til ro med enn tilfellet er med omsyn til teieplikt i offentleg forvaltning. Endringar i reglane om parlamentarisk styreform er eit sentralt tema i dagens debatt. Prosedyre for veksling mellom formannskapsmodellen og parlamentarisme har vore eit tema i seg sjølv. Komiteen sitt fleirtal har i inn­ stillinga oppretta lovmessig likebehandling av desse sty­ ringsformene. Dette står for ei monaleg endring av kom­ munelova § 18. I gjeldande rett må innføring av parlamentarisme be­ handlast i to periodar. I innføringsperioden må det som kjent ligge føre 2/3 fleirtal. Rett nok står det i ein fleir­ talsmerknad i innstillinga at dette skal vedtakast to gon­ ger. Det må nok lesast med eit romsleg skjøn i den for­ stand at ved første behandling er det nok at det blir tatt opp som voteringstema. I dag kan simpelt fleirtal ved ein gongs behandling avskaffe parlamentarisme effektivt for neste periode. Det er komiteen som no likebehandlar på tvers av råd frå departementet. Går ein tilbake til Ot.prp. nr. 20 side 66, finn vi følgjande under departementet sine vurderingar og endelege forslag: «Hensynet til å beskytte mindretallet mot eventuell opprettholdelse av en parlamentarisk styreform som sett fra deres ståsted er uheldig, tilsier at reglene fort­ satt bør være forskjellige på dette punkt.» Vel er det slik at vi skal ha stor respekt for mindretalet i vårt demokrati, men dersom dette overgår fleirtalet, blir det galt. Ei anna sak som det er grunn til å merke seg, er komi­ teen si oppklaring når det gjeld parlamentarisk komitear­ beid. Slik kommunalkomiteen nå uttrykker seg, er det ar­ beidets art og ikkje komiteens status hittil som bør vere førande på om saksbehandling skal gå føre seg for opne eller bak lukka dører. Det vil derfor vere opp til Oslo kommune og eventuelt andre etterfølgjande kommunar med parlamentarisk styre å fastlegge forretningsorden som tilfredsstiller prinsippet om at førebuande arbeid kan gå føre seg bak stengde dører, men avgjerdene bli tatt i offentligheit. Når det gjeld uløna permisjon, har det vore greitt for Høgre at departementet i sitt arbeid løyser opp kravet om bestemt stillingsbrøk for deltidspolitikarar. Det som alle sikkert er klare over, er at ved fireårsperiodens slutt må arbeidstakaren tilbake til sin ordinære jobb for at eventu­ elt nye permisjonsrettar kan tenast opp. Dette er i sam­ svar med plikta til å ta imot val og logikken der. Til slutt eit par ord om det som kanskje engasjerer en­ kelte aller mest. Det er innskjerpinga av likestillings­ føresegnene i kommunelova. Høgre trur ikkje at desse forholdsvis stivbeinte innskjerpingstiltaka er svaret på utfordringane i eit lokaldemokrati med tidvis sviktande engasjement. Ikkje synest vi det er rimeleg heller at ein partifraksjon ved suppleringsval og opprykk skal takle belastingane frå manglande balanse i andre parti. Høgre stemmer derfor imot innskjerpingsføresegnene og frem­ mar eit gamalt forslag om å oppheve § 37 nr. 3. Karin Andersen (SV): Jeg vil først få ta opp SVs for­ slag, som er inntatt i innstillinga. Jeg skal forsøke å konsentrere meg om hovedsakene. De to temaene som har vært diskutert mest hittil, er like­ stillingsbestemmelsene og bestemmelsene om parlamen­ tarisme. Når det gjelder likestillingsbestemmelsene, mener SV at de er viktige, men at det på ingen måte er helt ut disse reglene som skal gjøre den store forskjellen. Men det er slik at det likestillingsarbeidet som har vært ført i dette landet og i andre land, ikke har gått av seg sjøl. Det har vært slik at alle forslag som har vært fremmet for å bedre likestillinga, har blitt nedstemt og motarbei­ det av høyresida, av Høyre og av Fremskrittspartiet. Og det er vel også slik at en del av de argumentene som framføres i dag, er uten truverdighet. Hvis man ser på hvordan likestillingssituasjonen er f.eks. i Fremskritts­ partiet, er det slik at det nesten bare er menn som er re­ presentert i det partiet, og da er det veldig vanskelig å tru at de skal kunne ha noen særlig truverdige og gode meto­ der for å rekruttere kvinner og gjøre det attraktivt for 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 366 kvinner å være med i politisk virksomhet. Vi behandles ikke likt, vi motiveres forskjellig, vi belønnes forskjellig, vi opplever å bli inkludert eller ekskludert, også noen ganger etter gamle kjønnsrollemønstre. Så dette dreier seg faktisk om å forsøke å gjøre noe aktivt for å forandre en situasjon. Når jeg leser Fremskrittspartiets merknader på dette -- de sier at ved å innføre strenge kjønnskvoteringsbestem­ melser, slik som flertallet ønsker, må «dyktighet og eg­ nethet... vike for kjønn» -- må jeg spørre om det er slik at Fremskrittspartiet faktisk mener at menn er dyktigere og mer egnet enn kvinner. Realiteten er jo at vi faktisk er over 50 pst. av befolkninga, men er mindre representert i politiske organer som skal legge til rette og styre samfun­ net for oss. Og at kvinner er spesielt lite representert i Fremskrittspartiets organer, betyr kanskje at vi er lite eg­ net til å fremme fremskrittspartipolitikk. Det er kanskje ikke så rart. Men jeg reagerer på måten å ordlegge seg på, fordi det betyr at Fremskrittspartiet mener at når kvinner ikke er representert, er det fordi de ikke er dykti­ ge og egnet. Vi vet jo at menn blir valgt fordi de er menn. Det har de blitt lenge, og vi har faktisk vært nødt til å få til noen tiltak for å endre dette. Så er det noen som nevner gjennomgående represen­ tasjon som et viktigere prinsipp enn likestillingsprinsip­ pet. Jeg er en av de politikerne som har hatt glede av -- og har likt -- gjennomgående representasjon, fordi jeg er et svært engasjert menneske som har ønsket å drive med politikk veldig aktivt. Men jeg får helt andre signaler fra nesten alle andre som ikke er slike politiske dyr som jeg, spesielt fra kvinner som sier at de kan tenke seg å delta i politisk virksomhet hvis de slipper det åket som den gjennomgående representasjonen er, fordi det betyr at man blir spist med hud og hår og må drive med politikk døgnet rundt. Det er det nesten ingen som vil. Jeg trur at det grepet å løsne på prinsippet om gjennomgående re­ presentasjon er noe av det aller viktigste nå for å slippe til både kvinner og også ganske mange menn som kan tenke seg å engasjere seg politisk, men ikke kan tenke seg å bruke hele livet sitt og hele fritida si til det. Det ko­ miteen har gjort på dette området, er jeg veldig glad for, fordi jeg trur vi på den måten kan øke bredden i politisk aktivitet vesentlig, både for kvinner og menn. Det er nok det som er det viktige. Så til innføring av parlamentarisme og de reglene rundt det som flertallet ønsker å endre. De ønsker altså å gå inn for et vanlig flertallsprinsipp når dette skal vedtas. SV er positiv til og ønsker at flere kommuner, kanskje spesielt fylkeskommuner, skal forsøke parlamentarisme. Jeg har sjøl erfaring fra det, sjøl om det var et system som var litt annerledes enn det det er nå. Erfaringene er gjennomgående positive. Jeg kan berolige Arbeiderparti­ et med at det ikke er skrekk for at noen politikere skal være heldagspolitikere som har fått SV til å si at vi øn­ sker å beholde reglene slik de er i dag. Tvert imot ser vi at byråkratiet og embetsverket etter hvert er svært skolert og oppegående. Det skal de være -- befolkningen er det også. Det er vel større fare for at politikerne får for van­ skelige arbeidsforhold og for liten kompetanse hvis nes­ ten alle politikerne fremdeles skal være hobbypolitikere på en kveldstime etter en slitsom arbeidsdag. Så jeg de­ ler ikke frykten for heldagspolitikere, jeg trur faktisk at det kommer til å bli flere av dem. Men grunnen til at vi, på tross av min svært positive holdning til parlamentarisme og at vi ønsker å bidra til det, har ønsket at reglene fremdeles skal være slik de er, er at vi trur at sjansen for å lykkes i et parlamentarisk system er mye større hvis det er et bredt flertall som øn­ sker det. Dette er store omlegginger. Jeg har diskutert dette ute i mange kommuner og fylker når jeg har vært invitert til å snakke om det både i mitt parti og i andre partier -- for jeg har litt erfaring fra det -- og skepsisen er stor hos mange mot dette nye systemet. Jeg trur derfor det er uklokt å true dette gjennom med et lite flertall, og at sjansen for at man skal lykkes i et slikt prosjekt -- og det ønsker jeg man skal gjøre -- er større hvis et bredt flertall står bak og virkelig ønsker at dette skal vi få til. Jeg trur at dette kan vitalisere lokaldemokratiet, at det synliggjør ansvar, og at det synliggjør posisjon og oppo­ sisjon, og ikke minst gir det små partier en mulighet til, der man har inngått politiske avtaler i en flertallskonstel­ lasjon, å ha noen pressmidler for å holde sine samar­ beidspartnere på plass i et samarbeid. Slik det er nå, for­ deles posisjoner i lokalpolitikken, valg av ordfører osv., i formannskapssystemet en gang i fireårsperioden, og så har man egentlig ingenting å true med, for å si det slik, for å holde en flertallskonstellasjon samlet og på plass. Derfor trur vi at dette kunne være en spennende løsning for mange kommuner og fylkeskommuner. Så til spørsmålet om åpenhet, som også har vært til drøfting: Vi ønsker mest mulig åpenhet, at innføring av parlamentarisme og komitemodell ikke automatisk skal føre til mer lukkethet, men at krav til åpenhet i komite­ behandlingene kan settes av det enkelte kommunestyre. Min tilråding vil være at man gjør det, dersom ikke an­ dre lover gjør at møtene bør være lukket av taushets­ grunner. Vi har fremmet to forslag. Jeg skal bare gå inn på et av dem, og det gjelder oppnevning av styremedlemmer i interkommunale selskaper. Ut fra forslaget til lovtekst er det i en parlamentarisk modell opp til kommunestyret om det er rådet eller kommunestyret som skal velge repre­ sentanter til kommunale foretak. Lovbestemmelsen er en kan­bestemmelse, men den innebærer at også rådet kan velge. Hvis man ser på hvordan dette skal fungere i praksis, må det etter mitt og SVs syn være rådet som får mulighet til å oppnevne styrerepresentanter, fordi det må være rådet som har ansvaret for driften av et kommunalt foretak. Så er det spørsmål om dette også skal gjelde for interkommunale foretak. Det er det en diskusjon om. I departementets svarbrev står det når det dreier seg om dette: «Dersom kommunestyret ikke skulle kunne legge et kommunalt foretak under kommunerådet, vil dette kunne føre til at foretakets styre og kommunerådet i praksis ble sideordnet og fikk overlappende kompetan­ se. Dette kunne i sin tur føre til uklare myndighets­ og ansvarsforhold mellom rådet og foretakets styre. Der­ 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 367 som rådet heller ikke skulle kunne velge styremedlem­ mene ville denne uklarheten forsterkes.» Grunnen til at vi ønsker at dette prinsippet også skal gjelde for oppnevning av styremedlemmer til interkom­ munale selskaper, er nettopp denne argumentasjonen. Vi mener at forholdet kommunestyrets kompetanse/rådets kompetanse kan bli uryddig og overlappende. Vi anbefa­ ler derfor at den samme kan­bestemmelsen blir gjort gjeldende for oppnevning av styremedlemmer til inter­ kommunale selskaper. Presidenten: Karin Andersen har teke opp dei forsla­ ga ho refererte til. Leif Helge Kongshaug (V): Venstre slutter seg til det skiftende flertall i denne saken med ett unntak. Jeg vil kort kommentere noen av punktene i innstillingen. Venstre er glad for at både departementet og en en­ stemmig komite avviser å innføre regler for taushetsplikt for folkevalgte, og understreker behovet for åpenhet og hensyn til demokratiske prinsipper i den sammenheng. Forvaltningsloven ivaretar behovet for å bevare taushet av hensyn til personalsaker, personvern og tungtveiende private interesser. Venstre er enig i at det foretas en gjennomgang av forvaltningsloven, og at taushetsplikt i forhold til å beskytte tungtveiende offentlige interesser vurderes i den sammenheng. Venstre slutter seg til komiteens flertall når det gjelder de endringer som gjøres i forhold til likestillingskravene. Fremskrittspartiet demonstrerer igjen en mangel på for­ ståelse for likestilling og de tiltak som har gjort at vi i Norge er kommet såpass langt, tross alt, som vi har på dette området. Partiet sier i innstillingen: «Krav om kjønnsrepresentasjon betyr i all enkelthet prinsipielt at dyktighet og egnethet for et verv må vike for kjønn.» Dette avslører at partiet ikke har forstått det helt grunnleggende poenget: Vett og egnethet er likt fordelt mellom kjønnene, men menn og kvinner representerer ulike erfaringer, som må være med i politikken. Uten be­ vissthet om det og uten forståelse for mekanismene bak århundrers kjønnsdiskriminering oppnår en ikke likestil­ ling. Venstre er skeptisk til kravene om gjennomgående re­ presentasjon og til komitemodell som kommunal organi­ seringsreform. Dette har bidratt til å innskrenke lokalde­ mokratiet og samle makt og innflytelse på færre hender. Mange mennesker med engasjement og lyst til å delta er stilt utenfor, fordi deres ønske om innsats på et begrenset område og med begrenset tidsbruk ikke har latt seg imø­ tekomme, slik mange kommuner har organisert seg. Vi er glad for komiteens understreking av at ingen partier kan tvinges til å gjennomføre krav til gjennomgående re­ presentasjon selv om et flertall vedtar et slikt prinsipp. Venstre slutter seg til mindretallets syn på endring av kravet om 2/3 flertall for innføring av parlamentarisme. En så vidt drastisk endring av en kommunes eller en fyl­ keskommunes styreform bør ha grunnlag i en bred enig­ het. Flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspar­ tiet, peker på at et mindretall ikke skal kunne stanse et flertall. Vel så stor grunn er det til å mene at et knapt fler­ tall ikke skal kunne sette til side et mindretalls interesser i en slik sak, der de folkevalgtes arbeidsbetingelser blir vesentlig endret, ikke minst mindretallets. Norske kommuner har ikke to sett administrasjoner. Det må være en forutsetning ved en parlamentarisk styre­ form at også opposisjonen får tilgjengelighet til et godt administrativt apparat. Etter min -- og Venstres -- mening kan parlamentarisme i små kommuner føre til økt byrå­ krati og feil bruk av ressurser i forhold til andre viktige tjenesteytende funksjoner som kommunen skal ivareta. Formannskapsprinsippet er velprøvd og innebærer en grunnleggende god form for demokrati. Den gir alle fol­ kevalgte mulighet til å influere på politikken i kraft av ar­ gumenter og konstruktiv deltakelse. I den lokale hverda­ gen gir dette prinsippet høy legitimitet til politiske ved­ tak, og er bedre enn å skape kunstige todelinger i lokal­ politikken mellom et parlamentarisk flertall og et mindretall. Dette betyr ikke at Venstre er prinsipielt imot parlamentarisme i enkelte storkommuner og fylkeskom­ muner, men så drastiske endringer i styreform bør altså etter vårt syn ikke vedtas med et knapt flertall. Vi vil der­ for stemme imot forslaget til lovendring på dette punktet, men slutter oss ellers til flertallsinnstillingen. Gunnar Halvorsen (A): Jeg er godt fornøyd med Innst. O. nr. 47, og vil berømme kommunalkomiteen for et framtidsrettet arbeid. Når jeg likevel ber om ordet, er det for å kommentere og for så vidt debattere et kommu­ nalt parlamentarisk system. Jeg tror at et parlamentarisk system er veldig riktig. Det er en nødvendighet for å vitalisere folkestyret i fylket og i de større kommunene. For hva er det som er i ferd med å skje i de politiske systemer på kommune­ og fyl­ kesnivå? Folkevalgte føler at de ikke har reell politisk makt, men blir styrt av pålegg og rundskriv -- og ikke minst av en omfattende og meget velutdannet og dyktig administrasjon. Spørsmålet blir om de folkevalgte er blitt overkjørt, og ikke har hatt tid eller lovverk som har gitt dem mulighet til å ta styringen tilbake. I formannskapssystemet er det administrasjonen som fremmer sakene, med en innstilling. I det parlamentaris­ ke systemet er det en politisk innstilling, der de politiske partier som står bak rådet, må meddele sitt politiske standpunkt. En får på en måte hengt bjellen på katten. En hører hvor katten er. I formannskapssystemet lister kat­ ten seg rundt uten å fortelle hvor den er eller hva den vil. Jeg forstår at de mindre partiene ikke kjemper for å innføre et parlamentarisk system. Muligheten til politisk hestehandel minker, og muligheten til alltid å innta et po­ pulistisk standpunkt minker. I et parlamentarisk system blir posisjon og opposisjon klargjort, og alle må ta ansvar og velge side. Det er ulogisk når Regjeringen mener at det skal kre­ ves 2/3 flertall for å innføre en parlamentarisk styrings­ form og simpelt flertall for å gå tilbake til formannskaps­ systemet. En kan med simpelt flertall faktisk legge ned hele kommunen eller slå kommunen sammen med en an­ 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 368 nen kommune. Er ikke det mer dramatisk enn å innføre parlamentarisme? Jeg tror at det som er viktig, er at en har tillit til det lokale folkestyret, og at enhver kommune får velge den styringsformen som passer den. I Aust­Agder har fylkestinget hatt en svær utredning av et parlamentarisk system. Det er nå en runde i de poli­ tiske partiene -- jeg kjenner ikke detaljene, men jeg tror det allerede er på vei til behandling i systemet. I Arendal har bystyret allerede vedtatt å gi det nye bystyret full­ makt til å innføre et parlamentarisk system. Jeg tror at med lovendringene som Odelstinget nå innbys til å vedta, vil mange fylker og kommuner oppdage at lovverket gir dem mulighet til politisk styring på en langt bedre måte. Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil bare kort få knyt­ te en kommentar til de endringer i kommuneloven som går på det med kjønnsrepresentasjon. Likestillingskampen kan jo føres på mange arenaer -- en av de arenaene er den politiske arena -- ved hjelp av lovverkets innretninger. Men rent prinsipielt vil jeg si at det at noen, f.eks. en kvinne, kun i kraft av sitt kjønn skal gis forrang til politiske verv, mens andre, f.eks. en mann, skal oppleve sitt kjønn som diskriminert når det gjelder muligheten til å drive politikk, er en merkverdighet. Det er heller ikke særlig demokratisk. Det er vel slik at det bare er en liten klikk med kvinne­ sakskvinner som tror at kvinnenes lyst til å delta i politik­ ken øker dersom hun kan tiltvinge seg posisjoner ut fra disse kjønnskvoteringsreglene. Slike regler gir etter mitt syn også kvinnene et slags psykologisk handikap, der de føler seg underlegne og må ha en form for kunstig ånde­ drett for å kunne drive politikk. Tror noen virkelig at det­ te øker kvinnenes interesse for å drive med politikk? Enkeltes uhemmede trang til og iver etter å kjempe for likestilling på alle mulige områder her i livet kjenner jo nærmest ingen grenser, og spesielt er altså likestillings­ kampen mellom kjønnene når det gjelder politikk, en fremtredende kampsak for ganske mange, ser det ut som. Men mange kvinner er etter hvert blitt redde for å stå på valglistene, da enkelte slett ikke ønsker å bli skjøvet fram til en kanskje fremtredende politisk posisjon mot sin egen vilje, eller når det skjer ene og alene på bak­ grunn av lovverket, som stiller strenge krav om kjønns­ representasjon. Man kan stille spørsmål ved det som står i de lovendringene vi behandler, om det er riktig at man skal gå nedover på listene, slik § 16 i loven sier, og hente kvinner for å innfri kravene til kjønnsrepresentasjon i lo­ ven, hvis det er slik at kvinnen selv ikke ønsker dette på noen måte. En slik form for kjønnskvotering tvinger jo kvinnen inn i en posisjon hun selv kanskje ikke ønsker, og med slike utsikter vil mange kvinner reservere seg mot å delta i politikken og eventuelt stille på valglister. Så vil jeg få si noen ord om Innst. O. nr. 44, om klar­ gjøring av delegasjonsreglementet i kommunene. Denne saken dreier seg om de tilfeller der kommunestyre eller fylkesting har delegert avgjørelsesmyndigheten til de faste utvalgene. I slike tilfeller skal ikke formannskap el­ ler fylkesutvalg kunne gripe inn og omgjøre et vedtak som er fattet i et fast utvalg, selv om formannskap eller fylkesutvalg er uenig i dette vedtak. Komiteen er enig med forslagsstillerne på nær sagt alle punkter og støtter de sider som saken reiser. Komiteen er enig i at kommu­ neloven § 10 nr. 2 må gjøres tydeligere, slik forslagsstil­ lerne påpeker, og slik at det blir helt tydelig at det er kommunestyret som er det eneste overordnede organ for de faste utvalgene, og ikke fylkesutvalg eller formann­ skap. Det er å beklage at komiteen ikke ser det praktiske i å foreta denne lovendringen som her foreslås, men hel­ ler mener at departementet ved en passende anledning skal sende et informasjonsskriv til kommunene og presi­ sere at lovteksten i § 10 nr. 2 i kommuneloven blir prak­ tisert nettopp slik forslagsstillernes intensjon har vært. Jeg mener at den klargjøring og presisering komiteen er enig med forslagsstillerne om, burde kommet klart fram i selve loven, og ikke bare være gjenstand for et rundskriv fra departementet. Slike rundskriv har også en tendens til å bli glemt like fort som de blir lest. At vi har klare og forståelige lover er viktig, og det er derfor underlig at når det foreligger et forslag om å gjøre en lov klarere og tydeligere, for på en lett forståelig måte å få fram lovens intensjoner, sier komiteens flertall nei -- de er faktisk ikke opptatt av dette. Det får vi bare ta til etterretning, og vi får sette vår lit til at dette rundskrivet, når det engang måtte bli sendt rundt, blir lest i kommune­ ne. Men rundskriv er ikke det samme som en lovend­ ring, og komiteen burde vært mer opptatt av å bidra til å skape et presist og klart lovverk, når anledningen byr seg. Det er greit at komiteens flertall støtter innholdet i og intensjonene som forslagsstillerne har med dette for­ slaget, men det blir dess mer underlig at ikke det samme flertallet ønsker å få denne enigheten fram i en klargjør­ ende lovtekst, som tross alt ville vært den beste løsnin­ gen. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Sylvia Brustad (A): Innlegget til representanten Andersen fikk meg til å be om ordet til replikk, fordi det er en av de største oppvisninger i historieløshet og man­ glende respekt for den ene halvdelen av befolkningen som det er lenge siden jeg har hørt, selv om jeg har hørt tendenser hos mange fra det partiet. Jeg synes innlegget var avslørende. Jeg synes det avslører at Fremskrittspar­ tiet overhodet ikke har respekt for kvinner, overhodet ikke tar på alvor den kompetanse som kvinner sitter inne med, og det var et langt forsvar for hvorfor han ikke vil ha kvinner med. Jeg synes vel også at den representasjon som Fremskrittspartiet har av kvinner i gruppa, illustrerer hvilket syn Fremskrittspartiet har på kvinner og likestil­ ling generelt. Jeg har lyst til å si at kjønnskvotering faktisk har vært et av de viktigste virkemidlene for å få kvinner med i po­ litikken i de fleste partier. Det vil jeg påstå har ført til at vi har fått en bedre politikk, og vi har også fått et bedre samfunn, for jeg tror, i motsetning til Fremskrittspartiet, at vettet er noenlunde jevnt fordelt mellom kvinner og menn. Derfor ser i hvert fall Arbeiderpartiet verdien av at både kvinner og menn er med også i politisk arbeid. 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 369 Jeg har lyst til å spørre Fremskrittspartiet og represen­ tanten Andersen: Hvorfor er Fremskrittspartiet så redd for å få kvinners kompetanse og kvinners kunnskap med i politikken? Hvorfor er de så redd for å legge forholde­ ne til rette for at så skal skje, og for at det ikke bare skal være menn med spesielle meninger som skal bestemme hele utviklinga? Torbjørn Andersen (Frp): Til det som Sylvia Brus­ tad her kom med, vil jeg si at det er veldig ukorrekt slik hun fremstiller det. Når det gjelder vårt partis respekt for kvinner, er den absolutt høyverdig. Vi vil ha kvinner med i politikken, men det betyr ikke at de må kvoteres inn i politiske verv. Vi vil at det skal være likestilling mellom mann og kvinne på et naturlig grunnlag, uten særlover og særbestemmelser for noe som helst kjønn. Jeg tror fak­ tisk det er slik at mange kvinner selv ikke deler de syns­ punktene som representanten Sylvia Brustad her frem­ førte. Jeg tror faktisk at de ønsker å være likestilt med mannen på alle områder her i livet, også når det gjelder politikk. Man kan faktisk få en underlegenhetsfølelse vis­à­vis det annet kjønn dersom en må ty til lovverk for å klare å komme seg fram. Så kvotering som er kjønnsre­ latert, er etter mitt syn klart uheldig. Som sagt tror jeg faktisk, ja jeg vil påstå at et flertall av de norske kvinner er så selvsikre og seg selv så bevisst at de ønsker å unngå disse særbestemmelsene som skal kvotere kvinner inn i politikken. Jeg tror rett og slett ikke demokratiet og politikken er tjent med det. Jeg tror mann og kvinne må stille likt. Uansett på hvilke områder det er snakk om, bør de stille likest mulig. Jeg må bare si at vi er grunnleggende uenige. Jeg har ikke noe annet å si ut­ over det. Vi får kjempe for de synspunkter som vi måtte ha i den anledning. M o r t e n L u n d hadde her overtatt president­ plassen. Ivar Østberg (KrF): Jeg bad om replikk fordi jeg ble litt forvirret. Representanten Lodve Solholm sa at han og Fremskrittspartiet var enig i målet, men at det var saklig uenighet om midlene. Da representanten Torbjørn An­ dersen talte, snakket han om kunstig åndedrett og diskri­ minering av menn. Er dette Fremskrittspartiets eller re­ presentanten Torbjørn Andersens syn? Slik jeg ser det, trenger menn kvinners kompetanse. Menn trenger kvin­ ners erfaring, og menn trenger kvinners deltakelse. Der­ for er det nødvendig for menn med kvotering, slik at vi ikke med vår vanlige grådighet krever alle plassene til oss selv. Vi trenger kvotering for at vi ikke skal bli over­ representert. Det vil være uheldig for lokaldemokratiet. Torbjørn Andersen (Frp): Det er tydelig at det med likestilling mellom kjønnene vekker et bredt engasje­ ment. Som jeg sa i mitt forrige svar, tror jeg det er viktig at en deltar på like premisser, at vi uansett kjønn -- enten det gjelder mann eller kvinne -- skal forholde oss til det sam­ me regelverk, de samme lover, og ikke ha særfordeler nedfelt i et lovverk. Det er det som er mitt budskap i den­ ne sammenhengen. Jeg husker at det var en del uheldige utslag etter det forrige kommune­ og fylkestingsvalg, iallfall når det gjaldt fylkestingsvalget, der enkelte menn som hadde fått seg forespeilt verv og posisjoner, ble de­ gradert på grunn av dette med kjønnskvotering. Og man­ ge av dem -- også arbeiderpartifolk -- beklaget dette lov­ verket. Så det er mange i de fleste partiene som har be­ tenkeligheter med de reglene som nå gjelder for kjønns­ kvotering. Kjell Engebretsen (A): Representanten Torbjørn An­ dersen representerer et syn som nok er veldig spesielt. Jeg håper at det også er spesielt innen hans eget parti. Jeg regner nærmest med det. Når samfunnet forsøkte å få til et system hvor kvinne­ nes erfaring, kvinnenes historie, kvinnenes kunnskap og kvinnenes tradisjon skulle bidra til samfunnsutviklingen, var ikke det noen fiks idé. Hvis man nå skal begynne å reversere dette og faktisk havne i en situasjon hvor man gir avkall på denne kunnskapen og denne kompetansen, må jeg si at det er så originalt og så lite gjennomtenkt at det er nesten merkelig at det blir presentert fra denne ta­ lerstolen. Torbjørn Andersen (Frp): Jeg må si jeg har liten sans for den siste replikken. Mitt syn er ikke noe spesielt. Jeg tror faktisk mitt syn deles av et flertall av kvinnene i dette landet. Det tror jeg faktisk jeg har belegg for å si. Til det med at samfunnsutviklingen avhenger av at det skal være kvoteringsregler mellom kjønnene, vil jeg spørre: Hvor har representanten dette merkverdige synet fra? Jeg må si at jeg er grunnleggende uenig i de anskuel­ ser som ble framført på talerstolen her. Jeg står på det jeg har sagt tidligere i denne debatten, at likestilling mellom kjønnene må dannes som et naturlig samspill i samfunns­ livet mellom mann og kvinne, og ikke som et resultat av et lovverk som jeg er dypt uenig i. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: La meg inn­ ledningsvis få si at denne replikkvekslingen gjorde at jeg følte meg satt omtrent 30 år tilbake i tid. Mange av de synspunktene som har kommet fram her, var nokså ut­ bredt den gangen, og jeg ser ikke bort fra at en del av synspunktene som kom fram nå også, historisk vil vise seg å bli like artige å lese som den debatten Stortinget tok om hvorvidt kvinnene skulle få stemmerett i Norge, der menn -- det var jo bare det den gangen i Stortinget -- på rekke og rad stod fram og sa at kvinnene selv ønsket ikke stemmerett. Men så tilbake til den saken vi skal diskutere. Kommunene og fylkene er levende organismer og or­ ganisasjoner. Det er derfor ikke overraskende at et ny­ laget instrument som den kommuneloven vi nå har, tren­ ger å bli regulert -- eller stemt, for å bruke et pent ord -- en gang iblant. 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 370 Første runde med justeringer av kommuneloven av 1992 ble vedtatt i 1997. Denne gangen kommer jeg til Stortinget med forslag til endringer på tre punkter: per­ misjonsreglene, likestillingsreglene -- som da har skapt spesiell oppmerksomhet -- og bestemmelsene som regu­ lerer kommunal parlamentarisme. La meg først si litt om permisjonsreglene. Jeg er glad for at komiteen går inn for å vedta forslaget om å utvide de folkevalgtes rett til permisjon fra sitt alminnelige ar­ beid for å ivareta vervet som folkevalgt. Vi får håpe at dette kan bidra til å bedre rekrutteringen til denne type verv. Så litt om parlamentarismereglene. Proposisjonen inneholder en samlet gjennomgang av reglene om parla­ mentarisk styreform. Det er mange elementer i denne styreformen som ikke kan styres ved bruk av rettsregler -- den politiske dynamikken mellom rådet og kommunesty­ ret/fylkestinget verken kan eller bør rammes inn av et lovverk. Det er likevel viktig å ha mest mulig klare og konsise regler for bl.a. skifte av styringsform og skifte fra et råd til et annet. Dette var hovedperspektivet i forslagene. Jeg registrerer at komiteens flertall er noe mer utålmo­ dig enn Regjeringen når det gjelder å likestille parlamen­ tarisk styreform fullt ut med formannskapsmodellen. Jeg tenker da på flertallsforslaget om at det bare skal kreves vanlig flertall også ved innføring av parlamentarisk sty­ reform. Jeg ser klart de poengene komiteflertallet trek­ ker fram, men mener oppriktig at det ville være av stor betydning for en kommune som velger å gå over til par­ lamentarisk styreform, at det er et bredest mulig flertall for det. Men jeg tar selvfølgelig til etterretning det fler­ tallet nå går inn for. Så litt om likestillingsreglene. Jeg er fornøyd med at flertallet i komiteen støtter departementets forslag til endringer i likestillingsreglene. At både kommuner og fylkeskommuner besitter betydelige kreative ressurser, er neppe noe nytt. Men at de skulle finne så mange veier rundt likestillingsbestemmelsene i kommuneloven, var mer enn jeg hadde vært forberedt på. Resultatet er selvsagt en uthuling av intensjonene bak likestillingsreglene. I proposisjonen er det derfor frem­ met noen forslag som er ment å tette disse hullene. Det foreslås for det første en regelendring som kan innskjerpe adgangen til å bestemme at valg av medlem­ mer til kommunale organer skal baseres på gjennomgå­ ende representasjon. Hvis det er en overvekt av menn i kommunestyret -- det er dessverre det som fortsatt er det vanligste -- vil gjennomgående representasjon kunne føre til at ubalansen overføres til alle andre politiske organer i kommunen. Med mindre det er lovbestemt, kan gjen­ nomgående representasjon etter forslaget bare praktise­ res hvor reglene om kjønnsmessig balanse kan oppfylles. I proposisjonen foreslås det også at alle kommunale organer skal stilles likt i forhold til likestillingsreglene. Det er også forslag til regulering av hvem som skal ha rett til å stille listeforslag. Hensikten er at politiske grup­ peringer ikke skal splitte seg opp for å kunne levere flere listeforslag og omgå likestillingsreglene på den måten. Ved suppleringsvalg til folkevalgte organer i løpet av pe­ rioden skal muligheten til å bedre den kjønnsmessige ba­ lansen benyttes. Valgtekniske spørsmål er kompliserte, men jeg skal gjøre et forsøk på en liten oppklaring. Valg til kommunale utvalg skjer enten ved flertalls­ valg eller forholdstallsvalg. Flertallsvalg forutsetter en­ stemmig vedtak i kommunestyret. Ved flertallsvalg stemmer man på kandidater, ikke på lister. De kandida­ tene som får flest stemmer, er valgt. Hvis ikke begge kjønn blir representert med minst 40 pst., skal det under­ representerte kjønn -- og det kan faktisk i visse tilfeller også være menn -- rykke opp til balanse er nådd. Resul­ tatet av denne framgangsmåten er at det blir jevn forde­ ling og balanse i det organet som velges. Problemet er at flertallsvalg ikke kan sikre forholds­ messig representasjon mellom partiene. Det partiet som har flest representanter i kommunestyret, vil jo med lett­ het ta alle plassene i utvalget. Forholdsmessig representasjon er et viktig og innar­ beidet demokratisk prinsipp som ligger til grunn for hele vårt politiske system. Det er ikke slik at det bare er de største partiene som skal ha noe å si. Etter kommuneloven skal det derfor ikke mer til enn at én representant i kommunestyret krever forholdsvalg. Ved forholdsvalg fordeles plassene på de ulike gruppe­ ringene etter en særskilt fordelingsnøkkel. Valget foregår ved at hver gruppering setter fram egne listeforslag. Kommuneloven har regler om at det skal være minst 40 pst. representasjon av hvert kjønn på listeforslagene. Et­ ter at det er beregnet hvor mange plasser en liste skal få, skal plassene fordeles jevnest mulig mellom mannlige og kvinnelige kandidater på listen. Eventuelt opprykk skjer blant kandidatene innen den enkelte liste. Representasjon med minst 40 pst. av både kvinner og menn er mulig hvis det er to, fire eller flere plasser som skal fordeles. Men hvis listen bare får én plass, må det nødvendigvis bli 100 pst. av det ene kjønnet. Får listen tre plasser, kan den prosentvise fordelingen aldri bli jev­ nere enn 33,3 og 66,6 pst. Det blir en uunngåelig ubalan­ se som vil forplante seg videre til utvalget. Jeg tror rett og slett at vi må innse at prinsippet om jevn kjønnsmessig representasjon ikke fullt ut lar seg for­ ene med prinsippet om forholdstallsvalg. Jeg er for min del av den oppfatning at prinsippet om forholdsmessig­ het bør veie tyngst. La meg også få lov til å kommentere det som flere re­ presentanter har vært inne på, nemlig likestillingsreglene og interkommunale selskap. La meg få understreke at når kommunene foretar valg til interkommunale styrer etter kommuneloven § 27, gjelder de samme reglene som når de velger organer internt i kommunen. En uunngåelig ubalanse i den enkelte kommune vil forplante seg videre til det interkommunale styret. Stortinget har nylig vedtatt en lov om interkommunale selskap. Slike selskap må holdes atskilt fra interkommu­ nale styrer opprettet i medhold av kommuneloven § 27. Styrer opprettet etter hjemmel i kommuneloven er natur­ lig nok regulert av kommuneloven. Et interkommunalt 11. mars -- 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven 1999 371 selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskap er en egen selskapsform og regulert ved denne loven -- ikke kommuneloven. Ellers har jeg merket meg at flertallets bekymring for at folkevalgte i kommuner som praktiserer gjennomgå­ ende representasjon, påføres stor arbeidsbelastning. Den­ ne bekymringen deler jeg. Jeg vil ha oppmerksomheten rettet mot det i tiden framover. Det skal etter mitt skjønn likevel måtte avdekkes svært negative konsekvenser før jeg vil ta initiativ til en innskrenking i lovs form av kom­ munenes mulighet til å bruke gjennomgående representa­ sjon. Prinsippet om lokal organisasjonsfrihet er noe av grunnfjellet i kommuneloven. Som flertallet peker på, er dessuten ikke de enkelte partiene bundet av flertallets øn­ ske om en slik organisasjonsform. La meg også få lov til å komme med noen kommenta­ rer til Dokument nr. 8­forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg har merket meg av innstillingen at flertallet i komite­ en ønsker å avvise forslaget. Det tror jeg er klokt. Jeg tror ikke at vi er tjent med å supplere kommuneloven med forklarende tillegg, når lovteksten allerede er klar og dekkende. Jeg er redd for at en slik lovteknikk vil skape forvirring snarere enn å klargjøre hva som er gjeldende rett. Det er muligens behov for å gjøre kommunene bedre kjent med hva som er gjeldende rett på dette området. Når Stortinget har behandlet Ot.prp. nr. 20 med forslag til endringer i kommuneloven, vil departementet infor­ mere om lovendringene i et rundskriv. Her kommer det også til å bli gjort rede for de problemstillinger som lig­ ger til grunn for Dokument nr. 8­forslaget. Forholdet mellom formannskapet og andre faste ut­ valg er nok i endring i mange kommuner. I stadig større grad blir retten til å innstille overfor kommunestyret lagt til andre eller flere organer enn formannskapet. En utvik­ ling i en slik retning kan kanskje bidra til å vitalisere ar­ beidet i andre utvalg, og gjøre utvalgets funksjon mer li­ keverdig med formannskapets. Oppfatninger om at for­ mannskapet er selvskrevet som et arbeidsutvalg for kom­ munestyret, er nok i ferd med å bli forlatt mange steder. Noen kommuner velger også å beholde en tradisjonell modell med formannskapet som eneste innstillende or­ gan for kommunestyret. Jeg ser ingen grunn til å søke å påvirke utviklingen i den ene eller den andre retningen. I tråd med prinsippene i kommuneloven skal den enkelte kommune selv finne fram til den organisasjonsform den ser seg best tjent med. I en slik sammenheng vil det etter min mening være et galt signal å søke å regulere disse mekanismene nærmere i kommuneloven. La meg til slutt få presisere at jeg selvsagt skal følge opp loven i tråd med det jeg har skissert i brevet som er sendt komiteen. Det ble spesielt etterlyst, tror jeg, av sa­ kens ordfører. Jeg vil benytte anledningen til å takke sakens ordfører for et godt arbeid. J o r u n n R i n g s t a d hadde her igjen teke over presidentplassen. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Signe Øye (A): Jeg tror at statsråden og Arbeiderpar­ tiet er like mye opptatt av at vi skal ha et godt lokaldemo­ krati. Og jeg tror at statsråden og Arbeiderpartiet er enige om at statlig styring og kontroll overfor kommunene bør tones ned. I hvert fall har statsråden uttalt det mange gan­ ger, ikke minst i det siste et og et halvt år hun har vært kommunalminister. Og Senterpartiets 148 ordførere er veldig opptatt av det lokale selvstyret og at de selv kan bestemme mest mulig. Vi vet at det er problemer med valgdeltakelsen. Statsråden er også opptatt av det, og det har kommet mange forslag som kan føre til at valgdelta­ kelsen blir bedre. Men på ett punkt -- det gjelder innfør­ ing av parlamentarisme, og at det skal kreves bare vanlig flertall -- er ikke statsråden enig i at det er en måte å få flere til å gå til valgurnene på. Er det ikke slik at det er viktig å ansvarliggjøre de politiske vedtakene, og at vel­ gerne ofte har store vansker med å vite hvem som sitter med ansvaret og fatter både de gode og de dårlige vedta­ kene? Tror ikke statsråden at innføring av parlamentaris­ me kan stimulere velgerinteressen? Vi vet at politiske prosesser blir mer og mer kompliserte, og at det kan være vanskelig å ha en klar oversikt. Dersom vi får til en by­ regjering eller en fylkesregjering som står ansvarlig for det som blir gjort, med en opposisjon som kan hjelpe med å plassere ansvaret, tror ikke statsråden at det vil være en vesentlig endring i forhold til å få opp valgdeltakelsen? Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er opp­ tatt av det lokale selvstyret. Jeg er også opptatt av at vi skal gi kommuner og fylkeskommuner såpass handlings­ frihet at det føles både interessant og meningsfylt å bruke tid på dette arbeidet. Jeg tror det er en forutsetning for at vi kan klare å rekruttere engasjerte og dyktige politikere til både kommuner og fylkesting i framtiden. Men jeg er i tvil om vi ved å innføre parlamentaris­ men, så å si med et pennestrøk vil løse alle problemene. Jeg tror faktisk ikke det er så enkelt. Jeg tror det er riktig som Signe Øye sier, at veldig mange vanlige velgere som ikke er spesielt opptatt av politikk, ofte ikke er klar over hvem som sitter i kommunestyret eller i fylkestinget. Men om disse politikerne blir mer tydelige i media ved at vi innfører parlamentarisme, er jeg litt usikker på. Jeg tror at det vil gjelde den som er lederen, uansett om det er fylkesordføreren i den tradisjonelle rollen og modellen -- eller ordføreren for den del -- eller om det er byrådslede­ ren eller ordføreren, i det systemet vi har i Oslo. Så jeg er ikke så overbevist som Signe Øye tydeligvis er, om at vi ved å innføre parlamentarisme vil øke interessen for kommunalt arbeid og kommunalt styre. Jeg tror det har mer å si at vi fra storting og regjering slutter med mye av den detaljreguleringen vi holder på med, uansett hvilken styreform -- parlamentarisk eller annen -- kommunene har. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re­ plikk. Karin Andersen (SV): Representanten Gunnar Halvor­ sen fra Arbeiderpartiet holdt etter mitt skjønn et veldig 11. mars -- Forsl. fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om endr. i kommuneloven 1999 372 bra innlegg for parlamentarismen, men han lot det ligge igjen et inntrykk av at små partier -- og SV er dessverre ikke noe stort parti -- er mot parlamentarisme. Det er ikke riktig. Vi ønsker å beholde innføringsreglene slik de er nå, og det har jeg argumentert for. Jeg tror at muligheten for å øke den politiske styringen i kommuner og fylkes­ kommuner er større ved parlamentarisme. Jeg tror kan­ skje at på sikt vil politikere i kommunen i posisjon eller opposisjon kunne bli tydeligere i et sånt system, men ikke akkurat når man skal innføre det -- akkurat i den fa­ sen der man skal vedta om man skal ha det eller ikke, vil det ikke bidra til det. Men ett problem har ikke vært nevnt i dag. Det som er annerledes i kommunesektoren enn i Stortinget og syste­ met på nasjonalt nivå, er at man i lokalforvaltningen har vesentlig mindre virkemidler å rå over sjøl enn det man f.eks. har i Stortinget. Man er mer styrt. Kommunene er mye styrt, og fylkeskommunene er etter min mening svært overstyrt og har få muligheter til sjøl å velge så veldig mye. Det er et problem, for hvis man på en måte skal si at nå skal folk få se hvem det er som har ansvaret for hvordan det står til i denne kommunen, og så ensidig peke på rådet eller ordføreren, blir det etter min mening feil, fordi det er så mange forutsetninger som er lagt av andre, og spesielt av Stortinget. Vi vet jo også, vi som sitter her, at det er noen som legger noen føringer også for oss som gjør at vårt spillerom av og til er mer begren­ set enn det vi ønsker, og som gjør at heller ikke vi kan ta hundre prosent ansvar for absolutt alt som skjer, fordi vi rett og slett ikke har virkemidler og styringsmuligheter overfor alt som skjer. Så jeg er litt redd for at man skal gjøre dette til en debatt om at det bare er kommunestyret eller bare de som sitter i fylkestinget som har ansvar for alt som skjer. Sånn er det ikke. Så skal jeg bare si noen få ord til Fremskrittspartiet, som har vært oppe igjen og snakket om likestilling. Det er tydelig at det ligger dem slett ikke på hjertet. Repre­ sentanten Torbjørn Andersen snakker om et naturlig samspill mellom kjønnene, som skal gjøre likestilling mulig. Da må man bare se på historien, se på alle land rundt i verden, og se om det i noe land som har latt det naturlige samspillet som jeg da skjønner skal utfolde seg, er slik at det har bidratt til at kvinner har fått en rettmes­ sig andel av representasjon, makt og innflytelse. Svaret er entydig nei -- det har ikke skjedd. Da er det bare ett spørsmål igjen: Syns Fremskrittspartiet at det er greit? Er det slik som de skriver i sine merknader, at de mener at de kvinner som ikke når opp i denne konkurransen, som er så ulik og så ujevn, faktisk ikke er egnet eller har de kvaliteter som skal til? Det virker som om Fremskritts­ partiet prøver å framstille det som at det er litt flaut med kvotering. Jeg kan kanskje være enig i at det kan være litt flaut -- det må være flaut for et samfunn at man ikke kla­ rer å ordne dette på en annen måte. Men det har vi faktisk ikke klart! Dette er altså et virkemiddel for at alle skal kunne stille likt. Det er det det dreier seg om. Dette er et av mange virkemidler som må til for at man skal stille likt, for slik det er nå, slipper kvinnene faktisk ikke til, fordi det, som representanten Torbjørn Andersen sa, er en del menn som føler seg forbigått og syns at dette er for ille, sånn kan vi ikke ha det. Jeg kunne derfor tenke meg å rette et konkret spørs­ mål til Fremskrittspartiet: Mener de at når kvinner ikke er representert i viktige posisjoner, er det, slik samfunnet er og har vært organisert, fordi de rett og slett ikke besit­ ter de egenskapene som trengs for å inneha disse? Hvis Fremskrittspartiet ikke mener det, skal det gjøres noe med det i det hele tatt? Eller skal man fortsette å bruke de samme metodene, som alltid har vist at kvinner slett ikke får den innflytelse som de etter sitt antall, sitt vett og sin forstand har krav på, og som hele samfunnet vil ha nytte av? Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, se side 373 og 377) S a k n r . 3 Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hoddevik om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). (Åp­ ning for at kommuner kan velge mellom å kjøpe revisjons­ tjenester og ha egne eller interkommunale revisjonsord­ ninger.) (Innst. O. nr. 41 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:7 (1998­99)) Olaf Gjedrem (KrF) (ordførar for saka): Eg vil ber­ re visa til innstillinga frå komiteen, der det er eit mindre­ tal som støttar Dokument nr. 8­forslaget. Det er to feil som må rettast opp. På side 1 skal den fyrste paragrafen det er vist til, ikkje vere 69, men 60. Det same gjeld på side 2. Den fyrste paragrafen det er vist til i den andre kolonnen, skal òg vera 60, ikkje 69, slik det står. Fleirtalet meiner at den nye kommuneloven la til rette for ein forvaltingsrevisjon som krev stort kjennskap til lokal forvalting, og slo fast at kommunerevisjonen skulle vera sekretær for Kontrollutvalet. Me har òg fått redusert revisjonsdistrikta frå 208 i 1991 til 85 i 1998. Dette er så pass monalege endringar at fleirtalet i komiteen meiner dette bør få verka over litt tid før ein eventuelt går inn og vurderer justeringar -- justeringar som det nok kan vera rett å gjera. Eg vil òg visa til, slik det står i innstillinga, at NIBR og Kommunerevisorforbundet har jamlege vurderingar av ordninga, slik at me eventuelt seinare kan koma med ei ny vurdering av kommunerevisjonsordninga. Presidenten: Representanten Olaf Gjedrem har orien­ tert om rettingane på sidene 1 og 2 i innstillinga. Lars Arne Ryssdal (H): Høyre har i denne saken fremmet et forslag om større frihet for kommunene til å velge revisjon, også privat. Forslaget er en naturlig opp­ følging av Høyres ønske om å gi kommunene større selv­ styre. Dagens kommunelov § 60 nr. 3 angir at revisjon 11. mars -- Votering i sak nr. 1 1999 373 skal skje ved egen kommunal eller fylkeskommunal revi­ sjon. Høyre åpner sammen med Fremskrittspartiet i inn­ stillingen for at det også skal gis mulighet for å kjøpe pri­ vate revisjonstjenester. Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunene selv har kompetanse og bør gis mulighet til å velge revi­ sjonsløsninger, så lenge regelverket for kommunal revi­ sjon og kravene om revisjonsfaglig kompetanse følges. Høyre har registrert at departementet i brev til komite­ en argumenterer mot forslaget, dels fordi det hevdes å være en komplisert reform, dels fordi det pågår en evalu­ ering av systemet for kommunal egenkontroll -- vel og merke utenfor departementet. Høyre kan for sin del ikke se at dette er tung nok argumentasjon til å rettferdiggjøre et lovforbud mot at kommunene har selvstyre i tilstrek­ kelig grad til å vurdere disse forholdene. Høyre vil vise til at ordningene ikke er utprøvd i sammenlignbare land, men at valgfrihet faktisk praktiseres både i Sverige og Danmark. Høyre konstaterer at for flertallet i Odelstinget, Arbei­ derpartiet og regjeringspartiene, er velviljen overfor kommunalt selvstyre stor i uforpliktende sammenhenger, men oppfølgingen er svak, slik denne innstillingen er et eksempel på. Jeg viser til at Høyre under fjorårets stor­ tingsbehandling av kommunalministerens redegjørelse om lokalt selvstyre fikk flertall for følgende formulering: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide et konkret pro­ gram for revisjon av alt sektorregelverk som stiller de­ taljkrav til kommunene.» Regjeringen redegjorde i kommuneøkonomiproposi­ sjonen for 1999 på side 129 for oppfølgingen av dette forslaget. Proposisjonen viste for det første til Voksen­ åserklæringen, der det heter følgende under punktet «Lo­ kalt sjølstyre»: «Omfanget av detaljreguleringer bør reduseres, bl.a. gjennom en forenkling av lover og regler. Et reelt kommunalt sjølstyre innebærer at kommunene kan velge ulike løsninger ut fra lokale behov. På viktige områder vil det imidlertid være nødvendig med nasjo­ nale standardkrav.» I Voksenåserklæringen konkretiseres dette til å gjelde bl.a. helse­ og sosialsektoren, miljø, utdanning og like­ stilling. Dernest vises det i den samme proposisjonen til at Re­ gjeringen den 5. mars 1998 fastsatte retningslinjer for ar­ beid med statlig regelverk. Og i de retningslinjene heter det i punkt d: «Bindende regler om hvordan kommunal eller fylkes­ kommunal tjenesteproduksjon eller forvaltning skal utøves skal bare finnes på områder der hensyn til rettssikkerhet, likhet eller andre nasjonale hensyn til­ sier det. Departementer og direktorater bør i størst mulig utstrekning benytte veiledning og formidling av gode eksempler som metode.» Høyre kan ikke se at Regjeringens retningslinjer er fulgt opp i departementets anbefaling til kommunalkomi­ teen i denne saken, ei heller i regjeringspartienes stand­ punkter i innstillingen. Vår skuffelse retter seg spesielt mot Kristelig Folkeparti, som ved behandlingen av Innst. O. nr. 95 for 1991­92 om ny kommunelov stod sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om et forslag likelyden­ de det som Odelstinget behandler i denne saken. Odelstingets innstilling er skuffende, ikke desto mind­ re fordi Høyre registrerer at flertallet i sine merknader ikke har prinsipielle innvendinger mot å la det kommu­ nale selvstyret også omfatte frihet til å velge revisjon. Jeg tar herved på vegne av Høyre og Fremskrittsparti­ et opp det forslaget som er referert i innstillingen. Presidenten: Representanten Lars Arne Ryssdal har teke opp det forslaget han refererte til. Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3. (Votering, sjå side 377) Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 -- 3. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, frå Lodve Solholm på vegner av Fram­ stegspartiet og Høgre -- forslaga nr. 2 og 3, frå Karin Andersen på vegner av Sosialistisk Venstreparti Forslaga er tekne inn i innstillinga. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. I. I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende end­ ringer: § 9 nr. 4 første punktum skal lyde: Ordfører og fylkesordfører har møte­ og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer unn­ tatt kommune­ og fylkesråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. § 14 nr. 1 bokstav b skal lyde: Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fyl­ kesmann, og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes sted­ fortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestin­ get, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regn­ skapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, el­ ler foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommu­ nen. I kommuner og fylkeskommuner med parlamen­ tarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet heller ikke valg­ bare. 11. mars -- Votering i sak nr. 1 1999 374 V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 16 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde: Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig. § 16 nr. 3 nytt tredje punktum skal lyde: Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. § 16 nr. 5 tredje punktum skal lyde: Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamed­ lemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt vara­ medlem fra det underrepresenterte kjønn. Nåværende § 16 nr. 5 tredje punktum blir nytt fjerde punktum. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.02.57) Vidare var tilrådd: § 18 nr. 1 andre punktum skal lyde: Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halv­ delen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Presidenten: Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosi­ alistisk Venstreparti og Venstre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift: kl. 13.03.28) Vidare var tilrådd: § 18 nr. 3 skal lyde: Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å gå tilbake til ordinær styringsform etter reglene i denne pa­ ragraf. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets med­ lemmer. § 19 nr. 3 -- 6 skal lyde: 3. Ved videreføring av parlamentarisk styreform velger kommunestyret eller fylkestinget selv et råd i det kon­ stituerende møtet etter et kommunestyre­ eller fylkes­ tingsvalg. Når kommunestyret eller fylkestinget selv har vedtatt at det sittende rådet skal fratre eller er blitt meddelt at rådet vil fratre, skal valg av nytt råd foretas senest i det neste møtet. Rådet tiltrer straks det er valgt. 4. Et forslag til råd skal inneholde det antall navn som ønskes i rådet og skal angi hvem som skal være rådets leder og nestleder. Det må enten stemmes for et av for­ slagene eller stemmes blankt. Det forslaget som får flest stemmer er valgt. Foreligger det flere enn to for­ slag, må et forslag likevel ha tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmene for å være valgt. Får ingen av for­ slagene slik tilslutning, skal det stemmes på nytt over de to forslagene som fikk flest stemmer. Det forslaget som ved denne avstemningen får flest stemmer er valgt. 5. Et forslag om at rådet skal fratre må fremsettes i møte. Forslaget skal behandles i neste møte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstem­ ning. Meddelelse fra rådet om fratreden skal gis i møte. 6. Fratrer et medlem av rådet etter vedtak eller eget ønske, skal det velges et nytt medlem etter forslag fra rådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt råd. Nåværende § 19 nr. 5 blir ny nr. 7. § 20 nr. 4 og ny nr. 5 skal lyde: 4. Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi rådet myn­ dighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte deler av den kommunale og fyl­ keskommunale virksomheten. Rådet fastsetter selv vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Et styre kan omorga­ niseres og nedlegges i valgperioden, og det kan foretas ny oppnevning av hele styret eller enkeltmedlemmer. Et medlem av et styre kan fratre vervet etter eget ønske. 5. Kommunerådets og fylkesrådets medlemmer skal delta i kommunestyrets eller fylkestingets møter. Rådets leder har rett til å delta i møter i andre kommu­ nale eller fylkeskommunale organer, personlig eller ved ett av de øvrige medlemmene i rådet. Møteretten etter foregående punktum gjelder ikke for møter i kon­ trollutvalget eller møter i kommunestyrets eller fylkes­ tingets egne organer når disse behandler saker om kommunestyrets, fylkestingets eller organets egen indre organisering. Har rådets medlemmer ledelses­ ansvar, gjelder møte­ og taleretten det medlemmet av rådet som har vedkommende organs saker under sitt ansvarsområde, samt rådets leder. § 24 nr. 1 skal lyde: Kommunestyret og fylkestinget kan tildele for­ mannskapet eller fylkesutvalget, kommunerådet eller fyl­ 11. mars -- Votering i sak nr. 1 1999 375 kesrådet, utvalg, styre eller administrasjonssjefen myn­ dighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelse i personalsaker. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil no ta opp til votering § 29 pkt.3. Komiteen hadde tilrådd: § 29 skal lyde: 3. Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fyl­ keskommunale foretak jf kapittel 11. Bestemmelsene i §§ 36 til 38 kommer likevel til anvendelse. Presidenten: Her har Framstegspartiet varsla at dei vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 10 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.04.24) Presidenten: Presidenten vil så la votere over resten av punkta i § 29 og over §§ 36 -- 38. Komiteen hadde tilrådd: § 29 skal lyde: 1. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommu­ nestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opp­ rettet i medhold av andre lover. 2. Bestemmelsene gjelder også for andre folkevalgte organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet. Det kan likevel ikke gjøres unntak fra §§ 36 til 38. 4. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomhet etablert i medhold av lov om interkommunale selskaper. § 36 nr. 1 skal lyde: Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lis­ ter med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlem­ mer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, el­ ler på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grup­ peringer. § 36 nr. 2 skal lyde: Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. blant de fore­ slåtte kandidater på den enkelte liste. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer, skal begge kjønn være representert. Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. § 36 nr. 3 skal lyde: Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fri­ tatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne. § 36 nr. 4 oppheves. § 38 nr. 2 skal lyde: Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. blant de som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Viser det seg ved opptellingen etter nr. 1 at ett kjønn etter denne framgangsmåten vil få færre medlemmer enn det som følger av disse regler, ryk­ ker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot dei refererte paragrafane. Før vi går til votering over innstillinga, vil presidenten la votere over forslaga nr. 1 og 2. Forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti lyder: «§ 36 nr.1 skal lyde: Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller parti­ grupper som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en par­ tigruppe som stiller eget listeforslag eller leverer felles listeforslag sammen med andre partier eller par­ tigrupper, kan føres opp på andre listeforslag. Dette gjelder likevel bare dersom listeforslaget til det parti eller den partigruppe vedkommende kandidat tilhører, oppfyller kravene til likestilling i kommuneloven.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 3 røys­ ter ikkje vedteke. Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre: «Kommuneloven § 37 nr. 3 oppheves. Nr. 4 blir nytt nr. 3.» 11. mars -- Votering i sak nr. 1 Trykt 13/4 1999 1999 376 V o t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 52 mot 22 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.05.28) Presidenten: Det vert så votert over dei refererte pa­ ragrafane, §§ 29 til 38. Her har Framstegspartiet og Høgre varsla at dei vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.05.56) Vidare var tilrådd: § 40 nr. 1 annet ledd skal lyde: Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids­ eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv. § 44 nr. 3 og 4 skal lyde: 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv øko­ nomiplanen og endringer av denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkes­ utvalget. Ved parlamentarisk styreform, skal rådet avgi innstilling som nevnt. 4. Innstillingen til økonomiplan skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. § 45 nr. 2 og 3 skal lyde: 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv års­ budsjettet og vesentlige endringer i rammene for dette. Vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra formann­ skapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styre­ form, skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Nåværende § 62 blir § 62 nr. 1. § 62 ny nr. 2 skal lyde: I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fast­ sette at rådet skal velge styre. Når det er truffet slikt ved­ tak trer rådet i kommunestyrets eller fylkestingets sted i forhold til de øvrige bestemmelser i dette kapittel, med unntak av § 63. § 68 nr. 8 skal lyde: Styret kan, dersom det er fulltallig, fatte vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten. Vedtak om å ta opp slik sak til behandling må fattes enstemmig. Før styret be­ handler saken, skal administrasjonssjefen varsles. Når det er innført parlamentarisk styreform, skal rådet vars­ les. § 70 skal lyde: § 70 Daglig leder Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder an­ settes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkes­ kommuner med parlamentarisk styreform, kan ansettel­ sesmyndighet legges til kommunerådet eller fylkesrådet. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: II. Almindelig borgerlig straffelov (straffeloven) av 22. mai 1902 nr. 10 § 79 femte ledd første, annet og tredje punktum skal lyde: Er en fylkeskommune eller en kommune fornærmet, kan offentlig påtale begjæres av henholdsvis fylkesting og kommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkes­ utvalget, fylkesordføreren, fylkesrådet, faste utvalg og administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi fullmakt til formannskapet, ordføreren, kommunerådet, faste utvalg, kommunedelsutvalg og administrasjonssjefen. Nåværende tredje til femte punktum blir nye fjerde til sjette punktum. III. I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fyl­ kestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) gjøres følgende endringer: I § 13 tredje ledd skal ordet «formannskapssekretær» erstattes med ordene «sekretær for kommunestyret». § 13 fjerde ledd skal lyde: I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet heller ikke valgbare til fyl­ kestinget eller kommunestyret. Nåværende § 13 fjerde ledd blir nytt femte ledd. IV. I lov av 14. juni 1985 nr. 77 Plan­ og bygningslov skal § 9­1 lyde: § 9­1 Planleggingsmyndigheter i kommunen Kommunestyret skal ha ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med regule­ ringsplaner i kommunen. I hver kommune skal det være et fast utvalg for plansaker. I kommuner med parlamen­ Forhandlinger i Odelstinget nr. 27 11. mars -- Votering i sakene nr. 2 og nr. 3 O 1998­99 1999 377 tarisk styreform, jf kommuneloven kapittel 3, kan kom­ munestyret selv legge utvalgets funksjoner til kommune­ rådet. Kommuneloven § 31 nr. 6 kommer ikke til anven­ delse når kommunerådet behandler saker som etter loven her er lagt til det faste utvalget for plansaker. Kommune­ styret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. V. I lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres føl­ gende endringer: § 11­1 tredje ledd annet punktum skal lyde: Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i kommunelova. § 11­5 tredje ledd første punktum skal lyde: Fylkeskommunen kan nemne opp skoleutvalet som styre for skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i kommunelova. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, til lov om interkommu­ nale selskaper. Forslaget lyder: «I lov om interkommunale selskaper gjøres følgen­ de endring: § 6 nytt femte ledd skal lyde: I kommuner og fylkeskommuner med parlamen­ tarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at rådet skal oppnevne representanter.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 3 røys­ ter ikkje vedteke. Vidare var tilrådd: VI. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lag­ tinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Lodve Solholm sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder: « V e d t a k t i l l o v om endring i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). I. I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring: § 10 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde: Dersom kommunestyret eller fylkestinget delegerer et slikt utvalg avgjørelsesmyndighet, er kommune­ styret/fylkestinget det eneste overordnede organ, så fremt ikke annet blir bestemt i delegasjonsreglement eller vedtak i forbindelse med delegasjonsfullmakten. II. Loven trer i kraft straks.» Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:119 (1997­98) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. Nes­ vik og Lodve Solholm om lov om endring i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes­ kommuner (kommuneloven). (Klargjøring av delega­ sjonsreglene i § 10 nr. 2) -- avvises. Presidenten: Det vert votert alternativt mellom til­ rådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 63 mot 11 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.07.57) Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Lars Arne Ryssdal sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «Lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommune­ loven). I. I lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommune­ loven) gjøres følgende endringer: § 69 nr. 3 skal lyde: Revisjon kan skje ved egen kommunal eller fyl­ keskommunal revisjon, ved felles revisjon for flere 27 11. mars -- Referat 1999 378 kommuner eller fylkeskommuner innen et revisjons­ distrikt, eller ved særskilt revisjonsfirma. § 60 nr. 5 skal lyde: Kommunestyret/fylkestinget ansetter selv revisor, eller inngår avtale med revisjonsfirma. Der kommu­ nen eller fylkeskommunen har egen kommunal eller fylkeskommunal revisjon ansetter kontrollutvalget re­ visjonens øvrige personale. Distriktsrevisor og det øv­ rige personale i distriktsrevisjonen ansettes av dis­ triktsrevisjonsstyret. Revisor skal ha regnskaps­ og re­ visjonsfaglig kompetanse som bestemt i forskrift etter denne paragrafs nr. 9. § 60 nr. 6 nytt annet ledd skal lyde: Også revisor som ikke er ansatt i kommunen eller fylkeskommunen har taushetsplikt etter forvaltnings­ loven § 13, jf. straffeloven § 121. II. Loven trer i kraft straks.» Presidenten vil gjere merksam på at ordføraren for saka har gjort greie for fylgjande retting i forslaget: § 69 nr. 3 skal rettast til § 60 nr. 3. Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:7 (1998­99) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hoddevik om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). (Åpning for at kommuner kan velge mellom å kjøpe revisor­ tjenester og ha egne eller interkommunale revisjonsord­ ninger) -- avvises. Presidenten: Det vert votert alternativt mellom til­ rådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre. V o t e r i n g Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre -- med den nemnde rettinga -- vart tilrådinga vedteken med 50 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.09.11) S a k n r . 4 Referat Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Møtet slutt kl. 13.10.