Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 306 Møte torsdag den 4. mars kl. 18 President: J o r u n n R i n g s t a d D a g s o r d e n (nr. 18): 1. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om for­ kjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) (Innst. O. nr. 48 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 23 (1998­ 99)) 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om husleie­ avtaler (husleieloven) (Innst. O. nr. 43 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 82 (1997­ 98)) 3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i ut­ lendingsloven og i enkelte andre lover (klagenemnd for utlendingssaker m.v.) (Innst. O. nr. 42 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 17 (1998­ 99)) 4. Referat Presidenten: Representanten Sverre J. Hoddevik vil setje fram eit privat lovframlegg. Sverre J. Hoddevik (H): På vegner av Lars Arne Ryssdal, Bent Høie og meg sjølv vil eg fremme forslag om endring i kommunelova som gir opning for å la kom­ munar velje at ordførar skal ha parlamentarisk ansvar overfor kommunestyret og vere administrasjonssjef. Presidenten: Lovframlegget vil bli handsama etter re­ glementet. Val av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir valt ein settepresident for Odelstingets møte i kveld -- og ser det som vedteke. Presidenten ber om forslag på settepresident. Johan J. Jakobsen(Sp): Jeg foreslår Jørgen Holte. Presidenten: Jørgen Holte er foreslått som settepresi­ dent for møtet i kveld. -- Andre forslag ligg ikkje føre, og Jørgen Holte er samrøystes vald som settepresident. S a k n r . 1 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøps­ rett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konse­ sjonsloven) (Innst. O. nr. 48 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 23 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering se side 333) S a k n r . 2 Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om husleie­ avtaler (husleieloven) (Innst. O. nr. 43 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 82 (1997­98)) Presidenten: Etter ynske frå kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten vert avgrensa til 1 time og 50 minutt, og at taletida vert fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 35 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Kristeleg Folkeparti 15 minutt, Høgre 15 minutt, Senter­ partiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Venstre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå at det vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­ legg av hovudtalarane frå kvar partigruppe og inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regje­ ringa. Vidare vert det foreslått at dei som måtte teikne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­ til 3 minutt. -- Det vert sett som vedteke. Olaf Gjedrem (KrF) ( ordførar for saka): Kommu­ nalkomiteen støttar Regjeringa sitt forslag om at ny lov om husleigeavtaler skal erstatta gjeldande lov av 1939, husleieloven, og loven av 1967 som omhandlar husleige­ reguleringssaker. Sjølv om den norske utleigemarknaden er avgrensa og omfattar om lag 24 pst. av det totale talet på husvære, meiner komiteen at det er behov for eit lovverk som kan setja ramme for utleigeverksemda og klargjera rettar og plikter for utleigar og leigetakar. Regjeringa har ved lov­ framlegget sitt kome med framlegg som både varetek ut­ leigar si interesse for å driva utleige, og sikrar leigetaka­ ren trygge leigeforhold som gir butryggleik og føreseie­ lege økonomiske forpliktingar. Fleirtalet i komiteen meiner at det er ein ubalanse i marknaden fordi talet på utleigebustader har gått ned. Dette har resultert i at leigeprisen, særleg i pressområda, er for høg. På denne bakgrunn meiner fleirtalet at staten bør medverka til å få bygd fleire utleigebustader i press­ områda. Fleirtalet meiner òg at lovforslaga treffer loven sitt føremål, nemleg at alle skal ha vern mot vilkårleg og urimeleg handsaming, uavhengig av om ein er eigar eller leigar. Fleirtalet meiner det er viktig å streka under at lei­ garar skal vera trygge på at dei ikkje kan bli oppsagde utan sakleg grunn, eller at husleiga ikkje kan aukast ut­ over det som blir rekna for rimeleg. Med dei justeringar som er i komiteen si innstilling, meiner fleirtalet at loven gjev tryggleik for at om det oppstår konfliktar, skal part­ ane i fyrste omgang ha tilgang til organ som kan løysa tvisten utan å risikera både tidsmessige og økonomiske belastingar, noko ei direkte domsavgjerd vil føra med seg. Lovforslaget gjeld både leige av bustad og lokale. Departementet foreslår at det ikkje skal kunna avtalast eller gjerast gjeldande vilkår som er mindre gunstige for leigaren enn det som fylgjer av føresegnene i loven. Komiteen sitt fleirtal støttar dette. Komiteen merkar seg Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 307 òg at Regjeringa foreslår at hovudregelen ved leige av lokale skal vera at loven skal kunna avvikast ved avta­ lar. Fleirtalet i komiteen støttar òg at klage på standarden på bustaden må fremjast innan rimeleg tid. Dette er meir fleksibelt enn dagens ordning som avgrensar denne ret­ ten til berre 14 dagar. Komiteen støttar vidare forslaget i den nye loven om å setja ei avgrensing på depositum og garanti på til saman maksimum seks månaders husleige. Komiteen støttar òg forslag om at utleige av bustad mot lån avviklast, då dette er ei ordning som har blitt brukt svært lite i dei seinare åra. Komiteen foreslår vidare i § 3­5 fjerde ledd i samråd med departementet at banken skal utbetala depositumet i staden for kan utbetala til leigetakaren ved utløpet av søksmålsfristen, dersom søksmål ikkje er reist. Fleirtalet i komiteen vil streka under at angsten for å bli ståande i lengre tid med økonomiske plikter gjennom lån osv. og ein leigetakar som har slutta å betala leige, vil vera ein av dei viktigaste uvissefaktorane for mange ut­ leigarar. Derfor foreslår komitefleirtalet at etter at leige­ forholdet er slutt, kan finansinstitusjonen utbetala skyl­ dig leige frå kontoen om partane skriftleg har avtalt at leiga skal godskrivast annan konto i den same finans­ insinstitusjonen, og utleigaren har dokumentert tidspunk­ tet for når betalingsplikta tok til å gjelda, og når den tok slutt. Komiteen støttar òg forslaget til føresegner om årleg indeksregulering av den opphavlege leiga og tilpassing til gjengs leige kvart tredje år. Fleirtalet i komiteen sluttar opp om forslaget om å av­ vikla husleigereguleringsloven i løpet av ti år. Grunn­ gjevinga for dette er at det ikkje er ei einsarta gruppe med dårleg økonomi som bur i bustader som blir omfatta av denne loven, det vil seia bustader bygde før den andre verdskrigen: ca. 12 000 bustader i Oslo og 1 800 i Trond­ heim. Denne loven er eit lite målretta instrument for å hjelpa dei som har dårlegast økonomi eller størst pro­ blem på bustadmarknaden. Fleirtalet i komiteen går inn for at den årlege leiga skal kunna aukast med inntil 20 pst. av dagens leige, eks­ klusiv kommunale avgifter, kvart år i ni år framover. Det tiande året aksepterer komiteen at det blir føreteke ei full marknadstilpassing. Dette gjev dei som bur i desse bu­ stadene, ei god overgangsordning for å tilpassa seg ein ny buutgiftssituasjon. Om enkelte familiar kjem i pro­ blem på grunn av at denne loven fell bort, viser komiteen til bustøtta som eit målretta hjelpemiddel for å ta seg av dei som har økonomiske problem. Komiteens fleirtal meiner det er positivt med nye reg­ lar som tek sikte på å gje leigarar innverknad over forval­ ting og drift av eigedomane. På den eine sida er det klart at utleigar eig og tek alle avgjerder om eigedomen. På den andre sida er det positivt at leigaren får større inn­ verknad over eigen busituasjon, bl.a. skal det kunna vel­ jast ein tillitsvald som representerer leigarane overfor ut­ leigaren. Dette vil gjelda i hus der eigaren har leigd ut meir enn fire husvære. Denne representanten skal ha råd­ gjevande myndigheit. Komiteens fleirtal er einig i at det i den nye husleige­ loven blir foreslått eit vern mot å bli oppsagd av utleiga­ ren. Fleirtalet er einig i at eit for strengt oppseiingsvern kan føra til reduksjon i det samla talet på utleigebustader. Samtidig finn fleirtalet at det er viktig å gje leigaren opp­ seiingsvern så han får nødvendig eller ynskjeleg butrygg­ leik. Difor støttar fleirtalet departementets forslag om at tidsubestemte leigeavtalar berre kan seiast opp dersom det ligg føre særlege oppseiingsgrunnar. Fleirtalet ser òg positivt på at den nye husleigeloven nemner kva grunnar som gjev rett til oppseiing. Fleirtalet meiner at flest mogleg kontraktar bør vera tidsubestemte. Men fleirtalet meiner òg at det må vera rett å ha moglegheit til å inngå tidsavgrensa leigekon­ traktar, og støttar forslaget om at det blir sett ei minstetid på tre år. For å gå med på eit uttalt behov for tilbod om enkel tvisteløysing meiner komitefleirtalet at det vil vera rett å støtta initiativ teke av Norske Boligbyggelags Landsforbund, Norges leieboerforbund, Huseiernes Landsforbund og Forbrukarrådet om å oppretta eit hus­ leigetvistutval. Husleigetvistane er ofte småe, tidkrevjan­ de og kostnadskrevjande saker å føra for domstolsappa­ ratet. I tillegg kjem ofte lang ventetid for å få saker opp for domstolane. Fleirtalet fremjar difor forslag om at det blir oppretta eit husleigetvistutval i Oslo som ei prøve­ ordning for tre år. Dette utvalet bør ha representantar for leigar­ og utleigesida og verta leia av ein nøytral formann med dommarkompetanse. Utvalet bør ha eige sekretariat som i tillegg til å førebu saka for utvalet, meklar mellom partane. Ein bør vurdera å knyta sekretariatet til Forliks­ rådet. Avgjerd i dette husleigetvistutvalet får same verk­ nad som ein dom dersom den ikkje blir lagd fram for dei alminnelege domstolane. Fleirtalet går ut frå at kostnade­ ne med ordninga i utgangspunktet bør dekkjast av dei sakførande partane. Elles støttar komiteen samrøystes framlegget om for­ enkling, slik at § 5­8 femte ledd andre punktum skal ly­ de: «For utmåling av erstatningen gjelder bestemmelsene i § 2­14 første, fjerde, femte og sjette ledd tilsvaren­ de.» I tillegg vil eg på vegner av komiteen fremja ei presi­ sering som eg har lagt på presidentbordet, og som vil bli delt om i salen i løpet av debatten. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Torbjørn Andersen (Frp): Fremskrittspartiet har en del innvendinger mot den loven som vi nå behandler her i Odelstinget. Når det gjelder oppsigelsesvernet, er det blitt betyde­ lig styrket. Nå er det slik at leier uten å begrunne sitt syn kan motsette seg oppsigelsen innen en måned. Det nye nå er altså at utleier må gå til rettsapparatet innen en frist på tre måneder og kreve en stadfestelse av oppsigelsen. Man må kunne anta at det vil føre til at langt flere oppsigelses­ saker havner i rettsapparatet enn det som har vært tilfellet tidligere, og det blir dyrt for den tapende part iallfall, Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 308 samtidig som det vil sette begge parter i en meget van­ skelig og ofte ubehagelig situasjon. Er det nå slik at representanten Gjedrem mener at ut­ siktene til å havne i slike ubehagelige og kanskje kost­ bare problemer for huseier, vil gjøre ham særlig lysten på å leie ut f.eks. i sin egen kjeller? Vil ikke dette kunne svekke interessen for å drive utleie, iallfall i egen, privat bolig? Olaf Gjedrem (KrF): Som eg sa i mitt fyrste inn­ legg, er dette eit balansert lovverk som tek omsyn både til utleigar og leigetakar. Etter mi vurdering har departe­ mentet hatt ei heldig hand med ei balansert opplisting av krav og rettar for leigar og utleigar. Sjølv om eg nok må innrømma at det i denne lovrevisjonen blir mange pluss­ ar på leigarsida, er det rett å styrkja leigar sin situasjon. Men loven har krav om ei sakleg grunngjeving i tilfelle oppseiing, og det bør vera ein overkomeleg og ein aksep­ tabel grunn for ein utleigar. Eg har litt problem med å forstå at det skal verka dempande på lysta til å leiga ut bustad at ein må ha ein sakleg grunn for å seia opp ein leigetakar. Men i desse forholda som i dei fleste andre der det er fleire partar, er noko av det viktigaste når det gjeld avta­ lar, at det er gode, opne og tillitsfulle forhold, og det vil me oppfordra til blir utvikla i alle desse leigeforholda, slik at me kan unngå konfliktar mest mogleg. Me har i tillegg til dette nemnt eit enkelt tvisteutval her i Oslo som ei prøveordning for å sjå effekten, og eventuelt utvida til større delar av landet, som kan løysa enkle tvistar, slik at ein ikkje skal belasta domstolane, og for at det ikkje skal bli så dyrt for dei som har ein tvist gåande. Sverre J. Hoddevik (H): I innstillinga er det referert ein korrespondanse med departementet, der problemet knytt til eventuelt vedtak om byfornying heldt opp mot tidsbestemt leigeavtale er reist. Enkelt sagt er svaret på dette problemet frå departementet at oreigning, eller eks­ propriasjon, er nøkkelen som i dette tilfellet kan fremje byfornying. No er det slik at i våre auge er dette forholds­ vis sterke og tidkrevjande tiltak, og mindretalet har frem­ ma eit forslag om at leigetakaren ikkje kan motsette seg rehabilitering, det kan eventuelt ende i oppseiing. Eg kunne gjerne likt å høyre saksordføraren sitt syn på dette ekspropriasjonskravet heldt opp mot det konkurre­ rande framlegget som ikkje har fleirtal. Olaf Gjedrem (KrF): Me har ikkje i komiteen gått inn på dette mindretalsforslaget frå Høgre. Me føler vel at dei forslaga og synspunkta som kom frå departemen­ tet, er dekkjande og vil vera ein god reiskap til å gjen­ nomføra ei nødvendig byfornying i mange strøk. Me ser det som eit nyttig verkemiddel, og trur at det kan bli ein praktisk måte å ordna dette på. Det er klart at ekspropriasjon i utgangspunktet er eit tungt verkemiddel som ein i det lengste vik unna for å bruka, men av og til kjem ein opp i situasjonar der ein må ha litt tunge verkemiddel, spesielt når dette gjeld mange partar. Karin Andersen (SV): Flertallet går inn for å opphe­ ve husleiereguleringsbestemmelsene, både den strenge og den milde bestemmelsen. Den milde har vært disku­ tert svært lite. Jeg kunne tenke meg å høre Gjedrems be­ grunnelse for hvorfor man ikke kunne tenke seg å behol­ de den, nettopp med bakgrunn i innspill vi har fått fra Husleienemnda i Oslo, som viser at denne bestemmelsen har vært nyttig for veldig mange som har dårlig råd, og at den på ingen måte har hindret rehabilitering og derav føl­ gende husleieøkning, for de som har forholdt seg til re­ gelverket og søkt om det, har også fått det. Begrunnelsen for å oppheve husleiereguleringbestem­ melsene sier Gjedrem er at de er lite målrettet, og det er ikke vanskelig å finne eksempler på at det kanskje ikke er de aller mest trengende. Men jeg kunne også tenke meg å spørre Gjedrem om han ikke ser at den urettferdig­ heten blir erstattet av at det faktisk blir flere som får pro­ blemer på boligmarkedet hvis vi gjør dette nå. Så til slutt et helt konkret spørsmål. Vi vet det er mange som bor i slike regulerte leiligheter som har lagt ned ganske mye egne midler i å pusse dem opp, slik at verdistigningen på boligen har blitt ganske stor. Hvor­ dan skal den verdistigningen nå fordeles mellom eier og leier i et slikt forhold? Og kan det faktisk ende opp slik at leier må betale ekstra husleie som følge av verdistig­ ning de sjøl har betalt? Olaf Gjedrem (KrF): Etter denne kvelden står me sannsynlegvis med eit av dei mest liberale lovverka i den vestlege verda på dette feltet, så det er klart det ligg ein del spørsmålsteikn i løypa framover. Men me har vur­ dert det slik, som eg sa i mitt fyrste innlegg, at dei regule­ ringane me har hatt, har vore lite føremålstenlege, og at ei form for marknadsleige supplert med ei aktiv satsing på bustadbygging, spesielt for utsette og vanskelegstilte grupper, langt på veg vil kunna avhjelpa ein situasjon som vil vera problematisk for større grupper. Same kva tiltak som me gjennomfører, vil det skapa problem, men eg trur ikkje dei blir større enn at ein skal kunna hanskast med dei. Med eit målretta grep på bustadbygging og ei fornuftig innretting på offentlege verkemiddel til grupper som har behov for det, har eg faktisk stor tru på at sjølv om det fører til ei oppheving av husleigereguleringa, vil det ikkje få så sterke utslag, spesielt på grunn av at me har gjeve den strenge reguleringa ei løype på ti år. Så er det problemet med dei som har rusta opp sine eigne bustader. Eg var sjølv i lag med ein annan repre­ sentant og besøkte ein bustad som var rusta opp for 100 000 kr for 20­25 år sidan. Då var den månadlege lei­ ga for ein relativt stor bustad på rundt 2 000 kr. Det er jo veldig billeg. På spørsmål som eg fekk frå leigetakar, sa eg at trass i at han investerte 100 000 kr i 1972 -- det er mykje pengar -- har han likevel når ein ser på heile livslø­ pet, hatt ein billeg bustad. Det var i alle fall leigetakara­ ne einige om. Så eg trur dei fleste som har investert i ein leigd bustad i form av oppussing, har fått dette igjen. Eg trur det er få som føler seg lurde. Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta. Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 309 Odd Eriksen (A): La meg først få lov å gi anerkjen­ nelse til saksordføreren for måten han har ledet arbeidet med denne innstillingen på. Saksordføreren har også på en grei måte i sitt innlegg redegjort for lovens og innstil­ lingens hovedinnhold, og jeg finner derfor ingen grunn til å gjenta det han har sagt, bare presisere at det i hoved­ sak er Arbeiderpartiet og regjeringspartiene som står sammen om denne innstillingen. Det vil med andre ord si at det er i skjæringspunktet mellom Arbeiderpartiet og sentrum premissene for husleieloven ligger. I Arbeider­ partiet er vi derfor fornøyd med å ha klart å riste regje­ ringspartiene ut av klørne på Fremskrittspartiet og Høyre i en så viktig sak som berører boforhold og bomiljø for svært mange familier. Jeg vil derfor bare berøre noen få hovedproblemstil­ linger i loven. Den vanskeligste politiske saken er åpen­ bart spørsmålet om å oppheve husleiereguleringsloven. Dette gjelder for det første den milde reguleringen, dvs. kapittel 3 i husleiereguleringsloven og omfatter utleie av private boliger i Bergen, Bodø, Drammen og Tromsø kommune samt alle private boliger i Oslo og Trondheim som ikke omfattes av den strenge reguleringen. Jeg vil også understreke at det er et enstemmig husleielovutvalg som anbefaler oppheving av den milde reguleringen. For det andre gjelder det leie av bolig i hus som er oppført før 8. april 1940 i Oslo og Trondheim, med visse unntak, dvs. den strenge reguleringen i husleieregule­ ringsloven kapittel 2. Fra Arbeiderpartiets side er vi enige om å oppheve husleiereguleringsloven. Det politiske spørsmålet har vært i hvor stor grad opphevingen av loven ville medføre en urimelig økning av leieprisen på disse boligene. For Arbeiderpartiet har det vært viktig på den ene siden å skjerme dem som bor i de boligene som omfattes av opp­ hevingen av husleiereguleringsloven, for en plutselig øk­ ning i husleien, som for mange vil være uoverkommelig, og på den andre siden å bidra til at utleier i større grad gis mulighet til vedlikehold av eiendommene, som alle er oppført før annen verdenskrig. Arbeiderpartiet er enig med Regjeringen i at det skal etableres en overgangsord­ ning på ti år. Vi er også fornøyd med at det er flertall i komiteen, og dermed i Stortinget, for at husleien maksi­ malt kan økes med 20 pst. pr. år i de første ni årene. Men jeg vil også presisere at når flertallet i innstillingen omta­ ler husleien, så mener vi og legger til grunn at det er grunnleien, dvs. husleie minus kommunale avgifter. Fra Arbeiderpartiets side er også vurderingen at leieregule­ ringen til en viss grad bryter med likebehandlingshensy­ net, fordi tilsvarende offentlig eide boliger som ikke er regulert, i økende grad leies ut til markedspris. Det kan derfor virke urettferdig at en liten gruppe private eiere rammes av reguleringen. Den andre hovedproblemstillingen jeg vil berøre, er ordningen med depositumet. Arbeiderpartiet er enig med Regjeringen i at depositumet skal være rentebærende, og at dette er penger som i utgangspunktet tilhører leieren, og som dermed bør plasseres økonomisk forsvarlig. Jeg vil likevel understreke at for mange utleiere utgjør øko­ nomiske forpliktelser gjennom lån, kombinert med man­ glende innbetaling av husleie, en betydelig usikkerhets­ faktor. For å dempe denne usikkerheten mener Arbeider­ partiet at ved ubetalt husleie kan eieren uten skriftlig samtykke få utbetalt penger fra depositumet. En tredje problemstilling er beboerrepresentasjon i boligleieforhold. Husleielovutvalget har foreslått regler som sikrer beboerne en viss innflytelse på eiendommers forvaltning og drift. I svensk og dansk husleielov finnes det bestemmelser om medbestemmelsesrett for leiere i vanlige eiendommer for utleie. Et flertall i Husleielovut­ valget har foreslått at utleieren etter krav fra den tillits­ valgte plikter å utlevere både regnskap for eiendommer og et driftsbudsjett som viser inntekter og utgifter i inne­ værende år. Regjeringen foreslår at boligleiere i hus der utleieren har utleid fem eller flere boliger, skal kunne velge en til­ litsvalgt. Regjeringen foreslår imidlertid at den tillits­ valgte først og fremst skal ha en rådgivende funksjon, og at verken den tillitsvalgte eller beboerne skal ha innsyns­ rett i utleierens regnskap eller budsjett. Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til beboerrepresentasjon i boligleieforhold, men mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en sak som sikrer beboerrepre­ sentanter lovbestemt rett til innflytelse. Dette er også i tråd med hva Leieboerforeningen og Landsorganisasjo­ nen mener. Jeg vil på den bakgrunn ta opp forslag nr. 1 i innstillingen. Den siste problemstillingen jeg vil nevne, er innførin­ gen av et tvisteløsningsorgan. Arbeiderpartiet er fornøyd med at det gjennom komiteens arbeid med denne innstil­ lingen er etablert et flertall for å innføre en prøveordning med husleietvistutvalg i Oslo. Jeg vil likevel understreke at det er Arbeiderpartiets forutsetning at de saker som be­ handles i husleietvistutvalget, skal unntas fra den lovbe­ stemte behandlingen i forliksrådet, for å unngå dobbelt­ behandling. Jeg vil anbefale innstillingen. Presidenten: Representanten Odd Eriksen har teke opp det forslaget han sjølv refererte til. Det vert replikkordskifte. Torbjørn Andersen (Frp): Det er slik at bl.a. Arbei­ derpartiet skriver i sine merknader at flest mulig leieavta­ ler bør være tidsubestemte av den grunn at en mener at formålet med tidsbestemte leieavtaler er å unngå oppsi­ gelsesvernet. Samtidig vil Arbeiderpartiet ha føringer på leienivået gjennom at en etter to år og seks måneder skal kunne kreve markedsleien justert til såkalt gjengs leie. Det vil etter mitt syn medføre at tidsbestemte kontrakter vil bli regelen fremfor unntaket. Først vil en altså at leierne skal få leiekontrakter på ubestemt tid, for deretter å innføre en ordning der leier etter to og et halvt år kan kreve leien nedsatt til gjengs leie, som en må forvente er lavere enn markedsleie. Er det da rart at utleier vil sikre seg mot at leieinntektene kanskje synker, ved alltid å inngå kontrakter på mini­ mum tre år eller et år? Da sier jo reglene at en kan starte på markedsleie igjen, som en må forvente er noe over Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 310 gjengs leie. Det vil da si at ønsket til Arbeiderpartiet om at flest mulig kontrakter skal være tidsubestemte, ikke har noe som helst innhold. Hvordan kan Arbeiderpartiet tro, i en slik situasjon, at de fleste bør eller vil inngå leie­ avtaler på ubestemt tid? Dette synes jeg er merkelig, og jeg vil gjerne høre representanten Eriksens svar på akku­ rat det. Odd Eriksen (A): Jeg tror vi i hvert fall skal avklare utgangspunktet for de ulike holdningene til den type av­ taler vi her drøfter. For Arbeiderpartiet er det viktig å få til en balansert avtale, en avtale som ivaretar ulike inter­ esser, som også saksordføreren redegjorde for. Dersom man tar for seg den ene parten, og ikke ønsker å legge begge partenes interesser til grunn vil man alltid finne en ubalanse. Det er det som er utgangspunktet for våre merknader og vår innstilling til husleieloven. Det er ikke slik at husleien uansett bare vil gå opp. Vi kan faktisk se for oss tilfeller hvor husleien vil måtte gå ned. Det er også et forhold som det må tas hensyn til i vur­ deringen av hvorvidt man skal ha tidsubestemte avtaler. Så mitt svar til representanten Andersen er at det vi har lagt til grunn, er at vi skal ha en balansert avtale som tar hensyn til partenes interesser, og vi legger til grunn at det er partene som i utgangspunktet skal utforme avtale­ ne ved leieforhold. Karin Andersen (SV): Når SV har vurdert opphevel­ se av husleiereguleringene, har vi vurdert: Hvem er det som rammes av reguleringene nå? Og hvem er det som rammes av en deregulering? Saksordføreren var nettopp oppe her og sa at nå får vi en av de mest liberale bolig­ lovgivninger i Europa -- og det gjør vi nok. Det vi vet da, er at husleiene vil stige, selv om man nå har laget en måte å gjøre det på som skal dempe de verste utslagene. Men det er tross alt 12 000 boliger dette dreier seg om i Oslo. Er ikke Arbeiderpartiet bekymret for, i og med at vi ikke har kommet i gang med denne allmennyttige ut­ leieboligordningen ennå, at det skal bli en stor ubalanse her? Og har Arbeiderpartiet noen oversikt over hvor mye i økte utgifter det blir til f.eks. sosialhjelp og bostøtte av å deregulere nå? Så har jeg et annet spørsmål til Arbeiderpartiet. Vi er opptatt av botrygghet, det skal alle kunne ha. Selv om en leier eller eier, skal en ha botrygghet. I bestemmelsene om tidsbegrensede avtaler, slik som de er nå, frykter vi fra SV at man ved utløpet av tidsfristen vil si opp en leie­ taker på tross av at husværet fortsatt skal leies ut. Vi har da foreslått at hvis husværet fortsatt skal leies ut på det åpne markedet, skal man ha rett til å få leid om igjen. Jeg lurer litt på hvorfor Arbeiderpartiet ikke kunne være med SV på dette forslaget. Det ville sikre en botrygghet for folk, slik at man ikke skal behøve å flytte rundt. Hvis bo­ ligen fortsatt skal leies ut på det åpne marked og ikke lei­ es bort eller brukes av nær familie eller noen tilsvarende, burde den som da har leiekontrakten, få rett til fortsatt forlenget leie i dette husværet for å slippe å bli utsatt for en nomadetilværelse. Jeg har ikke skjønt hvorfor ikke Arbeiderpartiet ville være med på dette. Odd Eriksen (A): I Oslo er det vel ca. 20 pst. av be­ boerne i de boligene som omfattes av avreguleringen, som er såkalt eldre leieboere. Dette er cirkatall. Det er klart at ulike hensyn må veies opp mot hverandre, som jeg også sa i innlegget, og det har vi gjort når vi har gått inn for avreguleringen. På den ene siden skal vi som jeg også sa, sikre dem som leier ut boligene, en inntekt som gjør det mulig for dem å vedlikeholde boligene på en tilfredsstillende måte. Vi skal huske på at dette er boliger som er oppført før an­ nen verdenskrig. Samtidig gjenstår det nok en del arbeid for å sikre at de som bor i boligene, ikke rammes unødig av økning i husleien. Dette har vi gjort ved at overgangs­ ordningen settes til 10 år, og at vi maksimerte grunnleie­ økningen til 20 pst. Men jeg gjentar at det er en del arbeid som gjenstår, spesielt rettet mot de eldre beboerne for å sikre at hus­ leieøkningen ikke forsterker utryggheten ved å bo. Vi har ordninger i dette samfunnet som avbøter den type pro­ blemstillinger, og som jeg vil anta at statsråden også er opptatt av. Når det gjelder muligheten for å bo videre i boligen etter avreguleringen, som representanten Karin Andersen var opptatt av, er min forutsetning og mitt utgangspunkt at huseierne i veldig stor utstrekning er opptatt av stabile leietakere, og at dette derfor i hovedsak ikke er noe stort problem. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Torbjørn Andersen (Frp): Forslaget til ny husleie­ lov som behandles i Odelstinget i dag, har vært gjenstand for et omfattende og krevende arbeid i komiteen. Komi­ teen har i sakens anledning bl.a. vært på besøk både i Finland og i Sverige for å innhente relevant informasjon og kunnskap i arbeidet med forslaget til ny husleielov. Resultatet er blitt en forholdsvis omfattende lov som skal erstatte både den tidligere husleieloven av 16. juni 1939 og husleiereguleringsloven av 7. juli 1967. Selve hovedgrunnlaget for komiteens arbeid har vært basert på Husleielovutvalgets innstilling, NOU 1993:4 Lov om husleieavtaler, som har vært ute på en grundig høringsrunde siden 1993. Samtidig har departementets og høringsinstansenes merknader til Husleielovutvalgets innstilling blitt vurdert og behandlet i komiteen. Formålet med loven er å regulere leieforhold mellom leier og utleier. Fremskrittspartiet er på de fleste områder stort sett enig med flertallet hva lovens innhold angår. Men på enkelte områder som omfattes av loven, har Fremskrittspartiet ikke kunnet si seg enig med flertallet. Til det forslaget som foreligger, har således Fremskritts­ partiet en del merknader og endringsforslag som vi me­ ner er nødvendige for at loven skal bidra til å skape et godt fungerende utleiemarked og derigjennom oppfylle viktige målsettinger i norsk boligpolitikk. Fremskrittspartiet har av disse grunner i sine generelle merknader vist til at loven legger opp til omfattende og detaljerte reguleringer innenfor utleiemarkedet for boli­ ger, med det resultat at de private og de ikke­profesjonel­ Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 311 le utleierne kan føle at deres råderett og kontroll over egen eiendom blir svekket eller redusert. Resultatet av dette kan i så fall bli at flere utleiere blir skeptiske til å leie ut, noe som kan bidra til en reduksjon i det totale an­ tallet utleieboliger, og dette vil igjen bidra til økt press i utleiemarkedet, med økende priser som endelig resultat. Fremskrittspartiet har følgende innvendinger -- sju stykker i alt: 1. Vi vil fortsatt ha tidsbestemte leieavtaler uten begrens­ ninger vedrørende minstetid på et eller tre år når det gjelder varigheten av leieforholdet. Vi vil med andre ord beholde loven slik den er i dag på dette området. 2. Fremskrittspartiet ønsker avtalefrihet ved fastsettelse av leiens størrelse, og er av den grunn imot kapittel 4 om leieprisvern. 3. Fremskrittspartiet er imot at søksmålsbyrden ved omtvistet oppsigelse snus fra leier til utleier og vil beholde loven slik den er i dag på dette området, slik at det fortsatt må være leier som må gå til retten og kreve en oppsigelse ugyldig. 4. Vi er imot kapittel 6 om beboerrepresentasjon. 5. Vi vil avvikle husleiereguleringsloven over fem år. 6. Vi vil beholde den nåværende 14­dagersregelen for leiers klagerett over mangler og feil ved boligen som denne tilflytter 7. Vi vil ha en noe strengere begrensning på hvor mange personer som kan flytte inn i en utleiebolig uten at det krever utleiers samtykke. Jeg vil få kommentere noen av disse punktene nærme­ re. Når det gjelder tidsbestemte leiekontrakter, tror jeg at flere utleiere vil reservere seg mot å leie ut i egen bolig når man vet at har man først fått inn leieboer, er man i hovedregelen bundet til å la leier bli boende i tre eller ett år i sitt eget hus. Fremskrittspartiet mener, som nevnt, at tidsbestemte leieavtaler ikke burde inneholde noen be­ stemmelse om minimums varighet for leieforholdet. Fremskrittspartiet vil da også gå imot bestemmelsen om at tidsbestemte leiekontrakter må inngås for minst tre år i utleiegårder og ett år i private bolighus. Men selv om tidsbestemte leiekontrakter etter den nye loven har fått bestemmelser om minimums tid på ett eller tre år, vil nok allikevel slike tidsbestemte leieavtaler snarere bli regelen fremfor unntaket, for man vil rimelig lett kunne tilpasse seg de unntakene loven viser til for å få tidsbestemte leie­ kontrakter av kortere varighet enn det hovedregelen kre­ ver. Det fins unntaksmuligheter som gjør at en kan få tidsbestemt leieavtale kortere enn, som sagt, det lovens hovedregel sier. Komiteen har uttalt at alle leieavtaler helst skal være tidsubestemte. Her vil komiteen neppe få sine ønsker oppfylt. For når vi vet at partene etter to og et halvt år kan kreve den opprinnelige markedsleien justert ned til såkalt gjengs leie, vil alle utleiere innrette sine kontrakter på hele tiden å oppnå markedsleie, som antakelig vil være høyere enn gjengs leie. Da må ingen leieforhold vare lenger enn tre år, for det er sannsynlig at markeds­ leie og gjengs leie ikke vil være identiske. Hva skulle da vitsen med denne bestemmelsen være? Leier vil derfor ved inngåelse av nye kontrakter kunne justere leien til markedsleie, som en altså må anta er høyere enn såkalt gjengs leie. For ikke å tape leieinntekter er en altså som utleier tvunget til å bruke tidsbestemte kontrakter for å kunne justere leien til markedsnivå hvert tredje år. Her kan bli mye arbeid for takstnemnder og rettsapparat som vi kunne ha vært spart for dersom man hadde fulgt Frem­ skrittspartiets forslag om å la partene selv bli enige om leien. For Fremskrittspartiet ønsker full frihet mellom partene til å avtale hva man skal betale i leie. Jeg finner det av flere grunner underlig at flertallet opererer med at et leieforhold skal starte ved markeds­ leie, men at det etter to og et halvt år skal kunne justeres ned til såkalt gjengs leie. Fremskrittspartiet er derfor imot kapittel 6 om leieprisvern og begrunner dette synet med at leieprisen i praksis også i dag er rene markedspri­ ser i ordinære leieforhold. Vi ser altså ingen grunn til å tukle med hva folk skal betale i husleie. En annen nyhet i loven som vil kunne bidra til mindre lyst til å leie ut, er at de som av en eller annen grunn fin­ ner det riktig å måtte si opp leietaker, vil oppleve dette som svært problematisk dersom leieren motsetter seg en slik oppsigelse. For leieren kan innen en måned etter at denne har mottatt skriftlig og endog kanskje begrunnet oppsigelse, meddele leier at oppsigelsen ikke aksepteres -- til og med uten å begrunne hvorfor. Dermed kan han bli boende som før. Utleieren vil etter denne lov nå måtte gå rettens vei for å få stadfestet en eventuell oppsigelse. Det nye er altså at leieboeren meget lettvint kan motsette seg oppsigelsen og bli boende nærmest så lenge han vil, inntil retten har stadfestet at oppsigelsen eventuelt er gyl­ dig. Når vi så vet at loven legger opp til et meget strengt oppsigelsesvern for den som leier, ved at en oppsigelse alltid må gis saklig begrunnelse, og at det i siste instans er opp til rettssystemet å avgjøre hva som er saklig grunn, blir utleier stilt overfor en svært belastende og frustrerende situasjon. En utleier som har måttet gå gjen­ nom en slik sak, leier neppe ut en gang til. Da lar han hel­ ler boligen stå tom for å slippe ubehageligheter. Dette medfører at det vil bre seg en skepsis hos enkelte til å leie ut ledige arealer i sin egen bolig. Det fører igjen til en dårlig utnyttelse av den totale norske boligmassen. Av disse grunner har Fremskrittspartiet funnet det rik­ tig å stemme mot § 9­8 første ledd tredje punktum der det blir krevd at utleieren må gå til sak innen tre måneder for å få godkjent en oppsigelse. Vi har heller ikke noen tro på flertallets iver etter å opprette et utvalg for beboerrepresentasjon i større leie­ forhold, der beboerne skal formalisere sitt samarbeid i et organ sammen med huseieren. Dette har vi slett ikke noen tro på. Vi går derfor imot hele kapittel 6, der dette er inntatt. Fremskrittspartiet har også foreslått å avvikle den for­ eldede husleiereguleringsloven over fem år, ikke over ti år, slik flertallet har foreslått. I den sammenheng er det naturlig å vise til Finland, der man avviklet denne loven over en enda kortere periode, uten at man registrerte noen problemer av den grunn. Em. 4. mars -- Husleieloven Trykt 17/3 1999 1999 312 Fremskrittspartiet har i likhet med departementet ikke sett det som særlig viktig å støtte opprettelsen av et hus­ leietvistutvalg. Å opprette enda flere organer for å ta seg av et eller annet problem så lenge det fins gode nok in­ stanser fra før, mener vi er unødvendig. Dessuten krever opprettelsen av et slikt utvalg omfattende arbeid og orga­ nisering. Jeg henviser for øvrig til det som departementet har anmerket på dette området. Men alt i alt har loven rettsregler for flere viktige sider som avgjør forhold mellom utleier og leier som er av høyst viktig karakter. Det er da også slik at Fremskritts­ partiet i all hovedsak støtter denne loven, med unntak av de områder som jeg nettopp har vist til. Med de ordene vil jeg avslutte, og ta opp de forslag som er inntatt i innstillingen på vegne av Fremskrittspar­ tiet. Presidenten: Torbjørn Andersen har tatt opp det for­ slaget han refererte til. Det vert replikkordskifte. Odd Eriksen (A): Fremskrittspartiets bidrag i arbei­ det med ny husleielov kan enklest defineres slik: Det meste skal det være opp til markedet å bestemme. Det er for så vidt i overensstemmelse med partiets ideologiske fundament -- i den grad et slikt fundament er til stede. Representanten Torbjørn Andersen tar utgangspunkt i -- og innlegget bar preg av -- at utleier så snart han har fått tak i en leieboer, raskest mulig vil kaste leieboeren ut. Men at dette skulle ivareta småkårsfolks interesser, er jeg ganske så sikker på ikke er tilfellet. Klarest kommer det­ te til uttrykk både ved at partiet vil stemme mot kapitlet om leieprisvern, og ved forslaget om at overgangsordnin­ ger for avvikling av reguleringene reduseres til fem år, uten begrensninger på husleieøkningen i overgangsperio­ den. Jeg vil derfor spørre representanten Andersen om han ikke er bekymret for et unødvendig høyt forbruk av skattebetalernes penger for å hjelpe dem som får økono­ miske problemer ved at husleien økes raskere enn det f.eks. flertallet går inn for i innstillingen. Torbjørn Andersen (Frp): Jeg synes det er noe mer­ kelig at Arbeiderpartiet har en slik grunnleggende tro på at alt mulig skal bli så bra, bare det blir regulert. Bare man lager lover og bestemmelser, bare politikerne får sagt sitt, blir alt så meget bedre. Jeg deler ikke det synet. Når det gjelder at vi ønsker markedsleie og full avtale­ frihet mellom partene, er det ikke noe spesielt merkver­ dig i det. Det er slik ellers for alle mulige forhold i dette samfunnet, stort sett, at det er markedet, partene selv, som fastsetter pris, avhengig av tilbud/etterspørsel. At vi trenger et tilsyn med fri konkurranse, og at leiemarkedet er noe spesielt der politikerne må gå inn og instruere hva som er lov og ikke lov, og detaljert styre en så banal og enkel ting som leiepris, finner jeg helt merkelig at noen kan påstå. Pris dannes best i et fritt marked uten for mange inngrep fra politikerne. Politikerne skal tilse at det er full og reell konkurranse. Der stopper politikernes oppgaver. Hvis utleieren skrur opp leieprisen urimelig høyt, vil han ikke få leid ut den boligen han ønsker å leie ut. I et velfungerende marked trenger vi ingen prisregu­ lering på husleiene, og i praksis er det slik i dag at det er markedsprisen som gjelder. Det er ingen tvil om at det som er markedsleie i dag, er en reell markedsleie -- det er priser når det gjelder leieforhold som fullt ut er avtalt mellom partene. Så det er ikke noe merkelig i det Frem­ skrittspartiet i denne sammenheng har gått inn for. Presidenten: Presidenten vil stille representanten Torbjørn Andersen eit spørsmål. Då Torbjørn Andersen tok opp framlegg framsette av Framstegspartiet, omfatta det òg dei framlegga der Framstegspartiet er forslagsstil­ lar saman med andre? -- Presidenten oppfattar det slik. Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil bruka dette høvet til å understreka at me som politikarar bør ha respekt for vår stand og vårt handverk og ikkje omtala nedsetjande det arbeidet som me er sette til å gjera på vegner av folket. Eg har litt problem med å forstå at me som representantar i eit demokrati ikkje skal kunna ha sjølvstendige meinin­ gar og gjennomføra ein del reguleringar som skal balan­ sera omsyn og prøva å dempa konfliktar. Det politikar­ ane opererer med, er konfliktfelt. Derfor er det eit veldig fint handverk, godt utvikla, dersom ein har respekt for det og vil utføra ein politikk som det står respekt av, som folk flest aksepterer. Derfor vil eg gjerne åtvara mot ei form for politikarforakt der ein stiller seg på sida og seier at politikarane ikkje er eigna til å gjennomføra dette. Så eit par ting til innhaldet i Torbjørn Andersens inn­ legg. Eg hadde inntrykk av at prisjustering var til ulempe for utleigar. Me hadde ein situasjon for ca. 10 år sidan med eit priskrakk. Det var ein motsett situasjon. Ut frå innlegget fekk ein inntrykk av at leigebeløpet alt gjekk oppover -- uavbrote oppover. Men i den situasjonen som ein no har i Oslo, ser eg nokså nært for meg ein situasjon der leiga vil gå nedover, dersom ein maktar å byggja flei­ re bustader. Så eg føler at dette er litt for einsidig fram­ stilt. Eg vil òg understreka dette med tillitsskapande tiltak i samband med bebuarrepresentasjon -- at ein ikkje skal undervurdera det. Kontakt mellom partar avvergar man­ ge konfliktar, og eg trur ikkje me skal undervurdera kor mykje eit konfliktdempande råd som dette vil ha å seia. Torbjørn Anderen (Frp): Til det første som repre­ sentanten Gjedrem sa: Det er mitt syn at politikerne skal legge de store rammene rundt det som skjer i samfunnet, og ikke nødvendigvis stelle med alt av detaljreguleringer. Jeg tror det er viktig. Når det gjelder pris og leie, altså nivået på husleie, er det klart at konkurranseelementet er viktig -- dvs. tilbud/ etterspørsel. Det er ganske elementært. I dag i de store byene har vi den situasjonen at det finnes for få boliger og for mange som ønsker å leie boliger, og da får en et prispress. Dermed kommer en inn på at vi selvsagt tren­ ger å bygge flere boliger. Som vi har diskutert tidligere i dag: Kan vi øke takten i studentboligbyggingen, vil det bidra til å avlaste det totale presset i boligmarkedet f.eks. Forhandlinger i Odelstinget nr. 23 Em. 4. mars -- Husleieloven O 1998­99 1999 313 (Torbjørn Andersen) i Oslo og andre store byer. Så her er en utfordring som favner hele den norske bolig­ og boligbyggepolitikken. Her er det en utfordring å møte. For det gjelder å skape en balanse i markedet. Da vil også det med fri prisdan­ nelse kunne fungere på en utmerket måte. Til det med beboerrepresentasjon: Det er helt uklart, for meg i alle fall, hvordan dette skal innrettes. Jeg mener at tillitsforholdet mellom den enkelte leier og utleier er viktigere enn en slags truende beboerorganisasjon, som skal kreve makt og innflytelse over eiers disposisjonsrett og bruk av egen eiendom. Et slikt organ er jo ikke forbudt. Det kunne opprettes på frivillig basis, det trenger da ikke nedfelles i en egen lov. Jeg mener at et slikt organ er helt overflødig, og at de forhold som måtte bli behandlet i et slikt organ, kan løses helt uformelt. Karin Andersen (SV): Fremskrittspartiets boligpoli­ tikk er som politikken på de fleste andre områder, de sverger til at det er et fritt marked som skal gjelde. Og på det frie markedet gjelder den sterkestes rett, det vet vi -- spesielt når ubalansen mellom tilbud og etterspørsel er stor. Leiemarkedet når det gjelder bolig, er ikke spesielt, sier representanten for Fremskrittspartiet. Jo, det er det. Boligmarkedet er spesielt, fordi boligmarkedet dreier seg om et helt grunnleggende behov hos folk. Vi snakker ikke om en bil, eller om en melkekartong eller et brød. Det er ikke det vi snakker om nå, vi snakker om det helt grunnleggende behovet som alle har: Muligheten til å bo. Hvis vi da skal sørge for at alle har et sted å bo -- at det ikke er den sterkestes rett som skal gjelde -- er vi faktisk nødt til å ta et ansvar for det som politikere, og lage noen kjøreregler som ivaretar den svakeste part. Så er vi nok i tillegg nødt til å bidra med midler, fordi de som ikke har kjøpekraft i markedet, aldri vil kunne bli møtt av et til­ bud fra private. Det ville jo i så fall også være urimelig. Jeg lurer litt på om Fremskrittspartiets representant ikke har hørt på lederen i Husleienemnda i Oslo, Eivind Eckbo fra Fremskrittspartiet, som nettopp beskriver hvordan dette boligmarkedet fungerer, og som sier at det er folk som overhodet ikke har verken folkeskikk eller magemål, eller tar noen hensyn i forhold til dem de skal leie ut til. Dette frie markedet vil altså Fremskrittspartiet skal få mer makt. Hvordan mener egentlig Fremskrittspartiet at folk som har dårlig råd -- og ikke noen større problemer enn dårlig råd -- skal få løst sine boligproblemer? Torbjørn Andersen (Frp): For å ta det siste først: Det er ikke slik at det norske utleiemarkedet består av bare bolighaier, slik en får inntrykk av når en hører repre­ sentanten fra SV. Det er jo faktisk slik at det som sær­ merker det norske boligmarkedet, er at det er private som leier ut, kanskje i sin egen kjeller. At de skulle være den store stygge ulven, som trenger en slik dramatisk lov tredd nedover hodet på seg, det har jeg veldig vondt for å forstå. Slik jeg oppfatter det, er fortsatt ikke representanten Andersen fra SV ferdig med St.meld. nr. 49 for 1997­ 1998 om de vanskeligstilte, men fortsetter denne debat­ ten her. Når det gjelder husleiereguleringsloven, har den lenge vært moden for å bli opphevet. Nå er det jo slik at SV faktisk ønsket å beholde husleiereguleringsloven, av en eller annen merkverdig grunn. Men der står SV helt ale­ ne. Og det er, som jeg var inne på tidligere i dag, alltid slik at skal en gjøre en ting billig, billigere enn det mar­ kedet kan fastsette prisen til, må andre betale for det. Vi hadde en replikkrunde tidligere i dag der jeg på­ pekte at dersom SV eventuelt skulle få rom for sin sosia­ le boligpolitikk, måtte det være i form av at en økte f.eks. boligskattene på ulike områder. Men jeg føler ikke at det er den debatten vi er inne i nå. Spørsmålet var hvordan de skulle få råd, de som even­ tuelt ble rammet av høyere boligpriser. I Fremskrittspar­ tiets merknader har vi sagt at det må vurderes nøye om de skal få støtte gjennom bostøtte eller andre sosiale virke­ midler som skal komme dem til unnsetning som får pro­ blemer når husleiereguleringsloven oppheves. Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta. Sverre J. Hoddevik (H): Dagens innstilling omhand­ lar altså lovverket som regulerer husleige og husleigeav­ talane mellom utleigar og leigetakar. Samtidig vil det få mykje å seie for tilgjenget til leilegheiter på leigemarkna­ den, og få mykje å seie for strukturen på dei kontraktane som blir inngått. Lat oss likevel tidleg slå fast at vi i dag avsluttar prosessen med å oppheve husleigeregulerings­ lova. Den har gått føre seg gjennom heile 1990­talet -- frå Regjeringa Syse i 1990 sette ned det førebuande utvalet som la fram si innstilling i 1993. Dagens behandling av­ sluttar no ein overmoden prosess, der vi likevel i hovud­ sak vil drøfte innhaldet i ei ny husleigelov. Husleigeregu­ leringslova -- den strenge reguleringa -- blir avvikla eine og aleine mot SV sine stemmer. Høgre er tilfreds med den nye lova si formulering om deponering av leige, som er omhandla i § 3­8. Vi er spe­ sielt nøgde med gjennomslaget for at § 3­8 om depone­ ring ikkje blir gjort gjeldande for lokalleige. Hovudregelen blir her at lova er fråvikeleg for slike leigeforhold, med unntak for heilt spesielle presiseringar. Like eins er vi fornøgde med den føringa lovteksten gir på handtering av depositum. Forfallen husleige vil kun­ ne utgjere eit langt større og økonomisk avgjerande be­ løp enn eksempelvis reinhaldsutgifter. Utleigaren sin kontrollerte rett til forfallen husleige er det viktigaste po­ enget her gjennom depositum. Når det gjeld framtidig leigefastsetting, vil vi halde fram at marknadsleige etter kvart bør aksepterast som eit tenleg omgrep. Det konkurrerande omgrepet som fleirta­ let no innfører, gjengs leige, er vi tilsvarande spørjande til. Dersom dette viser seg å vere noko særleg anna enn marknadsleige, som blir omhandla under § 3­1, vil det få innverknad på korleis marknaden vil oppføre seg, og også i forhold til partane sitt val av kontraktsformular. 23 Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 314 Ut frå dette kan tidsbestemte kontraktar få eit oppsving. Det vil likevel vere slik at sterke leigetakarrettar knytte til leige, prosedyre eller oppseiingsvern kan ha innverk­ nad på tilgjengeleg utleigevolum. Det som er spesielt med den norske marknaden, er at størsteparten av utleige­ volumet blir stilt til disposisjon av uprofesjonelle privat­ personar. Skulle denne marknaden delvis tørke inn på grunn av vegring hos utleigarane, vil dette sjølvsagt gå ut over dei leigesøkjande som fleirtalet har omsut for. Der­ for er det også at Høgre går inn for større fleksibilitet med omsyn til tidsavgrensa leigeavtale. Det er ikkje ber­ re langsiktig tryggleik som er gjeldande argument i den­ ne debatten. Vi forlèt som sagt ein spesielt streng leigemarknad der leigetakaren slett ikkje er så einsarta som mange vil ha det til. Leigemarknaden elles er sjølvsagt minst like my­ kje prega av ulike kategoriar bustadsøkjande med ulike behov, også når det gjeld langsiktigheit. Einslege, perso­ nar i kortvarige arbeidssituasjonar, 35 år gamle meklarar utan spesiell lang bustadhorisont har neppe bruk for fleir­ talet sin omsut for langvarige løysingar og oppseiings­ vern i tidsubestemte kontraktar. Innstillinga skildrar ein situasjon der kombinasjonen av tidsbestemte avtalar og offentlege vedtak om byfornying påkallar ekspropriasjon som nøkkelen til å løyse problema. Dette meiner både Framstegspartiet og Høgre er unødig komplisert, og fremmer derfor følgjande forslag i innstillinga: «Leieren kan ikke motsette seg rehabilitering etter regulering til fornyelse, utbedringsprogram eller ut­ bedringsavtale med kommunen, forutsatt at husrom­ met etter rehabilitering fremdeles er tjenlig til leiers bruk. Slik rehabilitering gir grunnlag for at leier kan si opp leiekontrakten.» Dette meiner vi er fullt på høgd med tilsvarande opp­ seiingsgrunn i tidsubestemte leigekontraktar. Det er vidare grunn til å påpeike at fleirtalet i denne lovteksten senkar presisjonsnivået frå førre lovregel med omsyn til frist for å påpeike mindre manglar ved overta­ king av bustad. Etter vår meining vil vidareføring av da­ gens 14­dagars frist vere klargjerande for kva vi meiner med rimeleg tid i tilknyting til mindre manglar. Vår opp­ fatning er i tillegg at større manglar derimot er bustad­ eigaren sitt ansvar, uavhengig av frist. Så litt om opninga i tilrådinga for forskrift med tanke på gjengs leige, leigestopp og maksimalsats for leige. Etter vårt syn er dette eit ikkje uvesentleg tilbakesteg i forhold til den prinsipielle råderetten vi i dag oppnår for privat eigedom. Skulle behovet for å gripe inn på noko tidspunkt melde seg, er det vårt syn at mellombels lov til vedtak i Stortinget snarare bør kome på tale enn å overla­ te spørsmålet til Regjeringa. Til slutt nokre ord om dei prosessuelle føresegnene. Høgre er med i fleirtalet som opnar for forsøk med hus­ leigetvistutval. Dette vil vere ei prøveordning over tre år som skal evaluerast. Her er det eit poeng at Regjeringa blir gitt fullmakt til å suspendere krava i loven om for­ liksrådsbehandling i desse tilfella. Men Høgre vil gå mo­ naleg lenger enn fleirtalet i å spare tid og ressursar ved å opne for generell forbigåing av forliksrådet i slike saker det her er snakk om, dersom partane er einige om dette. Denne merknaden blir konkretisert i forslag nr. 4, som vi står saman med Framstegspartiet om. Eg tar opp Høgre sitt forslag. Presidenten: Sverre Hoddevik har teke opp det for­ slaget han viste til. Morten Lund (Sp): Det er positivt at det nå vedtas en ny husleielov, og at det samtidig avklares hvordan den strenge husleiereguleringen av et antall førkrigsleilighe­ ter i Oslo og Trondheim skal avvikles i løpet av 10 år. Etter Senterpartiets mening har man i dette lovarbeidet lyktes med en god balanse mellom hensynet til leietaker­ nes botrygghet og hensynet til utleiernes interesser, slik at interessen for å leie ut ikke reduseres. Det er bred enighet om å oppheve den strenge husleie­ reguleringen, og at dette skal skje over ti år. Det er åpen­ bart at disse leilighetene har representert et godt tilbud for mange, og at mange av disse nå kan få økonomiske problemer når leiene skal opp på markedspris. For å re­ dusere disse problemene foreslår departementet at bebo­ erne gis rett til bostøtte. Komiteen har sluttet seg til det. Slik rett til bostøtte har de ikke i dag. I visse tilfeller vi­ ser beregninger at bostøtten fører til at de faktiske bout­ gifter de første år kan bli lågere enn de boutgiftene de har i dag. Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Frem­ skrittspartiet, har vært bekymret for situasjonen for dem som i dag bor med de aller lågeste leiene. For å unngå for brå endringer for disse blir det nå vedtatt en største stigning på 20 pst. i husleie hvert av de ni første årene i denne tiårsperioden. I noen tilfeller kan prishoppet det ti­ ende året bli større enn om økningen hadde vært slik de­ partementet la opp til. Ut fra en del praktiske tilfeller jeg har blitt kjent med gjennom henvendelser den senere tid, er jeg glad for den begrensningen som nå er tatt inn i lovteksten. Et annet tema i komiteens drøftinger har vært spørs­ målet om å opprette et husleietvistutvalg. Innspill om dette er kommet fra Forbrukerrådet, NBBL, Leieboerfor­ eningen og Huseiernes Landsforbund. I samråd med de­ partementet har hele komiteen, med unntak av Frem­ skrittspartiet, bedt departementet sette i gang forsøk med et slikt tvisteorgan i Oslo og eventuelt også i flere kom­ muner. Det er en forutsetning at partene skal dekke kost­ nadene med behandlingen, og at saker som er behandlet i tvisteorganet, skal være unntatt fra behandling i Forliks­ rådet dersom en sak forlanges inn for det ordinære retts­ apparatet i etterkant av behandling i et slikt tvisteorgan. Jeg håper at denne ordningen kan vise seg å gi raskere og billigere løsninger av husleiekonflikter og avlaste det or­ dinære rettsapparatet for en del mindre saker. Jeg regner med at vi kommer tilbake til dette med tanke på å gjøre dette til en landsomfattende ordning. I forsøk på å finne en best mulig balanse mellom leie­ takers og utleiers interesser er departementets forslag om disposisjonsrett til depositum endret i utleiers favør. Hele komiteen, med unntak av SV, mener at utleieren skal kunne trekke ubetalt husleie fra depositum uten samtyk­ Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 315 ke fra leietakeren. Utgifter til rengjøring, rydding og re­ parasjoner skal kunne dekkes, slik departementet foreslår på grunnlag av begge parters underskrifter eller en retts­ avgjørelse. I sum mener jeg at den nye loven gir større botrygg­ het, og at det som folk leier med bakgrunn i den nye lo­ ven, har en større verdi enn slik som det har vært før. Det Høyre er litt bekymret for, er vel at bestemmelsene kan bli slik at noen boliger muligens ikke blir leid ut, og at noen kommer til å få det vanskeligere på boligmarkedet. Jeg tror situasjonen blir slik at det er de vanskeligstilte som får de største problemene, og som må stå bakerst i køen uansett. Jeg tror det er bra for dem at det blir stren­ gere regler for utkastelse eller for oppsigelse, og at ad­ gangen til de kortere leiekontraktene blir begrenset i for­ hold til slik det har vært. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Signe Øye (A): Departementet foreslår at i hus der ut­ leieren har utleid fem eller flere boliger, skal det velges en tillitsvalgtrepresentant. Men departementet er ikke villig til å gi den tillitsvalgte reell innflytelse, han skal bare ha en rådgivende funksjon. Det blir bare en halv­ hjertet vilje til å gi leietakerne medinnflytelse. Arbeiderpartiet har sammen med SV fremmet et for­ slag hvor vi ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepre­ sentantene en lovbestemt rett til innflytelse. Senterpartiet vil ikke være med på en slik lovbestemt rett. Det er skuf­ fende. Senterpartiet gir veldig ofte uttrykk for at de er opptatt av å ivareta de svakeste, og det er utvilsomt leie­ takeren i et forhold mellom leietaker og eier. Men her slår borgerligheten i Senterpartiet ut -- det er viktigst å ivareta huseieren. Hva er det som gjør at Senterpartiet ikke vil være med på en slik lovendring, som ville kunne styrke leietakernes rettigheter, være med på å bedre sam­ arbeidsklimaet og gi den tillitsvalgte reell innflytelse? Morten Lund (Sp): Det er korrekt at vi har blitt invi­ tert av Arbeiderpartiet til å være med på et vedtak om at dette skal strammes inn snarest mulig av departementet. Vi ønsker ikke å være med på det. Den reelle innflytelsen til den tillitsvalgte slik det nå blir, blir ikke diktert av Stortinget, men jeg går ut fra at dette er noe som kommer til å bli utviklet i det enkelte boforholdet. Jeg synes at det er viktig å prøve ut dette, ikke å si at uansett hvordan det­ te går, skal vi ta det opp til ny vurdering snarest mulig. Det er rett at leieren er svakere enn eieren i et forhold som dette, på samme vis som det på en arbeidsplass er slik at arbeidsgiveren er sterkere enn arbeidstakeren. Da lager vi et lovverk som beskytter den svakeste, og det er det vi gjør ved dette lovverket. Jeg mener at vi på punkt etter punkt styrker botryggheten for leieren. Det gjøres ut fra de erfaringene vi har hatt gjennom mange år med det tidligere lovverket. Om vi har gått for langt -- det tviler jeg på. Jeg mener, som jeg sa i innlegget mitt, at vi har funnet en brukbar balanse. Hvis vi gikk mye lenger, som muligens Arbei­ derpartiet vil, tror jeg at det kunne gått slik Høyre frykter for at det går nå, at færre leiligheter og boliger blir til­ gjengelig for leie, og det vil vi slett ikke være tjent med i den situasjonen som vi er i nå, hvor det iallfall noen ste­ der i landet er betydelig mangel på leiligheter for utleie. Torbjørn Andersen (Frp): Bare en kort replikk til Morten Lund fra Senterpartiet. Morten Lund sa han ville ha et sterkt oppsigelsesvern. Det høres tilforlatelig og greit ut. Men problemet med et sterkt oppsigelsesvern er at en utleier som får en forespørsel fra en som vil leie, vil være særdeles nøye med hvem han leier ut til når oppsi­ gelsesvernet er så sterkt. De som blir vurdert til å ha pro­ blemer, vil bli silt ut før de i det hele tatt får leie. Et sterkt oppsigelsesvern vil derimot styrke dem som fra før av ikke har store problemer med å få seg en bolig. Hva har Senterpartiet å si til det? Dette er jo et paradoks. Men slik jeg oppfatter det, er det akkurat slik det kommer til å vir­ ke. De som har problemer, vil bli silt ut, og vil få store problemer med i det hele tatt å få leiekontrakt når oppsi­ gelsesvernet er så sterkt som Senterpartiet vil ha det. Morten Lund (Sp): Jeg er uenig i at oppsigelsesver­ net er så sterkt. Det vil fortsatt være fristende ut fra øko­ nomiske motiv, og for de fleste eierne tvingende nødven­ dig, å leie ut også til flere enn dem som er ideelle leieta­ kere. Det systemet som vi etter hvert har fått med de­ reguleringer på boligmarkedet, gjør at husleiene blir så høye at eierne tjener akseptabelt. Markedsprisen vil sør­ ge for det. Men da må seriøse utleiere som vil ha folk i leilighetene sine, innse at det er behov for botrygghet for dem som skal bo der, det er en del av produktet, og de må akseptere at folk er forskjellige. Det er både folk som røyker og folk som spiller musikk -- og det kan være an­ dre negative ting med folk som kanskje enkelte utleiere ikke ønsker. Men det blir altså noen som blir stående bakerst i køen hvis det er for få boliger til leie, og jeg me­ ner at vi da må gjøre det vi kan for å stimulere til økt bygging, faktisk til bygging utover det som markedsprin­ sippet tilbyr, slik vi f.eks. ser det i Oslo nå, hvor det er for lite boliger. Det går så til de grader ut over de sva­ keste. Og de som har noe å leie ut, tjener etter min me­ ning for mye, uten at det kreves det som burde ha vært krevd av dem. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re­ plikk. Karin Andersen (SV): Jeg vil først få ta opp de for­ slag som SV har fremmet i innstillingen. Denne saken henger svært nøye sammen med den sa­ ken vi behandlet før i dag, nemlig stortingsmeldingen om boliger for unge og vanskeligstilte. Det er en overvekt av unge og folk med dårlig råd blant dem som er på utleie­ markedet og som leier bolig. Derfor er det i reguleringen av dette veldig viktig å ta hensyn til at det er et ganske skeivt styrkeforhold på utleiemarkedet. Og det skeive styrkeforholdet forsterker seg fordi det er så altfor få bil­ lige utleieboliger, og det er veldig få utleieboliger gene­ Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 316 relt. Det norske markedet skiller seg vesentlig ut fra bo­ ligmarkedet i nabolandene og andre land i Europa ved at det er annerledes på dette området. Det skiller seg også ut i pressområdene ved at det der er skyhøye priser. Og dette er vi nødt til å ta hensyn til når vi skal se på hvordan vi skal innrette loven, for en bolig er ikke det samme som en bil, et brød eller noe annet vi kjøper og trenger -- slik jeg sa i en replikk i stad. Det er et helt grunnleggende gode, så grunnleggende at SV ønsker at det bør grunn­ lovfestes. Dette må det tas hensyn til i lovverket, fordi vi mener at alle skal bo trygt, enten de eier eller de leier. Mange har ikke mulighet til å eie. Det å kunne etable­ re seg i et varig hjem i et leieforhold er viktig. Flere vil velge et slikt boforhold i framtida også, uten at de nød­ vendigvis er vanskeligstilte av den grunn. Økt utdan­ ning, mobilitet og endret levemåte gjør det mer aktuelt. Og den valgfriheten mellom å eie og å leie mener SV bør økes. SV har vært enig i de fleste endringene som er fore­ slått -- jeg skal ikke bruke mye tid på det -- men vi står alene om å mene at hvis det skal være mulig å ta ut fra depositumsummen i forhold til omtvistet leie, må det foreligge skriftlig samtykke eller en rettskraftig dom. I spørsmålet om forlenget leieforhold dersom utleier fortsatt skal leie ut, står vi også alene. Jeg tror at repre­ sentanten Odd Eriksen i stad misforstod det jeg snakket om, for dette har ingenting med opphevelsen av husleie­ reguleringsloven å gjøre. Dette er rett og slett en bestem­ melse i den nye husleieloven, og SVs poeng er at den som leier, må ha rett til fortsatt leie hvis boligen skal lei­ es ut på vanlig måte på det åpne marked. Det er nettopp botryggheten vi er ute etter å ivareta, og bestemmelsen hindrer ikke at utleier kan bringe leieforholdet til opphør hvis det foreligger en reell grunn for det, f.eks. at eieren skal bruke boligen sjøl, eller at noen innen husstanden skal bruke den, eller at leier ikke oppfyller pliktene sine etter leieavtalen. Vi har også gått mot punktet om lån for leie. Vi har vært litt i tvil om det, men vi er bekymret for at det skal bli en køordner i køen av dem som trenger en tilrettelagt bolig og har varige problemer. Vi har hatt ønske om at man skulle vurdere en slik ordning i en breiere sammen­ heng, der man så på hvordan dette virker sammen med de ulike tilskuddsordningene f.eks., og hvordan man skal kunne hindre at dette skal bli en køordner, slik at de som har mulighet til å inngi et slikt lån, kommer foran i køen. Bortsett fra det ser vi også at vi etter hvert får ganske mange pensjonister som har store muligheter, og som faktisk bør bidra til å løse sine egne boligbehov i framti­ da. Ellers er SV glad for at det har blitt flertall for oppret­ telsen av et husleietvistutvalg. Vi ser på det som en ord­ ning som kan utvikle seg over tid til en landsomfattende ordning, noe vi ønsker. Vi ønsker at dette skal utvikle seg i retning av husleiekontorer som kan være med og disiplinere dette markedet og hindre urimelig leietaking, men også løse konflikter, fordi vi vet at konflikter på det­ te området lett trapper seg opp. Og hvis man da ikke har noen ordninger før man kommer i rettssalen, kan det fort låse seg fast, og man bruker både masse tid og ressurser og penger, og blir sittende fast i en konflikt som kanskje kunne løses på en enklere og rimeligere måte for alle par­ ter. SV står alene om å være mot å oppheve husleieregule­ ringsloven, og det er fordi vi mener at vi burde ha fått opp og stå på beina en allmennyttig utleiesektor først, slik at folk hadde hatt en mulighet til å velge noe annet. Vi ønsker å stemme mot opphevelsen av den, fordi vi sy­ nes det er feil tidspunkt å gjøre det på. Man må stille spørsmål om hva det er som er viktigst på boligmarkedet nå. For SV er det viktigst å sikre at det er flere med dårlig råd som får en bolig de kan makte å betale. Det står først på dagsordenen for oss. Hvis vi deregulerer nå, betyr det at flere får problemer med å betale husleia. Vi ser at det kan være noen rettfer­ dighetsbetraktninger i forhold til hvem som bor i disse leilighetene, og hvem som ikke bor i dem. Det er et fak­ tum at svært mange av dem som bor i dem er, pensjonis­ ter eller studenter. Gjennomsnittet av dem som bor der, har mindre inntekt enn andre. Det betyr ikke at alle er di­ rekte nødstilte, men poenget er at det faktisk blir flere som får problemer på boligmarkedet hvis vi gjør dette nå. Derfor mener vi at det hadde vært riktig å vente, for in­ gen av disse boligene blir frigjort slik at de som har dår­ lig råd, kan få dem, selv om man deregulerer. Det er et feil virkemiddel i en situasjon der det er desperat mangel på billige boliger. Jeg viser til Regjeringens brev til ko­ miteen, der det sies at vi i dag mangler 50 000 utleieboli­ ger. Mange av dem bør være rimelige. Det vi nå snakker om, er ganske mange tusen -- 12 000 billige boliger -- som etter hvert vil forsvinne ut av markedet. Det tar jam­ men litt tid før vi klarer å få mange nok utleieboliger, med den takten som det ser ut til at Stortinget har tenkt å legge opp til i byggingen av utleieboliger. Det vi gjør i dag, bidrar faktisk til at situasjonen på boligmarkedet blir verre og ikke bedre, og det er svært bekymringsfullt. Vi har også sett det slik at disse reguleringsbestem­ melsene har vært veldig viktige for å hindre at det blir tatt ublue priser, og at bestemmelsene heller ikke har vært til hinder for nødvendig oppussing og påfølgende økning av husleia. Det som også har bekymret oss, er at det ikke har vært gjort noen beregninger for hvordan det­ te vil slå ut. Hvilke problemer vil den enkelte få når dette skjer, og hvilke problemer vil kommunene få? Man har ikke tenkt noe særlig på hvordan dette skal løses, eller på hvem det er som skal betale når det f.eks. oppstår økonomiske problemer. Hvor mye vil dette slå ut i økt sosialhjelp, hvem vil ha krav på bostøtte og hvor mye? Slik regelverket nå er, er det faktisk mange blant dem som bor i disse leilighetene, som ikke vil ha krav på bostøtte. Så til et problem jeg har tatt opp før. Folk som har bodd i slike leiligheter lenge, har ofte pusset opp for egen regning. Vil de nå måtte betale økt husleie av den verdi­ stigningen som de sjøl har betalt? Hvordan skal de få rett til noen av de verdiene hvis de ikke har råd til å bli boen­ de, men må flytte? Det er vanskelig å være trygg på at de, slik som representanten Gjedrem sa her i stad, kanskje Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 317 synes at dette er greit fordi de har bodd billig så lenge, og dette vil bli utlignet over tid. Det er ikke sikkert at det er slik i alle tilfeller. Det er faktisk et problem at man ikke har sikret ordnede rettsforhold rundt dette før man går til en deregulering. SV har skjønt at denne strenge bestemmelsen i regule­ ringsloven er det umulig å kjempe imot. Derfor har vi fremmet et forslag om en mer avdempet prisøkning på disse boligene, med 10 pst. -- altså indeksregulering pluss 10 pst. pr. år av grunnleien. Det er vesentlig at det er grunnleien vi her snakker om. SV fremmer dette forsla­ get, fordi vi mener at det ville gi en opptrapping av hus­ leia som vi tror langt de fleste kunne klare å leve med, og som ville skape færre problemer, både for dem som bor der, og også for kommunen, som i så fall måtte stille med boligløsninger -- som vi vet at kommunene i pressområ­ dene overhodet ikke har. Presidenten: Karin Andersen har teke opp dei forsla­ ga ho refererte til. Det vert replikkordskifte. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg har lyst til å sette Karin Andersens tankegang i et litt større perspek­ tiv. Hun sier at bolig er et grunnleggende behov, at man skal sørge for at alle skal ha et sted å bo og sørge for la­ vere priser -- og hun fastslår at det er en overvekt av sva­ kere stilte på husleiemarkedet. Dette skal man altså opp­ nå ved hjelp av politiske reguleringer. Det begynner med en ekspropriasjon av vår kanskje beste landbruksjord til dårlig linoleumspris, deretter fortsetter det med husbank­ subsidiert boligbygging, og så skal man altså ha husleie­ regulering. Hva betyr dette i et distriktspolitisk perspektiv? Det betyr at samfunnets ressurser settes inn for å gjøre det billigere å bo i byene, og mer fristende og mer konkur­ ransedyktig vil byene bli når det gjelder konkurransen om befolkningen i Norge. Ser man ikke at denne politik­ ken er det stikk motsatte av distriktspolitikk? Nå er man plutselig opptatt av at det ikke er nok folk i byene. Men forholdet er jo at det strømmer folk inn til byene, og det er derfor det er for få boliger. Så er man så veldig be­ kymret over at disse ikke får boliger, og derfor skal man forsøke å skaffe dem boliger, med det resultat at distrik­ tene tømmes. Så må man bruke politiske reguleringer el­ ler offentlige midler for å sørge for at folk bor i distrikte­ ne, til tross for at man fristes til å flytte til byen. Det er jo egentlig dilemmaet. J ø r g e n H o l t e hadde her teke over president­ plassen. Karin Andersen (SV): Det er kanskje ikke så origi­ nalt å tenke at det å gjøre det dyrt, dårlig og vanskelig å bo i byen skulle være en god distriktspolitikk. Det er mu­ lig det går an å tenke slik, jeg tror ikke at det virker. Det er faktisk billigere å bo i distriktene nå, og i fraflyttings­ områdene er det mulig å få en svært rimelig og god bolig. Det er slik, og det er et virkemiddel som vi har sett ikke fungerer. Det er nok andre ting enn boligprisen som be­ stemmer hvor folk skal bo. Men det er helt riktig som representanten Fridtjof Frank Gundersen sier, at SV ønsker større offentlig enga­ sjement i boligsektoren enn det vi har i dag. Vi ønsker først og fremst å bruke pengene i en allmennyttig utleie­ boligsektor og til å bygge langt flere studentboliger. Det er det viktigste, for da vet vi hva vi får, og vi vet hvor mye penger vi bruker. Vi har dette strukturelementet i boligpolitikken som Norge mangler nesten totalt i dag i forhold til alle andre land, og som gjør at ubalansen i leiemarkedet blir så stor som den er, og som gjør at vi finner behov for å ha ganske strenge bestemmelser i for­ hold til husleiereguleringsloven, slik at den svakeste part får den sterkeste beskyttelsen i dette lovverket. Vi ser at det er nødvendig fordi leier er i en vesentlig svakere stil­ ling enn det utleier er. Ivar Østberg (KrF): Representanten Andersen gav uttrykk for at SV var enig i de fleste ting som departe­ mentet hadde foreslått, og det er jo ikke så rart, for i lo­ vens formål heter det at loven skal medvirke til at leiere av bolig kan ha en stor grad av botrygghet. Og det heter at leiere av bolig skal bl.a. være trygge for at de ikke blir sagt opp uten saklig grunn. Det heter videre at loven har som formål å medvirke til at det blir etablert et godt fun­ gerende boligmarked. Ikke desto mindre hevdet repre­ sentanten Andersen i en debatt med representanten Aud Gaundal i Politisk kvarter i dag morges at det ikke var riktig at en del av lovverket var foreldet. Husleielovutvalget leverte sin innstilling i 1993, NOU 1993: 4 Lov om husleieavtaler, og lovforslaget bygger da også på dette. Boforholdsundersøkelsen i 1995 slo fast at det var ca. 460 000 utleieboliger -- unntatt bo­ rettslagsboliger og boligaksjeselskap. Undersøkelsen fra Norges Byggforskningsinstitutt i 1992 viser at den stren­ ge reguleringen kun omfatter ca. 12 000 boliger her i Oslo og 1 800 boliger i Trondheim. Ser ikke representan­ ten Andersen at det er veldig urimelig å opprettholde den strenge reguleringen, når man har unntak for stat, fylkes­ kommuner, kommuner, borettslag og eneboliger og to­ mannsboliger? Ser ikke Karin Andersen at det gamle lovverket nå er et foreldet lovverk? Karin Andersen (SV): Det er riktig at dette lovverket er gammelt, og at det oppstod i en annen tid og under an­ dre forhold enn det vi har på boligmarkedet i dag. Det er riktig at det går an å påvise urimeligheter i forhold til hvordan dette slår ut, det prøvde jeg å si litt om i innleg­ get mitt. Men poenget for SV er å forsøke å fokusere på det vi mener er det store problemet på boligmarkedet i dag, nemlig at svært mange mangler bolig, svært mange har dårlig råd og har problemer med å skaffe seg bolig, og mange klarer det ikke. Og da har vi prøvd å tenke slik: Hvordan fungerer dette hvis vi fjerner disse regulerings­ bestemmelsene, når markedet er slik, og Stortinget ikke har kommet så langt at vi har fått til en skikkelig satsing på bygging av studentboliger eller allmennyttige utleie­ Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 318 boliger? Vi har ikke klart å sette noe måltall på dette en­ nå, vi har bare noen intensjonserklæringer. Når vi ser at dette faktisk vil føre til at problemene på boligmarkedet blir verre for dem som har det vanskelig, har vi valgt å ta mest hensyn til det. Vi ser ikke bort fra at det kan pekes på noen urimeligheter her, men for oss har det aller vik­ tigste i denne saken vært å forsøke å gjøre noe med det alvorligste problemet først. Når vi er kommet i gang med en slik allmennyttig utleieboligsektor -- og vi kan sette måltall for både den og studentboligene -- som gjør at vi kan føle oss trygge på at folk har et annet valg, og at det ikke kommer flere ut på boligmarkedet som får enda større problemer, er tida moden for å fjerne disse bestem­ melsene. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Min påstand er at årsaken til boligmangelen og en vesentlig årsak til tilflyt­ ningen til byene er at de naturlige markedsmekanismer som ville ha bremset denne innflyttingen, er satt ut av spill ved hjelp av politiske reguleringer som Karin Ander­ sen som en ivrig distriktspolitisk talskvinne nettopp er tilhenger av. Hun sier i et svar til meg at hun ikke tror at det er bo­ ligprisene som er avgjørende når folk flytter inn til Oslo. Men samtidig sier hun jo at boliger er et grunnleggende behov og derfor må reguleres mer enn alle andre områ­ der. Når dette er et grunnleggende behov, skulle man også tro at det er av grunnleggende betydning for om folk vil flytte. Jeg tror ikke man kan komme bort fra at dette er et dilemma som må tas alvorlig, når man samti­ dig er bekymret for at distriktene tømmes for mennesker, og man gjør hva man kan for å bygge flere boliger og skaffe billigere boliger i byene med den følge at flere fristes til å flytte fra distriktene. Det er altså et problem at det er få boliger, og årsaken til det er at det kommer så mange fra distriktene. Dette er et typisk eksempel på mangel på helhetssyn, som sektorpolitikere som skal tilfredsstille forskjellige grupper i samfunnet, rett og slett mister av syne. Derfor hadde jeg lyst til å si det i denne debatten. Karin Andersen (SV): Det overrasker vel ingen at jeg er uenig med representanten Gundersen. Han begrun­ ner mitt og SVs standpunkt med at vi mangler helhets­ syn. Nei, jeg tror ikke det, men vi ønsker faktisk å ha et system der man ikke bare bruker marked, men også sty­ ring. Og da er det ulike krefter som virker, både når det gjelder flytting og på andre områder. Det er mange grunner til folks valg av bosted, og vi som driver med distriktspolitikk, har noen tanker rundt hva det er som virker og ikke virker i den forbindelse. Arbeid og skole er i hvert fall to veldig viktige argumen­ ter. Skolene, og skoleplassene, er i stor grad sentralisert -- det er svært mange studenter og skoleelever som reiser til Oslo. Derfor vil en storstilt satsing på studentboliger i hvert fall ikke ha noen større distriktspolitisk virkning enn situasjonen i dag, og er vel kanskje det segmentet i boligmarkedet som man kan satse på uten å forsterke flyttestrømmen. Jeg ser at representanten Gundersen har et poeng når han sier at hvis man etablerer flere og billigere boliger i de store byene, kan det forsterke flyttestrømmen. Det blir et lokkeelement i tillegg til en del andre elementer som en stor by nå lokker med, og som tydeligvis drar. Proble­ met her er at man ønsker å veie mange syn opp mot hver­ andre. Vi mener altså at markedet kan fungere på en del områder, men at markedet må reguleres, spesielt på de områdene som omfatter de helt grunnleggende behovene i menneskers liv -- og bolig er ett av dem. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er glad for at arbeidet med ny lov om husleieavtaler har kommet så langt at innstillingen nå er til behandling i Odelstinget. Kommunal­ og regionaldepartementet la som kjent fram forslag til ny lov om husleieavtaler i Ot.prp. nr. 82 for 1997­98 den 18. juni i fjor. Loven bygger på Husleie­ lovutvalgets innstilling, NOU 1993 nr. 4. Loven vil er­ statte husleieloven fra 1939 og husleiereguleringsloven fra 1967. Den nye loven vil regulere husleieavtaler om både boliger og lokaler. Ved utformingen av lovforslaget har Regjeringen hatt to hovedmål for øye. På den ene siden har vi vært opptatt av å verne om leierens bolig for å oppnå så stor grad av botrygghet som mulig. Trygghet og stabilitet omkring boforhold betyr mye for den enkeltes livskvalitet. Vi har derfor sett det som viktig å sikre leieren mot urimelige oppsigelser og leieøkninger. Leieren skal heller ikke kunne kastes ut uten saklig grunn, og det skal finnes nøy­ trale organer som kan avgjøre eventuelle tvister mellom partene. På den annen side har det også vært et mål å til­ rettelegge for et godt fungerende leiemarked. Vernet av leieren må derfor ikke bli så sterkt at det tar bort utleie­ rens motivasjon for å leie ut ledige boliger. Dette er sær­ lig viktig i et utleiemarked som domineres av ikke­profe­ sjonelle private utleiere, slik vi har det i Norge hvor den­ ne grupper utgjør hele 60 pst. av utleierne. Jeg mener at lovforslaget i proposisjonen tar hensyn og ivaretar inter­ esser til både leier og utleier på en balansert måte. Jeg er svært glad for at det er flertall for de aller fleste forslage­ ne i proposisjonen, slik at det Regjeringen har foreslått, blir vedtatt. Jeg konstaterer at et stort flertall har sluttet seg til Re­ gjeringens forslag om å avvikle den «strenge» husleiere­ guleringen i Oslo og Trondheim i løpet av en tiårsperio­ de. Selv om forslaget vil føre til høyere husleier for be­ rørte beboere, mener jeg at forslaget er riktig, ikke minst fordi husleiereguleringsloven ikke fordeler de regulerte boligene til personer med spesielle behov eller etter sosi­ ale kjennetegn. Loven innebærer derfor en helt tilfeldig økonomisk fordel til de leierne som oppnår å få tak i en slik leieregulert bolig. Det er mange eksempler på leie­ forhold hvor leierne ikke er spesielt vanskeligstilte, men likevel har lave boutgifter sett i forhold til og sammenlig­ net med andre samfunnsgrupper. Jeg har merket meg at flertallet mener at husleien in­ klusiv endringene i konsumprisindeksen maksimalt skal Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 319 økes med 20 pst. pr. år de første ni årene, og at leien det tiende året skal settes opp til markedsleie. Jeg tar selvføl­ gelig flertallets ønske til etterretning, men jeg må få lov til å gi uttrykk for at jeg er noe skeptisk til denne ordnin­ gen med å binde husleieøkningen til bestemte prosentsat­ ser. Med en svært lav husleie vil selv 20 pst. økning føre til små tillegg i kroner og øre. Resultatet kan derfor bli at leieren får en formidabel økning det tiende året. Etter min vurdering hadde det vært bedre, og mer forutsigbart, om vi hadde hatt en jevn leieøkning gjennom hele avvik­ lingsperioden. Men som sagt, jeg tar flertallets ønske til etterretning. Regjeringen har vært og er opptatt av å sikre vanske­ ligstilte beboere. La meg derfor minne om det forslaget vi la fram i statsbudsjettet for 1999, som sikrer beboerne tilbud om Husbankens bostøtteordning. Dette er viktig for å imøtekomme eventuelle økonomiske problemer hos beboerne. Forutsetningen er at de aktuelle beboerne opp­ fyller kravene til husholdstype og inntektsnivå på samme måte som andre husholdninger som får bostøtte. Vi har foretatt en del beregninger for å finne ut hvor­ dan dette vil kunne fungere og la meg vise til ett eksem­ pel: En pensjonist som i dag bor i en slik bolig og betaler 3 000 kr, har ikke bostøtte. Ved 3 000 kr pluss 20 pst. øk­ ning får vi altså en husleie på 3 600 kr. Bostøtten vil i et slikt tilfelle utgjøre 1 852 kr, og den egenbetalingen for husleien som pensjonisten må ut med etter denne omleg­ gingen, vil bli på 1 747 kr, altså nesten halvparten av det vedkommende betaler i dag. Den nye loven vil gi bedre forutsigbarhet om utviklin­ gen av leien. Ved inngåelsen av leieavtalen nedlegges det forbud mot å avtale urimelig høye leiepriser. Senere kan hver av partene årlig kreve justering av leien i samsvar med endringer i konsumprisindeksen. Hvert tredje år kan partene kreve en tilpassing av leien til gjennomsnittsleie i lignende leieforhold. Dette vil motvirke store forskjeller mellom lovlig leie og det alminnelige leienivået i andre, tilsvarende leieforhold. Det har gjennom flere år utviklet seg en praksis med bruk av korte, tidsbestemte leieavtaler. Formålet med sli­ ke tidsavgrensninger har vært å sette leierens oppsigel­ sesvern til side. Med sikte på å redusere muligheten til slikt misbruk vil leieren ved bruk av tidsbestemte leieav­ taler nå som hovedregel få rett til en minste leietid på tre år. Bor utleieren i samme hus og det er snakk om bl.a. ut­ leie av sokkel­ eller loftsbolig, er kravet om minstetid ett år. Utleieren kan også inngå kortere tidsbestemte leieav­ taler dersom utleieren selv eller noen som tilhører hus­ standen, skal bruke boligen, eller dersom det er andre saklige grunner for tidsavgrensningen. Med disse og en del andre forslag mener jeg at begge parters interesser er ivaretatt på en god måte. Jeg registrerer at flertallet ønsker forsøk med et alter­ nativt tvisteløsningsorgan i Oslo kommune. Formålet skal være å redusere både kostnader og tidsbruk ved be­ handling av husleietvister. Intensjonen med forslaget er godt, men som det framgår både av proposisjonen og av brev fra Kommunal­ og regionaldepartementet, er jeg noe skeptisk til forslaget. Problemer med lang saksbe­ handlingstid og høye kostnader knyttet til domstolsbe­ handlingen er jo en generell justispolitisk problemstil­ ling. Etter mitt syn bør derfor slike problemer løses gjen­ nom effektivisering av domstolsapparatet og regler om fri rettshjelp, ikke nødvendigvis gjennom særordninger på enkelte rettsområder, slik det legges opp til. Men jeg vil naturligvis følge opp flertallets ønske om å gjennom­ føre et slikt forsøk. Som jeg har påpekt i brevet til komi­ teen, forutsetter det et nytt regelverk før forsøket kan starte, og det vil derfor ta noe tid før forsøket kan iverk­ settes. Det har tidligere i debatten her, bl.a. av representanten Karin Andersen, blitt pekt på det problemet som kan oppstå hvis en leietaker har kostet mye på leiligheten sin og nå eventuelt også skal begynne å betale mer i husleie. Jeg vil da gjøre representanten Andersen oppmerksom på § 4 -- 3, tilpassing til gjengs leie, hvor det står spesielt at ved leiefastsettelse skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats, så jeg tror faktisk at den bekymringen ikke er relevant. Til slutt vil jeg si meg glad for at et stort flertall har sluttet seg til forslaget om å gi leierne rett til å velge en tillitsvalgt i eiendommer hvor samme utleier leier ut flere boliger. Jeg tror at det kan virke positivt inn på forvalt­ ningen av eiendommen og fremme trivsel i boligmiljøet. Jeg tror også at tillitsvalgte kan gi gode råd til utleieren i spørsmål som er av felles interesse for leierne, og også for utleierne. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Odd Eriksen (A): Statsråden har fått bred tilslutning til sitt forslag om ny husleielov, og det aner meg at det flertallet som loven nå hviler på, for statsråden er et be­ hagelig flertall. Arbeiderpartiet er enig i at loven gir nødvendig trygg­ het for både familier og enslige som leier bolig, enten det er for kortere eller lengre tid. Opphevingen av husleiere­ guleringen kan likevel bety en viss usikkerhetsfaktor for dem som berøres, og mange av de innspill som er kom­ met til komiteen, tyder på nettopp det. Spørsmålet til statsråden blir hvordan staten vil sikre at dette ikke vil få utilsiktede utslag i form av at noen utleiere vil øke leien utover det som flertallet forutsetter i innstillingen. Flertallet i komiteen har ellers, i motsetning til Regje­ ringen, funnet å ville opprette et husleietvistutvalg, som også statsråden var inne på, og som fra komiteens side tar utgangspunkt i en prøveordning i en eller flere kommu­ ner. Flertallet forutsetter at de sakførende partene i ut­ gangspunktet selv dekker kostnadene ved ordningen. Jeg vil likevel fra flertallets side understreke viktigheten av at for å få realisert innføring av et husleietvistutvalg, må Regjeringen vurdere nødvendigheten av å stille opp med økonomiske midler. Nå sier også statsråden at det vil ta noe tid før et regelverk for husleietvistutvalget vil kom­ me på plass. Spørsmålet blir da: Har statsråden noen for­ mening om hvor lang tid det eventuelt vil ta å få en slik tvisteløsningsmekanisme, som skissert i innstillingen, på fote og til å fungere? Em. 4. mars -- Husleieloven 1999 320 Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg forstod at det før­ ste spørsmålet gikk på en bekymring hos representanten om hvorvidt det var enkelte utleiere som nå ville øke husleien med mer enn 20 pst., som et flertall i Odelstin­ get går inn for. Men det er klart at det Odelstinget nå vedtar, er det som skal følges opp, så jeg tror ikke det er grunn til å ha noen bekymring der. Min bekymring går faktisk mer på hva som kan skje i det tiende året for en del, men det gav jeg uttrykk for i innlegget mitt. Når det gjelder opprettelse av et husleietvistutvalg for Oslo, vil vi i departementet selvfølgelig jobbe så raskt som mulig med det regelverket, uten at det er mulig for meg nå å kunne si hvor mange uker eller måneder det vil ta. Men skal vi få dette gjort på en skikkelig og forsvarlig måte, slik at dette blir et forsøk som kan gi oss et reelt grunnlag for å se om vi bør gå videre med det når for­ søksordningen er over, må vi gjøre et grundig forarbeid, slik at vi ikke setter i gang noe som viser seg å være mis­ lykket. Derfor ber jeg om at vi må få tid til å gjøre dette på en ordentlig måte, slik at den prøveordningen vi nå setter i gang, er kvalitetssikret. Når det gjelder det behagelige flertallet, må jeg få lov å si at jeg har vært glad for alt jeg har fått flertall for i Stortinget, jeg er glad for alt jeg får tilslutning til. Torbjørn Andersen (Frp): Et sentralt tema her i dag har vært det med tidsbestemte og tidsubestemte leieavta­ ler. Det store flertall har vært veldig fornøyd med at man har fått inn i loven at det skal være umulig å inngå tidsbe­ stemte leieavtaler for kortere tid enn tre eller ett år. Men så er det slik at loven åpner for en rekke unntak fra disse bestemmelsene. Når det gjelder adgang til å inn­ gå tidsbestemt leieavtale, kan det henvises til at husrom­ met skal brukes som bolig av utleier. Da kan en fravike regelen. Hvis utleier har «annen saklig grunn» for tidsav­ grensing, kan en også fravike regelen om tidsbestemmel­ se. Når det gjelder tidsubestemt leieavtale, særlig når det gjelder oppsigelse, kan en grunngi det med at husrommet skal brukes som bolig av utleieren eller av noen som hø­ rer til husstanden, at det er riving eller ombygging, at lei­ eren har misligholdt leieavtalen eller at det foreligger an­ nen saklig grunn til oppsigelse av leieavtalen. Det som er poenget, er at det finnes en rekke mulighe­ ter for å tilpasse seg dette, som faktisk ser ut til å kunne bli gjort på en slik måte at man i realiteten kan omgå dis­ se bestemmelsene, slik at de ikke har noen særlig reell betydning. Mitt spørsmål er da: Hvis dette er mulig, hvorfor i all verden skal vi da ha disse rigide bestemmelsene? Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: I begynnel­ sen trodde jeg at representanten Torbjørn Andersen had­ de ombestemt seg i løpet av debatten og likevel ville gå inn for at vi skulle ha tidsbestemte leieavtaler. Men så forstod jeg at det var mulighetene til å gjøre unntak som han mener er for omfattende. Det er jeg litt overrasket over, for jeg forstod på konklusjonen at representanten allikevel ikke ville ha tidsbestemte leieavtaler. Som jeg sa innledningsvis: Vi har hele veien forsøkt å balansere mellom hensyn til leietaker og hensyn til utlei­ er. Og når 60 pst. av utleieboligene i Norge leies ut av private, ikke­profesjonelle utleiere, er det viktig at vi la­ ger et system som gjør at vi faktisk får ut på markedet så mange utleieboliger som mulig. Det gjør at vi har satt ett år hvis du skal leie ut sokkelleiligheten din, eller du skal leie ut loftsleiligheten, hvis du har det. Det er også årsa­ ken til at det er mulig å inngå en kortere leieavtale hvis en familie selv skulle trenge hele huset. Jeg tror at hvis vi hadde vært for rigide der, ville det ha ført til at vi hadde fått færre leiligheter ut på leiemarkedet. Og vi har vært opptatt av å få ut på leiemarkedet så mange leiligheter som mulig. Derfor har vi prøvd å ta hensyn til begge si­ der, og jeg mener selv at vi har klart å finne en gyllen middelvei mellom hensyn til to ulike parter. Karin Andersen (SV): Fra leieboerhold har det vært uttrykt frykt i forhold til hvordan man har formulert be­ stemmelsen om minstetid for leieavtaler i lovforslaget, at det faller sammen med tidspunktet for regulering av leien etter § 4­3, og at det kan bety at utleier føler seg tjent med å bytte ut leieboerne hvert tredje år. Derfor har SV fremmet et forslag som vi ikke har fått flertall for, men som går ut på at en leier ved avtaleperio­ dens utløp har rett til å få forlenget leieavtalen hvis boli­ gen fortsatt skal leies ut på det åpne markedet og dette ikke legger noen begrensninger på utleiers mulighet til å avslutte husleieforholdet etter de reglene som ligger i de andre bestemmelsene, f.eks. ved at man har en leietaker som ikke oppfyller pliktene sine. Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om hun syns det ville være problema­ tisk å ha en slik bestemmelse, om ikke det nettopp ville trygge botryggheten for dem som leier. Det er et viktig poeng -- og det er understreket av flere, bl.a. ganske sterkt fra LO -- at dette med botrygghet og forutsigbarhet for leieboere må veie veldig tungt når man skal innrette en slik lov. Ser statsråden muligheten av en slik rett for en leietaker til å kunne få forlenget husleiekontrakten sin hvis det fortsatt skal leies ut og det ikke foreligger noen andre problemer? Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: I § 4--3, som jeg forstår representanten nå var opptatt av, altså det som går på tilpassing til gjengs leie, mener vi at vi har prøvd å foreta den avveiningen mellom ulike hensyn som er nød­ vendig. Jeg har vel den tilnærming til det at det skulle være li­ ten grunn for en utleier til å si opp en leietaker etter tre år hvis det er en leietaker som har oppfylt sine forpliktelser og som det ikke har vært noen problemer med, for å si det veldig enkelt. Men samtidig er det klart at hvis det er mislighold eller andre årsaker som tilsier det, så må også en utleier ha den muligheten at han kan be om å få en endring. Vi har vurdert fram og tilbake mange alternati­ ver og muligheter, og det er dette vi til slutt har kommet fram til, og som jeg ser at det er flertall for. Jeg tror at dette er en avveining mellom to ulike interesser som er noenlunde balansert. Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 321 Skulle det vise seg nødvendig når vi får litt erfaring med hvordan denne loven virker, er det jo anledning til eventuelt å komme med forslag til endringer, men jeg vil gjerne at dette skal prøves i praksis. Jeg tror at det kom­ mer til å fungere. Torbjørn Andersen (Frp): Når det først er en ledig replikk til statsråden, benytter jeg meg gjerne av den. Jeg vil gjerne sette i fokus en annen merkverdighet i denne loven som til nå ikke har vært fremme i debatten. Regelen om opptak i husstand sier at leier uten utleiers samtykke kan ta opp i sin husstand sin kone eller sambo­ er, begges barn samt både egne og samboers slektninger i rett opp­ og nedadstigende linje samt fosterbarn. Dette er ikke småtterier. Fremskrittspartiet har foreslått at det skal begrenses til ektefelle eller samboer samt begges barn. Hvorfor har ikke departementet sett behov for å presi­ sere visse begrensninger her, da det kan føre til at en som i utgangspunktet leier ut til en eller to personer, til slutt kan ende opp med det mangedobbelte antall mennesker i sin bolig? Hvordan kan i det hele tatt utleier reservere seg mot dette? Jeg vil gjerne ha greie på hvordan depar­ tementets vurdering av dette forholdet har vært, for jeg ser klart at her kan det bli en praktisk konflikt i visse situa­ sjoner. Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Ja, vi har faktisk skissert en avgrensning på hvor mange familie­ medlemmer en leier kan ta inn uten å gå til utleier og spørre om lov, og jeg syns det er rimelig at en som leier en leilighet, får anledning til å ta inn både kone og barn og eventuelt hennes barn eller hans barn. Som sagt, vi har begrenset det til det vi vanligvis definerer som «den nærmeste familie». Jeg ser ikke bort fra at representanten kan ha rett i at noen kan ha veldig stor nærmeste familie, men den sjansen har vi tatt, og det tror jeg også at de fles­ te utleiere vil kunne leve med. De fleste har ikke så for­ ferdelig mange unger nå, så om det skulle komme både mine og dine barn inn i en slik leilighet, tror jeg de fleste utleiere vil akseptere det uten at det er gitt tillatelse til det på forhånd. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Etter en flyktig gjennomlesning av proposisjonen og innstillingen er det to momenter jeg har festet meg ved. Jeg går ut fra at fler­ tallet på side 14 i innstillingen mener at det er høyeste lovlige leie som kan «økes med inntil 20 pst. pr. år de første ni årene.» Så er det et annet spørsmål her, kanskje først og fremst til statsråden. La oss tenke oss at en bygård blir fullstendig renovert, slik at omkostningene for eieren blir svært høye. Eieren vil på ingen måte oppnå kompensa­ sjon for fornyelsesutgiftene ved å legge på leien 20 pst. Etter dagens lov vil eieren kunne påberope seg § 3 nr. 3, dvs. unntaket fra den særskilte husleiereguleringen, når denne «på grunn av særlige forhold ikke passer på leieforholdet.» Denne unntaksbestemmelsen foreslås nå opphevet med den følge at huseieren, så vidt jeg kan se, ikke under noen omstendighet kan øke husleien utover 20 pst. Jeg skulle tro at opphevelsen av § 3 nr. 3 vil kunne forsinke byfornyelsen og føre til at utstrakt renovering av gamle leiligheter vil begrenses, siden huseieren ikke fullt ut kan få kompensert påkostningene i form av forhøyet husleie. Jeg vil gjerne vite om dette er en korrekt oppfat­ telse. Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er ikke jurist, i motsetning til Fridtjof Frank Gundersen, så jeg måtte konferere med en jurist. Men i det tilfellet som Fridtjof Frank Gundersen tok opp, er det slik at ved full renovering går hele den boligen ut av dette systemet, slik at det problemet som representanten Gundersen tar opp, faktisk ikke vil eksistere, etter det jeg har forstått. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2. (Votering, sjå side 333) S a k n r . 3 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i ut­ lendingsloven og i enkelte andre lover (klagenemnd for utlendingssaker m.v.) (Innst. O. nr. 42 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 17 (1998­99)) Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten vert avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida vert fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senter­ partiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Ven­ stre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­ legg av hovudtalarar frå kvar partigruppe og etter innlegg frå medlemer av Regjeringa. Vidare vert det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­ til 3 minutt. -- Dette vert sett som vedteke. Ane Sofie Tømmerås (A) (ordfører for saken): Den proposisjonen vi skal behandle nå, er delt i to. Den første delen dreier seg om opprettelse av en utlendingsnemnd som skal behandle klager etter utlendingsloven. Den an­ dre delen dreier seg om en rekke enkeltendringer i utlen­ dingsloven, noen av teknisk karakter, noen dreier seg om en fleksibilitet og en oppmykning av regelverket som følge av utviklingen, mens noen dreier seg om direkte, klare innstramminger. Denne nemnda har en lang historie. Et lignende for­ slag ble lagt fram i Ot.prp. nr. 38 for 1995­96 av davæ­ rende arbeiderpartiregjering. Den gangen gikk flertallet, Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 322 som var alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, inn for en form for nemnd, men bad om at Regjeringen nærmere utredet hvilke arbeidsområder nemnda skulle ha, og ikke minst erfaringene fra våre naboland. I denne proposisjonen redegjør Regjeringen for to al­ ternativer, nemlig en utlendingsnemnd som behandler alle saker, og en flyktningnemnd som har et mer begren­ set arbeidsområde. Siden flertallet nå går inn for utlen­ dingsnemnd og ingen går inn for flyktningnemnd, har vi heller ikke lagt noen vekt på å kommentere en flyktning­ nemnd nærmere. Vi har valgt utlendingsnemnd fordi vi tror det vil bli vanskelig å skulle avgrense sakene, slik man må gjøre med en flyktningnemnd. Det blir vanske­ lig å finne ut hvilke saker som er asylrelatert. De rene asylsakene er kanskje klare nok, men det blir vanskelig å sette en grense. Dessuten er det mange saker som er sammensatt, som både har asylspørsmål og andre spørs­ mål. I tillegg mener vi faktisk at det kan være behov for en slik ankeinstans også for andre saker. Hovedgrunnen til å ha en slik nemnd er at vi ønsker å styrke rettssikkerheten for innvandrere. En ny og uav­ hengig vurdering av saken av et domstollignende organ tror vi nettopp vil gjøre det. Og ikke minst følelsesmes­ sig vil sikkert mange av de som søker opphold i Norge, føle at de nå får en bedre rettssikkerhet. Det betyr selv­ følgelig ikke at rettssikkerheten ikke er god i dag, men vi mener at den kan bli enda bedre. Og selvfølgelig vil man ha de samme mulighetene til å anke sakene videre inn for ordinære domstoler. Dessuten har vi en reform på gang innenfor forvalt­ ningen. Linjen går på at når det dreier seg om områder med et stort omfang av enkeltsaker, prøver man å få dem behandlet utenfor departementene. Og det er vel ikke mange områder som har det omfanget som disse sakene har. Det betyr at det ikke blir instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. Unntakene dreier seg om saker som overvå­ kingstjenesten er involvert i, og dessuten saker der uten­ rikspolitiske hensyn må tas. Men her understreker fler­ tallet at det må gjøres med varsomhet, og det skal være særlige og tungtveiende hensyn som ligger bak. Erfaringene fra Danmark tilsier at en type nemnd med fem medlemmer kan være klokt, og at lederen bør ha dommererfaring. De fire andre skal som kjent oppnevnes fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, juridiske organisasjoner og humanitære organisasjoner. Når det gjelder den siste gruppen, har Arbeiderpartiet tidligere uttrykt skepsis fordi det kan være fare for at de medlem­ mene da vil bli oppfattet som gisler i forhold til enkelt­ vedtakene. Men når vi nå understreker at de er ikke re­ presentanter for de humanitære organisasjonene, men bare oppnevnt av dem, tror vi at de humanitære organisa­ sjonene kan ha full dekning, med full integritet å kunne engasjere seg, og også komme med kritikk i enkeltsaks­ vedtak. Det bør være adgang til personlig oppmøte i nemnda, men ikke en absolutt rett. Det bør være noe nemnda be­ stemmer. Nemnda må da ha med seg, sier flertallet, at den er av en domstolliknende karakter, selv om den er et forvaltningsorgan. Desto viktigere saken er for et enkelt­ menneske, desto lettere bør det også få adgang til person­ lig oppmøte. Når det gjelder sakene, vil de bli mange, og de som er av administrativ karakter, kan vi ikke se noe i veien for at nemndlederen må kunne delegere til sekretariatet sitt. Nemndlederen må også alene kunne ha en viss myndig­ het i spørsmål hvor det ikke er vesentlige tvilsspørsmål. Når det dreier seg om å omgjøre negative vedtak til posi­ tive, og det er åpenbart at en slik omgjøring kan finne sted, må nemndlederen kunne gjøre det på egen hånd. Det samme må han kunne gjøre hvis en klage anses som helt grunnløs, men her ber flertallet i komiteen om at han må være spesielt varsom. Flertallet i komiteen har endret lovteksten i forslaget fra Regjeringen noe når det gjelder det å ta hensyn til opplysninger som tidligere kunne vært framlagt. Her me­ ner nå også regjeringspartiene at bare dersom det er åpenbart at de nye dokumentene ikke endrer vedtaket, kan nemndleder alene velge å avvise dem. Det er vi i Ar­ beiderpartiet glad for. Av øvrige endringer er det mange, som jeg nevnte, som er av teknisk karakter. Jeg tror ikke jeg skal trøtte forsamlingen med å gå inn på dem. Det dreier seg om en del endringer det faktisk er full enighet i komiteen om -- det er det om de tekniske. Det er også enighet i komiteen om forslag som ikke er tekniske, nemlig det om å opprette et eget utlendings­ internat. Det er jo også slik i dag at man kan gå til forva­ ring av mennesker med ukjent identitet og utlendinger som skal sendes ut av landet. Komiteen mener det er uheldig at disse sitter i vanlig fengsel sammen med andre som er dømt i kriminalsaker, og synes det er bra at vi nå oppretter et eget internat for disse. Der kan vi da få inn flere grupper fagfolk til å ta seg av utlendingene mens de er der. Men det skal likevel være samme strenghet i vur­ deringen av om det er behov for å forvare dem. Det er også enighet i komiteen i forhold til å endre hjemlen for å forvare utlendinger, nemlig at de som har fått endelig avslag og ikke vil skaffe seg reisedokumen­ ter, må kunne forvares. Formålet med fengslingen er da å framstille dem for hjemlandets representasjon for at de skal kunne skaffe seg slik dokumentasjon. Komiteen slutter seg til det nye forslaget om at også generelle erfaringer må kunne danne bakteppe for vurde­ ring av om forvaring er nødvendig. Selvsagt vil det, før forvaringen skjer, like fullt være en individuell vurdering som ligger til grunn i det enkelte tilfellet, men i denne vurderingen kan man også vektlegge generelle erfarin­ ger. Men komiteen understreker at man må være svært varsom med å la andre generelle erfaringer spille inn, og at man også må vurdere andre, mindre omfattende tiltak. Når det gjelder identitet, er det også full enighet i ko­ miteen om at det volder problemer i praksis, og ofte er det dessverre helt unødvendig at flyktninger ikke tør, ikke vil eller ikke kan oppgi sin rette identitet. Vi mener at det da er riktig å innføre en plikt til at man aktivt skal bidra til å finne fram til riktig identitet, men selvfølgelig bare i de tilfeller hvor riktig identitet ikke vil komme i konflikt med beskyttelsesbehovet. Fordi dette nå blir en Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 323 straffesanksjonert trussel, understreker komiteen at det er viktig at vi får utfyllende forskrifter for hva denne plik­ ten innebærer. Når det gjelder husundersøkelser, går en enstemmig komite imot det Regjeringen foreslår. Vi understreker at husundersøkelser er et alvorlig inngrep i den personlige integriteten, og derfor vil komiteen at det skal være en like konkret, kvalifisert mistanke som for andre typer husundersøkelser etter straffeprosessloven. Vi skal ikke akseptere at denne mistanken er noe svakere. Dette var det vi er enige om. Uenighetene går på mange punkter, f.eks. på hvor len­ ge tillatelsen til å ha opphold i landet skal vare. Her me­ ner flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskritts­ partiet og Høyre, at det er både upraktisk og byråkratisk å ha det slik som vi har det i dag. Det fører til lang og sen saksbehandling at det bare innvilges opphold for ett år av gangen. Vi ønsker å si at man kan få opphold for ett, to eller tre år av gangen, alt etter grunnlaget man har for å få opphold. Dersom det er saker hvor det er behov for kon­ troll, skal oppholdstillatelsen bare gis for ett år av gan­ gen. Vi mener også at melding om skifte av bolig, som i dag skal gjøres til politiet, er unødvendig. Det er Folkere­ gisteret som skal ha beskjeden likevel. Å melde til politi­ et fører bare til mer byråkrati. Men disse to forslagene, som ville lette byråkratiet og gjøre saksbehandlingen enk­ lere, går Fremskrittspartiet imot. Når det gjelder familiegjenforening, mener alle, fort­ satt minus Høyre og Fremskrittspartiet, at det må være mulighet til familiegjenforening, også når man har opp­ hold etter § 9. Det dreier seg om folk som har lovlig opp­ hold i landet, og da er det helt naturlig at de også må kun­ ne få familiegjenforening, slik som også dagens praksis er. Videre når det gjelder familiegjenforening, sier fler­ tallet at vi er glad for at man nå likestiller samboere og ektefeller, og at man også likestiller homofile samboere. Vi er veldig glad for at det er Kristelig Folkeparti i regje­ ring som gjennomfører den reformen, og vi i Arbeider­ partiet håper jo at det kanskje vil smitte over på andre områder også. Fremskrittspartiet og Høyre går ikke inn for den likestillingen. Men noe som ikke er bra når det gjelder familiegjen­ forening, og som Arbeiderpartiet alene går imot, er at barn ikke skal få familiegjenforening med sine foreldre. De skal ikke engang få sjansen til å bli vurdert for fami­ liegjenforening med sine foreldre dersom de er gift eller har en samboer i hjemlandet. Vi synes det er ganske hor­ ribelt at man blir avskåret fra den vurderingen når vi vet at det er kulturer hvor 14­ og 15­åringer blir tvangsgiftet. Når det gjelder bortvisning, går Fremskrittspartiet, som det eneste partiet, imot muligheten til å bortvise tu­ rister for kriminelle handlinger begått etter innreise. Men det som vi i Arbeiderpartiet ser på som alvorlig når det gjelder bortvisning, er det nye forslaget som støttes av alle i komiteen, unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, som går på å bortvise de psykisk syke. Nå foreslår altså Regjeringen -- og får flertall sammen med Høyre og Fremskrittspartiet -- at det å komme til grensen og være åpenbart psykisk syk skal være selvstendig grunn til bortvisning. Vi i Arbeiderpartiet spør oss hvorfor i all verden det er slik. Vi har ikke bare spurt oss selv om det, vi har hatt drøftelser i komiteen om dette, vi har finlest proposisjonen, men vi har ikke fått en eneste begrunnelse for hvorfor i all verden det skal være en selvstendig grunn til bortvisning. I merknadene til Kristelig Folke­ parti og Senterpartiet i innstillingen, argumenterer de jo nettopp selv imot ved å henvise til at å stille en diagnose etter en kort vurdering, er vanskelig. Og nettopp at man har en sykdom, kan jo hindre et menneske i å få fram at man faktisk har et behov for beskyttelse, og man kan bli bortvist før man får det fram. Psykisk syke trenger hjelp. Det kan hende det er best for dem å returnere til hjemlan­ det, men da skal det skje fordi det er best for dem. Psy­ kisk syke skal ikke ha noen særbehandling. Det skal ikke være et grunnlag for å få opphold i landet, men det skal heller ikke være et grunnlag for å bli bortvist. I Arbeiderpartiet er vi også ganske forundret over at Regjeringen får flertall sammen med Høyre og Frem­ skrittspartiet for å fjerne 48­timers minstefristen, som vi i dag har fra vedtaket om bortvisning er fattet, til den iverksettes. Vi har ikke fått noen begrunnelse, og vi vet at det kan få alvorlige konsekvenser for enkelte mennes­ ker hvis det er noe de ikke har rukket å områ seg med, og de kan faktisk ha et behov for beskyttelse som de ikke har klart å få fram tidligere Nå får de ikke den lille ekstra fristen til å områ seg for å kunne komme fram med det. I tillegg kan vi heller ikke se hvorfor turister og andre skal være avskåret fra å få 48 timer på seg til eventuelt å for­ lenge en turistvisumsøknad. Arbeiderpartiet og mange med oss, både høringsin­ stanser og andre, var ganske skuffet da Regjeringen kom med sitt første omfattende lovendringsforslag. Vi hadde et bakteppe av år med aggressiv kritikk av Arbeiderparti­ ets innvandringspolitikk. Så kommer de med en proposi­ sjon som inneholder justeringer i pakt med utviklingen, og innstramminger som gir oss hakeslepp. Vi har fått en innrømmelse fra en i dag sykmeldt statsråd av at inntre­ den i regjeringskontoret lærte henne at dette området var vanskeligere enn hun hadde trodd. Jeg håper at vi nå kan erkjenne vår sosiale samvittighet, at vi aldri vil få følel­ sen av at vi klarer å få gjort nok for folk som trenger vår hjelp. Dette er et område som er vanskelig. La oss stå sammen om forbedringer, vi som vil ha det! M o r t e n L u n d hadde her overtatt president­ plassen. Jan Simonsen (Frp): Spørsmålet om en egen klage­ nemnd for utlendingssaker er blitt diskutert tidligere i Stortinget. Fremskrittspartiet og Høyre gikk den gang imot og gjør det fortsatt. Årsaken er bl. a. at vi vurderer dette som en form for ansvarsfraskrivelse fra departe­ mentets side. I tillegg er det en sammensetning av denne klagenemnden som mine kollegaer sikkert forstår at Fremskrittspartiet er meget skeptisk til. Når det gjelder de andre forslagene, vil Fremskritts­ partiet stemme mot de forslagene til endring av utlen­ Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 324 dingsloven som går i mer liberal retning. Saksordføreren redegjorde veldig godt, synes jeg, for hvor disse forskjel­ lene ligger. Fremskrittspartiets asyl­ og flyktningpolitikk er så velkjent at jeg ikke skal ta en debatt om den nå. Jeg vil bare nøye meg med å ta opp de forslagene som ligger i innstillingen, der Fremskrittspartiet har et forslag alene og et forslag sammen med Høyre. Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Jeg merket meg at representan­ ten Simonsen selv presiserte at utgangspunktet for hans holdning i forhold til den loven vi diskuterer, var at han gikk mot det som kunne gi inntrykk av å være en liberali­ sering, og var for alt som kunne gi inntrykk av å være en innstramming. Det er faktisk en god del innstramminger i forslaget fra Regjeringen. En del er innstramminger som vi fra Ar­ beiderpartiets side ikke kan være med på. Vi ønsker en kommentar fra Simonsen knyttet til en merknad i innstil­ lingen som berører dette med tilbakevending. I innstillin­ gen står det følgende: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet me­ ner at det bør være et absolutt krav at flyktninger som kommer fra land der konfliktene de flyktet fra er bi­ lagt, og som ikke lenger kan anses å være i fare i sine hjemland, må reise tilbake for å bidra til å bygge opp sine fedreland etter konflikten ...». Spørsmålet mitt til representanten blir: Mener han at dette skal gjelde uansett hvor lang tid det tar før konflik­ ten i det aktuelle hjemland er bilagt? Skal det legges inn en forutsetning når de får opphold i Norge, om at de da må reise tilbake, uavhengig av om det faktisk gjelder barn som kanskje har hatt mange år bak seg i norsk sko­ le? Jan Simonsen (Frp): Når en flyktning kommer til Norge som asylsøker eller kvoteflyktning og får opphold som flyktning i vårt land, skal vedkommende bli gjort kjent med reglene. Og reglene skal være at med mindre han i mellomtiden er blitt norsk statsborger, må han reise tilbake til sitt opprinnelsesland dersom de forhold som han flyktet fra, har endret seg, slik at han ikke lenger kommer i fare. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Kristelig Folke­ parti er glad for at det i dag vil bli vedtatt å opprette en klagenemnd for utlendingssaker. Denne nemnda har mange ventet lenge på! Nemnda er viktig av ulike grunner, først og fremst fordi den styrker rettssikkerheten for den enkelte søker. Søkeren får som hovedregel adgang til personlig fram­ møte, og selvfølgelig til også å ha med seg advokat. Det selv å være til stede når saken behandles, kan gjøre det lettere å godta den avgjørelsen som blir fattet. Rettssikkerhet dreier seg ikke bare om at lover og reg­ ler faktisk blir fulgt, men også om tillit til at dette skjer. En uavhengig, domstollignende nemnd kan nok gi man­ ge mennesker større tillit til de avgjørelser som treffes, enn dagens ordning, slik den fungerer. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at henholdsvis hu­ manitære organisasjoner, Den Norske Advokatforening, Juristforbundet, Justisdepartementet og Utenriksdeparte­ mentet skal komme med forslag til hvem som kan opp­ nevnes som nemndsmedlemmer. Kristelig Folkeparti mener denne framgangsmåten/organiseringen er gunstig, fordi den vil sikre at nemndsmedlemmene vil ha kompe­ tanse på saksområdet. Medlemmene skal ikke opptre på vegne av den instansen som foreslår dem, men ta avgjø­ relse på fritt og selvstendig grunnlag. Det er blitt hevdet at å opprette en utlendingsnemnd er «politisk ansvarsfraskrivelse». Dette er vi ikke enig i. Det er viktig å understreke at departementet fortsatt skal ha ansvaret for forvaltningen av utlendingsloven. Når de­ partementet frigjøres for behandling av enkeltsaker, kan det brukes mer tid på regelverksutvikling og overordnede vurderinger. På noen punkter i innstillingen deler flertallet seg. Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om at 48­timersregelen ved bortvisning skal fjernes. Dette innebærer ikke at alle som oppholder seg i landet ulovlig, umiddelbart skal vises bort. Det betyr bare at man har mulighet til å gjøre det. Hvert tilfelle skal vurderes indi­ viduelt etter reglene i forvaltningsloven. Ifølge forvalt­ ningsloven skal utlendingen gis mulighet til å klage, og vedkommende kan også be om at klagen gis oppsettende virkning, dvs. at klageren gis adgang til å oppholde seg i landet til klagen er behandlet. Dermed kan det bli 48 ti­ mer eller lengre tid, men det kan også bety at bortvisnin­ gen skjer nokså umiddelbart. Sakens karakter vil være avgjørende. Når det gjelder regelen i § 27 om bortvisning av per­ soner som åpenbart lider av alvorlige psykiske forstyrrel­ ser, har Kristelig Folkeparti understreket i merknadene at det kan være situasjoner der det vil være best at en per­ son blir tatt hånd om i det land vedkommende kommer fra. Språk, kultur og familieforhold utgjør noen av de faktorene som kan gjøre det riktig å vise vedkommende bort fra landet. Disse faktorene vil være viktige for å kunne hjelpe vedkommende som lider av alvorlige psy­ kiske forstyrrelser. Det handler altså ikke om en brutal avvisning av syke mennesker, men om human behand­ ling til beste for den syke. Til dette hører også at det knyttes kontakt med helsepersonell i hjemlandet før bort­ visning trer i kraft. Kristelig Folkeparti vil understreke at myndighetene gjennom kompetent helsepersonell skal vurdere om en utlending trenger beskyttelse i Norge. Dette gjelder selv om vedkommende ikke uttrykkelig sø­ ker asyl. Dersom utlendingen kommer fra et land vi ikke returnerer asylsøkere til, vil det være et argument mot å bortvise vedkommende selv om han eller hun ikke søker asyl. Endringen av § 17 tredje ledd innebærer at barn under 18 år som selv har stiftet familie, ikke har rett til gjen­ Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 325 forening. Imidlertid kan barnet få det. I hvert enkelt til­ felle skal det foretas en individuell vurdering. Kristelig Folkeparti legger vekt på at enkeltsaker skal vurderes in­ dividuelt, og mener det i mange tilfeller fører til en større andel riktige vedtak enn dersom man har en standard­ regel. Det er av den grunn vi har skilt lag med Arbeider­ partiet på noen punkter i innstillingen, mens vi for øvrig utgjør flertall sammen med nevnte parti. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Petter Rasmussen (A): Jeg er glad for at regje­ ringspartiene nå er enig i forslaget om å opprette en ut­ lendingsnemnd som skal behandle alle klagesakene ved­ rørende vedtak som er fattet etter utlendingsloven av UDI i første instans. Argumentasjonen for å danne en utlendingsnemnd skal jeg ikke gjenta, det har både representanten Tømmer­ ås og representanten Marthinsen overbevisende gjort. Det jeg imidlertid stiller meg undrende til, er hva som har forårsaket snuoperasjonen i forhold til sist gang dette te­ maet var oppe i Stortinget, der det lengste Kristelig Folke­ parti kunne strekke seg til, var en egen asyl­ eller flykt­ ningnemnd. Altså: Hva er grunnen til at Kristelig Folke­ parti har endret syn og innsett behovet for en utlendings­ nemnd, med alle de oppgavene flertallet nå går inn for? Det var jo interessant å høre representanten Marthin­ sens argumentasjon. Og det kan for så vidt også være in­ teressant å trekke spørsmålet videre: Er det tiden i posi­ sjon i regjeringskontorene som har forårsaket denne end­ ringen? Så langt jeg har oppfattet det, har denne regjerin­ gen ført noenlunde samme argumentasjon for nemnda som den forrige regjering, utgått av Arbeiderpartiet, gjor­ de. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har ved flere anledninger i denne salen blitt spurt om hva som er årsa­ ken til at Kristelig Folkeparti har endret standpunkt fra tidligere. Det er vanskelig for meg å gå inn i den argu­ mentasjonen som har vært tidligere. Det jeg kan svare konkret på, er at når Kristelig Folkeparti nå går for det som legges fram fra Regjeringens side, er det selvfølge­ lig fordi vi synes at dette er gode forslag, dette er riktige forslag, dette er tidsmessige forslag, og dette er forslag som vi mener vil gjøre situasjonen bedre. Og om det tol­ kes slik at man har snudd, er det selvfølgelig fritt fram å gjøre det. Det betyr at vi inntar en holdning der det som står i sentrum, ikke er tidligere standpunkter, men hensy­ net til saken og innholdet i den saken vi behandler. Om det oppfattes negativt av noen, ja da må man få lov til det. Oppfattes det positivt, ja da synes jeg man skal si det. Og jeg tolker representanten slik at han synes dette var en positiv utvikling. Jeg kan forsikre at i Kristelig Folkeparti er vi hele ti­ den opptatt av å ivareta hensynet til de personene som vi til enhver tid er satt til å ivareta, og derfor er det viktig for oss ikke å være bundet av fortiden, men å rette blik­ ket framover. Det er et prinsipp som flere partier i denne sal bør følge. Ane Sofie Tømmerås (A): Representanten Mathisen kom med interessante begrunnelser på to punkter: Det ene gjaldt begrunnelsen for å bortvise psykisk sy­ ke. Han framstilte det som at det var fordi man ønsket å være humane og ville hjelpe dem hjem. Men hvis det er det som ligger bak, trenger man ikke et bortvisnings­ grunnlag. Det kan man utmerket godt gjøre i dag, og det gjøres da også i dag. Og man skal ta kontakt med helse­ personell i hjemlandet før man sender dem bort. Ja vel, men da må vi huske på 48­timers minsteregelen etter at vedtaket om bortvisning før iverksetting er falt vekk. Jeg vet ikke hvor god tid man får på dette, og om man nå får tid til det, hvorfor i all verden vil man ha en bortvisning i lomma før man tar kontakt med hjemlandet? Den hjelpen kan utmerket godt ytes også i dag, men nå avskjærer man psykisk syke muligheten til å få områ seg og se om de har grunnlag for å søke om opphold her i landet. Det andre punktet, som jeg synes får en like merkelig begrunnelse, gjelder familiegjenforening for barn uten ektefelle og samboere. Det Mathisen sa, var en sammen­ hengende argumentasjon for Arbeiderpartiets forslag. Jeg må nesten spørre om han har lest lovteksten hvor det står at «barn under 18 år uten ektefelle eller samboer har rett til asyl dersom ikke særlige grunner taler mot det.» Vi i Arbeiderpartiet ønsker en individuell vurdering av alle, og vi sier da også i merknaden at det å ha en ekte­ felle eller samboer utmerket godt kan være en grunn til at barnet ikke hører naturlig hjemme i Norge med sine for­ eldre, men heller i hjemlandet med sin ektefelle eller samboer. Men vi vil gi dem sjansen til å bli vurdert, vi vil gi dem sjansen til å få den individuelle vurderingen. Men Kristelig Folkeparti går inn for et absolutt niks, man skal ikke engang bli gjenstand for vurdering dersom man har en ektefelle eller samboer. Men hvis nå det ikke medfø­ rer riktighet, vil jeg anbefale Kristelig Folkeparti å snu i tolvte time og bli med på vårt forslag. Presidenten: Presidenten er i tvil om representanten Tømmerås fikk tid til å sette fram forslag i sitt forrige inn­ legg. Ane Sofie Tømmerås (A): Det er nok riktig. I for­ undringen over hva regjeringspartiene blir med på sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, glemte jeg å ta opp vårt forslag, og gjør det herved. Presidenten: Representanten Ane Sofie Tømmerås har tatt opp det forslag hun refererte til. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er en kjent taktikk at man postulerer, og så argumenterer man mot postulatet og sier at dette mener min motstander. Det er ikke riktig slik som representanten Tømmerås sier. I hen­ hold til representanten Mathisen, som ikke heter Mathi­ sen, men Marthinsen, sier vi altså at disse personene som er under 18 år, har full mulighet til å søke om familie­ gjenforening på vanlig måte. Det er ingen tvil om det, men de skal ikke ha en automatisk rett til familiegjen­ Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 326 forening. Dette skal man vurdere, for når det gjelder dis­ se personene og de sammenhengene vi her snakker om, handler det veldig ofte om 12­,13­ og 14­åringer som inngår ekteskap på annen måte enn det vi er vant med. Derfor synes ikke vi det er en helt nødvendig slutning at personer som anses å være modne for et ekteskap, umid­ delbart skal gis retten til å følge sine foreldre, med den utvidede konsekvens det får med eventuelt en ektefelle. Den enkelte skal få søke, og bli vurdert på samme måte. Representanten sier at vi vil forhindre at man blir vur­ dert. Nei, langt ifra, men man skal ikke ha en automatisk rett til familiegjenforening. Man kan søke, og jeg tror at man vil behandle det på en human måte i forhold til reglene. Ane Sofie Tømmerås (A): Det var igjen litt av en forklaring, for det representanten Marthinsen -- det er ikke så greit når en alltid er på fornavn utenom denne taler­ stol -- sier, er jo det Arbeiderpartiet mener! Vi sier også at barn under 18 år som har ektefelle eller samboer, skal ha rett til å få vurdert om de kan få familiegjenforening. Vi sier ikke at det skal være noen automatikk i at man skal få det, men vi sier at man skal ha rett til asyl «dersom ikke særlige grunner taler mot det», som det står i lovens paragraf i dag. Det Marthinsen og Regjeringen har fore­ slått, er den teksten som står i innstillingen på side 21 første spalte, at «barn under 18 år uten ektefelle eller samboer har rett til asyl dersom ikke særlige grunner ta­ ler mot det.» Hvis den formuleringen betyr noe annet enn det det er redegjort for i proposisjonen, og det som kommer fram av lovteksten, er ingenting bedre enn det. Hvis det i realiteten betyr at til tross for at man har en ek­ tefelle eller samboer når man er under 18 år, kan man få rett til asyl gjennom familiegjenforening dersom særlige grunner ikke taler mot det, må man altså stemme for Ar­ beiderpartiets forslag nr. 1, som jeg tok opp i stad, som sier at «barn under 18 år har rett til asyl dersom ikke sær­ lige grunner taler mot det.» Vi vil selvfølgelig ha en individuell vurdering. Og selvfølgelig, som jeg sa i min forrige replikk, dersom det er slik at ekteskapet i hjemlandet er av en sånn art at bar­ net naturlig hører hjemme der, er det ikke naturlig med familiegjenforening. Men man sier altså «barn under 18 år uten ektefelle eller samboer», og jeg kan ikke forstå noe annet, verken av redegjørelsen i proposisjonen eller av lovteksten, enn at det betyr at har man ektefelle eller samboer, har man heller ikke rett på asyl automatisk. Hvis det ligger noe annet i det, håper jeg at både statsrå­ den og representanten kan bekrefte det, for dette var jo en ganske spennende vending i saken. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er ikke noen vending i saken, det kommer an på hvordan man leser, og gjennom hva slags briller man ser, og hva slags hold­ ning man inntar i forhold til dette. For når man fremhe­ ver det slik Arbeiderpartiet gjør, gir man uttrykk for en automatikk, og det er denne automatikken vi ikke uten videre vil godta. Vi sier derfor at disse personene, som er kommet i et annet forhold til sine foreldre gjennom et ekteskap eller samboerforhold som er dokumentert, med den varighet som står nevnt, står i et noe annerledes for­ hold enn om de hadde hatt foreldrene som sine nærmeste. Det er derfor de skal søke om familiegjenforening på eget grunnlag. Det er det som ligger i dette. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Bjørn Hernæs (H): Innledningsvis: Det har vært in­ teressant å få en definisjon av hva sentrumsalternativet innebærer. Så vidt jeg forstår, er det å føre en politikk i opposisjon og en stikk motsatt i posisjon. Ellers vil jeg nevne at jeg nettopp kommer fra en radiodebatt med representanter fra Antirasistisk Senter. Det har vært en trist forestilling. Disse representantene kaller den loven vi nå behandler, for en utkastingslov, og kommer ellers med groteske beskyldninger bl.a. mot Stortinget, til tross for at vi jo vet at dagens lov er en li­ beralisering av en praksis som mange nordmenn allerede i dag føler er for liberal. De få innstramningene i loven tar sikte på å sikre en rettferdig praktisering for dem som søker opphold i landet, samt å sile ut dem som dessverre forsøker å utnytte systemet. Det er trist, og det er etter min oppfatning en bjørnetjeneste mot innvandrerne selv å late som om Norge lager lover på tvers av Grunnloven og Menneskerettighetskonvensjonen. Særlig forbitret fø­ ler jeg det overfor de norske rådgiverne som innvandrer­ ne har skaffet seg, de har fra første dag i Norge lært at det er uklokt å søke dårlige kamerater. Når det gjelder de forslag vi ellers diskuterer, skal jeg ta meg av den biten som gjelder egen klagenemnd for ut­ lendingssaker, og det reiser både praktiske og prinsipielle spørsmål. Dessverre velger flertallet å legge så stor vekt på enkelte praktiske sider ved behandlingen av utlen­ dingssaker at viktige prinsipielle sider blir tilsidesatt. Sist denne saken var til behandling i Stortinget, gikk vi fra Høyres side mot både forslaget om utlendings­ nemnd og flyktningnemnd. Det materialet som nå er fremlagt, endrer ikke dette synet, slik at vi fortsatt går mot begge forslagene. Flertallet er opptatt av at det er snakk om mange sa­ ker, men slike praktiske hensyn bør etter vår mening ikke sette til side viktige prinsipper om statsrådens ansvar for avgjørelsene og forkludre Regjeringens politiske ansvar overfor Stortinget. Utlendingsloven er en utpreget full­ maktslov som gir departementet betydelig rom for skjønn. Dette skjønnet bør utøves under et klart definert politisk ansvar for statsråden. Det er ikke minst viktig fordi avgjørelsen i en enkeltsak kan få betydning for mange tilsvarende saker. Den ansvarlige statsråden bør ikke kunne fraskrive seg dette ansvaret ved å overlate sa­ kene til en nemnd. Men uklarhetene stanser ikke med statsrådens og Re­ gjeringens forhold til Stortinget. Utlendingsnemnden skal ifølge flertallet være et «domstolslignende organ». Her skaper man altså et forvaltningsorgan som også skal være en slags spesialdomstol. Det skaper økt uklarhet og uklare ansvarsforhold og er etter vår oppfatning et dårlig bidrag både til rettssikkerheten og god forvaltning. At Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 327 dette nye organet i tillegg koster i størrelsesorden 50 mill. kr, gjør ikke saken bedre, dette er penger som et­ ter Høyres oppfatning med stor fordel kunne vært an­ vendt til å styrke det ordinære domstolsapparatet og de ordinære behandlingsinstitusjonene vi har. Forslaget om en utlendingsnemnd bør derfor avvises, og vi bør videreføre dagens ordning, som fungerer godt, og gir klare ansvarsforhold og den nødvendige politiske styringen. Når det gjelder andre sider av den loven vi debatterer i dag, vil jeg henvise til et senere innlegg fra en av mine kolleger. Tor Nymo (Sp): Vi har de siste årene opplevd en ge­ nerell humanisering av den norske utlendingslovgivnin­ gen, samt økt fokusering på utlendingers rettigheter i rettsstaten Norge. Det har vært en reell endring på sys­ temnivå, og de foreliggende forslagene er en viderefø­ ring av denne tendensen. Det viktige forslaget om en uavhengig ankeinstans i utlendingssaker -- Utlendings­ nemnda -- er et avgjørende tiltak for å trygge utenlandske statsborgeres rettssikkerhet, samt å øke effektiviteten ved behandling av slike saker. Vedtak etter utlendingsloven er vedtak som har svært omfattende personlige konsekvenser for enkeltindividet. Selv om asylsaker står i en særstilling, er saker vedrøren­ de familiegjenforening, utvisning osv. av grunnleggende personlig viktighet for det enkelte mennesket. Senterpar­ tiet ønsker derfor velkommen forslaget om å opprette en uavhengig ankeinstans for alle vedtak etter utlendings­ loven. Den reelle rettssikkerheten vil styrkes ved at instansen er domstollignende, nøytral og uavhengig av departe­ mentets instruksjonsmyndighet. Dessuten vil nemnda være viktig for den generelle rettsoppfatningen til de per­ sonene det gjelder, og dette er nesten like viktig. Man kan forestille seg at enkeltindivider med mistillit til retts­ systemet etter erfaringer fra sine respektive hjemland, vil oppleve det nye systemet med uavhengig ankeinstans som mer tillitvekkende enn dagens system. Sammensetningen av nemnda, med medlemmer fra henholdsvis Justisdepartementet, Utenriksdepartemen­ tet, juridiske organisasjoner og humanitære organisasjo­ ner, samt en leder med dommererfaring, vil sikre den for­ utsatte nøytraliteten. Medlemmene sitter på åremål, på deltidsbasis. Den enkelte anker skal i all hovedsak gis an­ ledning til personlig oppmøte i nemnda. I sum vil dette gjøre mye for å sikre en balansert og skjønnsmessig rik­ tig behandling. Vi gjenkjenner Høyres og Fremskrittspartiets tradisjo­ nelt restriktive linje i utlendingspolitikken også i justis­ komiteens innstilling til denne saken. Under arbeidet med forslag til endring i utlendingsloven opplevde vi at disse to partiene utgjorde en restriktiv mindretallsfløy. Jeg lar meg likevel overraske over Høyres og Frem­ skrittspartiets motstand mot forslaget om ny utlendings­ nemnd. Deres argumentasjon om at nemnda skaper uoversiktlige ansvarslinjer i forhold til departementet og politisk ledelse, er forholdsvis generelle betraktninger som også vil ramme en rekke andre organer i tilknytning til forvaltningen, og som ikke overskygger det faktum at utlendingers rettssikkerhet vil bedres betydelig. Nemnda gjør det lettere å sikre likebehandling. Man skulle anta at også Høyre og Fremskrittspartiet oppfattet dette som den fremste målsetting i ethvert vedtak etter norsk lov. Videre vil nemnda bidra til økt effektivitet i ankesaker i forhold til dagens ordning gjennom sin utfor­ ming og retningslinjer. Presset mot domstolene vil min­ ske gjennom at færre saker vil bli reist for disse, i og med at nemnda blir et domstollignende organ. Økt effektivitet burde man også anta ville være et tiltalende argument for disse to partiene. Paragraf 27 som innebærer utvidelse av hjemler for bortvisning, har vært gjenstand for omfattende drøftinger i komiteen. Første ledd bokstav g skal åpne for bortvis­ ning av utlendinger med alvorlig psykiske lidelser. Jeg registrerer problematiseringen omkring forslaget, men velger likevel å stemme for det på grunnlag av følgende argumenter: For det første fordi det innebærer en naturlig harmoni­ sering med den allerede eksisterende, likelydende § 57 i samme lov, som hjemler bortvisning av EØS­borgere på samme grunnlag. For det andre skal forslaget ikke omfatte personer som søker om asyl. Følgelig synes det naturlig å likestille ut­ lendinger fra EØS­området med andre utlendinger på dette punktet. For øvrig må det presiseres at forutsetningen for den­ ne hjemmelen må være at det gjennom forskrift opprettes rutiner for hvordan kompetent helsepersonell vurderer tilfellene, og at disse rutinene ivaretar menneskeverd samt behov for behandling. Før en eventuell bortvisning finner sted, må det etableres kontakt med helsepersonell i vedkommendes hjemland. Med lovfestet rett til advokat og helsepersonell forutsettes at disse personenes sikker­ het ivaretas. Videre foreslår Regjeringen å endre § 39 annet ledd vedrørende minimumstidsfrist på 48 timer for iverkset­ ting av vedtak om utvisning. Det har min kollega fra Kristelig Folkeparti redegjort for, så jeg bruker ikke tid på det. De foreliggende endringsforslagene innebærer i sum en sikring av utlendingers rettssikkerhet i Norge, samt en åpning for utøvelse av skjønn som forutsettes nødvendig innenfor rammen av utlendingsloven. Ågot Valle (SV): Det har vært mye om paragrafer her, så jeg har først lyst til å være litt prinsipiell. Når vi i SV er med på diskusjoner rundt politikken på asyl­ og flyktningområdet, har vi et viktig bakteppe: Så lenge det finnes undertrykking, urett, fattigdom og nød, vil men­ nesker flykte og søke beskyttelse. Aldri har så mange mennesker vært på flukt som i dag, og de fleste er på flukt i nærområdene sine. Norge tar ikke på alvor sine internasjonale forpliktelser når det gjelder å ta imot flykt­ ninger og asylsøkere. Nåløyet for å komme inn i Norge er syltynt, og døra der mennesker som søker beskyttelse, blir lempet ut, er vidåpen. Så representanten Hernæs had­ Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover Trykt 17/3 1999 1999 328 de litt rett i sine betraktninger rundt dette ved sitt referat fra debatten han hadde vært med i. SV stod tidligere sammen med sentrumspartiene i kra­ vet om en mer human asyl­ og flyktningpolitikk. Og sen­ trumsregjeringa gikk kraftig ut på banen og bebudet opp­ myking av asyl­ og flyktningpolitikken. Regjeringa fikk varm støtte fra SV, men både SV og organisasjoner som jobber med asyl­ og flyktningpolitikken, er dypt skuffet, spesielt i dag, når Regjeringa har foreslått og sentrums­ partiene sluttet seg til en rekke innstramminger. Er det et forarbeid til tilslutning til Festning Europa med behand­ ling av Schengen II neste? Vi bare spør. Endringene i utlendingsloven har to formål: å avlaste departementet i enkeltsaker og å bedre rettssikkerheten til asylsøkere. Det blir mye av det første. Men endringe­ ne fører etter det vi mener, ikke til bedring av rettssikker­ heten. Til det er innstrammingene for mange og for om­ fattende. Jo visst finnes her oppmyking av regler, men totalbildet er innstramming. Vi er ikke alene om å mene det. Det samme gir en rekke organisasjoner med god kjennskap til området, uttrykk for. SV vil stemme for oppmykingene og mot innstrammingene og i to av para­ grafene stemmer vi sammen med Arbeiderpartiet. Den sentrale saka er oppretting av en klagenemnd. SV går inn for oppretting av en flyktningenemnd, som vi gjorde i forrige runde. Vi ønsker en flyktningenemnd som ivaretar og bedrer rettssikkerheten til asylsøkere, et organ med god kompetanse, og som legger stor vekt på menneskerettsaspektene. Vern og beskyttelse mot forføl­ gelse i hjemlandet skal ikke styres ut fra innvandrings­ politiske hensyn. Styring må skje ut fra vern og i tråd med de internasjonale konvensjonene Norge har sluttet seg til. En utlendingsnemnd, som flertallet vil ha, vil lett drukne i forvaltningsmessige saker og ikke få den nød­ vendige tid til behandlingen av de tyngre asyl­ og flykt­ ningsakene. De mindre sakene mener vi departementet må ta seg av. I den foreslåtte § 37 om identifisering foretar flertal­ let, etter SVs mening, innstramminger som er svært al­ vorlige. En åpner for at politiet skal kunne få rett til å ar­ restere, foreta husransakelser eller gjennomføre andre tvangstiltak mot asylsøkere på grunnlag av generelle er­ faringer politiet har hatt med asylsøkere av samme nasjo­ nalitet. Den individuelle retten til behandling fratas den enkelte, og man dømmes ut fra gruppetilhørighet. SV vil stemme mot at asylsøkere pålegges en straffesanksjonert plikt til å avsløre at man tidligere har oppgitt gal identi­ tet. Amnesty peker på at det nokså åpenbart vil stri mot selvinkrimineringsforbudet i straffeprosesslovgivinga og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Vi foreslår oppretting av et kompetansesenter på tor­ tur, slik Danmark har. Det ville være et virkelig tiltak for å bedre rettssikkerheten til asylsøkere. Kunnskap om tor­ tur er viktig å ha med seg både i avhør og i senere saks­ behandling. Torturopplevelser kan bli vekket til live ved det første, tøffe møtet med Norge eller effektivt for­ trengt, fordi torturopplevelsene er beheftet med mye skyld og skam, og de kan komme opp igjen i senere stressede situasjoner. Vi mener at det ikke er nok kompe­ tanse på tortur her i Norge, og at den kompetansen vi har, heller ikke blir brukt godt nok. Jeg vil utfordre fungeren­ de justisminister på hva han mener om denne ideen. På vegne av SV fremmer jeg de forslagene som er omdelt på representantenes bord, og jeg vil her også be­ bude at vi vil stemme sammen med Arbeiderpartiet på deres forslag nr. 1. Presidenten: Ågot Valle har tatt opp de forslag hun re­ fererte til. Thorbjørn Merkesdal (V): Venstre ser positivt på de fleste av endringene i utlendingsloven og de andre love­ ne som behandles i dag. Her dreier det seg om flere end­ ringer som går i liberal retning og lovfester en liberal praksis. Venstre er imidlertid i likhet med flertallet i ko­ miteen kritisk til flere foreslåtte endringer som går i re­ striktiv retning. De fleste endringene er i all hovedsak av positiv art. Ved å opprette en utlendingsnemnd vil vi få en uavhen­ gig vurdering. Dette er et positivt tiltak, men Venstre vil understreke at denne opprettelsen ikke må føre til en po­ litisk ansvarsfraskrivelse. Forslaget om at arbeids­ og oppholdstillatelse nå kan gis for to og tre år framfor tidligere bare for ett år av gan­ gen, er en klar forbedring og vil gjøre det enklere for mange. Det er gledelig at bosettingstillatelse ikke lenger faller automatisk bort ved mer enn to års sammenhengende opphold i utlandet, samt at det nå blir tilstrekkelig å mel­ de flytting til Folkeregisteret og ikke lenger til Politiet i tillegg. På samme måte er det positivt at samboer får samme rett til asyl som ektefelle, og at det nå kan gis arbeidstil­ latelse uten særskilt søknad, videre at det åpnes for bruk av bortvisning framfor utvisning, og at innreiseforbud kan fastsettes til kortere enn to år. Selv om Venstre med glede slutter seg til de fleste av departementets endringer, er det også riktig, som komite­ en gjør, å ta forbehold på noen punkter. Venstre slutter seg til komiteens kritiske merknader når det gjelder å åpne for husundersøkelser for å avdekke en utlendings identitet. Det må stilles like strenge krav til ran­ sakelse med hjemmel i utlendingsloven som i straffeloven. Venstre er også kritisk til forslaget om at generelle er­ faringer i forbindelse med utsendelser skal kunne tilleg­ ges vekt ved vurdering av unndragelsesfaren. Etter Ven­ stres oppfatning må dette ikke gå på bekostning av en in­ dividuell vurdering. I likhet med komiteen mener Venstre at man må være spesielt vaktsom i vurderingen av om slik forvaring vil være et uforholdsmessig sterkt inngrep. Venstre understreker at man må legge spesiell vekt på humanitære hensyn når det gjelder hvorvidt mennesker som lider av alvorlige psykiske forstyrrelser, kan bortvises. Venstre er også opptatt av at den sikkerheten 48­ti­ mers regelen har gitt, vil bli videreført gjennom praktise­ ringen av forvaltningsloven. Venstre forutsetter at Regje­ ringen legger opp til en liberal tolkning av regelverket, slik at rettssikkerheten ivaretas. Forhandlinger i Stortinget nr. 24 Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover O 1998­99 1999 329 Astrid Marie Nistad (A): For Arbeidarpartiet er det ei glede å sjå at regjeringa Bondevik kjem attende med forslaget om ei utlendingsnemnd, i samsvar med det for­ slaget som regjeringa Harlem Brundtland la fram i Ot. prp. nr. 38 for 1995­96. For Arbeidarpartiet har det heile tida vore viktig å ta vare på rettsvernet til den enkelte flyktning eller asylsøk­ jar. Det var bakgrunnen for forslaget i 1996, og vi har det same prinsipielle synet også i dag. At vi med ei slik ord­ ning lettar arbeidspresset i departementet i handsaminga av enkeltsaker, har også mykje å seie, men er ikkje det prioriterte i forhold til saka. Eg er glad for den utviklinga som har vore i partia som no er representerte i Regjeringa. At Kristeleg Folke­ parti og Senterpartiet har forlate sitt bombastiske forslag og sin argumentasjon for ei flyktningnemd når dei sit i regjeringslokala, er teikn på at dei er vortne ansvarlege og ikkje lenger driv populistisk opposisjonspolitikk. Det er innhaldet i saka som betyr noko, sa representanten frå Kristeleg Folkeparti tidlegare i debatten. Kvifor var ikkje innhaldet i saka viktig då dei var i opposisjon, er mitt spørsmål. For oss i Arbeidarpartiet som då fremma for­ slaget, var det viktig å ha innhald i saka på det tidspunk­ tet òg. Med andre ord: Den avgrensinga fleirtalet den gongen gjorde, ville ha ført til eit uklårt skilje i høve til om saker skulle handsamast av flyktningnemnda eller av Justisdepartementet som klageinstans, og med dette for­ slaget ville ein ha utelate utvisingssakene, familiesam­ einingssakene og skilsmissesakene og ikkje gitt dei den same handsaminga og lik saksbehandling. Det ville ha opna for at nokre saker ville ha fått politisk avgjerd, mens andre ville ha vorte handsama av nemnda. Dette synet har no desse partia tydelegvis forlate til fordel for ei utlendingsnemnd som tek opp alle kategori­ ane. Eg konstaterer at også i denne saka har regjeringsan­ svaret vege tyngre enn å vere i opposisjon mot ei sittande regjering. Eg vil understreke at det ikkje er slik ansvarle­ ge parti bør arbeide med vanskelege saker, saker som så sterkt rører ved enkeltmennesket. Enkeltmennesket som er kome til eit framandt land med nye skikkar, nytt språk og ulik kultur, treng å få ei handsaming som sikrar retts­ tryggleiken til det enkelte mennesket, der ingen treng å dra avgjerdene i tvil. Ei klagenemnd for alle utlendings­ saker vil sikre den enkelte tryggleik, og likskapsprinsip­ pet vert følgt. Arbeidarpartiet ser det som eit mål at alle vedtaka i ut­ lendingsnemda skal vere like uomtvistelege som avgjer­ der tekne i ein domstol, og difor er det Arbeidarpartiet sitt syn at ei nøytral og uavhengig nemnd best kan ta vare på rettstryggleiken i slike saker. Eit nøytralt, uavhengig, domstolliknande organ som klageinstans vil sannsynleg­ vis i større grad ha moglegheit til å kunne forvalte ei rett­ ferdig og lik handsaming i tråd med regelverket enn det dagens ordning har. Eg trur også at færre saker vil verte reiste for domstolane når vi har fått eit domstolliknande organ som ankeinstans. Eg er glad for at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har teke innover seg at det ville vere vanskeleg å skilje mellom asylsaker og andre saker etter utlendingslova, eit slikt skilje ville ha komplisert forholdet mellom nemnda og departementet. Med dagens forslag vil ein ikkje få slik grenseoppgang, og det vil alle partar tene på, både den enkelte som søkjer om opphald, og ikkje minst styres­ maktene, som kan syne til lik handsaming. Dette er vik­ tig i eit rettssamfunn. Steinar Bastesen (TF): Jeg satt nede på kontoret og hørte på debatten. Jeg hadde ikke tenkt å engasjere meg, men jeg må si at da jeg hørte representanten Tømmerås la ut om hva slags lovgivning som skulle til for at politiet skulle få gå inn i husene til folk, rant debatten om våpen­ loven meg i hu. Når politiet uten forvarsel skal kunne gå inn i husene og se etter om man har sitt lovlige våpen innelåst i et skap, skulle det ikke i det minste være sam­ me kravet her, at politiet skal kunne gå inn i hus og se et­ ter om det der er forbrytere som er kommet inn i landet? Skam deg, Tømmerås -- om jeg så skal si det så sterkt! Unnskyld, president -- det skulle ha gått til deg. Når jeg først er her, må jeg fortelle en liten historie om hvordan opprettelse av asylmottak foregår i dette lan­ det. Jeg tror ikke alle er klar over det. Det er Kommunaldepartementet som står ansvarlig for opprettelse av asylmottak. Det administreres av UDI, som ansetter driftsoperatører som opererer som om de er utsendinger fra UDI. Det er de nemlig ikke. De er entre­ prenører som får betalt etter stykkprisprinsippet ved å selge plasser til UDI. Så kommer de til kommunene og sier: Vi er UDIs forlengede arm. Hvis dere protesterer, blir det medieeksponering! President, er dere klar over at kommunene ikke engang har krav på informasjon? De har ikke engang krav på å behandle etablering av et asyl­ mottak i en utkantkommune. Det burde ha vært med i denne loven. Når det i en utkantkommune, i et lite tett­ sted eller i en liten bygd, skal etableres et asylmottak, burde en i det minste kunne få lov til å behandle dette i kommunestyret -- men nei. Jeg vil betrakte dette som moderne slavehandel. Det er store, store penger involvert. Det som foregår, skaper rasisme. Det er sånt som ødelegger for flyktningene og asylsøkerne i dette landet. Og det som er mer interessant, er at NOAS er helt enig med meg i dette. Derfor har jeg allerede skrevet et privat forslag som skal fremmes -- det er nær forestående -- om at kommunestyrene må ha krav på å få behandle etablering av asylmottak i kommunene, og at de skal ha krav på informasjon om hva som foregår. I dag benyttes den frie adgangen til å etablere seg i en kommune. Vi har alle lov til å flytte fra den ene kommu­ nen til den andre, og det benyttes i dette tilfellet. Jeg må gjenta at det skaper rasisme, og det er NOAS enig med meg i. Det er klinkende klart at når ikke engang politi el­ ler lensmann blir orientert i lokalsamfunnene eller i små­ byene, da er det noe som er aldeles hakkende gærent, president! Dette handler også om informasjon. Det er ikke tvil om at å etablere et asylmottak med kanskje et par hundre styk­ ker i et tettsted hvor det bor et par tusen mennesker, er en stor belastning på både sosialvesen, helsevesen, skole og selvfølgelig også politi. Det skjer altså uten at det er infor­ 24 Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 330 masjonsplikt, uten at de folkevalgte i kommunen skal bli orientert, og uten at folket på tettstedet skal få vite hva som foregår. Det burde ha vært tenkt på fra komiteens side og tatt med i loven. Men selvfølgelig, Kommunaldeparte­ mentet har anledning til å lage forskrifter så kommunene kan få lov til å bli orientert om hva som foregår. Presidenten: Presidenten vil bekrefte at også refs og kjeftbruk skal rettes til presidenten -- men det bør begren­ ses! Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er med tilfredshet jeg konstaterer at flertallet går inn for at det opprettes en klagenemnd i utlendingssaker, og for at valget har falt på en nemnd som skal behandle alle klager over vedtak etter utlendingsloven som er truffet av Utlendingsdirektoratet i første instans. Den viktigste grunnen til at Utlendingsnemnda er et bedre alternativ enn en nemnd til bare å behandle asylsa­ ker og saker som har tilknytning til dem, er at de samme hensynene som taler for at asylsakene tas ut av departe­ mentet for å bli behandlet i en uavhengig nemnd, også gjør seg gjeldende for de andre klagesakene. Jeg legger vekt på at nemnda vil bli et domstollignende organ og dermed den type organ som anses best skikket til å ivare­ ta rettssikkerheten i enkeltsaker. Når departementet blir avlastet for enkeltsakene, vil det kunne konsentrere seg mer om å sørge for et til enhver tid oppdatert og hensikts­ messig lov­ og forskriftsverk. Med andre ord vil departe­ mentet kunne sette større krefter inn på det arbeidet som er departementets egentlige oppgave, nemlig å utforme politikken på området. Jeg kan ikke være enig i påstanden om at denne refor­ men bidrar til uklarhet i ansvarsforhold. Jeg vil snarere si tvert om. Departementet vil sette i gang et omfattende arbeid med å få etablert nemnda, herunder utarbeide instruks og forslag til en rekke forskriftsbestemmelser i tilknytning til de nye bestemmelsene. Det må i denne forbindelse tas stilling til hvilke humanitære organisasjoner som skal foreslå nemndmedlemmer, og hvor mange den enkelte organisasjon skal foreslå. Jeg har i denne sammenheng merket meg komiteens uttalelse om at det i hovedsak bør dreie seg om organisasjoner som arbeider med saker re­ latert til flyktning­ og asylområdet. Jeg er også glad for at det er flertall for de øvrige for­ slagene i proposisjonen. Endringene innebærer at vi får et bedre og klarere regelverk enn det vi har i dag. Jeg vil særlig understreke at utlendingers rettssikker­ het ikke bare styrkes gjennom opprettelsen av en nemnd, men også gjennom flere av de andre endringene. I denne sammenheng viser jeg til de nye reglene om kompetanse og fremgangsmåte som må følges i tilknytning til be­ stemmelsene i § 37, om identifisering. Tidsrammen gjør at jeg skal begrense meg til å kom­ mentere en av paragrafene som ikke gjelder nemnd, nem­ lig § 37. Gjennom de nye bestemmelsene har vi her fått et atskillig bedre verktøy enn vi har i dag når det gjelder å få identifisert utlendinger som ønsker opphold i vårt land. Selv om utlendinger kan ha aktverdige grunner for å komme hit uten dokumenter som viser hvem de er, fin­ nes det ikke beskyttelsesverdige grunner til at de skal kunne holde sin identitet skjult for norske myndigheter etter at de er kommet til landet og befinner seg i trygghet her. De nye bestemmelsene om plikt til å medvirke til å avklare sin identitet øker muligheten for at den enkelte utlending blir registrert med korrekt identitet. Dersom det senere skulle oppstå grunn til å anta at den registrerte identiteten likevel ikke er den riktige, oppstår det igjen plikt til å medvirke til en avklaring. Også i dag kan det foretas nærmere bestemte undersø­ kelser dersom utlendingen ikke medvirker til å avklare sin identitet. De nye bestemmelsene gjør det imidlertid klart at dette også gjelder undersøkelse av utlendingens bolig. Justiskomiteen skriver i sin innstilling at den «i motsetning til Regjeringen» mener «at kravet til mistanke om at feil identitet er oppgitt må være en konkret, kvalifisert mistanke like sterk som det som kreves etter straffeprosessloven for andre typer husundersøkelser». At Regjeringen skulle ha en annen oppfatning, må bero på en misforståelse. Departementet skriver i proposisjo­ nen at bestemmelsen i Grunnloven § 102 om at husunder­ søkelser ikke må foretas «uden i kriminelle Tilfælde», «krever antagelig ikke like sterk mistanke som lovgi­ ver har valgt som vilkår for bl.a. ransaking etter straf­ feprosessloven.» Det fremgår imidlertid av lovforslaget at departemen­ tet nettopp har valgt å stille krav om like sterk mistanke for husundersøkelse etter § 37 som for ransaking etter straffeprosessloven, idet det kreves «skjellig grunn til mistanke» i § 37 tredje ledd. Jeg viser her til straffepro­ sessloven § 192. Etter min mening vil dagens vedtak bety en stor forbed­ ring av saksbehandlingen i utlendingssaker, ikke minst sett fra et rettssikkerhetssynspunkt. La meg så kort kommentere spørsmålet om barns sta­ tus, som var gjenstand for en viss replikkveksling tidlige­ re i debatten her. At barn under 18 år som har stiftet egen familie, ikke har rett til familiegjenforening etter Regjeringens forslag, betyr ikke at de ikke kan få det. Forskjellen er at de vurderes på individuelt grunnlag. Som det fremgår av det representanten Marthinsen sa, er det nettopp slik Arbeiderpartiet ønsker at det skal være, det blir etter Regjeringens forslag. Det blir ingen auto­ matisk rett til verken familiegjenforening eller avledet flyktningstatus, men en individuell vurdering av søkna­ der fra disse barna. La meg også si til slutt at forslaget om mulighet for å avvise psykisk syke er et uttrykk for en bestemmelse som skal ivareta mennesker som ikke er i stand til å ivareta seg selv. Det er det som er formålet med bestemmelsen, og det er slik den skal praktiseres. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Petter Rasmussen (A): Det er flere ting statsrå­ den var inne på som jeg kunne tenkt meg å utfordre ham Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 331 videre på, men jeg skal begrense meg til det siste han var inne på, det med mennesker med psykiske lidelser. Som saksordføreren tidligere var inne på, stiller Ar­ beiderpartiet seg meget undrende til at en regjering der Kristelig Folkeparti er det største partiet, og i tillegg har justisstatsråden, kan foreslå å bortvise utlendinger med grunnlag i at de har psykiske lidelser. Ofte vil dette dreie seg om spesielt svake mennesker. Et slikt syn som forsla­ get forfekter, går på menneskeverdet løs. Det kan også stride mot Den europeiske menneskerettighetskonven­ sjonen. De fleste som har uttalt seg om forslaget, er kritiske, og flere av høringsinstansene har uttalt seg skarpt mot forslaget. Blant annet har kontaktutvalget mellom inn­ vandrere og norske myndigheter, det såkalte KIM, uttalt seg meget skarpt. Videre har Kirkerådet og Mellomkir­ kelig Råd uttalt seg meget skeptisk, og sier bl.a.: «Det forslaget som er fremmet forstår rådene i retning av et menneskesyn som graderer mennesket ut i fra dets evner og anlegg». Departementet gir heller ingen dokumentasjon av be­ hovet for et forslag som dette. Og da må spørsmålet til statsråden bli: Har ikke statsråden betenkeligheter med å stille seg bak forslaget? Og videre: Hvilket menneskesyn bygger Regjeringen et slikt forslag på? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg synes at deler av denne debatten har hatt en tendens til å overdimensjonere de motsetninger som finnes. Det å beskylde denne Regje­ ringen for ikke å ivareta psykisk syke mennesker, faller på sin egen urimelighet. Det å karakterisere dette forsla­ get som en gradering av mennesker ut fra evner og an­ legg, vil jeg karakterisere på samme måte. Det det her er tale om, er en bestemmelse som gir myndighetene mulighet til å ta vare på mennesker som ikke kan ta vare på seg selv, ut fra en faglig kompetent vurdering. Dette er ikke en bestemmelse som skal brukes til generelt å bortvise mennesker som har psykiske lidel­ ser. Siktemålet er nettopp at det skal være i de tilfeller hvor det er til beste for den som måtte bli bortvist etter denne bestemmelsen, at vedkommende snarest mulig vender tilbake til hjemlandet. Det er slik den skal forstås, og det er slik den skal praktiseres. Ågot Valle (SV): Også vi har vært veldig skeptiske, og kommer til å stemme mot dette forslaget som statsrå­ den nå omtalte. Jeg kan love at vi skal følge praktiseringa med argusøyne. Jeg oppfordret justisministeren til å kommentere det forslaget vi har om kompetansesenter på virkninger av tortur. Nå gjorde han ikke det, og jeg gir ham en ny sjan­ se. Vi ser på dette som et viktig ledd i å bedre rettssikker­ heten. En human asyl­ og flyktningpolitikk krever etter vår mening at det er god nok kompetanse på tortur -- det gjelder både fysisk, psykisk og seksuell tortur -- og at den brukes, og brukes systematisk. Vi har etter det vi kjenner til, få sakkyndige med den nødvendige kompetansen. En av dem heter Jørgen Cohn. Han bor i Tromsø og er professor. Han kan fortelle at han gang på gang opplever at hans sakkyndigrapport blir satt til side. Han forteller ganske sterkt, synes jeg, at når han går igjennom disse undersøkelsene og hører på hva asyl­ søkerne har å fortelle, så blir han kvalm. Så sterkt er det. Så legger han det til side, tar det fram igjen, skriver rap­ porten og blir kvalm da også -- og opplever altså at han ikke blir trodd. Det er ganske sterkt. Resultatet er, som vi har sett i flere tilfeller, at familier eller enkeltpersoner blir sendt ut, kanskje til ny tortur. Vi mener, som jeg også sa i innlegget vårt, at kunn­ skap om tortur er viktig å ha med seg både i avhør og i senere saksbehandling, for den kan manifestere seg for­ skjellig fra person til person i avhørssituasjoner og også senere, når de utsatte får sterke opplevelser. Jeg vil gjerne høre hva justisministeren mener om et slikt forslag. Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg si meg enig med representanten Ågot Valle i at det er viktig at vi i det norske samfunnet har kompetanse på virkninger av tortur og andre påkjenninger som flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, har vært utsatt for, ikke minst gjennom krig og krigslignende tilstander. Det er viktig å ha en slik kompetanse, og det er viktig å utvikle den kompetansen, både i behandlingsapparatet og i de tjenes­ ter og tilbud som både kommunene og andre instanser er satt til å yte. Når det er sagt, må jeg innrømme at det er første gang jeg møter det konkrete forslag om et slikt kompetanse­ senter, som representanten Ågot Valle nå nevner. Jeg finner det ikke riktig å ta standpunkt til det her og nå, men jeg ser det slik at en vurdering av det heller kan foregå i en annen sammenheng enn i tilknytning til denne spesielle lovbehandlingen. Om jeg må være så fri, ville det kanskje være tjenlig at det forslaget ble oversendt. Jan Petter Rasmussen (A): Det var tydelig at stats­ råden var provosert av den replikken jeg hadde i stad, med hensyn til mennesker med psykiske lidelser, og at en dro denne regjeringens behandling av dem i tvil. Det kunne sikkert også danne grunnlaget for en debatt. Men det som slår meg etter svaret, er at det må for all del ikke bli forskjell på om den personen som har psykiske lidel­ ser, er norsk statsborger, eller om han står ved inngangen til Norge. Dette er ofte mennesker som er i en slik til­ stand og en slik forfatning at de har vansker med å få fram budskapet om at det dreier seg om et legitimt be­ skyttelsesbehov. Så kommer et annet aspekt -- vi sender folk så raskt tilbake igjen. Hvordan kan vi være sikker på hva vi sen­ der dem tilbake til? Da er vi igjen inne på det med men­ neskeverd, det behovet og den retten folk har til å bli be­ handlet for den type lidelser. Jeg vil også helt til slutt minne om de sterke uttalelse­ ne som jeg refererte, både fra Kirkerådet og Mellomkir­ kelig Råd. Det er noe som burde telle for en regjering der Kristelig Folkeparti er det dominerende parti. Em. 4. mars -- Endr. i utlendingsloven og i enkelte andre lover 1999 332 Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg si at myndig­ hetene skal vurdere om en utlending trenger beskyttelse i Norge selv om vedkommende ikke uttrykkelig søker asyl. Jeg viser til § 27 tredje ledd, der det står at det er tilstrekkelig at utlendingen gir opplysninger «som tyder på at beskyttelsesreglene i § 15 første ledd vil komme til anvendelse». Det er videre slik at den bestemmelsen som det her vi­ ses til, er knyttet til en vurdering av kompetent helseper­ sonell. Det vil si at det skal ligge en konkret faglig vur­ dering til grunn, og at formålet med bestemmelsen er å ivareta det mennesket det gjelder, fordi vedkommende på grunn av sin situasjon ikke er i stand til å ivareta seg selv. Med disse føringer mener jeg at dette er en bestemmelse som ikke bare er forsvarlig, men faktisk også tjenlig. Men jeg tillater meg å legge til grunn at det vil være i yt­ terst få tilfeller det vil være aktuelt å bruke denne be­ stemmelsen. Den skal som sagt brukes med det klare formål som jeg her har gitt uttrykk for, nemlig å ivareta den enkelte. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed slutt. Ole Kristian Kjølholdt (H): Flertallets forslag om en utlendingsnemnd løser få problemer, samtidig som det skaper ny og uheldig uklarhet på flere punkter. Nemndbehandlingen skaper uklarhet om Regjerin­ gens og statsrådens ansvar overfor Stortinget. Samtidig sier flertallet at utlendingsnemnden skal være et «dom­ stolslignende organ». Bare begrepet i seg selv burde få varselklokkene til å ringe og vise hvilken gråsone man her bevisst går inn i. En god tommelfingerregel bør være at forvaltnings­ saker bør behandles av forvaltningsorganer med normal saksbehandling og normale ansvarsforhold, mens saker som skal inn for rettsvesenet, bør behandles av de ordi­ nære domstolene. Spesialdomstoler på stadig flere fagfelt er uheldig og ikke noe godt bidrag til helhet og sammen­ heng i vår rettspleie, og bør derfor etter Høyres mening unngås. Det blir ikke noe bedre at vi her snakker om et domstolslignende organ som skal fungere som en slags spesialdomstol. Forslaget til endringer i utlendingsloven innebærer el­ lers flere nyttige presiseringer og klargjøringer som Høy­ re støtter. Dette gjelder bl.a. muligheten til å bruke bort­ visning overfor personer på kortvarig besøk i Norge. I slike tilfeller vil det være mer naturlig å bruke bortvis­ ning enn utvisning. Høyre støtter også muligheten til å utvise personer som er idømt sikring i andre land. Det viktige bør være at det er ilagt sikring, og ikke hvor det har skjedd. Regjeringen foreslår en egen anstalt for personer som fengsles på grunn av at det er tvil om deres identitet. Denne anstalten skal ivareta oppgaver som på viktige punkter skiller seg fra det fengslene ellers skal ivareta, og Høyre støtter derfor også dette forslaget. Det samme gjelder lovfesting av en plikt for utlendinger til å medvir­ ke til å avklare sin egen identitet. Vi ser i flere sammenhenger at personer som har fått endelig avslag på sin søknad om opphold, ikke medvir­ ker til å forlate landet, men tvert om bruker den 48­ ti­ mers fristen som i dag gjelder, til å unndra seg vedtaket. Det kan ikke være rimelig at det skal opprettholdes en slik frist for personer som oppholder seg ulovlig i landet. Denne fristen bør derfor fjernes, og det bør også være mulig å fengsle personer for å sikre seg at de fremstilles for hjemlandets representasjon for å få nødvendige reise­ dokumenter der dette er forsvarlig. Høyre støtter derimot ikke forslagene om oppmyk­ ning i kriteriene for familiegjenforening. Det er en dår­ lig begrunnelse for å endre regelverket at det ikke har vært praktisert slik det skulle. Høyre står også fast ved sitt standpunkt, slik vi bl.a. fremmet forslag om i forbin­ delse med integreringsmeldingen, at det bør være et ab­ solutt krav til underhold ved familiegjenforening, og vi går derfor mot forslaget om oppmykning i disse bestem­ melsene. J o r u n n R i n g s t a d hadde her teke over presi­ dentplassen. Vidar Bjørnstad (A): Jeg skal komme med noen kommentarer til en sak som ikke direkte er berørt i komi­ teinnstillingen, men som er relatert til praktiseringen av lov og regelverk. Jeg tenker på behandlingstiden for asyl­ søknader. Det fremgår av media i dag at det er 4 500 asylsøkere og deres familiemedlemmer som venter på behandling av sin asylsøknad. Størsteparten av dem ven­ ter på førsteinstansbehandling. Sentrumspartiene var i opposisjon sterkt kritisk til den lange saksbehandlingsti­ den og medførende venteperiode i asylmottak. Under den nåværende regjeringen har situasjonen blitt forverret. Har Regjeringen forberedt seg dårlig på en økning i an­ tall asylsøkere og i endringer av regelverket som ville ha dette som resultat? Langt opphold i asylmottak har en kostnadsside som er viktig nok, dvs. det er ressurser som kunne blitt brukt på andre områder. Men jeg vil i tillegg peke på den men­ neskelige dimensjonen. Lang saksbehandlingstid er en ekstra belastning for dem som oppholder seg i asylmot­ tak. Det er begrenset hva man der kan legge til rette for av aktivitet. I særlig grad er jeg opptatt av situasjoner der det er familier og barn med i bildet. Hele asylsøkerpro­ sessen fram til eventuell bosetting i en kommune kan ikke tilskrives bare ett departements ansvar, men mye ligger under Justisdepartementets ansvarsområde. Det framgår imidlertid at f.eks. førsteinstansbehandlingen i Utlendingsdirektoratet er økt med to måneder siden 1997. Mesteparten av tiden, slik det beskrives, ligger sa­ ken og venter på en ledig saksbehandler uten at noe skjer med søknaden. Det kunne vært interessant å utfordre fun­ gerende justisminister og spørre om det medfører riktig­ het at Regjeringen og UDI vurderer å legge om hele asyl­ søknadsbehandlingen og hva det eventuelt skulle bestå i. Dagens saksbehandlingstid er ikke tilfredsstillende, og Arbeiderpartiet mener at forbedringer må påskyndes. Em. 4. mars -- Votering i sakene nr. 1 og nr. 2 1999 333 Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte at vi fra Regjeringens side ser alvorlig på den økte saksbe­ handlingstid som representanten Bjørnstad refererer til, og som i hovedsak skyldes den økte tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere. Justisdepartementet og Kom­ munaldepartementet vurderer tiltak som kan effektivise­ re rutinene og bidra til en raskere behandling, hvor en ser på flaskehalser, hvor en ser på hvordan en kan redusere den uproduktive tid som representanten Bjørnstad refe­ rerte til. Det er også i denne sammenheng spørsmål om å nå det siktemålet vi har om at politiet skal fritas for oppga­ ven med avhør, som også utgjør en stor del av den samle­ de saksbehandlingstiden. Vi vil komme nærmere tilbake til konkrete tiltak når dette er skikkelig vurdert, men jeg kan altså bekrefte at dette er spørsmål som vi i høyeste grad ser alvorlig på, og som vi ønsker å gjøre noe med. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3. (Votering, sjå side 349) Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at den tida som reglementet føreset, snart er omme. Presidenten vil likevel foreslå at møtet held fram til dagens kart er fer­ dighandsama -- og det vert rekna som vedteke. Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­3. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i lov av 31. mai 1974 nr 19 om konse­ sjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) I. I lov av 31. mai 1974 nr 19 om konsesjon og om for­ kjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) gjøres følgende endringer: § 2 annet og tredje ledd bytter plass. § 2 tredje ledd skal lyde: Kongens myndighet etter første ledd og myndigheten til å nytte statens forkjøpsrett etter annet ledd, kan over­ lates til kommunen. § 13 annet ledd skal lyde: Vedtak om å nytte statens forkjøpsrett må være gjort innen tre måneder etter at dokumentene er mottatt av fyl­ kesmannen etter at saken er ferdig behandlet i kommu­ nen. Der myndigheten til å nytte statens forkjøpsrett er lagt til kommunen, må kommunens vedtak om bruk av forkjøpsrett være fattet innen tre måneder etter at den mottok konsesjonssøknaden. Ved klage over kommunens vedtak om ikke å nytte forkjøpsrett gjelder regelen i før­ ste punktum. II. Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det sett fram ni for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, frå Odd Eriksen på vegner av Arbeidar­ partiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslaga nr. 2­4, frå Torbjørn Andersen på vegner av Framstegspartiet og Høgre -- forslag nr. 5, frå Torbjørn Andersen på vegner av Framstegspartiet -- forslag nr. 6, frå Sverre J. Hoddevik på vegner av Høgre -- forslaga nr. 7 og 8, frå Karin Andersen på vegner av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 9, frå Olaf Gjedrem på vegner av kommu­ nalkomiteen Forslaga nr. 1­8 er tekne inn i innstillinga, mens for­ slag nr. 9 er omdelt i salen. Presidenten tek fyrst opp forslaga nr. 1 og 7. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresen­ tanter lovbestemt rett til innflytelse.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs­ ordning for husleieøkningen til personer som ved lov­ endringen bebor boliger omfattet av Husleieregule­ ringslovens kapittel II («den strenge reguleringen»), slik at grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen maksimalt skal kunne økes med 10 pst. årlig.» Forslaga nr. 1 og 7 vert i samsvar med forretnings­ ordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Presidenten vil foreslå at det fyrst vert votert over dei attståande mindretalsforslaga, dei minste fraksjonane fyrst, og deretter over innstillinga. Men forslag nr. 9 vil verte teke opp saman med innstillinga. -- Ingen innven­ dingar er komne, og slik vil det verte gått fram. Det vert fyrst votert over forslag nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 334 § 3­5 fjerde ledd skal lyde: «Hver av partene kan kreve utbetaling av det depo­ nerte beløpet i samsvar med den annen parts skriftlige samtykke, rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig dom. Krever leieren utbe­ taling av depositum ut over opptjente renter, skal ban­ ken varsle utleieren skriftlig om kravet og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt til leieren hvis utleieren ikke innen en måned etter at varselet ble mottatt, dokumen­ terer å ha reist søksmål. Mottar ikke banken slik doku­ mentasjon innen fristen, og leieren ikke har trukket kravet tilbake, skal banken utbetale beløpet til leieren med frigjørende virkning for banken. § 9­2 nytt andre og tredje punktum skal lyde: Leier skal allikevel ha rett til forlengelse av leieav­ talen i samsvar med reglene i 9­3, dersom utleier fort­ satt skal leie ut leiligheten til andre enn sin ektefelle el­ ler samboer, egne­ ektefellens­ eller samboers slekt­ ninger i rett opp­ eller nedadstigende linje, til foster­ barn eller andre han har felles husstand med. Husstandsfellesskapet må ha vart i minst 6 måneder og ikke være avsluttet før leieforholdets begynnelse.» Presidenten vil gjere merksam på at § 9­2 i forslaget gjeld fyrste ledd nytt andre og tredje punktum. V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti -- med den nemnde presiseringa -- vart mot 4 røyster ikkje vedteke. Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Høgre. Forslaget lyder: «§ 4­3 skal lyde: Har leieforhold vart i minst 2 år og 6 måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter § 4­2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til det som vanligvis oppnås på av­ taletidspunktet med ny utleie av lignende husrom på lignende avtalevilkår. Ved leiefastsettelse etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leiever­ dien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst set­ tes i verk 6 måneder etter at det er fremsatt skriftlig krav om det og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien blir satt i verk. Blir partene ikke enig om leiens størrelse kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i § 12­2. § 12­2 første ledd første punktum skal lyde: Kommer ikke partene til enighet om hva som er markedsleie etter §§ 3­1 eller 4­3, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. § 13­3 3. Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger § 4 a tredje punktum skal lyde: Markedsleie etter husleieloven § 4­3 kan første gang avtales eller kreves fastsatt selv om det er kortere tid enn to år og seks måneder siden leieavtalen ble inn­ gått eller leien endret.» V o t e r i n g : Forslaget frå Høgre vart med 65 mot 9 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 22.01.47) Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «§ 3­1 andre ledd skal lyde: Leiens størrelse fastsettes som det beløp partene selv blir enige om skal gjelde. Lovforslagets § 3­1 andre ledd blir tredje ledd. § 7­1 første ledd første punktum skal lyde: Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ekte­ felle eller samboer, sine egne eller ektefelles eller sam­ boers barn. § 13­3 3. Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger: Ny § 29 a skal lyde: § 29 a Lovens varighet Denne loven opphører å gjelde fem år etter ikraft­ tredelsen av lov om husleieavtaler.» V o t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 62 mot 13 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 22.02.10) Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2, 3 og 4, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslag nr. 2 lyder: «§ 2­8 første ledd første punktum skal lyde: Leieren taper sin rett til å gjøre mindre mangler gjeldende dersom det ikke er gitt melding til utleier om at mangel påberopes innen 14 dager. § 5­4 første ledd tredje punktum skal lyde: Leieren kan ikke motsette seg rehabilitering etter regulering til fornyelse, utbedringsprogram eller utbe­ dringsavtale med kommunen, forutsatt at husrommet etter rehabilitering fremdeles er tjenlig til leiers bruk. Slik rehabilitering gir grunnlag for at leier kan si opp leiekontrakten.» Forslag nr. 3 lyder: «§ 1­2 annet ledd skal lyde: Ved leie av lokale kan loven fravikes i avtale, med unntak av §§ 1­1 til 1­4, 4­1, 4­4, 4­6, 9­6, 9­7, 9­9, 12­3, 12­4 og kapittel 13. § 5­6 tredje ledd annet punktum skal lyde: Før arbeider som nevnt i § 5­4 påbegynnes, skal leie­ ren ha melding med frist som nevnt i § 9­5 første ledd. § 7­5 første ledd skal lyde: Blir godkjenning nektet uten at framleierens for­ hold gir saklig grunn til det, kan leieren si opp med varsel som nevnt i § 9­5. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 335 § 7­7 første ledd skal lyde: Sier utleieren opp hovedleieavtalen, har hovedleie­ ren overfor framleieren plikt til å protestere etter § 9­ 7. Hovedleieren har likevel ikke plikt til å protestere dersom hovedleieren underretter framleieren om opp­ sigelsen senest 15 dager før fristen for å protestere etter reglene i § 9­7 løper ut. § 7­7 annet ledd første punktum skal lyde: Framleieren har en selvstendig rett til å protestere mot oppsigelsen etter § 9­7, innen den fristen som gjel­ der for hovedleieren. § 8­2 tredje ledd annet punktum skal lyde: Sender den berettigede slik melding, regnes det som en protest mot oppsigelsen etter bestemmelsene i § 9­7. § 9­2 annet ledd skal lyde: Det kan avtales at en tidsbestemt leieavtale skal kunne sies opp i leietiden i samsvar med bestemmelse­ ne i §§ 9­3 til 9­7. §§ 9­4 til 9­10 blir §§ 9­3 til 9­9. Ny § 9­6 (Formkrav til utleierens oppsigelse) annet ledd tredje punktum skal lyde: Oppsigelsen skal dessuten opplyse om at dersom leieren ikke protesterer innen fristen, taper leieren sin rett til å påberope seg at oppsigelsen er i strid med lo­ ven, jf. § 9­7 første ledd annet punktum, og at utleieren i så fall kan begjære tvangsfravikelse etter tvangsfull­ byrdelsesloven § 13­2 tredje ledd bokstav c. Ny § 9­7 (Tilsidesettelse av oppsigelse) annet ledd tredje punktum skal lyde: Retten kan likevel ikke sette oppsigelsen til side dersom den kommer til at oppsigelsen skyldes vesent­ lig mislighold fra leierens side, jf. § 9­8 første ledd an­ net punktum. Ny § 9­9 (Leierens død) første ledd skal lyde: Dør leieren før leieforholdet er slutt, har både utlei­ eren og dødsboet rett til å si opp leieavtalen med varsel som nevnt i § 9­5, selv om avtalen er inngått for lengre tid eller med lengre oppsigelsesfrist. § 10­5 annet ledd annet punktum skal lyde: Vederlaget fastsettes likevel av retten når utleieren har gått til sak mot leieren etter reglene i § 9­7, og opp­ sigelsen ikke settes til side. § 10­6 første ledd første punktum skal lyde: Er leieren av lokale oppsagt, og oppsigelsen ikke settes til side etter reglene i § 9­7, kan leieren kreve vederlag for den fordel utleieren oppnår som følge av den kundekrets leieren har opparbeidet. § 11­2 tredje ledd skal lyde: Uten hinder av bestemmelsene i kapittel 9 om opp­ hør kan det avtales at leieavtalen skal falle bort uten oppsigelse ved endt utdannelse, endt behandling, til­ bud om annen passende bolig eller liknende omsten­ dighet som skal være bestemt angitt i leieavtalen. Er leieavtalen ikke inngått for bestemt tid, har leieren før fraflytting alltid krav på varsel med frist som nevnt i § 9­5. § 11­3 annet ledd annet punktum skal lyde: Før begjæring om fraflytting kan settes fram, har hus­ standsmedlem krav på varsel med frist som nevnt i § 9­5. § 11­3 tredje ledd første punktum skal lyde: Skal leieren tre ut av arbeidsforholdet eller bli for­ flyttet, kan oppsigelse av leieforholdet bare settes til side av retten etter § 9­7 når særlige grunner gjør det ri­ melig. § 11­4 tredje ledd skal lyde: Av bestemmelsene i kapittel 9 skal bare § 9­9 om leierens død gjelde. Er leieavtalen ikke inngått for be­ stemt tid, har leieren før fraflytting alltid krav på varsel med frist som nevnt i § 9­5. § 12­4 første punktum skal lyde: Når det er avsagt dom i sak som nevnt i § 9­7 og oppsigelsen ikke er satt til side, kan retten etter begjæ­ ring fra utleieren, mot eller uten sikkerhetsstillelse, i særlige tilfelle ved kjennelse gi samtykke til at fravi­ king gjennomføres før dommen er rettskraftig. § 13­3 2. Lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 34 annet ledd tredje punktum skal lyde: Kapittel 9, med unntak av §§ 9­6, 9­7 og 9­8 får ikke anvendelse. § 37 annet ledd annet punktum skal lyde: Er leieavtalen sagt opp, må dessuten fristen for å protestere mot oppsigelsen etter husleieloven § 9­7 være utløpt uten at leieren har protestert, eller oppsi­ gelsen må være stadfestet ved forlik eller rettskraftig dom. 7. Lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrding om midlertidig sikring § 1­32 tredje ledd bokstav c skal lyde: c) Oppsigelse i leieforhold etter husleieloven, når opp­ sigelsen fyller vilkårene i husleieloven § 9­6 og lei­ eren ikke har protestert skriftlig til utleieren mot oppsigelsen etter § 9­7 innen fristen på én måned, eller når utleiere har reist sak mot leieren og retten ikke har satt oppsigelsen til side.» Forslag nr. 4 lyder: «1.Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål § 274 første ledd nr. 9 skal lyde: i saker om godkjenning av framleier, husstands­ medlemmer eller ny leier etter reglene i husleieloven kapitlene 7, 8 og 11, oppsigelsessaker etter husleielo­ vens kapittel 9 og saker etter husleielovens § 12­2.» Før det vert votert over desse forslaga, vil presidenten gjere merksam på ei retting: I forslag nr. 3 skal fylgjande ordlyd inn: «§ 9­3 utgår». V o t e r i n g : Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre -- med den nemnde rettinga -- vart med 53 mot 22 røyster ikkje ved­ tekne. (Voteringsutskrift kl. 22.02.52.) Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om husleieavtaler (husleieloven). Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 336 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser § 1­1. Lovens virkeområde m.v. Loven gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag. Loven gjelder selv om bruksrett til bolig har grunnlag i en arbeidsavtale. For øvrig gjelder loven ikke hvor an­ net enn bruksrett til husrom er det vesentlige i avtalefor­ holdet. Loven gjelder selv om vederlaget helt eller delvis er fastsatt til annet enn penger. Loven gjelder ikke avtaler mellom hoteller, pensjona­ ter og liknende overnattingssteder og deres gjester. Lo­ ven gjelder heller ikke avtaler om leie av husrom til ferie­ og fritidsbruk. Med bolig menes i denne loven husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del skal brukes til bebo­ else. Med lokale menes i denne loven annet husrom enn bolig. § 1­2. Ufravikelighet Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av be­ stemmelsene i loven her. Ved leie av lokale kan loven fravikes i avtale, med unntak av §§ 1­1 til 1­4, 4­1, 4­4, 4­6, 9­7, 9­8, 9­10, 12­ 3 og 12­4 og kapittel 13. § 1­3. Standardvilkår Er leieavtalen inngått på grunnlag av eller med hen­ visning til standardvilkår som er utarbeidet etter forhand­ linger mellom organisasjoner for leierne og utleierne, skal det senest ved inngåelsen av avtalen opplyses skrift­ lig om eventuelle avvik fra standardvilkårene. Er dette ikke gjort, gjelder standardvilkårene. Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at lei­ er av bolig påberoper seg avtale som stiller leieren gun­ stigere enn det som følger av standardvilkårene. § 1­4. Avtaleform Avtale om leie av husrom kan gjøres skriftlig eller muntlig. Er avtalen muntlig, skal den settes opp skriftlig dersom en av partene krever det. § 1­5. Risikoen for sending av meldinger Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som etter forholdene er forsvarlig, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram. § 1­6. Beregning av frister Ved beregning av frister etter denne loven gjelder reg­ lene i domstolsloven §§ 146, 148 og 149 tilsvarende. § 1­7. Erstatningsansvar for skade på person m.v. Tap som følge av skade på person faller utenfor be­ stemmelsene om erstatningsansvar i loven her. For slikt tap og for tap som ikke er følge av mislighold, gjelder de alminnelige erstatningsregler. Kapittel 2. Overlevering og krav til husrommet § 2­1. Tidspunkt for overlevering Utleieren skal stille husrommet med tilbehør til leier­ ens disposisjon til avtalt tid. Er ikke annet avtalt, regnes overlevering for skjedd når leieren har fått nøkler og ellers uhindret atkomst til husrommet. Leieren kan nekte å overta husrommet der­ som det er i vesentlig dårligere stand enn leieren kan kre­ ve etter avtalen og bestemmelsene i dette kapittel, og overlevering skal i så fall ikke regnes for skjedd. Er overleveringstidspunktet ikke fastsatt i avtalen, kan leieren kreve å overta bruken av husrommet ved tredje månedsskifte etter at avtalen ble bindende. § 2­2. Generelle krav til tilstand Husrommet skal ved overleveringen være i samsvar med de krav som følger av leieavtalen. Er ikke annet av­ talt, skal husrommet med tilbehør ved overleveringen være ryddet, rengjort og i vanlig god stand. Er ikke annet avtalt, har husrommet dessuten en man­ gel dersom det ikke a) passer til de formål tilsvarende husrom vanligvis blir brukt til, eller b) passer til de særlige formål som leieren etter avtalen skulle bruke husrommet til, med mindre forholdene vi­ ser at leieren for så vidt ikke bygde på utleierens sak­ kunnskap eller vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det. § 2­3. Uriktige opplysninger om husrommet Det foreligger en mangel dersom husrommet ikke er i samsvar med opplysninger som er gitt av utleieren eller på utleierens vegne. Dette gjelder likevel bare dersom det kan antas at opplysningene har virket inn på avtalen, og de ikke i tide er rettet på en tydelig måte. § 2­4. Manglende opplysninger om husrommet Det foreligger en mangel dersom leieren ikke har fått opplysning om forhold ved husrommet som utleieren kjente eller måtte kjenne til, og som leieren hadde grunn til å regne med å få. Dette gjelder likevel bare når det kan antas at unnlatelsen har virket inn på avtalen. § 2­5. Husrom leid «som det er» e.l. Selv om husrommet er leid «som det er» eller med lik­ nende alminnelig forbehold, har det mangel dersom ut­ leieren eller noen utleieren svarer for, har tilsidesatt sine plikter etter §§ 2­3 eller 2­4. Husrommet har også man­ gel dersom det er i vesentlig dårligere stand enn leieren hadde grunn til å regne med etter leiens størrelse og for­ holdene ellers. § 2­6. Forundersøkelse m.v. Det som leieren kjente eller måtte kjenne til ved avtale­ inngåelsen, kan ikke gjøres gjeldende som mangel. Har leieren før avtaleinngåelsen undersøkt husrommet eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme utleierens oppfordring om å undersøke det, kan leieren ikke gjøre gjeldende som mangel noe som burde ha vært oppdaget Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 337 ved undersøkelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom ut­ leieren har handlet grovt uaktsomt eller i strid med rede­ lighet og god tro. Bestemmelsene i første og annet ledd gjør ingen inn­ skrenking i § 2­4 om manglende opplysninger om hus­ rommet. § 2­7. Tiden for mangelsbedømmelsen Om husrommet har en mangel, skal bedømmes ut fra forholdene på tidspunktet for overleveringen, jf. § 2­1. Skjer overleveringen senere enn avtalt, og dette beror på forhold på leierens side, skal bedømmelsen skje ut fra forholdene på det tidspunkt leieren kunne ha fått overtatt bruken av husrommet. § 2­8. Reklamasjon Leieren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom det ikke er gitt melding til utleieren om at man­ gelen påberopes, innen rimelig tid etter at leieren burde oppdaget den. Dette gjelder likevel ikke dersom utleieren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro. § 2­9. Leierens rett til å fastholde avtalen ved forsinkelse Stilles ikke husrommet til leierens disposisjon til rik­ tig tid, kan leieren fastholde avtalen og kreve oppfyllelse dersom dette kan skje uten å volde utleieren urimelig kostnad eller ulempe. Leieren taper sin rett til å kreve oppfyllelse dersom leieren venter urimelig lenge med å fremme kravet. § 2­10. Krav på retting av mangel Leieren kan kreve at utleieren for egen regning retter en mangel ved husrommet eller tilbehøret dersom dette kan skje uten en urimelig kostnad eller ulempe for utleie­ ren. Vil leieren gjøre en mangel gjeldende, har utleieren krav på å få rette mangelen dersom retting kan skje uten vesentlig ulempe for leieren, og leieren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg retting. Retting skal skje innen rimelig tid etter at det er fram­ satt krav om det. Oppfyller ikke utleieren sin plikt til å rette mangelen, kan leieren kreve erstattet sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet. Medfører rettingen arbeid, kan leieren kreve en rimelig godtgjørelse for det. § 2­11. Avslag i leie Stilles ikke husrommet til leierens disposisjon til rik­ tig tid, er ikke leieren forpliktet til å betale leie for den tid forsinkelsen varer. Gjelder forsinkelsen bare en del av husrommet, kan leieren kreve et leieavslag for den tiden forsinkelsen varer som svarer til forholdet mellom leie­ verdien av husrommet og av den forsinkede delen. I den tid husrommet lider av en mangel, kan leieren kreve avslag i leien slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt leie svarer til forholdet mellom husrommets leie­ verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand. Dette gjel­ der likevel ikke i tiden etter at leieren har avslått et tilbud om retting som leieren pliktet å motta. § 2­12. Heving av leieavtalen Leieren kan heve leieavtalen dersom forsinkelsen el­ ler mangelen medfører vesentlig mislighold. Er det klart at det vil inntre mislighold som gir leieren hevingsrett, kan leieren heve allerede før tidspunktet for overlevering. Hevingen kan avverges dersom utleieren straks stiller betryggende sikkerhet for at avtalen vil bli oppfylt. Leieren kan ikke heve leieavtalen på grunn av forsin­ kelse etter at husrommet er overtatt, eller på grunn av mangler når disse er rettet etter bestemmelsene i § 2­10. § 2­13. Erstatning Leieren kan kreve erstatning for tap som følge av for­ sinkelse eller mangel. Dette gjelder likevel ikke så langt utleieren godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes en hindring utenfor utleierens kontroll som utleieren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på av­ taletiden eller å ha unngått eller overvunnet følgene av. Skyldes forsinkelsen eller mangelen en tredjeperson som utleieren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfyl­ le leieavtalen, er utleieren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville være fritatt etter regelen i første ledd. Ansvarsfriheten gjelder så lenge hindringen virker. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende der­ som utleieren da plikter å oppfylle, men ikke gjør dette. Reglene i første til tredje ledd omfatter ikke slikt indi­ rekte tap som nevnt i § 2­14 annet ledd. Leieren kan i alle tilfeller kreve erstatning dersom a) forsinkelsen, mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra utleierens side, eller b) husrommet alt på avtaletiden avvek fra det som er til­ sikret fra utleieren. § 2­14. Erstatningsansvarets omfang Erstatningen skal svare til det økonomiske tap leieren har lidt som følge av forsinkelsen eller mangelen. Dette gjelder likevel bare tap som utleieren med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av misligholdet. Som indirekte tap regnes: a) tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd), b) tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredje­ mann faller bort for så vidt leieren uten rimelig grunn lar være å leie annet husrom eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet, og c) tap som følge av tingskade. Reglene i annet ledd gjelder ikke kostnader ved vanli­ ge tiltak som kompenserer at husrommet overtas forsin­ ket eller har mangler, og tiltak som begrenser annet tap enn det som annet ledd omfatter. Forsømmer leieren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må leieren bære den tilsvarende del av tapet. Ansvaret kan settes ned dersom det vil virke urimelig for utleieren ut fra størrelsen på tapet i forhold til det tap Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 338 som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra forhol­ dene ellers. Det kan avtales at det ikke skal betales erstatning for indirekte tap som går inn under annet ledd. § 2­15. Rett til å holde leie tilbake Leieren kan holde tilbake så mye av leien at det sikrer de kravene leieren har mot utleieren som følge av mangel eller forsinkelse. § 2­16. Rettsmangler Bestemmelsene om mangler gjelder tilsvarende der­ som tredjemanns rett i husrommet er til hinder for den avtalte bruk. Leieren kan alltid kreve erstatning for tap som følge av rettsmangel som forelå ved avtaleinngåelsen, og som leieren ikke kjente eller burde ha kjent til. Gjør tredjemann krav på å ha en rett i husrommet som er til hinder for den avtalte bruk, og dette bestrides, gjel­ der reglene i første og annet ledd tilsvarende når kravet ikke er klart ugrunnet. Heving kan avverges dersom ut­ leieren straks stiller betryggende sikkerhet for at avtalen vil bli oppfylt. § 2­17. Offentligrettslige rådighetsinnskrenkinger Bestemmelsene om mangler gjelder tilsvarende der­ som den avtalte bruk hindres av bestemmelser i lovgiv­ ningen eller offentlig vedtak i medhold av lov. Kapittel 3. Leie og andre ytelser § 3­1. Leien Leien skal fastsettes til et bestemt beløp. Det kan like­ vel avtales at utleierens utgifter ved forbruk av elektrisi­ tet og brensel skal fordeles forholdsmessig mellom bru­ kerne av eiendommen, jf. § 3­4. Er leiens størrelse ikke avtalt, kan utleieren kreve en leie som svarer til det som vanligvis oppnås på avtale­ tidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Blir partene ikke enige om leiens størrelse, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestem­ melsene i § 12­2. § 3­2. Forfallstid Er ikke annet avtalt, kan utleieren kreve at leien beta­ les forskuddsvis for hver måned eller annen avtalt beta­ lingstermin. Det kan ikke avtales forskuddsbetaling for lengre tid enn én måned. Forfaller leien på en lørdag eller søndag, en helligdag, eller den 1. eller 17. mai, utskytes forfallsdagen til den nærmest påfølgende virkedag. Forfallsdagen utskytes også så lenge betalingen hin­ dres av stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller annet forhold utenfor leierens kontroll og som leie­ ren ikke kan overvinne. § 3­3. Oppgjørsmåte Utleieren kan gi anvisning om overføringsmåten av leien dersom dette ikke medfører merutgifter eller ve­ sentlig ulempe for leieren. Leieren har likevel alltid rett til å betale leie gjennom bank. Leieren plikter ikke å overføre leie til utlandet. Betaler leieren gjennom bank, skal betaling i forhold til forfallsreglene anses for skjedd når a) beløpet er avgitt til bank i Norge, eller b) et betalingsoppdrag er avgitt til bank i Norge, forutsatt at det er dekning for oppdraget. § 3­4. Betaling for elektrisitet og brensel Er det avtalt at leieren skal bidra særskilt til utleierens utgifter ved forbruk av elektrisitet eller brensel i eien­ dommen, kan leieren kreve at utleieren hvert år legger fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og for­ delingen av disse på eiendommens husrom. I eiendom med felles anlegg for levering av varme el­ ler varmt vann kan et flertall på to tredjedeler av leierne kreve at det blir installert apparat for måling av den en­ keltes forbruk. Utleieren kan i så fall over et tidsrom på ett år utlikne omkostningene ved dette på samtlige leiere i eiendommen. I forhold til reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapit­ tel 13 regnes krav som nevnt i første og annet ledd som leie. § 3­5. Depositum Det kan avtales at leieren til sikkerhet for skyldig leie, skader på husrommet, utgifter ved fraviking og for andre krav som reiser seg av leieavtalen, skal deponere et beløp oppad begrenset til summen av seks måneders leie. Det kan avtales at depositumet skal endres i takt med endrin­ ger i leien. Det deponerte beløp skal settes på særskilt konto med vanlige rentevilkår i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge. Så lenge leieforholdet varer, kan ingen av partene dis­ ponere over beløpet på egen hånd. Leieren kan likevel kreve opptjente renter utbetalt fra finansinstitusjonen. Etter leieforholdets opphør kan finansinstitusjonen med frigjørende virkning utbetale skyldig leie fra konto­ en dersom: a) partene skriftlig har avtalt at leien skal godskrives an­ nen konto i den samme finansinstitusjonen og b) utleieren har dokumentert tidspunktet for når beta­ lingsplikten inntrådte og opphørte. Hver av partene kan kreve utbetaling av det deponerte beløpet i samsvar med den annen parts skriftlige samtyk­ ke, rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virk­ ning som rettskraftig dom. Krever leieren utbetaling av depositum ut over opptjente renter, skal banken varsle ut­ leieren skriftlig om kravet og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt til leieren hvis utleieren ikke innen én måned etter at varselet ble mottatt, fremmer krav etter bestem­ melsene i fjerde ledd eller dokumenterer å ha reist søks­ mål. Mottar ikke banken slikt krav eller dokumentasjon innen fristen, og leieren ikke har trukket kravet tilbake, skal banken utbetale beløpet til leieren med frigjørende virkning for banken. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 339 § 3­6. Garanti Det kan avtales at leieren til sikkerhet for krav på skyldig leie, skader på husrommet, utgifter ved fraviking og for andre krav som reiser seg av leieavtalen, skal stille garanti. Garantibeløpet kan sammen med depositum etter § 3­5 ikke overstige summen av seks måneders leie. Det kan ikke avtales med virkning for leierens regressansvar at garantisten skal ha rett til å utbetale garantien uten hensyn til leierens innsigelser mot utleierens krav. § 3­7. Forbud mot andre ytelser ved leie av bolig Det kan ikke avtales at leier av bolig skal betale andre eller større pengebeløp enn angitt i §§ 3­1 og 3­ 4 til 3­6. Den som har betalt beløp i strid med første ledd, kan alltid kreve beløpet tilbakebetalt eller erstattet av utleie­ ren. Avtalen for øvrig er bindende selv om tilbakebeta­ ling eller erstatning blir krevd. Kravet etter annet ledd forrentes etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket beta­ ling m.m. § 3 fra den dag beløpet ble betalt, med mindre betaleren må anses i vesentlig grad medansvarlig for overtredelsen. § 3­8. Deponering av omtvistet leie Er partene uenige om hvilken leie som skal betales, kan avtalen ikke sies opp eller heves på grunn av mang­ lende leiebetaling hvis leieren deponerer den omtvistede delen av leien i samsvar med annet ledd. Det samme gjel­ der hvis leieren vil motregne med krav som reiser seg av leieavtalen, og utleieren ikke godtar motregningen. Leie­ ren skal så snart som mulig gi utleieren melding om de­ poneringen og begrunnelsen for den. Deponering etter første ledd skjer ved at beløpet settes inn på konto i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge. Beløpet, herunder renter, skal bare kun­ ne disponeres av leieren og utleieren i fellesskap. Finans­ institusjonen skal likevel kunne utbetale beløpet i sam­ svar med rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig dom. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Kapittel 4. Leieprisvern § 4­1. Det alminnelige leieprisvern Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. § 4­2. Indeksregulering Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigel­ se av leieforholdet med følgende begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i kon­ sumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk. § 4­3. Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter § 4­2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstids­ punktet ved utleie av liknende husrom på liknende avta­ levilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes lei­ erens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelse­ ne i § 12­2. § 4­4. Tilbakebetaling av ulovlig leie Den som har betalt høyere leie enn lovlig, kan kreve tilbakebetalt forskjellen mellom det som er betalt og lov­ lig vederlag, med mindre betaleren i vesentlig grad må anses medansvarlig for overtredelsen. Avtalen for øvrig er bindende selv om tilbakebetaling blir krevd. Kravet etter første ledd forrentes etter lov av 17. de­ sember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 fra den dag beløpet ble betalt. § 4­5. Unntak fra leieprisvernet Bestemmelsen i § 4­2 gjelder ikke for særskilt beta­ ling av en forholdsmessig andel av utgiftene ved forbruk av elektrisitet eller brensel i eiendommen, jf. § 3­4. Dette vederlaget kan reguleres slik at utleieren får dekket de nødvendige omkostningene med ytelsene. Bestemmelsene i §§ 4­2 og 4­3 gjelder ikke for den del av leien som er avtalt i et bestemt forhold til omset­ ningen i eller resultatet av leierens virksomhet. Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 11 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.03.34) Vidare var tilrådd: § 4­6. Forskrifter Dersom forholdene gjør det nødvendig, kan Kongen for bestemte perioder, bestemte områder eller bestemte leieforhold fastsette leiestopp og maksimalsatser for leie. Kongen kan også gi forskrifter om hva som skal regnes som gjengs leie. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 340 Presidenten: Her har Framstegspartiet og Høgre vars­ la at dei går i mot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.04.00) Vidare var tilrådd: Kapittel 5. Partenes plikter i leietiden § 5­1. Leierens bruk m.v. Utleieren plikter i leietiden å stille husrommet til leie­ rens disposisjon i samsvar med avtalen. Leieren plikter å behandle husrommet med tilbørlig aktsomhet og for øvrig i samsvar med leieavtalen. Leieren kan ikke bruke husrommet til annet formål enn avtalt. Leier av lokale kan likevel drive annen be­ slektet virksomhet, forutsatt at dette ikke er til vesentlig ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eien­ dommen. Leier av lokale for butikk eller serveringssted plikter å holde virksomheten åpen og i vanlig daglig drift unntatt når midlertidig stenging er nødvendig. § 5­2. Ro og orden Er ikke annet avtalt, plikter utleieren i leietiden å opp­ rettholde vanlig ro og orden i eiendommen. Leieren plikter å følge vanlige ordensregler og rimeli­ ge påbud som utleieren har fastsatt til sikring av god hus­ orden. Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grun­ ner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for ut­ leieren eller de øvrige brukerne av eiendommen. § 5­3. Vedlikehold Er ikke annet avtalt, plikter utleieren i leietiden å hol­ de utleid husrom og eiendommen for øvrig i den stand som leieren har krav på etter reglene i lovens kapittel 2. Er ikke annet avtalt, plikter leieren å vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar og utstyr i hus­ rommet som ikke er en del av den faste eiendommen. Må gjenstander som tilhører utleieren skiftes ut, påhviler det­ te utleieren hvis annet ikke er avtalt. Utbedring av tilfeldig skade regnes ikke som vedlike­ hold etter annet ledd. § 5­4. Forandringer i husrommet og på eiendommen for øvrig Leieren må finne seg i forandringer av husrommet dersom arbeidet kan utføres uten nevneverdig ulempe for leieren, og forandringen ikke reduserer husrommets ver­ di for leieren. Andre forandringer kan bare utføres med leierens samtykke. Leieren kan ikke uten utleierens samtykke foreta for­ andringer i husrommet eller på eiendommen for øvrig. Leier av bolig kan med utleierens godkjenning gjen­ nomføre tiltak på eiendommen som er nødvendige på grunn av leierens eller husstandsmedlemmers funksjons­ hemming. Leier av lokale kan med utleierens godkjen­ ning sette opp vanlige skilter, markiser o.l. Godkjenning etter første og annet punktum kan ikke nektes uten saklig grunn. Om leierens plikt til å sette husrommet tilbake i opp­ rinnelig stand gjelder § 10­2. § 5­5. Skade på husrommet Oppdager leieren skade på husrommet som må utbed­ res uten opphold, plikter leieren straks å sende melding om det til utleieren. Andre skader på husrommet som oppdages, plikter leieren å sende melding om innen rime­ lig tid. Leieren plikter å gjøre det som med rimelighet kan kreves for å avverge økonomisk tap for utleieren som følge av skade som nevnt i første ledd første punktum. Er leieren ikke ansvarlig for skaden, kan leieren kreve er­ stattet sine forsvarlige utgifter ved tiltaket og en rimelig godtgjørelse for utført arbeid. § 5­6. Utleierens adgang til husrommet Leieren plikter i nødvendig utstrekning å gi utleieren eller utleierens representant adgang til husrommet for til­ syn. Leieren plikter å gi utleieren eller andre adgang til husrommet i den utstrekning det trengs for å gjennomfø­ re pliktig vedlikehold, lovlige forandringer eller andre ar­ beider som må utføres for å hindre skade på husrommet eller eiendommen for øvrig. Medfører arbeidene ulempe for leieren, kan leieren kreve avslag i leien etter § 2­11 annet ledd forutsatt at ulempen ikke er ubetydelig. Be­ stemmelsen i forrige punktum gjelder ikke dersom man­ gelen beror på forhold på leierens side. Leieren skal ha melding i rimelig tid før det foretas til­ syn eller vedlikeholdsarbeider. Før arbeider som nevnt i § 5­4 påbegynnes, skal leieren ha melding med frist som nevnt i § 9­6 første ledd. Bestemmelsene i første punk­ tum gjelder ikke hvis det er nødvendig med tiltak for å hindre skade på husrommet eller eiendommen for øvrig, og det ikke er mulig å varsle leieren. § 5­7. Leierens krav på grunn av mangler som oppstår i leietiden Oppfyller ikke utleieren sine plikter etter §§ 5­1 til 5­6 og mangelen ikke beror på forhold på leierens side, kan leieren kreve retting etter § 2­10, avslag i leien etter § 2­ 11 annet ledd forutsatt at mangelen ikke er ubetydelig, heve leieavtalen etter § 2­12, kreve erstatning etter §§ 2­ 13 og 2­14, og holde tilbake leie etter § 2­15. Selv om mangelen beror på forhold på leierens side, plikter utleieren å rette mangelen etter § 2­10. Er leieren ansvarlig for økonomisk tap som følge av skaden, jf. § 5­ 8, kan utleieren stille som vilkår for retting at leieren er­ statter tapet først. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende der­ som tredjemanns rett i husrommet eller bestemmelser i Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 341 lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov er til hinder for den avtalte bruk. Om hovedleierens ansvar overfor framleieren ved bortfall av hovedleieavtalen, gjelder bestemmelsene i § 7­7. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 5­8. Leierens erstatningsansvar Utleieren kan kreve erstatning for tap som følge av at leieren ikke oppfyller sine plikter etter §§ 5­1 til 5­6. Dette gjelder likevel ikke så langt leieren godtgjør at misligholdet skyldes en hindring utenfor leierens kon­ troll som leieren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å ha unngått eller overvunnet følgene av. Skyldes misligholdet en tredjemann, som leieren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle leieavtalen, er leieren fri for ansvar bare om også tredjemann ville være fritatt etter regelen i første ledd. Ansvarsfriheten gjelder så lenge hindringen virker. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende der­ som leieren da plikter å oppfylle men ikke gjør dette. Reglene i første ledd omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i § 2­14 annet ledd, likevel slik at tap som føl­ ge av skade på husrommet med tilbehør regnes som di­ rekte tap. Utleieren kan i alle tilfeller kreve erstatning dersom mis­ ligholdet eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra leier­ ens side. For utmålingen av erstatningen gjelder bestemmel­ sene i § 2­14 første, femte og sjette ledd tilsvarende. Presidenten: Til femte ledd annet punktum ligg det føre eit forslag, nr. 9, frå komiteen -- sett fram av Olaf Gjedrem. Forslaget lyder: «§ 5­8 femte ledd annet punktum skal lyde: For utmålingen av erstatningen gjelder bestemmel­ sene i § 2­14 første, fjerde, femte og sjette ledd tilsva­ rende.» Presidenten vil foreslå at dette forslaget vert teke opp til handsaming sjølv om det ikkje er innlevert til den tida som er fastsett i reglementet, då forslaget berre gjeld ei teknisk korrigering. -- Det er vedteke. Det vert votert over fyrste til fjerde ledd og femte ledd fyrste punktum. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert så votert alternativt mellom til­ rådinga frå komiteen femte ledd annet punktum og forsla­ get frå komiteen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå komiteen vart forslaget frå komiteen sam­ røystes vedteke. Vidare var tilrådd: Kapittel 6. Beboerrepresentasjon i visse boligleiefor­ hold § 6­1. Felles representasjon I hus der utleieren har utleid flere enn fire boliger, kan boligleierne i møte med vanlig flertall av de avgitte stem­ mer velge en tillitsvalgt til å representere dem overfor ut­ leieren. Den tillitsvalgte skal straks sende melding til ut­ leieren om den vedtatte ordning og hvem som er valgt. Den tillitsvalgte velges for ett år om gangen. Vervet som tillitsvalgt opphører først når ny tillitsvalgt er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige grunner foreligger, har den tillitsvalgte rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Den tillitsvalgte kan i møte besluttes fjernet med van­ lig flertall av de avgitte stemmer. Ordningen med felles representasjon kan oppheves på samme måte. § 6­2. Den tillitsvalgtes plikter Den tillitsvalgte skal ivareta boligleiernes interesser overfor utleieren, og kan kreve å få drøfte med utleieren alle spørsmål av betydning for boligleierne i huset. Den tillitsvalgte skal minst én gang årlig innkalle alle boligleierne, herunder framleiere, til møte på hensikts­ messig måte. Den tillitsvalgte er bundet av beslutninger som er truf­ fet i møte med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Ved avstemninger har hvert boligleieforhold en stemme. Framleiere har ikke stemmerett. § 6­3. Informasjon til tillitsvalgt m.v. Utleieren plikter å underrette den tillitsvalgte om stør­ re vedlikeholdsarbeider og andre tiltak som i vesentlig grad berører boligleierne. Tiltak som nevnt i første punk­ tum kan tidligst settes i verk én måned etter at utleieren har sendt underretning til den tillitsvalgte. Bestemmelsen i annet punktum gjelder likevel ikke dersom tiltaket ikke kan vente uten å utsette eiendommen for vesentlig skade. Utleieren skal straks sende underretning til den tillits­ valgte dersom eiendommen overdras. Presidenten: Her har Framstegspartiet varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 11 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.05.23) Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 342 Vidare var tilrådd: Kapittel 7. Opptak i husstand og framleie § 7­1. Opptak i husstand Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp­ eller nedstigende linje og fosterbarn. Opptak av andre personer i husstanden krever godkjen­ ning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det. § 7­2. Den alminnelige regelen om framleie Leieren har ikke adgang til å framleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre uten samtykke fra ut­ leieren, med mindre annet følger av avtale eller lovbe­ stemmelse. § 7­3. Framleie av del av bolig Leier av bolig som selv skal bo i boligen, kan framleie en del av boligen med godkjenning fra utleieren. God­ kjenning kan bare nektes dersom framleierens forhold gir saklig grunn til det. § 7­4. Framleie av bolig ved midlertidig fravær Leier av bolig kan framleie med godkjenning fra utleie­ ren i inntil to år ved midlertidig fravær på grunn av ar­ beid, utdanning, militærtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner. Godkjenning kan bare nektes der­ som framleierens forhold gir saklig grunn til det. § 7­5. Framleie ved tidsbestemte leieavtaler Er leieavtalen inngått for en bestemt tid, kan leieren framleie for resten av leietiden med godkjenning fra ut­ leieren. Blir godkjenning nektet uten at framleierens for­ hold gir saklig grunn til det, kan leieren si opp med var­ sel som nevnt i § 9­6. § 7­6. Godkjenning ved passivitet Svarer ikke utleieren på en skriftlig søknad om god­ kjenning etter bestemmelsene i §§ 7­1 til 7­5 innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette regnes som godkjenning. § 7­7. Framleierens stilling ved oppsigelse av hovedleie­ avtalen Sier utleieren opp hovedleieavtalen, har hovedleieren overfor framleieren plikt til å protestere etter § 9­ 8. Hovedleieren har likevel ikke plikt til å protestere der­ som hovedleieren underretter framleieren om oppsigel­ sen senest 15 dager før fristen for å protestere etter reg­ lene i § 9­8 løper ut. Framleieren har en selvstendig rett til å protestere mot oppsigelsen etter § 9­8, innen den fristen som gjelder for hovedleieren. Har utleieren godkjent framleieren, skal utleieren samtidig sende gjenpart av oppsigelsen til fram­ leieren. Oppsigelsen skal opplyse om at framleieren kan protestere mot oppsigelsen innen én måned etter at hovedleieren har mottatt den. Har framleieren protestert innen fristen, skal eventuelt søksmål rettes også mot hovedleieren. Er reglene i annet og tredje punktum ikke fulgt, er oppsigelsen ugyldig. Framleieren kan kreve erstatning av hovedleieren for det økonomiske tapet som er en følge av bortfallet av ho­ vedleieavtalen. Dette gjelder likevel ikke så langt hoved­ leieren godtgjør at bortfallet eller tapet skyldes forhold utenfor hovedleierens kontroll, som hovedleieren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning da framleieavtalen ble inngått, eller unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsene i §§ 2­13 annet til femte ledd og 2­14 gjelder tilsvarende. Kapittel 8. Personskifte § 8­1. Den alminnelige regelen om overføring Leieren har ikke adgang til å overføre sine rettigheter eller plikter etter leieavtalen til andre uten samtykke fra utleieren, med mindre annet følger av avtale eller lovbe­ stemmelse. § 8­2. Leierens død Dør leieren av bolig, har følgende personer rett til å tre inn i leieavtalen: a) ektefelle som bor i boligen, b) leierens slektninger i rett nedstigende linje som hadde felles husstand med leieren i de siste seks måneder før dødsfallet, og c) andre som ved dødsfallet hadde felles husstand med leieren, forutsatt at de fyller vilkårene i lov av 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når hus­ standsfellesskap opphører § 1. Gjenlevende ektefelle har fortrinnsrett til å tre inn i avtalen. De øvrige berettigede har innbyrdes lik rett til å tre inn. Sier utleieren opp leieavtalen etter dødsfallet, må de som ønsker å nytte sin rett etter første ledd, sende skriftlig melding om det til utleieren innen én måned regnet fra den dagen de har mottatt skriftlig melding om oppsigelsen, med opplysning om fristen for å gjøre ret­ tigheten gjeldende og om at melding om inntreden skal være skriftlig. Sender den berettigede slik melding, reg­ nes det som en protest mot oppsigelsen etter bestem­ melsene i § 9­8. Utleieren plikter ikke å sende melding til husstandsmedlemmer som nevnt i første ledd bok­ stav c med mindre utleieren har godkjent dem etter reglene i § 7­1. Sier dødsboet opp leieavtalen, må de som ønsker å nytte sin rett etter første ledd, sende melding om det til utleieren innen én måned regnet fra den dagen utleieren mottok dødsboets oppsigelse. § 8­3. Samlivsbrudd, separasjon, skilsmisse og opphør av husstandsfellesskap Forlater leieren ektefellenes felles bolig, har den an­ dre ektefellen rett til å tre inn i leieavtalen. Den ordning av bruksretten til ektefellenes felles bolig som blir fastsatt eller avtalt ved separasjon eller skilsmis­ se, er bindende for utleieren. Husstandsmedlem har rett til å tre inn i leieavtalen dersom vilkårene i § 3 første ledd nr. 1, jf. § 1 i lov av Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 343 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører, er oppfylt. Ektefellenes slektninger i rett nedstigende linje har tilsvarende rett til å tre inn leieavtalen som et husstandsmedlem, dersom begge ektefellene forlater den felles boligen. § 8­4. Overføring av leierett til lokale Leier av lokale kan med utleierens godkjenning over­ føre sin leierett i forbindelse med en overføring av den virksomhet som drives i lokalet. Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens godkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lokaler der selskapets virksomhet drives. Godkjenning etter første og annet ledd kan bare nek­ tes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det. Svarer ikke utleieren på en søknad om godkjenning etter første og annet ledd innen én måned etter at søkna­ den er mottatt, skal dette regnes som godkjenning til overføring. § 8­5. Gjennomføring av leierskifte Krever leierskiftet godkjenning fra utleieren, overfø­ res leieretten i forhold til utleieren fra det tidspunkt mel­ ding om godkjenning kommer fram til leieren, hvis ikke et senere tidspunkt er oppgitt i søknaden. Er leierskiftet godkjent ved utleierens passivitet, overføres leieretten i forhold til utleieren ved utløpet av svarfristen etter § 8­4 tredje ledd annet punktum, hvis ikke et senere tidspunkt er oppgitt i søknaden. Kan leierskiftet gjennomføres uten utleierens godkjenning, overføres bruksretten i forhold til utleieren fra det tidspunkt melding om leierskiftet kom fram til utleieren, hvis ikke et senere tidspunkt er oppgitt i meldingen. For krav som forfaller etter det tidspunkt som er angitt i første ledd, hefter bare den nye leieren. Krever overfø­ ringen godkjenning fra utleieren, kan utleieren stille som vilkår for godkjenning at den nye leieren påtar seg per­ sonlig ansvar for krav som er forfalt de siste seks måne­ dene, regnet fra det tidspunkt som er angitt i første ledd. Kravets størrelse skal angis. Det at den tidligere leieren har misligholdt sine plikter etter lov eller avtale, gir ikke utleieren rett til å gjøre mis­ ligholdsbeføyelser gjeldende mot den nye leieren. Etter at søknad om godkjenning av overføring er kommet fram til utleieren, kan heving på grunn av at leieavtalen er mis­ ligholdt før dette tidspunktet, bare skje hvis godkjenning av overføringen kan nektes. § 8­6. Eierskifte Ved eierskifte kan utleieren overføre til erververen rettigheter og forpliktelser etter leieavtalen. Gir erververens forhold saklig grunn til det, kan leie­ ren kreve at avhenderen er ansvarlig sammen med erver­ veren for riktig oppfyllelse av forpliktelsene etter avta­ len, med mindre det stilles betryggende sikkerhet. Leier­ ens krav om at avhenderen skal hefte for oppfyllelsen, må settes fram overfor avhenderen innen seks måneder etter at leieren fikk eller burde ha fått kjennskap til eier­ skiftet. Kapittel 9. Leieforholdets varighet -- opphør § 9­1. Tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler En husleieavtale kan inngås for bestemt eller ubestemt tid. Er ikke opphørstidspunktet fastsatt i leieavtalen, er den tidsubestemt. § 9­2. Tidsbestemte leieavtaler En leieavtale som er inngått for bestemt tid, opphører uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietid. Det kan avtales at en tidsbestemt leieavtale skal kunne sies opp i leietiden i samsvar med bestemmelsene i §§ 9­ 4 til 9­8. Fortsetter leieforholdet i mer enn tre måneder etter ut­ løpet av den avtalte leietid uten at utleieren skriftlig har oppfordret leieren til å flytte, er leieavtalen gått over til å være tidsubestemt. § 9­3. Adgangen til å inngå tidsbestemt leieavtale for bo­ lig Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år. Minstetiden kan like­ vel settes til ett år hvis avtalen gjelder lofts­ eller sokkel­ bolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus. Bestemmelsene i første og annet punk­ tum gjelder ikke dersom: a) husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv el­ ler noen som hører til husstanden, eller b) utleieren har en annen saklig grunn for tidsavgrensnin­ gen. Utleieren kan bare påberope seg unntakene i første ledd bokstav a og b dersom leieren senest ved inngåelsen av avtalen skriftlig ble gjort kjent med grunnen for tids­ avgrensningen, og husrommet ved utløpet av den avtalte leietid skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen. Utsettes tidspunktet for når husrommet skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen, kan leieavtalen for­ lenges fram til dette tidspunktet dersom utsettelsen skyl­ des en uforutsett omstendighet som har inntrådt etter at avtalen ble inngått. Er tidsbestemt leieavtale for bolig inngått i strid med bestemmelsene i denne paragrafen, skal avtalen anses som tidsubestemt. § 9­4. Leierens oppsigelse av tidsubestemt leieavtale Er ikke annet avtalt, kan tidsubestemt leieavtale sies opp av leieren. § 9­5. Utleierens oppsigelse av tidsubestemt leieavtale Er ikke annet avtalt eller annet følger av loven her, kan tidsubestemt leieavtale sies opp av utleieren. En tidsubestemt leieavtale om bolig kan bare sies opp av utleieren dersom: a) husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv el­ ler noen som hører til husstanden, b) riving eller ombygging av eiendommen gjør at hus­ rommet må fravikes, Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 Trykt 17/3 1999 1999 344 c) leieren har misligholdt leieavtalen, eller d) det foreligger en annen saklig grunn til å si opp leieav­ talen. Tidsubestemt leieavtale om enkelt beboelsesrom der leieren etter leieavtalen har adgang til en annens bolig, kan sies opp av utleieren uten hinder av bestemmelsene i annet ledd. § 9­6. Oppsigelsesfrist Oppsigelsesfristen skal være tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned. For leieavtale om enkelt beboelsesrom der leieren et­ ter avtalen har adgang til en annens bolig, skal oppsigel­ sesfristen være én måned. Det samme gjelder for selv­ stendig leie av garasje eller bod. For leieavtale om lokale der leien er avtalt pr. dag, skal oppsigelsesfristen være én dag. Bestemmelsene i denne paragraf kan fravikes i avtale. § 9­7. Formkrav til utleierens oppsigelse Oppsigelse fra utleier skal være skriftlig. Oppsigelsen skal begrunnes. Oppsigelsen skal også opplyse om at leieren kan protestere skriftlig til utleieren innen én måned etter at oppsigelsen er mottatt. Oppsigel­ sen skal dessuten opplyse om at dersom leieren ikke pro­ testerer innen fristen, taper leieren sin rett til å påberope seg at oppsigelsen er i strid med loven, jf. § 9­8 første ledd annet punktum, og at utleieren i så fall kan begjære tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13­2 tredje ledd bokstav c. En oppsigelse som ikke fyller kravene i første og an­ net ledd, er ugyldig. Har leieren flyttet i henhold til opp­ sigelsen, anses den som godtatt. Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke for oppsigelse av tidsubestemt leieavtale om enkelt beboel­ sesrom der leieren etter leieavtalen har adgang til en an­ nens bolig. Det samme gjelder for leie av lokale der leien er avtalt pr. dag og for selvstendig leie av garasje eller bod. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 9­8. Tilsidesettelse av oppsigelse Leieren kan innen én måned etter at oppsigelsen er mottatt, protestere skriftlig til utleieren mot oppsigelsen. Har leieren ikke protestert mot oppsigelsen i samsvar med første punktum, kan leieren ikke påberope seg at oppsigelsen er i strid med loven her. Har leieren protes­ tert i samsvar med første punktum, faller oppsigelsen bort om ikke utleieren har reist søksmål mot leieren innen tre måneder etter at leierens frist løp ut. Retten skal prøve om oppsigelsen er lovlig, og om den eventuelt skal settes til side. Oppsigelsen skal settes til side dersom retten ut fra en vurdering av begge parters forhold finner at den vil virke urimelig. Retten kan like­ vel ikke sette oppsigelsen til side dersom den kommer til at oppsigelsen skyldes vesentlig mislighold fra leierens side, jf. § 9­9 første ledd annet punktum. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for oppsigelse av tidsubestemt leieavtale om enkelt beboel­ sesrom der leieren etter leieavtalen har adgang til en an­ nens bolig. Det samme gjelder for leie av lokale der leien er avtalt pr. dag, og selvstendig leie av garasje eller bod. Presidenten: Her har Framstegspartiet varsla at dei vil røyste mot fyrste ledd tredje punktum. Det vert fyrst votert over dette punktum. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 11 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.06. 06) Presidenten: Det vert så votert over resten av ledda og punktuma i § 9­8. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare vart tilrådd: § 9­9. Utleierens hevingsrett Utleieren kan heve leieavtalen på grunn av vesentlig mislighold fra leierens side. Vesentlig mislighold forelig­ ger dersom: a) leieren vesentlig misligholder sin plikt til å betale leie eller oppfylle andre krav som reiser seg av leieavtalen, b) leieren tross skriftlig advarsel fra utleieren i vesentlig grad forsømmer sin vedlikeholdsplikt eller fortsetter å opptre på en måte som er til alvorlig skade eller sjenan­ se for utleieren, eiendommen eller øvrige brukere, c) leieren uten å ha rett til det helt eller delvis overlater bruken av husrommet til andre og tross skriftlig advar­ sel fra utleieren ikke bringer forholdet til opphør, d) leieren uten å ha rett til det bruker husrommet på annen måte eller til andre formål enn avtalt og tross skriftlig advarsel fra utleieren ikke bringer forholdet til opphør, eller e) leieren for øvrig misligholder sine plikter på en måte som gjør det nødvendig å bringe leieavtalen til opphør. En erklæring om at utleieren hever leieavtalen, skal være skriftlig. Den kan pålegge leieren straks å flytte og levere husrommet tilbake. I erklæringen skal grunnen til å heve leieavtalen oppgis. Blir leieavtalen hevet, er leieren ansvarlig for utlegg, tapt leie o.l. etter bestemmelsene i § 5­8. § 9­10. Leierens død Dør leieren før leieforholdet er slutt, har både utleie­ ren og dødsboet rett til å si opp leieavtalen med varsel som nevnt i § 9­6, selv om avtalen er inngått for lengre tid eller med lengre oppsigelsesfrist. Forhandlinger i Odelstinget nr. 25 Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 O 1998­99 1999 345 Har leieren rett til å overføre bruksretten, har utleieren ikke rett til å si opp leieavtalen etter første ledd. Vil dødsboet i dette tilfelle si opp etter første ledd, må oppsi­ gelse gis innen tre måneder regnet fra dødsfallet. Oppsigelse etter første ledd skal være skriftlig. For øvrig gjelder ikke bestemmelsene i §§ 9­5 til 9­9 for opp­ sigelsen. Kapittel 10. Tilbakelevering av husrommet ved leie­ forholdets opphør § 10­1. Visning før flytting I tiden før fraflytting plikter leieren i rimelig utstrek­ ning å gi leiesøkende adgang for å se på husrommet. § 10­2. Tilbakelevering Den dagen leieforholdet opphører, skal leieren stille husrommet med tilbehør til utleierens disposisjon. Er ikke annet avtalt, regnes tilbakelevering for skjedd når utleieren har fått nøkler og ellers uhindret atkomst til husrommet. Forlater leieren husrommet på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt, kan utleieren igjen straks disponere over det. Er ikke annet avtalt, skal husrommet med tilbehør være ryddet, rengjort og i samme stand som ved overta­ kelsen, bortsett fra den forringelse som skyldes alminne­ lig slit og elde, og de mangler som utleieren selv plikter å utbedre. Utleieren kan ikke uten særlig avtale kreve at leieren setter husrommet tilbake til opprinnelig stand så langt det gjelder endringer som leieren hadde rett til å utføre. Ut­ leieren kan ikke i noe tilfelle kreve husrommet satt tilba­ ke til opprinnelig stand dersom dette ville medføre ufor­ holdsmessige omkostninger eller urimelig verditap, men utleieren kan kreve erstattet den verdireduksjon endrin­ gene har medført, hvis det gjelder endringer leieren ikke hadde rett til å utføre. Fast inventar som leieren har brakt inn i husrommet, tilfaller utleieren hvis utskilling ville medføre uforholds­ messige omkostninger eller urimelig verditap. Har leieren plikt til å vedlikeholde husrommet eller tilbehøret, skal vedlikeholdet være forsvarlig utført, men utleieren kan ikke uten særlig avtale kreve at husrommet eller tilbehøret er i bedre stand enn det var ved overleve­ ringen. Om leierens krav på vederlag gjelder §10­5. § 10­3. Erstatning for forsinkelse og mangel Stilles ikke husrommet til utleierens disposisjon den dagen leieforholdet er opphørt, kan utleieren kreve veder­ lag tilsvarende avtalt leie inntil leierens bruk opphører. Er husrommet i dårligere stand enn hva som er avtalt eller fastsatt i § 10­2, kan utleieren kreve dekket nødven­ dige utgifter til utbedring. Kravet må være framsatt innen rimelig tid etter at utleieren burde ha oppdaget mangelen. Regelen i annet punktum gjelder ikke dersom leieren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro. Utleieren kan kreve erstatning for annet tap som følge av leierens mislighold. Dette gjelder likevel ikke så langt leieren godtgjør at misligholdet skyldes en hindring uten­ for leierens kontroll, som leieren ikke med rimelighet kunne forventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å ha unngått eller overvunnet følgene av. Skyldes misligholdet en tredjeperson som leieren har gitt i oppdrag helt eller delvis å sette husrommet i stand, er leieren fri for ansvar bare om også tredjemann ville være fritatt etter reglene i tredje ledd. Ansvarsfriheten gjelder så lenge hindringen virker. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende der­ som leieren da plikter å oppfylle, men ikke gjør dette. Reglene i tredje, fjerde og femte ledd omfatter ikke slikt indirekte tap som er nevnt i § 5­8 fjerde ledd. Utleieren kan i alle tilfeller kreve erstatning dersom misligholdet eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra leierens side. For utmålingen av erstatningen gjelder be­ stemmelsene i § 2­14 første, femte og sjette ledd tilsva­ rende. § 10­4. Etterlatt løsøre Finnes det i husrommet etterlatt løsøre som må antas å tilhøre leieren eller noen i leierens husstand, skal utleie­ ren for leierens regning ta hånd om dette. Rent skrot kan likevel kastes umiddelbart. Medfører omsorgsplikten ar­ beid, kan utleieren kreve en rimelig godtgjørelse for det­ te. Utleieren skal så vidt mulig skriftlig oppfordre leieren til å hente løsøret. Utleieren kan holde løsøret tilbake inntil kostnadene med oppbevaringen dekkes eller be­ tryggende sikkerhet stilles. Utleieren kan selge løsøret for leierens regning der­ som kostnadene eller ulempene med oppbevaringen blir urimelige, eller dersom leieren venter urimelig lenge med å betale kostnadene eller med å overta løsøret. Er det grunn til å tro at salgssummen ikke vil dekke salgs­ kostnadene, kan utleieren i stedet rå over tingen på annen hensiktsmessig måte. § 10­5. Vederlag for forbedringer Har leieren med utleierens samtykke gjort vesentlige forbedringer i husrommet, kan leieren kreve vederlag for den fordel utleieren oppnår som følge av forbedringene, med mindre annet ble avtalt da samtykket ble gitt. Blir partene ikke enige om vederlaget etter første ledd, kan begge parter kreve tvisten avgjort etter bestem­ melsen i § 12­2. Vederlaget fastsettes likevel av retten når utleieren har gått til sak mot leieren etter reglene i § 9­8, og oppsigelsen ikke settes til side. § 10­6. Vederlag for kundekrets Er leieren av lokale oppsagt, og oppsigelsen ikke set­ tes til side etter reglene i § 9­8, kan leieren kreve veder­ lag for den fordel utleieren oppnår som følge av den kun­ dekrets leieren har opparbeidet. Når vederlag tilkjennes, skal retten som regel fastsette at utleieren kan kreve hele eller en bestemt del av vederlaget tilbake, dersom leieren innen en fastsatt frist på inntil tre år på ny starter tilsva­ rende virksomhet innenfor et område som fastsettes av retten. 25 Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 346 Vederlag kan ikke tilkjennes dersom leieren har gjort seg skyldig i vesentlig mislighold. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Kapittel 11. Særregler for visse boligleieforhold § 11­1.Boliger for personer med spesielle boligbehov av varig karakter Bestemmelsene i paragrafen her gjelder utleie av bo­ lig som etter vedtak av organ for stat, fylkeskommune el­ ler kommune skal brukes av personer med spesielle bo­ ligbehov av varig karakter. Bestemmelsen gjelder bare dersom leieren har fått opplyst skriftlig at avtalen gjelder bolig som her nevnt, og at dette gir leieren færre rettighe­ ter enn ved leie av annen bolig. Det kan avtales at opptak av husstandsmedlemmer som nevnt i § 7­1, og framleie av del av bolig som nevnt i § 7­3, bare kan skje med utleierens godkjenning. God­ kjenning kan i så fall bare nektes dersom forhold med til­ knytning til boligens formål eller vedkommende person tilsier det. Framleie etter § 7­4 ved midlertidig fravær kan nektes dersom utleier tilbyr seg å disponere boligen under leierens fravær, og leieren gis rett til å ta boligen i bruk igjen etter fraværet. Uten hinder av bestemmelsene i § 3­7, kan det avtales at leier av bolig som nevnt i første ledd skal yte et lån til utleieren, dersom stat, fylkeskommune eller kommune er utleier. Presidenten: Her har Sosialistisk Venstreparti varsla at dei vil gå imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: § 11­2. Boliger for personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter Bestemmelsene i paragrafen her gjelder utleie av bo­ lig som etter vedtak av organ for stat, fylkeskommune el­ ler kommune skal brukes av personer med spesielle bo­ ligbehov av midlertidig karakter. Bestemmelsen gjelder bare dersom leieren har fått opplyst skriftlig at avtalen gjelder bolig som her nevnt, og at dette gir leieren færre rettigheter enn ved leie av annen bolig. Det kan avtales at opptak av husstandsmedlemmer som nevnt i § 7­1 og framleie av del av bolig som nevnt i § 7­3, bare kan skje med utleierens godkjenning. God­ kjenning kan i så fall bare nektes dersom forhold med til­ knytning til boligens formål eller vedkommende person tilsier det. Framleie etter § 7­4 ved midlertidig fravær kan nektes dersom utleier tilbyr seg å disponere boligen under leierens fravær, og leieren gis rett til å ta boligen i bruk igjen etter fraværet. Uten hinder av bestemmelsene i kapittel 9 om opphør kan det avtales at leieavtalen skal falle bort uten oppsi­ gelse ved endt utdannelse, endt behandling, tilbud om annen passende bolig eller liknende omstendighet som skal være bestemt angitt i leieavtalen. Uten hinder av § 9­ 3 kan partene også inngå en tidsbestemt avtale for kor­ tere tid enn tre år. Er leieavtalen ikke inngått for bestemt tid, har leieren før fraflytting alltid krav på varsel med frist som nevnt i § 9­6. Ved utleie av elev­ og studentboliger kan det uten hin­ der av § 3­5 tredje ledd avtales at rentene av konto for depositum skal godskrives utleieren. § 11­3. Tjenestebolig Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ved utleie av bolig som leieren har leid i egenskap av arbeidstaker, når leieren har fått opplyst skriftlig at avtalen gjelder bolig som her nevnt, og at dette gir leieren færre rettigheter enn ved leie av annen bolig. Retten til å tre inn i leieavtalen etter § 8­2 gjelder ikke når leieren, eller noen som har fortsatt leieforholdet, dør. Før begjæring om fraflytting kan settes fram, har hustands­ medlem krav på varsel med frist som nevnt i § 9­6. Skal leieren tre ut av arbeidsforholdet eller bli forflyt­ tet, kan oppsigelse av leieforholdet bare settes til side av retten etter § 9­8 når særlige grunner gjør det rimelig. Retten skal påse at oppsigelsen ikke blir brukt som kampmiddel i arbeidstvist. Dette gjelder også når leieren eller husstandsmedlem etter arbeidsforholdets opphør har fortsatt leieforholdet eller i stedet leid annen bolig av arbeidsgiveren. Retten til å heve leieavtalen ved forsinkelse etter § 2­ 12 og bestemmelsene i §§ 7­4 og 8­3 gjelder ikke for bo­ lig som leieren har plikt til å bebo, og boplikten er nød­ vendig for utføringen av arbeidet. For slik bolig faller leie­ avtalen bort uten hinder av bestemmelsene i kapittel 9 når leieren trer ut av arbeidsforholdet, eller blir forflyttet. Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende for: a) bolig som staten har stilt til disposisjon for medlemmer og varamedlemmer til Stortinget eller for departemen­ tenes politiske ledelse, b) bolig som kommune, Opplysningsvesenets fond eller lovbestemt kirkelig organ har stilt til disposisjon for embets­ eller tjenestemann i Den norske kirke, og c) bolig som forsvaret har stilt til disposisjon for eget per­ sonell. For boliger som nevnt i femte ledd gjelder ikke §§ 4­2 og 4­3. § 11­4. Utleie av egen bolig Bestemmelsene i paragrafen her gjelder utleie av bolig som utleieren selv har brukt som egen bolig, og som blir leid ut ved midlertidig fravær på inntil fem år. Bestem­ melsene gjelder bare dersom leieren har fått opplyst skriftlig at avtalen gjelder bolig som her nevnt, og at dette gir leieren færre rettigheter enn ved leie av annen bolig. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 347 Bestemmelsen i § 7­3 om framleie av del av bolig og § 7­4 om framleie ved midlertidig fravær gjelder ikke. Av bestemmelsene i kapittel 9 skal bare § 9­10 om lei­ erens død gjelde. Er leieavtalen ikke inngått for bestemt tid, har leieren før fraflytting alltid krav på varsel med frist som nevnt i § 9­6. Har utleieren ikke sagt opp leieavtalen eller oppfor­ dret leieren til å flytte før utleierens fravær har vart i fem år, gjelder lovens bestemmelser fullt ut for leieavtalen. Kapittel 12. Prosessuelle bestemmelser § 12­1. Voldgift Avtale om at tvister mellom utleier og leier som gjel­ der leie av bolig skal avgjøres ved voldgift, er bare bin­ dende dersom avtalen om voldgiftsavgjørelse er inngått etter at tvisten oppstod. § 12­2. Takstnemnd Kommer ikke partene til enighet om hva som er mar­ kedsleie etter § 3­1 eller gjengs leie etter § 4­3, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. Det samme gjelder dersom partene ikke kommer til enighet om vederlag for forbedringer etter § 10­5. Takstnemnda skal bestå av tre medlemmer og opp­ nevnes av herreds­ eller byretten i den rettskrets hvor eien­ dommen ligger. For takstnemnda gjelder bestemmelsene i domstolsloven §§ 106 og 108 så langt de passer. Hver av partene kan bringe saken inn for herreds­ el­ ler byretten ved stevning. Stevningen må være inngått til retten innen to måneder etter at takstnemndas skriftlige og begrunnede avgjørelse er mottatt. På samme måte kan saken bringes inn for herreds­ eller byretten dersom takstnemndas avgjørelse ikke foreligger to måneder etter oppnevningen. En avgjørelse som ikke er brakt inn for retten innen fristen nevnt i første punktum, har virkning som en rettskraftig dom. Retten kan gi oppreisning for oversittelse av frist som nevnt i annet punktum. Retten skal fastsette godtgjørelsen for medlemmene av takstnemnda. Retten kan bestemme at den som har krevd takst skal betale inn et beløp til sikkerhet for godt­ gjørelsen. Utleieren skal bære kostnadene dersom takst­ nemnda fastsetter et lavere beløp enn det utleieren har krevd i leie, eller høyere vederlag enn det utleieren har vært villig til å betale for påkostningene. Ellers skal leie­ ren betale kostnadene. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse og skal begrunnes. Partene kan påkjære kjen­ nelsen innen fjorten dager. Blir saken brakt inn for retten etter tredje ledd, kan retten avgjøre spørsmålet om ansvar for kostnadene med takstnemnd etter tvistemålsloven kapittel 13. § 12­3. Midlertidig bruksrett Når søksmål om godkjenning etter reglene i kapitlene 7, 8 eller 11 er reist, kan retten ved kjennelse etter begjæ­ ring fra saksøkeren, mot eller uten sikkerhetsstillelse, be­ slutte at den som kreves godkjent som framleier, hus­ standsmedlem eller ny leier, skal ha bruksrett til husrom­ met inntil saken er rettskraftig avgjort. Saksbehandlings­ reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 gjelder tilsvarende. § 12­4. Foregrepet tvangskraft Når det er avsagt dom i sak som nevnt i § 9­8 og opp­ sigelsen ikke er satt til side, kan retten etter begjæring fra utleieren, mot eller uten sikkerhetsstillelse, i særlige til­ felle ved kjennelse gi samtykke til at fraviking gjennom­ føres før dommen er rettskraftig. Er dommen påanket, kan samtykke gis av ankedomstolen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 12­5. Husleietvistutvalg Departementet kan som forsøk i en eller flere kommu­ ner opprette et partssammensatt utvalg til behandling av tvister etter loven her (Husleietvistutvalg). Departemen­ tet kan fastsette regler om saklig myndighetsområde, oppnevning, sammensetning, organisering, saksbehand­ ling, vedtak, tvangskraft, sakskostnader, gebyr, gjenopp­ tagelse, forholdet til voldgiftsklausuler, bransjenemnder og de alminnelige domstolene og andre forhold av betyd­ ning for tvisteløsningen, Departementet kan også be­ stemme at reglene i § 12­2 ikke skal gjelde i områder hvor Husleietvistutvalget gjelder. Presidenten: Her har Framstegspartiet varsla at dei vil gå imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 11 røyster. (Voteringutskrift kl. 22.07.23) Vidare var tilrådd: Kapittel 13. Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmel­ ser. Endringer i andre lover § 13­1. Ikrafttredelse Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. § 13­2. Overgangsbestemmelser Loven gjelder fullt ut for leieavtale som er inngått et­ ter lovens ikrafttredelse. For tidsubestemt leieavtale som er inngått før lovens ikrafttredelse gjelder loven fra utløpet av den lengste oppsigelsesfristen, regnet fra lovens ikrafttredelse, med følgende unntak eller endringer: a) Bestemmelsene i § 3­1 første ledd om leien skal gjelde fra det tidspunkt leien etter lov eller avtale skal fastset­ tes på ny. Bestemmelsen i § 3­6 annet punktum om ga­ rantibeløp skal ikke gjelde garantiavtale inngått før lo­ vens ikrafttredelse. Det samme skal gjelde ved forny­ Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 348 else av slik avtale, dersom leieren etter leieavtalen som gjaldt ved lovens ikrafttredelse var forpliktet til dette. b) Bestemmelsene i kapittel 9 om oppsigelse skal gjelde for oppsigelse som gis etter lovens ikrafttredelse. c) Bestemmelsene i § 10­5 om vederlag for forbedringer skal gjelde dersom utleierens samtykke er gitt etter lo­ vens ikrafttredelse. d) Bestemmelsene i kapittel 11 skal ikke gjelde for avtale som er inngått før lovens ikrafttredelse. e) Bestemmelsene i § 12­1 om voldgift skal gjelde for voldgiftsavtale som er inngått etter lovens ikrafttredel­ se. Bestemmelsene i § 12­3 om midlertidig bruksrett skal gjelde dersom søksmål er reist etter lovens ikraft­ tredelse. Bestemmelsene i § 12­ 4 om foregrepet tvangskraft skal gjelde dersom dommen er avsagt etter lovens ikrafttredelse. For dommer forkynt etter lovens ikrafttredelse, er ankefristen to måneder, jf. tvistemål­ sloven § 360. Som tidsubestemt etter bestemmelsen her regnes også leieavtale mellom borettslag eller boligaksjeselskap og selskapsmedlem med bruksrett. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 til 11 skal ikke gjelde for tidsbestemt leieavtale som er inngått før lovens ikraft­ tredelse. Bestemmelsene i annet ledd bokstav e skal likevel gjelde tilsvarende for tidsbestemt leieavtale som er inngått før lovens ikrafttredelse. Leieavtale som bare kan sies opp av en av partene, og leieavtale som bare kan sies opp der­ som det foreligger vesentlig mislighold, regnes som tidsbe­ stemt i forhold til reglene her, jf. likevel tredje ledd. Reglene om bortleie av bolig mot lån i kapittel 9 i lov av 16. juni 1939 nr. 6 om husleie fortsetter å gjelde for avtaler som er inngått før loven her har trådt i kraft. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 13­3. Opphevelse og endringer av andre lover Fra den tid loven her trer i kraft, oppheves lov av 16. juni 1939 nr. 6 om husleie. Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i an­ dre lover: 1. Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål § 23 første ledd nr. 5 skal lyde: søksmål som er reist av utleier eller leier etter reglene i husleieloven. § 273 nytt nr. 8 skal lyde: i saker som er meglet eller avgjort ved vedtak i Hus­ leietvistutvalg. § 274 første ledd nr. 9 skal lyde: i saker om godkjenning av framleier, husstandsmed­ lem eller ny leier etter reglene i husleieloven kapitlene 7, 8 og 11, og saker etter husleieloven § 12­2. 2. Lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 34 skal lyde: Bestemmelsene i husleieloven og lovgivningens øvri­ ge bestemmelser om leie av husrom får så langt de pas­ ser, og så fremt ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov, anvendelse på leieforholdet mellom laget og den enkelte andelseier vedkommende den bolig som er knyttet til andelen. Følgende bestemmelser i husleieloven får likevel ikke anvendelse: §§ 3­1 og 3­7, kapittel 4, § 5­4 første ledd annet punktum, kapittel 6, §§ 7­4, 7­5, 8­1, 8­2, 8­3 før­ ste ledd og 8­4 til 8­6. Reglene i § 8­3 annet og tredje ledd får likevel anvendelse, og overføres leieretten i med­ hold av disse bestemmelsene, gjelder § 8­ 5 for den over­ føringen. Kapittel 9, med unntak av §§ 9­7, 9­8 og 9­9 får ikke anvendelse. Det samme gjelder §§ 10­2 første ledd tredje punktum, 10­5 og 10­6, og kapittel 11. Utleie til ny andelseier etter overføring av andel reg­ nes ikke som inngåelse av ny leieavtale i forhold til be­ stemmelsene i kapitlene 2 og 10 i husleieloven. Blir boligen ødelagt ved brann eller annen hendelig begivenhet i leietiden, har vedkommende andelseier krav på å leie boligen dersom skaden blir utbedret eller boli­ gen gjenoppbygget. § 37 annet ledd annet punktum skal lyde: Er leieavtalen sagt opp, må dessuten fristen for å pro­ testere mot oppsigelsen etter husleieloven § 9­8 være ut­ løpt uten at leieren har protestert, eller oppsigelsen må være stadfestet ved forlik eller rettskraftig dom. Presidenten: Når det gjeld § 13­3 andre ledd nr. 1, går Framstegspartiet imot § 273 nytt nr. 8. V o t e r i n g : 1. Tilrådinga frå komiteen til § 13­3 fyrste ledd vart sam­ røystes vedteken. 2. Tilrådinga frå komiteen til § 13­3 andre ledd nr. 1 § 273 nytt nr. 8 vart vedteken med 64 mot 11 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.08.11) 3. Tilrådinga frå komiteen til resten av paragrafane i nr. 1 samt til nr. 2 vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: 3. Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger § 1 skal lyde: § 1. Hvor loven gjelder Denne lov gjelder i Oslo og Trondheim. § 3 annet ledd nye nr. 4, 5 og 6 skal lyde: 4. leieavtale inngått etter at husleieloven er trådt i kraft. 5. utleie av bolig eller boligrom som er ferdig rehabilitert etter regulering til fornyelse, utbedringsprogram eller Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 349 utbedringsavtale med kommunen. Husleienemnda avgjør i hvert enkelt tilfelle om vilkåret i første punk­ tum er oppfylt. 6. utleie av bolig hvor det er truffet vedtak om høyeste lovlige leie etter § 3 tredje ledd i loven her før husleie­ loven er trådt i kraft. Husleienemnda avgjør i tvilstil­ felle om vilkåret i første punktum er oppfylt. § 3 tredje ledd annet punktum oppheves. Ny § 4a skal lyde: § 4a. Forholdet til husleieloven Etter at husleieloven er trådt i kraft for en leieavtale som omfattes av bestemmelsene i kapittelet her, kan hver av partene kreve at det avtales eller fastsettes en leie i samsvar med husleieloven kapittel 4. Av denne leien skal leieren likevel bare betale det til enhver tid høyeste lovli­ ge vederlag etter kapittelet her. Gjengs leie etter husleie­ loven § 4­3 kan første gang avtales eller kreves fastsatt selv om det er kortere tid enn to år og seks måneder si­ den leieavtalen ble inngått eller leien endret. §§ 14, 15, 16 og 17 oppheves. Ny § 29a skal lyde: § 29a. Lovens varighet Denne loven opphører å gjelde ti år etter ikrafttredel­ sen av lov ... om husleieavtaler. 4. Lov av 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt § 1 første ledd første punktum skal lyde: Etter reglane i denne lova kan personar som ved inn­ kallinga har fylt 18 år og er busette og oppheld seg i Dan­ mark, Finland, Island eller Sverige, påleggast å møte som vitne her i landet for dei vanlege domstolane, verjemåls­ rettane og jordskifterettane. 5. Lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 16 første ledd annet punktum skal lyde: Som særdomstoler regnes de domstoler som er nevnt i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 2, samt ar­ beidsrett. § 18 første ledd nr. 3 skal lyde: fra leietaker i saker etter husleieloven § 9­8 og tvangs­ fullbyrdelsesloven § 13­2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor. 6. Lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 10 nr. 14 skal lyde: sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andelsdokument i borettslag etter reglene i borettslagsloven, 7. Lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrding og midlertidig sikring § 13­2 tredje ledd bokstav c og d skal lyde: (c) Oppsigelse i leieforhold etter husleieloven, når oppsigelsen fyller vilkårene i husleieloven § 9­7 og leie­ ren ikke har protestert skriftlig til utleieren mot oppsigel­ sen etter § 9­8 innen fristen på én måned, eller når utlei­ eren har reist sak mot leieren og retten ikke har satt opp­ sigelsen til side. (d) Heving av leieforhold etter husleieloven, når det foreligger forhold som gjør det åpenbart at utleieren had­ de adgang til å heve leieavtalen. 8. Lov av 20. mars 1997 nr. 31 om eierseksjoner § 14 annet ledd bokstav c skal lyde: leier av bolig som nevnt i husleieloven §§ 11­1, 11­2 og 11­3 fjerde og femte ledd. Presidenten: Når det gjeld nr. 3, går Sosialistisk Venstreparti imot at §§ 14, 15, 16 og 17 vert oppheva. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen til nr. 3 §§ 14, 15, 16 og 17, vart vedteken mot 4 røyster. Presidenten: Det vert så votert over tilrådinga frå ko­ miteen til dei andre paragrafane i nr. 3 samt til nr. 4 til og med nr. 8. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det sett fram fem for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, frå Ane Sofie Tømmerås på vegner av Arbeidarpartiet -- forslag nr. 2, frå Jan Simonsen på vegner av Fram­ stegspartiet og Høgre -- forslag nr. 3, frå Jan Simonsen på vegner av Fram­ stegspartiet -- forslaga nr. 4 og 5, frå Ågot Valle på vegner av Sosia­ listisk Venstreparti. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 350 Presidenten tek fyrst opp forslag nr. 5. Forslaget ly­ der: «For å bedre asylsøkeres rettssikkerhet ber Stortin­ get Regjeringen vurdere å opprette et kompetansesen­ ter på virkningene av tortur, samt for behandling av traumer og skader som følge av tortur.» Dette forslaget vert i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover (klagenemnd for utlendingssaker m.v.). I. I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer: § 5 tredje ledd skal lyde: For øvrig gjennomføres loven av Kongen, departe­ mentet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, poli­ tiet og andre offentlige myndigheter. Dersom det ikke fremgår direkte av loven, bestemmer Kongen hvilke opp­ gaver og hvilken myndighet de ulike offentlige instanser skal ha etter loven. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers ad­ gang til riket og deres opphold her, gjøres følgende endringer: § 5 tredje ledd skal lyde: For øvrig gjennomføres loven av Kongen, departe­ mentet, Flyktningnemnda, Utlendingsdirektoratet, po­ litiet og andre offentlige myndigheter. Dersom det ikke fremgår direkte av loven, bestemmer Kongen hvilke oppgaver og hvilken myndighet de ulike offent­ lige instanser skal ha etter loven.» Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei vil røyste imot. Det vert fyrst røysta over forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, deretter over tilrådinga frå komiteen. V o t e r i n g : 1. Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. 2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.11.01) Vidare var tilrådd: § 6 annet ledd første punktum skal lyde: Utlending som akter å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 7 første ledd skal lyde: Første gangs tillatelse til arbeid eller opphold gis i al­ minnelighet for ett, to eller tre år. Tillatelsen kan gis for et annet tidsrom dersom formålet med arbeidet eller opp­ holdet eller andre grunner tilsier det. Kongen kan gi nær­ mere regler ved forskrift. § 9 skal lyde: § 9. Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til familie­ medlemmer. De nærmeste familiemedlemmene til norsk eller nor­ disk borger som er bosatt i riket eller til utlending som har eller får lovlig opphold i riket med arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse uten begrensninger, har etter søk­ nad rett til arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse der­ som det ikke foreligger omstendigheter som nevnt i § 8 første ledd nr. 3. Som hovedregel må underholdet være sikret. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift. Kongen kan fastsette ved forskrift hvem som skal be­ traktes som nærmeste familiemedlemmer etter denne pa­ ragrafen og kan gi regler om arbeidstillatelse eller opp­ holdstillatelse til de nærmeste familiemedlemmene til ut­ lending hvis opphold er forutsatt ikke å bli varig. § 11 annet ledd første og annet punktum skal lyde: Fornyet tillatelse gis i alminnelighet for ett eller to år etter nærmere regler fastsatt av Kongen ved forskrift. Tillatelsen kan gis for et annet tidsrom dersom formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier det. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei vil røyste imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 51 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.11.42) Vidare var tilrådd: § 12 første ledd første punktum skal lyde: Utlending som de siste tre år har oppholdt seg sam­ menhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeids­ tillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bo­ settingstillatelse dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i § 29 første ledd. § 12 fjerde ledd skal lyde: Tillatelsen faller bort når innehaveren har hatt bopel eller faktisk opphold utenfor riket sammenhengende i mer enn to år. Vedtak om bortfall treffes av Utlendingsdi­ rektoratet. Utlending kan etter søknad gis adgang til å være borte fra riket lenger uten at tillatelsen faller bort. Nærmere regler kan gis ved forskrift fastsatt av Kongen. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 351 V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 14 annet ledd skal lyde: Utlending som skifter bopel mens behandling av sak etter loven pågår, skal gi melding om dette til politiet. Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 63 mot 11 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.12.19) Vidare var tilrådd: § 17 annet og tredje ledd skal lyde: Adgangen til å returnere flyktning til annen stat i med­ hold av første ledd bokstav c og d skal ikke benyttes der­ som flyktningen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å gi flyktningen beskyttelse. Også flyktningens ektefelle eller samboer og barn under 18 år uten ektefelle eller samboer har rett til asyl dersom ikke særlige grunner taler mot det. Presidenten: Til § 17 tredje ledd ligg det føre eit avvi­ kande forslag, d. nr. 1, frå Arbeidarpartiet. Høgre har varsla at dei går mot både forslaget og tilrådinga frå ko­ miteen. Det vert votert over tilrådinga frå komiteen til § 17 andre ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen til § 17 andre ledd vart sam­ røystes vedteken. Presidenten: Når det gjeld § 17 tredje ledd, vil presi­ denten fyrst la votere over tilrådinga frå komiteen, og der­ som tilrådinga frå komiteen fell, vert det votert over forslaget frå Arbeidarpartiet. -- Ingen innvendingar er komne, og slik vil det verte gått fram. Det vert votert over tilrådinga frå komiteen til § 17 tredje ledd. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og Sosialis­ tisk Venstreparti har varsla at dei vil gå mot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen til § 17 tredje ledd vart med 54 mot 20 røyster ikkje vedteken. (Voteringsutskrift kl. 22.13.29) Presidenten: Det vert votert over forslaget frå Arbeidar­ partiet. Forslaget lyder: «I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers ad­ gang til riket og deres opphold her, skal § 17 tredje ledd lyde: Også flyktningens ektefelle eller samboer og barn under 18 år har rett til asyl dersom ikke særlige grun­ ner taler mot det.» Presidenten har forstått at Sosialistisk Venstreparti støttar forslaget. Ane Sofie Tømmerås(A) (fra salen): Ærede presi­ dent! En stemmeforklaring. Presidenten: Ane Sofie Tømmerås får ordet til røyste­ forklaring. Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil selvfølgelig anbe­ fale Arbeiderpartiets representanter å stemme for vårt eget forslag, men det var ikke derfor jeg forlangte ordet. Jeg vil bare klargjøre for dem som var litt forvirret over at vi tok innstillingen opp først og lot den falle, før vi tok opp forslaget. Det vanlige er selvfølgelig å ta opp forsla­ get først, så faller det, og så går vi på innstillingen. Men her har det dessverre skjedd en teknisk glipp da vi skrev innstillingen. Så til tross for at Arbeiderpartiet var den største fraksjonen og vårt forslag skulle vært en del av innstillingen, ble det fremmet som et forslag isteden. Nå hører jeg at presidenten sier at det bare er SV som anbe­ faler sin gruppe å stemme for forslaget. Det forundrer meg, fordi forslaget til Arbeiderpartiet er identisk med proposisjonen, unntatt det forslaget som stod som innstil­ ling, og som nå er falt. Det innebærer altså at hvis regje­ ringspartiene nå stemmer mot forslaget fra Arbeiderpar­ tiet, kommer det til å være den gamle lovteksten som får flertall, og det er jo heller ikke hva proposisjonen frem­ met. Det var -- Presidenten: Presidenten vil minne om at det var ei røysteforklaring Ane Tømmerås bad om ordet til. Ane Sofie Tømmerås (A): Ja, det var det -- og den forklaringen går altså ut på at dersom dette forslaget fra Arbeiderpartiet faller, er det gammel lovtekst som vil gjelde, og det er ikke det som er anbefalt i proposisjonen. Presidenten: Ane Tømmerås har fått sjansen til å gje ei røysteforklaring. Vi held fram med voteringa. Det vert votert over forslaget frå Arbeidarpartiet. V o t e r i n g : Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 42 mot 32 røys­ ter ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 22.16.07) Vidare var tilrådd: § 18 første ledd første punktum skal lyde: Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 352 Innvilgelse av asyl innebærer at utlendingen har status som flyktning og får arbeidstillatelse eller oppholdstilla­ telse. § 19 skal lyde: § 19. Reisebevis for flyktning og utlendingspass. Flyktning som har eller gis lovlig opphold i riket, skal etter søknad også gis reisebevis for flyktning for reise utenfor Norge dersom ikke særlige grunner taler mot det. Har flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder denne retten bare når flyktningen er innvilget asyl eller bosettingstillatelse, eller Norge i henhold til interna­ sjonal avtale har plikt til å utstede reisebevis for flykt­ ning. Utlending som har eller gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket på grunnlag av søknad om asyl, men uten å ha fått innvilget asyl, skal gis utlendingspass for reise utenfor Norge dersom utlendingens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller etter nærmere regler fast­ satt av Kongen. Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om reisebevis for flyktning eller utlendingspass. Kongen kan gi forskrift om utstedelse, gyldighetsom­ råde, fornyelse og inndragning av reisebevis for flykt­ ning og utlendingspass og de nærmere vilkårene for det­ te. § 21 første ledd skal lyde: Utlendingsdirektoratet avgjør spørsmål om vern mot utsendelse, flyktningestatus og asyl samt reisebevis for flyktning og utlendingspass. § 22 fjerde ledd første punktum skal lyde: Utlending som er gitt innreisetillatelse etter første ledd, får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. § 25 tredje ledd første punktum skal lyde: Visum for besøk gis for en innreise og for opphold av bestemt varighet inntil tre måneder. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 27 første og annet ledd skal lyde: Ved innreise eller innen sju dager etter innreise i riket kan det treffes vedtak om å bortvise utlending a) som ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reise­ dokument eller visum når dette er nødvendig, b) som er utvist fra riket eller fra annet nordisk land med innreiseforbud som ennå gjelder, og utlendingen ikke har fått adgang til riket etter søknad, c) som mangler slik tillatelse som er nødvendig etter ka­ pittel 2, d) som ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret til­ strekkelige midler til opphold i riket og til hjemreise, e) som er straffet som nevnt i § 29 første ledd bokstav b eller c, eller når andre omstendigheter gir særlig grunn til å frykte at utlendingen her i riket eller i annet nor­ disk land vil begå straffbar handling som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder, f) i samsvar med reglene i den nordiske passkontroll­ overenskomsten artikkel 6, når det er sannsynlig at ut­ lendingen vil reise inn i annet nordisk land og trolig vil bli bortvist der fordi pass eller visum som er gyldig for innreise i landet mangler, eller det for øvrig foreligger bortvisningsgrunn i vedkommende land, g) som ifølge kompetent helsepersonell åpenbart lider av alvorlige psykiske forstyrrelser, h) som ikke har dekket utgifter som er blitt påført det of­ fentlige i forbindelse med at utlendingen tidligere er ført ut av riket, jfr. § 46 første ledd, i) når hensynet til rikets sikkerhet eller tvingende sam­ funnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Sjudagersfristen anses overholdt dersom sak om bort­ visning er reist innen sju dager. Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går mot liten bokstav e, mens Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti går mot liten bokstav g. Det vert fyrst votert over liten bokstav e. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 61 mot 12 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.17.08) Presidenten: Det vert så votert over liten bokstav g. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 42 mot 32 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.17.34) Presidenten: Det vert votert over dei andre bokstav­ ane i § 27 fyrste ledd samt andre ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 28 første ledd skal lyde: Utlending kan bortvises etter reglene i § 27 første ledd også etter utløpet av sjudagersfristen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 353 Vidare var tilrådd: § 29 skal lyde: § 29. Utvisning. Utlending kan utvises a) når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har over­ trådt en eller flere bestemmelser i loven her eller unn­ drar seg gjennomføring av vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket, b) når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn tre må­ neder. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbart forhold som nevnt, c) når utlendingen her i riket er ilagt straff eller sikring for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder, eller flere ganger i løpet av de siste tre år er ilagt fengselsstraff, d) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig. Utvisning etter første ledd bokstav a, b og c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og ut­ lendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmes­ sig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste fa­ miliemedlemmene. Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, eller nordisk borger som har hatt bopel i riket i mer enn tre måneder, kan bare utvises der­ som det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år. Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Inn­ reiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for kortere tidsrom enn to år. Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket, men som regel ikke før to år er gått fra utreisen. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot tredje ledd andre punktum. Det vert fyrst votert over dette punktumet. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.18.19) Presidenten: Det vert så votert over dei andre ledda og punktuma i § 29. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 30 annet ledd skal lyde: Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatel­ se, kan bare bortvises eller utvises a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jfr. § 27 første ledd bokstav i og § 29 første ledd bokstav d, b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i tre år el­ ler mer eller som gjelder overtredelse av straffelovens §§ 162 og 317 jfr § 162, og dette er skjedd for mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreak­ sjon som følge av straffbare forhold som nevnt. § 31 første ledd første punktum skal lyde: Vedtak om bortvisning etter § 27 første ledd bokstav a til h treffes av politimesteren eller den politimesteren be­ myndiger. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 37 skal lyde: § 37. Identifisering. Ved innreise, og frem til antatt korrekt identitet er re­ gistrert, har utlending plikt til å medvirke til å avklare sin identitet i den grad myndighet som nevnt i § 5 tredje ledd krever dette. Vedkommende myndighet kan også se­ nere pålegge utlending slik plikt dersom det er grunn til å anta at den registrerte identiteten ikke er den riktige. Kongen gir nærmere regler ved forskrift om hva utlen­ dinger kan pålegges å gjøre for å oppfylle plikten. Dersom det ved ankomst til riket eller etter innreise oppstår tvil om utlendings identitet, kan det foretas be­ slag av reisedokument, billetter og annet som kan bidra til å avklare identiteten. Tilsvarende gjelder ved tvil om tidligere oppholdssted, når dette har betydning for retten til opphold i riket. Dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke om at utlending, i strid med pålegg som nevnt i første ledd, tilbakeholder eller skjuler opplysninger om sin identitet eller, i strid med pålegg som nevnt i § 44, tilbakeholder eller skjuler opplysninger om tidligere oppholdssted, kan det foretas undersøkelse av utlendingens person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted. Det kan tas fotografi og fingeravtrykk av utlending som a) ikke kan dokumentere sin identitet eller det er grunn til å anta at utlendingen oppgir falsk identitet, b) søker asyl eller en tillatelse etter loven, c) har fått avslag på søknad om asyl eller en tillatelse etter loven, eller d) er bortvist eller utvist eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket. Fingeravtrykk tatt i medhold av fjerde ledd kan regis­ treres i et EDB­basert fingeravtrykkregister. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler for føring og bruk av re­ gisteret. Dersom utlending nekter å oppgi sin identitet, eller det er skjellig grunn til mistanke om at utlending oppgir falsk identitet, kan utlendingen pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted. Dersom slikt pålegg ikke overhol­ Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 354 des eller anses åpenbart utilstrekkelig, kan utlendingen pågripes og fengsles, jfr. § 37 d. Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre det foreligger særlige grunner. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift. Nye §§ 37 a, b, c og d skal lyde: § 37 a. Kompetanse og fremgangsmåte ved beslag i identifiseringshensikt. Beslag etter § 37 annet ledd besluttes av påtalemyn­ digheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med beslaget og hva det skal omfatte. En muntlig beslutning skal sna­ rest mulig nedtegnes. Før beslaget iverksettes, skal be­ slutningen leses opp eller forevises for utlendingen. Foreligger det ingen skriftlig beslutning, skal det munt­ lig opplyses om hva saken gjelder og formålet med be­ slaget. Ved ankomst til riket, ved undersøkelse etter § 37 tredje ledd eller i situasjoner hvor det er fare ved opp­ hold, kan beslag tas av polititjenestemann. Foreligger det ingen skriftlig beslutning, skal det muntlig opplyses om hva saken gjelder og formålet med beslaget. Beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten. Når påtale­ myndigheten opprettholder beslaget, utferdiger den be­ slutning etter første ledd. Enhver som rammes av beslaget, kan straks eller se­ nere kreve brakt inn for retten spørsmålet om det skal opprettholdes. Påtalemyndigheten sørger for at den som rammes av beslaget, blir gjort kjent med denne retten. For øvrig gjelder reglene i straffeprosessloven kap. 16, med unntak av § 210, så langt de passer. § 37 b. Kompetanse og fremgangsmåte ved undersøkelser i identifiseringshensikt. Uten vedkommende utlendings skriftlige samtykke kan undersøkelser som nevnt i § 37 tredje ledd bare foretas etter beslutning av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. § 37 a første ledd annet til femte punktum gjelder tilsvarende. Reglene i straffeprosessloven §§ 198 til 202 gjelder for øvrig så langt de passer. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går mot § 37 fyrste og tredje ledd, § 37 a andre ledd og § 37 b. Det vert votert fyrst over desse paragrafane og ledda. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Presidenten: Det vert votert over dei andre ledda i §§ 37 og 37 a. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 37 c. Kompetanse og fremgangsmåte ved tiltak som nevnt i § 37 fjerde og sjette ledd. Beslutning om at det skal tas fotografi eller fingerav­ trykk som nevnt i § 37 fjerde ledd, treffes av polititjenes­ temann eller Utlendingsdirektoratet. Pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted som nevnt i § 37 sjette ledd besluttes av påtalemyndigheten. Utlendingen kan straks eller senere kreve innbrakt for retten spørsmålet om vilkårene for meldeplikt eller be­ stemt oppholdssted foreligger, og om det er grunn til å opprettholde forføyninger som er tatt. Straffeprosesslo­ ven §§ 174 første ledd, 175 første ledd annet punktum, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer. Pågripelse som nevnt i § 37 sjette ledd besluttes av påtalemyndigheten. § 37 a første ledd annet til femte punktum gjelder tilsvarende. Vil påtalemyndigheten be­ holde den pågrepne, må den snarest mulig og så vidt mu­ lig dagen etter pågripelsen fremstille den pågrepne for forhørsretten med begjæring om fengsling. Når det er fare ved opphold, kan polititjenestemann foreta pågripel­ se uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Straffeprosessloven §§ 174 flg. gjelder tilsvarende så langt de passer. § 37 d. Utlendingsinternat. Utlending som pågripes og fengsles i medhold av § 37 sjette ledd eller § 41 femte ledd, skal som hovedregel an­ bringes i utlendingsinternat. Utlendingsinternatet er ikke underlagt fengselsvese­ net, jfr. fengselsloven § 9 første ledd, men administreres av politiet. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 38 skal lyde: § 38. Instruksjonsmyndighet og overprøving av vedtak. Departementet kan instruere om lovtolking og skjønns­ utøvelse når det gjelder hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, og om avgjørelsen av enkeltsak som innbefatter slike hensyn. For øvrig kan departemen­ tet verken instruere om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker. Departementet kan instruere om prioritering av sa­ ker. Vedtak truffet av politiet eller utenriksstasjon kan påklages til Utlendingsdirektoratet. For øvrig kan vedtak påklages til Utlendingsnemnda. Ny § 38 a skal lyde: § 38 a. Utlendingsnemnda. Utlendingsnemnda avgjør som et uavhengig organ de klagesaker som er lagt til den i § 38 tredje ledd. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 355 Utlendingsnemnda ledes av en direktør. Nemnda skal videre ha nemndledere i heltids­ eller deltidsstilling. Di­ rektøren og nemndlederne må fylle kravene til dommere og beskikkes på åremål av Kongen i statsråd. Åremålspe­ rioden er seks år for direktøren og fire år for nemnd­ lederne. Gjenoppnevning kan foretas for én periode. Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kon­ gen i statsråd etter forslag fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Den Norske Advokatforening/ Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner. De oppnevnes for fire år. Gjenoppnevning kan foretas en gang. Vervet er frivillig. Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de samme in­ stansene. Departementet kan løse et nemndmedlem fra vervet dersom medlemmet ikke har overholdt sin taus­ hetsplikt, grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det. Kongen kan gi nærmere re­ gler ved forskrift. Nemnda skal ha et koordineringsutvalg med en leder og fire medlemmer, ett fra hver medlemsgruppe, jfr tred­ je ledd. De oppnevnes av departementet for fire år, for­ trinnsvis blant dem som har erfaring med nemndarbei­ det. Utvalget behandler spørsmål om alminnelige ret­ ningslinjer for nemndas arbeid m.v. Nemndas møter foregår for lukkede dører. Enhver som deltar ved behandlingen av sak for nemnda, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Over­ tredelse straffes etter straffeloven § 121. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlen­ dingsnemndas vedtak etter loven her eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendings­ nemnda. Ny § 38 b skal lyde: § 38 b. Behandlingsformer m.v. i Utlendingsnemnda. I den enkelte sak deltar en leder og fire medlemmer, ett fra hver medlemsgruppe, jfr. § 38 a tredje ledd, jfr. like­ vel annet ledd i paragrafen her. Den enkelte nemnd kan behandle flere saker. Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av en leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet. Saker som kan avgjøres av en leder alene, er bl.a. klager der vilkårene for å omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak åpenbart må anses å foreligge, og klager som må anses grunnløse. Det samme gjelder anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket. På samme vilkår kan en leder under behandlingen av slik anmod­ ning beslutte at det ikke skal tas hensyn til opplysninger, dokumenter eller andre bevismidler som kunne ha vært gitt eller fremlagt under den tidligere behandlingen av saken. Nemnda bestemmer selv behandlingsformen. Saker som behandles etter første ledd, avgjøres ved flertalls­ vedtak, men ved stemmelikhet gjelder det resultatet som er gunstigst for klageren. Klager som anmoder om det, kan gis adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter første ledd. I asylsaker skal slik adgang som hovedregel gis. Klagerens advokat eller en annen representant for klageren kan møte sammen med klageren. Også andre kan gis adgang til å møte og avgi uttalelse. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforbere­ delse, vedtak og klage gjelder ikke for beslutninger om behandlingsform og personlig fremmøte. Kongen kan gi regler om nemndas arbeidsform og om den nærmere behandlingen av sakene. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. Men før vi går til votering over tilrådinga, vil presidenten la votere over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, til §§ 38 og 41. Forslaget lyder: «§ 38 tredje ledd skal lyde: Vedtak truffet av politiet eller utenriksstasjon kan påklages til Utlendingsdirektoratet. For øvrig kan føl­ gende vedtak påklages til Flyktningnemnda: 1. Avslag på søknad om asyl som verken er innvilget med asyl eller tillatelse etter § 8 annet ledd (opphold på humanitært grunnlag), eller som bare er innvilget med tillatelse etter § 8 annet ledd. 2. Avslag på søknad om familiegjenforening fra riket fra asylsøkers familiemedlem som ikke selv søker asyl. 3. Avslag på søknad om avledet flyktningstatus for flyktningens nære familie, jfr. § 17 tredje ledd. 4. Avslag på søknad om reisebevis for flyktning. 5. Avslag på søknad om utlendingspass som omfattes av søknad om asyl. 6. Vedtak om at overføringsflyktning ikke gis status som flyktning, jfr. § 21 annet ledd. 7. Tilbakekall av innvilget asyl og i denne forbindelse tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av utlen­ dingens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, og tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse. 8. Tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av ar­ beidstillatelse eller oppholdstillatelse når første gangs til­ latelse er gitt etter § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl. 9. Tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl. 10. Avslag på søknad om fornyelse av reisebevis for flyktning og inndragning av slikt dokument. 11. Avslag på søknad om fornyelse av utlendingspass og inndragning av slikt dokument, når første gangs søknad ble innvilget sammen med søknad om asyl. 12. Vedtak om at § 15, som gir beskyttelse til utlen­ dinger som risikerer forfølgelse, ikke er til hinder for å utvise en utlending. § 38a, 38b og 41: De steder hvor det i Innst. O. Nr. 42 (1998­99) står Utlendingsnemnd byttes dette ut med Flyktningnemn­ da. § 38 b annet ledd skal lyde: Saker der vilkårene for å omgjøre Utlendingsdirek­ toratets vedtak åpenbart må anses å foreligge, samt Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 356 klager som må anses åpenbart grunnløse, kan avgjøres av leder alene. § 38 b fjerde ledd skal lyde: Klager som anmoder om det, skal som hovedregel ha rett til å møte og uttale seg. Klagers advokat eller annen representant for klager kan møte sammen med klager. Også andre kan gis adgang til å møte og avgi uttalelse.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. Presidenten: Det vert så votert over tilrådinga. Fram­ stegspartiet og Høgre har altså varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 51 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.20.27) Vidare var tilrådd: § 39 annet ledd annet punktum utgår. Presidenten: Her har Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 42 mot 32 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.21.00) Vidare var tilrådd: § 41 skal lyde: § 41. Fremgangsmåten ved iverksetting av vedtak. Vedtak som innebærer at utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise med en gang eller innen en fastsatt frist. Dersom pålegget ikke blir fulgt eller det er overveiende sannsynlig at det ikke vil føre til at utlendingen forlater riket, kan politiet føre utlendingen ut. Når særlige grunner taler for det, kan ut­ lendingen bli ført til et annet land enn det vedkommende kom fra. Beslutninger som gjelder iverksetting regnes ikke som enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Utlending som omfattes av første ledd og ikke har gyl­ dig reisedokument, har plikt til å skaffe seg dette. For å sikre at et vedtak som nevnt i første ledd skal kunne iverksettes, kan utlendingen pålegges: a) meldeplikt, b) innlevering av pass eller annet legitimasjonspapir, jfr. § 24, c) bestemt oppholdssted. Pålegg som nevnt i tredje ledd kan bare gis når det er særlig grunn til å frykte at utlendingen vil unndra seg iverksetting. Ved denne vurderingen kan også generelle erfaringer med unndragelse tillegges vekt. Reglene i § 37 c annet ledd gjelder tilsvarende. Pålegget gjelder ikke utover to uker med mindre utlendingen samtykker eller det besluttes av forhørsretten ved kjennelse. Når det er nødvendig for å sikre iverksetting, kan ut­ lendingen pågripes og fengsles etter reglene i § 37 c tred­ je ledd, jfr. § 37 d. Tilsvarende gjelder når utlending ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten etter an­ net ledd og formålet er å fremstille utlendingen for aktu­ elle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument. Fengsling kan besluttes for høyst to uker. Fristen kan bare forlenges dersom utlendingen ikke frivillig forlater riket og det er overveiende sannsynlig at utlendingen el­ lers vil unndra seg gjennomføring av vedtak som nevnt i første ledd. I slike tilfeller kan fristen forlenges for høyst to uker, men ikke mer enn to ganger. Pågripelse og fengsling foretas ikke dersom det i be­ traktning av sakens art og omstendighetene for øvrig vil­ le være et uforholdsmessig inngrep, eller retten finner at den i stedet kan pålegge meldeplikt, passbeslag eller be­ stemt oppholdssted. Tvangsmidler som nevnt i tredje og femte ledd kan anvendes når vedtak som innebærer at utlending må for­ late riket er fattet, og når det verserer sak som kan føre til slikt vedtak. Når Utlendingsnemnda har truffet et vedtak som inne­ bærer at utlending må forlate riket, kan den instruere po­ litiet om å utsette iverksettingen. Utlendingsdirektoratet kan instruere politiet om å utsette iverksettingen dersom slikt endelig vedtak er truffet av direktoratet. Utlendingsnemnda kan instruere Utlendingsdirekto­ ratet om å utsette iverksettingen av et vedtak truffet av direktoratet på nemndas sakområde, når vedtaket inne­ bærer at utlending må forlate riket. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre går mot ni­ ande og tiande leddet, mens Sosialistisk Venstreparti går mot andre ledd, fjerde ledd andre og tredje punktum og femte ledd andre punktum. Det vert fyrst votert over § 41 andre ledd, fjerde ledd andre og tredje punktum og femte ledd andre punktum, V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Presidenten: Det vert så votert over dei andre ledda og punktuma i § 41 frå og med fyrste til og med åttande ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert så votert over § 41niande og ti­ ande leddet. Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 357 Her har Framstegspartiet og Høgre varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 51 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.22.12) Videre var tilrådd: § 42 første ledd første og annet punktum skal lyde: Retten skal oppnevne prosessfullmektig når den prø­ ver spørsmålet om fengsling etter § 37 sjette ledd annet punktum eller § 41 femte ledd. Det samme gjelder når retten prøver spørsmålet om pålegg etter § 41 tredje og fjerde ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnla­ te å oppnevne prosessfullmektig. § 42 tredje ledd annet punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke i utvisningssaker i henhold til § 29 første ledd bokstav b og c, § 30 annet ledd bok­ stav b og § 58 annet ledd når det foreligger forhold som nevnt i annet punktum, eller når utlending som har søkt asyl, klager over bare å ha fått tillatelse etter § 8 annet ledd. § 44 annet ledd skal lyde: I forbindelse med forberedelse av sak etter loven kan den utlending saken gjelder, pålegges å møte personlig og gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket. § 46 skal lyde: § 46. Ansvar for utgifter m.v. Utlending som i medhold av loven føres ut av riket, plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. Utlendin­ gen skal også betale utgifter til vakthold når dette er nød­ vendig fordi utlendingen ikke vil forlate riket frivillig. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg og kan dessuten gi grunnlag for bortvisning ved senere innreise, jfr. § 27 første ledd bokstav h. Politiet kan beslaglegge billetter hos utlendingen til bruk ved utreise. Er det stilt garanti for utgifter etter første ledd, kan utgiftene kreves dekket av garantisten. Kravet er tvangs­ grunnlag for utlegg. Når utlending som er kommet med skip eller luftfar­ tøy blir bortvist etter §§ 27, 28 eller 57, plikter fartøyets eier eller leier, og på dennes vegne dets fører eller agent i riket, enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen måte bringe utlendingen ut av riket, eller å dekke utgifter som måtte bli påført det offentlige ved at utlendingen fø­ res ut. På samme måte foreligger plikt til å ta om bord og dekke utgifter til eskorte av utlendingen ut av riket når politiet finner dette nødvendig. Dersom utgiftene ved at utlendingen føres ut av riket ikke dekkes etter første, annet eller tredje ledd, dekkes de av staten. Har utlending som trenger tillatelse fra politiet etter § 26 for å gå i land i riket, gjort dette uten slik tillatelse, gjelder det samme som etter tredje ledd. Ansvaret omfat­ ter da i alminnelighet også utgifter som måtte bli påført det offentlige i inntil tre måneder ved utlendingens opp­ hold i riket. § 47 første ledd første del av første punktum skal lyde: Med bøter eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som § 47 annet ledd første del av første punktum skal lyde: Med bøter eller med fengsel inntil to år straffes den som § 47 tredje ledd skal lyde: Med bøter eller med fengsel inntil fem år straffes den som i vinnings hensikt driver organisert virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat. § 50 første ledd første punktum skal lyde: Utlending som omfattes av EØS­avtalen, kan uten til­ latelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller inntil seks måneder dersom ut­ lendingen er arbeidssøkende. § 51 første ledd bokstav b og c skal lyde: b) skal drive ervervsvirksomhet eller skal være yter eller mottaker av tjenester i riket, c) oppebærer tilstrekkelige faste periodiske ytelser eller har tilstrekkelige egne midler, og søkeren omfattes av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under opp­ holdet i Norge, eller § 54 første og annet ledd skal lyde: Første gangs oppholdstillatelse etter §§ 51, 52 og 53 gis i alminnelighet for fem år. Når arbeidsforholdet har en varighet av fra tre måne­ der til ett år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav a tilsvarende varighet. § 54 fjerde og femte ledd skal lyde: Første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav c kan gis en varighet på to år. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift. Tillatelse til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav d gis for et tidsrom tilsvarende utdanningens va­ righet, likevel ikke ut over ett år. § 55 første ledd annet punktum skal lyde: Fornyet oppholdstillatelse gis i alminnelighet for fem år, med mindre formålet med arbeidet eller oppholdet el­ ler andre grunner tilsier en kortere varighet. § 56 annet ledd skal lyde: Oppholdstillatelse gitt første gang etter § 51 første ledd bokstav a til c kan tilbakekalles dersom utlendingen har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer Em. 4. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 358 enn seks måneder, såfremt fraværet ikke skyldes verne­ plikt. § 57 første ledd første del av første punktum og bokstav c skal lyde: Ved innreise eller innen sju dager etter innreise i riket kan det treffes vedtak om å bortvise utlending som om­ fattes av EØS­avtalen, ... c) når det foreligger forhold som nevnt i § 58 første ledd, § 57 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Sjudagersfristen anses overholdt dersom sak om bort­ visning er reist innen sju dager. § 57 tredje ledd første punktum skal lyde: Dersom sak om bortvisning etter første ledd ikke er reist innen sju dager, kan utlending som omfattes av EØS­avtalen og som ikke har oppholdstillatelse, bortvi­ ses etter vedtak av Utlendingsdirektoratet etter reglene i første ledd bokstav b, c eller d. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 58 skal lyde: § 58. Utvisning. Utlending som omfattes av EØS­avtalen, kan utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. Utvisning etter første ledd kan skje når det hos utlen­ dingen foreligger, eller må antas å foreligge, personlige forhold som innebærer en aktuell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Er utlendin­ gen ilagt straff eller særreaksjon, kan utvisning på dette grunnlaget som hovedregel bare skje dersom det forelig­ ger forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå ny straffbar handling. Utlending som omfattes av EØS­avtalen, kan også ut­ vises når utlendingen ikke fyller vilkårene for opphold et­ ter §§ 51 til 53. Utvisning besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Inn­ reiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for kortere tidsrom enn to år. Inn­ reiseforbudet kan etter søknad oppheves dersom nye om­ stendigheter tilsier det. Vedtak om utvisning treffes av Utlendingsdirektoratet, som også avgjør søknad om adgang til riket fra utlending som er utvist. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift. Presidenten: Her ligg det føre to avvikande forslag, forslag nr. 3, frå Framstegspartiet, til fyrste ledd, og for­ slag nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre, til femte ledd andre punktum. Det vert fyrst votert over § 58 fyrste ledd -- alternativt mellom innstillinga og forslag nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers ad­ gang til riket og deres opphold her, skal § 58 første ledd lyde: Utlendinger som omfattes av EØS­avtalen, kan ut­ vises når hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen tilsier det.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga frå komi­ teen vedteken med 59 mot 12 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.23.06) Presidenten: Det vert så votert over § 58 femte ledd andre punktum -- alternativt mellom innstillinga og for­ slag nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers ad­ gang til riket og deres opphold her, skal § 58 femte ledd annet punktum lyde: Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsavgren­ set, men ikke for kortere tidsrom enn to år.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga frå komiteen vedteken med 52 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.23.33) Presidenten: Det vert så votert over resten av ledda og punktuma i § 58. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: II. I lov av 12. desember 1958 nr. 7 om fengselsvesenet skal § 9 første ledd lyde: I fengsel innsettes personer som skal utholde straff av fengsel, hefte eller militær arrest, og personer som er på­ grepet eller fengslet siktet for en straffbar handling, eller som av andre grunner skal holdes i fengslig forvaring, jfr. dog § 10 første og siste ledd og § 12 annet punktum. Loven her gjelder ikke ved innsettelse i utlendingsinternat etter utlendingsloven § 37 sjette ledd eller § 41 femte ledd. III. I lov av 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffe­ loven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og sær­ reaksjoner) del I skal nr. 10 lyde: Em. 4. mars -- Referat 1999 359 10. I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer: § 29 første ledd bokstav c skal lyde: når utlendingen her i riket er ilagt straff eller overfø­ ring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder eller flere ganger i løpet av de siste tre år er ilagt fengselsstraff, § 30 annet ledd bokstav b nytt annet punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon eller over­ føring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 som følge av straffbare forhold som nevnt. § 58 annet ledd annet punktum skal lyde: Er utlendingen ilagt straff, særreaksjon eller overfø­ ring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, kan utvisning på dette grunnlaget som hovedregel bare skje dersom det foreligger forhold som kan tilsi at utlen­ dingen vil begå ny straffbar handling. IV. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­ gen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Endringene i III trer ikke i kraft før lov av 17. januar 1997 nr. 11 settes i kraft. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget. S a k n r . 4 Referat Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Møtet slutt kl. 22.25. Trykt 17/3 1999