Forhandlinger i Odelstinget nr 18 2. mars -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om kommunale vann­ og kloakkavgifter mv. O 1998­99 1999 233 Møte tysdag den 2. mars kl. 12.10 President: J o r u n n R i n g s t a d D a g s o r d e n (nr. 17): 1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om ny lov om kommunale vann­ og kloakk­ avgifter, samt endring i plan­ og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. (Endring av § 65 tredje ledd for å fjerne bakgrunnen for en rekke konflikter vedrørende disse kommunale avgiftene) (Innst. O. nr. 39 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:110 (1997­98)) 2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om lov om endringer i åndsverkloven (gjen­ nomføring av EU­direktiv om rettslig vern av data­ baser). (Innst. O. nr. 37 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 85 (1997­ 98)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om ny skattelov (Innst. O. nr. 40 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 86 (1997­ 98)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v. (Innst. O. nr. 31 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 24 (1998­ 99)) 5. Referat Presidenten: S t a t s r å d A n n e E n g e r L a h n s t e i n la fram 2 kgl. proposisjonar (sjå under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om ny lov om kommunale vann­ og kloakkavgif­ ter, samt endring i plan­ og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. (Endring av § 65 tredje ledd for å fjerne bak­ grunnen for en rekke konflikter vedrørende disse kommu­ nale avgiftene) (Innst. O. nr. 39 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:110 (1997­98)) Gunnar Kvassheim (V) (ordfører for saken): For­ slagsstillerne tar til orde for en egen forskrift som skal fastsette regler for kommunenes kostnader ved beregning av investeringer, drift og vedlikehold på vann­ og avløps­ sektoren. Det pekes på at det bør opprettes en uavhengig kontrollfunksjon, og at revisjonsordningen må bli bedre. Videre vil forslagsstillerne åpne for større adgang for forbrukerne til å påklage gebyrfastsettelsen. Forslagsstil­ lerne mener også at den enkelte kommune bør kunne av­ vike fra loven hvis denne får virkninger som blir urime­ lig tyngende for abonnentene. Når flertallet i komiteen velger å avvise forslaget, er det fordi en mener at det meste allerede er ivaretatt, eller blir ivaretatt gjennom den pågående revisjonen av forskriften. Det er lett å finne eksempler på uheldige enkelttilfel­ ler med eksisterende forskrifter. Flertallet mener likevel at det er praktiseringen som i disse tilfellene er for dårlig. Kommunene kunne benytte loven i større utstrekning når det gjelder klage, fritak for abonnentene o.l. Store deler av vannledningsnettet i norske byer og tettsteder er svært gammelt. Det stammer for en stor del fra begynnelsen av århundret, og oppfyller ikke moderne krav til sikkerhet for å framskaffe hygienisk betryggende og tilstrekkelig vann. I løpet av neste tiår må store deler av nettet legges om, med store kostnader som konse­ kvens. For å klare dette må kommunene ha anledning til å ta gebyr som dekker kostnadene. De må også ha stor frihet til å løse oppgavene på forskjellige måter. Komite­ en ønsker ikke å avgrense den kommunale friheten i det­ te spørsmålet. I brev fra Miljøverndepartementet til energi­ og miljø­ komiteen, datert den 12. januar i år, viser departementet til at det arbeides med revisjon av gjeldende forskrift for kommunale vann­ og avgiftsgebyrer. Noen av endringe­ ne i representantene Hedstrøms og Solholms forslag er allerede ivaretatt i den reviderte forskriften. En gruppe organisasjoner, deriblant Forbrukerrådet, NHO og Norsk vann­ og avløpsverkforening, har i fellesskap kommet med endringsforslag som vil kunne gi bedre samsvar mellom det tjenesten koster, og det brukeren skal betale. En todelt gebyrmodell er en del av dette. Når det gjelder den foreslåtte endringen i plan­ og bygningsloven § 65, der forslaget innebærer at kommu­ nen i noen tilfeller ikke kan kreve tilknytning til offentlig anlegg, viser komiteens flertall til brev fra Kommunal­ og regionaldepartementet, der det redegjøres for disse problemstillingene. Paragraf 65 inneholder allerede en skjønnsmessig adgang for kommunene til å unnta byg­ ninger og eiendommer fra tilknytningsplikt. Vi ser ingen grunn til å forsterke dette. En for vid aksept av private anlegg kan medføre at utgiftene for opparbeiding av of­ fentlige anlegg blir store for dem som knytter seg til an­ leggene. Øyvind Vaksdal (Frp): Det er i dag stor ulikhet fra kommune til kommune når det gjelder fastsettelse av ge­ byr for vann­ og kloakkavgifter. Dette fører i mange til­ feller til forskjellsbehandling og stor urimelighet for enkeltpersoner. Det har sin bakgrunn i at lov om kom­ munale vann­ og kloakkavgifter gir kommunene stor fri­ het til selv å fastsette gebyrene på dette området. Videre regulerer plan­ og bygningsloven § 65 krav om tilkobling til offentlig vannledning. Dette kan også virke klart urimelig for mange. Vi har sett eksempler på at en­ kelte som er tilknyttet privat vannverk med bedre vann­ kvalitet enn det offentlige, blir tvunget til å knytte seg til det offentlige vannverk med dårligere vannkvalitet. Dette skjer spesielt ved eiendomsoverdragelser. Dokument nr. 8­forslaget som i dag behandles, slår fast hovedprinsippene bak de nåværende regler, der in­ tensjonen skal være at forbrukerne av fast eiendom fort­ satt fullt ut skal dekke alle kostnadene i forbindelse med offentlige vann­ og kloakkanlegg. Formålet med endrin­ 18 2. mars -- Endr. i åndsverkloven 1999 234 gene er å fjerne de urimeligheter bestemmelsene har gitt grunnlag for. Undersøkelser har vist at de kommunale gebyrer har økt kraftig de senere år, og konfliktene som følge av det­ te har også vært økende. Vann­ og kloakktjenestene skal være selvfinansierende og ikke en kommunal inntektskil­ de, slik det dessverre er i enkelte kommuner i dag. Prin­ sippet om selvkost skal hindre kommunene i å overprise sine tjenester, slik at de ikke gis anledning til å subsidiere andre deler av kommunens drift. Dokument nr. 8­forslaget tar også til orde for at de kommuner som ønsker det, kan fjerne tilknytningsavgif­ ten, slik at kommunene fullt ut kan dekke sine utgifter over årsavgiften. Det bør videre settes klare retningslinjer for fastsettel­ sen av gebyrene, og regelverket bør gi abonnentene bedre vern enn i dag, slik at også forskjellene fra kommune til kommune kan bli mindre. Det er riktig som departementet hevder i sitt brev av 12. januar, at deler av lovforslaget er gjeldende rett ved at de er tatt inn i forskriftene til loven. Det er også posi­ tivt at departementet for tiden arbeider med å revidere gjeldende forskrift om kommunale vann­ og avløps­ gebyr. Jeg vil likevel påpeke at selv med de forskriftsendrin­ gene departementet viser til, vil det være viktig å foreta de foreslåtte lovendringer, slik at vi i fremtiden kan opp­ nå et bedre og mer langsiktig forbrukervern samt at lov­ endringsforslagene vil hindre at kommunene tvinger inn­ byggerne til å gå over fra et privat vannverk til et offent­ lig vannverk ved eiendomsoverdragelse. Jeg er imidlertid både forbauset og skuffet over at Fremskrittspartiet ble stående alene om forslaget i komi­ teen. Dette skal bli interessant, ikke minst med tanke på den kommende kommunevalgkampen. Jeg vil med dette ta opp forslag nr. 1, på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget er tatt inn på sidene 4 og 5 i innstillingen. Presidenten: Øyvind Vaksdal har teke opp det forsla­ get han refererte til. Jan Tore Sanner (H): Bare noen korte merknader fra Høyres side. Vi mener at forslagsstillerne reiser både in­ teressante og viktige problemstillinger. Vi mener imid­ lertid at forslaget trenger en grundigere utredning og bør være gjenstand for en mer omfattende høringsrunde enn det komiteen har hatt anledning til. Vi vil derfor be de­ partementet om å se på intensjonene bak forslaget og leg­ ge forslaget ut til en større høring, hvor både kommunene og representanter for forbrukerne, dvs. abonnentene, er representert. Vaksdal peker selv på en viktig problemstilling. Han sier at kommunene har stor frihet på dette området. For Høyre er det et viktig poeng at kommunene skal ha stor frihet generelt. Det dreier seg om tilliten til det kommu­ nale selvstyret, og jeg er helt enig med representanten Vaksdal i at det vil kunne bli en viktig sak i den kom­ mende valgkamp. Ellers er det bred støtte for det prinsipp at kommunal avgiftsbelegging skal være til selvkost. Det er imidlertid ingen plikt for kommunene til å drive effektivt, og derfor ønsker Høyre at departementet også ser på om det bør innføres en anbudsplikt for avgiftsbelegging av kommu­ nale tjenester, slik at man sikrer at innbyggerne får tje­ nesten til en så lav pris som mulig. Helt til slutt: Det er et moment i forslaget som vi me­ ner vil kunne være problematisk, og det er forslaget om å fjerne tilknytningsavgiften og dytte hele kostnaden over på årsavgiften. Det ville i så fall bety at de som allerede har betalt tilknytningsavgift, vil få en høyere årsavgift, og da innfører man en ny urettferdighet i systemet. Vår oppsummering er at vi vil be departementet å se nærmere på dette, og derfor ønsker vi at forslaget skal vedlegges protokollen, og ikke avvises, slik flertallet leg­ ger opp til. Jeg tar herved opp forslaget fra Høyre. Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har teke opp det forslaget han refererte til. Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå side 241) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om endringer i åndsverkloven (gjennomfø­ ring av EU­direktiv om rettslig vern av databaser). (Innst. O. nr. 37 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 85 (1997­98)) Presidenten: Etter ynske frå familie­, kultur og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 10 minutt og dei andre gruppene 5 minutt kvar. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar etter dei enkelte inn­ legga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Trond Helleland (H) (ordfører for saken): Odelstin­ get skal i dag behandle endringer i åndsverkloven. Disse endringer har utgangspunkt i EU­direktiv om rettslig vern av databaser. La det være sagt med en gang: Dette er en tung og vanskelig materie. Men med framveksten av Internett og grenseløs telekommunikasjon er dette allikevel en meget viktig sak som har perspektiver for framtiden. Komiteen slutter seg enstemmig til lovendringsforsla­ gene. Disse dreier seg i hovedsak om å modernisere lo­ ven slik at også databaser og dataprogrammer blir omfat­ tet av åndsverkloven. Når det gjelder merknadene til sa­ ken, har komiteens medlemmer stort sett sammenfallen­ de meninger. Det blir slått fast at den raske teknologiske utvikling gjør det helt nødvendig å tilpasse åndsverk­ loven til dagens virkelighet, fordi databaser kan være svært verdifulle produkter i dagens informasjonssam­ funn. Den teknologiske utvikling på dette området går så 2. mars -- Endr. i åndsverkloven 1999 235 fort at departementet må foreta en løpende vurdering av behovet for lovendring. Vernet for databaser må hele tiden balanseres mot samfunnets åpenbare krav om tilgang til informasjon. Komiteen har videre merket seg at rettighetshaverorgani­ sasjonene har reagert på departementets fortolkning av gjeldende norsk rett når det gjelder rekkevidden av ene­ retten etter åndsverkloven § 2. Striden gjelder de betin­ gelser som skal foreligge for at man kan snakke om et eksemplar av et verk som opphavsmannen har rettigheter over. Departementet snakker om mellomlagringer som utgjør et nødvendig, men sideordnet ledd i en transport av data for f.eks. skjermvisning, og at dette etter departe­ mentets oppfatning normalt er av en slik flyktig karakter at det ikke alltid vil utgjøre et eksemplar i opphavsretts­ lig forstand. Dette kan bety at dersom man henter opp et dokument på skjerm fra Internett, skjer en såkalt flyktig fiksering, eller en efemer mellomlagring, som noen også kaller det. Rettighetshaverorganisasjonene mener at de­ partementet foretar en unødvendig innskrenkning i ene­ retten ved å si at fikseringen må ha en viss varighet og selvstendighet for å være en enerettshandling etter § 2. En samlet komite understreker viktigheten av å opp­ rettholde en balanse mellom rettighetshavernes og bru­ kernes interesser også i en digital tidsalder. Det må ikke lovgis på en måte som kan gjøre brukeren ansvarlig for brudd på opphavsretten ved den midlertidige lagring som skjer ved surfing på Internett. Men dersom noen gjør vi­ dere bruk av et midlertidig eksemplar, f.eks. i kommersi­ elt øyemed, vil det stille seg annerledes. Høyre har i merknadene valgt å ikke ta stilling til de­ partementets vurdering av begrensninger i eneretten. Vi mener dette er for tidlig og viser i den forbindelse til det omfattende arbeidet som pågår i EU med et nytt direktiv om enerett, eller copyright, som det heter på «nynorsk». Dette arbeidet har i det siste blitt kraftig aktualisert gjen­ nom den raske utviklingen av nye lagringsmedier for Internett, som MP3 og den norskutviklede Fast Search & Transfer, som er verktøy for å laste ned lydfiler fra Internett med tilnærmet CD­lydkvalitet. Platebransjen er naturligvis bekymret for denne utviklingen. Internett er åpenbart en trussel mot denne bransjen, samtidig som det er et utmerket medium for tilgjengeliggjøring av infor­ masjon og musikk. I dette bildet kommer arbeidet med EU­direktivet om copyright inn. Høyre vil avvente dette før vi tar stilling til vanskelige spørsmål om opphavsret­ ten, og vi finner det underlig at flertallet ikke har den nødvendige tålmodighet til å vente. Hensynet til bruker­ ne står vi jo samlet bak, men det må være legitimt å for­ søke å få en avklaring på vanskelige spørsmål knyttet til enerettsbegrepet, før man konkluderer. Dette er en komplisert lov, med en komplisert be­ grepsbruk. Det er imidlertid en lov som er viktig for ska­ perne av åndsverker, samtidig som loven er viktig for brukerne av databaser og Internett­informasjon. Vi slut­ ter oss til lovendringene, men vil samtidig understreke sterkt at den teknologiske utvikling hele tiden må følges nøye for at vi som lovgivere skal ha den minste mulighet til å henge med. Jon Olav Alstad (A): Åndsverkloven er vel noe av det mest kompliserte lovverket som finnes. Når vi i til­ legg skal inn og regulere Internett, sier det seg selv at noen hver får problemer med å hanskes med de kompli­ serte termene i loven, og når de juristene som sitter i lov­ utvalget, på toppen av det hele ikke klarer å bli enige seg imellom, sier det seg også selv at de juridiske sidene av dette er særdeles kompliserte. Det som etter min oppfatning er litt merkelig i denne saken, er at den politiske konstellasjonen Høyre og Fremskrittspartiet er -- stikk i strid med den virkeligheten som prøves skapt ellers -- blant de mest reguleringsivrige, mens sentrum og venstresiden ønsker litt mindre regule­ ringer. Jeg skal konsentrere meg om det ene omstridte punk­ tet, om vi i dag skal ta stilling til departementets fortolk­ ninger av eneretten, eller om vi skal avvente en beslut­ ning i EU. I det ligger det selvsagt at vi risikerer å få den­ ne saken til behandling på nytt i løpet av få år. Vi har altså ulike oppfatninger av når det skjer en ek­ semplarfremstilling. Flertallet har endt opp med å støtte Regjeringen, mens mindretallet velger å avvente et standpunkt fra EU. Et av Regjeringens argumenter for å tillate at det skjer midlertidige lagringer uten at dette er å anse som en ek­ semplarfremstilling, har vært et nordisk felles løp for å påvirke EU. La meg presisere at det ikke har vært et vik­ tig argument for Arbeiderpartiet. Derimot har hensynet til brukerne veid tungt: Vi vil både unngå at en skal bli kriminell uten å være klar over det, og ha et funksjonelt nett der hastigheten faktisk påvirkes av om det finnes så­ kalte proxy­servere, eller om de må skrus av. Når det er sagt, er det ikke Arbeiderpartiets hensikt å gjøre rettighetshaverne rettsløse i forhold til det som skjer på nettet. Derfor er det grunn til å understreke at det ikke er fastsatt noen varighet i forhold til når lagring er flyktig, eller det er et eksemplar som vil utløse noen form for vederlagsplikt -- med Internetts muligheter vil det også være rimelig absurd å gjøre det. Derimot er det bru­ ken av midlertidige lagringer som avgjør når det er å reg­ ne som en eksemplarfremstilling og utløser vederlags­ plikt, som Arbeiderpartiet legger til grunn i denne saken. Dermed mener vi at rettighetshavernes interesser ivare­ tas, samtidig som vi unngår at brukerne blir skadeliden­ de. Til slutt vil jeg legge til at jeg er sterkt bekymret for utviklingen innenfor enkelte kulturområder; spesielt på musikkområdet er det store utfordringer dersom vi har som mål å holde oss med egne artister -- uten at de nød­ vendigvis skal være statlig lønnet. Løsningen ligger ikke -- det er jeg helt sikker på -- i det forslaget vi behandler i dag, men derimot i en systematisk satsing på artistene både økonomisk og juridisk. Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet støtter i hovedsak forslagene til endring på det grunnlag at Frem­ skrittspartiet sterkt vil presisere at rettighetshavernes in­ teresser må ivaretas. Fremskrittspartiet registrerer at den raske utvikling som skjer på dette området, gjør at man 2. mars -- Endr. i åndsverkloven 1999 236 må være observant og jobbe for å få flest mulig like regler innenfor EØS­området så snart som mulig -- dette selvfølgelig fordi databaser og utveksling av data ikke stopper ved landegrensene. Som konklusjon er Fremskrittspartiet rimelig fornøyd med Ot.prp. nr. 85, og vil fortsatt jobbe for at rettighets­ havernes stilling ikke blir redusert, men styrket. Frem­ skrittspartiet vil på denne bakgrunn vente til EUs direktiv om eneretten foreligger til behandling. May­Helen Molvær Grimstad (KrF): De foreslåtte endringene i åndsverkloven som i dag foreligger til be­ handling, er ikke omfattende, men likevel nødvendige og viktige oppdateringer som følge av den tekniske utviklin­ gen. Proposisjonen er en direkte oppfølging av EU­direk­ tivet om rettslig vern av databaser, hvor det tas sikte på harmonisering av nivåene for vern av databaser innenfor de landene som er knyttet til det indre marked. Norsk lovgivning har allerede et utstrakt immaterial­ rettslig vern for databaser. Departementet har derfor fun­ net det tilfredsstillende å foreslå kun begrensede lovend­ ringer for å bringe den i samsvar med tilsvarende be­ stemmelser i hele EØS­området. Fra sentrumspartienes side konstaterer vi at det er tverrpolitisk enighet om de foreslåtte lovendringene i proposisjonen, og det skulle derfor ikke ligge an til noen videre debatt om dette. Jeg vil nøye meg med en kort bemerkning knyttet til den smule uenighet som har vært i komiteen i forbindelse med denne proposisjonen. Det dreier seg om hvorvidt Stortinget skal gi sin støtte til den linjen Norge har fulgt i forhandlingene om opphavsrettslig vern av såkalt flykti­ ge eller midlertidige eksemplarer. Som kjent var dette et viktig tema under diplomatkonferansen i regi av verdens­ organisasjonen for opphavsrett i 1996. Den samme pro­ blemstillingen diskuteres for tiden også i Europa, innen­ for EU. Norge har i denne sammenhengen -- sammen med andre nordiske land -- gått imot forslaget om opp­ havsrettslig vern av såkalt flyktige eller midlertidige ek­ semplarer. Det har spesielt dreid seg om å opprettholde en viktig balanse mellom rettighetshavernes og brukernes interes­ ser også innenfor det digitale området. Norge har vært opptatt av å sikre ivaretakelsen av rettighetshavernes ret­ tigheter også i digitale medier, men uten at dette samtidig gjør forholdene for risikofylte for brukerne. Opphavsret­ ten bør ikke lovfestes på en slik måte at brukerne gjøres ansvarlig for brudd på opphavsretten ved en midlertidig lagring, som skjer når en f.eks. surfer på Internett. Et helt annet spørsmål vil det være dersom materialet lagres utover det som er nødvendig for denne typen bruk, eller det gjøres videre bruk av midlertidig lagrede eksem­ plarer. Da vil opphavsretten umiddelbart kunne bli gjort gjeldende. Flertallet har gitt sin støtte til den linjen Norge har ført i forhandlingene om dette punktet, og i dag vet vi ennå ikke hva resultatet blir. Det vil være svært ønskelig å fin­ ne en felles holdning som ikke bare ivaretar rettighetsha­ vernes interesser, men også tar et rimelig og nødvendig hensyn til brukernes behov. Samtidig er det grunn til å gi honnør for norske myn­ digheters pådriverrolle også på dette området. Jeg viser for øvrig til de merknader som vi er med på i innstillingen. Statsråd Anne Enger Lahnstein: Som flere har vært inne på, er dette en oppfølging av et EU­direktiv og en endring i åndsverkloven. Det er også, som flere har sagt, en komplisert sak. Jeg er glad for å kunne konstatere at komiteen enstem­ mig har gitt sin tilslutning til lovendringsforslagene, og jeg har merket meg at komiteen understreker viktigheten av både å beskytte rettighetshaverne og å opprettholde balansen mellom rettighetshavernes og brukernes inter­ esser også i en digital tid. Jeg vil gjerne få lov til å nevne i denne sammenheng at det på opphavsrettsområdet er og i mange år har vært et utstrakt nordisk samarbeid med stor rettsenhet. Denne nordiske rettsenheten er en stor fordel når opphavsretten i større og større grad er gjenstand for internasjonal regu­ lering og man ønsker gjennomslag for viktige prinsipper for balansering av rettigheter mot samfunnsmessige bruker­ behov og for valg av løsninger når enerettigheter skal harmoniseres internasjonalt. Et eksempel er at den sær­ nordiske katalogregelen nettopp har vært mønster for EUs databasevern i direktivet. Vår tid er preget av mange nye muligheter som har åpnet seg ved utviklingen av den digitale teknologien. Det gir også store utfordringer for opphavsretten. Pro­ blemstillinger som er knyttet til digital teknologis mulig­ heter, er også utpreget grenseløse, og aktiviteten foregår uhindret av nasjonale grenser og jurisdiksjoner. Nettopp derfor er det så viktig at det arbeides internasjonalt med disse spørsmål. Det er allerede vedtatt traktater i regi av verdensorganisasjonen for opphavsrettigheter under FN­ systemet, WIPO, samtidig som det arbeides med nye av­ taler, bl.a. om vern av databaser, og EU arbeider for tiden med et direktivforslag om opphavsrett i informasjons­ samfunnet. Jeg tror derfor ganske sikkert at denne for­ samling om ikke så altfor lenge igjen vil bli presentert for lovforslag som berører opphavsrettsområdet. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Trond Helleland (H): Jeg har bare lyst til å komme med en liten presisering i forhold til innlegget fra repre­ sentanten Alstad. Han sa at Høyre og Fremskrittspartiet har inntatt en mer reguleringsvillig linje. Det gjelder i hvert fall ikke for Høyres del. Høyre sier i innstillingen at vi ikke ønsker å ta stilling til departementets vurdering i forhold til begrensning av eneretten nå. Når det gjelder Fremskrittspartiet, har også jeg merket meg at de inntar en mer reguleringsvennlig linje ved å si at de ønsker å styrke opphavsrettsorganisasjonenes enerett. Det er en mer reguleringsvennlig linje, og den har vi ikke gitt vår tilslutning. Vi ønsker å avvente behandlingen av EU­ direktivet om copyright, for så å ta utgangspunkt i det når vi skal behandle denne saken videre. 2. mars -- Ny skattelov 1999 237 Jeg vil understreke at jeg i mitt innlegg la stor vekt på at hensynet til brukerne må veie tungt, og at vi for så vidt slutter oss til det som komiteen og departementet har lagt opp til når det gjelder det. Vi vil derimot avvente behand­ lingen av copyright­direktivet før vi tar endelig stilling til spørsmål om eksemplarfremstilling av midlertidige ek­ semplarer og flyktige fikseringer, eller efemere mellom­ lagringer, som det også heter. Jon Olav Alstad (A): Jeg skjønner godt at Høyres re­ presentant ble bekymret over min framstilling av hans parti som mer reguleringsivrig og samtidig mindre bruker­ vennlig, når man faktisk velger å ikke ta stilling til spørs­ målet som drøftes, i motsetning til Fremskrittspartiet, som understreker det i innstillingen. Det forandrer likevel ikke på det faktum at det foregår en prosess innenfor EU som det faktisk er muligheter for å tilpasse seg ut fra det synet som Arbeiderpartiet og sen­ trumspartiene står sammen om i denne saken, og som vil vektlegge brukerne mer enn det som ser ut til å være en rådende oppfatning innenfor EU­systemet. Vi kjenner jo alle til at EU­parlamentet allerede har drøftet saken og fattet et vedtak. Dersom Høyre hadde vært opptatt av å være mindre reguleringsivrig og samtidig mer bruker­ vennlig, så hadde man nok gått på det som er flertallets innstilling i dag. -- Men det var mer som et paradoks. Det viktige i denne saken er at vi ivaretar både bruker­ nes og rettighetshavernes interesser. Og jeg tror at med det opplegget som flertallet i dag går inn for, vil rettig­ hetshavernes interesser bli godt nok ivaretatt, selv om det ikke automatisk utløser vederlagsplikt dersom det skjer en midlertidig fiksering. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2. (Votering, sjå side 242) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om ny skattelov (Innst. O. nr. 40 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 86 (1997­98)) Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Det er mange som har sett fram til ny skattelov og opprydding av be­ stemmelsene, og da spesielt de som bruker lovteksten. Departementet synes å ha gjort et grundig forarbeid, hvor det er tatt omfattende hensyn til merknader og inn­ spill. Finansministeren har i oppfølgingen overfor Stor­ tinget fulgt opp denne gode linjen med omfattende, rett­ tidige svar på spørsmål som har vært oversendt fra komi­ teen. La meg si et par ord om skattens historie, som prak­ tisk talt er like lang som samfunnets. Vi kjenner til et mylder av former for middelalderens tiende, som vel nærmest var bruttoskatter. I vår såkalt moderne tid kjen­ ner vi til inntektsskatter fra tiden omkring napoleonskri­ gene. Vi kjenner spesielt til at England utskrev inntekts­ skatter for å finansiere sine kriger. I Norge har vi hatt sammenhengende statsskatt på inn­ tekt først fra 1892. I mellomtiden var imidlertid inntekts­ skatt til kommuner vel etablert. De første generelle lover om dette er fra 1892. De lovene hadde sine forløpere i inntektsskatten for spesielle formål, jeg nevner da særlig skoleskatt og fattigskatt. Skattedebatten mot slutten av 1870­årene ble drevet fram av sviktende tollinntekter som følge av konjunktur­ nedgangen i Norge -- en refleks av depresjonen i inter­ nasjonal økonomi. Historikerne skriver at den norske stat på den tiden var midt oppe i en realisering av et omfat­ tende utbyggingsprogram i samferdselssektoren. Gode ti­ der i første halvdel av 1870­tallet hadde ført til vedtak om fortsatt jernbaneutbygging, finansiert ved lån fra ut­ landet. Den 29. september 1899 nedsatte Finansdepartemen­ tet en komite til revisjon av skattelovgivningen, spesielt til utredning av spørsmålet om innføring av et nytt lig­ ningssystem med tvungen selvangivelse som grunnlag. Den 21. mars 1911 avgav komiteen sin innstilling, odelsting og lagting holdt sine møter, hvoretter de vedtat­ te, nye lover ble sanksjonert den 18. august 1911. Indu­ strisamfunnet vokste fram. Behovet for offentlig aktivitet økte og dermed spørsmålet om hvordan man bidrog til fellesskapet. Skattesystemet var kommet inn i den poli­ tiske debatten som et av de aller viktigste utjevnings­ instrumentene. Skulle en trekke fram noen av overskrif­ tene fra de siste årenes skattereformer, er det bredere skattefundamenter og lavere skattesatser. Skattereformen av 1992 bygger på dette prinsippet. Det har over lang tid blitt mer og mer klart at den nær hundre år gamle loven trengte en lovteknisk gjennom­ gang -- både skatteloven av 1911 og de forskjellige særlo­ vene som foreligger. Skatteloven av 1911, slik den fram­ står i dag, er særdeles uoversiktlig og vanskelig å finne fram i. Eksempelvis er paragrafer blitt svært omfangsrike og uoversiktlige, det er paragrafer med bestemmelser som systematisk ikke hører sammen, og det er bestemmelser om beslektede forhold som heller ikke hører sammen. Skatteloven av 1911 reflekterer mange forskjellige fa­ ser også i utviklingen av rettskrivning og uttrykksformer gjennom hundre år. Bestemmelser som har stått uendret siden 1911, bygger bl.a. på rettskrivningen av 1907, med elementer fra rettskrivningene av 1917, 1927 og 1938. Og naturlig nok gjenspeiler uttrykksformene de forskjel­ lige tidsepokene. Det er nå nødvendig å bruke en enhet­ lig, mer moderne og ledigere lovtekst. En skal også være oppmerksom på at det i skattelov­ givningen fra 1911 finnes omkring 25 lover som innehol­ der bestemmelser om skatt, vedtatt over en lang periode, og det er stort behov for samordning av bestemmelser i særlovgivningen. Det har vært viktig for komiteen at særlovene i størst mulig utstrekning innarbeides i den alminnelige skatte­ loven, med mindre særlige hensyn tilsier at loven opp­ rettholdes som egen særlov. Hovedformålet med forslaget til ny skattelov er å gi skattereglene en enklere og mer oversiktlig form, slik at de blir lettere tilgjengelig for flere brukere. Det er viktig å kunne tilpasse enhver lov til bruker­ gruppene -- så også denne loven. Med brukergrupper me­ 2. mars -- Ny skattelov 1999 238 ner vi her skattyterne og personer som bistår skattyterne, ligningsmyndighetene, domstolene og ikke minst under­ visnings­ og forskningsinstitusjoner. Det er også lagt vekt på å finne løsninger som gir et robust lovverk, i den forstand at det er tilrettelagt for at det kan foretas framtidige regelendringer uten at struktu­ ren i loven blir ødelagt. Innstillingen til ny skattelov bygger fortsatt på at vi skal ha tre hovedlover som regulerer direkte skatt på for­ mue og inntekt: -- lov om skatt av formue og inntekt -- skatteloven -- lov om ligningsforvaltning -- ligningsloven -- lov om betaling og innkreving av skatt -- skattebeta­ lingsloven Sommeren 1995 ble utkast til teknisk revidert skatte­ lov med motiver sendt på høring. Hele 78 instanser ble bedt om å avgi uttalelse. Det ble videre etablert kontakt med ekspertise utenfor departementet samt nedsatt en ek­ stern referansegruppe. Komiteen har hatt høringer med ulike grupperinger. Videre har komiteen lagt avgjørende vekt på at lovre­ visjonsarbeidet bare skal innebære en teknisk revisjon av skattelovgivningen, og at det ikke skal kombineres med noen realitetsendringer med hensyn til hva som er skatte­ pliktig inntekt, fradragsberettigede kostnader etc. Under kapitel 7, Merknader til forslaget til ny skatte­ lov, fremmer en enstemmig komite i alt 26 forslag til konkrete endringer. Det vil føre for langt for meg å gå inn på alle endringsforslagene, men la meg ta et eksem­ pel: kap. 7.13 § 6­81 Særfradrag for alder og uførhet mv. Komiteen skriver her i sin merknad at det bør presiseres at særfradraget gis i alminnelig inntekt, slik det er gjort i de andre bestemmelsene om særfradrag. Komiteen fremmer flere redaksjonelle korreksjoner i forslags form. Jeg viser i denne sammenheng til avsnitt 7.27. Komiteen deler seg kun på én sak, innarbeiding av særlov. For øvrig er innstillingen enstemmig. I avsnittet om innarbeidelse av forskrifter vil jeg spe­ sielt nevne komiteens merknad: «Komiteen finner at flere grunner taler for en inn­ arbeiding av varige skattefritaksregler om konsern­ interne overføringer i skatteloven. Komiteen legger imidlertid til grunn at dette ikke kan gjennomføres ved en ren overføring av de enkelte bestemmelser i kon­ sernforskriften i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 86 (1997­98) og med de frister som er satt for dette arbeidet. Det er likevel komiteens syn at ar­ beidet med å innarbeide det aktuelle regelverket bør gis nødvendig prioritet slik at den nye skatteloven vil framstå fullstendig på dette området ved lovens ikraft­ tredelse. På denne bakgrunn imøteser komiteen Regje­ ringens forslag til lovendringer som nevnt i god tid før 1. januar 2000. Komiteen slutter seg for øvrig til forslaget til inn­ arbeiding av forskrifter og fullmaktsbestemmelser i ny skattelov. Komiteen legger vesentlig vekt på at tilgjen­ geligheten til det samlede regelverket på skatterettens område bedres. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen arbeider for en snarlig samling av for­ skriftsbestemmelser til skatteloven i en eller flere ho­ vedforskrifter.» Når det nå blir fattet vedtak i begynnelsen av mars måned, skulle det være god tid for de ulike brukergrup­ per til å sette seg inn i denne lovteksten. Det skulle da ligge godt til rette for ikrafttredelse av den nye loven fra 1. januar 2000. Siv Jensen (Frp): Jeg skal være svært kort. Fremskrittspartiet har i denne innstillingen to mindre­ tallsforslag i tillegg til innstillingen, og det dreier seg om å lage egne kapitler i skatteloven for petroleumsbeskat­ ning og rederibeskatning. Begrunnelsen vår er rett og slett å gjøre lovgivningen noe mer lesbar også på disse områdene. Vi viser til at vi har et eget kapittel for kraft­ skatten, og syns det ville være naturlig av hensyn til les­ barheten å ha det også for disse forholdene. Jeg tar derfor opp våre forslag. Presidenten: Representanten Siv Jensen har teke opp dei forslaga ho refererte til. Statsråd Gudmund Restad: Vår skattelovgivning er meget omfattende, men også meget nødvendig. Skattelo­ ven gir grunnlaget for den direkte beskatning, som gjel­ der ca. halvparten av det offentliges inntekter. Samfunnet vårt er helt avhengig av solide skatteinntekter, og vi tren­ ger en mest mulig oppdatert og brukervennlig lovgivning for å få dem. Skatteloven stiller krav til hele den norske befolkning og til hele næringslivet. Lovgiveren må ut­ forme loven slik at den er tjenlig for både det offentlige og skattebetalerne. Jeg er glad for at Odelstinget i dag står sammen om å erstatte vår gamle skattelovgivning med en moderne og framtidsrettet lov. Med ikrafttredelsen fra neste år vil den nye loven få en samtidig start med det nye århundret, og den gamle skatteloven av 1911 utløper samtidig med det inneværende århundret. Dette er på alle måter passende. Så kan vi heller avstå fra ambisjonene om at den nye lo­ ven skal gjelde for hele det neste årtusen. Behovet for at­ ter en ny skattelov vil nok oppstå igjen om noen genera­ sjoner. Men det dreier seg i alle fall om meget langsiktig lovgivning, og tverrpolitisk enighet om det er svært posi­ tivt. Den gamle skatteloven av 1911 var en betydelig skat­ tepolitisk reform og kom til etter et omfattende faglig og politisk arbeid. Stortinget debatterte saken i ukevis som­ meren 1911, før vår den gang unge kong Haakon VII kunne gi sanksjon i statsråd 18. august 1911. Den første kommentarutgaven var tynn som en flis sammenlignet med de mursteiner som produseres i dag. Det er stadige endringslover og forskrifter, rettspraksis og ligningsprak­ sis som har fått skatteregelverket til å vokse til det noen vil kalle mammututgaver. Det bør være en viss trøst at alle land med moderne og omfattende skattesystemer må operere med detaljerte, skrevne bestemmelser og anvis­ ninger på området. Alternativet er ufullstendig og uklar regulering med omfattende tolkningstvil. Da er det bedre 2. mars -- Endr. i eiendomsmeglingsloven mv. 1999 239 med omfattende, skrevne regler som gir mindre uklarhet og mindre tolkningstvil. De norske løsninger er ikke mer voluminøse enn at vi kan være bekjent av dem, sammen­ lignet med andre lands skatteregulering. Lenge før 1911 var det etablert et grunnleggende de­ mokratisk prinsipp om folkets selvbeskatningsrett. Ut­ øvelsen av beskatningsmyndigheten etter Grunnloven er en av Stortingets viktigste funksjoner. Dette gjelder dels fordi de folkevalgte representanter skal bestemme de midler som folket må yte i form av skatter, dels fordi skat­ teinntektene gir grunnlaget for de offentlige virksomheter og tiltak som Stortinget og Regjeringen ellers bruker mes­ teparten av sin tid på. Vedtakelsen av en ny skattelov i denne sal er ikke bare formell teknikk, men en bekreftelse på at vårt demokrati virker på et fundamentalt område. Utviklingen av skatteloven etter 1911 er det unødven­ dig å gå igjennom her. Resultatet av endringsprosessene i nær sagt hver eneste stortingssesjon var blitt et lappverk med svak innebygd struktur og med dårlig leservennlig­ het. Vi var derfor klart kommet til et stadium hvor en ny og moderne lov bør avløse den gamle. Dette gjelder selv om den nye lov ikke inneholder skattepolitiske, materiel­ le endringer av betydning, men bare kodifiserer de tidli­ gere fastslåtte løsninger. Finanskomiteen har sluttet seg til behovet for en tek­ nisk lovfornyelse uten å gå inn i skattepolitiske diskusjo­ ner om de løsninger som ligger i den gamle lovgivning. Slike diskusjoner kunne fort ha blitt ødeleggende for Stortingets arbeid med saken, fordi det jo ligger et hav av skattepolitiske temaer nedfelt i loven. I stedet er det enig­ het om å holde seg til den tekniske utforming, nemlig å gi en ny skattelov med samme materielle innhold som den tidligere lovgivning, men med en oversiktlig struktur og en ryddig og konsekvent språkføring. Det er derfor, som vi har sett, ikke behov for noen omfattende debatt om saken her i dag. Jeg har gode forventninger til den nye loven. Den bør gjøre forholdet mellom skattyterne og skatteforvaltnin­ gen lettere, ved at løsningene er tydeligere og lettere å finne fram til og forklare. På enkelte punkter har komite­ en funnet svakheter og skjønnhetsfeil i departementets utkast. Dette er rettet opp i forståelse med departementet. Det er en fullt omforent lov som nå vedtas. Utfordringen vil heretter ligge hos brukerne, dvs. skatteforvaltningen, skatterådgiverne og skattyterne selv. Jeg regner med at de alle vil ha god nytte av hvordan den nye loven er ut­ formet. Riktignok er skattytere flest sjelden egentlig be­ geistret over ny skattelovgivning, unntatt når den gir dem nye lettelser. Det gjør ikke denne loven, men så pålegger den da heller ingen nye skattebyrder. Skattyterne får i stedet tilgang til en systematisk oppbygd lov som det burde være lettere å forholde seg til. Før ikrafttredelsen kommende nyttår må vedtatte skat­ telovsendringer etter fremsettelsen av proposisjonen om ny skattelov inkorporeres i den nye loven. Jeg viser også til det som er sagt i komiteinnstillingen om inkorporering av konsernforskriften i loven, som også saksordføreren var inne på. Dette vil bli ivaretatt ved en proposisjon til høsten. Så er det opp til oss som bevilgende og utøvende myndigheter å anvende skattemidlene så forstandig og rettferdig at skattesystemet alt i alt er til skattyternes beste. Respekten for skatteloven avhenger ganske mye av at folk føler at de midlene de har gitt, blir brukt til gode formål. Respekt for skatteloven betyr langt på vei respekt for vårt politiske system og for folks evne til å forstå systemet. Uenighet om enkelthetene må vi leve med. Men generelt har vi her en pedagogisk oppgave som det nok bør satses mer politisk energi på. Ny skattelov gir oss politikere en anledning til å mar­ kere at beskatningen er til for folkets skyld. Folk har rett til å stille krav til oss når vi gjennom skattelovgivningen stiller ganske store, men nødvendige krav til dem. En so­ lid og servicepreget offentlig sektor og vel overveide be­ vilgningsvedtak er det beste svaret vi kan gi på folks selvsagte krav om å få valuta for sine skattepenger. I Stortinget og Regjeringen ligger det et stort ansvar for å gi folk slik valuta. Folk fortjener en ny skattelov, og jeg er glad for at Odelstinget bidrar til det i dag. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3. (Votering, sjå side 243) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v. (Innst. O. nr. 31 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 24 (1998­99)) Siv Jensen (Frp) (ordfører for saken): Denne saken er på de aller fleste områder en justering av gjeldende regelverk, både for å forbedre reglene for eiendomsmeg­ ling og for å beskytte kundenes interesser i større utstrek­ ning. I stor grad har finanskomiteen avgitt denne saken un­ der enstemmighet, og på de aller fleste punktene har vi også fulgt Regjeringens forslag. På ett punkt avviker imidlertid komiteens innstilling enstemmig fra Regjerin­ gens forslag, og det gjelder forholdet til boligbyggelage­ ne. Komiteen har vist til at til tross for fritt meglervalg for den enkelte andelseier som skal selge bolig, har det vært et stort flertall som har valgt å benytte bistand fra bolig­ byggelagene. Av hensyn til forbrukerne har komiteen hatt forståelse for departementets forslag om at de mate­ rielle reglene i eiendomsmeglingsloven også skal være bindende for boligbyggelagenes omsetning, men til tross for dette har allikevel komiteen valgt ikke å anbefale det. For det første mener komiteen at en slik ordning vil ramme boligbyggelagene ulikt, avhengig av deres stør­ relse og av deres omsetning. For det andre mener vi at den kjennskapen som boligbyggelagene har til de andele­ ne som omsettes, gir dem en form for spesialkompetanse. Videre bør det også legges vekt på at det i mange deler av landet er svært liten tilgang på eiendomsmeglersel­ skap og at boligbyggelagene i så henseende spiller en svært sentral rolle. Basert på det foreslår komiteen at bo­ 2. mars -- Endr. i eiendomsmeglingsloven mv. 1999 240 ligbyggelagene uten bevilling skal kunne medvirke til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag der bolig­ byggelaget er forretningsfører. Det har vært hovedinten­ sjonen til komiteen. Nå har det i ettertid fremkommet synspunkter på ko­ miteens innstilling som det kan være god grunn til å ha forståelse for, og det gjelder særlig det forhold at bolig­ byggelagene blir unntatt fra § 4­1, som dreier seg om hvem som skal belastes provisjon ved omsetning av bo­ lig. Det er blitt påpekt at dette kan virke konkurransevri­ dende i forhold til eiendomsmeglerselskapene, og i sam­ råd med komiteen i dag finner jeg grunn til å understreke fra denne talerstol at det ikke har vært et ønske fra komi­ teen å etablere konkurransevridende faktorer mellom ei­ endomsmeglerne og boligbyggelagene. Vår hovedinten­ sjon har hele veien vært at boligbyggelagene skal kunne drive omsetning uten bevilling. Derfor regner vel komi­ teen nå med at departementet vil se på dette og eventuelt komme tilbake med en teknisk justering, slik at det -- hvis det skulle være konkurransevridende, som det har vært påpekt -- blir foretatt en eventuell teknisk justering av dette forholdet og ryddet opp i det. Den eneste dissensen i innstillingen gjelder spørsmå­ let om krav til skikkethet. Komiteens flertall følger Re­ gjeringens innstilling, mens mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at Kredittilsynet i større grad må kunne utøve skjønn i saker som gjelder tilbakekallelse av eiendoms­ meglerbrev, da enkelte tilfeller kan være midlertidige og ikke nødvendigvis representere en fare for kundene. Derfor mener mindretallet det er tilstrekkelig at Kredittil­ synet får hjemmel til å trekke tilbake eiendomsmegler­ brevet, og jeg tar med dette opp mindretallets forslag. For øvrig vil jeg anbefale komiteens innstilling, med den muntlige presiseringen som jeg nå gav på vegne av komiteen. Presidenten: Representanten Siv Jensen har teke opp det forslaget ho refererte til. Statsråd Gudmund Restad: Med den stort sett en­ stemmighet som komiteen har avgitt innstillingen på, hadde jeg egentlig ikke tenkt å ha noe innlegg, men etter de opplysninger som saksordføreren, Siv Jensen, nå kom med, er det kanskje likevel rimelig å ha et kort innlegg i sakens anledning. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 24 for 1998­99 fremmet forslag om endringer i eiendomsmeglingsloven mv. Re­ gjeringen har lagt til grunn at det er behov for justeringer i regelverket som gjelder for eiendomsmegling og eien­ domsmeglere, for å beskytte eiendomsmeglernes kunder bedre og for å stimulere konkurransen mellom eiendoms­ meglere. Jeg er glad for at finanskomiteen i hovedsak deler de vurderinger Regjeringen har lagt til grunn for sitt lovforslag, og at komiteen på de fleste punkter støtter Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 24. Et mindretall i komiteen, bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalg­ te, foreslår at Kredittilsynet skal kunne vurdere om eien­ domsmeglerbrev bør trekkes tilbake når megleren ikke lenger er myndig eller i stand til å oppfylle sine forplik­ telser etter hvert som de forfaller. Komiteens flertall går -- som Regjeringen -- inn for at bevillingen alltid skal kal­ les tilbake i disse tilfellene. En enstemmig finanskomite har innstilt på andre reg­ ler for boligbyggelags omsetning av tilknyttede boretts­ andeler enn de Regjeringen hadde foreslått. Innstillingen avviker hovedsakelig fra Regjeringens forslag ved at det ikke skal gjelde krav om bevilling for boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler. Også komiteen går inn for krav om sikkerhetsstillelse og tilsyn med slik eiendomsmegling. Komiteen går også inn for samme krav som foreslått av Regjeringen, til behandling av klient­ midler og utførelse av megleroppdrag. Jeg mener at krav om bevilling ville vært den beste løsningen. På den måten kunne en slå ned på eventuelle mislighold ved boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler ved å kalle bevillingen tilbake. Jeg kan vanskelig se noen gevinst ved komiteens forslag for bolig­ byggelag som gjennomfører sine eiendomsmegleropp­ drag til punkt og prikke. Kredittilsynet vil imidlertid kunne sanksjonere misligheter med pålegg og tvangs­ mulkt. Alt i alt anser jeg derfor at komiteens innstilling ikke avviker vesentlig fra Regjeringens opplegg, og jeg tar selvsagt komiteens vurderinger til etterretning. Jeg har også merket meg komiteens begrunnelse for den løs­ ningen som er valgt, og som også saksordføreren rede­ gjorde for. Jeg vil likevel som et apropos til det saksordføreren kom inn på mot slutten av sitt innlegg, særskilt peke på at komiteen i motsetning til Regjeringen har innstilt på unn­ tak fra krav om at oppdragsgiver skal betale meglers veder­ lag ved boligbyggelags omsetning av tilknyttede boretts­ andeler. Det medfører at boligbyggelag kan kreve veder­ lag fra kjøper. Hovedregelen er ellers at selger skal beta­ le meglers vederlag. Finansdepartementet og Kredittil­ synet har gjennom årene mottatt flere henvendelser fra misfornøyde personer som kjøper borettslagsleilighet, og som må betale meglervederlag både ved salg og kjøp. Dette kan oppfattes som urimelig. Unntaket bidrar til å forrykke konkurranseforholdene ved at selger i boretts­ lag ikke betaler noe meglervederlag. Dette kan nok også forklare hvorfor selgere i borettslag velger boligbyggela­ get som megler, noe komiteen legger vekt på i utkastet til innstilling. Nå forstår jeg at saksordføreren på vegne av komiteen har kommet til at man her kanskje ikke har valgt den bes­ te løsningen. Da bør vi ha en kontakt mellom komiteen og departementet, slik at vi eventuelt kan komme med forslag til andre regler. Jeg tar det med meg tilbake, men vil gjerne ha bekreftet at det er slik å forstå at komiteen akkurat på det punktet har kommet til at man kanskje har gitt konkurransevridende regler. Siv Jensen (Frp): Jeg kan vel langt på vei bekrefte det. Av formelle grunner har det ikke vært mulig for ko­ miteen å endre sin innstilling før Odelstingets behand­ ling, og vi redegjør derfor for dette synspunktet fra denne 2. mars -- Votering i sak nr. 1 1999 241 talerstol, slik at departementet kan vurdere en egnet opp­ følging av akkurat dette forholdet. Men jeg vil igjen un­ derstreke at det som har vært komiteens hovedintensjon, fortsatt ønskes ivaretatt, nemlig at boligbyggelagene skal kunne fortsette sin omsetning uten bevilling, men at ak­ kurat forholdet knyttet til en mulig konkurranseskjevhet på oppgjørssiden bør rettes opp. Ranveig Frøiland (A): Eg vil berre stadfesta det som saksordføraren var inne på, og som finansministeren bad om å få stadfesta. Det som heile tida har vore hovudinten­ sjonen til komiteen, er at boligbyggjelaga skal kunna halda fram med å omsetja utan bevilling, men kven som skal belastast når det gjeld provisjon, har ikkje vore ein del av den debatten som vi har ført. Så dersom departe­ mentet meiner at dette er konkurransevridande, er det klart at dei må sjå på akkurat den biten og koma tilbake til komiteen eller Stortinget når det gjeld det. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4. (Votering, sjå side 302) Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­4. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram to for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, frå Øyvind Vaksdal på vegner av Fram­ stegspartiet -- forslag nr. 2, frå Jan Tore Sanner på vegner av Høgre Det vert opna for røysteforklaringar. Øyvind Vaksdal (Frp): Hvis vårt forslag mot for­ modning ikke skulle oppnå flertall, vil jeg anbefale Frem­ skrittspartiets representanter å stemme for forslaget fra Høyre om at Dokument nr. 8:110 vedlegges protokollen. Presidenten: Presidenten lar fyrst votere over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, og deretter alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslag nr. 2, frå Høgre. Forslaget frå Framstegspartiet lyder: «Vedtak til lov om kommunale vann­ og kloakkavgifter m.v. § 1 Når en fast eiendom har tilknytning til kommunal vann­ eller kloakkledning, enten direkte eller gjennom privat fellesledning, er eieren pliktig til å betale vann­ og kloakkavgift til kommunen. Det samme gjelder når bygningsrådet med hjemmel i plan­ og bygningsloven § 65 og § 66 eller § 92 første ledd, har krevet at eien­ dommen skal ha en slik tilknytning. Avgift kan i til­ legg kreves av eiendom som det ikke er hus på, når bygningsrådet kunne ha krevet tilknytning til slike led­ ninger hvis det hadde vært hus på eiendommen. Er det ikke bygget på eiendommen fordi det, i lov eller i ved­ tak av offentlig styresmakt, er satt forbud mot bygging, kan det ikke kreves avgift så lenge forbudet gjelder. Det samme gjelder når byggehindringen er en annen særlig grunn som eieren ikke har ansvaret for. Vann­ og avgiftsgebyrene skal ikke overstige kom­ munens selvkost for tjenesten. Regler for utregning av disse gis i egen forskrift. Når ikke annet er avtalt, skal avgift for bortfestet grunn betales av festeren og ikke av eieren, i de tilfel­ lene hvor festeren har arvefeste eller festerett for så lang tid at det er igjen minst 30 år av festetiden regnet fra den tid avgiften er fastsatt. Det samme gjelder når avtalen gir festeren rett til å kreve festetiden forlenget så mye at det blir igjen en festetid på minst 30 år som nevnt, hvis festeren tar i bruk sin rett. Kommunen kan ta bort alt eller noe av avgiften for eiendom det ikke er hus på. Dersom eiendommen etter kommunalt pålegg, ved vilkår gitt for byggetillatelse eller bruksendring, eller på annen måte, har installert anlegg for avløpsbehand­ ling, kan dokumenterte utgifter trekkes fra en eventuell tilknytningsavgift, innenfor en periode på 10 år fra på­ legget er oppfylt. § 2 Avgiftene skal være en årlig avgift basert på målt eller stipulert forbruk basert på prinsippet om at vann inn er lik vann ut, og en engangsavgift for tilknytning dersom kommunestyret ønsker det. Engangsavgiften skal ikke overstige ti ganger årsavgiften. Rammen for avgiftene og regler om utredning og innkreving fast­ settes i forskrift. § 3 Gebyrene for eiendom som brukes som bolig, be­ regnes for hele eiendommen under ett. Eier av fast eien­ dom er i alle tilfeller ansvarlig for gebyrene overfor kommunen. Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning opp­ står når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd el­ ler når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lo­ vens § 1. Ved tilbygg eller påbygg kan det beregnes til­ legg i tilknytningsgebyret. Dette skal likevel ikke gjel­ de for tilbygg eller påbygg under 50 m 2 . Årsgebyret skal beregnes på grunnlag av målt eller stipulert vannforbruk. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte for­ bruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Så vel kommunen som den enkelte abonnent kan kreve at det blir betalt etter vannmåler. Det kan fastsettes et abonnementsgebyr på den en­ kelte eiendom. Gebyret skal ikke overstige prisen for 50 m 3 forbruk. Dersom slikt gebyr ikke innføres kan kommunen fastsette et minimumsforbruk på inntil 50 m 3 pr. eiendom. For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inn­ gås særlige avtaler. 2. mars -- Votering i sak nr. 2 1999 242 For eiendom med årsforbruk over 5 000 m 3 kan det gis kvantumsrabatt på inntil 50 pst. § 4 Dersom de offentlige tjenestene fra kommunen ikke tilfredsstiller de normale krav forbrukeren kan stille, og dette ikke skyldes forbrukeren eller forhold på hans side, kan forbrukeren kreve prisavslag i årsav­ giften for den perioden mangelen foreligger. § 5 Forfalt krav på årsavgift etter denne loven er sikret med lovpant i eiendommen etter panteloven § 6­1. Både årsavgift og tilknytningsavgift er ellers tvangs­ grunnlag for utlegg. Avgiften kan kreves inn av kom­ munekassereren etter reglene for innkreving av skatt. § 6 Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebeta­ ling av vann­ og avløpsgebyrer gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende. § 7 Loven trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass­ og kloakkavgifter.» V o t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 68 mot 12 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.13.43) Presidenten: Forslaget frå Høgre lyder: «Dokument nr. 8:110 (1997­98) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Sol­ holm om ny lov om kommunale vann­ og kloakkavgif­ ter, samt endring i plan­ og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 (endring av § 65 tredje ledd for å fjerne bakgrunnen for en rekke konflikter knyttet til disse kommunale avgiftene) -- vedlegges protokollen.» Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:110 (1997­98) -- forslag fra stortings­ representantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om ny lov om kommunale vann­ og kloakkavgifter, samt endring i plan­ og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. (Endring av § 65 tredje ledd for å fjerne bakgrunnen for en rekke konflikter vedrørende disse kommunale avgifte­ ne) -- avvises. Presidenten: Presidenten reknar med -- og har fått det stadfesta -- at Framstegspartiet vil støtte forslaget frå Høgre subsidiært. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komite­ en og forslaget frå Høgre vart tilrådinga frå komiteen ved­ teke med 58 mot 22 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.14.43) Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i åndsverkloven. I. I lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til ånds­ verk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer: § 12 andre ledd bokstav b og c skal lyde: b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskin­ program, c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller § 12 andre ledd nåværende bokstav c blir ny bokstav d. § 21 tredje ledd første punktum skal lyde: Denne paragraf gjelder ikke for filmverk, scenisk fremføring av sceneverk eller fremføring av databaser ved ervervsmessig undervisning. Overskriften foran § 39g skal lyde: Datamaskinprogrammer og databaser § 39h første ledd skal lyde: Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille eksemplar av, endre og bearbeide pro­ grammet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet. § 39h nytt fjerde ledd skal lyde: Den som har rett til å bruke en database, kan foreta slike handlinger som er nødvendig for tilgang til databa­ sens innhold og normal utnyttelse av denne. Nåværende § 39h fjerde ledd blir nytt femte ledd, og skal lyde: Bestemmelsene i andre, tredje og fjerde ledd kan ikke fravikes ved avtale. § 43 skal lyde: Den som frembringer et formular, en katalog, en ta­ bell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det til­ gjengelig for allmennheten. Eneretten etter første ledd gjelder tilsvarende ved gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling eller til­ gjengeliggjøring for allmennheten av uvesentlige deler av arbeid som nevnt, dersom dette utgjør handlinger som 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 243 skader den normale utnyttelse av arbeidet eller urimelig tilsidesetter frembringerens legitime interesser. Eneretten til et arbeid som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det år arbeidet ble fremstilt. Der­ som arbeidet i løpet av dette tidsrom offentliggjøres va­ rer vernet i 15 år etter utløpet av det år arbeidet første gang ble offentliggjort. Er arbeid som nevnt foran, helt eller for en del gjen­ stand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende. Bestemmelsene i §§ 2 andre og tredje ledd, 6 til 8, 12 til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og § 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Avtale som utvider frembringerens rett etter første ledd til et offentliggjort arbeid kan ikke gjøres gjeldende. § 58 andre ledd fjerde punktum skal lyde: Bestemmelsen i § 43 gjelder for arbeid frembrakt av noen som er statsborger i eller bosatt i eller har sete i et land innenfor Det europeiske økonomiske samarbeids­ område. II. Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser -- Loven her trer i kraft straks. -- Endringene ved loven her gjelder ikke handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før loven her trer i kraft. -- Dersom det før loven her trer i kraft er igangsatt ek­ semplarfremstilling eller foretatt vesentlige forbere­ delser for å fremstille eksemplar av arbeider som nevnt i § 43 og som ikke er vernet etter de eldre regler, kan eksemplarfremstillingen i nødvendig og sedvanlig ut­ strekning avsluttes innenfor de planlagte rammer, like­ vel senest innen 1. januar 2000. Eksemplar som er fremstilt med hjemmel i første punktum, kan spres el­ ler vises utenfor det private område, likevel slik at hen­ visningen i § 43 fjerde ledd til § 19 andre ledd gjelder for utleie som finner sted etter lovens ikrafttreden. -- Vernetiden for en database som fyller vilkårene for vern etter § 43, og som er fremstilt mellom 1. januar 1983 og 1. januar 1998, varer frem til 1. januar 2013. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Siv Jensen på vegner av Framstegspartiet sett fram to forslag. Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å samle petroleumsskattebestemmelsene som eget kapitel i den nye skatteloven.» Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å samle rederiskattebestemmelsene i den nye skatteloven i et eget kapittel.» Begge desse forslaga vert i samsvar med forretnings­ ordenen § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om skatt av formue og inntekt (skatteloven). Kapittelinndeling Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 2 Skattesubjektene og skattepliktens omfang 3 Skattested 4 Formue 5 Alminnelig inntekt -- bruttoinntekter 6 Alminnelig inntekt -- fradrag 7 Særregler om fastsettelse av inntekt fra egen bolig­ eller fritidseiendom 8 Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer 9 Særregler om fastsettelse av inntekt ved realisasjon m.v. (gevinstbeskatning og tapsfradrag) 10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, sel­ skapsdeltakere og samvirkeforetak 11 Omdanning 12 Personinntekt 13 Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt 14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt 15 Skattesatser 16 Fradrag i skatt og refusjon 17 Skattebegrensning 18 Særregler ved skattlegging av kraftforetak 19 Ikrafttredelses­ og overgangsregler. Endringer i andre lover Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser § 1­1 Virkeområde (1) Denne lov gjelder a. formuesskatt til stat og kommune b. inntektsskatt til stat, fylkeskommune og kommune c. grunnrenteskatt til staten og naturressursskatt til fyl­ keskommune og kommune d. tonnasjeskatt til staten (2) Stortinget kan fastsette unntak fra denne lov for skatt til staten som nevnt i første ledd. § 1­2 Hvem som pålegger skatt (1) Kommunestyret pålegger skatt til kommunen. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 244 (2) Fylkestinget pålegger skatt til fylkeskommunen. (3) Stortinget pålegger skatt til staten. § 1­3 Forbud mot særinnrømmelser Kommunestyre og fylkesting kan ikke a. gjøre unntak fra loven eller forskrifter gitt med hjem­ mel i loven, b. pålegge skatt for noen skattyter etter lavere eller høye­ re satser enn for andre, c. nedsette eller frafalle lovlig utlignet skatt, uten særlig hjemmel i denne lov eller i skattebetalingsloven. § 1­4 Forholdet til forvaltningsloven Forvaltningsloven skal ikke gjelde for behandling av saker etter denne lov. Kapittel 2 Skattesubjektene og skattepliktens omfang Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang § 2­1 Person bosatt i riket (1) Plikt til å svare skatt har enhver person som er bo­ satt i riket. (2) Som bosatt i riket anses person som har tatt opp­ hold her og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet anses som bo­ settelse fra det tidspunkt vedkommende tok opphold, selv om oppholdet er midlertidig. (3) Plikten til å svare formuesskatt er betinget av at skattyteren bor i riket 1. januar i det år ligningen foretas. (4) Når en person er bosatt i riket etter første ledd, gjelder skatteplikten selv om personen har midlertidig opphold i utlandet. Skatteplikten opphører likevel når et utenlandsopphold har vart i minst fire år. Har oppholdet vart i minst ett år og medfører skatteplikt som innen­ landsboende i oppholdsstaten, bortfaller skatteplikten her fra det tidspunkt slik utenlandsk skatteplikt godtgjøres å inntre. (5) Norsk sjømann anses som bosatt i riket uansett om vedkommende arbeider om bord på norsk eller uten­ landsk skip, forutsatt at vedkommende ikke har tatt fast opphold i utlandet og godtgjør skatteplikt for hele hyre­ inntekten i oppholdsstaten. (6) Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, og regulativlønnet kontor­ funksjonær ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlan­ det. Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet. (7) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet. Skatteplikten gjelder likevel ikke for­ mue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger i utlandet. § 2­2 Selskap m.v. hjemmehørende i riket (1) Plikt til å svare skatt har følgende selskaper m.v. såfremt de er hjemmehørende i riket: a. aksjeselskap og allmennaksjeselskap, b. sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, c. gjensidig forsikringsselskap, d. samvirkeforetak, e. selskap eller sammenslutning som noen eier formues­ andeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapi­ tal, f. statsforetak etter statsforetaksloven, g. interkommunalt selskap, jf. selskapsloven § 1­1 femte ledd, der deltakerne har delt ansvar for selskapets for­ pliktelser, h. innretning eller forening under selvstendig bestyrelse, herunder 1. stiftelser 2. innkjøps­, forbruks­ og produksjonsforeninger 3. døds­, konkurs­ og administrasjonsbo 4. allmenningskasser. (2) Følgende selskaper er ikke egne skattesubjekter: a. ansvarlig selskap, herunder ansvarlig selskap med delt ansvar, jf. selskapsloven § 1­2 første ledd b, b. kommandittselskap, jf. selskapsloven § 1­2 første ledd e, c. indre selskap, jf. selskapsloven § 1­2 første ledd c, d. partrederi, jf. sjøloven kapittel 5, e. andre selskaper som omfattes av selskapsloven § 1­1 første ledd. (3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd lignes hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4­40 og 10­40 til 10­45. (4) Skatt av inntekt kan ilignes selv om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret. (5) For selskap m.v. som har plikt til å svare formues­ skatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. ja­ nuar i det år ligningen foretas. (6) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i ri­ ket og i utlandet. Skatteplikten gjelder likevel ikke for­ mue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger i utlandet. § 2­3 Person som ikke er bosatt og selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i riket (1) Person, selskap eller innretning, som ikke har skat­ teplikt etter §§ 2­1 eller 2­2, plikter å svare skatt av a. formue i og inntekt av fast eiendom eller løsøre som vedkommende eier eller rår over her i riket, b. formue i og inntekt av virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra, herunder virksomhet hvor arbeidstaker stilles til rådighet for andre innen riket, c. utbytte på aksjer og renter av grunnfondsbevis i sel­ skap som er hjemmehørende i riket, etter reglene i § 10­13, d. vederlag som skriver seg fra herværende kilder for per­ sonlig arbeid i tjeneste utført i riket under midlertidig opphold her, 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 245 e. vederlag, herunder pensjon, som direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i selskap m.v. hjemmehørende i riket, f. gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra selskap m.v. hjemmehørende i riket, g. lønn fra den norske stat begrenset etter § 2­36 fjerde ledd, h. inntekt ved arbeid om bord på skip m.v. etter følgende regler: 1. Skatteplikten omfatter inntekt vunnet ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset etter § 2­36 femte ledd. Dette gjelder ikke når det godtgjøres at vedkommende er skattepliktig til bostedsstaten av hele sin hyreinntekt og dobbelt­ beskatning ikke er forebygget gjennom skatteavtale med vedkommende stat. 2. For person bosatt i Norden gjelder skatteplikten et­ ter nr. 1 også ved tjenestegjøring på utenlandsregis­ trert fartøy som eies eller drives av norsk rederi, el­ ler ved tjeneste hos norsk rederi eller hos norsk ar­ beidsgiver som driver virksomhet ombord på slikt fartøy. 3. Skatteplikten etter nr. 1 og 2 gjelder likevel ikke for person som er bosatt utenfor Norden og ansatt på skip registrert i Det Norske Internasjonale Skipsre­ gister (NIS) eller er ansatt i tjeneste hos utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord. Skat­ teplikten gjelder heller ikke for person som er skat­ tepliktig etter petroleumsskatteloven § 1 første ledd. (2) Arbeidstaker som er bosatt i utlandet og stilles til rådighet for andre for å utføre arbeid her i riket, plikter å svare skatt av inntekt av dette arbeidet. (3) Person som tidligere har hatt skatteplikt etter § 2­ 1, men som ikke lenger anses som bosatt i riket, er skat­ tepliktig for inntekt ved realisasjon av følgende formues­ objekter innen fem år etter utløpet av det kalenderår bo­ stedsskatteplikten til Norge bortfalt: a. aksje eller andel i norsk selskap, b. opsjon eller annet finansielt instrument knyttet til aksje eller andel i norsk selskap, c. tegningsrett til aksje i norsk selskap, d. grunnfondsbevis i norsk sparebank, gjensidig for­ sikringsselskap, kredittforening eller selveiende finansi­ eringsforetak. § 2­4 Eier av norsk­kontrollert selskap m.v. i lavskatt­ land Eier av norsk­kontrollert aksjeselskap og likestilt sel­ skap og sammenslutning i lavskattland er skattepliktig for andel av selskapets resultat etter bestemmelsene i §§ 10­60 til 10­68. Det samme gjelder for skattyter som kontrollerer annen selvstendig innretning og formues­ masse i lavskattland, og som skattyteren har fordeler av. § 2­5 Stat, fylkeskommune og kommune m.v. (1) Staten har plikt til å svare skatt av a. statseide vannfall, fabrikker og andre anlegg som dri­ ves som erverv, utover det som tjener allmennnyttig formål, b. skog som eies av staten eller Opplysningsvesenets fond, herunder skog i statsallmenning. Fordel vunnet ved bortleie eller realisasjon av fast eiendom, jakt­ og fiskerett, grus, sand, torv o.l. i skogområdet medregnes som inntekt. (2) Fylkeskommunene har plikt til å svare skatt av a. inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan gi forskrift til ut­ fylling og gjennomføring av bestemmelsen i forrige punktum, herunder om fordeling av inntekter og kost­ nader mellom den skattefrie og den skattepliktige de­ len av kraftomsetningen, b. gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjesel­ skap, allmennaksjeselskap eller likestilt selskap som driver virksomhet som nevnt i a, c. rederivirksomhet. Det skal likevel ikke svares skatt av rederivirksomhet som drives til lettelse for trafikken til og fra fylket eller innenfor fylket, når fylkeskommu­ nen ikke oppebærer direkte utbytte av virksomheten, d. eiendom eller innretning utenfor fylkeskommunens område. (3) Kommunene har plikt til å svare skatt av a. inntekt og gevinst som nevnt i annet ledd a og b, b. eiendom eller innretning utenfor kommunens område. Det skal likevel ikke svares skatt av 1. vannledning med tilhørende dammer og bassenger, 2. kirkegård, krematorium med urnelund og urnehall, sykehus og feriekoloni, unntatt formue i og inntekt av virksomhet som kommunen driver i tilknytning til slik eiendom og som går ut over eiendommens egentlige formål. Ektefeller og barn m.v. § 2­10 Ligning av ektefeller under ett Ektefeller lignes under ett for begges formue og inn­ tekt når ikke annet er bestemt i denne lov. § 2­11 Særskilt ligning av ektefeller (1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem kre­ ve å bli særskilt lignet for inntekten. (2) Særskilt ligning gjennomføres også uten at ekte­ fellene har fremsatt krav om det, hvis det gir lavere sam­ let skatt enn ligning under ett, og dersom grunnlaget for fordeling mellom ektefellene er dokumentert. (3) Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere doku­ mentasjon kreve å bli lignet for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakel­ se i virksomheten. Departementet kan gi forskrift om do­ kumentasjon. (4) Ved særskilt ligning skal ektefellenes samlede for­ mue lignes hos den ektefellen som har høyest alminnelig inntekt. § 2­12 Ligning av ektefeller hver for seg 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 246 Ektefeller lignes hver for seg a. når ekteskapet er inngått etter 31. oktober i året før inn­ tektsåret. Den ektefellen som har lavest alminnelig inntekt, kan likevel kreve å bli lignet under ett med den andre ektefellen hvis de har stiftet felles hjem før utlø­ pet av inntektsåret, b. når de ved utløpet av inntektsåret var separert eller lev­ de varig atskilt. § 2­13 Fordeling av skatt mellom ektefeller (1) Ektefeller som helt eller delvis er lignet under ett, jf. §§ 2­10, 2­11 fjerde ledd og 2­12 a annet punktum, kan kreve at skatt på a. alminnelig inntekt fordeles etter størrelsen av den al­ minnelige inntekt hver ektefelle har, b. personinntekt fordeles etter størrelsen av den person­ inntekt hver ektefelle har, c. formue fordeles etter størrelsen av den nettoformue hver ektefelle har. (2) Fordeling etter første ledd gjennomføres også når hensynet til opptjening av pensjonspoeng i folketrygden eller andre forhold gjør det nødvendig med eget skatte­ oppgjør for hver ektefelle. Fordeling gjennomføres bare når grunnlaget for fordeling mellom ektefellene er doku­ mentert. (3) Ved fordelingen av skatt etter første ledd skal a. barns formue og inntekt som skyldes overføring fra en av ektefellene, tas med hos denne ektefellen, b. særkullsbarns formue og inntekt tas med hos barnets mor eller far, når den andre ektefellen ikke har adoptert barnet, c. i andre tilfeller enn a og b fordeles barns formue og inntekt med en halvpart på hver ektefelle. (4) Tredje ledd fravikes når ektefellene er enige om en annen fordeling. (5) Krav om fordeling etter første ledd må settes frem innen fristen for innlevering av selvangivelse, jf. lig­ ningsloven § 4­7. I den utstrekning det ikke i tidligere selvangivelse foreligger opplysning som kan legges til grunn ved fordelingen, må det fremlegges oppgave over hvilke formues­ og inntektsposter som gjelder den enkel­ te ektefelle. Dersom ligningskontoret ikke finner oppga­ ven tilfredsstillende, kan kravet om fordeling avvises. (6) Fristen i femte ledd gjelder ikke ved dødsfall, se­ parasjon og skilsmisse. Etter at utlegging av skattelister er kunngjort, kan fordeling likevel bare kreves når den ubetalte del av den skatt som er utlignet under ett for inn­ tektsåret, utgjør minst 300 kroner. Krav om fordeling skal i så fall rettes til skatteoppkreveren. Skatteoppkreve­ ren oversender henvendelsen til ligningskontoret, som foretar fordeling av utlignet skatt. (7) Endret skatt ved endring av ligning senere enn to år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet tilregnes den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. § 2­14 Ligning av barns formue og inntekt (1) Barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntekts­ året, lignes under ett med foreldrene for sin formue og inntekt. Barn som i inntektsåret fyller 13 år eller er eldre, lignes likevel særskilt for egen arbeidsinntekt. (2) Har noen av foreldrene overført til barnet formue eller rett til å oppebære inntekt, skal overført formue med avkastning og overført inntekt lignes under ett med forel­ drenes formue og inntekt når barnet er ugift og ikke er fylt 20 år ved utløpet av inntektsåret. (3) Når barn lignes under ett med foreldrene, og forel­ drene lignes særskilt etter § 2­11, skal a. barnets formue lignes hos den av foreldrene som har høyest alminnelig inntekt, b. barnets inntekt lignes hos den av foreldrene som har høyest personinntekt, c. særkullsbarns formue og inntekt -- uavhengig av be­ stemmelsene i a og b -- lignes hos den av foreldrene som er barnets mor eller far, når den andre ektefellen ikke har adoptert barnet. § 2­15 Ligning etter dødsfall (1) Ved dødsfall i inntektsåret lignes boet eller arving som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes sam­ lede inntekt i dette året. Arving kan likevel kreve sin og avdødes inntekt lignet hver for seg. (2) Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, skattlegges for boets formue og inntekt. Har dødsfallet funnet sted i inntektsåret, og den gjenlevende har overtatt boet uskiftet, gjelder §§ 2­10, 2­11 og 2­13 tilsvarende for avdødes og gjenlevende ektefelles inntekt og skatt. § 2­16 Meldepliktige eller registrerte samboere (1) Bestemmelsene i §§ 2­10 til 2­15 gjelder tilsvaren­ de for samboere hvor den ene er pensjonist med melde­ plikt i henhold til folketrygdloven § 25­4. (2) Første ledd omfatter ikke tilfeller hvor samboer­ skapet er etablert og begge hadde folketrygdpensjon før 1. januar 1994. Eierskifte § 2­20 Fordeling av inntekt ved eierskifte Når eiendom eller virksomhet skifter eier i inntekts­ året, skattlegges hver av eierne for den inntekten som et­ ter tidfestingsreglene faller i vedkommendes eiertid, jf. likevel § 2­15 om ligning etter dødsfall og § 10­41 om realisasjon av andel i deltakerlignet selskap m.v. Fritak for og begrensninger i skatteplikt § 2­30 Fritak for skatteplikt for visse personer og insti­ tusjoner (1) Fritatt for skatteplikt er a. Kongen og den kongelige familie b. staten -- herunder statlig institusjon, innretning eller fond -- med de unntak som følger av § 2­5 c. fylkeskommuner og kommuner, med de unntak som følger av § 2­5 d. universitetene og offentlige skoler e. følgende banker m.v.: 1. Norges Bank 2. Statens Landbruksbank og tilknyttede driftskreditt­ lag 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 247 3. Kommunalbanken 4. Den Norske Stats Husbank 5. Statens lånekasse for utdanning 6. Statens bankinvesteringsfond 7. Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 8. Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland f. folketrygden og Folketrygdfondet g. følgende offentlige bedrifter: 1. Norsk Medisinaldepot 2. Medisinsk Innovasjon Rikshospitalet 3. Statens Fiskeredskapsimport 4. Andelslaget Biblioteksentralen 5. Norsk Tipping A/S 6. Stiftelsen Norsk Rikstoto h. følgende forsikringsselskaper: 1. Gjensidig brann­ og husdyrforsikringsselskap med plan stadfestet av Kongen 2. Norsk Hussopp­forsikring Gjensidig 3. Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag 4. Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringssel­ skap, Assuranseforeningen Havfiske -- Gjensidig samt gjensidige sjøforsikringsselskaper for så vidt og i den utstrekning virksomheten gjelder sjøforsik­ ring med tilknytning til fiske 5. UNI forsikring -- Gjensidig skadeforsikringsselskap i den utstrekning virksomheten gjelder brann­ og husdyrforsikring i. selveiende finansieringsforetak og forening av lånta­ kere, unntatt 1. sparebanker 2. finansieringsforetak og forening av låntakere som driver virksomhet som har konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet 3. finansinstitusjoner og foretak som driver leasing­ virksomhet j. Verdipapirsentralen k. følgende sikringsfond m.v.: 1. Sparebankenes sikringsfond 2. Forretningsbankenes sikringsfond 3. Statens banksikringsfond 4. Samvirkelagenes Garantifond A/L når vedtektene er godkjent av departementet l. følgende pris­ og markedsutjevningsfond m.v.: 1. Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond 2. sammenslutning av melkeprodusenter i prisregule­ rende øyemed (melkesentral) m. Stiftelsen boligsamvirkets fond mot husleietap n. fiskerhjem o. A/S Vinmonopolet. (2) Utlending som oppholder seg i Norge for å stude­ re, skal ikke svare skatt av formue i og inntekt fra utlan­ det. (3) Departementet kan i forskrift helt eller delvis frita andre staters diplomater og konsulære tjenestemenn med familie og tjenere for plikt til å svare skatt. § 2­31 Fritak for skatteplikt for visse anlegg, innretnin­ ger og virksomheter (1) Det svares ikke skatt av a. det offentlige veivesen, b. kanal, c. naturvernområde og naturforekomst som er fredet etter lov om naturvern, d. bureisningsbruk med tilhørende hus, innbo, redskap, besetning og beholdninger samt inntekt som bureise­ ren og familien vinner av, eller ved arbeid med disse. Dette gjelder for det år bureiseren bosetter seg på bru­ ket eller fører opp nødvendige driftsbygninger, og de neste fire år. (2) Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses som bureiser etter første ledd d. § 2­32 Begrensning av skatteplikt for institusjon eller organisasjon som ikke har erverv til formål m.v. (1) Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap el­ ler innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues­ og inntektsskatt. (2) Driver institusjon eller organisasjon som omfattes av første ledd økonomisk virksomhet -- herunder bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er be­ nyttet til egen bruk -- vil formue i og inntekt av den øko­ nomiske virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70 000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140 000 kroner. (3) For institusjon eller organisasjon som har skatte­ plikt etter annet ledd, skal gevinst ved realisasjon av driftsmiddel benyttet i den økonomiske virksomheten ikke regnes som inntekt med høyere beløp enn det som er kommet til fradrag i inntekten som avskrivninger. (4) Selveiende institusjon som eier privat skole, er fri­ tatt for skattlegging av skolevirksomheten dersom skolen mottar lovbestemt offentlig tilskudd. Institusjonen er li­ kevel skattepliktig for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet utenom undervisning og forskning. (5) Familiestiftelse og andre formuesmasser hvor av­ kastningen fortrinnsvis tilfaller medlemmer av en be­ stemt slekt, skattlegges for formue. § 2­33 Begrensning av skatteplikt for visse bo m.v. (1) Konkursbo og insolvent døds­ og administrasjons­ bo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets regning. Ved siden av boet kan skyldne­ ren ilignes skatt av inntekt som skyldneren eller ektefel­ len erverver, og som ikke tilflyter boet. Skyldneren ilig­ nes skatt av formue som skyldneren eller ektefellen eier ved utløpet av inntektsåret, og som ikke er inndratt i bo­ et. Underholdsbidrag som boet betaler skyldneren, fra­ dras i boets inntekt, men skattlegges hos skyldneren. (2) Besitteren av Stamhuset Jarlsberg skattlegges som om vedkommende forpaktet eiendommen. § 2­34 Begrensning av skatteplikt for utenlandsk eid skip under norsk drift 2. mars -- Votering i sak nr. 3 Trykt 17/3 1999 1999 248 (1) Person, selskap eller innretning som ikke har skat­ teplikt etter §§ 2­1 første eller annet ledd eller 2­2 første eller annet ledd, skal ikke svare skatt av formue i og inn­ tekt vunnet ved eie og drift av a. eget eller innleid skip i internasjonal fart, eller b. eget eller innleid bore­ og entreprenørfartøy i interna­ sjonal virksomhet. (2) Første ledd gjelder ikke for tilfeller hvor Norge i skatteavtale er tillagt eksklusiv rett til å skattlegge for­ mue og inntekt som nevnt i første ledd, eller virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven. (3) Første ledd gjelder for utenlandsk selskap med be­ grenset ansvar eller utenlandsk innretning bare når skatt­ ytere som har skatteplikt etter §§ 2­1 første eller annet ledd eller 2­2 første eller annet ledd (innenlandske skatt­ ytere) a. til sammen er direkte eller indirekte deltakere i selska­ pet eller innretningen med 34 prosent eller mindre, el­ ler b. er skattepliktige for sine forholdsmessige andeler av selskapets eller innretningens overskudd etter § 2­4, jf. § 10­61. (4) Første og tredje ledd gjelder bare dersom skattyter a. godtgjør at vilkårene er oppfylt, og b. fremlegger de opplysningene som er nødvendige for å kunne ta standpunkt til anvendelse av bestemmelsen. Herunder skal norske myndigheter 1. ha tilgang på alle opplysninger vedrørende selska­ pets eller innretningens eierforhold, og 2. i tilfelle et annet selskap er eier, kunne kreve frem­ lagt de opplysninger som er nødvendige for å klar­ legge eierforholdene til alle selskaper i eierkjeden. § 2­35 Begrensning av skatteplikt etter denne lov ved skatteplikt etter andre lover (1) Det skal ikke svares skatt etter denne lov av inn­ tekt som omfattes av lov om skatt på honorarer til uten­ landske artister m.v. (2) For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen lov. Personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehø­ rende på Svalbard skal ved anvendelsen av denne lov li­ kestilles med personer som er bosatt i utlandet, eller sel­ skaper som er hjemmehørende i utlandet. Personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet kan ikke ilignes skatt etter denne lov for inntekt og for­ mue som er skattlagt til Svalbard. § 2­36 Fritak for enkelte skatter (1) Fritatt for skatt på formue er a. aksjeselskap og allmennaksjeselskap b. selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2­2 første ledd e og g c. verdipapirfond d. statsforetak etter statsforetaksloven (2) Fritatt for skatt på formue til staten er a. sparebank b. gjensidig forsikringsselskap c. samvirkeforetak. (3) Fritatt for skatt på formue til kommune er annet selskap eller sammenslutning som er skattepliktig etter § 2­2, og som ikke omfattes av første og annet ledd. (4) Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er person som er skattepliktig etter § 2­3 første ledd g, for så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat. (5) Fritatt for skatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt til staten er person som er skattepliktig etter § 2­3 første ledd h, for så vidt gjelder inntekt ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy. § 2­37 Begrensning av skatteplikt for å unngå interna­ sjonal dobbeltbeskatning (1) Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved be­ stemmelse i avtale inngått i medhold av lov av 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overens­ komst med fremmede stater til forebyggelse av dobbelt­ beskatning m.v. (2) Person som ikke er bosatt eller selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i Norge, kan fritas for skatteplikt for skip ved fart på havn i Norge eller mellom norske havner. Fritaket forutsetter at person som er bosatt eller selskap m.v. som er hjemmehørende i Norge, er fritatt for skattlegging av tilsvarende virksomhet i vedkommende stat. Dersom vilkåret om gjensidighet ikke er oppfylt, kan departementet i forskrift bestemme at utenlandske personer, selskaper og innretninger skal svare skatt av formue i og/eller inntekt av virksomhet som nevnt. Til­ svarende gjelder for fly som trafikkerer norske lufthav­ ner. (3) Etter begjæring av vedkommende kommune kan departementet inngå avtale med annen stat om fordeling av beskatningen når en skattyter driver virksomhet som medfører skatteplikt for inntekt både her i riket og i ut­ landet. (4) Innehar person eller selskap m.v. som er skatte­ pliktig etter § 2­1 første ledd eller § 2­2 første ledd, minst 95 prosent av aksjekapitalen i utenlandsk selskap som eier fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet, og dobbeltbeskatning ikke er forebygd i skatteavtale, kan departementet samtykke i at skattyteren anses som eier av vedkommende eiendom eller anlegg med tilbehør og som deltaker i tilknyttet næringsdrift med så stor del som svarer til skattyterens andel av aksjekapitalen. Det sam­ me gjelder når inntil ti slike skattytere til sammen inne­ har minst 95 prosent av aksjekapitalen i selskap som om­ handlet i første punktum, og aksjene er ervervet i anled­ ning av et interessefellesskap i vedkommende stat. Kapittel 3 Skattested § 3­1 Personlig skattyter og dødsbo (1) Personlig skattyter svarer skatt til bostedskommu­ nen med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel. (2) Bostedskommunen er den kommunen hvor skatt­ yteren er bosatt ved utløpet av 1. november i året før inn­ tektsåret. Skattyter som er flyttet fra sitt tidligere bosted, anses fortsatt som bosatt i sin tidligere bostedskommune Forhandlinger i Odelstinget nr. 19 2. mars -- Votering i sak nr. 3 O 1998­99 1999 249 dersom skattyteren ikke er kommet til sitt nye bosted 1. november i året før inntektsåret. Skattyter som ikke har vært bosatt i noen kommune her i landet 1. november i året før inntektsåret, skal svare skatt av formue og inn­ tekt til den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg eller tok opphold. (3) Ved ligning under ett etter § 2­12 a svares skatt til bostedskommunen til den av ektefellene som har høyest alminnelig inntekt. (4) Dødsbo svarer skatt av formue og inntekt til den kommunen som ville blitt ansett som avdødes bosteds­ kommune, hvis ikke formue eller inntekt etter annen be­ stemmelse i dette kapittel skal skattlegges i noen annen kommune her i riket. (5) Personlig skattyter anses som bosatt i den kommu­ nen hvor vedkommende har sitt hjem. Opphold utenfor hjemmet som følge av arbeid eller av andre grunner en­ drer ikke bosted med mindre forholdene ellers er slike at skattyteren må regnes å ha sitt hjem på det nye oppholds­ stedet. (6) Person som bor sammen med ektefelle eller barn, anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, reg­ nes deres felles bolig som hjem. (7) Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statsse­ kretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor, anses som bosatt i den kommu­ nen der de hadde bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen. Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke lig­ nes under ett med personen. (8) Person uten fast oppholdssted anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende etter sine øvrige for­ hold må antas å ha sitt hjem. Sjømann som er skatteplik­ tig etter § 2­1 femte ledd, og som ikke har fast oppholds­ sted, svarer skatt til rederiets kontorkommune. (9) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om skattemessig bosted for personlige skattytere. § 3­2 Upersonlig skattyter (aksjeselskap, allmennak­ sjeselskap m.v.) (1) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annen uper­ sonlig skattyter svarer skatt til kontorkommunen med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel. (2) Upersonlig skattyter som har flere kontorer, skatt­ legges i hovedkontorkommunen. (3) Upersonlig skattyter som ikke har kontor, skattleg­ ges i den kommunen hvor skattyterens styre har sitt sete. (4) Avdeling av upersonlig skattyter som står under egen bestyrelse, skattlegges i den kommunen hvor avde­ lingen har sitt kontor. § 3­3 Stedbunden skattlegging av fast eiendom og virksomhet (1) Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg, samt virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg, skattlegges i den kommunen hvor eiendommen eller an­ legget ligger. (2) Stedbunden skattlegging etter første ledd omfatter blant annet: a. bolighus, leiegård, fritidshus, b. forretningsgård, butikk, kiosk, hotell, bevertningssted, c. fabrikk, industrielt anlegg, verksted, skipsverft, lager, d. personlig skattyters virksomhet som er knyttet til kon­ tor som er åpent i vesentlig samme tid som er vanlig for slik virksomhet, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd, dersom ikke formuen eller inntekten skattlegges etter noen annen bestemmelse i denne paragraf, e. elektrisitetsverk, jf. § 18­7, f. jordbruk, skog, tomt, annet grunnområde, g. fiskevær, oppdrettsanlegg, opplagsinnretning for hum­ mer o.l., h. anlegg for utnyttelse av naturforekomster (gruve, steinbrudd, grus­ og sandtak o.l.), i. vannfall. (3) Stedbunden skattlegging etter første og annet ledd omfatter også a. gevinst ved realisasjon av fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom, b. panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet, c. føderåd (kår), grunnleie eller fast grunnavgift som er påheftet fast eiendom. (4) Inntekt av virksomhet ved omsetning av egne til­ virkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. Fore­ går det omsetning fra lager i annen kommune, skattleg­ ges 1/10 av inntekten i lagerkommunen. Formue i rå­ stoffbeholdning og tilvirkede varer skattlegges i tilvirk­ ningskommunen. (5) Selskap hvor virksomheten består i lagring og om­ setning av petroleum eller lignende, skattlegges med 1/3 av inntekten i kontorkommunen og med 2/3 av inntekten i den eller de kommuner hvor lageret ligger. Mellom fle­ re lagerkommuner fordeles inntekten til skattlegging i forhold til den varemengde som i årets løp er uttatt av la­ geret innen hver kommune. Formue i lagerbeholdning skattlegges på basis av beholdningen i den enkelte kom­ mune. (6) Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges fullt ut i den kommunen hvor eiendommen ligger. Skog­ avgiftsmidler som godkjennes overført til investering i skog i annen kommune, tas til inntekt der. (7) Hører det til fast eiendom rettighet i allmenning i annen kommune (eiendoms­ eller bruksrett, herunder se­ terrett) med tilknyttet anlegg, skattlegges formue i og inntekt av rettigheten med 3/4 i den kommunen hvor den berettigede eiendommen ligger, og med 1/4 i den kom­ munen hvor allmenningen ligger. Departementet kan gi tillatelse til at de berørte kommunene avtaler en annen fordelingsmåte med virkning for de bruksberettigede. Avtalen skal gjelde for begrenset tid eller inntil utgangen av det første budsjettåret etter at avtalen er sagt opp av en av partene. (8) Skattlegging skjer etter bestemmelsene i denne pa­ ragraf, uansett om virksomheten foregår i et lengre eller 19 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 250 kortere tidsrom, og uten hensyn til om virksomheten er opphørt ved utløpet av inntektsåret. § 3­4 Rederiselskap (1) Rederiselskaps skatt fordeles mellom aksjonære­ nes bosteds­ eller kontorkommuner. (2) Med rederiselskap menes i denne lov a. skipsaksjeselskap, skipsallmennaksjeselskap og annet rederiselskap hvor deltakerne har begrenset ansvar, b. selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergingsvirksomhet, hvor deltakerne har begrenset an­ svar. (3) Som aksjonær (parthaver) regnes den som 1. janu­ ar i ligningsåret står oppført i selskapets aksjeeierbok, aksjeeierregister eller liste over parthaverne som eier av vedkommende aksje eller part. (4) Ved fordeling av skatten etter første ledd skal hver kommune ha en andel som motsvarer eierandelene til de aksjonærene som var bosatt eller hjemmehørende i kom­ munen pr. 1. januar i ligningsåret. Var rederiselskapet oppløst tidligere, legges i stedet til grunn forholdene den dag da fordelingen av midlene til aksjonærene i anled­ ning av oppløsningen startet. Den andelen som faller på aksje som tilhører utlending, jf. § 2­3, og andel som vil gi mindre skatt enn 100 kroner, skattlegges under ett i sel­ skapets kontorkommune eller i den kommunen hvor be­ styrelsen av selskapet foregår. (5) Aksje i rederiselskap som eies av selskap som har til formål å eie og forvalte eller for egen regning omsette slike aksjer, anses å tilhøre de enkelte aksjonærene i dette selskapet med den andelen som faller på hver av dem. Skatt som i en kommune ikke overstiger 300 kroner, ut­ lignes ikke i aksjonærens skattekommune. Skattleggin­ gen skjer i stedet i det aksjeeiende selskapets skattekom­ mune. § 3­5 Andelsmeieri Andelsmeieris inntekt fra meieridriften, og formue i tilknytning til meieridriften, fordeles mellom de kommu­ nene hvor melkeleverandørene driver jordbruk. Fordelin­ gen skjer i forhold til den melkemengden som er mottatt fra leverandørene i de enkelte kommuner. De kommune­ andelene av formuen og inntekten som etter endelig for­ deling ikke vil føre til minst 100 kroner i samlet skatt, skattlegges under ett i kontorkommunen. Inntekt og for­ mue fra annen virksomhet enn selve meieridriften forde­ les etter reglene i § 3­3. § 3­6 Sparebank Skatt som ilignes sparebank, fordeles mellom de kom­ munene hvor banken har ekspedisjonskontorer, på grunnlag av kundeinnskudd fra personer bosatt i og fra andre kunder med kontor i disse kommunene. Oppstår uenighet om fordelingen, fastsettes den av departemen­ tet. § 3­7 Utlending og utenlandsk selskap eller innretning (1) Person som ikke er bosatt, og selskap eller innret­ ning som ikke er hjemmehørende i riket, som har begren­ set skatteplikt etter § 2­3 første ledd a og b, skattlegges i den kommunen som følger av § 3­3. Hvis § 3­3 ikke er anvendelig, skal skattlegging finne sted til den kommu­ nen hvor næringsdriften eller virksomheten foregår. (2) Skattyter som er skattepliktig etter § 2­3 første ledd d og annet ledd, svarer skatt til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg 1. november i året før inn­ tektsåret. Har slik skattyter ikke oppholdt seg i noen kommune her i landet på dette tidspunktet, svares skatten til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten etter § 2­3 første ledd d og annet ledd opp­ stod. (3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2­3 første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse m.v. til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende selskaps produksjonsvirksomhet foregår, eller, hvis sel­ skapet ikke driver produksjonsvirksomhet, til den kom­ munen hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår, jf. § 3­ 2. Foretas det fordeling av generalkostnadene mellom flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, skal godtgjørelse som nevnt i første punktum fordeles på de samme selskapene og på samme måte. (4) Skattyter som er skattepliktig etter § 2­3 tredje ledd, svarer skatt til den kommunen hvor selskapet har sitt kontor (hovedkontor). (5) Person som ikke er bosatt, og selskap eller innret­ ning som ikke er hjemmehørende i riket, som regelmes­ sig driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium, skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som drives her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært stasjonert i inn­ tektsåret. Kapittel 4 Formue Fellesregler for formue § 4­1 Hovedregel om formue (1) Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsver­ dien pr. 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skatt­ yteren hefter for. (2) For skattyter med avvikende regnskapsår etter lig­ ningsloven § 5­3 skal formuesfastsettelsen omfatte for­ muen ved utløpet av siste regnskapsår før 1. januar i lig­ ningsåret. § 4­2 Eiendeler som ikke medregnes (1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue unntas føl­ gende eiendeler: a. rettighet som er avhengig av at en betingelse inntrer, b. tidsbegrenset bruksrett, c. tidsbegrenset rett til periodisk ytelse, d. krav på lønn, rentetermin eller utbytte av aksje, andel i verdipapirfond og annet verdipapir, så lenge kravet ikke er forfalt til betaling, e. rett til åndsverk eller patent, så lenge retten ikke er gått ut av opphavsmannens eller oppfinnerens eie, f. forretningsverdi, g. teknisk, merkantil eller annen kunnskap, h. avling som er nødvendig for gårdsdriften, 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 251 i. grunnfondsbeviskapital, j. livsforsikringspolise som er tegnet for å oppfylle kra­ vet til tvungent innskudd i pensjonskasse eller enke­ kasse. (2) Departementet kan gi forskrift om at også andre arter av livsforsikring og pensjonsspareprodukter enn nevnt under første ledd j ikke skal tas med i formuen. § 4­3 Forpliktelser som det ikke gis fradrag for Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det ikke fradrag for a. forpliktelse som er avhengig av at en betingelse inn­ trer, b. tidsbegrenset bruksrett som hviler på skattyterens for­ mue, c. kapitalverdien av føderåd påheftet fast eiendom og verdien av tidsbegrenset plikt til periodisk ytelse, d. rentetermin eller utbytte av verdipapir så lenge beta­ lingsforpliktelsen ikke er forfalt, e. forskuddsskatt, forhåndsskatt og terminskatt som ikke er forfalt, samt restskatt og resterende skatt som ikke er utlignet ved utløpet av inntektsåret, f. skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt, tilleggsavgift og renter som fastsettes ved endring av ligning etter utlø­ pet av inntektsåret. Særlige verdsettelsesregler § 4­10 Bolig og andel i boligselskap (1) Verdien av boligeiendommer, herunder fritidsei­ endommer, kan settes lavere enn omsetningsverdien. (2) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7­12, settes til andelshaverens andel av boligselskapets netto formue, beregnet på grunnlag av forholdet mellom påløpt husleie for andelshaverens boenhet i året og på­ løpt husleie for samtlige boenheter for andelshaverne i året. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue. § 4­11 Jordbrukseiendom, skog og reinflokk (1) Jordbrukseiendom verdsettes under ett med byg­ ninger og rettigheter som hører til eiendommen. (2) Verdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift etter forskrift gitt av departementet, jf. ligningsloven § 7­ 1 nr. 3. (3) Reinflokk verdsettes ut fra antall kalver under ett år og dyr på ett år eller mer til henholdsvis 15 og 30 pro­ sent av den slakteprisen som ble oppnådd i landsgjen­ nomsnitt for dyr på ett år eller mer i året før inntektsåret. § 4­12 Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapir­ fond (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret. (2) Aksje notert på SMB­listen ved Oslo Børs verdset­ tes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. (3) Ikke børsnotert aksje verdsettes til 65 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formues­ verdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålyden­ de. (4) Departementet kan a. gi forskrift om beregningen av aksjeverdien i tredje ledd, b. fastsette skjema til bruk ved beregningen, c. ved forskrift bestemme at ikke børsnotert aksje som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første og annet ledd. (5) Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdset­ tes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. (6) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsi­ kringsselskap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes ver­ dien til den antatte salgsverdi. (7) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. § 4­13 Aksje i nystiftet aksjeselskap og allmennaksje­ selskap eller hvor aksjekapitalen er endret i året før ligningsåret (1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til påly­ dende beløp. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra per­ sonlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4­12 tredje ledd. (2) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i året før ligningsåret er forhøyet eller satt ned, eller med uendret størrelse er fordelt på et større el­ ler mindre antall aksjer, legges verdien 1. januar i lig­ ningsåret til grunn ved ligningen. Det samme gjelder så­ fremt selskapet det forutgående år har ervervet egne ak­ sjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i året før ligningsåret er strøket fra notering på børs eller notering på SMB­listen ved Oslo Børs. For øvrig gjelder § 4­12 tredje ledd. § 4­14 Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i Verdipapirsentralen og lignende verdipapir Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i Verdi­ papirsentralen og lignende verdipapir verdsettes til kurs­ verdien, eller til antatt omsetningsverdi dersom kursen ikke er notert. § 4­15 Pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og an­ net utestående krav Pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og annet utestående krav verdsettes til pålydende. Krav som ikke ventes innfridd helt eller delvis, verdsettes til det kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe. § 4­16 Livsforsikringspolise (1) Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfat­ tes av § 4­2 første ledd j, jf. § 4­2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien. Det tas ikke hensyn til avtale eller for­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 252 sikringsvilkår om at forsikringen ikke kan kreves gjen­ kjøpt. Er gjenkjøpsverdien ikke tilfredsstillende opplyst, fastsettes den ved skjønn. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 4­17 Varebeholdning Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdset­ tes til samme verdi som legges til grunn ved inntektslig­ ningen, jf. § 14­5 annet ledd. § 4­18 Utenlandsk forsikringsselskaps formue For utenlandsk forsikringsselskap som er skattepliktig her i riket etter § 2­3 første ledd a og b, verdsettes formu­ en til det tidobbelte av selskapets beregnede årsinntekt, med mindre verdien av selskapets faste eiendommer eller anlegg innen riket, etter fradrag av gjeld, utgjør et større beløp. Skattefri formue § 4­20 Fribeløp i kontanter og privat innbo m.v. (1) Personlig skattyters formue i a. kontanter, sjekker, bankremisser eller andre likvide midler medregnes bare med den del som overstiger 3 000 kroner, b. privat innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøy, cam­ pingvogn og lystfartøy, medregnes bare med den del av samlet verdi som overstiger 100 000 kroner. (2) Personer som lignes under ett, har ett felles fribe­ løp etter første ledd. § 4­21 Skattefrihet for innskuddskonti med småbeløp Departementet kan bestemme at innskuddskonti med småbeløp skal unntas ved fastsettelse av skattepliktig formue, og kan fastsette hvilke beløp og antall konti som fritaket skal omfatte. Fordeling av gjeldsfradrag § 4­30 Fordeling av gjeldsfradrag mellom kommuner (1) Har skattyter formue i flere kommuner, fratrekkes gjelden forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i hver kommune. (2) Hvis skattyterens formue i en kommune bare be­ står av formue i prosentlignet fritidsbolig, skal denne for­ muen ikke tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt skattyteren får dekket gjeldsfradraget i formue i an­ dre kommuner. (3) Første og annet ledd gjelder særskilt for hver ekte­ felle når ektefellene får skatten fordelt etter § 2­ 13. Overstiger den ene ektefellens samlede gjeld vedkom­ mendes samlede bruttoformue, skal det overskytende be­ løp overføres til fradrag på den andre ektefellens hånd og tas med ved en eventuell fordeling av denne ektefellens gjeld mellom flere kommuner. (4) Når et industriselskap har datterselskap og har tatt opp lån som kommer disse selskapene til gode, kan kom­ mune hvor morselskap er skattepliktig, kreve at fradrag for gjeld fordeles forholdsmessig som om morselskapet og datterselskapet hadde vært ett selskap. Fradraget for­ deles på grunnlag av selskapenes samlede bruttoformue i de forskjellige kommunene. Krav om slik fordeling må være levert Skattedirektoratet innen utløpet av april må­ ned i ligningsåret. (5) Når det vil være særlig urimelig å fordele et indus­ triselskaps gjeld etter de vanlige reglene, kan en kommu­ ne hvor selskapet er skattepliktig, kreve at en del av gjel­ den som svarer til verdien av selskapets kontantbehold­ ning, utestående fordringer, aksjer, ihendehaverobliga­ sjoner, obligasjoner registrert i Verdipapirsentralen og andre gjeldsbrev -- eller det mindre beløp som gjelden ut­ gjør -- skal komme til fradrag i den eller de kommuner hvor de nevnte verdiene etter loven skal skattlegges. Dekker ikke disse verdiene den samlede gjelden, fordeles restgjelden etter de vanlige reglene, og hvor fjerde ledd får anvendelse, etter reglene i fjerde ledd. Krav om for­ deling som nevnt i første punktum må være sendt til Skattedirektoratet innen utløpet av april måned i lig­ ningsåret. § 4­31 Fordeling av gjeldsfradrag mellom Norge og ut­ landet (1) Skattyter som er skattepliktig etter §§ 2­1 eller 2­2, og som har formue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet, gis forholdsmessig fradrag for gjeld beregnet etter forholdet mellom formue som nevnt i ut­ landet og skattyterens øvrige bruttoformue. (2) Når § 2­37 fjerde ledd anvendes, tas ved beregnin­ gen i betraktning den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig beregning faller på verdi­ en av vedkommende eiendom eller anlegg m.v., i den ut­ strekning skattyteren regnes som eier av disse. (3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2­3, gis fra­ drag bare for gjeld stiftet til fremme av virksomhet som det skal svares skatt av her i riket. Utenlandsk forsi­ kringsselskap som får formuen fastsatt etter § 4­ 18, gis ikke fradrag for gjeld. Deltakerlignede selskaper § 4­40 Formuesligning av deltaker i deltakerlignet sel­ skap For deltaker i deltakerlignet selskap som omfattes av § 10­40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesligningen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. § 4­41 Fradragsbegrensning for kommandittister og stil­ le deltakere Kommandittister og stille deltakere gis fradrag for an­ del av negativ formue innenfor den delen av innskudds­ forpliktelsen som ikke er innkalt. Forskjellige bestemmelser § 4­50 Formuesligning av inntekts­ eller bruksnyter Er det ved testament eller annen gyldig disposisjon bestemt at inntektsnytelsen av en kapital eller bruksny­ telsen av en eiendom i kortere eller lengre tid skal til­ komme en person, men at selve kapitalen eller eiendom­ men skal tilfalle en annen person, stiftelse eller innret­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 253 ning, formueslignes rente­ eller bruksnyteren for kapita­ len eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer. § 4­51 Forsømmelse av meldeplikt ved realisasjon av aksje og grunnfondsbevis m.v. Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført noen som har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om at aksje eller grunnfondsbevis m.v. er realisert, lignes vedkommende som eier av aksjen eller grunn­ fondsbeviset m.v., med mindre vedkommende påviser hvem som er den virkelige eieren. § 4­52 Fondsfradrag for forsikrings­ og livrenteselskap Forsikrings­ og livrenteselskap gis fradrag for premie­ reserven og for andre fond som skal dekke eller sikre for­ pliktelser selskapet har påtatt seg i avtaler med de forsik­ rede. Bonusfond kommer til fradrag bare ved forsikring som omfattes av §§ 6­46 annet ledd og 6­47 c. § 4­53 Gjeldsfradrag for stat, fylkeskommune og kom­ mune (1) Stat, fylkeskommune og kommune gis fradrag for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den skat­ tepliktige bruttoformuen i vedkommende skattekommu­ ne. (2) Når det i tilknytning til kommunal eiendom som nevnt i § 2­5 tredje ledd b nr. 2 drives skattepliktig virk­ somhet, gis det ikke fradrag for gjeld. Kapittel 5 Alminnelig inntekt -- bruttoinntekter Fellesregler for inntekt § 5­1 Hovedregel om inntekt (1) Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vun­ net ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, fø­ deråd og livrente. (2) Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved reali­ sasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5­30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i ka­ pittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum. § 5­2 Uttak Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring -- herunder også fra aksje­ selskap og allmennaksjeselskap -- av formuesgjenstand, vare eller tjeneste. Ved uttak fra enmannsforetak eller sameie som ikke lignes etter §§ 10­40 til 10­ 45, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen. Skatteplikten gjelder ikke ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giver­ ens virksomhet når gavemottakeren plikter å svare arve­ avgift etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omset­ ningsverdi, jf. kapittel 9. § 5­3 Verdsettelse av inntektsposter Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi. Arbeidsinntekt § 5­10 Fordel vunnet ved arbeid Fordel vunnet ved arbeid omfatter blant annet: a. lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vun­ net ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, drikkepenger, provi­ sjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes av §§ 5­11 til 5­14, b. godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, c. ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder 1. dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygd­ loven kapittel 4 2. sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og stø­ nad etter kapittel 9 3. fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygd­ loven kapittel 14 4. dagpenger i privat syke­ og ulykkesforsikring, se likevel unntak i § 5­15 første ledd j nr. 4, d. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver, se likevel unntak i § 5­15 første ledd a nr. 1 og 2, e. erstatning for ikke­økonomisk skade ved usaklig opp­ sigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 62 og § 66, så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp. § 5­11 Utgiftsgodtgjørelse (1) Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som en ar­ beidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. (2) Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig så langt den a. gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller b. dekker private kostnader, selv om kostnadene er fra­ dragsberettigede. (3) Departementet kan gi forskrift om i hvilken ut­ strekning reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørel­ ser skal gis tilsvarende anvendelse ved ligningen, jf. skattebetalingsloven § 5 nr. 1 c. § 5­12 Naturalytelse (1) Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende beta­ lingsmidler. (2) Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5­3 med mindre annet er særskilt bestemt. (3) Ved helt eller delvis fri kost og losji settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskudds­ trekk etter skattebetalingsloven § 6 nr. 2. (4) Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes til differansen mellom en normalrentesats og lånets fak­ tiske rentesats. Stortinget fastsetter normalrentesats til bruk ved beregning av fordel ved lån i arbeidsforhold. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 254 Fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når lånet -- når det blir gitt -- ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. § 5­13 Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil (1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastset­ tes på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 10 000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og ar­ beidssted. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvir­ ker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når ar­ beidstaker selv dekker bilkostnader. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis for­ skrift om standard kilometersatser og særregler for biler som hovedsakelig er anskaffet av hensyn til den private bruk, samt for leasede og kostbare biler. § 5­14 Særlig om aksjer og opsjoner m.v. i arbeidsfor­ hold (1) For fordel ved ansattes erverv av aksjer i arbeids­ giverselskapet til underkurs gjelder: a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skat­ tefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1 000 kroner pr. inntektsår. b. Bokstav a gjelder tilsvarende hvor ansatt i dattersel­ skap erverver aksje til underkurs i morselskap. Som morselskap anses selskap som eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, og som har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlin­ gen. c. Skattefritak etter dette ledd forutsetter at alle ansatte etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp. Det kan likevel kreves en viss minstetid for ansettelsesforholdet eller at aksjer i rimelig utstrekning fordeles etter ansiennitet. d. Departementet kan fastsette regler om verdsettelse av aksjer etter dette ledd. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for grunnfondsbe­ vis. (3) For fordel ved opsjoner m.v. i arbeidsforhold gjel­ der: a. Fordel ved erverv av og ved senere innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg av aksje eller grunn­ fondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5­10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en sene­ re emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. b. Fordel som nevnt i a fastsettes slik: 1. Ved erverv av retten settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket skattyterens kostpris for retten. 2. Ved innløsning av retten settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbe­ visets omsetningsverdi og innløsningsprisen som overstiger skattyterens kostpris for retten og skatt­ lagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. 3. Ved salg av retten settes fordelen til den del av dif­ feransen mellom salgssum og kostpris som oversti­ ger skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående reg­ nes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp­ eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren. 4. I forskrift kan departementet fastsette bindende re­ gler om verdsettelse av retten ved utstedelsen, om skattefritak for mindre beløp samt øvrige regler til gjennomføring av skattlegging etter denne bokstav. c. Beløp som er skattlagt ved ervervet etter b nr. 1, kan fradras i inntekt ved senere bortfall av retten. Ved ut­ nyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi menes her omsetningsverdien av den underliggende aksjen eller grunnfondsbeviset på inn­ løsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn er­ vervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og salgssummen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av fra­ drag etter denne bokstav. § 5­15 Skattefri arbeidsinntekt (1) Som inntekt regnes ikke a. følgende sluttvederlag i tjenesteforhold: 1. sluttvederlag som etter overenskomst mellom ho­ vedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgi­ vere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Når sluttvederlag utbetales i forbindelse med at arbeids­ takere som har fylt 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil 950 kroner pr. måned. Bestemmelsen i forrige punktum gjel­ der tilsvarende for arbeidstakere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende av­ talefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement, 2. tilleggssluttvederlag etter avtale mellom den enkel­ te arbeidsgiver og arbeidstakerne med inntil 50 pro­ sent av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på som sluttvederlag etter nr. 1, b. følgende ytelser etter lov av 27. juni 1947 nr. 9 om til­ tak til å fremme sysselsetting kapittel III: -- tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid -- tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring, c. lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjemmel i lov av 19. juni 1947 nr. 5, d. godtgjørelse til dekning av økte levekostnader som ut­ betales til norsk tjenestemann i utlandet. Departemen­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 255 tet kan gi forskrift om hva som skal regnes å være godtgjørelse til dekning av kostnader som nevnt, e. følgende ytelser til sjøfolk m.v.: 1. inntekt om bord på skip i form av -- tariffmessig hyretillegg for egen kost -- verdien av fritt opphold om bord -- ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godt­ gjørelse ved forlis -- krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone, 2. ytelse etter § 7 annet ledd i forskrift av 28. februar 1975 om stønad til sjømenn i utenriksfart, 3. ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 ved­ rørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945, f. følgende ytelser til militære mannskaper og sivile tje­ nestepliktige: 1. dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse, utdanningsbo­ nus av samme størrelse og forsørgertillegg m.v. til utskrevne korporaler, menige og befalsskoleelever i Forsvaret samt lagførere og mannskap i Sivilfor­ svaret etter offentlig regulativ 2. dagpenger, underhold, forsørgertillegg m.v. etter lov om fritaking for militærtjeneste § 18 for sivile tjenestepliktige, g. ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av utdanningsstøtteloven § 8 tredje ledd tredje punktum for låntaker som er bosatt og utøver et yrke i Finnmark eller visse deler av Troms, og for låntaker som utøver legeyrket i utvalgt kommune. Departementet gir forskrift om gjennomfø­ ringen, herunder hvilke studier som skal omfattes av ordningen, h. følgende erstatninger i og utenfor tjenesteforhold: 1. menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3­2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke­øko­ nomisk art etter samme lov §§ 3­5 og 3­6 2. menerstatning ved yrkesskade etter folketrygd­ loven § 13­17, i. arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt etter forskrift gitt med hjemmel i ligningsloven § 6­16 a, jf. § 6­2, j. Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold: 1. kunstnerlønn bevilget av Stortinget 2. kultur­ og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune 3. vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt gjen­ nom universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende 4. dagpenger som utbetales i privat syke­ og ulykkes­ forsikring med inntil 20 kroner pr. dag 5. bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker 6. verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget inn­ skudd i laget 7. verdi av eget husstell og av håndverks­ og husflids­ arbeid i hjemmet til eget behov, k. fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i kon­ fliktråd, jf. konfliktrådsloven § 13. (2) Departementet kan bestemme at mindre natural­ ytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan herunder fastsette be­ løpsgrenser. Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehave for ansattes barn. Kapitalinntekt § 5­20 Fordel vunnet ved kapital (1) Fordel vunnet ved kapital omfatter blant annet av­ kastning utenfor virksomhet av a. fast eiendom og løsøre b. finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og ver­ dipapirer m.v.) c. immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patent­ rettigheter m.v.) d. rettigheter i kapital som nevnt under a til c. (2) Årlig avkastning på sparedelen av en livsforsik­ ring i norsk selskap (kapitalforsikring) regnes som fordel vunnet ved kapital for forsikringstakeren. Departementet kan gi forskrift om beregning av avkastning. (3) Som skattepliktig inntekt anses vederlagsfri bruk av andres eiendeler. § 5­21 Skattefri kapitalinntekt (1) Forbruksgjenstander som klær, innbo, personbiler, lystbåter o.l., regnes ikke som inntektsgivende når de brukes av eieren eller eierens familie. (2) Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) regnes ikke som inntekt, unntatt a. ved utbetaling fra utenlandsk forsikringsselskap, eller b. hvor forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for ansatt, medeier, aksjonær eller disses nærmeste fa­ milie, jf. § 10­11 annet ledd, i den utstrekning disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt premie. (3) Departementet kan bestemme at avkastning på innskuddskonti med små beløp ikke skal regnes som inn­ tekt, og kan fastsette hvilke beløp og hvor mange konti som fritaket skal omfatte. Virksomhetsinntekt § 5­30 Fordel vunnet ved virksomhet (1) Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, rea­ lisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og av­ kastning av kapital i virksomheten. (2) Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder sær­ regler i kapittel 9. (3) Inntekt vunnet ved virksomhet omfatter også ytel­ ser som nevnt i § 5­10 c som erstatter virksomhetsinntekt. § 5­31 Skattefri virksomhetsinntekt Som inntekt regnes ikke a. tilskudd som gis til investering i distriktene etter for­ skrift gitt av Kongen, jf. likevel § 14­44 første ledd sis­ te punktum, 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 256 b. bidrag fra næringsorganisasjon hvor den næringsdri­ vende er medlem. Pensjon, periodiske ytelser m.v. § 5­40 Pensjon (1) Skatteplikten etter § 5­1 omfatter etterlønn ved ar­ beidstakers død og etterpensjon ved pensjonists død, i den utstrekning beløpet overstiger 1 1/2 ganger folke­ trygdens grunnbeløp på det tidspunkt dødsfallet inntraff. (2) Skatteplikten etter § 5­1 omfatter engangs­ og av­ løsningsbeløp og andre kapitalytelser, sikret ved premier eller tilskudd som det er gitt fradrag for ved ligningen. (3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måne­ der fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pen­ sjonsavtale som nevnt i § 6­47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsva­ rer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6­47 c. (4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd og § 5­ 41 gjelder tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i arbeidsforhold enn pensjonsforsikring. (5) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder til­ svarende for individuelle pensjonsavtaler som er omfat­ tet av § 6­47 c, uavhengig av om det er gitt inntektsfra­ drag ved ligningen. (6) Dersom utbetaling som omhandlet i femte ledd ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12­2, skal belø­ pet skattlegges med den skattesats som Stortinget fastset­ ter, og etter nærmere regler gitt av departementet. § 5­41 Livrente (1) For livrente som er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er skatteplikten etter § 5­1 begrenset til den del av livrenten som anses å gå ut over tilbakebetalingen av pre­ mie for forsikringen. Det gjelder under forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien ved ligningen. Depar­ tementet kan gi forskrift om størrelsen av den skatteplik­ tige delen, om vilkår for begrensning av skatteplikten og om hel eller delvis skatteplikt ved brudd på vilkår. (2) Reglene i første ledd gjelder ikke ved utbetaling under kollektiv livrente i arbeidsforhold. § 5­42 Understøttelser og trygdeytelser m.v. Som skattepliktig inntekt anses a. regelmessig personlig understøttelse etter lov eller av­ tale, b. stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra om­ sorgs­ og trygdeinnretning, herunder rehabiliterings­ penger etter folketrygdloven kapittel 10, attførings­ penger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangs­ stønad etter folketrygdloven §§ 15­ 7, 16­7 og 17­6, c. utdeling fra legat, understøttelsesforening o.l., d. bidrag som etter konkursloven § 106 ytes konkurs­ skyldner eller konkursskyldners familie under bobe­ handlingen. § 5­43 Skattefrie understøttelser og trygdeytelser m.v. (1) Som inntekt regnes ikke a. barnetrygd etter barnetrygdloven, b. bidrag til livsopphold etter sosialtjenesteloven, c. følgende ytelser etter folketrygdloven: 1. stønad ved helsetjenester etter kapittel 5 2. grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6 3. gravferdsstønad etter § 7­2 4. stønad etter § 10­5, jf. § 10­7 5. attføringsstønad etter § 11­7 6. engangsstønad ved fødsel etter § 14­12 7. engangsstønad ved adopsjon etter § 14­20 8. stønad til barnetilsyn etter §§ 15­11, 17­9 og 17­10 9. utdanningsstønad m.v. etter §§ 15­12, 15­13, 16­9, 17­9 og 17­10, d. tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag etter hen­ holdsvis 1. §§ 6 og 7 i lov om krigspensjonering for militærper­ soner 2. §§ 12 og 13 i lov om krigspensjonering for hjem­ mestyrkepersonell og sivilpersoner, e. husleiestøtte etter § 23 i husbankloven og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold, f. følgende ytelser ved ikke­økonomisk skade: 1. invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for fis­ karar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v. og lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf. §§ 53 og 54 i yrkesskadetrygdloven 2. invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for mili­ tærpersoner, jf. lov av 9. juni 1961 om endring i yrkesskadetrygdloven del II 3. invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpesoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, når ytel­ sen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering pr. 1. juli 1962, jf. lov av 18. desem­ ber 1946 nr. 13 del B 4. invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2 5. 25 prosent årlig uførepensjon etter yrkesskade­ trygdloven. (2) Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt et­ ter første ledd c eller f med ytelse som nevnt i samord­ ningsloven skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen. Tilfeldig inntekt § 5­50 Tilfeldig inntekt (1) Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevin­ ster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10 000 kroner, og tilfel­ dig gevinst ved funn av malm og mineraler m.v. (2) Som inntekt regnes ikke, uansett verdi, gevinst fra a. Det Norske Pengelotteri, b. Norsk Tipping A/S, c. totalisatorspill som omfattes av totalisatorspill­loven, d. utlodning som omfattes av lotteriloven, e. Den norske stats premielån, 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 257 f. offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier. Departementet kan gi forskrift for å utfylle forrige punktum, og kan i tvilstilfelle vedta at et tiltak skal an­ ses som arrangert av massemedier. (3) Som inntekt regnes ikke formuesforøkelse ved arv eller gave. Bestemmelser med tilknytning til flere inntektstyper § 5­60 Tilbakebetaling av skatt etter avregning Som inntekt regnes ikke rente ved tilbakebetaling av skatt etter avregning. Forrige punktum omfatter ikke ren­ tegodtgjørelse ved for mye innbetalt skatt etter petrole­ umsskatteloven § 7 nr. 5. Kapittel 6 Alminnelig inntekt -- fradrag Fellesregler for fradrag § 6­1 Hovedregel om fradrag (1) Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å er­ verve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Be­ stemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fra­ dragsretten for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6­10 til 6­32. (2) Det gis ikke fradrag for private kostnader for skatt­ yteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold. § 6­2 Tap (1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formues­ objekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9. (2) Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennom­ føring av dette ledd. § 6­3 Underskudd (1) Når fradragsberettigede kostnader overstiger inn­ tekter fra samme inntektskilde, gis det fradrag for under­ skuddet i inntekt fra andre inntektskilder. (2) Fradrag etter første ledd gis i den kommunen hvor underskuddet er oppstått. Dersom fradraget overstiger inntektene i kommunen, kan fradraget gis i andre kom­ muner etter § 6­90 første ledd b. (3) Dersom den ene ektefellens fradragsberettigede kostnader overstiger inntekten, overføres det udekkede beløpet til fradrag i den andre ektefellens inntekt. (4) Udekket underskudd ved årets ligning kan fremfø­ res til fradrag etter § 14­6. Foreldrefradrag etter § 6­48 og særfradrag etter §§ 6­80 til 6­85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring. (5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende kostnad ikke for noen del til fradrag ved ligning av inntekt her i landet. Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sik­ ring av inntekt § 6­10 Avskrivning (1) Det gis fradrag for avskrivning for verdiforringel­ se ved slit eller elde på betydelige driftsmidler, jf. §§ 14­ 30 flg. (2) Det gis fradrag for avskrivning av forretningsverdi som er ervervet ved a. kjøp av virksomhet, eller b. overtakelse av virksomhet ved arv eller gave når det er betalt arveavgift av verdien. (3) Fradrag for avskrivning av annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi gis bare hvis verdifallet er åpenbart. Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbe­ grenset rettighet kan avskrivninger likevel kreves i sam­ svar med § 14­50. (4) Ved avskrivning etter første ledd tas det ikke hen­ syn til ekstraordinære opp­ eller nedskrivninger av verdi­ en av faste eiendommer. Dette gjelder likevel ikke for livsforsikringsselskaper, private tjenestepensjonskasser eller kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser for så vidt angår opp­ eller nedskrivning av egne faste ei­ endommer overført til vedkommende selskaps eller kas­ ses forikringsfond. § 6­11 Vedlikehold og forsikring av hus, skip og annet driftsmiddel Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold og forsik­ ring av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt og annet driftsmiddel. Ved prosentligning av egen bolig el­ ler fritidseiendom gjelder reglene i kapittel 7. § 6­12 Bilhold (1) Fradrag for kostnad ved bilhold reduseres med det beløp som faller på bruk av bilen til privatkjøring. Re­ duksjonsbeløpet fastsettes etter § 5­13. (2) Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 50 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilhol­ det. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et til­ legg for verdiforringelse med ti prosent pr. år, beregnet av bilens kostpris som ny. Er bilen ti år eller eldre, faller tillegget for verdiforringelse bort. (3) Departemenet kan gi forskrift om beregningen et­ ter annet ledd. § 6­13 Opphold utenfor hjemmet (1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet gis fradrag for merkostnader på grunn av fravæ­ ret. Fradrag gis etter satser som fastsettes av departemen­ tet. Dersom skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader, kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legi­ timerer arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6­44. (2) I virksomhet skal fradrag for kostutgifter som på­ føres ved yrkesreise med overnatting ikke reduseres med kostbesparelsen i hjemmet. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 6­14 Seminar, kurs, møte m.v. i utlandet 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 258 Fradrag for kostnad ved seminar, kurs og møte m.v. som holdes utenfor landets grenser og som har et ikke ri­ melig innslag av ikke­faglig karakter eller har feriemes­ sig preg, kan etter ligningsmyndighetenes skjønn reduse­ res eller falle bort. § 6­15 Skatt og avgift på fast eiendom, virksomhet eller yrke m.v. Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom el­ ler særskilt virksomhet eller yrke. For egen bolig eller fritidseiendom som prosentlignes gjelder reglene i kapit­ tel 7. § 6­16 Arveavgift Når krav på en fordel er ervervet ved arv eller gave og fordelen regnes som inntekt, gis fradrag for arveavgift som er betalt av fordelen. § 6­17 Utnyttelse av naturforekomst Ved fastsettelse av fradrag for kostnad ved utnyttelse av naturforekomst tas det hensyn til forårsaket jordskade. Kan det antas at forekomsten har bevirket en økning av eiendommens kostpris ved ervervet, gis det forholdsmes­ sig fradrag i inntekten. § 6­18 Foreningskontingenter Fradrag gis ikke for foreningskontingent utenom de tilfellene som omfattes av § 6­19 og § 6­20. § 6­19 Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes­ og næringsorganisasjoner (1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverfore­ ning. Fradraget kan ikke settes høyere enn til fire promil­ le av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjefor­ ening eller landssammenslutning som er tilsluttet en ar­ beidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som frem­ setter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fra­ dragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening. (2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes­ og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontin­ genten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberetti­ get. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller nærings­ drivende og er betinget av at det senest ved selvangivel­ sesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontin­ gent. Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil fire promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagfore­ ningskontingent etter § 6­20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yr­ kes­ eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner fore­ ligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organi­ sasjonen ikke er landsomfattende. (3) Samlet fradrag etter første og annet ledd kan ikke overstige fire promille av samlet utbetalt lønn. (4) Departementet kan gi nærmere regler om gjen­ nomføring av fradragsretten etter denne paragraf, her­ under regler om organisasjonenes opplysnings­ og opp­ gaveplikt, avrundingsregler m.v. § 6­20 Fagforeningskontingent (1) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffav­ tale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kon­ tingent til Norges Fiskarlag. (2) Departementet kan bestemme at kontingent til en­ kelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om ved­ kommende organisasjon ikke er landsomfattende. (3) Kontingent til arbeidstakerorganisasjon opprettet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket når organisa­ sjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departe­ mentet kan samtykke i at også kontingent til annen orga­ nisasjon som er opprettet etter det nevnte tidspunkt, kan føres til fradrag. (4) Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker el­ ler aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholds­ messig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontin­ gent er betalt for bare en del av inntektsåret. (5) Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd for­ sikringspremie, kommer også denne delen av kontingen­ ten til fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde ledd i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastset­ tes av departementet. (6) Departementet kan gi nærmere regler om gjen­ nomføring av fradragsretten etter denne paragraf, her­ under regler om organisasjonenes opplysnings­ og opp­ gaveplikt, avrundingsregler m.v. § 6­21 Representasjon Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon. De­ partementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomfø­ ring av denne paragraf, herunder om hvordan kostnad ved representasjon skal avgrenses i forhold til kostnad som kan føres til fradrag i inntekt. § 6­22 Bestikkelse m.v. Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmo­ ral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd, og når den ville stride mot den al­ minnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Nor­ ge. Minstefradrag § 6­30 Hva minstefradraget omfatter (1) Fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt og annen inntekt som omfattes av § 6­31, gis som minstefradrag med 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 259 mindre skattyteren har hatt større faktiske kostnader. Minstefradraget omfatter likevel ikke fradrag etter §§ 6­ 13 og 6­20. (2) For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for for­ sikringspremie m.v. etter § 6­47 d til f. Det samme gjel­ der fradragsberettiget forsikringspremie som inngår i ikke fradragsberettiget fagforeningskontingent. § 6­31 Hvilke inntekter det gis minstefradrag i (1) Minstefradrag gis i skattepliktig a. arbeidsinntekt etter § 5­10, b. pensjon, periodiske ytelser m.v. etter §§ 5­40 til 5­42, c. godtgjørelse til forfattere av artikler, kronikker, insera­ ter o.l. som er skrevet med sikte på å bli tatt inn i avis, ukeblad, tidsskrift eller annen publikasjon, herunder godtgjørelse for fotografier, tegninger o.l. som leveres sammen med artikkel m.v. Det samme gjelder godt­ gjørelse for nyhetsmelding, fotografier o.l. som leve­ res av andre enn byråer til presse­ og telegrambyrå, avis, ukeblad og tidsskrift, d. godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, ut­ valg, råd og lignende, e. godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem. Departe­ mentet kan gi forskrift om hva som skal regnes som næringsvirksomhet. (2) Minstefradrag i vederlag fra forlegger til forfatter og oversetter gis bare når vederlaget er beregnet på an­ nen måte enn etter salg (royalty). § 6­32 Beregning av minstefradrag (1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 20 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6­ 31. Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den ne­ dre og øvre grense for minstefradrag. (2) Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som lignes under ett etter §§ 2­10 og 2­12 a annet punk­ tum. Det gis særskilt fradrag i underholdsbidrag, pensjon o.l. til barn. Det samme gjelder for ektefelletillegg etter folketrygdloven. (3) Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhø­ rer den andre ektefellen eller begge ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag av denne inntekten. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2­16. (4) Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntekts­ året, avkortes maksimumsgrensen for minstefradrag etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. § 2­3 første ledd d og annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2­3 før­ ste ledd e og f, kan fradrag ikke overstige minimums­ grensen etter første ledd i denne paragraf. Særlige bestemmelser om fradrag § 6­40 Gjeldsrenter (1) Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld. (2) Det gis fradrag for renter som er betalt i inntektså­ ret ved kjøp av løsøre på kreditt. Departementet kan gi forskrift om begrensning av og vilkår for fradragsretten etter dette ledd. (3) I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fra­ drag for gjeld etter §§ 4­31 tredje ledd og 4­53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fra­ drag ved formuesfastsettelsen. (4) Det gis ikke fradrag for a. renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende finansier­ ingsforetak har utbetalt på grunnfondsbevis, jf. spare­ bankloven § 2 annet ledd, forsikringsvirksomhetslo­ ven § 4­2 annet ledd og finansieringsvirksomhetslo­ ven, b. renter som omfattes av skattebetalingsloven §§ 23 nr. 2 og 27 nr. 7 ved for lite innbetalt skatt, c. rentetillegg som omfattes av ligningsloven § 9­10 nr. 1. (5) Det gis ikke fradrag for rente av gjeld til uten­ landsk fordringshaver hvis rentekostnaden ikke doku­ menteres på den måten departementet har bestemt. § 6­41 Leie­, bruks­ eller forpaktningsavgift, understøt­ telse m.v. Det gis fradrag for leie­, bruks­ og forpaktningsavgift, føderåd, regelmessig personlig understøttelse og lignen­ de som skattyter er forpliktet til å yte etter lov eller avta­ le, og som etter denne lov er skattepliktig inntekt for mottaker. § 6­42 Tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkes­ opplæring (1) Det gis fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår a. vitenskapelig forskning, b. yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyters virksomhet. (2) Utgjør tilskuddet mer enn 10 000 kroner, kan fra­ draget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag for tilskuddet. § 6­43 Trykt vitenskapelig arbeid for doktor­ eller lisen­ siatgrad Det gis fradrag for kostnader ved fremlegging av trykt vitenskapelig arbeid som godkjennes til å forsvares for doktor­ eller lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole, herunder reisekostnader i forbindelse med doktor­ eller lisensiatprøven og andre påviselige kostna­ der som har direkte sammenheng med vedkommende ar­ beid. § 6­44 Reise mellom hjem og arbeidssted m.v. (1) Det gis fradrag for kostnad ved reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6­13 med den del av samlet kostnad som overstiger 7 000 kroner. (2) Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva som skal anses som yrkesreise. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 260 § 6­45 Sikring av pensjoner Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter reglene i §§ 6­46 og 6­47 når kostnaden ikke er på­ lagt i eller i medhold av lov. § 6­46 Arbeidsgivers tilskudd til privat tjenestepen­ sjonsordning (1) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til privat tje­ nestepensjonsordning som er i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradraget omfatter a. andel av årets premie til dekning av bestemte pen­ sjonsytelser, b. tilskudd til premiefond med inntil 150 prosent av det beløp som er nevnt under a, så langt fondet ikke der­ med kommer til å overstige ti ganger det beløpet som er nevnt under a, c. tilskudd til pensjonsreguleringsfond med inntil 75 pro­ sent av årets premie. (2) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til pensjons­ fond med inntil det beløp som fastsettes av departemen­ tet. (3) Fradrag etter første og annet ledd gis når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inn­ tektsår. (4) Departementet gir forskrift om bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og pensjonsfond. § 6­47 Trygdedes tilskudd til forsikrings­ og pensjons­ ordninger Det gis fradrag for a. den trygdedes tilskudd til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold, b. den trygdedes tilskudd til privat tjenestepensjonsord­ ning i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6­46 første ledd a og tredje ledd, c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under in­ dividuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40 000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsav­ tale, og om at forsikringsavtalelovens regler om be­ gunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for indivi­ duell pensjonsavtale, d. premie til frivillig syke­ og ulykkesforsikring og til sy­ ke­ og ulykkesforsikring etablert ved tariff­ eller ar­ beidsavtale med til sammen inntil 700 kroner. Ektefel­ ler kan til sammen ikke kreve større fradrag enn be­ stemt i forrige punktum, e. premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven §§ 8­36, 8­39 og 13­13, f. tvungne innskudd i vikarkasse. § 6­48 Foreldrefradrag (1) Det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn som er under 12 år i inntektsåret. Foreldrefradraget begrenses oppad til be­ løp som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles barn. Fradrag gis først i den høyeste inntekten dersom ektefellene eller samboerne ikke er enige om en annen fordeling. (2) For barn som på grunn av handikap e.l. har sær­ skilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefra­ drag for legitimerte kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre. § 6­49 Særskilt fradrag i barns inntekt (1) Barn gis særskilt inntektsfradrag når barnet har ar­ beidsinntekt og blir lignet for underholdsbidrag, barne­ pensjon o.l. (2) Fradraget etter første ledd begrenses oppad til per­ sonfradragsbeløpet i klasse 1, jf. § 15­4. Fradraget skal verken overstige arbeidsinntekten eller mottatt under­ holdsbidrag, barnepensjon o.l., redusert med minstefra­ drag etter §§ 6­30 til 6­32. Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper § 6­60 Særskilte fradrag for fiskere og fangstfolk (1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på ha­ vet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 70 000 kroner. (2) Fradrag etter første ledd kan ikke gis samtidig med fradrag etter § 6­61. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd. (4) Det gis fradrag for kostnad til kosthold under fiske og fangst. § 6­61 Særskilt fradrag for sjøfolk (1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inn­ tekten ombord, begrenset til 70 000 kroner. (2) Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart eller flytende installasjon som hovedbeskjefti­ gelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Fradraget gis ikke for inntekt ved ar­ beid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil. (3) Inntekt om bord omfatter a. enhver godtgjørelse som utbetales av arbeidsgiver, samt serveringspenger, drikkepenger m.v., b. fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord, c. sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved sykdom eller skade og som trer i stedet for inntekt om bord. (4) Skattyter som har minst 130 dagers arbeid, dels ved arbeid om bord som omfattes av annet ledd, dels som fisker, gis fradrag etter første ledd selv om kravet om 130 dagers arbeid om bord i samme inntektsår etter annet ledd ikke er oppfylt. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 261 Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker § 6­70 Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker (1) Skattyter som a. oppholder seg midlertidig i riket og er skattepliktig som bosatt i riket, jf. § 2­1 første ledd, kan kreve stan­ dardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag. Skattyter anses å oppholde seg midlertidig i ri­ ket når oppholdet ikke overstiger fire år, og vedkom­ mende kan i tilfelle kreve standardfradrag ved de fire første ligningene, b. har begrenset skatteplikt etter § 2­3 første ledd d og h og annet ledd skal ha standardfradrag etter denne para­ graf. Personer som utelukkende har skatteplikt etter § 2­3 første ledd h skal ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består. (2) Standardfradraget utgjør 15 prosent av samme be­ regningsgrunnlag som minstefradrag, jf. § 6­31. (3) Standardfradraget trer i stedet for andre fradrag enn a. fagforeningskontingent, jf. § 6­20 b. minstefradrag, jf. § 6­30 c. tilskudd til pensjonsordning, jf. § 6­47 a og b d. særskilt fradrag for sjøfolk, jf. § 6­61. Særfradrag i alminnelig inntekt § 6­80 Særfradrag for forsørgelse (1) Skattyter som forsørger andre enn barn som det kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for, gis et særfradrag i alminnelig inntekt når det vil være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren. Et barn regnes ikke som forsørget dersom barnet, uten behovsprøving mot foreldreinntekt, har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året. (2) Fradrag gis med en halvpart til hver av ektefellene når de lignes særskilt etter § 2­11, eller når de får skatt som er utlignet under ett, fordelt etter § 2­13. (3) Særfradraget skal være 5 000 kroner for hver for­ sørget person. Hvis det er klart at mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære levekostnader i inntektsåret er dekket av skattyteren, skal særfradraget reduseres til det halve eller falle bort. Særfradrag for forsørget som er bosatt i utlandet, kan begrenses til faktiske kostnader til forsørgelse. § 6­81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. (1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler: a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 000 kroner pr. på­ begynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig. b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19­6 i folke­ trygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full al­ derspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduk­ sjonen. c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folke­ trygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver. (2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12­16 eller uførepen­ sjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1470 kroner pr. på­ begynt måned. (3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uføre­ stønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfra­ drag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd. (4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder til­ svarende for samboere som omfattes av § 2­16. (5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf. § 6­82 Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uførepensjon eller annen offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon. Særfradraget skal ikke overstige seks ganger månedsfra­ draget etter § 6­81 annet ledd. § 6­83 Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom (1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i almin­ nelig inntekt. Særfradraget skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter § 6­81 annet ledd. (2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i in­ stitusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse­ og sosialvesen, gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse­ og sosialve­ sen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helse­ tilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helse­ vesen. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd. (4) Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i al­ ders­ og sykehjem eller for kostnader i forbindelse med helsereiser, jf. § 6­1 annet ledd. § 6­84 Kombinasjon av særfradrag (1) Gis fullt særfradrag for alder etter § 6­81 første ledd a for et helt år, kan det ikke samtidig gis særfradrag for uførhet m.v. etter § 6­81 annet og tredje ledd, eller særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6­82, verken for skattyter eller ektefelle. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 262 (2) Gis redusert særfradrag for alder etter § 6­81 før­ ste ledd b, skal de samlede fradragene etter § 6­81 første ledd b, annet og tredje ledd og § 6­82 ikke overstige sær­ fradraget etter § 6­81 annet ledd for et helt år. (3) Hvis skattyter tidligere har hatt større samlet sær­ fradrag for uførhet m.v. etter § 6­81 annet og tredje ledd og for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6­82, skal fra­ draget ikke settes ned om skattyteren eller ektefellen til­ stås alderspensjon. Heller ikke hvis skattyter og ektefel­ len tidligere samlet har hatt større fra drag etter § 6­81 annet og tredje ledd og § 6­82, skal fradragene settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon. (4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder til­ svarende for samboere som omfattes av § 2­16. § 6­85 Begrensning av særfradrag ved bopel i riket en del av året Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, re­ duseres særfradraget slik at det bare gis særfradrag sva­ rende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket. Fordeling og begrensning av fradrag § 6­90 Fordeling av fradrag mellom kommuner (1) Har skattyter inntekt i flere kommuner, skal føl­ gende fradrag fordeles forholdsmessig etter størrelsen av inntekten i hver kommune: a. fradrag for gjeldsrenter og andre kostnader som ikke har tilknytning til noen bestemt inntektskilde, b. fradrag for underskudd som ikke dekkes av inntekt i den kommunen hvor underskuddet er oppstått, c. særfradrag etter §§ 6­80 til 6­83, d. personfradrag etter § 15­4. (2) Har skattyter inntekt fra reindrift i flere kommu­ ner, skal fradrag for avsetning til avviklings­ og omstil­ lingsfond for reineiere etter § 8­3 fordeles i forhold til inntekten fra slik virksomhet i hver kommune. (3) Er prosentinntekt av fritidsbolig eneste inntekt i en kommune, skal inntekten i denne kommunen ikke tas med i fordelingsgrunnlaget så langt skattyteren får dek­ ket fradrag som omfattes av første ledd, i andre kommu­ ner. (4) Er ektefellene lignet særskilt etter § 2­11, eller får de skatten fordelt etter § 2­13, gjelder første og tredje ledd særskilt for hver av dem. (5) Ved overføring av underskudd mellom ektefeller etter § 6­3 tredje ledd, skal det overførte beløpet fordeles etter reglene i første ledd hos den ektefellen det er over­ ført til. (6) Når et industriselskaps gjeld fordeles etter § 4­ 30 fjerde ledd, skal gjeldsrenter fordeles på samme måte som gjelden. (7) Når et industriselskaps gjeld fordeles etter § 4­ 30 femte ledd, skal de gjeldsrentene som svarer til summen av renter og andre inntekter av de formuesverdiene som er nevnt i bestemmelsen -- eller det mindre beløpet som gjeldsrentene utgjør -- til fradrag i den kommunen eller i de kommunene hvor de aktuelle rentene og andre inntek­ tene etter de alminnelige reglene skal skattlegges. Den øvrige delen av gjeldsrentene fordeles til fradrag etter størrelsen av den øvrige bruttoinntekten. § 6­91 Fordeling av fradrag mellom Norge og utlandet Har skattyter formue eller inntekt i flere stater, forde­ les fradrag for gjeldsrenter på inntekt i utlandet og den øvrige inntekt etter det samme forhold som gjeldsfradra­ get, jf. § 4­31 første ledd. Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2­ 37 fjerde ledd, med­ tas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg m.v., i den utstrekning selskapet anses som eier av disse, jf. § 4­31 annet ledd. § 6­92 Begrensning av fradrag ved bopel i riket en del av året Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, gis det fullt fradrag for kostnad til erverv av inntekt som er opptjent i den del av året skattyter er bosatt i riket og som skattlegges her. For andre kostnader gis fradrag med en forholdsmessig del svarende til hvor lenge skattyteren har vært bosatt i riket. Kapittel 7 Særregler om fastsettelse av inntekt fra egen bolig­ eller fritidseiendom Fordel ved bruk av egen bolig­ eller fritidseiendom § 7­1 Fastsettelse av fordel ved prosentligning eller di­ rekte ligning Fordel ved bruk av egen bolig­ eller fritidseiendom er skattepliktig, jf. § 5­20. Fordelen fastsettes ved a. prosentligning etter §§ 7­10 til 7­13, eller b. direkte ligning når vilkårene for prosentligning ikke er oppfylt. Ved direkte ligning fastsettes en bruttoinntekt svarende til hva det antas å koste å leie en tilsvarende eiendom. Prosentligning § 7­10 Hvilke eiendommer som skal prosentlignes (1) Nettoinntekt ved egen bruk fastsettes ved prosent­ ligning for a. selveid enebolig, rekkehus, leilighet m.v., som eieren bruker til egen bolig, b. tomannsbolig når eieren bruker minst den ene leilighe­ ten til egen bolig, c. fritidseiendom som nyttes av eieren til egen bruk, d. boenhet i boligselskap som andelshaveren bruker som egen bolig, jf. § 7­12. (2) Våningshus på gårdsbruk er unntatt fra prosentlig­ ning. (3) Prosentligning gjennomføres når eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter ut­ leieverdien. For tomannsbolig må dette vilkåret være oppfylt for den leiligheten som eieren bruker som egen bolig. (4) Prosentligning gjennomføres ved utleie av hele el­ ler en større del av boligen mindre enn halve inntektsåret. (5) Prosentligning gjennomføres ved bruk av en del av boligen i eierens ervervsvirksomhet når eieren benytter 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 263 minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter ut­ leieverdien. Foretas prosentligning, skal det gis fradrag for ervervsbruken beregnet på grunnlag av ligningsverdi­ en for ervervsdelen etter regler som fastsettes av departe­ mentet. (6) For fritidseiendom gjennomføres prosentligning selv om eiendommen leies ut deler av året. Det samme gjelder ved delvis utleie av eiendommen gjennom hele året. Utleiehytter skal ikke prosentlignes. (7) Er eiendommen fredet etter lov om kulturminner, kan eieren kreve at reglene om prosentligning ikke an­ vendes, og at eiendommen undergis direkte ligning (regnskapsligning). Slik ligning skal da gjennomføres i minst ti år. § 7­11 Beregning av prosentinntekt Nettoinntekt (prosentinntekt) av egen bolig­ eller fri­ tidseiendom som nevnt i § 7­10 første ledd a til c bereg­ nes slik: a. Prosentinntekten beregnes til 2,5 prosent av eiendom­ mens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsver­ dien som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal inntekten likevel beregnes til fem prosent. b. For fritidseiendom som har vært delvis utleid eller ut­ leid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten som overstiger 10 000 kroner, som inntekt i tillegg til prosentinntekten. c. I beregningsgrunnlaget tas med ligningsverdien av bo­ lighuset/fritidshuset, øvrige hus som nyttes i tilknyt­ ning til det samt tomt. Verdien av festetomt skal like­ vel ikke tas med. Festeavgiften kommer da ikke til fra­ drag ved inntektsligningen. d. Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 51 250 kroner i ligningsverdien. Slikt fradrag gis ikke i ligningsverdien for fritidseien­ dom. Har skattyteren flere eiendommer som det bereg­ nes inntekt av etter bokstav a eller § 7­12, skal det for samme tidsrom bare gis ett fradrag. e. Har det i løpet av inntektsåret skjedd vesentlige end­ ringer i eiendommens faktiske verdi på grunn av på­ bygging, tilkjøp, frasalg, riving eller skade, skal pro­ sentinntekten beregnes på grunnlag av den høyere ver­ dien for det antall hele måneder som eiendommen har hatt denne verdien, og på grunnlag av den lavere ver­ dien for det resterende antall måneder. f. Har skattyteren vært eier av eiendommen bare en del av året, beregnes prosentinntekt bare for det antall hele måneder skattyteren har eid eiendommen. Det samme gjelder når eiendommen i en del av året ikke har vært brukbar som bolig. Har bruken vært avskåret hele året, settes nettoinntekten til null. Det gjøres ingen reduk­ sjon i den beregnede nettoinntekten om eieren av andre grunner har unnlatt å benytte boligen. For hus oppført i inntektsåret beregnes prosentinntekt for det antall hele måneder som er gått fra huset ble eller kunne vært tatt i bruk. For fritidseiendom reduseres inntekten på grunn av brukshindring bare når denne har falt i den tid da eiendommen normalt blir brukt. g. Det gis ikke fradrag for kostnad knyttet til prosentlig­ net bolig­ eller fritidseiendom utenom de fradragene som er fastsatt i §§ 6­40, 7­13 og 7­20. § 7­12 Beregning av prosentinntekt m.v. for andelsha­ vere i boligselskaper (1) Boligselskaper lignes ikke som selskaper. I stedet lignes andelshaverne for inntekt etter denne paragaf. (2) Boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) er selskap med delt eller begrenset ansvar og med hoved­ formål å gi andelshaverne bolig i hus eid av selskapet. (3) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjen­ nomføres når minst 85 prosent av et boligselskaps leie­ inntekt kommer fra a. andelshavere eller aksjonærer, eller b. elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev­ eller studentsamskipnad, eller c. leietakere i boligselskap opprettet som ledd i organi­ sert fornyelse av tettbygde strøk. (4) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjen­ nomføres selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når ligningsmyndighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold enn lig­ ning etter regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av forrige punktum, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt. (5) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjen­ nomføres også når en kommune a. sammen med personer som har bolig i vedkommende eiendom, innehar minst 85 prosent av andelskapitalen, b. alene innehar over 50 prosent av andelskapitalen. (6) Inntekten fastsettes på den enkelte andelshavers hånd. Inntekten beregnes slik: a. Prosentinntekt beregnes med 2,5 prosent av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i § 7­11 d. For den delen av andel av ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal inntekt likevel beregnes med fem prosent. b. I tillegg til inntekt som nevnt i a beregnes inntekt med summen av andel av selskapets øvrige inntekter og andel av gevinst ved realisasjon av selskapets eien­ dommer. c. Til fradrag i inntekt kommer -- andel av selskapets rentekostnader -- andel av tilskudd til privat tjenestepensjonsord­ ning for ansatte i hovedstilling i selskapet -- andel av ekstrakostnader som skyldes ekstraor­ dinær skade som nevnt i § 7­13 -- andel av selskapets kostnader som ikke har til­ knytning til selve eiendommen -- andel av tap ved realisasjon av selskapets eien­ dommer. d. Som andel av selskapets inntekter og kostnader regnes forholdet mellom påløpt husleie for andelshaver i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelsha­ vere i året. e. Prosentinntekt beregnes fra og med det inntektsåret da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 Trykt 17/3 1999 1999 264 For tidligere inntektsår skal andre inntekter og kostna­ der som nevnt summeres og senere fordeles til skatt­ legging hos andelshaverne over fire år, med en fjerde­ del hvert år. Slik fordeling skjer første gang det året da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. Byggelånsrenter fordeles på samme måte. f. § 7­11 b, d, e, f og g gjelder tilsvarende. § 7­13 Fradrag for kostnad ved ekstraordinær skade Det gis fradrag for kostnad som skyldes ekstraordinær skade på prosentlignet bolig­ eller fritidseiendom, her­ under soppskade, storm­ eller vannskade. Fradrag gis bare for den delen av kostnaden som overstiger 10 000 kroner. Forskjellige bestemmelser § 7­20 Fradrag for kostnad etter endret ligningsmåte (1) Ved prosentligning av bolig­ eller fritidseiendom som tidligere har vært direkte lignet, gis det fradrag for kostnader ved vedlikehold i inntil fem år etter overgang til prosentligning. Det gis ikke fradrag for vedlikeholds­ kostnader inntil 10 000 kroner. Av overskytende beløp gis det fradrag med ti prosent for hvert av de siste fem årene eieren har blitt direkte lignet. (2) Ved direkte ligning av bolig­ eller fritidseiendom som tidligere har vært prosentlignet, gis det fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10 000 kroner. Fradrag for overskytende beløp reduseres med ti prosent for hvert år eieren har vært prosentlignet de siste fem årene. (3) Fredet eiendom som nevnt i § 7­10 syvende ledd omfattes ikke av denne paragraf. § 7­21 Forskrift Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av bestemmelsene i dette kapittel, herunder om prosentligning av eierseksjoner og levering av lig­ ningsoppgaver fra boligsameier. Kapittel 8 Særregler om fastsettelse av inntekt i vis­ se næringer Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer § 8­1 Jordbruk, fiske, oppdrett m.v. (1) Som inntekt regnes ikke a. tilvekst i beholdning av fisk i fiskeoppdrettsanlegg, pelsdyr og rein, b. tilskudd bevilget av Stortinget til kondemnering av el­ dre, uhensiktsmessig fiske­ og fangstfartøy i den ut­ strekning tilskuddet overstiger fartøyets nedskrevne verdi. Utbetaling av tilskudd hvor Statens Fiskarbank har overtatt eiendomsretten til fartøyet for alternativ anvendelse, regnes som kondemneringstilskudd, c. tilskudd som stat, kommune eller selskap med offent­ lig støtte yter til bureising, planering, nydyrking eller overflatedyrking, d. formuesforøkelse vunnet ved planering, nydyrking el­ ler overflatedyrking av jord. (2) Det gis fradrag for innbetaling til medlemskonto i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond. Utbetaling fra medlemskontoen er skattepliktig inntekt. Departe­ mentet kan gi forskrift om den skattemessige virkningen av inn­ og utbetalinger på slikt fond. (3) Det gis fradrag for kostnad ved planering for jord­ bruksformål og ved nydyrking og overflatedyrking på landbrukseiendom, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Fradrag gis bare når planering og dyrking er gjennomført i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradrag gis ikke for den delen av kostna­ den som er dekket ved offentlig tilskudd. Overstiger fra­ dragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14­83. (4) Når kostnad ved drift av våningshus i jordbruk overstiger inntekten av jordbruket, gis det fradrag for un­ derskuddet i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyr­ næring, men ikke i annen inntekt. Begrensningen gjelder ikke våningshus som er fredet. Underskudd som nevnt i første punktum kan fremføres til fradrag bare i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring. (5) Dyr som inngår i buskap på gårdsbruk, reinflokk i reindriftsnæringen eller bestand i pelsdyrnæringen, anses som omløpsmidler i virksomhet. Det samme gjelder fisk i oppdrettsvirksomhet. § 8­2 Skogsdrift (1) Offentlige tilskudd til nyanlegg av varig art inn­ tektsbeskattes ikke dersom tilskuddet brukes til nedskriv­ ning av det nye anleggets kostpris, uten tilsvarende fra­ drag ved inntektsfastsettelsen. (2) Tidligere avsatte skogavgiftsmidler som utbetales, er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder følgen­ de særregler: a. Frigitte skogavgiftsmidler som brukes til skogkultur og skogsveier, samt til alternative avvirkningsfrem­ mende investeringer i et vernet skogsområde hvor det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogs­ veier, tas til inntekt etter følgende satser for det enkelte år: 65 prosent av de første 50 000 kroner, 75 prosent av de neste 50 000 kroner, 90 prosent av de neste 400 000 kroner, 95 prosent av det overskytende beløpet. b. Skogavgiftsmidler som frigis til investering i avskriv­ bart driftsmiddel, kommer til fradrag i driftsmidlets kostpris. c. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av dette ledd. (3) Når skog er kjøpt til uthogst, fastsettes kjøperens inntekt til det faktiske utbyttet i det enkelte inntektsår. Utbyttet fastsettes ved at de påløpne driftskostnadene og den delen av kjøpesummen som antas å falle på det tøm­ meret som er hogd i året, trekkes fra tømmerets salgssum eller antatte salgsverdi. (4) Det gis fradrag for kostnad til skogkultur og byg­ ging av skogsveier. (5) Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende, gis fradrag for kostnad til skogreising på egen eiendom med inntil ti prosent av nettoinntekten ved ligningen i samme kommune. Fradrag gis bare for skogreising i område som Forhandlinger i Odelstinget nr. 20 2. mars -- Votering i sak nr. 3 O 1998­99 1999 265 etter departementets bestemmelse skal anses som skog­ løst eller skogfattig. § 8­3 Avviklings­ og omstillingsfond for reineiere (1) Dersom beholdningen av rein er redusert i inntekts­ året med minst en tredjedel som følge av salg til slakt, salg av livdyr eller tap av dyr, gis reineier fradrag i inn­ tekt av reindrift for avsetning til avviklings­ og omstil­ lingsfond. Fradrag på grunn av salg av livdyr gis bare når områdestyret etter reindriftsloven har gitt skriftlig under­ retning om at salget vil fremme nødvendig omstilling i reindriftsnæringen. (2) Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift even­ tuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14­82 blir fastsatt til. Avsetningsbeløpet kan ikke være mindre enn 30 000 kroner. (3) Fradrag for avsetning gis bare dersom skattyteren innen utløpet av selvangivelsesfristen har satt avset­ ningsbeløpet inn på særskilt konto i innenlandsk bank. Erklæring fra banken om at ligningskontoret vil få skrift­ lig underretning når det skjer bevegelse på kontoen eller innskuddet stilles som sikkerhet for gjeld, må vedlegges selvangivelsen. (4) Fører den ordinære ligningsbehandling til at skatt­ yteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen utgjør minst 5 000 kroner. (5) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmel­ sene foran, skal legges til skattyterens inntekt -- eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14­82 -- for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves. Skattlegging skal skje senest ved ligningen for det syvende året etter at det ble gitt fradrag for beløpet. Rentebeløp som godskri­ ves fondskontoen, behandles på samme måte. Inneståen­ de midler anses som hevet dersom de stilles som sikker­ het for gjeld. Skattyteren anses for å ha disponert over fondsmidlene i samme rekkefølge som beløpene ble av­ satt. Ved skattlegging av fondsmidler gjelder bestemmel­ sen i § 6­90 annet ledd tilsvarende. (6) Disponerte avsetningsbeløp som legges til skattyt­ erens inntekter etter femte ledd, kan ikke danne grunnlag for ny avsetning etter første ledd. (7) Ved skattyterens død skal avsatte midler på fonds­ kontoen skattlegges i dødsåret. Dødsboet eller gjenleven­ de ektefelle eller arving som overtar reindriftsvirksomhe­ ten udelt, trer likevel inn i avdødes rettigheter og plikter etter denne paragraf. (8) Ved skattyterens konkurs skal avsatte midler på fondskontoen skattlegges i det året konkursen åpnes. (9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 8­4 Bankvirksomhet Det gis fradrag for avgift som a. forretningsbanker innbetaler til Forretningsbankenes sikringsfond etter forretningsbankloven § 28 første ledd, b. Postbanken BA innbetaler til Forretningsbankenes sik­ ringsfond etter postbankloven § 5­5, c. sparebank innbetaler til Sparebankenes sikringsfond etter sparebankloven § 44 første ledd. § 8­5 Forsikringsvirksomhet (1) Forsikringsaksjeselskap, forsikringsallmennaksje­ selskap og gjensidig forsikringsselskap gis fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nød­ vendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede. (2) Gjensidig livsforsikringsselskap kan skattefritt overføre sikkerhetsfond som det har pr. 31. desember 1987, til egenkapitalfondet. Tilsvarende gjelder for livs­ forsikringsaksjeselskap og forsikringsallmennaksjesel­ skap der aksjonærene i selskapet eller holdingselskap er interesseorganisasjon eller samvirkeforetak. (3) Ved omdanning av gjensidig livsforsikringssel­ skap til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap plikter selskapet å inntektsføre de midlene som er overført skat­ tefritt fra sikkerhetsfond til egenkapitalfond. Tilsvarende gjelder dersom aksjer i selskapet overdras eller utstedes til andre enn interesseorganisasjoner og samvirkeforetak. (4) For utenlandsk forsikringsselskap skal nettoinn­ tekt av skadeforsikring settes lik summen av a. tre prosent av brutto premie for direkte forsikringer og gjenforsikringer tegnet siste år, og b. det beløpet som netto formue i fast eiendom og annen stedbunden formue overstiger ti ganger den beregnede inntekten av forsikringspremier. (5) Departementet kan gi forskrift om beregning av nettoinntekt for annen forsikringsvirksomhet som drives av utenlandsk forsikringsselskap. § 8­6 Avsetning til fond for selvassuranse av skip For avsetning til fond for selvassuranse av skip gjelder: a. Det gis fradrag for avsetning til fond til dekning av selvassuranse ved kaskoforsikring av skip på minst 50 tonnasjeenheter/registertonn brutto. Har skattyter to eller flere skip, skal det foretas særskilt avsetning for hvert skip. b. Når ikke annet er bestemt, gis det fradrag med inntil forskjellen mellom premie for full forsikring og den premien skattyter skal svare ifølge polisen. Krever skattyteren fradrag for kostnad vedrørende skipet til dekning av tap som skyldes selvassuranse, gis det fra­ drag for avsetning til fond som nevnt bare i den ut­ strekning det beløpet som følger av forrige punktum, overstiger vedkommende kostnad. c. Avsetning for de enkelte år som i løpet av de følgende ti år ikke er brukt til dekning av tap som skyldes selv­ assuranse, tilbakeføres som inntekt senest det året da tiårsfristen utløper. d. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf. Skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper § 8­10 Anvendelsesområde for særreglene for skipsak­ sjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper 20 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 266 Bestemmelsene i §§ 8­11 til 8­19 gjelder for aksjesel­ skap som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennak­ sjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og som krever ligning etter den særskilte beskatningsord­ ningen i henhold til bestemmelsene i §§ 8­11 til 8­19. § 8­11 Krav til eiendeler i selskapet Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet kan kun eie følgende eiendeler: a. skip i fart, b. flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet, c. finansaktiva, unntatt 1. aksjer i ikke­børsnoterte selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8­15 2. andeler i deltakerlignede selskaper m.v. som nevnt i § 10­40 hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8­15 3. finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av slike aksjer eller andeler, d. andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i § 10­40 som kun eier eiendeler som nevnt under a­c, og hvor inntekten fastsettes etter § 8­15, e. aksjer i selskap som nevnt i § 10­60 som kun eier eien­ deler som nevnt under a­c, og hvor inntekten fastsettes etter § 8­15, f. aksjer i selskap som nevnt i § 8­10 som kun eier eien­ deler som nevnt under a­e, og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav. (2) Eierandel i selskap som nevnt i første ledd d­f må være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret. Vilkå­ ret i første punktum gjelder bare aksjonærer og deltakere som er selskaper innenfor ordningen. (3) Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i første ledd f må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd d­f. Selskap som nevnt i nr. 1 d­e må eie far­ tøy som nevnt i første ledd a eller b. (4) Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet eller selskapet som nevnt i første ledd f eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i sel­ skap som nevnt i første ledd d­f anskaffes senest ett år et­ ter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret. (5) Realiserer selskap som nevnt i første ledd d­e eien­ del slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt far­ tøy som nevnt i første ledd a eller b anskaffes, eller bin­ dende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet i første punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisa­ sjonsåret. (6) Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd må sel­ skapet eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller an­ del eller aksje i selskap som nevnt i første ledd d­f i minst to år. Etter anskaffelse som nevnt i femte ledd, må sel­ skapet eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b i minst to år. Kravet i første og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen i fjerde eller femte ledd er en ufrivillig realisasjon, jf. § 14­70. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret etter fjerde eller femte ledd. (7) Ufrivillig realisasjon etter § 14­70 skal ikke anses som brudd på vilkårene i sjette ledd. Etter slik realisasjon løper en ny ettårsfrist etter fjerde og femte ledd. (8) Departementet kan gi nærmere regler om hvilke fartøyer som skal omfattes av første ledd a og b. § 8­12 Forbud mot lån til aksjonærer utenfor ordningen Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån til skatt­ ytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eier­ interesser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til sel­ skap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierin­ teresser i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstå­ ende regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers forel­ dre. § 8­13 Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningen (1) Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide fartøy. (2) Arbeidsinnsats i selskap innenfor ordningen kan bare forestås av foretak som ikke får inntekten fastsatt et­ ter § 8­15. Som arbeidsinnsats anses ikke ren forvaltning av eierinteresser. Ordinær deltakelse i styre eller sel­ skapsmøter anses heller ikke som arbeidsinnsats dersom styret eller selskapsmøtet ikke tar del i den daglige drift. (3) Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. Sel­ skap innenfor ordningen kan likevel ha inntekt som oppebæres ved transport av personell eller forsyninger med skip eller ved drift av taubåt, forsyningsfartøy eller andre fartøy selv om slik virksomhet er nevnt i petrole­ umsskatteloven § 1. § 8­14 Inntreden i ordningen (1) Vilkårene i §§ 8­11 til 8­18 må være oppfylt gjen­ nom hele inntektsåret. (2) Selskap som trer inn i ordningen etter fisjon med skattemessig kontinuitet, kan ikke tre inn før 1. januar i inntektsåret etter at slik fisjon er gjennomført. (3) Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 14­64 annet og tredje ledd. Inntekten skattlegges i det året selskapet trer inn i ordningen. Ved beregningen av inntekten skal bare differansen mellom foretatte avskrivninger og avskrivninger etter § 14­62 an­ net ledd regnes med fra og med inntektsåret 1997. § 8­15 Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen (1) Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger av annet til sjette ledd. (2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvaren­ de kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder li­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 267 kevel ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta eller realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8­11 første ledd d­f. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde ledd, og kan ikke fremføres mot sene­ re inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14­6. (3) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ordningen skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselska­ pet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets eller all­ mennaksjeselskapets totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og egenkapi­ talandelen av netto positive midlertidige forskjeller eller den skattlagte andel av netto negative midlertidige for­ skjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige ver­ dier. Skattepliktig inntekt legges til kontoen. Utdelinger som nevnt i fjerde ledd a nr. 1 til 3 og utlignet skatt trek­ kes fra kontoen. (4) a. Ved utdeling av ubeskattet inntekt skal aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet inntektsføre et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, svarer til utdelingen. Som utdeling regnes 1. avsetning til utbytte i selskapets årsoppgjør, 2. utdeling av utbytte i løpet av året som overstiger fjorårets avsetning til utbytte, 3. utdeling ved innløsning av enkeltaksje som ikke er tilbakebetaling av tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. b. Utdelingene anses først tatt fra selskapets konto for skattlagt inntekt, jf. tredje ledd. Dersom innløsning av en eller flere enkeltaksjer fører til endring i selskapets eierstruktur, kan utdelingen bare belaste en så stor an­ del av selskapets konto for skattlagt inntekt som svarer til eierandelen av den eller de aksjer som innløses. (5) Utdeling av ubeskattet inntekt fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor ordnin­ gen skattlegges ikke. Utdeling av skattlagt inntekt fra ak­ sjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innen­ for ordningen legges til det mottakende selskaps konto for skattlagt inntekt. (6) Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsva­ rende 30 prosent av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inn­ tektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets av­ slutning. Dersom selskapets totale faktiske rentekostna­ der er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradraget, an­ ses differansen som skattepliktig inntekt etter annet ledd første punktum. Departementet fastsetter normrente i for­ skrift. § 8­16 Tonnasjeskatt (1) Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet ei­ er, beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Skatt etter første punktum skal også svares for innleid skip og flyttbar inn­ retning når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inn­ tekten ved utleie av skipet eller innretningen. Bestem­ melsene i §§ 10­41 og 10­65 gjelder tilsvarende. (2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammen­ hengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også be­ stemme at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt for samme skip eller innretning i samme tidsrom. § 8­17 Uttreden av ordningen (1) Selskapet anses som trådt ut av ordningen fra og med det inntektsåret da a. det fremsettes krav om skattlegging etter alminnelige regler, b. vilkårene etter §§ 8­11 til 8­13 brytes, eller c. selskapet likvideres. (2) Ved uttreden skal det foretas et inntektsoppgjør. Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap fastset­ tes til omsetningsverdien av selskapets eiendeler, fratruk­ ket saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse og tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Gevinsten eller tapet føres på gevinst­ og tapskonto. Ligningsmyndighe­ tene kan sette som vilkår for føring over gevinst­ og taps­ konto at det stilles tilfredsstillende garanti for skattefor­ pliktelsen. Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og varig­ het fastsettes av Sentralskattekontoret for storbedrifter. (3) Selskapet anses ikke som trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter §§ 8­11 og 8­ 13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppstod. Første ledd gjelder ikke ved gjentatte brudd på vilkår i § 8­13 første og annet ledd innen 3 år regnet fra det tidspunkt forrige brudd ble rettet. Denne bestemmel­ se forlenger ikke fristene etter § 8­ 11 fjerde og femte ledd. § 8­18 Forholdet til andre regler (1) Det skal ikke tilordnes personinntekt etter § 12­10 fra selskap innenfor ordningen. Dersom aksjonæren yter tjenester til selskapet på vegne av annet foretak, skal tje­ nesteytingen alltid anses som arbeidsinnsats i det tjenes­ teytende foretaket. (2) Reglene om aksjonærbidrag i §§ 10­20 til 10­ 25 gjelder ikke for selskap innenfor ordningen. (3) Utdeling som nevnt i § 8­15 fjerde ledd a nr. 3 reg­ nes som utbytte på mottakende aksjonærs hånd, jf. §§ 10­ 10 til 10­13. (4) a. Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta kon­ sernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen for­ utsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbi­ drag i § 10­4 er oppfylt. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 268 b. Konsernbidrag etter a som ytes av ubeskattet inntekt, skattlegges ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av skattlagt inntekt, legges til mottakerens konto for skattlagt inntekt. Konsernbi­ drag anses først som tatt fra selskapets konto for skatt­ lagt inntekt, jf. § 8­13 annet ledd. § 8­19 Forskrift Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til ut­ fylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 8­ 10 til 8­18. Kapittel 9 Særregler om gevinst og tap ved realisa­ sjon m.v. § 9­1 Anvendelsesområde Med mindre annet er bestemt eller følger av sammen­ hengen, gjelder bestemmelsene i dette kapittel fastsettel­ se av gevinst og tap ved realisasjon av formuesobjekt a. utenfor virksomhet, jf. § 5­1 annet ledd og § 6­2 b. i virksomhet, jf. § 5­30 og § 6­2. § 9­2 Hva realisasjon omfatter (1) Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, herunder blant annet: a. salg og gavesalg b. tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon, odels­ løsning og salg på tvangsauksjon c. makeskifte og bytte d. innfrielse eller bortfall av fordring e. endelig avkall på rettighet f. tap, ødeleggelse og tilintetgjørelse g. utrangering h. innløsning av aksje og oppgivelse av aksje ved likvida­ sjon etter § 10­37 i. endring av eierandel i deltakerlignet selskap etter § 10­ 44 annet ledd. (2) Likestilt med realisasjon er stiftelse av varig rettig­ het i formuesobjekt mot engangsvederlag. (3) Realisasjon omfatter ikke blant annet: a. gaveoverføring b. arveovergang ved dødsfall c. skifte av dødsbo d. overdragelse mellom ektefeller e. skifte av felleseie mellom ektefeller f. oppløsning av tingsrettslig sameie (uten utløsning av eller mellomlag til noen sameier) g. jordskifte etter jordskifteloven h. overføring av konkursdebitors eiendeler til konkursboet. § 9­3 Skattefritak for visse realisasjonsgevinster (1) Gevinst ved realisasjon av følgende formuesobjek­ ter er unntatt fra skatteplikt utenfor virksomhet: a. innbo eller annet løsøre som har vært brukt i eierens el­ ler vedkommende families bopel eller husholdning, b. utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk. De­ partementet kan gi forskrift om hva som kan anses som utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk, c. 1. muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengde­ gjeldsbrev, 2. mengdegjeldsbrev anskaffet før 10. mai 1990 og rettigheter til mengdegjeldsbrev, 3. gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i nr. 1 og 2, vil likevel være skattepliktig dersom verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skatte­ pliktig inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsopp­ gjør med skatterettslig virkning for fordringshaver. (2) Gevinst ved realisasjon av boligeiendom (her­ under selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett) er unntatt fra skatte­ plikt når følgende betingelser er oppfylt: a. Eieren har eid eiendommen (andelen m.v.) i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales. Er hu­ set oppført av eieren, løper ettårsfristen fra huset ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført, og b. eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når ei­ eren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen. Realiseres tid­ ligere felles bolig etter separasjon eller skilsmisse, skal også den ektefellen som er flyttet ut av boligen, god­ skrives den andre ektefellens botid ved bruk av reglene ovenfor. (3) Annet ledd gjelder tilsvarende for a. tomannsbolig når eieren har brukt den ene leiligheten som egen bolig, b. annen boligeiendom når eieren har brukt minst halv­ parten av bygningen -- regnet etter utleieverdien -- som egen bolig og den øvrige delen har vært utleid til bolig­ formål, c. den forholdsmessige delen av gevinsten som faller på eierens leilighet ved realisasjon av annen bygning hvor en del har vært benyttet av eieren som egen bolig, her­ under bygning som delvis har vært brukt i virksomhet. (4) Gevinst ved realisasjon av fritidseiendom er unn­ tatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte år før re­ alisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller av­ tales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år et­ ter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller ifølge ferdig­ attest var oppført. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av annet til fjerde ledd. (6) Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk er fritatt for skatteplikt når eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted el­ ler avtales. Skattefritaket i første punktum omfatter også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige gårdsbruket. Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år av fristen, fritas en femtedel av gevinsten for skattlegging for hvert år eieren har eid eiendommen mer enn fem år. Gjenstående tid avrundes oppover til nær­ meste antall hele år. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 269 (7) Annet til sjette ledd gjelder ikke gevinst ved a. realisasjon av tomt. Som tomt regnes også hel eller større del av en eiendom, også bebygd areal, når grun­ nen etter sin beliggenhet og naturlige beskaffenhet fin­ nes egnet for bygging av boliger, fritidsboliger m.v., eller for utnyttelse til industrielt eller annet forret­ ningsmessig formål o.l., og det må antas at vederlaget i vesentlig grad er bestemt ved muligheten til å bruke grunnen til formål som nevnt, b. realisasjon av vannfall og vannfallsrettighet, strandret­ tighet, torvtak, steinbrudd, skiferbrudd, mineralfore­ komst, grustak, sandtak og lignende, c. overføring av rett til å ta ut sand, grus, torv og lignende, d. overføring av varig bruksrett til fast eiendom eller ved stiftelse av rett som varig innskrenker rådigheten over slik eiendom, når vederlaget er fastsatt på grunnlag av at eiendommen har tomteverdi eller omfatter fore­ komst som nevnt. § 9­4 Fradragsrett for tap Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme ut­ strekning som en gevinst er skattepliktig etter bestem­ melsene i dette kapittel. § 9­5 Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap Ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap, jf. § 7­12, tas det hensyn til endring i selskapets gjeld i eierens eiertid etter bestemmelser som fastsettes av departementet. § 9­6 Inngangsverdi ved varig rettighetsstiftelse i for­ muesobjekt Inngangsverdien ved varig rettighetsstiftelse i for­ muesobjekt settes til en forholdsmessig andel av inn­ gangsverdien for formuesobjektet. § 9­7 Inngangsverdi for formuesobjekt ervervet ved arv eller gave Inngangsverdien for formuesobjekt som er ervervet ved arv eller gave eller overtatt på skifte med medarvin­ ger, kan ved senere inntektsoppgjør -- herunder ved be­ regning av avskrivning eller ved realisasjon -- ikke settes høyere enn til det beløpet som er lagt til grunn ved arve­ avgiftsberegningen. § 9­8 Oppregulering av inngangsverdi Departementet kan fastsette regler om oppregulering av inngangsverdien for a. arvet eiendom hvor skattyteren pr. 31. desember 1991 oppfylte vilkårene for skattefrihet etter dagjeldende § 43 annet ledd g i skatteloven b. tomt og annen fast eiendom som pr. 31. desember 1991 falt inn under reglene om oppregulering av kost­ pris i dagjeldende § 43 femte ledd i skatteloven § 9­9 Valutagevinst Valutagevinst utenfor virksomhet som fremkommer ved realisasjon av muntlig fordring eller annen fordring enn mengdegjeldsbrev, regnes som inntekt. Valuta­ gevinst ved innfrielse av gjeld regnes tilsvarende som inntekt. Denne paragraf gjelder for fordringer og gjeld som er etablert etter 12. april 1991. § 9­10 Finansiell opsjon (1) Gevinst ved realisasjon, innløsning eller bortfall av finansiell opsjon regnes som inntekt. (2) Som finansiell opsjon regnes kontrakt der utstede­ ren gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge følgende underliggende objekt: a. aksje b. mengdegjeldsbrev c. valuta d. kursnotert finansielt instrument e. variabel referansestørrelse. (3) Beregning av gevinst og tap for innehaver (kjø­ per): a. Utgangsverdien settes til: 1. Opsjon som er avhendet i inntektsåret: Avhendelses­ vederlaget 2. Kjøpsopsjon som er innløst i inntektsåret: Omset­ ningsverdien av det underliggende objekt på innløs­ ningstidspunktet fratrukket innløsningsprisen 3. Salgsopsjon som er innløst i inntektsåret: Innløs­ ningsprisen fratrukket omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet 4. Opsjon som er bortfalt i inntektsåret: Null b. Inngangsverdien settes til premien. (4) Beregning av gevinst og tap for utsteder (selger): a. Utgangsverdien settes til premien. b. Inngangsverdien settes til: 1. Kjøpsopsjon som er innløst i inntektsåret: Omset­ ningsverdien av det underliggende objekt på innløs­ ningstidspunktet fratrukket innløsningsprisen. 2. Salgsopsjon som er innløst i inntektsåret: Innløs­ ningsprisen fratrukket omsetningsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet. 3. Opsjon som er bortfalt i inntektsåret: Null. (5) Transaksjonskostnader forbundet med opsjonen kan føres til fradrag når gevinst skattlegges eller tap fra­ dras. (6) Innløses opsjon ved levering av opsjonens under­ liggende objekt, settes kjøperens anskaffelsesverdi og selgerens utgangsverdi på det underliggende objekt til objektets omsetningsverdi på innløsningstidspunktet. (7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Kapittel 10 Særregler om inntektsbeskatning av sel­ skaper, selskapsdeltakere og samvirke­ foretak Skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v. § 10­1 Anvendelsesområde for bestemmelsene om skatt­ legging av aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.v. (1) Bestemmelsene i §§ 10­2 til 10­6 gjelder for aksje­ selskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 270 sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap m.v. som nevnt i § 2­2 første ledd b til e. For sel­ skap m.v. som nevnt i § 2­2 første ledd f og g, samt for Postbanken BA, gjelder bestemmelsene så langt de pas­ ser. (2) Bestemmelsene gjelder ikke for boligselskap som får inntekten fastsatt etter § 7­12. (3) Med aksjefond menes i denne lov et verdipapir­ fond som eier en eller flere aksjer. Med obligasjonsfond menes et verdipapirfond som etter vedtektene skal plas­ sere midlene i andre verdipapirer enn aksjer. § 10­2 Fradrag for konsernbidrag (1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan kreve fradrag ved inntektsligningen for konsernbidrag så langt dette ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig i forhold til aksjelovens og allmennaksjelovens regler. Li­ kestilt selskap og sammenslutning kan kreve fradrag for konsernbidrag i den utstrekning aksjeselskap og all­ mennaksjeselskap kan gjøre det. (2) Overstiger konsernbidrag fra ett eller flere selska­ per det ligningsmessige underskuddet i det mottakende selskapet, kommer det overskytende konsernbidraget ikke til fradrag for det ytende selskapet dersom det er hjemmehørende i en annen kommune enn mottakersel­ skapet. Yter flere selskaper konsernbidrag, skal det fore­ tas en forholdmessig fordeling etter størrelsen på hvert selskaps konsernbidrag. (3) Det kan ikke kreves fradrag i inntekt som skattleg­ ges etter reglene i petroleumsskatteloven. Det kan ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av under­ skudd i virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven §§ 3 og 5. (4) Selskap som nevnt i § 18­1 første ledd gis ikke fra­ drag for konsernbidrag som overstiger ligningsmessig underskudd i mottakerselskapet. Bestemmelsen i foregå­ ende punktum gjelder likevel bare for selskaper som di­ rekte eller indirekte eies av kommuner og fylkeskommu­ ner. § 10­3 Skatteplikt for mottatt konsernbidrag (1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberet­ tiget for giveren. Den delen av konsernbidraget som gi­ veren ikke får fradrag for etter § 10­2 annet og fjerde ledd, er ikke skattepliktig for mottakeren. (2) Konsernbidrag regnes ikke som utbytte i forhold til reglene i §§ 10­10 til 10­13. § 10­4 Vilkår for rett til å yte og motta konsernbidrag (1) Giver og mottaker må være norske selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjesel­ skaper må tilhøre samme konsern, jf. aksjeloven § 1­3 og allmennaksjeloven § 1­3, og morselskapet må eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt ha en til­ svarende del av stemmene som kan avgis på generalfor­ samlingen, jf. aksjeloven § 4­26 og allmennaksjeloven § 4­25. Kravene må være oppfylt ved utgangen av inn­ tektsåret. Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende i Norge selv om morselskapet er hjem­ mehørende i en annen stat, dersom selskapene ellers til­ fredsstiller kravene. (2) Når det er inngått gjensidig avtale med fremmed stat, kan departementet dispensere fra kravet om at mot­ taker av konsernbidrag må være norsk selskap. (3) Giver og mottaker må levere oppgaver etter lig­ ningsloven § 4­4 nr. 5. § 10­5 Korreksjonsinntekt (1) Selskap som har alminnelig skatteplikt til Norge for hele sitt overskudd, skal inntektsføre en korreksjons­ inntekt når selskapet har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling. (2) Inntektsføring skal foretas når selskapets egenka­ pital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, til­ bakeføringsfond samt en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdie­ ne som fremkommer i balansen i årsoppgjøret, og selska­ pets skattemessige verdier. Den beregnede egenkapital­ andelen settes til differansen mellom positive og negati­ ve midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, fratrukket en beregnet skattefor­ pliktelse som knytter seg til differansen. Ved beregnin­ gen av skatteforpliktelsen nyttes skattesatsen for almin­ nelig inntekt. Det tas ikke hensyn til utsatt skattefordel som knytter seg til skatt av korreksjonsinntekt for ved­ kommende regnskapsår. (3) Inntektsføring skal bare foretas så langt underdek­ ningen skyldes at a. det er avsatt til utbytte i selskapets årsoppgjør, eller b. det gis konsernbidrag som overstiger årets alminnelige inntekt, eller c. det i løpet av inntektsåret er utdelt utbytte, jf. § 10­11, som overstiger fjorårets avsetning til utbytte, eller det er utdelt mer enn aksjens forholdsmessige del av inn­ betalt aksjekapital, herunder overskurs, ved nedsettel­ se av aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksje, jf. § 10­37 annet ledd. (4) Korreksjonsinntekt settes til et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, til­ svarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt el­ ler utdelt ut over grensen etter annet ledd, jf. tredje ledd. (5) Korreksjonsinntekt skal ikke samordnes med an­ dre fradrag selskapet måtte ha for samme inntektsår. (6) Skattepliktig inntekt etter første til fjerde ledd kan kreves fradratt i senere års inntekt så langt selskapet ikke har underdekning etter annet ledd. (7) Selskap som er skattepliktige etter petroleumsskatte­ loven, omfattes ikke av første til sjette ledd. Når slike sel­ skaper anvender et regnskapsmessig oppskrivningsbeløp eller oppskrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet inntektsføre beløpet i det året da omdisponeringen foretas. § 10­6 Fradrag for utdeling fra obligasjonsfond Obligasjonsfond kan kreve fradrag i inntekten for be­ løp utdelt til andelshaverne. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 271 Skattlegging av utbytte § 10­10 Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av utbytte (1) Bestemmelsene i §§ 10­11 til 10­13 gjelder for ak­ sjonærer og deltakere i likestilt selskap og sammenslut­ ning etter § 10­1. (2) Med aksjonær likestilles i dette kapittel eier av grunnfondsbevis, annen deltaker i selskap eller sammen­ slutning som omfattes av § 10­1. (3) Med aksje likestilles i dette kapittel grunnfondsbe­ vis, medlemskap og andre andeler i selskap og annen sammenslutning som omfattes av § 10­1. (4) Med aksjekapital likestilles i dette kapittel andre former for innskuddskapital i selskap og annen sammen­ slutning som omfattes av § 10­1. § 10­11 Skatteplikt for utbytte (1) Utbytte fra selskaper som omfattes av § 10­1, reg­ nes som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5­20 og 5­30. (2) Som utbytte regnes enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til ak­ sjonær. Dette gjelder ikke for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, eller utbetaling ved li­ kvidasjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. 10­37. Det gjelder heller ikke for utbetalt refusjon etter § 16­40. Som utbytte til vedkommende aksjonær regnes også vederlagsfri overføring til aksjonærens ektefelle el­ ler til personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp­ eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante. (3) Som innbetalt aksjekapital etter reglene i forrige ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning, og tilskrivning på aksjer. (4) Ved utbetaling til aksjonærene i forbindelse med en nedskrivning av aksjekapitalen skal denne utbetalin­ gen i tilfelle avregnes mot den forhøyelsen av kapitalen uten nytegning som er foretatt sist. (5) Bonus som nevnt i § 10­50 regnes ikke som utbyt­ te etter §§ 10­11 til 10­13. (6) Bestemmelsen i § 4­51 får tilsvarende anvendelse ved forsømmelse av meldeplikt ved realisasjon av aksje, grunnfondsbevis m.v. (7) Departementet kan ved forskrift bestemme at mindre beløp som utdeles fra samvirkeforetak ikke skal skattlegges som utbytte. § 10­12 Fradrag i utlignet skatt for godtgjørelse (1) Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multipli­ sert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. (2) Skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt av alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom det utdelende selskapet er skattepliktig til Norge for hele sitt overskudd, og utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Ut­ deling fra obligasjonsfond gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse. (3) Dersom godtgjørelsen overstiger utlignet skatt av alminnelig inntekt i ligningsåret, fremføres det oversky­ tende til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i senere år. (4) § 14­6 om fremføring av underskudd gis anven­ delse så langt bestemmelsen passer. § 10­13 Utenlandsk aksjonær Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemme­ hørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf. kapit­ tel 15. Skatteberegningen skjer under ett i den kommu­ nen der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter der­ som selskapet lignes der. Selskapet er ansvarlig for den skatten som etter denne paragraf faller på aksjonærene. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond. Aksjonærbidrag § 10­20 Fradragsrett for aksjonærbidrag (1) Aksjonær som er bosatt eller hjemmehørende i ri­ ket, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for bidrag som er innbetalt kontant for å dekke underskudd i norsk ak­ sjeselskap eller allmennaksjeselskap, som driver ny virk­ somhet. (2) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap anses for å drive ny virksomhet i stiftelsesåret og de påfølgen­ de fire kalenderår såfremt virksomheten ikke i det ve­ sentlige er en videreføring av tidligere virksomhet. Hvis det er grunn til å anta at dette er tilfelle, plikter selskapet å godtgjøre at det ikke foreligger slik videreføring. (3) Det kan ikke kreves fradrag for bidrag til selskap som driver bank, forsikrings­ eller finansieringsvirksom­ het (herunder leasing). Det samme gjelder selskap som for en ikke uvesentlig del driver utleie av fast eiendom eller løsøre. (4) Det gis ikke fradrag i inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum, jf. petroleumsskat­ teloven §§ 3 og 5. (5) Det kan ikke kreves fradrag for bidrag til selskap som i samme inntektsår som bidraget refererer seg til, yter eller mottar konsernbidrag. (6) Krav om fradrag må fremsettes innen utløpet av fristen for levering av selvangivelse. § 10­21 Fordeling av underskuddet Selskapets ligningsmessige underskudd fordeles på samtlige aksjer etter pålydende 31. desember i under­ skuddsåret. Den enkelte aksjonærs fradrag begrenses til den forholdsmessige andel av underskudd som henføres til vedkommendes aksjer. § 10­22 Tidspunkt for fradragsretten Aksjonæren gis fradrag og bidraget må innbetales se­ nest året etter underskuddsåret. § 10­23 Bortfall av aksjonærens fradragsrett og tilbake­ føring av fradrag (1) Ved fusjon eller fisjon i stiftelsesåret eller de på­ følgende fire kalenderår bortfaller retten til fradrag. (2) 30 prosent av innrømmede fradrag tilbakeføres til skattlegging dersom en aksjonær overdrar aksjer eller tar 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 272 bopel utenfor riket innen tre år etter utløpet av det siste året da fradrag er innrømmet, eller selskapet fusjonerer eller fisjonerer i etableringsperioden eller innen tre år et­ ter utløpet av etableringsperioden. (3) Overdras bare en del av en aksjepost, tilbakeføres en forholdsmessig andel av innrømmede fradrag svaren­ de til de aksjene som er overdratt. (4) Tilbakeførte beløp skattlegges som inntekt i det året da overdragelse, utflytting, fusjon eller fisjon fant sted. § 10­24 Skatteplikt for selskapet Bidrag som nevnt i § 10­20 regnes som skattepliktig inntekt for selskapet i det året da det innbetales. Bidraget regnes ikke som innbetalt aksjekapital etter § 10­11. § 10­25 Søknad om registrering (1) Fylkesskattekontoret i det fylket der selskapet har hovedkontor (i Oslo ligningskontoret), avgjør etter søk­ nad om vilkårene i § 10­20 annet ledd er oppfylt og fore­ tar registrering. For selskap som lignes av Sentralskatte­ kontoret for storbedrifter, avgjør dette kontoret om vilkå­ rene etter § 10­20 annet ledd er oppfylt, og foretar regis­ trering. Selskapet må levere søknad innen selvangiv­ elsesfristens utløp for det første underskuddsåret reglene om aksjonærbidrag kreves benyttet. Når det foreligger særlige grunner, kan fylkesskattekontoret (i Oslo lig­ ningskontoret), eller Sentralskattekontoret for storbedrif­ ter i de tilfellene dette kontoret skal avgjøre søknaden, ta søknaden under behandling selv om den er levert for sent. (2) Avgjørelsen kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker etter at selskapet har mottatt melding om avgjørelsen. (3) Selskapet plikter å varsle fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret) om forhold som kan ha betydning for om vilkårene i § 10­20 annet ledd oppfylles. Selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter, plikter å varsle dette kontoret. Gevinstbeskatning av aksjer m.v. § 10­30 Anvendelsesområde for bestemmelsene om ge­ vinstbeskatning av aksjer m.v. (1) Bestemmelsene i §§ 10­31 til 10­37 gjelder for ak­ sjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hjemme­ hørende i Norge. Likt med aksje regnes andel i verdipa­ pirfond samt grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og selveiende fi­ nansieringsforetak som omfattes av § 10­ 1. Bestemmel­ sen gjelder ikke for aksje i boligselskap som nevnt i § 7­ 12. (2) Bestemmelsene i § 10­31, § 10­32 første ledd og § 10­33 får anvendelse på fortrinnsrett til tegning av ak­ sje og tildelingsbevis. (3) Bestemmelsene i § 10­31, § 10­32 første og tredje ledd, § 10­33, § 10­36 og § 10­37 første og annet ledd får anvendelse på aksjer i aksjeselskaper hjemmehørende i utlandet. (4) Bestemmelsene i §§ 10­31 til 10­37 får ikke an­ vendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale etter § 6­ 47 første ledd c når avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap. § 10­31 Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap (1) Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skat­ tepliktig inntekt, jf. §§ 5­20, 5­30 og kapittel 9. (2) Tap ved realisasjon av aksje kan føres til fradrag i skattyters inntekt, jf. § 6­2 og kapittel 9. (3) Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, forutsatt at fondets vedtekter forbyr utdeling av slike ge­ vinster som utbytte. § 10­32 Beregning av gevinst og tap (1) Gevinst eller tap etter § 10­31 settes til vederlaget ved realisasjonen, fratrukket aksjens inngangsverdi. (2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp­ eller nedregulering med et beløp fast­ satt etter § 10­34 eller § 10­35. Anskaffelsesverdien set­ tes til det beløpet skattyter har betalt for aksjen, dersom annet ikke er bestemt. (3) Inngangsverdien på fondsaksje settes til en for­ holdsmessig del av inngangsverdien på den eller de ak­ sjer som fondsaksjen knytter seg til. Inngangsverdien på de sistnevnte aksjene reduseres tilsvarende. Fordeling av kostprisen skjer på grunnlag av antall aksjer før og etter fondsemisjonen. (4) Har skattyter mottatt utbytte fra selskapet, og ut­ byttet ikke er kommet til fradrag i reguleringen etter § 10­34 på hans hånd, skal dette utbyttet redusere inn­ gangsverdien ved beregning av gevinst eller tap ved rea­ lisasjon av aksjene. (5) Skattyter kan kreve at utbytte som er utdelt til en annen aksjonær, og som er kommet til fradrag i regule­ ringen etter § 10­34 på skattyterens hånd, skal legges til inngangsverdien ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene. § 10­33 Kostnader ved anskaffelse og realisasjon av ak­ sjen Kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lig­ nende ved anskaffelse og realisasjon av aksjen, kan føres til fradrag i skattyterens inntekt når aksjen realiseres. § 10­34 Regulering av aksjens inngangsverdi med end­ ring i selskapets skattlagte kapital (1) Aksjens inngangsverdi skal opp­ eller nedregule­ res med endring i selskapets skattlagte kapital for det tidsrommet aksjonæren har eid aksjen. Reguleringen foretas med summen av de årlige beløpene som frem­ kommer etter reglene i annet til sjette ledd. (2) På grunnlag av aksjeselskapets eller allmennaksje­ selskapets ligning beregnes for hvert inntektsår endring i selskapets skattlagte kapital. Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 273 godtgjørelse etter § 10­12, refusjon etter § 16­40, utlig­ net skatt på grunnrenteinntekt etter § 18­3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5. Differanse mellom avsatt utbytte ved foregående årsoppgjør og besluttet ut­ delt utbytte i inntektsåret skal regnes med som endring i selskapets skattlagte kapital i inntektsåret. Har selskapet realisert aksjer i løpet av inntektsåret, skal det gjøres til­ legg for positivt reguleringsbeløp etter denne paragraf som knytter seg til disse aksjene. Negativt reguleringsbe­ løp skal tilsvarende komme til fradrag. (3) Endring i aksjeselskapets eller allmennaksjesel­ skapets skattlagte kapital fastsatt etter annet ledd fordeles på aksjene i selskapet etter pålydende. Regulering av ak­ sjenes inngangsverdi skjer med virkning fra 1. januar i selskapets ligningsår. Tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra den enkelte aksjes inngangsverdi skal endres i følgende tilfeller: a. ved fondsemisjon med økning av antall aksjer i selska­ pet, b. når antall aksjer i selskapet økes ved at den enkelte ak­ sje splittes i flere aksjer, c. når antall aksjer i selskapet reduseres ved at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje, d. ved skattefri fusjon for så vidt gjelder RISK­beløp for aksjene i det overdragende selskapet, e. ved skattefri fisjon for så vidt gjelder RISK­beløp for de innløste aksjene i det overdragende (fisjonerende) selskapet som skal omfordeles på aksjene i det eller de overtakende (utfisjonerte) selskap. Når det har skjedd en slik omfordeling skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av om­ fordelingsåret, sende melding om omfordelingen til lig­ ningskontoret i selskapets kontorkommune. Selskaper som er vedtatt overført til sentral ligning, skal sende mel­ ding om omfordelingen til Sentralskattekontoret for stor­ bedrifter. Departementet kan gi nærmere regler om om­ fordelingsmelding etter denne bestemmelse. Departe­ mentet kan gi nærmere regler om omfordeling av tidlige­ re registrerte tillegg til eller fradrag fra aksjenes inngangsverdi. (4) Selskapet skal sende melding til aksjonærene om de årlige endringene av aksjens inngangsverdi samt om omfordeling og retting av tidligere års reguleringsbeløp etter reglene i tredje og femte ledd. Er selskapet registrert i Verdipapirsentralen, jf. verdipapirsentralloven § 1­2 og § 1­3, kan melding sendes av Verdipapirsentralen. De­ partementet kan gi forskrift om meldingens innhold og frister for utsendelse. (5) Endring av aksjeselskapets eller allmennaksjesel­ skapets ligning skal regulere aksjenes inngangsverdi med virkning fra 1. januar i det året vedtak om endring treffes. Retting av beregnings­ eller registreringsfeil ved fastset­ telse og fordeling av endring i selskapets skattlagte kapi­ tal, jf. annet og tredje ledd, skal regulere aksjens inn­ gangsverdi med samme virkningstidspunkt som det opp­ rinnelig uriktig fastsatte reguleringsbeløpet, jf. tredje ledd annet punktum. (6) Departementet kan gi forskrift om at inngangsver­ dien på aksjer og fondsandeler i nærmere fastsatte tilfel­ ler skal reguleres med endring i skattlagt kapital også i andre aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper enn det selskapet eller fondet som aksjen eller andelen knytter seg til. § 10­35 Nedsetting av selskapets aksjekapital Nedsetting av selskapets aksjekapital med minsking av aksjens pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren skal redusere inngangsverdien på aksjen fra det tidspunkt beløpet er tilbakebetalt. Det samme gjelder tilbakebeta­ ling av innbetalt overkurs. § 10­36 Først inn, først ut­prinsippet (FIFU) (1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksje­ klasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksjen som var først anskaffet, for å være realisert først. (2) Foreligger det ikke opplysninger om når en aksje er anskaffet, anses denne aksjen som realisert først der­ som den har lavere inngangsverdi enn den av aksjene med kjent anskaffelsestidspunkt som ble anskaffet først. § 10­37 Likvidasjon og innløsning (1) Som realisasjon av aksje regnes registrering av ut­ deling av likvidasjonsoverskudd på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen eller tilsvarende oppgivelse av ak­ sjen ved selskapets likvidasjon. Utdeling etter aksjeloven § 16­9 og allmennaksjeloven § 16­9 regnes som vederlag for aksjen. (2) Som realisasjon regnes også innløsning av enkelt aksje. (3) Gevinst eller tap fastsettes etter reglene i §§ 10­31 til 10­36 så langt de passer. Endring i selskapets skattlag­ te kapital foretas frem til og med eventuell forhåndslig­ ning etter ligningsloven § 4­7, jf. § 8­ 10. Endring av lig­ ning etter at oppløsning har funnet sted, påvirker ikke ak­ sjonærens inngangsverdi. Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kom­ mandittselskap m.v. § 10­40 Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v. (1) Bestemmelsene i §§ 10­41 til 10­45 gjelder for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og for stille deltakere. (2) Bestemmelsene gjelder også for sameiere, jf. lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige, når en felles utnyttel­ se av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne og denne bruken ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk. Bestemmelsene gjelder likevel for sameiere hvor vilkårene etter første punktum ikke lenger er opp­ fylt, og hvor ingen av sameierne krever annen lignings­ måte. Bestemmelsene gjelder ikke for sameiere etter lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner. Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene ikke skal gjelde særlige grupper sameiere. (3) Bestemmelsene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1­1 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 274 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for sel­ skaper og sameier som driver kraftproduksjon, når delta­ kerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selv­ stendig basis. § 10­41 Fastsettelse av alminnelig inntekt Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter re­ glene i skattelovgivningen som om selskapet var skattyt­ er. Andel av underskudd i utenlandsk selskap kommer bare til fradrag dersom deltakeren uttrykkelig erklærer at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring. Ved reali­ sasjon av andel i løpet av inntektsåret skal årets over­ skudd eller underskudd på andelen fordeles forholdsmes­ sig mellom overdrager og erverver av andelen etter antall måneder av året hver av dem har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til erververen. § 10­42 Fastsettelse av personinntekt Ved fastsettelse av personinntekt etter kapittel 12 for en eller flere av deltakerne beregnes personinntekten av selskapet som om selskapet var skattyter. § 10­43 Fradragsbegrensning for kommandittister og stil­ le deltakere ved fastsettelse av alminnelig inntekt (1) Kommandittister kan ved fastsettelsen av alminne­ lig inntekt bare kreve fradrag for underskudd i komman­ dittselskapet innenfor en fradragsramme. (2) Fradragsrammen fastsettes til: a. Kommandittistens andel av selskapets skattemessige verdier. Ved fastsettelsen av skattemessige verdier medregnes selskapets gevinst­ og tapskonto og negativ saldo, jf. §§ 14­45 og 14­46, samt gevinster med betin­ get skattefritak. b. I verdien etter a gjøres 1. fradrag for gjeld ved årsoppgjøret for det inntektsår fradragsrammen beregnes, 2. tillegg av årets underskudd og ikke innkalt del av innskuddsforpliktelsen, 3. korreksjon for over­ eller underpris ved erverv av kommandittandelen. (3) Hvis flere eier en kommandittandel i fellesskap, fastsettes en felles fradragsramme som fordeles i forhold til den enkeltes andel i kommandittandelen. (4) Deltakers andel av underskudd som ikke kommer til fradrag på grunn av reglene i denne paragraf, kan fremføres til fradrag i senere års andel av overskudd fra selskapet, i annen alminnelig inntekt ved forhøyelse av innskuddsforpliktelsen eller i gevinst ved realisasjon av andel. (5) Nedsettelse av innskuddsforpliktelsen eller utbeta­ ling av overskudd inntektsføres i den utstrekning det medfører eller øker en negativ fradragsramme. Dette gjelder bare i den utstrekning kommandittisten tidligere har fått fradrag for beløpet. (6) Reglene foran gjelder tilsvarende for stille deltake­ re. § 10­44 Gevinst og tap ved realisasjon av andel (1) Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innløs­ ning av enkeltandeler eller oppløsning av selskapet, er skattepliktig som alminnelig inntekt. Tilsvarende tap er fradragsberettiget i annen alminnelig inntekt. (2) Endring av eierandel ved opptak av deltaker mot innskudd eller ved forhøyelse av selskapskapitalen anses som realisasjon av andelen. (3) Gevinst eller tap fastsettes som differansen mel­ lom vederlaget og deltakers andel av selskapets skatte­ messige verdier på realisasjonstidspunktet, korrigert for over­ eller underpris ved erverv av selskapsandelen. Be­ stemmelsen i § 10­43 annet ledd a annet punktum gjelder tilsvarende ved fastsettelsen av gevinst og tap etter første punktum. Over­ eller underpris ved erverv av andel fast­ settes som en del av ligningen for ervervsåret. (4) Gevinst inntektsføres og tap fradragsføres i reali­ sasjonsåret. § 10­45 Disposisjoner mellom deltaker og selskap I forhold til § 10­41 og § 10­42 anses disposisjoner mellom deltaker og selskap som foretatt mellom selv­ stendige skattesubjekter. Samvirkeforetak § 10­50 Samvirkeforetaks bonus og avsetning til andels­ kapital (1) Samvirkeforetak som drives i samsvar med aner­ kjente samvirkeprinsipper, kan kreve fradrag i inntekten for bonus som utbetales til medlemmene i forhold til de­ res omsetning med foretaket. I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid andelskapital med inntil 15 pro­ sent av inntekten. Fradrag gis bare i inntekt av omsetning med medlemmene. Omsetning med medlemmene og li­ kestilt omsetning må fremgå av regnskapet og kunne le­ gitimeres. (2) Første ledd omfatter følgende samvirkeforetak: a. Forbruksforeninger med fast utsalgssted, når mer enn halvparten av den regulære omsetning skjer til forenin­ gens medlemmer. b. Innkjøpsforeninger som fordeler forutbestilte varer blant sine medlemmer. c. Foreninger og lag som utelukkende eller hovedsakelig 1. kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jord­ bruk, skogbruk eller fiske, 2. forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks­, skogbruks­ eller fiskerivirksomhet, eller, 3. foredler produkter fra medlemmenes jordbruks­ el­ ler fiskerivirksomhet. (3) Likestilt med kjøp fra egne medlemmer er a. fiskesalgslags innkjøp fra medlem av annet fiskesalgs­ lag hvis leveransen gir fiskeren rett til bonus på lik lin­ je med lagets egne medlemmer, b. innkjøp som salgssamvirkeforetak i jordbrukets tje­ neste foretar fra et tilsvarende samvirkeforetak i mar­ kedsregulerende hensikt, c. kjøp etter pålegg fra statlig myndighet. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 275 (4) Som jordbruksvirksomhet regnes også hagebruk, gartneri, biavl og pelsdyravl som blir drevet i forbindelse med jordbruk. (5) Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt fra medlemmene skal fastsettes, og om kravene til legiti­ masjon. § 10­51 Prosentligning av boligbyggelag (1) Boligbyggelag som omfattes av boligbyggelagslo­ ven, ilignes skatt av den inntekten som vinnes av lagets formue, men skattlegges ikke for virksomheten som dri­ ves. (2) Forestår laget oppføring eller forvaltning av bygg på vegne av andre enn andelseierne, skattlegges laget for den virkelige inntekten dette gir. Skattlegging av eiere av norsk­kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattland § 10­60 Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av eiere av norsk­kontrollerte sel­ skaper m.v. hjemmehørende i lavskattland Bestemmelsene i §§ 10­61 til 10­68 gjelder for delta­ ker i norsk­kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning, jf. § 10­1, som er hjemmehørende i lavskattland. Reglene gjelder videre for skattyter som alene eller sammen med andre direkte eller indirekte kontrollerer annen selvstendig innretning eller formues­ masse hjemmehørende i lavskattland, og som skattyteren direkte eller indirekte har fordeler av. § 10­61 Skatteplikt/fradragsrett for andel av selskapets eller innretningens resultat Eier m.v. som direkte eller indirekte eier eller kontrol­ lerer selskap eller innretning som nevnt i § 10­ 60, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 10­65, uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen, jf. likevel § 10­64. Underskudd fast­ satt etter de samme reglene kan føres til fradrag med de begrensninger som følger av § 10­ 66. Aksjonær i sel­ skap som eier fartøy som nevnt i § 8­11 første ledd a og b, kan ikke kreve fradrag for underskudd etter forrige punktum. Aksjonær i slikt selskap kan fremføre under­ skuddet til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Re­ glene i § 14­6 gis anvendelse så langt de passer. § 10­62 Norsk kontroll (1) Norsk kontroll av utenlandsk selskap eller innret­ ning anses å foreligge hvor minst halvparten av selska­ pets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse og utgang. (2) Norsk kontroll foreligger også dersom selskapet eller innretningen ble ansett som norsk­kontrollert i året før inntektsåret, unntatt dersom mindre enn halvparten av andelene eller kapitalen direkte eller indirekte kontrolle­ res av norske skattytere både ved inntektsårets begynnel­ se og utgang. (3) Dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mer enn 60 prosent av andelene eller kapitalen ved inn­ tektsårets utgang, foreligger norsk kontroll uavhengig av bestemmelsene i første og annet ledd. Tilsvarende fore­ ligger ikke norsk kontroll dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mindre enn 40 prosent av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang. § 10­63 Lavskattland Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skat­ ten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet der­ som det/den hadde vært hjemmehørende i Norge. § 10­64 Begrensning i skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale Dersom selskapet eller innretningen er omfattet av av­ tale Norge har inngått med annen stat til unngåelse av dobbeltbeskatning, skal skattlegging etter reglene i §§ 10­61 til 10­68 ikke foretas med mindre selskapets el­ ler innretningens inntekter hovedsakelig er av passiv ka­ rakter. § 10­65 Fastsettelse av alminnelig inntekt (1) Eiers inntekt settes til vedkommendes andel av selskapets eller innretningens overskudd eller under­ skudd fastsatt etter reglene i norsk skattelovgivning som om selskapet eller innretningen var skattyter. (2) Skattyter som indirekte eier eller kontrollerer an­ del i selskap eller innretning som nevnt i § 10­60, skal skattlegges direkte for vedkommendes andel av selska­ pets eller innretningens overskudd eller underskudd. Skattlegging etter forrige punktum skal bare skje når in­ direkte eie eller kontroll av andel skjer gjennom norsk­ kontrollert utenlandsk selskap eller innretning hvor over­ skuddet ikke skattlegges løpende i Norge. § 10­66 Fradragsbegrensning for underskudd (1) Underskudd kommer bare til fradrag dersom det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til selska­ pets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring. (2) Eieren kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt bare kreve fradrag for underskudd innenfor en fradrags­ ramme. Fradragsrammen fastsettes etter reglene i § 10­43 så langt de passer. § 10­67 Skattlegging av utdelt overskudd Utdelt overskudd er ikke skattepliktig i den utstrek­ ning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er skattlagt i medhold av § 10­ 65. § 10­68 Gevinst og tap ved realisasjon av aksje Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp­ eller nedreguleres med endring i selskapets kapital etter reglene i § 10­34 så langt de passer. Inngangsverdi­ en skal nedreguleres med skattemessig underskudd uten hensyn til de begrensninger som følger av § 10­66. Det 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 276 skal kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges et­ ter reglene i dette kapittel. Fullmaktshjemmel § 10­70 Forskrift Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av bestemmelsene i dette kapittel. Kapittel 11 Omdanning Fusjon og fisjon av selskaper § 11­1 Anvendelsesområde for bestemmelsene om fu­ sjon og fisjon av selskaper (1) For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper og sameier gjelder alminnelige regler om inn­ tektsbeskatning med de fritak og begrensninger som føl­ ger av dette kapittel. (2) Fritakene og begrensningene i dette kapittel gjel­ der bare når alle selskapene som deltar i fusjonen eller fi­ sjonen, er hjemmehørende i Norge, og bare når fusjonen eller fisjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskaps­ rettslige og regnskapsrettslige regler. § 11­2 Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennak­ sjeselskaper m.v. (1) To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjesel­ skaper kan fusjoneres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjelo­ ven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fusjon i konsern etter nevnte lovers § 13­2 annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datter­ selskap. (2) Selskaper og sammenslutninger som er skattemes­ sig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap et­ ter bestemmelsene i § 10­1, kan fusjoneres uten skattleg­ ging etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. første ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være like­ artet med overdragende selskap eller sammenslutning. § 11­3 Skattefri fusjon av deltakerlignede selskaper og sameier To eller flere selskaper, herunder sameier, hvor delta­ kerne lignes etter §§ 10­40 til 10­45, kan fusjoneres uten skattlegging ved at ett eller flere selskaper overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et annet selskap med samme selskaps­ og ansvarsform, eller ved at et selskap erverver alle andeler i et annet selskap med samme selskaps­ og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget. § 11­4 Skattefri fisjon av aksjeselskaper og allmennak­ sjeselskaper m.v. (1) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan fi­ sjoneres uten skattlegging av selskapet og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller ka­ pittel 14 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter li­ kevel ikke fisjon i konsern etter de nevnte lovene § 14­2 tredje ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap. (2) Selskaper og sammenslutninger som er skattemes­ sig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap et­ ter § 10­1, kan fisjoneres uten skattlegging etter de sam­ me prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. første ledd. Overtakende sel­ skap eller sammenslutning må være likeartet med over­ dragende selskap eller sammenslutning. § 11­5 Skattefri fisjon av deltakerlignet selskap og sam­ eie Et selskap, herunder sameie, som nevnt i § 10­40, kan fisjoneres uten skattlegging ved at det overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet sel­ skap med samme selskaps­ og ansvarsform, eller ved at det overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og for­ pliktelser til to eller flere andre selskaper med samme selskaps­ og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overdragende eller det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget. § 11­6 Skatteplikt for annet vederlag enn aksjer og an­ deler (1) Skattefritak ved fusjon og fisjon omfatter ikke an­ net vederlag til aksjonær eller deltaker enn aksjer eller andeler i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjo­ nen. (2) Skattefritaket omfatter heller ikke gavedisposisjo­ ner ved fusjon eller fisjon. § 11­7 Rett og plikt til skattemessig kontinuitet (1) Når fusjon eller fisjon gjennomføres etter dette ka­ pittel, skal overtakende selskap videreføre de skattemes­ sige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, ret­ tigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende selskaps øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap. (2) Samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for skatt­ yters vederlag i form av aksjer settes lik skattyters samle­ de inngangsverdi og ervervstidspunkt for aksjer i over­ dragende selskap. (3) Reglene i første og annet ledd påvirkes ikke av øv­ rige regler av betydning for den enkelte skatteposisjon. (4) Retten til å videreføre skatteposisjon i form av un­ derskudd, negativ saldo på gevinst­ og tapskonto eller tom positiv saldo faller bort dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon er det overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen. (5) For deltaker som får høyere eller lavere skattemes­ sig verdi på andel i selskap som nevnt i § 10­40 etter fu­ sjon eller fisjon, skal differansen behandles på samme måte som over­ eller underpris ved beregning av inn­ gangsverdien på andel ved realisasjon, jf. § 10­ 44 tredje ledd. Fradragsrammen for kommandittist og stille delta­ ker, jf. § 10­43 annet ledd, skal også korrigeres for diffe­ ranse som nevnt i første punktum. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 277 § 11­8 Fordeling ved skattefri fisjon (1) Ved fisjon av aksjeselskap eller allmennaksjesel­ skap fordeles nominell og innbetalt aksjekapital i samme forhold som nettoverdiene fordeles imellom selskapene. (2) Ved fisjon av deltakerlignet selskap hvor deltaker­ ne eier andeler i flere av de fisjonerte selskapene, skal over­ og underpris på selskapsandeler fordeles i samme forhold som selskapets nettoverdier. Det samme gjelder tillegg til fradragsramme i henhold til overgangsregler til skattereformen, fremførbart underskudd etter oppfylt fra­ dragsramme i kommandittselskapet, jf. § 10­43 fjerde ledd, differansesaldoer knyttet til driftsmidler som nevnt i § 14­41 første ledd a­d og differanse som nevnt i § 11­7 femte ledd første punktum. (3) Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet overføres til det selskapet som fortsetter den virksomheten som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sann­ synliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene i selskapet fordeles i. Avsetning etter § 14­70 skal overtas av ett selskap. (4) Ved fisjon overføres skatteposisjoner knyttet til ei­ endeler og gjeld i det overdragende selskapet til det sel­ skapet som overtar eiendelene og gjelden. Samlesaldo i det overdragende selskapet fordeles i samme forhold som omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for drifts­ midler som inngår på saldo. § 11­9 Avvikling av overdragende selskap Når en fusjon eller fisjon innebærer at et selskap over­ drar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til an­ dre selskaper, skal det overdragende selskapet oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gjelder aksjelovens og all­ mennaksjelovens regler om slik oppløsning og avvikling. § 11­10 Virkningstidspunkt for fusjon og fisjon (1) Skattefri fusjon og fisjon av selskaper som nevnt i § 10­40 får virkning fra det tidspunktet det overdragende selskapet foretar innskudd i det overtakende selskapet. (2) Fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virk­ ningene av fusjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til aksjeloven § 13­16 eller allmennaksjeloven § 13­17. (3) Fisjon av aksjeselskap og allmennaksjeselskap et­ ter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virknin­ gene av fisjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til aksjeloven § 14­8 eller allmennaksjeloven § 14­8. § 11­11 Fusjon mellom norsk og utenlandsk selskap (1) Når et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er hjemmehørende i riket, jf. § 2­2, blir fusjonert med et utenlandsk selskap, skal det finne sted skattlegging etter reglene i §§ 10­30 til 10­37. (2) Departementet kan gi dispensasjon fra første ledd, og sette nærmere vilkår. Annen omdanning § 11­20 Skattefri omdanning av virksomhet (1) Departementet kan gi forskrift om at følgende transaksjoner kan gjennomføres uten å utløse skattleg­ ging: a. Overføring av personlig eid virksomhet til nystiftet ak­ sjeselskap eller allmennaksjeselskap som den nærings­ drivende i det vesentlige selv eier b. Overføring av virksomhet drevet av kommune, fylkes­ kommune eller interkommunalt selskap til nystiftet ak­ sjeselskap eller allmennaksjeselskap eller likestilt sel­ skap og sammenslutning, jf. § 10­ 1 c. Overføring av enkeltmannsforetak eller deltakerlignet selskap som omfattes av § 10­40 til annet deltakerlig­ net selskap som omfattes av § 10­40 og som den næ­ ringsdrivende eller deltakerne i det vesentlige selv eier (2) Ved overføring etter første ledd skal skatteposisjo­ ner knyttet til virksomheten overføres uendret til selska­ pet. § 11­21 Skattefri overføring av eiendeler mellom selska­ per (1) Departementet kan gi forskrift om at eiendeler i virksomhet kan overføres uten å utløse skattlegging i føl­ gende tilfeller: a. Fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til et an­ net, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. b. Mellom deltakerlignede selskaper som omfattes av § 10­40, forutsatt at selskapene i det vesentlige har samme eiere. (2) Ved overføring etter første ledd skal skatteposisjo­ ner knyttet til eiendelene følge eiendelene uendret. (3) Departementet kan i konkrete saker samtykke i overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som omfattes av første ledd a. § 11­22 Skattefritak ved realisasjon som ledd i rasjonali­ sering av virksomhet (1) Departementet kan samtykke i at inntekt ved reali­ sasjon av a. fast eiendom b. virksomhet c. aksjer, eller d. andeler i selskap lignet etter § 10­40, skal være fritatt for skattlegging, eller skattlegges et­ ter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommune­ styrets skattevedtak, når realisasjonen er ledd i omorga­ nisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre den mer rasjonell og effektiv. (2) Fritak eller nedsettelse kan bare gis når omstendig­ hetene i særlig grad taler for det, og det er påtakelig at det vil lette omorganiseringen eller omleggingen. (3) Til fritaket eller nedsettelsen kan det knyttes vil­ kår, herunder med hensyn til bruken av vederlaget eller deler av det. (4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for skatte­ pliktig tilskudd som ytes til skattyter mot at virksomhe­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 278 ten helt eller delvis blir nedlagt som ledd i strukturrasjo­ nalisering eller lignende. Kapittel 12 Personinntekt Fellesregler for personinntekt § 12­1 Anvendelsesområde Dette kapittel gjelder fastsettelse av personinntekt. Personinntekt er grunnlag for utligning av toppskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden. § 12­2 Hva personinntekt omfatter Personinntekt omfatter: a. fordel vunnet ved arbeid etter § 5­10, b. pensjon, føderåd samt livrente som er ledd i pensjons­ ordning i arbeidsforhold. Som personinntekt regnes li­ kevel ikke barnepensjon til barn som det kan kreves barnetrygd for og etterlønn og etterpensjon etter § 5­40 første ledd, c. rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15­7, 16­7 og 17­6. d. utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter § 6­ 47 c, e. godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltaker­ lignet selskap, f. beregnet personinntekt etter §§ 12­10 til 12­17. § 12­3 Personinntekt for ektefeller Har begge ektefellene personinntekt, skal personinn­ tekten fastsettes særskilt for hver av dem. Beregnet personinntekt § 12­10 Vilkår for beregning av personinntekt (1) Det skal beregnes personinntekt av et foretaks inn­ tekt for a. eier av enmannsforetak, når eieren deltar aktivt i virk­ somheten, b. deltaker som deltar aktivt i driften av deltakerlignet selskap og som alene eller sammen med andre aktive deltakere direkte eller indirekte eier minst to tredjede­ ler av selskapet, eller direkte eller indirekte har krav på minst to tredjedeler av selskapets overskudd, herunder deltakers godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet, c. aksjonær som deltar aktivt i driften av aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet og alene eller sammen med andre aktive aksjonærer direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler av aksjene i selskapet, eller di­ rekte eller indirekte har krav på minst to tredjedeler av selskapets utbytte. (2) Beregnet personinntekt fastsettes bare når et fore­ tak driver virksomhet. Begynner eller slutter foretaket å drive virksomhet i inntektsåret, beregnes personinntekt bare for den del av inntekten som er innvunnet og tidfes­ tet i den perioden virksomheten blir drevet. (3) Det skal likevel ikke beregnes personinntekt etter første ledd c når minst to tredjedeler av selskapets aksjer eies av aktive som hver for seg ikke eier mer enn fem prosent av selskapets aksjer, forutsatt at alle aksjene har lik rett til utbytte fra selskapet, og at ikke vedtekter eller annen bestemmelse i selskapet eller mellom aksjonærene setter begrensninger i aksjenes omsettelighet. Unntaket i foregående punktum gjelder ikke når lønn til en eller fle­ re aktive aksjonærer er vesentlig lavere enn den lønnen som antas å ville ha vært avtalt dersom vedkommende ikke hadde eierinteresser i selskapet. Departementet kan dispensere fra kravet til aksjenes frie omsettelighet i før­ ste punktum. § 12­11 Identifikasjon mellom nærstående (1) Aksje eller andel eid av den aktives nærstående er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyte­ ren selv ved beregning av personinntekt etter § 12­10 første ledd b og c. Som nærstående regnes skattyterens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Utbytte eller an­ del av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes likt med skattyterens aksje eller andel. (2) På samme måte likestilles aksje eller andel eid av selskap eller innretning hvor aktive skattytere og/eller personer, selskaper eller innretninger disse skal identifi­ seres med, har eierandel på minst to tredjedeler eller oppebærer eller har krav på minst to tredjedeler av over­ skuddet eller utbyttet. (3) Ved eie av aksje eller andel gjennom flere ledd an­ ses vilkårene i annet ledd for å være oppfylt dersom de aktive deltakerne og/eller personer, selskaper eller inn­ retninger disse skal identifiseres med, eier minst to tred­ jedeler av aksjene eller andelene i hvert ledd i eierkjeden eller oppebærer eller har krav på minst to tredjedeler av overskuddet eller utbyttet i hvert ledd i eierkjeden. (4) Dersom to eller flere skattytere utøver aktivitet i forskjellige selskaper som helt eller delvis eies gjennom felles eierselskap, skal den enkelte skattyterens aksjer el­ ler andeler i eierselskapet likestilles med aksje eller andel eid av de øvrige aktive. Slik identifikasjon gjelder også om en eller flere av skattyterne utøver aktivitet i det fel­ les eierselskap. Ved indirekte eie gjelder andre og tredje ledd tilsvarende. § 12­12 Beregning av personinntekt (1) Alminnelig inntekt fra virksomheten eller selska­ pet er utgangspunkt for beregning av personinntekt, jf. § 12­2 f. I den alminnelige inntekten gjøres de tillegg og fradrag som fremgår av denne og etterfølgende paragra­ fer. (2) Følgende poster legges til: a. faktiske kapitalkostnader og ­tap. Tap på kundeford­ ringer skal likevel ikke legges til, b. fradragsført beløp fra gevinst­ og tapskonto etter § 14­ 45, c. fremførbart underskudd, d. avgitt fradragsberettiget aksjonærbidrag og konsernbi­ drag, e. reverseringsfradrag fastsatt etter § 10­5. (3) Følgende poster trekkes fra: a. faktiske kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 279 fordringer og lignende. Inntekt av kundefordringer skal likevel ikke trekkes fra, b. gevinst ved realisasjon av driftsmidler og formuesob­ jekter som nevnt under a. I den utstrekning vederlaget er skrevet ned på saldo for den realiserte eiendelen, jf. § 14­44 annet ledd, skal gevinsten likevel ikke trekkes fra, c. inntektsført beløp fra gevinst­ og tapskonto etter § 14­ 45, d. mottatt skattepliktig aksjonærbidrag og konsernbi­ drag, e. godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltaker­ lignet selskap, f. korreksjonsinntekt fastsatt etter § 10­5, g. beregnet kapitalavkastning i virksomheten fastsatt et­ ter § 12­13. § 12­13 Særlig om beregnet kapitalavkastning (1) Beregnet kapitalavkastning er lik kapitalavkast­ ningsgrunnlaget etter annet ledd multiplisert med kapi­ talavkastningsraten etter tredje ledd. (2) Kapitalavkastningsgrunnlaget fastsettes etter føl­ gende regler: a. Kapitalavkastningsgrunnlaget omfatter følgende eien­ deler, forutsatt at de har virket i virksomheten eller sel­ skapet: 1. varige og betydelige driftsmidler, jf. § 14­40 første ledd, 2. varer, 3. kundefordringer, 4. ervervet forretningsverdi og annet ervervet immate­ rielt formuesobjekt. Kapitalavkastningsgrunnlaget kan tillegges forsknings­ og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig fradratt. b. Eiendeler som benyttes til velferdstiltak som for det vesentligste brukes utenom arbeidstid, skal ikke reg­ nes med i kapitalavkastningsgrunnlaget. c. Ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget fra­ dras verdien av leverandørkreditter og forskuddsbeta­ linger fra kunder dersom de er rentefrie eller renten lig­ ger vesentlig under markedsrenten for vedkommende type kreditt. d. Kapitalavkastningsgrunnlaget skal verdsettes til mid­ delverdien av de inngående og utgående verdier. Skat­ temessig verdi legges til grunn ved verdsettelsen, med følgende unntak: 1. Ikke­avskrivbar eiendel skal verdsettes til den høy­ este verdi av eiendelens historiske kostpris og lig­ ningsverdi. 2. Skattyteren kan i stedet kreve verdsettelse etter ei­ endelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter re­ glene i regnskapsloven. 3. Driftsmidler som etter sin art skal regnes med i ka­ pitalavkastningsgrunnlaget, men som har en ufor­ holdsmessig høy verdi, skal regnes med kun for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virk­ somhet. 4. Ved første gangs verdsettelse av en eiendel anskaf­ fet før 1. januar 1992, kan skattyteren i stedet for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1 el­ ler nr. 2 kreve at det legges til grunn en andel av ei­ endelens forsikringsverdi pr. 31. desember 1990 el­ ler eiendelens omsetningsverdi fastsatt ved særskilt taksering. Slike verdier reduseres hvert år etter reg­ ler gitt i forskrift av departementet. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette nr., til fordel for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1. e. Den verdsettelsesmetoden som er lagt til grunn det før­ ste året for eiendelen, er bindende for senere år. (3) Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkast­ ningsraten for det enkelte inntektsår. § 12­14 Fordeling av personinntekt fra selskap Personinntekten fra selskapet fordeles i sin helhet på selskapets aktive eiere som skal regnes med ved vurde­ ringen av om eierkravet er oppfylt. Personinntekten for­ deles på de aktive eierne i forhold til det krav hver enkelt har på utbytte eller andel av overskudd i selskapet. § 12­15 Lønnsfradrag (1) Hvis det er ansatte lønnstakere i virksomheten el­ ler selskapet, skal det ved fastsettelsen av beregnet per­ soninntekt for den enkelte aktive eier, gis et lønnsfra­ drag. (2) Det samlede lønnsfradraget settes til 20 prosent av summen av a. virksomhetens eller selskapets lønnsutbetaling, b. arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. (3) Lønnsfradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). (4) Lønnsfradrag kan kun kreves i det året som lønns­ kostnadene refererer seg til. (5) Fremførbar negativ personinntekt kommer til fra­ drag etter at det er gitt fradrag for det særskilte lønnsfra­ draget. § 12­16 Fremføring av negativ beregnet personinntekt (1) Beregnet negativ personinntekt kan ikke trekkes fra i personinntekt utenfor virksomheten eller selskapet, men kan kreves fremført mot positiv beregnet personinn­ tekt i senere år fra den samme virksomheten eller selska­ pet. (2) Fremføring av negativ beregnet personinntekt etter første ledd skal skje før begrensning av beregnet person­ inntekt etter § 12­17. (3) Adgangen til å fremføre negativ beregnet person­ inntekt faller bort i den utstrekning skattyteren unnlater fremføring det første året vedkommende har anledning til det. § 12­17 Begrensningsregler for beregnet personinntekt (1) Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 16 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet. Den delen av samlet personinntekt fra foretak som utgjør mellom 75 og 134 G er likevel 2. mars -- Votering i sak nr. 3 Trykt 17/3 1999 1999 280 ikke grunnlag for begrensning ved fastsettelse av bereg­ net personinntekt. Annen personinntekt enn beregnet personinntekt, jf. § 12­2, skal ikke begrenses. (2) Personinntekt fra foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjo­ ner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaks­ inntekt skal likevel ikke begrenses. Departementet kan i forskrift bestemme at nærmere angitte typer foretak skal omfattes av dette ledd. Fullmaktshjemmel § 12­20 Forskrift Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel. Kapittel 13 Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefellesskap § 13­1 Interessefellesskap (1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skatt­ yters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, sel­ skap eller innretning. (2) Er den andre personen, selskapet eller innretnin­ gen som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehøren­ de i utlandet og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være en følge av interessefellesskapet med mindre skattyteren godtgjør at det ikke er tilfelle. (3) Ved skjønnet skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget. Kapittel 14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting § 14­1 Inntektsperioder (1) Med mindre annet er bestemt, er inntektsperioden kalenderåret. (2) Er skatteplikten avhengig av bostedet og skattyte­ ren anses som bosatt i riket bare en del av inntektsåret, jf. § 2­1 annet og femte ledd og § 2­3 første ledd d, fastset­ tes inntekten til det beløpet som etter bestemmelsene i dette kapittel skal tas til inntekt i vedkommende tidsrom. (3) For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter som med samtykke fra ligningsmyndighetene benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regn­ skapsår), jf. ligningsloven § 5­3, fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres. (4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplys­ ningsvesenets fond eller en kommune skal ilignes skatt og det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret. (5) Går skattyteren over til å benytte et annet regn­ skapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regn­ skapsårets begynnelse skattlegges særskilt. § 14­2 Hovedregel om tidfesting (1) Med mindre annet er bestemt, skal en fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Forde­ ler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen. (2) Med mindre annet er bestemt, skal en kostnad fra­ dras i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden. § 14­3 Tidfesting av arbeidsinntekt m.v. (1) Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o.l. tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytel­ sen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5 nr. 1 a. (3) Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i første og annet ledd fradras i det inntektsåret da kostnaden betales eller utredes. Det samme gjelder for kostnad til under­ holdsbidrag og annen ytelse som nevnt i §§ 5­40 til 5­42. (4) Ved inn­ og utflytting i riket gjelder: a. Forskudd på godtgjørelse for arbeid her i landet som er utbetalt til skattyteren før innflytting, skattlegges som om det var utbetalt på innflyttingstidspunktet. b. Opptjent godtgjørelse for arbeid her i landet som skatt­ yteren på utflyttingstidspunktet ikke har fått utbetalt eller fått oppgjør for, men som vedkommende før ut­ flytting har ervervet en ubetinget rett til, skattlegges som om den var utbetalt på utflyttingstidspunktet. c. Bokstav a og b gjelder tilsvarende for inntekt som om­ fattes av § 2­3 første ledd d og annet ledd og på ar­ beidsinntekt som er skattepliktig etter lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petrole­ umsforekomster m.v. så langt bestemmelsene passer. d. Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i a og b fradras på det tidspunkt skattyteren trer ut av norsk beskat­ ningsområde. Er slik kostnad utredet før innflytting, fradras den på innflyttingstidspunktet. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Departementet kan også gi forskrift om tidfesting av og beregning av det en­ kelte års skattepliktige inntekt for a. etterbetaling av offentlig eller privat pensjon, samt av trygdeytelse som utbetales av trygdemyndighetene i henhold til lov, b. åremålstilsatte i Forsvaret og flygere som kontrakts­ messig tjenestegjør i Luftforsvaret ut over plikttjenes­ ten. § 14­4 Tidfesting for regnskapspliktige (1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. (2) Skattyterens årsoppgjør legges til grunn for tidfes­ ting av inntekt og fradrag for så vidt regnskapet er opp­ gjort i overensstemmelse med de regler som følger av regnskapslovgivningen, og ikke annet er særskilt bestemt i skattelovgivningen. Bestemmelsen i § 14­2 anses ikke som slik særskilt bestemmelse. (3) Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hen­ syn til Forhandlinger i Odelstinget nr. 21 2. mars -- Votering i sak nr. 3 O 1998­99 1999 281 a. fradrag for avsetninger etter god regnskapsskikk, b. opp­ eller nedskrivning av verdipapir på grunn av kurssvingninger. (4) Uttak eller overføring av verdier til endret bruk et­ ter § 5­2 inntektsføres på uttaks­ eller overføringstids­ punktet. § 14­5 Nærmere om tidfesting av varekostnad, opp­ og nedskriving av fordringer m.v. (1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. (2) Varebeholdning vurderes etter følgende regler: a. Verdien settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirknings­ verdi for vare som er tilvirket av skattyteren, herunder vare som er tilvirket etter bestilling. Til tilvirknings­ verdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpe­ stoff og produksjonslønn. b. Ved verdsettelse av ikke­individualiserbare varer an­ ses de først anskaffede varer å være realisert først. c. Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hensyn til opp­ eller nedskrivning av verdien av beholdning av varer og varekontrakter. d. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av dette ledd og kan herunder gi bestem­ melser som avviker fra reglene i c for 1. bokhandler­ og forlagsbransjen, 2. kunstnere som tilvirker kunstverk uten fysisk bruksformål, 3. innkjøpt buskap, herunder verpehøner og kyllinger. (3) Tilvirkningskontrakt som ikke er fullført, verdset­ tes etter reglene for tilvirkning etter bestilling, jf. annet ledd a. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uav­ hengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fra­ drag på slik tilvirkningskontrakt i skattyterens årsopp­ gjør. (4) For opp­ eller nedskrivning av fordringer gjelder: a. Ved fastsettelse av inntekten skal det -- bortsett fra unntakene i b, c og f -- ikke tas hensyn til opp­ eller nedskrivning av verdien av fordringer. b. Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som set­ tes lik forholdet mellom 1. endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskriv­ ningen gjelder og i det foregående året, og 2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift, multiplisert med et faktortall som fastsettes av de­ partementet. c. Nedskrivningsbeløpet etter b beregnes ved å multipli­ sere nedskrivningsfaktoren med kundefordringsmas­ sen ved årets utløp, medregnet merverdiavgift. Andre avgifter som skattyteren vil få refundert av det offent­ lige ved tap på kundefordringer, skal ikke medregnes. d. I stedet for fradrag etter b gis det i ny virksomhet fra­ drag med to prosent av fordringsmassen ved utgangen av etableringsåret og de to påfølgende inntektsårene. e. Nedskrivningsbeløp etter b og c tas til inntekt ved ut­ løpet av det påfølgende inntektsåret, i den utstrekning beløpet ikke motsvarer tap i inntektsåret. Ny avsetning foretas i tilfelle etter forholdene på dette tidspunkt. f. Dette ledd omfatter ikke 1. banker, 2. finansieringsforetak og foreninger av låntakere som driver virksomhet med konsesjon etter lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. g. Institusjoner nevnt under f kan føre til fradrag konsta­ tert tap og tapsavsetning som er ført som kostnad i års­ regnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. h. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av dette ledd og kan herunder bestemme at d ikke skal gjelde i nærmere bestemte tilfeller hvor det erfaringsmessig er ubetydelige tap på utestående kunde­ fordringer. (5) a. Fordring og gjeld i utenlandsk valuta som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det regnskapsåret fordringen eller gjeldsposten er ervervet i, vurderes etter følgende regler: 1. Fordringen kan ikke vurderes etter lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og ervervstidspunktet. 2. Gjeld kan ikke vurderes etter høyere kurs enn den høyeste av kursene på oppgjørstidspunktet og tids­ punktet for låneopptak. 3. Urealisert valutatap motregnes mot urealisert valuta­ gevinst. b. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av dette ledd. (6) Departementet kan gi forskrift om at grupper av skattytere uavhengig av regnskapsloven skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående fordringer og gjeld. § 14­6 Fremføring av underskudd (1) Det gis fradrag for underskudd som omfattes av § 6­3 første ledd, som skattyteren har hatt i de ti forutgå­ ende år. Underskudd i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet før det gis fradrag for underskudd i et senere år. Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inn­ tekt av skogbruk, jf. § 14­81. (2) Retten til fradrag for underskudd i virksomhet i tidligere år faller bort når skattyter legger ned eller på an­ nen måte opphører med virksomheten, herunder når virk­ somheten overdras til andre. Udekket underskudd i virk­ somhet tilbakeføres etter § 14­7. (3) Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det et­ tergitte gjeldsbeløpet. (4) Blir skattyters bo behandlet som konkursbo, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket med inntil det beløp skattyter tilbakebetaler til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen. 21 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 282 (5) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skog­ bruk, jf. § 14­81. § 14­7 Tilbakeføring av underskudd (1) Når det ved opphør av en virksomhet er et udekket underskudd som er oppstått i det året da virksomheten opphører, skal ligningen for det foregående og om nød­ vendig også for det nest foregående året endres, idet det i inntekten for disse år gis fradrag for det udekkede under­ skuddet. Er underskuddet oppstått i året forut for opphørs­ året, skal ligningen for det foregående året endres tilsva­ rende. (2) Første ledd gjelder tilsvarende når et underskudd står udekket ved oppløsning av et selskap eller annen skattepliktig innretning. (3) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skog­ bruk, jf. § 14­81. § 14­8 Særlig om beregnet personinntekt (1) Beregnet personinntekt fra deltakerlignet selskap tas med ved ligningen av den aktive deltakeren for det året inntekten anses opptjent av selskapet. (2) Beregnet personinntekt fra aksjeselskap og all­ mennaksjeselskap regnes som inntekt hos selskapets ak­ tive aksjonærer i året etter selskapets opptjeningsår. § 14­9 Tidfesting av inntekt ved uforklart formues­ økning Uforklart formuesøkning kan regnes som inntekt for det året da det er konstatert at den er til stede, hvis skatt­ yteren ikke godtgjør at økningen er lagt opp av inntekt som skal skattlegges i tidligere år. Særregler om tidfesting § 14­20 Gjeldsrenter (1) Denne paragraf gjelder ikke for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. (2) For påløpte renter som ikke er betalt ved forfall gjelder følgende unntak fra § 14­2: a. For fordringshaveren: 1. Renter som er forfalt og ikke betalt i det år rentene er påløpt inntektsbeskattes i det år betaling skjer. 2. Fordringshavere som er skattlagt for påløpte renter som forfaller i senere år, gis fradrag i forfallsåret for rentebeløp som ikke er betalt ved utløpet av forfalls­ året. Beløpet skattlegges i det senere år når betaling skjer. b. For skyldneren: 1. Renter som er forfalt og ikke betalt i det år rentene er påløpt kommer til fradrag i det år betaling skjer. 2. Skyldnere som har fått fradrag for påløpte renter som forfaller i senere år, gis et inntektstillegg i for­ fallsåret for rentebeløp som ikke er betalt ved utlø­ pet av forfallsåret. Beløpet kommer til fradrag i det senere år når betaling skjer. c. Dette ledd gjelder tilsvarende for fordringshaverens og skyldnerens dødsbo. (3) For renter av gjeld til Statens lånekasse for utdan­ ning gjelder § 14­3 tredje ledd tilsvarende. § 14­21 Inntekt av sparedelen av livsforsikring Avkastning av sparedelen av livsforsikring (kapital­ forsikring) skattlegges i året etter opptjeningsåret. § 14­22 Inntekt av pelsdyroppdrett Drives oppdrett av pelsdyr av en enkelt eier eller av ansvarlig selskap, regnes inntekt ved salg av pelsdyr eller skinn for oppebåret i det året da salget fant sted eller skinnet ble markedsført. Dyr eller skinn regnes som solgt for deres antatte verdi når de blir overført til en annen kommune. § 14­23 Renteelement ved mengdegjeldsbrev (1) Renteelement som ligger i at mengdegjeldsbrev skal innfris til høyere kurs enn utstedelseskursen, skatt­ legges i det året da renteelementet er påløpt. (2) Utsteder av mengdegjeldsbrev kan føre rente­ element som nevnt i første ledd, til fradrag i det året da renteelementet er pådratt. (3) Departementet kan gi forskrift om hvordan årlig renteelement skal beregnes, og om at mindre avvik mel­ lom kurs ved utstedelse og innfrielse ikke skal falle inn under reglene i denne paragraf. Fellesregler for avskrivning § 14­30 Tidspunkt for erverv av driftsmiddel Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene i det­ te kapittel anses som ervervet ved levering. Driftsmiddel som skattyteren selv tilvirker, anses som ervervet når det er ferdig. Saldoavskrivning § 14­40 Hvilke driftsmidler som kan saldoavskrives (1) Følgende driftsmidler avskrives etter §§ 14­41 til 14­48: a. Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel reg­ nes som varig når det ved ervervet antas å ha en bruks­ tid på minst tre år. Det regnes som betydelig når kost­ pris er 15 000 kroner eller høyere, inkludert investe­ ringsavgift eller merverdiavgift. b. Ervervet forretningsverdi med kostpris på 15 000 kro­ ner eller høyere. (2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år eller lavere kostpris enn 15 000 kroner kan fradragsføres i an­ skaffelsesåret eller avskrives. (3) Påkostning på driftsmiddel som avskrives skal fø­ res inn på saldo selv om påkostningen er mindre enn 15 000 kroner. § 14­41 Avskrivningsgrupper (saldogrupper) (1) Driftsmidler som avskrives etter § 14­40, inndeles i følgende saldogrupper: a. kontormaskiner o.l. b. ervervet forretningsverdi c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 283 d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumen­ ter, inventar m.v. e. skip, fartøyer, rigger m.v. f. fly, helikopter g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v., samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg h. forretningsbygg. (2) Når de enkelte delene av et bygg kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper eller ikke er avskrivba­ re (kombinerte bygg), bedømmes bygget under ett i for­ hold til spørsmålet om avskrivning på grunnlag av leie­ verdien for de forskjellige delene. Er bygget delt opp i eier­ seksjoner, bedømmes hver eierseksjon for seg. (3) Fast installasjon som varmeanlegg, kjøle­ og fry­ seanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. avskrives under ett med bygget. Bygningsmessig arbeid ved montering av produksjonsmaskineri kan avskrives sammen med dette i gruppe d. (4) Driftsmidler som inngår i gruppe a, b, c og d, av­ skrives under ett. Grupperingen foretas for hver av skatt­ yterens næringer, jf. § 14­42 første ledd, og for hver kommune når samme næring drives i flere kommuner, jf. § 14­45 første ledd. I gruppene e, f, g og h føres hvert en­ kelt driftsmiddel på egen saldo. § 14­42 Grunnlag for avskrivning og inntektsføring av negativ saldo (1) Hver saldo, jf. § 14­41, er ett avskrivningsgrunn­ lag eller grunnlag for inntektsføring av negativ saldo. (2) Saldoen består av saldo etter foregående års av­ skrivninger eller inntektsføring av negativ saldo, med a. tillegg av summen av kostpris for driftsmidler m.v. som er ervervet i løpet av inntektsåret. Bidrag til er­ verv av driftsmiddel fra staten, en kommune eller et selskap med offentlig støtte, skal trekkes fra i kostpri­ sen. Det samme gjelder beløp som skal fradras etter særskilt bestemmelse i lov eller forskrift. Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd til investering i distrik­ tene etter forskrift gitt av departementet, b. fradrag for nedskrivning etter § 14­44 annet ledd, c. korreksjon for inntekts­ og kostnadsføring etter § 14­ 47. (3) I kombinerte bygg holdes eierens egen boligdel utenfor saldo. Ved utskillelsen settes verdien til den del av byggets nedskrevne verdi som svarer til forholdet mellom leieverdiene. § 14­43 Avskrivningssatser (1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14­ 41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats: a. kontormaskiner o.l. -- 30 prosent b. ervervet forretningsverdi -- 30 prosent c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -- 25 prosent d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumen­ ter, inventar m.v. -- 20 prosent e. skip, fartøyer, rigger m.v. -- 20 prosent f. fly, helikopter -- 12 prosent g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg -- 5 prosent h. forretningsbygg -- 2 prosent. (2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for a. forretningsbygg som omfattes av første ledd h, i kom­ mune eller del av kommune som pr. 31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av Sta­ tens nærings­ og distriktsutviklingsfond og av fylkes­ kommunene. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil fire prosent, b. saldo for bygg med så enkel konstruksjon at det må an­ ses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil ti pro­ sent. § 14­44 Gevinst og tap ved realisasjon m.v. av driftsmid­ del som saldoavskrives (1) Ved realisasjon av driftsmiddel som saldoavskri­ ves, kan skattyteren ta hele eller deler av vederlaget til inntekt i realisasjonsåret. Tilskudd som er gitt til investe­ ring i distriktene, etter forskrift gitt av Kongen, regnes som en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år etter at det ble ervervet. (2) Ved realisasjon av driftsmiddel m.v. i saldogruppe a til d, jf. § 14­41 første ledd, skal vederlaget, så langt det ikke er inntektsført, nedskrives på saldoen for driftsmid­ let. Ved realisasjon av egenutviklet forretningsverdi ned­ skrives vederlaget på saldoen for ervervet forretningsver­ di så langt beløpet ikke er inntektsført. (3) Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe e til h skal gevinst eller tap føres på gevinst­ og tapskontoen, jf. § 14­45. Også negativ saldo på saldogruppe b føres på gevinst­ og tapskontoen. Ved beregning av gevinst eller tap holdes beløp inntektsført etter første ledd utenfor. (4) For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h re­ alisert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropria­ sjon m.v. gjelder § 14­70 så langt den passer. Hvis skatt­ yteren ikke oppfyller vilkårene for gjenanskaffelse, skal 20 prosent av gevinsten, eller en forholdsmessig del av den, skattlegges i det inntektsåret fristen løper ut. Den re­ sterende gevinsten skal i samme inntektsår føres på ge­ vinst­ og tapskontoen, jf. § 14­45. (5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende ved uttak av driftsmiddel som avskrives etter §§ 14­40 til 14­48 og 18­6. (6) Gevinst ved realisasjon av hel buskap på gårds­ bruk ved opphør av driftsgren kan legges til gevinst­ og tapskontoen etter reglene i § 14­45. § 14­45 Gevinst­ og tapskonto (1) Skattyteren skal føre gevinst­ og tapskonto sær­ skilt for hver næring og for hver kommune som skattyte­ ren er skattepliktig til, og som skal tilordnes gevinst eller tap undergitt stedbunden skattlegging etter § 3­3. (2) Grunnlaget for årets inntekts­ eller kostnadsføring er saldo fra forrige år etter inntekts­ eller kostnadsføring, tillagt gevinster ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 284 til h i inntektsåret, jf. § 14­44 tredje ledd, samt den delen av gevinst som ikke skal inntektsføres direkte etter § 14­ 44 fjerde ledd. Tilsvarende skal tap ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til h i året fradras i saldoen. Er vederlaget inntektsført direkte, skal resterende saldo for driftsmidlet fradras. Saldoen skal videre korrigeres med inntekts­ og fradragsføring etter § 14­47. Saldoen tilleg­ ges også gevinst i form av negativ saldo fra saldogruppe b, jf. § 14­44 tredje ledd annet punktum. (3) Saldoen skal tillegges gevinster og fradras tap på driftsmidler som nevnt i § 14­60. (4) Er saldoen positiv skal minst 20 prosent av saldo­ en inntektsføres. Er saldoen negativ skal inntil 20 prosent fradragsføres. § 14­46 Inntektsføring av negativ saldo For inntektsår hvor saldo i gruppe a, c og d, fastsatt i henhold til § 14­42, er negativ, skal en andel minst tilsva­ rende gruppens maksimale avskrivningssats inntektsfø­ res. § 14­47 Rest på saldo (1) Avskrivningsgrunnlag og tapssaldo på gevinst­ og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før reduksjon med årets fradragsføring, er mindre enn 15 000 kroner, kan i sin helhet fradragsføres i dette året. (2) Negativ saldo i gruppe a, c og d og gevinstsaldo på gevinst­ og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før årets inntektsføring, er mindre enn 15 000 kroner, skal i sin helhet inntektsføres i dette året. § 14­48 Oppgjør ved dødsfall eller ved oppløsning (likvi­ dasjon) av selskap (1) Ved skattyterens død skal negativ saldo i gruppe a, c og d, samt gevinstsaldo på gevinst­ og tapskonto, føres til inntekt i dødsåret. Tilsvarende skal tapssaldo på ge­ vinst­ og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c og d hvor tilhørende driftsmidler er realisert, føres til fradrag. Første og annet punktum gjelder ikke så langt gjenleven­ de ektefelle i uskifte eller enearving overtar boet udelt, og trer inn i avdødes rettigheter og plikter etter §§ 14­15 til 14­48. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved fullstendig li­ kvidasjon av aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet skattepliktig selskap eller innretning, og ved oppløsning av selskap som nevnt i § 2­2 annet ledd. (3) Første ledd gjelder også tilsvarende ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i §§ 2­1 til 2­4. Gjelder opphøret deltaker som omfattes av § 2­2 annet ledd, skal inntekts­ og fradragsføring skje med slik andel som etter det underliggende rettsforhold må tilordnes deltakeren. Inntekts­ og fradragsføring etter det foregående punktum påvirker ikke grunnlaget for fastsettelse av alminnelig inntekt etter § 10­41. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om avregning dersom skatteplikt inntrer på nytt. Annen avskrivning § 14­50 Avskrivning av tidsbegrensede rettigheter Tidsbegrenset rettighet avskrives med like store årlige beløp over driftsmidlets levetid. Høyere årlig avskriv­ ningsfradrag gis bare hvis verdifallet åpenbart skjer hur­ tigere. § 14­51 Driftsmidler i bergverksvirksomhet Ved bergverksdrift gis avskrivning med en passende prosent av den kapitalen som er nedlagt i virksomheten, iberegnet det som er betalt for mineralforekomsten.Ved fastsettelsen av avskrivningsprosenten tas det hensyn til hvor langt tidsrom som antas å ville gå før forekomsten er uttømt. § 14­52 Gevinst og tap ved realisasjon m.v. av driftsmid­ ler som ikke kan saldoavskrives Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmidler i virk­ somhet som ikke kan saldoavskrives, kan helt eller delvis tas til inntekt i realisasjonsåret. I den grad gevinsten ikke er inntektsført, legges den til gevinst­ og tapskontoen et­ ter reglene i § 14­45, med mindre annet følger av særlig lov eller forskrift. Tap ved realisasjon kommer til fradrag i gevinst­ og tapskontoen. Dette ledd omfatter ikke verdi­ papirer, fordringer eller andre finansielle eiendeler. Driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde § 14­60 Anvendelsesområde for bestemmelsene om driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskat­ ningsområde (1) Bestemmelsene i §§ 14­60 til 14­66 får virkning for driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatnings­ område. Bestemmelsene gjelder ikke for driftsmiddel som omfattes av petroleumsskatteloven § 3 første ledd b. (2) Med driftsmiddel som tas inn i norsk beskatnings­ område, menes driftsmiddel som etter anskaffelsen får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til driftsmid­ let. (3) Med driftsmiddel som tas ut av norsk beskatnings­ område, menes a. driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2­1 eller § 2­2, når skatteplikten opphører etter disse bestem­ melser eller etter skatteavtale med fremmed stat, b. driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2­3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestem­ melsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når driftsmidlets tilknytning til riket eller til virksom­ het i riket som nevnt i § 2­3 opphører, og c. driftsmiddel som tilhører utenlandsk selskap eller inn­ retning hvor deltakerne skattlegges etter § 10­ 61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphø­ rer. Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vil­ kårene under a, b eller c er oppfylt, anses et driftsmiddel ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom det samtidig gis slik tilknytning som nevnt i annet ledd. (4) Bestemmelsene i §§ 14­62 til 14­64 gjelder bare for driftsmidler som omfattes av §§ 14­40 til 14­ 48. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 285 § 14­61 Fastsetting av inntaksverdi (1) For driftsmiddel som tas inn i norsk beskatnings­ område settes inntaksverdien til eierens anskaffelsespris, redusert med beregnede avskrivninger etter § 14­62 før­ ste ledd for eiertiden frem til inntakstidspunktet. Anskaf­ felsesprisen omregnes etter valutakursen på anskaffelses­ tidspunktet. Har driftsmidlet tidligere vært avskrevet i norsk beskatningsområde, medregnes i stedet disse fak­ tiske avskrivninger for et slikt tidsrom. (2) Inntaksverdien utgjør den nedskrevne verdi som er gjenstand for videre avskrivning i norsk beskatningsom­ råde. § 14­62 Lineær avskrivning (1) Avskrivning med sikte på å fastsette inntaksverdi etter § 14­61 første ledd beregnes lineært ut fra eierens anskaffelsesverdi. Avskrivning beregnes forholdsmessig for del av inntaksår som driftsmidlet ikke er i norsk be­ skatningsområde. (2) Avskrivning etter inntak i norsk beskatningsområ­ de beregnes lineært. Avskrivning beregnes forholdsmes­ sig for den del av inntaks­ og uttaksår som driftsmidlet er i norsk beskatningsområde. (3) Departementet gir forskrift med nærmere regler og satser for lineær avskrivning etter første og annet ledd. § 14­63 Overgang til saldoavskrivning (1) Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene i § 14­62 skal avskrives etter bestemmelsene i §§ 14­40 til 14­48 fra og med det fjerde hele inntektsår som drifts­ midlet uten avbrudd er i norsk beskatningsområde. De­ partementet kan fastsette avvikende minsteperiode etter første punktum for særskilte typer driftsmidler. (2) Dersom skattyteren på forhånd sannsynliggjør at driftsmidlet vil bli i norsk beskatningsområde ut over det fjerde hele inntektsår etter inntakstidspunktet, kan skatt­ yteren kreve at driftsmidlet avskrives etter §§ 14­40 til 14­48 fra og med det inntektsår slik sannsynliggjøring foreligger for. Opplysninger til slik sannsynliggjøring må senest være gitt innen skattyters selvangivelsesfrist for vedkommende inntektsår. § 14­64 Inntektsoppgjør ved uttak fra norsk beskatnings­ område (1) Ved uttak av driftsmiddel fra norsk beskatnings­ område skal det foretas et inntektsoppgjør etter bestem­ melsene i annet til fjerde ledd nedenfor. Dette gjelder ikke for driftsmiddel som er avskrevet etter bestemmel­ sene i § 14­62 annet ledd. (2) Inntektsoppgjør foretas dersom driftsmidlet tas ut innen fire år fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbe­ gynt avskrevet av skattyteren etter norske regler, og ikke senere er tatt ut av norsk beskatningsområde. For skip, fartøy, rigger m.v. etter § 14­43 første ledd e er fristen åtte år. Inntektsoppgjør unnlates dersom driftsmidlet tas inn igjen i norsk beskatningsområde av samme eier innen ett år etter uttakstidspunktet. (3) Ved inntektsoppgjøret regnes differansen mellom foretatte avskrivninger i perioden og beregnede avskriv­ ninger etter § 14­62 annet ledd som skattepliktig inntekt for uttaksåret, og inntektsføres for dette året. Negativ dif­ feranse gir ikke rett til inntektsfradrag. (4) Skattyteren kan pålegges å stille sikkerhet for skatt av inntekten etter tredje ledd. Departementet gir nærmere bestemmelser om slik sikkerhetsstillelse. § 14­65 Andel i deltakerlignet selskap (1) For andel i deltakerlignet selskap som tas inn i norsk beskatningsområde, får reglene i §§ 14­61 til 14­ 63 anvendelse for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler som andelen representerer. (2) For andel i deltakerlignet selskap som tas ut av norsk beskatningsområde, får reglene i § 14­64 anven­ delse for den forholdsmessige del av selskapets drifts­ midler som andelen representerer. Fristen etter § 14­64 annet ledd regnes fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av selskapet. Ved inntektsoppgjøret etter § 14­64 tredje ledd skal bare medregnes foretatte avskrivninger i vedkommende deltakers eiertid. § 14­66 Forskrift Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av §§ 14­60 til 14­65. Betinget skattefritak § 14­70 Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon (1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt kan kre­ ves fritatt for inntektsskatt når objektet a. er gått tapt ved brann eller annen ulykke, eller b. er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd det ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odels­ løsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon. Skattefrita­ ket gjelder så langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av samme art. (2) Nytt formuesobjekt må være ervervet eller binden­ de avtale om erverv må være inngått innen utløpet av året etter realisasjonsåret. Gevinsten skal fradras det nye ob­ jektets kostpris uten å komme til fradrag ved inntektslig­ ningen. (3) Oppfylles ikke vilkårene for fritak som nevnt un­ der annet ledd, skal endring av ligning foretas for gevin­ sten eller en forholdsmessig del av den etter ligningslo­ ven § 9­5 annet ledd b. For gevinst på driftsmiddel i sal­ dogruppe e til h gjelder § 14­44 fjerde ledd annet og tred­ je punktum. (4) Fritaket gjelder ikke for a. varer b. andre omløpsmidler c. avskrivbare driftsmidler som omfattes av § 14­41 før­ ste ledd saldogruppe a til d. (5) Omfatter realisasjonen minst 25 prosent av be­ holdningen regnet etter omsetningsverdi, gjelder fritaket likevel for a. buskap på gårdsbruk b. rein i reindriftsnæring c. pelsdyr i pelsdyrnæring d. fisk i oppdrettsanlegg. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 286 (6) Nedslakting av buskap på gårdsbruk som omfattes av femte ledd, anses som ufrivillig realisasjon når den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett som øn­ skelig ifølge attest fra slik myndighet. Når fjøs eller an­ net anlegg for slik buskap av veterinærmyndigheten er pålagt å stå tomt en periode etter pålagt nedslakting på grunn av smittefaren etter sykdom, forlenges reinvester­ ingsfristen etter annet ledd med lengden av nevnte steng­ ningsperiode. Eventuell resterende skattepliktig gevinst i tilfeller som nevnt i dette ledd kan legges til gevinst­ og tapskonto etter reglene i § 14­45. (7) Ved opphør av skatteplikt gjelder § 14­48 tredje ledd tilsvarende for gevinst som er fritatt for skattlegging etter denne paragraf. § 14­71Betinget skattefritak ved makeskifte med offent­ lig myndighet m.v. (1) Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som ikke omfattes av §§ 14­40 til 14­48 eller § 14­52, kan kreves fritatt for inntektsbeskatning i det året da realisasjonen finner sted, så langt skattyteren som vederlag har mottatt ny fast eiendom som ledd i makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 prosent av aksjene. (2) Gevinsten tas til beskatning ved overdragelse av den nye eiendommen hvis realisasjon av den frabyttede eiendommen på dette tidspunktet ville ha medført skatte­ plikt for gevinsten. Inntektsutjevning, gjennomsnittsligning § 14­80 Utjevning av åndsverksinntekt Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert opp­ finnelse) kan, når personinntekten i det sist forløpne året i vesentlig grad overstiger personinntekten i de to forut­ gående årene, kreve å få den samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like stort beløp hvert år. End­ ring av ligningen skal i tilfelle foretas for de to forutgå­ ende årene. Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for innlevering av selvangivelsen. § 14­81 Gjennomsnittsligning av skogbruk (1) Ved gjennomsnittsligning av skogbruk fastsettes inntekten på følgende måte: a. Inntekten fastsettes til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene. b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjelds­ renter. Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet de har utgjort det siste året. c. Ved fastsettelsen av avkastningen av skogbruk tas med 1. verdien av eget husvær, 2. verdien av skogvirke uttatt til egen bruk og av jakt, fiske, torvtak o.l., samt leieinntekter herfra, 3. utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid. d. Vedtak om endring av ligningen som treffes før lignin­ gen for det påfølgende året legges ut, skal det tas hen­ syn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring til­ regnes det året endringen gjelder. (2) Gjennomsnittsligning skal foretas når næringen har vært drevet i åtte år. Gjennomsnittsligning kan fore­ tas for tidligere år, forutsatt at skattyteren har drevet næ­ ringen i minst to år og krever slik ligning innen selvangi­ velsesfristen. (3) Når det på grunn av naturkatastrofe som brann, vindfall, insektangrep o.l. foretas en ekstraordinær hogst som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet etter søknad vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles til skattlegging over flere år. (4) Gjennomsnittsligning skal ikke foretas a. når skog går over til ny innehaver. Inntekten i overdra­ gelsesåret holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye innehaveren. Ved skattyterens død gjelder likevel § 14­82 annet ledd a og b tilsvarende, b. når skog er kjøpt til uthogst, jf. § 8­2 tredje ledd. (5) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittslignin­ gen viser seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene overstiger summen av gjennomsnittslig­ nede inntekter for samme tidsrom med mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges ved endring av lig­ ning. Ved endringen skal differansen fordeles forholds­ messig til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjel­ der det samme for de årene hvor skogbruket har vært gjennomsnittslignet. (6) Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre repara­ sjoner, anses ikke som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen med skattyterens øvrige inntekt. § 14­82 Gjennomsnittsligning av reindrift (1) Inntekt av reindrift og bierverv knyttet til denne fastsettes på følgende måte: a. Når skattyteren har drevet næringen i tre hele år, fast­ settes inntekten til gjennomsnittet av de beløp årsinn­ tektene utgjorde i det siste og de to foregående årene. Det foretas likevel ikke gjennomsnittsligning for tredje og fjerde år dersom årsinntekten ligger mer enn 15 pro­ sent under gjennomsnittsinntekten for vedkommende år. Når det før gjennomsnittsligningen er påbegynt, fremkommer et underskudd som overføres eller frem­ føres til fradrag i annen inntekt skattyteren har, skal årsinntekten ved gjennomsnittsligning for senere år settes til 0 kroner. b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjelds­ renter. Dersom kostprisen ved kjøp og omsetningsver­ dien ved arv eller arveforskudd av livdyr overstiger den summen som er fastsatt for direkte kostnadsføring av avskrivbare driftsmidler, skal kostnadsfordelingen skje over tre år med like store årlige beløp. c. Vedtak om endring av ligningen som treffes før lignin­ gen for det påfølgende året legges ut, skal det tas hen­ syn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring til­ regnes det året endringen gjelder. (2) Ved opphør eller realisasjon av virksomheten og dersom skattyteren går konkurs, avbrytes gjennomsnitts­ ligningen. Gjennomsnittsligning foretas ikke for dette året. Gjennomsnittsligningen avbrytes likevel ikke 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 287 a. når virksomheten innen utgangen av skattyterens dødsår overtas udelt av arving eller av gjenlevende ek­ tefelle i uskifte, og vedkommende lignes under ett med avdøde og dennes dødsbo for dødsåret, b. når avdøde og skattyterens dødsbo lignes under ett for dødsåret. (3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittslignin­ gen viser seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten utgjorde, legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen gjennom endring av ligningen for vedkommende inntektsår. § 14­83 Fordeling av fradrag for kostnad ved planering til jordbruksformål Kostnad ved planering til jordbruksformål som er fra­ dragsberettiget etter § 8­1 og som overstiger 10 000 kro­ ner, skal i sin helhet føres til fradrag med 1/10 for det året da arbeidet er ferdig, og med 1/10 for hvert av de ni følgende årene uavhengig av om eiendommen overdras. Kapittel 15 Skattesatser § 15­1 Satser for statsskatt Stortinget fastsetter hvert år satser for skatt til staten av formue og inntekt, herunder skatt av utbytte betalt til aksjonær bosatt i utlandet etter § 10­13. § 15­2 Satser for kommunal og fylkeskommunal skatt (1) Stortinget fastsetter hvert år minimums­ og maksi­ mumssatser for a. skatt til kommunene av formue og inntekt b. skatt til fylkeskommunene av inntekt. (2) For rederiselskap, jf. § 3­4 annet ledd, skal inn­ tektsskatt beregnes etter den satsen som gjelder i kontor­ kommunen. § 15­3 Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak (1) Kommunestyrer og fylkesting skal i forbindelse med budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommune og fylkeskommune. Disse satsene skal gjelde ved utskriv­ ning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for det kom­ mende inntektsåret for skattytere som plikter å betale for­ skudd på skatt etter skattebetalingsloven. Vedtak må gjø­ res senest 1. november i året før inntektsåret. Departe­ mentet kan i forskrift forlenge denne fristen og gi nærmere regler om gjennomføringen av fristforlengelsen. (2) Er vedtak etter første ledd ikke gjort innen den fastsatte fristen, skal foregående års vedtak gjelde ved ut­ skrivning av forskudd på skatt. (3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning av forskudd på skatt, skal gjelde også ved ligningen. Kom­ munestyre og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned i året etter inntektsåret vedta andre skattesat­ ser som skal gjelde ved ligningen. Vedtaket må godkjen­ nes av fylkesmannen for å bli gyldig. § 15­4 Personfradrag i alminnelig inntekt (1) Personlig skattyter skal ha personfradrag i almin­ nelig inntekt. Stortinget fastsetter personfradrag i klasse 1 og klasse 2 for det enkelte inntektsår. (2) Personfradrag i klasse 2 gis til a. ektefeller som lignes under ett for begges samlede for­ mue og inntekt, b. enslig som 1. har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved ut­ gangen av inntektsåret, eller 2. har eldre barn som vedkommende virkelig forsør­ ger. (3) Andre personlige skattytere enn nevnt i annet ledd skal ha personfradrag i klasse 1. (4) Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, kan den ektefellen som det meste av året har forsørget den andre, gis personfradrag i klasse 2 i stedet for fradrag for bidrag etter § 6­41. (5) Er en av ektefellene avgått ved døden i inntekts­ året, skal gjenlevende ektefelle som lignes for sin og avdødes inntekt under ett, ha personfradrag i klasse 2. Kreves ektefellens inntekt lignet særskilt etter § 2­ 11 første ledd, gis personfradrag i klasse 1 i avdødes inn­ tekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil bli lignet særskilt, skal boet ha personfradrag i klas­ se 1. Boet skal ikke ha personfradrag for de etterfølgen­ de inntektsårene. (6) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder til­ svarende for samboere som omfattes av § 2­16. (7) Personfradrag gis bare når skattyteren enten a. er bosatt i riket, eller b. har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2­3 første ledd d og annet ledd. (8) Har skattyteren vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres personfradraget slik at det gis personfra­ drag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for person som har begrenset skatteplikt for arbeid utført i ri­ ket etter § 2­3 første ledd d og annet ledd ved opphold i riket en del av året. § 15­5 Særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord­Troms (1) Personlig skattyter som etter § 15­4, jf. § 3­1 og ligningsloven § 8­6 nr. 2 c, får fastsatt personfradrag i en kommune i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal ha et særskilt fradrag i al­ minnelig inntekt. Fradrag gis likevel ikke til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret. (2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000 kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt. (3) Fradraget skal ikke påvirke netto inntekt fastsatt etter skattelovgivningens øvrige bestemmelser. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 288 (4) Ved beregningen av skatter får reglene om person­ fradrag tilsvarende anvendelse for fradrag etter denne pa­ ragraf, jf. likevel skattebetalingsloven § 43 nr. 5. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan gi særlige regler for grupper av skattytere. Kapittel 16 Fradrag i skatt og refusjon Fradrag i skatt for forsørgelse av barn § 16­1 Forsørgerfradrag (1) Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf. § 2­ 1, og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift. (2) Forsørgerfradraget skal være 1 820 kroner for hvert barn til og med det året barnet fyller 15 år. (3) Forsørgerfradraget skal være 2 540 kroner fra og med det året barnet fyller 16 år, til og med det året barnet fyller 18 år. Er mindre enn halvparten av barnets ordinæ­ re levekostnader i inntektsåret dekket av forsørgeren, re­ duseres forsørgerfradraget for dette barnet til det halve eller faller bort. (4) Er forsørgeren enslig og bare forsørger barn som nevnt i tredje ledd første punktum, skal forsørgerfradrag gis for ett barn mer enn det antallet som det er fradrags­ rett for etter tredje ledd. (5) Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn til­ sier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på forsørgerfradrag. Fradrag i skatt ved visse spareformer § 16­10 Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU) (1) Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret vedkommende fyller 33 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto i innen­ landsk bank, samvirkelag eller fast organisert innen­ landsk spareforening, når innskuddet skal brukes til er­ verv av -- eller til nedbetaling av gjeld på -- egen bolig som er anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått. Fra og med det år skattyteren disponerer over sparebelø­ pet etter denne bestemmelsen gis det ikke skattefradrag. En person får fradrag bare for innskudd på en konto. (2) Skattefradrag for boligsparing gis med 20 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp. (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 15 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 100 000 kroner. For ektefel­ ler som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med forel­ drene, jf. § 2­14, kommer bare til fradrag i skatt på inn­ tekt som lignes særskilt. (4) Skattefradrag gis ikke med høyere beløp enn sum­ men av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift. Det overskytende beløpet kan ikke fremføres til senere fra­ drag. (5) Fødselsnummer skal registreres når boligspare­ konto opprettes. Fradrag gis på grunnlag av melding fra vedkommende spareinstitusjon. (6) Når det er gitt skattefradrag etter første ledd, og vilkårene for boligsparing anses brutt, skal det gjøres et tillegg i utlignet skatt for det året vilkårene anses brutt. Tillegget skal svare til det skattebeløpet som det tidligere er gitt fradrag for. (7) Departementet kan gi regler om adgangen til å dis­ ponere over avkastningen på kontoen. (8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 16­11 Skattefradrag ved aksjesparing (AMS) (1) Personlig skattyter gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med 15 prosent av innskudd i verdipapir­ fond, eller av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av forrige punktum. Fradraget avrun­ des nedover til nærmeste kronebeløp. (2) Fradraget kan ikke regnes av høyere beløp enn a. kr 10 000 for skattyter i klasse 2, jf. § 15­4 annet, fjer­ de og femte ledd, for skattyter som har rett til særfra­ drag, jf. §§ 6­80 til 6­83 og for ektefeller som lignes et­ ter § 2­11, b. kr 5 000 for andre skattytere. (3) Skattefradrag gis ikke med et høyere beløp enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift. Det overskytende beløpet kan ikke fremføres til senere fra­ drag. (4) Foreldre kan ikke kreve fradrag i skatt på bak­ grunn av AMS­innskudd eller ­investering i barns navn. (5) Kapitalinnskudd som inngår i ordning med aksje­ sparing i verdipapirfond, skal holdes plassert i norske ak­ sjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen av verdipapirfondloven § 4­4 første ledd. Ti prosent av fondets midler kan likevel plasseres i uten­ landske aksjer som faller innenfor rammen av verdipa­ pirfondloven § 4­4 første ledd. Annet ledd i samme be­ stemmelse får tilsvarende anvendelse. (6) Skattyters fødselsnummer skal registreres i forbin­ delse med investeringen. Ved kjøp av andeler i verdipa­ pirfond gis fradrag på grunnlag av melding fra forvalt­ ningsselskap som forvalter midlene i vedkommende ak­ sjefond. Ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis gis fra­ drag på grunnlag av melding fra Verdipapirsentralen. (7) Dersom skattyteren realiserer eller pantsetter andel av innskudd i verdipapirfond som det er gitt fradrag for etter første ledd før fire år etter innskuddsdato, skal det gjøres tillegg i skatten for realisasjonsåret. Det samme gjelder når aksje eller grunnfondsbevis realiseres eller pantsettes før fire år etter den dato ervervet ble registrert som aksjesparing med skattefradrag i Verdipapirsentra­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 289 len. Tillegget skal være 15 prosent av den andel av det innskuddet eller den investeringen som er realisert eller pantsatt. Tillegg beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv, eller når aksje eller grunnfondsbevis blir ufrivillig re­ alisert som følge av tvungen overføring av aksjer i datter­ selskap etter aksjeloven § 4­26 og allmennaksjeloven § 4­ 25 eller som følge av selskapets eller foretakets konkurs. (8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat § 16­20 Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat (1) Skattyter som nevnt i §§ 2­1 og 2­2 som her i riket må svare skatt av a. inntekt med kilde i fremmed stat, eller b. formue i fremmed stat, kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inn­ tektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkom­ mende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller for­ muen er. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf. Inntekt av arbeid ombord på norske skip i utenriks fart anses ikke som oppebåret i utlandet. (2) Skattyter som nevnt i første ledd som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10­40 til 10­45 og 10­60 til 10­68, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatten som selskapet har betalt i den staten hvor selska­ pet er hjemmehørende. § 16­21 Begrensninger i fradragsretten -- maksimalt kre­ ditfradrag (1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16­20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skatte­ pliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmes­ sig faller på utenlandsinntekten. Fradraget er også be­ grenset til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten på denne inntekten. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntektsskatt. (2) Fradrag i norsk formuesskatt etter § 16­20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skatte­ pliktig formue, beregnet før fradraget, som forholdsmes­ sig faller på utenlandsformuen. Fradraget er også begren­ set til den formuesskatten som skattyteren har betalt i den staten hvor formuen er. Utenlandsk formuesskatt kan bare komme til fradrag i norsk formuesskatt. (3) Med utenlandsinntekt og utenlandsformue menes inntekt med kilde i utlandet og formue i utlandet, som skattlegges i utlandet og som inngår i skattyterens samle­ de inntekt eller formue som er skattepliktig i Norge. (4) Utenlandsk skatt kan bare fradras i norsk skatt i det inntektsåret som den utenlandske skatten må henfø­ res til etter reglene i vedkommende stat. § 16­22 Fremføring av skattefradraget Utenlandsk skatt begrenset til maksimalt skattefradrag i det året retten til fradrag oppstår, som på grunn av skat­ teberegningen ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i de inntil ti påfølgende årene. Fremført fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg til ved­ kommende inntektsår. § 16­23 Fradrag etter andre regler Ved fradrag i skatten etter §§ 16­20 til 16­28 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre regler. § 16­24 Frist for fremsetting av krav om skattefradrag Krav om fradrag etter §§ 16­20 til 16­28 må fremset­ tes før utløpet av selvangivelsesfristen for det året inn­ tekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres før, senest seks måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke un­ der noen omstendighet fremsettes senere enn ti år etter utløpet av det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket. § 16­25 Særskilt skatteordning i fremmed stat Departementet kan i særlige tilfelle samtykke i at det gis fradrag i norsk skatt etter § 16­20 for beløp som anses å være skatt som er belastet skattyteren i fremmed stat. § 16­26 Skattefradrag i henhold til overenskomst med fremmed stat Bestemmelsene i §§ 16­20 til 16­25 gis anvendelse så langt de passer, når det ved skatteavtale er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et selskap hjemme­ hørende i Norge. For så vidt gjelder kildeskatt og annen lignende skatt, gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten er forpliktet til å gi fradrag for. § 16­27 Inntektsføring av tidligere inntektsfradrag (1) Ved hel eller delvis avhendelse av virksomhet i ut­ landet til et utenlandsk selskap eller innretning som un­ dergis selvstendig skattlegging, og som eies eller kon­ trolleres av den eller de samme skattepliktige, skal et be­ løp svarende til hva som måtte være fradragsført i inntekt fra andre kilder når realisasjonsåret og fire forutgående år ses under ett, tas til inntekt i realisasjonsåret eller se­ nest i løpet av de to påfølgende årene. (2) Det utenlandske selskapet eller innretningen anses som eid eller kontrollert av den eller de samme skatte­ pliktige dersom minst halvparten av selskapets eller inn­ retningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av den eller de samme skatteplikti­ ge. Ved avgjørelsen av om de samme skattepliktige eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen, får be­ stemmelsene i § 12­11 anvendelse så langt de passer. (3) Skattyteren kan kreve utsettelse med inntektsbe­ skatningen så lenge han fortsatt lignes som eier av de en­ kelte eiendeler etter bestemmelsene i § 2­37 fjerde ledd eller §§ 10­60 til 10­68. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 290 (4) Beløp som føres tilbake til beskatning etter første ledd, skal regnes med i kostprisen for skattyterens andel i selskapet. § 16­28 Forskrift Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av §§ 16­20 til 16­27. Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte m.v. fra utenlandsk datterselskap § 16­30 Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk dattersel­ skap (1) I riket hjemmehørende aksjeselskaper og allmenn­ aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutnin­ ger (morselskaper) etter § 10­1, som eier minst ti prosent av kapitalen og har minst ti prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller sammenslutning som ikke har skatteplikt etter § 2­2 (utenlandsk selskap eller sammenslutning), kan kreve fradrag i norsk skatt etter denne paragraf. Eier­ og stem­ mekravet må være oppfylt ved utgangen av det inntekts­ året morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet. (2) Selskap som nevnt i første ledd kan kreve fradrag i norsk skatt for a. skatt av utbytte som godtgjøres å være betalt til annen stat, b. endelig fastsatt inntektsskatt av datterselskaps over­ skudd, eller annen tilsvarende skatt som godtgjøres å være betalt av datterselskapet til den staten dattersel­ skapet er hjemmehørende i, for det inntektsåret som ut­ byttet kan henføres til. Det kan bare kreves fradrag for en forholdsmessig del som tilsvarer den andelen av datterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt av det norske selskapet som utbytte i inntektsåret. (3) Morselskapet kan i det året datterselskapet mottar utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inn­ tektsåret utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet. Dette gjelder bare når datterdatterselska­ pet er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andelen av datter­ datterselskapets skatt som svarer til den andelen av dat­ terdatterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet. Overskudd etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt overskudd fast­ satt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt betalt av datterselskapet og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige overskudd, skal dette ut­ byttet tillegges. Vilkåret for at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er at mor­ selskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar utbytte fra indirekte eier minst 25 prosent av dat­ terdatterselskapet. Eierkravet må være oppfylt ved utgan­ gen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet. (4) Selskapet kan kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterselskapet i inntil fire år forut for det året utbyttet skal henføres til, skal regnes som betalt det året det kreves fradrag i den utstrekning morselskapet ikke tidligere har krevet fradrag for denne skatten, og at inntekt etter skatt i samme periode skal regnes som opp­ tjent dette året. For hvert av årene kan det kreves at skatt som vedkommer utbytte fra datterdatterselskapet som datterselskapet har mottatt i vedkommende år, regnes som betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt i datterdatterselskapet ses under ett for det året ut­ byttet skal henføres til og inntektsår forut for utbytteut­ delingen innen samme periode som nevnt ovenfor. Der­ som det kreves fradrag for skatt betalt i tidligere år, må kravene til eier­ og stemmeandel ved utgangen av hvert inntektsår være oppfylt i datter­ og eventuelt datterdatter­ selskapet fra og med det året det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet. (5) Et beløp tilsvarende det som fradras etter annet ledd b, regnes som inntekt for det innenlandske selskapet eller sammenslutningen. (6) Fradrag i norsk skatt etter første ledd er begrenset til den norske skatten som faller på det mottatte utbyttet og det beløpet som inntektsføres etter annet ledd. Det be­ løpet som inntektsføres etter femte ledd, reduseres tilsva­ rende. (7) Godtgjørelse som det norske morselskapet mottar fra den andre staten for selskapsskatt betalt av dattersel­ skapet, reduserer skattefradraget uten å redusere det be­ løpet som skal inntektsføres etter annet ledd. (8) Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap el­ ler datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjem­ staten. (9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 16­31 Fremføring av skattefradrag etter § 16­30 Fradrag beregnet etter § 16­30 som ikke kan utnyttes av selskapet, kan fremføres til fradrag i skatt for et senere år, forutsatt at fradraget er inntektsført i samsvar med § 16­30 annet ledd. Bestemmelsene i § 14­6 gis anven­ delse så langt de passer. § 16­32 Frist for å fremsette krav om skattefradrag etter § 16­30 Krav om fradrag etter § 16­30 må fremsettes så snart som mulig og senest seks måneder etter at endelig skatt for vedkommende år er fastsatt i utlandet. § 16­33 Fradrag etter andre regler Ved fradrag i skatt etter bestemmelsene i §§ 16­30 til 16­32 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten et­ ter andre regler. Refusjon av toppskatt og trygdeavgift § 16­40 Refusjon av toppskatt og trygdeavgift for aktiv deltaker i selskap Skattyter som er ilignet toppskatt eller trygdeavgift av beregnet personinntekt etter § 12­10 første ledd b eller c, 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 291 kan etter at skatten eller avgiften er utlignet og betalt, kreve denne refundert av det selskapet hvor aktiviteten er utøvet. Dersom skattyteren har annen personinntekt ut­ over den beregnede personinntekten i selskapet, skal den beregnede personinntekten utgjøre den øverste delen av samlet personinntekt. Forskuttering av refusjonsbeløpet før skatten eller avgiften er utlignet og betalt, regnes ikke som lån etter aksjeloven §§ 8­7 til 8­11, allmennaksjelo­ ven §§ 8­7 til 8­11 og selskapsloven § 3­17. Slikt for­ skudd kan ikke overstige forfalt forskuddsskatt så langt denne må antas å gjelde forventet skatt som kan kreves refundert fra selskapet etter første punktum. I den grad forskuddet overstiger denne utlignede skatten, regnes uoppgjort forskuttert refusjon som lån etter aksjeloven §§ 8­7 til 8­11, allmennaksjeloven §§ 8­7 til 8­11 og sel­ skapsloven § 3­17 fra den fjerde uken etter utligningen. Kapittel 17 Skattebegrensning Begrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne § 17­1 Begrensning ved lav alminnelig inntekt (1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som a. har rett til særfradrag etter § 6­81 første og annet ledd, b. mottar overgangsstønad etter §§ 15­7, 16­7 eller 17­6 i folketrygdloven, c. mottar pensjon etter §§ 16­7 eller 17­5 i folketrygdlo­ ven, d. er fylt 64 år og mottar avtalefestet pensjon (AFP), eller e. er født i 1944 eller tidligere og som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av de­ partementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefes­ tet pensjon i det kommunale tariffområdet. (2) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd overstiger de fastsatte grensebeløpene, skal summen av a. inntektsskatt til kommunen, b. inntektsskatt til fylkeskommunen, c. fellesskatt til staten, d. trygdeavgift, ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende be­ løp. Ved anvendelsen av dette ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte fradrag i skatt. (3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal al­ minnelig inntekt tillegges tre prosent av skattyters og ek­ tefelle eller samboers nettoformue ved statsskattelignin­ gen, utover 200 000 kroner. I formuen medregnes ikke positiv andel av netto formue i boligselskap som nevnt i § 7­12. Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner. (4) Har skattyter hatt opphold i riket bare en del av inntektsåret, skal alminnelig inntekt -- med tillegg etter tredje ledd -- omregnes til årsinntekt på grunnlag av det antall hele måneder oppholdet har vart før det foretas skattebegrensning. Skattebegrensningen skal deretter re­ duseres forholdsmessig. § 17­2 Særlig om begrensning ved lav alminnelig inn­ tekt for ektefeller (1) Ved skattebegrensning etter § 17­1 skal ektefellers inntekt fastsettes under ett uansett om ektefellene lignes under ett eller særskilt. Skattenedsettelsen fordeles for­ holdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før ned­ settelsen. (2) Ektefeller som lignes hver for seg etter § 2­12, an­ ses som enslige i forhold til § 17­1. § 17­3 Særlig om begrensning ved lav alminnelig inn­ tekt for dødsbo Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha den skattebegrensningen som avdøde ville hatt krav på etter § 17­1. Gjenlevende ektefelle skal for dette året vurderes sammen med avdøde ved anvendelsen av skat­ te­begrensningsregelen i § 17­1. §§ 17­4 Begrensning ved liten skatteevne (1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt under­ hold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17­1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse. (2) Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hen­ syn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre hus­ holdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skatte­ frie inntekter, unntatt sosiale stønader. (3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når a. skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn, b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdan­ ning for en større del av året, c. inntektsnedgangen er forbigående, d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opp­ hold i riket e.l. (4) Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag ved ligningen for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge. § 17­5 Forskrift Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av §§ 17­1 til 17­4. Begrensning til 80 prosent av alminnelig inntekt § 17­10 Begrensning i samlede skatter (1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt, skal formues­ skatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke ned­ settes under 0,6 prosent av den overskytende formue. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 292 (2) Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskat­ teloven kan ikke nedsettes. (3) Samlede skatter etter første ledd omfatter a. inntekts­ og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt b. inntekts­ og formuesskatt til kommunen c. inntektsskatt til fylkeskommunen. (4) Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anven­ delsen av §§ 17­10 og 17­11: a. forsørgerfradrag etter § 16­1 b. skattetillegg etter §§ 16­10 og 16­11 c. inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11­22 første ledd og skatt av slik inntekt d. særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5 e. tillegg etter ligningsloven kapittel 10. (5) Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter § 15­4 og for slik skattyters dødsbo. § 17­11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller Ved ligning etter §§ 2­10 til 2­16 gjelder bestemmel­ sene i § 17­10 første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet for­ mue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling et­ ter § 2­13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen. Kapittel 18 Særregler ved skattlegging av kraftfore­ tak § 18­1 Anvendelsesområde (1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for skattleg­ ging av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overfø­ ring eller distribusjon av vannkraft. (2) Definisjoner: a. Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unntatt fjern­ ledninger og fordelingsanlegg. b. Med kraftverk menes selve kraftstasjonen. c. Med reguleringsanlegg menes anlegg for regulering av vannføringen i et vassdrag med tilhørende rettigheter. d. Med kraftforetak menes bedrift som driver produk­ sjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vann­ kraft. § 18­2 Naturressursskatt til kommunen og fylkeskom­ munen (1) Skattyter som eier kraftverk, eller som er beretti­ get til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de kommunene og fylkeskommunene som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 3­3. (2) Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene. Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes ikke naturressursskatt. (3) Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,0 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt til fyl­ keskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilo­ wattime. (4) Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i al­ minnelig inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet fellesskatt til staten. Dersom naturressursskat­ ten overstiger fellesskatt for inntektsåret, kan det over­ skytende fremføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift. (5) Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder ligningsloven og skattebetalingsloven. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 18­3 Grunnrenteskatt til staten (1) Skattyter som eier kraftverk, eller som er beretti­ get til uttak av kraft, skal svare skatt til staten på grunn­ lag av en grunnrenteinntekt som fastsettes etter bestem­ melsene i annet til åttende ledd for hvert kraftverk. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget. (2) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt av lø­ pende inntekt fra kraftvirksomhet er brutto salgsinntekter som fastsettes på følgende måte: a. Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak: 1. Kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, verdsettes til oppnådde priser. 2. Kraft som leveres i henhold til langsiktig kjøpekon­ trakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med uavhengig kjøper eller leietaker og med varighet på syv år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Det­ te gjelder tilsvarende for kraft levert i henhold til til­ svarende fremtidige kontrakter på vilkår fastsatt av Stortinget, leieavtaler og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslin­ jer fastsatt av departementet i forskrift. 3. Kraft som forbrukes i skattyters produksjonsvirk­ somhet, og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, verdsettes til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976­ kontrakter. b. Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i kraftproduksjon tillegges brutto salgsinntekter. Be­ stemmelsene i §§ 14­44 til 14­46 gjelder tilsvarende ved inntektsføring av gevinst som nevnt. (3) Grunnrenteinntekten for løpende inntekt fra kraft­ virksomhet fremkommer ved at det i beregningsgrunnla­ get gis følgende fradrag: a. I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har sammenheng med produk­ sjonen ved kraftverket: 1. Driftskostnader som regulært følger av kraftpro­ duksjonen, herunder arbeidslønn og andre perso­ nalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere, pum­ ping, tap ved realisasjon av driftsmidler som fra­ dragsføres etter bestemmelsene i §§ 14­44 til 14­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 293 46, og andre produksjonskostnader som er henfør­ bare til kraftverket. Det gis ikke fradrag for salgs­, overførings­ eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft til nettet. Kostnader som etter sin art faller inn under første punktum, og som er til nytte ved pro­ duksjonen i flere kraftverk som skattyter driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi sam­ svar mellom kostnadsandel og nytte for hvert kraft­ verk. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostna­ der som er til nytte både for kraftproduksjon og an­ nen virksomhet som skattyter driver. 2. Konsesjonsavgift samt eiendomsskatt for kraftver­ ket. 3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger av drifts­ midler som er knyttet til kraftproduksjonen. b. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdier av drifts­ midlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket, multiplisert med en normrente fastsatt av departemen­ tet i forskrift. (4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten blir negativ, kan differansen fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt. Diffe­ ransen fremføres med rente som nevnt i tredje ledd. Ne­ gativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skattyteren eier, eller i skattyterens øvrige inntekter. (5) Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et kraft­ verk. (6) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk og fallrettighet fastsettes på føl­ gende måte: a. Overdrager skal i realisasjonsåret svare skatt på grunn­ rente av en gevinst tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som be­ nyttes i kraftproduksjonen, aktiverte kostnader til er­ verv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinn­ tekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift i grunnrenteinntekt for samme eller tidligere inntektsår. b. Når kraftverk og fallrettighet overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes sær­ skilt for overdrager og erverver på grunnlag av den en­ keltes forhold. Fradrag for friinntekt etter tredje ledd reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av året den enkelte har eid kraftverket. (7) Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. (8) I kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometo­ de, jf. § 10­40 tredje ledd, fastsettes grunnrenteinntekt for hver deltaker. (9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 18­4 Skattlegging av offentlig eide kraftforetak (1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ved inn­ tektsligningen av virksomhet som nevnt i § 18­1 første ledd og som drives av stat, kommune eller fylkeskommu­ ne. Bestemmelsene gjelder videre for aksjeselskap, all­ mennaksjeselskap, andelslag eller annen sammenslut­ ning som driver slik virksomhet og hvor staten, kommu­ ner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler av aksjene eller andelene. (2) Når skattyters faktiske netto finanskostnader over­ stiger beregnede maksimale netto finanskostnader, skal fradragsberettigede brutto finanskostnader for skattytere som nevnt i første ledd reduseres med det samme belø­ pet. Beregnede maksimale netto finanskostnader skal ut­ gjøre 70 prosent av gjennomsnittet av inntektsårets inn­ gående og utgående skattemessige verdi av skattyters driftsmidler, multiplisert med en normrente som departe­ mentet fastsetter i forskrift. Med netto finanskostnader menes gjeldsrenter, tap som følge av kurssvingninger på valuta samt andre finansielle kostnader, etter at det er gjort fradrag for renteinntekter, gevinst som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter. Når skattyteren har inntekt i flere kommuner, fordeles fradragsberettigede brutto finanskostnader, redusert med fradrag for eventuell positiv differanse mellom faktiske og maksimale netto finanskostnader, forholdsmessig et­ ter størrelsen av inntekten i hver kommune. (3) Bestemmelsen i § 10­45 gjelder tilsvarende for låneforhold mellom kommunalt eid kraftforetak og eier­ kommunen når låneforholdet er vedtatt av kommunesty­ ret. § 18­5 Verdsettelse av kraftanlegg (1) Kraftanlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. jan­ uar i ligningsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over ubegrenset tid. Ved takseringen kapital­ iseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket driftskostnader som nevnt i § 18­3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 samt nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler. Videre fratrekkes pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket. Fastset­ telse av nåverdi av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler skal skje hvert tiende år, men ny taksering kan kreves når forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst ble holdt. Formue i kraftverk som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i lig­ ningsåret. (2) Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem årenes spotmarkeds­ priser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnittene i de enkelte år, med de unntak som følger av bestemmelsene i § 18­3 an­ net ledd. Har kraftverket vært omfattet av denne bestem­ melsen i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene til grunn. Omsetningsverdien av produksjonen fra de foregående årene justeres med den årlige gjennom­ snittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inn­ tektsåret. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 294 (3) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret. (4) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inn­ tektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret. (5) I kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometo­ de, jf. § 10­40 tredje ledd, verdsettes formuen for hver deltaker. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første og annet ledd. Rente­ sats ved kapitalisering bestemmes av departementet i for­ skrift. § 18­6 Lineær avskrivning for særskilte driftsmidler i kraftanlegg (1) Følgende særskilte driftsmidler som benyttes i kraftproduksjon skal avskrives lineært over lovforutsatt levetid med inntil angitt andel av anskaffelsesverdi som årlig avskrivningsbeløp: a. dammer, tunneler, rørgater (unntatt rør), kraftstasjoner (inkludert atkomsttunneler): 1,5 prosent årlig over 67 år, b. maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer, rør, foring i sjakt/tunnel, luker, rister, etc.: 2,5 prosent årlig over 40 år. (2) Driftsmidler i kraftverk som hjemfaller til staten, kan avskrives med en høyere sats i den grad det er nød­ vendig for at driftsmidlene skal være helt avskrevet ved konsesjonstidens utløp. Avskrivningene skal i så fall foretas med like store beløp fra ervervsåret eller det året avskrivningene endres, frem til året for hjemfall. (3) For hvert driftsmiddel føres egen konto. (4) For påkostninger på driftsmiddel føres egen konto. Påkostning på driftsmiddel avskrives med samme sats og over en like lang periode som angitt i første ledd for driftsmidlet. (5) Ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i første ledd, gjelder tilsvarende bestemmelser som for driftsmid­ ler som nevnt i § 14­41 første ledd e­h, jf. § 14­44. § 18­7 Skattested (1) Formue i kraftanlegg som helt eller delvis nytter reguleringsanlegg for å øke vassdragets naturlige lav­ vannføring, skattlegges i den eller de kommuner som be­ røres av reguleringen. Denne delen av formuen fastsettes til: a. den tekniske verdien av reguleringsanlegget, b. den samlede verdien av erstatninger m.v. for regulerin­ gen ovenfor reguleringsanlegget eller -- hvis erstatnin­ gen ikke kan bringes på det rene eller erstatning ikke er ytet -- den tilsvarende verdien, c. ti prosent av den del av bruttoformuen i kraftanlegget -- fratrukket verdiene etter a og b -- som forholdsmessig svarer til den kraftøkningen som er innvunnet ved re­ guleringen sammenlignet med den samlede kraft­ mengden. (2) Verdien etter første ledd a skattlegges i den eller de kommuner hvor reguleringsanlegget ligger. Verdien etter første ledd b skattlegges i vedkommende kommu­ ner, mens verdien etter første ledd c fordeles til skattleg­ ging mellom de kommunene som støter til reguleringsan­ legget, i forhold til verdien etter første ledd b. Hvis eier­ en av kraftverket ikke er medeier i reguleringen, skal ver­ diene etter første ledd a og b skattlegges hos eieren av reguleringen, mens verdien etter første ledd c skattlegges hos eieren av kraftverket. (3) Når kraftverket helt eller delvis ligger i en annen kommune enn vannfallet, skal 60 prosent av formuen i kraftverket -- formuen i kraftanlegget fratrukket verdiene etter første ledd a­c -- skattlegges i den eller de kommu­ ner der vannfallet ligger. De resterende 40 prosent av for­ muen i kraftverket skattlegges i kraftverkskommunen. Dersom kraftverket ligger i flere kommuner fordeles de resterende 40 prosent mellom disse iht. de alminnelige reglene om stedbundet skattlegging. De berørte kommu­ nene kan etter godkjenning fra departementet avtale en annen fordeling. (4) Nytter kraftverket vann fra to eller flere vassdrag, skal den del av formuen som faller på vannfallskommu­ nene fordeles mellom vassdragskommunene i forhold til vassdragenes bidrag til den samlede utnyttbare vannfø­ ringen i kraftanlegget multiplisert med de utnyttede fall­ høydene. Ligger et vassdrag i to eller flere kommuner, skal den delen av formuen som faller på vassdragskom­ munen, fordeles mellom vedkommende kommuner i for­ hold til de utnyttede fallhøyder. Gjelder det et overført vassdrag, skjer fordeling som nevnt i foregående punk­ tum mellom samtlige kommuner som berøres av overfø­ ringen, i forhold til fallhøydene innen hver kommune. (5) Formue i kraftanlegg skal fordeles til skattlegging mellom regulerings­, vannfalls­ og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen blir fordelt i etter første til fjerde ledd ved ligningen for inntektsåret 1996. (6) Bruttoinntekt ved produksjon og omsetning av elektrisk kraft tilordnes det enkelte kraftverk på følgende måte: a. Bruttoinntekt som kan henføres til et bestemt kraft­ verk, tilordnes dette kraftverket. b. Bruttoinntekt som ikke kan henføres til et bestemt kraftverk, fordeles på det enkelte kraftverk etter den andelen kraftverkets brutto salgsinntekter etter § 18­3 annet ledd fratrukket inntekt etter a utgjør av kraftfore­ takets totale brutto salgsinntekter etter § 18­3 annet ledd fratrukket inntekt etter a tillagt brutto kraftkjøps­ kostnad. (7) Inntekten fra kraftverket fordeles til skattlegging i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver kom­ mune, jf. femte ledd. Tilsvarende gjelder for inntekt ved overføring og distribusjon av elektrisk kraft i henholds­ vis sentral­, regional­ og distribusjonsnett. Fordeling skjer i alle tilfeller før fradrag for gjeldsrenter og gene­ ralkostnader (jf. § 6­90). (8) Naturressursskatt etter § 18­2 fordeles mellom be­ rettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i kraftanlegget, jf. femte ledd. Mellom berettigede fyl­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 295 keskommuner fordeles naturressursskatten i forhold til skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune. Kapittel 19 Ikrafttredelse og endringer i andre lover § 19­1 Ikrafttredelse Denne lov trer i kraft 1. januar 2000. Fra samme dato blir lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt opphevet. § 19­2 Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endrin­ ger i andre lover: 1. Lov av 25. mai 1951 nr. 6 om midlertidig tillegg til skatteloven oppheves. 2. I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og inn­ kreving av skatt gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: Fritatt for innbetaling av forskottsskatt og for å bli un­ dergitt forskottstrekk er: a. Innenlandske aksjeselskaper og dermed likestilte sel­ skaper (skatteloven § 10­1 første ledd), samt i utlandet hjemmehørende aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper. b. Boligselskaper (skatteloven § 7­12). c. Almenningskasser. d. Andre selskaper og innretninger som har eget styre. e. I utlandet hjemmehørende mottakere av godtgjørelse, tantieme, gratiale og liknende fra selskap eller innret­ ning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 2­3 første ledd bokstav e og f). f. Dødsboer, konkurs­ og administrasjonsboer, for så vidt avdøde eller skyldneren går inn under noen av de grupper som er nevnt foran under a­e. g. Staten. h. Fylkes­, herreds­ og bykommuner. § 5A skal lyde: Aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslut­ ning som utbetaler utbytte som er skattepliktig etter skat­ teloven § 10­13, plikter å foreta forskottstrekk til dekning av inntektsskatt av slikt utbytte. § 7 nr. 2 siste punktum skal lyde: Ved fastsetting av forskott og ved andre avgjørelser som treffes på forskottsstadiet, jf. § 8, tas ikke hensyn til et beløp som svarer til 12 prosent av minstefradraget et­ ter skatteloven §§ 6­30 til 6­32. § 8 nr. 1 første punktum skal lyde: 1. Likningssjefen i den kommune hvor den skatteplik­ tige skal iliknes skatt etter reglene i skatteloven § 3­1 el­ ler § 3­7, avgjør hvorledes forskottstrekket skal foretas. § 18 nr. 1 skal lyde: 1. Forskottsskatt utskrives av likningssjefen i den kommune hvor den skattepliktige anses bosatt etter skat­ teloven § 3­1 eller hvor den skattepliktige etter reglene for øvrig i skatteloven § 3­7 skal iliknes skatt, jf. § 8 nr. 1. § 23 nr. 2 skal lyde: 2. Restskatt tillegges renter etter regler som fastsettes av Kongen. For skattytere som får skatten begrenset etter skatteloven § 17­1, skal det ikke regnes renter av rest­ skatten. § 25 nr. 2 skal lyde: 2. Dersom det etter at avregning er foretatt blir gjen­ nomført fordeling av skatt som er iliknet ektefeller under ett, jf. skatteloven § 2­13 femte og sjette ledd, skal det foretas ny avregning for hver av ektefellene. § 29 nr. 1 annet ledd skal lyde: 1. Skatt fra rederiselskap eller annet selskap som skattlegges etter samme regler som rederiselskap, jf. skatteloven § 3­4, innbetales til skatteoppkreveren i den kommune der likningsansettelsene ble foretatt. § 35 skal lyde: Inndriving ved trekk i lønn eller ved forretning for ut­ leggspant kan også skje hos den som er ansvarlig for skatten, jf. § 37, nr. 2­10. Bestemmelsene om motreg­ ning i § 32, nr. 2­5 får tilsvarende anvendelse. § 37 nr. 1 skal lyde: 1. Når skatt er iliknet begge ektefeller under ett i med­ hold av skatteloven §§ 2­10, 2­11 fjerde ledd eller 2­12 bokstav a, kan det tas utlegg for skatten såvel i gjenstan­ der som er felleseie, som i ektefellenes mulige særeie­ midler. Skatten kan også innfordres ved motregning etter § 32 og ved trekk etter § 33 hos hver av ektefellene. Be­ stemmelsene foran gjelder ikke når skatten er fordelt for­ holdsmessig mellom ektefellene i medhold av skattelo­ ven § 2­13. Før likning er foretatt, blir bestemmelsen i første og annet punktum å anvende tilsvarende på utskre­ vet forskottsskatt som gjelder begge ektefellers formue eller inntekt, når skatten ikke er fordelt med en forholds­ messig del på hver av ektefellene. § 37 ny nr. 3 skal lyde: 3. Ved ligning av medlemmer i selskaper som nevnt i skatteloven § 2­2 annet ledd a er selskapet ansvarlig for skatt som ikke kan innkreves hos medlemmene. Lignes et medlem av formue og inntekt både i og utenfor selskapet, omfatter ansvaret bare en så stor del av medlemmets skatt som etter en forholdsmessig fordeling faller på for­ mue og inntekt i selskapet. § 37 ny nr. 4 skal lyde: 4. Fullmektig for personer bosatt i utlandet eller uten­ landsk selskap og innretning hjemmehørende i utlandet, som har skatteplikt til Norge, er personlig ansvarlig for ilignede skatter. § 37 ny nr. 5 skal lyde: 5. Selskaper og innretninger hjemmehørende i riket som yter godtgjørelse, tantieme, gratiale eller lignende til personer bosatt i utlandet og selskap og innretninger hjemmehørende i utlandet (skatteloven § 2­ 3 første ledd 2. mars -- Votering i sak nr. 3 Trykt 17/3 1999 1999 296 a­g, annet ledd og § 3­7 første til tredje ledd), er ansvar­ lig for skatt som ilignes av ytelsen. § 37 ny nr. 6 skal lyde: 6. Den som betaler skatt som følge av ansvar etter nr. 3­5 kan kreve den tilbake av den skattepliktige og har adgang til å kreve beløpet dekket ved motregning i en­ hver gjeld e.l. han har til den skattepliktige. § 37 ny nr. 7 skal lyde: 7. Skifteforvaltere er ansvarlig for at tilstrekkelig av boets midler holdes tilbake til dekning av skatt som ilig­ nes eller som må forutsettes ilignet boet eller arvelater etter at boet er tatt under skiftebehandling. Det samme gjelder for konkursskyldners skatt når boet er ansvarlig for skatten. § 37 ny nr. 8 skal lyde: 8. Tilsvarende ansvar påhviler hvert enkelt medlem av styre og ledelse i selskaper og andre skattepliktige inn­ retninger, når disse oppløses og deres midler fordeles mellom eierne. § 37 ny nr. 9 skal lyde: 9. Er midlene utloddet eller fordelt i tilfelle som nevnt i nr. 7 og 8, uten at det er holdt tilbake midler til dekning av skatt, kan uerholdelig skatt innkreves hos konkurskre­ ditorene, arvingene eller parthaverne, som er ansvarlig hver for sin andel av skatten. § 37 ny nr. 10 skal lyde: 10. Selvskiftende arvinger er solidarisk ansvarlig for betaling av skatten. Ansvaret er begrenset til det den en­ kelte har mottatt i arv. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo er ikke ansvarlig for førsteavdødes skatt ut over verdien av avdødes andel i boet. § 39 nr. 4 skal lyde: 4. Bestemmelsene i første, annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for den som er ansvarlig for skatten etter § 37 nr. 2­10. § 43 nr. 4 skal lyde: 4. Skattefradrag gitt i medhold av skatteloven §§ 16­ 10 og 16­11 og nedsettelse av skatt etter skatteloven § 17­10 skal i sin helhet belastes staten. Skattefradrag gitt i medhold av skatteloven § 16­1 fordeles forholds­ messig mellom skatt til kommune og fylkeskommune. Fradrag for utenlandsk skatt gitt i medhold av intern norsk rett eller skatteavtale fordeles forholdsmessig mel­ lom skatt til staten, fylkeskommune og kommune før for­ deling av fradrag som nevnt i første og annet punktum, fradrag som nevnt i nr. 5 og nedsettelse etter skattebe­ grensningsregelen i skatteloven § 17­10. § 48 a nytt tredje ledd skal lyde: Proklama som utstedes i bo er uten innflytelse på skattekrav etter denne lov. 3. I lov av 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommu­ nal inndeling gjøres følgende endring: § 12 fjerde ledd skal lyde: Person som den 1. november er bosatt på et område som fra 1. januar i det etterfølgende år på grunn av end­ ring i den kommunale inndeling går inn i en annen kom­ mune, anses som bosatt i denne kommune når det gjelder skatteplikten for det inntektsår som begynner den nevnte 1 januar, jf. skatteloven § 3­1 annet ledd. 4. I lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten gjøres følgende endring: § 17 annet ledd annet punktum oppheves. 5. I lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endringer: § 7 fjerde ledd siste punktum oppheves. 6. Lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til skatteloven («omdannelsesloven») oppheves. 7. I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: § 4 tredje ledd skal lyde: Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkom­ mer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i skatteloven § 6­47 første ledd bokstav c. Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon i den utstrek­ ning beløpene regnes som skattepliktig inntekt for arvin­ ger eller dødsboet. Engangsbeløp som en arving mottar etter dødsfall, og som skriver seg fra en individuell pen­ sjonssparing på avdødes hånd, fritas for avgiftsplikt der­ som arvingen innen tre måneder fra utbetalingsdagen innbetaler beløpet til individuell pensjonsavtale som nevnt i skatteloven § 6­47 første ledd bokstav c. § 11A første ledd skal lyde: Verdien av ikke børsnoterte aksjer settes til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets sam­ lede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes et­ ter skatteloven § 4­12 tredje og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 pst. av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i det år rådigheten er­ verves. § 15 tredje ledd bokstav c skal lyde: c) Hvis den avgiftspliktige vil kunne kreve fradrag for ytelsene ved inntektsligningen, reduseres fradraget med den satsen som gjelder ved fastsettelse av almin­ nelig inntekt etter skatteloven kapittel 5 til 11, for an­ gjeldende inntektsår. 8. I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av underjor­ diske petroleumsforekomster gjøres følgende endringer: § 2 første ledd skal lyde: Av formue som knytter seg til og inntekt som vinnes av slik virksomhet og arbeid som nevnt i § 1, blir med de Forhandlinger i Odelstinget nr. 22 2. mars -- Votering i sak nr. 3 O 1998­99 1999 297 unntak som følger av denne lov og Stortingets vedtak om skatt til staten, å svare skatt etter bestemmelsene i lovgiv­ ningen for øvrig om skatt av formue og inntekt. Personer som utelukkende har skatteplikt til riket for arbeidsinn­ tekt etter denne lov skal ha de fradrag som følger av skatteloven § 6­70, uansett hvor lenge denne skatteplik­ ten består. § 3 skal lyde: Ved ansettelse av formue og inntekt av utvinning, be­ handling og rørledningstransport som nevnt i § 1 gjelder følgende særregler: a) Bruttoinntekt og verdi av lagerbeholdninger av petro­ leum ansettes etter normpris når slik pris er fastsatt, jf. § 4. Ved beregning av skattbar formue settes verdien av driftsmidler som avskrives etter reglene i bokstav b til skattmessig nedskrevet verdi. b) Det gis ikke fradrag etter reglene i skatteloven §§ 14­30 til 14­48. Utgifter til erverv av rørledning og produk­ sjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med inntil 16 2/3 pst. pr. år fra og med det år utgiftene er pådratt. Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjen­ nomføring og utfylling av bestemmelsen i foregående punktum. Det gis ikke fradrag for avskrivning av forretnings­ verdi (goodwill), jf. skattelovens § 6­10 annet ledd. c) Underskudd kan kreves fradratt i de 15 påfølgende år. Kongen kan på vilkår som settes, samtykke i at det li­ kevel gis fradrag for underskudd utover 15 år. Det gis fradrag bare for en halvpart av tap eller un­ derskudd som i det enkelte år fremkommer ved annen virksomhet enn nevnt foran. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved virksomhet utenfor de områder som er nevnt i § 1 eller utenfor ri­ ket. Underskudd som etter reglene foran ikke kommer til fradrag i inntekt av utvinning og rørledningstrans­ port, fordeles forholdsmessig til fradrag i andre distrik­ ter, jf. skatteloven § 6­90 første ledd. d) Med de begrensninger som følger av denne lov, blir de områder som er nevnt i § 1, å anse som ett distrikt. Gjeldsrenter, tap som følge av kurssvingninger på valuta og ytelser som ikke kan henføres til noen be­ stemt inntektskilde blir å fordele i samsvar med skatte­ loven § 6­90 første ledd etter at det er gjort fradrag for renteinntekter, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter. Overstiger dis­ se inntekter utgiftene som nevnt i foregående punk­ tum, skal de områder som er nevnt i § 1 tilskrives den del av det overskytende som svarer til den andel inn­ tektene ved utvinning og rørledningstransport utgjør av inntektene i alle distrikter. Fordeling etter reglene foran foretas etter fradrag for underskudd oppstått i inntektsåret. Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomfø­ ring og utfylling av bestemmelsene i første og annet ledd, og om fordelingen av inntekter og utgifter som nevnt i foregående ledd, herunder for deltakere i kom­ mandittselskaper. e) Fradrag gis ikke for salgsprovisjoner, rabatt eller kost­ nader ved overdragelse av petroleum mellom virksom­ heter med fast tilknytning til hverandre. Virksomhet regnes å ha fast tilknytning til hveran­ dre når: a. En virksomhet deltar direkte eller indirekte i ledel­ sen, kontrollen eller kapitalen i en annen virksom­ het, eller b. samme person deltar direkte eller indirekte i ledel­ sen, kontrollen eller kapitalen i begge virksomhe­ ter. f) Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som er anskaffet til bruk i virksomhet som gjelder utvinning og rørledningstransport av petroleum, regnes som inn­ tekt av slik virksomhet. Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3b inntektsføres med minst 16 2/3 pst. pr. år. Tilsva­ rende tap er fradragsberettiget med inntil 16 2/3 pst. pr. år. Bestemmelsen i skatteloven § 14­70 gjelder tilsva­ rende. Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for andel i tillatelse til leting etter eller utvinning av petro­ leum i område som angitt i § 1 første ledd a. Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksom­ het likestilles med realisasjon etter annet ledd. Tilsva­ rende gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3b. Gevinsten eller tapet settes til det beløp som ville ha blitt medregnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi. g) Når innretninger brukt i utvinning eller rørlednings­ transport kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5­3, skal utgifter ved fjerningen ikke komme til fra­ drag ved inntektsansettelsen. Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven. Statens tilskudd til fjer­ ning er ikke skattepliktig inntekt. Det gis ikke i noe tilfelle fradrag for avsetninger til dekning av fremtidige utgifter til fjerning av innretnin­ ger brukt i utvinning eller rørledningstransport. h) Selskap som nevnt i § 5 skal i forhold til inntektsanset­ telsen ha en egenkapitalandel som minst utgjør 20 pst. av summen av selskapets gjeld og egenkapital i hen­ hold til balansen ved det regnskapsmessige årsopp­ gjør. Dersom selskapet i henhold til balansen ved utlø­ pet av inntektsåret har gjeld som utgjør mer enn 80 pst. av summen av gjeld og egenkapital, gis det bare fra­ drag ved ligningen for en forholdsmessig andel av net­ to finansutgifter som fordeles til sokkeldistriktet etter § 3d, og som svarer til forholdet mellom 80 pst. av summen av gjeld og egenkapital og samlet gjeld ifølge balansen. Ved anvendelse av bestemmelsen i foregå­ ende punktum skal gjelden ikke i noe tilfelle anses for å utgjøre mer enn 100 pst. av summen av gjeld og egenkapital. Egenkapital som er tilført virksomheten i løpet av inntektsåret skal bare medregnes som egenkapital ved 22 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 298 anvendelse av bestemmelsen i første ledd dersom den har vært i behold i virksomheten til utløpet av etterføl­ gende inntektsår. Egenkapital som ikke medregnes som egenkapital etter foregående punktum skal i stedet medregnes som gjeld. Skattepliktig som nevnt i § 5 skal sende melding til Oljeskattekontoret dersom det tas skritt til å ta egenkapital ut av særskattepliktig virk­ somhet utover det som følger av årsoppgjøret. Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal regnskapsmessig balanse ved årsoppgjøret endres i samsvar med korreksjoner av regnskapsmessig gjeld og egenkapital som er lagt til grunn ved ligningen for skatteformål. Renteutgifter vedrørende lån som er opptatt for å fi­ nansiere driftsmidler som avskrives etter § 3b kan ikke aktiveres som del av kostprisen for slikt driftsmiddel i større grad enn renteutgiftene kunne vært utgiftsført etter første ledd i denne bokstav. Finansutgifter som ikke fullt ut er blitt fordelt ved årets ligning skal komme til fradrag med en andel som svarer til fradragsberettiget andel etter første ledd det året utgiftene er pådratt. Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd for skattepliktig som lignes samlet med annet selskap med hensyn til fradrag for gjeldsrenter etter skatteloven § 4­30 fjerde ledd, beregnes forholdet mellom gjeld og summen av gjeld og egenkapital for vedkommende selskaper under ett. Som grunnlag for beregningen ut­ arbeider selskapene særskilt konsolidert balanse. i) Ved avtale om leie av flyttbar produksjonsinnretning kan leietaker som er skattepliktig etter § 5 kreve at det gis fradrag ved ligningen etter særskilte regler. Depar­ tementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjen­ nomføring av denne bokstav, herunder regler om skat­ temessig fradrag for avskrivninger, friinntekt og rente­ kostnader. § 5 annet ledd skal lyde: Særskatt utlignes på den inntekt av virksomheten som ligger til grunn for utligning av den alminnelige inntekts­ skatt. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved annen virksomhet enn utvinning og rørledningstransport som nevnt i § 1. Det gis ikke fradrag for tilskudd etter skatteloven § 6­42. 9. Lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag for barn og ungdom oppheves. 10.I lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. gjøres følgende endring: § 3 tredje ledd nr. 2) skal lyde: 2) Tjenestepensjonsordninger etter skatteloven § 6­46 første ledd. 11.I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer: § 3­13 nr. 6 skal lyde: 6. Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om be­ løp som skal regulere aksjers inngangsverdi i henhold til skatteloven § 10­34. § 4­2 nr. 1 bokstav a skal lyde: 1. Selvangivelse for vedkommende år skal leveres av a. den som har hatt formue eller inntekt som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn § 10­13 i skatteloven. § 4­4 nr. 5 skal lyde: 5. Når konsernselskap krever fradrag i skatt etter skat­ teloven § 10­2, må giver­ og mottakerselskap samtidig med innlevering av selvangivelsen, legge ved oppgave som viser at vilkårene i skatteloven § 10­ 4 er oppfylt. Oppgaven skal inneholde opplysninger om hvem som eier aksjene i datterselskapene, aksjonærenes bopel, an­ tallet aksjer som eies av den enkelte aksjonær samt når aksjene ble ervervet. Er det i noen av selskapene gitt be­ stemmelser som begrenser aksjonærenes stemmerett, må det gis opplysninger om dette. § 4­6 nr. 1 tredje punktum skal lyde: Ektefelle som i medhold av § 2­12 bokstav a i skatte­ loven krever seg lignet under ett med den annen ektefel­ le, skal -- når ektefellene den 1. november forut for inn­ tektsåret var bosatt i forskjellige kommuner -- levere like­ lydende selvangivelse i begge kommuner. § 4­6 nr. 2 bokstav b skal lyde: b. fritak for å levere selvangivelse i andre kommuner enn den hvor vedkommende skattyter er skattepliktig et­ ter § 3­1 eller § 3­2 i skatteloven. § 4­7 nr. 5 skal lyde: 5. Skattyter som skal ta fast opphold i utlandet og som ikke vil være skattepliktig her i henhold til skattelovens § 2­3 første ledd bokstavene a, b, e og f, jf. § 2­34, etter at han har forlatt landet, skal senest 4 uker før avreisen levere selvangivelse over sin formue og inntekt og kreve forhåndsligning. Midlertidig opphold her i landet medfø­ rer ikke slik plikt, men skattyter som er skattepliktig etter skattelovens § 2­3 første ledd bokstav d og annet ledd, kan sende selvangivelse og kreve forhåndsligning. § 4­9 nr. 1 skal lyde: 1. Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skattelo­ ven §§ 10­40 til 10­45, skal levere selskapsoppgave for vedkommende år. Boligselskap som faller inn under skatteloven § 7­12 skal levere selskapsoppgave etter regler fastsatt av Skattedirektoratet i forskrift. Departe­ mentet kan frita for plikten til å levere selskapsoppgave. § 4­9 nr. 2 første punktum skal lyde: 2. Selskapsoppgaven skal inneholde spesifikasjon av selskapets brutto formue og inntekt, fradragsposter og el­ lers andre opplysninger som har betydning for ligningen av deltakerne, herunder for fastsettelsen av personinntekt etter skatteloven § 12­10 første ledd bokstav b. § 4­10 nr. 4 skal lyde: 4. De plikter en skattyter har etter nr. 1­3 påhviler også styret og daglig leder i selskap som nevnt i skattelo­ 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 299 ven § 2­2 annet ledd, samt herværende representant for person bosatt i utlandet og der hjemmehørende selskap eller innretning. § 6­6 bokstav d skal lyde: d. institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring gi oppgave til ligningsmyndighetene over tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skat­ teloven § 6­42, § 6­11 nr. 1 bokstav d skal lyde: d. beregnet personinntekt for aksjonærene, jf. skattelo­ ven § 12­10 første ledd bokstav c. § 6­11 nr. 4 bokstav a skal lyde: a. forbruksforeninger og andre foreninger og lag som skattlegges etter skattelovens §§ 10­50 og 10­51 og § 6­16 bokstav c skal lyde: c. i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver m.v. etter § 6­ 2, saldo­ og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6­4 og § 6­13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6­ 3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6­5, livsforsikringspre­ mie, pensjonsforsikringspremie og innskudd i indivi­ duell pensjonsavtale (IPA) m.v., spare­ og fondsinn­ skudd, tilskudd til forskningsinstitutter m.v. og beta­ ling for pass og stell av barn m.v. etter § 6­6, utbetalinger m.v. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6­7, aksjonæroppgaver etter § 6­11, oppgaver fra Trygde­ etatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssen­ tral etter § 6­13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntek­ ter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 7­12 første til fjerde ledd og i boligsameier etter for­ skrift gitt i medhold av skatteloven § 7­21, skal overle­ veres i maskinlesbar form. § 8­5 nr. 1 skal lyde: 1. De verdier som er nevnt i skatteloven § 18­7 første ledd bokstavene b og c og fordelingen av dem mellom kommunene fastsettes av Riksskattenemnda etter oppga­ ve fra Norges vassdrags­ og energiverk. Før Norges vass­ drags­ og energiverk gir sin oppgave, skal det ha gitt ei­ eren av elektrisitetsverket og vedkommende lignings­ nemnder anledning til å uttale seg. § 8­5 nr. 2 skal lyde: 2. Riksskattenemnda avgjør krav som er fremsatt om fordeling av gjeld og gjeldsrenter etter skattelovens § 4­30 femte ledd og § 6­90 sjette ledd eller etter § 4­30 fjerde ledd. Blir kravet godtatt fastsetter Riksskattenemnda fra­ dragene i de enkelte kommuner. § 8­6 nr. 2 skal lyde: 2. Når en skattyter som er skattepliktig til en kommu­ ne etter reglene om bostedsbeskatning i skattelovens § 3­1 også er skattepliktig i annen kommune, skal lignings­ myndighetene i bostedskommunen fastsette a. det samlede fradrag for gjeld, gjeldsrenter og andre poster som skal fordeles mellom kommunene i forhold til formuens og inntektens størrelse, b. formue og inntekt for beregning av skatt til staten på grunnlag av oppgaver fra andre kommuner og fastset­ tinger i egen kommune, c. de fradrag som skal gis i nettoformue, nettoinntekt og skatt, og tillegg i skatt og d. den pensjonsgivende inntekt på grunnlag av oppgaver fra andre kommuner og fastsettinger i egen kommune. § 8­6 nr. 4 skal lyde: 4. Verdi og inntekt av aksje samt beregningsgrunnla­ get for fradragsberettiget bidrag etter skatteloven §§ 10­ 20 til 10­25 fastsettes av ligningsmyndighetene i den kommune hvor selskapet har kontor eller styret har sete. § 8­6 nr. 5 skal lyde: 5. For deltakere som skattlegges etter §§ 10­40 til 10­ 45 i skatteloven, skal ligningsmyndighetene i den kom­ mune hvor selskapets hovedkontor ligger, fastsette for­ mue og inntekt, herunder personinntekt, fra selskapet samlet på selskapets hånd. Det samme gjelder fastsettelse av gevinst eller tap og over­ eller underpris etter skattelo­ ven § 10­44. Driver selskapet virksomhet som er under­ gitt stedbunden beskatning i annen kommune, legges fastsettingene i disse kommuner til grunn ved kontor­ kommunens fastsetting. Ligningsmyndighetene i denne kommune foretar også fastsetting som nevnt i nr. 2 a og b for såvidt angår selskapet. Har selskapet ikke hovedkon­ tor, foretas fastsetting som nevnt i første, annet og fjerde punktum av ligningsmyndighetene i den kommune hvor flertallet av deltakerne bor eller hører hjemme. For sel­ skaper som er overført til sentral behandling etter § 2­4 nr. 1 b, foretas fastsettelse som nevnt i dette nr. av de sentrale ligningsmyndigheter. Departementet kan gi for­ skrifter til utfylling av denne bestemmelsen. § 8­6 nr. 6 skal lyde: 6. For deltakere som skattlegges etter §§ 10­60 til 10­ 68 i skatteloven, samt for deltakere i utenlandske selska­ per som omfattes av §§ 10­40 til 10­45 i skatteloven, skal Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsette skatte­ pliktig formue og inntekt. Departementet kan gi regler til utfylling av denne bestemmelsen. § 8­6 nr. 7 skal lyde: 7. For selskap som lignes etter reglene i skatteloven §§ 8­10 til 8­19 skal Sentralskattekontoret for storbedrif­ ter fastsette skattepliktig formue og inntekt, samt tonna­ sjeskatt. Dette gjelder til og med det inntektsåret selska­ pet trer ut av ordningen med ligning etter reglene i skat­ teloven §§ 8­10 til 8­19. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne paragraf. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 300 § 8­8 nr. 1 tredje punktum skal lyde: Personlig skattyter og slik skattyters bo skal likevel tas med i listen bare i den kommune hvor vedkommende er skattepliktig etter skattelovens § 3­1 eller § 3­7. § 9­3 skal lyde: 1. Aksjeselskap har rett til å klage over verdsettingen av aksjene, over fastsettingen av beløp som regulerer ak­ sjenes inngangsverdi etter skatteloven § 10­ 34, og over beregnet personinntekt for aksjonærene etter skatteloven §§ 12­10 til 12­17. 2. Selskap hvor deltakerne skattlegges etter §§ 10­ 40 til 10­45 i skatteloven, kan klage over fastsetting av for­ mue og inntekt fra selskapet. 3. Boligselskap kan klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet. 4. § 9­2 gjelder tilsvarende. Klage som nevnt i nr. 2, leveres til ligningskontoret i den kommune som er nevnt i § 4­9 nr. 5. Ved klage over beregnings­ eller registre­ ringsfeil ved fastsettelse av gjennomgående regulerings­ beløp i henhold til skatteloven § 10­34 sjette ledd skal klagefristen være 2 uker. § 10­1 nr. 1 første punktum skal lyde: 1. Skattyter som leverer selvangivelse eller årsoppgjør etter fristen til den kommune hvor han er skattepliktig et­ ter § 3­1, § 3­2 eller § 3­7 i skatteloven, skal svare en forsinkelsesavgift. § 11­3 skal lyde: Kommuner som er uenige om hvor en skattyters for­ mue og inntekt skal beskattes etter skattelovens kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. Avgjørelsen skal begrun­ nes for så vidt grunnene kan antas å ha betydning ut over den foreliggende sak. 12. I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: § 2­2 første ledd skal lyde: Et forvaltningsselskap kan ikke overta forvaltningen av et verdipapirfond uten samtykke av tilsynsmyndighe­ ten. Samtykke gis særskilt for hvert verdipapirfond. Det kreves uttrykkelig samtykke av tilsynsmyndigheten for at et verdipapirfond skal kunne omfatte midler som nevnt i skatteloven § 16­11. § 2­2 annet ledd siste punktum skal lyde: Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra denne lovs § 4­4, § 4­6 og § 4­7 for verdipapirfond som faller inn under overgangsregler til skatteloven §§ 14­40 til 14­ 48 om avregning av negativ saldo, jf. lov 20. juli 1991 nr. 54. 13.I lov om endringer i lov av 17. desember 1982 nr. 78 om særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord­ Troms oppheves. 14.Lov av 23. mars 1984 nr. 11 om avviklings­ og omstil­ lingsfond for reineiere oppheves. 15.I lov om endringer i lov av 8. april 1984 nr. 59 om for­ dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endringer: § 9­4 første ledd nr. 5) skal lyde: 5) fordring på refusjon etter skatteloven § 16­40. § 9­4 annet ledd annet punktum skal lyde: Fordring på refusjon etter skatteloven § 16­40 regnes i denne sammenheng som forfalt ved utligningen av den skatt som gir grunnlag for kravet. 16.I lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen gjø­ res følgende endring: § 2 første ledd annet punktum skal lyde: Skatt som nevnt i skatteloven § 10­13, eller tilsvaren­ de skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge, tas ikke i betrakt­ ning ved beregningen etter første punktum. 17.Lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjø­ menn bosatt i utlandet oppheves. 18.Lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskat­ ning av selskaper og selskapsdeltakere (selskaps­ skatteloven) oppheves. 19.I lov av 22. november 1996 nr. 65 om statens postsel­ skap gjøres følgende endring: § 43 annet ledd skal lyde: Det som er bestemt om utdeling av utbytte i § 44, § 45, § 46 gjelder tilsvarende for konsernbidrag etter skatteloven §§ 10­2 til 10­4. Regelen om reservefondsav­ setning i § 41 annet ledd bokstav b gjelder likevel ikke for konsernbidrag. 20.I lov av 22. november 1996 nr. 66 om statens jernba­ netrafikkselskap gjøres følgende endring: § 43 annet ledd skal lyde: Det som er bestemt om utdeling av utbytte i § 44, § 45, § 46 gjelder tilsvarende for konsernbidrag etter skatteloven §§ 10­2 til 10­4. Regelen om reservefondsav­ setning i § 41 annet ledd bokstav b gjelder likevel ikke for konsernbidrag. 21.I lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatteloven) gjøres følgende endringer: § 1­3 annet ledd skal lyde: Med selskap menes aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven kapittel 10 samt boer etter slike. § 1­4 første ledd skal lyde: Formues­ og inntektsskatt etter denne lov kan ikke på­ legges institusjoner m.v. som omfattes av skatteloven § 2­30 første ledd bokstavene b og d og § 2­32 første og fjerde ledd. 2. mars -- Votering i sak nr. 3 1999 301 § 2­2 annet ledd første punktum skal lyde: Personer som tar midlertidig opphold på Svalbard og der mottar ytelser som nevnt i skatteloven § 5­10 bokstav c skal svare skatt til Svalbard av ytelsene dersom opphol­ det varer sammenhengende i minst 30 dager, og vedkom­ mende var i aktivt arbeid på Svalbard da retten til utbeta­ ling oppstod. § 3­1 skal lyde: Formue og inntekt av annen art enn nevnt i § 3­2 skattlegges etter reglene i skatteloven, med mindre annet er bestemt. I skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene om vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling av beskat­ ningsretten mellom kommuner, om sambeskatning av ek­ tefeller, om minstefradrag og særfradrag samt om bereg­ ning av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer m.v. Vi­ dere unntas §§ 2­30 til 2­32 fjerde ledd, § 6­13 første ledd, §§ 6­18 til 6­20, §§ 6­42 til 6­44, §§ 6­47 til 6­49, § 6­61, §§ 16­10 og 16­11, samt kapittel 15 og 17. Departementet kan gi nærmere regler om at forret­ ningsbygg på Svalbard og bygg med kort levetid kan av­ skrives med inntil dobbel prosentsats. § 3­2 skal lyde: Skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt i skatteloven § 12­2 bokstavene a, b og c beregnes med en prosentvis fastsatt del av ytelsens bruttoverdi, jf. § 5­2. 22.I lov av 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen gjøres følgende endring: § 3 skal lyde: Skatten tilfaller den kommune hvor skattyteren etter reglene i skatteloven anses bosatt. 23.I lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (artistskatteloven) gjøres følgende endringer: § 1 annet ledd skal lyde: Skatteplikt etter denne lov gjelder for de første 6 må­ nedene artisten oppholder seg i Norge, uansett opphol­ dets varighet. Dersom oppholdet varer minst 6 måneder, trer alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 2­1 første ledd inn i stedet. Trukket skatt etter denne lov § 7 omgjø­ res da til forskudd på slik skatt etter lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt. For det år artisten kom til riket, skal trukket skatt etter § 7 anses som endelig skatt uten ligning dersom oppholdet i dette år var mindre enn 6 måneder. § 10 skal lyde: Skatten og eventuelle renter er tvangsgrunnlag for ut­ legg hos enhver som er ansvarlig for den og har samme fortrinnsrett ved insolvensbehandling av boer som for­ mues­ og inntektsskatt til staten etter skatteloven. 24. I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: § 3­15 første ledd skal lyde: Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt et­ ter skatteloven § 12­2. § 3­15 annet ledd skal lyde: Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel ikke a) pensjon, føderåd og livrente som er et ledd i en pen­ sjonsordning i arbeidsforhold og utbetalinger under in­ dividuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bok­ stav c. b) rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15­7, 16­ 7 og 17­6. c) barns inntekt som inngår ved beregning av personinn­ tekt hos barnets foreldre, unntatt inntekt som er nevnt i skatteloven § 2­13 første til tredje ledd og § 2­14 an­ net ledd. § 3­15 fjerde ledd første punktum skal lyde: En person som er innvilget en inntektsavhengig ytelse etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som får beregnet personinntekt fra foretak etter skatteloven § 12­10 første ledd bokstavene b og c, kan kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned. § 23­2 tredje ledd skal lyde: Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag el­ ler verv som nevnt i skatteloven § 5­10 bokstavene a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av for­ skottstrekk, se skattebetalingsloven § 5 og § 6. § 23­3 skal lyde: Trygdeavgift fastsettes i prosent av personinntekt etter skatteloven § 12­2. Avgiften betales med: 1. Lav sats av: a) pensjon, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, føderåd og utbetalinger under indi­ viduell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bok­ stav c, b) rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15­ 7, 16­7 og 17­6, c) personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år. 2. Mellomsats av a) lønn og annen godtgjørelse som nevnt i skatteloven §12­2 bokstav a, b) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12­ 10 før­ ste ledd bokstavene a og b vunnet i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23­5, c) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12­ 10 før­ ste ledd bokstavene a og b vunnet ved jordbruk med binæringer og skogbruk, 2. mars -- Votering i sak nr. 4 1999 302 d) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12­ 10 før­ ste ledd bokstavene a og b for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem, e) personinntekt fra næringsvirksomhet og selskap etter skatteloven § 12­10 første ledd bokstavene a, b og c for den del av slik inntekt som overstiger tolv ganger grunnbeløpet. Er grunnbeløpet blitt endret i løpet av kalenderåret, skal det gjennomsnittlige grunnbeløpet legges til grunn. 3. Høy sats av personinntekt som er fastsatt etter skatte­ loven § 12­2 og som ikke går inn under nr. 1 eller 2. Av ytelser til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 og 14 beregnes det avgift med satsene for den inntekten som ytelsene erstatter. Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 17 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 17 000 kroner. For ektefeller som har felles skatteoppgjør, skal avgif­ ten fastsettes samlet. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. 25.I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (ak­ sjeloven) gjøres følgende endring: § 8­5 første ledd skal lyde: (1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet kon­ sernselskap, jf. skatteloven §§ 10­2 til 10­4. 26.I lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endring: § 8­5 første ledd skal lyde: (1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet kon­ sernselskap, jf. skatteloven §§ 10­2 til 10­4. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har Siv Jensen sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v. I. I lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer: I § 1­1 skal innledningen til første ledd lyde: Som eiendomsmegling forstås i denne lov å opptre som mellommann, herunder å forestå oppgjør, ved § 1­1 tredje ledd skal lyde: (3) Som eiendomsmegling regnes ikke formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av rom i hoteller, her­ berger mv. for overnatting eller opphold. Unntaket om­ fatter ikke tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspart­ loven). § 1­2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Dette gjelder heller ikke for banker som forestår opp­ gjør som nevnt i § 1­1 første ledd. I § 2­1 skal innledningen til første ledd lyde: Kredittilsynet kan gi bevilling til å drive eiendoms­ megling til: § 2­1 annet ledd skal lyde: Kredittilsynet kan i det enkelte tilfelle gi bevilling til å drive eiendomsmegling til bank eller boligbyggelag. Det kan stilles vilkår for slik bevilling. I vilkårene kan det gjøres unntak fra reglene gitt i eller i medhold av § 2­5 om sikkerhetsstillelse. § 2­1 nytt tredje ledd skal lyde: Boligbyggelag kan uten bevilling medvirke til omset­ ning av andeler i tilknyttede borettslag der boligbyggela­ get er forretningsfører. For slik medvirkning gjelder §§ 2­4, 2­5 og 2­7, samt kapittel 3, kapittel 4 unntatt § 4­1 første ledd og kapittel 5. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra reglene gitt i eller i medhold av § 2­5. Nåværende § 2­1 tredje ledd blir nytt fjerde ledd, som skal lyde: (4) Person eller foretak som gis bevilling til å drive ei­ endomsmegling må: 1. ha fast kontorsted i Norge, 2. stille sikkerhet som angitt i § 2­5, 3. være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller, og 4. ikke ha gjort seg skyldig i forhold som etter § 2­8 annet ledd nr. 4 eller 5 kunne ha ført til at bevillingen ville blitt kalt tilbake. Foretak må dessuten ha eiendeler med verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser. Nåværende § 2­1 fjerde ledd blir nytt femte ledd. § 2­2 første og annet ledd skal lyde: (1) Person eller foretak som har bevilling etter § 2­1 skal etter søknad til Kredittilsynet meddeles tillatelse til å opprette avdelingskontor (filial) som fra fast kontorsted 2. mars -- Votering i sak nr. 4 1999 303 driver eiendomsmegling, dersom kontoret har en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev eller er advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, og det er stilt sikkerhet som omfatter kontorets virksomhet. (2) Departementet kan gi nærmere regler om etable­ ring i utlandet av avdelingskontor (filial) eller dattersel­ skap, eller annen virksomhet der bevillingshaveren har dominerende innflytelse. § 2­3 første ledd skal lyde: (1) Eiendomsmeglerbrev utstedes av Kredittilsynet til den som: 1. har bestått godkjent eiendomsmeglereksamen, 2. har minst to års praktisk erfaring, 3. har ført en hederlig vandel, 4. er myndig, 5. er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, og 6. ikke har gjort seg skyldig i forhold som etter § 2­ 9 annet ledd kunne ha ført til at eiendomsmeglerbrevet ville blitt kalt tilbake. § 2­3 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for at eiendomsmeglerbrev utstedes til den som har rett til å drive eiendomsmegling i en annen stat som er part i EØS­avtalen eller en stat Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av eiendomsmeglere med dersom: 1. vedkommende har bestått en egnethetsprøve eller gjennomført en prøveperiode i samsvar med regler fastsatt av departementet, og 2. vilkårene i første ledd nr. 3 til 6 er oppfylt. Departementet kan gi nærmere regler om vilkår for utstedelse av eiendomsmeglerbrev til utenlandske eien­ domsmeglere. Nåværende § 2­3 tredje ledd blir nytt fjerde ledd. § 2­5 første ledd første punktum skal lyde: Person eller foretak som har bevilling til å drive eien­ domsmegling etter § 2­1 og advokater som driver eien­ domsmegling må ha en forsikring som dekker det ansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelse av eien­ domsmeglingsvirksomheten. § 2­6 første ledd skal lyde: Person eller selskap som har bevilling etter § 2­1 før­ ste ledd kan ikke drive annen næringsvirksomhet enn ei­ endomsmegling. § 2­7 første og annet ledd skal lyde: (1) Kredittilsynet fører kontroll og tilsyn med eien­ domsmegling, jf § 1­1, etter kredittilsynsloven. Kredittil­ synet kan i den forbindelse gi pålegg og for øvrig be­ stemme i hvilken utstrekning og på hvilken måte kontrol­ len til enhver tid skal gjennomføres. (2) Person eller foretak med bevilling til å drive eien­ domsmegling plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet angående eiendomsmeglingen. Dis­ se plikter også å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll de forretningsbøker og øvrige dokumenter samt utskrif­ ter av den elektronisk lagrede informasjon som angår ei­ endomsmeglingen. Ny § 2­8 skal lyde: § 2­8 Bortfall av retten til å drive eiendomsmegling (1) Kredittilsynet skal kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom 1. en person eller foretak med bevilling til å drive eien­ domsmegling blir tatt under konkursbehandling, eller 2. en person med bevilling til å drive eiendomsmegling får eiendomsmeglerbrevet kalt tilbake. (2) Kredittilsynet kan kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom en person eller foretak med be­ villing til å drive eiendomsmegling: 1. ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2­1 fjerde ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen, 2. ikke lenger har en faglig leder som oppfyller kravene i § 2­1 femte ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen, 3. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsynet, 4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, eller 5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirk­ somheten kan være til skade for allmenne interesser. (3) Kredittilsynet kan sette en frist for å bringe forhol­ dene som nevnt i annet ledd i orden. Er forholdet ikke rettet opp innen fristens utløp, kan Kredittilsynet kalle bevillingen tilbake. (4) Kredittilsynet kan kreve at en advokats eiendoms­ meglingsvirksomhet skal opphøre dersom advokaten: 1. ikke lenger har advokatbevilling, 2. ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, 3. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsy­ net eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, 4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, eller 5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirk­ somheten kan være til skade for allmenne interesser. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 2­9 skal lyde: (1) Kredittilsynet skal kalle tilbake eiendomsmegler­ brev dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller krave­ ne i § 2­3 første ledd nr. 4 og 5. (2) Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmegler­ brev dersom en eiendomsmegler anses uskikket fordi vedkommende: 1. har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesut­ øvelsen, eller 2. mars -- Votering i sak nr. 4 1999 304 2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt eiendoms­ meglers plikter etter lov eller forskrifter. Presidenten: Til første ledd ligg det føre eit avvikan­ de forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde. Forslaget lyder: «I lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v. gjøres følgende endring: § 2­9 første ledd skal lyde: Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmegler­ brev dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller kra­ vene i § 2­3 første ledd nr. 4 og 5.» Det vert først votert alternativt mellom innstillinga til fyrste ledd og dette forslaget, og deretter over innstillin­ gas andre ledd. V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til fyrste ledd og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde vart innstillinga vedteken med 57 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.17.31) 2. Tilrådinga frå komiteen til andre ledd vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Ny § 2­10 skal lyde: § 2­10 Suspensjon av retten til å drive eiendoms­ megling. (1) Dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av bevillingen, kan Kredittilsynet suspendere bevillingen inntil straffesaken er avsluttet. Slik suspensjon kan også skje dersom den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten i et foretak er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av foreta­ kets bevilling. Kredittilsynet kan på samme måte bestem­ me at en advokats rett til å drive eiendomsmegling skal suspenderes inntil straffesaken er avsluttet. § 4­1 nytt annet ledd skal lyde: (2) Er vederlaget avtalt som en prosentdel av kjøpe­ summen (provisjon), gjelder bestemmelsene i § 4­2 og § 4­3 om ikke annet følger av oppdraget. Nåværende § 4­1 annet ledd blir nytt tredje ledd. II. I lov av 7. desember 1956 nr. 1 skal lovens tittel lyde: Lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikrings­ selskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven). III. I lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag skal § 1 tredje ledd oppheves. Nåværende § 1 fjerde til sjette ledd, blir nye tredje til femte ledd. IV. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 2 før­ ste ledd annet og tredje punktum lyde: Banken kan ikke stiftes med grunnfond på mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at grunnfondet settes til et mindre beløp, men ikke mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 1 million euro. V. I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 5 første ledd første og annet punktum lyde: En forretningsbank kan ikke stiftes med en aksjekapi­ tal på mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at aksjekapitalen settes til et lavere beløp, men ikke mindre enn et beløp som svarer til 1 million euro. VI. I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksom­ het og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer: § 2­22 annet ledd første punktum skal lyde: Stiftelsens vedtekter og vedtektsendringer skal god­ kjennes av Kredittilsynet som fører tilsyn med stiftelsens virksomhet etter kredittilsynsloven. § 3­5 første ledd første og annet punktum skal lyde: Et finansieringsforetak kan ikke stiftes med mindre aksjekapital eller grunnfond enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige til­ felle samtykke i at aksjekapitalen eller grunnfondet settes til et lavere beløp, men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 1 million euro. VII. I lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regn­ skapsførere skal § 13 første ledd første punktum lyde: Tilsyn med autoriserte regnskapsførere, regnskapsfø­ rerselskaper og regnskapsførere som nevnt i § 16 føres av Kredittilsynet etter kredittilsynsloven. VIII. I lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansin­ stitusjoner skal § 2­11 annet ledd første punktum lyde: Ved utbetaling skal det enkelte fond sikre at hver inn­ skyter først får dekket et tap på innskudd inntil et beløp i norske kroner som svarer til 20.000 euro. IX. I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjø­ res følgende endringer: 2. mars -- Referat 1999 305 § 5­1 første ledd første punktum skal lyde: Ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipa­ pirmarkedet og gjelder et beløp større enn 40.000 euro, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapitlet. § 5­2 annet ledd skal lyde: Reglene i § 5­1 gjelder ikke tilbud om erverv eller teg­ ning av verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser med pålydende eller krav på vederlag på minst 40.000 euro. § 8­9 første ledd skal lyde: Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 730.000 euro. For foretak som i henhold til til­ latelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester, kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital, men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 125.000 euro. § 12­3 første ledd skal lyde: Kredittilsynet har taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7 første ledd. X. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til for­ skjellig tid. Departementet kan fastsette overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtin­ get. S a k n r . 5 Referat 1. (61) Lov om endringar i lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) (dispasjøreksamen) (Ot.prp. nr. 36 (1998­99)) Enst.: Vert send justiskomiteen. 2. (62) Lov om endringer i lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (Valgloven) (Ot.prp. nr. 37 (1998­99)) Enst.: Vert send kontroll­ og konstitusjonskomite­ en. Møtet slutt kl. 13.20.