23. feb. -- Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)
1999 221
Møte tirsdag den 23. februar kl. 14.10
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n (nr. 16):
1. Innstilling fra næringskomiteen om lov om retten til å
delta i fiske og fangst (deltakerloven)
(Innst. O. nr. 38 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 67 (1997­
98))
2. Referat
Presidenten: S t a t s r å d P e t e r A n g e l ­
s e n overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om lov om retten til å
delta i fiske og fangst (deltakerloven) (Innst. O. nr. 38
(1998­99), jf. Ot.prp. nr. 67 (1997­98))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalg­
te 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Med det opplegg som er skissert av presidenten, antar
presidenten at Odelstinget kan fullføre dette møtet innen
reglementsmessig tid.
Terje Knudsen (Frp) (ordfører for saken): I denne
proposisjonen legges det fram forslag om ny lov om ret­
ten til å delta i fiske og fangst. Den nye loven erstatter
fem tidligere lover.
Det er positivt at lovverket som regulerer adgangen til
å drive ervervsmessig fiske, samles i én felles lov. Ko­
miteen ber Fiskeridepartementet vurdere om det også
kan være hensiktsmessig å integrere saltvannsfiskeloven,
som omhandler utøvelsen av fiske og fangst, i en ny fel­
les fiskerilov.
Komiteen mener at deltakerloven er viktig i forhold til
å regulere deltakelsen i fisket. Fremskrittspartiet og
Høyre ønsker å få vurdert visse sider ved loven og vil
derfor fremme forslag i tråd med dette.
Fremskrittspartiet merker seg at det i departementets
lovforslag er foreslått at Kongen gis myndighet til å fast­
sette en avgift for innføring i merkevareregisteret, og en
årlig avgift så lenge fartøyet står i registeret. Frem­
skrittspartiet er uenig i den delen som gjelder årlig avgift,
og finner intet annet grunnlag for en slik avgift enn avgift
for avgiften sin del.
I lovframlegget vil man skjerpe aktivitetskravet om
ervervsmessig fiske eller fangst på norsk fartøy, slik at
søkeren må ha drevet ervervsmessig fiske eller fangst på
norsk fartøy i minst tre av de siste fem år, mot tre av de
siste ti år i dagens lovgivning. Dette ser Fremskrittsparti­
et alvorlig på, fordi vi mener det ikke foreligger noen god
nok begrunnelse for å skjerpe aktivitetskravet.
Det er ingen tvil om at det er blitt så krevende å kom­
binere rederivirksomhet og aktivt fiske at de fleste større
fiskebåtrederier drives av personer som ikke selv er akti­
ve fiskere. Fremskrittspartiet mener derfor at formålet
med deltakerloven -- at bare aktive fiskere skal eie fiske­
fartøyer -- ikke lenger er oppfylt for større fartøyer, og at
Fiskeridepartementets forslag om å endre kravet til er­
vervstillatelse fra «aktivt» til «ervervsmessig» fiske for­
maliserer et system der profesjonelle landbaserte redere
har både rett og anledning til å eie større fiskefartøyer.
Det blir vanskelig å se noen prinsipiell forskjell på om
fiskefartøyer er eid av profesjonelle fiskebåtredere eller
av industrien. Dette i tillegg til at det gis ganske mange
dispensasjoner, gjør at deltakerloven blir svært uthulet.
Fremskrittspartiet tar konsekvensen av dette og foreslår
at Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en egen
sak for Stortinget med sikte på å avvikle deltakerloven.
En annen sak som taler for det samme, er at fiskere/re­
dere fritt kan integrere vertikalt ved å investere i fiskein­
dustrianlegg, mens fiskeindustribedriftene er lovmessig
forhindret fra å investere i fiskebåter. Fremskrittspartiet
mener at det nå må vurderes om norsk fiskeindustri skal
likestilles med aktive redere/korresponderende redere i
forhold til retten til å eie fiskefartøy.
Jeg tar hermed opp forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet
og Høyre, og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forsla­
gene står å lese i innstillingen.
Presidenten: Terje Knudsen har tatt opp de forslag
han refererte til.
Rita Tveiten (A): Det er grunn til å understreka at det
er ein samla komite som uttalar seg om at fiskeressursane
tilhøyrer det norske folk i fellesskap, og at ingen enkelt­
personar eller selskap vederlagsfritt kan få evigvarande
eigedomsrett til desse ressursane. Eg ser dette som ei klar
melding, som eg er svært glad for. For Arbeidarpartiet
står hovudregelen om at fiskeflåten skal vera fiskareigd,
fast. Yrkesvernet er med på å tryggja ein spreidd eigar­
skap.
For å sikra den landbaserte industrien råstoff, og for å
sikra den regionale fordelinga av fiskerettane, har det
vore naudsynt å innvilga dispensasjon for fiskeindustrien
når det gjeld retten til å eiga fiskefartøy. Dette dispensa­
sjonshøvet må halda fram. Det må kunna gjerast unntak
frå hovudregelen når det er naudsynt for å medverka til
livskraftige fiskerimiljø, oppretthalda den geografiske
fordelinga av fiskefartøy og auka høvet til verdiskaping i
samspelet mellom flåten og industrien på land.
For å sikra likebehandling er det grunn til å utarbeida
eit regelverk knytt til dispensasjonsordningane. I delar av
landet er no om lag 75 pst. av ferskfisktrålarane in­

23. feb. -- Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 1999
222
dustrieigde. Det kan difor vera på sin plass å få fram ei
evaluering av om -- og eventuelt i kva grad -- vertikalinte­
grerte verksemder er meir lønsame og gjev tryggare ar­
beidsplassar enn verksemder som ikkje har ei slik organi­
sering.
Eg har merka meg at ei avhandling utført ved Univer­
sitetet i Tromsø omtalar dette. Det må seiast å vera posi­
tivt at me får fram forskingsmateriale på dette området,
slik at me har meir kunnskapsbaserte fakta å halda oss til.
Arbeidarpartiet er samd i framlegget om å skjerpa ak­
tivitetskravet for å få ervervsløyve, frå tre av dei siste ti
åra til no tre av dei fem siste åra. Det må likevel under­
strekast at det kan oppstå situasjonar der det faktisk ikkje
er noko råstoff å fiska på, jamfør litt av det me snakka
om i Storetinget tidlegare i dag, om selinvasjonar og lik­
nande. Det kan faktisk oppstå ein slik situasjon, og det
må departementet ta omsyn til når ein ser nærare på ut­
forminga av dette regelverket.
Arbeidarpartiet er òg samd i at det vert innført ei av­
gift for å stå i merkeregisteret. Intensjonen bak framleg­
get -- som òg er ei hovudmålsetjing -- er at det skal verta
enklare å få fartøy som ikkje er i bruk, ut av næringa. Det
må vera viktig å skaffa seg grep som gjer at me får tilpas­
sa omfanget av fartøy til det ressursgrunnlaget som me
har.
Komiteen har understreka at departementet i større
grad må nytte seg av retten til å inndra konsesjonar som
ikkje er i bruk, med sikte på å redusera den totale kapasi­
teten når me vitterleg har eit regelverk som gjev høve til
det. Eg har i løpet av høyringsrundane som me har hatt,
fått klar melding, spesielt frå Nordsjø­området, om at det
er frustrasjon over at trålkonsesjonar som er såkalla
sovande, plutseleg dukkar opp når det viser seg å vera eit
godt fiske, noko som sjølvsagt reduserer grunnlaget for
dei som skal vera med i næringa heile tida og ikkje kan la
konsesjonen sova i kortare eller lengre tid.
Eg er glad for at ein samla komite har tatt fatt i situa­
sjonen for gjenlevande ektefelle etter fiskar som er om­
komen, slik at ektefellen skal få retten til å driva fartøyet
vidare og få høve til å rå over kvoten. Eg må i den
samanhengen seia at det er ein klar fordel om kvinna,
som det oftast dreiar seg om, har såpass aktiv deltaking i
drifta av fiskebåten at ho kan jamstillast med administra­
tive reiarar. Dette vil i seg sjølv vera ei livstrygding for
henne.
Eit av dei grepa som Regjeringa må vurdera for å få
fleire kvinner aktive i fiskerinæringa, er at dei som har
sine på sjøen, får vera delaktige i drifta av reiarlaget. Det
vil i seg sjølv vera med på å styrkja kvinnene sin posisjon
og gjera det meir naturleg at dei aktivt går inn i næringa.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Også i denne saka er
det eit breitt fleirtal for Regjeringa sin politikk. Debatten
er for det alt vesentlege ført i Stortinget i den fyrste saka
i dag, så difor berre ei lita oppsummering:
Lova er grunngjeven med at det er behov for å avgren­
sa ressursuttaket for å få ei langsiktig og berekraftig ut­
nytting av fiskeriressursane. Fiskeria er så effektive i dag
at fritt fiske kunne tømma havet -- til uboteleg skade for
komande generasjonar -- og difor må vi ha deltakarlova,
med dei reguleringane som her er føreslått.
Den aukande etterspurnaden etter fisk på verdsbasis
aukar også verdien av våre fiskeressursar tilsvarande, og
Kristeleg Folkeparti meiner at dette kjem heile samfun­
net til gode, fordi fiskeri er ei næring som er spreidd
langs heile norskekysten.
Vi er saman med fleirtalet i å føreslå ei avgift for å stå
i merkeregisteret. Dette er fordi ei slik lita og differensi­
ert avgift som det her er meint, vil medføra ei nødvendig
opprydding i registeret ved at dei som ikkje er fiskarar,
neppe vil betala den avgifta.
Lova skjerpar aktivitetskravet, men med den «up to
date»­forståinga at «aktive» reiarar på land er likestilte
med dei om bord på båten. Lova har gitt rom for forstan­
dige og rimelege dispensasjonsordningar.
Kristeleg Folkeparti meiner ein må vidareføra reglane
for å sikra ein fiskareigd flåte, sjølv om ein også her op­
nar for dispensasjonar. Viktig er det å fastslå -- slik Rita
Tveiten også no nettopp gjorde -- at gjenlevande ektefelle
etter aktiv fiskebåteigar må ha rett til å halda fram drifta
av båten. Noko anna ville vera hårreisande.
Ivar Kristiansen (H): Saksordfører har på en utmer­
ket måte lagt fram komiteens innstilling. La det være helt
klart med en gang at Høyre vil ha en lov som regulerer
deltakelsen i fisket, men vi vil ha den endret. Konklusjo­
nen fra Høyres side er følgende: Vi ønsker at deltakerlo­
ven endres slik at både redere, aktive fiskere og fiske­
industrien kan eie fartøyer over 70 fot. For mindre far­
tøyer opprettholdes målsettingen om en flåte eid av ak­
tive fiskere.
Regjeringens forslag om en innstramming i aktivitets­
kravet avvises. Det er slett ikke noe bidrag til å skape et
grunnlag for å rekruttere ungdom og gjerne aktive eiere
til flåten å gjøre adgangen mer komplisert enn den allere­
de er i dag.
Det er noe rart i samfunnet når man ønsker å ha et til
de grader finmasket særlovverk for fiskerinæringen. Her
kan mer eller mindre én mann i dette landet eie f.eks.
Aker RGI med nokså mange milliarder i omsetning og
nokså mange tusener sysselsatt, mens man i industrien på
land ikke skal ha anledning til å eie et fartøy, et enslig
fartøy, over 70 fot. Jeg tror ikke dette er den rette innfalls­
vinkelen til å møte de utfordringer vi står foran i fiskeri­
næringen mot det neste århundreskiftet, jf. formiddagens
debatt i Stortinget om behovet for økt verdiskaping, som
jeg tror alle sammen er enige om.
Når det gjelder behovet for økt videreforedling, er det
soleklart at den må skje i industrien. Jeg ser klart at her er
en glidende holdning hos flere partier når det gjelder å gå
noe i retning av den politikken som Høyre står for på det­
te området. Men man tar bare et lite skritt om gangen og
ikke et stort jafs, som man egentlig burde ha gjort her for
å bidra til at industrien på land kan få stabile rammevil­
kår, og også anledning til å gå inn på eiersiden i en meget
kapitalintensiv næring for å skape det som vi alle
sammen etterlyser, stabile leveranser av råstoff. De pro­
blemene som først og fremst industrien strir med når det

23. feb. -- Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)
1999 223
gjelder ustabilitet -- mangel på råstofftilgang, permitte­
ringer, delvis nedslitte anlegg og også selvfølgelig når
høysesongen er der, behov for å skaffe økt og stabil ar­
beidskraft -- skulle være godt kjent for Stortinget. Jeg tror
at i denne sammenhengen bør industrien på land få de
samme mulighetene som de såkalte aktive rederne som
er på land, men som har eierforhold i flåten, og som nå i
større og større grad også går inn på eiersiden i fiskein­
dustrien. Vi må også kunne snu dette andre veien, slik at
industrien på land kan få økt anledning til eierskap i flå­
ten. Det ville være en styrke for fiskerinæringen. Det vil­
le være en styrke for Stortingets målsetting om økt bear­
beiding og verdiskaping i fiskerinæringen, noe fiskerinæ­
ringen har behov for.
Odd Roger Enoksen (Sp) (komiteens leder): Proble­
met i forhold til det som Ivar Kristiansen nå var inne på,
er at vi ikke diskuterer industriens muligheter til å eie et
enslig fartøy over 70 fot. I Nord­Norge eier industrien i
hovedsak alle ferskfisktrålerne. I all hovedsak er fersk­
fisktrålerne eid av industrien. Til tross for det sliter in­
dustrien med en del av de problemene som Ivar Kristian­
sen påpeker om ustabilitet og mangel på råstoff. Jeg tror
ikke de utfordringene som industrien står overfor, kan
møtes etter de linjer som Høyre her skisserer. Hvis ikke
industrien er i stand til å konkurrere om det råstoffet som
en fiskereid flåte bringer på land, vil man heller ikke løse
problemene med å ha en industrieid flåte. Det eneste man
da vil oppnå, er at prisen på råstoff skal ytterligere ned,
og at det er de som jobber i den flåten, som skal betale
for et enda rimeligere råstoff til industrien.
Med bakgrunn i at vi nettopp har vært gjennom en
ganske omfattende debatt i Stortinget om utviklingen av
fiskerinæringen, skal jeg fatte meg i korthet.
Fiskeridepartementet har gjennom framleggelsen av
Ot.prp. nr. 67 samlet alle regler om adgangen til å drive
ervervsmessig fiske, i én lov. Etter min oppfatning bidrar
dette til å gjøre lovverket både mer helhetlig og mer
oversiktlig.
Regjeringen får også på alle punkter tilslutning til de
forslag som er fremmet gjennom loven. Man får tilslut­
ning til forslaget om å innføre en avgift for å stå i merke­
registeret. Forslaget om å skjerpe aktivitetskravet får til­
slutning, og man får tilslutning til hovedprinsippet om at
vi fortsatt skal ha en fiskereid flåte.
En enstemmig komite sier i innstillingen at det er nød­
vendig «å begrense ressursuttaket av hensyn til en lang­
siktig og bærekraftig utnytting av ressursene».
Man sier videre at dette vil «medføre at deltagelsen i
fisket i noen grad må begrenses». Og en enstemmig ko­
mite sier for det tredje at «deltagerloven er viktig i for­
hold til å regulere deltagelsen i fisket og derved den sam­
lede kapasitet i fiskeflåten.»
Denne merknaden er enstemmig; den er også Frem­
skrittspartiet med på.
Fremskrittspartiet er imot reguleringer, som man sier i
innlegget, men erkjenner behovet for at man har disse re­
guleringene, på samme måte som man i Innst. S. nr. 93
for 1998­99 sier at man er imot å ha konsesjoner i opp­
drettsnæringen, men erkjenner at dette er nødvendig av
hensyn til bl.a. markedssituasjonen. Man er altså på dette
området som på så mange andre prinsipielt imot regule­
ringer, men ser at det i praksis ikke lar seg gjøre å opphe­
ve dem. Det er en nyttig erkjennelse som jeg skulle ønske
at Fremskrittspartiet også hadde kunnet komme til på en
del andre områder. Da hadde vi kanskje sluppet unna de
aller enkleste løsningene.
Departementet får tilslutning til alle forslag man har
fremmet, og jeg ser ingen grunn til å bruke ytterligere tid
på denne saken.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil innlede med en di­
gresjon: Jeg syns Ivar Kristiansen på en utmerket måte
poengterte det betenkelige i at én mann via RGI kan styre
over flere tusen arbeidsplasser. Det er jo gledelig hvis
man kan hindre at det samme skjer innenfor fiskeriene.
Med proposisjonen legges det fram forslag om ny lov
om retten til deltakelse i fiske og fangst, hvor alle regler
om adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst
samles i én lov. Det er etter SVs syn en styrke. Dermed
får man et mer helhetlig og oversiktlig lovverk.
SV er likevel skeptisk til noen av de endringene som
det legges opp til, endringer som til dels ligger i merkna­
dene og i forskrifter som er annonsert, mer enn i selve
lovteksten. Svært mye vil dermed ligge i tolkningene.
Når lovens formål er «å tilpasse fiskeflåtens fangst­
kapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og
bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser», er det i
utgangspunktet en prisverdig målsetting. Spørsmålet er
da: Hvordan tilpasses det? Så langt er kystflåten blitt ta­
peren, mens en større andel er gått til havfiskeflåten. Det
er en tolkning som SV finner uakseptabel. Denne tilpas­
ningen er også brukt for å fjerne retten til fiske. Men det
er ikke småbåtene på under 10 meter med passiv redskap
som er en trussel mot ressursene. Vi kan ikke støtte en
tolkning som underminerer en grunnleggende rett.
Det er altså åpningen for forskrifter som gir oss dilem­
maer, ikke nødvendigvis lovformuleringen. Det gjelder
også § 3, hvor det står følgende:
«Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om når fiske og fangst skal anses for å være ervervs­
messig, herunder regler om krav til inntekt opptjent
ved fiske og fangst.»
Spørsmålet blir da: Hva vil stå i forskriften?
Departementets lovforslag i § 6 første ledd innebærer en
skjerping av aktivitetskravet, slik at ervervstillatelse bare
kan gis når søkeren har drevet ervervsmessig fiske i minst
tre av de siste fem år, mot tre av ti år i dagens lovgivning. I
tillegg foreslås det at aktivitetskravet skal være oppfylt til
enhver tid. Dette er en klar styrking som ledd i å hindre at
ikke­aktive deltakere får innpass innenfor fiskeriene.
Det må likevel være en forutsigbarhet her. Det inne­
bærer at det som har skjedd ganske nylig, nemlig at akti­
vitetskravet er gitt tilbakevirkende kraft, etter SVs syn er
uakseptabelt. Det er også viktig hvordan inndratte kvoter
blir fordelt, både flåtemessig og geografisk.
I SV ønsker vi at praksisen for tilbakekallelse av er­
vervstillatelse og spesiell tillatelse ved overtredelse av

23. feb. -- Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 1999
224
miljø­ og ressursbestemmelsene, styrkes. Det skal ikke
lønne seg, men tvert imot straffe seg, å spyle fangst på
havet og ødelegge havbunn og korallrev.
Det anmerkes av komiteflertallet at den aktive rederen
må ha fiskerirelatert virksomhet som hovedaktivitet. Det­
te er et vesentlig punkt som ledd i å hindre at andre enn
dem som har direkte tilknytning til næringen, kommer
inn og utnytter ressursene. I det nye lovforslaget er be­
tegnelsen «drevet fiske» endret til «drevet ervervsmessig
fiske». Dermed åpnes det for at enhver som har inntekt
fra fiske, blir å betrakte som «fisker» i lovens forstand,
dvs. at alle dem som med eller uten dispensasjon fra lo­
ven har skaffet seg eierandeler i, og dermed kapitalinn­
tekter fra, en fiskebåt, skal sidestilles med dem som har
sitt arbeid om bord og sin arbeidsinntekt fra fisket. Dette
kan medføre at aktive fiskere ikke lenger vil ha noen for­
trinnsrett når det gjelder eiendomsretten til produksjons­
midlene i fisket.
Spesielt må man her være oppmerksom på grunnlaget
for eventuelle dispensasjoner fra aktivitetskravet. SV er
enig med komiteflertallet i at det fra departementets side
bør utarbeides klare retningslinjer for dispensasjonsad­
gangen som ledd i å sikre likebehandling av alle søkna­
dene.
Til dels vil det være hensiktsmessig å sikre dispensa­
sjonsadgang for eiere av den landbaserte fiskeindustrien.
Men det er da viktig at retningslinjene for det har som ut­
gangspunkt at det i størst mulig grad sikres lokale leve­
ranser for å styrke de fiskeriavhengige distriktene.
Problemet med trålerflåten har i voksende grad vært at
lokale leveranser ikke sikres, og at man dermed mister
næringsgrunnlaget for en lokal landbasert industri. Der­
med taper også kystfiskeflåten ved at man mister et mot­
taksapparat på land. Selv om man får fiskeindustrimottak
med eierinteresser knyttet til trålerflåten, er det viktig at
det sikres et samspill mellom trålerflåten og kystfiskeflå­
ten ved at også kystfiskeflåten sikres leveranser til de
landbaserte anleggene. Dersom det skjer, kan lokale eier­
interesser på land med tilknytning til trålerflåten også bi­
dra til å styrke kystfiskeflåten.
Et problem med mulighetene for å gi dispensasjon er
at dispensasjonene snarere har vært regelen enn unntaket.
Situasjonen i dag er at 60 -- 70 pst. av norske fiskeressur­
ser høstes av fiskebåtrederier som driver med dispensa­
sjon fra loven. Det må være en klar målsetting med den
nye loven at dispensasjonene utgjør et mindretall, og
ikke hovedandelen, av de fiskeressursene som gjøres til­
gjengelige.
Leif Helge Kongshaug (V): Ved siden av selve inn­
holdet i deltakerloven er dette også en forenkling ved at
adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst samles
i én lov. Komiteen ber også om at det blir vurdert å inte­
grere saltvannsfiskeloven i det samme dokumentet. Dette
er et skritt i riktig retning når det gjelder prosessen for­
enkling av Norge.
For å forenkle ytterligere foreslås det innført en årlig
avgift for å stå i merkeregisteret. Dette er Venstre enig i.
Et stort antall båter som står i merkeregisteret, leverer
fangst for under 500 kr i året, og en del leverer kanskje
ikke i det hele tatt. Da må en selvfølgelig kunne stille
spørsmål om det ikke er behov for en opprydding akkurat
her.
Prinsippene i flertallsinnstillingen om aktiv fiskereid
flåte er Venstre enig i. Den aktive reder må ha fiskeri­
relatert virksomhet som hovedaktivitet. Dette er en prak­
sis som videreføres både etter Venstres syn og i forhold
til de føringer som nå ligger i loven. I dag gis det dispen­
sasjon til f.eks. industribedrifter, slik at de kan eie fersk­
fisktrålere. Her er det en del tilfeldigheter ute og går.
Derfor bør det utarbeides forskrifter på dette området.
Det er viktig at det blir utarbeidet retningslinjer for dis­
pensasjoner generelt, med det som formål å prøve å få til
en mest mulig lik behandling, for dispensasjoner er noe
som en fortsatt må leve med, og som vi må ha når det
gjelder deltakerloven. Det er det behov for for å ha den
varierte strukturen som vi har, og også med tanke på
overgangsordninger.
Venstre er også enig i den lille skjerpelsen som ligger
i kravet om aktiv deltakelse tre av de siste fem årene, mot
før tre av de siste ti årene.
Etter min mening er deltakerloven viktig for å hindre
sentralisering av eierskap og for å nå et av hovedmålene i
fiskeripolitikken, nemlig å ha en variert fiskereid flåte
med lokalisert eierskap i distriktene.
Deltakerloven poengterer også prinsippet om at det er
viktig at det er fiskere som har kompetanse, som utøver
fisket. Dette er viktig av hensyn til rekrutteringen og vi­
dereutvikling av fiskerinæringen. Jeg tror rekrutteringen
kan bli vanskeligere og lønnsomheten dårligere hvis vi
ikke har nedfelt et slikt prinsipp.
Jeg viser ellers til den tidligere debatten i Stortinget
om perspektivmeldingen og de hovedprinsippene som er
trukket opp der, og som nå gir seg konkrete utslag spesi­
elt i deltakerloven, som vi behandler nå.
Statsråd Peter Angelsen: Forslaget til ny deltakerlov
innebærer at alle regler om adgangen til å drive ervervs­
messig fiske og fangst samles i én lov i stedet for i fem
ulike lover, slik tilfellet er i dag. Dette er omtalt både av
tidligere talere og i proposisjonen og innstillingen.
Ved å samle konsesjonslovgivningen vil regelverket
fremstå som lettere tilgjengelig og mer oversiktlig, både
for næringsutøverne og forvaltningen. Lovforslaget er
derfor i hovedsak en teknisk og juridisk oppdatering av
gjeldende konsesjonslovgivning.
I debatten har det vært reist spørsmål om sammenslå­
ing også av saltvannsfiskeloven og deltakerloven. Som
det går fram av proposisjonen, ser Fiskeridepartementet
det foreløpig som riktig å holde de to lovene adskilt. En
av grunnene er at det kan synes mest oversiktlig og hen­
siktsmessig at man har regler om adgang til å delta i fiske
i én lov og reguleringene av fiske i en annen lov.
Ifølge lovforslaget skal det kreves ervervstillatelse for
alle fartøy som nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst.
Ordningen med ervervstillatelse har som hovedformål å
sikre at det er personer med en viss aktivitet i fiske som
får adgang til å erverve fiskefartøy. Ved å stramme inn

23. feb. -- Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)
1999 225
kravet til aktivitet, til aktivitet i tre av de siste fem årene,
vil en sikre at fiskeflåten eies av aktive fiskere, noe som
bidrar til å styrke fiskernes yrkesvern. En slik innstram­
ming ble bl.a. drøftet i strukturmeldingen, og lovforsla­
get er i denne sammenheng en oppfølging av denne mel­
dingen. Jeg har merket meg at komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er
enig i skjerpelsen av aktivitetskravet.
Det foreslås i loven at det ved forskrift skal gjøres
unntak fra aktivitetskravet ved søknader om ervervstilla­
telse for fartøy under en viss størrelse. De øvrige kravene
for å få ervervstillatelse for et fartøy under grensen vil
være de samme som i dag.
Lovforslaget innebærer en videreføring av gjeldende
praksis ved at også administrerende reder kan opparbeide
seg grunnlag for å få ervervstillatelse. Avgjørelsen av om
en slik aktivitet foreligger, blir gjenstand for en konkret
vurdering i den enkelte sak, hvor det må legges betydelig
vekt på den enkelte eiers nærhet til driften av fartøyet og
utøvelsen av fisket. Jeg har merket meg at komiteens
flertall ikke har innvendinger til at «aktive» redere på
land likestilles med den aktive fisker om bord på fiske­
fartøy.
I lovforslaget går en videre inn for å godkjenne fiske­
rifaglig utdanning i forhold til aktivitetskravet. Dette er i
samsvar med det som ble foreslått i strukturmeldingen.
Regjeringens forslag om å dispensere fra aktivitets­
kravet i enkelttilfeller er en videreføring av tilsvarende
hjemmel i deltakerloven av 1972. Samtidig som Regje­
ringen vil videreføre dagens praksis, åpnes det også for at
andre deler av havfiskeflåten skal kunne eies av fiskein­
dustrien når dette anses nødvendig for bl.a. å sikre en ri­
melig geografisk fordeling av konsesjoner, og det ikke er
fiskere i distriktet som etter loven er kvalifisert til å eie
fartøyet.
Når det gjelder hjemmel for å kunne knytte vilkår til
en ervervstillatelse, har jeg merket meg at komiteen i sin
innstilling har sagt seg enig i at det kan settes slike vil­
kår, bl.a. ut fra regionalpolitiske hensyn. Komiteen har
gitt uttrykk for at det f.eks. vil være fullt akseptabelt å
sette som vilkår at et fartøy skal levere sine fangster
innenfor en avgrenset region hvor det er reell konkurran­
se om kjøp av råstoffet. Komiteen har påpekt at en slik
konkurranse vil være med på å allokere råstoffet til det
anlegget som er mest konkurransedyktig innenfor en
nærmere angitt region. Komiteen mener derimot at vilkår
som gir ett landanlegg monopol på leveranser fra et far­
tøy, kan føre til at fartøyet og fiskerne ikke kan ta ut en
reell markedspris innenfor den aktuelle regionen. Jeg er
enig i det, og dette vil som hovedregel bli lagt til grunn
når det settes vilkår ved konsesjons­ og ervervsoverdra­
gelser.
Regjeringen går inn for at det fastsettes hjemmel for å
kunne innføre et årlig gebyr for å stå i merkeregisteret.
Departementet har understreket at et slikt årlig gebyr bør
innføres, ikke som et første skritt på veien mot en res­
sursavgift, men med tanke på å skulle dekke kostnader
forbundet med driften av merkeregisteret og bruken av
registeret til statistikk­ og samordningsformål.
Til slutt vil jeg si meg glad for at komiteen i sin inn­
stilling har stilt seg positiv til den samordning av lovver­
ket som er til behandling, og at det er gitt uttrykk for at
deltakerloven er viktig i forhold til å regulere deltakelsen
i fiske og fangst, og dermed den samlede kapasiteten i
fiskeflåten.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Statsrådens inn­
legg gjør det nødvendig med en presisering.
Statsråden redegjorde for Regjeringens framlegg når
det gjelder dispensasjonsregelen i deltakerloven § 6 og
viste til at det etter departementets opplegg også ville
være en åpning for å gi dispensasjon for andre deler av
havfiskeflåten, i den utstrekning det ikke er aktive fiskere
i det aktuelle området.
Komiteen har ikke gitt sin tilslutning til denne av­
grensningen i sin innstilling. Komiteen har vist til flere
formål som den mener at spørsmålet om dispensasjon må
vurderes i forhold til, og presisert at det er disse formåle­
ne som man skal vurdere når spørsmålet om dispensasjon
er aktuelt.
I mitt innlegg i en debatt i Stortinget tidligere i dag
fant jeg grunn til å understreke at komiteen ikke har slut­
tet seg til at det er en forutsetning at det ikke finnes akti­
ve fiskere. Tvert imot er det fra Arbeiderpartiets side vik­
tig å understreke at man har klargjort hvilke formål som
kan begrunne dispensasjon. Dispensasjonssøknaden må
da vurderes i forhold til disse formålene. Det vil således
være en generell dispensasjonsadgang hvor hver enkelt
søknad må vurderes. Statsråden har altså fått en noe vide­
re adgang enn det han i utgangspunktet har lagt til grunn.
Jeg forutsetter at denne presiseringen, i tråd med den
innstillingen som foreligger, også vil bli lagt til grunn fra
statsrådens side, og at statsrådens innlegg kun var en re­
degjørelse for den opprinnelige proposisjonen. Jeg forut­
setter -- selvsagt at statsråden vil ta til etterretning den
presisering som komiteen her har gjort, som altså gir en
mer åpen hjemmel. Fortsatt vil det være opp til statsråden
å vurdere hver enkelt søknad. Det er altså slik komiteens
innstilling må forstås. En generell adgang til å dispensere
er ikke avhengig av at det ikke finnes aktive fiskere, men
hver enkelt søknad må vurderes opp mot ulike formål
som er nevnt i innstillingen.
Jeg ville tro at det var nyttig for alle parter at statsrå­
den presiserer at han vil følge denne forståelsen, selv om
han naturlig nok i sitt innlegg viste til hva som var propo­
sisjonens forutsetning da proposisjonen ble lagt fram.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Statsråd Peter Angelsen: Jeg merket meg det inn­
legg som representanten Schjøtt­Pedersen hadde i for­
bindelse med behandlingen av meldingen. Nå behandler
vi lovproposisjonen. Det jeg har referert til i mitt innlegg,
er gjengitt i lovproposisjonen, og jeg kan ikke se av inn­
stillingen at komiteen er uenig i det som står der. Jeg tar
selvfølgelig til etterretning at det kommer synspunkter

23. feb. -- Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 1999
226
fra Arbeiderpartiet på dette området, men det forutsetter
at departementet har den handlefrihet som proposisjonen
og innstillingen gir, når man skal vurdere de dispensa­
sjonssøknadene som foreligger.
Det som er utgangspunktet, er at vi har en formulering
i foredraget i proposisjonen om at det gis dispensasjon
når det ikke finnes kjøpere som er kvalifisert etter loven.
Grunnen til det er at man skal beholde kvoterettighetene i
regionen, at en ikke skal oppleve det som har skjedd tid­
ligere, at kvoterettighetene eksempelvis selges ut av
Finnmark. Finnmark er det fylket som har vært mest ska­
delidende på det området. Det har ført til at vi har gitt
dispensasjon, i hvert fall i ett tilfelle, til en småtråler for
at rettighetene skulle bli beholdt i Øst­Finnmark. Jeg hå­
per at representanten Schjøtt­Pedersen kan være enig i en
slik politikk når man har en streng regulering på det om­
rådet.
La meg bare med det samme si når det gjelder det med
stabilitet for fiskeindustrien: Bortsett fra de fabrikkskipe­
ne som har konsesjon og rett til å produsere om bord, og
noen autolinefartøy som har en viss foredling av fangsten
om bord, utgjør ombordproduksjon i torskefiskeriene
muligens ca. 15 pst. av norske kvoter. Resten, 85 pst., er
fiskerne og de som eier fiskefartøyene, pliktig til å føre i
land som råstoff, og det vil være tilgjengelig for en sam­
let norsk fiskeindustri. Hvis det medfører at det i perioder
av året er fiskeindustribedrifter som ikke får nok råstoff,
er det fordi det er for lite fangstkapasitet til å føre i land i
den delen av året. Men de problemene synliggjør egent­
lig bare de sesongmessige svingningene i fiskeriene, som
det ikke vil være mulig å gjøre noe med i forbindelse
med reguleringene. Og en slik situasjon, at det vil være
sesongmessige variasjoner i fiskeriene, vil vi alltid ha.
Men dersom enkelte industribedrifter med kapital skulle
ha rett til å kjøpe seg opp fiskefartøy i den størrelse at de
skulle være dekket 100 pst. hele året, er det andre indus­
tribedrifter som ville bli mer skadelidende, og jeg er ikke
sikker på at det er den rette veien å gå. Jeg tror man gjen­
nom det samarbeidet og det reguleringsopplegget man
har, må sørge for at man får jevnhet og likhet for alle ak­
tørene i fiskerinæringen. Det tror jeg er den riktige veien
å gå, og det er en videreføring av den politikk som har
vært ført i Norge i mange år.
Kjell Opseth (A): Statsråden sitt innlegg krev at ein
er nøydd til å be om ei presisering. Rett nok er ikkje
innstillinga om lova heilt identisk med meldinga på det­
te området, men dersom det er slik at statsråden må ha
Stortinget sitt syn klårare fram enn det som er kome
fram i stortingsdebatten i dag og i debatten no i Odels­
tinget, skal statsråden vite at Høgre og Framstegspartiet
er meir liberale på dette området enn Arbeidarpartiet.
Dersom statsråden no ikkje kan stadfeste at han vil føl­
gje dei intensjonane som ligg i innstillinga til stortings­
meldinga ved søknad om dispensasjon, altså at det ikkje
er avgjerande om der er ein aktiv fiskar eller ei, for å
gje dispensasjon, så skal vi ta den saka igjen i Odelstin­
get.
Statsråd Peter Angelsen: Jeg merket trusselen, i
hvert fall i kroppsspråket, men også i noen av de ordene
som ble fremført av representanten Opseth. La meg bare
minne representanten Opseth om at Regjeringen styrer
etter loven.
Når det gjelder søknad om dispensasjon ved eierskifte
til et fiskefartøy, vil det dersom det finnes en kjøper som
er kvalifisert etter loven, aldri bli noen sak for departe­
mentet hvis vedkommende er i stand til å kjøpe fartøyet.
Det er en tillatelse som gis av direktoratet i Bergen, og
det går fram av loven at slik er det.
Men når det dreier seg om søknad om dispensasjon, til
ervervstillatelse og konsesjonsoverføring som kommer
til departementet, er ikke situasjonen slik. Da må man ta
stilling til om man skal gi dispensasjon, og i så fall av
hvilken årsak. Derfor har vi sagt at når det er en situasjon
hvor det ikke finnes kjøpere, må man gå videre i dispen­
sasjonsadgangen. Det er en liberalisering i forhold til den
praksis som har vært før, så vi har allerede innført en mer
liberal praksis. Men departementet kan ikke forholde seg
til en sak som ikke kommer til departementet. Det regner
jeg med at representanten Opseth innser.
Presidenten: Hvis debatten nå fortsetter, vil presiden­
ten true med kveldsmøte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg tror at vi rela­
tivt snart burde komme til en avklaring.
Selvfølgelig må departementet forholde seg til loven.
Men loven sier at departementet kan i særskilte tilfelle,
når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved
enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første og annet
ledd om tidligere aktivitet i fiske eller fangst. Det er altså
ikke slik at det av lovteksten -- verken i proposisjonen el­
ler i den innstillingen som ligger her -- følger at dispensa­
sjon ikke kan gis hvis aktiv fisker har søkt.
Så sier statsråden at hvis aktiv fisker søker, vil han au­
tomatisk få det. Det er ikke det Arbeiderpartiets presise­
ring dreier seg om. Arbeiderpartiets presisering dreier
seg om at det skal være full anledning for departementet
til å gi dispensasjon for annen søker, selv om det i det ak­
tuelle tilfellet ikke dreier seg om en ferskfisktråler, og
selv om det finnes søkere som er aktive fiskere. Med an­
dre ord: Man har presisert hvilke formål som skal ligge
til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknaden. Det
gir departementet rom for å vurdere.
Arbeiderpartiet har for sin del i dagens debatt presisert
at avgrensningen som departementet opprinnelig la til
grunn -- som innebærer at hvis det ikke dreier seg om
ferskfisktrålere, skal dispensasjonen bare gis dersom det
ikke finnes aktiv fisker -- den avgrensningen har ikke
Odelstinget som sitt utgangspunkt. Det betyr at statsrå­
den har videre fullmakter enn det han selv har bedt om.
Og det ville være nyttig for oss alle om statsråden ville
erkjenne at han ville legge til grunn den forståelse som
Arbeiderpartiet har presisert, ved representanten Opseth
og meg selv i denne debatten, og ikke minst ved meg
selv i debatten i Stortinget tidligere i dag.

23. feb. -- Votering
1999 227
Det er ikke spørsmålet om godkjennelse for aktiv fis­
ker som er temaet, så i den grad det dreier seg om en mis­
forståelse mellom statsråden og Arbeiderpartiet, får vi
skrive det på kappen for misforståelser. Det vesentlige er
at statsråden erkjenner at han ikke har en avgrensning når
det gjelder muligheten til å gi dispensasjon for andre far­
tøy enn ferskfisktrålerne dersom det skulle være en aktiv
fisker som hadde meldt sin interesse. Det er som kjent
fullt mulig at flere får ervervstillatelse og anledning til å
kjøpe slike fartøyer.
Statsråd Peter Angelsen: Det er mulig at vi snakker
forbi hverandre, og jeg skal forsøke å forklare det på en
annen måte enn slik det står i proposisjonen:
Utgangspunktet er at hvis en aktiv fisker som er kvali­
fisert etter loven, søker om å få ervervstillatelse og over­
føring av konsesjoner ved kjøp av et fiskefartøy og er i
stand til å finansiere det, og selger vil selge til ham, er
ikke dette en sak for departementet. Det blir en sak for
departementet hvis det ikke er aktive fiskere som søker,
mens andre som ikke er kvalifisert, søker, eller en aktiv
fisker som søker, ikke er i stand til å kjøpe båten, til å fi­
nansiere den. Det er det formuleringen går ut på. Da er
loven klar, da kan departementet gi dispensasjon til an­
dre. Og vi har jo egentlig lagt det samme til grunn som
representanten Schjøtt­Pedersen presiserte i sitt innlegg
under behandlingen av meldingen i Stortinget, så her
snakker vi litt forbi hverandre, for å si det på den måten.
Det er vel det det dreier seg om.
Men la meg bare referere fra Innst. S. nr. 93 for 1998­
99. Vi må selvfølgelig forholde oss til det flertallet i ko­
miteen har sagt i innstillingen, at dagens dispensasjons­
praksis må videreføres. Vi har faktisk videreført den dis­
pensasjonspraksis som har vært tidligere, og presisert det
i foredraget i den loven som behandles i dag, at når den
trer i kraft, må vi gi dispensasjon og hvilken begrunnelse
vi har hatt for det. Og jeg regner med, slik det er gitt ut­
trykk for bl.a. av representanten Schjøtt­Pedersen, at det
egentlig er enighet mellom departementet og ham, selv
om det er uttrykt på litt forskjellige måter.
Presidenten: Den reglementsmessige tid for dette for­
middagsmøtet er nå omme. Hvis debatten skal fortsette,
vil presidenten nesten driste seg til å foreslå at møtet he­
ves, men han gjør det ikke. Han har derimot tillit til at
denne debatten nå må få en konklusjon.
Presidenten vil -- ut fra opplegget for debatten -- an­
mode om at man nå fatter seg i korthet.
Kjell Opseth (A): Eg er einig i at vi bør kome til ei
avklaring i dette spørsmålet, og la meg gjere eit forsøk.
Det er ganske opplagt at dersom det er ein aktiv fiskar
som søkjer, må direktoratet seia ja etter lova. Men der­
som det også er fiskeindustribedrifter som søkjer og dei
ankar, har statsråden no fått ei utvida ramme for å gje
dispensasjon. Det er det diskusjonen dreier seg om.
Dersom vi ikkje er einige om det, har vi eit problem.
Er vi derimot einige om det, er dette ein debatt som er ei
misforståing Om statsråden er einig i det eg no har skis­
sert, kan han berre nikke, så slepp vi meir debatt.
Statsråd Peter Angelsen (fra salen): Bare to ord.
Presidenten: Presidenten hadde håpet på et nikk, men
det kom ikke.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen har bedt om ordet.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (fra salen): Jeg frafal­
ler.
Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder dispensa­
sjon, er jeg helt enig i det Opseth sa i sitt siste innlegg.
Jeg har regnet med at vi har hatt den dispensasjonsad­
gangen hele tiden, og den har vi faktisk talt praktisert.
Det vi vil ha presisert, er at et fartøy kan selges uten at
departementet får kjennskap til det, og det kan vi ikke
gjøre noe med. Slik er loven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er forslag nr. 1, fra Terje Knudsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre, og det er forslag nr. 2, fra
Terje Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene
av å fjerne aktivitetskravet (§ 6) i deltagerloven. Stor­
tinget ber Regjeringen legge fram en slik konsekvens­
vurdering for Stortinget på en egnet måte.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
for Stortinget med sikte på å avvikle deltakerloven.»
Begge forslagene blir i samsvar med forretningsor­
denens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­
tak til
l o v
om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).
Kapittel I Lovens formål og virkeområde
§ 1 Lovens formål
Formålet med denne lov er:
a. å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressurs­
grunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig ut­
nyttelse av de marine ressurser,
b. å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og
gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i
kystdistriktene, og
c. å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser
fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.

23. feb. -- Votering
Trykt 5/3 1999
1999
228
§ 2 Virkeområde
Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig
fiske og fangst med fartøy som er norsk etter reglene i
lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten §§ 1 til 4 og far­
tøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets
største lengde er mindre enn 15 meter.
§ 3 Ervervsmessig fiske og fangst -- definisjon
Fiske og fangst er ervervsmessig når vedkommende
yrkesutøver har fiske eller fangst til levevei alene eller
sammen med annen næring.
Vitenskapelige undersøkelser eller praktiske fis­
keforsøk som gjennomføres etter tillatelse av Fiskeri­
direktoratet, jf. lov av 3. juni 1983 nr. 40 om salt­
vannsfiske m.v. § 2 siste ledd, er ikke å anse som er­
vervsmessig fiske og fangst etter loven her.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om når fiske og fangst skal anses for å være er­
vervsmessig, herunder regler om krav til inntekt opptjent
ved fiske og fangst.
Kapittel II Ervervstillatelse
§ 4 Krav om ervervstillatelse
Et fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller
fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av de­
partementet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse.
Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt
fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy.
Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar
tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller
fangst med fartøyet.
En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller
fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid
er fastsatt i eller i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40
om saltvannsfiske m.v. eller loven her.
§ 5 Nasjonalitetskrav
Ervervstillatelse kan bare gis til den som er norsk
statsborger eller likestilt med norsk statsborger etter lov
av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om
forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fis­
kerigrensen § 2 første og annet ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 6 Krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst
Ervervstillatelse kan bare gis til den som har drevet
ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy
i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til
fiske­ og fangstyrket.
For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse
bare gis dersom personer som oppfyller kravet i første
ledd innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk
har tilsvarende kontroll over virksomheten.
Departementet kan i særlig tilfelle, når nærings­
messige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra kravet i første og annet ledd om tidligere
aktivitet i fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift
gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet, herunder
for fartøy under en viss størrelse.
Når det er nødvendig til gjennomføring av over­
enskomst med fremmed stat, kan Kongen ved forskrift
fastsette ytterligere regler, herunder andre regler enn de
som er fastsatt i første ledd, for tillatelse etter § 4.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet
at de vil stemme mot første ledd. Det voteres derfor først
over første ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.27)
Presidenten: Det voteres så over § 6 andre, tredje og
fjerde ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 7 Særlige bestemmelser om ervervstillatelse
Søknad om ervervstillatelse kan avslås dersom:
a. innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet til fis­
keflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til res­
sursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig,
b. fartøyets tidligere eier er tildelt statlig støtte for fartøy­
et for å redusere fangstkapasiteten i flåten,
c. fartøyeieren eller andre som har drevet et fartøy på far­
tøyeierens vegne, grovt eller gjentatte ganger har over­
trådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov
eller annen fiskerilovgivning.
Når et fartøy overtas ved arv, skal den nye eieren gis
tidsbegrenset ervervstillatelse inntil aktivitetskravet i § 6
første ledd er oppfylt.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om tildeling av ervervstillatelse ved erverv av fartøy ved
arv, tvangssalg og konkurs, og om fremgangsmåten ved
tvangssalg av fiskefartøy der det er en ervervstillatelse
knyttet til fartøyet.
§ 8 Krav til fartøy
Ervervstillatelse skal ikke gis dersom fartøyet ikke er
utrustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst.
§ 9 Overdragelse av aksjer, eierandeler m.v.
Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som
eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen
eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til
endring i eiersammensetningen.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 17
23. feb. -- Votering
O 1998­99
1999 229
§ 10 Bortfall av ervervstillatelse
En ervervstillatelse faller bort når eieren taper ei­
endomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kon­
demnering og forlis.
§ 11 Tilbakekall av ervervstillatelse
En ervervstillatelse skal tilbakekalles når fartøyeieren:
a. ikke lenger oppfyller kravene i § 5,
b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst
tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller
ikke er knyttet til fiske­ og fangstyrket.
En ervervstillatelse kan tilbakekalles når:
a. fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske el­
ler fangst en nærmere bestemt tid fastsatt av departe­
mentet i forskrift eller i ervervstillatelsen,
b. fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkår som
er fastsatt i eller i medhold av loven her,
c. forutsetningene som tillatelsen bygger på er vesentlig
endret,
d. fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplys­
ninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for
vedtaket om å gi slik tillatelse,
e. fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt
eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i
eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgiv­
ning, eller
f. adgang til tilbakekall følger av alminnelige for­
valtningsrettslige regler.
I mindre alvorlige tilfeller kan departementet be­
stemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et be­
stemt tidsrom.
Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av til­
latelser.
Kapittel III Spesiell tillatelse
§ 12 Krav om spesiell tillatelse til enkelte former for fiske
og fangst
Ingen må uten spesiell tillatelse fra departementet dri­
ve
a. fiske med trål,
b. fiske med reketrål,
c. fiske med ringnot,
d. fangst av hval, eller
e. fangst av sel.
Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Bestemmel­
sene i §§ 7 og 8 gjelder tilsvarende for tildeling av spesi­
ell tillatelse.
Kongen kan ved forskrift fastsette krav om spesiell til­
latelse for å drive andre former for fiske eller fangst enn
de som er nevnt i første ledd, når hensynet til lovens for­
mål gjør det nødvendig.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for
tildeling av spesielle tillatelser. Det skal legges vekt på
fiskets betydning for råstofftilførselen til et bestemt dis­
trikt.
§ 13 Forholdet til ervervstillatelse
Ervervstillatelse må foreligge for at spesiell tillatelse
kan gis.
§ 14 Unntak fra kravet om spesiell tillatelse
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om
spesiell tillatelse for fartøy under en viss størrelse, og for
fiske og fangst etter bestemte arter, med bestemte redska­
per eller i bestemte områder.
§ 15 Rekkevidden av en spesiell tillatelse
En spesiell tillatelse i medhold av § 12 gis til fartøyets
eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å
benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridis­
ke person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen til­
latelse drive fiske eller fangst med fartøyet.
§ 4 tredje ledd og § 7 tredje ledd gjelder tilsvarende
for spesielle tillatelser.
§ 16 Tildeling av nye spesielle tillatelser til enkelte former
for fiske og fangst
Når departementet ved en vurdering ut fra lovens for­
mål finner at det totale antallet spesielle tillatelser til en
form for fiske eller fangst skal økes, og at departementet
derfor skal foreta tildeling av nye tillatelser, skal departe­
mentet fatte særskilt beslutning om at slik tildeling skal
skje. Nye tillatelser skal lyses ut offentlig.
Når særlige grunner tilsier det, kan tildeling av ny til­
latelse skje uten offentlig utlysning.
Tildeling etter første ledd skal foretas etter en samlet
vurdering av søkerne ut fra lovens formål, herunder re­
gler gitt i medhold av § 12 tredje ledd.
§ 17 Ombygging av fartøy
Fartøy med spesiell tillatelse kan ikke bygges om på
en slik måte at fangstkapasiteten økes, uten at det er gitt
ny spesiell tillatelse.
§ 18 Bortfall og tilbakekall av en spesiell tillatelse
En spesiell tillatelse faller bort dersom ervervstil­
latelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles.
Bestemmelsene i § 10 om bortfall av ervervstillatelse
og § 11 om tilbakekall av ervervstillatelse gjelder tilsva­
rende for spesiell tillatelse.
§ 19 Tilbakekall og avgrensning av en hel gruppe spesi­
elle tillatelser
Kongen kan tilbakekalle alle spesielle tillatelser som
er gitt for en bestemt type fiske eller fangst. Kongen kan
også avgrense alle spesielle tillatelser for en bestemt type
fiske eller fangst til et snevrere geografisk område eller
til et mindre omfang av typer fiske eller fangst enn tilla­
telsene omfatter.
Kapittel IV Særlige begrensninger i fiske og fangst
m.v.
§ 20 Tillatelse til å fiske i farvann utenfor Norges økono­
miske sone
Departementet kan fastsette begrensninger i delta­
kelsen eller andre reguleringstiltak for norske fartøyer
som driver fiske i farvann under andre staters fiskeri­
jurisdiksjon eller i farvann utenfor noen stats fiskeri­
jurisdiksjon.
17

23. feb. -- Votering 1999
230
§ 21 Årlige begrensninger i adgangen til å delta i
enkelte fiskerier
Når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av
fisket eller lønnsomheten i fisket gjør det nødvendig, kan
Kongen ved forskrift med virkning for inntil ett år av
gangen, fastsette bestemmelser om vilkår for adgangen
til å delta i et bestemt fiske. Det kan herunder stilles krav
om at fartøyeieren, fartøyets fører eller høvedsmannen er
registrert i fiskermanntallet eller krav om tidligere delta­
kelse i det aktuelle fisket. Videre kan det stilles krav til
faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og ut­
styr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive
fiske. Det kan også fastsettes et største antall fartøy som
skal gis adgang til fisket.
Bestemmelser fastsatt etter første ledd kan begrenses
til bestemte fartøystørrelser, bestemte fiskemetoder, be­
stemte geografiske områder eller i bestemte tidsrom.
Kapittel V Registrering og merking av fartøy
§ 22 Registrering i merkeregisteret
Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for etter § 4,
skal føres inn i et register over fiskefartøy (mer­
keregisteret). Registrering i merkeregisteret kan ikke
foretas før det foreligger ervervstillatelse.
Merkeregisteret skal inneholde opplysninger om far­
tøyets navn, merke, radiokallesignal, tonnasje, las­
tekapasitet, lengde, bredde, byggeår og eierforhold.
Departementet kan ved forskrift bestemme hvilke an­
dre opplysninger som skal gis i forbindelse med søknad
om ervervstillatelse og spesiell tillatelse og hvilke andre
opplysninger som skal registreres i merkeregisteret. De­
partementet kan også fastsette bestemmelser om admi­
nistrasjonen av merkeregisteret.
§ 23 Registrering i skipsregisteret
Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller
fangst, kan ikke registreres i skipsregisteret, jf. lov av 24.
juni 1994 nr. 39 om sjøfarten §§ 11 flg., før det forelig­
ger ervervstillatelse etter loven her.
§ 24 Merking av fartøy
Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller
fangst, skal merkes slik departementet bestemmer.
§ 25 Gebyr
Departementet kan bestemme at det skal betales et ge­
byr ved innføring i merkeregisteret og et årlig gebyr så
lenge fartøyet står i merkeregisteret. Gebyret er tvangs­
grunnlag for utlegg.
§ 26 Sletting i merkeregisteret
Fartøy skal slettes i merkeregisteret ved permanent el­
ler midlertidig tilbakekall eller bortfall av ervervs­
tillatelsen.
Kapittel VI Sanksjoner m.v.
§ 27 Inndragning av fangst
Dersom et fartøy overskrider den fangstmengde pr.
tur som er fastsatt i den enkelte tillatelse, tilfaller mer­
fangsten eller dens verdi den salgsorganisasjon som før­
stehåndsomsetningen er lagt til. Dette gjelder uten hen­
syn til om forholdet medfører straffansvar.
Departementet kan ved særskilt forskrift tillate at det
ilandføres større fangstmengder pr. tur enn det tillatelsen
gir adgang til.
Salgsorganisasjonen skal inngi oppgaver over levert
merfangst til Fiskeridirektoratet. Inndragning etter første
ledd besluttes av Fiskeridirektoratet som foretar bereg­
ning av merfangsten og dens verdi.
§ 28 Gjennomføring
Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring
av denne lov.
§ 29 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer be­
stemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes
med bøter. Er den skyldige tidligere dømt til straff etter
denne lov, eller foreligger andre skjerpende om­
stendigheter, kan fengselsstraff inntil 6 måneder idøm­
mes enten alene eller sammen med bøtestraff.
På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
Kapittel VII Ikrafttredelse og endring i andre lover
§ 30 Ikrafttredelse m.v.
1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
2. Fra samme tid oppheves følgende lover:
Lov av 16. juni 1939 nr. 7 om fangst av hval.
Lov av 20. april 1951 om fiske med trål.
Lov av 14. desember 1951 nr. 1 om fangst av sel.
Lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av del­
tagelsen i fisket.
3. Forskrifter og vedtak fastsatt i medhold av lover nevnt
i nr. 2, gjelder inntil noe annet blir bestemt i medhold
av loven her.
4. Bestemmelser gitt i medhold av mellombels lov av 29.
juni 1956 nr. 8 om eigedomsretten til fiske­ og fangst­
farkoster, skal fortsatt gjelde inntil de oppheves eller
avløses av bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
5. Lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og mer­
king av fiskefartøyer §§ 1 og 2 oppheves. Lovens §§ 3
flg. gjelder inntil de oppheves av Kongen.
6. Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende end­
ringer i andre lover:
I lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense
og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innen­
for fiskerigrensen skal § 2 første ledd nr. 2 lyde:
2. aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset
ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i
Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består
av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har
bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier
aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selska­
pets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med
minst 6/10 av stemmene.

23. feb. -- Referat
1999 231
I lov av 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvakt­
loven) skal § 9 første ledd lyde:
Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt
i eller i medhold av følgende lover blir overholdt:
a. lov av 22. mars 1957 nr. 4 om fangst av isbjørn.
b. lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og
om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innen­
for fiskerigrensen.
c. lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges øko­
nomiske sone.
d. lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.
e. lov ........ om retten til å delta i fiske og fangst (del­
takerloven).
I lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
skal § 11 tredje ledd første punktum lyde:
Norsk skip med største lengde under 15 meter kan på
begjæring av eieren innføres i skipsregisteret, dersom
største lengde er minst 10 meter eller skipet er merke­
pliktig etter lov ............ om retten til å delta i fiske og
fangst (deltakerloven) eller skal brukes utelukkende eller
hovedsakelig i næringsvirksomhet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot en
stemme.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (57) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har
antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Besl. O. nr.
36 (1998­99))
2. lov om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om av­
gift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) (Besl. O.
nr. 37 (1998­99))
3. lov om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven) (Besl. O. nr. 38
(1998­99))
4. lov om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om
særregler for beskatning av selskaper og selskapsdel­
takere (selskapsskatteloven) (Besl. O. nr. 39 (1998­
99))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (58) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om
fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrun­
ner (Besl. O. nr. 30 (1998­99))
2. lov om endring i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Sta­
tens Landbruksbank (Besl. O. nr. 29 (1998­99))
-- er sanksjonert under 18. februar 1999
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (59) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth
Svendsen, Thore Aksel Nistad og Torbjørn Andersen
om lov om endringer i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om
motorferdselen i utmark og vassdrag. (Tillatelse til
bruk av snøscooter i særskilte løyper gjøres generell,
og myndighet gitt med hjemmel i denne lov flyttes fra
fylkesmannen til den enkelte kommune.) (Dokument
nr. 8:29 (1998­99))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
4. (60) Lov om erverv av og drift på mineralressurser
(mineralloven) (Ot.prp. nr. 35 (1998­99))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Møtet hevet kl. 15.10.
Trykt 5/3 1999