Em. 14. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte ander lover 1998 112 Møte mandag 14. desember kl. 21.20 President: G u n n a r S k a u g D a g s o r d e n (nr. 11): 1. Lagtingets anmerkning til Odelstingets vedtak til lov om interkommunale selskaper (Besl. L. nr. 1 (1998­99), jf. Besl. O. nr. 7 (1998­99), Innst. O. nr. 14 (1998­99) og Ot.prp. nr. 53 (1997­98)) 2. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 21 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 4 (1998­99)) 3. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. og i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskon­ troll med fisk og fiskevarer o.a. (Innst. O. nr. 22 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 16 (1998­ 99)) 4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank (Innst. O. nr. 20 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 15 (1998­ 99)) 5. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtje­ neste av overbevisningsgrunner (Innst. O. nr. 23 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 83 (1997­ 98)) 6. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om lov om oppheving av lov av 4. juni 1976 nr. 39 om pengelotteri (Innst. O. nr. 19 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 74 (1997­ 98)) 7. Innstilling frå finanskomiteen om lov om endring av kredittilsynsloven samt endringer i visse andre lover på Finansdepartementets område (stans av ulovlig virksomhet m.v.) (Innst. O. nr. 24 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 65 (1997­ 98)) 8. Innstilling fra finanskomiteen om lov om revisjon og revisorer (revisorloven) (Innst. O. nr. 25 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 75 (1997­ 98)) 9. Referat Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Odelstingets møte i kveld -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Kjell Opseth (A): Eg foreslår Oddbjørg Ausdal Starr­ felt. Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt er foreslått som settepresident. --Andre forslag foreligger ikke, og Oddbjørg Ausdal Starrfelt anses enstemmig valgt som settepresident for kveldens møte. S t a t s r å d D a g f i n n H ø y b r å t e n over­ brakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat) S a k n r . 1 Lagtingets anmerkning til Odelstingets vedtak til lov om interkommunale selskaper (Besl. L. nr. 1 (1998­99), jf. Besl. O. nr. 7 (1998­99), Innst. O. nr. 14 (1998­99) og Ot.prp. nr. 53 (1997­98)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 133) S a k n r . 2 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 21 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 4 (1998­99)) Britt Hildeng (A) (ordfører for saken): Jeg vil først gjøre oppmerksom på en korrigering i innstillingen. På side 13 er det referert et forslag som også kommer til ut­ trykk under B i komiteens innstilling til vedtak. Forslaget står oppført som om det er Høyre og Arbeiderpartiet som står bak, men også regjeringspartiene står bak -- alle unn­ tatt Fremskrittspartiet og SV står bak forslaget. Den proposisjonen som legges fram nå, er en samle­ proposisjon for lovendringer som i stor utstrekning er knyttet til endringer i folketrygden. Flere av forslagene er fremmet i forbindelse med budsjettet og med direkte budsjettkonsekvenser, mens andre lover gjelder mer lov­ tekniske justeringer og klargjøring av praksis. I proposi­ sjonen foreslås det også innført en ny ordning for regule­ ring av legemarkedet. De fleste av de foreslåtte lovendringene gir komiteen sin enstemmige tilslutning til. På enkelte områder er ko­ miteen delt, eller det er slik at flertallet ikke deler Regje­ ringens syn og ber om at forslaget sendes tilbake for ny behandling. Dette er tilfellet når det gjelder Regjeringens forslag til innskjerpede krav for etterlattepensjon. Regje­ ringen foreslår at innskjerpingen som omtales her umid­ delbart -- og ikke bare for nye tilfeller -- skal settes i verk. Det vil kunne ha den effekt at etterlatte som f.eks. kan være 50 -- 55 år i dag, og som lever av etterlattepensjon, ganske umiddelbart kan få sin inntekt redusert med ca. 25 000 kr. Komiteen konstaterer at forslaget og dets ut­ forming er drøftet med Rikstrygdeverket, men at spørs­ målet ikke er sendt på høring. Det skal understrekes at komiteen deler Regjeringens syn og intensjon med hen­ syn til å komme fram til en utforming av etterlattepensjo­ nen som i større grad stimulerer til selvforsørging gjen­ nom eget arbeid. Men flertallet peker på at forslaget Re­ gjeringen fremmer, har fått en annen utforming enn det som ble antydet av et flertall i Stortinget under behand­ lingen av velferdsmeldingen. Derfor ber alle partier, med unntak av SV og Fremskrittspartiet, om at det vurderes ulike modeller, bl.a. en ordning som innebærer aldersgra­ dering eller tidsbegrensning for yngre kvinner. Flertallet Em. 14. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte ander lover 1998 113 ber nå om at slike modeller blir vurdert, og at saken sen­ des ut på høring før den så kommer tilbake til Stortinget. Forslaget om å begrense overgangsstønaden til ensli­ ge forsørgere, slik Regjeringen foreslår, er i tråd med det arbeidet som gjøres med hensyn til å likestille de økono­ miske og trygderettslige forholdene for gifte og sambo­ ende par. Men jeg tror det er riktig å peke på at det er nedsatt et utvalg som skal gå gjennom dette feltet på en helhetlig måte, og en skal kanskje være litt forsiktig med til stadighet å ta for seg bit for bit før hele innstillingen kommer til behandling. Det er en tendens til at begrens­ ningene gjøres i første omgang, mens de goder som ekte­ feller nyter godt av, ikke i samme takt kommer de sam­ boende til gode. Regler for støtte til ektefeller og familier til dem som er i det militære, er et eksempel på dette. Men det er et flertall, alle utenom Sosialistisk Venstre­ parti, som støtter Regjeringens forslag i denne sammen­ heng. Arbeiderpartiet har imidlertid sett et behov for unn­ taksbestemmelser for å kunne skjerme de enslige forsør­ gerne som har startet et utdanningsløp. Som kjent er ut­ danningsstønaden til enslige forsørgere ment å være en hjelp til selvhjelp, og jeg tror det ville være lite klokt der­ som vi nå skulle få regler som gjør det vanskelig for den enkelte å fullføre sin utdanning. Derfor foreslår Arbei­ derpartiet at det innføres unntak for utdanningsstøtten i de tilfeller der enslige forsørgere går inn i et samboer­ skap midt i et utdanningsløp. Den kanskje mest drastiske endringen i folketrygden er det angrepet som gjøres mot sykepengeordningen. Re­ gjeringen foreslår å heve minsteinntektsnivået for rett til sykepenger fra 0,5 G til 1,25 G, og et flertall, alle utenom Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, støtter Re­ gjeringens lovendringsforslag. Også Fremskrittspartiet, selv om de med store ord protesterer, er med på å svekke arbeidstakerrettighetene for de svakeste. Gjennom budsjettkameratenes forlik vil det bli ved­ tatt å heve inntektsgrensen for rett til sykepenger. Dette vil innebære at ca. 200 000 deltidsarbeidende og funk­ sjonshemmede kan miste en grunnleggende arbeidsta­ kerrettighet. Et slikt vedtak vil svekke deltidsarbeiden­ de kvinner ytterligere. I fjor ble mange av dem fratatt sine tilleggspensjoner og ble minstepensjonister. I år fratas de retten til sykepenger. Og parallelt med denne svekkelsen innfører Regjeringen en kontantstøtteord­ ning og tilbyr kvinner som er hjemme med barna sine, 36 000 kr i året. Foreløpige utsagn synes å bekrefte at det er mange lavtlønte kvinner som opplever at det å spare utgifter til barnehage samtidig som de får 36 000 kr for å være hjemme, er forlokkende. At de samtidig er konsekvente tapere i utviklingen av vel­ ferdsordningene, merkes først på et senere tidspunkt i livet. Således fører Regjeringens politikk til at kvinner som jobber i lavtlønte yrker, eller har deltidsarbeid gjennom trygdesystemet, ikke får noe særlig igjen for sitt arbeid. En kan si at Regjeringen er konsekvent i sin streben etter å få kvinner tilbake til hjemmet, men den­ ne politikken kan sette oss mange år tilbake i likestil­ lingsarbeidet. Og en må stille spørsmål om hvor Senter­ partiet er i sitt forsvar for likestilling, og hvor de er i sitt forsvar for sykelønnsordningen. Et annet omfattende forslag er knyttet til endring i sy­ kehusloven og kommunehelsetjenesteloven. Forslaget til ny ordning for regulering av legemarkedet er basert på et fremforhandlet resultat der Kommunenes Sentralforbund og Lægeforeningen har vært de sentrale aktører. Det fremlagte forslaget støttes av alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet. Det er fortsatt slik at det er 800 -- 900 ledige legestillinger og avtalehjemler i primær­ og spesialisthelsetjenesten i det norske helsevesen. Dette, sammen med innføringen av krevende helsereformer, vil stille krav til rekruttering og fordeling, noe som bekrefter behovet for statlig regulering av legemarkedet. Flertallet er glad for at partene synes å ha kommet fram til et omfo­ rent resultat som vil bidra til å løse viktige fordelings­ spørsmål. At de fleste høringsinstansene har gitt sin til­ slutning, virker også betryggende, og komiteens flertall gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget. Som jeg sa innledningsvis, er det mange lovendrings­ saker som legges fram i denne proposisjonen. De fleste av dem har fått enstemmig tilslutning fra komiteen. Jeg har imidlertid i min fremleggelse også forsøkt å vise de punktene der komiteen er delt, eller ikke deler Regjerin­ gens syn. Så vil jeg helt til slutt ta opp de forslag som Arbeider­ partiet har fremmet alene eller sammen med andre. Presidenten: Britt Hildeng har tatt opp de forslag hun refererte til. Harald T. Nesvik (Frp): Ot.prp. nr. 4 omhandler, som representanten Hildeng var inne på, en rekke for­ skjellige endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover. Det var lagt opp til endring av arbeidsgiverperi­ oden for sykepenger. Dette ble heldigvis ikke aktuelt grunnet de forhandlingene som Fremskrittspartiet og Høyre hadde med regjeringspartiene. Jeg føler likevel behov for å kommentere denne lysten til i stadig større grad å skyve kostnader over på arbeidsgiverne, og jeg hå­ per at det ikke på ny blir fremmet et slikt forslag ved nes­ te korsvei. Hele komiteen, unntatt Arbeiderpartiet, ønsker ikke å utvide arbeidsgiverperioden for sykepenger. Bare Arbei­ derpartiet ønsker det, og da med en dag. Når det gjelder innskjerpede krav til yrkesaktivitet for gjenlevende ektefelle med etterlattepensjon, var det fra Regjeringens side lagt opp til en innskjerpelse på dette området. En slik innskjerpelse som det var lagt opp til, er noe som Fremskrittspartiet finner uakseptabelt. Denne innskjerpingen blir nå ikke gjort gjeldende for 1999. Men det er med respekt å melde ikke godt nok at argu­ mentet til et flertall i komiteen bare går ut på at saken skal sendes tilbake til departementet, og at den skal sendes ut på høring før en slik innstramning blir gjennomført. Det er ikke overraskende at Arbeiderpartiet og Høyre går inn for den innstramningen som det foreligger forslag om, men det er meget overraskende at regjeringspartiene ønsker en slik omlegging, og da særlig siden Kristelig Em. 14. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte ander lover 1998 114 Folkeparti og Senterpartiet stemte for følgende forslag, sammen med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­ parti, ved behandlingen av velferdsmeldingen: «Regelverket om arvete tilleggspensjonsrettigheter beholdes uendret, slik at ektefellen fortsatt arver 55 pst. av ektefellenes samlede pensjonsrettigheter.» Ut fra hva disse partiene stod for i forbindelse med velferdsmeldingen, håper jeg at de samme partiene fort­ satt innehar dette synet. Skal en slik omlegging gjen­ nomføres, må det i så fall kun gjelde for dem som starter sin opptjening i dag. Helt avslutningsvis må jeg få lov til å spørre om hva som er bakgrunnen for denne totale snuoperasjonen fra Senterpartiets og de andre regjeringspartienes side i den­ ne saken. Har man tatt et nytt standpunkt om at det er fornuftig å innføre denne innstramningen, eller er det rett og slett økonomiske årsaker som ligger bak? Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Nærmere 1,5 millioner mennesker mottok stønader fra folketrygden i fjor. Ordningene må hele tiden vurderes i forhold til for­ målene og behovene, som kan endres. I Ot.prp. nr. 4 er det en del justeringer som vil både være administrativt forenklende og virke mer rettferdig. Det har lenge vært urettferdig at en enslig forsørger som lever alene med barna, skal ha samme stønad som en som lever i et stabilt samboerskap. Og hvorfor skal par som lever i stabilt samboerskap, ha særfordeler i forhold til de som har inn­ gått ekteskap? Kristelig Folkeparti er fornøyd med at denne diskrimineringen nå er slutt, og støtter at stønads­ ordninger kun skal gjelde forsørgere som har ansvar for barna alene. Det er kommet en del kritikk på at kravet til minste­ inntekt for rett til sykepenger heves fra 50 pst. til 125 pst. av grunnbeløpet. Dette vil ramme en del deltidsansatte, som for det meste er kvinner. Men det er viktig å presi­ sere at ingen vil miste retten til sykepenger i arbeids­ giverperioden. Ordningen vil også bidra til en viss har­ monisering av reglene i forhold til dagpengeordningen. Samtidig forstår jeg ikke helt argumentasjonen fra Arbei­ derpartiet, som hele tiden snakker om at kvinner må ut i lønnet arbeid. Dette er jo et incitament til arbeidsgiver om å lage større arbeidsbrøker, slik at flest mulig kan tje­ ne nok til å bli selvhjulpne. Utbetaling av trygd skal i fremtiden skje over bank­ konto. Komiteen presiserer at dette skal være frivillig, og at det skal være mulig med annen utbetalingsform. Jeg regner med at stadig flere eldre blir komfortable med elektronisk overføring, noe trygdeetaten kan tjene 50 mill. kr på i året. Regjeringen har innskjerpet kravet til forventet yrkes­ aktivitet for gjenlevende ektefelle med etterlattepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden dersom de er un­ der 55 år. Ved behandlingen av velferdsmeldingen øn­ sket Høyre og Arbeiderpartiet en vurdering av aldersgra­ dering eller tidsbegrensning. Regjeringen mener at dette kan gi uheldige resultater som ikke tar hensyn til den en­ keltes livssituasjon og arbeidsmuligheter. Kristelig Fol­ keparti ser behovet for at forslaget om at en legger til grunn at etterlatte må forventes å skaffe seg en arbeids­ inntekt på 2 G, sendes ut på høring, og støtter at saken fremmes på nytt etter en høringsrunde. Proposisjonen inneholder også en lovendring for å si­ kre bedre fordeling av leger i landet vårt. Ved utgangen av 1997 var det 190 ubesatte stillinger i kommunehelsetjenesten og over 650 i sykehussektoren. Hadde ikke Norge redusert studieplassene på 1980­tallet, hadde vi hatt nok leger i dag. I høst har 580 medisiner­ studenter startet sine studier. De skal neppe bli arbeidsle­ dige, med den satsingen vi har startet innen psykiatri og kreftomsorg. Forslaget innebærer en sterkere statlig styring ved at departementet hvert år fastsetter overordnede rammer for hvor mange legestillinger og avtalehjemler som skal opprettes. Helseregionene foretar den videre fordeling av de enkelte spesialister. Fordelingen til kommunene vil bli gitt direkte gjennom visse kriterier som folketall og geo­ grafi. Ordningen erstatter dagens regulering gjennom le­ gefordelingsavtalen og stillingsstrukturavtalen. Fastlegeordningen skal etableres i år 2001. Og for at alle skal få tilbud om å bli tilknyttet en allmennlege med offentlig avtale, er det viktig å regulere legemarkedet slik at hele landet for et reelt tilbud. Kristelig Folkeparti støtter det rekrutteringsprosjektet som er satt i gang for å få leger fra utlandet til Norge. Vi støtter også at økonomiske stimuleringstiltak blir brukt, slik at de mest sårbare kommunene får mer stabil lege­ dekning. Det blir ingen fastlegeordning når en stadig må forholde seg til mange vikarer. Kristelig Folkeparti har merket seg at flere av hørings­ instansene ønsker sanksjonsmuligheter ved overtredelse av de fastsatte rammene. Vi vil evaluere ordningen før det eventuelt gis mulighet til økonomiske sanksjoner. Vi har tidligere i dag behandlet det siste helse­ og so­ sialbudsjettet for dette århundre. Det er med stor tilfreds­ het jeg ser at Regjeringen prøver å gjøre opp all urett fra annen verdenskrig. Jødene har i år fått erstatning for ei­ endeler som ble tatt fra dem under krigen. I dag får ende­ lig krigspensjonistene det høyeste pensjonsgrunnlaget, enten de var krigsdeltakere, krigsseilere eller satt i fan­ genskap. Et utvalg skal se på erstatningen til krigsbarna -- de som er født under krigen med tysk far. Mange av disse har hatt en vond oppvekst. Det handler noe om penger, men mest handler det om respekt for enkeltindivider. Gunn Olsen (A): Jeg har fulgt med i debatten tidlige­ re i dag. Det er et forslag i denne saken som gjør meg så opprørt at jeg ønsker å ta ordet. Det er forslaget om he­ ving av minstegrunnlag for rett til sykepenger, et forslag som jeg forstår at regjeringspartiene prøver å ufarliggjøre i sine innlegg. Det er et forslag som har en svært dårlig sosial profil. Det er lite distriktsvennlig, og det er -- jeg vil bruke det ordet som statsråden tidligere i dag ikke vil­ le gjøre til sitt -- kvinnefiendtlig. Det er en kjensgjerning at det er flest kvinner som job­ ber deltid. Som det framgår av denne saken, vil ca. 200 000 arbeidstakere miste retten til sykepenger når det­ te forslaget blir vedtatt. De fleste av disse er kvinner i Em. 14. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte ander lover 1998 115 deltidsarbeid som kombinerer arbeid og trygd, eller ar­ beid og omsorg. I Distrikts­Norge jobber mange kvinner deltid innen­ for alle yrker. Årsaken er ofte at det ikke er hele stillinger å få i små kommuner. Innenfor handel og kontor, i ren­ holdsbransjen og i omsorgssektoren jobber mange kvin­ ner deltid. Nesten alle helse­ og sosialinstitusjoner har basert sine turnuser på brøkstillinger. Vi er helt avhengig av at mange jobber deltid, selv om vi ideelt sett kunne ønske oss flere heltidsstillinger. Vi må inspirere kvinner til å jobbe -- også på deltid -- enten i kombinasjon med trygd eller i kombinasjon med omsorg. I omsorgssektoren er det et økende behov for ar­ beidskraft. Noen ønsker å jobbe deltid i noen år fordi de har små barn. Det burde være i tråd med Regjeringens fa­ miliepolitikk. Som representanten Britt Hildeng sa i sitt innlegg: Dette forslaget er et tilbakeskritt, spesielt for kvinner. I Arbeiderpartiet er vi svært bekymret for kon­ sekvensene av dette forslaget. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg kan slå fast at dei fleste av Regjeringa sine forslag har fått tilslutnad frå komiteen. Eg ynskjer å kommentera nokre få punkt. Utgiftene til sosial­ og helseføremål i folketrygda i 1999 er rekna til 141,9 milliardar kr. Det er særleg grunn til å sjå nærare på utgiftene til sjukeløn og uførepensjon. I 1999 er dei til saman rekna til 45,6 milliardar kr. Det er ein auke frå 1997 på 8,1 milliardar kr. Trass i lønsauke og andre såkalla naturlege forklarin­ gar fortel tala at det er mange i dette landet som slit mel­ lom arbeid og sjukdom. I debatten om budsjettet har eg streka under dei tiltaka som Regjeringa kjem med i sam­ band med dette. La meg her berre seia at det har vore viktig for Regjeringa å føra vidare hovudlinene i dagens sjukelønsordning, som gjev full lønskompensasjon frå fyrste sjukedag. Budsjettarbeidet for 1999 har vore spesi­ elt krevjande. Forslaget skulle innebera ei uvanleg stor innstramming, 9 milliardar kr. Det betyr at òg regelver­ ket for sjukeløn og andre regelbundne ordningar i folke­ trygda måtta underleggjast ei særleg kritisk vurdering. Kravet til minste inntektsgrunnlag for rett til sjuke­ pengar har vore 50 pst. av grunnbeløpet, mens tilsvaran­ de grunnlag for dagpengar er 125 pst. Arbeidarpartiet si grunngjeving for å endra dagpenge­ grunnlaget frå ¾ G til 1 ¼ eller til ei gjennomsnittleg inntekt over tre år på 1G, var at gjeldande minstegrense, altså den som galdt då, ikkje kunne seiast å medverka ve­ sentleg til at arbeidstakaren kunne forsyta seg sjølv. Og me har valt samme grunngjeving, altså ei tilnærming til ei endring som er gjord tidlegare, etter tilråding frå Arbeidar­ partiet, når det gjeld dagpengar. Med dette forslaget kan utgiftene til sjukepengar avgrensast utan å gjere ve­ sentlege inngrep i sjukelønsordninga. Krava til minste­ inntekt i sjukepenge­ og dagpengeordninga vil koma på tilnærma same nivå. Men la meg understreka at i arbeids­ gjevarperioden gjeld ingen reglar om minsteinntekt. Det synest for meg noko underleg at representanten Britt Hildeng samanlikna endra sjukepengegrunnlag med den hevinga av minstepensjonen som skjedde frå 1. mai 1998. Der var det rett nok ei stor gruppe som for ettertida vil bli kalla minstepensjonistar, men det er eit faktum at svært mange av dei som hadde små tilleggspensjonar, fekk auka sin tilleggspensjon, og at ingen fekk mindre ut­ betalt. Fleirtalet i komiteen går inn for forslaget om å avgren­ sa stønadsordninga for einslege forsytarar i folketrygda. Ei einsleg mor eller ein far som lever i eit sambuarfor­ hold som har vart i minst 12 av dei siste 18 månadene, skal etter forslaget ikkje ha rett til overgangsstønad. Representantane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti føreslår ein regel om at det framleis kan gje­ vast utdanningsstønad til personar som under utdanning misser retten til andre stønader som einsleg forsytar på grunn av sambuarskap. Eg meiner at det mest ryddige er at ordninga gjeld for alle frå same tidspunkt. Både omsy­ net til lik behandling og administrative omsyn tilseier dette. Regjeringa legg vekt på at skuleåret er slutt når endringa trer i kraft. Så nokre ord om forslaget om å skjerpa inn krav til forventa yrkesaktivitet for attlevande ektefelle med att­ levandepensjon etter overgangsstønad frå folketrygda. Dette forslaget fylgjer opp velferdsmeldinga sine inten­ sjonar med omsyn til større krav til å forsyta seg sjølv gjennom eige arbeid. Fleirtalet i komiteen peikar på at forslaget ikkje inne­ ber noka aldersgradering og/eller tidsavgrensing for yn­ gre attlevande, slik fleirtalet i sosialkomiteen, den gon­ gen Arbeidarpartiet og Høgre, ynskte under behandlinga av velferdsmeldinga. Aldersgradering og tidsavgrensing kan gje uheldige resultat. Middelaldrande og eldre kvinner kan ha svært ulike moglegheiter til arbeid, og yngre kvinner kan ha ulike omsorgsbyrder. Ein overgang til aldersgradering el­ ler tidsavgrensing etter fastlåste satsar kan derfor føra til eit mindre smidig system enn i dag. Eg er i utgangspunk­ tet skeptisk til ei omlegging til ei tidsavgrensa ordning. Fleirtalet konstaterer i innstillinga at forslaget har ei anna innretning enn det som vart uttrykt av fleirtalet i Stortinget i samband med behandlinga av velferdsmel­ dinga. Det er rett. Forslaget i proposisjonen er meir mo­ derat. Siktemålet er ei viss innskjerping av dagens prak­ sis. Etter ynske frå fleirtalet, som altså står bak forslaget om ei meir omfattande endring, vil eg fylgja opp med å senda saka til høyring og koma tilbake med ny sak for Stortinget seinare. Eg vil òg nemna forslaget om utbetalingsmåten for ytingar frå folketrygda. Komiteen er einig i at det blir tatt inn ein regel i folketrygda om korleis ytingar skal utbeta­ last. Komiteen ber departementet ta inn ein unntaksregel i forskrift. Denne regelen skal ta omsyn til personar som ikkje finn det ynskjeleg og praktisk å få utbetaling inn på ein bankkonto. Eg har forståing for at det er rett å gjera unntak i særlege tilfelle, og vil syta for ei forskrift som ivaretek det. La meg til slutt uttrykkja glede over støtte frå ein sam­ røystes komite til forslaget om å avvikla det lågaste pen­ sjonsgrunnlaget i krigspensjoneringa. Det inneber at tre fjerdedelar av krigspensjonistane får auka pensjonen sin Em. 14. des -- Endr. i næringsmiddelloven mv. og i lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. Trykt 15/1 1999 1998 116 med ca. 10 000 kr. Det viktigaste med denne saka er like­ vel å retta opp gammal urett og innfri forventningar eit samla storting la grunnlag for for over 13 år sidan. Både Krigsskadeforbundet, Framstegspartiet og mange ein­ skildpersonar har teke opp denne saka. Eg er glad for at vedtaket i dag så klart set punktum i ei sak som det nå hasta med å få gjort opp. Olav Gunnar Ballo (SV): Statsråden nevnte krigs­ pensjonistene, og SV er også svært glad for at man nå får bort det laveste pensjonsgrunnlaget. Saken har vært til behandling i sosialkomiteen tidligere med bakgrunn i et Dokument nr. 8­forslag fra Fremskrittspartiet, og fikk den gangen støtte fra SV og Høyre, men ikke fra flertal­ let. Nå får man dette på plass, og det er bra. Gunn Olsen nevnte, og Britt Hildeng har vært inne på det samme, at man er opprørt over hevelsen av minste­ inntektsgrunnlaget fra 50 til 125 pst. av grunnbeløpet, og SV har akkurat den samme reaksjonen. Som det har vært sagt av flere her, rammer dette ganske mange, og særlig kvinner, på en svært uheldig måte. Argumentasjonen om at man får en form for forskjellsbehandling i forhold til dem som går på dagpenger, kunne man ha snudd på hodet og sagt at man kanskje kunne gjøre noe i forhold til dagpengeordningen. Men det man gjør, er å redusere inn­ tekten eller levekårene til en fra før av vanskeligstilt gruppe. Jeg registrerer at vi her er opprørt sammen med Arbei­ derpartiet, men SV er opprørt sammen med vekslende mindretall også i andre saker, men må skifte partnere fra sak til sak og står alene når det gjelder stønadsordningen for enslige forsørgere. Det er virkelig opprørende å se at man nå endrer reglene på en slik måte som vi så i stats­ budsjettet i dag, at overgangsstønaden som en konse­ kvens av det kuttes med 20 mill. kr. Man får et kutt i til­ skudd til barnepass med 30 mill. kr. Nå får endringer i reglene om overgangsstønad også konsekvenser i forhold til utdanningsstønaden. Regjeringen har selv i sine kommentarer sagt at dette er en gruppe, selv om den er uensartet, der svært mange lever på minstekår og har det vanskelig. Dette er en grup­ pe som skal støttes for å få det bedre, sier altså flertallet i sosialkomiteen, og på tross av det foretar man denne ty­ pen endringer. Det er klart at samboere i utgangspunktet ikke kan si­ destilles med gifte, heller ikke når man har levd i lag i 12 av de siste 18 månedene. For mange vil det være slik at man har særkullsbarn fra kanskje to forskjellige ekteskap eller tidligere forhold, og det å skulle basere seg på at den man da bor sammen med, skal ha forsørgerplikt overfor egne barn, kan gi ganske urimelige utslag. At et forhold som har vesentlig lengre varighet, etter hvert kan sidestil­ les med et giftemål, er en sak for seg. Men det mener SV ikke har gyldighet her. Etterlattepensjonen skal heldigvis ikke realitetsbe­ handles her, så saken sendes tilbake. Her er vi opprørt i lag med Fremskrittspartiet. Det er klart at spillereglene endres når man i utgangspunktet forventer å ha pensjons­ rettigheter knyttet til en ektefelle som så faller fra, og så får man forslag til endringer av disse reglene som skaper utrygghet for den gjenværende. Når det gjelder de øvrige sakene som jeg ikke har kommet inn på her, står det en samlet komite bak dem, slik at dem har jeg ikke spesielle kommentarer til. Men jeg får lyst til igjen å si når det gjelder stønadsordningene for enslige forsørgere, at det på mange måter er skamme­ lig. Hjallis har sagt i en annen sammenheng, at det går ikke an å gå på null, og det vil naturligvis også gjelde enslige forsørgere. Jeg håper at denne utviklingen ikke skal fortsette. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2 (Votering, se side 134) S a k n r . 3 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. og i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (Innst. O. nr. 22 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 16 (1998­99)) Bjarne Håkon Hanssen (A) (ordfører for saken): Jeg skal som saksordfører si noen få ord om den saken Odelstinget nå behandler. Endringene i lov om tilsyn med næringsmidler mv. og lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. har nøye sammenheng med en sak Stortinget skal behandle senere denne uken. Jeg tenker da på St. prp. nr. 6 for 1998­99 om endringene i EØS­av­ talens vedlegg I. Endringene i EØS­avtalens vedlegg I er nemlig hovedbegrunnelsen for de fleste foreslåtte endrin­ ger i de to omtalte lover. I tillegg begrunnes endringsforslagene med en oppføl­ ging av eksisterende EØS­forpliktelser, oppfølging av vedtak fattet av Stortinget i tilknytning til St. meld. nr. 40 for 1996­97 og behovet for oppretting av det som kalles redaksjonelle feil. Komiteen har lagt opp til en behandling av disse lov­ endringene som bidrar til å unngå at en i forbindelse med disse lovendringsforslagene får den store debatten om endringene i EØS­avtalens vedlegg I. Derfor sier komite­ en i sin innstilling følgende: «Komiteen viser til at det på Stortinget er flere syn hva angår spørsmålet om Norge skal godkjenne de foreslåtte endringer i EØS­avtalens vedlegg I. Komiteen tar derfor det klare forbehold i sin behandling av de forannevnte endringsforslagene at departementet må legge fram en ny odelstingsproposisjon om lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. dersom Stortinget ved behandlingen av St. prp. nr. 6 (1998­99) ikke skulle godkjenne endringene i EØS­avtalens vedlegg I. Komi­ teen vil ikke utelukke at flere av endringsforslagene likevel bør gjennomføres, men ønsker å vurdere dette på nytt dersom en slik situasjon oppstår. Komiteen mener videre at dersom Stortinget god­ kjenner endringene i EØS­avtalens vedlegg I så synes de foreslåtte endringene i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om til­ syn med næringsmidler m.v. fornuftige og nødvendige.» Forhandlinger i Odelstinget nr. 9 Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven O 1998­99 1998 117 (Hanssen) Når det gjelder endringene i lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer, sier komiteen: «Når komiteen heller ikke har merknader til de fore­ slåtte endringene i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kva­ litetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. bygger dette på samme forbehold som gitt foran.» Forbeholdet er altså knyttet til Stortingets behandling av endringene i EØS­avtalens vedlegg I. Med dette skulle jeg ha forklart grunnlaget for hvorfor komiteens innstilling er bygd opp slik den er. Dette skul­ le også forklare hvorfor komiteens innstilling er enstem­ mig til tross for den uenighet som faktisk finnes i forhold til endringene i EØS­avtalens vedlegg I. Karin Andersen (SV): Lovendringene som vi invite­ res til å vedta i dag, har grunnlag i behandlingen av vete­ rinæravtalen som SV er imot. Vi ønsker å beholde gren­ sekontrollen. I tillegg ønsker vi også å forsterke kontrol­ len med mat. Vi kommer tilbake til det på torsdag. Å behandle lov­ endringsforslagene før saken er avgjort, er jo litt uheldig. Vi forstår grunnen, men vi synes det er uheldig i en så viktig og kontroversiell sak som denne er. Det burde ha vært mulig å ta tingene i riktig rekkefølge. Men vi skal altså komme tilbake til hovedinnholdet i dette på torsdag, men i og med at SV ikke sitter i komite­ en, har jeg behov for å si noen få setninger om det. Dette dreier seg om konkrete lovendringsforslag som nå skal behandles. SV vil støtte lovendringsforslagene, men vi må si at vi er svært usikre på om det er tilstrekkelig hvis veterinæravtalen skulle bli vedtatt, fordi det ikke er gjen­ nomført en risikoanalyse spesielt i en situasjon med økt import. Uansett vedtak om veterinæravtalen, vil det være be­ hov for å styrke kontrollen. Kontrollen med matvarekva­ liteten i Norge er ikke god nok slik den er i dag, og derfor er noen av disse endringene bra. Dette er viktig ikke bare for å ivareta myndighetenes ansvar for helse, men også for å ha et så lavt nivå som mulig for smitte, f.eks. i for­ hold til norsk landbruk for å kunne utvikle det i en ret­ ning vi ønsker framover, og ta vare på det. Hvis det skal få utvikle seg positivt, må man sørge for at det blir rene­ re, og at man utvikler det i økologisk retning. Hvis vete­ rinæravtalen blir vedtatt, vil mulighetene for dette bli mye mindre, fordi spredd smitte nesten er umulig å bli kvitt og kan kreve tiltak som er lite forenlig med økologi. Grensekontrollen har etter vårt syn en viktig funksjon og kan vanskelig erstattes. De lovbestemmelsene som vi nå inviteres til å vedta, og som skal gjøre det mulig å føre en kontroll med det, kan vise seg å være utilstrekkelige. De kompensatoriske tiltakene som skal hindre økt smitte, som er foreslått, er relevante, men de er usikre og man­ gelfulle. Spesielt vil praktiseringen av lovverket være avhengig av at det er satt av tilstrekkelige midler, slik at bestemmelsene kan brukes aktivt og effektivt. Føre var­ prinsippet må tilsi et høyt nivå når det gjelder både kon­ troll av produkter, en aktiv bruk av medbestemmelsrett og en kontinuerlig vurdering av om det er behov for nye lovbestemmelser som kan ivareta matvarekvaliteten og sikkerheten. SV forventer at kostnadene ved et nytt regi­ me som skal erstatte grensekontrollen, vil bli langt høye­ re enn det vi hittil har fått framlagt, og vi forventer at de som ønsker dette nye regime, som ingen egentlig har på­ stått er en forbedring i seg sjøl, føler et stort ansvar og også tar ansvaret for å følge dette opp økonomisk med midler som er tilstrekkelige. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 139) Før Odelstinget går videre, vil presidenten minne om at den reglementsmessige tid for kveldsmøtet nå er over, men presidenten foreslår at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 4 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank (Innst. O. nr. 20 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 15 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 142) S a k n r . 5 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (Innst. O. nr. 23 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 83 (1997­98)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Ar­ beiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Sen­ terpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minut­ ter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­ legg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ane Sofie Tømmerås (A) (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 83 for 1997­98 om endringer i militærnek­ terloven er i all hovedsak en oppfølging av St.meld. nr. 22 for 1995­96. I den meldingen var det en samlet gjennomgang av siviltjenesten. Det var en gjen­ nomgang av innholdet i tjenesten, av undervisningstilbu­ det, av lengden på tjenesten og av behandlingsprosedyre­ ne ved søknad om sivil tjeneste. Og behandlingen i Stor­ tinget fulgte opp meldingen og vel så det. Det ble vedtatt flere endringer og reformer. Noen av de endringene kre­ 9 Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 118 ver lovendringer, og det er dem som foreslås i denne pro­ posisjonen. I tillegg er det en del endringer for å tette smutthull som det viser seg at enkelte unge vernepliktige utnytter for å slippe unna all verneplikt, både den militæ­ re og den sivile. Det er en viktig prinsipiell og praktisk endring som foreslås, nemlig avvikling av politiavhøret. Flertallet i komiteen går inn for en slik avvikling, og den har allere­ de startet gjennom at det er innført et forenklet standard avhør. Som i innstillingen til meldingen går mindretal­ let, nemlig Høyre og Fremskrittspartiet, mot denne end­ ringen, men flertallet ser at ordningen med politiavhøret ikke fungerer etter sin hensikt, slik som den har vært til nå og er i dag. Det blir ingen reell prøving av overbevis­ ningen, som var hensikten med avhøret. Vi ser at det er ulik praksis fra politidistrikt til politi­ distrikt når det gjelder hvordan avhøret gjennomføres. Vi ser at noen steder stilles det bare kjente spørsmål som folk i miljøet kjenner til på forhånd, og som man for­ håndspugger svar på, svar som skal inneholde de riktige ordene for å bli trodd på sin overbevisning. Vi har også eksempler på at det har forekommet uakseptabel tone fra den som foretar avhøret. Dessuten er det også prinsipielt betenkelig at politiet skal involveres når en slik søknad fremmes fra en som ønsker sivil tjenesteplikt. I tillegg vet vi at det brukes store ressurser på disse avhørene. Det går med mye tid til papirarbeid, og politibetjenter blir bundet opp. Og politiet har jammen mer fornuftige oppgaver å holde på med. Med den nye ordningen får vi altså en egenerklæring som den som søker om sivil tjeneste, skriver under på. Det er selvfølgelig også adgang til å innhente ytterligere opplysninger dersom det trengs når egenerklæringen kommer inn til den militære avdelingen. Slike opplys­ ninger kan også innhentes ved muntlige spørsmål, men -- understrekes det -- det er unntaket at det skal forekomme. Som hovedsak skal egenerklæringen være utformet slik at de opplysningene som trengs, kommer fram gjennom en skriftlig behandlingsform. Så vil Vernepliktsverket innvilge de søknadene det finner å ville innvilge, og av­ slag går videre til Siviltjenesteadministrasjonene. Det er igjen et punkt som Høyre og Fremskrittspartiet går imot. De mener at Siviltjenesteadministrasjonene ikke skal in­ volveres i denne beslutningsprosessen. En eventuell anke etter det går da til Justisdeparte­ mentet. Det betyr altså at det er Justisdepartementet som blir den nye ankeinstansen, og dermed får vi selvfølgelig atskillig færre saker til domstolene, som jo er den eneste ankeinstansen i dag. Behovet for automatisk å reise av­ slagssaker til domstolene forsvinner dermed. Det vil bare skje når søker selv ønsker å benytte også den mulig­ heten. Det vil selvfølgelig føre til store besparelser for domstolene, for regjeringsadvokaten, for Justisdeparte­ mentet og for politiet. Det er jammen en effekt av denne nyordningen som vi også skal vite å verdsette. For ordens skyld vil jeg understreke at det selvfølgelig er de samme vilkårene som må oppfylles for å få overfø­ ring til sivil tjenesteplikt. Hvilke vilkår som gjelder, blir søker orientert om skriftlig, og han må skrive under på at han faktisk oppfyller de vilkårene, eventuelt med tillegg av egne merknader. Det innebærer altså ingen endring i kravene til hva som må til for å få en overføring til sivil tjenesteplikt. Det er ingen større åpning for overføring fra militær verneplikt til den sivile. Ordningen vil for øvrig stille oss på linje med øvrige nordiske land og Østerrike og Tyskland, som allerede, noen av dem for en tid tilbake og noen nylig, har innført denne ordningen. Da disse landene innførte ordningen, så vi at det ble en viss økning i antall søknader, før det så falt igjen og stabiliserte seg på i gjennomsnitt et noe høy­ ere nivå enn det som hadde vært tidligere. Det kan være vanskelig å analysere hvorfor så skjedde. Det kan selv­ følgelig ha sammenheng med innføringen av et annet be­ handlingssystem, men det kan også være faktorer utenfra som spiller inn, som er vanskelige å analysere -- hva som har skjedd ellers i samfunnet i den internasjonale politik­ ken. Allikevel sier derfor flertallet at vi må ha en sikker­ hetsventil for mulige uønskede konsekvenser av en slik endring. Vi sier at dersom denne endringen fører til «så ekstraordinær stor økning i antall søknader at det gir grunn til å tro at den oppgitte overbevisningen ikke er re­ ell» -- ja så kan departementet vurdere innføring av obli­ gatorisk muntlig forklaring i tillegg til egenerklæringen og dessuten vurdere å forlenge tjenestetiden. Men vi sier at Stortinget skal orienteres om slike endringer, slik at vi på den måten får mulighet til å gi vårt syn på endringene. Selvfølgelig vil det også alltid være en mulighet til gjen­ nom en lovendring å gå tilbake til politiavhør. Siden politiet nå med den ordningen som flertallet kommer til å vedta, er ute av bildet, er det heller ikke na­ turlig at det skal være de som står for forkynnelsen av av­ gjørelsen på søknaden til søkeren. Nå blir det et rent for­ valtningsvedtak, og behandlingen og forkynnelsen av det bør også derfor være deretter. Bevis for at vedtaket har nådd fram til den vernepliktige kan sikres f.eks. gjennom rekommandert brev. En samlet komite opprettholder derfor Justisdepartementets opprinnelige forslag om at politiet skal ut av bildet ved forkynnelse, noe de altså gikk inn for i høringsforslaget, men ikke fremmer i pro­ posisjonen. Vi har jo alminnelig verneplikt for alle unge menn i landet, men dessverre er det ikke absolutt alle som ser på det med like stor glede. Selv om det ikke finnes statis­ tikk på det, mener folk som sitter og behandler disse sa­ kene, at det finnes de som prøver å unndra seg verneplik­ ten, både den militære og den sivile. Dette er uaksepta­ belt. Derfor er det viktig at vi tetter smutthullene som gjør det mulig å misbruke systemet. Et eksempel er at det kan forekomme at man søker tilbake til militær stil­ ling etter at man har fått innvilget sivil tjenesteplikt, og så liksom pendler mellom de ulike vernepliktene før man begynner å avtjene verneplikten. På den måten får man stadige utsettelser, kanskje helt til tjenesteplikten faktisk faller bort. Derfor foreslås det i proposisjonen at man skal stenge muligheten til å søke seg tilbake til militær stilling. Men en samlet komite mener at det er for strengt, og kanskje også betenkelig. Det kan jo forekom­ me at unge menn faktisk ombestemmer seg -- man kom­ Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 119 mer inn i en ny fase i livet, får nye typer erkjennelser og allikevel ønsker å forsvare landet med våpen i hånd. Da må de også få muligheten til å gjøre det. Komiteen åpner derfor for en tilbakeføring, men først etter at den sivile tjenesteplikten er avtjent. Dermed vil det bli åpent for dem som virkelig ombestemmer seg, mens det vil bli uinteressant for dem som søker seg tilbake for å prøve å slippe unna alt. En annen mulighet for unnalurerne er å søke siviltje­ neste etter at innkallingen til det militære har kommet, el­ ler like etter påbegynt militærtjeneste, for så å trekke søknaden tilbake før avgjørelsen på søknaden om sivil­ tjeneste er avklart, og gå denne runddansen fram og tilba­ ke på ny. Det er mulig i dag, fordi man får en umiddel­ bar dimittering ved fremsettelse av slik søknad. Proposi­ sjonen foreslår derfor at vi ikke skal ha en automatisk umiddelbar dimittering, men at søkeren må stå i tjenesten i inntil fire uker mens søknaden behandles. Dette støtter flertallet, men vi forutsetter at det er en ordning som er vurdert i forhold til menneskerettighetene. Det går jeg ut fra at statsråden kan bekrefte her i dag at det er. Og vi un­ derstreker at det må være en rask behandling av søknade­ ne, de må ha prioritet i systemet. Fireukersgrensen skal være en absolutt grense, men man må bestrebe seg på at det skal ta enda kortere tid. Dessuten -- og det er det vik­ tigste -- i de fire ukene som søkeren står i tjeneste, må tje­ nesten avtjenes på en måte som ikke strider mot vedkom­ mendes overbevisning. Her er man nødt til å ta individu­ elle hensyn. Igjen bryter mindretallet ved Høyre og Fremskritts­ partiet ut og sier at det ikke skal være dimittering, men fristen på fire uker for behandling skal man heller ikke ha. Videre går flertallet inn for en opprydding i lovteksten når det gjelder begrepene «sivil tjenesteplikt» og «sivil verneplikt». Det er det samme temaet som vi hadde oppe i Stortinget tidligere i dag, som omtales i brevet fra Ombudsmannen, men der henviste vi til debatten her i Odelstinget. I dag brukes begrepene om hverandre i lovteksten. Under behandlingen av meldingen om sivil tjeneste­ plikt foreslo stortingsflertallet i Innst. S. nr. 177 for 1995­96 en ny formålsparagraf. Der står det bl.a.: Sivil­ tjenesten er en del av den alminnelige verneplikten. Det­ te var den endelige stadfesting av at det å forsvare landet med våpen eller uten våpen er to likeverdige, likestilte måter å forsvare landet vårt på. Landet har bruk for beg­ ge forsvarsmetodene, og dette sies selvfølgelig uten å rokke ved behovet for det militære forsvaret vi har. Denne reformen fikk to konsekvenser, som også er omtalt i meldingen og i innstillingen til den, nemlig at samtlige sivile tjenestepliktige blir innrullert, og dermed har plikt til å være i beredskap ved en eventuelt krise­, konflikt­ eller krigssituasjon, og dessuten vil måtte risi­ kere å bli kalt ut til repetisjonsøvelser i den utstrekning det anses hensiktsmessig. Den andre konsekvensen er at innholdet i den sivile tjenesten også skal være reelt ver­ nerelevant, eller at den skal være fredsbevarende, eller at den skal ha karakter av konfliktforebyggende arbeid. Her er det helt klart at det gjenstår et stykke arbeid før vi har klart å gi samtlige tjenestepliktige en tjeneste med re­ levant innhold i forhold til den plassen de i dag har i lan­ dets totalforsvar. Det samme flertallet -- Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti -- mener at denne to og et halvt år gamle refor­ men også bør gjenspeiles i begrepsbruken i lovteksten og i instruksen for Ombudsmannen for sivile tjenesteplikti­ ge, mens mindretallet, som også gikk imot reformen sist, fortsatt står fast på sitt syn, og ønsker heller ikke en slik opprydding i begrepsbruken. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Bjørn Hernæs (H): Dette er en gledens dag -- eller en gledens kveld -- for militærnekterne i landet vårt og en tilsvarende lite hyggelig dag for dem som ser på forsva­ ret av landet i den tradisjonelle formen. Jeg skal forsøke å få avklart et par ting i forhold til saksordføreren. Hun åpner for at man kan se på saken på nytt hvis dette får uønskede virkninger i den forstand, slik må det oppfattes, at det blir en uforholdsmessig øk­ ning i antall som vil søke militærnekting. Jeg har lyst til å henvise til proposisjonens side 11, hvor det henvises til situasjonen i Østerrike. Der står det: Ved innføring av egenerklæring steg antall søkere fra mellom 2 000 og 4 000, som det hadde vært i 16 år, «til et sted mellom 12.000 og 14.000 søknader, altså minst en tredobling». Jeg vil gjerne spørre saksordføreren: Er det dette ni­ vået som skal til for at man vil vurdere saken på nytt i Norge? Jeg kan for øvrig også nevne at allerede nå, un­ der forventning om at dette skal bli innført, er det en øk­ ning på 40 pst. for 1998. Så en liten ting til slutt. I innstillingen til St.meld. nr. 22 for 1995­96 sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kriste­ lig Folkeparti og SV: «Vern av landet kan skje på mange ulike måtar. Vernebegrepet må omfatta meir enn den tradisjonelle militaristiske definisjonen.» Jeg gjentar ordet «militaristiske». Er det saksordfø­ rers oppfatning at å avtjene den militære verneplikten i Norge, er «militaristisk»? Ane Sofie Tømmerås (A): Det som er viktig i denne saken, er at vi har et system som sikrer at alle unge menn som har en dyp og reell overbevisning om at det vil stride imot deres grunnleggende verdier å gå inn og avtjene en militær verneplikt og forplikte seg til å stå til disposisjon for det norske militære forsvaret ved en eventuell krise­/ krigssituasjon, faktisk har et alternativ å gå til. Det må vi gjøre fordi vi er en sivilisert rettsstat, men det må vi også gjøre fordi vi har forpliktet oss til det ifølge Menneske­ rettighetskonvensjonen, som vi har skrevet under på. Da syns jeg at vi bør ha vett til å sørge for at den gruppen gir noe tilbake, og at vi bruker ressursene som ligger hos dis­ se unge mennene, at de blir opplært til vernerelevant ar­ beid. Når det gjelder tallene, syns jeg det er vanskelig å be­ gynne å gå inn på dem. Her må det gjøres en helhetsvur­ Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 120 dering i forhold til hva man tror er de reelle grunnene for økningen -- om man tror at det er reell overbevisning som ligger til grunn -- og i forhold til Forsvarets behov på sta­ diet. Vi ser i dag at en tredjedel av årskullene ikke utfører noe verneplikt i det hele tatt, verken sivil eller militær. Det syns jeg kanskje burde bekymre både den ene og an­ dre noe mer. Hva kommer det av at det er så mange som blir dimittert fra førstegangstjeneste av diverse, ulike grunner? Når det gjelder militaristisk forsvar, som representan­ ten her henviste til, må jeg innrømme at jeg skjønner ikke helt at det kan være noe kontroversielt i det. Det er klart at hvis man går inn til avtjening av førstegangs verne­ plikt i militæret, er det en militaristisk forsvarsopplæring man får der. Bjørn Hernæs (H): Jeg synes det var en nyttig av­ klaring. Jeg har meget vanskelig for å forestille meg at representanten Ane Sofie Tømmerås ikke er klar over og ikke vil ta innover seg den betydning som det i alminne­ lighet ligger i og som er heftet til ordet «militaristisk». At det er mulig for medlemmer av nasjonalforsamlingen i Norge å skrive det ordet inn i en innstilling i vårt land og så late som om militaristisk ikke er noe annet enn mi­ litært, synes jeg nesten ikke er til å tro. Jeg må gå ut fra at til tross for at jeg nå henviser til det, og hun bekrefter at slik er det, er det meningen å fremstille Norge, det nor­ ske forsvaret, som en militaristisk enhet. Jeg legger i det ordet det som jeg tror de aller fleste gjør. Utover det var det ikke mulig å få noe svar på mitt konkrete spørsmål. Noe må jo komiteflertallet ha lagt i den merknaden om at man skal komme tilbake til saken igjen hvis økningen blir for stor. Jeg sier at 40 pst. øk­ ning som vi har hatt nå bare ved muligheten og sannsyn­ ligheten for at dette vil komme, åpenbart ikke er for mye, eller så mye at det fører til noen revurdering av stand­ punktene. Jeg henviste til økningen i Østerrike, som var fra 2 000­4 000 søknader i en 16­årsperiode til 12 000­ 14 000 etter at egenerklæringen ble innført. Jeg vil gjer­ ne høre igjen: Jeg skjønner at 40 pst. er for lite, men er en tre­firedobling nok? Ane Sofie Tømmerås (A): Det var en setning fra et eventyr som nettopp nå rant meg i hu. Det er kanskje ikke så parlamentarisk å si det, men det er: Klippe, klip­ pe, sa kjerringa. Jeg kan ikke gjøre annet enn å vise til det som står i innstillingen om dette, og det jeg sa i innlegget mitt, nemlig at dersom det etter innføring av en egenerklæring skulle bli en så ekstraordinær stor økning i antall søkna­ der at det gir grunn til å tro at den oppgitte overbevisnin­ gen ikke er reell, så skal man vurdere de ulike tiltakene som jeg viste til, og Stortinget må da bli gitt orientering om slike endringer på en egnet måte. Det er det flertallet legger til grunn dersom økningen skulle bli så stor at det er grunn til å tro at det blant søkerne fins folk som egent­ lig ikke har grunn til å bli overført til den sivile verne­ plikten. Representanten viste til at 40 pst. åpenbart ikke var nok. Det har jeg overhodet ikke sagt, fordi jeg syns det er umulig å tallfeste. Vi må se hva som er det reelle, og hva som legges til grunn. Noe mer tallfesting enn det er det ikke mulig å gjøre. Å sørge for at de som faktisk har en overbevisning som tilsier at de ikke kan gå inn i mili­ tæret, får en alternativ vernerelevant tjeneste, er vi for­ pliktet til etter Menneskerettighetskonvensjonen, uav­ hengig av økningen i antallet. Men da er det selvfølgelig veldig viktig at vi sørger for analysen, at vi er sikre på at de som får innvilget sin søknad, har en reell overbevis­ ning, og at vi har et system som kan overprøve og prøve det på en reell måte. Det er det vi søker å oppnå med de endringene som gjøres her i dag. Dessverre vil Frem­ skrittspartiet og Høyre ikke støtte det. Presidenten: Det eventyrsitatet må kunna gå inn i det ein må godta i denne salen, vil presidenten meina. Fleire har ikkje bede om replikk. Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjøre det klinkende klart at Fremskrittspartiet ikke ønsker en innføring av et egen­ erklæringssystem for fritak av militærtjeneste som inne­ bærer at søkerne bare undertegner en egenerklæring om at man fyller lovens vilkår for fritak. Vi er uenig i regje­ ringspartienes verdinøytrale holdning til disse viktige prinsippene. På den måten skapes det på en uheldig måte inntrykk av at militær verneplikt og sivil tjeneste er side­ stilt og likeverdig. Vi vil understreke den grunnleggende forskjell det er på å forsvare sitt land, om nødvendig med våpen i hånd, med livet som innsats, og annen samfunns­ tjeneste. Jeg vil vise til Innst. S. nr. 177 for 1995­96, der komi­ teens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre bl.a. uttaler: «Disse medlemmer mener at plikten til å verne om sitt fedreland, om nødvendig ved militære midler, er en så grunnleggende plikt for en samfunnsborger at det skal svært mye til før det bør gis fritak. Disse medlem­ mer mener derfor at argumentet om at saksbehandlin­ gen tar lang tid samt at den er økonomisk ressurskre­ vende i denne sammenheng ikke kan tillegges avgjø­ rende vekt.» Fremskrittspartiet mener dessuten at det at situasjonen med politiavhør fjernes, faktisk øker risikoen for å få umotiverte søknader om fritaking for militærtjeneste. Det står også i proposisjonen. Dagens system med politi­ avhør bør fortsette inntil eventuelle forslag om et bedre system presenteres. De er ikke blitt presentert. Vi ser at det kan være behov for å finne fram til en mindre ressurs­ krevende måte å behandle fritakssøknader på, men mener dette må gjøres på en annen måte enn å avvikle en ord­ ning som innebærer en reell prøving av fritakssøkernes overbevisning. Så langt har departementet ikke tatt til orde for andre løsninger enn egenerklæring. Fremskritts­ partiet og Høyre vil derfor fremme et eget forslag som går nettopp på det. Jeg henviser til side 3 i innstillingen. Forslaget berører § 2, uten at jeg skal sitere direkte -- det blir for langt. Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 121 Videre er Fremskrittspartiet enig i at førsteinstans­ behandlingen bør legges til regionale vernepliktsavdelinger med klageadgang til Justisdepartementet, og at det enkel­ te mannskap selv må reise sak for domstolene. Det vil virke mindre byråkratiserende. Vi ser imidlertid ikke nødvendigheten av at Siviltjenesteadministrasjonen skal ta del i saksbehandlingen, og mener at alle vedtak i første instans bør fattes av vernepliktsavdelingene, også om det gis avslag. Enkelte vernepliktige spekulerer i at søknader om fri­ tak vil ta lang tid, spesielt når sakene skal opp for dom­ stolene. Det har vi en rekke eksempler på. Fremskritts­ partiet er enig i at dersom egenerklæringssystemet skal innføres, bør loven endres slik departementet foreslår, nemlig at man i utgangspunktet ikke får utsettelse med militærtjeneste eller kan dimitteres fra militæret mens sa­ ken er til behandling. Vi ønsker imidlertid i motsetning til departementet ikke å sette noen maksimalgrense for saksbehandlingstiden på fire uker. Vi vil heller ikke gå inn for umiddelbar dimittering der søkeren har fått avslag og deretter bringer saken inn for domstolene. Militærtje­ neste kan eventuelt avtjenes uten at den vernepliktige ek­ sempelvis må ta våpen i bruk mens saksbehandlingen på­ går. At fortsatt tjeneste i så fall skulle innebære noen uri­ melig påkjenning for vedkommende, burde ikke være til stede. Sammen med Høyre vil vi fremme forslag om endring også til § 9. Med de to endringsforslag jeg nå har referert til, tar jeg herved opp mindretallets forslag i innstillin­ gen. Presidenten: Representanten har teke opp dei forsla­ ga han gjorde greie for. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Den innstillingen vi behandler i dag, dreier seg om endringer i behandlin­ gen av søknader om fritak for militærtjeneste av overbe­ visningsgrunner. Det er altså prosedyrer vi snakker om, og ikke endring i vilkårene for hva som skal være gode nok grunner til fritak. Den første iøynefallende endring dreier seg om å innføre et skjema for egenerklæring i stedet for å måtte møte til politiavhør. I Kristelig Folkeparti mener vi at unge mennesker som ikke vil gjøre vernepliktstjeneste med våpenopplæring, ikke trenger å plasseres i bås med dem som granskes av politiet fordi de anses som mulig kriminelle. Derfor mener vi det er et stort fremskritt når vi nå innfører en annerledes prosedyre hvor politiet hol­ des utenfor. Dette er heller ikke noe uprøvd eksperiment vi be­ gir oss ut på. Både i Sverige, Danmark, Finland og Øster­ rike er det normalt tilstrekkelig at søkeren avgir en er­ klæring om at han ikke kan utføre militærtjeneste uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Også i Tyskland blir avgjørelsen normalt fattet på grunnlag av en skriftlig søknad. Hvorfor skal vi forandre det systemet vi har fulgt i Norge i lange tider? Jeg har nevnt én grunn i forhold til søkerens følelse av å være mistenkt. Dernest er det slik at muntlige forklaringer ofte gir liten veiledning med hen­ syn til hvilket alvor og reelt innhold den vernepliktiges overbevisning har. For det tredje er den omstendelige prosedyren for behandling av enkeltsøknader ressurskre­ vende og tidkrevende. Innfører vi nå egenerklæringsskjemaet for å gjøre det lettere å bli fritatt for å gjøre militærtjeneste? Nei. Skje­ maet vil måtte få en utforming som gjør at søkere som oppfyller lovens vilkår, får gjennomslag for sine søkna­ der, og at andre ikke overføres. Selve egenerklæringen vil være tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Men når vedtaks­ instansen finner det nødvendig med ytterligere opplys­ ninger, kan søkeren pålegges å møte personlig for ved­ taksorganene. Dette bør være en sikkerhet for at det ikke vil skje noen dramatisk endring i retning av at hvem som helst kan slippe militæret av bekvemmelighetshensyn. Vi ser ikke bort fra at det i en overgangsfase kan bli en viss økning av antall fritakssøknader. Dersom dette vil vedvare over lengre tid, vil det i så fall være naturlig å vur­ dere om man skal gå tilbake til ordningen med politiavhør. Hvordan vil den framtidige prosedyren i forbindelse med vurderingen av fritaksgrunnene bli? De regionale vernepliktsavdelinger gis kompetanse til å innvilge fri­ takssøknader. De søknader avdelingene ikke finner å kunne innvilge, går så videre til siviltjenesteadministra­ sjonen som førsteinstans, med reell klageadgang til Justisdepartementet. Dersom Justisdepartementet avslår søknaden, kan den vernepliktige på eget initiativ få den administrative avgjørelsen prøvd for domstolene. Alle vet at det finnes dem som vil forsøke å utnytte muligheten til å slippe unna vernepliktstjenesten, både si­ viltjenesten og militærtjenesten. Kristelig Folkeparti me­ ner at den foreliggende innstilling peker på mulighetene som tenkes å kunne utnyttes til å unndra seg lovfestet vernepliktstjeneste, og de forholdsregler som tas for å forhindre dette. Dette har sakens ordfører gjort greie for på en oversiktlig måte, som også dekker Kristelig Folke­ partis synspunkter. Vi peker sammen med et flertall på at de som søker om overføring til siviltjeneste, må kunne avtjene sin ver­ neplikt også under behandlingstiden på en måte som ikke vil stride mot søkers overbevisning. Vi mener ikke at vedkommende skal eller må tas ut av den militære kon­ tekst, men at tjenesten blir tilrettelagt på en slik måte at vedkommendes integritet blir ivaretatt. Det er ikke noe mindreverdig i å avtjene sin verneplikt gjennom siviltjeneste. For selv om man ikke vil bruke våpen for å verne eller sikre freden, er tjeneste i konflikt­ forebygging, i fredsbevarende og samfunnsnyttig arbeid i aller høyeste grad å tjene sitt land og sitt folk. Vi må bare sørge for at forholdene legges til rette for at nettopp dette skjer. Derfor er det naturlig at sivil og militær verneplikt er sidestilt. Dette må også komme til uttrykk gjennom ordbruken i loven, slik det foreslås i II i lovvedtaket. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Inge Lønning (H): Sakens ordfører gav på forespør­ sel uttrykk for at det etter hennes språkfølelse ikke er Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 122 noen forskjell mellom adjektivet «militær» og adjektivet «militaristisk». Det er i mine ører en ganske bemerkel­ sesverdig form for språkfølelse, så jeg vil gjerne høre om også representanten Marthinsen deler den oppfatning at de to adjektivene betyr det samme. Jeg la merke til at representanten Marthinsen brukte det samme uttrykk som sakens ordfører, nemlig at sivil­ tjeneste og militær verneplikt er sidestilt. Jeg har person­ lig oppfattet Grunnlovens bestemmelse om alminnelig verneplikt dit hen at vi har en forpliktelse for alle perso­ ner av hankjønn i dette land til å avtjene verneplikt i det militære forsvar. Men det finnes en reservasjonsrett på grunnlag av samvittighetsoverbevisning. Jeg har meget vanskelig for å forstå hvorledes denne reservasjonsrett kan gjøres til et likestilt alternativ til det som er Grunnlovens uttrykkelige bestemmelse. Derfor vil jeg gjerne spørre representanten Marthinsen hva han legger i denne uttrykksmåte, at det er likestilte alternati­ ver. Et siste spørsmål: Representanten Marthinsen gav ut­ trykk for at det skulle være noe kriminaliserende i det å tillegge politiet oppgaver av den art som de har hatt frem til i dag. Da må jeg spørre hvordan det henger sammen at flertallet i komiteinnstillingen sier at dersom det blir en betydelig økning i søkertallene, kan det etter flertallets syn være riktig å gå tilbake til ordningen med politiavhør ved en lovendring. Vil det da ikke lenger være kriminal­ iserende? Finn Kristian Marthinsen (KrF): For meg har ut­ trykkene militær og militaristisk et noe annet innhold enn det representanten Ane Sofie Tømmerås åpenbart gir ut­ trykk for. Reservasjonsretten, sier representanten Lønning, skal uttrykke at det er en form for et mindreverdig alternativ man går inn på, fordi det er det primære som er det egentlige, altså militær tjeneste med våpenbruk. Jeg tror at når loven om fritaking for militærtjeneste av overbe­ visningsgrunner av 19. mars 1965 taler om vernepliktige og utmynter det i to retninger, nemlig den militære tje­ neste og den sivile tjeneste, er det et uttrykk for at man ikke ønsker å sette et stempel på noen mennesker som velger en annen måte å avtjene sin tjeneste for landet på, et stempel som heter mindreverdig. Jeg synes at det er langt mer alvorlig med alle dem som unndrar seg militærtjeneste på grunn av at man fin­ ner på en hel masse ting eller klarer å skape foranlednin­ ger som kvalifiserer til et totalt fritak. Representanten Lønning spurte hva jeg legger i «kri­ minalisering» av de personene som skal forhøres av poli­ tiet. Jeg legger i det at normalt er politiets etterforskning og gransking av mennesker i kontekst med det som har med kriminalitetsgjerninger å gjøre. Når det da er de ver­ nepliktige som blir etterforsket, oppleves det følelses­ messig som en kriminalisering. Bjørn Hernæs (H): Når jeg hører representanten Marthinsens forklaring på hva som er hensikten med den nye innstilllingen, stiller jeg meg spørsmålet: Hva i all verdens rike kan det komme av at -- så vidt jeg vet -- en helt entydig reaksjon blant Forsvarets personell går i stikk motsatt retning av det som representanten Marthin­ sen forsøker å gi inntrykk av? Reaksjonene fra forsvars­ hold er jo meget kraftige. De føler det dyptgripende tra­ kasserende at det vernebegrepet som de har hatt reserva­ sjonsrett for, og som har hatt et entydig innhold så lenge vi har hatt et militært forsvar av dette landet, nå skal si­ destilles, også begrepsmessig, med det som i sin tid het militærnekting. Det er riktig som representanten Marthinsen sier -- i hvert fall har ikke jeg noen annen holdning til det -- at det ikke er noe mindreverdig i å avtjene tjenesten som mili­ tærnekter. Nei -- men det kan da vel heller ikke være særlig mindreverdig å avtjene den som soldat? Som re­ presentanten Lønning gav uttrykk for i sted: Normalbe­ grepet i norsk lovgivning er at man skal gjøre militærtje­ neste, og så er det innført en unntaksregel, som flere nå har fremhevet, for vi skal ikke bryte Menneskerettighets­ konvensjonen. Dette er vi enige om alle sammen. Vi ønsker at folk skal få følge sin samvittighet, men at det ikke må være noen tvil om hva som er førstevalget. Så helt til slutt: Det gleder meg at representanten Marthinsen forstår hva «militaristisk» betyr. Jeg vil spør­ re om han vil ta avstand fra det hans parti var med på i innstillingen til St.meld. nr. 22 for 1995­96. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Ja, det kan godt tenkes at representanten Hernæs har en oversikt over re­ aksjonene fra forsvarshold, som ifølge utsagnene er enty­ dige når det gjelder å sidestille sivil verneplikt med mili­ tær verneplikt. Jeg har ikke spurt Forsvaret hva de tenkte om dette. Jeg har tenkt selv. Det er det ikke dumt at flere gjør, slik at man danner seg en oppfatning, ikke ut fra hva andre måtte mene om det, men ut fra hva man selv tenker omkring det, erfarer og mener. Så ble jeg også spurt av representanten Hernæs om det er mindreverdig å være soldat, og om ikke det skulle være normalsituasjonen. Selvsagt er det ikke mindrever­ dig å være soldat. Det er også -- helt riktig -- normalsitua­ sjonen. Jeg har selv avtjent min verneplikt, og har ikke noen grunn til å se tilbake på det med ubehag. Tvert imot, det kostet for meg i en feltpreststilling kanskje min­ dre enn for dem som har måttet slite på annen måte, men dog: Jeg anser det for å ha vært en tjeneste som var verdi­ full. Jeg har sågar mottatt et brev hvor det heter at Norge takker meg for innsatsen. Det betyr vel ikke at jeg ikke er brukelig lenger, men også det skaper noen følelser. Førstevalget, noterte jeg som et stikkord. Ja, det er klart at i utgangspunktet er det en allmenn verneplikt, og da tenker vi i utgangspunktet på militærtjeneste. (Presi­ denten klubber.) Jeg beklager at jeg ikke får fullføre. Inge Lønning (H): Jeg vil nødig at vi skal snakke for­ bi hverandre, men jeg hadde følelsen av at det var nett­ opp det som skjedde i representanten Marthinsens svar til meg i sted, når han tolket meg dit hen at jeg skulle mene at siviltjeneste er mindreverdig i forhold til det å avtjene Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 123 militær verneplikt. Det har jeg ikke sagt, og selvfølgelig heller ikke ment. Men det jeg har vanskelig for å forstå, er hvorledes det som representanten Marthinsen selv ka­ rakteriserer som normalsituasjonen, og det han selv ka­ rakteriserer som unntaket, kan være likestilt. For etter normal språkbruk er vel ikke normalsituasjon og unntak likestilt. Vi står i norsk lovgivningstradisjon overfor en nøyak­ tig parallell når det gjelder retten til å nekte å avtjene mi­ litærtjeneste, til den bestemmelse vi har for helseperso­ nell i abortloven, som gir tillatelse til å reservere seg mot å delta ved abortinngrep dersom det strider mot vedkom­ mendes samvittighet. Jeg går ut fra at representanten Marthinsen ikke mener at det skulle være mindreverdig å gjøre bruk av den reservasjonsretten, og hvorledes skulle det da være mindreverdig å gjøre bruk av den samme re­ servasjonsrett i lovgivningen om verneplikt? Det har jeg vanskelig for å forstå. Så må jeg få lov å gjenta mitt spørsmål, fordi jeg ikke fikk svar på det: Hvis representanten Marthinsen mener at det av prinsipielle grunner er forkastelig at politiet skal ha en oppgave i denne sammenheng, hvorledes kan han da selv være medlem av det flertall som har skrevet inn i innstillingen at dersom det skulle bli en betydelig økning i søkertallene, vil man gå tilbake til en ordning med poli­ tiavhør? Det må vel være like forkastelig da som det er nå, hvis det først er forkastelig? Finn Kristian Marthinsen (KrF): La meg begynne med det siste først. Jeg har ikke sagt og ikke skrevet at politiavhør er forkastelig, men vi mener at den ordning det nå legges opp til, er en bedre ordning, fordi den tar bort noe av det som jeg har beskrevet som en følelse av mistenkeliggjøring hos dem som blir gransket. Men der­ som resultatet blir at vi får overveldende mengder av søknader med ønske om fritak, og at dette synes å være et resultat av at vi har fått en «enklere og mer lettvint må­ te» å bli fritatt fra militærtjenesten på, ja, da er jeg villig til å gå tilbake og vurdere den opprinnelige ordningen som vi har pr. i dag. Men jeg mener -- inntil det motsatte er bevist -- at den ordning vi nå legger opp til, er en bedre ordning. Så til dette som går på siviltjeneste, at det ikke skulle være mindreverdig. Jeg er glad for at representanten Lønning understreker det. Da er vi i hvert fall enige om det. Så stilte han meg et spørsmål om dette med likestil­ ling. Jeg kunne kanskje istedenfor uttrykket likestilt brukt uttrykket likeverdig, i den forstand at det man gjør, er en tjeneste for land og folk, og at det av den grunn er noe som både er et offer for den som gjør det, på samme måten som det er det for den som avtjener en militær ver­ neplikt, og en innsats som landet er glad for å motta. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Bjørn Hernæs (H): Jeg vil få lov til å dvele et lite øyeblikk ved at representanten Marthinsen har tenkt selv. Representanten har jo selv et yrke utenfor denne sal hvor legmannsbevegelsen har en viss beitemark. Jeg tror like­ vel ikke det er å anbefale å innføre en forsvarsmessig legmannsbevegelse. Selv med et forsøk på en velvillig tolkning kan jeg ikke forstå noe annet enn at hans avvis­ ning av de militære reaksjonene må være en ganske grov nedvurdering av den fagkompetanse som finnes i vårt militære forsvar. For alle som ser en egenverdi i forsvaret av landet vårt, har denne høsten ikke vært noen god tid. Det be­ gynte med at Regjeringen, etter meget energisk å ha ar­ gumentert for behovet for et skyte­ og øvingsfelt på Øst­ landet, konkluderte med at vi ikke skal ha et slikt skyte­ felt allikevel. Dernest fikk vi budsjettforslaget fra Regjeringen, fremlagt bare tre måneder etter Regjeringens eget lang­ tidsbudsjett, et budsjett som på en helt ødeleggende måte rev bena under intensjonene i langtidsmeldingen. Nå fikk vi gjennom det budsjettforliket som Høyre og Frem­ skrittspartiet fikk i stand, til noe som man til nød kan leve med. Når jeg uttrykker det på den måten, er det for­ di det ligger som en forutsetning for at jeg sier at vi til nød kan leve med det, at dette er et unntaksår når det gjelder å strupe bevilgningene til Forsvaret. Løfte om at dette ikke skal skje ett år til, ligger der. Men de erfarin­ gene vi har fra forrige langtidsmelding, hvor vi ligger et sted mellom 7 milliarder og 8 milliarder kr under det som også den gang var premissene, gjør at jeg tar et aldri så lite forbehold. Når det gjelder de to sakene vi diskuterer i dag, først én som vi allerede har stemt over i Stortinget, brev fra Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige angående end­ ring av begrepene sivile tjenestepliktige/sivil tjeneste­ plikt til sivile vernepliktige/sivil verneplikt og nå i Odelstinget denne lov om endringer om fritaking for mi­ litærtjeneste av overbevisningsgrunner, angripes selve begrepsbruken og dermed identiteten til Forsvaret. Først fratar man mannskapene muligheter til tidsmessig og effektiv trening, dernest struper man budsjettene, og så angriper man identiteten til Forsvaret og Forsvarets mannskaper. Bedre kan det ikke gjøres hvis meningen er at man skal gjøre situasjonen vanskeligst mulig for for­ svaret av landet vårt. Plikten til å verne landet er hjemlet i Grunnloven § 109. Det er neppe tvil om at dette begrepet gjennom den lovgivning en har fått ned gjennom tidene, har vært tenkt på og reservert den militære verneplikten. Det er nettopp grunnen til at fritak fra militærtjeneste av over­ bevisningsgrunner er gitt betegnelsen sivil tjenesteplikt, og at det er et unntak. Den alvorlige overbevisnings­ grunn som skulle til for å slippe militærtjeneste, har hittil vært basert på kompetent avhør hos politiet. Det kan ikke oppfattes som noe annet enn et forsøk på å legitimere militærnekting utover det som hittil har vært praksis, når stortingsflertallet nå går inn for å avskaffe politiavhøret og innføre en egenerklæring. Militærnek­ ting skal ufarliggjøres og normaliseres. Det krever liten fantasi å forestille seg at en aktiv gruppe med militær­ nektere vil utarbeide standardbesvarelser som oppfyller vilkårene for fritak. Representanten Marthinsen kjenner Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 124 kanskje til den type standardskjemaer for utmeldelse av statskirken. Departementet foreslår videre å innføre en ordning hvor man går bort fra at departementet er førsteinstans, til at Vernepliktsverket gis myndighet til å innvilge søk­ nader, med Siviltjenesteadministrasjonen som første kla­ geinstans og Justisdepartementet som tredje klagein­ stans. Fra Høyres side ser vi dette som en byråkratiser­ ende omvei og anbefaler avgjørelsesmyndighet til Ver­ nepliktsverket med ankerett til Justisdepartementet. Når Forsvarets hevdvunne begreper angripes fra flere kanter, kan ikke Høyre være med på dette. Sammen med Fremskrittspartiet vil vi understreke så sterkt vi kan, at det er en grunnleggende forskjell på å forsvare landet med våpen i hånd, med fare for sitt eget liv, og det å gjø­ re annen samfunnstjeneste, om den isolert sett er aldri så viktig. At vi i dette samfunn er så humane og har den re­ spekt overfor overbevisningsgrunner at vi har den mulig­ heten, er en helt annen sak og en selvfølge for Høyre. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Ane Sofie Tømmerås (A): Representanten Hernæs sa at for dem som ser egenverdien av et forsvar, er det en trist høst. Med det insinuerer han at jeg og Arbeiderpar­ tiet ikke ser det, og det føler jeg meg faktisk litt fornær­ met over. Vi skal ikke ta debatten rundt Forsvarsdepartementets budsjett på nytt, men jeg kan jo bare vise til hva Arbei­ derpartiet faktisk stod for der, og jeg kan også vise til hvilke partier det var som inngikk et forlik med noen re­ gjeringspartier som ønsket å kutte atskillig mer, og som endte opp med et resultat som var dårligere enn hva Ar­ beiderpartiet ønsket angående Forsvarsdepartementets budsjett. Og så sier representanten videre at dette ikke er annet enn «å legitimere militærnekting». Det er til og med mye mer enn å legitimere militærnekting! Det vi gjorde for to og et halvt år siden, og som vi nå følger opp gjen­ nom begrepsendringene, er å si at vi har et totalforsvar i dette landet, hvor noen unge menn -- de fleste -- velger å forsvare med våpen i hånd, mens noen unge menn -- en mindre gruppe -- velger å gjøre det forsvaret uten våpen i hånd, velger å sette respekten for menneskeverdet og nekte å drepe over det å innrette seg og ta imot ordre om å gjøre det. Og så sier representanten Hernæs at han viser til dem som ønsker å forsvare landet med livet som innsats. Det er ingen militærnektere som sier at de ikke ønsker å for­ svare landet med livet som innsats, men det de sier, er at de ikke ønsker å forsvare landet ved å drepe andre og ved å ta andre menneskers liv. Og det er en vesentlig for­ skjell, som representanten Hernæs bør se å få med seg. Bjørn Hernæs (H): Ja, det gjelder å heve stemmelei­ et og øke opphisselsen når argumentene er dårlige. Jeg gjentar hva jeg sa -- at dette har vært en dårlig høst for venner av Forsvaret. Det gleder meg faktisk at Ane Sofie Tømmerås er fornærmet over det. Det tar jeg som et godt tegn, for fornærmelse gir oftest uttrykk for at man er inne på tanken om at man kanskje tar feil. Der er vi grenseløst åpne i Høyre. Vi har stort rom for tvilere og for dem som måtte angre sine synder. Vi har fortsatt ikke trykket på knappene her i kveld. Representanten Tømmerås fortsetter med å henvise til denne famøse meldingen fra to og et halvt år tilbake som jeg har sitert fra et par ganger. Jeg fastholder at hun ikke har gjort noe forsøk på å nyansere seg i forhold til den språkforvirring som åpenbart eksisterer. Jeg vil også føye til at totalforsvarsbegrepet i Norge er langt videre enn både den militære verneplikten og den sivile tjenesteplik­ ten, som jeg fortsatt foretrekker å kalle den. Det er et konsept som tar med seg folk i aldre som går utover den alderen da man vanligvis avtjener denne tjenesten. Så sier Ane Sofie Tømmerås at hun forlanger respekt -- det var kanskje ikke det ordet hun brukte, men jeg opp­ fattet det slik -- for at det finnes enkelte mennesker som ikke vil «drepe andre». Igjen reagerer også jeg ganske sterkt. Å bruke betegnelsen «drepe andre» i forbindelse med den jobb det norske samfunnet under visse omsten­ digheter kan pålegge norsk ungdom, er igjen et uttrykk for at språkforvirringen helt åpenbart er nokså total, hvis det da ikke er andre hensikter som ligger bak å bruke den type stigmatiserende ord om det alvorligste påbud sam­ funnet kan gi sin ungdom. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det virker på meg som om representanten Hernæs bruker mistenkeliggjø­ ring som en bevisst strategi, og det synes jeg ikke er fair play. Han forsøker på en måte å trenge meningsnyanser ut til det ytterste, slik at man nødvendigvis må innta en posisjon på den ytterste motsatte fløy. Og det er ikke nødvendig. Representanten Hernæs sier også at det er si­ tuasjoner hvor man kan akseptere at mennesker har sam­ vittighetsgrunner og kan avtjene sin verneplikt for landet på en annen måte -- han bruker riktignok ikke uttrykket verneplikt, men jeg legger det i det. Jeg synes det er un­ fair å bruke mistenkeliggjøring som strategi. Mindretallet skriver også at de er uenig i regjerings­ partienes verdinøytrale holdning. Det er med respekt å melde en påstand som jeg gjerne vil ha belagt. Hva leg­ ger representanten Hernæs i dette med den verdinøytrale holdningen i forhold til Forsvaret? Jeg har enda et spørsmål å stille. Representanten Her­ næs henviste til standardskjemaer for utmelding av Kir­ ken. Hva med alle dem som bruker enhver mulighet til å skaffe seg fritak fra militærtjenesten? Hva gjør represen­ tanten Hernæs i forhold til dem? Bjørn Hernæs (H): Til det siste først: Hva jeg gjør med dem som på en urettmessig måte forsøker å unndra seg militærtjeneste, er veldig greit. Hvis det kan påvises, er det en politisak, med de reaksjoner som bør følge av det -- hvis det da ikke er for nedverdigende for de stakka­ rene at de må tiltales av politiet, selvfølgelig! «Mistenkeliggjøring», sier representanten, min kjære kollega fra justiskomiteen. Det er helt unødvendig å dri­ ve mistenkeliggjøring. Man kan si hva man vil om fler­ Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 125 tallet, men det flertallet skriver, er helt klargjørende. Det vil sidestille, innføre det samme begrepet og gjøre det Forsvarets folk selv oppfatter som å gå inn under huden på deres vesen. Hvis representanten Marthinsen ikke har kontakt med Forsvaret utover den tjenesten han med stor heder åpen­ bart har avtjent for noen år tilbake, vil jeg sterkt anbefale ham å ta en slik kontakt. Vi behandler riktignok saken her i justiskomiteen, men det er dog en sak som grunn­ leggende griper inn i Forsvarets virksomhet. Jeg påtar meg gjerne å formidle en kontakt, hvis det er kontaktbe­ hovet som er det mest fremtredende her. I tillegg sier han at representanten Hernæs også inn­ rømmer at det kan finnes andre måter å avtjene denne tje­ nesteplikten på, og så bruker han samtidig ordet «misten­ keliggjøring». Som om det skulle være et fnugg av tvil fra min side eller fra Høyres side om at vi innrømmer folk rett til ikke å avtjene normal militærtjeneste av over­ bevisningsgrunner! Det kaller jeg kveldens hittil største mistenkeliggjøring, og det har vært brukt i flere innlegg her i løpet av kvelden. Det burde kunne klargjøres hva årsaken er til det, for det kan neppe være at man ikke er klar over Høyres holdning i forhold til den muligheten. Ane Sofie Tømmerås (A): Dersom det virkelig var slik at Hernæs hadde så stor omtanke for Forsvarets res­ surssituasjon som han pekte på i sitt svar til meg i sted, burde jammen Høyre sett mer på Arbeiderpartiets alter­ native budsjett enn på regjeringspartienes. Så til det omtalte ordet i innstillingen til den to år gamle meldingen, som var det eneste representanten Her­ næs klarte å finne fram for å angripe oss som ønsker en begrepsendring. Der har han tatt én setning ut av sam­ menhengen. Men hvis man leser hele avsnittet, skjønner jeg ikke hvordan det er mulig å mistenkeliggjøre eller legge noe annet i begrepet militaristisk, enn det som står der. I Innst. S. nr. 177 for 1995­96 står det nemlig: «Vern av landet kan skje på mange ulike måtar. Vernebegrepet må omfatta meir enn den tradisjonelle, militaristiske definisjonen. Den må favna både føre­ byggjande fredsarbeid og landsvern utan våpen i ein krigs­ eller krisesituasjon ved sida av det militære for­ svaret. Ein slik utvida definisjon av verneomgrepet kan også føra til færre totalnektarar.» Det er det som står. Det eneste flertallet den gangen prøvde å si, var at vi nå definerer hele totalforsvaret vårt som et forsvar, og ikke bare den militære delen som for­ svarer landet med våpen i hånd. Så jeg håper ikke det blir noe tema til besvær for representanten mer. Ellers er jeg overrasket over hvordan han gjennom sin argumentasjon liksom underkjenner all den motstand som så mange tusen mennesker har stått for når vi faktisk har hatt en krise­ og krigssituasjon. Se på den andre ver­ denskrig. Se på den enorme motstanden som da ble gjort fra mange tusen mennesker, ikke minst fra kvinnene, som nettopp dreide seg om en motstandskamp uten vå­ pen i hånd. Hadde det ikke vært en fordel om vi hadde satt den type motstand i system, i organiserte former, hatt opplæringen og de klart definerte oppgavene på forhånd, slik at vi kunne tatt i bruk alle som ønsket å forsvare lan­ det, også de som ikke ville gjøre det med våpen i hånd? Bjørn Hernæs (H): Når det gjelder hensikten med forsvaret av landet vårt og erfaringene fra krigsårene, har åpenbart Ane Sofie Tømmerås og jeg helt forskjellige virkelighetsoppfatninger. Hensikten med Forsvaret og det å ta vare på det er å hindre den situasjonen vi fikk for­ di Arbeiderpartiets regjeringer hadde undergravd Forsva­ ret i 1920­ og 1930­årene. Det er den situasjonen, de lik­ hetspunktene der, som nå skremmer oss, og som skrem­ mer dem som er opptatt av Forsvarets ve og vel. Med den aller største respekt for de menneskene som måtte gjøre utrolig viktig og farlig arbeid under krigen, hadde jeg sett det som mye mer verdifullt hvis de kunne holdt på med sysler som jeg er overbevist om at de hadde hatt bedre mulighet for, og et høyere ønske om å utføre. Så snakker Ane Sofie Tømmerås om Høyres omtanke for Forsvaret. Ja, nå skal jeg ikke holde henne ansvarlig for hva Marthinsen sa i sitt forrige innlegg, men hvis det er noe som har gått igjen i denne debatten, er det en total mistenkeliggjøring av Høyres standpunkter. Hvordan kan noen være i tvil om Høyres omtanke for Forsvaret gjennom de budsjettforslag vi har hatt? Vi har gjennom alle år konsekvent i alle innstillinger fulgt opp det vi har lovet, øre for øre. Så har vi som siste utvei inngått noen kompromiss, som ikke har gjort det helt ille -- litt bedre enn det ellers ville vært. Så til påstanden om at jeg klarte å finne fram dette ene ordet i innstillingen fra 1995­96. Jeg kunne lest side opp og side ned fra den innstillingen hvis det hadde vært mer anledning til det. Innstillingen er en start på det vi ser den foreløpige slutten på i dagens debatt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ågot Valle (SV): I motsetning til Hernæs og Høyre, som er ulykkelige i dag, er SV ganske tilfreds. For når flertallet i justiskomiteen nå går inn for at politiavhøret av dem som søker fritak for militærtjeneste, skal erstattes med et egenerklæringssystem, ser vi i SV det som en videreføring av det Stortinget bestemte da sivil tjeneste­ plikt ble behandlet i 1996. Men vi ser det også som en seier for vårt arbeid for at siviltjenesten, eller sivil verne­ plikt -- etter at det er ryddet opp i begrepene -- skal side­ stilles med militær verneplikt, slik også Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har gjort i denne innstillinga, som jo har vært gjenstand for en ganske så livlig debatt i dag. Vi støtter innstillinga med noen unntak, som jeg skal gjøre rede for. Etter vårt syn er det først og fremst prinsi­ pielle grunner til at politiavhøret skal avskaffes. Det er en konsekvens av at sivil og militær verneplikt reelt er side­ stilt. Et avhør hos politiet forbindes ofte med en etterforsk­ ning av kriminelle handlinger. Og det faktum gjør det mulig at enkelte ikke har søkt om fritak av overbevis­ ningsgrunner. Søknad om å få utføre siviltjeneste er altså ikke kriminelt, sjøl om Fremskrittspartiet mener at «Mili­ tærnekting og pasifisme bør være mindre velansett i Nor­ ge», som de skriver. Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 126 Så er det også slik at det muntlige avhøret blir prakti­ sert ulikt fra politikammer til politikammer, slik andre har vært inne på i debatten. Videre er det et faktum at ikke alle er like flinke til å ordlegge seg, uten at det sier noe som helst om alvoret i overbevisningsgrunnlaget. Et egenmeldingssystem vil etter vårt syn sikre en mer rett­ ferdig behandling av søkerne. I tillegg er det sjølsagt, slik andre har vært inne på, både praktiske og økonomiske grunner for en ny prose­ dyre. Det gjør faktisk at politi og domstoler får mer tid til å gjøre det som skal være den viktigste oppgaven for dem, nemlig å gjøre noe med kriminaliteten. Og det for­ undrer meg at Høyre og Fremskrittspartiet ikke ser det på den samme måten. Så til våre forslag, som gjelder §§ 2 og 9. Komiteen holder opp et ris bak speilet dersom det viser seg at egen­ meldingssystemet fører til en kraftig økning i antall søk­ nader om fritak. Til det er det å si at det er ingen entydige erfaringer fra utlandet som skulle tilsi at det kom en kraf­ tig økning i antallet søknader om fritak. Derimot har vi kunnet se at det er internasjonale hen­ delser og situasjoner hvor det har vært stor politisk debatt som har hatt stor betydning for antallet søknader om fri­ tak. Under Golf­krigen økte tallet på søknader kraftig, li­ kedan i forbindelse med NATOs dobbeltvedtak i 1982. Men dersom denne endringa fører til det departement an­ tyder, nemlig 10­20 pst. økning, vil det bare ha betyd­ ning dersom det fører til svekkelse av militærforsvaret spesielt, eller totalforsvaret eller verneplikten generelt. Det er det ingen grunn til å tro at det vil gjøre. I § 2 foreslår vi derfor en endring som innebærer at vi ikke godtar at vedtaksorganene kan oppta rutinemessige muntlige forklaringer av alle søkere, eller at en har mu­ lighet til å gå tilbake igjen til politiavhør. SV kan heller ikke godta at tjenestetida kan vurderes forlenget, jf. vårt forslag nr. 3. Vi synes ikke at komiteens forslag er helt rimelige, særlig på bakgrunn av at en stor del av den mannlige be­ folkninga ikke utfører noen form for tjenesteplikt i det hele tatt, slik også andre har vært inne på her. Så er det også det å si at SV går prinsipielt inn for lik tjenestetid for sivil og militær verneplikt. Endringene i § 9 som komiteen går inn for, innebærer at vernepliktige som søker fritak like før eller etter påbe­ gynt avtjening, kan holdes tilbake i inntil fire uker. Det er en endring SV ikke kan være med på. Vi vil holde på da­ gens ordning med automatisk dimittering. Det er urime­ lig at personer som har søkt om fritak av samvittighets­ grunner og alvorlige overbevisningsgrunner, skal kunne holdes tilbake. Vi tviler kort og godt på at det er i tråd med menneskerettighetene, sjøl om flertallet forutsetter aldri så mye at dette er vurdert. Vi kan heller ikke se at Forsvaret har noen særlig god nytte av en person som har søkt om fritak og søkt seg over til sivil tjeneste. Jeg tar opp de forslagene som er omdelt i salen. G u n n a r S k a u g hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Ågot Valle har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke representan­ ten Ågot Valle for et meget klargjørende innlegg. Hun bekrefter jo akkurat det jeg har sagt i dag, at dette har vært en trist dag for Forsvaret: Hun sier selv hun er lyk­ kelig. På noen bedre måte er det aldeles umulig å under­ streke hvor ille dette er for forsvaret av landet vårt. Man kan si mye om SV, til og med mange gode ting -- vi står jo tidvis til og med sammen om forslag. Men det å si at SV har utmerket seg som noen varm venn av Forsvaret, slik at deres attest tyder på at dette er en god ordning hva angår alt som har med Forsvaret å gjøre, det tror jeg man skal være meget elskverdig for å få til. Jeg håper det er et tankekors for de andre partiene. Det var jo SVs store glansnummer i mange år at i alt som gjaldt forsvars­, sikkerhets­ og utenrikspolitikk, stod SV alene mot resten av Stortinget. Så jeg håper da at Ar­ beiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre er fornøyd med at de nå har fått en lykkelig Ågot Valle etter at vi har fått innført disse nye begrepene i for­ svaret vårt. Så må jeg få lov til å komme med en liten korreksjon til slutt. Høyre har ikke vært med på å skrive og har hel­ ler ikke sagt at det er mindre velansett å gjøre siviltjenes­ te enn å gjøre alminnelig forsvarstjeneste. Men jeg har jo registrert at den muntlige språkforståelsen ikke har vært den beste i dag. Jeg konstaterer også at selv det som skri­ ves inn i innstillingene, kan misforstås på en forholdsvis grunnleggende måte. Men som sagt, vi har ikke sagt det. Og for å trøste enda mer: Vi synes det er en ikke spesielt elegant måte å uttrykke noe som vi heller ikke er helt enig i. Selvfølgelig har den måten man avtjener på, akku­ rat den samme anseelsen når man har gått gjennom de prosedyrene som vi synes er riktig. Ågot Valle (SV): Først vil jeg si meg glad for at Høy­ re faktisk ikke betrakter det som mindre velansett å avtje­ ne sivil verneplikt, hvis det var det representanten mente. Jeg beklager, men det er litt sent på kvelden, og man er kanskje litt trøtte i hodet. Så var jeg litt i tvil om dette var en replikk til SV eller en replikk til de andre partiene. Jeg vil bare nok en gang benytte anledningen til å si at vi ser forsvar av landet som mange, mange områder. Ikke minst er vi opptatt av å for­ svare det som skal forsvares, og det er bl.a. miljø og na­ tur, og vi ser også at det er nødvendig å ha sivile verne­ pliktige til å ta seg av de oppgavene. Inge Lønning (H): Jeg registrerer med interesse de varierende begrunnelsene som kommer frem fra flertal­ lets side når det gjelder nødvendigheten av å forandre da­ gens ordning og gå over til en egenerklæring. Represen­ tanten Valle begrunnet det med at det er ikke alle som er like flinke til å ordlegge seg ved muntlige avhør. Det er helt sikkert riktig. Men det er som kjent ikke alle som er like flinke til å utfylle skjemaer heller. Så det er litt van­ Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 127 skelig å se hvorledes man skulle kunne unngå det proble­ met ved å gå over fra en muntlig avhørssituasjon til stan­ dardskjema som krever evne til skriftlig fremstilling. Jeg la også merke til at representanten Valle viste til at det ikke spiller noen rolle hvor mange som måtte komme til å benytte seg av en eventuell egenerklæring og søke om fritak, SV vil godta det uansett. Hvis jeg oppfattet det rett, var en slags begrunnelse for det fra hennes side hen­ visningen til at man hadde en betydelig økning i antall søknader under Golf­krigen og i forbindelse med NATOs dobbeltvedtak. Det ville være interessant om representanten Valle ville utdype sin tolkning av dette forhold. Er det slik å forstå at samvittighetsoverbevisning er noe som oppstår i ganske spesielle situasjoner, og hva forteller det i tilfelle om samvittighetsoverbevisningens seriøsitet? Ågot Valle (SV): SV har ikke vært med under be­ handlingen i komiteen og har derfor ikke vært med på alle merknadene. Nå er det ikke slik at vi vil godta en­ hver søknad om fritak. Vi mener det samme som komi­ teen, at det i tvilstilfeller må kunne gå an å etterlyse be­ dre begrunnelse, at rett og slett grunnlaget for å få fritak kan avvises. Der står vi sammen med komiteen. Så må det være helt åpenbart at i tider hvor det har vært store diskusjoner rundt Forsvaret, og store diskusjo­ ner rundt det faktum at vi har et forsvar som innebærer at vi også skal kunne gå ut av vårt naturlige forsvarsområde for å forsvare f.eks. amerikanske eller andre lands rik­ mannsinteresser, må det også kunne godtas at det vil dukke opp begrunnelser som på en måte klargjør ting for folk, også for folk som skal inn i Forsvaret. Det er helt naturlig at det i slike tider, under slike debatter, vil være en økning i antall søknader. Det har også vist seg. Så er det også selvfølgelig sant at ikke alle kan skrive like godt -- det er helt klart. Men vi mener likevel at å ha et egenmeldingssystem vil være en mer rettferdig ord­ ning som behandler alle likt. Inge Lønning (H): Representanten Valles svar på mitt spørsmål om den situasjonsbetingede samvittighet frister meg til å forfølge spørsmålet et lite skritt videre. Vi har i høst opplevd at et flertall av SVs stortings­ gruppe har ansett det riktig at norske flystridskrefter stil­ les til rådighet for eventuelle bombeangrep i Kosovo. Er det også av de situasjoner som representanten Valle me­ ner med rette burde føre til en økning i antall søknader om fritak fra militærtjeneste, og er i tilfelle SV medskyl­ dig i det? Ågot Valle (SV): Det er vel ingen tvil om at det også i SV har vært forskjellige meninger om den situasjonen som var i høst. Mer vil jeg ikke si om det. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet. Harald Hove (V): På vegne av Venstre, som fortsatt ikke er medlem av justiskomiteen, vil jeg få lov å gi min tilslutning til hovedtrekkene i den innstillingen som fore­ ligger fra flertallet i justiskomiteen. For Venstre har det alltid vært viktig å framheve re­ spekten for dem som av ulike overbevisningsgrunner har ment at det er uriktig å utføre militærtjeneste. Og jeg vil framheve -- og det litt i forhold til en merknad fra Høyre og enkelte innlegg fra Høyre her i salen i dag -- at så vidt jeg har forstått, er hovedpoenget i overbevisningen for så godt som alle at man ikke vil ta liv, det er ikke spørsmå­ let om viljen eller plikten til å sette sitt eget liv som inn­ sats som er poenget for dem som nekter ordinær militær­ tjeneste. Så vil jeg gjerne gi uttrykk for at jeg aldri har tvilt på Høyres forsvarsvilje. Men det står litt uklart for meg hvorfor det må være slik at når -- som Bjørn Hernæs for­ håpentligvis har rett i -- dette er en gledens dag for dem som ønsker å utføre sivil verneplikt, må det dermed være det motsatte for de av oss som oppfatter det militære for­ svaret som en viktig del av samfunnet, og en viktig del av forsvaret av Norge. Det er faktisk umulig for meg å klare å se noen motsetning her, at det at dette kan være en gledens dag for dem som vil utføre militær verneplikt, skulle nødvendiggjøre at det var det motsatte for oss an­ dre. Jeg får også si at om man nå skulle gjøre Ågot Valle glad, ser jeg ikke det som noe stort problem heller -- det kan i og for seg være en hygge man må kunne tillate seg. Når det gjelder terminologien «sivil tjenesteplikt» kon­ tra «sivil verneplikt», vil altså vi støtte «sivil verneplikt», også ut fra det syn at så vidt jeg har skjønt, er de fleste som nekter militærtjeneste, av den oppfatning at de nett­ opp ønsker å utføre en verneplikt av ikke­militær karakter. Når det gjelder forslaget om en direkte overgang fra militær førstegangstjeneste til sivil vernepliktstjeneste, støtter Venstre forslaget slik det foreligger i komiteinn­ stillingen. Men jeg kan godt gi uttrykk for at det er et spørsmål hvor jeg nok har vært i en viss tvil, for det er ikke i og for seg vanskelig å se at det kan ligge en del motforestillinger fra den aktuelle søkeren. Det er det ene. Men det er også et annet poeng, nemlig at disse fire ukene -- som forhåpentligvis ikke blir fullt fire uker -- nødvendigvis vil måtte være en periode hvor neppe verken den militære førstegangstjeneste eller den sivile førstegangstjeneste blir spesielt effektiv for han som er i denne situasjonen. Når det gjelder endringene i prosessordningen, vil jeg gi støtte til det som jeg opplever som en grei kompetan­ sefordeling mellom Vernepliktsverket, Siviltjeneste­ administrasjonene og Justisdepartementet. Jeg vil også støtte endringen når det gjelder medvirkningen fra dom­ stolenes side her, og vil i den sammenheng kanskje spesi­ elt framheve det som står i proposisjonen, og minne om at den regelen som gjelder om rettshjelpsbetaling, ikke endres. Med andre ord: Det er fortsatt staten som vil dekke kostnadene ved en slik domstolsbehandling. På ett punkt vil jeg varsle at Venstre vil stemme an­ nerledes enn flertallet. Det gjelder dette ene punktet om å åpne adgang for å oppta et rutinemessig avhør. Venstre vil derfor stemme mot endringen til §2 femte ledd. Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 128 I den grad det er snakk om også å innhente andre opp­ lysninger om søkeren, vil jeg forutsette at det fremgår i åpenhet av søknadsskjemaet hvilke andre endringer man vil ta inn. Helt til slutt: Når det gjelder dette som jeg oppfattet som et slags ris bak speilet, nemlig spørsmålet om even­ tuelt å øke tjenestelengden for sivil verneplikt, forutsetter jeg at det ikke vil bli gjort uten at Stortinget først er blitt forespurt om det. Jan Petter Rasmussen (A): I utgangspunktet skulle det være unødvendig å si noe mer fra Arbeiderpartiets side etter at representanten Ane Sofie Tømmerås har holdt sitt innlegg, men etter å ha hørt dagens debatt og spesielt Fremskrittspartiets Jørn Stang og Høyres Bjørn Hernæs, finner jeg det nødvendig å komme med noen kommentarer. Representanten Bjørn Hernæs brukte uttrykk som at Høyres synspunkter og motiver ble mistenkeliggjort. Jeg vil si snarere tvert imot, jeg føler at representanten Her­ næs nærmest mistenkeliggjør Arbeiderpartiet og flertal­ let ved å antyde at omleggingen nesten skulle kunne få katastrofale følger for det norske forsvaret. En kunne nærmest tro det dreide seg om Forsvarets eksistens, og saken får en dimensjon som på ingen måte samsvarer med det den egentlig dreier seg om. Arbeiderpartiet har ingen intensjon om å svekke lan­ dets forsvarsevne. Ingen nedbygging av forsvaret er øn­ skelig fra Arbeiderpartiets side. Det som kanskje burde bekymre representanten Hernæs noe mer, er det store an­ tall i hvert årskull som egentlig skulle gått i tjeneste, men som ikke utfører noen form for tjeneste, nemlig en tredje­ del av dem det dreier seg om. Når det gjelder de andre elementene som han selv nevnte, som skytefelt på Østlandet og det opprinnelige budsjettforslaget til sentrumsregjeringen, er jeg enig med ham i at det gir mer grunn til bekymring enn det som denne saken egentlig dreier seg om. Arbeiderpartiet ønsker heller ikke misbruk av ordnin­ gen, og ved søknad om siviltjeneste vet vi jo at flertallet legger opp til at det ikke skal være noen automatisk di­ mittering, som det er i dag, hvis søkeren allerede har møtt til tjeneste. Og hvis han ikke har møtt til tjeneste, må han gå inn i en form for tjeneste og blir ikke fritatt, og det er krav om fire ukers behandlingstid. Det må være overkommelig, og da legger en også vekt på at en skal kunne få en rask saksbehandling. Når det gjelder egenerklæringen, er det først og fremst en omlegging av dagens praksis, og det er verdt å merke seg at både politiet og Forsvarsdepartementet er positive til den foreslåtte ordningen. Om nødvendig kan det også etter den omleggingen vi gjør, kreves mer informasjon fra søkeren, en kan kalle inn søkeren til vedtaksorganet, og en har det sikkerhetsnett som det er gjort rede for, der en kan innføre muntlig forklaring i tillegg, og der en al­ ternativt også faktisk nevner en eventuell forlengelse av tjenestetiden for sivilt vernepliktige, og en går til og med også inn på en mulighet for, hvis det skulle være nødven­ dig, å gå tilbake til dagens ordning. Så summa summarum er ikke dette noe annet enn en mer praktisk måte å gjennomføre prosessen på i tråd med de ordningene som en nå bl.a. har i våre naboland. Statsråd Aud­Inger Aure: I den proposisjonen som i dag debatteres, foreslår Regjeringen bl.a. å endre be­ handlingsprosedyrene for søknader om fritak for militær­ tjeneste, slik de fremgår av militærnekterloven. Det obli­ gatoriske politiavhøret i militærnektersaker foreslås er­ stattet av et system med egenerklæring. Den enkelte sø­ ker kan bli fritatt for militærtjeneste gjennom å undertegne en erklæring om å fylle lovens vilkår for fri­ tak. I forslaget ligger det med andre ord ingen endringer i vilkårene for å bli fritatt fra militærtjeneste. Bakgrunnen for forslaget er at avhøret ofte gir liten veiledning med hensyn til hvilket alvor og reelt innhold den vernepliktiges overbevisning har. I tillegg er prose­ dyrene ressurskrevende og tar uforholdsmessig lang tid. Ved å gå over til et egenerklæringssystem vil lovgivnin­ gen komme i samsvar med den øvrige nordiske lovgiv­ ningen på dette feltet. Lovgivningen er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 for 1995­96, Om sivil tjenesteplikt. Flertallet i justis­ komiteen gav sin tilslutning til den daværende regjerings forslag om å fjerne politiavhøret i militærnektersaker. Regjeringen har i sitt forslag lagt til grunn at sivile vernepliktige ikke kan søke seg tilbake til militærtjenes­ te. Justiskomiteen har imidlertid foreslått en regel om at tilbakeføring til militær stilling kan skje under forutset­ ning av at sivil førstegangstjeneste er gjennomført. Jeg tror dette forslaget også vil ivareta Regjeringens inten­ sjon, nemlig å demme opp for misbruk av lovens fritaks­ system. I innstillingen anmoder komiteen om en bredere gjen­ nomgang av de reglene som gjelder ved fremsettelse av fritakssøknad etter innkalling til militær tjeneste. Komi­ teen har herunder bedt om en gjennomgang av nasjonal lovgivning i andre land og en oversikt over de krav som følger av internasjonale standarder på området. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørel­ se om dette. I denne omgang vil jeg nøye meg med å vise til proposisjonens gjennomgang av lovreglene i Sverige, Finland, Danmark, Østerrike og Tyskland. Jeg har i mel­ lomtiden erfart at det i Frankrike, Italia og Spania ikke er adgang til å søke om overføring til siviltjeneste under av­ tjening av militærtjenesten. Begrepene sivil tjenestepliktig og sivil vernepliktig brukes om hverandre i den til nå gjeldende militærnek­ terlov av 19. mars 1965. Det kan også nevnes at nåvæ­ rende militærnekterlov avløste lov om vernepliktige si­ vilarbeidere. Ved behandlingen av St.meld. nr. 22, Om sivil tjenesteplikt, fastslo Stortinget at siviltjenesten er en del av den alminnelige verneplikten. At justiskomiteens flertall nå foreslår en enhetlig begrepsbruk i loven inne­ bærer dermed en naturlig videreføring av Stortingets be­ handling i den forbindelse. Som svar på et konkret spørsmål fra representanten Tømmerås kan jeg bekrefte at en tilbakeholdelse i mili­ tær stilling i uvæpnet tjeneste i inntil fire uker i departe­ Em. 14. des. -- Endr. i militærnekterloven 1998 129 mentet er vurdert å være i samsvar med de krav som føl­ ger av Menneskerettighetskonvensjonen. Inge Lønning (H): Det forhold at vi i Norge har og alltid har hatt et militært forsvar, gjør ikke det norske samfunn til et militaristisk samfunn. Det burde være unødvendig å gjøre oppmerksom på det, men etter da­ gens debatt er det åpenbart nødvendig. Avisen Vårt Land skrev på lederplass den 9. desember i år om justiskomiteens innstilling: «Komiteen har også bestemt at siviltjenesten nå skal hete sivil verneplikt. Etter vår mening er dette en unødvendig navneendring. Vi skjønner at hensikten er å understreke at også denne type tjeneste er verne­ plikt, men vi tror det er viktig å understreke at disse to tjenesteformene ikke er sidestilte. Muligheten til sivil tjeneste er en nødvendig nødutgang, men det er viktig å understreke at dette ikke kan sidestilles med et mili­ tært forsvar av landet.» Jeg er enig med Vårt Lands lederskribent, og vil anta at hvis han hadde hørt aftenens debatt, ville han kanskje ha forsterket karakteristikken at dette er et unødvendig forslag. Det er i tillegg til det et ganske alvorlig forvir­ rende og også et forvirret forslag. Det fremkommer nem­ lig ganske tydelig gjennom debatten og den måten fler­ tallet selv beskriver sitt standpunkt på, at standpunktet er åpenbart selvmotsigende. Man sier gjentatte ganger at det dreier seg om sidestilte, likeverdige alternativ, på en måte som bare kan oppfattes som at det dreier seg om to valgfrie øvelser hvor man står fritt til å velge den som passer best. I neste øyeblikk sier man at det ene er nor­ malsituasjonen og det andre er unntaket. Det fremheves ofte i dagens samfunnsdebatt som spe­ sielt gunstig at man er i stand til å ha to tanker i hodet på samme tid. Men det forutsetter at det er mulig å forene de to tankene med hverandre. Disse to tankene er det ikke mulig å forene med hverandre. Det er ganske grunnleg­ gende viktig at vi opprettholder det som har vært hele bærebjelken under tradisjonen i Norge på dette området hittil, nemlig at nasjonalforsamlingen er i sin gode rett til å vedta at vi har et vernepliktsbasert militært forsvar i dette land, og at alle borgere av hankjønn har plikt til å delta i dette forsvar. At man dertil aksepterer at det å motta våpenopplæring er av så spesielt inngripende ka­ rakter i forhold til enkeltindividets samvittighetsoverbe­ visning at samfunnet innrømmer en lovfestet reserva­ sjonsrett, innebærer ikke i noen betydning av ordet at det dreier seg om likestilte alternativ. Og jeg er alvorlig redd for at nasjonalforsamlingen ved denne måten å ordlegge seg på faktisk fører de vernepliktige bak lyset og skaper en ganske unødvendig forvirring om hva som er offisiell norsk politikk. Det er ofte slik at den ene begrepsforvirring drar den andre med seg. Vi har hørt flere ganger i kveldens debatt at også ordet totalforsvaret brukes på en splitter ny måte, som om det skulle bety summen av den militære tjeneste­ plikt og den sivile tjenesteplikt. Hvis dette var riktig, er halvparten av Norges befolkning utelukket fra totalfor­ svaret, nemlig alle kvinner. Det er en ganske meningsløs bruk av begrepet totalforsvaret, og jeg kan ikke skjønne annet enn at denne bruk er den blanke tankeløshet. Total­ forsvaret innebærer naturligvis at alt det som skjer av samfunnsgavnlig og samfunnsbærende arbeid, i en gitt situasjon er en del av nasjonens forsvar. Det skulle bare mangle. Til sist: Jeg har aldri tidligere vært borte i at et politisk flertall som foreslår en nyordning, samtidig tar reserva­ sjoner overfor sitt eget forslag. Det man faktisk sier fra flertallets side i innstillingen, er jo at man vil innføre en ny og enklere prosedyre. Samtidig sier man at hvis dette skulle vise seg å bli for vellykket, vil man gå tilbake til den gamle. Hvis det skulle vise seg at dette medfører en betydelig økning av antallet søknader om fritak for mili­ tærtjeneste, vil man gå tilbake til en ordning som man sier er prinsipielt forkastelig, og som er hele begrunnel­ sen for at man foreslår en nyordning. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå annet enn at samtlige forslag fler­ tallet har lagt inn, er et tilbakeskritt, fordi det påfører folk ganske unødig uklarhet på livsviktige områder for Norge. Presidenten: Dersom presidenten forstod Inge Løn­ ning rett, betegnet han Regjeringens og komiteflertallets forslag som et forvirret forslag. Presidenten vil for sin del anta at et slikt uttrykk er lite passende. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Bjørn Hernæs (H): Det var Jan Petter Rasmussens visitt til meg som gjør at jeg må få komme med et par kommentarer. Han begynte med å føre denne diskusjo­ nen om mistenkeliggjøring. Det kan jo ikke være noe tvil om at Høyres holdning i denne saken har blitt mistenke­ liggjort -- og vi på vår side skal ha gjort det samme, slik at det da har vært et slags nullsumspill av litt -- skal vi si -- barnslig karakter. Jeg er part i saken, men det er helt umulig for meg å forstå at det er slik, for mistenkeliggjø­ ring betyr jo at man forsøker å fremstille ting annerledes enn det de er. På Høyres vegne håper jeg inderlig at stor­ tingsflertallet har forstått at Høyre er alvorlig og dypt og oppriktig bekymret for utviklingen av forsvaret av landet vårt. Jeg er selvfølgelig enig i -- det var derfor jeg også trakk inn alle disse tre elementene -- at for sterke ord på ett av elementene isolert sett skal man være litt forsiktig med å trekke langtrekkende konklusjoner på grunnlag av. Men summen av forsvarsbudsjettet, holdningen til skyte­ feltet og dette angrepet på selve begrepene i forsvaret, gjør at jeg er bekymret for at vi er i en situasjon som lig­ ner på en vi har vært utsatt for i dette landet før, i en tidli­ gere periode. Jeg er enig i at i det grunnleggende har Arbeiderparti­ et vært tilhenger av Forsvaret og gjort en god jobb, sammen med de fleste andre. Men uten at det er å drive mistenkeliggjøring, må det være lov å påpeke det faktum at i forrige stortingsperiode fikk vi en budsjettunderdek­ ning på 7­8 milliarder kr i forhold til Arbeiderpartiets egen langtidsmelding. Når vi nå føler at vi er i gang med det samme en gang til, er det ikke mistenkeliggjøring -- Em. 14. des. -- Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) 1998 130 det er Høyres oppriktige mening at dette er vi bekymret for. Ellers har vi vel fått klargjort det meste. Jeg bare fast­ slår at ingen av de partiene som var med på å skrive inn­ stillingen i forbindelse med St.meld. 22 for to og et halvt år siden, har funnet det formålstjenlig å ta avstand fra det deres komitemedlemmer skrev inn den gangen, at det norske forsvaret var militaristisk. Det tar jeg til etterret­ ning og må, uten at jeg vel kan beskyldes for at det har noe med mistenkeliggjøring å gjøre, fastslå at det er et ord som stortingsflertallet syns er dekkende for Forsvaret i Norge. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 142) S a k n r . 6 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om oppheving av lov av 4. juni 1976 nr. 39 om pengelotteri (Innst. O. nr. 19 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 74 (1997­98)) Presidenten: : Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 146) S a k n r . 7 Innstilling frå finanskomiteen om lov om endring av kredittilsynsloven samt endringer i visse andre lover på Finansdepartementets område (stans av ulovlig virksom­ het m.v.) (Innst. O. nr. 24 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 65 (1997­98)) Siv Jensen (Frp): Jeg skal være svært kort. Jeg vil bare redegjøre for et par avvikende synspunkter Frem­ skrittspartiet har i denne innstillingen. Vi mener at Regjeringens forslag om at Kredittilsynet kan gi pålegg om stans av virksomhet hvis tilsynet antar at det drives ulovlig, blir litt lettvint, fordi dagens ord­ ning med at stans av ulovlig virksomhet krever fastsettel­ sesdom ved de sivile domstoler for at virksomheten fak­ tisk er ulovlig, har en viktig rettssikkerhetsmessig side som forsvinner med Regjeringens forslag. Skulle Kredit­ tilsynet ta feil og dermed pålegge stans av en lovlig virk­ somhet på grunn av antagelsen om ulovlighet, får vi lov­ løse tilstander med et kredittilsyn som dømmende makt, hvor retten til å drive virksomhet kan inndras uten bevis­ førsel. Fremskrittspartiet mener derfor at tiltalte blir fra­ tatt en av sine rettigheter, nemlig retten til å forsvare seg. Riktignok legges det til grunn at et eventuelt pålegg om stans av virksomhet ikke bør være unntatt rettslig overprøving, men dette er en prosess som kan ta svært lang tid. Og når forslaget er formulert slik at et vedtak om stans av ulovlig virksomhet gitt med rimelig grunn, som i ettertid viser seg å være galt, ikke utløser erstat­ ningsansvar på objektivt grunnlag, vil det i praksis være til liten hjelp for den som rammes. Derfor vil Frem­ skrittspartiet stemme mot forslaget til ny § 4 a i kredittil­ synsloven. Vi vil videre stemme mot forslagene om endring av § 2­2 annet ledd nr. 7 i finansieringsvirksomhetsloven og mot endring av § 5 første ledd bokstav a i lov om Statens Bankinvesteringsfond -- dette fordi staten ikke bør omfat­ tes av andre unntaksbestemmelser enn private aktører i forhold til eierskap av finansinstitusjoner. Fremskritts­ partiet, og for så vidt også Høyre, mener at nedsalg av statens eierandeler er riktig og nødvendig, og ser derfor ingen grunn til å utvide unntaket fra eierbegrensnings­ reglene. For øvrig slutter Fremskrittspartiet seg til de øvrige forslagene i proposisjonen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 146) S a k n r . 8 Innstilling fra finanskomiteen om lov om revisjon og revisorer (revisorloven) (Innst. O. nr. 25 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 75 (1997­98)) Kjellaug Nakkim (H) (ordfører for saken): Hoved­ inntrykket vedrørende Ot.prp. nr. 75 for 1997­98, om lov om revisjon og revisorer -- revisorloven -- er at Finansde­ partementet har gjort et godt og grundig arbeid, og at det i proposisjonen er lagt fram forslag som i det alt vesentli­ ge kan vedtas slik de foreligger. Men på enkelte vesentlige punkter har Regjeringen lidd nederlag -- jeg vil komme tilbake til det under de en­ kelte punkter. Jeg forutsetter også at de enkelte partier selv redegjør for sine mindretallsforslag. Lovforslaget bygger på Revisorlovutvalgets utredning nedfelt i NOU 1997:9, og videre er det åttende selskaps­ direktiv, som er en følge av EØS­avtalen, innlemmet. På enkelte punkter går Regjeringens forslag lenger enn de minstekrav som følger av det åttende selskapsdirektiv, bl.a. utvidede kvalifikasjonskrav for revisorer som skal revidere årsregnskap i såkalte store foretak. Komiteen er enig i at det fortsatt skal videreføres to revisorkategorier, henholdsvis registrert og statsautorisert revisor. Komiteens flertall, som består av Høyre, Arbeider­ partiet, Fremskrittspartiet og SV, er derimot uenig i at lovskillet mellom registrerte og statsautoriserte revisorer videreføres, og foreslår en opphevelse av dette skillet. I proposisjonen er eksisterende lovskille vedrørende hvil­ ke oppdrag henholdsvis registrerte og statsautoriserte revisorer kan påta seg, foreslått utvidet. Departementet mener at plikten til å la årsregnskapene revideres av statsautorisert revisor bør gjelde for store foretak, slik disse er definert i forslaget til ny regnskapslov § 1­5, jf. lovforslagets § 2­2 første ledd. Flertallet i komiteen er uenig i at det eksisterende lovskillet skal opprettholdes, og vil slett ikke at det utvi­ des, slik departementet foreslår. Konkret er kravet at all­ mennaksjeselskap -- ASA -- børsnoterte foretak inkludert utstedere av grunnfondsbevis eller obligasjoner samt Em. 14. des. -- Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) 1998 131 foretak som har en særlig samfunnsøkonomisk eller mar­ kedsmessig betydning, skal ha plikt til å ha statsautorisert revisor. I lovutvalgets særmerknad nr. 18, som utvalgets leder er med på, vises det til at det foreligger flere sterke argumenter for at det kunstige skillet ikke videreføres. Flere av høringsinstansene gir uttrykk for det samme. Oslo Børs støtter forslaget om krav til statsautorisert re­ visor i visse foretak. De mener det er viktig at både sel­ skap og revisor har den høyeste kompetanse for å kunne håndtere kompliserte regnskapsmessige forhold i de ak­ tuelle foretak. Komiteens flertall, alle utenom sentrums­ partiene, er av den oppfatning at forskjeller mellom revi­ sorer ikke nødvendigvis går langs aksen statsautorisert revisor -- registrert revisor, men snarere mellom grupper av revisorer avhengig av praksis og opparbeidet kompe­ tanse. Således vil en registrert revisor i et større selskap kunne inneha bedre kunnskaper om problemstillinger i større bedrifter enn en statsautorisert revisor i et mindre miljø. I praksis skiller ikke markedet mellom registrerte og statsautoriserte revisorer, men mellom store og små revisjonsselskaper. Store selskaper med komplekse regn­ skapsmessige forhold vil naturlig velge et revisjonssel­ skap med et stort revisjonsfaglig miljø og høyt utviklet spisskompetanse. Det er videre ikke andre innholdsmessige krav til revi­ sjon for store enn for små selskaper. Begge revisorkate­ gorier er underlagt samme strenge yrkesetiske regler, og revisjonsstandardene som legges til grunn, er like for begge kategorier. Kredittilsynet som kontrollmyndighet stiller også samme krav. Komiteen forutsetter, i likhet med bransjen selv, at et­ terutdanningskravet fastsettes likt for begge kategorier, som innebærer at de høyeste kravene til kvalitetskontroll og etterutdanning blir lagt til grunn. Komiteens flertall er videre av den oppfatning at det kan være forhold som taler for at det stilles særlige krav til revisjonskompetanse i forhold til børsnoterte selska­ per. Men skal det stilles slike krav, bør dette tilligge Oslo Børs. Flertallet i komiteen er av den oppfatning at slike krav kan hjemles i børsforskriften og ikke i herværende lov. Når lovskillet nå oppheves, bør kravet om statsautori­ serte revisorer innenfor spesielle bransjer eller for spesi­ elle organisasjonsformer, slik det fremgår av særlovgiv­ ningen, endres. Departementet anførte i brev av 4. no­ vember i år til komiteen at de fleste av lovene som inne­ holder krav til statsautorisert revisor, gjelder ulike områder og involverer flere departementer. Det bør der­ for etter Finansdepartementets syn ikke vedtas endringer før dette er utredet nærmere. Det foretas derfor ingen endringer i særlovene nå, men det forutsettes at Regjerin­ gen kommer tilbake til saken når dette er utredet. Regjeringen foreslår videre at når revisor utfører råd­ givning, skal revisor kunne dokumentere oppdragets art, omfang og eventuell anbefaling. Dette innebærer noe ve­ sentlig nytt i forhold til gjeldende regler. Det er ikke van­ skelig å forstå myndighetenes behov for tilgang til doku­ mentasjon, bl.a. som ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Det komiteen derimot har problemer med å forstå, er at all korrespondanse i tilknytning til rådgiv­ ning skal inntas i nummererte brev. Forslaget, slik det foreligger fra Regjeringen, er etter komiteens oppfatning lite hensiktsmessig. Ofte er det slik -- eksempelvis ved salg av virksomheter, omstruktureringer m.v. -- at behov oppstår for fortrolige drøftelser mellom revisor og klient. Ofte benyttes den valgte revisor som rådgiver i slike sa­ ker, og i slike spørsmål bør det kunne festes forskjellige forhold til papiret uten at dette må legges fram i form av nummererte brev. Hele komiteen mener derfor at det i forbindelse med revisors rådgivning må være tilstrekke­ lig at det innføres dokumentasjonsplikt, og går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag. Komiteen foreslår at revisors oppbevaringsplikt vedrørende korrespondanse i forbindelse med rådgivning inntas i §5­5, og at «og revi­ sors korrespondanse i tilknytning til rådgivning» i forsla­ gets § 5­4 utgår. Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, er enig i at aksjelovens hjemmel for å gjøre unntak for kravet til registrert eller statsautorisert revisor i regn­ skapspliktige foretak som eies av stat, fylke eller kom­ mune, oppheves. Det avgjørende for om kommunal eller fylkeskommunal revisjon kan velges, må være at kravet til revisors kompetanse, objektivitet og uavhengighet kan oppfylles. Departementet kan ut fra disse kriterier god­ kjenne at revisorer som arbeider i fylkes­ eller kommune­ revisjon, kan påta seg slik revisjon. Komiteen er videre enig i at praksiskravet utvides med ett år og settes til tre år. Men med den omstrukture­ ring og kompetanseheving som skjer innen kommunal­ og fylkeskommunal revisjon, bør Kredittilsynet etter søknad kunne godkjenne slik praksis med inntil to år et­ ter gitte retningslinjer. Praksis fra skatterevisjon som er rettet mot privat næringsliv, bør også etter søknad kunne godkjennes med inntil to år av Kredittilsynet. Komiteens flertall har foreslått en slik endring. Helt til slutt noen ord om de generelle krav til revisors uavhengighet og objektivitet. Uavhengighet er av avgjø­ rende betydning for tilliten til revisor. Det er derfor svært viktig at reglene er klare og ikke egnet til å svekke kravene til uavhengighet. Lovforslaget innebærer en ve­ sentlig utvidelse i forhold til gjeldende regler. Bestem­ melsene i §§ 4­1 og 4­2 er vanskelig tilgjengelige som følge av den kompliserte utformingen av paragrafene. Samtidig er det anvendt begreper som «ledende ansatte» og «andre revisorer», uten at begrepene er klart definert. Komiteen legger derfor til grunn at «andre revisorer» må være å oppfatte som andre oppdragsansvarlige reviso­ rer. Og med denne presisering slutter komiteen seg til Regjeringens forslag. Dag Terje Andersen (A): I all hovedsak er det enig­ het om den innstillingen som foreligger, og jeg kan da for de aller fleste sakers og paragrafers del bare si at vi gir vår tilslutning til det som saksordfører nå har gått igjen­ nom. Det er et par unntak fra det. Det ene gjelder kravet om praksis for registrerte og statsautoriserte revisorer, der vi er innstilt på i noe større grad å kunne godkjenne praksis fra internrevisjon og offentlig revisjon eller etter­ Em. 14. des. -- Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) Trykt 15/1 1999 1998 132 synsvirksomhet som relevant praksis. Vi mener at det kan godkjennes to års praksis for det, og at det kan gis nærmere regler om at inntil tre års praksis fra kommunal og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan god­ kjennes. Videre er det en reell uenighet i forhold til revisjon av kommunale selskaper eller AS hvor kommunal eier har mer enn 50 pst. av stemmene. Der mener vi i Arbeider­ partiet -- og det samme mener SV -- at det ville være rik­ tig at de selskapene fortsatt får anledning til, slik som i dag, å bruke den kommunale revisjon til å gjennomføre sine revisjonsoppgaver. Det mener vi ut fra de krav som også stilles til kommunerevisjonen rundt omkring, og vi mener at det for mange av denne type selskaper faktisk vil være slik at de, selv om de har valgt et AS som sel­ skapsform, vil være en integrert del av kommunens virk­ somhet. Det vi foreslår, er altså at kommunen fremdeles skal ha den valgmuligheten som ligger i å kunne velge kommunens eller fylkeskommunens revisjon som revisor for den type selskaper. Det er de to områdene der vi skiller oss ut i innstillin­ gen, der det stort sett foreligger enstemmighet eller der vi i hvert fall er med i flertallet. Og med bakgrunn i det tar jeg opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV, som er inntatt i innstillingen. Presidenten: Dag Terje Andersen har tatt opp det for­ slaget han refererte til. Randi Karlstrøm (KrF): Det er 34 år siden den gamle loven om revisjon og revisorer ble laget og ved­ tatt. Siden den gang har det skjedd store endringer når det gjelder både revisors rolle og rammebetingelser og lovgivningen for dem som skal revideres. Rammebetin­ gelsene for næringslivet er endret, næringslivet i seg sjøl er endret, nye næringskonstellasjoner trer fram, og aktør­ enes rolle endres. Det er behov for en oppjustering og vi­ dereutvikling av revisorloven og for å gjøre den mer funksjonell i forhold til den nye regnskapsloven og i for­ hold til den nye aksjeloven. Forslaget til ny revisorlov bygger også på Norges forpliktelser etter gjeldende EØS­ direktiv for revisorer. Revisorloven skal også bidra til å støtte opp om arbei­ det med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det vil være av særdeles stor viktighet at regnskapstall er i hen­ hold til lov og rett og i størst mulig grad i harmoni med virkeligheten. Det er mange brukere av regnskap, alt fra oppkjøpere, kreditorer, aksjonærer via offentlige myn­ digheter til ledelse i selskapet og selskapets ansatte. For brukerne av kapitalmarkedet er regnskapene den viktig­ ste kilden til informasjon, og det er viktig at verdiene i selskaper ikke overvurderes. De ansatte i en virksomhet har også stor interesse av regnskapene for å kunne vurde­ re sine arbeidsplasser, ja de har kanskje aksjer i selskapet sjøl. Jeg har lyst til å kommentere noen av de konkrete for­ hold i den nye loven, og da først og fremst habilitet og objektivitet. Kravet om habilitet og objektivitet er sterkt vektlagt i den nye loven. Det er bl.a. lagt vekt på å klargjøre og konkretisere ved strengere krav revisors adgang til å dri­ ve rådgivningsvirksomhet i tillegg til at revisor innehar rollen som kontrollør av regnskap. Lovforslaget fra Regjeringen, som nå får komiteens støtte, presiserer at rådgivning ikke skal utøves på en slik måte at det kan reises tvil om revisors frie stilling og ha­ bilitet. Lovforslaget nevner også konkret hvordan dette skal utøves. Habilitets­ og uavhengighetskravet krever at revisor skal påse at honoraret fra en klient, en gruppe samarbeidende klienter eller fra en og samme klient ikke utgjør en så stor del at det er egnet til å reise tvil om revi­ sors uavhengighet og objektivitet. Revisor skal ikke være ansatt hos eller stå i et samar­ beids­, underordnings­ eller avhengighetsforhold til den revisjonspliktige. Dette er nøye konkretisert i lovteksten, og det er en viktig konkretisering. Det har vært mye fokusering på kommunerevisjons og fylkesrevisjons mulighet til å revidere kommunale og fylkeskommunale AS. Tidligere har det vært gitt et ge­ nerelt unntak slik at de kunne revidere AS der fylkes­ kommunen eide mer enn 50 pst. Dette unntaket videre­ føres ikke, og kommunal og fylkeskommunal revisjon stilles overfor de samme habilitets­ og kvalifikasjonskrav som andre revisjonsselskap. Sentrumspartiene mener dette på sikt vil styrke den offentlige revisjonen i Norge. Vi vil også påpeke at vi mener det er en styrke at Norge har klart å holde en så omfattende og kompetent offentlig revisjon, og vi håper at endringene i revisorloven på sikt faktisk er med på å styrke den offentlige revisjon. For på sikt vil omorgani­ sering av offentlig revisjon som gir økt habilitet på dette området, etter vårt syn gjøre offentlig revisjon mer at­ traktiv faglig. Det er viktig at utforming av forskrifter gjøres i samarbeid med de berørte parter -- her vil jeg nevne Kommunenes Sentralforbund som én part -- slik at forståelsen av lovtekstene er mest mulig lik. Med det arbeid som er gjort med stor enighet i komi­ teen, tror jeg at vi har kommet fram til en oppdatering og oppjustering av revisorloven som bidrar til at vi får et be­ dre lovverk. Dette lovverket vil være knyttet opp mot det europeiske direktivet for revisorer på en tilfredsstillende måte. Samtidig har vi fått en lov som forsikrer brukere av regnskap på en slik måte at de får et bedre styringsverk­ tøy, og vi har også tilrettelagt for bekjempelse av økono­ misk kriminalitet. På denne bakgrunn tar jeg opp forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Presidenten: Randi Karlstrøm har tatt opp det forsla­ get hun refererte til. Øystein Djupedal (SV): Nå hadde jeg egentlig tenkt å holde et langt og innsiktsfullt innlegg om revisorloven, men siden jeg ser at klokken har passert midnatt, skal jeg bare kort si at loven faktisk er ganske viktig, og at vi er enig i de aller fleste punkter i innstillingen. Forhandlinger i Odelstinget nr. 10 Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 O 1998­99 1998 133 (Djupedal) Nå har både saksordfører og Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen redegjort for de dissenser som Arbeider­ partiet og SV har felles, så derfor føler jeg at det ikke er behov for å forlenge debatten på dette tidspunkt. Presidenten: Det setter presidenten stor pris på. Statsråd Gudmund Restad: På denne tiden av døg­ net var jeg litt i tvil om jeg skulle be om ordet. Men siden jeg skjønner at det tar litt tid å få representantene inn til votering, sier jeg likevel noen ord. Regjeringen fremmet den 5. juni i år forslag til ny re­ visorlov, Ot. prp. nr. 75 for 1997­98. Forslaget bygger på Revisorlovutvalgets innstilling. Den nye loven vil erstat­ te lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer. Forslaget innebærer i stor grad at regelverket for revi­ sjon og revisorer samles i én lov. Bestemmelser som i dag fremgår av forskrifter, og standarder som er utviklet gjennom god revisjonsskikk, er i større grad tatt inn i lo­ ven og bør bety en forenkling for alle parter. Forslaget gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS­avtalen, det såkalte åttende selskapsdirektiv. Jeg er glad for at finanskomiteen i sin innstilling i stor grad har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag. Det er min oppfatning at den foreslåtte loven vil bidra til å si­ kre at ulike brukere av en bedrifts eller en persons regn­ skaper har sikkerhet for at regnskapet er fastsatt i sam­ svar med lov og forskrift. Hensynet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet har vært vesentlig ved utformingen av lovforslaget, bl.a. er det presisert at revisor gjennom revisjon skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Det foreslås også en adgang for revisor til å underrette politiet dersom det foreligger forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Regjeringen har videre lagt vekt på å styrke kravene til revisors uavhengighet, herunder å klargjøre grensen mot rådgivningsvirksomhet som vil være i strid med kra­ vet til revisors uavhengighet og objektivitet. Som redegjort for av saksordføreren, Kjellaug Nak­ kim, har et flertall i komiteen på et par punkter foreslått endringer i forhold til proposisjonen. Komiteen foreslår at revisors korrespondanse i tilknytning til rådgivning ikke skal tas inn i nummererte brev, men at slik korre­ spondanse skal oppbevares på en ordnet og betryggende måte i minst ti år. Forslaget i proposisjonen om at korre­ spondanse i tilknytning til rådgivning skulle tas inn i nummererte brev, bygde på et forslag fra et flertall i Re­ visorlovutvalget og var særlig motivert av et ønske om å øke notoriteten ved revisors arbeid i forbindelse med råd­ givning og bidra til å styrke revisors tillit utad. Etter min mening ville forslaget i proposisjonen bidra til et ryddig system, men jeg har merket meg at komiteen har vektlagt at nummereringen skal begrenses til «brev med på­ pekninger». Jeg forstår det ellers slik at komiteen slutter seg til intensjonen om at revisjonen og en økonomisk rådgivningsrolle ikke sammenblandes, og at alle brev oppbevares i ti år. Komiteens flertall foreslår at det ikke skal være plikt for visse foretak til å benytte statsautorisert revisor. Jeg tar dette til etterretning. Jeg har videre merket meg at Arbeiderpartiet, som Dag Terje Andersen redegjorde for, har et forslag om å opprettholde en dispensasjon for kommunal revisjon. Jeg mener at det foreslåtte opplegget, der kommuner kan or­ ganiseres i en distriktsrevisjon, ivaretar både de små kommuners behov og kravet til faglig kompetanse og uavhengighet. Komiteens flertall foreslår at departementet gis hjem­ mel til å gi nærmere regler om at inntil to års praksis fra kommunal­ og fylkeskommunal revisjon og skatterevi­ sjon kan godkjennes som en del av praksiskravet på tre år. Som det fremgår av proposisjonen, og som jeg tidli­ gere har uttalt i brev til komiteen, mener jeg at å god­ kjenne mer enn ett år av de nevnte former for praksis som en del av praksiskravet på tre år, ikke vil være i tråd med Norges forpliktelser i henhold til EØS­avtalen. Komiteen foreslår at krav til etterutdanning innføres som et tilleggskrav til revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige, istedenfor som et vilkår for opprett­ holdelse av godkjenning som registrert eller statsautori­ sert revisor. Jeg tar dette til etterretning. Endelig har jeg merket meg at komiteen uttaler at det anses naturlig at reglene om revisors uavhengighet eva­ lueres etter en tids virke, og at Regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med saken i egnet form. Jeg er glad for at Odelstinget i dag fatter vedtak til en ny revisorlov. Den vil sammen med den nye regnskaps­ loven gi en sterkere samordning av regnskaps­ og revi­ sjonsbestemmelsene, som samlet sett betyr forenkling og bedre oversikt for næringsdrivende, samtidig som det også for myndighetene gir mer konsekvente og tidsmes­ sige regler. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 149) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 -- 8. Votering i sak nr. 1 Lagtinget hadde besluttet: Odelstingets vedtak bifalles ikke. Anmerkning: § 9 nytt åttende ledd antas å burde utgå. Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti vil her stemme imot. Presidenten antar at også Ven­ stre er imot -- det bekreftes. V o t e r i n g : Lagtingets anmerkning bifaltes med 37 mot 31 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.21.53) 10 Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 134 Presidenten: Melding om Odelstingets vedtak vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Britt Hildeng på vegne av Arbeider­ partiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, fra Britt Hildeng på vegne av Arbeider­ partiet Før vi går til votering over innstillingen, vil presiden­ ten ta opp til votering hele forslaget fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 2, med unntak av §§ 8­33 og 10­8 til folke­ trygdloven, samt II til ferieloven, som vil bli tatt opp al­ ternativt med innstillingen. Forslaget fra Arbeiderpartiet med ovennevnte unntak lyder: «I I folketrygdloven gjøres følgende endringer: § 8­12 første og andre ledd skal lyde: Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 247 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter syke­ penger i de første 17 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager. Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra tryg­ den, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 247, 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selv­ stendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene. § 8­14 andre ledd skal lyde: Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 18. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. El­ lers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag. § 8­17 første ledd bokstav b skal lyde: når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de første 17 kalenderdager av sykefraværet, men arbeidsgi­ veren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8­ 18, § 8­19 første ledd skal lyde: Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 17 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). § 8­19 tredje og fjerde ledd skal lyde: Når det er gått mindre enn 17 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammen­ hengende i 17 kalenderdager etter et sykefravær, plik­ ter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil 17 kalenderdager (en ny arbeidsgi­ verperiode). § 8­21 første ledd skal lyde: En arbeidsgiver kan forsikre seg mot ansvar for sy­ kepenger i arbeidsgiverperioden når de samlede lønnsutbetalingene i det foregående året ikke oversti­ ger 40 ganger grunnbeløpet. § 8­24 fjerde ledd skal lyde: Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderda­ ger om gangen. Ved nytt sykefravær innen 17 kalen­ derdager regnes tidligere fraværsdager uten legeer­ klæring med. § 8­55 bokstav f skal lyde: Sykepenger fra trygden ytes i opptil 247, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8­12. » V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 40 mot 26 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.23.13) Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak: A . L o v om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om fol­ ketrygd (folketrygdloven) og i enkelte andre lover. I. I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: § 8­3 andre ledd skal lyde: Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8­10) utgjør minst 125 pro­ sent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden, se §§ 8­18 og 8­19. Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 37 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.23.35) Videre var innstillet: § 8­15 andre ledd skal lyde: Retten til sykepenger etter dette kapitlet faller bort når arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager, se likevel § 8­47. Som avbrudd regnes også permisjon. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 135 Arbeidsforholdet regnes ikke som avbrutt ved opphold i arbeidet på mer enn 14 dager, dersom arbeidstakeren har en fast turnusordning eller lignende. § 8­28 nytt fjerde ledd skal lyde: For timelønnede arbeidstakere omgjøres den aktuelle ukeinntekten til et sykepengegrunnlag pr. dag i arbeids­ giverperioden ved at inntekten fordeles på det gjennom­ snittlige antall arbeidsdager pr. uke i bereg­ ningsperioden. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 8­31 første ledd skal lyde: Til en arbeidstaker som er erklært arbeidsufør av lege før en arbeidsstans på grunn av streik eller lockout, ytes det sykepenger fra trygden under arbeidsstansen. Ar­ beidsgiverens plikt til å yte sykepenger opphører under arbeidsstansen, men gjenoppstår når arbeidsstansen er slutt. Når arbeidsgiverperioden blir beregnet, ses det bort fra det tidsrommet trygden har ytt sykepenger. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.24.05) Videre var innstillet: § 8­33 første ledd skal lyde: Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8­17. Feriepenger ytes bare for de første 48 sykepengedagene i opptjenings­ året, se ferieloven § 10 nr. 4. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. For­ slag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder: «§ 8­33 første ledd skal lyde: Trygden yter feriepenger av sykepenger som tryg­ den har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8­17. Ferie­ penger ytes bare for de første 47 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 10 nr. 4.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 42 mot 26 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.24.32) Videre var innstillet: § 8­47 fjerde ledd skal lyde. Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne para­ grafen at medlemmet kan godtgjøre inntektstap. § 9­3 andre ledd skal lyde: Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepenge­ grunnlaget, se § 8­10) må utgjøre minst 125 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, se § 9­8. Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 38 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.24.58) Videre var innstillet: § 9­5 andre ledd skal lyde: Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalen­ deråret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år. § 9­10 andre ledd skal lyde: Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år. § 9­11 første ledd første punktum og andre ledd skal lyde: Til et medlem som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger. Til et medlem som har omsorgen for en psykisk utvik­ lingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år. § 10­7 nye fjerde og femte ledd skal lyde: Til et medlem som er under tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren, se § 10­8 andre ledd, kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgif­ ter til daglige reiser i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. Til et medlem som fyller vilkårene i § 10­8, kan det ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger der­ som et medlem midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade i støtte­ og bevegelsesorganene. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter og be­ grenses til det beløpet medlemmet ville ha fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom. Nåværende fjerde ledd blir nytt sjette ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 136 Videre var innstillet: § 10­8 tredje ledd bokstav a og b skal lyde: a) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8­12), og fortsatt er arbeidsufør, b) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8­12), og igjen blir arbeidsufør mens ved­ kommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger på nytt, Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder: «§ 10­8 tredje ledd bokstav a og b skal lyde: a) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 247, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8­12), og fortsatt er arbeidsufør, b) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 247, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8­12), og igjen blir arbeidsufør mens ved­ kommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger på nytt,» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 42 mot 26 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.25.43) Videre var innstillet: § 15­5 tredje ledd skal lyde: Det gis ikke stønad dersom medlemmet lever sammen med en person hun eller han a) har barn med, b) er skilt eller separert fra, eller c) har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene. Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Sosia­ listisk Venstreparti ønsker å stemme imot bokstav c)? -- Det bekreftes av representanten Olav Gunnar Ballo. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 15­5 tredje ledd bokstavene a og b bifaltes enstemmig. 2. Komiteens innstilling til § 15­5 tredje ledd bokstav c bifaltes mot 4 stemmer. Videre var innstillet: § 15­5 fjerde ledd skal lyde: En enslig mor kan miste retten til stønad hvis barnets far ikke er kjent og hun lever sammen med en mann som ikke kan utelukkes å være faren, med mindre hun sann­ synliggjør at han ikke er far til barnet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I folketrygdloven gjøres følgende endring: § 15­12 sjette ledd skal lyde: Uten hensyn til bestemmelsen i § 15­5 tredje ledd bokstav c, kan det fortsatt gis utdanningsstønad til et medlem som under utdanning mister retten til andre stønader etter dette kapitlet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 36 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.26.45) Videre var innstillet: § 16­10 første ledd bokstav c skal lyde: mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en privat eller offentlig pensjonsordning. § 17­3 nytt sjette ledd skal lyde: Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i før­ ste ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom med pen­ sjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset fol­ ketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenle­ vende ektefelle. § 17­11 første ledd bokstav c skal lyde: mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en privat eller offentlig pensjonsordning. § 18­2 nytt sjette ledd skal lyde: Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i før­ ste ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom med pen­ sjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset fol­ ketrygden ved at det ikke gis ordinær barnepensjon. Ny § 22­18 skal lyde: § 22­18 Utbetalingsmåten for ytelser m.m. Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Trygdens organer kan kreve opplysninger om mottakerens kontonummer fra annet offentlig organ. Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 137 Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for alle utbe­ talinger som foretas av folketrygdens organer, også utbeta­ linger som skriver seg fra andre stønadsordninger enn fol­ ketrygden og utbetalinger som foretas på vegne av andre. Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen, og kan bestemme at visse saker eller typer av saker skal unntas fra bestemmelsene i første og andre ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II. I lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd gjøres følgende endring: § 11 tredje ledd andre punktum oppheves. III. I lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspen­ sjonering for militærpersoner gjøres følgende endringer: § 6, § 7, § 10 andre ledd og § 14 oppheves. § 17 skal lyde: Pensjonsgrunnlaget (antatt årsinntekt i 1946) skal være kr 10 000. Ny § 36 skal lyde: 1. Opphevelse av §§ 6 og 7 i denne lov gjør ingen endring for tidligere tilstått tillegg til hjelp i huset og hjelpeløs­ hetsbidrag. 2. Opphevelse av §§ 10 annet ledd og 14 i denne lov gjør ingen endring i vilkårene for tidligere tilstått kontant­ erstatning. 3. Fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget for tiden før 1. september 1999 foretas etter dagjeldende bestemmel­ ser i denne loven § 17. IV. I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjone­ ring for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer: § 12, § 13, § 15 andre ledd og § 18 oppheves. § 21 skal lyde: Pensjonsgrunnlaget (antatt årsinntekt i 1946) for per­ soner i gruppe 1 skal være kr 10 000. For personer i gruppe 2 er pensjonsgrunnlaget kr 4 000 og for personer i gruppe 3 kr 3 200. Ny § 46 skal lyde: 1. Opphevelse av §§ 12 og 13 i denne lov gjør ingen end­ ring for tidligere tilstått tillegg til hjelp i huset og hjel­ peløshetsbidrag. 2. Opphevelsen av §§ 15 annet ledd og 18 i denne lov gjør ingen endring i vilkårene for tidligere tilstått kon­ tanterstatning. 3. Fastsettelse av pensjonsgrunnlag for tiden før 1. september 1999 foretas etter dagjeldende bestem­ melser i denne loven § 21. V. I midlertidig lov av 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til lover av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering for militærpersoner og 2) Krigspensjonering for hjemme­ styrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endrin­ ger: Kap. III nr. 1 første ledd skal lyde: 1. For alle som er eller blir tilstått pensjon etter bestemmelsene i lovene om krigspensjonering for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner av 13. desember 1946, skal full invalidepensjon etter de forskjellige pensjonsgrunnlag svare til full invalidepensjon i Statens pensjonskasse etter lønnen i de nedenfor oppførte lønnstrinn i statens lønnsregulativ per 30. april 1986: Militærpersoner: Sivilpersoner: VI. I lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av un­ derholdsbidrag m.v. (bidragsinnkrevingsloven) skal ny § 19 lyde: Utbetalinger som foretas av Innkrevingssentralen skjer ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Inn­ krevingssentralen kan kreve opplysninger om motta­ kerens kontonummer fra annet offentlig organ. Dersom mottaker ikke har bankkonto her i landet, vel­ ges utbetalingsmåten under hensyn til mottakers ønske. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkost­ nadene i forhold til overføring til en bankkonto her i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene. Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av paragrafen her, og kan bestemme at visse saker eller ty­ per av saker skal unntas fra bestemmelsene i første og andre ledd. VII. I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal § 36 nr. 1 lyde: Pensjonsgrunnlag kroner Lønnstrinn i statens lønns­ regulativ 10 000 23 Pensjons grunn­ lag kroner Lønnstrinn i sta­ tens lønnsregulativ Gruppe 1 10 000 23 Gruppe 2 4 000 12 Gruppe 3 3 200 12 Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 138 1. Pensjon utbetales etterskuddsvis for hver måned, eller for hvert kvartal dersom Rikstrygdeverket finner at dette høver best. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. Overgangsstønad etter § 19 punkt 2, utbe­ tales i slike terminer som Rikstrygdeverket bestem­ mer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VIII. I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endringer: § 1 fjerde ledd skal lyde: Med unntak av bestemmelsene i §§ 8, 9a, 13, 14, 16, 18, 18a, 18b og 19b gjelder loven ikke for helsein­ stitusjoner som går inn under lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern. Ny § 19 b skal lyde: Departementet kan hvert år fastsette 1. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved institusjoner og tje­ nester som inngår i den enkelte regionale helseplan, jf § 2a tredje ledd. 2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesi­ alistpraksis som kan opprettes innen hver enkelt helse­ region. 3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes innen statlige institusjo­ ner og tjenester. Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i før­ ste ledd nr 1 og 2 angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesia­ liteter. Antall nye stillinger etter første ledd nr 3 angis som en del av rammen for den aktuelle helseregion. De regionale helseutvalg fordeler stillingene og avta­ lehjemlene som nevnt i første ledd. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen. IX. I lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endringer: Ny § 1­1 a skal lyde: § 1­1 a (Legefordeling til kommunehelsetjenesten) Departementet fastsetter hvert år en samlet ramme for 1. antall nye legestillinger som kan opprettes i kom­ munehelsetjenesten. 2. antall nye avtalehjemler for privat allmennlege­ virksomhet, jf § 4­1. Departementet kan gi nærmere forskrifter om innhold og gjennomføring av legefordeling til kommunehelse­ tjenesten. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot disse paragrafer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.27.43) Videre var innstillet under IX: § 2­3 andre ledd skal lyde: For opphold i sykehjem og boform med heldøgns om­ sorg og pleie i medhold av § 6­7, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommu­ nen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketryg­ dens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger opp­ holdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves etter en må­ ned regnet fra innflyttingsdato, eller etter tilsammen 60 døgns opphold innen samme kalenderår. Pasienten kan påklage kommunens vedtak om vederlag til fylkesman­ nen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: X. I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie skal § 10 nr. 4 andre ledd bokstav a lyde: a) sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 da­ ger hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8­ 33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstake­ re som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8­20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9­8 , jf. § 9­9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengeda­ ger) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9­17 Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder: «II. I lov 29. april 1988 nr 21 om ferie skal § 10 nr. 4 andre ledd bokstav a lyde: sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 47 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8­33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 139 som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeids­ takere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperi­ oden etter folketrygdloven § 8­20 eller av omsorgs­ penger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9­8 , jf. § 9­9. Tryg­ den betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sy­ kepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9­17.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 42 mot 26 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.28.21) Videre var innstillet: XI. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser 1. Endringene i folketrygdloven § 8­15, § 8­28, § 8­ 31, § 8­33, § 10­8, § 15­5 fjerde ledd, § 17­3 og § 18­2 trer i kraft straks. Lov om ferie trer også i kraft straks. 2. Endringene i folketrygdloven §§ 8­3, 8­47 og 9­3 trer i kraft 1. januar 1999, og gis virkning for sykepengetilfeller som oppstår etter dette tidspunktet. 3. Endringene i folketrygdloven § 10­7 trer i kraft 1. januar 1999. 4. Endringene i lov om helsetjenesten i kommunene ny § 1­1a og § 2­3 og endringene i lov om sykehus m.v. § 1 og ny § 19 b trer i kraft 1. januar 1999. 5. Endringene i folketrygdloven §§ 9­5, 9­10 og 9­ 11 trer i kraft 1. mars 1999, og gis virkning også for tilfeller hvor barnet ble sykt før dette tidspunktet. 6. Folketrygdloven § 22­18 og bidragsinnkrevingsloven § 19 og endringene i lov om barnetrygd § 11 og lov om yrkesskadetrygd § 36 nr. 1 trer i kraft 1. april 1999. De nye bestemmelsene gis virkning for utbetalinger til utlandet som skjer etter 31. mars 1999. For øvrige utbetalinger gis bestemmelsene virkning når utbeta­ lingene skjer etter 30. juni 1999. 7. Endringene i folketrygdloven §§ 16­10 og 17­11 trer i kraft 1. mai 1999. Endringene i folketrygdloven §§ 16­ 10 og 17­11 gjelder ikke for en person som før dette tidspunktet har fylt 65 år, og har krevd og fyller vilkå­ rene for rett til etterlattepensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon dersom begge pensjonene utbeta­ les for mai 1999. 8. Endringene i folketrygdloven § 15­5 tredje ledd trer i kraft 1. juli 1999. 9. Endringene i lovene om krigspensjonering av 13. desember 1946 nr. 21 og 22 og midlertidig tilleggslov av 29. juni 1951 trer i kraft 1. september 1999. Endrin­ gene i bestemmelsene om tillegg til hjelp i huset, hjel­ peløshetsbidrag og kapitalutløsning gjelder ikke for den som har satt fram krav om og fyller vilkårene for slik stønad eller kapitalutløsning før 1. september 1999. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B. Ot.prp. nr. 4 (1998­99) -- Kap. 7 Innskjerpet krav til forventet yrkesaktivitet for gjenlevende ektefelle med et­ terlattepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden -- folketrygdloven § 17­8 -- sendes tilbake til Regjeringen, slik at saken sendes på høring for drøfting av ulike alter­ nativer før den på nytt legges frem for Stortinget. Presidenten: I innstillingen står Arbeiderpartiet og Høyre bak dette forslaget. Presidenten har imidlertid forstått at også Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter forslaget. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.29.41) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til l o v om endringer i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. og i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. I. I lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næ­ ringsmidler m.v. gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: (1) Med næringsmidler menes enhver mat­ eller drik­ kevare, også drikkevann, og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt legemid­ ler. (2) Produksjon, lagring, transport, frambud og import av næringsmidler skal være underkastet forskrifter og til­ syn etter Kongens nærmere bestemmelse. (3) Forskriftene kan ta sikte på: -- å forebygge tilvirkning og frambud av helseskadelige næringsmidler, Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 140 -- å sikre renslighet og forhold som er tilfredsstillende i hygienisk henseende, -- å angi hvorledes varene skal være tilvirket, hva de må inneholde, og hvilke krav de skal tilfredsstille, for at de kan utbys til salg, -- å forebygge uriktige forestillinger om varenes opprin­ nelse, beskaffenhet, art, mengde, sammensetning eller andre forhold som har betydning for forbrukerne, her­ under forby helsemessig uønsket markedsføring av be­ stemte typer næringsmidler. (4) Næringsmiddelvirksomheter skal godkjennes etter nærmere forskrifter fastsatt av Kongen. Nærings­ middelvirksomhet som drives uten slik godkjenning, kan påbys stengt. (5) I den utstrekning det anses påkrevet, kan Kongen i forskrift kreve godkjenning av bestemte typer nærings­ midler. (6) Kongen kan i forskrift regulere nærmere, og her­ under forby, produksjon, import og frambud av nærings­ midler og næringsmiddelingredienser som inneholder gener fra genmodifiserte organismer der genene koder for antibiotikaresistens, samt næringsmidler og nærings­ middelingredienser som er behandlet med stråling. (7) I den utstrekning det anses påkrevet, kan Kongen i forskrift pålegge næringsmiddelvirksomheten å føre de bøker m v som anses nødvendige for tilsynet, stille krav til kontroll med personalets helse og hygiene, samt stille krav om hygienesertifikater eller lignende ved transport av næringsmidler. (8) For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov overholdes, kan Kongen utferdige forskrif­ ter om internkontroll og internkontrollsystem, og om plikt til å underrette til tilsynsmyndighetene ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. § 4 skal lyde: (1) Den kommunale eller interkommunale næ­ ringsmiddelkontrollen fører tilsyn med at bestemmelser gitt i medhold av denne lov overholdes. For så vidt gjel­ der ansvaret for importkontroll og tilsyn med næ­ ringsmiddelvirksomheter som har regional, landsdek­ kende eller eksportrettet karakter føres tilsynet av de­ partementet. (2) Kongen kan overdra tilsynet til andre. (3) Politi og tollvesen skal være behjelpelige med å føre tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene. (4) Når ikke annet er bestemt fatter kommunestyret vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov. (5) Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter reglene i kommuneloven. Videre kan det delegeres myn­ dighet til interkommunal næringsmiddelkontroll. (6) Når det gjelder importkontroll og tilsyn med næ­ ringsmiddelvirksomheter som har regional, lands­ dekkende eller eksportrettet karakter fatter departe­ mentet vedtak eller bestemmelser gitt i medhold av denne lov. (7) Kongen kan bestemme at den kommunale eller in­ terkommunale næringsmiddelkontrollen eller andre of­ fentlige kontrollorganer fatter vedtak etter ovennevnte bestemmelser. (8) Når det gjelder forhold som angår hele eller deler av landet, kan departementet fatte vedtak som nevnt ovenfor. (9) Tilsyns­ og vedtakskompetanse som er tillagt de­ partementet etter første og sjette ledd, kan delegeres til den kommunale eller interkommunale næringsmid­ delkontrollen. (10) Når det er nødvendig å gripe rakst inn, kan til­ synsmyndigheten treffe vedtak etter § 6. (11) Klageinstans for vedtak fattet av den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontroll er kommu­ nestyret, med mindre kommunestyret har bestemt at sær­ skilt klagenemnd skal være klageinstans. Vedtak truffet i henhold til delegert kompetanse etter niende ledd kan li­ kevel påklages til departementet. (12) Klageinstans for vedtak fattet av annet kon­ trollorgan er Kongen. (13) Klageinstans for vedtak i kommunestyret eller særskilt klagenemnd er fylkesmannen. § 5 skal lyde: (1) Tilsynsmyndighetene har adgang overalt, hvor de i §§ 1 og 2 omhandlede varer produseres eller frambys, oppbevares eller sendes, og kan kreve seg forelagt de i § 1 nevnte bøker m.v. (2) Virksomheten skal legge forholdene til rette for gjennomføring av tilsyn og kontroll. På anmodning fra tilsynsmyndigheten skal virksomheten gi alle opplysnin­ ger som har betydning for tilsynet, samt yte bistand ved tilsyn og prøveuttak. (3) Tilsynsmyndighetene har rett til å utta prøver, og disse kan forlanges avgitt uten vederlag, når der er grunn til å anse varen for helseskadelig. (4) De må ikke selv eller gjennom noget nærings­ foretagende, hvis ledelse helt eller delvis er dem betrodd, stå i konkurranse­ eller avhengighetsforhold til den be­ drift de skal føre tilsyn med, og må heller ikke drive for­ retninger med den. En tilsynshavende må heller ikke være styremedlem i eller på annen måte ta del i ledelsen av nogen sådan bedrift eller innta nogen stilling som set­ ter ham i avhengighetsforhold til nogen som har med le­ delsen av bedriften å gjøre. (5) Kongen kan gi nærmere bestemmelser for til­ synsmyndighetene og nærmere regler om uttagelse, un­ dersøkelse og bedømmelse av prøver. Herunder kan Kongen bestemme at utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv som ledd i internasjonalt samarbeid som Norge er tilsluttet. Som ledd i slikt samarbeid kan til­ synsorganet gi taushetsbelagte opplysninger til utenland­ ske myndigheter som er underlagt taushetspliktregler til­ svarende norske myndigheter. § 6 skal lyde: (1) Varer som anses som helseskadelige, kan forbys frambudt, beslaglegges eller destrueres. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 141 (2) Virksomhet som drives på en måte som kan medfø­ re helseskade, kan påbys å stenge hele eller deler av virksomheten. (3) Ved overhengende fare for helseskade kan det foretas fysisk stengning av hele eller deler av virk­ somheten inntil forholdene er rettet. Stengning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. (4) Klage virker ikke oppsettende for omsetnings­ forbud, beslag eller stengning. § 6a skal lyde: Bedrift eller innehaver av bedrift som oversitter frist for oppfyllelse av pålegg etter bestemmelser gitt i med­ hold av denne lov, kan ilegges tvangsmulkt i form av en­ gangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt. § 7 skal lyde: (1) Utgifter ved det tilsyn mv som føres i medhold av denne lov, utredes av kommunen. Dette gjelder ikke ut­ gifter til importkontroll og tilsyn med nærings­ middelvirksomheter som har regional, landsdekkende el­ ler eksportrettet karakter. (2) Kongen kan også pålegge ervervsdrivende å beta­ le for særskilte ytelser, herunder blant annet godkjenning av virksomheter og produkter samt attester innenfor lo­ vens område. (3) Utgifter ved å ta ut, sende og undersøke prøver på­ legges vedkommende næringsdrivende eller foretagende, dersom det foreligger overtredelse av lovens bestemmel­ ser. (4) Tilsynsmyndighetene kan pålegge den som er an­ svarlig for virksomheten å dekke faktiske kostnader ved stengning, destruksjon mv, jf § 6. (5) Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som er an­ svarlig for en virksomhet, som gjentatte ganger unnlater å etterkomme pålegg slik at tiltak må iverksettes, å dekke alle faktiske kostnader forbundet med slike tiltak. (6) Krav tilsynsmyndighetene har etter tredje eller fjerde ledd, er tvangsgrunnlag for utlegg. § 9 skal lyde: (1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av be­ stemmelser eller pålegg i denne lov eller av forskrifter gitt i medhold av denne lov straffes innehaver av virk­ somhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten samt arbeidstager med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler. (2) Medvirkning straffes på samme måte. § 10 skal lyde: (1) For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven overholdes, kan tilsynsmyndigheten opp­ rette dataregistre for opplysninger som anses som nød­ vendige om virksomheter det fører tilsyn med. (2) For å sikre at bestemmelser i denne loven overhol­ des, kan tilsynsmyndigheten innhente informasjon til re­ gistre som nevnt i første ledd, herunder fra eksisterende dataregistre. (3) Kongen kan fastsette nærmere regler for slike re­ gistre, herunder om krav til konfidensialitet og utlevering av opplysninger. II. I lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: For å sikre at fisk og fiskevarer som skal omsetjast her i landet eller førast ut, vert handsama best mogleg og fyl­ ler dei krav ein bør sette til kvalitetsvarer kan Kongen gje føresegner om: 1. Handsaming, tilverking, oppbevaring, lagring og transport av fisk og fiskevarer, under dette innreiing og utstyr av a) fiskefarty og andre transportmidel som vert nytta til fangst og transport av fisk og fiskevarer, og b) husrom og anlegg som vert nytta til tilverking, opp­ bevaring, lagring og omsetning av fisk og fiskeva­ rer. 2. Forbod mot å nytte visse slag eller storleikar av fisk, eller produkt av slik fisk i det heile, eller i visse tidbol­ kar eller frå visse fangstfelt. 3. Regulering av omsetninga av fisk og fiskevarer til til­ verkar for å hindre at kvaliteten vert ringare ved for sein tilverking. 4. Krav til kvalitet og kvalitetsgradering, til sortement, varenemning, pakking, merking og vektinnhald. 5. Gransking av fisk og fiskevarer, under dette om forbod mot omsetning og utførsle av fisk og fiskevarer som ikkje er granska eller har fått emballasjen merkt på føreskreven måte. Med utførsle er her òg meint leve­ ring beinveges frå fangstfeltet til hamn i utlandet. 6. Krav til faglege kvalifikasjonar hos den tekniske leia­ ren av fisketilverkingsanlegg. 7. Internkontroll og internkontrollsystem for å sikre at føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova blir følgde. 8. Plikt til å underrette til kontrollorgan om avvik frå loven eller føresegner gjevne med heimel i den. 9. Forbod mot innførsle av fisk og fiskevarer, under dette om innførsle på nærare vilkår. § 4 skal lyde: Kongen kan ta avgjerd om at den som har til næring å drive pakking, tilverking, lagring, oppbevaring, trans­ port, innførsle, omsetning eller utførsle av fisk og fiske­ varer, eller tilverking eller omsetning av emballasje for slike varer, skal melde verksemda si til offentleg teneste­ makt etter nærare reglar som vedkomande departement gjev. Kontrollorganet kan rette opp dataregister for opplys­ ningar som synest naudsynte for å sikre at loven eller fø­ resegner gjevne med heimel i den, vert overhalde. Kon­ Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 142 trollorganet kan innhente opplysningar som nemnd i før­ ste punktum frå eksisterande dataregister. Kongen kan gje nærare føresegner om dataregistra, under dette om tiltak for å sikre at opplysningane blir handsama konfi­ densielt. Kongen kan ta avgjerd om at verksemd som nemnt i første leden berre kan drivast av den som er godkjend til det etter reglar som Kongen gjev. Slik godkjenning skal ikkje nektast dersom søkjaren provar at verksemda hans fyller krava etter føresegner gjevne med heimel i § 2, nr. 1, nr. 6 og nr. 7. Gjeven godkjenning kan dragast inn att dersom verksemda ikkje lenger fyller krava. Vedtak om å nekte godkjenning eller om å draga inn att gjeven god­ kjenning skal grunngjevast og grunnane skal gjerast kjent for parten samstundes med at han får melding om vedtaket. § 9 skal lyde: Til å greie utgiftene til kontroll etter denne loven kan Kongen gje føresegner om at den som driv næring som nemnt i § 4 første leden skal betale ei avgift eller kostna­ dene for kontroll i det einskilde tilfelle. Kongen kan også gje føresegner om betaling for særlege ytingar og ekspe­ disjonar, under dette for ekstraordinære tiltak. Kongen kan gje nærare føresegner om innkrevinga, såleis og om tilleggsavgift ved for sein betaling. Avgifta og krav om betaling er tvangsgrunnlag for utlegg. § 11 skal lyde: Om det i verksemda kjem opp tilhøve som fører med seg eller kan føre med seg fare for helseskade, kan heile eller delar av verksemda stengjast inntil tilhøva er retta. Stenging kan om naudsynt gjennomførast med hjelp frå politiet. Dersom eit pålegg ikkje vert innfridd innan fastsett frist i loven eller føresegner gjevne med heimel i den, kan verksemda eller eigaren av verksemda ileggjast tvangs­ mulkt som dagsmulkt eller eingongsmulkt. Ved fastset­ ting av storleiken av tvangsmulkta skal det takast omsyn til kor viktig det er at pålegget blir gjennomført, og kva ein må rekne med det vil koste. Tvangsmulkta er tvangs­ grunnlag for utlegg. Den som med vilje eller i aktløyse bryt denne loven, eller føresegner gjeve med heimel i den, vert straffa med bøter. Det same gjeld medverking og freistnad. I føresegnene som vert gjevne med heimel i loven kan det fastsetjast at brot på dei ikkje fører med seg straff. III. Lovendringene trer i kraft 1. januar 1999. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vi bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til l o v om endring i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank. I. I lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Land­ bruksbank skal ny § 19a lyde: § 19a Banken kan gi utsetting med betaling av renter og av­ drag. Banken kan delta i gjeldsforhandlinger. Tap på fordring på lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning fordringen anses uerholdelig. II. Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Jørn L. Stang på vegne av Fremskritts­ partiet og Høyre -- forslagene nr. 2 og 3, fra Ågot Valle på vegne av Sosi­ alistisk Venstreparti Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at tje­ nestetiden for sivile vernepliktige ikke skal kunne for­ lenges som følge av en evt. økning i antallet fritakssøk­ nader.» Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 143 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til l o v om endringer i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. I. I lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for mi­ litærtjeneste av overbevisningsgrunner gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Er det grunn til å gå ut fra at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, herunder at han derved tvinges til å bryte verdier som for han er av fundamental betydning og som er knyttet til bruk av masseødeleggel­ sesvåpen slik de kan påreknes brukt i dagens forsvar, fri­ tas han for slik tjeneste i samsvar med reglene i denne lov. Som vernepliktig regnes etter denne lov også ut­ skrivningspliktig og heimevernspliktig. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2 skal lyde: Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og utskrivningsmyndighetene gi ham rett­ ledning om adgangen til å søke fritaking fra militær­ tjenesten og om framgangsmåten. Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller etter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søkna­ den skal være skriftlig og inneholde en erklæring fra sø­ keren om at han fyller lovens vilkår for fritak, slik de fremgår av § 1 i denne lov. Søknad fremsettes på fastsatt blankett. Søknaden skal følges av de bevitnelser søkeren vil bruke som bevis. Søknaden sendes den militære avdeling søkeren hører til, eller, om den settes fram før fordelingen, til vedkom­ mende regionale vernepliktsavdeling. Den militære av­ deling sender i tilfelle søknaden til den vernepliktsavde­ ling som søkeren hører inn under. I nødvendig utstrek­ ning skaffer vedtaksorganene så vidt mulig til veie opp­ lysninger om søkerens alminnelige livsforhold og annet som kan klargjøre saken. Kan en søknad ikke avgjøres på det foreliggende grunnlag, kan søkeren pålegges å tilveiebringe ytterli­ gere opplysninger. Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene. Kongen gir nærmere regler om behandlingen av søk­ nadene. Det kan herunder fastsettes regler om at vedtaks­ organene eller særskilte nemnder rutinemessig kan la oppta muntlig forklaring av alle søkere. Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, og forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Det voteres først over forslaget fra Sosialistisk Ven­ streparti. Forslaget lyder: «§ 2 skal lyde: Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og utskrivningsmyndighetene gi ham rettled­ ning om adgangen til å søke fritaking fra militærtjenes­ ten og om framgangsmåten. Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller et­ ter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søknaden skal være skriftlig og inneholde en erklæ­ ring fra søkeren om at han fyller lovens vilkår for fri­ tak, slik de fremgår av § 1 i denne lov. Søknad frem­ settes på fastsatt blankett. Søknaden skal følges av de bevitnelser søkeren vil bruke som bevis. Søknaden sendes den militære avdeling søkeren hø­ rer til, eller, om den settes fram før fordelingen, til ved­ kommende regionale vernepliktsavdeling. Den mili­ tære avdeling sender i tilfelle søknaden til den verne­ pliktsavdeling som søkeren hører inn under. I nødven­ dig utstrekning skaffer vedtaksorganene så vidt mulig til veie opplysninger om søkerens alminnelige livsfor­ hold og annet som kan klargjøre saken. Kan en søknad ikke avgjøres på det foreliggende grunnlag, kan søkeren pålegges å tilveiebringe ytterli­ gere opplysninger. Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene. Kongen gir nærmere regler om behandlingen av søknadene.» Venstre støtter dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­ mer ikke bifalt. Presidenten: Presidenten lar så votere alternativt mel­ lom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, forslag nr. 1, som lyder: «I lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for mili­ tærtjeneste av overbevisningsgrunner gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og utskrivingsmyndighetene gi ham rettled­ ning om adgangen til å søke fritaking fra militærtje­ nesten og om framgangsmåten. Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller et­ ter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søknaden skal være grunngitt og følges av de bevit­ nelser søkeren vil bruke som bevis. Søknaden sendes den militære avdeling søkeren hø­ rer til, eller, om den settes fram før fordelingen, til ved­ kommende regionale vernepliktsavdeling. Den militæ­ re avdeling sender i tilfelle søknaden til den verne­ pliktsavdelingen som søkeren hører inn under. Denne sender søknaden til politimesteren der søkeren bor, Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 144 med de opplysninger de militære myndigheter har om søkeren. Politimesteren innhenter søkerens muntlige forklaring og skaffer såvidt mulig til veie opplysninger om søkerens alminnelig livsforhold og annet som kan klargjøre saken. Han sender deretter saken til vedtaks­ organet med sin tilrådning. Kan en søknad ikke avgjøres på det foreliggende grunnlag, kan søkeren pålegges å tilveiebringe ytterli­ gere opplysninger. Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene. Kongen gir nærmere regler om behandling av søk­ nadene.» Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter innstillin­ gen subsidiært. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes inn­ stillingen med 49 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.33.21) Videre var innstillet: Ny § 2a skal lyde: Kongen fastsetter hvilke organer som avgjør søknader om fritaking og saker om omgjøring etter § 7 tredje ledd. § 3 annet ledd første punktum skal lyde: Etterkommer han ikke oppfordringen, kan påtale­ myndigheten på egen hånd begjære vedtaksorganenes avgjørelse av saken. § 4 første ledd skal lyde: Ved avslag på søknad fra vernepliktig om fritaking for militærtjeneste, eller ved avgjørelse av fritakingssak etter begjæring av påtalemyndigheten, skal avgjørelsen grunn­ gis og meddeles den vernepliktige. § 4 annet og tredje ledd oppheves. § 5 skal lyde: Vernepliktig som ikke har fått innvilget fritaking for militærtjeneste etter denne lov, kan reise søksmål for domstolene for overprøving av forvaltningens avgjørelse i saken. Det kan bestemmes at det skal reises søksmål mot den vernepliktige med påstand om at vilkårene for fritaking for militærtjeneste etter § 1 ikke er til stede, dersom en vernepliktig, etter å ha fått avslag på søknad om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, fremmer ny søknad som ikke gir grunn for fritak. Det samme gjel­ der dersom en vernepliktig gjentatte ganger trekker til­ bake søknaden før realitetsbehandling i forvaltningen. Søknad fra den vernepliktige etter § 2 fører ikke til utset­ telse. Saken behandles etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål for så vidt ikke annet følger av bestemmelsene nedenfor. § 7 annet ledd skal lyde: Gjenopptaking kan kreves så lenge plikten til militær eller sivil tjeneste er til stede, og også på grunn av forhold som først er oppstått etter at saken er avgjort ved rettskraf­ tig dom. Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmå­ ten for tvistemål (tvistemålsloven) § 408 gjelder ikke. § 7 tredje ledd første punktum skal lyde: Er fritaking innvilget, kan avgjørelsen omgjøres hvis det foreligger slike omstendigheter som kan begrunne gjenopptaking. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 9 skal lyde: Vernepliktig som har søkt fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, kalles ikke inn til ordinær tje­ neste i fred så lenge saken er under behandling i forvalt­ ningen. Framkommer søknaden etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal innkallingen opprettholdes eller tjenesten fortsette inntil søknaden er innvilget. Den vernepliktige kan for dette formål holdes tilbake i militær stilling inntil 4 uker. Framkommer søk­ naden før pålagt frammøtedato, regnes fristen fra den dag han etter innkallingen skal møte. Framkommer søk­ naden etter pålagt frammøtedato, løper fristen fra mili­ tære myndigheters mottak av søknaden. Innvilges søkna­ den, overføres den vernepliktige såvidt mulig direkte til avtjening av siviltjeneste. Den vernepliktige kalles ikke inn til ordinær tjeneste i fred dersom det reises sak for domstolene, jf. § 5. Reises sak etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal han gis utsettelse inntil saken er avgjort av domstolene. Departementet avgjør i det enkelte tilfellet hvorvidt begjæring om gjenopptakelse av dom i sak om fritaking skal ha tilsvarende virkninger. Ved mobilisering eller annen innkalling til krigs­ tjeneste eller til ekstraordinær tjeneste i fred har søknad om fritaking etter denne lov eller sak for domstolene in­ gen innvirkning på den vernepliktiges tjenesteforhold. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjen­ nomføring av militær tjeneste samtidig med at sak om fri­ taking er under behandling. Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, til andre ledd andre punktum, og forslag nr. 2, fra Sosialis­ tisk Venstreparti, til hele paragrafen. Dessuten har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de vil gå mot første ledd tredje punktum. Presidenten lar først votere over forslaget fra Sosialis­ tisk Venstreparti. Forslaget lyder: «§ 9 skal lyde: Vernepliktig som har søkt fritaking for militærtje­ neste av overbevisningsgrunner, kalles ikke inn til or­ Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 145 dinær tjeneste i fred så lenge saken er under behandling i forvaltningen eller dersom det reises sak for domsto­ lene, jf. § 5. Framkommer søknaden eller det reises sak etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal han gis utsettelse til saken er avgjort. Innvilges søknaden, overføres den vernepliktige såvidt mulig direkte til avtjening av siviltjeneste. Departementet avgjør i det enkelte tilfellet hvorvidt begjæring om gjenopptakelse av dom i sak om frita­ king skal ha tilsvarende virkninger. Ved mobilisering eller annen innkalling til krigstje­ neste eller til ekstraordinær tjeneste i fred har søknad om fritaking etter denne lov eller sak for domstolene ingen innvirkning på den vernepliktiges tjenestefor­ hold.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stem­ mer ikke bifalt. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter innstillingen subsidiært nå når deres eget forslag er falt. Presidenten lar først votere over innstillingens første ledd tredje punktum. Her ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til første ledd tredje punktum bi­ faltes med 55 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.34.45) Presidenten: Det voteres så alternativt mellom inn­ stillingens annet ledd annet punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, som lyder: «§ 9 andre ledd andre punktum skal lyde: Reises sak etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal innkallingen opprettholdes eller tjenesten fortsette inntil saken er avgjort av dom­ stolene.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til annet ledd annet punktum og forslaget fra Fremskritts­ partiet og Høyre bifaltes innstillingen med 49 mot 19 stemmer, (Voteringsutskrift kl. 00.35.08) Presidenten: Presidenten lar så votere over de øvrige ledd og punktum i § 9. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til de øvrige ledd og punktum i § 9 bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 12 annet ledd første punktum skal lyde: Hvis den vernepliktige ikke selv har forårsaket ut­ settelsen eller avbruddet, bortfaller plikten til den tje­ neste etter § 11 første, annet og tredje ledd som utset­ telsen eller avbruddet gjelder, dersom avtjeningen ikke er påbegynt innen 3 år etter at fritaking for militærtjeneste ble besluttet av vedtaksorganene eller ved rettskraftig dom. § 24 skal lyde: Vernepliktig som er fritatt for militærtjeneste etter denne loven kan i ordinær fredstid ikke søke om tilba­ keføring til militær stilling, med mindre sivil første­ gangstjeneste er gjennomført. Kongen kan bestemme at det skal gis adgang til å søke om tilbakeføring i situasjoner der riket er i krig, krig tru­ er eller rikets selvstendighet eller sikkerhet står i fare. Tilbakeføring til militær stilling kan ellers bare skje dersom vedtaket om fritaking for militærtjeneste blir om­ gjort etter reglene i § 7. Den tilbakeførte plikter å utføre tjeneste i forsvaret av samme varighet som bestemt for vernepliktige (herunder heimevernspliktige) ellers. Sivil tjeneste godskrives som militær førstegangstjeneste dag for dag. Den tilbakeførte plikter likevel alltid å utføre minst 6 måneders militærtje­ neste, hvis ikke plikten til førstegangstjeneste er falt bort etter vernepliktslovens § 12 annet ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II. I følgende bestemmelser skal ordene «sivil(e)tje­ neste»,«siviltjeneste» og sivil(e) tjenesteplikt» endres til «sivil(e) verneplikt»: §7, § 9, kapitteloverskrift III, § 10, § 11, §§13 til 16, § 19, § 23 og § 24. I følgende bestemmelser skal ordet «tjenestepliktig(e) endres til «vernepliktig(e)»: §12, §13 og §§ 15 til 23. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet varslet at de ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 44 mot 24 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.35.46) Videre var innstillet: III. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi overgangsbestemmelser for gjen­ nomføring av loven. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 146 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til l o v om oppheving av lov av 4. juni 1976 nr. 39 om pen­ gelotteri. I. Lov av 4. juni 1976 nr. 39 om pengelotteri oppheves. II. Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­ stemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til l o v om endringer av kredittilsynsloven samt endringer i vis­ se andre lover på Finansdepartementets område (stans av ulovlig virksomhet m.v.). I. I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 44 første ledd bokstav l skal lyde: Beløp som forretningsbanker, sparebanker og Post­ banken BA betaler inn til bankenes sikringsfond etter lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitu­ sjoner. V o t e r i n g : Komiteens inntilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II. I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditt­ institusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer: Ny § 4a skal lyde: Antar Kredittilsynet at noen som ikke har nødvendig tillatelse, driver slik virksomhet som omfattes av § 1 før­ ste eller tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om å stanse virksomheten. Dersom Kredittilsynet finner det nødvendig for å avgjøre om det bør treffes vedtak etter første punktum, kan det pålegge den som det antar driver slik virksomhet, å gi opplysninger om virksomheten. § 3 tredje ledd gjelder tilsvarende. Pålegg om å gi opplys­ ninger kan også omfatte et foretaks morselskap eller morselskapet i det konsern som foretaket er en del av, med mindre foretaket inngår i et konsern under tilsyn, jf. § 1 annet ledd. Presidenten: Her ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.37.10) Videre var innstillet: § 10 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Personer, tillits­ eller tjenestemenn i foretak som for­ settlig eller uaktsomt overtrer pålegg gitt med hjemmel i § 4a, straffes på samme måte. III. I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjø­ res følgende endringer: § 3 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Aksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd gjelder ikke for forretnings­ banker. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. § 5 tredje ledd tredje punktum oppheves. § 20a oppheves. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 147 IV. I lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pen­ gevesenet (sentralbankloven) gjøres følgende endring: § 28 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Meddelelse fra departementet til Stortinget om virk­ somheten i Norges Bank skal finne sted minst en gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige forhold tilsier det. V. I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer: § 2­1 nytt fjerde ledd skal lyde: Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd jf. tredje ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder et­ ter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inne­ holder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt. § 2­2 annet ledd skal lyde: For selskaper som nevnt i § 2­4 første ledd kan til­ latelse også trekkes tilbake dersom forutsetningen i § 12­ 1 annet ledd ikke lenger er oppfylt. § 2­4 annet ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye annet og tredje ledd. § 3­1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Aksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd gjelder ikke for forsikrings­ selskaper. § 3­5 annet ledd skal lyde: I forsikringsselskap som er datterselskap av uten­ landsk forsikringsselskap, kan aksjer for øvrig bare eies av finansinstitusjoner. § 3­6 tredje ledd oppheves. § 3­7 annet ledd oppheves. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VI. I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansierings­ virksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende end­ ringer: § 2­2 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: et morselskap i et konsern eller i fellesskap av flere sel­ skaper innen konsernet, forutsatt at fordelingen av aksje­ ne i morselskapet er i samsvar med eierbegrensningene i § 2­2 første ledd, jf. § 2­6, eller § 2­2 annet ledd nr. 2 bokstav a skal lyde: et morselskap i et konsern som omfattes av lov om forsi­ kringsvirksomhet eller morselskap som etter sine vedtek­ ter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finanskonsern, jf. § 2a­2 bokstav d, forut­ satt at fordelingen av aksjer er i samsvar med eierbe­ grensningene i § 2­2 første ledd, jf. § 2­6, eller V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet under VI: § 2­2 annet ledd nr. 7 skal lyde: Statens Banksikringsfond og Statens Bankinves­ teringsfond eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i norske banker eller selskap som nevnt i § 2­2 annet ledd nr. 2 som eier bank. Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.38.00) Videre var innstillet under VI: I § 2­6 skal innledningen til første ledd lyde: Like med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i §§ 2­2, 2­4 og 2­5 første ledd, de aksjer som eies eller overtas av § 2­15 første ledd første punktum skal lyde: En finansinstitusjon kan ikke gi lån til eller stille ga­ ranti for representantskapets/forstanderskapets formann eller medlem av styret, kontrollkomiteen eller revisjonen eller sine tjenestemenn eller selskap som noen av de nevnte personer er ansvarlig medlem eller styremedlem i, uten at lånet eller garantien er sikret ved a) statlig, kommunal eller fylkeskommunal garanti, her­ under garanti som nevnt i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak §§ 51 og 53, b) pant i bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert i Verdipapirsentralen, c) pant i livspoliser innenfor gjenkjøpsverdien, d) pant i fast eiendom, og løsøre som kan pantsettes som tilbehør til fast eiendom, e) pant i adkomstdokument til innskuddsbolig, be­ grenset oppad til obligasjonens pålydende for pant i adkomstdokument til obligasjonsleilighet, Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 Trykt 15/1 1999 1998 148 f) pant i skip eller motorvogner og anleggsmaskiner, landbruksløsøre og fiskeriredskap pantsatt etter pan­ teloven §§ 3­8 til 3­10. § 2a­3 femte ledd skal lyde: § 2­6 gjelder tilsvarende ved etablering eller erverv et­ ter annet og fjerde ledd. § 2a­3 sjette ledd første punktum skal lyde: Kongen kan sette vilkår som nevnt under første, annet og fjerde ledd. § 2a­7 første ledd bokstav a skal lyde: a. avhendelse av eierandeler som nevnt under § 2a­3 fjerde ledd i en finansinstitusjon. § 2a­10 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Aksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd gjelder ikke for morselskap i finanskonsern. § 3­2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Aksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd gjelder ikke for fi­ nansieringsforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VII. I lov av 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Bank­ sikringsfond gjøres følgende endring: § 8 nytt tredje punktum skal lyde: Meddelelse fra departementet til Stortinget om virk­ somheten i Statens Banksikringsfond skal finne sted minst en gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige grunner tilsier det. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VIII. I lov av 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankin­ vesteringsfond gjøres følgende endringer: § 5 første ledd bokstav a skal lyde: Erverv av nyemitterte aksjer utstedt av norske for­ retningsbanker og av selskap som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finans­ institusjoner § 2­2 annet ledd nr. 2 som eier bank. Presidenten: Her har igjen Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.38.40) Videre var innstillet: § 5 annet ledd tredje punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder ved emisjon foretatt av selskap som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finan­ sieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2­2 annet ledd nr. 2 som eier bank. Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. § 6 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Meddelelse fra departementet til Stortinget om virk­ somheten i Statens Bankinvesteringsfond skal finne sted minst en gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige grunner tilsier det. IX. I lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansin­ stitusjoner gjøres følgende endring: § 1­3 første ledd bokstav a skal lyde: bank, herunder Postbanken BA. X. I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjø­ res følgende endringer: § 5­3 første ledd nr. 4 skal lyde: Euroverdipapirer etter nærmere bestemmelse i for­ skrift fastsatt av børsen. § 7­1 tredje ledd nr. 3 skal lyde: investeringstjenesten bare består i å formidle ordre om verdipapirer og andeler i verdipapirfond til verdipapir­ foretak med adgang til å yte investeringstjenester i Nor­ ge eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, forutsatt at det ikke forestås oppgjør, § 8­10 nytt fjerde ledd skal lyde: Allmennaksjeloven § 8­1 annet ledd gjelder ikke for verdipapirforetak. § 12­2 nytt tredje ledd skal lyde: Et verdipapirforetak skal i det omfang og på den må­ ten Kredittilsynet bestemmer, melde fra om trans­ aksjoner i finansielle instrumenter som er gjenstand for omsetning på et regulert marked innenfor EØS­ området Forhandlinger i Odelstinget nr. 11 Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 O 1998­99 1998 149 og som er foretatt gjennom filial eller ved grenseover­ skridende virksomhet i en annen EØS­stat. Nåværende tredje til sjette ledd blir nye fjerde til sy­ vende ledd. § 12­4 første ledd tredje punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder dersom den som faktisk leder opp­ gjørsvirksomheten i oppgjørssentral eller verdipa­ pirforetaks ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 6­1 tredje ledd og § 7­2 annet og tredje ledd. XI. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­ gen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi over­ gangsregler. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Dag Terje Andersen, på vegne av Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, fra Randi Karlstrøm på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til l o v om revisjon og revisorer (revisorloven). Kapittel 1Virkeområde § 1­1 Virkeområde Denne lov gjelder revisjonsplikt, godkjenning av revi­ sorer, revisors oppgaver og krav til utførelsen av revisors oppgaver. Revisjon av revisjonspliktiges årsregnskap skal fore­ tas i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Til­ svarende gjelder revisjon av årsregnskap for noen som ikke er revisjonspliktig, dersom revisor i revisjonsbe­ retning eller på annen måte gir uttrykk for at regnskapet er revidert. Revisor som utfører rådgivning eller andre tjenester for revisjonspliktige, skal utøve sin virksomhet i samsvar med § 4­4, § 5­2 annet ledd, § 5­3, § 5­5 og § 6­1. For en revisor som bekrefter opplysninger overfor offentlige myndigheter, gjelder i tillegg § 3­7, §§ 4­1 til 4­6 og § 5­4. Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse på Svalbard, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kapittel 2 Revisjonsplikt mv. § 2­1 Revisjonsplikt Regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1­2 første ledd skal påse at årsregnskapet revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2­2 (revisjonsplikt) når ikke annet er bestemt i eller i med­ hold av lov. Revisjonsplikt etter første ledd gjelder ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner. Viser årsregnskapet driftsinn­ tekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjons­ plikten for det etterfølgende regnskapsåret. Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker un­ der beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virk­ ning fra og med det tredje regnskapsåret. Unntaket i før­ ste til tredje punktum gjelder ikke: 1. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1­2 første ledd nr. 4 der antallet deltakere overstiger fem, 3. kommandittselskap hvor komplementaren er en juri­ disk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede for­ pliktelser, eller 4. ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens sam­ lede forpliktelser. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke når revi­ sjonsplikt følger av annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­2 Krav om registrert eller statsautorisert revisor Årsregnskapet til revisjonspliktige etter § 2­1 skal re­ videres av minst én registrert eller statsautorisert revisor. Revisjon som nevnt i første ledd kan utføres av re­ visjonsselskap som er godkjent av Kredittilsynet. Re­ visjonsselskapet skal utpeke en ansvarlig revisor for hvert oppdrag. Ansvarlig revisor skal være registrert eller 11 Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 150 statsautorisert revisor i samsvar med kravene i første ledd. Presidenten: Her foreligger det to forslag. Det er for­ slag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Ven­ stre, til § 2­2 første ledd annet punktum, og det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til § 2­2 tredje ledd. Presidenten vil først la votere over komiteens innstil­ ling til § 2­2 første ledd første punktum. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder: «I lov om revisjon og revisorer skal følgende para­ grafer lyde: § 2­2 første ledd annet punktum skal lyde: For foretak som nevnt i regnskapsloven § 1­5, skal årsregnskapet revideres av minst én statsautorisert re­ visor.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 40 stemmer mot og 27 stemmer for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 00.40.36) Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (frå salen): President! Eg stemte feil. Bent Hegna (A) (fra salen): Jeg også. Presidenten: Ettersom det er flere hender i været, tar vi voteringen en gang til. V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 49 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.41.27) Presidenten: Det voteres så over § 2­2 annet ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget ly­ der: «I lov om revisjon og revisorer skal følgende para­ grafer lyde: § 2­2 tredje ledd skal lyde: Kongen kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle gjø­ re unntak fra plikten etter første ledd til å ha registrert eller statsautorisert revisor og kan på samme måte be­ stemme at i et selskap der én eller flere kommuner har mer enn femti prosent av stemmene, kan kommune­ el­ ler fylkesrevisjonen velges som revisor. Bestemmel­ sen i kapittel 6 om revisors taushetsplikt og opplys­ ningsplikt gjelder i så fall tilsvarende.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 38 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.41.55) Videre var innstillet: Kapittel 3 Godkjenning av revisorer § 3­1 Godkjenning fra Kredittilsynet Registrerte og statsautoriserte revisorer må være god­ kjente av Kredittilsynet. Godkjenning gis personer som oppfyller kravene i §§ 3­2 til 3­3 og § 3­4. Revisjonsselskap som reviderer årsregnskap for revi­ sjonspliktige må være godkjent av Kredittilsynet. God­ kjenning gis selskap som oppfyller kravene i § 3­ 5. Titlene «registrert revisor» og «statsautorisert re­ visor» kan bare benyttes av den som er godkjent etter reg­ lene i dette kapittel. § 3­2 Utdanning Registrert revisor skal ha bestått treårig revisorut­ danning etter fastsatt rammeplan. Statsautorisert revisor skal ha bestått treårig revi­ sorutdanning, siviløkonomutdanning, juridisk eller sosi­ aløkonomisk profesjonsutdanning eller annen utdanning som er godkjent av Kredittilsynet. Vedkommende skal i tillegg ha bestått høyere revisorutdanning med normert varighet på minst ett og et halvt år. Utdanning ved universiteter og høyskoler i utlandet kan godkjennes på linje med norsk utdanning dersom den tilsvarer utdanning som nevnt i første og annet ledd. Departementet kan gi nærmere regler om revisor­ utdanning, høyere revisorutdanning og utenlandsk ut­ danning, herunder krav til eksamen og karakternivå. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 3­3 Praksis Registrerte og statsautoriserte revisorer skal ha minst tre års variert praksis i revisjon av årsregnskap eller til­ svarende økonomiske oppgjør. Minst to år av praksistiden skal gjennomføres etter be­ stått revisorutdanning, siviløkonomutdanning, juridisk eller sosialøkonomisk profesjonsutdanning eller annen utdanning som er godkjent av Kredittilsynet etter § 3­2 annet ledd første punktum. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 151 Minst to år av praksistiden skal finne sted under ledel­ se av en person som er registrert eller statsautorisert revi­ sor. Kredittilsynet kan godkjenne inntil ett års praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet el­ ler annen relevant virksomhet som praksis etter første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om at inntil to års praksis fra kommunal­ og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan godkjennes som praksis etter første ledd. Revisor skal ha gjennomgått en praktisk prøve etter avsluttet teoretisk og praktisk opplæring som do­ kumenterer at vedkommende er egnet til å påta seg re­ visjonsoppdrag. Den praktiske opplæringen skal finne sted i Norge el­ ler i annet EØS­land. Den praktiske prøven som nevnt i femte ledd skal gjennomføres i Norge. Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som variert praksis etter første ledd og hvilke krav som skal stilles til praktisk prøve etter femte ledd. Presidenten: Her foreligger det igjen to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­ streparti, og det er forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, begge til fjerde ledd. Det voteres over komiteens innstilling til § 3­3 første, andre og tredje ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Når det gjelder fjerde ledd, vil presiden­ ten først la votere over forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder: «§ 3­3 fjerde ledd skal lyde: Kredittilsynet kan godkjenne inntil to års praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet eller annen relevant virksomhet som praksis etter før­ ste ledd. De kan gi nærmere regler om at inntil tre års praksis fra kommunal­ og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan godkjennes som praksis etter første ledd.» V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 49 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.43.00) Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­ teens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosi­ alistisk Venstreparti, som lyder: § 3­3 fjerde ledd skal lyde: «Kredittilsynet kan godkjenne inntil ett års praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirk­ somhet eller annen relevant virksomhet som praksis etter første ledd.» Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har varslet at de støtter innstillingen subsidiært. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti bifaltes innstillingen med 38 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.43.33) Videre var innstillet: § 3­4 Krav til vandel mv. Den som skal godkjennes som registrert eller statsau­ torisert revisor må: 1. ha ført en hederlig vandel, 2. være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, og 3. være myndig. § 3­5 Godkjenning av revisjonsselskaper Et revisjonsselskap skal være organisert som an­ svarlige selskap, aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og oppfylle følgende vilkår: 1. selskapet skal ha et styre der flertallet av både medlem­ mene og varamedlemmene er revisorer som er god­ kjent etter denne lov eller av myndighetene i annet EØS­land eller et land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av revisorer med, 2. revisorer eller revisjonsselskap som oppfyller kravene i nr. 1, skal inneha mer enn halvparten av aksje­ eller innskuddskapitalen og stemmene i selskapet, 3. i henhold til selskapsavtale eller vedtekter skal gyldig vedtak i selskapsmøte eller generalforsamling ikke kunne treffes med mindre minst halvparten av både de stemmeberettigede og den samlede selskapskapital har stemt for, 4. selskapet skal være i stand til å oppfylle sine for­ pliktelser etter hvert som de forfaller, og 5. selskapet skal ha fast kontorsted i Norge. Departementet kan gi nærmere regler om vilkårene for godkjenning av revisjonsselskaper. Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre tidsbegrenset unntak fra kravet i før­ ste ledd nr. 1 om at et flertall av styremedlemmene skal være revisorer og kravet i første ledd nr. 2. § 3­6 Godkjenning av revisorer fra andre land Bestemmelsene i §§ 3­2 til 3­4 er ikke til hinder for at revisorer som er godkjent i et annet EØS­land eller et land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av revisorer med, kan godkjennes som registrert eller statsautorisert revisor dersom: 1. revisor har bestått en egnethetsprøve i samsvar med regler fastsatt av departementet, og 2. vilkårene i § 3­4 er oppfylt. Departementet kan gi nærmere regler om vilkår for godkjennelse av utenlandske revisorer. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 152 § 3­7 Tilleggskrav til revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig Revisor som reviderer årsregnskap for revisjons­ pliktig skal i tillegg: 1. gjennomgå etterutdanning i samsvar med regler fast­ satt av departementet, 2. ha fast kontorsted i Norge, 3. være bosatt i EØS­stat, og 4. ha nødvendig sikkerhet for mulig ansvar etter kapittel 8 i samsvar med regler fastsatt av departementet. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra kravet om at revi­ sor skal være bosatt i EØS­stat. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet Kapittel 4 Revisors uavhengighet og objektivitet § 4­1 Generelle krav til uavhengighet og objektivitet Har en revisor eller en revisors nærstående (jf. fjerde ledd) en slik tilknytning til den revisjonspliktige eller dennes ansatte eller tillitsvalgte at dette kan svekke revi­ sors uavhengighet eller objektivitet, kan vedkommende ikke revidere den revisjonspliktiges årsregnskap. Det samme gjelder dersom det foreligger andre særlige for­ hold som er egnet til å svekke tilliten til revisor. Årsregnskapet for revisjonspliktige kan ikke revideres av: 1. den som er ansatt hos den revisjonspliktige eller for øvrig står i et samarbeids­, underordnings­ eller avhen­ gighetsforhold til denne eller til noen som er nevnt i nr. 2 til 5, 2. den som har eierandeler i, er innehaver av eller delta­ ker i det revisjonspliktige foretaket, 3. den som har fordring eller gjeld hos den revisjons­ pliktige med unntak av utestående honorar for de to siste regnskapsår (det samme gjelder for sikker­ hetsstillelser), 4. den som er medlem eller varamedlem av den revi­ sjonspliktiges styrende organer eller kontrollkomité, eller er daglig leder hos den revisjonspliktige, 5. den som har ansvaret for eller deltar i utførelsen av den revisjonspliktiges regnskapsføring eller utarbeidelsen av årsberetningen, eller gir konkrete anbefalinger om vurdering av poster i årsregnskapet eller i oppgaver til offentlige myndigheter. Årsregnskapet for revisjonspliktige kan ikke revideres av den som har nærstående som nevnt i fjerde ledd som har et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i annet ledd nr. 2 til 5. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at revisor kan ha nærstående som nevnt i fjerde ledd nr. 3 til 5 med eierandel eller mellomværende mv. som nevnt i annet ledd nr. 2 og 3, med mindre disse er vesentlige. Som revisors nærstående regnes: 1. ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, 2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindre­ årige barn til person som nevnt i nr. 1 og som vedkom­ mende bor sammen med, 3. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken, 4. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt under nr. 1, og 5. ektefelle til, og en person som bor sammen i ekte­ skapslignende forhold med, noen som er nevnt under nr. 3. Den som etter reglene i dette kapittel ikke kan re­ videre årsregnskap avlagt av morselskapet, kan heller ikke revidere årsregnskap avlagt av datterselskap. § 4­2 Revisjonsselskap Ingen kan være ansvarlig revisor når andre revisorer eller ledende ansatte i revisjonsselskapet eller medlem­ mer eller varamedlemmer i revisjonsselskapets styrende organer har et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4­1 første eller annet ledd. Første ledd gjelder også når aksjeeier eller deltaker som innehar mer enn 10 prosent av aksje­ eller inn­ skuddskapitalen og stemmene i revisjonsselskapet, har et forhold som nevnt til den revisjonspliktige. Eierandel el­ ler mellomværende mv. som nevnt i § 4­1 annet ledd nr. 2 og 3 har ikke betydning for revisors uavhengighet med mindre disse er vesentlige. Ingen kan være ansvarlig revisor når personer som nevnt i første og annet ledd har nærstående som nevnt i § 4­1 fjerde ledd nr. 1 til 3 som står i et forhold til den revi­ sjonspliktige som nevnt i § 4­1 annet ledd nr. 2 til 5. Ei­ erandel eller mellomværende mv. som nevnt i § 4­1 an­ net ledd nr. 2 og 3 har ikke betydning for revisors uav­ hengighet med mindre disse er vesentlige. Et revisjonsselskap kan ikke revidere årsregnskap for en revisjonspliktig dersom selskapet eller dets morsel­ skap står i et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4­1 første, annet eller femte ledd. Departementet kan i forskrift fastsette at denne bestemmelsen skal gjelde til­ svarende for andre selskaper i konsern. § 4­3 Bruk av medarbeidere Det kan bare benyttes revisjonsmedarbeidere som oppfyller kravene i § 4­1. § 4­4 Deltakelse i annen virksomhet Revisor eller revisjonsselskap kan ikke delta i eller ha funksjoner i annen virksomhet når dette kan føre til at vedkommendes interesser kommer i konflikt med inter­ essene til oppdragsgiverne eller på annen måte er egnet til å svekke tilliten til revisoren eller revisjonsselskapet. § 4­5 Rådgivningstjenester mv. Revisor som reviderer årsregnskap for en revi­ sjonspliktig kan ikke utføre rådgivnings­ eller andre tje­ nester for den revisjonspliktige, dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og ob­ jektivitet. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 153 Revisor kan ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges egne ledelses­ og kontrollopp­ gaver. Revisor kan ikke opptre som fullmektig for den revi­ sjonspliktige. Unntak fra dette gjelder ved bistand i skat­ tesaker etter domstolloven § 218. I revisjonsselskap gjelder denne bestemmelse til­ svarende for revisor som ikke er ansvarlig revisor. § 4­6 Andre forhold Revisor skal påse at honoraret fra en klient, en gruppe samarbeidende klienter eller fra en og samme kilde ikke utgjør en så stor del av revisors samlede honorarer at det er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhen­ gighet og objektivitet. § 4­7 Samarbeidsavtaler, eierandeler mv. For samarbeidende revisorer som fremstår utad som et fellesskap, gjelder bestemmelsene i dette kapittel som om de var et revisjonsselskap. Dersom en revisor eller et revisjonsselskap har ei­ erandeler i et foretak som utfører rådgivnings­ eller andre tjenester, skal disse ses under ett i forhold til be­ stemmelsene i dette kapittel. Årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke revideres av den som har samarbeidsavtale med noen som utfører rådgivnings­ eller andre tjenester dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Departementet kan i forskrift bestemme at reglene i dette kapittel skal gjelde når det foreligger en slik samarbeidsavtale. § 4­8 Unntak Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra § 4­1 annet og tredje ledd, § 4­2 og § 4­3, når særlige grunner tilsier det. Kapittel 5 Revisors oppgaver ved revisjon av årsregn­ skap mv. § 5­1 Revisjonens innhold Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og do­ kumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet. Revisor skal se etter at den revisjonspliktige har ord­ net formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. § 5­2 Revisors plikter Revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn, her­ under vurdere risikoen for at det kan foreligge feil­ informasjon i årsregnskapet som følge av misligheter og feil. Revisor skal påse at vedkommende har tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om det foreligger brudd på lover og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet. Revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk. Den revisjonspliktige skal gi revisor adgang til å fore­ ta de undersøkelser revisor finner nødvendig, og gi revi­ sor adgang til de opplysninger denne krever for utførel­ sen av sitt oppdrag. Revisor skal skriftlig påpeke følgende forhold overfor den revisjonspliktiges ledelse: 1. mangler ved plikten til å sørge for ordentlig og over­ siktlig registrering og dokumentasjon av regnskaps­ opplysninger, 2. feil og mangler ved organiseringen av og kontrollen med formuesforvaltningen, 3. misligheter og feil som kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet, 4. forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder, 5. begrunnelse for manglende underskrift ved bekreftelser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov eller forskrift, og 6. begrunnelse for å si fra seg oppdrag etter § 7­1. § 5­3 Dokumentasjon av oppdrag Revisor skal kunne dokumentere hvordan revisjonen er gjennomført samt resultatet av revisjonen på en måte som er tilstrekkelig til å kunne underbygge og etterprøve revisors konklusjoner. Forhold som tilsier at det kan foreligge misligheter eller feil, skal kunne dokumenteres særskilt med angivelse hva revisor har foretatt seg i den anledning. Dersom revisor sier fra seg oppdraget og i denne for­ bindelse fraråder en annen revisor å påta seg oppdraget i henhold til § 7­2, skal dette kunne dokumenteres og be­ grunnes. Også en ny revisors begrunnelse for å påta seg et oppdrag i strid med den tidligere revisors råd skal do­ kumenteres. Ved utføring av rådgivning og andre tjenester for revi­ sjonspliktig skal revisor kunne dokumentere oppdragets art, omfang og eventuell anbefaling. Slike tjenester skal faktureres særskilt med en angivelse av oppdragets art. § 5­4 Nummererte brev Brev med påpekninger som nevnt i § 5­2 fjerde ledd skal nummereres fortløpende. § 5­5 Oppbevaring Revisor skal oppbevare dokumentasjon og num­ mererte brev etter dette kapittel på en ordnet og be­ tryggende måte i minst 10 år. Det samme gjelder kor­ respondanse i tilknytning til rådgivning. Departementet kan gi nærmere regler om oppbevaringsmåten. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 154 § 5­6 Revisjonsberetning Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opp­ hold etter at årsregnskapet er fastsatt og senest syv måne­ der etter regnskapsårets slutt. For aksjeselskaper eller all­ mennaksjeselskaper gjelder likevel aksjeloven § 7­4 an­ net punktum og allmennaksjeloven § 7­4 annet punktum. Revisjonsberetning skal avgis også der årsregnskap ikke foreligger eller er ufullstendig. I revisjonsberetningen skal revisor bekrefte at re­ visjonen er utført i samsvar med lov, forskrift og god re­ visjonsskikk. I revisjonsberetningen skal revisor uttale seg om føl­ gende forhold: 1. om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, 2. om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, 3. om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslag til anven­ delse av overskudd eller dekning av tap, er i samvar med lov og forskrifter, samt om opplysningene er kon­ sistent med årsregnskapet. Dersom regnskapet ikke gir de opplysninger om fore­ takets resultat og stilling som burde vært gitt, skal revisor presisere dette eller ta forbehold og eventuelt gi nødven­ dige tilleggsopplysninger i sin beretning. Finner revisor at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger, skal dette angis særskilt. Dersom revisor ved sine undersøkelser har funnet at det foreligger forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder, skal det gjøres merknad om dette i revi­ sjonsberetningen. Revisor skal også ellers gi opplysning om forhold som vedkommende mener bør gjøres kjent for den revisjonspliktiges deltakere eller aksjeeiere. Revisor som reviderer årsregnskap for et morselskap skal avgi en særskilt revisjonsberetning for konsernet. Bestemmelsene i første til sjette ledd gjelder tilsvarende. Kapittel 6 Revisors taushetsplikt og opplysningsplikt § 6­1 Revisors taushetsplikt Revisor og revisors medarbeidere har taushetsplikt om alt de under sin virksomhet får kjennskap til med mindre annet følger av lov, eller den opplysningene gjel­ der har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Revisor og revisors medarbeidere kan ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller ar­ beid for andre. En revisor som foretar kontroll av en annen revisors revisjonsoppdrag, kan i forbindelse med denne kontrol­ len gis opplysninger og dokumentasjon uten hinder av den andre revisorens taushetsplikt etter første ledd. Taus­ hetsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den revisoren som foretar kontrollen. Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at en revisor som reviderer årsregnskap for et datterselskap, et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert virksomhet gir nødvendige opplysninger til den revisor som reviderer årsregnskap for morselskapet, et selskap med betydelig innflytelse eller deltakere som kontrollerer virksomhe­ ten. Uten hinder av bestemmelsen i første ledd eller avtalt taushetsplikt kan revisor avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag eller andre tjenester til politiet når det er åpnet etterforskning i straf­ fesak. Revisor kan videre underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonsoppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er av­ sluttet. § 6­2 Revisors opplysningsplikt Revisor skal innenfor rammen av oppdraget gi opp­ lysninger om forhold vedrørende den revisjonspliktige som revisor har fått kjennskap til under revisjonen når dette kreves av en aksjeeier på generalforsamlingen, del­ taker i selskapsmøte, medlem av bedriftsforsamling, kontrollkomité eller styre, daglig leder, eller en gransker. Plikten til å gi opplysninger gjelder ikke dersom de opp­ lysninger som kreves ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for den revisjonspliktige. Får revisor utenfor møte anmodning om å gi infor­ masjon til et medlem av bedriftsforsamlingen, kon­ trollkomiteen eller styret, kan revisor kreve å få gi svar i møte i vedkommende organ. Når det kreves av en revisor som reviderer års­ regnskap for et morselskap, et selskap med betydelig inn­ flytelse eller deltakere i felleskontrollert virksomhet, plikter den revisor som reviderer årsregnskap i et datter­ selskap, tilknyttet et selskap eller en felleskontrollert virksomhet å gi nødvendige opplysninger. Dersom den revisjonspliktige ikke oppfyller en plikt etter lov eller forskrift til å utlevere bestemte dokumenter til offentlige myndigheter, skal revisor etter forespørsel fra vedkommende myndighet utlevere kopi av dokumen­ ter som revisor har i sin besittelse. Kapittel 7 Revisors fratreden § 7­1 Revisors rett og plikt til å si fra seg et revisor­ oppdrag Revisor har plikt til uten ugrunnet opphold å si fra seg oppdraget som revisor for en revisjonspliktig når reviso­ ren under sitt arbeid har avdekket og påpekt vesentlige brudd på lov og forskrifter som den revisjonspliktige er underlagt, og den revisjonspliktige ikke iverksetter nød­ vendige tiltak for å rette på forholdene. Dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i første ledd har revisor bare rett til ensidig å si fra seg oppdraget dersom revisor ikke gis mulighet til å oppfylle sine plikter etter denne lov eller det foreligger andre særlige grunner. Revisor skal gi den revisjonspliktige rimelig for­ håndsvarsel før vedkommende sier fra seg oppdraget som revisor. Revisor skal uten ugrunnet opphold gi mel­ ding til Foretaksregisteret om at oppdraget er avsluttet. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 155 § 7­2 Ny revisor Før en revisor påtar seg å revidere årsregnskap for en revisjonspliktig skal revisoren be om en uttalelse fra den revisjonspliktiges forrige revisor om hvorvidt det forelig­ ger forhold som tilsier at en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget. Den forrige revisoren skal uten ugrunnet opp­ hold opplyse skriftlig om begrunnelsen for sin fratreden. Den revisjonspliktiges forrige revisor skal uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger og dokumentasjon om sitt revisoroppdrag når den nye revisoren ber om det og dette kan ha betydning for den fremtidige revisjonen. Dersom en revisor påtar seg oppdraget i strid med den forrige revisors råd, skal begrunnelse for dette do­ kumenteres, jf. § 5­3 annet ledd. Kapittel 8 Erstatning § 8­1 Erstatningsansvar Revisor plikter å erstatte skade som denne forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av sitt oppdrag. Et revisjonsselskap er solidarisk ansvarlig med en re­ visor som har utført oppdraget på dets vegne. § 8­2 Lemping Erstatningsansvar etter § 8­1 kan lempes etter lov om skadeerstatning § 5­2. Kapittel 9 Tilbakekalling av godkjenning, sanksjoner mv. § 9­1 Tilbakekalling av godkjenning Kredittilsynet skal kalle tilbake godkjenning som re­ gistrert eller statsautorisert revisor dersom en revisor ikke lenger fyller kravene i § 3­4 nr. 2 eller 3. Kredittilsynet skal kalle tilbake godkjenning som re­ visjonsselskap dersom selskapet ikke lenger fyller krave­ ne i § 3­5. Kredittilsynet kan kalle tilbake godkjenning som re­ gistrert eller statsautorisert revisor eller som revi­ sjonsselskap dersom revisor eller selskapet anses uskik­ ket fordi vedkommende 1. har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesut­ øvelsen, eller 2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt revisors plik­ ter etter lov eller forskrifter. Vedtak etter denne paragraf kan gjelde en tidsbe­ grenset periode. § 9­2 Suspensjon av godkjenning Dersom en revisor eller et revisjonsselskap er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av god­ kjenning, kan godkjenningen suspenderes inntil straffe­ saken er avsluttet. § 9­3 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne lovs § 2­1, § 3­1 tredje ledd, §§ 4­1 til 4­7, § 5­1 første og annet ledd, § 5­2 første, tredje og fjerde ledd, §§ 5­ 3 til 5­6, § 6­1, § 6­2, § 7­1 eller § 7­2 med tilhørende for­ skrifter, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Grove eller gjentatte brudd på god revisjonsskikk, jf. § 5­2 annet ledd, straffes på samme måte. Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år. Kapittel 10 Revisorregister § 10­1 Revisorregisteret Kredittilsynet skal føre et register over registrerte og statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter denne lov. Registeret skal inneholde følgende opplysninger om registrerte og statsautoriserte revisorer: 1. navn og eventuelt firma, 2. bostedsadresse og eventuell kontoradresse, 3. fødselsnummer, D­nummer og eventuelt organi­ sasjonsnummer, 4. dato for godkjenning og angivelse av godkjent tittel, 5. medlemskap i revisororganisasjon, 6. om det er stilt sikkerhet etter § 3­7 første ledd nr. 4, og 7. om revisors godkjenning er tilbakekalt eller suspendert etter kapittel 9. Registeret skal inneholde følgende opplysninger om revisjonsselskap: 1. selskapets firma, kontoradresse og postadresse, 2. organisasjonsnummer, 3. dato for godkjenning, 4. navn på godkjente revisorer i revisjonsselskap, 5. om selskapets godkjenning er tilbakekalt eller suspen­ dert etter kapittel 9. Registeret skal inneholde følgende opplysninger om revisjonsselskaps styremedlemmer, varamedlemmer, daglig leder og aksjeeiere eller deltakere som innehar ei­ erandel som nevnt i § 3­5 første ledd nr. 2: 1. navn, 2. bostedsadresse, og 3. fødselsnummer eller D­nummer. § 10­2 Meldeplikt Ved søknad om godkjenning og endringer i registrerte opplysninger skal revisor og revisjonsselskap gi opplys­ ninger som nevnt i § 10­1 til Kredittilsynet etter nærmere regler fastsatt av departementet. Opplysninger om et re­ visjonsselskap skal gis av selskapets daglige leder eller en signaturberettiget. § 10­3 Opplysninger fra revisorregisteret Enhver har rett til å få opplysninger fra revisorre­ gisteret. For andre enn offentlige myndigheter gjelder dette likevel ikke opplysninger om revisors person­ nummer eller fødselsnummer for personer som nevnt i § 10­1 fjerde ledd. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 156 Retten til å få utlevert opplysninger gjelder ikke opp­ lysninger om revisor som er død. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra dette. § 10­4 Sletting av opplysninger Opplysninger i registeret skal slettes ti år etter at: 1. revisor er død, 2. revisjonsselskapet er oppløst, eller 3. godkjenning etter denne lov er kalt tilbake. § 10­5 Forskrifter Departementet kan gi nærmere forskrifter om føring og vedlikehold av revisorregisteret og om registerets inn­ hold. Kapittel 11 Overgangsregler, ikrafttredelse og endring­ er i andre lover § 11­1 Overgangsregler Den som er godkjent som registrert eller statsau­ torisert revisor og innført i revisorregisteret ved lovens ikraftredelse, anses godkjent etter kapittel 3. Den som er tatt opp som student på revisorstudium el­ ler høyere revisorstudium før loven trer i kraft og som fullfører eller tidligere har fullført eksamen i samsvar med de regler som gjaldt tidligere, kan godkjennes som revisor dersom kravene i § 3­4 er oppfylt. Departementet kan gi nærmere forskrift om over­ gangsordninger. § 11­2 Ikrafttredelse Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­ stemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. § 11­3 Endring i andre lover Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endrin­ ger i andre lover: 1. I lov av 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmo­ nopolet gjøres følgende endringer: § 9 åttende ledd skal lyde: Bedriftsforsamlingen skal avgi uttalelse om års­ beretning, regnskap og revisjonsberetning. § 10 annet ledd tredje og fjerde punktum oppheves. § 10 annet ledd femte punktum blir § 10 annet ledd tredje punktum og skal lyde: Bestemmelsene i revisorloven kapittel 4 til 7 og aksje­ loven § 6­35 første ledd annet punktum, jf all­ mennaksjeloven § 6­39 om granskning får anvendelse så langt de passer. 2. I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kre­ dittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapir­ handel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer: § 1 første ledd nr. 9 skal lyde: 9. revisor og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisjonsloven. § 1 nytt fjerde ledd skal lyde: Regler om institusjonene i denne lov får tilsvarende anvendelse overfor fysiske personer som nevnt i første ledd. I § 3a skal innledningen til første ledd lyde: Revisor som reviderer årsregnskapet i institusjoner som nevnt i § 1 første ledd plikter straks å rapportere til Kredittilsynet ethvert forhold vedrørende virksomheten som denne får kjennskap til under utøvelsen av sin revi­ sjonsvirksomhet som kan § 9 første ledd fjerde punktum skal lyde: Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes på eien­ domsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer eller revisjonsselskap. 3. I lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag skal § 67a annet ledd lyde: For gransker gjelder bestemmelsen om erstat­ ningsansvar i første ledd tilsvarende. 4. I lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag gjøres føl­ gende endringer: § 68 annet ledd skal lyde: I borettslag tilknyttet et boligbyggelag skal den være revisor som reviderer boligbyggelagets årsregnskap. § 87 a annet ledd skal lyde: For gransker gjelder bestemmelsen om erstat­ ningsansvar i første ledd tilsvarende. 5. I lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres føl­ gende endringer: § 13 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Den skal gå gjennom styrets protokoll, nummererte brev, jfr. revisorloven § 5­4, og revisjonsberetning, prø­ ve sikkerheten for de forskjellige utlån, samt se etter at forvaltningen av sparebankens midler er overensstem­ mende med § 24, jfr. §§ 25 og 26. § 34 første ledd skal lyde: En sparebank skal ha registrert eller statsautorisert revisor. § 36 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd. § 37 nytt annet ledd skal lyde: Forhold som revisor har påpekt overfor sparebankens styre eller administrerende direktør, jfr. revisorloven § 5­2 fjerde ledd, skal innføres i en protokoll. Sparebanken skal oppbevare protokollen på betryggende måte. § 38 oppheves. Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 157 6. I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 14 første ledd første punktum lyde: Representantskapet skal velge revisor til å utføre revi­ sjonsarbeidet i banken og til i tilfelle å kontrollere utfø­ relsen av den daglige revisjon. 7. Lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer oppheves. 8. lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. gjøres følgende endringer: § 11 første ledd skal lyde: Enhver stiftelse har revisjonsplikt etter revisorloven. § 11 tredje ledd skal lyde: Revisor skal i revisjonsberetningen bekrefte at stiftel­ sens årsoppgjør er i samsvar med stiftelsens formål. § 11 femte ledd oppheves. § 11 sjette ledd første punktum oppheves. § 11 sjette ledd annet punktum blir § 11 femte ledd. Nåværende syvende til og med ellevte ledd blir nye sjette til og med tiende ledd. § 28 annet ledd første punktum skal lyde: For revisjon av stiftelsens regnskaper gjelder reglene i aksjeloven kapittel 7 og revisorloven § 2­2, kapitlene 4 til 8 og § 9­3, med tilhørende forskrifter, så langt de pas­ ser. 9. I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer: § 3­13 nr. 2 bokstav b skal lyde: til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om regnskapsplikt, revisjon og revisorer, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, § 6­14 nr. 3 skal lyde: I selskap, forening, institusjon eller innretning som ikke er skattepliktig, påligger oppgaveplikten også revi­ sor. 10. I lov av 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal § 2­12 annet ledd lyde: Revisor skal avgi revisjonsberetning til represen­ tantskapet. 11. I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet skal § 6­2 annet ledd lyde: Kredittilsynet trer i skifterettens sted ved utøvelse av myndighet etter aksjelovens og allmennaksjelovens §§ 5­ 25 til 5­27 og § 7­3. Reglene i aksjeloven kapittel 7 og §§ 5­25 til 5­77 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper. 12. I lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endringer: § 44 annet ledd siste setning skal lyde: Den som på vegne av foretaksmøtet foretar gran­ skingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jfr. revisorloven § 6­1. § 45 første ledd første punktum skal lyde: I statsforetak og heleide datterselskaper til slike fore­ tak har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra foretaket selv som fra den revisor som reviderer årsregnskapet. 13. I lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA gjøres følgende endringer: § 2­1 annet ledd nr. 3 lyde: Valg av bankens revisor. § 9­2 første ledd skal lyde: Årsmøtet skal velge revisor til å utføre revisjons­ arbeidet i banken og i tilfellet å kontrollere utførelsen av den daglige revisjon. § 9­2 fjerde ledd skal lyde: Revisorloven § 5­4, § 5­6 og § 6­2 gjelder tilsvarende. § 11­1 første ledd annet punktum oppheves. 14. I lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger gjøres følgende endringer: § 3­11 første ledd første punktum skal lyde: Årsmøtet velger revisor, som skal være registrert eller statsautorisert i henhold til reglene i revisorloven. § 3­11 første ledd annet punktum oppheves. 15. I lov av 3. juli 1992 nr. 97 omStatens nærings­ og utvik­ lingsfond gjøres følgende endringer: § 33 annet ledd tredje punktum skal lyde: Den som på vegne av foretaksmøtet foretar gran­ skingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jfr. revisorloven § 6­1. § 34 første punktum skal lyde: Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysningene den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra fondet selv som fra den revisor som reviderer årsregnskapet. 16. I lov av 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader skal § 10 første ledd annet punktum lyde: Om revisors kvalifikasjoner og habilitet gjelder revi­ sorloven §§ 2­1, 2­2 og §§ 4­1 til 4­7. 17. I lov av 22. november 1996 nr. 65 om statens postsel­ skap gjøres følgende endringer: Em. 14. des. -- Votering i sakene nr. 1--8 1998 158 § 34 annet ledd første punktum skal lyde: Til generalforsamlingen innkalles administrerende di­ rektør, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som reviderer årsregnskapet for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig. § 39 tredje ledd skal lyde: Om revisjonen og selskapets revisor gjelder for øvrig bestemmelsene i revisorloven. § 40 annet ledd siste punktum skal lyde: Den som på vegne av generalforsamlingen foretar granskingen, har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jf. revisorloven § 6­1. § 66 første ledd første punktum skal lyde: I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets administre­ rende direktør som fra styret og den revisor som revide­ rer årsregnskapet. 18. I lov av 22. november 1996 nr. 66 om statens jernba­ netrafikkselskap gjøres følgende endringer: § 34 annet ledd første punktum skal lyde: Til generalforsamlingen innkalles administrerende di­ rektør, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som reviderer årsregnskapet for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig. § 39 tredje ledd skal lyde: Om revisjonen og selskapets revisor gjelder for øvrig bestemmelsene i revisorloven. § 40 annet ledd siste punktum skal lyde: Den som på vegne av generalforsamlingen foretar granskningen, har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jf. revisorloven § 6­1. § 66 første ledd første punktum skal lyde: I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets administre­ rende direktør som fra styret og den revisor som revide­ rer årsregnskapet. 19. I lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) skal § 45 fjerde ledd lyde: Har sameiet statsautorisert eller registrert revisor, gjelder bestemmelsene i revisorloven så langt de passer. 20. I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksje­ loven) gjøres følgende endringer: § 2­6 annet ledd tredje punktum skal lyde: Reglene om revisors undersøkelsesrett mv. i revi­ sorloven § 5­2 tredje ledd gjelder tilsvarende. § 5­26 tredje ledd annet punktum skal lyde: Det som er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4­1 til 4­7 og § 5­2 tredje ledd gjelder tilsvarende for gran­ skerne. § 7­2 oppheves. § 7­3 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende første og tredje ledd blir nye første og annet ledd i § 7­2. Paragrafoverskriften til ny § 7­2 skal lyde: Opphør av revisors oppdrag. Nåværende § 7­4 blir ny § 7­3. §§ 7­5 til 7­7 oppheves. § 7­8 annet til fjerde ledd oppheves. Nåværende § 7­8 første ledd blir ny § 7­4. § 7­9 oppheves. Nåværende § 7­10 blir ny § 7­5. § 7­11 oppheves. § 17­1 første ledd skal lyde: Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen av sin oppgave. § 17­1 annet ledd oppheves. § 20­5 første ledd tredje punktum skal lyde: Til møtet innkalles daglig leder og medlemmer av sty­ ret og bedriftsforsamlingen, og dessuten den revisor som reviderer selskapets årsregnskap dersom de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nær­ vær kan anses ønskelig. § 20­6 første ledd første punktum skal lyde: I selskaper der staten eier alle aksjer, og i heleide dat­ terselskaper til slike selskaper, har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kon­ troll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den revisor som reviderer selskapets årsregnskap. 21. I lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselska­ per (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: § 2­6 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Reglene om revisors undersøkelsesrett mv. i revi­ sorloven § 5­2 tredje ledd gjelder tilsvarende. Em. 14. des. -- Referat 1998 159 § 5­26 tredje ledd annet punktum skal lyde: Det som er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4­1 til 4­7 og § 5­2 tredje ledd gjelder tilsvarende for gran­ skerne. § 7­2 oppheves. § 7­3 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende første og tredje ledd blir nye første og an­ net ledd i § 7­2. Paragrafoverskriften til ny § 7­2 skal ly­ de: Opphør av revisors oppdrag. Nåværende § 7­4 blir ny § 7­3. §§ 7­5 til 7­7 oppheves. § 7­8 annet til fjerde ledd oppheves. Nåværende § 7­8 blir ny § 7­4. § 7­9 oppheves. Nåværende § 7­10 blir ny §7­5. Nåværende § 7­11 oppheves. § 17­1 første ledd skal lyde: Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, uav­ hengig sakkyndig eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen av sin oppgave. § 17­1 annet ledd oppheves. § 20­5 første ledd tredje punktum skal lyde: Til møtet innkalles daglig leder og medlemmer av sty­ ret og bedriftsforsamlingen, og dessuten den revisor som reviderer årsregnskapet dersom de saker som skal be­ handles er av en slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig. § 20­6 første ledd første punktum skal lyde: I selskaper der staten eier alle aksjer, og i heleide dat­ terselskaper til slike selskaper, har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kon­ troll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den revisor som reviderer selskapets årsregnskap. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 9 Referat 1. (36) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til 1. lov om endringer i lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (Besl. O. nr. 12 (1998­99)) 2. lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstje­ nesten (Besl. O. nr. 13 (1998­99)) 3. lov om endringar i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Besl. O. nr. 14 (1998­99)) 4. lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Besl. O. nr. 15 (1998­99)) 5. lov om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingslo­ ven) (Besl. O. nr. 16 (1998­99)) 6. lov om endringer i lov av 9. juni 1961 nr. 16 om til­ legg til lov om skatt av formue og inntekt (skattelo­ ven) av 18. august 1911 nr. 8 (Besl. O. nr. 17 (1998­ 99)) 7. lov om endringer i lov av19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (Besl. O. nr. 18 (1998­99)) 8. lov om overgangsregel til lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelo­ va) (Besl. O. nr. 19 (1998­99)) 9. lov om endring i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (Besl. O. nr. 20 (1998­99)) 10. lov om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) (Besl. O. nr. 21 (1998­99)) 11. lov om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdel­ takere (selskapsskatteloven) (Besl. O. nr. 22 (1998­ 99)) 12. lov om endringer i lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (Besl. O. nr. 23 (1998­99)) 13. lov om endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (Besl. O. nr. 24 (1998­ 99)) 14. lov om endringar i lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) (Besl. O. nr. 25 (1998­99)) -- og at lovvedtakene er sendt Kongen. 2. (37) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Besl. O. nr. 11 (1998­99)) Em. 14. des. -- Referat Trykt 15/1 1999 1998 160 2. lov om endringer i lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk (Besl. O. nr. 6 (1998­99)) -- er sanksjonert under 11. desember 1998 Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen. 3. (38) Lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v (Ot.prp. nr. 24 (1998­99)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 4. (39) Lov om endringer i konkurs­ og pantelovgivnin­ gen m.v. (Ot.prp. nr. 26 (1998­99)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 5. (40) Lov om endringer i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved er­ verv av fast eiendom (konsesjonsloven) (Ot.prp. nr. 23 (1998­99)) 6. (41) Lov om opphevelse av lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper (Ot.prp. nr. 27 (1998­99)) Enst.: Nr. 5 og 6 sendes næringskomiteen. 7. (42) Lov om endringer i lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (telelov) og i enkelte andre lover (Ot.prp. nr. 25 (1998­99)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. Møtet hevet kl. 00.45.