Forhandlinger i Odelstinget nr. 6 1. des. -- Endr. i sosialtjenesteloven m.v. O 1998­99 1998 69 Møte tirsdag den 1. desember kl. 14.40 President: G u n n a r S k a u g D a g s o r d e n (nr. 8): 1. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. (Tilbakeholdelse av rus­ middelmisbrukere uten eget samtykke m.m.) (Innst. O. nr. 10 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 78 (1997­ 98)) 2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten (Innst. O. nr. 6 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 68 (1997­98)) 3. Referat S t a t s r å d H i l d e F r a f j o r d J o h n s o n overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Bjørn Hernæs vil fram­ sette et privat lovforslag. Bjørn Hernæs (H): Jeg vil på vegne av Per­Kristian Foss, Kristin Krohn Devold og meg selv få lov å fremset­ te et forslag om lov om endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10, straffeloven, om kriminell lavalder, om lov om end­ ring i lov av 22. mai 1981 nr. 25, straffeprosessloven, om rettshåndhevelsesarrest, og om lov om endring i lov av 13. juni 1969 nr. 26, skadeserstatningsloven, om forel­ dres økonomiske ansvar og tiltak for bekjempelse av voldskriminalitet og ungdomsgjenger. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. (Tilbakeholdelse av rusmid­ delmisbrukere uten eget samtykke m.m.) (Innst. O. nr. 10 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 78 (1997­98)) Britt Hildeng (A): Einar Olav Skogholt har vært ord­ fører for denne saken i komiteen, men da han sitter i Lag­ tinget, vil jeg legge fram komiteens innstilling. Problemet vedrørende rusmiddelmisbruk er voksende i vårt land, og sammen med omfanget er også kompleksi­ teten i behandlingen økende, bl.a. som følge av at rus­ middelmisbruket i større og større omfang tar form av blandingsmisbruk. Blandingsmisbruk der både alkohol og stoff er involvert, setter nye krav til fagkompetanse og til differensiering i behandlingstilbudet. Dette setter store krav til vår rusmiddelomsorg. Behovet for utbygging av behandlingsapparatet og rusomsorgen i det hele er stort. De beste forutsetninger for behandling har en når det foreligger gode behandlingstilbud, motiverte klienter og behandlingstilbud som kan tilbys når motivasjonen er der. Frivillighet i behandlingen må derfor være regelen i behandlingsoppleggene. Det en imidlertid erfarer, er at det er situasjoner der klientene er i en slik situasjon at misbruket er så ødeleg­ gende for den enkelte og har kommet så langt at en van­ skelig kan snakke om den enkeltes valgfrihet, eller at misbruket har så store konsekvenser for en selv og andre at liv og helse er i fare, og at samfunnet derfor bør gripe inn, slik man f.eks. har gjort og tatt konsekvensen av ved at man i sosialtjenesteloven har tatt inn bestemmelser som gjør det mulig å anvende tvang overfor gravide rus­ middelmisbrukere. Som bakgrunn for proposisjonen som nå fremmes, fremholdes det at behandlingen av rusmisbrukere i Norge i hovedsak er basert på frivillighet, men at det i noen sammenhenger kan være nødvendig å bruke tvang i en avgrenset periode. Muligheten for tilbakeholdelse av rus­ middelmisbrukere i institusjon med og uten samtykke er også hjemlet i sosialtjenesteloven. Erfaringene fra rusmiddelomsorgen er imidlertid at bruk av tvang i liten utstrekning blir brukt, og det er ut­ trykt en antakelse om at det heller ikke blir brukt i situa­ sjoner der det antas å være behov for det. I forbindelse med velferdsmeldingen ble Regjeringen bedt om å medvirke til at bestemmelsen om tvangsbe­ handling av rusmiddelmisbrukere fungerer slik at Stor­ tingets intensjoner med loven blir ivaretatt. Tvangsbehandling av klienter er og bør oppfattes som dramatisk og bør derfor følges opp med krav om behand­ lingstilbud og reguleringer som ivaretar den enkeltes rettsvern. Komiteen slutter seg derfor til forslag om end­ ringer av sosialtjenesteloven som pålegger kommunene å lage tiltaksplan for den enkelte tvangsinnlagte, og at det hjemles adgang for i forskrift å gi nærmere bestemmelser om innholdet, og at disse bør omfatte presiseringer om planens omfang, frist for utarbeidelse av planene, krav om brukermedvirkning og kommunenes oppfølgings­ ansvar. Slike tiltaksplaner vil nettopp understreke kom­ munenes ansvar for behandling, og ettervernet forutsettes bygd ut i takt med det. Skal tvangsbehandlingen fungere, er det også viktig at oppfølging og behandling skjer uten unødvendig opp­ hold. Det er derfor viktig at kommunene har kvalifiserte institusjoner som kan ta imot klienter som blir henvist på grunnlag av et tvangsvedtak, slik at god behandling umiddelbart kan komme i gang. Og da kan det ta for lang tid dersom sosialtjenesten må vente med å finne en plass til vedkommende først etter at fylkesnemnda for sosiale saker har tatt standpunkt til hvilken institusjon som skal brukes i den bestemte situasjonen. Godkjente institusjonsplasser som stilles til rådighet for kommunene, er derfor nødvendig for raskt å kunne finne egnede plasser. Dersom disse ikke er til stede, er det også vanskelig å ta i bruk bestemmelsen om tvang, selv når behovet for det er sterkt. Jeg vil understreke at i rusomsorgen må en bestrebe seg på å få til behandlings­ opplegg som er basert på frivillighet. Men når det synes å være nødvendig å ta i bruk tvangsparagrafen, er det vik­ tig at klientenes rettssikkerhet blir ivaretatt. Med dette vil jeg anbefale innstillingen fra komiteen. 6 1. des. -- Endr. i sosialtjenesteloven m.v. 1998 70 John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder): Innled­ ningsvis vil jeg hevde at frivillig innleggelse for behand­ ling generelt gir de beste resultatene. Dette gjelder også rusmiddelmisbrukere. I visse gitte situasjoner aksepterer imidlertid Fremskrittspartiet at tvang benyttes for be­ handling av rusmiddelmisbrukere, særlig i forhold til unge mennesker. Behandling med tvang av rusmiddel­ misbrukere må imidlertid være unntaket og ikke regelen. Dette gjelder også ungdom. I den foreliggende innstilling åpnes det for at sosial­ tjenesten tilpliktes å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende. I utgangspunktet er vi skeptisk til denne nyordningen, særlig når det gjelder voksne, myndige per­ soner. En kan i denne sammenheng ikke se bort fra at på­ rørendes interesser for krav om tvangsinnleggelse kan ha ulike motiver. Dette har vi sett, ikke minst innen den psy­ kiatriske helsetjeneste ved bruk av såkalte tutorerklærin­ ger. Når det er sagt, vil jeg imidlertid understreke at det åpenbart finnes tilfeller hvor de pårørende rettmessig og med gode motiver ønsker tvangsinnlagt et familiemed­ lem med store rusproblemer. Særlig mener jeg at sosial­ tjenesten bør lytte til de pårørende i langt sterkere grad når det gjelder barn enn når det gjelder voksne. Med de presiseringer jeg her har angitt, støtter Frem­ skrittspartiet forslaget i § 6­1. Fremskrittspartiet er imidlertid imot at annet ledd i nå­ gjeldende lov § 6­2 blir opphevet, idet vi mener at skal det være noen mening med tvangsinnleggelse for be­ handling av rusmiddelmisbrukere, bør fylkesnemnda også anvise et egnet sted for slik behandling når tvangs­ vedtak blir gjort, slik praksis er i dag. Tvangsinnleggelse av spesielt unge stoffmisbrukere til kun oppbevaring uten adekvat behandling, kan Fremskrittspartiet ikke ak­ septere. Fremskrittspartiet mener derfor at en bør behol­ de annet ledd i § 6­2 i nåværende lovverk inntil en har bygd ut et tilstrekkelig antall med behandlingsinstitusjo­ ner som kan ivareta og gi adekvat og forsvarlig behand­ ling ved tvangsinnleggelse. Aksepterer en innleggelse ved bruk av tvang for rusmiddelmisbrukere uten å kunne henvise disse til et forsvarlig behandlingsapparat, er jeg redd for at vi snart er tilbake til forgangne tider med den gamle løsgjengerloven og Opstad­problematikken som ingen var tjent med. Dette er ingen ønsket utvikling sett fra Fremskrittspartiets ståsted. Det er på høy tid at Stortinget får seg forelagt en eva­ luering av de behandlingsinstitusjoner som forefinnes, og har man i dag ikke tilstrekkelig med institusjoner og in­ stitusjonsplasser for tvangsbehandling, ja, da må samfun­ net sørge for at slike plasser bringes frem, slik at det er mulig å gi tvangsinnlagte rusmiddelmisbrukere en skik­ kelig, faglig god behandling, slik vi tilstreber det i for­ hold til alle andre pasienter. For vi må ikke underslå at sterkt forkomne rusmiddelmisbrukere er syke mennesker som trenger behandling. Greier vi å holde fast ved den definisjonen, har vi kommet langt i å imøtekomme disse menneskers interesser. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er ei gle­ de for meg å slå fast at innstillinga frå sosialkomiteen vi­ ser at det er brei semje om Regjeringa sine forslag til en­ dringar i sosialtenestelova. Stortinget har ved fleire høve gitt uttrykk for at tvangsforskriftene i sosialtenestelova ikkje blir brukte i alle dei tilfella det kunne vera aktuelt. Regjeringa fylgjer no opp Stortinget sitt ynske ved be­ handlinga av velferdsmeldinga om å medverka til at lov­ forskriftene om tvangsbehandling av rusmiddelmisbru­ karar kan verka slik at intensjonane med lova blir oppfyl­ te. Eg ynskjer òg å streka under at sjølv om behandlinga av rusmiddelmisbrukarar så langt som mogleg skal vera tufta på frivillig medverknad frå misbrukaren, er det i no­ kre tilfelle nødvendig at tvang blir nytta for å redda liv og for å motivera misbrukaren til å komma i gang med fri­ villig behandling. Eg vil gjerne seia at eg har forståing for den skepsisen som er uttrykt frå nokre av partia i denne innstillinga. Sjølv har eg dette siste året hatt høve til -- på ein spesiell måte -- å besøkja ulike behandlingsopplegg innan rus­ vernet og har gjennom det møtt personar som sjølve har streka under at det var eit vedtak om tvang som berga ak­ kurat dei. Dei viktigaste endringane som er føreslått i sosial­ tenestelova, har som føremål å gjera det enklare å nytta tvangsforskriftene i lova overfor rusmiddelmisbrukarar og samtidig sikra rettstryggleiken til bebuarane i institu­ sjonane. Det er sosialtenesta som skal vurdera om for­ holda for ein rusmiddelmisbrukar er slik at vilkåra for bruk av tvang er oppfylte. For dei pårørande er eit rus­ middelmisbruk ofte ei stor påkjenning. Dei kan lett føla maktesløyse både overfor misbrukaren og overfor hjelpe­ apparatet. For vaksne misbrukarar kan det opplevast som krenkjande med innblanding frå dei pårørande. Forslaget om at pårørande til misbrukarar skal få rett til å krevja vurdering av bruk av tvang, er meint å vareta begge si­ der. Det vil gje sosialtenesta ei plikt til å vurdera forhol­ da for den misbrukaren det gjeld, men gjev samtidig ikkje dei pårørande partsrettar. Endringa gjer ikkje at vilkåra for å nytta tvang blir lempa på. Sosialtenesta må framleis vurdera om vilkåra er oppfylte og om det er nødvendig å bruka tvang. Det kan gjera sosialtenesta merksam på eit misbruk på eit tid­ legare tidspunkt, og dermed gjera behandling og rehabili­ tering lettare. Lat meg i den samanhengen òg streka under at det er sett i verk tiltak for å gjera sosialtenesta endå meir moti­ vert og kvalifisert til å gjera ein betre jobb overfor rus­ middelmisbrukarar. Det er frå mars sett i verk ein for­ sterkingsplan for sosialkontora. Det er viktig at den institusjonen misbrukaren kjem til, er fagleg og materielt skikka til å gje riktig behand­ ling. Særleg gjeld det når misbrukaren er innlagd under tvang. Regelen om at fylkesnemnda må godkjenna den konkrete institusjonsplassen, må sjåast i lys av det. Men det er òg viktig at misbrukaren får eit tilbod om behand­ ling når han har behov for det, og at saksbehandlinga ikkje blir for langdryg. Det har vist seg at det kan vera vanskeleg for sosialtenesta å finna ein høveleg institu­ sjonsplass før vedtak i fylkesnemnda, ikkje minst fordi 1. des. -- Lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten 1998 71 plassen då må stå ubrukt lenge. Derfor har Regjeringa føreslått at vilkåret om at fylkesnemnda må godkjenna den enkelte institusjonsplassen, skal falla vekk. Eg mei­ ner at omsynet til at rusmiddelmisbrukaren skal få for­ svarleg behandling, er tilstrekkeleg teke vare på ved at alle institusjonane som tek imot misbrukarar etter vedtak etter sosialtenestelova §§ 6­2 og 6­2a, på førehand er peikte ut i planane til fylkeskommunen, og at sosialtene­ sta vurderer om institusjonen er eigna for den konkrete misbrukaren. Sosialtenesta vil i dei fleste høve ha eit godt grunnlag for vurderinga si fordi dei kjenner misbru­ karen. Eg nemner likevel at fylkesnemnda framleis kan fastsetja at inntaket skal skje i ein særskild institusjon dersom dei meiner det er grunn til det. Eg merka meg at sosialkomiteen ber Regjeringa om å greia ut det samla behovet for behandlingsplassar for rus­ middelmisbrukarar og behovet for eit tilbod om etter­ vern. Komiteen ber òg Regjeringa vurdera ei ordning med godkjenning av institusjonar for rusmiddelmisbru­ karar på førehand. Eg er oppteken av desse spørsmåla og oppfattar no det som komiteen her ber om, som ei støtte til arbeid som allereie er sett i gang. Det er behov både for ei oversikt over dei behandlingstilboda som finst, og for å utvikla kvaliteten på tiltaka for rusmiddelmisbruka­ rar både i og utafor institusjon. Departementet har over tid sett i gang fleire tiltak for å stimulera ei slik utvikling. Støtte til dei sju regionale kompetansesentra er eitt av til­ taka, handlingsplan for styrking av sosialtenesta si fyrste­ linje, som alt er nemnd, eit anna. Lat meg òg nytta høvet til å opplysa om at eg i desse dagar set ned ei arbeidsgruppe som i løpet av fyrste halv­ år 1999 skal gå gjennom hjelpe­ og behandlingstilbodet. Det er òg i tråd med det som komiteen ber om. Denne gruppa skal vurdera det samla døgnbehandlingstilbodet til rusmiddelmisbrukarar i forhold til dei behova som ligg føre, dei skal vurdera tiltak for kvalitetssikring og spørsmålet om ei offentleg ordning med godkjenning av døgninstitusjonane og vurdera mogleg behov for endring i noverande ansvarsplasserings­ og finansieringssystem. Det blir i dag gjort mykje godt arbeid av mange enga­ sjerte og dyktige folk på dette området. Eg er imponert over det engasjementet eg har møtt innan rusvernet, både i det offentlege tilbodet og frå dei frivillige organisasjon­ ane si side. Her er det mange personar som står på år ut og år inn, på eit område der det heilt tydeleg må vera mange vonbrot, men der det heldigvis òg er mange som ser både håpet og enkeltmennesket. Ikkje minst kan fleire av tiltaka tydeleggjera ein gevinst når det er høve til langsiktig oppfylging, over år, etter at ein rusmiddelmis­ brukar har vore inne til behandling. Sjølv om det blir gjort mykje godt arbeid, er det like­ vel behov for vidare utvikling her, og eg set min lit til at denne arbeidsgruppa kan koma med viktige idear og for­ slag. Eg vil på ein høveleg måte orientera Stortinget om resultatet av arbeidet. Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid­ dagsmøtet er akkurat omme. Under tvil vil presidenten foreslå at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er fer­ digbehandlet. Presidenten vil minne om at det er tillyst en åpen høring som skulle startet nå, men presidenten vil al­ likevel -- dersom Odelstinget slutter seg til det -- foreslå at man i dette møtet, som sagt, gjør seg ferdig med dagens kart. -- Det anses vedtatt. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg skal være kort, men jeg ser det som nødvendig å presisere de fellesmerknade­ ne som Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har her, og de betraktninger som ligger til grunn for dem. I fellesmerknadene har begge partier understreket det alvorlige i å bruke tvang overfor rusmiddelmisbrukere, og når det gjøres, må grunnlaget og vurderingene for det som gjøres, være skikkelig på alle måter. Man må være sikret at det ikke foretas overgrep. Dermed har Sosialistisk Venstreparti på lik linje med Fremskrittspartiet reservert seg i forhold til endring av § 6­2 annet ledd i sosialtjenes­ teloven. Vi mener, sammen med Fremskrittspartiet, at dagens lov på dette punktet må opprettholdes. Det det går på, er at man skal vite hva slags institusjon vedkommen­ de i så fall skal innlegges i, og at man ikke åpner for ge­ nerelle tvangstiltak uten at det er presisert hva slags be­ handlingstilbud vedkommende skal ha -- slik at på lik lin­ je med Fremskrittspartiet, vil SV reservere seg i forhold til endringen av § 6­2 annet ledd. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 73) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om pensjonsordning for ledsagere i uten­ rikstjenesten (Innst. O. nr. 6 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 68 (1997­98)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og ad­ ministrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presi­ denten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter det enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Det for­ slag som nå legges fram for Odelstinget til lov om pen­ sjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten, har ikke vært noen stor og arbeidskrevende sak for komiteen. Men det er grunn til å tro at saken er viktig for den grup­ pen det gjelder. Denne dagen representerer således, tror jeg, en viktig milepel for en yrkesgruppe som på landets vegne tilbringer en stor del av sitt liv utenfor Norge. Utenriksdepartementet har i flere år arbeidet for å bedre forholdene for ledsagerne til utenrikstjenestemenn under utetjeneste. Det har vært viktig å legge forholdene best mulig til rette for at ektefelle/samboer og barn kan følge med dem som må utføre tjeneste utenfor landets grenser. 1. des. -- Lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten 1998 72 På denne bakgrunn satte Regjeringen allerede i 1993 ned en arbeidsgruppe som skulle legge fram en rapport om hvordan en pensjonsopptjening for ektefeller til utenriks­ tjenestemenn kunne utformes. Det forslag som ligger i Innst. O. nr. 6 for 1998­99 er i det alt vesentlige i samsvar med den rapporten gruppen utarbeidet og fremla i 1995. Den avgrensede målgruppen som skal omfattes av ordningen, er ifølge proposisjonen nærmere bestemt «ledsagere som følger regulativlønte tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdeparte­ mentet eller NORAD for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk eller konsulær stasjon i utlandet». De aller fleste ektefeller og ledsagere, også til ansatte i utenrikstjenesten, er i dag yrkesaktive. Flytting til utlandet vil resultere i at de i de fleste tilfelle må avbryte sin yrkes­ karriere og få redusert sine inntektsmuligheter og mulig­ hetene til opptjening av pensjonspoeng. Dersom innføringen av en slik pensjonsordning kan bidra til at ektefeller og ledsagere i større grad vil påta seg å reise sammen med sine til tjeneste ute, vil det ikke bare være et viktig bidrag til å sikre rekrutteringen til utenrikstjenesten, men også en hjelp til at familiene kan holdes samlet, dersom de ønsker det. Jeg skal ikke gå inn i detaljer omkring denne ordnin­ gen, men bare si at dette er ikke en pensjonsordning som noen blir rik av. Det er snakk om en relativt lav ytelse som på årsbasis utgjør i overkant av 30 000 kr. Full opp­ tjeningstid er 30 år. For kortere opptjeningstid vil pensjo­ nen bli avkortet forholdsmessig. Selv om pensjonsytel­ sen som gis, er forholdsvis lav, vil den -- tror jeg -- være av stor betydning for den yrkesgruppen dette gjelder. Det er positivt at et bredt flertall, bestående av samtli­ ge partier unntatt Fremskrittspartiet, har gått inn for den foreslåtte ordning. Fremskrittspartiet har i sine merkna­ der gjort rede for sitt syn på hvorfor de går imot ordnin­ gen. De har pekt på at det finnes andre grupper arbeidsta­ kere i samfunnet som også er i en arbeidssituasjon som medfører betydelig ulempe for ektefelle og familie for øvrig. Her nevnes som eksempel offiserer i det militære, som også er under et beordringssystem, og i noen grad kan tjenestegjøre i utlandet. Fremskrittspartiet mener at disse bør likestilles med tjenestemenn og ­kvinner i uten­ rikstjenesten når det gjelder ytelser til ektefeller som bi­ står disse i deres arbeidssituasjon. Til dette er å si at situasjonen ofte er slik at vi ikke klarer å løse problemene for alle på en gang. Og dersom vi må vente med å gjøre noe til vi kan etterkomme alle ønsker, så er problemet at vi ikke får gjort noe for noen. Fremskrittspartiet kritiserer videre i sine merknader at de foreslåtte pensjonsytelser skal være samordningsfrie, og påstår at dette medfører en forskjellsbehandling i for­ hold til andre offentlige pensjonsytelser. Her lurer jeg på om Fremskrittspartiets representanter har lest proposisjo­ nen godt nok. Det er riktig at det dreier seg om en netto­ pensjonsordning, og at pensjonen derved ikke skal sam­ ordnes med folketrygden eller med andre pensjonsord­ ninger. Men selve utgangspunktet er -- og det sies uttryk­ kelig i proposisjonen -- at samordningen er foretatt på forhånd ved beregningen av ytelsen, og ligger med andre ord i bunnen for selve ordningen. Til slutt: Det er gledelig at vi nå kan fullføre prosessen med å vedta det fremlagte forslag til lov om pensjonsord­ ning for ledsagere i utenrikstjenesten. Jeg vil gratulere Utenriksdepartementet og familiene dette angår, med at saken er brakt i havn. Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet har for­ ståelse for de problemer som kan påføres utenrikstjenes­ temenns og ­kvinners familier gjennom tjenestens spesi­ elle karakter og tjenesteform og gjennom fravær fra hjemlandet. Dette fører til at det mønster som etter hvert er blitt vanlig i de fleste familier, at begge ektefeller har karrierer og arbeidsinntekt med opptjening av pensjons­ poeng, ikke lar seg gjennomføre. Fremskrittspartiet vil allikevel vise til at det gis en viss kompensasjon for ulemper, bl.a. ved at de har sam­ me lønn under tjeneste ved utenriksstasjon som under de­ partementstjeneste. Skattemessig er de å betrakte som bosatt i utlandet, dvs. at de ikke betaler kommuneskatt. Dette har selvfølgelig sin årsak i at de mottar kommunale tjenester i en svært liten grad. Under tjenesten i utlandet mottar de såkalt utetillegg, som skal dekke merutgifter som følger av tjenesten i utlandet: det som representasjo­ nen forplikter til, tilpasning til ulike klima, kulturelle og sikkerhetsmessige forhold, gjentatte forflytninger og langvarige utenlandsopphold. Det kan gis barnetillegg under bestemte vilkår, hardship­tillegg, atskillelsestil­ legg, dekning av utgifter til barns skolegang fra og med 6 til og med 19 år -- i enkelte tilfeller utover 19 år -- hybel­ utgifter til barn, språkundervisning, hjemreise under vil­ kår, risikotillegg m.m. Alt dette er justert i henhold til kostnadsnivået i det landet de jobber i. Fremskrittspartiet vil også påpeke at det finnes andre grupper arbeidstakere i samfunnet med en arbeidssitua­ sjon som medfører betydelige ulemper for eventuell ek­ tefelle og familie for øvrig, f.eks. offiserer i de militære styrker, som er underlagt beordringssystem, og som også til dels tjenestegjør utenfor landets grenser. Etter Frem­ skrittspartiets mening bør disse likestilles med tjeneste­ menn og ­kvinner i utenrikstjeneste når det gjelder ytel­ ser til ektefeller som bistår tjenestemann/­kvinne i ar­ beidssituasjonen. Fremskrittspartiet er enig i at det i enkelte stillinger i utenrikstjenesten kan være påkrevd at tjenestemenns og ­ kvinners ektefelle utfører spesielle arbeidsoppgaver som en del av denne tjenesten. Det vil derfor etter Frem­ skrittspartiets mening være naturlig at det blir utbetalt lønn der slik medvirkning er påkrevd. Da vil ektefellen også tjene opp pensjonspoeng på vanlig måte. I de posi­ sjoner der Utenriksdepartementet finner det påkrevd av hensyn til tjenesten, bør det velges en slik fremgangsmå­ te. I proposisjonen legges det opp til at de foreslåtte pen­ sjonsytelser skal være samordningsfrie. Fremskrittsparti­ et kan ikke støtte en slik forskjellsbehandling i forhold til alle andre offentlige pensjonsytelser. Fremskrittspartiet ønsker at pensjon under 2G skal være samordningsfri, 1. des. -- Votering 1998 73 uten å ha fått gjennomslag for dette. Regelverket i dag er dessverre slik at den skal samordnes, derfor kan vi ikke la denne gruppen være samordningsfri. Får Fremskritts­ partiet gjennomslag for dette senere, skal selvfølgelig også dette gjelde den gruppen vi diskuterer i dag. Fremskrittspartiet mener at Utenriksdepartementet bør finne løsninger i tråd med ovenstående retningslinjer der de finner det nødvendig av hensyn til tjenesten, og vil gå imot forslaget til lov om pensjonsordning for ledsage­ re i utenrikstjenesten. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 74) Det har lenge vært ringt til votering, og Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til A . L o v om endringer i lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosi­ ale tjenester m.v. I. I lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester gjøres følgende endringer: § 6­1 Nytt femte ledd skal lyde: Sosialtjenesten skal utarbeide tiltaksplan for rus­ middelmisbruker som er i institusjon etter vedtak med hjemmel i §§ 6­2 eller 6­2a. Kongen kan gi forskrifter om innholdet i tiltaksplanen. Ny § 6­1a skal lyde: § 6­1a.Sosialtjenestens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende Sosialtjenesten skal ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk foreta de nødvendige un­ dersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter §§ 6­2 eller 6­2a. Når saken er utredet, skal den på­ rørende ha tilbakemelding om dette. En persons pårørende etter første ledd er ektefelle, person som lever i ekteskapslignende eller partner­ skapslignende forhold med vedkommende, foreldre, myn­ dige barn og myndige søsken. Den pårørende må ha va­ rig og løpende kontakt med rusmiddelmisbrukeren. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­2 Nåværende annet ledd oppheves. Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­ streparti har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift 15.14.08) Videre var innstillet: Nåværende tredje til sjette ledd blir nye annet til femte ledd og skal lyde: Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkes­ nemnda etter reglene i kapittel 9. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av klienten under institusjonsoppholdet. Fylkesnemndas vedtak etter første ledd kan bare set­ tes i verk dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i institusjonen. Sosial­ tjenesten kan la være å sette et vedtak i verk om forhol­ dene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av sosialtjenesten dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtak ikke treffes og gjennomføres straks. Lederen i fylkes­ nemnda skal snarest, og om mulig innen 48 timer, treffe vedtak om foreløpig godkjennelse av det midlertidige vedtaket. Midlertidige vedtak etter denne bestemmelsen er enkeltvedtak. Fylkesnemnda er klageinstans. Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til en­ delig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort. Nytt sjette ledd skal lyde: Institusjonen skal uten ugrunnet opphold varsle til­ synsmyndigheten ved innleggelser etter denne be­ stemmelsen. § 6­2a Første ledd skal lyde: Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon og holdes tilba­ ke der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter § 6­1 ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av klienten under institusjonsoppholdet. Femte og nye sjette og sjuende ledd skal lyde: Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av sosialtjenesten dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. Lederen i fylkes­ nemnda skal snarest, og om mulig innen 48 timer, treffe vedtak om foreløpig godkjennelse av det midlertidige 1. des. -- Votering 1998 74 vedtaket. Midlertidige vedtak etter denne bestemmelsen er enkeltvedtak. Fylkesnemnda er klageinstans. Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til ende­ lig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort. Institusjonen skal uten ugrunnet opphold varsle til­ synsmyndigheten ved innleggelser etter denne be­ stemmelsen. § 6­3 Tredje ledd skal lyde: Samtykket skal være skriftlig og skal gis til insti­ tusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Slikt samtykke kan også gis ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i §§ 6­2 og 6­2a. Før misbrukeren gir sitt samtykke, skal han eller hun gjøres kjent med eventuelle vilkår som nevnt i første og annet ledd. Institusjonen skal uten ugrunnet opphold varsle tilsynsmyndigheten dersom samtykket er gitt ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i §§ 6­2 eller 6­ 2a. Nytt fjerde ledd skal lyde: Institusjonen kan sette som vilkår for oppholdet at kli­ enten før oppholdet begynner, gir samtykke til at det kan tas urinprøver under institusjonsoppholdet. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. § 7­6 Tredje ledd skal lyde: Hvis oppholdet bygger på vedtak som nevnt i §§ 6­2 eller 6­2a, kan beboeren ikke utskrives før tiden uten samtykke fra sosialtjenesten. § 7­11 Annet ledd skal lyde: Beboerne skal ha rett til å bevege seg både i og uten­ for institusjonen/boligen med de begrensninger som in­ stitusjonen/boligen fastsetter av hensyn til behovet for trygghet og trivsel. Er en person plassert i en institusjon på grunnlag av et vedtak eller samtykke som nevnt i § 6­ 2, § 6­2a eller § 6­3, kan institusjonen begrense adgan­ gen til å forlate institusjonen i den utstrekning det er nød­ vendig etter vedtakets formål. Nytt tredje ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbakeføring ved rømming fra institusjon etter plas­ sering med hjemmel i § 6­2, § 6­2a eller § 6­ 3, herunder regler om ansvar for innbringing, praktisk gjennomfø­ ring og saksbehandling. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd og skal lyde: Kongen kan gi forskrifter a) til utfylling av bestemmelsene foran, herunder om bruk av tvangsmidler, b) om urinprøvetaking, c) med sikte på å hindre at rusmidler eller farlige gjen­ stander bringes inn i institusjonen/boligen, d) om forvaltning av beboernes midler. Ny § 7­14 skal lyde: § 7­14.Kvalitetskrav i behandlings­ og rehabiliteringstiltak Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om krav til kvalitet i behandlings­ og rehabili­ teringstiltak. § 10­4 Første ledd første punktum skal lyde: Ansvaret for å reise sak etter §§ 6­2 og 6­2a har sosi­ altjenesten i den kommunen der rusmiddelmisbrukeren oppholder seg. II. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget. Videre var innstillet: B. Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med forhåndsgodkjenning av institusjoner for rusmid­ delmisbrukere. C. Stortinget ber Regjeringen vurdere det samlede beho­ vet for behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere, in­ kludert behovet for et ettervernstilbud. Presidenten: B og C blir i samsvar med forretnings­ ordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt ved­ tak til 1. des. -- Referat 1998 75 l o v om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten. § 1 Virkekrets Denne lov gjelder ektefeller som ledsager uten­ rikstjenestemenn under tjeneste i utlandet. De som om­ fattes av ordningen er ledsagere som følger regula­ tivlønte tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet eller NORAD for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk eller konsulær stasjon i utlandet. § 2 Varighet Pensjonen utbetales fra den 1. i den måned pen­ sjonssøkeren fyller vilkårene for slik pensjon. Pensjonen løper ut dødsmåneden. § 3 Vilkår og beregningsgrunnlag Ledsager som har fulgt med tjenestemann under den­ nes tjenestegjøring ved norske utenriksstasjoner i minst 10 år, har rett til pensjon som omhandlet i denne loven, med de begrensninger som følger av § 5. Når ledsager har hatt egen stilling ved utenrikssta­ sjonen som hovedsysselsetting og med en inntekt som for det enkelte inntektsår overstiger gjennomsnittet av folke­ trygdens grunnbeløp for dette året, skal denne tjenesteti­ den ikke regnes med i opptjeningstiden for pensjonen. Dersom ektefellen under en tjenesteperiode i utlandet har tatt midlertidig opphold i Norge eller et annet land over et tidsrom som sammenhengende strekker seg ut over tre måneder og oppholdet ikke har sammenheng med tjenesten, familiens sykebehandling eller andre vek­ tige velferdsgrunner, skal denne tiden ikke medregnes. Pensjonens størrelse settes til 15 prosent av grunnbe­ løpet i folketrygden multiplisert med tallet fem. Full pen­ sjon ytes ledsager som har fulgt med tjenestemann til ut­ landet som nevnt i første ledd, i til sammen minst 30 år. Dersom opptjeningstiden er kortere enn 30 år, blir pen­ sjonen å avkorte forholdsmessig. Rett til pensjon inntrer ved fylte 67 år. Pensjon etter denne loven skal ikke samordnes med folketrygden. Det skal ikke svares medlemsavgift. § 4 Administrasjon Pensjonsordningen administreres av Statens Pen­ sjonskasse. Pensjonen utbetales etterskuddsvis hver måned. Ter­ minbeløpet avrundes til nærmeste hele krone. § 5 Overgangsbestemmelser og ikrafttredelse Denne loven trer i kraft straks. Rett til pensjon etter loven har ledsager som fyller vil­ kårene i § 3 og som ikke har fylt 70 år på det tidspunkt ordningen trer i kraft. Ved beregningen av pensjonen medregnes også ledsa­ gertid opparbeidet før loven trer i kraft. Det gjelder like­ vel en sperrefrist på 15 år ved ordningens ikrafttreden, slik at for å få rett til pensjon, må ektefellen da ha minst 15 års ledsagertid i utlandet. Denne sperregrensen redu­ seres med ett år pr. år fra ordningens ikrafttreden, inntil man når en karenstid på 10 år, jf. § 3. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 70 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.15.45) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet også her vil stemme imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 73 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.16.11) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget. S a k n r . 3 Referat 1. (27) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag m.m. (Besl. O. nr. 5 (1998­99)) 2. lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og i en­ kelte andre lover (Besl. O. nr. 3 (1998­99)) -- er sanksjonert under 27. november 1998 Enst.: Vedlegges protokollen 2. (28) Lov om endringer i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast ei­ endom m.v. og lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer (Ot.prp. nr. 19 (1998­99)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen 3. (29) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Ha­ gen og Jan Simonsen om lov om endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven). (Adgang til å idømme økte straffer for forbrytere som blir dømt for flere lovbrudd samtidig.) (Dokument nr. 8:12 (1998­99)) 4. (30) Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen og Jan Simonsen om lov om endring i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straf­ feprosessloven). (Dokument nr. 8:13 (1998­99)) Enst.: Nr. 3 og 4 sendes justiskomiteen 5. (31) Lov om endringer i lov om kommuner og fylkes­ kommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommune­ loven) m.m. (Ot.prp. nr. 20 (1998­99)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen Møtet hevet kl. 15.20.