5. nov. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover 1998
6
Møte torsdag den 5. november kl. 14.15
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 3):
1. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 5 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 59 (1997­98))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om oppheving av lov om lærarutdanning
av 8. juni 1973 nr. 49 og endringer i enkelte andre lo­
ver
(Innst. O. nr. 4 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 77 (1997­98))
3. Referat
S t a t s r å d M a g n h i l d M e l t v e i t
K l e p p a overbrakte 1 kgl. proposisjon (sjå under Re­
ferat).
S a k n r . 1
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd­
loven) og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 5 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 59 (1997­98))
Alf­Eivind Ljøstad (KrF) (ordfører for saken): Ot.
prp. nr. 59 for 1997­98 inneholder 14 forslag til endrin­
ger i lov om folketrygd og i enkelte andre lover. De fles­
te av forslagene gjelder mindre administrative forenk­
linger, lovtekniske justeringer og tilpasninger hoved­
sakelig av teknisk karakter. Når det gjelder de konkrete
forslagene til lovendringer og merknader til disse, vil jeg
vise til komiteens innstilling.
I samråd med departementet innstiller komiteen på at
forslagene som omhandler utvidelse av arbeidsgiverperi­
oden i forbindelse med arbeidstakers sykdom, ikke be­
handles på det nåværende tidspunkt. I Regjeringens for­
slag til statsbudsjett for 1999 er det som kjent lagt inn et
forslag om å utvide arbeidsgiverperioden med én uke. I
Ot.prp. nr. 4 for 1998­99 fremmes det forslag til lov­
endringer som tar hensyn til den siste utvidelse av
arbeidsgiverperioden. Komiteens flertall støtter Regjer­
ingens forslag til lovendringer i de øvrige 13 forslag. I
tillegg er det kommet et endringsforslag fra Høyre til
folketrygdlovens § 21­9 tredje ledd. Dette forslaget er en
presisering av intensjonen i forslaget i proposisjonen, og
komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sen­
terpartiet støtter dette. For øvrig ønsker jeg her spesielt å
kommentere tre av forslagene der komiteen ikke enstem­
mig støtter forslagene i proposisjonen.
Regjeringen foreslår endringer i bestemmelsene om
grunnpensjonens størrelse, slik at samboende pensjonis­
ter som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene,
får samme grunnpensjon som ektefeller også når en eller
begge samboende mottar pensjon eller overgangsstønad
som gjenlevende ektefelle. Denne lovendringen vil også
bli gjort gjeldende for grunnpensjon til familiepleier.
Komiteens flertall mener det er nødvendig å foreta denne
lovendringen for å likestille reglene for reduksjon av
grunnbeløpet for disse samboende med reglene om re­
duksjon av grunnbeløpet som gjelder ellers for ektepar
og samboere. Samtidig vil jeg peke på den sterke for­
delen som etterlatte som blir samboere, har ved at de får
beholde sin etterlattepensjon, mens den som gifter seg på
nytt, mister retten til etterlattepensjon.
Det andre punktet der det er dissens i komiteen, gjel­
der forslaget om endringer i folketrygdlovens bestem­
melse om taushetsplikten. Regjeringen foreslår at ensli­
ge forsørgere som er brukerkontakter, dvs. oppfølgings­
leder for enslige forsørgere, skal få oppgitt navn og
adresse til enslige forsørgere i sitt distrikt. Siden 1992
har trygdeetaten drevet oppfølgingsprosjekter for enslige
forsørgere. Brukerkontaktene er selv enslige forsørge­
re. De fungerer som bindeledd mellom den enkelte ensli­
ge forsørger og de offentlige kontorene, og er sentrale
aktører i arbeidet med å aktivisere, motivere og skape et
sosialt nettverk for enslige forsørgere. Flertallet i komite­
en støtter forslaget til endringer i reglene om taushets­
plikt slik at disse brukerkontaktene kan få utlevert navne­
lister på enslige forsørgere i sitt distrikt. På den måten
kan det tas direkte kontakt. Men det samme flertall leg­
ger vekt på brukerkontaktenes taushetsplikt, og frivillig­
het fra den enslige forsørgers side.
Flertallet er uenig i Fremskrittspartiets merknad om at
ingen enslig forsørger skal oppsøkes for å få hjelp fra det
offentlige. Flertallet ser det tvert om som meget viktig at
enslige forsørgere som har en passiv tilværelse, motive­
res til arbeid og utdannelse.
Det tredje forslag til lovendring der det er dissens i
komiteen, gjelder endring av bestemmelsen om barnetil­
legg til pensjonister som er bidragspliktige, slik at dette
kan utbetales til Trygdeetatens Innkrevingssentral der­
som sentralen ber om det. Flertallet i komiteen vil peke
på at barnetillegget ikke skal være en generell økning av
trygdeytelser til eget bruk eller en godtgjørelse for sam­
vær med barnet. Barnetillegget skal gå til den som dag­
lig forsørger barnet. Det kan for øvrig bemerkes at inntil
1994 gikk barnetillegget direkte til omsorgshaver.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Annelise Høegh (H): Når jeg nå tar ordet til en inn­
stilling som stort sett er enstemmig, er det for å ta opp det
forslaget som er omdelt. Jeg beklager i og for seg at for­
slaget ikke har kommet med i innstillingen, men det er
ikke alltid man blir klar over alle ting så tidlig som man
burde bli klar over det.
Det det gjelder, er folketrygdlovens § 21­9 tredje
ledd, hvor det skal komme en tilføyelse om at enslige
forsørgere som mottar stønad fra folketrygden, skal hjel­
pes via brukerkontakter og oppfølgingsledere, slik saks­
ordføreren var inne på, for å komme ut av en passiv trygde­
tilværelse og over i arbeid eller utdanning. Bakgrunnen
for dette var at da Stortinget i forrige periode behandlet
velferdsmeldingen, uttalte en enstemmig komite at man
ønsket å hjelpe enslige forsørgere som har sin hovedinn­

5. nov. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover
1998 7
tektskilde fra folketrygden, å komme ut av, som sagt, den
passive og isolerende trygdetilværelsen. Vi hadde sett
prosjekter i flere fylker som viste at dette var en positiv
ordning, som selvsagt bygger på frivillighet både fra de
enslige forsørgerne som er slike kontakter, og de enslige
forsørgerne som skal hjelpes til å komme ut av en passiv
trygdetilværelse. Det har gitt svært gode resultater, og
det er altså derfor man ønsker å gå videre med det og gjø­
re det til en landsomfattende ordning. Men det er viktig
å understreke at dette jo er en tradisjonell måte, at det of­
fentlige engasjerer frivillige til å ta kontakt med stønads­
mottakere, og jeg synes det er viktig at ordningen blir
evaluert fortløpende slik at vi sikrer oss at taushetsplik­
ten ikke blir uthulet og også at det er frivillighet fra de
enslige forsørgerne som blir berørt.
Det forslaget jeg herved tar opp, innebærer altså ikke
noen realitetsendring i forhold til det som er Regjerin­
gens forslag, men en presisering: De enslige forsørgere
som her skal oppsøkes, er de som mottar overgangsstø­
nad. Det er for dem det kan være problematisk å komme
ut av en passiv trygdetilværelse, og det er dem vi ønsker
å treffe med dette vedtaket. Derfor er det altså en presi­
sering -- det er ikke en hvilken som helst enslig forsørger
dette gjelder, men enslige forsørgere som mottar over­
gangsstønad.
Jeg tar dermed opp forslaget og håper det kan bli ved­
tatt.
Presidenten: Representanten Annelise Høegh har
teke opp det forslaget ho refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV): Innstillingen fra sosial­
komiteen er i det alt vesentlige enstemmig, men på ett
punkt har SV en komitemerknad som jeg ønsker å utdy­
pe. Ut fra lovforslaget vil det finne sted en justering mel­
lom samboende og ektepar når det gjelder § 3­2 femte
ledd, og SV er uenig i den justeringen som skjer. I reali­
teten blir det en nedjustering av pensjonene til samboen­
de til det nivå som ektepar vil ha ved samordning av pen­
sjonene, mens SV ønsker å gå den motsatte vei, altså at
man oppjusterer til det nivå samboere har hatt, med det
mål for øye at man skal ha sine pensjonsrettigheter uten
at man får en samordning mellom ektefellene. Vi vil der­
for stemme mot § 3­2 femte ledd.
Så til den presisering som Annelise Høegh kom inn på
her med hensyn til § 21­9 tredje ledd, hvor man har tatt
med i teksten «som mottar overgangsstønad» i tillegg til
det som opprinnelig stod der. Det er en helt grei presise­
ring for SV, og vi er enig i at den finner sted.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Forslaget som
er oppe til behandling i dag, gjeld i hovudsak tekniske
justeringar i folketrygdlova. Målet er at innhaldet i re­
glane skal gå klarare fram av lova og gjera ordningane
lettare å administrera. Kontinuerleg arbeid med oppdate­
ring og forenkling av regelverket er ein viktig del av ar­
beidet med å gjera folketrygda meir tilgjengeleg for folk
flest.
Proposisjonen har likevel nokre forslag som er meir
prinsipielle, og som verkar inn på rettane til den enkelte.
Dei viktigaste endringane er allereie omtalte. For det fyr­
ste blir det ei klar føresegn i lova om korleis ein skal
rekna dagar med eigenmelding for arbeidstakarar med
arbeidsøkter som går over eit døgnskilje. Eit fråvær som
går over eit døgnskilje, skal reknast som ein eigenmel­
dingsdag.
Det er ei viktig betring for personar som har skift­
arbeid. Det omfattar òg fråvær som skuldast barn eller
barnepass ved sjukdom.
Så er det ei klår føresegn i lova om at sivile teneste­
pliktige på oppdrag i utlandet skal vera med i folketryg­
da. Det er ei oppfylging av St.meld. nr. 22 for 1995­96,
der det vart opna for å ta sivilteneste i utlandet.
Pensjonistar med pensjon som attlevande ektefelle
skal få redusert grunnpensjonen dersom dei går inn i eit
stabilt sambuarskap, dvs. at dei får same pensjon som om
dei hadde gifta seg.
Alle forslaga i proposisjonen har fått støtte frå eit
fleirtal i sosialkomiteen. Eg tolkar det som eit signal om
at det er ynskjeleg å halda fram med arbeidet med å gjera
lovverket enklare og betre. Vi kan ikkje slå oss til ro
med at jobben var gjord i og med lova om folketrygd frå
1. mai 1997. Eg ynskjer ytterlegare regelforenkling, og
eg vil gjerne lyfta fram Rikstrygdeverket sin tilbakemel­
dingskanal for sine tilsette. Eg har bedt leiinga i Riks­
trygdeverket om å sortera desse tilbakemeldingane og i
fyrste omgang gjera framlegg om fem punkt til forbetrin­
gar og forenklingar for rask oppfylging frå Regjeringa si
side.
Men eg vil òg gjerne understreka at alt i dag er det
godt utbygde klageordningar i trygdeetaten gjennom fylkes­
trygdekontora og den administrative «domstolen» for
trygdesaker, trygderetten. Etter ei massiv satsing på ef­
fektivisering og gjennomgang av saksbehandlinga har
trygderetten i år kome ned i ei svært kort gjennomsnittleg
saksbehandlingstid. Dette gjer at denne instansen har
blitt eit mykje meir reelt klageorgan for brukarane.
Framtida for folketrygda kan berre sikrast gjennom nær­
are kontakt med brukarane og forståeleg og rettferdig re­
gelverk og regelbruk.
Det er mi oppfatning, etter no å ha fylgt trygdeetaten
noko meir på innsida det siste året, at det er god evne til å
fanga signal frå brukarane i ei tid der den enkelte av oss
blir meir kravstor i møtet med dei som leverer oss tenes­
ter. Etaten ligg fremst i staten i utviklinga av såkalla
kundegarantiar, serviceerklæringane. Nord­Trøndelag
fylkestrygdekontor har mottatt fleire prisar for si satsing.
Resten av trygdeetaten er i ferd med å fylgja etter. I går
vart Hedmark og Aust­Agder erklærte som servicefylke,
og i løpet av år 2000 skal alle fylke ha slike erklæringar.
Lat meg til slutt når det gjeld Høgre sitt forslag, visa
til at ein brukarkontakt berre skal kunna få opplysningar
om einslege forsytarar innanfor eit avgrensa geografisk
område. Det er ein føresetnad at dei av dei einslege for­
sytarane som dette gjeld, får overgangsstønad eller stø­
nad til barnetilsyn frå folketrygda. Det er berre i desse

5. nov. -- Lov om oppheving av lærarutdanningslova og endr. i enkelte andre lover 1998
8
tilfella trygdekontora har opplysningar. Brukarkontakten
har teieplikt.
Eg oppfattar Høgre sitt forslag som ei presisering i
forhold til den intensjonen som lovendringa er meint å
vareta, og eg har ingen innvendingar mot at forslaget blir
vedtatt.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 11)
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om oppheving av lov om lærarutdanning av
8. juni 1973 nr. 49 og endringer i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 4 (1998­99), jf. Ot.prp. nr. 77 (1997­98))
Harald Hove (V): Forslaget om å oppheve lærerut­
danningsloven og i stedet føre inn et eget kapittel om læ­
rerutdanning i universitets­ og høgskoleloven er et resul­
tat av en grundig og i tillegg langvarig prosess mellom
regjering og storting. Departementets forslag, slik det
framgår av Ot.prp. nr. 77 for 1997­98, er derfor en opp­
følging av tidligere vedtak gjort i Stortinget.
Forslaget går i korthet ut på at dagens lærerutdan­
ningslov oppheves, og at bestemmelser som skal sikre
felles mål, innhold og organisering i lærerutdanningen,
tas inn i et eget kapittel i universitets­ og høgskoleloven.
Det er bare det som er særegent for lærerutdanning, som
skal omfattes av dette nye kapitlet. Det foreslås i et nytt
tredje ledd i lov om eksamensrett og statstilskudd til pri­
vate høgskoler § 9 en hjemmel for Kongen til å fastsette
at privat lærerutdanning helt eller delvis skal omfattes av
de nye bestemmelsene.
Det er i Norge tradisjon for at lærerutdanningen har en
særlig stilling også i lovgivningen. Skolen er en av sam­
funnets grunnstener -- det utdanningstilbudet vi gir kom­
mende generasjoner, og en ordnet og skikkelig lærerut­
danning har altomfattende konsekvenser for samfunnet
både på kort og lengre sikt. Det er i et slikt perspektiv
læreryrket har en særlig viktig rolle.
De forslag til endringer som foreligger til behandling
gjennom Innst. O. nr. 4, er først og fremst en samord­
ning av lovverket. De særlige krav til lærerutdanningen
som hittil har vært ivaretatt gjennom lærerutdannings­
loven, videreføres i det nye kapitlet i universitets­ og
høgskoleloven og gjennom rammeplaner, ved siden av
de bestemmelser som allerede er inntatt i opplæringslo­
ven.
Det er i komiteen bred støtte for de endringer som blir
foreslått i proposisjonen. Det har for komiteen vært vik­
tig å understreke betydningen av ordninger som kan sikre
rekruttering av lærere fra språklige minoriteter og lærere
med utenlandsk bakgrunn til den norske skolen.
Når det gjelder ordningen med skikkethetsvurdering
av studentene, understreker komiteen at denne må skje
med varsomhet, slik at studentenes rettssikkerhet blir
ivaretatt.
I proposisjonen fremmes det også et forslag til end­
ring av universitets­ og høgskoleloven som gjelder et helt
annet spørsmål enn lærerutdanning, nemlig spørsmålet
om hvem som skal være valgbare som rektor/prorektor
og leder/nestleder ved avdelinger ved kunsthøgskolene.
Komiteen støtter departementets forslag om at også åre­
målstilsatte ved kunsthøyskolene blir valgbare, og mener
at dette er en styrke for skolenes interne demokrati.
På et par punkter er det dissens i komiteen. Et mindre­
tall i komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, un­
derstreker at norskkunnskaper på et høyt nivå må være et
krav til alle lærere. Denne merknaden er knyttet til en
opplysning om at departementet vurderer noe reduserte
krav for lærere fra språklige minoriteter og med uten­
landsk bakgrunn. Videre ønsker Høyres medlemmer i
komiteen å fjerne allmennlærerkompetansen og ønsker i
stedet en sterkere differensiering av lærerutdanningen,
slik at kompetansen innrettes mot henholdsvis barnetrin­
net, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Høyres medlem­
mer foreslår også at lærere som underviser i teorifag på
ungdomstrinnet, skal ha minst ett års faglig fordypning i
faget.
Til tross for den uenighet som har vært i komiteen på
noen punkter, er jeg likevel overbevist om at de endrin­
ger som nå vedtas, er endringer som samordner og ivare­
tar de særlige ordninger som hele komiteen mener skal
gjelde for lærerutdanningen, og jeg vil derfor avslut­
ningsvis anbefale komiteens innstilling og vise til de
merknader som framkommer der.
Inge Lønning (H): Det er riktig, som saksordførers
stedfortreder sa, at der i komiteen er bred enighet om den
formelle side av dette lovarbeidet. Det er også riktig at
det forslaget som er lagt frem, er en respons på en bestil­
ling fra Stortinget, og slik sett har alle grunn til å være
fornøyd. Også alle høringsinstansene som har vært inne i
bildet, har gitt uttrykk for at de er enig i at den tidligere
selvstendige lov for lærerutdannelsen erstattes av et lov­
kapittel innarbeidet i den nye universitets­ og høyskole­
loven.
Så langt er saken kurant. Det som er viktig å under­
streke når denne reformen nå gjennomføres, er at dette
fra en side sett lovtekniske arbeidet ikke innebærer en
nedtoning av lærerutdanningens betydning. Det ville jo
ellers vært en mulig tolkning, når man tar bort en egen
lov som har lang tradisjon og lang hevd for å regulere lærer­
utdanningen spesifikt, at det innebærer at man tillegger
lærerutdanningen mindre relativ vekt enn før. Den tolk­
ningen er der ikke noe grunnlag for.
Når Høyre i tilknytning til denne saken har fremmet to
forslag som innebærer en faglig oppgradering av kvalifi­
kasjonskravene til lærere i norsk skole, er det nettopp
fordi vi vurderer det slik at det i dagens situasjon er svært
mange tungtveiende grunner for å gjøre akkurat det. Vi
befinner oss i en situasjon hvor rekrutteringen til læreryr­
ket er problematisk. Stortinget har hatt en interpella­
sjonsdebatt om dette nylig hvor det fremkom ganske
klart at vi sliter med problemer. De problemene er både
av kvantitativ art, antall interessenter som ønsker å melde

5. nov. -- Lov om oppheving av lærarutdanningslova og endr. i enkelte andre lover
1998 9
seg til lærerutdanningen, og av kvalitativ art, de faglige
forutsetningene hos dem som søker til lærerutdanningen.
Det er bekymringsfullt at videregående opplæring i
dagens Norge er inne i en situasjon som kommer til å
vare en del år fremover, hvor de lærere som faller for al­
dersgrensen og forlater skolen, gjennomsnittlig har høye­
re faglig kvalifikasjonsnivå enn de unge lærerne som
kommer inn i skolen. Det er et tankekors.
Det er også et tankekors for meg at vi i de seneste åre­
ne har utvidet den obligatoriske grunnskolen, slik at den i
dag omfatter hele ti år med startpunkt seksårsalder, uten
at vi har tatt de nødvendige konsekvensene av denne ut­
videlsen. Vi praktiserer fremdeles, som et av meget få
europeiske land, et system hvor en allmennlærerkompe­
tanse gir adgang til å undervise i alle fag på alle nivå i et
ti års skoleløp. Jeg tror dette er en anakronisme, og der­
for har vi fra Høyres side funnet det riktig å knytte til
denne saken de to forslagene som ligger inne i komite­
innstillingen. Essensen i forslag nr. 1 er å erstatte det
udifferensierte prinsipp fra klasse 1 til klasse 10 når det
gjelder retten til å undervise, med et differensiert prin­
sipp som stiller ulike faglige krav på henholdsvis barne­
trinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Det andre for­
slaget er minst like viktig etter mitt skjønn. Det er ikke
tilstrekkelig i grunnleggende fag, som eksempelvis mate­
matikk eller for den saks skyld norsk, å stille det krav
som nå ligger inne i allmennlærerutdanningen, nemlig
om en fordypning på ti vekttall for å gi undervisning på
det øverste nivået i grunnskolen. Det er Høyres over­
bevisning at disse to reformene er overmodne hvis vi vir­
kelig ønsker å styrke lærerutdanningen, og hvis vi virke­
lig ønsker å gjøre skolen i stand til å møte fremtidens
krav til faglig kvalitet.
Med dette tar jeg opp de to forslagene som Høyre har
lagt frem i innstillingen.
Presidenten: Representanten Inge Lønning har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Harald Hove (V): De to forslagene som Høyre har
fremmet, kan vel på mange måter gis merkelappen større
faglig fordypning og større faglige krav til lærerne. Det å
være opptatt av fagenes innhold, faglighet, og å fremhe­
ve fagenes betydning, oppfatter Venstre som et godt og
viktig ærend, som vi i noen sammenhenger føler kan bli
undervurdert. Men det spørsmålet som jeg synes det er
nærliggende å stille på bakgrunn av disse to forslagene,
er om Høyre har tenkt igjennom spørsmålet om disse for­
slagene, dersom de blir vedtatt, ville komme til å få kon­
sekvenser for skolestrukturen i Norge. Med så mange
små barneskoler som vi har, derunder mange udelte sko­
ler, skoler med både barne­ og ungdomstrinn, som er for­
holdsvis små, er det mulig å tenke seg at denne skole­
strukturen skulle kunne fortsette hvis man stilte de fagli­
ge krav som følger av forslaget fra Høyre?
Inge Lønning (H): Jeg registrerer med glede at repre­
sentanten Hove gav uttrykk for sin prinsipielle tilslutning
til tankegangen bak det å løfte de faglige kvalifikasjons­
kravene til å undervise i norsk skole.
Til Hoves spørsmål vil jeg henlede hans oppmerk­
somhet på ordlyden i Høyres forslag. Begge forslag «ber
Regjeringen fremme forslag om ...» Jeg går ut fra at re­
presentanten Hove i likhet med meg har en rimelig høy
grad av tillit til denne regjering, og også tillit til at Regje­
ringen er i stand til å se de praktiske tilpasningsproble­
mer som vi jo alle vet ligger der. Det er klart at i små,
udelte skoler vil det være meget vanskelig å gjennomføre
en slik generell regel som dette. Det er jeg helt på det
rene med, men jeg har full tillit til at statsråden og Regje­
ringen vil være i stand til å ta høyde for det og, hvis dette
skulle få flertall i Stortinget, komme tilbake med et vet­
tugt forslag om å tilpasse dette til skolens terreng.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re­
plikk.
Ursula Evje (Frp): Denne saken gjelder noe så viktig
som det faglige formidlingsinnholdet i hele den norske
skole. Det gjelder det vi formidler til ca. 550 000 norske
barn til enhver tid. Derfor har jeg uendelig stor sympati
for Høyres to forslag.
Men det som er minst like viktig i denne sammenhen­
gen, er nettopp departementets for så vidt edle tanker om
andre, mer fleksible ordninger for studenter fra språklige
minoriteter uten vitnemål fra eksamen i sidemål, eller
studenter som ikke har vitnemål fra norsk videregående
skole. Disse som ikke har sidemålseksamen fra norsk
skole, ser jeg vel ikke det store faremomentet ved, for de
har jo det som de har valgt, som hovedmål, og de må
kunne det opp til et rimelig høyt nivå. Men dersom vi
skal utdanne lærere som ikke har vitnemål fra norske
skoler og gi dem allmennlærerkompetanse, altså rett til å
undervise -- eller snarere muligheten til å bli pålagt av
rektor å undervise i alle fag -- uten at de kan norsk på et
tilstrekkelig høyt nivå, da er jeg meget betenkt. Men jeg
er glad for at departementet ikke har foreslått dette i lovs
form.
Allmennlærere er en tradisjon på barnetrinnet. All­
mennlærere som type gjør skoledrift rasjonell for skole­
eier. Men på tross av det vil jeg allerede nå si at Frem­
skrittspartiet er av samme oppfatning som Høyre i dette,
at når barna kommer opp på ungdomsskoletrinnet, for­
venter man et høyere faglig innhold også i undervisnin­
gen. Årsspranget er stort -- fra 6­åringer til 16­åringer --
og vi vil derfor støtte Høyres forslag nr. 2, som går på
undervisning og fordypning for dem som underviser i te­
orifag på ungdomsskoletrinnet. Vi kan dessverre ikke
støtte forslag nr. 1, da dette vil resultere i rimelig store
omkalfatringer i hele det norske skolevesen. Men vi hå­
per vi kan komme tilbake til det og diskutere det en an­
nen gang.
Rolf Reikvam (SV): Dette er delvis en teknisk juste­
ring, i og med at en flytter deler av lærerutdanningsloven
inn i lov om universiteter og høgskoler, og en utelater en

5. nov. -- Lov om oppheving av lærarutdanningslova og endr. i enkelte andre lover 1998
10
del i dagens lærerutdanningslov, som en ikke tar med inn
i universitets­ og høgskoleloven.
Jeg er enig med Inge Lønning i at når lærerutdannin­
gen får et eget kapittel i den nye loven, løfter vi fram læ­
rerutdanningen som en viktig del av vårt høyere utdan­
ningssystem. Det synes jeg vi fortsatt skal ta vare på og
understreke.
Når det gjelder de to forslagene fra Høyre, har jeg lyst
til å kommentere dem. Først til forslag nr. 1, som går på å
differensiere de to siste årene i lærerutdanningen rettet
inn mot barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
Dette er jo faktisk situasjonen i dag på mange måter, for­
di lærerutdanningen i dag er lagt opp slik at en det siste
året skal velge en ganske omfattende faglig fordypning.
Det samme er tilfellet også for det nest siste året, selv om
fordypningen ikke er like dyp som den skal være det siste
året. Dermed har en forskjellige muligheter, og en kan
kombinere ulike fag med ulik grad av fordypning, og det
er da rettet inn mot de ulike trinnene i grunnskolen. Jeg
føler derfor at dette på mange måter er litt unødvendig,
for hvis dagens utdanningssystem fungerer, vil en nett­
opp oppnå det man på mange måter søker etter.
Når det gjelder forslag nr. 2, foreslår en at lærere som
skal undervise på ungdomstrinnet, skal ha en faglig for­
dypning i faget på minst ett år. Situasjonen i videregåen­
de skole er i dag slik at det ikke kreves noen spesiell fag­
lig fordypning for å undervise der. Da er det vanskelig å
forstå at vi skal innføre et sånt system for ungdomstrin­
net. Jeg har på mange måter en viss sympati for forslaget
-- det kan jeg understreke -- men jeg ser også, som andre
har vært inne på, at det skaper en del praktiske proble­
mer. Vi har mange skoler, og vi har et skolesystem med
mange små enheter, der det rent praktisk vil være van­
skelig å få gjennomført et sånt system. Dessuten tror jeg
også at det pr. i dag vil være for liten tilgang på den type
kvalifisert undervisningspersonell, noe som gjør at det
blir ganske vanskelig å realisere det. Men jeg skulle øn­
ske, og jeg håper også, at en av konsekvensene av den
nye lærerutdanningsloven blir at studentene velger en
forholdsvis dyp faglig fordypning, slik at vi nærmer oss
det som er Høyres anliggende.
Vi kommer til å støtte innstillingen slik den forelig­
ger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inge Lønning (H): Jeg noterte med interesse at også
representanten Reikvam langt på vei gav uttrykk for
enighet og sympati med anliggendet i Høyres forslag. Jeg
vil gjerne knytte et par merknader til hans reservasjoner
overfor de samme forslag.
Det er riktig at den intensjonen som ligger i forslag nr.
1 om reformer i lærerutdanningen, et stykke på vei er
ivaretatt gjennom de reformene vi har gjennomført når
det gjelder å stille minstekrav til sentrale fag i allmenn­
lærerutdanningen. Men jeg er ikke helt enig med repre­
sentanten Reikvam når han fremstiller det som om de re­
formene vi hittil har gjort, har vært motivert med eller
har tatt sikte på en sterkere differensiering mellom trin­
nene og undervisningskompetansen for de ulike trinnene
i skolen -- barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrin­
net. Jeg tror fremdeles det er et stykke vei å gå, både i
tenkningen og i den praktiske tilretteleggingen av all­
mennlærerutdanningen, før vi kommer dit at intensjonen
i forslag nr. 1 er fullt ivaretatt.
Så en liten merknad til Reikvams reservasjon overfor
forslag nr. 2. Så vidt jeg oppfattet hans resonnement,
gikk det ut på at fordi vi ikke stiller presise minstekrav
for lærere i videregående opplæring, bør vi heller ikke
gjøre det på ungdomstrinnet. Det er et resonnement som
jeg har liten forståelse for. Hvis det er behov for oppgra­
dering, er det behov for oppgradering begge steder. Men
når vi har satt det inn ved ungdomstrinnet, er det fordi
det i dagens rekrutteringsmønster til norsk utdanning er
det svake punktet. Det er på ungdomstrinnet de viktige
veivalgene skjer. Og når vi ser en tendens til at rekrutte­
ringen til f.eks. naturvitenskapelige studier på universi­
tets­ og høgskolenivå blir svakere og svakere for hvert år
som går, er det entydig et resultat av at kvalifikasjonene
til lærerne på ungdomstrinnet er for svake.
Rolf Reikvam (SV): Jeg oppfattet det slik at Inge
Lønning er mest opptatt av den faglige fordypningen
innenfor lærerutdanningen. Når han da legger opp til et
skille mellom trinnene, sånn som det blir lagt opp til her,
at man skal skille mellom barnetrinnet og ungdomstrin­
net, da ser jeg det først og fremst som et skille av peda­
gogisk karakter. Det betyr at vi skal ha en lærerutdanning
med ulik pedagogikk for de ulike trinnene i grunnskolen,
og det tror jeg nok ikke er særlig viktig og særlig sentralt.
Jeg vil i den forbindelse stort sett se grunnskolen -- jeg
ser da bort fra 6­åringene -- som en enhet når det iallfall
gjelder de pedagogiske hovedretningene. For meg blir
det derfor på mange måter en faglig fordypning det gjel­
der når vi snakker om et opplegg for de ulike trinnene.
Da føler jeg at vi er på veg med den reformen som er
gjort, i og med at vi tidligere har vektlagt at vi skal ha en
sterkere faglig fordypning de siste årene i lærerutdannin­
gen. Jeg føler nok derfor at det som er gjort så langt på
lærerutdanningssiden, på mange måter vil dekke det som
Høyre her etterspør.
Når jeg gjorde en sammenlikning av ungdomstrinnet
og den videregående skole, og en liten henvisning til den
videregående skole, var ikke det for å bruke det som et
argument imot at vi skal innføre et minstekrav av faglig
fordypning for de som skal undervise på ungdomstrinnet,
men det var for å gi en liten orientering om at situasjonen
i dag er slik at det ikke blir stilt krav om faglig fordyp­
ning for de som skal undervise i teorifagene i den videre­
gående skole.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg seie meg svært
glad for at det er eit klart fleirtal i komiteen for det fram­
legget som vi har kome med. Det er heilt rett, som både
fungerande saksordførar og andre sidan har sagt, at det er

5. nov. -- Voteringer
1998 11
ei oppfylging av lærarutdanningsreforma, som tidlegare
er diskutert i Stortinget.
Eg har eit par kommentarar. For det fyrste er eg svært
glad for den presiseringa som representanten Lønning
gjorde i forhold til at det ikkje er ei nedprioritering at ein
opphevar ei lov, men det er ei opprydjing. Og når ein då
får eit eige kapittel, er det klart at ein presiserer at det er
like viktig. Det er, som representanten Ursula Evje sa,
noko av det viktigaste ein kan gjere, å utdanne gode læra­
rar.
Det er i og for seg heller ikkje overraskande at Høgre
igjen fremmar dei forslaga som dei fremma då vi be­
handla denne saka sist. Etter mitt syn er det rett som re­
presentanten Reikvam seier, at svært mange av dei end­
ringane som no er gjorde, vil føre oss i den retninga som
representanten Lønning og Høgre har gjort framlegg om,
men dei vil ikkje ha med seg dei negative utslaga av des­
se forslaga. Nesten halvparten av landets skular er fådelte
skular, og likeins er det ikkje automatisk ei naturleg opp­
deling slik ein har gjort her. Det er òg mange argument
imot det. Vi får no ei større fagleg fordjuping, men ein
går på ein måte ikkje vekk frå det som òg har lege i ei
forståing av kva allmennlæraren er, at like viktig som
den faglege fordjupinga, utan å neglisjere den, er heil­
skapsperspektivet som allmennlæraren er utdanna til.
Representanten Lønning sa at det var ein anakronis­
me, og det kan vel vere så. Vårt land har ein spesiell geo­
grafi. Eg høyrde eit interessant innlegg av representanten
Lønning tidlegare i dag, der han sa at han var ein person
som hadde stor sans for anakronismar, så eg vil be han
vurdere om ikkje denne anakronismen eigentleg òg er ein
styrke for oss totalt sett. Eg var sjølvsagt svært tilfreds
med representanten Lønning si utsegn om at til liks med
fungerande saksordførar har han stor tillit til den sitjande
regjeringa.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inge Lønning (H): Statsråden falt vel for fristelsen,
som mange av oss gjør, til å sitere litt ufullstendig. Mitt
utsagn var ikke helt så generelt og så ubegrenset som det
ble gjengitt. Jeg sa at akkurat i denne sammenheng har
jeg en høy grad av tillit til den sittende regjering.
Men det som fikk meg til å be om ordet for en liten
presisering, var statsrådens kommentarer til forslagene
igjen. Jeg har vanskelig for å se at dette er av de anakro­
nismer som er verneverdige, for, som jeg pekte på, tror
jeg problemet her er at vi sleper med oss en tradisjon som
nok er verdifull, men som egentlig var tilpasset en helt
annen skolestruktur enn den vi har i dag. Allmennlærer­
tenkningen var en helt riktig tenkning så lenge vi hadde
en 7­årig folkeskole. Nå har vi en 10­årig obligatorisk
skole, og da er utfordringen av en helt annen art enn før,
og det går ikke bare på spørsmålet om faglig fordypning,
men også på fagdidaktisk opplæring. For det er jo ikke en
så klar forskjell mellom den pedagogiske side av lærerut­
danningen og den faglige som man kunne få inntrykk av
av representanten Reikvams innlegg. Det er både den
rent faglige fordypning og den fagdidaktiske del som
stiller helt andre krav når man skal undervise 15­16­årin­
ger, enn når man skal undervise 6­åringer. Og det er det
på høy tid at vi tar konsekvensen av.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst må eg vel gje represen­
tanten Lønning rett i at det kanskje ikkje var eit heilt full­
stendig sitat eg kom med i stad, men eg tillèt meg å seie
at det gledde meg likevel.
Når det gjeld dei poenga som representanten Lønning
tek fram i forhold til dette, er jo ikkje allmennlæraren
aleine her heller. På 6­åringssida er det klart at her vert
det i stor grad supplert med førskulelærarutdanna perso­
nale, og det har tilført dei fyrste klassane verdfulle im­
pulsar og pedagogiske utfordringar. Likeins veit vi at når
det gjeld ungdomsskulen, er det i stor grad òg annan type
rekruttering. Og det vil verte meir og meir presisert både
overfor skuleeigar og skuleleiarar at ein må prøve å sjå ei
rekruttering som på ein måte tek omsyn til fleire sider,
slik at ein får dekt det både i byrjinga av skulen med 6­
åringane, og at ein får dekt det med ei fagleg fordjuping i
avslutninga, altså der det er stor nok skule til at det er na­
turleg med ei slik rekruttering.
Eg vil ikkje seie at det er enkle svar her, for grunnen
til at ein har gått meir mot fagleg fordjuping, er sjølvsagt
at ein såg at ein skule der ein ikkje eingong hadde mate­
matikk som obligatorisk fag i lærarutdanninga, var feil.
Og så har vi teke ein del steg. Etter å ha hatt eit møte for
eit par veker sidan med matematikkekspertar og gått
igjennom realfaga og matematikken, ser vi at stoda i dag
er vanskeleg. Men det er òg semje om at mange av dei
grepa som er gjorde, bør kunne gje gode resultat. Derfor
trur eg vi no skal prøve dei ut.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om replikk.
Fleire har heller ikkje bede om ordet i sak nr. 2.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, uttalte
presidenten: Tida for formiddagsmøtet er for lengst
omme. Presidenten vil likevel føreslå at møtet held fram
til voteringa i sak nr. 1 og 2 er avslutta.
-- Det er vedteke.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har representanten Anne­
lise Høegh sett fram forslag nr. 1, på vegner av Høgre.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak
til
lov
om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folke­
trygd (folketrygdloven) og i enkelte andre lover
I
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 2­5 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) sivil tjenestepliktig på oppdrag i utlandet,

5. nov. -- Voteringer 1998
12
§ 2­5 første ledd nåværende bokstaver d til h blir nye bok­
staver e til i.
§ 2­5 annet ledd skal lyde:
Ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i
utlandet sammen med en person nevnt i første ledd bok­
stavene a til f er pliktige medlemmer i trygden. Ektefel­
len til en person som nevnt i første ledd bokstav a eller b,
må være norsk statsborger. Ektefellen til en person som
nevnt i første ledd bokstav c til f, må ha vært medlem i
trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 3­2 femte ledd skal lyde:
I tillegg til de personene som er likestilt med ekte­
feller etter § 1­5 skal bestemmelsene i fjerde ledd også
gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de
siste 18 månedene. Full grunnpensjon skal utgjøre 75
prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer
mottar pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16
eller 17.
Presidenten: Her har Framstegspartiet og SV varsla at
dei vil røyste mot andre punktum.
V o t e r i n g :
1. Tilrådinga frå komiteen til § 3­2 første punktum vart
samrøystes vedteken.
2. Tilrådinga frå komiteen til § 3­2 andre punktum vart
vedteken med 58 mot 13 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.18)
Vidare var tilrådd:
§ 3­26 fjerde ledd skal lyde:
Når en person har rett til barnetillegg for barn som bor
sammen med begge foreldrene, skal begges inntekter
medregnes. For den av foreldrene som ikke mottar bar­
netillegg, skal summen av inntektene etter tredje ledd
bokstavene b til f reduseres med grunnbeløpet.
§ 5­5 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad at det foreligger re­
kvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne
paragrafen.
§ 8­24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager
om gangen. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg
over et døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag.
Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidli­
gere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 9­7 tredje ledd skal lyde:
Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egen­
melding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt
tilfelle. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over
et døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag. Fra
den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets el­
ler barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeer­
klæring.
§ 10­4 andre ledd skal lyde:
Stønad til anskaffelse av bil gis bare når vilkårene for
rett til slik stønad var oppfylt før vedkommende fylte 70
år.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 21­9 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
En brukerkontakt/oppfølgingsleder som nevnt i § 15­
12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige
forsørgere innenfor brukerkontaktens virkeområde uten
hinder av taushetsplikten.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag,
forslag nr. 1, frå Høgre. Forslaget lyder:
«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol­
ketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 21­9 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
En brukerkontakt/oppfølgingsleder som nevnt i
§ 15­12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på
enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innen­
for brukerkontaktens virkeområde uten hinder av taus­
hetsplikten.»
Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste mot både
innstillinga og forslaget. Det blir difor røysta først over
forslaget og deretter over innstillinga.
Annelise Høegh (H): Jeg har grunn til å tro at alle
partier med unntak av Fremskrittspartiet, slik det er gjort
rede for, vil stemme for det forslaget som jeg har presen­
tert. Det gikk i hvert fall frem av debatten før i dag.
Olav Gunnar Ballo (SV): Høyres forslag er en presi­
sering, der man har en formulering om at dette gjelder
enslige forsørgere som mottar overgangsstønad, nettopp
for at man ikke skal få en uthuling i forhold til taushets­
plikten. Det ville derfor være overraskende om man ikke
kunne gå inn for den typen presisering. SV går i hvert
fall inn for det.
Are Næss (KrF): Det er riktig som de to foregående
talere har sagt. Dette forslaget fra Høyre er en presise­
ring, som også statsråden gav uttrykk for at hun oppfattet
det som i debatten.
Jeg vil anbefale Kristelig Folkepartis, Senterpartiets
og Venstres representanter å stemme for Høyres forslag.

5. nov. -- Voteringer
1998 13
Gunhild Øyangen (A): Det er riktig at forslaget er en
presisering, som også Arbeiderpartiets gruppe skal stem­
me for.
Presidenten: Då røystar vi over forslaget frå Høgre.
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre vart vedteke med 64 mot 10 røys­
ter.
(Voteringsutskrift kl. 15.19.06)
Presidenten: Då forslaget frå Høgre no er vedteke, fell
innstillingas § 21­9 tredje ledd nytt tredje punktum bort.
Ettersom Odelstinget har vedteke eit framlegg som
ikkje har vore førebudd i komiteen, vil presidenten vise
til forretningsordenen § 31 tredje ledd, som lyder:
«Dersom Odelstinget vedtek endringsframlegg ved
behandling av lover og framlegget ikkje har vore føre­
budd av ein komite, skal komiteen som regel uttale seg
om odelstingsvedtaket før det blir behandla i Lagtin­
get.»
Vidare var tilrådd:
Innholdsoversikten innledningsvis i kapittel 22 nytt
fjerde strekpunkt skal lyde:
-- utbetaling av barnetillegg til bidragspliktige står i
§ 22­3a
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
Ny § 22­3a skal lyde:
§ 22­3a Barnetillegg til bidragspliktige
Dersom en stønadsmottaker skal betale under­
holdsbidrag til barn som han eller hun får barnetillegg
for, kan barnetillegget utbetales til Trygdeetatens innkre­
vingssentral. Det er et vilkår at sentralen har satt fram
krav om slik utbetaling. Barnetillegget går til fradrag i
underholdsbidraget som stønadsmottakeren skal betale.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil
røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 10
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.31)
Vidare var tilrådd:
§ 23­4 skal lyde:
§ 23­4 Avgifter for visse grupper
Stortinget kan gi, eller overlate til Kongen å gi, særli­
ge bestemmelser om avgifter og tilskott for visse grup­
per, herunder frivillige medlemmer i utlandet og uten­
landske sjømenn som er ansatt på norske skip i utenriks­
fart.
§ 24­1 andre ledd skal lyde:
Når det gjelder inntekt som er skattepliktig til Sval­
bard, fastsetter ligningsmyndighetene for Svalbard den
pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjons­
poengene.
§ 25­1 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Departementet kan fravike bestemmelsene i første og
andre ledd for bestemte grupper av arbeidsgivere og ar­
beidstakere.
II.
I lov av 27. mars 1998 nr. 21 om endringer i fol­
ketrygdloven og enkelte andre lover gjøres følgende end­
ringer:
Folketrygdloven § 5­24 sjette ledd første punktum skal
lyde:
Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen dersom et
medlem reiser til utlandet for å få behandling eller un­
dersøkelse.
Folketrygdloven § 12­5 tredje ledd andre punktum skal
lyde:
Dette gjelder likevel ikke når en basisgruppe eller en
annen tverrfaglig samarbeidsgruppe finner at attføring
åpenbart er hensiktsløst, se § 20­9.
III.
I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pen­
sjons­ og trygdeytelser skal § 23 nr. 1 andre ledd lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for
særtillegg fra folketrygden, for ventetillegg fra fol­
ketrygden for tilleggspensjon og for den delen av over­
gangsstønaden etter folketrygdloven kapittel 15 som
overstiger folketrygdens grunnbeløp.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
IV.
I lov av 2. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for
sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 12 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom pensjonsordningen finner at attføring kan
være hensiktsmessig, kan det tilstås attføringspensjon i
stedet for uførepensjon. Attføringspensjon ytes etter be­
stemmelsene i dette kapitlet.
§ 21 a oppheves.

5. nov. -- Voteringer 1998
14
Presidenten: Her er det ein feil i innstillinga. Teksten
skal lyde: «lov av 22. juni 1962» og ikkje 2. juni.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen -- med den nemnde rettinga --
vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
V.
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
1. Endringene i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folke­
trygd (folketrygdloven), lov av 6. juli 1957 nr. 26 om
samordning av pensjons­ og trygdeytelser og lov av
22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykeplei­
ere trer i kraft straks.
Endringene i folketrygdloven § 2­5 gis virkning fra
1. januar 1998.
Endringen i folketrygdloven § 3­2 femte ledd gjelder
ikke for en person som før endringen trer i kraft, har
krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden
eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjons­
poeng for, dersom vedkommende får pensjon med virk­
ning senest fra måneden etter at endringen trer i kraft.
Folketrygdloven § 22­3a gis virkning også for barne­
tillegg som er tilstått før endringsloven trer i kraft.
2. Endringen i lov av 27. mars 1998 nr. 21 om endringer
i folketrygdloven og enkelte andre lover trer i kraft 1.
januar 1999.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Inge Lønning på
vegner av Høgre sett fram to forslag, nr. 1 og 2.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i lærerutdannelsen med sikte på at det i de
siste 2 år etableres differensierte opplegg innrettet mot
henholdsvis barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdoms­
trinnet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
endre kompetansekravene for lærere i ungdomsskolen
slik at lærere som underviser i teorifag skal ha minst ett
års faglig fordypning i faget.»
Desse forslaga vert i samsvar med forretningsordenen
§ 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak
til
l o v
om oppheving av lov av 8. juni 1973 nr. 49 om lærarut­
danning og endringer i enkelte andre lover
I.
Lov av 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning opp­
heves.
II.
I lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett og stats­
tilskudd til private høgskoler gjøres følgende endring:
§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:
For høyskole som får godkjent eksamen for lærer­
utdanning, kan Kongen bestemme at reglene i lov om
universitet og høgskoler Kap. 10a, helt eller delvis skal
gjelde tilsvarende.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
III.
I lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høg­
skoler gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 2 skal lyde:
2. Valgbare som rektor og prorektor er institusjonens fast
tilsatte i minst halv undervisnings­ og forskerstilling.
Ved kunsthøgskolene er også åremålstilsatte i minst
halv undervisnings­ og forskerstilling valgbare, der­
som tilsettingsforholdet varer ut funksjonsperioden.
Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis
vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammen­
hengende tidsrom på 6 år ved den nye valgperiodes be­
gynnelse.
§ 14 nr. 1 skal lyde:
1. Det skal velges en leder og nestleder for hver avdeling
blant de fast tilsatte i undervisnings­ og forskerstilling.
Ved kunsthøgskolene er også åremålstilsatte i under­
visnings­ og forskerstilling valgbare, dersom tilset­
tingsforholdet varer ut funksjonsperioden. Institusjo­
nens styre gir regler om valget. Institusjonen avgjør
selv om tittelen dekanus eller avdelingsleder skal be­
nyttes. Bruk av annen tittel skal godkjennes av depar­
tementet. Ved Norges fiskerihøgskole ved Universite­
tet i Tromsø kan tittelen høgskolerektor benyttes. Ved
kunsthøgskolene kan departementet etter innstilling
fra institusjonens styre bestemme at leder ved avdeling
skal tilsettes på åremål.

5. nov. -- Referat
1998 15
Nytt kapittel 10a skal lyde:
Kapittel 10a. Lærerutdanning
§ 54a. Formål
1. Lærerutdanning skal gjennom undervisning, forskning
og faglig utviklingsarbeid, gi den faglige og pedago­
giske kunnskap og praktiske opplæring som er nødven­
dig for planlegging, gjennomføring og vurdering av
undervisning, læring og oppdragelse. Utdanningen
skal ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever
og barnehagebarn og være i samsvar med målene for
det opplæringsnivå utdanningen sikter mot.
2. Utdanningen skal fremme studentenes personlige utvik­
ling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon,
vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsar­
beid som er relevant for arbeid i skole og barnehage, og
gi forståelse for sammenhengen mellom læreryrket og
opplæringssystemets funksjon i samfunnet.
§ 54b. Innholdet i lærerutdanning
1. Lærerutdanning som nevnt i nr. 2­6 skal gis i samsvar
med rammeplaner fastsatt av departementet.
2. Førskolelærerutdanning skal omfatte:
a) Pedagogikk
b) Praksisopplæring
c) Faglig­pedagogiske studier i enkeltfag, fagområde
eller arbeidsområde. Studiet av minst ett enkeltfag,
fagområde eller arbeidsområde skal til vanlig ha et
omfang på minst ½ års studietid.
3. Allmennlærerutdanning skal omfatte:
a) Pedagogikk
b) Praksisopplæring, herunder minst 18 ukers veile­
det praksis innenfor studiets obligatoriske del.
c) En obligatorisk del som består av enkeltfag, fag­
områder eller arbeidsområder som omfatter sen­
trale obligatoriske fag i grunnskolen. En valgfri del
som kan bestå av andre enkeltfag, fagområde eller
arbeidsområder som er relevante for undervisning
i grunnskolen.
d) Fagdidaktikk
4. Faglærerutdanning skal omfatte:
a) Pedagogikk
b) Praksisopplæring
c) Ett eller flere enkeltfag eller fagområder
d) Fagdidaktikk
5. Yrkesfaglærerutdanning skal omfatte:
a) Pedagogikk
b) Praksisopplæring
c) Yrkesfag og yrkesfagområde
d) Yrkesdidaktikk
6. Praktisk­pedagogisk utdanning skal omfatte:
a) Pedagogikk
b) Praksisopplæring
c) Fag­ eller yrkesdidaktikk
§ 54c. Skikkethet for læreryrket
1. I utdanning som nevnt i § 54b skal institusjonen vurde­
re om den enkelte student er skikket for læreryrket.
Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.
2. Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at stu­
denten er vurdert som skikket for læreryrket.
3. Styret selv kan etter innstilling fra en egen skikket­
hetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for lærer­
yrket. Student som ikke er skikket for læreryrket, kan
utestenges fra studiet.
4. Vedtak om at en student ikke er skikket og om ute­
stengning, treffes med minst to tredels flertall. Vedtak
kan påklages av studenten etter reglene i forvaltnings­
loven. Departementet er klageinstans.
5. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller
annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda.
Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen.
6. Reglene i § 43 gjelder tilsvarende.
7. Departementet gir nærmere regler om skikket­
hetsvurderingen.
IV.
Endringene trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­
stemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (8) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har
antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (EØS­tilpasning) (Besl. O. nr. 1 (1998­99))
2. lov om endring i straffelova m.m. (gjennomføring
og samtykke til ratifikasjon av OECD­konvensjo­
nen 21. november 1997 om motarbeiding av
bestikking av utanlandske offentlege tenestemenn i
internasjonale forretningshøve) (Besl. O. nr. 2
(1998­99))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (9) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (EØS­tilpasning) (Besl. O. nr. 1 (1998­99))
­ er sanksjonert under 30. oktober 1998
Samr.: Nr. 1 og 2 vert lagde ved protokollen.
3. (10) Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvå­
kingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven)
(Ot.prp. nr. 6 (1998­99))
Samr.: Vert send justiskomiteen.

5. nov. -- Referat
Trykt 4/12 1998
1998
16
4. (11) Svenn Evensen, 3482 Tofte, sender skriv datert
3. juni 1998 og 5. oktober 1998 med begjæring om til­
tale for riksrett mot statsråd Dagfinn Høybråten fordi
statsråden er blitt gjort kjent med feilbehandling i psy­
kiatrien.
Samr.: Vert lagt bort.
Møtet slutt kl. 15.25.