M�te mandag den 15. juni 2009 kl. 15.25 President: B e r i t B r � r b y D a g s o r d e n (nr. 50): 1. Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningskomi� teen om lov om voksenoppl�ring (voksenoppl�rings� loven) (Innst. O. nr. 114 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 87 (2008--2009)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomf�ring av de privat� rettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF) (Innst. O. nr. 124 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 94 (2008--2009)) 3. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i barnevernloven (Innst. O. nr. 121 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 69 (2008--2009)) 4. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) (Innst. O. nr. 130 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 96 (2008--2009)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (gjennomf�ring av revisjonsdirektivet) (Innst. O. nr. 101 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 78 (2008--2009)) 6. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endrin� ger i finansieringsvirksomhetsloven, b�rsloven, ver� dipapirregisterloven, verdipapirhandelloven mv. (eier� skap i finansinstitusjoner og i infrastrukturforetak p� verdipapiromr�det) (Innst. O. nr. 108 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 80 (2008--2009)) 7. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) (Innst. O. nr. 118 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 82 (2008--2009)) 8. Innstilling fra finanskomiteen om lov om merverdiav� gift (merverdiavgiftsloven) (Innst. O. nr. 120 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 76 (2008--2009)) 9. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringar i skatte� og avgiftslovgivinga mv. (Innst. O. nr. 125 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 95 (2008--2009)) 10. Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om lov om endringer i allmenngj�ringsloven m.m. (solidaransvar mv.) (Innst. O. nr. 131 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 88 (2008--2009)) 11. Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 119 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 97 (2008--2009)) 12. Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om lov om endring i lov 29. april 2005 nr. 21 om suppleran� de st�nad til personar med kort butid i Noreg (�kning av st�nadssatsene) (Innst. O. nr. 129 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 99 (2008--2009)) 13. Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om lov om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (Innst. O. nr. 126 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 100 (2008--2009)) 14. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i helsepersonelloven (opphevelse av adgan� gen til � delegere spesialistgodkjenningsmyndighet til private yrkesorganisasjoner) (Innst. O. nr. 122 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 83 (2008--2009)) 15. Innstilling fr� helse� og omsorgskomiteen om lov om endringar i helsepersonelloven m.m. (oppf�lging av born som p�r�rande) (Innst. O. nr. 123 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 84 (2008--2009)) 16. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i apotekloven (Innst. O. nr. 133 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 91 (2008--2009)) 17. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ord� ning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre E�S�land (Innst. O. nr. 134 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 92 (2008--2009)) 18. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om forklaringsplikt mv. for utvalg som skal unders�ke for� hold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv (Innst. O. nr. 132 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 90 (2008--2009)) 19. Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om lovendring i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Innst. O. nr. 127 (2008--2009)) 20. Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsord� ning for stortingsrepresentanter (Innst. O. nr. 128 (2008--2009)) 21. Referat Dessuten forel� f�lgende t i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 51): 1. Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om repre� sentantlovforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd� loven) (Innst. O. nr. 135 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:111 (2008--2009)) 15. juni -- Dagsorden 879 2009 S t a t s r � d B � r d Ve g a r S o l h j e l l overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Presidenten vil foresl� at Odelstinget be� handler tilleggsdagsordenen etter sak nr. 20 p� den ordi� n�re dagsordenen. -- Ingen innvendinger er framkommet mot dette forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 [15:26:45] Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningskomite� en om lov om voksenoppl�ring (voksenoppl�ringsloven) (Innst. O. nr. 114 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 87 (2008-- 2009)) Presidenten: Etter �nske fra kirke�, utdannings� og forskningskomiteen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Freddy de Ruiter (A) [15:27:45] (ordf�rer for saken): F�rst vil jeg takke for et godt samarbeid med komiteen i denne saken. Gjennom en god prosess har vi stort sett kommet til enighet. Jeg vil derfor i dette innlegget fokusere p� hva vi er enige om. Den nye voksenoppl�ringsloven som vi behandler her i dag, skal erstatte gjeldende lov fra 1976. Mye har endret seg siden den gang, og behovet for et ny oppdatert lov er s� absolutt til stede. Den nye loven vil omfatte studieforbund, nettskoler og enkelte av de s�kalte 6A�skolene, det vil si de av dem som ikke passer inn i privatskole� eller fagskoleomr�det. Ved � f� en ny og oppdatert lov gir man ogs� aner� kjennelse til det viktige arbeidet for voksnes l�ring som studieforbund, nettskoler og 6A�skoler bidrar til. Livslang l�ring og voksnes l�ring har heldigvis f�tt �kt fokus de siste �rene. Behovene er store og tanken er bl.a. at studie� forbund skal kunne spille en enda mer sentral rolle i � �ke kompetansen hos voksne i �rene som kommer. Komiteen har som sagt jobbet godt med loven og gjort noen endringer med bakgrunn i de signaler som er kommet inn fra akt�rene p� dette omr�det. Jeg vil n� kort redegj�re for de forslag som en sam� let komit� eller et flertall i komiteen st�r bak. N�r det gjelder � 6 nytt femte ledd, er alle i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, med p� f�lgende tillegg: �Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer.� Grunnen til at et flertall �nsker denne presiseringen i loven, er at det i dag gis st�tte til studieforbund fra en� kelte fylkeskommuner og kommuner. Det er vi selvf�lge� lig positive til, i tillegg til at loven fra 1976 ogs� peker p� muligheter for lokal medvirkning. En enstemmig komit� foresl�r ogs� endringer i �� 17, 18, 23 og 24. Alle de paragrafene omhandler 6A�skolene, og endringene omhandler i stikkordsform en viss mulig� het til kj�p av oppl�ringstjenester, skolenes mulighet til � definere sitt eget verdigrunnlag, adgang til betaling utover gratisprinsippet og krav til elevtall. Jon J�ger G�svatn (FrP) [15:30:40]: Det er i realite� ten ikke mye igjen av den gamle voksenoppl�ringsloven fra 1976. Da den ble vedtatt i sin tid, var den unik i ver� denssammenheng, men etter hvert har mye av det loven regulerte, blitt tatt inn i andre lover. Tron�utvalget har g�tt gjennom studieforbundenes rolle og avgav sin innstilling h�sten 2007. Vi er tilfreds med at mye av det utvalget fore� slo, er blitt fulgt opp i forslaget til ny voksenoppl�rings� lov. Vi er ogs� forn�yde med at navnet p� loven videre� f�res, da vi mener at det er det mest dekkende for lovens innhold. For Fremskrittspartiet er voksenoppl�ring en viktig del av begrepet livslang l�ring. I budsjettsammenheng er vi opptatt av � prioritere kompetansegivende utdanning og ogs� det � mestre det � ha eller f� en funksjonshemning, og vi stiller oss positive til oppl�ringstilbud rettet spesielt mot pensjonister. Her mener vi de organisasjonene som dekkes av denne loven, har en viktig funksjon. Det er betenkelig at det i s� stor grad legges opp til forskriftsfesting av viktige deler av rammebetingelsene in� nenfor voksenoppl�ringsfeltet. Det betyr i praksis at ve� sentlige deler av bestemmelsene ikke vil bli behandlet i Stortinget. Selv om vi har en flertallsregjering, og oppo� sisjonen i mange tilfeller opplever at sakene er ferdig tyg� get og ford�yd f�r de kommer til Stortinget, er det gjer� ne i brytningen mellom de ulike politiske partier en kan finne de gode l�sningene. Dette ser vi ikke minst i denne aktuelle saken, hvor det er en samlet komit� som innstil� ler p� flere endringer i loven i forhold til forslaget fra Regjeringen. Det er imidlertid ett av disse endringsforslagene som Fremskrittspartiet ikke har gitt sin tilslutning til, som saks� ordf�rer nevnte, og la meg kommentere det med en gang. Det gjelder om kommuner og fylkeskommuner skal kunne gi tilskudd til studieforbund. Sett med v�re �yne er vi for� n�yde med at det ikke legges lovmessige f�ringer som forplikter kommunene til � gi tilskudd. Dette har med lo� kalt selvstyre � gj�re. Vi har merket oss at de �vrige par� tiene synes det er viktig � ha med i loven at kommune� ne kan gi tilskudd. Med respekt � melde synes vi dette er helt un�dvendig. Kommunene disponerer s�kalte frie mid� ler, og hvis de har �nske om � gi tilskudd til voksenopp� l�ringsinstitusjoner, st�r de uansett fritt til � gj�re det. Vi har mer enn nok av lover og regler i dette samfunnet, og det er ikke alt som kan sies, som b�r sies i lovs form. Retten studieforbundene har til gratis bruk av undervis� ningslokaler, videref�res i denne loven. Fremskrittspartiet st�tter retten og prinsippet, men vil understreke at vi her er 15. juni -- Voksenoppl�ringsloven 880 2009 inne p� at ett forvaltningsorgan p�legger ett annet en opp� gave som de utgangspunktet ikke f�r finansiert. Bruken av lokaler medf�rer en kapitalkostnad for kommunene n�r det gjelder bygningsmasse og utstyr. I tillegg kan det v�re snakk om vesentlige personalkostnader til b�de vaktmes� ter og renhold utenfor den kjernetiden hvor det offentlige har sin virksomhet. Vi har derfor bedt om at departemen� tet ser grundig p� denne problematikken n�r forskriftene skal utarbeides, og vi forutsetter at man i departementet er sv�rt lydh�r overfor dem som f�r denne utfordringen i fanget, nemlig kommunene. Det er som kjent den som har skoen p�, som kjenner hvor den trykker. Fremskrittspartiet er videre forn�yd med vektleggingen av nettskolene og den viktige rollen de har i voksenopp� l�ringssegmentet. Vi er av den oppfatning at nettskolene vil f� en stadig st�rre betydning p� alle undervisningsni� v�, spesielt i et land som Norge, b�de for � kunne h�yne kvaliteten p� undervisningen og for � kunne sette den inn i et livslangt l�ringsperspektiv. De s�kalte 6A�skolene som ikke finner sin plass innen� for fagskoleloven eller privatskoleloven, skal f� sin plass i denne lovens kapittel 4. Disse skolene er i stor grad uten paralleller i den offentlige skolen, og det er viktig at de f�r mulighet til � beholde sin s�regenhet. Vi ser ogs� viktig� heten av at loven �pner opp for kj�p av oppl�ringstjenes� ter, noe som kan v�re form�lstjenlig i en del tilfeller. Det er videre viktig at skolene ikke er bundet av gratisprin� sippet, selv om de ikke har anledning til � ta utbytte. For disse skolene inng�r ofte studieturer og ekskursjoner som en del av undervisningen. Dette er kjent for elevene f�r de begynner p� skolen, og det kan da ikke legges lovmessig hinder for at elevene ogs� betaler for dette. Ett forhold som vi ikke har tatt opp i merknadene til denne saken, er det trekket i tilskudd som en del skoler f�r som f�lge av lengre utenlandsopphold for elevene. Vi har tidligere i denne sal understreket viktigheten og det po� sitive med tanke p� internasjonalisering av utdanningen. Den praksisl�ring disse elevene f�r gjennom utenlands� opphold, med innsyn i andre kulturer i bl.a. bistandsland, mener vi i seg selv inneholder positive l�ringselementer. Det paradoksale er at dette, med dagens ordning, f�rer til et vesentlig trekk i det offentlige tilskuddet. Ved behand� lingen av revidert til fredag vil derfor Fremskrittspartiet fremme et forslag om � be Regjeringen gjennomg� ord� ningen med trekk i tilskudd for disse skolene p� nytt. Vi h�per selvsagt at vi f�r de andre partienes tilslutning til det forslaget. Ellers er vi glade for at en samlet komit� har tilpasset kravet om elevtall i � 24 mer til virkelighetens verden. Dagrun Eriksen (KrF) [15:35:26]: Lovproposisjonen vi behandler i dag, omhandler som sagt b�de studiefor� bund, nettskoler og de tidligere 6A�skolene, som alle er deler av voksenoppl�ringen. Det er stort sett en samlet komit� som st�r bak innstillingen. N�r det gjelder studieforbundene, er jeg glad for den endringen som gj�res knyttet til at det fortsatt b�r v�re en regional forankring. Dette har studieforbundene selv v�rt opptatt av � f� gjennomslag for, og Kristelig Folkeparti er forn�yd med at dette n� blir gjennomf�rt. I tillegg foresl�r Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre, � opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene, i tr�d med Tron�utvalgets anbefalinger. Gjennom en slik pott knyt� tet til studieforbundene, framheves l�ringsperspektivet og verdien av � bygge kulturell kompetanse i befolkningen. En slik tilskuddsordning vil kunne fange opp andre akti� viteter og oppl�ringsrelaterte tiltak som ikke omfattes av dagens ordninger. S� til 6A�skolene: I privatskoleforliket var det enighet om at de s�kalte 6A�skolene skulle flyttes over i en ny lov. Regjeringen la fram et forslag som hadde noen punkter som trengte � bli rettet opp, og det meste av dette er n� rettet opp. Jeg vil gi honn�r til saksordf�rer for � ha v�rt b�de god, konstruktiv og l�sningsorientert i dialogen for � f� dette til. Vi har f�tt til endringer p� flere omr�der. Skolene vil n� kunne kj�pe oppl�ringstjenester til mindre undervisningsoppdrag som skolen ikke har i sin faste l�rerportef�lje. Det kan bl.a. dreie seg om spesialis� ter og fagfolk p� spesielle omr�der i kortere perioder. Skolenes ulike preg vil bli anerkjent og avspeilet i loven. Skolen vil selv f� rett til � definere sitt eget verdi� grunnlag. Et slikt definert verdigrunnlag vil ogs� f� kon� sekvenser for skolenes drift, ansettelser og utforming av l�replaner osv. I og med at utdanningen ikke er en del av grunnopp� l�ringen, er det en viktig presisering at skolene ikke vil v�re bundet av gratisprinsippet, selv om de er bundet av nonprofittregler. Skolene vil n� kunne kreve betaling av elevene for studieturer og utgifter til prosjekter som inn� g�r i oppl�ringen, og som er gjort kjent for s�kerne til skolene p� forh�nd. Dette medf�rer ogs� at henvisning til privatskoleloven, hvor det heter at �dersom ein skole har f�rre enn 15 elevar tre skole�r i samanheng, fell godkjen� ninga bort�, endres. Dette er et for strengt krav for 6A� skolene, og derfor settes det gjennom det vi behandler i dag, en grense p� ti elever de siste tre �r i sammenheng. Til sist presiseres det at normalsatsen for tilskudd fast� settes slik at de f�lger visse programomr�der i videre� g�ende oppl�ring, f.eks. studieforberedende og musikkut� danning i VGO. Dette er viktige endringer for skoleslaget som vi er veldig forn�yde med, og som ikke minst skolene selv er forn�yde med. Det er to momenter jeg har lyst til � understreke i til� legg. Det f�rste g�r p� annen virksomhet. Vi mener det ville v�rt hensiktsmessig � la skolene f� utnytte de res� sursene de r�r over, p� en best mulig m�te. Dette gjelder eiendom og bygninger, men ogs� kunnskap og ferdighe� ter. Derfor b�r det gis et fast unntak med mulighet for � ha korte kurs, som en lovlig virksomhet i skolen og utleie av skolens lokaler/internat uten � skille det ut som et eget rettssubjekt. Det andre gjelder godkjenningsordningen. I dag heter det at nye skoler kan godkjennes etter en �samlet vurde� ring�. Jeg vil bare understreke det vi ble enige om i forli� ket til privatskoleloven, at s�knader som oppfyller grunn� leggende krav, normalt b�r godkjennes. Dermed �nsker jeg at dette ogs� skal v�re gjeldende for disse skolene. 15. juni -- Voksenoppl�ringsloven 881 2009 Denne stortingsperioden har p� dette omr�det v�rt pre� get av et historisk forlik om privatskoler mellom friskole� partiet Kristelig Folkeparti og de kanskje ikke fullt s� mye friskolepartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre� parti. Jeg sa den gang avtalen ble underskrevet, at varig� heten i forliket ville m�les opp mot hvordan skolene blir behandlet etter loven. Her er det nok dessverre fortsatt mye � g� p�. Det gjelder s�rlig fra Utdanningsdirektoratets side, som en nok av og til skulle tro levde litt i sin egen verden. Samtidig vil jeg si at jeg har opplevd departementets og statsr�dens vilje til � ordne opp i konkrete saker som god, og jeg vil p� denne m�ten takke for det. Jeg tar herved opp forslaget som st�r i innstillingen. Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsr�d B�rd Vegar Solhjell [15:40:17]: Eg merka meg med glede at det er stor einigheit i komiteen om dei sentrale elementa i lovforslaget. Studieforbunda har ein sentral plass b�de i det doku� mentet vi diskuterer i dag, og i samfunnet. Det var �g mykje av bakgrunnen for opprettinga av Tron�utvalet for nokre �r sidan. Ei av tilr�dingane fr� det utvalet var alts� � oppheva vaksenoppl�ringslova av 1976 og lage ei ny lov. Det vert f�resl�tt ei rekkje endringar her for studieforbun� da, bl.a. � lage ein ny tilskotsmodell for � kunne m�te ei ny tid. Vaksenoppl�ringslova av 1976 regulerer i tillegg til studieforbunda, dei frittst�ande fjernundervisningsinstitu� sjonane. Blant anna etter eit �nske fr� institusjonane vert namnet i lova endra til nettskular, og det vert gjort end� ringar overfor dei. Den nye lova omfattar �g skular som tidlegare har vore omtalte som kapittel 6A�skular. Dei f�r no ei lovmessig forankring og f�r med seg det statlege til� skotet sitt. Dei kjem inn under den nye lova utan at dei m� s�kje p� nytt. Under arbeidet med forslaget til ny lov har departe� mentet hatt god dialog med dei milj�a lova vil gjelde for, og vi har f�tt gode og tenlege innspel i h�yringsrunden. Eg har �g registrert at det har vore ein god prosess i ko� miteen under arbeidet med dette lovforslaget. N�r vi no skal utarbeide forskrifter til den nye lova, vil vi p� same m�ten leggje vekt p� kontakten med sentrale akt�rar p� dette feltet framover. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 923) S a k n r . 2 [15:42:05] Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomf�ring av de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF) (Innst. O. nr. 124 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 94 (2008--2009)) Ingrid Hegg� (A) [15:42:36] (ordf�rar for saka): Det er ein samla komit� -- men med litt ulik entusiasme, vil eg seia -- som st�ttar gjennomf�ringa av betalingsdirekti� vet i norsk rett. Ogs� sp�rsm�let om misbruk av konto og betalingsinstrument og reguleringar av tilfelle der kunden sj�lv gjer feil ved betalingsoverf�ring, vert handsama her, og endringane vert st�tta av komiteen. Direktivet styrkjer i det store og heile forbrukarane sine rettar. Fleirtalet meiner direktivet i utgangspunktet er eit full� harmoniseringsdirektiv, men at det gjev rom for nasjonale s�rreglar p� enkelte omr�de. Dette handlingsrommet har Regjeringa nytta seg av, bl.a. n�r det gjeld behandlingstid. Direktivet legg opp til eit anna system enn kva Noreg har i dag, der det er nullfloat. Noreg har oppgjer mellom betalingsinstitusjonane, f.eks. DnB NOR og Sparebanken NOR som utgangspunkt, medan direktivet har utgangs� punkt i betalar og mottakar. Direktivet legg ikkje opp til dette nullfloatsystemet, som b�de Sparebankforeningen og Finansn�ringens Hovedorganisasjon st�ttar fullhjarta. Di� rektivet legg opp til ein dags float, noko som vil gje store ekstra inntekter til finansn�ringa, p� kundane sin kostnad. Sidan b�de Sparebankforeninga og Finansn�ringas Hovudorganisasjon ikkje �nskjer endring i floatreglane for overf�ringar innanlands, reknar fleirtalet med at dei vil greia � finna tenlege l�ysingar p� problemet. Likevel har vi stor forst�ing for at ein kan trenga litt omr�mingstid for � tilpassa seg nye reglar, og at tida fram til 1. november 2009 vert i knappaste laget. Derfor har vi lagt inn over� gangsreglar i tr�d med direktivet for papirbaserte tenester til 2012. Eksemplet som oftast vert nytta p� kva for konsekven� sar nullfloatreglar kan ha for kundar, er betaling av hus� forsikring. Siste dagen for det siste varslet vert kunden friteken for ansvaret ved � levera giroen i banken. Det same gjeld betaling i nettbank, men der vil det ikkje verta problem med nye reglar. Brenn huset om natta, er det forsikringsselskapet sitt ansvar s� lenge ein har levert giroen i banken. Med nye reglar vil det verte sett �cut�off time�, gjerne f�r banken si stengjetid, og kunden er ikkje friteken for ansvar. Brenn det om natta, er det kunden sitt problem. Til det har eg to kommentarar. Den f�rste er: Finst det verkeleg bankar i Noreg i dag som ikkje har ein PC? Den andre er: Kor mange slike tilfelle er det i l�pet av eit �r? Svaret p� den f�rste er sj�lvsagt at alle bankane har PC, og kan s�leis puncha inn alle opplysningane akkurat slik som n�r vi betalar i nettbank, og kunden er dermed fri ansvaret. Det andre er at det er sv�rt f� tilfelle. Eldre vert ofte brukte som eksempel p� at dei likar � levere i banken og brukar ikkje nettbank. Dei fleste eldre leverer inn giroar i god tid f�r forfall. Det er i alle fall mi erfaring. S� vert jo dette ein konkurranse mellom bankane om kven som tek best vare p� ogs� dei eldre kundane som f�retrekkjer papirbaserte tenester. Problemet oppst�r n�r bedrifter leverer bunkevis med giroar rett f�r stengetid. I dag vert desse sende til BBS for handsaming, og d� er ein ogs� avhengig av post� gangen. Problemet vil truleg vera st�rst for sm� bankar, s� derfor gjev vi, som sagt, overgangsreglar til 2012. 15. juni -- Endringer i finansavtaleloven mv. 882 2009 Komiteen har ogs� i ulikt spr�kval bedt om at viss det i ettertid viser seg at direktivet skal tolkast annleis, s� m� ein koma attende til Stortignet med dette p� eigna m�te. Styrking av rettane til forbrukaren handlar det �g om n�r ein st�ttar at ein g�r fr� to vekers varsling til to m� naders varsling ved nedsetjing av renta p� innskot. Spa� rebankforeningen og Finansn�ringens Hovedorganisasjon seier at bankane truleg vil tilpassa seg og finna andre l�y� singar. Eg nemner til og med l�gre rente for � ta h�gd for forlenga varslingstid eller forskjellige referanserenter. Forskjellige referanserenter vil gjera det vanskeleg for kunden � samanlikna dei forskjellige tilboda. Ein samla komit� har s�pass tru p� finansn�ringa at vi trur at dei �nskjer at kundane skal kunna samanlikna produkta, og at dette dermed ikkje vil skje. Ogs� opplysingsplikta f�r av� taleinng�else vert utvida, og det vert ei samordning med opplysingskrav etter angrerettslova ved fjernsalstilfella. Feil ved overf�ring i nettbank vert handsama her, og det er to hovudpunkt ein b�r merka seg. Det f�rste er at banka� ne har ansvar for at nettbankane har forsvarleg sikkerheit, elles er bankane sj�lve ansvarlege for feil. Det andre er at maksimalt ansvar for kunden er sett til 12 000 kr. Det er viktig � f� p� plass reguleringar for dei tilfella der kunden sj�lv gjer feil ved overf�ring. Komiteen har merka seg innspela fr� b�de Sparebank� foreningen og Finansn�ringens Hovedorganisasjon, men vil �g visa til at desse var representerte i arbeidsgruppa som kom med framlegget som danna grunnlaget for dei endringane vi handsamar her i dag. Innspela er ogs� komne i h�yringsrunden. Heilt til slutt vil eg peika p� at det er kome inn eit feil ord under komiteens merknad p� side 13, andre ko� lonne, 8. avsnitt, f�rste setning. Ordet �dugeleg� skal vera �eigna�. Nokon har vore vel ivrig i nynorsk rettskriving her. Slutten av setninga vert s�leis ... �komme attende til Stortinget med dette p� eigna m�te� -- ikkje p� dugeleg m�te. Presidenten: Presidenten regner med at det blir rettet opp i innstillingen. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 927) S a k n r . 3 [15:48:20] Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i barnevernloven (Innst. O. nr. 121 (2008-- 2009), jf. Ot.prp. nr. 69 (2008--2009)) Presidenten: Etter �nske fra familie� og kulturkomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordf�reren, 5 minutter til de �vrige gruppene og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Det blir videre foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Karin S. Woldseth (FrP) [15:49:19] (ordf�rer for saken): Vi skal i dag behandle endringer i barnevernslo� ven. Mange av endringene er sv�rt viktige og sv�rt n�d� vendige. Som saksordf�rer vil jeg understreke at mange av de endringene som er foresl�tt fra Regjeringen, st�r det en samlet komit� bak. P� et par punkter er vi ikke enige i Regjeringens forslag til endringer, og disse vil jeg komme tilbake til. Til slutt vil jeg ogs� si litt -- hvis tiden strekker til -- om forslaget som Fremskrittspartiet st�r alene om. Det er en samlet komit� som mener det er grunnleg� gende for ethvert barn som vokser opp i Norge, at de f�r n�dvendig beskyttelse og omsorg. Det klare utgangspunk� tet er at dette er foreldrenes plikt. Der hvor foreldrene av en eller annen grunn ikke er i stand til � gi sine barn den n�dvendige kj�rlighet og omsorg, m� det offentlige inn, enten som en veileder og tilrettelegger for familien, eller ogs� overta omsorgen i de tilfeller hvor det er n�dvendig. Barnevernsloven er fundert p� det minste inngreps prin� sipp, noe som betyr at tiltak f�rst og fremst skal settes i verk for barnet og familien i hjemmet. Det er en samlet komit� som slutter seg til forslaget fra Regjeringen om � evaluere tiltaksplaner for hjelpetil� tak. Det skal ikke v�re nok at man lager en tiltaksplan og ikke f�lger den opp. N�r man setter inn tiltak for barnet i hjemmet, kan det skje at tiltakene ikke har den tilsiktede virkningen. Da er det viktig � fange opp dette, slik at man kan tilby barnet og familien tiltak som faktisk kan bedre barnets situasjon. I mange tilfeller har vi erfart at tiltaks� planene er lagt, og s� evalueres de ikke fordi man er i den tro at dette fungerer godt. Derfor er en samlet komit� glad for at en evaluering n� blir nedfelt i loven. Komiteen st�tter ogs� Regjeringens forslag om � inn� f�re kommunal plikt til � begrunne hvorfor ungdom som har hatt hjelp av barnevernet, ikke lenger skal motta hjelp etter fylte 18 �r. Komiteen er kjent med at noen ungdom� mer m�ter vanskeligheter ved overgangen mellom det � v�re under offentlig omsorg og det � f� et selvstendig liv. Noen kommuner med et trangt barnevernsbudsjett flytter ungdom over p� sosialhjelpsbudsjettet og mener dermed at man er kvitt en utgiftspost. Slik skal det ikke v�re. Disse ungdommene kan n�r de fyller 18 �r f�le seg som fuglen som flyr ut av buret, men virkeligheten kan komme br�tt, og da st�r de totalt uforberedt til � m�te den virkelige hverdagen. En samlet komit� mener at dette er helt uakseptabelt. Har det offentlige tatt p� seg ansvaret for � fostre opp et barn, s� slutter ikke det br�tt fordi om barnet blir 18 �r. Man m� hjelpe og veilede ungdommen til � st� p� egne ben, og til � skape seg sin egen framtid. S� n�r kommu� nene heretter gir en ungdom over 18 �r et avslag, skal det begrunnes, slik at ungdommen har en mulighet til � anke avslaget. Vi i opposisjonen viser til at vi tidligere har fremmet forslag om en samordning mellom barneverns� tjenesten og sosialtjenesten som setter fokus nettopp p� rettigheter, ansvarsomr�der og tiltaksplaner. 15. juni -- Endringer i barnevernsloven 883 2009 Komiteen slutter seg ogs� samlet til Regjeringens for� slag om en individuell plan i barnevernet. En individuell plan for barn betyr et formalisert samarbeid mellom bar� nevernstjenesten og andre tjenester, som f.eks. barnepsy� kiatri, leger m.m. Det kan oppfattes som en premiss for at barnet skal ha en individuell plan at barnet skal ha et lang� varig tilbud fra barnevernet, og at omsorgen er overtatt av det offentlige. Dette er opposisjonen skeptisk til. Et barn kan ha opplevd sv�rt traumatiske ting i livet sitt selv om det kun har et kortvarig tilbud fra barnevernet. Opposisjo� nen mener at alle barn som har behov for det, skal ha en individuell plan, noe som kan resultere i at de fleste barn der barnevernet er inne, kan ha behov for dette. Et tids� aspekt i denne sammenheng synes ikke opposisjonen er n�dvendig. Komiteen slutter seg ogs� samlet til Regjeringens for� slag om � lovregulere sentrene for foreldre og barn, og at tilsynsansvaret blir tydeliggjort i loven. Komiteen er ogs� glad for at man n� flytter det over� ordnede tilsynet med barnevernet til Statens helsetilsyn. Fremdeles kan de ulike ansvarsforholdene virke litt uav� klarte, og det er viktig at ansvaret ikke pulveriseres slik at ingen i realiteten har noe ansvar i det hele tatt. Men dette er komiteen trygg p� at man i Regjeringen vil finne klare retningslinjer p�. Fremskrittspartiet har ved flere anlednin� ger fremmet forslag om et fritt og uavhengig barneverns� tilsyn. Vi ser at dette er et steg i riktig retning og st�tter derfor forslaget. S� langt er vi alle enige. Men s� kommer noen endringer som er sv�rt kon� troversielle, og som er vanskelige, hvor opposisjonen har valgt � g� imot forslag fra Regjeringen. La meg ta det f�rste f�rst. Det handler om � 4�21 om presisering av krite� riene for tilbakef�ring etter omsorgsovertakelse. Opposi� sjonen har her en ulik tiln�rming. Jeg antar at de andre par� tiene vil redegj�re for sine synspunkter, s� jeg vil snakke om Fremskrittspartiets standpunkt. Vi vil p� det sterkeste advare mot en slik lovendring. Fremskrittspatiet er av den oppfatning at man skal v�re sv�rt varsom med � hindre tilbakef�ring av barn til bio� logiske foreldre n�r disse har kommet over en vanske� lig livssituasjon. Dessverre kjenner jeg til flere konkrete eksempler p� at barn fortsatt har blitt hos fosterforeldrene, selv n�r biologiske foreldre har kommet seg over en psy� kisk kneik. Slik skal det ikke v�re. Vi vil ogs� vise til flere dommer fra H�yesterett der man har lagt til grunn at barn b�r vokse opp hos sine biologiske foreldre. N�r slike saker bygger p� skj�nnsmessige vurderinger, kan det hende at den enkelte saksbehandler som skal vurdere tilbakef�ring til biologiske foreldre, har et tettere og n�rmere samar� beid med fosterforeldrene og av den grunn gj�r vurderin� gene p� feil grunnlag. Vi er ogs� kjent med saker der det har g�tt s� prestisje i saken at biologiske foreldre har m�t� tet g� rettens vei for � f� barnet tilbakef�rt. Dette tryg� ger ikke rettssikkerheten verken til barnet eller til de bio� logiske foreldrene. Slik Fremskrittspartiet ser det, bryter dette ogs� med det minste inngreps prinsipp. Videre vil jeg vise til hva Advokatforeningen skriver i sitt h�ringssvar, hvor de peker p� at ved at man n� skjer� per tilbakef�ringsreglene, vil dette kunne v�re i strid med de europeiske menneskerettighetene. Ogs� fylkesnemnda i Oslo og Akershus har en viktig p�peking i denne forbin� delse, nemlig at det i sv�rt liten grad gis medhold til pri� vate parter. I 11 av 13 saker fikk ikke foreldrene medhold i sak om tilbakef�ring. Fremskrittspartiet kan ikke st�tte noe som kan bryte med menneskerettighetene eller med barnekonvensjonen. Fremskrittspartiet har ved en rekke anledninger frem� met forslag om � avvikle fylkesnemndene. Vi mener at det ordin�re rettsapparatet b�r h�ndtere omsorgsovertakelses� sakene. Derfor fremmer vi dette forslaget nok en gang. Det bringer meg over p� det neste punktet der opposisjo� nen ikke st�tter Regjeringens forslag, nemlig �kt brukt av adopsjon som barnevernstiltak. Dette er vanskelig, og det gj�r meg skremt at man kan fremme et slikt forslag og begrunne det p� den m�ten som statsr�den gj�r. La meg forklare: Regjeringen �nsker alts� � �pne for � �ke bruken av adopsjon som tiltak i barnever� net, og statsr�den svarer p� et sp�rsm�l fra undertegnede p� f�lgende m�te: �Siden departementets forslag i proposisjonene ikke dreier seg om sp�rsm�let om det skal �pnes ad� gang for adopsjon uten foredrenes samtykke, men gjel� der et sp�rsm�l om � endre praksis innenfor gjeldende barnevernlov, ans� departementet det ikke n�dvendig � vise til denne konvensjonen i proposisjonen.� Konvensjonen man viser til, er den nylig revider� te adopsjonskonvensjonen fra Europar�det. S� vidt Frem� skrittspartiet kan se, fratar man foreldrene omsorgen, ofte imot foreldrenes samtykke, for s� � adoptere barnet bort, og begrunner det med at n� er det det offentlige som har omsorgen, og dermed gis det ogs� mulighet for � adopte� re barnet bort. Da er det jo i mange tilfeller mot foreldre� nes �nske og samtykke. Dette betrakter Fremskrittspartiet som et av de groveste overgrep av alle. Staten tar et barn og gir det til noen andre. Hvilke garantier har det offentlige for at barnet faktisk f�r det bedre, n�r vi vet hvilke sterke b�nd det er mellom biologiske foreldre og barn? Hvordan kan det offentlige v�re sikker p� at de biologiske foreldrene aldri kommer seg ut av de problemene de har? At flertallet velger � se bort fra artikkel 9 i FNs barnekonvensjon som omhandler beskyttelse mot at barn blir skilt fra foreldrene, f�r st� for deres regning, men dette kan ikke Fremskrittspartiet st�t� te. Adopsjon er ingen reversibel handling og b�r derfor brukes sv�rt forsiktig. Fremskrittspartiet er sv�rt redd for at � �pne for bruk av adopsjon som et tiltak i barnevernet faktisk kan bidra til at det offentlige overtar omsorgen for yngre barn, uten kanskje � ha pr�vd alle de n�dvendige tiltak i hjemmet f�rst. Det er en grunn til at man har adopsjonskonvensjonen i Europa. Grunnen er at i noen land tok det offentlige barn og solgte dem videre til adopsjon i andre land. Vi m� s�rge for at slikt ikke kan skje -- jeg sier ikke at det skjer, men det m� ikke gis mulighet for at dette kan skje -- og at dette ikke gir noen mulighet til � omg� ulike regler og konvensjoner, ved � bruke argumenter som statsr�den gj�r. 15. juni -- Endringer i barnevernsloven 884 2009 Fremskrittspartiet mener at dette er et overgrep mot barn og foreldre, og h�per at dette forslaget kan pr�ves for Menneskerettighetsdomstolen. Vi mener at dette lov� forslaget i tillegg til � bryte med adopsjonskonvensjonen ogs� bryter med barnekonvensjonens artikler 7, 8, 9 og 16. Vi er prinsipielt uenig i denne saken, og det blir ikke bedre n�r man leser i proposisjonen at hvis flere adopte� rer fosterbarn, vil dette bidra til � f� kostnadene i barne� vernet ned. Jeg kan ikke st�tte slike uttalelser. Alle barn i Norge skal f�le seg trygge og s� langt som det er mulig, ha det bra, og da betyr ikke penger noen ting. Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp det forslaget hun refererte til. Det er n� igjen et halvt minutt av formiddagens m�tetid. Det betyr at m�tet heves n�, og nytt m�te settes kl. 18. M�tet hevet kl. 16.00. 15. juni -- Endringer i barnevernsloven 885 2009 M�te mandag den 15. juni 2009 kl. 18 President: B e r i t B r � r b y D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 50) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 3 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i barnevernloven (Innst. O. nr. 121 (2008-- 2009), jf. Ot.prp. nr. 69 (2008--2009)) Gunn Karin Gjul (A) [18:01:02]: Gjennom de forsla� gene til endringer i barnevernsloven som vi gj�r i kveld, vil barns rettigheter bli styrket. P� en rekke punkter vil barnevernet og andre offentlige myndigheter bli p�lagt en bedre oppf�lging av barna enn det som er tilfellet i dag. Barnevernstjenesten p�legges en plikt til � evaluere til� taksplaner og hjelpetiltak. Gjennom en slik evaluering vil man kunne vurdere om tiltakene er tilstrekkelig m�lrettet og f�rer til en bedre situasjon for barna. Dette og en rekke andre av forslagene f�r bred tilslutning i komiteen. Jeg vil derfor bruke tida mi p� de punktene hvor det er uenighet i komiteen. Flertallet i komiteen, best�ende av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, er enig i behovet for � skjerpe kravet for tilbakef�ring etter omsorgsovertakelse. Barne� vernsloven � 4�21 regulerer i dag n�r et vedtak om om� sorgsovertakelse skal oppheves. Grunnvilk�ret for opp� heving er at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, men det f�lger verken av forarbeidene eller lovbestem� melsene hvilke beviskrav som gjelder for vurdering av om foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Det er deri� mot antatt i juridisk teori at det kreves minst alminnelig sannsynlighetsovervekt. Flertallet er derfor enig med departementet i at man i loven b�r skjerpe kravene til en bred og grundig gjen� nomgang av ulike side ved saken n�r oppheving av ved� tak om omsorgsovertakelse skal vurderes. Det er barnets beste som m� veie sterkest n�r tilbakef�ring til biologiske foreldre eventuelt skal iverksettes. En unders�kelse av vedtak om tilbakef�ring fra 2003 viser at det sjelden ble brukt som et argument for � opprett� holde vedtak om omsorgsovertakelse, at barnet var s�rlig s�rbart eller hadde et s�rlig omsorgsbehov. Det ble hel� ler brukt som et st�tteargument i de tilfellene foreldrenes omsorgsevne likevel ikke var god nok. Arbeiderpartiet mener at barnets alder, graden av om� sorgsbehov og andre forhold som ang�r barnets spesielle situasjon, m� vektlegges tungt n�r man vurderer biologiske foreldres skikkethet og stabilitet. Flertallet i komiteen mener at dagens lovgivning tillater for stor usikkerhet med hensyn til foreldrenes omsorgsev� ne n�r barn tilbakef�res til hjemmet. Dette bidrar til fare for at vi faktisk f�rer barnet tilbake til en omsorgssitua� sjon som overhodet ikke er forsvarlig, og som kan v�re direkte negativ for barnet. Vi st�tter derfor forslaget om at det i loven b�r framg� hvilke beviskrav som stilles for � oppheve omsorgsovertakelsen, og at begrepet �overveien� de sannsynlig� skal anvendes som kriterium for at tilbake� f�ring av barn til biologisk familie skal anses forsvarlig. Det betyr at tilbakef�ring ikke skal skje dersom det er tvil om foreldre kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette er barn som i utgangspunktet er sv�rt s�rbare og som har opplevd ustabilitet og omsorgssvikt. Disse barna m� sk�nes mot � v�re pr�vekaniner for � bygge opp igjen �delagte familier. Dette vil ha som konsekvens at det biologiske prinsipp i noen grad nedprioriteres noe i forhold til det som er det aller viktigste, nemlig barns beste. Regjeringen foresl�r � justere praksis, slik at flere barn som trenger det, f�r muligheten til � bli adoptert. Barne� vernsloven � 4�20 gir i dag en hjemmel for fylkesnemn� da for barnevern og sosiale saker til � frata foreldre for� eldreansvaret og gi samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje. Flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Kriste� lig Folkeparti, st�tter forslaget om �kt bruk av adopsjon som barnevernstiltak. Vi vil poengtere at forslaget ikke dreier seg om en lovendring, men om � endre praksis slik at det blir mer bruk av adopsjon i tilfeller hvor det drei� er seg om langvarig fosterhjemsplassering, og hvor adop� sjon i slike tilfeller vil bidra til mer forutsigbare og trygge oppvekstrammer for barnet. Vi mener det er viktig � legge til rette for at flere saker blir fremmet og pr�vd for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. En forutsetning for at en sak om adopsjon blir behandlet av fylkesnemnda, er at barnevernstjenes� ten i kommunen mener at adopsjon vil v�re det beste for barnet. Samtykke til adopsjon vil f�rst skje etter en omfattende vurdering, hvor nettopp barnets beste skal veie tungt. Det m� regnes som sannsynlig at foreldrene ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet har f�tt slik til� knytning til mennesker og milj� der det befinner seg, at det etter en samlet vurdering kan f�re til alvorlige problemer for barnet � bli flyttet. Forskning viser at for enkelte barn kan adopsjon gi tryggere og bedre oppvekstvilk�r enn langvarig foster� hjemsplassering. Utenlandske unders�kelser konkluderer ogs� med at det g�r bedre med adoptivbarn enn med fosterbarn. Olemic Thommessen (H) [18:06:27]: Barnevern har i denne perioden v�rt et hett tema. Det er store utfordringer knyttet til barnevernet. Jeg vil likevel innledningsvis kreditere statsr�den for � ha vist vilje til handling, og for � virke troverdig i sitt en� gasjement i mange av de sp�rsm�lene som vi har slitt litt med. S�rlig m� jeg si at jeg er veldig forn�yd med at det n� er signalisert at man vil foreta en full gjennomgang av rettighetsforskriften for barn i institusjon. S� til saken i dag: Forslag til endringer i lovverket hva ang�r �kt bruk av Em. 15. juni -- Endringer i barnevernsloven 886 2009 adopsjon og tilbakef�rsel etter omsorgsovertakelse inne� b�rer i dag en utfordring i relativt f� tilfeller. Men dette er sv�rt viktige saker for dem det ang�r, og i disse sakene skal en v�re forsiktig med � tro at en har det endelige sva� ret p� hva som er riktig eller galt. Her blir det n�dvendig � s�ke en prinsipiell tiln�rming. H�yre mener at innf�ring av nye statlige retningslin� jer for � f� opp bruken av adopsjon som et barneverns� tiltak, er problematisk. Den begrunnelsen Regjeringen gir for sitt forslag, er at adopsjon kan gi tryggere rammer og mer forutsigbare oppvekstrammer enn langvarige foster� hjemplasseringer. Det kan det selvsagt, men noen absolutt sannhet er det jo ikke. Med langvarige fosterhjemplasseringer snakker vi om omplasseringer av barn f�r de har etablert n�re relasjoner til biologiske foreldre. Det er en svakhet at man ikke har et system for � registrere hvor mange barn under 18 �r som �rlig blir adoptert bort mot biologiske foreldres vilje, men det er grunn til � anta at tallet er meget lavt. Det fremg�r heller ikke av proposisjonen hvor mange som har s�kt om � f� adoptere uten at dette er blitt innvilget, og hvor det er grunn til � anta at dette kan ha bidratt til mindre forut� sigbarhet og utrygge rammer for barnet. Ei heller finner vi noe om hva som gj�r at det � v�re adoptivbarn frem� for det � v�re fosterbarn, er av stor betydning for barnet. Dette gj�r at vi er bekymret for at vi p� vegne av barnet med dette forslaget til ny instruks kan komme til � velge bort barnets biologiske foreldre. Dette er en utvikling hvor barnets rettssikkerhet svekkes. N�r det gjelder vurderingen av tilbakef�rsel etter en omsorgsovertakelse, er ogs� dette en sak hvor man igjen m� legge p� vektsk�len ulike argumenter som taler for eller mot innstramming i en skj�nnsvurdering. Regjeringen er enig i at det ved en omsorgsovertakelse skal v�re en al� minnelig sannsynlighetsovervekt, men mener alts� at det skal v�re strengere kriterier for avgj�relse om tilbakef�r� sel. Dette er betenkelig, noe som ogs� p�pekes i h�ringen. Det som har avgj�rende vekt for oss, er at vi der det her� sker betydelig usikkerhet, har et lite antall barn. Vi mener at vi i disse tilfellene skal la tvilen komme foreldrene til gode, men at barnevernet selvsagt plikter � s�rge for en n�r og tett oppf�lging etter tilbakef�rselen. H�yre mener dette ogs� m� veies i forhold til Den europeiske menneske� rettsdomstolens og FNs barnekonvensjons f�ringer knyttet til maktut�velse overfor det enkelte mennesket. Vi er glad for at det n� er fokus p� at man skal bry seg n�r man oppdager barn som ikke blir tatt vare p�. Det � bry seg og � varsle myndighetene skal likevel ikke v�re � anse som at varsler da gis rettigheter til � bli involvert i saken. Vi m� ha tillit til at barnevernet gj�r det de skal gj�re n�r melding kommer til dem, og hvis det som skal gj�res, ikke blir gjort, m� vi ta tak i dette uten � ramme ber�rte for� eldre eller barn ved � innf�re systemer som �pner opp for at personsensitiv informasjon kommer p� avveie. Mistan� ke om omsorgssvikt og manglende omsorgsevne rammer foreldre hardt, og m� underlegges strenge reguleringer for personvern. Vi har forst�else for at det der hvor det igangsettes en offentlig inngripen, er riktig at de som har meldt fra og som daglig har direkte kontakt med barnet, gis hensiktsmes� sig informasjon. Derimot er vi uenig i at slik informasjon skal v�re en rettighet. � innf�re en generell tilbakemel� dingsplikt kan enten bidra til en uthuling av personvernet eller, hvis informasjonen er begrenset, kun bidra til en �kt byr�kratisk byrde p� en allerede presset sektor. Jeg mener s�ledes at personsensitiv informasjon kun skal gis der det er n�dvendig ut fra hensynet til barnets beste. Avslutningsvis vil jeg si at vi er meget forn�yd med at tilsynet n� flyttes til Statens helsetilsyn. Vi h�per dette bidrar til st�rre tillit til at tilsynsfunksjonen blir ivaretatt i tr�d med lovverket, og at det ikke s�s tvil om tilsynets integritet i forhold til de ulike akt�rer. May Hansen (SV) [18:11:58]: Alle barn som bor i Norge, har rett til beskyttelse og omsorg. Alle foreldre �nsker det beste for sine barn, men det er noen barn som trenger omsorg fra det offentlige. Barnevernet er viktig for barn som trenger tiltak og hjelp. Barnevernet skal ogs� v�re en forebyggende hjelpeinstans. Tiltak skal f�rst og fremst settes i verk for barn og familie i hjemmet, men det er ikke alle hjelpetiltak i hjemmet som fungerer, eller som gir barnet den st�tten og hjelpen som det har behov for. Derfor er det ekstremt viktig, som jeg har sagt fra denne talerstolen mange ganger, at man evaluerer de tiltakene i barnevernet som iverksettes, slik at vi vet at de er m�l� rettede og gode. N�r man g�r inn i en familie og eventu� elt overtar omsorgen for et barn, m� man v�re helt sikker p� at de tiltakene man iverksetter, er gode og gir barnet en bedre omsorg og beskyttelse. Jeg er derfor glad for at det n� lovfestes en plikt for barnevernstjenesten til � eva� luere tiltaksplaner om hjelpetiltak. Det er veldig viktig og veldig n�dvendig. SV er ogs� veldig glad for at Regjeringa foresl�r � inn� f�re kommunal plikt til � begrunne hvorfor ungdom som har hatt hjelp av barnevernet, ikke lenger skal motta slik hjelp etter fylte 18 �r. Mange ungdommer m�ter vanske� ligheter ved overgangen mellom det � v�re under den of� fentlige omsorgen og det � f� seg et selvstendig liv. Noen kommuner gir avslag p� konkrete ettervernstiltak fordi de har en trang �konomi. SV mener det er uakseptabelt at avslag gis p� et slikt grunnlag, og er derfor glad for Re� gjeringas forslag om begrunnelse for avslag, i tr�d med forvaltningsloven. Det er sv�rt viktig, som jeg var inne p� i stad, at alle barn som er under omsorg av barnevernet, skal ha en indi� viduell tiltaksplan. N�r et barn trenger hjelp fra det offent� lige, om bare for et kortere tidsrom, er det viktig at man har en plan for hvilke tiltak og hvilke tilbud hvert enkelt barn gis. N�r barnevernet har lagt fram en sak for fylkesnemn� da, b�r det i tillegg til selve begrunnelsen for � overta om� sorgen for barnet, ogs� foreligge en individuell plan for barnet. Har et barn v�rt utsatt for noe som gj�r at det offentlige overtar omsorgen, betyr det at barnet ogs� har spesielle behov som m� ivaretas. Det barnevernet som rei� ser sak om omsorgsovertakelse, skal ha ansvaret for den individuelle planen og for oppf�lgingen av denne. Dette Em. 15. juni -- Endringer i barnevernsloven 887 2009 er en styrke for det kommunale barnevernet og omsorgen for barn. Regjeringen foresl�r en plikt for barnevernet til � gi tilbakemelding til den eller de som kommer med be� kymringsmeldinger. I utgangspunktet skal alle som har sendt en bekymringsmelding, motta en generell tilbake� melding, mens meldere med opplysningsplikt skal opply� ses om hvorvidt barnevernet har �pnet unders�kelsessak. Jeg mener at dette er helt n�dvendig for � f� til et godt samarbeid og et godt tiltaksapparat rundt barnet. Man gir ogs� barnevernet muligheten til � unnlate � gi slike tilbake� meldinger der s�rlige hensyn taler mot det. Det f�ler SV er betryggende. Jeg er sv�rt glad for forslaget fra Regjeringen om � lov� regulere sentrene for foreldre og barn, samt at tilsynsan� svaret n� blir tydeliggjort i lov. Dette er en sak som SV har v�rt sv�rt opptatt av helt siden forrige stortingsperiode, da vi foreslo dette. Det er mange m�dre som er under bar� nevernets omsorg n�r de blir m�dre. Det som skjedde da vi endret det fylkeskommunale barnevernet til statlig barne� vern, var at denne tilsynsordningen falt vekk. N�r ett barn blir til to barn, har man ikke noen godkjenningsordning og heller ikke noen tilsynsordning. Det er ogs� bra at det overordnede tilsynet med barne� vernet legges til Statens helsetilsyn, og at dette m� bidra til � �ke antall tilsyn og kvaliteten p� disse. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [18:17:10]: Kris� telig Folkeparti st�tter forslagene fra Regjeringen om end� ringer i barnevernsloven. Vi mener forslagene vil styrke samarbeidet mellom barnevern, helsetjeneste, barnehage og skole, og sikre at utsatte barn f�r rett til hjelp f�r pro� blemene blir altfor store, samt bidra til at utsatte barn f�r en tryggere oppvekst. Regjeringen foresl�r at beviskravet ved tilbakef�ring til biologiske foreldre heves fra at det skal v�re sannsyn� lig at en tilbakef�ring vil v�re til barnets beste, til at �det er overveiende sannsynlig� at en tilbakef�ring vil v�re til barnets beste. Det er uenighet i fagmilj�ene om hvorvidt den foresl�tte lovendringen er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dommerforeningens lovutvalg og Barne� og likestillingsdepartementet mener forslaget er i tr�d med intensjonen i konvensjonen, mens Advokatfor� eningen mener det er i strid. Et barn som vurderes tilbakef�rt, har som regel erfart sviktende omsorg over lang til f�r det kom i fosterhjem. Det har m�ttet tilpasse seg en ny familie og en ny livs� situasjon. Derfor b�r det etter Kristelig Folkepartis syn kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de biologiske foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dommerforeningen anser det dessuten for sannsynlig at de fleste dommere i praksis allerede i dag krever mer enn sannsynlighetsovervekt for at omsorgen vil v�re forsvar� lig, for at barnet skal tilbakef�res. Jeg vil understreke at det overordnede prinsippet i barnevernsloven er at det skal legges avgj�rende vekt p� hva som er barnets beste, ikke hva foreldrene �nsker. Kristelig Folkeparti st�tter derfor Regjeringens forslag. Forskning viser at for enkelte barn kan adopsjon gi tryggere og mer forutsigbare oppvekstrammer enn lang� varige fosterhjemplasseringer. Dersom det regnes som usannsynlig at de biologiske foreldrene vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet har s� sterk tilknytning til fosterhjemmet at det kan f�re til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet, skal kommunen vurdere adop� sjon som barnevernstiltak. Regjeringen foresl�r � legge til rette for �kt bruk av adopsjon gjennom justering av prak� sis. Kristelig Folkeparti st�tter en �kt bruk av adopsjon i disse spesielle tilfellene for � sikre barnet en mest mulig stabil livssituasjon. Kristelig Folkeparti �nsker � g� lenger enn Regjerin� gen n�r det gjelder � sikre rett til ettervern. Regjeringens forslag inneb�rer at barnevernstjenesten f�r plikt til � be� grunne hvorfor ungdom som har hatt hjelp av barnever� net, ikke lenger skal motta hjelp etter fylte 18 �r. Dette er et skritt i riktig retning, men Kristelig Folkeparti �nsker � lovfeste en rett til ettervern fram til fylte 23 �r. Begrunnel� sen for det er at en investering i ettervern for barneverns� barn er sv�rt viktig med tanke p� muligheten til en god overgang til jobb eller videre utdanning. Barnevernsbarn har ofte st�rre behov for en trygg base enn dem som har hatt en stabil oppvekst med trygge og n�re relasjoner og omgivelser. Mange opplever � bli kas� tet ut i en virkelighet de ikke er forberedt p�. Derfor er det mange som sliter med ulike problemer etter at de har fylt 18 �r, i den s�kalte sviktfasen. Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger foresl�tt � lovfeste retten til ettervern for alle barnevernsbarn fram til de fyller 23 �r, for � gi ung� dom som har mottatt tiltak fra barnevernet, en bedre start p� voksenlivet. Vi fremmer n� forslaget p� nytt. Dessver� re f�r forslaget om en lovfestet rett til ettervern kun st�tte fra Venstre. Jeg tar dermed opp forslag nr. 1. Presidenten: Representanten �se Gunhild Woie Due� sund har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsr�d Anniken Huitfeldt [18:21:51]: Diskusjonen om foresl�tte endringer i barnevernsloven og den disku� sjonen vi hadde i Stortinget etter min redegj�relse, viser at det er annen politisk diskusjon om barnevernet i Norge i dag enn den vi hadde for en del �r tilbake. P� 1990�tallet handlet det om et barnevern som tok un� gene. N� st�r disse ungene fram og forteller om en annen virkelighet, om et barnevern som kom for sent inn. NOVA� unders�kelsen har vist det samme. De barna som f�r tid� lig hjelp, og de barna som f�r mye ettervern, g�r det bedre med enn dem som f�r for lite barnevern. De siste �rene har vi �kt kravene til dokumentasjon ved omsorgsovertakelse. Det har v�rt riktig. Vi har ogs� lagt �kt vekt p� hjelpetiltak i hjemmet. Det har ogs� v�rt riktig. For det � bli sendt vekk p� en institusjon hvis man har store atferdsproblemer, er ikke n�dvendigvis n�kkelen til en l�sning. Begge disse politiske m�lsettingene i norsk barnevern har v�rt viktige. Men samtidig har disse m�l� settingene f�rt til at det biologiske prinsipp er blitt ster� kere enn det som n�dvendigvis har v�rt politisk vedtatt. Derfor tar vi opp en diskusjon omkring dette i forbindel� Em. 15. juni -- Endringer i barnevernsloven 888 2009 se med barnevernsloven. Vi sier ogs� at vi �nsker � styr� ke barnets stemme i norsk barnevern n�r vi legger fram disse forslagene til endringer. S� til sp�rsm�let om adopsjon. Det er ikke �konomiske argumenter for hvorfor vi �nsker � endre praksis p� dette omr�det. Det er noe vi er p�lagt -- at vi ved alle forslag til lovendringer som vi legger fram for Stortinget, skal re� degj�re for �konomiske og administrative konsekvenser. Vi �nsker � justere praksis i tr�d med det som har v�rt H�yesteretts siste dom, som har g�tt i en noe annen ret� ning enn det som var h�yesterettsdommene p� 1990�tal� let, hvor det har v�rt dommer i retning av at H�yesterett har st�ttet opp under adopsjon. Det blir selvf�lgelig ikke den vanligste formen for omsorgsovertakelse, men vi vet at de barna som blir adoptert, klarer seg like bra som andre barn. Andre land har en helt annen praksis med tanke p� adopsjon enn det vi har i Norge. Blant annet i Storbri� tannia og USA praktiserer de adopsjon i langt st�rre grad enn det vi gj�r. Vi har kommet fram til at vi ikke �nsker � endre loven n�, men vi �nsker � justere praksis. S� har vi lagt fram et forslag til endringer i barneverns� loven, i et h�ringsutkast som Stortinget ikke f�r behandlet i dag, men hvor h�ringsfristen g�r ut i dag, som handler om �pen adopsjon, dvs. adopsjon som inneb�rer kontakt med de biologiske foreldrene. S� til sp�rsm�let om tilbakef�ring etter omsorgsover� takelse. Grunnen til at vi foretar disse endringene, er at vi vet at det har v�rt mange saker hvor barn har blitt tilba� kef�rt til biologiske foreldre, og s� har de havnet i et fos� terhjem eller p� en institusjon igjen. Det skaper mye ufor� utsigbarhet. Derfor �nsker vi at det skal v�re sikkert at den omsorgen de f�res tilbake til, er god. I dagens lov, slik den kan leses, er det omtrent 50 pst. sjanse for at det skal v�re god omsorg, som er kriteriet for � bli tilbakef�rt. Det mener jeg er for svak rettssikkerhet for barn. Derfor �nsker vi � endre dette til overveiende grad av sannsynlighet. S� til sp�rsm�let om ettervern. Vi er opptatt av at et� tervern skal v�re regelen og ikke unntaket. Forslaget som Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer, handler om lov� festing av ettervern. Jeg vil si at det viktigste er innhol� det i ettervernet. Ettervern kan v�re bes�k en gang i m� neden et sted. Det er ikke sikkert det er godt ettervern, s� her vil jeg si at kvaliteten p� ettervernet er langt viktigere enn en lovfestet rett til ettervern. Jeg vil ogs� si at mange takker nei til ettervern n�r de er 18 �r. Derfor vil vi i loven skrive inn at man skal bli kontaktet av barnevernet n�r man er blitt 19 �r, med tanke p� � evaluere ettervernet og sp�rre om de som takket nei da de var 18, n� �nsker seg ettervern. N�r det gjelder individuell plan, handler det om sam� ordning av tiltak overfor dem som f�r hjelp fra flere hjel� peinstanser. Det kan v�re funksjonshemmede, og det kan v�re de som f�r hjelp fra psykisk helsevern. Det er alts� noe annet enn tiltaksplan og omsorgsplan. Derfor ville det v�re galt � stille krav om at individuell plan skal v�re p� plass f�r vedtak i fylkesnemnda. Det kan forsinke saken. Jeg tror det har v�rt noe sammenblanding i diskusjonen her n�r det gjelder hva som er tiltaksplan. Det handler ogs� om noe annet enn det som er tiltaksplan og omsorgs� plan, det handler om en individuell plan som handler om samordning av ulike hjelpetiltak. Tilbakemelding til melder handler ikke om at vi skal la personsensitive opplysninger flyte, men det handler om en bedre samordning av hjelpetiltak for barn og unge. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP) [18:26:53]: Jeg har et kon� kret sp�rsm�l til statsr�den p� bakgrunn av det svaret ko� miteen fikk p� et sp�rsm�l fra meg om dette var i strid med den nye reviderte adopsjonskonvensjonen. Vi fikk til svar at �departementets forslag i proposisjonen ikke dreier seg om sp�rsm�let om det skal �pnes adgang for adopsjon uten foreldrenes samtykke�. N�r staten overtar omsorgen for et barn, ofte uten for� eldrenes samtykke, og s� adopterer det bort, er ikke det da nettopp adopsjon uten foreldrenes samtykke? Statsr�d Anniken Huitfeldt [18:27:26]: Jeg vil pre� sisere at vi ikke p� det n�v�rende tidspunkt foresl�r noen endringer av loven. Det er kun en endring i praksis vi fore� sl�r. Derfor er jeg helt overbevist om at n�r vi klargj�r overfor kommunene at vi �nsker � gjennomg� praksis, s� er det ikke i strid med verken adopsjonskonvensjonen eller barnekonvensjonen. Vi er helt trygge p� at det vi her gj�r, b�de er i samsvar med H�yesteretts siste dom og i samsvar med alle internasjonale konvensjoner. Det er andre land som har undertegnet adopsjonskonvensjonen, som har en helt annen praksis med tanke p� mer adopsjon enn det vi har i Norge. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Trine Skei Grande (V) [18:28:27]: P� dette omr�det er det jo ofte mange ting vi er veldig enige om. Jeg har lyst til � l�fte noen av de feltene der vi ikke er blitt enige, og si litt om Venstres synspunkt p� akkurat det. Det kan se ut som om vi er veldig uenige n�r det gjel� der koblingen med biologi. Jeg mener at vi politikere ofte pr�ver � finne systemer for � hjelpe de ungene som faller utenfor, og som opplever forferdelige ting. Vi pr�ver vir� kelig � lage systemer som skal fange dem opp, men kan� skje burde vi ha innr�mt at alt det vonde klarer vi ikke � ta bort. Det at noen blir f�dt med foreldre som gj�r feil ting, klarer vi aldri � ta bort med politiske vedtak, det kommer til � v�re noe man m� leve med. Disse ungene l�rer � leve med det, og det er det vi skal hjelpe dem med -- l�re dem � leve med det. Vi skal ikke tro at vi kan ta det bort eller late som det ikke er der, eller at smerten skal forsvinne gjennom enkle politiske grep, for det gj�r den ikke. Litt av utgangspunktet for Venstres stemmegivning her i dag handler om at de biologiske b�ndene er der uansett. Barn f�ler ofte ansvar for foreldrene, sj�l foreldre som gj�r feil. Sj�l foreldre som ikke klarer � v�re gode foreldre, f�ler barn ansvar for og samh�righet med. Det er kanskje hovedutgangspunktet for det vi st�r for n�r det gjelder det � la fosterforeldre adoptere. Man kan sikkert finne mange gode tilfeller der det er Em. 15. juni -- Endringer i barnevernsloven 889 2009 riktig � la fosterforeldre adoptere, men jeg vil gjerne ta fra barn det ansvar � m�tte velge mellom biologiske foreldre og fosterforeldre. Det � velge bort sine foreldre er et tungt ansvar som jeg ikke vil at unger skal bli p�tvunget. Jeg har snakket med flere fosterbarn som i s� � si ingen del av livet har bodd hos andre enn hos fosterfamilien, men der det likevel har v�rt vanskelig � velge unna biologiske for� eldre, sj�l om de aldri egentlig har v�rt der for dem. Jeg tror man skal pr�ve � lage et system som framelsker det � si at n�r du er 18 �r, kan du velge. Da er du stor nok til � velge, men da kan du ogs� velge � bli en del av denne familien som du jo er p� alle andre omr�der. Jeg syns ikke det er klokkeklart at det ene er godt, eller det andre d�rlig, men jeg mener at vi skal v�re veldig var� som med � f� barn til � velge bort sine biologiske foreldre. Den delen av argumentasjonen som jeg nok reagerer mest p� i proposisjonen, og som jeg nesten er litt tilb�yelig til ikke � tro at statsr�den virkelig mener, sj�l om det st�r der, er at det vil v�re billigere med adopsjon kontra fosterhjem. At det er en billigere m�te � ta vare p� barna p�, mener jeg er en helt feil inngang, og det h�per jeg ikke at statsr�den egentlig mener, for det kan ikke v�re utgangspunktet for om vi bruker adopsjon, eller om vi bruker fosterhjem. Derfor �nsker vi � stemme for det forslaget vi er med p�. N�r det n� blir flertall for noe annet, vil jeg oppfordre til at dette m� behandles med varsomhet, for dette kan stil� le barn overfor vanskelige valg -- barn som har m�ttet ta mange vanskelige valg ogs� tidligere i livet. Jeg h�per at vi f�r gjort alt vi kan for at de valgene ikke skal v�re s� vanskelige -- at de m� velge bort noen, sj�l om disse har sviktet. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Eirin Faldet (A) [18:33:20]: Det er n� s�nn at barn ikke velger sine foreldre. De er helt avhengige av at for� eldrene er i stand til � gi dem god omsorg. Stortinget kan ikke vedta barns lykke, men vi har et stort ansvar for � gi barn en mulighet til � vokse opp i s� trygge omgivelser som mulig. Jeg snakker ikke om at de �konomiske forholdene i hjemmet er avgj�rende. Jeg tenker p� omsorgssvikt. Det definerer jeg som mangel p� kj�rlighet og trygghet. N�r barn blir utsatt for omsorgssvikt og overgrep, m� barne� vernet gripe inn. Barnets beste m� alltid st� i fokus. I noen tilfeller er barnets beste � bli flyttet til fosterhjem. Selv om vi har lett for � mene at biologiske foreldre er de viktigste i barns liv uansett, er det en grunn til at bar� net m� flyttes. Jeg er veldig forn�yd med at Regjeringen vektlegger at biologiske foreldre i st�rre grad m� bevise at de er skikket for � f� ansvaret for barnet tilbake. Barn skal ikke v�re kasteballer eller pr�veobjekt. Barn skal f�le trygghet, og det er selvsagt en grunn til at biologiske for� eldre blir fratatt barna sine. Det er forskjell p� barnets rett og retten til barnet. Representanten Woldseth nevnte at hun ville ha en pre� sisering av kriteriene for tilbakef�ring etter omsorgsover� takelse. Dette handler ikke om � hindre tilbakef�ring. Det handler om barns rett til � vokse opp i en trygg hverdag. Vi snakker her om de tause barna, som har krav p� hjelp fra samfunnet n�r de biologiske foreldrene ikke er i stand til � gi dem den omsorg alle barn har krav p�. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 938) S a k n r . 4 [18:35:42] Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) (Innst. O. nr. 130 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 96 (2008--2009)) Presidenten: Etter �nske fra familie� og kulturkomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Britt Hildeng (A) [18:36:57] (ordf�rer for saken): Etter vedtak i dag vil det bli et kommunalt ansvar � s�rge for at personer som blir utsatt for vold i n�re relasjoner, har et tilbud om vern, hjelp og oppf�lging. Veien mot denne lovfestingen har en historie som likner historien til andre velferdstilbud som i dag er en del av velferdssta� ten, der et behov for hjelp som ikke im�tekommes, er blitt l�st gjennom frivillig innsats, og at ansvaret s� overtas av fellesskapet. Det var kvinnesolidariteten som utviklet seg i feminis� mens kj�lvann p� 1970�tallet, som �pnet familiens lukke� de rom og synliggjorde den tabubelagte volden i n�re re� lasjoner. Med synliggj�ringen kom motet fra voldsofrene til � s�ke hjelp. Krisesentrene har gjennom frivillig innsats basert p� idealisme og s�stersolidaritet i alle disse �rene gitt hjelp til kvinner og barn som er blitt utsatt for vold. Det er en utrolig innsats som er gjort, en innsats som har betydd enormt for mange, mange kvinner. N�r et flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet og Venstre, n� �nsker � lovfeste kommunenes ansvar, er det for � sikre et krisesentertilbud til alle som utsettes for vold, og for � understreke fellesskapets ansvar. Innholdet i de tjenestene som n� skal sikres, er i stor utstrekning basert p� de samme tilbudene som i dag gis av krisesentrene. Hele komiteen understreker betydningen av at den kompetanse og det engasjement som er utviklet i krisesentrene, blir ivaretatt og videref�rt. Flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at lovforslaget forutsetter samarbeid kommunene imellom, og at det m� bli mer forplikten� de enn hva tilfellet er i dag. B�de en vertskommu� nemodell og en modell med interkommunale selska� Em. 15. juni -- Krisesenterlova 890 2009 per kan v�re egnet til � organisere oppgavene etter loven. Loven understreker at alle, dvs. kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i n�re relasjoner, skal sikres et kri� sesentertilbud. Det inneb�rer ogs� at det er behov for � tilrettelegge for grupper som i dag ikke f�r god nok hjelp. Menn utsatt for vold er en slik gruppe. Kommunene f�r plikt til � sikre et tilpasset tilbud i tr�d med brukernes behov, iberegnet kj�nnsspesifikke behov. P� denne bakgrunn st�tter flertallet lovforslaget om at botilbudene til kvinner og menn skal v�re fysisk atskilte. Det har v�rt reist sp�rsm�l om en b�r ha en forskrifts� hjemmel som gir muligheter for � avgrense krisesenter� tilbudet overfor voldsutsatte uten lovlig oppholdstillatel� se. Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet og Venstre, er enig med departementet og med flertallet av h�ringsinstan� sene i at loven skal gj�res gjeldende for alle voldsutsatte som oppholder seg i riket, uavhengig av oppholdsstatus, og mener at en slik forskrift lett kan komme i strid med de menneskerettslige forpliktelser Norge har. Flertallet st�t� ter forslaget om at de �remerkede tilskuddene skal avl�� ses av rammefinansiering n�r krisesentertilbudet blir lov� festet som kommunalt ansvar, og legger til grunn at dette skjer ett �r etter at loven har tr�dt i kraft. Ulike mindretall i komiteen �nsker ikke lovfesting av krisesentrene og �nsker en annen overgangsordning. Jeg regner med at disse mindretallene selv vil begrunne sine standpunkter. Karin S. Woldseth (FrP) [18:42:00]: Fremskrittspar� tiet mener at Norge i dag ikke kan greie seg uten et krise� sentertilbud. Hverdagen for enkelte og dessverre s� altfor mange er b�de r� og brutal, og disse kvinnene, barna og mennene har behov for et trygt sted � v�re, inntil man har f�tt oversikten over hva hjelpeapparatet og det offentlige kan bidra med for � trygge livssituasjonen. S� for � under� streke: Vi er alts� ikke imot krisesentrene og krisesenter� tilbudet, de har gjort og gj�r en formidabel jobb, mange helt frivillig, for at de som er utsatt for psykisk eller fysisk vold, skal f� et trygt sted � v�re. Bekjempelse av vold i n�re relasjoner m� foreg� p� alle plan, fordi dette er en trussel mot liv og helse og rammer alle, menn, kvinner og barn. Vi st�tter ogs� Regjeringens handlingsplan mot vold i n�re relasjoner, s� v�r motstand mot lovfesting av det kommunale krisesentertilbudet har en helt annen �rsak. Jeg vil ogs� legge til at denne regjerin� gen faktisk skal ha ros for den formidable innsats den har gjort mot vold i n�re relasjoner. Det st�r det stor respekt av. S� til hvorfor vi er imot krisesentertilbudet: Jeg vil be� gynne med � minne om at krisesentrene som startet opp for 30 �r siden, var av privat og frivillig karakter. Uten en rekke flotte og engasjerte kvinner hadde vi ikke hatt et til� bud til kvinner som var utsatt for vold. Da gj�r det meg be� tenkt at vi skal �offentliggj�re� dette flotte tilbudet, som har greid seg p� tross av det offentlige i s� mange �r. Men, som det g�r fram av innstillingen, Fremskrittspartiet �ns� ker alts� ikke � lovfeste krisesentertilbudet. En lovfesting av det kommunale krisesentertilbudet kan f� som en kon� sekvens at de krisesentrene som drives i dag, m� avvikles. Det st�r s�gar at kommunene m� ansette folk �med re� levant kompetanse�. Man trenger ikke n�dvendigvis mer kompetanse p� et krisesenter enn det � v�re medmennes� ke. Det har holdt til n�, og jeg kan ikke forst� at det er n�dvendig med noe mer. Krisesentrene har til n� v�rt et lavterskeltilbud til alle som m�tte ha behov for � komme unna vold i n�re rela� sjoner. Det har dessuten v�rt et sv�rt vellykket tiltak. Kri� sesentrene begynte ikke sin virksomhet som kommunale foretak. De ble �pnet av kvinner for kvinner og barn, og ingen stilte egentlig noen som helst sp�rsm�l. Det var og er et trygt sted og et friminutt for kvinner og menn som har levd under sv�rt vanskelige k�r, med psykisk og fy� sisk terror. Det kan ikke v�re n�dvendig � lovfeste alt i den tro at tilbudet blir bedre av den grunn. Til og med KS er imot en slik lovfesting, fordi de mener at dette er et un�dvendig inngrep i kommunenes selvstyre. Det er ikke f�rst og fremst selvstyre som bekymrer meg, men � lovfeste uten at man kan forsikre innbygger� ne om at dette tilbudet finnes i den enkelte kommune, blir p� en m�te ikke noe annet enn en papirlov. En rekke krisesentre blir i dag drevet av frivillige og f�r det meste av sin finansiering via staten. Hva skjer s� i en kommune med lite ressurser og et frivillig krisesenter� tilbud? Vil det resultere i at det ikke kan finansieres, og at tilbudet m� avvikles? Vil kommunen hevde at det ikke er nok kompetanse, og s� avvikle? Hva med sikringstiltak? Hva om et privat krisesentertilbud ikke er godt nok sikret, vil det da bli avviklet? I Regjeringens iver etter � lovfeste vil det frivillige tilbudet forsvinne helt? Den tredje sektor gj�r en fantastisk jobb p� en rekke felter, og krisesentertilbud er ett av dem. Har Regjeringen sett p� konsekvensene ved � p�legge kommunene � ha et tilbud? Eller er lovfesting av tilbudet rett og slett en m�te � gj�re alle krisesentrene til offentlige institusjoner p�? Jeg bare sp�r, for hvorfor r�re ved noe som gjennom s� mange �r har fungert aldeles utmerket uten lovfesting? At vi i 2005 fikk �kt de statlige tilskuddene til krise� sentrene fra 50 til 80 pst., og kommunene tok resten, gjor� de at sentrene fikk en skikkelig finansiering. Vi �nsker at alle krisesentre skal sikres en skikkelig finansieringsform, og det m� gjerne lovfestes, men det er langt fra det samme som � lovfeste et kommunalt krisetilbud. Med dette tar jeg opp det forslaget som Fremskritts� partiet er med p�. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har teke opp det forslaget ho refererte til. Andr� Oktay Dahl (H) [18:47:01]: H�yre er i hoved� sak enig med Regjeringen i det grep som n� tas i forhold til krisesentrene. For mange har tilbud om krisesentre v�rt et sp�rsm�l om liv eller d�d. Krisesenterbevegelsen hadde jo en trang f�dsel. Noen f� pionerer greide mot veldig d�r� lige odds � skape et tilbud, p� tross av at veldig mange Em. 15. juni -- Krisesenterlova 891 2009 syntes det var un�dvendig, at det var � bry seg med ting ingen hadde noe med -- det var veldig store motforestillin� ger. Mangelen p� kunnskap og til tider direkte vrangvilje er heldigvis en tid som er forbi, selv om det fortsatt fin� nes den type mekanismer i deler av samfunnet. Men det er heldigvis p� vikende front. Gjennom mange �r har man f�tt god erfaring med hva krisesentre kan bety, og ikke bety, og n� er tiden inne for � gj�re tilbudet tilgjengelig for alle i hele landet, p� lik linje med andre viktige velferdstilbud, og ogs� for menn. H�yre mener det er bra at man innser at ogs� menn har behov for et slikt tilbud. For det er veldig mange tabuer og fordommer knyttet til menn som har v�rt utsatt for over� grep eller vold, ikke minst hvis noen av voldshandlinge� ne beg�s av en kvinne. Man er ikke skikkelig mann hvis man blir utsatt for vold av en kvinne, er det veldig mange som f�r seg til � skrive i diverse blogger osv. Som lovgi� ver har vi en plikt til � sende et tydelig signal til alle som blir utsatt for dette, uansett hvilket kj�nn de m�tte ha. Det er alts� et poeng at man ikke skal stenges ute som ansatt ved krisesentrene p� grunn av sitt kj�nn. Alt m� skje p� brukernes premisser. Men jeg synes det er verdt � lytte til hva man har opplevd p� flere av landet incestsentre. Vi har stilt direkte sp�rsm�l til b�de ansatte og brukere om det ikke var et kjempeproblem at det var b�de menn og kvinner der, og da begynner de � le. For det hadde v�rt kjempegalt for ti �r siden, men n� er det ingen som kri� tiserer det lenger, rett og slett fordi de finner ut at de har mye � gi hverandre, og at det er veldig uproblematisk � gj�re dette p� brukernes premisser. �nsker man en mann � snakke med, f�r man det, �nsker man det ikke, s� slipper man det. Det l�ses veldig greit i praksis, og b�de menn og kvinner, enten de er brukere eller ansatte, har stor glede av at man faktisk ogs� p� et slikt senter forholder seg til at det er to kj�nn i denne verden, som ogs� er ganske bra peda� gogisk. S� jeg synes vi skal l�re av en del av incestsentre� ne n�r det gjelder frykten enkelte har for at man b�de har menn som brukere og som ansatte ogs� p� et krisesenter. Vi stiller likevel sp�rsm�l ved at man i proposisjo� nen, i kommentarene til de ulike paragrafene, ikke bruker kj�nnsn�ytrale begrep, men fremhever krisesentrene som et tilbud til kvinner. -- Bare slik at Regjeringen legger seg p� minne at det ikke bare er lovteksten, men ogs� forarbei� dene, som skal v�re fremtidig rettskilde, og at man legger en ensartet begrepsbruk til grunn. Det vi derimot ikke er enig i, er at man velger � over� f�re oppgaven og finansieringen til kommunene f�r n�d� vendig omstilling i tr�d med nytt lovverk er gjennomf�rt. Den finansieringsordningen vi har i dag, er forutsigbar, og b�r kunne fungere godt i en omstillingsfase. S� f�r staten s�rge for � �ke bevilgningen slik at omstillingen leder til en innfrielse av lovens krav. F�rst n�r tilbudet er utviklet i tr�d med loven, b�r ansvaret for finansieringen overf�res til kommunene. Et godt eksempel p� hva som kan skje hvis man ikke tar seg noe tid, er Follo krisesenter. Dette senteret har alle� rede iverksatt de kvalitetsmessige forbedringene som lov� forslaget forutsetter, men de frykter � f� et kutt i den stat� lige overf�ringen p� 2,8 mill. kr, av et totalbudsjett p� i dag 10 mill. kr. Det er noe � legge seg p� minne. Det er ogs� flere krisesentre som varsler om at anslagene er s� pass lave at man risikerer � m�tte legge vekk en del av de kvalitetsforbedringene de har gjort, f�r loven har tr�dt i kraft. Vi st�tter alts� ikke forslaget om at det �remerkede til� skuddet skal avl�ses av rammefinansiering samtidig som lovfesting trer i kraft. Selv om vi p� prinsipielt grunnlag er for lokalt tilpassede l�sninger og lokalt selvstyre, har sig� nalene p� h�ring v�rt s� pass klare. Vi tror ikke at dette har v�rt Regjeringens intensjon, men vi er redd for at det kan bli konsekvensene av dagens vedtak. S� har jeg til slutt lyst til � komme med en liten kom� mentar til Fremskrittspartiet i tilknytning til dette: Jeg er helt enig i at det er viktig � v�re et medmenneske. Skal man gj�re en god jobb som profesjonell, er det en forut� setning at man ogs� er et all right menneske. Men jeg tror ikke det holder. Hvis man f.eks. skal arbeide med d�ve, eller med kvinner med en helt annen etnisk bakgrunn, med en spesiell problematikk som en del har, tror jeg man kan v�re et s� fantastisk menneske man bare vil, men det hjel� per ikke hvis man ikke har kunnskap om hva problema� tikken dreier seg om. Selv om dette er et lavterskeltilbud, er min erfaring fra krisesenterbevegelsen, etter � ha sittet i styret i et av forbundene, at mangel p� f.eks. lederkom� petanse har gjort at man en del steder har s� mye konflik� ter at jeg nesten ikke skj�nner hvordan man f�r tid til � hjelpe brukerne. S� det er ikke til forkleinelse for frivillig arbeid at man ogs� fokuserer p� kvalitet og kunnskap i lederutdanningen, og at man f�r mer formell kompetanse inn i krisesentre� ne. Det er ikke til forkleinelse for frivillig arbeid, men jeg tror ikke vi i dag, med de utfordringene vi har, bare kan satse p� s�kalt frivillige. De er jo ogs� deltidsansatte og f�r l�nn. De jobber ikke der fullstendig frivillig. S� det er jo egentlig et misvisende begrep i forhold til hvordan det brukes. May Hansen (SV) [18:52:43]: Det f�rste Doku� ment nr. 8�forslaget fra SV jeg var med p� � fremme p� Stortinget for snart �tte �r siden, var om lovfesting av krisesentertilbudet. Det er derfor veldig bra � kunne st� her i dag og v�re med p� � behandle lovfestingen av et kommunalt krisesentertilbud. Vi har hatt en voldsutvikling i hjemmet som bekymrer, og n�r krisesentrene ble etablert, trodde vi at hvis vi bare fokuserte p� voldsproblematikken, ville den bli borte. Det har ikke g�tt slik. Krisesentrene er dessverre mer n�dven� dig enn noen gang. Det gj�res et godt og viktig arbeid p� v�re krisesentre rundt omkring i landet. Det har vist seg veldig mange ganger, noe mange har v�rt inne p� f�r i debatten, at n�r kvinner iverksetter frivil� lige tiltak, er det helt n�dvendig. Kvinner i dette landet har satt i gang flere tiltak som har blitt overtatt av det offent� lige fordi det har v�rt n�dvendig. Et annet godt eksempel er helsestasjonene. De som i dag bor p� krisesentrene, er ofte i en situasjon som er sammensatt og komplisert. Det kreves mer kompe� tanse og tilrettelagte senter som i st�rre grad er tilpasset Em. 15. juni -- Krisesenterlova 892 2009 barn, bevegelseshemmede osv. Det er helt n�dvendig at krisesentrene f�r en forutsigbar ramme for sin drift ogs� i framtida, slik at m�let med � hjelpe ofrene samt � bidra til � redusere omfanget av vold, mishandling og overgrep, blir ivaretatt ogs� i framtida. Noen kommuner har ikke et krisesentertilbud, og de har argumentert med at det ikke er vold i deres kommu� ne. Derfor er en lovhjemling n�dvendig. Det skal v�re et tilbud i alle kommuner, n� ogs� til menn. Vold i n�re re� lasjoner rammer b�de kvinner, menn og barn. 2 pst. av menn og 8 pst. av kvinner mellom 20 og 54 �r er utsatt for grov vold av sin partner. Det er en unders�kelse fra 2007 som viser at gutter og jenter i oppveksten er om lag like mye utsatt for vold fra sine foreldre. Barn opplever like ofte grove fysiske krenkelser i oppveksten fra sine m�dre som fra sine fedre. Lovfesting vil tydeliggj�re at det offentlige har et an� svar for � s�rge for at personer som er utsatt for vold i n�re relasjoner, f�r vern, hjelp og oppf�lging. Lovforsla� get forutsetter samarbeid kommunene imellom, og det un� derstrekes at samarbeidet utvikles og blir mer forpliktende enn det som eksisterer i dag, og de �konomiske avtalene kommunene imellom m� ta h�yde for at tilbudet skal v�re et gratis lavterskeltilbud, som det er i dag. Kvinner fra etniske minoriteter er en stor brukergruppe av eksisterende krisesentre, og det er behov for s�rskilt til� rettelegging for hjelpen som gis denne gruppen. SV st�tter forslaget om at det i loven stilles krav om at kommunene skal s�rge for n�dvendig tolketjeneste i forbindelse med tilbudet. Loven skal gj�res gjeldende for alle voldsutsatte som oppholder seg i riket, uavhengig av oppholdsstatus. SVer bekymret for de signalene som har kommet fram under h�ringene om at beregningene som er gjort i forbin� delse med overf�ring til rammetilskudd, er for lave. Det er sv�rt viktig at vi n� f�r et krisesentertilbud framover som er styrket og ikke svekket, b�de n�r det gjelder opprus� ting av sentrene og kvalitet og innhold. Det er behov for en overgangsordning. Jeg mener at utviklingen m� f�lges n�ye, slik at vi ikke f�r et svekket tilbud, og overgangen m� skje i n�rt samarbeid med de eksisterende krisesentrene og med den n�dvendige fleksibilitet slike omorganiseringer krever. Jeg vil understreke fra SVs side at de �konomiske kon� sekvensene av et kommunalt ansvar for et krisesentertil� bud, med de f�ringene som ligger i lovforslaget, er usik� re. Jeg vil ogs� understreke det vi sier i innstillingen, at utgifts�kningene som skyldes kvalitetsforbedringene som f�lger av lovforslaget, skal dekkes. Det er sv�rt viktig at departementet kommer tilbake til merkostnadene ved lov� forslaget i forbindelse med de �rlige budsjettforslagene. Lovhjemling av tilbudet m� bli en styrking av tilbudet til barn, kvinner og menn som er utsatt for vold, ikke en svekkelse. Bj�rg T�rresdal (KrF) [18:57:37]: Vold i n�re rela� sjoner er et alvorlig samfunnsproblem som s�rlig rammer kvinner og barn, men ogs� menn. Vi vet at vold i familien er et �kende problem som krever �kt innsats. Kristelig Fol� keparti mener at samfunnet har et ansvar for � forebygge og avdekke den volden som skjer i hjemmet, sammen med familien. Krisesentrene har lenge hatt en sentral plass i arbeidet mot vold i n�re relasjoner, og Kristelig Folkeparti stem� mer i dag for lovfesting for � tydeliggj�re at det offentli� ge har et ansvar for � s�rge for at personer som er utsatt for vold i n�re relasjoner, f�r vern, hjelp og oppf�lging. Vi stemmer for at krisesentertilbudet skal lovfestes for � sikre krisesentertilbud til alle, dvs. til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i n�re relasjoner. Vi stemmer for lovfesting for � sikre et krisesentertilbud i alle landets kommuner og for � bidra til bedre kvalitet p� tilbudet. N�r det gjelder finansieringsmodellen, er Kristelig Fol� keparti imidlertid ikke enig med flertallet. Kristelig Fol� keparti er prinsipielt for det lokale selvstyret, og vi �ns� ker at kommunene selv skal kunne disponere kommunale midler til beste for kommunens innbyggere. Vi er der� for i utgangspunktet positivt innstilt til at mest mulig av statens tilskuddsmidler til kommunene overf�res gjennom rammetilskuddet. Men i dette tilfellet frykter vi at en beslutning om rammeoverf�ring, spesielt i en overgangsfase, vil f�re til at eksisterende tilbud blir vesentlig redusert. Det vil skje fordi en utbygging m� komme i kommuner som ikke al� lerede har et krisesentertilbud. Dersom bevilgningen ikke �kes radikalt, vil alle eksisterende krisesentre m�tte bygge ned sin virksomhet for at alle kommuner som ikke har etablert tilbudet, skal f� etablert dette. Mange eksisterende krisesentre frykter at de m� bygge ned sin virksomhet dersom bevilgningene ikke �kes radikalt. I tillegg vet vi at krisesentertilbudet har behov for be� tydelige omstillinger i den n�rmeste framtid for � opp� fylle lovens krav. Nye grupper skal gis et tilbud, herunder menn, stadig flere kvinner og menn med en annen etnisk og kulturell bakgrunn, og barn. Behovet for ny og bedre kompetanse er stort, og skolering av ansatte og frivillige i krisesentrene er p�krevd. Det b�r ogs� skje en utvikling av samarbeidet med andre hjelpeinstanser, og det vil kreve mye tilrettelegging og midler. Tilbudet m� fortsatt v�re et lavterskel gratistilbud, men kvaliteten skal fortsatt v�re god. Det skal v�re et gratistilbud med h�y profesjonell kompetanse. Det er det ingen motsetning i. Kravene til de nye krisesentrene er mange, og de er kostnadskrevende. Kristelig Folkeparti mener tilbudet m� utvikles til den standarden loven n� krever. Vi m� vite mer om kostnadene ved det kommende krisesentertilbudet. S� kan vi se p� finansieringsmodellen og endre den. Kristelig Folkeparti st�tter alts� ikke forslaget om at de �remerkede tilskuddene skal avl�ses av rammefinansi� ering samtidig som lovfestingen trer i kraft. N�r s� mange kommuner og krisesentre uttaler at ressursene som f�lger med loven er for knappe, mener vi det m� tas p� alvor. Det viktigste for Kristelig Folkeparti er � sikre stabil fullfinansiering av krisesentrene. Bondevik II�regjeringen �kte i budsjettet for 2005 det statlige tilskuddet til krise� sentrene fra 50 pst. til 80 pst., slik at finansieringen av kri� sesentrene ble 100 pst. offentlig. Vi mener at denne finan� sieringsordningen b�r fortsette en stund til, og at Stortinget skal komme tilbake til ny finansieringsordning og ram� Em. 15. juni -- Krisesenterlova 893 2009 mefinansiering p� et senere tidspunkt. Det er v�r begrun� nelse for � fremme forslag sammen med de �vrige oppo� sisjonspartiene om at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om en helhetlig finansieringsplan for krisesentre. Trine Skei Grande (V) [19:02:24]: Historiske sett er det s�nn i det norske samfunnet at de aller fleste vel� ferds� og omsorgstilbudene vi har -- ja, alle jeg kan komme p� -- har begynt med et frivillig initiativ, fra sykehus til bar� nehager osv. Jeg har f�lelsen av at jeg har begynt mange innlegg med akkurat den setningen, men den er veldig re� levant her. Som mange talere f�r meg har sagt, har krise� sentertilbudet nettopp blitt til ved et engasjement mellom s�stre, et tilbud om det som trengs p� akkurat det omr�det. N�r vi i Venstre i dag ikke stemmer for det forslaget som Regjeringa har lagt fram, er grunnen til det litt av ideologien bak krisesenteret, men det handler ogs� om det vi tror gir best virkning av den jobben som gj�res. Det er faktisk ikke s�nn at den viktigste jobben krisesentrene har gjort, har v�rt i selve krisesentrene. Like viktig som sj�lve krisesentrene har det opplysningsarbeidet som kri� sesentrene har bedrevet, v�rt. Ja, den tiggerrunden de har hatt rundt omkring i kommunene betyr at hvert kommu� nestyre har m�ttet behandle dette temaet med jevne mel� lomrom. Jeg husker fra min tid i Unge Venstre i Nord� Tr�ndelag en arbeiderpartiordf�rer fra Mer�ker som var gammelungkar. Han nektet for at det fantes mannfolk i Mer�ker som kunne sl� kjerringene sine, s� dette m�tte v�re en post han kunne spare inn p�. S� han satte seg p� trappa p� krisesenteret og ventet for � se om det var noen kjerringer fra Mer�ker som m�tte opp der. Det skapte selv� f�lgelig en kjempedebatt -- og den debatten hadde Nord� Tr�ndelag veldig godt av. De debattene som krisesentrene har f�tt til p� grunn av den finansieringsmodellen som har v�rt opp igjennom tidene, har faktisk v�rt veldig viktig opplysningsarbeid, holdningsarbeid og endring av holdning�arbeid. Det er en av grunnene til at vi �nsker at denne symbiosen mellom stat og kommune skal fortsette. Det skal ikke v�re et kom� munalt p�legg, men kommunene skal diskutere seg fram til at dette faktisk er en veldig viktig del. Da vi satt i regjering, og v�r justisminister i 1999 la fram den f�rste handlingsplanen mot vold i n�re relasjo� ner, var det viktig � �ke finansieringen til krisesentrene fra 50 pst. til 80 pst. Vi i Venstre mener at det hadde v�rt et mye bedre tiltak for � sikre kvaliteten og driften hvis vi kunne �ke prosentandelen som staten kan st� for. Det hadde v�rt et viktigere grep enn � p�legge kommunene � drive denne aktiviteten. Vi er veldig redde for det byr�kra� tiet det kan f�re til. Vi er veldig redde for at kvinner og menn kan f�le at de ikke kan komme dit og v�re anonyme, vi er redde for behandlingsgarantier og varslingsplikter og tilsyn som byr�kratiserer dette tiltaket. Jeg er enig i mye av det som Andr� Oktay Dahl sa, at det er viktig � f� profesjonalitet inn i tilbudet. Men det � tro at kommunalt eierskap automatisk f�rer til profesjona� litet, kan ikke jeg forst�. Det � tro at kommunalt eierskap aldri f�rer til konflikter eller d�rlig lederskap, er i hvert fall ganske fjernt. I forhold til Oktay Dahls argumenter m� jeg si at det � f� inn faglighet handler om finansiering. Det � f� ned konfliktniv�et handler om godt lederskap. Men det gode lederskapet forutsetter ikke kommunalt ei� erskap. Godt lederskap, er kommunalt eierskap ganske en� kelt ikke noen garanti for. Hvis man beveger seg i institu� sjoner rundt omkring i kommunene, ser man at det ogs� fins kommunale institusjoner med h�yt konfliktniv�. Ut fra dette mener vi i Venstre at vi kunne ha sikret kri� sesentrene mye bedre ved � orke � ta belastningen med en st�rre statlig finansiering istedenfor � p�legge kommune� ne denne driften. De garantiene som Regjeringen n� holder p� � utstede p� alle omr�der, er faktisk ikke det som sik� rer drift, sikrer faglighet, sikrer god utvikling p� omr�det best. Man m� innr�mme at skal man f� til bedre sikring, trengs det mer penger. Skal man f� til en god lokal for� ankring, gj�res ikke det n�dvendigvis ved kommunalt ei� erskap, men ved et stort frivillig engasjement og kommu� ner som alltid tar debatten om at dette faktisk er et viktig omr�de for dem. Statsr�d Anniken Huitfeldt [19:07:33]: Det er riktig at mange av de velferdstilbudene som vi har i det norske samfunnet, har blitt startet gjennom frivillig arbeid -- hel� sestasjoner er startet av sanitetsforeninger, og husmorlag har startet mange barnehager. Men det er jo ingen av oss som �nsker oss tilbake til den tiden da det var tiggerun� den som var kjernen i engasjementet. Nettopp derfor er det s� riktig � lovfeste krisesenterbevegelsen -- ikke fordi vi �nsker kommunalt eierskap, men fordi vi �nsker at det skal v�re et kommunalt ansvar � gi kvinner og menn som trenger det, en reell beskyttelse. �n av de kommentarene som representanten Skei Gran� de kom med i diskusjonen, og som jeg m� si at jeg rea� gerte relativt kraftig p�, var at n� skulle man snakke om varslingsplikten i krisesentrene. Det handler alts� om hvor� dan barn blir mottatt p� krisesentrene. Halvparten av bru� kerne er jo ikke kvinner, det er barn. Og de barna som er p� krisesenter, har rett til beskyttelse selv om mor er p� krisesenter. S� det at vi skal f� mer profesjonelle krise� sentre og ha fagfolk som skal ta seg av disse barna, synes jeg er en helt riktig utvikling. Gjennom denne lovfestin� gen skal vi ikke bare skal bruke noe av de midlene vi i dag bruker p� krisesentre, men vi skal faktisk �ke dem kraftig. Vi legger opp til at det skal v�re en �kning i den statlige st�tten p� 40 pst. Det betyr at samfunnet skal ta �kt ansvar. Jeg mener at ansvaret for denne gruppen kan vi ikke overlate til idealisme. Vi er avhengige av idealis� me for � skape stor diskusjon om barneoppdragelse og om folkehelse, men det er ikke tiggerunder som gj�r at vi f�r bukt med dette ondet som vold mot kvinner og menn er. Det har ogs� v�rt noe diskusjon om vi skal ha krisesen� tertilbud for menn, og jeg understreker at vi ikke �nsker at dette skal v�re de samme botilbudene. Det kan v�re vanskelig for et krisesenter i Oslo eller Bergen n�r en mann ringer p� d�ra -- kanskje sent om kvelden -- � slippe ham inn, til alle d�gnets tider. Men jeg vil understreke at det er et offentlig ansvar � gi menn som har behov for beskyt� Em. 15. juni -- Krisesenterlova 894 2009 telse, samme grad av omsorg og beskyttelse som norske kvinner f�r. S� tror jeg det var en misforst�else i representanten Bj�rg T�rresdals innlegg, for vi legger opp til en lang overgangsperiode i dette lovforslaget. Loven trer i kraft 1. januar 2010, men det �remerkede tilskuddet vil bli be� holdt enda et �r, s� vi har god tid p� en overgangsordning i forbindelse med denne loven. Det at vi n� f�r lovfestet krisesentre, viser at vi utvider velferdsstaten p� et viktig omr�de. Man snakker om vel� ferdsstaten p� 1970�tallet som den tiden da vi var flinke til � ta vare p� hverandre, men det som kvinnebevegelsen har reist av ny diskusjon p� dette omr�det, viser at det er mange hull, og at det er deler av velferdstilbudet som ikke har v�rt godt nok. Derfor er jeg veldig stolt av at denne regjeringen foresl�r � lovfeste krisesentrene. Vi kan ikke drive dette kun gjennom idealisme. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Andr� Oktay Dahl (H) [19:11:12]: Ser man p� alle de kostbare tilrettelegginger som loven krever, men som ikke er avklart -- det m� n�dvendigvis komme senere i form av kompetansekrav osv. -- hva er grunnen til at Regjeringen ikke er villig til � vurdere lengre overgangsperiode f�r man skal ha dette som en del av rammefinansieringen? Statsr�d Anniken Huitfeldt [19:11:34]: Det ligger nettopp en overgangsordning i dette forslaget. Andr� Oktay Dahl (H) [19:11:37]: Jeg sa �lengre overgangsperiode�. Statsr�d Anniken Huitfeldt [19:11:39]: Ja, men vi mener at dette er en lang overgangsordning. Vi sier ogs� at dette vil koste mer penger. Det er sjelden vi politike� re f�r anledning til � si at vi �nsker � �ke en satsing med 40 pst., men det er alts� det som ligger inne i dette for� slaget til lov. Det er en omfattende satsing som ligger til grunn for dette lovendringsforslaget. Bj�rg T�rresdal (KrF) [19:12:09]: Kristelig Folke� parti er enig med Regjeringen i at det er fornuftig � lovfes� te tilbudet. Vi er ogs� enig i det som er sagt fra Regjerin� gens side, n�r det gjelder kompetanse. Og ut fra debatten i dag er det helt klart at vi skal ikke bare f� en lovfesting, men vi skal ogs� f� et bedre krisesentertilbud. S� v�r enes� te bekymring i dag, n�r vi skal vedta denne lovfestingen, er at man kanskje ikke helt har oversikt over hva dette vil koste. Det er grunnen til at Kristelig Folkeparti vil ha noe lengre tid enn et �r, for det tar et �r � komme i gang med utbyggingen -- etter at en har lovfestet, skal en alts� bygge ut tilbudet og f� en bedre kvalitet. V�r bekymring g�r p� at det er for liten tid til � f� riktige tall. S� hvorfor ikke lytte til -- i det minste vurdere -- gode r�d i debatten om � ha en litt lengre overgangsperiode f�r det overf�res til rammene? Statsr�d Anniken Huitfeldt [19:13:04]: Jeg mener at dette stortinget ved � lovfeste et krisesentertilbud har over� f�rt vesentlig st�rre og nyere oppgaver som medf�rer langt st�rre arbeidsbelastning p� kommunene. Vi mener at det er en lang overgangsordning, det er et og et halvt �r til det �remerkede tilskuddet vil forsvinne. Det mener vi er en lang overgangsordning. N�r vi i tillegg skal bruke ekstra penger p� dette, mener vi at dette er forsvarlig. Trine Skei Grande (V) [19:13:34]: Det er tydelig at statsr�den misforstod meg i forhold til varslingsplikt. N�r det gjelder varslingsplikt for barn og varsling til barnever� net, har man det ogs� i dag. S� statsr�den mener vel ikke at det blir noen endring p� akkurat det omr�det? Statsr�d Anniken Huitfeldt [19:13:53]: P� dette om� r�det �nsker vi en praksisendring. En del av de kvalitets� forbedringene vi �nsker � bidra til gjennom dette lovforsla� get, handler nettopp om at den barnefaglige kompetansen skal sikres. Det inneb�rer at barna skal f� et bedre tilbud n�r de bor p� krisesenter, og at de som jobber der, skal ha bedre informasjon om varslingsplikten til barnevernet. S� alt i alt mener jeg at barnas interesser er langt bedre ivaretatt gjennom denne lovfestingen enn ved det som er tilbudet p� krisesentre i dag. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Andr� Oktay Dahl (H) [19:14:50]: Jeg skal v�re kort. Det var en utfordring fra representanten Skei Grande som jeg m�tte kommentere. Det er ikke slik at jeg har forutsatt at kommunalt eierskap gj�r at alle konflikter blir borte. Kommunalt eierskap er ingen forutsetning i v�rt forslag. Det jeg mente, og sa, er at vi trenger en st�rre grad av profesjonalitet og kompetanse ved krisesentrene. Det er merkelig at hele krisesenterbevegelsen �nsker denne loven velkommen. Det krisesenterbevegelsen er kritisk til, er m�ten det skjer p�, at man ikke har lang nok over� gangsordning i forhold til kvalitetssikring og finansiering av tilbudene. Jeg har s� langt ikke m�tt en eneste person i krisesen� terbevegelsen som synes det er en dum id� at man faktisk lovfester og f�r klarere plassert ansvaret for krisesentrenes fremtid. Problemet i dag er jo at veldig mange krisesen� tre f�ler at de st�r mellom barken og veden. De har altfor mange � forholde seg til. Det at det ikke er lovregulert, er et problem for dem. Da synes jeg vel egentlig at represen� tanten Skei Grande n�r det gjelder akkurat det sp�rsm�let kunne lytte litt mer til dem som faktisk driver med dette. Det jeg er enig i, er at en lovfesting i seg selv -- for raskt -- kanskje vil bidra til det motsatte. Derfor er hele opposisjonen opptatt av at vi m� ha flere overgangs� ordninger, slik at man f�r tid til � utvikle den kvalite� ten som lovforslaget forutsetter. Lovfesting er et tveeg� get sverd -- det er jeg enig i. Men jeg synes kanskje man b�r lytte til den bevegelsen vi sier vi alle st�t� ter, n�r det er virkningen av lovfestingen vi snakker om. Em. 15. juni -- Krisesenterlova 895 2009 Trine Skei Grande (V) [19:16:42]: F�rst til det re� presentanten Oktay Dahl sa, at det er en helt samlet krise� senterbevegelse. Jeg skj�nner at representanten Dahl sit� ter i styret til Krisesenterforbundet, men det er nok et litt mer sammensatt bilde enn det det ble gitt uttrykk for her, for veldig mange av dem som har kontaktet meg, har v�rt veldig kritiske til det som n� skjer. Jeg mener at i dag er varslingsrutinene soleklare, og an� svaret knyttet til barn er helt soleklart. Hvis folk ikke gj�r det de skal, er det fordi de ikke har f�tt god nok oppl�ring. Kommunalt ansvar betyr ikke at man n�dvendigvis f�r god nok oppl�ring -- det sikrer ikke den kommunale oppl�rin� gen. Det jeg snakket om -- varslingsplikt -- er jo at vi i dag f.eks. har et offentlig p�taleapparat n�r det gjelder vold mot kvinner, ogs� vold i hjemmet. Vil det offentlige p�ta� leapparatet ogs� kunne sl� inn n�r det gjelder krisesentre, er jeg spent p� hvilke f�lger dette f�r -- n�r et slikt omsorgs� tilbud alts� blir sauset sammen med et offentlig omsorgs� tilbud som blir helt annerledes. Sj�l om veldig mange av velferdstilbudene i samfunnet er blitt overtatt av det offent� lige, betyr ikke det at alt skal overtas av det offentlige. Jeg syns speiderbevegelsen gj�r en fantastisk jobb. Jeg synes 4H gj�r en fantastisk jobb. Mange av dem har ansatte, mange av dem er profesjonelle. Noen av dem har konflik� ter i egen organisasjon, men jeg mener ikke at det blir bedre ved at kommunen overtar dem. Det er noe med at roten til frivillighet og frivillig engasjement faktisk har en merverdi i samfunnet. Den merverdien mister vi n�r vi kommuna� liserer alle velferdstilbud. Dette velferdstilbudet har v�rt veldig bra p� utsiden, som et tillegg til det det offentlige har � tilby. Jeg er redd for at vi mister det tillegget -- nemlig at dette er et sted der man kommer blant s�stre eller br�dre, og at det er noe annet enn om man kommer inn under en kommunal handlingsplan. Jeg er redd for at vi mister mye av det gode som det har medf�rt, at man har hatt det s�ster� og br�drefellesskap som er blitt laget ved disse tiltakene. Jeg ville gjerne ha finansiert dem bedre. Jeg ville gjerne ha s�rget for at kvaliteten blir bedre, med flere fagfolk. Men � tro at kommunene sikrer alt, er jeg ikke enig i. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, sj� side 941) S a k n r . 5 [19:19:35] Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i re� visorloven og enkelte andre lover (gjennomf�ring av revi� sjonsdirektivet) (Innst. O. nr. 101 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 78 (2008--2009)) Ulf Leirstein (FrP) [19:20:14] (ordf�rer for saken): Jeg vil med dette legge fram innstillingen fra finanskomi� teen om revisorloven. La meg aller f�rst f� takke for et godt samarbeid i ko� miteen. Dette er en lov som i utgangspunktet ikke b�r av� stedkomme de st�rste politiske brytninger, men under ko� miteens arbeid med loven ble det oppdaget noen uklarheter i det lovarbeidet som ble oss forelagt. Og nettopp gjennom godt samarbeid mellom opposisjon og posisjon har vi f�tt ryddet opp i disse uklarhetene. La meg ogs� si at dette er takket v�re rask respons fra Finansdepartementet. S� det har v�rt veldig bra. Dermed mener jeg at vi legger fram en innstilling som burde tilfredsstille de fleste parter. Selve lovforslaget tar h�yde for � inkludere revisjonsdirektivet i tr�d med v�re E�S�forpliktelser. Hele form�let med direktivet er � �ke tilliten til den finansielle rapportering hos revisjonsplikti� ge. Sett i lys av den urolige �konomiske situasjonen som har preget det siste �ret, er ogs� n� revisorloven en viktig brikke i arbeidet med fornuftige reguleringer og et fornuf� tig lovverk. I forbindelse med arbeidet med loven har det v�rt noen innspill fra akt�rer som ikke f�lges opp, og noen vil dermed oppleve at ikke alle innspill er hensyntatt. Men la meg presisere at loven, slik den foreligger n�, b�r gi et godt rammeverk, og den bidrar til et bedre ram� meverk enn tidligere, noe jeg tror akt�rene vil v�re godt forn�yd med. Det har tross alt v�rt f� innvendinger til lovutkastet. Det er ogs� slik at i flere av direktivbestemmelsene er det lagt opp til at n�rmere regler kan fastsettes av EU� kommisjonen. I departementets forslag er det derfor for� utsatt at det p� et senere tidspunkt kan oppst� behov for ytterligere gjennomf�ringstiltak for � oppfylle Nor� ges internasjonale forpliktelser. Derfor er det foresl�tt for� skriftshjemler knyttet til de bestemmelsene som omhand� ler sp�rsm�l hvor det etter direktivet �pnes for at EU� kommisjonen kan fastsette n�rmere regler. Det betyr at Regjeringen, i en ikke altfor fjern framtid, trolig vil m�tte gj�re oppdateringer i loven. Da har man ogs� en mulighet til � se at loven fungerer etter hensikten, og s�ledes kan man jo eventuelt ta hensyn til ytterligere innspill som har kommet fra akt�rene. Det er to konkrete forhold i loven jeg �nsker � kommen� tere. Det ene forholdet gjelder foretak av allmenn interesse, herunder kravet om revisjonsutvalg. I innstillingen har H�yre og Venstre en egen merknad om dette, en merknad som resten av komiteen har valgt ikke � slutte seg til. Ko� miteen har valgt � komme med utfyllende merknader knyt� tet til lovkrav om revisjonsutvalg. Det foresl�s � innf�re mulighet for unntak i f�rste omgang, men komiteen anser det slik at Regjeringen b�r komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om det er n�dvendig � opprettholde unntakene etter at de nye reglene har f�tt virke en tid. Det andre forholdet jeg �nsker � kommentere, er at lovens krav om rotasjon av revisor i foretak av allmenn interesse ogs� gjelder for vesentlige datterselskaper, da det under h�ringen og komiteens arbeid har kommet syns� punkter p� dette som kan forst�s dit hen at rotasjonskra� vet i praksis vil gjelde alle datterselskaper. Komiteen har i merknads form sl�tt fast f�lgende -- jeg refererer fra innstillingen: �Komiteen vil presisere at utgangspunktet er at de� finisjonen av vesentlige datterselskaper ikke vil om� fatte datterselskaper som skal utelates fra konsolide� ringen, jf. regnskapsloven � 3�8, og at det utover dette Em. 15. juni -- Endringer i revisorloven og enkelte andre lover 896 2009 m� vurderes konkret om andre datterselskaper har til� strekkelig betydning for konsernregnskapet til at det m� gjennomf�res rotasjon.� Med disse kommentarer anbefaler jeg Odelstinget � slutte seg til finanskomiteens enstemmige innstilling. Svein Fl�tten (H) [19:24:07]: Det er ikke mye � til� f�ye. Jeg hadde bare tenkt � henlede statsr�dens oppmerk� somhet p� en mindretallsmerknad fra H�yre og Venstre. Jeg har ikke noen illusjoner om at mindretallsmerknader har den aller st�rste oppmerksomhet i departementet, men vi har sagt noe om hvordan man kan implementere revi� sjonsutvalgsbestemmelsene og valg av styrer inn i selska� pene. Det er ordin�re generalforsamlinger i aksjeselska� per om v�ren, og vi skriver i merknaden at man b�r se p� om ikke de noterte selskapene kan f� �benytte de ordin� re generalforsamlinger v�ren 2010 til � velge styrer som tilfredsstiller kriteriene i allmennaksjeloven�, alts� at man skal v�re kvalifisert for � kunne fungere som et revisjons� utvalg. Hvorvidt statsr�den har lyst til � svare p� det eller ei, f�r hun selv velge, men n� har jeg i hvert fall brukt litt ekstra tid p� � henlede hennes oppmerksomhet p� dette. Statsr�d Kristin Halvorsen [19:25:30]: Det er mulig vi er inne i avdelingen for spesielt interesserte, men slik er det n�r man har et s� omfattende spekter av arbeid som det finanskomiteen har. Jeg er litt usikker p� hvordan merknaden fra H�yre og Venstre er � forst�. Det Regjeringens forslag legger opp til, er at hvis de n�rmere krav til styrets sammensetning er oppfylt, anses styret � utgj�re et revisjonsutvalg i revi� sjonsdirektivets forstand. Det �pnes derfor for et unntak fra kravet om at det m� nedsettes et s�rskilt utvalg for � opp� fylle kravet til revisjonsutvalg. Men forslaget �pner ikke for at selskapet kan vedtektsfeste at styret ikke beh�ver � oppfylle de krav som stilles til revisjonsutvalg, bl.a. n�r det gjelder sammensetning og hvilke oppgaver det m� utf�re. Det at det skal v�re adgang til � vedtektsfeste at styret -- om det finner det �nskelig -- kan etablere et revisjons� utvalg, virker litt underlig, for hvis generalforsamlingen ikke vedtektsfester at styret skal fungere som revisjonsut� valg, plikter styret selv � nedsette et s�rskilt utvalg. Men hvis det er vedtektsfestet at det samlede styret skal fun� gere som revisjonsutvalg, er det ikke meningen at styret etterp� skal kunne beslutte at noen styremedlemmer skal fritas fra � behandle de sakene som ellers h�rer inn under revisjonsutvalget. Dette er forklaringen p� at det er noe uenighet mellom et flertall og et mindretall i denne saken. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, sj� side 942) S a k n r . 6 [19:27:22] Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i fi� nansieringsvirksomhetsloven, b�rsloven, verdipapirregis� terloven, verdipapirhandelloven mv. (eierskap i finansin� stitusjoner og i infrastrukturforetak p� verdipapiromr�det) (Innst. O. nr. 108 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 80 (2008-- 2009)) Rolf Terje Klungland (A) [19:28:07] (ordf�rer for saken): Jeg vil fortsette den gode trenden og takke opposi� sjonen for det gode samarbeidet vi har hatt i denne saken. Jeg har ikke for vane � takke opposisjonen, men jeg skal love � gj�re det i hver sak der vi har enstemmighet -- fram til jeg g�r av p� fredag. Vi behandler i dag en proposisjon med forslag om lov� endring p� to ulike omr�der. For det f�rste foresl�s det endring i lovreglene om eierkontroll i finansinstitusjoner. For det andre foresl�s det endring i lovreglene om eierbe� grensninger og eierkontroll i infrastrukturforetak p� ver� dipapiromr�det. Mens f�rstnevnte lovendring har sin bak� grunn i Norges forpliktelse til � gjennomf�re nye E�S� regler i norsk rett, vil sistnevnte lovendring i hovedsak ha sin bakgrunn i et reelt nasjonalt behov. Direktivet innf�rer endrede prosedyreregler og kriteri� er ved tilsynsmessig vurdering av erverv og forh�yelse av eierandeler i finansiell sektor. Gjennomf�ring av direktivet og tilsvarende E�S�regler vil i f�rste rekke skape st�rre klarhet og forutsigbarhet for markedsakt�rer som �nsker � kj�pe seg opp i selskaper innen finansiell sektor, da deres s�knad i st�rre grad enn etter gjeldende regler m� avgj�res innen konkrete frister, og vurderinger m� skje etter bestemte kriterier. Myndig� hetenes mulighet for skj�nnsut�velse innsnevres tilsvaren� de, men utelukker ikke bruk av skj�nn. Selv om egnethets� vurderingen skal skje i henhold til en utt�mmende liste med kriterier, �pner kriteriene i seg selv for ut�velse av skj�nn. N�r det gjelder regulerte markeder og verdipapirregis� tre, inneb�rer forslaget at erverv av eierandel som repre� senterer minst 10 pst. av aksjekapitalen eller stemmene i slike foretak, m� meldes til Kredittilsynet. Tilsynet skal foreta en egnethetsvurdering. Departementet kan i s�rlige tilfeller gi dispensasjon hvis eierandelen overstiger 20 pst. av aksjekapitalen i b�rs eller verdipapirregister. Videre skal departementet behandle s�knader i henhold til unn� taksbestemmelsen i b�rsloven � 35 tredje ledd og verdipa� pirregisterloven � 5�3 tredje ledd, herunder foreta en eg� nethetsvurdering og kontroll av bakenforliggende eierskap og dets virksomhet. For infrastruktursektoren synes konsekvensene � v�re begrenset da lovforslaget ikke p�legger disse vesentlige endrede rammevilk�r. Heller ikke for eierne vil forslaget medf�re umiddel� bare konsekvenser for eierskapet. Forslaget er i samsvar med dagens dispensasjonspraksis for b�rser og verdipa� pirregistre. Slik sett vil ikke endringsforslaget medf�re krav til endring av eksisterende eierforhold f�r dispen� sasjonstiden utl�per. Dertil kommer at eiere med eieran� del under 20 pst. i b�rs eller verdipapirregister kan vide� ref�re sitt eierskap p� varig basis i medhold av forslaget til verdipapirregisterloven. Unntaket i de samme lovbe� stemmelsene medf�rer dessuten at s�rskilte grupper og Em. 15. juni -- Endringer i finansieringsvirksomhetsloven, b�rsloven, verdipapirregisterloven, verdipapirhandelloven mv. 897 2009 foretak etter s�knad kan kj�pe seg opp over 20 pst. i b�rs og verdipapirregister, forutsatt at det gis tillatelse fra departementet. Alle eiere av oppgj�rssentraler i Norge har dispensa� sjon fra eierbegrensningsreglene. Forslaget inneb�rer at dagens eierforhold i oppgj�rssentraler ikke lenger trenger dispensasjon for � kunne videref�res. Komiteens mindretall, Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre, viser til at arbeidsgruppens flertall og et flertall av h�ringsinstansene foreslo en oppmykning av eierbe� grensningsreglene, slik at eierskapstaket heves fra 10 pst. til 20 pst. De viser til at hevingen av taket skjer fordi ESA ikke ville godkjenne de n�v�rende begrensninger p� 10 pst, og de er derfor usikre p� om et tak p� 20 pst. st�r seg s�rlig bedre vis��vis ESA enn den tidligere begrens� ningen. De st�tter p� tross av dette proposisjonens forslag om begrensning. Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, sj� side 950) S a k n r . 7 [19:33:21] Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) (Innst. O. nr. 118 (2008-- 2009), jf. Ot.prp. nr. 82 (2008--2009)) Svein Fl�tten (H) [19:33:57] (ordf�rer for saken): For � replisere litt til den forrige saksordf�reren: Det ser ut som om formiddagens debatt om livskvalitet kan ha spredt seg i komiteen, slik at vi ogs� lar dette influere litt p� det forholdet som er mellom komiteens forskjellige par� tier. Ingen ting er bedre enn det. Ogs� i denne saken, Ot.prp. nr. 82 for 2008--2009, er det en relativt samlet komit�. Denne proposisjonen er en oppf�lging av arbeidet som Tilleggsskatteutvalget, presenterte i sin innstilling allerede i 2003. Dette utvalget ble nedsatt av forskjellige �rsaker, men det skulle foreta en gjennomgang av systemet med de administrative sanksjoner ved brudd p� skattyters opp� lysningsplikt og utrede forholdet mellom tilleggsskatt og straff i lys av den utviklingen som har skjedd ved prakti� seringen av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det var nok det viktigste. Underveis har det kommet rettspraksis og avklaringer p� en del av de forhold som var uklare med hensyn til EMK etter fremleggelse av utvalgets innstilling. Det har derfor ikke v�rt noen vesentlig del av proposisjonen og heller ikke av komiteens innstilling. Utvalget la til grunn at tilleggsskatt med b�de ordi� n�r og forh�yet sats stenger for senere straffeforf�lgning. H�yesterett har senere kommet til at ordin�r tilleggsskatt ikke stenger for senere straffeforf�lgning for samme for� hold. Dette har inntil nylig v�rt praksis. To avgj�relser i EMK senere trekker i motsatt retning. Departementet har derfor i proposisjonen lagt opp til at ligningsmyndighete� ne m� velge mellom � ilegge tilleggsskatt eller � anmelde for skattesvik, og at b�de ordin�r tilleggsskatt og skjer� pet tilleggsskatt skal stenge for senere straffeforf�lging av samme person. Dette er det ikke noen diskusjon om i innstillingen. Det er stor grad av enighet n�r det gjelder forslaget som kommer fra departementet. Det betyr at komiteen er enig om et tosporet sanksjonssystem med en objektiv tilleggs� skatt i bunnen og en skjerpet administrativ sanksjon for de tilfeller der skattyter har utvist subjektiv skyld i saker av mer alvorlig karakter. Man er enig om at regler i det administrative sank� sjonssystem b�r v�re enkle � praktisere for skatteetaten, og at de b�r v�re forutberegnelige for skattyter. I tillegg m� slike regler oppleves som rettferdige. Skattemyndig� hetene m� s� langt det er mulig, oppleves som en �felles� skapets medspiller�, ikke f�rst og fremst som en firkan� tet motspiller. Skal et straffesystem f� legitimitet, m� det oppleves som rettferdig, det m� oppleves som rimelig, og det m� oppleves som forutsigbart. Komiteen deler seg noe n�r det gjelder nyanseringen mellom de objektive reglene for � ilegge tilleggsskatt etter � 10�2 og reglene om de unnskyldelige grunner og de subjektive vilk�r for � unnta fra tilleggsskatt etter � 10�3. Opposisjonen mener at det b�r v�re en mer direkte kobling mellom vurderingen av de unnskyldelige forhold hos skattyterne og vurderingen etter den objektive hoved� regelen, og anbefaler at en slik kobling gj�res direkte i lovteksten, hvor den i hovedregelen i � 10�2 kobles mot og henviser til den vilk�rsopplistingen som kommer sene� re i � 10�3, hvor man da kan frita av disse grunnene, n�r det er n�dvendig og riktig. Ved � gj�re denne koblingen mener opposisjonen at man er enda litt sikrere p� at dette blir gjort. N�r det gjelder tilleggsskattens st�rrelse, ser b�de H�yre, Fremskrittspartiet og Venstre det p� samme m�te som Tilleggsskattutvalget, nemlig at 30 pst. tilleggsskatt vil kunne gi sv�rt h�ye bel�p, f.eks. for unnlatt leve� ring av selvangivelse, hvor tilleggsskatten beregnes av den samlede skatt, som da kan v�re skj�nnsmessig fastsatt. Det er en rekke saker hvor skattytere som av forskjel� lige grunner kommer i en tempor�r vanskelig situasjon, ikke kommer seg ut av denne igjen fordi den f�rste fasen av kontakt -- eller manglende kontakt, kanskje helst det siste -- med ligningsmyndighetene f�rer til fastl�ste problemstil� linger og derp� f�lgende �konomiske belastninger. H�yre, Fremskrittspartiet og Venstre vil ikke, som Til� leggsskattutvalget, ha en ordin�r og redusert sats, men �nsker � redusere den alminnelig tilleggsskattesatsen. Ko� miteen er alts� enig i at det skal v�re �n tilleggskattesats. Jeg tror ikke at det undergraver respekten for skattesyste� met om denne satsen reduseres. Jeg tror det er mer enn til� strekkelig til � skape en situasjon av alvor hos skattyterne og til � skape forst�else for systemet uten at det er helt �de� leggende �konomisk i f�rste runde. Kanskje kan det v�re flere som kan f� en konstruktiv dialog med skattemyndig� hetene ved en slik inngang n�r man har feilet. Derfor frem� mer disse tre partiene et forslag om at satsen for den ordi� n�re tilleggsskatten settes til 20 pst. i stedet for til 30 pst. Em. 15. juni -- Endringer i ligningsloven mv. 898 2009 S� fremmes det videre i proposisjonen forslag om en endring i regelverket om tilleggsskatt ved skattemessig un� derskudd, hvor de nye reglene g�r ut p� at man m� betale tilleggsskatten ved opplysningssvikt med hensyn til frem� f�rbart underskudd det samme inntekts�ret som dette fore� g�r. Slik det n� er, kommer dette til betaling f�rst i �r hvor inntekten igjen er positiv, og man da er i skatteposisjon. Det fremst�r som lite rimelig � effektuere tilleggsskatt i �r hvor man ikke har inntekt, gjerne med p�f�lgende d�rlig likviditet, og faktisk heller ikke vet om man noensinne vil kunne nyttiggj�re seg det fremf�rbare underskuddet. Vi g�r derfor imot den regelendringen. N�r det gjelder forslagene om skjerpet tilleggsskatt, er komiteen enig om b�de betingelser, premisser og st�rrel� sen p� tilleggsskatten. Jeg tar opp de forslag som H�yre fremmer i denne saken sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Svein Fl�tten har teke opp dei forslaga han refererte til. Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:41:00]: Bare noen korte kommentarer rundt temaet tilleggsskatt: Bakgrunnen er at tilleggsskatt skal v�re en ekstraskatt for dem som bevisst unndrar seg skatten, og ikke de mange flere som av ulike personlige grunner ikke f�r levert sin sj�langivelse -- eller f�r levert den p� den m�ten det skal gj�res. Vi er fra flertallets side glad for det som st�r i inn� stillinga, hvor departementet foresl�r at det etableres et tydeligere skille mellom ordin�r tilleggsskatt p� 30 pst. og skjerpet tilleggsskatt p� ytterligere inntil 30 pst. For � sikre at skattyter oppfyller sin opplysningsplikt til lig� ningsmyndighetene, foresl�r departementet at tilleggsskatt skal ilegges etter tiln�rmet objektive kriterier. Grunnvil� k�rene for ileggelse av tilleggsskatt skal fortsatt v�re at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller i det hele tatt unnlatt pliktig levering av sj�langivelse eller n�ringsoppgave. Tilleggsskatten skal fortsatt beregnes av den skatt som er eller kunne ha v�rt unndratt, og satsen for tilleggsskatt skal v�re 30 pst., som i dag. Som hovedregel vil de som i dag har f�tt 15 pst. tilleggsskatt, ikke f� tilleggsskatt etter forslaget. Departementet foresl�r derfor ikke � videref�re bestemmelsen om redusert sats. Flertallet g�r alts� inn for -- for s� vidt ogs� mindretal� let -- at vi n� f�r �n tilleggsskattesats, med en mer utstrakt bruk av unnskyldningsgrunner. Dermed vil en ramme dem som bevisst unndrar seg skatt, og de mange som ut fra ulike formildende hensyn i sin livssituasjon ikke blir be� r�rt av tilleggsskatten. Og det er de mange som Regjeringa her har v�rt opptatt av ikke skal tas, men at en konsen� trerer ressursene der hvor det er viktig � konsentrere dem -- i det hele tatt: en avbyr�kratisering og en forenkling i Regjeringas beste �nd. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, sj� side 954) S a k n r . 8 [19:43:09] Innstilling fra finanskomiteen om lov om merverdiav� gift (merverdiavgiftsloven) (Innst. O. nr. 120 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 76 (2008--2009)) Svein Fl�tten (H) [19:43:48] (ordf�rer for saken): Det er en glede � lede denne enigheten videre inn i neste sak. I innstillingen til Ot.prp. nr. 76 om endringer i merver� diavgiftsloven er det ogs� en sv�rt enig komit�. Dette er i det vesentlige en teknisk revisjon av en sv�rt komplisert lov, og det er et par--tre materielle endringer her som jeg gjerne vil omtale. Det ene gjelder omsetning og leveranser til kontinen� talsokkelen som n� foresl�s fritatt for avgift, som ved or� din�r eksport til utlandet, noe som igjen medf�rer at inn� f�rsel fra sokkelen blir avgiftspliktig. Dette har p�kalt en del kommentarer fra bransjen, selvsagt, fordi det er sv�rt store bel�p, store verdier, som g�r frem og tilbake mel� lom norsk kontinentalsokkel og fastlandet. Men jeg synes det er godt -- ikke tilbakevist, men dokumentert i saken at dette ikke f�r spesielt stor betydning for petroleumsn�rin� gen som veldig ofte har f.eks. et tollager og andre metoder som gj�r at dette i praksis ikke blir problematisk. Det andre er innskrenkningen i adgangen til lempnin� ger etter � 70 for enkelttilfeller i merverdiavgiftsloven. Det har v�rt en sikkerhetsventil som kan frita fra avgifts� plikt under spesielle forhold. Den fjernes ikke, men tid� ligere har vedtakene etter denne paragrafen f�tt forskrifts gyldighet. N� foresl�s det begrensninger, slik at de skal f� gyldighet som enkeltvedtak. Jeg har ikke noen problemer med � se at det er en mer praktisk ordning, og departe� mentet sier selv at det over lang tid, som dette har v�rt, ikke er helt enkelt � holde orden p� hvilke dispensasjoner som foreligger. Det eneste som jeg har skrevet en liten merknad om, er opphevelsen av departementets omgj�ringsrett i forhold til Klagenemnda for merverdiavgift. Jeg tror det er en vik� tig sak. P� den annen side �nsker departementet fortsatt � kunne ha en rett til � g� til s�ksm�l mot klagenemnda. En kan kanskje si at det blir en litt spesiell situasjon, � kunne g� til s�ksm�l mot klagenemnda. Men jeg ser at den mu� ligheten m� departementet ha i en s� viktig lov, hvor det av og til prinsipielt kan st� om betydelige verdier. Jeg tror s� at det er viktig at klagenemnda settes i stand til � v�re motpart i eventuelle s�ksm�l. Jeg tror ogs� det er viktig -- og det har vi skrevet i merknaden -- at de dette gjelder, alts� enkeltbedrifter, ogs� settes i stand og f�r anledning til � v�re med i de sakene som reises. Med det tenker jeg f.eks. p� �konomisk bistand, st�tte, eller at det i alle fall legges opp slik at man f�r pr�vd disse sakene p� en tilfredsstillende og ordentlig m�te. Med dette anbefaler jeg selvsagt innstillingen. Torgeir Micaelsen (A) [19:48:11]: Bare noen helt korte kommentarer fra Arbeiderpartiet og fra meg. Jeg vil bare �pne med � si at jeg langt p� vei er enig i den s�rmerknaden som opposisjonen har lagt inn i saken. Den r�rende omfavnelsen av hverandre her fortsetter til det Em. 15. juni -- Merverdiavgiftsloven 899 2009 fulle. Jeg vil ikke kalle det en inkurie at ikke posisjonen ble med p� merknaden, men jeg tror den langt p� vei er ivaretatt allerede av Regjeringen -- b�de at avgiftssubjektet skal kunne ivareta rettighetene sine uten for store kostna� der, og at klagenemnda settes i stand til � kunne h�ndtere disse eventuelle, ytterst f� s�ksm�lene vi snakker om. Det er bl.a. slik at departementet i proposisjonen p� side 42 har presisert at s�ksm�lsadgangen ikke m� innvirke p� mulig� heten til � f� nemnda besatt med kompetente og uavhen� gige personer, og at nemnda m� ha tilstrekkelige midler til � dekke eventuelle sakskostnader. Jeg tror det kommer til � bli tatt meget godt vare p�. Det er kanskje litt s�rt � nevne at det er en milep�l n�r vi n� f�r en ny teknisk gjennomgang av merverdiav� giftslovningen i Norge. Men den gamle loven g�r alts� til� bake til 19. juni 1969, og n� avl�ses den av en tidsriktig lov. Det er en liten milep�l, og merverdiavgiftssystemet er -- enten man liker det eller ikke -- selve b�rebjelken i velferdssamfunnet i Norge. Det er noe � hegne om, ogs� i seg selv. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, sj� side 956) S a k n r . 9 [19:49:54] Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringar i skatte� og avgiftslovgivinga mv. (Innst. O. nr. 125 (2008-- 2009), jf. Ot.prp. nr. 95 (2008--2009)) Presidenten: Etter �nske fr� finanskomiteen vil presi� denten foresl� at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsr�den. Vidare vil presidenten foresl� at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Marianne Aasen (A) [19:50:53] (ordf�rer for saken): Ot.prp. nr. 95 for 2008--2009 er den siste skattesak av be� tydning vi behandler i denne valgperioden. I den ligger de lovendringer som f�lger av revidert budsjett. I dette juster� te budsjettforslaget, som i sin helhet behandles p� fredag, f�lger det sv�rt f� systemendringer. I finans� og skattepolitikken er det finanskrisen og til� tak mot den som har hatt og m� ha hovedfokus. Det norske skattesystemet er i hovedsak godt og robust, ogs� i slike kraftige konjunkturendringer som vi har v�rt vitne til i den senere tid. Ikke minst skyldes det hva vi kaller auto� matiske stabilisatorer. Disse bidrar til � dempe konjunk� tursvingninger uten at Stortinget har fattet vedtak om � endre statens inntekter eller utgifter. Eksempelvis tar det offentlige inn store skatteinntekter i en h�ykonjunktur som f�lge av at aktivitetsniv�et er h�yt. Dette bidrar til � dempe den innenlandske ettersp�rselen fordi veksten i inntektene i privat sektor blir lavere enn om skatteinntektene hadde v�rt up�virket av h�ykonjunkturen. Motsatt vil en ned� gangskonjunktur, som vi er i n�, redusere skatteinntekte� ne, selv om skattesatsene holdes uendret. Dette reduserer inntektsbortfallet for privat sektor og bidrar isolert sett til � stimulere innenlandsk ettersp�rsel. Det er bred enighet om de f� forslagene Regjeringen legger fram. De fleste skatte� og avgiftsendringene i re� vidert budsjett omtales ikke i denne proposisjonen, siden det ikke trengs lovendringer. Unntaket er bl.a. rederiskat� teordningen. Den endres slik at selskaper med gjenv�ren� de skattekreditter fra tidligere ordning skal kunne stille sikkerhet til fordel for selskaper utenfor ordningen. Dette er en oppf�lging av tidligere vedtak i Stortinget. Dess� uten endres skatteloven slik at Eksportutvalget for fisk blir unntatt for beskatning. Opposisjonen har egne, gjenkjennelige forslag som de fremmer, som regjeringspartiene ikke kommer til � st�t� te. Jeg overlater til opposisjonen selv � redegj�re for sine posisjoner. P� vegne av finanskomiteen anbefaler jeg Stortinget � f�lge komiteens innstilling. Ulf Leirstein (FrP) [19:53:14]: Det var vel slik at saksordf�reren innr�mmet at det for s� vidt var f� forslag her. Dette er jo etappe �n av Odelstinget og Stortingets be� handling av revidert. Den store debatten f�r vi ta p� fre� dag, n�r man f�r se ting i sammenheng. I denne innstillin� gen ligger utdrag fra flere av opposisjonspartiene av hva man �nsker. De forslagene som Regjeringen har fremmet, er stort sett teknikk, og det er lite politikk. Det f�ler jeg p� mange m�ter har blitt litt typisk for det reviderte statsbudsjettet vi skal sluttbehandle i Stortinget p� fredag -- at Regje� ringen, til tross for at vi er i den situasjonen vi er i, ikke kommer med noen s�rlig nye forslag rettet mot finanskri� sen og den situasjonen vi bl.a. ser i norsk n�ringsliv. Der� for har det v�rt viktig for Fremskrittspartiet, ogs� n�r det gjelder denne skatteproposisjonen, � komme med konkre� te forslag som kan gj�re noe i forhold til situasjonen med finanskrisen og avhjelpe situasjonen i n�ringslivet. Frem� skrittspartiet har fremmet en rekke forslag, og flere av disse forslagene st�r opposisjonen samlet om. Vi har bl.a. forslag som g�r p� SkatteFUNN, og om � lage en bedre SkatteFUNN�ordning, som etterlyses av n�ringslivet. Vi har fremmet forslag om fortsatt � bedre en del av saldo� avskrivningsreglene, som ogs� vil v�re kj�rkomment for n�ringslivet. Jeg konstaterer at flertallet ikke vil g� inn for noen av disse forslagene. Fremskrittspartiet har ogs� fremmet omfattende forslag knyttet til lettelser i personbeskatningen for l�nnsmottake� re og pensjonister, nettopp for, i den situasjonen vi er i, � bruke skattepolitikken aktivt for � gi folk flest bedre kj�� pekraft og s�ledes kunne opprettholde kj�pekraft, noe som vil komme tjenestesektoren til gode. Men jeg konstaterer at Regjeringen ikke �nsker � g� inn for noen av disse, og vil n� heller avvente og se hva som skjer, og se hvordan virkningen blir av de tiltakene man allerede har iverksatt, og som Stortinget har v�rt samlet om. Men likevel, jeg konstaterer at Regjeringen ikke i noen s�rlig grad benytter revidert til � komme med tiltak, til Em. 15. juni -- Endringslov til skatte� og avgiftslovgivningen mv. 900 2009 tross for at det er den siste saken man skal behandle i denne stortingssesjonen p� fredag. S� har jeg avslutningsvis lyst til � g� inn p� noe jeg nesten vil kalle en liten kuriositet, som ligger i proposi� sjonen fra Regjeringens side, og som en samlet opposi� sjon har hatt en merknad til -- for �vrig er man jo stort sett enig om alle de endringene som Regjeringen legger opp til. Det som jeg betegner som en kuriositet, er fradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner, hvor man n� �nsker � gj�re en innskjerping. Jeg stusset lenge p� hva i alle dager dette skulle v�re for noe, for jeg mener ord� ningen vi har i dag, fungerer utmerket. Men s� registrerte jeg p� Internett for en tid tilbake at bl.a. finansministeren og en del fremtredende i finansminsterens parti var vel� dig bestyrtet over at det fantes en del Israel�venner som gav pengest�tte til organisasjoner som man mente bidrog til feil utvikling i Midt�sten, og spesielt i Israel. Hvis det er det man har i tankene, er jeg s�rs kritisk, men det vil man jo ikke si, det st�r ikke noe om det her. Men hvordan man skal kunne lage en ordning hvor man skal luke ut or� ganisasjoner slik man nevner i dette forslaget, undres jeg over. Jeg er veldig opptatt av det som opposisjonen har p� pekt, og det h�per jeg og tror ogs� er Regjeringens inten� sjon, at hvis man skal gj�re endringer i denne ordningen, blir det en bred h�ring, og man gj�r det i samarbeid med flere store organisasjoner som nyter godt av denne ordnin� gen, ved at personer kan f� fradrag for pengegaver til fri� villige organisasjoner. Jeg h�per at dette ikke blir noe som man skriver i proposisjonen, noe departementet gj�r i sam� arbeid med Utenriksdepartementet, men at det gj�res etter en bred h�ringsrunde med de frivillige organisasjonene, som opposisjonen samlet har p�pekt. Med dette tar jeg opp de forslag som Fremskrittspartiet fremmer, enten alene eller sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har teke opp dei forslaga han refererte til. Svein Fl�tten (H) [19:57:56]: Saksordf�reren har p� en grei og kort m�te gjort rede for det som var propo� sisjonens innhold. Det er naturlig at det var kort, for det var, med respekt � melde, lite i denne proposisjonen og i regjeringspartienes senere innstilling som var relatert til den �konomiske krisen som landets bedrifter n� st�r oppe i. Det er grunn til � v�re overrasket over at Regjeringen ikke benyttet anledningen til � fremme forslag til nye til� tak mot den stadige og raskt �kende arbeidsledigheten og rekken av konkurser i n�ringslivet. I tiltakspakken i januar ble det varslet at man ville komme tilbake med vurderinger i lys av den �konomiske utviklingen. Jeg konstaterer, basert p� at det ikke foresl�s noe i denne proposisjonen p� skattesiden, at Regjeringen vurderer det slik at det ikke er behov for noen tiltak p� det omr�det for norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Det eneste som med litt snev av velvilje kan sies � tilh�re kri� sen, er lovfestingen av det som tidligere i vinter ble meldt om lempningen i forbudet mot � yte l�n og sikkerheter for rederier. Det ble meldt samtidig med at man endelig gikk tilbake p� det bokf�ringstekniske n�r det gjaldt milj�de� len av tilbakef�ringen av kredittene for rederiselskapene. Vi mener at man burde g�tt lenger i dette, og foresl�r det i innstillingen. Vi mener at det er behov for flere tiltak for � skape enda st�rre trygghet for arbeidsplassene og bedriftene. Derfor foresl�r vi i forbindelse med b�de denne innstillingen og innstillingen til det reviderte budsjettet som kommer siden, en rekke tiltak som vi mener kunne bidra til det. Det gjel� der SkatteFUNN�ordningen, som vi har omtalt, og det gjelder tilbakef�ring av skatteskjerpingene fra budsjettet i fjor, alts� budsjettet for 2009 om 80 pst.�regelen, lignings� verdi p� n�ringseiendom og skjerping i forbindelse med generasjonsskifte i bedriftene. Vi foresl�r n� ogs� � fjerne arveavgiften i sin helhet. Det gjelder eiendomsskatt, det gjelder �kte avskrivningssatser, og det gjelder ikke minst -- men ikke i denne innstillingen -- en midlertidig reduk� sjon i arbeidsgiveravgiften. Samlet foresl�r H�yre skatte� reduksjoner p� rundt 8 milliarder kr. Det er lettelser som g�r direkte inn p� � styrke bedrifters konkurranseevne, l�nnsomhet og mulighet til � overleve krisen. Jeg tror det prim�rt er sm� og mellomstore bedrifter som ville nyte godt av dette. De har p� mange vis ikke v�rt truffet av de tiltakene som er kommet, og som har skjedd veldig mye p� kreditt� og finansieringssiden. Derfor mener vi det er behov for � g� lenger med de spissere tiltakene, en forsik� ring for mange bedrifter, en forsikring som vi b�r ta oss r�d til. Derfor -- tilbake til innledningen -- synes jeg det er synd at Regjeringen ikke s� noe p� dette omr�det i denne skatteproposisjonen. Jeg tar opp de forslag som H�yre fremmer alene eller sammen med andre. Jeg gj�r spesielt oppmerksom p� den endringen i rederiskattereglene, hvor vi g�r imot over� gangsreglenes tiende ledd i sin helhet, men selvsagt �ns� ker voteringen arrangert slik at vi kan stemme for den utvidelsen som Regjeringen legger opp til. M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas� sen. Presidenten: Representanten Svein Fl�tten har tatt opp de forslag han refererte til. Heikki Holm�s (SV) [20:02:25]: Revidert nasjonal� budsjett er en revidering av budsjettet. Vi gjorde jo de store endringene i budsjettet i v�r, da vi satte i verk til� takspakken med alt det som l� der. Der l� det ogs� enkelte skatteletteforslag. Vi hadde midlertidige skatteletter som nettopp var rettet inn for � n� den delen av n�ringslivet som har problemer med likviditet, i tillegg til alt det andre vi gjorde. Tiltakene vi satte i verk, var f�rst og fremst p� de omr�dene som vi hadde varslet tidligere. Det gjaldt ar� beidsmarkedstiltak, og det gjaldt ikke minst en satsing p� studieplasser, men det skal vi komme tilbake til senere. Men poenget med de skatteendringene og de skat� teforslagene som kommer fra opposisjonen, og da s�r� lig fra H�yre, er at det er omfattende skatteendringsfor� slag. Jeg har h�rt at Jan Tore Sanner har v�rt ute og sagt at en lette i arbeidsgiveravgiften er det virkemidlet Em. 15. juni -- Endringslov til skatte� og avgiftslovgivningen mv. 901 2009 av skatteletteforslagene som fungerer best for � bekjempe arbeidsl�shet. Til det er det � si to ting. Det ene er: N�r vi har �ns� ket � gj�re noe av det vi har gjort, er det fordi det er ve� sentlig bedre grep med tanke p� arbeidsl�shet enn H�yres skatteletteforslag. Vi har brukt pengene p� � ansette mange flere folk gjennom tiltak overfor byggebransjen og andre steder, istedenfor � benytte en generell lette i arbeidsgi� veravgiften, som for det f�rste er et mindre effektivt til� tak hvis man f�rst skal bruke det, fordi man mener det er n�dvendig � gj�re noe med krisen. Det er med andre ord et dyrere virkemiddel. For det andre fungerer det d�rlige� re i distriktene, rett og slett fordi man der har en del som ikke betaler arbeidsgiveravgift i det hele tatt. I tillegg er det ikke m�lrettet. Jeg vil gjerne bruke litt tid p� det, for jeg synes det er et poeng � si at noe av det som vi ser p� det norske ar� beidsmarkedet n�, er at vi er i ferd med � f� et veldig to� delt arbeidsmarked, der deler av arbeidsmarkedet fullsten� dig mangler folk eller har knapphet p� kompetente folk � ansette, samtidig som man innenfor noen bransjer har en sterk �kning i arbeidsl�sheten. Poenget er at arbeidsgiver� avgiften som virkemiddel g�r ut til begge disse gruppene og er derfor vesentlig mindre m�lrettet enn om man ret� ter inn virkemidler mot de sektorene der man har en �k� ning i arbeidsl�sheten. Derfor vil jeg advare mot � bruke det virkemiddelet som H�yre tar til orde for. Det er ogs� grunnen til at vi stemmer imot, i tillegg til at vi mener at de �vrige delene av revidert nasjonalbudsjett er godt og riktig tilpasset den situasjonen som vi er i. Men som vi har sagt i alle de debattene der vi har dis� kutert budsjetter og finanskrise i �r: Her er det bare om � gj�re � v�re ganske ydmyk, for vi er inne i den st�rste krisen som noen av oss som sitter her p� Stortinget, har opplevd. Da er det bare � se an situasjonen og komme til� bake med m�lrettede virkemidler n�r vi mener at det er n�dvendig. Svein Fl�tten (H) (fra salen): President, kan jeg f� ta en replikk? Presidenten: Presidenten mener at det ikke er �pnet for replikk i debattopplegget. Hans Olav Syversen (KrF) [20:06:13]: Jeg er over� bevist om at det ikke hadde v�rt Heikki Holm�s imot at det hadde v�rt adgang til replikk, men s�nn er det n�r man har bestemt seg for � holde dette innenfor en tidsramme. Jeg skal v�re veldig kort, fordi hoveddebatten om dette kommer p� fredag, og da blir det ogs� satt inn i en st�rre sammenheng. Jeg vil bare referere kort de forslag til endringer som Kristelig Folkeparti har in� nenfor proposisjonens omr�de. Det gjelder selvf�lge� lig, som ogs� representanten Fl�tten var inne p�, for� slag som skal bedre situasjonen for n�ringslivet, bl.a. � bedre SkatteFUNN�ordningen, �ke avskrivningssatsen for gr�nne investeringer og gi en litt mer �pen mulig� het for � tilbakef�re underskudd. Fra Kristelig Folkepar� tis side har vi ogs� et forslag knyttet til frivillig sektor -- ganske gjenkjennbare forslag. Disse forslagene tar jeg opp. Avslutningsvis vil jeg bare, i likhet med representan� ten Leirstein, merke meg dette varslet om at gavefradraget skal ha en slags sensurordning ved seg. Det er vel slik det Regjeringen n� varsler, m� forst�s. Jeg vil si at man skal v�re meget forsiktig med � bruke sine politiske preferan� ser til � bestemme hvem som er verdig et skattefradrag eller ikke -- eller st�r p� den listen som gir enkeltperso� ner mulighet til et slikt skattefradrag. Jeg vil nok si at i den grad organisasjonene forholder seg til norsk lov, b�r dette v�re rammen for om en organisasjon er p� den lis� ten hvor det gis mulighet for enkeltpersoner som gir gaver til vedkommende organisasjon, til � f� skattefradrag eller ikke. Jeg m� si at jeg ser fram til en meget god begrun� nelse hvis det er andre vurderinger som skal brukes. Da er man sv�rt n�r ved � komme i en situasjon hvor det skal v�re politisk bestemt hvilke organisasjoner som er verdi� ge, eller ikke. Det tror jeg ikke vi er tjent med, verken om vi sitter med regjering A, B eller C. Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslag han refererte til. Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:08:59]: Bare noen korte kommentarer ang�ende fradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner og til noen av opposisjonens forslag: Fradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner er definert som et maksbel�p pr. skattyter, for tiden 12 000 kr, og det er definert til organisasjoner med vedtekter som dri� ver en samfunnsgagnlig virksomhet. Det er alts� en sam� menheng mellom plikt og rett. Regjeringa foresl�r en inn� stramming, slik at det ikke kan gis fradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner, hvor det gis til form�l i strid med folkeretten, eventuelt i strid med �lignende etiske normer�. Det som foreg�ende taler sa om sensur og dess like, er ikke relevant i denne saken. Det som her sies, er langt mer i tr�d med det som er de etiske retningslinjene for Olje� fondet, noe som Kristelig Folkeparti stiller seg varmt bak. Jeg vil si det slik at det som det her legges opp til, er at en f�r en sikring av en oppslutning om en viktig ordning, slik at fradragsordningen kan videref�res. Alle vi som er glade for en slik stimulans for frivillige organisasjoner, b�r ogs� stille oss positive til at det med jevne mellomrom g�s gjennom ordningene, slik at den oppslutningen kan sikres. N�r det s� gjelder andre forslag fra komiteens min� dretall, er det dr�ftet tidligere i forbindelse med budsjet� tet og tiltakspakker. Fra Senterpartiets side kan vi ikke se at forslagene har noen nye momenter i seg. Fra v�r side er det sagt at tiltakene i forbindelse med finanskrisa m� v�re m�lrettede. N�r det da refereres til �kte skattelettel� ser her, er jo ikke det m�lrettet nok n�r det f.eks. gjelder en rekke industribedrifter som st�r i en krevende omstil� lingsperiode. Da er det ikke skattelette, men tvert imot in� vesteringsst�tte som i tilfelle er det mest hensiktsmessige virkemidlet. Tilsvarende med arbeidsgiveravgifta, som er en av de viktigste finansieringskildene for velferdsstaten. Det � gi Em. 15. juni -- Endringslov til skatte� og avgiftslovgivningen mv. 902 2009 en generell reduksjon i arbeidsgiveravgifta, er jo for det f�rste sv�rt kostbart, og det gir jo en reduksjon i avgif� tene all over, uansett hvilken situasjon bedriftene er i, og det vil ikke v�re en god anvendelse av knappe midler. Senterpartiet st�r fortsatt p� skatt etter evne og m�lret� tede tiltak, og vil f�lge opp det videre i budsjettene. Til slutt: Det er fremmet forslag fra opposisjonen knyt� tet til sj�lstendig n�ringsdrivende. Det er et forslag som Senterpartiet er spesielt �rv�ken overfor. Det er viktig � se p� personfradraget for n�ringsinntekt, slik at det kan st� i et fordelingsmessig forhold til minstefradraget for l�nnsmottakere. Videre er det sentralt � se videre p� de sosiale ordnin� gene for sj�lstendig n�ringsdrivende. Det er sentralt fra Regjeringas side, og Regjeringa har ogs� -- i motsetning til tidligere regjeringer -- levert positive bidrag n�r det gjelder dette. Helt til slutt: BSU�ordningen -- Boligsparing for ung� dom. Det er et forslag som ogs� er sentralt � se p� i en situasjon hvor renta n� er s� lav, og dermed er det vik� tig ogs� � bruke skattesystemet for � sikre at ungdom blir oppl�rt til � spare og ta vare p� de midlene som de f�r i ungdomsperioden, og som trengs godt n�r de skal stifte familie. Gunnar Kvassheim (V) [20:13:00]: Regjeringen og regjeringspartiene foresl�r f� endringer i skatte� og avgifts� opplegget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det kan en vel kanskje kalle for en god nyhet. Den d�rlige nyheten er at Regjeringen tviholder p� sine skatteskjerpelser overfor n�ringslivet, som ble vedtatt like f�r jul -- f�r vi helt s� omfanget av finanskrisen. Det er ogs� d�rlig nytt at Regjeringen og stortingsfler� tallet heller ikke n� viser noen reell vilje til � legge om skattesystemet i en mer milj�vennlig retning. Vi har h�rt mange fine ord fra Regjeringen og representanter fra re� gjeringspartiene om hvor viktig det er � legge om skat� te� og avgiftssystemet i mer milj�vennlig retning, men lite har skjedd. Dette er siste mulighet, og heller ikke n� leve� rer Regjeringen. Mens Venstre i denne fire�rsperioden har foresl�tt et samlet skatteskifte fra r�dt til gr�nt p� 7,5 milli� arder kr, har Regjeringen i beste fall foresl�tt endringer p� om lag en halv milliard. Dette er like mye som det i denne perioden er gitt i skattefradrag for fagforeningskontingent. Regjeringens problem, men ogs� mulighet, ligger i � ha l�st seg fast til skatteniv�et fra 2004. Det er jo lett ab� surd at uansett �konomisk utvikling, er det skatteniv�et fra 2004 som er det helt perfekt fullkomne, if�lge Regjerin� gen. Etter Venstres syn er det innretningen i skattesyste� met som er det viktige, og ikke at niv�et er likt med det det var i 2004. Den n�re forhistorie har ogs� vist at det � gi m�lrette� de skattelettelser, slik den forrige regjering gjorde, med� f�rte betydelig �kte skatteinntekter fordi det stimulerte til arbeid og til investeringer i norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Regjeringens mulighet ligger i at n�r man har l�st seg til et bestemt niv�, s� kan alle endringer skje innenfor samme ramme. Nettopp dette burde man jo ha brukt til en provenyn�ytral omlegging i en mer milj�vennlig ret� ning i stedet for symbolpolitikk om � �ta de rike�. Er det et tidspunkt hvor det hadde v�rt riktig � gjennomf�re en mye mer kraftfull omlegging fra r�d til gr�nn skatt, er det nettopp n�. Jeg er urolig for at Regjeringen i denne situa� sjonen, under finanskrisen, glemmer � holder trykket p� de tiltak som er n�dvendig for � m�te klimakrisen, som er den viktigste utfordringen vi st�r overfor. Det er sterkt beklagelig at Regjeringen med sikker pre� sisjon opprettholder skatteskjerpelsene for n�ringslivet generelt og for eiere og investorer i sm�bedrifter spesielt. Avviklingen av 80�prosentregelen er et m�lrettet an� grep p� dem som vil eie i norsk n�ringsliv. Innstramming i reglene for fritaksmodellen er ogs� et m�lrettet angrep p� dem som har aksjer, og som dermed eier norske bedrifter. Det samme er skjerpelsene i verdifastsettelsen av n�rings� eiendom og endringene av verdifastsettelsen av aksjer. I en tid hvor de fleste piler peker bratt nedover for bedrifte� ne, var dette feil tenkt i november da disse endringene ble vedtatt, og det er enda mer feil tenkt � tviholde p� dem i dag, n�r vi vet at utviklingen har v�rt enda verre enn det Regjeringen la til grunn for et halvt �r siden. Derfor er Venstres viktigste forslag i den innstillin� gen vi n� behandler, � reversere skatteskjerpelsene over� for n�ringslivet. Det har en samlet kostnadsramme p� 800 mill. kr. I tillegg foresl�r vi en rekke forbedringer: Vi foresl�r � �ke avskrivningssatsene med 5 pst. i saldogruppe d, og vi foresl�r � endre avskrivningssatsene i mer milj�venn� lig retning. Vi foresl�r et eget minstefradrag for selvsten� dig n�ringsdrivende, fjerning av arbeidsgiveravgift for l�rlinger og �kte satser i SkatteFUNN�ordningen. I til� legg foresl�r vi � bedre de sosiale ordningene for selv� stendig n�ringsdrivende for � stimulere til at flere -- og spesielt kvinner -- finner det attraktivt � starte og utvikle nye n�ringsprosjekter. Alt dette er m�lrettet for � skape nye, varige arbeidsplasser, og er en helt annen tankegang n�r det gjelder viktigheten av � ta vare p� bedrifter og bedriftseiere enn den som gjennomsyrer Regjeringen og regjeringspartienes politikk. Samlet foresl�r Venstre i sitt alternativ til revidert na� sjonalbudsjett en netto skattelette p� om lag 400 mill. kr og et skatteskifte fra r�d til gr�nn skatt p� ca. 600 mill. kr, eller like mye som Regjeringen har foresl�tt i hele perio� den. Til slutt tar jeg opp de forslag som Venstre har i innstillingen. Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har tatt opp de forslag han refererte til. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Svein Fl�tten (H) [20:17:50]: Jeg tar ordet som en litt forsinket replikk til representanten Heikki Holm�s. Det var for s� vidt interessant og ogs� en nyhet at han er ydmyk i tiln�rmingen til hvilke virkemidler som kan tenkes � ha virkning. Det tror jeg han gj�r veldig rett i � v�re. N�r han sier at vi har gjort mye og vi har s�rlig satt Em. 15. juni -- Endringslov til skatte� og avgiftslovgivningen mv. 903 2009 inn tiltak overfor byggebransjen, byggen�ringen, s� er det helt riktig. Det er bare det at �vi� betyr alle, og ikke bare de r�d�gr�nne partiene. N�r det gjelder skattelettelser, oppfatter jeg ogs� at re� presentanten Holm�s n� ikke lenger snakker om det som noe som skal gagne de rike, men at det ikke er m�lrettet lenger. Det er for s� vidt en fremgang. Jeg tror han da skal v�re oppmerksom p� at f.eks. redusert arbeidsgiveravgift, som er det temaet han tar opp, er slik at det selvsagt vil treffe b�de bedrifter som g�r d�rlig og de som g�r bedre. Men jeg tror at med den utviklingen vi ser i arbeidsmar� kedet, er det ogs� viktig � stimulere og hjelpe de bedrif� tene som fortsatt g�r godt. Dette kan bli verre f�r det bli bedre, og jeg tror at ydmykheten som han snakker om, er viktig � vise ogs� i forhold til m�lrettetheten. Vi tror at nettopp den type tiltak vil kunne f� virkning. De vil kunne inspirere bedrifter som fortsatt g�r brukbart, til mer opti� misme, kanskje til og med til � ansette noen fra dem som ikke lenger har livets rett og vil g� under. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. (Votering, se side 979) S a k n r . 1 0 [20:19:53] Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om lov om endringer i allmenngj�ringsloven m.m. (solidaransvar mv.) (Innst. O. nr. 131 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 88 (2008--2009)) Presidenten: Etter �nske fra arbeids� og sosialkomi� teen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi� nutter, H�yre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Kris� telig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anled� ning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Per Rune Henriksen (A) [20:21:25] (ordf�rer for saken): Sosial dumping har v�rt et hett tema i arbeidsli� vet siden vi fikk �stutvidelsen av EU i 2004. Vi har sett at �steuropeiske arbeidstakere p� oppdrag i Norge har blitt utnyttet p� det groveste. Presseoppslag, rapporter fra Ar� beidstilsynet og varsling fra fagbevegelsen har avdekket en side av norsk arbeidsliv som vi ikke �nsker: Folk som blir lurt p� l�nn, som blir tilvist helsefarlige og brannfar� lige boforhold, som f�r sparken og blir deportert om de protesterer. Bedrifter som behandler sine arbeidstakere p� denne m�ten, har blitt gitt oppdrag av privatpersoner, av kommu� ner, av stat, av seri�se entrepren�rer og av useri�se akt�rer, s�rlig i bygg og i industri. Arbeiderpartiet, de �vrige regjeringspartiene og fagbe� vegelsen er skj�nt enige om at slike tilstander m� motar� beides med de midler vi har til r�dighet. Arbeid i Norge skal l�nnes etter norske forhold -- jobber du og skaper verdier i Norge, skal du tjene nok til � kunne leve her. Seri�se norske h�ndverksbedrifter blir utkonkurrert av useri�se akt�rer, og hele v�r arbeidslivsmodell har blitt truet. Derfor utformet vi en handlingsplan mot sosial dum� ping i 2006. Denne ble fulgt opp av handlingsplan 2 i 2009�budsjettet. -- Vi har styrket tilsynsmyndighetene med flere stillin� ger og myndighet til � gj�re en jobb mot sosial dumping. -- Vi har gitt tillitsvalgte innsynsrett i l�nns� og ar� beidsvilk�r for ansatte hos underentrepren�rer. -- Vi har p�lagt oppdragsgivere plikt til � p�se at l�nns� og arbeidsvilk�r er som de skal v�re -- for � nevne noe. Fagbevegelsen p� sin side har st�tt p� for de arbeidsta� kerne det gjelder. De har blitt organisert, f�tt hjelp, og de har blitt tatt inn i varmen i fagforeningene. Og bedriftene har bidratt. La det v�re klart at den store majoritet av nors� ke bedrifter er seri�se og �nsker ikke � bli forbundet med sosial dumping. I byggebransjen har man hatt problemer med frynsete rykte ogs� f�r sosial dumping dukket opp som tema. Bransjens eget seri�sitetsprosjekt i samarbeid med fagbevegelsen og myndighetene har f�rt til opprettel� sen av StartBANK, som er en database over bedrifter som kan anses � v�re seri�se. Byggeboomen er n� definitivt over. Den kraftige kri� sen i internasjonal �konomi bringer arbeidsledighetstalle� ne opp mot det niv�et vi hadde f�r regjeringsskiftet i 2005, og vi ser at ledigheten er st�rst og vokser fortest i de bran� sjer som i sterkest grad har opplevd sosial dumping. Betyr dette at vi n� f�r f�rre utenlandske arbeidstakere og der� med mindre problemer med sosial dumping? Svaret p� det tror jeg er b�de ja og nei. Arbeidstilsynet gjennomf�rte i fjor 1 500 tilsyn mot sosial dumping i byggebransjen, hvorav 79 pst. endte med reaksjoner. Ettersp�rsel etter arbeidskraft synker, og markedet for arbeidskraftutleie blir mindre. Men dette kan ogs� f�re til at konkurransen blir hardere og presset mot seri�se be� drifter blir t�ffere. Sammen med oppheving av overgangs� reglene for arbeidstakere fra �tte EU�land f�rer dette til at Arbeidstilsynet frykter at det blir mer sosial dumping i 2009. P� lang sikt m� vi ta i betraktning at vi vil ha bruk for mer arbeidskraft enn det vi selv r�r over. Et fritt europeisk arbeidsmarked f�rer til mer grensekryssende arbeid, men harmoniseringen av l�nns� og arbeidsvilk�r i regionen vil ta lang tid. Det vil derfor i overskuelig framtid v�re n�dvendig � ha virkemidler p� plass for � sikre likeverdige l�nns� og arbeidsvilk�r og for � hind� Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 904 2009 re usunn konkurranse som truer det norske arbeidsmarke� det. Lov om allmenngj�ring av tariffavtaler er uten tvil det viktigste lovverket vi har til r�dighet i arbeidet mot so� sial dumping. Denne loven hjemler muligheten til � for� skriftsfeste l�nns� og arbeidsvilk�r. Den lovhjemler alle de kraftigste virkemidlene vi har tatt i bruk, s� som p�se� plikt for oppdragsgivere, innsynsrett for tillitsvalgte og n� solidaransvar. Loven er robust i forhold til EU�retten, og den er til� passet norske arbeidslivstradisjoner ved at det er parts� forhandlede l�nns� og arbeidsvilk�r som allmenngj�res, ikke politisk bestemte niv�er p� dette. L�nnsniv�ene som allmenngj�res, er minstesatser i tariffavtalene. La meg illustrere dette: Jeg er medlem av T�mrernes Fagforening i Bergen og f�r utp� v�rparten hvert �r tilsendt informasjon om l�nnssatser og lignende. I �r er allmenn� gjort minste timel�nn for byggfagene kr 142,75 for fag� l�rte, mens gjennomsnitts timel�nn i bransjen i henhold til Statistisk sentralbyr�s l�nnstatistikk er p� kr 199,24. Det vil si at allmenngjort l�nn er p� vel 70 pst. av gjennom� snittet p� landsbasis, mens den er p� bare 60 pst. av l�nnen for de t�mrerne i Bergen som jobber p� akkord, og i snitt tjener 241 kr i timen. Dette er etter min mening et klart bevis p� at allmenngj�ring f�rst og fremst sikrer utenland� ske arbeidstakere en noenlunde anstendig l�nn. Det er p� ingen m�te et proteksjonistisk tiltak for � beskytte norske arbeidsplasser. Allmenngj�ringsloven fungerer i hovedsak godt, men det er n�dvendig � gj�re noen presiseringer og tilpasninger for � gj�re loven mer effektiv. Kravet til dokumentasjon p� at det foreg�r sosial dum� ping for at vedtak om allmenngj�ring skal kunne fattes, er omdiskutert. Det er f�rst og fremst arbeidstakersiden som begj�rer avtaler allmenngjort, og ettersom fagbeve� gelsen ikke har noen lovhjemmel for � f� ut l�nnsavta� ler, l�nnsslipper, ansettelseskontrakter osv., har dokumen� tasjonskravet vist seg � v�re et hinder for allmenngj�ring. Det er derfor naturlig at vi n� i lovs form gj�r det klart at dokumentasjonen som skal til for at tariffnemnden skal ta en sak til behandling, skal gi grunn til � tro at sosial dum� ping finner sted. S� er det opp til tariffnemnden � skaf� fe seg tilstrekkelig med dokumentasjon til at saken er s� godt opplyst at vedtak kan fattes. Videref�ring av vedtak om allmenngj�ring er ogs� et tema hvor det er hensiktsmessig � presisere lovgivers in� tensjoner. I ny � 8 sier vi n� at nemnden kan treffe vedtak om videref�ring av allmenngj�ring uten at det framleg� ges ny dokumentasjon for l�nns� og arbeidsvilk�r i bran� sjen. Bakgrunnen for dette er at dersom et allmenngj�� ringsvedtak etterleves, vil det etter flertallets oppfatning ikke v�re mulig � oppfylle lovens krav til dokumentasjon, samtidig som det vil kunne v�re behov for fortsatt all� menngj�ring for � unng� at det p� nytt oppst�r problemer. I h�ringssvaret til departementet om dette uttalte NHO at dette resonnementet etter NHOs syn en feilslutning. �Dersom allmenngj�ringsvedtaket etterleves, er det ikke lenger grunnlag for ordningen. I motsatt fall vil det v�re uproblematisk � oppfylle dokumentasjonskravet.� Denne tolkningen av dokumentasjonskravet ved vide� ref�ring fra en s� viktig akt�r som NHO gj�r det helt n�dvendig � fastsl� at vurderingstema ved videref�ring av allmenngj�ringsvedtak m� v�re faren for at det p� nytt skal oppst� problemer om allmenngj�ringen opphe� ves. Det er klart at det ved f�rste gangs videref�ring vil v�re mindre behov for underbygging av disse vurderin� gene med dokumentasjon p� tilstanden i bransjen enn ved senere videref�ringsvedtak. Komit�flertallet er av den oppfatning at ordlyden i Re� gjeringens forslag til annet ledd i � 8 vil kunne gi grunn� lag for feiltolkning av intensjonen med f�rste ledd og vi innstiller dermed ikke p� vedtak av denne delen av Regjeringens forslag. Vi har gjort mye for � sikre niv�et p� l�nns� og arbeids� vilk�r for utenlandske arbeidstakere p� oppdrag i Norge, men vi har ikke hatt et godt nok legalt virkemiddel for disse arbeidstakerne n�r det gjelder � f� utbetalt denne l�nnen. I notat til komiteen opplyser Fellesforbundet at Oslo Bygningsarbeiderforening i fjor f�rte saker om manglende utbetaling av l�nn for 241 utenlandske arbeidstakere og at Fri rettshjelp i Oslo f�rte 123 saker. Det er med andre ord et stort omfang av slike saker, og for en arbeidstaker som er bosatt i f.eks. Polen, er det vanskelig � f�lge en normal rettsprosess i Norge for � f� ut l�nn, slik som en nordmann kan. Solidaransvar for oppdragsgivere i en kontraktskjede vil gi disse arbeidstakerne rett til � f� ut sin l�nn fra en� hver bedrift over egen arbeidsgiver i kontraktskjeden. Mo� dellen som foresl�s i proposisjonen, bygger p� en tilsva� rende tysk solidaransvarsordning som har fungert godt i ti �r n�. Den bidrar til at arbeidstakerne f�r den l�nn de har krav p�, og den f�rer til at oppdragsgivere er n�ye med � velge seri�se underleverand�rer. Flertallet mener det er all mulig grunn til � tro at en tilsvarende ordning vil f� de samme virkninger i Norge. Under behandlingen av saken har det v�rt stor uenig� het mellom partene i arbeidslivet vedr�rende frister for framsettelse av krav, og fra arbeidsgiverhold har det v�rt �nske om lengre frist for utbetaling av l�nn. Flertallet i ko� miteen viser til at fastsettelsen av disse fristene bygger p� en avveiing mellom flere hensyn og st�tter Regjeringens forslag p� henholdsvis tre m�neder og tre uker. I denne saken er det skarpe motsetninger mellom re� gjeringspartiene og Kristelig Folkeparti p� den ene siden og de resterende opposisjonspartiene p� den andre siden. Disse motsetningene avspeiler ogs� de motsetningene som finnes i arbeidslivet p� disse punktene. Fra Arbeiderpartiets side tror vi at partene har de beste forutsetningene for � rydde opp i arbeidslivet. Skal de kunne gj�re det, m� vi p� den ene siden p�legge arbeids� givere ansvar, og vi m� gi tillitsvalgte rettigheter til � v�re med p� � rydde opp i bransjen. Debatten i dag kommer til � vise at disse motsetninge� ne eksisterer ogs� mellom de politiske partiene. Det var ikke mulig � komme til en enstemmig innstilling i denne saken, men det tror jeg vi kan leve godt med. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 905 2009 Kenneth Svendsen (FrP) [20:31:08]: Det er ikke tvil om at innf�ring av solidaransvar vil f�re til en kostnads� �kning for b�de n�ringslivet og forbrukeren. En av grun� nene til det er at jeg g�r ut fra at underleverand�rene vil m�tte stille bankgaranti overfor hovedentrepren�rene. Det f�rer selvf�lgelig til en �kt kostnad. I tillegg vil det v�re slik at de mindre bedriftene kan f� likviditetsproblemer. Dermed kan de ikke fornye utstyr og maskiner slik de burde kunne gj�re. Dette vil selvf�l� gelig f�re til at enkelte bedrifter ramler ut av konkurran� sen. De fleste av disse bedriftene er sm� seri�se bedrifter som gir arbeidstakerne ordentlige vilk�r. Er det slik at Ar� beiderpartiet er redd for at mange av dem som jobber p� disse plassene kan miste arbeidet? Per Rune Henriksen (A) [20:32:09]: Det vi ser p� som kanskje den viktigste effekten av innf�ringen av so� lidaransvar, er det preventive. Det er at man rett og slett vil velge underleverand�rer som man har tro p� vil oppf�� re seg p� en slik m�te at solidaransvaret ikke blir aktivert. Det kan f.eks. gj�res ved at innleiebedriftene eller den be� driften som engasjerer underleverand�rer, bruker sjekklis� ten, som bl.a. Fremskrittspartiet viser til i sine merknader, overfor sine underleverand�rer, eller p� andre m�ter s�r� ger for at de f�r underleverand�rer som de vet vil betale sine arbeidstakere den l�nnen de har krav p�. Dersom det at arbeidstakerne f�r sin l�nn skulle med� f�re et �kt kostnadsniv� i bransjen, tror jeg det er en n�dvendig �kning. Andr� N. Skjelstad (V) [20:33:12]: Representanten Henriksen sier at partene m� ordne opp. Et sp�rsm�l som brant hele veien her, som jeg ikke egentlig har skj�nt, er: Hvorfor ikke kj�re solidaransvaret helt til topps? Det offentlige er jo fritatt. Det skj�nner jeg ikke helt. S� vises det i innstillingen til at dette er sammenlign� bart med det i Tyskland. Tyskland har en litt annen be� driftsstruktur enn det vi har i Norge. Er ikke Henriksen litt nerv�s for at dette vil kunne ramme sm�bedriftene i veldig stor grad? For risikoen for konkurser vil i h�yeste grad v�re der. I et intervju den 6. mai p� Arbeiderpartiets egen hjem� meside sier representanten Henriksen at m�let er arbeid for alle. Mye av dette kan faktisk virke mot akkurat det. Deler Henriksen min oppfatning om det? Per Rune Henriksen (A) [20:34:12]: Gjennom disse �rene i denne stortingsperioden hvor jeg har v�rt stortings� representant og har jobbet med disse problemstillingene, har jeg f�tt henvendelser fra mange sm�bedriftsledere og h�rt mange sm�bedriftsledere som har uttalt at de klarer ikke � overleve i konkurranse mot useri�se akt�rer. Jeg tror det er viktig for sm�bedrifter og for n�ringene som det dreier seg om her, � s�rge for at vi f�r ryddige konkur� ranseforhold. Seri�se norske sm�bedrifter som opptrer p� en skikkelig m�te, er absolutt konkurransedyktige, men de kan ikke konkurrere mot noen som ikke betaler ut l�nn. S� til dette med byggherreansvaret, eller skal vi si opp� dragsgivers ansvar, hvor representanten Skjelstad sier at det offentlige er unntatt. Det er slik at alle bestillere eller oppdragsgivere �verst i kjeden, enten det er en byggherre eller det er en skipsreder for den saks skyld, er unntatt pr. i dag. Men det ligger i lovforslaget n� en forskriftshjemmel som gj�r det mulig � innf�re denne typen ansvar. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Kenneth Svendsen (FrP) [20:35:45]: I denne saken er innf�ring av solidaransvar den viktigste forandringen som foresl�s. Selv om regjeringspartiene i Stortinget ikke er enige med Regjeringen, er Fremskrittspartiet enig i alle punktene som Regjeringen har foresl�tt, unntatt de paragrafene som har med solidaransvar � gj�re. Det er flere grunner til at vi ikke st�tter solidaransvar. En grunn er virketiden for nye tiltak i allmenngj�ringslo� ven, og mulighetene til � styrke tiltakene i den. Her vil jeg spesielt vise til alle tiltakene som NHO fremmet ved for� rige behandling av allmenngj�ringsloven, der de fremmet forslag om innf�ring av en sjekkliste. En slik liste kan bl.a. bygge p� -- dokumentasjon for at underentrepren�ren har avgitt l�fte om � f�lge kravene til l�nns� og arbeidsvil� k�rene i allmenngj�ringsforskriftene -- dokumentasjon for at underentrepren�rene er regist� rert og har sendt opplysninger til skattemyndig� hetene -- dokumentasjon for at underentrepren�ren er regist� rert i Br�nn�ysundregistrene -- krav om framleggelse av skatteattest -- krav om framleggelse av firmaattest fra hjemlandet Innf�ring av en slik oppf�lging vil ikke skape de pro� blemstillingene som et solidaransvar gj�r. Oppf�lgingen vil tvert imot sette press p� arbeidsgiveren til � p�se at alle nedover i kontraktskjeden f�lger arbeidsmilj�lovens intensjoner. Innf�ring av solidaransvar vil f�re til stor risiko for at mellomstore og mindre underleverand�rer, entrepren�� rer som ikke er store nok til � p�ta seg en hovedentrepri� se, vil kunne ramle ut av konkurransen om nye oppdrag. Det er helt innlysende at lovforslaget f�rer med seg store kostnader som til syvende og sist m� betales av noen. Grunnen til det er at hovedentrepren�ren vil sikre seg mot et erstatningskrav fra eventuelle underbetalte arbeids� takere, noe som igjen f�rer til at underentrepren�rene m� stille bankgarantier for at rett l�nn blir utbetalt. Det ene er selvf�lgelig at dette er kostbart, men det som kan v�re vel s� farlig, er at likviditeten til bedriftene blir forverret. I mange tilfeller vil man kunne risikere at pengene som skulle g� til innkj�p av nye maskiner og utstyr, g�r til � stille bankgarantier. Det betyr at arbeidstakerne i slike be� drifter risikerer � m�tte arbeide i et d�rligere arbeidsmilj� med gamle maskiner og utstyr, eller i verste fall � miste jobben p� grunn av det nye regelverket som innf�res. Spe� sielt er dette bekymringsfullt i kj�lvannet av finanskrisen, der mange av disse bedriftene er inne i en vanskelig pe� riode. Det blir ekstra bekymringsfullt n�r man vet at ca. 80 pst. av alle bedrifter i Norge har mindre enn fem an� satte. Resultatet av dette kan f�re til en overgang fra or� Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 906 2009 ganisert arbeidsliv til mer svart arbeid, hvor alt er utenfor kontrollmyndighetenes rekkevidde. Dette vil i stedet for mindre sosial dumping kunne f�re til mer. Jeg tror at alle i Stortinget �nsker ordnede forhold for arbeidstakere. Derfor ser jeg at det er stor enighet om ho� vedpunktene i allmenngj�ringsloven og tiltak for � sikre arbeidstakernes arbeidsforhold, og for � s�rge for at det ikke utbetales l�nninger som er s� lave at det kalles for sosial dumping. Det store flertallet av norsk n�ringsliv er seri�se be� drifter med hardt arbeidende eiere og arbeidstakere. Det er betenkelig at man for � ta en liten gruppe useri�se akt�� rer, velger � ramme en hel n�ring. Innf�ring av en ordning som solidaransvar, vil i tillegg til � ramme norske arbeids� plasser, f�re til at bygging og vedlikehold blir langt dyre� re. For det er ikke slik at entrepren�rene selv kommer til � betale bankgarantier eller kostnader som kommer i kj�l� vannet av solidaransvaret. Nei, det kommer til � bli vide� resendt til oppdragsgiverne, enten det er fylkeskommune, stat, bedrifter eller enkeltpersoner, dvs. at et allerede h�yt prisniv� i Norge stiger ytterligere. For en hovedentrepren�r � kunne ha full kontroll over alle underentrepren�rene vil v�re en umulighet, og useri�� se akt�rer vil alltid finnes i markedet. For � komme det til livs er ikke svaret et solidaransvar, men heller en styrking av allmenngj�ringsloven og h�ndheving av denne. Jeg registrerer at regjeringspartiene ikke st�tter Regje� ringens forslag om innf�ringen av ny � 8 i proposisjonen. I den grad det er noen tr�st gj�r Fremskrittspartiet det, og fremmer forslag om ny � 8 som er identisk med det Regjeringen har foresl�tt. Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet st�r alene eller sammen med andre om i innstillingen. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Per Rune Henriksen (A) [20:40:36]: Fellesforbundet registrerte i fjor til sammen 364 saker der utenlandske arbeidstakere ikke hadde f�tt utbetalt l�nn, bare i Oslo. Fremskrittspartiet har ikke nevnt disse arbeidstakernes interesser i sine merknader og heller ikke Kenneth Svend� sen i sitt innlegg. Det er bedriftenes ve og vel som bekym� rer partiet. Denne en�ydheten fra Fremskrittspartiet viser jo tydelig hvilken side partiet st�r p�. Men er det n� riktig at solidaransvaret vil f�re til konkurser og elendighet for norske bedrifter? I debat� ten for to �r siden om p�seplikt og innsynsrett viste jeg til malermester Harald Askautrud i Oslo, som kunne fortelle at han m�tte si opp folk fordi han ikke klar� te � konkurrere mot alle de useri�se akt�rene i bran� sjen. Tror ikke representanten Svendsen at trusselen om at man kan bli stilt til ansvar for manglende l�nn, kan f�re til at oppdragsgivere vil velge seri�se underleverand�� rer, og at solidaransvaret i s� m�te faktisk vil styrke se� ri�se norske sm�bedrifters situasjon i konkurransen om oppdrag? Kenneth Svendsen (FrP) [20:41:34]: F�rst til det at jeg ikke nevnte arbeidstakerne i innlegget mitt. Jeg la be� tydelig vekt p� arbeidstakernes interesse, og derfor nevn� te jeg ogs� arbeidsmilj�loven og allmenngj�ringsloven. Vi er selvf�lgelig redde for at det skal f�re til en �kning av konkursrammede bedrifter, og vi er ogs� ute etter � ta use� ri�se bedrifter som driver p� kanten av det arbeidsmarke� det vi har i Norge. Men da mener vi, som vi har sagt flere ganger, at man f�r ta alle andre midler i bruk, bl.a. den lis� ten som NHO har lagt fram, for det vil ikke f�re til noen �kning av konkurser i andre bedrifter. Karin Andersen (SV) [20:42:36]: Fremskrittspartiet og Kenneth Svendsen hevder at h�ndheving av allmenn� gj�ringsloven er viktigere enn solidaransvar. Da er det jo litt interessant � se hva Fremskrittspartiet gj�r med det apparatet som skal bedrive h�ndheving. I �rets budsjett har Fremskrittspartiet kuttet 58 mill. kr i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Da er det jo grunn til � sp�rre om hvordan denne kontrollen med allmenngj�ringsinstituttet, eller de andre tiltakene mot sosial dumping, skal kunne foreg�, n�r det tiltaksapparatet som skal passe p� at van� lige folk ikke utnyttes, utsettes for slike �ksehogg. Vi kan ogs� lese i innstillingen hva Fremskrittspartiet mener om budsjettiltakene mot sosial dumping: Det st�r der: �Arbeidet mot sosial dumping har dessverre like mye v�rt et arbeid for � forhindre konkurranse p� l�nn� Kanskje representanten ogs� kunne forklare renholdere og bygningsarbeidere hvor mye de skal g� ned i l�nn for � v�re med p� den konkurransen Fremskrittspartiet synes er n�dvendig? Kenneth Svendsen (FrP) [20:43:42]: For det f�rste er det konkurranse om l�nn i dag i Norge, og det er en sunn konkurranse. Det er derfor vi har forskjellige l�nnsniv� er i de forskjellige yrkene. Det er en del av det norske arbeidssystemet. N�r det gjelder kuttene i Petroleumstilsynet og i Ar� beidstilsynet, s� er det slik at vi kutter p� veldig mange om� r�der der vi legger press p� effektivisering. Det er ogs� en av grunnene til at vi har satt ut mange oppdrag p� anbud. Jeg vil bare nevne det som skjedde i Mesta. Da Mesta ble gjort om til aksjeselskap og fikk delta aktivt i konkurran� sen, ble det produsert langt mer vei for f�rre kroner. Det er akkurat det samme som vi �nsker � gj�re i Arbeidstil� synet og i Petroleumstilsynet. Vi skal ikke sette dem ut p� anbud, men vi skal sette krav til effektivisering. Det betyr at med mer effektiv drift kan de kanskje gj�re mer med de samme pengene enn de gj�r i dag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Per�Kristian Foss (H) [20:44:55]: I dag vil Odelstin� get vedta en lovendring som vil v�re til skade for norsk n�ringsliv, som vil gj�re det vanskeligere for bedriftene � v�re p� riktig side av loven, og som til syvende og sist ogs� vil v�re til skade for arbeidstakerne, ved � innf�re, som flertallet g�r inn for, s�kalt solidaransvar. Det er et paradoks n�r det hevdes at Regjeringens for� Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 907 2009 m�l med saken er � sikre gode l�nns� og arbeidsvilk�r i Norge. I 2007, forrige gang Odelstinget behandlet tiltak mot sosial dumping, mente Regjeringen at et solidaransvar for oppdragsgivere ville v�re et sv�rt inngripende tiltak som �kan komme til � p�f�re virksomhetene betydelige �konomiske og administrative byrder�. Det ble lagt vekt p� at dette s�rlig ville komme til � ramme sm� og mel� lomstore virksomheter som ofte ikke vil ha den samme likviditeten som st�rre virksomheter, eller ha de samme administrative ressurser til � unders�ke hvorvidt oppdrags� taker er en seri�s virksomhet. I dag, to �r senere, er denne holdningen totalt snudd. F�r de endringer som ble gjort i 2007, har f�tt anledning til � sette seg, alts� blitt prakti� sert og data om praktiseringen blitt innsamlet p� en seri�s m�te, foresl�r man det tiltaket som Regjeringen tidligere har ment har v�rt for inngripende. Man kan jo stille seg sp�rsm�l om hvorfor det skjer. I 2007 ble det vektlagt at solidaransvar var et krav fra fagbevegelsen. I 2009 er det valg. Her er det �penbart en sammenheng. H�yre er for sin del for arbeidsinnvandring og mot so� sial dumping. Norske bedrifter har i lang tid nytt godt av at mennesker fra andre land kommer hit for � jobbe. I tiden f�r finanskrisen slo inn, var det behov for � stimulere til �kt arbeidsinnvandring. Derfor tok H�yre initiativ til til� tak for � gj�re Norge til et mer attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere, et initiativ der flere av forslagene i ettertid ogs� er fulgt opp av Regjeringen. Ett av konkurransefortrinnene i Norge er at vi har et ryddig arbeidsliv. Vi har ordnede forhold i arbeidslivet, med l�nns� og arbeidsvilk�r som gj�r at de som kommer hit som arbeidsinnvandrere, f�r anledning til � tjene gode penger til seg og sin familie. Arbeidsinnvandring er slik sett den beste form for sosial utjevning over landegrense� ne. Likevel er det dessverre ikke til � komme utenom at det finnes en rekke eksempler der utenlandsk arbeidskraft ikke gis de l�nns� og arbeidsvilk�r som vi alle er opptatt av skal gjelde i Norge. Useri�se akt�rer i arbeidslivet skal tas. For � f� til det m� vi ha et sterkt arbeidstilsyn, noe H�yre har lagt inn ressurser til i alle sine alternative statsbudsjet� ter. M�ten vi skal s�rge for � ta useri�se akt�rer som pro� fiterer p� � gi d�rlige arbeidsvilk�r til arbeidsinnvandrere p�, skal v�re m�lrettet. Da er det avgj�rende at de regu� leringer som gj�res, er gjennomarbeidet og ikke svekker rammevilk�rene for det samme n�ringslivet og arbeidsli� vet. N�r flertallet i dag trumfer gjennom solidaransvar, er det nettopp det som skjer. Selv om form�let er mindre so� sial dumping, kan resultatet lett bli mer sosial dumping. N�r reguleringene blir s� omfattende at mange virksomhe� ter ikke vil ha likviditet til f.eks. � stille de l�nnsgarantier som forventes, vil mange komme i den situasjonen at man har valget mellom � legge ned virksomheten eller � drive p� kanten av loven. I sin iver etter � komme fagbevegel� sen i m�te p� et av deres sterkeste krav inn mot en vik� tig valgkamp for de r�d�gr�nne partiene, g�r Regjeringen uanfektet i strid med tidligere holdning til solidaransvaret. I 2007 ble konsekvensene av solidaransvaret av Regje� ringen beskrevet slik: �Tiltaket vil ogs� kunne ramme sm� virksomheter som opererer som oppdragstakere/underentrepren�rer, fordi tiltaket trolig vil inneb�re at st�rre, etablerte opp� dragstakere med stor kapitalbeholdning blir favorisert i en anbudskonkurranse. Innf�ring av et solidaransvar for forpliktelser etter allmenngj�ringsloven krever der� for at det foreligger tungtveiende allmenne hensyn og et klart dokumentert behov.� Vi har alts� ikke bare � gj�re med et tiltak som kan virke skadelig for n�ringslivet, men som i tillegg er konkurran� sevridende. N�r vi vet at flertallet av norske arbeidsplas� ser i privat sektor er i sm� og mellomstore bedrifter, er dette bekymringsfullt. I den odelstingsproposisjonen som i dag ligger til behandling, skulle man forvente at det fore� l� slike tungtveiende allmenne hensyn og et klart doku� mentert behov, slik Regjeringen la til grunn i 2007. Jeg kan ikke se at det gj�r det. Tvert imot virker det som om Regjeringen og flertallet i denne sal lever i den villfarelse at flere avdekkingstilfeller av sosial dumping utelukkende m� bety at det foreg�r mer sosial dumping i dag enn det gjorde for noen �r siden. Da er det grunn til � minne om at Stortinget og partene i arbeidslivet i mange �r -- ogs� utover innev�rende periode -- har hatt et sterkt fokus p� � avdekke og forebygge sosial dumping. Mange tiltak som alle partiene er enige om, er alt innf�rt. H�yre har p� sin side tatt til orde for og prioritert i sine alternative budsjet� ter en styrking av Arbeidstilsynet, noe som Regjeringen ogs� selv etter hvert har lagt inn. Vi har gjennomf�rt en hel rekke ulike tiltak for � avdek� ke sosial dumping. Da kan det jo ikke v�re noen overrask� else for noen at vi faktisk ogs� ser at tilsynsoppgavene er mer effektive, og at det avdekkes mer. N�r vi har hatt som m�l � avdekke sosial dumping gjennom tilsyn og andre tiltak, og har foresl�tt � bevilge penger til dette, er det et eksempel p� at vi har gjort en god jobb i forebyggingsar� beidet, ikke at det n�dvendigvis foreg�r sosial dumping i mer utstrakt betydning n� enn tidligere. I h�ringsrunden til odelstingsproposisjonen har det kommet en rekke innspill fra arbeidsgiversiden, som nett� opp peker p� de vanskeligheter jeg har nevnt. Men n� ringslivet vet tydeligvis hva slags regjering de forholder seg til. De er pragmatikere, iallfall deres organisasjoner, og skj�nner n� at n�r Regjeringen har bestemt seg for � innf�re solidaransvar, blir det slik. Pragmatisk nok har det kommet innspill om endringer som i det minste ville gj�re det lettere � etterleve loven for n�ringslivet. For eksem� pel har dette kommet i forbindelse med hvor mange ledd en oppdragsgiver er solidaransvarlig for. Det har kommet frister for � levere l�nnskrav til solidaransvarlig, og fris� ter for solidaransvarlig til � utbetale l�nn. Men ingen av disse innspillene er lyttet til. De tungtveiende vurderinge� ne som Regjeringen var opptatt av i 2007, er alts� ikke s� viktige lenger. H�yre �nsker at et arbeidsliv der useri�se bedrifter som utnytter arbeidstakerne, skal tas, men man skal ikke legge opp til et system der det store flertall av norske bedrifter, som er seri�se, skal betale for at det finnes noen f� useri�se akt�rer. Jeg konstaterer at man med Regjeringens politikk derimot legger seg p� en linje der rammevilk�rene for det overveldende flertall av seri�se norske bedrifter forverres, fordi det finnes useri�se akt�rer. Vi mener dette er et d�r� Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 908 2009 lig forslag, og at det er lite m�lrettet, for � bruke et begrep som regjeringspartiene har brukt meget aktivt tidligere i den delen av revidertdebatten som foregikk i Odelstinget for en time siden, et forslag som i tillegg ogs� vil gj�re det vanskeligere for norske bedrifter � v�re p� riktig side av loven. Derfor vil H�yre stemme imot forslaget om so� lidaransvar, og vi kan selvsagt heller ikke ta ansvaret for de lovendringer som flertallet i dag presser igjennom. Jeg viser, som tidligere taler fra Fremskrittspartiet, til at oppo� sisjonen tidligere har lagt frem forslag til alternativer, en sjekkliste som inneholder de forhold som det er viktig � dokumentere, og som i sin praktisering og administrering for bedriftene vil v�re en atskillig lettere byrde. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Lise Christoffersen (A) [20:53:08]: Det er feil n�r H�yre sier at flertallet og Regjeringen har snudd i denne saken. Tvert imot ble det varslet at utviklingen skulle f�l� ges n�ye og nye tiltak komme om n�dvendig. Det ble n�dvendig. Solidaransvar skal forebygge problemet med mang� lende utbetaling av l�nn. Konsekvensene ved � bruke use� ri�se underleverand�rer skal sl� tilbake p� dem som vel� ger � bruke dem framfor � bruke en seri�s, som betaler sine arbeidstakere det de har rett p�, og som ogs� m� ta h�yde for det i sine priser. At H�yre ikke har noen sans for solidaransvar og i andre debatter om sosial dumping ogs� har demonstrert at H�yre heller ikke har sans for rettigheter for tillitsvalg� te og plikter for arbeidsgivere for � bekjempe sosial dum� ping, overrasker oss derfor ikke. Derimot har de en n�r� mest r�rende tiltro til at en uforpliktende sjekkliste skal gj�re susen hvor underleverand�ren gir l�fter. Men tror da ikke H�yre p� at et solidaransvar vil f�re til at oppdragsgiver, i alle fall av hensyn til eget ve og vel, vil sjekke sine underleverand�rer n�ye f�r han hyrer dem inn, og p� den m�ten oppn� en enda bedre og mer m�lrettet effekt i kampen mot sosial dumping? Per�Kristian Foss (H) [20:54:24]: Jeg er ikke sikker p� om jeg skj�nner hva representanten legger i begrepet �snu�. Jeg trodde det var n�r man har en annen oppfat� ning enn sist. Men det er mulig at det i og for seg, med den n�v�rende koalisjon, er et foreldet begrep. Man har n� et forslag som man ikke hadde sist, og som man sist advarte mot, fordi de ville p�f�re virksomheten �betydelige �ko� nomiske og administrative byrder�, fordi det ville f�re til konkurransevridning, osv. Hvis det ikke er � snu � n� ha et forslag av samme type, skj�nner jeg heller ikke hvordan man i l�pet av to �r kan fremlegge data som dokumente� rer hvordan virkningene har v�rt. I hvert fall inneholder proposisjonen ikke noen slike overbevisende data. Og selvf�lgelig er det ikke der det ligger. Dette er po� litikk, og det er presset utenfra som har gjort dette n�d� vendig. Jeg skj�nner at det er valgkamp. Jeg pekte jo selv p� at vi ante hvor det bar hen. N�r det gjelder kostnadene for bedriftene, vil mange sikkert ta h�yde for at disse kostnadene m� de legge inn. Sakens ordf�rer sa da ogs� i et tidligere replikkordskif� te at hvis det f�rte til kostnads�kninger, var det riktige kostnads�kninger. Karin Andersen (SV) [20:55:40]: Vi f�r bare regist� rere at H�yre ikke er interessert i � svare p� sp�rsm�let om de ikke tror at seri�se norske entrepren�rer vil velge seri�se underleverand�rer n�r de risikerer ansvar for l�nn, slik som representanten n� unnlot � svare p�. Men da kan jeg kanskje isteden utfordre H�yre til � svare p� hva de mener med det de skriver i innstillingen til budsjettet for dette �ret: �Arbeidet mot sosial dumping har dessverre like mye v�rt et arbeid for � forhindre konkurranse p� l�nn�. Det m� jo bety at de som jobber i disse utsatte bransjene som sliter med sosial dumping, f.eks. norske bygningsar� beidere, eller for den saks skyld de som jobber i hotell� og restaurantbransjen, eller renholdere, skal konkurrere mer p� sin l�nn. Det betyr for alle vanlige arbeidsfolk � g� ned i l�nn. Kan H�yre forklare at dette er �rsaken til at H�yre er imot tiltakene mot sosial dumping, nemlig at de �nsker st�rre forskjeller i l�nninger, og at norske arbeidsfolk skal ned i l�nn? Per�Kristian Foss (H) [20:56:46]: Nei, det er ikke det. Men for � svare direkte p� siste sp�rsm�l: At det foreg�r konkurranse p� l�nn i Norge, er vel ikke representanten ukjent med? L�nnsniv�et er ikke det samme i et pressom� r�de som i et utkantomr�de. Det er kanskje ikke det samme i Oslo og Bergen heller, eller i representantens hjemfylke, som det, i alle fall i press�rene vi n� har v�rt igjennom, har v�rt i Oslo�omr�det. S� jo, konkurranse p� l�nn fore� g�r, og det skal vi sannelig v�re glade for, for det er til fordel for arbeidstakerne at man kan by opp h�yere l�nn der presset er stort, og dette har arbeidstakere utnyttet til sin fordel mange, mange steder. Det er jeg glad for. Ja, jeg tror man vil velge seri�se underleverand�rer, men det er ikke alltid s� lett � se det, og da m� man ta forsikringer som har kostnader, for � unng� den risikoen som ligger i solidaransvaret. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Karin Andersen (SV) [20:57:58]: SV er veldig glad for den saken vi har til behandling i dag, fordi det er behov for � sikre b�de at norske arbeidstakere har skikkelige l�nns� og arbeidsvilk�r, at alle som jobber i Norge, skal ha det, og at norske bedrifter ikke blir utsatt for useri�s konkurranse fra folk som ikke betaler l�nn og gir gode ar� beidsvilk�r. Det er derfor utrolig viktig at vi har ordninger som sikrer at folk faktisk f�r den l�nna de har krav p�. Regjeringen har gjennomf�rt mange tiltak mot sosial dumping, og partene i arbeidslivet har ogs� brukt all� menngj�ringsinstituttet, som kanskje er det mest kraftful� le virkemidlet vi har mot sosial dumping. Solidaransvar blir ogs� et virkemiddel som skal brukes under allmenn� gj�ringsinstituttet. Det betyr at det er dokumentert i ut� Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 909 2009 gangspunktet at det foreg�r sosial dumping, f�r man f�r en slik avtale allmenngjort. Og s� er det minstel�nna innafor dette tariffomr�det som blir golvplanken i hele systemet, slik saksordf�reren la vekt p�. Det er uhyre viktig at vi sikrer at man ikke f�r en ne� gativ spiral og en negativ konkurranse p� l�nn, slik jeg forst�r at b�de Fremskrittspartiet og H�yre er opptatt av at vi skal f�. For det er nok ikke slik at en konkurranse p� l�nn mellom arbeidstakere som skal ta oppdrag i disse bransjene, ville g� ut p� at man f�r mer i l�nn. Konkurranse p� l�nn i disse bransjene g�r jo ut p� at man betaler altfor lav l�nn, og at man ogs� har et �nske om � presse l�nnsniv�et til norske arbeidstakere ned gjennom denne type konkurranse. Det er jo innenfor dette systemet b�de H�yre og Fremskrittspartiet har sagt at man anser at disse tiltakene er virkemidler for � hindre konkurranse p� l�nn -- alts� ikke n�r det gjelder andre arbeidstakere, men i de omr�dene der tariffavtaler er allmenngjort. Vi vet at det er usosial og ulovlig konkurranse p� l�nn, som g�r ut p� at folk faktisk ikke f�r utbetalt det de har tjent, av sin egen arbeidsgiver. Jeg er helt overbevist om at dette tiltaket vil f�re til at man f�r luket ut de useri�se bedriftene. Jeg forst�r at dette oppleves som en byrde for en del bedrifter, men det er ikke veldig annerledes enn det ansvaret de i dag har for skatter og avgifter i forhold til sine underleverand�rer. Jeg er aldeles overbevist om at det verste for norske sm�be� drifter er � bli utkonkurrert av useri�se bedrifter som ikke f�lger norsk tariffavtale, og som ikke f�lger norsk lov. I den konkurransen er norske sm�bedrifter totalt utsl�tte og hjelpel�se. Veldig mange sm�bedrifter forteller oss at det er slik. Det har kommet opp et sp�rsm�l knyttet til hvor� for ikke store oppdragsgivere, som f.eks. det offentlige, skal ha det samme ansvaret. I proposisjonen og i vedta� ket som legges fram n�, gis Regjeringen adgang til � ha en forskrift p� dette temaet. Jeg mener det er grunn til � se p� det, s�rlig i forhold til offentlig sektor. Men jeg vil ogs� minne om at et av de tiltakene som Regjerin� gen har innf�rt, er at ILO�konvensjon nr. 94 er gjort gjel� dende for b�de staten og kommunesektoren. Det betyr at de som oppdragsgivere har ansvar for � p�se at det er norske l�nns� og arbeidsvilk�r som gj�res gjeldende i de kontraktene som de inng�r. Denne forskriftshjem� melen har Regjeringen gitt adgang til, og vi skal ikke se bort fra at det kan v�re behov for � bruke den, for det kan vises til tilfeller av sosial dumping der opp� dragsgiver burde ha skj�nt at det anbudet man antok p� et oppdrag, m� basere seg p� at noen ikke f�r l�nn. I mitt eget hjemfylke har det nettopp v�rt en slik st�r� re sak. Den er n� l�st, men det er ingen tvil om at den store oppdragsgiveren, som er en offentlig oppdrags� giver, burde ha forst�tt at det var noen som ikke fikk l�nn. S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi� dentplassen. Presidenten: Det �pnes for replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [21:03:28]: Jeg oppfattet det s�nn at representanten Andersen var veldig opptatt av dette med konkurranse p� l�nn, og at hun ikke hadde f�tt med seg at det er konkurranse p� l�nn i samfunnet. I til� legg oppfattet jeg at representanten Andersen mener at n�r Fremskrittspartiet �nsker konkurranse, er det negativ kon� kurranse, og n�r SV �nsker konkurranse, s� er det posi� tiv konkurranse. Det hadde v�rt interessant � f� h�re hva som er forskjellen p� de to m�tene � konkurrere p�. Jeg oppfattet kanskje representanten slik at hun �nsket lik l�nn for likt arbeid uansett. Betyr det at representanten er imot lokale forhandlinger? Betyr det at man �nsker et fast l�nnsniv�, som ligger omtrent midt p� treet, der det ligger i dag? �nsker hun da � sette ned l�nnen til dem som har h�yere l�nn? Hvordan har man tenkt � organisere det n�r man n� er helt imot konkurranse p� l�nn? Karin Andersen (SV) [21:04:26]: Denne replikken viser vel at Fremskrittspartiet er p� rimelig tynn is i denne saken. Jeg har ogs� henvist til en merknad som Fremskritts� partiet og H�yre har skrevet i budsjettet, der det st�r at til� takene �mot sosial dumping har dessverre like mye v�rt et arbeid for � forhindre konkurranse p� l�nn�. Vi snakker alts� om sosial dumping, og hvis man skal konkurrere p� l�nn med dem som driver med sosial dumping, kan ikke det bety annet enn at man �nsker at l�nnsniv�et for nors� ke arbeidstakere skal g� ned. Det mener SV er feil. Det systemet vi har med l�nnsforhandlinger i Norge, og med gode l�nns� og arbeidsvilk�r for norske arbeidstakere, er SV opptatt av � forsvare. Hvis vi ikke har tiltak mot so� sial dumping, truer det l�nns� og arbeidsvilk�r for alle ar� beidstakere i Norge. Det er SV sterkt imot. Derfor �nsker vi tiltakene -- b�de av hensyn til dem som i dag utsettes for sosial dumping, og av hensyn til flertallet av norske arbeidstakere. Andr� N. Skjelstad (V) [21:05:36]: I et oppslag p� SVs nettsider sier representanten Andersen at det er viktig � �luke ut useri�se bedrifter og skape trygghet for at folk f�r den l�nna de har krav p�. Det tror jeg ingen i denne salen er uenig i. S� sier representanten at alle m� f�lge norsk lov. Ja, selvf�lgelig! Det er vi da alle enige i, men det interessante som representanten kommer med, er at dette kan bli problematisk for sm�bedriftene. Ja, det tror jeg. I Fellesforbundets krav til solidaransvar �nsker de seks m� neder i stedet for tre m�neder. Jeg kunne godt tenke meg � h�re representanten Andersens prinsipielle mening om det, om det hadde v�rt en bedre ordning enn det vi med stor sannsynlighet vedtar i dag. Karin Andersen (SV) [21:06:36]: Jeg mener, som jeg sa i mitt innlegg, at den st�rste trusselen mot norske sm� bedrifter er at vi ikke greier � luke ut de useri�se, som underbetaler folk og driver med arbeidsvilk�r som er far� lige, men billige. Sosial dumping er jo ekstremt l�nnsomt. Derfor er vi n�dt til � ha skarpe tiltak mot det. Jeg st�r fullt ut inne for den l�sningen med hensyn til frister som Regjeringen har valgt i denne saken, og jeg tror Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 910 2009 at en bivirkning av � innf�re det vi gj�r i dag, kanskje er at en del bedrifter vil velge � ansette flere folk i sin faste stab, framfor � leie inn mange sm�leverand�rer. Det er en bieffekt som SV er veldig glad for. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [21:07:39]: Re� gjeringen foresl�r at det innf�res en form for solidaran� svar der oppdragsgiver hefter p� objektivt grunnlag for forpliktelsene til oppdragstaker og dennes oppdragstakere nedover i kontraktkjeden til � betale l�nn etter allmenn� gj�ringsforskrifter. Tiltaket, som er foresl�tt innf�rt som en ny � 13 i allmenngj�ringsloven, skal sikre at utenland� ske arbeidstakere f�r utbetalt l�nn etter allmenngj�rings� forskrifter. Den framlagte modellen for solidaransvar er basert p� reguleringen i det tyske regelverket om utsendte arbeids� takere. Tyskland har hatt regler om solidaransvar siden 1999. Ordningen bidrar if�lge departementet til at opp� dragsgivere i st�rre grad velger seri�se underleverand�rer. Da komiteen var i Berlin, fikk vi understreket fra b�de ar� beidsgiversiden og arbeidstakersiden at dette var noe de ville anbefale Norge. Dagens lov bygger p� denne positi� ve erfaringen med loven. I 2007 ble ordningen i Tyskland utvidet til ogs� � gjelde renholdsbransjen og s�rlige post� tjenester, og ytterligere utvidelser til seks nye bransjer er n� vedtatt. Det er flere tiltak som skal motvirke sosial dumping knyttet opp mot allmenngj�ringsordningen, bl.a. Arbeids� tilsynets tilsynskompetanse, p�seplikten og innsynsrett for tillitsvalgte. Selv om p�seplikten kun har f�tt virke i kort tid, er tilbakemeldingene positive. Etter en totalvurdering har imidlertid Kristelig Folke� parti kommet til at vi vil anbefale � st�tte forslaget, siden det fortsatt er saker knyttet til sosial dumping i Norge, og siden det kan bli flere slike saker etter at overgangsord� ningene for bevegelse av arbeidskraft i E�S blir opphe� vet. Innf�ringen av et solidaransvar kan etter v�rt syn ef� fektivisere og utfylle p�seplikten, fordi muligheten for � kunne komme i et �konomisk ansvar kan v�re en moti� vasjon til � foreta de unders�kelser og kontroller av opp� dragstakere som p�seplikten legger opp til. Erfaringene fra Tyskland viser at oppdragsgivere velger seri�se under� leverand�rer. Jeg ser ingen grunn til at ikke dette ogs� blir resultatet i Norge. Dette vil f�re til ryddige konkur� ranseforhold i de bransjer hvor tariffavtalene er allmenn� gjort. Oppfyllelse av l�nnsforpliktelsene er en grunnleg� gende rettighet for arbeidstakere. Alle har �konomiske for� pliktelser og behov og er helt avhengige av � f� betalt l�nn for utf�rt arbeid. Kristelig Folkeparti er generelt opptatt av at bedrifte� ne skal ha best mulige rammevilk�r og et enklest mulig regelverk � forholde seg til. P� denne m�ten legges grunn� laget for verdiskaping, velferd og trygge arbeidsplasser. Samtidig er det helt avgj�rende for Kristelig Folkeparti � sikre arbeidstakernes rettigheter. Vi ser gode sosiale ret� tigheter som en sentral del av den nordiske modellen og en vinn�vinn�situasjon for arbeidstakere og bedrifter i det lange l�p. Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:11:33]: Jeg vil f�rst sette s�kelyset p� noe som har avgj�rende betydning for at vi skal kunne bekjempe de uverdige forholdene i arbeids� livet som f�rer til �kende grad av sosial dumping i stadig flere bransjer, og det er at vi opplever en fri flyt av vikar� og bemanningsselskaper innenfor E�S�omr�det som ska� per stadig flere midlertidige jobber, d�rligere arbeidsvilk�r og sosial dumping. Vi har regler for � kontrollere beman� ningsselskapene, bl.a. krav til registrering i Arbeidstilsy� net, og dette fungerer, s� langt jeg kjenner til, ikke etter forskriften. Det er mer enn 1 800 bemanningsselskaper i Norge i dag. Bare dr�yt 600 er registrert i Arbeidstilsynet. De �vrige 1 200 driver ikke etter Arbeidstilsynets krav, og det er noe av hoved�rsaken til de store utfordringene med uverdige arbeidsforhold. Det var resultatet av Blaalid�utvalgets innstilling, som i sin tid �pnet opp for fri flyt av vikar� og bemanningssel� skaper. Det var et av mange tiltak for � tilpasse norsk ar� beidsliv til EUs regler p� grunn av E�S�avtalen. Tilhen� gere av E�S�avtalen st�ttet disse tiltakene i sin tid. Det er p� tide vi tar et oppgj�r med denne negative utviklingen og ser p� hva vi kan gj�re for � f� dette under kontroll. Det kom klare signaler fra LO�kongressen i mai til storting og regjering om � rydde opp i forholdene. Det er opp til de r�d�gr�nne partiene � sette disse sakene p� plass til beste for norsk arbeidsliv, for arbeidstakerne og dermed for � bedre produktiviteten og bevare og utvikle arbeidsplasser. Det er allmenngj�ring av tariffavtaler og solidaransvar som st�r p� dagsordenen i dag, men jeg vil gjerne h�re statsr�den utdype den negative utviklingen med beman� ningsselskaper og sosial dumping, som utvilsomt er en ut� fordring for den r�d�gr�nne alliansen n�r det gjelder til� lit blant breie lag av fagorganiserte og arbeidstakere i v�rt land. Dette er en stadig mer krevende utfordring, for mens det blir mer interessant for baltere � arbeide i Norge, blir det samtidig f�rre jobber � tilby. Sikring av norske l�nns� og arbeidsvilk�r gjennom all� menngj�ring av tariffavtalene er en viktig sak. Det � ef� fektivisere allmenngj�ringsadgangen er viktig, og det er sentralt at flere bransjer kommer inn under det, n�r vi ser hvordan behovet presser seg p�. N�r det gjelder sosial dumping, er bakgrunnen l�nns� og arbeidsvilk�r for arbeidstakere fra utenlandske virk� somheter som er midlertidig i tjenesteoppdrag i Norge. Det blir viktig n� n�r overgangsordningene for �steurope� iske EU�land, unntatt Romania og Bulgaria, er opphevet fra 1. mai, og det ikke lenger kan stilles krav til l�nns� og arbeidsvilk�r for innvilgelse av arbeidstillatelse. Jeg �nsker � konsentrere meg om solidaransvaret, alts� krav hos arbeidstaker overfor arbeidsgiver i kontraktkje� den for l�nn og feriepenger. Erfaringer har vist at risikoen for at utsendte arbeidstakere ikke f�r utbetalt allmenngjort l�nn, er st�rre enn for arbeidstakere ansatt i norsk virk� somhet. Lovendringen skjer alts� ut fra erfaring, og jeg vil presisere at den jobben som Oslo Bygningsarbeider� forening har gjort her, er en stor innsats for � f� ryddigere Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 911 2009 forhold p� arbeidsmarkedet, noe jeg tror alle i ettertid vil erkjenne. Solidaransvaret er alts� s�rlig viktig for arbeidstake� re som er utsendt fra en utenlandsk virksomhet. Solidar� ansvar er et n�dvendig virkemiddel for � skape ryddige� re forhold innenfor aktuelle bransjer, og vil virke som en sterk motivasjon for oppdragsgivere til � velge underentre� pren�rer som driver seri�st og etterlever norsk lov. Og det vil jeg understreke: Det vil ogs� gi mer rettferdig konkur� ranse for oppdragsgivere, ikke minst vil norske selskaper dra stor nytte av det. Jeg har en rekke henvendelser som peker p� at dette er sentralt � realisere. Det er en interessant allianse vi ser i denne saken. Det er prisverdig at regjeringspartiene har f�tt st�tte fra Kriste� lig Folkeparti, som ser behovet for en tydeliggj�ring av det ansvaret som ligger i alle ledd i kjeden. Det gir ryddigere forhold, mer rettferdig konkurranse. Frist for framsetting av krav overfor solidaransvarlig og for utbetaling fra solidaransvarlig bygger p� en avveining av flere hensyn. Frist for framsetting av krav er foresl�tt til tre m�neder, og utbetaling fra solidaransvarlig er tilsva� rende tre uker. Til dette vil jeg be departementet g� inn for en presisering i forskriften, slik at varsel om krav innen� for trem�nedersfristen betyr at fristen holdes. Arbeidsta� ker gis s� en frist p� tre uker for � underbygge varslet med et konkret krav til dekning av manglende utbetalt l�nn og feriepenger. Dermed vil arbeidstaker f� n�dvendig tid til � framskaffe dokumentasjon, noe som i mange tilfeller er sv�rt krevende. Jeg er glad for at allmenngj�ringsinstituttet og solidar� ansvar retter opp noen av problemene med stadig st�rre omfang av vikar� og bemanningsselskaper, selskaper som ikke har tradisjon i norsk arbeidsliv. I norsk arbeidsliv har vi jamnbyrdige forhold, og de som har v�rt innleid, har v�rt innleid til selskaper som har egen aktivitet. Andr� N. Skjelstad (V) [21:16:48]: Det er litt under� lig � h�re debatten her i dag. Regjeringspartiene har tyde� ligvis stor interesse av � dyrke motsetninger n�r de angri� per det de kaller h�yresiden, for ikke � ta avstand fra sosial dumping. La oss derfor fastsl� det med �n gang: Venstre er imot sosial dumping i alle former. � utnytte folk fra andre land ved � gi dem d�rlige arbeidsvilk�r eller lav l�nn, er et uvesen som m� bekjempes. Vi er heller ikke en del av de s�kalte h�yrepartiene. Vi er et borgerlig sentrumsparti. Men vi aksepterer ikke at man ved � v�re imot det vi mener er symbolpolitikk, der� med blir stemplet for � ville utnytte andre lands arbeids� kraft. Vi vil bekjempe sosial dumping, men vi har tatt inn over oss at det vi har mest av i dette landet, er sm� og mellomstore bedrifter. For dem vil ikke denne loven fungere. I utgangspunktet h�res solidaransvar fint ut. If�lge loven vil et solidaransvar innb�re at ogs� den som setter ut et oppdrag, oppdragsgiver, skal v�re ansvarlig for de for� pliktelsene oppdragstakere nedover i kontraktskjeden har til � betale l�nn etter allmenngj�ringsforskriftene. I prak� sis inneb�rer det et byr�krati som vi tror det blir helt umu� lig � f�lge, og vi tror ogs� at andre og bedre l�sninger og allerede eksisterende ordninger kunne fungert bedre. Der� for st�r vi sammen med mindretallet om et forslag om en sjekkliste i stedet. Vi deler Regjeringens syn p� allmenngj�ringsordnin� gens betydning for � sikre l�nns� og arbeidsvilk�r for uten� landske arbeidstakere p� oppdrag i Norge. Det er ogs� viktig � framheve allmenngj�ringsordningens betydning for � hindre konkurransevridning til ulempe for seri�� se virksomheter som tilbyr sine ansatte anstendige l�nns� og arbeidsvilk�r. Sosial dumping er b�de hvis utenland� ske arbeidstakere utsettes for brudd p� helse�, milj�� og sikkerhetsregler, og tilbys l�nn som er uakseptabelt lav. Arbeidsinnvandring er positivt. Det bidrar til sosial ut� jevning; mennesker fra andre land kommer til Norge for kortere eller lengre perioder for � tjene penger, noe som igjen bidrar til vekst og velstand i deres hjemland. Derfor er det viktig at arbeidet mot sosial dumping har som ut� gangspunkt � sikre arbeidsinnvandrere gode arbeidsvilk�r. Vi tar avstand fra en definisjon som beskriver alt som ikke er allmenngjort, som sosial dumping. Det er �penbart slik at det offentlige m� kunne stil� le krav om at oppdragsgivere foretar en god og ordentlig vurdering f�r de inng�r kontrakter, og at oppdragsgivere stiller krav om at deres kontrakt�rer retter seg etter gjel� dende lover og forskrifter. Det er likevel slik at dersom oppdragsgivere skal v�re i stand til � p�se at underleve� rand�rer/leverand�rer utbetaler l�nn, dekker et visst antall hjemreiser, kost og losji samt overholder allmenngj�rings� forskriftenes arbeidstidsbestemmelser osv., inneb�rer det at oppdragsgiver m� g� inn i bedriftene og foreta kontroll. Dette er etter v�rt syn en sak for Arbeidstilsynet. Derfor har vi ogs� i v�re alternative budsjetter prioritert flere res� surser til Arbeidstilsynet for � gi dem bedre mulighet til � ut�ve sin kontrollmyndighet. Resultatet av � innf�re solidaransvar overfor l�nnsmot� takere fra underleverand�rer kan f�re til det motsatte re� sultat, nemlig at underleverand�rer ikke tar sitt ansvar for l�nnsutbetaling alvorlig og overlater til oppdragsgiver � l�se problemet overfor underleverand�rens ansatte. Det vil v�re n�rmest umulig � forholde seg til, fordi oppdragsgi� ver i de fleste tilfeller vil ha sm� muligheter for � kontrol� lere forholdene nedover i kjeden av underleverand�rer. Venstre er bekymret for at mange bedrifter med f� an� satte vil bli p�lagt store ekstra arbeidsbyrder og ansvar som vi frykter vil f�re til et �kt antall konkurser og ned� leggelser av virksomhet i norske bedrifter. Skal det stilles krav til oppdragsgivere om at de skal inneha n�dvendig kompetanse for en slik kontroll? Spesielt problematisk vil det v�re for sm� bedrifter og oppdragsgivere � ha krav om en slik kontrollutf�relse. Manglende kompetanse og �konomi er to store problemomr�der i s� henseende. Vi tror at denne Regjeringen i liten grad forholder seg til vir� keligheten, og at de tror at Norge best�r av kjempebedrif� ter, p� lik linje med det man har bl.a. i Tyskland. Flere har pekt p� at Langemyhr�saken ikke ville blitt forhind� ret med solidaransvar. Der var det det offentlige som var oppdragsgiver. Jeg m� f� gjenta at sosial dumping er, og vil v�re, et uvesen. Men det finnes allikevel alternativer som vil Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 912 2009 v�re mye bedre enn dagens lovforslag. Sjekklisten som jeg nevnte i stad, har jeg tro p� ville kunne fungert og v�rt en langt mer ubyr�kratisk modell enn det som flertallet i dag kommer til � g� for. Langt bedre l�sninger finnes. Om lag 80 pst. av norske bedrifter har mindre enn ti ansatte. For disse, og derved det store flertallet av n�ringsvirksomheter i Norge, vil lovforslaget om solidaransvar f�re til store ut� fordringer. Vi er s�rlig redd for at resultatet vil v�re mer sosial dumping og ikke mindre, mer svart arbeid og ikke mindre. Statsr�d Dag Terje Andersen [21:21:57]: Regjerin� gen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige l�nns� og arbeids� vilk�r. Siden vi tiltr�dte h�sten 2005, har vi arbeidet syste� matisk med � f� p� plass gode tiltak mot sosial dumping. Dette er viktig b�de for den enkelte ber�rte arbeidstaker, for seri�se bedrifter i konkurranse med useri�se, og for � sikre videref�ring av den norske arbeidslivsmodellen. Regjeringens f�rste handlingsplan mot sosial dumping har hatt god effekt, s�rlig for store bedrifter i byggebran� sjen. Samtidig ser vi at utenlandske arbeidstakere fort� satt blir utnyttet ved at de tilbys lavere l�nninger og d�r� ligere sikkerhets� og arbeidsmilj�standard enn det som er akseptabelt p� det norske arbeidsmarkedet. N�r flertallet i dag g�r inn for solidaransvar, mener jeg dette er en reform som vil f� stor betydning i norsk arbeids� liv. I dag er det arbeidsgiver som har ansvar for � utbeta� le l�nn etter allmenngj�ringsforskriften. Lovendringen vil inneb�re at ogs� leverand�rer som setter ut oppdrag, skal v�re ansvarlig for l�nnspliktene til underleverand�rer ned� over i kontraktkjeden. Solidaransvaret skal inntre n�r ar� beidstakers l�nn ikke blir utbetalt som den skal. Arbeids� taker kan da rette krav mot en valgfri leverand�r oppover i kjeden. Ikke minst utenlandske arbeidstakere vil f� st�rre sik� kerhet for at de f�r utbetalt den l�nnen de har krav p�, n�r l�nnskravet ogs� kan rettes mot en oppdragsgiver i Norge. Solidaransvar vil dessuten virke som en sterk mo� tivasjon for oppdragsgivere til � velge underleverand�rer som driver seri�st og etterlever norsk lov. Reguleringen vil ikke minst treffe sosial dumping i de mindre og useri�se bedriftene. Mindretallet er bekymret for hvilke konsekvenser so� lidaransvaret kan f�, s�rlig for sm� og mellomstore virk� somheter. Jeg mener solidaransvaret f�rst og fremst vil bidra til � luke ut useri�se underleverand�rer. Seri�se virk� somheter vil dermed f� mer rettferdige konkurransevilk�r. Det er riktig at sm� virksomheter som benytter under� leverand�rer, vil f� �kte kostnader dersom de f�r l�nnskrav rettet mot seg. Men det er opp til bedriftene selv � minima� lisere den risikoen ved � s�rge for � velge seri�se oppdrags� takere. Erfaring tilsier at det er st�rre fare for useri�sitet i bunnen av lange kontraktkjeder. Solidaransvar inneb�rer at leverand�rer skal v�re ansvarlig for l�nnspliktene til underleverand�rene nedover i hele kjeden. Etter mitt syn er det ikke urimelig at leverand�rer som velger � sette ut deler av et oppdrag, og som s�ledes har direkte nytte av at jobben utf�res, f�r et slikt ansvar. Mindretallet mener at fristen for � fremme krav over� for solidaransvarlig er for lang. Etter mitt syn inneb�rer fristen en hensiktsmessig avveining av hensynet til at ar� beidstaker m� f� tid til � omr� seg, og f.eks. kan avvente en ren betalingsforsinkelse fra arbeidsgiver, og hensynet til solidaransvarlig behov for at kravets st�rrelse begrenses. Allmenngj�ringsordningen er sentral i Regjeringen ar� beid mot sosial dumping. Det er derfor avgj�rende at ord� ningen fungerer godt. Jeg er glad for at det er s� bred enighet om endringene, som vil f�re til en mer effektiv ordning. Samlet betyr lovendringene at allmenngj�ring som vir� kemiddel i kampen mot sosial dumping n� vil bli enda viktigere. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [21:25:52]: Statsr�den star� tet med � si at Regjeringen �nsket gode og trygge arbeids� plasser. Det er jeg helt enig med han i. Men etter mitt syn ville arbeidstakerne kanskje f� mer utrygge arbeidsvilk�r i sm� og mindre seri�se bedrifter p� grunn av de kostna� dene som f�lger med det. Jeg er ikke redd for at man f�r kostnads�kning i forbindelse med at man f�r rett l�nn, men i forbindelse med bankgarantier. Det heter i proposisjonen at konsekvensene av et soli� daransvar for de seri�se bedriftene antagelig ikke vil bli s� store. I 2007 sa samme regjering at det ville f�re for langt � p�legge oppdragsgiver et solidaransvar. Det ville f�re til for h�ye administrative kostnader og risiko for konkurransevridning � innf�re solidaransvar. Mitt sp�rsm�l er: Hva er det som er forandret, og hvilke tiltak er det som er satt inn for at kostnadene for bedriftene og konkurransevridningen blir redusert? Statsr�d Dag Terje Andersen [21:26:55]: Ved be� handlingen av saken i 2007 knyttet opp mot p�seansvaret bl.a., var det, som representanten refererer til, en begrun� nelse for at det p� det tidspunkt ikke ble innf�rt solidar� ansvar. Men det g�r klart fram av b�de Regjeringens do� kumenter den gang og innstillingen fra Stortinget at det kan v�re aktuelt � vurdere solidaransvar p� et senere tids� punkt. S� ble det alts� argumentert for hvorfor det ikke var aktuelt den gangen. Det som har skjedd i mellomtiden, er at vi har sett -- og der er jeg for s� vidt enig med representanten Foss i det han sa i stad -- at de tiltakene vi har satt inn, avsl�rer at det er juks � avsl�re en del av jukset. Men samtidig har vi alts� sett at det ikke i tilstrekkelig grad begrenser so� sial dumping. Det som saksordf�reren refererte til om er� faringene bare fra Oslo, med eksempler p� 431 personer som ikke har f�tt utbetalt l�nnen sin det siste �ret, burde v�re bevis godt nok p� at vi trenger � gj�re mer, i tillegg til det vi har gjort, som allerede virker. Kenneth Svendsen (FrP) [21:28:08]: Jeg f�ler ikke at jeg fikk svar p� det sp�rsm�let. Jeg fikk en begrunnelse for hvorfor man �nsket � innf�re solidaransvar, men ikke noe svar p� hva slags tiltak som er gjort for � f� ned kostnadene. Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 913 2009 Det er jo faktisk slik at Regjeringen p� det tidspunktet, i 2007, sa at det var administrative kostnader. I dag sier man at kostnadene vil v�re en l�nns�kning for dem som bryter solidaransvarsloven. Men det er jo ikke det som er tilfellet. Det vil v�re kostnader i forbindelse med bank� garantier, med binding av likviditeten for disse bedriftene. Det er da jeg sp�r: Hva er det som er forandret i forhold til konkurransevridningen? Hva slags tiltak har Regjeringen satt i gang for at bedrifter som er seri�se, kan overleve i den videre konkurransen? Statsr�d Dag Terje Andersen [21:28:57]: Et eksem� pel p� det er tiltak som har blitt satt i verk allerede. Det er f.eks. det som gjelder st�rre seri�sitet knyttet til utleie av arbeidskraft, som representanten Lundteigen var inne p�. Der inntr�dte fristen for � registrere seg 1. januar, og fristen var satt til 1. mai. Det er en m�te � skille seri�se utleiere av arbeidskraft fra useri�se utleiere av arbeidskraft. Mange saker har b�de argumenter imot og argumen� ter for. Det ble dr�ftet i 2007 med hensyn til solidaran� svar. Men s� ser vi alts� at en lang rekke personer, og s�r� lig arbeidskraft fra andre land, opplever � ikke f� utbetalt sin l�nn. Og n�r vi ser at de virkemidlene vi har satt inn, ikke er gode nok, setter vi inn flere virkemidler. Det som vil v�re det mest l�nnsomme for bedriftene framover, er selvf�lgelig � forsikre seg om at underleverand�rer er se� ri�se, slik at de ikke kommer i en solidaransvarsposisjon i forhold til sine underleverand�rer. Per�Kristian Foss (H) [19:30:10]: Statsr�dens gjengi� velse av mitt innlegg var ukorrekt p� den m�ten at mitt poeng ikke var � si at det er avdekket ulovlig eller irregu� l�r virksomhet, men at vi ikke vet om det som er �kt av� dekking, skyldes �kt kontroll eller illegal virksomhet. Det foreligger den ingen dokumentasjon p�. S� det at man er overrasket over at det er avdekket mer, kan jo ha sammen� heng med at det rett og slett er satt inn mer konkrete tiltak, med bred st�tte i Stortinget. S� var det et sp�rsm�l til statsr�den: Ser ikke statsr�den det prinsipielle i at man n� langt p� vei ogs� privatiserer kontrollvirksomhet? Den virksomhet som Arbeidstilsynet driver, skal jo ha rett til � g� inn i bedrifter og kontrollere at riktig l�nn utbetales. Men n� skal alts� andre innen bran� sjen ha rett til � g� inn hos en konkurrent og kontrollere at rett l�nn utbetales. Det vil jo v�re den sikreste m�ten � forsikre seg p� at underleverand�rer oppfyller sine plik� ter. I realiteten vil vel dette bare f�re til kostnads�kninger for hovedentrepren�ren fordi man m� forsikre seg mot den type krav som kommer senere. Statsr�d Dag Terje Andersen [21:31:23]: Det er mulig det er en skuffelse for representanten Foss, men det var det han n� sa, som jeg sa at jeg var enig i, at vi har avdekket flere forhold med de tiltakene som er iverksatt. Men etter mitt syn er det likevel for mange tilfeller. Vi har ikke klart � redusere sosial dumping nok, og det er begrunnelsen for at vi n� setter inn et nytt tiltak. S� er jeg ikke enig i beskrivelsen av privatisering. Det er en vanlig ansvarsfordeling i norsk arbeidsliv mellom de tre partene at alle har et ansvar for et sosialt arbeidsliv. Det gjelder innenfor HMS�omr�det, det gjelder innenfor alle de omr�dene som omfattes av arbeidslivet. Jeg ser at det vil f�re til nye forpliktelser for selskapene � s�rge for at de har seri�se underleverand�rer. Men opp mot det m� vi holde det faktum at regningen for at mange i dag blir underbetalt eller ikke f�r sin l�nn utbetalt, betales av den enkelte arbeidstaker. Jeg tror representanter b�r se at det er en stor �konomisk utfordring for dem ikke � f� l�nnen sin. Andr� N. Skjelstad (V) [21:32:37]: Jeg vil litt tilbake til det representanten Svendsen var inne p� n�r det gjel� der kostnadene for sm�bedrifter. Det er ingen tvil om at dette med likviditet og det � sette av penger i tre m�ne� der vil kunne v�re en kostnadsdrivende faktor i hele n� ringen og p� mange m�ter gj�re at sm�bedrifter enten vil kollapse eller ha store problemer med � kunne v�re i det markedet. Det synes jeg er lite ivaretatt. Det vi er helt enig om, er at vi �nsker et marked som skal fungere, og der det skal v�re seri�se akt�rer. Men det har kanskje ogs� noe utilsiktet ved seg ved at det blir en relativt stor kostnadsdriver som ligger der ved at du er n�dt til � sette av s�pass mye likvider som det er behov for, samtidig som mange av de minste bedriftene vil kollapse p� grunn av det som vil v�re gjeldende. Statsr�d Dag Terje Andersen [21:33:35]: I den grad det er en faktisk kostnad etter at anbudet er gjennomf�rt eller i l�pet av anbudsperioden, er det den kostnad som refererer seg til at det fins arbeidstakere i systemet som ikke har f�tt l�nnen sin, som vi n� pr�ver � gj�re noe med. Men det jeg frykter mest for sm�bedrifter i Norge, som jeg, i likhet med Venstre og representanten, er opp� tatt av, er at useri�se bedrifter utkonkurrerer de seri�se. Jeg er overrasket over den motstanden dette forslaget har f�tt fra NHOs side, for jeg har snakket med mange sm�be� driftsdrivere som f�ler som den st�rste trusselen mot sin framtid i norsk arbeids� og n�ringsliv at de blir utkonkur� rert av useri�se akt�rer som underbetaler sine ansatte og driver med sosial dumping. Derfor er det viktig � stoppe sosial dumping nettopp av hensyn til de sm� og de svake bedriftene, som er de som blir utkonkurrert. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Eva Kristin Hansen (A) [21:34:56]: At vi skal ha et anstendig arbeidsliv, er en sentral verdi i det norske sam� funnet. For Arbeiderpartiet er kamp mot sosial dumping en del av det � bygge opp rundt den verdien. Vi aksepte� rer ikke at utenlandske arbeidstakere f�r d�rligere l�nns� og arbeidsvilk�r enn de norske. Regjeringen har kommet med en rekke virkemidler mot sosial dumping som vi har behandlet i denne salen tidli� gere, og som er satt ut i livet. Det er jeg veldig glad for. Jeg er ogs� glad for at man n� g�r enda videre. � innf�re solidaransvar for allmenngjort l�nn er et av de nye virkemidlene. Det handler om, som ogs� saksordf�� reren har gjort rede for, at arbeidstakere som ikke f�r l�nn Em. 15. juni -- Endringer i allmenngj�ringsloven m.m. 914 2009 av sin egen arbeidsgiver, skal kunne rette et krav oppover i kontraktkjeden, og at oppdragsgiver blir ansvarliggjort overfor underleverand�ren. Dette betyr at man kan sikre at folk f�r l�nnen sin. Da komiteen hadde h�ring i saken, var det en klar an� befaling fra bl.a. LO om at det er helt riktig � innf�re so� lidaransvar n�. Ikke overraskende mente NHO og HSH i den samme h�ringen at det ikke var en god id�. Flertal� let st�tter anbefalingene fra LO, mens Fremskrittsparti� et, H�yre og Venstre st�tter NHO. Det er kanskje ikke s� overraskende det heller. Arbeiderpartiet mener at ved � innf�re solidaransvar vil man st�tte oppunder de seri�se bedriftene og bidra til � hindre at de useri�se f�r herje og utkonkurrere dem som driver anstendig. I sp�rretimen 6. mai i �r tok Fremskrittspartiets par� lamentariske leder, Siv Jensen, opp sp�rsm�let om soli� daransvar med statsministeren. Hun argumenterte mot � innf�re det og sa at Regjeringen isteden �heller burde fokusert p� lavere skatter, lavere avgifter og f�rre byr�kratiske hindre som hadde gjort det mulig � overleve og klore seg fast gjennom disse vanskelige tidene�. Dette handler ikke om � innf�re byr�krati og gj�re ting vanskelig for dem som driver med seri�s virksomhet. Dette handler heller ikke om ikke � st�tte oppunder n�ringsli� vet i en vanskelig tid. Dette handler om hvorvidt vi skal ha et anstendig arbeidsliv eller ikke. Jeg mener Siv Jensens tiln�rming til sosial dumping som hun hadde i sp�rretimen, godt illustrerer forskjellen mellom flertallet og mindretallet i denne saken. I innstillin� gen fra komiteen skriver da ogs� mindretallet at de mener det er uansvarlig � innf�re solidaransvar n� p� grunn av finanskrisen og oppdragst�rke. For Arbeiderpartiet er kampen mot sosial dumping vik� tig b�de i oppgangstider og i nedgangstider. Vi vil aldri slutte � sl� ring om arbeidstakernes vilk�r og rettigheter, selv om vi er inne i en krevende tid. Useri�se akt�rer vil heller aldri hjelpe oss ut av en krise -- tvert imot. Jeg mener ogs� det er feil � tro at solidaransvar vil �delegge for sm� og mellomstore bedrifter. Jeg tror faktisk at de bedrifte� ne som velger � v�re seri�se, vil f� styrket sin posisjon nettopp ved at de useri�se akt�rene vil bli lite attrakti� ve for oppdragsgiverne. Jeg tror ogs� at oppdragsgiverne ikke �nsker � velge underleverand�rer der man risikerer � f� et l�nnskrav fra de ansatte mot seg, for gambler man med det, er sjansen ganske stor for at det faktisk bare sl�r tilbake p� en selv. I mange debatter om sosial dumping, og ogs� i dag i innlegget fra representanten Skjelstad, kan man f� inn� trykk av at enkelte tror at det er Arbeidstilsynet alene som skal ta opp kampen mot de useri�se akt�rene, at de alene bare skal rydde opp i sosial dumping. Ja, Arbeidstilsynet er �penbart veldig sentralt i det arbeidet, og Regjeringen har da ogs� �kt bevilgningene kraftig til tilsynet i l�pet av denne perioden, men Arbeidstilsynet vil aldri kunne klare � f�lge opp -- og vi vil aldri f� bukt med problemene -- hvis vi ikke lager lover som setter klare grenser for hva vi tillater. For Arbeiderpartiet har det alltid v�rt viktig at arbeids� takerne skal ha gode rettigheter, at de skal oppleve trygg� het p� arbeidsplassen sin, og at de skal ha en l�nn � leve av. Derfor har vi alltid kjempet for � ha en arbeidsmilj�lov som beskytter arbeidstakerne, at fagbevegelsen skal v�re sikret innflytelse, og vi aksepterer ikke at folk blir utnyt� tet p� jobben sin. Jeg er glad for de forslagene som Re� gjeringen har kommet med, som flertallet st�tter, og som vil bli vedtatt her i dag. Presidenten: De talerne som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Steinar Gullv�g (A) [21:39:40]: Hva kan det egentlig komme av at h�yrepartiene hver gang det fremmes et for� slag om � sikre arbeidstakernes l�nns� og arbeidsvilk�r, er imot det? Da vi for litt over �n uke siden behandlet stor� tingsmeldingen om Entra Eiendom der regjeringspartiene bad om at det statlige eiendomsselskapet som byggherre skulle s�rge for at l�nns� og arbeidsvilk�rene til arbeidsta� kerne ble sikret, var h�yresiden imot. N�r vi i morgen skal behandle offentlige innkj�p og stille krav om at offentlige instanser m� se til at anbud ikke baseres p� en konkurran� se om l�nns� og arbeidsvilk�r, g�r h�yrepartiene imot. Da vi nylig s�rget for at transportarbeiderne som tvinges til � skifte arbeidsgiver i forbindelse med anbudskonkurranser, skal f� ta med seg l�nns� og arbeidsbetingelser over i det nye selskapet, var h�yrepartiene imot. Regjeringspartiene aksepterer ikke noen form for sosial dumping, ei heller at rederier som opererer i det statseide oljeselskapet StatoilHydros tjeneste p� norsk kontinental� sokkel, kaster norske sj�folk p� land og erstatter dem med underbetalte filippinske mannskaper. Jeg skulle �nsket at solidaransvaret ogs� ble trukket ut p� sokkelen. Det forbauser meg at det fra h�yresiden argumenteres med at innf�ring av solidaransvar vil f�re til kostnads�k� ninger b�de for kj�pere og leverand�rer. Det m� i s� fall bety at l�nns� og arbeidsvilk�rene er et viktig konkurran� seelement i dagens n�ringsliv. Dessverre finnes det en del selskaper der ute som i realiteten undergraver norske ar� beidstakeres l�nns� og arbeidsvilk�r. Og problemet er kan� skje st�rre enn vi vil innr�mme, men da skal vi huske at solidaransvaret faktisk ogs� er et forsvar for de bedrifte� ne som er seri�se, og som i dag har vanskeligheter med � konkurrere med useri�se selskaper. S� synes jeg at representanten Kenneth Svendsen skal v�re meget forsiktig med � referere til konkurransens velsignelser i veisektoren. Han b�r nok oppdateres seg kraftig, s�rlig hva ang�r Mestas situasjon. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. (Votering, se side 986) S a k n r . 1 1 [21:42:47] Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Em. 15. juni -- Endringer i utlendingsloven og enkelte andre lover 915 2009 (Innst. O. nr. 119 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 97 (2008-- 2009)) Presidenten: Skal det fremmes forslag fra Fremskritts� partiet i sak nr. 11? Ib Thomsen (FrP) (fra salen): Ja. Presidenten: Representanten Ib Thomsen har -- fra salen -- tatt opp forslaget fra Fremskrittspartiet. Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 988) S a k n r . 1 2 [21:43:28] Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om lov om endring i lov 29. april 2005 nr. 21 om suppleran� de st�nad til personar med kort butid i Noreg (�kning av st�nadssatsene) (Innst. O. nr. 129 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 99 (2008--2009)) Presidenten: Her foreligger det ogs� et forslag fra Fremskrittspartiet. Skal det fremmes forslag fra Frem� skrittspartiet i sak nr. 12? Ib Thomsen (FrP) (fra salen): Ja. Presidenten: Representanten Ib Thomsen har -- fra salen -- tatt opp forslaget fra Fremskrittspartiet. Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 991) S a k n r . 1 3 [21:44:03] Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om lov om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (Innst. O. nr. 126 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 100 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 992) S a k n r . 1 4 [21:44:22] Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i helsepersonelloven (opphevelse av adgangen til � delegere spesialistgodkjenningsmyndighet til private yrkesorganisasjoner) (Innst. O. nr. 122 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 83 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 992) S a k n r . 1 5 [21:44:43] Innstilling fr� helse� og omsorgskomiteen om lov om endringar i helsepersonelloven m.m. (oppf�lging av born som p�r�rande) (Innst. O. nr. 123 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 84 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 993) S a k n r . 1 6 [21:45:05] Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i apotekloven (Innst. O. nr. 133 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 91 (2008--2009)) Presidenten: Etter �nske fra helse� og omsorgskomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt ad� gang til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Gunn Olsen (A) [21:45:55]: Jeg skal gj�re det sv�rt s� enkelt. Jeg vil bare ta opp forslaget fra mindretallet i komiteen. Presidenten: Representanten Gunn Olsen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Harald T. Nesvik (FrP) [21:46:27] (komiteens leder): I helse� og omsorgskomiteen har vi den befriende situa� sjonen at dersom opposisjonen er samlet i komiteen, er det opposisjonen som har flertall der, slik at det vil gjen� speiles i innstillingen. Dette betyr at man i innstillingen i dag kunne �pnet for at Odelstinget faktisk kunne fatte en beslutning som ville gjort slutt p� en endel�s debatt om hvorvidt apotekene er en del av helsetjenesten eller ei. En merknad om dette er skrevet av flertallet i komiteen i innstillingen. Dessverre er det slik for �yeblikket at re� gjeringspartiene har flertall i salen. Vi har h�rt at regje� ringspartiene har fremmet sitt forslag, der man tar ut den biten om endelig � sl� fast i apotekloven at apotek er en del av helsetjenesten. Jeg hadde h�pet at regjeringspartie� ne hadde tenkt seg litt om f�r man kom hit i dag, og ville stemt for dette forslaget, slik at det hadde v�rt sammen� heng mellom det vi har sagt i en �rrekke i denne salen, og det som vedtas i lovs form. Et par andre forslag som har flertall i komiteen, men som det dessverre kan v�re all mulig grunn til � tro ikke vil ha flertall n�r denne kvelden er over, er forslag til stor bokstav B og stor bokstav C. Forslag til stor bokstav B dreier seg bl.a. om at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � etablere internettapotek, e�apotek, i l�pet av h�sten 2009. Det er viktig at vi tar en lederposisjon ogs� i Em. 15. juni -- Endringer i apotekloven 916 2009 Norge. Dette er noe som kommer til � komme, enten Norge vil eller ei. Det hadde v�rt �nskelig om man kunne stemt for dette forslaget og s�rget for at disse tingene hadde kommet p� plass, slik at vi fikk et regelverk og en m�te � gj�re dette p� som kunne gitt norske apotek en mulighet til � f� p� plass denne ordningen, f�r den blir p�tvunget oss gjennom E�S�systemet. Jeg ser fram til voteringen og h�per at regjeringspar� tiene kan st�tte disse forslagene til vedtak og ikke n�d� vendigvis stemme dem ned, fordi om det er opposisjonen som st�r bak dem. Sonja Irene Sj�li (H) [21:49:05]: I den foreliggende proposisjonen har Regjeringen foresl�tt noen justeringer i apotekloven. I utgangspunktet ble det imidlertid ikke lagt opp til en dr�fting av sentrale politiske sp�rsm�l knyt� tet til apoteklovgivning og legemiddelpolitikk. Komiteen har imidlertid behandlet flere problemstillinger utover det proposisjonen la opp til, og H�yre er glad for � ha f�tt tilsutning p� flere punkter. Den nye apotekloven har bidratt til �kt tilgjengelighet og service til brukerne. Apotekene representerer et sv�rt viktig tilbud til pasientene, og har mye kompetanse som kan utnyttes bedre. H�yre st�tter mindretallets forslag om at dette ogs� b�r forankres i lovs form. Riksrevisjonens unders�kelse i Dokument nr. 3:7 for 2008--2009 viser at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer til lavere priser p� legemidler. Dette vil bidra til � frigj�re ressurser som kan brukes til bedre pasient� behandling i en tid da helsetjenesten st�r overfor store prioriteringsutfordringer. Fra H�yres side mener vi at dagens krav til fullsorti� ment i grossistleddet b�r revurderes, noe hele komiteen slutter seg til. Kravet om fullsortiment i apotek m� imid� lertid opprettholdes for � sikre at pasienten fortsatt har god tilgang til n�dvendige legemidler. Det er ogs� gledelig at regjeringspartiene n� st�tter v�rt initiativ om en utvidelse av ordningen med salg av resept� frie legemidler utenfor apotek. Dette vil bidra til bedre tilgang til disse preparatene for pasientene, og samtidig stimulere til konkurranse p� pris. Det er ogs� positivt at de som tidligere formulerte klar motstand mot nettbaser� te apotek, n� innser at dette er en naturlig utvikling av markedet. Det er viktig � merke seg at komiteen avviser forslaget fra Statens legemiddelverk om � tillate total integrasjon mellom apotek og legemiddelprodusent. Dette kan f�re til at �n akt�r vil kunne kontrollere hele kjeden fra produk� sjon til pasient, noe som vil svekke tilliten til at apotekene formidler uavhengig legemiddelinformasjon. En slik total integrasjon kan ogs� forsterke de konkurransemessige ut� fordringene i apotekmarkedet og dermed svekke mulig� heten for � redusere legemiddelprisene. Vi ber statsr�den merke seg dette i det videre arbeidet med saken. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [21:51:42]: Gjel� dende apoteklov tr�dte i kraft 1. mars 2001. Loven inn� f�rte to grunnleggende endringer: Adgangen til � etab� lere og � eie apotek ble liberalisert, og det ble innf�rt adgang til bytte av medisinsk likeverdige legemidler p� apotek. Tidligere bestemte myndighetene b�de antall apotek og hvor apotek skulle ligge. Dagens apoteklov setter ingen slike begrensninger, og kravet om at bare farmas�yter har adgang til � etablere apotek, er fjernet. Siden 2001 har an� tallet apotek i Norge steget fra under 400 til 640 i dag, og �pningstidene er utvidet, og servicen overfor publi� kum er bedret. Nye apoteker har blitt etablert, b�de i Dis� trikts�Norge og i byene. Denne �kningen i antall apoteker har skjedd samtidig som det er innf�rt adgang til salg av reseptfrie legemidler utenom apotek. Ordningen med bytte av legemidler p� apotek inne� b�rer at pasienten kan f� utlevert et annet legemiddel enn det legen har skrevet ut, s� fremt Legemiddelverket har vurdert at legemidlene er medisinsk likeverdige. Apoteke� nes adgang til � bytte er en viktig forutsetning for at folke� trygden og pasientene skal dra nytte av lavere legemiddel� priser -- som f�lge av konkurranse n�r et legemiddel ikke lenger har markedseksklusivitet. Fordi intensjonene med apotekloven er oppfylt, har for� utsetningen for denne lovrevisjonen v�rt at de grunnleg� gende prinsipper for loven skal ligge fast. Det betyr ogs� at det ikke skal rokkes ved de faglige krav som ligger i lovgivningen. Et apotek skal fremdeles framst� som en faghandel og en garantist for forsvarlig utlevering av le� gemidler. De lovendringer som Odelstinget skal ta stilling til i dag, er tilpasninger og forenklinger basert p� erfarin� ger som er gjort de siste �tte �rene. Jeg registrerer at for� slagene til lovendringer har f�tt bred st�tte, b�de i helse� og omsorgskomiteen og fra ber�rte akt�rer. Dagens apotekmarked domineres av tre apotekkjeder med hver sin integrerte grossist. Konkurransetilsynet har foresl�tt at dagens krav om fullsortiment for legemiddel� grossister revurderes, for � styrke konkurransen i mar� kedet. Jeg vil i samarbeid med konkurransemyndighete� ne vurdere om en opphevelse av fullsortimentskravet vil kunne bidra til ytterligere � oppfylle legemiddelpolitiske m�l som Stortinget har sluttet seg til. I denne vurderin� gen m� det tas hensyn til om fullsortimentskravet bidrar til � sikre tilgangen p� viktige legemidler i hele landet, eller om det kan oppheves for � legge til rette for nye distribusjonsl�sninger. Jeg er kjent med at Apotekforeningen har tatt til orde for at apotekene b�r kunne p�ta seg flere oppgaver, i form av nye helsetjenester. Helsedirektoratet har vurdert dette sp�rsm�let og oversendt en vurdering til departementet. Jeg er enig med helse� og omsorgskomiteen i at apotekene utgj�r en viktig del av det samlede helsetilbudet i Norge, men jeg kan ikke se at det er riktig � endre lovens defini� sjon av apotek for � gi slike signaler. Apotekenes hoved� oppgave -- b�de n� og i framtiden -- b�r v�re � sikre for� svarlig utlevering av legemidler og � medvirke til riktig legemiddelbruk i befolkningen. Disse oppgavene framg�r av apoteklovens form�lsbestemmelse. Dersom myndighe� tene skal stimulere til at apotekene skal utf�re nye tjenes� ter, m� utgangspunktet v�re at dette bidrar til � utnytte apotekenes kompetanse best mulig, og at apotekene er en hensiktsmessig arena for den aktuelle tjenesten. Em. 15. juni -- Endringer i apotekloven 917 2009 I innstillingen peker helse� og omsorgskomiteen p� at det er p� tide at det utarbeides regelverk knyttet til � tilla� te opprettelse av internettbaserte apoteker. Det som utgj�r en praktisk hindring for opprettelse av internettapoteker, er begrensninger som er lagt p� forsendelse av legemid� ler. I dag er forsendelse av legemidler som hovedregel be� grenset til apotekenes naturlige geografiske n�romr�de. Dette har v�rt begrunnet med behovet for veiledning og et �nske om lokale apoteker i distriktene. Jeg er enig i komiteens intensjon om � �pne for �kt foresendelse av legemidler. Det arbeides med dette n�, og i l�pet av 2009 skal Statens legemiddelverk lage forslag til kvalitetskrav og praktiske l�sninger for �kt forsendelse -- og vurdere �konomiske og administrative konsekvenser for apoteker og andre akt�rer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16. (Votering, se side 994) S a k n r . 1 7 [21:56:38] Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre E�S�land (Innst. O. nr. 134 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 92 (2008--2009)) Presidenten: Etter �nske fra helse� og omsorgskomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Gunn Olsen (A) [21:57:22]: I dette huset behand� ler vi hver eneste uke saker som f�r stor betydning for folks hverdag. Mange av de sakene der vi endrer lovver� ket, gjelder kun Norge, men vi har ogs� noen internasjo� nale forpliktelser som gj�r at vi m� endre lovverket. Det er det vi skal gj�re i denne saken, om lov om endringer i folketrygdloven. Intensjonen med refusjonsordningen er � f� �kt valg� frihet med hensyn til hvor en kan motta helsehjelp -- med noen begrensninger. Det innstillingen omhandler, er alts� etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre E�S�land. Det er ingen stor politisk uenighet i denne saken. Men H�yre og Fremskrittspartiet mener at en denne gangen g�r altfor kort n�r det gjelder pasientenes rettigheter. De mener at ogs� sykehusbehandling burde v�rt en del av ordnin� gen, og at det er for mye som begrenser pasientenes ret� tigheter. Dette vil de nevnte partier sikkert redegj�re for sj�l. Vi i Arbeiderpartiet mener at vi med denne lovendrin� gen er p� rett vei, og at vi oppfyller v�re forpliktelser over� for E�S. De avgrensningene vi har gjort, er i tr�d med v�rt �nske om kontroll med egne offentlige budsjetter. Vi har tro p� at dette vil gi pasienter mer valgfrihet, samtidig som de kan styre egne helsetjenester, slik en helst vil. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [21:59:25]: Jeg vil takke Gunn Olsen -- som representerte saksordf�reren -- for en god redegj�relse. Det er positivt at norske pasienter kan f� refusjon for helsetjenester innenfor hele E�S�omr�det. Dette vil bidra til st�rre valgfrihet og til bedre behandlingstilbud for den enkelte pasient. Men det m� understrekes at vilk�rene for refusjon m� utformes slik at de fremmer reell valgfrihet for pasientene, og at ordningen ikke avgrenses mer enn n�dvendig. Den enkelte pasients valgfrihet vil bli bedret med det som er foresl�tt i proposisjonen, men Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Regjeringen kunne g�tt mye lenger enn den gj�r i den nye refusjonsordningen. Ordningen har sterke avgrensninger, og Fremskrittspartiet mener at sy� kehusbehandling og andre pasientgrupper i E�S�omr�det burde v�rt tatt med i den nye refusjonsordningen. Avta� ler, kvalitetsvurderinger, autorisasjon og forh�ndstilsagn om priser ved sykehusbehandling ville styrket pasientenes valgfrihet p� en langt bedre m�te enn det Regjeringen leg� ger opp til i proposisjonen, og vi mener dette m� komme p� plass i framtiden. En slik ordning ville ogs� kunne med� f�re at andre land kunne bruke norske sykehus for be� handling. Det er, slik vi ser det, naturlig at denne delen av refusjonsordningen vil bli refundert av folketrygden. Utdannelse, kompetanse, medisinsk forst�else og kirur� gisk ut�velse er i vesentlig grad samordnet innenfor E�S� omr�det, noe som sikrer en kvalitativt god behandling for pasientene. Det vil derfor, slik vi ser det, v�re naturlig � utvide ordningen til � gjelde b�de sykehustjenester og andre helsetjenester. Fremskrittspartiet fremmer derfor f�lgende forslag: �Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjons� ordninger som inkluderer bruk av sykehusbehandling og �vrige utelatte helsetjenester innen E�S�omr�det.� Presidenten: Representanten Jan�Henrik Fredriksen har teke opp det forslaget han refererte. Sonja Irene Sj�li (H) [22:01:53]: Jeg mener det er positivt at Regjeringen omsider har lagt fram et forslag til en refusjonsordning for helsehjelp i E�S�omr�det. Dette skjedde imidlertid ikke f�r ESA hadde p�pekt Norges manglende etterlevelse av rettsavgj�relser i EF�domstolen. Ordningen omfatter i denne omgang helsehjelp utenfor sykehus. H�yre er som kjent et parti som �nsker norsk EU�med� lemskap, og vi er glad for at norske pasienter med dette forslaget f�r del i noen av fordelene ved det europeiske fellesskapet. Vi mener imidlertid at ordningen b�r v�re s� omfattende som mulig, i motsetning til regjeringspar� Em. 15. juni -- Endringer i folketrygdloven m.m. 918 2009 tiene, som mener at ordningen b�r begrenses s� mye som mulig. EU arbeider for tiden med et nytt pasientdirektiv som trolig ogs� vil omfatte rett til sykehusbehandling i hele E�S�omr�det. Dette vil gi norske pasienter mulighet til � velge behandling ved de beste sykehusene i Europa. For pasienter som eksempelvis er rammet av kreft, vil det v�re positivt at man f�r mulighet til � motta offentlig finansiert behandling ved de store sykehusene i Europa som har den fremste fagekspertisen p� dette omr�det. H�yre ber der� for Regjeringen om � s�rge for at dette direktivet kan im� plementeres i Norge s� snart det er ferdigbehandlet i EUs organer. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [22:03:31]: EU�parla� mentet bestemte i februar 2006 at helsetjenester ikke om� fattes av tjenestedirektivet. Men EF�domstolen har avgjort at helsetjenester er en del av det indre markedet. Derfor arbeides det med et eget helsedirektiv. Forslaget til dette er blitt sterkt forsinket. I p�vente av dette p�legger ESA Norge � innf�re en ordning med refusjon av utgifter til n�rmere bestemte helsetjenester, slik at v�re innbyggere kan velge fritt hvor de skal ha disse tjenestene innenfor E�S�omr�det. V�rt eget fagdepartement vurderer det dit hen at Norge er forpliktet etter E�S�retten til � etablere et system for refusjon. Senterpartiet er opptatt av at vi f�r beholde de restrik� sjoner i den frie bevegelighet for tjenester som trengs i den enkelte sak for � ivareta de grunnleggende prinsip� pene som v�re velferdstjenester bygger p�. Vi er tilfreds med de forsikringer vi har f�tt om at det er en snever for� tolkning av begrepet �ikke�sykehustjenester� som legges til grunn i de forskrifter som n� skal lages. Vi mener det m� g� an � argumentere sterkt for dette ut fra de forsik� ringer som Stortinget tidligere har f�tt om at EF�traktaten og E�S�avtalen ikke begrenser medlemslandenes kompe� tanse til � organisere sitt helsevesen og utforme lovgivning knyttet til dette. Senterpartiet er sterkt opptatt av at den ordning som n� etableres, ikke skal undergrave det systemet vi i dag har for krav om offentlig tilknytning for de tjenesteleve� rand�rer som kan gi helsehjelp med refusjon fra folke� trygden. Vi mener tilsvarende krav m� stilles ogs� til tjenesteytere i andre land. Vi er redd for at norske helse� akt�rer som er misforn�yd med v�rt system, vil etablere filialer i andre land dersom de derved kan f� refusjon, og at vi i neste omgang kan bli anmeldt til ESA for ulovlig forskjellsbehandling. Denne saken har b�de positive og utfordrende sider. Jeg har valgt � problematisere noe av det Senterpartiet ser som utfordrende, da dette kan bli den f�rste av en rekke saker om pasientmobilitet. Det er viktig for oss � ha nasjonal styring med v�rt helsevesen. For andre land, med lavere prisniv� og kj�pekraft, kan konsekvensene av en for sterk liberalisering bli st�rre. Det er vel ogs� �rsaken til at mot� standen innenfor EU har v�rt s� stor mot � gj�re helse til en vanlig handelsvare. Det er liten tvil om at det er de rike fra de rike landene som blir vinnere om markedskreftene skal f� friere spillerom enn i dag. Til slutt: Jeg er glad for at flertallet i komiteen s� sterkt understreker de ulike sidene ved denne saken, slik at man ikke hopper bukk over de utfordringene som ogs� ligger i den. Olav Gunnar Ballo (SV) [22:06:26]: Jeg vil slutte meg til den innstillingen som Gunn Olsen kom med p� vegne av det som er mindretallet i komiteen, men som er flertallet i salen. Da jeg bad om ordet, var det egentlig for � komme med en kommentar til Jan�Henrik Fredriksen og Sonja Irene Sj�li. Jeg registrerer at de to representantene snakker om organisering av spesialisthelsetjenesten som om det er snakk om et marked der et �kt tilbud kan gi bedre kvali� tet for befolkningen. Det er jeg ikke sikker p� er korrekt. I andre sammenhenger har vi sett representanten Fredrik� sen med et sterkt engasjement for lokalsykehuset i S�r� Varanger, Kirkenes sykehus, og Sonja Irene Sj�li, med et prisverdig engasjement for strukturen p� spesialisthelse� tjenestene i Akershus og n�r det gjelder diskusjonen om� kring st�rrelsen p� ulike enheter, og hvordan de skal v�re. I forlengelsen av det er jeg overrasket over at de to repre� sentantene ikke ser noen grunn til bekymring dersom man, uten at det skulle v�re mekanismer for regulering, skul� le gj�re hele Europa til en type helsemarked der man kan benytte seg av disse tjenestene uten st�rre restriksjoner. Man kan ikke forvente at befolkningen i hele Europa skal kunne orientere seg n�rmest som om en kj�per varer i en butikk n�r det gjelder s� kompliserte tjenester som helse. Derfor vil det fortsatt v�re en overordnet m�lset� ting for norske helsemyndigheter � skape kvalitet p� tje� nestene, sentralisere de tjenestene som det er fornuftig � sentralisere og ha et lokalt forankret tilbud der sentralise� ring verken er n�dvendig eller bidrar til �kt kvalitet. Skal man f� til det, m� man ha en forutsigbarhet. Da m� man vite hvor mange som skal benytte seg av den typen tjenes� te og sikre seg at man ikke har store lekkasjer ut av Norge -- noe som ogs� vil gi betydelige merkostnader i form av reisekostnader for norske myndigheter. Derfor er motstanden mot � g� s� liberalt til verks som Fremskrittspartiet og H�yre her argumenterer for, velbe� grunnet i forhold til ivaretakelsen av strukturer, som ogs� Fremskrittspartiet og H�yre i andre sammenhenger argu� menterer for -- men som undergraves av de to samme par� tiene ved at de �nsker at det hele skal fungere som et marked i fri konkurranse mellom de ulike enhetene. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [22:09:08]: Form� let med lovforslaget som vi behandler n�, er � gi grunnlag for � etablere en ny refusjonsordning for utgifter til helse� hjelp i andre E�S�land. Ordningen vil gi pasientene st�r� re valgfrihet med hensyn til hvor de vil motta helsehjelp. Men ordningen vil ikke omfatte andre typer helsehjelp enn det som gis p� det offentliges bekostning i Norge. Som hovedregel vil ogs� de samme vilk�rene gjelde. N�rmere regler om ordningen vil fastsattes i forskrift. Bakgrunnen for forslaget er en rekke dommer i EF� domstolen og EFTA�domstolen om hvordan reglene for fri bevegelighet for tjenester skal forst�s. N�r det gjelder Em. 15. juni -- Endringer i folketrygdloven m.m. 919 2009 helsetjenester, har de kommet til at pasienter vil ha rett til � f� refusjon for helsehjelp mottatt i andre E�S�land -- i bestemte situasjoner. Som omtalt i proposisjonen, har EU�organene til be� handling et forslag til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. M�let er bl.a. � regelfeste EF�domstolens praksis n�r det gjelder rett til refusjon for helsehjelp i utlandet. ESA mener at det ikke er aksepta� belt � utsette innf�ring av en norsk refusjonsordning for ikke�sykehusbehandling til direktivforslaget er ferdigbe� handlet -- dette fordi retten til � f� refusjon for s�kalt ikke� sykehusbehandling synes klar, ut fra rettspraksis, og fordi Norge ikke har noe slikt system. Refusjonsordningen skal i hovedsak omfatte helsehjelp som mottas utenfor syke� hus, men n�rmere avgrensning m� fastsettes i forskrift og ved praksis. I arbeidet med � fastsette regler for den nors� ke refusjonsordningen vil vi se hen til utviklingen i di� rektivprosessen. S�rlig er det viktig � f�lge med p� hvor� dan man skal trekke skillet mellom sykehusbehandling og ikke�sykehusbehandling. Det er gledelig at helse� og omsorgskomiteen st�tter forslaget som gir grunnlag for � opprette denne refusjons� ordningen, som ogs� regulerer fordelingen av utgiftene. Jeg mener det er en god l�sning at refusjonsutgiftene be� lastes det forvaltningsniv�et som har s�rge for�ansvar for den aktuelle tjenesten. Dette vil v�re et incentiv til � s�rge for best mulig tjenester i Norge. Det er ikke grunn til � tro at sv�rt mange vil benytte denne muligheten til � f� be� handling i utlandet. Hvis det likevel skulle skje, kan det v�re aktuelt � vurdere andre finansieringsl�sninger -- slik det er nevnt i proposisjonen. La meg bare helt til slutt kort kommentere forslaget om at man p� dette tidspunktet skulle ha g�tt mye len� ger og i tillegg ha innlemmet sykehus. Jeg har selvf�l� gelig respekt for at noen mener det, men min opprikti� ge oppfatning er at det ville ha v�rt veldig merkelig om Norge gjorde det n�. Hele Europa diskuterer n� hvor� dan dette pasientdirektivet skal se ut, og det er en pro� sess som ogs� vi fors�ker � p�virke s� godt det lar seg gj�re, som ikke�medlem. For eksempel er det helt natur� lig at jeg n�r jeg m�ter min svenske kollega og min dan� ske kollega, tar opp norske interesser, og vi har ogs� en omfattende kontakt med v�r delegasjon i Brussel for � p�virke arbeidet med pasientdirektivet s� godt det lar seg gj�re ut fra norske interesser. At vi n�, i denne situasjo� nen plutselig ensidig skulle fastsette de reglene i Norge, framst�r for meg som et merkelig standpunkt. Jeg mener tvert imot at n� er det viktig at vi deltar i debatten i Europa med det st�sted vi har som ikke�medlem, p� virker debatten s� langt det lar seg gj�re ut fra norske interesser. Vi m� s� selvf�lgelig forholde oss til det di� rektivet n�r det er vedtatt, og raskt s�rge for � imple� mentere det i norsk lov. Men at vi skulle gj�re det n�, som det eneste landet i Europa, i forkant av direktiv� prosessen i Europa, det skj�nner jeg virkelig ingenting av. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [22:13:51]: Det kan v�re litt pussig � h�re p� hvordan noen �nsker � misfor� st� andre. Fremskrittspartiet har gjort det helt klart at vi �nsker � f� dette implementert en gang i framtiden. Vi ber faktisk om en utredning, ikke om et vedtak, av dette i dag. Det er en vesentlig forskjell. Samtidig vet vi -- og det sier vi ogs� -- at utdannelse, kompetanse, medisinsk forst�else og kirurgisk ut�velse i vesentlig grad er samordnet innen� for E�S�omr�det. Dette vil sikre kvalitativt god behand� ling for pasientene. Derfor �nsker vi � f� en utredning av dette i framtiden. N�r man snakker om E�S�omr�det relatert til helse, har det veldig mange sider. Hvis man i en grensekommu� ne -- som jeg kommer fra -- skulle v�rt s� veldig redd for � ha helsesamarbeid, vil jeg si at vi allerede har et gren� seoverskridende samarbeid, med Finland, som er et E�S� land. Veldig mange finske kvinner kommer til Kirkenes sykehus for � f�de og for � utf�re kirurgiske inngrep. Dette er et samarbeid som fungerer veldig godt, og n�r man vet at et helsetilbud faktisk fungerer godt og er til beste for pasienten, er det ikke s� vanskelig � anbefale det som representanten Ballo frykter. Olav Gunnar Ballo (SV) [22:16:08]: Med utgangs� punkt i det representanten Fredriksen n� sa, oppfatter jeg at det er to skrivefeil i forslagene. I forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet og H�yre, st�r det: �Stortinget ber Regjeringen s� raskt som mulig s�rge for at EUs pasientdirektiv implementeres i norsk rett, slik at ogs� pasienter i Norge kan f� mulighet til � benytte sykehustjenester i hele EU.� S� vidt jeg forstod p� Fredriksen n�, er �s� raskt som mulig� ment � v�re �en gang i en fjern framtid�. Og likeledes n�r det gjelder forslag nr. 2, �Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjonsordninger osv.�, for� st�r jeg p� representanten Fredriksen at det skulle v�rt f�yd til �en gang i en fjern framtid�, men at det har falt ut. Da kan jeg jo skj�nne at det ikke var s� alvorlig ment som det opprinnelig var gitt uttrykk for. Harald T. Nesvik (FrP) [22:17:12]: Enkelte leser �penbart forslag som en viss mann leser Bibelen. Jeg vil henlede oppmerksomheten til representanten Olav Gunnar Ballo til �verst p� side 4 f�rste spalte. Der st�r det: �Disse medlemmer mener derfor man b�r legge til rette for en utvidelse av refusjonsordningen i frem� tiden�. Det er nettopp det som fanger opp det Fredriksen sier; det vil ta tid � utrede nye refusjonsordninger. Dette er en lovsak, det vil jeg minne representanten Ballo om. Det er to anmodningsvedtak til Regjeringen som ligger til grunn her, dvs. at det er Regjeringen som m�tte foreta det arbei� det, dersom dette ville f�tt flertall her i dag. Jeg tror nok representanten Ballo burde lest dette n�yere. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17. (Votering, sj� side 997) Em. 15. juni -- Endringer i folketrygdloven m.m. 920 2009 S a k n r . 1 8 [22:18:06] Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om forklaringsplikt mv. for utvalg som skal unders�ke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv (Innst. O. nr. 132 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 90 (2008-- 2009)) Harald T. Nesvik (FrP) [22:18:51] (komiteens leder): Jeg skal ikke bruke s� veldig lang tid, bare knytte et par sm� kommentarer til selve saken. Dette er en sak som viser at det g�r an � f� til noe n�r man samarbeider godt i komiteen. Dette er en sak som viser at man kan f� l�st en del floker n�r man har god kom� munikasjon, b�de innad i komiteen, i Stortinget, og ikke minst mot departementet, slik at man kan klare � f� til en l�sning som alle parter er enig om. Utgangspunktet for denne saken var en relativt stor de� batt som var i ferd med � utvikle seg til et sp�rsm�l om hvorvidt dette forslaget til og med kunne v�re grunnlovs� stridig. Det var en debatt knyttet til det som hadde med forklaringsplikt, og ikke forklaringsrett, � gj�re. I tidli� gere saker, bl.a. i forbindelse med M�land�utvalget, har man arbeidet med forklaringsrett og opphevelse av taus� hetsplikten. Komiteen har kommet fram til en sv�rt god l�sning, en l�sning som n� ender opp med at den en� kelte uten � bli hindret av taushetsplikten kan gi ut� valget de opplysninger som er n�dvendige for utvalgets arbeid, dvs. at forklaringsplikten er bortfalt, og forkla� ringsretten er kommet inn. Det er sv�rt viktig og veldig bra. Det er ogs� dette som gj�r at sp�rsm�let knyttet til grunnlovsstridighet er falt bort, fordi den enkelte n� ikke lenger kan p�legges � uttale seg om fortiden mot sin vilje. Jeg vil gi ros til hele komiteen. Jeg vil fra komiteens side bemerke at det er gjort sv�rt godt arbeid, og vi er veldig glad for at vi n� har kommet fram til denne l�s� ningen. Det er en god l�sning knyttet til taushetsplikt, at helsepersonell har forklaringsrett, og ikke forklaringsplikt. Dette er et bevis p� at det g�r an � f� ting til hvis man har god kommunikasjon og samarbeider p� en skikkelig m�te. Sonja Irene Sj�li (H) [22:21:10]: Denne saken tar ut� gangspunkt i flere dypt tragiske saker, der mennesker har blitt drept eller alvorlig skadet av mennesker som har psy� kiske lidelser. Dette rammer f�rst og fremst dem som an� gripes og deres n�rmeste. Samtidig skaper det utrygghet i samfunnet. Disse sakene rammer ogs� mange psykisk syke indirekte gjennom �kt frykt og utrettmessig stigma� tisering. Men vi m� allikevel ta disse sakene p� alvor, og gj�re det vi kan for � forhindre at dette skjer igjen. Slik jeg ser det, er det s�rlig viktig � unders�ke om vi kan styrke det psykiske helsevernet p� en m�te som bidrar til � forebygge slike tragiske hendelser. Samtidig m� ikke iveren etter � vise handlekraft f�re til at vi beg�r overtramp mot enkeltmennesker, noe som ville v�rt konsekvensen av det opprinnelige lovforslaget fra Regjeringen. Det er positivt at Regjeringen nedsetter et granskingsutvalg, men dette kan ikke ha ubegrensede fullmakter. I denne saken har regjeringspartiene imidlertid gjort full retrett, og det er bra. Det hadde likevel v�rt bedre om saken hadde v�rt skikkelig vurdert i utgangspunktet. Fra H�yres side mener vi det er sv�rt kritikkverdig at Re� gjeringen har gjort unntak fra alminnelig utredningsplikt i en sak som ber�rer viktige prinsipielle sp�rsm�l knyttet til personvern og rettssikkerhet. H�yre mener, i likhet med flere viktige h�ringsin� stanser, at Regjeringens opprinnelige lovforslag gikk for langt i � p�legge privatpersoner og offentlig ansatte en forklaringsplikt for utvalget. H�yre mener det ville ha v�rt s�rlig problematisk � p�legge privatpersoner � forklare seg for utvalget om pri� vate forhold om seg selv og sine n�rmeste. Dette kunne oppfattes som en form for angiveri som ikke kan aksep� teres. I et fritt og demokratisk samfunn m� vi ha rett til � verne om private og sensitive opplysninger om oss selv og v�re n�rmeste. Offentlige myndigheter kan ikke ha ubegrensede fullmakter til � f� informasjon om oss. Jeg antar at det er forst�else for dette i regjeringspartiene n� som de selv har reagert p� det de mener kan v�re ulovlig overv�kning. Fra H�yres side mener vi derfor det er gledelig at re� gjeringspartiene p� Stortinget n� st�tter v�rt syn om at privatpersoner ikke kan p�legges � forklare seg om priva� te og fortrolige forhold til det utvalget som skal unders�� ke disse sakene. Det er imidlertid grunn til � tro at flere �nsker � bidra til � belyse de aktuelle sakene. Med det for� slaget som n� fremmes av komiteen, vil de ha mulighet for det, men ikke plikt til � gi en slik forklaring. Det er ogs� av grunnleggende verdi at pasienter kan formidle opplysninger til helsetjenesten i fortrolighet og tillit til at dette ikke bringes videre. Derfor skal vi ha gode grunner for � sette taushetsplikten til side. Fra H�yres side ser vi det slik at det kan v�re n�dvendig for utvalget � f� innsyn i enkelte taushetsbelagte opplysninger. Det er imidlertid viktig � begrense den informasjonen som for� midles, til det som er relevant for utvalgets arbeid. Det er ogs� viktig � understreke at helsepersonell etter komiteens forslag har rett, men ikke plikt til � forklare seg. De endringene som er gjort med lovforslaget under ko� mit�behandlingen, vil etter v�rt syn bidra til st�rre tillit til utvalgets arbeid. Gunvald Ludvigsen (V) [22:24:31]: Venstre ville ikkje ha kunna st�tte det opphavlege lovforslaget, der � 2 innheldt ei forklaringsplikt for alle som utvalet ville finne interessante for sitt arbeid. Venstre meiner det opphavlege lovforslaget innebar ei omfattande krenking av rettssikkerheita, og ikkje minst var det ein trussel mot personvernet. Dei endringane som ein har gjort i � 2, slik at ein no kan gi utvalet opplysingar utan hinder av teieplikta, er, slik vi ser det, b�de ein siger for rettssikkerheita, og det er ein siger for personvernet. Det er ikkje ofte, dessverre, at personvernet kan ut� peikast som sigerherre i ei sak som blir behandla i denne salen. Mitt innlegg er derfor spesielt mynta p� at Em. 15. juni -- Lov om forklaringsplikt mv. for utvalg som skal unders�ke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv 921 2009 Venstre finn grunn til � markere denne gledelege hendin� ga. Olav Gunnar Ballo (SV) [22:25:49]: Jeg er veldig enig i komit�lederens framstilling av denne saken. Jeg synes at komiteen samlet sett har fungert veldig godt. Man har f�tt til en god dialog opp mot departementet, og man har tatt hensyn til h�ringsinstansene, spesielt Datatilsynet og Legeforeningen, men ogs� en del andre. Jeg synes for s� vidt ikke det s�nn sett er noen grunn til � kritisere Helse� og omsorgsdepartementet n�r den pro� sessen gj�r at vi lander p� et resultat som alle parter kan v�re omforente om. Jeg kan jo huske mange tidligere saker under mindretallsregjeringer der Stortinget gjennom pro� sesser har gjort endringer uten at det har v�rt noen grunn til � vurdere det som negativt, for i det �yeblikket man gj�r det, kan man risikere at det knytter seg prestisje til denne type saker. Det opplever jeg at det ikke har gjort. Derfor vil jeg egentlig ber�mme b�de departementet for vilje til � g� inn i motforestillingene og komiteen for at man samlet har funnet en l�sning. N� er ikke Dag Ole Teigen til stede her i salen, men jeg vil ogs� ber�mme ham konkret for at viljen til � lytte til de ulike argumentene har v�rt s� god som den har v�rt. Dette synes jeg har v�rt Stortinget p� sitt beste, ogs� i et samarbeid opp mot Regjeringen. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [22:27:25]: La meg f�rst si at jeg vel ikke helt greier � bruke denne anlednin� gen til � feire personvernet. Det er viktig nok, men jeg synes kanskje at rammen rundt den saken vi n� diskuterer, er for alvorlig til � l�fte fram det som den store saken. Det har dessverre v�rt flere tilfeller de siste �rene hvor personer med psykisk lidelse har tatt liv, og hvor det har v�rt kjent at disse personene i forkant har hatt oppf�l� ging b�de fra psykisk helsevern og kommunale tjenes� ter. Et sentralt sp�rsm�l er om disse tragediene kunne ha v�rt unng�tt dersom gjerningspersonene hadde f�tt bedre oppf�lging av hjelpeapparatet. Et annet viktig sp�rsm�l er hvorvidt eller hvordan de ulike ber�rte instanser og tje� nester har etablert systemer for � l�re av slike hendelser med effekt p� framtidig praksis. Utvalget som er nedsatt av Regjeringen, skal se p� disse problemstillingene og foresl� tiltak. Form�let med oppnev� nelsen er � oppn� l�ring p� feltet -- la meg bare bruke noen andre ord for � beskrive hva jeg mener. Jeg har hatt gans� ke tett kontakt med det psykiske helsevernet i Oslo i ulike sammenhenger det �ret jeg har v�rt helse� og omsorgsmi� nister. Jeg er helt sikker p� at det psykiske helsevernet i Oslo har l�rt mye av det som skjedde i forbindelse med det tragiske trikkedrapet. Jeg merker, n�r jeg er i kontakt med folk b�de i de kommunale tjenestene og i spesialisthelse� tjenesten, at det har skjedd l�rdom i Oslo. Men det sp�rs� m�let jeg stiller meg, er: L�rte man i Bod� noe av det som skjedde i Oslo? Og har man n� en situasjon der man i �le� sund, l�rer noe av det som skjedde i Troms�? Alts�: Har vi greid � f� helsevesenet v�rt til � bli en l�rende organisa� sjon, utover at de som satt n�rmest de tragiske hendelsene, og som f�lte det veldig sterkt innp� seg, har l�rt? Det er veldig viktig for meg � understreke at form�let med dette utvalget ikke er at man skal jakte p� syndebuk� ker. Jeg tror jeg velger � si det slik at det minste vi skylder ofrene og deres familier, er at vi som helsevesen kan si at vi gjorde alt vi kunne for � fors�ke � hindre at det skulle skje. Derfor �nsker jeg at dette utvalget ikke bare skal v�re opptatt av det som skjedde i den aktuelle situasjonen, og av samarbeidet f.eks. mellom den lokale sykehusavdelin� gen og de kommunale tjenestene, men ogs� av hvordan tilsynsrapportene f.eks. ble fulgt opp av de regionale hel� seforetakene. Utvalget skal se like kritisk p� departemen� tets arbeid med � ta konsekvenser som p� de lokale kon� sekvensene. Det er viktig for meg � understreke at det er det som er utgangspunktet for det arbeidet vi n� skal gj�re. Jeg er av den oppfatning at det lovforslaget vi behand� ler her i dag, er helt n�dvendig for � sikre at utvalget raskt f�r utf�rt sitt arbeid, og at vi f�r belyst det jeg mener er viktige problemstillinger. Det er ogs� grunnen til at det har v�rt n�dvendig med en sv�rt rask lovprosess. Jeg er selvf�lgelig enig med representanten Sj�li i at dette har g�tt fort, men problemstillingen har v�rt at hvis vi ikke hadde greid � f� det til med dette tempoet, ville utvalget ikke ha v�rt ordentlig i gang med sitt arbeid f�r kanskje rundt nytt�r, og da hadde vi f�tt et nytt storting -- med alt det som det ville ha f�rt til av problemer. S� jeg er veldig takknemlig for at komiteen har v�rt villig til � behandle dette, for jeg tror det er viktig at vi n� holder det momentet vi har i denne saken. Jeg mener at det er riktig � gj�re endringene i lovfor� slaget � 2. N�r vi har jobbet n�rmere med dette, ogs� i departementet, p� grunnlag av sp�rsm�l som er reist av komiteen, ser vi at det er en rett endring. I det ligger det selvf�lgelig at jeg er glad for at vi f�r det vedtaket vi n� f�r. Det er mange som har sagt at dette er gjort f�r, i form av at vi har rapporter fra Statens helsetilsyn, vi har rappor� ter fra politiet, og vi har delrapporter. Ja, vi har delrappor� ter, men det som har v�rt intensjonen med oppnevnelsen av dette utvalget, har v�rt at man skal se p� den tverrfag� lige og den sektorovergripende helheten i saken. Det har ikke dagens tilsynsorganer, som f.eks. Statens helsetilsyn, muligheten til. Det har ogs� v�rt reist kritikk mot at lovforslaget er en uthuling av taushetsplikten. Jeg presiserer at det er sv�rt f� personer som vil f� tilgang til personsensitive opplys� ninger. Det vil v�re utvalget, som best�r av ti medlemmer, og i noen grad personer som bist�r utvalget i deres arbeid. Det m� ogs� vektlegges at det er en midlertidig lov, som i all hovedsak mister sin praktiske funksjon etter at utval� get er ferdig med sitt arbeid. Utvalget er ogs� p�lagt like streng taushetsplikt som den som forklarer seg til utvalget. Avslutningsvis vil jeg derfor bare si at det er et sv�rt viktig arbeid utvalget er satt til � utf�re. Gjennom Odels� tingets vedtak i dag sikrer man at utvalget kan utf�re sitt arbeid p� en tilfredsstillende og forsvarlig m�te. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18. (Votering, sj� side 988) Em. 15. juni -- Lov om forklaringsplikt mv. for utvalg som skal unders�ke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv 922 2009 S a k n r . 1 9 [22:34:27] Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om end� ring i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Innst. O. nr. 127 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 999) S a k n r . 2 0 [22:34:49] Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om end� ringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter (Innst. O. nr. 128 (2008--2009)) Berit Br�rby (A) [22:35:26]: Presidentskapet frem� mer i innstillingen forslag om enkelte endringer i stortings� pensjonsloven. Som kjent framla Johnsen�utvalget i forrige uke et for� slag til en ny pensjonsordning for stortingsrepresentante� ne og enkelte andre grupper. Arbeidet med � f� p� plass en ny pensjonslov for representantene har v�rt en priori� tert oppgave for Presidentskapet, og det er etter mitt syn viktig at den videre oppf�lgingen av forslaget kan komme raskt i gang. Siden vi n� befinner oss helt p� slutten av stortingssesjonen, vil dette bli en oppgave for det neste storting. Presidentskapet �nsker likevel � berede grun� nen for et viktig utgangspunkt -- nemlig at en ny pen� sjonsordning for stortingsrepresentantene skal kunne gj�� res gjeldende for nyvalgte representanter, med virkning fra 1. oktober i �r, slik det hele tiden har v�rt menin� gen. For � gi et tydelig signal om dette overfor nye repre� sentanter foresl�r Presidentskapet at dette utgangspunk� tet uttrykkelig sl�s fast i gjeldende stortingspensjonslov � 12. Det forutsettes for �vrig i Johnsen�utvalgets innstilling at det samme skal gjelde for regjeringens medlemmer. De �vrige endringene som foresl�s i innstillingen, knyt� ter seg til kontrollen og oppf�lgingen av gjeldende stor� tingspensjonslov. Som kjent ble oppgaven med � admi� nistrere pensjonsordningen for representantene i det alt vesentlige overf�rt til Statens pensjonskasse tidligere i �r. Presidentskapet foresl�r for det f�rste en hjemmel i stortingspensjonsloven til � innhente opplysninger om medlemmenes inntektsforhold ved utbetaling av inntekts� avhengig pensjon, p� linje med det Pensjonskassen ellers har mulighet til. Det foresl�s videre at pensjonskasselovens regler om tilbakes�kning av for mye utbetalt pensjon gis tilsva� rende anvendelse for stortingspensjonsloven. Dette vil gi et bedre grunnlag for tilbakes�kning enn det vi har i dag. Endringene skal tre i kraft straks og vil gj�re det lettere � kontrollere pensjonsutbetalingene i tiden fram til en ny pensjonsordning for representantene kommer p� plass. Med dette anbefales Presidentskapets enstemmige inn� stilling. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 20. (Votering, sj� side 999) S a k n r . 1 p � t i l l e g g s d a g s o r d e n e n ( n r . 5 1 ) : [22:38:13] Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om represen� tantlovforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriks� son og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov 28. feb� ruar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (Innst. O. nr. 135 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:111 (2008-- 2009)) Presidenten: Denne innstillinga har ikkje lege ute i den reglementsbestemte tida, dvs. 48 timar. Med heimel i forretningsordenens � 32 vil presidenten foresl� at Odelstinget likevel handsamar denne saka no. Ingen innvendingar er komne mot presidentens forslag. -- Det er vedteke. Til orientering for representantane vil presidenten gjere merksam p� at Innst. O. nr. 135 ikkje ligg f�re i endeleg trykt utg�ve. Karin Andersen (SV) [22:39:29] (ordf�rer for saken): Debatten om det politiske innholdet i denne saken vil bli tatt under debatten om trygdeoppgj�ret for 2009, som vil g� p� torsdag. Jeg regner med at representanten fra Fremskrittsparti� et har behov for � fremme forslaget sitt, men debatten vil vi alts� ta ved en senere anledning. Robert Eriksson (FrP) [22:39:58]: Jeg slutter meg til det saksordf�reren har sagt i saken, men vil da ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen. Presidenten: Representanten Robert Eriksson har teke opp det forslaget han refererte til. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1 p� tilleggs� dagsordenen. (Votering, sj� side 1000) B e r i t B r � r b y gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1--20 og saken p� tilleggsdagsordenen. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Dagrun Eriksen satt fram et forslag p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for � stimulere til oppl�ringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.� Em. 15. juni -- Voteringer 923 2009 Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om voksenoppl�ring (voksenoppl�ringsloven) Kapittel 1. Form�l og virkeomr�de � 1 Form�l Form�let med denne loven er � fremme livslang l� ring ved � legge til rette for organiserte l�ringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og m�te behovene i samfunns� og arbeidslivet. � 2 Virkeomr�de Loven gjelder godkjenning for statstilskudd for god� kjente studieforbund og godkjente nettskoler, og vilk�r for slikt tilskudd, jf. kapittel 2 og kapittel 3 i loven. Loven gjelder videre vilk�r for statstilskudd for skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til stats� tilskot (privatskolelova), jf. kapittel 4 i loven, og skoler som blir godkjent etter � 17 annet ledd i denne loven. Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse p� Sval� bard og Jan Mayen, og kan fastsette s�rlige regler under hensyn til de stedlige forhold. � 3 Definisjoner I denne loven menes med: a) Studieforbund: ideell og demokratisk organisasjon godkjent etter lovens � 5, som utf�rer oppgaver innen� for voksenoppl�ring, og som har flere medlemsorga� nisasjoner. b) Samisk studieforbund: studieforbund av og blant samer. c) Medlemsorganisasjon i studieforbund: organisasjon som utf�rer oppgaver innenfor voksenoppl�ring, og som er medlem av et studieforbund, jf. � 5 bokstav f. d) Nettskole: ideell virksomhet godkjent etter lovens � 13 som har fjernundervisning som hovedform�l. e) Fjernundervisning: oppl�ring ved fjernkommunika� sjon hvor l�rer og deltager er adskilt i rom eller tid. Kapittel 2. Studieforbund � 4 Overordnede m�l for studieforbundenes oppl�ringsaktivitet Studieforbundene skal drive sin oppl�ringsaktivitet p� grunnlag av f�lgende overordnede m�l: a) � bidra til � vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for b�rekraftig utvikling ved � enga� sjere og utvikle aktive medborgere. b) � gj�re det mulig for mennesker � p�virke egen livssituasjon. c) � bekjempe utst�ting og bidra til inkludering. d) � bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik m�te behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring. e) � styrke kulturelt mangfold og �ke deltagelse i kul� turlivet. f) � v�re en selvstendig arena for l�ring og et supple� ment til offentlige utdanningstilbud for voksne. � 5 Godkjenning av studieforbund Departementet kan etter s�knad godkjenne et studie� forbund for tilskudd etter loven. I tillegg til � drive sin oppl�ringsvirksomhet i samsvar med � 4, m� et studieforbund oppfylle f�lgende vilk�r: a) Det m� ha oppl�ring som hovedform�l, og ellers ha et ideelt form�l. b) Det m� ha betegnelsen �studieforbund� i navnet. c) Det m� ha en demokratisk oppbygning. d) Det m� ha virksomhet over hele landet, herunder en regional organisasjonsmessig forankring. e) Studieforbundets kursvirksomhet m� utgj�re et mini� mumsniv�. Departementet fastsetter minimumsniv�et, samt regler for rapportering, i forskrift. f) Studieforbundet m� ha et minimum antall medlemsor� ganisasjoner. Departementet fastsetter minimumstallet i forskrift. Hva gjelder bestemmelsene i bokstavene d, e og f i annet ledd, fastsetter departementet i forskrift egne krav for samiske studieforbund. Hva gjelder bestemmelsen i bokstav e i annet ledd, fastsetter departementet i forskrift egne krav for politiske partiers studieforbund. � 6 Modell for statstilskudd til studieforbund Studieforbund som er godkjent etter � 5 i loven, kan f� statstilskudd. Statstilskuddet best�r av f�lgende komponenter: a) Grunntilskudd. b) Oppl�ringstilskudd. c) Tilretteleggingstilskudd. Departementet gir forskrift om kriterier for tilskudd, beregningsregler, rapportering og kontroll. Departementet kan i forskrift fastsette at andre organisasjoner enn god� kjente studieforbund kan f� statstilskudd i en overgangs� periode etter at denne loven trer i kraft. Departementet fastsetter i forskrift egne bestemmelser om tilskudd for samiske studieforbund. Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til stu� dieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer. � 7 Gratis bruk av undervisningslokaler Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter s�knad stilles vederlagsfritt til dis� posisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven. Departementet gir n�rmere forskrifter. Em. 15. juni -- Voteringer 924 2009 � 8 Fellesorgan for studieforbund Fellesorgan for studieforbund kan etter s�knad f� til� skudd til drift, samt til samordningsoppgaver overfor studieforbundene og oppgaver for departementet. � 9 Beskyttelse av betegnelsen studieforbund Betegnelsen studieforbund kan bare benyttes som navn av organisasjoner som er godkjent som studieforbund etter loven, jf. � 5. � 10 Dokumentasjon p� gjennomf�rt oppl�ring Deltagere p� kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven skal ha dokumentasjon p� gjennomf�rt oppl�ring. Departementet gir n�rmere forskrifter. � 11 Tilsyn og kontroll Departementet f�rer tilsyn og kontroll med virksomhet som h�rer under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang til relevant dokumentasjon. � 12 Reaksjonsformer Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutset� ningene for godkjenningen, kan departementet gi p�legg om � rette p� forholdet. Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilk�r i loven, vilk�r i forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Departementet kan ogs� kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskudds� midler som er brukt i strid med loven, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen. Kapittel 3. Nettskoler � 13. Godkjenning av nettskoler Departementet kan etter s�knad godkjenne en nettskole for tilskudd etter loven. Vilk�rene for godkjenning etter f�rste ledd er at nett� skolen har et ideelt form�l, og at den har fjernundervisning som hovedform�l. En godkjent nettskole skal drive p� grunnlag av f�l� gende overordnede m�l: a) � utvikle fjernundervisning som oppl�ringsmetode. b) � gi tilgang til fleksibel og kvalitetssikret oppl� ring for � m�te den enkeltes behov i samfunns� og arbeidsliv. c) � utvikle oppl�ringstilbud tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov. � 14. Tilskudd til nettskoler Nettskoler som er godkjent etter � 13 i loven, og fel� lesorgan for disse, kan f� statstilskudd til utvikling av un� dervisningsl�sninger og l�ringsressurser, og til drift av fellesorgan. Departementet kan gi forskrift om kriterier for tilskudd, behandling av tilskuddss�knader, rapportering og kontroll. � 15 Tilsyn og kontroll Departementet f�rer tilsyn og kontroll med virksomhet som h�rer under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang til relevant dokumentasjon. � 16 Reaksjonsformer Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutset� ningene for godkjenningen, kan departementet gi p�legg om � rette p� forholdet. Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilk�r i loven, vilk�r i forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Departementet kan ogs� kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskudds� midler som er brukt i strid med loven, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen. Kapittel 4. Diverse skoler � 17 Godkjenning av skoler Skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private sko� lar med rett til statstilskot (privatskoleloven), har rett til statstilskudd og til � drive virksomhet etter dette kapitlet. Departementet kan p� grunnlag av s�knad etter en sam� let vurdering godkjenne driftsendringer og nye skoler etter dette kapitlet. Godkjenningen faller bort dersom ikke sko� len starter opp sin virksomhet i l�pet av tre skole�r etter at godkjenningen er gitt. Det samme gjelder dersom driften etter loven blir nedlagt. Departementet kan i forskrift fastsette frister i forbin� delse med s�knad om godkjenning av driftsendringer og nye skoler. Departementet kan gi forskrift om kj�p av oppl�rings� tjenester. � 18 Krav til innhold og vurdering i oppl�ringen Skolen skal drive etter l�replaner godkjent av departe� mentet. Det m� g� frem av planene hvilke vurderingsfor� mer og dokumentasjon skolen skal benytte. Skolen skal ha l�replaner som er p� niv� over grunnskoleoppl�ring. Sko� len definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige grunnlag. Oppl�ringen skal v�re p� norsk eller samisk. Dersom s�rlige grunner tilsier det kan en skole, helt eller delvis, f� godkjent annet undervisningsspr�k enn norsk og samisk. Departementet kan gi forskrift om vurdering av elever, klage p� vurdering, eksamen og dokumentasjon. Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifi� kasjonsrammeverk. � 19 Inntak av elever Skolene skal ha hele landet som inntaksomr�de. Skolene skal ha et inntaksreglement som viser priori� teringen av s�kere, dersom s�kningen til skolen er st�r� re enn skolens kapasitet. Skolen kan i inntaksreglementet sette vilk�r for inntak til skolen. Regler for prioritering av s�kere og vilk�r for inntak m� v�re begrunnet ut fra saklige hensyn. Skolen avgj�r i samsvar med reglementet hvilke av s�kerne som skal tas inn. Em. 15. juni -- Voteringer 925 2009 Ved avgj�relse etter disse reglene gjelder forvaltnings� loven. Avgj�relse om inntak er enkeltvedtak, jf. forvalt� ningsloven � 2. Departementet er klageinstans. � 20 Kompetansekrav til undervisningspersonalet Styret fastsetter krav til kompetanse, med mindre de� partementet i det enkelte tilfellet fastsetter noe annet. Dersom det ikke er s�kere som fyller kompetansekra� vene etter f�rste ledd, kan andre ansettes midlertidig. Med mindre det er avtalt en kortere ansettelsesperiode, skal ansettelsen vare til og med 31. juli. Ved ansettelse gjelder arbeidsmilj�loven �� 13�3 og 13�4 og diskrimineringsloven �� 4 og 7. � 21 L�nns� og arbeidsvilk�r Styret fastsetter de ansattes l�nns� og arbeidsvilk�r. � 22 Bortvisning Skolen kan i ordensreglementet fastsette at elever som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet, kan bortvi� ses fra undervisningen. Elever kan bortvises i inntil fem dager. Daglig leder ved skolen vedtar bortvising etter � ha r�df�rt seg med elevens l�rere. N�r en elev over tid har vist en opptreden som i alvor� lig grad g�r ut over orden og arbeidsro p� skolen, eller n�r en elev alvorlig fors�mmer sine plikter, kan eleven etter vedtak av styret bortvises fra resten av det kurset eleven er tatt inn p�. F�r det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen vurdere andre hjelpe� eller refsingstiltak. Forvaltningsloven gjelder ved vedtak etter denne pa� ragraf. Avgj�relse om bortvisning er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven � 2. Departementet er klageinstans. � 23 Offentlige tilskudd, skolepenger mv. Alt offentlig tilskudd og skolepenger for elevene skal komme elevene til gode. Dette inneb�rer blant annet at skolen ikke kan a) gi utbytte eller p� annen m�te overf�re overskudd til eierne eller deres n�rst�ende, verken n�r skolen er i drift eller n�r driften blir nedlagt b) p�dra seg kostnader i form av leieutgifter for eiendom eller lokale som tilh�rer skolens eiere eller deres n�r� st�ende, eller p� annen m�te p�dra seg kostnader som kan inneb�re at alle offentlige tilskudd eller eiendeler fra elevene ikke kommer elevene til gode. Departementet kan gi n�rmere forskrift om forbud mot utbytte eller annen overf�ring som nevnt i bokstav a. Skolene f�r statstilskudd til godkjent oppl�ring. Sko� lene f�r dekket 75 prosent av de driftsutgiftene som kom� mer inn under tilskuddsgrunnlaget ved statstilskudd. Til� skuddet blir regnet ut fra en normalsats. Forutsetningen er at elevene f�r undervisning som minst tilsvarer et halvt skole�r. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon for og om rapportering av elevtall. Skolene kan kreve inn skolepenger. Styret fastsetter st�rrelsen p� skolepengene. Skolepengene kan utgj�re inn� til 25 prosent av tilskuddsgrunnlaget, med et bel�p fast� satt av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleie eller kapitalkostnader. Departementet kan i s�rlige tilfeller gj�re tidsavgrenset unntak fra kravet. Skolene kan p�legge elevene � holde seg med under� visningsmateriell og utstyr til eget bruk som oppl�ringen normalt gj�r det n�dvendig � ha, og de kan kreve betaling fra elevene for utgifter til � kopiere slikt materiell. Sko� lene kan ikke kreve noen form for betaling for oppl�rin� gen fra elever utover det som f�lger av denne bestemmel� sen eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Departementet gir n�rmere forskrift om adgangen til � ta betaling for oppl�ringen. � 24 Andre bestemmelser F�lgende bestemmelser i privatskoleloven gjelder s� langt de passer for skoler etter kapittel 4: -- � 2�2 om krav til virksomheten til skolen, med unn� tak av tredje ledd. Dersom en skole etter kapittel 4 har f�rre enn 10 elever tre skole�r i sammenheng, faller godkjenningen bort. -- � 2�4 om krav til skoleanlegg og skolemilj� -- � 3�3 tredje ledd om skolegangen -- � 3�4 om tilpasset oppl�ring og organisering av elev� ene i grupper, med unntak av tredje ledd -- � 3�9 om ordensreglement og lignende -- � 4�1 om ledelse -- � 5�1 om styret, med unntak av bokstavene a og c -- � 5�2 om styrets oppgaver, med unntak av bokstavene a og e -- � 5�3 om elevr�d, med unntak av f�rste ledd f�rste og annet punktum -- � 7�1 om budsjett, regnskap og rapportering -- � 7�3 om taushetsplikt � 25 Tilsyn Departementet f�rer tilsyn med skoler som driver sin virksomhet etter dette kapitlet og skal i den sammenheng ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Ved opph�r av skoledriften kan departementet i alle til� feller kreve tilbakef�rt gjenst�ende midler som skriver seg fra det offentlige tilskuddet. Departementet kan gi forskrift som p�legger de an� svarlige for oppl�ringsvirksomheten og de som f�r opp� l�ring, � gi opplysninger og delta i evalueringer og rap� portere om forhold som er av betydning for evaluering av oppl�ringsvirksomheten. � 26 Reaksjonsformer Dersom det blir oppdaget forhold i strid med dette ka� pitlet, med forskrifter gitt i medhold av dette kapitlet eller med forutsetningene for godkjenningen, kan departemen� tet gi p�legg om � rette p� forholdet. Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilk�r i dette kapit� let, vilk�r i forskrifter gitt i medhold av dette kapitlet eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. De� partementet kan ogs� kreve tilbake for mye utbetalt til� skudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med dette kapitlet, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutset� ningene for godkjenningen. Em. 15. juni -- Voteringer 926 2009 F�rste og annet ledd gjelder ogs� dersom det er opp� daget forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker tilliten til skolen. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser � 27 Overgangsbestemmelser Studieforbund som er godkjent etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenoppl�ring (voksenoppl�ringsloven), be� holder sin godkjenning i 3 �r etter at denne loven trer i kraft, jf. � 31. Departementet kan etter s�knad gi s�rskilt tilskudd til sammensl�ing av studieforbund. Frittst�ende fjernundervisningsinstitusjoner som er godkjent etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopp� l�ring (voksenoppl�ringsloven), skal betegnes godkjente nettskoler etter at denne loven trer i kraft, jf. � 31, men beholder for �vrig sin godkjenning. � 28 Ikrafttredelse Loven trer i kraft 1. januar 2010. Kapittel 4 trer i kraft 1. juli 2010. � 29 Endringer i andre lover Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gj�res f�lgende endringer i annen lovgivning: 1) Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenoppl�ring opphe� ves. 2) I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidareg�ande oppl�ringa skal � 4A�4 annet ledd lyde: Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studiefor� bund, godkjente nettskolar og andre som gir tilbod om grunnskoleoppl�ring og vidareg�ande oppl�ring for � oppfylle plikta til � gi oppl�ring til vaksne. 3) I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gj�res f�lgende endringer: � 1�2a annet ledd skal lyde: Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av folkeh�ysko� leloven, fagskoleloven, voksenoppl�ringsloven eller sko� lar som driv verksemda si etter oppl�ringslova � 2�12. Lova gjeld heller ikkje skolar som blir drivne av politiske grupper eller parti p� partipolitisk grunnlag. � 6�1 femte ledd siste punktum oppheves. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomf�ring av de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF) I I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finans� oppdrag (finansavtaleloven) gj�res f�lgende endringer: � 1 annet ledd skal lyde: (2) Med lignende institusjoner menes i denne loven a) statsbank b) finansmeglerforetak c) finansagent eller finansr�dgiver d) samvirkeforetak e) pensjonsinnretning som omfattes av forsikringsloven f) institusjon som loven gjelder for etter forskrift med hjemmel i femte ledd bokstav a g) betalingsforetak h) e�pengeforetak i) postgirokontor j) den europeiske sentralbank og nasjonal sentralbank, n�r disse ikke handler i egenskap av offentlig myndig� het k) stat, lokal eller regional myndighet, n�r disse ikke handler i egenskap av offentlig myndighet. � 2 annet ledd annet punktum skal lyde: Bestemmelsene i � 14, � 16 f�rste til tredje ledd og fjer� de ledd f�rste punktum, � 19 f�rste ledd f�rste punktum, � 20 tredje ledd, � 24 annet til fjerde ledd, � 24 a, � 26 a, � 26 b, � 27, � 29 annet ledd annet til femte punktum, � 34, � 37 f�rste ledd f�rste og annet punktum med unntak av reklamasjonsfristen p� 13 m�neder, � 39 b f�rste ledd annet punktum, � 39 c, � 43, � 48 og � 61 samt kapitlene 5 og 6 kan likevel ikke fravikes til skade for kunden. Overskriften til kapittel 2 skal lyde: Kapittel 2. Innskudd og betalingstjenester � 9 f�rste og annet ledd skal lyde: (1) Dette kapitlet gjelder for rammeavtaler om inn� skudd og betalingstjenester, jf. � 11, med finansinstitusjo� ner eller lignende institusjoner som nevnt i � 1 annet ledd. Dersom det er knyttet en kredittordning til en rammeav� tale, gjelder ogs� reglene i kapittel 3. (2) Bestemmelsene i avsnitt VI gjelder forholdet mel� lom betaleren og mottakeren ved betalingsoverf�ringer mv. � 9 tredje ledd f�rste punktum oppheves. N�v�rende Em. 15. juni -- Voteringer 927 2009 annet og tredje punktum blir nytt f�rste og annet punk� tum. � 9 fjerde til sjette ledd skal lyde: (4) Bestemmelsene i � 29 annet ledd annet til femte punktum, � 39 c og � 42 annet ledd gjelder bare for beta� lingstransaksjoner der b�de betalerens og betalingsmotta� kerens institusjon er etablert innenfor Det europeiske �ko� nomiske samarbeidsomr�det, og dersom tjenesten ytes i euro eller i valutaen i en stat innenfor Det europeiske �ko� nomiske samarbeidsomr�det som ikke er euro. Bestemmel� sene i � 27 gjelder bare for betalingstransaksjoner i euro eller i valutaen i en stat innenfor Det europeiske �kono� miske samarbeidsomr�det som ikke er euro. Bestemmelse� ne i � 29 annet ledd f�rste punktum, � 38 og � 39 gjelder ikke for betalingstransaksjoner til og fra utlandet. (5) Kongen kan i forskrift fastsette s�rlige regler om betalingstransaksjoner til og fra land utenfor Det euro� peiske �konomiske samarbeidsomr�det og for innenland� ske valutatransaksjoner i andre valutaer enn euro eller valutaen i en stat innenfor Det europeiske �konomiske samarbeidsomr�det som ikke er euro. (6) Bestemmelsene i � 23 gjelder betalingstjenester som best�r i enkeltst�ende betalingstransaksjoner som ikke er omfattet av en rammeavtale. � 11, � 12, � 13, � 14, � 14 a, � 24 annet til fjerde ledd, � 24 a, � 26 a, � 26 c, � 28, � 29 annet ledd, � 33 a og avsnitt V, VI og VII gjelder tilsvarende for slike betalingstransaksjoner. � 11 skal lyde: � 11 Betalingstjenester (1) Med betalingstjenester menes i kapitlet her a) tjenester som gj�r det mulig � sette inn p� og ta kon� tanter ut av en konto og alle transaksjoner som er n�dvendige for forvaltning av kontoen b) gjennomf�ring av betalingstransaksjoner, herunder overf�ring av midler som st�r p� en konto eller er dekket av en kredittlinje, ved direkte debiteringer, herunder direkte engangsdebiteringer, betalingstrans� aksjoner ved betalingskort eller annet betalingsin� strument eller kreditoverf�ringer, herunder faste beta� lingsordre c) utstedelse av betalingsinstrument og innl�sning av transaksjoner hvor slike instrumenter er benyttet d) pengeoverf�ringer, jf. � 12 bokstav k e) gjennomf�ring av betalingstransaksjoner hvor betale� rens samtykke til transaksjonen er meddelt ved hjelp av telekommunikasjons�, digital� eller IT�utstyr, og beta� lingen skjer til operat�ren av nettverket eller kommu� nikasjons� eller IT�systemet som bare opptrer som et mellomledd mellom kunden og leverand�ren av varer eller tjenester. (2) Kapitlet gjelder likevel ikke for a) kontante betalinger direkte fra betaleren til betalings� mottakeren uten mellomledd, jf. likevel �� 38 og 39 b) betalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmot� takeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til � forhandle eller inng� avtale om salg eller kj�p av varer eller tjenester p� vegne av betaleren eller betalingsmottakeren c) yrkesmessig fysisk pengetransport d) betalingstransaksjoner som best�r i innsamling og ut� levering av kontanter i forbindelse med ideell virksom� het eller veldedighet utenfor n�ringsvirksomhet e) kontantuttak ved varekj�p f) veksling av kontanter uten at midlene st�r p� en konto g) betalingstransaksjoner basert p� papirbaserte reise� sjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvis� ninger h) betalingstransaksjoner som gjennomf�res i et system for oppgj�r av betalinger eller verdipapirer mellom oppgj�rsagenter, sentrale motparter, oppgj�rssentra� ler og/eller sentralbanker samt andre deltakere i syste� met og ytere av betalingstjenester i) betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av verdi� papirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelin� ger, eller innl�sning eller salg, som foretas av delta� kere i system for oppgj�r som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner, foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvalt� ningsforetak som utf�rer investeringstjenester, og alle andre foretak som har tillatelse til � ha finansielle instrumenter i depot j) tjenester levert av ytere av tekniske tjenester som st�t� ter tilbudet av betalingstjenester uten p� noe tidspunkt � komme i besittelse av midlene som overf�res k) betalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at noen annen yter av betalingstje� nester enn et foretak i samme konsern medvirker som mellomledd l) tjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantau� tomater p� vegne av �n eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten, ikke deltar i rammeav� talen med kunden som tar ut penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester m) betalingstransaksjoner som gjennomf�res ved hjelp av telekommunikasjons�, digital� eller IT�utstyr, hvor de ervervede varer eller tjenester leveres til og skal anvendes ved hjelp av telekommunikasjons�, digital� eller IT�utstyr, forutsatt at telekommunikasjons�, digi� tal� eller IT�operat�ren ikke utelukkende opptrer som mellomledd mellom kunden og leverand�ren av varer og tjenester n) tjenester basert p� betalingsinstrument som bare kan benyttes til � kj�pe varer eller tjenester hos en leve� rand�r i dennes forretningslokaler eller innenfor et be� grenset nettverk av leverand�rer eller for et begrenset utvalg av varer eller tjenester. �� 34 til 37 skal likevel gjelde for slike betalingsinstrumenter. � 12 skal lyde: � 12 Definisjoner I dette kapitlet betyr a) betalingstransaksjon: handling som iverksettes av en Em. 15. juni -- Voteringer 928 2009 betaler eller betalingsmottaker for � innbetale, overf�� re eller ta ut midler, uten hensyn til eventuelle under� liggende forpliktelser mellom betaleren og betalings� mottakeren b) betalingsordre: anmodning fra en betaler eller beta� lingsmottaker til en institusjon om � foreta en beta� lingstransaksjon c) betalingsinstrument: personlig instrument eller sett av prosedyrer som er avtalt mellom kunden og institu� sjonen, og som kunden benytter for � iverksette en betalingsordre d) betalingsmidler: pengesedler og mynter samt innskudd og kreditt p� konto og elektroniske penger som definert i lov 13. desember 2002 nr. 74 om e�pengeforetak � 1�1 annet ledd e) betaler: fysisk eller juridisk person som er innehaver av en konto og tillater en betalingsordre fra denne kon� toen, eller, dersom vedkommende ikke har noen konto, som gir en betalingsordre f) betalingsmottaker: fysisk eller juridisk person som er den tiltenkte mottakeren av midlene som inng�r i en betalingstransaksjon g) rammeavtale: avtale om betalingstjenester som regu� lerer den fremtidige gjennomf�ringen av enkeltst�en� de og gjentatte betalingstransaksjoner, og som kan inneholde forpliktelser og vilk�r for oppretting av en konto h) konto: en betalingskonto i navnet p� �n eller flere kun� der som benyttes for � gjennomf�re betalingstransak� sjoner i) unik identifikasjonskode: kombinasjon av bokstaver, tall eller symboler oppgitt av institusjonen til kunden, og som kunden skal benytte for utvetydig � identifise� re en annen kunde og/eller dennes konto i forbindelse med en betalingstransaksjon j) direkte debitering: betalingstjeneste for belastning av betalerens konto der betalingstransaksjonen iverkset� tes av betalingsmottakeren p� grunnlag av betalerens samtykke meddelt til betalerens egen institusjon, beta� lingsmottakerens institusjon eller betalingsmottakeren k) pengeoverf�ring: betalingstjeneste hvor det mottas midler fra en betaler uten at det opprettes en konto i betalingsmottakerens eller betalerens navn, uteluk� kende med sikte p� � overf�re et tilsvarende bel�p til en betalingsmottaker eller til en institusjon p� vegne av en betalingsmottaker og/eller der midlene tas imot p� mottakerens vegne og stilles til mottakerens r�dighet l) referansevekslingskurs: vekslingskurs som benyttes til � beregne en valutaveksling, og som stilles til r� dighet av institusjonen eller stammer fra en offentlig tilgjengelig kilde m) referanserentesats: rentesats som benyttes ved bereg� ningen av renten som skal benyttes, og som stammer fra en offentlig tilgjengelig kilde som begge partene i en avtale om betalingstjenester kan kontrollere n) varig medium: enhver innretning som gj�r det mulig for kunden � lagre informasjon som er rettet person� lig til kunden p� en m�te som tillater fremtidig s�king i et tidsrom tilpasset form�let med informasjonen, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen o) virkedag: dag hvor den relevante institusjonen til beta� leren eller betalingsmottakeren som er involvert i gjen� nomf�ringen av en betalingstransaksjon, holder �pent som p�krevd for slik gjennomf�ring p) valuteringsdag: referansetidspunkt som benyttes av en institusjon for � beregne rente p� midlene som belastes eller godskrives en konto q) autentisering: en prosedyre som gj�r det mulig for in� stitusjonen � verifisere bruken av et bestemt betalings� instrument, herunder dets personlige sikkerhetsanord� ninger r) sm�pengeinstrument: betalingsinstrument som i hen� hold til rammeavtalen utelukkende gjelder individuel� le betalingstransaksjoner p� h�yst 30 euro, eller som har en bel�psgrense p� 150 euro, eller som ikke p� noe tidspunkt lagrer mer enn 150 euro. Kongen kan gi for� skrift om at bel�psgrensene reduseres eller dobles n�r det gjelder nasjonale betalingstransaksjoner, og om at de �kes til 500 euro for forh�ndsbetalte instrumenter. � 13 skal lyde: � 13 Alminnelige vilk�r (1) De alminnelige vilk�r for innskudd og betalingstje� nester som en institusjon benytter, skal holdes tilgjengelig for kundene p� ekspedisjonsstedene. (2) Alminnelige vilk�r for betalingstransaksjoner skal opplyse om h�yeste antall virkedager for � gjennomf�re betalingstransaksjoner, jf. � 26 c. � 14 f�rste ledd skal lyde: (1) Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avsl� � ta imot innskudd eller utf�re betalingstjenester p� vanlige vilk�r. I avsnitt I skal ny � 14 a lyde: � 14 a Forbud mot gebyr for oppfyllelse av opplysnings� plikt mv. (1) Institusjonen kan ikke kreve gebyr av kunden for opplysninger som skal gis etter �� 15, 18, 21, 23 eller 30. Institusjonen og kunden kan imidlertid avtale gebyrer for at det p� kundens foresp�rsel gis ytterligere eller hyp� pigere informasjon enn de nevnte bestemmelsene krever, eller for at informasjonen stilles til r�dighet ved hjelp av andre kommunikasjonsmetoder enn de som f�lger av ram� meavtalen. Dersom gebyr kan kreves i samsvar med annet punktum, skal gebyret v�re passende og st� i forhold til institusjonens faktiske kostnader. (2) Institusjonen kan ikke kreve gebyr av kunden for oppfyllelse av sine plikter til � gi informasjon eller utf�� re korrigerende eller forebyggende tiltak etter �� 14, 24 a, 28, 33 a, 34, 35, 37, 40 eller 43 med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt i de nevnte bestemmelsene. Slike gebyrer skal v�re avtalt mellom kunden og institusjonen, v�re passende og st� i forhold til institusjonens faktiske kostnader. Em. 15. juni -- Voteringer 929 2009 � 15 skal lyde: � 15 Opplysningsplikt mv. (1) Institusjonen skal veilede kunden i valget mellom de ulike typer av kontoer og betalingstjenester som den til� byr. P� foresp�rsel fra en betaler skal institusjonen opplyse om det h�yeste antall virkedager for � gjennomf�re en be� stemt betalingstransaksjon og om gebyrer som m� betales. Dersom det er relevant, skal enkeltelementer i gebyrene spesifiseres. (2) I rimelig tid f�r kunden blir bundet av en rammeav� tale skal institusjonen gi kunden f�lgende opplysninger: a) om institusjonen: 1. institusjonens navn og adresse, samt adressen til en filial eller agent etablert her i landet dersom dette er relevant, og enhver annen adresse, herunder e�postadresse, som er relevant for � kommunisere med institusjonen 2. relevant tilsynsmyndighet, det offentlige register hvor institusjonens tillatelse er registrert, og re� gistreringsnummeret eller tilsvarende identifika� sjonsopplysninger b) om tjenesten: 1. tjenestens viktigste egenskaper 2. de opplysningene eller den unike identifikasjons� kode som kunden m� oppgi for at en betalingsordre skal kunne gjennomf�res korrekt 3. form og prosedyre for � gi og tilbakekalle samtyk� ke til � gjennomf�re en betalingstransaksjon, jf. � 24 tredje ledd 4. tidspunktet for n�r en betalingsordre anses mot� tatt, og eventuelle avskj�ringstidspunkter fastsatt av institusjonen, jf. � 26 a 5. det h�yeste antall virkedager for � gjennomf�re en betalingstransaksjon, jf. � 26 c 6. om det er mulig � avtale belastningsgrenser for bruk av betalingsinstrument, jf. � 24 a f�rste ledd c) om gebyrer, renter og vekslingskurser: 1. allegebyrersomkunden skalbetale til institusjonen, eventuelt med en spesifikasjon av enkeltelementene 2. n�r det er relevant, rentesatsene og vekslingskur� sene som skal benyttes, eller, dersom det benyttes en referanserentesats eller referansevekslingskurs, beregningsmetoden for den faktiske renten og den relevante dato og indeks eller grunnlag for fastset� ting av slik referanserentesats eller referanseveks� lingskurs 3. dersom dette er avtalt, om den umiddelbare an� vendelse av endringer i referanserentesatsen eller referansevekslingskursen og om hvordan det opp� lyses om disse endringene, jf. � 18 fjerde ledd d) om kommunikasjon: 1. n�r det er relevant, om kommunikasjonsmetode partene har avtalt � benytte for opplysninger og meldinger, herunder om de tekniske kravene til kundens utstyr 2. m�ten opplysninger etter kapitlet her skal meddeles p� og hvor ofte dette skal skje 3. hvilket eller hvilke spr�k rammeavtalen vil bli inn� g�tt p� og som det vil kommuniseres p� under avtaleforholdet 4. kundens rett til � motta avtalevilk�rene og andre opplysninger etter � 16 fjerde ledd e) om beskyttelsesmekanismer og korrigerende tiltak: 1. n�r det er relevant, om de forholdsregler kunden m� iaktta for � beskytte et betalingsinstrument og om hvordan underretning til institusjonen etter � 34 f�rste ledd annet punktum skal foretas 2. vilk�rene for en eventuell avtalt rett for institusjo� nen til � sperre et betalingsinstrument, jf. � 24 a annet ledd 3. institusjonens og kundens ansvar for uautoriserte betalingstransaksjoner etter � 35, herunder om de relevante bel�p 4. institusjonens ansvar for gjennomf�ring av beta� lingstransaksjoner etter � 40, jf. � 41 5. hvordan og innen hvilken frist kunden skal un� derrette institusjonen om en urettmessig betalings� transaksjon eller en betalingstransaksjon som ikke er korrekt gjennomf�rt, jf. � 37 f�rste ledd, jf. � 40 fjerde ledd 6. vilk�rene for tilbakebetaling etter � 33 a f) om endringer i og opph�r av avtalen: 1. dersom det er avtalt, om at avtalevilk�rene kan endres med mindre kunden innen den foresl�tte ikrafttredelsesdatoen gir institusjonen melding om at endringene ikke aksepteres 2. avtalens varighet 3. kundens rett til � si opp avtalen, jf. � 20 f�rste ledd, og eventuelle avtaler om oppsigelse, samt eventuelt om begrensninger i kundens oppsigelsesrett etter � 20 annet ledd g) om tvistel�sning: 1. eventuelle bestemmelser om lovvalg og verneting i avtalen 2. utenrettslige tvistel�sningsordninger, jf. � 4, og muligheten for � klage til tilsynsmyndigheten h) om hvilke regler som gjelder for innskuddsgaranti. (3) Opplysningene nevnt i annet ledd skal gis p� en klar og forst�elig m�te p� papir eller annet varig medium p� norsk eller et annet spr�k partene avtaler. Opplysningsplik� ten kan oppfylles ved � gi kunden en kopi av utkast til ram� meavtale inneholdende opplysningene nevnt i annet ledd. (4) For sm�pengeinstrumenter m� institusjonen bare opplyse kunden om de viktigste egenskapene ved tjenes� ten, herunder om hvordan betalingsinstrumentet benyttes og om ansvar, priser og annen vesentlig informasjon som er n�dvendig for at kunden skal kunne ta en informert be� slutning. Institusjonen skal ogs� gi kunden en angivelse av hvor opplysningene nevnt i annet ledd er stilt til r�dighet p� en lett tilgjengelig m�te. (5) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i annet ledd skal v�re tilgjengelig for alle kunder. Brosjy� rer og lignende markedsf�ringsmateriell om innskudd og betalingstjenester skal alltid inneholde opplysninger som nevnt i annet ledd bokstav c og opplysninger om eventuel� le begrensninger i oppsigelsesrett som nevnt i annet ledd bokstav f nr. 3. I annet markedsf�ringsmateriell der det gis Em. 15. juni -- Voteringer 930 2009 opplysninger om nominell rente knyttet til en konto, skal det opplyses om kostnader ved � etablere, ha eller avvik� le kontoen, og det skal gis representative eksempler p� effektiv rente. � 16 skal lyde: � 16 Rammeavtalen (1) Rammeavtalen skal v�re skriftlig. Den skal inne� holde navn og adresse samt f�dselsnummer eller organisa� sjonsnummer p� kunden og enhver som skal disponere en eventuell konto. Dersom slikt nummer ikke eksisterer, skal f�dselsdato eller annen entydig identifikasjon benyttes. (2) Rammeavtalen skal inneholde opplysninger som nevnt i � 15 annet ledd. Opplysninger som nevnt i � 15 annet ledd som institusjonen har gitt f�r avtalen ble inng�tt, skal i alle tilfeller regnes som en del av rammeavtalen. (3) Et vilk�r som ikke er tatt inn i rammeavtalen, er ikke bindende for kunden med mindre institusjonen godtgj�r at vilk�ret er vedtatt av kunden. (4) Institusjonen skal gi kunden et eksemplar av avtalen eller p� annen m�te gj�re avtalen tilgjengelig for kunden. Kunden har til enhver tid under avtaleforholdet rett til � motta avtalevilk�rene samt vilk�rene og opplysningene nevnt i � 15 annet ledd p� papir eller annet varig medium. � 18 skal lyde: � 18 Endring av rammeavtalen (1) Er partene enige om � endre rammeavtalen, gjelder �� 15 og 16 tilsvarende s� langt de passer. (2) Endring av vilk�rene i rammeavtalen til kundens skade kan tidligst settes i verk to m�neder etter at institu� sjonen har sendt varsel til kunden om endringen. Varselet skal gis p� samme m�te som nevnt i � 15 tredje ledd, med mindre det gjelder et sm�pengeinstrument, og det fremg�r av rammeavtalen at endringer kan varsles p� annen m�te. (3) Dersom det er avtalt at kunden skal anses for � ha akseptert en endring hvis kunden ikke varsler institu� sjonen om det motsatte f�r iverksettelsesdatoen, jf. � 15 annet ledd bokstav f nr. 1, skal institusjonen opplyse om dette og om at kunden har rett til � si opp avtalen straks og vederlagsfritt innen iverksettelsesdatoen. (4) Endring i rentesats eller vekslingskurs kan anven� des straks og uten varsel dersom dette er avtalt i ramme� avtalen og endringen bygger p� referanserentesatsen eller referansevekslingskursen som er avtalt etter � 15 annet ledd bokstav c nr. 2 og 3. Kunden skal informeres om en� hver endring i rentesatsen s� snart som mulig i samsvar med � 15 tredje ledd, med mindre det er avtalt at opp� lysningene skal stilles til r�dighet med en bestemt hyp� pighet eller p� en bestemt m�te. Endringer i rentesatser eller vekslingskurser som benyttes i betalingstransaksjo� ner, skal beregnes og gjennomf�res p� en n�ytral m�te uten forskjellsbehandling mellom kundene. � 19 skal lyde: � 19 Vederlag ved avvikling (1) Institusjonen kan bare kreve vederlag (gebyr) for avvikling av rammeavtalen eller deler av den i den utstrek� ning dette f�lger av rammeavtalen. Vederlaget skal v�re passende og st� i forhold til institusjonens kostnader. In� stitusjonen kan uansett ikke kreve vederlag for oppsigelse av en rammeavtale inng�tt p� ubestemt tid eller for en be� stemt periode p� mer enn tolv m�neder hvis kunden sier opp avtalen etter utl�pet av tolv m�neder, bortsett fra i tilfeller av bindingstid som nevnt i � 20 annet ledd f�rste punktum. (2) Dersom det kreves l�pende gebyr, kan institusjo� nen bare kreve gebyr for perioden frem til oppsigelses� tidspunktet. Forh�ndsbetalte gebyrer skal tilbakebetales forholdsmessig. Kunden skal f� utbetalt pengene p� kon� toen med p�l�pte renter frem til oppsigelsestidspunktet, eller saldoen hvis rammeavtalen gjelder et forh�ndsbetalt betalingsinstrument. � 20 skal lyde: � 20 Kundens oppsigelse og heving (1) Kunden kan til enhver tid si opp rammeavtalen med mindre det er avtalt en oppsigelsesfrist, som ikke kan overstige �n m�ned. (2) Rammeavtalen kan likevel fastsette at en konto ikke kan sies opp i en bestemt tidsperiode der det ikke kan foretas betalingstransaksjoner til eller fra kontoen. En slik betingelse kan ikke gj�res gjeldende dersom in� stitusjonen endrer avtalevilk�r til kundens skade, jf. � 18 annet ledd, og kunden sier opp rammeavtalen innen fire uker etter at varsel etter � 18 annet ledd er sendt til kunden. (3) Uten hensyn til hva som er avtalt i rammeavta� len, kan kunden heve avtalen dersom det fra institusjonens side foreligger vesentlig brudd p� opplysningsplikten eller rammeavtalen. Krav om heving m� fremsettes innen ri� melig tid etter at kunden ble eller burde ha blitt klar over hevingsgrunnen. (4) Avsluttes en rammeavtale etter tredje ledd eller annet ledd annet punktum, har kunden rett til � f� ut� betalt pengene p� kontoen med p�l�pte renter, eller sal� doen hvis rammeavtalen gjelder et forh�ndsbetalt beta� lingsinstrument, og uten fradrag for vederlag som nevnt i � 19 f�rste ledd. Kunden har i disse tilfeller ogs� rett til � f� tilbakebetalt en forholdsmessig del av forh�ndsbetalt periodeavgift. � 21 skal lyde: � 21 Institusjonens oppsigelse og heving (1) Dersom det er avtalt i rammeavtalen, kan institu� sjonen si opp rammeavtale inng�tt p� ubestemt tid med minst to m�neders varsel p� samme m�te som nevnt i � 15 tredje ledd dersom det foreligger saklig grunn og det ikke er avtalt bindingstid i samsvar med � 20 annet ledd. Grun� nen til oppsigelsen skal opplyses. � 20 fjerde ledd gjelder tilsvarende. (2) Institusjonen kan skriftlig heve avtalen ved vesent� lig mislighold fra kundens side. Grunnen til hevingen skal opplyses. Em. 15. juni -- Voteringer 931 2009 N�v�rende � 22 oppheves. N�v�rende � 23 blir ny � 22. Ny � 23 skal lyde: � 23 Enkeltst�ende betalingstransaksjoner (1) F�r kunden blir bundet av en avtale om en enkelt� st�ende betalingstransaksjon som ikke omfattes av en ram� meavtale, skal institusjonen p� en lett tilgjengelig m�te gi kunden opplysninger som nevnt i � 15 annet ledd bokstav b nr. 2 og 5 og bokstav c nr. 1. I tillegg skal institusjonen, n�r det er relevant, opplyse om den faktiske vekslingskur� sen eller referansevekslingskursen som skal anvendes ved transaksjonen. N�r det er relevant, skal institusjonen ogs� p� en lett tilgjengelig m�te gi andre relevante opplysnin� ger som nevnt i � 15 annet ledd. Opplysningene skal gis p� en klar og forst�elig m�te, p� norsk eller et annet spr�k avtalt mellom partene. Dersom kunden ber om det, skal institusjonen gi opplysningene p� papir eller annet varig medium. Opplysningsplikten kan oppfylles ved � gi kunden en kopi av avtaleutkast eller utkast til betalingsordre inne� holdende opplysningene nevnt i f�rste til tredje punktum. (2) Umiddelbart etter mottak av en betalingsordre skal betalerens institusjon gi eller stille til r�dighet for betaleren opplysninger som nevnt i � 30 annet ledd. (3) Umiddelbart etter at betalingstransaksjonen er gjennomf�rt, skal betalingsmottakerens institusjon uten ugrunnet opphold gi betalingsmottakeren opplysninger som nevnt i � 30 tredje ledd bokstav a, c og e. I tillegg skal institusjonen opplyse om bel�pet for betalingstrans� aksjonen i den valuta midlene er stilt til r�dighet for be� talingsmottakeren, og om vekslingskursen benyttet av be� talingsmottakerens institusjon og det mottatte bel�p f�r valutaomregningen. (4) Dersom betalingsordren for en enkeltst�ende be� talingstransaksjon gis ved bruk av et betalingsinstrument som omfattes av en rammeavtale med en annen institu� sjon, skal institusjonen som utf�rer transaksjonen, ikke gi opplysninger som allerede er gitt eller vil bli gitt kunden etter rammeavtalen med den andre institusjonen. Overskriften til avsnitt III i kapittel 2 skal lyde: III. Bruk av konto, betalingstransaksjoner mv. � 24 skal lyde: � 24 Disponering av konto. Samtykke til betalings� transaksjoner (1) Kunden kan bruke konto og betalingsinstrument til innskudd, uttak og andre betalingstransaksjoner i samsvar med rammeavtalen. (2) En betalingstransaksjon anses bare som autori� sert dersom betaleren har gitt samtykke til transaksjonen. Samtykket kan gis f�r betalingstransaksjonen gjennomf�� res, eller, dersom det er avtalt mellom betaleren og dennes institusjon, etter gjennomf�ringen. (3) Samtykke til � gjennomf�re en betalingstransak� sjon eller gjentatte betalingstransaksjoner gis i den form og p� den m�te som er avtalt mellom betaleren og dennes institusjon. (4) Samtykket kan tilbakekalles, men ikke senere enn tidspunktene angitt i � 28. Et samtykke til � gjennomf�re gjentatte betalingstransaksjoner kan tilbakekalles slik at fremtidige transaksjoner anses som uautoriserte, jf. ogs� � 26 femte ledd. Ny � 24 a skal lyde: � 24 a Belastningsgrenser for betalingsinstrument. Sperring (1) Det kan avtales belastningsgrenser for et betalings� instrument som benyttes til � samtykke til en betalings� transaksjon. (2) Institusjonen kan i rammeavtalen forbeholde seg rett til � sperre et betalingsinstrument av saklige grun� ner knyttet til betalingsinstrumentets sikkerhet eller mis� tanke om uautorisert eller svikaktig bruk. For betalings� instrument det er knyttet kreditt til, kan institusjonen ogs� forbeholde seg rett til � sperre instrumentet ved vesent� lig forh�yet risiko for at betaleren ikke kan oppfylle sin betalingsforpliktelse. (3) Institusjonen skal p� avtalt m�te varsle kunden om sperring etter annet ledd og om �rsaken til sperringen. Varsel skal gis f�r betalingsinstrumentet sperres, eller, der� som dette er umulig, umiddelbart etter sperringen, med mindre varsel ville skade saklig begrunnede sikkerhets� hensyn eller stride mot lov eller bestemmelser fastsatt i medhold av lov. (4) N�r �rsaken til sperring er bortfalt, skal institu� sjonen oppheve sperringen av betalingsinstrumentet eller erstatte det med et nytt. � 26 f�rste og annet ledd skal lyde: (1) Denne bestemmelsen gjelder for avtale om gjen� tatte direkte debiteringer eller fast betalingsordre der be� lastning skal kunne foretas av institusjonen av eget tiltak. (2) Kunden skal gi institusjonen skriftlig melding om avtale om gjentatt direkte debitering inng�tt med beta� lingsmottakeren eller betalingsmottakerens institusjon. � 26 femte ledd skal lyde: (5) Kunden kan endre eller tilbakekalle fullmakten ved melding til institusjonen, jf. � 24 fjerde ledd annet punk� tum. Institusjonen skal gjennomf�re endringen eller til� bakekallet senest f�rste virkedag etter at meldingen er kommet fram. � 26 sjette ledd skal lyde: (6) Bestemmelsene i annet til femte ledd kan fravikes ved avtale om innenlandske direkte debiteringer i euro og ved avtaler om direkte debitering til eller fra utlandet. Ny � 26 a skal lyde: � 26 a Mottak av betalingsordre (1) En betalingsordre, enten denne er gitt direkte av be� taleren eller av eller via betalingsmottakeren, anses mot� Em. 15. juni -- Voteringer 932 2009 tatt p� det tidspunktet betalerens institusjon mottar beta� lingsordren. Institusjonen kan fastsette at betalingsordre som mottas p� et tidspunkt n�r slutten av en virkedag, skal anses mottatt f�rst den p�f�lgende virkedagen. (2) Dersom kunden som iverksetter en betalingsordre, og dennes institusjon har avtalt at betalingsordren f�rst skal gjennomf�res p� en bestemt dag eller ved utl�pet av en bestemt periode eller p� den dagen da betaleren har stilt midler til r�dighet for sin institusjon, skal betalings� ordren ved anvendelsen av � 26 c anses mottatt den avtalte dagen hvis dette er en virkedag, og ellers den p�f�lgende virkedagen. Ny � 26 b skal lyde: � 26 b Avvisning av betalingsordre (1) Ved avvisning av betalingsordre skal kunden under� rettes om avvisningen og, om mulig, om grunnen til den og om fremgangsm�ten for � rette eventuelle faktiske feil som ledet til avvisning, med mindre noe annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. (2) Underretningen skal gis eller gj�res tilgjengelig snarest mulig p� avtalt m�te og innenfor fristene etter � 26 c. Institusjonen kan kreve gebyr for underretning hvis dette f�lger av rammeavtalen og avvisningen er objektivt begrunnet. (3) For sm�pengeinstrumenter kan det avtales at insti� tusjonen ikke m� underrette kunden om avvisning av be� talingsordre hvis avvisningen fremg�r tydelig av sammen� hengen. (4) Institusjonen kan ikke nekte � gjennomf�re en auto� risert betalingsordre hvis alle vilk�rene i betalerens ram� meavtale er oppfylt, med mindre noe annet er fastsatt i lov eller i medhold av lov. (5) En betalingsordre som er avvist, regnes ikke som mottatt etter bestemmelsene i � 26 c, jf. � 40. Ny � 26 c skal lyde: � 26 c Overf�ringstid (1) Betalerens institusjon skal s�rge for at bel�pet over� f�res til betalingsmottakerens institusjon senest innen ut� l�pet av virkedagen etter at betalingsordren ble mottatt. Overf�ringstiden kan forlenges med �n virkedag for pa� pirbaserte betalingstransaksjoner. For innenlandske beta� lingstransaksjoner i norske kroner skal bel�pet dessuten godskrives betalingsmottakerens institusjon samme dag som betalerens konto belastes. (2) N�r en betalingsordre er iverksatt av eller via be� talingsmottakeren, skal betalingsmottakerens institusjon oversende betalingsordren til betalerens institusjon innen fristen avtalt med betalingsmottakeren, ved direkte debi� teringer slik at oppgj�r kan skje p� avtalt forfallsdag. (3) Dersom betalingsmottakeren ikke har konto hos in� stitusjonen som mottar bel�pet p� dennes vegne, skal in� stitusjonen stille de overf�rte midlene til r�dighet innen fristen etter f�rste ledd. Dersom betalingsmottakeren har konto, skal midlene stilles til r�dighet i samsvar med � 27 annet ledd. (4) For sm�pengeinstrumenter kan det avtales andre overf�ringstider enn dem som er fastsatt i f�rste til tredje ledd. (5) Reglene i f�rste til tredje ledd kan ikke fravikes ved avtale for innenlandske betalingstransaksjoner i nors� ke kroner, betalingstransaksjoner i euro der b�de betale� rens og mottakerens institusjon er etablert innenfor Det europeiske �konomiske samarbeidsomr�det, eller for be� talingstransaksjoner innenfor Det europeiske �konomiske samarbeidsomr�det som bare omfatter en valutaomreg� ning mellom euro og norske kroner der valutaomregnin� gen foretas i Norge og en eventuell grensekryssende over� f�ring skjer i euro. For andre betalingstransaksjoner kan det avtales lengre overf�ringstid, men likevel ikke mer enn fire virkedager fra mottak av betalingsordren for be� talingstransaksjoner innenfor Det europeiske �konomiske samarbeidsomr�det. Ved betalingstransaksjoner til land utenfor Det europeiske �konomiske samarbeidsomr�det skal overf�ringstiden v�re h�yst �tte virkedager fra mot� tak av betalingsordren dersom det ikke er avtalt en annen tidsramme. � 27 skal lyde: � 27 Renteberegning ved godskriving og belastning av konto (valutering) mv. (1) Ved innbetaling i kontanter p� konto tilh�rende en forbruker skal institusjonen stille bel�pet til r�dighet for kunden med valuteringsdag umiddelbart etter at institu� sjonen har mottatt midlene. Dersom kunden ikke er for� bruker, skal bel�pet stilles til r�dighet med valuteringsdag senest virkedagen etter at bel�pet er mottatt. (2) Ved annen godskriving av konto skal valuterings� dagen for godskrivingen ikke v�re senere enn virkedagen n�r bel�pet blir godskrevet institusjonens konto, og be� l�pet skal stilles til r�dighet umiddelbart etter at det er godskrevet institusjonens konto. (3) Valuteringsdagen for belastning av konto skal ikke v�re tidligere enn tidspunktet n�r bel�pet belastes kon� toen. � 28 skal lyde: � 28 Tilbakekall (1) Kunden kan ikke tilbakekalle en betalingsordre etter at ordren er mottatt av betalerens institusjon, med mindre noe annet f�lger av annet til fjerde ledd. (2) N�r en betalingstransaksjon iverksettes av eller via betalingsmottakeren, kan betaleren ikke tilbakekalle beta� lingsordren etter at betaleren har gitt sin betalingsordre eller meddelt sitt samtykke til transaksjonen til betalings� mottakeren. Ved direkte debitering kan betaleren like� vel tilbakekalle betalingsordren senest innen utgangen av virkedagen f�r den avtalte belastningsdagen. (3) I tilfeller som nevnt i � 26 a annet ledd kan kun� den tilbakekalle betalingsordren senest innen utgangen av virkedagen f�r den avtalte dagen. (4) Etter utl�pet av fristene etter f�rste til tredje ledd kan en betalingsordre bare tilbakekalles hvis det er avtalt Em. 15. juni -- Voteringer 933 2009 mellom kunden og dennes institusjon. I tilfeller som nevnt i annet ledd kreves i tillegg samtykke fra betalingsmotta� keren. Institusjonen kan kreve gebyr for tilbakekallet hvis det er avtalt i rammeavtalen. (5) For sm�pengeinstrumenter kan det avtales at en be� talingsordre ikke kan tilbakekalles etter at ordren er avgitt, eller etter at betaleren har gitt samtykke til gjennomf�ring av betalingstransaksjonen til betalingsmottakeren. � 29 annet ledd skal lyde: (2) Institusjonen kan ikke ut�ve tilbakeholdsrett eller foreta motregning i betalingsmidler som institusjonen har til disposisjon for � utf�re en betalingsordre. Institusjoner og andre involvert i betalingstransaksjoner skal overf�re hele bel�pet for transaksjonen uten � trekke fra gebyrer. Betalingsmottakeren kan likevel avtale med sin institu� sjon at institusjonen skal trekke fra sine gebyrer fra det overf�rte bel�pet f�r det godskrives betalingsmottakeren. I s� fall skal bel�pet for transaksjonen og gebyrene skil� les fra hverandre i opplysningene som gis betalingsmotta� keren. Dersom gebyrer trekkes fra det overf�rte bel�pet i andre tilfeller enn nevnt i tredje punktum, skal betalerens institusjon dersom betalingstransaksjonen er iverksatt av betaleren, eller betalingsmottakerens institusjon dersom betalingstransaksjonen er iverksatt av eller via betalings� mottakeren, s�rge for at betalingsmottakeren mottar det fulle bel�pet for transaksjonen. Overskriften til avsnitt IV i kapittel 2 skal lyde: IV. F�ring av konto mv. � 30 skal lyde: � 30 Informasjon om konto og betalingstransaksjoner (1) Institusjonen skal jevnlig, og minst �n gang i �ret, skriftlig informere kunden om rente� og gebyrsatser for alternative typer kontoer som institusjonen tilbyr. (2) Etter at et bel�p er belastet betalerens konto, eller, dersom betaleren ikke har konto, etter mottak av betalings� ordren, skal institusjonen p� m�ten fastsatt i � 15 tredje ledd uten ugrunnet opphold opplyse betaleren om a) en referanse s� betaleren kan identifisere hver beta� lingstransaksjon, og, n�r det er relevant, informasjon om betalingsmottakeren b) bel�pet for betalingstransaksjonen i den valuta det har blitt overf�rt fra betalerens konto eller i valutaen anvendt i betalingsordren c) eventuelle gebyrer for betalingstransaksjonen eller renten som betaleren skal betale, og, n�r det er re� levant, med en spesifikasjon av enkeltelementene i gebyrene d) n�r det er relevant, vekslingskursen betalerens insti� tusjon har benyttet i betalingstransaksjonen og det overf�rte bel�p etter valutaomregningen e) valuteringsdatoen, jf. � 27 tredje ledd, eller datoen da betalingsordren ble mottatt. (3) Etter at en betalingstransaksjon er gjennomf�rt, skal betalingsmottakerens institusjon p� m�ten fastsatt i � 15 tredje ledd uten ugrunnet opphold opplyse betalings� mottakeren om a) en referanse s� betalingsmottakeren kan identifise� re betalingstransaksjonen, og, n�r det er relevant, in� formasjon om betaleren, samt eventuelle ytterligere opplysninger som fulgte transaksjonen b) bel�pet for betalingstransaksjonen i den valutaen be� talingsmottakerens konto ble godskrevet c) eventuelle gebyrer for betalingstransaksjonen eller renten som betalingsmottakeren skal betale, og, n�r det er relevant, med en spesifikasjon av enkeltelementene i gebyrene d) n�r det er relevant, vekslingskursen benyttet av beta� lingsmottakerens institusjon og det mottatte bel�p f�r valutaomregningen e) valuteringsdatoen, jf. � 27 annet ledd tredje punktum. (4) For sm�pengeinstrumenter kan det avtales at insti� tusjonen bare skal opplyse om eller stille til r�dighet en referanse som gj�r det mulig for kunden � identifisere beta� lingstransaksjonen, det overf�rte bel�p og gebyrene. Der� som det er tale om flere betalingstransaksjoner av samme art til samme betalingsmottaker, skal det bare opplyses om det samlede bel�p og de samlede gebyrer. Det er ikke n�dvendig � gi opplysninger som nevnt i f�rste og annet punktum dersom sm�pengeinstrumentet brukes anonymt eller det ikke er teknisk mulig for institusjonen � gi opp� lysningene. Institusjonen m� likevel gi kunden mulighet til � kontrollere instrumentets saldo. (5) Rammeavtalen kan fastsette at opplysninger som nevnt i annet til fjerde ledd skal gis eller stilles til r�dig� het periodisk minst hver m�ned p� en avtalt m�te som gj�r det mulig for kunden � lagre og reprodusere informasjonen uendret. (6) Dersom kunden har f�tt uriktige opplysninger om disponibelt bel�p p� kontoen og i god tro har belastet kon� toen for st�rre bel�p enn disponibelt, kan institusjonen ikke kreve overtrekksrente av kunden f�r kunden har f�tt rimelig tid til � rette p� forholdet. I avsnitt IV skal ny � 33 a lyde: � 33 a Tilbakebetaling der eksakt bel�p ikke ble godkjent (1) Betaleren har rett til tilbakebetaling fra sin institu� sjon av det fulle bel�pet for en betalingstransaksjon iverk� satt av eller via betalingsmottakeren hvis betaleren kan p�vise at a) betaleren ikke har autorisert det eksakte bel�pet for betalingstransaksjonen, jf. � 24 annet ledd f�rste punktum, og b) bel�pet oversteg hva betaleren med rimelighet kunne ha forventet ut fra sitt tidligere bruksm�nster, vilk�rene i rammeavtalen og omstendighetene for �vrig. (2) Endringer i valutakursen kan ikke p�beropes etter f�rste ledd bokstav b dersom kursen ble beregnet p� grunnlag av en avtalt referansevekslingskurs. (3) Det kan avtales i rammeavtalen mellom betaleren og betalerens institusjon at betaleren ikke har rett til til� bakebetaling etter f�rste ledd dersom samtykket til � gjen� nomf�re betalingstransaksjonen ble gitt direkte til betale� Em. 15. juni -- Voteringer 934 2009 rens institusjon og, n�r det er relevant, opplysning om den fremtidige betalingstransaksjonen ble gitt eller stilt til r� dighet for betaleren minst fire uker f�r forfallsdagen av institusjonen eller betalingsmottakeren. (4) For direkte debiteringer kan betaleren i rammeav� talen gis rett til tilbakebetaling ogs� der vilk�rene i f�rste ledd ikke er oppfylt. (5) Betaleren m� overfor institusjonen fremsette krav om tilbakebetaling senest �tte uker etter belastningsdagen. (6) Innen ti dager etter � ha mottatt et krav om tilbake� betaling skal institusjonen enten tilbakef�re det fulle be� l�pet for betalingstransaksjonen eller gi et begrunnet av� slag p� kravet med opplysning om tvisteordning som er etablert etter � 4. Institusjonen kan ikke avsl� et krav om tilbakebetaling i tilfeller som nevnt i fjerde ledd. � 34 skal lyde: � 34 Plikter ved bruk av betalingsinstrument (1) En kunde som har rett til � bruke et betalingsinstru� ment, skal bruke det i samsvar med vilk�rene for utstedelse og bruk, og skal herunder ta alle rimelige forholdsregler for � beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyt� tet til betalingsinstrumentet s� snart instrumentet er mot� tatt. I tillegg skal kunden uten ugrunnet opphold underrette institusjonen, eller den institusjonen har oppgitt, dersom kunden blir oppmerksom p� tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av betalingsinstrumentet, eller p� uautorisert bruk. (2) Institusjonen som utsteder et betalingsinstrument, skal, uten at det har betydning for kundens plikter etter f�rste ledd, s�rge for at de personlige sikkerhetsanordnin� gene knyttet til et betalingsinstrument ikke er tilgjengeli� ge for andre enn den kunden som har rett til � bruke beta� lingsinstrumentet. I tillegg skal institusjonen s�rge for at kunden til enhver tid kan foreta underretning som nevnt i f�rste ledd annet punktum eller be om at eventuell sper� ring av betalingsinstrumentet oppheves, jf. � 24a fjerde ledd. Institusjonen skal ogs� s�rge for at kunden i 18 m� neder fra underretning som nevnt i forrige punktum kan dokumentere � ha foretatt slik underretning, og skal dess� uten hindre enhver bruk av et betalingsinstrument etter at underretning etter f�rste ledd annet punktum er foretatt. (3) Det kan avtales at f�rste ledd annet punktum og annet ledd tredje punktum ikke skal gjelde for sm�penge� instrumenter hvis det ikke er mulig � sperre instrumentet for bruk. (4) Institusjonen skal ikke sende betalingsinstrument uoppfordret, bortsett fra til utskiftning av betalingsinstru� ment som tidligere er utlevert til kunden. Institusjonen har risikoen for sending av betalingsinstrument til kunden og personlige sikkerhetsanordninger knyttet til instrumentet. � 35 skal lyde: � 35 Misbruk av konto og betalingsinstrument (1) Institusjonen er ansvarlig for tap som skyldes uauto� riserte betalingstransaksjoner, med mindre noe annet f�l� ger av paragrafen her. En betalingstransaksjon er uauto� risert dersom kunden ikke har gitt samtykke til transaksjo� nen, jf. � 24. (2) Kunden svarer med inntil kr 1 200 for tap ved uauto� riserte betalingstransaksjoner som skyldes bruk av et tapt eller stj�let betalingsinstrument dersom personlig sikker� hetsanordning er brukt, eller som skyldes uberettiget til� egnelse av et betalingsinstrument dersom kunden har mis� lyktes i � beskytte de personlige sikkerhetsanordningene og personlig sikkerhetsanordning er brukt. (3) Kunden svarer for hele tapet ved uautoriserte be� talingstransaksjoner dersom tapet skyldes at kunden ved grov uaktsomhet har unnlatt � oppfylle en eller flere av sine forpliktelser etter � 34 f�rste ledd. Dersom betalings� transaksjonen har skjedd ved bruk av et elektronisk beta� lingsinstrument, svarer kunden likevel bare med inntil kr 12 000. Dersom tapet skyldes at kunden forsettlig har unn� latt � oppfylle forpliktelsene etter � 34 f�rste ledd, skal kunden b�re hele tapet. Det samme gjelder dersom tapet skyldes at kunden har opptr�dt svikaktig. (4) Kunden svarer ikke for tap som skyldes bruk av tapt, stj�let eller uberettiget tilegnet betalingsinstrument etter at kunden har underrettet institusjonen i samsvar med � 34 f�rste ledd annet punktum, med mindre kunden har opptr�dt svikaktig. Kunden svarer heller ikke for tap som nevnt i f�rste punktum hvis institusjonen ikke har s�rget for at kunden kan foreta slik underretning, jf. � 34 annet ledd annet punktum. (5) Dersom kunden nekter for � ha autorisert en be� talingstransaksjon, jf. � 24 annet ledd, skal bruken av et betalingsinstrument ikke i seg selv anses som tilstrekkelig bevis for at kunden har samtykket til transaksjonen, eller for at kunden har opptr�dt svikaktig eller forsettlig eller grovt uaktsomt unnlatt � oppfylle en eller flere av sine for� pliktelser etter � 34 f�rste ledd. Det p�hviler institusjonen � bevise at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokf�rt og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. (6) Det kan avtales at bestemmelsene i f�rste til tredje ledd samt femte ledd ikke skal gjelde for sm�pengeinstru� menter som anvendes anonymt, eller dersom institusjonen av andre grunner knyttet til betalingsinstrumentets karak� ter ikke vil kunne bevise at en betalingstransaksjon ble autorisert. Det kan avtales at fjerde ledd ikke skal gjelde for sm�pengeinstrumenter som ikke kan sperres for bruk. For elektroniske penger som definert i lov 13. desember 2002 nr. 74 om e�pengeforetak � 1�1 annet ledd gjelder likevel f�rste til fjerde ledd med mindre institusjonen ikke kan sperre kontoen eller betalingsinstrumentet. � 36 skal lyde: � 36 Lemping av kundens ansvar (1) Kundens ansvar etter � 35 kan lempes dersom m�ten kontoen kan disponeres p� ikke er betryggende, eller dersom betalings� eller kontokortsystemet ikke opp� fyller forsvarlige standarder for identifikasjons�, kontroll� og varslingsrutiner, og den uautoriserte betalingstrans� aksjonen har sammenheng med dette. Det kan ogs� tas hensyn til arten av de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet som ble benyttet ved den Em. 15. juni -- Voteringer 935 2009 uautoriserte transaksjonen, og omstendighetene knyttet til hvordan instrumentet ble tapt, stj�let eller uberettiget til� egnet, samt til manglende aktsomhet eller andre forhold p� institusjonens side som har medvirket til at den uautori� serte transaksjonen kunne skje. Lemping kan ikke skje hvis tapet ved den uautoriserte betalingstransaksjonen skyldes at kunden har opptr�dt svikaktig eller forsettlig unnlatt � oppfylle sine forpliktelser etter � 34 f�rste ledd. (2) Kundens ansvar kan ogs� nedsettes dersom en le� verand�r av varer eller tjenester som har mottatt betalin� gen, forsto eller burde forst� at bruken av betalingsinstru� mentet var urettmessig. F�rste ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. � 37 f�rste og annet ledd skal lyde: (1) I den utstrekning kunden ut fra reglene i � 35 be� strider � ha ansvar for en uautorisert betalingstransaksjon, skal institusjonen tilbakef�re bel�pet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kunden setter frem krav om tilbakef�ring uten ugrunnet opphold etter at denne ble eller burde ha blitt kjent med forholdet, og senest 13 m�neder etter belastningstidspunktet. Fristen p� 13 m�ne� der gjelder ikke der institusjonen ikke har gitt kunden de opplysninger om betalingstransaksjonen som kreves etter loven her. Plikten til tilbakef�ring etter f�rste punktum gjelder ikke for egenandel etter � 35 annet ledd. (2) F�rste ledd gjelder ikke dersom a) kunden skriftlig har erkjent ansvar for betalingstrans� aksjonen, eller b) institusjonen innen fire uker fra mottakelse av skrift� lig innsigelse fra kunden har anlagt s�ksm�l eller brakt saken inn for en nemnd som nevnt i � 4 f�rste ledd. � 37 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Institusjonen kan kreve at en tredjeperson tilba� kebetaler betalingsmidler som vedkommende urettmessig har mottatt som f�lge av en uautorisert betalingstransak� sjon. Tilbakebetalt bel�p som overstiger institusjonens tap, skal benyttes til � dekke kundens andel av tapet. � 39 annet ledd bokstav a skal lyde: a) ved betaling fra forbruker n�r betalerens betalingsord� re er mottatt av en finansinstitusjon � 39 tredje ledd skal lyde: (3) Dersom en mottatt betalingsordre ikke skal utf�res straks, regnes avbruddet av betalingsfristen fra den avtalte betalingsdagen. � 39 fjerde ledd skal lyde: (4) Betalingsfristen avbrytes ikke dersom betalings� transaksjonen ikke blir gjennomf�rt og dette skyldes be� talerens eget forhold. Institusjonen skal i s� fall varsle betaleren om dette i samsvar med � 26 b. I avsnitt VI skal ny � 39 a, ny � 39 b og ny � 39 c lyde: � 39 a Veksling (1) Betalinger skal foretas i den valutaen som er avtalt. (2) En betalingsmottaker eller en annen som p� salgs� stedet tilbyr en valutaomregning til betaleren f�r en be� talingstransaksjon iverksettes, skal opplyse betaleren om gebyrer og om vekslingskursen som vil bli benyttet ved vekslingen. Betaleren skal samtykke til vekslingen p� dette grunnlaget. � 39 b Gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument (1) Dersom en betalingsmottaker krever gebyr eller gir rabatt for bruk av et bestemt betalingsinstrument, skal betaleren opplyses om dette f�r en betalingstransaksjon iverksettes. Institusjonen kan ikke hindre betalingsmotta� keren i � kreve gebyr eller gi rabatt som nevnt. Kongen kan i forskrift forby eller begrense retten til � kreve slike gebyrer for � fremme konkurranse og bruk av effektive betalingsinstrumenter. (2) Dersom institusjonen eller noen annen krever gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument, skal kunden opplyses om dette f�r en betalingstransaksjon iverksettes. � 39 c Fordeling av gebyrer Dersom en betalingstransaksjon ikke omfatter en va� lutaveksling, skal betaleren betale sin institusjon gebyre� ne denne krever, og betalingsmottakeren skal betale sin institusjon gebyrene denne krever. � 40 skal lyde: � 40 Ansvar for betalingstransaksjoner som ikke gjennomf�res korrekt (1) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av be� taleren, er betalerens institusjon ansvarlig overfor betale� ren for korrekt gjennomf�ring av betalingstransaksjonen, med mindre institusjonen kan bevise at mottakerens insti� tusjon har mottatt bel�pet for transaksjonen innen utl�pet av overf�ringstiden, jf. � 26 c f�rste ledd. Er institusjo� nen ansvarlig etter f�rste punktum, skal den uten ugrun� net opphold overf�re bel�pet for betalingstransaksjonen til betaleren og eventuelt gjenopprette tilstanden p� beta� lerens konto slik den ville v�rt om den mangelfullt gjen� nomf�rte betalingstransaksjonen ikke hadde funnet sted. Etter at betalingsmottakerens institusjon har mottatt be� l�pet, er denne institusjonen ansvarlig overfor mottake� ren for korrekt gjennomf�ring av transaksjonen, og skal i tilfelle umiddelbart s�rge for at bel�pet for transaksjo� nen gj�res disponibelt for betalingsmottakeren, eventuelt godskrives dennes konto. (2) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, er mottakerens institusjon over� for mottakeren ansvarlig for korrekt oversending av beta� lingsordren til betalerens institusjon, jf. � 26 c annet ledd, og skal i tilfelle umiddelbart oversende betalingsordren til betalerens institusjon p� nytt. Betalingsmottakerens insti� tusjon er ogs� ansvarlig overfor betalingsmottakeren for oppfyllelse av sine forpliktelser etter � 27 annet ledd, og skal s�rge for at bel�pet for betalingstransaksjonen gj�res disponibelt for betalingsmottakeren umiddelbart etter at det er godskrevet institusjonens konto. Dersom betalings� mottakerens institusjon ikke er ansvarlig etter f�rste og Em. 15. juni -- Voteringer 936 2009 annet punktum, er betalerens institusjon ansvarlig overfor betaleren og skal i s� fall overf�re bel�pet for betalings� transaksjonen til denne uten ugrunnet opphold og gjen� opprette tilstanden p� betalerens konto til slik den ville v�rt om den mangelfullt gjennomf�rte betalingstransak� sjonen ikke hadde funnet sted. (3) Ansvar etter f�rste og annet ledd omfatter i tillegg til det overf�rte bel�p gebyrer og renter som m� betales, og rentetap som skyldes at en betalingstransaksjon ikke er blitt korrekt gjennomf�rt. (4) � 37 f�rste ledd om reklamasjon fra kunden gjelder tilsvarende. (5) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av be� taleren, skal betalerens institusjon p� foresp�rsel umiddel� bart fors�ke � spore betalingstransaksjonen og melde fra til betaleren om utfallet. Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, skal mot� takerens institusjon p� foresp�rsel umiddelbart fors�ke � spore betalingstransaksjonen og melde fra til mottakeren om utfallet. (6) Dersom kunden hevder at en betalingstransaksjon ikke er korrekt gjennomf�rt, p�hviler det institusjonen � bevise at transaksjonen er korrekt registrert og bokf�rt og ikke rammet av teknisk svikt eller andre feil. � 41 skal lyde: � 41 Annet tap (1) De institusjonene som forest�r betalingstransaksjo� nen, er i samsvar med ansvarsfordelingen fastsatt i � 40, ansvarlige for annet direkte tap, herunder kurstap, inkas� sogebyrer o.l., som betaleren eller mottakeren er p�f�rt som f�lge av at en betalingstransaksjon ikke er blitt korrekt gjennomf�rt. (2) For indirekte tap som betaleren eller mottakeren har lidt, er institusjonen ansvarlig dersom tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra institusjonens side. Ved betalingstransaksjoner til og fra utlandet gjelder f�rste punktum bare dersom tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra institusjonen selv. (3) Dersom institusjonen s�rskilt har p�tatt seg ube� tinget ansvar for at betaling skal v�re kommet fram til mottakeren innen en bestemt frist, kan kunden uten hen� syn til reglene i paragrafen her kreve tapet erstattet av institusjonen. � 42 skal lyde: � 42 Omstendigheter utenfor kontroll. Regress (1) Institusjonen kan ikke gj�res ansvarlig etter �� 40 og 41 for tap som skyldes usedvanlige omstendighe� ter utenfor institusjonens kontroll som institusjonen ikke kunne forutse eller unng� f�lgene av, selv med enhver anstrengelse for � unng� dem, eller som skyldes plikter p�lagt institusjonen etter annen lov eller i medhold av lov. (2) En institusjon som har erstattet tap etter �� 40 eller 41 som skyldes forhold hos en annen institusjon eller mellomledd, kan kreve tilbakef�ring hos denne. � 43 skal lyde: � 43 Feil unik identifikasjonskode mv. (1) En betalingsordre som er gjennomf�rt i samsvar med den unike identifikasjonskoden, skal anses som kor� rekt gjennomf�rt n�r det gjelder betalingsmottakeren den unike identifikasjonskoden utpeker. (2) Institusjonen kan ikke gj�res ansvarlig etter �� 40 til 41 dersom den unike identifikasjonskoden kunden har oppgitt, ikke er korrekt. Dersom kunden i tillegg til iden� tifikasjonskoden har oppgitt ytterligere informasjon, skal institusjonen likevel bare v�re ansvarlig for gjennomf�� ring av betalingsordren i samsvar med den unike identifi� kasjonskoden kunden har oppgitt. (3) Selv om institusjonen ikke kan gj�res ansvarlig for at betalingstransaksjonen ikke gjennomf�res korrekt, skal institusjonen likevel treffe rimelige tiltak for � f� bel�pet tilbakef�rt. Det kan kreves gebyr for dette hvis det er av� talt i rammeavtalen. � 37 fjerde ledd f�rste punktum gjel� der tilsvarende overfor en tredjeperson som urettmessig har mottatt betalingsmidler som f�lge av at kunden har oppgitt uriktig informasjon i betalingsordren. Ny � 43 a skal lyde: � 43 a Erstatningsansvar for manglende sikkerhet i nett� baserte betalingstjenester (1) Har kunden ved bruk av personlig kode eller annen lignende sikkerhetsanordning knyttet til en nettbasert be� talingstjeneste gitt en betalingsordre som ved en feil har f�tt et annet innhold enn tilsiktet, kan kunden kreve at in� stitusjonen erstatter tap som f�lge av at betalingsordren blir gjennomf�rt dersom institusjonens nettbaserte beta� lingstjeneste ikke gir den sikkerhet mot slik feilbruk som en kunde eller allmennheten med rimelighet kunne vente. (2) Institusjonen er ikke ansvarlig etter f�rste ledd for tap som skyldes at kunden da betalingsordren ble gitt, be� visst har oversett en s�rskilt varslingsordning etablert for � hindre slik feilbruk. Det samme gjelder tap som skyldes forsettlig eller grovt uaktsom feilbruk fra kundens side. (3) Ved avgj�relsen av om tapet skyldes grov uaktsom� het fra kundens side, skal det blant annet legges vekt p� om slike krav til forsiktighet og egenkontroll som med ri� melighet kan stilles til brukere av nettbaserte betalings� tjenester er blitt klart tilsidesatt, og i hvilken utstrekning den nettbaserte betalingstjenesten gir slik sikkerhet mot feilbruk som en kunde eller allmennheten med rimelighet kunne vente. � 45 f�rste ledd skal lyde: (1) Uten s�rskilt samtykke fra l�ntakeren kan l�ngive� rens fordring bare overdras til en finansinstitusjon eller til en lignende institusjon som nevnt i � 1 annet ledd bokstav a, d, e eller f. II I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) gj�res f�lgende endringer: Em. 15. juni -- Voteringer 937 2009 � 7 a annet ledd skal lyde: Hvis fjernsalgsavtalen gjelder betalingstjenester som definert i finansavtaleloven � 11, skal tjenesteyteren iste� denfor opplysninger som nevnt i f�rste ledd bokstav a, b, c, e, l, m, o, p og q gi opplysningene nevnt i finansavta� leloven � 15 annet ledd, eventuelt opplysningene nevnt i finansavtaloven � 23 f�rste ledd hvis det gjelder en en� keltst�ende betalingstransaksjon som ikke er omfattet av en rammeavtale. N�v�rende annet til femte ledd blir nytt tredje til sjette ledd. I sjette ledd skal nytt annet punktum lyde: Dette gjelder ikke ved fjernsalg av betalingstjenester som definert i finansavtaleloven � 11. III I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkj�p m.m. oppheves � 13. IV 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 2. Frem til 1. januar 2012 kan betaleren og dennes insti� tusjon ved unntak fra � 26 c f�rste ledd f�rste punk� tum avtale en overf�ringstid p� h�yst tre virkedager. Dette kan forlenges med en virkedag for papirbaser� te betalingstransaksjoner. Bestemmelsene her gjelder ikke for innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner. Frem til 1. januar 2012 gjelder � 26 c f�rste ledd tredje punktum ikke for papirbaserte betalings� transaksjoner. 3. I inntil seks m�neder fra ikrafttredelsen av loven kan endringer i eksisterende avtalevilk�r til ugunst for kun� den med sikte p� � bringe avtalevilk�rene i overens� stemmelse med lovens krav til rammeavtaler, jf. � 16, iverksettes �n m�ned etter at institusjonen har sendt varsel til kunden om endringene. Institusjonen skal i varselet opplyse om at dersom kunden ikke motsetter seg endringene innen iverksettelsesdatoen, anses kun� den � ha akseptert endringene i avtalevilk�rene. I var� selet skal kunden videre opplyses om retten til � si opp avtalen straks og vederlagsfritt innen iverksettelsesda� toen. For �vrig gjelder � 18 tilsvarende s� langt den passer. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har det blitt satt fram to forslag. Det er -- forslag nr. 1, fra �se Gunhild Woie Duesund p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, fra Karin S. Woldseth p� vegne av Fremskrittspartiet Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lov� festing av rett til ettervern fram til fylte 23 �r for ungdom som har mottatt hjelp av barnevernet.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om av� vikling av fylkesnemndene.� Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde� nens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i barnevernloven I I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) gj�res f�lgende endringer: I � 1�3 annet ledd skal nytt tredje punktum lyde: Opph�r av tiltak ved fylte 18 �r og avslag p� s�knad om tiltak etter fylte 18 �r skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. � 4�1. � 2�1 femte ledd skal lyde: Administrasjonen skal utf�re det daglige l�pende ar� beid, herunder a) gi r�d og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, jf. tredje ledd, c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) iverksette og f�lge opp tiltak. � 2�1 sjette ledd skal lyde: De organer som utf�rer oppgaver p� vegne av kommu� nen, jf. tredje og fjerde ledd, utgj�r kommunens barne� verntjeneste. � 2�3 fjerde ledd bokstav c) skal lyde: c) f�re tilsyn med institusjoner og sentre for foreldre og barn etter kapittel 5 og omsorgssentre for mindre�rige etter kapittel 5 A. � 2�3 femte ledd skal lyde: Departementet kan gi n�rmere forskrifter om gjen� nomf�ringen av tilsynet, jf. fjerde ledd. Em. 15. juni -- Voteringer 938 2009 � 2�3 syvende ledd skal lyde: Departementet kan kreve at kommunale organer som h�rer under loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er n�dvendige for at de� partementet skal kunne utf�re sine oppgaver etter f�rste ledd. Statens helsetilsyn og fylkesmannen kan kreve at kommunale organer som h�rer under loven, uten hin� der av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er n�dvendige for at disse myndighetene skal kunne ut�ve sine tilsynsoppgaver i henhold til loven. Statlige sentrale myndigheter, statlige regionale myndigheter, Sta� tens helsetilsyn og fylkesmannen kan kreve at alle in� stitusjoner og sentre for foreldre og barn som omfattes av kapittel 5 i loven, og omsorgssentre for mindre� �rige som omfattes av kapittel 5 A i loven, uten hin� der av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er n�dvendige for at myndighetene skal kunne ut� f�re sine oppgaver etter loven. Disse myndigheter kan ogs� kreve adgang til alle institusjoner og sentre for for� eldre og barn som g�r inn under kapittel 5, og om� sorgssentre for mindre�rige som g�r inn under kapittel 5 A. Ny � 2�3 b skal lyde: � 2�3 b Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner, og med institusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgs� sentre for mindre�rige etter denne loven. Statens helsetil� syn skal ut�ve myndighet i samsvar med det som er bestemt i barnevernloven og forskrifter til denne. Ny � 3�2 a skal lyde: � 3�2 a Plikt til � utarbeide individuell plan Barneverntjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses n�dvendig for � skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra. Departementet kan gi n�rmere bestemmelser i forskrift om hvilke grupper av barn plikten omfatter, og om planens innhold. � 4�4 annet ledd f�rste punktum skal lyde: Barneverntjenesten skal, n�r barnet p� grunn av for� holdene i hjemmet eller av andre grunner har s�rlig behov for det, s�rge for � sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved � oppnevne st�ttekontakt, ved � s�rge for at barnet f�r plass i barnehage, ved be� s�kshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet, ved opphold i senter for foreldre og barn eller andre foreldrest�ttende tiltak. � 4�4 femte ledd f�rste punktum skal lyde: N�r vilk�rene i annet ledd er til stede, og dersom be� hovene ikke kan l�ses ved andre hjelpetiltak, kan barne� verntjenesten ogs� formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindre�rige. � 4�5 f�rste ledd skal lyde: N�r hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utar� beide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal f�lge n�ye med p� hvordan det g�r med barnet og for� eldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er n�dvendig med nye tiltak, eller om det er grunn� lag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. � 4�21 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgs� overtakelse n�r det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. � 5�7 skal lyde: � 5�7 Tilsyn Fylkesmannen skal f�re tilsyn med at institusjoner som er omfattet av � 5�1, statlige sentre for foreldre og barn og private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn som er godkjent etter � 5�8, drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven. Finner fylkesmannen at institusjonen eller senteret dri� ves uforsvarlig, kan fylkesmannen gi p�legg om � rette p� forholdet, eller � nedlegge driften. Til � f�re l�pende tilsyn med institusjonene og sentrene kan fylkesmannen oppnevne tilsynsutvalg. Departementet kan gi forskrifter om tilsynsutvalgenes arbeidsomr�de og sammensetning. � 5�8 skal lyde: � 5�8 Private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn Private og kommunale institusjoner og private og kom� munale sentre for foreldre og barn kan bare benyttes for barn som omfattes av loven dersom institusjonen eller sen� teret er godkjent av statlig regional barnevernmyndighet. Institusjonen eller senteret kan bare godkjennes dersom det drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den, og ellers drives p� en forsvarlig m�te. Avgj�relser om godkjenning etter denne loven er enkelt� vedtak og kan p�klages til statlig sentral barnevernmyn� dighet. Departementet kan gi n�rmere forskrifter om god� kjenningsordningen, herunder om vilk�r for godkjenning, og om klageordningen. Departementet kan gi forskrifter om regnskapsf�ring og om innsyn for offentlige myndigheter i regnskapene. Ny � 5�9 a skal lyde: � 5�9 a Rettigheter under opphold i senter for foreldre og barn Sentre for foreldre og barn skal drives slik at foreldre� nes og barnets rett til privatliv og familieliv og foreldrenes rett til � ta beslutninger i kraft av den daglige omsorg for Em. 15. juni -- Voteringer 939 2009 barnet respekteres, s� langt dette er i samsvar med for� m�let med oppholdet og med senterets ansvar for driften, herunder trygghet og trivsel. Departementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmel� ser om barns og foreldres rettigheter og plikter i sentre for foreldre og barn. � 5�10 skal lyde: � 5�10 Generelle krav til institusjoner og sentre for foreldre og barn For � sikre en forsvarlig standard p� de institusjoner som er omfattet av � 5�1 og statlige sentre for foreldre og barn, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til institusjonene og sentrene, herunder faglige krav og krav til bygninger, utstyr og bemanning. � 6�1 fjerde ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter om at forvaltnings� loven skal gjelde for avgj�relser som blir tatt mens bar� net oppholder seg i institusjon eller barnet og foreldrene oppholder seg i senter for foreldre og barn. � 6�2 skal lyde: � 6�2Anvendelse av forvaltningsloven p� private institu� sjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for mindre�rige For private institusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for mindre�rige som er godkjent etter � 5�8, gjelder forvaltningsloven for klientsaker, med de s�rregler som er fastsatt i denne loven, jf. � 6�1. � 6�7 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Enhver som utf�rer tjeneste eller arbeid for et forvalt� ningsorgan, en institusjon, et senter for foreldre og barn eller et omsorgssenter for mindre�rige etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven �� 13 til 13 e. � 6�7 annet ledd annet punktum skal lyde: Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis n�r det er klart at det ikke vil skade tilliten til barnevern� tjenesten, institusjonen eller senteret for foreldre og barn � gi slik opplysning. � 6�7 tredje ledd skal lyde: Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvalt� ningsloven � 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis n�r dette er n�dvendig for � fremme barneverntjenestens, institusjo� nens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssente� ret for mindre�riges oppgaver, eller for � forebygge ve� sentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Ogs� yrkesut�vere i medhold av helsepersonelloven kan gis opplysninger etter denne bestemmelsen. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten n�r det er grunn til � tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler p� en slik m�te at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli f�dt med skade, jf. sosialtjenesteloven � 6�2 a. Ogs� etter p�legg fra de organer som er ansvarlige for gjennomf�ringen av sosialtjenesteloven, plikter barneverntjenesten � gi slike opplysninger. Ny � 6�7 a skal lyde: � 6�7 a Tilbakemelding til melder Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. � 4�2, tilbakemelding. Tilbake� meldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldin� gen er �penbart grunnl�s, eller der andre s�rlige hensyn taler mot � gi tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mot� tatt. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av � 6�4 annet og tredje ledd, skal tilbakemeldingen ogs� opplyse om hvorvidt det er �pnet unders�kelsessak etter � 4�3. Dersom det er �pnet unders�kelsessak, skal barnevern� tjenesten gi melder som omfattes av � 6�4 annet og tred� je ledd, ny tilbakemelding om at unders�kelsen er gjen� nomf�rt. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at unders�kelsen er gjennomf�rt og skal inne� holde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten f�lger opp saken videre. N�r barneverntjenesten skal iverksette eller har iverk� satt tiltak som det er n�dvendig at melder som omfattes av � 6�4 annet og tredje ledd f�r kjennskap til av hensyn til sin videre oppf�lging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene. � 6�10 annet ledd skal lyde: Den som skal ansettes i en institusjon som er omfattet av � 5�1, eller i et statlig senter for foreldre og barn, i en privat eller kommunal institusjon eller senter for foreldre og barn som er godkjent etter � 5�8, eller et omsorgssenter for mindre�rige etter kapittel 5 A, skal legge fram tilfreds� stillende politiattest. Det kan kreves politiattest ogs� fra andre som utf�rer oppgaver for institusjonen, senteret for foreldre og barn eller omsorgssenteret for mindre�rige, og som har direkte kontakt med barn og unge eller foreldre som oppholder seg der. � 9�4 f�rste ledd skal lyde: N�r det gjelder barn under 20 �r som blir plassert i fosterhjem eller institusjon eller f�r opphold i senter for foreldre og barn, skal statlig regional barnevernmyndighet dekke den del av kommunens utgifter som overstiger det kommunen plikter � betale etter � 9�5. � 9�5 f�rste ledd skal lyde: Den kommune som har s�kt om inntak for et barn i institusjon eller for barn og foreldre i senter for for� eldre og barn, skal yte delvis refusjon av oppholdsut� gifter til statlig regional barnevernmyndighet etter satser fastsatt av departementet. Det kan ogs� fastsettes satser for kommunal refusjon ved inntak i institusjon eller sen� ter for foreldre og barn med tilknyttet spesialisttjeneste etter denne loven. Departementet kan gi forskrifter om refusjonsordningen. Em. 15. juni -- Voteringer 940 2009 II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi n�rmere overgangsbestemmelser i forskrift. Presidenten: Det voteres f�rst over I � 4�21 f�rste ledd f�rste punktum og ny � 6�7 a. Her har Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til I � 4�21 f�rste ledd f�rste punktum og ny � 6�7 a ble bifalt med 45 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.49.49) Presidenten: Det voteres over resten av I samt II. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til resten av I samt II ble enstem� mig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag til en helhetlig finansieringsplan for krisesentre.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) � 1 Form�let med lova Form�let med denne lova er � sikre eit godt og heil� skapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i n�re relasjonar. � 2 Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal s�rgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i n�re relasjonar, og som har behov for r�dgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane st�tte, rettleiing, hjelp til � ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heil�rs, heil� d�gns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heil�rs og heild�gns tilbod der personar nemnde i f�rste ledd kan f� r�d og rettleiing per telefon, og d) oppf�lging i reetableringsfasen, jf. � 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesenter� tilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal s�rgje for god kvalitet p� tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til � ta vare p� dei s�rskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. � 3 Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal s�rgje for at tilbodet s� langt r�d er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i m�te. Kommunen skal s�rgje for � ta vare p� barn p� ein god m�te som er tilpassa deira s�rskilte behov, og skal ogs� s�rgje for at barn f�r oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal s�rgje for at brukarar av bu� og dagtil� bodet f�r tilgang til kvalifisert tolk dersom det er n�dven� dig for at dei skal f� eit fullgodt tilbod. Kommunen skal s�rgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. � 4 Samordning av tenester Kommunen skal s�rgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i n�re re� lasjonar, f�r ei heilskapleg oppf�lging gjennom samord� ning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan inng� som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lov� giving, jf. sosialtjenesteloven � 4�3 a, pasientrettighets� loven � 2�5, psykisk helsevernloven � 4�1 og lov 19. no� vember 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene � 6�2 a. � 5 Teieplikt Alle som utf�rer teneste eller arbeid etter denne lova, har teieplikt etter forvaltningsloven �� 13 til 13 e. Brot p� teieplikta straffast etter straffeloven � 121. Teieplikta gjeld ogs� f�destad, f�dselsdato, person� nummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, ar� Em. 15. juni -- Voteringer 941 2009 beidsstad og andre opplysningar som kan r�pe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvalt� ningsloven � 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast n�r dette er n�dvendig for � fremme oppg�vene til kommunen etter denne lova, eller for � f�rebyggje vesentleg fare for liv eller alvorleg skade p� helsa til nokon. � 6 Opplysningar til barneverntenesta Alle som utf�rer teneste eller arbeid etter denne lova, skal i utf�ringa av arbeidet vere merksame p� forhold som kan f�re til tiltak fr� barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utf�rer tenes� te eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gi opplys� ningar til barneverntenesta i kommunen n�r det er grunn til � tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg f�re andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barne� vernloven � 4�10, � 4�11 og � 4�12. Det same gjeld n�r eit barn har vist vedvarande alvorlege �tferdsvanskar, jf. barnevernloven � 4�24. Barnevernloven � 6�4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. � 7 Politiattest Den som blir tilsett eller f�r tildelt oppg�ver som in� neber kontakt med brukarar av eit krisesenter eller tilsva� rande bu� og dagtilbod, skal leggje fram politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, til� talt, har vedteke f�relegg eller er d�md for brot p� straffe� loven �� 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og 268. Brot p� straffeloven �� 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 f�rste ledd bokstav c, 201 a, 203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga som f�lgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering � 6 f�rste ledd nr. 4�9. Brot p� dei andre f�resegnene som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering � 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre m�nader. Departementet kan gi n�rmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retningslinjer om oppbevaring av attestane. � 8 Internkontroll Kommunen skal f�re internkontroll for � sikre at dei verksemdene og tenestene som utgjer krisesentertilbodet, utf�rer oppg�vene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunen m� kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta. � 9 Statleg tilsyn Fylkesmannen skal f�re tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene p�lagde etter �� 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i f�rste leddet. � 10 Bruk av lova p� Svalbard Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova p� Sval� bard og har h�ve til � fastsetje s�rlege reglar der det blir teke omsyn til forholda p� staden. � 11 Ikraftsetjing og overgangsreglar Lova blir sett i kraft fr� den tid Kongen bestemmer. Departementet kan i forskrift gi n�rmare overgangsreglar. � 12 Endring i anna lovgjeving Med verknad fr� ikraftsetjinga av lova gjer ein denne endringa i anna lovgjeving: Barnevernloven � 6�4 a blir oppheva. Presidenten: Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de �nsker � stemme mot loven. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 19 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 22.51.02) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Venstre ogs� her vil stemme imot. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 54 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.51.32) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (gjennomf�ring av revisjonsdirektivet) I I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer gj�res f�lgende endringer: Overskriften til kapittel 1 skal lyde: Kapittel 1 Virkeomr�de mv. Ny � 1�2 skal lyde: � 1�2 Revisors rolle Revisor er allmennhetens tillitsperson ved ut�velse av Em. 15. juni -- Voteringer 942 2009 virksomhet som nevnt i � 1�1 annet ledd. Revisor skal ut�ve sin virksomhet med integritet, objektivitet og aktsomhet. Overskriften til � 2�1 skal lyde: � 2�1 Revisjonsplikt og adgangen til � si opp revisor � 2�1 nytt femte ledd skal lyde: Den revisjonspliktige kan ikke avsette revisor uten sak� lig grunn. Uenighet vedr�rende regnskapsmessig behand� ling eller revisjonshandlinger anses ikke som saklig grunn for avsettelse. Den revisjonspliktige skal uten ugrunnet opphold gi melding til Foretaksregisteret om at revisors oppdrag er avsluttet. Dersom et revisjonsoppdrag avslut� tes f�r utl�pet av tjenestetiden, skal den revisjonsplikti� ge dessuten sende begrunnelse for dette til Kredittilsy� net. � 2�2 f�rste ledd skal lyde: �rsregnskapet til revisjonspliktige etter � 2�1 skal revideres av minst �n ansvarlig revisor, jf. � 3�7. � 2�2 annet ledd skal lyde: Revisjon som nevnt i f�rste ledd kan utf�res av revi� sjonsselskap som er godkjent av Kredittilsynet, jf. � 3�1 annet ledd. Revisjonsselskapet skal utpeke �n ansvarlig revisor for hvert oppdrag, jf. � 3�7 (oppdragsansvarlig revisor). � 2�2 annet ledd tredje punktum oppheves. Overskriften til kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3 Godkjenning av revisorer m.m. � 3�1 annet ledd f�rste punktum skal lyde: Revisjonsselskap som reviderer �rsregnskap for revi� sjonspliktige m� v�re godkjent av Kredittilsynet og tildelt revisorregisternummer. � 3�1 nytt fjerde ledd skal lyde: Ved s�knad om godkjenning som revisor eller revisjons� selskap, skal det gis opplysninger som nevnt i � 10�2 og � 10�3. Kredittilsynet kan registrere f�dselsnummer for re� visorer, styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder og aksjeeiere eller deltakere i revisjonsselskap. � 3�2 f�rste og annet ledd skal lyde: Registrert revisor skal ha oppn�dd bachelorgrad i revi� sjon i samsvar med fastsatt rammeplan for revisorutdan� ning. Statsautorisert revisor skal ha oppn�dd mastergrad i regnskap og revisjon. � 3�3 annet og tredje ledd skal lyde: Minst to �r av praksistiden skal gjennomf�res etter best�tt utdanning som nevnt i � 3�2. Minst to �r av praksistiden skal fullf�res hos en god� kjent statsautorisert eller registrert revisor eller et god� kjent revisjonsselskap, som foretar revisjon av �rsregnskap for revisjonspliktige. � 3�5 f�rste ledd nr. 2 til 4 skal lyde: 2. i henhold til selskapsavtale eller vedtekter skal reviso� rer eller revisjonsselskap som oppfyller kravene i nr. 1, inneha mer enn halvparten av stemmene i selskapets �verste organ, 3. selskapet skal ha fast kontorsted i Norge. Kravet til fast kontorsted i Norge gjelder ikke dersom selskapet har fast kontorsted i en annen E�S�stat hvor det har godkjenning og er underlagt hjemlandstilsyn. 4. selskapet skal v�re istand til � oppfylle sine forplik� telser etterhvert som de forfaller. � 3�5 f�rste ledd nr. 5 oppheves. � 3�6 skal lyde: � 3�6 Godkjenning av revisorer fra andre land m.m. Departementet kan fastsette forskrift om godkjenning av og tilsyn med revisor og revisjonsselskap fra andre land. Overskriften til � 3�7 skal lyde: � 3�7 Ansvarlig revisor � 3�7 f�rste ledd skal lyde: Med ansvarlig revisor menes i denne lov godkjent registrert eller statsautorisert revisor som i tillegg: 1. tilfredsstiller krav til etterutdanning i samsvar med regler fastsatt av departementet, 2. oppfyller krav til fast kontorsted etter � 3�5 f�rste ledd nr. 3, 3. er bosatt i E�S�stat, 4. har n�dvendig sikkerhet for mulig ansvar etter kapit� tel 8 i samsvar med regler fastsatt av departementet, og 5. er tildelt revisorregisternummer fra Kredittilsynet etter � ha dokumentert at vilk�rene i nr. 1 til 4 er oppfylt. Overskriften til kapittel 4 skal lyde: Kapittel 4 Uavhengighet, objektivitet og etikk Overskriften til � 4�1 skal lyde: � 4�1 Generelle krav til uavhengighet, objektivitet og etikk � 4�1 nytt sjette ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift fastsette yrkesetiske reg� ler og regler om uavhengighet og objektivitet dersom det er n�dvendig for gjennomf�ringen av internasjonale forpliktelser. � 4�2 f�rste ledd skal lyde: Ingen kan v�re oppdragsansvarlig revisor, jf. � 2�2, n�r andre revisorer eller ledende ansatte i revisjonsselskapet Em. 15. juni -- Voteringer 943 2009 eller medlemmer eller varamedlemmer i revisjonsselska� pets styrende organer har et forhold til den revisjonsplik� tige som nevnt i � 4�1 f�rste eller annet ledd. � 4�2 nytt femte ledd skal lyde: Eiere, styremedlemmer og ledende ansatte i et revi� sjonsselskap eller tilknyttede selskaper skal ikke s�ke � p�virke utf�relsen av et revisjonsoppdrag p� en slik m�te at det kan svekke revisors eller revisjonsmedarbeideres uavhengighet og objektivitet. � 4�3 nytt annet punktum skal lyde: � 4�1 annet ledd nr. 3 er likevel ikke til hinder for at det benyttes medarbeidere som har fordring eller gjeld til den revisjonspliktige p� markedsmessige vilk�r og som er tilbudt en ubestemt krets av personer. � 4�6 nytt annet ledd skal lyde: En revisor kan ikke avtale betinget honorar. Honoraret kan heller ikke v�re helt eller delvis bestemt eller p�virket av levering av andre tjenester enn revisjon. � 5�2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Departementet kan i forskrift fastsette krav til revisjons� ut�velsen dersom det er n�dvendig for gjennomf�ringen av internasjonale forpliktelser. � 5�6 f�rste ledd femte punktum skal lyde: Revisjonsberetningen skal dateres og underskrives av oppdragsansvarlig revisor. � 5�6 �ttende ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift fastsette regler om revi� sjonsberetningen dersom det er n�dvendig for gjennomf�� ringen av internasjonale forpliktelser. Ny � 5�7 skal lyde: � 5�7 S�rlige krav ved revisjon av konsernregnskaper Revisor som er utpekt av revisjonsselskapet i samsvar med � 2�2 skal ved revisjon av �rsregnskap for et morsel� skap avgi en felles revisjonsberetning for morselskapet og konsernet. � 5�6 f�rste til �ttende ledd gjelder tilsvarende. Med sikte p� konsernrevisjonen, skal revisor som nevnt i f�rste ledd gjennomg� revisjonsarbeid utf�rt av revi� sor i datterselskap av betydning for konsernregnskapet. Gjennomgangen skal dokumenteres p� en m�te som er tilstrekkelig til � kunne etterpr�ve arbeidet. Ved revisjon av konsern hvor datterselskap revideres av revisor eller revisjonsselskap fra land utenfor E�S� omr�det som ikke har gjensidig samarbeidsavtale om til� syn med revisorer og revisjonsselskaper, skal revisor som nevnt i f�rste ledd oppbevare kopi av dokumentasjon av re� visjonsarbeid uf�rt av datterselskapets revisor. Oppbeva� ringsplikt som nevnt gjelder ikke dersom betryggende til� gang til dokumentasjonen er sikret gjennom avtale revisor har inng�tt med datterselskapets revisor eller p� annet vis. Dersom det er n�dvendig for � sikre offentlige myndighe� ters tilgang til dokumentasjon, kan Kredittilsynet p�legge revisor � treffe andre hensiktsmessige foranstaltninger. Revisor som nevnt i f�rste ledd skal p� foresp�rsel frem� legge dokumentasjon som nevnt i annet og tredje ledd, her� under dokumentasjon utarbeidet for konsernrevisjonen, for Kredittilsynet. Dette gjelder likevel ikke dokumentasjon som nevnt i tredje ledd dersom revisor hadde truffet be� tryggende foranstaltninger som der nevnt, og forhold uten� for revisors kontroll likevel gj�r det umulig � fremlegge slik dokumentasjon. Nytt kapittel 5a skal lyde: Kapittel 5a S�rlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse � 5a�1 Virkeomr�de Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for revisorer som reviderer �rsregnskap for f�lgende revisjonspliktige foretak: 1. foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel p� et regulert marked i E�S�land, 2. bank eller annen kredittinstitusjon, 3. forsikringsselskap. Kredittilsynet kan gj�re unntak fra kravet i dette kapit� tel dersom revisor er underlagt krav etter andre lands lovgivning. � 5a�2 �penhetsrapport Revisorer omfattet av � 5a�1 skal �rlig avgi en rapport som minst beskriver: 1. organisasjonsform og eierskap, 2. eventuelt samarbeid som nevnt i � 4�7 f�rste ledd, herunder grunnlaget for samarbeidet, 3. styringsstrukturen, 4. interne kvalitetskontrollsystemer og retningslinjer for uavhengighet sammen med en erkl�ring fra styret om hvordan kvalitetskontrollsystemene har fungert og at retningslinjene har blitt overholdt, 5. tidspunktet for siste periodiske kvalitetskontroll etter � 5b�2, 6. hvilke foretak eller konsern som nevnt i � 5a�1 som er blitt revidert av revisor siste regnskaps�r, 7. revisjonsselskapets etterutdanningspolitikk, 8. regnskapsopplysninger som viser omfanget av revi� sjonsvirksomheten, herunder samlet omsetning fordelt p� honorar for revisjon og andre tjenester, 9. godtgj�relser til eierne. Rapporten skal v�re underskrevet og gj�res tilgjenge� lig p� revisors nettsted senest tre m�neder etter regnskaps� �rets slutt. Kredittilsynet kan i s�rlige tilfeller gj�re unntak fra f�rste ledd. � 5a�3 Kontakt med revisjonsutvalget Har den revisjonspliktige revisjonsutvalg, skal revisor gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foreg�ende regnskaps�r, herunder s�rlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved den interne kon� troll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Revisor skal dessuten overfor revisjonsutvalget: 1. hvert �r skriftlig bekrefte sin uavhengighet, Em. 15. juni -- Voteringer 944 2009 2. opplyse om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revi� sjon som er levert til foretaket i l�pet av regnskaps�ret, 3. opplyse om eventuelle trusler mot uavhengigheten og dokumentere tiltak som er iverksatt for � redusere disse. Opplysninger som nevnt i f�rste ledd skal gis til sty� ret dersom det samlede styret ivaretar revisjonsutvalgets oppgaver i henhold til s�rskilt hjemmel. � 5a�4 Rotasjon Revisor kan ikke revidere �rsregnskap for den samme revisjonspliktige i mer enn syv �r sammenhengende. Revi� sor som omfattes av f�rste punktum kan ikke p� nytt p�ta seg revisjonsoppdrag for den samme revisjonspliktige f�r det har g�tt minst to �r. For revisjonsselskap gjelder dette for den som er utpekt som ansvarlig revisor. Departementet kan i forskrift gi n�rmere regler om rotasjon. I tilfeller der revisjonsplikten gjelder konsernregnskap, kan det ikke avgis revisjonsberetning for konsernet der� som ett eller flere vesentlige datterselskap har revisor som etter bestemmelsens f�rste ledd ikke kunne ha p�tatt seg revisjonsoppdrag for et konsernselskap. Kredittilsynet kan i s�rlige tilfeller samtykke til at re� visjonsselskapet ikke utpeker ny ansvarlig revisor selv om det har g�tt syv �r. � 5a�5 Forbud mot � tiltre i ledende stilling hos den revisjonspliktige Revisor kan ikke tiltre ledende stilling i det foretaket som revideres innen en periode p� minst to �r fra revi� sjonsoppdraget ble avsluttet. For revisjonsselskap gjelder dette for den som er utpekt som ansvarlig revisor. Nytt kapittel 5b skal lyde: Kapittel 5b Kvalitetskontroll mv. � 5b�1 Intern kvalitetskontroll i revisjonsselskap Revisjonsselskap skal etablere forsvarlige systemer for intern kvalitetskontroll av revisjonsvirksomheten. � 5b�2 Periodisk kvalitetskontroll Revisor som reviderer revisjonspliktiges �rsregnskap skal underlegges kvalitetskontroll minst hvert sjette �r. Re� visor som omfattes av � 5a�1 skal likevel kontrolleres minst hvert tredje �r. Kvalitetskontrollen skal minst omfatte en vurdering av uavhengighet, ressursanvendelse, revisjonshonorarer og revisjonsutf�relsen. For revisjonsselskaper skal kvalitets� kontrollen dessuten omfatte en vurdering av selskapets in� terne systemer for kvalitetskontroll, jf. � 5b�1. Resultatene av kvalitetskontrollen skal beskrives i en skriftlig rapport. Merknader p� grunnlag av kvalitetskontrollen skal f�lges opp av revisor uten ugrunnet opphold. Kvalitetskontrollen utf�res av den Kredittilsynet utpe� ker. Departementet kan fastsette forskrift om gjennomf�� ring av kvalitetskontroll som utf�res av andre enn Kredit� tilsynet. Departementet kan videre fastsette forskrift om kvalitetskontroll av revisorer som omfattes av � 5a�1. � 6�1 nytt sjette ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om unntak fra taushets� plikten overfor revisortilsyn i annen stat n�r den revisjons� pliktige har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel p� et regulert marked i vedkommende stat eller inng�r i konsern som utarbeider konsernregnskap som er underlagt revisjonsplikt i vedkommende stat. � 7�1 tredje ledd siste punktum oppheves. � 7�1 nytt fjerde ledd skal lyde: Ved opph�r av revisors oppdrag skal revisor uten ugrunnet opphold gi melding til Foretaksregisteret om at oppdraget er avsluttet. Dersom et revisjonsoppdrag av� sluttes f�r utl�pet av tjenestetiden skal revisor sende begrunnelse for dette til Kredittilsynet. � 10�1 skal lyde: � 10�1 Revisorregisteret Kredittilsynet skal f�re et register over revisorer og re� visjonsselskaper som er godkjent etter denne lov. Registe� ret skal v�re offentlig tilgjengelig i elektronisk form. Departementet kan gi n�rmere forskrifter om f�ring og vedlikehold av Revisorregisteret og om registerets innhold. � 10�2 skal lyde: � 10�2 Opplysninger om registrerte og statsautoriserte revisorer Revisorregisteret skal inneholde f�lgende opplysninger om revisorer: 1. navn og eventuelt foretaksnavn for enkeltpersonfore� tak, 2. bostedsadresse og eventuelt kontoradresse eller annen adresse for oppbevaring av dokumentasjon som gjel� der klienter i Norge i henhold til � 3�5 annet ledd og � 3�7 annet ledd, 3. dato for godkjenning og angivelse av godkjent tittel, 4. om godkjenningen er tilbakekalt eller suspendert etter kapittel 9, 5. navn, adresse og organisasjonsnummer p� revisjons� selskap dersom revisor er ansatt, partner eller p� annen m�te er tilknyttet et revisjonsselskap. For ansvarlig revisor skal registeret i tillegg inneholde f�lgende opplysninger: 1. revisorregisternummer tildelt av Kredittilsynet, 2. om registrering i annet land, eventuelt navn p� tilsyns� myndighet og revisorregisternummer tildelt i annet land, og 3. om det foretas revisjon av foretak som er revisjons� pliktig i land utenfor E�S. � 10�3 skal lyde: �10�3 Opplysninger om revisjonsselskaper Revisorregisteret skal inneholde f�lgende opplysninger om revisjonsselskap: 1. foretaksnavn, Em. 15. juni -- Voteringer 945 2009 2. kontoradresse og postadresse, 3. organisasjonsnummer, 4. dato for godkjenning, 5. revisorregisternummer tildelt av Kredittilsynet, 6. navn og revisorregisternummer p� ansvarlige reviso� rer, jf. � 3�7, som er ansatt eller partner eller p� annen m�te tilknyttet revisjonsselskapet, 7. navn p� kontaktperson og eventuelt revisjonsselska� pets nettstedsadresse, 8. navn og adresse til hvert avdelingskontor i Norge, 9. eventuell deltakelse i samarbeid som nevnt i � 4�7 f�rste ledd, samt navn og adresser p� andre selskaper som deltar eller p� annen m�te inng�r i samarbeidet, 10. om selskapets godkjenning er tilbakekalt eller suspen� dert etter kapittel 9, 11. om revisjonsselskapet er registrert i annet land, even� tuelt navn p� tilsynsmyndighet og eventuelt revisorre� gisternummer og organisasjonsnummer tildelt i annet land, 12. om det foretar revisjon av foretak som er revisjons� pliktig i land utenfor E�S, 13. navn og bostedsadresse for revisjonsselskapets styre� medlemmer, varamedlemmer, daglig leder og aksjeei� ere eller deltakere. For revisjonsselskaper som ikke reviderer �rsregnskap for revisjonspliktige skal det ikke registreres revisorregis� ternummer etter f�rste ledd nr. 5 eller opplysninger som nevnt i nr. 13. � 10�4 skal lyde: � 10�4 Oppdateringsplikt Revisor og revisjonsselskap skal gi melding til Kre� dittilsynet n�r det skjer endringer i det som er regist� rert. Opplysninger om revisjonsselskap skal gis av daglig leder eller signaturberettiget. Opplysninger som nevnt kan oversendes elektronisk n�r det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer dokumentets innhold. Kredittilsynet kan kreve at endringer oppdateres elektronisk. Gjeldende � 10�4 om sletting av opplysninger blir � 10�5. Gjeldende � 10�5 blir ny � 10�6. Annet ledd i ny � 10�6 skal lyde: Departementet kan fastsette bestemmelser om registre� ring og tilsyn med revisor og revisjonsselskap som fore� tar lovpliktig revisjon av �rsregnskap for selskap regist� rert utenfor E�S�omr�det og som utsteder omsettelige verdipapirer notert p� regulert marked i Norge. II I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittin� stitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. gj�res f�lgende endringer: � 7 f�rste ledd tredje punktum skal lyde: Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvalt� ningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank, andre E�S�staters sentralbanker eller tilsynsmyn� digheter som f�rer tilsyn som nevnt i � 1 f�rste ledd nr. 1�6, nr. 9, 10 eller nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond. � 8 nytt tredje ledd skal lyde: Tilsynet offentliggj�r hvert �r en oversikt over gjennom� f�ringen og resultatet av den periodiske kvalitetskontrol� len, jf. revisorloven � 5b�2. III I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gj�res f�lgende endringer: Ny � 17 c skal lyde: � 17 c Revisjonsutvalg I sparebanker skal det velges et revisjonsutvalg. Revi� sjonsutvalget er et forberedende og r�dgivende arbeidsut� valg for styret. Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gj�re unntak fra sparebankers plikt til � ha revisjonsut� valg, og kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver. Ny � 17 d skal lyde: � 17 d Revisjonsutvalgets oppgaver Revisjonsutvalget skal: a) forberede styrets oppf�lgning av regnskapsrapporte� ringsprosessen, b) overv�ke systemene for intern kontroll og risikosty� ring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert, c) ha l�pende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av �rsregnskapet, d) vurdere og overv�ke revisors uavhengighet, jf. revisor� loven kapittel 4, herunder s�rlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgj�r en trussel mot uavhengig� heten. Ny � 17 e skal lyde: � 17 e Valg av revisjonsutvalg og dets sammensetning Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant sty� rets medlemmer. Styremedlemmer som er ledende ansatte i sparebanken kan ikke velges til medlemmer av revisjons� utvalget. Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som ut fra bankens organisasjon og virksomhet er n�dvendig for � ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget skal v�re uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, kan det i vedtektene fastsettes at det samlede styret skal funge� re som bankens revisjonsutvalg, dersom styret til enhver tid oppfyller kravene etter annet ledd. Em. 15. juni -- Voteringer 946 2009 � 34 annet ledd skal lyde: Forstanderskapet velger revisor og fastsetter hans godt� gj�relse, jf. � 12 annet ledd. Dersom foretaket plikter � ha revisjonsutvalg etter � 17 c, skal revisjonsutvalgets utta� lelse om forslaget til revisor forelegges forstanderskapet f�r valget. IV I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gj�res f�lgende endringer: � 14 f�rste ledd skal lyde: Representantskapet skal velge revisor til � utf�re revi� sjonsarbeidet i banken og i tilfelle til � kontrollere utf�rel� sen av den daglige revisjon. Revisor skal v�re registrert eller statsautorisert. Dersom foretaket plikter � ha revi� sjonsutvalg etter � 16 a, skal revisjonsutvalgets uttalelse om forslaget til revisor forelegges representantskapet f�r valget. Ny � 16 a skal lyde: � 16 a Revisjonsutvalg I forretningsbanker skal det velges et revisjonsut� valg. Revisjonsutvalget er et forberedende og r�dgivende arbeidsutvalg for styret. Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, gjel� der f�rste ledd ikke for forretningsbank som er heleid dat� terselskap i finanskonsern, dersom morselskapet har revi� sjonsutvalg som oppfyller kravene i loven her. Eierforetak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven � 2a�2 bokstav e regnes ikke som morselskap i denne sammenheng. Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gj�re unntak fra forretningsbankers plikt til ha revisjons� utvalg, og kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver. Ny � 16 b skal lyde: � 16 b Revisjonsutvalgets oppgaver Revisjonsutvalget skal: a) forberede styrets oppf�lgning av regnskapsrapporte� ringsprosessen, b) overv�ke systemene for intern kontroll og risikosty� ring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert, c) ha l�pende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av �rsregnskapet, d) vurdere og overv�ke revisors uavhengighet, jf. revisor� loven kapittel 4, herunder s�rlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor utgj�r en trussel mot uavhengigheten. Ny � 16 c skal lyde: � 16 c Valg av revisjonsutvalg og dets sammensetning Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant sty� rets medlemmer. Styremedlemmer som er ledende ansatte i banken, kan ikke velges til medlemmer av revisjonsutval� get. Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som ut fra bankens organisasjon og virksomhet er n�dvendig for � ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget skal v�re uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, kan det i vedtektene fastsettes at det samlede styret skal funge� re som bankens revisjonsutvalg, dersom styret til enhver tid oppfyller kravene etter annet ledd. V I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gj�res f�lgende endringer: � 2a�11 tredje ledd skal lyde: Foretakene i konsernet skal ha samme revisor n�r ikke annet f�lger av lov eller forskrift. Kredittilsynet kan samtykke i at datterforetak har egen revisor. Ny � 3�11 a skal lyde: � 3�11 a Revisjonsutvalg I finansieringsforetak med verdipapirer notert p� regu� lert marked skal det velges et revisjonsutvalg. Revisjons� utvalget er et forberedende og r�dgivende arbeidsutvalg for styret. Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, gjel� der f�rste ledd ikke for: a) finansieringsforetak som er heleid datterforetak i fi� nanskonsern, dersom morselskapet har revisjonsut� valg som oppfyller kravene i loven her. Eierforetak som nevnt i � 2a�2 bokstav e regnes ikke som morselskap i denne sammenheng, b) kredittforetak som utsteder fortrinnsberettigede obli� gasjoner etter bestemmelsene i denne lov kapittel 2 IV, c) finansieringsforetak som ikke har utstedt aksjer eller grunnfondsbevis som omsettes p� regulert marked, men som l�pende eller gjentatte ganger bare har ut� stedt obligasjoner med samlet utest�ende p�lydende p� mindre enn 100 millioner euro og det ikke er offentliggjort prospekt. Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gj�re unntak fra finansieringsforetaks plikt til ha revisjons� utvalg, og kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver. Ny � 3�11 b skal lyde: � 3�11 b Revisjonsutvalgets oppgaver Revisjonsutvalget skal: a) forberede styrets oppf�lgning av regnskapsrapporte� ringsprosessen, b) overv�ke systemene for intern kontroll og risikosty� ring samt foretakets internrevisjon om slik funksjon er etablert, c) ha l�pende kontakt med foretakets valgte revisor om revisjonen av �rsregnskapet, d) vurdere og overv�ke revisors uavhengighet, jf. revisor� loven kapittel 4, herunder s�rlig i hvilken grad andre Em. 15. juni -- Voteringer 947 2009 tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller re� visjonsselskapet utgj�r en trussel mot uavhengigheten. Ny � 3�11 c skal lyde: � 3�11 c Valg av revisjonsutvalg og dets sammensetning Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant sty� rets medlemmer. Styremedlemmer som er ledende ansatte i foretaket kan ikke velges til medlemmer av revisjonsut� valget. Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som ut fra foretakets organisasjon og virksomhet er n�dvendig for � ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget skal v�re uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, kan det i vedtektene fastsettes at det samlede styret skal funge� re som foretakets revisjonsutvalg dersom styret til enhver tid oppfyller kravene etter annet ledd. � 3�13 f�rste ledd skal lyde: Revisor velges av representantskapet. Hvis foretaket ikke har representantskap, velges revisor av kontrollkomi� teen. Dersom foretaket plikter � ha revisjonsutvalg etter � 3�11 a, skal revisjonsutvalgets uttalelse innhentes f�r valget av revisor. VI I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gj�res f�lgende endringer: � 7�2 nytt annet ledd skal lyde: (2) Selskapet kan ikke avsette revisor f�r utl�pet av tje� nestetiden uten saklig grunn. Uenighet vedr�rende regn� skapsmessig behandling eller revisjonshandlinger anses ikke som saklig grunn for avsettelse. � 7�2 n�v�rende annet ledd blir nytt tredje ledd. � 7�2 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Selskapet skal uten ugrunnet opphold gi melding til Foretaksregisteret om at revisors oppdrag er avsluttet. Hvis oppdraget opph�rte f�r utl�pet av tjenestetiden, skal selskapet sende begrunnelse for dette til Kredittilsynet. VII I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gj�res f�lgende endringer I kapittel 6 ny del V skal overskriften lyde: V Revisjonsutvalg Ny � 6�41 skal lyde: � 6�41 Revisjonsutvalg (1) I selskaper med verdipapirer notert p� regulert mar� ked skal det velges et revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget er et forberedende og r�dgivende arbeidsutvalg for styret. (2) F�rste ledd gjelder ikke selskaper som siste regn� skaps�r oppfylte minst to av f�lgende tre kriterier: 1. gjennomsnittlig antall ansatte p� under 250, 2. balansesum p� mindre enn 300 millioner kroner ved utgangen av regnskaps�ret, 3. nettoomsetning p� mindre enn 350 millioner kroner. I selskaper som er unntatt fra kravet om revisjonsut� valg etter f�rste punktum, skal styret utf�re oppgavene som nevnt i � 6�43. N�r styret utf�rer slike oppgaver, kan styreleder som er ledende ansatt i selskapet ikke delta i m�tet. (3) F�rste ledd gjelder ikke for heleid datterselskap dersom det i morselskapet er etablert et revisjonsutvalg som oppfyller de kravene som stilles til revisjonsutvalg i datterselskapet. Ny � 6�42 skal lyde: � 6�42 Valg av revisjonsutvalg og dets sammensetning (1) Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant styrets medlemmer. Styremedlemmer som er ledende an� satte i selskapet kan ikke velges til medlemmer av revi� sjonsutvalget. (2) Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som ut fra selskapets organisasjon og virksomhet er n�d� vendig for � ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlem� mene i revisjonsutvalget skal v�re uavhengig av virksom� heten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. (3) Det kan i vedtektene fastsettes at det samlede styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg dersom sty� ret til enhver tid oppfyller kravene etter f�rste ledd annet punktum og annet ledd. Ny � 6�43 skal lyde: � 6�43 Revisjonsutvalgets oppgaver Revisjonsutvalget skal: a) forberede styrets oppf�lgning av regnskapsrapporte� ringsprosessen, b) overv�ke systemene for intern kontroll og risikosty� ring samt selskapets internrevisjon om slik funksjon er etablert, c) ha l�pende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av �rsregnskapet, d) vurdere og overv�ke revisors uavhengighet, jf. revi� sorloven kapittel 4, herunder s�rlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgj�r en trussel mot revisors uavhengighet. � 7�1 f�rste ledd skal lyde: (1) Generalforsamlingen skal velge en eller flere revi� sorer, og kan velge en eller flere vararevisorer. Bedriftsfor� samlingen skal fremsette forslag. Dersom foretaket plikter � ha revisjonsutvalg etter � 6�41, skal revisjonsutvalgets uttalelse om forslaget til revisor forelegges generalforsam� lingen f�r valget. � 7�2 nytt annet ledd skal lyde: (2) Selskapet kan ikke avsette revisor f�r utl�pet av tje� nestetiden uten saklig grunn. Uenighet vedr�rende regn� Em. 15. juni -- Voteringer 948 2009 skapsmessig behandling eller revisjonshandlinger anses ikke som saklig grunn for avsettelse. � 7�2 n�v�rende annet ledd blir nytt tredje ledd. � 7�2 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Selskapet skal uten ugrunnet opphold gi melding til Foretaksregisteret om at revisors oppdrag er avsluttet. Hvis oppdraget opph�rte f�r utl�pet av tjenestetiden skal selskapet sende begrunnelse for dette til Kredittilsynet. VIII I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. gj�res f�lgende endringer � 5�9 f�rste ledd skal lyde: Representantskapet velger en eller flere registrerte eller statsautoriserte revisorer og godkjenner revisors godtgj�� relse. Dersom selskapet plikter � ha revisjonsutvalg etter � 5�10, skal revisjonsutvalgets uttalelse om forslaget til revisor forelegges representantskapet f�r valget. Ny � 5�10 skal lyde: � 5�10 Revisjonsutvalg I forsikringsselskaper skal det velges et revisjonsut� valg. Revisjonsutvalget er et forberedende og r�dgivende arbeidsutvalg for styret. Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, gjel� der f�rste ledd ikke for forsikringsselskap som er heleid datterselskap i finanskonsern, dersom morselskapet har revisjonsutvalg som oppfyller kravene i loven her. Eier� foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven � 2a�2 bokstav e regnes ikke som morselskap i denne sammen� heng. Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gj�re unntak fra forsikringsselskapers plikt til ha revisjons� utvalg, og kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver. Ny � 5�11 skal lyde: � 5�11 Revisjonsutvalgets oppgaver Revisjonsutvalget skal: a) forberede styrets oppf�lgning av regnskapsrapporte� ringsprosessen, b) overv�ke systemene for intern kontroll og risikosty� ring samt selskapets internrevisjon om slik funksjon er etablert, c) ha l�pende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av �rsregnskapet, d) vurdere og overv�ke revisors uavhengighet, jf. revisor� loven kapittel 4, herunder s�rlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgj�r en trussel mot uavhengig� heten. Ny � 5�12 skal lyde: � 5�12 Valg av revisjonsutvalg og dets sammensetning Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant sty� rets medlemmer. Styremedlemmer som er ledende ansatte i selskapet kan ikke velges til medlemmer av revisjonsut� valget. Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som ut fra selskapets organisasjon og virksomhet er n�dven� dig for � ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlem� mene i revisjonsutvalget skal v�re uavhengig av virk� somheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, kan det i vedtektene fastsettes at det samlede styret skal funge� re som selskapets revisjonsutvalg dersom styret til enhver tid oppfyller kravene etter annet ledd. IX Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan fastsette n�rmere overgangsregler. Den som er godkjent registrert eller statsautorisert re� visor og som er innf�rt i Revisorregisteret, anses godkjent etter kapittel 3 ogs� etter endring i � 3�2 om utdanning og � 3�3 om praksis. Den som har best�tt tre�rig revisorutdanning etter fast� satt rammeplan eller h�yere revisorutdanning med nor� mert varighet p� minst ett og et halvt �r f�r loven trer i kraft, kan godkjennes som henholdsvis registrert� eller statsautorisert revisor etter de tidligere utdannings� krav. Praksis som er opparbeidet etter best�tt revisorut� danning, sivil�konomeksamen, juridisk eller sosial�kono� misk profesjonsutdanning eller annen utdanning godkjent av Kredittilsynet i samsvar med tidligere annet ledd i � 3�3, kan godkjennes som praksis etter nytt annet ledd i revisorloven � 3�3. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Em. 15. juni -- Voteringer 949 2009 Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i finansieringsvirksomhetslo� ven, b�rsloven, verdipapirregisterloven, verdipapir� handelloven mv. (eierskap i finansinstitusjoner og i infrastrukturforetak p� verdipapiromr�det) I I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirk� somhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhets� loven) gj�res f�lgende endringer: � 2�2 skal lyde: � 2�2 Erverv av eierandeler i finansforetak mv. (1) Erverv som vil medf�re at erververen blir eier av en kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon, kan ikke gjen� nomf�res uten at det p� forh�nd er sendt melding etter � 2�3 til Kredittilsynet. Det samme gjelder erverv som vil medf�re at en kvalifisert eierandel �kes slik at den vil ut� gj�re eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av kapitalen eller stemmene i finansinstitusjonen, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i ak� sjeloven � 1�3 og allmennaksjeloven � 1�3 i finansinstitu� sjonen. Som kvalifisert eierandel regnes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stem� mene i finansinstitusjonen, eller som for �vrig gir adgang til � ut�ve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. (2) Erverv av eierandel i finansinstitusjon som omfattes av f�rste ledd, kan bare gjennomf�res i henhold til tillatel� se gitt av departementet etter reglene i �� 2�4 og 2�5. Er� verv som foretas av to eller flere erververe etter samr�d, regnes som ett erverv. (3) Enhver som vil avhende en kvalifisert eierandel, eller redusere den s� meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som er nevnt i f�rste ledd, skal gi melding om dette til Kredittilsynet. (4) En eiers samlede eierandel beregnes ut fra de eier� andeler denne direkte eller indirekte eier og vil bli eier av ved ervervet, samt i tillegg: a) eierandeler som denne etter avtale har rett til � erverve p� eget initiativ, b) eierandeler som denne etter avtale har rett til � ut�ve stemmerett for, unntatt stemmerettsfullmakt som nevnt i aksjeloven � 5�2 og allmennaksjeloven � 5�2 n�r det ikke er gitt vederlag for fullmakten, og c) eierandeler som en person som omfattes av � 2�6, eier eller har rett til � erverve eller ut�ve stemmeretten for. (5) Ved beregning av eierandeler omfattes ikke eieran� deler eller stemmeretter som er overtatt av en kredittinsti� tusjon eller et verdipapirforetak som f�lge av fulltegnings� garanti, forutsatt at disse ikke brukes til � ut�ve innflytelse i institusjonen og blir avhendet innen ett �r etter overta� kelsen. Heller ikke eierandeler eller stemmeretter ervervet ved avtale som er betinget av tillatelse etter finanslovgiv� ningen omfattes, med mindre avtalen inneb�rer at: a) eierne gis rett til vederlag p� mer enn 5 prosent av markedsverdien av eierandelene p� tilbudstidspunktet, b) eierne gis rett til l�n fra tilbyderen, eller c) eiernes rett til � ut�ve stemmerettigheter knyttet til aksjene begrenses. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjen� nomf�ring og avgrensning av bestemmelsene i �� 2�2 til 2�6, herunder regler med retningslinjer for egnethetsvur� deringen etter � 2�4. Departementet kan ogs� gi forskrift om plikt for finansinstitusjoner til � gi melding om eiere som har kvalifiserte eierandeler i institusjonen, og om plikt for juridiske personer som har kvalifiserte eierandeler i en finansinstitusjon til � gi melding om hvem som inng�r i styret og ledelsen. � 2�3 skal lyde: � 2�3 Saksbehandlingsregler (1) Melding etter � 2�2 f�rste ledd skal angi st�rrelsen p� den eierandel det tas sikte p� � erverve, og st�rrelsen av den samlede eierandel i finansinstitusjonen etter erver� vet. Meldingen skal opplyse om de forhold som vil v�re av betydning ved beregningen av eierens samlede eierandel etter reglene i � 2�2. (2) Meldingen skal ogs� inneholde de opplysninger som vil v�re av betydning ved vurderingen av om tillatelse skal gis. Departementet kan i forskrift gi n�rmere regler om innholdet av meldingen. (3) Sp�rsm�let om det skal gis tillatelse etter � 2�2 annet ledd, skal avgj�res innen en periode p� 60 arbeids� dager, regnet fra det tidspunktet Kredittilsynet har be� kreftet � ha mottatt meldingen (vurderingsperioden). Har departementet eller Kredittilsynet f�r det er g�tt 50 ar� beidsdager fremsatt skriftlig krav om ytterligere opplys� ninger, avbryter kravet vurderingsperioden i tiden inntil svaret fra erververen er mottatt, men ikke i mer enn 20 ar� beidsdager, eller i mer enn 30 arbeidsdager hvis erverve� ren ikke er undergitt tilsyn eller er hjemmeh�rende uten� for E�S�omr�det. Andre krav om ytterligere opplysninger er uten virkning for lengden av vurderingsperioden. (4) Har to eller flere erververe gitt melding etter � 2�2 f�rste ledd om erverv av eierandeler i samme finansinsti� tusjon, skal det ikke skje ugrunnet forskjellsbehandling. � 2�4 skal lyde: � 2�4 Egnethetsvurdering mv. (1) Ved avgj�relsen av om tillatelse skal gis etter � 2�2 annet ledd, skal departementet ut fra behovet for � sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen og dennes virksomhet og i betraktning av den grad av inn� flytelse som erververen som eier vil kunne ut�ve i institu� sjonen etter ervervet, foreta en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens n�v�rende og fremtidige virksomhet. (2) Ved vurdering etter f�rste ledd skal departementet s�rlig ta i betraktning: Em. 15. juni -- Voteringer 950 2009 a) erververens alminnelige omd�mme, faglige kompe� tanse, erfaring og tidligere handlem�te i forretnings� forhold, b) alminnelig omd�mme, faglig kompetanse, erfaring og tidligere handlem�te i forretningsforhold hos personer som etter ervervet vil inng� i styret eller ledelsen av institusjonens virksomhet, c) ved anvendelsen av bokstav a og b skal det tas i betrak� ting om erververen vil kunne bruke den innflytelse ei� erandelen gir, til � oppn� fordeler for egen eller tilknyt� tet virksomhet, eller indirekte �ve innflytelse p� annen n�ringsvirksomhet, samt om ervervet vil kunne f�re til at institusjonens uavhengighet i forhold til andre n�ringslivsinteresser blir svekket, d) om erververens �konomiske situasjon og tilgjengeli� ge �konomiske ressurser er betryggende, s�rlig sett i forhold til de former for virksomhet som institusjonen driver eller m� antas � engasjere seg i etter ervervet, samt om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn, e) om finansinstitusjonen er og fortsatt vil v�re i stand til � oppfylle soliditets� og sikkerhetskrav og andre tilsynskrav som f�lger av finanslovgivningen, f) om eierforholdene i institusjonen etter ervervet eller s�rlige bindinger mellom erververen og en tredjeper� son vil vanskeliggj�re effektivt tilsyn med institusjonen, s�rlig om den gruppe institusjonen vil inng� i etter er� vervet, er organisert p� en slik m�te at det ikke van� skeliggj�r forsvarlig tilsyn, herunder effektiv utveks� ling av informasjon og fordeling av tilsynsoppgaver mellom ber�rte tilsynsmyndigheter, g) om det er grunn til � anta at det i forbindelse med er� vervet foreg�r eller blir gjort fors�k p� hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil �ke risikoen for dette. � 2�5 skal lyde: � 2�5 Tillatelsen (1) Departementet gir tillatelse etter � 2�2 annet ledd i den utstrekning departementet finner at erververen til� fredsstiller kriteriene som nevnt i � 2�4. Tillatelsen skal angi st�rrelsen av den eierandelen som kan erverves i henhold til tillatelsen. (2) Departementet skal ikke gi tillatelse til ervervet der� som departementet finner at det er rimelig grunnlag for tvil om erververens egnethet som innehaver av den samle� de eierandelen etter ervervet, eller at det er grunnlag for tvil om de finansielle forhold etter ervervet vil v�re betryg� gende for institusjonens n�v�rende og fremtidige virksom� het. Departementet skal heller ikke gi tillatelse til erver� vet dersom plikten til � gi melding etter � 2�2 f�rste ledd, jf. � 2�3 f�rste ledd, ikke er oppfylt, eller dersom opplys� ninger fremlagt av erververen er ufullstendige eller viser seg � v�re uriktige. Erververen skal i tilfelle gis skriftlig underretning med begrunnelsen for vedtaket. (3) Det kan settes vilk�r for tillatelsen, herunder tids� frist for gjennomf�ringen av ervervet. Det kan ikke settes som vilk�r at en eierandel av en fastsatt minste st�rrelse m� v�re ervervet f�r fristens utl�p. (4) Er sp�rsm�let om tillatelse ikke avgjort innen ut� l�pet av vurderingsperioden etter � 2�3 tredje ledd, skal tillatelse anses gitt til erverv av den eierandelen som er angitt i meldingen til Kredittilsynet etter � 2�2 f�rste ledd. (5) Departementet kan tilbakekalle en tillatelse dersom det er grunn til � anta at innehaveren utviser slik handlem� te at forutsetningene for tillatelse ikke lenger er til stede. For �vrig kan tillatelse tilbakekalles etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. � 2�6 skal lyde: � 2�6 Konsolidering av eierandeler (1) Like med en eiers egne eierandeler regnes eieran� deler som nevnt i � 2�2 fjerde og femte ledd og som direkte eller indirekte eies eller overtas av: a) eierens ektefelle eller person som eieren har felles husholdning med, b) eierens mindre�rige barn, samt mindre�rige barn til person omfattet av bokstav a som eieren bor sammen med, c) selskap innen samme konsern som eieren, d) selskap hvor eieren alene eller sammen med personer som nevnt i bokstav a, b og e har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven � 1�3 og allmennaksjeloven � 1�3, og e) noen som det m� antas eieren har forpliktende samar� beid med, n�r det gjelder � gj�re bruk av rettighetene som aksjeeier. (2) Departementet avgj�r i tvilstilfelle om eierande� ler som eieren ikke selv eier, skal likestilles med egne eierandeler etter reglene i f�rste ledd. � 3�3 sjette ledd skal lyde: S�knad om tillatelse etter f�rste ledd skal nektes med mindre Kongen er overbevist om at eiere av kvalifiserte eierandeler er egnet til � inneha slike eierandeler og ut�ve slik innflytelse i foretaket som eierandelene gir grunnlag for. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som be� regnet etter reglene i � 2�2, representer 10 prosent eller mer av kapitalen og stemmene i institusjonen, eller som for �vrig gir adgang til � ut�ve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. � 5�2 tredje ledd skal lyde: (3) Eierandel ervervet i strid med reglene om eier� kontroll skal umiddelbart tvangsselges. Det samme gjel� der dersom en tillatelse er tilbakekalt etter � 2�5 femte ledd. Tvangsfullbyrdelsesloven � 10�6, jf. � 8�16 kom� mer ikke til anvendelse. Stemmerett knyttet til slike ei� erandeler kan ikke anvendes. Dersom departementet har grunn til � anta at en eier av en kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon utviser eller vil utvise handlem�te som vil v�re i strid med forsvarlig og betryggende forvalt� ning av institusjonen, kan departementet treffe vedtak om p�legg eller forbud etter reglene i f�rste og annet ledd, herunder at stemmerett knyttet til eierandelene ikke kan anvendes. Em. 15. juni -- Voteringer 951 2009 II I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal � 8a tredje ledd lyde: S�knad om tillatelse etter � 8 f�rste og annet ledd skal nektes med mindre Kongen er overbevist om at eiere av kvalifiserte eierandeler er egnet til � inneha slike eieran� deler og ut�ve slik innflytelse i banken som eierandelene gir grunnlag for. Med kvalifisert eierandel menes en eier� andel som beregnet etter reglene i finansieringsvirksom� hetsloven � 2�2, representer 10 prosent eller mer av kapi� talen og stemmene i institusjonen, eller som for �vrig gir adgang til � ut�ve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. III I lov l0. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pen� sjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksom� hetsloven) skal � 2�1 f�rste ledd tredje og fjerde punktum lyde: Tillatelse skal nektes med mindre Kongen er overbevist om at eiere av kvalifiserte eierandeler er egnet til � inneha slike eierandeler og ut�ve slik innflytelse i foretaket som eierandelene gir grunnlag for. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som beregnet etter reglene i finansie� ringsvirksomhetsloven � 2�2, representerer 10 prosent eller mer av kapitalen og stemmene i institusjonen, eller som for �vrig gir adgang til � ut�ve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. IV I lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (b�rsloven) gj�res f�lgende endringer: � 17 nytt femte ledd skal lyde: (5) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for erverv som utl�ser plikt til � s�ke om tillatelse i medhold av � 35 tredje ledd. Det samme gjelder n�r det ved re� duksjon av eierandel oppst�r meldeplikt som nevnt i � 35 tredje ledd. � 35 skal lyde: � 35. Eierbegrensninger (1) Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 20 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en b�rs. Like� stilt med aksjeeie regnes erverv av rett til � bli eier av ak� sjer n�r dette m� anses som reelt erverv av aksjene. Depar� tementet kan i s�rlige tilfelle gj�re tidsbegrenset unntak fra reglene i leddet her. (2) Begrensningene i f�rste ledd er ikke til hinder for at en b�rs eies 100 prosent av et foretak med hovedkontor i en E�S�stat n�r foretaket ikke driver annen virksomhet enn � forvalte eierinteresser i datterselskaper, og datterselska� pene i det vesentlige driver eller eier regulert marked, lik� nende markedsplass eller tilknyttet infrastrukturvirksom� het. F�rste ledd gjelder tilsvarende for slike foretak. (3) Departementet kan etter s�knad gi foretak som i det vesentlige driver eller eier regulert marked, liknende markedsplass eller tilknyttet infrastrukturvirksomhet, til� latelse til � eie aksjer som representerer mer enn 20 pro� sent av aksjekapitalen eller stemmene i en b�rs eller i et holdingselskap som nevnt i andre ledd. Slik tillatelse kan bare gis dersom departementet finner eieren egnet til � sikre en god og fornuftig forvaltning av b�rsen. Ved denne vurderingen skal det s�rlig legges vekt p�: a) eierens tidligere handlem�te, b) eierens tilgjengelige �konomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet, c) om eierskapet vil kunne f�re til u�nskede virkninger for finansmarkedenes virkem�te, d) konkurransemessige forhold p� det relevante marke� det, e) muligheten for � ut�ve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i eierens hjemland, f) om eierskapet vil kunne p�virke rettigheter og plikter for akt�rene p� vedkommende b�rs, og g) om den bakenforliggende eierstruktur hos eieren er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestem� melse. Eier som gis tillatelse etter dette ledd, plikter � s�ke de� partementet om slik tillatelse ogs� ved endringer som med� f�rer at vedkommende f�r kontroll med eierandel til eller stemmerett for mer enn 1 / 3 , 1 / 2 , 2 / 3 eller 9 / 10 av aksjene. Ved reduksjon av eierandel eller stemmerett som nevnt i fore� g�ende punktum samt i f�rste ledd skal det gis melding til departementet. (4) Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her, kan departementet fastsette en frist for � bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven. Dersom denne fristen overskrides, kan departemen� tet selge aksjene etter reglene om tvangssalg av omset� telige verdipapirer s� langt de passer. Tvangsfullbyrdel� sesloven � 10�6, jf. � 8�16, kommer ikke til anvendelse. Vedkommende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker f�r salg foretas. (5) Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger til� latt niv�, ikke ut�ve andre rettigheter i selskapet enn ret� ten til � heve utbytte og til � ut�ve fortrinnsrett ved kapitalforh�yelse. (6) Departementet kan i forskrift gi n�rmere regler til utfylling av bestemmelsen her. � 36 skal lyde: � 36. Stemmerettsbegrensninger (1) P� generalforsamling i b�rs kan ingen stemme for mer enn 20 prosent av stemmene i foretaket eller for mer enn 30 prosent av de stemmene som er representert p� generalforsamlingen. (2) Reglene i denne paragraf gjelder ikke p� general� forsamling i b�rs som omfattes av bestemmelsene i � 35 f�rste ledd tredje punktum og � 35 annet og tredje ledd. V I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansiel� le instrumenter (verdipapirregisterloven) gj�res f�lgende endringer. Em. 15. juni -- Voteringer 952 2009 � 5�2 skal lyde: � 5�2 Eierkontroll (1) Erverv av betydelig eierandel i verdipapirregis� ter kan bare gjennomf�res etter at melding om dette p� forh�nd er sendt til Kredittilsynet. (2) Med betydelig eierandel menes direkte eller indirek� te eierandel som representerer minst 10 prosent av aksje� kapitalen eller stemmene, eller som p� annen m�te gj�r det mulig � ut�ve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeiere som nevnt i � 5�5. (3) Kredittilsynet skal innen tre m�neder fra den dagen melding som nevnt i f�rste ledd er mottatt, nekte slikt er� verv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til � sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. (4) Ved avhendelse av eierandel som medf�rer at ei� erandelens st�rrelse kommer under grensen som nevnt i annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet. (5) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for erverv hvor det skal s�kes om tillatelse i medhold av � 5�3 tredje ledd. Det samme gjelder n�r det ved reduksjon av eierandel oppst�r meldeplikt som nevnt i � 5�3 tredje ledd. � 5�3 skal lyde: � 5�3 Eierbegrensninger (1) Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 20 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et verdi� papirregister. Likestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til � bli eier av aksjer n�r dette m� anses som reelt er� verv av aksjene. Departementet kan i s�rlige tilfelle gj�re tidsbegrenset unntak fra reglene i leddet her. (2) Begrensningene i f�rste ledd er ikke til hinder for at et verdipapirregister eies 100 prosent av et foretak med hovedkontor i en E�S�stat n�r foretaket ikke driver annen virksomhet enn � forvalte eierinteresser i datterselskaper, og datterselskapene i det vesentlige driver eller eier ver� dipapirregister, liknende registerfunksjoner eller tilknyttet infrastrukturvirksomhet. F�rste ledd gjelder tilsvarende for slike foretak. (3) Departementet kan etter s�knad fra foretak som i det vesentlige driver eller eier verdipapirregister, liknende registerfunksjoner eller tilknyttet infrastrukturvirksomhet, gi tillatelse til � eie aksjer som representerer mer enn 20 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et verdipapirre� gister eller i et holdingselskap som nevnt i andre ledd. Slik tillatelse kan bare gis dersom departementet finner eieren egnet til � sikre en god og fornuftig forvaltning av verdipa� pirregisteret. Ved denne vurderingen skal det s�rlig legges vekt p�: a) eierens tidligere handlem�te, b) eierens tilgjengelige �konomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet, c) om eierskapet vil kunne f�re til u�nskede virkninger for finansmarkedenes virkem�te, d) konkurransemessige forhold p� det relevante marke� det, e) muligheten for � ut�ve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i eierens hjemland, f) om eierskapet vil kunne p�virke rettigheter og plik� ter for brukerne av vedkommende verdipapirregister, og g) om den bakenforliggende eierstruktur hos eieren er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestem� melse. Eier som gis tillatelse etter dette ledd, plikter � s�ke de� partementet om slik tillatelse ogs� ved endringer som med� f�rer at vedkommende f�r kontroll med eierandel til eller stemmerett for mer enn 1 / 3 , 1 / 2 , 2 / 3 eller 9 / 10 av aksjene. Ved reduksjon av eierandel eller stemmerett som nevnt i fore� g�ende punktum samt i f�rste ledd skal det gis melding til departementet. (4) Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her, kan departementet fastsette en frist for � bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven. Dersom denne fristen overskrides, kan departemen� tet selge aksjene etter reglene om tvangssalg av omset� telige verdipapirer s� langt de passer. Tvangsfullbyrdel� sesloven � 10�6, jf. � 8�16, kommer ikke til anvendelse. Vedkommende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker f�r salg foretas. (5) Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger til� latt niv�, ikke ut�ve andre rettigheter i selskapet enn ret� ten til � heve utbytte og til � ut�ve fortrinnsrett ved kapitalforh�yelse. (6) Departementet kan i forskrift gi n�rmere regler til utfylling av bestemmelsen her. � 5�4 skal lyde: � 5�4 Stemmerettsbegrensninger (1) P� generalforsamlingen i et verdipapirregister kan ingen stemme for mer enn 20 prosent av stemmene i fore� taket eller for mer enn 30 prosent av de stemmene som er representert p� generalforsamlingen. (2) Reglene i denne paragrafen gjelder ikke p� general� forsamling i verdipapirregister som omfattes av bestem� melsene i � 5�3 f�rste ledd tredje punktum og � 5�3 annet og tredje ledd. � 5�5� skal lyde: � 5�5 Konsolidering av eierandeler (1) Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes ved anven� delsen av reglene i �� 5�2, 5�3 og 5�4 de aksjer som eies eller overtas av aksjeeiernes n�rst�ende, jf. verdipapir� handelloven � 2�5. (2) Departementet avgj�r i tvilstilfelle om aksjer som aksjeeieren ikke eier, skal likestilles med egne aksjer etter reglene i f�rste ledd. Em. 15. juni -- Voteringer 953 2009 VI I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdi� papirhandelloven) gj�res f�lgende endringer: � 13�1 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Departementet kan i forskrift gi n�rmere regler til utfylling av f�rste punktum. � 13�1 syvende ledd oppheves. VII Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Svein Fl�tten p� vegne av Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, fra Svein Fl�tten p� vegne av Fremskritts� partiet, H�yre og Venstre Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre� ving av skatte� og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gj�res f�lgende endring: � 10�51 bokstav f skal lyde: f) tilleggsskatt etter ligningsloven �� 10�2 til 10�5, til� leggsavgift etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi� avgift �� 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver � 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter � 3 og � 4 f�rste ledd, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorkj�ret�yer og b�ter � 3, og tilleggstoll etter tolloven � 16�10 II I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gj�res f�lgende endring: � 2�5 bokstav f skal lyde: f) enhver som i l�pet av de siste ti �r er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter � 10�5. III I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gj�res f�lgende endringer: � 10�1 skal lyde: � 10�1 Forsinkelsesavgift 1. Skattyter som leverer selvangivelse, n�ringsoppgave eller pliktig selskapsoppgave med vedlegg etter leve� ringsfristen, men f�r tidspunktet for utlegg av skatte� listen, skal svare en forsinkelsesavgift. Avgiften fast� settes p� grunnlag av den samlede formue og inntekt ved ligningen. Avgiften skal v�re a) 1 promille av nettoformuen og b) 2 promille av nettoinntekten n�r forsinkelsen ikke er over �n m�ned, c) 1 prosent av nettoinntekten n�r forsinkelsen er over �n m�ned eller d) 2 prosent av nettoinntekten n�r forsinkelsen er over tre m�neder regnet fra de leveringsfrister som f�lger av � 4�7 og svalbardskatteloven � 4�4. 2. Avgiften skal ikke settes lavere enn 200 kroner og skal n�r forsinkelsen ikke er over �n m�ned, begren� ses oppad til 10 000 kroner. Er forsinkelsen over �n m�ned, begrenses avgiften oppad til 15 000 kroner. 3. Reglene under nr. 1 og nr. 2 kommer ikke til anvendel� se n�r skattyterens forhold m� anses unnskyldelig p� grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen �rsak. 4. Avgiften tilfaller statskassen. �� 10�2 til 10�5 skal lyde: � 10�2 Tilleggsskatt 1. Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unn� latt pliktig levering av selvangivelse eller n�ringsopp� gave, ilegges tilleggsskatt n�r opplysningssvikten har f�rt til eller kunne ha f�rt til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av selvangivelse eller n�rings� oppgave, regnes levering etter tidspunktet for utlegg av skattelistene, jf. � 8�8. 2. F�r tilleggsskatt fastsettes, skal skattyter gis et varsel med minst tre ukers frist for � uttale seg. 3. Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med utligningen av den skatt den skal beregnes av, eller ved en sene� re s�rskilt fastsetting. Tilleggsskatt kan ikke ilegges utenfor fristene i � 9�6. Em. 15. juni -- Voteringer 954 2009 � 10�3 Unntak fra tilleggsskatt 1. Tilleggsskatt fastsettes ikke n�r skattyters forhold m� anses unnskyldelig p� grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen �rsak. 2. Tilleggsskatt fastsettes heller ikke a) av riktige og fullstendige opplysninger som er forh�nd� sutfylt i selvangivelsen, b) n�r de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyl� des �penbare regne� eller skrivefeil, c) n�r skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyn� dighetene har f�tt fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort. d) n�r tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner, eller e) n�r skattyter er d�d. � 10�4 Sats og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt 1. Tilleggsskatt beregnes med 30 prosent av den skatt som er eller kunne v�rt unndratt. 2. Formues� og inntektstillegg som gir grunn for � an� vende tilleggsskatt, anses � utgj�re den �verste del av skattyters formue og inntekt. 3. Har skattyter et skattemessig underskudd, beregnes til� leggsskatten av den skatt som ville blitt utlignet p� grunnlag av den unndratte formue eller inntekt. Det samme gjelder n�r den utlignede skatt er lavere enn den skatt som ville blitt utlignet p� grunnlag av den unndratte formue eller inntekt. 4. Ved tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av netto� fordelen ved den utsatte beskatningen. Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng n�r a) de uriktige eller ufullstendige opplysningene har f�rt til en skattebesparelse som uten at det er n�d� vendig med nye opplysninger fra skattyter, ville ha f�rt til en tilsvarende skattebyrde i senere inntekts�r, b) skattyter selv har inntektsf�rt inntekten eller unn� latt � fradragsf�re kostnaden i senere inntekts�r, f�r ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, eller c) ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men skattyter sannsynliggj�r at inntekten uansett ville blitt inntektsf�rt eller kostnaden fradragsf�rt i se� nere inntekts�r. � 10�5 Skjerpet tilleggsskatt 1. Skattyter som forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opp� lysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selv� angivelse eller n�ringsoppgave, og som forsto eller burde forst�tt at dette kunne ha f�rt til skattemessi� ge fordeler, ilegges skjerpet tilleggsskatt. Skjerpet til� leggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter � 10�2. � 10�3 nr. 2 gjelder tilsvarende. 2. Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i eget vedtak sam� tidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt. � 10�2 nr. 2 og nr. 3 annet punktum gjelder tilsvarende. 3. Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 30 eller 15 prosent av den skatt som er eller kunne v�rt unndratt. � 10�4 nr. 2 til 4 gjelder tilsvarende. 4. Skal skattyter for samme �r svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatt som skjer� pet tilleggsskatt skal beregnes av, forholdsmessig etter st�rrelsen p� den formue eller inntekt som de ulike satser skal anvendes p�. IV I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd� loven) gj�res f�lgende endring: � 24�4 tredje ledd annet punktum skal lyde: For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, �� 10�2 til 10�5 om tilleggsskatt, og � 11�2 om s�ksm�l fra det offentlige. V Endringene under I trer i kraft 1. januar 2010. Endringene under II trer i kraft 1. januar 2010, men likevel slik at reglene gjelder tilsvarende for enhver som i l�pet av de siste ti �r er ilagt tilleggsskatt etter � 10�4 nr. 1 annet punktum. Endringene under III og IV trer i kraft 1. januar 2010 med virkning for saker som er tatt opp ved varsel om tilleggsskatt etter utgangen av 2009. For saker med tidli� gere varsel gjelder de tidligere regler. Det samme gjelder saker der opplysningssvikten er beg�tt f�r 2010, for s� vidt samlet tilleggsskatt hadde blitt h�yere etter de nye reglene. Presidenten: Det voteres f�rst over I, II, IV og V. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til I, II, IV og V ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres s� alternativt mellom ko� miteens innstilling til III � 10�2 nr. 1 f�rste punktum og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gj�res f�lgende endring: � 10�2 nr. 1 f�rste punktum skal lyde: 1. I den grad det ikke foreligger unnskyldelige grunner etter � 10�3, skal skattyter som har gitt lig� ningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplys� ninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvan� givelse eller n�ringsoppgave, ilegges tilleggsskatt n�r opplysningssvikten har f�rt til eller kunne ha f�rt til skattemessige fordeler.� Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til III � 10�2 nr. 1 f�rste punktum og forslaget fra Frem� Em. 15. juni -- Voteringer 955 2009 skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstilling bifalt med 40 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.53.49) Presidenten: Det voteres s� alternativt mellom komi� teens innstilling til III � 10�4 nr. 1 og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre. Forslaget lyder: �I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gj�res f�lgende endring: � 10�4 nr. 1 skal lyde: Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skatt som er eller kunne v�rt unndratt.� Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til III � 10�4 nr. 1 og forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre ble innstillingen bifalt med 45 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.54.16) Presidenten: Det voteres s� over komiteens innstilling til III, � 10�4 nr. 3. Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til III � 10�4 nr. 3 ble bifalt med 45 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.54.40) Presidenten: Det voteres over resten av III. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til resten av III ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Kapittel 1 Lovens virkeomr�de. Definisjoner � 1�1 Saklig virkeomr�de (1) Denne loven gjelder merverdiavgift. Merverdiavgift er en avgift til staten som skal beregnes ved omsetning, uttak og innf�rsel av varer og tjenester. (2) Stortinget p�legger merverdiavgiften og fastset� ter de satser som skal gjelde, jf. Grunnloven � 75 bok� stav a. � 1�2 Geografisk virkeomr�de (1) Denne loven f�r anvendelse i merverdiavgiftsomr� det. (2) Med merverdiavgiftsomr�det menes det norske fastlandet og alt omr�de innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen eller de norske bilandene. � 1�3 Definisjoner (1) I denne loven menes med a) omsetning: levering av varer og tjenester mot vederlag, b) varer: fysiske gjenstander, herunder fast eiendom, og elektrisk kraft, vann fra vannverk, gass, varme og kulde, c) tjenester: det som kan omsettes og som ikke er varer etter bokstav b, herunder begrensede rettigheter til varer, og utnyttelse av immaterielle verdier, d) avgiftssubjekt: den som er eller skal v�re registrert i Merverdiavgiftsregisteret, e) utg�ende merverdiavgift: merverdiavgift som skal be� regnes og betales ved omsetning og uttak, f) inng�ende merverdiavgift: merverdiavgift som er p� l�pt ved kj�p mv. eller ved innf�rsel, g) unntak fra loven: omsetning og uttak som ikke er omfattet av loven, likevel slik at � 15�11 gjelder, h) fritak for merverdiavgift: omsetning og uttak som er omfattet av loven, men der det ikke skal beregnes utg�ende merverdiavgift, i) fjernleverbare tjenester: tjenester der utf�relsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted, j) offentlig virksomhet: statlig, kommunal og fylkeskom� munal virksomhet, k) spesialfart�y til bruk i petroleumsvirksomhet til havs: fart�y som er spesielt bygget eller ombygget til bruk i petroleumsvirksomheten og som har oppdrag i slik virksomhet. (2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med a) personkj�ret�y b) kunstverk, samleobjekter, antikviteter og brukte varer c) bagatellmessig verdi d) fart�y og luftfart�y i utenriks fart Em. 15. juni -- Voteringer 956 2009 Kapittel 2 Registreringsplikt og �rett � 2�1 Registreringsplikt (1) N�ringsdrivende og offentlig virksomhet skal re� gistreres i Merverdiavgiftsregisteret n�r omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har overste� get 50 000 kroner i en periode p� tolv m�neder. For vel� dedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er bel�psgrensen 140 000 kroner. (2) Tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenes� ter skal registreres n�r leveranser omfattet av � 3�30 fjer� de ledd og femte ledd f�rste punktum til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode p� tolv m�neder. (3) Konkursbo skal registreres dersom skyldneren var registrert eller registreringspliktig. (4) D�dsbo skal v�re registrert dersom avd�de var registrert eller registreringspliktig. (5) Avgiftssubjekter som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsomr�det, skal registreres ved representant. Representanten m� ha hjemsted eller forret� ningssted i merverdiavgiftsomr�det. (6) Departementet kan gi forskrift om registrerings� og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. � 2�2 En registreringsenhet (1) Flere virksomheter som drives av samme eier, skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret som ett avgiftssub� jekt. (2) En del av et avgiftssubjekt kan registreres som et eget avgiftssubjekt dersom denne delen fysisk og formelt er skilt ut. Ved vurderingen av om slik registrering skal tillates, skal det blant annet legges vekt p� om den delen som �nskes utskilt, har s�rskilt varekj�p, s�rskilte vare� lagre og egne ansatte. Det er et vilk�r for slik registrering at det f�res s�rskilt regnskap for den utskilte delen. (3) To eller flere samarbeidende selskaper kan regist� reres som ett avgiftssubjekt dersom minst 85 prosent av kapitalen i hvert selskap eies av ett eller flere av de samarbeidende selskapene. Alle deltakende selskaper i en fellesregistrering er solidarisk ansvarlig for betaling av merverdiavgift. � 2�3 Frivillig registrering (1) N�ringsdrivende og offentlig virksomhet som leier ut bygg eller anlegg, kan frivillig registreres i Merverdi� avgiftsregisteret dersom bygget eller anlegget brukes a) i virksomhet som er registrert etter denne loven, b) av offentlig virksomhet der �verste myndighet er kom� munestyre, fylkesting eller annet styre eller r�d etter kommuneloven eller kommunal s�rlovgivning, c) av interkommunale og interfylkeskommunale sam� menslutninger organisert etter kommuneloven eller kommunal s�rlovgivning. Bel�psgrensene i � 2�1 gjelder tilsvarende. (2) Bortforpaktere av landbrukseiendom p� minst fem dekar og utleiere av jordbruksarealer uten bygninger, kan frivillig registreres. (3) Foreninger som har til form�l � bygge og vedlike� holde skogsvei, kan frivillig registreres. (4) Utbyggere som utenfor n�ring oppf�rer vann� og avl�psanlegg i privat regi, kan frivillig registreres. Det er et vilk�r at anlegget etter ferdigstillelsen overtas av noen som er registrert etter � 2�1 for virksomhet i vann� eller avl�pssektoren. (5) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragrafen, herunder om vilk�r for registrering. � 2�4 Forh�ndsregistrering (1) Den som ikke har n�dd bel�psgrensen for regist� rering, kan forh�ndsregistreres i Merverdiavgiftsregisteret dersom a) vedkommende har foretatt betydelige anskaffelser som har direkte sammenheng med senere merverdiavgifts� pliktig omsetning, b) merverdiavgiftspliktig omsetning hos vedkommende vil overstige bel�psgrensen senest innen tre uker fra det tidspunktet omsetningen igangsettes. (2) Departementet kan gi forskrift om vilk�r for for� h�ndsregistrering. � 2�5 Lottfiske Ved lottfiske skal den reder, h�vedsmann eller fisker som leverer fisken til kj�peren eller som p� fart�yets eller fiskerens vegne mottar oppgj�ret for fisken, registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Kapittel 3 Merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innf�rsel I Omsetning � 3�1 Varer og tjenester (1) Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. (2) Omsetning av varer i kommisjon anses b�de som kommisjon�rens og kommittentens omsetning. (3) Selv om omsetning av en tjeneste er unntatt fra loven, gjelder loven likevel dersom tjenesten omsettes eller formidles ved elektroniske kommunikasjonstjenes� ter og vederlaget for tjenesten oppkreves av den som yter kommunikasjonstjenesten. � 3�2 Helsetjenester mv. (1) Omsetning og formidling av helsetjenester er unn� tatt fra loven, herunder tjenester som a) omfattes av kommunehelsetjenesteloven og spesialist� helsetjenesteloven b) omfattes av tannhelsetjenesteloven, samt tanntekniske tjenester c) omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og 10 d) ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven e) ytes av bedriftshelsetjenesten (2) Andre varer og tjenester som omsettes som et na� turlig ledd i ytelsen av helsetjenester er omfattet av unn� taket i f�rste ledd dersom varen eller tjenesten leveres av den som yter helsetjenesten. Em. 15. juni -- Voteringer 957 2009 (3) Formidling og utleie av arbeidskraft der arbeidsta� keren skal ut�ve helsetjenester er unntatt fra loven. (4) Utleie av utstyr, tilgang til pasientportef�lje og lignende til n�ringsdrivende som yter helsetjenester er unntatt fra loven dersom a) utleieren er en n�ringsdrivende som yter helsetjenes� ter, b) utleieren er en virksomhet som er eiet av n�ringsdri� vende som yter helsetjenester, c) utleieren er en offentlig virksomhet som yter helsetje� nester. (5) Tannteknikeres omsetning av egenproduserte tann� tekniske produkter er unntatt fra loven. (6) Omsetning og formidling av ambulansetjenester med s�rskilt innrettet transportmiddel er unntatt fra loven. � 3�3 Alternativ behandling (1) Omsetning og formidling av alternativ behandling er unntatt fra loven dersom tjenestene ytes av yrkesgrup� per med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven eller av ut�vere som er registrert i det frivillige registeret for ut�vere av alternativ behandling etter lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. � 3. Om� setning av akupunktur, hom�opati, osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi, ern�ringsterapi og urtemedisin, kinesiologi og klassisk (svensk) massasje er likevel unn� tatt fra loven selv om ut�veren ikke er registrert i registeret nevnt i f�rste punktum. (2) � 3�2 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. � 3�4 Sosiale tjenester mv. (1) Omsetning og formidling av sosiale tjenester er unntatt fra loven, herunder sosiale tjenester a) etter sosialtjenesteloven og barnevernloven b) som ytes i barne� og ungdomsinstitusjoner, fritidsklub� ber, feriekolonier og lignende c) som gjelder pass av barn (2) Andre varer og tjenester som omsettes som et na� turlig ledd i ytelsen av sosiale tjenester er omfattet av unn� taket i f�rste ledd dersom varen eller tjenesten leveres av den som yter den sosiale tjenesten. (3) Utleie av arbeidskraft der arbeidstakeren skal ut�ve sosiale tjenester er unntatt fra loven. (4) Tjenester som gjelder drift av trygghetsalarmer er unntatt fra loven. � 3�5 Undervisningstjenester mv. (1) Omsetning og formidling av undervisningstjenester er unntatt fra loven. (2) Unntaket omfatter ogs� andre varer og tjenester som omsettes som et naturlig ledd i ytelsen av undervisnings� tjenester. (3) Utleie av arbeidskraft der arbeidstakeren skal ut�ve undervisningstjenester er unntatt fra loven. (4) Servering fra elev� og studentkantiner er unntatt fra loven. � 3�6 Finansielle tjenester Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra loven, herunder a) omsetning av forsikringstjenester b) omsetning av finansieringstjenester, likevel ikke finan� siell leasing c) utf�ring av betalingsoppdrag d) omsetning av gyldige betalingsmidler e) omsetning av finansielle instrumenter og lignende f) forvaltning av verdipapirfond g) forvaltning av investeringsselskap � 3�7 Kunst og kultur mv. (1) Omsetning og formidling av tjenester i form av adgang til teater�, opera� og ballettforestillinger, konser� ter, utstillinger i gallerier og museer, sirkus, forn�yelses� parker, opplevelsessentra, dansetilstelninger med levende musikk, samt datatreff og lignende arrangementer som er rettet mot barn og ungdom er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ikke striptease. Unntaket omfatter programmer, suvenirer og lignende gjenstander av bagatellmessig verdi som omsettes i forbindelse med slike tjenester. (2) Omsetning og formidling av tjenester i form av kunstnerisk framf�ring av �ndsverk er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ogs� tjenester som er en integrert og n�dvendig del av framf�ringen. (3) Omsetning og formidling av omvisningstjenester er unntatt fra loven. (4) Opphavsmannens omsetning av egne kunstverk og opphavsrett til egne litter�re og kunstneriske verk er unn� tatt fra loven. Det samme gjelder slik omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn. (5) Formidling av kunstverk for opphavsmannen er unntatt fra loven. (6) Bytte av kunstverk mellom offentlige museer og kunstsamlinger er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ogs� tilfeller der offentlige museer og kunstsamlinger mot� tar kunstverk fra private i bytte med kopier eller reproduk� sjoner. Unntaket omfatter ikke bytte som skjer med eller gjennom en som driver omsetning av kunst som n�ring. � 3�8 Idrett (1) Omsetning og formidling av tjenester i form av adgang til idrettsarrangementer er unntatt fra loven. (2) Omsetning av tjenester i form av rett til � ut�ve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. � 3�9 Offentlig myndighetsut�velse mv. (1) Omsetning av tjenester som ledd i offentlig myn� dighetsut�velse er unntatt fra loven. (2) Omsetning av tjenester mellom deltagere i offent� lige servicekontorer er unntatt fra loven dersom tjenesten gjelder etablering eller drift av servicekontoret. (3) Omsetning av tjenester fra medhjelper til namsmyn� dighetene i forbindelse med tvangssalg er unntatt fra loven. � 3�10 Tjenester innen staten Omsetning av tjenester fra en statlig enhet til en annen statlig enhet er unntatt fra loven dersom leverand�ren ikke driver �konomisk aktivitet. Unntaket omfatter ogs� om� setning av varer som leveres som et naturlig ledd i ytelsen av tjenesten. Em. 15. juni -- Voteringer 958 2009 � 3�11 Fast eiendom (1) Omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fast eiendom er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ogs� omsetning av varer og tjenester som leveres som ledd i utleien. (2) F�lgende omsetning er likevel omfattet av loven: a) utleie av rom mv. og lokaler som nevnt i � 5�5 f�rste og annet ledd, samt omsetning av varer og tjenester som nevnt i � 5�5 tredje ledd b) utleie av selskapslokaler i forbindelse med servering c) utleie av parkeringsplasser i parkeringsvirksomhet d) omsetning av rett til � disponere plass for reklame e) utleie av oppbevaringsbokser f) omsetning av tr�r og avling p� rot dersom omsetnin� gen skjer uavhengig av grunnen g) omsetning av rett til � ta ut jord, stein og andre produkter av grunnen h) omsetning av rett til jakt og fiske i) omsetning av rett til � disponere lufthavn for luftfart�y og jernbanenett til transport j) omsetning av rett til � disponere kommunal havn mot havneavgifter eller vederlag i samsvar med havne� og farvannsloven kapittel VI k) utleie av fast eiendom og omsetning av rettighet til fast eiendom som er omfattet av en frivillig registrering etter � 2�3 f�rste, annet og tredje ledd (3) Departementet kan gi forskrift om at omsetningen av rett til jakt og fiske likevel skal v�re unntatt fra loven, herunder fastsette vilk�r for unntaket. � 3�12 Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner (1) Omsetning fra veldedige og allmennyttige institu� sjoner og organisasjoner av f�lgende varer og tjenester er unntatt fra loven: a) varer av bagatellmessig verdi b) varer til betydelig overpris c) annonser i medlemsblader og lignende d) brukte varer fra butikk dersom varene er mottatt vederlagsfritt og butikken benytter ul�nnet arbeids� kraft e) varer fra enkeltst�ende og kortvarige salgsarrangemen� ter (2) Unntaket i f�rste ledd bokstav a og b omfatter ogs� omsetning fra kommisjon�r. (3) Veldedige og allmennyttige institusjoners og orga� nisasjoners omsetning av varer fra kiosk og omsetning av serveringstjenester er unntatt fra loven. Det er et vilk�r at omsetningen skjer i forbindelse med arrangementer og at det benyttes ul�nnet arbeidskraft. (4) Omsetning av tjenester fra veldedige og allmen� nyttige institusjoner og organisasjoner til ledd innenfor samme organisasjon er unntatt fra loven. Det er et vilk�r at tjenestene er direkte knyttet til organisasjonens ideelle virksomhet. (5) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomf�ring av denne paragrafen, herunder om vilk�r for unntak og om registrerings� og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. Skattekontoret kan tref� fe enkeltvedtak om at en eller flere enheter eller ledd innen en organisasjon ikke omfattes av unntaket i fjerde ledd. � 3�13 Ideelle organisasjoner og foreninger (1) Omsetning av varer og tjenester fra ideelle orga� nisasjoner og foreninger er unntatt fra loven dersom ved� erlaget mottas i form av medlemskontingent. Det er et vilk�r at omsetningen er ledd i organisasjonens ideelle virksomhet. (2) Omsetning av tjenester fra ideelle organisasjoner og foreninger til ledd innenfor samme organisasjon er unntatt fra loven. Det er et vilk�r at tjenestene er direkte knyttet til organisasjonens ideelle virksomhet. (3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomf�ring av denne paragrafen, herunder om vil� k�r for unntak og registrerings� og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. Departementet kan ogs� gi forskrift om at ideelle organisasjoner og foreninger likevel skal beregne og betale merverdiavgift dersom unntaket i f�rste ledd medf�rer vesentlige konkurran� sevridninger i forhold til avgiftssubjekter som omset� ter tilsvarende varer og tjenester. Skattekontoret kan tref� fe enkeltvedtak om at en eller flere enheter eller ledd innen en organisasjon ikke omfattes av unntaket i annet ledd. � 3�14 Lotteritjenester Omsetning og formidling av lotteritjenester er unntatt fra loven. � 3�15 Seremonielle tjenester Omsetning av seremonielle tjenester i tilknytning til begravelser og bisettelser er unntatt fra loven. � 3�16 Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til borettslag Omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbygge� lag til et tilknyttet borettslag er unntatt fra loven. � 3�17 Tjenester som medlem av styre mv. Omsetning av tjenester i form av � v�re medlem av styre, representantskap, utvalg, r�d og lignende er unn� tatt fra loven dersom vederlaget for tjenesten inng�r i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. � 3�18 Frimerker, sedler og mynter Omsetning av frimerker, sedler og mynter som samle� objekt er unntatt fra loven. � 3�19 Varer brukt privat mv. Omsetning av varer som har v�rt brukt privat eller til andre form�l som ikke har gitt fradragsrett for inng�ende merverdiavgift er unntatt fra loven. � 3�20 Sletting av klimakvoter Omsetning av tjenester i form av sletting av klimakvo� ter er unntatt fra loven. Em. 15. juni -- Voteringer 959 2009 II Uttak � 3�21 Varer (1) Det skal beregnes merverdiavgift n�r en vare tas ut fra den registrerte eller registreringspliktige virksomhe� ten. Det skal likevel ikke beregnes merverdiavgift for ka� pitalvare som nevnt i � 9�1 dersom varen tas ut til form�l innenfor den samlede virksomheten. (2) Det skal beregnes merverdiavgift etter f�rste ledd bare i det omfang avgiftssubjektet har hatt rett til fradrag for inng�ende merverdiavgift ved anskaffelsen eller fram� stillingen av varen. Det skal likevel beregnes merverdiav� gift dersom den manglende fradragsretten skyldes at varen ved anskaffelsen er fritatt for merverdiavgift. � 3�22 Tjenester (1) Det skal beregnes merverdiavgift n�r en tjeneste tas ut fra den registrerte eller registreringspliktige virk� somheten til privat bruk eller til andre form�l utenfor den samlede virksomheten. (2) For tjenester som nevnt i � 3�23 og tjenester som best�r i oppf�ring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, skal det bereg� nes merverdiavgift ogs� n�r tjenestene tas ut til form�l som er unntatt fra loven. � 3�23 S�rlige form�l Det skal beregnes merverdiavgift n�r varer og tjenester fra den registrerte eller registreringspliktige virksomheten brukes i virksomheten til a) kost til eller naturalavl�nning av virksomhetens inne� haver, ledelse, ansatte og pensjonister b) oppf�ring, vedlikehold, innleie og drift av fast eiendom som skal dekke bolig� eller velferdsbehov, herunder l�s�re og utstyr til slike eiendommer c) representasjon d) gave og utdeling i reklame�yemed og dersom verdien ikke er bagatellmessig � 3�24 Motorkj�ret�y Det skal beregnes merverdiavgift n�r en bilforhandler registrerer et kj�ret�y p� eget navn i motorvognregisteret selv om kj�ret�yet ikke tas i bruk. Dette gjelder likevel ikke dersom kj�ret�yet a) tas i bruk som utleiekj�ret�y i yrkesmessig utleievirk� somhet b) tas i bruk som middel til � transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet c) ikke er et personkj�ret�y og tas i bruk som driftsmiddel i virksomheten � 3�25 Varer og tjenester til vedlikehold, bruk og drift av personkj�ret�y Det skal beregnes merverdiavgift n�r varer og tjenester fra en registrert eller registreringspliktig virksomhet bru� kes til vedlikehold, bruk og drift av personkj�ret�y. F�rste punktum gjelder ikke dersom kj�ret�yet brukes som a) salgsvare b) utleiekj�ret�y i yrkesmessig utleievirksomhet c) middel til � transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet � 3�26 Oppf�ring av bygg eller anlegg for egen regning Det skal beregnes merverdiavgift n�r n�ringsdrivende tar i bruk varer og tjenester i virksomhet med oppf�ring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, og det drives slik virksomhet bare for egen regning. � 3�27 Tilsvarende unntak som ved omsetning Uttak av varer og tjenester er unntatt fra loven dersom tilsvarende omsetning er unntatt etter dette kapitlet. � 3�28 Offentlig virksomhet Uttak av varer og tjenester fra offentlige virksomhe� ter som hver for seg eller i fellesskap driver virksomhet som hovedsakelig har til form�l � tilgodese egne behov, er unntatt fra loven dersom merverdiavgiftspliktig omset� ning av tilsvarende varer og tjenester over en periode p� tolv m�neder utgj�r mindre enn 20 prosent av den totale produksjonen. III Innf�rsel � 3�29 Varer Det skal beregnes merverdiavgift ved innf�rsel av varer til merverdiavgiftsomr�det. � 3�30 Tjenester (1) Det skal beregnes merverdiavgift av fjernleverba� re tjenester som er kj�pt utenfor merverdiavgiftsomr� det. Dette gjelder likevel ikke dersom tjenesten inng�r i beregningsgrunnlaget etter � 4�11 f�rste ledd. (2) Merverdiavgiftsplikten etter f�rste ledd oppst�r dersom mottakeren er n�ringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmeh�rende i merverdiavgiftsomr�det og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning i mer� verdiavgiftsomr�det. (3) Dersom tjenesten er til bruk i merverdiavgiftsom� r�det av noen som nevnt i annet ledd, skal det bereg� nes merverdiavgift selv om tjenesten leveres til mottaker som er hjemmeh�rende utenfor merverdiavgiftsomr�det. Dette gjelder likevel ikke dersom det kan dokumente� res at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsomr�det. (4) For fjernleverbare tjenester i form av elektroniske kommunikasjonstjenester oppst�r merverdiavgiftsplikten ogs� n�r tjenesten leveres til andre mottakere enn nevnt i annet ledd og forutsatt at mottakeren er hjemmeh�rende i merverdiavgiftsomr�det. Det samme gjelder for andre tje� nester n�r disse omsettes eller formidles av en tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester ved bruk av elek� tronisk kommunikasjon, og vederlaget oppkreves av denne tilbyderen. (5) Skjer leveringen av elektroniske kommunikasjons� tjenester gjennom en fast terminal i merverdiavgiftsomr� det, skal det beregnes merverdiavgift selv om mottakeren Em. 15. juni -- Voteringer 960 2009 ikke er hjemmeh�rende i merverdiavgiftsomr�det. Skjer leveringen gjennom fast terminal utenfor merverdiavgifts� omr�det, skal det ikke beregnes merverdiavgift selv om mottakeren er hjemmeh�rende i merverdiavgiftsomr�det. Kapittel 4 Grunnlaget for beregning av merverdiavgift I Omsetning � 4�1 Hovedregel (1) Ved omsetning av varer og tjenester er beregnings� grunnlaget for merverdiavgiften vederlaget, herunder til� skudd som utgj�r en del av prisen p� varen eller tjenesten. Selve merverdiavgiften regnes ikke med i beregnings� grunnlaget. (2) Som en del av vederlaget anses blant annet ikke a) godtgj�relse for utlegg p�dratt i kj�pers navn og for kj�pers regning b) lovbestemt inkasso� og purregebyr c) forsinkelsesrente etter forsinkelsesloven � 4�2 Hva inng�r i beregningsgrunnlaget (1) I beregningsgrunnlaget inng�r alle kostnader ved oppfyllelsen av avtalen, enten de inng�r i vederlaget eller det kreves s�rskilt betaling, herunder a) toll og andre avgifter fastsatt med hjemmel i lov eller Stortingets plenarvedtak, unntatt engangsavgift p� motorvogner mv. b) tilknytningsavgifter, gebyrer og andre bel�p som p�l�� per ved levering av varer eller tjenester c) auksjonssal�r, provisjoner og lignende (2) Forh�ndsavtalte, betingede rabatter gitt direkte i forbindelse med salget, kommer til fradrag i beregnings� grunnlaget i den utstrekning de er blitt effektive. (3) Departementet kan gi forskrift om at n�rmere be� stemte kostnader mv. ikke skal inng� i beregningsgrunn� laget. � 4�3 Byttehandel mv. (1) Best�r vederlaget helt eller delvis av annet enn van� lige betalingsmidler, er beregningsgrunnlaget prisen p� den leverte ytelsen. Dersom prisen i slike tilfeller er lave� re enn den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer eller tjenester som omsettes i virksomheten, er bereg� ningsgrunnlaget den alminnelige omsetningsverdien. Det samme gjelder hvis det ikke er avtalt noen s�rskilt pris. (2) Departementet kan gi forskrift om redusert bereg� ningsgrunnlag n�r varer er mottatt til bearbeiding og til� svarende mengde av samme slags vare leveres tilbake i bearbeidet stand. Departementet kan ogs� gi forskrift om hva som menes med alminnelig omsetningsverdi ved bytte av motorkj�ret�y. � 4�4 Interessefellesskap (1) Best�r det et interessefellesskap mellom leveran� d�r og mottaker av varer og tjenester, og dette interesse� fellesskap m� antas � kunne f�re til en annen fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget, kan be� regningsgrunnlaget ikke settes lavere enn den alminnelige omsetningsverdien. (2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med alminnelig omsetningsverdi ved omsetning av motor� kj�ret�y i tilfeller der det best�r et interessefellesskap. � 4�5 Videresalg av brukte varer mv. -- enkeltst�ende kj�p og salg (1) N�r brukte varer, kunstverk, samleobjekter eller an� tikviteter er kj�pt for videresalg, herunder salg i kommi� sjon eller ved auksjon, kan beregningsgrunnlaget ved vi� deresalget settes til differansen mellom innkj�psprisen og salgsprisen for den enkelte varen. Det er et vilk�r at varen er kj�pt fra en selger som ikke skal beregne merverdiav� gift av salget eller som ikke oppgir merverdiavgift i salgs� dokumentet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av bokf�ringsloven. (2) N�r kunstverk, samleobjekter eller antikviteter er innf�rt for videresalg, kan beregningsgrunnlaget ved vide� resalget settes til differansen mellom beregningsgrunnla� get fastsatt etter � 4�11 f�rste ledd og salgsprisen for den enkelte vare. (3) Dersom innkj�psprisen etter f�rste eller annet ledd overstiger salgsprisen, kan differansen ikke trekkes fra i beregningsgrunnlaget for andre salg. � 4�6 Videresalg av brukte varer mv. -- samlet kj�p og salg Dersom kj�pet eller videresalget som nevnt i � 4�5 skjer samlet og prisen p� den enkelte varen ikke er kjent, er beregningsgrunnlaget ved videresalget differansen mel� lom innkj�psprisen og salgsprisen for varene samlet for hele terminen. Dersom slike kj�p eller salg utgj�r mer enn 80 prosent av kj�p eller salg i terminen, kan avansen for andre brukte varer mv., der salgsprisen overstiger inn� kj�psprisen, ogs� beregnes samlet og terminvis. Oversti� ger verdien av kj�p verdien av salg i en termin, kan det overskytende bel�pet regnes med i verdien av de samlede kj�pene i etterf�lgende terminer. � 4�7 Tap p� utest�ende fordringer og heving (1) Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utest�ende fordring som det tidligere er beregnet utg�ende merverdiavgift av, p� grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. (2) Beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kj�� pet eller salget blir hevet. (3) Departementet kan gi forskrift om n�r en utest�ende fordring kan anses som endelig konstatert tapt. � 4�8 Forenklet beregningsgrunnlag (1) Registrerte avgiftssubjekter som etter anbud utf�� rer tjenester som nevnt i � 6�7 og � 6�8 der anbudet ogs� omfatter levering av varer, kan sette beregningsgrunnlaget for varene til innkj�psprisen tillagt ti prosent. (2) Avgiftssubjekter som velger � benytte det forenk� lede beregningsgrunnlaget, m� bruke det for alle slike an� budsarbeid og kan ikke g� over til et annet beregnings� grunnlag uten avgiftsmyndighetenes samtykke. (3) Departementet kan gi forskrift om registrering og dokumentasjon mv. av regnskapsopplysninger. Em. 15. juni -- Voteringer 961 2009 II Uttak � 4�9 Hovedregel (1) Ved uttak av varer og tjenester er beregningsgrunn� laget den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester. (2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med alminnelig omsetningsverdi ved uttak av varer og tjenester. � 4�10 Brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter Ved uttak av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter kan beregningsgrunnlaget fastsettes etter � 4�5 eller � 4�6. III Innf�rsel � 4�11 Varer (1) Ved innf�rsel av varer skal beregningsgrunnlaget fastsettes etter tolloven kapittel 7 om grunnlag for bereg� ning av toll. Toll og andre avgifter som oppkreves ved innf�rselen inng�r i beregningsgrunnlaget. (2) Ved innf�rsel av kunstverk, samleobjekter og antik� viteter er beregningsgrunnlaget 20 prosent av beregnings� grunnlaget etter f�rste ledd. (3) Ved innf�rsel av tanntekniske produkter kan bereg� ningsgrunnlaget settes til verdien av materialer, kompo� nenter og lignende som er brukt til framstillingen av pro� duktene dersom disse omkostningene er s�rskilt fastsatt. (4) Ved gjeninnf�rsel av varer etter foredling, bearbei� ding eller reparasjon er beregningsgrunnlaget omkostnin� gene ved arbeidet og ved forsendelsen fram og tilbake. Tolloven � 7�4 f�rste ledd bokstav c gjelder tilsvarende for varer som gjeninnf�res etter reparasjon. � 4�12 Tjenester (1) Ved kj�p av tjenester som nevnt i � 3�30 er bereg� ningsgrunnlaget for merverdiavgiften vederlaget. Bestem� melsene om beregningsgrunnlag ved omsetning gjelder tilsvarende. (2) Vederlag som er angitt i utenlandsk valuta, omreg� nes til norske kroner ut fra omregningskursen p� leverings� tidspunktet fastsatt med hjemmel i tolloven � 7�19. Kapittel 5 Merverdiavgiftssatsene og omr�dene for disse � 5�1 Alminnelig og redusert sats (1) Det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats, med mindre omsetningen eller uttaket er fritatt for merverdiavgift eller det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innf�rselen. (2) Loven �� 5�2 til 5�8 gjelder i den utstrekning det f�lger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats. � 5�2 N�ringsmidler (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innf�rsel av n�ringsmid� ler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med almin� nelig sats for n�ringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste. (2) Som n�ringsmiddel anses enhver mat� eller drikke� vare og enhver annen vare som er bestemt til � konsumeres av mennesker. (3) Som n�ringsmiddel anses ikke legemidler, tobakk� varer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk. (4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med n�ringsmidler, serveringstjenester og omsetning av n�ringsmidler. � 5�3 Persontransport mv. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder per� sontransport og ved formidling av tjenester som gjelder persontransport. � 5�4 Transport av kj�ret�y p� fart�y (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder trans� port av kj�ret�y p� ferge eller annet fart�y p� innenlands veisamband. Det er et vilk�r at kj�ret�yet er i bruk som kj�ret�y n�r det tas om bord og settes i land fra fergen. Den reduserte satsen omfatter ogs� varer under transport p� kj�ret�yet. (2) Transport p� innenlands veisamband foreligger n�r fergeforbindelsen er etablert for � tjene som bindeledd mellom deler av det innenlandske veinettet. (3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med kj�ret�y i denne paragrafen. � 5�5 Romutleie i hotellvirksomhet mv. (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder utleie av a) rom i hotellvirksomhet og lignende virksomhet b) fast eiendom til camping c) hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom (2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved utleie av lokaler til konferanser og m�ter mv. fra virksomhet som nevnt i f�rste ledd. (3) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av varer og tjenester som etter sin art ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven og som utgj�r et naturlig ledd i utleie som nevnt i f�rste ledd dersom det ikke kreves s�rskilt vederlag for varen eller tjenesten. (4) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved formidling av tjenester som nevnt i f�rste og annet ledd. (5) Departementet kan gi forskrift om fordeling av ved� erlaget mellom alminnelig sats og redusert sats i virksom� heter som nevnt i denne paragrafen. � 5�6 Kinoforestillinger Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester i form av rett til � overv�re kinoforestilinger. Em. 15. juni -- Voteringer 962 2009 � 5�7 Kringkastingsavgiften Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av kringkastingstjenester som er finansiert av kringkastingsavgift, jf. kringkastingsloven � 6�4. � 5�8 R�fisk Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet i medhold av r�fiskloven. Det skal bereg� nes merverdiavgift med redusert sats ved fiskesalgslagets formidling eller godkjenning av slik omsetning. Kapittel 6 Fritak for merverdiavgift I Innenlands omsetning � 6�1 Aviser Omsetning av aviser som er trykt p� papir og som ut� kommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig, er fritatt for merverdiavgift. � 6�2 Tidsskrift (1) Omsetning av tidsskrift som hovedsakelig omset� tes til faste abonnenter eller som hovedsakelig deles ut til foreningsmedlemmer, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. (2) Omsetning av tidsskrift med overveiende politisk, litter�rt eller religi�st innhold, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. (3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragrafen, herunder om hva som menes med tidsskrift og om vilk�r for fritak. Departemen� tet kan ogs� gi forskrift om at trykking av tidsskrift skal v�re fritatt for merverdiavgift. � 6�3 B�ker (1) Omsetning av b�ker, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av b�ker utgitt som lydb�ker. (2) Fritaket gjelder ikke publikasjoner som selges sam� men med en vare av annet slag og som inng�r som en del av en felles vareenhet. (3) Trykking av b�ker er fritatt for merverdiavgift dersom oppdragsgiveren skal dele ut hele opplaget gra� tis eller oppdragsgiverens videresalg er av s� lite om� fang at oppdragsgiveren ikke blir registreringspliktig etter � 2�1 f�rste ledd. Fritaket gjelder tilsvarende for fram� stilling av parallellutgaver av b�ker utgitt som lydb�� ker. (4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med b�ker. � 6�4 Andre publikasjoner (1) Trykking av menighetsblad, skoleaviser og gatema� gasin, er fritatt for merverdiavgift dersom oppdragsgive� ren ikke er et avgiftssubjekt. Med gatemagasin menes et magasin som omsettes av vanskeligstilte. (2) Utgiveres omsetning av gatemagasin til vanskelig� stilte er fritatt for merverdiavgift. � 6�5 Elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk i Nord� Norge (1) Omsetning av elektrisk kraft og energi levert fra al� ternative energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finn� mark, Troms og Nordland, er fritatt for merverdiavgift. (2) N�r elektrisk kraft og energi levert fra alternative energikilder omsettes dels til husholdningsbruk og dels til bruk i n�ringsvirksomhet som helt ut er omfattet av loven, omfatter fritaket ogs� den del av kraften som brukes i n� ringsvirksomheten. Det er et vilk�r for fritak at leveringen skjer etter samme tariff og p� samme m�ler. (3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med husholdningsbruk og om hvilke energikilder som omfattes av fritaket. � 6�6 Kj�ret�y mv. (1) Omsetning av kj�ret�y som bare bruker elektri� sitet til framdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kj�ret�y som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift � 5 f�rste ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven. (2) Omsetning av kj�ret�y som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift, er fritatt for merverdi� avgift dersom kj�ret�yet har v�rt registrert her i landet. Departementet kan gi forskrift om at fritaket i dette ledd omfatter andre varer enn selve kj�ret�yet og arbeid som utf�res p� kj�ret�yet. � 6�7 Tjenester som gjelder offentlig vei (1) Omsetning av tjenester i form av bygging, vedli� kehold mv. av offentlig vei, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. (2) Departementet kan gi forskrift om hvilke tjenes� ter som omfattes av fritaket og om hva som menes med offentlig vei. � 6�8 Tjenester som gjelder baneanlegg (1) Omsetning av tjenester i form av bygging, ved� likehold mv. av baneanlegg som utelukkende benyttes til skinneg�ende, kollektiv persontransport, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. (2) Departementet kan gi forskrift om hvilke tjenes� ter som omfattes av fritaket og om hva som menes med baneanlegg eller del av baneanlegg. � 6�9 Fart�y mv. (1) Omsetning av f�lgende fart�y er fritatt for merver� diavgift: a) fart�y p� minst 15 meter til bruk for persontrans� port mot vederlag, varetransport, sleping, berging eller redning, isbryting eller fangstvirksomhet b) spesialfart�y til bruk i petroleumsvirksomhet til havs c) skolefart�y d) fart�y p� minst ti meter som anskaffes til Forsva� ret Em. 15. juni -- Voteringer 963 2009 e) fart�y til bruk for forsking og v�rvarsling f) fart�y p� minst seks meter til bruk for yrkesmessig fiske Fritaket omfatter ogs� driftsutstyr som leveres sammen med slike fart�y. (2) Omsetning av tjenester som st�r i direkte forbindel� se med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av fart�y som nevnt i f�rste ledd eller driftsutstyr for slike fart�y, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Fritaket omfatter ogs� varer som leveres i forbindelse med slike tjenester. (3) Omsetning av tjenester fra fart�y i form av berging av fart�y, er fritatt for merverdiavgift. (4) Utleie av f�lgende fart�y, er fritatt for merverdiav� gift: a) fart�y p� minst 15 meter til bruk i utenriks fart b) fart�y p� minst 15 meter til bruk i innenriks fart dersom fart�yet er bestemt for persontransport mot vederlag c) spesialfart�y til bruk i petroleumsvirksomhet til havs d) fart�y p� minst ti meter som anskaffes til Forsvaret (5) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med fart�y til yrkesmessig fiske etter f�rste ledd bokstav f. � 6�10 Luftfart�y mv. (1) Omsetning og utleie av luftfart�y til yrkesmes� sig luftfartsvirksomhet og milit�re luftfart�y, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket omfatter ogs� driftsutstyr som leveres sammen med slike luftfart�y. (2) Omsetning av tjenester som st�r i direkte forbindel� se med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av luftfart�y som nevnt i f�rste ledd eller driftsutstyr for slike luftfart�y, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetnings� ledd. Fritaket omfatter ogs� varer som leveres i forbindelse med slike tjenester. (3) Omsetning av tjenester fra fart�y i form av berging av luftfart�y, er fritatt for merverdiavgift. (4) Omsetning av flysimulatorer eller deler og kom� ponenter til disse til bruk i sivil luftfart, er fritatt for merverdiavgift. � 6�11 Plattformer, r�rledninger mv. (1) Omsetning og utleie av oljeboringsplattformer og andre flyttbare plattformer til bruk i petroleumsvirksom� het, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket omfatter ogs� driftsutstyr som leveres sammen med slike plattformer. (2) Omsetning av tjenester som st�r i direkte forbin� delse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av plattformer som nevnt i f�rste ledd eller driftsutstyr for slike plattformer, er fritatt for merverdiavgift i siste om� setningsledd. Fritaket omfatter ogs� varer som leveres i forbindelse med slike tjenester. (3) Omsetning av tjenester fra fart�y i form av ber� ging av plattformer som nevnt i f�rste ledd, er fritatt for merverdiavgift. (4) Omsetning av varer og tjenester til bruk i for� bindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedli� kehold av r�rledninger mellom havomr�der utenfor mer� verdiavgiftsomr�det og land, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Departementet kan treffe enkelt� vedtak om at fritaket skal gjelde tilsvarende for tilh�rende anlegg p� land som er til direkte bruk i forbindelse med gjennomstr�mming av gass. � 6�12 Oppf�ring av ambassadebygg (1) Omsetning av tjenester som st�r i direkte forbin� delse med oppf�ring av ambassadebygg, er fritatt for mer� verdiavgift i siste omsetningsledd. Fritaket omfatter ogs� varer som leveres i forbindelse med slike tjenester. (2) Med ambassadebygg menes bygg som eies av senderstaten og som er til offisielt bruk som kanselli. � 6�13 Internasjonale milit�re styrker og kommando� enheter Departementet kan p� grunnlag av traktater og andre internasjonale avtaler gi forskrift om at omsetning av varer og tjenester til bestemte internasjonale milit�re styrker og kommandoenheter, er fritatt for merverdiavgift. Departe� mentet kan videre gi forskrift om at omsetning av varer og tjenester fra internasjonale kommandoenheter til deres personell, er fritatt for merverdiavgift. � 6�14 Overdragelse av virksomhet Omsetning av varer og tjenester som ledd i overdragel� se av en virksomhet eller del av denne til en ny innehaver, er fritatt for merverdiavgift. � 6�15 Biologisk materiale Omsetning av menneskeorganer, blod og lignende til sykehus eller medisinske laboratorier for bruk, unders�k� else eller kontroll, er fritatt for merverdiavgift. � 6�16 Begravelsestjenester (1) Begravelsesbyr�ers omsetning av tjenester som gjelder transport av avd�de, er fritatt for merverdiavgift. (2) Begravelsesbyr�ers omsetning av tjenester som gjelder pakking og forsendelse av urner etter bisettelser, er fritatt for merverdiavgift. II Uttak � 6�17 Tilsvarende fritak som ved omsetning Uttak av varer og tjenester er fritatt for merverdiavgift dersom tilsvarende omsetning er fritatt etter dette kapitlet. � 6�18 Bedriftskantiner mv. Uttak av varer og tjenester for oppf�ring eller vedlike� hold av kantiner til bruk i egen virksomhet, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket omfatter ogs� l�st inventar til slike kantiner. � 6�19 Veldedige form�l mv. (1) Tjenester som ytes vederlagsfritt p� veldedig grunn� lag, er fritatt for merverdiavgift. (2) Varer og tjenester som leveres vederlagsfritt til fri� villige organisasjoner som ledd i en n�dhjelpsaksjon i til� knytning til en naturkatastrofe, er fritatt for merverdiav� gift. Em. 15. juni -- Voteringer 964 2009 � 6�20 Prim�rn�ringer (1) Uttak av produkter fra eget fiske, skogbruk eller jordbruk med bin�ringer, er fritatt for merverdiavgift der� som produktene skal brukes privat eller til form�l innenfor rammen av disse n�ringene. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjen� nomf�ring av f�rste ledd. Departementet kan ogs� gi for� skrift om at uttak av varer og tjenester til bruk for opp� f�ring eller vedlikehold av fast eiendom i tilknytning til prim�rn�ringene, skal v�re fritatt for merverdiavgift. III Utf�rsel og omsetning med tilknytning utenfor merverdiavgiftsomr�det � 6�21 Utf�rsel av varer Omsetning av varer ut av merverdiavgiftsomr�det, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder likevel ikke der� som varene er tatt med i samlet terminvis oppgj�r etter � 4�6. � 6�22 Utf�rsel av tjenester (1) Omsetning av tjenester som helt ut er til bruk uten� for merverdiavgiftsomr�det, er fritatt for merverdiavgift. (2) Omsetning av fjernleverbare tjenester er fritatt for merverdiavgift n�r mottakeren er n�ringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmeh�rende utenfor merverdiav� giftsomr�det. For omsetning av fjernleverbare tjenester til andre mottakere hjemmeh�rende utenfor merverdiavgifts� omr�det, gjelder f�rste ledd. (3) Omsetning av fjernleverbare tjenester i form av elektroniske kommunikasjonstjenester, er fritatt for mer� verdiavgift ogs� n�r tjenesten leveres til andre mottake� re hjemmeh�rende utenfor merverdiavgiftsomr�det enn de som er nevnt i annet ledd. F�rste punktum gjelder like� vel ikke dersom leveringen av elektroniske kommunika� sjonstjenester skjer gjennom fast terminal i merverdiav� giftsomr�det. Skjer leveringen av slike tjenester gjennom fast terminal utenfor merverdiavgiftsomr�det, er leverin� gen fritatt. F�rste ledd gjelder ikke elektroniske kommu� nikasjonstjenester. � 6�23 Varer som legges inn p� tollager Omsetning av varer som etter tolloven � 4�30 legges inn p� kj�pers tollager for utf�rsel, er fritatt for merver� diavgift. � 6�24 Varer som videreselges ut av merverdiavgifts� omr�det Omsetning av varer til et registrert avgiftssubjekt, er fritatt for merverdiavgift dersom kj�peren videreselger varene ut av merverdiavgiftsomr�det f�r varene er le� vert. Det er et vilk�r for fritak at kj�peren umiddelbart tollekspederer varene for utf�rsel. � 6�25 Varer til turister (1) Omsetning av varer til personer som er bosatt utenfor merverdiavgiftsomr�det, er fritatt for merverdi� avgift dersom varene f�res ut av merverdiavgiftsomr�det som reisegods. Fritaket gjennomf�res ved at selgeren be� regner merverdiavgift ved omsetningen, men tilbakef�rer avgiften n�r varene utf�res. (2) Personer bosatt i andre land enn Danmark, Fin� land og Sverige og personer som oppholder seg p� Sval� bard eller Jan Mayen, m� utf�re varene innen en m�ned fra leveringen. Personer bosatt i Danmark, Finland eller Sverige m� i umiddelbar tilknytning til kj�pet innf�re va� rene til hjemlandet, og det m� beregnes merverdiavgift eller tilsvarende omsetningsavgift ved innf�rselen. (3) Departementet kan gi forskrift om minstebel�p for fritak. � 6�26 Utsalg p� lufthavn ved utreise (1) Omsetning av alkoholholdige drikkevarer, tobakk� varer, sjokolade� og sukkervarer, parfymer, kosmetikk og toalettpreparater fra avgiftsfritt utsalg p� lufthavn (tollager C) ved utreise fra merverdiavgiftsomr�det, er fritatt for merverdiavgift. (2) Omsetning av andre varer i transitthall p� lufthavn ved utreise fra merverdiavgiftsomr�det, er fritatt for mer� verdiavgift dersom varene selges til andre enn personer bosatt i Danmark, Finland, Norge eller Sverige. � 6�27 Utsalg p� lufthavn ved ankomst (1) Omsetning av alkoholholdige drikkevarer, tobakk� varer, sjokolade� og sukkervarer, parfymer, kosmetikk og toalettpreparater fra avgiftsfritt utsalg p� lufthavn (tollager C) ved ankomst fra andre land, er fritatt for merverdiavgift. (2) Departementet kan gi forskrift om hvilke varetyper og �mengder den enkelte reisende kan ta med seg. � 6�28 Transporttjenester (1) Omsetning av transporttjenester som finner sted i merverdiavgiftsomr�det, er fritatt for merverdiavgift der� som transporten skal skje direkte til eller fra steder uten� for merverdiavgiftsomr�det. Transporten anses � skje di� rekte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsomr�det n�r det er sluttet en avtale om sammenhengende trans� port fra et sted i merverdiavgiftsomr�det til et sted utenfor merverdiavgiftsomr�det, eller omvendt. (2) Fritaket gjelder ogs� tilknytningstransport. (3) Fritaket gjelder ogs� tjenester som i alminnelighet leveres i forbindelse med transporttjenestene. (4) Fritaket gjelder ikke for noen del av rundreiser i merverdiavgiftsomr�det ut over 24 timer. (5) For varetransport gjelder fritaket bare for tjenester som ytes f�r varen stilles til mottakerens disposisjon p� avtalt bestemmelsessted. (6) Fritaket gjelder ikke for Posten Norge AS' trans� port av brev fra merverdiavgiftsomr�det, med mindre det gjelder masseforsendelser av slike brev. (7) Departementet kan gi forskrift om vilk�r for fritak. � 6�29 Formidlingstjenester (1) Formidling av persontransport er fritatt for mer� verdiavgift dersom transporten skjer utenfor merverdi� avgiftsomr�det eller direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsomr�det. (2) Formidling av f�lgende tjenester er fritatt for mer� Em. 15. juni -- Voteringer 965 2009 verdiavgift dersom tjenestene leveres utenfor merverdiav� giftsomr�det: a) tjenester som nevnt i � 3�11 annet ledd bokstav a b) serveringstjenester c) utleie av transportmidler (3) Omsetning av meglertjenester til norske redere eller oppdragsgivere knyttet til fart�y som umiddelbart skal brukes i utenriks fart eller i petroleumsvirksomhet til havs, er fritatt for merverdiavgift. Det samme gjelder slike tjenester knyttet til plattformer som nevnt i � 6�11. � 6�30 Varer og tjenester til fart�y (1) Omsetning av n�rmere bestemte varer og tjenester til bruk for utenlandske fart�y som nevnt i � 6�9 f�rste ledd, er fritatt for merverdiavgift. (2) Omsetning av n�rmere bestemte varer og tjenester til bruk for fart�y p� minst 15 meter, er fritatt for merver� diavgift dersom fart�yet i utenriks fart frakter varer eller driver persontransport mot vederlag. (3) Omsetning av n�rmere bestemte varer og tjenester til spesialfart�y til bruk i petroleumsvirksomhet til havs, er fritatt for merverdiavgift. (4) Departementet kan gi forskrift om hvilke varer og tjenester som omfattes av fritakene i denne paragrafen og om vilk�r for fritak. Departementet kan gi forskrift om at omsetning av varer og tjenester ogs� til bruk for andre fart�y under opphold utenfor merverdiavgiftsomr�det, er fritatt for merverdiavgift. � 6�31 Varer og tjenester til luftfart�y (1) Omsetning av n�rmere bestemte varer og tjenester til bruk for luftfart�y til yrkesmessig luftfartsvirksomhet, er fritatt for merverdiavgift n�r luftfart�yet g�r i utenriks fart. (2) Departementet kan gi forskrift om hvilke varer og tjenester som omfattes av fritaket og om vilk�r for fri� tak. Departementet kan gi forskrift om at omsetning av varer og tjenester ogs� til andre luftfart�y enn luftfart�y i utenriks fart er fritatt for merverdiavgift dersom luft� fart�yet for den enkelte tur har bestemmelsessted utenfor merverdiavgiftsomr�det. � 6�32 Varer og tjenester til petroleumsvirksomheten (1) Omsetning av n�rmere bestemte varer og tjenes� ter til bruk i havomr�der utenfor merverdiavgiftsomr�det i forbindelse med utforsking og utnytting av undersj�is� ke naturforekomster, er fritatt for merverdiavgift dersom omsetningen skjer til rettighetsselskaper, boreselskaper og eiere og leietakere av plattformer. Det samme gjelder om� setning til andre som ikke er avgiftssubjekter og som uten� for merverdiavgiftsomr�det utf�rer tjenester vedr�rende anlegg og innretninger som har tilknytning til utforsking og utnytting av undersj�iske naturforekomster. (2) Omsetning av n�rmere bestemte tjenester fra re� gistreringspliktig baseselskap p� baseomr�det til personer som nevnt i f�rste ledd, og til eiere eller leietakere av spesialfart�y til bruk i petroleumsvirksomhet til havs, er fritatt for merverdiavgift. (3) Departementet kan gi forskrift om hvilke varer og tjenester som omfattes av fritakene i denne paragrafen. � 6�33 Reklamepublikasjoner p� fremmed spr�k mv. Omsetning av reklamepublikasjoner p� fremmed spr�k og reklamefilmer med utenlandsk tale, er fritatt for mer� verdiavgift i siste omsetningsledd til oppdragsgiver i mer� verdiavgiftsomr�det dersom publikasjonene og filmene er bestemt til bruk utenfor merverdiavgiftsomr�det. Fritaket gjelder tilsvarende for omsetning av tjenester i form av trykking og produksjon av slike publikasjoner og filmer. IV Forskriftsfullmakt � 6�34 Forskriftsfullmakt Departementet kan gi forskrift om registrerings� og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. Kapittel 7 Varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innf�rsel � 7�1 Varer som er fritatt eller unntatt ved omsetning i merverdiavgiftsomr�det Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�rsel av varer som nevnt i � 3�6 bokstav d, � 3�7 fjerde ledd, � 3�18, �� 6�1 til 6�3, � 6�6 f�rste ledd og � 6�15. � 7�2 Varer som det ikke skal beregnes toll av ved innf�rsel (1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�r� sel av varer som nevnt i tolloven � 5�1, � 5�2 f�rste ledd bokstav b og c, � 5�3, � 5�4 f�rste ledd bokstav a, c, d, f og g, � 5�5, � 5�6, � 5�7 f�rste ledd bokstav e og � 5�9. Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift ved gjeninnf�r� sel av varer som nevnt i tolloven � 5�4 f�rste ledd bok� stav e dersom den som utf�rer og innf�rer varen er samme person. Vilk�ret om at den som innf�rer og utf�rer varen m� v�re samme person, gjelder likevel ikke dersom varen tidligere er endelig belastet merverdiavgift. (2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved midler� tidig innf�rsel av varer som nevnt i tolloven �� 6�1 til 6�4. Tollregionen kan kreve sikkerhetsstillelse for merver� diavgift av varer som innf�res midlertidig etter tolloven �� 6�2 til 6�4. � 7�3 Fart�y og varer til fart�y mv. (1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�rsel av fart�y og driftsutstyr som nevnt i � 6�9 f�rste ledd eller ved gjeninnf�rsel av slike varer etter ombygging, repara� sjon eller vedlikehold utenfor merverdiavgiftsomr�det. (2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�r� sel av varer som nevnt i tolloven � 5�2 f�rste ledd bokstav a, d og e. (3) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved midler� tidig innf�rsel av reservedeler og driftsutstyr til bruk for utenlandske fart�y som nevnt i � 6�9 f�rste ledd. Det er et vilk�r at varene leveres til det utenlandske fart�yet og gjenutf�res sammen med dette. Em. 15. juni -- Voteringer 966 2009 � 7�4 Luftfart�y og varer til luftfart�y mv. (1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�r� sel av luftfart�y og driftsutstyr som nevnt i � 6�10 f�rste ledd eller ved gjeninnf�rsel av slike varer etter ombygging, reparasjon eller vedlikehold utenfor merverdiavgiftsomr� det. (2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�rsel av varer som nevnt i � 6�10 fjerde ledd. (3) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�r� sel av varer som nevnt i tolloven � 5�2 f�rste ledd bokstav a, d og e. (4) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�r� sel av n�rmere bestemte varer til bruk for luftfart�y som nevnt i � 6�10 f�rste ledd dersom luftfart�yet g�r i utenriks fart eller for den enkelte tur har bestemmelsessted utenfor merverdiavgiftsomr�det. Departementet kan gi forskrift om hvilke varer som omfattes og om vilk�r for at det ikke skal beregnes merverdiavgift. � 7�5 Plattformer mv. (1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�r� sel av plattformer og driftsutstyr som nevnt i � 6�11 f�rste ledd eller ved gjeninnf�rsel av slike varer etter ombygging, reparasjon eller vedlikehold utenfor merverdiavgiftsomr� det. (2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift n�r eiersel� skap innf�rer varer til bruk i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av r�rledninger i petroleumsvirksomhet. � 6�11 fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende. (3) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved inn� f�rsel av deler av plattformer som nevnt i f�rste ledd dersom delene innf�res for destruksjon eller til bruk i undervisningsvirksomhet ved skoler og institusjoner. � 7�6 Varer som mottas vederlagsfritt Departementet kan gi forskrift om at det ikke skal be� regnes merverdiavgift ved innf�rsel av varer som mottas vederlagsfritt. � 7�7 Elektrisk kraft Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�rsel av elektrisk kraft. � 7�8 Varer av utdannende, vitenskapelig og kulturell art Departementet kan gi forskrift om at det ikke skal be� regnes merverdiavgift ved innf�rsel av varer av utdannen� de, vitenskapelig og kulturell art. Kapittel 8 Fradrag for inng�ende merverdiavgift � 8�1 Hovedregel Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inn� g�ende merverdiavgift p� anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. � 8�2 Fradragsrett for anskaffelser delvis til bruk i registrert virksomhet (1) Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk b�de i den registrerte virksomhe� ten og til andre form�l, har rett til fradrag for inng�ende merverdiavgift bare for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten. Der� som den bruk som ikke gir rett til fradrag for inng�ende merverdiavgift finner sted innenfor avgiftssubjektets sam� lede virksomhet, gjelder � 8�5 bare for tjenester som nevnt i � 3�23 og � 3�26. (2) Offentlig virksomhet som etter � 3�28 ikke skal be� regne merverdiavgift ved uttak, har rett til fradrag for inn� g�ende merverdiavgift bare for anskaffelser av varer og tjenester som omsettes til andre. (3) For varer og tjenester som er til bruk b�de i den registrerte virksomheten og til andre form�l, er det ingen fradragsrett dersom omsetningen fra den regist� rerte virksomheten normalt ikke overstiger fem prosent av virksomhetens samlede omsetning i l�pet av et regn� skaps�r. Dette gjelder likevel ikke for virksomheter som hovedsakelig omsetter tjenester som er unntatt etter � 3�6. (4) For varer og tjenester som er til bruk b�de i den registrerte virksomheten og til andre form�l, er det full fradragsrett dersom den delen av en virksomhets omset� ning som er unntatt fra loven, normalt ikke overstiger fem prosent av virksomhetens samlede omsetning i l�pet av et regnskaps�r. (5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av inng�ende merverdiavgift. Departementet kan ogs� gj�re unntak fra f�rste ledd for beltemotorsykkel som brukes i reindriftsn�ringen. � 8�3 Andre begrensninger i fradragsretten (1) Fradragsretten omfatter ikke inng�ende merverdi� avgift p� a) servering b) kostnader vedr�rende leie av selskapslokaler i forbin� delse med servering c) kunst og antikviteter, med mindre kj�peren omsetter varer av samme slag i sin virksomhet d) kost til og naturalavl�nning av virksomhetens inneha� ver, ledelse, ansatte og pensjonister e) representasjon f) gaver og varer og tjenester til utdeling i reklame�ye� med n�r verdien ikke er bagatellmessig, likevel slik at det er fradragsrett for varer dersom de utf�res til bruk utenfor merverdiavgiftsomr�det g) oppf�ring, vedlikehold, innleie og drift av fast eiendom som skal dekke bolig� eller velferdsbehov, herunder l�s�re og utstyr til slike eiendommer. Det er likevel fradragsrett for inng�ende merverdiavgift p� oppf�� ring og vedlikehold av bedriftskantiner, herunder l�st inventar til bedriftskantiner. (2) Det er likevel fradragsrett for varer som nevnt i f�rste ledd til bruk for luftfart�y i utenriks fart eller far� t�y p� minst 15 meter n�r det i utenriks fart frakter varer eller driver persontransport mot vederlag. (3) Departementet kan gi forskrift om at det ogs� skal v�re fradragsrett for anskaffelser til bruk for oppf�ring og vedlikehold av fast eiendom i tilknytning til prim�rn�rin� Em. 15. juni -- Voteringer 967 2009 gene. Departementet kan gi forskrift om registrerings� og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. � 8�4 Personkj�ret�y (1) Fradragsretten omfatter ikke inng�ende merverdi� avgift p� anskaffelse, drift og vedlikehold av personkj�ret� �y. Det er likevel fradragsrett for inng�ende merverdiavgift p� personkj�ret�y til bruk som a) salgsvare b) utleiekj�ret�y i yrkesmessig utleievirksomhet c) middel til � transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomf�ring av denne paragrafen. � 8�5 Varer og tjenester av samme art som omsettes i virksomheten Selv om fradragsretten er begrenset etter �� 8�2 til 8�4, skal et registrert avgiftssubjekt fradragsf�re inng�ende merverdiavgift i sin helhet p� varer og tjenester som er av samme art som de varer og tjenester som omsettes i den registrerte virksomheten. � 8�6 Anskaffelser foretatt f�r registrering (1) Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inng�ende merverdiavgift p� varer og tjenester som er an� skaffet inntil tre �r f�r registrering i Merverdiavgiftsregis� teret (tilbakeg�ende avgiftsoppgj�r) i den utstrekning an� skaffelsene har direkte sammenheng med omsetningen i den registrerte virksomheten. Dette gjelder likevel ikke for varer og tjenester som er omsatt f�r registreringen. Ret� ten til fradrag for inng�ende merverdiavgift p� varer og tjenester som inng�r i en kapitalvare som nevnt i � 9�1 annet ledd bokstav b, omfattes ikke av tidsbegrensningen i f�rste punktum. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomf�ring av denne paragrafen. � 8�7 Fradragsrett ved konkurs og skifte av insolvent d�dsbo (1) Konkursskyldneren har rett til fradrag for inn� g�ende merverdiavgift p� levering av varer og tjenester fram til �pning av bobehandling. Etter dette tidspunktet har konkursboet rett til fradrag. (2) Ved skifte av insolvent d�dsbo har boet rett til fra� drag for inng�ende merverdiavgift p� varer og tjenester som er levert etter �pningen av bobehandlingen. Kapittel 9 Justering og tilbakef�ring av inng�ende merverdiavgift I Justering eller tilbakef�ring mv. � 9�1 Justering eller tilbakef�ring av inng�ende merverdiavgift (1) Inng�ende merverdiavgift p� kapitalvarer som er anskaffet, framstilt eller fullf�rt etter 31. desember 2007, skal ved endret bruk mv. justeres etter �� 9�2 til 9�5 eller tilbakef�res etter � 9�7. (2) Med kapitalvarer menes a) maskiner, inventar og andre driftsmidler der inng�ende merverdiavgift av kostpris utgj�r minst 50 000 kroner, likevel ikke kj�ret�yer som er fritatt for merverdiavgift etter � 6�6 annet ledd b) fast eiendom som har v�rt gjenstand for ny�, p� eller ombygging der inng�ende merverdiavgift p� kostna� dene ved dette utgj�r minst 100 000 kroner (3) Inng�ende merverdiavgift p� bygg eller anlegg som er fullf�rt f�r 1. januar 2008, skal ved salg mv. tilbakef�res etter � 9�8. (4) Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som inng�ende merverdiavgift p�l�pt i forbindelse med byggetiltak som nevnt i annet ledd bokstav b. II Justering av inng�ende merverdiavgift � 9�2 N�r inng�ende merverdiavgift skal justeres (1) Registrert avgiftssubjekt skal justere inng�ende merverdiavgift n�r bruken av en kapitalvare etter anskaf� felsen, framstillingen eller fullf�ringen endres fra fra� dragsberettiget form�l til ikke�fradragsberettiget form�l, eller motsatt. Dersom avgiftssubjektet f�r rett til fra� drag for inng�ende merverdiavgift som f�lge av lovend� ring, har avgiftssubjektet likevel ikke rett til � justere inn� g�ende merverdiavgift for anskaffelser mv. foretatt f�r lovendringens ikrafttredelse. (2) Registrert avgiftssubjekt skal justere inng�ende merverdiavgift n�r kapitalvarer som nevnt i � 9�1 annet ledd bokstav a omsettes, forutsatt at omsetningen er mer� verdiavgiftspliktig og det ikke er gitt fullt fradrag for inn� g�ende merverdiavgift ved anskaffelsen mv. Justerings� bel�pet kan ikke overstige 25 prosent av vederlaget, merverdiavgift ikke medregnet. (3) Registrert avgiftssubjekt skal justere inng�ende merverdiavgift n�r kapitalvarer som nevnt i � 9�1 annet ledd bokstav b overdras. (4) Registrert avgiftssubjekt skal justere inng�ende merverdiavgift n�r kapitalvarer overdras som ledd i over� dragelse av virksomhet eller del av denne, og overdragel� sen er fritatt for merverdiavgift etter � 6�14. (5) Inng�ende merverdiavgift skal likevel ikke juste� res dersom det skal beregnes merverdiavgift etter � 3�21 f�rste og annet ledd. � 9�3 Overf�ring av retten og plikten til � justere inng�ende merverdiavgift (1) Justering etter � 9�2 tredje og fjerde ledd kan unn� lates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen. (2) Den som overdrar kapitalvaren, skal foreta en sam� let justering av inng�ende merverdiavgift for endringer som nevnt i � 9�2 f�rste ledd som skjer i vedkommendes eiertid. Den som overtar kapitalvaren f�r rett og plikt til � justere for senere endringer. (3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomf�ring av denne paragrafen. Em. 15. juni -- Voteringer 968 2009 � 9�4 Justeringsperioden (1) For kapitalvarer som nevnt i � 9�1 annet ledd bok� stav a, skal justering foretas for endringer som skjer i l�pet av de fem f�rste regnskaps�rene etter anskaffelsen eller framstillingen. I justeringsperioden medregnes det regnskaps�ret kapitalvarene ble anskaffet eller framstilt. (2) For kapitalvarer som nevnt i � 9�1 annet ledd bok� stav b, er justeringsperioden ti �r etter fullf�ringen. Slike kapitalvarer anses fullf�rt n�r det er utstedt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, eller dersom slik attest eller tillatelse ikke er n�dvendig, n�r kapitalvarene er tatt i bruk. I justeringsperioden medregnes det regnskaps�ret kapitalvarene ble fullf�rt. (3) Et avgiftssubjekt som har justert inng�ende merver� diavgift samlet p� grunn av opph�r av merverdiavgiftsplik� tig virksomhet og som beholder kapitalvarene i virksom� heten, kan fortsette � justere dersom og fra det tidspunkt vedkommende senere i justeringsperioden blir registrert i Merverdiavgiftsregisteret. � 9�5 Beregning av justeringsbel�pet mv. (1) En femdel av den inng�ende merverdiavgift som p�l�p ved anskaffelsen eller framstillingen av kapitalva� rer som nevnt i � 9�1 annet ledd bokstav a, skal juste� res i det enkelte regnskaps�r. For kapitalvarer som nevnt i � 9�1 annet ledd bokstav b, skal en tidel av den inng�ende merverdiavgift som p�l�p i forbindelse med ny�, p� eller ombyggingen justeres i det enkelte regnskaps�r. (2) Justeringen foretas p� grunnlag av endringen i fra� dragsprosenten som finner sted innenfor det enkelte regn� skaps�r i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperi� odens begynnelse. Ved justering som f�lge av opph�r av virksomhet eller overdragelse av kapitalvarer, skal juste� ring foretas samlet for den resterende delen av justerings� perioden. I den resterende delen av justeringsperioden reg� nes ogs� med det regnskaps�ret bruken av kapitalvarene endres eller kapitalvarene overdras. (3) Det skal ikke foretas justering dersom endringen i fradragsprosenten er mindre enn ti prosentpoeng i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse. (4) Dersom endringen i bruken kun gjelder en del av en kapitalvare som nevnt i � 9�1 annet ledd bokstav b, skal justering foretas for inng�ende merverdiavgift som knytter seg til denne delen. Det samme gjelder ved overdragelse av slik del. (5) Justeringsbel�pet skal tas med i omsetningsoppga� ven som en �kning eller reduksjon av inng�ende merver� diavgift. (6) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomf�ring av denne paragrafen. III Tilbakef�ring av inng�ende merverdiavgift � 9�6 Salg mv. av personkj�ret�y (1) Denne paragrafen gjelder for personkj�ret�y som brukes som utleiekj�ret�y i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til � transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet. Fradragsf�rt inng�ende mer� verdiavgift for slike personkj�ret�y skal tilbakef�res der� som kj�ret�yet i l�pet av de tre f�rste �rene etter regist� reringen selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. Det samme gjelder dersom virksomheten senere blir unntatt fra loven. (2) I tilbakef�ringsbel�pet skal det gj�res fradrag for 1/36 for hver hele m�ned regnet fra registreringstidspunk� tet. (3) Inng�ende merverdiavgift skal ikke tilbakef�res dersom salget eller omdisponeringen skyldes at a) kj�ret�yet blir kondemnert b) eierens bo tas under konkursbehandling eller offentlig gjeldsforhandling c) eieren d�r (4) Skattekontoret kan treffe enkeltvedtak om at til� bakef�ring kan unnlates dersom salget eller omdispone� ringen skyldes forhold avgiftssubjektet ikke har hatt kon� troll over eller en tilbakef�ring av andre grunner vil virke s�rlig urimelig. Et vedtak om unnlatt tilbakef�ring gis virkning fra det tidspunktet personkj�ret�yet selges eller p� annen m�te omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. � 9�7 Salg mv. av fast eiendom f�r fullf�ring (1) Fradragsf�rt inng�ende merverdiavgift skal tilba� kef�res dersom kapitalvarer som nevnt i � 9�1 annet ledd bokstav b f�r fullf�ringen selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. (2) Tilbakef�ring kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar plikten til � tilbakef�re den fradragsf�rte inng�ende merverdiavgiften. (3) Departementet kan gi forskrift om vilk�r for over� f�ring av tilbakef�ringsplikten. � 9�8 Salg mv. av bygg og anlegg fullf�rt f�r 1. januar 2008 (1) Fradragsf�rt inng�ende merverdiavgift p� bygg eller anlegg fullf�rt f�r 1. januar 2008 skal tilbakef�res dersom bygget eller anlegget innen tre �r etter fullf�rin� gen selges, leies ut eller p� annen m�te disponeres til ikke� fradragsberettiget form�l. � 9�4 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende. (2) Plikten til � tilbakef�re gjelder inng�ende merver� diavgift p� anskaffelser i forbindelse med oppf�ring eller ombygging av bygg eller anlegg, men ikke vedlikehold eller reparasjoner. (3) Inng�ende merverdiavgift skal ikke tilbakef�res dersom salget eller omdisponeringen skyldes at a) bygget eller anlegget blir ekspropriert b) eierens bo tas under konkursbehandling eller offentlig gjeldsforhandling c) eieren d�r (4) Skattekontoret kan treffe enkeltvedtak om at tilba� kef�ring kan unnlates dersom salget eller omdisponerin� gen skyldes forhold avgiftssubjektet ikke har hatt kontroll over eller en tilbakef�ring av andre grunner vil virke s�r� lig urimelig overfor avgiftssubjektet. Vedtaket gis virkning fra bruksendringstidspunktet. Em. 15. juni -- Voteringer 969 2009 IV Forskriftsfullmakt � 9�9 Forskriftsfullmakt Departementet kan gi forskrift om registrerings� og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. Kapittel 10 Refusjon av merverdiavgift I Merverdiavgift p�l�pt ved innenlands omsetning � 10�1 N�ringsdrivende uten forretningssted eller hjem� sted i merverdiavgiftsomr�det (1) N�ringsdrivende i utlandet som ikke har hatt av� giftspliktig omsetning i merverdiavgiftsomr�det de siste tolv m�neder, har rett til refusjon av inng�ende merverdi� avgift dersom a) merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer eller tje� nester i merverdiavgiftsomr�det eller innf�rsel av varer til merverdiavgiftsomr�det, og varene eller tjenestene er til bruk i virksomheten, b) omsetningen utenfor merverdiavgiftsomr�det hadde medf�rt registreringsplikt eller rett til frivillig regist� rering dersom omsetningen hadde skjedd i merverdi� avgiftsomr�det, og c) merverdiavgiften hadde v�rt fradragsberettiget der� som virksomheten var registrert i merverdiavgiftsom� r�det. (2) Inng�ende merverdiavgift refunderes ikke for varer som anskaffes eller innf�res til merverdiavgiftsomr�det og deretter omsettes her. Det samme gjelder merverdi� avgift for varer som innf�res for � leveres til kj�per i merverdiavgiftsomr�det. (3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragrafen, herunder om vilk�r for refusjon. Departementet kan ogs� gi forskrift om at refu� sjonen er betinget av at s�kerens hjemland yter tilsvaren� de refusjon av merverdiavgift eller annen omsetningsav� gift til n�ringsdrivende med forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsomr�det. Det samme gjelder for refusjon av merverdiavgift p� varer og tjenester til bruk for laste� biler registrert eller hjemmeh�rende utenfor merverdiav� giftsomr�det n�r lastebilene brukes i transport til eller fra merverdiavgiftsomr�det. � 10�2 Fremmede lands ambassader og konsulater (1) Fremmede lands ambassader og konsulater med di� plomatiske representanter har rett til refusjon av inng�ende merverdiavgift p�l�pt ved kj�p av n�rmere bestemte varer og tjenester til a) statseide eiendommer b) offisielt bruk for diplomatiske misjoner og fagkonsu� later c) diplomatiske representanters og konsul�re fagtjenes� temenns personlige bruk (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragrafen, herunder om hvilke varer og tjenester som omfattes av refusjonsordningen og om vilk�r for refusjon. � 10�3 Internasjonale organisasjoner og samarbeids� prosjekter Departementet kan p� grunnlag av traktater og andre internasjonale avtaler gi forskrift og treffe enkeltvedtak om refusjon av inng�ende merverdiavgift til bestemte interna� sjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter, herunder fastsette vilk�r for refusjon. � 10�4 N�dhjelpsaksjoner (1) Det gis refusjon av inng�ende merverdiavgift p� l�pt ved kj�p av varer som innen to m�neder etter le� vering f�res ut av merverdiavgiftsomr�det som ledd i en n�dhjelpsaksjon. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragrafen, herunder om vilk�r for refusjon. � 10�5 Varer til bruk utenfor merverdiavgiftsomr�det Departementet kan gi forskrift om refusjon av eller kompensasjon for inng�ende merverdiavgift p�l�pt ved kj�p av varer til bruk p� fart�y eller luftfart�y dersom va� rene er til bruk utenfor merverdiavgiftsomr�det, men hvor levering skjer i merverdiavgiftsomr�det. � 10�6 Lottfiskere (1) Lottfiskere som selv holder fiskeredskap i vedkom� mende fiske, har rett til refusjon av inng�ende merverdi� avgift som er betalt ved kj�p av de redskapene lottfiskerne deltar med. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragrafen, herunder om vilk�r for refusjon. II Merverdiavgift betalt ved innf�rsel � 10�7 Varer som gjenutf�res eller er feildeklarert (1) Den som ikke er avgiftssubjekt, har rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved innf�rsel dersom a) varen gjenutf�res i uforandret stand fordi varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt b) varen gjenutf�res av andre �rsaker enn de som er nevnt i bokstav a og tollen blir eller kunne blitt tilbakebetalt etter tolloven � 11�2 f�rste og annet ledd og � 11�4 f�rste ledd c) varen gjenutf�res og det ikke skulle ha v�rt beregnet merverdiavgift ved innf�rselen etter � 7�2 annet ledd d) det er gjort feil ved fortollingen av varen (2) For varer som gjenutf�res, jf. f�rste ledd bokstav a til c, er det et vilk�r for refusjon at varen gjenutf�res innen ett �r etter innf�rselen. Tollregionen kan i s�rlige tilfel� ler forlenge fristen. Kravet om gjenutf�rsel kan frafalles dersom varen blir tilintetgjort under kontroll av eller etter avtale med tollregionen mot at den som var ansvarlig for merverdiavgiften etter � 11�2 b�rer kostnadene. � 10�8 Varer som innf�res midlertidig -- delvis refusjon (1) Etter at varen er gjenutf�rt, har den som ikke er avgiftssubjekt rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved innf�rsel av Em. 15. juni -- Voteringer 970 2009 a) varer som er leid eller l�nt fra steder utenfor merver� diavgiftsomr�det b) anleggsmaskiner og anleggs� og transportmateriell som n�ringsdrivende med forretningssted eller hjem� sted utenfor merverdiavgiftsomr�det tar med seg for utf�ring av oppdrag her (2) I refusjonsbel�pet gj�res fradrag med fem prosent per m�ned eller del av m�ned regnet fra innf�rselen av varen. � 10�9 Refusjon til avgiftssubjekter Avgiftssubjekter kan ikke f� refundert merverdiavgift betalt ved innf�rsel. Refusjon kan likevel gis dersom a) varen er deklarert p� feil mottaker b) merverdiavgiften er betalt b�de av den som innf�rer varen og av vedkommendes fullmektig. Fullmektigen kan da f� refundert merverdiavgiften. Kapittel 11 Beregning og betaling av merverdiavgift I Ansvar for beregning og betaling � 11�1 Omsetning og uttak (1) Avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdi� avgift av merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak. (2) Dersom et avgiftssubjekt er registrert ved repre� sentant, er representanten sammen med avgiftssubjektet ansvarlig for at merverdiavgiften blir beregnet og betalt. (3) Departementet kan gi forskrift om at merverdiav� gift skal kunne beregnes og betales p� annen m�te enn ved representant. � 11�2 Innf�rsel av varer Ved innf�rsel av varer skal den som etter tolloven er ansvarlig for toll, beregne og betale merverdiavgift. � 11�3 Innf�rsel av tjenester (1) Ved kj�p av fjernleverbare tjenester omfattet av � 3�30 f�rste til tredje ledd, skal mottakeren av tjeneste� ne beregne og betale merverdiavgift. Er mottakeren ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal merverdiavgift f�rst beregnes og betales n�r de samlede kj�p for en termin overstiger 2 000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet. (2) Ved kj�p av elektroniske kommunikasjonstjenester omfattet av � 3�30 fjerde og femte ledd, skal tilbyder som nevnt i � 2�1 annet ledd beregne og betale merverdiavgift. � 11�4 Bel�p uriktig oppgitt som merverdiavgift (1) Et avgiftssubjekt skal betale bel�p uriktig oppgitt som merverdiavgift i salgsdokumentasjon. Dette gjelder merverdiavgift oppgitt med et for stort bel�p og merverdi� avgift oppgitt for omsetning som er unntatt fra loven eller fritatt for merverdiavgift. (2) Den som ikke er avgiftssubjekt og som i strid med � 15�14 f�rste ledd har oppgitt bel�p uriktig betegnet som merverdiavgift i salgsdokumentasjon, skal betale bel�pet. (3) Betaling kan unnlates dersom feilen rettes overfor kj�peren. II Utbetaling av inng�ende merverdiavgift � 11�5 Utbetaling av inng�ende merverdiavgift (1) Dersom inng�ende merverdiavgift overstiger ut� g�ende merverdiavgift i en termin, skal overskytende inn� g�ende merverdiavgift utbetales. Omsetningsoppgaver m� v�re levert for tidligere terminer. (2) Selv om utbetaling av bel�pet ikke har funnet sted innen neste avgiftstermin, har avgiftssubjektet ikke rett til � fradragsf�re bel�pet i senere omsetningsoppgave. � 11�6 Utbetaling ved forlis mv. (1) Fiskere som skal levere omsetningsoppgave en gang i �ret etter � 15�4 kan etter forlis av fart�y, st�rre red� skapstap eller st�rre skade p� fart�y, fiskeredskap eller fart�yets varige driftsutstyr f� utbetalt overskytende inn� g�ende merverdiavgift etter s�rskilt avregning f�r utl�pet av vedkommende kalender�r. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragrafen, herunder om vilk�r for utbetaling. Kapittel 12 Avgiftsmyndighetene � 12�1 Avgiftsmyndigheter i f�rste instans (1) Skattekontoret er avgiftsmyndighet i f�rste instans. (2) Tollregionen er avgiftsmyndighet n�r merverdiav� gift skal beregnes ved innf�rsel av varer, ved kompensa� sjon etter � 10�5 og ved refusjon etter �� 10�7 til 10�9. � 12�2 Sentrale avgiftsmyndigheter (1) Skattedirektoratet, Toll� og avgiftsdirektoratet og Klagenemnda for merverdiavgift er sentrale avgiftsmyn� digheter. (2) Departementet kan gi forskrift om organiseringen av og saksbehandlingen i Klagenemnda for merverdiav� gift. Kapittel 13 Generelle saksbehandlingsregler � 13�1 Forholdet til forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder hvis ikke annet er bestemt i denne loven. � 13�2 Taushetsplikt (1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller opp� drag knyttet til avgiftsforvaltningen, skal hindre at uved� kommende f�r adgang eller kjennskap til det hun eller han i sitt arbeid har f�tt vite om noens formues� eller inntekts� forhold eller andre �konomiske, bedriftsmessige eller per� sonlige forhold. Den som tiltrer verv, stilling eller opp� drag skal gi skriftlig erkl�ring om at hun eller han er kjent med og vil overholde taushetsplikten. Forvaltningsloven �� 13 til 13 e gjelder ikke for taushetsplikten etter denne paragrafen. (2) Taushetsplikten etter f�rste ledd er ikke til hinder for at opplysninger gis a) til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler, Em. 15. juni -- Voteringer 971 2009 b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med h�ndheving av lovgivningen om arbeidsmilj�, obliga� torisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskaps� f�rere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjesel� skaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, c) til offentlig myndighet for bruk til statistikkform�l, d) til offentlig myndighet n�r det er n�dvendig for � innhente ytterligere opplysninger, e) til offentlig oppnevnt granskningskommisjon, f) til politi eller p�talemyndighet til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor avgiftsmyndighetenes forvaltningsomr�de, kan opplysninger bare gis n�r det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medf�re h�yere straff enn fengsel i seks m�neder, g) til �kokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitva� skingsloven, h) til andre der det f�lger av regler gitt i eller i medhold av lov at taushetsplikten ikke skal v�re til hinder for � gi opplysningene, i) til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest, eller j) i forbindelse med utveksling av informasjon (samord� ning) som forutsatt i oppgaveregisterloven. (3) Departementet kan uten hinder av f�rste ledd gi opplysninger a) til forskningsform�l i samsvar med forvaltningsloven � 13 d, eller b) som vitneprov eller dokumentframlegging under ret� tergang. (4) Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd, tredje ledd bokstav a eller forvaltningsloven � 18 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter f�rste ledd tilsvarende for den som f�r opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gj�re oppmerksom p� dette. Opplysningene kan likevel brukes til det form�l som begrunnet at de ble gitt. (5) Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om at en n�ringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdi� avgiftsregisteret. � 13�3 Merverdiavgift p�l�pt ved innf�rsel av varer (1) � 13�2, kapittel 14, �� 15�1 til 15�9, � 15�10, � 15�14, kapittel 17, kapittel 18, � 19�1, � 19�2, � 20�2, � 21�2 og � 21�3 gjelder ikke for merverdiavgift som p�l�per ved innf�rsel av varer. (2) Den som ved innf�rsel av varer er ansvarlig for mer� verdiavgiften etter � 11�2, skal tollbehandle varene etter reglene i tolloven. Tolloven � 12�1, �� 12�10 til 12�12 og � 16�10 gjelder tilsvarende. Kapittel 14 Registrering i Merverdiavgiftsregisteret mv. � 14�1 S�knad om registrering (1) S�knad om registrering sendes uten ugrunnet opp� hold til skattekontoret eller til Enhetsregisteret n�r vilk� rene i kapittel 2 er oppfylt. (2) Registreringspliktige etter foretaksregisterloven m� v�re registrert i Foretaksregisteret f�r registrering kan skje. N�r s�rlige forhold foreligger, kan skattekontoret samtykke i at registrering i Merverdiavgiftsregisteret skjer f�r registrering i Foretaksregisteret. (3) Frivillig registrering og fellesregistrering kan tid� ligst skje med virkning fra og med den oppgaveterminen den elektroniske s�knaden om registrering blir loggf�rt i mottakssentralen som godkjent. Godkjenning bekreftes ved elektronisk kvittering. Dersom s�knaden er levert p� papir, kan registreringen tidligst skje med virkning fra og med den oppgaveterminen s�knaden ble postlagt. (4) Departementet kan gi forskrift om hvilke opplys� ninger s�knaden skal inneholde og fastsette skjema for s�knad. � 14�2 Registrering av konkursbo og d�dsbo (1) Konkursbo registreres p� eget nummer med virk� ning fra �pningen av bobehandlingen. Bostyrer skal gi melding til skattekontoret om �pning og avslutning av behandlingen av et registrert avgiftssubjekts konkursbo. (2) D�dsbo forblir registrert p� avd�des registrerings� nummer. Tingretten skal gi melding til skattekontoret om �pning og avslutning av bobehandlingen ved offentlig skif� te av et avgiftssubjekts d�dsbo hvor avd�des gjeld ikke er overtatt. � 14�3 Sletting og fortsatt registrering (1) Avgiftssubjektet skal melde fra til skattekonto� ret eller Enhetsregisteret n�r den registrerte virksomheten opph�rer. (2) Den registrerte virksomheten skal slettes i Merver� diavgiftsregisteret dersom virksomheten er opph�rt eller skattekontoret av s�rlige grunner finner � kunne slette registreringen. (3) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er falt under den til enhver tid gjeldende bel�psgrensen i � 2�1 f�rste og annet ledd uten at virksomheten er slettet i medhold av denne paragrafen, skal avgiftssubjektet forbli registrert i minst to hele kalender�r. (4) N�r vilk�rene for fellesregistrering etter � 2�2 tred� je ledd ikke lengre er til stede, skal de samarbeidende sel� skapene gi melding til skattekontoret om dette, slik at fel� lesregistreringen slettes. Solidaransvaret etter � 2�2 tredje ledd best�r fram til det er gitt slik melding om sletting. Kapittel 15 Opplysningsplikt om egne forhold mv. I Omsetningsoppgaven � 15�1 Omsetningsoppgave (1) Avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave. (2) Omsetningsoppgaven skal vise a) samlet omsetning og uttak b) omsetning og uttak som det etter kapittel 6 ikke skal beregnes merverdiavgift av c) utg�ende merverdiavgift, fradragsberettiget inng�ende merverdiavgift, og d) avregning av utg�ende og inng�ende merverdiavgift Alle bel�p avrundes nedover til n�rmeste hele krone. Em. 15. juni -- Voteringer 972 2009 (3) I omsetningsoppgaven for prim�rn�ringene kan det tas med omsetning fra annen n�ringsvirksomhet der� som merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i denne virksomheten ikke overstiger 30 000 kroner, merverdiav� gift ikke medregnet. (4) Merverdiavgift som skal beregnes ved kj�p av fjernleverbare tjenester, skal innberettes som utg�ende merverdiavgift. (5) Bel�pet for utg�ende merverdiavgift skal ogs� om� fatte bel�p uriktig betegnet som merverdiavgift som nevnt i � 11�4 f�rste ledd. Dette kan unnlates dersom feilen rettes overfor kj�peren. (6) Avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave selv om merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er falt under bel�psgrensen i � 2�1 f�rste og annet ledd. (7) Departementet kan fastsette skjema for omsetnings� oppgave. (8) Departementet kan treffe enkeltvedtak om at mer� verdiavgift som beregnes ved omsetning av elektroniske kommunikasjonstjenester i forbindelse med en humanit�r innsamlingsaksjon, ikke skal f�res i omsetningsoppgaven, eller at beregnet merverdiavgift kan tilbakef�res. � 15�2 Alminnelig oppgavetermin Omsetningsoppgave skal leveres seks ganger i �ret. F�rste termin er januar og februar, annen termin er mars og april, tredje termin er mai og juni, fjerde termin er juli og august, femte termin er september og oktober og sjette termin er november og desember. � 15�3 Oppgavetermin ved lav omsetning (1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i l�pet av et kalender�r ikke overstiger en million kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret sam� tykke i at omsetningsoppgave skal leveres en gang i �ret. Oppgaveterminen er kalender�ret. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomf�ring av denne paragrafen. � 15�4 Oppgavetermin for prim�rn�ringer mv. (1) Avgiftssubjekt innen fiske, skogbruk eller jordbruk med bin�ringer, skal levere omsetningsoppgave en gang i �ret. Det samme gjelder avgiftssubjekt som er frivillig re� gistrert etter � 2�3 annet og tredje ledd. Oppgaveterminen er kalender�ret. (2) Departementet kan gi forskrift om hvem som omfattes av denne paragrafen. � 15�5 Kortere oppgaveterminer (1) Dersom inng�ende merverdiavgift regelmessig overstiger utg�ende merverdiavgift med minst 25 prosent, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgaven leveres tolv ganger i �ret. (2) Dersom inng�ende merverdiavgift regelmessig overstiger utg�ende merverdiavgift med minst 50 prosent, kan skattekontoret samtykke i kortere terminer enn det som f�lger av f�rste ledd. Terminene kan likevel ikke settes kortere enn en uke. (3) N�r s�rlige forhold foreligger, kan skattekonto� ret samtykke i at avgiftssubjekt innen prim�rn�ringene f�lger de alminnelige oppgaveterminene. (4) Samtykke gis normalt for to �r regnet fra f�rste forkortede termin. � 15�6 S�rskilt omsetningsoppgave mv. for mottakere av fjernleverbare tjenester (1) Mottakere av fjernleverbare tjenester som plikter � beregne merverdiavgift etter � 11�3 f�rste ledd annet punk� tum, skal levere s�rskilt omsetningsoppgave som viser vederlaget for tjenesten, omregnet til norske kroner, og beregnet merverdiavgift. Bel�pene avrundes nedover til n�rmeste hele krone. (2) Den s�rskilte omsetningsoppgaven leveres termin� vis. F�rste termin er januar, februar og mars, annen ter� min er april, mai og juni, tredje termin er juli, august og september og fjerde termin er oktober, november og desember. (3) Departementet kan fastsette skjema for omsetnings� oppgave. � 15�7 Levering og signering (1) Omsetningsoppgave skal leveres for hver termin selv om det ikke har v�rt merverdiavgiftspliktig omset� ning eller uttak i terminen. Skattekontoret kan i enkelttil� feller frita fra leveringsplikten for en eller flere terminer. Mottaker av fjernleverbare tjenester omfattet av � 15�6 skal bare levere oppgave for de terminer det oppst�r plikt til � beregne merverdiavgift. (2) Ved lottfiske skal den reder, h�vedsmann eller fis� ker som leverer fisken til kj�peren, eller som p� fart�yets eller fiskerens vegne mottar oppgj�ret for fisken, levere omsetningsoppgaven. (3) Omsetningsoppgaven skal leveres elektronisk eller p� papir og sendes den mottakssentral Skattedirektoratet bestemmer. Omsetningsoppgave som er levert p� papir skal undertegnes. (4) Departementet kan gi forskrift om elektronisk le� vering av omsetningsoppgave, herunder fastsette n�rmere vilk�r for slik levering. � 15�8 Oppgavefrister (1) Oppgavefristen er en m�ned og ti dager etter utl�pet av hver oppgavetermin eller fra tidspunktet for virksomhe� tens opph�r. Fristen for tredje termin etter � 15�2 er likevel 31. august. For avgiftssubjekt innen prim�rn�ringene som har kalender�ret som oppgavetermin, er oppgavefristen tre m�neder og ti dager. For avgiftssubjekt med lav omsetning og kalender�ret som oppgavetermin er oppgavefristen to m�neder og ti dager. (2) Oppgave som er levert elektronisk anses kom� met fram n�r den er loggf�rt som godkjent i mottaks� sentralen. Godkjenningen bekreftes ved elektronisk kvit� tering. Oppgave som er levert p� papir anses kommet fram hvis den er poststemplet innen utl�pet av fris� ten. � 15�9 Tidfesting (1) Bel�p som nevnt i � 15�1 og � 15�6 oppgis i om� Em. 15. juni -- Voteringer 973 2009 setningsoppgaven for den terminen dokumentasjonen er utstedt. (2) N�r s�rlige forhold foreligger, kan departementet treffe enkeltvedtak om at betalingstidspunktet legges til grunn for fordeling av omsetning og merverdiavgift p� terminene. (3) Departementet kan gi forskrift om unntak fra f�rste ledd. II Dokumentasjons�, opplysnings� og bistandsplikt mv. � 15�10 Dokumentasjonsplikt (1) Inng�ende merverdiavgift m� dokumenteres med bilag for � v�re fradragsberettiget. (2) Avgiftssubjektet skal beregne utg�ende merverdi� avgift, med mindre det ved regnskapsmateriale eller p� annen m�te som avgiftsmyndighetene godkjenner, kan godtgj�res at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetningen eller uttaket. (3) Salgsdokumentasjon for en merverdiavgiftspliktig omsetning kan ikke utstedes f�r ved levering av varen eller tjenesten. (4) Departementet kan gi forskrift om plikt til regist� rering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. De� partementet kan ogs� gi forskrift om tidspunktet for utste� delse av salgsdokumentasjon og dokumentasjon av uttak, herunder gj�re unntak fra tredje ledd. � 15�11 Opplysnings� og bistandsplikt (1) Et avgiftssubjekt skal uten opphold legge fram, utle� vere eller sende inn registrerte og dokumenterte regnskaps� opplysninger, regnskapsmateriale og andre dokumenter av betydning for avgiftskontrollen n�r avgiftsmyndighetene krever det. Med dokumenter menes ogs� elektronisk lag� rede dokumenter. Pliktene gjelder ogs� elektroniske pro� grammer og programsystemer. Avgiftssubjektet plikter � gi fullstendige opplysninger om forhold som myndighetene finner kan ha betydning for kontrollen. Det samme gjel� der den som er ansvarlig for merverdiavgift ved innf�r� sel av varer, samt den som er p�lagt bokf�ringsplikt etter bokf�ringsloven � 2 tredje ledd. (2) N�ringsdrivende, virksomhetens ansatte eller andre tilknyttede personer skal yte n�dvendig veiledning og bi� stand og gi avgiftsmyndighetene adgang til befaring, be� siktigelse, gjennomsyn av virksomhetens arkiver, tak� sering mv. av fast eiendom, anlegg, innretninger med tilbeh�r og opptelling av besetninger, beholdninger av varer, r�stoffer mv. Ved gjennomsyn av virksomhetens ar� kiver kan avgiftsmyndighetene foreta kopiering til data� lagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplys� ningspliktige eller hos avgiftsmyndighetene. Det samme gjelder den som er p�lagt bokf�ringsplikt etter bokf�rings� loven � 2 tredje ledd. (3) N�ringsdrivende som ikke har plikt til � levere om� setningsoppgave, skal gi de opplysninger om virksomhe� ten som avgiftsmyndighetene krever. (4) I enkeltpersonforetak p�hviler opplysnings� og opp� gaveplikten foretakets innehaver. I selskap, forening, insti� tusjon eller innretning p�hviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. � 15�12 Bokf�ringsp�legg (1) Avgiftsmyndighetene kan p�legge bokf�ringsplik� tige som plikter � sende oppgave over omsetning mv. etter denne lov eller i henhold til bestemmelser gitt med hjem� mel i denne lov, � oppfylle sin plikt til � innrette bokf�� ringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevarin� gen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokf�ringsloven. (2) P�legg som nevnt i f�rste ledd (bokf�ringsp�legg) rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innret� ning eller organisasjon og sendes hvert styremedlem. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal v�re minimum fire uker og ikke lengre enn ett �r. (3) Ligningsloven � 3�6 om klage over p�legg skal gjelde tilsvarende for klage over bokf�ringsp�legg. � 15�13 Politiets bistandsplikt Politiet skal p� anmodning fra avgiftsmyndighetene yte bistand ved avgiftskontrollen. Politiet kan kreve opplys� ninger og utlevering av materiale som nevnt i � 15�11. III Merverdiavgift i salgsdokumentasjon � 15�14 Adgang til � oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon mv. (1) Bare den som er registrert avgiftssubjekt kan oppgi merverdiavgiftsbel�p i salgsdokumentasjon og opplyse i prisangivelse at vederlaget omfatter merverdiavgift. (2) Den som i strid med f�rste ledd har oppgitt bel�p betegnet som merverdiavgift i salgsdokumentasjon, skal gi skattekontoret skriftlig melding om dette innen ti dager etter utl�pet av den m�neden salgsdokumentasjonen ble utstedt. Melding kan unnlates dersom feilen rettes overfor kj�peren. (3) Departementet kan gi forskrift om at foreninger og samvirkeforetak som hovedsakelig omsetter produkter fra medlemmenes fiske, skogbruk eller jordbruk med bin� ringer, skal kunne oppgi merverdiavgift i sitt avregnings� oppgj�r med en leverand�r som ikke er registrert i Mer� verdiavgiftsregisteret. Departementet fastsetter n�rmere vilk�r for gjennomf�ringen av ordningen og kan bestem� me at ordningen skal gjelde tilsvarende for andre avtake� re og produsenter. Departementet kan i forskrift bestem� me at ordningen etter f�rste punktum ogs� skal gjelde for forhandlere av produkter fra hjemmeprodusenter av h�ndverks� og husflidsarbeid, selv om omsetningen ikke hovedsakelig gjelder slike produkter. Kapittel 16 Kontrollopplysninger og �oppgaver fra andre enn avgiftssubjektet � 16�1 Plikt til � opplyse om forretningsforbindelser mv. (1) Enhver som driver n�ringsvirksomhet skal n�r av� giftsmyndighetene krever det, gi opplysninger om ethvert �konomisk mellomv�rende som vedkommende har eller har hatt med andre navngitte n�ringsdrivende, n�r det Em. 15. juni -- Voteringer 974 2009 knytter seg til begge parters virksomhet. Avgiftsmyndig� hetene kan kreve opplysninger om og spesifiserte kon� trolloppgaver over varelevering og �kj�p, tjenester, veder� lag og andre forhold som knytter seg til mellomv�rendet og oppgj�ret for dette. Dette gjelder ogs� n�r omsetning er skjedd gjennom mellommann. (2) Avgiftsmyndighetene kan kreve oppgave over opp� dragsgivere av enhver som driver n�ringsvirksomhet ved kj�p eller salg etter oppdrag fra andre. Hos oppdragsgi� ver kan avgiftsmyndighetene kreve oppgave over de mel� lommenn vedkommende har gitt oppdrag. Oppgave kan ogs� kreves over st�rrelsen p� omsetning som omfattes av oppdraget i et n�rmere angitt tidsrom. (3) Hos produksjons�, omsetnings� og transportorgani� sasjoner, herunder sammenslutninger og innretninger med virksomhet som gjelder fastsetting og kontroll av kvali� teter, kvoter eller priser, kan avgiftsmyndighetene kreve kontrolloppgave over mellomv�render som er oppst�tt ved organisasjonens egen virksomhet, eller virksomhet som er foreg�tt under organisasjonens medvirkning eller kontroll. (4) � 15�11 gjelder tilsvarende for den som har plikt til � gi opplysninger og oppgaver etter f�rste, annet og tredje ledd. (5) Departementet kan gi forskrift eller fatte enkelt� vedtak om at opplysninger og kontrolloppgaver som nevnt i denne paragraf kan innhentes ogs� for grupper av ikke navngitte n�ringsdrivende. � 16�2 Opplysningsplikt for finansinstitusjoner mv. (1) Etter krav fra avgiftsmyndighetene plikter a) finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhetsloven � 1�3, og andre som driver utl�nsvirksomhet eller l�neformidling som n�ring, b) verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven � 1�4, og andre som har penger til forvaltning, og c) pensjonskasser � gi opplysning om navngitt n�ringsdrivendes mid� ler som forvaltes, og om avkastning av disse, om inn� skudds� og gjeldskontoer, deposita og andre �konomiske mellomv�render med navngitt n�ringsdrivende. Opplys� ningsplikten etter f�rste punktum omfatter ogs� opplysnin� ger i underbilag og annen dokumentasjon til transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene. (2) Postoperat�rer plikter etter krav fra avgiftsmyn� dighetene � gi opplysninger om pengeforsendelse ved verdibrev for navngitt person, bo, selskap eller innretning. (3) Avgiftsmyndighetene kan hos institusjon som nevnt i f�rste og annet ledd foreta unders�kelser eller kreve opp� lysninger om et navngitt avgiftssubjekts midler som for� valtes, og om avkastning av midlene, om innskudds� og gjeldskontoer, deposita og andre �konomiske mellomv�r� ender med et navngitt avgiftssubjekt som nevnt. Skatte� direktoratet, eller den direktoratet har gitt fullmakt, kan hos institusjoner som er nevnt i f�rste ledd kreve opp� lysninger eller foreta unders�kelser om et ikke navngitt avgiftssubjekt. (4) Den som unders�kelsen skjer hos, skal yte den bistand som er n�dvendig for gjennomf�ringen av kon� trollen, og plikter � legge fram dokumenter, registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale som kan ha betydning for unders�kelsen. � 16�3 Opplysninger om abonnent til telefonnummer mv. N�r s�rlige hensyn gj�r det n�dvendig, og det fore� ligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan Skattedirektora� tet eller den direktoratet gir fullmakt p�legge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller �tjenes� te � gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefonnummer eller telefaksnum� mer. � 16�4 Opplysningsplikt ved bygg� og anleggsarbeid (1) Enhver som f�r utf�rt arbeid p� bygg eller anlegg plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene � navngi entre� pren�r, h�ndverker, arkitekt, konsulent og andre som har medvirket i arbeidet for egen regning, samt � gi opplys� ninger som nevnt i � 16�2 f�rste ledd annet punktum om arbeidet og sitt �konomiske mellomv�rende med slike personer. (2) Den som har medvirket i arbeid som nevnt i f�rste ledd, har tilsvarende opplysningsplikt om dette og sitt �ko� nomiske mellomv�rende med byggherren og oppdragsgi� veren. � 16�5 Offentlige myndigheters opplysningsplikt (1) Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenes� temenn plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene � gi de opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i n�dvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv. (2) Uten hinder av den taushetsplikt som de ellers har, skal a) myndigheter som fastsetter eller innkrever skatter, toll, avgifter eller utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, st�nader mv., etter krav fra avgiftsmyndighe� tene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte bel�p og om grunnlaget for dem, b) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter verdipapirhandelloven, etter krav fra avgiftsmyn� dighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, dersom opplysningene er gitt kon� trollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt, c) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter eiendomsmeglingsloven, etter krav fra avgifts� myndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet. (3) Departementet kan gi forskrift om at opplysninger etter f�rste og annet ledd ogs� skal gis om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. Departementet kan ogs� gi forskrift om at opplysninger til bruk for direkte kontroll av oppgaver skal leveres elektronisk, herunder om vilk�r for slik levering. � 16�6 Opplysningsplikt ved skifte av d�dsbo Utstedes det proklama ved skifte av d�dsbo, plikter loddeiere, tingrettsdommer, testamentfullbyrder og andre som yter hjelp ved skifteoppgj�ret, � gi de opplysninger Em. 15. juni -- Voteringer 975 2009 som avgiftsmyndighetene finner n�dvendig for � avgj�re om boet skylder merverdiavgift. Kapittel 17 Bindende forh�ndsuttalelser � 17�1 Bindende forh�ndsuttalelser (1) Skattedirektoratet og skattekontoret kan p� anmod� ning gi forh�ndsuttalelse om de avgiftsmessige virkninge� ne av en konkret planlagt disposisjon f�r den igangsettes. Dette gjelder bare n�r det er av vesentlig betydning � f� klarlagt virkningene f�r igangsetting eller sp�rsm�let er av allmenn interesse. (2) Forh�ndsuttalelse gitt etter dette kapitlet skal leg� ges til grunn som bindende ved fastsettingen dersom den uttalelsen gjelder krever det, og den faktiske disposisjo� nen er gjennomf�rt i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. � 17�2 Gebyr Det skal betales et gebyr for en bindende forh�ndsut� talelse. � 17�3 Klage og domstolspr�ving (1) Skattedirektoratets og skattekontorets avgj�relse om ikke � gi bindende forh�ndsuttalelse kan ikke p�klages. (2) En bindende forh�ndsuttalelse kan ikke p�klages eller pr�ves i egen sak for domstol. (3) Avgj�relse hvor bindende forh�ndsuttalelse er lagt til grunn, kan p�klages eller bringes inn for domstol. � 17�4 Forskriftsfullmakt Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennom� f�ring av dette kapitlet, herunder om gebyr. Kapittel 18 Fastsetting av merverdiavgift ved skj�nn, endring av vedtak mv. � 18�1 Fastsetting av merverdiavgift ved skj�nn (1) Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregnings� grunnlaget for utg�ende merverdiavgift og bel�pet for inn� g�ende merverdiavgift ved skj�nn, herunder rette feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgj�r, n�r a) omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyn� dighetene. Oppgave som kommer inn etter at vedtak om skj�nn er truffet, anses ikke som innkommet etter denne bestemmelsen, b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullsten� dig eller bygger p� regnskap som ikke er f�rt i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, eller c) noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller blitt st�ende registrert uten � fylle vilk�rene for re� gistrering, og staten p� grunn av dette er p�f�rt et avgiftstap. (2) Fastsetting ved skj�nn for mer enn en termin kan foretas samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn ett kalender�r. Retting av konkrete poster i et avgiftssubjekts avgiftsoppgj�r m� knyttes til bestemte terminer. (3) Fastsetting ved skj�nn kan foretas inntil ti �r etter utl�pet av den aktuelle terminen. � 18�2 Fastsetting av bel�p uriktig oppgitt som merverdiavgift (1) Dersom bel�p uriktig betegnet som merverdiavgift ikke er oppgitt i omsetningsoppgave, jf. � 15�1 femte ledd, eller i melding, jf. � 15�14 annet ledd, kan avgiftsmyndig� hetene fastsette bel�pet. (2) Fastsetting kan foretas inntil ti �r etter utl�pet av den aktuelle terminen. � 18�3 Endring av vedtak uten klage (1) Vedtak etter � 18�1, � 21�2 og � 21�3 kan end� res av skattekontoret og Skattedirektoratet. Det samme gjelder vedtak om registrering eller sletting i Merverdi� avgiftsregisteret n�r det samtidig er truffet vedtak etter � 18�1 som har direkte sammenheng med registrerings� eller slettingsvedtaket. (2) Dersom det foreligger nye opplysninger som viser at det tidligere vedtaket er uriktig, kan vedtaket endres til ugunst for den som vedtaket retter seg mot. Slikt vedtak kan treffes inntil ti �r etter utl�pet av vedkommende ter� min. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, m� var� sel om endring til ugunst gis innen to �r etter tidspunktet for vedtaket. (3) F�rste og annet ledd gjelder tilsvarende for vedtak om refusjon etter � 10�1 og vedtak fastsatt etter � 18�2. (4) Skattedirektoratets endringskompetanse etter f�rste ledd er begrenset til vedtak hvor etterberegnet bel�p er under 15 000 kroner, renter ikke medregnet. (5) Avgiftsmyndighetene skal ta opp sp�rsm�l om end� ring som f�lger av eller forutsettes i en domstolsavgj�relse. Slik endringssak m� tas opp innen ett �r etter at avgj�relsen ble rettskraftig. Kapittel 19 Klage og avgiftslempning � 19�1 Klage (1) Klagenemnda for merverdiavgift avgj�r klage over skattekontorets eller Skattedirektoratets vedtak etter � 18�1, � 18�3 f�rste og annet ledd, � 21�2 og � 21�3. Det samme gjelder klage over vedtak om registrering eller slet� ting i Merverdiavgiftsregisteret n�r det samtidig klages over vedtak etter � 18�1 som har direkte sammenheng med registrerings� eller slettingsvedtaket. (2) Er klagegjenstandens verdi under 15 000 kroner, renter ikke medregnet, avgj�res klagen av Skattedirektora� tet. Det er ikke klagerett dersom klagegjenstandens verdi er under 4 000 kroner, renter ikke medregnet. Skattedirek� toratet kan likevel samtykke i at saker som nevnt i f�rste og annet punktum som har prinsipiell interesse, bringes inn for Klagenemnda for merverdiavgift. Skattedirektoratets avgj�relse kan ikke p�klages. (3) Klage over vedtak etter � 18�1 f�rste ledd bokstav a behandles bare n�r klageren samtidig med klagen sender inn omsetningsoppgave for den eller de terminer vedtaket gjelder. � 19�2 Sakskostnader (1) Dersom Klagenemnda for merverdiavgift endrer et vedtak til gunst for klager, avgj�r skattekontoret om Em. 15. juni -- Voteringer 976 2009 det skal tilkjennes sakskostnader etter forvaltningsloven � 36. (2) Skattekontorets vedtak etter f�rste ledd kan p�kla� ges til Klagenemnda for merverdiavgift. � 19�3 Avgiftslempning (1) Dersom det foreligger s�rlige forhold, kan departe� mentet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innf�rselen. (2) Skattedirektoratet og Toll� og avgiftsdirektoratet kan sette ned eller ettergi fastsatt merverdiavgift dersom det av s�rlige grunner knyttet til fastsettingen virker s�r� lig urimelig � fastholde hele kravet. Det samme gjelder tilleggsavgift ilagt etter � 21�3 og tolloven � 16�10. Kapittel 20 S�ksm�l � 20�1 S�ksm�l mot staten (1) S�ksm�l mot staten anlegges etter vernetingsregle� ne i tvisteloven. N�r skattekontoret er avgiftsmyndighet, ut�ves statens partsstilling av det skattekontoret som har truffet vedtak i f�rste instans. Departementet kan gi in� struks om ut�velsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta ut�velsen av partsstillingen eller overf�re den til annen avgiftsmyndighet. (2) N�r domstolen i s�ksm�l mot staten som gjelder ret� tigheter og plikter etter denne lov kommer til at et avgifts� subjekt bare skal betale en del av et omtvistet avgiftsbel�p eller bare skal ha tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til � fast� sl� det riktige bel�pet, skal det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utf�res. Kommer domstolen til at et vedtak om grunnlaget for et merverdiavgiftskrav ikke kan opprettholdes p� grunn av formelle mangler, skal den henvise vedtaket til ny behandling av vedkommende avgiftsmyndighet. � 20�2 S�ksm�l fra staten (1) Staten kan ved s�ksm�l f� pr�vet om et vedtak fat� tet av Klagenemnda for merverdiavgift skal oppheves helt eller delvis fordi det bygger p� feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettssp�rsm�l. Dette gjelder likevel ikke vedtak truffet p� grunnlag av en bindende forh�ndsuttalelse etter kapittel 17. (2) S�ksm�l rettes mot Klagenemnda for merverdiav� gift ved lederen. (3) S�ksm�l m� v�re reist innen fire m�neder etter at klagenemndas vedtak ble truffet. Avgiftssubjektet skal varsles om s�ksm�let. Kapittel 21 Administrative reaksjoner og straff � 21�1 Tvangsmulkt (1) Avgiftsmyndighetene kan p�legge den som ikke har etterkommet plikten til � gi opplysninger eller kontroll� oppgaver etter �� 16�1 til 16�6, � gi opplysningene under en daglig l�pende tvangsmulkt. (2) Avgiftsmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet bokf�ringsp�legg etter � 15�12 innen den fastsatte fristen, en daglig l�pende tvangsmulkt fram til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgj�re ett rettsgebyr per dag, jf. rettsgebyrloven � 1 annet ledd. I s�r� lige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller h�ye� re, men oppad begrenset til ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner. (3) Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i sel� skap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organi� sasjon og sendes hvert styremedlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives s� vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen. � 21�2 Forh�yet utg�ende merverdiavgift (1) N�r omsetningsoppgave ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt p� riktig m�te, kan avgiftsmyndighe� tene forh�ye utg�ende merverdiavgift for vedkommende termin med minst 250 kroner eller med inntil tre prosent av avgiftsbel�pet. Avgiften kan ikke forh�yes med mer enn 5 000 kroner. Forh�yelsen kan foretas inntil tre �r etter utl�pet av vedkommende termin. (2) Forvaltningsloven � 16 om forh�ndsvarsling gjelder ikke for vedtak om forh�yet utg�ende merverdiavgift. � 21�3 Tilleggsavgift (1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha p�f�rt staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter � 18�1 og � 18�3 f�rste og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti �r etter utl�pet av den aktuelle terminen. (2) For s� vidt gjelder ansvar etter denne paragraf sva� rer et avgiftssubjekt ogs� for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger. � 21�4 Straff (1) Den som forsettlig gir uriktig eller ufullstendig opplysning i omsetningsoppgave eller i annen oppgave eller forklaring til avgiftsmyndighetene, og ved det unn� drar merverdiavgift eller oppn�r uberettiget tilbakebeta� ling av merverdiavgift, straffes som for bedrageri etter straffeloven � 270 og � 271. (2) Den som forsettlig unnlater � registrere seg i Mer� verdiavgiftsregisteret etter kapittel 2 og 14, eller overtrer reglene om omsetningsoppgave og dokumentasjons� og bistandsplikt i kapittel 15 eller reglene om opplysnings� plikt i kapittel 16, straffes med b�ter eller fengsel inntil tre m�neder. Det samme gjelder ved overtredelse av for� skrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene eller for� skrifter om registrering og dokumentasjon av regnskaps� opplysninger gitt i medhold av denne loven. Har hensikten v�rt � unndra merverdiavgift eller � oppn� uberettiget til� bakebetaling av merverdiavgift, kan fengsel inntil tre �r id�mmes, og bot kan anvendes sammen med fengselsstraf� fen. (3) Medvirkning straffes p� samme m�te som overtre� delse. Em. 15. juni -- Voteringer 977 2009 (4) Er en overtredelse som nevnt i denne paragrafen skjedd ved uaktsomhet, er straffen b�ter. (5) Denne paragrafen gjelder for s� vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser. Kapittel 22 Sluttbestemmelser � 22�1 Endringer i merverdiavgiftsregelverket (1) Ved omsetning og uttak skal merverdiavgiften be� regnes etter de regler og satser som gjelder p� tidspunktet for leveringen og for uttaket. Ved innf�rsel av varer skal merverdiavgiften beregnes etter de regler som gjelder p� fortollingstidspunktet. (2) Er det inng�tt kontrakt om levering f�r en om� setning ble merverdiavgiftspliktig eller f�r en �kning av merverdiavgiftssatsen, plikter mottakeren � betale et til� legg motsvarende merverdiavgiften eller den forh�yede satsen. Dette gjelder ikke dersom det kan godtgj�res at det ved prisansettelsen har v�rt tatt hensyn til merverdiavgif� ten. (3) Departementet kan gi forskrift om overgangsbe� stemmelser ved ikrafttreden av denne loven og ved end� ringer av denne loven eller av merverdiavgiftsvedtaket. � 22�2 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser (1) Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestem� mer. (2) Fra samme tidspunkt oppheves lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Enkeltvedtak truffet med hjem� mel i � 70 bortfaller seks m�neder etter at denne loven trer i kraft. Dersom parten innen disse seks m�nedene har s�kt om en tilsvarende avgiftslempning med hjem� mel i � 19�3 f�rste ledd, gjelder enkeltvedtaket fram til avgiftsmyndighetene har truffet vedtak i saken. (3) Denne loven � 3�3 f�rste ledd annet punktum, � 9�1 tredje ledd og � 9�4 oppheves med virkning fra 1. januar 2011. � 22�3 Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gj�res f�lgende endringer i andre lover: 1. I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift p� omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven) skal � 6 lyde: Den avgift som i henhold til merverdiavgiftsloven i til� felle skal innbetales til statskassen, ber�res ikke av denne lov. 2. I lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift p� investeringer mv. skal � 7 lyde: Ved overtredelse av denne lov eller av forskrifter gitt i medhold av loven gjelder straffebestemmelsene i merver� diavgiftsloven � 21�4 tilsvarende. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og statskassen derved er eller kunne ha v�rt unndratt avgift, kan ilegges tilleggsavgift som bestemt i merverdiavgiftsloven � 21�3. Grunnlaget for beregning av avgift etter denne lov kan fastsettes ved skj�nn i samsvar med bestemmelsene i merverdiavgiftsloven � 18�1 og � 18�3. For s� vidt ang�r proklama som utstedes i bo, f�r bestemmelsen i skattebetalingsloven � 10�3 tilsvarende anvendelse. Ved gjennomf�ringen av denne lov f�r for �vrig be� stemmelsene i merverdiavgiftsloven anvendelse s� langt de passer. 3. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsm�ten i straffesaker (straffeprosessloven) skal � 67 annet ledd bokstav d lyde: forbrytelse mot milit�r straffelov � 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, lov om toll og varef�rsel � 16�7, merverdiavgiftsloven � 21�4, ligningsloven � 12�1, utlendingsloven � 47 annet ledd, jf. femte ledd, regnskaps� loven � 8�5 f�rste ledd f�rste og tredje punktum, jf. tredje ledd f�rste punktum og bokf�ringsloven � 15 f�rste ledd f�rste og tredje punktum, jf. tredje ledd f�rste punktum. 4. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gj�res f�lgende endringer: � 79 tredje ledd skal lyde: F�reren av Konkursregisteret skal sende melding om konkurs�pningen i samsvar med merverdiavgiftsloven � 14�2 f�rste ledd annet punktum. � 138 f�rste ledd fjerde punktum skal lyde: Videre skal f�reren av Konkursregisteret gi melding i samsvar med merverdiavgiftsloven � 14�2 f�rste ledd annet punktum. 5. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal � 10�2 f�rste ledd annet punktum lyde: For foretak som er registrert i Merverdiavgiftsregiste� ret, skal salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert bak organisasjonsnummeret. 6. I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret gj�res f�lgende endringer: � 2 f�rste ledd bokstav b nr. 4 skal lyde: Merverdiavgiftsregisteret (merverdiavgiftsloven kapit� tel 14). � 23 tredje punktum skal lyde: For enheter registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert bak organisasjonsnummeret. 7. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal � 14�3 annet ledd lyde: F�rste ledd gjelder tilsvarende for inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i merverdiavgiftslo� ven � 3�7 fjerde ledd. 8. I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gj�res f�lgende endringer: � 4 annet ledd nr. 1 og 2 skal lyde: 1. N�r det foreligger rett til fradrag for inng�ende merver� diavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 8. 2. For merverdiavgift p� anskaffelser som nevnt i mer� verdiavgiftsloven � 8�3. Em. 15. juni -- Voteringer 978 2009 � 19 skal lyde: Ved overtredelse av denne loven eller forskrift gitt i medhold av denne loven gjelder straffebestemmelsene i merverdiavgiftsloven � 21�4 tilsvarende. 9. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling av skatte� og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gj�res f�lgende endringer: � 1�1 annet ledd bokstav f skal lyde: merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven � 10�30 skal lyde: (1) Innenlands merverdiavgift for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres omsetnings� oppgave til avgiftsmyndighetene etter merverdiavgiftslo� ven � 15�8. (2) Bel�p som nevnt i merverdiavgiftsloven � 11�4 annet ledd forfaller til betaling samme dag som det skal leveres melding etter merverdiavgiftsloven � 15�14 annet ledd. � 10�51 bokstav f skal lyde: tilleggsskatt etter ligningsloven � 10�2, tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven � 21�3, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver � 44 og lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter � 3 og � 4 f�rste ledd, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorkj�ret�yer og b�ter � 3, og tilleggstoll etter tolloven � 16�10. � 10�51 bokstav g skal lyde: tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven � 21�1. � 10�60 fjerde ledd skal lyde: For krav p� tilbakebetaling av merverdiavgift til regist� rerte n�ringsdrivende etter merverdiavgiftsloven � 11�5 regnes fristen fra omsetningsoppgaven er mottatt av av� giftsmyndigheten. � 11�2 femte ledd skal lyde: Av for mye utbetalt refusjon etter merverdiavgiftsloven � 10�1 og for mye utbetalt avgift etter merverdiavgiftsloven � 11�5, beregnes renten fra bel�pet ble utbetalt og fram til det treffes vedtak om endring mv. � 16�30 skal lyde: Departementet kan i forskrift bestemme at den som har mottatt varen eller tjenesten, er ansvarlig for merverdi� avgift av varer og tjenester fra utenlandsk n�ringsdriven� de som ikke er registrert ved representant etter reglene i merverdiavgiftsloven � 2�1 femte ledd. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 9 Presidenten: Under debatten er det satt fram 17 for� slag. Det er -- forslagene nr. 1--3, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 4 og 5, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslag nr. 6, fra Svein Fl�tten p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 7 og 8, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 9 og 10, fra Svein Fl�tten p� vegne av H�yre og Venstre -- forslagene nr. 11--13, fra Hans Olav Syversen p� vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 14--17, fra Gunnar Kvassheim p� vegne av Venstre Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: �I Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer bel�pene for hhv. egenutf�rt og inn� kj�pt FoU i Skattefunn�ordningen hvert �r. II Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ord� ningen ved at regelen om maksimal timesats p� 500 kroner fjernes. III Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ord� ningen ved � fjerne regelen om at antall timer ved personal� og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. �r. IV Stortinget ber Regjeringen gjeninnf�re tilskudds� ordningen for ul�nnet arbeid som ikke omfattes av den ordin�re Skattefunn�ordningen med virkning fra og med arbeid som er utf�rt i 2008. Ul�nnet arbeid som har funnet sted i 2006--2007, gis tilskudd i form av ba� gatellmessig st�tte p� samme m�te som for perioden 2002--2005. V Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skat� tefunn�ordningen kan innrettes for � bidra bedre til forskning og utvikling ogs� for st�rre virksomheter. Em. 15. juni -- Voteringer 979 2009 VI Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styrings� organ for Skattefunn, med flertall av brukerrepresen� tanter.� Dette forslaget blir i tr�d med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. For � redusere antall voteringer i denne saken vil presi� denten foresl� en omforent voteringsorden. Dette innb�rer at hvis mindretallsforslag faller, vil forslagsstillerne st�tte innstillingen p� disse paragrafene. Presidenten vil understreke den selvf�lgelige forutset� ning at n�r partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anled� ning. -- Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det vil bli g�tt fram slik. Presidenten vil f�rst ta opp mindretallsforslagene, hvor vi starter med minste fraksjon. Det voteres over forslagene nr. 14--17, fra Venstre. Forslag nr. 14 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 6�31 annet ledd skal lyde: (2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinn� tekt til selvstendig n�ringsdrivende etter � 5�30. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2009.� Forslag nr. 15 lyder: �I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke� trygdloven) m.m. gj�res f�lgende endringer: � 8�34 nytt tredje ledd skal lyde: Dersom en selvstendig n�ringsdrivende er syk� meldt p� grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og til� rettelegging eller omplassering til annet arbeid i virk� somheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra f�rste sykemeldingsdag. N�v�rende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd. � 9�5 f�rste ledd skal lyde: Til en arbeidstaker eller selvstendig n�ringsdriven� de som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet a) p� grunn av n�dvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon, b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk, c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er for� hindret fra � ha tilsyn med barnet fordi vedkom� mende f�lger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller d) fordi barnet p� grunn av sykdom trenger en opp� f�lging i form av legebes�k mv. selv om bar� net ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen. � 9�9 nytt tredje ledd skal lyde: For selvstendig n�ringsdrivende yter trygden om� sorgspenger fra 1. dag med 100 pst. av sykepenge� grunnlaget. � 9�16 nytt andre ledd skal lyde: Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunn� laget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig n�ringsdrivende vil ikke f� redusert prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter be� stemmelsene i � 8�49 om sykepenger til arbeidsledige. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2009.� Forslag nr. 16 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: 16�10 tredje ledd f�rste og andre punktum skal lyde: Innbetalt sparebel�p kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntekts�r. Samlet innbetalt sparebel�p p� kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2009.� Forslag nr. 17 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endringer: � 6�19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille av samlet utbetalt l�nn. � 6�20 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette bel�pet n�r fra� dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av �ret. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 69 mot 4 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.57.37) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11--13, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 11 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av for� Em. 15. juni -- Voteringer 980 2009 mue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende end� ring: � 16�62 oppheves. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntekts�rene 2008 og 2009.� Forslag nr. 12 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 6�50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner �rlig. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2009.� Forslag nr. 13 lyder: �I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gj�res f�lgende endring: � 23�2 �ttende ledd annet punktum skal lyde: Fritaket etter f�rste punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale l�nnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for l�nnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekst�ret 2009.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 5 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.57.54) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10 fra H�yre og Venstre. Forslag nr. 9 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 14�43 f�rste ledd bokstav d skal lyde: d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru� menter, inventar, mv. -- 25 prosent. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009.� Forslag nr. 10 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endringer: � 4�10 tredje ledd med tilh�rende overgangsregel oppheves. � 17�10 skal lyde: � 17�10 Begrensning i samlede skatter 1. Hvis skattyters samlede skatter ved endelig lig� ning overstiger 80 prosent av alminnelig inn� tekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter � 10�42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av netto� formue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes inder 0,8 prosent av den overskytende formue. 2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleums� skatteloven kan ikke nedsettes. 3. Samlede skatter etter f�rste ledd omfatter: a. Inntekts� og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt. b. Inntekts� og formuesskatt til kommunen. c. Inntektsskatt til fylkeskommunen. 4. F�lgende bel�p tas ikke i betraktning ved anvendelsen av �� 17�10 og 17�11: a. Inntekt som skattlegges med s�rskilt sats etter � 11�22 f�rste ledd og skatt av slik inntekt. b. S�rskatt til staten etter petroleumsskattelo� ven � 5. c. Tillegg etter ligningsloven kapittel 10. 5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter � 15�4 og for slik skattyters d�dsbo. � 17�11 skal lyde: � 17�11S�rlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller Ved ligning etter �� 2�10 til 2�16 gjelder bestemmelse� ne i � 17�10 f�rste ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes f�r fordeling etter � 2�13 og fordeles mellom ektefellene etter st�rrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen. II I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver gj�res f�lgende endring: � 11A skal lyde: � 11A Verdsettelse av ikke�b�rsnoterte aksjer og an� deler i ansvarlig selskap og kommandittselskap Verdien avikke�b�rsnoterteaksjer settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets sam� lede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens � 4�12 annet og fjerde ledd. Ande� ler i ansvarlige selskap ogkommandittselskap verdsettes p� tilsvarende m�te. Ikke�b�rsnoterte aksjer i utenland� ske selskaper verdsettes til 30 prosent avaksjenes antatte omsetningsverdi,eller til30prosentavaksjenesforholds� messige andel av aksjeselskapets samlede skattemessi� ge formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens Em. 15. juni -- Voteringer 981 2009 �4�12 tredje og fjerde ledd n�r den avgiftspliktige krever dette. Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien set� tes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det �r r�digheten erverves. III Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2009. Endringen under II trer i kraft straks og med virk� ning for arv og gave hvor r�digheten erverves av arve� og gavemottaker 1. januar 2009 eller senere. IV Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel A og B til � 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre og Venstre ble med 59 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.58.14) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 7 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 14�43 f�rste ledd bokstav e skal lyde: e. skip, fart�yer, rigger mv. -- 20 prosent. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009.� Forslag nr. 8 lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 6�32 f�rste ledd bokstav b skal lyde: b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. � 6�31 f�rste ledd bokstav b, gis med 26 pst. av summen av slik inntekt. Fra 1. juli 2009 gis minstefradrag med 33 pst. av summen av slik inntekt. II Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2009.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 58 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.58.35) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra H�yre, Kristelig Folkeparti, Venstre. Forslaget lyder: �I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 18�6 nytt sjette ledd: (6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon av fornybar energi kan i tillegg til � av� skrives etter � 14�43 og � 18�6 f�rste til femte ledd av� skrives med inntil 7,5 prosent av grunnlaget �rlig i de fire f�rste inntekts�rene etter at driftsmiddelet er erver� vet. Departementet kan i forskrift gi n�rmere regler til utfylling og gjennomf�ring av dette, herunder hvilke driftsmidler som omfattes. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekts�ret 2009.� Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.58.53) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem� skrittspartiet og H�yre. Forslaget lyder: �I I lov 6. juni 1975 nr. 29 gj�res f�lgende endring: Ny � 3 skal lyde: Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i kl�rt avgrensa omr�de som heilt eller delvis er utbygde p� byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utan omsyn til om det i kommunen er omr�de som nemnd i f�rste punktum eller ikkje, kan kommunestyret velja � skrive ut eigedomsskatt berre p� verk og bruk som nemnde i � 4 andre leden andre og tredje punktum. Vedtaket kan gjelda for heile kommunen n�r vilk�ra etter f�rste punktum er stetta. II Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 49 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.59.12) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem� skrittspartiet og H�yre. Forslaget lyder: �I Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves. Em. 15. juni -- Voteringer 982 2009 II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2009.� Venstre har varslet at de vil st�tte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 45 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.59.35) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem� skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For� slaget lyder: �I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 16�40 annet ledd bokstav a f�rste punktum skal lyde: Skattyters kostnader til egenutf�rte forsknings� og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inn� tekts�ret. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekts�ret 2009.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 40 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.59.55) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem� skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For� slaget lyder: �I I lov 14. desember 2007 nr.107 gj�res f�lgende end� ring: X Overgangsregler: Tiende ledd oppheves. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2009.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 40 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.00.16) Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slike vedtak til l o v e r : A. Ve d t a k t i l l o v om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter I lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter gjer ein f�lgjande endring: I � 7 skal lyde: Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven � 12�1 gjelder tilsvarende for tollmyndighetenes arbeid knyttet til denne lov. II Endringa under I tek til � gjelde straks. B. Ve d t a k t i l l o v om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu� nane gjer ein f�lgjande endring: I � 28 skal lyde: Gjer s�rlege grunnar at det kom til � verta s�rs urime� leg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. II Endringa under I tek til � gjelde straks. C. Ve d t a k t i l l o v om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster m.v. I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av un� dersj�iske petroleumsforekomster m.v. gjer ein f�lgjande endringar: I � 3 ny bokstav j skal lyde: Det gis ikke fradrag for kostnader til � dekke et �kono� misk ansvar etter petroleumsloven � 5�3 tredje ledd. Mot� tatt oppgj�r etter petroleumsloven � 5�3 tredje ledd tas ikke til inntekt. II � 9 blir oppheva. III Endringa under I tek til � gjelde fr� den tid departe� mentet bestemmer. Endringa under II tek til � gjelde straks. Em. 15. juni -- Voteringer 983 2009 D. Ve d t a k t i l l o v om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjer ein f�lgjande endring: I � 7 fjerde ledd skal lyde: Er eiendoms� eller bruksrett til fast eiendom overtatt med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skj�nn og ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desem� ber 1996 nr. 106 om tomtefeste eller i lov 7. juni 1966 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond skal avgiften bereg� nes etter denne pris. Er retten overtatt med hjemmel i lov til �setespris, gjelder bestemmelsene i lov 19. juni 1964 om arveavgift � 14 fjerde ledd tilsvarende. II Endringa under I trer i kraft 1. juli 2009. E. Ve d t a k t i l l o v om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein f�lgjande endringar: I � 5�2 tredje og fjerde ledd blir oppheva. � 12�11 annet ledd bokstav b skal lyde: s�rskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter � 6�60, s�rskilt fradrag for sj�folk etter � 6�61, jordbruksfradrag fastsatt etter � 8�1 femte ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter � 8�1 sjette ledd og skiferfradrag fastsatt etter � 8�1 sjuende ledd. II � 2�30 f�rste ledd bokstav g ny nr. 6 skal lyde: 6. Eksportutvalget for fisk AS III � 5�10 bokstav e skal lyde: e. erstatning for ikke��konomisk skade ved usaklig opp� sigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmilj�loven � 15�12 og � 15�14, s� langt erstatningen overstiger 1 1 / 2 ganger folketrygdens grunnbel�p. � 6�32 f�rste ledd bokstav c blir oppheva. Noverande bokstav d til e blir bokstav c til d. � 6�32 f�rste ledd bokstav d siste punktum skal lyde: Bokstav c annet punktum gjelder tilsvarende. � 10�3 f�rste ledd skal lyde: (1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme inntekts�r som det er fradragsberet� tiget for giveren. Den del av konsernbidraget som giveren ikke f�r fradrag for p� grunn av reglene i � 10�2 annet ledd eller fordi det overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren. � 14�41 fjerde ledd skal lyde: (4) Driftsmidler som inng�r i gruppe a, b, c og d avskri� ves under ett. Grupperingen foretas for hver av skattyte� rens n�ringer, jf. � 14�42 f�rste ledd, og for hver kommu� ne n�r samme n�ring drives i flere kommuner, jf. � 14�45 f�rste ledd. I gruppene e, f, g, h og i f�res hvert en� kelt driftsmiddel p� egen saldo. Driftsmidler som inng�r i gruppe j skal avskrives under ett for hver bygning. � 14�44 fjerde ledd skal lyde: (4) For gevinst p� driftsmiddel i saldogruppe e til i rea� lisert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropria� sjon m.v. gjelder � 14�70 s� langt den passer. For driftsmid� ler i saldogruppe j gjelder reglene om betinget skattefritak s� langt de passer for eventuell negativ saldo som opp� st�r som f�lge av nedskrivning av saldo for driftsmidlene. Hvis skattyteren ikke oppfyller vilk�rene for gjenanskaf� felse, skal 20 prosent av gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j), eller en forholdsmessig del av den, skatt� legges i det inntekts�ret fristen l�per ut. Den resterende gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j) skal i samme inntekts�r f�res p� gevinst� og tapskontoen, jf. � 14�45. � 14�46 skal lyde: For inntekts�r hvor saldo i gruppe a, c, d og j, fastsatt i henhold til � 14�42, er negativ, skal en andel minst tilsva� rende gruppens maksimale avskrivningssats inntektsf�res. � 14�47 andre ledd skal lyde: (2) Negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo p� gevinst� og tapskonto som ved utl�pet av inntekts�ret, f�r �rets inntektsf�ring, er mindre enn 15.000 kroner, skal i sin helhet inntektsf�res dette �ret. � 14�48 f�rste ledd f�rste og andre punktum skal lyde: (1) Ved skattyterens d�d skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j, samt gevinstsaldo p� gevinst� og tapskonto, f�res til inntekt i d�ds�ret. Tilsvarende skal tapssaldo p� gevinst� og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c, d og j hvor tilh�rende driftsmidler er realisert, f�res til fradrag. � 14�70 fjerde ledd andre punktum skal lyde: For gevinst p� driftsmiddel i saldogruppe e til h og negativ saldo i saldogruppe j gjelder � 14�44 fjerde ledd tredje og fjerde punktum. � 17�1 tredje ledd siste punktum blir oppheva. IV � 16�20 f�rste ledd skal lyde: (1) Skattyter som nevnt i �� 2�1 og 2�2 som her i riket m� svare skatt av a. inntekt med kilde i fremmed stat, eller b. formue i fremmed stat, kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntekts� skatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godt� Em. 15. juni -- Voteringer 984 2009 gj�res � v�re ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. I norsk skatt ilagt virksomhet som er skattepliktig etter pet� roleumsskatteloven �� 3 og 5, kan det bare kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Det gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig etter � 2�38 sjette ledd. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmeh�rende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf. � 16�30 nytt �ttende ledd skal lyde: (8) Det gis ikke fradrag etter andre ledd bokstav a for skatt betalt til annen stat av inntekt som er skattepliktig etter � 2�38 sjette ledd. Noverande niende og tiende ledd blir nye tiende og ellevte ledd. V Endringane under I tek til � gjelde straks. Endringa under II tek til � gjelde straks med verknad fr� og med inntekts�ret 2006. Endringane under III tek til � gjelde straks med verknad fr� og med inntekts�ret 2009. Endringane under IV tek til � gjelde straks med verknad fr� 1. januar 2009. F. Ve d t a k t i l l o v om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte� og avgiftskrav (skattebetalingsloven) I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte� og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein f�lgjande endringar: I � 1�1 andre ledd bokstav i skal lyde: Toll omfattet av tolloven. � 10�51 f�rste ledd bokstav f skal lyde: f) tilleggsskatt etter ligningsloven � 10�2, tilleggsavgift etter folketrygdloven � 24�4 tredje ledd, lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift �� 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver � 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter � 3, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorkj�ret�yer og b�ter � 3, og tilleggstoll etter tolloven � 16�10. Ny � 11�4 femte ledd skal lyde: (5) Ved utbetaling av for mye betalt petroleumsskatt etter ny avregning, jf. � 7�2, skal det beregnes renter fra 1. januar i �ret etter inntekts�ret frem til forfallstidspunktet i � 10�60. Ny � 11�7 tredje ledd skal lyde: (3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om renter n�r det p� grunn av endringer i utskrevet termin� skatt eller innbetalinger etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster m.v. � 7 nr. 4, er forskjell p� innbetalingene av de tre f�rste og de tre siste terminene. II Endringane under I tek til � gjelde straks. G. Ve d t a k t i l l o v om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein f�lgjande endring: I X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V �� 8�14, 8�15 og 8�17 gjelder f�lgende overgangs� regler: Tiende ledd skal lyde: (10) Selskap som har gjenst�ende ubeskattet gevinst etter annet eller tredje ledd kan ikke yte l�n til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere utenfor ordningen med di� rekte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for l�n til eller sikkerhetsstillelse til fordel for sel� skap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinter� esser i, eller til skattyterens n�rst�ende. Som n�rst�ende regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre. F�rste og annet punktum gjelder ikke sikkerhetsstillelse til fordel for selskap utenfor ordningen, n�r sikkerheten stilles over� for en finansinstitusjon med konsesjon til � yte kreditt etter finansieringsvirksomhetsloven eller tilsvarende finansin� stitusjon med konsesjon til � yte kreditt i annen stat. II Endringa under I tek til � gjelde straks med verknad fr� og med inntekts�ret 2009. H. Ve d t a k t i l l o v om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef�rsel (tolloven) I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef�rsel (tolloven) gjer ein f�lgjande endringar: I � 12�12 fjerde ledd skal lyde: (4) Sp�rsm�l om endring til gunst m� tas opp innen tre �r etter fortollingen. Tollmyndighetene kan likevel av rimelighetsgrunner treffe vedtak om endring til gunst ogs� i andre tilfeller der det er beregnet for meget toll p� grunn av feil som skyldes tollmyndighetene. � 12�12 femte ledd blir oppheva. � 14�4 f�rste ledd skal lyde: Em. 15. juni -- Voteringer 985 2009 (1) Tjenestepersonell som ut�ver annen stats tollmyn� dighet innen kontrollomr�der p� norsk omr�de, etter over� enskomst med vedkommende stat, skal anses som of� fentlig tjenestepersonell etter straffeloven kapittel 12 og 34. Straffeloven kapittel 34 gjelder ogs� for handlinger foretatt p� annen stats territorium, overfor tjenesteperso� nell som utf�rer norsk tolltjeneste etter overenskomst med annen stat. II Endringane under I tek til � gjelde straks. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 10 Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i allmenngj�ringsloven m.m. (solidaransvar mv.) I I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngj�ring av tariff� avtaler mv. gj�res f�lgende endringer: � 1�1 oppheves. Ny � 1 skal lyde: � 1. Lovens form�l Lovens form�l er � sikre utenlandske arbeidstakere l�nns� og arbeidsvilk�r som er likeverdige med de vilk�r norske arbeidstakere har, og � hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Gjeldende � 1�2 blir ny � 2. Gjeldende � 2 blir ny � 3. Ny � 4 skal lyde: � 4. Krav om allmenngj�ring av tariffavtaler mv. For at Tariffnemnda skal ta et krav om allmenngj�ring av en tariffavtale til behandling, er det et vilk�r at kravet er fremsatt av en arbeidstaker� eller arbeidsgiverorganisa� sjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister � 11 nr. 1. Bare slike organisasjoner kan kreve at nemnda realitetsbehandler et krav om allmenngj�ring. Organisasjon som nevnt i f�rste ledd, m� fremlegge do� kumentasjon som gir grunn til � tro at lovens vilk�r for � treffe vedtak om allmenngj�ring er oppfylt, jf. � 5. Tariffnemnda kan av eget tiltak treffe vedtak om all� menngj�ring dersom allmenne hensyn krever slik regule� ring. Ny � 5 skal lyde: � 5. Vedtak om allmenngj�ring av tariffavtaler mv. Tariffnemnda kan treffe vedtak om at en landsomfat� tende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle ar� beidstakere som utf�rer arbeid av den art avtalen omfatter, i en bransje eller en del av en bransje, med de begrens� ninger som f�lger av eller i medhold av arbeidsmilj�loven � 1�7. Tariffnemnda kan treffe slikt vedtak dersom det er do� kumentert at utenlandske arbeidstakere utf�rer eller kan komme til � utf�re arbeid p� vilk�r som samlet sett er d�rligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariff� avtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Ny � 6 skal lyde: � 6. Vedtakets innhold Vedtak om allmenngj�ring etter � 5 kan bare gjelde de deler av tariffavtalen som regulerer de enkelte arbeidsta� keres l�nns� og arbeidsvilk�r. I s�rlige tilfeller kan Ta� riffnemnda fastsette andre l�nns� og arbeidsvilk�r enn det som f�lger av tariffavtalen. Dersom Tariffnemnda finner det n�dvendig � fastsette l�nns� og arbeidsvilk�r p� omr�der som ogs� er regulert i annen lovgivning, skal dette begrunnes s�rskilt. I tillegg til de opplysninger som er nevnt i forvaltnings� loven � 38 f�rste ledd bokstavene a og b, skal nemndas vedtak inneholde: a) en n�rmere angivelse av de tariffavtalebestemmelser som allmenngj�res og de bestemmelser om l�nns� og arbeidsvilk�r som fastsettes i medhold av f�rste eller andre ledd foran, b) bestemmelser om tidspunktet for vedtakets ikrafttre� den. De l�nns� og arbeidsvilk�r som er fastsatt i Tariffnemn� das vedtak, skal gjelde som ufravikelige minstevilk�r i ar� beidsforholdet mellom en arbeidstaker som omfattes av vedtaket og dennes arbeidsgiver. Em. 15. juni -- Voteringer 986 2009 Ny � 7 skal lyde: � 7. Vedtakets gyldighetstid Vedtak etter � 5 gjelder inntil Tariffnemnda treffer nytt vedtak. Vedtaket opph�rer likevel � gjelde dersom partene i tariffavtalen ikke har krevet nytt vedtak innen en m�ned etter at tariffavtalen er avl�st av en ny avtale. Ny � 8 skal lyde: � 8. Vilk�r for � videref�re vedtak om allmenngj�ring av tariffavtaler mv. Dersom en part i en allmenngjort tariffavtale fremmer krav om nytt vedtak om allmenngj�ring i samme sak, kan Tariffnemnda treffe slikt vedtak uten at det fremlegges ny dokumentasjon for l�nns� og arbeidsvilk�rene i bransjen. Gjeldende � 6 blir ny � 9. Ny � 10 skal lyde: � 10. Opplysningsplikt Etter p�legg fra Tariffnemnda plikter offentlige myn� digheter uten hinder av taushetsplikt � gi alle opplysninger om l�nns� og arbeidsvilk�r som nemnda finner det n�d� vendig � f� kjennskap til som ledd i saksforberedelsen. Det samme gjelder arbeidsgiver, den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, virksomhetens arbeidstakere og enhver annen som er knyttet til virksomheten. Ny � 11 skal lyde: � 11. Tilsyn med l�nns� og arbeidsvilk�r Arbeidstilsynet f�rer tilsyn med at l�nns� og arbeids� vilk�r som f�lger av vedtak om allmenngj�ring blir over� holdt. Arbeidstilsynet f�rer ogs� tilsyn med at oppdrags� givers plikter gitt i medhold av � 12 blir overholdt. Arbeidstilsynet gir de p�legg og treffer de enkeltvedtak ellers som er n�dvendige for gjennomf�ringen av vedtak om allmenngj�ring og plikter i medhold av � 12. Arbeids� milj�loven � 18�6 f�rste, andre, sjette, syvende og �ttende ledd samt �� 18�7 og 18�8 f�r tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter loven her. Eventuell oppdragsgiver skal ogs� gj�res kjent med p�legg og andre enkeltvedtak. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, n�r Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taus� hetsplikt, fremlegge opplysninger som anses n�dvendige for ut�velsen av tilsynet. Slike opplysninger kan ogs� kre� ves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikten som ellers gjelder. Arbeidstilsynet kan anmelde overtredelser til politiet. Petroleumstilsynet har innenfor sitt myndighetsomr�de tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som nevnt i f�rste, andre og tredje ledd. Enhver som er underlagt tilsyn etter f�rste ledd, skal n�r oppdragsgivers tillitsvalgte krever det og uten hin� der av taushetsplikt, fremlegge opplysninger om l�nns� og arbeidsvilk�r for arbeidstakere i virksomheter som ut� f�rer arbeid som er omfattet av vedtak om allmenngj�� ring. Innsyn kan kreves av tillitsvalgte som represente� rer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen. Den tillitsvalgte har taushetsplikt om opplysningene som vedkommende f�r etter femte ledd. Taushetsplikten gjelder ikke overfor tilsynsmyndighetene, jf. f�rste og fjer� de ledd. Tillitsvalgte kan bare benytte innsynsretten til � unders�ke om vedtak om allmenngj�ring etterleves. Departementet kan i forskrift gi n�rmere regler om innsynsretten, taushetsplikten og eventuell bruk av r�dgi� vere. Gjeldende � 9 blir ny � 12. Overskrift til � 12 skal lyde: � 12. Informasjons� og p�seplikt for oppdragsgivere Ny � 13 skal lyde: � 13. Solidaransvar for oppdragsgivere Leverand�rer og underleverand�rer som setter ut ar� beid eller leier inn arbeidstakere, hefter p� samme m�te som en selvskyldnerkausjonist for utbetaling av l�nn og overtidsbetaling etter allmenngj�ringsforskrifter og opp� tjente feriepenger, jf. lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie, til arbeidstakere ansatt hos virksomhetenes underleverand�� rer. Arbeidstaker m� fremme skriftlig krav overfor soli� daransvarlig senest innen tre m�neder etter l�nnens for� fallsdato. Forfallstiden for feriepenger reguleres av lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie. Solidaransvarlig skal be� tale kravet innen tre uker etter at kravet er kommet frem. Solidaransvarlig skal snarest mulig og senest innen to uker skriftlig varsle �vrige ansvarlige leverand�rer og underleverand�rer om kravet. Solidaransvarlig kan nekte � dekke kravet dersom ar� beidstakeren visste at forutsetningen for arbeidsoppdra� get var at l�nn mv. helt eller delvis skal dekkes av en solidaransvarlig. Departementet kan gi n�rmere regler om utformingen av ansvaret i forskrift. Departementet kan ogs� gi for� skrift om at virksomhet som bestiller et produkt eller et resultat, skal omfattes av solidaransvaret dersom s�rli� ge hensyn tilsier det. Dette gjelder ikke bestiller som er forbruker. Ny � 14 skal lyde: � 14. Boikott Organisasjon som nevnt i � 4 kan iverksette boikott som tar sikte p� � fremtvinge at en arbeidsgiver oppfyl� ler sine forpliktelser etter vedtak som er truffet i medhold av � 5, uten hinder av de begrensninger som f�lger av boikottloven � 2 bokstav c andre og tredje alternativ. For �vrig gjelder bestemmelsene i lov 5. desember 1947 nr. 1 om boikott. Ny � 15 skal lyde: Em. 15. juni -- Voteringer 987 2009 � 15. Straff Arbeidsgiver som forsettlig eller uaktsomt unnlater � rette seg etter et vedtak av Tariffnemnda, straffes med b�ter. Det samme gjelder den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Ber�rte arbeidstakere eller deres fagforening kan reise privat straffesak etter reglene i straffeprosessloven kap. 28. Unnlatelse av � f�lge p�legg som nevnt i � 10 straffes med b�ter. Gjeldende � 11 blir ny � 16. II I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gj�res f�lgende endringer: � 11 nr. 6 skal lyde: (6) (Utbetaling fra solidaransvarlig oppdragsgiver etter allmenngj�ringsloven) Der solidaransvarlig oppdragsgiver utbetaler arbeids� vederlag til arbeidstaker i medhold av allmenngj�rings� loven � 13, utbetales feriepenger av arbeidsvederlaget samtidig. � 11 nr. 6 til 8 blir nye nr. 7 til 9. III Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Presidenten: Det voteres f�rst over forslaget fra Frem� skrittspartiet, H�yre og Venstre. Forslaget lyder: �Ny � 8 annet ledd skal lyde: Adgangen til � treffe vedtak etter f�rste ledd er be� grenset til tariffperioden etter tariffperioden da vedtaket f�rst ble fattet.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre ble med 49 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.01.23) Presidenten: Det voteres s� over innstillingen til ny � 13 under I. Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til I ny � 13 ble bifalt med 43 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.01.50) Presidenten: Det voteres s� over de �vrige paragrafer under I samt II og III. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til de �vrige paragrafer under I samt II og III ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helt ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 11 Presidenten: Under debatten har Ib Thomsen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dven� dige lovendringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonvensjonen.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover I 1. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gj�res f�lgende endringer: � 5 annet ledd skal lyde: Nordiske borgere er unntatt fra kravet om oppholdstil� latelse for � ta opphold eller arbeid i riket, jf. � 55 f�rste ledd. Kongen kan ogs� fastsette unntak i forskrift for andre utlendinger. � 23 f�rste ledd bokstav c nytt tredje punktum skal lyde: Unntak gjelder ogs� for utenlandske sj�folk som arbei� der om bord p� utenlandsk registrert skip. � 23 fjerde og femte ledd skal lyde: Kongen kan fastsette i forskrift at en arbeidsgiver kan f� adgang til � la en arbeidstaker arbeide mens s�knaden om oppholdstillatelse er under behandling (ordning med tid� lig arbeidsstart), herunder sette vilk�r for at en arbeidsgi� ver kan omfattes av ordningen, p�legge arbeidsgiver plik� ter for � benytte ordningen og gi n�rmere bestemmelser om gjennomf�ring av ordningen med tidlig arbeidsstart. Em. 15. juni -- Voteringer 988 2009 Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, her� under om innholdet av oppholdstillatelsen, retten til per� manent oppholdstillatelse, situasjonen ved arbeidsledighet og tilbakekall av oppholdstillatelsen. � 24 tredje ledd skal lyde: Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, her� under om innholdet av oppholdstillatelsen og tilbakekall av oppholdstillatelsen. Ny � 27 a skal lyde: � 27 a Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart Kongen kan fastsette forskrift om sanksjoner mot ar� beidsgiver som misbruker ordningen med tidlig arbeids� start. � 35 annet ledd skal lyde: Departementet kan, uavhengig av begrensningen i � 76 annet ledd, instruere i sak om innreisetillatelse etter bestemmelsen her. � 38 femte ledd skal lyde: N�r det er tvil om utlendingens identitet, n�r behovet er midlertidig, eller n�r andre s�rlige grunner tilsier det, kan det fastsettes at a) tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for perma� nent oppholdstillatelse, b) tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for opp� holdstillatelse etter lovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer, c) tillatelsen ikke skal kunne fornyes, eller d) at tillatelsens varighet skal v�re kortere enn ett �r. � 44 f�rste ledd nytt annet punktum skal lyde: Det er et vilk�r at s�keren ikke er gift med eller skal bo sammen med barnets andre forelder. � 60 fjerde ledd skal lyde: Tillatelse gitt til et familiemedlem i medhold av be� stemmelsene i kapittel 6 gjelder med de samme begrens� ningene som er fastsatt for tillatelsen til referansepersonen, jf. � 39. Begrensninger i referansepersonens tillatelse gitt etter � 23, som g�r ut p� at retten til � ta arbeid er knyttet til en bestemt arbeidsgiver, en bestemt type arbeid eller et bestemt arbeid, gjelder likevel ikke. Kongen kan fastsette unntak fra f�rste punktum i forskrift. � 62 femte ledd og sjette ledd skal lyde: Tillatelsen faller bort n�r innehaveren har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn to �r. Opphol� det utenfor riket anses � v�re sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av en viss va� righet i riket, jf. sjette ledd. Vedtak om bortfall treffes av Utlendingsdirektoratet. En utlending kan etter s�knad gis adgang til � oppholde seg utenfor riket i mer enn to �r uten at tillatelsen faller bort. Kongen kan gi n�rmere regler i forskrift, herunder om bortfall av permanent oppholdstillatelse etter femte ledd. Kongen kan ogs� fastsette n�rmere regler om hvor lang� varig et mellomliggende opphold i Norge m� v�re for at opphold i utlandet ikke skal regnes som sammenhengende etter femte ledd. Kongen kan fastsette i forskrift at perma� nent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i f�rste ledd. � 65 annet ledd skal lyde: Kongen kan i forskrift fastsette at politiet kan avgj�re s�knader om midlertidig og permanent oppholdstillatelse og om fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse. Kongen kan ogs� fastsette at politiet skal kunne avgj�re f�rste� gangss�knader og s�knader om fornyelse av utlendings� pass, samt innvilge f�rstegangss�knader og s�knader om fornyelse av reisebevis. Kongen kan ogs� fastsette i for� skrift at s�knader om midlertidig oppholdstillatelse skal kunne avgj�res ved norsk utenriksstasjon. � 66 f�rste ledd innledningen og bokstav a skal lyde: En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises a) n�r utlendingen grovt eller gjentatte ganger har over� tr�dt en eller flere bestemmelser i loven her, forsett� lig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller �penbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomf�ringen av et vedtak som inneb�rer at vedkommende skal forlate riket, � 79 nytt tredje ledd skal lyde: S�ksm�l mot staten om gyldigheten av vedtak truffet av Utlendingsnemnda etter loven her, eller om erstatning som f�lge av slike vedtak, anlegges ved Oslo tingrett. Til� svarende gjelder for s�ksm�l om vedtak truffet av Utlen� dingsdirektoratet og Kongen i statsr�d. Tvisteloven � 32�4 annet ledd f�r ikke anvendelse. 2. I lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomf�ring i norsk rett av vedlegg V punkt 2 r�dsforordning (E�F) nr. 1612/68 i E�S�avtalen om fri bevegelse for arbeids� takere mv. innenfor E�S skal � 1 f�rste punktum lyde: E�S�avtalens vedlegg V punkt 2 (r�dsforordning (E�F) nr. 1612/68 som endret ved r�dsforordningene (E�F) nr. 312/76 og nr. 2434/92 og direktiv 2004/38/EF ) om fri bevegelighet for arbeidstakere m v innenfor E�S gjelder som lov med de endringer og tillegg som f�lger av vedlegg V, protokoll 1 til avtalen og avtalen for �vrig. 3. I lov om utdanningsst�tte 3. juni 2005 nr. 37 skal � 3 annet ledd f�rste punktum lyde: Loven gjelder for norske statsborgere og for E�S�borge� re eller EFTA� borgere som har arbeidstilknytning , eller E�S�borger som har annen s�rlig tilknytning til Norge. 4. I lov 7. mars 1940 nr. 1 om adgangen til visse omr�der skal � 2 tredje ledd lyde: Utlending som handler mot disse bestemmelser, kan ut� vises av riket i overensstemmelse med utlendingsloven kapittel 8. 5. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gj�res f�lgende endringer: Em. 15. juni -- Voteringer 989 2009 � 11 f�rste ledd nr. 1 skal lyde: 1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter ut� lendingsloven � 92 f�rste ledd, annet ledd og tredje ledd f�rste punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven � 27 sjuende ledd f�rste punktum. � 16 f�rste ledd nr. 4 skal lyde: 4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven � 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd eller for den som har rett til fri sakf�rsel etter statsborgerloven � 27 sjuende ledd annet punktum. 6. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsm�ten i straffesaker skal � 67 annet ledd bokstav d lyde: d) forbrytelse mot milit�r straffelov � 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, tolloven � 66, merver� diavgiftsloven � 72, ligningsloven � 12�1, utlendings� loven � 108 annet ledd, jf. femte ledd, regnskapsloven � 8�5 f�rste ledd f�rste og tredje punktum, jf. tredje ledd f�rste punktum og bokf�ringsloven � 15 f�rste ledd f�rste og tredje punktum, jf. tredje ledd f�rste punktum. 7. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal � 1�7 lyde: � 1�7. Flyktning Med flyktning menes i denne loven en person som er innvilget oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven � 28. 8. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om kystvakten skal � 12 f�rste ledd bokstav g lyde: g) lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), 9. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal � 1 tredje ledd lyde: Kongen kan bestemme at � 6 annet ledd (innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon i passet) og � 6 a (innsyn i og sletting av biometrisk personinforma� sjon innhentet for personalisering av passet og etterf�l� gende identitetskontroll) ogs� skal omfatte diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i med� hold av lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten, samt utlendingspass i medhold av utlendingsloven � 64. 10. I lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjons� system skal � 7 nr. 2 lyde: 2. opplysninger om personer som ikke skal gis tillatel� se til innreise fordi det i forbindelse med utvisning etter utlendingsloven � 66 bokstav a, b, c, e eller f, �� 67 eller 68 er truffet vedtak om innreiseforbud, og vedtaket fortsatt er gjeldende 11. I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskoppl�ring for nyankomne innvandrere gj�res f�lgende endringer: � 2 f�rste ledd skal lyde: Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjel� der for nyankommet utlending mellom 18 og 55 �r som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har f�tt a) asyl, jf. utlendingsloven � 28, b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overf�� ringsflyktning, jf. utlendingsloven � 35 tredje ledd c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven � 38 f�rste ledd p� grunnlag av s�knad om asyl, eller kol� lektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendings� loven � 34, eller d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapit� tel 6. For � v�re omfattet av denne bestemmelsen er det et vilk�r at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har v�rt bosatt i en kommune i mer enn fem �r f�r det s�kes om familiegjenforening. � 3 tredje ledd skal lyde: Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til ny� ankommet utlending med oppholdstillatelse i henhold til utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlem� mer til andre enn personer nevnt i � 2, til nyankom� met utlending over 55 �r med oppholdsgrunnlag som nevnt i � 2 f�rste ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i � 2 som er bosatt i kommunen uten s�r� skilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommu� nen. � 17 skal lyde: � 17. Rett og plikt til deltakelse i oppl�ring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis oppl�ring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 �r som har f�tt a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlen� dingsloven � 34. Utlendingmellom55og67�rmedoppholdsgrunnlagsom nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til � delta i oppl�ring som nevnt i f�rste ledd. Rett til deltakelse etter f�rste og annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholdstillatelse etter utlendings� loven �� 23 og 25 og deres familiemedlemmer med til� latelse etter utlendingsloven kapittel 6. Utlending mellom 16 og 55 �r med tillatelse som nevnt i f�rste punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har plikt til deltakelse i oppl�ring i norsk og samfunnskunn� skap i til sammen 300 timer, jf. � 18 f�rste ledd annet punktum. Rett eller plikt til deltakelse i oppl�ring i norsk og sam� funnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Plikt til deltakelse foreligger ikke dersom det dokumen� teres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i sa� misk. Dersom s�rlige helsemessige eller andre tungt� veiende �rsaker tilsier det, kan kommunen frita den enkelte fra plikt til deltakelse. Rett eller plikt til deltakelse etter f�rste til tredje ledd inn� trer ved innvilgelse av f�rstegangs oppholdstillatelse etter Em. 15. juni -- Voteringer 990 2009 utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har f�tt slik tillatelse f�r innreise. For personer som omfattes av f�rste ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til s�rskilt avtale mellom utlen� dingsmyndighetene og kommunen. Rett til deltakelse etter f�rste og annet ledd gjelder i tre �r. I s�rlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om oppl�ring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal v�re � anse som s�rlige tilfeller. 12. I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gj�res f�lgende endringer: � 7 f�rste ledd bokstavene d og e skal lyde: d) fyller vilk�rene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven � 62, e) har til sammen syv �rs opphold i riket i l�pet av de siste ti �rene, med oppholdstillatelser av minst ett �rs varig� het, opphold i en eller flere s�knadsperioder medregnet i syv�rsperioden, jf. femte ledd, � 11 annet punktum skal lyde: S�keren m� likevel til sammen ha fem �rs opphold i riket i l�pet av de siste syv �rene, med oppholdstillatelser av minst ett �rs varighet. � 12 f�rste ledd annet punktum skal lyde: S�keren m� likevel til sammen ha minst tre �rs opphold i riket i l�pet av de siste ti �rene med oppholdstillatelser av minst ett �rs varighet. � 14 f�rste ledd skal lyde: For s�ker som har tillatelse etter utlendingsloven kapit� tel 13 om s�rlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske �konomiske samarbeidsom� r�de (E�S) og Konvensjon om opprettelse av Det euro� peiske Frihandelsforbund (EFTA�konvensjonen), gjelder ikke vilk�ret i � 7 f�rste ledd bokstav d. S�keren m� likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre �rene med oppholdsrett i medhold av utlendingsloven �� 112 til 116. �15 annet punktum skal lyde: S�keren m� likevel ha oppholdt seg i riket med opp� holdstillatelser av minst ett �rs varighet de siste to �rene. � 16 tredje punktum skal lyde: Statsl�s s�ker som har fylt 18 �r, m� likevel ha opp� holdt seg i riket med oppholdstillatelser av minst ett �rs varighet de siste tre �rene. � 17 annet ledd skal lyde: Barnet m� likevel ha oppholdt seg i riket de siste to �rene med oppholdstillatelser av minst ett �rs varighet. Opphold i en eller flere s�knadsperioder medregnes i to� �rsperioden. Kravet om oppholdstillatelse gjelder likevel ikke barn som er statsborger av et annet nordisk land. � 27 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Utlendingsloven �� 77 og 78 gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven her. 13. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte� og avgiftskrav skal � 4�1 annet ledd annet punktum lyde: Pliktene ogansvaret p�hviler ogs�densomoppgir �v�re arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven �� 23 tredje ledd og 24 annet ledd. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 12 Presidenten: Under debatten er det satt fram et forslag fra Ib Thomsen p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme n�dvendige forslag for � avvikle ordningen med supplerende st�nad til personer med kort botid i Norge.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endring i lov 29. april 2005 nr. 21 om supp� lerande st�nad til personar med kort butid i Noreg (�kning av st�nadssatsene) I I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande st�nad til personar med kort butid i Noreg skal � 5 f�rste ledd lyde: Em. 15. juni -- Voteringer 991 2009 Full supplerande st�nad skal vere a) 1,97 gonger grunnbel�pet for einslege st�nadstakarar b) 2,47 gonger grunnbel�pet for personar med ektemake under 67 �r c) 1,82 gonger grunnbel�pet for kvar av ektemakane n�r begge har fylt 67 �r. II Loven trer i kraft straks og gis virkning fra 1. mai 2009. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 15 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 23.03.30) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 57 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.03.54) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 13 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) I I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal � 35 nr. 1 lyde: Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet f�lger av denne lov eller av valgloven � 9�2 annet ledd eller � 9�3 annet ledd. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er m�teleders stemme avgj�rende. II Loven trer i kraft straks. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 14 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slike vedtak: A L o v om endringer i helsepersonelloven I I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal � 53 lyde: � 53 Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialist� godkjenning Helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir auto� risasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot n�rmere fastsatt godtgj�relse. Helsedirektoratet eller den det be� myndiger gir ogs� rett til � ut�ve yrke som helseper� sonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, li� sens eller spesialistgodkjenning, jf. � 52 f�rste ledd. Departementet kan i forskrift p�legge den enkelte ut� danningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar � gi autorisasjon for utdanninger der det ikke kreves prak� tisk tjeneste (turnustjeneste), jf � 48 andre ledd bok� stav b. Helsedirektoratet eller den det bemyndiger kan nekte en s�ker autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rett til � ut�ve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, hvis det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter � 57. Vedtak etter bestemmelsens f�rste og andre ledd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Hvis det er grunn til � tro at tilbakekallsgrunn forelig� ger, kan Helsedirektoratet eller den det bemyndiger p� legge helsepersonell � underkaste seg unders�kelser som omtalt i � 60. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. B Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilk�r for den fremtidige ordningen Em. 15. juni -- Voteringer 992 2009 med speisalistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet. Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorde� nens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til A ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 15 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringar i helsepersonelloven m.m. (oppf�lging av born som p�r�rande) I I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gj�res f�lgende endringer: Ny � 10 a skal lyde: � 10 a Helsepersonells plikt til � bidra til � ivareta mindre�rige barn som p�r�rende Helsepersonell skal bidra til � ivareta det behovet for informasjon og n�dvendig oppf�lging som mindre�rige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengig� het eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som f�lge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i f�rste ledd, skal s�ke � avklare om pasienten har mindre�rige barn. N�r det er n�dvendig for � ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a) samtale med pasienten om barnets informasjons� eller oppf�lgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplik� ten skal helsepersonellet ogs� tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, � ta del i en slik samtale b) innhente samtykke til � foreta oppf�lging som helse� personellet anser som hensiktsmessig c) bidra til at barnet og personer som haromsorg for bar� net, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, be� handling og mulighet for samv�r. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Departementet kan gi forskrifter som utdyper innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen. � 25 nytt tredje ledd skal lyde: Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushets� belagte opplysninger gis til samarbeidende personell n�r dette er n�dvendig for � ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven � 10 a. N�v�rende � 25 tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde: Personell som nevnt i f�rste , andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell. II I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gj�res f�lgende endringer: Ny � 3�7 a skal lyde: � 3�7a Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i n�dvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for � fremme og koordinere helsepersonells opp� f�lging av mindre�rige barn av psykisk syke, rusmiddel� avhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasien� ter. Departementet kan gi n�rmere bestemmelser om bar� neansvarlig personell i forskrift. III I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasient� rettighetsloven) gj�res f�lgende endringer: � 2�6 femte ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter om dekning av rei� se� og oppholdsutgifter for pasienter og utgifter til n�d� vendig ledsager, herunder dekning av utgifter ved fritt sykehusvalg, om utbetaling av refusjon og om frister for fremsetting av krav. IV Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Em. 15. juni -- Voteringer 993 2009 Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 16 Presidenten: Under debatten har Gunn Olsen satt fram et forslag p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Komiteen hadde innstilt Odelstinget � gj�re slike ved� tak: A L o v om endringer i apotekloven I I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek gj�res f�lgende endringer: � 1�3 f�rste ledd bokstav a, b og c skal lyde: a) apotek: salgssted i helsetjenesten for legemidler til sluttbruker hvor det gis legemiddelfaglig veiledning, som er fysisk tilgjengelig for publikum; b) hovedapotek: det apotek hvor apotekeren har den stedlige ledelsen n�r driftskonsesjonen ogs� omfatter filialapotek; c) filialapotek: apotek under samme apotekkonsesjon og driftskonsesjon som et hovedapotek; �1�3f�rsteleddbokstavgoppheves.N�v�rendebokstav h, i, j, k og l blir g, h, i, j og k. � 1�5 tredje ledd skal lyde: Tittelen apoteker m� ikke brukes av noen som ikke er apoteker etter denne loven. Kommersiell bruk av ord� sammensetninger som inneholder denne tittelen, er ikke tillatt. � 1�6 skal lyde: � 1�6 Erstatningsansvar For pasientskader gjelder reglene i pasientskadeloven. Apotekenes ansvar ved tilvirkning av legemidler regu� leres i produktansvarsloven kapittel 3. For �vrig gjelder alminnelige erstatningsregler. I � 2�2 skal overskriften lyde: Apotekkonsesjon � 2�2 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Med de begrensninger som f�lger av � 2�3, har en s�ker rett til apotekkonsesjon hvis f�lgende krav er oppfylt: � 2�2 f�rste ledd bokstav a og c oppheves. N�v�rende bokstav b og d blir ny bokstav a og b. I � 2�3 skal overskriften lyde: S�kere som ikke kan gis apotekkonsesjon � 2�5 skal lyde: � 2�5 Apotekkonsesjon til sykehusapotek Apotekkonsesjon til sykehusapotek kan gis til sta� ten, kommuner, fylkeskommuner og til foretak som eies helt av stat, kommune eller fylkeskommune. Konsesjon til sykehusapotek kan ogs� gis til privat s�ker. S�kere m� oppfylle kravene i � 2�2 jf. � 2�3 f�rste ledd bokstav a, b og d. � 2�6 oppheves � 2�7 annet ledd bokstav a skal lyde: a) Tillatelse til etablering av medisinutsalg i omr�der uten apotek. Tillatelse til � ha medisinutsalg kan kalles tilbake med 6 m�neders varsel, og skal kalles tilbake hvis det etableres et apotek p� stedet. � 2�8 f�rste ledd bokstav b skal lyde: b) utf�ring av farmas�ytisk kvalitetskontroll i den lokale helsetjenesten � 2�8 f�rste ledd bokstav e skal lyde: e) sikring av legemiddelforsyningen gjennom opprettel� se og drift av apotek eller medisinutsalg i omr�de uten apotektilbud, eller gjennom overtakelse av apotek eller medisinutsalg i omr�de som st�r i fare for � miste apotektilbudet � 2�8 f�rste ledd ny bokstav f og g skal lyde: f) medvirkning til forsvarlig legemiddelberedskap g) tilvirkning og leveringsplikt av viktige legemidler av hensyn til den nasjonale legemiddelforsyningen. � 2�10 skal lyde: � 2�10 Opplysningsplikt og s�rlige meldeplikter Apotekkonsesjon�ren skal gi departementet melding om vesentlige endringer av de opplysningene som ligger til grunn for konsesjonsvedtaket. � 3�2 f�rste ledd bokstav a og b skal lyde: a) S�ker har norsk eksamen cand.pharm., master i far� masi eller utenlandsk utdannelse som anerkjennes som jevngod med norsk eksamen, jf. lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. � 48 tredje ledd bokstav a. b) S�ker har minst 2 �rs farmas�ytisk praksis etter eksa� men, hvorav minst 12 m�neder ved apotek fra E�S� omr�det. Apotekpraksis fra land utenfor E�S�omr�det kan legges til grunn dersom den vurderes som relevant for norske forhold. Em. 15. juni -- Voteringer 994 2009 � 3�2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: I s�rlige tilfeller kan det tillates at samme person kan opprettholde en driftskonsesjon i inntil 6 m�neder etter at personen har begynt � fungere som apoteker p� grunnlag av ny driftskonsesjon. � 3�3 skal lyde: � 3�3 Krav til apotekvirksomheten F�r driftskonsesjonen gis m� apotekkonsesjon�ren godtgj�re at apoteket fyller de kravene som gjelder for apotekvirksomheten, herunder at det kan dokumenteres tilfredsstillende leveringsevne av apotekfremstilte lege� midler. � 3�4 skal lyde: � 3�4 Filialapotek I tillegg til hovedapoteket kan det gis tillatelse til drift av inntil tre filialapotek, som hver skal v�re under stedlig ledelse av en person med autorisasjon som provisorfarma� s�yt eller reseptarfarmas�yt, hvis apotekkonsesjon�ren godtgj�r at: a) Person med kvalifikasjoner som nevnt i � 3�2 f�rste ledd ikke lar seg ansette som apoteker av �rsaker som ikke kan lastes apotekkonsesjon�ren. b) Apoteket tilbyr apotektjenester som stedets befolkning ikke kan skaffe seg p� annen m�te uten urimelig kost� nad eller ulempe. I s�rlige tilfeller kan dette kravet fravikes. Kravene i f�rste leddbokstavaogb gjelder ikke hvis apo� teket p� s�knadstidspunktet er i drift som filialapotek. I dette tilfellet b�r tillatelsen tidsbegrenses til varigheten av arbeidsforholdet til filialapotekets stedlige leder. � 3�7 skal lyde: � 3�7 Driftskonsesjonsansvaret ved apotekers frav�r Ved sykdom, permisjon og annet midlertidig frav�r over 1 m�ned skal virksomhetens daglige ledelse over� lates til en person med rett til � ut�ve yrke som pro� visorfarmas�yt eller med autorisasjon som reseptarfar� mas�yt. Vedkommende skal ha tilstrekkelig apotekpraksis til � overta driftsansvaret. Ved sammenhengende frav�r over 3 m�neder skal det sendes melding til departemen� tet. Perioden kan normalt ikke overstige 12 m�neder, men departementet kan i s�rlige tilfeller godkjenne at den forlenges. � 3�8 annet ledd skal lyde: Konsesjonen faller bort n�r apotekers arbeidsforhold avsluttes. Rettighetene og pliktene etter konsesjonen kan ved melding til departementet likevel overf�res for en pe� riode p� inntil 6 m�neder til en annen person som fyller vilk�rene i � 3�2 eller til en person som fyller kravene til � overta driftsansvaret etter � 3�7. � 3�9 tredje ledd skal lyde: Hvis tilbakekallsgrunnen bare gjelder filialapotek eller medisinutsalg, kan tilbakekallet begrenses til � gjelde denne delen av driftskonsesjonen. � 4�1 skal lyde: � 4�1 Apotekets faglige personale Apotekets farmas�ytiske personale er de ansatte med rett til � ut�ve yrke som provisorfarmas�yt eller reseptar� farmas�yt. Apotekets tekniske personale er de ansatte med rett til � ut�ve yrke som apotekteknikere. � 4�2 oppheves � 5�2 skal lyde: � 5�2 �pnings� og lukningstider Apoteket skal v�re �pent for ekspedisjon og utlevering av legemidler til publikum innenfor sine �pningstider. Der� som ikke annet er fastsatt i medhold av annet ledd, st�r apoteket fritt til � bestemme sine �pnings� og lukningstider. Departementet kan ved forskrift bestemme minste �p� ningstider for apotek, og kan ogs� fastsette lukningstider p� s�ndager. I forskrift kan det ogs� gis bestemmelser om plikt til rapportering og kunngj�ring av �pningstidene. Ny � 5�5 a skal lyde: � 5�5 a Dokumentasjon av reseptekspedisjon Apoteket skal oppbevare opplysninger om ekspedisjon og utlevering av legemidler og handelsvarer etter resept og rekvisisjon. Departementet gir n�rmere bestemmelser om slik registrering, herunder krav til oppbevaringsperioder og hva som skal registreres. For pasienters innsynsrett i lagrede opplysninger gjel� der pasientrettighetsloven. Ny � 5�8 skal lyde: � 5�8 Nedlegging av apotek Ved nedlegging skal apotekets eier sikre forsvarlig be� handling av legemidler, relevant dokumentasjon og per� sonopplysninger som oppbevares eller lagres i apoteket. Departementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmelser om krav i forbindelse med nedlegging. � 6�1 annet ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift som begrenser apotekets adgang til forsendelse av legemidler. � 6�9 nytt annet ledd skal lyde: F�rste ledd gjelder tilsvarende dersom feil eller kvali� tetsmangler p� legemidler avdekkes i apoteket f�r utleve� ring. Em. 15. juni -- Voteringer 995 2009 � 6�11 skal lyde: � 6�11 Markedsf�ring Apotekets eksponering av varer overfor publikum skal domineres av varer som h�rer inn under apotekets forhand� lingsplikt. Apoteket kan med de begrensninger som er gitt i lov og forskrifter, markedsf�re sine varer, tjenester, priser, rabatter og leveringsbetingelser. Bare varer som omfattes av forhandlingsplikten, kan markedsf�res generelt som varer som f�s p� apotek. Andre varer kan bare knyttes til apotek sammen med angivelse av hvilket eller hvilke apotek som forhandler varen. Departementet kan gi n�rmere bestemmelser om mar� kedsf�ring av apoteks varer og tjenester, herunder bestem� melser som innskrenker adgangen til markedsf�ring etter denne paragrafen. � 6�12 oppheves � 7�1 skal lyde: � 7�1 Rett til tilvirkning Departementet kan gi apotekkonsesjon�r tilvirkertil� latelse for apotek som oppfyller vilk�rene for slik tilla� telse. For tilvirkning utenfor apotek kan det gis tillatel� se til andre enn apotekkonsesjon�r dersom tilvirkningen skjer p� oppdrag fra apoteket. Departementet gir forskrift med n�rmere bestemmelser om hvilke krav som m� v�re oppfylt for � f� tilvirkertillatelse, og om tilbakekall av tillatelsen. Departementet kan forby tilvirkning eller lagring av visse legemidler og varer i apotek. � 7�2 skal lyde: � 7�2 Tilvirkningsstandard Tilvirkning av legemidler etter dette kapitlet skal v�re forsvarlig og i samsvar med god tilvirkningspraksis. De� partementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmelser om kvalitets� og sikkerhetskrav. � 7�3 f�rste til tredje ledd skal lyde: Apotek har rett til � selge egentilvirkede legemidler til sluttbruker i apotek som omfattes av driftskonsesjon. Legemidler som er tilvirket etter den enkelte resepten, kan selges til eller gjennom apotek av virksomhet med til� virkertillatelse som leieprodusent for resepturproduksjon. Hvis ikke annet f�lger av avtale, svarer leieprodusenten for legemidlets sammensetning, holdbarhet, emballasje og for leveringen til mottagende apotek. Legemidler som er tilvirket til lager, kan bare selges til apotek og til grossist p� grunnlag av s�rskilt tillatelse fra departementet. Tillatelsen kan gis for et begrenset tidsrom og p� n�rmere vilk�r, som kan endres etter at tillatelse er gitt. Apotek med tillatelse til salg av lagerproduksjon etter dette ledd kan p�legges leveringsplikt til apotek og grossist for legemidler som omfattes av tillatelsen. � 8�2 f�rste og annet ledd skal lyde: Den som er gjenstand for tilsyn, plikter � s�rge for at tilsynsmyndigheten har uhindret tilgang til apotek. Til� synsmyndigheten skal videre gis n�dvendig tilgang til den delen av apotekkonsesjon�rens virksomhet som er knyttet til drift av apotek. Tilsynsmyndigheten kan p�legge apotekkonsesjon� ren, apotekeren og apotekets stedlige leder, eller represen� tanter for disse, � v�re tilstede under tilsynet. � 8�3 skal lyde: � 8�3 P�legg om retting Hvis apoteket eller apotekkonsesjon�ren ikke oppfyl� ler krav til virksomheten fastsatt i lov og forskrifter, kan tilsynsmyndigheten gi p�legg om retting innen en fastsatt frist. � 8�4 annet ledd skal lyde: Beslutning om advarsel regnes som enkeltvedtak og rettes b�de til apotekkonsesjon�ren og til apotekeren. N�r s�rlige grunner foreligger, kan advarselen rettes kun til apotekkonsesjon�ren. � 9�1 f�rste ledd skal lyde: Kongen kan fastsette at Statens helsepersonellnemnd skal v�re klageinstans for vedtak etter kap. 3 til 9 som er fattet av underordnet organ i kraft av loven eller etter delegasjon fra departementet. � 10�3 annet ledd annet punktum skal lyde: Den tilsatte bestyreren skal anses som apoteker for fili� alapoteket og ha tittelen apoteker, dersom vilk�rene i � 3�2 f�rste ledd er oppfylt. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. B Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � tillate etablering av Internett�apotek (e�apotek) i l�pet av h�sten 2009. C Stortinget ber Regjeringen igangsette en evaluering av legemiddelforvaltningen for � se om denne fungerer p� en tilfredsstillende og �nsket m�te. Presidenten: B og C blir i samsvar med forretnings� ordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til A I, � 1�3 f�rste ledd bokstav a og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: �I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) skal � 1�3 f�rste ledd bokstav a lyde: a) apotek: salgssted for legemidler til sluttbruker hvor det gis legemiddelfaglig veiledning, som er fysisk tilgjengelig for publikum;� Em. 15. juni -- Voteringer 996 2009 Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til A I, � 1�3 f�rste ledd bokstav a og forslaget fra Ar� beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble forslaget bifalt med 40 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.06.24) Presidenten: Det voteres over resten av A. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 17 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Jan�Henrik Fredriksen p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslag nr. 2, fra Jan�Henrik Fredriksen p� vegne av Fremskrittspartiet Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og H�yre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen s� raskt som mulig s�rge for at EUs pasientdirektiv implementeres i norsk rett, slik at ogs� pasienter i Norge kan f� mulighet til � benytte sykehustjenester i hele EU.� Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjons� ordninger som inkluderer bruk av sykehusbehandling og �vrige utelatte helsetjenester innen E�S�omr�det.� Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde� nens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre E�S�land) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd� loven) skal ny � 5�24 a lyde: � 5�24 a St�nad til helsetjenester i et annet E�S�land Det ytes st�nad til dekning av utgifter til helsetjenester som medlemmet har hatt i et annet E�S�land etter regler fastsatt av departementet i forskrift. Forskriften kan ha n�rmere bestemmelser om blant annet: a) hvilke helsetjenester og varer det ytes st�nad til b) hvem som har rett til st�nad c) vilk�r for st�nad, herunder krav til tjenesteyteren d) beregning av st�naden e) dekning av reise� og oppholdsutgifter f) krav til dokumentasjon og oversettelse av dokumenter g) forholdet til andre regler om st�nad til helsehjelp mottatt i annet land. II I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal � 5�1 nytt sjette ledd lyde: I den utstrekning helsetjenester som omhandlet i � 1�3 gir rett til st�nad etter regler fastsatt i forskrift i med� hold av folketrygdloven � 5�24 a, skal kommunen dekke utgifter til helsetjenester som personer bosatt i kommu� nen har mottatt i et annet E�S�land. Departementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmelser om utgiftsdeknin� gen. III I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal � 5�1 nytt fjerde ledd lyde: I den utstrekning tannhelsetjenester som omhandlet i � 1�3 gir rett til st�nad etter regler fastsatt i forskrift i medhold av folketrygdloven � 5�24 a, skal fylkeskom� munen dekke utgifter til tannhelsetjenester som bosatte i fylkeskommunen har mottatt i et annet E�S�land. De� partementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmelser om utgiftsdekningen. IV I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gj�res f�lgende endringer: � 5�2 nytt fjerde ledd skal lyde: Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregi� on skal dekke utgifter til spesialisthelsetjenester mottatt i et annet E�S�land i den utstrekning helsehjelpen gir rett til st�nad etter regler fastsatt i forskrift i medhold av fol� ketrygdloven � 5�24 a. Departementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmelser om utgiftsdekningen. � 5�2 n�v�rende fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd. V I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasient� skader mv. (pasientskadeloven) skal � 19 annet punktum lyde: Loven gjelder ogs� skade ved helsetjenester som mottas i utlandet i medhold av pasientrettighetsloven � 2�1 fjerde Em. 15. juni -- Voteringer 997 2009 eller femte ledd eller etter annet oppdrag fra norske myn� digheter, og som det offentlige helt eller delvis bekoster, herunder behandlingsreiser. VI 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette de enkelte bestemmelsene i kraft til ulik tid. 2. Refusjon kan gis for helsehjelp mottatt inntil tre �r f�r ikrafttredelsestidspunktet. Krav som gjelder hel� sehjelp mottatt f�r ikrafttredelsen, m� v�re fremsatt innen seks m�neder etter ikrafttredelsestidspunktet. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 18 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om utvalg som skal unders�ke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv � 1 Form�l Form�let med loven er � gi utvalg oppnevnt av Kongen i statsr�d 24. april 2009 som skal unders�ke mulig svikt i systemer og forl�p knyttet til mennesker med psykisk li� delse og som har tatt liv, tilgang p� opplysninger som er n�dvendige for � f� utf�rt sitt arbeid i henhold til mandatet. � 2 Opplysninger til utvalget Uten hinder av taushetsplikt kan utvalget gis de opp� lysninger som er n�dvendige for utvalgets arbeid. � 3 Behandling av sensitive personopplysninger Utvalget kan behandle sensitive personopplysninger som er n�dvendige og relevante for form�let med utval� gets arbeid uten at det foreligger samtykke fra de personer opplysningene gjelder. Utvalget trenger ikke konsesjon etter personopplys� ningsloven kapittel VI. � 4 Taushetsplikt Medlemmene av utvalget og enhver som utf�rer tjenes� te eller arbeid for utvalget har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven av 10. februar 1967 �� 13 til 13 f. N�r personer som nevnt i f�rste ledd mottar opplys� ninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som f�lger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde. Personer som nevnt i f�rste ledd har taushetsplikt om opplysninger som er fremkommet under forklaring for utvalget etter � 2. Taushetsplikt som nevnt i andre og tredje ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som har krav p� taushet samtykker, dersom opplys� ningene gis i statistisk form, eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre steder. Taushetsplikten gjelder ogs� etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet og etter at utvalget har avsluttet sin virksomhet. � 5 Forbud mot bruk som bevis i senere straffesak eller sivil sak Opplysninger som utvalget mottar i medhold av � 2 kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene. � 6 Ikrafttredelse mv. �� 1 til 6 trer i kraft straks. � 7 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og de enkelte endringene i andre lover kan settes i kraft til forskjellig tid. �� 1 til 3 gjelder til og med 30. juni 2012. � 7 Endringer i andre lover 1. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal � 29 lyde: � 29 Opplysninger til forskning mv. Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk i forskning, og at det kan skje uten hin� der av taushetsplikt etter � 21. Til slikt vedtak kan knyt� tes vilk�r. Reglene om taushetsplikt etter denne lov gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene. Departementet kan delegere myndigheten etter f�rste ledd til den regionale komiteen for medisinsk og helsefag� lig forskningsetikk. Departementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmelser om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning. Departementet kan i forskrift regulere helsepersonells rett til utlevering og bruk av taushetsbelagte opplysnin� ger til andre form�l enn helsehjelp, n�r pasienten har gitt samtykke. Det gjelder form�l som forsikring, kredittinsti� tusjoner o.l. 2. I lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helse� faglig forskning skal � 53 f�rste ledd f�rste punktum lyde: Statens helsetilsyn og Datatilsynet kan fastsette en l�pende tvangsmulkt for hver dag, uke eller m�ned som g�r etter utl�pet av den fristen som er satt for oppfylling av p�legget etter �� 51 eller 52, inntil p�legget er oppfylt. Em. 15. juni -- Voteringer 998 2009 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 19 Presidentskapet hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen I I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gj�res f�lgende endringer: � 14 annet ledd f�rste punktum blir tredje punktum i f�rste ledd. � 14 annet ledd skal lyde: Tjenestemennenes l�nn, pensjon og arbeidsvilk�r fast� settes i henhold til de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statsstilling. II Endringene under I trer i kraft straks. Vo t e r i n g : Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin ble enstemmig bi� falt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 20 Presidentskapet hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter I I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter gj�res f�lgende endringer: � 6 f�rste ledd skal lyde: For rett til etterlattepensjon, barnepensjon og barnetil� legg etter denne lov, og for behandling av saker om uf�re� pensjoner, gjelder bestemmelsene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse kap. 6 og 7 �� 27 til 38 og � 44 tiende ledd p� tilsvarende m�te. � 10 nye tredje og fjerde ledd skal lyde: Ved behandling av krav om ytelser, eller ved kon� troll av l�pende og tidligere utbetalte ytelser etter loven, kan den som administrerer ordningen innhente n�dvendi� ge opplysninger fra medlemmet selv, n�v�rende og tidli� gere arbeidsgivere, folketrygdens organer samt skatteeta� ten uten hinder av eventuell taushetsplikt disse m�tte v�re p�lagt. Om tilbakebetaling av ytelse etter loven gjelder lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse � 44 sjette til niende ledd tilsvarende. � 12 nytt annet ledd skal lyde: For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter denne lov f�r 1. oktober 2009, skal ny lov om pen� sjonsrettigheter for stortingsrepresentanter kunne gj�res gjeldende fra nevnte dato. II Loven trer i kraft straks. Vo t e r i n g : Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Em. 15. juni -- Voteringer 999 2009 Votering i sak nr. 1 p� tilleggsdagsordenen Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Vedtak til lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd� loven) gj�res f�lgende endringer: � 3�2 fjerde og femte ledd skal lyde: Full grunnpensjon utgj�r likevel 90 prosent av grunnbel�� pet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle a) som f�r forel�pig uf�repensjon, uf�repensjon eller alderspensjon, b) som f�r avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se � 3�19 sjette ledd, eller c) som har en �rlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er st�rre enn to ganger grunnbel�pet. I tillegg til de personene som er likestilt med ektefel� ler etter � 1�5 skal bestemmelsene i fjerde ledd ogs� gjel� de for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 m�nedene. Full grunnpensjon skal utgj�re 90 prosent av grunnbel�pet ogs� n�r pensjonistens samboer mottar pensjon eller overgangsst�nad etter kapitlene 16 eller 17. � 3�3 fjerde ledd skal lyde: Stortinget fastsetter s�rtilleggets st�rrelse i prosent av grunnbel�pet. � 3�3 femte ledd oppheves. � 3�3 sjette ledd skal lyde: For en pensjonist som fyller vilk�rene for rett til ek� tefelletillegg for fors�rget ektefelle over 60 �r, utgj�r s�rtillegget to ganger grunnbel�pet. � 3�4 annet ledd skal lyde: For en enslig pensjonist utgj�r minstepensjonen sum� men av to ganger grunnbel�pet. � 3�4 tredje ledd skal lyde: For et ektepar utgj�r minstepensjonen 180 prosent av grunnbel�pet tillagt to ganger grunnbel�pet. � 3�21 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Et medlem som blir uf�r f�r fylte 26 �r p� grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart do� kumentert, f�r medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 4,30 for hvert �r. II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Loven trer i kraft straks, og virkningene av loven et� terregnes fra 1. mai 2009. Endringene gis ogs� virkning for pensjonstilfeller som har begynt � l�pe f�r 1. mai 2009.� Forslaget er tatt inn p� sidene 3 og 4 i innstillingen, som er omdelt p� representantenes plasser i salen. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak: Dokument nr. 8:111 (2008--2009) -- representantlovfor� slag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) -- bifalles ikke. Presidenten: Det voteres alternativt mellom forslaget fra Fremskrittspartiet og innstillingen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 58 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.09.57) S a k n r . 2 1 [23:10:05] Referat 1. (139) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til 1. lov om overf�ring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifisering av veg etter vegloven � 62 tredje ledd i forbindelse med forvaltningsreformen (Besl. O. nr. 91 (2008--2009)) 2. lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om fol� ketrygd (folketrygdloven) (Besl. O. nr. 92 (2008-- 2009)) 3. lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (Besl. O. nr. 93 (2008--2009)) 4. lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) (Besl. O. nr. 94 (2008--2009)) 5. lov om endring av lov om odelsretten og �setesret� ten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. (Besl. O. nr. 95 (2008-- 2009)) 6. lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til � frem� ja umsetnaden av jordbruksvaror (Besl. O. nr. 96 (2008--2009)) 7. lov om endring i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper) (Besl. O. nr. 97 (2008--2009)) 8. lov om endringer i utlendingsloven 1988 og ut� lendingsloven 2008 (gjennomf�ring av forordning nr. 767/2008 og r�dsbeslutning nr. 633/2008 vedr�� rende visuminformasjonssystemet VIS) mv. (Besl. O. nr. 98 (2008--2009)) 9. lov om endringer i arbeidsmilj�loven (Besl. O. nr. 99 (2008--2009)) Em. 15. juni -- Referat 1000 2009 10. lov om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om uni� versiteter og h�yskoler (Besl. O. nr. 100 (2008-- 2009)) -- og at lovvedtakene er sendt Kongen. 2. (140) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) (Besl. O. nr. 84 (2008--2009)) 2. lov om endringar i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sj�� farten (sj�loven) mv. (Besl. O. nr. 79 (2008--2009)) -- er sanksjonert under 12. juni 2009 Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen. 3. (141) Lov om endringer i lov om Statens Pensjons� kasse og i enkelte andre lover (Ot.prp. nr. 101 (2008-- 2009)) Enst.: Sendes kommunal� og forvaltningskomiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehand� let. Presidenten vil minne om at det siste Odelstinget i denne perioden og i historien vil v�re p� fredag f�rstkom� mende. Forlanger noen ord f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 23.11. Em. 15. juni -- Referat 1001 2009