Møte fredag den 5. juni 2009 kl. 9.29 President: B e r i t B r ø r b y D a g s o r d e n (nr. 45): 1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om lov om endring i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper) (Innst. O. nr. 92 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 50 (2008--2009)) 2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlen­ dingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrøren­ de visuminformasjonssystemet VIS) mv. (Innst. O. nr. 66 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 36 (2008--2009)) 3. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (likestilling av arbeids­ tiden for skift­ og turnusarbeidere mv.) (Innst. O. nr. 84 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 54 (2008--2009)) 4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om lov om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (Innst. O. nr. 78 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 71 (2008--2009)) 5. Referat S a k n r . 1 [09:29:11] Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om lov om endring i forvaltningsloven (habilitet for styremed­ lemmer mv. i offentlig heleide selskaper) (Innst. O. nr. 92 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 50 (2008--2009)) Ib Thomsen (FrP) [09:29:44] (ordfører for saken): Kommunal­ og regionaldepartementet foreslår i proposi­ sjonen å skjerpe habilitetsreglene for offentlige tjeneste­ menn og folkevalgte som også er leder eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper. En tjenestemann eller folkevalgt er inhabil til å behandle saker hvis hun eller han er leder eller har ledende stilling eller er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen for et selskap som er part i saken. Det gjelder likevel ikke hvis selskapet eies helt ut av staten. En enstemmig komité har merket seg at det er meget vanlig at folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene har ledende stillinger også i kommunale og fylkeskom­ munale selskap. En slik kombinasjon kan være ønskelig ut fra samordnings­, effektivitets­ og styringshensyn. Ko­ miteen viser i den forbindelse til at habilitetsreglene i for­ valtningsloven også omfatter folkevalgte i kommuner og fylker i henhold til kommuneloven. Dersom en tjenestemann skulle ha en personlig inter­ esse i et saksutfall, eller der private og kommunale selskap står i en konkurransesituasjon, vil dette om­ fattes av inhabilitetsregelen. Intensjonen er nemlig at man bør unngå tvil om offentlige tjenestemenns habili­ tet. Ut fra en prinsipiell vurdering synes det ikke å være grunnlag for å ha ulike regler om habiliteten på dette om­ rådet for staten, kommunene og fylkeskommunene. Det er i første rekke praktiske hensyn og kommunenes behov som har forårsaket at den aktuelle bestemmelsen i sin tid ble endret og heleide kommunale selskaper unntatt fra reglene om automatisk inhabilitet. Kombinasjonen av kommunale verv og styreverv kan være uheldig i tilfeller der det foreligger interessekonflik­ ter mellom selskap og eierkommune. Faren for at en re­ presentant identifiserer seg med selskapets interesser, kan etter min oppfatning bli særlig stor når vedkommende har et aktivt medansvar for selskapets virksomhet, herunder for det økonomiske resultatet. Hovedhensikten med å organisere kommunal virksom­ het i egne selskaper er ofte å fristille disse i egne selv­ stendige resultatenheter samt å begrense det økonomiske ansvaret dersom aksjeselskap velges som form. Den foreslåtte endringen av forvaltningsloven inne­ bærer en vesentlig og nødvendig klargjøring av habilitets­ reglene. Behovet for å utvise skjønn gjennom anvendelse av forvaltningsloven § 6 annet ledd, som fastslår at tje­ nestemannen er inhabil dersom «særegne forhold forelig­ ger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet», blir eliminert i de saker hvor vedkommende har ledende posisjoner i offentlig eide selskaper. En annen viktig grunn til å la habilitetsreglene gjel­ de er folks tillit til politikerne. Når en ser at en po­ litiker sitter ved begge sider av bordet, er dette med på å støtte opp om den stadig økende politikerforak­ ten i det norske folk. Det er ikke noe i veien for at kommunene kan plassere politikere i selskapenes orga­ ner, dersom de som eiere finner dette hensiktsmessig. En naturlig konsekvens bør imidlertid være at disse må fratre når folkevalgte organer hvor de selv er medlem­ mer, behandler saker som angår selskap hvor de even­ tuelt måtte sitte i styret eller ha andre ledende posisjo­ ner. Jeg mener at det er underlig at Regjeringen allike­ vel fremmer forslag om å uthule bestemmelsen, noe som igjen medfører en tilnærmet uendret rettssituasjon. Jeg er kjent med situasjoner hvor daglig leder, styreleder, sty­ remedlemmer, representantskapsleder eller representant­ skapsmedlemmer i interkommunale selskap eller kommu­ nalt heleide aksjeselskap aktivt har arbeidet for å hindre innsyn og kontroll med selskapet. Dette har mange lyk­ tes med grunnet gjennomgående representasjon via sine andre folkevalgte verv i kontrollutvalg, formannskap eller kommunestyre. Dette er uheldig. Jeg vil minne Stortinget om den senere tids avslørin­ ger og granskinger, der det ble rullet opp en større sak vedrørende Nedre Romerike Vannverk og renseanlegget RA2. Her ble det påpekt den gjennomgående representa­ sjon som forekom mellom selskapenes styrer og det po­ litiske og administrative nivået i eierkommunene. Grun­ net denne sammenblandingen av roller ble de impliserte kritisert for ikke å ha ivaretatt sitt ansvar overfor sel­ 5. juni -- Endringslov til forvaltningslova 661 2009 skapene, ei heller for å ha sett konsekvensene av denne rolleblandingen. Når Regjeringens forslag til lovendring blir vedtatt, mener jeg at den senere tids avsløringer og krav om transparens i forholdet mellom kommunal myndighetsut­ øvelse og kommunal virksomhet og tjenesteyting utført av selskap organisert som interkommunalt selskap eller aksjeselskap på kommunens vegne, vil være forgjeves. Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag. Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp det forslag han refererte til. Tom Strømstad Olsen (A) [09:35:54]: Flertallet mener det er viktig at folkevalgte og offentlige tjeneste­ menn er medlemmer av styrer eller bedriftsforsamlinger i offentlig heleide selskaper. Samtidig er det viktig å under­ streke viktigheten av at det er nødvendig å ha ryddige og klare ansvarsforhold internt i forvaltningen. Den innstram­ mingen som i dag blir vedtatt, vil ikke være til hinder for at kommunene selv kan organisere sitt eierskap eller sin styring av kommunalt eide selskaper som nå. Lovforsla­ get vil etter flertallets syn virke klargjørende og vil være enkelt å håndtere for brukerne av loven. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [09:36:51]: Eg er glad for at komiteen støttar forslaget frå Regjeringa om endringar i forvaltingslova, og at komiteen er einig i at forslaget vil verka klargjerande. Dette forslaget er ein del av Kommunal­ og regional­ departementet sitt etikkarbeid, som er meint å leggja best mogleg til rette for ei tillitsskapande forvalting. Forslaget fekk òg brei støtte i høyringa. Av dei som uttalte seg om forslaget, gjekk 75 pst. inn for å oppheva unntaket. Blant kommunane og fylkeskommunane som uttalte seg, gjekk 67 pst. inn for det same. KS er òg for dette. Eg veit det er mange som har venta på denne lovend­ ringa. Vi nærmar oss no ei klargjering av spørsmålet om habilitet knytt til engasjement i offentlege selskap. Det er eit spørsmål som har vore debattert i lang tid, f.eks. i rap­ porten frå Smith­utvalet som granska forholda i Oslo kom­ mune på byrjinga av 1990­talet. No skal altså dei same strenge reglane som i dag gjeld for private selskap, òg gjelda dei offentlege. Tilliten til lokaldemokratiet byggjer på at kommunane forvaltar makt og offentlege midlar til beste for fellesskapet. Då treng vi gode spelereglar som gjev meining for innbyggjarane, for leverandørane og for lokalsamfunnet generelt. Rollene innafor den kommunale verksemda blir no kla­ rare. Tydelege roller er viktig om innbyggjarane skal ha tillit til kommunane. Viss dei folkevalde har fleire roller i ei sak, kan det bli stilt spørsmål ved om han eller ho er habil eller nøytral når avgjerslene skal treffast. I dag må ein tre tilbake ved behandling av saker i kommunen viss ein er styremedlem i eit selskap som er part i saka, men denne inhabilitetsregelen har altså ikkje gjeldt for selskap som er fullt ut eigde av stat eller kommune. Her har kom­ munen sitt behov for å sjå heilskapen i den kommunale verksemda vore overordna prinsippet om rolleklarleik. Bakgrunnen for ei skjerping av lovverket er òg at det er auka bruk av selskap og andre fristilte organisasjons­ former i kommunane. Det er viktig at folk flest har tiltru til at konkurransen er rettferdig når kommunalt eigde sel­ skap deltek i konkurransen om kommunale kontraktar. Eg føreset etter dette at det ikkje skal vera tvil om at dei kom­ munalt tilsette og dei folkevalde behandlar alle likt. Det er òg viktig at desse selskapa ikkje oppnår særfordelar på andre måtar. Det er mange kommunalt eigde selskap som forvaltar store beløp. Då er det òg særs viktig med god kommunal kontroll. Tidlegare har ein nok tenkt at viss ein set inn folke­ valde styremedlemmer, sikrar det den folkevalde kontrol­ len med kommunalt eigde selskap. Eg oppfattar at denne tenkinga no er avløyst av eit perspektiv der ein ser at sty­ remedlemmene faktisk er representantar for selskapet. No må kommunar og fylkeskommunar finna andre måtar å styra og kontrollera selskapa sine på, f.eks. gjennom eigar­ skapsmeldingar. Det kjenner eg meg trygg på at dei finn ut av. Lovendringa vil gjelda heile forvaltinga, men eg legg altså til grunn at det ikkje vil innebera så mykje nytt for statleg sektor, for staten har eigne forskrifter som avgren­ sar høvet statlege tenestemenn har til å bli oppnemnde til slike verv. Klare, tydelege roller legg eit godt grunnlag for tillit til kommunane. Tillit er viktig for at lokaldemokratiet skal fungera. Eg er glad for at vi no strammar inn. Så berre nokre korte kommentarar til det snevre unnta­ ket som blir vidareført. Det er faktisk slik at det er eit sne­ vert unntak, og eg høyrer på Ib Thomsen at det kan liggja an til ei lita misforståing frå Framstegspartiet si side. Forslaget kom opp i samband med helseføretaka og den modellen som dei i dag blir styrte etter. Spørsmålet vart då: Vil det vera slik at denne lovendringa kan medføra at f.eks. ein som er tilsett i Helse Vest, ikkje kan sitja som styremedlem f.eks. for Helse Bergen, som er underordna Helse Vest? Vi meiner at det bør det framleis vera rom for, og det er derfor eit snevert unntak som her blir vidareført. Det skal vera slik for kommunane og for kommunale sel­ skap at i kvart tilfelle der det kan vera det minste snakk om konkurranse, så skal inhabilitet tre inn. Eg skal gjera mitt til at når det gjeld praktiseringa, altså korleis dette unntaket er tenkt praktisert, skal det kunnn­ gjerast og opplysast om det. Det er slik at når vi her skriv ein kort og -- skal vi seia -- grei paragraf, går det an å mis­ forstå korleis tenkinga er. Det skal opplysast. Det skal òg vera slik at vi skal følgja nøye med på om praksisen blir i samsvar med det som er intensjonen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 671) S a k n r . 2 [09:43:20] Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendings­ loven 2008 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminforma­ 5. juni -- Endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 662 2009 sjonssystemet VIS) mv. (Innst. O. nr. 66 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 36 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 672) S a k n r . 3 [09:44:03] Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (likestilling av arbeidsti­ den for skift­ og turnusarbeidere mv.) (Innst. O. nr. 84 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 54 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­ teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren, 5 minutter til hovedtalerne fra de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Per Rune Henriksen (A) [09:45:05] (ordfører for saken): Arbeidslivet er i kontinuerlig utvikling, og det er derfor helt nødvendig at arbeidsmiljøloven utvikles og til­ passes de forhold den skal regulere. I proposisjonen vi i dag behandler, gjør vi en rekke presiseringer og tilpasnin­ ger som erfaringen med loven har vist vil være nødven­ dig. Vi behandler også to viktige reformer, nemlig innfø­ ring av godkjenningsordning for bedriftshelsetjeneste og likestilling av skift og turnus. Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om de deler av proposisjonen hvor det er uenighet i komiteen. I § 4­1 nytt tredje ledd blir det foreslått å ta inn i selve lovteksten at arbeidsgiver skal foreta en risikovurdering og eventuelt sette i verk risikoreduserende tiltak ved alenear­ beid. Dette er en nødvendig synliggjøring av arbeidsgivers generelle plikt til å foreta vurdering av risiko og iverkset­ ting av risikoreduserende tiltak. Det er nå stort fokus på risikoen for å oppleve vold og trusler på alenearbeidsplas­ ser i yrker med kunde/klientkontakt, men bestemmelsen omfatter også annen belastning og risiko. Hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden har i brev til Arbeidstilsynet bedt om at den europeiske avtalen om trakassering og vold gjennomgås med tanke på om re­ levante deler kan forskriftsfestes. Regjeringspartiene mer­ ker seg denne henvendelsen og forutsetter at den foreslåtte lovendring vurderes etter noen tid med hensyn til behovet for en forskrift. I § 3­3 nytt femte ledd gis forskriftshjemmel for en god­ kjenningsordning for bedriftshelsetjenester. En slik god­ kjenningsordning er helt nødvendig å få på plass nå. Helt siden vi fikk krav om bedriftshelsetjeneste i 1977, har det pågått diskusjoner om hva som er en ekte bedriftshelsetje­ neste, hva som skal inngå av tjenester osv. Vi vet at seriø­ se bedriftshelsetjenester i mange tilfeller sliter i konkur­ ransen med aktører som gjerne tilbyr en årlig legesjekk, eller kjøttkontroll som mange kaller det, og ingenting på forebyggende arbeid, vurdering av helse, miljø og sikker­ het i bedriften osv. Med en godkjenningsordning hvor det settes minimumskrav til kompetanse, volum på tjenesten og kvalitetssikring, kan en luke ut de som i dag driver useriøst. Fremskrittspartiet foreslår at det skal gis bransjespesi­ fikk godkjenning. Dette tror jeg vil være uklokt og by­ råkratiserende. Det er i utgangspunktet en kvalitet å ha kompetanse og erfaring fra flere bransjer når vi snakker om forebyggende HMS­arbeid. Dessuten er det også slik at man på mange mindre steder i Norge ikke vil ha grunn­ lag for å ha mange forskjellige bedriftshelsetjenester. Med Fremskrittspartiets forslag må da bedriftshelsetjenesten på slike steder holde seg med et helt sett av godkjenninger, noe som vil bli byråkratisk og lite hensiktsmessig. La meg si noen ord om et forhold som vi ble gjort oppmerksom på under komiteens høring, men som ikke har blitt omtalt i innstillingen: Det gjelder bruken av be­ grepet «bedriftshelsetjeneste» kontra den tidligere beteg­ nelsen «verne­ og helsepersonale». Begrepsendringen ble gjort da den nye arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 2005, men det har ikke vært hensikten at dette skulle innebære mate­ rielle endringer. Begrepet «bedriftshelsetjeneste», slik det brukes i lov, forskrifter og veiledninger, skal tolkes til å innbefatte de samme funksjoner som begrepet «verne­ og helsepersonale» i den gamle loven. Jeg viser også i denne forbindelsen til brev til organisasjonene fra statsråden av 26. september 2007. I § 6­5 første ledd gjeninnfører vi i lovteksten verne­ ombud og medlemmer av Arbeidsmiljøutvalgets rett til å ta obligatorisk opplæring i regi av arbeidstakernes organi­ sasjoner. Denne retten ble tatt ut av lovteksten i 2005, men har stått uendret i forskrift om verneombud og arbeids­ miljøutvalg, noe som har skapt unødig tvil om hva som er rett og galt. Det er slik at alle verneombud og medlemmer av AMU skal ha en obligatorisk 40 timers grunnopplæring. Rammene for innholdet i opplæringen er fastsatt i forskrift. I privat sektor har man avtaler mellom partene om inn­ holdet og gjennomføringen av opplæring i forbundenes regi. Det brukes omforent bransjerettet materiell. Arbeids­ tilsynet uttrykker at kurs i arbeidstakerorganisasjonenes regi er seriøse og lojale mot de innholdskrav som loven setter. Verneombud er arbeidstakernes tillitsvalgte, og opplæ­ ringen må avspeile dette. Retten til å ta obligatorisk grunn­ opplæring i regi av arbeidstakernes organisasjoner bør der­ for opprettholdes. Slik dette praktiseres i dag, har man fått en tilpasset opplæring av høy kvalitet på slike kurs. Likestilling av skift og turnus er et gammelt likestil­ lingskrav. Kravet har fått stor tilslutning og har blitt be­ handlet både av Stortinget og flere utvalg som har blitt nedsatt for å finne løsninger. Lovendringen som vi i dag behandler, er en løsning som treffer dem som sterkest har ment at gjeldende bestemmelser er urettferdige. Endrin­ gen vil også kunne ha en positiv effekt ved at den kan 5. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven 663 2009 bidra til en reduksjon av uønsket deltid. Det er derfor gle­ delig at endringen får et så bredt flertall som den får i dag, og jeg noterer at forslaget har fått bred tilslutning fra arbeidstakerorganisasjonene. Vi vil at arbeidstakere skal stå i arbeid så lenge som mulig, og vi ønsker å legge til rette for dette. I vårt nye pensjonssystem legges det opp til at man kan tjene opp pensjonspoeng til fylte 75 år, noe som ikke harmonerer med 70­årsaldersgrensen i arbeidsmiljøloven. Av propo­ sisjonen går det fram at dette har blitt vurdert av Regje­ ringen, men at man i denne omgang ikke fremmer forslag om heving av grensen. Komiteens flertall merker seg Re­ gjeringens syn på at det vil være naturlig å komme tilbake til denne problemstillingen når aldersgrensene i arbeidsli­ vet ellers er avklart i forbindelse med pensjonsreformen. Vi skal ha med oss at hovedproblemet i dagens arbeids­ liv ikke er dem som vil jobbe etter fylte 70 år og ikke får lov, men heller at så få klarer å stå i arbeid fram til sin pensjonsalder. I innstillingen framgår det at det er bred enighet om be­ hovet for formkrav for avvikling av arbeidsforholdet ved oppnådd aldersgrense, selv om det fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis side foreslås en annen aldersgrense. Det siste punktet jeg vil kommentere, er retten til å stå i stilling ved nedleggelse av virksomhet. En arbeidstaker har rett til å stå i stillingen ved tvist om oppsigelsen. Der­ som arbeidsgiver mener at dette er urimelig, kan han kreve at retten skal bestemme at arbeidstaker skal fratre under sakens behandling. Praksis har vist at det er nødvendig å presisere at dette også er tilfellet ved hel eller delvis nedleggelse av virk­ somheten. Dersom arbeidsgiver krever fratreden, er det så opp til retten på vanlig måte å avgjøre hvorvidt det er uri­ melig at arbeidsforholdet fortsetter under en tvist. Dette er en presisering av prosedyren i nedleggelsestilfeller -- det skal ikke være automatikk i fratreden ved oppsigelser som bestrides i tilfeller hvor bedriften nedlegges helt eller delvis. For de øvrige endringer og kommentarer til disse viser jeg til innstillingen. Robert Eriksson (FrP) [09:52:54]: I innstillingen til den loven vi behandler i dag, er det et bredt flertall bak de fleste forslagene, noe som tyder på at man har gjort nødvendige grep som egentlig et samlet storting står bak. Jeg har likevel lyst til å kommentere de få områdene der Fremskrittspartiet skiller seg ut fra flertallet. Saksordføreren var inne på det som går på bedrifts­ helsetjeneste. Nå er det ikke sånn at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at man skal få en byråkratisk og tung­ rodd bedriftshelsetjeneste. Men vi registrerer jo også det som kom fram under høringen, at den ordningen som Re­ gjeringen nå legger opp til, kan bli veldig dyr, kostnads­ krevende, og vi har derfor tatt hensyn til disse innspille­ ne i høringen. Derfor mener vi det vil være fornuftig og lurt at man i større grad -- ja, vi må gjøre endringer i dagens bedriftshelsetjeneste -- har den bransjekvalifiserte kompetansen inn i det. Så til det med skift og turnus, som også saksordføre­ ren var inne på, og som jeg er glad for at han var inne på. Der er vi enige alle sammen. Jeg tror det er veldig mange som bl.a. jobber i helsesektoren, som er rammet av ufrivil­ lig deltid, som er glad for det vedtaket som Odelstinget i dag gjør, og som det er et bredt flertall, et samlet odelsting bak. Det tror jeg er positivt, og det er et riktig vedtak vi i dag fatter. Så til det at verneombudet skal ha mulighet for å få kvalifisert opplæring. Det er selvfølgelig Fremskrittspar­ tiet enig i. Vi er enig i, og vi synes det er viktig, at verne­ ombudene får en nødvendig opplæring, en kvalifisert opp­ læring, så de etter beste evne kan ivareta både helse, miljø og sikkerhet på sin arbeidsplass. Men så synes vi det er litt merkelig at man skal ha en lovhjemmel -- slik som vi oppfatter det iallfall -- til at det kun er kurs som fagbeve­ gelsen arrangerer, man skal kunne gå på. Vi mener det vil være fornuftig at man også sikrer adgang til andre typer kurs som kan være relevant for opplæringen og kompetan­ sen som trengs på arbeidsplassen. Derfor har vi et annet syn på en lovendring her. Så til 70­årsgrensen. Fremskrittspartiet har hele tiden vært opptatt av en god og framtidsrettet seniorpolitikk. Vi er opptatt av at arbeidsevnen ikke nødvendigvis skal vur­ deres ut fra et årstall. Vi ser at det er mange som er gode se­ niorer, som har kompetanse som arbeidsmarkedet ønsker å ha, og som også ønsker å stå lenger i arbeid. Vi kjenner alle som sitter i denne salen, til den saken som for noen år tilbake gikk i Statoil. Vi ser også at det innenfor off­ shore begynner å bli mangel på ingeniører, og at man har behov for den kvalifiserte arbeidskraften. Da synes vi det er unaturlig at man setter en aldersgrense. Fremskrittspar­ tiet har sagt hele tiden at man ikke ønsker å ha noen al­ dersgrense, og at det ved en eventuell oppsigelse er helt andre typer forhold som skal legges til grunn. Ved en in­ kurie -- på side 18 i innstillingen -- er Fremskrittspartiet blitt med på en merknad. Fremskrittspartiet stemmer imot begge disse forslagene, og har sitt eget forslag om å fjerne aldersgrensen. Jeg gjør oppmerksom på det. Videre vil vi gå imot § 6­5 første ledd nytt annet punk­ tum og § 3­3 første ledd første punktum og § 3­3 nytt femte ledd og § 15­11 annet ledd tredje punktum. Jeg ber om at det blir votert sånn at vi kan stemme imot de paragrafene. Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstil­ lingen. Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han viste til. Martin Engeset (H) [09:57:43]: Den proposisjonen vi nå behandler, tar opp en rekke ulike forhold med forslag til mindre, men likevel viktige endringer i arbeidsmiljølo­ ven. Som det har fremgått av debatten tidligere, er det re­ lativt bred politisk enighet om det meste, men på enkelte punkter er det en viss politisk uenighet, kanskje ikke om mål, men mer om når ting skal skje, og virkemidler en bruker. La meg kommentere noen av disse punktene. For det første temaet knyttet til skift/turnus­saken: Fra Høyres side føler vi her at det er for mange og for store uavklarte spørsmål som knytter seg til det forslaget Regje­ 5. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven 664 2009 ringen fremmer. Vi vet at spesielt innenfor helse­ og om­ sorgssektoren er allerede bemanningssituasjonen kritisk i forhold til å kunne rekruttere tilstrekkelig antall medarbei­ dere, og det som foreslås her, bidrar til å gjøre denne situa­ sjonen enda vanskeligere. Her får vi, som vi ser av doku­ mentene, også støtte fra Helse­ og omsorgsdepartementet, som i høringsrunden uttalte følgende: «Vi finner derfor ikke å kunne støtte forslaget før de økonomiske og personellmessige virkningene av forslaget er nærmere utredet.» Høyre fremmer derfor et alternativt forslag, som frem­ går av innstillingens side 12. Vi viser også til det forslaget vi tidligere har fremmet, om å innføre en egen kompetan­ sepott for utdanningsgruppene i helse­ og omsorgssekto­ ren og for lærerne. Så til temaet som knytter seg til aldersgrenser. For om lag to år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding om seniorpolitikken, hvor jeg hadde gleden av å være saks­ ordfører. I den stortingsmeldingen signaliserte Regjerin­ gen at de ville vurdere å øke 70­årsgrensen. Det syntes jeg var bra, selv om jeg nok hadde håpet at man allere­ de den gangen kunne vært mer konkret. Imidlertid hadde jeg sterke forventinger om at man nå, når denne saken ble lagt frem, i hvert fall ville ta et nødvendig skritt for å myke opp den eksisterende 70­årsgrensen i arbeidsmiljø­ loven, men fortsatt er man ikke i stand til å konkludere. Det synes jeg er synd, fordi det bryter i grunnen med en veldig bred politisk enighet -- i hvert fall i ord -- om at det er viktig å stimulere til at eldre er sterkt ønsket i arbeids­ livet. Det signalet som ligger i en aldersgrense, skal ikke undervurderes. Når pensjonsreformen så sterkt legger opp til å stimulere aktivt til at flere bør stå lenger i jobb og det skal være mulig å tjene opp pensjonspoeng til man fyl­ ler 75 år, har jeg problemer med å forstå at man ikke nå kunne vært i stand til å ta ett skritt i riktig retning. Et slikt skritt kunne være at man støttet det forslaget som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen om, nemlig å fastsette denne aldersgrensen til 72 år, altså en økning fra 70 til 72 år. Det er i hvert fall et skritt på veien. Helt til slutt et par ord om ikkerekrutteringsavtaler og konkurranseklausuler. Her fremmes det ikke konkrete for­ slag i denne omgang, så det blir sikkert et betent politisk tema ved en senere anledning. Det som foregår ute i næ­ ringslivet i dag, hvor det inngås ganske omfattende ikke­ rekrutteringsavtaler selskapene imellom, ligner nærmest på kartellsamarbeid. Det er mulig at det etter dagens lov­ verk er lovlig, men da synes jeg det bør tilligge Stortinget å gjøre noe med rettstilstanden på området. For dette svekker arbeidstakernes mulighet til å kunne bytte arbeidsgiver og få den lønnen de faktisk fortjener ut fra den kompetansen de har. Presidenten: Da har representanten Martin Engeset tatt opp de forslag han refererte til. Karin Andersen (SV) [10:03:19] (komiteens leder): Dette er en viktig dag, fordi vi har løst en viktig prin­ sippsak og likestillingssak som har ligget som en gammel verkebyll lenge. I 1997 kom jeg inn på Stortinget og det første Doku­ ment nr. 8­forslaget jeg fremmet, sammen med represen­ tanten Ågot Valle, het Dokument nr. 8:6 for 1997--98, og var et forslag om å likestille tredelt skift og helkontinu­ erlig turnus. Utgangspunktet for forslaget var en urettfer­ dighet som allerede da hadde ligget der i veldig mange år. Arbeidsmiljølovutvalget hadde konkludert med i 1992 at turnusarbeid var vel så belastende og slitsomt som skiftar­ beid. I tillegg til det hadde Arbeidstilsynet konkludert med at det måtte lovendring til hvis man skulle få til en like­ stilling. Så har ulike regjeringer jobbet med saken -- kan­ skje med litt ulikt trykk -- og prøvd å løse den. Da Soria Moria­erklæringa ble skrevet var dette en av de viktige prinsippsakene på arbeidslivskapitlet. Det er nå funnet en løsning som i praksis likestiller skift og turnus, og som går ut på at man får redusert ar­ beidstida ved at en time arbeidet på søn­ og helligdager regnes som 1 time og 10 minutter, og at hver time arbei­ det om natten regnes som 1 time og 15 minutter hvis man jobber tredelt turnus. Det er en løsning som arbeidstaker­ organisasjonene også har vært fornøyd med, og da har vi på en måte funnet en teknisk løsning på et problem som har vært der lenge. Problemet her er en arbeidsmiljøsak. Grunnen til at skiftarbeiderne har hatt redusert arbeidstid er at man vet at den type arbeid er ekstra belastende og derfor krever kortere arbeidstid. En av de fremste forskerne på turnus og skift og denne typen spørsmål, Torbjørn Åkerstedt, har forsket på spørsmålet og mener at det er den tredelte tur­ nusen som er verst, særlig der man går skift mot klokka, at vekslingen er annerledes i kvinneyrkene enn i de typis­ ke mannsyrkene, der skiftet går mer jevnt fra dag til et­ termiddag til natt, og at den uregelmessigheten som lig­ ger i turnusordningen kanskje er verre enn den som ligger i skiftordningen. Forskeren har også påpekt at permanent nattarbeid er det nest verste. Derfor er jeg glad for at ko­ miteen i merknader har sagt at dette er et tema vi er nødt til å se videre på. Mens representanten Engeset fra Høyre konkluderer med at det nå nesten er for tidlig med dette spørsmålet, mener SV at det er langt på overtid, og at dette er en del av løsningen på problemet med rekruttering, fordi man re­ krutterer på gode og likestilte arbeidsvilkår. Dette er typis­ ke kvinneyrker, og det er ikke slik at man lenger framstår som en attraktiv arbeidsgiver hvis man fortsetter med dis­ kriminering. Det er også slik at i disse yrkene viser dess­ verre statistikken at sykefraværet og antall uføre er veldig høyt. Det betyr at belastningen i disse yrkene er tung, og at vi har mange grunner til å se på hva vi kan gjøre for å lette arbeidssituasjonen i disse yrkene, slik at folk kan slippe den helsebelastningen som følger med. Reduksjon av arbeidstida i tredelt turnus er en viktig bit av dette. I tillegg til det er det viktig å få på plass ordninger som gjør at man kan begrense den ufrivillige deltida. Det vil vi jobbe videre med. Hvis man har en liten stilling og må løpe etter alle vakter og aldri vet når man skal være på jobb, og når man har fri, og hvor stor lønn man får -- alt er usikkert -- bidrar nok det til en arbeidssituasjon som ikke er særlig bra for helsen, og heller ikke særlig rekrutterende for sektoren. 5. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven 665 2009 Så i motsetning til Høyre mener vi at det å likestille turnus og skift er et veldig godt tiltak for å rekruttere flere inn i yrkene. Det gjelder også den praktiske siden av det, reduksjonen i arbeidstida, og det er ikke få som får redu­ sert arbeidstid. Det er regnet ut at det er opp mot 30 000, sjøl om de ikke vil få full reduksjon, som vil følge dem som går i hele stillinger. Det er svært mange som berøres, og det er på tide at denne lovendringen kommer på plass. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:08:42]: Tit­ telen på proposisjonen vi behandler i dag, er lov om end­ ringer i arbeidsmiljøloven. Likestilling av arbeidstiden for skift­ og turnusarbeidere mv. står i parentes. Det er kan­ skje litt misvisende, for det er jo mange flere lovendringer som tas opp, enn det som berører arbeidstidsbestemmel­ ser for turnusarbeidere. Men det sier vel litt om hvilken enkeltsak som Regjeringen mener er viktigst av dem som fremmes. Det er brukt store ord om den lovendringen som nå et stort flertall står bak. Av og til kan det være på sin plass med det -- og dette er faktisk en slik anledning. Mange po­ litiske initiativ har vært tatt både fra Kristelig Folkeparti og fra andre partier i denne sal for å få til arbeidstidsbe­ stemmelser for skift­ og turnusarbeidere som blir oppfat­ tet som innbyrdes mer rettferdig. Ulike regjeringer har sett på saken, uten hell. Og siste forsøk på å få partene selv til å rydde opp, initiert av Stortinget, endte i en skikkelig krangel, for å si det som det er. Så med den forhistorien bør det være grunn til å gi ar­ beids­ og inkluderingsministeren en «go'klapp» på skulde­ ren med takk for innsatsen, og samtidig håpe at dette kan føre til at mange års uro på dette området nå i det minste stilner betydelig. Det er bred enighet om lovendringen om skift/turnus. På andre områder er det større skillelinjer. Et viktig tema er grensen for når det er lov å si opp arbeidstakere med begrunnelse i alder -- den såkalte 70­årsregelen. Kristelig Folkeparti mener at all logikk bak pensjonsreformen tilsier at denne grensen bør økes. Når det hevdes at dette ikke gjelder så mange, og at hovedutfordringen for seniorers arbeidsdeltakelse ligger i å få 62--65­åringer til å stå len­ ger i arbeid, så er det riktig. Men vi skal ikke undervurdere effekten av å gi signaler gjennom lovverket. Det er vans­ kelig å se at det å heve aldersgrensen to år, slik Kristelig Folkeparti foreslår, skal ha noen særlig negative effekter i forhold til konflikter om avgang. Men det har klare posi­ tive signaleffekter. Samtidig mener Kristelig Folkeparti at mye taler for at det fortsatt bør være en spesifikk grense i lovverket. Det forhindrer flere uklare og kanskje uverdige prosesser. Men grensen må være høyere enn i dag. Vi registrerer med overraskelse at Regjeringen som­ ler når det gjelder vernet av arbeidstiden til personer med særlig uavhengige stillinger. For fire år siden var de nå­ værende regjeringspartiene veldig opptatt av at man skul­ le beholde en veldig detaljert regulering av arbeidstiden for alminnelige arbeidstakere. Selv en moderat utvikling mot en mer rammepreget regulering ble karakterisert som alvorlige inngrep i arbeidstakeres rettigheter. Men når det kommer til såkalt særlig uavhengige -- en i praksis særde­ les ullen avgrensning -- ja, da synes fortsatt regjeringspar­ tiene at det er helt greit med nærmest totalt anarki i loven, for å sette det på spissen. Og vi snakker ikke om en liten gruppe i arbeidslivet. Utredninger i 2006 viste at dette an­ gikk 350 000 arbeidstakere. Det er en betydelig og stadig voksende andel arbeidstakere som defineres som særlig uavhengige. Jeg vil også benytte anledningen til å ta opp et tema innen arbeidsmiljøloven som Kristelig Folkeparti har kjempet for å få økt fokus på, nemlig innsatsen for å be­ kjempe vold, mobbing og trakassering på arbeidsplasse­ ne. Norske arbeidstakere trives heldigvis stort sett veldig godt på arbeidsplassene. Vold, mobbing og trakassering på arbeidsplassen er ikke noe som den gjennomsnittlige arbeidstaker opplever jevnlig -- heldigvis. Men det er all grunn til å tro at det har vært og er mørketall på dette om­ rådet. Det er god grunn for myndighetene, for arbeidsgi­ vere og for arbeidstakere til å ha fokus på dette og sørge for at den jevne innsatsen mot dette holdes oppe rundt om­ kring. Ingen er selvsagt mot dette, men jeg har inntrykk av at fokuset på dette området er blitt svekket. Så registrerer jeg med en viss skuffelse at komitéfler­ tallet ikke ser noen grunn til å gå igjennom den europeiske trepartsavtalen om tiltak mot vold og trakassering for å vurdere om deler av denne er relevant å forskriftsfeste i Norge. Også dette er et eksempel på et tiltak hvor man ikke skal undervurdere selve signaleffekten. Skulle Kris­ telig Folkeparti få ansvar for dette saksfeltet igjen i en ny regjering etter valget, skal vi sørge for økt fokus. Og skul­ le vi ikke få det, skal vi holde engasjementet levende og fokus oppe fra talerstolen her i Stortinget. Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [10:14:31]: Vi i Sen­ terpartiet gleder oss stort sammen med de svært mange som arbeider natt og dag, natt og helg innen helse, pleie og omsorg, og som nå oppnår likestilling i arbeidstid med skiftarbeidere i industrien. Dette er en viktig likestil­ lingssak som vi i Senterpartiet har hatt programfestet fra 1997. Og det er nå 60 år siden skiftarbeidere fikk redu­ sert arbeidstid. Det er på høy tid at man i kvinnedominer­ te yrker med tilsvarende belastninger ved å arbeide regel­ messig natt og helg får samme kompensasjon i form av reduksjon i alminnelige arbeidstid. Vi i Senterpartiet har vært utålmodige for raskt å komme fram til endringer som hensyntar de belastninger som arbeid i turnus innebærer. Nå har vi fått grundige ut­ redninger og drøftinger å bygge på. Det som nå lovfes­ tes, innebærer at arbeidstidsreduksjonen knyttes opp mot uavhengige og kjønnsnøytrale kriterier. En times arbeid på søndag og helligdag vil bli regnet som 1 time og 10 mi­ nutter, mens en times arbeid om natten vil bli regnet som 1 time og 15 minutter. Forutsetningen er at arbeidstakerens turnusplan inneholder både dag­, kvelds­ og nattevakter i tillegg til søndagsarbeid minst hver tredje søndag. Vi skjønner godt dem som mener vi skulle gått enda lenger for å bidra til bedre rekruttering til stillinger i denne viktige sektoren. Vi mener det er godt dokumentert at også ensidig nattarbeid har uheldige helsevirkninger og andre belastninger. Jeg er glad for at departementet sier seg vil­ 5. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven 666 2009 lig til å se nærmere på problemstillinger knyttet til ute­ lukkende nattarbeid, og jeg er enig i at effekten av de nye reglene for arbeidstid må evalueres etter en tid. Denne arbeidstidsreformen berører mange, ifølge pro­ posisjonen 31 000 årsverk. Hver av disse vil få arbeidsti­ den redusert med en halv arbeidstime i uken i gjennom­ snitt. I sum vil reduksjonen i arbeidstid gi behov for om lag 310 nye årsverk, av disse om lag 190 i helsesekto­ ren. De direkte lønnskostnadene er anslått å øke med ca. 210 mill. kr. Dette er beskjedne utslag sammenlignet med de «skremselstall» som har vært presentert i en tidlige­ re fase av diskusjonen av dem som har motarbeidet disse endringene. Jeg har tro på at de positive virkningene på helse og trivsel kan gi positive ringvirkninger, som fullt ut dekker disse kostnadene. Jeg har sett at Høyre har brukt en uttalelse fra Norsk Sykepleierforbund om dagens rekrutteringsutfordringer i kommunehelsetjenesten som argument for ikke å støt­ te disse endringene. Merkelig! I sitt medlemsblad jub­ ler Norsk Sykepleierforbund over Regjeringens forslag og slutter seg helhjertet til statsrådens ord om at dette er en viktig likestillingspolitisk merkesak. Jeg vil få takke sy­ kepleierne for at de har slåss fram denne saken. Gratule­ rer med seieren! Jeg er overbevist om at endringene gjør at flere unge vil velge pleie­ og omsorgsyrker, at mange årsverk vil bli spart inn ved redusert sykefravær, at flere vil velge full stilling, og at flere kan arbeide noen år lenger i aktiv tjeneste. Jeg er glad for at det bare er Høyre som er ensidig pro­ blemorientert, og som ikke ser de positive sidene som de ansattes organisasjoner har framhevet så sterkt. Når det gjelder de andre lovendringene, viser jeg til innstillingen. Vera Lysklætt (V) [10:18:22]: En samlet komité viser til at det særlig er hensynet til en vurdering av risiko for vold/trakassering i forbindelse med alenearbeid som er en viktig begrunnelse for forslaget til ny § 4­1 tredje ledd. Det er viktig her at arbeidsmiljøloven § 4­3 fjerde ledd stiller krav til arbeidsgiver om å beskytte arbeidstaker så langt det er mulig, mot vold og trusler fra andre. Venstre støtter oppfordringen fra arbeidstakerorganisasjonene og viser til at en generell forskrift om tiltak mot trakassering og vold på arbeidsplassen har vært forskriftsfestet i Sverige siden 1993. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Frem­ skrittspartiet, støtter en obligatorisk godkjenningsordning basert på minimumskrav til kompetanse, volum på tjenes­ ten og kvalitetssikring. For å styrke de seriøse bedrifts­ helsetjenestene må det foreligge minimumskrav, slik at de som driver med forebyggende arbeidsmiljøarbeid, blir foretrukket. Det er særlig gledelig at det endelig blir en bedre ord­ ning ved å sidestille skift og turnus. En rekke arbeidsta­ kere arbeider i ordninger som ikke har samme omfang av ubekvem arbeidstid som en helkontinuerlig skiftordning, men som har ulempen ved også å arbeide søndager. Denne kombinerte ulempen bør gi redusert arbeidstid også under 38 timer. Det foreslås derfor at for annet tredelt skift­ og turnusarbeid enn det som er regulert etter gjeldende rett, og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige ar­ beidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søndag og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10­10 (1), reg­ nes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om nat­ ten, jf. arbeidsmiljøloven § 10­11 (1), regnes lik 1 time og 15 minutter. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager. En ordning med gradvis kompensasjon innebærer at det for arbeidstakere med tredelt turnus blir mer attraktivt å arbeide om natta og om søndagen. Vanskene med å skaffe bemanning til helgevaktene er en viktig årsak til det store omfanget av ufrivillig deltid i helse­ og omsorgssektoren, en annen betydelig likestillingsmessig utfordring. Dersom reformen fører til at arbeidstakerne velger å jobbe hyppi­ gere helgevakter enn tidligere, vil dette kunne bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid. Det anslås at om lag 51 000 årsverk vil bli berørt av forslaget. Rundt 18 000 av disse, som arbeider i døgnkon­ tinuerlig skiftarbeid, vil få litt under 1 time kortere ukent­ lig arbeidstid. De øvrige 33 000, i all hovedsak innen tre­ delt turnus, vil få redusert sin arbeidstid med en halv time i gjennomsnitt. Venstre er av den mening at en av de største utford­ ringene vi står overfor i framtidens velferdssamfunn, er forholdet mellom antall pleietrengende eldre og antall ar­ beidstakere til å pleie dem. Jo bedre løsninger vi greier å gi for å motivere folk til å arbeide i denne sektoren, jo bedre vil det være. Der spiller lønn, turnus og gode kompetanse­ arbeidsplasser en viktig rolle. Framtidens velferdssamfunn vil være avhengig av det. Det samme gjelder forholdet til 70 års aldersgrense. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at alders­ grensen på 70 år i arbeidsmiljøloven ikke er et vesentlig hinder for seniorers arbeidsdeltakelse, og at hovedutford­ ringen i årene framover er å øke arbeidsdeltakelsen blant grupper som velger tidligpensjonering framfor videre ar­ beid. Men disse medlemmer mener også at arbeidsmiljø­ loven har en viktig oppgave med å gi signal om den økte betydningen av seniorers arbeidsdeltakelse, og vil ikke undervurdere den positive signaleffekt som en økning av aldersgrensen vil innebære. Sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre har Venstre derfor fremmet følgende forslag: «Oppsigelse med fratreden før fylte 72 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig begrunnet.» Statsråd Dag Terje Andersen [10:23:42]: Odelstin­ get skal i dag ta stilling til en rekke forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Forslagene berører hele spekteret i ar­ beidsmiljøloven, men den viktigste saken er utvilsomt Re­ gjeringens forslag til likestilling av arbeidstiden for skift­ arbeidere og turnusarbeidere. Dette er en historisk viktig sak for likestilling i Norge. Som representantene vet, har det vært et mangeårig 5. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven 667 2009 krav fra arbeidstakerorganisasjonene at en mer rettferdig regulering må på plass. Problemstillingen har vært be­ handlet og utredet under flere regjeringer og av flere ut­ valg. Og saken har vært drøftet i Stortinget en rekke ganger uten å finne sin løsning. Jeg er derfor på den rød­grønne regjeringens vegne både stolt over og glad for at vi endelig har funnet fram til en ny så vel som samlende løsning, og kuttet over det som vel med rette kan kalles en gordisk knute. Jeg er også veldig glad for at Regjeringens forslag til løsning ser ut til å få bred støtte i Stortinget. Reformen er viktig i arbeidslivet, ved at vi får på plass et regelverk som ikke bare i teori, men også i praksis vil behandle kvinnelige turnusarbeidere og mannlige skiftar­ beidere likt. Dette gjennomføres ved at det innføres en forholdsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid for skift­ og turnusarbeidere som arbeider minst hver tredje søndag. Arbeidstakere i slike ordninger skal få direkte uttelling i form av kortere arbeidstid etter hvor mye søndags­ og nattarbeid den enkelte faktisk arbeider. Vi anslår at over 30 000 arbeidstakere med dette vil få kortere arbeidstid. De fleste av disse arbeider på sykehusene. La meg også få rette en takk til professor Steinar Hol­ den ved Universitetet i Oslo og hans utvalg, som fant fram til viktige hovedtrekk ved den løsningen som vi i dag legger opp til. Når det gjelder 70­årsregelen, er det vanskelig for Re­ gjeringen å se bort fra det klare rådet fra arbeidslivets parter om ikke å gjøre endringer nå. Vi er enig med par­ tene i at aldersgrensen ikke bør vurderes uavhengig av pensjonsreformen. Vi tar derfor sikte på å komme tilbake til problemstillingen når arbeidet med endringer i alders­ grensene i arbeidslivet ellers er avklart i forbindelse med pensjonsreformen. Jeg registrerer at noen etterlyser forslag til regulering av arbeidstiden for såkalt «særlig uavhengige» arbeidsta­ kere. Departementet har som kjent hatt spørsmålet til ut­ redning og på alminnelig høring. Høringen viser at dette er en veldig komplisert sak, som også splitter arbeidslivets parter. Jeg mener at vi bør ta oss tid til å finne en løsning som vi er trygge på vil ivareta arbeidslivets behov på en best mulig måte, og som ikke splitter unødig. Som en for­ står, er jeg ikke sikker på at de forslag som har vært på høring, i tilstrekkelig grad gjør det. Jeg vil derfor arbeide videre med saken. Som det også framgår av en rekke me­ dieoppslag i det siste, fører Arbeidstilsynet i mellomtiden et aktivt tilsyn med at gjeldende regulering blir overholdt. Det er god grunn til å tro at «misbruk» av dagens regler er et vel så stort problem som reglene i seg selv. Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Martin Engeset (H) [10:27:28]: Bare et kort innlegg, som mer har karakter av stemmeforklaring. Som jeg gjorde rede for i mitt innlegg, fremmer Høyre et eget forslag knyttet til temaet skift/turnus, som fremgår av innstillingen på side 22. Vi skulle gjerne ha sett at det var mulig å votere over det som et alternativ til § 10­4, men siden dette er Odelstinget og ikke Stortinget, lar ikke det seg gjøre. Jeg vil bare si at da blir vi nødt til å stem­ me imot den paragrafen, med henvisning til at vi har et forslag som oversendes Stortinget for votering der. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 674) S a k n r . 4 [10:28:30] Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomite­ en om lov om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om uni­ versiteter og høyskoler (Innst. O. nr. 78 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 71 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Odd Einar Dørum (V) [10:29:33] (ordfører for saken): Komiteens innstilling er enstemmig, og komiteen oppfatter det slik at dette er en oppfølging av tidligere igangsatte prosesser. Jeg skal bare kort nevne tre forhold. Det ene er det saken inneholder om en videreutvikling av NOKUT til ikke bare å stå for kontroll, men til også å kunne bidra til institusjonell utvikling. I den sammen­ heng har mindretallet i komiteen, slik det er en opposi­ sjons plikt, sagt fra om at da trengs det også ressurser til dette. Men i selve hovedsynet, at NOKUT skal ha en stør­ re fleksibilitet, et større spillerom, er vi enige. Vi er også enige i at NOKUT i sitt arbeid må skille mellom det som er kontroll, og det som er bistands­ og rådgivningsfunk­ sjon. Slik har også departementet lagt det opp, og de har sagt at nå starter de med første trinn. Komiteen er enig i en slik tilnærming. Det andre forholdet som er tatt opp, er gjenstand for en debatt som vi ikke skal gjøre lang nå. Den har fore­ gått før denne saken, og vil foregå etter den. Det gjelder institusjonenes ansvar for norsk som fagspråk. Det vi her gjør fra komiteens side, er at vi følger opp det forslaget Regjeringen har lagt fram. På nytt er det slik at mindretallet understreker at dette også vil kreve ressurser. Her har Fremskrittspartiet en særmerknad, men ellers står komiteen samlet. Ellers tar vi til gledelig etterretning at det vi tidlige­ re har uttalt i komiteen om innlemming av Arkeologisk museum i Universitetet i Stavanger, er fulgt opp i en lovendring. Med disse små merknadene legger jeg fram en en­ 5. juni -- Endringer i universitets­ og høyskoleloven 668 2009 stemmig innstilling og anbefaler de lovendringer som er foreslått fra Regjeringens side. Anna Ljunggren (A) [10:31:24]: I dag behandler Stortinget endringer i universitets­ og høyskoleloven, og saksordføreren redegjorde for disse endringene på en god måte. Jeg vil føye til noen korte kommentarer til enkelte endringer. Det var knyttet stor spenning til Stjernø­utvalgets inn­ stilling «Sett under ett -- ny struktur i høyere utdan­ ning». Innstillingen inneholdt mange kontroversielle for­ slag, samtidig som den drøftet viktige aspekter ved Norges framtidige struktur innenfor høyere utdanning. Norge er et langstrakt land. Sammenlignet med våre naboland har vi en spredt bosetting, som også bør ivare­ tas gjennom høyere utdanningsinstitusjoner over hele lan­ det. I lovforslaget som vi i dag behandler, foreslås det å tilrettelegge for sammenslåing av institusjoner. Jeg er til­ freds med at departementet ikke fremmer forslag om på­ lagte strukturendringer. Jeg tror likevel at vi vil se endrin­ ger, sammenslåinger og samarbeid institusjonene imellom i tiden framover. Det er institusjonene som på eget initia­ tiv vurderer sammenslåinger eller andre former for sam­ arbeid. Loven bør derfor være fleksibel, slik at ikke gode løsninger stopper opp. I revidert nasjonalbudsjett, som Stortinget har til behandling, er det foreslått å sette ned et utvalg som har som formål å se på hvordan man i større grad kan få til et samarbeid, en arbeidsdeling og konsen­ trasjon ved høyskolene i Nesna, i Bodø og i Narvik. For­ målet er at vi har institusjoner i Nordland som i framtiden ivaretar det behovet regionen har for kompetanse. Dette er nødvendig for at vi i nord skal få den beste utdanningen der vi bor. NOKUT er et viktig organ for å sikre kvalitet i utdan­ ningen. Det foreslås endringer i utvalgets formål og opp­ gaver. Forslagene er et resultat av oppfølgingen av den eksterne evalueringen av NOKUT som Kunnskapsdepar­ tementet tok initiativet til i 2007. Formålet var å få mer kunnskap om hvordan NOKUT utfører sine lovpålagte oppgaver. Endringene vi i dag vedtar, skal gjøre det lettere for NOKUT å gå inn i en utvidet tilsynsrolle og i større grad legge vekt på kvalitetsutvikling, slik evalueringskomiteens anbefalinger går ut på. NOKUT skal være et lite og uby­ råkratisk organ, og endringene som er foreslått, er i tråd med dette. Avslutningsvis vil jeg takke saksordføreren for arbeidet med disse lovendringene. Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:33:52]: De endringer som vi i dag behandler i universitets­ og høyskoleloven, er ikke akkurat av det kontroversielle slaget. Slik det ser ut, vil de bli enstemmig vedtatt her i dag. Jeg velger likevel å ta ordet for å knytte noen få kommentarer til saken. For det første er vi fornøyd med at departementet ikke følger Stjernø­utvalgets anbefaling og går inn for en på­ lagt strukturendring i UH­sektoren. Fremskrittspartiet har mer tro på et fleksibelt lovverk som tillater at initiativ om samarbeid og sammenslåing mellom institusjoner kan komme nedenifra, fra institusjonene selv, og ikke som et pålegg ovenifra. Det legges også opp til en lovfesting av institusjone­ nes ansvar for norsk språk. Fremskrittspartiet mener at fri­ heten til å velge språkform selv bør styrkes på alle plan, både i skolen, i mediene, i fristilte offentlige bedrifter og i offentlig tjeneste. Vi er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt å påtvinge den enkelte å anvende en målform som ikke er frivillig. Vi støtter imidlertid forslaget om at institusjonene selv får ansvaret for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, basert på individuelt tilpassede språkstrategier. Jeg vil samtidig advare mot en utvikling i retning av å innføre en norskplikt for forskere og vitenskapelig per­ sonell. Hvis disse i tillegg underlegges samme krav om målbruk som den vi har i offentlig tjeneste, vil vi få en utvikling som virker sterkt hemmende i forhold til inter­ nasjonalisering. Vi må ikke glemme at norsk er en liten språkgruppe. Norskspråklige læremidler er et gode, men viktigheten av at studentene eller kandidatene også settes i stand til å tilegne seg kunnskaper og ikke minst fagter­ minologi på andre språk enn norsk, kan ikke understre­ kes sterkt nok siden vi lever i en stadig mer globalisert verden. Som følge av evalueringen av NOKUTs virksomhet legges det også opp til lovendringer. NOKUT har i dag en godkjenningsfunksjon for enkelte tertiærutdanninger, og de skal føre kontroll og tilsyn. I tillegg pekte gjennom­ gangen av NOKUT på at det må legges mer vekt på vei­ ledning når det gjelder forbedring og utvikling. Alle disse oppgavene er viktige for kvalitetsutviklingen i institusjo­ nenes tilbud. Vi skal imidlertid være oppmerksomme på den faren som ligger i en for sterk grad av styring gjen­ nom lov, kontroll og tilsyn. Vi kan fort oppleve at tilbude­ ne blir mer og mer standardiserte, og at mangfoldet og den enkelte institusjons særpreg kan bli skadelidende. Det er i så fall ikke en ønsket utvikling sett med Fremskrittspartiets øyne. Både institusjonene og NOKUT får gjennom denne be­ handlingen pålagt seg ytterligere oppgaver. Opposisjonen har påpekt at nye oppgaver naturligvis bør følges opp med ressurser, slik at de berørte instanser er i stand til å løse disse oppgavene. Her skiller opposisjonen og posisjonen lag i denne saken. Regjeringspartiene mener NOKUTs nye oppgaver skal dekkes innenfor de ressursene NOKUT al­ lerede disponerer. Når det gjelder eventuelle ressursøknin­ ger til institusjonene, henvises det til de årlige budsjette­ ne. Dette siste er vel egentlig en selvfølge, for det er jo gjennom budsjettbehandlingen at pengene bevilges. Men jeg er litt skremt over tilnærmingen regjeringspartiene har til denne problemstillingen, og det er nok flere av institu­ sjonene også. Det ville vært fornuftig av regjeringspartie­ ne å bli med opposisjonspartiene på prinsippet om at nye oppgaver blir fulgt opp med økte ressurser. Denne regje­ ringen, som i lang tid vil bli husket for sitt berømmelige hvileskjær, har jo ikke akkurat vist at de vil prioritere ter­ tiærutdanningene særlig høyt. Men fra en regjering som bygger på en eventyrfortelling fra Soria Moria, kan en vel ikke forvente noe mer. Det virker som om regjeringspar­ 5. juni -- Endringer i universitets­ og høyskoleloven 669 2009 tiene forholder seg til eventyrspråket og sier til våre uni­ versiteter og høyskoler: Tar du den, så tar du vel den med! Men det finnes selvsagt grenser for hva institusjonene kan tåle før det også får konsekvenser nettopp for kvaliteten på tilbudet. Skal vi fortsatt holde oss til eventyrspråket, vil jeg bare minne om at det går ikke an å telgje talg av en trebukk! S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:38:00] (komiteens leder): Jeg har tenkt å innlede noe mindre eventyrlig enn forrige taler sluttet! Jeg skal ikke knytte mange kommentarer til saka, men presisere et par ting som har vært viktige, i alle fall for opposisjonspartiene. Det ene er å si at de nye oppgavene NOKUT får, nødvendigvis også må følges av ressurser. Det er ikke mulig for NOKUT i dagens finansielle situa­ sjon å ta ressurser fra andre oppgaver og over til de nye oppgavene. Det ville f.eks. gå på bekostning av saksbe­ handlingstid, tilsynsoppgaver og andre ting der NOKUT allerede er ganske hardt presset, både på økonomi og på menneskelige ressurser. Det andre er at når NOKUT nå får seg tillagt en del nye oppgaver, som jeg oppfatter at NOKUT er helt enig i, og som også framkommer i den evalueringa som flere har vært inne på, er det viktig at særlig ett aspekt ved eva­ lueringa tillegges vekt: Evalueringa peker på at NOKUT må bli mer målrettet i tilsynsarbeidet sitt. Det tror jeg er en viktig påminner, rett og slett fordi det i dag stort sett eksisterer de samme kontrollrutinene uansett om man skal evaluere et lite fagområde eller et stort universitet, og det er sannsynligvis ikke helt effektivt. Dermed må det gis en ganske tydelig melding om at man må bli klarere og tydeligere i tilsynsarbeidet sitt. Det er mange diskusjoner som følger i kjølvannet av evalueringa, spesielt knyttet til hva som skal være NOKUTs rolle i det store og det hele. Jeg opplever at eva­ lueringa gir gode svar på det, og at NOKUT også er godt fornøyd med og også innforstått med de nye oppgavene som skal gis. Imidlertid mener jeg at det i den diskusjonen vi har om utvidelse av antall universiteter, og om endrin­ ger av institusjonskategorier for flere, er viktig å huske på én ting som kanskje ikke alltid kommer så tydelig fram, nemlig at de kriteriene NOKUT setter, er minstestandar­ der, og at en vel så viktig oppgave både for departemen­ tet og for NOKUT er å sørge for at oppfølginga blir god, sånn at det som skjer etter at man f.eks. får endret institu­ sjonskategori, er at kvaliteten fortsetter å gå opp og ikke reduseres. For i en del tilfeller kan det virke som at man tenker at NOKUTs kriterier er maksimumsstandarder som gjør at dersom man oppfyller dem, er man godt innenfor de kvalitetsrammene som settes. Det er ikke alltid tilfellet, og det mener jeg at man må være årvåken på. Statsråd Tora Aasland [10:40:50]: Regjeringen leg­ ger med dette fram for Stortinget forslag om endringer i universitets­ og høyskoleloven. Vi foreslår endringer i lovens bestemmelser som om­ handler formål og oppgaver for Nasjonalt organ for kva­ litet i utdanningen, NOKUT, som ble opprettet 1. januar 2003. Lovforslaget er et ledd i departementets oppfølging av den eksterne evalueringen av NOKUT som Kunnskaps­ departementet fikk gjennomført i 2007--2008. På bakgrunn av anbefalinger fra evalueringskomiteen foreslås det bl.a. endringer som skal bidra til å gi NOKUT større fleksibilitet og handlingsrom i sitt tilsynsarbeid. Lovendringene skal også legge til rette for at NOKUTs arbeid i større grad enn i dag kan understøtte nettopp det kvalitetsutviklingsarbeidet ved universitetene og høysko­ lene som bl.a. representanten Eriksen Søreide etterlyste. Jeg er helt enig med representanten i at det er ingen grunn til å legge seg på et minimumsnivå. Man skal tilstrebe stadig høyere kvalitet. Endringene vil danne et godt grunnlag for at NOKUT i tråd med Regjeringens ønske skal videreutvikle seg som et statlig uavhengig forvaltningsorgan med tilsynsoppga­ ver i universitets­ og høyskolesektoren og fagskoleutdan­ ningen. Lovforslaget som her legges fram, er første trinn i opp­ følgingen av evalueringen av NOKUT. Forslaget er av­ grenset til å behandle de overordnede rammene som er fastsatt i universitets­ og høyskoleloven § 2­1, som om­ handler NOKUTs oppgaver og myndighet. Neste trinn i oppfølgingsarbeidet vil være å gjennomgå og vurdere endringer i forskriftene som omhandler NOKUTs virk­ somhet og oppgaver, for også her å gi NOKUT tilstrek­ kelig handlingsrom i sitt tilsyns­ og kvalitetsutviklingsar­ beid. Så vi kommer til å følge opp dette meget grundig, også med grundige gjennomganger av NOKUTs totale oppgaver. Lovforslaget i seg selv pålegger ikke NOKUT nye oppgaver, og Regjeringen ser i likhet med evalueringsko­ miteen at endringene i utgangspunktet og på nåværende tidspunkt må skje innenfor de ressursene som NOKUT i dag har til rådighet. Men departementet vil ved gjen­ nomgang av forskriftene som omhandler NOKUTs virk­ somhet og oppgaver, foreta en nærmere gjennomgang av ressurssituasjonen og av økonomiske rammer, og selvføl­ gelig naturlig nok komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene. Videre foreslås det endringer i lovens bestemmelser om eksamen, i bestemmelsene om sanksjoner ved fusk og endringer i forbindelse med at ph.d.­kandidater som tar eksamen som del av ph.d.­programmet, bør omfattes av reglene om klage i forbindelse med eksamen. Det er etter dagens lov rettslig uklart om kandidater som er tatt opp til et ph.d.­program, kan sies å omfattes av begre­ pet «student» i universitets­ og høyskoleloven, fordi ph.d. ­kandidater i mange tilfeller er å betrakte som arbeidsta­ kere ved institusjonen. For å klargjøre dette foreslår der­ for departementet å endre begrepet «student» til «kan­ didat», slik at ph.d.­kandidatene vil omfattes av nevnte bestemmelser. Stjernø­utvalgets innstilling, NOU 2008:3, Sett under ett, anbefaler at det tas grep for at dagens universiteter og høyskoler slås sammen til åtte til ti større institusjoner for 5. juni -- Endringer i universitets­ og høyskoleloven 670 2009 å møte ulike utfordringer og skape større og mer ro­ buste enheter. Regjeringen mener det er positivt at univer­ siteter og høyskoler samarbeider eller tar initiativ til sam­ menslåing der dette kan være hensiktsmessig, men ser det ikke som hensiktsmessig å ta et slikt strukturelt grep som anbefalt av Stjernø­utvalget. Departementet er imidlertid kjent med at flere institusjoner selv vurderer initiativ til sammenslåinger. Universitets­ og høyskoleloven har ikke bestemmelser om saksgangen ved slike sammenslåinger, og enkelte av bestemmelsene om styret framstår som lite anvendelige i slike situasjoner. Det er derfor foreslått end­ ringer i enkelte bestemmelser for å legge til rette for å håndtere eventuelle sammenslåinger av institusjoner. Det foreslås en presisering i loven som tydeliggjør de­ partementets anledning til å forlenge tjenestetiden til sty­ remedlemmer ved universiteter og høyskoler. Slik pro­ longering må naturligvis skje i samråd med de aktuelle institusjonene og styremedlemmene. Universiteter og høyskoler kan ha ansatt rektor og eks­ tern styreleder eller valgt rektor som styrets leder. Det er lagt til grunn at det er nødvendig med to tredjedels fler­ tall i styret for å treffe beslutning om endring av ledelses­ modell, og dette foreslås presisert i lovteksten. Endrings­ forslaget vil gjøre det klart at denne type organisatoriske beslutninger bør preges av forutsigbarhet samt ha bred forankring. Arkeologisk museum i Stavanger er innlemmet i Uni­ versitetet i Stavanger fra 1. januar 2009, og loven foreslås endret slik at dette framkommer eksplisitt. Vi har også fått på plass begrepet «universitetssykehus». Så litt om språkpolitikk. Som et overordnet språkpoli­ tisk virkemiddel innenfor forskning og høyere utdanning foreslår Regjeringen å lovfeste at universiteter og høgsko­ ler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, jf. stortingsmeldingen Mål og meining. Dette vil tydeliggjøre institusjonenes ansvar på dette området. Flere universiteter og høyskoler har pr. i dag utfor­ met egne språkstrategier. Universitets­ og høgskolerådets språkpolitiske plattform har retningslinjer institusjonene kan ta utgangspunkt i. Et lovfestet ansvar for norsk fag­ språk innebærer likevel ikke at det bare er snakk om å fremme mest mulig bruk av norsk i alle sammenhenger. Det er også viktig i tillegg til det -- selvfølgelig -- å ut­ vikle den fremmedspråklige kompetansen, særlig kompe­ tansen i engelsk. Målet må være parallellspråklighet, slik at norsk er språket som skal brukes i utgangspunktet, men at fremmedspråk brukes der det er mest hensiktsmes­ sig. Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, sjå side 677) B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt presidentplas­ sen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Odelstinget går til votering i sakene nr. 1--4. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Ib Thomsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I § 6 første ledd bokstav e skal lyde: e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. II Loven trer i kraft straks.» Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­ stillingen. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper) I I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­ ningssaker (forvaltningsloven) skal § 6 første ledd bokstav e lyde: e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 65 mot 18 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.53.33) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. 5. juni -- Voteringer 671 2009 Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminformasjonssystemet VIS) mv. I I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til Norge og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer: § 9 første ledd annet punktum skal lyde: Det stilles som hovedregel krav om underhold. Ny § 25 b skal lyde: § 25 b Om visuminformasjonssystemet (VIS) Innenfor Schengensamarbeidet som Norge er en del av, opprettes det et system for utveksling av visumopp­ lysninger, visuminformasjonssystemet VIS, jf. forordning nr. 767/2008. VIS består av en sentralenhet for visumopp­ lysninger, Central­VIS, nasjonale enheter for hvert land som deltar i Schengensamarbeidet, NORVIS for Norges del, og en kommunikasjonsstruktur mellom disse. Personopplysningsloven gjelder for behandling av opp­ lysninger i VIS hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Ny § 25 c skal lyde: § 25 c Formålet med VIS Formålet med VIS er å forbedre gjennomføringen av Schengenlandenes felles visumpolitikk, konsulært samar­ beid og konsultasjoner mellom sentrale konsulære myndig­ heter ved å forenkle utveksling av opplysninger om visum­ søknader og avgjørelser av disse mellom medlemsstatene. Dette gjøres for å: a) forenkle visumsøknadsprosedyrene, b) unngå omgåelse av kriteriene som ligger til grunn for avgjørelsen av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle søknaden, c) forenkle bekjempelsen av forfalskning, d) lette kontrollen ved medlemsstatenes yttergrenser og innenfor medlemsstatenes område, e) forenkle identifikasjonen av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold på medlemsstatens territorium, f) lette anvendelsen av Dublin II­forordningen om fast­ settelse av kriterier og prosedyrer for avgjørelse av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlin­ gen av en asylsøknad fremsatt av en tredjelandsborger i en av medlemsstatene, og g) bidra til å avverge trusler mot den enkelte medlems­ stats indre sikkerhet. Ny § 25 d skal lyde: § 25 d Opplysninger som skal registreres i VIS Følgende opplysninger skal registreres i VIS: a) alfanumeriske data om søker og om visum som det er søkt om, innvilget, avslått, annullert, tilbakekalt eller forlenget, b) fotografi, c) fingeravtrykk, d) referanse til tidligere søknader og til andre som søker reiser i gruppe sammen med. Meldinger som sendes gjennom VIS­infrastrukturen for å gi informasjon i forbindelse med konsultasjon, eller om en søkers erverv av et Schengenlands statsborgerskap eller forslag til endring av registrerte opplysninger, skal ikke registreres i VIS. Ny § 25 e skal lyde: § 25 e Registrering i NORVIS, tilgang til og behandling av opplysninger i VIS Opplysninger som er nødvendige for å behandle søk­ nad om visum, herunder biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk, samt opplysninger om avgjørelse, annullering, tilbakekall og forlengelse, skal registreres i NORVIS og overføres til sentralenheten, jf. § 34 a. Myndigheter med ansvar for behandling av søknad om visum kan registrere, endre og slette opplysninger i VIS. Myndigheter med ansvar for grensekontroll, utlendings­ kontroll og behandling av asylsøknader har lesetilgang til opplysninger i VIS. Opplysninger som er registrert i medhold av første ledd skal ikke oppbevares lenger enn fem år. Dersom en visumsøker som er registrert i VIS blir statsborger av et medlemsland før femårsperioden er utløpt, skal opplysnin­ ger om vedkommende slettes fra VIS. Kun den ansvarlige medlemsstat kan gjøre endringer i innlagte opplysninger. Ny § 25 f skal lyde: § 25 f Behandlingsansvar for NORVIS Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for NORVIS. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet. Ny § 25 g skal lyde: § 25 g Tilgang til VIS for politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske eller oppklare terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet Politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etter­ forske eller oppklare terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger kan gis tilgang til informasjon om en person er registrert i VIS når slik informasjon i et bestemt tilfelle er nødvendig ved at det er rimelig grunn til å anta at informasjonen i vesentlig grad vil bidra til å forebyg­ ge, oppklare eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger Søk i VIS skal i disse tilfellene begrenses til en av følgende opplysninger: a) navn, kjønn, fødested og fødselsdato, b) nasjonalitet, c) reisedokument med dato for utstedelse og utløp og utstedende myndighet, d) hovedreisemål, reisens varighet og formål, e) dato for ankomst og avreise, f) planlagt ankomststed eller transittrute, g) oppholdssted, h) fingeravtrykk, 5. juni -- Voteringer 672 2009 i) visumtype og nummer på visumblanketten, og j) identitet på person som har utstedt invitasjon og/eller som garanterer for visumsøkerens opphold. Dersom søket bekrefter at personen er registrert i VIS, kan det gis tilgang til alle opplysninger som er angitt i annet ledd samt til: a) foto og øvrige opplysninger i visumsøknaden, og b) merknader som er nedtegnet i forbindelse med visum som er innvilget, avslått, annullert eller tilbakekalt. Ny § 25 h skal lyde: § 25 h Forskrifter om VIS Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om: a) behandling av opplysninger i VIS, herunder regist­ rering, overføring av opplysninger til sentralenheten, lagring, søk, bruk, sikkerhet, innsyn, endring, retting og sletting, b) unntak fra kravet om opptak av biometrisk personin­ formasjon, og c) tilgang til bestemte opplysninger for bestemte formål. § 45 første ledd bokstav h og bokstav i skal lyde: h) at offentlig myndighet etter anmodning skal gi utlen­ dingsmyndighetene opplysninger til bruk i sak etter loven her om utlendingers navn og adresse uten hinder av taushetsplikt etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8­8 eller lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 6­7, i) at offentlig myndighet etter anmodning skal gi utlen­ dingsmyndighetene opplysninger om referanseperso­ nen i en sak om familieinnvandring har mottatt økono­ misk stønad etter sosialtjenesteloven det siste året før opplysningene avgis. Opplysningene gis uten hinder av taushetsplikt i sosialtjenesteloven § 8­8. § 45 annet ledd skal lyde: Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplys­ ninger fortegnelsene skal inneholde og om innholdet av opplysningsplikten etter denne paragrafen. II I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, gjøres følgende endringer: § 92 tredje ledd annet punktum skal lyde: I sak som nevnt i § 79 annet ledd har utlendingen rett til fri sakførsel. § 94 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: Er en søknad om beskyttelse avslått i første instans, gjelder en tillatelse gitt etter første ledd fortsatt dersom vedtaket er påklaget og gitt utsatt iverksetting. En kla­ ger som ikke allerede har tillatelse etter første ledd, kan etter anmodning gis slik tillatelse forutsatt at vilkårene i første ledd er oppfylt, og vedtaket er gitt utsatt iverkset­ ting. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av tillatelser til å ta arbeid etter første ledd og om tillatelser etter at det foreligger et avslag på søknaden i første instans. Tillatelser etter første og annet ledd gis av Utlendings­ direktoratet, som også kan gi politiet myndighet til å gi slike tillatelser. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak om slike tillatelser. § 102 skal lyde: § 102 Om visuminformasjonssystemet (VIS) Innenfor Schengensamarbeidet som Norge er en del av, opprettes det et system for utveksling av visumopp­ lysninger, visuminformasjonssystemet VIS, jf. forordning nr. 767/2008. VIS består av en sentralenhet for visumopp­ lysninger, Central­VIS, nasjonale enheter for hvert land som deltar i Schengensamarbeidet, NORVIS for Norges del, og en kommunikasjonsstruktur mellom disse. Personopplysningsloven gjelder for behandling av opp­ lysninger i VIS hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Ny § 102 a skal lyde: § 102 a Formålet med VIS Formålet med VIS er å forbedre gjennomføringen av Schengenlandenes felles visumpolitikk, konsulært samar­ beid og konsultasjoner mellom sentrale konsulære myndig­ heter ved å forenkle utveksling av opplysninger om visum­ søknader og avgjørelser av disse mellom medlemsstatene. Dette gjøres for å: a) forenkle visumsøknadsprosedyrene, b) unngå omgåelse av kriteriene som ligger til grunn for avgjørelsen av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle søknaden, c) forenkle bekjempelsen av forfalskning, d) lette kontrollen ved medlemsstatenes yttergrenser og innenfor medlemsstatenes område, e) forenkle identifikasjonen av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold på medlemsstatens territorium, f) lette anvendelsen av Dublin II­forordningen om fast­ settelse av kriterier og prosedyrer for avgjørelse av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlin­ gen av en asylsøknad fremsatt av en tredjelandsborger i en av medlemsstatene, og g) bidra til å avverge trusler mot den enkelte medlems­ stats indre sikkerhet. Ny § 102 b skal lyde: § 102 b Opplysninger som skal registreres i VIS Følgende opplysninger skal registreres i VIS: a) alfanumeriske data om søker og om visum som det er søkt om, innvilget, avslått, annullert, tilbakekalt eller forlenget, b) fotografi, c) fingeravtrykk, d) referanse til tidligere søknader, og til andre som søker reiser i gruppe sammen med. Meldinger som sendes gjennom VIS­infrastrukturen for å gi informasjon i forbindelse med konsultasjon, eller om en søkers erverv av et Schengenlands statsborgerskap eller forslag til endring av registrerte opplysninger, skal ikke registreres i VIS. 5. juni -- Voteringer 673 2009 Ny § 102 c skal lyde: § 102 c Registrering i NORVIS, tilgang til og behandling av opplysninger i VIS Opplysninger som er nødvendige for å behandle søk­ nad om visum, herunder biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk, samt opplysninger om avgjørelse, annullering, tilbakekall og forlengelse, skal registreres i NORVIS og overføres til sentralenheten, jf. § 98. Myndigheter med ansvar for behandling av søknad om visum kan registrere, endre og slette opplysninger i VIS. Myndigheter med ansvar for grensekontroll, utlendings­ kontroll og behandling av asylsøknader har lesetilgang til opplysninger i VIS. Opplysninger som er registrert i medhold av første ledd skal ikke oppbevares lenger enn fem år. Dersom en visumsøker som er registrert i VIS blir statsborger av et medlemsland før femårsperioden er utløpt, skal opplysnin­ ger om vedkommende slettes fra VIS. Kun den ansvarlige medlemsstat kan gjøre endringer i innlagte opplysninger. Ny § 102 d skal lyde: § 102 d Behandlingsansvar for NORVIS Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for NORVIS. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet. Ny § 102 e skal lyde: § 102 e Tilgang til VIS for politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske eller oppklare terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet Politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etter­ forske eller oppklare terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger kan gis tilgang til informasjon om en person er registrert i VIS når slik informasjon i et bestemt tilfelle er nødvendig ved at det er rimelig grunn til å anta at informasjonen i vesentlig grad vil bidra til å forebyg­ ge, oppklare eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger. Søk i VIS skal i disse tilfellene begrenses til en av følgende opplysninger: a) navn, kjønn, fødested og fødselsdato, b) nasjonalitet, c) reisedokument med dato for utstedelse og utløp og utstedende myndighet, d) hovedreisemål, reisens varighet og formål, e) dato for ankomst og avreise, f) planlagt ankomststed eller transittrute, g) oppholdssted, h) fingeravtrykk, i) visumtype og nummer på visumblanketten, og j) identitet på person som har utstedt invitasjon og/eller som garanterer for visumsøkerens opphold. Dersom søket bekrefter at personen er registrert i VIS, kan det gis tilgang til alle opplysninger som er angitt i annet ledd samt til: a) foto og øvrige opplysninger i visumsøknaden, og b) merknader som er nedtegnet i forbindelse med visum som er innvilget, avslått, annullert eller tilbakekalt. Ny § 102 f skal lyde: § 102 f Forskrifter om VIS Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om: a) behandling av opplysninger i VIS, herunder regist­ rering, overføring av opplysninger til sentralenheten, lagring, søk, bruk, sikkerhet, innsyn, endring, retting og sletting, b) unntak fra kravet om opptak av biometrisk personin­ formasjon, og c) tilgang til bestemte opplysninger for bestemte formål. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er -- forslagene nr. 1--4, fra Martin Engeset på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 5--7, fra Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 8, fra Martin Engeset på vegne av Høyre. Forslag nr. 4, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forskrift til arbeids­ miljøloven bemyndige Arbeidstilsynet til å kunne av­ gjøre valg av kursarrangør om verneombudets og ar­ beidsmiljøutvalgenes oppgaver, dersom verneombud/ arbeidstakerrepresentanter i arbeidsmiljøutvalgene på bakgrunn av en begrunnet kvalitetsvurdering av kurs­ innhold ikke godtar arbeidsgivers valg av arrangør.» Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et godkjenningssystem for bedriftshelsetjenesten som er bransjespesifikk.» Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at verneombud gis rett til nødvendig opplæring.» Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at aldersgrensen i lovverket fjernes, og at det kun er or­ 5. juni -- Voteringer 674 2009 dinære oppsigelsesvilkår som skal kunne føre til opp­ sigelse fra et arbeidsforhold.» Forslag nr. 8, fra Høyre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til løs­ ninger på rekrutteringsutfordringene samt de kostnads­ messige og administrative konsekvensene av forslaget om gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­ nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Presidenten vil først la votere over forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «3§ 10­12 annet ledd skal lyde: Arbeidsgiver og arbeidstaker i særlig uavhengig stil­ ling kan, med unntak av § 10­2 første, andre og fjerde ledd, skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i dette kapittel.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 64 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.55.12) Presidenten: Det voteres over forslag nr 3, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Ny § 15­13 a skal lyde: § 15­13 a Opphør av arbeidsforhold grunnet alder 1. Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når ar­ beidstaker fyller 72 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig be­ grunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13­3 andre ledd. 2. Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tids­ punktet for fratreden. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første dag i måneden etter at varslet er kommet frem til arbeidstaker. 3. Før varsel gis skal arbeidsgiver så langt det er mulig innkalle arbeidstaker til en samtale, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. 4. Arbeidstaker som ønsker å fratre, har en tilsvaren­ de varslingsfrist på en måned, likevel slik at kravet til skriftlighet ikke gjelder.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 64 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.55.31) Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i arbeidsmiljøloven I I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer: § 3­3 første ledd første punktum skal lyde: Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en be­ driftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risiko­ forholdene i virksomheten tilsier det. § 3­3 nytt femte ledd skal lyde: (5) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at bedriftshelsetjeneste etter denne paragraf må godkjen­ nes av Arbeidstilsynet og om det nærmere innholdet i en slik godkjenningsordning. § 4­1 annet og tredje ledd skal lyde: (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbei­ dets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstids­ ordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjons­ lønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. (3) Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas. Nåværende tredje til sjette ledd blir fjerde til syvende ledd. § 6­5 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Verneombud har rett til å ta den nødvendige opplæring ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. Nåværende annet punktum blir tredje punktum. § 7­4 skal lyde: § 7­4. Utgifter, opplæring mv. Reglene i § 6­5 gjelder tilsvarende for medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. § 10­2 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde: Fortrinnsrett etter §§ 14­2 og 14­3 går foran fortrinns­ rett etter bestemmelsen her. § 10­4 nytt sjette ledd skal lyde: For tredelt skift­ og turnusarbeid som ikke faller inn under fjerde eller femte ledd og som innebærer at den en­ kelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søn­ og helgedag, jf. § 10­10 første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. § 10­11 første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til 36 timer i løpet av sju dager. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke over­ stige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager. § 10­12 femte ledd skal lyde: (5) Dersom det er inngått avtale som nevnt i §§ 10­5 andre ledd, 10­6, 10­8 tredje ledd, 10­10, 10­11 eller 10­12 fjerde ledd og et flertall av arbeidstakerne er bundet av av­ talen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens bestemmelser om ar­ beidstid gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. 5. juni -- Voteringer 675 2009 Ny § 12­15 skal lyde: § 12­15 Religiøse høytider Rett til permisjon ved religiøse høytider for arbeidsta­ ker som ikke tilhører Den norske kirke, reguleres av lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna § 27 a. § 14­9 femte ledd annet punktum skal lyde: Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlerti­ dig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. § 14­12 tredje ledd skal lyde: (3) Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i § 14­9 femte ledd andre punktum tilsvarende. § 14­15 annet ledd bokstav b skal lyde: b) for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsord­ ninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, inn­ skuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjons­ ordninger. § 14­15 tredje ledd skal lyde: (3) Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. § 15­1 annet punktum skal lyde: Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgel­ se mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes. § 15­7 fjerde ledd oppheves. § 15­11 annet ledd tredje punktum skal lyde: Dette gjelder også ved hel eller delvis nedleggelse av virksomheten. Någjeldende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. § 15­11 tredje ledd annet punktum skal lyde: Etter krav fra arbeidstaker kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort, dersom søksmål reises innen fristene i § 17­4. Ny § 15­13 a skal lyde: § 15­13 a Opphør av arbeidsforhold grunnet alder (1) Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når ar­ beidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13­3 andre ledd. (2) Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tids­ punktet for fratreden. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første dag i måneden etter at varslet er kommet frem til arbeidstaker. (3) Før varsel gis skal arbeidsgiver så langt det er mulig innkalle arbeidstaker til en samtale, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. (4) Arbeidstaker som ønsker å fratre, har en tilsva­ rende varslingsfrist på en måned, likevel slik at kravet til skriftlighet ikke gjelder. § 16­3 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Fortrinnsrett etter §§ 10­2 fjerde ledd, 14­2 og 14­3 går foran fortrinnsrett etter paragrafen her. § 17­1 tredje ledd skal lyde: (3) Mekling i forliksråd finner ikke sted for krav som er gjenstand for forhandlinger etter § 17­3, krav som nevnt i § 17­1 andre ledd eller krav som har vært prøvet for tvisteløsningsnemnd etter § 17­2. § 17­4 femte ledd skal lyde: (5) Retten til å fortsette i stillingen etter § 15­11 gjel­ der dersom søksmål reises innen utløpet av oppsigelses­ fristen, og innen åtte uker fra forhandlingenes avslutning eller fra oppsigelsen fant sted. Det samme gjelder hvis ar­ beidstaker innen utløpet av oppsigelsesfristen skriftlig un­ derretter arbeidsgiver om at søksmål vil bli reist innen åt­ te­ukersfristen. Fristene gjelder ikke dersom arbeidsgivers oppsigelse ikke oppfyller formkravene i § 15­4 første og andre ledd, jf. tredje ledd i paragrafen her. Retten kan be­ stemme at arbeidsforholdet skal fortsette, jf. § 15­11 tred­ je ledd, dersom søksmål med krav om dette reises innen åtte uker fra tidspunktet for arbeidstakers fratreden eller fra forhandlingenes avslutning. § 18­6 første ledd skal lyde: (1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkelt­ vedtak som ellers er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2 til 11 samt §§ 14­5 til 14­8, 15­2 og 15­15. Dette gjelder likevel ikke §§ 2­4, 2­5, 10­2 andre til fjerde ledd og § 10­6 tiende ledd. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan tre i kraft til ulik tid. Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil­ lingen til I § 15­7 og forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «§ 15­7 fjerde ledd første punktum skal lyde: Oppsigelse med fratreden før fylte 72 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig begrun­ net.» Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 64 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.56.03) Presidenten: Det voteres over innstillingen til I § 3­3 første punktum, § 3­3 nytt femte ledd og ny § 15­13 a. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. 5. juni -- Voteringer 676 2009 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 18 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 10.56.33) Presidenten: Det voteres over innstillingen til I § 6­5 første ledd nytt annet punktum. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 46 mot 37 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 10.57.04) Presidenten: Det voteres over innstillingen til I § 10­4 nytt sjette ledd og § 15­11 tredje ledd annet punktum. Høyre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 58 stemmer for og 25 stemmer mot komiteens innstilling. (Voteringsutskrift kl. 10.57.29) Robert Eriksson (FrP) (fra salen): Jeg stemte feil. Ib Thomsen (FrP): (fra salen): Det gjorde jeg også. Presidenten: Siden det er flere som har stemt feil, fore­ slår presidenten at vi tar den voteringen om igjen. Høyre har -- som sagt -- varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til I § 10­4 nytt sjette ledd og § 15­11 tredje ledd annet punktum ble bifalt med 73 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.58.22) Presidenten: Det voteres over innstillingen til I § 15­11 annet ledd tredje punktum. Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.58.45) Presidenten: Det voteres over resten av innstillingen til I. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovforslaget vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler I I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres det følgende endringer: § 1­4 annet ledd skal lyde: (2) Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Univer­ sitetet i Tromsø, Norges teknisk­naturvitenskapelige uni­ versitet og Universitetet i Stavanger har et særskilt nasjo­ nalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Departementet kan gi nærmere forskrift om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene på dette området. Ny § 1­7 skal lyde: § 1­7 Ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. § 2­1 skal lyde: (1) NOKUT er et faglig uavhengig statlig forvaltnings­ organ. (2) Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, og å stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt in­ ternasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjone­ ne. NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og godkjent høyere utenlandsk utdanning. (3) I NOKUTs tilsynsarbeid etter denne lov skal NOKUT evaluere institusjonenes system for kvalitetssik­ ring, akkreditere institusjoner og studietilbud og revidere gitt akkreditering. NOKUT skal også gi generell godkjen­ ning av høyere utenlandsk utdanning. (4) NOKUT kan benytte seg av andre virkemidler og gjennomføre andre tiltak enn de som fremgår av tredje ledd, som er i tråd med formålet med NOKUTs virksomhet. 5. juni -- Voteringer 677 2009 (5) I sitt arbeid skal NOKUT søke å bistå institusjonene i deres utviklingsarbeid. (6) NOKUT skal gjennomføre evalueringer av betyd­ ning for å kunne bedømme kvaliteten i høyere utdan­ ning. Departementet kan pålegge organet å foreta slike evalueringer. (7) Alle evalueringer som foretas av NOKUT er offent­ lige, og NOKUT skal bidra til at disse gjøres kjent. (8) NOKUTs vedtak overfor private institusjoner kan i forskrift unntas fra bestemmelsene om klage i forvalt­ ningsloven kap. VI. § 3­9 første ledd skal lyde: (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kan­ didatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vur­ dert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurde­ ringen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. § 4­7 første og annet ledd skal lyde: (1) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5­1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis kandidaten a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for ure­ delig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. (2) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5­1, kan annullere godskriving eller godkjenning av ut­ danning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis kandi­ daten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. § 4­8 tredje og femte ledd skal lyde: (3) En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i § 4­7 første eller annet ledd, kan ved vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5­1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Slik adgang til utestenging gjelder ikke for stipendiater ansatt ved institu­ sjonen ph.d.­graden avlegges ved. Andre universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv. (5) Kandidaten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen. § 5­1 Klagenemnd og særskilte nasjonale klageorgan første ledd skal lyde: (1) Universiteter og høyskoler skal opprette en klage­ nemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for kandida­ tene. § 5­2 annet og tredje ledd skal lyde: (2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betyd­ ning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan ret­ tes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensure­ ring etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 5­3. (3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karak­ terfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne pa­ ragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. § 5­3 første, tredje og fjerde ledd skal lyde: (1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karak­ terfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnel­ se, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse frem­ settes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til ka­ rakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. (3) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedøm­ melsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakterer er fastsatt. (4) En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamens­ resultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt, løper klage­ fristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrun­ nelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om kandidaten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. § 7­2 femte ledd skal lyde: (5) Betegnelsen universitetssykehus kan bare benyttes av virksomhet som er godkjent som universitetssykehus etter nærmere regler fastsatt med hjemmel i spesialisthel­ setjenesteloven § 4­1. Gjeldende femte ledd blir sjette ledd. § 9­3 femte ledd skal lyde: (5) Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter andre eller tredje ledd. 5. juni -- Voteringer 678 2009 § 9­4 femte ledd skal lyde: (5) Departementet kan i særlige tilfeller forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid. Gjeldende femte ledd blir sjette ledd og gjeldende sjette ledd blir syvende ledd. § 10­4 første ledd skal lyde: (1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tre­ deler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at stu­ dentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjen­ nom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 5 [10:59:28] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 11. 5. juni -- Referat 679 2009