Møte onsdag den 3. juni 2009 kl. 12.53
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 43):
1. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven)
(Innst. O. nr. 75 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 39 (2008--
2009))
2. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om
endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkas­
ting
(Innst. O. nr. 77 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 81 (2008--
2009))
3. Referat
S a k n r . 1 [12:53:22]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) (Innst. O. nr. 75 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 39
(2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 616)
S a k n r . 2 [12:53:43]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om
endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
(Innst. O. nr. 77 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 81 (2008--
2009))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:54:31] (ordfører for
saken): I Ot.prp. nr. 81 for 2008--2009 legges det frem for­
slag til endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om
kringkasting -- kringkastingsloven.
Proposisjonen omfatter en hjemmel for forhåndsgod­
kjenning av NRKs nye medietjenester, forbud mot rekla­
me på NRKs tekst­tv­sider, begrensning av departemen­
tets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse
saker, endringer i reglene om videresending i kringkas­
tingsnett og hjemmel for kontroll av abonnementsregistre
mot NRKs register over lisensbetalere.
Bortsett fra på et par punkter er det bred enighet om
innholdet i proposisjonen. Det ene forholdet som det er litt
uenighet om, er vedrørende tilsynet med NRKs allmenn­
kringkasteroppdrag, hvor mindretallet i komiteen, som be­
står av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at det er viktig at man har en løpende eva­
luering av ordningen. Vi vil her henvise til at det må for­
utsettes at det er et faglig høyt nivå på det arbeidet som
gjøres i Medietilsynet, og at det kan være grunn til å stil­
le spørsmål på dette feltet. Bakgrunnen for at vi stiller
spørsmål på dette feltet, er at tilsynet har behandlet konse­
sjoner for lokalradiostasjoner hvor statsråd Giske har hatt
behov for å gripe inn, og at statsråden nå nylig har bedt
om nye utredninger om kanalvalg, hvilket han gjorde i VG
7. mai.
Den tydeligste forskjellen på posisjon og opposisjon i
denne saken er når det gjelder kontroll av abonnements­
registrene mot NRKs register over lisensbetalere. Depar­
tementet foreslår at NRK gis rett til å innhente opplysnin­
ger fra kunderegistrene til tilbydere av fjernsynsinnhold
samt kontrollere de innhentede opplysningene mot lisens­
registeret. Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre går imot
denne lovendringen og mener at med sitt innkrevings­
apparat har NRK allerede et meget effektivt virkemid­
del til bruk for innkreving av lisensmidler. I dag kon­
trollerer NRK sitt lisensregister opp mot informasjon de
har fått fra forhandlere, og det sentrale folkeregisterets
opplysninger.
Vi som er i mindretall, mener at det allerede er for
mye overvåking og samkjøring av dataregistre og mis­
tenkeliggjøring av ellers lovlydige norske borgere, og at
en ytterligere samkjøring av dataregistre ikke er forenlig
med hva vi ønsker at vi skal ha inn i loven. Det vil da
også være naturlig for de nevnte partier å stemme imot ny
§ 8­5 -- hvilket bringer meg til innstillingen og en skrive­
feil på side 4 i innstillingen, første spalte, omtrent midt
på siden, hvor det er referert til ny § 8­5 i en spalte om
Medietilsynets ansvar for den praktiske gjennomføringen
av forhåndsgodkjenning. Riktig paragraf er ikke 8­5, men
6­1 a, slik det fremgår av innstillingens siste side. § 8­5
er den paragrafen jeg nevnte tidligere i mitt innlegg, om
opplysninger om kundeforhold. Her er det altså en feil i
merknadene.
Jeg viser til innstillingen fra komiteen og de merknader
som komiteen har kommet frem til.
Presidenten: Da skal vi få rettet den feilen som saks­
ordføreren påpekte.
Gunn Karin Gjul (A) [12:58:29]: Som sakens ord­
fører sa, er det med unntak av noen få punkter i denne
innstillingen bred enighet i komiteen. Jeg ser det likevel
nødvendig å komme med noen kommentarer når det gjel­
der forslaget om at NRK skal få mulighet til å innhen­
te opplysninger fra kunderegistrene til betalings­tv­tilby­
derne. Vi som representerer regjeringspartiene, er opptatt
av at NRK må gis effektive virkemidler for innkreving av
lisenspengene.
I dag estimeres det at tallet på tyvseere utgjør ca. 11 pst.
Det indikerer at meldeplikten til tv­forhandlerne og opp­
3. juni -- Endringer i kringkastingsloven
614 2009

lysninger fra folkeregisteret ikke er godt nok. Vi mener det
er en forholdsmessig stor gruppe tv­seere som ikke blir
fanget opp av disse systemene. Derimot vil en kombina­
sjon av folkeregisteret, forhandlernes lister og opplysnin­
ger fra betal­tv­tilbyderne gi et bedre og mer dekkende
bilde av hvem det er som har tv. På den måten kan NRK
i større grad fange opp dem som i dag ikke betaler kring­
kastingslisensen. Det er åpenbart at dette vil tjene både
NRK og det tilbudet de kan gi, og også oss som lisensbe­
talere gjennom at vi kan få et bedre programtilbud, og at
det blir flere å dele lisenskostnadene med.
Opposisjonen og flere av høringsinstansene har vært
bekymret for personvernet. Her vil jeg peke på at det fore­
ligger et klart regelverk for håndtering av denne typen in­
formasjon gjennom personopplysningsloven. Det vil dess­
uten være et begrenset sett med opplysninger som NRK
kan kreve utlevert, og det vil ligge klare begrensninger på
NRKs bruk av disse. Dessuten gjelder taushetspliktsregle­
ne i forvaltningsloven for NRK når selskapet utfører opp­
gaver på vegne av det offentlige, som i dette tilfellet når
det gjelder innkreving av avgift.
Den strenge angivelsen av hvilke formål disse opplys­
ningene skal brukes til, er også en sikkerhet for at det
ikke skal oppstå konkurransemessige problemer, som en
del av høringsinstansene har vært bekymret for. NRK kan
bare bruke opplysningene i lisensinnkrevingen og over­
hodet ikke i sin øvrige virksomhet som kringkaster eller
medeier i betal­tv­selskap. Det er kun ansatte i NRKs li­
sensavdeling som skal ha mulighet til å ha innsyn i opp­
lysninger fra betal­tv­tilbyderne, og det er et klart krav at
NRK har rutiner som sikrer dette.
Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene mener
at den beste måten for å sikre at NRK også i framtida
blir en god allmennkringkaster, er finansiering gjennom
lisenssystemet. Derfor er det viktig at vi har en ordning
som sikrer at alle bidrar, og ingen lurer seg unna. På den
måten sikrer vi ordningen best legitimitet.
Statsråd Trond Giske [13:02:08]: Jeg er glad for at
flertallet i Stortinget slutter seg til forslagene til end­
ringer i kringkastingsloven. Endringene er en oppfølging
av tiltakene vi foreslo i St.meld. nr. 30 for 2006--2007,
Kringkasting i en digital fremtid.
De viktigste forslagene i proposisjonen gjelder NRK.
Vi skal være glade for at NRK står sterkt blant nors­
ke tv­seere og radiolyttere. I forhold til tilsvarende all­
mennkringkastere i andre land har NRK en unik posisjon
i folks bevissthet. Befolkningen har stor tillit til NRKs
redaksjonelle kvalitet -- ifølge NRKs profilundersøkelse
for 2008 mener 95 pst. av befolkningen at NRK har tro­
verdige nyhets­, informasjons­ og dokumentarprogram­
mer.
En viktig side ved NRK er at den er en reklamefri kring­
kaster. Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, har
gjennomført undersøkelser som viser at nær 80 pst. av be­
folkningen irriterer seg over tv­reklame. Det gir NRK fri­
het til å programsette tilbudet sitt uten å skjele til hva som
genererer flest mulig annonsekroner. Det er derfor viktig
at NRKs tv­tilbud fortsatt utgjør en reklamefri sone. Med
dette lovforslaget blir også NRKs tekst­tv gjort til en del
av den reklamefrie sonen.
ESA har bedt Norge om å sette opp en godkjennings­
ordning som skal sikre at de tjenestene NRK finansierer
via lisensinntektene, er en del av oppdraget som allmenn­
kringkaster. Tilsvarende ordninger finnes allerede i noen
land, f.eks. Storbritannia, og vil nok bli innført i de fleste
EØS­land i løpet av få år.
Når vi har foreslått en slik godkjenningsordning, er
det ikke bare fordi ESA har bedt om det, men også fordi
det er fornuftig. Det er viktig at NRK ivaretar det sam­
funnsoppdraget de har fått på vegne av fellesskapet. En
godkjenningsordning for NRKs nye medietjenester gir oss
en kontroll med hva lisensen faktisk brukes til. Bare tje­
nester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturel­
le behov, og som tilfører Medie­Norge en merverdi, skal
godkjennes. I tillegg vil ordningen også omfatte en vurde­
ring av hvordan en ny NRK­tjeneste vil påvirke konkur­
ransen i markedet. NRKs kommersielle konkurrenter har
vært opptatt av nettopp dette.
Dette må ikke bli en byråkratisk ordning som begrenser
NRKs lovfestede redaksjonelle uavhengighet, eller hem­
mer NRKs evne til innovasjon. NRK må ha mulighet til
å ligge i forkant også på teknologi­ og tilbudssiden, for
at NRK skal kunne ha et interessant tilbud for yngre bru­
kere. 16--19­åringer bruker mer tid på nettet enn på tv. I
dag har NRK en egen portal på YouTube og bruker Bit­
Torrent­teknologi for å vise programmer på nett, og dette
er populært, spesielt blant unge seere.
Myndighetene må ikke lage ordninger som hemmer
NRKs mulighet til dynamisk utvikling av både program­
tilbud og nyttiggjøring av teknologiske muligheter. Ord­
ningen med forhåndsgodkjenning vil derfor begrense seg
til viktige, nye tjenester. I tillegg kommer vi til å lage pro­
sedyreregler som sikrer at selve vurderingen kan gjøres
unna på en rask måte.
Stortinget har bestemt at alle som har en tv, skal beta­
le lisens. Fortsatt er det dessverre slik at en del eiere av
fjernsynsmottakere ikke betaler lisensen. Jeg er opptatt av
at vi har effektive virkemidler for å sørge for at folk beta­
ler lisensen. Ved at NRKs lisensavdeling får innsyn i kun­
deregistrene til betal­tv­selskapene, regner NRK selv med
at innkrevingen kan gjøres mer effektiv.
Jeg er selvsagt opptatt av at dette gjøres på en måte
som ivaretar personvernhensyn. Her tror jeg vi har kom­
met fram til gode løsninger. Det er for det første bare navn
og adresse som utveksles. Dessuten er det strenge krav til
hvordan og hvem i NRK som får tilgang til informasjo­
nen. NRK er allerede i dag underlagt slike strenge regler
og har god erfaring med dette.
Jeg er glad for at komiteen slutter seg til forslagene om
endringene i kringkastingsloven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 616)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere over sakene på
dagens kart.
3. juni -- Endringer i kringkastingsloven 615
2009

Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd­
loven) gjøres følgende endring:
§ 21­11a andre ledd skal lyde:
Vedtak om ytelser etter kapittel 5 fattes av Helsedirek­
toratet. Helsedirektoratet kan delegere vedtakskompetan­
sen til underliggende organer eller, etter godkjenning fra
departementet, til Arbeids­ og velferdsdirektoratet. Helse­
direktoratet kan i forbindelse med vedtak om delegasjon
fastsette særskilte bestemmelser om klageinstans.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om
kringkasting
I
I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres
følgende endringer:
§ 2­3 andre ledd skal lyde:
Første ledd begrenser ikke adgangen til å gi pålegg eller
å beslutte og iverksette tvangstiltak etter tvisteloven.
Ny § 2­13 skal lyde:
§ 2­13 Allmennkringkastingsrapport
Medietilsynet skal utarbeide en årlig rapport om kring­
kasteres oppfyllelse av allmennkringkastingsforpliktelser.
Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller depar­
tementet ved utarbeidelsen av slik allmennkringkastings­
rapport.
§ 4­2 skal lyde:
§ 4­2 Rett til formidling
Formidling av lovlig kringkasting i kringkastingsnett
kan skje uten særskilt konsesjon.
Avtaler om videresending av kringkasting fra satellitt
skal inneholde en klausul om at norske kabelnett kan slutte
seg til avtalen på like vilkår.
Den som eier eller disponerer nett som kan formid­
le kringkasting, kan formidle informasjon om driften av
anlegget eller programtilbud.
Ny § 6­1 a skal lyde:
§ 6­1 a Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i
allmennkringkastingsoppdraget
Kongen i statsråd avgjør om det skal gis tillatelse til å
innlemme nye tjenester i Norsk rikskringkasting AS' all­
mennkringkastingsoppdrag. Medietilsynet er ansvarlig for
gjennomføringen av godkjenningsordningen og avgir råd­
givende uttalelse til departementet. Medietilsynet kan ikke
instrueres av Kongen eller departementet ved utarbeidel­
sen av sin uttalelse.
Kun tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og
kulturelle behov i samfunnet kan godkjennes.
Kongen kan gi nærmere regler om ordningen, herunder
i hvilke tilfeller kravet om tillatelse gjelder.
§ 6­4 skal lyde:
§ 6­4 Finansiering m.v.
Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres
ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomhe­
ten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennka­
naler eller tekstfjernsyn. Kringkastingsavgift fastsettes av
Stortinget.
Ny § 8­5 skal lyde:
§ 8­5 Opplysninger om kundeforhold
Den som mot vederlag tilbyr fjernsynssendinger ved
kringkasting eller formidling av kringkasting, plikter å gi
Norsk rikskringkasting AS opplysninger om sine kunders
navn og adresse.
Norsk rikskringkasting AS kan kun bruke opplysninge­
ne til kontroll mot sitt eget register over dem som beta­
ler kringkastingsavgift. Norsk rikskringkasting skal sikre
at tilgang til opplysningene begrenses til ansatte med
tjenstlig behov for slik tilgang.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om opplys­
ningsplikten etter denne paragraf og om Norsk rikskring­
kasting AS' bruk av opplysningene.
3. juni -- Voteringer
616 2009

§ 10­4 første ledd skal lyde:
For å sikre at plikter etter bestemmelsene i kapittel 2,
3 og 4 og § 6­4, § 8­1, § 8­2 og § 8­5 eller forskrift eller
enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene
blir oppfylt, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige for
oppfyllelsen tvangsmulkt.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres først over innstillingens I ny
§ 8­5.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de
vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 44 mot 33 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.14.18)
Presidenten: Det voteres så over resten av I samt
II.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3 [13:14:42]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.15.
3. juni -- Referat 617
2009