Møte tirsdag den 26. mai 2009 kl. 13.20
President: G e i r ­ K e t i l H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 39):
1. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om
endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten
mv.)
(Innst. O. nr. 69 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 56 (2008--
2009))
2. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om
endringer i diskrimineringsombudsloven, markedsfø­
ringsloven og barneombudsloven
(Innst. O. nr. 70 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 74 (2008--
2009))
3. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om lov om endringar i yrkestransportlova og jernba­
neloven (tilsette sine rettar ved bruk av konkurranse i
kollektivtransporten o.a.)
(Innst. O. nr. 74 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 60 (2008--
2009))
4. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om lov om endringer i jernbaneloven, jernbaneansvars­
loven og COTIF­loven
(Innst. O. nr. 71 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 63 (2008--
2009))
5. Referat
S a k n r . 1 [13:19:57]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om
endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)
(Innst. O. nr. 69 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 56 (2008--
2009))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A) [13:21:04] (ordfører for saken):
Arbeiderpartiet er opptatt av fedrerollen. Det er også der­
for det fremmes en odelstingsproposisjon om å utvide fed­
rekvoten. Vi ønsker å legge til rette for at fedre skal få
enda større muligheter til å ta omsorg for sine små barn.
Nå er det jo slik at norske menn tar større ansvar for
sine barn enn menn i andre land. I dag er 90 pst. av fedre
med rett til foreldrepermisjon hjemme med egne barn. Det
har skjedd en revolusjon i menns omsorg for egne barn
etter at fedrekvoten ble innført i 1993.
I tillegg til at menn er hjemme med sine små barn i for­
bindelse med fødsel, viser likestillingsundersøkelsene at
fedre i dag bruker mer tid med sine barn, og i tillegg tar et
større ansvar for de daglige oppgavene på hjemmebane.
Til tross for at fedre tar større del i omsorgen, er
det mye igjen før vi har et likestilt foreldreskap. Frem­
deles tar kvinner hovedansvaret for barn og husholdning,
og småbarnsfedre er den gruppen som jobber aller mest
overtid.
Det er også slik at det er kun 17 pst. av fedrene som
tar permisjon utover de seks ukene med fedrekvote vi har
i dag.
Regjeringens lovforslag om å utvide fedrekvoten med
fire uker vil være et viktig steg mot et mer likestilt foreld­
reskap. I tillegg har Regjeringen også i stortingsmeldingen
om mannsrollen signalisert ytterligere utvidelse, som vil
resultere i at far får foreldrepermisjon i minst tre måneder
samt to uker lønnet permisjon i forbindelse med fødsel.
Norge har hatt en jevn stigning av fødselstallene etter
at Gro Harlem Brundtlands regjeringer på 1990­tallet økte
foreldrepermisjonen kraftig og innførte fedrekvote. Vi ser
også at antallet fødsler er høyere blant norske par som
deler foreldrepermisjonen. Den samme trenden har vi sett
på Island. Islandske kvinner har havnet på fødselstoppen
i Europa etter at de utvidet og innførte en tredeling av
foreldrepermisjonen.
Et annet forhold er at antallet skilsmisser har gått noe
ned de senere årene. En undersøkelse fra 2007 viste at
langt færre kvinner og menn i likestilte parforhold hadde
vurdert samlivsbrudd enn par i andre parforhold.
Utvidet fødselspermisjon, full barnehagedekning og
lengre pappapermisjon er prioritert av den rød­grønne re­
gjeringen fordi det er god familiepolitikk, det er det beste
for ungene og det fremmer likestilling.
Etter dagens regelverk utgjør den maksimale stønads­
perioden der bare far har rett til å ta ut foreldrepermisjon,
enten 29 eller 39 uker, avhengig av hvor mye en tar ut i
foreldrepenger. Det innebærer et fratrekk for ni uker for­
beholdt mor og seks uker fedrekvote. I det nye forslaget
foreslår Regjeringen å styrke fedrenes rettigheter ved å gå
bort fra prinsippet om at fedrekvoten trekkes fra i de til­
feller der bare far har rett til foreldrepenger. Denne grup­
pen fedre vil da få rett til hele perioden, med unntak av de
ni ukene som er forbeholdt mor. Dette er et viktig skritt
i å styrke fedrenes sjølstendige rettigheter. I praksis betyr
dette mye, bl.a. i tilfeller hvor f.eks. mor er student og far
er i arbeid. Dersom mor går tilbake til studiene, vil far
kunne ta ut all permisjonen med unntak av de tre ukene
før fødsel og de seks ukene etter fødsel.
Et annet forslag i lovproposisjonen som også styrker
fedrenes rettigheter, er at far nå får rett til foreldrepen­
ger når mor deltar i introduksjonsprogram eller kvalifi­
seringsprogram. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende
at Fremskrittspartiet går imot dette forslaget med den be­
grunnelse at man ikke vil ha særrettigheter for innvandre­
re. Jeg har vært i kontakt med flere norske menn som gif­
ter seg og får barn med utenlandske kvinner. I tilfeller hvor
disse kvinnene deltar i introduksjonsprogrammet, vil ek­
tefellene ha rett til å ta ut foreldrepermisjonen. Det gjelder
26. mai -- Endringer i folketrygdloven
504 2009

ofte menn som har hatt et langt yrkesaktivt liv i Norge, som
får barn i godt voksen alder, og som synes at det er ganske
urettferdig at de i dag ikke har rett til foreldrepermisjon
fordi de gifter seg med en utenlandsk kvinne. Jeg synes
Fremskrittspartiet kanskje bør legge vekk litt av denne
fremmedfrykten sin og se på realitetene i forslaget, bidra
til at fedre får bedre opptjente rettigheter, mer sjølstendige
rettigheter, enn det de har med dagens ordning.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:26:05]: Fremskrittsparti­
et deler ikke regjeringspartienes syn når det gjelder denne
saken.
Hovedforslaget i proposisjonen innebærer at fedrekvo­
ten utvides med to uker innenfor gjeldende stønadsperio­
de, og at den perioden som er til valgfri fordeling mellom
foreldrene, blir to uker kortere enn i dag. Fremskrittspartiet
mener dette er et steg i feil retning.
Vi mener foreldrene selv må få bestemme hvordan de
skal fordele permisjonen seg imellom når begge har opp­
tjent rettigheter til dette. Vi mener at det enkelte par i denne
sammenheng er langt bedre til å vurdere hva som er rett
for dem og deres barn enn politikerne i denne sal.
Vi har også merket oss at forslaget fra Regjeringen
kommer før man har fått innført full likestilling innen
opptjening ved at far også er sikret selvstendige rettighe­
ter uavhengig av mors inntekt. Vi mener at far må sikres
en selvstendig opptjening før man gjør andre endringer i
systemet.
Vi merker oss også at Regjeringen foreslår å gi far rett
til uttak av foreldrepenger på selvstendig grunnlag når mor
deltar i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere
eller i kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig
nedsatt arbeids­ og inntektsevne.
Men for Fremskrittspartiet er det viktigste i denne
saken mangelen på valgfrihet for foreldrene. Vi vil på
bakgrunn av dette gå imot hele forslaget fra Regjeringen.
Fremskrittspartiet går også imot forslaget fra Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Sammen med de øvrige opposisjonspartier fremmer vi
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til
fedrekvoten.»
Her ligger noe av løsningen på de utfordringer som er
på dette området.
Med dette tar jeg opp forslaget som står i innstillingen.
Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har
tatt opp det forslaget han refererer til.
Olemic Thommessen (H) [13:28:35]: Norge er et av
de mest likestilte samfunn når det gjelder ordninger som
sikrer begge foreldre samme muligheter i omsorgen for
barna. Den forskjellen vi ser mellom kjønnene når det
gjelder hvem som i hovedsak tar ansvaret for barna, er
antakelig mer kulturelt og tradisjonelt betinget enn det er
økonomisk betinget, slik vi har sett utviklingen i dag. For
Høyre er retten til like muligheter viktig. Men for Høyre
er retten for foreldre til selv å velge innen familien vel
så viktig å ivareta. Høyre er derfor imot en tvungen tre­
deling av permisjonstiden. Ulike familier har ulike behov
og ønsker, noe vi som samfunn skal respektere. Overord­
nede politiske hensyn skal ikke styre borgernes egne valg
der dette ikke er meget godt begrunnet.
Vi har nå en ordning med fedrekvote, begrunnet i at
dette vil gi større toleranse blant landets arbeidsgivere for
at også fedre tar permisjon i forbindelse med fødsel. Fed­
rekvoten er også begrunnet i at en slik ordning vil gi far
en mer likestilt rolle i forhold til oppgaver i hjemmet og
en selvstendighet i forhold til daglig omsorg for barna.
Rettigheter knyttet til foreldrepengeordningen er tuftet
på et system hvor mors opptjening bereder grunnen for
noen av fars rettigheter, herunder hans rett til fedrekvote.
Det er Høyres oppfatning at fars og mors rettigheter
ved fødsel i størst mulig grad bør være uavhengig av hver­
andre. Under behandlingen av denne saken ble det fra vår
side fremmet forslag om innføring av en selvstendig opp­
tjeningsrett for far til fedrekvoten. Det er urimelig at far
er avskåret fra pappapermisjon hvis mor ikke har vært i
jobb. Far kan i dag ta ut store deler av permisjonstiden hvis
mor velger å gå ut i jobb, men altså ikke fedrekvoten.
Regjeringen velger å stemme ned dette forslaget. Jeg vil
bare minne om at Høyres forslag er i tråd med Regjerin­
gens egen politikk i Soria Moria­erklæringen, men Regje­
ringen velger altså her heller å bryte et løfte enn å likestille
far med mor når det gjelder selvstendige rettigheter.
Så vil jeg kommentere den innretningen på fedrekvoten
som vi nå skal stemme over. En utvidelse av fedrekvoten
med fire uker, hvorav to uker tas fra den del foreldre i
dag fritt rår over, representerer en innskrenkning i fami­
lienes valgfrihet. Vi har registrert at de to ukene som nå
tas fra fellesdelen, kan beholdes av far der kun far har rett
til foreldrepenger -- men dette er en marginal gruppe og
betyr lite i den store sammenheng. Når mor har opptjent
rett til foreldrepenger, mister familien råderetten over to
uker sett i forhold til dagens ordning. I tillegg reduseres
permisjonstiden til mor med to uker når far velger ikke å
ta ut fedrekvoten og mor har opptjeningsgrunnlag. Denne
innretning er derfor et skritt mot en tvungen tredeling av
permisjonstiden, til tross for at statsråden selv har uttrykt
skepsis til en slik deling.
Det viktigste for Høyre er at vi også i en periode frem­
over beholder fedrekvoten, men at denne ordningen ikke
går på bekostning av den tiden som foreldre selv kan råde
over. Det skal være grenser for hvordan vi med statlige
ordninger kan styre innretningen på familienes liv. At mor
har særskilte uker knyttet til avslutning av svangerskapet
og tiden rett etter fødsel, lar seg godt begrunne med me­
disinske forhold, og jeg ser ingen betenkeligheter med å
opprettholde denne ordningen. Den innretning som det her
er lagt til rette for, hvor man utvider fedrekvoten ved å re­
dusere fellestiden med to uker, uker som man i dag fritt
kan velge hvem som skal benytte, er en begrensning av
den valgfrihet foreldre i dag har.
Jeg tar med dette opp Høyres forslag.
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen
har tatt opp det forslaget han refererte til.
26. mai -- Endringer i folketrygdloven 505
2009

May Hansen (SV) [13:32:44]: SV er svært glad for at
fedrekvoten nå utvides med fire uker ved å forlenge den
samlede stønadsperioden med to uker, samtidig som man
forbeholder to uker av dagens stønadsperiode til far.
Jeg er for så vidt enig med forrige taler i at dette er en
vei mot tredeling av svangerskapspermisjonen, som SV er
meget fornøyd med.
Barn har rett til samvær med begge foreldrene, og det
er viktig å legge til rette for en familiepolitikk som gir
begge foreldrene mulighet til å dele på omsorg for egne
barn og til å være yrkesaktive. Dette er viktig for barn og
for likestilling av foreldrene. Fedrenes omsorgsdeltakelse
i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere en god
kontakt mellom far og barn.
Økt fedreuttak av foreldrepermisjon har ført til mer de­
ling av omsorg for barna. Da vi behandlet mannsmeldinga,
skrøt jeg av den norske mannen. De er gode på å ta om­
sorg for egne barn, og de er gode på å ta sin del av jobben
hjemme. Det er faktisk slik at norske fedre ønsker utvidet
fedrekvote. De ønsker å få bedre mulighet til å ta større an­
svar for både omsorg og arbeid i hjemmet. Vi forventer at
flere fedre vil ta ut permisjon, og at det vil føre til at flere
foreldre ønsker en ytterligere fordeling av stønadspengene.
Og så vet vi fra forskning at det faktisk er færre samlivs­
brudd der foreldre samarbeider om både omsorg og arbeid
i hjemmet. Det er en god målsetting i familiepolitikken,
for vi vet at samlivsbrudd kan være problematisk for barn.
St.meld. nr. 8 for 2008--2009, Om menn, mannsroller
og likestilling, er en historisk melding -- helt fantastisk å
ha i et likestillingsperspektiv, en melding som fokuserer
på menn og deres ansvar også for omsorg. Der signalise­
rer Regjeringa at den -- for å oppnå mer likestilling mel­
lom mødre og fedre i arbeid og familieliv -- vil gi alle fedre
som har opptjent rett, rett til fedrekvote. Dette er det vik­
tig å få på plass, slik at flere fedre får mulighet til å ta ut
fedrekvote.
Det er også en stor forbedring at man gir fedre rett til
fedrekvote når mor deltar i introduksjonsprogrammet og
kvalifiseringsprogrammet.
Så må jeg selvfølgelig nevne kontantstøtten, som jeg
alltid gjør i disse debattene. Den har ført til at flere kvin­
ner jobber deltid, og at fedre med barn jobber mer over­
tid enn fedre uten barn. Dette er en uheldig utvikling både
for foreldre og barn. Det er et familiemønster som jeg selv
vokste opp i på 1950­ og 1960­tallet. For SV er det viktig
å legge til rette for en familiepolitikk som ivaretar barnets
rett til kontakt med begge foreldre, og begge foreldrenes
mulighet til både å yte omsorg og til å være yrkesaktive.
Dette er ekstremt viktig for å få til en likelønnsutvikling,
for det vi ser, er jo at kvinner jobber deltid. Og der kvinne­
andelen er stor i arbeidslivet, er lønnen lav, så det er eks­
tremt viktig å legge til rette for at begge foreldrene kan
være hjemme og yte omsorg, men at de også kan være ute
og være yrkesaktive.
Jeg er, som sagt, veldig fornøyd med at fedrekvoten nå
utvides med fire uker.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:37:04]: Kris­
telig Folkeparti mener at det er viktig å legge til rette for
at fedre kan tilbringe mer tid med egne barn. Vi mener
derfor at fedrekvoten bør økes med fire nye uker til ti uker
fra og med 1. juli 2009. Kristelig Folkeparti ønsker altså
en forlengelse av den samlede stønadsperioden for forel­
drepenger med fire nye uker -- ikke kun to uker, slik Re­
gjeringen foreslår. Regjeringspartienes løsning, at to uker
overføres fra fellesdelen til fedrekvoten, fører til at noen
foreldre i praksis mister to uker av foreldrepermisjonen.
Dette er svært uheldig. Vi mener derfor at den samlede
stønadsperioden bør utvides med fire uker, ikke med kun
to uker. Kristelig Folkeparti stemmer derfor mot flertallets
forslag til endringer i § 14­9 første og annet ledd. Kris­
telig Folkeparti og Venstre fremmer et eget alternativ til
lovformulering. Vi stemmer imidlertid for de øvrige lov­
endringene, og vi stemmer altså for mindretallsforslagene
nr. 1 og 2.
Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for aktive
foreldre. Det er svært positivt at fedre tar og får mer ansvar
for egne barn. Fedrekvoten er i den sammenheng spesielt
viktig, fordi kjønnsfordelingen i foreldrepermisjonen ofte
setter standard for arbeidsfordelingen mellom foreldrene
senere i samlivet -- altså en god likestillingspolitikk. Sam­
tidig viser det seg at det er færrest samlivsbrudd blant par
som deler på omsorgsoppgavene.
Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er vik­
tig for tidlig å etablere en god kontakt mellom far og barn.
Økt fedreuttak av foreldrepermisjonen vil bidra til mer de­
ling av omsorg for barna, også når de blir større. Dessuten
er bedre fordeling av permisjonsuttaket en betingelse for
å bedre kvinners lønn og posisjon i arbeidslivet.
Erfaringen viser at øremerking er det som skal til for
å endre kjønnstradisjonelle valg. Fedrekvoten har vist seg
å være svært effektiv for å øke andel fedre som tar ut
foreldrepermisjon.
Vi håper at en utvidelse av fedrekvoten vil øke ande­
len fedre som tar ut mer permisjon, og gi holdningsmes­
sig støtte til foreldre som ønsker en ytterligere fordeling
av stønadsperioden.
Ifølge mannsmeldingen er situasjonen i dag at 35--
40 pst. av dagens fedre ikke tar ut lønnet pappapermi­
sjon, og at ca. én av fem av dagens fedre ikke har rett
til permisjon fordi mor ikke har jobbet over 50 pst. Det
er svært uheldig at ikke alle fedre har rett til pappa­
perm, og Kristelig Folkeparti vil gi alle fedre selvstendi­
ge permisjonsrettigheter. Selvstendige rettigheter for alle
fedre er avgjørende for å endre tradisjonelle rollemønstre
i familien.
Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger fremmet for­
slag og bedt Regjeringen legge fram en sak om at far på
selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermi­
sjon. Det gjør vi også i denne innstillingen, sammen med
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Kristelig Folkeparti mener at alle fedre bør ha anled­
ning til å være hjemme med lønn de to første ukene etter
at barnet er født. I budsjettinnstillingen for 2009 fremmet
vi derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge
frem en sak om rett for alle fedre til to uker lønnet
permisjon i forbindelse med fødsel.»
26. mai -- Endringer i folketrygdloven
506 2009

Jeg hadde håpet at statsråden skulle ha et innlegg i dag,
og at hun kunne gitt et positivt signal i den retning.
Til slutt tar jeg opp forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund har tatt opp det forslag hun refererte til.
Statsråd Anniken Huitfeldt har bedt om ordet.
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:41:27]: Denne regje­
ringen har tatt mange skritt i retning av at flere fedre skal
få opptjeningsrett. Vi har også gjort det i forhold til selv­
stendig næringsdrivende. Det gjelder mange kvinner, men
spesielt, mange fedre. Den forrige regjeringen vedtok også
dette som mål, men klarte aldri å gjennomføre det.
Vi har i revidert nasjonalbudsjett lagt fram forslag om
at de fedrene som har en kone eller en samboer som har
jobbet under 50 pst., men over 1 G, nå skal få rett til fed­
rekvote. Vi har utvidet grunnlaget for langt flere i retning
av at alle nå skal få fedrekvote. Vi tar det skritt for skritt.
Vi har vedtatt de samme målene i forbindelse med stor­
tingsmeldingen om mannen. Men de som sitter i denne
salen og sier: vi er for og Regjeringen er imot, snakker
ikke sant. Det er ikke lagt fram forslag i de øvrige partie­
nes budsjett. Vi legger pengene på bordet når vi sier at vi
skal gjennomføre noe. Og det har vi gjort!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 513)
S a k n r . 2 [13:42:33]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om
endringer i diskrimineringsombudsloven, markedsførings­
loven og barneombudsloven (Innst. O. nr. 70 (2008--2009),
jf. Ot.prp. nr. 74 (2008--2009))
Olemic Thommessen (H) [13:43:10]: Med henvis­
ning til merknadene i innstillingen vil jeg bare fremme
forslaget fra Høyre og Venstre i saken.
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen
har tatt opp det forslag han har referert til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 515)
S a k n r . 3 [13:43:26]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om lov om endringar i yrkestransportlova og jernbanelo­
ven (tilsette sine rettar ved bruk av konkurranse i kollektiv­
transporten o.a.) (Innst. O. nr. 74 (2008--2009), jf. Ot.prp.
nr. 60 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Eirin Faldet (A) [13:44:24] (ordfører for saken): Det
er en god dag for alle arbeidstakere som har sitt virke som
bussjåfør, togpersonell og ferjemannskap.
Endringen i yrkestransportloven sikrer de ansattes ret­
tigheter på buss­ og båtruter som settes ut på anbud. Den
aller viktigste årsaken til at vi gjør endringer i yrkestrans­
portloven i dag, er å hindre at eldre og syke arbeidstakere
blir utstøtt i forbindelse med at selskap settes ut på anbud.
Nå tar vi de ansattes krav på alvor.
Alle i transport­ og kommunikasjonskomiteen, unntatt
Fremskrittspartiet, mener at innsparinger gjennom konkur­
ranse ikke skal svekke de ansattes lønns­ og arbeidsvilkår.
Denne saken handler om politikk og viser konkret at det
er svært viktig hvem det er som styrer landet. Vi i de rød­
grønne partiene har engasjert oss sterkt for å få på plass
de nye reglene -- og Fremskrittspartiet stemmer imot. Det
er altså en veldig tydelig politisk forskjell.
Det er urimelig at dagens anbudsordning setter arbeids­
vilkårene til bussjåfører og de ansatte på båter og fer­
jer under press. Dette er viktige jobber i en framtidsret­
tet bransje. Disse yrkesgruppene har et stort ansvar og en
krevende hverdag, kombinert med forholdsvis lav lønn, og
bør bli spart for usikkerhet med tanke på jobbene sine når
arbeidsplassene settes ut på anbud. Bussjåfører med under
300 000 kr i årslønn har stått med lua i handa og fått an­
settelsen sin tatt opp til ny vurdering hvert femte år. Det
er kanskje ikke så ulikt oss i denne sal, men vi får iallfall
en viss økonomisk kompensasjon for usikkerheten.
Lovendringene innebærer rett og slett at reglene for
virksomhetsoverdragelse gjøres gjeldende for bussjåfører
og ferjemannskap i forbindelse med anbud. Dermed har
alle rett til videre arbeid i nytt firma og tar automatisk
med seg alle rettigheter -- også den bedriftsinterne ansien­
niteten overføres, noe som har stor betydning for valg av
turnus og dermed trygghet for arbeidssituasjonen.
Flere fylker setter bussruter og ferjeruter ut på anbud i
disse dager, og det er derfor viktig at loven trer i kraft så
fort som mulig -- 1. september.
Denne regjeringen satser offensivt på kollektivtrafikk,
og vilkårene og rettighetene til de ansatte er en viktig del
av denne satsingen. Bransjens framtid er avhengig av at
arbeidsplassene oppfattes som trygge. Endringene i yr­
kestransportloven er nok et bevis på at det fagligpolitiske
samarbeidet er viktig og nødvendig.
Flertallet advarer i flere av merknadene mot uthuling
av det nye lovverket, bl.a. når det gjelder underleverandø­
rer. Vi har store forventninger til at fylket og staten prak­
tiserer de nye reglene i tråd med formålet, å sikre rettig­
26. mai -- Endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven 507
2009

hetene for de ansatte. Vi oppfordrer også til å ta i bruk
de nye reglene med en gang, altså før de formelt sett trer
i kraft, slik Nordland fylkeskommune og Sør­Trøndelag
fylkeskommune gjør.
Jeg er også svært fornøyd med at gjeldende aldersgren­
se for kjøreseddel heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må
føreren ha med seg gyldig legeattest som ikke er eldre enn
ett år -- en enkel og ubyråkratisk måte å heve aldersgren­
sen på. Helsekravene for kjøreseddel vil være de samme
som i dag.
Mulighetene for flere eldre til å utøve yrket som sjå­
før representerer en fleksibel arbeidsreserve til fordel for
transportnæringen og for samfunnet totalt sett. Men aller
viktigst er det at mange godt voksne nå får frihet til å fort­
sette å jobbe, mye eller lite, i fem år til. Det vil gi økt
livskvalitet for mange. Dette er god seniorpolitikk.
Men det aller viktigste er altså at de ansatte på busser,
ferjer og tog går en tryggere hverdag i møte med denne
lovendringen.
Per Sandberg (FrP) [13:48:59] (komiteens leder):
Denne proposisjonen er fremmet av den sittende regjerin­
gen på bakgrunn av lovnader fra Soria Moria­erklæringen.
Den er fremmet på bakgrunn av et direktiv som Norge al­
lerede har implementert, som går på lik konkurranse over
landegrensene og innenfor de forskjellige selskapene som
skal drifte -- ikke bare innenfor transport, men innenfor
andre områder også. Det er en ærlig sak at man prøver å
sile ut konkurransen gjennom å skyve syke og eldre ar­
beidstakere foran seg, men jeg tror ikke man når det målet
man ønsker seg ved å fjerne all mulig konkurranse.
Når saksordføreren åpner med å presisere at dette skal
gjelde alle arbeidstakere, setter jeg store spørsmålstegn ved
det. Når to selskaper gir inn et anbud, er det fortrinnsvis
ansatte i begge selskapene. Hvis det er slik at de ansat­
te i det selskapet som ikke når fram i anbudsprosessen,
skal ha rettigheter i forhold til å få stillinger i det selska­
pet som når fram med sitt anbud, må det fortrinnsvis gå
på bekostning av dem som er ansatt i det selskapet som
har vunnet anbudet, hvis man da ikke mener at man skal
ha dobbel sysselsetting, eller at det selskapet som vinner
anbudet, ikke har noen ansatte, men bare en postkasse. Da
vil det kanskje være rettferdig.
Dette vil svekke konkurransen, og det vil sannsynligvis
øke kostnadene betydelig for dem som skal benytte seg av
tjenesten, altså de reisende -- for det vil bli betydelige kost­
nadsøkninger. Jeg setter jo spørsmålstegn ved hvem som
nå tør å gi anbud når man i forkant på en måte skal kla­
rere at man blir avhengig av flere ansatte, nye ansatte,
ansatte som man kanskje ikke har ønske om å ta inn i sin
bedrift. Man skal altså nærmest forplikte seg i anbudspro­
sessen til å ta imot ansatte. Det synes jeg er meget alvor­
lig. Jeg skjønner godt at den sittende regjeringen har den
typen intensjoner, men at det bare er Fremskrittspartiet i
denne sal som er skeptisk og vil prioritere konkurranse av
hensyn til næringslivet og av hensyn til de ansatte, synes
jeg er litt merkelig. Jeg tror også at dette vil gi seg mini­
male utslag for de ansatte. Hvis det er slik at man ønsker
økonomisk kompensasjon for dem som da mister jobben
sin i et selskap, får man jo det -- nettverket i forhold til det
er jo på plass allerede. Men selv om et selskap eventuelt
taper et anbud, betyr ikke det automatisk at det selskapet
forsvinner. Det kan miste en rute, ja. Man burde heller ha
presisert at de som taper anbudet, skal videreføre forplik­
telsene for sine ansatte, ikke det nye selskapet, hvis man
har det som mål.
Ellers registrerer vi at Fremskrittspartiet i hvert fall har
nådd fram på ett punkt, og det gjelder aldersgrensen. Det
er god fremskrittspartipolitikk. Men samtidig er vi skep­
tiske til det som skjer når det gjelder drosje. Vi skjøn­
ner ikke -- og jeg skjønner ikke -- hvorfor drosjer skal få
særbehandling i forhold til andre grupper som driver per­
sontrafikk. Vi ønsker at også drosjenæringen skal holdes
innenfor de rammene som gjelder for andre.
Det at man nå ønsker at en statlig institusjon skal få
utvidet myndighet til å kreve bøter og sanksjonere mot
transportnæringen, har vi ingen tro på er riktig med tanke
på alle de sanksjonene transportnæringen allerede er ut­
satt for i dag. Vi tror ikke at staten her har noen andre
intensjoner enn bare å få mer penger inn i statskassen.
Jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Jan Sahl (KrF) [13:54:12]: Jeg vil takke saksordfø­
reren for en grundig jobb med denne saken, og Kristelig
Folkeparti slutter seg i det alt vesentlige til konklusjonene
i proposisjonen. Vi er for konkurranse, men vi er også for
å ta vare på de ansattes rettigheter og vilkår i arbeidslivet.
Det er svært viktig at vi tar vare på de ansattes ret­
tigheter ved konkurranseutsetting av kollektivtrafikken.
Bussjåfører, jernbanepersonell, ferjemannskap, mannskap
på lokalbåter, hurtigbåter og Hurtigruta får nå sikret sine
arbeidsplasser i forbindelse med konkurranseutsetting og
overgang til nytt selskap. Det er særlig viktig at over­
gang til nytt selskap ikke bidrar til å svekke lønns­ og
arbeidsvilkårene til de ansatte.
Kristelig Folkeparti er glad for at det lovfestes forbud
mot sosial dumping ved bruk av konkurranse i kollektiv­
transporten. Rettferdig og sunn konkurranse er viktig, men
dette må ikke gå på bekostning av de ansattes rettigheter.
Kristelig Folkeparti er også kjent med at ulike interesser
har påpekt at disse endringene kan virke konkurransevrid­
ende. I så fall må Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til endringer.
Så merket jeg meg innlegget fra representanten Per
Sandberg. Fremskrittspartiet, «partiet for folk flest», som
de kaller seg, de som er mest opptatt av konkurranse og li­
beralisering innenfor transportsektoren, vil altså ikke være
med på å styrke arbeidsrettighetene til folk flest. Dette be­
krefter en mistanke som vi i Kristelig Folkeparti har hatt
lenge, nemlig at det ikke er «folk flest» som teller mest
for Fremskrittspartiet i spørsmål om rettigheter i arbeids­
livet -- her er det bedriften og arbeidsgiveren som det er
viktig å beskytte.
Kristelig Folkeparti er også tilfreds med at aldersgren­
26. mai -- Endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven
508 2009

sen for alle som driver yrkestransport mot betaling, blir
hevet fra 70 til 75 år. Eldre sjåfører er en viktig ressurs for
transportnæringen og for samfunnet.
Kristelig Folkeparti mener videre at det ikke er noe
som skulle tilsi at drosjenæringen skal ha en annen øvre
løyvegrense enn alle de andre gruppene som driver med
denne type transport. Vi vil derfor likestille drosjenærin­
gen og ta bort øvre aldersgrense for drosjeløyve, som i dag
er 70 år.
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:57:03]: Regjeringa
har fremmet forslag om endringer i yrkestransportloven og
jernbaneloven. Framlegget inneholder regler om ansattes
rettigheter ved bruk av konkurranse i kollektivtranspor­
ten, forbud mot sosial dumping, heving av aldersgrensen
for kjøreseddel fra 70 til 75 år, adgang til å ilegge gebyr
for mindre alvorlige lovbrudd, fjerning av ordningen med
egentransporterklæring, innføring av løyveplikt for visse
kjøretøykombinasjoner samt noen endringer som jeg må
kunne si er uten materielle konsekvenser.
Etter framlegget skal reglene i arbeidsmiljøloven kapit­
tel 16 om overdragelse av virksomhet gjelde ved bruk av
konkurranse om tildeling av kontrakt om plikt til offent­
lig tjeneste. Framlegget gjelder for innenlands kollektiv­
transport på vei, til sjøs og med jernbane.
Framlegget ble gjort på bakgrunn av uttalelsen i Soria
Moria­erklæringa om at arbeidstakere hos leverandører
som driver kollektivtransport, skal sikres samme rettighe­
ter ved anbudsoverdragelse som ved overdragelse av virk­
somhet. Målet med framlegget er å styrke de ansattes
rettigheter i kollektivtransportsektoren og hindre at inn­
sparinger gjennom bruk av konkurranse skjer som følge
av at en svekker lønns­ og arbeidsvilkårene hos de ansatte.
Det er spesielt viktig å hindre at eldre og syke arbeidsta­
kere blir utstøtt av arbeidsmarkedet som følge av bruk av
konkurranse. Etter avholdt konkurranse skal de ansatte få
et vern mot oppsigelser som følge av anbudsoverdragelsen,
rett til å kunne beholde vilkår i arbeidsavtalen m.m.
Begrunnelsen for å innføre særregler for kollektivtrans­
porten er ønsket om å motvirke uheldige virkninger av inn­
føring av konkurranse i en sektor som tidligere har vært
preget av stabile arbeidsplasser.
Det ble også gjort framlegg om lovfesting av for­
bud mot sosial dumping ved bruk av konkurranse i kol­
lektivtransportsektoren. Et slikt forbud gjelder allerede i
vei­ og sjøtransportsektoren, men har til nå vært fastsatt
i forskrifter. For jernbanesektoren vil et slikt forbud være
nytt.
Videre gjorde Regjeringa framlegg om å heve gjel­
dende aldersgrense for kjøreseddel fra 70 til 75 år. Etter
fylte 70 år må fører av kjøretøy i løyvepliktig persontrans­
port ha med legeattest som ikke er eldre enn ett år. Helse­
kravene for kjøreseddel er de samme som i dag. Heving av
aldersgrensen er rimelig på bakgrunn av at det foreligger
en generell bedring i helsetilstanden i aldersgruppen opp
til 75 år i forhold til tidlig på 1970­tallet, da aldersgrensen
sist ble vurdert.
Det blir gjort framlegg om å innføre hjemmel til å
kunne ilegge gebyr i de tilfeller fører av motorvogn i løy­
vepliktig virksomhet ikke har med de legitimasjonene man
i henhold til yrkestransportloven er pålagt å ha med.
Framlegget om å fjerne ordninga med egentransport­
erklæring er begrunnet i at de kontrollhensyn som opp­
rinnelig begrunnet ordninga, i dag er ivaretatt på andre
måter. De andre delene av framlegget har små eller ingen
materielle virkninger.
Jeg har med glede merket meg at det er brei enighet i
Stortinget om framlegget. Viljen til å sikre de ansattes ret­
tigheter ved anbudsoverdraging i kollektivsektoren og til
å hindre at anbudskonkurranser i kollektivtransportsekto­
ren svekker de ansattes rettigheter, er stor, hvilket vi bl.a.
hørte i foregående innlegg.
Når det gjelder tidspunktet for iverksettelse av loven,
1. januar 2010, har jeg merket meg at flertallet på Stor­
tinget ønsker at regelen om ansattes rettigheter ved anbud
skal gjelde allerede fra 1. september 2009.
Jeg har også merket meg at flertallet på Stortinget ber
Regjeringa vurdere om det er mulig for staten å praktise­
re de nye reglene om ansattes rettigheter på et tidligere
tidspunkt enn ved ikrafttredelse av den nye loven ved bruk
av konkurranse på de ferjesamband som staten har ansvar
for. Jeg vil sjølsagt følge opp dette.
Et mindretall fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ber Regjeringa om å sørge for nød­
vendig lov­ og forskriftsendring, slik at den øvre alders­
grensa på 70 år for å inneha drosjeløyve blir endret, i tråd
med aldersgrensa for alle de andre gruppene som har løyve
for transport i yrkesmessig sammenheng.
Det er en grunnleggende forskjell mellom reguleringa
av drosjeløyver, som er behovsprøvde, og reguleringa av
buss­ og godsløyver, der alle som oppfyller visse kvalifi­
kasjonskrav, fritt kan etablere transportvirksomhet. Inne­
haver av buss­ eller godsløyver kan likeledes overdra virk­
somheten til tredjemann bare denne skaffer seg nødvendig
løyve. Systemet med personlige, tidsavgrensede løyver er
således en særordning begrunnet i den spesielle løyve­
reguleringa for drosjer, hvor løyvemyndigheten fastsetter
antallet løyver i et kjøredistrikt.
Tidsavgrensinga på løyver er en kjent forutsetning for
dem som har sitt virke i drosjenæringa, og en grunnleg­
gende faktor for å sikre rekrutteringa både til sjåføryrket
og dermed et yrke som løyvehaver. Jeg viser til at bakgrun­
nen for den behovsprøvde løyveordninga er hensynet til
publikum. Den ordninga vi har i dag, med fortrinnsrett til
ledig drosjeløyve for fulltidssjåfører, er et avgjørende ele­
ment i sjølve behovsprøvinga for å sikre rekrutteringa og
dermed kunne sikre brukerne av drosjetjenester et tjenlig
tilbud over tid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [14:02:26]: Jeg registrerer at
statsråden legger til grunn at årsaken til en slik framleggel­
se er at man vil styrke arbeidstakerne innenfor noen næ­
ringer, som i dag har vært nærmest fredet for konkurranse
-- det ligger implisitt i det som blir sagt fra statsråden.
Da blir mitt spørsmål: Skal man nå videreføre dette
prinsippet til anleggsbransjen? Skal man videreføre dette
26. mai -- Endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven 509
2009

prinsippet til andre områder der konkurransen er sterk og
tøff, til små og mellomstore bedrifter? Skal dette prinsip­
pet legges til grunn også for andre profesjoner, annen næ­
ringsvirksomhet, eller er det bare denne yrkesgruppen som
skal omfattes av denne nye loven, og som skal vernes mot
konkurranse?
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:03:25]: Jeg kan
svare veldig kort på det. Jeg tror representanten Sandberg
er klar over svaret. Svaret på det er sjølsagt ja -- i den for­
stand at det lovforslaget som ligger her, omhandler de yr­
kesgruppene som representanten Sandberg her tar opp. Jeg
tror nok også at representanten Sandberg ser at det er en
viss forskjell på den konkrete situasjonen som er innenfor
transportnæringa, hvor enkelte selskaper har en veldig stor
del av sitt virke knyttet opp til enkeltavtaler som utløper
på et gitt tidspunkt, og andre bransjer der det er noe stør­
re dynamikk med forskjellige typer kontrakter, som varer
til ulikt tidspunkt, og som også utløper på forskjellige
tidspunkt.
For ansatte i mindre selskaper, som har en helt vesent­
lig del av sitt virke knyttet til én kontrakt, opp mot f.eks.
en fylkeskommune, vil bortfall av en slik kontrakt være
helt avgjørende for om virksomheten kan drives videre i
den formen som den har hatt. Så er forholdet til kontrakter
og anbud sjølsagt vesentlig også for andre yrkesgrupper,
men ikke på samme måten som det vi ser her.
Per Sandberg (FrP) [14:04:34]: Det var veldig inter­
essant.
Mitt andre spørsmål gjelder forholdet til EØS­avtalen.
Jeg formoder at Regjeringen har kvalitetssikret at her rører
man ikke ved EØS­avtalen overhodet ved å legge fram et
slikt lovforslag og få det vedtatt.
Det er veldig interessant det også, hvis en ser for seg et
scenario der utenlandske selskap, eventuelt fra Baltikum,
Polen eller fra hvor som helst, måtte vinne et anbud og
holde på kontrakten i fem år, og så da eventuelt tape anbu­
det til et norsk selskap. Da forstår jeg det slik at det norske
selskapet blir ansvarlig og pliktig til å ta inn de arbeidsta­
kerne som hadde anbudet, eventuelt fra Polen eller Litauen
eksempelvis, etter fem år. Har jeg forstått det riktig?
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:05:28]: Lovforsla­
get er å forstå på den måten at de ansatte i den virksom­
heten som har hatt et oppdrag innenfor transportsektoren,
har krav på ansettelse sjøl om det er et annet selskap som
overtar virksomheten etter at ny anbudsrunde og ny kon­
trakt er skrevet. -- Så svaret på spørsmålet sånn sett er
ja.
Arne Sortevik (FrP) [14:06:07]: Det er ingen over­
raskelse i denne saken fra en regjering som så fort den kom
på taburettene, startet med å reversere effektiviserings­ og
konkurransetiltak. I Posten ble bremsene satt på, og man
avviser konkurranseutsetting innenfor jernbanevirksom­
heten. Er det nå slik at vi kan vente oss en tilbakeskruing
innenfor veibyggingen, at Regjeringen nå vil ta Mesta inn
i Vegvesenet igjen? Er det slik at det er énkontraktsforhold
som er avgjørende for om man skal utsettes for konkurran­
se eller ikke? I tilfelle det er énkontraktsforhold, betyr det
at i alle fall de som venter på konsesjonsfornyelse f.eks. på
Torp flyplass, som er en privat flyplass, men har én kon­
trakt og et forhold å forholde seg til, kan se forholdene i
fremtiden lyst i møte?
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:07:10]: Det er
interessant å prøve å fange opp inngangen i retorikken fra
Fremskrittspartiets representanter her. På den ene siden
oppfatter jeg at det er en stor bekymring over det forsla­
get som ser ut til å bli vedtatt, samtidig som jeg hører en
veldig utålmodighet over at det ikke kommer mer av det
samme på andre områder.
Som jeg svarte på replikken fra representanten Sand­
berg, ligger jo det som faktisk ligger i det lovforslaget her,
i Regjeringas politikk, som stortingsflertallet nå sannsyn­
ligvis støtter opp om. Det som ikke er tatt inn her, det er
ikke tatt inn her. Det synes jeg er ganske åpenbart, og det
er det som er rammen for det som nå gjøres fra flertallets
side, altså konkret å knytte det opp til transportsektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Truls Wickholm (A) [14:08:22]: I dag styrker vi ret­
tighetene for bussjåfører, mannskap på ferger, rutebåter og
togansatte i Norge. I mange år har ansatte i disse virksom­
hetene opplevd stor usikkerhet knyttet til anbud i kollek­
tivtrafikken. Den største usikkerheten har vært knyttet til
om de får beholde jobben dersom firmaet deres taper kon­
kurransen. I tillegg har lønn, pensjon og lokale avtaler blitt
satt under press. Det finnes eksempler på bussjåfører som
med 30 års fartstid i et firma har måttet bli med over til
et nytt firma, hvor de har måttet starte helt på bunnen hos
en ny arbeidsgiver og har måttet ta til takke med de minst
attraktive turnusene. Dette synes jeg er dårlig gjort og en
dårlig kultur. Særlig dårlig gjort er det overfor bussjåfører
som ofte har tjent under 300 000 kr i året.
Regjeringen vil denne grove urettferdigheten til livs.
Derfor gjennomfører vi nå endringer i yrkestransportloven
som skal stoppe nettopp dette. Arbeiderpartiet har enga­
sjert seg sterkt i denne saken lenge, og engasjerer seg nå
for å få på plass lovverket. Dette er en urettferdighet som
vi har hatt i mange år, helt siden det ble åpnet for anbud
i kollektivtransporten.
Den Høyre­dominerte Bondevik II­regjeringen, med
en samferdselsminister fra Venstre, løftet ikke en finger
for å få på plass dette regelverket. Dette forslaget lå fak­
tisk på bordet i Samferdselsdepartementet allerede under
Stoltenberg I­regjeringen den gangen Terje Moe Gustav­
sen, nå vegdirektør, var samferdselsminister. Ny regjering
og forslaget ble lagt bort i en skuff, eller det som verre er.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot
styrkingen av rettighetene til arbeidstakerne i kollektiv­
transporten, og her viser Fremskrittspartiet sitt sanne an­
sikt. Jeg kan forsikre at det vil bli husket. Vi i Arbeiderpar­
tiet vil huske det, og vi vil minne om det. Fagbevegelsen vil
26. mai -- Endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven
510 2009

også huske, og jeg har allerede lest avisoppslag som viser
klart og tydelig at Transportarbeiderforbundet har fått med
seg Fremskrittspartiets syn på arbeidsfolks rettigheter. Det
er mye å si om Fremskrittspartiets syltynne argumentasjon
i denne innstillingen for å si nei til de nye paragrafene.
Fremskrittspartiet påberoper seg støtte fra høringsinstan­
sene, og de har i alle fall da valgt å se bort fra et uni­
sont ja fra sjømannsorganisasjonene, fra YS og ikke minst
fra LO, Transportarbeiderforbundet og Jernbaneforbundet.
Dette er et synlig bevis på at Fremskrittspartiet ikke er
for arbeidstakernes rettigheter, og særlig blir det klart når
nestlederen i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, harselerer
med dette og kaller det å skyve eldre arbeidstakere foran
seg. Selvfølgelig skal eldre arbeidstakeres rettigheter iva­
retas på samme måte som for alle andre. Det er klart det
er blodig urettferdig når man har vært i et firma i 30--35
år, å bli satt på gaten bare fordi arbeidsgiveren din taper
et anbud. Det er uakseptabelt, og det vil vi til livs.
Torstein Rudihagen (A) [14:11:43]: Det var represen­
tanten Sandberg som no fekk meg til å ta ordet, når han
påstår at vi skyver eldre og sjuke framfor oss i denne saka.
Men bakgrunnen er jo nettopp det som òg Truls Wickholm
var innom, at før det blei opna for anbod i kollektivtrans­
porten, hadde jo dei tilsette føreseielege tilsetjingsvilkår.
Dei hadde ei sikkerheit for kontinuitet. Etter at ein opna for
anbod, som for så vidt var greitt nok, opna ein samtidig for
ei veldig usikkerheit for dei tilsette og deira framtid. Det
som dette går ut på, er jo at dei tilsette i eit selskap som
har transporten i dag, skal få rett til å kunne fortsetje i eit
nytt selskap. Sandberg peikar på dei som mistar anbodet,
men her dreier det seg altså om å skape ein kontinuitet for
dei tilsette som allereie er i den verksemda.
Eg registrerer at Framstegspartiet er veldig for konkur­
ranse, men dei er altså for konkurranse òg på dei tilsette
sine arbeidsvilkår, for det er jo det som i så fall blir kon­
kurranseelementet selskapa imellom, viss ein ikkje har ein
rett for dei tilsette. Med det avslører Framstegspartiet, som
òg representanten Jan Sahl var innom, at det er ikkje noko
parti for folk flest. Hadde det vore for folk flest, hadde dei
vore opptekne av arbeidstakaranes rettar.
Det gir minimale utslag for dei tilsette, seier represen­
tanten Sandberg. Ja, da er det jo litt merkeleg at dei tilsette
nettopp er så veldig opptekne av det. Som òg Wickholm
viste til, har jo Transportarbeiderforbundet vore veldig en­
gasjert i denne saka, og det var stor jubel då dei skjønte
at det ville bli fleirtal for dette lovforslaget.
I dag gjer Stortinget eit enormt viktig vedtak for mange
tilsette i dette landet som har følt seg veldig utrygge på
arbeidssituasjonen. Dei får no ein langt meir føreseieleg
situasjon i tida framover.
Arne Sortevik (FrP) [14:14:02]: Jeg hører fra Ar­
beiderpartiets representanters innlegg her at man fører
valgkamp over talerstolen.
Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1, som er stilt i
forbindelse med denne saken:
«Forslaget til nye bestemmelser i yrkestransport­
loven fører ikke til endringer i arbeidsmiljøloven kapit­
tel 16. Forslaget utvider virkeområdet for de aktuelle
reglene i arbeidsmiljøloven ved at reglene kommer til
anvendelse ved bruk av konkurranse også i de tilfelle
hvor det ikke foreligger en virksomhetsoverdragelse i
arbeidsmiljølovens forstand.»
Vi forholder oss til arbeidsmiljøloven uten problemer.
Vi ønsker konkurranse, og vi ønsker konkurranse ivare­
tatt med arbeidsmiljølovens bestemmelser, men ser ingen
grunn til å spesialbehandle en spesiell yrkeskategori og
derved altså glemme mange andre. Skulle man løpe denne
linen ut, skulle man jo gå inn og bekjempe konkurranse i
mange sammenhenger, og ikke minst i privat sektor helt
generelt, hvor man som ansatt lever med konkurranse hver
dag, hver uke, hver måned, hvert år -- og lever greit med
det uten særbeskyttelse.
Eirin Faldet (A) [14:15:38]: Ærlig talt -- noen i denne
salen må ha tatt for mye Möller's Tran! Dette hand­
ler jo ikke om å motarbeide konkurranse. Dette handler
om at vi vil sikre arbeidstakernes rettigheter. Det er det
yrkestransportloven handler om.
La det være klart: Vi er forskjellige. Det er derfor vi
representerer forskjellige partier. Men la oss i det minste
ha respekt for forskjelligheten. Det kan ikke komme som
noe sjokk på noen at denne regjeringen vil styrke de an­
sattes rettigheter, like lite som jeg blir sjokkert over at
Fremskrittspartiet vil styrke bare arbeidsgivernes rettighe­
ter. Men vi snakker om de ansattes rettigheter. Det er ikke
noe spørsmål om å forby konkurranse, som noen har vært
inne på. Dette gjelder kort og godt dem som har hatt et ar­
beid i mange år, og som glatt mister alle rettighetene når
andre selskaper overtar. Det er dem vi snakker om i denne
sak.
Arne Sortevik (FrP) [14:17:22]: Jeg tror foregående
taler i beste fall gjør seg skyldig i en misforståelse. Som
representanten Sandberg forsøkte å forklare i sitt innlegg:
Hvis man i utgangspunktet har to drivende busselskaper
-- la oss kalle en spade for en spade -- to operative bussel­
skaper med ansatte i begge selskaper, og det ene vinner
en kontrakt som det andre selskapet i øyeblikket har, er
det sånn at vi ønsker like vilkår for begge disse selskape­
ne. På den måten ivaretar vi de ansatte i begge selskape­
ne. Her legger man et løp som gir ekstra gode regler for
det ene selskapet, men forverrede arbeidsbetingelser for
det andre. Da er totaliteten ikke nødvendigvis sånn at man
forbedrer de ansattes rettigheter.
Truls Wickholm (A) [14:18:33]: Jeg tror det er repre­
sentantene fra Fremskrittspartiet som gjør seg skyldig i en
misforståelse. Det finnes svært få busselskaper her i lan­
det som er satt opp med dobbelt sett ansatte. Veldig ofte
er det sånn at de som vinner anbud, er nødt til å ta over de
ansatte i det utkonkurrerte firmaet. Problemet er bare at
de velger å ta med seg de yngste, de friskeste og dem med
lavest lønn. Det vi sikrer nå, er at også de som har jobbet
lenge, de som har en sliten fot, eller som har opptjent høye
lønnsrettigheter, får lov til å være med over. Det er altså
Fremskrittspartiet imot å sikre. Dette er likestilling av de
26. mai -- Endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven 511
2009

to selskapene, fordi vi sikrer at begge selskapene er nødt
til å ta med seg ikke bare de billigste arbeidstakerne, men
kanskje også de dyreste, dem med lengst erfaring. Dette
er også å sikre ansiennitetsprinsippet.
Jeg synes at Fremskrittspartiet har en veldig snever for­
ståelse av konkurranse. Hvis det eneste Fremskrittspartiet
greier å konkurrere på, er de ansattes rettigheter, de ansat­
tes lønninger, er man relativt fantasiløs. Det konkurranse
burde handle om, hvis det skulle være noe poeng i det, er
å finne smarte ruter, effektive løsninger. Det burde ikke
være om å gjøre å sørge for at de ansatte får dårligst pen­
sjon, dårligst lønn og dårligst sikrede arbeidsvilkår, som
vi har sett gjennom de siste år at mye av konkurransen har
handlet om. Hvis ikke Fremskrittspartiet har fått med seg
dette, stiller partiet ganske dårlig forberedt til denne debat­
ten i Stortinget. Så jeg har mine ord i behold når jeg sier
at Fremskrittspartiet nå i dag viser sitt sanne ansikt, viser
at de ikke er for arbeidstakernes rettigheter. Arbeidstake­
re har tatt opp dette problemet gang på gang -- helt sikkert
også med representanter fra Fremskrittspartiet.
Så til arbeidsmiljøloven. Dette er ikke noen unnvikelse
fra arbeidsmiljøloven. Jeg skjønte ikke referansene til re­
presentanten Sortevik. Dette handler jo bare om at de reg­
lene som gjelder for virksomhetsoverdragelse, altså at et
selskap overtar et annet, nå også skal gjelde når et bussel­
skap vinner et anbud på et område. Vi ser på det å vinne
en bussrute på samme måte som det å overta et selskap.
Det er å likestille de to forholdene. Det er å forholde seg
til arbeidsmiljøloven, det er ikke å gå vekk fra den. Det
er i hvert fall ikke det som Fremskrittspartiet var med
på å legge til rette for i forrige periode, nemlig å svekke
arbeidstakernes rettigheter dramatisk i arbeidsmiljøloven.
Det fikk vi heldigvis rettet opp da vi overtok.
Per Sandberg (FrP) [14:21:40]: Det er én ting som i
hvert fall er helt sikkert, og det er at de forskjellige par­
tiene viser sitt sanne ansikt -- ikke alle partier, men noen
partier gjør det. Jeg registrerer at noen partier som tidli­
gere har hatt muligheten til å gjøre noe med dette, ikke
gjør det og står i dag på denne talerstolen og leter etter
mistanker mot partiene. Jeg må få lov til å si at jeg har
også hatt mine mistanker mot enkelte partier, og dem
har jeg fått sterkt bekreftet. Det hørtes nærmest ut som
om det var LO­lederen som hadde innlegg her tidligere i
debatten.
Representanten Faldet sier at dette ikke handler om
konkurranse, men det står i sammendraget i proposisjonen
at dette handler om konkurranse. Selvfølgelig gjør det det.
Samtidig handler det om arbeidstakeres rettigheter. Jeg ber
om å slippe å få den type kommentarer fra salen når jeg
holder innlegg i salen, som Eirin Faldet er veldig god til
å gi. Det synes jeg ikke er på sin plass. Man er uenig.
Man forholder seg til en sak, og saken er konkurranse­
loven, saken er arbeidstakernes rettigheter. Så er vi uenige
om det, da!
Jeg mener at denne saken ikke styrker arbeidstaker­
nes rettigheter på noen slags måte hvis man summerer
opp arbeidstakerne i to selskap eller i alle selskap helt
likeens. Man svekker konkurransen, og derigjennom blir
også forholdene for de ansatte dårligere. Det er det som
er utgangspunktet for Fremskrittspartiet.
Det som representanten Sortevik klart og tydelig gjor­
de i sitt innlegg, var jo ikke å sitere et svar fra statsråden.
Arbeidsmiljøloven vil ivareta de eldre og de syke. Når jeg
sier at forslagsstillerne nærmest skyver de syke og eldre
foran seg, er det fordi de presiserer det i merknader.
Men det er forskjeller. Selvfølgelig er det det. Vi tror
ikke at dette vil gi noen resultater for de ansatte, samlet
sett, men jeg er helt sikker på, ut fra de svarene statsråden
gav meg under replikkordskiftet i dag, at norske arbeids­
takere innen veldig kort tid vil bli utkonkurrert, for uten­
landske selskap vil også, gjennom EØS­avtalen, forholde
seg til denne loven. Det blir interessant å se hva forslags­
stillerne sier når norske arbeidstakere blir utkonkurrert på
grunn av den type særlover i Norge.
Eirin Faldet (A) [14:24:48]: Jeg beklager at jeg sa ja
litt høyt, sånn at representanten Sandberg fikk noe å være
irritert for. Jeg har inntrykk av at han har vært det stort
sett hele dagen. Men jeg vil bare opplyse denne sal om
hva denne saken handler om. Det er: «Innstilling fra trans­
port­ og kommunikasjonskomiteen om lov om endringar
i yrkestransportlova og jernbaneloven (tilsette sine rettar
ved bruk av konkurranse i kollektivtransporten o.a.)». Det
er altså de tilsattes «rettar» vi diskuterer -- «ved bruk av
konkurranse i kollektivtransporten».
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, på inntil
1 minutt.
Arne Sortevik (FrP) [14:25:57]: Det rekker akkurat
til å sitere svar på spørsmål nr. 2, for å presisere det jeg
sa i mitt forrige innlegg:
«Når et nytt selskap overtar driften av en tjenes­
te regnes det etter gjeldende rett kun som virksom­
hetsoverdragelse når vilkårene for dette i arbeidsmil­
jøloven § 16--1 er oppfylt. Formålet med de foreslåtte
reglene i yrkestransportloven og jernbaneloven er at
tilsvarende rettigheter skal gjelde også når vilkårene i
arbeidsmiljøloven § 16­1 ikke er oppfylt.»
Så her utvider man regelverket i arbeidsmiljøloven for
en utvalgt gruppe arbeidstakere. Det mener vi blir feil. Vi
mener at loven må gjelde for alle i alle situasjoner.
Torstein Rudihagen (A) [14:26:56]: Det er for så vidt
riktig at arbeidsmiljølova er grunnleggjande og gjeld for
alle. Her er det nokre som er knytte til kollektivtransporten,
som får utvida rettar, og det er gjort heilt bevisst.
Framstegspartiet er bekymra for dei selskapa som mis­
tar tilsette, og seier at dei er like opptekne av alle selska­
pa i ein anbodskonkurranse. Poenget her er jo at gitt at eit
selskap har avtale med ein fylkeskommune om transport,
er dei tilsette i det selskapet opptekne med den transpor­
ten. Vi ønskjer å gi dei føreseielege vilkår, at dersom eit
anna selskap skulle vinne anbodet, så har dei eit krav på
å få fortsetje med den verksemda. Dei driv rett nok for
eit anna selskap, men med dei same vilkåra som dei har
26. mai -- Endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven
512 2009

hatt tidlegare. Om eit anna selskap da legg inn anbod og
ikkje får det anbodet, så har jo ikkje dei hatt folk i denne
verksemda. Vi er opptekne av at dei som er i verksemda,
skal kjenne seg trygge i dette. Så her det ein forskjell, og
det er den det verkar som om Framstegspartiet ikkje heilt
har fått med seg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 515)
S a k n r . 4 [14:28:36]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om lov om endringer i jernbaneloven, jernbaneansvars­
loven og COTIF­loven (Innst. O. nr. 71 (2008--2009), jf.
Ot.prp. nr. 63 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver gruppe og 3 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
også får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Trond Helleland (H) [14:29:17] (ordfører for saken):
Litt mindre temperatur, håper jeg, i denne saken!
Det er en enstemmig komité som nå ønsker å gjøre
endringer i jernbaneansvarsloven og COTIF­loven, som
det litt kryptisk heter. Det er en overenskomst om interna­
sjonal jernbanetrafikk. I tillegg skal vi legge inn det som
heter passasjerrettighetsforordningen, fra EU i norsk lov.
Begge deler er komiteen positiv til.
Den første saken gjelder dette med å gi lokførere fra
hele Europa muligheten til å bli sertifisert, slik at de kan
kjøre tog i andre land. Det hadde vi en sak om i Stortin­
get tidligere i dag, så det går jeg ikke nærmere inn på. Når
det gjelder passasjerrettighetsforordningen, er komiteen
positiv til at passasjerrettigheter for togreisende nå blir
lovfestet. Det har jo vært økende fokus de siste årene på
forbrukerrettigheter. Ikke minst for togpendlere og andre
som prøver å komme seg fra A til B i Norge, kan det
være greit å ha rettigheter i loven knyttet til forsinkelser.
Men ikke minst får de funksjonshemmede, som nå har fått
sin antidiskrimineringslov, her også styrket sine rettigheter
gjennom den forordningen som nå legges inn.
Komiteen er samstemt i at dette er greie lovendringer,
og komiteen står samlet om de foreslåtte endringene.
Torstein Rudihagen (A) [14:31:33]: Saksordføraren
gjorde veldig godt greie for framlegget, og eg sluttar meg
heilt til alt som saksordføraren sa.
Eg vil berre rette merksemda mot eitt moment, når pas­
sasjerrettane no blir lovfesta. For så vidt har jo NSB hatt
passasjerrettar over lang tid. Det står òg i proposisjonen at
på enkelte område har dei passasjerrettar som til dels in­
neber «bedre vilkår enn det som forordningen legger opp
til». Men som togpassasjer opplever ein jo at dei rettane
er ikkje passasjerane så særleg godt kjende med. Så det
hjelper jo ikkje å ha rettar og sanksjonsmoglegheiter viss
ein ikkje gir veldig god informasjon til passasjerane om
dei rettane og dei krava dei har.
Når det gjeld flytrafikken, var vi veldig opptekne av
det. Det var ei tid der òg at det ikkje var nokon informa­
sjon, iallfall ikkje god nok, til passasjerane med tanke på
kravet om at det skal liggje ute informasjonsbrosjyrar på
flyplassane og terminalane. Eg vil berre understreke at det
er viktig at jernbaneselskapa no følgjer opp med god in­
formasjon til passasjerane om dei rettane og dei krava som
dei har.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, se side 517)
O l a v G u n n a r B a l l o overtok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget går til votering over sakene
nr. 1--4 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det blitt satt fram tre
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 2, fra Åse Gunhild Woie Duesund på vegne
av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Olemic Thommessen på vegne av
Høyre
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at
far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til
fedrekvoten.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Det vil først bli votert over forslag nr. 2, fra Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 14­9 første og annet ledd skal lyde:
Ved fødsel er stønadsperioden 240 stønadsdager
(48 uker) med full sats eller 290 stønadsdager (58 uker)
med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er
225 stønadsdager (45 uker) med full sats eller 275
stønadsdager (55 uker) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 225 stønadsdager
(45 uker) med full sats eller 275 stønadsdager (55 uker)
med redusert sats.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 61 stem­
26. mai -- Voteringer 513
2009

mer mot forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre og
10 stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 14.41.11)
Saera Khan (A) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle
ha stemt imot.
Presidenten: Det riktige resultatet blir da 62 stem­
mer mot forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre og 9
stemmer for.
Det voteres så over forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget
lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 14­9 femte ledd siste punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 8 uker som er forbeholdt
faren (fedrekvoten), se § 14­12.
§ 14­12 første ledd skal lyde:
Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden
har svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene
for rett til foreldrepenger, er 40 stønadsdager (8 uker)
av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 61 mot 10 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.41.42)
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven (utvidelse av
fedrekvoten mv.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 14­9 første og annet ledd skal lyde:
Ved fødsel er stønadsperioden 230 stønadsdager (46
uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med
redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 215 stø­
nadsdager (43 uker) med full sats eller 265 stønadsdager
(53 uker) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 215 stønadsdager (43
uker) med full sats eller 265 stønadsdager (53 uker) med
redusert sats.
§ 14­9 femte ledd siste punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 10 uker som er forbeholdt
faren (fedrekvoten), se § 14­12.
§ 14­12 første ledd skal lyde:
Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har
svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for
rett til foreldrepenger, er 50 stønadsdager (10 uker) av
stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
§ 14­13 første ledd skal lyde:
Faren kan ta ut foreldrepenger bare dersom moren etter
fødselen eller omsorgsovertakelsen
a) går ut i arbeid,
b) tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med
arbeid som i sum gir heltid,
d) på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av
hjelp til å ta seg av barnet,
e) er innlagt i helseinstitusjon,
f) deltar på heltid i introduksjonsprogram etter introduk­
sjonsloven kapittel 2,
g) deltar på heltid i kvalifiseringsprogram etter sosialtje­
nesteloven kapittel 5A.
§ 14­14 første ledd skal lyde:
Hvis bare faren har opptjent rett til foreldrepenger,
er stønadsperioden oppad begrenset til stønadsperioden
etter fødsel eller omsorgsovertakelse, jf. § 14­9. Både
ved fødsel og adopsjon skal det gjøres fratrekk for den
delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren etter
fødselen, jf. § 14­9 femte ledd. Det er en forutsetning
at vilkårene i § 14­13 er oppfylt under perioden og in­
nenfor stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsover­
takelsen, se § 14­9 første og annet ledd. Farens stønads­
periode reduseres løpende når vilkårene i § 14­13 ikke er
oppfylt.
II
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. juli 2009. Endringene gjelder for
tilfeller der fødselen eller omsorgsovertakelsen skjer 1. juli
2009 eller senere.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 15 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.09)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
58 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.58)
26. mai -- Endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF­loven
514 2009

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det blitt satt fram et
forslag, fra Olemic Thommessen på vegne av Høyre og
Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang en
helhetlig gjennomgang av de ulike ombudene og tilsy­
nene med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene til
tilsynsorganer.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i diskrimineringsombudsloven,
markedsføringsloven og barneombudsloven
I
I lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings­ og diskri­
mineringsombudet og Likestillings­ og diskriminerings­
nemnda (diskrimineringsombudsloven) skal § 2 første ledd
lyde:
Likestillings­ og diskrimineringsombudet åremålsbe­
skikkes av Kongen i statsråd for en periode på seks år uten
adgang til gjenoppnevning.
II
I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markeds­
føring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 17 skal lyde:
§ 17 Levering av uadressert reklame og gratis aviser
I næringsvirksomhet er det forbudt å levere ut eller å
gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame
eller gratis aviser til forbrukere som klart har tilkjennegitt
at de motsetter seg dette. En formidler er likevel ikke an­
svarlig for leveringen hvis formidleren har fått opplyst, og
har grunn til å anta, at det som leveres ut, ikke er reklame
eller gratis avis.
Innstikk i aviser og andre trykksaker, som er omfattet
av redaktøransvaret, anses ikke som uadressert reklame
eller gratis avis etter denne bestemmelsen.
§ 32 annet ledd skal lyde:
Forbrukerombudet åremålsbeskikkes av Kongen i stats­
råd for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnev­
ning.
III
I lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud skal § 2 lyde:
Barneombudet åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd
for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnev­
ning.
IV
For den som er beskikket som likestillings­ og diskrimi­
neringsombud ved vedtakelsen av denne loven, kan Kon­
gen, etter utlysning og innstilling, forlenge åremålet med
to år.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det blitt satt fram et
forslag, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for nødvendig
lov­ og forskriftsendring slik at den øvre aldersgren­
sen på 70 år for drosjeløyve, endres slik at denne er
i tråd med alle de andre gruppene som driver med
transport av personer eller gods i yrkesmessig og/eller
ervervsmessig forhold.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i
yrkestransportlova og jernbaneloven
I
Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med
motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) blir endra slik:
§ 5 skal lyde:
§ 5. Løyve for godstransport med motorvogn
(1) Den som mot vederlag vil drive godstransport med
26. mai -- Endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF­loven 515
2009

motorvogn eller motorvogn med tilhengar, med tillaten to­
talvekt over ei vektgrense som vert nærare fastsett av de­
partementet må ha løyve. Det same gjeld den som utfører
godstransport mot vederlag med motorvogn som elles er
friteken frå kravet til løyve i medhald av § 16, når trans­
porten kan sjåast som ledd i næringsverksemd. § 4 andre
ledd gjeld tilsvarande.
(2) Som motorvogn etter denne lova reknast vare­
bil, lastebil, kombinert bil og trekkbil tillaten brukt på
offentleg veg.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Tildeling av løyve ved konkurranse
(1) Tildeling av løyve etter §§ 6 og 7 kan skje ved
konkurranse.
(2) Reglane i arbeidsmiljøloven §§ 16­2 til 16­7, om
arbeidstakarane sine rettar ved overdraging av verksemd
gjeld tilsvarande når løyvet blir tildelt ved konkurranse,
dersom verksemda etter konkurranse blir driven med same
type transportmiddel som før.
(3) Løyvestyresmakta skal informere dei som vil delta
i konkurransen, om kor mange tilsette den verksemda har
som no har løyvet knytt til den rutetenesta konkurran­
sen gjeld, og om deira alder, ansiennitet og lønns­ og
arbeidsvilkår.
(4) Løyvestyresmakta kan krevje informasjonen nemnt
i tredje ledd frå den som har løyve etter §§ 6 eller 7.
(5) Den som får tildelt løyve gjennom konkurranse, må
forplikte seg til å sikre at dei tilsette som direkte arbeider
med å oppfylle kontrakten, får lønns­ og arbeidsvilkår som
ikkje er dårlegare enn det som følgjer av gjeldande lands­
omfattande tariffavtale, eller det som elles er normalt for
vedkommande stad og yrke. Tilsvarande plikt gjeld òg for
underleverandørar.
(6) Andre til femte ledd gjeld og når konkurranse blir
gjennomført av administrasjonsselskap på oppdrag frå
løyvestyresmakta.
(7) Departementet kan gje nærare forskrift om konkur­
ranse.
§ 16 fjerde ledd blir oppheva.
I §§ 22, 24 og 27 skal uttrykket «anbod» endrast til
«konkurranse».
§ 37 a tredje ledd skal lyde:
Kjøresetel blir utferda for 10 år. For person som er fylt
60 år blir kjøresetelen utferda for 5 år, men ikkje lenger
enn til innehavaren fyller 75 år. Etter fylte 70 år må gyl­
dig legeattest som ikkje er eldre enn 1 år, takast med for
at kjøresetelen skal vere gyldig. Dersom særlege helsefor­
hold tilseier det, skal perioden kjøresetelen er gyldig for
setjast kortare.
I § 37 h første ledd andre punktum skal «Statens helsetil­
syn» endrast til «Helsedirektoratet».
Ny § 40 a skal lyde:
§ 40 a. Lovbrotsgebyr
(1) Den som med vilje eller aktløyse bryt § 38, kan på­
leggjast lovbrotsgebyr. Når slikt lovbrot er gjort av nokon
som har handla på vegne av eit føretak, kan lovbrotsgebyr
påleggjast føretaket. Dette gjeld sjølv om lovbrotsgebyr
ikkje kan bli pålagd nokon einskild person. Med føretak
er her meint selskap, enkeltmannsføretak, stifting, forei­
ning eller anna samanslutning, bu eller offentleg verksemd.
Lovbrotsgebyr kan påleggjast av tenestemann frå politiet
og Statens vegvesen, eller av annan offentleg tenestemann
som departementet har gjeve rett til å føre kontroll etter
denne lova.
(2) Når ikkje anna er bestemt, er fristen for å betale
lovbrotsgebyr fire veker.
(3) Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunn­
lag for utlegg.
(4) Departementet kan gje forskrifter om fastsetjing
og gjennomføring av pålegg om lovbrotsgebyr. Forskrifte­
ne kan innehalde reglar om rente og tilleggsgebyr dersom
lovbrotsgebyr ikkje blir betalt ved forfall, og om at også
andre enn den som er pålagd sanksjonen, er ansvarleg for
at dette blir betalt.
II
Lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jern­
bane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.
(jernbaneloven) blir endra slik:
Ny § 8 g skal lyde:
§ 8 g (Arbeidstakernes rettigheter ved konkurranse om
avtale om persontransport med jernbane, herunder
sporvei, tunnelbane og forstadsbane)
Reglene i arbeidsmiljøloven §§ 16­2 til 16­7 om ar­
beidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse
gjelder tilsvarende ved konkurranse om avtale om person­
transport med jernbane, dersom virksomheten etter kon­
kurransen blir drevet med samme type transportmiddel
som før.
Oppdragsgiveren skal informere de som vil delta i kon­
kurransen, om hvor mange ansatte i den virksomheten som
driver den transporten oppdraget gjelder, som blir berørt
av konkurransen, og om deres ansiennitet, alder og lønns­
og arbeidsvilkår.
Fylkeskommunen kan i forbindelse med slik konkur­
ranse kreve informasjonen nevnt i andre ledd, utlevert
fra enhver virksomhet som driver persontransport med
jernbane.
Den som får tildelt avtale om persontransport med
jernbane gjennom konkurranse, må forplikte seg til å sikre
at de ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrak­
ten, får lønns­ og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn
det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale,
26. mai -- Endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF­loven
516 2009

eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og
yrke. Tilsvarende plikt gjelder også for underleverandører.
III
Iverksetjing og overgangsføresegner
1. Lova gjeld frå 1. januar 2010.
2. Endringar i yrkestransportlova § 8 gjeld likevel frå
1. september 2009.
3. Endringar i jernbaneloven § 8 g gjeld likevel frå
1. september 2009.
4. Endringar i yrkestransportlova § 37 a gjeld likevel frå
1. juli 2009.
5. Endringar i yrkestransportlova §§ 5 og 16 gjeld likevel
frå den tid Kongen fastset.
6. Endringar i yrkestransportlova § 8 andre til fjerde ledd
og jernbaneloven § 8 g gjeld berre for konkurransar
som er lyst ut etter at lova tek til å gjelde.
7. Lovbrotsgebyr etter yrkestransportlova § 40 a kan
berre påleggjast for brot på § 38 som har skjedd etter
at lova tek til å gjelde.
Presidenten: Det voteres først over I §§ 8, 22, 24 og
27, ny § 40 a og II.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 14 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.44.32)
Presidenten: Det voteres over resten av I samt III
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven
og COTIF­loven
I
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jern­
bane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 (Lovens virkeområde)
Loven gjelder anlegg og drift av jernbane, herunder
sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbun­
det transportmiddel. Loven gjelder også faste og løse
innretninger og all aktivitet knyttet til jernbane.
§ 3 d skal lyde:
§ 3 d (Krav til personell med oppgaver knyttet til
sikkerheten ved jernbane samt behandling av
opplysninger mv.)
Fører av rullende materiell og annet personell som skal
utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane må
oppfylle de vilkår som tilsynsmyndigheten fastsetter om
kvalifikasjoner, alder, helse, fysisk og psykisk skikkethet,
vandel, edruskap, utdanning, opplæring og trening m.m.
Tilsynsmyndigheten kan kreve at personell nevnt i første
punktum skal ha sertifisering som viser at de oppfyller
vilkårene. Sertifiseringen kan bestå av en offentlig god­
kjenning og en intern godkjenning gitt av den som driver
jernbanevirksomhet.
Tilsynsmyndigheten kan behandle opplysninger om for­
hold nevnt i første ledd samt gi nærmere forskrifter om be­
handlingen av personopplysninger knyttet til sertifisering
av personell.
Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om
hvilke personellgrupper som skal omfattes av første ledd,
og om utstedelse, fornyelse og tilbakekall mv. av intern
godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet.
Ny § 3 e skal lyde:
§ 3 e (Krav til leger og psykologer mv.)
Tilsynsmyndigheten kan i forskrift gi nærmere bestem­
melser om godkjenning av leger og psykologer som skal
vurdere om personell nevnt i § 3 d første ledd, oppfyller de
kravene til helse, fysisk og psykisk skikkethet som er gitt
med hjemmel i § 3 d.
Personer med godkjenning etter første ledd plikter uav­
hengig av annen lovpålagt taushetsplikt å rapportere til
tilsynsmyndigheten om forhold som er av betydning for
å oppnå eller inneha godkjenning etter § 3 d. Enhver
som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten og
som i slike tilfeller mottar eller behandler opplysninger
som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som føl­
ger av forvaltningsloven, er underlagt tilsvarende strenge
taushetsplikt.
26. mai -- Endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF­loven 517
2009

Ny § 3 f skal lyde:
§ 3 f (Opplæring mv.)
Tilsynsmyndigheten kan i forskrift stille nærmere krav
til personer og virksomheter som driver opplæring, eksa­
minering og evaluering mv. av personell som er omfattet
av § 3 d.
§ 3 e blir ny § 3 g og skal lyde:
§ 3 g (Tilbakekall av offentlig godkjenning mv.)
Tilsynsmyndigheten kan tilbakekalle den offentlige
godkjenningen etter § 3 d første ledd for bestemt tid, inntil
videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom inneha­
veren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av
betydning for tjenesten eller om han ellers ikke oppfyller
vilkårene for den offentlige godkjenningen.
Den offentlige godkjenningen skal tilbakekalles for
minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for over­
tredelse av forbudet i §§ 3 a eller 3 b. Dersom innehave­
ren i de siste 5 år er ilagt straff for en av de nevnte over­
tredelser, skal den offentlige godkjenningen tilbakekalles
for alltid.
Når tilsynsmyndigheten finner grunn til å anta at det
foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekall, kan
den straks sette den offentlige godkjenningen ut av kraft
inntil spørsmålet om tilbakekall er avgjort. Er det innle­
det politietterforskning mot innehaveren, har politiet til­
svarende adgang til å sette den offentlige godkjenningen ut
av kraft, men ikke for lenger tid enn 3 uker uten samtykke
fra tilsynsmyndigheten.
Tilsynsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmel­
ser om tilbakekall av den offentlige godkjenningen etter
paragrafen her, samt i enkeltvedtak sette ned tilbake­
kallstiden under minstetiden fastsatt i annet ledd, når det
foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilba­
kekall for så lang tid som fastsatt vil virke urimelig
hardt.
Når den offentlige godkjenningen er tilbakekalt eller
satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til tilsynsmyn­
digheten.
Ny § 7 c skal lyde:
§ 7 c (Passasjerrettigheter)
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring og ut­
fylling av Europaparlaments­ og rådsforordning (EF)
nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasje­
rers rettigheter og forpliktelser med senere endringer, her­
under om gebyr for etablering og drift av klageorgan etter
denne.
§ 11 skal lyde:
§ 11 (Tilsyn)
Departementet eller den myndighet som departementet
bestemmer, fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i
medhold av loven overholdes.
Enhver plikter etter pålegg fra tilsynsmyndigheten å
gi de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver,
samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten tilgang til
anlegg, utstyr, annet materiell, dokumenter mv.
Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende
tiltak.
Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt eller
delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om nød­
vendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre
påbudet.
Departementet kan videre tilbakekalle tillatelse gitt i
medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er
satt for virksomheten.
II
I lov 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar skal § 2
nye tredje og fjerde ledd lyde:
Fra lovens regler om ansvaret i kapittel II jf. kapittel
IV unntas også befordring som er omfattet av Europapar­
laments­ og rådsforordning (EF) 2007/1371 av 23. okto­
ber 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forplik­
telser, jf. jernbaneloven § 7 c. Første punktum omfatter
bare jernbanevirksomhet som trafikkerer det nasjonale
jernbanenettet, jf. jernbaneloven § 8.
Der det gjelder unntak fra transportørens ansvar etter
reglene i Bilag I artikkel 26 nr. 2 bokstav a og c i nevn­
te forordning, jf. også artikkel 33 nr. 1, skal det like­
vel svares erstatning etter reglene om ansvarsgrunnlaget
i §§ 3 og 4 jf. § 12 annet ledd i loven her. Begrens­
ningsbeløpet for skade på reisegods som nevnt i Bilag I
artikkel 33 nr. 1 i nevnte forordning, jf. Bilag 1 artik­
kel 34, skal følge reglene i § 5 første ledd. For ansva­
ret etter første og annet punktum gjelder ellers reglene i
forordningen.
III
I lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om
internasjonal jernbanetrafikk skal § 2 a nytt annet punktum
lyde:
For befordring som er omfattet av Europaparlaments­
og rådsforordning (EF) 2007/1371 av 23. oktober 2007 om
jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser, jf. jern­
baneloven § 7 c, gjelder reglene i første punktum med
tillegg av reglene i nevnte forordning.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
26. mai -- Endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF­loven
518 2009

Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5 [14:45:26]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.46.
26. mai -- Referat 519
2009