M�te fredag den 15. mai 2009 kl. 12.11.
President: T r y g v e S l a g s v o l d Ve d u m
D a g s o r d e n (nr. 37):
1. Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om lov om
endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
(Innst. O. nr. 67 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 37 (2008--
2009))
2. Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om lov om
endring i folketrygdloven (tidsbegrenset uf�rest�nad)
(Innst. O. nr. 65 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 45 (2008--
2009))
3. Referat
S t a t s r � d D a g Te r j e A n d e r s e n overbrakte
6 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1 [12:13:14]
Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om lov om
endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) (Innst. O.
nr. 67 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 37 (2008--2009))
Presidenten: Etter �nske fra arbeids� og sosialkomi�
teen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til
1 time og 25 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p�
gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi�
nutter, H�yre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi�
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi�
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anled�
ning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta�
lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sverre Myrli (A) [12:14:23] (ordf�rer for saken): Da
er vi i gang! Jeg skal starte dagens debatt med et sitat:
�(...) folketrygden blir ingen mild gave til noen. Den
skal -- som alt annet -- betales av oss selv, av v�r arbeidsinn�
sats og produksjon. Hver enkelt norsk borger vil i hverda�
gens strev v�re med p� � bygge opp den nye ordningen.�
Sitatet har jeg brukt tidligere, og det er hentet fra de�
batten i Odelstinget om innf�ringa av folketrygden 9. og
10. juni 1966. Den gangen gikk alts� debatten over to
dager, og saksordf�reren hadde ikke mindre enn 60 mi�
nutters taletid. Det var dav�rende saksordf�rer, Halfdan
Hegtun, som jeg hentet sitatet fra.
Det var en viktig debatt i Odelstinget i 1966. Innf��
ringen av folketrygden fra 1967 er en av de aller st�rste
begivenhetene i utviklinga av Norge fra fattigsamfunn til
velferdssamfunn. Men debatten i dag er ogs� viktig. 43 �r
etter endrer vi folketrygdloven. Det er historisk sus ogs�
over Odelstinget i dag -- og jeg regner med at det er derfor
det er s� mange journalister i vandrehallen!
Folketrygden er et solidarisk fellesskap mellom grup�
per og generasjoner, der vi stiller opp for hverandre p�
ulike tidspunkt i livet. Folketrygden er det viktigste ele�
mentet i det samlede pensjonssystemet i Norge. Det skal
den v�re ogs� i framtida. Det er det brei enighet om i
Stortinget.
Folketrygden skal gi alle innbyggere �konomisk og so�
sial trygghet, men det fordrer at systemet er �konomisk
b�rekraftig. Siden innf�ringa av folketrygden i 1967, har
det norske samfunnet endret seg p� flere punkter. Blant
annet g�r vi ut i arbeidslivet seinere enn f�r, vi forlater ar�
beidslivet tidligere, og vi lever stadig lenger. Det er dette
som er grunnlaget for hvorfor vi m� endre p� deler av
alderspensjonen i folketrygden.
Grunnlaget for felles velferd er arbeid og de inntek�
ter det gir samfunnet. Arbeidskraften er landets viktigste
ressurs, og vi m� derfor innrette oss slik at den samle�
de verdien av arbeid kan �ke i �ra som kommer. Det er
utfordringa for det norske pensjonssystemet.
Jeg har begynt denne debatten i Odelstinget med noen
av de samme momentene som jeg tok opp da Stortinget
i 2007, alts� for ganske n�yaktig to �r siden, vedtok ny
ordning for opptjening og uttak av alderspensjon i folke�
trygden. Gjennom forlik i Stortinget i 2005 og 2007 er
det framkommet at det er brei enighet i Stortinget om den
nye alderspensjonen i folketrygden. I 2007 fastsatte Stor�
tinget den nye modellen for opptjening og uttak av alders�
pensjon. I dag er det Odelstingets jobb � vedta de lov�
endringene som m� til for � f� p� plass det nye systemet
Stortinget vedtok i 2007.
I 2007 ble det et bredt forlik i Stortinget mellom de tre
regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV,
og Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre. Det er ogs�
de samme seks partiene som st�r bak dagens innstilling
i Odelstinget. Og jeg vil benytte anledninga til � ber�m�
me Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre for m�ten de
har v�rt sammen med regjeringspartiene p� i dette viktige
arbeidet i de to �ra som har g�tt.
Siden Stortinget i 2007 vedtok det nye systemet, er det
fra Regjeringas side gjennomf�rt en omfattende h�ring
om det som Stortinget vedtok. P� viktige omr�der m�tte
det avklares hvordan det nye systemet praktisk og tek�
nisk skulle gjennomf�res, f.eks. hvordan de nye reglene
for opptjening og uttak av alderspensjon skal iverksettes,
hvordan gjennomf�ringa av den s�kalte levealdersjusterin�
ga som Stortinget vedtok, skal iverksettes, og ogs� hvor�
dan pensjoner under utbetaling skal reguleres i det nye sy�
stemet. Det foresl�s n� at det Stortinget har vedtatt om at
pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennom�
snittet av l�nnsvekst og prisvekst, skal gj�res ved at pen�
sjoner reguleres med l�nnsveksten, og deretter fratrekkes
en fast faktor p� 0,75 pst. Over tid vil det gi samme resul�
tat �konomisk som �rlig � regulere pensjonen med gjen�
nomsnitt av l�nns� og prisvekst. Derfor blir det et enklere
og mer forutsigbart system slik Odelstinget n� vedtar det.
Med de vedtak som i dag fattes i Odelstinget, og sei�
15. mai -- Endringer i folketrygdloven
480 2009

nere i Lagtinget, f�r vi p� plass et godt og solid system
for opptjening og uttak av alderspensjon -- et system laget
for framtida og framtidas arbeidsm�nster. Det blir endelig
enklere � kombinere arbeid og pensjon, noe som mange
ganger har v�rt tema fra denne talerstolen. I det nye sy�
stemet blir det slik at en kan kombinere jobb og pensjon
n�rmest slik som en vil, ved at det er mulig � ta ut al�
derspensjonen gradvis. En kan ta ut 20, 40, 50, 60, 80 og
sj�lsagt ogs� 100 pst. pensjon. En kan da velge f.eks. � ta
ut 40 pst. pensjon og jobbe 60 pst. En kan sj�l kombine�
re det slik som en vil. Og enda viktigere: Begrepet �av�
korting� kan n� fjernes fra alle ordlister som forklarer be�
grep og regelverk i alderspensjonen i folketrygden. Det
blir ikke lenger noen regler for hva en kan tjene i tillegg
til pensjonen, det er helt fritt til den enkelte.
La meg til slutt nevne ett tema, og det gjelder regle�
ne for hvordan pensjoner under utbetaling skal reguleres
i framtida. Det blir n� tatt inn i folketrygdloven. Det blir
alts� ikke lenger Stortinget som �rlig skal fatte vedtak om
hvordan pensjonene skal reguleres. I det nye systemet vil
det bli gjort av Kongen i statsr�d, som nedfelt i den nye
bestemmelsen i folketrygdloven. Jeg vil imidlertid under�
streke at vi skal videref�re den dr�ftingsretten som pensjo�
nistenes og arbeidstakernes organisasjoner i dag har. Det
kan ogs� i det nye systemet v�re s�rlige forhold som det
skal tas hensyn til f�r statsr�d fastsetter den �rlige regu�
leringa. Derfor skal pensjonistorganisasjonene og de �vri�
ge interesseorganisasjonene, som i dag, ha dr�ftinger med
staten.
Jeg anbefaler innstillinga p� det sterkeste.
Robert Eriksson (FrP) [12:22:57]: Vi behandlet, som
saksordf�reren var inne p�, for to �r siden, n�yaktig den
23. april 2007, premissene for den nye alderspensjonen. I
dag behandler vi som kjent den nye loven som skal sette
deler av dette pensjonssystemet ut i livet fra 2010, mens
andre deler er utsatt til 2011.
Dessverre vil dagens vedtak bety en kraftig reduksjon
og inndragning av folks pensjoner. Framtidens generasjo�
ner vil f� langt mindre i pensjon enn det som er tilfel�
let med dagens system. Etter mitt skj�nn vil det bety at
det systemet flertallet i denne salen g�r inn for, p� mange
m�ter er en gedigen sparereform, der man har funnet p� en
rekke begrunnelser, uten at de er godt nok dokumentert,
for hvorfor man skal drive og spare i folks pensjoner.
Jeg har lyst til � vise til at b�de SSB og Steinar Juel
i Nordea marketing har p�pekt at det s�kalte pensjonsga�
pet n�rmest er fjernet, og at man ikke har det behovet for
� foreta den innsparing som l� til grunn da man satte i
gang dette arbeidet. Det synes jeg er verdt � lytte til, det
synes jeg er ting man skal ta inn over seg. Derfor ville det
ogs� v�rt viktig, synes jeg, at man kunne ha beholdt da�
gens system, med en del forbedringer og justeringer, fram�
for � innf�re en gedigen sparereform for det norske folk.
Jeg tror ikke det norske folk i framtiden vil finne seg i
at staten blir bare rikere og rikere, mens de selv skal f�
mindre og mindre i pensjon. Det vil v�re resultatet av den
pensjonsreformen som flertallet i dag iverksetter.
La meg s� f� lov til � illustrere det med noen eksempler:
La oss si at vi tar en person som er f�dt i 1963, som pen�
sjonsreformen vil f� full virkning for, som startet � jobbe
da han var 24 �r, som ikke har rett til AFP, og som tilh��
rer lavinntektsgruppene. Fjor�rets beregninger fra Teknisk
beregningsutvalg viser at 17 pst. av arbeidsstyrken, dvs.
over 415 000, tilh�rer lavinntektsgruppene. Snittet for en
lavinntektsgruppe totalt var en �rsl�nn p� 284 600 kr.
La oss ta bussj�f�ren som tilh�rer den lavinntektsgrup�
pen. Han vil, med det systemet som det legges opp til, ikke
kunne klare � benytte seg fullt ut av muligheten til � g� av
tidligere enn ved 67 �r. Hvis han er utslitt og ikke makter
� st� lenger i arbeidslivet enn til han er f.eks. 62, 63, 64
eller 65 �r, kan han ikke g� av, fordi han til sammen har
tjent opp for lite �rlig pensjon. Alts�: Inntektspensjons�
beholdningen pluss garantipensjonsbeholdningen vil v�re
s�pass liten at den �rlige pensjonen vil v�re under det som
er garantipensjonen, noe som gj�r at skal han komme over
det niv�et, m� han jobbe til han er 67 �r.
Det vil p� mange m�ter v�re de reelle sliterne, de som
har nedsatt arbeidsevne, og kronisk syke som vil v�re de
store taperne med den nye reformen. De som er friske,
og ikke har helsemessige problemer, som kan st� lenge i
arbeidslivet, kan naturlig nok tjene p� den nye reformen,
fordi de kan jobbe i mange flere �r.
Dette betyr hvis man tar den personen som jeg viste
til, som er f�dt i 1963, at han ved � ha jobbet fra han var
24 �r til han er 67 �r, alts� i 43 �r -- tre �r lenger enn full
opptjening med dagens system -- vil f� en �rlig pensjon p�
141 176 kr, dvs. at han vil f� redusert sin �rlige pensjon
med nesten 20 000 kr. I tillegg innf�res det nye regule�
ringsprinsipper, som gj�r at staten reduserer kj�pekraften
hans for hvert �r han er pensjonist. Det er realiteten med
det nye pensjonssystemet som flertallet her g�r inn for.
Jeg synes ogs� det er interessant � legge merke til hvis
vi ser p� antallet som vil v�re avhengig av en garantipen�
sjonsbeholdning, at alle de som tilh�rer lavinntektsgrup�
pene, vil uavhengig av om man er gift eller enslig, tjene
opp en s�pass liten inntektspensjon at de m� ha et sup�
plement av garantipensjonsbeholdning. Det betyr at over
166 000 flere yrkesaktive vil ha behov for � f� supplert
sin pensjon med en garantipensjonsbeholdning enn det
som er tilfellet i dag n�r minstepensjonister f�r supplert
inntektspensjonen sin med et s�rtillegg.
Jeg synes ogs� det er finurlig at den nye reformen leg�
ger opp til en s�pass kraftig forskjellsbehandling mellom
enslige og gifte pensjonister. Vi har tross alt innenfor da�
gens system ogs� en avkorting av grunnpensjonen for gifte
og samboende pensjonister, en avkorting som Fremskritts�
partiet er sterk motstander av og tidligere har fremmet for�
slag om at skal nedtrappes. Der fikk vi til et samarbeid
med Bondevik II�regjeringen. Det har n� dessverre stop�
pet opp. Fortsatt er det slik, ogs� i dagens system, at gifte
og samboende pensjonister f�r en avkorting p� 15 pst. Den
avkortingen �nsker Fremskrittspartiet � fjerne. Vi �nsker
at alle skal f� 100 pst. grunnpensjon, uavhengig av sivil�
stand. Men i det nye systemet, st�r det ogs� klart og tyde�
lig i proposisjonen, skal garantipensjonsbeholdningen og
garantipensjonsandelen -- og det synes jeg er ganske inter�
essant -- differensieres basert p� sivilstand. Det betyr at er
15. mai -- Endringer i folketrygdloven 481
2009

du enslig, skal man ta utgangspunkt i en ensligs minste�
pensjon. Er du gift, skal man ta utgangspunkt i minstepen�
sjonsytelsen for gifte. La oss bruke som eksempel Kari og
Trine. De er begge f�dt i 1963, de jobber hos samme ar�
beidsgiver, de har den samme l�nnen, de gj�r de samme
arbeidsoppgavene, og de bestemmer seg for � slutte og g�
av med pensjon samtidig. La oss si at de jobber i fored�
lingsindustrien og er utslitt n�r de er 65 �r. Det vil bety
at de har jobbet i over 40 �r. De vil f� langt lavere pen�
sjon enn opptjeningen med dagens system. I tillegg betyr
det at p� grunn av differensieringen mellom gifte og sam�
boende pensjonister, vil Trine -- hvis vi sier at hun er gift
og Kari er enslig -- �rlig tape 25 000 kr i pensjon bare
fordi hun er gift. S� store utslag vil differensieringen i
garantipensjonsbeholdningen gi.
Jeg lurer p� hvorfor dette flertallet �nsker � forskjells�
behandle gifte og samboende pensjonister enda mer. Hvor�
for er det s�nn at det er de lavtl�nte som skal bli mest for�
skjellsbehandlet? Mitt sp�rsm�l g�r i s� fall til SV. Hvilken
fornuftig begrunnelse har de for � g� inn for et system som
forskjellsbehandler lavtl�nte gifte s� til de grader som det
nye systemet legger opp til? Tjener du 400 000 kr eller mer,
har du tjent opp en s�pass stor inntektspensjonsbeholdning
at din �rlige pensjon er s� stor at du ikke kommer borti pro�
blematikken med garantipensjonsbeholdning -- ergo ingen
avkorting. Du vil se at de som har h�y l�nn, uavhengig
av sivilstand, ikke f�r noen avkorting, mens de som har
lav l�nn, f�r avkortning -- og jo lavere l�nn du har, dess
st�rre avkorting -- i henhold til sivilstand. Jeg synes det er
urimelig.
Jeg synes ogs� det er litt bemerkelsesverdig at Kriste�
lig Folkeparti har g�tt inn for et system som s� til de gra�
der diskriminerer de pensjonistene som er gift. Det synes
jeg er synd, men dette viser bare at vi har f�tt et system
som er en gedigen sparereform.
Konsekvensene av den nye pensjonsreformen -- som
saksordf�reren ikke var s� tydelig p� -- g�r p� regulerin�
gene i framtiden. Vi skal g� inn p� et nytt reguleringsprin�
sipp der man skal regulere i forhold til prisvekst minus
et faktorfradrag p� 0,75 pst. Det betyr, som jeg sa, at du
vil f� redusert din kj�pekraft for hvert �r du er pensjo�
nist. I forhold til dagens system, i forhold til om du be�
holder en regulering i henhold til l�nnsutviklingen, vil du
f� det d�rligere. La oss ta et eksempel: Du tjener 5 G, ca.
351 000 kr, og du har rett til den nye AFP�ordningen som
ble framforhandlet i fjor�rets l�nnsoppgj�r, du jobber i in�
dustrien, startet � jobbe da du f.eks. var 22 �r, har jobbet
i 40 �r, er reelt utslitt, makter ikke � st� lenger i arbeids�
livet. Det hjelper ikke � kombinere en deltidsstilling med
pensjon hvis du ikke har en arbeidsevne som tilsier at du
kan kombinere dette. Selv med den nye AFP�ordningen,
som ogs� vil v�re en gedigen svekkelse i forhold til den
AFP�ordningen som finnes i dag, vil vedkommende for
det f�rste f� langt lavere pensjon. I tillegg: Hvis han m�
g� av n�r han er 62 �r, vil de nye reguleringsprinsippene,
forutsatt at han lever til han er 81 �r, ta tilbake til sammen
231 000 kr av pensjonen hans. S� mye vil den totale kj��
pekraftreduksjonen v�re for denne personen i forhold til
� beholde dagens reguleringssystem. Jeg synes det er nok
et bevis p� at her pr�ver det politiske flertallet � vise at
man gir med den ene h�nden, for s� � trekke tilbake halv�
parten n�r vedkommende blir pensjonist, med den andre
h�nden.
Det er liten tvil om at det nye systemet vil v�re mer
komplisert enn dagens system. Vi skulle gjennomf�re en
ny pensjonsreform, ut ifra at man skulle sikre et b�rekraf�
tig pensjonssystem og i tillegg f� et enklere system -- ble
det sagt. S� har vi f�tt det som g�r p� arvegevinst, at en s�
kalt arvegevinst, som skal beregnes for hvert �rskull, leg�
ges inn i det enkelte �rs levealdersjusteringstall. Det vil jo
komplisere dette betydelig. Det vil faktisk gj�re det s�nn
at s� � si ingen har mulighet til � kunne regne ut eksakt
sin pensjon f�r man blir pensjonist.
Det skal ogs� bli interessant om man evner, med tanke
p� de utfordringene man IKT�messig allerede har i Nav,
� f� p� plass et godt nok IKT�system som klarer � ta alle
disse kompliserte faktorene inn over seg og f� til et enkelt
og greit beregningssystem. Det gjenst�r � se. Jeg h�per for
alle landets pensjonister at det ikke blir noe problem. S�
f�r vi se n�r vi kommer til 2010 eller 2011 om det blir noe
problem eller ikke.
Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet ikke har
blitt med p� den nye sparereformen som skal ramme
alle pensjonister, b�de de som blir pensjonister i framti�
den og ogs� de som er pensjonister i dag, med de nye
reguleringsprinsippene.
Jeg er glad for at Fremskrittspartiet er det eneste partiet
i dette huset som fortsatt mener og er krystallklar p� at pen�
sjon er en opptjent rettighet, en rettighet som skal f�lge den
enkelte, og som den enkelte skal f� beholde. Jeg er derfor
glad for at vi g�r inn for � videref�re dagens system, og at
Fremskrittspartiet som det eneste partiet p� Stortinget er
s�pass tydelig og klar p� det. Vi fremmer derfor et forslag
om � bevare dagens system, med enkelte forbedringer og
justeringer. Det betyr at vi vil fjerne avkortingen i grunn�
pensjonen for gifte og samboende pensjonister. Vi vil �ke
pensjonsopptjeningen fra 3 til 3,5 pensjonspoeng for ul�n�
net omsorgsarbeid. Vi vil innf�re pensjonsopptjening for
avtjent verneplikt, og legge det inn i det systemet vi har
i dag. Vi fjerner minstepensjonsfella -- som statsministe�
ren ogs� har v�rt opptatt av -- ved at de som har jobbet
en del, skal f� beholde en del av den pensjonen man har
tjent opp. Det g�r det ogs� an � innfase i dagens system,
uten � ha en stor, ny og komplisert reform. Vi �nsker ogs�
� �ke minstepensjonen for alle minstepensjonister opp til
2 G.
Dette er noe av det vi foresl�r. Samtidig g�r vi natur�
lig nok inn for at framtidens pensjonssystem -- der man
beholder dagens system -- m� inneb�re at s�kalt negativ
effekt bortfaller, og at man finner gode ordninger for � f�
vekk det problemet, som ogs� dessverre rammer en god
del pensjonister.
Jeg la merke til -- avslutningsvis -- at saksordf�reren
innledet med et sitat fra den gang man behandlet folke�
trygden i 1966. Jeg merket meg ogs� at saksordf�reren sa
at folketrygden er ingen mild gave fra staten, men det er
noe vi skal betale selv. Ja, med det nye systemet m� man
betale mer for � f� mindre.
15. mai -- Endringer i folketrygdloven
482 2009

Jeg merket meg at saksordf�reren sa at da vi fikk p�
plass folketrygden, gikk vi fra et fattigsamfunn til et vel�
ferdssamfunn. Med tanke p� at ogs� framtidens garanti�
pensjon fullt ut skal levealderjusteres, er jeg redd for at det
oppst�r nye hull i pensjonssystemet og nye utfordringer i
framtiden, spesielt rettet mot dem som har st�tt langt unna
arbeidslivet -- kronisk syke, folk med nedsatt arbeidsevne
eller som har jobbet deltid i noen �r -- som vil bli sterkt
rammet av det nye systemet, som gj�r at man f�r redu�
sert pensjonen sin betydelig. Kanskje vil det nye systemet
f�re til at man fjerner minstepensjonsfella, men kanskje
vil man skape nye feller, nemlig en fattigdomsfelle, noe
ogs� Bj�rgulf Claussen, professor i trygdemedisin, uttal�
te tidligere i forbindelse med behandlingen av stortings�
meldingen for to �r tilbake. Jeg tror han har et vesentlig
poeng med de uttalelsene han kom med den gangen, og
med de betraktningene han hadde rundt pensjonssystemet
den gangen.
Med dette tar jeg opp v�rt forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Martin Engeset (H) [12:41:15]: Saksordf�rer Myrli
har p� en ryddig og grei m�te gjort rede for hovedpunk�
tene i innstillingen og ogs� satt et litt historisk perspektiv
p� det, fra folketrygdens tilblivelse p� 1960�tallet, da vi
hadde en borgerlig regjering. Det er derfor ikke behov for
� g� veldig dypt inn p� innstillingen, siden det er s�pass
bred enighet basert p� de to tidligere forlik. Jeg viser her
til saksordf�rerens innlegg. Jeg skal heller ikke ta noen
omkamp p� enkeltelementer i pensjonsreformen, som jeg
gjerne skulle sett var annerledes, for det toget har g�tt, i
hvert fall i denne omgang.
Men det er ett forhold som jeg �nsker � vie litt eks�
tra oppmerksomhet i denne debatten, og det er tjenes�
tepensjonsordningene -- f�rst og fremst tjenestepensjons�
ordningene i privat sektor. For tjenestepensjonsordningene
i offentlig sektor er jo n� gjenstand for forhandlinger i
l�nnsoppgj�ret, og jeg skal ikke p� noen m�te trampe inn
i det vepsebolet.
N�r det politiske system, storting og regjering, gjennom
flere �r har jobbet s� hardt for � f� p� plass en reform av
folketrygden, er det en fare for at en ikke ser skogen for
bare tr�r, som det heter -- at en ikke ser at fremtidens pen�
sjonssystem best�r av b�de folketrygden og tjenestepen�
sjonsordningene, og hvor tjenestepensjonsordningene ut�
gj�r en viktig del av det samlede pensjonssystemet. Disse
to hovedstolpene i fremtidens pensjonssystem m� virke
sammen og v�re en helhet.
I forrige stortingsperiode, under Bondevik II�regjerin�
gen, ble det lovfestet at alle arbeidsgivere, ogs� i pri�
vat sektor, var forpliktet til � ha en tjenestepensjonsord�
ning for sine ansatte. Dette var en viktig sosial reform
som sikret at ogs� arbeidstakere som til da hadde st�tt
helt uten tjenestepensjonsordning, ville f� det -- og vi
snakket da om mange hundre tusen arbeidstakere. Der�
for blir det helt feil bare � se p� folketrygden og pen�
sjonen fra folketrygden isolert sett. En m� se disse to
hovedstolpene sammen, som en helhet som skal fungere
sammen.
I den proposisjonen som vi n� behandler, st�r det bl.a.:
�Finansdepartementet tar n� sikte p� � be Banklov�
kommisjonen � utrede tilpasninger i de skattebegunsti�
gede tjenestepensjonsordningene i privat sektor etter at
denne proposisjonen er lagt fram.�
Og denne proposisjonen vi n� behandler, ble lagt frem
13. februar i �r.
Det st�r videre:
�Arbeidet vil legges opp med sikte p� at lovendrin�
gene, herunder n�dvendige overgangsregler, kan settes
i kraft 1. januar 2011, det vil si samtidig med at fleksi�
belt uttak av alderspensjon i folketrygden iverksettes.�
Den pensjonsreformen som i dag vedtas endelig, inne�
b�rer endringer for samtlige ansatte og bedrifter. Dette
krever ogs� komplekse og sv�rt omfattende endringer.
Jeg er p� vegne av H�yre sv�rt bekymret for det faktum
at arbeidet med tilpasning av regelverket for privat tjenes�
tepensjon enn� ikke har startet. Her snakker vi om sv�rt
viktige forhold for samtlige arbeidstakere og bedrifter i
privat sektor, n�rmere bestemt om lag 1 500 000 arbeids�
takere. Dette betyr at tiden i beste fall er sv�rt knapp, og
i verste fall at vi 1. januar 2011, n�r den nye folketrygden
innf�res, vil oppleve et kaos fordi dette ikke er p� plass.
Da vil pensjonsreformen f� den verst tenkelige starten og
bringe hele pensjonsreformen i miskreditt. Dette m� vi for
enhver pris unng�. Da er det bare tiden og veien. Altfor
mye verdifull tid har allerede g�tt tapt.
Karin Andersen (SV) [12:46:06]: (komiteens leder):
N�r pensjonister i USA n� m� s�ke seg jobb p� McDo�
nald's fordi de har tapt pensjonen sin, tror jeg vi alle her
er glad for at vi har en norsk folketrygd, og at den er fi�
nansiert etter en modell der b�de den og andre velferds�
goder er finansiert slik at vi er trygge n� som finanskrisa
ruller over oss.
Vi har et allment og offentlig fellesfinansiert pensjons�
system. N�r vi skal se p� pensjonssystemer i framtida,
har jeg lyst til � henlede oppmerksomheten p� to debatter
her i salen i g�r. Da diskuterte vi perspektivmeldingen og
klimatiltak. Begge de debattene dreide seg om hvordan vi
m� stille oss for at framtida skal v�re trygg og at pen�
sjonen v�r skal v�re trygg, for dette handler om noe mer
enn system for pensjon. Det handler om at vi er i stand til
� styre finansmarkedene s� de ikke tar knekken p� �ko�
nomien v�r, at vi kan h�ndtere klimatrusselen slik at det
blir mulig � leve, og at vi greier � h�ndtere den viktigste
ressursen vi har, nemlig arbeidskraften, slik at folk f�r ar�
beid som de kan leve av n�r de er i yrkesaktiv alder, og
at de kan tjene opp pensjonspoeng som gj�r at de f�r en
god pensjon. Det handler ogs� om at vi greier � motivere
folk til � jobbe innenfor omsorgs� og pleiesektoren for en
aldrende befolkning. S� det er store endringer i arbeids�
markedet framover som vi m� v�re med p� � ta ansvaret
for, for at det nye pensjonssystemet skal fungere godt for
folk. Det er ikke noen tvil om at det nye pensjonssystemet
er slik skrudd sammen at hvis man kan st� i jobb lenge,
og enten vente lenge med � ta ut pensjon eller kombinere
15. mai -- Endringer i folketrygdloven 483
2009

pensjon og trygd, har man god uttelling i dette systemet.
Det har ogs� v�rt hensikten med det, nemlig at det skal
invitere folk til � jobbe mer. Det har v�rt en �pen hensikt
med hele reformen. Det betyr at vi m� ta et tungt ansvar
for at arbeidsmarkedet skal fungere slik at folk har mulig�
heter til det. Det handler om heltid og deltid for kvinner.
Det handler om et arbeidsmarked som ikke tar helsa fra
folk. Det handler om et arbeidsmarked som inviterer og
inkluderer folk med nedsatt arbeidsevne, s� de ogs� har
mulighet til � st� i arbeid og tjene opp pensjon.
Det at man skal kunne velge � jobbe lenger for � f�
bedre pensjon og komme tilbake i arbeidslivet igjen hvis
man har v�rt uheldig og mistet jobben, blir en viktig opp�
gave for politiske myndigheter � bidra til. I det nye syste�
met er det � kunne g� av ved 62 �r noe helt nytt. Jeg h�rer
noen sier at n� blir det vanskeligere. Men det har ikke i
det hele tatt v�rt mulighet til det i det gamle folketrygd�
systemet. De som har hatt en slik mulighet, er de som har
v�rt omfattet av AFP�avtale. N� gis alle mulighet til det.
Men det er begrensninger p� det p� den m�ten at man m�
ha tjent opp s�pass mye at man har n�dd niv�et for en gar�
antipensjon, eller den nye minstepensjonen, n�r man er 67
�r. Det setter selvf�lgelig en del begrensninger p� hvem
som kan g� av. Jeg vil bare henlede oppmerksomheten p�
at det ogs� m� gj�res justeringer knyttet til uf�retrygden
ang�ende dette. Justeringene m� gj�res slik at folk som er
utslitte og ikke er omfattet av AFP�ordningen, m� kunne
ha en uf�retrygd som de kan g� over p�. Ellers har man
ikke inntektssikring i det hele tatt, og det er jo ikke mulig
� akseptere.
S� er det viktig � henlede oppmerksomheten p� det
store utredningsarbeidet som ble lagt fram i forrige uke av
Fordelingsutvalget, som peker p� at noe av det aller vik�
tigste vi kan gj�re for at folk faktisk skal f� jobb og greie
� beholde jobb, er � satse p� mer oppl�ring og kompet�
ansebygging hos folk som har lav kompetanse. Arbeids�
markedet framover vil jo i veldig liten grad ettersp�rre
ufagl�rt arbeidskraft, det vil ettersp�rre mer fagl�rt og
h�ykompetent arbeidskraft, og da m� vi satse mer p� � gi
folk den kompetansen, slik at de kan st� i arbeid og f� en
god pensjon.
Ett av de elementene som jeg er mest glad for har
kommet p� plass n�, er at dagpengemottakere n� skal f�
pensjonsopptjening tilsvarende tidligere inntekt opp til 7,1
G. Det er veldig viktig, for man g�r jo ned i inntekt n�r
man g�r over p� dagpenger, og det vil kunne innvirke p�
pensjonsopptjeningen framover. Departementet skal vide�
re utrede sp�rsm�l om pensjonsopptjening for dem som
ufrivillig har deltidsarbeid, og som ikke mottar dagpenger.
Det er ogs� utrolig viktig, fordi � v�re ufrivillig i deltids�
arbeid medf�rer jo tap b�de av l�nn her og n� og av pen�
sjonspoeng i framtida. Det er viktig at vi har et system
som fanger opp det p� en bedre m�te enn i dag, s� jeg ser
fram til at vi f�r se de beregningene framover.
S� er det levealdersjusteringen som er det viktigste gre�
pet som skal redusere utgifter i dette systemet. Jeg tror jeg
m� innr�mme at jeg synes det systemet er ganske kompli�
sert, og det tror jeg folk vil synes ogs�. Det � tenke seg at
det systemet vi vedtar n�, skal oppfattes som veldig mye
enklere av folk som skal sette seg inn i det, er jeg litt
usikker p�. Men det som er enklere for folk � forst�, og
som jeg tror er det viktigste virkemidlet for � f� flere til
� jobbe mer, er at en kan kombinere alderspensjon og ar�
beidsinntekt. Det er en kombinasjon som er enkel � for�
st�, og der en til og med tjener opp ny pensjon mens en
tar ut pensjon, og slik f�r justert pensjonen framover. Ak�
kurat de elementene tror jeg er enkle � forst�, og jeg tror
de vil v�re virkningsfulle.
N�r det gjelder levealdersjusteringen, tror jeg den vil
v�re uoversiktlig for folk. Systemet vil nok v�re kompli�
sert. S�rlig fordi vi kommer til � m�tte leve med over�
gangsordninger mellom det gamle og det nye systemet i
flere �r, vil det nok v�re vanskelig for oss alle � ha god
oversikt over de ulike elementene i dette pensjonssyste�
met, forst� helt hvordan det vil sl� ut og ta fornuftige valg
ut fra det.
Som representanten Engeset var inne p� i sitt innlegg,
er dette den viktigste grunnsteinen i hele pensjonssyste�
met v�rt. S� har vi andre pensjonsytelser i tillegg til dette.
Vi har innf�rt obligatorisk tjenestepensjon, som alle som
n� er i jobb, har rett til. Store deler av arbeidsstyrken er
ogs� omfattet av offentlige tjenestepensjoner. Mange er
ogs� omfattet av avtalefestet pensjon. Helheten i dette er
jeg helt overbevist om blir veldig god for veldig mange,
men det er viktig at en ser alle elementene i sammenheng.
Jeg mener ogs� at vi har et s�rlig ansvar framover for
de personene som har liten nytte av den obligatoriske tje�
nestepensjonen som vi n� innf�rer, alts� de som ufrivillig
har hatt helt marginal tilknytning til arbeidslivet. Utford�
ringene for oss framover blir � sikre disse menneskene en
inntekt de kan leve et verdig liv med. Og s� vil det v�re
personer som i stor grad er veldig avhengige av offentlige
tjenester. Det betyr at vi m� stelle �konomien v�r slik at
vi har r�d til de store �kningene vi kommer til � se innen
pleie� og omsorgssektoren i �rene framover.
�se Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:55:36]: Flere
talere har allerede argumentert for flertallsinnstillingen.
Det som er sagt fra saksordf�rers side p� vegne av
flertallet, st�r vi selvsagt helt og fullt inne for.
Kristelig Folkeparti er blant de partiene som allerede
fra starten p� Pensjonskommisjonens arbeid har sett be�
tydningen b�de av � gjennomf�re en pensjonsreform og �
f� til et bredt og stabilt politisk vedtak om v�rt framtidige
pensjonssystem. Vi er tilfreds med at et slikt flertall har
v�rt p� plass b�de i 2005, i 2007 og n� i 2009. Det gir
b�de n�v�rende og framtidige pensjonister trygghet for at
ikke politisk omskiftende vinder i seg selv vil rokke ved
pensjonssystemet.
De lovendringer som foresl�s i dag, er en naturlig kon�
sekvens av forliket som ble inng�tt i mars 2007 mellom
de n�v�rende og de tidligere regjeringspartier om pen�
sjonssystemet. S�nn sett kunne vi kanskje bare ha spilt av
innleggene fra den gang.
Siden det ikke er noe vesentlig nytt siden da, skal jeg
ikke bruke tid p� � kommentere alle enkeltdeler i forsla�
get. Men jeg vil gjenta at vi fra Kristelig Folkepartis side er
spesielt tilfreds med at regelverket for opptjening av pen�
15. mai -- Endringer i folketrygdloven
484 2009

sjonsrettigheter i folketrygden for ul�nnet omsorgsansvar
utvides i tid, med virkning fra 1992.
Fremskrittspartiet har i innlegg i dag argumentert for
hvorfor de stiller seg utenfor pensjonsforliket. Jeg har lagt
merke til at partiet i innstillingen viser til uttalelser fra
ulike pensjonseksperter og �konomer tilbake til 2007 og
2008 som st�tte for at vi egentlig ikke trenger noen pen�
sjonsreform. I et innlegg fra en av disse, sjef�konomen i
Nordea, i mai 2008 bygger hele argumentasjonen p� at den
dav�rende oljeprisen sannsynligvis ville holde seg p� det
dav�rende niv�et i mange �r framover, og at det ville gi
staten store inntekter som det ikke var regnet med. Siden
da har oljeprisen falt med om lag 50 pst. Det illustrerer
vel at � satse p� vedvarende h�y oljepris som grunnlag for
det norske pensjonssystemet er en h�yst usikker aff�re. Vi
m� ha et system som i seg selv stimulerer til arbeidsdel�
takelse. Arbeidet har v�rt -- og er fortsatt -- den viktigste
pilaren i et sikkert pensjonssystem.
S� vet vi at for de fleste av den arbeidende befolkning
er folketrygden bare en del av det samlede pensjonssyste�
met. Det er summen av folketrygd og tjenestepensjon som
er relevant for den enkelte n�r en velger mellom pensjon
og arbeid. Derfor har tilpasningen av tjenestepensjons�
ordningene til intensjonen bak pensjonsreformen v�rt et
avgj�rende viktig tema.
Det foreg�r i disse dager en viktig dragkamp om de
offentlige tjenestepensjonsordningene. Det er avgj�rende
viktig at pensjonsreformens m�l om sammenheng mellom
arbeidsdeltakelse og pensjon blir ivaretatt i det som blir
endelig avtalt. Det f�r vi komme tilbake til om ikke s�
lenge.
I dag er det folketrygden som er temaet, og der st�r,
som jeg har sagt, Kristelig Folkeparti fjellst�tt bak forliket
og flertallsinnstillingen.
Rune J. Skj�laaen (Sp) [13:00:00]: Det m� v�re lov
� kalle denne dagen en merkedag. Et sv�rt bredt flertall
samler seg om et nytt og framtidsrettet pensjonssystem.
Etter at dagens folketrygd, framlagt av Borten�regjerin�
gen og enstemmig vedtatt, har bidratt til � trygge alder�
dommen for landets innbyggere i mer enn 40 �r, vil det
nye pensjonssystemet bidra til en enda bedre fordeling og
rettferdighet og stabilitet i mange ti�r framover.
Senterpartiet var aldri i tvil om behovet for en pen�
sjonsreform. Vi har sterkt �nsket � bidra til et bredt fler�
tall for � sikre at prinsippene for pensjonssystemet skal
f� lang levetid. Folk skal f�le seg trygge p� �konomien i
alderdommen, ogs� om stortingsflertallet skifter farge.
Jeg er s�rlig glad for at pensjonsmodellen har f�tt en
langt bedre fordelingsprof il enn den vi startet opp med.
Mange med midlere og lavere inntekter vil komme bedre
ut enn med dagens folketrygd. For � f� til dette har det
v�rt n�dvendig � sette opptjeningstaket s� lavt som 7,1 G.
Den nye pensjonsmodellen vil gi tilleggspensjon fra
f�rste krone. Dette gj�r at vi vil f� langt f�rre minste�
pensjonister enn med dagens system, der mange betaler
trygdeavgift i et helt yrkesaktivt liv og likevel blir min�
stepensjonister. For Senterpartiet er det viktig at denne
bunnplanken blir hevet, og at garantipensjonen skal regu�
leres likt med l�nnsveksten og justeres for levealder for
67��ringer.
Utviklingen i Pensjonsfondet det siste �ret understreker
hvor viktig det er � innf�re prinsipper som sikrer et robust,
b�rekraftig system n�r levealderen fortsetter � �ke. Vi har
erfart at en enorm oljeformue er et utrygt grunnlag for fi�
nansiering av framtidens pensjoner. Vi m� nok en gang sl�
fast at det er befolkningens kunnskap og arbeidskraft som
er den suverent viktigste delen av nasjonalformuen. Der�
for er det s� viktig at pensjonsreformen gir sterke incenti�
ver til at flere fortsetter lenger i arbeidslivet. Det er selv�
sagt viktig at prinsippet om at det skal l�nne seg � arbeide
for alle som kan, f�lges konsekvent ogs� i de gjenst�ende
tilpasninger av offentlig tjenestepensjon, s�raldersgrenser
og uf�repensjon.
Jeg vil spesielt framheve hvor viktig det er at pensjo�
nister heretter slipper kutt i pensjonen, og samtidig opp�
tjener pensjon, om de arbeider ved siden av. Det har v�rt
meget uheldig at mange spreke pensjonister har blitt �ko�
nomisk straffet for � arbeide, eller at de har blitt fristet til
� arbeide svart.
Senterpartiet har deltatt i alle forhandlinger om pen�
sjonsreformen ut fra to hovedhensyn:
-- � medvirke til et bredt flertall
-- � ivareta interessene til lavtl�nte, kvinner og selvsten�
dig n�ringsdrivende
Vi innr�mmer at vi ikke har n�dd fram med alle v�re
krav. Jeg er overrasket over at vi ikke har f�tt st�tte for v�rt
krav om tilbakevirkende kraft n�r det gjelder omsorgsopp�
tjening f�r 1992. Kvinner f�dt p� 1950�tallet som har hatt
langvarig omsorgsarbeid, vil n� ende som minstepensjo�
nister etter en kjempeinnsats. Det er rett og slett trist. Vi
er ogs� skuffet over at vedtaket fra 2005 om at ogs� de
med lave inntekter skal kunne g� av med pensjon fra 62 �r,
er fulgt opp s� d�rlig. Vi �nsker at �sliterne� skal kunne
velge � g� av med pensjon ved 62 �r i stedet for med uf�re�
trygd. Vi er ikke i tvil om at det finnes mange �utslitte sli�
tere� blant dem som har hatt deltidsarbeid, eller som har
hatt lav inntekt, som n� ikke kan f� en verdig avslutning
med pensjon fra 62 �r. Det er et faktum at kvinner kom�
mer s�rlig d�rlig ut her. If�lge prognoser fra departemen�
tet kan bare en fjerdedel av kvinnene uten AFP som fyl�
ler 62 �r i 2011, g� av med full pensjon, mot 87 pst. av
mennene. Det er ikke helt rettferdig med tanke p� alle de
kvinnene som har jobbet et langt liv!
Det har v�rt arbeidet grundig og lenge med pensjons�
reformen. Uvanlig mange har deltatt i den offentlige de�
batten. Det er viktig at de prinsipper som n� vedtas, varer
lenge, slik at folk kan oppleve at pensjonsinntektene er
forutsigbare og trygge. Fortsatt gjenst�r viktige elemen�
ter i det samlede pensjonssystemet. Det er totaliteten, slik
den oppleves av vanlige folk, som avgj�r om det vi n�
vedtar, f�r lang levetid. Senterpartiet vil sl� ring om prin�
sippene og samtidig lytte til dem som opplever at deler av
systemet sl�r urettferdig ut. Mindre elementer m� kunne
justeres senere.
Til slutt vil jeg varsle en klar reservasjon fra Senterpar�
tiet. I proposisjonen st�r det at det skal utredes � innf�re
en egen pensjonspremie for � finansiere alderspensjonen.
15. mai -- Endringer i folketrygdloven 485
2009

Senterpartiet har i hele prosessen v�rt sterkt imot dette
og alt annet som kan gj�re det lettere for dem som �nsker
endringer som p� sikt vil kunne f�re til en privatisering av
folketrygden.
Andr� N. Skjelstad (V) [13:05:28]: Vi st�r overfor en
videref�ring av forliket vi inngikk i 2007. Jeg er selvf�l�
gelig enig med saksordf�reren n�r det gjelder det han re�
degjorde godt for i sitt innlegg i dag. Det som er inter�
essant, er at han i innledningen refererte til Halfdan Hegtun
-- en god venstremann for 43 �r siden -- noe som viser at
Venstre ogs� den gangen tok ansvar, som vi gj�r i dag.
Jeg tror ikke jeg skal bruke innlegget mitt p� � si noe om
det som var prim�rstandpunktene den gangen vi gikk inn
i dette. Det tror jeg vil v�re uryddig, selv om vi den gan�
gen hadde h�pet at studentene skulle komme gunstigere
ut enn det som ble resultatet.
Reformen inneb�rer en bred omlegging av folketryg�
dens alderspensjon fra 2011 for � m�te den forventede ald�
ringen i befolkningen etter prinsippet om at det skal l�nne
seg � arbeide. Inntektspensjonen skal tjenes opp gjennom
hele det yrkesaktive livet. Personer med lav opptjening
sikres en garantipensjon etter modell fra dagens minste�
pensjon. Avtalepartnerne har vektlagt en bred enighet for
� sikre oppslutning og forutsigbarhet om en s� omfattende
reform.
Forslaget omfatter nye regler for opptjening av al�
derspensjon og for fleksibelt uttak av alderspensjon. Det
har v�rt en lang og grundig prosess. Det vil selvf�lge�
lig v�re behov for overgangsregler. Derfor innf�res nye
opptjeningsregler gradvis for �rskullene 1954--1962.
Jeg vil vise til pensjonsforliket som vi var en del av,
i 2007. Ellers er jeg godt forn�yd med at alle som inn�
frir kravene om omsorgsopptjening, skal f� en minste pen�
sjonsopptjening tilsvarende en inntekt p� 4,5 G mot 4 G i
dagens system.
Jeg vil peke p� at i den nye opptjeningsmodellen der
alle �r teller med, vil pensjonsopptjening ved omsorgs�
arbeid alltid f� betydning for pensjonsutm�lingen, og jeg
anser det for � v�re en klar forbedring sammenlignet med
dagens system.
Flere har v�rt inne p� at de samlede utgifter til alders�
pensjon i 2050 med det vi vedtar i dag, vil bli noe mindre.
Samtidig som vi blir eldre, er det klart at noe av utfordrin�
gen framover blir -- som ogs� saksordf�reren sa, han re�
fererte til Hegtun -- at det er vi selv som betaler. Da er vi
ogs� n�dt til � ha en dugnad med hensyn til dette.
Jeg tror at uansett om noen kan p�peke at det finnes
noen mangler, er det vedtaket vi gj�r i dag, fullstendig
n�dvendig. S� kan en selvf�lgelig diskutere om dette vil
v�re av like stor varighet som det forrige var. Det er nok
ingen av oss i stand til � sp� pr. i dag. Men jeg tror det er
et viktig og riktig vedtak vi gj�r i dag.
Statsr�d Dag Terje Andersen [13:09:13]: Odelstin�
get behandler i dag lovforslag om ny alderspensjon i folke�
trygden. Forslaget er et resultat av en lang prosess som
startet med at regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjons�
kommisjonen i 2001. Stortinget fattet vedtak p� grunn�
lag av brede pensjonsforlik i 2005 og 2007. Flertallet be�
stod i 2007 av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, H�yre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslagene som behand�
les i dag, bygger p� disse forlikene samt en omfattende
h�ringsrunde i 2008.
Pensjonssystemet st�r overfor store utfordringer som
f�lge av �kende levealder og flere eldre i forhold til yr�
kesaktive. Pensjonsreformen er et svar p� disse utfordrin�
gene. Det innf�res levealdersjustering, som betyr at vi m�
arbeide noe lenger for samme pensjon n�r vi lever lenger.
Levealdersjustering og ny regulering av pensjoner er de
viktigste tiltakene for � gj�re folketrygden b�rekraftig.
Vi f�r nye regler for opptjening av pensjon, slik at alle
�r teller med. Pensjonsopptjeningen ved omsorgsarbeid og
arbeidsledighet bedres, og alle med opptjening f�r pensjon
utover minstepensjon. Samlet sett er fordelingsprofilen
god.
Det er en stor velferdsreform at alderspensjonen kan
tas ut fleksibelt fra 62 �r og kombineres med arbeid uten
avkorting. Det legger til rette for en fleksibel og gradvis
overgang fra arbeid til pensjon. Ny alderspensjon motive�
rer til arbeid ved at et �r lenger i arbeid gir god uttelling
i form av �kt pensjon.
Lovforslagene gjelder grunnpilaren i framtidens pen�
sjonssystem. Regjeringen har i samarbeid med partene i
arbeidslivet f�tt p� plass en ny AFP�ordning i privat sek�
tor som st�tter opp om pensjonsreformen. AFP og tjenes�
tepensjon i offentlig sektor er som kjent en del av l�nns�
oppgj�ret i �r. Regjeringen arbeider ogs� med � tilpasse
lovene for tjenestepensjon i privat sektor samt med forslag
til endringer i folketrygdens �vrige regelverk, herunder
uf�repensjon.
Det nye pensjonssystemet gir �kte valgmuligheter, og
det er viktig at den enkelte f�r god informasjon om rettig�
heter og muligheter. Nav f�r her en sentral oppgave og vil
tilby informasjon og veiledning gjennom selvbetjenings�
l�sninger og etatens kontorer.
Jeg er glad for at et bredt flertall p� Stortinget st�r bak
pensjonsreformen. Bare Fremskrittspartiet er imot. Par�
tiet gikk tidligere inn for flat pensjon til alle, men fore�
sl�r n� � beholde dagens system, med noen endringer som
�ker kostnadene. Fremskrittspartiet har tidligere v�rt for
levealdersjustering. I 2005 uttalte Siv Jensen:
�Vi er ogs� enig i at det innf�res et delingstall, rett
og slett fordi ethvert pensjonssystem m� korrigeres for
�kt levealder i befolkningen.�
Det var godt sagt. I innstillingen g�r imidlertid par�
tiet imot levealdersjustering og ogs� imot ny regulering av
pensjoner. Partiets forslag �ker pensjonsutgiftene i tillegg
til det som f�lger av � videref�re dagens alderspensjon.
Partiet har ingen forslag til et mer b�rekraftig system n�r
befolkningens levealder �ker.
Dav�rende statsminister Kjell Magne Bondevik uttalte
i debatten i forbindelse med pensjonsforliket i 2005:
�Pensjonsforliket viser at flertallet i Stortinget har
evne og vilje til � tenke langsiktig ogs� i et valgkamp�r.
Jeg h�per og tror at viljen til � finne fornuftige l�snin�
ger videref�res n�r det konkrete regelverket i sin tid
skal p� plass.�
15. mai -- Endringer i folketrygdloven
486 2009

Dagens innstilling viser at han fikk rett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [13:13:20]: Jeg har to sp�rs�
m�l til stasr�den.
Hvorfor mener statsr�den det vil v�re riktig at man
skal forskjellsbehandle gifte pensjonister som har lav l�nn,
kontra gifte pensjonister med h�y l�nn? Da snakker jeg
om et gift par som har rundt 300 000 kr, som vil f� en
langt d�rligere pensjon fordi de er gift, kontra et gift par
som tjener over 400 000 kr, som ikke vil f� noen avkorting
fordi de er gift. Hva er fornuften bak det?
Statsr�d Dag Terje Andersen [13:13:56]: Begrunnel�
sen er at i dagens minstepensjonssystem er det en sam�
ordning mellom ektefeller, slik at ektefeller f�r mindre
enn de som er enslige. P� samme m�te vil det v�re med
garantipensjonen i framtiden.
Martin Engeset (H) [13:14:24]: I dag vedtar vi re�
gelverket for ny alderspensjon i folketrygden. Samtidig
gjenst�r mye f�r helheten i det nye pensjonssystemet er
p� plass. Regjeringen varsler at arbeidet med tilpasning
av tjenestepensjonsordningene i privat sektor vil begynne
�etter at denne proposisjonen er lagt fram� -- det var tre
m�neder siden. Hittil har ikke noe skjedd, og tiden frem
til gjennomf�ring av reformen 1. januar 2011 begynner �
bli sv�rt knapp, dersom endringene her skal kunne gjen�
nomf�res koordinert med endringene i folketrygden. Dette
gjelder bl.a. mulighetene til fleksibelt uttak av pensjon fra
disse ordningene, samtidig som det �pnes for slik mulighet
i folketrygden og ordninger i offentlig sektor.
Kan statsr�den bekrefte at dette utredningsarbeidet set�
tes i gang f�r sommerferien, og at ber�rte parter i arbeids�
livet og forsikringsn�ringen blir involvert?
Statsr�d Dag Terje Andersen [13:15:23]: I mitt inn�
legg understreket jeg at det er mye, i tillegg til selve folke�
trygden, som skal v�re p� plass for � ha det framtidige
pensjonssystemet p� plass, og understreket ogs� at Regje�
ringen arbeider med nettopp det representanten etterlyser,
s� det kan jeg forsikre ham om. Jeg vil bare understreke
at n�r ogs� avtalepartene var enige om at den rette inn�
f�ringsdatoen for det helhetlige systemet ville v�re 1. ja�
nuar 2011, var nettopp noe av begrunnelsen at det gjennom
h�ringen i 2008 -- bl.a. fra private, men �g fra offentlige
pensjonskasser -- ble pekt p� behovet for � tilpasse deres
system til det nye folketrygdsystemet.
N�r vi n� vedtar grunnplanken i det nye pensjonssyste�
met, er det dette utredningene og konkretiseringene n�r det
gjelder tilleggsordningene, skal bygge p� framover. Det
vil bli gjort.
�se Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:16:24]: Saks�
ordf�reren sa at n� kan vi stryke begrepet �samordning� i
forhold til pensjonen. Vi vet at slik blir det i framtiden, noe
Kristelig Folkeparti st�tter. Men hva med dagens 69��rin�
ger? M� de vente til ny pensjonsreform trer i kraft -- eller
kan statsr�den gi et positivt signal til den aldersgruppen
her i dag?
Statsr�d Dag Terje Andersen [13:16:52]: Som kjent
er det gjort grep i forhold til 67��ringene og 68��ringene,
alts� ett og ett �r, gjennom de to siste statsbudsjettene.
Jeg skal p� ingen m�te forskuttere hva som skjer med 69�
�ringene i forhold til neste �rs statsbudsjett, men jeg kan
vel si det p� den m�ten at jeg er ikke helt ukjent med
problemstillingen.
Robert Eriksson (FrP) [13:17:22]: Jeg vil vise til
min forrige replikk. Jeg er smertelig klar over at resulta�
tet blir slik, ut fra de utregningsmetodene som ligger i den
nye pensjonsreformen. Men mitt sp�rsm�l, som statsr�den
ikke svarte p�, var: Hvorfor er det fornuftig � ha den type
forskjellsbehandling, der gifte lavtl�nte n�rmest blir dis�
kriminert i forhold til gifte h�ytl�nte? Hva er motivet for
� ha et system som skal forskjellsbehandle slik?
Statsr�d Dag Terje Andersen [13:17:53]: Noe av for�
delen med � g� inn for det pensjonssystemet som et klart
flertall g�r inn for, i forhold til det pensjonssystemet som
representanten Eriksson g�r inn for, er nettopp at det er
de som er lavtl�nte, som tjener p� det. De som tjener p�
det nye pensjonssystemet i forhold til Fremskrittspartiets
standpunkt, er folk som hittil har jobbet og betalt inn til
pensjonen og ikke f�tt noe ut igjen. De som tjener p� dette,
er folk som har st�tt i lange yrkeskarrierer -- jeg kjenner
noen av dem, de som Eriksson kalte �sliterne� -- og som
har hatt en jevn inntekt hele livet. De kommer mye bedre
ut p� grunn av at det n� er en alle�rsregel istedenfor en
beste�rsregel. Et av kjennetegnene ved denne pensjonsre�
formen er nettopp at de som tjener lite og hittil ikke har
f�tt noe i tillegg, f�r noe i tillegg. Et annet kjennetegn er at
de som har hatt lange, slitsomme yrkeskarrierer, kommer
bedre ut i forhold til dem som har hatt en bratt karriere, og
som har kommet bedre ut i eksisterende pensjonssystem.
Det er kjennetegnet ved pensjonssystemet, og det styrker
alts� de som har de laveste inntektene som grunnlag for
pensjon.
Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til replikk.
Lise Christoffersen (A) [13:19:18]: Jeg har bare lyst
til � knytte noen kommentarer til Fremskrittspartiets hold�
ning i saken. Fra talerstolen her ble det fra Fremskrittspar�
tiet sagt at pensjonsreformen f�rer til at staten blir rikere,
og at folk f�r mindre i pensjon. Det er alts� feil. Samlet
sett f�r folk mer enn i dag, men mindre enn det ville blitt
uten endringer. Men vi snakker alts� om � redusere vek�
sten i pensjonsutgiftene fra 6 pst. til 15 pst. av BNP, og
� redusere det fra 6 pst. til 12 pst. av BNP. Det blir alts�
mer, og det er et BNP som en har regnet med kommer til
� v�re st�rre enn i dag.
Bare en liten kommentar til det med reguleringsprin�
sippene: Selv om det skjer en viss form for innstramming
der, sikrer reguleringsprinsippene en positiv realutvikling
av l�pende pensjoner, ogs� i framtiden. Jeg er heller ikke
15. mai -- Endringer i folketrygdloven 487
2009

enig i at det i framtiden blir vanskeligere � beregne egen
pensjon enn i dag. Det er lettere i et nytt system hvor en
har beholdning delt p� antall �r, enn i dagens system med
pensjonspoeng og pensjonsprosenter som til og med va�
rierer over livsl�pet. Det eneste som kanskje kan v�re litt
ubehagelig, er at i framtiden f�r vi et litt ekkelt brev i pos�
ten fra Nav n�r vi fyller 61 �r, som sier hvor lang tid vi
har igjen -- men det tror jeg vi skal klare � leve med.
Fremskrittspartiet har g�tt en lang vei i synet p� pen�
sjon, fra at alle skulle v�re minstepensjonister og at det en
skulle ha utover det, skulle tegnes i form av egen forsik�
ring -- til deres standpunkt i dag, hvor de ikke �nsker end�
ringer i dagens system. Det skiftet var for s� vidt varslet
av representanten Robert Eriksson i en tidligere debatt her
-- jeg tror det var i forbindelse med trygdeoppgj�ret -- at
en hadde valgt � legge det gamle pensjonssystemet litt til
side, siden en hadde oppdaget at det ikke var helt popul�rt
ute blant folk.
Det er lov � skifte standpunkt, lov � mene at vi skal
skyve p� problemene til neste generasjon politikere og
neste generasjon yrkesaktive, men s�rlig ansvarlig er det
alts� ikke. Med Fremskrittspartiets opplegg f�r vi en kraf�
tig skjerpelse av skattene for folk flest, vanligvis noe Frem�
skrittspartiet frykter mest av alt, en s� kraftig skjerpelse at
det ikke kommer til � g�, at pensjonssystemet kan risikere
� bryte sammen. Da vet vi hvem som rammes, og det er
vanlige folk som ikke har r�d til � sikre seg p� alle bauer
og kanter gjennom egen oppspart formue eller egen pen�
sjonssparing. En kan ogs� velge den andre varianten -- �
kutte i andre velferdsordninger for � oppfylle pensjons�
forpliktelsene i framtiden: mer til pensjon, mindre til om�
sorg, helse og skole. Jeg synes at Fremskrittspartiet, i �r�
lighetens navn, b�r tegne hele framtidsbildet sitt av den
framtidige velferdsstaten, ikke bare fri til dagens pensjo�
nister med m�ter � ordlegge seg p� som en vet gir gjen�
klang der. Dagens pensjonister kommer i liten grad til �
ber�res av dette i alle fall. Det er ogs� de som er yngre
enn oss som sitter i salen her i dag, som kommer til � f�
den �tr�kken� som Fremskrittspartiet legger opp til. Det
er vi som kommer til � f� alle fordelene, hvis vi da ikke
blir pleietrengende, og det kan det jo fort hende at vi kan
komme til � bli.
Og s� sier Fremskrittspartiet at vi bare kan legge opp
til litt mer �konomisk vekst, s� l�ser alt seg. Det synes jeg
er lettvint. Det er � saldere med penger en ikke har. Det
er en risikosport. Samtidig vil jeg ogs� gj�re oppmerk�
som p� at det ogs� ligger innebygd i pensjonsforliket en
forventning om �kt vekst, �kt BNP, som f�lge av at folk
vil velge � jobbe mer, p� grunn av at det skal bli lettere
� kombinere arbeid og trygd. Men Fremskrittspartiet st�r
alts� her og benekter fakta. Det er ikke behov for endrin�
ger, sies det. Og er det noe vi vet, s� er det at dagens sy�
stem ikke er b�rekraftig. Dem vi snakker om, er allerede
f�dt. De lever lenger enn vi antok bare for kort tid siden.
Og s� bruker Fremskrittspartiet ulike s�kalte eksperter til
inntekt for seg og sitt syn. Det er referert til en som heter
Harald Engelstad, som p� en m�te er garantisten for at
Fremskrittspartiets regnestykke skal g� opp i framtiden.
Jeg sjekket litt om ham, og han er alts� r�dgiver i person�
lig pensjonsberegning. Jeg tviler p� om jeg vil velge � ha
tillit til at hans sp�dommer om et helhetlig system og den
framtidige velferden v�r holder.
Helt til slutt kunne jeg bare tenke meg � vise til at ko�
miteen v�r har v�rt p� reise. Vi har v�rt i Storbritannia.
Den fraksjonen jeg tilh�rer, har v�rt i Ungarn. Det som
var en felles tilbakemelding til oss fra parlamentarikerne
der, var: S� heldige dere er som ikke f�r en s�nn vill pen�
sjonsdebatt i et valg�r! Det store forliket er noe alle mis�
unner oss. Storbritannia skyver p� problemene. I Ungarn
overbyr en hverandre, og det en vet, er at ingen vil greie
� holde de l�ftene. Og det vet vi at Fremskrittspartiet hel�
ler ikke vil. Det kommer til � bli en skikkelig floke for et
eventuelt borgerlig samarbeid i neste periode hvis en skal
f� dette til � g� i hop.
Sverre Myrli (A) [13:24:44]: Min gode kollega, �se
Gunhild Woie Duesund, sa at jeg i mitt tidligere innlegg
hadde sagt at vi n� kunne stryke begrepet �samordning�
fra ordlistene. Det er jeg ganske sikker p� at jeg ikke sa,
og hvis jeg sa det, benytter jeg i s� fall anledningen n� til
� si hva det var jeg mente. Hele poenget mitt var at begre�
pet �avkorting� kunne strykes fra ordlistene, og avkorting
er noe ganske annet enn samordning. Begge deler er for
s� vidt omstridte elementer i dagens pensjonssystem, men
poenget mitt var at dagens kompliserte regelverk for av�
korting av pensjon mot arbeidsinntekt blir borte i det nye
systemet, og dermed kan vi stryke begrepet �avkorting�.
Samordning kan vi nok m�tte ha ogs� i det nye sy�
stemet, og det begrepet knytter seg jo til samordning av
offentlig tjenestepensjon mot folketrygdens ytelser.
Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en
taletid p� inntil 3 minutter.
Robert Eriksson (FrP) [13:26:14]: Med respekt �
melde til representanten Christoffersen: Jeg vet ikke om
hun selv h�rte hva hun sa. Hun sa at alle vil f� mer enn i
dag, men mindre enn man ville ha f�tt med dagens system
uten endringer. Det betyr jo rett og slett at man ikke vil f�
mer, man vil f� mindre. Og man kan ikke f� mer n�r man
skal redusere kostnadene med 20 pst. -- det sier seg selv.
S� til statsr�den: Jeg tviler ikke p� at statsr�den kjen�
ner mange s�kalte slitere. Selv om jeg er ung, kjenner jeg
ogs� mange s�kalte slitere, uten at jeg synes denne debat�
ten skal brukes til � lage et regnskap over eventuelt hvor
mange slitere man kjenner, for det er ikke det som er po�
enget. Poenget er, og vil v�re -- det har departementet selv
opplyst i brev til undertegnede -- f�lgende: Gjennomsnitts�
alderen for n�r man g�r ut i arbeidslivet, er 24 �r, og man
m� arbeide i over 43 �r med en inntekt under 330 000 kr
for � f� mer enn etter dagens system, dvs. at da har man
passert 67 �r. Om man f�r et AFP�tillegg, ut fra det l�nns�
oppgj�ret som ble gitt i fjor, vil en som er f�dt i 1963,
f� en langt lavere AFP�pensjon enn om man beholder da�
gens folketrygd, med dagens AFP. Han vil mest sannsynlig
komme mange titusener under. Hvis han er en reell sliter
og ikke makter � st� lenger i arbeid enn til han er 62 �r, vil
ikke han f� mer. Han vil f� mindre. Det vil resultere i at
15. mai -- Endringer i folketrygdloven
488 2009

den eneste m�ten han ville kunne f� betydelig mer p�, var
med uf�retrygd. I en sak vi behandlet i Stortinget i dag,
var �n av m�lsettingene flere i arbeid og f�rre p� trygd.
Hvorfor legger man da opp til et system som gj�r at det
faktisk kan �ke presset p� uf�retrygden? Man vil se at det
er det som vil bli realiteten hvis man leser proposisjonen
grundig og ser p� de ulike regneeksemplene.
Jeg har selv sendt brev til departementet for � v�re
100 pst. sikker p� hvordan man beregner framtidens AFP
for en som er f�dt i 1963. Det var p� den tiden da Bjar�
ne H�kon Hanssen satt som statsr�d, etter l�nnsoppgj�ret
i fjor. Det regnestykket fikk vi presentert, og vi fikk ogs�
bekreftet at den formelen som vi la til grunn, hadde vi for�
st�tt riktig. Da synes jeg det er rart at det blir hevdet her
i salen at det er det motsatte som vil skje.
Og s� til slutt: Statsr�den sier at man fjerner minste�
pensjonsfellen ved at alle sammen f�r beholde litt mer i
pensjon -- at det er noe som ikke Fremskrittspartiet vil.
Hvis statsr�den leser innstillingen n�ye, er �n av de end�
ringene vi gj�r i dagens system -- som ogs� Fremskritts�
partiet vil -- at man f�r beholde mer av sin inntekt. S�
det statsr�den sa i sitt forrige innlegg, er positivt feil i s�
henseende.
Lise Christoffersen (A) [13:29:35]: Jeg skal for sik�
kerhets skyld lese referatene fra dagens debatt og sjekke
om jeg i det f�rste innlegget sa det samme som jeg sier
n�. Men jeg er nesten 100 pst. sikker p� at det er det. Det
jeg sa, var at poenget er at en skal alts� ikke redusere pen�
sjonsutgiftene i forhold til dagens utgifter. En skal redu�
sere veksten i framtidige kostnader til alderspensjon -- fra
dagens 6 pst. av BNP og opp til 15 pst. av BNP, uten end�
ringer, ned til en �kning fra 6 pst. i dag til 12 pst. av BNP
i framtiden. Da snakker vi om et st�rre BNP enn det vi
snakker om i dag, fordi folk kommer til � jobbe mer med
det mer fleksible systemet.
Det jeg sa, var at vi samlet sett f�r mer enn i dag, men
mindre enn det det ville blitt uten endringer. Og s� kan vi
g� inn og diskutere typetilfeller -- vi kan finne typetilfeller
for det meste av det vi �nsker. Det kommer an p� hvordan
vi konstruerer dem. Det som er viktig, er hvordan dette vil
bli i virkeligheten, og det er det ogs� redegjort for b�de i
proposisjonen og i flertallsinnstillingen.
Statsr�d Dag Terje Andersen [13:31:03]: Jeg er helt
enig med dem som har sagt at dette er en historisk dag. Det
er en historisk dag fordi det er et s� bredt flertall bak et pen�
sjonsforlik -- et solid utgangspunkt for den nye folketryg�
den, som veldig mange land kan misunne oss, ikke minst
fordi det ogs� er et resultat av god kontakt med arbeids�
livets parter, for hvem pensjonssystemet er viktig, folke�
trygdsystemet er viktig, men ogs� de andre systemene som
skal p� plass for � f� et helhetlig pensjonssystem.
Jeg m� likevel f� lov til � kommentere noe av det som
ble sagt fra Fremskrittspartiet her. For eksempel sier re�
presentanten Robert Eriksson at de framtidige pensjonis�
tene vil ha en reall�nnsnedgang. Det er feil. Hvis vi f.eks.
ser p� et niv� som er s�nn noenlunde, og ikke presis p�
desimalen -- p� 6 pst. l�nns�kning og 3 pst. prisstigning
-- kommer pensjonistene til � f� en betydelig reall�nns�k�
ning. Hvis vi ser p� de siste ti �r, vil det med dagens ved�
tak om hvordan pensjonene skal justeres i framtiden, v�re
s�nn at det er en realinntekts�kning p� pensjonene. Det er
alts� feil som representanten sier, at de vil f� en reall�nns�
nedgang. Det forutsetter i s� fall at utviklingen over tid
skulle f�re til at prisstigningen l� betydelig h�yere, men
det er alts� ikke disse erfaringstallene vi har � basere oss
p�.
N�r det gjelder de som ikke lenger f�r noe igjen for �
ha betalt inn pensjonsinntekt, refererte jeg til dagens sy�
stem. En av kvalitetene ved det nye systemet er at det blir
ryddet opp i dette.
Jeg h�rte ogs� at representanten Eriksson brukte som
eksempel i et av sine flere kreative regnestykker dem som
ikke vil kunne g� av ved fylte 62 �r, fordi de ikke hadde
noe AFP�p�slag i den folketrygden de tjener opp. Men i
dag er det s�nn at hvis man ikke har AFP�ordning, s� er
pensjonsalderen i Norge 67 �r. Vi snakker alts� om perso�
ner som i dag har 67 �r som pensjonsalder. De aller fles�
te vil n� kunne g� av ved fylte 62 �r, men noen vil kan�
skje m�tte jobbe noen m�neder lenger for � n� det niv�et
de m� ha, som tilsvarer en minstepensjon ved 67 �r. Det
er alts� en klar forbedring i mulighetene til tidlig avgang,
spesielt for dem som ikke har AFP.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har hatt
ordet to ganger tidligere og f�r ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Robert Eriksson (FrP) [13:34:00]: Til statsr�den: Jeg
har ikke nevnt begrepet reall�nnsnedgang. Det jeg sa, var
at framtidens pensjonister ut fra de nye reguleringsprin�
sippene vil f� en d�rligere kj�pekraftutvikling i forhold
til de yrkesaktive. Jeg synes statsr�den burde v�rt s�pass
�rlig at han henviste til det utsagnet, og ikke late som om
jeg har sagt noe helt annet fra denne talerstolen, for det
medf�rer ikke riktighet.
Det nye pensjonssystemet vil n�dvendigvis bli slik at
pensjonistene taper kj�pekraft i forhold til om man hadde
beholdt dagens reguleringsprinsipp i forhold til de yrkes�
aktive. Det er det ingen som helst tvil om, og det st�r det
ogs� i proposisjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se side 490)
S a k n r . 2 [13:34:54]
Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om lov om
endring i folketrygdloven (tidsbegrenset uf�rest�nad)
(Innst. O. nr. 65 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 45 (2008--
2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 497)
15. mai -- Endring i folketrygdloven 489
2009

Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da g� til votering i da�
gens saker.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
�Stortinget avviser ny alderspensjon og ber Regje�
ringen komme tilbake til Stortinget med de n�dven�
dige lovendringer i dagens pensjonssystem. Det bes
om at Regjeringen fremlegger endringer som ivaretar
f�lgende hensyn:
-- Fjerne avkortingen i grunnpensjonen for gifte/sam�
boende pensjonister slik at alle f�r 100 pst. grunn�
pensjon uavhengig av sivilstand.
-- �ke pensjonsopptjeningen fra 3,00 til 3,50 pen�
sjonspoeng for ul�nnet omsorgsarbeid.
-- Innf�ring av pensjonsopptjening for avtjent verne�
plikt.
-- Innf�re en ordning hvor minstepensjonen avkortes
med 80 pst. av opptjent inntektspensjon.
-- �ke minstepensjonen til 2G, slik at s�rtillegget
�kes fra 74 pst. (lav sats) til 100 pst. av G, og fra
94 pst. (h�y sats) til 100 pst. av G.
-- Innf�re fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 �r
og at det legges til rette for at man kan kombinere
arbeidsinntekt og pensjon uten at det skal f�re til
avkorting av pensjonsutbetalingene.
-- S�rge for en praktisering av samordningsloven,
slik at ingen taper p� � ha opptjent pensjonspoeng
i folketrygden (negativ effekt).�
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
� 30 fjerde ledd � sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd�
loven) gj�res f�lgende endringer:
� 1�4 andre, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Grunnbel�pet fastsettes av Kongen og reguleres �rlig
med virkning fra 1. mai i samsvar med l�nnsveksten.
Til grunn for reguleringen legges forventet l�nnsutvik�
ling i regulerings�ret, justert for eventuelt avvik mellom
forventet og faktisk l�nnsutvikling siste �r.
Kongen gir forskrifter med n�rmere regler om regule�
ring av grunnbel�pet.
� 3�5 tredje ledd skal lyde:
I tillegg regnes som trygdetid kalender�r da medlem�
met fyller 67 til og med 75 �r og opptjener pensjonspoeng.
� 3�15 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalender�
�r fra og med det �ret medlemmet fyller 13 �r, til og med
det �ret medlemmet fyller 75 �r.
� 3�16 f�rste ledd f�rste setning og bokstav a skal lyde:
For �r da et medlem har utf�rt omsorgsarbeid, god�
skrives det tre og et halvt pensjonspoeng i f�lgende til�
feller:
a) Medlemmet har minst halve �ret hatt den daglige om�
sorgen for et barn som ikke har fylt seks �r innen �rets
utgang. For barnets f�dsels�r godskrives tre og et halvt
pensjonspoeng selv om omsorgen har vart mindre enn
et halvt �r. Pensjonspoengene godskrives den som
mottar barnetrygd for barnet etter barnetrygdloven,
dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.
Etter kapitteloverskriften i kapittel 19 skal ny innholdsfor�
tegnelse lyde:
Bestemmelser om
-- form�l og virkeomr�de st�r i � 19�1
-- vilk�r for rett til alderspensjon st�r i �� 19�2 til 19�4
-- basispensjon st�r i � 19�5
-- levealdersjustering, n�ytralt uttak og forholdstall st�r
i �� 19�6 og 19�7
-- minste pensjonsniv� og pensjonstillegg st�r i �� 19�8
og 19�9
-- uttak av alderspensjon st�r i � 19�10
-- vilk�r for uttak av alderspensjon f�r 67 �r st�r i
� 19�11
-- omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad st�r
i � 19�12
-- omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pen�
sjonsuttak st�r i � 19�13
-- regulering av pensjon under opptjening og utbetaling
st�r i � 19�14
-- alderspensjon til �rskullene 1954--1962 st�r i � 19�15
-- alderspensjon til gjenlevende ektefelle st�r i � 19�16
-- avkall p� alderspensjon st�r i � 19�17
-- forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott st�r
i � 19�18
-- ventetillegg st�r i � 19�19
-- alderspensjon ved yrkesskade st�r i � 19�20.
� 19�1 skal lyde:
� 19�1. Form�l og virkeomr�de
Form�let med alderspensjon er � sikre inntekt for per�
soner i alderdommen og � legge til rette for en fleksibel
og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.
Dette kapitlet gjelder for personer f�dt til og med
1962. For personer f�dt i �rene 1954--1962 skal alders�
pensjonen best� av en forholdsmessig andel etter dette
kapitlet, jf. kapittel 3, og etter kapittel 20. Se � 19�15.
� 19�4 skal lyde:
� 19�4. Alder
En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 �r.
15. mai -- Voteringer
490 2009

Ved uttak av alderspensjon f�r fylte 67 �r m� visse vilk�r
v�re oppfylt, se � 19�11 om vilk�r for uttak f�r 67 �r.
� 19�5 skal lyde:
� 19�5. Basispensjon
Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter reglene
i kapittel 3 utgj�r basispensjonen.
Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divide�
res med et forholdstall, se �� 19�7 og 19�10.
� 19�6 skal lyde:
� 19�6. Levealdersjustering og n�ytralt uttak
Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjus�
tering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttaks�
tidspunktet for endringer i befolkningens levealder.
Alderspensjon skal v�re n�ytral i forhold til uttaksal�
der. N�ytralt uttak vil si at forventet n�verdi av den enkel�
tes samlede pensjonsutbetalinger skal v�re uavhengig av
uttaksalder.
Levealdersjustering og n�ytralt uttak gjennomf�res ved
hjelp av forholdstall, se � 19�7. Levealdersjusteringen
kommer til uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et
�rskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. N�ytralt
uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i forholdstall
ved ulike uttakstidpunkt innen hvert �rskull.
Det fastsettes forholdstall for hvert �rskull fra og med
1943�kullet til og med 1962�kullet som gjelder for uttak av
alderspensjon mellom 62 og 75 �r. Det fastsettes m�ned�
lige forholdstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele
�r. Det fastsettes felles forholdstall for kvinner og menn.
Levealdersjusteringen skal fases gradvis inn, se � 19�7
tredje ledd.
� 19�7 skal lyde:
� 19�7. Fastsetting av forholdstall
Forholdstallene fastsettes endelig det �ret et �rskull
fyller 61 �r.
Forholdstallene fastsettes p� bakgrunn av forventet
gjenst�ende levetid p� uttakstidspunktet beregnet ut fra
gjennomsnittet av observerte d�delighetsrater for eldre
�rskull de siste ti �rene forut for fastsettingstidspunktet.
Ved fastsettingen tas det hensyn til d�delighet mellom 62 �r
og uttakstidspunktet. Regulering etter � 19�14 inng�r i be�
regningene. Som diskonteringsrente ved fastsetting av for�
holdstallene brukes l�nnsvekst, se � 19�14. Forholdstallet
normeres til 1 for 1943�kullet ved 67 �r.
Dersom endringen i forholdstallet ved 67 �r som f�l�
ger av andre ledd er h�yere enn 0,5 prosent fra ett �rskull
til det neste, skal forholdstall for �rskullene 1944--1958
fastsettes slik:
a) For �rskullene 1944--1949 skal �kningen i forholds�
tallet ved 67 �r fra ett �rskull til det neste v�re 0,5
prosent.
b) For �rskullene 1950--1958 skal �kningen i forholds�
tallet ved 67 �r fra ett �rskull til det neste tilsvare en
veid sum av 0,5 prosent og den prosentvise �kningen i
forholdstallet beregnet etter andre ledd. For 1950�kul�
let skal 0,5 prosent multipliseres med 0,9 og legges
sammen med den prosentvise �kningen i forholdstal�
let beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,1. For
1951�kullet skal 0,5 prosent multipliseres med 0,8 og
legges sammen med den prosentvise �kningen i for�
holdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert med
0,2. Vektingen endres tilsvarende for senere �rskull til
og med 1958�kullet der 0,5 prosent multipliseres med
0,1 og legges sammen med den prosentvise �kningen
i forholdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert
med 0,9.
For �rskullene 1959--1962 skal endringen i forholdstal�
lene ved 67 �r fra ett �rskull til det neste tilsvare endringen
som f�lger av beregning av forholdstall i andre ledd.
Forholdstallene ved andre uttaksaldre enn 67 �r fast�
settes med utgangspunkt i forholdstallene ved 67 �r, slik
at alderspensjonen blir n�ytral i forhold til uttaksalder.
M�nedlige forholdstall fastsettes ved line�r interpole�
ring mellom de to tilst�tende forholdstallene for uttaksal�
der i hele �r.
Forholdstallene fastsettes med tre desimaler.
Departementet gir forskrifter med n�rmere regler om
fastsetting av forholdstall.
Forholdstallene fastsettes av Arbeids� og velferdsdirek�
toratet.
� 19�8 skal lyde:
� 19�8. Minste pensjonsniv�
En person som har minst 40 �rs trygdetid, se � 3�5,
har rett til et uavkortet minste pensjonsniv� ved 67 �r. Er
trygdetiden mellom 3 og 40 �r, avkortes niv�et forholds�
messig. Det kreves minst 3 �rs trygdetid for rett til et minste
pensjonsniv� ved 67 �r.
Satsene for minste pensjonsniv� ved 67 �r for ugradert
pensjon fastsettes i forbindelse med den �rlige regulerin�
gen av alderspensjoner, se � 19�14 �ttende ledd. Niv�et
fastsettes med flere satser som avhenger av sivilstatus og
st�rrelsen p� ektefellens inntekt og pensjon.
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ekte�
felle som mottar forel�pig uf�repensjon, uf�repensjon eller
alderspensjon.
Ordin�r sats ytes til samboere som har levd sam�
men i 12 av de siste 18 m�nedene, og til personer som
har en ektefelle som ikke mottar forel�pig uf�repensjon,
uf�repensjon eller alderspensjon.
H�y sats ytes til personer som ikke omfattes av tred�
je eller fjerde ledd. Det kan likevel gis h�y sats til perso�
ner som nevnt i fjerde ledd dersom ektefellen eller sam�
boeren har en �rlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som
er mindre enn to ganger grunnbel�pet.
En flyktning (� 1�7) som er medlem i trygden har rett
til et pensjonsniv� som nevnt i f�rste til femte ledd uten
hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon
er lavere enn pensjonsniv�et vedkommende har rett til i
henhold til denne bestemmelsen, skal differansen utbetales
som et pensjonstillegg, se � 19�9.
15. mai -- Voteringer 491
2009

Departementet gir forskrifter om minste samlede pen�
sjonsniv� til pensjonistektepar og kan herunder gj�re
unntak fra reglene i tredje ledd.
� 19�9 skal lyde:
� 19�9. Pensjonstillegg
Ved lav opptjening av tilleggspensjon utbetales et pen�
sjonstillegg, som beregnes med utgangspunkt i basispen�
sjonen, se � 19�5, og minste pensjonsniv�, se � 19�8.
Dersom pensjonen tas ut ved 67 �r, framg�r minste
pensjonsniv� av � 19�8. Ved annen uttaksalder skal ved�
kommendes minste pensjonsniv� ved 67 �r beregnes. Der�
som uttaket skjer f�r 67 �r, framskrives gjeldende minste
pensjonsniv� til 67 �r ved hjelp av reguleringsprinsippene
i � 19�14 tredje ledd. Beregningen gj�res i faste l�nnin�
ger. Dersom uttaket skjer etter 67 �r, oppreguleres minste
pensjonsniv� som gjaldt da vedkommende fylte 67 �r med
l�nnsveksten fram til uttakstidspunktet.
Minste pensjonsniv� etter andre ledd multipliseres med
forholdstallet ved 67 �r og avkortes mot basispensjonen.
Gjenst�ende bel�p utgj�r vedkommendes basispensjons�
tillegg.
Basispensjonstillegget divideres med forholdstallet p�
uttakstidspunktet og utgj�r vedkommendes pensjonstil�
legg.
Ved gradert pensjon, se � 19�10 tredje ledd, skal den
delen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgra�
den, divideres med forholdstallet og utbetales.
� 19�10 skal lyde:
� 19�10. Uttak av alderspensjon
Grunnpensjon og tilleggspensjon fastsettes p� grunn�
lag av basispensjonen p� uttakstidspunktet, se � 19�5. Pen�
sjonstillegget fastsettes p� grunnlag av basispensjonstil�
legget, se � 19�9.
Basispensjon og basispensjonstillegg gj�res om til �rlig
pensjon ved � dividere med vedkommendes forholdstall p�
uttakstidspunktet, se � 19�7.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste ut�
taksgrad er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40,
50, 60, 80 eller 100 prosent.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres n�r det har
g�tt ett �r fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for
senere endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pen�
sjon eller stanse pensjonen uten hensyn til bestemmelsene
i f�rste og andre punktum.
Ved gradert uttak overf�res verdien av basispensjonen
og eventuelt basispensjonstillegg som ikke tas ut, til en
restpensjon.
� 19�11 skal lyde:
� 19�11. Vilk�r for uttak av alderspensjon f�r 67 �r
For � ta ut alderspensjon f�r fylte 67 �r m� summen
av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg etter
�� 19�5 og 19�9 n�r vedkommende fyller 67 �r, minst til�
svare minste pensjonsniv� med full trygdetid n�r vedkom�
mende fyller 67 �r. Se � 19�9 andre ledd om framskri�
ving av minste pensjonsniv� til 67 �r. I beregningene skal
minste pensjonsniv� med h�y sats benyttes, se � 19�8. Se
ogs� � 19�15 tredje ledd.
Ved gradert pensjon skal restpensjonen, se � 19�10
femte ledd, forutsettes tatt ut ved 67 �r og medregnes i
beregningene etter f�rste ledd.
Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon med
statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand
for regulering medregnes i beregningene etter f�rste ledd.
� 19�12 skal lyde:
� 19�12. Omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal
pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet
p� endringstidspunktet. Dette bel�pet legges sammen med
eventuell restpensjon, se � 19�10. Summen multipliseres
med aktuell uttaksgrad og divideres med forholdstallet p�
endringstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgj�r ny
restpensjon.
Ved stans i pensjonen skal pensjon under utbetaling
multipliseres med forholdstallet p� endringstidspunktet.
Dette bel�pet legges sammen med eventuell restpensjon, se
� 19�10, og utgj�r vedkommendes nye restpensjon. Ved se�
nere uttak multipliseres restpensjonen med aktuell uttaks�
grad og divideres med forholdstallet p� uttakstidspunktet.
� 19�13 skal lyde:
� 19�13. Omregning av pensjon p� grunnlag av opptjening
mv. etter pensjonsuttak
Etter at pensjonsuttaket har startet skal det beregnes ny
basispensjon, se � 19�5, dersom opptjente pensjonspoeng
eller �kt trygdetid etter uttaket kan gi h�yere pensjon. Be�
regningen foretas med virkning fra januar �ret etter at
skatteligningen for det aktuelle �ret foreligger.
Dersom det beregnes ny basispensjon etter f�rste ledd,
skal tidligere beregnet basispensjonstillegg avkortes mot
�kningen i basispensjonen. Det avkortes ogs� mot even�
tuell basispensjon som det ikke er avkortet mot tidlige�
re. Ved �kt trygdetid skal basispensjonstillegget f�rst �kes
med endringen i minste pensjonsniv� etter � 19�9 andre
ledd multiplisert med forholdstallet ved 67 �r.
�kning i basispensjonen skal ved uttak av full pensjon
divideres med forholdstallet p� omregningstidspunktet og
tillegges pensjon under utbetaling. Ved gradert uttak skal
�kningen i basispensjonen tillegges restpensjonen.
Ved uttak av hel pensjon skal pensjon under utbetaling
endres med endringen i basispensjonstillegget etter andre
ledd, dividert med forholdstallet p� omregningstidspunk�
tet. Ved gradert uttak skal restpensjonen endres tilsvarende
endringen i basispensjonstillegget etter andre ledd.
Ved endring i sivilstand mv. som p�virker pensjonen,
skal pensjonen og restpensjonen omregnes.
Departementet gir forskrifter om pensjonsberegning
etter denne paragrafen.
15. mai -- Voteringer
492 2009

� 19�14 skal lyde:
� 19�14. Regulering av pensjon under opptjening og
utbetaling
Pensjon under opptjening reguleres gjennom endringer
i grunnbel�pet, se � 1�4. Restpensjon, se � 19�10, reguleres
i samsvar med l�nnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med
l�nnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Satsene for minste pensjonsniv�, se � 19�8, reguleres
i samsvar med l�nnsveksten justert for effekten av leve�
aldersjusteringen for 67��ringer i regulerings�ret. Satsene
for minste pensjonsniv� skal likevel ikke reguleres lavere
enn etter andre ledd.
Regulering etter f�rste til tredje ledd skjer �rlig med
virkning fra 1. mai.
Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og ut�
betalt pensjon blir lavere enn satsen for minste pensjons�
niv� som vedkommende har rett til etter � 19�8, skal diffe�
ransen utbetales som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt
pensjon etter denne bestemmelsen inng�r ogs� ytelser som
kan medregnes ved tidliguttak etter � 19�11 tredje ledd.
Se ogs� � 19�15 andre ledd.
Til grunn for reguleringen legges forventet l�nnsutvik�
ling i regulerings�ret, justert for eventuelt avvik mellom
forventet og faktisk l�nnsutvikling siste �r.
Ved f�rste regulering etter uttak eller endring av uttaks�
grad, skal pensjonen eller restpensjonen reguleres etter
f�rste og andre ledd i forhold til n�r p� �ret pensjonen tas
ut eller endres.
Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter f�rste og
andre ledd og satser for minste pensjonsniv� etter tredje
ledd, jf. � 19�8.
Kongen gir forskrifter med n�rmere regler om regule�
ring etter denne paragrafen.
Departementet gir forskrifter med n�rmere regler om
framgangsm�ten ved regulering som nevnt i sjuende ledd.
� 19�15 skal lyde:
� 19�15. Alderspensjon til �rskullene 1954--1962
Personer som er f�dt i 1954 f�r 9 / 10 av pensjonen be�
regnet etter dette kapitlet, og 1 / 10 beregnet etter kapittel
20. Andelen beregnet etter dette kapitlet reduseres med 1 / 10
for hvert senere �rskull, slik at personer f�dt i 1962 f�r 1 / 10
av pensjonen beregnet etter dette kapitlet og 9 / 10 beregnet
etter kapittel 20.
Ved regulering av den andelen av pensjon som utbe�
tales etter dette kapitlet, se f�rste ledd, gjelder � 19�14
tilsvarende. Ved beregning av tillegg etter � 19�14 femte
ledd skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20
legges til grunn. Den satsen for minste pensjonsniv� som
skal legges til grunn, beregnes som forholdsmessige an�
deler av satsen for minste pensjonsniv� etter kapittel 19
og garantipensjonssatsen etter kapittel 20. Fastsetting av
andeler f�lger av f�rste ledd.
Ved vurdering av vilk�r for uttak av alderspensjon f�r
67 �r etter � 19�11 skal den samlede pensjonen etter
kapitlene 19 og 20 legges til grunn.
N�gjeldende �� 19�7 til 19�11 blir nye �� 19�16 til
19�20.
Overskriften del VII: Forvaltningsmessige bestemmel�
ser flyttes til mellom kapittel 20 og kapittel 21.
Kapittel 20 skal lyde:
Kapittel 20. Ny alderspensjon
Bestemmelser om
-- form�l og virkeomr�de st�r i � 20�1
-- alder st�r i � 20�2
-- sammensetning av alderspensjon st�r i � 20�3
-- pensjonsbeholdning st�r i � 20�4
-- pensjonsopptjening p� grunnlag av pensjonsgivende
inntekt st�r i � 20�5
-- pensjonsopptjening ved avtjening av f�rstegangstje�
neste st�r i � 20�6
-- pensjonsopptjening for dagpengemottakere st�r i
� 20�7
-- pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid st�r i � 20�8
-- garantipensjon st�r i �� 20�9, 20�10 og 20�11
-- levealdersjustering, n�ytralt uttak og delingstall st�r i
�� 20�12 og 20�13
-- uttak av alderspensjon st�r i � 20�14
-- vilk�r for uttak av alderspensjon f�r 67 �r st�r i � 20�15
-- omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad st�r
i � 20�16
-- omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pen�
sjonsuttak st�r i � 20�17
-- regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner st�r i
� 20�18
-- alderspensjon til �rskullene 1954--1962 st�r i � 20�19
-- garanti for opptjente rettigheter st�r i � 20�20
-- pensjon opptjent f�r 1. januar 2010 st�r i � 20�21.
� 20�1. Form�l og virkeomr�de
Form�let med alderspensjon er � sikre inntekt for per�
soner i alderdommen og � legge til rette for en fleksibel
og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.
Dette kapitlet gjelder for personer f�dt fra og med
1954. For personer f�dt i �rene 1954--1962 skal alders�
pensjonen best� av en forholdsmessig andel beregnet etter
dette kapitlet og etter kapittel 19. Se � 20�19.
� 20�2. Alder
En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 �r.
Ved uttak av alderspensjon f�r fylte 67 �r m� visse vilk�r
v�re oppfylt, se � 20�15 om vilk�r for uttak f�r 67 �r.
� 20�3. Sammensetning av alderspensjon
Alderspensjon etter dette kapitlet best�r av inntekts�
pensjon beregnet ut fra en opparbeidet pensjonsbehold�
ning. Til personer som har opparbeidet liten eller ingen
pensjonsbeholdning gis det garantipensjon.
� 20�4. Pensjonsbeholdning
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning
av inntektspensjon, og bygges opp ved summen av �rlig
15. mai -- Voteringer 493
2009

pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening skjer p� grunnlag
av
a) pensjonsgivende inntekt (� 20�5)
b) f�rstegangstjeneste (� 20�6)
c) mottak av dagpenger (� 20�7)
d) omsorgsarbeid (� 20�8).
Summen av �rlig pensjonsopptjening etter f�rste ledd
bokstavene a til c kan ikke overstige 18,1 prosent av et
bel�p tilsvarende 7,1 ganger grunnbel�pet.
Pensjonsopptjeningen for et kalender�r oppreguleres
med l�nnsvekst og tilf�res pensjonsbeholdningen ved
utl�pet av �ret ligningen for det aktuelle �ret er ferdig.
Pensjonsbeholdningen reguleres �rlig i samsvar med
l�nnsveksten, se � 20�18.
� 20�5. Pensjonsopptjening p� grunnlag av
pensjonsgivende inntekt
Et medlem som har pensjonsgivende inntekt, se � 3�15,
f�r hvert kalender�r en pensjonsopptjening tilsvarende
18,1 prosent av inntekten. Det regnes bare med inntekt opp
til 7,1 ganger grunnbel�pet.
� 20�6. Pensjonsopptjening ved avtjening av
f�rstegangstjeneste
Et medlem som i en sammenhengende periode p� minst
seks m�neder utf�rer milit�r eller sivil f�rstegangstjeneste
eller frivillig slik tjeneste, gis pensjonsopptjening.
Pensjonsopptjeningen for et medlem med tolv m�ne�
ders tjenestetid utgj�r 18,1 prosent av et bel�p tilsvarende
2,5 ganger grunnbel�pet.
Pensjonsopptjening gis forholdsmessig for hver m�ned.
P�begynt m�ned regnes som en hel m�ned.
� 20�7. Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
Et medlem som mottar dagpenger etter kapittel 4, f�r
pensjonsopptjening p� grunnlag av inntekt som omfattes
av � 4�11 andre ledd og � 4�17 femte ledd.
�rlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av inn�
tekt etter f�rste ledd, opp til 7,1 ganger grunnbel�pet.
Opptjening etter � 20�5 p� grunnlag av utbetalte dag�
penger for samme tidsrom g�r til fradrag i opptjeningen
etter andre ledd.
Departementet gir forskrifter om beregning av pen�
sjonsopptjening ved mottak av dagpenger, herunder pen�
sjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar
dagpenger etter forskrift gitt i medhold av � 4�18.
� 20�8. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid
Et medlem som har utf�rt omsorgsarbeid, f�r hvert
kalender�r en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent
av et bel�p p� 4,5 ganger grunnbel�pet i f�lgende tilfeller:
a) Medlemmet har minst halve �ret hatt den daglige om�
sorgen for et barn som ikke har fylt seks �r innen �rets
utgang. For barnets f�dsels�r opptjenes det samme be�
l�pet selv om omsorgen har vart mindre enn et halvt
�r. Opptjening gis den som mottar barnetrygd for bar�
net etter barnetrygdloven, dersom ikke noe annet er
bestemt i forskrift.
b) Medlemmet har minst halve �ret utf�rt omsorgsarbeid
for en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person
som selv er medlem i eller mottar pensjon fra folke�
trygden. Omsorgsarbeidet m� utgj�re minst 22 timer
pr. uke. Dersom omsorgsarbeidet tar slutt p� grunn
av varig institusjonsopphold eller d�dsfall, opptjenes
det samme bel�pet selv om omsorgsarbeidet avslut�
tes f�r halve �ret er g�tt. Det er forutsatt at det har
v�rt pensjonsopptjening for omsorgsarbeidet i de tre
umiddelbart foreg�ende �rene.
Det kan gis pensjonsopptjening etter f�rste ledd fra og
med det �ret vedkommende fyller 17 �r, til og med det �ret
vedkommende fyller 69 �r.
Bel�pet som opptjenes etter f�rste ledd, reduseres med
pensjonsopptjening for det enkelte �r etter �� 20�5, 20�6
og 20�7.
Departementet gir forskrifter om gjennomf�ringen av
bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gis
bestemmelser om pensjonsopptjening n�r foreldrene deler
omsorgen for barn, om hvilke omsorgsforhold bestem�
melsene i f�rste ledd bokstav b skal gjelde for, om doku�
mentasjon av omsorgsforholdet, og om plikt for offentlige
organer til � bist� med � skaffe dokumentasjon.
� 20�9. Garantipensjon -- satser
Garantipensjonen fastsettes med en ordin�r og en h�y
sats som gjelder ved 67 �r for ugradert pensjon med full
trygdetid.
Ordin�r sats ytes til den som lever sammen med en
ektefelle
a) som f�r forel�pig uf�repensjon, uf�repensjon eller
alderspensjon, eller
b) som har en �rlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som
er st�rre enn to ganger grunnbel�pet.
I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller
etter � 1�5, skal bestemmelsen i andre ledd ogs� gjelde for
samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 m�ne�
dene. Garantipensjon ytes ogs� med ordin�r sats n�r sam�
boeren f�r pensjon eller overgangsst�nad etter kapitlene
16 og 17.
Personer som ikke omfattes av andre eller tredje ledd,
skal ha garantipensjon med h�y sats.
Garantipensjonssatsene fastsettes av Kongen i forbin�
delse med den �rlige reguleringen av alderspensjon, se
� 20�18.
� 20�10. Garantipensjon -- trygdetid
Garantipensjon fastsettes p� grunnlag av trygdetid.
Som trygdetid regnes tidsrom da en person fra fylte 16 �r
til og med det �ret han eller hun fylte 66 �r har v�rt med�
lem av trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene.
Dette gjelder ogs� n�r vedkommende har tatt ut hel eller
delvis pensjon. N�r samlet trygdetid utgj�r minst tre �r,
avrundes trygdetiden til n�rmeste hele �r.
Det er et vilk�r for rett til garantipensjon at ved�
kommende har minst tre �rs trygdetid. Full garantipen�
sjon ytes til den som har minst 40 �rs trygdetid. Dersom
trygdetiden er kortere, blir garantipensjonen tilsvarende
mindre.
En flyktning (� 1�7) som er medlem i trygden, f�r
15. mai -- Voteringer
494 2009

full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om
trygdetid i f�rste og andre ledd.
Det er et vilk�r for rett til garantipensjon at vedkom�
mende er medlem i trygden eller har minst 20 �rs samlet
trygdetid. Garantipensjon beregnet p� grunnlag av tredje
ledd beholdes bare s� lenge vedkommende er medlem i
trygden.
� 20�11. Garantipensjon -- beholdning
N�r pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til
en egen beholdning.
Dersom pensjonen tas ut ved 67 �r, framg�r garantipen�
sjonsniv�et av �� 20�9 og 20�10. Ved annen uttaksalder
skal vedkommendes garantipensjonsniv� ved 67 �r bereg�
nes. Dersom uttaket skjer f�r 67 �r, framskrives gjeldende
garantipensjonsniv� til 67 �r ved hjelp av reguleringsprin�
sippene i � 20�18 tredje ledd. Beregningen gj�res i faste
l�nninger. Dersom uttaket skjer etter 67 �r, oppreguleres
garantipensjonsniv�et som gjaldt da vedkommende fylte
67 �r med l�nnsveksten fram til uttakstidspunktet.
Garantipensjonsniv�et etter andre ledd multipliseres
med delingstallet ved 67 �r og avkortes med 80 prosent
av pensjonsbeholdningen, se � 20�4. Gjenst�ende bel�p
utgj�r vedkommendes beholdning av garantipensjon.
� 20�12. Levealdersjustering og n�ytralt uttak
Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjuste�
ring vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstids�
punktet for endringer i befolkningens levealder.
Alderspensjon skal v�re n�ytral i forhold til uttaks�
alder. N�ytralt uttak vil si at forventet n�verdi av den en�
keltes samlede pensjonsutbetalinger skal v�re uavhengig
av uttaksalder.
Levealdersjustering og n�ytralt uttak gjennomf�res ved
hjelp av delingstall, se � 20�13. Levealdersjusteringen
kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra ett
�rskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. N�ytralt
uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall
ved ulike uttakstidspunkt innen hvert �rskull.
Det fastsettes delingstall for hvert �rskull fra og med
1954�kullet som gjelder for uttak av alderspensjon mel�
lom 62 og 75 �r. Det fastsettes m�nedlige delingstall, som
gjelder for uttaksaldre mellom hele �r. Det fastsettes felles
delingstall for kvinner og menn.
� 20�13. Fastsetting av delingstall
Delingstallene fastsettes endelig det �ret et �rskull
fyller 61 �r.
Delingstallene fastsettes p� bakgrunn av forventet
gjenst�ende levetid p� uttakstidspunktet beregnet ut fra
gjennomsnittet av observerte d�delighetsrater for eldre
�rskull de siste ti �rene forut for fastsettingstidspunk�
tet. Ved fastsettingen tas det hensyn til d�delighet fram
til uttakstidspunktet. Regulering etter � 20�18 inng�r i
beregningene. Som diskonteringsrente ved fastsetting av
delingstallene brukes l�nnsvekst, se � 20�18.
M�nedlige delingstall fastsettes ved line�r interpole�
ring mellom de to tilst�tende delingstallene for uttaksalder
i hele �r.
Delingstallene fastsettes med to desimaler.
Departementet gir forskrifter med n�rmere regler om
fastsetting av delingstall.
Delingstallene fastsettes av Arbeids� og velferdsdirek�
toratet.
� 20�14. Uttak av alderspensjon
Inntektspensjon fastsettes p� grunnlag av pensjonsbe�
holdningen p� uttakstidspunktet, se � 20�4. Garantipen�
sjon fastsettes p� grunnlag av beholdning etter avkorting,
se � 20�11 tredje ledd.
Beholdningene gj�res om til �rlig pensjon ved � divi�
dere med vedkommendes delingstall p� uttakstidspunktet,
se � 20�13.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste ut�
taksgrad er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40,
50, 60, 80 eller 100 prosent.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres n�r det har
g�tt ett �r fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for se�
nere endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon
eller stanse pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i
f�rste og andre punktum.
Deler av beholdningene som ikke tas ut, se tredje ledd,
reguleres �rlig i samsvar med l�nnsveksten.
� 20�15. Vilk�r for uttak av alderspensjon f�r 67 �r
For � ta ut alderspensjon f�r fylte 67 �r m� summen
av inntektspensjon og garantipensjon n�r vedkommende
fyller 67 �r, minst tilsvare garantipensjonsniv�et med full
trygdetid n�r vedkommende fyller 67 �r. Se � 20�11 andre
ledd om framskriving av garantipensjonsniv� til 67 �r.
I beregningene skal garantipensjonsniv� med h�y sats
benyttes, se � 20�9. Se ogs� � 20�19 tredje ledd.
Ved gradert pensjon, skal den delen av pensjonsbehold�
ningene som ikke er tatt ut, se � 20�14, forutsettes tatt ut
ved 67 �r og medregnes i beregningene etter f�rste ledd.
Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon
med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjen�
stand for regulering medregnes i beregningene etter f�rste
ledd.
� 20�16. Omregning av pensjon ved endring i
pensjonsgrad
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal
inntektspensjonen gj�res om til pensjonsbeholdning ved
� multiplisere den med delingstallet p� endringstidspunk�
tet. Dette bel�pet legges sammen med eventuell behold�
ning som ikke er tatt ut, se � 20�14 femte ledd. Pensjonen
beregnes deretter etter reglene i � 20�14.
Ved stans i pensjonen gj�res inntektspensjonen om til
en pensjonsbeholdning etter reglene i f�rste ledd.
Bestemmelsene i f�rste og andre ledd gjelder tilsvaren�
de for garantipensjon.
� 20�17. Omregning av pensjon p� grunnlag av
opptjening mv. etter pensjonsuttak
Ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening
som tilf�res pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om
til �rlig pensjon ved hjelp av delingstallet p� omregnings�
15. mai -- Voteringer 495
2009

tidspunktet, og legges til pensjonen som allerede er tatt
ut. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 prosent av
�kningen i inntektspensjonen, jf. � 20�11 tredje ledd.
Ved gradert uttak av pensjon skal pensjonsopptjening
som tilf�res pensjonsbeholdningen etter uttak omregnes til
pensjon n�r uttaksgraden endres, se � 20�16. Beholdning
av garantipensjon, se � 20�11, avkortes med 80 prosent av
�kt pensjonsbeholdning.
Omregninger foretas med virkning fra januar �ret etter
at skatteligningen foreligger.
Ved �kt trygdetid beregnes ny opptjening av garanti�
pensjon ved � multiplisere endringen i garantipensjonsni�
v�et etter � 20�11 andre ledd med delingstallet ved 67 �r.
Beregnet opptjening avkortes mot eventuell pensjonsbe�
holdning som det ikke er avkortet mot tidligere. Ved uttak
av hel alderspensjon omregnes verdien av �kt trygdetid
til �rlig pensjon ved � dividere med delingstallet p� om�
regningstidspunktet, og legges til garantipensjonen. Ved
uttak av gradert pensjon tilf�res verdien beholdningen av
garantipensjon.
Ved endring i sivilstand mv. som p�virker pensjonen,
skal pensjonen og eventuell restbeholdning omregnes.
Departementet gir forskrifter om gjennomf�ringen av
denne paragrafen.
� 20�18. Regulering av pensjonsbeholdning og
pensjoner
Pensjonsbeholdningen reguleres �rlig i samsvar med
l�nnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med
l�nnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Satsene for garantipensjon, se � 20�9, reguleres i sam�
svar med l�nnsveksten justert for effekten av levealders�
justeringen for 67��ringer i regulerings�ret. Satsene for
garantipensjon skal likevel ikke reguleres lavere enn etter
andre ledd.
Regulering etter f�rste til tredje ledd skjer �rlig med
virkning fra 1. mai.
Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og ut�
betalt pensjon blir lavere enn satsen for garantipensjon som
vedkommende har rett til etter �� 20�9 og 20�10, skal dif�
feransen utbetales som et tillegg til pensjonen. Som utbe�
talt pensjon etter denne bestemmelsen inng�r ogs� ytelser
som kan medregnes ved tidliguttak etter � 20�15 tredje
ledd. Se ogs� � 20�19 andre ledd.
Til grunn for reguleringen legges forventet l�nnsutvik�
ling i regulerings�ret, justert for eventuelt avvik mellom
forventet og faktisk l�nnsutvikling siste �r.
Ved f�rste regulering etter uttak eller endring av ut�
taksgrad, skal pensjonen eller pensjonsbeholdningen re�
guleres etter f�rste og andre ledd i forhold til n�r p� �ret
pensjonen tas ut eller endres.
Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter f�rste og
andre ledd og satser for garantipensjon etter tredje ledd,
jf. � 20�9.
Kongen gir forskrifter med n�rmere regler om regule�
ring etter denne paragrafen.
Departementet gir forskrifter med n�rmere regler om
framgangsm�ten ved regulering som nevnt i sjuende ledd.
� 20�19. Alderspensjon til �rskullene 1954--1962
Personer som er f�dt i 1954 f�r 1 / 10 av pensjonen be�
regnet etter dette kapitlet, og 9 / 10 beregnet etter kapit�
tel 19, jf. kapittel 3. Andelen beregnet etter dette ka�
pitlet �kes med 1 10 for hvert senere �rskull, slik at
personer f�dt i 1962 f�r 9 / 10 av pensjonen beregnet etter
dette kapitlet og 1 / 10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapit�
tel 3.
Ved regulering av den andelen av pensjon som utbeta�
les etter dette kapitlet, se f�rste ledd, gjelder � 20�18 til�
svarende. Ved beregning av tillegg etter � 20�18 femte ledd
skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 leg�
ges til grunn. Den garantipensjonssatsen som skal legges
til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler av satsen
for minste pensjonsniv� etter kapittel 19 og garantipen�
sjonssatsen etter kapittel 20. Fastsetting av andeler f�lger
av f�rste ledd.
Ved vurdering av vilk�r for uttak av alderspensjon f�r
67 �r etter � 20�15 skal den samlede pensjonen etter
kapitlene 19 og 20 legges til grunn.
� 20�20. Garanti for opptjente rettigheter
Pensjonen skal ikke v�re lavere enn pensjon beregnet
etter kapittel 19, jf. kapittel 3, p� grunnlag av pensjonsret�
tigheter opptjent pr. 31. desember 2009, justert for effekten
av levealdersjusteringen ved 67 �r.
Pensjon beregnet etter denne paragrafen kommer tid�
ligst til utbetaling fra fylte 67 �r. Dersom alderspensjon
er tatt ut tidligere, skal pensjonen etter f�rste ledd sam�
menholdes med det pensjonen ville utgjort dersom uttak
hadde skjedd ved 67 �r. Eventuell differanse utbetales som
et garantitillegg.
Dersom alderspensjon ikke tas ut ved 67 �r, skal ga�
rantitillegget multipliseres med delingstallet ved 67 �r og
inng� i en egen beholdning som reguleres i takt med
l�nnsveksten, se � 20�18. Ved uttak divideres beholdnin�
gen med delingstallet p� uttakstidspunktet. Garantitillegg
tas ut i samme grad som alderspensjon og reguleres i takt
med l�nnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent, se � 20�18
andre ledd.
Departementet gir forskrifter om gjennomf�ringen av
denne paragrafen.
� 20�21. Pensjon opptjent f�r 1. januar 2010
Pensjonsgivende inntekt for tiden f�r 1. januar 2010
legges til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdning pr.
1. januar 2010.
Inntekten for hvert �r oppreguleres i forhold til det
gjennomsnittlige grunnbel�p for det enkelte �r og grunn�
bel�pet pr. 1. januar 2010.
For �r det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgs�
arbeid etter � 3�16, skal pensjonsbeholdningen tilf�res
18,1 prosent av et bel�p tilsvarende fire ganger grunnbe�
l�pet. Tilsvarende skal gj�res for �r f�r 1992 dersom ved�
kommende i denne perioden utf�rte omsorgsarbeid som
nevnt i � 3�16 f�rste ledd bokstav a.
Departementet gir forskrifter om gjennomf�ringen av
denne paragrafen.
15. mai -- Voteringer
496 2009

II
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Endringen i � 3�5 og endringen i �vre aldersgrense i
� 3�15 gis virkning for personer f�dt fra og med 1943. End�
ringen i nedre aldersgrense i � 3�15 skal gjelde for inntekt
opptjent fra og med 2010.
Endringene i � 1�4 og i kapittel 19 gis virkning fra
1. januar 2011.
N�gjeldende � 19�6 f�rste ledd skal fortsatt gjelde for
personer f�dt i 1942 og tidligere �r.
Dersom personer f�dt i 1943 tar ut og stanser pensjon
i 2010, skal det ved nytt uttak fra 2011 eller senere tas
hensyn til at det er utbetalt pensjon i 2010.
For personer f�dt i 1943 som tar ut pensjon i 2010
beregnet med forel�pig poengtall, gir departementet reg�
ler om hvordan omregning skal skje n�r faktisk poengtall
foreligger.
For �rskullene 1943--1949 skal det i 2010 fastsettes
forholdstall. Forholdstallene skal fastsettes som angitt i
�� 19�6 og 19�7 slik disse vil lyde fra 1. januar 2011.
� 20�6 gis virkning for personer som starter sin f�rste�
gangstjeneste etter 31. desember 2009.
Departementet gir forskrifter om gjennomf�ring av
reglene her, herunder om omregning av pensjon for per�
soner f�dt til og med 1942 ved �kt opptjening og endring
i sivilstand mv. etter uttak.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 13 stem�
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.42.55)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet ogs� her vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
56 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.43.47)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt
vedtak til
l o v
om endring i folketrygdloven (tidsbegrenset
uf�rest�nad)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gj�res
f�lgende endring:
� 12�9 f�rste ledd skal lyde:
Dersom det etter en helhetsvurdering er sannsynlig at
inntektsevnen kan bedres, skal det gis en tidsbegrenset
uf�rest�nad. Ved vurderingen skal det legges vekt p� bl.a.
sykdommens art, medisinske opplysninger, funksjonsvur�
deringer, restarbeidsevne, alder og tidligere tilknytning til
arbeidslivet. St�naden gis for en angitt periode p� inntil
fire �r og skal revurderes f�r periodens utl�p. St�nadsmot�
taker som har framsatt nytt krav om tidsbegrenset uf�rest��
nad eller uf�repensjon, kan gis fortsatt st�nad p� samme
vilk�r fram til kravet er avgjort og har rett til slik st�nad
dersom kravet er framsatt innen tre m�neder f�r vedtak
om tidsbegrenset uf�rest�nad utl�per.
II
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3 [13:44:31]
Referat
1. (124) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endring i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den
norske kirke (Besl. O. nr. 76 (2008--2009))
2. lov om dyrevelferd (Besl. O. nr. 77 (2008--2009))
3. lov om endringer i skatteloven (rederiskatteordnin�
gen) (Besl. O. nr. 78 (2008--2009))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
15. mai -- Referat 497
2009

2. (125) Statsministerens kontor melder at
1. lov om gjennomf�ring av Konvensjonen om klase�
ammunisjon (Besl. O. nr. 4 (2008--2009))
-- er sanksjonert under 15. mai 2009
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (126) Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesen�
terlova) (Ot.prp. nr. 96 (2008--2009))
Enst.: Sendes familie� og kulturkomiteen som fore�
legger sitt utkast til innstilling for justiskomiteen til
uttalelse f�r innstilling avgis.
4. (127) Lov om endringar i skatte� og avgiftslovgivninga
mv. (Ot.prp. nr. 95 (2008--2009))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
5. (128) Lov om forklaringsplikt, taushetsplikt mv. for ut�
valg som skal unders�ke forhold knyttet til at personer
med kjent psykisk lidelse har tatt liv (Ot.prp. nr. 90
(2008--2009))
Enst.: Sendes helse� og omsorgskomiteen.
6. (129) Lov om endringer i finansavtaleloven mv. (gjen�
nomf�ring av de privatrettslige bestemmelsene i direk�
tiv 2007/64/EF) (Ot.prp. nr. 94 (2008--2009))
7. (130) Lov om beskyttelse av varemerker (varemerke�
loven) (Ot.prp. nr. 98 (2008--2009))
Enst.: Nr. 6 og 7 sendes justiskomiteen.
8. (131) Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte
andre lover (Ot.prp. nr. 97 (2008--2009))
Enst.: Sendes kommunal� og forvaltningskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet.
M�tet hevet kl. 13.46.
15. mai -- Referat
498 2009