Møte torsdag den 23. april 2009 kl. 12.09
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 31):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tid­
legrøyster, valobservasjon mv.)
(Innst. O. nr. 61 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 32 (2008--
2009))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringer i utlendingsloven (opphør av
overgangsordningene for EU8­landene)
(Innst. O. nr. 63 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 40 (2008--
2009))
3. Referat
S t a t s r å d M a g n h i l d M e l t v e i t K l e p p a over­
brakte 18 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1 [12:12:13]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tidleg­
røyster, valobservasjon mv.) (Innst. O. nr. 61 (2008--2009),
jf. Ot.prp. nr. 32 (2008--2009))
Ivar Skulstad (A) [12:12:48] (ordfører for saken): Det
er i demokratiets interesse at valgdeltakelsen blir så høy
som mulig. Ved kommune­ og fylkestingsvalget i 2007 var
valgdeltakelsen 61,2 pst. for kommunevalget, mot 59 pst.
i 2003, og 57,5 pst. for fylkestingsvalget, en framgang på
1,9 pst. fra forrige valg. Det var gledelig at valgdeltakel­
sen økte i 2007, men fortsatt kan vi ikke være fornøyd så
lenge som nesten fire av ti sitter hjemme ved kommune­
valg. Som kjent er valgdeltakelsen en god del bedre ved
stortingsvalg.
I Ot.prp. nr. 32 fremmer Regjeringen forslag til enkel­
te endringer i valgloven og kommuneloven. Kort oppsum­
mert er dette forslag om
-- å innføre en ordning med forhåndsstemming fra 1. juli
i valgåret
-- å holde valglokalet åpent til kl. 21
-- innføring av lovbruddsgebyr ved brudd på valgloven
-- hjemmel for valgobservasjon
-- todagersvalg dersom en tredjedel av kommunestyret
krever det
-- valglokalets åpningstid dersom en tredjedel av kom­
munestyret krever det
-- en prinsippforskrift i kommuneloven om rådgivende
folkeavstemning
Komiteen peker i sin behandling på at det er viktig ikke
å innføre endringer i valgloven uten at det er et klart behov
for det. Hyppige endringer i regelverket kan gi proble­
mer for valggjennomføringen. Derfor er det bra at depar­
tementet i denne proposisjonen selv mener det er viktig å
være tilbakeholden med slike endringer. Men bare mistan­
ken om at en endring kan føre til økt valgdeltakelse, bør
føre til en grundig vurdering av om en slik endring skal
innføres.
Jeg er glad for at komiteen i all hovedsak står sam­
let om å tilrå forslagene fra Regjeringen, med unntak for
forslaget om mindretallsrettighet ved vedtak om utvidet
åpningstid og todagersvalg. Her har Høyre og Kristelig
Folkeparti et annet syn og et annet forslag. Dessuten har
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti en særmerknad
når det gjelder forslaget om forhåndsstemming. Jeg regner
med at representanter for disse partiene redegjør for dette
selv. Jeg vil allikevel peke på at en enstemmig kommu­
nal­ og forvaltningskomité under behandlingen av St.meld.
nr. 33 for 2007--2008, Eit sterkt lokaldemokrati, støttet Re­
gjeringens forslag om å styrke mindretallsrettighetene når
det gjelder vedtak om utvidet åpningstid i valglokalene og
todagersvalg.
I valget mellom demokratiske grunnprinsipper og pro­
blematikk knyttet til at et mindretall kan påføre et flertall
kostnader, er også jeg av den oppfatning at de demokratis­
ke prinsippene må veie tyngst. Flertallet mener at denne
ordningen bør gjennomføres fra kommende valg, og at
fristen for vedtak i kommunen skal være 1. juni 2009.
Komiteen er enig i at forbudet mot å offentliggjø­
re valgdagsmålinger eller valgresultat før valglokalene er
stengt, bør opprettholdes. Det er fortsatt nødvendig å sikre
at velgerne ikke utsettes for utilbørlig påvirkning før valg­
handlingen har funnet sted. For at et forbud skal ha pre­
ventiv effekt, støtter komiteen at det gis adgang til å ilegge
den som er ansvarlig for at offentliggjøringen finner sted,
et gebyr begrenset oppad til 28 G.
Norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valg­
året, har stemmerett, hvis de noen gang har stått innført
i norsk folkeregister som bosatt i Norge. Dette gjelder
også for nordmenn som er bosatt i utlandet på valgda­
gen. Antall stemmeberettigede bosatt utenriks som auto­
matisk føres inn i manntallet i år, er ifølge Skattedirekto­
ratet 40 414. Det finnes ikke oversikter over hvor mange
som søker seg inn. Stemmegivning utenriks skjer på am­
bassader, generalkonsulater og konsulater i hele verden.
I tillegg oppnevner departementet stemmemottakere fra
flere andre steder. Departementet sender foran hvert valg
en forespørsel til UD og ber om forslag til oppnevning
av stemmemottakere. UD har en koordinerende rolle når
det gjelder forslag til stemmemottakere utenriks. De har
en bedre oversikt over hvor nordmenn befinner seg uten­
riks, og dermed hvor det er behov for særskilte oppnevn­
te stemmemottakere på steder der det ikke er ambassader,
generalkonsulat eller konsulat.
Foran hvert valg får vi også enkelte henvendelser fra
ulike organisasjoner med forespørsel om oppnevning av
stemmemottakere. Departementet oppnevner alltid stem­
memottakere etter slike forespørsler, så langt det lar seg
gjøre. Velgere som ikke kan nå en stemmemottaker uten­
riks, har mulighet til å avgi brevstemme uten at det er
stemmemottaker til stede. Dette er også en mer hensikts­
messig ordning på steder hvor det er få norske statsbor­
gere. Velgerne må da selv sørge for å sende stemmen til
Norge. Det betyr at stemmemottak i utlandet ser ut til å
23. april -- Endringar i valgloven og kommuneloven
440 2009

være veldig godt dekket, og komiteens flertall støtter at
den ordningen fortsetter.
Avslutningsvis vil jeg for ordens skyld be statsråden
bekrefte at departementet har sikret seg nødvendige hjem­
ler i denne proposisjonen for at endringene også skal gjel­
de for valg til Sametinget. Jeg anbefaler Stortinget å gjøre
vedtak i tråd med komiteens flertallsinnstilling.
Ib Thomsen (FrP) [12:19:13]: Prinsippet om hem­
melig valg er et grunnleggende prinsipp i en demokratisk
valgordning. Det er viktig ikke å innføre endringer i valg­
loven uten at det er klart behov for det, og også at man
får en kontinuitet i det viktige arbeidet det er å forbedre
valgloven. Hvis vi ønsker en større valgdeltakelse, må vi
tørre å ta noen grep. Det er i demokratiets interesse at vi
får økt valgdeltakelsen, og at valgdeltakelsen blir så høy
som mulig.
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti la inn en
merknad i denne saken om at vi ønsker å se på nordmenn
som bor i utlandet. Antall norske statsborgere som bor i
utlandet, er anslått til mellom 40 000 og 50 000 personer.
Ved tidligere valg har de norske utenlandsstasjoner lagt ut
departementets valginformasjon og retningslinjer på sine
hjemmesider, men oppslutningen synes ikke å være god
nok. Derfor bør vi gjøre noe mer. Man bør vurdere andre
kanaler for informasjonsstrømmer. Hvorfor ikke da bruke
Sjømannskirken -- Norsk kirke i utlandet -- som vet hvor
nordmenn befinner seg, og har et kontaktnett? De har bygd
opp et informasjonsnettverk/e­mailadresser til norske bor­
gere innenfor deres geografiske områder. Jeg har forstått
at flertallspartiene ikke ønsker å se på muligheten til å
bruke denne samarbeidspartneren. Organisasjonen er vil­
lig til å stille adresser og e­mailsystemer til rådighet, for­
utsatt at departementet samtykker. Derfor vil jeg be stats­
råden om å legge til rette for at Norsk kirke i utlandet på
frivillig basis skal kunne medvirke til utsendelse av depar­
tementets informasjon og retningslinjer. Jeg spør: Hvorfor
ikke? Norsk kirke i utlandet kan også fungere som stem­
melokale, i første omgang ved stortingsvalget nå i 2009,
eventuelt som en prøveordning.
Andre tiltak er f.eks. todagersvalg. Der vil jeg vise til
at det må være opp til hver enkelt kommune om det er
tiltak som de bør vurdere.
Et annet tiltak kan jo være noe Fremskrittspartiet har
foreslått tidligere -- vi har bedt Regjeringen iverksette et
pilotprosjekt, og den har vel nærmest sagt at den vil det --
å bruke stemmegivning over Internett og SMS for å kunne
nå en brukergruppe som ungdom. Det ser vi heller ikke
så mye til.
Vi må være ydmyke når det gjelder valgloven og vår
ordning. Vi sender valgobservatører verden rundt for å se
på hvordan valgene foregår der, og vi har mange menin­
ger om det. Selv om Norge spiller en aktiv rolle i Organi­
sasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa -- OSSE --
må vi legge forholdene til rette for at valgobservatører fra
utlandet også får opplysninger og får se det de mener er
viktig, og at kommunene legger til rette for det.
Ordningen med bretting av stemmesedler sikrer at kra­
vet til hemmelig valg er oppfylt, og det synes jeg er bra.
Det virker som å være en god ordning. Det er også av­
gjørende at den lokale valgmyndighet legger forholdene
til rette, slik at stemmegivningen blir hemmelig.
Jeg vil understreke at det er viktig at kommunene or­
ganiserer valgavviklingen slik at det ikke kan reises tvil
om at alt foregår i samsvar med lover og regler, og at det
settes i gang særskilte tiltak for å sikre en god opplæring
av valgfunksjonærer. Selv om jeg tror at mange kommu­
ner har vært flinke med opplæring fram til i dag, bør vi
likevel ha fokus på dette. Vi må få ned feilprosenten, vi
må få valget vårt så feilfritt som mulig.
Lokale folkeavstemninger er noe Fremskrittspartiet har
ivret for lenge, og vi mener at det bør brukes oftere. Den
enkelte kommune må avgjøre om den vil at det skal avhol­
des en slik rådgivende avstemning eller ikke. Det er lange
tradisjoner i den norske lokalforvaltningen for å gjennom­
føre lokale rådgivende folkeavstemninger. Det må frem­
deles være opp til kommunen selv å avgjøre dette ut fra
lokale forhold. Folkeavstemninger kan bli benyttet som et
ledd i måten kommunen driver sin virksomhet på. Dette
kaller jeg lokalt selvstyre.
Avslutningsvis: Forbudet mot å offentliggjøre valg­
dagsmålinger eller valgresultater før valglokalene er
stengt, bør opprettholdes, slik det også er foreslått. Det er
nødvendig for å sikre at velgerne ikke utsettes for utilbør­
lig påvirkning før valghandlingene har funnet sted. For at
forbudet skal ha noen preventiv effekt, er det argumenter
for å innføre straffesanksjoner ved brudd på loven.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Martin Engeset (H) [12:24:47]: Fra Høyres side vil
jeg bemerke at i denne proposisjonen fremmer Kommu­
nal­ og regionaldepartementet forslag til enkelte endringer
i så vel valgloven som lov om kommuner og fylkeskom­
muner. Dessuten ligger det her en oppfølging av forsla­
gene til Regjeringen i St.meld. nr. 33 for 2007--2008, Eit
sterkt lokaldemokrati, som ble lagt frem i juni i fjor.
Reglene for valg til fylkesting og kommunestyrer ble
behandlet i Innst. O. nr. 102 for 2002--2003. Flertallet gikk
da imot departementets forslag om endringer i person­
valgordningen ved stortingsvalg. Mindretallet i komiteen,
medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, støttet
forslaget til departementet.
I dag er Høyre enig med komiteen i at det på det
nåværende tidspunkt ikke gjøres endringer i personvalg­
ordningen som gjelder for stortingsvalg. Den eneste be­
grunnelsen for dette er at det nå er så kort tid igjen til stor­
tingsvalget at det av praktiske grunner ville være svært
vanskelig å få på plass i tide. Høyre ønsker imidlertid å ta
dette spørsmålet opp igjen for fullt i neste stortingsperiode,
og da til en grundig behandling.
Mange grunner taler for en grundig behandling og re­
vurdering av temaet knyttet til om velgerne skal få stør­
re innflytelse på personvalg ved stortingsvalg, ikke minst
spørsmålet om hvor mye partiet skal få bestemme i for­
hold til hva velgerne skal få bestemme. I dag har partie­
ne helt avgjørende gjennomslagskraft, mens velgerne reelt
23. april -- Endringar i valgloven og kommuneloven 441
2009

sett har null innflytelse. Spørsmålet er om en ikke bør
finne en bedre balanse enn det dagens ordning legger opp
til. Det er også grunn til å tro at resultatet ved en endring
hvor velgerne får større mulighet til å påvirke hvem som
faktisk blir valgt, kan gi som resultat økt politisk engasje­
ment og bedre valgdeltakelse og gi rom for et mer positivt
forhold mellom velgerne og de folkevalgte.
I lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer fremmer Høyre og Kristelig
Folkeparti følgende mindretallsforslag under § 9­3:
«(2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen
skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivning.
Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn
kl. 21.»
Med utgangspunkt i dette tar jeg opp det mindretalls­
forslaget som fremgår av innstillingen på s. 25. På denne
bakgrunn vil jeg understreke at Høyre ikke er med på inn­
stillingen til § 9­3 annet ledd om at kommunestyret selv,
med tilslutning fra minst en tredjedel av medlemmene,
skal kunne vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det
valgstyret har vedtatt.
Presidenten: Representanten Martin Engeset har teke
opp det forslaget han refererte til.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:28:19]: Jeg har erfaring
med å gjennomføre valg i Norge. Jeg har vært medlem
og leder av valgstyret en god del ganger. Jeg vil ta opp
et praktisk problem med statsråden, og gjerne også med
stortingskollegene mine.
Vi liker å tro at alle velgere når de kommer inn, er så
pass oppegående og har så sterkt syn, altså at de har alle
forutsetninger for å kunne skille et partis stemmeseddel fra
et annet partis stemmeseddel. Men det stemmer ikke. Jeg
ble veldig overrasket over hvor mange henvendelser som
kom fra velgere, særlig eldre velgere, som har litt svakere
syn, om å skille et partis stemmeseddel fra et annet partis
stemmeseddel. De er så like. De har lik farge, de har lik
form, de har lik tekst, alt mulig, og det er et stort problem.
I tillegg til velgere med svakt syn har vi en del velgere som
er analfabeter, som har enda større problem med å skille et
partis stemmeseddel fra et annet partis stemmeseddel. Vi
ønsker jo alle sammen -- det er jo nettopp jobben vår -- at
det skal legges til rette for at flest mulig finner det riktig
og hensiktsmessig å komme til valglokalene og stemme.
Da synes jeg at det kan være en idé -- og jeg ønsker å
kaste det over til statsråden -- å se på hva vi kan gjøre for
at det blir lettere for velgerne å finne den riktige stemme­
seddelen. En idé kan være at partienes logo blir trykt på
stemmeseddelen. Det er langt lettere å finne Arbeiderpar­
tiets stemmeseddel, for å ta et eksempel, med Arbeider­
partiets logo på, enn at det kun står Det norske Arbeider­
parti. At det står Det norske Arbeiderparti i stedet for det
vanlige navnet Ap, gjør det enda vanskeligere for velger­
ne å skille. Dette er ikke grepet ut av lufta, jeg har stått
og svart på disse spørsmålene: Hvor er Arbeiderpartiets
stemmeseddel? Hvor er Aps stemmeseddel -- her står det
jo DNA?
Det er det jeg hadde på hjertet. Ellers har komiteen
gjort en veldig god jobb, og vi støtter innstillingen slik den
ligger.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:31:08]: De endringe­
ne som nå foreslås i valgloven, er stort sett mindre juste­
ringer basert på de erfaringene man fikk ved forrige valg.
Generelt fra Kristelig Folkepartis side vil jeg understre­
ke at man bør unngå, så langt mulig, stadige endringer i
valgloven og i reglene for gjennomføring av valgene, men
selvfølgelig gjøre de endringer som det er klare behov for.
Når det gjelder forslaget og innstillingen, støtter vi de
endringer som går på tidlig stemmegivning, tidspunktet for
når valglokalene senest må stenge, gebyr ved lovbrudd,
hjemmel for valgobservasjon og regler om lokale folke­
avstemninger. Jeg viser også til saksordførerens innlegg,
som veldig greit gjorde rede for det.
Så litt til det vi ikke kan støtte. Det gjelder de for­
slag som fremmes om mindretallsrettigheter ved fastset­
telse av åpningstid for valglokalet og todagersvalg. Det
vanlige i kommunestyrer er jo at vedtak avgjøres med al­
minnelig flertall, og at det bare i helt spesielle tilfeller er
mindretallsrettigheter. Jeg kan jo nevne legalitetskontroll
som kanskje det viktigste i så måte.
Det framgår også av proposisjonen at det ikke kan på­
vises noen klar sammenheng mellom valgdeltakelse og
utvidet åpningstid og/eller et todagersvalg. Evalueringen
etter valget i 2007 gav heller ikke grunnlag for å hevde
at åpningstiden fører til problemer med valgavviklingen,
med f.eks. lange køer når lokalene skal stenge. Med dette
som et bakteppe er vi noe forundret over at det foreslås at
et mindretall på en tredjedel skal kunne overprøve flertal­
lets vilje i en slik sak. Vi har vanskelig for å se at dette er
et spørsmål av en slik karakter at det er grunn til å fravike
hovedprinsippene i kommuneloven. Det er etter min me­
ning ikke grunnlag for å hevde at det er mer demokratisk
det et mindretall beslutter i en slik sak, enn det flertallet
faktisk mener, men som da kan bli overprøvd.
Ved det som stortingsflertallet her går inn for, vil et
mindretall i kommunestyret også kunne påføre kommunen
utgifter, selv om ikke dette er et hovedargument, som det
samme mindretall ikke har noe ansvar for å finne inndek­
ning for. Mindretallet påfører ikke bare kommunen eks­
tra kostnader, men også Den norske kirke i kommunene,
som må følge samme åpningstider ved ordinært valg som
ved menighetsrådsvalget. Som sagt: Dette er ikke et av­
gjørende argument, men jeg synes det ikke akkurat styrker
flertallsinnstillingen heller.
Regjeringen og flertallet i denne sal går inn for at end­
ringene, også når det gjelder mindretallsrettighetene, skal
gjelde allerede ved det kommende valget i høst. Dette betyr
en svært kort tid for kommunene til å endre det forberedte
valgopplegget og eventuelt finne inndekning for de økte
kostnadene.
Så vil jeg også gi min tilslutning til det representanten
Chaudhry tok opp, nemlig å se på hvordan man ytterli­
gere kan bidra til at stemmesedlenes utforming er av en
slik karakter at det gjør det enklere for personer å få lagt
den rette listen i stemmeurnen. Dette er et tema som ikke
bare representanten Chaudhry har opplevd har blitt brakt
23. april -- Endringar i valgloven og kommuneloven
442 2009

på bane av velgere -- det har også mange andre som har
deltatt i stemmestyrer rundt omkring i det ganske land.
Med dette vil jeg anbefale å stemme imot de foreslåtte
endringene som går på todagersvalg og mindretallsrettig­
heter, og i så måte støtte forslaget til Høyre og Kristelig
Folkeparti som er inntatt i innstillingen.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:35:45]: Vi ser på vårt eget
demokrati som ett av de beste i verden, og det tror jeg også
at vi har. Men Norge har fått kritikk av valgobservatører
som har vært til stede og observert valg her i Norge. Jeg
er derfor glad for at Regjeringen og statsråd Kleppa har
tatt konsekvensen av dette, og at man foreslår å skjerpe
inn deler av lovverket og foreslår nye regler for å få til en
enda mer demokratisk valgordning.
Det er jo en enstemmig komité som støtter forslaget
om å innføre en ordning med tidlig stemmegivning, så jeg
skal ikke kommentere det noe mer. Men litt til dette som
handler om mindretallsrettighetene. Når en foreslår at en
tredjedel er tilstrekkelig for å vedta om en bl.a. skal ha
todagersvalg, synes jeg faktisk at det er en styrking av de­
mokratiet. Jeg mener at det å gi et mindretall større ret­
tigheter i et demokrati, slik det gjøres i lovforslaget her,
er med på å styrke demokratiet i Norge. Jeg synes ikke
en skal overvurdere de økonomiske konsekvensene eller
problematisere det så veldig mye. Jeg mener at dette er et
godt forslag.
Så har det blitt reist spørsmål om Sjømannsmisjonen,
og hvorfor ikke Sjømannsmisjonen kan benyttes. Jeg har
gjennom UD fått opplyst at Sjømannskirken ikke blir fore­
spurt særskilt om de kan være stemmemottakere. Grunnen
til det er at på de aller fleste av de stedene der Sjømanns­
kirkens stasjoner er, befinner det seg allerede stemme­
mottakere, enten ved ambassader, generalkonsulater eller
konsulater. Så det er allerede et system for det.
Så sier de videre at i New Orleans bl.a. blir sjømanns­
kirken spurt om å være stemmemottaker. Det har blitt gjort
tidligere om årene, og det vil også bli gjort i år, for der er
det ikke noe alternativ. Så Utenriksdepartementet legger
jo til rette for at nordmenn i utlandet som har stemmerett,
skal få stemme. Det er ikke slik at Sjømannsmisjonens
lokaler rundt omkring nødvendigvis er mer tilgjengelige
for folk som er dårlig til beins og slike ting, enn det kon­
sulater osv. er, som en faktisk har argumentert med. Så
jeg synes faktisk at UD bruker Sjømannsmisjonen og sjø­
mannskirkene der det er nødvendig, og dermed bidrar også
Sjømannsmisjonen som en viktig del av utenrikstjenesten.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:39:23]: Dei
forslaga som i dag blir fremja om endringar både i val­
lova og kommunelova, er i all hovudsak ei oppfølging
av stortingsmeldinga om eit sterkt lokaldemokrati, som
Stortinget drøfta tidlegare i vår.
I forslaget har Regjeringa gjennomgåande hatt auka
tilgjenge, større moglegheit til å bruka røysteretten, i
fokus. Det viser seg igjen i forslaget om større mogleg­
heiter til å førehandsrøysta. Ordninga med tidlegrøysting
frå 1. juli er innført nettopp av den grunn. Det er det
same omsynet som gjer seg gjeldande når det gjeld for­
slaget både om todagarsval og om utvida opningstid på
valdagen.
Eg meiner dette er viktige omsyn. Det er slik i dag at om
lag halvparten av kommunane har todagarsval. Talet har
vore svakt stigande. Grunngjevinga har vore omsynet til
pendlarar og studentar, og eg håpar og kjenner meg trygg
på at det her blir ei einigheit òg på kostnadssida lokalt,
sjølv om det skulle vera eit mindretal i kommunestyret
som står bak eit slikt forslag.
I stortingsmeldinga signaliserte vi òg positive syns­
punkt med omsyn til å invitera valobservatørar til Noreg.
Vi kjem no i Regjeringa til å drøfta om vi skal invitera
OSSE til å gjera valobservasjon her i landet alt ved stor­
tingsvalet til hausten, og eg kjem til å orientera Stortinget
om utfallet når vi har drøfta den saka i Regjeringa.
Så er eg òg glad for den breie støtta som er til dei end­
ringane som blir føreslåtte, òg inklusive støtta til å lov­
festa i kommunelova rådgjevande folkeavrøystingar. Der
kjem Statistisk sentralbyrå til å få eit oppdrag, slik at òg
folkeavrøystinga blir ein del av offisiell statistikk.
Så har det her kome nokre spørsmål som eg skal prøva
å svara på i tur og orden. Det fyrste var frå Framstegspar­
tiet som gjaldt elektronisk røystegjeving. Ja, lat meg seia
at det å leggja betre til rette for at fleire kan røysta -- noko
av det -- handlar om formelle lovendringar. Så går det an
å informera betre enn vi har gjort før. Her blir det plan­
lagt ein omfattande informasjonskampanje, slik at folk
skal vita kva valet handlar om, og korleis ein skal halda
seg til regelverket. Det er òg ei tilskotsordning som gjeld
organisasjonar, som er opptekne av at fleire skal vita kor
viktig det er å bruka røysteretten. Vi har eit heilt spesielt
fokus på unge.
Så blir det planlagt forsøk med elektronisk stemmegje­
ving ved lokalvalet i 2011. Alle kommunar er no inviter­
te til å melda seg om dei kunne vera interesserte i å prøva
ut eit forsøk med røysterett for 16­åringar ved lokalval,
og vi skal der plukka ut eit representativt utval. Fristen er
1. juli for å melda seg.
Til Ivar Skulstad og spørsmålet om dei endringane som
blir vedtekne i dag, òg blir gjort gjeldande ved sametings­
valet: Der er svaret ja. Nødvendige heimlar er no på plass.
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet kjem til å følgja
opp med dei forskriftene som der må på plass.
Til Syversen og soknerådsval: Lat meg der opplysa at
det er sokneråda lokalt som bestemmer tid og stad for
stemmegjeving ved det valet, inklusiv om val skal haldast
over ein eller to dagar. Dette er ikkje val som blir regulerte
av vallova, og det er ikkje noko krav om at desse vala skal
vera samanfallande med opningstidene ved stortingsvalet.
Til slutt to ting. Det eine gjeld stemmesetlar. Eg merkar
meg understrekinga frå fleire her. Eg er sjølv veldig opp­
teken av at eit val skal vera hemmeleg. Folk skal kjenna
tryggleik for det. Det er heilt klårt eit forbetringspotensial
i forhold til sist val når det gjeld bretting av setlar. Der
har vi kontakt med kommunane. Vi har sjølve fått råd til
departementet om korleis vi kan betra den prosessen.
Så var det sjømannskyrkja. Novar Rune Skjælaaen inne
på det generelle her, kvifor situasjonen er som han er, altså
at sjømannskyrkjene ofte er stasjonerte på plassar der det
23. april -- Endringar i valgloven og kommuneloven 443
2009

allereie er stemmelokale, og òg på den spesielle situasjo­
nen i New Orleans. Lat meg berre seia i tillegg at depar­
tementet held kontakt med sjømannskyrkja med tanke på
eventuell distribusjon av valinformasjon og spørsmål om
behov for oppnemning av stemmemottakarar der det skulle
vera aktuelt.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 449)
S a k n r . 2 [12:46:38]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
lov om endringer i utlendingsloven (opphør av overgangs­
ordningene for EU8­landene) (Innst. O. nr. 63 (2008--
2009), jf. Ot.prp. nr. 40 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir av­
grensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsrå­
den.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve anled­
ning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare føreslår presidenten at dei som måtte teikne seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på
inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Arild Stokkan­Grande (A) [12:47:38] (ordfører for
saken): Med denne saken avsluttes en femårsperiode med
overgangsordninger for flere EU­land. Jeg viser til innstil­
lingen, som alle kan lese, og vil konsentrere meg om to
forhold.
Det ene er at vi er positiv til utveksling av arbeidskraft
over landegrensene. Det er viktig, det er riktig, og Norge
blir bedre av det. Vi får økt verdiskaping og økt mang­
fold. Den kjente professoren Richard Florida sier at man
får mange flere effekter om man ansetter arbeidstakere fra
andre land, enn om man ansetter folk med samme etniske
bakgrunn. Man får nemlig ikke bare en arbeidstaker. Man
får også med på kjøpet kanskje familie, kultur, mattradi­
sjoner, språk osv. Bedrifter og lokalsamfunn som velger å
dra nytte av dette, får økt konkurranseevne.
Fram til de senere årene har det vært oppgangstider i
Norge. Da har vi alle vært glade for arbeidsinnvandringen.
Da har vi hatt bruk for den. Nå som finanskrisen fører til
økt arbeidsledighet, er det viktig at vi er edruelige selv
om vi opplever nedgangstider. Vi har valgt å slutte oss til
EØS­avtalen, og vi må forholde oss til det, selv om vi også
noen ganger opplever at det utfordrer oss. Noen var til og
med så ivrige etter å få inn flere arbeidsinnvandrere at de
glemte arbeidet mot sosial dumping. Her var Regjeringen
tydelig, til tross for at enkelte mente at det viktigste tross
alt var å hente inn folk, ikke velferden deres.
I forbindelse med arbeidsinnvandringsmeldingen ble
det sagt at Regjeringen skal vurdere om rett og plikt til
norskopplæring også skal omfatte arbeidsinnvandrere. Det
er viktig å lære av de feilene som myndighetene begikk
på 1970­tallet overfor de mange gjestearbeiderne fra Paki­
stan. Den gang trodde myndighetene at de etter en kort
tid skulle dra tilbake igjen, men mange ble. På grunn av
at myndighetene tenkte at folk skulle reise tilbake etter en
viss tids opphold, ble det heller ikke iverksatt gode inte­
greringsordninger. Det vi må tenke på når vi henter inn
folk til å jobbe i Norge, er at mange av dem er potensielle
framtidige borgere.
Fortsatt er det dessverre en del av den pakistanske be­
folkningen som ikke kan norsk. Mange av dem jobber livet
av seg, og resultatet er at mange av dem nå går på trygd.
Det bringer meg inn på det andre forholdet jeg tenkte å
snakke om. Det handler om hvordan vi ser på arbeidsinn­
vandrere og arbeidstakere generelt. Vil vi ha et samfunn
hvor vi ikke sikrer arbeidstakere grunnleggende rettighe­
ter? Noen i denne salen mener det. Vi skal ikke lenger til­
bake enn til forrige stortingsperiode, da vi hadde en regje­
ring som plukket rettigheter bort fra arbeidstakere. Vil vi
ha et samfunn hvor arbeidsgivere kan behandle sine an­
satte som de vil? Noen mener det, og noen gjør det. Vil vi
ha et samfunn der vi kaster folk ut av landet når vi ikke
lenger har bruk for dem? Noen mener det.
Jeg kan berolige dem -- kanskje i Fremskrittspar­
tiet -- som er bekymret for de mange utenlandske arbeidsta­
kerne som fortsatt skal jobbe i Norge etter at overgangsreg­
lene oppheves 1. mai. For utenlandske arbeidstakere som
blir ansatt i norske virksomheter, vil akkurat de samme
reglene gjelde som for norske arbeidstakere, som f.eks.
arbeidsmiljøloven og ferieloven. Hvis det er noen som er
bekymret for det, kan jeg i hvert fall berolige dem med
dette.
Jeg er glad for at flertallet mener at folk som har fått
opparbeidet rettigheter i Norge, selvsagt skal kunne ta i
bruk disse rettighetene, slik alle andre kan. Bak all tek­
nikken og jusen i denne saken handler det nettopp, dypest
sett, om hvordan vi ønsker å behandle mennesker, og hva
slags mennesker vi selv ønsker å være.
Per­Willy Amundsen (FrP) [12:52:14]: Fremskritts­
partiets problem med denne saken og grunnen til at vi
har reagert, er at man i den proposisjonen som ble fore­
lagt Stortinget av Regjeringen -- som riktignok kun er på
to og en halv side -- har unngått å gå inn på en vurdering
av anvendelse av beskyttelsesklausul. Det er fullt mulig
etter avtalen med EU å utvide overgangsordningen med
ytterligere to år.
Forutsetningen for å kunne gjøre det er at man fryk­
ter eller opplever ustabilitet og alvorlige forstyrrelser i
arbeidsmarkedet. Det ville vært veldig naturlig, når man
legger fram en slik proposisjon, at man i det minste vur­
derer om situasjonen i dagens arbeidsmarked møter de
forutsetningene, slik at man eventuelt kunne sette i verk
beskyttelsesklausulen. Det har man ikke gjort. Jeg regist­
rerer at man med én eneste setning i proposisjonen avfei­
er hele problemstillingen og viser til at Regjeringen legger
til grunn at det ikke vil være aktuelt å benytte beskyttel­
sesklausulen -- én setning. Det synes jeg med all respekt
23. april -- Endringer i utlendingsloven
444 2009

grenser mot uansvarlig tilnærming til en såpass viktig og
omfattende problemstilling som vi her snakker om.
Situasjonen etter finanskrisen har endret seg drama­
tisk. Situasjonen i dag er en helt annen enn den var for
bare seks--åtte måneder siden. I denne situasjonen, når ar­
beidsledigheten i Europa er sterkt stigende, Norge opple­
ver svikt i arbeidsmarkedet, og særlig det at i EU8­lande­
ne, som nå blir fritatt fra overgangsordningen og får full
tilgang til det norske arbeidsmarkedet, er arbeidsledighe­
ten svært høy og de økonomiske utfordringene svært store,
burde det vært ganske naturlig at man i det minste vurderte
anvendelse av beskyttelsesklausulen, fordi situasjonen har
endret seg dramatisk. Det gjorde altså ikke Regjeringen.
Når komiteen ber departementet foreta en slik vurdering av
om det kan være aktuelt å benytte beskyttelsesklausulen i
dagens finanskrise, får man et kryptisk svar fra statsråden,
som henviser til en tidligere stortingsproposisjon fra 2004
og vurderinger som er gjort før finanskrisen satte inn. Det
er det jeg kaller å være på grensen til uansvarlig håndtering
av det som kan være en utfordring i forhold til det norske
arbeidsmarkedet. Man bør iallfall vurdere det skikkelig og
grundig, slik at Stortinget i full bredde kan ta stilling til
en eventuell anvendelse av beskyttelsesklausulen.
Det er flere ting i den tidligere stortingsproposisjonen
som er trukket fram i forhold til åpningen av arbeidsmar­
kedet til de nye EU8­landene. Flere partier, også partier
som i dag sitter i regjering, har påpekt -- selvfølgelig --
kampen mot sosial dumping -- det er det ingen som øns­
ker å oppleve -- og at man bør beholde balanse i arbeids­
markedene. Men det har også tidligere vært understreket
at man bør unngå å komme i en situasjon der norske vel­
ferdsytelser blir satt under press. Nå endres disse regle­
ne dramatisk, f.eks. rettigheter i forbindelse med arbeids­
ledighet. Etter at overgangsreglene forsvinner, vil man ha
fulle rettigheter i forhold til f.eks. dagpenger i det norske
systemet. Dette er utfordringer som ble påpekt for mange
år siden, og som jeg registrerer at verken denne regjerin­
gen eller tidligere regjeringer har satt nok inn på å ha ef­
fektive tiltak mot, noe som egentlig var forutsetningen da
man innførte overgangsreglene.
Derfor mener Fremskrittspartiet at i denne situasjonen,
med så lite informasjon fra Regjeringen og lite utredning
bak denne saken, bør vi rett og slett gå inn for å benytte
beskyttelsesklausulen inntil vi får mer klarhet i de utford­
ringene og den situasjonen det norske arbeidsmarkedet står
overfor -- når vi nå hever overgangsordningen, og EU8­
landene får full tilgang til det norske arbeidsmarkedet.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen
har teke opp det forslaget han refererte til.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:57:41]: Det er to prinsip­
per som vi bør legge til grunn i denne saken. Det ene er
avtaler og respekt for de inngåtte avtalene. Om man liker
dem eller ikke liker dem, er en annen sak. Når man først
har en avtale og et samarbeid, må man respektere det. Det
andre er menneskeverdet og solidariteten. Jeg skal komme
tilbake til det.
Ved EØS­utvidelsen 1. mai 2004 ble EØS­avtalen utvi­
det til å omfatte ti nye land. EØS­utvidelsesavtalen åpner
for en overgangsperiode på syv år hvor landene som var
EØS­medlemmer før 1. mai 2004, har adgang til å sette
begrensinger vedrørende fri bevegelighet for arbeidstakere
fra de nye medlemslandene. I de to første årene etter utvi­
delsen kunne EØS­landene benytte nasjonale bestemmel­
ser om adgangen til arbeidsmarkedet overfor borgere fra de
nye medlemslandene, det vil si fram til 1. mai 2006. Lan­
dene kunne likevel ikke innføre mer restriktive nasjonale
regler enn dem som gjaldt ved undertegningen av EØS­
utvidelsen. Etter de to første årene kunne anvendelsen av
de nasjonale bestemmelsene forlenges for tre nye år uten
nærmere vilkår, det vil si fram til 1. mai 2009.
SV støtter i denne saken komiteens flertall som sier at
det er positivt med utveksling av arbeidskraft over lande­
grensene. Vi mener imidlertid at lovverket må sikre at en
slik utveksling ikke tar form av sosial dumping. Dette er
spesielt viktig når overgangsordningen for EU8­landene
nå opphører fra 1. mai. I forbindelse med behandlingen av
St.meld. nr. 18 for 2007--2008 slo vi fast:
«Arbeidsinnvandringen skal ikke føre til utnyttel­
se av arbeidskraft eller økte forskjeller. Arbeidet med
sosial dumping må derfor følges opp ytterligere, blant
annet med strenge krav til et godt system i bedriftene
for å unngå sosial dumping».
Dette må fortsatt være både målet og virkemiddelet. Jeg
slutter meg derfor til komiteen når den påpeker viktighe­
ten av at Regjeringen følger situasjonen i arbeidsmarkedet
nøye, og at den vil videreføre og sette i gang nye tiltak mot
sosial dumping dersom situasjonen skulle tilsi det. Her må
Regjeringen holde tett kontakt med både arbeidsgiverorga­
nisasjonene og fagbevegelsen. Regjeringen, fagbevegelsen
og de rød­grønne partiene er her naturlige alliansepartne­
re, men også den seriøse delen av arbeidsgiverorganisa­
sjonene har interesse av at norske arbeidstakeres lønns­ og
arbeidsvilkår ikke blir forringet.
Så er det solidaritetsbiten, som jeg nevnte. Jeg hørte nå
Fremskrittspartiet -- og vi har hørt det også tidligere i de­
batten -- med det jeg opplever som en bruk og kast­menta­
litet: Arbeidstakere kommer inn og gjør en jobb -- de byg­
ger landet, de utvider velferdssamfunnet vårt, de jobber
ute i Nordsjøen, de jobber i våre sykehjem osv. -- men når
vi ikke har bruk for dem, skal de ikke ha noen som helst
rettigheter i Norge. Jeg har vært innom Saudi­Arabia et
par--tre ganger, og jeg har studert nøye hvordan det landet
og landene omkring fungerer når det gjelder å hente ar­
beidskraften, bruke den og utnytte den -- for så å kaste den.
Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå at Fremskritts­
partiet ønsker at Norge skal gå i samme spor som Saudi­
Arabia og Saudi­Arabias naboer. Jeg kan aldri forstå at
Fremskrittspartiet har det som mål at vi skal bruke våre ar­
beidstakere, våre medmennesker, som kommer inn og gjør
en jobb for å bygge velferdsstaten, gjør en jobb slik at våre
sykehjem fungerer, våre sykehus fungerer, vår kollektiv­
trafikk fungerer, for at vårt næringsliv i det hele tatt skal
fungere, for så den dagen vi ikke har bruk for dem, sim­
pelthen å kaste dem ut av landet. Den type menneskeverd
kan SV aldri gå inn for, og vi tar sterkt avstand fra det.
23. april -- Endringer i utlendingsloven 445
2009

Jeg mener at det er riktig som min kollega fra Arbeider­
partiet var innom: Menneskene som har kommet til lan­
det, forblir her. Da må vi se utfordringene og behovene og
legge forholdene til rette for at de blir gode, givende og
positive borgere av dette landet.
Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [13:03:06]: Senter­
partiet ser at det knytter seg store utfordringer til at over­
gangsordningene for EU8­landene opphører til sommeren.
Det er uansett sånn at overgangsordningene på ett tids­
punkt ville ha måttet opphøre, det ligger jo i sakens natur.
Og med mindre man kan se inn i framtiden, er det ikke
noen gitt å vite sikkert om et senere tidspunkt ville ha vært
bedre egnet. Senterpartiet er derfor med på innstillingen.
Det egentlige problemet er at ordninger som har gitt
norsk arbeidsliv et vern, bare var ment å være midlertidi­
ge. Regjeringens oppgave blir å forsøke å motvirke de po­
tensielt uheldige konsekvensene av at overgangsordninge­
ne nå opphører. Med dagens tjenestedirektivdebatt i minne
frykter vi at det ikke blir noen enkel oppgave.
I dag har arbeidsinnvandrere fra EU8­landene rett til
norske velferdsordninger etter ett års sammenhengende ar­
beid i landet. Det er samtidig krav til arbeidstillatelse, hel­
tidsarbeid og et anstendig lønnsnivå. Samfunnskontrakte­
ne i Norge er basert på at man har inntekt i forhold til
kostnadsnivået. Det gir skatteevne og muliggjør den nor­
diske velferdsmodellen. Økt tilstrømming av arbeidsinn­
vandrere kan føre til press på norske lønns­ og arbeidsvil­
kår i en situasjon med stigende arbeidsledighet. Særlig vil
dette kunne bli situasjonen i bransjer uten allmenngjorte
tariffavtaler når kravene til norsk lønnsnivå nå opphører.
Baltikum opplever nå dramatisk økning i arbeidsløshe­
ten og kraftig reduksjon i lønnsvilkår. Tyskland og Øster­
rike bruker klausulen i overgangsordningene som sier at
disse kan fortsette ved alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet,
og forlenger overgangsordningene fram til 2011.
Norge må også møte utfordringene, ved å skape et ar­
beidsmarked som gjør at ikke andre lands innbyggere vel­
ger Norge som arbeidsland uten at vi kan tilby skikkelige
vilkår og heltidsarbeid. Klarer vi ikke det, vil vi på sikt
kunne undergrave viktige velferdsordninger for alle som
arbeider i Norge.
Tjenestedirektivet ble debattert i dag, og utfordringe­
ne er de samme: Regelverket må legge til rette for en
arbeidsinnvandring som står i forhold til antall langsikti­
ge arbeidsplasser vi har å tilby, med skikkelige lønns­ og
arbeidsvilkår. Målet er et arbeidsmarked der arbeidsfolk,
norske eller arbeidsinnvandrere, skal kunne skaffe seg hel­
tidsarbeid og betale regningene sine. Det brede lag av be­
folkningen skal kunne opprettholde et alminnelig forbruk
og ikke måtte lånefinansiere det, og folk skal ha tilgang
til et solid velferdssystem som de selv har vært med på å
finansiere.
Det er ingen liten oppgave vi som folkevalgte er
satt til å ivareta. Trusselen mot å få det til er i tilfel­
le manglende framtidige muligheter til å iverksette tiltak
og å holde oss med lover mot sosial dumping. EU bi­
drar dessverre til å gjøre det arbeidet betydelig vanskeli­
gere.
Statsråd Dag Terje Andersen [13:06:28]: Det fore­
liggende lovforslaget avslutter -- som saksordføreren var
inne på -- en femårsperiode med overgangsordninger for
arbeidstakere fra flere EU­land. Avvikling av ordningene
vil bety forenklinger for arbeidstakere, arbeidsgivere og
forvaltningen.
Dagens overgangsordninger gjelder arbeidstakere fra
åtte av de landene som ble medlemmer i EØS i 2004,
og arbeidstakere fra Bulgaria og Romania, som ble EØS­
medlemmer i 2007. Overgangsordningene innebærer at ar­
beidstakere må ha et konkret tilbud om heltidsarbeid med
norske lønns­ og arbeidsvilkår.
Erfaringene med overgangsordningene er at de ikke har
hindret norske arbeidsgivere i å rekruttere den arbeids­
kraften de har hatt bruk for. Samtidig har overgangsord­
ningene vært med på å gi arbeidstakerne ordnede lønns­
og arbeidsvilkår.
Overgangsordningene for EU8­landene utløper 1. mai
2009. Det er mulig å forlenge dem i to år til ved å benyt­
te den såkalte beskyttelsesklausulen etter EØS­utvidelses­
avtalen. En slik forlengelse forutsetter at det konstateres
eller er fare for alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarke­
det. Slik jeg ser det, må det sannsynliggjøres en årsaks­
sammenheng mellom tilstrømningen av arbeidskraft fra de
aktuelle medlemslandene og forstyrrelser på arbeidsmar­
kedet. Selv om vi nå er inne i en alvorlig situasjon på ar­
beidsmarkedet -- alvorligere enn på lenge -- kan ikke Norge
begrunne en særskilt forlengelse av overgangsordningene.
Arbeidsinnvandringen til Norge er ikke årsaken til den
nåværende situasjonen. Jeg er glad for at komiteflertallet
støtter dette synet.
Ved opphør av overgangsordningene vil situasjonen bli
den samme som for personer fra de eldre EØS­landene.
De kan da reise inn i Norge uten oppholdstillatelse og opp­
holde seg eller arbeide her i inntil tre måneder, eller opp­
holde seg inntil seks måneder hvis de er arbeidssøkende.
Overgangsordningene har gitt mulighet til å stille krav til
norsk lønn som vilkår for arbeidstillatelse. Arbeidstilsynet
har hatt tilsynsansvar for at disse kravene etterleves. Det
faller bort når overgangsordningene faller bort. Men det
er ikke slik at de utenlandske arbeidstakerne dermed ikke
vil ha rett til f.eks. regulert arbeidstid, betalt overtid etter
at overgangsordningene opphører, eller ikke krav på et for­
svarlig arbeidsmiljø. For utenlandske arbeidstakere som
blir ansatt i norske virksomheter, vil akkurat de samme
reglene gjelde som gjelder for norske arbeidstakere, f.eks.
arbeidsmiljøloven og ferieloven.
I forlengelsen av dette vil jeg også si at de som har opp­
arbeidet rettigheter f.eks. til dagpenger, selvfølgelig må få
bli i Norge og kunne bruke rettighetene ved arbeidsledig­
het slik som alle andre som har opparbeidet slike rettig­
heter. Det er heller ikke aktuelt å inngå tilbakevendings­
avtaler for EØS­borgere.
Da Bulgaria og Romania ble EØS­medlemmer 1. au­
gust 2007, ble det satt i kraft tilsvarende overgangsord­
ninger for disse landene for en periode på to år regnet fra
1. januar 2007. Disse kan forlenges for tre nye år uten nær­
mere vilkår, dvs. fram til 1. januar 2012. Siden overgangs­
reglene for Bulgaria og Romania har vært i virksomhet i
23. april -- Endringer i utlendingsloven
446 2009

relativt kort tid, er det ønskelig å videreføre dem fram til
1. januar 2012, men slik at overgangsordningene vil bli
vurdert årlig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:10:19]: Norge er på
mange måter et meget attraktivt land å være arbeidstaker
i. Vi har generelt sett, og særlig for typer arbeidskraft uten
lang utdannelse, svært gode lønninger. Vi har generelt sett
gunstige offentlige ytelser, som gjør at Norge fremstår som
mer attraktivt i europeisk sammenheng enn svært mange
andre europeiske land.
Ser ikke statsråden at det ville vært naturlig å vurde­
re den situasjonen opp mot finanskrisen, som nå rammer
særlig disse EU8­landene svært hardt, og hvordan det vil
virke inn på arbeidsmarkedet, all den tid man faktisk kunne
ha benyttet beskyttelsesklausulen? Det Fremskrittspartiet
etterlyser her, er at man overhodet ikke har vurdert anven­
delse av beskyttelsesklausulen opp mot arbeidsmarkedet i
Europa og i Norge etter at finanskrisen var et faktum.
Statsråd Dag Terje Andersen [13:11:26]: For det
første er jeg glad for at Norge er et attraktivt land, spesielt
sett i lys av de mange debatter vi har om velferdssamfun­
nets videre utvikling, f.eks. om vi skal velge skattelette
eller velferd. Så er jeg glad for Amundsens bekreftelse på
at Norge er et godt land å bo i, og at omverdenen også ser
det.
Så er det slik at muligheten til å forlenge overgangs­
ordningene i EØS­avtalen i ytterligere to år -- vilkårene
er altså mye strengere, som representanten sikkert er klar
over, enn for de sju første årene -- skal handle om ustabi­
litet i arbeidsmarkedet eller risiko for det. Det er jo da na­
turlig å legge til grunn at det handler om ustabilitet eller
dramatisk raskt stigende arbeidsledighet i det landet som
eventuelt ber om unntaksbestemmelsen. Jeg har inntrykk
av at representanten Amundsen antyder at vi skal ha unn­
taksbestemmelser i Norge fordi arbeidsledigheten er høy
i de landene folk eventuelt reiser fra. Jeg er ganske sik­
ker på at det ikke er intensjonen med muligheten til en
forlengelse.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:12:37]: Mitt poeng er
at det nettopp er en sammenheng mellom disse forholde­
ne. Når situasjonen er svært ille i EU8­landene og rela­
tivt sett bedre i Norge og tilgangen til arbeidsmarkedet i
Norge er fri, betyr det selvfølgelig at vi risikerer en stør­
re tilstrømning. Det er jo derfor det ville vært naturlig
at denne regjeringen vurderte det opp mot anvendelse av
beskyttelsesklausulen. Det registrerer jeg at man ikke har
gjort. Man har altså ikke gått inn og vurdert beskyttel­
sesklausulen opp mot situasjonen i det europeiske og det
norske arbeidsmarkedet etter at finanskrisen var et faktum.
Det er altså ikke bare snakk om at man må kunne påvise
ubalanse i arbeidsmarkedet. Det står da vitterlig også som
en forutsetning at man kan sannsynliggjøre det, altså at
det er en situasjon vi kan komme i. Det er derfor det ville
vært naturlig å vurdere det. Tar ikke statsråden og denne
regjeringen det norske arbeidsmarkedet seriøst nok til å
kunne gjøre den vurderingen?
Statsråd Dag Terje Andersen [13:13:41]: Er det noe
denne regjeringen gjør, så er det å ta situasjonen i det
norske arbeidsmarkedet på alvor. Vi gjør det i lys av den
situasjonen som er internasjonalt. Det er derfor vi setter
inn en rekke tiltak -- og kraftigere tiltak enn andre land i
Europa, til tross for at vi har lavere ledighet enn de fleste
andre land i Europa. Og det er altså ikke slik at dette ikke
er vurdert, som representanten Amundsen sier. Jeg bekla­
ger at Amundsen synes at det er synd å få et kort -- og
klart -- svar fra departementet, men jeg kan forsikre om at
jeg kommer til å fortsette med det hvis svarene er klare.
Situasjonen er at Norge er et land der vi er bekym­
ret for økningen i ledigheten og setter inn kraftfulle tiltak
mot det. Men ledigheten i Norge er litt over en tredjedel
av gjennomsnittlig ledighetsnivå i Europa. Det er med ut­
gangspunkt i det at det kan være noe tungt å argumente­
re for at Norge er i en spesielt utsatt sysselsettingssitua­
sjon i forhold til de land som folk eventuelt reiser fra for
å arbeide i Norge.
Så må jeg understreke: Gode regler mot sosial dum­
ping skal vi videreføre enten Fremskrittspartiet stemmer
for dem eller imot dem. Det blir også viktig.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Arild Stokkan­Grande (A) [13:15:11]: Denne debat­
ten viser, nok en gang, at Fremskrittspartiet har en poli­
tikk på innvandringsfeltet som ikke henger sammen. Det
er mange ulike årsaker til at folk nå er bekymret for hva
som skjer i det øyeblikk overgangsordningene for disse
landene opphører. Noen er urolige fordi de frykter at ar­
beidstakernes rettigheter kan bli svekket, men der er Re­
gjeringen tydelig på at utenlandske arbeidstakere skal være
omfattet av det samme regelverket som øvrige arbeidsta­
kere. Når Per­Willy Amundsen ønsker anvendelse av be­
skyttelsesklausulen, er det overhodet ikke fordi han bryr
seg om arbeidstakerne, tvert imot. Han frykter at det skal
være flere som skal få en bit av den norske kaka. Med
dette viser Fremskrittspartiet ikke bare sitt sanne ansikt,
men også spagaten Fremskrittspartiet er nede i.
I en situasjon tidligere med økende arbeidsledighet i
Norge var Per Sandberg ute og oppfordret nordmenn til
å reise ut i Europa og ta seg arbeid der. Ja, det ville ha
vært litt av en beskjed hvis han samtidig mente at folk
ikke skulle få ta del i de samme rettighetene som øvrige
arbeidstakere!
Per­Willy Amundsen har også i mange sammenhenger
i sin motstand mot innvandring fra tredjeland vist til at
vi har et stort arbeidsmarked innenfor EØS­området. For
det første er ikke dette nok. Vi vet jo at f.eks. innenfor ol­
jeindustrien i Rogaland har halvparten som har kommet
de siste årene, kommet fra tredjeland. Dermed har Frem­
skrittspartiet en politikk som svekker næringslivet. I til­
legg til det ser vi at svekkelse av arbeidstakernes rettig­
23. april -- Endringer i utlendingsloven 447
2009

heter alltid er høyresidens svar på nedgangstider. Nå ser
vi demonstrasjoner i land som Frankrike fordi man vil
svekke velferdsgoder. Her i Norge er vi i en annen situa­
sjon. Derfor: Det siste vi, næringslivet og i alle fall ar­
beidstakere som reiser over landegrenser, trenger nå, er
økonomiske eksperimenter og bruk og kast­mentaliteten
til Fremskrittspartiet.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:17:40]: Jeg lar meg
overraske både over de sterke ord som faller i denne debat­
ten, og ikke minst over et engasjement som er stort -- men
det er for så vidt bare bra.
Men det er en del påstander her som blir fullstendig
urimelige -- for det første fra representanten Chaudhry.
Når han refererer til Fremskrittspartiets politikk som en
slags «bruk og kast­mentalitet» og trekker paralleller til
Saudi­Arabia og hva vet jeg, går man rimelig langt i sine
antakelser.
Det har aldri vært noen stor og omfattende uenighet i
denne salen om arbeidsmarkedspolitikken i forhold til EU,
men det er altså slik at det er ingen som er fundamentalister
her -- i hvert fall ikke Fremskrittspartiet. Vi konstaterer ett
forhold, og det er at Stortinget først og fremst har et ansvar
for norske arbeidstakere -- å sikre norske innbyggere arbeid
før man eksporterer til andre land rundt oss. Men det er
overhodet ikke snakk om noen saudiarabisk politikk. Tvert
imot, det er snakk om å benytte beskyttelsesklausulen som
ligger i avtaleverket med EU.
Arild Stokkan­Grande «tar den helt ut» når han kom­
mer med sine sammenligninger her i forhold til Frem­
skrittspartiet. Jeg konstaterer følgende: Når Arbeiderpar­
tiet snakker om «arbeid for alle», er det altså ikke
nødvendigvis slik at det er norske arbeidstakere man snak­
ker om. Ut fra innlegget til Arild Stokkan­Grande forstår
jeg at det handler kanskje vel så mye om arbeidstakere fra
land utenfor Norge. Da konstaterer jeg at Fremskrittspar­
tiet er svært uenig med Arbeiderpartiet. Vi mener at vi
først og fremst har et ansvar for å ivareta det norske ar­
beidsmarkedets interesser, sørge for at flest mulig av nors­
ke innbyggere har mulighet til en jobb. Det er et faktum,
og det har jeg ingen problemer med å stå ved. Det er ingen
stor uenighet om at det felles europeiske arbeidsmarkedet
i mange sammenhenger kan være positivt, men vi har først
og fremst et ansvar for å ivareta våre egne interesser. Jeg
registrerer at for Arbeiderpartiet blir ikke dette like viktig,
når man ikke engang er villig til å legge fram for Stortinget
en skikkelig, seriøs og grundig vurdering av muligheten
til å benytte beskyttelsesklausulen.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:20:50]: Jeg har bare lyst
til å stille et par spørsmål til representanten Per­Willy
Amundsen. Jeg lurer på om han er klar over hvor mange
mennesker fra utlandet som bidrar til at pengemaskinen
vår fungerer, og at det kommer penger inn fra norsk sok­
kel, slik at Fremskrittspartiet skal kunne bruke alle disse
pengene på alle de gode formålene. Er han klar over hvor
mange mennesker det er, og hvor de kommer fra? Jeg har
lyst til å spørre Per­Willy Amundsen om han er klar over
hvor mange sykepleiere fra utlandet som aktivt hentes for
at sykehjemmene skal kunne skinne slik Fremskrittspar­
tiet ønsker at de skal gjøre, at eldreomsorgen skal kunne
skinne slik Fremskrittspartiet og alle andre ønsker at den
skal gjøre? Er han klar over hvor mange sykepleiere fra ut­
landet det i det hele tatt er i vårt helsevesen som aktivt har
blitt hentet? Er han klar over hvor mange bussførere som
hentes for at Oslos kollektivtrafikk -- og ikke bare Oslos
kollektivtrafikk, men også distriktenes kollektivtrafikk -- i
det hele tatt skal fungere? Vi går aktivt ut og henter dem,
og arbeidsgiverne gir dem språkopplæring, slik at kollek­
tivtrafikken i det hele tatt skal kunne fungere. Da kom­
mer poenget, nemlig: De menneskene som vi aktivt henter
for at våre velferdstjenester skal fungere, skal få det bud­
skapet som Fremskrittspartiet ønsker å gi dem: Vi trenger
dere, vi bruker dere så lenge vi har bruk for dere, men når
det ikke er bruk for dere, har vi ingen forpliktelser, ingen
medmenneskelig solidaritet overfor dere.
Det er der vi skiller oss kraftig fra Fremskrittspar­
tiet. Vi mener at norske arbeidsplasser er viktige. Men de
som bidrar til å bygge den norske velferdsstaten og til at
den i det hele tatt fungerer, skal ha samme rettigheter og
samme menneskeverd som alle oss andre som tilfeldigvis
er borgere av dette landet, født i dette landet, osv.
Arild Stokkan­Grande (A) [13:23:20]: Det er inter­
essant å se Fremskrittspartiets Per­Willy Amundsen prøve
å vri seg unna at Fremskrittspartiet har en politikk som
overhodet ikke henger sammen på dette området. Det er
nesten så en får tårer i øynene når en hører Per­Willy
Amundsen stå på denne talerstolen i en rørende omsorg for
norske arbeidstakeres interesser. Selvsagt er det slik at Det
norske storting har et overordnet ansvar for norske arbeids­
takere. Det er alle enige om. Men jeg skulle gjerne spørre
denne salen og Per­Willy Amundsen: Hvor var det den for­
rige regjeringen hentet sin støtte og sin kraft fra til svek­
kelsen av norske arbeidstakeres rettigheter i forrige perio­
de? Det var ikke fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller
SV. Nei, det var selvsagt fra Fremskrittspartiet. Når en nå
prøver å framstille det som om en har et stort engasjement
for norske arbeidstakeres rettigheter, er det direkte feil.
For det andre er det bekymringsfullt at Fremskrittspar­
tiet ikke innser at deres politikk faktisk også er med på å
svekke Norges konkurranseevne og norske bedrifters kon­
kurranseevne. De har vært ihuga motstandere av å hente
inn arbeidskraft fra tredjeland. Senest da vi diskuterte ar­
beidsinnvandringsmeldingen i juni i fjor, var det skarpe
protester fra Fremskrittspartiets side fordi man ikke øns­
ket annet enn arbeidsinnvandring fra EØS­området. I for­
hold til det er det to ting: For det første vil det svekke
næringslivet i Norge, som er avhengig av spesialister og ar­
beidstakere fra tredjeland. For det andre må det ene henge
sammen med det andre -- vil vi ha arbeidsinnvandring fra
EØS­land, skal vi også behandle dem som folk. På områ­
de etter område er Fremskrittspartiets politikk usammen­
hengende, og i tillegg farer man med usannheter. Det synes
jeg at Fremskrittspartiet bør holde seg for god til.
Nok en gang vil jeg minne om at da den forrige re­
gjeringen ble etablert, og da de jobbet med dette feltet,
var det en systematisk svekkelse av arbeidstakeres rettig­
23. april -- Endringer i utlendingsloven
448 2009

heter. Når den nye regjeringen, bestående av Arbeiderpar­
tiet, Senterpartiet og SV, har rettet opp de feilene som ble
begått, har det i alle fall ikke vært med støtte fra Frem­
skrittspartiet. Det synes jeg i aller høyeste grad Per­Willy
Amundsen bør huske på.
Presidenten: Per­Willy Amundsen har hatt ordet to
gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:26:11]: Når man lyt­
ter til representanten Chaudhry, høres det nesten ut som
om nordmenn selv ikke har bidratt i det hele tatt til å
bygge dette landet. Når Arild Stokkan­Grande refererer
til hva Fremskrittspartiet har gjort i tidligere perioder, bør
også representanten være oppmerksom på en ting: Det var
takket være nettopp Fremskrittspartiet at vi fikk på plass
overgangsordninger i forbindelse med at EU8­landene ble
medlemmer i EU.
Men det er litt interessant -- og det gjelder begge disse
representantene -- at når man snakker om arbeidsinnvand­
ring, er det tydelig at man åpenbart ikke har tatt inn over
seg alt som har vært skrevet om det, nemlig at arbeidsinn­
vandring kun er et lite bidrag i den store sammenhengen
i situasjoner hvor man har høykonjunktur. En kan aldri
løse grunnleggende samfunnsproblemer gjennom arbeids­
innvandring. Det er et økonomisk faktum. Det er skrevet
lange utredninger om dette. Jeg vil bare oppfordre repre­
sentantene til å konferere med alt som er skrevet, ikke
minst på Universitetet i Oslo, rundt disse tingene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 451)
B e r i t B r ø r b y gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget går til votering i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram et for­
slag fra Martin Engeset på vegne av Høyre og Kristelig
Folkeparti.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i valgloven og kommuneloven
(tidlegrøyster, valobservasjon mv.)
I
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkes­
ting og kommunestyrer (valgloven) vert det gjort følgjande
endringar:
§ 7­1 skal lyde:
§ 7­1 Trykking av stemmesedler
(1) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg sørger fyl­
kesvalgstyret for at det blir trykt stemmesedler for alle
godkjente valglister i fylket før forhåndsstemmegivningen
starter 10. august innenriks.
(2) Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at det
blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i kom­
munen før forhåndsstemmegivningen starter 10. august
innenriks.
§ 8­1 tredje ledd skal lyde:
(3) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstem­
me på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen
kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21.
§ 8­1 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på
Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i
perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget,
kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli
og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august i
valgåret.
§ 9­2 annet ledd skal lyde:
(2) Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst
1 / 3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i
kommunen skal holdes valg også søndagen før den offi­
sielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med
budsjettet for det året valget skal holdes.
§ 9­3 annet ledd skal lyde:
(2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal
foregå og fastsetter tiden for stemmegivning. Kommu­
nestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1 / 3 av med­
lemmene, vedta å holde valglokalene åpne lenger enn
det valgstyret har vedtatt. Slikt vedtak må treffes se­
nest samtidig med budsjettet for det året valget skal hol­
des. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn
kl. 21.
§ 9­9 skal lyde:
§ 9­9 Offentliggjøring av valgresultater og prognoser
Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av
undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget fore­
går, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 21 på valgdagen
mandag.
§ 10­1 første ledd bokstav g skal lyde:
g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen
kl. 21 på valgdagen.
Ny § 15­10 skal lyde:
§ 15­10 Valgobservasjon
(1) Departementet kan akkreditere nasjonale og in­
ternasjonale valgobservatører fra institusjoner eller or­
23. april -- Voteringer 449
2009

ganisasjoner til å observere gjennomføringen av valg til
Stortinget eller valg til kommunestyrer og fylkesting.
(2) Kommunene har plikt til å ta imot akkrediterte
valgobservatører og tilrettelegge for valgobservasjon.
Ny § 15­11 skal lyde:
§ 15­11 Overtredelsesgebyr
(1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av valg­
loven § 9­9 kan Medietilsynet ilegge foretak et overtredel­
sesgebyr på inntil 28 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Med foretak menes her selskap, samvirkeforetak, forening
eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse,
bo eller offentlig virksomhet.
(2) Ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges
vekt på
a) overtredelsens grovhet,
b) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæ­
ring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget
overtredelsen,
c) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets
interesser,
d) om foretaket har hatt eller kunne oppnådd noen fordel
ved overtredelsen,
e) om det foreligger gjentakelse, og
f) foretakets økonomiske evne.
(3) Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen og er
tvangsgrunnlag for utlegg.
(4) Kongen kan ikke gi Medietilsynet eller klagenemn­
da generelle instrukser om håndhevingen av bestemmel­
sen, og kan heller ikke gi pålegg om myndighetsutøvelsen
i enkelttilfeller eller omgjøre vedtak.
(5) Vedtak om ilagt overtredelsesgebyr kan påklages
til en uavhengig klagenemnd som oppnevnes av Kongen.
Nemnda skal ha tre medlemmer. Kongen fastsetter hvem
som skal være nemndas leder.
(6) Klagenemnda kan ikke omgjøre tilsynsorganets
vedtak etter eget tiltak.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg­
ler om gjennomføringen av bestemmelser i denne pa­
ragraf, herunder om oppnevning og sammensetning av
klagenemnda, om inndrivelse av og betalingsfrist for
gebyr.
II
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven) vert det gjort følgjande
endringar:
§ 35 første ledd skal lyde:
1. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stem­
mer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov
eller av valgloven § 9­2 annet ledd eller § 9­3 annet
ledd.
Kapittel 6A overskrifta skal lyde:
Kapittel 6A. Innbyggerinitiativ og rådgivende lokale
folkeavstemninger
I kapittel 6A skal ny § 39 b lyde:
§ 39 b Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at
det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemnin­
ger.
2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapporte­
re de opplysninger som departementet finner er nød­
vendig for å offentliggjøre informasjon om lokale
folkeavstemninger.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
For stortingsvalet i 2009 må vedtak etter § 9­2 annet
ledd om todagars val og vedtak etter § 9­3 annet ledd om
utvida opningstid vere fatta seinast 1. juni 2009.
Presidenten: Det voteres først over innstillingens
I § 9­2 annet ledd og II § 35 første ledd. Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til I § 9­2 annet ledd og II § 35
første ledd ble bifalt med 54 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.35.18)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom inn­
stillingens I § 9­3 annet ledd og forslaget fra Høyre og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 9­3 annet
ledd skal lyde:
(2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen
skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivning.
Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn
kl. 21.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget fra Høyre
og Kristelig Folkeparti.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til I § 9­3 annet ledd og forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti ble innstillingen bifalt med 55 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.35.59)
Presidenten: Det voteres så over resten av I, resten av
II og III.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til resten av I, resten av II og III
ble enstemmig bifalt.
23. april -- Voteringer
450 2009

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram et forslag
fra Per­Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen anvende beskyttelses­
klausulen i EØS­utvidelsesavtalen med bakgrunn i
arbeidsmarkedsforholdene som følge av finanskrisen.»
Forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i utlendingsloven (opphør av
overgangsordningene for EU8­landene)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 58 a overskriften og første ledd første punktum skal lyde:
§ 58 a Særregler for arbeidstakere fra Bulgaria eller
Romania
For arbeidstakere omfattet av § 51 første ledd bokstav
a som er borgere av Bulgaria eller Romania, er det et vil­
kår for oppholdstillatelse at det som hovedregel dreier seg
om heltidsarbeid.
II
Loven trer i kraft 1. mai 2009.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 16 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.37.14)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
56 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.37.43)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3 [13:37:55]
Referat
1. (73) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har
antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringar i politilova (funksjonstid og tit­
tel for leiaren av Politidirektoratet) (Besl. O. nr. 71
(2008--2009))
2. lov om endringer i utlendingsloven (krav om at
referansepersoner må ha fire års arbeid eller ut­
danning i Norge for at søkeren skal ha rett til
familieetablering) (Besl. O. nr. 72 (2008--2009))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (74) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66
om helsetjenesten i kommunene (inspeksjonsord­
ning for miljørettet helsevern) (Besl. O. nr. 65
(2008--2009))
2. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om
vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2008--
2009))
-- er sanksjonert under 3. april 2009.
3. (75) Statsministerens kontor melder at
1. lov om havner og farvann (Besl. O. nr. 55 (2008--
2009))
-- er sanksjonert under 17. april 2009.
Enst.: Nr. 1--3 vedlegges protokollen.
4. (76) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (likestil­
ling av arbeidstiden for skift­ og turnusarbeidere mv.)
(Ot.prp. nr. 54 (2008--2009))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
5. (77) Lov om forvaltning av naturens mangfold (natur­
mangfoldloven) (Ot.prp. nr. 52 (2008--2009))
6. (78) Lov om endringer i energiloven (Ot.prp. nr. 62
(2008--2009))
7. (79) Lov om endringer i industrikonsesjonsloven,
vassdragsreguleringsloven og vannressursloven (utleie
av vannkraftproduksjon mv.) (Ot.prp. nr. 66 (2008--
2009))
Enst.: Nr. 5--7 sendes energi­ og miljøkomiteen.
8. (80) Lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av
fedrekvoten mv.) (Ot.prp. nr. 56 (2008--2009))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
23. april -- Referat 451
2009

9. (81) Lov om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om
Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps­ og
revisjonsordning mv.) (Ot.prp. nr. 58 (2008--2009))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
10. (82) Lov om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 9 om si­
vilforsvaret mv. (innføring av kommunal beredskaps­
plikt) (Ot.prp. nr. 61 (2008--2009))
11. (83) Lov om endringer i brann­ og eksplosjonsvernlo­
ven og el­tilsynsloven (Ot.prp. nr. 65 (2008--2009))
12. (84) Lov om endring i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om
personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til vete­
raner etter internasjonale operasjoner) (Ot.prp. nr. 67
(2008--2009))
Enst.: Nr. 10--12 sendes forsvarskomiteen.
13. (85) Lov om endringer i helseregisterloven og helse­
personelloven (Ot.prp. nr. 51 (2008--2009))
14. (86) Lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om
omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (opphevelse av
forbudet mot privat innførsel av alkoholholdig drikk)
(Ot.prp. nr. 53 (2008--2009))
15. (87) Lov om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004
nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon
av narkotika (sprøyteromsloven) m.m. (Ot.prp. nr. 59
(2008--2009))
Enst.: Nr. 13--15 sendes helse­ og omsorgskomi­
teen.
16. (88) Lov om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 82 om
pass (elektronisk lagring av biometrisk personinfor­
masjon i form av fingeravtrykk i pass m.m.) (Ot.prp.
nr. 64 (2008--2009))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
17. (89) Lov om endringar i opplæringslova og privat­
skolelova (Ot.prp. nr. 55 (2008--2009))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
18. (90) Lov om endringer i forvaltningsloven (habilitet
for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper)
(Ot.prp. nr. 50 (2008--2009))
19. (91) Lov om endringer i lov 25. september 1992
nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kjønnsba­
lanse i styrene i aksjeselskaper som er eid av kommu­
ner) (Ot.prp. nr. 57 (2008--2009))
Enst.: Nr. 18 og 19 sendes kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen.
20. (92) Lov om endringar i yrkestransportlova og jern­
baneloven (tilsette sine rettar ved bruk av konkurran­
se i kollektivtransporten o.a.) (Ot.prp. nr. 60 (2008--
2009))
21. (93) Lov om endringer i jernbaneloven, jernbanean­
svarsloven og COTIF­loven (Ot.prp. nr. 63 (2008--
2009))
Enst.: Nr. 20 og 21 sendes transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.40.
23. april -- Referat
452 2009