Møte torsdag den 2. april 2009 kl. 21.11
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om na­
turområder i Oslo og nærliggende kommuner (marka­
loven)
(Innst. O. nr. 58 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 23 (2008--
2009))
2. Referat
S t a t s r å d E r i k S o l h e i m overbrakte 6 kgl. pro­
posisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1 [21:12:23]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (marka­
loven) (Innst. O. nr. 58 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 23
(2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet
10 minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og de parla­
mentariske lederne og fem replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [21:13:53] (ordfører
for saken): Som saksordfører vil jeg starte med å takke for
et godt samarbeid i komiteen.
Det er med stor glede og stolthet jeg kan konstatere at
etter over 70 års kamp vil endelig Marka i Oslo og om­
land bli vernet. 19 kommuner og fem fylker er berørt, og
over 1,2 mill. innbyggere. Vi som elsker Marka, får endelig
trygghet for at vårt viktigste frilufts­ og rekreasjonsområ­
de vernes i lov. Ett nytt kart datert 2. april 2009 er nå trykt
opp og er blitt omdelt i salen sammen med innstillinga.
En del av det vi gjør i Stortinget, kan fortone seg smått.
Mye kan også enkelt reverseres av nye flertall etter et valg.
Men så hender det at vi får mulighet til å skrive historie.
I dag er en sånn dag: Vi skriver historie!
På mandag avgav vi markaloven i komiteen. I vandre­
hallen ble vi møtt av jublende representanter for frilufts­
liv og idrett. Noen av dem har jobbet i flere tiår for å få
en markalov. Erik Sture Larre er en av dem. Markalovens
far fylte 95 år på tirsdag og har jobbet for markagrensa
og markaloven siden 1945! Det er stort å møte mennes­
ker som ham i et øyeblikk som dette, stort å være med
på å sette punktum for en kamp som har pågått siden
1930­tallet.
For første gang verner vi et område av hensyn til fri­
luftslivet. Vi verner for å kunne bruke -- på en bærekraf­
tig måte, vel å merke. Det skal settes grenser for kom­
mersiell virksomhet som gjør at bare de som har evne og
vilje til å betale, får delta. Dette er viktig, fordi vi mang
en gang har sett hvordan kommersielle aktører har beslag­
lagt de mest attraktive områdene og dermed fortrengt folk
flest fra disse. Gjennom hjemmel til vern av områder av
hensyn til friluftslivet innfører vi et helt nytt prinsipp. I
årtier har vi hatt hjemmel til å verne viktige naturområ­
der av hensyn til alle andre arter enn mennesker. Det er
også viktig at noen av de flotteste perlene i Marka nå kan
vernes mot ødeleggende inngrep, fordi de betyr så utro­
lig mye for mange menneskers naturopplevelser, sjøl om
det verken er sjeldne eller truede arter der. Vi kaller det
eventyrskog.
Friluftslivet, naturopplevelsesverdier og idretten vil få
en særlig viktig plass i den nye loven. Virksomhet innen
tradisjonelle næringer som jordbruk og skogbruk har på
sin side bidratt til å vedlikeholde Markas verdifulle kultur­
landskap. Bærekraftig bruk til andre formål, som jordbruk
og skogbruk, vil fortsatt være viktig for å bevare og vide­
reutvikle Marka som et attraktivt og tilgjengelig frilufts­
område. Gjennom balansert flerbruk skal vi varig sikre
Marka til beste for folkehelsen.
Oslo og Omland Friluftsråd har vært sentrale i det vi
kan kalle slaget om Marka. OOF ble dannet i 1936. Allere­
de i 1938 la de fram et forslag til markagrense. «På denne
tiden verserte planer, som i dag virker fullstendig ufor­
ståelig», skrev Aftenposten på tirsdag, f.eks. store veier.
Slagene om Marka har vært mange. Demonstrasjonen på
Rådhusplassen i Oslo i 1946 er antakelig den største nors­
ke noensinne, med over 30 000 mennesker. Med plan­ og
bygningsloven i 1965 ble det seinere mulig for det offent­
lige å regulere områdene. I 1976, samme år som jeg ble
født, laget Miljøverndepartementet et utkast til markalov.
Gro Harlem Brundtlands regjering la våren 1981 et forslag
til lov fram for Stortinget, men saken ble ikke behandlet
før valget. Etter valget trakk regjeringa Willoch lovforsla­
get. Kanskje har noen vært litt nervøse for om råkjøret
mot markaloven skulle få historien til å gjenta seg denne
gangen. Men vi klarte det!
Det er et bredt flertall som går inn for markaloven. Alle,
unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, erklærer seg fornøyde
med at loven kommer, og karakteriserer den som «en mi­
lepæl for friluftslivet i Norge». Jeg vil likevel understreke
at selv om Høyre ikke jubler for loven, har de informert
meg om at de kommer til å stemme for den til slutt når
forslaget om å sende den tilbake til Regjeringa har falt.
Det er vi glad for!
Som saksordfører mener jeg at Miljøverndepartemen­
tet har vært både lydhøre og imøtekommende overfor hø­
ringsinstansene. Denne linja har komiteens flertall fulgt
Em. 2. april -- Markaloven 411
2009

opp i sin behandling, hvor vi gjorde tre endringer i lovteks­
ten, som har fått brei oppslutning i komiteen. Det første
gjelder lovens formål: Hovedformålet er nå å fremme og
tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Disse
tre hensynene har vi valgt å sidestille for å fjerne all tvil
om at idrett er et svært viktig formål med markaloven.
Hensynet til å fremme og tilrettelegge for idrett er likevel
avgrenset til å gjelde idrett som kan innpasses i Marka.
Vi mener det er viktig å avgrense mot store idrettsanlegg
av en karakter eller størrelse som kan medføre konflikt
med annen idrettsutøvelse eller friluftsliv og naturopple­
velse. Vurderingene vil variere med hvor i Marka anleg­
get ønskes bygd, og hva som er i området fra før. Vi un­
derstreker tydelig viktigheten av at barn og unge må få
bruke Marka, og at deres meninger skal bli hørt, for øvrig
i tråd med Barnekonvensjonen. Personlig har jeg hatt to
turer i Tryvann sammen med Snowboardforbundet, også
bl.a. sammen med Marianne Marthinsen fra Arbeiderpar­
tiet, for å vise at vi ikke ønsker å konservere bruken av
Marka, men at vi tvert imot ønsker å tilrettelegge for at
barna skal lære seg å elske Marka, som de sier i Snow­
boardforbundet. Det er åpenbart trangt om plassen i bak­
kene, og det er utbredt forståelse i komiteen for behovet
for opprustning og utvidelse av Tryvannsområdet. Jeg vil
også understreke at loven ikke er ment å gjøre prosesse­
ne tungrodde og byråkratiske, men å stoppe det som er
uønsket i Marka.
Vi har også falt ned på å endre noe på markagrensa,
og unnta «øyene» rundt Langenvassdraget fra Marka. Ny
næringsvirksomhet til andre formål enn landbruk kan i ut­
gangspunktet ikke etableres i Marka, og eksisterende næ­
ringsvirksomhet vil i utgangspunktet ikke kunne utvides.
Samtidig er serveringsstedene en viktig del av friluftstil­
budet og er derfor i tråd med formålet i loven.
Vi har også landet på at vi ikke vil la landbruket være
omfattet av det generelle byggeforbudet i Marka, men for
å oppnå en helhetlig forvaltning av Marka er det nødven­
dig at Fylkesmannen i Oslo og Akershus skal behandle
alle klagesaker innenfor markalovens virkeområde, inklu­
dert saker som gjelder landbruket. Dette er også et viktig
poeng med loven ved at vi sikrer en enhetlig forvaltning.
Jeg tror at det også vil bidra til å skape en forutsigbarhet
som brukerne av Marka vil sette pris på.
Innenfor loven er det rom for mer differensierte vur­
deringer av delområder etter ordinær bruk av plan­ og
bygningsloven. Det er viktig at plan­ og bygningslovens
plandel brukes i et samspill med markalovens byggefor­
bud. Slik vil rammene og bestemmelsene for tilpasning
og forvaltning bli mer nyansert. I tillegg vil dette bidra til
å skape grunnlag for områdevise vurderinger og sonevise
rammer. Disse reglene vil være av betydning for å opprett­
holde etablerte lokalsamfunn i Marka, f.eks. i Maridalen
og i Sørkedalen.
Det vil bli foretatt en ny gjennomgang av gjeldende
markaforskrift etter skogbruksloven. Flertallet i komiteen
understreker behovet for raskt å få på plass nye skogfor­
skrifter, og vi ber Regjeringa prioritere dette.
Til slutt vil jeg si at gjennom den nye markaloven fo­
kuserer Stortinget på betydningen av bymarker for folks
trivsel og helse. De aller fleste norske byer har bymarker,
byskoger, byheier eller hva de kaller det. Den nye plan­
og bygningsloven gir kommunene et godt redskap for å
sikre sine bymarker, bl.a. bedre mulighet for interkom­
munal planlegging, økt vektlegging av regional planleg­
ging, mulighet for hensynssoner og mulighet til å begrense
adgangen til å endre deler av kommuneplanens arealdel.
Arealforbruket i byer og tettsteder har økt sterkt de siste
ti åra. I Oslo­regionen har imidlertid markagrensa tyde­
lig bidratt til å dempe veksten i arealforbruk. Nå er denne
grensa befestet. Jeg har lyst til å gratulere komiteens fler­
tall -- da vil jeg inkludere alle, unntatt Fremskrittspartiet,
som primært er imot hele loven -- med dagen.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Tore Nordtun (A) [21:23:19]: For første gang legges
det nå til rette for -- gjennom egen lov -- å ta vare på et
område for friluftsliv, naturopplevelser og idrett.
Oslomarka er landets viktigste frilufts­ og rekreasjons­
område. Den nye markaloven skaper et tidsskille for for­
valtningen av Marka og for 1,2 millioner mennesker som
har Marka som sitt nærmeste store turområde. Det er fan­
tastisk å se at på en flott søndag i Oslo er det opptil 250 000
mennesker som benytter Marka til å gå på ski.
Men jeg tror jeg skal trekke inn litt historikk her også,
og bare nevne hvor viktig dette er også i en historisk sam­
menheng. Loven ble fremmet for Stortinget allerede i 1981
av en ikke ukjent regjering den gangen, hvor Gro Harlem
Brundtland var med. Den ble etter regjeringsskiftet trukket
tilbake, av Willoch bl.a., og Willoch uttalte til Dagsavisen
den 20. mars 2002:
«Bryt grensa. Men for å sikre nok grønne lunger i
byområdene, er det nødvendig å slakte en hellig ku --
markagrensa.»
Loven har vært under press.
Jeg vil også sitere noe annet, av en fremtredende frem­
skrittspartipolitiker her i Stortinget, Carl I. Hagen. Jeg bare
nevner dette, for det var stadig vekk brytninger. Han sa til
Dagbladet den 31. august 2000:
«Bygge boliger i Sørkedalen og Maridalen. (...) Har
du hørt makan til vås. Vi tar litt av marka. I Oslo­mar­
ka er det jo plass til en by på Tokyos størrelse. Vi har
overflod av områder til naturopplevelser. Fly over Øst­
landet, da ser man hvor god plass det er. Det samme ser
du i skjærgården, der det også vil være plass til langt
flere hytter.»
Jeg siterer dette fordi det er mange som opp igjennom
årene har prøvd å rykke i denne historien og si at Marka
må vi bare ta mer og mer av, og allmennheten skal ikke
ha så stor adgang som før.
Men for oss fra Arbeiderpartiet og den rød­grønne re­
gjeringen er det fire hovedstolper som er viktige. Det er
langsiktighet og forutsigbarhet for Markas grenser. Det
andre er enhetlig forvaltning -- istedenfor 19 forvaltnings­
systemer som nå. Det tredje er forbud mot store inngrep.
Og det fjerde er vern av friluftsliv, nye måter å verne på,
og opplevelsene skal være for folk flest. For oss som er
opptatt av å ivareta allemannsretten og det enkle og na­
turvennlige friluftslivet, herunder grunnlaget for frilufts­
Em. 2. april -- Markaloven
412 2009

liv, er det viktig nå å få en enhetlig lov, ikke minst fordi
det nå er blitt tydeliggjort at lovens hovedformål er å frem­
me idrett, friluftsliv og legge til rette for naturopplevelser
i Marka.
For første gang i norsk historie blir det nå en egen
hjemmel til å verne områder av hensyn til friluftsliv. Om­
råder som på grunn av naturopplevelsesverdier har sær­
skilte kvaliteter for friluftsliv, vil nå kunne vernes. Saks­
ordføreren var inne på disse områdene.
Alt dette kan vernes mot ødeleggelse og andre tiltak
som endrer naturopplevelsene totalt for folk flest. Det er
for å ta vare på Markas framtid at vi gjør det på denne
måten.
Markaloven lovfester markagrensen og sikrer området
for idrett, for friluftsliv og naturopplevelser for framtiden.
Loven vil forhindre at det bygges nye boligblokker, store
hoteller, firefelts motorvei eller næringsparker i Marka,
eller at det f.eks. blir startet bergverksdrift i nye områder.
I Marka er det friluftslivet som skal ha forrangen, selv
om det selvfølgelig fortsatt skal kunne drives et rasjonelt
landbruk og vi fortsatt skal ha levedyktige lokalsamfunn.
I tillegg skal Markas hytter kunne bestå og moderniseres
etter visse regler. Og det er fortsatt den enkelte kommu­
ne som skal behandle byggesøknadene. De får bare en ny
miljølov å forholde seg til.
Tiltak som ikke påvirker friluftslivet og naturmiljøet,
kan gjennomføres uten hensyn til markaloven. Man vil
selvfølgelig fortsatt kunne gjennomføre reparasjoner, ved­
likehold og andre tiltak i eksisterende bygg og anlegg. Man
kan fortsatt vedlikeholde løyper, herunder fjerne stubber
og steiner. Slike tiltak krever ikke søknad, som mange har
snakket mye om.
Det vil nå også kunne planlegges for bygging av nye id­
rettsanlegg eller for utvikling, opprusting og utvidelse av
eksisterende idrettsanlegg så lenge det dreier seg om an­
legg som innpasses i Marka. Eksempler på anlegg som kan
fornyes, er Holmenkollen, Linderudkollen, Grefsenkleiva,
Skullerud skianlegg og Tryvann Vinterpark.
Markaloven legger til rette for bygging, utvidelse og
modernisering av markastuer og enklere serveringssteder
i forbindelse med friluftsliv og idrett. Formålet med mar­
kaloven er jo å tilrettelegge for friluftsliv og idrett. Dette
lar seg ikke gjøre uten markastuene.
Det er som nevnt mange brukere og aktører i Marka.
For at disse interessene skal ha god sameksistens, åpner
nå markaloven for at det opprettes et markaråd. Markarå­
det skal ha en ombudsmannsfunksjon i Marka og være en
felles plattform for Markas brukere og aktører. Represen­
tanter for friluftsliv, idrett, fastboende, hytteeiere og land­
bruk vil ha en naturlig plass i rådet. Dette er viktig for å
sikre at området får et flerbruk, kan man si.
Markaloven setter en stopper for utbyggingspresset vi
har sett mot bynære markaområder de siste tiårene, sam­
tidig som friluftsliv og idrett sikres gode forhold. Loven
utgjør dermed en milepæl for friluftslivet, på lik linje med
friluftsloven, og vil i framtiden være en av våre viktigste
miljølover. Helhetlig forvaltning sikres også ved at Mil­
jøverndepartementet, øverste forvaltningsmyndighet etter
loven, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus blir klage­
myndighet for alle de 19 kommunene. Selv om landbruks­
tiltak og skogsdrift ikke berøres av loven, skal Fylkesman­
nen i Oslo og Akershus også være klagemyndighet for
kommunale vedtak i slike saker innenfor markagrensene.
Slik kan Oslo­områdets befolkning i generasjoner fram­
over sikres tilgang til uvurderlige naturopplevelser i sitt
nærmiljø.
Denne loven vil også få enorm betydning for folks triv­
sel, velvære og helse både fysisk og psykisk og ikke minst
for barns oppvekstvilkår. Jeg tror på at denne loven vil
være et viktig verktøy i arbeidet med å hindre en bit­for­
bit­nedbygging av Marka og sikre gode naturopplevelser
for de mange ulike brukerne av Marka, også framtidens
generasjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [21:32:23]: Arbei­
derpartiet i Oslo har gjennom mange år kjempet mot byg­
ging av høyhus. De har kjempet mot bygging av boliger i
byens grønne områder. De har kjempet for vern eller fred­
ning av eldre boliger og bygårder. Nå blir det altså vedtatt
at boligbygging innenfor markagrensen blir forbudt for
all fremtid. Samtidig applauderer partiet at Oslo by vok­
ser med ca. 20 000 mennesker hvert år. Mitt spørsmål blir
ganske enkelt: Hvor mener Arbeiderpartiet at fremtidens
Oslo­beboere skal bo?
Tore Nordtun (A) [21:33:05]: Framtidens Oslo­bebo­
ere skal bo i Oslo. (Munterhet i salen) Det var det repre­
sentanten spurte om: Hvor skal framtidens Oslo­beboere
bo?
Det går fortsatt an å gjøre mye innenfor Oslos gren­
ser og også i området rundt. Det som er viktig med denne
loven, er at den skal ha en langsiktighet og en forutsigbar­
het når det gjelder Markas grenser. Når så mange nå har
engasjert seg i denne saken og man i mangfoldige tiår har
prøvd å få orden på Marka -- det har vært et sug etter å
få satt dette på plass og etter langsiktighet og forutsigbar­
het -- kan vi ikke ta bit for bit framover og si at vi trenger
nye boliger. De boligene som var tenkt bygd i Marka, kan
også reises på andre steder på en utmerket måte, og det
vet jeg at Oslo kommune har planer for.
Tord Lien (FrP) [21:34:09]: Jeg har hørt begge taler­
ne si at man ikke kan bygge veier i Marka. Nasjonal trans­
portplan er nylig lagt fram, og der er det, så vidt jeg erind­
rer, en del prosjekterte veier øst for Oslofjorden. Medfører
det riktighet, det representanten Nordtun gir inntrykk av,
at ingen deler av Marka vil få veiutbygging? Gjelder det
i så fall også aksen Klemetsrud--Vevelstad, som i dag har
en europavei? Vil den da ikke kunne utbygges, og vil
det heller ikke kunne bygges dobbeltsporet jernbane i det
området?
Tore Nordtun (A) [21:35:00]: Jeg forholder meg til
den loven som vi nå behandler, og som skal foreligge til
praktisk handling i de neste tiårene. Vi sier helt klart fra i
loven hva som nå egentlig kan skje med Marka framover.
Em. 2. april -- Markaloven 413
2009

Jeg sa også i mitt innlegg at planlegging av store motor­
veier i Marka og slike ting er uaktuelt. Jeg ser også at
det store flertallet nå støtter denne loven her i Stortinget.
Det gir forutsigbarhet, og det får man planlegge etter når
det gjelder veianlegg og slike ting. Nye anlegg skal ikke
forekomme i Marka.
Presidenten: Da kan ikke presidenten se at flere har
bedt om ordet til replikk.
Tord Lien (FrP) [21:35:58]: La meg, før jeg glemmer
det, fremme forslaget vi har som er utdelt på pultene. Når
det ikke kom med i innstillingen, var det på grunn av en
liten uoverensstemmelse i komiteen. Men nå har jeg i et­
tertid, sammen med Stortingets kontor, vurdert det dit hen
at det er mest rett av oss å fremme det forslaget. Det er
herved fremmet.
La meg begynne med politikken. Det vi snakker om her,
er etter min oppfatning et lovvedtak som tilkjennegir en
grunnleggende mistillit til lokaldemokratiet. Man fratar i
dag flere av de 19 kommunene som er rammet, retten til å
forvalte opptil 2 / 3 av sitt areal, bl.a. Norges mest folkerike
kommune og den kommunen med størst befolkningsvekst,
nemlig Oslo. De mister altså 2 / 3 av sitt eget areal.
Det er ingen overraskelse at sosialistene mener det er
bedre at Erik Solheim og statsmakta forvalter disse are­
alene enn at lokalpolitikerne gjør det. For i SV er styr­
king av statsmakta på bekostning av både privat eiendoms­
rett og lokaldemokratiet helt i tråd med egen politikk og
sosialistiske prinsipper.
At Senterpartiet i dag med entusiasme gir sin tilslut­
ning til dette historiske forslaget, som det blir sagt fra po­
sisjonen, er sjokkerende -- særlig med tanke på at Senter­
partiets stortingsgruppe før framleggelsen må ha godkjent
at også landbruket skulle inkluderes i byggeforbudet, for
det stod det altså i det opprinnelige forslaget fra Miljø­
verndepartementet.
Så må jeg si, og det håper jeg vi får en avklaring på
-- hvis ikke vi får det i Høyres innlegg, får vi det i hvert
fall i replikkordskiftet -- at det overrasker meg stort å høre
i debatten, fra SVs representant riktignok, at Høyre kom­
mer til å stemme for dette forslaget. Med den retorikken
som Høyres lokalpolitikere og Høyres talsmenn tidligere
har lagt på bordet i den offentlige debatten i denne saken,
må jeg si at det er rimelig overraskende dersom det er
riktig at Høyre stemmer for.
Det er altså slik at man har hatt lovfestet lokal forvalt­
ning av disse områdene i 120 år, og man har drevet indust­
riell skogsdrift i disse områdene i 400 år. Samtidig som
man har hatt disse tingene på plass, har altså over 1 mil­
lion mennesker hvert eneste år benyttet seg av Marka som
friluftsområde og rekreasjonsområde. Jeg snakker med
mange lokalpolitikere rundt omkring i dette landet, i lik­
het med mange av mine kolleger i salen er jeg sikker på,
og jeg opplever at stadig flere lokalpolitikere med entusi­
asme snakker om hvor viktig naturbasert friluftsliv er for
dem som politikere. Da tenker jeg at det er faktisk slik at
når dette har fungert i 120 år, er det ingen grunn til å tro
at dette ikke skal fungere i 120 år til. Vi har også Mar­
kaforskriften, som gir nettopp miljøvernminister Solheim
en mulighet til å gripe inn dersom ting skulle skje som
ikke er i tråd med nasjonale retningslinjer. En ytterlige­
re innstramming er etter min oppfatning ikke nødvendig.
Komiteen påpeker jo til og med at nettopp landbruket har
bidratt til å åpne Oslomarka også for friluftslivet. Jeg tror
jeg skal gå så langt som til å si at også bebyggelsen og
bosettingen i Maridalen og Sørkedalen har bidratt til det.
Men det viktigste motargumentet mot loven er det prin­
sipielle med at Stortingets flertall i dag tilkjennegir en
grunnleggende mistillit til lokaldemokratiet. Det vil ikke
Fremskrittspartiet støtte, og dermed har vi også fremmet
det forslaget vi har gjort.
Jeg vil imidlertid peke på én klar fordel ved å verne
Oslomarka, nemlig at representanter for Oslomakta nå får
føle på kroppen hvordan statlig tvangsvern og ansvarsover­
takelse av arealforvaltningen medfører begrensninger for
by­ og næringsutvikling. Dette har mange store, men inn­
byggerfattige norske kommuner følt i mange, mange år.
Nå føler man det i Oslo, og jeg må si at selv om jeg stem­
mer mot denne loven i dag, finner jeg litt glede i nettopp
det.
Statsråd Storberget sa en rekke ganger i forhold til Re­
gjeringens noe klønete håndtering av hijabsaken: Jeg vil
ikke gå inn på prosess. Men jeg er villig til å gå inn på pro­
sess i denne saken. For i desember sa statsråd Solheim at
dette er en gavepakke til befolkningen i indre Oslofjord. I
januar begynte kritiske røster å reise seg. Landbruket, som
i høringsutkastet ikke ville bli direkte rammet, men som i
det framlagte lovforslaget ble rammet av et byggeforbud,
var først ute. Ikke noe problem, og loven vil ikke bli endret,
sa statsråden.
Hytte­ og villaeiere i Marka kom på banen etter hvert
da de forstod at deres eiendomsrett til egne hus og hytter
ble sterkt svekket av markaloven på grunn av byggefor­
budet. Ikke noe problem, og loven vil ikke bli endret, sa
statsråden.
Så kom frilufts­ og idrettsinteressene på banen, som
også ville få sterke begrensninger i forhold til tilretteleg­
ging av infrastruktur for utøvelse av nettopp friluftsakti­
viteter og idrett. Ikke noe problem, og loven vil ikke bli
endret, sa statsråden.
Så sent som i midten av mars uttalte representantene
Sande og Thorkildsen til Aftenposten og Nationen at loven
ikke ville bli endret, at man gjennom merknader skulle
sørge for å ivareta de nødvendige hensyn, og at det ikke
var behov for endringer i loven. Så -- jeg skulle nesten til å
si heldigvis -- kom representanten Per Olaf Lundteigen på
banen -- og loven ble for landbruket og friluftsinteressene
på vesentlige punkter endret. Jeg må innrømme at disse
endringene helt klart var til det bedre, særlig for landbru­
ket, men at det gjaldt nettopp landbruket og friluftslivet
og ingenting mer, står fortsatt fast. Verken problematikken
rundt pukkverket på Hadeland eller på Huken i Oslo er
avklart, og ikke minst er forholdet til hytte­ og villaeiere
etter min oppfatning meget kritisk.
Men de endringer som har blitt gjort, illustrerer veldig
klart to ting. Selv om statsråd Solheim og jeg ikke er så
enige bestandig når vi diskuterer ting i denne salen, bruker
Em. 2. april -- Markaloven
414 2009

jeg ofte å skryte av Solheims og Miljøverndepartementets
ryddighet og ordentlighet i forhold til den jobben som gjø­
res. Det er det ingen grunn til å gjøre denne gangen, vil
jeg si. Man kunne nesten være fristet til å spørre om Mil­
jøverndepartementet har lånt folk fra Olje­ og energide­
partementet i denne saken -- det kan jo hende at det er der
det ligger. Men verken Miljøverndepartementet eller de tre
stortingsgruppene til regjeringspartiene har gjort jobben
grundig nok. De klare uttalelsene i media og også korre­
spondansen mellom komiteen og Miljøverndepartementet
viser også det.
I svar fra Miljøverndepartementet datert 25. mars sier
statsråd Solheim:
«Moderniseringsarbeider inne i hyttene vil kunne
gjennomføres uten hensyn til markaloven. Under forut­
setning av at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter lovens
formål» osv.
Det stemmer sikkert nok, men det er altså noen krav
som stilles til det. For det første kan man med hjemmel i
§ 15 gi dispensasjon, men det
«kan ikke dispenseres fra krav om utarbeidelse av regu­
leringsplaner etter plan­ og bygningsloven eller andre
saksbehandlingsregler. (...) bestemmelsene i plan­ og
bygningsloven gjelder ikke.»
(...)
«Tillatelse kan bare gis» -- i § 14 -- «dersom fordele­
ne ved tiltaket må anses større enn de skader og ulemper
tiltaket vil medføre for friluftslivet, naturmiljøet eller
de allmenne interesser for øvrig.»
Man viser også til plan­ og bygningsloven § 1­6, som
lister opp følgende:
«f.eks. oppføring, riving, endring, herunder fasade­
endringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til byg­
ninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep
og opprettelse og endringer av eiendom.»
Dette er jo vanskelige juridiske formuleringer. Men i
klartekst betyr det at dersom du bor i Sørkedalen, i Mari­
dalen eller i en av de 1 500 boligene eller 3 300 fritidsbo­
ligene, og ditt hus eller hytte skulle brenne, så vil det med
denne loven helt åpenbart påhvile deg som eier å kunne
dokumentere at fordelen ved å bygge opp huset ditt eller
hytta di er klart større enn ulempene for friluftslivet, natur­
miljøet og allmennhetens interesser. Jeg ser fram til saks­
behandlingen. For å si det sånn: Jeg håper jo at vi unngår
brann i Oslomarka, men jeg ser fram til saksbehandlin­
gen når en utbygger eller en huseier skal dokumentere,
og jeg gjentar, at det er en klart større fordel ved å bygge
opp huset eller hytta enn det er ulemper for friluftslivet,
naturmiljøet og allmennhetens interesser. Jeg er spent på
hvordan det blir.
Heldigvis er det ikke bare jeg og Fremskrittsparti­
et som hevder dette. Det gjør også høyesterettsadvokat
Bjørn Stordrange, en av landets fremste eksperter på ver­
neprosesser, bl.a. i en betenkning datert 17. mars, og også
grundig sitert i Nationen den 21. mars.
Det er altså slik at det er en teoretisk mulighet for å
kjøre singel inn i oppkjørselen din, eller å sette opp rekk­
verk på verandaen eller for så vidt skifte vinduer, men
det må være etter å ha gjennomført en planprosess, som i
Oslo kommune koster i størrelsesordenen 100 000 kr, og
i ingen kommuner under 60 000 kr. Dette vil ikke gjel­
de landbruket. Det vil gjelde en god del av de frilufts­ og
idrettsrelaterte tiltakene, og det vil gjelde absolutt alle til­
tak i eksisterende hus og hytter i Maridalen og Sørkedalen
og de øvrige områdene som er bebodd.
Totalt 4 800 villa­ og hytteeiere fikk ingenting da Per
Olaf Lundteigen og kompani endret loven. Snuoperasjo­
nen sier imidlertid også noe annet. Da Oslo­makta selv
oppdaget at de ble truet av tvangsvern og statlige overgrep,
ble presset så sterkt at Miljøverndepartementet ble tvun­
get til retrett. Jeg minnes også den enorme entusiasmen
grunneiere og lokalpolitikere i Trillemarka la for dagen, til
ingen nytte. Man kan slå fast at da representanten Lundtei­
gen sloss for sine egne velgere i Trillemarka, i grisgrend­
te strøk i Buskerud, så tapte han så det suste, men når han
denne gangen slåss for Oslo­makta og deres interesser, da
er i hvert fall en delseier innen rekkevidde -- en delseier
som ikke var innen rekkevidde i Trillemarka.
Så til et poeng som jeg mener er ganske viktig. Oslo­
fjordregionen har de siste år hatt en enorm befolknings­
vekst. Og den kommer til å fortsette. Ifølge Statistisk sen­
tralbyrå vil de fire fylkene som får arealer vernet her, til
dels betydelige arealer, særlig for Oslos del, i løpet av de
neste 20 årene få 285 000 nye innbyggere. Den sterkes­
te veksten i antall er antatt å komme i Oslo og de delene
av Østfold og Akershus som ligger nærmest Oslo, altså
de kommunene som nå i hovedsak blir omfattet av ver­
net. Veksten har i de senere år vært sterkere utenfor Oslo
enn i Oslo, men Oslo er uansett den viktigste generatoren
i denne veksten. Disse 285 000 menneskene skal både ha
hus å bo i, en arbeidsplass å jobbe på og infrastruktur for å
komme seg til og fra hus og hjem. Når kommunen nå fra­
tas retten til å forvalte opp mot to tredjedeler av sitt areal,
gjør det for det første byutviklingen vanskeligere, og for
det andre vil det helt åpenbart øke presset på matjorda. Og
da ber jeg Senterpartiet om å lytte -- for her snakker vi om
den beste matjorda i Norge. Dette bidrar Senterpartiet til
å legge økt press på. Det er vanskelig for meg å begripe.
Når man i tillegg vet at SV stort sett motsetter seg enhver
regulering av hus med over tre etasjer, skjønner ikke jeg, i
likhet med representanten Tybring­Gjedde, hvor Regjerin­
gen mener at disse 285 000 skal bo, jobbe, eller hvordan
de skal komme seg mellom bopel og arbeidsplass.
Så vil jeg ta et siste poeng. NTP­en ble nevnt i stad. Om
det er store nok samferdselsutbygginger på Østlandet, får
vi ta i en annen debatt, men det er altså planlagt et ikke
ubetydelig antall nye utbygginger av både vei og jernba­
ne i Oslo. Til det trenger man mye stål og betong, men
man trenger ikke minst enorme mengder med pukk. Det
har man mulighet for å finne både i Huken her i Oslo og
på Hadeland. Begge disse områdene blir nå vernet. Det vil
teoretisk sett være mulig med videre drift i både ett, fem
og ti år, men de volumene jeg snakker om, lar seg ikke rea­
lisere med den grensen som fortsatt ligger til grunn også
i dagens forslag. For SV bør jo dette være et lite para­
doks. For det man faktisk gjør her, er å sørge for at man
må transportere 5 milliarder tonnkilometer med pukk mer
enn man hadde gjort hvis man hadde tillatt fortsatt drift
Em. 2. april -- Markaloven 415
2009

på Hadeland og på Huken. Og man kan jo fort regne ut
at å transportere 5 milliarder tonnkilometer pukk fører til
store klimagassutslipp, men også til svevestøvproblema­
tikk og trafikkvekst i de mest befolkningstette områdene
på Østlandet. Det klarer ikke jeg å forstå kan være god
miljøpolitikk.
Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [21:51:45]: Representanten Liens
innlegg bar preg av svært lite glede, men jeg hadde hel­
ler ikke forventet det fra Fremskrittspartiet. De stemmer
jo imot hele loven, for å få den ut av verden. Det samme
har de gjort når vi har hatt oppe spørsmål om strandsonen
o.l. Det går nemlig en rød tråd gjennom Fremskrittsparti­
ets politikk, og det er ren ideologi. Det er om å gjøre å for­
hindre alt som kan legge til rette for allmennhetens adgang
til og frie benyttelse av visse områder. Og jeg må spørre
Tord Lien, når han snakker om dette tett befolkede om­
rådet: Det blir nok tett befolket, men skal ikke disse som
bor der, ha muligheten til en god adgang til friområder i
sin nærhet, det være seg på stranda eller i marka?
Tord Lien (FrP) [21:52:43]: Det kan hende at repre­
sentanten Nordtun hører dårlig. Det tyder på det i hvert
fall, for jeg understreket veldig sterkt at for det første
mener jeg at markaforskriften er et veldig dugende virke­
middel. Jeg har notert meg at til tross for at disse fæle lo­
kalpolitikerne i 120 år har styrt Oslomarka, er det en be­
tydelig interesse og entusiasme for Oslomarka som den
ligger i dag. På det grunnlaget finner jeg at hvis det har
fungert i 120 år, er jeg sikker på at Erling Lae er minst like
godt egnet til å ivareta friluftsinteressene som statsråd Sol­
heim. Derfor stemmer Fremskrittspartiet slik som vi gjør
i dag. Dette handler ikke om noe angrep verken mot na­
tur­ eller friluftsinteressene, som representanten Nordtun
prøver å framstille det som. Hadde han hørt etter, hadde
han hørt at jeg sa jeg syntes det var greit at vi har en viss
mulighet også for at staten er inne og korrigerer eventuelle
utsklidninger.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [21:53:50]: Jeg regist­
rerer at representanten Lien moderer seg noe i sitt svar til
Tore Nordtun. Men bildet, slik det framstilles både i hoved­
innlegget og den politikken som også føres rundt omkring
på Østlandet, hvor det er et betydelig press på friluftsom­
rådene, er at Fremskrittspartiet ikke er på linje med all­
mennhetens interesser og folk flest, men heller er et parti
for særinteressene, som synes det er greit at man tar
en bit­for­bit­nedbygging av de områdene som folk flest
er avhengig av for å kunne nyte naturen, nyte friluftslivet,
nyte sine nærområder.
Sjøl kommer jeg fra Vestfold, og der har vi det samme
problemet som vi har sett i pressområder i andre deler av
landet, særlig på Sør­ og Østlandet. Det blir en bit­for­bit­
nedbygging så lenge man ikke tar et helhetlig grep. Det
har vi gjort når det gjelder strandsonen, til store protester
fra Fremskrittspartiet. Det har vi nå gjort med markaloven.
De store, breie organisasjonene jubler jo for dette nettopp
fordi de ser at det er nødvendig med et statlig grep rundt
dette. Ser ikke Fremskrittspartiet i det hele tatt at dette er
nødvendig?
Tord Lien (FrP) [21:54:56]: Nå har jeg for så vidt
sagt hva jeg mente om Oslo­makta tidligere i dag, men
det jeg burde ha visst, var jo hvor lenge Fremskrittsparti­
et har styrt i Oslo. Det er i hvert fall i mange år, og det
har ikke vært veldig massive inngrep i Oslomarka under
Fremskrittspartiets ledelse.
I Vestfold har jo jeg og representanten Thorkildsen vært
og sett at det er gjort en del uheldige ting. Det kan vi nok
være enige om. Nå er det vel ikke slik at Fremskrittspartiet
har styrt Vestfold i store deler av de periodene det skjedde
uheldige ting der.
Men det er noe jeg ikke klarer å fatte og begripe. Mar­
kaforskriftene ivaretar de store linjene. Loven i dag for­
byr huseiere i Maridalen å kjøre pukk i sin egen oppkjør­
sel uten å ha reguleringsplan for det. Hvordan det ivaretar
friluftslivets interesser, det forstår ikke jeg.
Erling Sande (Sp) [21:56:05]: Lat meg fyrst berre
kort kommentere Tord Lien sin referanse til Senterpartiet
si stortingsgruppes behandling av forholdet mellom bygg­
jeforbod og landbruk. Den konklusjonen som han trekte
der, var ei direkte feilopplysning frå representanten Lien,
og han kunne gjerne konsentrere seg om å bruke litt meir
av den politiske tyngda på å uttale seg om ting han hadde
noko meir innsikt i.
Så blei eg nysgjerrig, fordi representanten Lien uttryk­
kjer bekymring over presset på matjorda. Og det er vik­
tig. Det er ei bekymring som vi i Senterpartiet deler, og
vi har jo stått for ein politikk der det er eit sjølvstendig
mål å halde oppe matjorda rundt om i landet. I debattar
om den politikken med m.a. Tord Lien sitt parti har vi fått
til svar at det ikkje er noko sjølvstendig mål å halde oppe
den mengda matjord som vi har i landet vårt i dag.
Så spørsmålet er ganske enkelt: Er det her ei endring i
Framstegspartiet sin politikk? Er det eller er det ikkje eit
sjølvstendig mål å halde oppe den mengda matjord vi har
i Noreg?
Tord Lien (FrP) [21:57:12]: La meg først adressere
min misforståelse når det gjelder Senterpartiets behand­
ling, eller manglende behandling, av denne loven før den
kom. Jeg tror i hvert fall vi kan være enige om at represen­
tanten Sande for 14 dager siden sa i norsk presse at det
ikke er behov for å gjøre noen endring i loven, og at byg­
geforbudet i landbruket kunne opprettholdes. Så hvis jeg
er forvirret, føler jeg at representanten Sande har bidratt
litt til å gjøre meg forvirret. Det får jeg bare beklage.
Når det gjelder dette med å opprettholde matjorda,
kommer vi jo tilbake til lokaldemokratiet. Man pålegger
nå lokalpolitikere i østlandsområdet å velge enten det ene
eller det andre. Så tror jo jeg det er helt åpenbart at man
må bygge høyere også, men det er også stor motstand fra
en del av Sandes regjeringskollegaer mot å gjøre det.
Em. 2. april -- Markaloven
416 2009

Poenget mitt er: La lokalpolitikerne bestemme dette
selv, så er jeg sikker på at vi klarer å opprettholde både
naturinteressene og landbruksinteressene samtidig.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Før Peter Skovholt Gitmark får ordet, vil presidenten
opplyse om at klokken snart er 22.00, og at den regle­
mentsmessige tid da egentlig er ute. Presidenten vil like­
vel foreslå at man gjør seg ferdig med debatten -- og anser
det for vedtatt.
Peter Skovholt Gitmark (H) [21:58:54]: Det viktig­
ste først: Høyre ønsker et sterkt vern av Marka, men vernet
må være gjennom bruk.
Marka er et fantastisk område for idrett, for frilufts­
liv og for naturopplevelser. Det gjør at hele 75 pst. av
Oslos befolkning bruker Marka regelmessig. Marka strek­
ker seg over 19 kommuner, som samtlige fortjener ros for
sin langvarige og over hundreårige forvaltning av Marka.
Det samme gjør ikke minst jord­ og skogbrukere og andre
grunneiere. Landbruket spesielt har bidratt til, og bidrar
fremdeles til, å vedlikeholde Markas verdifulle kulturland­
skap, f.eks. når det gjelder å vedlikeholde ferdselsveiene,
damanlegg, kulturminner og markaplasser. Næringsutø­
velse og eksisterende bosetting gjør Marka mer attraktiv
som friluftsområde og er med på å sikre tilgjengeligheten
til Marka for allmennheten.
Et levende og aktivt jord­ og skogbruk er en forutset­
ning for å bevare og videreutvikle Marka som et attraktivt
og tilgjengelig friluftsområde for mer enn 1 million men­
nesker. Jeg ønsker å si at jeg reagerer på at Regjeringen
uten noen som helst miljøfaglig begrunnelse innfører nye
begreper, i dette tilfellet «eventyrskoger». Samtidig har jeg
ingen problemer med å se viktigheten av vern. Høyre støt­
ter et særskilt vern av inntil 1 pst. av Markas skogsareal
som er av særskilt verdi for friluftsliv, så lenge skogsdrif­
ten i de øvrige skogsområdene kan drives uten flere hind­
ringer enn dem som er satt gjennom markaforskrift, skog­
lov og en Levende Skog­standard. Dette vernet bør i størst
mulig grad oppnås på statsgrunn eller i kommuneskoger
og dernest gjennom bruk av frivillig vern i private skoger.
Det er en samlet opposisjon som mener at loven på
en rekke punkter bærer preg av et mangelfullt forarbeid.
Dessverre er loven slik den er lagt fram, å anse som en
rammelov. Den er vag, og den gir utstrakt fortolknings­
mulighet og forskriftsadgang. La meg også trekke fram at
idretten er og blir lemfeldig behandlet. Et eksempel er at
flertallet rammer inn formålsparagrafen med «idrett som
tradisjonelt har vært utøvd i Marka». Det er klart det ska­
per usikkerhet og tolkningsgrunnlag. For Høyre må loven
legge til rette for økt bruk av Marka og ikke begrense eller
byråkratisere når det gjelder nåværende eller framtidig
bruk. For Høyre er det, som jeg sa i begynnelsen, spesielt
viktig at man får til et sterkt vern av Marka, men at Marka
må vernes gjennom bruk. Økt fysisk aktivitet og frilufts­
liv ligger ikke i å begrense muligheten til en bærekraftig
bruk av Marka.
Ifølge Statens kartverk er det i overkant av 1 500 bo­
enheter med fast, helårs beboelse i Marka. Det er også
flere lokalsamfunn, bl.a. Maridalen og Sørkedalen. I til­
legg finnes det i overkant av 3 000 hytter og fritidshus.
De utgjør en del av områdets kulturhistorie, og mange er
også sentrale som en del av Markas friluftsliv.
For Høyre er det en selvfølge at eiere av boliger og fri­
tidshus innenfor markagrensen må ha muligheter til å ved­
likeholde og eventuelt foreta ombygginger av disse i tråd
med tidsmessige behov samt utvikle sine bomiljø på linje
med samfunnet for øvrig, vel å merke så lenge det skjer
innenfor retningslinjene for bevaring av kulturminner.
Jeg ønsker å trekke fram et utdrag fra en høringsutta­
lelse fra Solemskogen velforening:
«Vi er som beboere i Marka opptatt av at Markas
kvaliteter beholdes og eventuelt styrkes. For de fleste
av oss er nettopp det grunnen til at vi bor der vi gjør.
Vi har også forståelse for at det er viktig å sikre et hel­
hetlig grep på Marka. Vi er imidlertid av den oppfat­
ning at vårt krav om å få utvikle våre hjem på lik linje
med velstandsutviklingen ellers i samfunnet er av av­
gjørende betydning for oss, uten at det går på bekost­
ning av Markas særegne kvaliteter. Vi er av den oppfat­
ning at levende og velstelte lokalsamfunn vil oppfattes
som berikende av alle Markas brukere.»
Og videre:
«For beboerne på Solemskogen vil det være uhen­
siktsmessig og vanskeliggjørende om alle tiltak må be­
handles som dispensasjonssøknader til Fylkesmannen.
Dette er tiltak som ikke på noe område reduserer da­
gens tilgjengelige markaområde og burde derfor avgjø­
res av en god reguleringsplan. Vi vil sterkt henstille til
at det også tas hensyn til vår situasjon.»
Jeg er helt enig i de synspunktene. Lignende synspunk­
ter har også framkommet fra Sørkedalen Vel, Maridalen
Vel, Sørbråten Vel og enkeltbeboere i Sørbråten.
Loven må ikke være til hinder for en tidsmessig ut­
vikling eller utøvelse av ikke­motorisert idrett i Marka.
Idretten endrer seg, og nye generasjoner vil ha nye øns­
ker og forventninger til anlegg og tilbud innen friidret­
ten. Det må tas høyde for dette i forvaltningen av Marka.
Loven må heller ikke stoppe videre utbygging av idretten
i randsonen. Eksisterende anlegg som Holmenkollen, Va­
ringskollen, Linderudkollen/Grefsenkleiva, Skullerud ski­
anlegg og Tryvann Vinterpark må gis de muligheter de
trenger for opprustning, modernisering og videreutvikling.
Jeg er forbauset over statsrådens brev til komiteen den
4. mars i år, der statsråden ikke kan svare på om marka­
loven vil være til hinder for utviklingen av Wyller Multi­
arena i Tryvann Vinterpark. Det håper jeg statsråden kan
klargjøre i sitt innlegg.
I høringen til loven stilte jeg kommunene spørsmål
om de ansatte hadde vært i prosess knyttet til grense­
fastsettelsen i forbindelse med loven. Svaret var et uni­
sont nei. Statsråden unnlater dessverre i brev til komiteen
den 4. mars å svare på spørsmål fra komiteen om hvor­
vidt de berørte kommuner har blitt hørt i forbindelse med
fastsettelse av markagrensen. Statsråden skriver:
«Kommunenes medvirkningsmulighet vil dermed
ikke være vesentlig svekket i forhold til det opprinne­
lige høringsutkastet.»
Em. 2. april -- Markaloven 417
2009

Statsråden uttaler seg også til Aftenposten den
12. mars, hvor han på direkte spørsmål fra journalisten
knyttet til at kommunene føler seg overkjørt, svarer:
«Det har de ingen grunn til. De er blitt hørt.»
Kommunene ble i høringsutkastet lovet bred medvirk­
ning i forbindelse med fastsettelsen av markagrensen, og
at denne skulle fastsettes i etterkant av lovbehandllingen.
Sett i lys av det finner jeg statsrådens svar på disse spørs­
målene besynderlig. Departementet har ført kommunene
bak lyset ved å foreta en endelig geografisk avgrensning av
Marka, uten høring og offentlig ettersyn i de berørte kom­
muner, stikk i strid med det som var forutsatt i hørings­
utkastet. Det gjør at Høyre ønsker å sende loven tilbake
til Regjeringen for en ny behandling. Skulle det forslaget
falle, vil Høyre stemme for loven, for ordens skyld.
For Høyre er det viktig at kommunene og alle andre be­
rørte parter høres når grensene endelig settes. Jeg vil like­
vel henvise til merknader hvor det framgår en rekke gren­
seendringer som Høyre allerede nå ønsker å foreta. Det
er etter innspill fra kommuner og en rekke andre berørte
parter. Spesielt gjelder det området rundt Ila sikringsan­
stalt og landsfengsel samt Løvenskiold­banen -- en av lan­
dets viktigste skytebaner -- i Bærum, områder i Hobøl, og
ikke minst gjelder det Huken pukk­ og asfaltverk, og det
vil være en miljømessig katastrofe, dersom man må legge
ned, på grunn av betydelig økt transport og svevestøv i ho­
vedstaden. Når det gjelder skytebaner spesielt, setter byg­
geforbudet en stopper for nye, og det vil skape problemer
med å modernisere og vedlikeholde eksisterende baner.
Dersom man ikke får lov til å oppgradere skytebaner i
Marka, vil det få store konsekvenser ikke bare for de tu­
sentalls av jegere som er avhengig av å vedlikeholde sine
ferdigheter, men også for skytesporten generelt, for poli­
ti og for enkelte militære som er avhengig av banene. Et
generelt byggeforbud vil også kunne sette en stopper for
støyreduserende tiltak, noe som beboerne ville nyte godt
av.
Jeg kan ikke forstå hva regjeringspartiene har å tjene på
flere ganger å si nei til samtaler med opposisjonen knyttet
til loven, men det må være en flertallsregjerings mulighet.
La meg også ta opp alle de forslagene Høyre enten står
alene om eller står sammen med andre om.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark
har tatt opp de forslagene han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Jan Bøhler (A) [22:09:32]: Representanten Skovholt
Gitmark gir inntrykk av at det har vært en trygghet for å
sikre Marka for framtiden gjennom den tidligere forskrif­
ten, og at det egentlig ikke har vært alvorlige stridsspørs­
mål rundt dette de senere årene. Men da denne debatten
om nedbygging av Marka kom opp i valgkampen i 2005
-- man må huske på at dette gjelder ikke bare Oslo kom­
mune, det gjelder 19 kommuner -- var dette hete saker i
Hakadal, på Krokhol, i Ski, ved Fossum Bruk ved Bog­
stadvannet, på Skytterkollen i Bærum, i Lommedalen osv.
Så det er snakk om reelle saker også i de senere år.
Så spørsmålet mitt til representanten er: Som verdi­
konservativ og med kjennskap til hvordan Høyres velge­
re i Oslo bruker Marka, og ønsker å ta vare på Marka for
framtiden, hvorfor kan man ikke like godt være enig om å
sette en absolutt grense og et absolutt punktum gjennom et
lovverk? Og hvordan kan dere nå risikere den muligheten
ved å sette fram et forslag om å sende saken tilbake?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Peter Skovholt Gitmark (H) [22:10:41]: De kommu­
nene som til nå har forvaltet loven, har forvaltet den på en
god måte.
La meg også si at det er viktig at loven nå åpner opp
for å verne om friluftshensyn. Det mener jeg er en positiv
ting ved loven som til syvende og sist gjør at vi kommer til
å stemme for loven. Det er, som representanten sier, nett­
opp verdikonservativt å ta vare på området for framtiden,
slik våre lokalpolitikere så langt har gjort rundt om i de
19 kommunene.
La meg også si at grunnen til at vi ønsker å sende loven
tilbake, er nettopp at departementet ikke har gjort et godt
nok arbeid knyttet til grensefastsettelse. Hvis vi ser på
miljøhensynene knyttet til Huken pukk­ og asfaltverk, er
de så store at det vil være i miljøets interesse at det om­
rådet unntas. Når det gjelder f.eks. skytebaner, som jeg var
inne på i mitt innlegg, og Løvenskiold­banen i Bærum, er
det et nytt punkt hvor det er verdt å gå inn og unnta det
området.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:11:54]: Jeg vil
først bare komme med en liten oppklaring i forhold til
det som representanten Skovholt Gitmark sa om idret­
ten. Det var kommentarer til det som lå inne opprinnelig,
om det som tradisjonelt har vært utøvd i Marka, og som
ikke lenger er relevant. Så det trenger vi egentlig ikke å
diskutere.
Men mitt spørsmål går egentlig på opptredenen til
Oslos byrådsleder. Hadde det vært opp til ham -- og for så
vidt det klimaet som han har skapt underveis i behandlin­
ga av markaloven -- tror jeg ikke vi hadde stått her nå og
vært enige om at markaloven tross alt er bra. Både Høyre
og SV er enige om det. Høyre har valgt ikke å stemme
mot loven når den nå ikke blir sendt tilbake. Det synes jeg
er positivt. Er det da slik at Høyres byrådsleder i Oslo er
overkjørt? Han uttalte at dette er et byråkratisk makkverk
av en lov, og det antar jeg da at representanten Skovholt
Gitmark ikke er enig i.
Peter Skovholt Gitmark (H) [22:12:56]: Først vil jeg
si at det er høyst relevant å diskutere det lovframlegget
som kom fra Regjeringen, selv om det nå har blitt foretatt
enkelte positive justeringer av regjeringspartiene i forhold
til det. La meg også si at jeg finner det svært problematisk
at regjeringspartienes representanter ikke har vært villige
til å sette seg ned og diskutere loven med opposisjonen.
For jeg tror at man hadde kunnet finne fram til enkelte
kompromisser som vi begge kunne ha levd godt med, og
fått en bredere konsensus knyttet til loven.
Em. 2. april -- Markaloven
418 2009

La meg også si at både Oslos byrådsleder og jeg som
Høyres miljøtalsmann deler fullt og helt ønsket om å iva­
reta Marka for friluftslivet, for dem som bor der, og for
dem som har næringsutvikling i området, men problemet
med loven er at den blir for rigid. Problemet med loven er
at man har ført kommunene bak lyset i forhold til grense­
fastsettelse. Det er for mange problematiske hensyn med
hensyn til det lovutkastet som nå har kommet. Jeg kan dele
byrådslederens syn på at dette, slik framlegget var, var et
byråkratisk makkverk.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Hans Olav Syversen (KrF) [22:14:21]: Det er ikke jeg
som sitter i komiteen fra Kristelig Folkeparti, men siden
dette er en odelstingssak og en lovsak som først skal be­
handles her, får jeg allikevel gleden av å føre ordet på
vegne av Kristelig Folkeparti.
Det er klart at for en som er innvalgt fra ett av de fyl­
kene som blir mest berørt av denne loven, er det -- vil jeg
si -- en merkedag. Det bringer også selvfølgelig fram en del
minner til en som er blitt tatt med på tur, etter min mening
den gang, altfor tidlig, fra Solemskogen via Lilloseter til
Sinober. Det kunne bli en litt vel bratt affære for en fire­
femåring. Men det er klart at når solbærtoddyen blinket i
det fjerne på Lilloseter, var det mye man kunne aksepte­
re av oppoverbakker. Så var det heldigvis nedoverbakker
hjem. Og etterpå var alle enige om at det hadde vært en
fin tur. Dette sier jeg fordi det er mange følelser knyttet
til Marka. Det er mange som har arbeidet for et varig vern
av Marka. Jeg ser at mange av dem er til stede her i dag,
og jeg har lyst til å gratulere mange av dem med dagen.
Det er helt klart fra Kristelig Folkepartis side at vi øns­
ker og har ønsket en egen lov for Oslomarka. Så må vi vel
si at det har vært noen strabasiøse ferder fra lovforslaget
ble fremmet, og til det endelige resultatet vi har sett i dag.
Vi har fra Kristelig Folkepartis side derfor vært ganske
tydelig på ønsket om relativt store endringer i enkelte av
paragrafene for å kunne stemme for loven.
Vi har vært spesielt opptatt av å ta på alvor de innspill
som er kommet fra idretten, landbruket, skogbruket og de
berørte kommuner. Jeg må si at det var litt oppsiktsvek­
kende at man greide å fremme et lovforslag som skapte
såpass betydelig motstand hos alle disse brukergruppene,
som jo i utgangspunktet var positivt innstilt til en ny lov for
Oslomarka. På den annen side får vi glede oss over at det
faktisk har vært mulighet for en prosess her i Stortinget.
Med dagens regjeringssammensetning, med en flertallsre­
gjering, er det forsiktig sagt ikke i alle saker det har latt seg
gjøre. Det får vi absolutt ta på plussiden av regnskapet.
For oss i Kristelig Folkeparti er det viktig at vi sik­
rer en flerbruksforvaltning av Marka, der ulike interesser
som friluftsliv, idrett, bevaring av natur­ og kulturmiljø
med kulturminner og bærekraftig næringsvirksomhet og
etablert bosetting skal ha sin plass. Vi er ikke minst opp­
tatt av at loven legger til rette for økt bruk av Marka og
ikke virker begrensende eller hermetiserende i forhold til
nåværende og framtidig bruk. Derfor er vi også glad for
at flertallet i dag endrer formålsparagrafen, slik at idretten
likestilles med friluftsliv og naturopplevelser i lovens for­
mål. Dette har vært sentralt for oss i Kristelig Folkeparti
og er faktisk utslagsgivende for at vi nå kan stemme for
loven i Stortinget.
Den opprinnelige formålsparagrafen åpnet etter vårt
syn opp for et altfor stort tolkningsrom med hensyn til hvil­
ke idrettsaktiviteter som skulle godkjennes i Marka. For­
muleringer som «naturlig kan innpasses» og «tradisjonelt
har vært utøvd» forutsatte en velvilje og positiv tolkning
i departementet, og det kan man ikke alltid forutse for all
framtid. Det er derfor godt at disse formuleringene nå er
endret.
Med den nye formålsparagrafen forutsetter vi at den
usikkerhet som har vært knyttet til den tidsmessige ut­
viklingen av idretten og idrettsanleggene i randsonen, er
ryddet av veien. Jeg kunne også oppfordre statsråden til
i sitt innlegg å bekrefte at loven nå f.eks. kan åpne for
den planlagte utbyggingen av Tryvann Vinterpark. Jeg er
klar over at man ikke godkjenner søknader på stående fot,
men hvordan man i utgangspunktet ser på den typen søk­
nader, håper jeg statsråden kan si noe om. Det ville være
av betydning for mange.
Samtidig skulle vi gjerne sett at det ble endringer i § 9
om tilrettelegging for stier og løyper. Blant annet har jo
Skiforeningen her gjort det klart at det fortsatt vil være
vanskelige tolkninger i loven når det gjelder hvilke sti­ og
løypearbeider som vil kreve planbehandling. Som vi vet,
er planbehandling ingen gratis affære. Vi håper at loven
blir utøvd slik at Skiforeningen faktisk får mulighet til å
foreta både endringer og oppgraderinger av løyper, selv
om det måtte medføre en viss forflytning av masse og annet
grunnarbeid.
Kristelig Folkeparti ønsker, som jeg var inne på, en
flerbrukspolitikk for Marka. Vi ble derfor ganske overras­
ket over at Regjeringen i sitt lovforslag hadde valgt å inn­
lemme landbruket i det generelle forbudet mot bygge­ og
anleggstiltak. Det var stikk i strid med det som var lagt til
grunn i høringsutkastet.
I høringen i komiteen kom det også klare tilbakemel­
dinger fra landbruket om at lovforslaget ville gjøre det
tilnærmet umulig for mange å drive tidsmessig landbruk
innenfor markagrensen. Både næringslivet og beboere i
Sørkedalen og Maridalen framholdt at lovforslaget ville
kunne medføre forvitring av eksisterende lokalsamfunn og
gjengroing av kulturlandskapet. Vi er derfor glad for at
også regjeringspartiene har gått med på å endre lovteksten
på dette punktet, slik at landbruket unntas fra det generel­
le forbudet mot bygge­ og anleggstiltak i Marka. Denne
endringen er også vesentlig for at vi stemmer for loven i
salen i dag.
Så skulle vi gjerne sett at regjeringspartiene -- og jeg
er kanskje litt overrasket over at ikke Senterpartiet har
fremmet dette -- hadde kommet oss i møte når det gjel­
der erstatning for det økonomiske tapet man får ved et
særskilt vern av friluftsområder. Vi i Kristelig Folkeparti
mener at erstatningsreglene i markaloven bør samordnes
med de nye vernekategoriene som utarbeides i den nye
naturmangfoldsloven, etter at den blir vedtatt i Stortinget.
Så må vi nok si at høringsprosessen rundt denne loven
Em. 2. april -- Markaloven 419
2009

er ikke et eksempel til etterfølgelse. I høringsutkastet ble
det slått fast at det nærmere geografiske virkeområdet for
markaloven ikke skulle fastsettes direkte i loven. Alle be­
rørte kommuner ble tvert imot forespeilet at grensen skul­
le fastsettes i forskrift med hjemmel i loven. Før vedtak
kunne fattes, skulle forslag til endelig markagrense sendes
på høring og legges ut til offentlig ettersyn i berørte kom­
muner. Men da loven kom, gikk departementet bort fra
dette og fastsatte markagrensen direkte i lovens § 2, uten
den annonserte høring i berørte kommuner. De har dermed
ikke fått uttale seg om kanskje et av de mest sentrale om­
rådene i loven før den faktisk ble oversendt til Stortinget.
I den høringen som komiteen hadde, tror jeg det var slik at
samtlige tilstedeværende kommuner uttrykte ganske sterk
misnøye med at de ikke hadde fått anledning til å uttale
seg om lovens geografiske avgrensing.
Med dette som bakgrunn må jeg nok si det er overras­
kende, kanskje også på grensen til arrogant, at statsråden
fastholder at lovforslaget ligger innenfor rammen av hø­
ringsutkastet og de innkomne høringsuttalelser. Statsråden
har sågar sagt at kommunene «er blitt hørt». Det tror jeg
svært mange kommuner har litt problemer med å forstå.
Kristelig Folkeparti har i innstillingen derfor fremmet
forslag sammen med Høyre om at § 2, som angår grense­
fastsetting, ikke skal realitetsbehandles i dag, men at ved­
tak skal utsettes i påvente av at grenseforslaget har vært
ute på høring i de berørte kommunene.
Avslutningsvis vil jeg ta fatt i det som er mitt hoved­
poeng, nemlig at vi er veldig glad for det lovforslaget som
i dag blir behandlet, og som vi skal fatte vedtak om sene­
re. Samtidig er det etter vår mening ikke et selvstendig ar­
gument at dette skal være en slags første lov for bymarker
andre steder i landet. Det har vært en strabasiøs ferd fra
lovforslaget kom, men som sagt i en litt overført betydning
tror jeg alle -- stort sett, i hvert fall -- nå vil være enige om
at dette også har vært «en fin tur» rent lovmessig.
Erling Sande (Sp) [22:24:38]: Lat meg starte her: Fy­
sisk aktivitet er ein viktig faktor for god helse. Auka ak­
tivitet gjennom idrett og friluftsliv gjev auka livskvalitet
og betre helse. Arealplanlegging vil derfor vere eit vik­
tig tiltak for å sikre at desse kvalitetane er tilgjengele­
ge. Nedbygging av sentrale grøntområde og fortetting og
utviding i pressområde vil gje færre arenaer for å drive
førebyggjande arbeid. Areal er ingen uendeleg ressurs.
Vi menneske har våre beste opplevingar i møte med
andre menneske, i møte med natur og med kultur. For Sen­
terpartiet er det viktig å sikre møteplassar for desse møta
-- arenaer og rom for oppleving, for rekreasjon og for ak­
tivitet eller for å søkje stilla, anten det er innandørs eller
ute.
Marka er nettopp eit slikt rom der det er natur, men der
det òg er kultur og spor etter bruk gjennom mange hund­
re år -- og aktivitet. Senterpartiet ynskjer ei levande Oslo­
mark, ei Oslomark som har idrettsaktivitetar for store og
små, som mange søkjer for å oppleve friluftsliv, som har
eit aktivt landbruk og skogbruk, og som, ikkje minst, har
levande lokalsamfunn. Sikring av slike område er særleg
viktig i nærleiken av store befolkningskonsentrasjonar. Vi
må leggje til rette for at flest mogleg har tilgang til om­
råde som er sette av til landbruk, natur og friluftsliv, nær
der dei bur.
For Senterpartiet er det viktig at ei markalov ikkje legg
opp til eit vern som gjer at Marka taper sin verdi gjen­
nom gjengroing og forfall. Vi er nøydde til å ta vare på og
bruke kulturlandskapet og naturkvalitetane, slik at koman­
de generasjonar skal kunne oppleve dei kvalitetane som
vi sjølve har fått oppleve. Dette krev aktiv bruk, utvikling
og tilrettelegging, ikkje utestenging.
Senterpartiet meiner at landbruk, natur og friluftsliv
-- LNF­omgrepet -- legg ei god ramme for slik forvaltning.
Landbruk, skogbruk, friluftsliv, idrett og sjølve busetna­
den og hyttene i Marka har vore avgjerande viktig for å
sikre nettopp det som Oslomarka er verdsett for. Det må
vere sjølvsagt at lova blir praktisert på ein slik måte at dei
ulike idretts­ og friluftsaktivitetane, jord­ og skogbruk og
dei levande og flotte lokalsamfunna vi har i Marka, kan
utviklast tidsmessig og positivt også i åra som kjem.
Senterpartiet har fått mange innspel frå dei kommunane
som Marka strekkjer seg inn i, der ein har uttrykt bekym­
ring for at grensene som er fastsette i lova, er sette på ein
slik måte at det ikkje fullt ut harmonerer med dei tankar
kommunane har for arealutvikling framover. Senterpartiet
er glad for at statsråden gjennom brev til kommunane har
slått fast at han ynskjer dialog med kommunane om gren­
sene, og at justeringar er mogleg å føreta, fortrinnsvis i
samband med planprosessar. Moglegheita for slike juste­
ringar skal ikkje vere vesentleg svekt i forhold til det som
var det opphavlege høyringsutkastet.
Særleg mange innspel har det kome frå Ski kommune.
Eg kan nemne at Ski Senterparti arrangerte eit folkemøte
om situasjonen kring Langen­området. Det var stort lokalt
engasjement i dette møtet, og fleirtalet i komiteen har sagt
seg einig i fleire av innspela frå Ski, gjennom konkrete
endringar.
For Senterpartiet har det vore viktig å understreke at
det ved justeringar skal leggjast vekt på at det også utan­
for grensene til dei einskilde kommunane ofte er verdi­
fulle område som dyrka mark, dyrkingsmark og våtmark.
Endeleg grensefastsetjing må ha det målet for auge at ein
skal unngå auka press på slike verdifulle område.
Senterpartiet ser at det er nødvendig å hindre byggje­
og anleggstiltak som er i direkte konflikt med det formå­
let lova har, og i konflikt med målet om å vareta Marka
som LNF­område. Det er viktig å presisere at det er slike
tiltak byggjeforbodet er retta mot. Senterpartiet meiner at
lovteksten, med dei viktige endringar som fleirtalet i ko­
miteen har gjort, og den innramminga komiteen har gjort
gjennom merknader, er med på å underbyggje dette. Land­
bruk blir no ikkje omfatta av byggjeforbodet, og idrett er
no ein del av formålet med lova. Dermed skal anlegg og
løyper som ikkje er i konflikt med formålet, vere råd å
realisere.
Lat meg òg nemne at det er bra at lova slår fast at re­
gelen ved rydding av løyper og stiar er at dette skal skje i
samarbeid med grunneigar.
Senterpartiet føreset at samspelet mellom grunneiga­
rar, næringsinteresser, frilufts­ og idrettsorganisasjonar,
Em. 2. april -- Markaloven
420 2009

kommunar og ikkje minst dei som bur og lever liva sine
i dette området, må understrekast og styrkjast gjennom at
desse får delta aktivt i forvaltninga av Marka -- gjennom
Markarådet.
I markalova er det understreka at det kan bli aktuelt å
opprette ekstra vern for enkelte område i Marka. I proposi­
sjonen er det antyda å gjelde om lag 1 pst. av Marka. I sam­
band med dette har spørsmålet om erstatning vore drøfta,
og proposisjonen legg opp til at økonomiske tap ved denne
forma for vern kan krevjast erstatta i samsvar med almin­
nelege rettsgrunnsetningar. Det er viktig for Senterpartiet
å understreke at dette ikkje utelukkar full erstatning, på lik
linje med det som blir utbetalt ved oppretting av natur­
reservat, men det vil avhenge av dei vurderingane som blir
gjorde ved dei einskilde områda, og det restriksjonsnivået
som blir pålagt.
Senterpartiet stiller seg bak den innstillinga som her
ligg føre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [22:30:56]: I sin replikk til meg ar­
resterte representanten meg, så da får jeg gjøre det samme.
Det at det skal være frivillighet når det gjelder linjeløy­
pebygging, stemmer ikke. Det står i § 9 at Fylkesmannen
i Oslo og Akershus i det enkelte tilfellet kan vedta at inn­
grep etter annet og fjerde ledd -- altså løypebygging -- kan
foretas uten forutgående samtykke fra grunneier.
Jeg la merke til at representanten Sande var mest opp­
tatt av å fortelle om hvilke begrensninger det bør være i
utøvelsen av denne loven, og det er jeg for så vidt glad for.
Men i Senterpartiets program står det mange lovord om ei­
endomsrett og lokaldemokrati. Samtidig kaller represen­
tanten Thorkildsen dette en historisk dag. Er det slik at
Senterpartiet er for lokalt selvstyre og privat eiendoms­
rett bare i små senterpartistyrte kommuner i norske høy­
fjellsområder? Eller mener representanten Sande at dette
kanskje ikke er en så historisk dag som representanten
Thorkildsen gir uttrykk for?
Erling Sande (Sp) [22:32:06]: Det er faktisk heilt rik­
tig som representanten Lien seier, at ei markalov som den
vi vedtek i dag, reduserer det lokale sjølvstyret i dei kom­
munane. Det har òg vern andre stader i landet gjort, med
og utan støtte frå våre respektive parti. Det gjer også den
øyremerkinga som Framstegspartiet legg opp til på enkel­
te område som i dag er kommunale velferdsområde. Det
er også med på å redusere det lokale sjølvstyret. Av og til
gjer dette stortinget vedtak som nettopp gjer det.
Senterpartiet har som grunnregel at det lokale sjølvsty­
ret skal gjelde. Så er det ved nokre velferdsordningar og
ved nokre verdiar riktig at dei avgjerslene blir tekne på eit
anna plan, anten på regionalt plan eller på nasjonalt plan.
Peter Skovholt Gitmark (H) [22:33:05]: I en betenk­
ning skriver Bjørn Stordrange følgende:
«Miljøvernminister Erik Solheim har gitt uttalelser
som ikke er i samsvar med lovens faktiske innhold. Til
dels spriker uttalelser og faktisk lovinnhold betydelig.»
Er Erling Sande fornøyd og komfortabel med at en så
respektert advokat setter denne typen spørsmålstegn ved
statsrådens retorikk og det faktiske innhold som ligger i
loven?
Erling Sande (Sp) [22:33:42]: Stordrange og andre
har trekt opp ein debatt om merknadene som står i inn­
stillinga, og lovteksten står i forhold til kvarandre, og kor
sterke merknadene blir ved tolking av lovteksten seinare.
Innspel frå Stordrange og andre har nettopp vore med og
gjort sitt til at komiteen sitt fleirtal har gjort visse endringar
og presiseringar av lova. I så måte har dette vore eit godt
komitéarbeid, fordi ein har fått gjort viktige endringar, og
endringar som har gjort denne lova betre.
Gunnar Kvassheim (V) [22:34:28]: Jeg registrerer at
Senterpartiets representant klart og utvetydig slår fast at
loven har blitt forbedret gjennom arbeidet i komiteen. Jeg
antar at av de tingene representanten er fornøyd med er for­
bedret, er at det ikke lenger er et bygge­ og anleggsforbud
for aktivitet knyttet til landbruket. Hvordan var det mulig
for en regjering hvor Senterpartiet sitter, å legge fram en
lov som til de grader la begrensninger og skapte usikker­
het knyttet til framtidig landbruk i dette området, og der­
med også usikkerhet knyttet til den verdifulle rollen som
landbruket spiller i forhold til natur og kulturutvikling i
dette området?
Erling Sande (Sp) [22:35:17]: Det har vore eit stort
engasjement både i og utanfor Senterpartiet for å justere
lova. Ein av dei tinga som har vore tematisert, er byggje­
forbud og landbruk, ein annan ting er idrett og forholdet
til formålsparagrafen i lova.
Eg synest den prosessen vi har hatt i komiteen, har vore
god. Eg synest vi har gjort endringar på begge desse felta
som gjer lova betre, og som er heilt i samsvar med det
vedtaket som Senterpartiet har gjort på sitt gruppemøte,
og det som er Senterpartiet sitt syn når det gjeld byggje­
og anleggstiltak i forhold til landbruk og byggjeforbod, og
det som går på idrett og formålsparagrafen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Gunnar Kvassheim (V) [22:36:30] (komiteens leder):
La meg starte med det som er det viktigste, og det som
er den viktigste overskrift i dag, nemlig at det er en his­
torisk og viktig lov som skal vedtas i dag. Det er mange
som har kjempet over lang tid for å komme til det punk­
tet vi er på i dag. Deres utholdenhet og deres bidrag har
hatt stor betydning, og den ros som er framført til dem av
disse ildsjelene som er til stede, og til andre i dag, er vel
fortjent.
Jeg har også lyst til å peke på at mange viktige innspill
har kommet fra interesse­ og brukergrupper som har stor
glede og nytte av Markas kvaliteter. Deres innspill har vært
av stor betydning for komiteens arbeid og for det slutt­
resultatet som foreligger i dag. Det er summen av disse
innspill som gjør at vi i dag står med en lov som ikke
bare får tilslutning fra regjeringspartiene, men som sam­
Em. 2. april -- Markaloven 421
2009

ler bredere tilslutning og dermed gjør den beslutningen vi
skal ta i dag, enda mer betydningsfull. Det er altså ikke
Regjeringens opplegg som har skapt denne plattformen,
men den prosessen som har vært knyttet til behandlingen
i Stortinget.
Venstres utgangspunkt har vært helt klart. Vi har ønsket
sterkt en markalov. Den kampen som vi har tatt del i, set­
ter vi punktum for i dag. Samtidig står vi på startstreken
for neste viktige etappe -- nå skal vi sikre at vi får en vel­
fungerende lov som bidrar til å bevare det rike og varierte
landskapet i Marka, og som tar vare på Markas natur og
kulturmiljø. Samtidig er lovens intensjon å legge til rette
for bærekraftig bruk av Oslomarka. Målet er at flere skal
bruke mer tid i Marka, og at de kvaliteter som kjennetegner
området, også skal være like attraktive for kommende ge­
nerasjoner. For Venstre har det under behandlingen i Stor­
tinget vært viktig å bidra til justeringer som nettopp gjør at
vi kan nå disse målene. Jeg tror de endringer som er gjort,
vil bidra til det. Det er gledelig at også representanter fra
regjeringspartiene konkluderer slik i sine innlegg.
Regjeringen skal ha ros for å ha fremmet dette forsla­
get. Det vil stå som en del av denne historien at det var mil­
jøvernminister Erik Solheim som la fram loven. Jeg håper
også det vil være en del av denne historien at behandlin­
gen i Stortinget bidrog til å forbedre loven, og gjorde at
den ble bredere forankret enn den ellers ville vært.
Venstre har vært kritisk til prosessen, hvor kommuner
og andre aktører ikke er behandlet slik som de var lovet.
Det har vært et dårlig utgangspunkt for behandlingen av
loven i Stortinget.
Vi er også kritiske til sider ved lovforslaget som Re­
gjeringen la fram, og som har skapt stor usikkerhet og
stor motstand. Det har vært en litt merkverdig situasjon å
følge debatten i media, hvor utgangspunktet har vært slik
som man har lest loven og forstått loven, og så har en på
den andre siden hatt tolkninger og forsikringer fra stats­
råden som til dels går i en annen retning. Det har vært et
stort rom mellom slik som man har oppfattet loven, og slik
den har blitt utlagt av representanter for regjeringspartie­
ne. Dette toppet seg da statsråden sa til Aftenposten: «Tro
meg på mitt ord!» Det er en dårlig forsikring i forhold til
framtidige grensedragninger og uavklarte spørsmål knyt­
tet til loven. Derfor har komiteen vært opptatt av å få en
klarhet gjennom behandlingen, og ikke være avhengig av
å ta på ordet en statsråd som nå legger fram denne saken.
Jeg mener også at flere av forsikringene som statsråden
har gitt, har det ikke vært mulig å innfri med bakgrunn i
lovens tekst, og viser i den forbindelse også til Stordran­
ges gjennomgang av denne problematikken. Det er fort­
satt områder som det er knyttet usikkerhet til. Det viser
innspill som har kommet til komiteen etter vår avgivelse,
hvor en beskriver regjeringspartienes posisjon som at en
fortsatt skaper usikkerhet. Jeg håper at vi i dag, gjennom
statsrådens innlegg, kan få avklart posisjonen på disse
områdene.
Det som er grunnleggende viktig, er at debatten har
virket, og at regjeringspartiene har endret holdningen på
viktige områder. Det synes jeg regjeringspartiene skal ha
ros for, selv om en i utgangspunktet startet prosessen med
en mye mer bombastisk konklusjon, at loven ivaretok de
hensyn som skulle ivaretas.
Jeg har også lyst å understreke at Venstre på et tids­
punkt ønsket å ha forhandlinger med regjeringspartiene,
og gjerne andre partier, for å få en felles plattform og en
felles enighet som kunne styrke loven som vi i dag vedtar.
Det klarte vi ikke å få til, men vi har klart å oppnå noe av
denne hensikten gjennom behandlingen i komiteen.
Jeg har lyst å peke på noen av de områdene hvor Venstre
har bidratt til å flytte flertallet. Idretten er sidestilt i lovens
formål med de øvrige interessene. Når en kjenner bruken
av Marka og idrettens store innslag der, var det uforståelig
for meg at det ikke var ivaretatt i det forslaget som ble lagt
fram. Det slås også fast at det skal kunne etableres nye
serveringsstuer i Marka, og at eksisterende kan utvides og
moderniseres. Og som jeg har nevnt før, landbruket skal
ikke omfattes av det generelle byggeforbudet. Landbruket
i Marka, og ikke minst i Sørkedalen og Maridalen, er en
viktig del av kulturlandskapet i Marka, og er viktig for å
ta vare på det biologiske mangfoldet. Vi har også fått til­
slutning til merknaden som sier at det «som hovedregel»
skal gis dispensasjon for mindre tiltak på eller i forbin­
delse med eksisterende bebyggelse, slik som sanitærløs­
ninger, tidsmessige planløsninger og fasadeendringer. Det
er en merknad som er relevant i forhold til en del av de
innvendingene som har kommet i dagens debatt.
Men det har også vært noen områder hvor vi ikke har
nådd fram. Vi har ønsket å gi naturvernloven og dens for­
skrifter forrang for markaloven på verneområder som er
vernet etter naturvernloven innenfor markagrensen. Vi er
redd for at det kan svekke vernet i etablerte og velfunge­
rende verneområder når markaloven gis forrang. Vi har
også villet sløyfe formuleringen «igangsetting av arbeid
med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som
vedrører Marka, krever tillatelse av departementet». Dette
er en unødvendig byråkratisk bestemmelse, hvor en legger
opp til at en må søke for å få lov til å søke.
Som andre har påpekt, er det fremdeles usikkerhet
knyttet til anlegging av løyper i Marka, slik som represen­
tanter for Skiforeningen har anført. Det er fortsatt uklarhet
rundt utviklingen på Tryvann. Det er to av de områdene
som det vil ha stor betydning at statsråden klargjør i sitt
innlegg. Det har heller ikke vært mulig å få regjerings­
partiene med på et opplegg med økonomisk erstatning for
vern av friområder på lik linje med erstatning etter natur­
vernloven. Jeg tror ikke de gode ønsker og den åpning som
Erling Sande pekte på, er tilstrekkelig for å ivareta disse
sidene i framtiden.
Hovedsaken i dag er likevel at vi har fått en viktig lov
på plass -- en viktig miljøsak er brakt i havn. Jeg vil også
peke på at det rundt flere andre av landets byer -- ja, svært
mange av dem -- er markaområder som må sikres, om ikke
i egen lov, så på en eller annen måte. Jeg håper ikke starten
på behandlingen i Stortinget som denne saken fikk, grun­
net mangelfull behandling av Regjeringen, vil vanskelig­
gjøre arbeidet knyttet til sikring av andre bymarker. Jeg
håper at behandlingen i Stortinget har bidratt til at andre på
en positiv og konstruktiv måte vil gå inn i dette arbeidet.
Jeg har lyst til å avslutte med å peke på det som vil stå
Em. 2. april -- Markaloven
422 2009

igjen som konklusjon, at loven i dag kommer til å vedtas
med tilslutning fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet.
Det som er et viktig poeng i den saken, er at de justerin­
ger av loven som er foretatt i Stortinget, de innspill som
har kommet fra ulike hold, har bidratt til et bredere fler­
tall enn loven ville ha fått om man hadde bygd på den lest
som Regjeringen la fram.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:45:55]: To korte
bemerkninger: Den ene går på selve spørsmålet om for­
handlinger. Der vil jeg bare si at det ikke er mulig å for­
handle med et parti som ikke vil si hva det er de ønsker å
forhandle om. Vi visste ikke Venstres posisjoner, og der­
for var det ikke mulig. Men resultatet ble veldig bra, og
det er det viktigste.
Så til spørsmålet om markaloven versus andre verne­
lover: Jeg vil henvise til side 12 i innstillinga, der det er
en flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpar­
tiet, hvor vi understreker at «markaloven er en miljølov»,
og hvor vi viser til at hvis
«det innenfor markalovens grenser søkes om å gjen­
nomføre tiltak som også vil ligge innenfor et verne­
område etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket
oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at
en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne
gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispen­
sasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men
dersom markaloven har bestemmelser som gir et stren­
gere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og
dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil
markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften.»
Altså ingen svekkelse.
Gunnar Kvassheim (V) [22:47:00]: Først til spørsmå­
let om forhandlingene: Det er grunnlag for å vise til slik
man forhandlet knyttet til klimaforliket. Der var det enig­
het mellom partiene om å sette seg ned og så legge fram
sine posisjoner og begynne å forhandle. Det var et slikt ut­
gangspunkt vi ønsket her også for å få bred tilslutning til
loven og for å få gjort endringer. Nå ble det ikke slik, og
det er rett som saksordføreren anfører, at en del av de mo­
tivene som vi hadde for vår invitasjon til forhandlinger, er
ivaretatt gjennom endringer som er foretatt i komiteen, og
det resultat at alle unntatt Fremskrittspartiet nå stemmer
for loven. Så det er bra.
Når det gjelder naturvernloven og dens stilling, er po­
enget vårt at den verneformen har vært veldig velfunge­
rende i de områdene hvor den gjelder i dag. Det skapes
usikkerhet om grensesnittet mellom den lovgivningen og
markalovgivningen slik som regjeringspartiene formule­
rer seg. Derfor har vi vært så tydelige på at vi ønsket at
naturvernloven skal ha forrang. Det bygger på at den type
vern som den ivaretar i disse områdene, er meget vel til­
passet det aktuelle formålet og de aktuelle utfordringene
i disse områdene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Statsråd Erik Solheim [22:48:26]: Jeg legger ikke
skjul på at dette er en av de morsomste sakene jeg har fått
lov til å legge fram for Stortinget, og en av dem som betyr
mest for meg personlig. Det er alltid hyggelig å legge fram
saker man synes er politisk viktige, men det er ekstra hyg­
gelig når det er noe man har et sterkt personlig forhold
til. Jeg har tilbrakt uker, måneder, kanskje år til sammen
-- jeg vet ikke, jeg har ikke lagt det sammen -- i Lillomarka,
Østmarka og Nordmarka og det er fantastisk flott å få lov
til på vegne av Regjeringen å legge fram dette.
La meg starte med å takke alle dem som har bidratt til
at vi nå får en historisk lov. Jeg vil starte med de ildsjele­
ne som har drevet dette fram. De fortjener å bli nevnt ved
navn alle sammen. Noen av dem sitter der oppe på galle­
riet. Det er folk som Erik Sture Larre, som begynte å enga­
sjere seg for Marka omtrent 20 år før jeg ble født. Han har
brukt et helt liv på dette. Det er folk som Steinar Saghaug,
som engasjerte seg for markaloven på et tidspunkt da jeg
i alle fall bare var opptatt av å gå tur der og ikke drev po­
litikk i forhold til det. Og det er en rekke andre ildsjeler.
Uten folk som dem ville det aldri ha blitt noen lov.
La meg også takke friluftslivets og idrettens organisa­
sjoner, Turistforeningen, Skiforeningen, alle dem som bi­
drar til at folk kommer ut i Marka. Jeg er enig med alle
som har sagt at det er gjennom bruk Marka vil bli vernet,
men også ved disse organisasjonene, som har hatt et stort
trykk oppe for å få Marka vernet.
Jeg vil også takke det hardt arbeidende embetsverket i
Miljøverndepartementet, som har stått i mange stormer og
fått urettmessig kritikk, og som har bidratt til en god lov.
La meg også takke Vegard Ulvang og Aslak Sira Myhre
og andre som har bidratt til at vi har fått denne debatten
om denne loven. Aftenposten skrev at det har vært mer de­
batt om markaloven enn om hijab. De har fått flere leser­
innlegg, og det viser noe om hvor sterkt dette står i folks
bevissthet. Uten at de hadde kommet ut med en del uri­
melig og noe rimelig kritikk, ville vi heller ikke fått denne
debatten. Så også de fortjener takk.
La meg også takke Venstre og Kristelig Folkeparti for
å ha vært med på fornuftige vedtak her, og som har kom­
met med innvendinger som er blitt tatt hensyn til -- ikke
alle, men noen av dem. Det har også bidratt til at loven er
blitt bra.
Aller mest vil jeg takke det rød­grønne flertallet, ikke
minst Inga Marte Thorkildsen, Marianne Marthinsen, Er­
ling Sande og også andre som fortjener ros og ære for å ha
stått oppe i stormen rundt denne loven, og som har bidratt
til at den nå har gått gjennom.
En slags takk må det også være lov å gi til Høyre for å
ha bidratt til denne loven. Jeg røper ingen statshemmelig­
het når jeg sier at jeg ikke er videre imponert over Høy­
res fotarbeid i denne saken. Man forsøker å tilfredsstil­
le absolutt alle samtidig, både de mange Høyre­velgerne
i Oslo som ønsker en slik lov, og alle dem som har kom­
met med enhver tenkelig innvending mot loven. Man for­
skrever seg og tilfredsstiller vel til sjuende og sist ingen.
Høyre avviklet markaloven i 1980. De har hatt 30 år på
seg til å legge fram en ny lov, og bør være glad for at vi
gjorde det arbeidet som Høyre ikke har gjort. Men det er
Em. 2. april -- Markaloven 423
2009

i alle fall bra at vi nå får også Høyre med på å stemme for
loven.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, er det bare å sitere
Gorbatsjov. Han sa til sine østeuropeiske venner en gang
i 1988, tror jeg det var: Noen kommer for sent til histo­
rien. Det er Fremskrittspartiets lodd i livet når det skjer
noe viktig: Fremskrittspartiet er for sent ute. Om ti år vil
de sikkert si at dette var en riktig lov, akkurat som Frem­
skrittspartiet i dag selvsagt beklager at det ikke ble seks­
felts motorvei rundt slottet. Det fantes en gang en plan
for en seksfelts motorvei rundt slottet, og det fantes en
plan for motorvei gjennom Frognerparken, og den tidens
fremskrittspolitikere støttet slike planer. Så får vi se når
den dag kommer, om Fremskrittspartiet også er glad for
denne loven, som de kom for sent til.
Det er en historisk lov. 1,2 millioner mennesker bor i
østlandsområdet, fordelt på fem fylker og 19 kommuner.
For dem vil denne loven få enorm betydning for friluftsliv,
naturopplevelser, idrett, trivsel, folkehelse og på en rekke
andre områder. Det er en lov som har vært diskutert i
Oslo siden før den andre verdenskrig. Den største demon­
strasjonen i Oslos historie -- vi tror alle den var mot EU,
eller kanskje noen tror den var for EU, men den handlet
om Marka -- var i 1946. Altså: Ett år etter krigen var titu­
sener av Oslo­borgere ute i gatene for å demonstrere mot
en kraftlinje gjennom Oslomarka. Det engasjementet har
holdt seg oppe og er en del av grunnen til at vi i dag får
en markalov.
Den viktigste konsekvensen av loven er at markagren­
sen sikres. Derfor er det selvsagt viktig at det tas inn i lov­
teksten, og at vi demmer opp for utbyggingspresset mot
bynære markaområder. La oss huske at alle trender i sam­
tiden går i retning av en større befolkningskonsentrasjon
i Oslo­området, og det vil selvfølgelig også over tid øke
presset på Marka. Derfor er det så viktig at vi fastsetter
grensene nå.
Jeg understreker at det vil være kommunene som fort­
satt behandler byggesaker. Markaloven innfører ingen nye
søknadskrav for andre typer tiltak enn det som følger av
ny plan­ og bygningslov. Kommunene kan fortsatt bruke
de ordinære planvirkemidlene etter plan­ og bygningslo­
ven til å gjennomføre vurderinger, og klargjøre hvilke ut­
videlser og andre bygge­ og anleggstiltak som kan tillates
i et bestemt område. Dette vil være av stor betydning for
fastboende og hytteeiere. Planer skal fortsatt utarbeides i
tråd med plan­ og bygningsloven, men planene må også
være i tråd med markalovens formål ved at det tas hen­
syn til friluftsliv og idrett. Kommunenes endelige vedtak
om arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som
vedrører Marka, må stadfestes av Miljøverndepartementet.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil bli klagemyn­
dighet for alle de 19 kommunene. Selv om landbrukstiltak
og skogsdrift ikke berøres av loven, skal Fylkesmannen i
Oslo og Akershus også være klagemyndighet for kommu­
nale vedtak i slike saker innenfor markagrensen. Jeg dis­
kuterte også med fylkesmannen her om dagen om at en
viktig oppgave når loven er vedtatt av Stortinget, vil være
for fylkesmannsembetet og Miljøverndepartementet å gå
opp detaljerte retningslinjer for hvordan man skal behand­
le enkeltsakene som vil komme opp. For å bidra til en hel­
hetlig forvaltning gir loven også hjemmel til å opprette et
markaråd -- hvor representanter for friluftsliv, idrett, fast­
boende, hytteeiere, landbruk og andre vil bli representert --
og et rådgivende utvalg som vil holde Markas interesser
oppe i opinionen, og som selvfølgelig kan bidra til å gi
råd og klargjøre viktige temaer.
Noen har reagert negativt -- igjen er det vel Høyre og
Fremskrittspartiet -- mot begrepet «eventyrskog», som har
vært introdusert her. Det er vel ingen som mener at det har
en vitenskapelig begrunnelse, men det må av og til være
tillatt å bruke litt folkelig fornuft også og innføre et begrep
som jeg tror folk i sin alminnelighet forstår hva betyr. Det
betyr et skogsområde med særlige naturkvaliteter, som har
stått i lang tid, og som ikke er velegnet for den type fri­
luftsliv som er veldig sterkt fartspreget og idrettspreget,
men velegnet for folk som ønsker den stille naturopplevel­
sen på det en kan kalle naturhistorisk grunn. Det må det
også være rom for i Marka.
Det vi skal ha i Marka, slik jeg ser det, er kombina­
sjonen av alle former for idrett og friluftsliv som hører
hjemme i Marka:
Den helt stille naturopplevelsen -- sitte ved et fiskevann,
du hører ingen andre, bare fugler og dyr rundt deg -- Johs.
Harvikens type skiløping som jeg husker fra min ungdom,
som er stille og stilfull, men går med betydelig fart fram­
over, sykling på skogsbilveier, men selvfølgelig også det
mye mer fartspregede friluftslivet, enten det er snowboard,
skihopping eller alpint, hva det måtte være. Menneskene
er jo ikke slik at det er noen som bare vil ha det ene, og
noen som bare vil ha det andre. De aller fleste av oss vil ha
alle disse ulike formene for friluftsliv og idrett. Den ene
dagen ønsker vi det ene, den andre dagen det andre, i én
livsfase det ene, i en annen livsfase det andre, og vi skal
tilrettelegge for alt.
Hensynet til å fremme og tilrettelegge for idrett i Marka
er helt sentralt. Loven gir rom for opprusting, oppbygging
og videreutvikling av idrettsanlegg, i tillegg til etablering
av nye idrettsanlegg så lenge disse kan innpasses innen­
for lovens formål. Utendørs vintersportsanlegg, som f.eks.
Tryvann Vinterpark -- som både Syversen og komiteens
leder var inne på -- er en type anlegg som vil kunne falle
inn under lovens formål, og dermed tillates etter markalo­
ven. Men selvsagt må hver enkelt sak vurderes for seg selv.
Det må foretas en vurdering hvor man ser hen til lovens
øvrige formål.
Det samme gjelder en ting som Skiforeningen har vært
veldig opptatt av. Selvsagt kan ikke jeg på prikken si hvor
mange kubikkmeter masse som skal flyttes før det går fra
å være et lite inngrep til å være et stort inngrep. En stats­
råd kan ikke avklare det én gang for alle. Men alle forstår
at mindre inngrep som gjør en løype mer hensiktsmessig,
må være tillatt. Det gjør det jo bare lettere å få flere men­
nesker ut i naturen, og det vil gjøre det lettere å tilrette­
legge for friluftsliv og idrett. Så er det store inngrep som vil
kreve håndtering etter plan­ og bygningsloven, som andre
større naturinngrep.
La meg så til slutt si: Aftenposten hadde en overskrift
her om dagen som het: «Applaus og piping for ny marka­
Em. 2. april -- Markaloven
424 2009

lov». Når man leste saken, var det en som pep og ti som
jublet av de ulike samfunnsinstanser som var spurt. Jeg
tror det er der vi nå er. Etter en bred debatt med god del­
takelse og et flertall som består av alle sentrumspartiene,
Arbeiderpartiet og SV, har vi nå fått en god lov.
Jon Lilletun -- en politiker jeg satte stor pris på -- sa en
gang om et budsjett i Stortinget at et godt budsjett er blitt
enda bedre. La meg si om dette: En god lov er blitt enda
bedre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [22:58:33]: Det kunne nesten høres
ut under statsrådens innlegg som om jeg hadde sagt at vi
skulle asfaltere hele Nordmarka. Det må basere seg på en
misforståelse. Det har ikke jeg sagt, og det er heller ikke
vår intensjon. La meg si det slik: Jeg hører jo at statsråden
gleder seg over Marka. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at
statsråden får mer tid å tilbringe i Marka til høsten.
Når det er sagt, er det altså slik at det er en juridisk
uenighet. På en måte eksponenten utenfor det politiske
miljøet er Bjørn Stordrange, og den fremste talsmannen
i det politiske miljøet, og også ansvarlig statsråd, er her­
værende statsråd. Dette går på bygging og modernisering
av hytter. Kan statsråden nå avklare én gang for alle at
det er statsråden som har rett og Bjørn Stordrange som
tar feil, når han sier at det må dokumenteres at gjenrei­
sing av hytte har større nytte også i forhold til friluftsliv og
naturinteresser for at slik bygging skal kunne finne sted?
Statsråd Erik Solheim [22:59:47]: Alle de regler som
gjelder ellers i landet etter plan­ og bygningsloven, gjel­
der selvsagt i Marka. En behandling av en hytteutbygging
f.eks. vil komme inn under plan­ og bygningsloven og be­
handles etter den. Så skal det også tas hensyn til markalo­
vens formål om å verne friluftsliv og idrett i Marka. Det
er veldig, veldig vanskelig å tenke seg at små endringer
på en hytte skulle være til vesentlig plage for friluftsliv
eller idrett i Marka. Det kan finnes teoretiske eksempler
på det. Kanskje vil noen legge en do midt i en sti og sten­
ge denne -- det er alltid mulig å lage teoretiske konstruk­
sjoner. Men hvis man bruker sunn fornuft, som er et godt
prinsipp, tror jeg dette vil gå seg til meget, meget greit.
Peter Skovholt Gitmark (H) [23:00:39]: Høyre hadde
ikke hatt noen problemer med å stemme for loven primært
og ikke subsidiært, dersom statsråden hadde holdt ord og
holdt grensefastsettelsen til forskrift, slik som det ble sagt
i høringsrunden. Høyre hadde heller ikke hatt noen proble­
mer dersom idrett og landbruk tydelig allerede fra starten
av var tatt inn i formålet, dersom byggeforbudet hadde eks­
kludert lovens formål, dersom loven hadde vært betyde­
lig mer ubyråkratisk enn den er, dersom eksisterende næ­
ringsliv, og spesielt innenfor skogbruk, hadde fått lov til å
videreutvikle seg og ikke fått en klam hånd lagt rundt seg,
det samme i forhold til bomiljø, og ikke minst dersom vi
hadde fått på plass full erstatning -- så er det sagt. Høyre
har entusiasme for loven slik vi ønsker at den skal være,
ikke slik statsråden la den fram.
Ser statsråden at det er et problem i forhold til egen
retorikk og f.eks. lovens innhold, sett i lys av Stordranges
innsigelser?
Statsråd Erik Solheim [23:01:44]: Jeg er glad for
noen av de forbedringene som jeg ser er kommet til i loven,
jeg vil særlig peke på det med idretten. Jeg tror jeg er vel
så idrettsinteressert som gjennomsnittet i forsamlingen, og
jeg er også idrettsaktiv. Jeg ser veldig positivt på at dette
er kommet inn i formålsparagrafen, og ser på det som en
reell forbedring av loven.
Men jeg er ikke veldig imponert over den øvelsen som
består i å lete etter alle mulige feil i en lov, for å kunne til­
fredsstille alle mulige interesser og for å forsøke å få den
sendt tilbake til Regjeringen, slik at man vet at dette igjen
sendes ut på vidvanke og tar vinter og vår. Høyre har hatt
30 år! Siden dere trakk denne loven tilbake fra Stortinget
i 1981, har dere hatt nesten 30 år på å legge fram en ny
lov. Vi fulgte prinsippet fra reklamen: «Just do it!» Det
står mer respekt av det.
Hans Olav Syversen (KrF) [23:02:49]: Slike egenat­
tester bør man jo absolutt lytte til, det virket som det kom
dypt fra hjertet.
Jeg skjønner at statsråden også har latt seg inspirere av
Jon Lilletun. I så måte har han en lys framtid, for det er
en mann man kan lære mye av, bl.a. å lytte.
Så vidt jeg skjønner Soria Moria­erklæringen, har man
vel også sett for seg at dette skal danne et grunnlag for vern
av andre bymarker. Det pågår bl.a. en debatt i Trondheim.
Mitt spørsmål er om statsråden ser noe forbedringspo­
tensial i departementets lovarbeid når det gjelder å invol­
vere de kommuner som faktisk blir berørt av det lovforslag
man i denne omgangen har fremmet, og det man eventuelt
tenker å fremme?
Statsråd Erik Solheim [23:03:47]: Jeg er enig i at det
ikke er en enkel sak det som skjedde i denne saken, der
man sendte et forslag som hadde ett syn på grensefastset­
ting, ut på høring. Så fikk man inn mange innspill, hvor­
av mange nettopp gikk på at man skulle fastsette grensene
direkte i loven, og så ble det gjort. Selvsagt er det mulig
å tenke seg at man da kunne sendt dette ut på en ny hø­
ring -- med fare for at en sak som har versert siden annen
verdenskrig, og som for 30 år siden ble trukket tilbake fra
Stortinget av en borgelig regjering, ville gått ut på en ny
ørkenvandring.
Jeg vil gi all mulig honnør til trekløveret Marian­
ne Marthinsen, Erling Sande og Inga Marte Thorkildsen,
som faktisk har lyttet. Denne loven er blitt endret i Stor­
tinget, i hvert fall på tre punkter, så vidt jeg kan se. Det
viser jo nettopp at de rød­grønne faktisk lytter i denne
saken.
Når det gjelder andre marker, tror jeg ikke vi vil ta ini­
tiativ til noe herfra. Kommunene må selv ta initiativ til hva
de vil gjøre. Hvis Trondheimsregionen, Bergensregionen
eller Drammensregionen -- ikke vet jeg -- ser behov for lov­
regulering og innsats fra Stortingets side, må det komme
opp nedenfra.
Em. 2. april -- Markaloven 425
2009

Gunnar Kvassheim (V) [23:05:03]: Statsråden fant
glede i å referere til Aftenposten, hvor det stod at det var
ti som jublet og en som peip -- det var etter at komiteen var
ferdig med lovarbeidet. Da Regjeringen la den fram, var
det i beste fall fem som jublet og minst like mange som
peip.
Statsråden sier at han er glad for at loven er forbedret
ved at idretten er kommet inn i formålsparagrafen. Jeg må
anta at med så mye arbeid som har vært gjort med denne
loven i departementet og blant regjeringspartiene, har det
vært et tema om idretten skulle være med i formålspara­
grafen. Hva er grunnen til at den ikke kom med? Var det
ingen internt i Regjeringen eller blant regjeringspartiene
som målbar den interessen og som kunne ivareta idretten,
slik at den kom med i formålsparagrafen?
Spørsmål nr. 2: Var det ingen som ivaretok landbruksin­
teressene og så sammenhengen mellom landbrukets utvik­
ling og det å ivareta dette området, og dermed kunne sørget
for at bygg­ og anleggsforbudet ikke rammet landbruket,
uten at det var Stortinget som måtte justere dette?
Statsråd Erik Solheim [23:06:07]: Jeg tror ikke jeg
skal gå inn på de interne diskusjonene som var i embets­
verket og i Regjeringen rundt disse sakene. Det er den
typen avveininger som alltid gjøres. Jeg kan vel kanskje
antyde at det nettopp er på grunn av denne typen avvei­
ning det tok 30 år å få framlagt en ny lov, og at Venstre
også satt i regjering i sju år uten noensinne å klare å få
framlagt en lov.
Istedenfor å drive den type pingpongspill til hverandre,
burde vi i dag glede oss over det vi ser: Sentrumspartie­
ne, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og Ar­
beiderpartiet og SV står sammen om en viktig lov, med
et litt nølende Høyre som man ikke riktig vet hvor man
har. At Fremskrittspartiet er parkert på sidelinjen i denne
saken også, er typisk for alle miljøsaker. I dag må vi kunne
glede oss sammen, istedenfor å spille pingpong.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Jan Bøhler (A) [23:07:22]: Jeg vil først og fremst rose
flertallet i komiteen og statsråden og Regjeringen for å ha
fremmet et svært viktig historisk forslag, og for å ha vært
lydhøre og flinke under arbeidet med loven og hørt på vik­
tige innspill under høringen her i Stortinget og i den of­
fentlige debatten. Jeg tror et samlet storting burde uttryk­
ke veldig stor glede over å ha en statsråd som har den
svært gode kvaliteten det er å kunne ta hensyn og være
med på å skape noe sammen med Stortinget og gjøre noe
enda bedre. Den kvaliteten hadde fortjent enda mer ros
enn man har hørt her i kveld. Jeg tror ikke statsråden tren­
ger å være så bekymret for at noen representanter ikke vil
ha mer eventyr og mer eventyrskog. Jeg tror ikke de er så
opptatt av mer Soria Moria heller etter valget.
Det jeg som helsepolitiker og Oslo­representant vil
framheve, i tillegg til alle de gode argumentene som har
kommet her tidligere i kveld, er særlig dette med at 1,2 mil­
lioner mennesker i 19 kommuner har enormt utbytte av
Marka med tanke på fysisk aktivitet, helse og rekreasjon.
Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av konkurranse­
fortrinn. Oslo­regionen har et enormt konkurransefortrinn
internasjonalt ved at forskere og toppfolk i næringslivet
kommer hit og sier at de vil bo og jobbe i Oslo­området,
for det er ikke noe sted i verden hvor man har så rask til­
gang til slike naturperler som vi har her. Og det gjelder
sommer og vinter. Det er et enormt fortrinn for Oslo­om­
rådet, for vår egen befolkning og for alle som skal jobbe
og leve her i framtiden. Slik sett er dette historisk.
Jeg er, som statsråden, opptatt av å legge til rette for
at flest mulig skal komme seg ut i Marka, de med nikkers
og ryggsekk og fiskestang, de med skøyteski og offroad­
sykkel, barnefamilier med vogner og pulker, ungdommer
som vil ha det gøy, de med rullestol og funksjonshemnin­
ger, og ikke minst vår nye minoritetsbefolkning, som ikke
har samme tradisjon for å bruke Marka som vi har -- og
som trenger det like mye som oss.
Det er jo helt riktig som statsråden påpeker, at vi kan i
ulike livsfaser -- men også fra helg til helg -- bruke Marka
på forskjellig måte. Steinar Saghaug har vært omtalt her
-- en sentral naturverner i Oslo­området -- som også har
vært med i prosessen og hatt samtaler med meg siden jeg
begynte dette arbeidet med loven i 2004. Jeg møter ham
noen ganger i full fart på offroadsykkel i Marka og andre
ganger listende rundt med ved for å tenne opp et bål et
eller annet sted for å sitte i fred og ro, eller noen ganger
for å lage store møter med Østmarkas Venner. Så det er
mange av oss som bruker Marka på mange måter, og det
er det avgjørende at loven ivaretar. Statsråden understre­
ker at han er glad for at også fysisk aktivitet, idrett, nå blir
et likestilt hensyn i disse avveiningene, og det tror jeg er
veldig avgjørende.
Komitéflertallet har fulgt opp endringen i formålspara­
grafen på en god måte, også i sine merknader i innstillin­
gen. Jeg synes at både representantene Tore Nordtun og
Inga Marte Thorkildsen og statsråden i sine innlegg utdy­
per det på en god måte når de snakker om at det skal være
mulig å utvikle anlegg, gjøre forbedringer og gjennomføre
bygging av nye anlegg når dette er innenfor formålspara­
grafen, slik den nå avveier alle tre hensyn -- også hensynet
til idrett og fysisk aktivitet.
Det er en formulering i innstillingen som jeg er veldig
glad for. Det gjelder dette som noen av de viktigste aktøre­
ne i Marka, Skiforeningen, Idrettsforbundet, Skiforbundet
og Oslo Idrettskrets, har vært opptatt av, nemlig arbeids­
rommet for å få bedre løyper og stier og legge til rette for
aktivitet, og det går på behovet for reguleringsplaner. Man
sier her: «Dette innebærer at mindre inngrep som regel
ikke vil kreve reguleringsplan» -- slik det også er utdypet
av statsråden og bl.a. representanten Nordtun her tidligere
i kveld.
Jeg oppfatter at det disse store foreningene og alle id­
rettslagene har vært bekymret for, at det skulle bli svært
kostbare rutiner med reguleringsplaner og byråkrati osv. i
forhold til å kunne gjøre den innsats som titusener i id­
rettslagene i disse kommunene gjør, det er nå avklart, og
de trenger ikke å bekymre seg for oppgradering og vedli­
kehold av eksisterende løyper, for utvidelse av noen løy­
per, for bredden på løypene for å få plass til nye pre­
Em. 2. april -- Markaloven
426 2009

pareringsmaskiner, for mindre tilkoblinger av f.eks. små
bruer eller små klopper over myrer, bekker og elver, for
noen justeringer av eksisterende løypetraseer i forhold til
løyper som går rett ved, og den typen tiltak, for mindre
masseforflytninger knyttet til å tilpasse løypene nye vær­
forhold, nytt klima og nye ting som skjer. Dette vil være
i tråd med det som er presisert her både av statsråden og
av regjeringspartienes representanter i komiteen.
Jeg er glad for at de bekymringene er oppklart, og jeg
tror at bredden i oppslutningen om denne loven nå i Oslo­
området og blant dem som bruker Marka, er svært sterk
og svært stor. Entusiasmen har økt for hver dag, og jeg
tror at den vil øke også etter denne debatten, hvor dette
har kommet veldig fint på plass. Etter at statsråden og ko­
mitéflertallet har jobbet så godt med dette -- også sammen
med Venstre og Kristelig Folkeparti -- er det derfor sær­
lig trist at Høyre opprettholder sitt primære forslag om å
sende saken tilbake til Regjeringen. Sammen med Frem­
skrittspartiets intense motstand mot loven -- selv om jeg in­
derlig, inderlig håper at de ikke vil komme i posisjon etter
stortingsvalget til høsten -- betyr Høyres ønske om å sende
loven tilbake at lovens skjebne ikke er endelig avklart før
etter stortingsvalget til høsten. Så selv om Høyre subsi­
diært vil stemme for loven, setter de loven i spill med sin
motstand mot loven og sitt forslag om å sende den tilbake.
Og selvsagt betyr motstanden fra Fremskrittspartiet -- som
det dominerende partiet på borgerlig side -- at egentlig er
ikke denne lovens skjebne avgjort før etter stortingsvalget
til høsten.
Så jeg ber alle verdikonservative velgere i Oslo­områ­
det merke seg at det er bred oppslutning om denne loven
nå. Jeg tror den vil ha en svær historisk betydning og være
en avgjørende faktor i utviklingen av hele Oslo­området
som et attraktivt område både internasjonalt og globalt.
Det er ikke noe vi bør sette i fare ved stortingsvalget til
høsten, og jeg håper inderlig at verdikonservative velgere
i Oslo vil merke seg det.
Ib Thomsen (FrP) [23:15:04]: Tre store endringer har
pekt seg ut under behandlingen av denne saken.
Idretten er løftet fram som ett av formålene med loven.
Landbrukseiendommer skal ikke omfattes av loven. Men
jeg er kritisk til hvordan grensene har blitt satt, og jeg vil
påpeke at det fortsatt er uklart om idrettsanlegg som f.eks.
Varingskollen og Tryvann Skisenter kan videreutvikles og
bygges ut eller ikke.
Det er et dårlig tegn at ministeren og lovteksten til
nå har sagt helt forskjellige ting. Det viser noen av
tolkningsproblemene man vil få med loven framover.
Hastverk er lastverk, lyder et gammelt ordtak. Måten
Regjeringen nå har trumfet gjennom den nye markaloven
på, tyder på at det har gått for fort, og at man ikke har hatt
helt kontroll over det man har gjort.
For knapt to år siden fremmet Miljøverndepartemen­
tet nye midlertidige markaforskrifter. Hensikten var bl.a.
å hindre markakommunene i å framskynde byggeprosjek­
ter som kunne komme i direkte konflikt med den nye,
permanente markaloven.
De berørte markakommunene ble forsikret om at de
skulle bli hørt før Stortinget vedtok loven og fastsatte de
nye markagrensene. De fleste var enige om at dette var
en fornuftig framgangsmåte. Men så, tidlig på nyåret, ble
spillereglene endret brutalt. Det ble fremmet forslag til
ny markalov, men nå het det at det likevel ikke ble tid til
å hente inn råd og vink fra de berørte kommunene rundt
Marka. Man har sukret pillen ved å love at de markakom­
munene som i framtiden havner i skvis mellom nye utbyg­
gingsprosjekter og loven, skal kunne ha rett til å forhand­
le med fylkesmannen om den opptrukne markagrensen.
Mange kommuner har liten erfaring med fylkesmannen
og saksbehandlere hos fylkesmannen, og man vil oppleve
at kommunestyrene i markakommunene vil bli overkjørt
også der.
Når man nå hastebehandler den nye markaloven uten
på forhånd å rådføre seg med de kommuner som er berørt,
skjer det som kommunene har avdekket, at de nye marka­
grensene trekkes vilkårlig. Plutselig er Varingskollen Al­
pinsenter i Nittedal innenfor den nye markagrensen, uten
at kommunen har blitt hørt, og uten at de innvendinger
kommunen har kommet med, er blitt tatt hensyn til. Det
kan i sin ytterste konsekvens bety nei til videre utbygging
og modernisering av det viktige friluftssenteret i Hakadal,
som er et viktig tilbud til ungdom i hele østlandsområdet.
Som et eksempel: Om lag 70 pst. av Nittedal kom­
munes areal befinner seg innenfor Miljøverndepartemen­
tets nye forslag til markagrense. Når vi så i tillegg vet at
20 pst. av det gjenværende arealet i bygda allerede er de­
finert som landbruksareal, gjenstår altså knapt 10 pst. til
utbyggingsformål. Blir markagrensen håndhevet strengt,
kan Nittedal Bondelag få rett i sin frykt for at bygdas helt
spesielle og særegne grønne dalbunn i tiden framover blir
utsatt for et kraftig utbyggingspress.
At idretten blir en del av lovens formål, betyr ikke at
det er fritt fram for store idrettsanlegg i Oslomarka. Tilret­
teleggingen skal ifølge regjeringspartiene gjelde for idrett
som kan innpasses i Marka, men fotball­ og friidrettsare­
naer, motorsportsanlegg eller nye skytebaner f.eks. lar seg
ikke tilpasse den nye loven. Føringer som ivaretar idrettens
behov, finnes nesten ikke, samtidig som det er tydelige
føringer om byggeforbud og hva man ikke får gjøre.
Dette er en kjempeviktig lov for friluftslivet i framti­
den, men det er viktig at det føres inn elementer som ikke
stopper idretten, for det kan jo ikke være meningen. Spør
du en ungdom i Varingskollen eller på Tryvann Skisenter,
så får du høre at de driver like mye friluftsliv som idrett.
Å definere bort dette som friluftsliv er svært uheldig. Det
burde vært unngått.
B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt presidentplas­
sen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [23:20:13]: Vern av
Marka er viktig. Og det er nettopp det de 19 markakom­
munene har gjort i over 100 år -- de har vernet Marka
gjennom bruk.
Jeg må få rette opp det inntrykket som regjeringspartie­
ne prøver å skape i salen av at Høyre er imot vern, at Høyre
er imot loven og dermed imot vern. Det eneste Høyre har
Em. 2. april -- Markaloven 427
2009

gjort i denne saken, er å ta på alvor de innspillene som har
kommet fra veldig mange av de berørte, innspill som ty­
deligvis har bidratt til å forbedre loven, innspill som Re­
gjeringa ikke var villig til å høre på under lovprosessen,
men som regjeringspartiene i forhandlingene i Stortinget
har tatt inn. Det er jo høyst uvanlig at et lovforslag fra en
flertallsregjering blir så til de grader endret i Stortinget.
Jeg mener at det er høyst nødvendig å ta på alvor de
kommunene som nå sier at de ikke har blitt hørt i spørs­
mål om grensefastsettelsen, og de som nå sier at de ikke
har blitt hørt i forhold til hvordan loven oppfattes -- som
rigid og lite fleksibel.
Mange mennesker er opptatt av å bruke Marka. Det er
turgåere, det er idrettsutøvere, det er aktivister, og det er
mange som har glede av Marka hver eneste dag.
Når Høyre har vært kritisk til deler av loven og ønsker
at den skal sendes tilbake for å få en grundigere utred­
ning og behandling, er det nettopp fordi særlig spørsmålet
om fastsettelsen av markagrensa har skapt betydelig uro.
Høyre har også uttrykt i sine merknader at det ikke er noe
prinsipielt i veien for å fastsette markagrensa i loven og
ikke i forskrift. Men da må spillereglene følges. Da må det
man gav beskjed om på forhånd, også gjelde hele veien
igjennom. Det er jo ikke tilfeldig at det har blitt skapt så­
pass mye uro, og det er det jo Regjeringa sjøl som har bi­
dratt til å skape, særlig statsråden, fordi han har sagt én
ting i mediene og så etterpå vist til loven som sier noe helt
annet.
Jeg vil gjerne få sitere det som Bjørn Stordrange har
uttrykt i sin gjennomgang:
«Miljøvernminister Erik Solheim har gitt uttalel­
ser som ikke er i samsvar med lovens faktiske inn­
hold. Til dels spriker uttalelsene og faktisk lovinnhold
betydelig. Flere tiltak miljøvernministeren fremhever
som viktige, og som han mener kan gjennomføres i
medhold av loven, kan ikke gjennomføres i henhold
til lovens hovedregler. Ikke minst når det gjelder byg­
geforbudet gir lovteksten ikke hjemmel for de tiltak
miljøvernministeren tar til orde for.»
Det er en alvorlig kritikk, og det er ikke rart det er blitt
skapt betydelig uro.
Det er også blitt skapt betydelig usikkerhet om utbyg­
ging av Tryvann Vinterpark. Det er slik at Oslo kommune
har bevilget 35 mill. kr til formålet, og det er planer om
utbygging for om lag 100 mill. kr. Det er ekstremt viktig
for å få flere barn og unge ut i Marka, at man også kan
bygge ut og bruke Marka til vintersportsaktiviteter, som
man kanskje ikke tenkte på for 30 år siden, eller for den
saks skyld for ti år siden.
Ikke engang i brev til komiteen har statsråden klart å
avklare hvorvidt det kan bli byggestart eller ikke. Det betyr
at et stort idrettsmiljø fortsatt lever i uvisshet om de plane­
ne som er vedtatt, kan gjennomføres, og om de 35 mill. kr
som Oslo kommune har bevilget, kan bli brukt. For å si
det slik: Skulle statsråden få gjennomslag for sine strenge
tolkninger, vil det være et sterkt bidrag til å hente barn og
unge ut av Marka, og ikke få økt bruk av Marka.
Det er mange sider ved loven som har fått en forbed­
ret profil etter behandlinga i Stortinget. Men det er fort­
satt så pass mange alvorlige mangler ved det lovarbeidet
som ligger i Stortinget nå, at Høyre selvfølgelig prinsipalt
kommer til å opprettholde sitt forslag om å sende loven
tilbake. Det er ikke fordi Høyre ikke er opptatt av vern.
Snarere tvert imot, det er fordi Høyre også er opptatt av at
spillereglene man setter opp i en lovprosess, skal følges.
Det betyr at man ikke skal ta 19 markakommuner på senga
og ikke la dem bli hørt i spørsmål om grensefastsettelse.
Det betyr også at alle de konstruktive innvendingene som
kommer, har krav på å bli hørt. Høyre har valgt å lytte til
dem som har kommet med innspill.
Jeg syns byrådsleder Erling Lae har sagt mye fornuftig
i debatten om Marka. Jeg syns særlig ett av hans utsagn
om hvordan Marka vernes, er verdt å ta med seg. Som han
sier: Marka skal vernes gjennom bruk, ikke gjennom her­
metisering. De innvendingene som har kommet, har det
vært viktig for Høyre å ta på alvor. Det har det åpenbart
ikke vært for Regjeringa. Jeg er glad for at det skjer en for­
bedring i Stortinget, men forbedringene er altså ikke gode
nok.
Gorm Kjernli (A) [23:25:45]: Jeg kan bare stille meg
i rekken av dem som hilser loven velkommen, og slutte
meg til alt det positive som har vært sagt fra denne taler­
stol. Markagrensa har vært et innarbeidet begrep i mange
år. Nå stadfestes denne endelig i form av en lov.
Dette var en god lov da den ble lagt fram, og gjen­
nom behandlingen i komiteen og i Stortinget har den blitt
enda klarere og bedre. Jeg vil, i likhet med de fleste som
har vært på talerstolen, takke komiteens flertall, først og
fremst for et godt arbeid med å få loven på plass, men også
for et godt arbeid med å tydeliggjøre lovteksten og for de
presiseringer som er gjort.
Mange har engasjert seg i debatten etter at loven ble
lagt fram. Det arbeidet som er blitt gjort, er et godt eksem­
pel på at Stortingets behandling har betydning for utfallet
av en sak, selv om lovens hovedmål heldigvis ligger fast.
Markaloven har betydning for 19 kommuner, og en­
gasjementet lokalt har vært betydelig, både før og etter
at loven ble lagt fram, fra både forkjempere og skeptike­
re. Det er forståelig at engasjementet har vært stort blant
lokale politikere og lokale interesser. Behandlingen viser
også at innspill blir tatt på alvor.
Mange kommuner har engasjert seg i saken, naturlig
nok. Ikke minst har engasjementet fra kommunene gått
på selve grensefastsettingen, og at den skjer i loven. Hø­
ringsforslaget la opp til at det skulle skje gjennom for­
skrift etterpå. Da loven kom, skapte dette usikkerhet, også
mye ubegrunnet usikkerhet. Det er gode begrunnelser for
at grensene fastsettes i loven. Det er vanskelig med en
lov når man ikke vet hva lovens virkeområde skal være.
Dessuten: Lovteksten sier at muligheten til grensejuste­
ringer, både innskrenkende og utvidende, er til stede. Det
samme slår brevet fra miljøvernministeren til kommunene
av 17. desember fast.
Gjennom de merknader komiteens flertall har skre­
vet, og gjennom det som kommer fram i debatten her i
kveld, bør det ikke lenger være noen tvil om at adgangen
til å gjennomføre grensejusteringer i lovfestet markagren­
Em. 2. april -- Markaloven
428 2009

se ikke avviker vesentlig fra det høringsforslaget la opp
til.
Hvis en kommune mener det vil være fornuftig å endre
grensen, om de vil utvide eller innskrenke virkeområdet,
kan den sette i gang et initiativ overfor departementet, og
en eventuell endring kan skje ved forskrift og trenger ikke
lovendringer.
Med de presiseringer flertallet legger fram i innstillin­
gen, bør mye av usikkerheten rundt loven være borte, og
de upresise påstandene som har blitt framført mot loven,
være ryddet av veien på dette punkt.
En kommune jeg kjenner spesielt godt til, og som også
er omfattet av de endringer som foretas i Stortinget, er Ski
kommune. Der har utfordringen spesielt handlet om be­
bodde «øyer» i Marka. I det opprinnelige forslaget til lov
lå disse øyene innenfor grensen. I det forslaget vi i dag be­
handler, er grensene endret, slik at de er i tråd med kommu­
nens egne plankart for markagrense. Denne justeringen er
en meget fornuftig endring, som ikke minst kommer dem
som bor i området, til gode.
Den er også fornuftig i et annet perspektiv. Ski kom­
mune har i lang tid jobbet med å rydde opp i områdene
rundt Langen. Det er gjort et godt stykke arbeid lokalt for
å renske opp i kloakksituasjonen og for å avklare situasjo­
nen for dem som bor der, og hensynet til Marka har hele
tiden vært viktig for kommunen. Det var med forundring
kommunen leste loven første gang, med disse øyene som
da lå innenfor markagrensen. Med det vedtaket vi gjør i
dag, vil forundringen bli snudd til glede i Ski kommune.
Mange benytter Marka til idrett og trening, meg selv
inkludert. Det er godt at også idretten har sin plass i loven,
så lenge dette ikke er i konflikt med andre hensyn eller
medfører store inngrep.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [23:30:04]: Marka­
loven er et merkelig politisk håndverk. Det står bl.a. at
loven vil sikre over en million mennesker tilgang til natu­
ren og et verdifullt kulturlandskap i sitt nærmiljø. Og det
er jo hyggelig! Og jeg som i min villfarelse har benyttet
Marka i den forvissning om at jeg faktisk har tilgang til
naturen og det verdifulle kulturlandskapet. «If it ain't bro­
ken, don't fix it,» er det noe som heter, men det er jo på
utenlandsk.
På et møte avholdt av Østmarkas Venner i november i
fjor uttalte statssekretær Heidi Sørensen at med den nye
loven skal markagrensen spikres en gang for alle. Marka­
grensen er under stadig press, må vite, og markaloven skal
angivelig fjerne dette presset. For husk: Fremtiden vedtas
-- den skapes jo ikke!
Fremskrittspartiet mener forslaget om ny markalov er
overforenklet og korttenkt populistisk politikk som faktisk
kan ødelegge for både miljøet og innbyggerne i Oslo. Men
la det være helt klart: Fremskrittspartiet er for å ta vare på
Marka! Vi er Marka­venner gode som noen, og våre vel­
gere elsker Marka like mye som Arbeiderpartiets og SVs
velgere.
Det Fremskrittspartiet ikke er tilhengere av, er å se seg
blind på en sak og glemme alt annet. I tillegg til å være
Marka­venner er nemlig Fremskrittspartiet også Oslo­ven­
ner. Ja, vi er byvenner, for mens 80 pst. av byens innbyg­
gere benytter seg av marka, er det faktisk 100 pst. av byens
innbyggere som bor i denne byen -- og vi vil være på parti
med fremtiden og ikke bare nåtiden.
Så til statsråden: Noen kom for sent til historien, sa
statsråden. Ja, de som kjenner Fremskrittspartiets historie,
vet at vi på 34 år er blitt Norges nest største parti, og det
er vel ingen som er særlig i tvil om at vi har vært i for­
kant av den politiske utviklingen i Norge. Når vi ser på
SVs historie, er det kanskje ikke så mye å skryte av når
det gjelder fortiden, men vi ser hvor SV er i dag og den
størrelsen SV har som parti.
Problemet med å sementere markagrensen en gang for
alle er ganske lett å illustrere. Det er bare å flytte møtet
på Skullerudstua 100 eller 60 år bakover i tid til 1908
eller til 1948 da Marka lå langt nærmere sentrum. Hadde
markaloven blitt innført den gangen, ville de færreste av
møtets tilhørere bo der de bor i dag. I 1908 var Østensjø
bydel bare skog, myr og noen få bondegårder, i likhet med
de andre ytre bydelene i Oslo. Hvis 1948­grensene hadde
blitt vedtatt ved lov, hvor i alle dager skulle vi gjort av de
150 000 menneskene som i dag bor i Groruddalen? Hva
hadde skjedd med Oslo da? Hvordan hadde byen vår sett
ut da? Oslo om 50 år er en fjern tanke for mange. Men
fremtiden kommer, og vi politikere må ta hensyn til det.
Innbyggertallet i Oslo har alltid vokst, og det vil vokse i
fremtiden. Det kan bli hundretusener flere i Oslo. Hvor
mener Regjeringen disse menneskene skal bo? Hva er Re­
gjeringens plan for Oslo by? For mens innbyggerantallet
i Oslo øker med nær 20 000 mennesker hvert år, vil det
politisk korrekte flertallet verken bygge i høyden eller på
byens grønne områder, og de vil samtidig bevare og frede
nesten samtlige boliger og konstruksjoner som er mer enn
100 år gamle. Og nå sementeres altså markagrensen slik
at heller ikke randsonene i Marka i fremtiden skal kunne
benyttes til boligbygging. En slik politikk vil føre til færre
nye boliger og dyrere boliger. Hvem skal da i fremtiden
ha råd til å bo i Oslo? Eller er det slik at fremtidens inn­
byggere skal være avhengig av offentlig bostøtte for å ha
råd til å bo i denne byen?
Å sementere markagrensen en gang for alle virker både
besnærende og miljøvennlig ved første øyekast. Men Re­
gjeringen glemmer at alt vi foretar oss, også får en konse­
kvens. Konsekvensen av markaloven er at arealet blir fast­
låst, mens innbyggerantallet fortsetter å vokse. Det betyr
fortetning, flere høyhus, færre grønne lunger i byen og
enda høyere boligpriser. De som ikke har råd til å bo i dette
Fremtids­Oslo, må bo utenfor. Det fører til mer pendling,
mer trafikk. Vil vi det? For folk flest i fremtidens Oslo vil
hverdagen bli trangere og dyrere. Da er det en liten trøst
at det er noe kortere vei for å komme seg på søndags­
tur i Marka, uansett hvor mange sjeldne planter, bergarter
og insekter man får oppleve. Man kan naturligvis ønske
at ingen flere vil velge å flytte til Oslo i fremtiden, men
ingenting tyder på at det vil skje. Å vedta markaloven blir
derfor som å vedta en tvangstrøye for fremtidige genera­
sjoner -- en tvangstrøye som vil forandre og fortette alt
som er på bysiden av markagrensen. Noen rikmannsstrøk
vil alltid makte å stå imot fortetningen, mens folk med
Em. 2. april -- Markaloven 429
2009

dårligere råd enten må bo som sild i tønne eller flytte ut
og bruke masse tid og penger på pendling. Dette er både
usosialt og dårlig miljøpolitikk.
Så hva er gevinsten? Når tvangstrøyen over mange år
har gjort nok ugagn, vil det uunngåelige skje: Man må
ekspandere inn i Marka uansett. I mellomtiden er all by­
utvikling basert på en tredjedel av byens areal. Da har vi
alle tapt. Så hvem er på siden av historien?
Flertallet i denne salen hevder at dette er klok politikk,
at den er fremtidsrettet, og at den samtidig er god miljø­
politikk. Som jeg har redegjort for, så deler ikke Frem­
skrittspartiet det synet. Vi skal og må ta vare på Marka,
men vi må samtidig ta vare på byen vår. For mens folke­
tallet vokser, kan vi ikke drive politikk med kunstige gren­
ser og absolutter. Da må vi ta virkeligheten inn over oss,
og i hvert fall kunne diskutere bygging av nye boligområ­
der og nye bydeler der de passer best, slik man alltid har
gjort. Og til tross for det må vi fortsatt kunne ønske stadig
flere: God markatur -- og da gjerne med beksøm, nikkers
og anorakk!
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Odd Einar Dørum (V) [23:35:16]: Debatten om
Marka i Oslo og omegnskommunene har handlet om to
forhold: Det er grensene, og det er hva som skal skje in­
nenfor grensene. Det siste innlegget fra Fremskrittspartiet
var en glitrende søknad om hvorfor det skal lages en lov.
Fremskrittspartiet bekjenner seg skamløst og tydelig til at
man skal flytte på markagrensen, i hvert fall i Oslo. Re­
presentanten Tybring­Gjedde er et ekte uttrykk for denne
politiske stemningen.
Det har heldigvis vært slik opp gjennom årene, selv om
det har vært skiftende nyanser, at det har vært et klart fler­
tall i Oslo for å bevare Marka, og det har også i Oslo vært
et bredt flertall for å føre dialog om alle nyanser når det
gjelder Marka. Jeg skal komme tilbake til det. Det grepet
som nå gjøres med å lage en lov, har Venstres fulle støtte.
Det er ingen tvil om at det må settes grenser, og jeg er den
første til å forstå at når det blir 19 kommuner, blir det en
mer sammensatt prosess enn når det er én kommune med
én forvaltningstradisjon og samarbeid mellom ulike inter­
esser. Jeg er derfor glad for den debatten som har vært, og
for den utviklingen som har skjedd i komiteen, som har
tydeliggjort idrett som et formål, og som har tydeliggjort
at landbruk eksisterer -- og jeg skal tydeliggjøre det.
La oss f.eks. ta landbruk i Maridalen. Jeg var en av dem
som kjempet hardt for å få naturvernlovgivningen tatt i
bruk i Maridalen. Vi fikk verneplanen i 2001 da daværende
miljøvernminister Siri Bjerke i Stoltenberg I­regjeringen
fremmet forslaget. Det var et viktig forslag. Det var noe av
det siste regjeringen gjorde, men det var et viktig forslag.
Alle vi som har vært i Maridalen f. eks. og kjenner avvei­
ningen mellom bønder som ble behandlet som leilendinger
av Oslo kommune og fikk lov til å være litt frie innenfor
de bestemmelsene, vet hva det betyr for kulturlandskapet.
Alle vi som har sittet på velhuset og vært med på akkord­
forhandlinger mellom alle brukere, naturvernere, frilufts­
interesser osv. og vet at man finner en lokal løsning, vet at
dette ikke er overgrep, men at det er akkordforhandlinger
i pakt med den holdning som har ligget i arbeidet med det
som vi nå har til behandling i Odelstinget i dag. Derfor
skulle jeg nok som Venstre­representant ha sett to forbed­
ringer. Jeg skulle sett helt utvetydig at naturvernlovgivnin­
gen på de områder som er vernet etter den, og f.eks. Ma­
ridalen som også er vernet etter bestemmelser knyttet til
naturvernlovgivningen, hadde hatt en klar forrang fram­
for markaloven. Jeg synes nok at det som står på side 12
i innstillingen, og som representanten Thorkildsen siterte,
i beste fall skaper gråsoner. Det ville ha vært bra om man
hadde ryddet de gråsonene av veien. Det ligger et forslag
på bordet fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om
det. Og så ville det ha vært bra om § 6 første ledd hadde
avskaffet bestemmelsen om at man skal få lov til å søke
om å få lov til å søke. Jeg begriper ikke hvordan vi kla­
rer å lage så mye byråkrati. Det er nok å søke, og deretter
klarer folk å avveie det som skjer.
Alt i alt har komiteen gjort en bra jobb, og det er med
stor glede at Venstre vil stemme for denne loven. Til slutt
skal jeg si: Jeg synes at statsråden også skal glede seg over
at Høyre gjør det til slutt, fordi det er en fordel av flest
mulig stemmer rett, selv om man ikke liker prosessen som
har gått forut.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [23:38:46]: Markaloven er
på viktige punkter endret ved stortingsbehandling, gjen­
nom både lovendringer og merknader. Det er svært vik­
tig. Det var helt nødvendig. Debatten som raste i Aften­
posten Aften etter klargjørende innspill fra Tor Øystein
Olsen, Aslak Sira Myre og Vegard Ulvang, viste at Regje­
ringas lovtekst ikke hadde nødvendig folkelig oppslutning.
Hjertelig takk til de karene! Hjertelig takk til Tor Øystein
Olsen, som nå sitter i diplomatlosjen, og som ut fra en
grundig og langvarig kunnskapsoppbygging medvirket til
at vi fikk den endringa som statsråden nå har sagt førte til
at vi fikk en bedre lov.
Loven har fått en ny formålsparagraf gjennom stor­
tingsbehandlinga. Loven skal fremme og tilrettelegg for
både friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Det skal sam­
tidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Lo­
vens dynamiske formål for menneskelig bruk på vikti­
ge punkt er nytt som følge av Stortingets endringer i
formålsparagrafen.
Forbudet mot bygge­ og anleggstiltak omfatter ikke
landbrukstiltak. Dette var en nødvendig lovendring. Land­
bruk er bruk av land, og land må brukes for ikke å gro
igjen. Samtidig må arealene forvaltes på en slik måte
at matjordas fruktbarhet forbedres, og skogskjøtselen må
baseres på flerbruk der driftsteknikk i skogbruket sikrer
dette. Dette kan realisere hogst i barskogvernet, som Lars
Haltbrekken så treffende sa det mens han var leder i Natur
og Ungdom. Men dette er allmenne utfordringer for bruk
av land, ikke bare land i det som kalles Oslomarka. Det
er å håpe at den internasjonale klima­ og matvarekrisen
kan gi oss som lenge har arbeidet for dette biologiske syn,
økt gjennomslagskraft. Jeg er glad for statsrådens utsagn
om at nye bymarker forutsetter lokale initiativ. Jeg er glad
Em. 2. april -- Markaloven
430 2009

for at det her legges opp til en dynamisk holdning, som
altså innebærer en endring i bruken av natur, slik at en kan
ivareta det nødvendige flerbruk, som vi alle er avhengige
av.
Markaloven innfører ikke søknadskrav for andre typer
tiltak enn det som følger av ny plan­ og bygningslov. Det
betyr at kun det som kreves av reguleringsplaner etter
plan­ og bygningsloven, også krever reguleringsplan etter
markaloven. Videre: Bare det som krever søknadsbehand­
ling etter plan­ og bygningsloven, skal kreve søknad etter
markaloven.
En rekke endringer på idrettssida, Tryvann Vinterpark
og markastuer er et resultat av debatten. Det er gledelige
forbedringer. Eventyrskogen er imidlertid en uvitenskape­
lig verneform som baseres på følelser, og som innebærer
at vi er inne på en måte som fører oss fullstendig galt av
sted. I Trillemarka ble det sagt at en skulle legge til grunn
Artsdatabankens rødliste i forhold til arter. Jeg forstod
lenge at det var friluftsliv og andre ting som lå til grunn,
og at en skulle prøve å komme vekk fra det som enkelte
kaller latinertvangen. Her er det satt i system. Men totalt
sett er loven så mye endret at jeg stemmer for den.
Heikki Holmås (SV) [23:42:13]: I valgkampen for
noen år tilbake møtte jeg en representant for Fremskritts­
partiets Ungdom. De startet valgkampen med å invitere
presse, opposisjon og alt mulig på slep inn i Marka for
å vise hvordan de hadde tenkt å kutte ned trær -- og de
kuttet ned et tre -- for å la byen slippe til rundt omkring
i Marka, som de sa. Hvis Fremskrittspartiet fikk styre i
større grad, ville de nettopp gjøre som Christian Tybring­
Gjedde sa, sørge for at større og større deler av Marka ble
brukt til bygging i stedet for vern. Bedre eksempel er det
vel vanskelig å finne. Vedkommende fra Fremskrittspar­
tiets Ungdom var for øvrig Jøran Kallmyr, som i dag sty­
rer byen som byråd. Slik drev han på den gangen, og slik
hadde han vel drevet på fremdeles hvis han hadde fått lov
til å styre byen alene.
Spørsmålet om hvorfor vi skal sørge for å gjøre Marka
til et sted der man har tilgang for alle i Oslo og alle i de
andre av de 19 kommunene rundt Oslo, er ikke bare et
spørsmål om kommunalt selvstyre, men faktisk et spørs­
mål som handler om helheten. Det er et nasjonalt spørs­
mål. Det er rett og slett ekstremt mange flere mennesker
som bruker Marka enn bare de menneskene som bor i disse
kommunene. Det er ekstremt viktig å sørge for at vi får
en enhetlig praksis i alle disse kommunene.
Når jeg har min mor fra Bergen på besøk, tar jeg henne
med, og så går vi inn til Kikut. Når jeg skal løse verdens­
problemer eller utfordringer for Regjeringen sammen med
Inga Marte Thorkildsen, tar vi oss en skitur i Østmarka.
Når jeg skal prøve å finne meg en ny kjæreste, tar vi jam­
men en tur i Nordmarka. Alle skjønner at dette er et spørs­
mål av nasjonal interesse. Derfor er vi nødt til å sørge
for å ivareta den muligheten som hele landets befolkning
trenger for å ha tilgang til Marka. Vi må lage en markalov.
I valgkampen i 2001 stod SV på for å verne Marka
gjennom en egen markalov. Heidi Sørensen stod på stand
ved Rustadsaga, alltid på post sammen med Oslo SVs
daværende leder, utrettelige sådan, Hans­Petter Aas. Den
gangen ble vi båret fram av friluftslivsinteresser, frilufts­
livsorganisasjoner, forskjellige velforeninger og miljøor­
ganisasjoner som krevde vern av Marka. I dag gjør vi nett­
opp det. I mange saker er det slik at jeg føler at jeg er med
på å bevege verden i riktig retning når vi sitter som regje­
ringsparti. Men noen ganger føler jeg at vi er med på å
endre historiens gang. Når jeg bidrar til å sørge for at vi
får bygget flere studentboliger eller økt sosialhjelpssatse­
ne eller styrket bostøtten, skaper vi en bedre verden. Men
i dag endrer vi historiens gang. Så gratulerer med dagen,
alle mann!
Gunnar Kvassheim (V) [23:45:36]: Statsråd Solheim
er opptatt av å framstille dette som en stor dag, og det er
det. Statsråden er opptatt av å legge vekt på at det er et
bredt flertall som sikrer loven når den vedtas i dag. Det
har han også rett i.
Men representanten Jan Bøhler skapte et inntrykk av
at denne loven kan settes i spill. Han skapte et inntrykk
av at det hefter usikkerhet ved hva som blir det endelige
resultatet, og at stortingsvalget i høst kan spille en rolle
her.
Jeg opplever Heikki Holmås' siste innlegg, statsrådens
siste innlegg og alle andre innlegg fra regjeringspartiene
som en klar konstatering av at denne loven nå er vedtatt,
den er på plass og den skal ligge fast. At Jan Bøhler høres
ut som han er med i valgkamputvalget til Arbeiderpartiet i
Oslo og ikke i Stortingets sal når man vedtar markaloven,
får vi registrere. Som komitéleder har jeg lyst til å under­
streke at vårt ærend ved å behandle denne loven slik som
vi har gjort, er å legge grunnlaget for et bredt flertall og
rydde tvil av veien. Neste fase i arbeidet med markaloven
er å sikre at den brukes i samsvar med intensjonen, ikke
å ha omkamp.
Statsråd Erik Solheim [23:47:16]: Jeg er opptatt av at
vi har et bredt flertall, som Kvassheim her sier, for denne
loven. Det brede flertallet består særlig av Kristelig Fol­
keparti og Venstre i tillegg til regjeringspartiene. Jeg set­
ter også pris på, som Odd Einar Dørum var inne på, at
Høyre stemmer for denne loven. Men det må også være
lov for oss å si at denne loven ikke hadde kommet hvis det
ikke hadde vært for at landet har en rød­grønn regjering.
Det er den rød­grønne regjeringen som har drevet denne
loven igjennom, det er vi som har stormet fram for å få
dette til. Men det er også andre som i dag er med på denne
historiske dagen.
Så må jeg også ha lov til å si, som Odd Einar Dørum,
at hvis det trengtes en begrunnelse for hvorfor vi skal ha
denne loven, så var innlegget fra Fremskrittspartiet den
begrunnelsen. Fremskrittspartiet må nå slutte med å fram­
stille det som et angrep på Fremskrittspartiets velgere når
vi andre tar avstand fra Fremskrittspartiets program. Det
vi gjør her i dag, er å verne Fremskrittspartiets velgere
mot Fremskrittspartiets politikere. Det er Fremskrittspar­
tiets politikere og Fremskrittspartiets politikk som er et
problem. Fremskrittspartiets velgere elsker Marka. Frem­
skrittspartiets velgere er massevis av flotte mennesker,
Em. 2. april -- Markaloven 431
2009

men de fortjener bare ikke Fremskrittspartiets politikk. Det
er problemet.
Det gjør seg jo ikke gjeldende bare på dette området i
miljøpolitikken. Nå synes jeg Fremskrittspartiet skal våge
å ta en offensiv for sin miljøpolitikk overfor sine velgere
i valgkampen, og la oss se hvordan det da går med opp­
slutningen om partiet. Gå ut i valgkampen og fortell med
stolthet at dere gjorde hva dere kunne for å hindre at Os­
lomarka ble vernet. Gå ut i valgkampen og fortell deres
egne velgere at dere er det eneste partiet av noen størrel­
se i hele den vestlige verden som sår tvil om hvorvidt kli­
maendringer eksisterer. Når Obama, Sarkozy, Merkel og
Gordon Brown, har konservative, liberale og sosialdemo­
krater og sosialister over hele verden diskuterer hva man
skal gjøre med klimaendringene, har vi et parti som bruker
tiden sin på å så tvil om det. Gå ut og fortell det også til
deres velgere. Og fortell om alle de kuttene dere har fore­
slått i miljøbudsjett og i utviklingsbudsjett, alle de kutte­
ne som ville ramme verdens fattige og verdens miljø. Gå
ut og fortell også dette til velgerne deres i valgkampen, og
la oss se om velgerne så vil slutte opp om det.
Når Regjeringen i morgen legger fram en naturmang­
foldlov, som er et stort, viktig dokument, det er det største
naturlovarbeid som er laget i norsk historie, så skal det bli
spennende å se om Fremskrittspartiet er beredt til å støtte
det lovarbeidet, eller om vi igjen vil se det vanlige mønste­
ret, at all den tankekraft partiet kan mobilisere, blir brukt
til å stikke kjepper i hjulene for miljøvernet også på dette
området.
Jan Bøhler (A) [23:50:27]: Først vil jeg bare si at jeg
ikke helt forstod representanten Kvassheims behov for å
polemisere mot hva jeg sa angående markalovens framtid.
Jeg er jo sikker på at det er bred støtte for markaloven og at
dette vedtaket av i dag vil stå seg. Men jeg vil bare peke på
det faktum at hvis Fremskrittspartiet, mot alle solemerker
i denne verden, skulle komme i regjering etter valget, så er
det klart at med den intense agitasjonen som de driver her
i dag mot denne loven, og med Høyres forslag om å sende
loven tilbake til Regjeringen, ville det kunne arte seg slik
at markaloven kunne komme opp til ny vurdering -- etter et
sånt valgresultat, som jeg da på alle måter håper aldri vil
inntreffe. Derfor har jeg bedt verdikonservative velgere i
Oslo som vil ta vare på Marka, merke seg denne saken fram
mot valgkampen, sånn at det ikke er noen som helst tvil.
Så vil jeg bare også opplyse Fremskrittspartiet om at de
ikke trenger å bekymre seg for Groruddalen. Det ble sagt
her fra representanten Tybring­Gjedde at hvis man hadde
vedtatt markaloven i 1949, og den hadde vært gjeldende
da, så ville Groruddalen ikke kunne blitt bebygd av blok­
ker osv., og ville ligget ute i Marka. Men Aker­gårdene var
der, og det var liv i Groruddalen den gangen også. Dette
området var heller ikke Marka i 1949. Så Groruddalen og
beboerne der hadde gått klar av markaloven den gangen,
som de gjør nå. Men vi har stor glede av Marka, av å ha
den rett utenfor blokkene våre. Det er det Regjeringen og
Stortinget sikrer nå i kveld, og det er vi kjempeglad for.
Tord Lien (FrP) [23:52:17]: Det er alltid slik at når
statsråd Solheim begynner å komme på defensiven, så
kommer han med usaklige angrep, nå ikke bare på Frem­
skrittspartiets stortingsrepresentanter, men også på velger­
ne. Det Solheim faktisk sier, er jo at FrP­erne, våre vel­
gere, ikke fortjener den politikken vi står for. Da sier Erik
Solheim nok en gang indirekte at våre velgere ikke forstår
politikken vår, at våre velgere er tjukke i huet. Det synes
jeg man skal holde seg for god til.
Så noterer jeg meg tilbudet fra Solheim om å bli valg­
kamplederen til Fremskrittspartiet til høsten. Jeg tror kan­
skje at vi vil lete i partier med større oppslutning enn SV
for å finne dem. Men takk for tilbudet fra statsråden.
Så sier flere talere ja, i valgkampen skal vi snakke om
markaloven. Jeg tror på en måte ikke at vi allerede nå i
valgkampen får se de uheldige konsekvensene av denne
loven. Men når vi tar denne diskusjonen tjue år fram i tid,
tror jeg vi vet om denne loven har fungert etter hensikten,
eller om den har blitt en hemsko på mange måter både for
friluftslivet og for byutviklingen i Oslo. Det finner vi ikke
ut til valget. Det finner vi ut lenger fram i tid, med mindre
vi får en hyttebrann i Marka -- la oss håpe vi slipper det --
da kanskje vi får aktualisert dette til valgkampen.
Når det gjelder naturvernloven, synes jeg det er inter­
essant at statsråden tar opp den, for vi hadde hatt alt å tjene,
og denne saken hadde vært mye enklere å ta en debatt om
hvis naturvernloven og ikke minst de nye erstatningsreg­
lene som er skissert å komme der, hadde vært etablert nå.
Da er jeg sikker på at de mange hytteeierne og villaeierne
som nå er utsatt for et overgrep ved at de får redusert sin
eiendomsrett og retten til å forvalte sine egne hus og sine
egne hytter, hadde kunnet akseptert denne loven i langt,
langt større grad. Nå blir altså disse områdene tvangsver­
net uten noen som helst form for kompensasjon. Deri lig­
ger en av de viktige årsakene til at Fremskrittspartiet i ut­
gangspunktet er positivt til at det kommer en naturvernlov.
Jeg tror at statsråd Solheim og representanten Lien nok
ikke kommer til å bli helt enige om den heller, men det
er åpenbart at vi har behov for en revisjon av norsk natur­
vernlovgiving, og det ser jeg med stor glede og spenning
fram til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å votere i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har det blitt satt fram 17
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--8, fra Peter Skovholt Gitmark på
vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 9 og 10, fra Peter Skovholt Gitmark på
vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
Em. 2. april -- Voteringer
432 2009

-- forslagene nr. 11--16, fra Peter Skovholt Gitmark på
vegne av Høyre
-- forslag nr. 17, fra Tord Lien på vegne av Fremskritts­
partiet
Forslagene nr.1--16 er tatt inn i innstillingen på side­
ne 20--22, forslag nr. 17 er omdeltt på representantenes
plasser i salen.
Presidenten vil først la votere over forslag nr. 17, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Ot.prp. nr. 23 (2008­2009) -- om lov om naturom­
råder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) --
bifalles ikke.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 55 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.01.57)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 11, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Ot.prp. nr. 23 (2008--2009) -- Om lov om natur­
områder i Oslo og nærliggende kommuner (markalo­
ven) sendes tilbake til Regjeringen. Regjeringen bes
legge frem et nytt lovforslag basert på et samspill med
vertskommunene og Markas brukergrupper.»
Fremskrittspartiet har varslet at de subsidiært vil støtte
Høyres forslag.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 46 mot 22 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.02.27)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 12--16,
fra Høyre.
Forslag nr. 12 lyder:
«§ 1 Formål, skal lyde:
Formålet med loven er å fremme friluftslivet og til­
rettelegge for naturopplevelse og idrett i Marka. Loven
skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert
landskap og natur­ og kulturmiljø med kulturminner i
Marka. Det skal legges til rette for bærekraftige boset­
tinger i eksisterende lokalsamfunn som en naturlig del
av kulturmiljøet.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk
til andre formål. Loven skal ikke være til hinder for
tidsmessig utøvelse av primærnæringer.»
Forslag nr. 13 lyder:
«§ 4 Arealformål, første ledd skal lyde:
Marka er landbruks­, natur­ og friluftsområde
(LNF­område) etter plan­ og bygningsloven.»
Forslag nr. 14 lyder:
«§ 5 Forbud mot bygge­ og anleggstiltak, første ledd
skal lyde:
Bygge­ og anleggstiltak i strid med arealformålet er
forbudt i Marka.»
Forslag nr. 15 lyder:
«§ 14 Søknad om tiltak, første ledd skal lyde:
Tiltak omfattet av loven kan bare settes i verk der­
som det er gitt tillatelse av myndigheten etter loven.
Tillatelse kan bare gis dersom fordelene ved tiltaket
må anses større enn de skader og ulemper tiltaket
vil medføre for eksisterende bosettinger, friluftslivet,
naturmiljøet eller de allmenne interesser for øvrig.»
Forslag nr. 16 lyder:
Ǥ 15 Dispensasjon, andre ledd skal lyde:
Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene i lo­
vens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt,
og fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vur­
dering anses for å være klart større enn ulempene for
eksisterende bosettinger, friluftslivet, naturmiljøet eller
allmenne interesser. Det kan ikke dispenseres fra kra­
vet om utarbeidelse av reguleringsplan etter plan­ og
bygningsloven eller andre saksbehandlingsregler. Be­
stemmelsene om dispensasjon i plan­ og bygningsloven
gjelder ikke.»
Fremskrittspartiet har varslet at de subsidiært støtter
forslagene fra Høyre.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 46 mot 22 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.02.52)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 9 og
10, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 9 lyder:
«Forslaget til § 2 i lov om naturområder i Oslo og
nærliggende kommuner (markaloven) realitetsbehand­
les ikke ved behandlingen av Ot.prp. nr. 23 (2008--
2009). Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
med nytt forslag til § 2 -- med forslag til markagrense
i form av digitalt kart etter at denne har vært til høring
ved de samme høringsinstanser som det opprinnelige
lovforslaget.»
Forslag nr. 10 lyder:
Ǥ 10 Regler for motorisert og annen ferdsel, skal lyde:
I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag ikke
tillatt med mindre annet følger av denne lov eller for­
skrift gitt i medhold av denne lov. All motorferdsel i
utmark og vassdrag mv. skal foregå varsomt og på tids­
punkter som i minst mulig grad medfører ulemper for
friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrelser for dy­
relivet. På disse vilkår er nødvendig motorferdsel tillatt
i forbindelse med:
1. politi­, ambulanse­ og redningstjeneste og opp­
syns­ og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i
denne lov. Redningstjenesten kan bedrive opp­
læring, øvelseskjøring, kjentmannskjøring samt
sikringskjøring med motoriserte kjøretøy i ut­
mark uten å søke, spesielt om dette når dette
Em. 2. april -- Voteringer 433
2009

skjer i henhold loven og lov om motorferdsel i
utmark. Dette gjelder også i vernede områder,
2. offentlige post­ og teletjenester,
3. person­ og godstransport til og fra faste bosteder
og fra næringsdrift. Jakt, fiske og bærsanking
regnes ikke som næring i denne forbindelse,
4. skånsom transport av felt elg,
5. drift og vedlikehold av hytter,
6. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
7. transport i forbindelse med anlegg og drift av veger
og større anlegg, herunder dammer,
8. rutetransport som drives med løyve i henhold til
yrkestransportloven,
9. vedlikehold av eksisterende løyper og andre ski­
og idrettsanlegg,
10. anlegg av nye stier, løyper og andre ski­ og snow­
boardanlegg,
11. utvidelse av eksisterende stier, løyper og andre ski­
og idrettsanlegg som er godkjent etter denne lov,
12. avholdelse av frilufts­ og idrettsarrangementer,
begrenset til arrangøren,
13. transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak
med offentlig formål,
14. drift og vedlikehold av eksisterende energi­ og
kraftanlegg,
15. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områ­
der som er vernet eller midlertidig vernet etter
§ 11.»
Fremskrittspartiet har varslet at de subsidiært støtter
forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med
42 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.03.20)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1--8,
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«§ 4 Arealformål, andre ledd skal lyde:
I områder som er regulert til spesialområde, for ek­
sempel til naturvernformål, bevaring eller sikringsom­
råde for drikkevann, eller områder som inngår i sær­
skilte planer eller vedtak etter § 7 første ledd nr. 3 og
4, gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete
verne­ eller planvedtak i tillegg til loven.»
Forslag nr. 2 lyder:
«§ 4 Arealformål, nytt tredje ledd skal lyde:
I områder som er vernet etter naturvernloven gjel­
der de bestemmelsene som følger av naturvernloven og
verneforskriftene foran denne lov.»
Forslag nr. 3 lyder:
Ǥ 7 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer,
første ledd skal lyde:
Uten hensyn til § 4 kan kommunale planer åpne for
følgende tiltak i Marka:
1. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terreng­
inngrep
2. tiltak i eksisterende bosettinger, herunder bygnin­
ger, terrenginngrep og eventuell næringsvirk­
somhet knyttet til eksisterende bosetting
3. stier og løyper etter § 9
4. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens
formål
5. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernba­
ne, dammer, vannforsyningssystemer, kraftled­
ninger mv., samt områder for igangværende rå­
stoffutvinning
6. hytter som er åpne for allmennheten
7. andre tiltak i lokalsamfunn som allerede er etablert
innenfor markagrensen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«§ 6 Kommunale og statlige planer, første ledd stry­
kes.»
Forslag nr. 5 lyder:
«§ 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, første
ledd skal lyde:
Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter
denne lov. Anlegging av løyper over fire meter i bred­
den krever tillatelse fra kommunen og reguleringsplan
etter plan­ og bygningsloven, kapittel 12.»
Forslag nr. 6 lyder:
«§ 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, fjerde
ledd skal lyde:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan gi offentlige
myndigheter og organisasjoner for allment friluftsliv
eller idrett som formål rett til å anlegge, rydde, merke
og preparere stier og løyper i Marka.»
Forslag nr. 7 lyder:
«§ 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, femte
ledd første punktum skal lyde:
Fylkesmannen i Akershus kan i særskilte tilfelle
vedta at inngrep etter annet og fjerde ledd kan foretas
uten forutgående samtykke.»
Forslag nr. 8 lyder:
«§ 11 Særskilt vern av friluftsområder, femte ledd
første punktum skal lyde:
Økonomisk tap som følge av vedtak etter denne pa­
ragraf kan i samsvar med naturvernloven § 20 kreves
erstattet av staten.»
Fremskrittspartiet har varslet at de subsidiært støtter
forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 38 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.03.49)
Em. 2. april -- Voteringer
434 2009

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner
(markaloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for fri­
luftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Mar­
kas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur­
og kulturmiljø med kulturminner.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til
andre formål.
§ 2 Geografisk avgrensning
Lovens geografiske virkeområde (Marka) består av føl­
gende områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka,
Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Ro­
meriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. Vir­
keområdet er nærmere avgrenset som det fremgår av Mil­
jøverndepartementets digitale kart «Markagrensen» datert
2. april 2009.
Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om justering av
grensen etter første ledd og gjøre loven gjeldende for nær­
liggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging
eller skjøtsel kan få, tilsvarende verdi for friluftslivet.
§ 3 Myndigheter etter loven
Departementet er øverste forvaltningsmyndighet etter
denne lov. Departementet kan legge nærmere angitte opp­
gaver etter denne lov til den enkelte fylkesmann, fylkes­
kommune, kommune eller Direktoratet for naturforvalt­
ning.
Når område, anlegg eller byggverk er erklært hemme­
lig i medhold av lov om forsvarshemmeligheter, påhviler
det vedkommende militære myndighet å se til at de be­
stemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov blir
overholdt.
Kapittel 2 Alminnelige rammer for tiltak og
virksomhet
§ 4 Arealformål
Marka er landbruks­, natur­ og friluftsområde (LNF­
område) etter plan­ og bygningsloven, med de presiserin­
ger og unntak som følger av §§ 5 og 6.
I områder som er vernet etter naturvernloven og om­
råder som er regulert til spesialområde, for eksempel til
naturvernformål, bevaring eller sikringsområde for drik­
kevann, eller områder som inngår i særskilte planer eller
vedtak etter § 7 første ledd nr. 3 og 4, gjelder de restrik­
sjoner som følger av de konkrete verne­ eller planvedtak
i tillegg til loven.
§ 5 Forbud mot bygge­ og anleggstiltak
Bygge­ og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med byg­
ge­ og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan­ og
bygningsloven § 1­6, for eksempel oppføring, riving, end­
ring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre til­
tak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt
terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.
Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak og
tiltak som nevnt i plan­ og bygningsloven § 1­3 annet ledd
eller som inngår i vedtak etter § 6­4 tredje ledd i samme lov.
§ 6 Kommunale og statlige planer
Igangsetting av arbeid med arealdel av kommuneplan
eller reguleringsplan som vedrører Marka, krever tillatelse
av departementet.
Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommu­
neplan eller reguleringsplan som vedrører Marka, må stad­
festes av departementet før planen får rettsvirkning etter
plan­ og bygningsloven. Departementet kan endre kom­
munens plan dersom det anser det nødvendig for at planen
skal være i samsvar med lovens formål.
§ 7 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer
Uten hensyn til §§ 4 og 5 kan kommunale planer åpne
for følgende tiltak i Marka:
1. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginn­
grep
2. stier og løyper etter § 9
3. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens for­
mål
4. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernbane,
dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger mv.,
samt områder for igangværende råstoffutvinning
Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommune­
plan eller reguleringsplan som åpner for tiltak etter første
ledd, skal bare stadfestes dersom tiltakene etter departe­
mentets syn lar seg forene med lovens formål. Departe­
mentet kan gjøre de endringer i kommunens plan som det
anser nødvendig for at planen skal være i samsvar med
lovens formål.
Departementet kan fravike forbudet i § 5 ved statlig
arealplan etter plan­ og bygningsloven § 6­4.
§ 8 Gjennomgang av planer som gjelder innenfor
Markagrensen
Kommunen skal sørge for at dens planer er i samsvar
med denne lov senest fire år etter lovens ikrafttredelse.
Kapittel 3 Ferdsel, friluftsliv og hensynsfull bruk
av Marka
§ 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper.
Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter
denne lov. Anlegging av større løyper krever tillatelse fra
kommunen og reguleringsplan etter plan­ og bygningslo­
ven kapittel 12. Ved tvil om tiltaket krever regulerings­
plan kan saken kreves avgjort av Fylkesmannen i Oslo og
Akershus. Avgjørelsen kan ikke påklages.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om anlegging, rydding, merking og preparering av stier
og løyper i Marka. Det kan gis bestemmelser om at det
Em. 2. april -- Voteringer 435
2009

ikke, eller bare på nærmere vilkår, skal ryddes, anlegges,
merkes eller prepareres stier eller løyper innenfor bestemte
områder i Marka.
Anlegging, rydding, merking og preparering av perma­
nente stier og løyper krever samtykke fra grunneier eller
fester.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan gi offentlige
myndigheter og organisasjoner med allment friluftsliv som
formål rett til å anlegge, rydde, merke og preparere stier og
løyper i Marka. Tillatelse kan gis for avgrensede områder
eller for enkelte stier eller løyper.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan i det enkel­
te tilfelle vedta at inngrep etter annet og fjerde ledd kan
foretas uten forutgående samtykke. Volder tiltaket skade,
kan vedkommende eier eller fester kreve erstatningsspørs­
målet avgjort ved skjønn. De lovbestemte kostnader ved
skjønnet skal erstattes grunneier eller rettighetshaver, hvis
skjønnet ikke finner at det kan gjøres unntak fordi erstat­
ningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten
rimelig grunn har forlangt skjønn. I den utstrekning det
finnes rimelig kan erstatningssøkeren også tilkjennes er­
statning for utgifter som har vært nødvendig for å ivareta
hans tarv under skjønnsaken.
Grunneier, fester eller bruker kan kreve omlagt sti eller
løype som påfører ham særlig skade eller ulempe, der­
som dette kan skje uten vesentlig ulempe for friluftslivet
eller allmenne interesser for øvrig. For stier og løyper som
medfører eller kan medføre vesentlig skade på naturmil­
jøet, kan omlegging også kreves av organisasjoner med
naturvern eller friluftsliv som formål.
Krav om omlegging rettes til den som holder løypa eller
stien ved like. Tvist om omlegging kan kreves avgjort av
Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
§ 10 Regler for motorisert og annen ferdsel
I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag ikke til­
latt med mindre annet følger av denne lov eller forskrift
gitt i medhold av denne lov. All motorferdsel i utmark og
vassdrag mv. skal foregå varsomt og på tidspunkter som i
minst mulig grad medfører ulemper for friluftslivet, skader
i terrenget eller forstyrrelser for dyrelivet. På disse vilkår
er nødvendig motorferdsel tillatt i forbindelse med:
1. politi­, ambulanse­ og redningstjeneste og oppsyns­ og
tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
2. offentlige post­ og teletjenester,
3. person­ og godstransport til og fra faste bosteder og i
jordbruks­ og skogbruksnæring. Jakt, fiske og bærsan­
king regnes ikke som næring i denne forbindelse,
4. skånsom transport av felt elg,
5. drift og vedlikehold av hytter som er åpne for allmenn­
heten,
6. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
7. transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og
større anlegg, herunder dammer,
8. rutetransport som drives med løyve i henhold til
yrkestransportloven,
9. vedlikehold av eksisterende løyper,
10. anlegg av nye løyper og utvidelse av eksisterende
løyper som er godkjent etter denne lov,
11. transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak med
offentlig formål,
12. drift og vedlikehold av eksisterende energi­ og kraft­
anlegg,
13. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områder som
er vernet eller midlertidig vernet etter § 11.
Med utmark menes udyrket mark som etter lov om fri­
luftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller
like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbei­
te og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne
lov like med utmark.
Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med
bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder
opparbeidet veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.
Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og
innsjøer. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av
kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.)
og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med
motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.
Departementet kan ved forskrift forby eller begrense
ferdselen med motorkjøretøy på privat veg for andre enn
fastboende og besøkende til disse når ferdselen ikke har
erverv, forvaltning eller oppsyn til formål eller skjer i
politi, ambulanse­, brannvern­ eller sikringsøyemed. Det
kan fastsettes regulerende bestemmelser for ellers lovlig
ferdsel med motorkjøretøy på vegene.
§ 11 Særskilt vern av friluftslivsområder
Kongen kan verne som friluftslivsområde områder som
på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvali­
teter for friluftslivet. Det kan fastsettes nærmere bestem­
melser om området, herunder bestemmelser om skjøtsel
og bruk.
Departementet kan verne områder midlertidig for å for­
hindre skade på verneverdier. Det kan fastsettes nærme­
re bestemmelser om området, herunder bestemmelser om
skjøtsel og bruk.
Naturvernlovens bestemmelser om saksbehandling i
kapittel VI gjelder for opprettelse av friluftslivsområder.
Det kan ikke iverksettes tiltak i friluftslivsområde som
vesentlig kan endre områdets verdi som friluftslivsområde.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om et tiltak kan endre
områdets verdi vesentlig som friluftslivsområde.
Økonomisk tap som følge av vedtak etter denne para­
graf kan i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger
kreves erstattet av staten. Med mindre annet er avtalt, av­
gjøres spørsmålet ved rettslig skjønn etter begjæring av en
av partene innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. De­
partementet kan forlenge fristen. Reglene i domstolloven
og tvisteloven gjelder så langt de passer.
§ 12 Hensynsfull bruk av Marka
Departementet kan gi forskrift om hensynsfull bruk av
Marka. Bestemmelsene i forskriften skal bidra til å beva­
re og utvikle et godt forhold mellom brukere av Marka
innen henholdsvis friluftsliv, idrett og næringsutøvelse i
tillegg til hytteeiere og fastboende. Det skal legges vekt
på at flerbruken i Marka skal foregå innenfor rammen av
bærekraftig bruk.
Em. 2. april -- Voteringer
436 2009

Kapittel 4 Rådet for markasaker (Markarådet)
§ 13 Rådet for markasaker (Markarådet)
Departementet kan oppnevne et råd for markasaker.
Markarådet skal arbeide for å fremme formålet med loven
og kan av eget tiltak ta opp saker til behandling i rådet.
Markarådet kan blant annet gi uttalelse til:
a) søknader om tillatelse i større saker og dispensasjon
b) forslag til planer
c) forslag om særskilt vern av friluftslivsområde i hen­
hold til § 11 i denne lov.
Markarådet kan utarbeide forslag til forskrift om hen­
synsfull bruk av Marka.
Markarådet med varamedlemmer oppnevnes for fire år
om gangen. Rådet velger selv sin leder.
Departementet fastsetter nærmere bestemmelser om
Markarådets sammensetning, antall medlemmer, oppgaver
og arbeidsordning, sekretariatsordning, herunder hvilke
oppgaver sekretariatet skal utføre mv.
Kapittel 5 Tillatelse til tiltak, dispensasjon,
saksbehandling og klage
§ 14 Søknad om tiltak
Tiltak omfattet av loven kan bare settes i verk dersom
det er gitt tillatelse av myndigheten etter loven. Tillatel­
se kan bare gis dersom fordelene ved tiltaket må anses
større enn de skader og ulemper tiltaket vil medføre for
friluftslivet, naturmiljøet eller de allmenne interesser for
øvrig.
For søknader som går inn under § 7 skal søknads­
behandlingen begrenses til å kontrollere at tiltaket er i
samsvar med de vilkår som framgår av § 7.
§ 15 Dispensasjon
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon
fra bestemmelsene i § 4, § 5, § 7 første ledd nr. 1--3 og
§ 10. Departementet kan gi dispensasjon fra bestemmel­
sene i § 4, § 5, § 7 første ledd nr. 1--4 og § 10. Det kan
settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene i lovens
formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt, og for­
delene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering
anses for å være klart større enn ulempene for friluftsli­
vet, naturmiljøet eller allmenne interesser. Det kan ikke
dispenseres fra kravet om utarbeidelse av regulerings­
plan etter plan­ og bygningsloven eller andre saksbehand­
lingsregler. Bestemmelsene om dispensasjon i plan­ og
bygningsloven gjelder ikke.
Kommunen kan ikke dispensere fra planer, lovens be­
stemmelser om planer eller forbudet i § 4 når en direkte
berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg mot
at det blir gitt dispensasjon.
§ 16 Klage mv.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er klageinstans for
kommunens vedtak etter denne lov. Direktoratet for na­
turforvaltning er klageinstans for fylkesmannens vedtak.
Fylkesmannen og fylkeskommunen kan av eget tiltak på­
klage kommunens dispensasjonsvedtak etter § 15 og andre
vedtak som kommunen fatter i eller i medhold av denne
lov.
Organisasjoner som har friluftsliv, idrett, naturvern
eller kulturvern som formål kan påklage vedtak fattet av
kommunen etter § 5, § 7 første ledd, § 9 og § 10. El­
lers gjelder reglene om klage i forvaltningsloven tilsvaren­
de.
Kapittel 6 Tilsyn, kontroll, retting og straff
§ 17 Tilsyn og kontroll
Myndighetene etter loven skal gjennom råd, veiledning
og opplysning arbeide for å fremme formålet med denne
lov.
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og
i medhold av denne lov blir overholdt. Kommunen avgjør
på hvilke områder det skal føres tilsyn. Det skal legges
vekt på å føre et så effektivt tilsyn som forholdene tilsier
med minst mulig belastning for miljøet.
Ved tilsyn skal den som blir kontrollert eller den an­
svarlige for virksomheten gi tilsynsmyndigheten nødven­
dig bistand og opplysninger. Tilsynsmyndigheten kan stan­
se personer, fartøyer og motorkjøretøyer dersom dette er
nødvendig for utøvelsen av tilsynet.
Myndighetene etter loven kan påpeke plikt etter andre
lover som er av betydning for formålet med denne lov og
skal melde antatte brudd på plikter etter annet lovverk til
ansvarlig tilsynsmyndighet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
tilsyn, kontroll og rapportering.
§ 18 Retting og avbøtende tiltak
Kommunen kan pålegge den ansvarlige å rette eller
stanse forhold som er i strid med loven eller i strid med
vedtak med hjemmel i loven.
Den som ved å overtre loven eller vedtak med hjem­
mel i loven forårsaker fare for miljøforringelse, skal sette
i verk tiltak for å forhindre at slik miljøforringelse skjer.
Har miljøforringelsen allerede inntrådt, plikter skadevol­
der å hindre ytterligere miljøforringelse. Han plikter som
hovedregel også å gjenopprette den tidligere miljøtilstand
ved oppsamling, rydding, fjerning, planering eller andre
egnede tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirk­
ning av noen betydning, skal bare iverksettes etter tillatelse
fra departementet eller pålegg etter første ledd.
Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder ikke
dersom det i lys av kostnadene og virkningene av tilta­
kene, miljøvirkningene av overtredelsen og overtrederens
skyld og økonomiske stilling ville være særlig urime­
lig.
§ 19 Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne lov blir gjennomført, kan myndigheten etter loven
fatte vedtak om tvangsmulkt.
Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelsen av en be­
stemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe
dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av for­
Em. 2. april -- Voteringer 437
2009

holdet som myndigheten etter loven har fastsatt. Tvangs­
mulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner
tilsier det, og løper da fra en eventuell overtredelse inn­
treffer. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge
det ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver
overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etter­
levelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes
den ansvarlige. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende
mulkt eller engangsmulkt.
Tvangsmulkt pålegges den ansvarlige for overtredel­
sen. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 20 Straff
Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som for­
settlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelsene i eller
i medhold av § 5, § 7 første ledd, § 9, § 10, § 11, § 17
eller § 18.
Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøska­
de, eller overtredelsene er grove, kan fengsel inntil tre år
anvendes. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov,
skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og
virkninger og graden av utvist skyld.
Kapittel 7 Ikrafttredelse
§ 21 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 22 Overgangsbestemmelse
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om hvordan reglene i plan­ og bygningsloven 14. juni
1985 nr. 77 skal virke sammen med bestemmelser i denne
lov.
§ 23 Endringer i andre lover
I lov om statlig naturoppsyn 21. juni 1996 nr. 38
(naturoppsynsloven) skal § 2 første ledd lyde:
Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt
i eller i medhold av
1. lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet,
2. lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern,
3. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og
vassdrag,
4. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,
5. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet,
6. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk
m.v., og
7. lov xxxxxxxxxx nr. xx om naturområder i Oslo og
nærliggende kommuner (markaloven)
blir overholdt. Det samme gjelder lov 13. mars 1981
nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, så langt
departementet bestemmer.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
subsidiært støtter innstillingen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 13 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 00.04.27)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
53 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.04.55)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2 [00:05:08]
Referat
1. (65) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har
antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om pro­
duksjon, omforming, overføring, omsetning, for­
deling og bruk av energi m.m. (energiloven) (Besl.
O. nr. 64 (2008--2009))
2. lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66
om helsetjenesten i kommunene (inspeksjonsord­
ning for miljørettet helsevern) (Besl. O. nr. 65
(2008--2009))
3. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern
mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2008--2009))
4. lov om endringer i lov om svangerskapsavbrudd
(abortloven) (Besl. O. nr. 67 (2008--2009))
5. lov om endringer i lov om planlegging og bygge­
saksbehandling (plan­ og bygningsloven) (bygge­
saksdelen) (Besl. O. nr. 68 (2008--2009))
6. lov om Husbanken (Besl. O. nr. 69 (2008--2009))
7. lov om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om ar­
beids­ og velferdsforvaltningen (arbeids­ og vel­
ferdsforvaltningsloven) (Besl. O. nr. 70 (2008--
2009))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (66) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om bar­
neverntjenester mv. (barnesakkyndig kommisjon)
(Besl. O. nr. 60 (2008--2009))
-- er sanksjonert under 27. mars 2009
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
Em. 2. april -- Referat
438 2009

3. (67) Lov om endring i folketrygdloven (tidsbegrenset
uførestønad) (Ot.prp. nr. 45 (2008--2009))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
4. (68) Lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72
om petroleumsvirksomhet (Ot.prp. nr. 48 (2008--
2009))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
5. (69) Om lov om endringer i aksjeloven og allmennak­
sjeloven mv. (gjennomføring av aksjonærrettighetsdi­
rektivet i norsk rett mv.) (Ot.prp. nr. 46 (2008--2009))
6. (70) Lov om endringer i lov om vaktvirksomhet
(Ot.prp. nr. 49 (2008--2009))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes justiskomiteen.
7. (71) Lov om endring av lov om odelsretten og åse­
tesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eien­
dom mv. og lov om jord mv. (Ot.prp. nr. 44 (2008--
2009))
8. (72) Lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å
fremja umsetnaden av jordbruksvaror (Ot.prp. nr. 47
(2008--2009))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes næringskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før dette møtet heves? -- Møtet er
hevet.
Møtet hevet kl. 00.06.
Em. 2. april -- Referat 439
2009