Møte tysdag den 24. mars 2009 kl. 15.37
President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 29):
1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
lov om endringer i utlendingsloven (krav om at refe­
ransepersoner må ha fire års arbeid eller utdanning i
Norge for at søkeren skal ha rett til familieetablering)
(Innst. O. nr. 54 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 26 (2008--
2009))
2. Referat
S a k n r . 1 [15:37:03]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
lov om endringer i utlendingsloven (krav om at referan­
sepersoner må ha fire års arbeid eller utdanning i Norge
for at søkeren skal ha rett til familieetablering) (Innst. O.
nr. 54 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 26 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av­
grensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsrå­
den.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve
til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på
inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Per­Willy Amundsen (FrP) [15:37:56] (ordfører for
saken): Bakgrunnen for dette lovforslaget er Regjeringens
13 tiltak for såkalt å stramme inn asylpolitikken som ble
lagt frem 3. september i fjor. Dette er et forslag som går
ut på å endre gjeldende utlendingslov, dvs. den fra 1988,
og den nye utlendingsloven som skal tre i kraft til neste år.
Forslaget går ut på å etablere en ny hovedregel for fa­
milieinnvandring. Regelen skal omfatte personer som får
opphold i Norge på humanitært grunnlag, har flyktning­
status eller er i henhold til regelverket for familieinnvand­
ring. Det er altså ikke norske statsborgere som skal om­
fattes av dette. Kravet er fire års arbeid eller utdanning i
Norge før man kan innvilges familieetablering, og det er
et viktig poeng: Det er familieetablering vi snakker om i
denne sammenheng.
Formålet fra Regjeringens side er å redusere antallet
asylsøkere som kommer til Norge og ikke oppfyller vilkå­
rene for beskyttelse, samtidig som det også er, ifølge pro­
posisjonen, å gi incentiver til integrering gjennom jobb og
skole.
Vi kjenner alle historikken i denne saken. SV tok dis­
sens, og det er da opposisjonen -- Fremskrittspartiet først
og fremst -- som sørger for at saken likevel får et flertall i
Stortinget.
Fremskrittspartiet er kritisk til forslaget, i den forstand
at virkningen dessverre nok ikke vil bli den helt store der­
som man ønsker å begrense den relativt omfattende asyltil­
strømningen Norge opplever i dag. Det fremkommer også
rimelig klart i selve proposisjonen, der det står:
«Forslaget vil sannsynligvis medføre en viss reduk­
sjon i antall innvilgelser av søknader om familieeta­
blering, men det er vanskelig å si noe om omfanget av
reduksjonen. Det er imidlertid nærliggende å tro at re­
duksjonen vil bli så liten at det ikke vil gi grunnlag for
å endre noen budsjettrammer som følge av dette.»
Altså sier man rimelig klart at dette ikke er en sak som
vil få de helt store virkningene på norsk asylpolitikk. Der­
som så var tilfellet, ville vi ha sett det allerede, for vi vet
at disse signalene blir oppfattet ganske tidlig ute i verden.
Men likevel er dette en viktig sak på mange måter. Det
er en viktig sak i den forstand at man ved å innføre fire
års krav til arbeid eller utdanning i prinsippet aksepterer
de premissene Fremskrittspartiet har lagt til grunn for sty­
ringen av norsk familieinnvandringspolitikk. Vi har lenge
ment at det er nødvendig å se familiegjenforeningsregler
og familieetableringsregler i sammenheng med innvand­
ringen til Norge. Det har vi fått mye støy for. Men det
er interessant å se at Regjeringen med å legge frem dette
forslaget i realiteten tar i bruk det samme prinsippet. Det
er ikke bare interessant i forhold til Regjeringen, men det
er også interessant fordi Høyre, som også har vært vel­
dig sterk motstander av å regulere familieinnvandringsom­
rådet av innvandringspolitiske hensyn, også støtter dette
forslaget etter hvert.
I innstillingen står Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet,
Høyre og Senterpartiet i hovedsak sammen. Det er noen
avvik. Det går i forhold til unntaksregelen, som favner
noe videre enn det Fremskrittspartiet mener den bør gjøre,
fordi man ikke bare fanger opp det som man er forplik­
tet av etter internasjonale konvensjoner, men man åpner
også for en mer utstrakt tolkning av unntaksregelen. Sam­
tidig har man også lagt opp til at introduksjonsordningen
skal regnes med i dette fireårskravet, noe Fremskrittspar­
tiet finner urimelig. Utover det står dette store flertallet
sammen bak forslaget. Men jeg velger å understreke at i
forhold til målsettingen er dette dessverre for lite for sent
-- det vil få lite merkbar virkning på asyltilstrømningen til
Norge. Men det er et skritt i riktig retning i den forstand
at man aksepterer å regulere familieinnvandringsområdet
ut fra innvandringspolitiske hensyn.
Martin Engeset (H) [15:43:34]: Det er bred enighet
om at det er behov for å redusere ankomsten av grunnløse
asylsøkere til Norge. Høyre har påpekt dette flere ganger,
og har også ved flere anledninger fremmet forslag som vil
få ned andelen grunnløse asylsøkere, uten å få gehør for
dette.
Til tross for de 13 tiltakene som Regjeringen fremmet
i september 2008, og som proposisjonen vi i dag behand­
ler, er et resultat av, konstaterer jeg at vi så langt ikke har
sett noen effekt.
I 2008 ble det registrert 14 302 asylsøkere hos Politiets
utlendingsenhet. Dette er 7 852 flere enn i 2007. 60 pst. av
24. mars -- Endringer i utlendingsloven
406 2009

dem som kommer, får avslag. 2 891 er uttransportert. Stig­
ningen begynte like etter at de rød­grønne overtok makten,
dvs. høsten 2006. Tilgjengelige prognoser indikerer også,
ifølge Politiets utlendingsenhet, at tilstrømningen vil være
høy også i 2009. Veksten er særlig høy fra land som Irak,
Eritrea, Afghanistan og Somalia, uten at en entydig årsak
kan påpekes.
Det som imidlertid er helt klart, og som kan leses i pro­
posisjonen, er at Regjeringen har bidratt til å så tvil om
innvandringspolitikken, og at det er gitt et inntrykk av at
det er lettere å få opphold i Norge enn hva som faktisk er
tilfellet. La meg sitere fra proposisjonen:
«En annen forklaring som synes å ha stor betydning
for fordelingen av asylsøkere mellom ulike europeiske
land, er hvordan norsk asylpolitikk oppfattes utad.»
Resultatet er at mange selger alt de eier og har, begir
seg ut på en farefull ferd og ender opp i et mottak i påvente
av utreise.
Forslaget vi i dag behandler, handler om at referanse­
personer som har fått opphold på humanitært grunnlag,
flyktningstatus eller opphold gjennom regelverket om fa­
milieinnvandring, må ha fire års arbeid eller utdanning i
Norge før de kan innvilges familieetablering. Høyre mener
det er et fornuftig forslag, og vi tror dette vil være et godt
incentiv til arbeid og utdanning og en drivkraft både til
selvforsørgelse og integrering.
Høyre er også enig med Regjeringen i at deltakelse i in­
troduksjonsprogrammet etter introduksjonsloven skal reg­
nes som fulltidsarbeid og dermed komme til fratrekk i kra­
vet om fire års arbeid eller utdanning. Vi mener også det
er riktig at arbeidet ikke må ha vært gjennomført over en
sammenhengende periode, fordi konsekvensene av f.eks.
å miste jobben i en periode ville ha blitt for store.
Jeg registrerer at forslaget i denne omgang angår
dem som ønsker familieetablering, og at Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med et forslag som også vil
omfatte dem som ønsker familiegjenforening. Jeg kan al­
lerede nå varsle at Høyre ikke ønsker å innføre den samme
begrensningen for familiegjenforening. Dette angår fami­
lier som har en rett til å komme til Norge, og som der­
for vil komme til Norge før eller senere. Høyre mener
derfor at en tilsvarende begrensning for dem som venter
på å bli gjenforent, utelukkende bidrar til å plage fami­
lier som fra før er i en vanskelig situasjon. Dette vil hel­
ler ikke være noe godt bidrag til økt integrering -- tvert
imot.
Avslutningsvis vil jeg tillate meg en liten bemerk­
ning: Denne saken føyer seg inn i rekken av saker der
opposisjonen sitter i Regjeringen. Det er en nokså spe­
siell konstruksjon i norsk parlamentarisk historie. Selv
om innvandringspolitikken er et av områdene der regje­
ringspartiene fra tiltredelsen av har vært enige om å
være uenige, begynner vingling og politisk uenighet å bli
et relativt markant kjennetegn ved Regjeringen. Jeg kan
i den forbindelse nevne sakene om blasfemi og hijab.
I en tid hvor vi har et stort behov for politisk leder­
skap og handlekraft, mener jeg det er uheldig at stand­
punktene i viktige politiske saker er å anse som ferskva­
re.
Geir­Ketil Hansen (SV) [15:48:35]: Forslaget til lov­
endring som vi nå behandler, er en oppfølging av at fler­
tallet i Regjeringen den 3. september 2008 fremmet 13 til­
tak for å stramme inn asylpolitikken. Som kjent tok SVs
medlemmer i Regjeringen dissens på åtte av de 13 punkte­
ne som ble lagt fram den gangen. Ett av punktene vi valgte
å reservere oss mot, var:
«Det innføres et vilkår om at referansepersoner som
har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års
utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal
kunne innvilges familiegjenforening eller ­etablering.
Det samme vil gjelde for personer som har flyktning­
status, men bare ved familieetablering. Vilkåret vil
ikke gjelde for personer som har fått tillatelse som ar­
beidsinnvandrere eller etter regelverket for EØS­bor­
gere. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige
grunner taler for det.»
Etter vårt syn kan man ikke forlange at folk som har
fått opphold, ikke skal kunne gjenforenes med sine barn
eller ektemake hvis de ikke har hatt jobb eller har stu­
dert i fire år. Dette kan i realiteten være en lov som inne­
bærer at asylsøkere som får oppholdstillatelse i Norge av
«sterke menneskelige hensyn», skal avskjæres fra kontakt
med sin ektefelle og barn i minst seks år, når vi regner
med saksbehandlingstiden. At man er i arbeid og kan for­
sørge sin familie, skal ikke gi unntak. Dette tiltaket har
til hensikt å «redusere ytterligere ankomster av asylsøke­
re til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse».
Av de 546 som fikk denne type oppholdstillatelse i løpet
av fjorårets ti første måneder, kom de aller fleste, altså
80 pst., fra konfliktområder i Somalia, Irak, Afghanistan,
Russland og Tsjetsjenia. Det framgår som regel eksplisitt
av vedtakene fra UDI at sikkerhetssituasjonen på hjem­
stedet har hatt betydning for at oppholdstillatelse er gitt.
Premisset om at de som vil rammes av et slikt tiltak, ikke
har behov for beskyttelse og dermed trygt kan returne­
re til hjemlandet og gjenoppta sitt familieliv der, kan nok
begrunnes teoretisk, men virkeligheten forteller oss noe
annet.
Jeg vil derfor vise til innstillingen fra komiteen, der det
står:
«Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstre­
parti, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det fore­
slåtte tiltaket er en urimelig innstramming. Det er
mange som får oppholdstillatelse fordi de har behov
for beskyttelse, men som ikke fyller vilkårene i flykt­
ningekonvensjonen. Disse medlemmer mener også at
det er urimelig for de som får en «vanlig» humani­
tær tillatelse på grunn av sykdom o.l. De er ikke blant
de som står sterkest på arbeidsmarkedet og har stør­
re problemer enn andre med å skaffe seg jobb eller
studieplass. Disse medlemmer viser til at tiltaket sann­
synligvis er strengere enn EUs familiegjenforenings­
direktiv, noe som betyr at Norge legger seg på en
strengere og mindre liberal linje enn resten av Euro­
pa. Tiltaket vil i praksis innebære minst 6 års at­
skillelse fra familie, når man tar saksbehandlingstid
for søknader om asyl og familiegjenforening med i
betraktning.»
24. mars -- Endringer i utlendingsloven 407
2009

Vi i SV kan ikke gi vår tilslutning til forslaget om
at referansepersoner må ha fire års arbeid eller utdan­
ning i Norge for at søkeren skal ha rett til familieeta­
blering. Vi legger særlig vekt på at forslaget etter vårt
syn kan innebære uheldige innskrenkninger i utøvelsen av
familielivet.
Bjørg Tørresdal (KrF) [15:52:30]: Dette forslaget ble
i all hast lansert på pressekonferanse i september som ett
av 13 tiltak for å stramme inn i asyl­ og flyktningpolitik­
ken. Regjeringens formål er først og fremst å redusere an­
komsten til Norge av asylsøkere som ikke oppfyller vilkå­
rene for beskyttelse. I tillegg vil man oppmuntre til arbeid
og utdanning. Når det gjelder det siste formålet, mener
Kristelig Folkeparti at et bedre incentiv til integrering må
være å gi familiegjenforente og etablerte rett, eventuelt
plikt, til en form for introduksjonsordning, altså en ord­
ning som er mer omfattende enn dagens språkopplæring,
som blir tilbudt dem som har fått opphold på grunn av
familiegjenforening.
Det må være hastverk og arroganse som er årsaken til at
departementet ikke har sendt dette forslaget ut på alminne­
lig høring. Dette begrunnes med at et såkalt lignende for­
slag ble sendt på høring 12. oktober 2006. 2006­forslaget
handlet om tiltak mot tvangsekteskap -- tre års botid, stu­
dietid eller arbeidstid. Forslaget vi i dag behandler, gjelder
fire år. Hele formålet med forslaget er endret, og det inne­
bærer også strengere vilkår. Kristelig Folkeparti mener at
dette er vesentlige endringer i forslaget. Forslaget skulle
derfor vært sendt ut på ny høring, og det er veldig kritikk­
verdig at det ikke er gjort. Advokatforeningen og NOAS
har også påpekt dette. Men jeg registrerer at Regjeringen
er av en annen oppfatning.
I proposisjonen henvises det til at endringene hoved­
sakelig innebærer oppmykninger av det såkalte 2006­for­
slaget. Det henvises til at fireårsperioden er mer fleksibel
fordi det ikke stilles krav om at arbeidet eller utdanningen
må ha pågått sammenhengende og umiddelbart før søkna­
den om familieetablering behandles. Så lenge underholds­
kravet kommer i tillegg, framstår en såkalt oppmykning
som svært irrelevant. Det innebærer bl.a. at referanseper­
sonen må ha hatt en årsinntekt på 215 000 kr det siste året
-- altså ikke særlig fleksibelt.
Kristelig Folkeparti setter noen spørsmålstegn ved for­
målet om å redusere ankomsten av asylsøkere til Norge.
Under kapittel om økonomiske og administrative konse­
kvenser i proposisjonen står det følgende:
«Det er imidlertid nærliggende å tro at reduksjonen
vil bli så liten at det ikke vil gi grunnlag for å endre
noen budsjettrammer som følge av dette.»
Det kan vanskelig tolkes på annen måte enn at man
faktisk ikke regner med å oppnå formålet med forslaget
-- altså et redusert antall ubegrunnede asylsøknader. Det
framstår for meg som uforståelig at man innfører tiltak
som man på forhånd regner med ikke vil oppfylle formå­
let. Ekstra spesielt er det når tiltaket innbærer en alvorlig
innskrenkning av retten til familieliv for mennesker som
allerede har fått opphold i landet.
I økonomiske nedgangstider er det ofte innvandrere
som mister jobben sin først. Med det foreliggende forsla­
get vil innvandreren bli straffet dobbelt dersom han øns­
ker å etablere familie med en utenlandsk statsborger. I til­
legg til å miste jobben, som innebærer et økonomisk tap,
er han fratatt muligheten til å etablere familieliv.
Kristelig Folkeparti stemmer altså mot forslaget i
Ot.prp. nr. 26.
Vera Lysklætt (V) [15:55:59]: Da komiteen behand­
let ny utlendingslov for under et år siden, mente komi­
teens flertall at retten til et familieliv er grunnleggende i
et liberalt demokrati. Det å leve sammen med sin nærmes­
te familie etter at en selv har fått opphold i Norge, skal
ikke mistenkeliggjøres eller gjøres unødvendig vanskelig.
Venstre mener derfor at familiegjenforening i stor grad må
tillates.
Det er dessverre et faktum at familiegjenforeningsreg­
lene blir misbrukt, f.eks. ved proformaekteskap og tvangs­
ekteskap. Venstre mener det er viktig med strengere og mer
målrettede tiltak for å bekjempe dette misbruket, men er
skeptisk til generelle regler som rammer all familiegjen­
forening. Det er en av grunnene til at vi ikke vil stemme
for forslaget om at referansepersonen må ha fire års ar­
beid eller utdanning i Norge for at det skal kunne innvilges
familiegjenforening.
Venstre registrerer at Regjeringen mener skjerpede
krav til inntekt og utdannelse for referansepersonen vil sti­
mulere unge mennesker til å skaffe seg et eget fundament
i livet. Venstre er imidlertid ikke overbevist om at det er
så enkelt. Venstre ønsker en hovedregel om krav til sik­
ret underhold. Det er en viktig del av integreringspolitik­
ken å stille krav til at herboende kan forsørge seg selv og
de familiemedlemmene som kommer til Norge. Venstre
mener imidlertid at den innstrammingen vi nå behandler,
er å gå for langt. Vi er kjent med at personer allerede etter
dagens regelverk sliter med å oppfylle familiegjenforen­
ingskravene og er fortvilet fordi ektefellen lever i et annet
land. Det er dessverre ikke alltid enkelt å få fulltidsjobb
når introduksjonskurset er over. Ikke alle har råd til å ta
opp studielån i godt voksen alder for å oppfylle kravet til
utdannelse.
Da utlendingsloven ble behandlet, var innstramminger
i familiegjenforeningsreglene trukket fram av Regjerin­
gen for å bekjempe tvangsekteskap. Nå hører vi en annen
tone. Forslagene vi i dag diskuterer, er åpenbart ment for å
begrense asylankomster til Norge. Venstre har ingen stor
tro på at innstramminger i familiegjenforeningsreglene vil
påvirke antall asylankomster, men vi vil åpenbart få færre
innvandrere og flere med lengsel etter sine kjære.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 409)
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Den reglementsmessige tida for formid­
dagens møte er over, men presidenten har all grunn til å
tru at Odelstingets medlemer vil gjennomføre voteringa.
-- Så vil bli gjort.
24. mars -- Endringer i utlendingsloven
408 2009

Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til
l o v
om endringer i utlendingsloven (krav om at refe­
ransepersoner må ha fire års arbeid eller utdanning i
Norge for at søkeren skal ha rett til familieetablering)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 9 første ledd skal lyde:
De nærmeste familiemedlemmene til norsk eller nor­
disk borger som er bosatt i riket eller til utlending som
har eller får lovlig opphold i riket med arbeidstillatelse
eller oppholdstillatelse uten begrensninger, har etter søk­
nad rett til arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse dersom
det ikke foreligger omstendigheter som nevnt i § 8 første
ledd nr. 3. Det er et vilkår at referanseperson som omfat­
tes av § 9 a, fyller de der fastsatte vilkår. Som hovedre­
gel må underholdet være sikret. Kongen kan gi nærmere
regler ved forskrift.
Ny § 9 a skal lyde:
§ 9 a Krav til referansepersonen om fire års arbeid eller
utdanning i Norge
Det er et vilkår for oppholds­ eller arbeidstillatel­
se etter § 9 at referansepersonen har arbeidet eller tatt
utdanning i Norge i fire år, når referansepersonen har
a) asyl, jf. §§ 17 og 18,
b) oppholds­ eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. § 22 fjerde ledd,
c) kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. § 8 a,
d) oppholds­ eller arbeidstillatelse på grunn av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket,
jf. § 8 annet ledd,
e) oppholds­ eller arbeidstillatelse som familiemedlem,
jf. §§ 9 og 8 annet ledd, eller
f) bosettingstillatelse på grunnlag av tillatelsene nevnt i
bokstav a--e, jf. § 12.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når
a) søkeren og referansepersonen har levd i et etablert
samliv før tidspunktet for referansepersonens innreise
i riket,
b) søkeren og referansepersonen har levd i et etablert
samliv i Norge mens begge har hatt oppholds­ eller
arbeidstillatelse,
c) søkeren er barn av parter som nevnt i bokstav a eller
b, eller
d) søkeren er barn født i riket og søknad er fremmet innen
ett år etter fødselen.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige grun­
ner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
Nåværende § 9 a blir ny § 9 b.
II
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 40 annet ledd skal lyde:
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter første ledd at
begge parter er over 18 år. Det er videre et vilkår at refe­
ranseperson som omfattes av § 40 a, fyller de der fastsatte
vilkår.
Ny § 40 a skal lyde:
§ 40 a Krav til referansepersonen om fire års arbeid eller
utdanning i Norge
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter § 40 at re­
feransepersonen har arbeidet eller tatt utdanning i Norge
i fire år, når referansepersonen har
a) asyl, jf. § 28,
b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overfø­
ringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd,
c) kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. § 34,
d) oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige
hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. § 38,
e) oppholdstillatelse som familiemedlem, jf. §§ 40--53,
eller
f) permanent oppholdstillatelse på grunnlag av tillatelse­
ne nevnt i bokstav a--e, jf. § 62.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når
a) ekteskapet var inngått eller partene har unnfanget
barn før tidspunktet for referansepersonens innreise i
riket, eller
b) partene har inngått ekteskap eller unnfanget barn i
Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige
grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for
det.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
§ 41 skal lyde:
§ 41 Oppholdstillatelse for samboere
En søker som har levd i et fast og etablert samboer­
forhold i minst to år med en referanseperson som nevnt i
§ 40 første ledd, har rett til oppholdstillatelse når partene
akter å fortsette samlivet.
En søker som ikke har levd i et fast og etablert samboer­
forhold med en referanseperson som nevnt i § 40 første
ledd, har rett til oppholdstillatelse dersom partene har
barn sammen og akter å fortsette samlivet. Bestemmelse­
ne i § 40 a første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende,
med mindre
a) barnet ble unnfanget før tidspunktet for referanseper­
sonens innreise i riket, eller
b) barnet ble unnfanget mens begge parter har hatt opp­
holdstillatelse i Norge.
Oppholdstillatelse kan gis til en søker som ikke har levd
i et fast og etablert samboerforhold med referanseperso­
nen i minst to år, dersom partene venter barn sammen og
akter å fortsette samlivet. Bestemmelsen i annet ledd annet
punktum gjelder tilsvarende.
24. mars -- Voteringar 409
2009

Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter denne para­
grafen at begge parter er over 18 år og at ingen av dem er
gift. Selv om en av partene er gift, kan det gis oppholdstil­
latelse hvis det har vært varige hindringer for å oppfylle
dette vilkåret.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
§ 42 annet ledd skal lyde:
En søker som er barn under 18 år uten ektefelle eller
samboer, har rett til oppholdstillatelse når én av foreld­
rene har oppholdstillatelse som nevnt i § 40 første ledd,
med mindre hensynet til barnets beste taler mot det. Det er
et vilkår at referansepersonen har foreldreansvaret, alene
eller felles med den andre av foreldrene. Er foreldreansva­
ret felles, må samtykke foreligge fra den andre av foreld­
rene, med mindre dette er umulig å innhente, eller sær­
lige grunner tilsier at oppholdstillatelse uansett bør gis.
Dersom referansepersonen har flere enn én ektefelle, kan
oppholdstillatelse bare gis til flere enn ett barn når de er
helsøsken. Bestemmelsene i § 40 a første, tredje og fjerde
ledd gjelder tilsvarende, med mindre
a) barnet ble unnfanget før tidspunktet for referanseper­
sonens innreise i riket,
b) barnet ble unnfanget mens begge foreldrene har hatt
oppholdstillatelse i Norge, eller
c) barnet er født i riket og søknad er fremmet innen ett
år etter fødselen.
§ 48 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse med inntil seks måneders varighet
kan gis til en søker som skal inngå ekteskap etter inn­
reisen med en referanseperson som nevnt i § 40 første
ledd. Det er et vilkår at begge parter er over 18 år. Be­
stemmelsene i § 40 tredje, femte og sjette ledd og § 40 a
gjelder tilsvarende. Kongen kan fastsette nærmere vilkår
i forskrift.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Fol­
keparti og Venstre har varsla at dei vil røyste imot.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 59 mot 15
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 16.03.24)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og
lova i det heile.
Presidenten går ut frå at Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Venstre også her vil røyste imot.
Vo t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedteken med
59 mot 15 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 16.03.53)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2 [16:04:05]
Referat
1. (64) Representantlovforslag fra stortingsrepresentante­
ne Øyvind Korsberg, Tord Lien, Per Sandberg, Ketil
Solvik­Olsen og Åge Starheim om ny lov om mo­
torferdsel i utmark og vassdrag. (Dokument nr. 8:64
(2008--2009))
Samr.: Blir sendt energi­ og miljøkomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandla.
Ber nokon om ordet i samsvar med § 37 a i forretnings­
ordenen før møtet sluttar? -- Møtet er slutt.
Møtet slutt kl. 16.05.
24. mars -- Referat
410 2009