M�te tysdag den 24. februar 2009 kl. 11.47 President: S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n D a g s o r d e n (nr. 23): 1. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om repre� sentantlovforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Karin S. Woldseth og �yvind Korsberg om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred, avvikle �pningstidsbestemmelsene -- herunder avskaffing av den s�kalte �Brustad�bua� (Innst. O. nr. 41 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:125 (2007--2008)) 2. Referat S a k n r . 1 [11:47:51] Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om represen� tantlovforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knud� sen, Karin S. Woldseth og �yvind Korsberg om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og hellig� dagsfred, avvikle �pningstidsbestemmelsene � herunder avskaffing av den s�kalte �Brustad�bua� (Innst. O. nr. 41 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:125 (2007--2008)) Presidenten: Etter �nske fr� familie� og kulturkomi� teen vil presidenten f�resl� at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsr�den. Vidare vil presidenten f�resl� at det ikkje blir gjeve anledning til replikkar etter dei enkelte innlegga. Vidare vil presidenten f�resl� at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Det er � sj� p� som vedteke. Gunn Karin Gjul (A) [11:49:05] (ordf�rer for saken): Med jevne mellomrom reiser Fremskrittspartiet forslaget om � fjerne �pningstidsbestemmelsene. I det forslaget som behandles i dag, er fokuset spesielt p� den s�kalte Brustad� bua. Det foresl�s ikke bare � fjerne Brustad�bua, men � tillate butikker � holde �pent p� alle helligdager og s�n� dager -- heller ingen begrensninger i �pningstiden p� jul�, p�ske� og pinseaften. S� sent som i 2003 ble dagens �pningstidsbestemmel� ser vedtatt i Stortinget. Den gangen var det Bondevik II� regjeringa som foreslo dette. Flertallet i Stortinget vektla den gang at det var viktig � sette grenser for kommersiell aktivitet p� helligdager, og at det derfor som en hovedregel skulle holdes stengt p� s�ndager. Flertallet i komiteen kan ikke se at dette behovet har endret seg noe s�rlig de siste fem--seks �rene. Vi kan hel� ler ikke se at det har v�rt store problemer med � h�ndheve regelverket. Fremskrittspartiet gj�r i sine merknader og i sitt for� slag et ganske stort nummer av at det her er masse byr� krati for � h�ndheve regelverket. Dette er direkte feil. Det brukes lite ressurser p� � h�ndheve dette regleverket. Med unntak av noen problemer med hagesentrene, er varehan� delen s�rdeles lovlydig og f�lger regelverket til punkt og prikke. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er i denne innstillingen opptatt av � beholde s�ndagen som en anner� ledes dag. Det kommersielle presset p� forbrukerne er sta� dig �kende, og vi mener derfor at det er viktig � sk�ne forbrukerne for kj�pepress ogs� p� s�ndager. Fremskrittspartiet pr�ver � ufarliggj�re forslaget sitt med � si at sannsynligheten for at mange av akt�rene vil utvide �pningstidene ytterligere, er liten. De siste �rs problemer med hagesentrene er et bevis for at dersom en akt�r begynner � holde �pent, f�ler de andre seg presset til � f�lge etter av konkurransehensyn. Ergo: Sannsynlig� heten for at kj�pesentre i befolkningstette str�k vil holde �pnet p� s�ndager, er stor. Regjeringspartiene er opptatt av at flest mulig arbeids� takere skal f� fri p� s�ndager, og st�tter fagbevegelsens krav. Dessuten er vi, i likhet med Kristelig Folkeparti og Kir� ken, opptatt av at s�ndager b�r v�re en annerledes dag -- en dag hvor folk kan f� mulighet til � bruke tida si sammen med familien og dyrke sine felles fritidsinteresser. Jeg har de siste dagene registrert at Fremskrittspartiet har reist en debatt om snikislamisering av det norske sam� funnet. Dersom Fremskrittspartiet har et ekte engasjement for b�de norske og kristne verdier, burde de trukket tilbake dette forslaget som vil gj�re s�ndager til en hvilken som helst shoppingdag. Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:52:25]: Vi behandler i dag representantlovforslag fra Karin S. Woldseth, �yvind Korsberg og meg selv om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Vi mener det n� er p� tide � avvikle siste rest av �pningstidsbestemmelsene i Norge, herunder avskaffe den s�kalte Brustad�bua. Da jeg og mange andre av Stortingets medlemmer som er til stede her i dag, vokste opp, stengte samfunnet kl. 16 p� hverdager og kl. 13 p� l�rdager. I byene hadde man ofte langdag p� torsdag til kl. 17, eller i beste fall til kl. 19. Jeg husker ikke s� mye av denne tiden annet enn at det var et veldig stress for � f� dagligvarene i hus for dem som var i jobb, og at bysentrum var folketomt p� ettermiddager og p� tidlig kveld. I l�pet av 1980�tallet fikk vi et �pnere samfunn. Fremskrittspartiet stod i front i denne utviklingen, sam� men med ogs� H�yre, for frihet, �penhet, fleksibilitet og forbrukervalg. Den n�rmest endelige seieren for dem som �nsket fri� het, ble vunnet som f�lge av vedtaket som ble fattet ved behandlingen av Innst. O. nr. 56 for 2002--2003, da �p� ningstidsreguleringene i Norge i praksis ble borte alle dager unntatt p� helligdager og p� 1. mai og 17. mai. P� disse dagene ble det gjort et unntak for bl.a. � opprett� holde den s�kalte Brustad�bua. Det opprettholdes ogs� et unntak for bensinstasjoner p� under 150 m 2 , salgssteder p� campingplasser osv. Jeg bor i en bydel med to slike Brustad�buer og ogs� med to store bensinstasjoner, s� jeg har det greit med s�n� 24. feb. -- Representantlovforslag fra repr. Knudsen, Woldseth og Korsberg om endringer i lov om helligdager og helligdagsfred mv. 315 2009 dagshandelen. Men jeg synes likevel det er et meningsl�st regime vi har i loven: Du kan handle, men fy om du gj�r det i en butikk som er p� mer enn 99 m 2 , f.eks. en som er p� 102 m 2 . Fremskrittspartiet mener at man m� tiln�rme seg te� maet �pningstider fra en prinsipiell side. Vi mener at til� bud og ettersp�rsel egner seg bedre enn lovverk til � regu� lere �pningstiden, og at dette syn b�r legges til grunn for lovgivningen p� omr�det. Det er hensiktsl�st at offentlig ansatte kontroll�rer ustyrt med m�leb�nd skal foreta �pningstidstidskontroller i helger og p� helligdager. Det forhold at man har beholdt slike spesialregler for spesielt kristne helligdager og for 1. og 17. mai, vil medf�re at man m� beholde et byr�kratisk system for � kontrollere at reglene etterleves. Vi har merket oss at komiteens flertall som hovedbe� grunnelse for � opprettholde dagens regler trekker frem �nsket om � skjerme �n dag i uken for kommersielt press, og det er her den mentale kortslutning er komplett. Jeg kan nemlig ikke se at det kommersielle presset skal v�re vesentlig st�rre i en butikk p� 102 m 2 enn det er i en p� 99 m 2 . Erfaringene med oppheving av begrensningene p� uke� dager dokumenterer klart at det er et forsvinnende lite an� tall norske forbrukere som f.eks. �nsker � handle kl�r, biler eller matvarer kl. 23 eller kl. 03 om natten. Med denne erfaringen m� man kunne f�le seg trygg p� at det er sv�rt f� norske forbrukere som �nsker � foreta store innkj�p p� s�ndager, julekvelden, i p�sken og p� 1. og 17. mai. Be� hovet for � holde �pent p� disse dager vil derfor v�re mi� nimalt, og det vil v�re un�dvendig � ha spesielle regler p� dette omr�det. Avslutningsvis skal jeg ta et eksempel fra min egen bydel p� hvor galt det kan b�re av sted med disse reglene. I min bydel i Drammen har man en Kiwi�butikk som er p� noe rundt 160 m 2 , alts� en forholdsvis liten dagligva� rebutikk. De har sett at det er et behov for � selge p� s�n� dager, og de har alts� da m�ttet leie nabolokalene som er p� under 100 m 2 og lage en egen s�ndagsbutikk for � til� fredsstille det behovet hos kj�perne. Slike tilpasninger er d�rlig �konomi, d�rlig n�ringspolitikk og er ogs� i strid med all mulig sunn fornuft. Med dette tar jeg opp v�re forslag i innstillingen. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har teke opp dei forslaga han refererte til. Olemic Thommessen (H) [11:57:49]: I en tid med sviktende kj�pekraft og usikre krisepakker, kanskje s�rlig usikre for de sm� og mellomstore bedriftene, kunne det v�rt en god id� om vi n� tok et oppgj�r med et regelverk som �penbart b�de er n�ringslivsfiendtlig og lite forbru� kervennlig. Regelverket om �pningstidsbestemmelsene er under press s� vel fra forbrukerne som fra de n�ringsdri� vende, og vi ser at det blir vanskelige grenseganger i for� st�elsen av regelverket som skaper kunstige skiller mel� lom ulike bransjer. N�r Plantasjen kan holde �pent mens Maxbo m� stenge d�ren p� vanlige s�ndager, kan vi fort m�te sv�rt forst�elige p�stander om konkurransevridning og svekket mulighet for detaljvarehandelen til � m�te publikums �nsker og forventninger. Argumentene for � opprettholde dagens regler ble jo tatt opp bl.a. av saksordf�reren, og hun viste til LOs krav om stramme regler i forhold til de fast ansatte. Det er for� st�elige innsigelser. Men det er mange yrker hvor en ogs� m� jobbe p� s�ndagene, og vi tror jo at dette m� v�re et h�ndterlig sp�rsm�l i forhold til de gjeldende avtaleverk mellom partene i arbeidslivet. I en tid med �kende arbeidsledighet og t�ffere konkur� ranse i markedet b�r det ikke v�re statens oppgave � be� grense den type virksomhet vi snakker om her. Vi vet ogs� at sv�rt mange av dem som jobber i disse butikkene, er studenter og skoleungdom. De har behov for inntektsgi� vende arbeid ved siden av skolegang og studier. I en tid hvor vi f�r det t�ffere �konomisk, vil det v�re f�rre slike jobber, og vi tror ogs� at dette kan v�re et positivt innspill i s� henseende. Hvis detaljvarehandelen ser seg tjent med � holde �pent ogs� p� s�ndager, er det ikke statens anliggende � hindre at s� skjer. Butikkeier skal ikke styres av lovgivning som vir� ker un�dig inngripende, uten at s�rlige hensyn forsvarer dette. H�yre har respekt for den kristne kulturarven og for helligdagsfreden. Derfor g�r ikke vi s� langt som Frem� skrittspartiet gj�r. Vi mener at det er riktig � opprettholde en lovgivning som setter noen grenser, men vi mener alts� at det m� v�re rom for en liberalisering som dreier seg om romsligere �pningstider p� vanlige s�ndager, alminnelige s�ndager. Dessuten er vi ogs� enig med Fremskrittspartiet n�r det kommer til selve kvadratmeterantallet i Brustad� bua. Vi mener at det innenfor denne lovgivningen vil v�re godt rom for � sette begrensninger i forhold til kirketid og i forhold til de s�rlige helligdager som knytter seg til h�ytidene v�re. Fremskrittspartiet nevnte at de hadde g�tt foran i libe� raliseringsarbeidet n�r det gjelder �pningstidene, og repre� sentanten Knudsen kunne huske at det var vanskelig den gangen det var kort �pningstid. N� er jeg noen �r eldre enn representanten Knudsen, s� jeg husker ogs� veldig godt det. Men jeg husker ogs� hvem som bidrog til at vi fak� tisk fikk gjort noe med �pningstidene i Oslo. Det var alle de pakistanske n�ringsdrivende som overnattet i butikke� ne sine for � kunne betjene de kundene som kom og ban� ket p� etter at den vanlige �pningstiden tilsa at man m�tte holde stengt. Dette uthulte fullstendig �pningstidssystemet i Oslo og resulterte i at H�yre�statsr�d Astrid Gjertsen fak� tisk gjorde noen store grep. Oslo ble etter det en levende by, p� en helt annen m�te, ogs� p� ettermiddagstid. Jeg synes kanskje ogs� det kan v�re til ettertanke, at en vik� tig og drivende kraft i dette handlet om de mange sm� n� ringsdrivende som v�re nye landsmenn representerte p� det tidspunktet. Knut Arild Hareide (KrF) [12:03:13]: Eg er glad for at forslaget fr� Framstegspartiet sine representantar ikkje kjem til � bli vedteke i dag. Det er fordi Kristeleg Folke� parti er sterkt ueinig i -- som det st�r i forslaget her -- at 24. feb. -- Representantlovforslag fra repr. Knudsen, Woldseth og Korsberg om endringer i lov om helligdager og helligdagsfred mv. 316 2009 tilbod og etterspurnad eignar seg betre enn lovverk til � re� gulere opningstidene. Skulle me ha f�lgt denne linja, ville me ha f�tt tilstandar som sv�rt f� �nskjer. Heller ikkje n� ringslivet sj�lv �nskjer det. For kva ville det bety, og kva ville det f�re til? Jo, alle butikkar kunne halde ope alltid -- heile p�ska, heile pinsa, alle butikkar kunne halde ope heile jula, 1. juledag og 2. juledag, og me kunne hatt full handlerunde p� 17. mai. Alle dagar ville blitt like -- ikkje noko unntak. Eg trur at sv�rt f� �nskjer � ha det p� den m�ten. Fullt frislepp er derfor ikkje vegen � g�. Me er ikkje tente med ei utvikling som endar opp med at alle skal halde ope p� s�ndagar. Eg trur det er viktig at me fokuserer p� korleis me kan skjerme denne dagen som ein annleis dag, korleis me kan skjerme om den kollektive fritida. Kristeleg Folkeparti er einig i at det trengst ein gjen� nomgang av � 5 i lov om heilagdagar og heilagdags� fred, men me har eit heilt anna utgangspunkt enn Fram� stegspartiet, som alts� vil slette heile paragrafen. I staden for fullt frislepp er det nok heller ein trong etter kl�ra� re avgrensingar, slik at intensjonen med lova blir gjort tydelegare. � 5 i lov om heilagdager og heilagdagsfred som blei vedteken i 2003, sl�r fast at faste utsalsstader som sel varer til forbrukarar, skal vere stengde p� s�ndagar. Revi� deringa av lova f�rte til ei endring i unntaksreglane om sal av blomar og plantar p� s�ndagar. Endringa var fr� �salg av blomster og planter�, slik det hadde st�tt i den gamle lova, til �utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler�. Departementet meinte dette var ei vidaref�ring av unn� taket fr� den tidlegare opningstidslova, men endringa i ord� lyden har f�rt til at det har blitt opna for eit vidare omfang av unntaket. Men dei siste �ra har me sett at einskilde kje� der og butikkar held utsalsstadene opne sju dagar i veka. I realiteten har desse utsalsstadene eit vareutval som g�r langt utover det � selje plantar og blomar. Dei fleste av desse varehusa og butikkane konkurrerer med jernvarebu� tikkar, byggevareutsal, gaveutsal og vanlege blomehandla� rar. Dette skaper ulike konkurransevilk�r, og det gjer sitt til � undergrave lova. Dette meiner Kristeleg Folkeparti at det m� ryddast opp i. Denne saka blei diskutert i Stortinget i februar 2008 i samband med eit representantforslag fr� Kristeleg Fol� keparti. Den gongen var b�de regjeringspartia og stats� r�d Trond Giske sv�rt tydelege p� at ein ikkje �nskte ei utgliding. Haldninga den gongen var at ein m�tte f�lgje situasjonen n�ye og eventuelt gripe inn dersom det blei naudsynt. Kristeleg Folkeparti �nskjer � ta vare p� s�ndagar og heilagdagar som annleis dagar. Me �nskjer � verne om kol� lektiv fritid for dei mange som jobbar i servicen�ringa, og som me veit har lange arbeidsdagar dei andre dagane i veka. Kristeleg Folkeparti meiner det er naudsynt � gjere lova tydeleg ved � utarbeide forskrifter som hindrar omg�ing av opningstidslova. Ein ting er heilt sikkert: Fullt frislepp, som Framstegs� partiet foresl�r, er det sv�rt f� som �nskjer seg. Til slutt vil eg ta opp Kristeleg Folkeparti sitt forslag i innstillinga. Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har teke opp det forslaget han refererte til. Trine Skei Grande (V) [12:07:34]: Jeg syns generelt at et regelverk som det er s� enkelt � harselere over -- som Fremskrittspartiet gj�r -- b�r v�re er varsku til alle oss andre om at enklere og klarere regler b�r v�re � tilstrebe. Det er to avveininger for samfunnet, s�nn som jeg ser dette. Den ene er at vi m� se verdien av � ha noen felles friarenaer. Alle vet vi -- her i denne salen i hvert fall -- at det er veldig stor forskjell p� � ha ferie i p�sken og i julen og i tida rundt 15. juli, og det � ha ferie n�r ikke resten av samfunnet ogs� kan gire litt ned, og at fritid n�r man har fellesarena for � ha fri, er en annen type fritid, en mye mer gjennomf�rt fritid enn det � bare ha noen dager fri mens hele samfunnet ellers g�r i turbofart. Derfor syns Venstre det er viktig � avsette noen slike frisoner i samfunnet. Jeg tror nok ikke LO�partienes redsel for at det er arbeidernes frihet som blir tatt bort, er like stor n�r man ser p� hvem det er som jobber p� de tidspunktene. Det er grupper som ellers kanskje ikke hadde kommet ut i jobbmarkedet, og grupper som ser dette som en mulighet til � ha en st�rre frihet p� andre arenaer, f.eks. skoleungdom som da f�r en st�rre �konomisk frihet under sin studietid enn de ellers ville hatt. Det er likevel ogs� s�nn at vi ikke skal lage et regel� verk som det er s� enkelt � harselere over som det er med Brustad�bua. Og da tenker jeg ikke bare p� oss med en viss st�rrelse som skal pr�ve � handle i disse butikkene, men det har ogs� � gj�re med det at slike regler ofte f�r komiske virkninger. Vi i Venstre har stor tro p� at en st�r� re lokal handlefrihet kanskje kunne ivaretatt mye av dette, at man da kunne tatt inn over seg at lokalsamfunnene v�re er veldig ulikt sammensatt, at de har ulikt sammensatt be� folkning og veldig ulikt handlem�nster ogs�. S� kanskje kunne st�rre lokal handlefrihet p� dette omr�det ha gitt bedre l�sninger. Ellers er jeg enig i at det blir mye spennende n�r man kopler pakistanere og H�yre, og at den oppmykingen som da var i regelverket, var veldig positiv. Jeg lurer p� om H�yre tror at kombinasjonen pakistanere--H�yre er mulig � f� til med FrP�retorikken i det siste, sj�l om Fremskritts� partiet ikke er s� redd for andre religioners inntog n�r det gjelder handlem�nster. Vi mener at vi m� g� inn i dette p� en litt mer �pen m�te, lage kloke regelverk som det ikke er s� lett � harse� lere over, og �pne for st�rre lokal frihet for organiseringen av dette. Med dette vil jeg ta opp Venstres forslag. Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp det forslaget ho refererte til. Statsr�d Trond Giske [12:10:57]: I forrige stortings� periode ble lov om �pningstid fjernet, og det er n� hel� ligdagsfreden som bestemmer �pningstidsbegrensninge� 24. feb. -- Representantlovforslag fra repr. Knudsen, Woldseth og Korsberg om endringer i lov om helligdager og helligdagsfred mv. 317 2009 ne. Vi var kritiske den gangen. Vi mente det ville f�re til et st�rre press p� arbeidstakerne, men har levd med den konklusjonen som den gangen ble trukket. Det er flere grunner til at vi fortsatt �nsker � ha en lov om helligdagsfred. Den aller viktigste er selvsagt at de aller fleste familier, mennesker, i Norge �nsker � ha en dag i uken hvor de har fri sammen. Det er ikke nok bare � ha fri like mye som andre, men det er en livskvalitet i seg selv � kunne ha fri sammen med familien. Jeg synes det er merkelig at Fremskrittspartiet som ofte smykker seg med verdien av familien i Norge, ikke ser at den rettigheten og det behovet ogs� omfatter dem som Fremskrittspartiet �nsker � sette til � jobbe p� s�ndagene. Den andre grunnen er selvsagt at veldig mange �nsker s�ndagen, helligdagen, som en annerledes dag. Igjen er det veldig forunderlig at Fremskrittspartiet som ogs� smykker seg med at man �nsker sterkt � ta vare p� den norske krist� ne kulturarven, vil fjerne det som kanskje er et av de ster� keste kjennetegnene ved den kristne kulturarven, nemlig helligdagsfreden p� s�ndager. Forst� det den som vil -- det er kanskje et uttrykk for at Fremskrittspartiet er i ferd med � skli bort fra dette n�r det passer dem. For � ivareta hensynet til folks praktiske behov er det en del unntak fra lov om helligdagsfred. Ett av unntake� ne gjelder utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk� eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 m 2 . Det har v�rt debatt rundt unntaksreg� lene. Likevel ser vi at denne regelen helt klart begrenser antall butikker som er �pne p� helligdager, og at hellig� dagsfreden i det vesentlige ivaretas til tross for dette unn� taket. Det betyr at man f�r kj�pt en kartong melk eller et br�d p� en 7�Eleven eller en bensinstasjon, samtidig som de store varehusene og butikker flest ikke har �pent. Jeg ser at Venstre har en annen tiln�rming. Men jeg skulle gjerne ha f�tt dette utdypet, for det er ikke helt enkelt � lage disse reglene, og mitt inntrykk er at dagens regelverk stort sett ivaretar balansen mellom de ulike hensynene. Debattene om unntaksreglene har vist et stort engasje� ment rundt behovet for � beholde �n dag i uken som skjer� met for kommersiell aktivitet, ikke minst av hensyn til de ansatte innen varehandelen. P� hverdager har �pningstidsreguleringene v�rt opphe� vet fra 2003. N�r vi likevel har valgt � beholde fleksible �p� ningstider p� hverdager, er det bl.a. begrunnet i at det redu� serer behovet for � handle p� helligdager. Lovgivningene er en helhet. Et av unntakene som har v�rt omdiskutert, er unnta� ket som dreier seg om utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Det er ikke tvil om at enkeltkjeder har brukt denne unntaksbestem� melsen og t�yd strikken vel langt. Mitt inntrykk er n� at man har skj�nt litt av alvoret, at man i hvert fall ikke har f�tt en ytterligere utglidning i forhold til de siste �rene, og at konkurrentene ogs� veldig sterkt f�lger med p� ut� viklingen innenfor den bransjen som har blomster, planter og andre hageartikler som sitt vesentligste vareutvalg, og som dermed har s�ndags�pent. Adgangen som noen typer utsalgssteder har til � holde s�ndags�pent, skal ikke kunne brukes til en generell ut� huling av bestemmelsene i loven og utglidning i forhold til dagens situasjon. N�r �pningstidsreguleringene i hellig� dagsloven har v�rt oppe til debatt den senere tid, gir det et klart signal til bransjen selv om ikke � t�ye grensene. Der er ikke regelmessig �pningstidskontroll i helger og p� helligdager. Loven h�ndheves ved at politiet har mulighet til � gripe inn overfor den som bryter reglene i helligdagsloven, ofte basert p� tips. Arbeidstilsynet tar stilling til om arbeidstiden er i samsvar med arbeidsmil� j�loven n�r det gjelder s�ndagsarbeid. Utsalgssteder som ikke �penbart fyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller p� annen tilfredsstillende m�te kunne dokumente� re salgsflatens st�rrelse. Dokumentasjonen skal v�re til� gjengelig ved utsalgsstedet. Det er utsalgsstedene selv som m� s�rge for dette. Mitt inntrykk er at dagens regelverk klarer � kombine� re de ulike hensynene. Det skal bli interessant � se, der� som s� galt skulle skje at vi f�r et borgerlig flertall, hvor� dan Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet skal klare � forene sine syn til en felles politikk. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:16:33]: B�de statsr� dens og Gunn Karin Gjuls innlegg kunne man tolke dit hen at det var et kristent verdivalg at man skulle ha egne �pningstidsbestemmelser for s�ndager. Jeg synes det blir relativt pinlig og meningsl�st n�r man trekker frem en slik type argumentasjon. Jeg har vanskelig for � se at det er spesielt mye mer kristent � handle i en butikk som er under 99 m 2 enn det er � handle i en som er st�rre enn 99 m 2 -- dette kommer alts� p� samme dag som og i og for seg bare noen minutter etter at Arbeider� partiet har st�tt i spissen for � ta de kristne verdiene vekk fra NRK�plakaten. S� her er det en viss hulhet. En annen ting jeg registrerte i statsr�dens innlegg, var at han truet dem som bryter disse �viktige� lovene, med politiet. Jeg synes det er en interessant prioritering om det er slik at vi skal sende politiet ut for � sjekke vareutvalget p� hagesentrene p� s�ndager n�r de ikke har tid til � ta seg av volds�, vinnings� og narkotikaforbrytelser. Det sier litt om prioriteringene. Det var egentlig representanten Hareide som fikk meg til � tegne meg igjen. Jeg registrerte at innlegget hans like gjerne kunne v�rt holdt for 10--15 �r siden. P�standen var at dette ville f�re til at alle butikker ville v�re �pne hele tiden -- 17. mai, s�ndager osv. -- akkurat det samme man sa p� 1980� og 1990�tallet. Da sa man at det kom til � v�re bilbutikker som ville v�re �pne kl. 3 om natten, kj�� pesentrene kom til � v�re �pne hele d�gnet. Man bommet helt og holdent -- 100 pst.! S� var det en liten setning i representanten Hareides innlegg som han selv kanskje burde streket under, og det er at det er sv�rt f� som �nsker � handle p� disse tidene. Ja, det er helt riktig. Og da er det ikke noe behov for at vi som politikere skal g� inn og overstyre det. Ellers registrerer jeg at Kristelig Folkepartis store frykt er at hagesentrene holder �pent n�r folk faktisk har tid til 24. feb. -- Representantlovforslag fra repr. Knudsen, Woldseth og Korsberg om endringer i lov om helligdager og helligdagsfred mv. 318 2009 � jobbe i hagen -- p� s�ndager. Jeg m� stille sp�rsm�let: Hva er det som er grunnen til Kristelig Folkepartis forf�l� gelse av hagesentrene? Er det slik at den eneste aktivite� ten Kristelig Folkeparti vil tillate p� en s�ndag, er kirke� gang, s� er det veldig greit. Da f�r man si det, men det er faktisk en del av oss som bruker s�ndagen ute i frisk luft, bl.a. til � hygge oss i v�r egen hage og holde den ved like. Knut Arild Hareide (KrF) [12:19:47]: Kristeleg Fol� keparti er veldig glad for at representanten Ulf Erik Knud� sen driv eit godt hagearbeid p� s�ndagen. Det m� han gjerne fortsetje med. Men noko av det som har vore hovudpoenget for Kris� teleg Folkeparti, er � seie at me ikkje trur at eit fullt fri� slepp p� dette omr�det er riktig. Dei siste m�nadene har tydelegare enn nokon gong fortalt oss at det er behov for � styre marknaden. Det er det innanfor finanssektoren, og det trur vi �g det er innanfor dette omr�det. S� tok representanten Ulf Erik Knudsen �g opp i sitt innlegg det om folk �nskjer � handle p� dette tidspunktet. Mitt poeng var at eg trur ikkje at folk �nskjer at me skal ha det slik at s�ndagen blir som alle andre dagar. Me har erfaringar fr� andre land som har opna for full shopping og fullt kommersielt press p� s�ndagen. Me ser at da f�lgjer folk etter. S� det er behov her for � styre marknaden. Det har erfaringane fr� andre land vist -- og det er det Kristeleg Folkeparti meiner i denne saka. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sj� nedanfor) Etter at det var ringt til votering, sa presidenten: Odelstinget skal da votere i sak nr. 1. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er -- forslag nr. 1, fr� Ulf Erik Knudsen p� vegner av Framstegspartiet og H�gre -- forslag nr. 2, fr� Ulf Erik Knudsen p� vegner av Framstegspartiet -- forslag nr. 3, fr� Knut Arild Hareide p� vegner av Kristeleg Folkeparti -- forslag nr. 4, fr� Trine Skei Grande p� vegner av Venstre Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revi� sjon av gjeldende lovverk slik at det gj�res mulig med s�ndags�pne butikker.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjennom forskrift hind� re omg�else av �pningstidsbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � foreta endringer i lov om helligdager og helligdagsfred som ivaretar helligdager som fridag, men som regulerer handel p� helligdager p� en mer hensiktsmessig m�te.� Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Forslag nr. 2, fr� Framstegspartiet, lyder: �Vedtak til lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred I I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred gj�res f�lgende endringer: � 5 Oppheves. � 6 f�rste ledd skal lyde: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer �� 3 til 4 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med b�ter. II Denne lov trer i kraft straks.� Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og tilr�dinga fr� komiteen. Komiteen hadde r�dd Odelstinget til � gjere slikt vedtak: Dokument nr. 8:125 (2007--2008) -- representantlovfor� slag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Karin S. Woldseth og �yvind Korsberg om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred, avvikle �pningstidsbestemmelsene -- herunder avskaffing av den s�kalte �Brustad�bua� -- bifalles ikke. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilr�dinga fr� komiteen og forslaget fr� Framstegspartiet blei tilr�dinga vedteken med 57 mot 16 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 12.28.48) S a k n r . 2 [12:28:59] Referat Presidenten: Det ligg ikkje f�re noko referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandla. Ber nokon om ordet i samsvar med forretningsorde� nens � 37 a f�r m�tet blir heva? -- M�tet er heva. M�tet slutt kl. 12.30. 24. feb. -- Referat 319 2009