Møte onsdag den 3. desember 2008 kl. 18
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 10):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
personopplysningsloven mv. (forskriftshjemmel, over­
tredelsesgebyr og innkreving av tvangsmulkt)
(Innst. O. nr. 16 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 71 (2007--
2008))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
arveloven mv. (arv og uskifte for samboere)
(Innst. O. nr. 14 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 73 (2007--
2008))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
aksjelova og allmennaksjelova
(Innst. O. nr. 5 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 78 (2007--
2008))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring av
straffeloven 1902 mv. (straffebud mot oppfordring,
rekruttering og opplæring til terrorhandlinger)
(Innst. O. nr. 15 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 79 (2007--
2008))
5. Referat
S a k n r . 1 [18:00:46]
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
personopplysningsloven mv. (forskriftshjemmel, overtre­
delsesgebyr og innkreving av tvangsmulkt) (Innst. O. nr. 16
(2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 71 (2007--2008))
Thomas Breen (A) [18:01:18] (ordfører for saken):
Det lovforslaget som er framlagt her, og som vi skal be­
handle nå, handler i bunn og grunn om å gjøre personopp­
lysningsloven mer effektiv for å håndheve dens intensjoner
med ny teknologi.
Lovforslaget er tredelt, og den første delen handler om
en hjemmel til å utarbeide forskrifter, slik at man kan
ivareta intensjonen i loven.
Det som er foranledningen til denne runden nå, er ar­
beidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter i forhold
til e­postkassen.
I proposisjonen har departementet gått langt i å skisse­
re hvordan forskriften blir seende ut. Komiteen er tilfreds
med det signalet som ligger i proposisjonen, og det støttes
av samtlige partier i komiteen.
Den andre delen i lovforslaget handler om å gi Data­
tilsynet mulighet til å utstede overtredelsesgebyr, slik at
Datatilsynet kan være mer effektivt i forhold til dem som
bryter personopplysningslovens intensjoner.
Den tredje delen handler om å gi Statens innkrevings­
sentral en særnamsmyndighet, slik at de kan inndrive bl.a.
overtredelsesgebyr, utstedt av Datatilsynet.
Komiteen er i hovedsak helt enig i forslagets inten­
sjoner. Den eneste lille differansen er at Fremskritts­
partiet ønsker at dette skal ligge i arbeidsmiljøloven,
mens de andre partiene vil ha en henvisningsbestemmel­
se i arbeidsmiljøloven som peker på personopplysnings­
loven.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:03:14]: La meg aller
først få takke saksordføreren for en fremragende gjen­
nomgang av saken. Jeg skal ikke dra denne saken spe­
sielt langt; jeg skal bare si at vi er helt enig i intensjo­
nen, men vi mener altså at den lovgivningen burde vært
linket til arbeidsmiljøloven. Vi mener det hadde vært
mer korrekt, noe som også flere av høringsinstansene
påpeker.
I tillegg til dette ønsker vi at man legger til rette for
bedre informasjon om de rettighetene arbeidstakerne har i
denne type saker. Vi fremmer også et forslag hvor vi opp­
fordrer Regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med
et forslag.
Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Alvhild Hedstein (V) [18:04:05]: Siden Venstre ikke
sitter i komiteen, har også jeg lyst til å uttrykke glede over
at vi nå endelig får en hjemmel til å regulere arbeidsgi­
vers mulighet til innsyn i ansattes e­post. For Venstre er et
sterkt personvern avgjørende for den enkeltes frihet og for
demokratiet, og det er derfor svært uheldig når det opp­
står et slikt rettstomt rom med fare for at personvernet på
arbeidsplassen uthules. Vi er derfor helt enig i at hjem­
melen bør plasseres i personopplysningsloven som nett­
opp har til formål å presisere hvordan personopplysning
kan behandles. De siste årene har Datatilsynet fått gan­
ske mange henvendelser fra ansatte som føler seg overvå­
ket ved at arbeidsgiver har lest e­posten deres, og det kan
skape ubehag på en arbeidsplass.
Vi er derfor enig med Fremskrittspartiet i at det er
behov for bedre informasjon om hvilke rettigheter arbeids­
takere har, samt god informasjon om hvor arbeidstakere
kan henvende seg når de føler seg uberettiget overvåket på
arbeidsplassen. Venstre kommer derfor til å støtte Frem­
skrittspartiets forslag, nr. 2, når det kommer til behandling
her i Stortinget.
Arbeids­ og inkluderingsministeren har tidligere i høst
sagt at departementet jobber med å gi Arbeidstilsynet mu­
lighet til å kunne gripe inn i slike saker med de virke­
midler arbeidsmiljøloven gir anledning til, f.eks. gjennom
pålegg eller tvangsmulkt. Venstre håper derfor at Regjerin­
gen så snart som mulig kommer tilbake til Stortinget med
endringer som gjør at ansattes rettigheter blir tilstrekkelig
ivaretatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 145)
Em. 3. des. -- Endringer i personopplysningsloven mv. 139
2008

S a k n r . 2 [18:05:39]
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i ar­
veloven mv. (arv og uskifte for samboere) (Innst. O. nr. 14
(2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 73 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingrid Heggø (A) [18:06:24] (ordførar for saka): Det
er stadig fleire som vel sambuarskap framfor ekteskap, og
det vert stadig fleire eldre sambuarar i Noreg. Ved å inn­
føra arverett samt rett til uskifte for sambuarar på visse
vilkår, vil, etter komiteen si meining, den norske arvelova
verta både moderne og framtidsretta.
I dag har sambuarar ingen rett til å arva kvarandre
i kraft av lova. Ein må skriva testament. Har sambuara­
ne livsarvingar, er to tredjedelar av formuen pliktdelsarv
for livsarvingane. Sambuarar utan born kan fritt dispo­
nera til fordel for kvarandre via testament i dag. Denne
lovendringa endrar ikkje på dette.
Lovendringa inneheld for det første at sambuarar med
felles born i krav av lova skal ha rett til å arva kvarand­
re direkte med inntil 4 G. Men det er ikkje tale om full
likehandsaming for ektefellar og sambuarar vedrørande
arverett.
Felles born vil seia at ein har, har hatt eller ventar born
med sambuar. Heretter kallar eg dette berre for felles born.
Komiteen har ikkje samla syn på beløpsgrense og for­
deling mellom sambuar og livsarvingar. Fleirtalet i ko­
miteen, alle unnateke Framstegspartiet, går inn for at arv
etter lova skal vera avgrensa til fire gonger grunnbeløpet,
og at den lovbestemte arva skal gå framfor livsarvingane
sin pliktdelsarv der buet ikkje er stort nok til å dekkja
begge delar. Framstegspartiet går inn for at dersom arven
er under 8 G, skal sambuar berre ha rett til halvparten
av arven. Den andre halvparten skal delast likt mellom
livsarvingane.
Det er komplisert og vanskeleg å finna det rette forhol­
det mellom ein attlevandes rett til arv og særskilte livsar­
vingars arverett. Dei økonomiske rammene og oppfatnin­
ga av rettferd vil variera frå familie til familie. Ved fortrinn
for sambuar vil det i små bu, under 4 G, innebera at borna
ikkje mottek arv frå mor eller far, og dei har heller ikkje rett
til avdødes personlege gjenstandar, ting kan ha stor affek­
sjonsverdi for borna. Når sambuar arvar alt, følast nok det
meir urett for særkullsborn enn for fellesborn. Fellesborn
har som regel ein interessefellesskap med sin attlevande
mor eller far.
Ein kan sikra at gjenstandar med stor affeksjonsverdi
og liknande kjem til særkullsborn via testament eller tol­
king av testament. Ein kan også velja å sjå bort frå arv
til sambuar via testament. Kravet er at sambuar skal vera
kjent med dette. Ved ekteskap kan ein ikkje avvika denne
fortrinnsretten til ektefelle på 4 G.
Lovendringa vil òg gjelda for sambuarar som ikkje har
felles born, men som har vore sambuarar i fem år eller
meir. Då er ein avhengig av testament. Denne problem­
stillinga gjeld også dersom ein har inngått nytt ekteskap,
men som sagt: Der kan ein ikkje avvika ektefellearva på
4 G ved testament, slik som for sambuarar.
Fleirtalet har merka seg at Regjeringa signaliserer at i
samband med oppfølginga av Skiftelovutvalets innstilling,
vil ein koma attende til beløpsgrensa. Ein legg til grunn
at både ekteskap og sambuarskap vert drøfta der, og også
forskjellige fordelingsmetodar for små bu.
Framlegget frå Framstegspartiet har ikkje vore korkje
til utgreiing eller på høyring. Det vil medføra at alle borna
ikkje arvar likt etter lova. Det er avhengig av om arv skjer
etter ekteskap eller sambuarskap. For å bøta på dette fore­
slår Framstegspartiet sant nok at det også skal vurderast å
endra lova for ektefellar, slik av livsarvingar etter avdøde
får lik rett til arv som attlevande ektefelle.
Manglande konsekvensutgreiing og manglande høy­
ring vil framleis vera der, sjølv om ein foreslår å endra
også reglane for ekteskap. Endringane vil dessutan gjelda
langt fleire. Det er heller ikkje beløpsavgrensing på de­
lingsframlegget. Det verkar noko panikkaktig og lettvint
når Framstegspartiet her meiner seg best skikka til å kon­
kludera med meir rettferdige grenser og delingsmodellar
-- og det heilt utan konsekvensutgreiing og høyringar.
Det andre store grepet som vert gjort i arvelova, er ret­
ten for sambuarar til å sitja i uskifta bu. Også her er ret­
ten bunden opp mot felles born. Uskifteretten omfattar fel­
les bustad, innbu, bil og fritidseigedom med innbu som
har vore til felles bruk for sambuarane. Samtidig vert det
innført arv av all gjeld for sambuarar. Retten til å sitja
i uskifte dersom ein har særkullsborn, vil for sambuarar
verta som for ektefeller, nemleg avhengig av samtykke frå
særkullsborna.
Rett til å sitja i uskifte gjev også rett til innsyn i den
avdødes økonomi, elles ville det ha vore umogleg å seia
ja eller nei til uskifte eller arv.
Eg sa faktisk feil då eg sa at det ikkje var beløpsav­
grensa, for det er ei beløpsavgrensing på inntil 8 G, så det
tek eg tilbake.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:11:17]: La meg også
her takke saksordføreren for en grundig gjennomgang av
saken. Jeg tillater meg å si som Vidar Karlsen ville ha
sagt det: Fremskrittspartiet er enig i behovet for endrin­
ger i arveloven og kan således slutte seg til mye av det
Regjeringen foreslår.
I dagens samfunn lever ca. 25 pst. av norske par i sam­
boerskap. Dette er et mye større antall enn det som var
tilfellet på 1970­tallet, da arveloven ble innført. Dette er
grunnen til at vi ser behov for endringer som i større grad
tar inn over seg etterlattes situasjon i de tilfeller der en sam­
boer går bort. Reglene som har virket til nå, har ikke tatt
hensyn til samboere i slike situasjoner. Arveloven må til en
viss grad følge med på samfunnsutviklingen. Det er derfor
behov for noen av de endringene som blir presentert her.
Em. 3. des. -- Endringer i arveloven mv.
140 2008

Fremskrittspartiet er imidlertid bekymret for særkulls­
barns situasjon dersom de foreslåtte reglene blir innført.
Med Regjeringens forslag vil barn avdøde hadde fra tidli­
gere forhold -- det være seg ekteskap eller tidligere sam­
boerskap -- bli arveløse etter den ene forelderen dersom
boet ikke har større verdier enn 4 G. Samboeren vil i disse
tilfellene sitte igjen med alt. Fellesbarn avdøde hadde med
siste samboer, vil fortsatt bli tilgodesett i form av arv etter
lengstlevende forelder. Dette er en skjevfordeling som vi
finner det vanskelig å være med på. Det er også grunnen
til at vi har foreslått en alternativ utforming av de nye reg­
lene, som vi mener sikrer en mer rettferdig fordeling av
arven i de minste boene, og som sikrer særkullsbarn arv,
også der det ikke er så mye til fordeling.
Vi innser at denne problemstillingen gjør seg gjeldende
for særkullsbarn der avdøde har inngått nytt ekteskap. Den
nye ektefellen vil også her få alt etter avdøde dersom boet
ikke inneholder mer enn 4 G.
Vi er enig med Regjeringen i at arven ikke skal falle
ulikt ut, alt etter hvilken samlivsform foreldrene har valgt.
Derfor har vi bedt Regjeringen se på denne problemstil­
lingen og vurdere om ikke tiden er moden for å gjøre
endringer også på dette området.
Så vil jeg bare si at jeg er enig i det saksordføreren
sa. Dette er ikke enkelt. Det leser jeg også ut fra det svar­
brevet statsråden sendte til komiteen. Men likevel har det
vært Fremskrittspartiets ambisjon på en bedre måte å søke
å ivareta særkullsbarn i bo som har en begrenset -- skal vi
kalle det -- økonomisk verdi. Det har vært intensjonen vår.
Så kan man selvfølgelig diskutere om vi treffer for godt
eller for dårlig. Det oppfatter jeg at saksordføreren hadde
synspunkter på. Intensjonen vår har iallfall vært å ta bedre
vare på særkullsbarn enn det vi oppfatter at Regjeringens
forslag gjør.
Så tar jeg selvfølgelig opp de forslagene vi har.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Akhtar Chaudhry (SV) [18:14:13]: En stor del av
Norges befolkning har valgt å leve sammen i parforhold
uten å gifte seg. En del av disse forholdene er kortvarige
forhold, men mange er stabile ekteskapslignende forhold.
I mange tilfeller har samboerne felles barn.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at forholdet mellom
samboerskap og ekteskap er om lag en av fire. De anslår
at det totale antall samboere i 2007 var om lag 600 000,
dvs. 300 000 samboerpar. Ved årsskiftet hadde vel 17 pst.
av de hjemmeboende barna samboende foreldre.
I dag har samboere få rettigheter til arv når den ene
dør. Samboere har i dag ingen arverettigheter dersom de
ikke har skrevet testament, og de har ikke rett til å sitte i
uskiftet bo. De kan opprette gjensidig testament, men bare
for den delen som ikke omfatter pliktdelsarv. At man for­
melt og i praksis har hatt felles økonomi, har ingen be­
tydning. Konsekvensen er at den som mister sin samboer,
i verste fall ikke mottar arv overhodet og heller ikke kan
sitte med det som tidligere var samboernes felles hus. Da­
gens regler fører i verste fall til en svekket økonomi og en
stor ekstrabelastning i det som allerede i utgangspunktet
er en vanskelig situasjon -- når man mister en som man er
glad i og deler livet med. Endringene i arveloven som vi
behandler i dag, gir samboere nye og bedre rettigheter.
SV har lenge vært opptatt av at lovverket skal være til­
passet de nye familiestrukturene. Vi har fremmet flere for­
slag til nytt regelverk for å sikre at samboere som lever
i ekteskapslignende forhold, sikres gode rettigheter. Vi er
veldig fornøyd med at denne regjeringen tar samboeres
rettigheter på alvor. Tidligere i regjeringsperioden er det
også vedtatt endringer som innebærer at samboere likestil­
les med ektefeller når det gjelder dokumentavgift ved salg
av bolig til hverandre og i forbindelse med arveoppgjør
-- en endring som er av stor økonomisk betydning for mange.
Regjeringens forslag som vi diskuterer i dag, vil gi sam­
boere rett til arv og mulighet til å sitte i uskiftet bo på visse
vilkår. Muligheten for samboere som har, har hatt eller
venter barn, til å sitte i uskiftet bo vil for mange være av­
gjørende for fortsatt å kunne bli boende i felles bolig. Det
betyr at man kan utsette arveoppgjøret når samboeren dør,
slik at den gjenlevende samboeren får sitte med eiendelene
som har vært til felles bruk, som f.eks. bolig og bil.
Samboere har i dag begrenset mulighet til å sikre hver­
andre gjennom testament siden barnas arverett setter gren­
ser for dette. For samboere med felles barn vil de nye reg­
lene innebære at de har rett til arv etter hverandre i kraft
av loven. For samboere som ikke har barn, men som har
vært samboere i minst de siste fem årene, har gjenlevende
samboer rett til arv dersom det er fastsatt i testament.
SV er enig i at det er naturlig å ta utgangspunkt i mins­
tearven til ektefeller, slik at en samboer gis rett til en arv
på inntil 4 G, dvs. om lag 280 000 kr.
En har mer enn nok å tenke på dersom samboeren faller
fra, om man ikke i tillegg skal få problemer med arv. Gjen­
nom disse lovendringene sikrer vi at gjenlevende samboer
materielt sett kan opprettholde tilnærmet samme liv som
før.
Statsråd Knut Storberget [18:18:33]: Det er historisk
sus over dette lovforslaget, ikke bare fordi det gir samboe­
re rettigheter som samboere ikke har hatt, men også i et
internasjonalt perspektiv.
Jeg mener at de endringene som nå foretas i arveloven,
og som Odelstinget behandler i dag, innebærer en bety­
delig styrking av gjenlevende samboers stilling der paret
har felles barn. Retten til uskifte som foreslås, går langt,
men etter mitt skjønn passe langt. Gjenlevende kan etter
lovforslaget sitte i uskifte med hus, hytte, innbo og bil
-- for å nevne det viktigste. Arveretten går ikke så langt, som
nevnt, men også her mener jeg at vi har funnet et godt
balansepunkt ved arven på fire ganger grunnbeløpet.
Om forslaget vedtas, vil vi bli først i Norden til å gi et
slikt arverettslig vern for gjenlevende samboer. Men ikke
bare det -- så langt vi har klart å bringe på det rene, blir vi
også først i Europa. Vi er for øvrig heller ikke kjent med
lovgivning ellers i verden som går lenger i å verne gjen­
levende samboer. Disse lovendringene kommer ganske
sikkert til å bli sett og vurdert ellers i verden.
Det kan kanskje hevdes at vi kunne ha gjort dette før,
Em. 3. des. -- Endringer i arveloven mv. 141
2008

men denne saken har trengt modning, og vi får stadig flere
samboere. Dette lovforslaget innebærer derfor et langt
skritt, og som nevnt er vi tidlig ute. Jeg er særlig fornøyd
med at jeg tror at vi har funnet et godt balansepunkt i dette
forslaget som nå er lagt fram. Det gleder meg derfor at
store deler av komiteen følger forslaget helt ut.
Forslaget omfatter ikke alle samboerforhold. Det er de
typiske kjernefamiliesamboerne med felles barn som først
og fremst vernes av forslaget. Etter mitt syn er det de sam­
boerne som lever stabilt sammen, har felles barn og fortsatt
er samboere når den ene faller fra, som bør gis arverettig­
heter i forhold til hverandre. Samboere som ikke har felles
barn, er en mindre homogen gruppe. For disse samboerne
kan det ikke uten videre legges til grunn at de normalt vil
ønske arverettigheter i forhold til hverandre. Særlig gjelder
dette hvis den ene eller begge har særkullsbarn. I forbin­
delse med høringa av lovforslaget fikk Justisdepartemen­
tet flere henvendelser fra privatpersoner som var opptatt
av at det ikke må komme regler som gir samboeren rett til
arv på bekostning av særkullsbarna. Forslaget om at sam­
boere som ikke har felles barn, men som har bodd sammen
i minst fem år, til en viss grad uhindret av pliktdelsarven,
kan bestemme i testament at samboeren skal ha rett til arv,
gir etter mitt syn en hensiktsmessig fleksibilitet på dette
området. Det blir opp til en sjøl å bestemme at samboeren
skal gis arv, men testasjonsretten gjelder bare opp til fire
ganger grunnbeløpet hvis man har særkullsbarn.
Et viktig element ved lovforslaget er at både når det
gjelder retten til arv og retten til å sitte i uskifte, kan man
fastsette i testament at den andre samboeren ikke skal ha
slike rettigheter. Men samboeren må varsles om en slik
testamentbestemmelse.
Forslaget bygger etter dette på en grunnleggende valg­
frihet for samboere. Samboerskap og ekteskap er ikke det
samme, og det skal ikke være det samme. Av den grunn
er det viktig at samboere gis adgang til å velge om lo­
vens regler om arv skal gjelde for dem eller ikke. Dette
trekket ved lovforslaget innebærer etter min mening at
samboerskapets egenart ivaretas på en god måte.
Så legger jeg merke til at komiteens mindretall er opp­
tatt av særkullsbarnas stilling i små bo under 4 G, der vi
for ektefeller har, og nå for samboere foreslår, regler som
prioriterer gjenlevende samlivspartner. Jeg innrømmer at
disse reglene i små bo kan gjøre barna arveløse om ikke
den gjenlevende til slutt foretar en fordeling til begges livs­
arvinger. Det har imidlertid vært en grunnleggende tanke
i den vestlige verden at det i et moderne samfunn er behov
for å styrke den gjenlevendes stilling på bekostning av
barnas arverett. Dette har bakgrunn i at det ikke lenger er
slik at en gjenlevende ektefelle eller samboer kan forven­
te -- eller ønske -- at barna forsørger ham eller henne. Og
for å unngå at det behovet oppstår, bør den gjenlevende få
beholde deler av de «fellesmidlene» paret har spart opp
gjennom samlivet. Vurderingen har vært at i bo som ut­
gjør mindre enn 4 G, er ressursene dessuten så små at det
er lite å dele på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 146)
S a k n r . 3 [18:22:59]
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i ak­
sjelova og allmennaksjelova (Innst. O. nr. 5 (2008--2009),
jf. Ot.prp. nr. 78 (2007--2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 148)
S a k n r . 4 [18:23:12]
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring av
straffeloven 1902 mv. (straffebud mot oppfordring, rekrut­
tering og opplæring til terrorhandlinger) (Innst. O. nr. 15
(2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 79 (2007--2008))
Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:23:53]: (komiteens
leder og ordfører for saken): Tidligere i år vedtok Stortin­
get i forbindelse med behandlingen av den nye straffeloven
en egen bestemmelse om oppfordring, rekruttering og opp­
læring til terrorisme. Denne bestemmelsen kan imidlertid
ikke tre i kraft før den nye straffeloven trer i kraft, og der­
for er det viktig å få på plass en tilsvarende bestemmelse
i dagens straffelov, slik at lovforbudet kan ta til å gjelde
snarest mulig.
Hvorfor er det viktig? De senere år har PST ved flere
anledninger uttalt at det pågår aktive vervingsforsøk i
Norge. Hensikten skal være å få med ungdom på terror­
angrep i utlandet. Ifølge Dagbladet skal også norske stats­
borgere -- med etnisk pakistansk bakgrunn -- ha vært på
treningsleir hos en islamistisk organisasjon med direkte
tilknytning til terroristnettverket Al Qaida.
Disse tilfellene viser at det er behov for et tyde­
lig lovverk for å forebygge og forhindre terrorangrep og
­virksomhet. I norsk strafferettstradisjon har man vært
varsom med å gjøre forberedelseshandlinger straffbare,
men de utfordringene også Norge stilles overfor, viser
at det er nødvendig. I sin høringsuttalelse i forbindelse
med dette forslaget i straffeloven av 2005, skriver PST
følgende:
«Det er nødvendig å se dette i et internasjonalt per­
spektiv. Da øvrige europeiske nasjoner har kriminali­
sert denne type handlinger betyr det at også Norge i
nødvendig utstrekning vil måtte følge de øvrige euro­
peiske nasjonene, for ikke å risikere å bli et fristed for
denne type alvorlig kriminalitet.»
Med et vedtak i denne saken kan Norge nå snarest rati­
fisere europarådskonvensjonen 16. mai 2005 om terroris­
me, og vi kan altså gjøre det uavhengig av å måtte vente
på at den nye straffeloven skal tre i kraft. Forslaget gir oss
samme strafferettslige vern mot terrorisme som den nye
straffeloven gir.
Oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhand­
linger vil i stor grad også bli rammet av gjeldende straf­
felov av 1902. De nye bestemmelsene vil imidlertid nå
bli samlet i en paragraf, og de vil også favne noe videre
enn dagens bestemmelser. Det vil ikke lenger stilles like
Em. 3. des. -- Endring av straffeloven 1902 mv.
142 2008

strenge krav til tilknytning til konkrete terrorhandlinger,
og medvirkning til oppfordring, rekruttering og opplæ­
ring gjøres straffbart. I tillegg vil det framgå uttrykkelig
i det nye straffebudet at et budskap er framsatt offentlig
når det er framsatt på en måte som gjør det egnet til å
nå et større antall personer. Det innebærer at et budskap
om terror som er framsatt over Internett, radio og tv er
straffbart.
Jeg er glad for at komiteen enstemmig har sluttet seg til
forslaget. Vi støtter også endringen i politiloven, som vil
klargjøre at forebygging og skjult etterforskning av dette
straffebudet hører inn under ansvarsområdet til PST.
Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag om eva­
luering av straffebestemmelsene om terrorvirksomhet, for
å avklare om disse bestemmelsene har virket etter hen­
sikten. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderparti­
et og SV, har ikke støttet dette. Skal det ha en hensikt
å evaluere bestemte lovbestemmelser, må disse bestem­
melsene både ha virket en viss tid og ikke minst ha vært
anvendt i nok saker. Vi anser at dette ikke er tilfellet i
dag, men jeg forutsetter at Justisdepartementet løpende
følger utviklingen og fremmer forslag til nye bestemmel­
ser eller endringer i lovverket dersom det er behov for
det.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:27:33]: Jeg må vel
følge tradisjonen, og takker saksordføreren for en strå­
lende gjennomgang av saken. Og igjen: Det er altså
ingen uenighet i komiteen. Fremskrittspartiet skal selvføl­
gelig slutte seg til det forslaget som foreligger, som gjør
at man framskynder en iverksettelse. Det finner vi helt
naturlig.
Samtidig hadde vi kanskje håpet at vi ville få med oss
komiteen på å foreta en evaluering av dette. For det er jo
et faktum at noen av lovbestemmelsene om terror ble ved­
tatt høsten 2001, hvis jeg ikke husker helt feil -- selv om
det har vært en utvikling også der etter hvert. Og jeg har
iallfall så langt oppfattet justisministeren slik at det er vik­
tig at de lovene man har, er funksjonelle, og at de virker
etter hensikten, for å ha et lovverk som ikke er funksjo­
nelt, er ingen av oss tjent med. Men det kan selvfølgelig
være sånn, og jeg har respekt for det, at Regjeringen øn­
sker mer erfaring, et større grunnlag, før man tar stilling til
om lovbestemmelsene er godt nok utformet eller ikke. På
samme tid er det et lite paradoks, for det siste vi egentlig
ønsker oss, er vel at disse lovparagrafene kommer til an­
vendelse. Det beste ville være hvis vi slapp å bruke dem i
det hele tatt. Men ok, jeg tar til etterretning at man ønsker
et større erfaringsgrunnlag først.
Da regner jeg forslaget mitt som løftet på bordet. Jeg
har også forstått det slik at Høyre har tenkt å støtte det i
kveld.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Hans Olav Syversen (KrF) [18:29:07]: Kristelig Fol­
keparti støtter innstillingen. Min beveggrunn til å ta ordet
er forslaget fra Fremskrittspartiet, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av neste stor­
tingsperiode evaluere gjeldende straffebestemmelser
om terrorvirksomhet med sikte på å avklare om be­
stemmelsene har virket etter hensikten.»
Vi kommer til å stemme for dette forslaget. Det gjør vi
ut fra den erfaring vi har med hvordan gjeldende bestem­
melser er blitt vurdert i rettsinstanser til nå. Ganske spe­
sifikt sikter jeg her til hva rettens begrunnelse var da det
ble skutt mot den jødiske synagogen, knyttet til om dette
var terrorvirksomhet eller ikke. Det fant retten at det ikke
var, visstnok fordi man da kunne henvise til at den jødiske
menigheten ikke var en stor nok gruppering i forhold til
det retten mener at lovgiver har antatt er nødvendig for at
man skal kunne rammes av de gjeldende terrorparagrafer.
Vi får se om dette blir stående.
Uansett stiller jeg et stort spørsmål ved om de vedtatte
paragrafer knyttet til dette, virker etter sin hensikt, og da
er det like greit å være føre var, som jeg oppfatter at Frem­
skrittspartiet er med sitt forslag, og få en rask evaluering
dersom det resultatet som hittil har kommet i forhold til
disse paragrafer og hendelser, skulle bli stående.
André Oktay Dahl (H) [18:31:26]: Høyre støtter også
innstillingen. Vi vil også varsle at vi vil støtte Fremskritts­
partiets forslag når det kommer til behandling i Stortinget.
Det er viktig at Stortinget har en hånd på rattet i denne
type spørsmål.
Nå stoler Høyre på statsrådens prinsipielle og pragma­
tiske holdning i disse spørsmålene, men det er samtidig
viktig for oss å understreke at dette er en type parlamen­
tarisk prinsipielt spørsmål som Stortinget bør få seg fore­
lagt så fort som overhodet mulig. Det er altså ikke det at
vi ikke stoler på Regjeringen og regjeringspartiene i disse
spørsmålene, men på bakgrunn av det som foregående
taler trakk opp om rettsprosesser som vi nå ser foregår, er
det viktig for oss at vi får denne evalueringen på et hen­
siktsmessig tidspunkt. Så dette er egentlig bare et lite push
til statsråden og flertallet i håp om at man foretar den type
evaluering så raskt som overhodet mulig.
For det er grunn til å si, og det har jeg sagt her før, at
når det gjelder denne type spørsmål, har vi kanskje hatt en
tendens til å klippe og lime litt fra andre land. Andre land
har kanskje i større grad enn oss latt seg styre av frykt. Det
har vi heldigvis ikke gjort ennå. Men det er samtidig viktig
for oss ikke ved en eventuell senere situasjon å tro at bare
vi vedtar noen lovendringer, så blir alt bra, og at vi mis­
ter det prinsipielle grunnsynet som har ligget til grunn for
de lovparagrafene vi har. Det er viktig at vi har en grunn­
leggende gjennomgang av det også i denne salen, og ikke
venter til den negative utviklingen eventuelt har innhentet
oss, og det blir en helt annen stemning ute som gjør at vi
kanskje ved en senere anledning fatter overilte vedtak som
gjør situasjonen mindre trygg. Det er det jo ingen av oss
som ønsker.
Akhtar Chaudhry (SV) [18:33:33]: Terror mot uskyl­
dige mennesker er kanskje vår tids største utfordring etter
klimautfordringene og miljøutfordringene. India ble for­
leden rammet av helt avskyelige terrorhandlinger. Det ble
Em. 3. des. -- Endring av straffeloven 1902 mv. 143
2008

utløst en bombe i Pakistan i dag, skjønte jeg, og flere men­
nesker døde. For en måned siden gikk et hotell i lufta i
Pakistan. Bali har opplevd det, London har opplevd det,
Madrid har opplevd det -- mange andre byer rundt omkring
i verden har opplevd det. Demokratiske og åpne samfunn
er veldig sårbare for disse avskyelige handlingene.
På en større skala har vi sett at terroren har fått herje i
Rwanda, og nå i Kongo. Jeg var forleden i Bosnia, og da jeg
stod i Srebrenica, der 7 000--8 000 mennesker er begravd,
og hvor 4 000 ble slaktet i løpet av kort tid, tenkte jeg:
Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne det skje at terro­
ren fikk frie tøyler, og at det kom til et nivå hvor så mange
mennesker ble slaktet i løpet av så kort tid? Da tenkte jeg:
Noen må på et eller annet tidspunkt ha begynt, noen må ha
sagt at sånn bør det gjøres, noen må ha oppfordret noen, og
noen må etter hvert ha gitt opplæring i å utføre avskyelige
handlinger mot mennesker. Derfor er jeg veldig glad for
at Regjeringen har fremmet dette lovforslaget, som skjer­
per fokuset, og som gjør både opplæring, oppfordring og
andre beskjeftigelser i forbindelse med terror straffbart.
Vi håper at dette blir vårt bidrag til å beskytte det nors­
ke samfunnet, men ikke minst til å motvirke terror på
verdensbasis.
Statsråd Knut Storberget [18:36:00]: Kampen mot
terrorkriminalitet har for både den forrige regjering og den
nåværende gått langs tre akser: For det første at man får
et lovverk som dekker de typer forbrytelser vi her snakker
om, terrorhandlinger, definisjonen av terror. Foregående
taler var inne på krigsforbrytelser, som vel også er omfattet
av den revisjonen som ble foretatt i vår. Dette er et forslag
som bidrar til at vi får et lovverk som dekker og definerer
terror, men som også dekker hele handlingsforløpet.
Jeg mener at det er viktig at vi får dette på plass sammen
med de to andre forholdene som er viktige når det gjelder
kampen mot terrorkriminalitet. Det ene er at man har til­
strekkelige metoder med henblikk på å avdekke straffbare
forhold i etterforskningssammenheng, men også i forebyg­
gende øyemed, og det siste er spørsmålet om ressurser. Og
der er det jo sånn at i det budsjettet vi nå har vedtatt, styrker
vi bl.a. PST med 25 mill. kr. Det har også vært en løpende
ressursstyrking av PST som jeg tror er veldig viktig.
Med denne lovsaken får Norge et regelverk som inne­
bærer at vi i nær framtid kan ratifisere Europarådets kon­
vensjon av 16. mai 2005 om forebygging av terrorisme.
Jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til forslaget om
at dagens straffelov skal få en ny bestemmelse om straff
for oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhand­
linger. Det ligger et sterkt forebyggende element i det. Den
nye straffeloven har allerede en tilsvarende bestemmelse,
men det vil ta noe tid før den kan settes ut i livet. Dette
lovforslaget gjør det mulig å ratifisere konvensjonen uav­
hengig av den nye straffeloven, og forslaget gir oss det
samme strafferettslige vernet mot terrorisme som vil ligge
i den nye straffeloven.
Oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhand­
linger rammes i stor grad av gjeldende straffelov, bl.a. fordi
slik aktivitet kan ses som straffbar medvirkning til terror­
handlinger. Men straffansvaret etter dagens regler går ikke
like langt som det som ligger i lovforslaget. Forskjellen
er dels at den nye regelen ikke stiller samme krav om til­
knytning til konkrete terrorhandlinger, og dels at medvirk­
ning til oppfordring, rekruttering og opplæring nå gjøres
straffbart.
Det er visse forskjeller i utformingen av forslaget til
den nye bestemmelsen i straffeloven og den parallelle, al­
lerede vedtatte § 136 i straffeloven av 2005. En av forskjel­
lene er at forslaget angir at medvirkning er straffbart, mens
§ 136 ikke nevner medvirkning. Ulikhetene i utformin­
gen har stort sett lovtekniske forklaringer. Mens straffe­
loven av 2005 inneholder en generell bestemmelse om at
medvirkning er straffbart når ikke annet er bestemt, følger
det etter dagens lov særskilt av det enkelte straffebud om
medvirkning er straffbart.
Proposisjonen inneholder ikke forslag om endringer i
reglene om politiets metodebruk og adgang til tvangsmid­
ler under etterforskningen. Men den nye straffebestem­
melsen skal etter forslaget omfattes av oppregningen i
politiloven av hvilke oppgaver som hører inn under Poli­
tiets sikkerhetstjeneste, PST. Forslaget innebærer at ansva­
ret for saker om oppfordring, rekruttering og opplæring til
terrorhandlinger vil ligge til PST.
Så til slutt: Representanten André Oktay Dahl nevnte
at noe av lovgivningen kunne bære preg av å klippe og
lime, og han nevnte også noe om å være styrt av frykt.
Jeg vil ikke være så brutal mot den forrige regjering. Jeg
mener at lovgivningen ikke bar preg av å klippe og lime,
og den bar slett ikke preg av frykt. Det som var flott med
behandlingen i forrige stortingsperiode, og også nå, er at
man i Norge tok seg tid til å behandle disse reglene, både
når det gjaldt spørsmålet om straffebestemmelser og ikke
minst når det gjaldt metodebruken, som ikke ble behandlet
umiddelbart etter det som skjedde i New York i 2001. Man
tok seg tid, og man tok seg også anledning til å høre
både på opposisjonen og på innspillet fra bl.a. Riksadvo­
katen. Det gjør at det lovverket vi har i Norge i dag, både
når det gjelder metode og straffelovgivning materielt sett
representerer moderat bruk av strafferettens mekanismer.
Det representerer også et uttrykk for at dette er kriminali­
tet som skal bekjempes med strafferettens virkemidler og
med den rettssikkerheten som ligger til det.
Når det er sagt, mener jeg at de utfordringer som Frem­
skrittspartiet i sitt forslag peker på når det gjelder spørs­
målet om å evaluere, først og fremst ligger på metodebruk.
Der har jo Regjeringa, som kjent, et arbeid på gang for å
evaluere metodesituasjonen. Det er det viktige. Det å eva­
luere bruken av konkrete straffeparagrafer ville være pro­
blemstillinger vi etter min mening vil kunne stå overfor
når det gjelder de fleste straffebud -- om de er hensikts­
messige. Der må det etter min mening skje en løpende
vurdering av om straffeloven er hensiktsmessig. Det gjel­
der alle straffebud. Det vil også gjelde den nye straffeloven
som blir vedtatt, at man hele tida er på vakt med tanke
på dette. Jeg mener derfor at departementet og Regjeringa
løpende må vurdere om det er behov for ytterligere end­
ringer i lovverket, om loven fungerer godt nok. I så måte
kan jeg i hvert fall love forslagsstiller at det lovverket vi
nå vedtar, vil vi også følge nøye for å sikre at det funge­
Em. 3. des. -- Endring av straffeloven 1902 mv.
144 2008

rer slik som vi mener det skal fungere. I den grad det er
behov for reparasjon, skal vi ikke nøle med det.
André Oktay Dahl (H) [18:41:52]: Det er mulig jeg
uttrykte meg klønete. Jeg mente ikke at norske myndighe­
ter og Regjeringen har håndtert dette dårlig. Det jeg har
sagt, er at en del land kan ha latt seg styre av frykt, og da
har det vært viktig at vi har hatt en grundig debatt i det
norske storting for at ikke det samme skulle skje her, eller
at vi skulle la oss rive med av verden rundt oss. Men sam­
tidig er det viktig å understreke i forhold til den grundige
debatten man hadde da, at hvis noe ytre skjer, kan debat­
ten fort bli mindre grundig neste gang. Det er bakgrunnen
for at jeg vil vite at det regelverket vi har, i likhet med
metodene som er tatt opp, skal behandles på en skikkelig
måte, også ved at Stortinget har en hånd på rattet -- at vi
har viktige prinsipielle debatter senere, før evalueringen
av metodebruken foreligger.
Det er altså ikke noe poeng for oss å si at verken fore­
gående eller nåværende regjering ikke har diskutert dette
prinsipielt og skikkelig. Det har man gjort. Men poenget
er at den konsensusen fort kan bli utfordret hvis man ikke
fra Stortingets side har hånden på rattet hele tiden, og sør­
ger for en kontinuerlig vurdering av disse bestemmelsene,
som vi får håpe vi får brukt minst mulig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 148)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om til­
tak som ivaretar arbeidstageres behov for informa­
sjon om hvilke rettigheter de har og hvor de kan hen­
vende seg når de føler seg uberettiget overvåket av
arbeidsgiver.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i personopplysningsloven mv.
(forskriftshjemmel, overtredelsesgebyr og innkreving
av tvangsmulkt)
I
I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av person­
opplysninger (personopplysningsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om særskilte former for be­
handling av personopplysninger, og om behandling av
personopplysninger i særskilte virksomheter eller bransjer.
§ 36 skal lyde:
§ 36 Definisjon
Med fjernsynsovervåking menes vedvarende eller re­
gelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbe­
tjent eller automatisk virkende fjernsynskamera, fotogra­
fiapparat eller lignende apparat.
§ 44 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om unntak fra første til tred­
je ledd av hensyn til rikets sikkerhet. Kongen kan også gi
forskrift om dekning av utgiftene ved kontroll.
§ 46 skal lyde:
§ 46 Overtredelsesgebyr. Pålegg om endring eller
opphør av ulovlige behandlinger
Datatilsynet kan pålegge den som har overtrådt denne
loven eller forskrifter i medhold av den, å betale et pen­
gebeløp til statskassen (overtredelsesgebyr) på inntil 10
ganger grunnbeløpet i folketrygden. Fysiske personer kan
bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uakt­
somme overtredelser. Et foretak kan ikke ilegges overtre­
delsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor
foretakets kontroll.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges,
og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på
a) hvor alvorlig overtredelsen har krenket de interesser
loven verner,
b) graden av skyld,
c) om overtrederen ved retningslinjer, instruksjon, opp­
læring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget
overtredelsen,
d) om overtredelsen er begått for å fremme overtrederens
interesser,
e) om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen
fordel ved overtredelsen,
f) om det foreligger gjentakelse,
g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir
ilagt overtrederen eller noen som har handlet på vegne
av denne, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt
straff og
h) overtrederens økonomiske evne.
Oppfyllelsesfristen er 4 uker etter at vedtaket om over­
tredelsesgebyr er endelig. Dersom et vedtak om overtre­
delsesgebyr bringes inn for en domstol, kan den prøve alle
sider av saken.
Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av per­
sonopplysninger i strid med bestemmelser i eller i med­
hold av denne loven skal opphøre, eller stille vilkår som
må være oppfylt for at behandlingen skal være i samsvar
med loven.
Ny § 47 a skal lyde:
§ 47 a Innkreving av refusjonskrav, overtredelsesgebyr
og tvangsmulkt
Em. 3. des. -- Voteringer 145
2008

Refusjonskrav som nevnt i § 44, overtredelsesgebyr
etter § 46 og tvangsmulkt etter § 47 er tvangsgrunnlag for
utlegg.
Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve
krav som nevnt i første ledd, kan kravene innkreves ved
trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dek­
ningsloven § 2­7. Innkrevingssentralen kan også innkreve
gebyrene og avgiftene ved å stifte utleggspant for kravet
dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et
register eller ved underretning til tredjeperson, jf. pante­
loven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Inn­
krevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven
§ 7­9 første ledd.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende
endringer:
Ny § 9­5 skal lyde:
§ 9­5 Innsyn i arbeidstakers e­post mv.
Arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e­post mv.
reguleres i forskrift gitt i medhold av personopplysnings­
loven § 3 fjerde ledd første punktum.
III
Loven trer i kraft straks. Overtredelsesgebyr etter § 46
kan bare ilegges for lovovertredelser begått etter at loven
trådte i kraft.
Presidenten: Det voteres først over komiteens innstil­
ling I og III og deretter alternativt mellom komiteens inn­
stilling II og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Ny § 9­15 skal lyde:
Ny § 9­15 Arbeidsmiljøloven
Innsyn i arbeidstakers e­postkasse mv.
Departementet kan gi forskrift om arbeidsgiverens
rett til innsyn i arbeidstakers e­postkasse, personlige
område i virksomhetens datanettverk og andre elektro­
niske kommunikasjonsmedier eller elektronisk utstyr
som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakerens disposi­
sjon.»
Vo t e r i n g :
1. Komiteens innstilling I og III bifaltes enstemmig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
II og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen
bifalt med 59 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.08)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag, forslagene nr. 1 og 2, fra Jan Arild Ellingsen på vegne
av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og vurdere
å innføre endringer slik at livsarvinger etter avdøde gis
lik rett til arv som gjenlevende ektefelle, jf. arveloven
§ 6 første ledd annet punktum.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil først la votere over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Arveloven § 28b første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Om arven etter avdøde er mindre enn 8 ganger
grunnbeløpet i folketrygden, har samboeren likevel
bare rett til halvparten av arven når det er livsarvinger,
slik at livsarvingene deler den andre halvparten likt
mellom seg.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.55)
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for
samboere)
I
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres følgende
endringer:
Overskriften til kapittel III skal lyde:
Kapittel III. Rett til uskifte på grunnlag av ekteskap
§ 24 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ein arving kan òg krevje skifte av buet når den attle­
vande ektemaken inngår sambuarskap (jf. § 28 a) og sam­
Em. 3. des. -- Voteringer
146 2008

buarskapet har vart i meir enn to år, eller sambuarane har,
har hatt eller ventar barn saman.
Etter § 28 skal nytt kapittel III A med §§ 28 a til 28 g
lyde:
Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av
sambuarskap
§ 28 a Med sambuarskap i lova her reknar ein at to per­
sonar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller
sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande
forhold.
Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for
ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid,
sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande om­
stende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to perso­
nar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap,
lever saman.
Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i
sambuarskap etter første, jf. andre ledd.
§ 28 b Den som var sambuar med den avdøde ved døds­
fallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde,
har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folke­
trygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter
arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvin­
gar har også den som har vore sambuar med den avdøde i
minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde
har fastsett det i testament.
Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punk­
tum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho
har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om
at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om tes­
tamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller
det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han
eller henne.
Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det
berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstle­
vande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir
skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan
den lengstlevande sambuaren lever.
§ 28 c Den som var sambuar med den avdøde ved døds­
fallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdø­
de, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde
åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova
a) felles bustad og innbu,
b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles
bruk for sambuarane.
Den attlevande kan på same vis ta over også andre eige­
delar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, der­
som det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.
Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsva­
rande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan
ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han
eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar
eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter
ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande
heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før
dette buet er skift.
Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgren­
sast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om
før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sam­
buaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel
ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville
vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.
Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som
høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har
tatt over uskift, går inn i uskiftebuet.
§ 28 d Den attlevande sambuaren som tar over eigede­
lar uskift etter § 28 c, blir personleg ansvarleg for skyld­
nader som kvilte på den avdøde. Han eller ho kan utferde
proklama etter kapittel 12 i skiftelova.
§ 28 e Ved skifte mellom arvingane til den førstavdøde
og den lengstlevande eller arvingane til den lengstlevande
skal uskiftebuet delast i høve til verdien av kvar av sam­
buarane sine eigedelar i uskiftebuet på den tida då uskiftet
tok til. Blir buet skift medan den lengstlevande sambuaren
lever, har den lengstlevande sambuaren rett til arv etter §
28 b i tillegg til sin eigen part. Skiftelova kapittel 10 gjeld
tilsvarande, med unntak av § 63 andre og tredje ledd.
§ 28 f Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver
for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt
særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for
særeige.
§ 28 g Ein attlevande sambuar som vil nytte retten til
uskifte, skal innan 60 dagar etter dødsfallet, jf. skiftelova
§ 81, sende melding til tingretten med opplysing om namn
og alder på arvingane og om opphaldsstaden deira og dess­
utan ei summarisk oppgåve over eigedelar og gjeld for seg
sjølv og for den avdøde sambuaren. Den attlevande sam­
buaren og arvingane kan gjere avtale om verditilhøvet av
eigedelane i uskiftebuet etter den avdøde og den attlevan­
de, jf. § 28 e første punktum, som skal leggjast ved mel­
dinga til tingretten. Har det ikkje late seg gjera å få til ein
slik avtale, skal den attlevande sambuaren i staden la det
bli halde registrering og verdsetjing gjennom tingretten.
§ 14 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande.
Retten skal skrive ut uskifteattest i samsvar med skif­
telova § 89.
Ein sambuar som har rett til å overta eigedelar uskift,
kan krevje dei opplysingane som er nødvendige for å vur­
dere den økonomiske stillinga til den avdøde. For dette for­
målet kan ein sambuar krevje at likningsstyremaktene gir
opplysingar om eller kopi av sjølvmelding og likning for
den andre sambuaren. Ein sambuar kan også krevje opp­
lysingar av selskap, føretak eller andre institusjonar som
driv finansieringsverksemd eller forsikringsverksemd, og
av andre som har midlar til forvalting. Kongen kan gi
forskrifter til utfylling av denne paragrafen.
II
I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler skal
§ 15­1 tredje ledd annet punktum lyde:
Satt forsikringstakeren i uskiftet bo på grunnlag av ek­
Em. 3. des. -- Voteringer 147
2008

teskap i samsvar med arveloven kapittel III, inngår for­
sikringssummen i de midler som skal deles likt mellom
førsteavdødes og lengstlevendes arvinger, jf arveloven
§ 26 første ledd første punktum.
III
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende
endringer:
§ 7 bokstav e første ledd første punktum skal lyde:
Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og
samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller
registrert partnerskap tidligere, eller om han eller hun sit­
ter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven
§ 28 c.
§ 8 nytt femte ledd skal lyde:
Første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende for den
som har sittet i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter
arveloven § 28 c.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
IV
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring skal § 7­13 tredje ledd første punktum
lyde:
Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignen­
de forhold som har vart i minst to år, eller hvor samboeren
har, har hatt eller venter barn med saksøkte, kan utlegg tas
i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet,
hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort.
V
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Reglene i del I gjelder for rett til arv og uskifte etter
arvelater som dør etter at loven her er satt i kraft. End­
ringen i arveloven § 24 gjelder for uskiftebo på grunn­
lag av ekteskap dersom nytt samboerskap er etablert
etter at loven her er satt i kraft.
3. Endringen av ekteskapsloven §§ 7 og 8 i del II gjelder
ikke når det er utstedt attest om at ekteskapsvilkårene
er prøvd etter ekteskapsloven § 10 før loven her trådte
i kraft.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovforslaget vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i aksjelova og allmennaksjelova
I
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­
ven) skal § 13­10 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Kravene i første og annet ledd gjelder ikke dersom
samtlige aksjeeiere i selskapet samtykker til dette.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) skal § 13­10 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Kravene i første og annet ledd gjelder ikke dersom
samtlige aksjeeiere i selskapene som deltar i fusjonen,
samtykker til dette.
III
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
Lova gjeld for vedtak om fusjon eller fisjon som ge­
neralforsamlinga eller styret treffer etter iverksetjinga av
lova.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Jan Arild Elling­
sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av neste stor­
tingsperiode evaluere gjeldende straffebestemmelser
om terrorvirksomhet med sikte på å avklare om be­
stemmelsene har virket etter hensikten.»
Forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Em. 3. des. -- Voteringer
148 2008

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i straffeloven 1902 mv. (straffe­
bud mot oppfordring, rekruttering og opplæring til
terrorhandlinger)
I
I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10
skal ny § 147 c lyde:
Med fengsel inntil 6 år straffes den som
a) offentlig oppfordrer noen til å iverksette en handling
som nevnt i §§ 147 a første eller annet ledd eller 147
b første eller annet ledd med hensikt om slike følger
som beskrevet i § 147 a første ledd bokstav a til c, eller
lov 20. mai 2005 nr. 28 §§ 138 til 144,
b) rekrutterer noen til å begå en handling som nevnt i
§§ 147 a første eller annet ledd eller 147 b første eller
annet ledd med hensikt om slike følger som beskrevet
i § 147 a første ledd bokstav a til c, eller lov 20. mai
2005 nr. 28 §§ 138 til 144, eller
c) gir opplæring i metoder eller teknikker som er særlig
egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en hand­
ling som nevnt i §§ 147 a første eller annet ledd eller
147 b første eller annet ledd, med hensikt om slike føl­
ger som beskrevet i § 147 a første ledd bokstav a til
c, eller lov 20. mai 2005 nr. 28 §§ 138 til 144, med
forsett om at ferdighetene skal brukes til dette.
Består handlingen i fremsettelse av et budskap, er den
også offentlig når budskapet er fremsatt på en måte som
gjør det egnet til å nå et større antall personer.
Medvirkning straffes på samme måte.
II
I lov om politiet (politiloven) 4. august 1995 nr. 53 skal
§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum lyde:
5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller
overtredelser av straffeloven §§ 147 a, 147 b og 147 c.
III
Loven trer i kraft straks.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovforslaget vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5 [18:52:30]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Så har ikke
skjedd, og møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 18.52.
Em. 3. des. -- Referat 149
2008