Møte tirsdag den 2. desember 2008 kl. 21.44 President: B e r i t B r ø r b y D a g s o r d e n (nr. 9): 1. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2009 ­ lovendringer (Innst. O. nr. 1 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-- 2009)) 2. Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. (gjennomfø­ ring av ILO konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids­ og levevilkår) (Innst. O. nr. 10 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 70 (2007-- 2008)) 3. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (Innst. O. nr. 23 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 67 (2007-- 2008)) 4. Referat S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for møtene i Odelstinget i desember måned -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Per Rune Henriksen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Rune Henriksen anses en­ stemmig valgt som settepresident for denne månedens møter i Odelstinget. S a k n r . 1 [21:45:16] Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgiftsopp­ legget 2009 ­ lovendringer (Innst. O. nr. 1 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 1 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 25 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­ nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra finansministeren og hovedtalerne fra hver par­ tigruppe og inntil tre replikker med svar etter innlegg fra øvrige medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Marianne Aasen (A) [21:47:00] (ordfører for saken): Så vidt jeg kan bedømme, er dette litt historisk, for det er siste gang vi behandler Innst. O. nr. 1, skatte­ og av­ giftsopplegget. Neste år blir det Stortinget som skal be­ handle dette. Men det skal jo behandles et skatte­ og av­ giftsopplegg for 2010 også, muligens med andre personer i salen. Hovedlinjene i skatte­ og avgiftspolitikken ligger fast. Det betyr at Regjeringen fortsetter å bruke skattepolitik­ ken som et viktig redskap for å oppfylle våre mål om mer rettferdig fordeling. Da vi kom til makten i 2005, avlys­ te vi skattelettepolitikken og brakte skattenivået tilbake til 2004­nivå. Det har gitt oss flere milliarder kroner til mer velferd og fellesskap. Samtidig har vi tatt viktige steg for å gjøre skattesystemet mer rettferdig. Regjeringspartienes innstilling i Innst. O. nr. 1 vil bidra ytterligere til det. Sam­ tidig legger vi vekt på et forutsigbart og stabilt skattesy­ stem i det store og hele, hvilket betyr at endringene verken er store eller dramatiske. Enkelte hevder likevel det motsatte, og kobler det opp mot finanskrisen. For å sitere sjefsøkonom i Nordea, Stei­ nar Juel, i Bedriftsforbundets møte sist fredag: Endringen i skatte­ og avgiftsopplegget har ingen betydning i forhold til finanskrisen. For vi går ikke inn for å øke skattene. Skattenivået er uendret og gir samlet sett verken noen innstramningsvirk­ ning eller virker ekspansivt på norsk økonomi. Vi forde­ ler skattebyrden mer rettferdig. Skjerpelsene for de rikeste motsvares av lettelser for det store flertall. Det betyr end­ ringer, selvfølgelig, og noen vil få økt skatt. Det har vi aldri lagt skjul på. Men at disse endringene, som er på mellom 3 og 4 milliarder kr, skal ha så avgjørende konsekvenser på et opplegg som gir 1 113 milliarder kr i merinntekter, er simpelthen vanskelig å forstå. En viktig endring er at 80 pst.­regelen fjernes. Dette skjer fordi vi vil at også de aller rikeste i Norge, som har stor formue og liten inntekt, skal bidra til fellesska­ pet slik andre i dette landet gjør. Denne regelen har be­ grenset skatten for de aller mest formuende. Regelen sier at en ikke skal betale mer enn 80 pst. av inntekten i skatt dersom nettoformuen ikke overstiger 1 mill. kr. Om man har en formue som er større enn 1 mill. kr, skal man betale en lavere sats, nemlig 0,8 pst. Andre, som ikke kommer inn under 80­prosentregelen, betaler 1,1 pst. i formuesskatt. I 2006 var de samlede nedsettelsene av skattene som følge av 80­prosentregelen på hele 830 mill. kr. Halvpar­ ten av dette beløpet kom fra de 100 mest formuende i lan­ det. Derfor bidrar denne endringen til en betydelig bedre fordelingspolitikk. Så til formuesskatten: Den viktigste endringen vi gjør, er å øke bunnfradraget fra 350 000 kr til 470 000 kr. Dess­ uten fjerner vi laveste sats slik at man for all formue ut­ over 470 000 betaler 1,1 pst. i formuesskatt. Dette gir iso­ lert sett uendret eller lavere formuesskatt på alle nivåer. Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 88 2008 Men så gjør vi andre grep som skjerper formuesskatten for visse grupper. Et problem med formuesskatten er at den verdsetter ulike formuesobjekter ulikt. Dermed vil skattesatsen på­ virke hvor man velger å investere, og ikke bare muligheten for gevinst gjennom avkastning. Fjerning av aksjerabat­ ten, økning av ligningsverdiene på bolig og endringe­ ne av ligningsverdiene på næringseiendom vil redusere forskjellene i ulike formuesobjekter. Ligningsverdiene for bolig og fritidseiendom foreslås økt med 10 pst. for å ta igjen for manglende oppjustering i en periode med sterk prisstigning. Ligningsverdiene av bolig utgjør fortsatt i gjennomsnitt bare 21 pst. av mar­ kedsverdien og alle boligeiere er beskyttet av en maksi­ malgrense som tilsier at ligningsverdiene ikke skal over­ stige 30 pst. av markedsverdi -- dette til tross for at gjelden kommer til fratrekk krone for krone. Gjelden verdsettes altså til 100 pst., mens boligverdien aldri kan verdsettes til mer enn 30 pst. Til tross for dette er verdsetting av bolig fremdeles svært lav og dessverre vilkårlig. I snitt er den på omtrent 21 pst. Ligningsverdiene av næringseiendom er i dag svært lave og utgjør i gjennomsnitt kun 25 pst. av markedsver­ diene. Mange har ligningsverdier som er enda lavere enn dette. Den lave og skjeve verdsettingen av næringseien­ dom kamuflerer høye reelle formuer. Derfor ønsker vi en mer riktig verdsettingsmetode for næringseiendom, som i større grad tar utgangspunkt i reelle verdier. Det foreslås en ny, forenklet verdsetting med utgangs­ punkt i den kapitaliserte utleieverdien for næringseiendom som leies ut. Ny ligningsverdi settes til 40 pst. av den kapitaliserte utleieverdien. Næringseiendommer uten utleieinntekter økes med 60 pst. i 2009. Samtidig reduseres sikkerhetsventilen for å sikre at ingen eiendommer får høyere ligningsverdi enn 60 pst. av markedsverdien. Det gir reelt lavere formuesskatt for ny­ bygg, som igjen vil bidra til å opprettholde byggeaktivite­ ten. Det tas også sikte på å legge fram forslag i 2010­bud­ sjettet om en ny sjablongmetode for verdsetting av eien­ dommer som ikke leies ut. De senere år har det vært en overinvestering i nærings­ bygg, og det er blant annet et resultat av spesielt gunsti­ ge skatteregler. Ved å endre disse reglene vil vi dempe for store konjunktursvingninger i framtiden. Stadig færre betaler formuesskatt i Norge. Også i år økes bunnfradraget, som tidligere nevnt, nå til 470 000 kr, og til det dobbelte for ektepar. Siden 2005 er dermed bunn­ fradraget tredoblet for enslige og femdoblet for ektepar. Bare i 2009 vil 110 000 færre personer betale formues­ skatt fordi bunnfradraget er økt. Samlet siden regjerings­ skiftet i 2005 er det nesten 400 000 mennesker i Norge som er fritatt for formuesskatt. Det spres mange myter om formuesskatten, bl.a. at den rammer pensjonister hardt. I den grad fattige pensjonister har opplevd å bli berørt, har stortingsflertallet gjort noe med det. Økt bunnfradrag i formuesskatten til 470 000 kr betyr at et ektepar, som dermed får to bunnfradrag uten annen formue, både må være gjeldfrie og eie et hus til over 3 mill. kr for å komme i formuesskattposisjon. Og da har vi forutsatt at boligen er verdsatt til maksimalgrensen på 30 pst. Det typiske er at boliger er verdsatt til klart mindre. Mens 30 pst. av befolkningen betalte formuesskatt i 2005, vil det i 2009 være 20 pst. som betaler denne skatten. Blant dem som fortsatt betaler formuesskatt, vil størrelsen på formuesskatten gå ned i 2009. Dette gjelder 680 000 mennesker, mens den økes for om lag 200 000 mennesker med jevnt over store formuer. Litt om arveavgift. Vi har lenge vært kjent med at det har vært skattehull i arveavgiften som særlig de rikeste har benyttet seg av. Nå gjør vi noe med dette. Vi går inn for lettelser i satsene og økte bunnfradrag, og vi endrer re­ gelverket for ikkebørsnoterte selskaper. Med de grepene som gjøres, gis det netto lettelser i arveavgiften på snaut 1,4 milliarder kr. Til sammenligning innbrakte arveavgif­ ten om lag 2,6 milliarder kr i 2007. De samlede virkninge­ ne av arveavgiftsomleggingen innebærer at mellom 90 pst. og 95 pst. av alle avgiftspliktige får lavere arveavgift enn med dagens regler, mens et lite, velstående mindretall får høyere arveavgift. I dagens arveavgift verdsettes aksjer i ikkebørsnoterte aksjeselskaper til 30 pst. av markedsverdi. Denne rabatten på 70 pst. gjør at eiere av slike selskaper enkelt kan nulle ut arveavgiften. Av hensyn til generasjonsskifter i min­ dre familieforetak har ikke Regjeringen foreslått å fjerne hele aksjerabatten. Det beholdes en redusert aksjerabatt på 40 pst. for aksjer som er verdt under 10 mill. kr, pr. arveavgiftsmottaker. Mens bolig og fritidseiendom i dagens regler skal verd­ settes til markedsverdi, blir verdien av næringseiendom som eies av ikkebørsnoterte aksjeselskaper verdsatt på samme måte som med formuesskatten. Endringene som gjøres i formuesskatten, ved at det innføres et mer rettfer­ dig system for verdsettelse av næringseiendom, slår derfor indirekte også ut for arveavgiften for ikkebørsnoterte ak­ sjeselskaper. Hvis næringseiendommen er verdsatt til mer enn 60 pst., vil den få lavere verdi, fordi maksimalgren­ sene senkes fra 80 pst. til 60 pst. -- som jeg tidligere for­ talte om -- mens hvis den er verdsatt lavere, vil den få økt verdi og dermed bidra til høyere arveavgift. Regjeringen foreslår altså både store lettelser i arveav­ giftssatsene og økte bunnfradrag. Begge deler vil komme alle til gode, også mange små og mellomstore bedrifter. -- Bunnfradraget for sats 1 i arveavgiften økes fra 250 000 kr til 470 000 kr, og satsen reduseres fra 8 pst. til 6 pst. -- Bunnfradraget for sats 2 økes fra 550 000 kr til 800 000 kr, og satsen reduseres fra 20 pst. til 10 pst. -- Satsene for andre arvinger enn barn og foreldre redu­ seres fra henholdsvis 10 pst. og 30 pst. til 8 pst. og 15 pst. Det ble innført en rentefri avdragsordning for genera­ sjonsskifte i familiebedrifter i 2006. Denne ordningen ut­ vides nå, fra sju år til tolv år, og slik at den omfatter bedrifter av alle størrelser, ikke bare de minste. Vi har opprettholdt en rabattordning i arveavgiften for slike ak­ sjer inntil et tak på 10 mill. kr pr. arvemottaker. Restgjeld Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 89 2008 på arveavgift gir dessuten formuesfradrag, som reduserer formuesskatten. Endringene i arveavgiften er blitt karakterisert som dramatiske, men det er å skremme unødig. På et semi­ nar i regi av Handelshøyskolen stilte økonomene følgende spørsmål: Snakker vi om en dramatisk skjerping av arve­ avgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter? Nei, det gjør vi ikke, ifølge Norges Handelshøyskole, nettopp på grunn av de regelendringene jeg har referert til -- eller for å sitere professor Terje Hansens konklusjon korrekt: Kri­ sebeskrivelsen som er gitt av næringslivet med hensyn til konsekvensene av det nye arvesystemet, er følgelig bare tull. Men hva med at disse endringene skjer nå, når vi har finanskrise? Egenkapitalsituasjonen i norsk næringsliv er kraftig forbedret de siste årene. Dessuten går vi mer mål­ rettet inn med økt aktivitet på de sektorene som rammes av aktivitetsnedgang, f.eks. innen bygg og anlegg, framfor å opprettholde spesielt gunstige skattevilkår for de rikeste eierne. Når man hører på opposisjonen, virker det som om skatten ikke endres i opp­ og nedgangstider. Selvfølgelig er det ikke slik. Når inntektene blir lavere, betaler man mindre skatt. Og når både aksjeformuer og næringsbygg­ formuer minker på grunn av at markedsutviklingen er nedadgående, blir også formuesskatten tilsvarende lavere. Jeg vil til slutt kommentere noen mindre endringer. Et bredt flertall i komiteen går inn for å endre rentebereg­ ningsmetoden ved utskriving av eiendomsskatt på kraft­ anlegg, dette fordi vi ønsker å forhindre store svingninger i kommunenes eiendomsskattinntekter. Under budsjettbe­ handlingen i Stortinget ble vi gjort oppmerksom på de uventede konsekvensene endringen i beregningsgrunnla­ get for den risikofrie renten hadde for 2007­budsjettet. Vi var lydhøre for de innspill vi fikk om at det nye syste­ met fikk andre virkninger enn det som var tilsiktet. Derfor fremmer vi en lovtekst for å rette opp dette. Nå blir det en egen saldogruppe for faste tekniske in­ stallasjoner i bygg, med en avskrivingssats på 10 pst. Dette vil bidra til å fjerne incentivene i dagens regler til å velge gammel teknologi -- og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved ut­ skifting av faste tekniske installasjoner. Slike installasjo­ ner i næringsbygg avskrives i dag sammen med bygget, med en sats på 2 pst. for forretningsbygg og 4 pst. for øv­ rige næringsbygg. 10 pst. i avskrivingssats vil f.eks. var­ meanlegg, kjøle­ og fryseanlegg, elektriske anlegg, sani­ tæranlegg, heisanlegg og andre installasjoner som er en integrert del av bygningen, få. Årets trygdeoppgjør var meget godt. Enslige med min­ stepensjon og minstepensjonistektepar ville derfor i ut­ gangspunktet få økt skatt. Ved å øke grensen for inntek­ ter som kommer inn under skattebegrensningsregelen, vil skatten ikke øke for denne gruppen. Grensen for netto­ inntekt for enslige pensjonister økes også, slik at minste­ pensjonister fremdeles ikke skal betale høyere skatt etter vårens rekordhøye trygdeoppgjør. Privatpersoner som får utført små tjenester i hjem­ met, vil kunne glede seg over at vi hever grensen for lønnsinnberetningsplikt. Den økes nå fra 2 000 kr til 4 000 kr. Skatte­ og avgiftsendringene i dette budsjettet følger samme mønster som de tre foregående skatte­ og avgifts­ endringene. Vi beholder skatt på 2004­nivå. Vi foretar ingen store systemendringer, men vi skjerper fordelings­ profilen. Alle med bruttoinntekt under 750 000 kr, får i snitt uendret eller redusert skatt. De med en bruttoinntekt mellom 750 000 kr og 1 mill. kr får en svak skjerping, og de med bruttoinntekt over 1 mill. kr får en markert skjerping. Jeg skulle ønske opposisjonen kunne glede seg litt mer over at det store flertallet faktisk får skattelettelser med dette skatte­ og avgiftsopplegget. I stedet fokuseres det på de få som ikke lenger kan benytte seg av særskilt gunsti­ ge skatteregler, som i praksis ikke er tilgjengelige for folk flest. Ved å stemme mot våre endringer stemmer man mot skattelettelser for folk flest. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Første replikant er Ulf Leirstein, men før han får ordet, vil presidenten gjøre oppmerksom på at den reglements­ messige tiden for kveldsmøtet øyeblikkelig er omme. Pre­ sidenten vil foreslå at møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Ulf Leirstein (FrP) [22:00:14]: Det hadde vært fris­ tende å stemme imot forslaget til presidenten, men slik er det. Jeg registrerer at når posisjonen legger fram sitt skatte­ opplegg, og i det den har lagt inn i innstillingen til Odels­ tinget, er man opptatt av skattenivået fra 2004. Vi er, som representanten Aasen selv var inne på, i en situasjon der vi har urolige tider, og det er klart at i urolige tider bør man kanskje vurdere å komme med en type motkonjunkturpo­ litikk, som noen land gjør. Storbritannia, hvor Arbeider­ partiets søsterparti sitter i regjering, har presentert skat­ telettelser for å møte de utfordringene man står overfor i britisk økonomi. Jeg registrerer som sagt at representanten Aasen er vel­ dig opptatt av å beholde skattenivået fra 2004. Er det slik at uansett hva regjeringspartiene skal jobbe med av tiltak framover mot våren for å møte den krisen vi er oppe i, avviser man blankt å se på skattenivået eller på konkrete skatteløsninger som kan stimulere til en bedre hverdag for våre bedrifter, eller vil man være åpen for å vurdere den typen endringer når man nå kommer med den tiltakspak­ ken som Regjeringen har varslet, og eventuelt andre tiltak fram mot sommeren 2009? Marianne Aasen (A) [22:01:24]: Det er riktig, som representanten Leirstein sier, at vi nå har en finanskrise som kanskje er i ferd med å utvikle seg til en større økono­ misk krise. Den utvikler seg i negativ retning, men akkurat hvordan den utvikler seg, hva som skjer, hvordan den vil slå ut, og hvilke virkemidler som vil sikre full sysselset­ ting, som er det viktigste for Regjeringen, er vanskelig å si. Derfor trenger vi litt tid, som er varslet i Stortinget før, og vi kommer tilbake til det i februar. Om skatteendringer Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 90 2008 blir en del av det, er det for tidlig å si noe om. Det som har vært helt klart, er at vi ikke skal utelukke noen endringer, heller ikke på dette feltet, i tiden som kommer, men skat­ telettelser er ikke det som er det mest naturlige å gripe fatt i først for denne regjeringen. Dét vil jeg understreke. Jan Tore Sanner (H) [22:02:28]: La meg først si at det er gledelig at representanten Marianne Aasen ikke ute­ lukker skattereduksjoner i forbindelse med nedgangskon­ junkturen som vi nå får, men jeg kan ikke helt skjønne hva man vet i januar/februar, som man ikke vet nå -- bortsett fra at det antakeligvis vil gå enda dårligere. Ellers er det interessant at en representant fra Arbei­ derpartiet bruker professorer og sjefsøkonomer som sann­ hetsvitner når man skal begrunne skatteøkningen for de familieeide bedriftene. Det er jo ikke slik at dette først og fremst rammer de rike, det rammer de 700 000 arbeids­ plassene som er i de unoterte selskapene, som i veldig stor grad er familieeide. Jeg registrerer at i VG i går sier en hovedtillitsvalgt og fagforeningstopp at «økt arveavgift kan ødelegge for verdiskapning og føre til salg, nedleggelser og færre arbeidsplasser -- særlig i krisetider». Hva er det som gjør at en representant fra Arbeider­ partiet er så dundrende uenig med en fagforeningstopp i dette spørsmålet? Marianne Aasen (A) [22:03:33]: Jeg kan godt for­ stå at en fagforeningstopp i den nevnte bedriften i Dram­ men er opptatt av egne arbeidsplasser -- det forstår jeg godt. Når det er sagt, er jeg av den oppfatning at for­ muesskatt, slik den er lagt opp i Norge, rettes mot de enkeltpersonene som eier bedriftene. Den retter seg ikke mot bedriftene som sådanne. Dermed er det enkeltindi­ vider som rammes, og denne bedriften og mange andre som får økt formuesbeskatning, er store bedrifter, hvor eierne har store formuer. Det er laget regneeksempler som disse professorene har kommet fram til, hvor den reelle verdien på bedriften kan være på 400 mill. kr, og det er under 1 pst. i formuesbeskatning. Så en del av disse fagforeningsfolkene har nok latt seg skremme litt av representanten Sanner og andre fra borgerlig side med at det er voldsomt dramatiske endringer som nå foreslås. Hans Olav Syversen (KrF) [22:04:38]: Til det siste må det være lov å si at hvis disse fagforeningsfolkene lar seg skremme av representanten Sanner og andre fra borgerligheten, som representanten Aasen nå sa, er de sannelig lettskremte -- det må jeg virkelig si. Til det Aasen var inne på: På den ene siden er man fornøyd med å ha skjerpet formuesbeskatningen for noen. Samtidig understreker man på den andre siden hvor mange som har fått redusert formuesbeskatning, og at de bør glede seg. Denne dualismen med hensyn til formuesbeskatnin­ gen er interessant. Mitt spørsmål går imidlertid på noe annet. Når Regje­ ringen nå skal vurdere en krisepakke eller en stimulerings­ pakke -- ettersom man ser det -- og det er avskrivningssat­ ser: Hører dette, sett fra representanten Aasens side, inn under rubrikken «uakseptable forslag»? Marianne Aasen (A) [22:05:35]: Først en kommen­ tar til starten på det representanten Syversen sa, nemlig at også formuesbeskatning kan innrettes på en mer progres­ siv måte, dvs. at de som har mest, betaler mest. I Norge har det vært for mange med lav formue som har betalt for­ muesskatt. Det har vi gjort noe med, og det tror vi er bra -- ikke minst gjelder det mange pensjonister. Og at de i Norge som har mye i formue, de som er rike betaler mer, mener jeg vi kan leve med. Så til det med avskrivningssatser. De viktigste tiltakene som uansett vil komme med hensyn til å møte den økono­ miske krisen vi er på vei inn i, vil være å sikre flest mulig arbeid. Det er ikke sikkert at avskrivningssatser på maski­ ner kommer høyt opp på listen, fordi det er flere hender i virksomhet og flere mennesker i jobb som er det viktigste. Da er det ikke sikkert at den type virkemidler er de som treffer best akkurat her. Lars Sponheim (V) [22:06:43]: Det har sikkert ikke gått representanten Aasen hus forbi at vi nå daglig får ny­ heter om bedrifter som får problemer. Folk blir permittert i ganske stort omfang, ser det ut til. Vi hører også om be­ drifter som ikke klarer seg lenger; man må melde oppbud og går konkurs. Det kan ikke være noen tvil om at egen­ kapitalen og egenkapitalsituasjonen i bedriftene er ganske avgjørende for deres evne til å klare seg igjennom dårlige tider. Man skal være en dårlig spåmann for ikke å gjette at dette kommer vi til å få stadig flere nyheter om. Så er det også slik at det skatteopplegget som i dag ved­ tas av flertallet, isolert sett bidrar til å skjerpe beskatnin­ gen av egenkapitalsituasjonen i bedriften, og isolert sett bidrar til at de har en dårligere evne til å klare dårligere tider. Det er ikke sikkert det er dramatiske endringer, men for en bedrift som er på kanten av å klare seg eller ikke, kan små endringer være ganske avgjørende for om de kan klare seg. Er representanten enig i at beskatning av egenkapital og eiernes kapital, som helt klart henger sammen med hvor mye de må ta ut av bedriften, isolert sett kan være avgjørende for om en del bedrifter klarer seg eller ikke? Marianne Aasen (A) [22:07:49]: Hva formuesbeskat­ ningen kommer til å være om et år, dvs. 31. desember 2009, er vanskelig å vite. Da vil verdien på veldig mange av de bedriftene Sponheim snakker om, antakeligvis være betydelig lavere, og man vil også få betydelig lavere for­ muesbeskatning. I tillegg har vi økt bunnfradraget ganske kraftig, som også vil hjelpe mange små og mellomstore bedrifter, slik at de i mindre grad vil bli rammet med vårt opplegg. Egentlig vil alle få lettelser. Det er de rikeste, de eierne som har mye, som vi først og fremst skjerper be­ skatningen av. Jeg er overbevist om at det vil gå bra også neste år med de forholdene jeg nå har pekt på. Svein Flåtten (H) [22:08:51]: Stortinget har jo den se­ nere tid vært veldig opptatt av å gi næringslivet økte lån og Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 91 2008 garantier, og vi har stått samlet i finanskomiteen om å gå inn for den typen ordninger. I denne proposisjonen fore­ slår Regjeringen å avvikle rederiskatteordningens forbud mot lån og garantier for de selskapene som ikke går inn i overgangsordningen, og dette støtter alle. Så opprettholder man forbudet for dem som er inne i ordningen -- det er de som har 14 milliarder kr i egenkapital liggende inne. Jeg skal ikke spørre hvorfor regjeringspartiene ikke vil være med på å la det også omfattes av en frigivelse. Det jeg skal spørre om, er de 7 milliarder kr i miljødel som vi har diskutert gjennom det siste halvannet året, og som det har blitt lovt fra regjeringspartiene, fra nærings­ ministeren, fra finansministeren, at skulle gi egenkapital for rederiene. I den tiden vi nå står i, da man lager ordnin­ ger for fremmedkapital, vil representanten støtte et forslag om å få dette som egenkapital? Marianne Aasen (A) [22:10:02]: De milliardene Svein Flåtten viser til, handler om miljøinvesteringer. Det har vært en del debatt rundt det, hvordan dette skal hånd­ teres i forhold til regnskapsregler osv. Jeg er av den klare oppfatning at det regelverket som er nødvendig, er på plass, men det som gjenstår, er at rederiene må overbevi­ se sine egne revisorer om at deres egne investeringer når det gjelder satsing på miljøet, er troverdige og realistiske. Dermed vil de få dette godkjent og håndtert på en ordentlig måte. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Gjermund Hagesæter (FrP) [22:11:16]: Framstegs­ partiet ønskjer eit lågare, enklare og meir føreseieleg skat­ tesystem enn det vi har i dag. Det er òg det vi har hatt som mål med innstillinga som vi skal behandle i dag. I tillegg til det har vi sjølvsagt teke inn over oss at vi har ei finanskrise, og vi har derfor foreslått ekstra store skat­ te­ og avgiftskutt i år. Det meiner vi er fornuftig og riktig i den situasjonen vi er i, slik at vi stimulerer til at det pri­ vate forbruket kan haldast oppe, og at det ikkje fell altfor mykje. Med andre ord meiner vi at det alltid er viktig med skatte­ og avgiftskutt, men det er ekstra viktig i år. Det er ikkje berre Framstegspartiet som meiner det, òg statsminister Gordon Brown i Storbritannia har teke til orde for at ein må ha globale skatte­ og avgiftskutt for å hindre ein global resesjon. Dei landa som har best økono­ mi, bør òg ha dei største og sterkaste forpliktingane til å bidra til skatte­ og avgiftskutt. Blant dei 30 OECD­landa er det ingen som har ein så velfylt og solid statleg økono­ mi som Noreg har, det er ingen som har så store overskot på statsbudsjettet, og det er heller ingen som har så stor formue som Noreg har. Då er det underleg at vi ligg heilt i toppsjiktet når det gjeld skatte­ og avgiftstrykket. Blant dei 30 OECD­landa er det berre tre land som har eit hø­ gare skatte­ og avgiftstrykk enn Noreg, og det er Sverige, Danmark og Belgia. Det er 26 land som har eit lågare skat­ te­ og avgiftstrykk enn Noreg, trass i at ingen har ein så stor og god statleg økonomi som Noreg har. Det meiner vi er feil, og derfor har vi òg foreslått solide skatte­ og avgiftskutt. Størstedelen av dei pengane som vi har brukt til skatte­ lette, har vi prioritert til dei med vanlege inntekter -- det er sosiale og rettferdige skatte­ og avgiftskutt Framstegspar­ tiet foreslår. Vi foreslår å auke botnfrådraget, vi foreslår å auke personfrådraget. Det gir sjølvsagt dei utslaga at dei som har lågast inntekt og minst å rutte med, får dei stør­ ste prosentvise kutta. Ein som t.d. tener 50 000 kr, vil med Framstegspartiet sitt opplegg få ein skattelette på 2 600 kr, mens ein som tener ti gonger så mykje, sjølvsagt ikkje får ti gonger så mykje skattelette, men berre fem gonger så mykje. Ein som tener dobbelt så mykje som det igjen, får berre ein tusenlapp ekstra i skattelette. Dei største prosent­ vise skattekutta går til dei med lågast inntekt. Dei som har mest å rutte med frå før, får mindre skattelette prosentvis enn dei som tener lite. Det synest vi er riktig, det synest vi er rimeleg. Også i den situasjonen som vi no er inne i, vil det vere det beste bidraget for å halde oppe det pri­ vate konsumet, for når ein gir skattelette til dei som tener minst, vil ein større andel av det gå inn i omløpet i økono­ mien, slik at ein altså ikkje får altfor store nedgangstider og altfor mange oppseiingar, f.eks. i handelsstanden. I tillegg har vi foreslått ein del andre skatte­ og avgifts­ kutt. Når det gjeld pensjonistane, har vi foreslått å auke særfrådraget med 1 000 kr. Det har stått uendra i mange år, og vi ønskjer at pensjonistane skal få ta igjen det tapte. Vi ønskjer også å auke minstefrådraget for pensjonistane til 72 000 kr, at satsen blir sett til 36 pst. Vi synest det er fornuftig at pensjonistane får dei kutta, og at dei også nærmar seg minstefrådraget for lønsmottakarar. Vi ønskjer også å gjeninnføre det særskilte frådraget for store sjukdomsutgifter, altså standardfrådraget eller sjablongfrådraget, som ein også kan kalle det for. Dette blei fjerna frå statsbudsjettet i 2005, og vi vil altså innfø­ re det igjen. Det er noko som vil lette byrda for mange. For eksempel vil diabetikarar sleppe å dokumentere alle moglege småutgifter, men kan i staden bruke eit sjablong­ frådrag. Det er fornuftig for den enkelte, og det er også fornuftig for å redusere arbeidsmengda og byråkratiet på likningskontora. Vi ønskjer også å betre avskrivingssatsane for maski­ ner. Vi trur det er viktig, spesielt i den situasjonen vi no er inne i, at ein stimulerer til investeringar, slik at ikkje ting stoppar opp. Når det gjeld formuesskatten, foreslår vi at botnfrådra­ get blir auka til 750 000 kr. Vi synest ikkje det er rimeleg at dei som har ein formue på 750 000 kr og under det, skal betale formuesskatt. Vårt endelege mål er sjølvsagt å fjerne formuesskatten fullstendig, men i denne omgang set vi altså botnfrådraget til 750 000 kr. Det vil føre til at veldig mange fleire slepp å betale formuesskatt. Vi ønskjer i tillegg til dei forslaga som vi fremmar, å nulle alle skjerpingane frå Regjeringa. Det gjeld både 80 pst.­regelen og dei skjerpingane som Regjeringa fore­ slår når det gjeld formuesskatten. Vi trur at alle desse skjerpingane som blir foreslått, kjem på eit veldig uheldig tidspunkt. Vi synest det er veldig uheldig uansett, men spesielt no er det eit uheldig tidspunkt å komme med skatteskjerpingar på. Vi synest også det er underleg at innstramming og end­ Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 92 2008 ringar i fritaksmetoden kjem etter så kort tid. Vi ser også at ein har ein betydeleg auke i avgiftene på både snus og alkoholfrie drikkevarer. Det undrar vi oss også over. Vi trur at dette bl.a. vil auke grensehandelen, noko som vi ikkje treng akkurat no. Arveavgifta ønskjer vi å fjerne heilt. Same korleis ein tilpassar, justerer og endrar på arveavgifta, trur vi ikkje at arveavgifta kan bli rettferdig. Vi konstaterer at ein no har gjort endringar. Eg er heilt sikker på at det også blir nye endringar om ikkje så altfor lenge. Arveavgifta kan ikkje bli rettferdig. Derfor tar vi følgja av det og fjernar arveavgifta i vårt alternative statsbudsjett. Elavgifta kuttar vi med 2 øre pr. kWh. Det vil bety mykje for dei som har minst. For dei som har mykje, betyr sjølvsagt ikkje eit slikt kutt noko nemneverdig, men for dei som har marginale inntekter, vil dette sjølvsagt bety ein god del. Bilavgiftene er høge i Noreg. Det ønskjer Framstegs­ partiet å gjere noko med. Derfor foreslår vi å kutte ein­ gongsavgifta med 10 pst. Vi ønskjer på sikt å bli kvitt heile eingongsavgifta. Vi meiner det er uheldig at vi har så høge nybilprisar i Noreg. Det fører til at vi har ein gam­ mal bilpark, og ein gammal bilpark fører mange negative ting med seg, bl.a. at ein får fleire alvorleg trafikkskadde. Det fører også til meir forureining, spesielt i byane, enn dersom bilparken hadde vore nyare. Vi ønskjer også å redusere drivstoffavgiftene med 1,25 kr pr. liter, både for bensin og diesel. Det er då inkludert moms. Vi har også ei grensehandelspakke, der vi ønskjer å re­ dusere avgiftene på både alkohol og tobakk. Det trur vi er fornuftig og riktig å gjere. Vi har også forslag om tollre­ duksjonar når det gjeld frihandel, som skal medføre at vi får større handel med u­land. Så vil eg berre nemne at vi også har foreslått å redu­ sere dokumentavgifta frå 2,5 pst. til 2 pst. Tidlegare har det blitt brukt som argument mot å redusere avgifta at det vil presse opp eigedomsprisane. No er eigedomsprisane i fritt fall, og då vil det vere fornuftig og riktig å redusere avgifta. Til slutt vil eg på nytt fremme dei forslaga i innstillin­ ga som Framstegspartiet står bak, anten åleine eller samen med andre parti. Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslag han viste til. Det blir replikkordskifte. Marianne Aasen (A) [22:21:45]: Det er fristende å kommentere at representanten Gjermund Hagesæter vel har holdt mer elegante innlegg enn dette, som egentlig var en oppramsing av de fleste skatter og avgifter. Jeg lurer nesten på om det var noen skatter og avgifter som Frem­ skrittspartiet kan ha glemt å sette ned, for her fikk vi jo hele ramsen. Men det jeg egentlig skal spørre om, er hvorfor Fram­ skrittspartiet, som ofte sier at de er et parti for folk flest, prioriterer å gi de største skattelettelsene til folk som tje­ ner over 500 000 kr, og at folk som tjener over 1 mill. kr, får seks og en halv gang så stor lettelse som folk som tje­ ner mindre enn 200 000 kr. Tror Fremskrittspartiet at folk flest tjener mer enn 1 mill. kr i året? Gjermund Hagesæter (FrP) [22:22:31]: Som eg sa i innlegget mitt, har vi altså gitt dei prosentvis største skattelettene til dei som tener minst. Men no er det faktisk også slik at når ein gir skattelet­ ter og når ein kuttar i og reduserer både botnfrådraget og personfrådraget, vil det uansett bli størst kroneskattelette til dei som tener mest. Ein som f.eks. tener 500 000 kr, får ei skattelette på 13 682 kr, mens ein som tener 1 mill. kr får ein marginal større skattelette på 14 705 kr, altså vel ein tusenlapp meir på dei 500 000 kr som er differansen mellom 500 000 kr i inntekt og 1 mill. kr i inntekt. Det viser at vi prioriterer dei med inntekt under 500 000 kr, altså dei med vanlege inntekter. Det er dei som får dei største skattelettene, og det er dei vi bruker dei fleste kronene på. Heikki Holmås (SV) [22:23:47]: Fremskrittspartiet kan si akkurat hva de vil om helheten i skattepakken sin og profilen på den, men de kan ikke vri seg unna at noen av de mest effektive fordelingsforslagene fra regje­ ringspartienes side, nemlig omleggingen av arveavgiften og formuesskatten i forhold til både 80 pst.­regelen og de dreiningene vi gjør når det gjelder næringsbeskatning, har en klar fordelingsprof il som Fremskrittspartiet bare nuller fullstendig ut gjennom sin skattepolitikk. Men la nå det ligge. Jeg hadde tenkt å gripe fatt i det som går på miljøavgifter, som Fremskrittspartiet går knall­ hardt løs på. De har åpenbart ikke fått med seg at en reduk­ sjon i engangsavgiften ikke fører til en nyere bilpark, men først og fremst til flere biler på veiene. Sammen med at avgiften på bensin og autodiesel og alt mulig reduseres, vil dette føre til mer bilkjøring og dermed flere trafikkdrepte. Men jeg skulle spørre Fremskrittspartiet om én ting: Er grunnen til at man ønsker å gjøre dette at man ikke er opptatt av å få gjort noe med miljøproblemene, eller er det fordi man ikke tror på miljøproblemene? Gjermund Hagesæter (FrP) [22:24:55]: Framstegs­ partiet er oppteke av miljøproblema, men vi meiner at ein ikkje skal ha særnorske miljøavgifter og særnorske miljø­ krav. Det trur vi ikkje vil tene miljøet i det heile, det vil rett og slett medføre at ein kanskje får ei utflagging av in­ dustrien frå Noreg til land som har endå svakare miljøkrav enn ein har i den vestlege verda. Så dersom ein skal ha miljøkrav, må det vere koor­ dinert med andre land. Ein kan altså ikkje ha særnorske krav. Når det gjeld bilar, har vi også foreslått å auke vrak­ panten i tillegg til å redusere eingongsavgifta. Det meiner vi openbert ville gitt ein nyare bilpark. Og ein nyare bil­ park ville også vere ein meir miljøvennleg bilpark enn den gamle bilparken vi har i Noreg i dag. Heikki Holmås (SV) [22:25:56]: Det er veldig under­ lig det Fremskrittspartiet sier om å øke vrakpanten. Det er jo ikke slik at folk kommer til å kaste fullt funksjonelle Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 93 2008 biler hvis man øker vrakpanten og lar den ligge på et høyt nivå, som Fremskrittspartiet legger opp til i sitt budsjett­ forslag. Det hadde vært veldig spesielt. Jeg tror ikke Gjer­ mund Hagesæter ville kunne tenke seg å anbefale noen å vrake en frisk og fin bil. Det ville jo bare føre til at det blir flere biler på veiene, det tror jeg vi kan slå veldig enkelt fast. Men det ble ikke svart på det vesentlige spørsmålet, nemlig om de store pengene. Nesten 4 milliarder kr går altså med til å redusere avgiften på bensin og autodiesel, og vi vet at det betyr at folk kommer til å kjøre mer bil fordi en senker kostnadene ved det. Da er spørsmålet mitt rett og slett: IEAs rapport slår veldig klart fast at vi må ha mer energieffektivisering og reduksjon i utslipp, men Fremskrittspartiet legger opp til det motsatte her, mer bilkjøring. Er man opptatt av reduk­ sjon av klimagasser, eller tror man egentlig ikke på det? Gjermund Hagesæter (FrP) [22:27:03]: Framstegs­ partiet ser altså ingen grunn til at Noreg skal ha dei høgaste bensin­, diesel­ og bilavgiftene i Europa og i mest heile verda. Blant dei ti største oljeeksporterande landa er det vel berre Russland og Noreg som ikkje subsidierer drivstoffet til forbrukarane sine. Russland har bortimot halvparten av den bensinprisen som vi har i Noreg ut til forbrukarane. Då synest vi at det er rimeleg og riktig og rettferdig at ein reduserer avgiftene slik at forbrukarane får billegare drivstoff. Eg trur ikkje at folk kjører ekstra mykje berre bensinen og dieselen blir billeg nok. Bilen er eit nødven­ dig transportmiddel i Distrikts­Noreg. Ein kjører bil fordi ein må, ikkje fordi ein synest det er så frykteleg moro å kjøre bil. Hilde Grønhovd (Sp) [22:28:12]: Det er interessant å merke seg at Fremskrittspartiet i en av sine merkna­ der tydelig understreker at de ønsker å frata kommunene muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på kraftverkene sine. I min kommune, Modum, bidrar eiendomsskatt fra kraftverkene med 15 millioner friske kroner til kommune­ budsjettet for neste år. Mister vi retten til å kreve inn denne skatten, tilsvarer det oppsigelse av 30 lærere eller nedleg­ ging av et par sykehjemsavdelinger. Det er dramatisk. Mer interessant blir det når vi setter dette i sammen­ heng med Fremskrittspartiets holdninger til krafteierskap. Jeg siterer fra partiprogrammet: «Fremskrittspartiet vil gradvis redusere offentlige eierinteresser i alle typer energiproduksjon.» Fremskrittspartiet mener altså at kommunene skal fra­ tas disse inntektsmulighetene, som er basert på utnyttel­ sen av deres egne naturressurser. Siden Fremskrittspartiet sjelden flagger denne saken høyest i f.eks. min lokalavis, Bygdeposten, vil jeg gjerne ha avklart følgende: Hva galt har kraftkommunene gjort siden de ifølge Fremskrittspar­ tiet ikke lenger har gjort seg fortjent til å utnytte sine egne inntektsmuligheter? Gjermund Hagesæter (FrP) [22:29:14]: No er det slik at når det gjeld desse millionane av friske kroner som går til kommunane, som representanten uttrykkjer det her, er det altså nokon som må betale desse pengane. Det er nokon som må betale denne eigedomsskatten. Vi trur at det vil gå ut over arbeidsplassar, det vil gå ut over interessa for å starte verksemd, og vi meiner altså at kommunane bør greie seg utan desse eigedomsskatteinntektene. Derimot har vi teke til orde for og jobba for og foreslått at delar av selskapsskatten skal bli verande hos kommu­ nane, slik at kommunane får ein økonomisk gevinst ved å leggje til rette for næringsutvikling i kommunen. Det kon­ staterer eg at dei raud­grøne partia ikkje meiner er ein god idé, og at dei derfor går mot det. Torgeir Micaelsen (A) [22:30:22]: Gjermund Hage­ sæter kommer med rene ord for pengene. Man kan ikke vri seg unna at man sier at en som tjener 500 000 kr, får fem ganger så stor skattelettelse som en med en lav inn­ tekt, og en som tjener over 1 mill. kr, får seks og en halv ganger mer. Det er ganske stor forskjell på fem ganger og seks og en halv ganger kontra én, som er utgangspunktet her. La nå det ligge. Problemet med det skatte­ og avgiftsopplegget som Fremskrittspartiet her har presentert, er at det aldri vil se dagens lys hvis de ikke får rent flertall i Stortinget. Nestle­ deren i Høyre -- det har vi gjentatt utallige ganger -- og også lederen i Høyre har skutt ned hele den økonomiske poli­ tikken til Fremskrittspartiet, fordi de bruker astronomis­ ke summer av oljepengene ut fra tenk­på­et­tall­prinsippet for å finansiere sine skatte­ og avgiftslettelser. Jeg har hørt svaret på hva som vil skje, at man skal avvente regjeringsforhandlinger og alle disse andre auto­ pilotsvarene tidligere, så jeg vil spørre representanten Gjermund Hagesæter: Hva synes han og Fremskrittsparti­ et om den kontante avvisningen fra Høyre når det gjelder den økonomiske politikken som dekker inn de voldsomme skatte­ og avgiftslettelsene Fremskrittspartiet foreslår? Gjermund Hagesæter (FrP) [22:31:28]: Når det gjeld Høgre og Framstegspartiet, trur eg vi skal komme fram til einigheit den dagen vi har eit fleirtal her, eventuelt i lag med andre borgarlege parti. Så skal vi setje oss ned, og då skal vi komme fram til ei einigheit. Det er eg ganske trygg på. Eg har lyst til å gjenta dette med skattelettene. Ein som tener 50 000 kr, får ein skattelette på 2 600 kr. Det er ein skattelette på 5,2 pst. av inntekta. Ein som tener 1 mill. kr, får 14 705 kr i skattelette, og det er altså om lag 1 pst. av inntekta. Det som er poenget her, er at uansett vil dei som tener mest, få dei største kroneskattelettane. Det var noko som òg den raud­grøne regjeringa med Kristin Halvor­ sen som finansminister i spissen fekk erfare då dei hadde skattelettar på inntekter i sitt første budsjettopplegg. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Svein Flåtten (H) [22:32:57]: Innstillingen om skatte­ endringen for neste år er mer aktuell enn noen gang. Den kommer midt i en tid hvor ordet usikkerhet er det som bru­ kes oftest av dem som har ansvaret for de avgjørelser som Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 94 2008 skal bringe oss best mulig igjennom den krisen vi snart står midt oppe i. Veien er kort fra usikkerhet til pessimis­ me, og flertallsinnstillingen kommer til å bidra til en slik utvikling hos en del av næringslivets aktører. Skattelovgivning og skatteregler er økonomiske reali­ teter som raskt slår inn med virkninger for disposisjonene i den enkelte bedrift. Derfor får våre vedtak stor betydning for mange bedrifter og mange arbeidsplasser rundt om i dette landet i 2009. Det som er det prinsipielle skillet mellom mindretall og flertall i denne innstillingen, er at flertallet kun ser skatt som et middel til å øke statens inntekter, som et fordelings­ politisk virkemiddel og som ideologisk flaggsak. De fles­ te av mindretallets merknader og forslag har sin bakgrunn i at man ser skatt som et hurtigvirkende realøkonomisk virkemiddel, særlig i en nedgangstid hvor det gjelder å ta hensyn til bedriftene og arbeidsplassene. Jeg er glad for at Høyre i mange saker i innstillingen står for denne retning sammen med deler av eller hele opposisjonen. Regjerings­ partiene mener at det nå er tid for å beskatte næringseien­ dom hardere, i tillegg til at man innfører et nytt byråkra­ tisk beregnings­ og takseringssystem. Vi mener det er helt gal medisin for bedriftene og arbeidsplassene. Lønnsom­ heten vil synke, og med den høye gjeldsgraden på nyere norsk næringseiendom vil det faktisk også kunne bidra til mer finansiell ustabilitet. Regjeringspartiene mener det er et godt tidspunkt for å ta bort 80 pst.­regelen, om at ingen skal betale mer enn 80 pst. av sin inntekt i samlet skatt -- en regel som har røtter mange tiår tilbake, og som Ar­ beiderpartiet har stått på i alle år. En skal lete lenge for å finne et mindre passende tidspunkt å øke beskatningen av eierne i norsk næringsliv på, for det er det dette er. I en tid da optimismen ikke akkurat står i høysetet i næ­ ringslivet, mener også regjeringspartiene at det bør innfø­ res nye belastninger på dem som vil drive familiebedrifter videre etter et generasjonsskifte, ved at arveavgiften økes. Høyre går i motsatt retning og fremmer forslag sammen med andre partier om å fjerne hele arveavgiften. Det er etter hvert den eneste løsningen når det gjelder en avgift som alltid vil slå urettferdig ut og svært ofte treffe galt. Også Regjeringen innser nå tydeligvis det, idet den nå selv foreslår et betydelig bunnfradrag og lettelser, og det er bra -- for øvrig mange av de samme forslagene som man var rask til å reversere etter at de var lagt frem av Bonde­ vik II­regjeringen høsten 2005. Selv venstresiden oppfat­ ter at urettferdigheten treffer en nerve i befolkningen som det ikke går an å la være å ta hensyn til. Det er gledelig, og en ny regjering vil raskt måtte ta fatt på å fjerne de siste ideologiske restene av arveavgiften. Tidspunktet er tydeligvis også kommet for flertallet til å slå hull på skattereformens prinsipp om at det ikke skulle være kjedebeskatning mellom selskaper, noe som var for­ utsetningen for at økt utbyttebeskatning ble innført. Den sjablongregel som nå foreslås, vil både medføre ekstra arbeid og bidra til kjedebeskatning. Beskatningen av norsk maritim virksomhet har vært en gjenganger i debattene i komiteen det siste året. Over­ gangsordningen for rederiene med beskatning av to tredje­ deler av de akkumulerte skattekredittene var et tvilsomt vedtak i forhold til Grunnloven. Trøsten for bransjen var at et samlet storting, med regjeringspartiene i spissen, både under debatten og i senere oppfølginger i Stortinget, har lovt at miljøtredjedelen på 7 milliarder kr, som var forut­ satt å skulle bokføres som egenkapital, skulle bli nettopp det. Så opplever vi her i dag at det i en replikkordveksling sies at dette må man ordne opp i med sine revisorer. Nei, det er ikke slik. Dette må Regjeringen gjøre noe med. Høyre ønsker også å gå imot avviklingen av kommunal selskapsskatt. Vi mener at det særlig nå er et signal til kom­ munene at de skal tilrettelegge best mulig for næringslivet lokalt og bidra til økte skatteinntekter. Høyre fremmer en lang rekke større og mindre forslag som vil redusere skatteregningen for bedriftene, trygge ar­ beidsplasser og stimulere til arbeid og sparing. De fleste forslagene og de største beløpene dreier seg ikke om skat­ telettelser, men om å redusere skjerpelsene fra Regjeringen og på den måten vise hvordan skadevirkningene for norsk næringsliv kan minskes. Et av de viktigste forslagene gjel­ der økte avskrivningssatser for maskiner, et virkemiddel som slår raskt inn i økonomien og reduserer skattebyrden ved nye investeringer. Vi stimulerer til arbeid ved å foreslå økninger i minstefradraget, og vi fjerner avkortingen for pensjonister som ønsker å arbeide lenger. Vi øker skatte­ fradragene for sparing i individuell livrente og i individuell pensjonssparing tilbake til de gamle ordningene. Som nevnt står opposisjonen samlet om svært mye i denne innstillingen. For dem som mener at det verdiskap­ ende Norges rammebetingelser i en realøkonomisk ned­ gangstid er viktig, er det optimisme å finne i den enighe­ ten om politisk retning i skattepolitikken som preger alle de fire opposisjonspartiene. Dette er i sterk kontrast til det som ofte hevdes av posisjonen i denne sal, senest i finans­ debatten i forrige uke -- og vi har også hørt det her i dag -- nemlig hvor stor uenighet som råder mellom alle disse partier, og hvilke katastrofer vårt land vil undergå om et annet stortingsflertall enn det rød­grønne skulle komme til å legge premissene for norske bedrifter og arbeidsplasser. Det er et hav av forskjell mellom det de nåværende re­ gjeringspartnerne kunne oppvise av enighet og kreativitet i skattepolitikken høsten 2004 før man gikk inn i det valg­ året, og det som nå kan ses på den ikke­sosialistiske siden. I en rekke saker er opposisjonen enten enig om å gå imot de foreslåtte skjerpelsene på bedrifter og arbeidsplasser, eller man er enig om å fremme nye nødvendige lettelser for næringslivet. Partiene er ikke alltid enige om doserin­ gen, men i retning er det et utvetydig signal om endringer fra et eventuelt annet og nytt stortingsflertall -- endringer som gjør at trygghet og optimisme kan få et bedre fotfeste i det verdiskapende Norge. At man i en regjering hvor et næringsparti som Senter­ partiet er medlem, ikke kunne bli enige om i hvert fall ikke å øke skattene på bedrifter og arbeidsplasser i den situa­ sjonen vi nå er i, er et mysterium. At næringslivet ikke vil ha økte skatter, er ikke noe nytt. Mange vil si at det heller ikke er noe nytt at Høyre ikke vil ha økte skatter. Men det som er nytt, er den tiden vi står oppe i. Mange vil måtte komme til å revurdere sine oppfatninger av hvordan det offentlige, bedriftene og markedet best kan virke sammen. Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 95 2008 Da burde det vært atskillig mindre plass for ideologiske kjepphester fra regjeringspartiene enn det vi foreløpig har sett i skattepolitikken. Regjeringen har innvilget seg selv en forlenget julefe­ rie frem til februar for å følge situasjonen nøye, eventu­ elt komme med nye pakker. Den burde man også benytte til å komme seg ut av den ideologiske sumpen man be­ finner seg i når det gjelder beskatning av bedrifter og ar­ beidsplasser. Da må man slutte å mene at egenkapitalen i enhver bedrift eies av de rike, eller av dem som har mest fra før. Da må man prøve å etablere en skattepolitikk, ikke bare en skatteretorikk. Jeg er imidlertid glad for det lyspunkt som representan­ ten Holmås fremstod som under finansdebatten sist tors­ dag, da jeg oppfattet at han et stykke på vei mente at eiere i bedrifter som gikk dårlig, kanskje kunne både unntas fra retorikken om de rike og vurderes som målgruppe for at skattene ikke blir skjerpet. Problemet med denne type tenkning om skattepolitikk er at det faktisk vil bli vanske­ lig å stimulere bedriftene samtidig som man ikke ønsker at noen skal tjene penger på sin virksomhet. Bankenes hold­ ninger i disse dager gjør jo heller ikke det siste til noen lett øvelse. Norske arbeidsplasser og bedrifter hadde stått sterke­ re, vært tryggere og mer optimistiske om man allerede nå hadde reversert skatteøkningene for 2009. I Norge øker Regjeringen skatten på arbeidsplassene og bedriftene. I andre land reduserer man den, uansett parti, for å møte de dårligere tider. Våre danske kollegaer fra finanskomi­ teen i Folketinget kunne ved sitt besøk i dag fortelle om en skattepakke på 9 milliarder kr fra januar i Danmark. Skattepolitikk må nå være viktigere enn skatteretorikk av den typen Regjeringen fører. Hvis det finnes en retorikk som er viktig nå, er det den som sier at politikerne setter pris på mennesker som vil ta i et tak, som vil jobbe, som vil skape arbeidsplasser, som vil skape bedrifter, skatte­ inntekter og velferd. Det er vanskelig å skjønne at ikke det er mulig for denne regjeringen å drive fordelingspolitikk med det økonomiske utgangspunkt man har, uten å måtte svekke norske arbeidsplasser og norske bedrifter. Jeg har til slutt lyst til å kommentere en replikk som dukket opp her i dag, fra Marianne Aasen om Handels­ høyskolen i Bergen og deres seminarer om arveavgiften. Jeg tror det er fullt mulig å drive seminarer i Bergen om arveavgift, men jeg tror faktisk, i motsetning til represen­ tanten Aasen, at når man går ut og treffer bryggerieiere og fagorganiserte, man kan reise fra Bergen og inn i fjor­ dene til ethvert familiehotell som har gått i arv i genera­ sjoner, og se hvordan situasjonen er, så ser man faktisk at det finnes store problemer ved å overta på den måten. Høyre har i denne innstillingen presentert en rekke gode forslag. De forslagene som ikke allerede er frem­ satt, tar jeg herved opp, enten vi står alene om dem eller sammen med andre -- det er for det meste det siste. Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslag han viste til. For øvrig vil presidenten påpeke at «den ideologiske sumpen» kanskje ikke er av de aller beste parlamentariske uttrykk som kan brukes i denne sal. Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A) [22:43:24]: Etter represen­ tanten Flåttens forelesning her kunne man få en følelse av å være på seminar noen hver. Han snakket i hvert fall så overbevisende at man nesten skulle tro han selv trodde på det han sa. Representanten Flåtten har nå gjentatte ganger i flere uker hevdet at Regjeringen har kommet med en skatteøk­ ning. Det gjør den ikke. Vi holder oss til det løftet vi gav velgerne: Vi holder skatten på 2004­nivå. Jeg skal være så ærlig at jeg sier at Høyre legger opp til skattelette i sitt budsjett så å si overalt, unntatt når det gjelder én eller kanskje to grupper, men i alle fall gjelder det dem som virkelig tar i et tak i Norge, men som velger å organisere seg i dårlige tider, og som får en rettighet i forhold til arbeidsplassen sin. Kan representanten Flåtten begrunne fordelingspolitisk hvorfor Høyre har denne politikken mot arbeidstakerne? Svein Flåtten (H) [22:44:32]: Jeg takker for represen­ tanten Klunglands rituelle spørsmål om fagforeningskon­ tingenten som alltid kommer på denne tiden av året. Jeg skal svare ham på den samme rituelle måten som jeg alltid svarer på, nemlig at fradraget for fagforeningskontingen­ ten har blitt økt veldig mye mer enn andre skattefradrag. Jeg kan ikke se at skattebetalerne ellers skal være med på å finansiere den linken som er mellom LO, Arbeiderpar­ tiet og de rød­grønne partiene. Det er grunnen til at vi går imot og har foreslått noe annet. Vi har slett ikke fjernet det. Det har heller ikke representanten sagt, men vi holder det på et annet, bedre og riktigere nivå. Heikki Holmås (SV) [22:45:39]: Jeg håper at vi kan tillate bruk av uttrykket «ideologisk sump», for er det noen som vaser rundt i sumpen, er det Høyre. Hvis man tenker at vi utfordres fordi vi faktisk ønsker å drive en rettferdig fordelingspolitikk, er det helt riktig. Vi har alltid gjort det. Vi har alltid villet gjøre det. Men det er jo Høyre som er lakeier for de velbeslåtte. Det er jo Høyre som gang på gang legger fram budsjetter der de kutter i skatt, og de kutter skatten mest for de rike. Jeg vil gjerne spørre representanten Flåtten: Når i all verden så vi framlagt et Høyre­budsjett som ikke kuttet i skatter, som ikke kuttet skattene mest for de aller rikeste? Selv i dette budsjettet sørger de i forhold til Regjeringens forslag for skattekutt på opp mot 100 000 kr for folk som tjener over 3 mill. kr. Ikke engang 80 pst.­regelen har de kunnet la bli. Det er helt utrolig altså. Presidenten: Representanten Holmås' uttrykk «sump» blir ikke noe bedre om representanten bruker det. Jeg vil gi Svein Flåtten anledning til å svare -- forhåpent­ ligvis uten sump. Svein Flåtten (H) [22:47:01]: Det skal jeg gjøre, selv om jeg er en lakei for enkelte grupper i samfunnet. Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 96 2008 Jeg vet ikke om det er noe mer høyverdig å kjempe for én spesiell gruppe i samfunnet enn for andre. Det vi gjør, er å kjempe for arbeidsplassene. Vi kjemper for at representanten Heikki Holmås sine folk, som han kaller det, skal ha en jobb å gå til, få en lønn, ha en trygg bolig og kunne betjene utgiftene sine. Det som har skjedd i dette budsjettet, er at man har skjerpet skattene for norsk næringsliv og arbeidsplassene. Representanten Holmås snakker om fordelingspolitikk, men når ble det god fordelingspolitikk å svekke norske arbeidsplasser slik at folk kommer ut i arbeidsledighet? Erling Sande (Sp) [22:48:08]: Representanten Flåt­ ten la i innlegget sitt stor vekt på at det som hadde endra seg, var situasjonen. Nye og dramatiske omstende krev nye grep, dersom eg forstod Flåtten riktig. Eg har lyst til å utfordre Flåtten og Høgre på følg­ jande: Kva nye grep er det i Høgres alternative opplegg som er forskjellige frå tidlegare, for nettopp å møte desse utfordringane? Svein Flåtten (H) [22:48:43]: Grepene er de samme, men doseringen er helt annerledes. Hvis representanten Sande går tilbake til våre tidligere alternative budsjetter, vil han bl.a. se at skattelettelsene, skattereduksjonene, som i år stort sett er en tilbakeføring av de rød­grønnes skjer­ pelser, er atskillig høyere enn de var tidligere. Det er fordi vi mener at det å gi bedriftene bedre rammebetingelser, først og fremst gjennom å tilbakeføre de skjerpelser som kommer fra de rød­grønne, og som jeg i parentes bemerket tror man blir nødt til å bite i seg, i hvert fall delvis, i løpet av vinteren, trygger arbeidsplassene. Vi har satt inn større doser, mer penger, enn vi har gjort tidligere. Oppskriften er den samme, doseringen er sterkere. Marianne Aasen (A) [22:49:56]: Etter å ha hørt re­ presentanten Flåttens innlegg er jeg ikke i tvil om at han er opptatt av næringspolitikk, men skattesystemet brukes i fordelingspolitikken. Også Høyre er opptatt av det. Da har jeg lyst til å sitere fra Programdebatthefte 2, der dere har diskutert partiprogrammet, hvor det står: «Det er også viktig å være klar over at når formues­ skatten eventuelt fjernes helt, så vil en del personer med betydelige formuer kunne bli nullskatteytere ved at de verken betaler formuesskatt eller inntektsbeskat­ tes, fordi den skattefrie avkastningen fra aksjeinveste­ ringer er tilstrekkelig inntekt. For Høyre er det viktig at alle bidrar. Det er ikke rettferdig dersom de aller ri­ keste slipper unna uten å betale skatt. Dersom formues­ skatten fjernes helt må man derfor vurdere andre tiltak som hindrer at noen blir nullskatteytere.» Det jeg lurer på, er om representanten Flåtten synes det er greit at det er mange nullskatteytere i Norge, og i tilfelle hvilke skatter vil han forsøke å iverksette hvis han ikke ønsker nullskatteytere? Svein Flåtten (H) [22:51:00]: La meg først få takke representanten Aasen for at hun er så interessert i Høy­ res skattepolitikk at hun skaffer seg våre høringsutkast til nytt partiprogram, der vi er helt åpne på den vikti­ ge skattepolitikken, som ligger i bunnen for all verdiska­ ping. Vi ønsker ikke at noen skal være gratispassasjerer og nullskatteytere. Vi ser på endringer i skattesystemet frem­ over, bl.a. fjerning av formuesskatten. Det er en helt klar problemstilling fra vår side -- og det er jeg helt åpen på. Da må vi se på hvilke løsninger vi kan finne for at noen ikke skal bli nullskatteytere. Men hvis representanten Aasen hadde håpet på noen gode, konstruktive bidrag til nye skattearter for folk i dag, får hun ikke det av meg. Marianne Aasen (A) [22:52:04]: Man ønsker å fjerne arveavgiften helt. Man vil ikke ha formuesskatt. Det fin­ nes mange som har formuer i Norge som ikke har inntekt. De lever på formuene sine. Hvordan skal de beskattes når man også er imot eiendomsskatt? Svein Flåtten (H) [22:52:32]: Det er det vi har pro­ blematisert i dette notatet. Vi ønsker ikke at noen skal være gratispassasjerer. Men, som jeg sier, representanten Aasen får ingen tips av meg om hvordan hun kan skjer­ pe skattene ytterligere. Vi ønsker i hvert fall ikke å gå inn på eiendomsskatt. Vi ønsker å finne ordninger som gjør at formuesskatten, som er en belastning på norske ar­ beidsplasser, og som går direkte på eierskap, avskaffes på en måte som gjør at vi ikke skaper nullskatteytere. Der­ for har vi sendt dette ut til organisasjonene, derfor har vi fått en rekke svar på det. Vi vurderer løsningene. Hvis vi får veldig gode ideer, skal jeg informere Arbeiderpartiet og representanten Aasen, men jeg er litt engstelig for det, for jeg vet av erfaring at de bare bruker den ene siden av løsningene -- den som gir mer skatt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Heikki Holmås (SV) [22:53:33]: Det siste represen­ tanten Flåtten sa før han forlot podiet, er direkte feil. Det er ikke sånn at vi har brukt de ekstra skatteinntektene i de siste to budsjettene til å sørge for å øke inntektene til sta­ ten. Vi har tvert imot omfordelt dem. Hver krone har vi omfordelt gjennom nettopp å sørge for å gjøre formues­ skatten til det den er ment å være, nemlig en skatt på for­ mue, en skatt for dem som har de største formuene. Vi har gjort viktige grep for å fjerne skatten på formue for dem som har liten eller ingen formue. Det er 400 000 mennes­ ker som ikke betaler noe i formuesskatt etter de omleggin­ gene vi har gjort. Det er et veldig klart bevis på det som er hovedprofilen vår i dette budsjettet, nemlig rettferdig fordeling. For formuesskaten sin del har vi gjort det på flere måter. Vi vil fjerne 80 pst.­regelen, som jeg ikke med min beste vilje kan forstå at oppegående politikere fra andre partier ønsker å bevare, da det er en regel som i all hovedsak skjer­ mer de folkene som er steinrike her i landet. Det var den ene biten. Den andre biten er at vi får et mer rimelig formuesskat­ tesystem når vi øker beskatningen av næringseiendom. Jeg kan ikke forstå hvorfor høyrepartiene mener det er riktig Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 97 2008 at vi gjennom formuesskatt får en overinvestering i den type bedrifter som har næringseiendom som sitt hovedvir­ ke. Hvis vi ser på listen over de rikeste her i landet, fin­ ner vi flere mennesker som er rike nettopp fordi de har in­ vestert i næringer der det enten er monopoltendenser eller underbeskatning, som f.eks. innenfor rederinæringen og innenfor deler av næringseiendomsnæringen. Derfor er de endringene vi gjør når det gjelder formuesskatt, gode. De er målrettet i forhold til å omfordele. Hvis det var sånn at opposisjonen mente at disse forslagene virkelig var dårli­ ge på grunn av at de rammet arbeidsplasser, burde de hatt mot til å stille opp med andre skatteforslag, som hadde like god fordelingsvirkning, men med, etter deres oppfatning, mindre negativ innvirkning på næringslivet, som de hev­ der at forslagene våre har. Jeg mener at vi kan ikke ta de innspillene på en annen måte enn som en ren krigserklæ­ ring mot den form for fordelingspolitikk som vi ønsker å føre, nemlig å sørge for at de som har mye, betaler mer skatt, og at de som har lite, eller mindre formuer, betaler mindre skatt. Den andre tingen er arveavgiften. Her var det et offent­ lig utvalg som så på dette, og som viste veldig klart at vi har en arveavgift i Norge i dag som fungerer regressivt, dvs. at de som arver de største beløpene, også betaler den laveste prosentvise skatten. En sånn skatt kan vi ikke holde oss med. Skattesystemet er laget for å fordele, ikke for å sørge for å ta fra folk som har arvet midlere beløp, og ta mindre fra de menneskene som arver mye. Derfor har vi sørget for å få på plass et omfordelende arveavgiftssys­ tem i tråd med intensjonene fra Zimmer­utvalget, som går mange skritt i retning av det, men som samtidig har det i seg at når man har bedriftsovertakelse i mindre bedrifter, familieeide bedrifter, så har man ordninger som bl.a. gjør det mulig å betale arveavgiften over en periode på tolv år, noe som vil gi gode muligheter for at familieoverdragelser skjer smertefritt. Så er det den siste, viktige biten, og det er miljøprofi­ len her. Vi har ett viktig miljøskattetiltak, og det er at vi fortsetter den omleggingen av bilavgiftene for å få en mer miljøvennlig bilpark som vi satte i gang for to år siden. Det er et viktig grep. Da vi gjorde det første grepet med omlegging av avgiften, der vi skattla dem som foruren­ set, mer enn det vi gjorde tidligere, fikk vi en umiddelbar reaksjon, der gjennomsnittsbilen som ble solgt, slapp ut 10 pst. mindre CO 2 enn den gjorde tidligere. Det er vel­ dig bra, for på den måten kan vi nå de målene om mer effektiv bilpark som EU har satt opp, som vi har sluttet oss til, og som er avgjørende for å redusere utslippene fra transportsektoren. Denne siste endringen, der vi i tillegg skaper god grobunn for plug­in­hybridbiler, gir det neste skrittet i omleggingen i en mer miljøvennlig retning, som nærmest kan selges under slageordet «Død over Porsh­ ce Cayenne», som er den bilen som vel aller, aller mest merker avgiftsendringen. P e r R u n e H e n r i k s e n hadde her overtatt presi­ dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [22:59:12]: Det er open­ bert at representanten Holmås er veldig stolt av at ein har fått skjerpa formuesskatten. No er det jo slik at formues­ skatten ikkje er avhengig av kvar bedrifta er lokalisert, men kvar eigaren av bedrifta er lokalisert. Viss det f.eks. er to norske bedrifter som konkurrerer mot kvarandre, og den eine flyttar til Sverige, betyr det at han slepp unna formuesskatt, mens den andre bedriftseigaren, som fram­ leis bur i Noreg, må trekkje ut kapital av bedrifta, betale utbytteskatt av kapitalen som han tek ut, for å betale for­ muesskatt. Ser representanten Holmås det som eit problem at ein kan flytte ut, f.eks. til Sverige, og sleppe unna for­ muesskatten, eller ser representanten Holmås dette som heilt uproblematisk? Heikki Holmås (SV) [23:00:22]: Jeg ser på dette som helt uproblematisk, og hvis det var slik at Gjermund Hage­ sæter kunne komme med en liste over alle de menneskene som kommer til å flykte fra landet og bli skatterømlinger, slik som John Fredriksen er blitt, hadde det vært veldig all right om han kunne stille opp med den listen til meg. Jeg ser han har en på innerlommen, så det er mulig at vi kan få en klargjøring i løpet av kvelden! Men det er altså sånn at vi her i Norge har valgt å finansiere fellesskaps­ løsninger som skole, barnehage, eldreomsorg og helseve­ sen gjennom at vi bidrar til fellesskapet og spleiser på ut­ giftene. Vi deler på utgiftene, fordi det er en billigere, mer effektiv og mer rettferdig måte å gjøre dette på, og da har vi høyere skatter i Norge enn det er i en del andre land. Vi synes det er riktig at man skal skattes etter evne. De som er de mest formuende, er også de menneskene som har best evne til å bidra til fellesskapet, og derfor er det rimelig at de gjør det. Hvis Fremskrittspartiet synes at det er et problem, vel, da kan jo eventuelt de flagge ut. Michael Momyr (H) [23:01:35]: I Dagens Næringsliv i dag uttaler representanten Holmås: «Skattene skal øke i gode tider og flate ut i dårlige tider». Dette sier altså SVs finanspolitiske talsmann Heikki Holmås. Forutsatt at konjunkturene svinger, og det antar jeg at representanten Holmås og jeg er enige om at de vil gjøre, vil vi på dette viset stadig få en økning og en utflating og en økning, og da vil vi jo nærme oss 100 pst. til slutt. Jeg går ut fra at Holmås på et eller annet tidspunkt vil se at det blinker en lampe. Da blir spørsmålet mitt: Finnes det overhodet et lite eksempel, et lite lys, der det kan være slik at Holmås går inn for at det totale skattetrykket skal måtte reduseres? Heikki Holmås (SV) [23:02:35]: Jeg er åpen -- jeg synes at Michael Momyr har et all right poeng. Jeg tror ikke at jeg kommer til å gå inn for 100 pst. skatt på ver­ ken arbeid eller andre ting, så der tror jeg i hvert fall jeg kan være enig. Men til poenget vårt: Når det gjelder årene som kommer, la oss si de 20--30 neste årene, tror jeg både høyresiden og venstresiden i norsk politikk er enige om at vi har utfordringer med en aldrende befolkning, som bl.a. gjør at vi vil ha økte kostnader til eldreomsorg, vi vil ha økte pensjonskostnader i tiden som kommer, og vi Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 98 2008 har behov for å finansiere dette. Jeg mener da at det er riktig at vi gjør det gjennom å øke skattene -- ikke i dår­ lige tider, for da vil vi ha nedgangstider og dårlig råd, og mindre oppslutning om det. I gode tider bør vi imidlertid bidra mer, men altså ikke i nærheten av 100 pst. Vi har or­ ganisert oss slik at vi deler på utgiftene gjennom skatt når det gjelder de tingene vi synes det er viktig å finansiere i fellesskap. En av de tingene som vi synes det er viktig å finansiere, og som vi foreslår for neste valgperiode, er en tannhelsereform, som koster en god del penger, men iste­ denfor at folk går uten skikkelig tannhelse på grunn av at de ikke har råd, foreslår vi å finansiere det i fellesskap. Hans Olav Syversen (KrF) [23:03:55]: Med den siste lovnaden om en ny tannhelsereform kunne det være fris­ tende å spørre om det løftet kommer i samme kategori som varm lunsj til skolebarn. Men det skal jeg la være. Siden representanten Holmås var innom sumpområder: Jeg så i dagspressen at han også hadde utstyr for den slags, nemlig gummistøvler, ganske solide så det ut til, da han presenterte krav for en ny regjeringsdeltakelse fra SV. Jeg har tenkt å gå tilbake til valgkampen før sist stor­ tingsvalg. Da slo SV til lyd for økte avskrivningssatser. Det begunstiger jo de «steinrike», som representanten Holm­ ås benevnte noen før her i sitt innlegg. Så mitt spørsmål er: Hvorfor vil man begunstige disse man betegner som «steinrike», via økte avskrivningssatser? Heikki Holmås (SV) [23:05:00]: Vi har hele tiden vært for en omlegging av skattesystemet i mer effektiv retning for å få det norske samfunn og den norske øko­ nomien til å fungere på en bedre måte, og for å få til en bedre fordeling. Jeg ser ikke bort fra at f.eks. et slikt for­ slag om avskrivningssatser, som vi jo har gjennomført i forhold til tekniske installasjoner i bygg, er noe som vi må vurdere videre framover, f.eks. mot den krisepakken som vi kommer med i januar/februar, og jeg har tidligere sagt her, i finansdebatten, at det er et av mange typer forslag som bør vurderes. Men samtidig vil jeg si at det er ikke slik at skattelette ikke kan gis uten samtidig å øke skatter på andre områder, og det er jo det vi har stått for. Når vi har sagt at 2004­nivået ligger fast i skattepolitikken, har jo det nettopp gitt rom for en omlegging av skattepolitik­ ken i en mer miljøvennlig retning, i en mer industrivennlig retning og en mer fordelingsmessig retning. Lars Sponheim (V) [23:06:09]: Vi har fått en inter­ essant tilståelse fra finansministerens talsmann i Stortin­ get i dag, og det er det han har gitt uttrykk for tidligere, nemlig at skatten enten skal gå oppover, eller den kan i perioder flate ut litt. Så vil han på et tidspunkt gå opp mot 100 pst. Det betyr at alle skal betale alt i skatt. Det må være den ultimate fordeling i samfunnet. Men det mener selv ikke Heikki Holmås er et ønske å komme med. Det betyr at det må ligge en slags erkjennelse av at på et eller annet tidspunkt blir skatten så høy at skattegrunnlaget for­ svinner, og dermed er det ingenting å fordele, og da er det ingenting til å ta vare på alle oss som blir gamle en gang. Han gav uttrykk for at det ligger et stykke unna 100 pst. Jeg håper han kan bekrefte at det ligger ganske langt unna 100 pst., hvis vi skal ha verdier som vi i det hele tatt kan beskatte, som gjør at vi kan løse alle de offentlige oppga­ vene vi trenger å løse framover. Hvor langt unna 100 pst. ligger det? Heikki Holmås (SV) [23:07:07]: Det er jo ikke slik at Lars Sponheim tar opp et bitte lite spørsmål i sin replikk og jeg i min svarreplikk -- begge på 1 minutt. For det er jo kjempestor forskjell på hva slags skattenivå som har inn­ virkning på hva slags type arbeid forskjellige mennesker utfører. Det er jo det vi er opptatt av, ikke sant, at folk skal yte etter evne, og få muligheten til å få etter behov i det velferdssamfunnet vi lever i. Og når det gjelder lave inn­ tekter, har jo vi hele tiden vært tilhengere av at man skal senke skattene. Når det gjelder miljøforurensning, har vi vært tilhengere av at man skal øke beskatningen. Når det gjelder hvor 100 pst. nås på miljøbeskatning: Også Lars Sponheim skjønner at det ikke er et satt tall. IEA sier jo f.eks. at kostnadene ved CO 2 ­forurensning er på 1 200 kr, og vil komme til å være det fra 2020 og ut­ over. Og vi ligger langt unna det nivået. Det er nettopp det som er sammenhengen, helheten i skattepolitikken: Vi må sørge for å øke skatten for å finansiere for fellesskapet, for miljøet, og senke den der det er viktigst. Gjermund Hagesæter (FrP) [23:08:26]: Represen­ tanten Holmås seier at dei rike må bidra med meir i for­ muesskatt. Og då tenkte eg han kunne kome med ei vur­ dering av og nokre tankar om kvar desse pengane kjem frå. Dersom f.eks. ein bedriftseigar blir pålagd å betale nokre millionar i formuesskatt, kvar trur representanten Holmås desse pengane kjem frå? Har bedriftseigaren ein eigen konto til formuesskatt, eller kan ein også tenkje seg, i enkelte tilfelle, at bedriftseigarane er nøydde til å trekkje ut pengar frå bedrifta, som gjer dei dårlegare rusta til å møte dårlege tider, og at ein altså kan setje arbeidsplassane i større fare fordi bedriftene, på grunn av formuesskatten som blir trekt ut, blir mindre robuste? Heikki Holmås (SV) [23:09:22]: Når det gjelder de rikes oppførsel, stoler jeg på Trygve Hegnar. Og Trygve Hegnar sier at folk som eier, tjener ikke pengene når de tar dem fra bedriften sin og putter dem i sin egen lomme, de tjener pengene når bedriftene deres går med overskudd. Hele poenget er selvfølgelig at på samme måte som en lønnsarbeider tar ut penger fra overskuddet i bedriften ved at han putter dem i sin egen lønningspose, så tar bedrifts­ eieren ut lønningen sin når han henter ut kapitaloverskudd fra bedriften sin, fra egenkapitalen i bedriften. For over­ skuddet føres, som både representanten og jeg vet, direk­ te over på bedriftenes egenkapital, hvor det eventuelt hav­ ner i lommen på bedriftseieren. Og det synes jeg er helt greit. Jeg skjønner hva Trygve Hegnar snakker om. Det gjør Gjermund Hagesæter også. Det er helt åpenbart at de pengene tas fra bedriften for å betale skatten. Men san­ nelig min hatt, det har de også god råd til, veldig mange av disse folkene som eier bedrifter som har opplevd en eventyrlig oppgangstid de siste årene. Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 99 2008 Jeg håper at de har vært nøkterne i sin atferd, som jeg sa i mitt svar til Lars Sponheim tidligere, slik at de har lagt seg opp penger i gode tider og spart til dårlige. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Hans Olav Syversen (KrF) [23:10:53]: Når Heikki Holmås sier at han stoler på Trygve Hegnar, skjønner jeg at det har vært en viss utvikling i skatte­ og avgiftspoli­ tikken til de rød­grønne og i synet på hvem man har som allierte og ikke. Hva er det egentlig et skatte­ og avgiftsopplegg skal sørge for? Er det kun å få inn inntekter? Er det å sørge for god fordeling? Eller er det kanskje å sørge for at vi har et næringsliv som bidrar til ny vekst og arbeidsplasser? -- et godt næringsliv som også vi kan nyte godt av framover, og ikke bare tenke kortsiktig. Når Kristelig Folkeparti har fremmet sitt skatte­ og av­ giftsopplegg for 2009, er det også for å sørge for at vi har et kart som er noenlunde tilpasset terrenget. Der mener vi at det er en viss forskjell mellom det Regjeringen har presentert, og som regjeringspartiene får igjennom i dag, og det opposisjonen har presentert. For jeg kan ikke med min beste vilje si at forslaget fra Regjeringen er tilpasset terrenget. Det er mye en kan si om innretningen på de ulike skat­ tearter, men det er like mye også snakk om på hvilket tids­ punkt man velger å fremme skatteskjerpelser. Derfor er vi fra Kristelig Folkepartis side, selv om vi altså i de fore­ gående år har vært noenlunde på nivå med regjeringspar­ tiene når det gjelder nivået på skatten, selv om vi har hatt en annen innretning, absolutt uenig i de skatteskjerpelsene som foreslås, det være seg økt ligningsverdi på nærings­ eiendommer, å øke skatten for næringslivet både på for­ muesdelen og på arveavgiften, og ikke å ta i bruk virke­ midler som kan styrke næringslivet i den situasjonen vi er i nå. For Kristelig Folkepartis del vil det bety at vi går inn for økte beløpsgrenser når det gjelder SkatteFUNN. Det betyr også at vi går inn for et arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter ved generasjonsskifter, og der bedriften da drives videre over noen år. Og det betyr å øke avskrivingssatsene på maskiner, skip, fiskefartøy, rigger, vogntog, varebiler og driftsbygninger i landbruket. Når det gjelder skatt på arbeid, foreslår vi 25 pst. reduk­ sjon i alle satser som gjelder arbeidsgiveravgift for lærlin­ ger. Vi foreslår også et skattefradrag for personer mellom 62 og 67 år som ikke er på trygd og har pensjonsinntekt, og vi øker frikortgrensen til 49 600 kr. På sparesiden øker vi mulighetene for boligsparing med skattefradrag, og vi øker også maksimumsgrensen for individuell pensjonssparing. Også frivilligheten kunne ha trengt økte incitamenter på skattesiden. Vi øker gavefradraget til 18 000 kr. Vi øker også grensen for når frivillige organisasjoner må melde inn oppgavepliktige lønnskostnader til myndighetene, og letter dermed arbeidet for disse organisasjonene. Vi foretar også en skatteveksling, hvor vi styrker avgif­ tene som skal fremme en god miljøatferd og en god fore­ byggende helseatferd. Vi fjerner tollen på varer fra Viet­ nam, India, Pakistan og Nigeria. Det er også et bidrag for å sørge for en bedre handel med utviklingsland. Jeg har jo merket meg at det etter at vi har fått innstil­ lingen, har kommet visse nye signaler fra regjeringspar­ tiene når det gjelder skatte­ og avgiftssiden. Det man før blankt avviste, nemlig enhver form for skattelettelse eller avgiftslettelse for næringslivet, er nå erstattet med en vilje til å vurdere det. Man vil se på det og kanskje komme til­ bake til det i den pakken som er ventet om et par måneders tid. Det ser vi positivt på og avventer resultatet. I mellomtiden tar jeg opp de gode forslag vi har i innstillingen. Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [23:16:18]: Eg vil gjerne ta opp eit av dei hovudtema som representanten Syversen brukte store delar av innlegget sitt til å snakke om. Kristeleg Folkeparti går imot forslaget frå Regjeringa om å skape ein betre fordelingsprof il i skattesystemet. Det betyr med andre ord at ein vil halde oppe smotthol for dei mest velståande i landet. Ein annan konsekvens er at over 90 pst. av dei arveavgiftspliktige ikkje får nyte godt av den omlegginga som er foreslått. Dei som tener på omleggin­ ga, er vanlege folk, folk som nok vil merke på kroppen ein del av dei økonomisk vanskelege tidene som vi dessverre står overfor. Spørsmålet mitt til representanten Syversen er derfor: Meiner Kristeleg Folkeparti at det er spesielt høgverdig å bruke pengar på å halde oppe smotthol for dei mest velståande, og late vanlege folk betale for dette? Hans Olav Syversen (KrF) [23:17:23]: Hvis forutset­ ningene i replikken fra Reidar Sandal hadde vært riktige, kunne nok svaret vært det han ønsker. Men for det første er det ikke slik at vi går imot de lettelsene i f.eks. arveav­ giften som Regjeringen har foreslått. Dem støtter vi. Men vi har altså gått imot skjerpelsen overfor dem som repre­ sentantene Sandal, Holmås og alle andre fra de rød­grøn­ ne karakteriserer som «steinrike» eller har gitt andre pas­ sende karakteristikker. Det gjør vi ikke først og fremst av hensyn til disse personene. Det gjør vi rett og slett fordi vi ser hvilket kart vi har foran oss, hvilket terreng vi har foran oss. Uavhengig av hva man mener om innretningen på formuesbeskatningen og arveavgiften er tiden ikke inne nå til å sørge for skatteskjerpelser, som igjen kan gå ut over arbeidsplasser og dermed gi økende arbeidsledighet. Svein Flåtten (H) [23:18:36]: Kristelig Folkeparti er jo et parti med grunnfestet syn på verdier. Det er derfor jeg tar replikk. For det er litt oppsiktsvekkende når represen­ tanten Syversen sier at han tidligere har kunnet føle en viss sympati for den rød­grønne skattepolitikken -- jeg regner med at det bl.a. er i fordelingsøyemed -- men nå sier at den er blitt betydelig forandret, og at hans synspunkter er helt annerledes ved denne budsjettinnstillingen. Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 100 2008 Jeg tenkte jeg skulle gi ham ett minutt til å utdype det litt videre, siden taletiden hans var relativt kort. Hans Olav Syversen (KrF) [23:19:24]: Jeg velger å tolke det som en meget vennligsinnet handling, og jeg skal benytte tiden til å utdype. Som man vil se av budsjettinnstillingene, fra regje­ ringsskiftet og fram til i dag, har altså vi i Kristelig Fol­ keparti ligget noenlunde på samme nivå som regjerings­ partiene når det gjelder skatter og avgifter. Det er også ut fra en vurdering av hva som er et rimelig nivå. Nå skal det også sies at to tredjedeler av de skattelettelser som forri­ ge regjering kom med, beholdt nåværende regjering. Det skulle man jo ikke tro når man hørte retorikken før siste valg -- men sånn ble det nå faktisk. Men det vi ikke kan si oss fornøyd med, er innretningen som denne regjeringen har hatt på sin skattepolitikk, hvor alle som bidrar aktivt med sin kapital, nærmest stemples som en pariakaste. Det eneste det bidrar til, er at det går ut over arbeidsplasser og norsk næringsliv. Alf E. Jakobsen (A) [23:20:39]: Kristelig Folkeparti skriver i innstillingen at de ikke ønsker skatteskjerpelser for næringslivet «på et tidspunkt hvor finanskrisen skaper så stor usikkerhet». Jeg vil først peke på at skatteomleggingen som regje­ ringspartiene foreslår, ikke er en skatteøkning, men en forbedring av fordelingseffektene, som mange har vært inne på, bl.a. gjennom de grepene vi tar i forhold til for­ muesskatt, der økt bunnfradrag fører til at 110 000 færre personer med lavere formue slipper å betale formuesskatt. Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er følgende: Når mener Kristelig Folkeparti det er passende tidspunkt å inn­ føre en mer rettferdig beskatning? Er det om to år, eller er det om fem år? Hans Olav Syversen (KrF) [23:21:29]: Man bør jo fortløpende tilstrebe en riktig fordeling av skattenivået -- hvem som eventuelt skal betale mer, eller hvem som skal betale mindre, skatt. Det vi har sagt i denne sammen­ heng, er at det vanskelig kan være et dårligere tidspunkt å komme med skatteskjerpelser, som i sin tur vil ramme arbeidsplasser og dermed gi økt ledighet. Det er vel der­ for også representanter fra regjeringspartiene nå sier at de vil vurdere hvordan skatte­ og avgiftsopplegget eventuelt bør endres i sin stimulerings­ eller krisepakke. Men jeg vil si at når det gjelder formuesbeskatningen, føler jeg et veldig sterkt slektskap med Senterpartiet, som har foreslått at man ikke skal ha formuesskatt på arbei­ dende kapital. Det er akkurat det samme forslaget som Kristelig Folkeparti har, og jeg vil i grunnen anbefale både Arbeiderpartiet og SV å lytte mer til Senterpartiet på det punktet framover enn de har gjort hittil. Heikki Holmås (SV) [23:22:46]: Hvis Kristelig Fol­ keparti fikk fremme akkurat det forslaget til skatteprofil som de ønsker, og det får vi jo forutsette at de har gjort i dette budsjettet, lurer jeg på: Har Kristelig Folkeparti overhodet noen visjoner for en mer rettferdig beskatning? Hans Olav Syversen (KrF) [23:23:06]: Ja, det har vi. Men jeg vil ikke forveksle rettferdighet med at man skal såkalt flå dem som skaper verdier i dette landet, som jeg har inntrykk av at enkelte andre representanter har som en slags definisjon på en riktig fordelingsmessig skattepro­ fil. Like lite som Senterpartiet mener at kapital som er i bedriften, bør formuesbeskattes, like lite mener Kristelig Folkeparti det. Det er nettopp fordi vi ønsker å bidra til at vi har et oppegående næringsliv. Folk som ønsker å satse, skal bli belønnet for det og ikke straffet. De skal få slip­ pe å høre at det de bidrar med i det norske samfunnet, er omtrent ingenting, bortsett fra at de unndrar seg beskat­ ning, slik representanten Holmås ved gjentatte anledninger pleier å stemple disse. Rolf Terje Klungland (A) [23:24:15]: Jeg har alltid oppfattet Kristelig Folkeparti som et parti som står for en mer rettferdig fordeling, et parti som har omsorg for den som er den sterke, og den som er den svake. Dersom representanten Syversen hadde hatt dagens skattepott og ikke hadde kunnet klusse hit og dit med op­ posisjonspenger, men faktisk måtte forholdt seg til den potten som foreligger i dag, ville han og Kristelig Folke­ parti ment at det var bedre å få en mer rettferdig forde­ ling, eller ville de opprettholdt sitt standpunkt i forhold til formuesskatt og 80 pst.­regelen -- at de rikeste ikke skal bidra med mer -- og tatt fra dem som har lavest formue? Hans Olav Syversen (KrF) [23:25:17]: Jeg vil vel si at når det gjelder personer som eventuelt skatter opp til 80 pst. av sin inntekt, kan man ikke si at de ikke bidrar inn i skattesystemet i Norge. Det tror jeg de fleste vil være uenig i som en definisjon. Ellers får jeg bare si at fra Kristelig Folkepartis side er det flere utgangspunkt for hva en god skattepolitikk er. Det er selvfølgelig nødvendig å få inn inntekter til staten for igjen å kunne bruke dem på fellesskapet. Vi skal ha en rimelig god fordeling, det er jeg helt enig i. Men vi skal også sørge for å en skattepolitikk som bidrar til at vi har et næringsliv i dette landet, at det er folk som er villige til å satse sin egen kapital på å bygge arbeidsplasser og sørge for at andre på den måten kommer i sysselsetting. Det er et perspektiv som jeg skulle ønske nåværende regjering og regjeringspartier hadde hatt litt mer for øye enn tilfellet er. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hilde Grønhovd (Sp) [23:26:45]: Regjeringa har lagt fram et statsbudsjett for mer utjamning, høyere statlige investeringer, mer privat sparing og mer velferd. Det er Senterpartiet fornøyd med. Regjeringa har i løpet av de siste ukene også levert gode tiltak i tide overfor kommuner, banker og eksportnæringa. Vi ser nå at budsjettet, til tross for at det var svakt eks­ pansivt da det ble lagt fram, kanskje ikke i stor nok grad tar høyde for de økonomiske utfordringene vi står oppe i, f.eks. økende arbeidsledighet. Og når forutsetninger end­ rer seg, justerer Regjeringa kursen. Derfor har Regjeringa varslet ei såkalt krisepakke på nyåret, med ytterligere fi­ Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 101 2008 nanspolitiske tiltak. Jeg tror det er svært klokt. Det er mye som tyder på at det kan være lurt å tenke seg litt om før man i panikk sprer milliarder av kroner ut for å ha noe å stille opp med i en tv­debatt, eller for den saks skyld i denne stortingsdebatten. Treffsikre, gjennomtenkte virke­ midler basert på nye prognoser, samlet i ei stor pakke vel en måned etter julaften, høres for meg ut som en godt taima plan. Som ungdomspolitiker i Senterungdommen har jeg i lengre tid jobbet for å styrke BSU­ordninga. Derfor er jeg nå glad for at Regjeringa tar et viktig steg i riktig retning ved å øke årlig sparebeløp til 20 000 kr og totalsparebe­ løpet fra 100 000 kr til 150 000 kr. Sparegrensene har stått stille i årevis, gjennom skiftende regjeringer, skiften­ de konjunkturer og ikke minst gjennom en rasende pris­ galopp i boligmarkedet. I dag har vi en situasjon der det er blitt vesentlig vanskeligere for førstegangsetablerere å få lån, og der den generelle økonomiske situasjonen kre­ ver at vi sparer mer. Jeg vil si at denne økninga kommer i grevens tid. Når det gjelder endringer i skattepolitikken, mener Sen­ terpartiet at prinsipper for god skattlegging gjelder i opp­ gangstider så vel som i nedgangstider. En omlegging av skattene i retning av mer utjamning er like rett nå som for ett eller fem år siden. Et skattesystem som må endres i nedgangstider fordi det er dårlig prinsipielt forankret, ska­ per ustabilitet og usikkerhet. Det er ikke det vi ønsker oss. Derfor ligger prinsippene og grepene fast. Når Regjeringa legger fram ei tiltakspakke på nyåret, må vi imidlertid vurdere alle mulige tiltak, inkludert mål­ rettede endringer i skattetrykk ut fra hva som vil være mest treffsikkert for å oppnå både økt sysselsetting og lav rente. I den sammenheng er Senterpartiet klar på at ge­ nerell skattelette til privatpersoner for å stimulere til økt forbruk ikke vil være et veldig treffsikkert virkemiddel. I forbindelse med statsbudsjettet har det vært debatt om formuesverdsettinga av næringseiendom. I denne sam­ menheng mener Senterpartiet det er spesielt to poenger som det er viktig å merke seg. For det første gir dagens system for formuesverdsetting av utleid næringseiendom sterke incentiver til å prioritere slik investering framfor ak­ sjer eller bankinnskudd. Senterpartiet mener at prinsippet om skatt etter evne skal ligge til grunn. Vi mener derfor at næringseiendom som genererer utleieinntekter, gir be­ talingsevne som forsvarer en gjennomsnittlig ligningsver­ di som er høyere enn dagens og dermed at en oppjustering av disse ligningsverdiene er rett. For det andre går det fram av proposisjonen at departe­ mentet vil utforme en ny sjablongmetode for verdsettelse av næringseiendom som ikke leies ut. I tillegg skal en ge­ nerell oppjustering av ligningsverdi av slik eiendom fast­ settes i forskrift. I den sammenhengen mener Senterpar­ tiet at det er svært viktig å gjennomgå kriteriene nøye og vurdere hvordan forskrift og sjablong skal utformes for å ivareta soliditeten i næringslivet og unngå overbeskatning av produksjonsmidler som ikke gir arbeidsfri inntekt. Med dette budsjettforslaget gjør også Regjeringa noen viktige distriktspolitiske grep, noe som er helt avgjørende for oss i Senterpartiet. Jeg vil trekke fram noen tiltak: For det første er fiskerfradraget økt til 150 000, altså med to­ talt 70 000 kr på ett år. Dette styrker fiskefartøyenes kon­ kurranseevne når det gjelder arbeidskraft sammenliknet med f.eks. offshorenæringa, og må ses i sammenheng med endringene som er gjort i nettolønnsordninga. For det andre får kystkommunene økte inntektsmulig­ heter i og med at de gis mulighet til å skrive ut eiendoms­ skatt på oppdrettsanlegg. Senterpartiet mener det er vik­ tig at kommunene gis mulighet til å sitte igjen med noe av verdiskapinga som skjer når naturressursene deres blir ut­ nyttet, og vi ser at dette kan gi viktige inntekter til mange distriktskommuner. For det tredje har vi nå reversert de utilsiktede konse­ kvensene av endret kapitaliseringsrente for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftverk. Det tror jeg har gitt nat­ tesøvnen tilbake til en rekke rådmenn og ordførere rundt omkring. Alt i alt har Regjeringa lagt fram et statsbudsjett for mer utjamning, høyere statlige investeringer, mer privat sparing og mer velferd. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [23:32:02]: Representanten var inne på at det er usikre tider, det er finanskrise. Jeg re­ gistrerer at Regjeringen har vært opptatt av -- og nå jobber med -- en tiltakspakke. Vi vet at veldig mange bedrifter sliter om dagen. Det får vi meldinger om hver enste dag, og vi ser nå at veldig mange mindre bedrifter har problemer. Og spesielt i Dis­ trikts­Norge -- hvor disse bedriftene mange steder er den store arbeidsplassen -- vil det kunne få ganske fatale følger hvis hjørnesteinsbedriften eller andre får store problemer. I det arbeidet som Regjeringen nå gjør med tiltakspakken, lurer jeg på om Senterpartiet har klare krav, klare ideer og en klar retning på hva som vil være fornuftig å komme med som en håndsrekning til bedriftene i Norge, og om ikke skattelette overfor bedriftene vil være noe Senterpartiet er opptatt av i en slik situasjon. Hilde Grønhovd (Sp) [23:32:56]: Som jeg sa i inn­ legget mitt, er skattelette et av de virkemidlene som Sen­ terpartiet og Regjeringa vil vurdere i en slik sammenheng. Det som er viktig, er at man nå ser an den økonomiske situasjonen, hvordan ting utvikler seg, og sørger for at de virkemidlene som iverksettes, er basert på de nye progno­ sene og er så treffsikre som overhodet mulig for å oppnå de målene som er viktigst for Regjeringa, nemlig at renta skal fortsette å gå ned -- i hvert fall ikke gå opp -- og at sysselsettinga skal øke. Svein Flåtten (H) [23:33:47]: Jeg forstod at represen­ tanten Grønhovd gleder seg til tiltakspakken utpå vinte­ ren, det er det sikkert mange som gjør. Så la jeg også merke til at representanten snakker om at den bør inne­ holde målrettede endringer i skattetrykket. Det er noe av det samme som Senterpartiets faste representant, Per Olaf Lundteigen, sa i finansdebatten på torsdag: «I dagens situasjon er svært mye endret, derfor må Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 102 2008 det detaljerte regelverket for beregning av formue og arveavgift ta hensyn til det faktum, slik at soliditeten i næringslivet ivaretas.» Men det detaljerte regelverket for formue og arveavgift vedtar vi nå. Derfor er spørsmålet mitt til representanten, og til Senterpartiet -- og jeg regner med at representanten er enig med Lundteigen i dette: Er det bare Senterpartiet som mener dette, eller er dette tanker som man har delt med f.eks. statsråd Halvorsen? Hilde Grønhovd (Sp) [23:34:52]: Jeg vil gjøre repre­ sentanten Flåtten oppmerksom på at som jeg nevnte i mitt innlegg, skal det nå utformes en sjablongmetode for ut­ forming av formuesverdi på næringseiendom som ikke er utleid, noe som har stor betydning for hvordan dette bil­ det blir seende ut. I tillegg skal det utformes en forskrift i Skattedirektoratet. Dette har avgjørende betydning for hva som blir resultatet av disse endringene -- det tror jeg vi begge er veldig klar over. Senterpartiet er veldig opptatt av å se an konsekvensene og vurdere tiltakene nøye. Hans Olav Syversen (KrF) [23:35:47]: Jeg synes re­ presentanten Grønhovd holdt et veldig godt innlegg og redegjorde for at det kunne bli tid for justeringer også innenfor skatte­ og avgiftsopplegget når krisepakken kom­ mer om et par måneder. Det var i grunnen veldig mye god sentrumspolitikk i det som representanten Grønhovd presenterte. Så i den gode sentrumsånd vil jeg utfordre represen­ tanten på følgende: Dersom hun skulle gitt råd til Regje­ ringen om hva man burde gå inn for av målrettede skatte­ og avgiftslettelser overfor næringslivet, hva ville stå øverst på hennes og Senterpartiets prioriteringsliste? Hilde Grønhovd (Sp) [23:36:37]: Jeg tror at det å spørre en vararepresentant med 19 dagers ansiennitet om råd om hvordan en skal håndtere finanskrisen, kanskje ikke er det beste valget. Jeg tror at det sitter eksperter i Finansdepartementet som i større grad enn meg er i stand til å vurdere det. Jeg tror at representantene i Senterpartiet, Arbeiderpar­ tiet og SV skal prøve å finne best mulige løsninger på de utfordringene som er når prognosene ligger klare, og når vi har litt mer kunnskap om hva vi skal ta beslutninger om. Lars Sponheim (V) [23:37:28]: Jeg har forståelse for at det ikke er så lett å bli kastet inn i en skattelovdebatt, som er noe av det vanskeligste og mest sammensatte som Odelstinget behandler. Men jeg synes representanten kla­ rer det veldig bra. Jeg har også lagt merke til at hennes par­ lamentariske leder på bakerste benk også er veldig fornøyd så langt! Men det er også slik at Senterpartiet ved sin stemme­ givning er helt avgjørende for at vi får en skatteskjerpelse på egenkapitalen i bedrifter, og ikke det motsatte. Det er litt uklart hva Senterpartiet egentlig står for. For eksempel sa næringskomiteens leder, Ola Borten Moe, etter at stats­ budsjettet ble diskutert her i salen på torsdag, og før vi nå skal avgjøre skattespørsmål, at det er nødvendig å stimu­ lere egenkapitalsituasjonen og skattelettelser i norske be­ drifter, som kan fremme investering og omstilling i mer miljøvennlig retning -- altså det motsatte av det vi gjør nå. Det vitner om at Senterpartiet ikke er helt fornøyd med situasjonen, eller ikke helt vet hva de vil. Er det slik at det på en måte er næringslivets senterparti som nå slåss mot det røde senterparti, og at det foreløpig er det røde som vinner? Hilde Grønhovd (Sp) [23:38:36]: Jeg tror jeg skal re­ ferere til noe annet Ola Borten Moe sa i det samme in­ tervjuet. Da sa han at det var dumt å kaste milliarder ut i øst og vest, før man hadde avveid hvordan man skul­ le bruke disse pengene, og hvordan de skulle være mest mulig målrettede. Den linja står Senterpartiet veldig støtt på. Jeg har ikke et stort behov for å kommentere hva han har ment om skatt og avgift utover det, bortsett fra det jeg sa i innlegget mitt at skatter og avgifter er noen av de virkemidlene vi jobber med når tiltakspakka kommer på nyåret. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Lars Sponheim (V) [23:39:43]: Det er spesielt to ting som skuffer meg med det skatte­ og avgiftsopplegget som i dag får flertall. Det ene er at Regjeringen i denne situasjo­ nen, med nærmest målrettet presisjon, vedtar skatteskjer­ pelser for næringslivet generelt og for eiere og investorer i småbedrifter spesielt. Det andre er at Regjeringen ikke viser noen reell vilje til å legge om skattesystemet i en mer miljøvennlig ret­ ning. Er det et tidspunkt hvor det hadde vært riktig å gjen­ nomføre en mye mer kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt, er det nettopp nå. Når man avvikler 80­prosentregelen, er det et målret­ tet angrep på dem som vil eie i norsk næringsliv. Når man strammer inn reglene i fritaksmodellen, er det også et mål­ rettet angrep på dem som har aksjer, og som dermed eier norske bedrifter. Det samme er skjerpelsene i verdifastset­ telsen av næringseiendom og endringene av verdifastset­ telsen av aksjer i arveavgiften. I en tid hvor de fleste piler peker bratt nedover for bedriftene, er dette helt feil tenkt. Så må jeg få lov til å adressere Senterpartiet en gang til, for partiet slutter aldri å overraske meg. I de få dagene som nå har gått siden Stortinget behandlet statsbudsjettet på torsdag og fram til Odelstingets skattebehandling i dag, klarer næringskomiteens leder, Senterpartiets Ola Borten Moe, å ta til orde for både skattemessige grep, som sti­ mulerer egenkapitalsituasjonen i norske bedrifter, og skat­ telettelser som kan fremme investeringer og omstilling i mer miljøvennlig retning. Dersom det hadde vært en reell vilje i Senterpartiet til å gjøre akkurat det Ola Borten Moe her sier, er det altså bare å stemme med Venstre og resten av opposisjonen i dag, så blir det flertall for mange gode forslag, som han nettopp tar til orde for i det intervjuet. Det er altså Senterpartiet som her er tungen på vektskå­ len for det som nå rammer de minste bedriftene på skat­ Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 103 2008 tesiden, i en situasjon hvor de trenger klapp på skulderen og støtte. Av de gode forslag som de kunne stemt for, og dermed bidra til å utgjøre et flertall, snakker vi om økte avskrivningssatser. Vi foreslår å endre avskrivningssatsene i mer miljøvennlig retning. Vi foreslår en egen skattesti­ mulert ordning for langsiktig investering i nye bedrifter. Vi foreslår et eget minstefradrag for selvstendig næringsdri­ vende, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og økte satser i SkatteFUNN­ordningen. Alt er målrettet mot å skape nye, varige arbeidsplasser og er en helt annen tankegang når det gjelder viktigheten av å ta vare på bedrifter og bedriftseie­ re, enn det Senterpartiet og de øvrige regjeringspartiene viser med sin votering i dag -- altså gjør noe helt annet enn det Senterpartiet sier. I tillegg medfører jo de aller fles­ te av Regjeringens egne forslag om innstramminger nett­ opp det motsatte av å stimulere egenkapitalsituasjonen i næringslivet. Dersom vi legger godviljen til, foreslår Regjerin­ gen et skatteskifte i mer miljøvennlig retning på samlet 45 mill. kr. Det er, for å bruke et ord finansministeren ofte bruker, pinglete. Det er trist at Regjeringen ikke bruker denne situasjonen til en mye kraftigere omlegging. Jeg så også at i SVs såkalte regjeringsuttalelse, eller krav til sin egen regjering etter valget neste høst, som ble lagt fram i går, var et miljøvennlig skatteskifte ikke nevnt med et ord. Desto mer forvirrende blir det da at miljøvernminis­ ter Erik Solheim ber sin egen finansminister lære av EUs krisepakke, hvor nettopp en viktig ingrediens er å stimu­ lere økonomien gjennom miljøvennlige virkemidler, ikke minst gjennom skatte­ og avgiftssystemet. Jeg er urolig for at Regjeringen i denne situasjonen, under en finanskrise, en gryende arbeidsledighetskrise og for øvrig krise i norsk økonomi, glemmer klimakrisen, som kanskje tross alt er noe av det viktigste vi skal arbeide med framover. I Venstres alternative budsjett foreslår Venstre en om­ legging fra rød til grønn skatt på om lag 3 milliarder kr, fordi det skal lønne seg å legge om til mer miljøvennlig atferd. I tillegg foreslår vi en rekke målrettede skatte­ og avgiftslettelser for å stimulere til arbeid og arbeidsplasser. Venstre foreslår også en omlegging av merverdiavgifts­ systemet, hvor frukt og grønt får lav moms, brus og be­ slektede produkter full moms, og matmomsen heves med 1 prosentpoeng. Vi mener dette er en mye mer målrettet ordning enn Regjeringens forslag til økning i avgifter på alkoholfrie drikkevarer, som har en rekke merkelige utslag. Jeg har registrert at også denne debatten har handlet vel så mye om forventninger til den budsjettrevisjonen som skal komme allerede på nyåret, som Regjeringen, etter det jeg forstår av det som er sagt i denne debatten, trenger jula og de neste ukene på å tenke ut hva skal inneholde. Det skaper igjen et inntrykk av en skattedebatt som ikke er helt reell, i den forstand at vi snart kanskje står overfor endringer. Til slutt tar jeg opp de forslag som Venstre har i innstillingen. Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [23:45:07]: Jeg skal gi Lars Sponheim og Venstre det at de foreslår en ganske omfat­ tende omlegging, fra rød til grønn skatt -- det mange av oss kaller grønn skatteveksling. I likhet med regjeringspartie­ ne er Sponheim i sitt innlegg opptatt av å bruke den an­ ledningen som for så vidt en omstilling i forbindelse med en finanskrise gir, til å omstille økonomien til en mer bæ­ rekraftig, grønnere økonomi. Men på den annen side går Sponheim og Venstre imot de forslagene vi har når det gjelder arveavgiften og formuesskatten, som altså vil gi bedre virkninger fordelingsmessig. Det jeg er opptatt av, er begrunnelsen for motstanden mot spesielt omleggingen av formuesskatten og arveav­ giften i mer rettferdig retning. Er man imot fordi det nå er fare på ferde i norsk næringsliv, fare for at bedriftene kan gå under? Vi må ikke gå til angrep på egenkapitalen i bedriftene, sier Sponheim. Men kan han gi meg en an­ givelse på hva som er forskjellen på å angripe bedrifte­ nes egenkapital gjennom formuesskatten og arveavgiften og å angripe gjennom miljøavgiftene? Det er jo to sider av samme sak på utgiftssiden for bedriftene. Lars Sponheim (V) [23:46:18]: La meg først si at re­ presentanten har skjønt veldig mye når han sier at Venstre har et radikalt forslag om omlegging fra rød til grønn skatt. Hvis en ser det i sammenheng med en veldig sterk og god politikk for nyskaping og bedrifter, kombinert med en prioritering av forskning, forstår en at dette er i en dynamisk, grønn retning, som vi trenger. Så er det ikke tvil om at det å skille mellom direkte skatt på egenkapitalen i bedriftene og skatt på bedriftens eiere blir kunstig, fordi skatt på bedriftens eiere fører til at man må inn i bedriftene for å kunne betale den skat­ ten. Det har man ikke mulighet til å velge bort. En rød­ grønn skatteomlegging går nettopp ut på at bedriftseier­ ne og bedriftene kan velge bort en skatteskjerpelse i feil retning miljømessig ved å ha den rette atferden, og kan dermed opprettholde et høyere overskudd ved å ta en rik­ tig miljøbeslutning. Det er hele poenget, å tjene penger på å bli grønnere. Det er den grunnleggende forskjellen i tankegangen. Rolf Terje Klungland (A) [23:47:26]: I finansdebat­ ten i forrige uke svarte representanten Sponheim meg på et spørsmål om han ville fjerne gratiskvoter for industrien og nettolønnsordningen for sjøfolk, at han skulle satse på forskning, utvikling og utdanning. Jeg er helt sikker på at representanten Sponheim har tenkt veldig nøye igjennom hva han skal gjøre i den kri­ sesituasjonen vi vil være i i 2009. Derfor tenkte jeg at det kunne vært greit for Stortinget å høre om hvilken ut­ danning representanten Sponheim mener disse tusentalls av smelteverksarbeidere, aluminiumsarbeidere og sjøfolk skal ta i 2009, eller hva de skal forske på. Lars Sponheim (V) [23:48:23]: Jeg vet i alle fall at det er en rekke smelteverksarbeidere på Karmøy som ikke er særlig blide om dagen. Jeg tror ikke det er representanten Sponheim de er sinte på. Det er nok like mye represen­ Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 104 2008 tanten Klungland, som før valget i 2005 reiste rundt og sa at med enkelhet skulle man få politisk fastsatte priser på strøm til denne industrien, som gjorde at man ikke bare tok vare på arbeidsplassene, men fikk nye arbeidsplasser. Folk liker å bli snakket sant til, og det er nok det som skaper vrede rundt omkring. Så er det rett at Venstre går inn for en ganske tøff om­ legging fra rød til grønn skatt. Blant annet sier vi at alle skal betale. Ingen skal ha gratis CO 2 ­kvoter. Nær halvpar­ ten av de gratis CO 2 ­kvotene som er delt ut, går til gass­ kraftverk som i dag ikke produserer noe som helst, men som tjener penger på å selge de samme kvotene til utlan­ det, som gjør at de der produserer CO 2 . Det er en politikk vi er dypt uenig i, og det gir i hvert fall ikke arbeidsplasser i Norge. Rolf Terje Klungland (A) [23:49:22]: At jeg har reist rundt og sagt at vi skal ha politisk bestemte priser, er en usannhet som ikke kan stå uimotsagt. Det jeg derimot har sagt, er at vi skal lage et regime for industrien som gjør at de kan være konkurransedykti­ ge også i framtiden. Det jobber vi med, selv om det er lagt veldig mye til rette når det gjelder den saken. Represen­ tanten Sponheim satt i en regjering som sa at de ikke ville det. Jeg skjønner godt at istedenfor å langpine industrien kan en gjøre som Venstre, bare kutte med en gang og si at nå må dere legge ned. Det ville vært tilfellet hvis vi ikke hadde fått et konkurransedyktig kvoteregime, eller vi ikke hadde hatt en nettolønnsordning. Det var det jeg spurte re­ presentanten Sponheim om. Jeg skjønner at han ikke har lyst til å svare, men jeg spør ham igjen: Hva skulle disse personene gjøre dersom Venstre hadde fått sitt budsjett igjennom? Lars Sponheim (V) [23:50:27]: La meg igjen få un­ derstreke at vi hadde en betydelig debatt før valget i 2005 om hvorvidt det var mulig å ha politisk fastsatte kraftpri­ ser i industrien eller ikke. Den forrige regjeringen sa, som sant var, at EØS­avtalen hindret oss i å gjøre det. Det må inngås kommersielle avtaler mellom kraftselger og kraft­ kjøpere. Da sa bl.a. representanten Klungland i flere de­ batter -- jeg har sitater liggende nede på kontoret mitt -- at bare vent på et regjeringsskifte, så skal vi ordne opp i dette. Regjeringsskiftet kom, og det har ikke blitt ordnet opp i det. I mellomtiden har de kommersielle prisene økt betydelig. Denne industrien har tapt på å høre på repre­ sentanten Klungland og andre, særlig fra Arbeiderpartiet, framfor å følge det rådet de fikk den gangen. Derfor har vi noen av de konsekvensene vi ser nå. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Kristin Halvorsen [23:51:41]: Det er vel be­ grenset hvor mye nytt jeg kan klare å bringe inn i debat­ ten om skatteopplegget for 2009, nå som vi straks nærmer oss midnatt. Men jeg vil gjerne ha noen kommentarer og gi en debattglad komité muligheten til å komme med de replikkene som de sikkert har lyst til å rette til meg en sen kveldstime. Bare en liten kommentar når det gjelder Karmøy. Jeg har ikke sett at Hydro på Karmøy har begrunnet den manglende nyinvesteringen i kraftregimet, men at det er verdensmarkedet som har gjort at den bedriften og flere andre bedrifter nå kommer til å ha betydelige utfordringer framover. For oss er det viktig at vi klarer å ta to grep i forbin­ delse med skatteoppleggene, og i løpet av fire år har vi tatt betydelige grep når det gjelder rettferdig fordeling, og når det gjelder en mer miljørettet skattepolitikk. Det er det som også preger denne finansdebatten i dag. La meg ta utgangspunkt i det som dreier seg om rett­ ferdig fordeling, fordi min veldig klare oppfatning er at særlig i krisetider er det utrolig viktig at folk ser at skatte­ byrdene fordeles etter evne. Vi har hatt mange svakheter i det norske skattesystemet. Vi har hatt mange huller som de absolutt rikeste kunne benytte seg av, og det er viktige deler av de hullene som tettes ved de endringene som nå forslås, og som blir vedtatt senere i dag. Det gjelder særlig formuesskatten og arveavgiften. Hvis man skal bedrive rettferdig fordeling, må man gjøre det med utgangspunkt i at særlig kapital og inntekter fra kapital er skjevt fordelt i den norske befolkningen. En kan ikke bare drive fordelingspolitikk gjennom inntekts­ beskatningen. De som egentlig sier det best, er Høyre i sitt eget debatthefte, som det er referert til før her i dag. Det viser svakheten ved å drive fordelingspolitikk bare gjen­ nom inntektsskatten, for de sier selv at hvis man fjerner hele formuesskatten, slik som Høyre vil, vil man ha null­ skattytere i et betydelig omfang, og det vil altså være de rikeste som ikke bidrar. Det tror jeg utfordrer en grunn­ leggende holdning i det norske samfunnet, nemlig at man skal fordele byrder når man fordeler goder. Derfor er det viktig å ta utgangspunkt i at vi i hele denne regjeringsperioden har holdt oss til det vi sa til velgerne før valget, nemlig at vi skulle gjeninnføre det skattenivået som var i 2004. Dette skatteopplegget skjerper ikke beskatnin­ gen. Dette skatteopplegget driver omfordeling, og i disse årene har vi gjennomført en betydelig omfordeling når det gjelder formuesskatten. Det betyr at 400 000 som betalte formuesskatt i 2005, nå slipper å betale formuesskatt. Det er i stor grad pensjonister -- halvparten av dem er pensjo­ nister med nedbetalte hus og noen kroner i banken. Og det er 500 000 utover det som har fått lavere formuesskatt. I klartekst betyr jo det at de med moderate bankinnskudd nå får redusert formuesskatt. Vi gjennomfører også en ut­ videlse av boligspareordningen for ungdom. Det betyr at flere kan spare i bank. Det er ikke noen dårlig næringspo­ litikk i disse tider. Det er viktig at folk har penger i ban­ ken, for bankene låner ut disse pengene til bedrifter som ikke først og fremst sliter med dårlig egenkapitaldekning i disse tider, for de har økt sin egenkapitaldekning meget betydelig, men de sliter med å få lån. Så disse sparepen­ gene -- til vanlige mennesker og vanlige pensjonister -- er arbeidende kapital. De ligger ikke i et hvelv i gulvet i ban­ ken. De lånes videre ut og kan nå være med på å styrke aktiviteten. Vi senker maksgrensen for verdsetting av næringseien­ dom fra 80 pst. til 60 pst. av markedsverdi. Det gir en la­ Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 105 2008 vere formuesskatt for nybygg. Det er viktig å merke seg det fordi nybygg normalt er verdsatt til oppunder det som er dagens maksimalgrense, gjerne 70--75 pst. av markeds­ verdi. Isolert sett trekker det i retning av at vi demper, men ikke forsterker nedgangen i byggeaktivitet. Det er altså et strukturpolitisk grep som også er godt tilpasset denne situasjonen. Vi fjerner 80 pst.­regelen, og i 2006 gav 80 pst.­regelen en rabatt i forhold til skatt på over 800 mill. kr. Halvpar­ ten av denne skatteletten gikk til de hundre mest formuen­ de menneskene i Norge. Det er altså meget god og mål­ rettet fordelingspolitikk å ta bort 80 pst.­regelen, og jeg er helt sikker på at mange ikke har hatt noen forståelse for hvorfor den var der, og det er viktig å fjerne den. Når det så gjelder arveavgiften, er det også der et be­ tydelig omfordelingsgrep. Jeg synes at veldig mange av debattantene i salen glemmer alle de små næringsdriven­ de som vil nyte godt av og være blant de 90--95 pst. som får en reduksjon i arveavgiften. Når vi samtidig har sør­ get for å utvide ordningen med rentefrie avdrag fra sju til tolv år, betyr det at 0,8 pst. av arveavgiftsgrunnlaget kan betales årlig, og de aller fleste vil håndtere det helt greit i forhold til sin situasjon. Statsbudsjettet inneholder også flere andre tiltak som er positive for næringslivet, f.eks. innfører vi en egen av­ skrivningssats for tekniske installasjoner i bygg. Det dreier seg f.eks. om heiser eller andre tiltak som er viktige for til­ gjengeligheten for bevegelseshemmede. Det kan dreie seg om viktige miljøinvesteringer, som ventilasjonsanlegg, sa­ nitæranlegg osv. Dette er ordninger som næringslivet har etterspurt, og som i dagens situasjon nettopp oppmunt­ rer til den typen investeringer, som også vil ha en positiv virkning på arbeidsmarkedet. Sammen med veldig mange viktige tiltak på utgiftssi­ den er profilen i forhold til næringslivet god i dette opp­ legget, og som jeg var inne på innledningsvis, er egenka­ pitalsituasjonen i norsk næringsliv kraftig forbedret i løpet av de siste årene. Det er mer målrettet i forhold til det som er dagens situasjon og utfordringer for næringslivet, å sørge for at de tiltakene vi skal sette i gang, er med på å gi små og store bedrifter flere oppdrag og mulighet til å avsette tjenester eller varer. Det er jo derfor det statsbud­ sjettet som nå er lagt fram, inneholder mange tiltak for nettopp det, for det er ikke offentlig sektor som pusser opp skolebygg. Det er heller ikke offentlig sektor som pusser opp svømmebassenger eller kirkebygg. Det er det små og mellomstore -- og kanskje også store -- private bedrifter rundt omkring i det ganske land som gjør, og det er der deres hovedutfordring kommer til å ligge videre framover i langt større grad enn på egenkapitalsiden. Så til miljøprofilen. Vi har i flere runder gjennomført betydelige endringer når det gjelder grønne skatter, men særlig når det gjelder anskaffelse av bil. Gjennom de gre­ pene vi har gjort med endringer i engangsavgiften på bil, vil det være betydelig merkbare endringer med hensyn til hvordan bilparken er satt sammen framover. Det er den typen endringer som en bitte liten del av EUs krisepakke inneholder. Det er jo fint å snakke pent om en liten del av EUs tenkte krisepakke, så får vi se hvordan det går med den. Men det er av veldig stor betydning at man bru­ ker skatte­ og avgiftssystemet på en slik måte at en et­ terspør den mest miljøvennlige teknologien, for i et land som Norge kommer mange, uansett hvor mye vi satser på jernbanen og kollektivtrafikk, til å være avhengige av en privatbil. Så til skattenivået: Vi har altså holdt oss til det skatte­ nivået som vi gjennomførte i 2004. Nå spekuleres det mye rundt hva en mulig tiltakspakke inneholder over nyttår. I den sammenhengen har jeg sagt at jeg ikke utelukker at man også ser på skatt. Jeg utelukker selvsagt at vi end­ rer fordelingsprofilen i budsjettet, og at vi gjør noe med formuesskatten eller arveavgiften, men vi kan ikke ute­ lukke at det kan være skattegrep som må vurderes. Slik situasjonen ser ut i dag, ser jeg langt flere forslag innen­ for det som vil dreie seg om bevilgninger over offentlige budsjetter, og som umiddelbart vil ha sysselsettingseffekt for de bransjene som er mest utsatt ved overgangen fra en høykonjunktur til en lavkonjunktur. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [00:01:45]: Som finans­ ministeren var inne på, går vi no inn i ein lågkonjunktur, og vi går òg inn i usikre tider. Det gjer at mange blir redde for framtida, og det private konsumet blir redusert, òg hos dei som har jobb og kanskje ikkje har noko å fryk­ te. Finansministeren har teke til orde for at ein må shoppe meir. Framstegspartiet og dei borgarlege partia har i sta­ den foreslått skatte­ og avgiftslette, slik at ein stimulerer det private forbruket, og dermed ikkje får ei så hard lan­ ding som ein elles kan risikere. Det er snakk om 22 000 i handelsstanden som risikerer å miste jobben. Statsminister Gordon Brown har òg teke til orde for globale skattekutt for å hindre global resesjon. Er finansministeren einig i -- i prinsippet -- at skatte­ og avgiftskutt er eit eigna verkemiddel for å dempe dei dårlege tidene og hindre masseoppseiingar innan handels­ standen? Statsråd Kristin Halvorsen [00:02:51]: Jeg vil vel­ dig gjerne benytte anledningen til nok en gang å si at jeg aldri, verken i høykonjunktur eller lavkonjunktur, har opp­ fordret folk til å gå amok i noen butikk. Det gjør jeg ikke, og jeg mener heller ikke at vi nå skal -- hva skal en si -- shoppe oss ut av en krise. Men jeg har vært opptatt av å gi det signalet til folk som ikke direkte kommer til å være rammet av virkningene av finanskrisen. Det kommer til å være ganske mange, f.eks. alle pensjonistene som vet hva de kommer til å få i pensjon neste år, de fleste ansatte i stat og kommune og veldig mange av de ansatte i privat sektor. Hvis de også nå begynner å opptre som om det vik­ tigste de kan gjøre i livet, er å spare, kan virkningene av krisen bli mye større. Jeg har altså ikke oppfordret noen til uforstand. Omfattende skatteletter kan øke det private forbruket. Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 106 2008 Vi har hatt mye større fokus på å få rentenivået ned, slik at folk har det som en forutsigbarhet i forhold til investeringene i det nærmeste. Svein Flåtten (H) [00:04:07]: Sentralbanksjefen har holdt pressekonferanse og foredrag i dag om den finan­ sielle stabiliteten. Det var helt tydelig av hans fremlegg at han fortsatt vurderte stabiliteten vi nå har, som skjør. Et av de momentene som han trakk frem, og som kan for­ styrre den finansielle stabiliteten, er lavere lønnsomhet og prisfall på næringseiendom, fordi det kan bidra til å øke bankenes tap betydelig. Vi har jo diskutert Regjeringens skatteøkninger på næringseiendom. Er statsråden enig eller uenig med sentralbanksjefen i at svekket lønnsomhet på næringseiendom, som f.eks. ved høyere formuesskatt, kan bidra til å forstyrre den finansielle stabiliteten? Statsråd Kristin Halvorsen [00:05:07]: Det sa ikke sentralbanksjefen. Han kommenterte ingenting i forhold til skatteforslagene som ligger i Regjeringens budsjett. Et verdifall på næringseiendom vil jo også være -- hva skal en si -- et utgangspunkt for beregningen av formuesskat­ ten, men på næringseiendom har vi hatt en betydelig over­ investering. Mange i næringslivet har vært opptatt av at nettopp skattesystemet og verdsettelsen av næringseien­ dommer i formuesskatten har ført til en overinvestering på næringsbygg. Det er antakelig en medforklarende årsak til et verdifall på næringsbygg. Den endringen strukturpoli­ tisk som ligger i det forslaget til formuesskatt som blir ved­ tatt i Stortinget senere i dag, er meget fornuftig, nettopp for å stabilisere investeringene i næringseiendom. Hans Olav Syversen (KrF) [00:06:14]: Noen hver har jo lagt merke til en viss glidning de par siste ukene i -- hva skal vi si -- motstanden i SV mot å se på skatte­ og avgiftsnivået i forbindelse med en tiltakspakke. Blant annet har nestleder Lysbakken gått fra å være knallhard motstander mot ethvert forslag i den retningen til å justere kursen til å være ikke helt avvisende, bl.a. på gårsdagens pressekonferanse med herr Holmås. Mitt spørsmål er: Dersom finansministeren vil se på skatte­ og avgiftsendringer for å motvirke en sterke­ re konjunkturnedgang enn nødvendig og for å berge ar­ beidsplasser, hva anser hun vil være mest virknings­ fullt? Statsråd Kristin Halvorsen [00:07:09]: Representan­ ten Syversen kan spørre, men han vil ikke få svar. Det er selvfølgelig fordi det jeg først og fremst har sagt og gitt uttrykk for, er at vi er i en krise. Den har fått betydelig større fart enn det mange som har fulgt med på dette, så for et år siden. Det betyr at man ikke kan avvise noen virkemidler, heller ikke skattevirkemidler. Vi har jo fra SVs side vært for skatteletter for veldig mange, særlig for dem som har de laveste inntektene. Vi har også gjort omfordeling når det gjelder grønne skatter og skatt på arbeid, for å få de rette strukturene. Det er helt feil å si at vi prinsipielt er imot skattelette. Men vi er prinsipielt for en rettferdig fordelingspolitikk. Det jeg kan si, er at forslagene på formuesskatt og ar­ veavgift står fast. Men i motsetning til andre i denne sal som er for skattelette nærmest uansett hva som skjer, vil ikke jeg utelukke, selv om jeg støtter det skattenivået vi har i dag, at det også unntaksvis kan være mulig å vurdere skattevirkemidler i eventuelle tiltak. Lars Sponheim (V) [00:08:30]: Siden jeg ikke kan forvente noe svar om en krisepakke, vil jeg få bruke ett minutt til å gi noen råd om innholdet i en slik krisepakke hvis man grovt sett deler norske bedrifter inn i to katego­ rier, hvorav den ene produserer for et innenlandsmarked og ­etterspørsel, og den andre produserer for eksportmar­ keder -- grovt sett 50--50. Norge har Europas høyeste andel på eksportmarkeder. Finansministeren kan gjøre mye for å stimulere etter­ spørselen for dem som retter seg mot et innenlandsk mar­ ked. Det gjelder alt det offentlige -- fornuftige prosjekter man kan administrere. Det er bare å sette i gang. De vil få støtte. Det gjelder forhåpentligvis også noe økt privat et­ terspørsel som en konsekvens av fallende rente, at vi tør å oppføre oss normalt. Det viktige er, etter mitt skjønn, å konsentrere seg om hva som kan gjøres for at de eksportrettede bedriftene skal kunne klare å holde seg så noenlunde flytende i vanske­ lige tider. Det kan bety målrettede skatteletter som gjør det mulig å holde på de ansatte til omstillingsprosessen de må gjennom. Et godt eksempel kan være metallurgisk industri, som produserer aluminiumsdeler til biler, hvor markedet nå stuper. Den industrien bør f.eks. få stimulan­ ser til å gå over til fornybarsektoren, som fortsatt vokser i en kriseverden. Kan det være en tankegang som finans­ ministeren kan stimulere -- kanskje også med målrettede skattemidler for disse bedriftene? Statsråd Kristin Halvorsen [00:09:38]: Jeg tar gjerne imot innspill -- kanskje særlig de innspillene som kan peke i retning av noen andre markeder enn dem mange bedrifter så langt har vært rettet inn mot. Det er fordi vi må sørge for å kombinere de tiltakene vi nå setter i verk for å hind­ re den krisen som er raskest og mest dramatisk, og koble virkemidlene i forhold til den lange krisen, som dreier seg om klima og de omstillinger som vi må gjennom. Jeg deler virkelighetsbeskrivelsen til representanten Sponheim med hensyn til hvordan Bedrifts­Norge ser ut. Det er vanskelig å gå inn og kompensere for en etterspør­ selssvikt i et verdensmarked som har vært skyhøyt, og som kommer til å gå ned. Vi kommer derfor til å ha store ut­ fordringer når det gjelder omstilling. Én av utfordringene når det gjelder de tiltakene som settes i verk, er jo ikke bare å prøve å opprettholde noe av det som var, men å stimulere til omstillinger som er bærekraftige på sikt. Svein Flåtten (H) [00:10:56]: Jeg synes det er klokt av finansministeren å si at hun ikke vil avvise noen virkemidler i tiltakspakken, og at man også ser for seg strukturendringer gjennom investeringer i nytt. Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 107 2008 Da har jeg lyst til å spørre henne om låneforbudet i overgangsordningen for rederiene, ikke som et forsøk på noen omkamp. Men i denne tiden hvor vi søker etter lån og garantier, og hvor Stortinget har innvilget nye modeller for flere, vet vi at det i norske rederiselskaper ligger 20 milli­ arder kr i balansen, som delvis på grunn av komplikasjo­ nene rundt miljødelen ikke kan brukes som egenkapital på grunn av forbudet mot lån og garantier. Ser finansministeren for seg, hvis hun tenker helt for­ domsfritt, at man kunne sett på endringer der midlertidig, slik at pengene kunne vært brukt konstruktivt? Statsråd Kristin Halvorsen [00:12:03]: Nei, jeg vil ikke gi noen signaler om at det blir endringer i den struk­ turen man har lagt opp til når det gjelder rederibeskat­ ningen, særlig fordi vi har jobbet veldig mye for å få til premisser når det gjelder miljøinvesteringer, for det er et miljøfond dette skal være. Det er miljøinvesteringer som det skal stimuleres til. Når det gjelder hvordan dette føres, mener jeg at de be­ tenkningene som Finansdepartementet fikk fra noen av de fremste fagfolkene på dette området ved Norges Handels­ høyskole i Bergen, viser at dette er fullt mulig å håndtere for rederiene. Her ligger det en mulighet for rederiene til å gjøre viktige miljøinvesteringer for framtiden. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Rolf Terje Klungland (A) [00:13:13]: Søderberg­tek­ nologien innenfor aluminiumsproduksjonen er på vei ut, har myndighetene sagt. Den forurenser for mye. Da har industrien to valg. Enten utvikler man en teknologi som renser utslippene, eller så legger man ned. Elkem tok for ca. ti år siden kontakt med Hydro og sa at de ville utvik­ le en teknologi for Søderberg­elektrodene. Hydro var ikke interessert i det. Det har resultert i at Elkem nå kan drive videre fram til i hvert fall 2021, mens Hydro Årdal og Hydro Karmøy er blitt tvunget til å legge ned. Jeg trodde faktisk at det var akkurat den politikken Sponheim stod så hardt på, som han nå ser resultatet av borte i Haugesund. Jeg må si at jeg føler meg nokså ille til mote når den samme representanten og det partiet som vil legge ned den industrien i Norge, går opp og tar en re­ plikk på finansministeren om akkurat den industrien som produserer bildeler og aluminium. Han satt altså i en re­ gjering som ikke var interessert i å tildele disse bedriftene energi til konkurransedyktige priser. Men min gode kolle­ ga fra SV, Magnar Lund Bergo, sa det så treffende tidligere i høst: Høyresiden kjenner bare én medisin. Går det dår­ lig, må de ha skatteletter. Og går det godt, må de ha skat­ teletter. Det er selvfølgelig en helt riktig og god uttalelse. Vi ser det i debatten i dag, og vi så at den forrige, høyre­ dominerte Bondevik­regjeringen gjorde skattelette til sin viktigste satsing. Det stoppet det norske folk og vi ved forrige valg, fordi vi trengte pengene i eldreomsorgen, i skolen, på sy­ kehusene, i psykiatrien, til veier og næringsutvikling, for å nevne noen områder. Vi har i dag titalls milliarder mer til rådighet enn den forrige regjeringen hadde hatt, fordi vi og det norske folk gjorde et valg. Vi valgte den norske velferden, skolen, eldreomsorgen, biblioteket, veier og alt det andre. Det handler om at vi tar et felles ansvar. Som regjeringspartier vil vi at vi skal betale for denne trygg­ heten i fellesskap, sammen. Det gjør vi gjennom et felles skattesystem -- etter evne. Det er den norske modellen. Noe av skatteletten høyresiden foreslår, er samtidig gode eksempler på den andre forskjellen mellom høyresi­ den og oss, om det politiske mål om å utjevne forskjeller, eller å øke forskjellene. Å utjevne forskjeller er en kre­ vende oppgave, for det er så mange og så sterke krefter i samfunnet som bidrar til at forskjellene øker. Går børsen opp, blir de rike rikere, går den ned, blir de rike mindre rike. Uten unntak er det likevel slik at det alltid er de som møter fattigdommen, som lider mest, og det er de som tren­ ger fellesskapet. At høyrepartiene velger bort fellesskapet mot sine skatteletter, snakker de lite om. Men nettopp der­ for er det viktig at vi har en politikk som har som mål å redusere forskjellene. Jeg må si at jeg prinsipielt er imot skatteletter, fordi skatteletter gir mindre penger til felles­ skapet. Men om man først skal gi skattelette, så gjør jo høyrepartiene til og med dette feil, fordi de gjør det på en usosial måte. De gir store lettelser til dem som har mest, og dem som er de rikeste i Norge. Både Høyre og Frem­ skrittspartiet vil avskaffe formuesskatten. Begge partie­ ne har det programfestet. Formuesskatten er en skatt som gir milliardbeløp til fellesskapet, og som de aller rikeste betaler store deler av. Om en først skal gi skatteletter, så er det veldig usosialt å fjerne en skatt som i gjennomsnitt gir 50 000 i skattelet­ te til dem som tjener over en million kroner, og 500 kr til dem som tjener 150 000 kr. Det er faktisk hundre ganger usosialt. Øyvind Korsberg (FrP) [00:18:35]: Jeg hadde sett fram til denne debatten i dag. Siden jeg sitter i nærings­ komiteen, har jeg mye og god kontakt med næringslivet, og får en rekke meldinger fra næringslivet av ulik karak­ ter. Det er ikke til å legge skjul på at de siste månedene, eller hele høsten, har det vært bekymringsmeldinger. Jeg hadde egentlig tenkt å starte denne debatten med å si at det har vært en interessant debatt -- for det pleier man å si når man kommer litt uti -- men det skal jeg ikke si. Jeg skal si at dette har vært en skremmende debatt. Det har vært skremmende å registrere de rød­grønne politikeres forsvar for det budsjettet som Regjeringen har lagt fram. Det budsjettet ble laget i en helt annen økonomisk virke­ lighet enn den Norge, det norske folk, norsk næringsliv og verden står overfor i dag. Det har vært ganske spesielt å registrere de rød­grøn­ nes forsvar for å øke arveavgiften, øke formuesskatten og øke skatter og avgifter som rammer næringslivet spesielt. Det er sikkert godt for SV å ta næringslivet, men at Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet henger seg på denne ferden, må jeg si forundrer meg mye. Så kommer det fram at i januar/februar skal det komme en krisepakke. Hvorfor skal man vente så lenge med å komme med en pakke, når krisen er her nå? Er det fordi Em. 2. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2009 -- lovendringer 108 2008 man skal se enda flere bedrifter gå over ende? Er det for å se enda flere i arbeidsledighetskø før man setter i gang tiltakene? Jeg er glad for at Regjeringen har kommet med noen krisepakker så langt. Det er et lite skritt i riktig retning. Jeg registrerer også at statsministeren nå har begynt å reise rundt og besøke en del bedrifter som har store økonomis­ ke problemer og har gått til oppsigelser og permisjon. Det synes jeg statsministeren skal ha ros for, for jeg synes det er riktig at statsministeren reiser rundt og ser konsekven­ sene av sin egen politikk. Jeg håper også at flere statsrå­ der og andre rød­grønne representanter i denne salen og andre steder reiser rundt for å få med seg det som skjer. For når man hører den debatten som har vært her i salen, stiller jeg egentlig bare det spørsmålet om man faktisk har fått med seg det som skjer ute i den virkelige verden. Det er nærmest som om de rød­grønne driver en økonomisk lek og et spill med store verdier, der man setter skjebnen til tusenvis av arbeidstakere i spill, for å komme og berge dem en gang utpå nyåret hvis det behager dem. At man har gått til skatte­ og avgiftsskjerpelser for næ­ ringslivet, er egentlig ganske vanskelig å forstå, når man ser de klare og entydige signalene fra et samlet næringsliv. Da vi hadde høring i næringskomiteen om statsbudsjettet for noen måneder siden, og det var lenge før finanskrisen hadde rammet med den tyngden som den har gjort nå, var de helt entydige og klare tilbakemeldingene vi fikk: Ikke kom med noen skatte­ og avgiftsskjerpelser nå! Det tåler ikke norsk næringsliv. Det brydde ikke de rød­grønne seg om, og de benyttet heller ikke anledningen til å rette det opp. Det synes jeg er synd. Presidenten: Dei talarar som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Erling Sande (Sp) [00:23:11]: Senterpartiet ynskjer auka produksjon av fornybar energi. Det er viktig for å sikre fornybar kraft til å dekkje eige forbruk, og på sikt ei målsetjing om at Noreg skal vere netto bidragsytar av fornybar energi til Europa. Det vil vere ein riktig strategi for eit land som har som mål å bidra vesentleg til klima­ dugnaden, og det vil opne moglegheiter i form av arbeids­ plassar og kompetanse på eit felt som kjem til å bli stadig viktigare i åra som kjem. Vasskrafta har betydd særs mykje for Noreg både når det gjeld industrireising og arbeidsplassar, men sjølvsagt òg når det gjeld straum til hus og heim og auka levestan­ dard for den enkelte. No er denne krafta særskilt verdfull i miljøsamanheng. Noreg har bygd ut mykje vasskraft, men har framleis eit stor uutnytta potensial, mykje av det i form av småkraftutbyggingar og i form av opprusting og utvikling av eksisterande kraftverk. Regjeringa foreslår no å fjerne fleire føresegner i skat­ tereglane for kraftføretak som kan verke negativt på inves­ teringar i opprustings­ og utviklingsprosjekt, eller negativt påverke utforminga av dei. Regjeringa foreslår -- lovendring som fører til utvida bruk av framførbar ne­ gativ grunnrenteinntekt i samband med gjennom­ føring av opprustings­ og utviklingsprosjekt. Dette tiltaket vil betre incentiva til å utnytte potensialet i allereie utbygde vassdrag optimalt -- innføring av ei generell ordning for årleg utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt -- faste tekniske installasjonar i bygg -- lat meg òg nemne det -- blir skilde ut som eiga saldogruppe, og får avskrivingssatsen heva frå 2 pst. til 10 pst. Dette vil fremje tidsretta miljøinvesteringar i ulike verksemder Sist, men ikkje minst: Frå og med inntektsåret 2008 skal det ikkje utreknast grunnrenteskatt for kraftverk under 5 500 kVA. I revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslo Regjeringa å setje ned den nedre grensa for plikt til å be­ rekne grunnrenteinntekt tilbake til 5 500 kVA også for nye kraftverk. Forslaget inneber at den nedre grensa for grunn­ renteinntekt no blir den same for nye som for eksisterande kraftverk. For mange kraftprodusentar er dette viktige end­ ringar som er avgjerande for om dei vel å realisere viktige investeringar eller ikkje. Senterpartiet er glad for at desse endringane no er på plass, slik at innsatsen for produksjon av meir fornybar energi kan styrkjast ytterlegare. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå side 110) S a k n r . 2 [00:26:00] Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. (gjennomføring av ILO konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids­ og leve­ vilkår) (Innst. O. nr. 10 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 70 (2007--2008)) Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det blir sett på som vedteke. Steinar Gullvåg (A) [00:27:16]: På vegne av saksord­ føreren, Ola Borten Moe, som sitter i Lagtinget, har jeg gleden av å legge fram Innst. O. nr. 10 fra næringskomi­ teen. Det viktigste i den lovproposisjonen som Regjeringen fremmer, er utvilsomt forslaget om at det nå skal føres tilsyn med sjøfolks arbeids­ og levekår. Det innebærer at det nå opprettes et tilsynsregime for skip over 500 tonn i internasjonal trafikk mellom to havner. Skip skal nå ha et eget sertifikat som viser at flaggstaten har godkjent at ar­ beids­ og levekårene om bord er i tråd med de krav som stilles i ILO­konvensjon nr. 186, som Norge nå ratifiserer. I regelen har rederiene arbeidsgiveransvar for sine sjø­ folk. Men det finnes også eksempler på at rederiene har Em. 2. des. -- Endringar i sjømannsloven 109 2008 hyret inn andre selskaper som driver skipene. Arbeidsgi­ veransvaret ligger da hos vedkommende selskap. Det har hendt at vedkommende selskap ikke har oppfylt sine for­ pliktelser overfor ansatte sjøfolk. De foreslåtte endringene i sjømannsloven innebærer at rederiet nå får ansvar for å sikre sjøfolks rettigheter når dette ansvaret ikke oppfylles av vedkommende sjømanns arbeidsgiver. Viktig er også innføringen av en lovfestet klagerett for sjøfolk, dersom de føler at forskrift eller lovfestet rett ikke er oppfylt. Klagen skal i regelen rettes til rederiet, men det åpnes nå adgang til å klage til tilsynsmyndigheten. Rede­ riet har også en plikt til å undersøke klagene og etablere en reell klagebehandling. Lovendringene, og da spesielt tilsynsregimet, har også en kostnadsside. Sjøfartsdirektoratet får en merbelastning tilsvarende 3,5 årsverk. Næringen får en merutgift i stør­ relsesorden 25 mill. kr i forbindelse de nye maritime arbeids­ og levekårsertifikatene. Det er etter mitt syn avgjørende, og i tråd med kon­ vensjonens innhold, at sjømannsloven utvides til å gjelde utenlandske skip når disse befinner seg i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på kontinentalsokkelen. Et av hovedpoengene med ILO­konvensjon nr. 186 er å utligne sjøfolks arbeids­ og levekår verden over og hind­ re sosial dumping i internasjonal skipsfart. Nå er det et stykke igjen dit, men det er viktig at store skipsfartsnasjo­ ner går foran. Jeg synes det er bra at Liberia og Bahamas, som tradisjonelt betegnes som stater med bekvemmelig­ hetsflagg, allerede har ratifisert konvensjonen, og at EU nå følger etter. Konvensjonen og de lovendringene vi vedtar i dag, trer i kraft 12 måneder etter at 30 stater med en tredjedel av verdensflåten har ratifisert avtalen. I betraktning av tidspunktet for denne debatten og i håp om å la være å provosere opposisjonen, har jeg tenkt å sende resten av mitt innlegg direkte til pressen -- selvfølgelig med kopi til sjømannsorganisasjonene! Øyvind Korsberg (FrP) [00:30:52]: Jeg skal ikke lage noen lang debatt av dette. La meg bare først si at utgangspunktet vårt er at det er uheldig for næringens konkurransebetingelser dersom det innføres særnorske regler. Så er det en del av det som er foreslått fra Regjeringen som vi kommer til å gå imot og fremme egne forslag til, fordi vi føler at det ikke ivaretar norsk skipsfartsnæring på en god måte. Som jeg redegjorde for i en tidligere debatt i Stortin­ get i dag, har vi fått en rekke innspill fra organisasjoner og også fra enkeltpersoner og næringer som har reist en rekke spørsmål om dette regelverket, hvor klart regelverket er, og hvordan det vil slå ut. Jeg vil bare vise til de merknadene som framkommer i innstillingen, og tar opp de forslag Fremskrittspartiet enten står alene om eller er sammen med andre partier om. Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har teke opp dei forslaga han refererte til. Det kan tyde på at fleire har teke rådet frå represen­ tanten Gullvåg til etterretning. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, sjå side 133) S a k n r . 3 [00:32:42] Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehel­ sepersonell (Innst. O. nr. 23 (2008--2009), jf. Ot.prp. nr. 67 (2007--2008)) Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [00:33:12] (ord­ fører for saken): Jeg har ikke tenkt å provosere repre­ sentanten Gullvåg til noen lang debatt, men som sakens ordfører vil jeg bare komme med noen få kommentarer. Næringskomiteen har hatt til behandling Ot.prp. nr. 67 for 2007--2008, implementering av et EU­direktiv, som innebærer at veterinærer fra EØS­området kan benyt­ te tittelen «veterinær» i Norge uten norsk autorisasjon til midlertidig tjenesteyting. Direktivet gir også dyrehel­ sepersonell en rett til midlertidig å kunne bruke tittelen «dyrehelsepersonell» i Norge. I proposisjonen foreslås det også at de som skal prak­ tisere som dyrehelsepersonell i Norge, skal stilles over­ for et språkkrav, som vil bli nærmere regulert i forskrifte­ ne. Endelig konkluderer en enstemmig næringskomité med at det er riktig at regelverk for arbeidstakere i EØS­områ­ det blir forenklet, slik at personell med nødvendig kvali­ fikasjoner ikke møter unødvendige hindringer i utøvelsen av sitt yrke i Norge. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, sjå side 137) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Odelstinget skal da gå til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram 40 for­ slag. Det er: -- forslaga nr. 1--3, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslaga nr. 4 og 5, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Venstre -- forslaga nr. 6 og 7, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet og Høgre -- forslaga nr. 8--10, frå Svein Flåtten på vegner av Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslaga nr. 11--14, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet -- forslaga nr. 15 og 16, frå Svein Flåtten på vegner av Høgre og Kristeleg Folkeparti Em. 2. des. -- Voteringar 110 2008 -- forslaga nr. 17--22, frå Svein Flåtten på vegner av Høgre og Venstre -- forslaga nr. 23--25, frå Svein Flåtten på vegner av Høgre -- forslag nr. 26, frå Hans Olav Syversen på vegner av Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslaga nr. 27--33, frå Hans Olav Syversen på vegner av Kristeleg Folkeparti -- forslaga nr. 34--40, frå Lars Sponheim på vegner av Venstre Forslag nr. 40, frå Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme lov­ forslag om 20 prosent fradrag i skatt for personli­ ge, varige innvesteringer i selskap inntil 500 000 kro­ ner.» Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. For å redusere talet på voteringar i denne saka har ein blitt einige om ein voteringsorden som inneber at dersom mindretalsforslag fell, vil forslagsstillarane støtte innstil­ linga på desse paragrafane. Det er blitt konferert med forslagsstillarane på førehand. Presidenten vil understreke den sjølvsagde føresetna­ den at når partia aksepterer ein slik voteringspraksis, skal dette ikkje bli brukt mot eit parti ved eit seinare høve. Voteringa vil bli ordna som følgjer: -- Det blir først votert over alle mindretalsforslaga, der me startar med den minste fraksjonen. -- Deretter blir det votert over innstillingas forslag til ved­ tak, der me startar med alle lover som ein antek blir samrøystes vedtekne. -- Vidare blir det votert over skattelova, som me finn under stor bokstav N i innstillinga. Her vil pre­ sidenten først ta opp alle paragrafane som ulike fraksjonar ønskjer å stemme imot. -- Så blir det votert over alle paragrafane i skattelova som ein antek blir samrøystes vedtekne. -- Så blir det votert over gjenståande lover, bokstavane B, E, K, O, P og R, slik at alle som ønskjer å stemme imot også her, får anledning til det. -- Til slutt blir det votert over overskrifta til lova og lova i det heile. -- Det har ikkje kome innvendingar mot dette, og det vil bli gått fram slik. Me voterer først over forslaga nr. 34--39, frå Venstre. Forslag nr. 34 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 14­43 første ledd bokstav d skal lyde: d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. 23 prosent. § 14­43 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Forhøyet avskrivingssats gjelder for fiskefar­ tøyer. Saldo for slikt fartøy kan avskrives med inntil 20 prosent. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 35 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 5­14 første ledd bokstav a skal lyde: a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner pr. inntektsår. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 36 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 4­12 første, annet og tredje ledd skal lyde: (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 95 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. (2) Ikke­børsnotert aksje verdsettes til 95 pro­ sent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselska­ pets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessi­ ge formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende. (3) Ikke­børsnotert aksje i utenlandsk selskap verd­ settes til 95 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. ja­ nuar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. § 4­12 femte og sjette ledd skal lyde: (5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsik­ ringsselskap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 95 prosent av kurs­ verdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 95 prosent av den antatte salgsverdi. (6) Andel i aksjefond verdsettes til 95 prosent av ak­ sjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdi­ papirfond som ikke er aksjefond verdsettes til andels­ verdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningska­ pitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennom­ snitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbe­ vis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfonds­ bevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk sel­ skap anses som aksjefondsandel dersom skattyter kre­ ver dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av Em. 2. des. -- Voteringar 111 2008 definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departemen­ tet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum. § 4­13 første ledd første punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 95 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 37 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I Ny § 16­1 skal lyde: § 16­1Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik­ tig etter § 5­10 gis fradrag i inntektsskatt og trygde­ avgift på 5 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mot­ tar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12­2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2009.» Forslag nr. 38 lyder: «I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endring: § 14 nytt tredje ledd skal lyde: For pensjoner som var løpende før 1. mai 2000, hvor inntekt som overstiger åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden ble regnet med en tredel, gjelder første ledd med virkning fra 1. januar 2009.» Forslag nr. 39 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­31 annet ledd skal lyde: (2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinn­ tekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5­30. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Venstre blei med 69 mot 4 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.46.02) Presidenten: Me voterer over forslaga nr. 27--33, frå Kristeleg Folkeparti. Forslag nr. 27 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 6­19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan enten gis med inntil 3 300 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. § 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 3 300 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fra­ dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 28 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 14­43 første ledd bokstavene c--e skal lyde: c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -- 22 pst. d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. -- 22 pst. e. skip, fartøyer, rigger mv. -- 16 pst. § 14­43 annet ledd skal lyde: (2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent. b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdi­ avgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i for­ skrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merver­ diavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 prosent. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 29 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er inn­ til 49 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner. Em. 2. des. -- Voteringar 112 2008 II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 30 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 31 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I Ny § 16­1 skal lyde: § 16­1Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik­ tig etter § 5­10 gis fradrag i inntektskatt og trygdeav­ gift på 3 000 kroner fra og med det inntektsåret ved­ kommende fyller 62 år og til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter første punk­ tum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12­2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 32 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring: I § 9­16 nytt tredje ledd skal lyde: Når pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 måneder, skal grunnlaget for ytelsen økes prosentvis lik vedtatt endring i folketrygdlovens grunnbeløp. II Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med virkning fra 1. januar 2009.» Forslag nr. 33 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­40 annet ledd skal lyde: (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings­ og ut­ viklingsprosjekt, begrenset til 5 mill. kroner i inntekts­ året. Prosjektet må være godkjent av Norges forsk­ ningsråd. b. Skattyters kostnader til forsknings­ og utviklingspro­ sjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 10 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 10 mill. kroner i inntekts­ året. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Kristeleg Folkeparti blei med 68 mot 5 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.46.27) Presidenten: Me skal så votere over forslag nr. 26, frå Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) m.m. gjøres følgende endringer: I § 8­34 nytt tredje ledd skal lyde: Dersom en selvstendig næringsdrivende er syk­ meldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og til­ rettelegging eller omplassering til annet arbeid i virk­ somheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykemeldingsdag. Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd. § 9­5 første ledd innledningen skal lyde: Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdriven­ de som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet § 9­9 nytt tredje ledd skal lyde: For selvstendig næringsdrivende yter trygden om­ sorgspenger fra første dag med 100 prosent av syke­ pengegrunnlaget. § 9­16 andre ledd skal lyde: Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnla­ get som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næ­ ringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen syk­ dom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8­49 om sykepenger til arbeidsledige. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2009.» Em. 2. des. -- Voteringar 113 2008 Vo t e r i n g : Forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre blei med 64 mot 9 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 00.46.51) Presidenten: Me voterer over forslaga nr. 23--25, frå Høgre. Forslag nr. 23 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 5­14 første ledd bokstav a skal lyde: a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skat­ tefrie fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntektsår. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 24 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 4­12 første, annet og tredje ledd skal lyde: (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. (2) Ikke­børsnotert aksje verdsettes til 90 pro­ sent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselska­ pets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessi­ ge formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende. (3) Ikke­børsnotert aksje i utenlandsk selskap verd­ settes til 90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. ja­ nuar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. § 4­12 femte og sjette ledd skal lyde: (5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsik­ ringsselskap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 90 prosent av kurs­ verdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte salgsverdi. (6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 prosent av ak­ sjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdi­ papirfond som ikke er aksjefond verdsettes til andels­ verdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningska­ pitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennom­ snitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbe­ vis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfonds­ bevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk sel­ skap anses som aksjefondsandel dersom skattyter kre­ ver dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departemen­ tet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum. § 4­13 første ledd første punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 25 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I Ny § 16­1 skal lyde: § 16­1Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik­ tig etter § 5­10 gis fradrag i inntektsskatt og trygde­ avgift på 6 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mot­ tar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12­2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2009.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Høgre blei med 64 mot 9 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.47.16) Presidenten: Me skal no votere over forslaga nr. 17--22, frå Høgre og Venstre. Forslag nr. 17 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 6­19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn. § 6­20 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fra­ Em. 2. des. -- Voteringar 114 2008 dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 18 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­10 annet ledd første punktum skal lyde: Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 19 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 20 lyder: «I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 4­2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd. § 4­3 annet ledd oppheves. § 4­16 overskriften skal lyde: § 4­16 Livsforsikringspolise § 4­16 første ledd første punktum skal lyde: Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4­2 første ledd, jf. § 4­2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien. II I lov 15. desember 2006 nr. 81 del VII oppheves overgangsregel til skatteloven § 4­2 annet ledd. III Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 21 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­40 annet ledd skal lyde: (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings­ og ut­ viklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. b. Skattyters kostnader til forsknings­ og utviklingspro­ sjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Nor­ ges forskningsråd, begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Nor­ ges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bok­ stav a og b skal ikke overstige 10 millioner kroner i inntektsåret. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 22 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: I § 23­3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av av­ talefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i ar­ beidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra indivi­ duell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. § 23­3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde: 4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2009.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Høgre og Venstre blei med 60 mot 13 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.47.41) Presidenten: Me skal no votere over forslaga nr. 15 og 16, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslag nr. 15 lyder: «I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring: I § 16 første ledd nr. 14 nytt annet punktum skal lyde: Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum. Em. 2. des. -- Voteringar 115 2008 II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2009.» Forslag nr. 16 lyder: «I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endring: § 23­2 åttende ledd annet punktum skal lyde: Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekståret 2009.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 59 mot 14 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.48.07) Presidenten: Me voterer over forslaga nr. 11--14, frå Framstegspartiet, Forslag nr. 11 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­20 oppheves. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 12 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er inn­ til 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 13 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­32 første ledd bokstav b skal lyde: b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6­31 første ledd bokstav b, gis med 36 prosent av summen av slik inntekt. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 14 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­83 første ledd skal lyde: (1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget per­ sons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner så langt kost­ nadene kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kro­ ner. Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre skattyter dokumenterer høyere kostnader. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Framstegspartiet blei med 57 mot 16 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.48.30) Presidenten: Me voterer over forslaga nr. 8--10, frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 8 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde: Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 9 lyder: «I I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjons­ ordning gjøres følgende endring: § 1­3 fjerde ledd første punktum skal lyde: Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, her­ under vederlag for forvaltning av årets innskudd og Em. 2. des. -- Voteringar 116 2008 premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner. II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 6­47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde: Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner. III Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2009. Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 10 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 5­15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Videre kan departementet gi forskrift om skattefri­ tak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlings­ utgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre blei med 55 mot 18 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.48.54) Presidenten: Me skal votere over forslaga nr. 6 og 7 frå Framstegspartiet og Høgre. Forslag nr. 6 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 14­43 første ledd bokstav d skal lyde: d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. -- 25 prosent. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 7 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­81 skal lyde: § 6­81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. (1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler: a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. på­ begynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig. b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19­6 i folke­ trygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alders­ pensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen. c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folke­ trygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver. (2) Fra og med den måned skattyter mottar fore­ løpig uførestønad etter folketrygdloven § 12­16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned. (3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uføre­ stønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et sær­ fradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd a første punktum. (4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2­16. (5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre blei med 48 mot 25 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.49.20) Presidenten: Me skal så votere over forslaga nr. 4 og 5, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forslag nr. 4 lyder: «I Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves. II Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 5 lyder: «1. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer: I § 13 overskriften skal lyde: Fortrinnsrett til ny stilling § 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6. Em. 2. des. -- Voteringar 117 2008 II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2009. III Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangs­ regler: 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen. 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lov­ givning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6. 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navn­ gitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at vente­ lønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse. 4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt. 5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift. 2. I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer: I § 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bok­ stav g blir bokstav f. § 24 tredje ledd oppheves. § 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2009. III Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangs­ regler: 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphe­ velse av § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen. 2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei med 44 mot 29 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.49.44) Presidenten: Me skal no røyste over forslaga nr. 1--3, frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder: «1. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endring: I Ny § 4A skal lyde: § 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av nærings­ virksomhet (1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkelt­ personforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mot­ takeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, an­ delene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt: a. Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kra­ vene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1­6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og b. overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indi­ rekte minst 25 prosent av aksjene eller andelene i sel­ skapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger om­ fattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer. (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkelt­ personforetak bare verdier som er knyttet til virksom­ heten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børs­ noterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB­listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkelt­ personforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn. (4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mot­ tar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemot­ takerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt ei­ endel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mel­ lom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved over­ føring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere at­ Em. 2. des. -- Voteringar 118 2008 skilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne pa­ ragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mel­ lom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom sel­ skapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene. (5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 prosent av de mottatte ak­ sjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i hen­ hold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10­årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonfore­ tak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10­årsfristen etter første ledd annet punk­ tum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den ut­ strekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf. (6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes ret­ tigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1­4. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går over 1. januar 2009 eller senere. 1. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring: I § 10­32 oppheves. II Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2009.» Forslag nr. 2 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring: I § 19­6 skal lyde: § 19­6 Alderspensjon mellom 68 og 70 år Før alderspensjonisten har fylt 68 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opp­ arbeidet til og med det året han eller hun fylte 67 år. Ret­ tigheter som vedkommende opparbeider deretter, reg­ nes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 67 år ikke fore­ ligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poeng­ tallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 67 år først når han eller hun fyller 70 år. Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres pga. pensjonsgivende inntekt. Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 3 lyder: «I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: I § 4 femte ledd nytt annet punktum skal lyde: Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Nåværende annet til fjerde punktum blir tredje til femte punktum. II Endringene under I trer i kraft straks, med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2009 eller senere.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Fol­ keparti og Venstre blei med 39 mot 34 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 00.50.08) Presidenten: Det vil så bli votert over innstillingens forslag til vedtak, bokstavane A, C, D, F, G, H, I, J, L, M og Q. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike vedtak til lover: A. L o v om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endring: I § 10 skal lyde: Reglene om taushetsplikt mv. i lov om toll og varefør­ sel § 12­1 gjelder tilsvarende for tollmyndighetenes arbeid knyttet til denne lov. Em. 2. des. -- Voteringar 119 2008 II Endringen under I trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. C. L o v om endring i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) gjøres følgende endring: I § 17 første ledd skal lyde: For å kontrollere riktigheten av dokumenter, erklærin­ ger eller andre opplysninger som pliktes gitt etter denne lov, kan tollvesenet eller den myndighet Kongen bestem­ mer foreta eller la foreta undersøkelse av bedriftslokale som helt eller delvis disponeres av den opplysningsplik­ tige. Ved gjennomgang av virksomhetens arkiver kan toll­ myndighetene foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos tollmyndighetene. På forlangende skal den opplysnings­ pliktige uten opphold gi innsyn i, legge frem, utlevere eller sende inn registrerte regnskapsopplysninger, regnskaps­ materiale, kontrakter, korrespondanse, styre­ og forhand­ lingsprotokoller, og andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lag­ rede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske pro­ grammer og programsystemer. Tollvesenet kan også ta ut til undersøkelse nødvendige prøver av varer. Slike prøver kan tas uten vederlag. II Endringen under I trer i kraft straks. D. L o v om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: I § 46 første og annet ledd skal lyde: Den som er pliktig å sende oppgave over omsetning mv. etter denne lov eller i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov skal uten opphold legge fram, utleve­ re eller sende inn registrerte og dokumenterte regnskaps­ opplysninger, regnskapsmateriale og andre dokumenter av betydning for avgiftskontrollen når avgiftsmyndighe­ tene forlanger det. Med dokumenter menes også elektro­ nisk lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektro­ niske programmer og programsystemer. Det skal også gis fullstendige opplysninger om forhold som myndighetene finner kan ha betydning for kontrollen. Det samme gjelder den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 tredje ledd. Den næringsdrivende og de personer som er i hans tje­ neste eller bistår ham, skal yte nødvendig veiledning og bistand og gi adgang til kontor­ og bedriftslokaler. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan avgiftsmyndig­ hetene foreta kopiering til datalagringsmedium for sene­ re gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos av­ giftsmyndighetene. Det samme gjelder den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 tredje ledd. II § 5b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde: Tjenester i form av rett til å overvære teater­, ope­ ra­, ballett­ og sirkusforestillinger, konsert­ og idretts­ arrangementer, utstillinger i gallerier og museer, samt adgang til fornøyelsesparker, opplevelsessentra, dansetil­ stelninger med levende musikk og datatreff og lignende arrangementer rettet mot barn og ungdom. III Endringen under I trer i kraft straks. Endringen under II trer i kraft 1. januar 2009. F. L o v om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøis­ ke petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring: I § 6 nr. 1 bokstav c nytt fjerde ledd skal lyde: Når Klagenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for den skattepliktige, skal Oljeskattekontoret til­ kjenne den skattepliktige hel eller delvis dekning av sakskostnader. Den skattepliktige kan påklage Oljeskat­ tekontorets sakskostnadsavgjørelse til Oljeskattenemnda. Ligningsloven § 9­11 gjelder tilsvarende. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning for klagesaker som gjelder inntektsåret 2007 og senere inntektsår. G. L o v om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjøres følgende endring: I § 8 annet ledd skal lyde: Første ledd bokstav a gjelder tilsvarende ved overfø­ ring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd. Med samboere menes i denne lov to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende Em. 2. des. -- Voteringar 120 2008 forhold, og hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller venter, har eller har hatt fel­ les barn. Dersom opphøret av samlivet skjer som følge av den ene partens død, er det tilstrekkelig at samboerne på dødsfallstidspunktet var folkeregistrert på samme adresse. II Endringen under I trer i kraft 1. januar 2009. H. L o v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer: I § 3­13 nr. 2 bokstav b skal lyde: b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obliga­ torisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskaps­ førere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, § 4­10 nr. 1 bokstav a første, annet og tredje punktum skal lyde: a. å legge fram, utlevere eller sende inn sine regnskaps­ bøker, bilag, kontrakter, korrespondanse, styre­ og re­ visjonsprotokoller og andre dokumenter av betydning for hans ligning og kontrollen av denne. Med do­ kumenter menes også elektronisk lagrede dokumen­ ter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Nåværende annet til femte punktum i § 4­10 nr. 1 bokstav a blir fjerde til syvende punktum. § 4­10 nr. 1 bokstav b skal lyde: b. å gi adgang til befaring, besiktigelse, gjennomsyn av virksomhetens arkiver, taksering m.v. av fast eien­ dom, anlegg, innretninger med tilbehør, opptelling av besetninger, beholdninger av varer, råstoffer m.v. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan lignings­ myndighetene foreta kopiering til datalagringsmedi­ um for senere gjennomgang hos skattyter eller hos ligningsmyndighetene. § 6­2 nr. 1 bokstav b skal lyde: b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord­ og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsord­ ning i arbeidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpen­ ger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren, § 6­10 nr. 4 skal lyde: Departementet kan bestemme at rapporteringsplikten etter nr. 1 også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. II Endringene under I trer i kraft straks. I. L o v om endring i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangs­ måten i straffesaker (straffeprosessloven) I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endring: I10 § 67 annet ledd bokstav d skal lyde: d) forbrytelse mot militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, lov om toll og varefør­ sel § 16­7, merverdiavgiftsloven § 72, ligningsloven § 12­1, utlendingsloven § 47 annet ledd, jf. femte ledd, regnskapsloven § 8­5 første ledd første og tredje punk­ tum, jf. tredje ledd første punktum og bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum. II Endringen under I trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. J. L o v om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endring: I § 4­4 annet ledd første punktum skal lyde: Selvangivelse med vedlegg leveres til skattekontoret innen utgangen av april i året etter inntektsåret. II Endringen under I trer i kraft 1. januar 2009, med virk­ ning for levering av selvangivelse fra og med inntektsåret 2008. L. L o v om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd­ loven) gjøres følgende endringer: I § 24­5 skal lyde: § 24­5. Kontroll av arbeidsgivere mv. Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeids­ Em. 2. des. -- Voteringar 121 2008 givere og andre sender meldinger og beregner arbeids­ giveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendi­ ge opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene fin­ ner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgifts­ grunnlaget etter § 24­4 annet og tredje ledd i denne loven. Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos dem som plikter å beregne og betale arbeidsgiverav­ gift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regn­ skap med bilag, kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjel­ der også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatte­ oppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til data­ lagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgi­ ver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte. Nåværende § 24­5 blir ny § 24­6. II § 3­15 annet ledd bokstav a skal lyde: a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livren­ te som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, en­ gangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskudds­ pensjonsloven og engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet. § 23­3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livren­ te som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, en­ gangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskudds­ pensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pen­ sjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande stø­ nad til personar med kort butid i Noreg. § 23­9 oppheves. § 24­1 femte ledd oppheves. III Endringene under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. M. L o v om endring i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­ skapsloven) gjøres følgende endring: I § 9­3 første punktum skal lyde: Departementet kan ved forskrift bestemme at forvalt­ ningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter § 1­2 første til fjerde ledd. II Endringen under I trer i kraft 1. januar 2009. Q. L o v om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer: I § 13­4 første ledd skal lyde: (1) For å kontrollere riktigheten av dokumenter, er­ klæringer eller andre opplysninger som pliktes gitt etter denne lov, kan tollmyndighetene eller den myndighet de­ partementet bestemmer, foreta eller la foreta undersøk­ else av bedriftslokale som helt eller delvis disponeres av den opplysningspliktige. Ved gjennomsyn av virksomhe­ tens arkiver kan tollmyndighetene foreta kopiering til da­ talagringsmedium for senere gjennomgang hos den opp­ lysningspliktige eller hos tollmyndighetene. Når det kreves skal den opplysningspliktige uten opphold gi innsyn i, legge frem, utlevere eller sende inn registrerte regnskaps­ opplysninger, regnskapsmateriale, kontrakter, korrespon­ danse, styre­ og forhandlingsprotokoller, og andre do­ kumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjel­ der også elektroniske programmer og programsystemer. Tollmyndighetene kan også ta ut nødvendige prøver av varer for undersøkelse. Slike prøver kan tas uten vederlag. II § 3­1 skal lyde: § 3­1 Varslings­, melde­ og fremleggelsesplikt mv. (1) Den som bringer en vare til eller fra tollområdet, skal gi forhåndsvarsel til tollmyndighetene om varen. (2) Enhver som bringer en vare til eller fra tollom­ rådet, plikter å melde fra om dette til tollmyndighetene, og å fremlegge eller oppgi varen for kontroll. Tilsvarende gjelder plikt til å registrere varen. (3) Varslings­, melde­, fremleggelses­, oppgave­ og re­ gistreringsplikten etter første og annet ledd gjelder likevel ikke person som bare bringer med vare som: a) ved innførselen er toll­ og avgiftsfritt reisegods etter § 5­1 første ledd bokstav a og § 6­1 første ledd bokstav a, og som kan innføres uten spesielle tillatelser, eller b) ved utførsel er unntatt fra deklareringsplikten etter § 4­11, og som kan utføres uten spesielle tillatelser. (4) Tollmyndighetene kan innføre forenklede rutiner for pliktene etter annet og tredje ledd på grenseoverganger, Em. 2. des. -- Voteringar 122 2008 fergeterminaler, flyplasser og andre innpasseringssteder, dersom forholdene ligger til rette for det. (5) Tollmyndighetene kan autorisere foretak. Autori­ serte foretak kan pålegges mindre omfattende plikter etter første ledd og innrømmes lettelser ved kontroll. (6) Departementet kan gi forskrift om pliktene etter denne paragraf, herunder om unntak fra pliktene. Depar­ tementet kan også gi forskrift om autorisering av foretak, herunder om vilkår for å bli autorisert og om tilbakekall av autorisering, og om lettelser fra varslingsplikt etter første ledd og ved kontroll etter femte ledd. Overskriften til § 3­7 skal lyde: Meldeplikt ved avreise fra tollområdet Overskriften til § 4­10 skal lyde: Deklareringsplikt ved innførsel Overskriften til § 4­11 skal lyde: Deklareringsplikt ved utførsel § 4­13 tredje ledd skal lyde: (3) Tillatelsen kan endres eller tilbakekalles dersom in­ nehaveren av tillatelsen gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte brudd på vilkårene for tillatelsen eller tilsvarende brudd på toll­ og vareførselslovgivningen. Overskriften til § 5­2 skal lyde: Vare til bruk mv. i transportmidler i ervervsmessig virksomhet § 5­2 første ledd bokstav a skal lyde: a) proviant og forbruksvare som medbringes og forbru­ kes eller selges om bord i fartøy eller luftfartøy under reise til og fra tollområdet og under opphold der, Overskriften til § 5­3 skal lyde: § 5­3 Vare til fremmede makters representasjoner og internasjonale organisasjoner mv. § 5­3 første ledd bokstav c og ny bokstav d skal lyde: c) andre internasjonale organisasjoner, d) offentlig finansierte samarbeidsprosjekter med annen stat. § 12­3 annet ledd skal lyde: (2) Havnevesenets tjenestepersonell, fyrvoktere og statsloser som under sin tjeneste eller i stillings medfør får kjennskap til overtredelser av toll­ og vareførselslovgivnin­ gen eller forhold som viser at slike overtredelser tilsiktes, skal søke å hindre overtredelsen, og uten ugrunnet opphold underrette tollmyndighetene eller påtalemyndigheten. § 12­9 annet og tredje ledd skal lyde: (2) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushets­ plikt så langt annet ikke følger av lov. (3) Departementet kan gi forskrift om undersøkelse og saksbehandling i saker om særlige beskyttelsestiltak etter denne paragraf, herunder om undersøkelsesprosedy­ rer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om tiltak og om betaling og tilbakebetaling. § 12­12 femte ledd skal lyde: (5) Departementet kan gi forskrift om endringsfrister etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes ad­ gang til å treffe vedtak om endring til gunst der den uriktige beregningen skyldes tollmyndighetenes forhold. III Endringen under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Vo t e r i n g : Innstillinga blei samrøystes vedteken. Presidenten: Me er komne fram til N, som gjeld skattelova. Komiteen hadde tilrådd: N. L o v om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 8­11 første ledd bokstav e, f og g skal lyde: e) andel i deltakerlignet selskap mv. som nevnt i § 10­40, som kun eier eiendeler som nevnt under a­f og h, og hvor inntekten fastsettes etter § 8­15, f) aksjer i selskap som nevnt i § 10­60, som kun eier eiendeler som nevnt under a­f og h, og hvor inntekten fastsettes etter § 8­15, g) aksjer i selskap som nevnt i § 8­10, som kun eier eien­ deler som nevnt under a­f og h, og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav, § 8­12 oppheves. II § 2­1 ellevte ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler for gjennomføringen av bestemmelsen i tiende ledd og be­ stemmelser om fritak fra skattlegging i Norge i skatteav­ taler med andre stater. § 2­35 annet ledd bokstav b første punktum skal lyde: b) § 2­3 tredje ledd gis tilsvarende anvendelse for perso­ ner som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der, med unntak for bunnbeløp etter bestemmelsens tredje punktum. Em. 2. des. -- Voteringar 123 2008 § 6­47 første ledd bokstav b skal lyde: b) den trygdedes tilskudd til pensjonsordning i arbeids­ forhold, som omhandlet i § 6­46 første ledd a og e, § 6­46 annet ledd bokstav a og § 6­46 fjerde ledd. § 8­13 første ledd første punktum skal lyde: Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virk­ somhet enn utleie og drift av egne og innleide skip eller hjelpefartøy som nevnt i § 8­11 første ledd a og b. § 8­16 skal lyde: (1) Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og hjelpefartøy selskapet eier, beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Departementet kan gi bestemmel­ ser om reduksjon i satsene for skip og hjelpefartøy som til­ fredsstiller miljøkrav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Skatt etter første og annet punktum skal også svares for inn­ leid skip og hjelpefartøy når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller hjelpefartøy­ et. Bestemmelsene i §§ 10­41 og 10­65 gjelder tilsvarende. (2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammen­ hengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestem­ me at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnas­ jeskatt for samme skip eller hjelpefartøy i samme tidsrom. § 10­37 tredje ledd skal lyde: Ved utflytting av selskap anses aksje i selskapet rea­ lisert på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2­2 første ledd eller da selskapet skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. Nåværende § 10­37 tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Overskriften i § 10­50 skal lyde: Etterbetaling fra samvirkeforetak § 10­50 første ledd annet punktum oppheves. Nåværen­ de § 10­50 første ledd tredje og fjerde punktum blir annet og tredje punktum. § 10­50 sjette ledd oppheves. Nåværende § 10­50 sjuende ledd blir sjette ledd. § 10­71 skal lyde: § 10­71. Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. ved utflytting av selskap Gevinst og tap på eiendel som selskap mv. som nevnt i § 2­2 første ledd eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2­2 første ledd eller da selskapet skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skat­ teavtale, er skattepliktig eller fradragsberettiget som om eiendelen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Til­ svarende skal gevinst og tap på forpliktelse som selskapet har, være skattepliktig eller fradragsberettiget som om ge­ vinsten eller tapet var realisert siste dag før skatteplikten til riket opphører som nevnt. Ved gevinst­ og tapsbereg­ ningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. § 14­1 annet ledd skal lyde: Er skatteplikten avhengig av bostedet og skattyteren anses som bosatt i riket bare en del av inntektsåret, jf. § 2­1 annet til sjette ledd, fastsettes inntekten til det be­ løpet som etter bestemmelsene i dette kapittel skal tas til inntekt i vedkommende tidsrom. § 14­26 overskriften skal lyde: § 14­26. Gevinst og tap på eiendeler og forpliktelser ved utflytting av selskap § 18­3 tredje ledd bokstav a innledningen skal lyde: a) I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved kraftverket: § 18­3 tredje ledd bokstav a nytt nummer 4 skal lyde: Kostnader etter denne bokstav som er pådratt i bygge­ tiden fra og med inntektsåret 2008 kan føres til fradrag i inntektsåret forutsatt at det foreligger kostnader knyttet til kraftverket som skal behandles som en del av kostprisen etter bokstav b annet punktum. § 18­3 fjerde ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Slik negativ grunnrenteinntekt kan likevel trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk skattyter har en eierandel i som anses etablert som ledd i opprusting og utvidelse knyttet til det kraftverk den negative grunnren­ teinntekt er beregnet ved, fra det tidspunkt det er adgang til å aktivere kostnader for beregning av friinntektsgrunnlaget for det nye kraftverket, jf. § 18­3 tredje ledd bokstav b annet punktum, med virkning for inntektsåret 2008 eller senere år. § 18­3 femte ledd skal lyde: Negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk beregnet for inntektsåret 2007 eller senere år skal trekkes fra i posi­ tiv grunnrenteinntekt etter fradrag for negativ grunnrente­ inntekt etter reglene i fjerde ledd første punktum, ved et annet kraftverk skattyteren eier. Dersom beregningen av grunnrenteinntekt etter samordning etter foregående punk­ tum blir negativ, utbetales fra staten skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten ved avregningsoppgjøret for inntektsåret etter skattebetalingsloven. Dersom beregning av grunnrenteinntekt etter samordning etter første punk­ tum blir positiv for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. § 10­1 første ledd, kan selskapets positive grunnrenteinntekt samordnes mot negativ grunn­ renteinntekt beregnet for inntekståret som nevnt i annet punktum i annet selskap som tilhører samme konsern, jf. § 10­4, ved utgangen av inntektsåret. Dersom beregningen av grunnrenteinntekt etter tredje punktum blir negativ, ut­ betales fra staten skatteverdien av den negative grunnren­ teinntekten ved avregningsoppgjøret for inntektsåret etter skattebetalingsloven. Em. 2. des. -- Voteringar 124 2008 § 18­3 sjette ledd tredje punktum oppheves. § 18­3 sjuende ledd annet punktum oppheves. § 18­3 niende ledd bokstav a skal lyde: a) For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som be­ nyttes i kraftproduksjonen, aktiverte kostnader til er­ verv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinn­ tekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Positiv differanse etter foregående punktum omfattes av reglene om sam­ ordning av grunnrenteinntekt etter femte ledd. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift i grunnrente­ inntekt beregnet for det realiserte kraftverk for samme eller tidligere inntektsår. Negativ differanse som over­ stiger fradrag for negativ grunnrenteinntekt til frem­ føring etter første punktum, kan trekkes fra i posi­ tiv grunnrenteinntekt beregnet for kraftverk skattyter eier for realisasjonsåret. Negativ differanse som ikke nøytraliseres ved fradrag etter foregående punktum, behandles etter reglene i tredje punktum. § 18­3 niende ledd bokstav b tredje punktum skal lyde: Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt knyttet til kraftverket etter fjerde ledd på overdragelses­ tidspunktet overdras til overtaker. § 18­3 niende ledd bokstav c annet, tredje og fjerde punktum oppheves. § 18­3 tiende ledd skal lyde: Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inn­ tektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. III Ny § 9­14 skal lyde: § 9­14. Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde (1) Gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tred­ je ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er skat­ tepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Skatteplikt etter dette ledd omfatter ikke gevinst ved overføringer som innebærer rea­ lisasjon eller uttak til egen bruk eller gaveoverføring som medfører skatteplikt etter § 5­2. Skatteplikt etter dette ledd omfatter heller ikke gevinst knyttet til forpliktelser som blir realisert ved oppfyllelse, ettergivelse, overføring mv. (2) Med eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde menes: a) eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2­1 eller § 2­2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteav­ tale med fremmed stat, b) eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2­3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatte­ avtale med fremmed stat, eller når eiendelens eller for­ pliktelsens tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2­3 opphører, og c) eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhvi­ ler utenlandsk selskap eller innretning hvor deltaker­ ne skattlegges etter § 10­61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører. Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skat­ teplikt etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene under a, b eller c er oppfylt, anses en eiendel eller forplik­ telse ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom den samtidig får slik tilknytning til Norge at norsk skatte­ lovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen. (3) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på a) fysiske driftsmidler som nevnt i § 14­41 første ledd a samt c til j, b) finansielle eiendeler, c) forpliktelser, d) omsetningsgjenstander, og e) immaterielle eiendeler. (4) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter ikke ge­ vinst på eiendeler som er nevnt i tredje ledd b, og som ved uttaket tilhører person som er bosatt i riket etter § 2­1 første ledd. (5) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter ikke ge­ vinst på eiendeler som nevnt i § 9­3 første ledd c. (6) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter bare ge­ vinst på eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a samt c til e, dersom gevinsten ved en realisasjon på tids­ punktet som nevnt i første ledd første punktum ville ha vært skattepliktig etter bestemmelsen i § 5­30 første ledd. (7) Tap på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd a til c, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er fradragsberettiget for skattyter som er skattepliktig til riket etter §§ 2­1 eller 2­2 eller som anses skattemessig hjem­ mehørende i annen EØS­stat på tidspunktet som nevnt i tiende ledd. Tap på eiendel som nevnt i tredje ledd d og e, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er fradrags­ berettiget for skattytere som er skattepliktig til riket etter §§ 2­1 eller 2­2 eller som anses skattemessig hjemmehø­ rende i annen EØS­stat på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. Det gis ikke fradrag for tap som har kommet til fradrag i annen stat. Tapet fastsettes ved lig­ ningen for det året realisasjon anses å ha funnet sted, jf. § 14­27. Avregningen av tap på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd a til c utsettes til eiendelen eller forpliktelsen er realisert. (8) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10­30 til 10­36 og § 10­44 gjelder så langt de passer. Når det ikke forelig­ ger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Ut­ gangsverdien skal reduseres med eventuell inntektsføring etter § 14­64 ved uttaket fra norsk beskatningsområde. (9) Ved uttak av eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a til c, kan skattyter gis utsettelse med innbeta­ ling av utlignet skatt dersom det stilles betryggende sikker­ Em. 2. des. -- Voteringar 125 2008 het for skatteforpliktelsen. Dersom skattyter er hjemmehø­ rende i riket etter §§ 2­1 eller 2­2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS­stat og Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts­ og formuesfor­ hold samt få bistand til innfordring av skattekrav, gis ut­ settelse uten sikkerhetsstillelse. Utsettelse uten sikkerhets­ stillelse gis også i tilfeller der gevinst ved en realisasjon av eiendel som nevnt i tredje ledd b på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2­38. Utsettelse uten sikkerhetsstillelse etter fore­ gående punktum gis ikke for gevinst på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt. Betalingsutsettelsen gjennomføres ved at den utlignede skatten ikke medtas ved avregningen for inntektsåret. (10) Retten til utsettelse med betaling av skatten etter bestemmelsen i forrige ledd bortfaller ved realisasjon, ved uttak til egen bruk, ved gaveoverføring og ved opphør av virksomhet i selskap med andel som nevnt i § 10­70 første ledd, jf. § 10­70 annet ledd b. (11) Ved uttak av eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a til c, reduseres eller bortfaller den beregnede skatten etter følgende regler: a) Dersom skattyteren realiserer eiendelen til en lavere verdi enn verdien fastsatt etter åttende ledd, kan skatt­ yteren kreve å få redusert utlignet skatt knyttet til ei­ endelen som om gevinsten var beregnet etter faktisk realisasjonsverdi. Realisasjonsverdien kan ikke settes lavere enn inngangsverdien. Valg av realisasjonsverdi gjelder ikke ved tap eller ved gaveoverføringer som nevnt i forrige ledd. For eiendeler som nevnt i tredje ledd a skal det ved anvendelse av denne bokstav gjø­ res et tillegg til faktisk realisasjonsverdi for beregnede avskrivninger etter § 14­60 femte ledd, jf. § 14­62. Be­ stemmelsen i denne bokstav gjelder tilsvarende dersom skattyteren realiserer gevinst knyttet til en forpliktelse. b) Skatteplikten bortfaller dersom gevinst på eiendel som nevnt i tredje ledd b ved en realisasjon på samme tidspunkt som nevnt i tiende ledd uten et forutgående uttak fra norsk beskatningsområde ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2­38. c) Dersom gevinsten er skattepliktig til annen stat, gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter reglene i skatteloven §§ 16­20 til 16­29 så langt de passer. d) Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren ikke har rea­ lisert eiendelen eller forpliktelsen innen fem hele inn­ tektsår etter det inntektsår realisasjon anses å ha funnet sted. e) Skatteplikten bortfaller hvis eiendelen eller forplik­ telsen innen fristen som nevnt i forrige bokstav igjen får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgiv­ ning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen. (12) Dersom gevinst ved inntak i norsk beskatningsom­ råde av eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd er skattepliktig til annen stat, gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter reglene i skatteloven § 16­20 til § 16­29 så langt de passer. Det gis ikke fradrag i skatt etter dette ledd for skatt til utlandet på del av gevinst på eiendel ved inn­ tak som svarer til differansen mellom utgangsverdien som er lagt til grunn ved gevinstberegningen i utlandet og den skattemessige verdi som er fastsatt ved inntaket til norsk beskatningsområde. Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis ikke der eiendelen eller forpliktelsen ikke samtidig med uttaket fra norsk beskatningsområde får tilknytning til en etablering i en EØS­stat som nevnt i § 10­64 b. Ved uttak av eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a til c gis fradrag i skatt etter dette ledd bare dersom skattyter er skattepliktig til riket etter §§ 2­1 eller 2­2 eller anses skat­ temessig hjemmehørende i annen EØS­stat på tidspunktet som nevnt i tiende ledd. Ved uttak av eiendeler som nevnt i tredje ledd d og e gis fradrag i skatt etter dette ledd bare dersom skattyter er skattepliktig til riket etter §§ 2­1 eller 2­2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS­ stat på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. (13) Departementet kan gi regler til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf. § 11­21 nytt fjerde ledd skal lyde: Bestemmelsen i tredje ledd gjelder tilsvarende ved rea­ lisasjon etter uttak av eiendeler fra norsk beskatningsom­ råde, jf. § 9­14 tiende ledd. § 11­22 nytt femte ledd skal lyde: Første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved realisa­ sjon etter uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, jf. § 9­14 tiende ledd. Ny § 14­27 skal lyde: § 14­27. Gevinst og tap på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde Gevinst og tap på eiendel eller forpliktelse som nevnt i § 9­14 tredje ledd tas til inntekt eller fradras siste dag før eiendelen eller forpliktelsen er tatt ut av norsk beskat­ ningsområde etter bestemmelsene i § 9­14 annet ledd. IV § 2­38 sjette ledd skal lyde: (6) For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til j skal tre prosent av inntekt som er fritatt for skatteplikt etter denne paragraf, likevel anses som skattepliktig inntekt. Nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd. § 10­41 annet ledd skal lyde: (2) Inntekter og tap som nevnt i § 2­38 annet ledd inn­ går ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. § 2­38 tredje, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende. V § 1­2 tredje ledd skal lyde: (3) Stortinget pålegger skatt til staten. § 2­3 tredje ledd skal lyde: (3) Person bosatt i annen EØS­stat som er skattepliktig etter første eller annet ledd, som gis fradrag for gjelds­ Em. 2. des. -- Voteringar 126 2008 renter etter § 6­71 annet ledd, skal skattlegges for rente­ inntekter og andre finansielle inntekter fra debitor bosatt eller hjemmehørende her i riket, eller debitor hjemmehø­ rende i utlandet som har begrenset skatteplikt etter § 2­3 første ledd b. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. § 4­10 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Verdien av næringseiendom kan fastsettes på grunn­ lag av en beregnet utleieverdi. Departementet kan gi forskrift om verdsettelse av næringseiendom. § 5­15 første ledd ny bokstav o skal lyde: arbeidsinntekt inntil 10 000 kroner til barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre. § 6­19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan enten gis med inntil 3 600 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. § 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 3 600 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradrags­ berettiget kontingent er betalt for bare en del av året. § 6­44 første ledd annet punktum skal lyde: Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 13 700 kroner. § 6­60 første ledd skal lyde: (1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret per­ sonlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 150 000 kroner. § 6­71 første ledd annet punktum oppheves. § 6­71 annet ledd skal lyde: (2) Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2­3 kan kreve fradrag for gjeldsrenter som om skatte­ plikten gjaldt all formue og inntekt etter § 2­1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS­stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt i inntektsåret skattleg­ ges i Norge. Skattyter må dokumentere at vilkårene for fradragsrett etter første punktum er oppfylt. Nåværende § 6­71 annet ledd blir nytt tredje ledd. § 8­1 sjette ledd første punktum skal lyde: Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54 200 kroner per år. § 8­1 sjette ledd annet punktum skal lyde: For inntekt over 54 200 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av den overskytende inntekten opp til et samlet fradrag på 142 000 kroner. § 12­2 bokstav b første punktum skal lyde: b) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livren­ te som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser. § 12­2 bokstav d skal lyde: d) engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet. § 12­2 bokstav e skal lyde: e) engangsutbetaling fra pensjonsordning etter inn­ skuddspensjonsloven. § 14­41 første ledd ny bokstav j skal lyde: j) fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varme­ anlegg, kjøle­ og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sani­ tæranlegg, heisanlegg o.l. Departementet kan gi for­ skrift om avgrensning av fast teknisk installasjon. § 14­41 tredje ledd første punktum oppheves. § 14­41 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde: Driftsmidler som inngår i gruppe j skal avskrives under ett for hver bygning. § 14­43 første ledd ny bokstav j skal lyde: j) fast teknisk installasjon i bygninger ­ 10 prosent. § 14­44 annet ledd første punktum skal lyde: Ved realisasjon av driftsmiddel mv. i saldogruppe a til d, samt j, jf. § 14­41 første ledd, skal vederlaget så langt det ikke er inntektsført, nedskrives på saldoen for driftsmidlet. § 14­44 fjerde ledd første punktum skal lyde: For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til j reali­ sert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropriasjon m.v. gjelder § 14­70 så langt den passer. § 15­2 annet ledd oppheves. § 15­4 nytt niende ledd skal lyde: (9) Personer og boer som ikke har krav på person­ fradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge. § 16­10 tredje ledd skal lyde: (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kro­ ner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 150 000 kroner. For ektefeller som lig­ nes under ett for begges samlede formue og inntekt gjel­ der beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Spare­ beløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2­14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. §§ 17­10 og 17­11 med tilhørende deloverskrift oppheves. Em. 2. des. -- Voteringar 127 2008 VI § 5­60 annet punktum skal lyde: Forrige punktum omfatter ikke renter ved tilbakebeta­ ling av petroleumsskatt. VII Overskriften i § 10­50 skal lyde: Samvirkeforetaks etterbetaling og avsetning til andels­ kapital § 10­50 første ledd skal lyde: (1) Samvirkeforetak kan kreve fradrag i inntekten for etterbetalinger til medlemmene etter samvirkeloven § 27. I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid an­ delskapital med inntil 15 prosent av inntekten. Fradrag gis bare i inntekt av omsetning med medlemmene. Omset­ ning med medlemmene og likestilt omsetning må fremgå av regnskapet og kunne legitimeres. § 10­50 sjette ledd skal lyde: (6) Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyg­ gelag, kan kreve fradrag for avsetning til felleseid andels­ kapital. Første ledd annet til fjerde punktum gjelder tilsva­ rende, men slik at fradrag kan gis i inntekt av omsetning med medlemmene og tilknyttede borettslag. Nåværende § 10­50 sjette ledd blir nytt sjuende ledd. VIII § 2­30 første ledd bokstav h oppheves. Nåværende bokstav i til o blir bokstav h til n. IX Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. Endringene under III trer i kraft straks med virk­ ning fra og med inntektsåret 2008 for uttak fra norsk beskatningsområde etter 6. oktober 2008. Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med 7. oktober 2008. Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. Endringen under VI trer i kraft 1. januar 2009. Endringene under VII trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. For gjensidig brann­ og hus­ dyrforsikringsselskaper som har levert selvangivelse for 2007, trer endringene i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. X Ved ikrafttredelse av § 14­41 første ledd bokstav j gjelder følgende overgangsregel: Departementet kan i forskrift gi bestemmelse om for­ deling av saldo for bygg i saldogruppe h og forretnings­ bygg i saldogruppe i pr. 31. desember 2008, mellom eksis­ terende saldo for bygning og faste tekniske installasjoner i saldogruppe j. XI Ved ikrafttredelse av endringene under VIII gjelder følgende overgangsregel: For fastsetting av inngangsverdi i skattemessig åp­ ningsbalanse for driftsmidler som har inngått i virksomhe­ ten ved opphevingen av skattefritaket i § 2­30 første ledd bokstav h gjelder følgende: Inngangsverdien settes enten til a. anskaffelsesverdi, tillagt senere påkostninger, eller b. dokumentert markedsverdi. Anskaffelsesverdi etter a reduseres med beregnede av­ skrivninger etter de avskrivningsregler og avskrivnings­ satser som gjelder for vedkommende driftsmiddel, for eiertiden frem til og med inntektsåret 2009. Inngangsverdi for aksjer, obligasjoner og andre finan­ sielle eiendeler settes til markedsverdi. Denne overgangsregel får ikke anvendelse for gjensidig brann­ og hysdyrforsikringsselskap, jf. skatteloven § 2­30 første ledd bokstav h nr. 1 som har levert selvangivelse for inntektsåret 2007. Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregelen. XII Ved ikrafttredelse av § 4­10 tredje ledd gjelder følgende overgangsregler: (1) Ikke­børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjesel­ skap skal i vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2008 verdsette næringseiendom som har vært utleid i løpet av inntektsåret på grunnlag av en beregnet utleieverdi. (2) Ikke­børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjesel­ skap skal i vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2008 oppjustere verdien av næringseiendom som ikke har vært utleid i løpet av inntektsåret med 60 pst. etter at ge­ nerell oppjustering for inntektsåret 2008 med 10 pst. er foretatt. (3) Første og annet ledd gjelder likevel ikke for ikke­ børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmenn­ aksjeselskap. (4) Fastsatt formuesverdi av næringseiendom etter denne overgangsregel inngår i grunnlaget for beregning av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets skattemessi­ ge formuesverdi (dets samlede nettoformue) per 1. januar 2009, jf. skatteloven § 4­12 annet og fjerde ledd. (5) Formuesverdien av næringseiendom etter denne overgangsregel fastsettes av det skattekontoret som ligner aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet. (6) Departementet kan gi forskrift om fastsetting av verdien av næringseiendom etter de foregående ledd. Presidenten: Me voterer først over II § 10­37 tredje ledd, § 10­71 og § 14­26 og III, VIII og XI. Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot. Em. 2. des. -- Voteringar 128 2008 Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 57 mot 16 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.51.26) Presidenten: Me voterer så over IV. Framstegspartiet, Høgre og Venstre har varsla at dei vil røyste imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 44 mot 29 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.51.52) Presidenten: Det blir votert over V, §§ 1­2 tredje ledd, 4­10 nytt tredje ledd, 15­2 annet ledd, 17­10 og 17­11 og XII. Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil stemme imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 39 mot 34 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.52.37) Presidenten: Det blir så votert over resten av romertala og paragrafane under N. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det vil no bli votert over B, som gjeld avgift på arv og visse gåver. Komiteen hadde tilrådd: B. L o v om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: I § 11A skal lyde: § 11A. Verdsettelse av ikke­børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap. Verdien av ikke­børsnoterte aksjer settes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skatte­ messige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatte­ loven § 4­12 annet og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige sel­ skap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke­børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til aksjenes for­ holdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemes­ sige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4­12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette. Den enkelte mottaker kan sette den samlede verdi etter første ledd til 60 pst., begrenset oppad til et beløp på 10 mill. kroner. Overskytende verdi inngår i arveavgifts­ grunnlaget med 100 pst. Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. ja­ nuar i det år rådigheten erverves. Ved verdsettelsen tas det hensyn til eierstyrte endringer i selskapets kapital, aksjer eller andeler i tidsrommet mellom 1. januar og rådighetservervet. § 14 nytt sjette ledd skal lyde: Verdien av private biler, motorsykler, mopeder, moped­ biler, snøscootere og campingvogner settes til formuesver­ dien slik den fastsettes etter skatteloven. II Endringene under I trer i kraft straks og med virk­ ning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve­ og gavemottaker 1. januar 2009 eller senere. III Ved ikrafttreden av endringene under I gjelder følgende overgangsregler til arveavgiftsloven § 11A: Overgangsregel A: Denne bestemmelse gjelder for andeler i ansvarlige sel­ skap og kommandittselskap som omfattes av § 11A, og som overføres ved arv eller gave fra og med 1. januar 2009 til og med 31. desember 2009. Det samme gjelder ande­ ler i ansvarlige selskap og kommandittselskap som direk­ te eller indirekte eies av ikke­børsnoterte aksjeselskaper, der aksjene overføres som nevnt. Ved verdsettelsen etter § 11A første ledd skal lignings­ verdier til selskapets næringseiendommer pr. 1. januar 2009 oppjusteres med 60 pst. Det samme gjelder lignings­ verdiene til næringseiendommer i ansvarlige selskap og kommandittselskap som selskapet direkte eller indirekte eier andeler i. Med næringseiendom menes eiendom som omfattes av skatteloven § 4­10 tredje ledd. Oppjusterte ligningsverdier som overstiger 60 pst. av markedsverdien kan etter klage settes ned når den av­ giftspliktige kan dokumentere markedsverdien. Lignings­ verdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 60 pst. av dokumentert markedsverdi. Overgangsregel B: Ved anvendelse av rabatt­begrensningen på 10 mill. kroner etter § 11A annet ledd første punktum skal det tas hensyn til gave hvor rådigheten erverves av gavemottaker fra og med 7. oktober 2008. Presidenten: Det blir votert over § 14 nytt sjette ledd. Em. 2. des. -- Voteringar 129 2008 Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir så votert over resten av B. Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil stemme imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 39 mot 34 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.53.33) Presidenten: Det blir no votert over E, som gjeld eigedomsskatt til kommunane. Komiteen hadde tilrådd: E. L o v om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu­ nane gjøres følgende endringer: I § 4 nytt tredje ledd skal lyde: Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skall­ dyr og andre marine artar vert jamnstelt med verk og bruk i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommu­ nen i over 6 månader i året før skatteåret. Eigedomsskatt vert då skriven ut sjølv om anlegget ikkje var stasjonert i kommunen 1. januar i skatteåret. Verdsetjinga av anleg­ get skjer jamvel etter tilhøva denne datoen. Til slikt an­ legg vert rekna dei fysiske installasjonane som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, opphaldsrom og sanitæranlegg og liknande, samt anker, lodd og liknande til forankring. § 5 bokstav h skal lyde: Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skog­ bruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2009. III Ved ikrafttredelse av endringene under I gjelder føl­ gende overgangsregel: Ved utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2009 på anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine arter, skal skatten være skrevet ut innen utgangen av juni 2009. Presidenten: Det blir votert over I § 4 nytt tredje ledd og II og III. Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei vil stemme imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 48 mot 25 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.54.06) Presidenten: Det blir så votert over resten av I. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir no votert over K, som gjeld artistskattelova. Komiteen hadde tilrådd: K. L o v om endring i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v. I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honora­ rer til utenlandske artister m.v. (artistskatteloven) gjøres følgende endring: I § 11 første ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift fastsette nærmere be­ stemmelser om skattlegging etter denne lov, herunder om fastsettelse av utgifter til transport, kost og losji, oppgave­ og opplysningsplikt, bruk av billetter, skattetrekk og inn­ kreving, fastsettelse av skjemaer samt bestemmelser om regnskapsføring. Departementet kan videre gi bestemmel­ ser om oppgaveplikt etter ligningsloven for melde­ eller trekkpliktige etter §§ 6 og 7. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil stemme imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 56 mot 17 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.54.43) Em. 2. des. -- Voteringar 130 2008 Presidenten: Det vil så bli votert over O, som gjeld skattebetalingslova. Komiteen hadde tilrådd: O. L o v om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre­ ving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer: I § 1­1 tredje ledd bokstav b skal lyde: b) forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og til­ leggstoll fastsatt i medhold av ligningsloven eller lover som nevnt i annet ledd bokstavene a til i. § 5­4 annet ledd skal lyde: (2) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som utbetaler utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10­13, plikter å foreta for­ skuddstrekk til dekning av inntektsskatt av slikt utbytte. Det tas ved forskuddstrekket ikke hensyn til fradrag for skjerming etter skatteloven § 10­12. Innlåner som etter av­ tale om verdipapirlån, jf. skatteloven § 9­11, utbetaler ut­ byttekompensasjon som nevnt i skatteloven § 10­11 tredje ledd til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet, plik­ ter å foreta forskuddstrekk til dekning av inntektsskatt av slik kompensasjon. § 5­10 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen. § 5­13 skal lyde: § 5­13. Kontroll av arbeidsgivere (1) Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at ar­ beidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, sender meldinger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta boket­ tersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumen­ ter og regnskapsmateriale som har betydning for kon­ trollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske pro­ grammer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. (2) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skat­ teoppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til da­ talagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgi­ ver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser til utfylling og gjennom­ føring av arbeidsgiverkontrollen, herunder begrensninger for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte. § 6­5 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forskuddsskatt og utlig­ net skatt, kan skattekontoret etter krav fra skattyter endre utskrivningen. § 7­1 første ledd skal lyde: (1) Når ligningen er gjennomført, skal forskudds­ trekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbe­ talt innen fristene i § 4­7 gå til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skatteoppkreveren for den kommu­ nen hvor skattyter er skattepliktig etter skatteloven §§ 3­1 og 3­4. For upersonlige skattytere som nevnt i skatteloven § 3­2 skal avregningen foretas av skatteoppkreveren for kontorkommunen. Har slike skattytere flere eller ingen kontorer foretas avregningen av den skatteoppkrever som departementet bestemmer. § 10­22 første ledd skal lyde: (1) Terminskatt forfaller til betaling 1. august, 1. okto­ ber og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. april og 1. juni i ligningsåret. Forfall er likevel tidligst tre uker fra den dag da melding om terminskatten ble sendt skattyter. § 10­40 første ledd bokstav b skal lyde: b) vektårsavgiften for kjøretøyer som 1. januar eller 1. juni er registrert i motorvognregisteret, som for­ faller til betaling i to like store terminer henholdsvis 20. februar og 20. august. § 10­40 første ledd ny bokstav d skal lyde: d) avgift ved urettmessig bruk av merket olje etter særav­ giftsloven § 4, som forfaller til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt. § 10­51 bokstav c skal lyde: c) forsinkelsesavgift etter ligningsloven § 10­1 og gebyr etter ligningsloven § 10­8 § 10­51 bokstav f skal lyde: f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10­2, tilleggsavgift etter folketrygdloven § 24­4 tredje ledd, lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3 og tilleggstoll etter tolloven § 69 § 16­20 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Når selskap eller innlåner er pålagt trekkplikt etter § 5­4 annet ledd gjelder ikke ansvarsbegrensningen i tredje punktum. § 19­3 nr. 11 første avsnitt oppheves. Em. 2. des. -- Voteringar 131 2008 Nåværende § 19­3 nr. 11 annet til syvende avsnitt blir første til sjette avsnitt. § 19­3 nr. 13 første avsnitt skal lyde: § 5­1 skal lyde: Skattebetalingsloven kapitlene 4, 6 og 7 om forskudd på skatt og avregning får tilsvarende anvendelse for skattytere som skattlegges etter § 3­1. § 19­3 nr. 13 annet avsnitt skal lyde: § 5­2 fjerde ledd skal lyde: Skattebetalingsloven § 5­12 gjelder tilsvarende. § 19­3 nr. 13 tredje avsnitt skal lyde: § 5­2 femte ledd skal lyde: Arbeidsgiveren skal levere terminvis oppgave over foretatt lønnstrekk til skatteoppkreveren for Svalbard se­ nest en måned etter utløpet av terminen. Hver termin om­ fatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. ja­ nuar og 1. juli. § 19­3 nr. 13 fjerde avsnitt skal lyde: § 5­2 åttende ledd oppheves. § 19­3 nr. 13 femte avsnitt skal lyde: § 5­2 niende ledd blir åttende ledd. § 19­3 nr. 14 fjerde avsnitt skal lyde: Ny § 11 skal lyde: (1) På bakgrunn av meldepliktiges opplysninger mv. utsteder skattekontoret en oppgjørsblankett for den som er trekkpliktig etter § 7. Den trekkpliktige skal gi opplys­ ninger om samtlige skattepliktige ytelser som er utbetalt til artisten i forbindelse med arrangementet, og eventuel­ le fradragsberettigede utgifter, samt beregne skattetrekkets størrelse. (2) Fullstendig utfylt oppgjørsblankett sendes skatte­ kontoret senest syv dager etter at trekk er foretatt. Artis­ ten skal ha gjenpart av oppgjørsblanketten som kvittering for foretatt trekk. (3) Oppgjørsblanketten erstatter lønnsoppgave etter ligningsloven § 6­2, men har for øvrig samme virkning. § 19­3 nr. 16 fjerde avsnitt skal lyde: § 6­40 femte ledd bokstav b og c skal lyde: b) rentetillegg som omfattes av skattebetalingsloven § 11­5 ved for lite innbetalt skatt, c) renter som omfattes av skattebetalingsloven § 11­2 ved for lite innbetalt skatt, med unntak for renter ved for lite innbetalt skatt etter petroleumsskatteloven. II § 2­7 første punktum skal lyde: Departementet kan i forskrift bestemme at Statens inn­ krevingssentral skal innkreve nærmere bestemte skatte­ og avgiftskrav eller andre krav som tilkommer staten og som hele eller deler av loven gjelder for, med unntak for krav som innkreves av skatteoppkreverne for kommunene. III § 8­2 første ledd oppheves. Annet til femte ledd blir første til fjerde ledd. IV § 10­32 første og annet ledd skal lyde: (1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkelt­ personforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av arveavgiftsloven § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan arvingen eller gavemottakeren kreve at beregnet arveavgift skal betales i like store årlige avdrag over inntil tolv år regnet fra første forfall, uten renter av gjenstående avgiftsbeløp i denne perioden. Første avdrag forfaller på det tidspunkt som følger av § 10­31. Har den avgiftsplik­ tige valgt kortere avdragstid enn tolv år kan denne senere utvides til inntil tolv år. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer (som definert i arve­ avgiftsloven § 47 A) umiddelbart før overdragelsen direkte eller indirekte eier minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arve­ lateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer. V Endringene under I trer i kraft straks. Endringen under II trer i kraft fra 1. januar 2009. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. Endringen under IV trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve­ og gavemottaker 1. januar 2009 eller senere. Presidenten: Det voteres over II. Framstegspartiet har varsla at dei vil stemme imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 57 mot 16 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.55.09) Presidenten: Det blir så votert over I, III, IV og V. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir no votert over P, som gjeld skattelova. Em. 2. des. -- Voteringar 132 2008 Komiteen hadde tilrådd: P. L o v om endringer i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8­14, 8­15 og 8­17 gjelder følgende overgangs­ regel: Nytt tiende ledd skal lyde: (10) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter annet eller tredje ledd kan ikke yte lån til eller stil­ le sikkerhet til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsva­ rende gjelder for lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har direkte eller indirek­ te eierinteresser i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ekte­ felles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre. II Overgangsregel XI oppheves. III Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. Presidenten: Det blir først votert over I. Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil stemme imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 39 mot 34 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.55.49) Presidenten: Det blir så votert over II og III. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir så votert over R, som gjeld eigedomsskatt til kommunane. Komiteen hadde tilrådd: R. M e l l o m b e l s l o v om tillegg til lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I For skatteåret 2009 skal eigedomsskatten på anlegg som nemnd i skatteloven § 18­5 første leden reknast ut etter verdet (taksten) som vert sett ved likninga året før skatteåret, med følgjande korrigering: Ved utskrivinga skal verdet endrast såleis at rentesatsen etter skatteloven § 18­5 niande leden andre punktum skal vere gjennomsnittet av renta på statskassevekslar med 12 månaders gjenståande løpetid, rekna på grunnlag av inn­ tektsåret og dei to førre inntektsåra pluss 3 prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årleg inflasjon for dei same tre inntektsåra, målt etter endringa i den gjennomsnittlege konsumprisindeksen frå året før. Renta etter den føregåande leden skal avrundast til næ­ raste tidels prosentpoeng. Gjennomsnittet av renta over tre år på statskassevekslar med 12 månaders gjenståande lø­ petid og gjennomsnittet over tre år av årleg inflasjon skal avrundast til næraste hundredels prosentpoeng. II Reglane under I tek til å gjelde straks, og får verknad for skatteåret 2009. Lova fell bort 1. januar 2010 med verknad frå og med skatteåret 2010. Presidenten: Det blir votert over I og II. Framstegspartiet har varsla at dei vil stemme imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 57 mot 16 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.56.25) Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Vo t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­ slag. Det er Em. 2. des. -- Voteringar 133 2008 -- forslag nr. 1, frå Øyvind Korsberg på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Venstre -- forslag nr. 2, frå Øyvind Korsberg, på vegner av Framstegspartiet og Høgre -- forslag nr. 3, frå Øyvind Korsberg, på vegner av Framstegspartiet Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sjømannsloven for å vurdere behovet for oppdatering av regelverket.» Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til L o v om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. I I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 vert det gjort følgjande endringar: § 1 skal lyde: Loven gjelder for den som har sitt arbeid på norsk skip, og som ikke bare arbeider om bord mens skipet ligger i havn. For personer som verken er bosatt i Norge eller er nors­ ke statsborgere og som er ansatt av utenlandsk arbeidsgi­ ver for å betjene passasjerer på turistskip kan bestemmel­ sene i § 3 om skriftlig avtale, §§ 4, 18 og 27, kapittel II A og kapittel II B, §§ 39, 43, 45 og 49 fravikes dersom li­ keverdige ordninger er etablert ved tariffavtale. Statsbor­ gere i land som omfattes av EØS­avtalen, skal regnes likt med norske statsborgere. Kongen kan gi forskrift om at denne loven helt eller delvis skal gjelde for den som har sitt arbeid på annen innretning i sjøen enn skip. Kongen kan gi forskrift om at de bestemmelser i loven som bare gjelder for sjømann som er norsk statsborger, har sitt bosted i Norge, eller er statsborger i land som omfat­ tes av EØS­avtalen, helt eller delvis også skal gjelde for annen sjømann. Departementet kan gi forskrift om at denne lov helt eller delvis ikke skal få anvendelse for visse personer eller grupper av personer som har sitt arbeid ombord og/eller for dem som har sitt arbeid på visse skip eller grupper av skip. Med de begrensninger som følger av folkeretten, kan departementet bestemme at loven får anvendelse på uten­ landsk skip når disse befinner seg a) i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen b) i Norges økonomiske sone c) på norsk kontinentalsokkel. Ny § 1 A skal lyde: § 1 A Rederiet Med rederiet i denne loven menes den som i hen­ hold til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 4 er å anse som rederi. Departementet kan gi forskrift om at den som er drifts­ ansvarlig i henhold til opplysninger gitt i medhold av skipssikkerhetsloven § 5, skal bekrefte overfor den myn­ digheten departementet bestemmer, at vedkommende også har påtatt seg de forpliktelsene som påhviler rederiet etter denne loven. § 2 skal lyde: § 2 Rederiets og arbeidsgivers plikter Rederiet skal sikre at bestemmelser gitt i eller i med­ hold av denne loven oppfylles, herunder når det gjelder de forhold som er regulert av ansettelsesavtalen. Første ledd gjelder også dersom arbeidsgiveren er en annen enn rederiet. I slike tilfeller er arbeidsgiveren like­ vel ansvarlig overfor sjømannen i henhold til ansettelses­ avtalen, jf. § 3, og bestemmelser i denne loven som re­ gulerer ansettelsesforholdet, uten at det berører rederiets plikter etter første ledd. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestem­ melser om pliktene i første og annet ledd. § 3 nr. 1 første ledd tredje punktum skal lyde: Sjømannen har rett til å la seg bistå av en tillits­ valgt eller en annen representant ved utarbeidelsen av og endringer i ansettelsesavtalen. Overskrifta i kapittel IV skal lyde: Tvister og klage Ny § 50 A skal lyde: § 50 A Sjømannens rett til å klage Sjømannen har rett til å klage til rederiet på avreg­ ningen, skipstjenesten, eller ansettelsesforholdet for øvrig. Rederiet plikter å sørge for at klager over brudd på loven blir tilstrekkelig undersøkt, og skal etablere prosedyrer om bord for rettferdig, effektiv og rask behandling av klager. Sjømannen kan også klage til tilsynsmyndigheten. Departement kan fastsette nærmere regler om klage. Klageretten etter denne paragraf er ikke til hinder for den retten en sjømann har til å søke oppreisning i henhold til norsk lovgivning. Dette omfatter domstoler i Norge, norsk utenriksstasjon eller domstol i utlandet etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister. Ny § 54 A skal lyde: § 54 A Rederiets inntreden i sjømannens rettigheter Hvis rederiet har erstattet sjømannens fordringer på hyre og annen godtgjørelse i anledning dennes tjeneste på skipet, trer rederiet inn i sjømannens rettigheter etter slike fordringer, herunder sjøpanterett i skipet, jf. sjøloven § 51. Noverande § 54 A blir ny § 54 B. Overskrifta i ny § 54 B skal lyde: § 54 B Register over sjømenn Nytt kapittel VI skal lyde: Kapittel VI Tilsyn og sertifisering Ny § 55 skal lyde: § 55 Sertifikat for arbeids­ og levevilkår Skip over en viss størrelse skal ha sertifikat for arbeids­ og levevilkår som dokumentasjon på at skipet på tids­ punktet for utstedelsen tilfredsstiller kravene til arbeids­ og levevilkår som er fastsatt i eller i medhold av denne loven. Sertifikatet utstedes av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer og skal til enhver tid være til­ Em. 2. des. -- Voteringar 134 2008 gjengelig om bord. Sertifikatet kan inneholde særskilte vilkår. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestem­ melser om krav til sertifikater, herunder om a) hvilke skip som skal være utstyrt med sertifikat b) utstedelse, gyldighet og vilkår c) erklæring om samsvar med ILO konvensjon 186 d) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd e) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. Ny § 56 skal lyde: § 56 Tilsynsmyndighet Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven. Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan over­ lates til vedkommende institusjon. Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik overlatelse. Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at tilsynsmyndighet i enkelttilfeller kan overlates til private, eller til utenlandske eller internasjonale myndigheter. Ny § 57 skal lyde: § 57 Tilsyn med norske skip Det skal føres tilsyn med sjømenns arbeids­ og levevil­ kår på norske skip. Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted helt eller delvis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for slikt unntak. Tilsynet skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av loven, er oppfylt. Rederiet har plikt til å be om tilsyn av sjømenns ar­ beids­ og levevilkår på norske skip når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold av denne loven. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestem­ melser om a) hyppighet, innhold og omfang av tilsynet, herunder besiktelse, b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet, herunder besiktelse, c) rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn, herunder besiktelse. Ny § 58 skal lyde: § 58 Plikt for rederiet, skipsføreren og andre til å medvirke til tilsynet Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel og skal gi alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Plikt til slik medvirkning som nevnt i første ledd påhvi­ ler også andre, så langt slik medvirkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller avtale. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og rederikontorer. Rederiet og skipsføreren skal yte bistand til utenland­ ske tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og rederikontorer. Ny § 59 skal lyde: § 59 Tilsynet med utenlandske skip Det kan foretas tilsyn av sjømenns arbeids­ og levevil­ kår på utenlandske skip innenfor grensene av folkeretten. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestem­ melser om slikt tilsyn, herunder om: a) hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet. Ny § 60 skal lyde: § 60 Gebyrer Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutste­ delse og lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Skipssikkerhetsloven § 48 om gebyrer gjelder tilsvarende. Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse. Nytt kapittel VII skal lyde: Kapittel VII Forvaltningstiltak § 61 Pålegg om tiltak Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkom­ met, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet å gjennom­ føre nødvendige tiltak innen en bestemt tidsfrist. Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tids­ fristen, kan det iverksettes tiltak som nevnt i § 62 til § 64. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestem­ melser om rederiets plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd. § 62 Tvangsmulkt Hvis rederiet ikke har etterkommet et pålegg etter § 61 innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etter­ kommet. I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle pålegget etter § 61, slik at tvangs­ mulkten begynner å løpe først når pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten av de sikkerhets­ og arbeidsmiljøhensyn eller rettigheter som pålegget skal ivareta og kostnadene ved å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyn­ digheten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle påløpt mulkt. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet. § 63 Tilbaketrekking av sertifikater Hvis rederiet ikke etterkommer pålegg etter § 61 eller betaler gebyrer i henhold til § 60 innen den fastsatte tids­ fristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestem­ melser om tilbaketrekking av sertifikater. § 64 Tvangstiltak overfor skip Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødven­ dige tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, såfremt: Em. 2. des. -- Voteringar 135 2008 a) det foreligger brudd på bestemmelser i loven eller for­ skrifter gitt i medhold av den, som tilsynsmyndigheten ser som alvorlig brudd, eller b) rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyn­ digheten i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn eller ikke etterkommer påbud etter § 58, eller c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord. Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle på­ legg som skipet må etterkomme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd, kan oppheves eller end­ res. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyn­ digheten om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres for rederiets regning og risiko. Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første ledd, herunder om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko. Nytt kapittel VIII skal lyde: Kapittel VIII Avsluttende bestemmelser I nytt kapittel VIII blir noverande § 55 ny § 65. II I lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet skal ny § 72 lyde: § 72 Sjømannens rett til å fremsette klage Den som har sitt arbeid om bord har rett til å klage til rederiet dersom han eller hun mener at det foreligger et brudd på bestemmelsene i §§ 15 første ledd, 16, 17, 18 og kapittel 4. Klage kan også fremsettes for tilsynsmyndighe­ ten. Departementet kan fastsette nærmere regler om klage. Noverande §§ 72, 73 og 74 blir nye §§ 73, 74 og 75. III I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal ny § 2­7 a lyde: § 2­7 Frivillig medlemskap for personer bosatt i Norge og som er i arbeid på skip registrert i utlandet En person som er bosatt i Norge, og som er i arbeid på et skip registrert i en stat utenfor EØS­området, har etter søknad rett til å bli tatt opp som frivillig medlem i trygden. Medlemskapet kan a) gi full trygdedekning etter loven, eller b) omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sy­ kepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9 og ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter kapittel 14. Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt Arbeids­ og velferdsetaten mottok søknaden. Vedkom­ mende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tids­ punkt, dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig. IV I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjø­ menn skal § 1 nr. 2 første ledd bokstav d andre punktum lyde: Det samme gjelder når arbeidstaker som går inn under nr. 1 er trygdet etter andre bestemmelser i folketrygd­ loven og pensjonstrygden bestemmer at vedkommende også skal omfattes av loven her etter regler fastsatt av styret. V Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft ulike paragrafar til ulik tid. Presidenten: Det blir først votert over I § 1 andre ledd. Framstegspartiet har varsla at dei vil stemme imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 57 mot 16 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.57.37) Presidenten: Det blir no votert alternativt mellom til­ rådinga frå komiteen til I, ny § 1 A første ledd og V og forslag nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «I sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 gjøres føl­ gende endring: Ny § 1 A første ledd skal lyde: Med rederiet i denne loven menes skipets eier eller en annen organisasjon eller person, for eksempel dis­ ponent, agent eller bareboat­befrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet på vegne av rederen, og som ved overtakelsen av slikt ansvar, har gått med på å overta de plikter og oppgaver som redere er pålagt i henhold til denne loven uten hensyn til om noen annen organisasjon eller andre personer oppfyller enkelte av pliktene eller oppgavene på rederens vegne. Vedtaket V skal lyde: Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.» Vo t e r i n g : Vedalternativvoteringmellomtilrådingafråkomiteen og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådingavedteken med 57 mot 16 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.58.09) Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom til­ rådinga frå komiteen til I, ny § 50 A første ledd og ny § 59 første ledd og forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder: «I sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 gjøres føl­ gende endringer: Ny § 50 A første ledd skal lyde: Sjømannen har rett til å klage til rederiet på av­ regningen, skipstjenesten, eller ansettelsesforholdet for øvrig. Rederiet plikter å sørge for at klager over brudd på loven blir tilstrekkelig undersøkt, og skal etablere Em. 2. des. -- Voteringar 136 2008 prosedyrer om bord for rettferdig, effektiv og rask be­ handling av klager. Sjømannen kan også klage til Sjø­ fartsdirektoratet. Departement kan fastsette nærmere regler om klage. Ny § 59 første ledd skal lyde: Det kan foretas tilsyn av sjømenns arbeids­ og le­ vevilkår på utenlandske skip innenfor grensene av fol­ keretten med at de standarder som er fastsatt i ILO­ konvensjon 186/2006 er oppfylt.» Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei tilrådinga vedteken med 44 mot 29 røyster. (Voteringsutskrift kl. 00.58.40) Presidenten: Det blir så votert over resten av I og over II, III og IV. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Vo t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell I I lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell gjøres følgende endringer: § 2 første ledd skal lyde: Med dyrehelsepersonell forstås i denne loven perso­ ner som har autorisasjon eller lisens etter §§ 4 og 5 og personer som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon. § 6 skal lyde: Autorisasjon, lisens og andre godkjenninger kan gis etter gjensidig avtale med fremmed stat. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om autorisasjon, li­ sens og godkjenninger av dyrehelsepersonell på grunnlag av utenlandske yrkeskvalifikasjoner samt kontroll, plikter og rettigheter for slikt dyrehelsepersonell. § 13 skal lyde: § 13 Utøvelse av virksomhet m.m. Dyrehelsepersonell kan utøve slik virksomhet som ut­ danningen kvalifiserer til innen de rammene denne og andre relevante lover setter. Dyrehelsepersonell har plikt til å utøve sin virksomhet på en faglig forsvarlig måte. Departementet kan i medhold av § 5 knytte vilkår til lisens og herunder bestemme at innehaver skal være underlagt tilsyn av annet dyrehelsepersonell. § 16 skal lyde: Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialist­ godkjenning i medhold av denne loven, har rett til å be­ nytte slik tittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell. Unntak gjøres for veterinærer som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon. Dyrehelsepersonell som ikke er veterinærer, men som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon, skal benytte sine utenlandske titler. Andre må ikke benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det gir eller er egnet til å gi inntrykk av at vedkommende har en bestemt autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. § 19 skal lyde: Departementet kan ved forskrift fastsette at nærmere bestemte hjelpemidler og undersøkelses­ og behandlings­ metoder bare kan nyttes av dyrehelsepersonell. Departementet kan ved forskrift fastsette at spesielle hjelpemidler og undersøkelses­ og behandlingsmetoder bare kan nyttes av dyrehelsepersonell etter særskilt tilla­ telse fra departementet. Departementet kan forby bruk av bestemte undersøkelses­ og behandlingsmetoder. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Vo t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Em. 2. des. -- Voteringar 137 2008 S a k n r . 4 [00:59:37] Referat 1. (21) Lov om dyrevelferd (Ot.prp. nr. 15 (2008--2009)) Enst.: Blir send næringskomiteen. 2. (22) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endring i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplys­ ningsvesenets fond (Besl. O. nr. 2 (2008--2009) ) -- er sanksjonert under 28. november 2008 Enst.: Blir å leggje ved protokollen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdighandsama. Ber nokon om ordet i samsvar med forretningsordenens § 37 a før møtet blir heva? -- Møtet er heva. Møtet slutt kl. 01. Em. 2. des. -- Referat 138 2008