Møte fredag den 6. juni 2008 kl. 14
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 35):
1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (regler
om spesialfond)
(Innst. O. nr. 59 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 36
(2007­2008))
2. Referat
S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n overbrakte 1 kgl.
proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1 [14:01:00]
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (regler om
spesialfond) (Innst. O. nr. 59 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 36
(2007­2008))
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:01:44] (ordførar for
saka): Denne proposisjonen gjeld eit forslag til endringar
i lov av 12. juni 1981 om verdipapirfond. Det blir foreslått
at ein opnar for ein ny kategori verdipapirfond, såkalla
spesialfond. Spesialfond vil omfatte hedgefond og liknan­
de fondskonstruksjonar som får høve til å nytte eit vidare
spekter av investeringsteknikkar enn det verdipapirfondlo­
ven i dag tillèt. Investeringar i denne typen fond kan med­
føre høgare risiko for tap samanlikna med investeringar i
alminnelege verdipapirfond.
Denne proposisjonen opnar altså opp for at hedgefond
kan etablerast og marknadsførast i Noreg. I dag er etab­
lering og marknadsføring av hedgefond forbode i Noreg.
Norske investorar står likevel fritt til å kjøpe delar i
utanlandske hedgefond på eige initiativ.
Terra­skandalen er eit eksempel på at også norske in­
vestorar, i dette tilfellet norske kommunar, har kjøpt utan­
landske hedgefond. Mykje tyder på at desse investorane
kanskje ikkje heilt forstod kva dei investerte i.
Lovforslaget legg derfor stor vekt på informasjon til
kundane. Marknadsføring og sal av delar i spesialfond kan
berre skje etter at det på førehand er gitt eit investerings­
råd som oppfyller verdipapirhandellovens bindande reglar
om investeringsrådgiving.
Dette har ein samla komite stilt seg bak. Også når det
gjeld resten av innstillinga, er det i all hovudsak einigheit.
I forhold til Regjeringas forslag har komiteen berre ei
endring, og det gjeld verdipapirfondloven § 6­13 første
ledd nr. 2 -- der komiteen går inn for ei utviding av høvet til
marknadsføring. Ein samla komite viser her til at «norsk­
registrerte spesialfond i henhold til forslaget til vpfl. § 1­1
nytt tredje ledd kan investere sine midler i et utenlandsk
verdipapirfond dersom det utenlandske fondet og forvalt­
ningen av dette er underlagt betryggende tilsyn i hjemlan­
det, og det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om til­
syn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets
hjemland og Norge».
Ein samla komite meiner her at «kravet om at det må
være etablert et tilsynssamarbeid mellom forvaltningssel­
skapets hjemland og Norge, bør gjelde tilsvarende ved
markedsføring av utenlandske verdipapirfond i Norge, og
at det ikke er grunn til å kreve at det også foreligger til­
synssamarbeid med myndighetene i selve fondets hjem­
land». Dette er det altså full einigheit om i komiteen, og
eg går ut frå at heller ikkje finansministeren har nokon
innvendingar mot den endringa.
Det er likevel ikkje på alle område komiteen har vore
heilt samla. Dette gjeld først og fremst omsynet til ram­
mevilkåra for norsk fondsbransje og kva føringar som skal
leggjast i forhold til forskriftsutforming og dispensasjons­
praksis.
Som nemnt kan altså norske investorar i dag investere
i utanlandske hedgefond. Dersom rammevilkåra for drift
av spesialfond frå Noreg er dårlegare enn rammevilkåra i
andre land, f.eks. Irland, kan dette medføre at den nors­
ke fondsbransjen vil utvikle seg dårlegare i åra framover
enn han potensielt kunne ha gjort. Derfor ber opposisjo­
nen om at det blir teke omsyn til vilkåra for fondsbransjen
når forskriftene skal utformast og regelverket handhevast.
Dersom forskriftene er positive, trur vi at spesialfond, hed­
gefond, kan bli «flagga heim» og dermed bidra til auka
verdiskaping og kompetanseoppbygging i Noreg.
Men dette er altså ei innstilling som det i hovudsak er
brei einigheit om. Den eine endringa i høve til lovutkastet
frå Regjeringa gjer at finanskomiteen sitt arbeid etter mi
oppfatning har medført at ei god lovendring har blitt endå
betre.
Avslutningsvis vil eg berre rette opp ein feil. På fram­
sida av denne innstillinga er det nemleg vist til «lov om
verdipapirhandel». Det rette skal sjølvsagt vere «lov om
verdipapirfond». Dette er ein trykkfeil som eg antar det
skulle vere lett å få retta opp.
Alf E. Jakobsen (A) [14:07:15]: Jeg regner jo med
at det blir lavere temperatur i denne saken enn det var på
slutten av stortingsmøtet, i alle fall inne i salen, for slik
jeg vurderer det, er forskjellene i denne saken som noen
sandkorn i Sahara.
Saken vi behandler i dag, har vært gjennom en lang og
grundig prosess under flere regjeringer. Det er nesten fem
år siden Finansdepartementet bad Kredittilsynet om å ut­
arbeide forslag til regler for spesialfond. Jeg er derfor glad
for at denne lovproposisjonen om regler for spesialfond
nå foreligger, og at vi får sluttbehandlet lovendringene i
vårsesjonen.
Kapitalforvaltningsmiljøer er med på å skape verdier
på linje med tradisjonelle tjenesteytende næringer og tra­
disjonell industri. For mange er det uvant å tenke i de
baner. Det er stor etterspørsel etter andeler i spesialfond
blant norske investorer. Slik jeg ser det, er alternativet til
å åpne for etablering av norske hedgefond, eller spesial­
fond, at norske investorer plasserer midler i utenlandske
spesialfond.
Utenlandske spesialfond framstår ofte som veldig luk­
6. juni -- Endringer i verdipapirfondloven
538 2008

kede innretninger, der det kan være vanskelig å få fram in­
formasjon om fondets investorer og fondets investeringer.
Fordelen med spesialfond regulert etter norske forhold er
at vi har både skikkelig tilsyn og et godt regelverk.
Et viktig hensyn er å legge til rette for et bredt tilbud
av investeringsprodukter, etter norske regler. Jeg tror dette
er å foretrekke framfor at norske investorer vender blikket
ut av landet.
Saken har vært litt utfordrende, da Regjeringens for­
slag til regulering av spesialfond skal balansere hensynet
til forbrukerne og hensynet til rammevilkårene for en sam­
let norsk fondsbransje. Dagens regjering og -- jeg har lyst
til å si -- ikke minst finansministeren har i en rekke fi­
nansmarkedssaker hatt et veldig sterkt forbrukerfokus, og
det er jeg veldig glad for. Terra­saken og det som skjed­
de rundt denne, ikke minst med utspring i USA, og de så­
kalte Terra­kommunene både i nord og sør, har medført at
det var nødvendig å ta en ekstra runde før saken kom til
endelig behandling.
Jeg synes Regjeringen og departementet har balansert
hensynet til forbrukerne og hensynet til norsk fondsbransje
på en veldig god måte. I innstillingen fra finanskomiteen
er det stor grad av enighet om de aller fleste veivalgene i
forslaget. Det har også saksordfører Gjermund Hagesæter
redegjort for på en veldig grei og ryddig måte.
Det er likevel noen områder der opposisjonen, eller
deler av opposisjonen, og regjeringspartiene drar i litt for­
skjellig retning, men det er ikke de store kontroverse­
ne å finne i denne innstillingen. Ulike opposisjonspartier
ønsker i varierende grad å legge føringer for hvor for­
skriftsadgangen skal benyttes. Eksempelvis ønsker Frem­
skrittspartiet å legge føringer på forskriftsutformingen,
slik at adgangen til investeringer i annet enn finansielle
instrumenter og/eller bankinnskudd utvides.
I tillegg er det et område der en samlet komite har
foreslått endring i lovteksten. Dette gjelder § 6­13 første
ledd nr. 2. Vi mener at kravet om at det må være etab­
lert et tilsynsarbeid mellom forvaltningsselskapets hjem­
land og Norge, bør gjelde tilsvarende ved markedsføring
av utenlandske verdipapirfond i Norge. Det er etter vår me­
ning ikke tilstrekkelig grunn til å kreve at det også fore­
ligger tilsynssamarbeid med myndighetene i selve fondets
hjemland.
Flertallet, bestående av regjeringspartiene, har i likhet
med Regjeringen ønsket å vise tilbakeholdenhet når det
gjelder hvor langt en skal gå med hensyn til «fond­i­fond».
Opposisjonspartiene ønsker ikke den foreslåtte begrens­
ningen på 25 pst. av andelene som et fond kan eie i ett
og samme verdipapirfond. De ønsker å fjerne denne be­
grensningen, slik at norske spesialfond kan investere sine
midler 100 pst. i et annet fond.
Fra regjeringspartienes side ser vi ikke behovet for en
slik endring. Jeg har også lyst til å peke på at det fin­
nes muligheter for unntak dersom et verdipapirfond er til­
strekkelig lite i forhold til et annet fond. Kredittilsynet
har en mulighet til å gi samtykke til etablering av verdi­
papirfond som ikke følger bestemmelsene i § 4­9. Formå­
let med begrensningene som følger av verdipapirfondslo­
ven § 4­9, er å hindre at forvaltningsselskaper kan utøve
betydelig innflytelse over et utstederselskap. Bestemmel­
sen vil etter min mening bl.a. hindre at forvaltningssel­
skaper for verdipapirfond får for stor institusjonell makt i
næringslivet.
Så er det litt ulikt syn på i hvor stor grad det skal legges
føringer på Kredittilsynet når det gjelder framdriften av
forskriftsarbeidet, til de nye endringene. Opposisjonspar­
tiene vil i merknads form legge føringer på forskriftsarbei­
det, og ikke minst at det ikke skal ha innsnevrende effekt.
Flertallet vil at forskriftsarbeidet skal følge vanlig prose­
dyre med alminnelig høring i forhold til de forskriftene
som det er nødvendig å fastsette.
Jeg vil imidlertid understreke at også flertallet øn­
sker at arbeidet skal skje uten unødig opphold, men vi
er mer tilbakeholdne med å felle dette ned i merknader.
Denne saken har versert i veldig lang tid, og under flere
forskjellige regjeringer.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for at forslaget
fra Regjeringen har fått så stor tilslutning som denne inn­
stillingen viser. Forslaget fra Regjeringen til lovendringer
legger på en god og ikke minst oversiktlig måte til rette
for etablering og markedsføring av spesialfond i Norge.
Her er hensynet til forbrukerne ivaretatt, ønsket om gode
rammevilkår fra norsk fondsbransje er ivaretatt, og slik jeg
oppfatter det, er det godt mottatt i forvaltningsmiljøet.
Jeg vet fra deltakelse på Fondsdagen til Verdipapirfon­
denes Forening 1. april i år at det har vært en utålmodig­
het i fondsbransjen for å få denne saken ferdigbehandlet.
Med dagens behandling er vi kommet et veldig viktig skritt
videre på en balansert måte.
Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling i saken.
Svein Flåtten (H) [14:15:02]: Det er riktig at det er
stor enighet i komiteen i denne saken. Om enigheten er
så stor at å finne forskjellen er som å finne forskjell på
sandkorn i Sahara, som representanten Jakobsen sier, er
jeg litt mer usikker på.
Det har vært redegjort godt både fra saksordføreren og
fra representanten Jakobsen. Jeg har bare lyst til å rette
oppmerksomheten mot ett forhold, hvor Høyre, Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har noen sær­
merknader. De går i én retning. De går på dette med for­
skriftsutformingen. Representanten Jakobsen henviste til
denne fondsdagen som han var på 1. april, og det han kalte
utålmodighet fra bransjen. Det er helt riktig. Det er mer
enn utålmodighet. Man synes det har gått sakte. Det er for
så vidt ikke noen kritikk av den regjeringen som sitter nå,
det er en kritikk av ting som har foregått over tid.
Saken er den at handelen med verdipapirer er en frem­
voksende næring i Norge. Derfor er det viktig at vi vedtar
lover som kan holde tritt med utviklingen internasjonalt,
slik at vi kan drive denne virksomheten fra Norge og også
ha den som en god næring her. Da er vår lille bekymring,
som vi har gitt uttrykk for i merknader, at det skal gå for
sent når man overlater mye til forskriftsutformingen. Dette
er kompleks lovgivning. Det er umulig -- i hvert fall gan­
ske vanskelig -- for Stortinget å spikre alt i lover. Dette må
utformes i forskrifter, men da er man avhengig av at dette
går rimelig fort. Og selv om det skal være høringsfrister
6. juni -- Endringer i verdipapirfondloven 539
2008

på den typen ting, har vi prøvd å si i merknadene at vi
mener man bør holde tempoet oppe på disse tingene, for
utviklingen internasjonalt går veldig, veldig raskt. Selv om
vi nå kommer litt «i kapp med» det som skjer, vil en sen
utvikling hos oss bety at vi senere kommer på etterskudd
igjen.
Men jeg har lyst til å understreke at den enigheten som
har vært i komiteen, som det har vært gitt uttrykk for
her, og som fremgår av dokumentene, også er viktig for
bransjen. De får en forutsigbarhet ved at det er et samlet
storting som mener dette.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:18:03]: Odelstingspro­
posisjonen om lov om spesialfond medfører at det som blir
omtalt som hedgefond, blir lovlig markedsført i Norge,
og at slike fond kan forvaltes, reguleres og føres tilsyn
med herfra. Ordet «hedge» betyr å sikre seg. Det oppstod
opprinnelig for at markedsaktører skulle forsikre seg mot
uventede svingninger i råvareprisene. «Hedging», altså
sikring på norsk, er en investering som utføres spesielt for
å minimere eller fjerne risiko ved en annen investering. Det
kan for bedrifter som produserer og selger varer, være for­
nuftig å nyttiggjøre seg en slik ordning. Dette gjøres ved
å inngå avtaler om framtidig pris på varen de produserer.
For alle andre er det å «hedge» synonymt med å
inngå større risiko ut fra troen på avkastning. Det heter i
innstillingen:
««Hedgefond» benyttes som en fellesbetegnelse for
fond som forvaltes på en mer fleksibel måte enn tradi­
sjonelle verdipapirfond, og der målsettingen ofte er å
skape positiv avkastning uavhengig av markedsutvik­
lingen. Det er dermed snakk om en uensartet grup­
pe kollektive investeringer, hvor investeringsstrategi
og risiko varierer betydelig og hvor forvalters kompe­
tanse ofte har større betydning for fondets avkastning
sammenlignet med tradisjonelle verdipapirfond.»
Hedgefond er et samlebegrep for en profesjonelt for­
valtet fondsinvestering som har relativt frie rammer for
investeringsaktiviteten sammenliknet med ordinære verdi­
papirfond. Den vesentligste forskjellen ligger i forvalters
frihet til å selge seg «short» og belåne porteføljen. Hoved­
sakelig skjer investeringen i aksje­, rente­ og valutamarke­
det, eventuelt også i råvaremarkedet og i andre finansielle
markeder. Formålet med investeringene er typisk å gi po­
sitiv avkastning uavhengig av markedsutviklingen, såkalt
absolutt avkastning. Derfor er hedgefond for investorer å
se på som reine spekulasjonsfond, utviklet for å skape et
større investeringsunivers, altså et større investeringsmar­
ked. Disse fondenes struktur og oppbygging gjør at det i
mye større grad enn for vanlige aksjefond, fond som inves­
terer i aksjer som prises i framtidige inntektsforventninger
til visse selskaper, er kvaliteten, kunnskapen og evnene til
forvalteren som avgjør om investor får positiv avkastning
på investeringen. Stadig større krav og høyere forventnin­
ger til forvalterne om å oppnå høyere avkastning medfører
at disse vil søke mer risikable investeringer.
Vi som bestemmer lovgivningen innenfor dette områ­
det, må ikke la oss forføre av fine ord og ledesetninger fra
næringen om at dette er ensidig positivt. Jeg er en av dem
som mener at det ikke er udelt positivt at det nå legges
til rette for at slike investeringer gjøres lettere tilgjenge­
lig for norske investorer. Dette begrunner jeg med at slike
kompliserte finansielle investeringer er uoversiktlige og
svært vanskelige å vurdere i forhold til deres påvirkning
på finansiell stabilitet.
Videre har jeg sett uttalelser fra norske aktører som har
etablert slike hedgefond med forvaltning fra utlandet, om
at de ikke ser det som sannsynlig at det vil ta med seg
disse fondene tilbake til Norge. Derfor er jeg usikker på i
hvilken grad dette lovforslaget faktisk bidrar til dette.
Statsråd Kristin Halvorsen [14:21:52]: Selv om det
nå hersker forholdsvis stor grad av harmoni blant talerne i
denne saken, og stor grad av enighet, slik både saksordfø­
reren og andre talere har vært inne på, skal jeg ikke legge
skjul på at dette er en sak som jeg syns har krevd vanske­
lige avveininger mellom ulike hensyn. Grunnen til at vi
har endt på den konklusjonen at det nå tillates etablert og
markedsført spesialfond, eller hedgefond, fra Norge, er at
summen av det vi nå har av lovgivning på området etter
vår mening balanserer hensynet til forbrukere og hensy­
net til bransjen på en rimelig god måte. Det er jo ikke slik
at det ikke finnes tilbud om spesialfond, eller hedgefond,
i det norske markedet nå. Men det er slik at de selges fra
utenlandske institusjoner og ikke er underlagt den lovgiv­
ningen som vi har i Norge. Den lovgivningen ble betyde­
lig forbedret med virkning fra 1. november i fjor, da det
ble innført helt nye regler for investeringsrådgivning. Det
betyr bl.a. at den som gir et investeringsråd, skal vurdere
om investeringen er egnet for den konkrete kunden. Det
er et betydelig økt ansvar for dem som behandler denne
typen produkter i forhold til å vurdere kundens behov, om
kunden forstår hva man kjøper, osv. Dermed har det vært
en mulig fordel som ligger i at de som i dag føler seg til­
trukket av denne typen spareprodukter, nå kan få bedre råd
i forbindelse med at man kjøper dem.
Det er viktig å ha denne typen bestemmelser som be­
skytter forbrukerne i disse sakene, fordi det er helt opp­
lagt at investeringer i spesialfond vil kunne medføre høye­
re risiko for tap sammenlignet med investeringer i de
verdipapirfond som til nå har vært tilbudt på det norske
markedet.
Det er viktig at vi også fører tilsyn og kontroll med
dette markedet, og at de som ønsker å utvikle denne
typen produkter, etablerer gode, oversiktlige og egnede
produkter.
Med disse ord vil jeg si meg fornøyd med at Regjerin­
gen får tilslutning til sin konklusjon i Stortinget. Men vi
understreker hvor viktig det er å balansere hensynet til næ­
ringens ønske om å kunne tilby det som tilbys internasjo­
nalt, og hensynet til forbrukernes behov for beskyttelse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 541)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget går til votering i sak nr. 1.
6. juni -- Endringer i verdipapirfondloven
540 2008

Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov
12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv.
(regler om spesialfond)
I
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endringer:
§ 1­1 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
Spesialfond og forvaltning av spesialfond, jf. § 1­2
første ledd nr. 2, er unntatt fra følgende bestemmelser i
loven her:
1. § 4­5 tredje, fjerde og femte ledd
2. § 4­6
3. § 4­8
4. § 4­11. Forvaltningsselskapet kan likevel ikke pådra
fondet kausjons­ eller garantiforpliktelser
5. § 6­1 annet ledd
6. § 6­7
Spesialfonds midler kan bare plasseres i verdipapir­
fondsandeler, jf. § 4­5 tredje ledd, dersom fondet og for­
valtningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjem­
landet og det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om
tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets
hjemland og Norge.
§ 1­2 første ledd nytt nr. 1 skal lyde:
1. verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått
ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av perso­
ner mot utstedelse av andeler i fondet og som for det
vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller
innskudd i henhold til § 4­5 sjette ledd. Andelseierne
hefter ikke overfor kreditorene for fondets forpliktelser.
Andelseierne plikter ikke å gjøre ytterligere innskudd
i fondet eller i tilfelle i fondets konkursbo.
§ 1­2 første ledd nytt nr. 2 skal lyde:
2. spesialfond: verdipapirfond som er betegnet spesial­
fond i stadfestede vedtekter
Nåværende første ledd nr. 2 til 6 blir nye første ledd
nr. 3 til 7.
§ 2­8 a sjette ledd annet punktum skal lyde:
Tilsynsmyndighetens beslutning skal i tilfelle begrun­
nes overfor forvaltningsselskapet innen to måneder etter at
tilsynsmyndigheten har mottatt alle opplysninger i saken.
§ 2­9 annet ledd nr. 4 skal lyde:
4. foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av
vedtekter for fond som det forvalter, eller av bestem­
melser gitt i eller i medhold av lov,
§ 2­10 annet ledd skal lyde:
For tillits­ og tjenestemenns handel for egen regning
med finansielle instrumenter gjelder lov 29. juni 2007
nr. 75 om verdipapirhandel kapittel 8.
§ 3­2 skal lyde:
§ 3­2. Rett til å bruke betegnelsene verdipapirfond
og spesialfond
Betegnelsen verdipapirfond eller spesialfond skal frem­
gå av fondets navn. Bare verdipapirfond og spesialfond
kan nytte disse betegnelsene i sitt navn eller ved omtale
av sin virksomhet. Hvert fond skal ha et navn som klart
skiller det fra andre fond.
§ 3­3 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
Vedtektene for spesialfond skal i tillegg angi fon­
dets investeringsområde, strategi, risikorammer og meto­
de for styring av risiko for fondet. Departementet kan
i forskrift fastsette nærmere krav til hvorledes vedtek­
tene skal utformes for å tilfredsstille kravene i første
punktum.
Departementet kan i forskrift kreve at ytterligere in­
formasjon om risiko og styring av risiko skal fremgå av
vedtektene for spesialfond.
§ 3­4 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Fondet skal være åpent for innløsning, jf. § 6­9, i
perioden fra endringene er kunngjort til de trer i kraft.
Gjeldende femte punktum blir sjette punktum.
§ 4­6 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. er opptatt til offisiell notering eller omsettes på et re­
gulert marked i en stat som er part i EØS­avtalen, her­
under et norsk regulert marked, som definert i direktiv
2004/39/EF artikkel 4(1) nr. 14 og lov 29. juni 2007
nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) § 3 første
ledd
Ny § 4­9 a skal lyde:
§ 4­9 a. Styring av risiko i spesialfond mv.
Forvaltningsselskap for spesialfond skal anvende en
metode for styring av risiko som gjør at det til en­
hver tid kan overvåke og måle risikoen knyttet til fon­
dets posisjoner og disses bidrag til porteføljens samlede
risikoprofil. Metoden skal gjøre det mulig med nøyak­
tig og uavhengig vurdering av verdien av fondets eiende­
ler.
Departementet kan fastsette nærmere regler om krav til
metode for risikostyring.
§ 5­3 første ledd annet punktum skal lyde:
Depotmottakeren må ikke etterkomme instruks fra for­
valtningsselskapet som er i strid med lov, bestemmelser i
medhold av lov eller fondets vedtekter.
§ 5­3 nytt tredje ledd skal lyde:
Depotmottakeren skal kontrollere at andelsverdiene
blir beregnet i samsvar med lov, bestemmelser i medhold
av lov, verdipapirfondets vedtekter og forsvarlig praksis
for fastsettelse av markedsverdi.
6. juni -- Voteringer 541
2008

Ny § 5­4 skal lyde:
§ 5­4. Særlige bestemmelser om depotmottaker for
spesialfond
Depotmottakeren skal kontrollere forvaltningsselska­
pets beregning av forvaltningsgodtgjørelse.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
depotmottakers oppgaver etter denne bestemmelse.
§ 6­1 nytt tredje ledd skal lyde:
For spesialfond skal forvaltningsselskapet beregne og
kunngjøre andelsverdien på de tidspunkter fondet er åpent
for utstedelse eller innløsning av andeler, hver gang for­
valtningsgodtgjørelsen beregnes i tilknytning til endelig
belastning, så ofte det er nødvendig for å føre en forsvar­
lig kontroll med at fondets risiko overholdes, og minst hver
sjette måned. Dersom fondets risikostruktur tilsier det, kan
Kredittilsynet kreve at beregning og kunngjøring av an­
delsverdien skal skje hyppigere. Departementet kan i for­
skrift fastsette nærmere krav til beregning og kunngjøring
av andelsverdi for spesialfond.
Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 6­8 skal lyde:
Salg av nyutstedte andeler kan bare forestås av for­
valtningsselskaper, kredittinstitusjoner, forsikringsselska­
per og verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenes­
ter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2­1 første ledd
nr. 2.
Ny § 6­9 a skal lyde:
§ 6­9 a Innløsning av andeler i spesialfond
Spesialfond, jf. § 1­2 første ledd nr. 2, kan i fondets
vedtekter begrense innløsningsretten ut over det som føl­
ger av § 6­9. Fondet må være åpent for innløsning minst
én gang hvert kalenderår.
§ 6­12 nytt annet punktum skal lyde:
Ved markedsføring av spesialfond skal det fremgå klart
at det er tale om spesialfond.
Ny § 6­12 a skal lyde:
§ 6­12 a. Markedsføring og salg av spesialfond
Spesialfond, jf. § 1­2 første ledd nr. 2, og tilsvarende
utenlandsk innretning (utenlandsk spesialfond) kan bare
selges til personer som har mottatt forutgående investe­
ringsråd om å foreta en slik investering av:
1. foretak med tillatelse til å drive investeringsrådgiv­
ning, jf. lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel
§ 9­1, jf. § 9­24 eller § 9­25, eller
2. forvaltningsselskap for verdipapirfond som har gitt
melding til Kredittilsynet som nevnt i § 2­1 fjerde ledd
nr. 1.
Første ledd gjelder ikke ved salg til investor som anses
som profesjonell etter regler gitt i eller i medhold av
§ 10­14 i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til
utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.
§ 6­13 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn
mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets
hjemland og Norge,
§ 7­3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Spesialfond som kan begrense utstedelse av andeler i
perioder, skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som
spesialfond med lukket inngang. Spesialfond som kan be­
grense innløsning av andeler i perioder, jf. § 6­9 a, skal
i fondets vedtekter og prospekt betegnes som spesialfond
med lukket utgang. Spesialfond som kan begrense både
utstedelse og innløsning av andeler i perioder skal i fon­
dets vedtekter og prospekt betegnes som lukket spesial­
fond. Tredje ledd gjelder tilsvarende for spesialfond, og
slike fond skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes
som spesialfond med begrenset krets av innskytere.
Ny § 7­3 a skal lyde:
§ 7­3 a Opplysningskrav for spesialfond
Forvaltningsselskap for spesialfond skal minst hver
sjette måned utarbeide en rapport som beskriver forholdet
mellom fondets risikoprofil, jf. § 3­3 annet ledd, og den
risiko fondet faktisk har pådratt seg i rapporteringsperio­
den.
Rapporten skal sendes samtlige andelseiere, depotmot­
takeren og tilsynsmyndigheten.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
rapport som nevnt i første ledd.
§ 8­2 nytt femte ledd skal lyde:
Forvaltningsselskap for spesialfond skal umiddelbart
gi melding om brudd på bestemmelser i fondets vedtekter
som nevnt i § 3­3 annet ledd, og skal innen rimelig tid gi en
skriftlig redegjørelse for forholdet til tilsynsmyndigheten.
II
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdi­
papirhandelloven) gjøres følgende endringer:
§ 9­15 syvende ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
frita verdipapirforetak med tillatelse til å yte investerings­
tjenestene som nevnt i § 2­1 første ledd nr. 4 og 5, og
forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å
drive aktiv forvaltning, fra krav til ansvarlig kapital for
operasjonell risiko.
§ 9­21 annet ledd nr. 2 nytt annet punktum skal lyde:
Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra første punktum.
§ 15­7 første ledd siste punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder dersom den som faktisk leder opp­
gjørsvirksomheten i oppgjørssentral eller verdipapirfore­
taks ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig
vandel og erfaring som fastsatt i § 13­1 tredje ledd, § 9­8
annet ledd og § 9­9.
6. juni -- Voteringer
542 2008

III
Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De en­
kelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Kongen
kan fastsette overgangsregler.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2 [14:31:26]
Referat
1. (98) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har
antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringar i inkassolova (godkjenning av
kvalifikasjonsbevis frå ein annan EØS­stat m.m.)
(Besl. O. nr. 80 (2007­2008))
2. lov om endringer i lov om kredittkjøp m.m. (frarå­
dingsplikt) (Besl. O. nr. 81 (2007­2008))
3. lov om endringar i opplæringslova og privatskole­
lova (Besl. O. nr. 82 (2007­2008))
4. lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helse­
forskningsloven) (Besl. O. nr. 83 (2007­2008))
5. lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan­
og bygningsloven) (plandelen) (Besl. O. nr. 84
(2007­2008))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (99) Statsministerens kontor melder at
1. lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) (Besl. O. nr. 75 (2007­2008))
2. lov om meldeplikt ved nedlegging av nærings­
verksemd (omstillingslova) (Besl. O. nr. 77 (2007­
2008))
3. lov om om endringar i minerallovgivinga (Besl. O.
nr. 78 (2007­2008))
-- er sanksjonert under 6. juni 2008.
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (100) Lov om endringer i folketrygdloven (Ot.prp.
nr. 64 (2007­2008))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
4. (101) Representantlovforslag fra stortingsrepresentan­
tene Ulf Erik Knudsen, Karin S. Woldseth og Øyvind
Korsberg om endring i lov 24. februar 1995 nr. 12
om helligdager og helligdagsfred, avvikle åpningstids­
bestemmelsene ­ herunder avskaffing av den såkalte
«Brustad­bua» (Dokument nr. 8:125 (2007­2008))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.32.
6. juni -- Referat 543
2008