Møte torsdag den 29. mai 2008 kl. 14.02 President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n D a g s o r d e n (nr. 32): 1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan­ og byg­ ningsloven) (plandelen) (Innst. O. nr. 57 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 32 (2007­2008)) 2. Referat S a k n r . 1 [14:02:40] Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan­ og bygnings­ loven) (plandelen) (Innst. O. nr. 57 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 32 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske frå energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 65 mi­ nutt pluss 5 minutt til statsråden, og at taletida blir fordelt slik: Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Kris­ teleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå partias hovudtalarar og inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå statsråden innanfor den fordelte taletida. Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Dette blir sett som vedteke. Første talar er Tore Nordtun på vegner av ordføraren for saka, Terje Aasland, som er medlem av Lagtinget. Tore Nordtun (A) [14:04:12]: Først vil jeg bare foreta en rettelse i innstillingen til Odelstinget. På side 53 i den trykte innstillingen står det nå under kapittel 35 punkt 5: «I lov 29. september 1968 um særlege råderettar over framand eigedom (servituttlova) skal § 19 første ledd første punktum lyde:» Her skal det stå: «I lov 29. november 1968 (...)» Den nye loven som vi nå har til behandling, gir de lo­ kale myndighetene muligheten til å møte klimautfordrin­ gene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder. Og ikke bare det: Planlegging etter plan­ og byg­ ningsloven skal være et redskap for folkevalgte organer til å styre viktige utviklingstrekk i lokalsamfunnene og i storsamfunnet vårt. En særlig oppgave er å verne viktige miljøverdier ut fra langsiktige hensyn i et samfunn med fortsatt økono­ misk vekst. Planleggingen skal også sikre at avveininge­ ne av ulike hensyn skjer i full åpenhet og offentlighet. God offentlig planlegging er viktig for å ivareta interes­ ser som ellers står svakt i vårt samfunn. Dette styrker de lokaldemokratiske prosessene og sikrer at alle innbygger­ ne kan delta i planleggingen framover. Det legges også til rette for at lokaldemokratiet i større grad gjennomføres i planprosesser og i mindre grad gjennom dispensasjoner. Jeg synes også det er viktig i denne innledningen å un­ derstreke, på vegne av saksordføreren, som sitter i Lagtin­ get, at det har vært en god prosess i komiteen, også med de andre partiene. Hvis man ser på innstillingen i dag, er det ikke så mange avvik, eller mindretall, i komiteens merknader. Hva er så nytt med det nye lovforslaget? La meg nevne noen punkter: Kommunene skal nå vurdere hvilke vassdrag som skal ha byggeforbud. Det er viktig i tiden vi går inn i nå, med masse utbygging av småkraftverk. Vi skal samtidig begrense muligheten til å gi dispen­ sasjon. Det er en viktig sak. Dette gjøres ved at hensynet til natur, kulturmiljø, landskap og friluftsliv for allmenn­ heten skal ligge til grunn for behandling av dispensasjons­ søknader i kommunene våre. Vi har også en viktig del som omhandler hensynssoner. Hensynssoner skal nå innføres som et nytt begrep i lovver­ ket, i plan­ og bygningsloven. Disse hensynssonene skal defineres av kommunene, og de skal vise hvilke bruksbe­ grensninger som ligger i de enkelte områdene. Men hen­ synssonene skal ikke overstyre særlovgivningen. Det har vært knyttet visse bekymringer til om hensynssonene skal overgå sektorlovgivningen, men det er ikke tilfellet. Det åpnes adgang til å ivareta flere miljøhensyn gjen­ nom disse planene. Kommunene kan stille krav bl.a. om fleksible og miljøvennlige energiløsninger i forbindelse med ny utbygging. Det vil si at kommunen nå kan kreve at det legges til rette for bl.a. vannbåren varme i nye bygge­ feltområder. Ikke minst skal det nå bli enklere for kommu­ nene å bestemme trasévalget for kollektivtransport. Kon­ kret betyr dette at kommunene enklere kan bestemme at kollektivtrafikken skal ha bedre tilgjengelighet enn biltra­ fikken. Det er et veldig godt redskap for kommunene på miljøsiden. Jeg vil også understreke at lovens formålsparagraf nå slår fast at prinsippet om universell utforming skal ivare­ tas både i planleggingen og i kravene til det enkelte byg­ getiltak. Dette med universell utforming har det vært krav om i mange år. På dette området har det til de grader vært sluntret unna. Nå får vi det strengere i lovs form, bl.a. for å ivareta de menneskene som har litt problemer med å få adgang til visse offentlige bygg. Det er ett punkt jeg vil nevne som jeg synes er særde­ les viktig, og det er regionale planer, såkalte fylkesplaner. De er i dag bare retningsgivende for kommunene og pri­ vate utbyggere. Dette endres nå. Etter den nye loven kan regionale planer gjøres juridisk bindende inntil de blir inn­ arbeidet i kommuneplanene, dvs. at en planlagt utbygging som strider mot de regionale planene, kan stoppes. Formå­ let med denne rikspolitiske bestemmelsen, som man kan 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 488 2008 kalle det, er å legge til rette for sterkere regional samord­ ning av politikken for etablering og utvidelse av kjøpesent­ re. Hensikten er å styrke eksisterende by­ og tettstedssent­ re og bidra til miljøvennlige transportvalg. Man vil også unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhen­ gighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke dis­ ponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bæ­ rekraftig og robust by­ og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Interkommunalt planleggingsarbeid er også viktig. In­ terkommunalt samarbeid blir viktigere og viktigere. Kom­ munegrensene sklir nå mer over i hverandre. Kommunene bygger seg mer sammen på flere felt. De utfordres nå med tanke på bolig, næringsutvikling og næringsareal, men også av hensynet til strategiske posisjoner. Interkommu­ nalt samarbeid er derfor helt avgjørende for en framtidig og god arealutvikling hvor fellesinteresser og samhandling settes foran særinteressene. Interkommunalt samarbeid er også viktig i forholdet til de regionale planene, f.eks. hvor framtidig handel og næringsutvikling skal skje, samtidig som retningslinjene for kjøpesentrene, som jeg var litt inne på, begrunner dette. I forbindelse med dette blir den regionale planleggin­ gen viktigere og viktigere. Arealdisponeringen blir mer og mer grenseoverskridende, og man får fort interessemot­ setninger, som kan unngås ved god regional planlegging. Derfor er det med forundring vi registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet vil ta kampen om antall forvaltningsni­ vå inn i plan­ og bygningsloven. Alternativet til regional planlegging er mer statlige planer, dersom man ikke øn­ sker reguleringer og samordninger. Dette er jo en hold­ ning Fremskrittspartiet og Høyre for så vidt har inntatt. Da er det grunn til å stille seg spørsmålet: Er det­ te en samfunnsutvikling som vil tjene folk flest? Selv­ følgelig ikke, etter vår oppfatning. Et uregulert samfunn gagner først og fremst dem med sterke kapitalinteres­ ser. Til slutt vil jeg komme litt inn på energispørsmål, som også er berørt i plan­ og bygningsloven. Vi har vært opptatt av at viktige nasjonale oppgaver og ansvarsforhold som framkommer gjennom anlegg for overføring og fordeling av elektrisk energi med høy spen­ ning, og som er underlagt konsesjon, unntas fra bestem­ melsene i denne loven, med unntak av krav om kart­ grunnlag m.m. og konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk, og likeledes at rørledninger i sjø for transport av petroleum fortsatt skal være unntatt fra bestemmelsene i den plan­ og bygningsloven som vi behandler i dag. På grunn av den debatt som har pågått om ener­ gi, vil jeg understreke at anlegg for produksjon av elek­ trisk energi fortsatt vil omfattes av planbestemmelsene i den nye plan­ og bygningsloven. Men her presiserer ko­ miteen at kommunene etter den nye loven ikke vil ha plikt til å regulere, men kan regulere anlegg for pro­ duksjon av elektrisk kraft dersom kommunen selv ønsker det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:14:11]: Jeg har lyst til å følge opp representanten der han avsluttet, for i Soria Mo­ ria­erklæringen står det: «Et levende og desentralisert demokrati med bred deltakelse er grunnleggende for å møte samfunnsutford­ ringene.» Når det gjelder energi, vet vi at den nye plan­ og byg­ ningsloven åpner for at kommunene skal få mindre å si for framtidige kraftutbygginger enn det de har i dag. Blir lokaldemokratiet hørt når vi åpner for at kommunene i mindre grad skal få påvirke om det skal bygges ut kraft lokalt? Veldig mange kommuner ønsker kraftutbygginger. Det ser vi eksempler på stadig vekk. Vefsna er ett eks­ empel, Stryn­vassdraget et annet. Men de blir stoppet av nasjonale myndigheter, og åpenbart er ikke kraftbalansen det viktige. Det kommer også tilfeller som jeg frykter det blir fle­ re av, slik som i Austevoll, der kommunen motsetter seg et kraftprosjekt. De vil gjerne ha mye vindkraft, men det er ett vindkraftprosjekt de motsetter seg. De får likevel tredd nedover hodet av NVE at det skal de ha. Synes re­ presentanten Nordtun dette representerer lokaldemokrati i praksis? Tore Nordtun (A) [14:15:27]: Replikanten har abso­ lutt et poeng, og det har man drøftet ganske inngående. Men det er viktig her å ha et hovedblikk på de overordne­ de, nasjonale oppgavene når det gjelder ansvarsforholde­ ne for de store føringene i vår energiproduksjon, og hvor­ dan overføringene skal skje. Det kan synes som det er et motsetningsforhold, men jeg vil spesielt vise til det siste jeg sa: De har ikke plikt til å regulere, men de kan regu­ lere anlegg for produksjon av elektrisk kraft dersom kom­ munen selv ønsker det. Det vil bli lagt betydelig vekt på det. Peter Skovholt Gitmark (H) [14:16:16]: Represen­ tanten Nordtun går langt i sin lovprising av loven. Han sier bl.a. at den er et redskap for folkevalgte. Det har han for så vidt helt rett i -- hvis man ser på denne sal. Det er Stortinget og fylkeskommuner som får tilført makt på bekostning av kommunestyrer og bystyrer. Videre sier representanten Nordtun i sitt innlegg at det­ te er et riktig skritt i retning av å bekjempe klimaend­ ringer. Denne loven vil ha liten betydning i forhold til klimaendringer. Til slutt sier representanten Nordtun at det styrker lo­ kaldemokratiske prosesser. Vel, det må i så fall igjen være prosessene her i salen, for hvis man ser på de lokaldemo­ kratiske prosessene, blir de nå enda mindre verdt og i mye større grad overstyrt og overprøvd av både fylkespolitike­ re, fylkesmenn og oss stortingspolitikere. Tore Nordtun (A) [14:17:14]: Det er vel sjelden vi har hatt noen lov til behandling her i denne sal som er så gjennomsyret av lokaldemokratiet og innspill fra lokaldemokratiet. Bare se på det jeg sa når det gjaldt kjøpesenterutvik­ lingen, og hva jeg sa når det gjaldt fylkesdelplaner og re­ 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 489 2008 gionvise planer. Det er nettopp her innspillene kommer. Da jeg begrunnet bl.a. vår holdning til kjøpesentrene, var det ut fra en større tenkning når det gjaldt regionene, nett­ opp å sentralisere dem for å legge til rette for kollektiv­ trafikk framfor privatbilisme, og organisere det etter hvor folk bor og arbeider. Det er nettopp dette vi nå ser i en sammenheng, for å legge kommunale planer, for å møte våre store utfordringer når det gjelder miljøet. Denne lo­ ven er et mye bedre redskap enn det vi har hatt tidligere. Det er presisert i paragraf etter paragraf. Jeg er stolt av denne loven. Bjørg Tørresdal (KrF) [14:18:18]: Kristelig Folke­ parti er opptatt av universell utforming. Det var også re­ presentanten Tore Nordtun i sitt innlegg. Han pekte på at her kommer det på plass i loven når det gjelder nye bygg og anlegg. Det er bra. Så har en samlet opposisjon sagt i en merknad at det er viktig at det ikke bare gjelder nye bygg og anlegg. Det vil ta veldig lang tid dersom en skal vente til en har fått fornyet hele bygningsmassen og alle anlegg. Det er viktig at en også får på plass universell utforming også for ek­ sisterende bygg og anlegg. En samlet opposisjon har sagt at det er viktig at en får dette med i kommende budsjetter. Nå har ikke regjeringspartiene gått inn i den merkna­ den. Jeg håper at det ikke betyr at de er imot at en må fo­ kusere spesielt på dette i budsjettene framover. Kan repre­ sentanten Nordtun bekrefte at en ønsker en slik prioritering i budsjettene framover? Tore Nordtun (A) [14:19:08]: Det har nå vært makt­ påliggende, etter så mange år og diskusjoner, å få på plass universell utforming. Det har vært mange ord uten hand­ ling, og man har ikke fått satt det ut i praksis. Nå kommer vi via lovverket og pålegger universell utforming. Jeg er klar over de problemstillingene som replikanten reiser når det gjelder nye bygg kontra gamle bygg. Dess­ verre har vi ikke fått det til i de nye byggene. Dette er også et lovmessig skikkelig godt signal om at man må rydde opp i fortiden man har på dette området. Det er mange av de gamle byggene som også vil stå i framtiden, selvfølgelig, etter at denne loven er vedtatt. Jeg får inderlig håpe at vi også kan ta grep i budsjettbehandlingen på dette området. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. Tord Lien (FrP) [14:20:20]: La meg begynne med å takke både saksordføreren og statsråden for den ryddig­ heten som er vist, og den bistanden som er ytt komiteen i forbindelse med denne saken. Den har vært forbilledlig, og man kan slå fast at andre departementer nok har mye å lære av denne prosessen. Den loven vi behandler i dag, handler om hvordan nors­ ke arealer skal forvaltes. At det var behov for en oppryd­ ding i de lovene som gjaldt før, og spesielt plan­ og byg­ ningsloven, er det bred politisk enighet om. At det er behov for et klart regelverk for hvordan norske arealer skal for­ valtes, er det bred politisk enighet om. At staten må ha siste ordet i noen få tilfeller, er det også enighet om. Men den største konfliktlinjen i denne saken handler om kommunenes rett til å forvalte egne arealer. Frem­ skrittspartiet ønsker å styrke denne retten, mens regje­ ringspartiene ønsker å svekke kommunenes rett til å forvalte egne arealer. Arealforvaltning er for mange kommunestyrer en sen­ tral del av den politiske virksomheten, og ikke minst et viktig virkemiddel for næringsutvikling. God lokal areal­ forvaltning og tilrettelegging for boligbygging og hytte­ bygging er også et virkemiddel for å opprettholde og øke bosettingen i mange kommuner i landet. En reduksjon av kommunenes rett til å forvalte egne arealer vil medfø­ re mindre interesse særlig for dette politikkområdet, men også for lokalpolitikk som sådan. I en tid da interessen for politikk er fallende, burde det ikke være i Stortingets in­ teresse å bidra til at det å drive med lokalpolitikk bare skal handle om hvilke tjenester det skal kuttes i. Det burde også handle om utvikling og vitalisering av lokalsamfunnene. Fremskrittspartiet vil i dag fremme en rekke forslag som vil styrke lokaldemokratiet. Dette gjør vi fordi vi me­ ner at vettet er likt fordelt i hele landet, og fordi vi me­ ner at når det gjelder forvaltning av arealer i Tønsberg, i Austevoll, på Frøya, i Namdalen, på Senja og i Lom, er det ikke politikerne i Oslo og byråkratene i Trondheim som er best egnet til å forvalte disse. Fremskrittspartiet mener tvert om at disse arealene best forvaltes av lokalpolitikere og grunneiere i fellesskap. Så er det bare å registrere at Fremskrittspartiet står del­ vis alene, delvis sammen med Høyre, på dette standpunk­ tet. Senterpartiet mener tydeligvis ikke lenger at vettet er likt fordelt i hele landet, og har sluttet seg til sine tradisjo­ nelt sentralmaktsorienterte regjeringskollegaer, tilsynela­ tende uten kamp. At sosialistene ønsker å styrke statsmak­ ten mot grunneierne og lokaldemokratiet, er ingen nyhet, men at Senterpartiet uten å tilkjennegi noen som helst form for motstand går med på dette, er svært skuffende. Et klart eksempel på denne frarøvelsen av lokal selvbe­ stemmelse er at regjeringspartiene går inn for å frata kom­ munene planmyndighet ved vindmølleutbygginger. Det er ikke vanskelig å forstå at større vannkraftutbygginger som har stor nasjonal betydning for forsyningssikkerhet, og ofte får konsekvenser for elver som løper gjennom flere kommuner, må omfattes av statlig arealplanlegging. Men å åpne for å tvinge kommunene til å akseptere vindmøl­ leutbygging er et utidig angrep mot lokaldemokratiet, og det kan ikke forsvares med at nasjonale interesser tilsier utbygging. Det forsøker jo faktisk heller ikke Regjeringen og stortingsflertallet seg på, i og med at forslaget som i dag dessverre kommer til å bli vedtatt, ikke inneholder en begrensning om at viktige nasjonale interesser må ligge til grunn for slik vindmølletvang. Dette står fullstendig i motsetning til det representanten Nordtun gir uttrykk for. Vindmøller vil aldri kunne gi et signifikant bidrag til en re­ gions forsyningssikkerhet, i og med at de ikke produserer kraft i mer enn ca. en tredjedel av tiden. Strandsonen er det andre og minst like graverende ek­ semplet. Strandsonen representerer for mange kommuner de viktigste arealene både for næringsutvikling og for bo­ setting. I Senterpartiets program står det at lokal selvrå­ 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 490 2008 derett skal være det bærende prinsippet i forvaltningen av strandsonen. Forslaget som dessverre ser ut til å bli ved­ tatt i dag, innebærer at det skal være et byggeforbud i hele strandsonen, langs havet og i vassdragene. Så åpnes det riktignok for en -- dog meget skjerpet -- dispensasjonsad­ gang fra dette forbudet. Hvis man ser det i sammenheng med flertallets forslag om regionale planer, betyr det at lokalpolitikere i Hol eller Hurum i framtiden må ha god­ kjenning fra byråkrater hos fylkesmannen i Drammen, fra politikerne i fylkeskommunen i Drammen, fra byråkrate­ ne i Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim og fra miljøvernministeren i Oslo før de kan forvente å få god­ kjent en eventuell utbygging i strandsonen. Hvordan dette kan tolkes som at lokal selvråderett skal være det bæren­ de prinsippet i forvaltningen av strandsonen, som Senter­ partiet har gått til valg på, forstår jeg ikke, men jeg gleder meg til å høre Senterpartiets talsmann forklare det senere i debatten. Motorferdsel er et annet tema som det burde vært lagt langt mer vekt på i arbeidet med denne loven. Strengt tatt har vi ikke bruk for en egen motorferdsellov. Plan­ og byg­ ningslovens plandel ville ha vært et utmerket virkemiddel for å regulere motorferdsel i utmark og hjemle de nød­ vendige forskrifter for slik ferdsel. Jeg legger da til grunn det syn at kommunene burde fått utvidet rett til å forval­ te motorferdsel i utmark, herunder hvor det skal være lov å kjøre, og for hvilke formål man skal tillate kjøring. Det har jo vært varslet fra regjeringshold at et nytt forslag til motorferdsellov skulle legges fram før sommerferien, men jeg noterer meg at de siste signalene fra Regjeringen indi­ kerer at et slikt forslag ikke vil bli lagt fram før somme­ ren. Senterungdommens tidligere generalsekretær har sagt at dette ikke blir lagt fram før stortingsvalget i 2009. Det tror jeg etter hvert begynner å stemme. Det er svært skuf­ fende, all den tid signalene fra flere toneangivende posi­ sjonspolitikere -- parlamentarisk leder både i Senterpartiet og i SV samt statsråd Helga Pedersen og stortingsrepre­ sentant Torny Pedersen, begge fra Arbeiderpartiet -- klart har indikert at kjøring med rekreasjon som formål skal til­ lates, og at motorferdsel skal forvaltes i medhold av plan­ og bygningsloven. Etter min mening ville det da ha vært naturlig om Stortinget behandlet begge sakene samtidig, slik at de kunne ses i sammenheng. Når dette ikke har skjedd, og saken er utsatt, vil jeg tolke det slik at denne saken ikke er så klar som enkelte av posisjonens fremste talsmenn har gitt uttrykk for. Fremskrittspartiet har i alle fall forsøkt å gi uttrykk for at størst mulig del av forvalt­ ningen av motorferdsel i utmark bør utøves av kommunene og i medhold av denne loven. Så foreslår Regjeringen også noe fornuftig i denne lo­ ven. En skjerping av prosedyrene for private planforslag er positivt. Særlig er kravet om tidligst mulig dialog med potensielt berørte interessenter meget fornuftig. Det er åpenbart at dette vil medføre en økt kostnad for private utbyggere, men denne skjerpingen sikrer at alle regule­ ringsplaner får den samme grundige behandling. Da blir det imidlertid noe merkelig at man samtidig ønsker å svek­ ke de private planers rettsstilling. En lovfesting av at are­ aler hvor regulerte tiltak ikke er bygd innen fem år, må gjennomgå ny regulering dersom tiltaket er regulert med utgangspunkt i privat planforslag, er meningsløst. Regje­ ringen sidestiller på den ene side prosessen fram mot en­ delig planbehandling for offentlige og private planforslag. På den annen side svekker man de planene som i utgangs­ punktet har vært private planforslags rettsstilling. I dag bygges mange boligprosjekter, særlig ute i distriktene, ut over tid. Ved salg av de første boligene i et felt legges in­ frastrukturkostnaden for hele feltet til grunn for kostnads­ beregningen for de enkelte enhetene. Dersom utbyggere i framtiden må kalkulere inn en mulighet for at de tiltake­ ne som ikke er bygd innen fem år, kan risikere ikke å bli bygd, vil kostnadene for de enkelte enhetene nødvendig­ vis øke. Nok en gang rammes distriktene hardest, fordi det er der muligheten for å gjennomføre større utbygginger i en smell er minst. Loven innfører også et nytt fenomen i norsk forvaltning -- lovfestingen er i hvert fall et nytt fenomen. De såkalte hensynssonene åpner for en lang rekke statlige overstyrin­ ger, som bare må nevnes helt kort. For eksempel vil den kunngjorte kjøpesenterforskriften fra regjeringshold dikte­ re hvilke kjøpesentre som kan bygges hvor. Verre eksem­ pel på statlig styringskåthet skal man vel lete lenge etter. Her går altså stortingsflertallet inn for at Miljøverndepar­ tementet skal avgjøre hvor kommunene skal få lov å tillate bygging av kjøpesentre. Ser man dette i sammenheng med at det samtidig er signalisert at den forskriftshjemmelen Regjeringen i dag får til å pålegge kommunene et maksi­ malt antall parkeringsplasser i sentrumsområdene, blir jo komedien komplett. Kundene skal ikke få handle på kjø­ pesentre utenfor tettstedene, men de skal heller ikke få ha med seg bilen inn i tettstedene. Hvordan detaljhandel for småbarnsfamilier og folk med bevegelseshemming i framtiden skal foregå, er for meg et stort under. Uansett er kjøpesenterforbudet og parkeringsbegrensningene nok et eksempel på utidig statlig overstyring av lokaldemokra­ tiet. Det illustrerer også at Regjeringen ikke tar inn over seg at Norge er et langstrakt land, og at deler av landet har en slik geografisk og demografisk struktur at kjøpe­ sentre utenfor tettstedene er en viktig og nødvendig del av servicetilbudet i mange regioner. Regjeringen går også langt i å foreslå en etnisk dimen­ sjon i arealforvaltningen i halve Norge. Fremskrittsparti­ et har stor forståelse for at all tradisjonell næringsutøvelse har krav på å bli hørt i areal­ og plansaker. Men når Regje­ ringen foreslår å gi Sametinget innsigelser i alle plansaker -- fra Hedmark i sør til Kirkenes i nord -- som Sametin­ get mener er av betydning for samisk kultur og nærings­ utøvelse, er det å gå altfor langt. Det er derfor gledelig at komiteflertallet kraftig innskjerper at «Sametingets innsigelsesrett etter lovens bestemmelser kun kan komme til anvendelse der dette er av vesent­ lig og direkte betydning for samisk kultur eller samisk næringsutøvelse». Fremskrittspartiet er som sagt glad for denne innstram­ mingen, men mener at vern av samiske kulturminner er ivaretatt av kulturminneloven, og at reindriften godt kun­ ne bli likestilt med andre arealkrevende, tradisjonelle næ­ ringer. Regjeringens tilnærming innebærer at man i mange 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 491 2008 tilfeller i praksis må ha godkjenning fra sitt eget kom­ munestyre, sin egen regionale myndighet, byråkratene i Trondheim, statsråden i Oslo og, president, fra Sametinget i Karasjok, også i Engerdal i Hedmark! At dette kan ta motet fra enhver utbygger, er ikke van­ skelig å forstå. Et eksempel på hvordan dette allerede fun­ gerer, finner vi i Troms Folkeblad den 15. mai, hvor det framkommer at en utbygger ikke får forvalte sin egen inn­ mark fritt, til tross for at det i manns minne ikke har vært kalving på mannens grunn. Det framkommer også i saken at mannen som ønsker å gjennomføre tiltaket, regner med at dersom alle instanser er positive, vil det ta tre år før endelig godkjenning av tiltaket vil foreligge. Dette mener Fremskrittspartiet er sterkt urimelig. Jeg vil avslutte med å si at Fremskrittspartiet går til valg på og tilkjennegir klart og tydelig i dag at vettet er likt fordelt i hele landet. Det er ikke overraskende at Ar­ beiderpartiet og SV stiller seg i spissen for en kamp for å styrke sentralmakten mot lokaldemokratiet. Det er disse to partiene tuftet på. Men at Senterpartiet i dag kan bidra til at denne loven blir vedtatt som den foreligger, er for meg et stort under. Jeg noterer meg at det er til dels Høyre og Fremskrittspartiet som i dag slåss for lokaldemokrati­ et, slåss for at Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets lo­ kalpolitikere ute i det norske land også i framtiden skal forvalte de arealene de er satt til å forvalte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A) [14:32:10]: Her var det mange forunderlige ting, men jeg skal ta fatt i én. Fremskritts­ partiet har tatt til seg slagordet «For folk flest». Dette er i seg selv ganske utrolig, da partiet på de aller fleste punk­ ter innehar en politikk for de få og de velbemidlede. Jeg er derfor ikke forundret når nettopp dette partiet stiller seg i spissen for at tilgangen til attraktive strandsoner skal være for de få og ikke for de mange, under dekke av det lokale selvstyret. Men vi ser i praksis at dette ikke fungerer, og spesielt ser vi det i fremskrittspartistyrte kommuner. «Strandsonen krymper,» står det å lese i Aftenposten i dag. Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er da: Er Frem­ skrittspartiets talsmann i dag enig i at slagordet «For folk flest» ikke er helt passende? Tord Lien (FrP) [14:33:25]: Jeg kunne ha nøyd meg med å svare nei, for det mener jeg ikke. Nå er det sånn -- og det beklager jeg veldig sterkt -- at de fleste kommunene i Norge, også langs kysten, er styrt av arbeiderpartiordførere, så når strandsonen forsvinner, er det vel neppe bare Fremskrittspartiets feil. Så vil jeg peke på at det helt åpenbart i en del områder av landet er viktig å ivareta friluftsarealene, arealer som tradisjonelt er brukt til friluftsliv -- noe vi også ivaretar -- men å legge til grunn et forbud mot bygging i strandsonen overalt, det er jeg ikke med på. Jeg kjenner kystområdene fra Trøndelag og nordover veldig godt. Jeg vet at i man­ ge av disse områdene vil utbygging føre til at de blir mer tilgjengelige, og jeg vet at i mange av disse områdene er det veldig god plass både til friluftsliv og til utbygging uten at det ene må vike for det andre. Derfor er jeg ikke med på at man har behov for et totalforbud mot bygging i strandsonen. Bjørg Tørresdal (KrF) [14:34:30]: Først vil jeg tilla­ te meg en kommentar. Når representanten sier i sitt inn­ legg at reindrift må bli en vanlig næring, kan representan­ ten umulig ha forstått hva reindrift handler om. Men det er en kommentar, så til mitt spørsmål. Da jeg leste igjennom denne innstillingen -- jeg sitter ikke i komiteen -- merket jeg meg alle de gangene det står i komitemerknadene at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker seg to forvaltningsnivå. Og da jeg leste igjennom den, tenkte jeg at akkurat en sånn planleggingslov er en begrunnelse for at det nettopp er tre forvaltningsnivå vi trenger her i landet. For det er helt rett at vettet er likt for­ delt. Det er ikke sånn at alt skal planlegges i Oslo. Det er sånn at det er mange fornuftige grunner til å ha tre forvalt­ ningsnivå, bl.a. når det gjelder arealplanlegging. Ser ikke representanten at sånne spørsmål som hvor en skal bygge ut, og hvordan en skal forvalte areal, er det veldig fornuf­ tig at flere kommuner i en region har en folkevalgt styring på? Tord Lien (FrP) [14:35:40]: Når man representerer reindriftsfylket Sør­Trøndelag, er det litt artig å bli satt på plass om reindrift av en representant fra Rogaland. Det noterer jeg meg bare, så skal jeg heller jobbe med å sette meg inn i den saken. To forvaltningsnivå er helt åpenbart løsningen. Det Kristelig Folkeparti og Regjeringen i dag går inn for, er jo å styrke rettsstillingen til fylkesplanene, noe som gjør at lokalpolitikerne, som allerede må forholde seg til fyl­ kesmannen og til statsråd Solheim, i framtiden må forhol­ de seg til fylkesmannen, fylkeskommunen og statsråd Sol­ heim. Det tror ikke jeg er heldig. Det som er løsningen på utfordringene med regional arealplanlegging, er helt åpen­ bart frivillig interkommunalt plansamarbeid, og det er helt åpenbart først og fremst større kommuner. Erling Sande (Sp) [14:36:38]: Det er i alle fall som senterpartist vanskeleg ikkje å bli rørt når ein høy­ rer Framstegspartiets plutselege og så intense forsvar for lokaldemokratiet og lokale prosessar. Det gleder meg. Men eg har lyst til å utfordre representanten Lien på éi sak. I innstillinga seier jo også Framstegspartiet at ved vis­ se openberre og viktige nasjonale interesseprosjekt, som kraftframføring, bygging av større kraftproduksjon, osv., er det naturleg at kommunane ikkje har noko veto, eller at dei nasjonale interessene går fyrst. Kva er argumentasjo­ nen for dette? Viss det lokale sjølvstyret er så suverent, kvifor skal dei ikkje då òg ha makta til å seie nei, det­ te ynskjer vi ikkje? Det var berre den argumentasjonen eg kunne tenkje meg å høyre. Presidenten: Før representanten Lien skal svare, vil presidenten minne om at det enno ikkje er fremma noko forslag, og presidenten antek at hr. Lien har tenkt å gjere det. 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 492 2008 Tord Lien (FrP) [14:37:50]: Presidenten har i sin vis­ dom som alltid rett, og jeg tar opp de forslagene hvor Frem­ skrittspartiet er forslagsstiller eller medforslagsstiller. Og så svarer jeg på spørsmålet. Det er åpenbart, som jeg også sa i mitt innlegg, at det i få eksempler hvor det er viktige nasjonale interesser som taler for det, f.eks. at man må framføre kraft fra Hordaland til Nordmøre, eller at man må bygge større infrastruktur, er riktig at staten har muligheten til å gjøre disse tingene. Men vi legger altså til grunn i alle våre forslag at det skal foreligge viktige nasjonale interesser før staten kan gå til inngrep. Når representanten Sande i dag støtter at man tar ut produksjon av elektrisk kraft fra plan­ og bygningslo­ ven og flytter det, fjerner også representanten Sande kra­ vet om at det skal ligge viktige nasjonale interesser til grunn for slik vindmølletvang f.eks. Det er forskjellen på Fremskrittspartiet og Senterpartiet i denne saken. Presidenten: Under tvil vil presidenten leggje godvil­ jen til, og tolkar det slik at representanten Tord Lien har teke opp dei forslaga han refererte til. Replikkordskiftet er over. Peter Skovholt Gitmark (H) [14:39:16]: Regjerin­ gens forslag til ny plan­ og bygningslov svekker det loka­ le selvstyret og dermed også muligheten til å skape lokal aktivitet og utvikling. Høyre mener at Regjeringens for­ slag til ny planlov er et alvorlig inngrep i både lokalde­ mokratiet og den private eiendomsretten. Høyre har tillit til at innbyggerne i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte beslutninger som vil gi det beste utgangspunk­ tet for et godt liv for både seg og sine. Når beslutninger fattes nærmest den det angår, vil løsningene tilpasses det enkelte lokalsamfunn og enkeltmennesket på beste måte. Det er store variasjoner mellom kommuner. Kommu­ nene vil derfor velge ulike løsninger for å dekke ulike be­ hov. Mangfold er ikke en trussel, men skaper utvikling og framgang. Kommunene må settes i stand til å løse sine oppgaver. Det må derfor stimuleres til vekst og tiltak som motiverer kommunene til å skape verdier og generere egne inntekter, og som også bidrar til at den enkelte kommune i størst mulig grad kan leve av sine egne skatteinntekter. Dessverre gjør Regjeringen det stikk motsatte. Kom­ munene gjøres likere ved at skatteandelen blir mindre og overføringene større, samtidig som den lokale andelen av selskapsskatten fjernes. Det siste er en katastrofe for lokal næringsutvikling. Denne politikken har vært forsøkt også tidligere uten hell. Med en framtidsrettet politikk ville man ha økt den lokale andelen av selskapsskatten og ikke fjer­ net den. Grunnen til at jeg trekker dette inn, er at det er flere eksempler bare fra den seneste tiden på at Stortin­ get gjennom sitt flertall har gjort vedtak som har gått på bekostning av det lokale selvstyret. Høyre er sterkt uenig i innstramningene i dispensa­ sjonsadgangen knyttet til byggeforbudet i strandsonen. Store deler av landet vil med denne lovendringen i prak­ sis miste adgangen helt. Høyre mener tvert imot at byg­ geforbudet i hundremetersbeltet langs sjøen må ta høyde for lokale variasjoner, det gjelder også byggeforbud ved vann og vassdrag. La meg ta et lite eksempel fra Kvines­ dal. Det er ikke mange år siden at i realiteten hele kommu­ nen ville ha vært vernet dersom man hadde fulgt Regjerin­ gens framlegg. Et annet fristende eksempel er Flekkerøya i Kristiansand kommune, hvor selvfølgelig det livet som nå finnes i strandsonen, er med på å øke attraktiviteten til øya og ikke svekke den. Selvsagt skal man bevare så sant det er ønskelig med tanke på allemannsretten, de fantastiske arealer som i dag står uberørt. Men det må være opp til det lokale selvstyret selv å bestemme. I Høyre mener vi at Regjeringen ikke har tiltro til lo­ kale organ, og dermed gis man også mindre innflytelse i egen kommune. Statlige organ ser vi styrkes, samtidig som Regjeringen fratar lokale folkevalgte innflytelse. Lovlige vedtak fattes i landets kommunestyrer, men de vil i øken­ de grad settes til side ved at dette lovverket nå strammes inn. Kommunene må ha avgjørende innflytelse på arealdis­ ponering. Høyre er sterkt uenig med Regjeringen i at regio­ nale planer skal være juridisk bindende for kommunene. Det svekker demokratiet, og det overfører makt til byrå­ krater hos de ulike fylkesmennene og til det fullstendig unødvendige nivået fylkeskommunen. I dag er det slik at fylkesmannen og i praksis hans miljøvernavdeling ikke bare fungerer som godkjennings­ myndighet, men også legger premisser for utviklingen i kommunene ved aktivt å delta i og påvirke selve planpro­ sessen. Denne detaljstyringen har aldri vært Stortingets hensikt. Videre må fylkesmannens oppgaver begrenses til å føre tilsyn og foreta lovlighetskontroll. Fylkesmennenes innsigelsesrett må begrenses i størst mulig grad. Jeg kan ikke forstå at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på den ene siden snakker pent om det lo­ kale selvstyret, mens de på den andre siden er med på å øke fylkesmennenes makt. Dette er dessverre bare grelle eksempler på forskjellen mellom retorikk og handling. De rikspolitiske bestemmelsene om kjøpesentre betyr at etablering eller utvidelse av kjøpesentre bare kan skje i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Når disse planene blir juridisk binden­ de, blir det et generelt forbud mot etablering i strid med planene. Videre vil det for områder som ikke omfattes av godkjent plan, ikke være tillatt å etablere kjøpesentre med over 3 000 m 2 bruksareal eller å utvide eksisterende slik at det samlede bruksarealet overskrider denne grensen. Det­ te forbudet vil også gjelde dersom en godkjent fylkesplan eller fylkesdelplan blir helt eller delvis opphevet. Forbudet skal gjelde både dagligvarehandel og faghandel, inklusiv salg av plasskrevende varer. Høyre er positiv til målsettingen om å styrke by­ og tettstedsentre samt å legge til rette for miljøvennlig trans­ portvalg, men en statlig eller fylkeskommunal begrensning på etablering eller utvidelse av kjøpesentre er ikke veien å gå for å nå en slik målsetting. Undersøkelser fra bl.a. Sverige viser at selv med mange etableringer av kjøpe­ sentre utenfor bysentrene, har likevel bysentrene opplevd 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 493 2008 økt handel. Familier er ofte avhengige av bil for å kunne transportere varene hjem ved innkjøp, og spesielt i større volum. Mange foretrekker derfor å gjøre storhandel av alt på ett sted i store kjøpesentre. Det gir samlet sett mindre bilbruk enn når man må kjøre til flere steder for å hand­ le. De nye «Solheim­sentrene», med en grense på 3 000 m 2 , vil føre til at en vil få spredte etableringer rett under grensen, og dermed vil det bli vanskeligere å finne fram til f.eks. gode kollektivløsninger. Det betyr økt bilbruk og mer forurensning, og jeg antar at det er stikk i strid med statsrådens intensjoner. Jeg vil også legge til at kjøpesent­ rene utenfor de store byene fungerer som et godt priskor­ rektiv, noe som i aller høyeste grad kommer forbrukerne til gode. Hele denne saken handler om lokaldemokratiet og re­ spekt for lokaldemokratiet. Høyre mener at kommunene er de rette til å legge til rette for og planlegge en bærekraftig arealbruk innenfor sitt område. Dette gjelder også for etab­ lering av kjøpesentre kontra annen bruk av arealene. Det er kommunene selv som innehar den beste kunnskapen om hva som er hensiktsmessig etablering av kjøpesentre in­ nenfor sine kommunegrenser. Høyre går derfor imot stat­ lige eller fylkeskommunale begrensninger på etablering eller utvidelse av kjøpesentre. La meg avslutningsvis henlede oppmerksomheten på Dokument nr. 8:4 for 2006­2007, som er et representant­ forslag fra representantene Erna Solberg, Gunnar Gunder­ sen, Kari Lise Holmberg, Bent Høie, Ivar Kristiansen og meg selv, hvor det ble foreslått at konsesjonsmyndighet for alle kraftverk opptil 1 MW delegeres til den enkelte kommune. Om dette forslaget hadde blitt vedtatt, ville all myndighet blitt samlet hos den enkelte kommune når det gjaldt vannkraft med en installert effekt under 1 MW. Et slikt forslag ville ha gitt høyere utbyggingstakt for forny­ bar energi og styrket det lokale selvstyret. At regjerings­ partiene stemte ned forslaget, framstår som et klart brudd på egne løfter, men listen over brutte løfter har allerede blitt veldig, veldig lang. La meg helt avslutningsvis ta opp forslagene nr. 4--6, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forslag nr. 7, fra Høyre og Venstre, og forslag nr. 8, fra Høyre. Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har teke opp dei forslaga han refererte til. Det blir replikkordskifte. Asmund Kristoffersen (A) [14:48:14]: Når jeg hø­ rer representanten Skovholt Gitmark, må jeg ta opp et litt overordnet spørsmål. Det er altså slik at den nye plan­ og bygningsloven skal bli enklere å forstå og enklere å bru­ ke -- det er vi enige om. Men så hører jeg hva Skovholt Gitmark sier i sitt innlegg her, og det som også er sagt i merknadene, om at en «må ha en utbredt anledning til å bruke skjønn». Dette gjør ikke loven enklere, og heller ikke mer konsistent. Hvordan ser Høyre for seg at en skal ivareta omfor­ ente nasjonale føringer på miljøområdet, på energiområ­ det, dersom Høyre vil uthule lovens både intensjon og bokstav? Peter Skovholt Gitmark (H) [14:49:14]: Det å få en enkel plan­ og bygningslov er svært viktig og burde ha vært overordnet for oss alle. Dessverre ser vi at enkelheten fra Regjeringens side er at vi skal få ett statlig regelverk med minst mulig bruk av lokalt skjønn. Det mener Høyre vil føre til en dårligere lov totalt sett. La meg bare si at ulike kommuner har ulike behov, og hvis vi skal ønske at landet tas i bruk, må vi også innse at kommunepolitikerne er de som er nærmest egen kommune, egne innbyggere, og vil fatte vedtak som er best for den enkelte innbygger. Jeg vil også si til representanten at det i denne loven burde vært en mye klarere holdning til at det skal være en ja­lov. Det burde ligge til grunn at i utbyggingssøknader og byggesøknader skal svaret være ja dersom det ikke fin­ nes gode anledninger til å si nei. Motstykket er i realite­ ten slik som Arbeiderpartiet og de andre samarbeidspart­ nerne legger opp til, at loven sier nei, men det skal være gode grunner for ja. Tord Lien (FrP) [14:50:26]: Det er ikke overrasken­ de: For det første er jeg veldig enig i mye av det represen­ tanten Skovholt Gitmark sa, og også i det hans parti står for i innstillingen, kanskje fordi vi står sammen om det meste. Men Skovholt Gitmark snakker altså om det lokale selvstyret. Det holder han veldig høyt, også i forvaltnin­ gen av strandsonen. Da finner jeg det noe paradoksalt at Høyre allikevel går inn for å opprettholde et byggeforbud i strandsonen. Man ønsker å basere utviklingen av strand­ sonen på en dispensasjonsadgang. Da blir jo det lokale selvstyret et unntak fra loven og ikke regelen i loven. Hvordan forklarer representanten Skovholt Gitmark at Høyre mener at det lokale selvstyret skal forvalte strand­ sonen, men allikevel skal man lovfeste et forbud mot byg­ ging i strandsonen? Det synes jeg Høyre skylder velgerne sine en forklaring på. Peter Skovholt Gitmark (H) [14:51:27]: Jeg er glad for at Høyre og Fremskrittspartiet står sammen om det al­ ler meste i innstillingen, både når det gjelder de enkelte lokale behov for å skape mest mulig grad av positivitet knyttet til plan­ og byggesaksbehandling, og ikke minst i respekten for lokaldemokratiet. For Høyres vedkommen­ de er det viktig at man slår fast at det også er Stortingets ansvar å legge til rette for, spesielt innenfor miljøfeltet, en rekke viktige nasjonale, overordnede målsettinger. En av dem er selvfølgelig at vi skal ha en strandsone som ved allemannsretten er til glede for allmennheten. Det betyr ikke at alle områder i strandsonen skal vernes. Vi mener at staten bør legge til rette for det generelle forbudet, slik som vi også gjør, men at kommunene skal ha en dispen­ sasjonsadgang, slik at enkeltområder kan bygges ut der­ som det ikke går på bekostning av allemannsretten eller særskilt viktige områder for allemannsretten. Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:52:38]: I replikk­ ordskiftet med representanten Nordtun i stad sa repre­ sentanten Gitmark at denne loven ikke har noen betydning for å bekjempe klimaendringer. Jeg trodde et øyeblikk at 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 494 2008 jeg hørte feil, men jeg hørte nok rett. Da lurer jeg på om representanten i det hele tatt har lest det lovforslaget som vi har til behandling. Jeg kan jo nevne i fleng hva som ligger av klimaimplikasjoner i det vi i dag vedtar. For det første skal det nå for første gang tas klimahen­ syn i planleggingen i kommunene. Kommunene skal utar­ beide lokale klima­ og energiplaner. De får mulighet til å legge begrensninger på parkering i byer og tettsteder. De får mulighet til å bestemme at kollektivtrafikken skal få bedre tilgjengelighet enn biltrafikken. De får makt til å stille krav om fleksible og miljøvennlige energiløsninger i nye bygg. Fylkene får også mulighet til å bidra til at man blir mindre avhengig av bil. Da lurer jeg på: Når trans­ port utgjør en så viktig andel av klimagassutslippene, og når også utslipp fra stasjonær forbrenning utgjør en stor andel, har ikke dette betydning for klimaet? Peter Skovholt Gitmark (H) [14:53:43]: Det har re­ presentanten selvfølgelig rett i. Det var nok et snev av overivrighet overfor representanten Nordtun. Hans lovpri­ sing av loven totalt sett gjorde at vi begge to fikk et skjevt blikk på loven. Vi står selvfølgelig sammen om de punktene represen­ tanten Inga Marte Thorkildsen tar opp når det gjelder vik­ tigheten av bl.a. å begrense transport, men vi er uenige når det gjelder bl.a. kjøpesentre. Det er viktig at vi har et statlig regelverk også for byggesaksbehandling som leg­ ger til rette for positive endringer i klimaet -- altså min­ dre klimautslipp. Det gjør loven i noen grad, men det er i stor grad andre lover som er langt viktigere for akkurat det. Det var det jeg ønsket å få fram i replikkordskiftet med representanten Nordtun. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:54:47]: I dag våkna jeg til nyheten om at det er internasjonal enighet om forbud mot klasevåpen, og deretter fulgte det to viktige debatter i Stortinget, en om kvinner og utvikling og en om verdens matvarekrise. Det kan synes noe traurig og trøtt å skulle debattere ny plandel i plan­ og bygningsloven, men det er verken trøtt eller traurig. Det er tvert imot kjempeviktig. Plan­ og bygningsloven er avgjørende for viktige si­ der ved våre liv, f.eks. klimaspørsmål, miljø og friluftsliv, barn og unges oppvekstmiljø, næringsutvikling, urfolk­ spørsmål, utvikling av tettsteder og bomiljøer lokalt, kri­ minalitetsforebygging -- akkurat det er jeg ekstra glad for at er kommet inn som tema i loven. Det er noe jeg har job­ ba for gjennom flere år, etter å ha sittet i justiskomiteen i forrige periode -- videre folkehelse, samfunnssikkerhet og ikke minst funksjonshemmedes mulighet til deltakelse på lik linje med funksjonsfriske. Jeg vil imidlertid konsentrere meg om to forhold si­ den jeg bare har 5 minutter: klima og miljø og friluftsliv, nærmere bestemt tilgangen til strandsonen for folk flest. For første gang skal vi nå lovfeste at det skal tas klima­ hensyn i planleggingen. Kommunene får, som jeg har sagt før, gjennom klima­ og energiplaner mulighet til å gjen­ nomføre bl.a. det klimaforliket alle unntatt Fremskritts­ partiet står bak. Fylkene vil få mulighet til å sikre at boli­ ger, handel og arbeidsplasser legges slik at avhengigheten av bil blir mindre. Loven forenkler kommunenes mulig­ het til å legge restriksjoner på parkering i byer og tettste­ der, og det blir enklere for kommunene å legge premisse­ ne når man skal velge traseer for veier og kollektivnett. Konkret betyr dette faktisk at kommunene enklere kan be­ stemme at kollektivtrafikken skal få bedre tilgjengelighet enn biltrafikken -- temmelig radikalt altså. I mange områder vil summen av utbygginga i flere kommuner bestemme konsekvensene for transport og kli­ mautslipp. Fylkene får derfor et nytt virkemiddel til å sik­ re et bærekraftig utbyggingsmønster. En regional plan kan nå få juridisk virkning for kommuner og private. Det er en regional planbestemmelse. Det gjør at planer for store virksomheter eller boligområder i strid med slike planer kan stoppes. En slik bestemmelse kan også brukes til f.eks. å sikre store friluftsområder og jordvern. For byområdene kan denne bestemmelsen bidra til å redusere utslippene fra transport betydelig ved å bygge tettere innenfor byggeso­ nen og lokalisere boliger, handel og andre virksomheter nær traseer og knutepunkt i kollektivsystemet. Et annet viktig klima­ og demokratitiltak i denne loven er at kommunene nå vil få makt til å stille krav om fleksib­ le og miljøvennlige energiløsninger i forbindelse med ny utbygging. Det vi si at kommunen kan kreve at det legges til rette for vannbåren varme. Vi har mange eksempler på at kommuner og fylker har vært frustrerte fordi de har vært henvist nærmest til til­ skuerplass når viktige avgjørelser som berører deres loka­ le utvikling og bidrag til f.eks. klimagassutslipp, blir tatt. Eksempler dreier seg om store bygg med oppvarming ba­ sert på oljefyring eller nye veipakker uten tilrettelegging for kollektivtrafikk eller syklende og gående. Et annet viktig tema i denne loven handler om allmenn­ hetens tilgang til noen av de flotteste og viktigste områ­ dene våre, nemlig strandsonen. Som vestfolding har jeg i mange år fulgt utviklinga når det gjelder akkurat det­ te. Fylkesmannen i Vestfold konkluderer med at det til tross for byggeforbudet har vært stor byggeaktivitet langs Oslofjorden. Summen av mange små tiltak gir over tid en uakseptabel virkning, sier de. Antall dispensasjonssaker i strandsonen som er sendt til Fylkesmannens miljøvernav­ deling til uttalelse, har økt ganske kraftig de seinere åra. Det skyldes, ifølge fylkesmannen i Vestfold, dels at antall søknader har økt, men også at kommunene er mer positive til dispensasjoner. På samme måte har antallet dispensasjoner som Fyl­ kesmannens miljøvernavdeling har påklaga, økt de seine­ re åra. Da komiteen var på befaring langs vestfoldkysten tidligere i år, fikk vi klare tilbakemeldinger om at fylkes­ mannen derfor er fornøyd med at dispensasjonskriteriene nå tas inn i loven, og at det nå blir langt tydeligere hva som skal være tillatt, og hva som ikke skal være det. Unntak knytta til næringsformål og tettbygde strøk fjernes. Etter disse endringene føler jeg meg rimelig trygg på at vi ikke vil se nye, grelle eksempler à la Kalvetangen på Nøtterøy i Vestfold. Vi kan slippe endeløse debatter om hva som er en vaktmesterbolig, og hva som ikke er det. 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 495 2008 Men ikke minst: Indrefiletene våre vil i langt større grad sikres til fordel for folk flest og ikke privatiseres av de få, de som har vært heldige gjennom arv, eller som har hatt nok penger eller innflytelse til å sikre seg private perler. Loven gir Kongen mulighet til å flytte dispensasjons­ myndigheten fra kommunene i spesielle tilfeller. Dette gjø­ res kun dersom det er nødvendig for å ivareta nasjona­ le eller viktige regionale interesser for hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen. Dette omfatter bare deler av landet, og vi vil føre en differensiert politikk. Oppsummeringsvis vil jeg si at den nye planloven i sum er en seier for klimaet, for miljøet, for det lokale sjølstyret og for dem som ikke har stemmerett, makt og penger, dvs. kommende generasjoner, barn og unge -- og ikke minst naturen sjøl. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tord Lien (FrP) [15:00:02]: Representanten sier man­ ge ganger at kommunene får makt til både det ene og det andre, også i forhold til dette med transport og klimaløs­ ninger. Så er hun også klinkende klar på -- og det håper jeg at representanten Sande fra Senterpartiet legger mer­ ke til -- at man åpner for fylkeskommunal tvang. Men er det ikke sånn at dette lovforslaget også i stor grad åpner for at Regjeringen i forskrift kan tvinge kommunene til å innføre disse tiltakene som Inga Marte Thorkildsen sier at kommunene selv får makt til å innføre? Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:00:51]: Det kom­ mer jo litt an på hvilke områder i loven vi her snakker om. Dette er jo en veldig brei lov. Hvis vi f.eks. ser på spørs­ målet om klima, vil kommunene ha plikt til å vurdere hen­ synet til klima. Jeg mener det er brei oppslutning i Stor­ tinget om akkurat dette. Vi har et klimaforlik bak oss som er særdeles viktig. På andre områder vil ikke staten gripe inn eller tvinge kommunene. På noen områder vil det være sånn at man ser at det én kommune vedtar, kan ha direkte implikasjo­ ner overfor andre kommuner, som vil føle det urettferdig hvis den første kommunen ikke skal måtte ta hensyn til f.eks. andre kommuner i fylket. Da vil vi ha et regionalt nivå -- det mener iallfall noen av oss -- som vil kunne gå inn og se dette i en større sammenheng og sette ned foten hvis det er sånn at vedtak i én kommune går ut over an­ dre innbyggere i samme fylke. Og det syns jeg er viktig og riktig. Peter Skovholt Gitmark (H) [15:01:58]: Langs hele kysten reiser ordførere og andre kommunepolitikere seg spesielt mot byggeforbudet i strandsonen og dispensa­ sjonsnekten. En av dem som har gjort det, er Kurt Olsen, fra SV i Lødingen i Nordland, som har skrevet under på et opprop. Han roser initiativet og mener det er viktig å få frem at strandsoneproblematikken fortoner seg annerledes i Lødingen enn rundt Oslo. SV­ordføreren mener også at kommunene selv er best i stand til å ivareta forvaltningen av kystlinjen. Han legger til at kommunepolitikere ikke vil ha interesse av å ødelegge for friluftsliv i egen kommu­ ne. Mange kommuner, som Lødingen, er relativt despera­ te etter å skape utvikling og arbeidsplasser. «Vi må snu en negativ utvikling. Strandlinjen er ett av de fortrinnene vi har, sier Olsen.» Jeg er helt enig. Spørsmålet er: Hvorfor er ikke SV det? Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:02:56]: Jeg tror at hvis Høyre og Fremskrittspartiet hadde vært noe mer til­ bakeholdne når det gjelder akkurat dette, og ikke satt ting på spissen, så ville også kommunepolitikere i andre deler enn de mest nedbygde deler av landet se at her legger Re­ gjeringa faktisk opp til en differensiert praktisering. Det vil si at i de områdene hvor det ikke er sterkt press på strandsonen, vil vi ikke ha en så restriktiv holdning til det­ te spørsmålet. Tvert imot vil det være mulig å bruke dette i næringsutvikling og utvikling lokalt. Men her i Oslo­området er det altså sånn at godt over 60 pst. av strandsonen er privatisert. I Oslo er 82 pst. pri­ vatisert, i Asker er det 87,5 pst. og på Nøtterøy, som jeg var innom i stad, er 81 pst. av indrefileten, som jeg vil kalle det, privatisert. Det går direkte på bekostning av folk flest, og da er vi faktisk nødt til å ta et valg, og vi er nødt til å ha noen ris bak speilet. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Bjørg Tørresdal (KrF) [15:04:15]: Jeg har lyst til å rette fokuset mot universell utforming. FN­konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter ble vedtatt på FNs generalforsamling i desember 2006, og Norge undertegnet den i 2007. Artikkel 9 handler om tilgjengelighet for funksjonshemmede. Prinsippet om universell utforming står sentralt. Jeg er veldig glad for at vi har kommet dit at tilgjenge­ lighet og likeverd for alle anerkjennes. Tilgjengelighet for funksjonshemmede handler om likestilling, og det handler om menneskerettigheter. Det er veldig bra at universell utforming er tatt med i forslaget til formålsparagraf i den nye plan­ og byg­ ningsloven. Byggebransjen må ta inn over seg og aner­ kjenne prinsippene om universell utforming. Kommuna­ le plan­ og bygningsmyndigheter er viktige aktører for å sette prinsippet om universell utforming ut i livet. Men -- som hele komiteen påpeker i innstillingen -- selv om alle nye bygg og anlegg umiddelbart blir utformet i tråd med prinsippene, vil det gå lang tid før våre fysiske omgivelser tilfredsstiller målene for universell utforming. Derfor er det svært viktig at det legges til rette for ombyg­ ging av eksisterende bygg og anlegg, bl.a. gjennom at det settes av økonomiske midler i de kommende budsjetter til akkurat dette. Så til strandsonen. Regjeringens forslag til innstram­ ming og målretting av praksis med byggeforbud i strand­ sonen er både positivt og nødvendig. Det var også stats­ råd Hareide opptatt av i Bondevik II­regjeringen. Det er av nasjonal interesse å sikre befolkningens mulighet til friluftsliv i og tilgang til kystområder. I deler av landet, som rundt Oslofjorden, på Sørlandet og på Sør­Vestlan­ det, er det et økende press på strandsonen til tross for at 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 496 2008 det har vært innført byggeforbud. Viktige natur­, kultur­ og friluftslivsverdier er truet. I andre deler av landet er det så stort strandsoneareal i forhold til folketallet at allemannsretten ikke blir svekket selv om man åpner for en noe mer lempelig praksis når det gjelder tilrettelegging for bolig­ og næringsformål i disse områdene. Færre restriksjoner her kan være et fornuftig distriktspolitisk tiltak. Det å kunne legge til rette for og til­ by attraktive strand­ og kystområder til bolig, turisme og annen næringsvirksomhet er en kapital som må forvaltes på en langsiktig måte. En tilpasset praktisering av lovverket vil også styrke legitimiteten til en stram strandsonepolitikk. Det er viktig at vi her får både en strammere håndheving av lovverket og en mer differensiert eller tilpasset praktisering. I sum blir det en målrettet politisk styring på dette feltet. Det er Kristelig Folkeparti glad for. Kommunene får anledning til å fastsette bestemmelser som begrenser parkeringstilbudet i sentrumsområder og andre områder med god kollektivdekning. Det er et bra og konkret miljøtiltak. Det blir også enklere for kommunene å bestemme grunnlaget for trasévalget for veier og kollektivnett. Det­ te er praktiske føringer som det er lett for kommunene å etterkomme og benytte seg av. Kristelig Folkeparti har tillit til lokaldemokratiet. Like fullt støtter vi lovens paragraf om at Miljøverndeparte­ mentet kan bestemme at arealbruken for et område ikke skal endres for en lengre periode. Denne bestemmelsen er å se på som et redskap når det gjelder å sikre nasjo­ nale mål i det lokale planarbeidet, og slike redskaper er Kristelig Folkeparti for. Så litt til debatten i salen i dag. Høyre og Fremskritts­ partiet har vært svært bekymret når det gjelder utbygging av kjøpesentre her i landet. Og jeg stiller meg spørsmålet: Hva består denne bekymringen i? Det er en påstand som jeg har hørt bli framsatt, om at vi har kjøpesentre og butik­ ker som kan betjene en befolkning på 20 millioner men­ nesker i Norge. Det er muligens en overdrivelse, men det er i alle fall rett at vi har altfor mye areal til kjøpesentre, og vi har et for høyt forbruk i Norge i dag, så jeg skjøn­ ner ikke årsaken til bekymringen dersom det nå viser seg at det blir færre kjøpesentre i Norge. Erling Sande (Sp) [15:09:00]: Arealplanlegging og arealforvaltning er blant kommunane sine viktigaste opp­ gåver. Ei god plan­ og bygningslov vil vere ein viktig rei­ skap for kommunane i arbeidet med å planleggje areala i kommunen til best mogleg bruk for framtida sine utford­ ringar. Kommunane skal ivareta ei rekkje oppgåver gjen­ nom planlegging, og heilskapleg planlegging vil gje fø­ reseielege rammevilkår for privatpersonar, verksemder og offentlege instansar i den enkelte kommunen. Det er vik­ tig å utvikle kommunane til gode område å bu, arbeide, skape verdiar og leve i, for vi bur alle i ein kommune. For Senterpartiet har det vore viktig at ein samla ko­ mite er så tydeleg på at dei berande prinsippa om opne og føreseielege prosessar med medverknad skal liggje til grunn for planlegging og samfunnsutvikling. Ikkje minst er det viktig at eit breitt fleirtal i komiteen seier tydeleg at dei politiske avgjerslene skal fattast så nær dei det vedrø­ rer, som mogleg, og at lokaldemokratiet er berebjelken i eit levande folkestyre. Viktig er det òg at fleirtalet slår fast at all planlegging etter denne lova skal styrast av folkevalde organ etter demokratiske og involverande prosessar. Lat meg òg nemne at målet om universell utforming er med i formålsparagrafen, og vi i Senterpartiet meiner at både offentlege og private interesser må ta inn over seg denne målsetjinga. Nokre delar av lova har det vore særskilt stort engasje­ ment kring hjå oss, m.a. gjeld det forvaltninga av areala i strandsona. Senterpartiet har over lang tid arbeidd for ei differen­ siert strandsoneforvaltning. I delar av landet er det sterkt press på strandsona. Eg trur dei fleste av oss ser at ikkje alle kommunar har forvalta den store verdien som strandsona utgjer, til fellesskapen sitt beste. Men dei fleste kommunar har faktisk forvalta strandsona på ein fornuftig måte, og då er det viktig at dei lover og forskrifter som sentrale sty­ resmakter utformar, tek inn over seg nettopp det. Medan det i nokre delar av landet er vanskeleg for enkeltpersonar og familiar å oppsøkje strandsona utan å kome tett inn på andre menneske sine bustader -- og i nokre tilfelle faktisk møter hindringar -- er det i andre delar av landet milevis med urørd strandsone. I mange kommunar har strandsona blitt nytta aktivt til busetnad og næringsutvikling, og oftast har nettopp det vore den riktige bruken av strandsona. I område som ligg utanfor pressområda, skal kommunane oppleve å få for­ skrifter som tek omsyn til at dei både har strandsone som ikkje er utnytta, og at strandsona mange stader er avgje­ rande viktig for i det heile å ha areal å nytte til å sikre busetnad og verdiskaping. På den måten slepp dei å opp­ leve å måtte halde seg til det same rigide regelverket som pressområda med rette blir pålagde. Eit breitt fleirtal seier i dag at statlege retningslinjer for ein slik geografisk differensiert strandsonepolitikk skal utformast. Nettopp slik sikrar Regjeringa reglar som tek inn over seg dei enorme forskjellane vi har i landet vårt. Så til nokre andre viktige moment. Senterpartiet er glad for at komitefleirtalet støttar at lova skal vere sen­ tral i utforminga av motorferdsleplanar, og at ein tydeleg seier at kommunale og regionale styresmakter skal til­ vise motorferdsle i utmark gjennom plan­ og bygningslova sine føresegner. Noreg har i tillegg gjennom klimaforliket pålagt seg sjølv djerve målsetjingar i klimapolitikken. Kommunane har store moglegheiter til å bidra til at vi i fellesskap når måla som vi har sett oss for utsleppsreduksjon. Det har vore Regjeringa sitt mål at den nye plan­ og bygningslova skal vere ein av fleire gode reiskapar for kommunane i ar­ beidet for å nå desse målsetjingane. Eg må få leggje til at når representanten Skovholt Gitmark frå denne talarstolen seier at plan­ og bygningslova ikkje har nokon effekt i for­ hold til klimaarbeidet og reduksjonen av klimautsleppa, må han lese lova betre. Lat meg til slutt berre kort få nemne at det er viktig at Regjeringa har slått fast at dersom det skal knytast sær­ 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 497 2008 skilde restriksjonar til randsonene kring verneområda, skal dette skje i samband med innføring eller revisjon av om­ råda, og det er etter vårt syn med på å sikre at ein har ein føreseieleg vernepolitikk med prosessar som det faktisk er mogleg å halde seg til for grunneigarar og lokalsamfunn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tord Lien (FrP) [15:14:00]: Det er i seg selv et po­ eng å bite seg merke i at representanten, så vidt jeg kunne få med meg, ikke var inne på vindmølletvang og ikke har lyst til å snakke om det. Det har jeg stor forståelse for. Men så sier representanten at vi ser at noen kommu­ ner har forvaltet strandsonen dårlig. Og da legger man som sentrale politikere i Oslo til grunn at man har en me­ ning om hvordan strandsonen skal forvaltes. Det er i ut­ gangspunktet en tilnærming som jeg ikke var klar over at Senterpartiet hadde, men det er greit å få det bekreftet. Men så spør jeg representanten Sande om han vet at det er en lov vi behandler nå, og ikke en forskrift; den er det altså Regjeringen som behandler. Vi kunne laget en lov som gjorde at vi fikk differensiert forvaltning. Det har vi ikke gjort nå. Vi har derimot laget en lov som gjør at Auste­ voll kommune i Hordaland kan bli tvunget til å bebygge med vindmøller, og man mister altså retten til å forvalte sin egen strandsone. Kan representanten Sande forklare meg hvordan disse tingene henger sammen? Erling Sande (Sp) [15:15:09]: Eg meiner oppriktig at dersom ein kommune vel å byggje ned heile strandsona si, ja, så er det ei dårleg strandsoneforvalting. Det meiner også Senterpartiet, men så tek vi inn over oss at landet er ueinsarta, og difor ynskjer ein eit differensiert, tilpassa regelverk. Men det som forundrar meg, er at Framstegs­ partiet -- for det er rett at lova betyr ei tydeleggjering og innstramming av dispensasjonar og unntak -- gjev uttrykk for at det er der lokaldemokratiet ligg, at lokaldemokrati­ et ligg i unntak og dispensasjonar. Eg vil seie at det ligg minst like mykje i planlegginga, ja meir i planlegginga, fordi planlegginga inneheld breie prosessar der folk flest verkeleg får vere med og gje uttrykk for korleis dei ynskjer at kommunen deira skal sjå ut, og korleis arealforvaltinga i den kommunen skal vere. Det hadde vore interessant å høyre representanten Lien sitt syn: Dersom ein kommune vel å byggje ned hei­ le stradsona si, synest Lien det er ei fornuftig og god strandsoneforvalting? Tord Lien (FrP) [15:16:17]: Nå er det slik at det er replikanten som stiller spørsmål, ikke den som holder innlegget. Det er interessant det representanten Sande sier, for det er ikke slik at vi «kicker» på det med dispensasjoner. Vi er opptatt av at Senterpartiet i dag stemmer for et byggefor­ bud i strandsonen, slik at alt som skal foregå i strandsonen heretter, er avhengig av statsrådens godkjenning, for slik vil denne loven fungere i praksis. Så sier man at man skal ha en differensiert strandsone­ forvaltning som åpner for en større frihet enkelte steder. Da kommer jeg tilbake til fiskerikommunen Austevoll i Nord­ hordland. Kommer denne kommunen til å bli omfattet av en streng eller en mindre streng forvaltning? Hvor skal grensen gå, og hvem skal bestemme det? Er det statsråd Solheim, er det Stortinget, eller er det fylkeskommunen? Presidenten: Representanten Sande skal få lov å sva­ re. Erling Sande (Sp) [15:17:21]: Representanten Lien kan vere trygg på at strandsona i store delar av dette lan­ det framleis kjem til å bli brukt aktivt til å sikre busetjing, til å sikre næringsutvikling, og lova seier ikkje at det er umogleg. Eg er overraska -- det må eg oppriktig seie -- over at Tord Lien ikkje gler seg over at eit breitt fleirtal i komiteen seier at for fyrste gong skal Austevoll, Andøya og andre kommunar som kanskje har mindre press i strandsona, få oppleve å bli behandla ut frå eigne føresetnader, rett nok gjennom forskrift, men altså ut frå eigne føresetnader. Dei må ikkje halde seg til nettopp eit felles, rigid regelverk som skjer alle over ein kam. Eg og Senterpartiet er sær­ skilt glade for at ein så stor del av komiteen seier at dette er vegen å gå for vidare strandsoneforvalting. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Gunnar Kvassheim (V) [15:18:33]: (komiteens le­ der): Det er et stort behov for å modernisere plansystemet i dagens plan­ og bygningslov. Den moderniseringen bidrar den nye loven til. Lovforslaget har fått en ny struktur. Lo­ ven er blitt enklere å forstå og enklere å bruke. I bunn for loven ligger viktige prinsipp som åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det er viktige prinsipp for Venstre. Loven har et bredt samfunnsmessig perspektiv. Den skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkel­ te, for samfunnet og for framtidige generasjoner. Venstre vil også vektlegget at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen. Klimaproblemet har betydning for utformingen av plansystemer og planer. Gjennom arealplanlegging gis det en mulighet til å påvirke utslipp av klimagasser, særlig fra transportsektoren og stasjonær energibruk. Jeg synes Inga Marte Thorkildsen på en god måte synliggjorde de mulighetene denne planen gir for et mer offensivt lokalt klimaarbeid. Jeg reagerte på det første innlegget til Peter Skovholt Gitmark, hvor han nullet ut den betydningen dette kan ha for klimaarbeidet. Da var jeg mer oppløftet av Gitmarks «reviderte», som klargjorde at det finnes et handlingsrom i loven som bør nyttes i klimaarbeidet. Lokaldemokrati og spørsmål knyttet til arbeidsdeling mellom de ulike forvaltningsnivåene har stått veldig sen­ tralt i komiteens arbeid, og det preger også innstillingen som vi behandler i dag. For Venstre er det et viktig prinsipp at politiske av­ gjørelser fattes så nær dem det angår, som mulig. Lo­ kaldemokratiet er en bærebjelke i det levende folkesty­ ret. Derfor må det lokale folkestyret styrkes. Venstre har 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 498 2008 vært en pådriver på dette området. Det skal vi fortsette å være, for her er det fortsatt mye ugjort, og det er et stort forbedringspotensial. På noen områder er det likevel slik at nasjonale inter­ esser må sette rammer for det lokale folkestyret. Strand­ sonepolitikken er et slikt område. Her går hensynet til allmennheten foran andre interesser. Venstre har lenge vært en forkjemper for byggeforbudet i hundremetersbeltet, og jeg er enig i den innstrammingen som det legges opp til i områder hvor strandsonen er un­ der sterkt press. Her mener jeg at praksis har vært i strid med lovens intensjon. I bunn og grunn er det den samme realitet som nå skal ivaretas, som den tidligere loven øn­ sket å ivareta. Det en nå ønsker å unngå, er en praksis som undergraver byggeforbudet. Jeg er svært opptatt av at det utarbeides statlige ret­ ningslinjer for en geografisk differensiert strandsonepoli­ tikk som tar hensyn til ulikhetene langs kysten. Den påpe­ kingen som her kommer fra komiteen, mener jeg åpner for en mer differensiert politikk enn det vi har hatt tidligere, og slik sett åpnes det for større lokale variasjoner og større rom for dem som fatter lokale beslutninger. Jeg tror en slik differensiert politikk er av stor betyding for å skape legi­ timitet til det som skal være en stram strandsonepolitikk, der allmennhetens interesser er under press. Venstre mener at Regjeringens forslag om å frata kom­ munal planmyndighet ansvaret for mindre energianlegg og vindmøller ikke er godt nok begrunnet. Her settes lo­ kaldemokratiet til side uten at det er godtgjort at det er nødvendig av overordnede hensyn. Venstre går derfor mot Regjeringens forslag på dette punktet. Vi trenger vindkraftutbygging, og på en del plasser er det omstridt. Da er det viktig at kommunene blir hørt, ikke overkjørt. Økt motstand kan bli resultatet av et plansystem som skaper inntrykk av at her skal ting bestemmes sentralt. Jeg vil også understreke den betydningen det har at det har kommet inn en ny bestemmelse om samfunnssikkerhet i samsvar med det som Planlovutvalget foreslo. Nå skal det bli obligatorisk å foreta en vurdering av samfunnssik­ kerhet og sårbarhet i forbindelse med planforslag, og det synes vi i Venstre er viktig. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:23:57]: Det var interes­ sant å høre det som representanten Kvassheim avsluttet med, nemlig at i vindmøllesaker skal kommunene bli hørt og ikke overkjørt. I det berømte eksemplet fra Austevoll som har blitt brukt flere ganger, vet en at kommunen i ut­ gangspunktet var positiv til tre av fire vindkraftprosjekt, men ble pålagt alle fire og dermed sa nei til alle fire. Fremskrittspartiet fremmet da et forslag om at kom­ munene skulle få en slags vetorett i slike saker, for å vise at en respekterte lokaldemokratiet. Det stemte Ven­ stre imot. Det hadde vært veldig greit hvis Venstre nå kunne oppklare hvor de egentlig står. Er det bare tom re­ torikk som nå kommer, for å gi en slags verbal støtte til Austevoll, eller er man villig til å sette makt bak orde­ ne og si at kommunene faktisk skal få en reell innflytel­ se når det er rent lokale vindkraftprosjekt som planleg­ ges? Gunnar Kvassheim (V) [15:24:54]: Det Venstre i lik­ het med alle andre partier enn Fremskrittspartiet har stemt imot, er å gi kommunene vetorett. Det vi i dag diskute­ rer, er hvem som skal ha planansvar knyttet til denne type utbygging. Det er da jeg sier at jeg tror det vil skape et inntrykk av at de lokale hensynene blir dårligere ivaretatt hvis en foretar den overføring av ansvar som Regjeringen åpner for. Dessuten er det mitt standpunkt at arbeidet med vindkraftutbygging i Norge bør basere seg på fylkesvise planer, hvor de lokale instansene har kommet med innspill og sortert i forhold til hvilke anlegg man ønsker, og hvil­ ke man ikke ønsker. Da tror jeg at summen av dette blir at de lokale hensynene blir godt ivaretatt. Så vil det fortsatt være slik at konsesjoner gis sentralt. Men mitt råd til dem som gir konsesjoner, er at en vektlegger tungt de lokale synspunktene og de prioriteringene som er i fylkesplanen. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­ plikk. Statsråd Erik Solheim [15:26:11]: Regjeringspartie­ ne, Kristelig Folkeparti og Venstre står i dag sammen om å gjennomføre en svært viktig lov, som svarer på det som var utfordringen fra en konferanse jeg var på i går i Bonn, i Tyskland, hvor forbundskansler Merkel var hovedinnleder, og som var den internasjonale konferansen for biologisk mangfold. Det som truer det biologiske mangfoldet i verden er jo ikke ondskap. Det er ikke at noen ønsker å utrydde arter, men det er en konsekvent bit for bit­politikk hvor man all­ tid i alle sammenhenger lar de økonomiske interessene få forrang framfor helhetsinteressene eller allmenninteresse­ ne eller folk flest eller neste generasjon, eller hva vi nå øn­ sker å kalle det. Denne planloven gir et helt annet virke­ middelapparat for å kunne ta vare på det artsmangfoldet vi ønsker, og for å kunne ta klimahensyn i lokal planlegging. Jeg er glad for det som ble kalt den reviderte Gitmark -- at også Høyre da slutter opp om det. Dette er også en plan som ikke bare gir mulighet for å ta bedre hensyn til helt viktige natur­ og miljøinteresser. Det er også en plan som styrker lokaldemokratiet, fordi det gir kommunestyrene større mulighet til reell, langsik­ tig planlegging på sine områder, framfor at beslutningene tas ad hoc i form av dispensasjoner i ulike sammenhenger. Det å gi mulighet til større planlegging, en planprosess med større innsyn, styrker og svekker ikke det lokale de­ mokratiet. Det styrker også innbyggernes innsyn i hva ens egen kommune står for. Realiteten er at jo mer jeg hører på denne debatten, jo mer ser jeg dette som en grunnleg­ gende ideologisk forskjell. De tre regjeringspartiene, Kris­ telig Folkeparti og Venstre står opp for miljøet for neste generasjon og for folk flest, mens spesielt Fremskrittspar­ tiet, men også i stor grad Høyre, vektlegger framfor alt grunneierinteresser og det som i mange lokale sammen­ henger vil være sterke økonomiske interesser i denne de­ lingen. Den saken som vel kanskje tydeligst viser det, er 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 499 2008 debatten om strandsonen. Det er jo ikke en debatt om at man skal ha den samme strandsonepolitikken i hele landet. Ingen ønsker det. Ingen ønsker at vi skal gjøre det samme i Asker og Bærum, i Nøtterøy og i Tjøme, som i Lødingen eller på Loppa. Det er en differensiert strandsonepolitikk som vi legger til grunn. Det er en politikk hvor man ikke bit for bit skal bygge Norge ned uten noen form for plan. Denne loven gir kommunene adgang og mulighet til å leg­ ge en plan på basis av -- ja et restriktivt utgangspunkt, men en plan for eventuelle utbygginger i sitt område og få den godkjent. Den planen vil da også være til offentlig innsyn. Så skal vi lage et regelverk for differensierte retnings­ linjer som tydeliggjør at den samme politikken ikke for­ ventes i ulike deler av landet. Det vi unngår med dette, er jo det som i dag er realiteten, nemlig at strandsonen byg­ ges ut på basis av dispensasjon. Hvis strandsonen byg­ ges ut, skal det være på basis av en plan, nemlig en plan som tar hensyn til de lokale interessene og mulighet for planlegging ut fra de hensyn som gjelder på ethvert sted. For at dette ikke skal bli for lett for opposisjonen, føler jeg at vi også må rette et søkelys på hva Høyre og Frem­ skrittspartiet faktisk ønsker. Spesielt Fremskrittspartiet ar­ gumenterer knallhardt for å fjerne det fylkeskommunale nivået. Det vi ikke får høre noe om, er hva dette betyr for det kommunale nivået. Og det er jo det grunnleggende i denne debatten. Hva betyr det for det kommunale nivået -- hvis det kommunale nivået ikke bare for alle praktis­ ke formål skal ha mye mindre makt -- at man fjerner fyl­ keskommunen, men overfører all makt til Oslo? Hvis det kommunale nivået skal ha mer makt, må det bety større kommuner. Jeg utfordrer Fremskrittspartiet og Høyre til å legge fram en plan over hvilke norske kommuner man skal ha. Representanten Tord Lien kan starte med Sør­Trøndelag og fortelle velgerne der hva det betyr. Er det at Midtre Gauldal og Holtålen skal legges under Røros? Er det at Selbu og Tydal skal legges under Stjørdalen? Skal det være én Fosen­kommune? Skal Oppdal legges under Orkdalen -- kanskje sammen med Meldal? La oss få klarhet i hva det betyr for Sør­Trøndelag, som et startpunkt i en samlet plan for kommunesammenslåing fra Høyres og Fremskrittspar­ tiets side. Når planen foreligger, vil vi få en realistisk debatt om regjeringspartienes og Kristelig Folkepartis og Venstres ønske om tre nivåer versus ønsket om to nivåer i Norge. R u n e J . S k j æ l a a e n hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tord Lien (FrP) [15:31:15]: La meg begynne med å si at jeg synes statsråden er inne på en god plan for hvor­ dan vi kan strukturere Sør­Trøndelag etter valget i 2009, for Fremskrittspartiet ønsker større kommuner. Om akku­ rat de kommunesammenslåingene statsråden foreslo, var veldig praktiske, er jeg vel mer i tvil om. Statsråden snakket om at dette er en ideologisk kamp. Jeg mener at det da må være kampen mellom dem av oss som stoler på og tror på sentralmakten, og dem som tror på lokalmakten og lokaldemokratiet -- sunt folkevett lokalt. Det er de sterke økonomiske interessene -- som statsrå­ den snakket om -- som opprettholder bosettingen og ver­ diskapingen i store deler av Norge. Og mange steder er det strandsonen som utgjør den aller viktigste delen av arealene. Austevoll -- nok en gang -- er et eksempel på det. Her er fullstendig motstridende signaler fra repre­ sentanten Thorkildsen på den ene siden og representan­ ten Sande på den andre. Så jeg ser gjerne at statsråden forklarer meg hvor grensene egentlig skal gå, og hvordan man i praksis ønsker å liberalisere (presidenten avbryter) strandsoneforvaltningen i deler av landet. Statsråd Erik Solheim [15:32:24]: Jeg oppfattet det ikke slik at det var vesentlig forskjellige signaler fra Inga Marte Thorkildsen og fra Erling Sande, tvert imot. Jeg mener begge vektla det vesentlige, nemlig at man ønsker en restriktiv strandsonepolitikk, slik at allmennhetens in­ teresser ivaretas. Alle skal ha rett til å ta del i det fan­ tastiske som er norsk natur langs kysten. Representanten Sande vektla veldig sterkt at man ikke kan spise opp dette på vegne av neste generasjon, at man har et ansvar også for den. Begge vektla også betydningen av en differensiert strandsonepolitikk, som er at man har en annen politikk i Lødingen enn i Asker og i Nøtterøy­ og Tønsberg­området eller langs sørlandskysten enn hva det er nødvendig å ha i Finnmark. Peter Skovholt Gitmark (H) [15:33:14]: Jeg vil gi statsråden helt rett: Det foregår en ideologisk kamp. Den­ ne saken viser veldig tydelig at Høyre og Fremskrittspar­ tiet står opp og kjemper både for enkeltmennesket og for det kommunale selvstyret, samtidig som vi dessverre ser at regjeringspartiene og flere står opp og kjemper for stats­ makten. Vi ser at det er kommunestyre som står mot stor­ ting, og at fylkesmenn og fylkeskommuner i større grad vil overkjøre kommunene. Det vi kommer til å se fremover, er et kommunalt selv­ styre under økt press. Og jeg kan ikke forstå -- selv med min beste velvilje -- hvordan statsråden kan si at denne loven vil øke det lokale selvstyret, spesielt når vi ser at så mange lokalpolitikere langs hele kysten nå har gått til opprør mot loven. Statsråd Erik Solheim [15:34:10]: For det første vil jeg komme med den samme utfordringen til representan­ ten Gitmark som til Fremskrittspartiet: Legg fram planen for kommunesammenslåingen av de to Agder­fylkene, slik at vi får et konkret sammenligningsgrunnlag med hensyn til hva som er Høyres lokale styringssystem, og hva som er regjeringspartienes lokale styringssystem! Jeg forven­ ter ikke en plan for hele landet, men man kan starte med planen for Agder­fylkene. Så kan vi diskutere de to reelle alternativene på det grunnlaget. Til sjuende og sist handler dette litt om synet på demo­ krati. Jeg føler at det synet som Høyre og Fremskrittsparti­ et legger fram her -- hvis man skal ta det i ekstrem form -- er den form for demokrati som eksisterte i det gamle Hellas. 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 500 2008 Der var det riktignok fullt ut demokrati i den enkelte by, men det var ingen instans til å se det hele i sammenheng. Det er en rekke ting i samfunnet som vi mennesker øn­ sker, som vi i vår kommune ønsker -- men vi vil helst at det skal ligge hos noen andre. Det å ta vare på allemannsret­ ten er nettopp en slik ting. Representanten Gitmark åpnet jo døren på vidt gap for at også hvordan man ser på al­ lemannsretten, skulle overlates til den enkelte kommunes praksis. (Presidenten klubber.) Hvis allemannsretten ikke blir ivaretatt på nasjonalt nivå, vil det fort ikke være noe igjen av den. Gunnar Kvassheim (V) [15:35:28]: Det har vært mye snakk om ideologiske kamper. Det kan synes som om det er en ideologisk kamp mellom dem som tror at folk flest er de som i dag -- ut fra sin interesse -- utfordrer allmenn­ heten, og oss i Venstre, som mener at «folk flest» ennå ikke er født. Det er litt av det perspektivet vi må ha når det gjelder spørsmålet om å ivareta naturinteresser for neste generasjon. Jeg har lyst til å gi statsråden anledning til å si litt mer om arbeidet med den differensierte strandsonepolitikken. For det første ønsker jeg en bekreftelse på at den vil bli gitt et reelt innhold -- at det ikke bare er en mulighet som er gitt. For det andre kunne det være interessant å høre litt om tidsperspektivet for dette. Jeg tror det er viktig at en får gitt det et reelt innhold -- og ikke skaper usikkerhet, slik enkelte nå forsøker å gjøre. Statsråd Erik Solheim [15:36:28]: For det første vil jeg gi Gunnar Kvassheim rett i at det perspektivet at folk flest ennå ikke er født, er et veldig godt perspektiv. De menneskene som lever i dag, utgjør alene -- på grunn av den ufattelige folkeveksten -- en veldig stor andel av alle mennesker i hele verdenshistorien som har levd. Det sto­ re flertallet av mennesker er -- forhåpentlig -- mennesker som ennå ikke er født. La oss ha det perspektivet i flere av de beslutningene vi tar. Det vil være nyttig. Jeg slutter meg til mange av de prinsipielle betraktnin­ gene om vindmøller som Kvassheim kom med tidligere. Utgangspunktet kan ikke være at man så å si skal dikte­ re flest mulig vindmøller på kommunene. Utgangspunk­ tet må i så stor grad som overhodet mulig være å lytte til lokale ønsker og lokale synspunkter når det gjelder vind­ møller -- men i siste runde ha en mulighet til å diktere det, om man ikke skulle klare å få gjort dette på basis av den fornuftige, lokale beslutningen. Og så til slutt: Ja, vi skal legge fram retningslinjer for en differensiert strandsonepolitikk. Jeg kan ikke si akkurat hvor raskt retningslinjene vil komme, men de skal selvsagt komme i nær framtid. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:37:44]: Dessverre fram­ står miljøvernministeren som en retoriker når han svart­ maler Fremskrittspartiets og Høyres standpunkt. Jeg vil gjøre ham oppmerksom på Fremskrittspartiets forslag når det gjelder strandsonen, dvs. at § 1­8 første ledd bør lyde: «I sjønære arealer hvor det tradisjonelt har vært ut­ øvd friluftsliv skal det ved regulering tas hensyn til allmennhetens mulighet til fri ferdsel.» De hensynene som miljøvernministeren etterlyser fra Fremskrittspartiet, er altså ivaretatt. Det vi reagerer på, er jo nettopp at staten i enda stør­ re grad skal kunne overstyre. Det er ingen tvil om at det­ te regelverket er strengere. Det er strengere for alle kom­ muner. For noen vil det bli veldig mye strengere, for andre bare litt strengere. Det er ikke slik som en kan få inntrykk av, at enkelte kommuner her slipper like greit unna som de alltid har gjort, men hvor strengt det blir, er opp til for­ skriftene fra Regjeringen. Der får dessverre ikke Stortin­ get noe som helst å si. Det skal bli veldig interessant å se om representanten Sande står ved dette, når han i neste periode er i opposisjon. Statsråd Erik Solheim [15:38:50]: Regjeringen går inn for en streng politikk på dette området, men ikke den samme strenge politikken for hele landet. Utgangspunk­ tet er å forsøke å ta vare på strandsonen i Norge for kom­ mende generasjoner og for allmennheten. Men landet er veldig forskjellig, og i deler av landet er dette hensynet mindre vesentlig fordi det er mye mer natur å ta av, mye mindre press på den. Der vil det bli lagt til rette for en mer avslappet holdning til det. Men jeg nekter å godta at vi i denne forsamling bare skal diskutere Regjeringens politikk. Det er på tide at vi av og til også diskuterer opposisjonens politikk. Det er der­ for jeg har kommet med utfordringen om kommunesam­ menslåing. Jeg vil også sparke ballen tilbake til Solvik­Olsen, som tidligere i dag åpenbart mente, slik jeg oppfattet ham, at når det gjelder Stryn og Vefsna -- altså store naturinngrep som har en gigantisk betydning for retten til friluftsliv, retten til natur­ og miljøutfoldelse i Norge -- skulle avgjø­ relsene være rent kommunale. Hvor er vi da (presiden­ ten klubber), hvis ikke dette, en så sentral naturverdi som norske vassdrag er noe som vi skulle ha en nasjonal plan for? Presidenten: Presidenten vil be representanter og statsråder om å holde seg til taletiden. Tord Lien (FrP) [15:40:07]: Jeg noterer meg at stats­ råden er veldig fornøyd med seg selv og sitt påfunn om Fremskrittspartiet og kommunesammenslåing. Det står faktisk nevnt i innstillingen at Fremskrittspartiet legger dette til grunn. Så han bør vel ikke få for mye kredit, akkurat, for å ha lest innstillingen. Når det gjelder vindmøller, er det slik at man tar ut vindmølleutbygging fra mesteparten av virkeområde­ ne i plan­ og bygningsloven. Dette medfører at man ikke lenger må legge til grunn viktige nasjonale hen­ syn for å tvinge kommuner til vindmølleutbygging, for­ di plan­ og bygningsloven legger en slik begrensning til grunn for statlig regulering. I framtiden vil ikke det være tilfellet. Er dette en endring Regjeringen foreslår fordi Regje­ ringen er kommet fram til at man ikke kan argumentere 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 501 2008 med at vindmøller må bygges ut, med bakgrunn i viktige nasjonale hensyn? Statsråd Erik Solheim [15:41:08]: Vi er jo i starten på en vindmølleutbygging i Norge. Det er ikke mange som er bygd ut, og det er veldig tidlig å vite hvordan den lo­ kale reaksjonen vil være i praksis, også i hvilken grad de vil medføre lokale ulemper. Jeg tror vi skal la den debat­ ten gå litt og la folk få erfaring med vindmøller. Men ut­ gangspunktet er selvsagt at den lokale innstillingen til utbygging av vindmøller må være en helt vesentlig faktor for hvor vindmølleparker plasseres, og hva som er den na­ sjonale politikken på dette området. Men som med man­ ge andre goder kan det ikke være en absolutt, lokal veto­ rett, fordi vi har en del overordnede nasjonale hensyn som også må tas. Så er det riktig at jeg er fornøyd med å ha brakt inn i debatten Fremskrittspartiets politikk, for det er for ofte slik at Fremskrittspartiet får lov til bare å stå og finne feil ved alle andre. Det er partiet verdensmester i. Men det er in­ gen vanskelig øvelse. Det som er vanskelig, er å formulere en politikk som landet kan styres etter, og den har Frem­ skrittspartiet på dette området først når partiet forteller verden hvilke kommuner vi skal ha i Norge. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Torny Pedersen (A) [15:42:32]: Både Ot.prp. nr. 32 for 2007­2008 om plan­ og bygningsloven og innstillin­ gen til den er to gode dokumenter. Kommunene får klare­ re regler, slik at de kan utøve fornuftige og gode valg for sine innbyggere. Like viktig er det at vi får klare regler for å ivareta miljø og klima, som er framtidens utfordringer. Ingen kommuner vil vel bli stemplet som versting når det gjelder å ta i bruk arealer bit for bit som til slutt er stengt for allmennheten når det gjelder tilgangen til attrak­ tive områder, ikke minst i strandsonen. Vi vet at Riksrevi­ sjonen har vurdert arealforvaltningen i strandsonen. Alle kjenner vel konklusjonene. Det er en storstilt nedbygging av strandsonen langs sjøen, og mange gitte dispensasjoner skulle aldri vært gitt. Det er nå viktig at alle kommuner kjenner sin besøkel­ sestid og utarbeider arealplaner i tråd med lovverket der det klart går fram hvilke områder som kan bebygges, og hvilke områder som ikke kan bebygges. Arbeiderpartiet er svært opptatt av å se landet som det er, med de ulikhetene geografien har gitt oss. Det er vik­ tig at flertallet på Stortinget ber staten om å utarbeide planretningslinjer for en geografisk differensiert strandso­ nepolitikk som tar hensyn til ulikhetene i våre over 430 kommuner. Det betyr at kommuner med særskilte utford­ ringer for framtidig bosetting og vekst vil kunne inklude­ re strandsonen i en helhetlig utviklingsstrategi. Med lokalt selvstyre vil dette skape både et mangfold av løsninger og lokalt engasjement for innbyggerne. Videre er plan­ og bygningsloven et viktig redskap for å redusere klimautfordringene våre gjennom ulike transportmåter og ulik energibruk, f.eks. vannbåren varme. Plan­ og bygningsloven vil også være et viktig red­ skap for den kommende loven om motorferdsel i ut­ mark. Direktoratet for naturforvaltning foreslår å pålegge kommunene å utarbeide motorferdselsplaner ved bruk av plan­ og bygningsloven. Dermed vil plan­ og bygningslo­ ven være kommunenes beste redskap for i størst mulig grad å legge kjøringen til områder der dette ikke kommer i konflikt med miljøet og behovet for stillhet. Norge har etter hvert fått mange vernede områder. I en­ kelte kommuner dekker vernede områder over 70 pst. av arealet. Helgeland i Nordland har slike kommuner. Nå er Statskog SF gjennom fylkesmannen i gang med å kartleg­ ge statens skogarealer, og vi kan forvente ytterligere vern. Dette kan i framtiden skape store problemer for sponfa­ brikken Arbor i Hattfjelldal, en hjørnesteinsbedrift i kom­ munen, og Nes trelastbruk ved Mosjøen, som leverer flis til Arbor. Slike problemstillinger håper jeg kan løses gjen­ nom det lovverket vi nå vedtar, og de mulighetene som er uttrykt angående næringsvirksomhet i randsonen, som ikke er tilleggsverneområder, men områder som bør an­ vendes til næringsutøvelse. Dette faller inn i Regjeringens distriktspolitikk. Til slutt må jeg innom Høyre og Fremskrittspartiet. En skulle tro at det var hakk i plata når man leser innstil­ lingen. Gjennomgangsmelodien er: Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag. Hvor mange ganger det står å lese, har jeg ikke telt, men det er beklagelig lesing -- mest på grunn av én ting: motstanden mot det regionale nivået. Jeg vil bare minne Høyre og Fremskrittspartiet på at nestleder i Det norske Arbeiderparti og leder av program­ komiteen, Helga Pedersen, har sagt at i framtiden skal fle­ re oppgaver legges til det regionale nivået -- for vi skal jo fortsette etter 2009. Hvorfor stritte mot noe som er en realitet? Hvorfor ikke heller bidra til at en landsomfatten­ de plan­ og bygningslov har bred tilslutning i Stortinget? Jeg er glad for at i alle fall Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker resultater til beste for folk flest. Dette forteller oss at det er langt mellom partiene i opposisjon, og at det er en utkrystallisering mellom venstresiden og høyresiden i norsk politikk. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Lise Christoffersen (A) [15:47:51]: I motsetning til det Høyre og Fremskrittspartiet tror, er det i dag mange, særlig i kommuner og fylker, som sier: Endelig. Alt i 1996 og 1997 bad Stortinget om en gjennomgang av planbe­ stemmelsene. Et hovedspørsmål den gangen var hvordan man gjennom planlegging kunne sikre en bærekraftig ut­ vikling i alle betydninger av ordet -- miljømessig, sosialt, økonomisk og kulturelt. Det er ingen liten ambisjon, men den er ikke utenfor rekkevidde. Men forutsetningen er et godt planverktøy. Og hva er så det? Jo, det er et verktøy som sikrer helhet og langsik­ tighet, at det blir færre sektorplaner, som dessverre ofte spriker litt, at det er mulig for lokale og regionale folke­ valgte å tilpasse statlige forventninger og krav gjennom en lokal skreddersøm, styrt av de folkevalgte og ikke av 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 502 2008 administrasjonen. Det siste kan kanskje ikke understrekes sterkt nok, men det er en viktig tilleggsforutsetning: sty­ ring gjennom åpne planprosesser, der det legges godt til rette for medvirkning fra folk flest, der f.eks. barn og unge får si sitt på sin måte, også når det gjelder private planer. Men planlegging har dessverre ikke alltid en like god klang i alles ører. Mange er de lokalpolitikere som har vært kjempefrustrerte, som har deltatt i lange planproses­ ser som nulles ut med en kjapp innsigelse eller to, tre, fire eller fem på tampen, som ofte ikke engang er koordinert. Med ny planlov skjer det en stor forbedring på det områ­ det, fordi alle de aktørene skal delta i planlegging på eget felt. Det kommer også kommuner med liten plankapasitet til gode -- konflikter kommer opp tidlig, og det vil styrke den folkevalgte styringen. Noe av det viktigste er kanskje likevel kravet om en kommunal planstrategi, der en alt det første året som fol­ kevalgt får en oversikt som jeg vil påstå de aller, aller fles­ te har manglet til nå. Det samme skal skje i fylket. Det betyr at det går parallelle prosesser på begge nivåer som igjen øker kommunenes muligheter til å bidra til relevant planlegging på regionalt nivå. Når regional planlegging oppleves som relevant, styrker det også fylkespolitikernes mulighet til å ta rollen som regional utviklingsaktør på en skikkelig måte som det kan bli noe ut av, i tillegg til den litt tilfeldige lista med oppgaver som de har fått av oss hittil. Når en styrker regional eller lokal planlegging, styrker en også våre muligheter til å få realisert nasjonale mål, for veldig mange av dem realiseres der ute. Jeg er helt uenig i Fremskrittspartiets og Høyres på­ stander om at den nye loven styrker sentralmakten mot lokaldemokratiet. Tvert imot gis det et handlingsrom, og det skapes arenaer som flytter makt fra administrasjon til politikk. Men det fordrer selvfølgelig at en har politikere ute som vil ta den makten det legges opp til. Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [15:51:05]: Jeg tror vi skal være klar over at sannheten nok er litt avhengig av hvilke sko vi har på, og hvor vi kommer fra. Når vi prater om lokalforvaltning, må vi også ta inn over oss og forstå at det er stor forskjell på kommuner i Norge, etter hvor de er. Jeg vil her vise til Porsanger kommune, som har en størrelse som Østfold, Akershus, Oslo og enda litt til. Der er det slik at 60 pst. av arealene allerede er båndlagt. På de øvrige 40 pst. foregår det reindrift og reinflytting. Når statsråden og representanten for Senterpartiet mener at vi skal ha en arealforvaltning med basis i en plan, må jeg der­ for spørre: I forhold til hvilken plan kan Porsanger kom­ mune forvalte sine arealer? Arealene er allerede båndlagt. Der har vi et stort problem, for det som er sannheten i en del av landet, blir helt galt på en annen kant. Når det gjelder retorikken til Arbeiderpartiet, hvor man snakker om hvilket parti som er for folk flest, har jeg lyst til å si: Når man gir Sametinget innsigelsesrett, vil jeg minne om at det er 14 pst. av befolkningen i Finmark som stemmer til Sametinget, i Troms er det 2,2 pst., i Nord­ land 0,42 pst. og i trøndelagsfylkene og Hedmark er det enda færre. Da blir uforholdsmessig mye makt tildelt en liten del av befolkningen der vi vet at folk flest ønsker et kommunalt selvstyre. Jeg vet ikke om man kan kalle det for en diskriminering av flertallet, men det har i hvert fall veldig lite med demokrati å gjøre. Sametinget og Reindriftsforvaltningen er som hånd i hanske. Jeg har lyst til å sitere Odelstingets visepresi­ dent, som slakter Sametingets innsigelsesrett i Finnmark og Reindriftsforvaltningen, hvor de stopper gruvedrift med en brutto innkomst på 1,5 milliarder kr og 20 arbeidsplas­ ser på grunn av at dette var en særlig samisk interesse. Han sier til NRK at reindriftsnæringen i dag bare har én funksjon, som kulturbærer, den er ikke forenlig med andre næringer i Finmark. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:54:28]: Det er miljø­ vernministerens relativt usaklige opptreden mange ganger som gjør at jeg får lyst å ta ordet. Jeg synes statsråden snart burde bli voksen i slike debatter, behandle motdebattan­ tene med respekt og ikke tillegge dem idiotstandpunkter ved enhver anledning. Når det gjelder Vefsna og Stryn, som jeg nevnte i min første replikk til Arbeiderpartiet, sa jeg aldri at dette skul­ le være et kommunalt anliggende. Det jeg brukte Stryn og Vefsna som eksempler på, var store kraftprosjekter som blir skrinlagt av denne regjeringen, og det er åpenbart ikke krafthensynet som er det viktigste. Selvsagt skal prosjek­ ter som er overgripende over mer enn én kommunegren­ se, måtte vedtas og behandles enten regionalt eller statlig -- hvis det er store prosjekter. Vi har aldri sagt noe annet. Det å prøve å tillegge oss et slikt standpunkt blir helt me­ ningsløst. Det det ble brukt som eksempel på, er at når man har et lite prosjekt innenfor en kommunegrense, slik som Austevoll, er det meningsløst at man skal tvinge dem til å akseptere prosjektet når krafthensyn ikke gjelder mange andre steder. Statsråden hadde behov for å utfordre Fremskrittspar­ tiet. Jeg kan berolige statsråden med at det får han rike­ lig med anledning til hvis han stiller til gjenvalg for SV i neste periode. Da kan han utfordre mange statsråder fra Fremskrittspartiet i replikkordskifter i denne sal. Hvis øn­ sket er å finne ut hva Fremskrittspartiet står for, ville jeg heller anbefalt statsråden å lese innstillingen, noe han åpenbart ikke har gjort, ut fra mange av utsagnene hans å dømme. Der har Fremskrittspartiet fremmet en rekke hel­ hetlige alternative forslag som viser at vi ønsker å ivare­ ta mange av de samme hensynene som regjeringspartiene prøver å ivareta, men vi tror på andre virkemidler. Vi tror på lokaldemokrati istedenfor sentralstyring. Når miljøvernministeren ber Fremskrittspartiet navngi hvilke kommuner som skal slås sammen, er det helt irre­ levant med tanke på å vise retning. Da kan man like godt stille spørsmålet tilbake: Navngi hvor denne regjeringen skal bygge barnehager for å innfri sitt valgløfte om full barnehagedekning. Jeg gjør jo ikke det, for det er helt uri­ melig, for det er en prosess hvor løsningen vil komme etter hvert. Man kan ikke sitte og peke på det i forkant. Det som likevel er det mest oppsiktsvekkende i den­ ne debatten, er ikke at miljøvernministeren argumenterer som han alltid gjør, men det er at Senterpartiet fullstendig nekter å uttale seg om hva de mener om vindmølletvan­ 29. mai -- Plan­ og bygningsloven (plandelen) 503 2008 gen som de nå er med på å innføre. Til og med Venstre, som er veldig offensiv på bygging av vindmøller, sier at dette er problematisk slik plan­ og bygningsloven nå blir. Senterpartiet har ved enhver anledning i denne debatten unngått å forholde seg til forslaget. Det viser jo veldig ty­ delig at det ikke er slik som miljøvernministeren sier, at det her er bred enighet mellom Senterpartiet og SV. Jeg tror man kan vedde to liter sjokolademelk på at så fort disse partiene kommer i opposisjon, vil de sprike i hver sin retning og prøve å gjøre endringer i det som de nå tror er et stort, godt kompromiss for å få vedtatt denne saken. I Austevoll­saken dreier det seg altså ikke om en press­ kommune. Der burde kommunen få bestemme over sitt eget areal. Det får de dessverre ikke. Presidenten: Presidenten vil be om at representanten, når han beskriver statsrådens argumenter, bruker et par­ lamentarisk uttrykk og ikke den typen uttrykk som ble benyttet i innlegget. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se nedenfor) S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n tok her igjen over presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa presidenten: Den reglementsmessige tida for formid­ dagsmøtet er ute, og vel så det. Presidenten vil foreslå at Odelstinget gjennomfører voteringa -- og ser det som vedteke. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram åtte forslag. Det er -- forslag nr. 1, frå Tord Lien på vegner av Framstegs­ partiet og Høgre -- forslaga nr. 2 og 3, frå Tord Lien på vegner av Framstegspartiet -- forslaga nr. 4--6, frå Peter Skovholt Gitmark på vegner av Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 7, frå Peter Skovholt Gitmark på vegner av Høgre og Venstre -- forslag nr. 8, frå Peter Skovholt Gitmark på vegner av Høgre For å redusere talet på voteringar i denne saka vil pre­ sidenten foreslå ein forenkla voteringsorden. Dette inne­ ber at dersom mindretalsforslaga fell, vil forslagsstillara­ ne deretter støtte innstillinga til desse paragrafane. Ein har konferert med forslagsstillarane om dette på førehand. Presidenten vil streke under den sjølvsagde føresetna­ den at når partia aksepterer ein slik voteringspraksis, skal dette ikkje bli brukt mot eit parti ved seinare høve. Voteringa vil bli ordna som følgjer: -- Det blir først votert over alle mindretalsforslaga, der vi startar med den minste fraksjonen. -- Vidare blir det votert over alle paragrafar som dei ulike fraksjonane ønskjer å røyste mot. -- Så blir det votert over alle paragrafar og ledd som ein reknar med vil bli samrøystes vedtekne. -- Til slutt vil det bli votert over overskrifta til lova og lova i det heile. -- Det er vedteke. Vi begynner da med forslag nr. 8, frå Høgre. Forslaget lyder: «I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan­ og bygningloven) (plandelen) skal § 9­1 Inter­ kommunalt plansamarbeid, annet ledd lyde: Statlige myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune. § 9­5 Uenighet, første ledd skal lyde: Er kommunene uenige om innholdet i et samlet plan­ forslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen om å mekle. § 9­6 Gjennomføring og endring, annet ledd skal lyde: Dersom en kommune ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende og berør­ te parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet starter. § 12­8 Oppstart av reguleringsplanarbeid, første ledd skal lyde: Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offent­ lige organer og andre interesserte varsles. Når for­ slagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i oppstartsmøte, der også berørte fagmyndigheter del­ tar. Kommunen skal gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. § 19­1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum skal lyde: Statlige myndigheter hvis saksområde blir direk­ te berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1­8.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Høgre blei med 63 mot 13 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 16.06.50) Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 7, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder: «I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan­ og bygningsloven) (plandelen) skal § 6­4 Statlig arealplan, tredje ledd lyde: Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg for vann­ kraft med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsre­ guleringsloven uten videre skal ha virkning som statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kan ikke påklages.» 29. mai -- Voteringar 504 2008 Vo t e r i n g : Forslaget frå Høgre og Venstre blei med 61 mot 15 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 16.07.15) Presidenten: Det blir så votert over forslaga nr. 4 -- 6, frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 4 lyder: «I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregu­ leringer (vassdragsreguleringsloven) skal § 2 nytt femte ledd lyde: Departementet kan bestemme at ethvert kraftpro­ duksjonsanlegg med kapasitet på mer enn 10 MW pro­ dusert kraft med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan­ og bygningsloven § 6­4.» Forslag nr. 5 lyder: «I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, om­ forming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) skal § 3­1 nytt fjerde ledd lyde: Departementet kan bestemme at ethvert kraftanlegg for produksjon av vannkraft med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konsesjon etter denne lov, og som ikke er unntatt fra plan­ og bygnings­ loven etter tredje ledd, uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan­ og bygningsloven § 6­4.» Forslag nr. 6 lyder: «I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) skal § 22 fjerde ledd nytt annet punktum lyde: Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konsesjon et­ ter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan­ og bygningsloven § 6­4.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre blei med 57 mot 19 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 16.07.43) Presidenten: Det blir så votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Framstegspartiet. Forslag nr. 2 lyder: «I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan­ og bygningloven) (plandelen) skal § 1­8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, første ledd lyde: I sjønære arealer hvor det tradisjonelt har vært ut­ øvd friluftsliv skal det ved regulering tas hensyn til allmennhetens mulighet til fri ferdsel. § 6­4 Statlig arealplan, tredje ledd skal lyde: Departementet kan når viktige statlige hensyn tilsier det, bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjons­ anlegg uten videre skal ha virkning som statlig arealplan. Departementetsvedtak etter dette leddkanikke påklages. § 11­11 Bestemmelser til arealformål etter § 11­7 nr. 5 og 6, nr. 7 skal lyde: 7. hvilke artsgrupper av akvakultur som kan etableres. § 19­1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum skal lyde: Statlige myndigheter hvis saksområde blir direk­ te berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav.» Forslag nr. 3 lyder: «I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregule­ ringer (vassdragsreguleringsloven) skal § 2 femte ledd lyde: Departementet kan, når viktige statlige hensyn til­ sier det, bestemme at endelig konsesjon til kraftproduk­ sjonsanlegg etter denne lov uten videre skal ha virk­ ning som statlig arealplan etter plan­ og bygningsloven § 6­4.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Framstegspartiet blei med 60 mot 16 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 16.08.06) Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan­ og bygningsloven) (plandelen) skal § 1­6 første ledd andre punktum strykes. § 1­9 Forholdet til forvaltningsloven og klage, tredje ledd skal lyde: Berørt statlig organ, herunder Sametinget, og kommu­ ne kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse. § 3­1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven, annet ledd skal lyde: Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, opp­ gaver og interesser i et område ses i sammenheng gjen­ nom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mel­ lom sektormyndigheter og mellom statlige og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og all­ mennheten. § 3­1 femte ledd skal lyde: Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kom­ munal, statlig og privat virksomhet i planområdet. § 3­2 første ledd skal lyde: Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommu­ nestyrene og Kongen, jf. §§ 3­3 til 3­7. § 3­2 fjerde ledd skal lyde: Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plik­ ten til planlegging etter loven. § 3­4 Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet, skal lyde: To eller flere kommuner kan samarbeide om planleg­ ging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samord­ ne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. 29. mai -- Voteringar 505 2008 § 3­5 Statlige planoppgaver og planleggingsmyndighet, tredje ledd skal lyde: Departementet har det administrative hovedansvaret for statens planleggingsoppgaver etter loven og skal arbeide for at de vedtak som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den kommunale planleggingen. § 3­6 Felles planleggingsoppgaver, første ledd skal lyde: Statlig myndighet kan starte arbeid med planer etter denne lov på områder der staten og kommunene sam­ men har ansvar for å løse planoppgaver av regional el­ ler nasjonal betydning, herunder samordnet areal­ og transportplanlegging, planlegging av større sammenhen­ gende natur­ og friluftsområder omkring byer og tett­ steder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanleg­ ging. § 3­7 Overføring av planforberedelse til statlig myndighet; første, annet og tredje ledd skal lyde: Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig myn­ dighet helt eller delvis overta de oppgavene planadmini­ strasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndig­ het og kommunen om organisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyndig­ heten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike til­ tak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjelden­ de kommunale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. § 4­1 Planprogram, første ledd skal lyde: For alle kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. § 4­1 Planprogram, fjerde ledd skal lyde: Dersom berørte statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. § 4­2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, annet ledd skal lyde: For kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal plan­ beskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse -- kon­ sekvensutredning -- av planens virkninger for miljø og samfunn. § 5­2 Høring og offentlig ettersyn, første ledd skal lyde: Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige og kommu­ nale myndigheter og andre offentlige organer, private or­ ganisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. § 5­4 Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag, første ledd skal lyde: Berørt statlig organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i lov, forskrift, overordnet plan eller nasjonale mål vedtatt av Stortinget. § 5­6 Mekling og avgjørelse av departementet, første ledd andre og tredje punktum skal lyde: Departementet avgjør, senest innen 6 måneder etter at frist før høring av planforslaget er utløpt, om innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Dersom det ikke er truf­ fet noen avgjørelse innen denne fristen regnes innsigelsen for ikke å ha blitt tatt til følge, og planen for rettskraftig. § 6­4 Statlig arealplan, første ledd skal lyde: Når gjennomføringen av viktige nasjonale statlige ut­ byggings­ eller anleggstiltak gjør det nødvendig, kan de­ partementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. § 10­1 Kommunal planstrategi, annet ledd skal lyde: Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige organer og nabokommu­ ner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. For­ slag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. § 11­3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel, første ledd skal lyde: Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens virksomhet i kommunen. § 11­4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel, annet ledd skal lyde: For den årlige rullering av kommuneplanens handlings­ del, jf. § 11­1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige organer og andre som har ansvar for gjen­ nomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. § 11­7 Arealformål i kommuneplanens arealdel, annet ledd nr. 1 og nr. 2 skal lyde: Arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg. Underformål: Boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsfor­ mål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids­ og turistformål, råstoff­ utvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, sivile sky­ tebaner, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav­ og urnelunder. 2. Samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og motor­ ferdselsområder. Underformål: Veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kol­ lektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, tra­ seer for teknisk infrastruktur og områder for motorferd­ sel, herunder kjøreleder for motorferdsel i utmark. § 11­15 Vedtak av kommuneplan, annet ledd skal lyde: Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal sen­ des til departementet, fylkesmannen og berørte statlige myndigheter. 29. mai -- Voteringar 506 2008 § 11­16 Innsigelse og vedtak av departementet, tredje ledd skal lyde: Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endrin­ ger som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjona­ le interesser. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. § 19­2 Dispensasjonsvedtaket, første ledd skal lyde: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 49 mot 27 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 16.08.32) Presidenten: Vi går da til tilrådinga frå komiteen. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om planlegging og byggesaksbehandling (plan­ og bygningsloven) (plandelen) Første del: Alminnelig del Kapittel 1 Fellesbestemmelser § 1­1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statli­ ge, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbar­ het og medvirkning for alle berørte interesser og myndig­ heter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i plan­ leggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det sam­ me gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. § 1­2 Lovens virkeområde Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at kapittel 14 skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. § 1­3 Tiltak som er unntatt fra loven Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven. For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven § 3­1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 og 14. § 1­4 Plan­ og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan­ og bygningsmyndighetene Plan­ og bygningsmyndighetene skal utføre de opp­ gaver som de har etter denne lov med tilhørende for­ skrifter, herunder påse at plan­ og bygningslovgivningen overholdes i kommunen. Plan­ og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker et­ ter plan­ og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. Finner noen som utfører offentlig besiktigelse, forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, skal vedkommende snarest melde forholdet til plan­ og bygningsmyndighetene. § 1­5 Virkninger av planer Virkningen av vedtatt plan etter denne lov for vide­ re planlegging, forvaltning og vedtak om virksomhet, ut­ bygging og vern framgår av bestemmelsene for de enkelte plantypene, jf. §§ 6­3, 8­2, 8­5, 11­3, 11­6 og 12­4. Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestem­ melse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regional planbestemmelse. § 1­6 Tiltak Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, end­ ring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre til­ tak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20­1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestem­ melser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens are­ aldel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak som: a) kan forestås av tiltakshaver selv etter § 20­2 b) ikke krever søknad og tillatelse etter § 20­3 c) har unntak for søknadsplikt etter § 20­4. § 1­7 Felles behandling av plan­ og byggesak Søknad om rammetillatelse kan følge reguleringsplan­ forslaget og behandles sammen med planforslaget, jf. §§ 12­15 og 21­4. 29. mai -- Voteringar 507 2008 § 1­8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100­metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur­ og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter § 1­6 første ledd enn fasadeendrin­ ger kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 me­ ter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. §§ 11­9 nr. 5 og 12­7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nød­ vendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tje­ ne til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. § 11­11 nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur­, kulturmiljø­ og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter § 11­11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. § 1­9 Forholdet til forvaltningsloven og klage Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmel­ ser som er gitt i denne loven. Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises. Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt or­ gan og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndig­ hets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse. Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentleg­ lova og miljøinformasjonsloven og har hos vedkommende myndighet krav på å gjøre seg kjent med alternative utkast til planer etter denne lov, herunder dokumenter som ligger til grunn for planutkastene med de unntak som følger av offenleglova kapittel 3. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter denne lov. Kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv. § 2­1 Kart og stedfestet informasjon Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppda­ tert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informa­ sjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan­ og byggesaks­ behandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødven­ dig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommu­ nen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnla­ get. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form. Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsom­ fattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller supplere plan­ og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offent­ lige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Departementet kan gi forskrift om kart og stedfestet informasjon. § 2­2 Kommunalt planregister Kommunene skal ha et planregister som gir opplysnin­ ger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Departementet kan gi forskrift om kommunalt planre­ gister, herunder bruk av elektronisk planregister. Andre del: Plandel I. Innledende bestemmelser Kapittel 3 Oppgaver og myndighet i planleggingen § 3­1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av § 1­1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regio­ ner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, nærings­ utøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst­ og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale hel­ seforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsy­ ning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, opp­ gaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kom­ munale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommu­ nal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet. 29. mai -- Voteringar 508 2008 § 3­2 Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kom­ munestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. §§ 3­3 til 3­7. Offentlige organer og private har rett til å fremme planforslag etter reglene i §§ 3­7 og 12­3, jf. § 12­11. Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i plan­ leggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene in­ formasjon som kan ha betydning for planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget. Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plik­ ten til planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsopp­ gaver. § 3­3 Kommunens planoppgaver og planleggings­ myndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til ret­ te for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommu­ nen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommuna­ le planleggingen og skal sørge for at plan­ og bygnings­ lovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og regule­ ringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kom­ munale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppret­ ter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleg­ gingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. § 3­4 Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet Regional planlegging har til formål å stimulere den fy­ siske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og 8. Regional planmyndighets kompetanse til å vedta re­ gional plan kan ikke overføres eller delegeres til annet organ. Regional planmyndighet skal sørge for å ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding og be­ handling av planer og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven. Fylkestinget er regional planmyndighet. § 3­5 Statlige planoppgaver og planleggingsmyndighet Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggin­ gen. Dette omfatter nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser og statlig arealplan. Kongen har ansvaret for og ledelsen av planleg­ gingsvirksomheten på nasjonalt nivå. Departementet har det administrative hovedansvaret for statens planleggingsoppgaver etter loven og skal arbeide for at de vedtak som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den regionale og kommunale planleggingen. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til regio­ nal planlegging i medhold av denne lov blir overholdt. § 3­6 Felles planleggingsoppgaver Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer etter denne lov på områder der staten, regional plan­ myndighet og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning, her­ under samordnet areal­ og transportplanlegging, planleg­ ging av større sammenhengende natur­ og friluftsområder omkring byer og tettsteder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging. Kongen fastsetter ved forskrift hvilke oppgaver, om­ råder og myndigheter dette gjelder, herunder at det til planer for større sammenhengende natur­ og friluftsom­ råder omkring byer og tettsteder kan fastsettes felles plan­ bestemmelser om utøvelse av næringsvirksomhet og om ferdsel. § 3­7 Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig el­ ler regional myndighet helt eller delvis overta de oppga­ vene planadministrasjonen i kommunen og regional plan­ myndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen eller regional planmyndighet om organise­ ring av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyn­ digheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for sli­ ke tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende planty­ pe. Kapittel 4 Generelle utredningskrav § 4­1 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for re­ guleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med plan­ arbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sen­ des på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig 29. mai -- Voteringar 509 2008 med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastset­ tes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regiona­ le hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en an­ nen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. § 4­2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig et­ tersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens for­ mål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retnings­ linjer eller rammer for framtidig utbygging og for regu­ leringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurde­ ring og beskrivelse -- konsekvensutredning -- av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskri­ velse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger. § 4­3 Samfunnssikkerhet og risiko­ og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyn­ digheten påse at risiko­ og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko­ og sårbarhetsforhold som har betyd­ ning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og even­ tuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt ut­ bygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11­8 og 12­6. Planmyn­ digheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko­ og sårbarhetsanaly­ ser. Kapittel 5 Medvirkning i planleggingen § 5­1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv med­ virkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. § 5­2 Høring og offentlig ettersyn Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av forsla­ get være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver kan set­ te seg inn i det. Ved kunngjøring av planutkast skal det gjøres oppmerksom på om det foreligger alternative ut­ kast til planen som ikke har vært eller vil bli kunngjort. Det skal i tilfelle også opplyses at de er tilgjengelige på planmyndighetens kontor. Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen. Nærmere krav til høring og offentlig ettersyn framgår av bestemmelsene for den enkelte plantype. § 5­3 Regionalt planforum I hver region bør det være et regionalt planforum. I planforumet skal statlige, regionale og kommunale inter­ esser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Regional planmyndighet oppretter regionalt planfo­ rum. Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak, skal delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta i planforumets møter. Regional planmyndighet har ansvar for planforumets ledelse og sekretariat. § 5­4 Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigel­ se til forslag til kommuneplanens arealdel og regulerings­ plan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regio­ nal betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur­ eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller re­ gional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforsla­ get. Innsigelse skal begrunnes. § 5­5 Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fast­ satt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsi­ gelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært frem­ met innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Der­ som kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgan­ 29. mai -- Voteringar 510 2008 gen til å fremme innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet spørsmålet. I tilfeller som nevnt i første ledd tredje punktum får kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner at innsigelsesadgangen er i behold, behandles saken videre på vanlig måte. Retten til å fremme innsigelse bortfaller dersom kra­ vet til deltakelse i planprosessen etter § 3­2 tredje ledd ikke er oppfylt, forutsatt at planmyndigheten har oppfylt sin varslingsplikt og kravene til varsling for vedkommende plantype. § 5­6 Mekling og avgjørelse av departementet Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigel­ sen, skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planved­ tak og sender planen og innsigelsen, med meklerens til­ råding, til departementet. Departementet avgjør om innsi­ gelsen skal tas til følge og planen endres. Kongen avgjør hvem som skal være mekler. II. Nasjonale planoppgaver Kapittel 6 Statlige planretningslinjer og planvedtak § 6­1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale for­ ventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking. § 6­2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område. Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved: a) statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her, b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommuna­ le organer treffer etter loven her eller annen lovgiv­ ning. Forslag til statlige planretningslinjer skal sendes på høring med seks ukers frist for uttalelse før de vedtas. Departementet skal gjøre statlige planretningslinjer kjent for alle berørte offentlige organer, interesserte organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. § 6­3 Statlige planbestemmelser Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller regio­ nale interesser, kan Kongen etter samråd med de berørte kommuner og regionale planmyndigheter for et tidsrom av inntil ti år nedlegge forbud mot at det innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller i hele landet, blir iverksatt særskilt angitte bygge­ eller anleggstiltak uten samtykke av departementet, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med bindende arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter denne lov. Kongen kan forlenge forbudet med fem år av gangen. Før vedtak fattes, skal forslag til bestemmelse sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i de berørte kommuner med seks ukers frist for uttalelse, og gjøres til­ gjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Statlige planbestemmelser skal etter vedtak kunngjøres i Norsk Lovtidend og gjøres kjent for alle berørte offent­ lige organer, interesserte organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. § 6­4 Statlig arealplan Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings­, anleggs­ eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret. Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand i arbeidet. Departementet kan i den enkelte sak bestemme at ende­ lig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven uten vi­ dere skal ha virkning som statlig arealplan. Departemen­ tets vedtak etter dette ledd kan ikke påklages. III. Regional planlegging Kapittel 7 Regional planstrategi § 7­1 Regional planstrategi Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valg­ periode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbei­ de en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige ut­ viklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en over­ sikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen. § 7­2 Behandling og virkning av regional planstrategi Forslag til regional planstrategi sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å komme med uttalelse skal være minst seks uker. Planstrategien vedtas av regional planmyndighet. Når regional planstrategi er vedtatt av regional plan­ myndighet, legges den fram for Kongen til godkjenning. Ved godkjenningen kan Kongen, etter drøfting med regio­ nal planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal leg­ ge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. 29. mai -- Voteringar 511 2008 Kapittel 8 Regional plan og planbestemmelse § 8­1 Regional plan Regional planmyndighet skal utarbeide regionale pla­ ner for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional plan for bestemte virksomhetsfelt, tema eller geografiske områder og gjennom forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innhold, organisering og om planen skal godkjennes av Kongen. Til regional plan skal det utarbeides et handlingspro­ gram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional plan­ myndighet og rulleres årlig. § 8­2 Virkning av regional plan Regional plan skal legges til grunn for regionale orga­ ners virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. § 8­3 Utarbeiding av regional plan Ved utarbeiding av regional plan skal regional plan­ myndighet samarbeide med berørte offentlige myndighe­ ter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Regional planmyndighet utarbeider forslag til plan­ program i samarbeid med berørte kommuner og statli­ ge myndigheter, jf. § 4­1. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av regional planmyndighet. Forslag til regional plan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Regiona­ le planer med retningslinjer eller rammer for framtidig ut­ bygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskri­ velse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. § 4­2 andre ledd. § 8­4 Vedtak av regional plan Regional plan vedtas med endelig virkning av regional planmyndighet dersom saken ikke bringes inn for departe­ mentet etter bestemmelsen i andre ledd, eller annet følger av forskrift til § 8­1 andre ledd. Kommunene, fylkesman­ nen og berørte statlige organer skal underrettes om vedta­ ket. Et eksemplar av planen sendes til departementene til orientering. Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller stat­ lige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentli­ ge innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd. Tilsvarende gjelder ved vedtak av regional planbestemmelse etter § 8­5. Selv om saken ikke bringes inn for departementet et­ ter foregående ledd, kan departementet, etter at regional planmyndighet er gitt høve til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. Regional planmyndig­ het må være underrettet om at planen vil bli endret innen tre måneder etter at departementet har mottatt den. § 8­5 Regional planbestemmelse Regional planmyndighet kan fastsette regional planbe­ stemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regio­ nal plan som skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Bestemmelsen kan fastsette at det for et tids­ rom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverk­ satt særskilt angitte bygge­ eller anleggstiltak uten sam­ tykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov. Forslag om regional planbestemmelse skal utarbeides og behandles i samsvar med reglene i §§ 8­3 og 8­4, og kan fremmes i forbindelse med utarbeiding av en regional plan. Regional planmyndighet kan, etter samråd med fyl­ kesmannen og berørte kommuner, forlenge forbudet med fem år av gangen. Samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av regio­ nal planbestemmelse kan gis av regional planmyndighet etter samråd med fylkesmannen og berørte kommuner. Regional planbestemmelse skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske me­ dier. Et eksemplar av planbestemmelsen skal sendes til departementet, fylkesmannen og berørte kommuner og statlige myndigheter. Kapittel 9 Interkommunalt plansamarbeid § 9­1 Interkommunalt plansamarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om planleg­ ging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samord­ ne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes som gjennomføring av regional planstrategi. Regional plan­ myndighet eller statlige myndigheter kan anmode kommu­ nene om å innlede et slikt samarbeid når det anses nød­ vendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune. Når det anses nødvendig for å ivareta og løse nasjona­ le og viktige regionale hensyn og oppgaver, kan departe­ mentet pålegge kommuner å inngå i et slikt plansamarbeid. Herunder kan det bestemme organisering av plansamar­ beidet, om hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde og om hvilket geografisk område det skal omfatte. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende kommuner ha hatt anledning til å uttale seg. § 9­2 Organisering Planarbeidet ledes av et styre med samme antall re­ presentanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Med mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmes­ sig. 29. mai -- Voteringar 512 2008 Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om organise­ ring av interkommunalt plansamarbeid. § 9­3 Planprosess og planinnhold For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. § 9­4 Overføring til regional plan Et flertall av kommunene kan til enhver tid anmode regional planmyndighet om å ta over planarbeidet som regional plan, på grunnlag av det planarbeidet som er utført. Regional planmyndighet og statlig myndighet kan an­ mode kommunene om at arbeidet føres videre som regio­ nal plan når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune. Et flertall av kommunene kan samtykke i dette. Departementet kan bestemme at planarbeidet skal fø­ res videre som regional plan. Før slikt vedtak treffes, skal kommunene ha fått anledning til å uttale seg. § 9­5 Uenighet Er kommunene uenige om innholdet i et samlet plan­ forslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen eller regional planmyndighet om å mekle. En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut av plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan fortsette plansamarbeidet for det området de dekker. Departementet kan pålegge den enkelte kommune fortsatt å delta i samarbeidet. § 9­6 Gjennomføring og endring Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inn­ gå avtale om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt samarbeid, når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring. Dersom en kommune eller regional planmyndighet en­ sidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvri­ ge deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet starter. § 9­7 Plansamarbeid mellom regioner og kommuner Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for plan­ samarbeid mellom en eller flere regioner og en eller flere kommuner. Departementet kan pålegge slikt plansamarbeid når det er nødvendig for å løse planleggingsoppgaver for stør­ re områder under ett. Herunder kan departementet gi be­ stemmelser om formålet med samarbeidet, hvilke oppga­ ver samarbeidet skal gjelde, hvilket geografisk område det skal omfatte, organisering av nødvendige samarbeids­ organer, og statens medvirkning. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende regioner og kommuner ha hatt anledning til å uttale seg. IV. Kommunal planlegging Kapittel 10 Kommunal planstrategi § 10­1 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperio­ de, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør om­ fatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, mil­ jøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstra­ tegi innhente synspunkter fra statlige og regionale orga­ ner og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for be­ handlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revide­ res, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kom­ munestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Kapittel 11 Kommuneplan § 11­1 Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som om­ fatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regio­ nale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte om­ råder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år el­ ler mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommu­ neloven § 44 kan inngå i handlingsdelen. Kongen kan gi forskrift om: a) innhold i generelle bestemmelser til kommunepla­ nens arealdel, jf. § 11­9 b) underformål av arealformål, jf. §§ 11­7 og 12­5 c) behandling av kommuneplanen, jf. §§ 11­12 til 11­17 d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommunelo­ ven, jf. §§ 11­2 til 11­12. § 11­2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til lang­ siktige utfordringer, mål og strategier for kommunesam­ funnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den 29. mai -- Voteringar 513 2008 bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alterna­ tive strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og stra­ tegier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområ­ der skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens sam­ funnsdel gjelder §§ 11­12 til 11­15. § 11­3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regio­ nale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kom­ munens prioritering av ressurser, planleggings­ og sam­ arbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kom­ munens økonomiske rammer. § 11­4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. § 10­1, og om behandling av kommune­ plan, jf. §§ 11­12 til 11­15. For den årlige rullering av kommuneplanens handlings­ del, jf. § 11­1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har an­ svar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. § 11­5 Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommu­ nen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhen­ gen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvil­ ke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvor­ dan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedfor­ mål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommu­ nens område med nærmere angitte underformål for areal­ bruk, hensynssoner og bestemmelser, jf. §§ 11­7 til 11­11. § 11­6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig areal­ bruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bin­ dende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1­6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 11­16. Tiltak etter § 1­6 må ikke være i strid med planens are­ alformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om regulerings­ plan, jf. § 12­1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved fo­ reståelsen av tiltak etter reglene i § 20­1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20­2 og 20­3. § 11­7 Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrek­ ning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedfor­ målene kan etter behov inndeles i angitte underformål. Arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg. Underformål: boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids­ og turistformål, råstoffut­ vinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav­ og urnelunder. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Underformål: veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollek­ tivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker. 4. Forsvaret. Underformål: ulike typer militære formål. 5. Landbruks­, natur­ og friluftsformål samt reindrift. Underformål: a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, b) areal for spredt bolig­, fritids­ eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11­11 nr. 2. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur­ og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmel­ ser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11­9 til 11­11. § 11­8 Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrek­ ning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, skal markeres i arealdelen som hen­ 29. mai -- Voteringar 514 2008 synssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmel­ ser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning an­ gis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder el­ ler skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings­, støy­ og faresoner med angivelse av fareår­ sak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vil­ kår for tiltak og/eller virksomheter, jf. § 1­6, innenfor sonen. b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i § 11­9 nr. 3 og nr. 4. c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, fri­ luftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av na­ turmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvern­ områder kan det, samtidig med fastsetting av ver­ neforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte ver­ neområder, fastsettes bestemmelser for å hindre ve­ sentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virk­ somhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkom­ mende lov. d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan­ og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan­ og byg­ ningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. e) Sone med krav om felles planlegging for flere ei­ endommer, herunder med særlige samarbeids­ eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere ei­ endommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirke­ midler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i § 11­9 nr. 3. f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjel­ de. § 11­9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens areal­ del Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta be­ stemmelser til kommuneplanens arealdel om: 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas, 2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17­2, 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge­ og anleggstiltak, herunder forbud mot eller på­ bud om slike løsninger, og krav til det enkelte an­ legg, jf. § 18­1. Det kan også gis bestemmelse om til­ rettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27­5, 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsser­ vice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge­ og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, her­ under om universell utforming, leke­, ute­ og opp­ holdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28­7 og utnytting av bolig­ massen etter § 31­6, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruk­ tur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruk­ sjoner og anlegg, 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende byg­ ninger og annet kulturmiljø, 8. forhold som skal avklares og belyses i videre regule­ ringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppføl­ ging og ­overvåking. § 11­10 Bestemmelser til arealformål etter § 11­7 nr. 1, 2, 3 og 4 Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i § 11­7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvo­ lum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt, 2. fysisk utforming av anlegg, 3. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal, 4. lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg, 5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20­4 selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg. § 11­11 Bestemmelser til arealformål etter § 11­7 nr. 5 og 6 Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11­7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 1. omfang, lokalisering og utforming av bygninger og an­ legg til landbruk og reindrift som nevnt i § 11­7 første ledd nr. 5, 2. at spredt bolig­, fritids­ eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formå­ let, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen, 3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opp­ lag i 100­metersbeltet langs sjøen med sikte på land­ bruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs, 29. mai -- Voteringar 515 2008 5. at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge­ og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestem­ melser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen, 6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som en­ keltvis eller i kombinasjon kan etableres. § 11­12 Oppstart av arbeid med kommuneplan Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for sam­ funnsdel og kommuneplanens arealdel hver for seg, jf. §§ 11­2 og 11­5. Når planarbeid, herunder revisjon av plan, igangset­ tes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om formål og viktige problemstillinger for planar­ beidet. Det skal alltid kunngjøres en melding om dette i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. § 11­13 Utarbeiding av planprogram For kommuneplan skal det utarbeides planprogram et­ ter reglene i § 4­1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kom­ munestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kom­ munelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer el­ ler rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. § 4­2 andre ledd. § 11­14 Høring av planforslag Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommu­ neplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offent­ lig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker. Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkninge­ ne av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn. § 11­15 Vedtak av kommuneplan Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens are­ aldel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, fylkesmannen, regional planmyndighet og berørte statlige myndigheter. Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. § 11­16 Innsigelse og vedtak av departementet For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder §§ 5­4 til 5­6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart av­ grensede deler av planen, kan kommunestyret likevel ved­ ta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommune­ planens arealdel som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigel­ se, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de end­ ringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjo­ nale interesser eller regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departemen­ tet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. Departementets vedtak kan ikke påklages. § 11­17 Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel For endring og oppheving av planen gjelder samme be­ stemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunesty­ ret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens regler. Før det tref­ fes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter. Jf. for øvrig § 1­9. § 11­18 Begrensning i adgangen til å endre deler av kommuneplanens arealdel Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere an­ gitte deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller opp­ heves innen en nærmere angitt tidsramme uten etter sam­ tykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen tolv uker etter at departementet har mottatt planen. Kapittel 12 Reguleringsplan § 12­1 Reguleringsplan Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende be­ stemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet re­ guleringsplan for de områder i kommunen hvor dette føl­ ger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge­ og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge­ og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for mil­ jø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse et­ ter § 20­1, jf. § 21­4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjel­ der ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdrags­ reguleringsloven. 29. mai -- Voteringar 516 2008 Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. § 12­2, eller detaljregulering, jf. § 12­3. Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess. Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gi nærmere bestemmelser om inn­ delingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan. § 12­2 Områderegulering Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommu­ nen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. For områderegulering som innebærer vesentlige end­ ringer av vedtatt kommuneplan gjelder § 4­2 andre ledd. § 12­3 Detaljregulering Detaljregulering brukes for å følge opp kommunepla­ nens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myn­ digheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge­ og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens be­ handling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp hoved­ trekk og rammer i kommuneplanens arealdel og forelig­ gende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4­2 andre ledd. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. § 12­4 Rettsvirkning av reguleringsplan En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1­6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 12­13. Tiltak etter § 1­6 første ledd, herunder bruksendring et­ ter § 31­2, jf. også § 1­6 andre ledd, må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søk­ nad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak et­ ter § 20­1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20­2 og 20­3. Reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon etter reglene i kapittel 16. Er bygge­ og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12­11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planved­ taket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innen­ for fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter § 21­9 for tiltaket. § 12­5 Arealformål i reguleringsplan For hele planområdet skal det angis arealformål. Are­ alformål kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. I nødvendig utstrekning angis områder for: 1. bebyggelse og anlegg, herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggel­ se, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyg­ gelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids­ og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav­ og urnelunder, 2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hoved­ nett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, par­ keringsplasser, trasé for nærmere angitt teknisk infra­ struktur, 3. grønnstruktur, herunder areal for naturområder, turdrag, friområder og parker, 4. Forsvaret, herunder areal for ulike typer militære formål, 5. landbruks­, natur­ og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, se­ terområder, og landbruks­, natur­ og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig­, fritidsbolig­ og næringsvirksomhet, 6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakul­ tur, drikkevann, natur­ og friluftsområder. Kongen fastsetter ytterligere underdeling i forskrift. § 12­6 Hensynssoner i reguleringsplan De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, jf. §§ 11­8 og 11­10, skal legges til grunn for utarbeiding av regulerings­ plan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan el­ ler innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen. § 12­7 Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgen­ de forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i plan­ området, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet, 3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til 29. mai -- Voteringar 517 2008 miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, 4. funksjons­ og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke­ og uteoppholdsareal, 5. antallet boliger i et område, største og minste bolig­ størrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boli­ gens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, an­ dre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, 7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning, 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27­5, 9. retningslinjer for særlige drifts­ og skjøtselstiltak in­ nenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12­5, 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av til­ tak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenes­ ter som energiforsyning, transport og vegnett, helse­ og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet el­ ler bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, til­ gjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, 13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. § 12­8 Oppstart av reguleringsplanarbeid Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige or­ ganer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrer­ te grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til plan­ området, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. Ved varsel om oppstart og kunngjøring skal avgrens­ ningen av planområdet angis. § 12­9 Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4­1. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommunepla­ nens arealdel eller områderegulering og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Forslag til planprogram skal sendes på høring og leg­ ges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres til­ gjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med kommunelovens regler. Ved behandling av planprogrammet kan kommunesty­ ret fastsette at det skal gjennomføres en områderegule­ ring dersom dette er nødvendig for en forsvarlig planav­ klaring og plangjennomføring for bygge­ og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. § 12­10 Behandling av reguleringsplanforslag Forslag til reguleringsplan sendes på høring og leg­ ges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjen­ gelig gjennom elektroniske medier. Frist for å gi uttalel­ se og eventuelt fremme innsigelse skal være minst seks uker. Reguleringsplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal inneholde en konsekvensutred­ ning, jf. § 4­2 andre ledd. Konsekvensutredning kan ute­ lates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områdere­ gulering, og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig an­ dre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor det er tilgjengelig. Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behand­ ling med de merknader som er kommet inn. For private reguleringsforslag gjelder i tillegg § 12­11. § 12­11 Behandling av private reguleringsplanforslag Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kom­ munen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstil­ ler, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i §§ 12­9 og 12­10. Kommunen kan sam­ tidig fremme alternative forslag til regulering av area­ let. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områ­ deregulering, kan avslaget kreves forelagt kommunesty­ ret. 29. mai -- Voteringar 518 2008 § 12­12 Vedtak av reguleringsplan Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, leg­ ges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er til­ lagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker et­ ter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny be­ handling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammer i kommune­ planens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. § 1­9. Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighets­ havere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved brev. Underret­ ningen skal inneholde opplysninger om klageadgangen og frist for klage. Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. § 12­13 Innsigelse og vedtak av departementet For innsigelse til reguleringsplan gjelder §§ 5­4 til 5­6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrense­ de deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirk­ ning. Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til føl­ ge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i regule­ ringsplanen som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigel­ se, oppheve deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale inter­ esser eller regional plan. Dette gjelder også der planen strider mot kommuneplanens arealdel. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Departementets vedtak kan ikke påklages. § 12­14 Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å tref­ fe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i regulerings­ planen. Små endringer kan delegeres til administrasjo­ nen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges be­ rørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig § 1­9. § 12­15 Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad Dersom kommunen og den private part finner det hen­ siktsmessig kan søknad om byggetillatelse behandles fel­ les med privat forslag om reguleringsplan. I slike til­ feller gjelder reglene for reguleringsplaner om varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saksbehandlings­ frister for begge vedtakene. Avgjørelsen av plansaken og byggesaken fattes i egne vedtak. Kapittel 13 Midlertidig forbud mot tiltak § 13­1 Midlertidig forbud mot tiltak Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter § 1­6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen. Gjelder den påtenkte planen areal for omforming og fornyelse med hensynssone for særlige samarbeids­ eller eierformer, jf. §§ 11­8 bokstav e og 12­6, kan kommunen også bestemme at grunneier eller rettighetshaver ikke uten samtykke fra kommunen kan råde rettslig over eiendom på en måte som kan vanskeliggjøre eller fordyre gjennomfø­ ringen av planen. Kommunen skal la slikt vedtak tinglyse på de berørte eiendommer. § 13­2 Varighet og frist Er planspørsmålet ikke endelig avgjort senest fire år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort og tinglyst vedtak etter § 13­1 tredje ledd skal slettes. Tidligere inn­ sendte forslag til oppretting eller endring av eiendom og søknader om byggetillatelse tas straks opp til behandling og avgjørelse. Kommunen kan i tilfelle fastsette eiendoms­ grenser og bebyggelsens beliggenhet, høyde og grad av utnytting. § 13­3 Fristforlengelse Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Vedtak må treffes innen fristens utløp. Ved fristforlengelse kan kommunen eller departemen­ tet bestemme at berørte grunneiere, straks eller fra et be­ stemt tidspunkt, gis rett til å kreve innløsning som om ei­ endommen -- eller den del av eiendommen som berøres av byggeforbudet -- var blitt regulert til offentlig trafikkområ­ de, friområde, fellesområde eller område angitt til omfor­ ming og fornyelse samt til statens, regionens og kommu­ nens bygninger og grav­ og urnelunder. Bestemmelsene i § 15­2 gis tilsvarende anvendelse. § 13­4 Statlig bygge­ og deleforbud I forbindelse med statlig planlegging etter §§ 6­3 og 6­4, herunder i forbindelse med vurdering av regional planbestemmelse, og for øvrig når særlige grunner fore­ ligger, kan departementet treffe vedtak som nevnt i § 13­1 første ledd. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 16 og 29. mai -- Voteringar 519 2008 27 første og andre ledd gjelder i så fall tilsvarende i forhold til vedkommende kommune. V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk Kapittel 14 Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk § 14­1 Virkeområde og formål Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter an­ nen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for mil­ jø og samfunn og for nærmere bestemte verneplaner etter naturvernloven. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forbe­ redelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres. § 14­2 Utarbeiding og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning For tiltak og planer som omfattes av bestemmelsene, skal det tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket el­ ler planen utarbeides melding med forslag til program for utredningsarbeidet. Forslaget skal gjøre rede for til­ taket, behovet for utredninger og opplegg for medvirk­ ning. Melding med forslag til program skal sendes på hø­ ring og legges ut til offentlig ettersyn før programmet fastsettes. Søknad eller planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt utredningsprogram og sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. § 14­3 Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak i saken Av saksframlegget eller begrunnelsen for vedtak skal det framgå hvordan virkningene av planforslag eller søk­ nad og innkomne uttalelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, særlig når det gjel­ der valg av alternativer. Vedtaket av søknad eller plan med begrunnelse skal offentliggjøres. I forbindelse med vedtaket skal det vurderes og i nød­ vendig grad stilles vilkår med sikte på å overvåke og av­ bøte mulige negative virkninger av vesentlig betydning. Vilkårene skal framgå av vedtaket. § 14­4 Konsekvensutredninger ved grenseoverskridende virkninger Dersom tiltak eller planer som behandles etter dette ka­ pitlet kan få vesentlige negative miljøvirkninger i en an­ nen stat, skal ansvarlig myndighet varsle berørte myndig­ heter i vedkommende stat og gi anledning til å medvirke i plan­ eller utredningsprosessen etter disse bestemmelser. § 14­5 Kostnader Kostnadene ved utarbeiding av melding med forslag til utredningsprogram og konsekvensutredning bæres av forslagsstilleren. § 14­6 Forskrift Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke til­ tak og planer som omfattes av dette kapitlet samt utfyllen­ de bestemmelser om utredningsprogram og konsekvens­ utredninger. Tredje del: Gjennomføring Kapittel 15 Innløsning og erstatning § 15­1 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel Blir ubebygd eiendom eller større del av slik eiendom i kommuneplanens arealdel angitt som areal til offent­ lige trafikkområder, offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder eller til statens, fylkets og kommunens bygninger og grav­ og urnelunder, og eiendommen in­ nen fire år ikke blir regulert eller angitt til annet formål i arealdelen, kan grunneieren eller festeren kreve erstat­ ning etter skjønn, eller at ekspropriasjon straks blir foretatt, hvis båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende måte. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren samme krav når bebyggelsen er fjernet. § 15­2 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan Medfører en reguleringsplan at kommunen, eller an­ net rettssubjekt med samtykke av kommunen, etter § 16­2 har rett til å ekspropriere en ubebygd eiendom i dens hel­ het, kan grunneieren eller festeren kreve at ekspropriasjon straks blir foretatt når vedtaket gjelder grunn som i pla­ nen er angitt til offentlige trafikkområder, offentlige friom­ råder, fellesområder, fornyelsesområder samt til statens, fylkets og kommunens bygninger og grav­ og urnelunder. Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon omfat­ ter ubebygd del av en eiendom, dersom ekspropriasjonen vil føre til at eiendommen ikke lenger kan anses skikket til å nyttes på en, etter hele eiendommens størrelse, belig­ genhet eller etter øvrige forhold regningssvarende måte. Krav etter første ledd må være satt fram senest tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12­12 fjer­ de og femte ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12­12 siste ledd. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram senest tre år etter dette tidspunkt. § 15­3 Erstatning for tap ved reguleringsplan Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen regningssvarende måte, skal kommunen betale erstatning etter skjønn med min­ dre den erverver eiendommen i medhold av § 16­9. Det samme gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Ved regulering av naturvernom­ råder etter loven her skal kommunen betale erstatning et­ 29. mai -- Voteringar 520 2008 ter skjønn i samsvar med naturvernloven §§ 20, 20 b og 20 c. Krav om erstatning må være satt fram senest tre år et­ ter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12­12 fjerde og femte ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12­12 siste ledd. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram senest tre år etter dette tidspunkt. Erstatning for tap ved reguleringsplan som blir utar­ beidet og vedtatt av departementet eller av kommunen i medhold av § 6­4, skal betales av staten når ikke annet er bestemt. Når en eiendom bebygges i henhold til regulerings­ plan som gir den en vesentlig bedre utnytting enn an­ dre eiendommer i området, og verdien av disse som føl­ ge av dette er blitt betydelig forringet, kan deres eiere eller festere ved skjønn tilkjennes erstatning hos eieren av den førstnevnte eiendom. Erstatningsbeløpet kan ikke settes høyere enn den verdiøkning som den bedre ut­ nytting medfører for vedkommende eiendom, etter fra­ drag for de refusjonsbeløp som eieren eller festeren i tilfelle er blitt tilpliktet å betale i medhold av bestem­ melsene i lovens kapittel 18 som følge av eiendommens utnytting. Krav om erstatning må være satt fram senest tre må­ neder etter at byggetillatelse er gitt. Eier eller fester av ei­ endom som gis bedre utnytting, kan kreve forhåndsskjønn til avgjørelse av erstatningsspørsmålet når endelig regu­ leringsplan foreligger. Erstatningsbeløpet forfaller til be­ taling når byggearbeider er satt i gang, men tidligst tre måneder etter at beløpet er endelig fastsatt. Kapittel 19 Dispensasjon § 19­1 Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak tref­ fes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21­3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dis­ pensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om til­ latelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndig­ heter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1­8. § 19­2 Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak be­ stemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulem­ pene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tilleg­ ges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispense­ re fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbu­ det i § 1­8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøkna­ den. Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. § 19­3 Midlertidig dispensasjon Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved på­ legg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller end­ re det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktel­ ser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. § 19­4 Dispensasjonsmyndigheten Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale el­ ler viktige regionale interesser og hensyn i nærmere an­ gitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra be­ stemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Sjette del: Sluttbestemmelser Kapittel 34 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser § 34­1 Ikrafttreden -- plandelen Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves plan­ og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kapittel I til VII­a. § 34­2 Overgangsbestemmelser til plandelen Kongen skal snarest mulig og innen to år etter lovens ikrafttreden presentere et dokument med nasjonale for­ ventninger til regional og kommunal planlegging, jf. § 6­1. Innen utgangen av første år etter valg av nytt kommu­ nestyre og fylkesting skal kommunen utarbeide og ved­ ta kommunal planstrategi etter § 10­1 og fylkeskommu­ nen/regional planmyndighet utarbeide og vedta regional planstrategi etter § 7­1. Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser etter plan­ og bygningsloven av 1985 § 17­1 fortsetter å gjelde. Endringer av slike retningslinjer og bestemmelser skal skje etter reglene i denne lov kapittel 6. Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder areal­ del av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. 29. mai -- Voteringar 521 2008 Begrensning i klageadgangen i § 1­9 andre ledd an­ dre punktum, og i adgangen til å fremme innsigelse etter § 5­5 siste ledd, gjelder bare i forhold til planvedtak truffet i medhold av denne lov. Bestemmelser i og i medhold av plan­ og bygningslo­ ven 14. juni 1985 nr. 77 kapittel VIII til kapittel XXI gjel­ der fortsatt for ekspropriasjon, opparbeidelse, refusjon, be­ handling av søknader, sanksjoner, mv. for planer utarbeidet før denne lovs ikrafttreden. Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag for ekspropriasjon innenfor ti­årsfristen for eks­ propriasjon. Unntaket i plan­ og bygningsloven av 1985 § 17­2 tred­ je ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller inn­ hegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter § 11­11 nr. 4, men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden. Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes av nye planbestemmelser, forskrifter eller ved­ tekter. Kommunale vedtekter gitt med hjemmel i plan­ og bygningsloven § 3, § 67 nr. 3, § 69 nr. 4, § 78 tredje ledd, § 85 tredje ledd og § 91a første ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov. Kommunen kan gi dispensasjon fra vedtekter etter reglene i kapittel 19. Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reg­ lene som gjaldt da de ble lagt ut. For andre planer gjelder reglene i denne lov. For tiltak som krever konsekvensutredning etter regle­ ne i kapittel VII­a i gjeldende lov, og hvor planprogram er godkjent, kan konsekvensutredningen fullføres etter disse reglene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan reglene i plan­ og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 skal virke sammen med bestemmelser i loven her. Kapittel 35 Endringer i annet lovverk § 35­1 Endringer i andre lover -- del I 1. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. (industrikonse­ sjonsloven) skal § 13 nr. 7 andre og tredje ledd lyde: Når konsesjon antas å ville medføre bymessig bebyg­ gelse eller en større samling av mennesker, kan det påleg­ ges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle til arealdelen i kommu­ neplanen etter nærmere bestemmelser av departementet. Når konsesjon foranlediger et større inngrep i fjellom­ råder kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle are­ aldelen i kommuneplanen etter nærmere bestemmelse av departementet. 2. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregu­ leringer (vassdragsreguleringsloven) gjøres følgende endringer: § 2 nytt fjerde ledd skal lyde: Konsesjon etter første ledd kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan­ og bygningsloven. § 2 nytt femte ledd skal lyde: Departementet kan bestemme at ethvert kraftproduk­ sjonsanlegg med endelig konsesjon etter denne lov uten vi­ dere skal ha virkning som statlig arealplan etter plan­ og bygningsloven § 6­4. § 5 bokstav c skal lyde: c. Søknaden skal vedlegges konsekvensutredninger etter plan­ og bygningsloven kapittel 14. § 6 nr. 1 første ledd nytt femte, sjette og sjuende punktum skal lyde: Reglene om innsigelse i plan­ og bygningsloven §§ 5­4 til 5­6 gjelder så langt de passer ved behandling av søk­ nader om konsesjon etter denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan­ og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i for­ valtningsloven kapittel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov. § 6 nr. 1 fjerde og femte ledd skal lyde: Utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp som er påløpt etter at melding er lagt ut til offent­ lig ettersyn som bestemt i plan­ og bygningsloven § 14­2 erstattes grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte av søkeren i den utstrekning det finnes rime­ lig. Avgjørelsen treffes av departementet. Departementet kan i spesielle tilfelle gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp. Nødvendige utgifter til kommunal planlegger kan kre­ ves erstattet av søkeren fra det tidspunkt meldingen er sendt til kommunen, jf. plan­ og bygningsloven § 14­2. Avgjørelsen treffes av departementet. § 16 nr. 6 skal lyde: Når ekspropriasjonsskjønn i henhold til en regulerings­ konsesjon ikke er påstevnet innen 1 år fra resolusjonens avgivelse, kan reguleringen ikke fremmes uten ny konse­ sjon. Når det finnes ubetenkelig, kan ny konsesjon i sli­ ke tilfeller gis uten at bestemmelsene i § 6 og i plan­ og bygningsloven kapittel 14 kommer til anvendelse. 3. I lov 5. mai 1961 om grannegjerde (grannegjerdelova) skal § 16 andre ledd første punktum lyde: I områder som er lagt ut til landbruks­, natur­ og fri­ luftsformål samt reindrift i medhald av plan­ og bygnings­ loven § 11­7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak. 4. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om veger (veglova) gjøres følgende endringer: § 29 første ledd første punktum skal lyde: Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastset­ te med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan­ og bygningsloven. 29. mai -- Voteringar 522 2008 § 40 første ledd skal lyde: Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyt­ tast etter reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan etter plan­ og bygningsloven. § 60 andre ledd første punktum skal lyde: I områder som er lagt ut til landbruks­, natur­ og fri­ luftsformål samt reindrift i medhald av plan­ og bygnings­ loven § 11­7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønn etter kap. VII dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak. 5. I lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom (servituttlova) skal § 19 første ledd første punktum lyde: I område som er lagde ut til landbruks­, natur­ og fri­ luftsformål samt reindrift i medhald av plan­ og bygnings­ loven § 11­7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønnet dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak. 6. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern (naturvernlo­ ven) skal § 18 nr. 1 første ledd lyde: Når et arbeid med vern etter denne lov starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommu­ ner for å drøfte avgrensing av området, innhold i vernebe­ stemmelser, spørsmål om samtidig oppstart av kommunalt eller regionalt planarbeid og spørsmål for øvrig av be­ tydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Kongen kan gi forskrift om samordnet behandling av pla­ ner etter plan­ og bygningsloven og vern etter denne lov. 7. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) skal § 5 lyde: Når eit område ved reguleringsplan er lagt ut til utbyg­ ging og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur eller grønnstruktur, kan grunn i området ikkje odlast. Kongen kan ta avgjerd om at dette og skal gjelde om­ råde som ved reguleringsplan er lagt ut til andre føremål enn dei her nemnde, bortsett frå landbruksområde. 8. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturmin­ neloven) gjøres følgende endringer: § 8 siste ledd første og andre punktum skal lyde: Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke innhen­ tes for bygge­ og anleggstiltak som er i samsvar med re­ guleringsplan som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der ved­ kommende myndighet etter loven her har sagt seg enig i arealbruken. § 9 andre ledd skal lyde: Bestemmelsene i første og andre ledd får tilsvarende anvendelse ved utarbeiding av reguleringsplan. § 22 a nr. 1 skal lyde: Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf §§ 15, 19 og 20) starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkes­ kommuner og kommuner for å drøfte avgrensing av områ­ det, innhold i fredningsbestemmelser og spørsmål om sam­ tidig oppstart av kommunalt eller regionalt planarbeid og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkes­ kommunens planarbeid. Kongen kan gi forskrift om sam­ ordnet behandling av planer etter plan­ og bygningsloven og fredning etter denne lov. 9. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) gjøres følgende endringer: § 2 bokstav h og i skal lyde: h) fordele arealverdiar og fordele kostnader ved ulike sams tiltak i og for område for bebyggelse og an­ legg etter § 11­7 nr. 1 og § 12­5 nr. 1 i plan­ og bygningsloven. i) omforme eigedomar og rettar på grunnlag av uten­ lege eigedomstilhøve som følge av godkjent regule­ ringsplan etter plan­ og bygningsloven i område som gjeld: 1. eksisterande område for bebyggelse og anlegg, 2. nytt område for bebyggelse og anlegg. § 5 andre ledd skal lyde: Sak etter § 2 første ledd bokstav h kan berre krevjast når alle eigarane som blir omfatta av jordskiftesaka, er samde om det. Når det er fastsett vilkår om fordeling i medhald av plan­ og bygningsloven § 11­ 8 bokstav e el­ ler § 12­7 nr. 13 kan sak etter § 2 første ledd bokstav h likevel krevjast når: 1. eigarane av minst 2/3 av eigedomane er samde om det og 2. arealet deira utgjer minst 2/3 av det areal som omfattar: a. område for bebyggelse og anlegg saman med b. areal som i samsvar med plan etter plan­ og bygnings­ loven skal nyttast til sams tiltak som skal tene området som er lagt ut til bebyggelse og anlegg. Kravet kan då omfatte heile eller deler av det samla arealet. § 5 fjerde ledd skal lyde: Sak etter § 2 første ledd bokstav i nr. 2 kan berre krev­ jast når eigarane av minst 2/3 av eigedomane som omfat­ tast av jordskiftesaka er samde om det og arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet innanfor området for bebyggel­ se og anlegg som omfattast av jordskiftesaka. Kravet kan då omfatte heile eller deler av området for bebyggelse og anlegg. § 6 nest siste ledd første punktum skal lyde: Jordskifteretten sin kompetanse til å halde skjønn etter denne paragraf er avgrensa til å gjelde for areal som er lagt ut til landbruks­, natur­ og friluftsformål samt reindrift i medhald av § 11­7 nr. 1 i plan­ og bygningsloven eller er regulert til slik bruk eller vern, eller i uregulert område. 10. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omfor­ ming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) gjøres følgende endringer: 29. mai -- Voteringar 523 2008 § 2­1 annet ledd skal lyde: For søknader som omfattes av plan­ og bygnings­ loven kapittel 14 skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden. § 2­1 syvende ledd nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde: Reglene om innsigelse i plan­ og bygningsloven §§ 5­4 til 5­6 gjelder så langt de passer ved behandling av søk­ nader om konsesjon etter § 3­1 i denne lov. De samme or­ ganer som gis innsigelsesrett etter plan­ og bygningslo­ ven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir nærme­ re forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov. § 2­2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Konsesjon etter denne lov kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan­ og bygningsloven. § 3­1 nytt tredje ledd skal lyde: For konsesjonspliktige anlegg for overføring eller om­ forming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrust­ ning og bygningstekniske konstruksjoner etter første ledd, gjelder plan­ og bygningsloven § 1­3 andre ledd. § 3­1 nytt fjerde ledd skal lyde: Departementet kan bestemme at ethvert kraftanlegg med endelig konsesjon etter denne lov, og som ikke er unn­ tatt fra plan­ og bygningsloven etter tredje ledd, uten vi­ dere skal ha virkning som statlig arealplan etter plan­ og bygningsloven § 6­4. 11. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer: § 5 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. Fylkeskommunen skal utar­ beide en regional planstrategi og kan utarbeide regio­ nal plan. Regional plan skal samordne statens, fylkes­ kommunens og kommunenes virksomhet i fylket. § 40 nr. 2 bokstav b andre punktum skal lyde: Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommu­ neplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum. 12. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) skal § 7­6 nytt andre, tredje og fjerde ledd lyde: Myndighetene etter denne lov og kommunen som plan­ og bygningsmyndighet, skal etter forholdene foreta en samordnet søknadsbehandling. Konsesjon for tiltak etter denne lov kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan­ og bygningsloven, Konsesjon til tiltak etter denne lov kan likevel gis i strid med bindende arealplan etter plan­ og bygningsloven der­ som det foreligger samtykke fra vedkommende plan­ og bygningsmyndighet til ferdigbehandling av søknaden. 13. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) gjøres følgende endringer: § 2 første ledd bokstav a skal lyde: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn land­ bruk eller hensynssone som med tilhørende bestem­ melse fastlegger faresone, jf. plan­ og bygningsloven § 12­6. § 2 første ledd bokstav b skal lyde: b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 1. bebyggelse og anlegg, eller 2. landbruks­, natur­ og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spre­ idd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje. § 2 annet ledd skal lyde: Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller re­ guleringsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i §§ 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei. 14. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eiersek­ sjonsloven) skal § 8 første ledd lyde: Kommunen kan nekte tillatelse til seksjonering av bo­ ligeiendom som senest seks måneder etter at seksjone­ ringsbegjæringen er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram, reguleringsplan som be­ stemmer at det i området der eiendommen ligger skal gjen­ nomføres omforming og fornyelse, eller midlertidig forbud etter plan­ og bygningsloven § 13­1. 15. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunn­ vann (vannressursloven) gjøres følgende endringer: § 22 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraft­ produksjonsanlegg med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan­ og bygningsloven § 6­4. § 24 Overskriften skal lyde: § 24 (offentliggjøring av søknader -- innsigelse) § 24 nytt tredje ledd skal lyde: Reglene om innsigelse i plan­ og bygningsloven §§ 5­4 til 5­6 gjelder så langt de passer for søknader om konse­ sjon til kraftproduksjonsanlegg etter denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan­ og bygningslo­ ven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter regle­ ne i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir nær­ mere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov. 16. I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune­ og fylkesgrenser (inndelingslova) skal § 13 siste ledd lyde: Ei grenseendring har ikkje verknad for kommunale og regionale arealplanar som er utarbeidde etter reglane i plan­ og bygningsloven. For andre planvedtak kan de­ partementet gi nærmare reglar om verknad av grense­ 29. mai -- Voteringar 524 2008 endringa, mellom anna fristar for revisjon av planvedta­ ka. 17. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) gjøres følgende endringer: § 4 første ledd nr. 2 skal lyde: ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som lig­ ger i et område som i kommuneplanens arealdel eller re­ guleringsplan etter plan­ og bygningsloven er utlagt til be­ byggelse og anlegg, og der tomteinndelinger foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. § 4 nr. 3 skal lyde: andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et områ­ de som i reguleringsplan er regulert til annet enn land­ bruks­, natur­ og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. § 4 siste ledd skal lyde: I områder som er regulert i reguleringsplan, er konse­ sjonsfriheten etter første ledd nr. 4 betinget av at erverve­ ren ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det sam­ me gjelder når eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg eller til landbruks­, natur­ og friluftsformål samt reindrift. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 kan settes ut av kraft ved forskrift etter § 7 første ledd. § 5 nr. 4 første punktum skal lyde: den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan et­ ter plan­ og bygningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. 18. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og for­ valtning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) gjøres følgende endringer: § 10 sjette ledd andre punktum skal lyde: Første punktum gjelder ikke for avhendelse av eien­ dommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt til bebyggelse og anlegg i planer etter plan­ og bygningsloven, eller fradelte tomter som er bebygd. § 14 første ledd andre punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke eiendommer og begrensede rettigheter i eiendommer som er fradelt ved offentlig de­ lingsforretning og som er utlagt til bebyggelse og anlegg i planer etter plan­ og bygningsloven, eller fradelte tomter som er bebygd. 19. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) skal § 2 første ledd andre punktum lyde: For sjøområda gjeld lova ut til ei nautisk mil utanfor grunnlinjene. Presidenten: Vi startar med kapittel 1 § 1­8 femte ledd og kapittel 19 § 19­4. Høgre har varsla at dei vil røyste imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 64 mot 11 røyster. (Voteringsutskrift kl. 16.09.24) Presidenten: Det blir så votert over kapittel 1 § 1­8 andre, tredje og fjerde ledd, kapittel 3 § 3­1 første ledd bokstav a, b, c og f, kapittel 5 § 5­4 tredje ledd, kapittel 6 § 6­4 andre ledd og kapittel 11 § 11­11 nr. 5. Framstegspartiet har varsla at dei ønskjer å røyste imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 60 mot 16 røyster. (Voteringsutskrift kl. 16.10.22) Presidenten: Det blir så votert over kapittel 3 § 3­5 første og fjerde ledd, kapittel 5 § 5­3 og § 5­4 fjerde ledd, kapittel 6 § 6­1, § 6­2 og § 6­3, kapittel 9 § 9­4 og § 9­7, kapittel 11 § 11­8 og § 11­18, kapittel 12 § 12­6 og § 12­13, kapittel 19 § 19­2 andre, tredje, fjerde og femte ledd, og heile kapittel 7 og heile kapittel 8. Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei vil røyste imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 49 mot 26 røyster. (Voteringsutskrift kl. 16.11.37) Presidenten: Det blir så votert over resten av kapit­ tel 9. Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 59 mot 16 røyster. (Voteringsutskrift kl. 16.12.07) Presidenten: Det blir så votert over kapittel 12 §12­1 tredje ledd tredje punktum og § 12­4 femte ledd. Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Ven­ stre har varsla at dei vil røyste imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 42 mot 33 røyster. (Voteringsutskrift kl. 16.12.48) 29. mai -- Voteringar 525 2008 Presidenten: Det blir så votert over kapittel 35 § 35­1 punkt 10, energilova, § 3­1 nytt fjerde ledd, og punkt 15, vassressurslova, § 22 fjerde ledd nytt andre punk­ tum. Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 59 mot 16 røyster. (Voteringsutskrift kl. 16.13.27) Presidenten: Det blir så votert over resten av paragra­ fane og ledda i kapitla 1, 3, 5, 6, 11, 12, 19 og 35, hei­ le kapitla 2, 4, 10, 13, 14, 15 og 34 og alle deloverskrif­ tene. Under debatten er det gjort ei retting i kapittel 35 punkt 5 der det i tilrådinga står: «I lov 29. september 1968 um særlege råderettar over framand eigedom (servituttlova) (...)» Innleiinga skal lyde: «I lov 29. november 1968 (...)» Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen -- med den nemnde rettinga -- blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Vo t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 2 [16:14:12] Referat Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Er det nokon som forlanger ordet etter § 37 a i forretningsordenen før møtet blir heva? -- Det er det ikkje. Møtet slutt kl. 16.15. 29. mai -- Referat 526 2008