Møte tirsdag den 20. mai 2008 kl. 13.32
President: O l a v G u n n a r B a l l o
D a g s o r d e n (nr. 29):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i in­
kassolova (godkjenning av kvalifikasjonsbevis frå ein
annan EØS­stat m.m.)
(Innst. O. nr. 44 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 18
(2007­2008))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov om kredittkjøp m.m. (frarådingsplikt)
(Innst. O. nr. 43 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 22
(2007­2008))
3. Referat
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte 6 kgl.
proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1 [13:33:35]
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
inkassolova (godkjenning av kvalifikasjonsbevis frå ein
annan EØS­stat m.m.) (Innst. O. nr. 44 (2007­2008), jf.
Ot.prp. nr. 18 (2007­2008))
Ingrid Heggø (A) [13:34:13]: Bakgrunnen for at eg
ber om ordet er faktisk ikkje at det er usemje i komiteen
om det vi har skrive når det gjeld denne lova, men det er
merknaden som Høgre og Framstegspartiet har kome med
i samband med eigeninkasso. Det er ein del påstandar der
som ikkje berre kan stå heilt utan at vi har sagt noko om
dei.
Eg er òg einig i at inkassomengda i Noreg er eit stort
samfunnsproblem, men merknaden til Høgre og Fram­
stegspartiet gjev eit skeivt og ufullstendig bilete av kva
som er problemet. Eg skal ikkje gå så mykje meir inn på
det, men dei skriv m.a.:
«Disse medlemmer ser at økende press mot renteni­
vået kan medføre at det er stor fare for at en rekke men­
nesker, ikke minst unge, vil kunne havne i et uføre. Den
nye inkassoreformen kan imidlertid i stor grad bøte på
dette.»
Det er for meg veldig uklart kva element i den nye
inkassoreforma som kan hindra at ei rekkje mennes­
ke hamnar i eit økonomisk uføre. Nedsetjinga av grunn­
satsen for inkasso var på 300 kr. Vi var einige i det,
og det var bra det kom, men det kan vel neppe i seg
sjølv hindra at ei rekkje menneske hamnar i økonomisk
uføre.
At kreditorar kan driva inn krava sine sjølve, var hel­
ler ikkje nytt i inkassoreforma. Dette alternativet har all­
tid stått ope for kreditorar. Ei anna sak er at ordninga
med direkte inndriving av uimotsagde krav må seiast å
vera ei betring av tilrettelegginga for eigeninkasso. Det
er likevel ikkje ein del av inkassoreforma, men av re­
forma av den sivile rettspleia på grunnplanet. Dessutan
er dette ei form for rettsleg inkasso, medan proposisjo­
nen og komiteinnstillinga elles handlar om utanomrettsleg
inkasso.
Høgre og Framstegspartiet skriv heilt til slutt:
«Disse medlemmer har merket seg at denne mulig­
heten» -- altså eigeninkasso -- «er lite kjent blant nors­
ke bedrifter og medfører at det skjer en formuesover­
føring fra privatpersoner og verdiskapende næringsliv
til et unødvendig byråkratisk mellomledd i form av in­
kassobyråer som har til dels grove avanser for mini­
malt med arbeid. Disse medlemmer forutsetter derfor
at arbeidet med å gjøre denne muligheten bedre kjent,
intensiveres.»
No har eg jobba 20 år i bank, under dette veldig man­
ge år som bedriftsrådgjevar, og eg stiller meg veldig tvi­
lande til påstanden om at norske bedrifter er lite kjende
med at dei kan driva inn krava sine sjølve. Eg vil tru at
det er eit klart mindretal av dei næringsdrivande som trur
at dei etter norsk lov må overlata inndrivinga til eit inkas­
soføretak. Når mange næringsdrivande overlèt sine ford­
ringar til inkassoføretak, er det ikkje fordi dei må, men
fordi dei ynskjer det. Dei prioriterer å bruka tid og pen­
gar på kjerneverksemda i staden for å bruka ressursar på
å driva inn misleghaldne krav. Mange føretak vil derfor
ikkje oppleva inkassoføretaka som «et unødvendig byrå­
kratisk mellomledd», men som eit ledd som er heilt naud­
synt for at føretaka skal kunna konsentrera seg om nettopp
kjerneverksemda si.
Avslutningsvis føreset Høgre og Framstegspartiet at
arbeidet med å gjera eigeninkassoalternativet betre kjent
vert intensivert. Eg går ut frå at ein her siktar til arbei­
det til Egeninkassoforeningen og dei aktørane som tilbyr
eigeninkassosystem for norske bedrifter.
Norske styresmakter har ikkje noko arbeid på gang for
å stimulera flest mogleg kreditorar til å driva inn krava
sjølve framfor å nytta inkassobyrå. Det som er ei oppgå­
ve for norske styresmakter, er å leggja til rette for både
eigeninkasso og framandinkasso, for dermed å bidra til
skjerpa konkurranse mellom aktørane. Så får det verta opp
til den enkelte kreditoren å vurdera om ein ser det som
mest formålstenleg å driva inn krava sjølve eller å overlata
innkrevjinga til eit inkassoføretak.
Eg nemner til slutt at det er enkelte ulemper knytte
til eigeninkasso. Dei som driv eigeninkasso, er, i motset­
nad til inkassoføretaka, ikkje underlagde tilsyn frå Kre­
dittilsynet, og tilsynet kan dermed ikkje gjera gjeldan­
de sanksjonar mot føretaka ved brot på inkassolova, t.d.
inndraging av inkassoløyve. Ved brot på inkassolova kan
skyldnarane heller ikkje bringa saka inn for Inkassokla­
genemnda. Når det gjeld begge desse punkta, er altså stil­
linga til skyldnarane svakare ved eigeninkasso enn ved
framandinkasso.
Eg konstaterer berre at Høgre og Framstegspartiet vil
svekkja forbrukaren si stilling ved ukritisk og heilt utan
reservasjon å tilrå inndrivingsforma eigeninkasso.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se side 450)
20. mai -- Endringar i inkassolova 449
2008

S a k n r . 2 [13:39:04]
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov om kredittkjøp m.m. (frarådingsplikt) (Innst. O. nr. 43
(2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 22 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:40:02] (ordfører for sa­
ken): Jeg husker godt at det var en uoverensstemmelse
mellom min mor og min far om hvordan husets lille øko­
nomi skulle styres. Hun mente at man først skulle tjene
penger, og så bruke dem. Da har vi frihet til å bruke pen­
gene vi selv har, sa hun. Pappa mente at det var ett fett
om vi handlet på krita og gjorde opp når lønnen kom, el­
ler om vi la det opp slik at lønnen kom først og familien
brukte den etterpå.
Jeg mener den dag i dag at min mor hadde rett. Av en
eller annen årsak har kvinner bedre styring på pengene,
kanskje fordi de fortsatt sitter nærmere kjøkkenet, hvor
maten til familien skal lages. Har man ikke penger, er det
mor som først oppdager det.
Det å ta opp lån eller handle på kreditt er ikke galt.
Det som er galt, er å miste kontrollen over sin egen øko­
nomi og ta opp lån eller kreditt en ikke makter å betjene.
Dessverre er det slik at en god del mennesker mister kon­
trollen over sin egen økonomi og tar opp kreditt som de
får vansker med å betale tilbake. Selvsagt er det indivi­
dets eget ansvar ikke å sette seg i gjeld som han eller hun
ikke har råd til, men samfunnet bør også bidra til at folks
manglende evne til å se farene ikke blir utnyttet.
Det er også lett å forstå at mennesker som har dårlig
råd, lar seg friste til å kjøpe seg en hyggelig ferie, en tv
som de absolutt vil unne seg, eller en barnesykkel til gutt­
ungens bursdag. Problemet er bare at enkelte finansfolk
ikke er seg sitt ansvar bevisst og lager feller for folk som
mangler betalingsevne og besluttsomhet.
Jeg har i løpet av de siste tre måneder fått tilbud om
fire kredittlån på til sammen 866 000 kr. Et av lånene he­
ter Frihetslånet. Du kan låne opptil 300 000 kr over tolv år
uten krav til sikkerhet, står det i et av brevene. Avsende­
ren vet ikke hvem jeg er, hvilket inntektsgrunnlag jeg har,
hvilken familiesituasjon jeg er i, om jeg er alvorlig syk,
eller om jeg har fast arbeid og inntekt. Jeg forføres til å ta
Frihetslånet!
Jeg er glad for at Regjeringen tar ansvar og sørger for
at mennesker beskyttes mot finansfolk som ønsker å tje­
ne på folks lidelser. Jeg er glad for at en enstemmig komi­
te går inn for at kreditoren skal ha frarådingsplikt, dvs. at
dersom kreditoren har grunn til å tro at låntakeren ikke er
i stand til å betjene lånet, så skal vedkommende frarådes.
Komiteen mener at innføringen av denne loven kan bi­
dra til at forbrukere avstår fra å oppta kreditt som de kan
få vansker med å betale tilbake. Komiteen mener videre at
det er viktig å iverksette tiltak som hindrer flere gjeldsofre.
Komiteen er enig i at frarådingsplikt også skal gjelde
for leie av løsøre, der leietakeren ikke skal bli eier eller ha
rett til å bli eier.
Komiteen er enig i at ved brudd på frarådingsplikt skal
låntakerens forpliktelser lempes, så vidt dette finnes rime­
lig. Loven gir anvisning på en konkret og skjønnsmessig
lempingsvurdering. Lemping vil kunne skje på ulike må­
ter, f.eks. ved at rettsfordringen reduseres, renten reduse­
res eller bortfaller, nedbetalingstiden forlenges, eller ved
en kombinasjon av flere elementer.
Jeg er glad for at en enstemmig komite mener at frihe­
ten ikke er å bli viklet inn i en gjeld som en har frihet til
å ta på seg, men ikke evne til å betjene. Frihet er å advare
useriøse finansfolk om at de kan bli ansvarliggjort for å
kaste lån etter mennesker som åpenbart ikke skal si ja til
en kreditt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 451)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget går til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i inkassolova (godkjenning av kvalifika­
sjonsbevis frå ein annan EØS­stat m.m.)
I
Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og an­
nen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) blir
endra slik:
§ 4 første ledd skal lyde:
Inkassovirksomhet kan bare drives av foretak som er
registrert i Foretaksregisteret og har bevilling, hvis ikke
annet følger av tredje til femte ledd.
§ 4 nytt femte ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at inkassovirksom­
het som gjelder ervervsmessig eller stadig inndriving av
forfalte pengekrav for andre, også kan drives midlertidig
av personer som er lovlig etablert i en EØS­stat med sikte
på å drive slik inkassovirksomhet der, og kan gi nærmere
regler om midlertidig utøvelse av slik inkassovirksomhet.
§ 5 andre ledd nytt tredje til femte punktum skal lyde:
Kravet om tre års praktisk erfaring med inndriving av
pengekrav gjelder ikke for EØS­statsborgere som har kva­
20. mai -- Voteringer
450 2008

lifikasjonsbevis fra en annen EØS­stat som nevnt i direk­
tiv 2005/36/EF artikkel 13 nr. 1 eller nr. 2. Dersom kvalifi­
kasjonsbeviset ikke er lovregulert i den andre EØS­staten,
må søkeren i tillegg ha drevet inkassovirksomhet på hel­
tid i minst to år i løpet av de siste ti årene i en annen
EØS­stat. Kongen kan i forskrift fastsette at tredje og fjer­
de punktum skal gjelde tilsvarende for borgere fra stater
utenfor EØS og for søkere som har kvalifikasjonsbevis fra
land utenfor EØS.
I
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
det har sneket seg inn en trykkfeil i siste del av vedta­
ket. Romertallet «Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen
fastset» skal være II.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- ble
enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov om kredittkjøp m.m.
(frarådingsplikt)
I
I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. gjøres
følgende endringer:
I kapittel II under avsnittet «Forbrukerkredittkjøp»
skal § 9 a lyde:
§ 9 a Frarådingsplikt
Dersom kredittyteren før det inngås avtale om kreditt
etter loven her eller før salgstingen er overgitt til forbru­
keren, må anta at forbrukerens økonomiske evne eller an­
dre forhold på forbrukerens side tilsier at han eller hun
alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp kreditten eller
fra å gjennomføre kredittavtalen, skal kredittyteren skrift­
lig underrette forbrukeren om dette. Gjør kredittyteren ikke
det, kan forbrukerens forpliktelser lempes for så vidt det­
te finnes rimelig. Første og annet punktum gjelder tilsva­
rende for selgeren dersom han eller hun opptrer på vegne
av kredittyteren.
§ 27 a bokstav i, j, k og l skal lyde:
i) § 9 a (om frarådingsplikt),
j) § 10 (om avregning av gjeldsposter),
k) § 11 (om forbrukerens rett til å betale før forfall) og
l) § 12 (om forbrukerens plikt til å betale før tiden).
§ 29 nytt annet ledd skal lyde:
§ 9 a om frarådingsplikt gjelder tilsvarende ved avtaler
om forbrukerleie.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3 [13:53:36]
Referat
1. (83) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har
antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endring i arbeidsmiljøloven (Besl. O. nr. 74
(2007­2008))
2. lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) (Besl. O. nr. 75 (2007­2008))
3. lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om bar­
neverntjenester mv. (Besl. O. nr. 76 (2007­2008))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (84) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endring i utlendingsloven (tvungent verne­
ting i Oslo for utlendingssaker) (Besl. O. nr. 52
(2007­2008))
2. lov om endringer i lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter (Besl. O. nr. 55 (2007­2008))
3. lov om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2
om betaling og innkreving av skatt (Besl. O. nr. 56
(2007­2008))
20. mai -- Referat 451
2008

4. lov om endringer i lov 19. juni 1959 nr. 2 om av­
gifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (Besl.
O. nr. 57 (2007­2008))
5. lov om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver (Besl. O. nr. 58
(2007­2008))
6. lov om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver (Besl. O. nr. 59
(2007­2008))
7. lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift (Besl. O. nr. 60 (2007­2008))
8. lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane (Besl. O. nr. 61
(2007­2008))
9. lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven) (Besl. O. nr. 62
(2007­2008))
10. lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd (folketrygdloven) (Besl. O. nr. 63
(2007­2008))
11. lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd (folketrygdloven) (Besl. O. nr. 64
(2007­2008))
12. lov om endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108
om kompensasjon av merverdiavgift for kommu­
ner, fylkeskommuner mv. (Besl. O. nr. 65
(2007­2008))
13. lov om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 77
om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv.
(Besl. O. nr. 66 (2007­2008))
14. lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om beta­
ling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skat­
tebetalingsloven) (Besl. O. nr. 67 (2007­2008))
15. lov om endring i lov 21. desember 2005 nr. 123
om Statens pensjonsfond (Besl. O. nr. 68 (2007­
2008))
16. lov om endring i lov 15. desember 2006 nr. 71
om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om
betaling og innkreving av skatt (Besl. O. nr. 69
(2007­2008))
17. lov om endring i lov 15. desember 2006 nr. 73 om
endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­
avgift (Besl. O. nr. 70 (2007­2008))
18. lov om endring i lov 29. juni 2007 nr. 47 om end­
ringar i lov 21. november 1952 nr. 2 om beta­
ling og innkreving av skatt (Besl. O. nr. 71 (2007­
2008))
19. lov om endringer i lov 14. desember 2007 nr. 107
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) (Besl. O. nr. 72
(2007­2008))
20. lov om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119
om toll og vareførsel (tolloven) (Besl. O. nr. 73
(2007­2008))
21. lov om endringer i helsepersonelloven og alternativ
behandlingsloven (Besl. O. nr. 54 (2007­2008))
22. lov om endringer i helsepersonelloven og helsere­
gisterloven (Besl. O. nr. 53 (2007­2008))
-- er sanksjonert under 9. mai 2008.
3. (85) Statsministerens kontor melder at
1. lov om utlendingers adgang til riket og deres
opphold her (utlendingsloven) (Besl. O. nr. 51
(2007­2008))
-- er sanksjonert under 15. mai 2008.
Enst.: Nr. 1--3 vedlegges protokollen.
4. (86) Lov om kontroll med markedsføring og avta­
levilkår mv. (markedsføringsloven) (Ot.prp. nr. 55
(2007­2008))
5. (87) Lov om endringer i barnehageloven (finansie­
ring av ikke­kommunale barnehager) (Ot.prp. nr. 57
(2007­2008))
Enst.: Nr. 4 og 5 sendes familie­ og kulturkomiteen.
6. (88) Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
(Ot.prp. nr. 59 (2007­2008))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
7. (89) Lov om endringar i legemiddelloven, apotek­
loven og lov om medisinsk utstyr (Ot.prp. nr. 58
(2007­2008))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
8. (90) Lov om endring i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opp­
lysningsvesenets fond (Ot.prp. nr. 60 (2007­2008))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
9. (91) Lov om endringer i sjøloven, skipssikkerhetslo­
ven, NIS­loven og fritids­ og småbåtloven (Ot.prp.
nr. 56 (2007­2008))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.55.
20. mai -- Referat
452 2008