Møte torsdag den 8. mai 2008 kl. 18.40. President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n D a g s o r d e n (nr. 28): 1. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helse­ vernloven (utvidelse av pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse­ og sosialtjenester) (Innst. O. nr. 49 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 23 (2007­2008)) 2. Referat S a k n r . 1 [18:41:04] Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevern­ loven (utvidelse av pasientombudsordningen til å gjel­ de kommunale helse­ og sosialtjenester) (Innst. O. nr. 49 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 23 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske frå helse­ og omsorgskomite­ en vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 40 mi­ nutt og fordelt med 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje blir gjeve an­ ledning til replikkordskifte, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det blir sett på som vedteke. Vigdis Giltun (FrP) [18:42:10] (ordfører for saken): Pasientombudenes erfaring tilsier at behovet for bistand er minst like stort innenfor kommunehelsetjenesten, hvor faktisk 90 pst. av helse­ og omsorgstjenestene utføres, som innenfor spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. I fjor mottok pasientombudet 2 200 henvendelser som gjaldt manglende kommunehelsetilbud, og etter hva jeg kjenner til, har de også i mange tilfeller forsøkt å hjelpe selv om ikke dette var deres ansvarsområde enda. Pasientombudene skal arbeide for å ivareta pasiente­ nes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet over­ for den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommu­ nale helse­ og sosialtjenesten for å sikre pasientenes og brukernes rettigheter og for å bedre kvaliteten på disse tjenestene. I møte med Statens helsetilsyn i 2007 fikk helse­ og omsorgskomiteens medlemmer høre at påpekninger fra Statens helsetilsyn om systemsvakheter både i spesialist­ helsetjenesten og i kommunehelsetjenesten i liten grad førte til omlegging av rutiner, og at organisasjonene i for liten grad var lærende. Komiteen forventer nå at helsetje­ nesten på begge forvaltningsnivåer tar henvendelsene fra pasientombudene om manglende tilbud og svakheter på alvor og systematisk arbeider for forbedringer. Komiteen støtter lovforslaget som nå er framlagt av Regjeringen, om en pasientombudsordning som omfatter både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og flertallet, med unntak av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter at sosialtjenestelovens kapittel 5 om øko­ nomisk stønad og kapittel 5A Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad holdes utenfor den nye ombudsord­ ningen. Regjeringspartienes medlemmer i komiteen ber Regjeringen vurdere dette inn under samme ordningen, men Fremskrittspartiet mener at det skal holdes utenfor, og at det ikke er rett tid å vurdere nye utvidelser før man ser om ordningen fungerer etter intensjonen med de nye oppgavene som nå tilføres. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre presiserer at spesielt eldre omsorgstrengende og an­ dre grupper som kan ha vanskelig for å få tilpassede til­ bud i kommunehelsetjenesten, må sikres god bistand, og at sakene behandles raskt og fortløpende. Det er, slik dis­ se partienes medlemmer ser det, viktig at alle som trenger det, får rask hjelp, og at avvisning av saker kun skjer på bakgrunn av en faglig vurdering og ikke på bakgrunn av for stort arbeidspress eller ressursmangel. Det er gjort beregninger om bemanningsbehov, hvor man har regnet med at en utvidelse av ordningen vil in­ nebære at 110 000 personer som i dag mottar kommuna­ le helse­ og sosialtjenester, vil komme inn under den nye ordningen. Fremskrittspartiet antar at ordningen i tillegg også vil rette seg mot et uvisst antall omsorgs­ og pleie­ trengende som i dag ikke mottar den tjenesten de har rett til. Antallet nye stillinger må derfor, slik Fremskrittspar­ tiet ser det, allerede fra starten av være betydelig høyere enn de 25 som er foreslått, og som de andre partiene går inn for. Pasient­ og brukerombudet skal ha rett til å uttale seg om forhold som hører inn under ombudets arbeidsområ­ der, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer, men uttalelsene skal ikke være bindende. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser at dette kan være en stor svakhet ved selve ombudsordningen, og mener derfor at ombudet bør tillegges sanksjonsmuligheter når det avdekkes svikt i tjenestetilbudet og klare brudd på rettigheter, og at det­ te må føre til sanksjoner i de tilfellene som de ansvarlige ikke følger opp. Jeg vil spesielt framheve at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har fremmet forslag om et eget eldreomsorgs­ ombud og om et eget ombud for psykisk utviklingshem­ mede. Disse forslagene har aldri fått flertall i Stortin­ get. Men den ombudsordningen som vi har foreslått for psykisk utviklingshemmede, har fått støtte fra Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre mener det er viktig at det også blir en oppsøkende virksomhet, slik at psykisk utviklingshemmede blir godt ivaretatt. Fremskrittspartiet kjenner til at det er store mangler in­ nenfor eldreomsorgen, og at eldre pleietrengende i man­ ge tilfeller har vanskelig for å nå fram med sine krav. Den nye pasientombudsordningen er ikke Fremskrittspartiets primære ønske, men subsidiært vil vi gå inn for lovfor­ slaget, da forslagene om egne ombud som vi har fremmet det siste året, ikke har fått flertall. Em. 8. mai -- Endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven 442 2008 Fremskrittspartiet ser at ved at man etablerer en gene­ rell ordning framfor fragmenterte ombudsordninger basert på diagnosegrupper og alder, vil det være en utfordring å sikre alle likeverdig bistand. Eldre pleietrengende og grupper som ikke er i stand til å gi uttrykk for egne tjenestebehov, herunder per­ soner med utviklingshemninger, demente og andre som ikke kan ivareta egne interesser, må sikres en formalisert brukerrepresentant. Fremskrittspartiet mener også at navnet bør være «pa­ sient­ og eldreomsorgsombud», da veldig mange som vil bruke denne ordningen, vil være eldre. Fremskrittspartiet har også foreslått at den fylkeskommunale tannhelsetje­ nesten skal innlemmes i ordningen allerede nå. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har teke opp dei forslaga ho refererte til. Gunn Olsen (A) [18:47:15]: I Arbeiderpartiet er vi nå svært fornøyd med at pasientombudsordningen blir utvi­ det til også å gjelde brukere av kommunale helse­ og so­ sialtjenester. Uten tvil tror vi det er rett -- ut fra det vi nå vet -- at så mange av de henvendelsene som kommer til pasientombudet, gjelder kommunehelsetjenesten, og at behovet synes å være økende. Vi har lyttet til de erfaringene som pasientombudene har pekt på. Erfaringen er at behovet for bistand er minst like stort innenfor kommunehelsetjenesten som innenfor spesialistheletjenesten, slik saksordfører også var inne på. Erfaringene viser at mange brukere, og stadig flere eld­ re, har kontakt med flere helsetilbud både i første­ og andrelinjetjenesten, slik komiteen også har bemerket i sin innstilling. Det blir bra når det blir mulig å få hjelp på ett sted. Vi mener imidlertid at det er vanskelig å få et klart bilde av hvor stor økningen i henvendelsene vil bli når ordningen blir utvidet og bedre kjent i befolkningen. Denne utvik­ lingen må følges nøye, bl.a. for å se hvor ressurskrevende dette arbeidet egentlig blir. Vi mener det er riktig at ord­ ningen blir skikkelig evaluert etter to år, slik departementet har foreslått. Vi kjenner til at det både i Larvik og på Hamar har vært et prøveprosjekt over mange år med utvidet pasient­ ombudsordning. Dette er noe kommunene på eget initiativ har ordnet. Tjenestene er kjøpt av fylkenes pasientombud. All innformasjon vi sitter inne med, viser at det har vært gode erfaringer med disse prosjektene, og at det må ses på som vellykket. At det har vært økt bruk av ordningen, viser også erfaringene fra disse kommunene. Jeg håper at erfaringene fra både Hamar og Larvik kan ses på som gode erfaringer som vi kan ta med i det videre arbeidet, når vi nå skal utvide denne ordningen. I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at pasientombudsord­ ningen skal representere god kvalitet og høy kompetanse. I tillegg er vi selvsagt opptatt av at denne ordningen skal være godt tilgjengelig for dem som måtte ha behov for bistand. I helsekomiteen er det synliggjort at det er ulike opp­ fatninger om hva den utvidede ordningen skal ha som navn. Vår oppfatning er at «pasientombud» er et godt og innarbeidet begrep. Det favner alle. Sonja Irene Sjøli (H) [18:50:12]: Høyre har alltid vært opptatt av enkeltmenneskers rettssikkerhet, og en utvidel­ se av pasientombudsordningen vil styrke rettssikkerheten for mange mennesker. Det er helt klart at mange ansatte som yter offentlige tjenester, gjør en formidabel innsats hver dag. Men det er like klart at mennesker hver dag ut­ settes for urett av den forvaltningen som egentlig skulle hjelpe dem. Dette framgår klart av Helsetilsynets tilsyns­ rapporter, både fra spesialisthelsetjenesten og fra kommu­ nehelsetjenesten. Mange som blir avhengige av hjelp, står ofte ganske maktesløse overfor byråkratiet. I så måte vil den utvidelsen av pasientombudsordningen som vedtas i dag, sikre at flere mennesker får hjelp til å ivareta sine rettigheter overfor forvaltningen. Det er bra. Det som imidlertid er oppsiktsvekkende i denne sa­ ken, er at regjeringspartiene vil stenge døra til ombudet for sosialklientene. Økonomisk sosialstønad og kvalifise­ ringsstønad etter sosialtjenesteloven skal nemlig ikke om­ fattes av det nye pasientombudets arbeidsområde. Dette er jo særlig oppsiktsvekkende i lys av at sosialklientene er blant dem som står aller svakest rettssikkerhetsmessig. Statens heletilsyn påpeker i sitt høringssvar at klager på vedtak om sosial stønad utgjør hoveddelen av klagene til landets fylkesmenn. Henvendelser om slike saker utgjør også hoveddelen av sakene som behandles hos Helse­ og sosialombudet i Oslo. Samtidig har Sivilombudsmannen i brev av 27. juli 2007 til Arbeids­ og inkluderingsdepar­ tementet påpekt at det er særlige rettssikkerhetsmessige utfordringer i forvaltningen av sosial stønad. Det er også et faktum at sosialstønaden utgjør det nederste sosiale sikkerhetsnettet i våre velferdsordninger. Det betyr at sosialstønaden er siste utvei for dem som ikke kan sørge for eget livsopphold. Sosialklientene er den gruppen som oftest opplever fattigdom. Som mottaker av sosialstønad er man derfor i en ekstra sårbar situasjon over­ for forvaltningen. Det framstår derfor som helt uforståelig at denne gruppen ikke skal få hjelp fra det nye ombudet til å ivareta sine interesser. Når vi vet at det ble 10 000 flere fattige etter ett år med rød­grønn regjering, er det svært mange mennesker som vil møte stengte dører hos det nye ombudet. Begrunnelsen for å unnta økonomiske ytelser fra om­ budets arbeidsområde er at det skal foretas en utredning av rettssikkerhetsordningene i lys av NAV­reformen. Fra Høyres side synes vi imidlertid at hensynet til brukerne må være viktigere enn hensynet til de forvaltningsmessige utfordringene her. Det er også verdt å merke seg at NAV selv går inn for å innlemme de økonomiske ytelsene i den nye ombudsordningen. Det er faktisk slik at flertallet, hele 31 høringsinstanser, er enig med Høyre i at mottakerne av sosialhjelp bør få hjelp hos det nye ombudet. Blant disse er også Helsetilsynet og Helsedirektoratet, departementets fremste faginstanser på området. I Høyre­styrte Oslo har sosialklienter lenge fått til­ bud om hjelp fra helse­ og sosialombudet. Høyre had­ Em. 8. mai -- Endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven 443 2008 de gjerne sett at sosialklienter i andre kommuner kunne få en like god ordning, og vi synes det er uforståelig at regjeringspartiene ikke er enig i dette. Jeg vil avslutningsvis utfordre regjeringspartiene til å svare på hvorfor byråkratiske hensyn er viktigere enn hen­ synet til dem som trenger hjelp. Videre vil jeg utford­ re dem til å begrunne hvorfor disse brukerne ikke kan få hjelp fra det nye ombudet fram til en annen ordning er på plass. Presidenten: Presidenten lurer på om representanten skal fremje eit forslag? Sonja Irene Sjøli (H) [18:53:57]: Ja, jeg tar opp forslag nr. 1 i innstillingen. Presidenten: Da har representanten Sonja Irene Sjøli teke opp det forslaget ho refererte til. Laila Dåvøy (KrF) [18:54:24]: Det er stort behov for et pasientombud for mennesker som mottar kommunale helse­ og omsorgstjenester. Det blir stadig flere eldre, og stadig lever mennesker med kroniske sykdommer lenger. Mange av disse er helt avhengige av hjelp fra andre, og står dermed i et avhengighetsforhold. De kan ikke alltid kjempe for sin egen sak. Videre er mange pårørende svært slitne etter å ha kjempet for at deres barn, mor eller far skal ha det trygt og godt. Også for dem vil det være en ekstra trygghet med et ombud som kjemper for verdige tjenester. Det handler i mange enkeltsaker i stor grad om å se helheten, og å se sakene fra pasientenes og de pårørendes synsvinkel. Ett eksempel er en eldre dame som falt ut av sengen på et sykehjem i Oslo, uten at lege ble kontaktet, og der pårørende ikke fikk informasjon om det som had­ de skjedd. Dette er ikke et enestående tilfelle, og eldreom­ budet i Oslo påpekte i den sammenheng at det er et stort problem for pårørende til eldre på sykehjem at de ikke får god nok informasjon. Eldreombudet i Oslo gjorde også en vurdering av hvilken behandling kvinnen fikk, og kunne trekke generelle betraktninger av fallulykken om hva som er eldres behov. Kristelig Folkeparti støtter forslaget fra Regjeringen, men kan ikke, i likhet med en del andre, se noen grunn til at sosialtjenesteloven kapittel 5 om økonomisk stønad og kapittel 5A Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad holdes utenfor den nye ombudsordningen. Det er i tilfeller der rettssikkerheten til brukere av kommunale tjenester er utsatt, at det er behov for at noen taler deres sak. 31 av høringsinstansene, herunder Sosial­ og helsedi­ rektoratet, Arbeids­ og velferdsdirektoratet, Den norske lægeforening og Statens helsetilsyn er uenig i å utelate ka­ pittel 5 i sosialtjenesteloven, om økonomiske ytelser, med henvisning nettopp til rettssikkerhet, internkontrollplikt og helhetlige tjenester, og også med henvisning til behovet for en ombudsordning på helse­ og sosialfeltet. Kristelig Fol­ keparti mener at reformer i forvaltningen ikke bør ramme rettssikkerheten til tjenestemottakerne. Vi har tidligere støttet forslaget om et eget ombud for psykisk utviklingshemmede, siden disse er en særlig sår­ bar gruppe. Oppsøkende virksomhet for denne gruppen vil være et viktig tiltak for å ivareta deres rettssikker­ het. Kristelig Folkeparti mener, i likhet med Fremskritts­ partiet, at et ombud bør kunne ha sanksjonsmulighet for å kunne sette større press bak sine påpekninger av brudd på rettigheter, slik at disse raskt rettes opp. Retten til verdighet i eldreomsorgen har Kristelig Fol­ keparti konkretisert gjennom et forslag om innføring av en verdighetsgaranti. Dette fikk støtte av både regjerings­ partiene og Venstre gjennom avtalen om eldreomsorgen i fjor høst. Kristelig Folkeparti ser fram til en rask opp­ følging av dette. Sentralt i en verdighetsgaranti er en re­ ell rett til å klage dersom grunnleggende behov ikke dek­ kes. En sentral oppgave for et pasientombud vil også være å sikre at en verdighetsgaranti i eldreomsorgen innfris. Helt til sist: Mennesker med kronisk sykdom og ska­ de må sikres verdig behandling og pleie, og Kristelig Fol­ keparti ser utvidelsen av pasientombudsordningen som et skritt i riktig retning for å oppnå dette. Rune J. Skjælaaen (Sp) [18:58:02]: Landets pasi­ entombud mottok i 2007 mer enn 11 000 nye henven­ delser. Det viser at pasientombudene har en viktig rolle. Det er ikke alt innenfor spesialisthelsetjenesten som fun­ gerer godt nok. Det er interessant å gjennomgå pasient­ ombudenes årsmeldinger, og her er noen forhold jeg vil kommentere først: Pasientombudene viser til at brudd på pasientrettighe­ ter som oftest er enkelt å få rettet opp når noen henvender seg og de tar saken opp. Samtidig påpeker pasientombu­ dene at slike korreksjoner i enkelttilfeller i liten grad fører til systematisk læring, og at samme type rettighetsbrudd gjentar seg for ofte. At sykehusorganisasjonene i for li­ ten grad er lærende organisasjoner, påpeker også Statens helsetilsyn. Det fikk vi høre da vi var der med komite­ en. Jeg mener at dette må være et viktig tema framover i spesialisthelsetjenesten, for bl.a. å sikre bedre pasientenes rettigheter. Pasientombudene skriver videre i sin felles årsmelding om økt antall henvendelser innen rus og psykiatri. Disse pasientgruppene har fått styrket sine rettigheter de siste årene. Henvendelsene handler om ønske om bistand til å få innfridd rettigheter, som rett til nødvendig helsehjelp, fast­ settelse av individuell behandlingsfrist, valg av behand­ lingssted og rett til medvirkning og informasjon. Pasient­ ombudene påpeker at helsetjenesten ikke har tilstrekkelig kjennskap til pasientrettighetsloven. Når Odelstinget i dag skal vedta å utvide pasientom­ budets virkefelt til også å gjelde brukere av kommuna­ le helse­ og sosialtjenester, vil mer enn 110 000 mennes­ ker som mottar kommunale helse­ og sosialtjenester, bli omfattet av pasientombudsordningen. Senterpartiet me­ ner lovforslaget støtter oppunder arbeidet med å heve kvaliteten på helse­ og sosialtjenestene. Pasientombude­ ne skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes be­ hov, interesser og rettssikkerhet både overfor den statlige Em. 8. mai -- Endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven 444 2008 spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse­ og so­ sialtjenesten, og for å bedre kvaliteten på disse tjeneste­ ne. Det vil være vanskelig å forutse hvor stor økningen av henvendelser til pasientombudene vil bli når pasient­ ombudsordningen nå blir utvidet og kjent blant brukerne. Senterpartiet mener derfor at 25 nye årsverk er et tilfreds­ stillende antall nye stillinger, som innbærer at Oslo og de fire største fylkene styrkes ekstra. Det er viktig at utvik­ lingen i antall henvendelser følges nøye, slik at pasient­ og brukerombudene fortsatt kan gjøre ombudsarbeidet med å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og retts­ sikkerhet på en god måte og slik være med og sikre kva­ liteten både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse­ og sosialtjenestene. Det er derfor avgjørende vik­ tig at utvidelsen av ordningen blir evaluert etter to år, slik departementet foreslår. I forbindelse med forslaget fra Høyre, Kristelig Folke­ parti og Venstre om at også økonomiske ytelser under ka­ pittel 5 i lov om sosiale tjenester skal omfattes, er det det å si: Vi mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av ulike rettssikkerhetsordninger for brukere av NAV­konto­ rene, og viser til at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere ulike sider ved rettssikkerhetsordningene for brukere av NAV­tjenes­ ter, herunder -- og representanten Sjøli bør merke seg det -- et eget velferdsombud for arbeids­ og velferdsforvalt­ ningen. Regjeringspartiene vil på denne bakgrunn avvente å ta stilling til spørsmålet om en utvidelse av pasientom­ budsordningen til også å gjelde de økonomiske ytelsene inntil en tilråding fra departementet foreligger. Vi avviser altså ikke at kapittel 5 om sosiale ytelser skal komme inn­ under en ombudsordning, men, som sagt, vi vil vurdere også om det faktisk skal være et eget velferdsombud for arbeids­ og velferdsforvaltningen. Så det er ikke sikkert at det som bl.a. representanten Sjøli foreslår, er den beste løsningen. Gunvald Ludvigsen (V) [19:03:14]: Det er jo eigent­ leg ei gladsak vi har på kartet her. Vi hadde ei gladsak for ein god halvtime sidan også, så vi har hatt to gladsaker innafor vårt område i løpet av ein time, og det synest eg er ganske bra. Det er òg ei gladsak for mange pasientar, og det er jo det det dreier seg om. Og det at vi så tydeleg fokuserer på dei i desse to sakene, synest eg er vel verdt å nemne spesielt. Vi i Venstre er iallfall veldig glade for at pasientom­ bodsordninga no blir utvida til å gjelde dei kommunale helse­ og sosialtenestene, og vi meiner det er på høg tid. Vi meiner ikkje at vi skal ha uendeleg mange ombod. Eg trur vi har omtrent det talet ombod som vi treng, og eg vil signalisere at eg trur det vil vere betre å inkorporere dei som representanten Sjøli spesielt var inne på, i staden for å ha endå fleire ombod. Det trur eg er den beste strate­ gien. Eg skal komme litt tilbake til akkurat det forslaget, som Venstre også er med på. At vi no får helse­ og sosialtenestene innunder ei pasi­ entombodsordning, er jo viktig, også fordi vi då får ei fo­ kusering på dei kommunale helse­ og sosialtenestene. Det er eit anna fokus. Vi er på ein måte med på å auke den relative statusen, for å bruke det uttrykket, i forhold til spesialisthelsetenesta, og det trur eg også er viktig, ikkje minst i debatten elles om helsetenestene, der vi no snak­ kar om korleis vi skal løyse dette store ressursspørsmå­ let, kor vi skal satse mest ressursar, osv. Skal det vere på primærnivået, eller skal det vere på høgteknologinivået? Som nokon har sagt her, er det vel snakk om 110 000, så det er veldig mange, og det er eit kjempestort framsteg å få denne gruppa omfatta av denne ordninga. Som nemnt vil eg komme tilbake til det som represen­ tanten Sjøli spesielt var oppteken av. Venstre står saman med Høgre og Kristeleg Folkeparti når det gjeld forslag nr. 1 i innstillinga, om at økonomiske ytingar etter kapit­ tel 5 i lov om sosiale tenester må bli omfatta av det nye pasient­ og brukarombodet sitt arbeidsområde. Eg forstår at det ikkje får fleirtal i dag, men eg forstod det slik på re­ presentanten Skjælaaen at her er det iallfall noko på gang, og eg har som sagt signalisert kva Venstre meiner om det. Vi meiner altså at dei bør bli inkluderte, og at ein ikkje skal lage endå fleire ombod. Det er iallfall det som er vårt synspunkt akkurat no. Eg viser elles til fellesmerknaden som står i innstillin­ ga frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre om denne problemstillinga. Eg konstaterer likevel at det er eit samla odelsting som står bak hovudsaka i denne innstillinga, nemleg ei utviding av pasientombodsordninga til også å gjelde, som nemnt, dei kommunale helse­ og sosialtenestene. Det er trass alt det som er det aller viktigaste, sjølv om vi altså ikkje meiner at ho er heilt perfekt. Så gjenstår det berre å sjå korleis gjennomføringa blir. Eg reknar med at statsråden vil seie noko om det i sitt innlegg. Statsråd Sylvia Brustad [19:07:28]: Dette er en viktig dag, fordi forslaget om endringer i pasientrettighetsloven, som høres ut til å bli vedtatt her i Odelstinget i dag, vil styrke rettssikkerheten for mange brukere av kommunale helse­ og omsorgstjenester. Som kjent ble de første pasientombudene etablert alle­ rede i 1984, og ble en nasjonal ordning i 2001. Siden da har vi hatt ett ombud i hvert fylke. Fram til nå har virke­ områdene vært avgrenset til offentlige spesialisthelsetje­ nester, og ikke minst brukerorganisasjoner, ombudene sjøl og Stortinget har etterlyst en utvidelse av ordninga til også å gjelde kommunale helse­ og omsorgstjenester. Pasientombudene har blitt et viktig kontaktskapende ledd mellom pasient og helsetjeneste. Det er en erkjennel­ se at ikke alle brukere har kunnskap om hvordan de skal finne fram i vårt helsesystem. En av ombudets oppgaver er å hjelpe dem med dette, og erfaringene med ordninga er svært gode. Vi ser at antall henvendelser også øker blant pasienter og brukere av kommunale helse­ og sosialtje­ nester. Det er uforståelig for mange av dem som henven­ der seg til ombudene, at virkeområdet er avgrenset til de offentlige spesialisthelsetjenestene. Spesielt gjelder dette pasienter som har behov for langvarig oppfølging fra flere tjenestenivåer. Derfor synes jeg at det er veldig gledelig at Em. 8. mai -- Endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven 445 2008 det er en enstemmig komite som slutter seg til Regjerin­ gas forslag, med unntak av det forslaget som jeg sjølsagt har merket meg, som dreier seg om økonomiske ytelser i sosialtjenesteloven. Regjeringa ser også at det kan være argumenter for å innlemme kap. 5 og 5A i sosialtjenesteloven. Arbeids­ og inkluderingsministeren har nå oppnevnt en egen arbeids­ gruppe som skal gjennomgå de ulike rettssikkerhetsspørs­ målene knyttet til NAV, bl.a. spørsmålet om et eget vel­ ferdsombud, slik også representanten Skjælaaen var inne på. Jeg vil i dag ikke forskuttere hva den arbeidsgruppa kommer til å foreslå, men døra er ikke lukket med tan­ ke på å innlemme dette på et seinere tidspunkt. Det sam­ me gjelder ønsket om å innlemme tannhelse i pasient­ og brukerombudets oppgaver. Komiteens tilslutning til Regjeringas forslag innebæ­ rer at over 210 000 personer som mottar kommuna­ le helse­ og sosialtjenester, vil kunne dra nytte av pasi­ entombudsordninga, dvs. eldre mennesker, personer med nedsatt funksjonsevne, folk med psykiske lidelser eller rusproblemer og andre. Hvis dette blir vedtatt, kan de nå henvende seg til pasientombudet, uavhengig av om de mottar kommunale tjenester eller sjukehusbehandling. Pasientombudene er også bedt om å være årvåkne for personer som ikke er i stand til å gi uttrykk for egne omsorgsbehov, herunder personer med utviklingshemnin­ ger. Regjeringa har presisert at man ønsker én ombuds­ ordning framfor flere ombudsordninger basert på dia­ gnoser eller brukergrupper. Vi trur at oppstykkede ord­ ninger bare vil skape ytterligere forvirring. En generell ombudsordning vil også bidra til at kunnskap og kompe­ tanse samles på ett sted. Det trur vi også er bedre for brukerne. Det er en viktig milepæl at pasient­ og brukerombu­ det nå også vil omfatte kommunale helse­ og omsorgstje­ nester, og at denne utvidelsen spesielt vil gjelde brukere som trenger sammensatte tjenester og langvarig oppføl­ ging. Jeg er veldig glad for det vedtaket som jeg skjønner Odelstinget snart kommer til å gjøre. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå nedanfor) Etter at det var ringt til votering, sa presidenten: Odelstinget skal votere i sak nr. 1. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har det blitt sett fram seks forslag. Det er -- forslag nr. 1, frå Sonja Irene Sjøli på vegner av Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslaga nr. 2--6, frå Vigdis Giltun på vegner av Framstegspartiet Presidenten vil først ta for seg forslaga nr. 3--6. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i tilknyt­ ning til pasient­ og brukerombudsordningen opprettes en formalisert brukerrepresentant for personer som ikke er i stand til å ivareta egne tjenestebehov, herunder al­ dersdemente og personer med psykisk utviklingshem­ ning.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det nye Pasi­ ent­ og brukerombudet tillegges sanksjonsmuligheter.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen styrke den nye pasient­ og brukerombudsordningen med flere stillinger slik at ventetiden for behandling av saker ikke øker.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innlemme tannhelsetje­ nesten i den nye pasient­ og brukerombudsordningen.» Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Presidenten vil så ta opp til votering forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget gjeld namnevalet for det nye ombodet. Forslaget lyder: «I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter skal i kap. 8 betegnelsen «Pasient­ og eldreomsorgs­ ombud(et)» brukes der lovforslaget i Ot.prp. nr. 23 (2007­2008) bruker «Pasient­ og brukerombud(et).» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet blei med 53 mot 15 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 19.17.54) Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til l o v om endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven (utvidelse av pasientombuds­ ordningen til å gjelde kommunale helse­ og sosialtjenester) I I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres følgende endringer: Overskriften til kapittel 8 skal lyde: Kapittel 8. Pasient­ og brukerombud § 8­1 skal lyde: Pasient­ og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kom­ munale helse­ og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Em. 8. mai -- Voteringar 446 2008 § 8­2 første ledd skal lyde: Staten skal sørge for at det er et pasient­ og bruker­ ombud i hvert fylke. Pasient­ og brukerombudets arbeids­ område omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kom­ munale helse­ og sosialtjenester. Med kommunale helse­ og sosialtjenester menes i dette kapittelet helsetjenester etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, med unntak av lovens kapittel 4a, og so­ sialtjenester etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om so­ siale tjenester m.v., med unntak av lovens kapitler 5 og 5A. § 8­3 skal lyde: § 8­3 Rett til å henvende seg til pasient­ og brukerombudet Pasient­ og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kom­ munale helse­ og sosialtjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient­ og brukerombu­ det og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient­ og brukerombudet, har rett til å være anonym. § 8­4 skal lyde: § 8­4 Behandling av henvendelser Pasient­ og brukerombudet avgjør selv om en henven­ delse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til be­ handling. Dersom pasient­ og brukerombudet ikke tar sa­ ken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. Overskriften til § 8­5 skal lyde: § 8­5 Pasient­ og brukerombudets rett til å få opplysninger § 8­6 skal lyde: § 8­6 Pasient­ og brukerombudets adgang til helsetjenestens lokaler Pasient­ og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse­ og sosialtjenester. § 8­7 skal lyde: § 8­7 Pasient­ og brukerombudets oppgaver Pasient­ og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient­ og brukerombudet skal gi den som har hen­ vendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resulta­ tet. Pasient­ og brukerombudet har rett til å uttale sin me­ ning om forhold som hører under ombudets arbeidsområ­ de, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient­ og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient­ og brukerombudet skal underrette tilsynsmyn­ dighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient­ og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. § 8­8 skal lyde: § 8­8 Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient­ og brukerombud. II I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skal § 4­5 tredje ledd lyde: Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement, kan det ikke vedtas restriksjoner i retten til å kommunisere med kontrollkommisjonen, de­ partementet, Statens helsetilsyn, Helsetilsynet i fylket, fyl­ kesmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Pasient­ og brukerombud, prest eller tilsvarende sjelesør­ ger, juridisk rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne i en klagesak. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Presidenten: Til § 8--2 første ledd tredje punktum er det sett fram eit forslag, nr. 1, frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter skal § 8­2 første ledd tredje punktum lyde: Med kommunale helse­ og sosialtjenester menes i dette kapittelet helsetjenester etter lov 19. novem­ ber 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, med unntak av lovens kapittel 4a, og sosialtjenester et­ ter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv.» Presidenten vil først la votere alternativt mellom det­ te forslaget og § 8­2 første ledd tredje punktum un­ der I i tilrådinga frå komiteen. Deretter vil det bli vo­ tert over resten av I samt heile II og III i tilrådinga frå komiteen. Vo t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til § 8­2 første ledd tredje punktum og forslaget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre blei tilrådinga vedteken med 49 mot 19 røyster. (Voteringsutskrift kl. 19.18.49) 2. Tilrådinga frå komiteen til resten av I samt heile II og III blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Em. 8. mai -- Voteringar 447 2008 Vo t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Dermed er sakene på dagens kart behandla ferdig. Møtet slutt kl. 19.20. Em. 8. mai -- Referat 448 2008