Møte tirsdag den 4. mars 2008 kl. 21.57
President: R u n e J . S k j æ l a a e n
D a g s o r d e n (nr. 20):
1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven,
forsikringsloven mv.
(Innst. O. nr. 34 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 24 (2007­
2008))
2. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om lov om endringer i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4
(gjennomføring av forordning (EF) 561/2006 om har­
monisering av visse bestemmelser på det sosiale om­
rådet innenfor veitransport og om endring av forord­
ning (EØF) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98 samt om
oppheving av forordning (EØF) nr. 3820/85 m.m.)
(Innst. O. nr. 28 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 17 (2007­
2008))
3. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Per Rune Henriksen. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Per Rune Henriksen anses en­
stemmig valgt som settepresident for Odelstingets møte i
dag.
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, for­
sikringsloven mv. (Innst. O. nr. 34 (2007­2008), jf. Ot.prp.
nr. 24 (2007­2008))
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [21:58:32] (ordfø­
rer for saken): Først har jeg fått beskjed om å gjøre opp­
merksom på at det er en kommafeil i innstillingens I.
Kredittilsynsloven § 1 første ledd nr. 3 skal lyde:
«Skadeforsikringsselskaper, herunder utenlandske
skadeforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i
Norge, og gjenforsikringsselskaper.»
Det siste kommaet var altså uteglemt.
Odelstinget behandler i dag innstilling fra finanskomi­
teen om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, for­
sikringsformidlingsloven, forsikringsloven samt verdipa­
pirhandelsloven.
I proposisjonen fremmes det forslag om forbud mot
provisjon fra forsikringsselskap til forsikringsmegler, for­
slag om å utvide omfanget av skattefavorisert pensjon
for selvstendig næringsdrivende og frilansere og forslag
til gjennomføring av EØS­regler som svarer til gjenfor­
sikringsdirektivet. Videre foreslås det å ta inn en henvis­
ning til sykehjelps­ og pensjonsordningen for leger i lov
om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for ar­
beidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter in­
nenfor EØS­området. Det foreslås også fire mindre ret­
telser/presiseringer i lov om sikringsordninger for banker,
forsikringsloven og verdipapirhandelsloven.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte lovendringene som
Regjeringen fremmer i denne proposisjonen. Men det er
ett område hvor komiteen ser ulikt på Regjeringens for­
slag. Det gjelder Regjeringens ønske om et generelt for­
bud mot provisjoner fra forsikringsselskap og andre forsik­
ringstilbydere til forsikringsmegler. Det er et forslag som
Regjeringen hevder vil skape uavhengighet mellom forsik­
ringsselskapene og forsikringsmeglerne, og styrke tilliten
til aktørene i forsikringsmarkedet.
Mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre, ser det som positivt at Regjeringen legger vekt
på at uavhengighet og transparens er sentrale betingelser
for å sikre økt konkurranse, men viser til at i interna­
sjonal forsikringsmegling er hovedregelen at forsikrings­
meglers tjenester blir godtgjort i form av provisjon fra
forsikringsselskapene.
Et provisjonsforbud med få unntaksbestemmelser, slik
Regjeringen foreslår, vil kunne svekke konkurransen i det
norske markedet ettersom et slikt forbud kan vanskelig­
gjøre bruken av distribusjonskanalen gjennom forsikrings­
megler. Dette vil særlig være tilfellet i forhold til nye ak­
tører som vil få en høyere terskel for å tilby sine tjenester
til norske kunder.
Mindretallet viser bl.a. til Kredittilsynets høringsutta­
lelse til Banklovkommisjonens forslag, der Kredittilsynet
ikke anbefaler å innføre forbud mot provisjon -- dette
fordi Kredittilsynet mener markedet vil kunne regule­
re oppgjørsformen etter hva som er mest hensiktsmes­
sig. Dette forutsetter imidlertid tilstrekkelig informasjon
for kundene i markedet, og mindretallet understreker der­
for betydningen av opplysningsplikt og transparens i hele
forsikringsmarkedet. Mindretallet ber derfor Regjeringen
vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak
for å sikre dette.
Mindretallet, representert ved Fremskrittspartiet, Høy­
re og Venstre, har merket seg at Regjeringen foreslår enkel­
te unntak fra forbudet mot meglerprovisjon. Disse knytter
seg til særlige forhold ved internasjonal forsikringsvirk­
somhet. Mindretallet mener imidlertid at de foreslåtte unn­
takene ikke går langt nok, og at unntaket primært også
bør gjelde store norske bedrifter som allerede er underlagt
avtalefrihet i gjeldende forsikringslovgivning.
Dersom et slikt ytterligere unntak mot formodning ikke
får flertall, vil mindretallet imidlertid slutte seg til det
fremsatte forslaget sekundært.
Da forbudet mot meglerprovisjon vil føre til endrin­
ger i bransjens rutiner med hensyn til avlønning av for­
sikringsmeglerne med mulige endringer i mange megleres
personlige økonomi som en konsekvens, ber mindretallet
Regjeringen sørge for en smidig overgangsordning i tråd
med den som ble benyttet i forbindelse med endringen av
den danske lovgivningen på området i 2005. En slik over­
gangsperiode bør fastsettes i nær dialog med næringens
aktører.
Komiteen slutter seg enstemmig til proposisjonens
Em. 4. mars -- Endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.
274 2008

øvrige lovforslag, men samtlige fire opposisjonsparti­
er forutsetter at endringer som foreslås i kredittilsynslo­
ven, ikke medfører noen endring i forhold til mulighe­
ten for norske selskaper til å kjøpe reassuranse i tredje
land, selv om reassuransen da plasseres i et gjenforsik­
ringsselskap som ikke er underlagt offentlig tilsyn i sitt
hjemland. Mindretallet viser til Finansnæringens Hoved­
organisasjons høringsinnspill der organisasjonen presise­
rer viktigheten av at denne valgmuligheten ikke forringes
i forhold til dagens situasjon.
Jeg ønsker med dette å ta opp det forslaget som Frem­
skrittspartiet fremmer sammen med Høyre og Venstre.
Skulle dette forslaget falle, vil de nevnte partier stemme
for Regjeringens forslag.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­Gjed­
de har tatt opp det forslag han refererte til.
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at den regle­
mentsmessige tid er ute, men vil foreslå at Odelstingets
møte fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det
anses vedtatt.
Alf E. Jakobsen (A) [22:03:48]: Til tross for at mørket
har senket seg ikke bare over representantene, men over
Oslo, og at det har vært en lang dag som nå er gått mot
kveld, har jeg lyst til å driste meg til å si noe om denne
saken. Jeg mener dette er en veldig god forbrukersak, som
har en del av den samme snerten som lov om eiendoms­
megling hadde. Derfor har jeg ikke lyst til å forbigå den i
stillhet selv om det er sent.
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til for­
bud mot provisjon fra forsikringsselskap til forsikrings­
megler, forslag om å utvide omfanget av skattefavorisert
pensjon for selvstendig næringsdrivende og frilansere og
forslag til gjennomføring av EØS­regler som svarer til
gjenforsikringsdirektivet.
Det er slik, som saksordføreren sa, at på de fleste om­
råder er det stor grad av samstemmighet i komiteen som
slutter opp om Regjeringens forslag til de ulike lovend­
ringene. Det foreligger imidlertid på noen områder nyan­
ser i merknadene og, som saksordføreren sa, også end­
ringsforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre på ett
punkt.
Av de endringer som er fremmet, er det en positiv sak
at det åpnes for at selvstendig næringsdrivende og frilan­
sere får adgang til fradrag for risikodekninger, dvs. uføre­
og etterlatteytelser, knyttet til den skattefavoriserte pen­
sjonsordningen. Dette var et spørsmål som ble berørt da
Stortinget i slutten av mai 2006 vedtok lovregler om at
tjenestepensjon skulle tre i kraft fra 1. januar 2006.
Jeg skal i det følgende i hovedsak konsentrere meg
om forhold der det er ulikt syn på det som er lagt
fram, enten det er i merknader fra mindretallet, eller der
det gjennom henvendelser utenfra er kommet synspunk­
ter. Det berører forhold knyttet til forbudet mot provisjo­
ner fra forsikringsselskap og andre forsikringstilbydere til
forsikringsmegler.
Diskusjonen knytter seg i hovedsak til to temaer -- det
ene er hensynet til overgangsregler eller ytterligere unntak
fra forbudet om provisjon fra forsikringsselskap til forsik­
ringsmegler når det gjelder større bedrifter som allerede er
underlagt avtalefrihet i gjeldende forsikringslovgivning.
De fire opposisjonspartiene mener at Regjeringen bør
sørge for en smidig overgangsordning, og at denne bør
fastsettes i en dialog med næringens aktører. Her har jeg
lyst til å vise til at Regjeringens forslag er et resultat av
en særdeles omfattende prosess, og aktørene i forsikrings­
bransjen, inkludert representanter fra forsikringsmeglerne,
har vært involvert i hele prosessen. Hensynet til forutbe­
regnelighet og tilpasning til markedet er, slik jeg ser det,
godt ivaretatt. Det vil være uheldig dersom overgangsreg­
ler får et slikt omfang og innhold at det svekker tilliten
til forsikringsmeglernes uavhengighet og gjennomsiktig­
heten i markedet.
Jeg vil her vise til at Finansnæringens Hovedorganisa­
sjon 11. oktober 2002 fastsatte en bransjenorm for forsik­
ringsselskapenes forhold til forsikringsmeglere innenfor
skadeforsikring. Denne normen gikk ut på at forsikrings­
selskapene ikke skulle betale provisjon til forsikringsmeg­
lere, dvs. at de var enig med Regjeringen. En tilsvaren­
de bransjenorm for livsforsikring ble vedtatt 9. desember
2005.
De tre opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre går inn for at det samme unntaket som Re­
gjeringen gjør for internasjonal forsikringsvirksomhet når
det gjelder forbudet mot meglerprovisjon, også skal gjelde
store norske bedrifter. Slik jeg ser det, vil en ytterligere
utvidelse av unntakene svekke de positive virkningene av
forbudet i form av mindre effektiv konkurranse i markedet.
Jo flere unntak vi legger opp til, jo mer vil virkeområdet
for forbudet uthules. Jeg vil understreke at det i proposi­
sjonen ikke foreslås et forbud mot meglerprovisjon/beta­
ling av provisjon til forsikringsmegler. Jeg har fått noen
enkelthenvendelser der man nærmest har forstått det slik.
Det denne saken dreier seg om, er hvem som skal betale
provisjonen.
Forslaget innebærer at det innføres et forbud mot at for­
sikringsselskap og andre forsikringstilbydere betaler pro­
visjoner til forsikringsmegler. Provisjoner o.l. må derfor
betales av forsikringskunden. En forsikringsmegler skal
ivareta kundens interesser, og når det er forsikringssel­
skapet som betaler provisjonen til megleren, kan det ska­
pe uheldige interessekonflikter. Forslaget vil derfor etter
flertallets og Regjeringens mening bidra til å styrke uav­
hengigheten mellom forsikringsselskapene og forsikrings­
meglerne, og derigjennom også styrke tilliten til aktørene
i forsikringsmarkedet.
Jeg er ikke i tvil om at Regjeringens forslag om at ve­
derlag til forsikringsmegler avtales med kunden før opp­
draget gjennomføres, også vil være et vesentlig bidrag til
å styrke gjennomsiktigheten i forsikringsmarkedet.
Det er framført argumenter for at en omlegging der for­
sikringskundene selv skal betale provisjonen, vil svekke
bruken av forsikringsmeglere som distribusjonskanal. Det
er vanskelig å se hvorfor det at forsikringskundene selv
skal betale provisjonen, skulle lede til svekkelse av bruken
av forsikringsmeglere som distribusjonskanal. Det er liten
grunn til å tro at lovforslaget vil gjøre det vanskeligere for
Em. 4. mars -- Endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. 275
2008

nyetableringer i forsikringsmarkedet. Tvert imot må det
antas at den økte gjennomsiktigheten som forslaget inne­
bærer, vil gjøre det enklere for nyetableringer å nå fram
til forsikringskundene med sine tilbud.
Så vil jeg vise til at det i Regjeringens forslag lig­
ger unntak for å motvirke uheldige situasjoner. Regjerin­
gens forslag innebærer at det gjøres unntak fra forbudet
mot meglerprovisjon i det internasjonale forsikringsmar­
kedet der meglerprovisjoner er innarbeidet hos alle parter.
Det er særlig hensynet til ikke å skape konkurransemes­
sige ulemper for nasjonale forsikringsselskap og megler­
foretak som har vært utslagsgivende ved utformingen av
unntak. Hensynene som taler for et forbud mot at for­
sikringsselskapene betaler meglerne provisjon, taler også
for at unntak fra hovedregelen ikke bør være større enn
nødvendig.
De foreslåtte unntakene fra forbudet mot meglerprovi­
sjon er av begrenset rekkevidde sett i forhold til forsik­
ringsmarkedet som helhet.
Så ser jeg at komiteens medlemmer fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Venstre peker på at ordlyden i § 5­2a
bokstav h skaper rom for fortolkninger, og de foreslår den
endret. Slik jeg forstår saken, er det enighet om at man med
ordlyden «ren internasjonal varetransport» mener «varer
som transporteres utenfor Norge».
Avslutningsvis vil jeg anbefale komiteens tilråding på
de ulike punkter.
Svein Flåtten (H) [22:12:02]: Saksordføreren har på
en utmerket måte gjort rede for saken. Han har i tillegg
gjort rede for de forslagene som Høyre er med på, også
den nokså omfattende merknaden som vi har.
Jeg har bare lyst til å understreke et par forhold. Det
første er at det i dag er en relativt smal konkurranse på
dette området. Det er en tre--fire aktører som har en meget
stor markedsandel. Da sier det seg selv at nye forsikrings­
givere løper en stor risiko ved å etablere seg i markedet.
Det er med andre ord ingen fungerende god konkurranse,
og det trengs distribusjon gjennom forsikringsmegler. Det
kan være svært konkurranseeffektivt.
Så er det riktig som representanten Jakobsen sier, at
denne saken kan ha en viss likhet med saken om ny lov om
eiendomsmegling. Det som er likt, er at når de rød­grønne
partiene hører ordet «provisjon», har man en spinalrefleks
som går på at her må det være noe galt. Men det er det
ikke i denne saken. I internasjonal forsikringsmegling er
hovedregelen at forsikringsmeglerens tjenester godtgjøres
i form av provisjoner fra forsikringsselskapene. Og et for­
bud vil utvilsomt kunne svekke det norske markedet. Det
er jo det vi ønsker -- at det blir et best mulig marked som
fungerer best mulig for brukerne.
Det siste punktet som jeg gjerne vil ta opp, gjelder kon­
kurranse. Det er ganske forunderlig i denne saken at det er
Kredittilsynet i sin høringsuttalelse til Banklovkommisjo­
nens forslag som har måttet gå i bresjen og si at det ikke er
noen grunn til å anbefale å innføre forbud mot provisjon,
men at markedet bør regulere denne oppgjørsformen selv.
Veldig ofte når finanskomiteen debatterer sine saker, er
det for de fleste trygt og godt å lande på det Kredittilsynet
mener. Jeg konstaterer at i denne saken er det opposisjo­
nen som har funnet det trygt, og posisjonen ikke fullt så
trygt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heikki Holmås (SV) [22:14:56]: Jeg hadde egentlig
tenkt å holde innlegg, men jeg tror jeg klarer meg med en
replikk, fordi jeg slutter meg til alt det Alf E. Jakobsen
har sagt.
Jeg har et spørsmål til Svein Flåtten, for jeg prøver og
prøver og prøver å lese mindretallets merknader og forstå
hva det er de egentlig mener, og hva det er de egentlig er
redd for. For det er jo ikke slik at vi innfører et forbud
mot provisjoner, men vi innfører et forbud mot at provi­
sjoner skal betales av den som faktisk tilbyr forsikringen.
Og da er spørsmålet veldig enkelt: Hvordan i all verden
kan representanten Flåtten mene at dette vil svekke kon­
kurransen? Man må jo ha noen argumenter. Hvis Flåtten
er mekler og skal tilby meg -- som i dette tilfellet er Te­
lenor Mobil -- en forsikringsavtale, hvorfor er det slik at
denne konkurransen som Flåtten snakker om, blir svekket
ved at det er jeg som betaler provisjon på den forsikringen
som Flåtten tilbyr, istedenfor at det er forsikringsselskapet
som betaler den?
Svein Flåtten (H) [22:16:09]: Dette er relativt lett å
forklare, og jeg tror jeg snakket om det i mitt innlegg.
Her har vi en internasjonal bransje, og i internasjonal for­
sikringsmegling er hovedregelen at forsikringsmeglers tje­
nester godtgjøres nettopp i form av provisjoner fra forsik­
ringsselskapene. Selv om representanten Holmås kanskje
ikke liker det, er det jo helt opplagt at vi vil kunne få
internasjonale selskaper som kommer inn og gjør dette.
Jeg ser ingen grunn til at vi skal forby dette, og jeg føler
meg på fullstendig trygg grunn, siden også Kredittilsynet
anbefaler at dette får markedet selv håndtere.
Heikki Holmås (SV) [22:17:02]: Spørsmålet er jo vel­
dig enkelt. Hvis Flåtten gjør en god nok jobb for meg som
den som har behov for denne forsikringen, hvorfor i all
verden skal det ikke være slik at dette forsikringsselskapet,
uavhengig av hvor det kommer fra -- enten det kommer
fra resten av verden eller fra Norge -- er villig til å beta­
le nøyaktig det samme, altså senke prisen på forsikringen
sin tilsvarende den provisjonen som Flåtten ellers ville ha,
hvis vedkommende forsikringsselskap skal tilby meg en
forsikringsordning? På den måten vil forsikringsselskapet
komme ut med en akkurat like god deal som det de ville
ellers, og jeg ville ha Flåttens lojalitet hos meg, i stedet
for at lojaliteten lå hos forsikringsselskapet.
Svein Flåtten (H) [22:17:44]: Svaret på dette er re­
lativt kort. Jeg skal ikke møte det med et motspørsmål,
men bare si som så: Hva er problemet med at vi har flere
måter å løse dette på, som også Kredittilsynet anbefaler?
Hvorfor skal vi innskrenke disse mulighetene?
Em. 4. mars -- Endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.
276 2008

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 279)
S a k n r . 2
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om lov om endringer i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4
(gjennomføring av forordning (EF) 561/2006 om harmo­
nisering av visse bestemmelser på det sosiale området in­
nenfor veitransport og om endring av forordning (EØF)
nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98 samt om oppheving av for­
ordning (EØF) nr. 3820/85 m.m.) (Innst. O. nr. 28 (2007­
2008), jf. Ot.prp. nr. 17 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti samt 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Arne Sortevik (FrP) [22:20:01] (ordfører for saken):
Kjøre­ og hviletidsregelverket er i stadig utvikling for å
ivareta de overordnede formålene om bedre trafikksikker­
het, bedre arbeidsvilkår for sjåfører og like konkurranse­
vilkår i transportnæringen.
Forordning (EF) 561/2006 er tatt inn i EØS­avtalen.
Hoveddelen av forordningen inneholder endringer av reg­
lene om kjøring, pauser og hviletid samt endringer av hvil­
ke kjøretøy som er omfattet av og hvilke som nasjonalt
kan unntas fra reglene. Disse endringene er gjennomført
ved forskrift av 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre­ og hviletid
for vegtransport i EØS.
Forordningen inneholder også bestemmelser som skal
styrke håndhevingsmulighetene for å bidra til bedre tra­
fikksikkerhet, bedre arbeidsvilkår for sjåfører og lik kon­
kurranse innen vegtransportnæringen. Tre av disse bestem­
melsene utgjør bakgrunnen for det foreliggende forslaget.
Dette er en sak der vi gjennom EØS­avtalen i Nor­
ge tilpasser oss det EU gjør. Mange ganger går slik til­
pasning etter Fremskrittspartiets mening for raskt og for
reservasjonsløst. Det er ofte lurt å tenke seg godt om.
Slik er det også på dette området, som er et viktig om­
råde. Det er viktig å legge til rette for bedre trafikksik­
kerhet, bedre arbeidsvilkår for sjåfører og lik konkurranse
innen vegtransportnæringen. Likevel er jeg glad for at hele
komiteen har samlet seg om en rekke merknader som gir
føringer for hvordan både forskrifter som er innført, og
lovverk som gjennom denne saken innføres, skal forstås
og håndheves.
Jeg vil oppfordre statsråden til å bekrefte at hun vil føl­
ge de føringene som en samlet komite gir uttrykk for, siden
Stortinget har litt ulik erfaring nettopp med oppfølging av
komitemerknader med klart politisk innhold.
Jeg vil spesielt peke på følgende merknad:
«Komiteen har merket seg at departementet i dialog
med berørte aktører vil gjøre en fornyet vurdering av be­
hovet for eventuelle varige nasjonale unntak i forskrif­
ter som regulerer kjøre­ og hviletid før de midlertidige
unntakene utløper 1. august 2008. Komiteen legger til
grunn at det blir en grundig dialog, og at departementet
legger til grunn at nasjonale forskrifter gjør nødvendige
permanente unntak for særnorske forhold og at justerte
forskrifter heller ikke medfører nasjonale skjerpelser i
forskriftene som ikke er hjemlet i direktivet.»
Dette skulle ikke være til å misforstå!
Jeg siterer videre fra innstillingen:
«Komiteen har merket seg at lovforslaget åpner for at
regionvegkontor kan få samme myndighet som politiet
i dag har til å gi pålegg om å gjennomføre nødvendig
hvile. Komiteen legger til grunn at også slik myndighet
brukes av vegetaten med smidighet og sunt skjønn.»
Flertallsmerknadene går jeg ut fra at deltagende partier
begrunner.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står
sammen om merknader som anbefaler varig unntak fra
kjøre­ og hviletidsbestemmelsene for sirkusvirksomhet.
Det er en type virksomhet som EU­land selv gir særbe­
stemmelser og varige unntak for. Det blir ganske spesielt
når flertallet krever at sirkusvirksomhet skal underlegges
de samme regler for kjøre­ og hviletid som sjåfører som
kjører langtransport med gods.
Fremskrittspartiet er positivt innstilt til at det gjennom­
føres nasjonale tilpasninger i lovverk og forskrifter knyttet
til endringer i felleseuropeiske regler for kjøre­ og hvile­
tid for tungtransportsjåfører. I et felles og internasjonalt
transportmarked er det viktig at lovverket er mest mulig
likt for å gi lik konkurranse og like transportvilkår og med­
virke til økt trafikksikkerhet. Men vi avviser at nasjonal
tilpasning skal føre til endring i lover og regelverk som
ikke er begrunnet med endring i felleseuropeiske regler,
og at nasjonale tilpasninger ikke tar nødvendige hensyn
til særegne nasjonale forhold knyttet til tungtransport på
vei. Vi peker spesielt på bruk av bil til vinterdrift av vei­
nettet, kjøreforhold om vinteren og forhold knyttet til bruk
av riksveiferjer -- særegne norske forhold der smidighet
fremfor byråkratisk regelverk kan gi bedre bidrag til økt
trafikksikkerhet.
Fremskrittspartiet har oppfattet at en del EU­land har
videreført eller innført nasjonale bestemmelser som gir na­
sjonale avvik i forhold til forordningen. Fremskrittspartiet
mener at også Norge bør kunne gjøre det.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag nr. 1 og 2.
Fremskrittspartiet vil stemme imot både endring i
overskrift og endring i innholdet i § 36.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp de forslag han refererte til.
Torstein Rudihagen (A) [22:25:33]: Dei foreslåtte
endringane i køyre­ og kviletidsføresegnene skal gi ei meir
Em. 4. mars -- Endringer i vegtrafikkloven 277
2008

effektiv handtering av reglane og dermed gjere det vans­
kelegare å bryte dei. Når reglane blir følgde i større grad,
er det god grunn til å tru at det blir færre ulykker og betre
arbeidsforhold for sjåførane.
Konkret inneber endringane at òg dei som bestiller
transportoppdrag, får plikt til å passe på at transporten
blir lagd opp i tråd med køyre­ og kviletidsreglane. Den­
ne plikta til å leggje til rette for ei lovleg gjennomføring
er viktig. Det har utvilsamt oppstått situasjonar der opp­
dragsgivaren sine krav og forventningar har medført eit
press på transportselskapet og sjåførane i retning av brot
på føresegnene.
Endringane medfører òg at Biltilsynet får lov til å stop­
pe vidare køyring dersom dei finn grove brot på køyre­
og kviletidsreglane. Slik kan òg Biltilsynet, ikkje berre
politiet, som i dag, hindre ein stuptrøtt sjåfør i å fortsetje
turen, med dei farar det inneber. Dette er forandringar vi
er glade for at vi no får på plass. I tillegg blir det gjort ein
del andre endringar av noko meir teknisk art.
Eg vil understreke betydninga av at det blir sikra god
opplæring og oppfølging av Vegvesenets kontrollpersona­
le når det gjeld både nye og gjeldande reglar, slik at dei
kan utføre arbeidet i samsvar med formålet og på ein måte
som skaper respekt og forståing i bransjen.
Det går fram av proposisjonen at departementet vil gje­
re ei ny vurdering av behov for varige nasjonale unntak
frå reglane før dei mellombelse unntaka går ut 1. august
2008, og at dette vil skje i dialog med dei som regelverket
får verknad for. Brøytebilar på fjellovergangane våre er
eit eksempel på at særnorske forhold kan krevje spesiell
merksemd i samband med denne typen regelverk. Det er
viktig at departementet tek ein slik gjennomgang.
Eg meiner det er avgjerande viktig at lover og forskrif­
ter på samferdselsområdet i størst mogleg grad medverkar
til auka trafikksikkerheit. Prestasjonsbasert avlønning, spe­
sielt akkordlønn, i transportbransjen kan føre til press på
sjåføren, noko som igjen kan setje trafikksikkerheita i fare.
Arbeidarpartiet og våre gode venner i Senterpartiet og
SV meiner derfor at regelverket og oppfølginga av regel­
verket må hindre eit slikt lønnssystem, eit lønnssystem
som motiverer til økonomisk brot på køyre­ og kviletids­
reglane eller på andre måtar bidreg til redusert trafikksik­
kerheit.
Eg er ikkje i tvil om at lønn som er avhengig av køyrd
distanse og godsmengd, ofte vil verke slik at trafikksik­
kerheita kan bli redusert. Eg og Arbeidarpartiet vil derfor
slå fast at akkordlønn er i strid med intensjonane i køyre­
og kviletidsføresegnene.
Vi diskuterte situasjonen i drosjenæringa i Stortinget
tidlegare i dag. Der òg er lønna utforma slik at det gir
grunnlag for å stille liknande spørsmål om trafikksikker­
heit og arbeidsmiljø. Men drosjer blir som kjent ikkje
omfatta av køyre­ og kviletidsføresegnene.
Karin Andersen (SV) [22:29:01]: SV støtter og er
glad for de endringene som kommer nå for å styrke ar­
beidsmiljøet for sjåfører i transportnæringen og trafikk­
sikkerheten langs norske veier. Det er nødvendig, for vi
vet alle at trafikken øker voldsomt, og vi hører histori­
er om sjåfører som presses utover det som er forsvarlig.
Inntil vi har greid å få mer av denne godstrafikkveksten
over på jernbane, er vi nødt til å ha regler som sikrer at
trafikksikkerheten blir ivaretatt, og at også arbeidsmiljøet
er forsvarlig.
Det er mange hensyn som skal forenes når en skal ha
regelverk på disse områdene. Dette er jo et EU­regelverk
som innføres hos oss, og det kan være problemer i forhold
til nasjonale forhold -- som forrige taler sa -- som man må
forsøke å tilpasse det til, slik at det blir brukelig. Det har
komiteen vært enig om.
I tillegg til det må vi se på hvordan konkurranseregi­
mene, visse typer regler, arbeidsmiljøpolitikk og også po­
litikk på andre områder vil virke sammen og fungere godt.
Også en del av drosjenæringen er regulert av dette. Før
var grensen for antall seter 15, i det nye reglementet er
grensen 9. Det betyr at en del av det som kalles maksitaxi­
næringen, blir berørt av dette. Maksitaxiene transporterer
mennesker som har bevegelseshemning. Spesielt for dem
som har behov for rullestol, er det helt nødvendig med en
maksitaxi -- enten for at de skal kunne benytte seg av TT­
tjenesten, eller for at de skal kunne ta en vanlig drosjetur,
slik vi andre gjør.
Fra veldig mange steder i landet meldes det nå om at det
blir færre og færre maksitaxier. Det er ikke fordi løyvene
ikke finnes, men fordi det ikke søkes om dem. Og det er
fordi det er mange regler som nå virker inn samtidig, og
som gjør det mindre og mindre lønnsomt for taxinæringen
å velge å kjøpe en maksitaxi istedenfor en liten bil. Da blir
det jo store problemer. Det blir lang ventetid og til dels
mangel på tilbud for dem som har behov for en maksitaxi
for å kunne forflytte seg og ikke kan gjøre seg nytte av en
vanlig drosjebil.
Det regelverket som vi nå har fått, virker sammen med
en del av det andre regelverket som regulerer drosjenærin­
gen, både når det gjelder løyver, betalte offentlige trans­
porter, samordnede transporter og bruk av anbud. Mange
av disse tingene virker sammen, og mye av det har jo den
hensikt at man skal spare offentlige penger. Men proble­
met er at alle disse reglene på en måte gjør at man ender
opp med en drosjenæring som nesten ikke har de store bi­
lene som mennesker med funksjonsnedsettelse må ha for
å kunne bli transportert. I f.eks. Hedmark er det nå flere
slike løyver ledige, og det meldes fra fylkeskommunen,
som har ansvaret for dette, at de ikke får noen til å søke
om dem.
Det betyr at man må se på hvordan alle disse reglene
virker sammen. Forhåpentligvis om ikke særlig lang tid
legger Regjeringen fram en ny lov mot diskriminering og
for tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettel­
ser, der det skal settes krav på ulike områder, og der man
skal ha mulighet for transport, sjøl om man har ulike pro­
blemer på det området. Derfor vil jeg spørre statsråden
om Regjeringen vil se på dette området og de problemene
som oppstår, bl.a. for å sikre at vi har nok biler som er
tilpasset rullestolbrukere.
Jeg er helt overbevist om at det må tas noen nye grep
for at vi ikke skal risikere en situasjon der alle reglene og
de ulike markedsordningene virker sammen -- for å si det
Em. 4. mars -- Endringer i vegtrafikkloven
278 2008

slik. I dag er jo det å søke om drosjeløyve noe man gjør
frivillig. Det er det vanskelig å pålegge noen. Men noen
må sikre at dette viktige transporttilbudet til mennesker
som har bevegelseshemning og har behov for en stor bil,
fortsatt vil være til stede.
Statsråd Kristin Halvorsen [22:33:44]: Jeg håper at
Odelstinget har meg unnskyldt at jeg ikke kan svare på
alle detaljspørsmål i denne saken, men jeg viser til det
innlegget som Torstein Rudihagen fra transport­ og kom­
munikasjonskomiteen holdt, til Karin Andersens innlegg
nå og til saksordførerens innlegg om de forholdene der
komiteen er enig.
Jeg vil i forståelse med samferdselsministeren svare på
det spørsmålet som dreier seg om transport for funksjons­
hemmede, fordi det er ganske mange mennesker som nå
har fått sin bevegelsesfrihet innskrenket. Som represen­
tanten Karin Andersen var inne på, er det to gode målset­
tinger som kan kollidere i denne saken, nemlig målsettin­
gen om at man skal ha friske, uthvilte sjåfører på store
biler, og målsettingen om at også funksjonshemmede skal
ha rett til å bevege seg fritt. Vi vet at det er et problem at
antall maksitaxier går ned, og dette kan være en av grun­
nene til behandlingen av saken i dag. Den bestemmelsen
som nå er til behandling i Stortinget, har allerede trådt i
kraft, fra 2. juli 2007. Den nye grensen på ni passasjerer
har altså vært virksom. Vi ser at antallet maksitaxier går
ned, og vi vet at det kan ha sammenheng med de mulighe­
ter bevegelseshemmede har for å få dekket sitt behov for
transporttjenester.
I forståelse med samferdselsministeren, som nevnt, vil
jeg svare følgende på spørsmålet fra representanten Ka­
rin Andersen: I utgangspunktet vil EØS­forordningen om
kjøre­ og hviletid ikke åpne for at Norge kan gi mindre
strenge regler for kjøre­ og hviletid for slik type person­
transport utenfor rute som vi nå diskuterer, altså trans­
port med maksitaxier. Regjeringen vil likevel ta opp den­
ne problemstillingen med EU. Selv om en skal ha in
mente at hensynet til trafikktrygghet i utgangspunktet ta­
ler mot å stille mindre strenge krav til at sjåførene får
tilstrekkelig med pauser og hviletid, mener jeg at hen­
synet til de funksjonshemmede skal veie tyngst. Dersom
det ikke er spesielt tungtveiende grunner med hensyn til
trafikksikkerhet bak forslaget fra EU, er det vår oppfat­
ning at det går an å framforhandle et unntak, slik man
har gjort på flere andre områder på samferdselssekto­
ren.
Dette er altså en sak som Regjeringen vil ta opp med
EU, for å se om det går an å finne en smidig måte der
funksjonshemmede kan sikres transport for framtiden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 282)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har representanten
Christian Tybring­Gjedde satt fram et forslag på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling
gjøres følgende endringer:
I
Ny § 5­2 a tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for­
sikringsformidling av gjenforsikring og forsikringer knyt­
tet til virksomheter som oppfyller minst to av følgende
vilkår:
(1) har mer enn 250 ansatte
(2) har en salgsinntekt på minst 100 millioner kroner
ifølge siste årsregnskap, eller
(3) har eiendeler ifølge siste balanse på minst 50 mil­
lioner kroner.
Ny § 5­2 a fjerde ledd skal lyde:
Første og annet ledd gjelder ikke forsikringsformid­
ling av forsikringer fra forsikringsselskaper som ikke er
etablert her i riket, forutsatt at forsikringsmeglingsforeta­
ket videreformidler mottatt vederlag til oppdragsgiveren.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder heller ikke
forsikringsformidling av forsikring knyttet til
a) luftfartøy,
b) skip som er registreringspliktige i norsk ordinært
skipsregister, norsk internasjonalt skipsregister eller i
utenlandsk skipsregister,
c) boreplattformer og lignende flyttbare innretninger,
d) faste innretninger til bruk i forbindelse med utvinning
og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster
eller utskiping, lagring eller rørtransport av utvunnet
olje og gass,
e) innretninger til bruk i forbindelse med olje­ og gass­
virksomhet ved anlegg på land,
f) bygging av skip eller innretninger som nevnt i bokstav
b til e,
g) virksomhet, utstyr, tilbehør mv. i tilknytning til innret­
ninger som nevnt i bokstav c til f,
h) varer som transporteres i eller mellom land utenfor
Norge.
Regjeringens forslag til nytt fjerde ledd blir nytt
femte ledd.
II
Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan gi overgangsregler.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 44 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.43.09)
Em. 4. mars -- Voteringer 279
2008

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikrings­
formidlingsloven, forsikringsloven mv.
I
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittin­
stitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v.
(kredittilsynsloven) gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd nr. 3 skal lyde:
Skadeforsikringsselskaper, herunder utenlandske ska­
deforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i Nor­
ge og gjenforsikringsselskaper.
II
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker m.v. gjøres følgende endring:
§ 2­7 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Et medlems årsavgift skal settes til summen av
1 promille av samlet garantert innskudd og 0,5 promil­
le av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet, dog
slik at
a) for et medlem som har en kjernekapitaldekning på
mindre enn 8 prosent skal avgiftsbeløpet forhøyes
med et prosentvis tillegg på 4 ganger det antall pro­
sentpoeng som kjernekapitaldekningen er mindre enn
8 prosent,
b) for et medlem som har en kjernekapitaldekning som
overstiger 8 prosent, skal avgiftsbeløpet reduseres med
et prosentvis fradrag på 4 ganger det antall prosent­
poeng som kjernekapitaldekningen overstiger 8 pro­
sent, men ikke i noe tilfelle på mer enn 35 pro­
sent.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6­46 tredje ledd skal lyde:
Det gis fradrag etter annet ledd for tilskudd til pen­
sjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2­3 annet
ledd for selvstendig næringsdrivende, deltakere som nevnt
i § 10­40 og person som nevnt i innskuddspensjonslo­
ven § 2­3 annet ledd annet punktum. Det gis fradrag et­
ter første ledd bokstav a for premie til risikoytelser etter
lov om foretakspensjon knyttet til pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven § 2­3 annet ledd.
IV
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i
arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 1­2 ny bokstav e skal lyde:
e. Frilanser: person som utfører arbeid eller oppdrag
utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, uten
å være selvstendig næringsdrivende.
Nåværende bokstaver e til p blir nye bokstaver f til q.
§ 2­3 annet ledd skal lyde:
(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opp­
rette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for
personlig deltaker i deltakerliknet selskap eller for ansatt
eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvaren­
de gjelder for frilanser. Årlig innskudd til ordning som
nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 4 pro­
sent av vedkommende persons samlede beregnede person­
inntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for
arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn mellom
1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum
oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapit­
tel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om
innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.
§ 2­4 skal lyde:
(1) Foretak som har alderspensjonsordning etter § 2­1,
kan tegne særskilt forsikring etter lov om foretakspensjon
som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt eller del­
vis mister ervervsevnen og/eller ytelser til barn og andre
etterlatte av medlemmer som dør. Det samme gjelder for
frilanser.
(2) Foretaket kan tegne forsikring som gir innskuddsfri­
tak under uførhet i samsvar med uføregraden, tilsvarende
premiefritak etter lov om foretakspensjon § 6­7. Tilsvaren­
de gjelder for frilanser. Forsikring som gir innskuddsfritak
i alderspensjonsordning etter § 2­3 annet ledd kan likevel
ikke gi rett til innskudd som overstiger innskuddsgrensen
i § 2­3 annet ledd.
V
I lov 14. desember 2001 nr. 95 om beskyttelse av supp­
lerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvsten­
dig næringsdrivende som flytter innenfor EØS­området
gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Lovens virkeområde
Loven gjelder pensjonsordninger som nevnt i nr. 1 til
7 når de skal gi arbeidstakere og selvstendig næringsdriv­
ende rett til alderspensjon og eventuelt uførepensjon og
etterlattepensjon i tillegg til eller i stedet for tilsvarende
lovbaserte trygdeytelser (supplerende pensjonsordninger):
1. pensjonsordninger opprettet i livsforsikringsselskap,
pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for ver­
dipapirfond og som omfattes av lov 24. mars 2000
nr. 16 om foretakspensjon eller lov 24. november 2000
nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold,
2. kommunale pensjonsordninger som omfattes av lov
25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes­
kommuner §§ 24 nr. 4 og 43 annet ledd med tilhørende
forskrifter,
3. andre kollektive pensjonsordninger i pensjonskasse el­
Em. 4. mars -- Voteringer
280 2008

ler livsforsikringsselskap enn de som er nevnt under 1
og 2,
4. avtalebaserte pensjonsordninger hvor ytelsene utbeta­
les over foretakets drift,
5. pensjonsfond som omfattes av lov 24. mars 2000 nr. 16
om foretakspensjon § 16­2 23. ledd,
6. avtaler om pensjonsordning for selvstendig nærings­
drivende,
7. Sykehjelps­ og pensjonsordningen for leger.
VI
I lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling
gjøres følgende endringer:
Ny § 5­2 a skal lyde:
§ 5­2 a. Vederlag for forsikringsformidling
Et forsikringsmeglingsforetak skal påse at provisjon
og annen godtgjørelse som skal betales for forsikrings­
formidlingen, blir avtalt med oppdragsgiveren før opp­
drag blir utført. Avtalen skal bekreftes skriftlig dersom
oppdragsgiveren krever det, eller forsikringsformidlingen
omfatter tjenester knyttet til forsikringsforholdet etter at
forsikringsavtalen er inngått.
Et forsikringsmeglingsforetak har ikke adgang til å
motta provisjon eller annen godtgjørelse for forsikrings­
formidlingen fra den forsikringsgiver som har overtatt den
forsikringsavtalen et formidlingsoppdrag gjelder.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for­
sikringsformidling av gjenforsikring. Videre gjelder første
og annet ledd ikke forsikringsformidling av forsikringer fra
forsikringsselskaper som ikke er etablert her i riket, forut­
satt at forsikringsmeglingsforetaket videreformidler mot­
tatt vederlag til oppdragsgiveren. Bestemmelsene i første
og annet ledd gjelder heller ikke forsikringsformidling av
forsikring knyttet til
a) luftfartøy,
b) skip som er registreringspliktige i norsk ordinært
skipsregister, norsk internasjonalt skipsregister eller i
utenlandsk skipsregister,
c) boreplattformer og lignende flyttbare innretninger,
d) faste innretninger til bruk i forbindelse med utvinning
og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster
eller utskiping, lagring eller rørtransport av utvunnet
olje og gass,
e) innretninger til bruk i forbindelse med olje­ og gass­
virksomhet ved anlegg på land,
f) bygging av skip eller innretninger som nevnt i bokstav
b til e,
g) virksomhet, utstyr, tilbehør mv. i tilknytning til innret­
ninger som nevnt i bokstav c til f,
h) ren internasjonal varetransport.
Kongen kan i forskrift eller i særlige tilfelle gjøre
unntak fra bestemmelsene i første og annet ledd.
§ 8­2 første ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i lovens §§ 5­2, 5­2 a, 5­3, 5­4, 5­6 og
5­7 annet ledd gjelder for slik forsikringsmeglervirksom­
het.
VII
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pen­
sjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1­3 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Livsforsikringsselskaper kan overta gjenforsikring in­
nenfor tildelte klasser i begrenset omfang.
§ 1­3 annet ledd skal lyde:
Skadeforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer
som ikke regnes som livsforsikringer eller kredittforsikrin­
ger. Kredittilsynet kan tillate at skadeforsikringsselskaper
overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer
av høyst ett års varighet. Skadeforsikringsselskaper kan
overta gjenforsikring innenfor tildelte klasser i begrenset
omfang.
§ 1­3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Kredittforsikringsselskaper kan bare overta kredittfor­
sikringer og gjenforsikring innenfor kredittforsikring.
§ 1­3 nytt femte ledd skal lyde:
Gjenforsikringsselskaper kan bare overta gjenforsik­
ringer.
§ 2­1 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
For forsikringsselskaper som driver direkte forsikrings­
virksomhet skal tillatelse gis for nærmere angitte forsik­
ringsklasser.
Annet punktum blir nytt tredje punktum.
Ny § 6­9 skal lyde:
§ 6­9. Provisjon og annet vederlag for forsikrings­
formidling
Et forsikringsselskap har ikke adgang til å yte provisjon
eller annet vederlag til forsikringsmeglingsforetak i anled­
ning formidling av forsikringsavtale til selskapet dersom
forsikringsmeglingsforetaket ved å motta slik provisjon vil­
le handle i strid med reglene i lov 10. juni 2005 nr. 41 om
forsikringsformidling § 5­2 a.
Kongen kan fastsette nærmere regler om gjennomfø­
ring og avgrensning av bestemmelsene i første ledd, herun­
der regler om forsikringsselskapers adgang til å ha særli­
ge pristariffer for administrative tjenester for forsikringer
som kommer til et forsikringsselskap fra forsikringsmeg­
lingsforetak.
§ 7­6 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Pensjonistene regnes som medlemmer i pensjonsord­
ningen.
§ 11­13 tredje ledd skal lyde:
Ved beregning, oppgjør og anvendelse av de midler
som skal overføres, gjelder bestemmelsene i §§ 11­7,
11­8, 11­9 og 11­10 første, annet, fjerde og femte ledd
tilsvarende. Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig
Em. 4. mars -- Voteringer 281
2008

til å sikre rettighetene etter en fripolise, skal manglen­
de premiereserve dekkes ved overførte tilleggsavsetnin­
ger.
VIII
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdi­
papirhandelloven) gjøres følgende endring:
§ 9­15 syvende ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak fri­
ta verdipapirforetak med tillatelse til å yte investerings­
tjenestene som nevnt i § 2­1 første ledd nr. 4 og 5, og
forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å
drive aktiv forvaltning, fra krav til ansvarlig kapital for
operasjonell risiko.
IX
Endringen under III trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2007. Endringene under IV trer
i kraft straks. De øvrige endringene gjelder fra den tid
Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelser til ulik tid.
Kongen kan gi overgangsregler.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har
varslet at nå som deres forslag har falt, vil de støtte
innstillingen subsidiært på disse punkter.
Presidenten vil gjøre oppmerksom på den kommafei­
len i innstillingens I som ble påpekt av Christian Tybring­
Gjedde i hans innlegg tidligere i dag. Kredittilsynslovens
§ 1 første ledd nr. 3 skal lyde:
«Skadeforsikringsselskaper, herunder utenlandske
skadeforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i
Norge, og gjenforsikringsselskaper.»
Det siste kommaet var altså uteglemt.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- ble
enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er forslagene nr. 1 og 2 fra Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at innføring
gjennom forskrifter av nye kjøre­ og hviletidsbestem­
melser utsettes. Det utarbeides nye forskrifter som tyde­
ligere tar hensyn til særegne norske kjøreforhold, som
viderefører unntak for transport innen radius på 100 km
og som gir generelt unntak for transport i forbindelse
med vegvedlikehold/vinterdrift.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for varig unntak
for sirkusvirksomhet fra bestemmelsene og forskrifter
om kjøre­ og hviletiden i vegtrafikkloven, inkludert krav
om fartsskrivere.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4
(gjennomføring av forordning (EF) 561/2006 om
harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale
området innenfor veitransport og om endring av
forordning (EØF) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98
samt om oppheving av forordning (EØF) nr. 3820/85
m.m.)
I
I vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 gjøres følgende endrin­
ger:
§ 13 nytt fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om gebyr for godkjen­
ning av og tilsyn med verksteder for fartsskriver.
§ 21 annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om kjøre­ og hvile­
tid, om arbeidstid og om arbeidsvilkår for førere, grup­
per av førere, andre arbeidstakere innenfor vegtrans­
port og avtalepart i transportoppdrag. Departementet
kan videre gi forskrifter om plikt til å registrere opp­
lysninger om disse forhold og om lagring, nedlasting,
oppbevaring, innsending og kontroll av opplysningene,
og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter,
kjøretøy og kontrollapparater. Departementet kan også
gi forskrifter om gebyr for utstedelse av fartsskriver­
kort.
Ny § 32 skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at overtredelse
begått på fremmed stats territorium av kjøre­ og hvile­
tidsbestemmelser gitt i medhold av § 21 andre ledd, skal
straffes her i riket i samsvar med § 31, uavhengig av
statsborgerskap og bostedsland.
Overskriften til § 36 skal lyde:
Em. 4. mars -- Voteringer
282 2008

Forbud mot bruk av kjøretøy, inndragning av kjenne­
merke og vognkort og pålegg om hvile
§ 36 nytt nr. 9 skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi politiet og regionveg­
kontoret myndighet til å gi pålegg om å gjennomføre nød­
vendig hvile når bestemmelser gitt i medhold av § 21 annet
ledd er overtrådt.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres først over overskriften til
§ 36 samt § 36 nytt nr. 9, under I.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 59 mot 16 stemmer
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.45.25)
Presidenten: Det voteres så over resten av I samt II.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (47) Representantlovforslag fra stortingsrepresentan­
tene Robert Eriksson, Martin Engeset, Åse Gunhild
Woie Duesund og André N. Skjelstad om lov om
endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) (Dokument nr. 8:68 (2007­2008))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
Presidenten: Dermed er sakene på dagens kart ferdig­
behandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 22.47.
Em. 4. mars -- Referat 283
2008