Møte tysdag den 12. februar 2008 kl. 18.58
President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 16):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og
formildende omstendigheter, folkemord, rikets selv­
stendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og
offentlig myndighet)
(Innst. O. nr. 29 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 8 (2007­
2008))
2. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og for­
mildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendig­
het, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig
myndighet) (Innst. O. nr. 29 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 8
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten føreslå at debatten blir avgrensa til 65 minutt, og
at taletida blir fordelt slik:
Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt,
Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Kris­
teleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre
5 minutt.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve høve
til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte
taletida.
Vidare føreslår presidenten at dei som måtte teikne seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på
inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:59:44] (komiteens
leder og ordfører for saken): Vedtakene som gjøres av
Odelstinget i dag, innebærer at vi nærmer oss slutten på
et 30 år langt arbeid med å få på plass en ny og mer
moderne straffelov. Initiativet ble tatt i kriminalmeldin­
gen som daværende justisminister Inger Louise Valle la
fram i 1978. Den alminnelige delen av ny straffelov ble
vedtatt av Stortinget i 2005, og dette er den første av to
delproposisjoner om spesiell del av straffeloven.
Straffeloven speiler på mange måter samfunnsutviklin­
gen. Det ser vi tydeligst gjennom de to nye kapitlene i den
nye straffeloven som Odelstinget vedtar i dag, om folke­
mord og terror. Der straffeloven av 1902 var preget av sin
tidsalder, med kald krig og tradisjonelle militære trusler,
har trusselbildet endret seg og er mer knyttet til faren for
terror og brutale overgrep mot sivilbefolkningen fra ulike
grupperinger.
Etter jødeforfølgelsene under annen verdenskrig ved­
tok FN en folkemordkonvensjon der folkemord erklæres
å være en forbrytelse etter folkeretten, enten den er begått
i fredstid eller i krigstid. Norge ratifiserte denne i 1949
og har siden sluttet seg til en rekke traktater og konven­
sjoner som omfatter folkemord. Også disse internasjonale
forpliktelsene gjør det påkrevd å fornye straffeloven.
Det er derfor svært viktige vedtak som gjøres i dag.
De nye straffelovbestemmelsene beskytter grunnleggende
verdier, som vern mot forbrytelser mot menneskeheten,
vern om Norge som en fri og selvstendig nasjon og vern
mot terrorhandlinger.
Derfor er jeg også glad for at komiteen i så stor grad
slutter opp om lovforslaget fra Regjeringen. På noen punk­
ter er det divergerende syn, men i det store og hele er
det konsensus om de nye straffelovbestemmelsene og om
at Norge nå skal få på plass regler som oppfyller våre
internasjonale forpliktelser på viktige områder.
Hanna Arendt advarte etter holocaust om at hvis folke­
mord er en aktuell mulighet i framtiden, vil ikke noe folk
på jorden kunne vite seg sikker på sin fortsatte eksistens
uten hjelp og beskyttelse av en internasjonal lov.
Kapittel 16 om krigsforbrytelser, folkemord og forbry­
telser mot menneskeheten bygger et vern om grunnlegg­
ende humane verdier, på tvers av kulturer, landegrenser,
religion eller etnisitet.
Det 20. århundre har vært vitne til historiens groveste
folkemord. Jødeforfølgelsen har jeg nevnt. I Kambodsja
ble 2--3 millioner mennesker drept av Røde Khmer­regi­
met. Bødlene var gjerne unger ned i 11--12 årsalderen. I
Rwanda ble om lag en million tutsier og moderate hutuer
drept -- de fleste i løpet av 100 dager i 1994. Massakren
av 8 000 gutter og menn i Srebrenica under krigen i Bos­
nia i 1995 er det første rettslig anerkjente folkemordet på
europeisk jord siden annen verdenskrig. Dette er så grove
forbrytelser at verdenssamfunnet har gjort det til en felles­
oppgave å sørge for at gjerningsmenn blir forfulgt dersom
ikke den enkelte stat selv gjør det.
Den direkte foranledningen til de nye straffebestem­
melsene vi skal vedta i dag, er Norges ratifisering av
Romatraktaten, som førte til opprettelsen av den interna­
sjonale straffedomstolen. I vedtektene slås det fast at det
i utgangspunktet er statene selv som skal straffeforfølge
disse alvorlige forbrytelsene. Bare der den aktuelle staten
ikke kan eller vil, skal den internasjonale straffedomstolen
behandle saken.
Komiteen er derfor klar på at norsk straffelovgivning
bør gjøre det mulig for norske domstoler å straffedømme
for de samme forbrytelsene som den internasjonale straf­
fedomstolen kan pådømme. På denne måten hindrer vi at
Norge blir en fristat for krigsforbrytelser, folkemord og
forbrytelser mot menneskeheten. Disse forbrytelsenes al­
vorlighetsgrad avspeiles ikke minst ved at de groveste av
dem skal kunne straffes med fengsel i inntil 30 år.
Komiteen gir også sin støtte til at de nye bestemmel­
sene skal kunne benyttes på allerede foretatte handlinger,
med de avgrensningene og kravene til vilkår som må være
oppfylt, og som er lagt til grunn i Regjeringens innstilling
til Stortinget. Komiteen anser dermed at utformingen av
lovbudene ikke er i strid med Grunnloven § 97.
Forslaget om tilbakevirkende kraft har også en bred
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven
236 2008

støtte blant høringsinstansene. Både Røde Kors og Hel­
singforskomiteen var blant dem som mente at de nye straf­
febestemmelsene burde få tilbakevirkende kraft, og jeg er
glad for at Regjeringen har fulgt opp dette.
Flertallet i komiteen støtter også Regjeringen i at be­
stemmelsene i § 91 og § 96 utformes slik at handlinger
som anses som folkemord, forbrytelser mot menneskehe­
ten og krigsforbrytelser, ikke foreldes dersom de har en
strafferamme på 15 år eller mer.
Til slutt gir vi vår tilslutning til at det haster å få disse
bestemmelsene på plass snarest mulig, og at de derfor skal
tre i kraft straks.
I boka «En bedre dag i morgen» beskriver den tidligere
barnesoldaten Ishmael Beah livet som barnesoldat i Sierra
Leone. 300 000 barnesoldater deltar nå aktivt i mer enn
50 konflikter verden over. Ishmael beskriver hvordan han
og noen venner er på vei hjem fra en talentkonkurranse da
han finner landsbyen sin ødelagt av opprørere og familien
drevet på flukt. 12 år gammel begynner han å drive rundt i
landet, 13 år gammel tas han opp i hæren. Barnesoldatene
er hele tiden dopet ned med forskjellige narkotiske stoffer.
Mat og forsyninger skaffes til veie ved å angripe landsby­
er og slakte ned sivile med en usedvanlig brutalitet. Som
Ishmael selv skriver:
«Jeg skjøt dem i føttene og så dem lide en hel dag før
jeg endelig skjøt dem i hodet så de skulle slutte å gråte.
Før jeg skjøt hver enkelt, så jeg på ham og så hvordan
øynene hans gav opp håpet og stivnet før jeg trakk av.
De triste øynene irriterte meg.»
Men i motsetning til for mange andre barnesoldater tar
livet til Ishmael en ny vending: Som femtenåring blir han
plukket opp av UNICEF, som sender han til rehabilitering.
Slik blir vi kjent med en virkelighet som for oss er bru­
tal og uvirkelig, men som understreker viktigheten av at
Norge går foran i kampen mot bruk av barnesoldater.
Etter Roma­vedtektene og folkerettslig sedvane er det
i dag en aldersgrense på 15 år for å kunne rekruttere og
bruke barnesoldater. Norge har imidlertid tatt til orde for
at grensen burde være 18 år. Når vi i dag gjør det til en
krigsforbrytelse å rekruttere og bruke barn under 18 år til
væpnede styrker, vil Norge være blant de aller første lan­
dene i verden som vedtar en slik aldersgrense. Med dette
vil Norge ytterligere bidra til å utvikle folkeretten på dette
området.
Da tvillingtårnene falt i New York 11. september 2001,
markerte det starten på det som senere har blitt kalt «kri­
gen mot terror». Mitt besøk hos FN tidligere i høst tyde­
liggjorde i hvor stor grad dette preger den internasjonale
agendaen, og Norge har påtatt seg en rekke internasjona­
le forpliktelser. Det nye kapitlet i straffeloven inneholder
strengere og mer spesialiserte straffebestemmelser mot
terrorvirksomhet enn i dag.
I likhet med det økende internasjonale fokuset på det
nye trusselbildet har også rettsutviklingen i Norge gått i
retning av en mer utvidet metodebruk, en mer omfatten­
de kriminalisering og mot strengere strafferamme. Sam­
tidig er det viktig at denne rettsutviklingen ikke begren­
ser de rettighetene den har til hensikt å beskytte -- som
ytringsfriheten.
Derfor er jeg glad for at justisministeren signaliserer at
han nå vil nedsette Metodeutvalget for å etterprøve bruken
av metoder og for å sikre at rettssikkerheten er godt nok
ivaretatt med dagens regelverk.
Norsk straffelovgivning inneholder i dag ikke almin­
nelige bestemmelser om hvilke forhold det skal legges
vekt på ved utmåling av straff. Komiteen ønsker å lov­
feste skjerpende og formildende omstendigheter i straffe­
utmålingen og slik gjøre straffeloven mer informativ og
tilgjengelig.
Jeg er glad for at et flertall i komiteen, bestående av
Arbeiderpartiet, SV og Høyre, løfter fram hatkriminalitet
som en skjerpende omstendighet. Hatkriminaliteten kjen­
netegnes ved at en straffbar handling ikke er motivert av
noe situasjonsbestemt, men derimot angriper menneskets
rett til å bli behandlet likt, uavhengig av overbevisning,
utseende, opprinnelse eller seksuelle preferanser. Volden
skaper frykt og ikke minst begrensninger i livsutfoldelsen,
ikke bare hos dem som er rammet, men hos alle som til­
hører den samme gruppen. Det er disse straffbare handlin­
gene flertallet i komiteen her klart sier at det må reageres
strengt mot.
Historien er full av eksempler på hvor alvorlige utfall
hendelser som har sin opprinnelse i hatkriminalitet, kan
få. Jødeforfølgelsen, Ku Klux Klans virksomhet eller et­
nisk rensing er noen eksempler på folkemord og krigs­
forbrytelser som opprinnelig var hatmotivert. Derfor er jeg
sterkt uenig med Fremskrittspartiet når de i sin særmerk­
nad uttaler at hatmotiv ikke skal være skjerpende. Frem­
skrittspartiets påstand om at de fleste demokratiske retts­
stater finner slike forhold irrelevant, er heller ikke riktig.
Tvert imot foreligger det flere folkerettslige instrumenter
som pålegger statene å gi utsatte minoriteter et vern, og
hatmotivasjonen er ansett som straffeskjerpende i de fleste
land i den vestlige verden, inkludert USA og Canada.
Jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid
i denne viktige saken. Komiteen har arbeidet grundig og
ikke minst hurtig, slik at bestemmelsene om folkemord
skal kunne tre i kraft så raskt som mulig.
Stadig flere av konfliktene i verden blir utkjempet mel­
lom opprørsgrupper. Vold og overgrep mot kvinner og barn
blir satt i system og stadig oftere brukt som våpen. Slike
overgrep er ikke bare et anliggende for hver enkelt stat.
Som et lite land har vi selv behov for en sterk internasjo­
nal rettsorden -- men kanskje aller viktigst: Vi har et bety­
delig ansvar for å bruke vår kompetanse og våre ressurser
til å styrke rettssikkerheten til sivile i konfliktområder og
å styrke folkerettens stilling i verdenssamfunnet.
Saken vi behandler i dag, må ses som en liten, men like
fullt viktig del av dette store bildet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:09:58]: Det hers­
ker ingen tvil om at den proposisjonen som Odelstin­
get i dag skal behandle, er svært viktig. Den er en
viktig fortsettelse av en del av det arbeidet Stortin­
get tidligere har gjort, og som bl.a. den forrige justis­
komiteen var med på i forhold til det som skjedde når
det gjaldt terror og terrorbehandling etter 11. september
2001. Den er også en videreoppfølging av det vi gjorde
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven 237
2008

da vi behandlet den generelle delen av straffeloven våren
2005.
Noe av det aller viktigste er selvfølgelig at Norge også
får et regelverk og et lovverk som langt på vei er iden­
tisk med det en del andre land har, slik at man unngår at
Norge i noen sammenhenger framstår som en frihavn for
en type kriminalitet som kanskje er den aller verste. I så
måte skal vi gi honnør til statsråden for det arbeidet han
har gjort med å få dette fram. Samtidig må det være lov å
si at det ikke akkurat er noen overraskelse at Norge ikke
har hatt lovhjemler som har dekket dette -- det er jo et tema
som har vært diskutert mer enn én gang. Jeg synes det er
bra at vi nå endelig får det på plass. Det som gjenstår, er
selvfølgelig å få det sanksjonert og vedtatt.
Et land uten et lovregime mot folkemord og terror spe­
sifikt er et land som mangler noe. Selv om vi har andre
paragrafer som kan brukes, er det helt nødvendig at vi får
det på plass på grunn av totaliteten. Samtidig er det litt
overraskende å se at Regjeringen har valgt en modell hvor
man deler opp i alminnelig terror og grov terror med for­
skjellige strafferammer. Jeg registrerer at Regjeringen har
hatt en begrunnelse for det, men jeg synes jo at et begrep
som «alminnelig terror» er litt sært å høre på og litt suspekt
å lese om. Hvis man alminneliggjør begrepet «terror», sy­
nes noen av oss at det blir litt mystisk. Fremskrittspartiet
har en annen tilnærming til dette. Vi ønsker at terror skal
straffes gjennomgående innenfor den samme paragrafen,
og vi ønsker ikke å ha den todelingen som Regjeringen har
lagt opp til. Det vil jeg selvfølgelig ta opp som et forslag
på slutten.
Et annet moment som jeg også synes er interessant i
denne saken, er at det fra regjeringspartiene har vært pre­
sisert at når en nå har åpnet for en strafferamme på 30 år,
skal ikke det være å betrakte som en generell økning av
straffenivået. Det er et klart politisk budskap og et klart
politisk signal. Når man er så tydelig på at det ikke er vei­
en å gå, vil det være interessant å se på hvilke andre felt
man eventuelt skal ta ned strafferammen for å unngå en
økning. Det regner jeg med at enten statsråden eller andre
kommer inn på, for jeg går ut ifra at det kan være av en
viss interesse.
Noe annet jeg også synes er vesentlig i denne sammen­
heng, og som man ser for lite på, er det faktum at det finnes
krigsforbrytere i Norge i dag som er et dilemma for oss.
Enkelte av dem har sågar fått seg et norsk statsborgerskap
på feil premisser. Det har vært mulig å straffe dem innenfor
de strafferammer vi har hatt. Nå gjør vi en endring, uten at
det pr. definisjon får tilbakevirkende kraft, som gjør at vi
kan straffe dem på en annen måte. For Fremskrittspartiets
del er det viktig å ta høyde for og påpeke det faktum at
Norge ikke må og ikke skal være et fristed for folk som
har begått krigsforbrytelser. Det er vel antakeligvis noe av
det aller verste man kan gjøre mot sine egne landsmenn,
selv om det kan være en etnisk forskjell.
Fremskrittspartiet ønsker ikke at folk skal kunne bli
norske statsborgere på helt feil premisser, og spesielt ikke
hvis man til de grader har med seg en portefølje som består
i å ha begått folkemord eller andre typer krigsforbrytelser.
Jeg håper at statsråden også her ser henimot premissene
for å få statsborgerskap, og at man ser på muligheten for
å inndra dem der de til de grader er gitt under feil forut­
setninger. Jeg tror at det vil være med på å vise at Norge
ikke er et fristed. Jeg tror den aller beste formen for å ta et
oppgjør med dem som har begått den slags handlinger, er
at oppgjøret skjer i landet hvor vedkommende kom fra, og
hvor ugjerningen ble begått. Norge kan godt straffe folk
fra andre verdensdeler, men jeg har problemer med å tro
fullt ut at de berørte vil finne det like korrekt at det skjer
i et helt annet land enn i det landet som faktisk ble berørt
av ugjerningene. Så jeg synes at vi skal strekke oss langt
for at det skal kunne skje.
Så var saksordføreren inne på at man har et regime
når det gjelder foreldelse, men saksordføreren poengterte
også at det har en strafferammebegrensning i seg. Det sy­
nes Fremskrittspartiet er feil. Vi synes at når det gjelder
så alvorlige forbrytelser som folkemord, forbrytelser mot
menneskeheten, krigsforbrytelser og terror, skal ikke den
slags forbrytelser foreldes. Det vil på en måte være å gi
en aksept igjen til de mest bestialske ugjerningene. Det
kan jo ikke være slik -- etter mitt og vårt skjønn i alle
fall -- at hvis det går så og så lang tid, skal vi lukke igjen
glemmeboka og si at det har skjedd, men det er så lenge
siden at vi ikke kan ta det opp igjen. Det synes vi er ille,
og det er et dårlig signal. Det er jo også fristende å spør­
re: Hva er årsaken til at man skal ha en foreldelse for så
grov og alvorlig kriminalitet? Er det fordi regjeringspar­
tiene ikke synes det er ille nok? Det må jo være en årsak
til at man likevel har valgt en modell som gjør at man her
kan ha foreldelse. Men for vår del er dette altfor alvorlig
til at så skal skje. Vi tror også at det er et annet moment
her: Saker som gjelder krigsforbrytelser -- og folkemord,
for den saks skyld -- er svært vanskelige å etterforske. Det
bør også komiteen ha lært og fått innspill om under den­
ne prosessen da vi besøkte Den internasjonale straffedom­
stolen i Nederland, der man fortalte hvor vanskelig det er
-- ikke minst det faktum at det bestandig er seierherrene
som skriver historien, og som definerer sannheten etterpå.
I så måte kommer dette til å ta tid. Men det verste vi kan
gjøre, er å slå strek over det ved å kikke på kalenderen og
si at det nå har gått så lang tid at vi ikke gjør noe videre
med det.
Et annet tema som er viktig for Fremskrittspartiet, er
den endringen som Regjeringen har kommet med når det
gjelder vold mot offentlig tjenestemann. Vi tror faktisk at
det er viktig å gå motsatt vei av det Regjeringen gjør, nem­
lig å fokusere på økt behov for beskyttelse, ikke minst sett i
lys av at vi har en diskusjon om rekruttering til politiyrket.
Vi mener at vi gjennom lovgivningen viser hvordan vi tar
vare på dem -- hvilken beskyttelse de faktisk har. Slik viser
vi også hvordan vi setter pris på dem. Vi tror at det kan
ha betydning rekrutteringsmessig. Men på nytt velger Re­
gjeringen å gå en helt annen vei enn det Fremskrittspartiet
gjør.
Så kommenterte saksordføreren Fremskrittspartiets
holdning til hatkriminalitet. Jeg har respekt for og forstå­
else for at man vektlegger forbrytelser på grunn av etnisi­
tet, seksuell legning mv., men allikevel har vår tilnærming
vært at vi ønsker å se det fra offerets side. Det man gjør nå,
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven
238 2008

er at man graderer den type kriminalitet ut fra hva det er
begrunnet i. Det kan man selvfølgelig gjøre, men for vår
del er det vel så viktig at man faktisk begrunner det ut fra
hvordan offeret har opplevd å bli utsatt for dette. Så her er
det et skille mellom den politikken som flertallet kjører,
og det som Fremskrittspartiet kommer til å gjøre, nettopp
fordi vi mener at loven i utgangspunktet skal være blind
med tanke på hvordan forbrytelsen er begått.
Så til selve proposisjonen: Det er et par ting her som jeg
synes er litt rare og overraskende, som statsråden muligens
kommer inn på. I proposisjonen viser man bl.a. til en del
paragrafer som Stortinget ikke kjenner til. Det synes jeg
er litt merkverdig. Under kap. 18 -- det blir selvfølgelig
ferdigbehandlet av Odelstinget i dag, men er allikevel ikke
iverksatt -- viser man f.eks. til § 275 (drap). I dag omhand­
ler § 275 i straffeloven utroskap. Man refererer altså her
til en annen paragraf, som Odelstinget etter mitt skjønn
ikke har kjennskap til. Det synes jeg er litt rart, men jeg
regner med at statsråden har en god forklaring på hvorfor
det bør være slik. Selv om noen vil si at utroskap kanskje
langt på vei synonymt har sammenheng med drap, vil det
kanskje være å trekke det ekstra langt. Men statsråden kan
muligens redegjøre for det i så måte.
Så har jeg registrert at SVs representant i justiskomi­
teen har kommet med en utfordring, at enkelte av bestem­
melsene bør komme fortere på plass enn det ser ut til. Det
er noe som Fremskrittspartiet støtter fullt opp om.
Helt til slutt ønsker jeg å ta opp de forslagene som
Fremskrittspartiet har fremmet. Hvis de mot formod­
ning skulle bli nedstemt om en liten stund, kommer vi
subsidiært til å støtte innstillingen.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
teke opp dei forslaga han refererte til.
André Oktay Dahl (H) [19:18:39]: Når Odelstinget
i dag vedtar nye bestemmelser i straffeloven, betyr det at
Norge ikke lenger vil være en frihavn for krigsforbryte­
re. At vi ikke tidligere har hatt straffebud mot folkemord,
forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, kan
ha ført til tilfeller der personer som har gjort seg skyldige
i slike forbrytelser, bevisst har søkt seg til Norge. I tillegg
har vanlige foreldelsesfrister for drap vært gjeldende, slik
at man i teorien kunne unngå straffeforfølging for eventu­
elle grusomheter begått i fortiden. Med denne loven gir vi
-- her vil jeg slutte meg til hva saksordføreren og taleren
fra Fremskrittspartiet har sagt -- et veldig viktig signal. Jeg
vil gi all mulig honnør til både den ene og den andre som
har bidratt her, til at Regjeringen plasserer ballen i mål når
det gjelder denne loven, og til at vi vedtar den i dag.
I sitt høringsbrev, imidlertid, la departementet til grunn
at det ikke var aktuelt å la bestemmelsen gjelde for hand­
linger foretatt før ikrafttredelsestidspunktet. Men vi har
registrert at Regjeringen har endret synspunkt noe og har
valgt å gi bestemmelsene tilbakevirkende kraft. Høyre
slutter seg til det og mener at det er gode argumenter for
det. Men det har kommet oss for øre at det er en del or­
ganisasjoner som mener å ikke ha blitt hørt. Da hadde det
kanskje vært en fordel om de i større grad var blitt hørt
under denne prosessen. De rakk ikke å få med seg den hø­
ringen som vi hadde i justiskomiteen. Da kunne det godt
tenkes -- selv om flertallet og vi også støtter dette forsla­
get -- at de synspunkter også burde ha kommet Stortinget
for øre.
Et annet viktig element som nå kommer inn i straffe­
loven, er en lovfesting av skjerpende og formildende om­
stendigheter i straffeutmålingen. At det nå vil stå i loven
at en straffbar handling som er motivert av fordommer og
hat, er et straffeskjerpende moment, er viktig for veldig
mange mennesker som kanskje har følt på kroppen hva
det vil si å ha en annen hudfarge, en seksuell legning el­
ler et annet opprinnelsesland enn Norge. Samtidig mener
Høyre at lovforslaget er for snevert utformet i forhold til
Stortingets behandling av forslag om en mer generell og
overordnet lovgivning hva angår diskriminering, uavhen­
gig av grunnlag. Derfor fremmer vi det forslaget som lig­
ger i innstillingen, om å sørge for at hatkriminalitet også
defineres på grunnlag av «annen status», at det gis det
samme lovmessige vern som annen hatkriminalitet.
Både EMK og FN­konvensjonen har nettopp termen
«annen status» i alle sine antidiskrimineringsbestemmel­
ser. 50 års rettspraksis fra Menneskerettsdomstolen har alt­
så vist at «annen status» ikke innebærer noen utvanning
av vernet -- tvert imot. «Annen status» har derimot sikret
diskrimineringsvern for en rekke grupper med stort behov
for det.
Under Stortingets behandling av forslag til ny generell
straffelov var det bred enighet om at heving av strafferam­
mer, økt bruk av maksimumsstraff eller økt bruk av mins­
testraff ikke uten videre er det mest effektive virkemiddelet
for å bekjempe kriminalitet og heller ikke alltid best egnet
for å øke straffenivået for en straffbar handling. I så måte
mener Høyre, i likhet med Regjeringen, at kodifisering av
straffeskjerpende forhold i loven er en positiv nyvinning
og antakeligvis vil være et mer effektivt virkemiddel enn
økt bruk av minstestraff. Men på vegne av Høyre vil jeg
varsle at vi vil følge utviklingen nøye og vurdere eventu­
elt økt bruk av minstestraff senere hvis domstolene ikke
følger opp de signalene vi gir med denne kodifiseringen.
Det er også et problem at et fåtall kriminelle står for en
stor del av visse typer lovbrudd. Når enkelte gjengangere
slipper ut fra soning, øker andelen av visse typer forbry­
telser drastisk i det området hvor disse personene har til­
hold. Vi har altså ikke endret standpunkt når det gjelder
prinsippet om redusert bruk av minstestraff, men mener
at behovet for å slå hardt ned på gjengangerkriminalitet er
et av de hensyn som kan tale for bruk av minimumsstraff.
Det er et alvorlig problem at et lite antall kriminelle står
bak en stor andel av kriminaliteten. Høyre mener det vil
kunne virke forebyggende på fremtidige lovbrudd dersom
de involverte vet at det vil få en reell konsekvens dersom
de begår ny kriminalitet. Vi ser frem til behandlingen av de
øvrige straffebudene i den spesielle delen av straffeloven.
Disse problemstillingene vil helt garantert bli gjenstand
for grundige drøftinger i Stortinget.
Ellers er også vi interessert i å vite om det er slik at
regjeringspartiet SV i løpet av dagen har hatt nærkontakt
med sine regjeringskollegaer om ikrafttredelsestidspunk­
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven 239
2008

tet for en viss type medlemsverving -- for å si det slik --
som ingen av oss er spesielt interessert i, og jeg håper at
statsråden kan gi et bekreftende svar på at han vil følge
opp den anmodningen fra SVs justispolitiske talsmann.
Når det gjelder å håndheve denne loven, deler Høy­
re statsrådens uttalelser i NRK -- var det vel -- i dag om
behovet for å styrke Kripos. Åtte nye stillinger vil kunne
medføre en dobling eller mer av antall saker produsert.
Det er bra. Jeg håper at vi samlet fremover kan jobbe for
at Kripos faktisk får enda større mulighet til å ta fatt på
denne type grov kriminalitet, og ikke minst at denne sat­
singen på Kripos nå også videreføres i forhold til andre
deler av Kripos' virksomhet, f.eks. når det gjelder en del
andre typer overgrep det også har vært diskusjon om de
siste ukene.
I den debatten vi nå har om personvern, som har begynt
å bli ganske heftig i Norge, er det positivt at man tar seg
det bryderiet at man ikke fremmer nye metoder nå, men at
man tar seg tid til å ta en gjennomgang av dem vi allerede
har, ser på effekten av dem, og vurderer dem opp mot en
del viktige personvernhensyn. Jeg tror det er viktig at vi
tar oss tid til det nå, at vi ikke iler for fort.
Når det gjelder Fremskrittspartiets utlegninger om ter­
ror og grov terror, er det ganske kjent i strafferetten at vold
ikke er vold, det er ulike graderinger av vold. Tilsvarende
prinsipper bør vi vel for så vidt legge til grunn også når
det gjelder annen type kriminalitet, for å få en skala vi skal
kunne benytte.
Jeg benytter anledningen til å ta opp våre forslag, og
avslutter med å gi ros til Regjeringen, som med dette får
en sak igjennom med bred støtte i Stortinget. Det vil bidra
til at vi kan få satt en stopper for at Norge er en frihavn
for terrorister og en frihavn for krigsforbrytere, som har
benyttet Norge som en frihavn de siste årene.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Akhtar Chaudhry (SV) [19:25:33]: Det er over 100
år siden straffeloven ble vedtatt. Naturlig nok har sam­
funnsforholdene endret seg sterkt i løpet av denne perio­
den. Terrorisme har bl.a. blitt en sentral del av trusselbil­
det mot Norge. Terrorhandlinger behandles derfor som et
eget kapittel i ny straffelov, hvor det bl.a. vil framgå at
grove terrorhandlinger -- dvs. helt ekstraordinære tilfeller --
nå skal kunne straffes med fengsel i inntil 30 år. Det er
viktig å understreke at disse handlingene skal bekjempes
med rettsstatens midler, basert på menneskerettigheter og
grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.
Det er bra at det nå blir skjerpende omstendigheter
ved straffbare handlinger som er motivert av hat og for­
dommer, såkalt hatkriminalitet. Alle mennesker skal ha
rett til å bli behandlet likt, uavhengig av opprinnelse, tro,
seksuelle preferanser eller utseende. Vernet blir nå utvidet
til også å gjelde personer med nedsatt funksjonsevne. En
skotsk undersøkelse fra 2004 viste at 47 pst. av alle funk­
sjonshemmede hadde opplevd hatkriminalitet, og 74 pst.
av disse rapporterte om graverende tilfeller, hvorav en drøy
tredjedel gjaldt fysiske angrep. Det er ingen grunn til å
tro at situasjonen har vært annerledes i Norge. Brukeror­
ganisasjonene blant funksjonshemmede har hatt krav om
innlemmelse i straffeloven §§ 135a og 349a i flere år. Det
er gledelig at vi nå kan innfri dette kravet.
Det innføres egne straffebud i straffeloven med be­
stemmelser om folkemord, krigsforbrytelser og forbrytel­
ser mot menneskeheten. Roma­vedtektene av 17. juli 1998
er basert på at det er statene selv som skal straffeforfølge
denne type alvorlige forbrytelser. Dette er bakgrunnen for
at vi her hjemme må gjøre det mulig for norske domstoler
å straffedømme for de samme forbrytelsene som Den in­
ternasjonale straffedomstolen kan. På denne måten skal vi
unngå at Norge blir en fristat for krigsforbrytere. Til tross
for at straffeloven av 1902 allerede dekker de handlinger
som regnes som folkemord, forbrytelser mot menneske­
heten og krigsforbrytelser, har det vært en svakhet at disse
forbrytelsene ikke har utgjort egne forbrytelseskategorier.
Men dette blir nå fulgt opp ved at straffeloven tilpasses
internasjonale forpliktelser og traktater. Nytt er det også
at de forbrytelsene vi her snakker om, skal kunne straffes
med fengsel i inntil 30 år.
Det vil være en krigsforbrytelse å rekruttere og bruke
barn i væpnede styrker. Roma­vedtektene og folkerettslig
sedvane har en aldersgrense på 15 år. SV, og Regjeringen,
går inn for en aldersgrense på 18 år. Dette har sin bakgrunn
i at Norge har ratifisert Barnekonvensjonens valgfrie pro­
tokoll om barn i væpnet konflikt. 18­års aldersgrense gir
et viktig signal om at Norge anser rekruttering av barn
til krigshandlinger som et alvorlig brudd på humanitæ­
re prinsipper. Det er et mål at Norge bidrar til å utvikle
folkeretten, i retning av høyere aldersgrense.
Avslutningsvis er det viktig å minne om at i løpet av
de siste 40 år er fengselsstraff seksdoblet, 70 pst. av de
innsatte har rusproblemer, og én av to innsatte kommer
tilbake til soning etter en femårsperiode. Vi må derfor fin­
ne bedre rehabiliteringsmåter og alternativer til ubetinget
fengselsstraff. Kort sagt må vi ha et tilbakeføringsopplegg
og en tilbakeføringsgaranti som virker. Jeg ser fram til at
stortingsmeldingen om kriminalomsorgen blir lagt fram
snart.
Odd Einar Dørum (V) [19:30:13]: Stortinget be­
handlet den alminnelige delen i den nye straffeloven, den
som avløste den fra 1902, i 2005, og den ble vedtatt
med et solid og bredt flertall. Venstre konstaterer at det
som der ble trukket opp som hovedretningslinjer, ligger
tungt inne og faktisk er lagt til grunn i det som kommer
som den første del av kapitlene her i dag. Det er Vens­
tre glad for. Den gangen hadde vi det syn at det ikke i
seg selv var et mål å bruke strengest mulig straff, men
å se straffen i forhold til hvilken situasjon vi skulle av­
verge, gjøre noe med. Det man gjorde den gang, bare
for kort å ha sagt det, var at man gikk inn for at man­
ge kriminelle kan gjøre opp for seg ved mildere utgaver
av straff, som samfunnsstraff og andre måter å sone på,
mens man ville skjerpe gjengangerkriminalitet ved vold,
vinningsforbrytelser og seksualforbrytelser. Det kommer
man tilbake til. Så fikk man reelle skjerpelser knyttet til
terror i 2002 og i 2003 og knyttet til organisert kriminali­
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven
240 2008

tet i 2003. Det er jo disse bestemmelsene som nå er ført
videre.
I 2005 var det bred enighet i Stortinget om at man ikke
skulle skjerpe den alminnelige maksimumsstraffen, med
noen unntak. Unntakene var ved krigsforbrytelser, folke­
mord og forbrytelser mot menneskeheten. Dette ligger i
dag i de straffebudene som er framlagt, og det er riktig å
markere det på den måten. Samtidig var man den gangen
åpen for å vurdere terror, og Venstre deler den sorteringen
som Regjeringen og flertallet har gjort mellom det man
kan kalle for grov terror og andre utgaver av terror.
Venstre er også enig i at man generelt ikke skal skjerpe
straffenivået. Men i 2005 var vi åpne for at man f.eks. ved
drap under gitte vilkår reelt sett kunne få 21 år. Man måt­
te rett og slett ha en domstolsbeslutning hvis man skulle
slippe løs tidligere, slik at det ikke lenger var et forhold
som bare skulle knyttes til straffegjennomføringslovgiv­
ningen og straffeloven. Det spørsmålet vil vi få en sjanse
til å komme tilbake til.
Så er det noen merkelige utsagn som er kommet fra
talerstolen. Det ble sagt at Norge har vært et fristed for
terrorister. Det er jo fundamentalt feil. Vi har hatt straf­
febudene hele tiden. Det var til og med noen som mente
at Norge gikk «bananas» i behandlingen av straffebude­
ne. Jeg konstaterer bare tørt og rolig at de straffebudene
vi har hatt, er det en linje i, i den forstand at Stortinget
opprettholder og fastholder det vi gjorde da.
Jeg tror det er riktig, som riksadvokaten sa sommeren
2006 -- og det gjelder alle i denne sal -- at man under stort
press for noen år siden opptrådte på en slik måte at man
i ettertid kunne vedkjenne seg det. Det er mange andre
land som virkelig har tatt av på måter som vi aldri gjorde i
Norge. Man kriminaliserte f.eks. forberedelseshandlinger
i fleng -- det har aldri skjedd i vårt land -- og det er knyttet
til det å inngå et forbund, som er hovedbestemmelsen som
framføres her i dag. Man innførte også politimetoder, og
for ikke å snakke om at man i en rekke land opphevet regler
for hvor lenge man kunne holde folk uten at de fikk se en
dommer. Det har aldri vært debatten i Norge, vi har ikke
vært i nærheten av det. Vi har ikke vært i nærheten av den
debatten som en hadde f.eks. når det gjaldt streng lovgiv­
ning i oppgjøret etter annen verdenskrig, hvor man var på
nippet til å gjøre noe slikt i Norge. Det hadde vi ikke. Der­
for er det bra at Stortinget nå kan stadfeste hovedlinjene i
de tingene som tidligere er tatt opp.
Når det gjelder krigsforbrytelser, folkemord og forbry­
telser mot menneskeheten, er det rett at vi ikke har hatt de
konkrete straffebudene. Men det er jo ikke rett at krigsfor­
brytere har hatt et fristed i Norge. Det holder å ha begått
ett drap, en kan altså dømmes til lovens strengeste straff
ved å ha begått ett drap. Det som er nytt nå, er at man vir­
kelig slår til og sier at straffen er 30 år. Det å kunne straf­
feforfølge dette i form av at man har statsadvokater, som
jeg skjønner at Regjeringen nå har forsterket, den mulig­
heten har vi hatt. At man tar dette ansvaret, har vært der.
Og hvis noen tar det med seg i denne sal -- ble man jo
i Norge tidligere kritisert fordi det nærmest ble oppfattet
slik at f.eks. krigsforbrytere fra tidligere Jugoslavia hadde
så milde soningsforhold i norske fengsler at man egentlig
burde satt dem i en kjeller mange meter under bakken et
sted på Balkan. Men straffegjennomføringen i Norge skjer
på de vilkår vi har, og etter de regler vi har i forhold til
internasjonale domstoler. Det står vi for, og det er veldig
bra at det er framlagt.
Når det gjelder de enkeltforslagene som er framlagt,
deler ikke Venstre den logikk som representanten Elling­
sen har gjort rede for på vegne av Fremskrittspartiet. Det
er en ærlig og grei politisk skillelinje som ikke er ny,
men det er bare greit å si det slik. Derimot har Vens­
tre betydelig sympati for og vil stemme for forslag nr. 1,
framsatt at Fremskrittspartiet og Høyre, for da vi hadde
en høyesterettsdom hvor det ikke skulle virke skjerpende
at man nærmest hadde foretatt en gruppevoldtekt, må jeg
innrømme at det i hvert fall krenket min rettsfølelse. Jeg
skjønner hvilke forhold som ligger bak forslag nr. 1, og
Venstre vil støtte det, også i forhold til det man uttaler om
erstatningsutmåling.
Når det gjelder forslag nr. 6, vil jeg utfordre Høyre til
å gjøre rede for den klare hensikt med det. Jeg må inn­
rømme at jeg ikke har oppfattet det, så det er til observa­
sjon inntil jeg har en nærmere begrunnelse. Venstre stem­
mer for innstillingen fra flertallet og for forslag nr. 1 fra
mindretallet.
Statsråd Knut Storberget [19:35:31]: Aller først vil
jeg berømme saksordføreren for et tankevekkende inn­
legg og en drivende god argumentasjon i forhold til den
proposisjonen vi behandler i Odelstinget i dag.
Dette er en proposisjon som inngår i et stort arbeid med
en helt ny straffelov. Jeg har også lyst til å berømme alle de
medarbeiderne som oppigjennom årene og fram til i dag,
faktisk gjennom lang tid, politisk og i Justisdepartemen­
tet, gjør og har gjort en kjempejobb med en så komplisert,
men dog så viktig del av vår lovgivning.
I dag behandles den første proposisjonen om den spesi­
elle delen i den nye straffeloven, mens den siste delen etter
planen skal fremmes i løpet av året. Det sittende storting
vil da ha sluttført et arbeid som har pågått i nærmere 30
år.
Ot.prp. nr. 8 for 2007­2008 inneholder tre kapitler som
tar for seg de store spørsmålene i strafferetten. To av dem,
kapitlene 16 og 18, har ingen parallell i straffeloven av
1902. Det dreier seg ikke om «volumbestemmelser» som
gir opphav til mange saker, heldigvis, men om bestemmel­
ser som beskytter helt grunnleggende verdier for oss alle:
et vern om menneskeligheten på tvers av landegrenser og
kulturer, vern om Norge som en fri og sjølstendig nasjon,
og vern mot terrorhandlinger. Jeg er derfor glad for at ko­
miteen i så stor grad har klart å samle seg om lovforslaget
og om de prinsipper som ligger til grunn for denne type
lovgivning.
Kapittel 16 om krigsforbrytelser, folkemord og forbry­
telser mot menneskeheten hegner om de mest grunnlegg­
ende humane verdier på tvers av landegrenser og kulturer.
Saksordføreren gav et godt bilde av behovet. Slike forbry­
telser er så grove at verdenssamfunnet har gjort det til en
fellesoppgave å sørge for at de blir forfulgt, dersom den
enkelte stat sjøl ikke gjør det. Derfor var det et lett valg for
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven 241
2008

Regjeringa å bestemme at dette kapitlet bør komme aller
først i den spesielle delen i den nye straffeloven. Det sær­
skilte alvoret understrekes også ved at overtredelser skal
kunne straffes med fengsel i inntil 30 år.
Forslaget sikrer at Norge gjennomfører våre folkeretts­
lige forpliktelser på en fullgod måte. Dette er svært vik­
tig, fordi Roma­vedtektene om Den internasjonale straffe­
domstolen, som også saksordføreren var inne på, er basert
på at det enkelte land sjøl har et primæransvar for å for­
følge slike forbrytelser. Sjøl om det ikke er aktuelt å for­
følge slike forbrytelser begått på norsk jord, kan det være
aktuelt å straffeforfølge personer som har en tilknytning
til Norge. Slik sett gjør forslaget at vi kan feie for egen
dør. Dessuten sikres vår mulighet til etter behov å bistå
internasjonale tribunater med å gjennomføre straffesaker
i Norge for å avlaste dem. Forslaget om å la reglene få en
viss tilbakevirkende kraft gjør det mulig å anvende dem på
straffbare forhold som allerede er begått, men da innenfor
de grensene Grunnloven § 97 trekker opp.
Jeg vil si at vi har gått så langt som vi mener vi kan gå
i forhold til nettopp en slik grense. Representanten Oktay
Dahl var inne på spørsmålet om høring når det gjaldt en
del av disse spørsmålene, bl.a. om foreldelse. Det skal vi
komme tilbake til.
Kapittel 17 verner om Norge som en sjølstendig og
fri nasjon. Forslaget er tilpasset det nye trusselbildet. Det
er lagt større vekt på vern mot ulovlig etterretningsvirk­
somhet, og flere samfunnsinteresser enn før er vernet. Jeg
vil særlig framheve forbudet mot ulovlig etterretning mot
hemmelige opplysninger om norske naturressurser som
olje, gass og fisk. Hovedessensen i kapitlet er likevel det
samme som i straffeloven fra 1902.
Når framtidige historikere skal definere perioden som
avløste den kalde krigen, vil det ikke være overraskende
om man skulle ta utgangspunkt i 11. september 2001 og
taler om «kampen mot terror». Den internasjonale opp­
merksomheten om dette temaet har vært formidabel, og
resultert i omfattende folkerettslige forpliktelser. Forslaget
til kapittel 18 om straff for terrorhandlinger og terrorrela­
terte handlinger gjennomfører disse forpliktelsene i norsk
rett, og etablerer en strengere og mer utførlig regulering
enn i dag.
Det er grunn til å understreke, som også representanten
Dørum var inne på, at vi holder fast ved hovedprinsippe­
ne. Det er på rettsstatens grunn vi skal slå tilbake terroris­
me. Det er på rettsstatens grunn vi skal behandle den type
kriminalitet, for det er det det er. Det betyr også at man i
forhold til denne typen bestemmelser også må ha med seg
nyansene i hvordan man oppfatter lovbruddet. Det er ikke
slik når det gjelder dette fenomenet, at én forbrytelse lik­
som er én forbrytelse lik alle andre. Det er nyanser i det­
te. Det ligger også i rettsstatens vurdering av denne typen
forbrytelser at vi må ha den gradering som Regjeringa har
valgt å foreslå for Stortinget. Derfor er jeg dypt uenig i de
betraktninger som Fremskrittspartiet trekker opp i forhold
til dette. Det er å begi seg inn på en vei hvor vi behandler
dette annerledes enn det vi har tradisjon for i en rettsstat.
Det er viktig at vi trekker opp grenser for hva som er
straffbart, utover de mer generelle strafferettslige bestem­
melsene om medvirkning og forsøk. Dette gjelder bl.a.
forslag om straff for opplæring, rekruttering og offentlig
oppfordring om å begå terrorhandlinger.
Rettsutviklingen etter 11. september 2001 har gått i én
retning, nemlig mot strengere strafferammer, mer omfatt­
ende kriminalisering og en utvidet adgang til hemmelig
bruk av inngripende politimetoder. Det skjerpede trussel­
bildet har foranlediget denne utviklingen, og kan, sammen
med folkerettslige forpliktelser, begrunne den. Samtidig
må vi passe oss for å gå så langt at vi i vår streben etter
å bekjempe terrorhandlinger på mange måter oppgir de
verdier vi faktisk er opptatt av å beskytte, som f.eks. vår
personlige frihet. Representanten Oktay Dahls betraktnin­
ger om personvernet i så måte støtter jeg fullt ut. Tida er
kommet for å undersøke om vi har truffet balansepunktet
her godt nok. Jeg vil derfor med det aller første oppnev­
ne et eget utvalg for å undersøke om dagens metoderegler
er så effektive som lovgiverne forutsatte da de ble ved­
tatt, og om rettssikkerhet og personvernhensyn er ivaretatt
tilstrekkelig.
De to øvrige kapitlene i forslaget inneholder mer re­
gulære straffebud, som jeg ikke kommer nærmere inn på
nå.
Det siste kapitlet, vern om offentlig ro, orden og sik­
kerhet, trekker opp grensene for hva som er så uakseptabel
adferd i det offentlige rom at den bør være straffbar. Jeg
vil særlig framheve at lovforslaget på dette punkt, sammen
med bestemmelsen om skjerpende omstendigheter, legger
til rette for en forsterket kamp mot hatmotivert krimina­
litet. Bestemmelsene om straff for hatefulle ytringer og
diskriminering er foreslått utvidet slik at de også verner
personer med nedsatt funksjonsevne. Hatkriminalitet kjen­
netegnes ved at en straffbar handling ikke er motivert av
noe situasjonsbestemt eller et motsetningsforhold til den
konkrete fornærmede, men i stedet et generelt hat mot en­
hver som har en viss overbevisning, utseende, opprinnelse
eller seksuelle preferanser. Det dreier seg om særlig farlig
kriminalitet, noe som høyner straffverdigheten.
Jeg stiller meg meget undrende til den argumentasjo­
nen som Fremskrittspartiet anfører i så måte, når man ikke
følger med et bredt stortingsflertall på dette. Jeg har møtt
unge homofile som har slitt med det å stå fram ute i sam­
funnet, og som nettopp betaler prisen for at vi ikke har
det strafferettslige vernet som vi skal ha i forhold til den
vold og kriminalitet som skal være motivert ut fra at andre
har en annen seksuell legning. Hva slags tilleggsbelastning
utgjør ikke det bl.a. overfor unge mennesker? Hvis ikke
det skulle kreve av oss at vi markerer straffverdighet, da
er det mange mindre gode argumenter for å ha de øvrige.
Grunnen til dette er at hatkriminalitet ikke rammer en
enkelt person, men alle som tilhører den samme gruppa.
Det skaper en ekstra frykt hos den enkelte personen og
også hos alle i samme situasjon, det skaper motsetnin­
ger i samfunnet og øker sjansen for gjengjeldelse og opp­
trapping av voldsbruk. Rodney King­saken i USA, med
etterfølgende opptøyer i Los Angeles, er et særlig kjent
eksempel på det.
Historien gir mange eksempler på at motivasjon om
å skade medlemmer av en bestemt etnisk eller religiøs
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven
242 2008

gruppe har fått spesielt skadelige konsekvenser. Det er til­
strekkelig å nevne, som også saksordføreren gjorde, jøde­
forfølgelsene under andre verdenskrig, virksomheten til
Ku Klux Klan og den etniske rensningen i Bosnia. Det
er symptomatisk at de aller mest alvorlige forbrytelsene
vi står overfor -- folkemord, krigsforbrytelser, forbrytel­
ser mot menneskeheten og terrorhandlinger -- ofte er hat­
motivert. Jeg er derfor, som sagt, sterkt uenig med Frem­
skrittspartiet i at dette forholdet bør være irrelevant for en
straffeutmåling.
I tillegg til lovens spesielle del inneholder også for­
slaget som nå behandles, en lovfesting av skjerpende og
formildende omstendigheter i straffeutmålinga. Formålet
med denne delen av forslaget er i hovedsak å kodifisere
gjeldende rett, slik at rettsanvenderne -- og da særlig lek­
folk -- skal kunne lese ut av loven hva det skal legges vekt
på når straffen skal utmåles innenfor de vide grensene
loven trekker opp.
For øvrig vil jeg bare bemerke til representanten
Ellingsen, som henviser til referansebestemmelsen, § 275,
at det er den nye straffeloven vi snakker om. Det er draps­
bestemmelsen, og det står også i parantes på side 357 i
proposisjonen at det er drapsbestemmelsen, og ikke andre,
gamle bestemmelser.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:45:43]: Det hadde vært
fristende å si at jeg ikke var klar over at den eksisterende
§ 275 var opphevet, men det er greit nok.
Spørsmålet mitt til statsråden er som følger: Han har nå
påpekt viktigheten av de nye kapitlene 16 og 18. Samtidig
har det vært en debatt her om rekruttering til terrorvirk­
somhet i Norge. Hvor fort kan statsråden fortelle Odels­
tinget at man kan ha disse to lovkapitlene på plass, slik at
man nettopp får hindret bl.a. rekruttering til terrormiljø i
Norge?
Statsråd Knut Storberget [19:46:17]: Som kjent job­
ber vi med at man skal ha så rask som mulig ikrafttre­
delse av alle bestemmelser, i den forstand at vi ønsker å
få ferdig straffelovens spesielle del så raskt som mulig.
Jeg mener vi skal vise en viss tilbakeholdenhet med å
ta ut deler og be om rask ikrafttredelse av disse, for det
kan melde seg behov på alle felter av straffelovgivninga,
og vi trenger kapasitet for å kunne etterforske etter disse
bestemmelsene.
Når det gjelder det forhold som er tatt opp av flere, da
særlig med hensyn til rekruttering, har vi fra Regjeringas
side sagt at vi ønsker å vurdere det i løpet av våren for å
komme tilbake til Stortinget med det spørsmålet i egnet
form når vi ønsker ikrafttredelse. Som det også er sagt
offentlig: Vi vil ikke utelukke at det kan dreie seg om en
raskere ikrafttredelse for disse bestemmelsene enn for de
øvrige bestemmelsene, som må vente på den alminnelig
ikrafttredelsen.
André Oktay Dahl (H) [19:47:28]: En oppfølging til
Fremskrittspartiets spørsmål: Hva er den prinsipielle for­
skjellen mellom det representanten Ellingsen og underteg­
nede tok opp i forhold til å få ikrafttredelse, og det andre,
som får ikrafttredelse langt tidligere? Det er en rimelig
aktuell situasjon. PST har kommet med sine synspunkter.
Hva er grunnen til at Regjeringen ikke kan følge opp min
justiskomitekollega fra SV, Akhtar Chaudhry, her i salen
i dag og signalisere at man vil fremlegge dette i løpet av
året?
Statsråd Knut Storberget [19:48:02]: Jeg sa vel i mitt
forrige replikksvar at vi nå jobber med nettopp spørsmålet
om raskere ikrafttredelse av det som bl.a. representanten
Akhtar Chaudhry har tatt opp. Vi ser på en egnet form
for det. Det skal da eventuelt tas ut av den nye straffelo­
ven og lages som en del av den gamle. Dette er et spørs­
mål som er blitt drøftet i media for noen dager siden, og
jeg har sagt at det er aktuelt for oss å gjøre dette. Jeg må
likevel be om all mulig forståelse for at vi på så viktige
områder ikke vedtar og ikraftsetter lovparagrafer sånn over
natten, men jeg har lovt at vi skal komme tilbake og gi
Odelstinget nødvendig informasjon om det. Det jobber vi
med.
Odd Einar Dørum (V) [19:49:00]: Jeg kan forstå at
Stortinget er utålmodig etter å vedta bestemmelser, men
jeg vil gjerne ha statsråden til å bekrefte at vi ikke er
i et lovtomt rom -- vi har straffebestemmelser i dag, vi
har f.eks. forbundsbestemmelser og andre straffebestem­
melser -- slik at ingen etter denne debatten må sitte igjen
med at vi er i et lovtomt rom. Jeg skjønner hvorfor man
som lovgiver vil ha mest mulig presise bestemmelser,
men jeg vil rett og slett gjerne benytte anledningen, for
at vi ikke i dette landet skal skape andre forestillinger
enn det som er nødvendig, til å be statsråden presisere,
så langt han synes det er riktig, at vi i dag ikke er i et
lovtomt rom, at vi faktisk har bestemmelser, som vi har
hatt gjennom lang tid og skaffet under andre historiske
omstendigheter, som gjør at Norge ikke er noe fristed for
terror.
Statsråd Knut Storberget [19:49:47]: Ja, det kan jeg
bekrefte. Vi har forbudsbestemmelser og medvirkningsbe­
stemmelser, som bl.a. kan dekke opp noe av det behovet.
Jeg mener at man skal utvise en viss varsomhet med å
trekke ut deler av et stort lovkompleks og si at det haster
med dette, og med det gi signaler om at vi faktisk skulle
ha et lovtomt rom der vi ikke har noe lovtomt rom. Det
er en av grunnene til at Regjeringa når både media ringer
og andre henvender seg, fordi det oppstår en aktuell pro­
blemstilling i en offentlig debatt, mener at man skal være
varsom med å kaste seg rundt umiddelbart. Det er riktig
som representanten sier: Vi har lovregler i dag som også
ivaretar dette, og en debatt rundt den lovgivningen vi fak­
tisk har, kan bidra til å bedre inntrykket, men også til å
passifisere ute.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dei talarane som heretter får ordet, får ei taletid på
inntil 3 minuttar.
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven 243
2008

Ingrid Heggø (A) [19:50:54]: Som saksordføraren så
presist sa, straffelova speglar veldig mange måtar sam­
funnsutviklinga, og dette vert tydleggjort i og med at vi no
vedtek to heilt nye kapittel i straffelova, nemleg om fol­
kemord og terror. Den straffelova vi har i dag, er prega av
fortidas tidsalder med kald krig og tradisjonelle militære
truslar. Den direkte grunnen til dei nye straffebestemmin­
gane som vi skal vedta i dag, er, som fleire har peika på,
Noreg si ratifisering av Romatraktaten og opprettinga av
den internasjonale straffedomstolen. No vert den norske
straffelova i tråd med våre internasjonale plikter. Noreg
kan ikkje framstå som ein fristad for folk som er skuldige
i ulike krigsbrot, folkemord og brot mot menneskeheita.
Den nye straffelova vil innehalda bestemmingar om
kva forhold som skal vektleggjast vedrørande utmåling av
straff, både i skjerpande og formildande lei.
I skjerpande lei vil eg trekkja fram hatmotivert krimi­
nalitet. Hatmotivert kriminalitet skapar frykt, ikkje berre
hjå den personen som vert ramma, men òg hjå heile folke­
grupper som får ei avgrensing i si livsutfalding på grunn
av overtydnad, rase, utsjånad, opphav eller seksuell pre­
feranse. I tillegg skapar dette motsetnadar i samfunnet og
aukar sjansen for gjengjelding og opptrapping av valds­
bruk. Vi må heller ikkje gå i fella og verta historielause.
Historia om Ku Klux Klan er rett og slett avskrekkande.
Ei rekkje land har, slik som det har vorte sagt her før, slike
føresegner, og eg seier faktisk nei takk til at Noreg skal
verta ein fristat for utøving av hatkriminalitet.
Endringa vedrørande offentlege tenestemenn kjem av
di det er uheldig at personar med same kompetanse og an­
svarsfelt skal ha ulikt strafferettsleg vern, avhengig av kvar
dei er tilsette. Som ein del av oppryddinga i lova vert derfor
omgrepet «offentlige tjenestemenn» snevra inn, slik at det
no berre gjeld personar som utøver offentleg myndigheit i
eigenleg forstand. I lovverket frå 1902 opererer ein med ei
særskilt høg strafferamme og lægre terskel for kva som er
straffbar vald i høve til strafferettsleg vern elles av yrkes­
grupper, f.eks. konduktørar, lærarar og helsepersonell. Vi
er derfor tilfredse med at ei vurdering av dette kjem i den
andre delproposisjonen om straffelova sin spesielle del.
Flaggbrenning er eit eksempel på ein sovande paragraf
som no vert fjerna. Men eg må seia at å sjå det norske flag­
get brenne under konfliktane som var kring Muhammed­
teikningane, gjorde vondt, ja, det var faktisk fælt. Så eg har
stor forståing for dei som seier at dette framleis må vera
straffbart. Men vern av ytringsfridomen må nettopp vera
eit vern mot ytringar vi ikkje likar, og flaggbrenning er på
sett og vis ei verknadsfull, men ufarleg handling. (Presi­
denten klubbar.) I denne (presidenten klubbar på nytt) ...
Presidenten: Taletida er omme.
André Oktay Dahl (H) [19:54:13]: Jeg skal være kort.
Det gjelder et spørsmål om begrunnelsen for forslag
nr. 6, fra Høyre, når det gjelder diskrimineringsvern og
hva begrepet «annen status» rommer. Det det rommer, er
det at de fleste av oss etter hvert har fått fantasi til å se en
del større minoritetsgrupper, hvis det er dekkende å bruke
et slikt uttrykk. Men innimellom disse minoritetsgruppe­
ne finnes det noen som man ikke helt klarer å klassifisere
bestandig. Det er slik at det er gråsoner når det kommer til
diskrimineringsvernet. Det er derfor menneskerettighets­
konvensjonene og den rettspraksisen en har, har tatt inn
begrepet «annen status», rett og slett for å sørge for at det
er et overlappende og dekkende diskrimineringsvern i for­
hold til en viss type mennesker som kan falle -- jeg holdt på
å si -- i ulike kategorier, noen kategorier som man i denne
salen faktisk ikke har tenkt på engang. Men vi har altså
rikelig med rettspraksis internasjonalt sett, og også folke­
rettslige forpliktelser, hvis man velger å tolke det strengt
nok. Så begrepet er basert på rettspraksis. Det er basert på
50 års tradisjon, bl.a. fra FN/EMK.
Men jeg ser at vi ikke får flertall her i dag, så hvis stats­
råden f.eks. i sitt siste innlegg kunne gå med på at dette
kunne være et oversendelsesforslag, og kanskje gi noen
positive innspill med på veien med hensyn til at man vil
vurdere effekten av den hatkriminaliteten man regulerer
ved å vedta det vi gjør i dag, er vi innstilt på, eventuelt,
å vurdere å gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag,
slik at vi ikke får det nedstemt i Stortinget og derved får
lagt ballen helt død. Så nå har statsråden her i dag all mulig
foranledning til å gi et lite innspill om han i hvert fall vil
vurdere effekten av de nye straffebestemmelsene når det
gjelder hatkriminalitet.
Akhtar Chaudhry (SV) [19:56:24]: Stortinget går nå
inn for å vedta at det å oppfordre til, rekruttere til eller gi
opplæring i terrorhandlinger, her hjemme eller i utlandet,
skal være straffbart. Gjennom dette lovvedtaket gir Stor­
tinget i dag et sterkt signal om at vi tar ansvar for verdens­
freden ved å sørge for at våre egne borgere ikke blir del­
aktige i disse handlinger. I neste omgang er det vår egen
sikkerhet som vil bli ivaretatt gjennom denne loven. Det­
te er brannvern i klassisk forstand: forebygge uten at det
er en umiddelbar fare for brann, men nettopp for å fore­
bygge en brann som kan oppstå og ramme hardt dersom
brannvernet ikke er til stede eller er tilstrekkelig.
Norge er en del av verden, og våre egne borgere er
ikke skjermet for at noen prøver å rekruttere dem til ter­
rorhandlinger. Det er derfor viktig at vi ligger i forkant av
utviklingen. Vi har dessverre fått meldinger via PST om
at norsk ungdom er forsøkt rekruttert til voldshandlinger i
utlandet. I denne omgang har det vært snakk om ungdom
med muslimsk bakgrunn. Jeg er glad for at PST på en
meget god måte orienterte offentligheten om utviklingen,
og at Islamsk Råd har tatt tak i dette. Islamsk Råd Nor­
ge oppfordret på sine hjemmesider norske muslimer «til å
være ekstra oppmerksomme, og melde ifra om mistenkelig
virksomhet om de skulle kommer over slikt.»
SV ønsker å støtte positive samfunnskrefter og gi PST
og andre myndigheter som er satt til å kartlegge, forebyg­
ge, avverge og straffeforfølge denne type handlinger, gode
verktøyer. Jeg er derfor glad for at statsråden har signali­
sert at han vil ta denne saken med seg, og i egnet form
komme tilbake til Odelstinget/Stortinget så snart det lar
seg gjøre.
Statsråd Knut Storberget [19:58:43]: La meg først
Em. 12. feb. -- Endringer i straffeloven
244 2008

kommentere det representanten Dahl tok opp når det
gjelder høring og tilbakevirkende kraft.
Det er mange spørsmål som har tangert inn i det ma­
terialet som vi nå har hatt i en omfattende høringsprosess.
Og det var i hvert fall slik at i høringen -- da særskilt i det
høringsmøtet som ble holdt med flere organisasjoner -- var
det et tema hvor langt man kunne strekke spørsmålet om
tilbakevirkende kraft.
Når det gjelder diskusjonen om forslaget fra Høyre om
hatkriminalitet, vil jeg si: Det vi er betenkt over, er at vi
lager en så omfattende bestemmelse at den taper sin effekt
ved at det meste vil kunne falle inn under dette. Og det
var jo ikke det vi ønsket. Vi ønsket nettopp å markere at
i noen anledninger hvor det er viktige grupper å beskytte,
skal man ha et særlig strafferettslig vern. Nå er dette et
forslag som går til Stortinget, slik at man der får ta avgjø­
relsen om det skal gjøres om til et oversendelsesforslag,
men jeg synes at det ville være en god idé. Vi må vurde­
re hele vår innsats i forhold til hatkriminalitet. Vi må se
ikke bare på om loven virker, men også på de tiltak som
er satt i verk i politiet, bl.a. spørsmålet om registrering av
den type kriminalitet.
Så vil jeg også si at noe av det som er den store ut­
fordringen nå, er hvordan vi skal klare å håndheve disse
reglene på en tilstrekkelig måte. Det å vedta tomme straf­
febud, dvs. at vi vedtar straffebud her i dag som politiet
og rettsapparatet faktisk ikke evner å håndheve fordi bevis
ikke er for hånden, er tunge rettsprosesser å kjøre. Det er
jo virkelig noe av det farligste vi kan gjøre.
Når jeg har møtt både sjefsanklager ved Rwanda­dom­
stolen og andre internasjonalt som sier at nå må Norge
få på plass regler, så er vi også nødt til å følge opp med
ressurser. Derfor er jeg glad for å kunne si at vi -- som det
også framgår i media i dag -- tar sikte på å doble etterfor­
skingskapasiteten ved Kripos for krigsforbrytelsessakene.
Det håper jeg kan gjøre sitt til at vi ikke bare får avdekket
flere saker, men også kan få avklart saker for alle dem som
går og venter på avklaring. Det sier seg selv at det å være
siktet eller mistenkt for denne type lovbrudd uten å få en
avklaring, i seg selv er en stor belastning. Så jeg mener at
vi faktisk gjør noe som er veldig viktig her i dag -- først og
fremst ved at vi får nye lovregler på plass, men samtidig at
vi tar det løftet som vi gjør ved å få dobbelt sett etterfors­
kere hos Kripos og også en ny statsadvokatstilling ved Det
nasjonale statsadvokatembetet for krigsforbrytelsessaker.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå nedanfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minuttar, sa
presidenten: Odelstinget skal då votere.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram seks
forslag. Det er:
-- forslag nr. 1, frå Jan Arild Ellingsen på vegner av
Framstegspartiet og Høgre
-- forslaga nr. 2--5 frå Jan Arild Ellingsen på vegner av
Framstegspartiet
-- forslag nr. 6 fra André Oktay Dahl på vegner av Høgre
Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge for­
slag som kan sikre større grad av individuelt erstat­
ningsansvar ved utmåling av oppreisningserstatning,
samt en vurdering av behovet for i lovs form å presi­
sere den økte straffverdigheten ved grove, organiserte
overgrep.»
Forslag nr. 3, frå Framstegspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere rutiner og om
nødvendig komme med forslag til lovendringer slik at
man sikrer tilbakekalling av norsk statsborgerskap i til­
feller hvor det viser seg at personer som har fått innvil­
get statsborgerskap, har begått krigsforbrytelser, terror
eller annen alvorlig kriminalitet.»
Forslag nr. 4, frå Framstegspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å senke ters­
kelen for politiets adgang til å pågripe personer for
lovbrudd i forbindelse med ny spesiell straffelov.»
Forslag nr. 5, frå Framstegspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen styrke respekten for
avdøde ved at det i bestemmelsen om likskjending
i straffeloven også inntas at velting av gravstøtter
og skjending av gravplasser likestilles med likskjen­
ding.»
Forslag nr. 6, frå Høgre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 om å
fremlegge forslag som sørger for at hatkriminalitet på
grunnlag av «annen status» gis det samme lovmessige
vern som annen hatkriminalitet.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil starte med å ta opp til votering forslag
nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 77 skal lyde:
§ 77 Skjerpende omstendigheter
Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især
tas i betraktning at lovbruddet:
a) er begått med midler eller metoder som er særlig
farlige eller har stort skadepotensial,
b) har satt menneskers liv eller helse i fare eller voldt
velferdstap,
c) tilsiktet et vesentlig mer alvorlig resultat eller det lett
kunne ha blitt følgen,
d) er begått på en særlig hensynsløs måte,
e) er ledd i en planlagt eller organisert virksomhet,
f) er begått av flere i fellesskap,
g) er forøvet ved at lovbryteren har utnyttet eller forledet
unge personer, personer i en meget vanskelig livssitu­
asjon, som er psykisk utviklingshemmet eller står i et
avhengighetsforhold til ham,
h) har rammet personer som er forsvarsløse eller særlig
utsatt for lovbrudd,
i) har fått alvorlige følger for offerets livsførsel og
livskvalitet,
Em. 12. feb. -- Voteringar 245
2008

j) er begått i offentlig tjeneste eller er forøvet ved brudd
på en særlig tillit,
k) er begått av noen som tidligere er ilagt en straffe­
rettslig reaksjon for liknende handlinger eller andre
handlinger som er av betydning for saken.
§ 78 skal lyde:
§ 78 Formildende omstendigheter
Ved straffutmålingen skal det i formildende retning
især tas i betraktning at:
a) det foreligger en situasjon eller tilstand som nevnt i
§ 80 bokstav b, c, d, e, i eller j,
b) lovbryteren har forebygget, gjenopprettet eller begren­
set skaden eller velferdstapet voldt ved lovbruddet,
eller søkt å gjøre det,
c) lovbruddet i betydelig grad er foranlediget av den
skadelidtes forhold,
d) lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert evne
til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen
på grunn av psykisk lidelse, psykisk utviklingshem­
ming, bevissthetsforstyrrelse som ikke er en følge av
selvforskyldt rus, eller en sterk sinnsbevegelse,
e) det har gått lang tid siden lovbruddet og saksbehand­
lingen har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets
art, uten at lovbryteren kan lastes for dette,
f) lovbryteren har avgitt en uforbeholden tilståelse, el­
ler i vesentlig grad bidratt til oppklaring av andre
lovbrudd,
g) lovbryteren selv er hardt rammet av lovbruddet, eller
straffreaksjonen vil bli en sterk belastning på grunn av,
sykdom,
h) lovbryteren tidligere ikke er ilagt en strafferettslig re­
aksjon for liknende handlinger eller andre handlinger
som er av betydning for saken.
§ 91 skal lyde:
Straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot men­
neskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes
ikke.
§ 96 skal lyde:
Idømt straff for folkemord, forbrytelser mot men­
neskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes
ikke.
§ 103 skal lyde:
§ 103 Krigsforbrytelse mot person
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) dreper en beskyttet person,
b) påfører en beskyttet person stor lidelse eller betyde­
lig skade på legeme eller helse, særlig ved tortur eller
annen grusom eller umenneskelig behandling,
c) gjør en beskyttet person til slave,
d) utsetter en beskyttet person for voldtekt, seksuelt sla­
veri, tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvun­
gen sterilisering eller annen tilsvarende grov seksuell
vold,
e) tar en beskyttet person som gissel,
f) utskriver eller verver barn under 18 år til væpnede
styrker eller bruker dem aktivt til å delta i fiendtlighe­
tene,
g) utsetter en beskyttet person for et medisinsk eller vi­
tenskapelig eksperiment som ikke skjer i personens
interesse og som medfører alvorlig fare for personens
liv eller helse,
h) i strid med folkeretten deporterer eller tvangsflytter en
beskyttet person fra et område hvor personen lovlig
oppholder seg eller ulovlig sperrer inne en beskyttet
person,
i) ilegger eller iverksetter en straff mot en beskyttet
person uten at personen først har fått en rettferdig
rettergang i samsvar med folkeretten,
j) grovt krenker en beskyttet persons verdighet ved
ydmykende eller nedverdigende behandling, eller
k) skader en stridende som har overgitt seg eller er
kampudyktig.
Ved internasjonal væpnet konflikt straffes også den
som
a) overfører en del av sin egen sivilbefolkning til et
okkupert område,
b) tvinger en av motpartens borgere til å delta i strids­
handlinger mot eget land, eller
c) tvinger en beskyttet person til å tjenestegjøre i en
fiendtlig makts væpnede styrker.
En beskyttet person er en person som ikke, eller ikke
lenger, tar aktiv del i fiendtlighetene, eller som for øvrig
er beskyttet etter folkeretten.
Straffen for krigsforbrytelse mot person er fengsel inn­
til 30 år og i minst 6 år. Ved straffeutmålingen skal det
blant annet legges vekt på dens skadepotensial og skade­
virkninger, og på om den er begått som ledd i en plan eller
målsetting om eller som ledd i en omfattende utøvelse av
slike forbrytelser.
§ 108 skal lyde:
§ 108 Forbund om og tilskynding til folkemord, forbrytelse
mot menneskeheten og krigsforbrytelse
Med fengsel inntil 15 år straffes den som inngår for­
bund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 101
til 107. Det samme gjelder den som direkte og offentlig
tilskynder noen til å begå et slikt lovbrudd.
§ 111 skal lyde:
§ 111 Krenkelse av Norges selvstendighet og fred
Med fengsel inntil 30 år straffes den som ved bruk av
makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare
for at Norge eller en del av Norge
a) innlemmes i en annen stat,
b) blir underlagt en fremmed stats herredømme,
c) eller en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap
med, blir påført krig eller fiendtligheter,
d) påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmel­
sesrett, eller
e) løsrives.
§ 112 skal lyde:
§ 112 Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred
Em. 12. feb. -- Voteringar
246 2008

Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straf­
fes med fengsel i minst 6 år og inntil 30 år. Ved avgjørel­
sen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt
på om
a) den har hatt særlig alvorlige virkninger for Norge,
b) den er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon,
under utnyttelse av frykt for inngrep av en fremmed
stat, eller ved trussel om dette,
c) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stor­
tinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste
sivile eller militære ledelse,
d) handlingen har medført tap eller fare for tap av
menneskeliv.
§ 118 skal lyde:
§ 118 Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner
Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner
straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om
inngrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold
som nevnt i § 112 bokstav a til d.
§ 122 skal lyde:
§ 122 Grov etterretningsvirksomhet mot statshemmelig­
heter
Grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter
straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om
etterretningsvirksomheten er grov, skal det særlig legges
vekt på om
a) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stor­
tinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste
sivile eller militære ledelse,
b) gjerningspersonen hadde til hensikt å avsløre opp­
lysningen til en fremmed stat eller terrororganisa­
sjon,
c) en avsløring ville ha voldt betydelig skade.
§ 131 skal lyde:
§ 131 Terrorhandlinger
En straffbar handling som nevnt i §§ 138 til 141, § 142
første ledd, §§ 143 til 144, § 192, § 239 (allmennfarlig for­
giftning), § 240 (alvorlig miljøkriminalitet), § 254 (grov
frihetsberøvelse), § 256 (menneskehandel), § 274 (grov le­
gemsskade), § 275 (drap), § 345 (grov brannstiftelse), an­
ses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil 30 år
og i minst 6 år dersom den er begått med terrorhensikt
som nevnt i annet ledd.
Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt
i første ledd begås i den hensikt
a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende
betydning i samfunnet, som for eksempel lovgiven­
de, utøvende eller dømmende myndighet, energifor­
syning, sikker forsyning av mat eller vann, bank­ og
pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en
mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnla­
te noe av vesentlig betydning for landet eller organi­
sasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig
organisasjon.
Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestem­
melsene som er nevnt i første ledd.
§ 133 skal lyde:
§ 133 Terrorforbund
Med fengsel inntil 21 år straffes den som planlegger el­
ler forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med
noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131,
138, 139, 141, 142, 143 eller 144.
Med fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund
med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i
§§ 137 eller 140.
§ 135 skal lyde:
§ 135 Terrorfinansiering
Med fengsel inntil 21 år straffes den som rettsstridig
yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger
eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at
midlene helt eller delvis skal brukes
a) til å utføre en handling som nevnt i §§ 131, 134 eller
§§ 137 til 144,
b) av en person eller gruppe som har til formål å begå
handlinger som nevnt i § 131, § 134 eller §§ 137 til
144, når personen eller gruppen har tatt skritt for å
realisere formålet med ulovlige midler,
c) av et foretak som noen som nevnt i bokstav b eier eller
har kontroll over, eller
d) av et foretak eller en person som handler på vegne av
eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav b.
På samme måte straffes den som stiller banktjenester
eller andre finansielle tjenester til rådighet for personer
eller foretak som nevnt i første ledd bokstav b, c eller d.
§ 136 skal lyde:
§ 136 Oppfordring, rekruttering og opplæring til terror­
handlinger
Med fengsel inntil 15 år straffes den som
a) offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar
handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til
144,
b) rekrutterer noen til å begå en straffbar handling som
nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, el­
ler
c) gir opplæring i metoder eller teknikker som er særlig
egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straff­
bar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137
til 144, med forsett om at ferdighetene skal brukes til
dette.
§ 137 skal lyde:
§ 137 Medvirkning til unndragning fra straff for terror­
handlinger
Med fengsel inntil 15 år straffes den som transporterer,
skjuler eller på annen måte medvirker til at noen som har
begått en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135
eller §§ 138 til 144, unndrar seg strafforfølgningen eller
en idømt straff.
Den som har gitt bistand som nevnt i første ledd til en
av sine nærmeste, straffes ikke.
Em. 12. feb. -- Voteringar 247
2008

§ 138 skal lyde:
§ 138 Terrorbombing
Med fengsel inntil 30 år og i minst 6 år straffes den som
sender inn, anbringer, avfyrer eller detonerer et spreng­
legeme eller en annen potensielt dødbringende anordning
på, i eller mot et offentlig sted, et statlig eller offent­
lig anlegg, et offentlig infrastrukturanlegg eller et offent­
lig transportsystem, med forsett om å volde tap av men­
neskeliv eller betydelig skade på legeme, eiendom eller
miljø.
§ 139 skal lyde:
§ 139 Kapring av luftfartøy og skip mv.
Den som ved vold, trusler eller på annen ulovlig måte
tiltvinger seg kontroll over et luftfartøy i drift eller et skip
eller griper inn i en flygning eller seilas, straffes med
fengsel inntil 30 år. På samme måte straffes den som med
slike midler tiltvinger seg kontroll over innretninger eller
anlegg på kontinentalsokkelen.
§ 140 skal lyde:
§ 140 Forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip
mv.
Med fengsel inntil 15 år straffes den som ved vold,
materiell ødeleggelse, meddelelse av feilaktig informasjon
eller på annen måte forstyrrer den sikre drift av luftfartøy,
flyplass, skip eller innretninger eller anlegg på kontinen­
talsokkelen, og derved volder fare for tap av menneskeliv
eller betydelig skade på legeme, eiendom eller miljø.
§ 143 skal lyde:
§ 143 Gisseltaking i terrorøyemed
Med fengsel inntil 30 år og i minst 6 år straffes den
som berøver noen friheten og som truer med å drepe eller
skade gisselet eller med å fortsette å holde gisselet frihets­
berøvet, med forsett om å tvinge en annen til å gjøre, tåle
eller unnlate noe.
§ 144 skal lyde:
§ 144 Angrep på en internasjonalt beskyttet person
Med fengsel inntil 30 år og i minst 6 år straffes den som
begår drap på et statsoverhode, en regjeringssjef, en uten­
riksminister eller en annen internasjonalt beskyttet person
når personen befinner seg utenfor sitt hjemland.
Med fengsel inntil 21 år straffes den som berøver en slik
person friheten eller skader ham på legemet, eller begår et
voldelig angrep på hans tjenestested, bolig eller transport­
middel, der angrepet volder fare for død eller betydelig
skade på legeme.
§ 151 skal lyde:
§ 151 Stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirking
Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som ved
et offentlig valg
a) ved trussel eller andre ulovlige midler søker å påvirke
noens avgivelse av stemme,
b) ved å gi et gode eller inngå avtale om det søker å oppnå
at noen forplikter seg til å stemme på en bestemt måte
eller unnlate å stemme,
c) opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller
stemmer annerledes enn tilsiktet.
Med offentlig valg menes folkeavstemning, valg et­
ter lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fyl­
kesting og kommunestyrer og valg etter lov 12. juni
1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold
kapittel 2.
§ 155 skal lyde:
§ 155 Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann
Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig
tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjeneste­
handling, eller søker å oppnå dette, straffes med fengsel i
1 år og inntil 10 år.
Med offentlig tjenestemann menes enhver som utøver
offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller
som har slik kompetanse i kraft av sin stilling. Som offent­
lig tjenestemann anses også militære vakter, samt enhver
som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til en
offentlig tjenestemann.
Første ledd gjelder også for lovbrudd mot Den inter­
nasjonale straffedomstols tjenestemenn.
Dersom det gjelder gjensidig, kan Kongen bestemme
at første ledd også skal anvendes på lovbrudd mot tjenes­
temenn i et annet lands offentlige myndighet og i mel­
lomstatlige organisasjoner som Norge er eller blir medlem
av.
§ 158 skal lyde:
§ 158 Grov motarbeiding av rettsvesenet
Grov motarbeiding av rettsvesenet straffes med feng­
sel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om motarbeidingen er
grov, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har
voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere
anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk
eller organisert preg.
Er lovbruddet begått som ledd i virksomheten til en or­
ganisert kriminell gruppe, eller handlingen gjennomføres
ved trusler om eller bruk av våpen, er straffen fengsel i
minst 1 år.
§ 189 skal lyde:
§ 189 Ulovlig bevæpning på offentlig sted
Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som
på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har
med
a) skytevåpen,
b) luft­ og fjærvåpen,
c) våpenetterligninger som lett kan forveksles med sky­
tevåpen, eller
d) skytevåpen som etter våpenloven 9. juni 1961 nr. 1 § 1
annet ledd er gjort varig ubrukbart.
På samme måte straffes den som på et offentlig sted
bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til
å påføre noen en legemskrenkelse.
Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen,
kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller med­
bringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet
aktverdig formål.»
Em. 12. feb. -- Voteringar
248 2008

Vo t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 56
mot 17 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 20.08.56)
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28
mv. (skjerpende og formildende omstendigheter,
folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro,
orden og sikkerhet, og offentlig myndighet)
I
Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff endres slik:
I den alminnelige delen fjernes alle punktum i para­
grafoverskriftene, og teksten i overskriften settes i kursiv.
§ 3 nytt annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i kapittel 16 anvendes på handlinger
begått før ikrafttredelsen dersom handlingen på gjernings­
tidspunktet var straffbar ifølge dagjeldende straffelovgiv­
ning og ansett som folkemord, forbrytelse mot menneske­
heten eller krigsforbrytelse etter folkeretten. Straffen kan
likevel ikke overskride straffen som ville ha blitt idømt
etter straffelovgivningen på gjerningstidspunktet.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til femte
ledd.
§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:
For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder an­
net og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeret­
ten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten
eller krigsforbrytelse.
Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd.
§ 29 nytt annet ledd skal lyde:
Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere
strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den
samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbruddet.
§ 77 skal lyde:
§ 77 Skjerpende omstendigheter
Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især
tas i betraktning at lovbruddet:
a) er begått med midler eller metoder som er særlig
farlige eller har stort skadepotensial,
b) har satt menneskers liv eller helse i fare eller voldt
velferdstap,
c) er tilsiktet et vesentlig mer alvorlig resultat eller det
lett kunne ha blitt følgen,
d) er begått på en særlig hensynsløs måte,
e) er ledd i en planlagt eller organisert virksomhet,
f) er begått av flere i fellesskap,
g) er forøvet ved at lovbryteren har utnyttet eller forledet
unge personer, personer i en meget vanskelig livssitua­
sjon, som er psykisk utviklingshemmet eller står i et
avhengighetsforhold til lovbryteren,
h) har rammet personer som er forsvarsløse eller særlig
utsatt for lovbrudd,
i) har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfar­
ge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile ori­
entering, funksjonsevne eller andre forhold som støter
an mot grupper med et særskilt behov for vern,
j) er begått i offentlig tjeneste eller er forøvet ved brudd
på en særlig tillit,
k) er begått av noen som tidligere er ilagt en straffe­
rettslig reaksjon for liknende handlinger eller andre
handlinger som er av betydning for saken.
§ 78 skal lyde:
§ 78 Formildende omstendigheter
Ved straffutmålingen skal det i formildende retning
især tas i betraktning at:
a) det foreligger en situasjon eller tilstand som nevnt i
§ 80 bokstav b, c, d, e, i eller j,
b) lovbryteren har forebygget, gjenopprettet eller begren­
set skaden eller velferdstapet voldt ved lovbruddet,
eller søkt å gjøre det,
c) lovbruddet i betydelig grad er foranlediget av den
skadelidtes forhold,
d) lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert evne
til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen
på grunn av psykisk lidelse, psykisk utviklingshem­
ming, bevissthetsforstyrrelse som ikke er en følge av
selvforskyldt rus, eller en sterk sinnsbevegelse,
e) det har gått lang tid siden lovbruddet, eller saksbehand­
lingen har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets
art, uten at lovbryteren kan lastes for dette,
f) lovbryteren har avgitt en uforbeholden tilståelse, eller i
vesentlig grad bidratt til oppklaring av andre lovbrudd,
g) lovbryteren selv er hardt rammet av lovbruddet, eller
straffreaksjonen vil bli en sterk belastning på grunn av
høy alder, sykdom eller andre omstendigheter,
h) lovbryteren tidligere ikke er ilagt en strafferettslig re­
aksjon for liknende handlinger eller andre handlinger
som er av betydning for saken.
§ 91 skal lyde:
Straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot mennes­
keheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke
dersom handlingene kan straffes med fengsel i 15 åreller mer.
§ 96 skal lyde:
Idømt straff for folkemord, forbrytelser mot menneskehe­
ten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke der­
som handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer.
Annen del skal lyde:
Annen del. De straffbare handlingene
Kapittel 16. Folkemord, forbrytelse mot menneske­
heten og krigsforbrytelse
Em. 12. feb. -- Voteringar 249
2008

§ 101 Folkemord
For folkemord straffes den som i hensikt helt eller del­
vis å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs
gruppe
a) dreper ett eller flere medlemmer av gruppen,
b) forårsaker betydelig skade på legeme eller helse til ett
eller flere medlemmer av gruppen,
c) utsetter ett eller flere medlemmer av gruppen for leve­
vilkår som tar sikte på å fysisk ødelegge gruppen, helt
eller delvis,
d) iverksetter tiltak overfor ett eller flere medlemmer av
gruppen som tar sikte på å forhindre fødsler innenfor
gruppen, eller
e) med makt overfører ett eller flere barn fra gruppen til
en annen gruppe.
Til straff for medvirkning er forsett om hovedforøve­
rens ødeleggelseshensikt tilstrekkelig.
Straffen for folkemord er fengsel inntil 30 år.
§ 102 Forbrytelse mot menneskeheten
For forbrytelse mot menneskeheten straffes den som,
som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot
en sivilbefolkning,
a) dreper en person,
b) utrydder en befolkning helt eller delvis, herunder ut­
setter den eller deler av den for levekår som tar sikte
på å utrydde befolkningen helt eller delvis,
c) gjør en person til slave,
d) deporterer eller tvangsflytter en befolkning i strid med
folkeretten,
e) fengsler eller på annen alvorlig måte berøver en per­
son friheten i strid med grunnleggende folkerettslige
regler,
f) torturerer en person i vedkommendes varetekt eller
kontroll ved å forårsake alvorlig psykisk eller fysisk
smerte,
g) utsetter en person for voldtekt, seksuelt slaveri eller
tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvangsste­
rilisering eller annen tilsvarende grov seksuell vold,
h) utsetter en identifiserbar gruppe for forfølgelse ved å
berøve ett eller flere medlemmer av gruppen grunn­
leggende menneskerettigheter på politisk, rasemessig,
nasjonalt, etnisk, kulturelt, religiøst, kjønnsbasert eller
annet folkerettsstridig grunnlag,
i) på vegne av, eller med samtykke, støtte eller tillatelse
av en stat eller en politisk organisasjon bidrar til at
en person forsvinner ufrivillig, med det forsett å unn­
dra vedkommende fra lovens beskyttelse for et lengre
tidsrom,
j) innenfor rammen av et institusjonalisert regime ba­
sert på én rasemessig gruppes systematiske undertryk­
king og dominans over en eller flere andre rasemessi­
ge grupper begår en apartheidforbrytelse ved å foreta
umenneskelige handlinger av samme eller liknende art
som de som er omfattet av paragrafen her i den hensikt
å opprettholde regimet, eller
k) begår en annen umenneskelig handling av liknende art
som forårsaker store lidelser eller alvorlig skade på
legeme eller helse.
Straffen for forbrytelse mot menneskeheten er fengsel
inntil 30 år.
§ 103 Krigsforbrytelse mot person
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) dreper en beskyttet person,
b) påfører en beskyttet person stor lidelse eller betyde­
lig skade på legeme eller helse, særlig ved tortur eller
annen grusom eller umenneskelig behandling,
c) gjør en beskyttet person til slave,
d) utsetter en beskyttet person for voldtekt, seksuelt sla­
veri, tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvun­
gen sterilisering eller annen tilsvarende grov seksuell
vold,
e) tar en beskyttet person som gissel,
f) utskriver eller verver barn under 18 år til væpnede styr­
ker eller bruker dem aktivt til å delta i fiendtlighetene,
g) utsetter en beskyttet person for et medisinsk eller vi­
tenskapelig eksperiment som ikke skjer i personens
interesse og som medfører alvorlig fare for personens
liv eller helse,
h) i strid med folkeretten deporterer eller tvangsflytter en
beskyttet person fra et område hvor personen lovlig
oppholder seg eller ulovlig sperrer inne en beskyttet
person,
i) ilegger eller iverksetter en straff mot en beskyttet
person uten at personen først har fått en rettferdig
rettergang i samsvar med folkeretten,
j) grovt krenker en beskyttet persons verdighet ved
ydmykende eller nedverdigende behandling, eller
k) skader en stridende som har overgitt seg eller er
kampudyktig.
Ved internasjonal væpnet konflikt straffes også den
som
a) overfører en del av sin egen sivilbefolkning til et
okkupert område,
b) tvinger en av motpartens borgere til å delta i strids­
handlinger mot eget land, eller
c) tvinger en beskyttet person til å tjenestegjøre i en
fiendtlig makts væpnede styrker.
En beskyttet person er en person som ikke, eller ikke
lenger, tar aktiv del i fiendtlighetene, eller som for øvrig
er beskyttet etter folkeretten.
Straffen for krigsforbrytelse mot person er fengsel inn­
til 15 år, men inntil 30 år i de tilfellene som er nevnt i førs­
te ledd bokstav a til e eller for øvrig hvis forbrytelsen er
grov. Ved avgjørelsen av om forbrytelsen er grov, skal det
blant annet legges vekt på dens skadepotensial og skade­
virkninger, og på om den er begått som ledd i en plan eller
målsetting om eller som ledd i en omfattende utøvelse av
slike forbrytelser.
§ 104 Krigsforbrytelse mot eiendom og sivile
rettigheter
For krigsforbrytelse dømmes den som i forbindelse
med en væpnet konflikt
a) plyndrer,
b) i stor målestokk ødelegger, beslaglegger eller konfis­
Em. 12. feb. -- Voteringar
250 2008

kerer eiendom uten at det er strengt nødvendig av
hensyn til krigføringen, eller
c) erklærer motpartens borgeres sivile rettigheter, eller
deres mulighet for å få disse prøvd for domstolene,
opphevet eller midlertidig satt ut av kraft.
Krigsforbrytelse mot eiendom eller sivile rettigheter
straffes med fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år når
forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.
§ 105 Krigsforbrytelse mot humanitære innsatser eller
kjennemerker
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) retter et angrep mot personell, anlegg, materiell, enhe­
ter eller kjøretøy som er involvert i humanitært hjel­
pearbeid eller fredsbevarende operasjoner i samsvar
med FN­pakten, så langt disse har krav på folkerettslig
beskyttelse for sivile personer eller eiendom,
b) retter et angrep mot personell, bygninger, materiell,
sanitetsenheter eller transporter som etter folkeretten
har rett til å benytte et av Genèvekonvensjonenes og
tilleggsprotokollenes særskilt beskyttede kjennemer­
ker eller en annen identifikasjonsmetode som viser at
de er beskyttet etter Genèvekonvensjonene, eller
c) misbruker parlamentærflagg, fiendens eller De foren­
te nasjoners flagg, militære kjennetegn eller uniformer
eller misbruker de særskilt beskyttede kjennemerker
som nevnt i bokstav b, slik at noen dør eller påføres
betydelig skade.
Straff for krigsforbrytelse mot humanitære innsatser el­
ler kjennemerker er fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år
i de tilfellene som er nevnt i bokstav c og for øvrig når
forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.
§ 106 Krigsforbrytelse gjennom anvendelse av forbudte
stridsmetoder
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) retter et angrep mot sivilbefolkningen som sådan eller
sivile enkeltpersoner som ikke deltar i fiendtlighetene,
b) benytter utsulting av sivile som stridsmetode ved å fra­
ta, unndra eller nekte dem tilgang til mat eller gjenstan­
der som er uunnværlige for at de skal overleve, eller i
strid med folkeretten forhindrer hjelpeforsyninger,
c) iverksetter et angrep med kunnskap om at et slikt an­
grep vil forårsake tap av sivile personers liv, skade på
sivile personer, skade på sivile gjenstander eller skade
på naturmiljøet, som vil være for omfattende i forhold
til den forventede konkrete og umiddelbare samlede
militære fordel,
d) anvender en beskyttet persons tilstedeværelse for å
oppnå at visse steder, områder eller væpnede styrker
ikke kan gjøres til gjenstand for militære operasjoner,
e) retter et angrep mot byer, steder, bosettinger eller byg­
ninger som ikke forsvares og som ikke utgjør militære
mål, eller mot demilitariserte soner,
f) retter et angrep mot bygninger som er viet til religion,
utdanning, kunst, vitenskap eller velgjørende formål,
mot historiske minnesmerker, kulturminner, sykehus
og samlingssteder for syke og sårede eller mot annen
sivil gjenstand som ikke utgjør militære mål,
g) ved å forlede noen til å tro at de har rett til beskyttel­
se eller plikt til å gi beskyttelse i henhold til folkeret­
ten og med den hensikt å svikte denne tilliten, dreper
eller sårer noen som tilhører motpartens borgere eller
væpnede styrker, eller
h) erklærer eller truer med at det ikke vil bli vist nåde.
Straffen for krigsforbrytelse ved anvendelse av forbud­
te stridsmetoder er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år
der forbrytelsen omfatter forsettlig drap av en sivil eller
annen beskyttet person eller for øvrig hvis forbrytelsen er
grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.
§ 107 Krigsforbrytelse gjennom anvendelse av forbudte
stridsmidler
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) bruker gift eller giftige våpen,
b) bruker biologiske eller kjemiske våpen,
c) bruker kuler som lett utvider seg eller blir flate i det
menneskelige legemet, eller
d) bruker et annet stridsmiddel som er i strid med folke­
retten.
Straffen for krigsforbrytelse ved anvendelse av forbud­
te stridsmidler er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år der
forbrytelsen omfatter forsettlig drap av en sivil eller annen
beskyttet person eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov,
jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.
§ 108 Forbund om og tilskynding til folkemord,
forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse
Med fengsel inntil 10 år straffes den som inngår for­
bund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 101
til 107. Det samme gjelder den som direkte og offentlig
tilskynder noen til å begå et slikt lovbrudd.
§ 109 Overordnedes ansvar
For krenkelse av overordnedes ansvar straffes en mili­
tær eller sivil leder eller en som faktisk opptrer som det,
dersom personer under vedkommendes effektive myndig­
het og kontroll begår en forbrytelse som nevnt i §§ 101 til
107, når forbrytelsen er et resultat av at lederen ikke har
utøvd forsvarlig kontroll over dem, og lederen
a) visste eller burde ha visst at de underordnede hadde på­
begynt en slik forbrytelse eller at den var umiddelbart
forestående, og
b) unnlot å iverksette nødvendige og rimelige tiltak som
sto i vedkommendes makt for å hindre eller stanse for­
brytelsen, eller å rapportere forholdet til en kompetent
myndighet for strafforfølgning.
Straffen er fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år der for­
brytelsen er grov. Ved vurderingen av om forbrytelsen er
grov, skal det legges vekt på hvor alvorlige og omfattende
forbrytelser de underordnede har begått og i hvilken grad
den overordnede er å bebreide.
§ 110 Minstestraff
Straff som utmåles etter bestemmelsene i dette kapit­
Em. 12. feb. -- Voteringar 251
2008

let kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i
straffebud som i mangel av kapittel 16 ville ha rammet
handlingen det domfelles for.
Kapittel 17. Vern av Norges selvstendighet og andre
grunnleggende nasjonale interesser
§ 111 Krenkelse av Norges selvstendighet og fred
Med fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk av
makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare
for at Norge eller en del av Norge
a) innlemmes i en annen stat,
b) blir underlagt en fremmed stats herredømme,
c) eller en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap
med, blir påført krig eller fiendtligheter,
d) påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmel­
sesrett, eller
e) løsrives.
§ 112 Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred
Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straf­
fes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om
krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om
a) den har hatt særlig alvorlige virkninger for Norge,
b) den er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon,
under utnyttelse av frykt for inngrep av en fremmed
stat, eller ved trussel om dette,
c) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stor­
tinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste
sivile eller militære ledelse,
d) handlingen har medført tap eller fare for tap av
menneskeliv.
§ 113 Krenkelse av Norges statsforfatning
Den som ved bruk av makt, trusler eller på annen
rettsstridig måte volder fare for at Norges statsforfatning
forandres, straffes med fengsel inntil 15 år.
§ 114 Grov krenkelse av Norges statsforfatning
Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med
fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er
grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i
§ 112 bokstav a til d.
§ 115 Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet
Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av
makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for
at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett
eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene,
hindres eller påvirkes i sin virksomhet.
§ 116 Grovt angrep på de høyeste statsorganenes
virksomhet
Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet
straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om
angrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold
som nevnt i § 112 bokstav a til d.
§ 117 Inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved bruk av
makt, vold eller trusler, eller på annen ulovlig og organisert
måte, griper inn i virksomheten til viktige samfunnsinsti­
tusjoner som for eksempel en offentlig myndighet, et poli­
tisk parti eller et medieforetak, og derved setter betydelige
samfunnsinteresser i fare.
§ 118 Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner
Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner
straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om
inngrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold
som nevnt i § 112 bokstav a til d.
§ 119 Landssvik
Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, un­
der okkupasjon eller en internasjonal væpnet konflikt på
norsk territorium, eller ved overhengende fare for dette,
yter fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge
eller skader den norske forsvarsevnen.
På samme måte straffes den som skader forsvarsevnen
til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med.
§ 120 Grovt landssvik
Grovt landssvik straffes med fengsel inntil 21 år. Ved
avgjørelsen av om landssviket er grovt, skal det særlig
legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a, c og d.
§ 121 Etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som til
fordel for en fremmed stat, terrororganisasjon eller uten
aktverdig grunn samler inn eller setter seg i besittelse av
en hemmelig opplysning som, om den blir kjent for en slik
stat, terrororganisasjon eller for øvrig avsløres, kan skade
grunnleggende nasjonale interesser som gjelder
a) forsvars­, sikkerhets­ og beredskapsmessige forhold,
b) de øverste statsorganenes virksomhet, sikkerhet eller
handlefrihet,
c) forholdet til andre stater,
d) sikkerhetsopplegg for fremmede staters representasjon
og ved større nasjonale og internasjonale arrangemen­
ter,
e) samfunnets infrastruktur, så som mat­, vann­ og ener­
giforsyning, samferdsel og telekommunikasjon, helse­
beredskap eller bank­ og pengevesen, eller
f) norske naturressurser.
§ 122 Grov etterretningsvirksomhet mot
statshemmeligheter
Grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter
straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om
etterretningsvirksomheten er grov, skal det særlig legges
vekt på om
a) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stor­
tinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste
sivile eller militære ledelse,
b) gjerningspersonen hadde til hensikt å avsløre opplys­
ningen til en fremmed stat eller terrororganisasjon,
c) en avsløring ville ha voldt betydelig skade.
§ 123 Avsløring av statshemmeligheter
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som uten
Em. 12. feb. -- Voteringar
252 2008

aktverdig grunn offentliggjør, overleverer eller på annen
måte avslører en hemmelig opplysning som kan skade
grunnleggende nasjonale interesser som nevnt i § 121. Den
som avslører en slik opplysning til en fremmed stat eller
terrororganisasjon, anses ikke for å ha en aktverdig grunn.
§ 124 Grov avsløring av statshemmeligheter
Grov avsløring av en statshemmelighet straffes med
fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om avsløringen er
grov, skal det særlig legges vekt på om
a) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stor­
tinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste
sivile eller militære ledelse,
b) hemmeligheten er betrodd gjerningspersonen i tjeneste
eller arbeid,
c) hemmeligheten er avslørt til en fremmed stat eller en
terrororganisasjon,
d) betydelig skade er voldt.
§ 125 Uaktsom avsløring av statshemmeligheter
Den som uaktsomt avslører en statshemmelighet, straf­
fes med bot eller fengsel inntil 2 år.
§ 126 Annen ulovlig etterretning
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som
på norsk område til fordel for en fremmed stat eller
terrororganisasjon
a) innsamler opplysninger om personlige forhold, når
meddelelse av disse kan volde fare for noens liv, helse,
frihet eller eiendom, eller
b) innsamler opplysninger som kan skade andre staters
sikkerhetsinteresser.
§ 127 Forbund om krenkelse av Norges
selvstendighet og forfatning mv.
Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund
med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 111--120,
§ 123 eller § 124.
§ 128 Ulovlig militær virksomhet
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som danner
en privat organisasjon av militær karakter her i riket, eller
deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller
annen materiell støtte til en slik organisasjon. På samme
måte straffes den som her i riket rekrutterer noen til militær
virksomhet for en fremmed stat.
§ 129 Straff for deltakelse mv. i voldelig sammenslutning
med politiske mål
Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar
i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen
materiell støtte til en sammenslutning som har til formål
ved grovt skadeverk, sabotasje, vold eller tvang eller trus­
ler om dette å begå en handling som nevnt i §§ 111--120
eller på annen måte forstyrre samfunnsordenen eller opp­
nå innflytelse i offentlige anliggender, når sammenslut­
ningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige
midler.
Medvirkning straffes ikke.
Kapittel 18. Terrorhandlinger og terrorrelaterte
handlinger
§ 131 Terrorhandlinger
En straffbar handling som nevnt i §§ 138 til 141, § 142
første ledd, §§ 143 til 144, § 192, § 239 (allmennfarlig for­
giftning), § 240 (alvorlig miljøkriminalitet), § 254 (grov
frihetsberøvelse), § 256 (menneskehandel), § 274 (grov
legemsskade), § 275 (drap), § 345 (grov brannstiftelse),
anses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil
21 år dersom den er begått med terrorhensikt som nevnt i
annet ledd.
Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt
i første ledd begås i den hensikt
a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende
betydning i samfunnet, som for eksempel lovgiven­
de, utøvende eller dømmende myndighet, energifor­
syning, sikker forsyning av mat eller vann, bank­ og
pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en
mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnla­
te noe av vesentlig betydning for landet eller organi­
sasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig
organisasjon.
Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestem­
melsene som er nevnt i første ledd.
§ 132 Grove terrorhandlinger
Grov overtredelse av § 131 straffes med fengsel inntil
30 år. Ved avgjørelsen av om terrorhandlingen er grov, skal
det særlig legges vekt på om den
a) har medført tap av flere menneskeliv eller svært om­
fattende ødeleggelse av eiendom eller miljø, eller
særlig nærliggende fare for det,
b) er utført med særlig skadelige midler,
c) er begått av en person som i kraft av sin stilling nyter
en særlig tillit som kan utnyttes til å gjennomføre en
terrorhandling.
§ 133 Terrorforbund
Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger el­
ler forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med
noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131,
138, 139, 141, 142, 143 eller 144.
Med fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund
med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i
§§ 137 eller 140.
§ 134 Terrortrusler
Den som truer med å begå en handling som nevnt i
§ 131 eller §§ 137 til 144, straffes med fengsel inntil 10
år.
Dersom trusselen leder til en følge som nevnt i § 131
annet ledd, straffes handlingen med fengsel inntil 21 år.
§ 135 Terrorfinansiering
Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig
yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger
Em. 12. feb. -- Voteringar 253
2008

eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at
midlene helt eller delvis skal brukes
a) til å utføre en handling som nevnt i §§ 131, 134 eller
§§ 137 til 144,
b) av en person eller gruppe som har til formål å begå
handlinger som nevnt i § 131, § 134 eller §§ 137 til
144, når personen eller gruppen har tatt skritt for å
realisere formålet med ulovlige midler,
c) av et foretak som noen som nevnt i bokstav b eier eller
har kontroll over, eller
d) av et foretak eller en person som handler på vegne av
eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav b.
På samme måte straffes den som stiller banktjenester
eller andre finansielle tjenester til rådighet for personer
eller foretak som nevnt i første ledd bokstav b, c eller d.
§ 136 Oppfordring, rekruttering og opplæring til
terrorhandlinger
Med fengsel inntil 6 år straffes den som
a) offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar
handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til
144,
b) rekrutterer noen til å begå en straffbar handling som
nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, eller
c) gir opplæring i metoder eller teknikker som er særlig
egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straff­
bar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137
til 144, med forsett om at ferdighetene skal brukes til
dette.
§ 137 Medvirkning til unndragning fra straff for
terrorhandlinger
Med fengsel inntil 6 år straffes den som transporterer,
skjuler eller på annen måte medvirker til at noen som har
begått en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135
eller §§ 138 til 144, unndrar seg strafforfølgningen eller
en idømt straff.
Den som har gitt bistand som nevnt i første ledd til en
av sine nærmeste, straffes ikke.
§ 138 Terrorbombing
Med fengsel inntil 21 år straffes den som sender inn,
anbringer, avfyrer eller detonerer et sprenglegeme eller en
annen potensielt dødbringende anordning på, i eller mot
et offentlig sted, et statlig eller offentlig anlegg, et offent­
lig infrastrukturanlegg eller et offentlig transportsystem,
med forsett om å volde tap av menneskeliv eller betydelig
skade på legeme, eiendom eller miljø.
§ 139 Kapring av luftfartøy og skip mv.
Den som ved vold, trusler eller på annen ulovlig måte
tiltvinger seg kontroll over et luftfartøy i drift eller et skip
eller griper inn i en flygning eller seilas, straffes med
fengsel inntil 21 år. På samme måte straffes den som med
slike midler tiltvinger seg kontroll over innretninger eller
anlegg på kontinentalsokkelen.
§ 140 Forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og
skip mv.
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, mate­
riell ødeleggelse, meddelelse av feilaktig informasjon el­
ler på annen måte forstyrrer den sikre drift av luftfartøy,
flyplass, skip eller innretninger eller anlegg på kontinen­
talsokkelen, og derved volder fare for tap av menneskeliv
eller betydelig skade på legeme, eiendom eller miljø.
§ 141 Utslipp av farlig stoff fra skip mv.
Med fengsel inntil 15 år straffes den som volder fare
for tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme,
eiendom eller miljø ved å
a) føre et skip inn i fremmed eiendom eller for øvrig
bruke et skip på en måte som volder slik fare,
b) bruke mot eller på et skip eller innretninger eller an­
legg på kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radio­
aktivt materiale, biologisk eller kjemisk våpen, eller
c) slippe ut fra et skip eller innretninger eller anlegg på
kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt ma­
teriale, biologisk eller kjemisk våpen, olje, flytende
naturgass eller annet giftig eller farlig stoff.
§ 142 Ulovlig befatning med farlig materiale mv.
Med fengsel inntil 21 år straffes den som volder fare
for tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme,
eiendom eller miljø ved ulovlig å
a) bruke eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologis­
ke eller kjemiske våpen eller en kjernefysisk eller
radioaktiv anordning, eller
b) bruke eller skade et nukleært anlegg slik at det oppstår
stråling eller utslipp av radioaktivt materiale.
Med fengsel inntil 15 år straffes den som ulovlig mot­
tar, besitter, sprer, transporterer eller på annen måte har
ulovlig befatning med
a) et eksplosivt eller radioaktivt materiale eller en kjer­
nefysisk eller radioaktiv anordning, når materialet el­
ler anordningen skal brukes for å true noen til å gjø­
re, tåle eller unnlate noe eller brukes til en handling
som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig
skade på legeme, eiendom eller miljøet, eller
b) et radioaktivt, biologisk eller kjemisk våpen, eller ut­
styr eller komponenter spesielt konstruert eller forbe­
redt for fremstilling, bruk, produksjon eller levering av
kjernefysisk materiale, når utstyret eller komponente­
ne skal brukes i ulovlig kjernefysisk virksomhet.
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a) ved trusler, vold, tyveri, underslag, bedrageri eller på
annen ulovlig måte søker å sette seg i besittelse av
radioaktivt materiale, kjemiske eller biologiske våp­
en, en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller et
nukleært anlegg, eller
b) ulovlig bringer, sender eller forflytter radioaktivt ma­
teriale eller kjemiske eller biologiske våpen inn i eller
ut av en stat.
§ 143 Gisseltaking i terrorøyemed
Med fengsel inntil 12 år straffes den som berøver noen
friheten og som truer med å drepe eller skade gisselet
eller med å fortsette å holde gisselet frihetsberøvet, med
forsett om å tvinge en annen til å gjøre, tåle eller unnlate
noe.
Em. 12. feb. -- Voteringar
254 2008

§ 144 Angrep på en internasjonalt beskyttet person
Med fengsel inntil 21 år straffes den som begår drap
på et statsoverhode, en regjeringssjef, en utenriksminister
eller en annen internasjonalt beskyttet person når personen
befinner seg utenfor sitt hjemland.
Med fengsel inntil 15 år straffes den som berøver en slik
person friheten eller skader ham på legemet, eller begår et
voldelig angrep på hans tjenestested, bolig eller transport­
middel, der angrepet volder fare for død eller betydelig
skade på legeme.
Kapittel 19. Vern av offentlig myndighet og tilliten
til den
§ 151 Stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved
et offentlig valg
a) ved trussel eller andre ulovlige midler søker å påvirke
noens avgivelse av stemme,
b) ved å gi et gode eller inngå avtale om det søker å oppnå
at noen forplikter seg til å stemme på en bestemt måte
eller unnlate å stemme,
c) opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller
stemmer annerledes enn tilsiktet.
Med offentlig valg menes folkeavstemning, valg etter
lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting
og kommunestyrer og valg etter lov 12. juni 1987 nr. 56
om Sametinget og andre samiske rettsforhold kapittel 2.
§ 152 Stemmesalg
Den som i et offentlig valg på grunn av et mottatt gode
eller avtale om dette gir løfte om å stemme på en bestemt
måte, eller om å unnlate å stemme, straffes med bot eller
fengsel inntil 6 måneder.
§ 153 Uberettiget valgdeltakelse
Den som i et offentlig valg stemmer uten å ha rett til
det, avgir stemme i en annens navn eller stemmer mer enn
én gang, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
§ 154 Etterfølgende påvirkning av valgresultatet
Den som i et offentlig valg teller stemmer feil, fjer­
ner eller endrer avgitte stemmer, legger til stemmer som
ikke er avgitt, eller på annen måte påvirker resultatet av
opptellingen, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 155 Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann
Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig
tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjeneste­
handling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller
fengsel inntil 3 år.
Med offentlig tjenestemann menes enhver som utøver
offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller
som har slik kompetanse i kraft av sin stilling. Som offent­
lig tjenestemann anses også militære vakter, samt enhver
som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til en
offentlig tjenestemann.
Første ledd gjelder også for lovbrudd mot Den inter­
nasjonale straffedomstols tjenestemenn.
Dersom det gjelder gjensidig, kan Kongen bestemme
at første ledd også skal anvendes på lovbrudd mot tjenes­
temenn i et annet lands offentlige myndighet og i mellom­
statlige organisasjoner som Norge er eller blir medlem av.
§ 156 Hindring av offentlig tjenestemann
Den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre
en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til
steder hvor han har berettiget tilgang, straffes med bot el­
ler fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den
som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper
ham under utføringen av tjenesten.
§ 157 Motarbeiding av rettsvesenet
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold,
trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en
aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste
a) opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å
foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tje­
neste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak,
eller
b) gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste som
aktøren har utført i forbindelse med en straffesak eller
en sivil sak.
Med aktør i rettsvesenet menes den som
a) er fornærmet i en straffesak, har anmeldt et straffbart
forhold eller anlagt søksmål i en sivil sak,
b) har avgitt forklaring for politiet, påtalemyndigheten,
domstolen, kriminalomsorgen eller Gjenopptakelses­
kommisjonen,
c) arbeider eller utfører tjeneste for et organ som nevnt i
bokstav b,
d) er fast eller oppnevnt forsvarer, bistandsadvokat eller
prosessfullmektig, eller
e) vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et
slikt arbeid eller en slik tjeneste.
Første ledd gjelder tilsvarende overfor tjenestemenn i
Den internasjonale straffedomstolen.
§ 158 Grov motarbeiding av rettsvesenet
Grov motarbeiding av rettsvesenet straffes med feng­
sel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om motarbeidingen er
grov, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har
voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere
anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk
eller organisert preg.
Er lovbruddet begått som ledd i virksomheten til en or­
ganisert kriminell gruppe, eller handlingen gjennomføres
ved trusler om eller bruk av våpen, er straffen fengsel i
minst 1 år.
§ 159 Grovt uaktsom motarbeiding av rettsvesenet
Grovt uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes
med bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 160 Bevispåvirkning og unndragning fra strafforfølgning
mv.
Den som motarbeider en offentlig undersøkelse av et
lovbrudd ved å bidra til at gjenstander som kan ha betyd­
Em. 12. feb. -- Voteringar 255
2008

ning som bevis tilintetgjøres, fjernes, ødelegges, endres,
plantes eller fabrikkeres, eller på annen måte utsletter spo­
rene etter handlingen, straffes med bot eller fengsel inntil
2 år.
På samme måte straffes den som medvirker til at noen
unndras fra strafforfølgning ved flukt, for eksempel ved å
holde ham skjult eller ved å utgi ham for å være en annen
person.
Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på
den som søker å unndra seg selv fra strafforfølgning. Straff
etter annet ledd kommer ikke til anvendelse på den som
har unndratt noen av sine nærmeste fra strafforfølgning.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
ulovlig setter seg i forbindelse med noen som er undergitt
varetektsfengsling eller ulovlig skaffer ham gjenstander.
Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for straffor­
følgning i en sak som hører under Den internasjonale
straffedomstolen.
§ 161 Unndragning fra idømt straff mv.
Den som medvirker til at noen som er idømt frihets­
straff eller en særreaksjon, unndrar seg gjennomføringen
av reaksjonen, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
Den som unndrar seg gjennomføringen av idømt feng­
selsstraff, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.
På samme måte straffes den som ulovlig setter seg i for­
bindelse med noen som er innsatt i fengsel eller ulovlig
skaffer ham gjenstander.
§ 162 Brudd på identifikasjonsplikten
Den som ikke oppgir sitt navn, fødselsdato, fødselsår,
stilling eller bopel til et stevnevitne, en polititjenestemann
eller annen offentlig myndighet som ber om opplysningen
som ledd i tjenesteutøvelsen, straffes med bot. På samme
måte straffes den som oppgir uriktige slike opplysninger
om seg selv eller andre.
§ 163 Brudd på meldeplikt ved dødsfall
Den som finner et lik og unnlater straks å underrette
den avdødes nærmeste eller politiet, straffes med bot.
Er det grunn til mistanke om at døden er voldt ved
en straffbar handling, skal politiet straks underrettes. Den
som ikke underretter politiet, straffes med bot.
§ 164 Ulovlig myndighetsutøving
Den som uhjemlet utøver offentlig myndighet, eller
som foretar handlinger som bare kan utøves av offentlige
tjenestemenn, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
§ 165 Misbruk av offentlig uniform, kjennetegn eller
tittel mv.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
a) ved uhjemlet bruk av uniform eller på annen måte of­
fentlig utgir seg for å ha offentlig myndighet på en slik
måte at det er egnet til å skape uleilighet for noen eller
svekke tilliten til den offentlige myndigheten,
b) uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våp­
en, merke eller segl eller noe som lett kan forveksles
med slike, eller
c) uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed bruker
norsk eller utenlandsk offentlig tittel.
§ 166 Misbruk av internasjonalt kjennetegn
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
uhjemlet og rettsstridig
a) offentlig bruker en anerkjent eller i innland eller ut­
land alminnelig brukt betegnelse på en internasjonal
organisasjon, eller et merke eller segl som nyttes av en
internasjonal organisasjon som Norge er medlem av
eller ved mellomfolkelig overenskomst har forpliktet
seg til å verne mot slik bruk,
b) bruker et kjennetegn eller en betegnelse som ved mel­
lomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er
bestemt til bruk i samband med hjelp til sårede og syke
eller vern av kulturverdier i krig, eller
c) uhjemlet bruker en betegnelse, merke, segl eller kjen­
netegn som lett kan forveksles med noe som nevnt i
bokstav a og b.
§ 167 Ulovlig yrkes­ eller virksomhetsutøvelse
Den som utøver et yrke eller en virksomhet uten å ha en
nødvendig offentlig tillatelse eller autorisasjon, eller urik­
tig utgir seg for å ha dette, straffes med bot eller fengsel
inntil 6 måneder.
§ 168 Brudd på oppholds­ og kontaktforbud
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som
a) ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av riket
og som rettsstridig igjen oppholder seg på et sted der
dette er forbudt for vedkommende, eller som på annen
måte bryter kontaktforbud i medhold av straffeloven
§ 57, eller
b) krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222 a eller
222 b.
§ 169 Hindring av tvangsfullbyrding
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
a) ulovlig tilintetgjør, skader, skjuler, bortfører eller av­
hender gods som det er tatt utlegg, hefte, arrest eller
beslag i,
b) bryter eller skader et segl som er anbrakt av offentlig
myndighet, eller
c) hindrer fullbyrdingen av en fravikelsesforretning for
fast eiendom eller skip.
Hvis forholdet ikke rammes av en strengere straffebe­
stemmelse, straffes på samme måte den som tross pålegg
fra en alminnelig eller særskilt namsmyndighet forsettlig
eller uaktsomt unnlater
a) å foreta trekk for krav som nevnt i dekningsloven § 2­8
første ledd bokstav a til d, eller
b) å betale beløp som er trukket for slike krav som nevnt
i annet ledd bokstav a, slik det er bestemt.
§ 170 Krenking av rettsavgjørelse
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den
som
a) opptrer i strid med forbud som er fastsatt av en
domstol,
Em. 12. feb. -- Voteringar
256 2008

b) utøver en rett som ved endelig dom er frakjent ved­
kommende, eller
c) trykker opp, frembyr for salg eller utleie eller søker
alminnelig utbredt innholdet av en informasjonsbærer
som nevnt i § 76 når den er beslaglagt eller inndratt
fordi den strider mot [straffeloven 1902] §§ 246--248,
jf. § 252 eller § 390, eller som på annen måte er erklært
beslaglagt eller inndratt for mindre enn 15 år siden.
§ 171 Tjenestefeil
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver
eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt
bryter sin tjenesteplikt.
§ 172 Grovt uaktsom tjenestefeil
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom
tjenestefeil.
§ 173 Misbruk av offentlig myndighet
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving
av offentlig myndighet
a) mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt,
b) bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning
for seg eller andre,
c) bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade
eller urettmessig frihetsberøvelse som følge, eller
d) på andre måter misbruker offentlig myndighet.
§ 174 Tortur
Med fengsel inntil 15 år straffes en offentlig tjeneste­
mann som påfører en annen person skade eller alvorlig
fysisk eller psykisk smerte,
a) med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse,
b) med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller
c) på grunn av personens religion eller livssyn, hud­
farge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile
orientering, nedsatte funksjonsevne eller kjønn.
Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmel­
sen enhver
a) i statlig eller kommunal tjeneste, eller
b) som er engasjert av stat eller kommune for å utføre
tjeneste eller arbeid.
Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i
første ledd begås av noen som handler etter oppfordring
eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en
offentlig tjenestemann.
§ 175 Grov tortur
Grov tortur straffes med fengsel inntil 21 år.
Ved avgjørelsen av om torturen er grov, skal det særlig
legges vekt på om den har ført til tap eller fare for tap av
menneskeliv.
Kapittel 20. Vern av den offentlige ro, orden og
sikkerhet
§ 181 Ordensforstyrrelse
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer
a) den alminnelige fred og orden,
b) lovlig ferdsel,
c) omgivelsenes nattero, eller
d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir
tross pålegg om å fjerne seg.
På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus
forulemper eller volder fare for andre.
§ 182 Opptøyer
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som deltar i
omfattende ordensforstyrrelser med forsett om å øve eller
true med vold mot person eller skadeverk på eiendom, og
som ikke etterkommer pålegg fra en offentlig myndighet
om å fjerne seg fra et område.
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som har
fremkalt eller ledet omfattende ordensforstyrrelser med
forsett om å øve eller true med vold på person eller skade­
verk på eiendom. Begår noen under opptøyene en straff­
bar handling som omfattes av forsettet, eller en straffbar
handling mot en offentlig myndighet, gjelder i stedet mak­
simumsstraffen i dette straffebudet hvis det kan medføre
en strengere straff enn bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 183 Oppfordring til en straffbar handling
Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en
straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3
år.
§ 184 Ordenskrenkelse av fremmed stat
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som her i
riket krenker en fremmed stat ved å
a) øve vold mot eller opptre truende eller fornærmelig
overfor en representant for den, eller
b) trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse et om­
råde, en bygning eller et rom som brukes av en slik
representant.
§ 185 Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som for­
settlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskri­
minerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også
bruk av symboler.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å
true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller
ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
§ 186 Diskriminering
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person
varer eller tjenester på grunn av personens
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion og livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyl­
des manglende fysisk tilrettelegging.
Em. 12. feb. -- Voteringar 257
2008

På samme måte straffes den som av en slik grunn nek­
ter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvis­
ning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder
for andre.
§ 187 Falsk alarm
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
ved en uriktig melding, et ugrunnet rop om hjelp, misbruk
av nødsignal eller liknende forsettlig eller grovt uaktsomt
volder
a) utrykning av politi, brannvesen, ambulanse, lege eller
forsvaret,
b) utrykning som skjer etter anmodning fra en hovedred­
ningssentral eller lokal redningssentral,
c) sammenstimling av eller skrekk blant et større antall
mennesker.
På samme måte straffes den som gir falske opplysnin­
ger som er skikket til å fremkalle frykt for noens liv eller
helse eller forstyrre den alminnelige ro og orden.
§ 188 Uforsiktig omgang med skytevåpen eller
eksplosiver
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som frem­
stiller, tilvirker, bruker, behandler eller oppbevarer skyte­
våpen, ammunisjon, sprengstoff eller et annet eksplosjons­
farlig stoff på en uforsiktig måte som er egnet til å volde
fare for andres liv eller helse.
§ 189 Ulovlig bevæpning på offentlig sted
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som på et
offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har med
a) skytevåpen,
b) luft­ og fjærvåpen,
c) våpenetterligninger som lett kan forveksles med sky­
tevåpen, eller
d) skytevåpen som etter våpenloven 9. juni 1961 nr. 1 § 1
annet ledd er gjort varig ubrukbart.
På samme måte straffes den som på et offentlig sted
bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til
å påføre noen en legemskrenkelse.
Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen,
kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller med­
bringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet
aktverdig formål.
§ 190 Ulovlig befatning med skytevåpen eller eksplosiver
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som for­
settlig eller grovt uaktsomt, og gjentatt eller på en graver­
ende måte, overtrer bestemmelsene om ulovlig innføring,
avhendelse, erverv eller besittelse av våpen i våpenloven
9. juni 1961 nr. 1.
På samme måte straffes den som forsettlig eller grovt
uaktsomt, og gjentatt eller på en graverende måte, over­
trer bestemmelsene om ulovlig overlatelse, tilvirkning,
erverv eller innføring i forskrift 26. juni 2002 nr. 922
om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, gitt i med­
hold av brann­ og eksplosjonsvernloven 14. juni 2002
nr. 20.
§ 191 Grov ulovlig befatning med skytevåpen eller
eksplosiver
Grov ulovlig befatning med skytevåpen, ammunisjon,
sprengstoff eller annet eksplosjonsfarlig stoff, straffes med
bot eller fengsel inntil 6 år.
Ved avgjørelsen av om befatningen er grov, skal det
særlig legges vekt på
a) hvilken type og hvor stort omfang overtredelsen gjel­
der,
b) om den av andre grunner er særlig farlig eller sam­
funnsskadelig, og
c) om den inngår i forberedelsen til en straffbar hand­
ling.
§ 192 Anslag mot infrastrukturen
Med fengsel inntil 10 år straffes den som volder omfatt­
ende forstyrrelse i den offentlige forvaltning eller i sam­
funnslivet for øvrig ved å ødelegge, skade eller sette ut av
virksomhet
a) en informasjonssamling, eller
b) et anlegg for energiforsyning, kringkasting, elektro­
nisk kommunikasjon eller samferdsel.
§ 193 Forbund om anslag mot infrastrukturen
Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund
med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i
§ 192.
§ 194 Forstyrrelse av den sikre drift av jernbane og
buss
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, mate­
riell ødeleggelse, meddelelse av feilaktig informasjon eller
på annen måte forstyrrer den sikre drift av jernbane eller
buss, og herved volder fare for tap av menneskeliv eller
betydelig skade på legeme, eiendom eller miljø.
§ 195 Likskjending
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som
a) mishandler et lik,
b) uberettiget fjerner et lik fra en annens varetekt, eller
c) uten hjemmel graver opp eller borttar et begravd lik.
Den som borttar et lik eller en gjenstand fra et lik, en
grav eller et gravminne med forsett om vinning, straffes
etter kapittel 27 uten hensyn til om liket eller gjenstanden
er i noens eie.
§ 196 Plikt til å avverge et straffbart forhold
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unn­
later gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å
avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et
tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som
sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil
bli begått. Avvergingsplikten gjelder straffbare handlinger
som nevnt i
a) §§ 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138,
139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194 [el­
ler straffebudene om grov uriktig anklage, forgiftning,
grov frihetsberøvelse og forbund om det, slaveri, grov
Em. 12. feb. -- Voteringar
258 2008

legemsskade, drap og forbund om det, hensettelse i
hjelpeløs tilstand, voldtekt, seksuell omgang med barn
under 14 år, incest, mordbrann og forbund om det, ran
og forbund om det],
b) militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller
c) lov om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 4,
Ved overtredelse av §§ [incest og seksuell omgang med
andre nærstående] gjelder avvergingsplikten bare når den
fornærmede er under 16 år.
Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når
a) handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet
så langt som til straffbart forsøk, jf. § 16, eller
b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv,
hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller
tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.
§ 197 Unnlatt varsling om funn av bortkommet barn mv.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
etter å ha funnet et bortkommet eller forlatt barn, eller tatt
til seg et barn som har gått seg vill, unnlater snarest mulig
å varsle barnets foresatte eller politiet.
§ 198 Forbund om alvorlig organisert kriminalitet
Den som inngår forbund med noen om å begå en
handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, og
som skal begås som ledd i virksomheten til en organi­
sert kriminell gruppe, straffes med fengsel inntil 3 år
med mindre forholdet går inn under en strengere straffe­
bestemmelse. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjen­
takelse eller sammenstøt av lovbrudd kommer ikke i
betraktning.
Med organisert kriminell gruppe menes en organisert
gruppe på tre eller flere personer som har som hovedfor­
mål å begå en handling som kan straffes med fengsel i
minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten
består i å begå slike handlinger.
I straffeloven 2005 tredje del gjøres følgende endringer:
§ 101 i lov 20. mai 2005 nr. 28 blir § 401, og skal
lyde slik:
§ 401 Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette forskjellige bestemmelser i loven i kraft til
ulik tid.
Fra samme tid som loven kapittel 16 settes i kraft, gjel­
der lov 20. mai 2005 nr. 28 første del for bestemmelsene i
kapittel 16. Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902
nr. 10 første del gjelder ikke for forbrytelsene i kapittel
16.
Fra den tid kapittel 16 tar til å gjelde, gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. Militær straffelov 22. mai 1902 nr. 13 § 107 oppheves.
2. Lov 13. desember 1946 nr. 14 om straff for utlendske
krigsbrotsmenn oppheves.
3. I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere
mv. skal § 9 annet punktum lyde:
Utlevering kan likevel skje dersom siktelsen, tiltalen
eller domfellelsen gjelder folkemord, forbrytelse mot men­
neskeheten eller krigsforbrytelse og har en strafferamme
på 15 år eller mer.
De delene av § 102 i lov 20. mai 2005 nr. 28 som ikke
allerede er satt i kraft, blir § 402, og skal lyde slik:
§ 402 Endringer i andre lover
Med virkning fra den tid hele straffeloven 20. mai 2005
nr. 28 settes i kraft, gjøres følgende endringer i annen
lovgivning:
1. I militær straffelov 22. mai 1902 nr. 13 gjøres følgende
endringer:
§§ 80--86 og §§ 90--94 a oppheves.
2. Lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter
oppheves.
3. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres
følgende endring:
§ 234 fjerde ledd oppheves.
4. I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon
(våpenloven) gjøres følgende endringer:
§ 27 b annet og tredje ledd oppheves.
§ 33 første ledd annet punktum og annet ledd oppheves.
§ 33 tredje ledd blir nytt annet ledd.
5. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 40 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det skal opplyses i domsgrunnene om hvorvidt straffe­
loven § 78 bokstav f er anvendt, og det bør angis hvilken
betydning tilståelsen har hatt for straffutmålingen.
Ny § 43 a skal lyde:
Når en dom blir lest opp eller forkynt, skal den domfelte
gjøres kjent med
a) hva dommen går ut på,
b) eventuelle vilkår for dommen, og
c) mulige følger av brudd på vilkårene, herunder følger
av at den domfelte begår en ny straffbar handling før
utløpet av en prøve­ eller gjennomføringstid.
Dommeren kan gi advarsel og formaning, eventuelt i
et særskilt rettsmøte.
Hvis den domfelte skal følges opp av kriminalomsor­
gen, og kriminalomsorgen ikke var til stede da dommen
ble avsagt, underretter påtalemyndigheten straks kriminal­
omsorgen om dommen.
§ 51 første ledd nytt annet punktum:
Reises ny sak om et krav som er avgjort ved rettskraftig
dom, skal retten avvise saken av eget tiltak. Det samme
gjelder i tilfeller som nevnt i straffeloven § 8.
§ 51 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Inndragningssak etter dette ledd kan bare fremmes der­
som tiltalte varsles om at slik sak vil bli fremmet senest
når hovedforhandlingen i straffesaken starter, før tilståel­
sesdom avsies eller før forelegg vedtas. Straffedommens
avgjørelse av skyldspørsmålet legges uprøvd til grunn i
den senere inndragningssaken i den utstrekning den er
avgjørende for spørsmålet om inndragning.
Em. 12. feb. -- Voteringar 259
2008

Ny § 62 a skal lyde:
Den offentlige påtalemyndighet skal påtale straffbare
handlinger når ikke annet er bestemt ved lov.
For overtredelse av straffebud med en strafferamme på
fengsel i 2 år eller lavere kan påtale unnlates hvis ikke all­
menne hensyn tilsier påtale. Ved vurderingen av om all­
menne hensyn foreligger, legges det blant annet vekt på
overtredelsens grovhet, hensynet til den alminnelig lovly­
dighet og om den fornærmede, en annen som har lidt skade
ved overtredelsen, eller vedkommende berørte myndighet
ønsker påtale.
§ 65 nytt nr. 4 skal lyde:
sak mot utlending som ikke er bosatt i Norge, jf. straf­
feloven § 5 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke når straf­
forfølgning her i landet finner sted i samsvar med overens­
komst med fremmed stat om overføring av straffesaker.
§ 68 sjette ledd skal lyde:
Anke over tingrettens avgjørelse i sak etter straffelo­
ven § 52 første ledd bokstav a, treffes av myndighet som
nevnt i lov om straffegjennomføring § 58 annet ledd. Anke
over lagmannsrettens dom i sak som nevnt i første punk­
tum, besluttes av statsadvokaten. § 310 tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 69 skal lyde:
Selv om straffskyld anses bevist, kan påtalemyndighe­
ten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale
handlingen.
Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prø­
vetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar hand­
ling. Prøvetiden er 2 år fra den dag det blir besluttet å
unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for
adgangen til å reise straffesak for handlingen.
Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i
straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til i. Gir siktedes
forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden
oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den
siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene før
de fastsettes.
§ 76 femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om full­
byrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52
første ledd bokstav a eller av reststraff etter prøveløslatel­
se etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd, kan
tilsatte i kriminalomsorgen møte. Bestemmelser om påta­
lemyndighetens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende.
§ 98 nytt fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene om rett til forsvarer i paragrafen her
gjelder tilsvarende i saker om pågripelse eller varetekts­
fengsling etter § 173 a, jf. § 184 annet ledd.
§ 100 b nytt annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende når en sak om kontakt­
forbud i eget hjem, jf. straffeloven § 57 tredje ledd, bringes
inn for retten.
Ny § 100 c skal lyde:
Med mindre retten på grunnlag av sakens art og for­
holdene ellers finner det ubetenkelig at den domfelte er
uten forsvarer, skal den oppnevne offentlig forsvarer når
det er spørsmål om å fastsette eller fullbyrde ubetinget
frihetsstraff i mer enn 6 måneder etter brudd på vilkårene
for
a) straffutmålingsutsettelse, jf. straffeloven § 60 tredje
ledd, jf. § 39 annet ledd,
b) fullbyrdingsutsettelse, jf. straffeloven § 39 annet ledd,
c) løslatelse på prøve fra fengselsstraff, jf. straffegjen­
nomføringsloven § 44 annet ledd,
d) løslatelse på prøve fra forvaring, jf. straffeloven § 46
første ledd, eller
e) samfunnsstraff, jf. straffeloven § 52 første ledd bok­
stav a.
Er det aktuelt å fastsette eller fullbyrde en milde­
re straff, kan retten oppnevne offentlig forsvarer for den
domfelte når særlige grunner taler for det.
Den domfelte skal ha offentlig forsvarer i saker om
opphevelse eller endring av vilkår for prøveløslatelse fra
forvaring etter straffeloven § 45 femte ledd. I andre saker
om endring av vilkår eller forlengelse av prøvetid, jf. straf­
feloven §§ 39 første ledd, 45 fjerde ledd og 60 tredje ledd,
kan retten oppnevne offentlig forsvarer for den domfelte
når særlige grunner taler for det.
§ 107 a første og annet ledd skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192--197,
199, 200 tredje ledd, § 342 første ledd bokstav b, jf. § 57 og
§ 342 første ledd bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222
a, har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom for­
nærmede ønsker det. I andre saker kan retten på begjæring
oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å
tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig
skade på legeme eller helbred og det anses å være behov
for advokat.
Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a
annet ledd annet punktum, eller kontaktforbud i eget hjem,
jf. straffeloven § 57 tredje ledd, bringes inn for retten, har
den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Reglene
i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 173 a skal lyde:
Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårs­
brudd som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første
ledd eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomfø­
ringsloven § 44 annet ledd annet punktum, kan pågripes
når:
a) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg
fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
b) det antas påkrevd for å hindre nye vilkårsbrudd, eller
c) han selv begjærer det av grunner som finnes fyllest­
gjørende.
§ 184 annet ledd skal lyde:
Fengsling kan besluttes dersom vilkårene etter §§ 171,
172, 173 annet ledd eller 173 a er oppfylt og formålet ikke
kan oppnås ved tiltak etter § 188. Reglene i § 174 gjelder
Em. 12. feb. -- Voteringar
260 2008

tilsvarende. Kjennelsen skal angi lovhjemmelen, kortfattet
nevne hvorfor det antas å foreligge skjellig grunn til mis­
tanke, og for øvrig gjøre rede for grunnen til fengslingen.
Det skal også gå frem av kjennelsen at fengslingen ikke
er et uforholdsmessig inngrep.
Ny § 214 a skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte inndratt beslaglag­
te gjenstander som er egnet til bruk ved legemskren­
kelse, og beslaglagte etterlikninger av våpen dersom
gjenstandene kan inndras etter straffeloven §§ 69 førs­
te ledd bokstav c eller 70 første ledd annet punktum.
Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Når på­
talemyndigheten utferdiger forelegg, begjærer saken på­
dømt ved tilståelsesdom eller reiser tiltale med påstand
om straff, skal inndragningskravet likevel tas med i sa­
ken.
Eieren eller besitteren av en beslaglagt ting skal så
vidt mulig gis skriftlig underretning om påtalemyndighe­
tens beslutning om inndragning ved kopi av beslutnin­
gen, med mindre tingen er av ubetydelig verdi. Saken kan
kreves forelagt for retten innen 1 måned etter at under­
retningen er kommet frem. Har underretning ikke vært
gitt, er fristen for å kreve saken inn for retten 6 må­
neder fra beslaget ble foretatt. Et krav som er fremsatt
etter at fristen er utløpt, kan likevel tas til følge når
oversittelsen ikke bør legges den til last som har frem­
satt kravet, eller når særlige omstendigheter ellers tilsier
det.
Ny § 214 b skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte inndragning av en be­
slaglagt ting dersom inndragning kan skje etter straffelo­
ven § 74 og verken eieren, lovbryteren eller besitteren er
kjent. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Ei­
eren eller besitteren kan kreve saken forelagt for retten
innen 6 måneder etter at vedtak om inndragning er fattet.
§ 255 skal lyde:
Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med
bot, inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige fo­
relegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt
i § 2 nr. 4 kan også avgjøres ved forelegg og kan
også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første
punktum.
Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjel­
de for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, ret­
ten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve
næringsvirksomhet, med unntak for binæring.
§ 256 første ledd nr. 4 og nytt annet ledd skal lyde:
4) fastsetting av den bot og i tilfelle den inndragning og
det rettighetstap som kreves,
Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anled­
ning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt
fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 an­
net ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager
som har kommet til fradrag.
Nåværende annet ledd i § 256 blir nytt tredje ledd.
§ 332 tredje ledd skal lyde:
Paragrafen her gjelder ikke for saker som etter kapittel
24 skal behandles med lagrette, og heller ikke for anke over
saker som nevnt i straffeloven § 52 første ledd bokstav a.
§ 333 sjette ledd skal lyde:
Paragrafen her gjelder ikke for anke over saker som
nevnt i straffeloven § 52 første ledd bokstav a.
§ 455 første ledd fjerde punktum skal lyde:
For dom som beslutter å fullbyrde subsidiær fengsels­
straff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a, treffes
vedtak om fullbyrding av myndighet som nevnt i lov om
straffegjennomføring § 58 annet ledd.
§ 456 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønn­
strekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved
soning av den subsidiære fengselsstraffen når den botlag­
te har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier
det.
6. I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. skal § 10­3 lyde:
Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er
oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at brennevin og
gjærende eller gjæret udestillert væske tilintetgjøres. Det
samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjen­
ket i glass eller finnes i opptrukket flaske. Beslutning om
inndragning av lovlig tilvirket brennevin skal være skrift­
lig og begrunnet. Eieren eller besitteren skal så vidt mulig
underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved kopi av
beslutningen og kan kreve saken forelagt for retten innen
1 måned etter at beslaget ble foretatt.
7. I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler gjøres
følgende endringer:
§ 32 nytt første ledd skal lyde:
Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven
er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at beslaglagte
stoffer som er oppført på narkotikalisten, inndras. Beslut­
ningen skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller be­
sitteren skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndig­
hetens beslutning og kan kreve saken forelagt for retten
innen 1 måned etter at beslaget ble foretatt.
Nåværende første og annet ledd blir nye annet og tredje
ledd.
8. I lov 6. mai 1994 nr. 10 om gjennomføring av Konven­
sjonen om forbod mot utvikling, produksjon, lagring
og bruk av kjemiske våpen samt øydelegging av dei
gjøres følgende endring:
§ 5 første punktum skal lyde:
Den som bryt denne lova eller føresegner som er gjevne
med heimel i lova, vert straffa med bot eller fengsel i opptil
fem år dersom handlinga ikkje vert ramma av strengare
strafføresegner som til dømes straffelova §§ 107 og 142.
Em. 12. feb. -- Voteringar 261
2008

9. I lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikker­
hetstjeneste (sikkerhetsloven) gjøres følgende endrin­
ger:
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5. Objektsikkerhet mv.
Ny § 18 a skal lyde:
Kongen kan av forsvarshensyn forby uvedkommende
adgang til
a) forsvarsbygg og ­anlegg hvor gjenstander av inte­
resse for rikets forsvar fremstilles, istandsettes eller
oppbevares,
b) bestemt angivne områder, og
c) å overvære militære øvelser eller forsøk.
§ 31 fjerde ledd skal lyde:
Den som forsettlig overtrer forbud med hjemmel i § 18 a
straffes med bot eller fengsel inntil 1 år, hvis ikke forholdet
går inn under en strengere straffebestemmelse.
10. I straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21
gjøres følgende endringer:
§ 40 sjuende ledd oppheves.
§ 44 annet ledd skal lyde:
Hvis den prøveløslatte etter at kriminalomsorgen har
holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første
ledd, på nytt bryter vilkår, kan regionalt nivå bringe sa­
ken inn for tingretten med begjæring om gjeninnsettelse
i fengsel for hel eller delvis fullbyrding av reststraffen.
Bestemmelsene om omgjøring av dom på samfunnsstraff
etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a gis tilsvarende
anvendelse på saker om gjeninnsettelse for fullbyrdelse av
reststraff etter prøveløslatelse.
§ 45 skal lyde:
Begår den prøveløslatte en ny straffbar handling i prø­
vetiden, gjelder bestemmelsene om omgjøring av dom på
samfunnsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav b
tilsvarende. Det er likevel tilstrekkelig om tiltale blir reist
eller saken blir begjært pådømt innen 6 måneder etter at
prøvetiden gikk ut.
Dersom den prøveløslatte er siktet for en straffbar
handling som kan føre til gjeninnsettelse for fullbyrdelse
av reststraffen etter straffeloven § 52 første ledd bokstav
b, kan gjennomføringen av straffen avbrytes.
§ 53 første ledd skal lyde:
De idømte timene samfunnsstraff etter straffeloven § 49
første ledd bokstav a skal gå ut på
a) samfunnsnyttig tjeneste,
b) program, eller
c) andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet.
§ 54 første ledd bokstav d skal lyde:
overholde vilkårene som domstolen har fastsatt etter
straffeloven § 50, og
§ 54 tredje ledd skal lyde:
Den domfelte skal ikke begå en ny straffbar handling
før utløpet av gjennomføringstiden.
§ 56 første ledd første punktum skal lyde:
Hvis retten har satt vilkår etter straffeloven § 50 el­
ler kriminalomsorgen etter § 55 eller § 58 første ledd har
forbudt den domfelte å bruke berusende eller bedøvende
midler, skal kriminalomsorgen undersøke om vilkåret eller
forbudet blir overholdt.
§ 58 annet ledd skal lyde:
Hvis den domfelte etter at kriminalomsorgen har holdt
innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd,
på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første ledd
bokstav a til d, bør regionalt nivå bringe saken inn for ret­
ten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen
skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven
§ 52 første ledd bokstav a.
§ 59 skal lyde:
Begår den domfelte en ny straffbar handling før utlø­
pet av gjennomføringstiden, kan påtalemyndigheten brin­
ge saken inn for retten med begjæring om at den sub­
sidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller del­
vis i medhold av straffeloven § 52 første ledd bokstav
b.
Dersom den domfelte er siktet for en straffbar hand­
ling som kan føre til fullbyrding av den subsidiære feng­
selsstraffen etter straffeloven § 52 første ledd bokstav b,
kan gjennomføringen av straffen avbrytes. Når påtalemyn­
digheten beslutter å bringe saken inn for retten, avbrytes
gjennomføringen av straffen fra det tidspunkt begjæringen
er oversendt retten.
11. I lov 15. juni 2001 nr. 65 om gjennomføring i norsk
rett av Den internasjonale straffedomstols vedtekter
17. juli 1998 (Roma­vedtektene) oppheves § 12 annet
ledd. Tredje ledd blir nytt annet ledd.
12. I lov 13. april 2007 nr. 14 oppheves del IVog V annet
punktum.
II
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei, no
som forslaga deira har falle, vil støtte innstillinga subsidi­
ært på desse punkta.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og
lova i det heile.
Em. 12. feb. -- Voteringar
262 2008

Vo t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli å sende Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Ber nokon om ordet i samsvar med § 37 a i forretnings­
ordenen før møtet sluttar? -- Møtet er slutt.
Møtet slutt kl. 20.10.
Em. 12. feb. -- Referat 263
2008