105
5. des. -- Endringer i sjøloven mv.
O 2007--2008
2007
Møte onsdag den 5. desember 2007 kl. 15.49
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 9):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og om
samtykke til ratifikasjon av den internasjonale kon­
vensjon 2001 om erstatningsansvar for bunkersolje­
sølskade
(Innst. O. nr. 17 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 77 (2006­
2007))
2. Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i
straffeprosessloven og tvisteloven m.m.
(Innst. O. nr. 16 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 6 (2007­
2008))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
19. juni 1997 nr. 82 om pass (endring av gebyr for
pass til personer over 16 år)
(Innst. O. nr. 19 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 9 (2007­
2008))
4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dy­
rehelsepersonell
(Innst. O. nr. 18 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 68 (2006­
2007))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og om
samtykke til ratifikasjon av den internasjonale konven­
sjon 2001 om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade
(Innst. O. nr. 17 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 77 (2006­
2007))
Presidenten: For ordens skyld skal presidenten refe­
rere hva slags debattopplegg komiteen har anbefalt, selv
om presidenten tror at ikke all tid kommer til å bli brukt,
slik det nå ser ut.
Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med
inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Elisabeth Aspaker (H) [15:51:05] (ordfører for sa­
ken): Norge undertegnet bunkerskonvensjonen 26. sep­
tember 2002. En samlet komite har sluttet seg til Regje­
ringens forslag om at Norge nå skal ratifisere denne kon­
vensjonen.
Bunkerskonvensjonen fastsetter regler for ansvar og
forsikring for forurensingsskade som følge av utslipp av
bunkersolje fra skip som ikke er oljetankere, og som ikke
er omfattet av tidligere konvensjoner om samme.
Ratifikasjonen bidrar nå til å klargjøre skipseieres for­
sikringsforpliktelser, og vil gi bedre sikkerhet for dekning
av tap og kostnader for skadelidte etter uhell med skip og
utslipp av bunkersolje, eller ved nødlossing av bunkersol­
je for å forebygge utslipp og skader i kjølvannet av dette.
Av erfaring vet vi at selv ved mindre utslipp kommer kost­
nadene til oljevernaksjoner raskt opp i flere millioner kro­
ner.
Det er et faktum at de fleste tilfeller av oljesøl i Norge
har vært nettopp utslipp av drivstoffolje fra skip som ikke
er oljetankere. Tiltredelse av bunkerskonvensjonen vil
bety at vi tetter dette smutthullet, og at alle skip heretter
kan stilles til ansvar og pålegges forsikringsplikt mot ska­
der ved utslipp. Dette eliminerer risikoen for økonomiske
tap for næringsutøvere som påføres ulempe og skader. Og
like viktig: Dette sikrer muligheten til å få dekket regnin­
gen etter opprydding ved oljesøl i sårbare naturmiljøer og
i kystnære områder.
For et land som Norge, med betydelig skipstrafikk
langs vår lange kyst og en betydelig bosetting og nærings­
virksomhet i kystnære strøk, er det av stor betydning at
denne konvensjonen kan tre i kraft så snart som overhodet
mulig.
Komiteen er også fornøyd med at bunkerskonvensjo­
nen har bestemmelser som gjør at skadelidte kan kreve er­
statningen utbetalt direkte fra forsikringsgiveren, og at
forsikringsgiveren normalt vil være forpliktet til å utbeta­
le beløpet selv om den registrerte eieren ikke kan finnes.
Dog finnes det et unntak når skaden skyldes eierens for­
settlige egenfeil.
Den tvungne ansvarsforsikringen etter bunkerskonven­
sjonen dekker ansvar opp til 1996­konvensjonens an­
svarsgrenser, slik som i sjøloven. Faktum er at de fleste
skip som har tvungen ansvarsforsikring etter bunkerskon­
vensjonen, også kommer til å ha en tilleggsforsikring. Ko­
miteen er enig i at bunkerskonvensjonens regler om ska­
delidtes rett til direktekrav også må gjelde for forsikring
som kommer i tillegg til den obligatoriske ansvarsforsik­
ringen etter bunkerskonvensjonen.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om å innføre
samme regler om ansvarskanalisering ved bunkersoljesøl­
skade, som tilfellet er i sjøloven. Dette er viktig for å fore­
bygge problemer og forsinkelser i forbindelse med tiltak
for å hindre eller begrense forurensning.
Avslutningsvis: Komiteen er opptatt av at vi får et ef­
fektivt vern mot skader og tap ved utslipp fra skip, og me­
ner det er riktig at det ikke gis unntak fra forsikringsplik­
ten for skip, selv om disse utelukkende går i innenriksfart.
Reglene skal også omfatte skip som eies av den norske
stat, og som utelukkende benyttes i statlig, ikke­kommer­
siell virksomhet. Det betyr at unntak bare gis for statsskip
som eies av fremmed stat. Reglene om ansvar skal likevel
omfatte også slike skip, når det gjelder skade her i riket
eller i norsk økonomisk sone.
Komiteen anbefaler Odelstinget å gi sin tilsutning til
det fremlagte lovforslaget.
Ingrid Heggø (A) [15:54:33]: Saksordføraren gjorde
greie for denne saka på ein fortreffeleg måte, så eg skal ik­
Forhandlinger i Odelstinget nr. 8
8

2007
106 5. des. -- Endringer i dyrehelsepersonelloven
kje gå meir inn på ho. Men eg ønskjer å gje ros til saks­
ordføraren for både rask og effektiv handsaming av denne
viktige saka. Det er òg ein samla komite, som det er sagt,
som står bak.
Det er viktig å presisere at Noreg har ein lang og sårbar
kyst, og utslepp av t.d. drivstoffolje kan gje alvorlege kon­
sekvensar. Med denne ratifikasjonen sikrar ein seg mog­
legheita både til å rydde opp i sårbare naturmiljø, til å eli­
minere risikoen for økonomisk tap og til å tette eit hol som
har vore i lovgjevinga.
Det er viktig å få eit effektivt vern mot skadar og tap
ved utslepp frå skip, og det er òg viktig at dette kjem på
plass så fort som mogleg, noko vi bidreg til her i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 110)
S a k n r . 2
Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i
straffeprosessloven og tvisteloven m.m. (Innst. O. nr. 16
(2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 6 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 112)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
19. juni 1997 nr. 82 om pass (endring av gebyr for pass
til personer over 16 år) (Innst. O. nr. 19 (2007­2008), jf.
Ot.prp. nr. 9 (2007­2008))
Anne Marit Bjørnflaten (A) [15:56:40] (ordfører for
saken): Reduksjonen i passgebyret for voksne er nok et
steg på veien i å utarbeide et mer rettferdig skatte­ og av­
giftssystem, der den som har mest, bidrar mest til felles­
skapet, og hvor gebyrene representerer de faktiske kostna­
dene.
I sommer gjennomførte vi reduksjon på prisen på pass
til barn, og nå fullfører vi ved å redusere prisen på pass til
voksne. La meg presisere at dette også gjelder nødpass.
Det rød­grønne flertallet ønsker ikke som Bondevik­
regjeringen å bruke passgebyr som salderingspost for å
kunne lette skatten for dem som allerede har mest. Under
Bondevik II­regjeringen økte f.eks. gebyrene på pass til
barn fra 163 kr til 420 kr, noe vi ikke kunne akseptere. På
samme måte har den rød­grønne regjeringen også satt på
bremsen i forhold til prisutviklingen av rettsgebyret. Un­
der Bondevik­regjeringen økte prisen på rettsgebyret
kraftig, mens vi har latt prisen stå på stedet hvil etter at vi
tok over. Dette arbeidet er en oppfølging av Stoltenberg­
regjeringens prinsipp om at gebyret ikke skal være dyrere
enn det det faktisk koster å utføre tjenesten. Dessuten er
dette også en del av vår fattigdomsbekjempelse, fordi
rettsgebyret gjør store innhugg i økonomien til gjeldsofre.
Mens Bondevik­regjeringen reduserte skatten for dem
som hadde mest fra før, og økte avgiften, er den rød­grøn­
ne politikken å la dem som har mest, betale mest i skatt,
og redusere gebyrer og avgifter for folk flest.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:58:26]: Helt kort: Jeg
skal også gi Regjeringen honnør for denne saken. Jeg sy­
nes faktisk de fortjener det. At man har en politikk hvor
man ønsker å sette kostpris som grunnlag for det man skal
betale for en tjeneste, synes Fremskrittspartiet er god po­
litikk, og i så måte skal den sittende regjeringen ha honnør
for det -- kanskje i motsetning til den forrige som nok hel­
ler brukte dette som en ren fiskal avgift for å få inn større
inntjening til staten. Hvordan behovet var for det, skal jeg
la være usagt, men jeg vil si at Norge går ikke noe dårli­
gere selv om man faktisk reduserer passgebyret og en del
andre gebyrer. Det er bra.
Det som justiskomiteens leder for øvrig sa om en god
avgifts­ og skattepolitikk, er det nok flere meninger om
enn når det gjelder fornuften i å senke passgebyret og
rettsgebyret.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 116)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyre­
helsepersonell (Innst. O. nr. 18 (2007­2008), jf. Ot.prp.
nr. 68 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter
og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter. -- Dette anses vedtatt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:00:30]
(ordfører for saken): Det skal bli interessant å høre hva
justisministeren mener om denne saken! (Statsråd Stor­
berget var på dette tidspunkt den eneste statsråden til ste­
de i salen).
Næringskomiteen har hatt til behandling sak om end­
ringer i lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.
Kort fortalt dreier denne saken seg om å overføre ansvaret
for en tilfredsstillende veterinærdekning utover i landet
fra staten til kommunene.
I dag er det staten som har det overordnede ansvaret for
å sikre en landsdekkende dyrehelsetjeneste. Departemen­
tet ønsker at kommunene skal få et større ansvar for å sør­
ge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelse­
personell. For at dette skal være mulig, foreslår Regjerin­
gen en endring av § 1 annet ledd. Regjeringen begrunner
forslaget med at svekket økonomisk grunnlag for klinisk

5. des. -- Endringer i dyrehelsepersonelloven 107
2007
veterinærtjeneste gjør det mindre attraktivt for veterinæ­
rer å etablere seg i flere distrikter.
Regjeringen viser til at det i 2004 ble avgitt en innstil­
ling fra Sagelvmo­utvalget, som anbefalte at kommunene
skulle overta ansvaret for veterinærtjenesten.
Under behandlingen av denne saken har Regjeringen
gjennomført en høringsrunde. Næringskomiteen har også
nylig avholdt en høring i forbindelse med saken hvor Den
norske veterinærforening og Norges Bondelag deltok.
Både i den høringsrunden som Regjeringen gjennomførte
og i næringskomiteens høringsrunde, kom det mange ne­
gative uttalelser i forbindelse med at kommunene skulle
få ansvar for veterinærtjenesten. Hovedtyngden av kom­
munene som uttalte seg i forbindelse med høringen, øns­
ket ikke å overta denne oppgaven fra staten. I tillegg me­
ner altså Den norske veterinærforening at staten fortsatt
skal ha det overordnede ansvaret for å sikre en god vete­
rinærtjeneste over hele landet. Norges Bondelag uttalte i
høringen at de var sterkt imot overføringen, og at de var
bekymret når det gjaldt sikring av tilfredsstillende veteri­
nærtjenester over hele landet når lovendringen trer i kraft
1. januar.
Regjeringspartiene i komiteen støtter selvfølgelig Re­
gjeringens forslag. De har kommet med en ny formule­
ring til § 3 a annet ledd, som understreker kommunenes
ansvar i saken. Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre støtter Regjeringens forslag, mens med­
lemmene fra Fremskrittspartiet har en annen oppfatning
og ønsker at staten fortsatt skal ha det overordnede ansva­
ret. Medlemmene fra Fremskrittspartiet har fremmet et
forslag som understreker dette.
Det er kritisk i våre dager å overføre nye oppgaver til
kommunene. Vi leser daglig i avisene at kommunene sli­
ter med å gjennomføre de oppgavene som de allerede har
ansvaret for. Vi leser om dårlig kommuneøkonomi og
kommunenes problemer med prioritering mellom de opp­
gavene de har. Derfor er Fremskrittspartiet kritisk til at
kommunene nå skal få enda en oppgave. Vi stiller oss tvi­
lende til om de er i stand til å løse denne oppgaven, i hvert
fall på kort sikt.
Jeg har i de senere dager hatt en del telefoner fra be­
kymrede kommunepolitikere som har fått saken til be­
handling i formannskap og kommunestyrer, og som lurer
på hva denne saken gjelder. Mitt inntrykk er at behandlin­
gen av saken ikke har kommet veldig langt ute i kommu­
nene. Det er bekymringsfullt i forhold til det viktige i sa­
ken, nemlig å ha trygghet for en god veterinærdekning og
dyrehelse. Fremskrittspartiet mener derfor at det beste er
at Mattilsynet, som allerede har god kompetanse på dette
området, får beholde oppgaven, slik at vi fortsatt er sikret
en god veterinærtjeneste for de aktører i samfunnet som
har behov for denne type tjenester.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr har teke opp det forslaget han refererte til.
Arne L. Haugen (A) [16:05:58]: Først vil jeg takke
saksordføreren for en etter måten grei gjennomgang av
saken og også for å ha ført i pennen klare merknader som
det har vært enkelt å forstå og forholde seg til, og det har
vært enkelt å være uenig i dem. Det er faktisk grunn til å
merke seg hvilket totalt fravær av tillit til kommunenes
evne til å løse oppgaver som Fremskrittspartiet synliggjør
i sine merknader i innstillingen til saken.
Så til realitetene. Hittil har staten hatt et overordnet an­
svar for å sikre landsdekkende dyrehelsetjeneste og orga­
nisering av klinisk veterinærvakt. Med denne loven får
kommunene et mer direkte ansvar enn det staten har hatt,
noe som innebærer at de må ta grep for å sikre en tilfreds­
stillende tilgang til dyrehelsepersonell i kommunen. De
får også et ansvar for å organisere veterinærvakt utenom
ordinær arbeidstid. Dette er i tråd med prinsippet om å
legge ansvar for tjenesten så nær brukerne som mulig. Det
er et prinsipp jeg er enig i. Jeg tror det er kommunene som
vet hvor behovet er størst.
Jeg sier ikke at dette behøver å bli en enkel oppgave i
alle kommuner. Sannsynligvis vil den være enklere i
kommuner med et velutviklet interkommunalt samarbeid
enn i kommuner der dette ikke er så framtredende. Men
sammenlignet med det ansvaret kommunene har for pri­
mærhelsetjenesten og organisering av legevakt og lege­
vaktsamarbeid, tror jeg faktisk at kompetansen i forhold
til å finne de gode løsningene for veterinærdekningen er
bedre i kommunene enn hos staten. Jeg har derfor tro på
at denne reformen vil være en god ordning både for hus­
dyrnæringen og dyrehelsen her i landet.
Jeg er glad for at opposisjonen samlet, bortsett fra
Fremskrittspartiet, slutter seg til denne innstillingen, noe
jeg for øvrig ikke er overrasket over, i og med at det grepet
som nå gjøres, åpenbart synes å være det som ivaretar fag­
lige og rasjonelle hensyn best og vil være mest framtids­
rettet. Og det er det viktig å minne om. Dette gjøres for å
få til en bedre veterinærtjeneste over hele landet enn det
vi har i dag.
Som gammel gammelordfører er det alltid med en
smule skepsis jeg ser på det økonomiske oppgjøret som
følger i kjølvannet av en oppgaveoverføring fra stat til
kommune. Jeg mener at dette må gjøres på en forsvarlig
måte, ved at staten sikrer finansieringen og overfører de
midlene som brukes til klinisk veterinærvakt, til kommu­
nene. Det bevilges 12,5 mill. kr til den om lag fjerdedelen
av kommunene som har lavest dyretall, i tillegg til de 4,5
mill. kr som går til dekning av administrative kostnader.
Jeg tror dette er en akseptabel ordning for kommunene. Vi
har i en fellesmerknad i innstillingen understreket at kom­
munene må sikres økonomi til å ivareta de nye oppgavene
på en god måte.
Grensesnittet mellom statlig og kommunalt ansvar i tje­
nesten må gis oppmerksomhet. Derfor er det viktig at Mat­
tilsynet tar ansvar for å etablere en god dialog mellom seg
og veterinærene -- en dialog som de faktisk også skal ha i
dag. Det er også viktig at den erfaringen og kunnskapen
Mattilsynet har når det gjelder vaktordningen, blir overført
til kommunene på en god måte. Det er viktig bl.a. for å
ivareta smittevernberedskap og dyrevelferd på beste måte.

2007
108 5. des. -- Endringer i dyrehelsepersonelloven
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [16:10:24]: Den tidle­
gare presidenten i USA Ronald Reagan brukte mykje
tid på å ri ute på ranchen sin. Eit av favorittuttrykka
hans var:
«There is nothing better for the inside of a man than
the outside of a horse.»
Mange av oss deler ikkje Reagan sine politiske syns­
punkt, men er likevel einige i at han har eit poeng her.
Det er mange som verkeleg er glade i dyr, og som øn­
skjer å ha best moglege veterinærtenester i nærleiken.
Dette gjeld ikkje berre dei som har dyr til rekreasjons­
bruk. Gode veterinærtenester over heile landet er heilt av­
gjerande for landbruket vårt. Bøndene er avhengige av ve­
terinærtenester for å kunna driva husdyrhald.
Dyra si velferd har ein sjølvsagd verdi òg i seg sjølv.
Me har eit heilt klart ansvar for å behandla dyr på ein mest
mogleg god og omsorgsfull måte. Det er difor grunn til
uro når det i den seinare tida har vist seg at det er lite øko­
nomisk attraktivt for veterinærar å etablera seg i enkelte
distrikt. Dette kan gå ut over det førebyggjande arbeidet,
og det kan gje dårlegare beredskap mot dyresjukdomar,
noko som igjen kan gje problem for husdyrhald og for
landbruksverksemda.
På bakgrunn av dette valde Bondevik II­regjeringa å
setja ned eit utval som skulle koma med forslag til løy­
singar. Sagelvmo­utvalet konkluderte med at kommu­
nane burde få overført ansvar for å sikra tilfredsstillande
veterinærtenester. Dette rådet var godt grunngjeve ut frå
omsynet til målet om tilfredsstillande veterinærtenester
over heile landet. Forslaget var òg i tråd med prinsippet
om å leggja ansvaret for tenester til lågast forsvarlege
nivå. Når Regjeringa no fremjar dette forslaget, har ho
difor Kristeleg Folkeparti si støtte. Me meiner at kom­
munane har gode føresetnader for å finna gode og prak­
tiske løysingar for å sikra best moglege veterinærtenes­
ter over heile landet.
Forslaget har rett nok ein mangel, som fleire høyrings­
instansar heilt korrekt har peikt på: Det inneheld ikkje no­
kon lovheimel som spesifikt strekar under kommunane
sitt ansvar for å sørgja for veterinærvakt utanom ordinær
arbeidstid. Den norske veterinærforening, som elles støtta
forslaget, var mellom dei som var opptekne av at ein slik
lovheimel må på plass. Eg er difor glad for at fleirtalet no
går inn for ein slik lovheimel.
Kristeleg Folkeparti vektlegg òg Bondelaget sine syns­
måtar sterkt. I tillegg til å ønskja ein lovheimel uttrykte
Bondelaget bekymring for om kommunane ville ha til­
strekkelege økonomiske midlar til å sikra gode veterinær­
tenester. Den norske veterinærforening og mange kom­
munar har forståeleg nok òg vore opptekne av dette.
Fleirtalet strekar difor under i innstillinga til proposi­
sjonen at det er viktig at kommunane får gode økonomis­
ke vilkår, slik at dei kan vareta dei nye oppgåvene på ein
skikkeleg måte. Det er òg grunn til å framheva at ansvaret
for tiltaka mot smittsame dyresjukdomar og oppfølging
av dyrevelferdssaker framleis skal vera Mattilsynet sitt
ansvar.
Kristeleg Folkeparti sluttar seg på bakgrunn av dette til
det breie fleirtalet som støttar det føreliggjande forslaget.
Lars Peder Brekk (Sp) [16:13:35]: Også jeg vil tak­
ke saksordføreren for en ryddig framlegging av saken.
Den omleggingen vi i dag skal vedta i lov om veterinæ­
rer og annet dyrehelsepersonell, vil styrke tilgangen på
slike tjenester i områder hvor næringsgrunnlaget for vete­
rinærpraksis er dårlig. Lovendringen er derfor viktig for
dyrevelferd og dyrehelse rundt omkring i distriktene.
Kommunene får nå ansvar for å sørge for tilfredsstil­
lende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Næ­
ringskomiteens flertall har klargjort det kommunale an­
svaret for veterinærtjenestene ytterligere i forhold til Re­
gjeringens forslag. Innstillingen slår fast at kommunene
skal sørge for en klinisk vakttjeneste utenom alminnelig
kontortid. Det gir trygghet for husdyrbrukere og for dyre­
velferd.
Jeg la merke til at representanten Haugen, som karak­
teriserte seg selv som «gammel gammelordfører», uttryk­
te en viss grad av uro med hensyn til finansieringen av
denne saken. Jeg vil da som en litt yngre gammelordfører
si at dette også har vært sterkt i fokus i Senterpartiets
gruppe. Vi er veldig opptatt av at overføringen av ansvaret
for veterinærtjenester til kommunene fullfinansieres fra
statens side, som nå foreslås. Vi må forutsette at denne
øremerkingen blir videreført.
Jeg mener det vil gi en klar forbedring at kommunene
får dette ansvaret. Kommunene vet bedre enn sentrale
myndigheter hvilke behov tjenesten møter lokalt. Det er
viktig at kommunene har rom for å finne lokale tilpasnin­
ger, hver for seg eller også om mulig i samarbeid med
andre kommuner. Det ser vi fram til å se effekten av.
Jeg er glad for at det har vært en så konstruktiv dialog
mellom KS, Veterinærforeningen og myndighetene i sa­
ken. Aktørene er meg bekjent allerede inne i en god pro­
sess for oppfølging av den nye ordningen. Dette er avgjø­
rende for at man i den videre prosessen kan finne fram til
gode løsninger for dyr og dyreeiere.
For at omleggingen skal fungere etter hensikten, er det
også avgjørende at samhandlingen mellom Mattilsynet og
de praktiserende veterinærene er god. En god informa­
sjonsflyt aktørene imellom er nødvendig bl.a. for å ivareta
smittevernberedskapen. Jeg legger til grunn at staten og
tilsynet legger til rette for gode rutiner på dette området.
Statsråd Terje Riis­Johansen [16:16:37]: Målet
med det lovendringsforslaget som Odelstinget har til be­
handling i dag, er å styrke tilgangen på veterinærtjenester.
Vi har de siste åra erfart at det i mange områder i landet er
dårlig næringsgrunnlag for veterinærpraksis, og dermed
blir det også lite attraktivt for veterinærer å etablere seg
for å drive klinisk praksis. Mange bekymrede rådmenn og
ordførere har vært i kontakt med departementet i håp om
at vi kan hjelpe til for å styrke veterinærdekninga. Jeg er
derfor glad for at det er bred tilslutning her i salen til ei
lovendring som vil være viktig for husdyrbrukerne og i
tillegg for dyrehelsa og dyrevelferden i distriktene. Viss­
het om at det er mulig å få tak i veterinær som driver prak­
sis, er av stor betydning for alle dyreeiere.
Lovendringa innebærer at det blir etablert et konkret
lovbestemt ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang

5. des. -- Endringer i dyrehelsepersonelloven 109
2007
på tjenester fra dyrehelsepersonell. Ansvaret plasseres på
lavest mulig effektive nivå -- hos kommunene. Fram til i
dag har det ikke vært noe lovbestemt ansvar for å sørge for
en generell veterinærdekning i de enkelte distriktene. Sta­
ten har hatt ansvar for å organisere og finansiere ei ord­
ning med klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeids­
tid, men ingen har hatt ansvar for dagtidtilgangen på tje­
nester. Noen kommuner har på frivillig grunnlag brukt
midler til stimuleringstiltak for veterinærer, mens andre
har sett det som vanskelig å prioritere slike frivillige tiltak
opp mot andre oppgaver. Regjeringa har fulgt opp loven­
dringsforslaget med et forslag i budsjettproposisjonen om
nye, øremerkede midler på 12 mill. kr til kommunene for
at de skal kunne ivareta det nye ansvaret på en god måte.
Parallelt med at kommunene nå får ansvar for å sørge
for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelseper­
sonell, overføres ansvaret for klinisk veterinærvakt fra
staten til kommunene. Den kliniske veterinærvakten var
preget av uro og konflikter før denne regjeringa overtok.
På grunnlag av et anmodningsvedtak fra Stortinget ble
vaktordninga utredet av et eget utvalg. I februar 2006 for­
handlet vi fram en ny avtale med Den norske veterinærfo­
rening med utgangspunkt i utvalgsinnstillinga. Dette har
skapt ro om vaktordninga. Veterinærforeninga har fulgt
opp sine forpliktelser etter avtalen på en god måte og ak­
tivt arbeidet for å få medlemmene til å slutte opp om vakt­
avtalen. Det synes å være bred enighet om at den vaktord­
ninga vi har i dag, fungerer godt.
Etter min mening er det avgjørende at vi har lagt kon­
fliktene om vaktordninga bak oss når nå ansvaret legges
til kommunene. Jeg har merket meg at komiteflertallet går
inn for en tilføyelse til det lovforslaget vi har fremmet, for
å presisere at kommunenes ansvar for tjenestetilgang også
omfatter ansvaret for klinisk veterinærvakt. Departemen­
tet framforhandlet i oktober i år en justert vaktavtale med
Veterinærforeninga. Denne avtalen danner basis for den
avtalen KS nylig inngikk med Veterinærforeninga for å
sikre en god videreføring av vaktordninga under kommu­
nalt ansvar. Gjennom øremerkede overføringer legger vi
opp til å kompensere kommunene fullt ut for de kostnade­
ne som vaktordninga medfører, slik den er organisert når
kommunene overtar ansvaret.
Etter min vurdering gir den lovendringa som et stort
flertall i denne salen støtter opp om, klare føringer for å
sørge for et godt tilbud av veterinærtjenester i hele landet.
Kommunene har de beste forutsetningene for å finne gode
løsninger tilpasset lokale behov, alene eller i et interkom­
munalt samarbeid. Jeg er trygg på at denne loven, når den
blir vedtatt, vil vise seg viktig for landbruket i utkantdis­
trikter og for vårt arbeid for god dyrehelse og dyrevelferd.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:20:30]:
Som jeg nevnte i mitt innlegg, har jeg stor uro i forhold til
gjennomføringen av denne saken. Som jeg også nevnte,
har jeg fått en del henvendelser fra kommunepolitikere i
den senere tid som gir uttrykk for at kommunene har kom­
met svært kort med denne saken. Jeg vil anta at det er
mange kommuner som nå i førjulstiden ikke har nok tid til
å behandle denne saken slik at de får etablert en god nok
ordning fra 1. januar.
Jeg vil spørre statsråden om han nå er sikker på at han
har god nok oversikt over hvordan stoda er ute i kommu­
nene når det gjelder etablering av denne saken, og, hvis
ikke, om statsråden vil ta ansvar for eventuelle dyretrage­
dier som kommer på nyåret.
Statsråd Terje Riis­Johansen [16:21:30]: Vi har hatt
en særdeles god prosess med KS på vegne av norske kom­
muner om denne saka. KS er om bord med hensyn til å se
på dette som en god løsning for å desentralisere et viktig
tjenestetilbud inn mot norske husdyrbrukere. KS oppfat­
ter dette som å være godt egnet til å ligge under kommu­
nenes ansvarsområde.
Når det gjelder situasjonen som inntrer etter 1. januar,
er den største forskjellen at det brukes mer ressurser på
dette området. Det er den største forandringa, og ei for­
andring som vil komme de husdyreierne som ønsker å be­
nytte seg av veterinære tjenester, til gode. Kommunene
blir i stand til på en helt annen måte enn staten har vært
-- som i og for seg mer passiv deltaker i dette -- å gå kon­
kret inn og bruke midler i den grad en ønsker å utvide tje­
nestetilbudet fra veterinærene i sin kommune eller i et in­
terkommunalt samarbeid, fordi det settes av midler kon­
kret til å styrke svake veterinære områder.
Øyvind Korsberg (FrP) [16:22:42]: Nå er jo kom­
muneøkonomien ganske dårlig i svært mange kommuner.
Vi har ennå ikke den hele og fulle oversikten over det,
men bare i Troms, et fylke som jeg kjenner godt, må kom­
munene redusere sine budsjetter med om lag 200 mill. kr
på grunn av økte renter og økte lønns­ og pensjonskostna­
der. Så får de likevel overført flere oppgaver som vil kos­
te. Når kampen står mellom å legge ned skoler, redusere
sykehjemstilbud og andre velferdstiltak, tror statsråden at
kommunene kommer til å prioritere dyrevelferd foran
menneskevelferd?
Statsråd Terje Riis­Johansen [16:23:30]: Spørsmå­
let som ble stilt, kan i utgangspunktet virke som å bære
preg av at det er frie midler som blir overført til kommu­
nene. Det er det jo ikke. Dette er øremerkede midler som
blir sendt til norske kommuner, og slik sett er spørsmåls­
stillinga irrelevant.
Kåre Fostervold (FrP) [16:23:54]: Jeg tror kanskje
jeg skal følge opp det forrige spørsmålet, i og med at jeg
ikke synes det fikk et seriøst svar. La meg først understre­
ke at hele komiteen er veldig opptatt av veterinærordnin­
gen, og at den skal bli best mulig, men vi er uenige om
hvordan man skal komme dit. Men la oss se på de midlene
som er satt av: Det er satt av 4,5 mill. kr til kommunenes
administrative utgifter for å kompensere for denne ord­
ningen. Det vil si 10 000 kr pr. kommune, altså to dags­
verk for å jobbe med dette. Vi vet, etter innspill vi har fått,
at det er mange kommuner som ennå ikke har kommet i
gang med dette arbeidet. Jeg vil spørre statsråden om han

2007
110 5. des. -- Voteringar
kan garantere at det tidsløpet som er lagt opp i forhold til
denne ordningen, ikke vil gå ut over dyrevelferden i lan­
det. Jeg vil også følge opp Korsbergs spørsmål: Tror han
kommunepolitikere vil prioritere, med så knappe ressur­
ser, dyrevelferd foran menneskevelferd?
Statsråd Terje Riis­Johansen [16:24:53]: Jeg kan
godt utdype svaret på det spørsmålet som har blitt stilt to
ganger. Problemstillinga her er jo at det er øremerkede
midler som blir sendt til norske kommuner for å ha et ve­
terinærtilbud rundt i landet. I tillegg bevilger vi altså nå
ekstra penger som kommunene kan søke om for å styrke
veterinærtilbudet i spesielt sårbare områder. Det er en
styrking av det veterinære tilbudet i Norge, det er en styr­
king spesielt av det veterinære tilbudet i de mest sårbare
områdene. Så hvordan representantene fra Fremskritts­
partiet kan få seg til å framstille et forslag som styrker ve­
terinærtjenestene, som øker ressursinnsatsen overfor den­
ne sektoren, som et tiltak som skal bidra til å redusere til­
gangen på veterinære tjenester, redusere arbeidet i forhold
til dyrevelferd, er vanskelig for meg å se -- jeg ser ikke den
koblinga.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 116)
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Odelstinget skal så votere i sakene
nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) og om samtykke til ratifikasjon av den
internasjonale konvensjon 2001 om erstatningsansvar
for bunkersoljesølskade
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres
følgende endringer:
Kapitteloverskriften til kapittel 10 plasseres mellom
§ 182 og § 183 og skal lyde:
Kapittel 10 Ansvar for skade ved oljesøl
Nytt avsnitt I skal lyde:
I
Ansvar og erstatning etter reglene i den internasjo­
nale konvensjon 2001 om erstatning for bunkersolje­
sølskade (bunkerskonvensjonen)
§ 183 Objektivt ansvar for skipets eier ved forurensnings­
skade forårsaket av bunkersolje, definisjoner.
Skipets eier er uansett skyld ansvarlig for foruren­
singsskade forårsaket av bunkersolje. § 191 første ledd
annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Med forurensningsskade forårsaket av bunkersolje
forstås i §§ 183 til 190:
a) Skade eller tap som oppstår utenfor skipet, som skyl­
des forurensning voldt av bunkersolje som unnslipper
eller tømmes fra skipet. Skade ved forringelse av
miljøet, omfatter i tillegg til tapt fortjeneste likevel
bare utgifter til rimelige tiltak for gjenoppretting som
har vært eller vil bli foretatt.
b) Utgifter, skade eller tap som følge av rimelige tiltak
som er truffet etter en hendelse som forårsaker eller
medfører umiddelbar og betydelig fare for skade som
nevnt i bokstav a, og som har til formål å avverge
eller begrense slik skade.
Med skip forstås i §§ 183 til 190 ethvert sjøgående far­
tøy eller annen flytende innretning på sjøen som ikke er
omfattet av sjøloven § 191 tredje ledd.
Med bunkersolje forstås alle oljer som inneholder hy­
drokarboner, herunder smøreolje, til bruk til skipets drift
eller fremdrift, samt alle rester av slik olje.
Med skipets eier forstås i §§ 183 til 190 eieren, her­
under den registrerte eieren, rederen, bareboatbefrakte­
ren, disponenten eller andre som står for sentrale funk­
sjoner knyttet til driften av skipet.
Med registrert eier forstås i §§ 183 til 190 den som står
oppført i skipsregisteret som eier, eller hvis skipet ikke er
registrert, den som eier skipet.
Eies skipet av en stat, gjelder § 191 femte ledd annet
punktum tilsvarende.
Med bunkerskonvensjonen forstås den internasjonale
konvensjon 2001 om erstatningsansvar for bunkersolje­
sølskade.
Med konvensjonsstat forstås i §§ 183 til 190 stat som
har sluttet seg til bunkerskonvensjonen.
§ 184 Ansvarsfritak
Reglene om ansvarsfritak og om lemping av ansvaret i
§ 192 gjelder tilsvarende for ansvaret etter §§ 183 til 190.
§ 185 Ansvarsbegrensning og kanalisering av ansvar
Erstatningskrav mot skipets eier for forurensningsska­
de forårsaket av bunkersolje kan bare gjøres gjeldende
etter reglene i §§ 183 til 190. Reglene om kanalisering av
ansvar mv. i § 193 annet og tredje ledd gjelder tilsvaren­
de for ansvaret etter §§ 183 til 190. Regelen om at ansvar
ikke kan gjøres gjeldende, jf. § 193, skal likevel ikke gjel­
de for personer som er omfattet av definisjonen av «ski­
pets eier» i § 183 femte ledd.
For begrensning av ansvaret til skipets eier gjelder re­
glene i kapittel 9.
§ 186 Forsikringsplikt, sertifikat
Registrert eier av et norsk skip med bruttotonnasje
som, beregnet etter vedlegg I til den internasjonale skips­
målingskonvensjonen 1969, overstiger 1000 tonn, plikter

5. des. -- Voteringar 111
2007
å ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet som dekker
ansvar som nevnt i § 183 opp til de ansvarsgrenser som
følger av London­konvensjonen 1976 om begrensning av
sjørettslige krav slik den er endret ved endringsprotokol­
len av 1996, jf. ansvarsgrensene i § 175. Det skal utstedes
sertifikat som bekrefter at det foreligger slik forsikring
eller sikkerhet. Uten gyldig sertifikat må skipet ikke seile
under norsk flagg.
Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder
tilsvarende for utenlandsk skip med bruttotonnasje som
overstiger 1000 tonn, som anløper eller forlater havn
eller annen laste­ eller losseplass i Norge eller på den
norske delen av kontinentalsokkelen. Er skipet regist­
rert i en konvensjonsstat, skal det ha sertifikat etter
konvensjonen som viser at det foreligger forsikring
eller annen sikkerhet. Annet punktum gjelder tilsvaren­
de for skip som er registrert i en stat som ikke er kon­
vensjonsstat.
For skip som eies av den norske stat eller av en annen
stat, gjelder reglene i § 197 tredje ledd tilsvarende.
Departementet gir i forskrift regler om forsikring og
sikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsikringen
eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes,
samt om sertifikater og deres form, innhold, utstedelse og
gyldighet, herunder at en institusjon eller organisasjon
kan utstede sertifikat, og om bruk av og registrering av
elektroniske sertifikater.
§ 187 Sanksjoner ved forsømt forsikringsplikt m.m.
Reglene i § 199 gjelder tilsvarende når et skip ikke har
påbudt forsikring eller annen sikkerhet eller påbudt serti­
fikat etter reglene i § 186.
§ 188 Krav mot forsikringsgiveren
Erstatningskrav for forurensningsskade forårsaket av
bunkersolje kan reises direkte mot den som har ytet plik­
tig forsikring eller stilt sikkerhet etter § 186 for skipets
eiers erstatningsansvar etter § 183 (forsikringsgiveren).
Forsikringsgiveren kan gjøre gjeldende begrensning av
ansvaret, selv om skipets eier ikke har rett til ansvarsbe­
grensning.
Ved krav mot forsikringsgiveren som nevnt i første
ledd, kan forsikringsgiveren også gjøre gjeldende de fri­
taksgrunner som skipets eier selv kunne gjort gjeldende.
Derimot kan forsikringsgiveren overfor fordringshaver­
ne ikke gjøre gjeldende innsigelser som forsikringsgive­
ren kan gjøre gjeldende overfor skipets eier. Forsik­
ringsgiveren kan likevel gjøre gjeldende den innsigelse
at skaden skyldes forsettlig feil av den registrerte eieren
selv.
Når erstatningskrav som nevnt i første ledd omfattes
av reglene om begrensning av ansvaret i § 172 a jf. § 175 a,
kan også den delen av kravet som overstiger det beløpet
som er dekket av den pliktige forsikringen etter § 186 jf.
§ 175, reises direkte mot den som har ytet forsikring eller
stilt sikkerhet som dekker den overskytende delen av er­
statningsansvaret. For slike krav gjelder reglene i første
ledd annet punktum og annet ledd tilsvarende.
§ 189 Norske domstolers kompetanse og anerkjennelse og
fullbyrdelse av dommer
Reglene i § 203 første og annet ledd om norske dom­
stolers kompetanse gjelder tilsvarende ved søksmål mot
skipets eier eller dennes forsikringsgiver om ansvar for
forurensningsskade forårsaket av bunkersolje.
Rettskraftig dom mot skipets eier eller dennes forsik­
ringsgiver har bindende virkning her i riket og kan full­
byrdes her når den er tvangskraftig, såfremt dommen er
avsagt i en konvensjonsstat og av en domstol som er kom­
petent til å avgjøre saken etter bunkerskonvensjonen ar­
tikkel 9.
§ 190 Virkeområdet for reglene i §§ 183 til 189
Reglene i §§ 183 til 189 om ansvar for forurensnings­
skade forårsaket av bunkersolje gjelder for:
a) slik skade oppstått her i riket eller i norsk økonomisk
sone,
b) slik skade oppstått i en annen konvensjonsstat eller i
en konvensjonsstats økonomiske sone, og
c) utgifter ved tiltak for å avverge eller begrense slik
skade, uansett hvor tiltaket er truffet.
§ 206 annet ledd gjelder tilsvarende ved forurens­
ningsskade forårsaket av bunkersolje.
Reglene i §§ 183 til 189 gjelder ikke for krigsskip eller
andre skip som eies eller brukes av en fremmed stat, og
som på det tidspunkt da bunkersolje unnslipper eller tøm­
mes fra skipet, utelukkende nyttes i statlig, ikke­kommer­
sielt øyemed. §§ 183 til 185 gjelder likevel når skade er
oppstått her i riket eller i norsk økonomisk sone, eller det
er truffet tiltak for å avverge eller begrense slik skade.
Reglene i §§ 183 til 189 gjelder ikke i den utstrekning
de skulle komme i strid med Norges konvensjonsforplik­
telser overfor stater som ikke har sluttet seg til bun­
kerskonvensjonen.
Avsnittsoverskriften før § 191 skal lyde:
II
Ansvar og erstatning etter reglene i den internasjo­
nale konvensjon 1992 om erstatningsansvar for olje­
sølskade (1992­ansvarskonvensjonen) og den interna­
sjonale konvensjon 1992 om opprettelse av et interna­
sjonalt fond for erstatning av oljesølskade (1992­
fondskonvensjonen) m.m.
I § 191 gjøres følgende endringer:
Første og annet ledd skal lyde:
Eieren av et skip er uansett skyld ansvarlig for foruren­
singsskade. Voldes slik forurensningsskade ved en serie
hendelser med samme opphav, påhviler ansvaret den som
er eier ved den første hendelsen. Er skaden oppstått ved
en hendelse som involverer to eller flere skip som hver for
seg transporterer olje, er hver eier ansvarlig, men slik at
eierne hefter solidarisk for skade som ikke med rimelighet
kan henføres til et bestemt skip.
Med forurensningsskade forstås i §§ 191 til 209:
a) Skade eller tap som oppstår utenfor skipet og skyldes
forurensning voldt av olje som unnslipper eller tøm­

2007
112 5. des. -- Voteringar
mes fra skipet. Skade ved forringelse av miljøet
omfatter i tillegg til tapt fortjeneste likevel bare utgif­
ter til rimelige tiltak for gjenoppretting som har vært
eller vil bli foretatt.
b) Utgifter, skade eller tap som følge av rimelige tiltak
som er truffet etter en hendelse som forårsaker eller
medfører umiddelbar og betydelig fare for skade som
nevnt i bokstav a, og som har til formål å avverge eller
begrense slik skade.
Tredje ledd første punktum skal lyde:
Med skip forstås i § 191 til § 209 ethvert sjøgående
fartøy eller annen flytende innretning på sjøen som er
konstruert eller tilpasset for transport av olje som last i
bulk, med mindre annet er sagt, jf. § 208 første ledd.
Femte ledd skal lyde:
Med eier forstås for registrert skip den som står oppført
i skipsregisteret som eier, eller, hvis skipet ikke er regis­
trert, den som eier skipet. Eies et skip av en stat, men bru­
kes av et selskap som i denne staten er registrert som ski­
pets bruker, anses likevel selskapet som skipets eier.
Sjette ledd oppheves. Syvende til niende ledd blir nye
sjette til åttende ledd.
I § 192 skal første ledd bokstav b lyde:
b) i sin helhet skyldes en handling eller unnlatelse av
tredjeperson for å volde skade, eller
I § 193 annet ledd gjøres følgende endringer:
bokstav a skal lyde:
a) medlem av besetningen, ansatte hos eieren eller
andre som eieren svarer for,
bokstav e skal lyde:
e) noen som treffer tiltak for å avverge eller begrense
skade eller tap som er omfattet av § 191, eller
bokstav f skal lyde:
f) ansatte hos personer som er omfattet av bokstav b, c, d
og e, eller andre som personer som nevnt i bokstav b, c,
d eller e svarer for, unntatt person som selv har voldt
skaden ved forsett eller grov uaktsomhet, og med for­
ståelse av at slik skade sannsynligvis ville oppstå.
§ 197 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Annet punktum gjelder tilsvarende for skip registrert i
en stat som ikke har sluttet seg til 1992­ansvarskonven­
sjonen.
§ 198 skal lyde:
Departementet gir nærmere forskrifter om forsikring
og sikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsik­
ringen eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjen­
nes, samt om sertifikater og deres form, innhold, utstedel­
se og gyldighet.
§ 201 annet ledd skal lyde:
For fondenes regresskrav mot skipets eier og dennes
forsikringsgiver gjelder § 193 første ledd og § 200 tilsva­
rende. For fondenes regresskrav ellers gjelder alminneli­
ge rettsregler.
§ 203 første ledd skal lyde:
Søksmål mot skipets eier eller dennes forsikringsgiver
om ansvar for forurensningsskade hører under norsk
domstol dersom forurensningsskaden er oppstått her i ri­
ket eller i norsk økonomisk sone eller tiltak er foretatt for
å avverge eller begrense slik forurensningsskade.
§ 208 første ledd første punktum skal lyde:
Oppstår det her i riket eller på den norske del av konti­
nentalsokkelen forurensningsskade voldt av olje som
unnslipper eller uttømmes fra annet skip, boreplattform
eller liknende flyttbar innretning enn nevnt i § 191 tredje
ledd, og skaden ikke er omfattet av reglene i §§ 183 til
190, gjelder reglene i §§ 191 og 192 tilsvarende.
§ 503 første ledd første punktum skal lyde:
Krav om erstatning for forurensningsskade som nevnt
i §§ 183, 191, 207 eller 208, eller om erstatning fra Det in­
ternasjonale erstatningsfond (1992) faller bort dersom
ikke søksmål er reist innen 3 år fra den dag skaden, tapet
eller utgiftene oppsto.
II
I lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni
1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og i enkelte andre lo­
ver oppheves del VII.
III
Stortinget samtykker i ratifikasjon av den internasjona­
le konvensjon om erstatningsansvar for bunkersoljesøl­
skade, 2001.
IV
1. Del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til for­
skjellig tid.
2. Del II og III trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til

5. des. -- Voteringar 113
2007
l o v
om endringar i straffeprosessloven og
tvisteloven m.m.
I
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i
sivile tvister vert det gjort følgjande endringar:
§ 18--3 første ledd skal lyde:
(1) De virkninger som følger av annen lovgivning av at
søksmål er reist, inntrer når prosesskrivet som reiser sa­
ken eller inndrar kravet, er sendt, slik at fristen er avbrutt
etter domstolloven § 146. For krav som settes fram i retts­
møte, inntrer virkningen når kravet settes fram.
§ 20--11 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3­4 første ledd gjelder til­
svarende for hva som godtas som sikkerhet.
§ 22--11 første ledd skal lyde:
(1) Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å gi tilgang
til bevis om hvem som er forfatter til en artikkel eller mel­
ding i skriftet eller kilden for opplysninger i det. Det sam­
me gjelder bevis om hvem som er kilden for andre opplys­
ninger som er betrodd redaktøren til bruk i dennes virk­
somhet.
I § 32­2 skal uttrykket «unntatt § 19­13» lyde:
unntatt § 19­13 første og annet ledd.
§ 32--12 skal lyde:
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3­4 gjelder tilsvarende i
saker om midlertidig sikring.
§ 32--13 andre ledd skal lyde:
(2) Tvangsfullbyrdelsesloven § 3­5 annet ledd gjelder
tilsvarende.
I § 37--3 nr. 5 vert det gjort følgjande endringar:
Endringa i domstolloven § 20 andre ledd andre punktum
skal lyde:
For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter tviste­
loven § 4­5 første ledd kan domstoladministrasjonen opp­
nevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og
tre inn i retten om lederen får forfall.
Endringane i domstolloven § 53, overskrifta i kapittel
4, §§ 71, 86 a, 87, 91, 95, 97, 98, 99, 101 og 105 vert opp­
heva.
Endringa i domstolloven § 119 første ledd skal lyde:
Har en part krevd at alle eller de fleste dommerne ved
en domstol skal vike sete som ugilde til å delta i behand­
lingen av en sak, kan den nærmest overordnede domstol,
eller Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lag­
mannsretten, etter søknad fra domstolens formann beslut­
te at saken skal overføres til en annen domstol av samme
orden. Den overordnede domstolens avgjørelse kan ikke
angripes.
I § 37--3 nr. 14 vert det gjort følgjande endring:
Endringa i skifteloven § 22 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven første, annen, fjerde,
femte og sjette del, med unntak for kapittel 5, 6 og 16 III,
samt § 9­6 får, for så vidt de passer, og ikke annet er be­
stemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten un­
der offentlig skiftebehandling, dog således at det med
hensyn til bevis og bevisførsel gjelder samme regler som
under hovedforhandling i sivile tvister. For adgangen til å
opptre som prosessfullmektig gjelder tvisteloven § 3­3
første til fjerde ledd. Ved behandling av tvister ved all­
mennprosess og ved anke gjelder tvisteloven § 3­3 første
til tredje ledd.
§ 37--3 nr. 17 skal lyde:
17. I lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler skal § 71 første
ledd lyde:
Vekselforeldelsen avbrytes
ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til
forliksrådet, eller ved at vekselkravet under rettssak gjø­
res gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i sa­
ken (jf. tvisteloven § 15­1) eller
ved at vekselfordringen anmeldes i skyldnerens bo
dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller
ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som
foran omtalt er reist, gir en leder varsel om søksmålet
(tvisteloven §15­9). Den som har mottatt sådan innvars­
ling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin for­
mann prosessvarsel.
§ 37--3 nr. 18 skal lyde:
18. I lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker skal § 53 første
ledd lyde:
Sjekkforeldelse avbrytes
ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til
forliksrådet, eller ved at sjekkravet under rettssak gjøres
gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken
(jf. tvisteloven § 15­1) eller
ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo der­
som dette behandles av offentlige myndigheter eller
ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som
foran omtalt er reist, gir en leder varsel om søksmålet
(tvisteloven § 15­9). Den som har mottatt sådan innvars­
ling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin for­
mann prosessvarsel.
§ 37--3 nr. 21 skal lyde:
21. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner skal § 30 nr. 2 lyde:
2. Arbeids­ og velferdsetaten kan, når det finnes nødven­
dig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la inn­
hente forklaringer gjennom bevissikring etter reglene
i tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4 eller ved
politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tin­
grett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder
seg eller realbevis skal undersøkes.

2007
114 5. des. -- Voteringar
§ 37--3 nr. 22 skal lyde:
22. I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal § 39
nr. 2 lyde:
2. Arbeids­ og velferdsetaten kan, når det finnes nødven­
dig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la inn­
hente forklaringer gjennom bevissikring etter reglene
i tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4 eller ved
politiet. Krav om bevissikring fremmes for den ting­
rett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg
eller realbevis skal undersøkes.
§ 37--3 nr. 25 vert oppheva.
Innleiinga til § 37--3 nr. 28 skal lyde:
28. I lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a.
til å selja ting som ikkje vert henta skal § 4 første
punktum lyde:
§ 37--3 nr. 31 skal lyde:
31. I lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigs­
skade på person skal § 37 nr. 2 lyde:
2. Finner Arbeids­ og velferdsetaten det påkrevd, kan
bevis opptas i samsvar med tvisteloven.
§ 37--3 nr. 35 skal lyde:
35. I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
skal § 45 lyde:
Arbeids­ og velferdsetaten kan, dersom det finner det
nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, inn­
hente forklaring gjennom bevissikring etter reglene i tvis­
teloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4. Krav om bevissik­
ring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres,
bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
I § 37--3 nr. 48 vert det gjort følgjande endringar:
Lov om toll § 8 nr. 3 bokstav b skal lyde:
b. som vitneprov eller ved dokumenttilgang under retter­
gang.
Endringane i lov om toll § 39 første, fjerde og sjette
ledd skal vere i andre, femte og sjuande ledd.
I § 37--3 nr. 49 skal endringa i lov om anke til Trygde­
retten § 23 femte ledd andre punktum vere i § 23 fjerde
ledd andre punktum.
I § 37--3 nr. 50 skal innleiinga til endringa i forvaltnings­
loven § 27 tredje ledd tredje og fjerde punktum lyde:
§ 27 tredje ledd tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:
I § 37--3 nr. 70 skal innleiinga til endringa i foreldelses­
loven § 15 nr. 3 første og andre punktum lyde:
§ 15 nr. 3 første og nytt annet punktum skal lyde:
I § 37--3 nr. 77 skal endringa i barneloven § 29b andre
ledd lyde:
For å vareta offentlege interesser har Arbeids­ og vel­
ferdsetaten rett til å møte i ei slektskapssak og til å anke
eller krevje gjenopning av saka. Retten skal gje melding
til Arbeids­ og velferdsetaten om saka og om nokon av
partane ikkje møter.
I § 37--3 nr. 78 vert det gjort følgjande endringar:
Endringa i straffeprosessloven § 230 tredje ledd fjerde
punktum skal vere i § 230 tredje ledd tredje punktum.
Endringa i § 277 andre ledd vert oppheva.
Endringa i straffeprosessloven § 281 første ledd nr. 2 skal
lyde:
2) er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort
at han har gyldig fravær eller
Endringa i straffeprosessloven § 288 andre ledd nr. 2
siste punktum skal lyde:
Kjennelsen trenger ikke grunner og kan ikke ankes.
I § 37--3 nr. 82 vert det gjort følgjande endringar:
§ 76 tredje ledd skal lyde:
Dersom krav etter første og annet ledd bringes inn for
retten, treffer den sin avgjørelse ved dom.
§ 152 skal lyde:
Kjennelser som avgjør tvist om utlevering eller dek­
ning av midler som er under tingrettens behandling, og
dommer som nevnt i §76 tredje ledd, er gjenstand for anke
etter reglene om anke over kjennelser. Etter at partene har
fått anledning til å uttale seg, kan retten bestemme at anke
over kjennelse i tvist om anmeldte fordringer skal be­
handles etter reglene om anke over kjennelser.
Overfor kjennelser som åpner konkurs, kan gjenåp­
ning kreves etter reglene for dommer i tvisteloven kapit­
tel 31.
I § 37­3 nr 94 vert det gjort følgjande endringar:
Endringane i sosialtjenesteloven §§ 9­8, 9­9, 9­10 og
9­10 a vert oppheva.
I § 37--3 nr. 97 vert det gjort følgjande endringar:
Endringa «I følgende bestemmelser fjernes uttrykket
«eller midlertidig sikring»:» skal lyde:
§§ 1­3 første ledd, 1­6 tredje ledd, 2--1 annet ledd,
2-- 2 tredje ledd, 2--3 første ledd, 2--5 tredje ledd, 3--7 i nå­
værende tredje ledd og nåværende § 16--2 første ledd.
Endringa «I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «og
midlertidig sikring»:» skal lyde:
§§ 1--5 første til tredje ledd, 1--6 første ledd første og
annet punktum, 1--7 første og annet punktum, 2--8 første
ledd, 3--6 første ledd og nåværende 16--2 første ledd.
I endringa av § 1--9 bokstav b til d vert bokstavnumme­
reringa b), c) og d) endra til (b), (c) og (d).

5. des. -- Voteringar 115
2007
I § 4--1 nytt tredje og fjerde ledd vert leddnummererin­
ga (3) og (4) teke bort.
§ 37­3 nr. 99 vert oppheva.
I § 37--3 nr. 110 vert det gjort følgjande endring:
Endringa i tomtefesteloven § 43 annet ledd annet
punktum vert oppheva.
I § 37--3 nr. 111 vert uttrykket «Trygdens organer» i
lov om folketrygd § 21--4 femte ledd erstatta med «Ar­
beids­ og velferdsetaten».
I § 37­3 nr. 119 vert det gjort følgjande endring:
Innleiinga til endringa i § 12­5 første ledd annet og tredje
punktum skal lyde:
§ 12­5 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
§ 37--3 nr. 127 vert oppheva.
I § 37--3 nr. 148 skal endringa i skattebetalingsloven
19--3 nr. 11 lyde:
I §19­3 nr. 11 skal endringen av lov 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning (ligningsloven) §11­1 nr. 4 fjerde
punktum lyde:
Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter
reglene i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14.
II
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 48 første
ledd første punktum lyde:
Beslutter en ret etter § 47 at anmode en utenlandsk
myndighet om bevisoptagelse, utfærdiges anmodningen
av retten selv, men hvis den har flere medlemmer, av ret­
tens leder.
III
I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbruker­
tvister skal § 1 femte ledd lyde:
Tvisteloven § 1­3 får tilsvarende anvendelse.
IV
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jord­
skifteloven) skal § 89 a sjuande og nytt åttande ledd lyde:
Til alle saker som blir handsama etter paragrafen her,
skal rettshavarar med eigedoms­ eller bruksrett som saka
kan tenkjast å få verknad for, bli stemna og innkalla av
retten på den måten som er fastsett i lov 19. juni 1992
nr. 59 om bygdeallmenninger §§ 1­7 og 1­8.
Kjende rettshavarar med eigedoms­ eller bruksrett
som saka kan tenkjast å få verknad for, skal bli stemna og
innkalla av retten også på den måten som er fastsett om
forkynningar for dei alminnelege domstolane i domstol­
loven kapittel 9.
V
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker vert det gjort følgjande endringar:
§ 219 første ledd skal lyde:
Ved iverksetting av heftelse gjelder tvisteloven §§ 33--5
til 33--8 og denne lovs § 213 første ledd annet punktum til­
svarende.
§ 395 andre ledd første punktum skal lyde:
Kommisjonens leder utnevnes av Kongen i statsråd for
en periode på 7 år uten adgang til gjenutnevning.
VI
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 4 førs­
te ledd lyde:
Gebyrplikten for tvistemål, skjønn, tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring inntrer når saken er ført inn i saks­
listen og for overprøving ved høyere instans innføring i
dennes saksliste.
VII
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal
§ 6­4 første ledd andre punktum lyde:
Første punktum gjelder ikke avgjørelser truffet under
behandling ved allmennprosess.
VIII
I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner vert det
gjort følgjande endringar:
§ 26 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom det innen fristen etter tvangsfullbyrdelses­
loven § 11­7 første ledd reises innvendinger mot tvangs­
salget som ikke er klart grunnløse, skal begjæringen om
tvangssalg ikke tas til følge uten behandling ved allmenn­
prosess.
§ 27 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom det innen fristen etter tvangsfullbyrdelses­
loven § 13­6 reises innvendinger mot fravikelsen som
ikke er klart grunnløse, skal begjæringen om fravikelse
ikke tas til følge uten behandling ved allmennprosess.
IX
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag vert det gjort føl­
gjande endringar:
§ 5--9 andre ledd skal lyde:
(2) Oppfører brukaren seg slik at det er fare for øyde­
legging eller vesentleg forringing av eigedommen, eller
slik at det er til alvorleg plage eller sjenanse for andre bru­
karar i eigedommen, kan laget krevje fråviking frå busta­
den etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Kravsmål
om fråviking skal setjast fram for tingretten. Dersom det
innan fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13­6 blir
reist innvendingar mot fråvikinga som ikkje er klart
grunnlause, skal kravsmålet om fråviking ikkje takast til
følgje utan behandling ved allmennprosess.
§ 5--23 første ledd skal lyde:
(1) Oppfører andelseigaren seg slik at det er fare for
øydelegging eller vesentleg forringing av eigedommen,

2007
116 5. des. -- Voteringar
eller slik at det er til alvorleg plage eller sjenanse for andre
brukarar i eigedommen, kan laget krevje fråviking frå bu­
staden etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Kravs­
mål om fråviking kan setjast fram tidlegast samtidig med
at det blir gitt pålegg etter § 5­22 om sal. Kravsmålet skal
setjast fram for tingretten. Dersom det innan fristen etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 13­6 blir reist innvendingar
mot fråvikinga som ikkje er klart grunnlause, skal kravs­
målet om fråviking ikkje takast til følgje utan behandling
ved allmennprosess.
X
I lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift skal § 6 tredje ledd
femte punktum lyde:
Søksmål om å sette til side en voldgiftsdom etter kapit­
tel 9 behandles etter de alminnelige reglene i tvisteloven.
XI
I lov 17. juni 2005 nr. 89 om endringar i lov. 26. juni 1992
nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og
andre lover skal i del III § 7--20 sjuande ledd første punk­
tum i endringa av lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfull­
byrdelse og midlertidig sikring lyde:
Ved utlegg i adkomstdokumenter til leierett eller borett
til husrom underretter namsmannen vedkommende utlei­
er eller selskap, jf. patentloven § 5--8.
XII
I lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember
1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den
europeiske patentkonvensjonen) skal i del I ny § 52 d
første ledd første punktum i lov 15. desember 1967 nr. 9
om patenter lyde:
Begjæring om administrativ overprøving kan bare be­
grunnes med at patentet er meddelt i strid med vilkårene
i §§ 1 til 2, men likevel ikke med at patentet er meddelt til
en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen, jf.
§ 1 første ledd.
XIII
Del I, XI og XII trer i kraft straks. Ellers trer lova her i
kraft 1. januar 2008.
Endringa i straffeprosessloven § 395 andre ledd første
punktum i del V vert også gitt verknad for funksjonstida
til den som er leiar av kommisjonen for gjenopptaking av
straffesaker når lova her trer i kraft.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass
(endring av gebyr for pass til personer over 16 år)
I
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 3 fjerde ledd
lyde:
Ved utstedelse og fornyelse av pass betales 450 kroner.
For pass til barn under 16 år betales 270 kroner.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2008.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har representanten Hans
Frode Kielland Asmyhr sett fram eit forslag på vegner av
Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å videreføre dagens or­
ganisering av veterinærtjenester.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om
veterinærer og annet dyrehelsepersonell
I
I lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dy­
rehelsepersonell gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd oppheves.
Ny § 3 a skal lyde:
§ 3 a Kommunens ansvar
Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på
tjenester fra dyrehelsepersonell.

5. des. -- Referat 117
2007
Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk ve­
terinærvakt utenom ordinær arbeidstid.
§ 26 oppheves.
II
Loven gjelder fra 1. januar 2008.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 57 mot 17
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.35.53)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
Framstegspartiet har varsla at dei vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne
med 54 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.36.22)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Ber nokon om ordet før møtet blir heva? -- Møtet er he­
va.
Møtet slutt kl. 16.37.