4. des. -- Endringer i pasientrettighetsloven m.m. 93 2007 M�te tirsdag den 4. desember 2007 kl. 14.41 President: B e r i t B r � r b y D a g s o r d e n (nr. 8): 1. Innstilling fr� familie� og kulturkomiteen om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (overf�ring av oppg�ver fr� politiet til Lotteritil� synet) (Innst. O. nr. 8 (2007�2008), jf. Ot.prp. nr. 4 (2007� 2008)) 2. Innstilling fr� familie� og kulturkomiteen om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (handheving av forbodet mot pyramidespill) (Innst. O. nr. 9 (2007�2008), jf. Ot.prp. nr. 5 (2007� 2008)) 3. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i pasientrettighetsloven m.m. (ventetidsga� ranti for barn og unge under 23 �r med psykiske lidel� ser eller rusmiddelavhengighet og justeringer etter rusreformen) (Innst. O. nr. 10 (2007�2008), jf. Ot.prp. nr. 53 (2006� 2007)) 4. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (forlen� gelse av midlertidig forbud mot xenotransplantasjon) (Innst. O. nr. 5 (2007�2008), jf. Ot.prp. nr. 54 (2006� 2007)) 5. Referat S t a t s r � d S y l v i a B r u s t a d overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fr� familie� og kulturkomiteen om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier mv. (overf�ring av oppg�ver fr� politiet til Lotteritilsynet) (Innst. O. nr. 8 (2007�2008), jf. Ot.prp. nr. 4 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 99) S a k n r . 2 Innstilling fr� familie� og kulturkomiteen om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier mv. (handheving av forbodet mot pyramidespill) (Innst. O. nr. 9 (2007�2008), jf. Ot.prp. nr. 5 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 100) S a k n r . 3 Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i pasientrettighetsloven m.m. (ventetidsgaranti for barn og unge under 23 �r med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet og justeringer etter rusreformen) (Innst. O. nr. 10 (2007�2008), jf. Ot.prp. nr. 53 (2006� 2007)) Presidenten: Etter �nske fra helse� og omsorgskomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 35 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Vigdis Giltun (FrP) [14:45:13] (ordf�rer for saken): Regjeringen har lagt fram forslag om � innf�re s�rskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige under 23 �r. Komiteen understreker at dette er utsatte og s�rbare grupper, og at erfaring viser at disse hittil ikke alltid har f�tt et tilfredsstillende tilbud innenfor spesialisthelsetje� nesten. I Dokument nr. 3:7 for 2006�2007, Riksrevisjonens un� ders�kelse av tilbudet til barn og unge med psykiske pro� blemer, kom det sterk kritikk av mange forhold -- det gjel� der b�de ventetid, behandlingskvalitet, mangel p� tilgjen� gelige data samt en rekke andre forhold. Unders�kelsen viste ogs� at tjenestene varierte sterkt fra region til region, og ogs� innenfor samme region. Pasientrettighetsloven � 2�2 fastsetter at n�r en pasient er henvist til sykehus eller spesialistpoliklinikk, har pasi� enten rett til � f� sin helsetilstand vurdert innen 30 dager. For barn og unge under 23 �r vil fristen for vurdering n� settes til maks ti dager. Dersom pasienten har rett til n�dvendig helsehjelp, skal det ogs� fastsettes en individuell frist for n�r denne hjelpen senest skal gis. N�r det gjelder barn og unge under 23 �r, skal det fortsatt settes en individuell frist, men ingen skal n� beh�ve � vente mer enn 65 virkedager. Det ligger ogs� i saken at maksimalfristen vil bli vurdert satt lavere n�r forutsetningene ligger til rette for det. Dersom behandlingsfristen oversittes, skal pasienten f� rett til behandling ved andre helseforetak, private be� handlingssteder eller i utlandet. Det innf�res ogs� en plikt for de regionale helseforetakene til � utpeke det n�dven� dige antall institusjoner eller avdelinger som skal ha plikt til � motta pasienter som trenger akutt eller �yeblikkelig rusbehandling. Rask og tidlig behandling kan bidra til � hindre et langt liv med sykdom, rus og kriminalitet, og manglende be� handlingstilbud kan derfor ha store menneskelige og sam� funnsmessige konsekvenser. En enstemmig komite g�r derfor inn for � innf�re en ventetidsgaranti b�de for vur� dering av helsetilstanden og for videre behandling. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittsparti� et, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det er behov for en st�rre bredde og flere spesialiserte behand� 2007 94 4. des. -- Endringer i pasientrettighetsloven m.m. lingstilbud. Disse pasientene m� f� en reell rett til � velge mellom flere alternativer under fritt sykehusvalg, og ikke bare n�r det oppst�r fristbrudd. Disse partienes medlem� mer har registrert Regjeringens og helseforetakenes mot� vilje mot � la behandlingstrengende benytte private avta� lespesialister og d�gnbaserte behandlingstilbud, noe som vil v�re n�dvendig for � innfri dagens vedtak -- hvis ikke dette skal f� u�nskede vridningseffekter. En samlet komite viser til det positive tilbudet som gis ved Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad, og mener at dette er et tilbud som m� fortsette � eksistere. Klinikken har s�kt om � bli godkjent som sykehus, og �nsker � komme inn under fritt sykehusvalg, men vil med dagens ordning ogs� v�re avhengig av avtale med helseforeta� kene. Komiteen har p�pekt viktigheten av � opprettholde for� skjellige behandlings� og rehabiliteringstilbud til rusav� hengige. Det gjelder b�de LAR og legemiddelfrie tilbud med rehabilitering. Fremskrittspartiet mener at det ogs� skal kunne benyttes institusjoner uten faste avtaler med helseforetakene. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittsparti� et, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, p�peker at det mangler mye fagkompetanse i DPS�ene og i kommunene, og at det fremdeles er stor mangel p� lege� og psykolog� spesialister. Man forventer en effektivisering av det of� fentlige behandlingstilbudet ved at arbeidstiden i st�rre grad brukes til pasientrettet virksomhet. Disse partienes medlemmer mener ogs� at sykehusets �konomi i for stor grad styrer tilbudet som gis, noe som f�rer til en for h�y terskel for � f� spesialiserte eller d�gnbaserte tilbud. En samlet komite mener det er viktig at vurderingen foretas av psykiater eller psykologspesialist. Komiteen mener en fortsatt styrking av kompetansen i kommunene m� videref�res, og at det m� vurderes � videref�re en fort� satt �remerket satsing innenfor psykiatrien. Uten store endringer i behandlingstilbudet ser med� lemmene fra Fremskrittspartiet og H�yre en fare for at an� tallet som f�r innfridd rett til behandling, og kvaliteten p� behandlingen, tilpasses det eksisterende behandlingstil� budet, og ikke omvendt. Det forventes ikke direkte �konomiske konsekvenser som f�lge av innf�ringen av ventetidsgaranti, men Frem� skrittspartiet stiller seg tvilende til dette og har derfor i sitt alternative budsjett lagt inn 100 mill. kr ekstra i psykiatri� midler rettet mot barn og unge. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittsparti� et, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forutsetter at Regjeringen f�lger opp med de n�dvendige bevilgninger for � sikre at en slik garanti ikke f�r negative konsekven� ser for andre aldersgrupper innenfor samme diagnose� gruppe, og ber om at forskriften legges fram for Stortinget f�r den iverksettes. Jeg vil ogs� ta opp forslaget som Fremskrittspartiet har i saken. Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp det forslaget hun viste til. Sonja Irene Sj�li (H) [14:50:39]: Jeg vil takke saks� ordf�reren for en god og ryddig framleggelse av saken. H�yres utgangspunkt for � st�tte forslaget om en ven� tetidsgaranti for barn og unge under 23 �r med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet er at vi er �pne for � pr�ve ut alle mulige virkemidler for � bedre tilgjengelig� heten og kvaliteten p� tilbudet innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Det var ogs� bakgrunnen for at H�yre i 2005 st�ttet et forslag om en vurdering av om en vente� tidsgaranti for behandling av barn og unge med psykiske lidelser kunne v�re et egnet virkemiddel for � redusere ventetiden for behandling. Dersom vi ser Riksrevisjonens unders�kelse om tilbu� det til barn og unge med psykiske problemer, som ble be� handlet i Stortinget i g�r, opp mot saken vi behandler i dag, er jeg litt i tvil om en garanti er det rette svaret p� ut� fordringene innen barne� og ungdomspsykiatrien. Jeg er i tvil om den vil f�re til forbedringer av tilbudet til barn og unge, hvis det ikke kommer andre tiltak i tillegg. Den medf�rer ingen �kning i antall plasser, den endrer ikke p� hvor mange pasienter en psykiater eller psykolog m�ter pr. dag, og den endrer ikke p� samhandlings� og samar� beidsutfordringene. Riksrevisjonens unders�kelse viste at det er for lange ventetider, behandlingskvaliteten er for variabel, og det er mangel p� tilgjengelige data for behov for polikliniske tjenester. Det viser seg at dekningsgraden er for lav og oversikten over bruk av bevilgningene er for d�rlig. Riks� revisjonen dokumenterer videre at ventelistedata bare gjelder de pasientene som f�r tilbud, ikke de som avvises. Forslaget om en ventetidsgaranti inneb�rer ogs� et brudd med det som har v�rt gjeldende fram til n�, nemlig en individuell vurdering av hjelpebehov som skal v�re bestemmende for n�r en behandling skal p�begynnes. �r� saken til lang ventetid blir ikke problematisert, og det er heller ikke noen forslag om hvordan Regjeringen vil fjer� ne flaskehalsene i psykiatrien. Det viser seg ogs� at de fleste h�ringsinstansene ogs� er skeptiske til forslaget, fordi det ikke vil f�re til flere behandlingsplasser. Som jeg sa innledningsvis, er H�yre likevel positive til � st�tte forslaget om en egen ventetidsgaranti for barn og unge under 23 �r, fordi vi er villige til � ta i bruk alle vir� kemidler i h�p om � lykkes og � gi barn og unge et godt tilbud. Men vi ser ogs� at en viss vare for at enkelte grup� per kan bli prioritert p� bakgrunn av alder, ikke p� bak� grunn av faglige vurderinger og behov for helsehjelp. Jeg vil be statsr�den om � f�lge denne situasjonen veldig n�ye og ha n�r kontakt med helseforetakene og kommunene. H�yre mener ventetidsgarantien m� f�lges opp av �kt tilgang p� behandlingskapasitet og bedre kompetanse. Andre tiltak som jeg vil be statsr�den vurdere, er utvidede �pningstider for barne� og ungdomspsykiatrien, et �kt an� tall d�gnplasser for barn og ungdom og �kte faglige og �konomiske ressurser til ambulante team. I tillegg mener jeg at det blir avgj�rende � styrke den faglige kompetan� sen i kommunene. Komiteen har i innstillingen ogs� bedt Regjeringen om � vurdere en fortsatt �remerking av mid� lene til psykiatrien til vi f�r dette p� plass. 4. des. -- Endringer i pasientrettighetsloven m.m. 95 2007 For �vrig mener H�yre at det er viktig � utnytte den ka� pasiteten som finnes hos privatpraktiserende psykologer og psykiatere, og -- selvsagt --i det offentlige. Vi har f�tt mange tilbakemeldinger om at det er ledig kapasitet, spe� sielt i det private. Jeg viser til statsr�dens svar p� mitt sp�rsm�l i sp�rretimen den 22. november 2006 om � kart� legge behandlingskapasiteten innen barne� og ungdoms� psykiatrien, da hun sa f�lgende: �Jeg tror det viktigste grepet overfor barn og unge er � utnytte hele den kapasitet vi har, det v�re seg i det offentlige, der jeg mener at det er noe � g� p�, eller, i den grad det ogs� er det der, i det private. Det er det vi n� pr�ver � kartlegge.� Et �r etter har jeg fremdeles ikke registrert at denne kartleggingen foreligger. H�yre fremmer i dag et forslag hvor vi ber Regjeringen om � kartlegge ledig behand� lingskapasitet innen barne� og ungdomspsykiatrien og legge saken fram for Stortinget p� egnet m�te. Jeg tar opp det forslag som er fremmet av H�yre. Jeg tar ogs� opp de forslag hvor H�yre er medforslagsstiller. Jeg varsler samtidig at H�yre vil stemme for Fremskritts� partiets forslag nr. 3. Presidenten: Representanten Sonja Irene Sj�li har tatt opp de forslag hun refererte til. Knut Arild Hareide (KrF) [14:55:37]: Det er man� ge barn og unge som slit med � takle kvardagen. Mange av dei kan kjenne seg fanga i ei verd av angst. Desse m� f� hjelp raskt, sidan dei er ei veldig s�rbar gruppe. Det er av stor betydning � ta tak i psykiske problem s� fort som mogleg, b�de for � hjelpe dei som har det van� skeleg, og for � f�rebyggje at problema blir st�rre enn n�dvendig. Kristeleg Folkeparti st�ttar derfor forslaget fr� Regjeringa om ein ventetidsgaranti. Men for Kristeleg Folkeparti er det viktig � sj� dette forslaget som eit f�rste steg p� vegen til at barn og unge ikkje skal oppleve ventetid for � f� behandling for psykis� ke problem. Det er fleire f�resetnader som m� p� plass for � n� m�let om inga ventetid for psykisk helsehjelp for barn og unge. For det f�rste m� det satsast kraftig p� f�rebyggjande arbeid. Ein m� leggje til rette for rusfrie fritidstilbod, slik at barn og unge kan unng� rusproblem som bl.a. kan gi store psykiske problem. Tilgjengelege vaksenpersonar som kan vere f�rebilete, og ei moglegheit for b�de � sj� og � bli sett er viktig. Blant anna m� ein gi frivillige orga� nisasjonar gode rammevilk�r for � kunne tilby dette. For det andre er l�gterskeltilbod av stor betydning, med skulehelsetenesta i ei s�rstilling. Tilgjenget til skule� helsetenesta m� aukast, bl.a. gjennom betre opningstider og betre tilbod for hjelp p� Internett og via sms. Men ein m� �g i st�rst mogleg grad sikre faste fagpersonar, for � byggje opp moglegheit for tillit og fortrulegheit. Opptrap� pingsplanen for psykiatrien har gitt ein positiv effekt med satsing p� fleire �rsverk for helses�strer. Dette �nskjer vi skal fortsetje. For det tredje viser ei evaluering at tidleg intervensjon overfor barn og unge med foreldre med psykiske lidingar og rusproblem kan ha stor verdi. Kristeleg Folkeparti har i sitt alternative budsjett foresl�tt ei styrking av tiltak for nettopp desse barna. For det fjerde m� Helse� og omsorgsdepartementet f�l� gje opp det Riksrevisjonen har p�peikt i sine rapportar, om manglar ved behandlingstilbodet til barn og unge som treng psykisk helsehjelp. Ei av dei fremste utfordringane i helsesektoren i dag er behovet for samhandling mellom helsetenestene for � sikre at pasientane f�r eit betre helse� tilbod. Det gjeld �g innan psykisk helsevern. Pasientane m� m�te eit heilskapleg tilbod, der barne� og ungdoms� psykiatrien samarbeider med helsestasjon, PPT, skule, barnehage, fastlege osv. Da m� finansieringssystemet for tenestene underbyggje denne m�lsettinga. Dette er ikkje godt nok i dag. Ambulant verksemd og dermed tid til transport, m�te og kontakt mellom helsepersonell p� ulike helseniv� og tenester, skriving av rapportar og individuelle planer er aktivitetar som m� inng� i kva behandlingssystemet skal halde p� med og prioritere. Vidare b�r kompetanseoverf�� ring mellom niv� i helsetenestene ogs� vere ei prioritert oppg�ve for � gi pasientane betre behandling og tilbod. Dette er ikkje aktivitetar som det er lett � m�le. Det m� ein ta h�gd for i utforminga av finansieringssystemet. Dette er ei s�rbar gruppe barn og ungdom som har vanskeleg for � m�te kvardagen. For Kristeleg Folkeparti er det derfor viktig at det blir satsa p� best mogleg be� handling, slik at barn og unge f�r god og kvalifisert hjelp s� raskt som mogleg. Til slutt tek eg opp forslag nr. 4 i innstillinga, om � kartleggje skulehelsetenestetilbodet og p� den bakgrunn vurdere behovet for ein nasjonal minstestandard for sku� lehelsetenesta. Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har tatt opp det forslaget han refererte til. Rune J. Skj�laaen (Sp) [14:59:54]: Jeg skal ikke dra opp en lang debatt om psykisk helse eller hele rusmid� delproblematikken. Men jeg har lyst til � si at jeg deler re� presentanten Hareides beskrivelse av hvor viktig det er � drive god forebygging for � unng� at unge mennesker blir rusmiddelavhengige eller f�r store psykiske vansker, s� forebygging er et meget viktig omr�de. Veldig mye av det vi steller med innenfor helseomr�det, handler om repara� sjon, s� det � dra opp linjer i forhold til forebygging burde vi gj�re litt oftere, tror jeg. Dette lovforslaget er viktig fordi det handler om barn og unge -- s�rbare mennesker. Derfor er det viktig at disse gis en s�rskilt garanti. Det er viktig � hjelpe barn og unge ut av et uf�re p� et s� tidlig tidspunkt som mulig, n�r en f�rst er blitt sjuk eller er blitt rusmiddelavhengig. En ventetidsgaranti mener mange er lite verd. Men jeg mener at n�r Stortinget vedtar en ventetidsgaranti for barn og unge p� disse to omr�dene, s� er det ogs� et klart og ty� delig signal fra lovgivers side om at det her er en priorite� ring og en tydeliggj�ring av at samfunnet �nsker � stille opp for denne gruppen. Vi mener at � gi en garanti for barn og unge ikke vil svekke tilbudene til andre og om Trykt 20/12 2007 2007 96 4. des. -- Endringer i pasientrettighetsloven m.m. noen dager skal vi vedta et helsebudsjett som nettopp styr� ker tilbudene innen psykisk helsevern og omsorgen og be� handlingstjenestene for rusmiddelavhengige mennesker. S� har jeg ogs� lyst til � si at tilbudene innenfor psykisk helsevern og innenfor rusomsorgen varierer mellom de regionale helseforetakene. �rsakene til at det er slik, er sammensatte, og nettopp derfor er det viktig at denne ga� rantien kommer i lovs form. Gunvald Ludvigsen (V) [15:03:00]: Venstre har fire profilomr�de. Eit av desse er sosialt ansvar. V�r spissing er: Meir til dei som treng det mest. Det er nettopp dei som treng det mest, som er hovudpersonane i dag, nemleg barn og unge under 23 �r med psykiske lidingar eller som er rusmiddelavhengige. Derfor er det ei viktig sak vi debat� terer i dag. Form�let med saka vi behandlar i dag, er � styrkje rettane til helsehjelp fr� spesialisthelsetenesta for ei sv�rt s�rbar gruppe. Verkemidla -- som det er rimeleg stor einigheit om -- er m.a. kortare vurderingsfrist, ein s�rskilt behandlingsga� ranti og ei betre samhandling mellom kommunehelsete� nesteniv� og spesialisthelsetenesteniv�. Eg kunne sikkert ha drege det lenger, men eg skal ikkje gjere det. I g�r behandla Stortinget Riksrevisjonens unders�king av tilbodet til barn og unge med psykiske problem, Doku� ment nr. 3:7 for 2006�2007. Eg skal ikkje g� s� mykje inn p� det. Men hovudinntrykket fr� den unders�kinga, og ogs� fr� debatten i g�r, er at vi har ein lang veg � g� f�r vi kan seie at tilbodet til denne s�rbare gruppa er tilfredsstill� ande. Det er dessverre lett berre � prate og � lage planar. Men det som er det viktige, er � f� til handling. Ein ting som rapporten fr� Riksrevisjonen avsl�rte, var at det er enorm variasjon med omsyn til kva som blir opp� fatta som rimelege ventetider rundt omkring i behand� lingsapparatet i v�rt land. Eg trur at den saka vi behandlar i dag om ein ventetidsgaranti og ein vurderingsfrist, vil vere eit positivt bidrag til � styrkje pasientrettane for ei gruppe pasientar som absolutt treng st�rre merksemd. Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre st�r saman om ein merknad knytt til ei anbodsbe� skriving med omsyn til rusbehandling i Helse S�raust. Det ligg ei bekymring her om at anbodsdokumenta blir for snevre, og at moglegheita til � f� skolegang og indivi� duell behandling skrumpar inn. Her m� Regjeringa f�lgje n�ye med for � sikre at den enkelte rusmisbrukar f�r eit s� godt tilbod som mogleg, og tilpassa sine individuelle be� hov. For Venstre er det viktig � kjempe mot rusmisbruket og ikkje mot rusmisbrukaren. Derfor er vi opptekne av ska� dereduksjon og ei fleksibel og individuell tiln�rming til den einskilde rusmisbrukar. Vi treng ein forpliktande opp� trappingsplan for rusfeltet med tilstrekkelege �konomiske midlar. Det trengst fleire friske midlar til akuttinstitusjo� nar for rus, og det trengst eit nytt behandlingsledd. Etter avrusing m� rusmisbrukarane innan kort tid inn anten til poliklinikk eller til anna behandling. Helsetenesta innanfor rusomsorga m� telje i forhold til � skaffe seg spesialistkompetanse. Det m� ogs� bli mog� legheit for � tilby fastlegeteneste som ein del av teama p� poliklinikkane. Venstre meiner at fastlegar m� kunne s�� kje om LAR�behandling for sine pasientar. LAR�pasien� tane m� f� tilstrekkeleg bustad� og rehabiliteringstilbod utanfor rusmilj�a, og LAR�systemet m� gi rett til helse� hjelp. Vi m� ha meir fleksibilitet og eit mindre byr�kratisk behandlingsnettverk, og vi m� i st�rre grad kunne ta h�gd for avvik, og ta rusmisbrukarane inn igjen etter eit avvik. Heilt til slutt vil eg berre tilkjennegi fr� Venstre si side at vi vil st�tte forslag nr. 5, som er framsett av Sonja Irene Sj�li p� vegner av H�gre. Statsr�d Sylvia Brustad [15:07:48]: Barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige er ut� satte og s�rbare grupper, noe ogs� flere talere har v�rt inne p� i debatten i dag. Vi vet at ventetida for behandling i spesialisthelsetjenesten en del steder i landet er for lang, og at det er for store variasjoner mellom helseregionene. Det kan vi sj�lsagt ikke akseptere. Og det er bakgrunnen for Regjeringas forslag om � innf�re denne s�rskilte ven� tetidsgarantien -- for spesielt � prioritere denne gruppa unge mennesker som i s� stor grad trenger v�r utstrakte hand. Dette er ut fra erkjennelsen av at barn og unge tren� ger hjelp s� tidlig som mulig, slik at en kan forebygge psykisk sjukdom, rusmiddelmisbruk og andre problemer. Fortsatt venter om lag 40 pst. av barn og unge som har rett til behandling, mer enn 65 virkedager f�r behandlinga kommer i gang. Ventetidsgarantien vil sikre at disse barn og unge f�r tidligere behandling, og det er en vesentlig forbedring av tilbudet i forhold til i dag. Jeg vil understreke at barn og unge som trenger hjelp og behandling, skal f� det -- sj�lsagt s� raskt som overho� det mulig. Dersom Stortinget vil slutte seg til dette forsla� get -- det h�res det ut til at Stortinget vil, og det er jeg glad for -- skal ingen heretter vente lenger enn maks 65 virke� dager. Det er en klar styrking av barn og unges rettigheter, og jeg er glad for at det er en samlet helse� og omsorgsko� mite som vil slutte seg til Regjeringas forslag. Men vi skal sj�lsagt gj�re mer enn dette, noe ogs� flere talere har v�rt inne p�: Vi m� styrke samhandlinga mellom de ulike tjenestene. Vi m� f� til bedre henvis� ningsrutiner. Vi m� f� til en bedre oppf�lging i ventetida av dem som allikevel m� vente i noen tid, og ressursene i v�re poliklinikker m� utnyttes p� en enda bedre m�te. So� sial� og helsedirektoratet har f�tt i oppdrag � sette i verk tiltak p� alle disse omr�dene jeg n� har nevnt. De regiona� le helseforetakene har f�tt penger for � forberede jobben med � f� ventetida ytterligere ned. Gjennomf�ringa av Opptrappingsplanen for psykisk helse, gjennom bl.a. flere kommunale lavterskeltilbud, ut� vikling av ambulante tjenester og satsing p� informasjon og holdningsskapende tiltak i skolen, er sj�lsagt ogs� vik� tig i den samlede satsinga. Skolehelsetjenesten er et veldig viktig stikkord. Vi vet at mange barn og unge kan f� hjelp mye tidligere dersom de kan snakke med andre voksenpersoner n�r de ikke kan snakke med foreldrene sine om problemene, eller n�r de kanskje ikke t�r eller vil snakke med vennene sine. Da er det viktig at det der de fleste unger er mange timer om da� gen -- p� skolen -- er voksenpersoner som de har tillit til. 97 4. des. -- Endringer i pasientrettighetsloven m.m. O 2007--2008 2007 (Statsr�d Brustad) Derfor mener jeg, i likhet med flere av dem som har tatt ordet her, at det er usedvanlig viktig � styrke skolehelset� jenesten. Det Stortinget sannsynligvis vil vedta i dag -- jeg tilla� ter meg � si det, president -- er en vesentlig styrking av barn og unges rettigheter. Og det er en vesentlig styrking av rettighetene til noen av dem som har det aller vanske� ligst i v�rt land. Jeg vil ogs� si noen f� ord om andre elementer i denne saken. Da Stortinget i sin tid vedtok rusreformen, under� streket Stortinget veldig sterkt at de rusmiddelavhengige skulle ha pasientrettigheter, p� lik linje med andre pasi� entgrupper. Regjeringa foresl�r, som kjent, en rekke end� ringer i en rekke bestemmelser i pasientrettighetsloven -- for � tydeliggj�re rettighetene til denne pasientgruppa. Og det er ut fra erkjennelsen av at det nok ikke alltid har fungert slik som Stortinget sa det skulle fungere. Dersom en rusmiddelavhengig skal f� tilbud om LAR� behandling, m� det foreligge en faglig vurdering av helse� tilstanden og av behovet for behandling. LAR�pasienter f�r sterke, vanedannende medikamenter. Derfor m� vi -- slik Regjeringa ser det -- vurdere om vi trenger s�rskilte regler for LAR�behandling. For eksempel b�r ikke LAR v�re f�rstevalg i behandlinga. De fleste pasienter b�r f�rst pr�ve medikamentfri behandling -- f�r de eventuelt g�r over p� LAR. Det er bakgrunnen for at vi har foresl�tt en ny hjemmel i pasientrettighetsloven som �pner for sli� ke regler. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vigdis Giltun (FrP) [15:12:52]: Jeg vil gjerne sp�r� re statsr�den om f�lgende: Under h�ringene framkom det en del bekymringer -- at terskelen for � f� hjelp kunne bli for h�y, og at konsulta� sjonsfrekvensen kunne bli for lang, for � unng� fristbrudd. Men det var ogs� stor bekymring for gruppen over 23 �r, som kan risikere � f� et d�rligere tilbud. Spesielt gjaldt det dem som er alvorlig syke, som har en alvorlig diagnose, eller dem som har et langvarig rusmisbruk. Hva vil statsr�den gj�re for � s�rge for at disse uheldi� ge forholdene ikke oppst�r, spesielt n�r det gjelder dem over 23 �r? Finnes det i dag gode m�leindikatorer som vil avdekke dette og s�rge for at det ikke skjer -- enten det er en vridning i tilbudet til dem over 23 �r, eller at de yngre f�r et d�rligere tilbud ved at de blir avspist med en for d�r� lig behandling, eller at de blir avvist? Statsr�d Sylvia Brustad [15:13:49]: Hele m�lsettin� ga med denne ventetidsgarantien er at en skal f� et bedre tilbud, at de unge under 23 �r skal f� styrkede rettigheter, og at de skal vente i kortest mulig tid. Jeg er glad for at det ut fra budsjettinnstillinga ser ut til at Stortinget, med det bel�pet som ligger i Regjeringas forslag, vil slutte seg til det � f� gjennomf�rt Opptrap� pingsplanen for psykisk helse neste �r. Summen av det og det som ogs� vil bli gitt til sjukehusene, vil bidra til at vi greier � innf�re det som her vil bli vedtatt. Jeg skal sj�lsagt f�lge n�ye med p� gruppa over 23 �r. Vi har ikke noe �nske om -- og det er sj�lsagt ingen m�l� setting -- at de skal f� et d�rligere tilbud p� grunn av dette. Jeg mener det er h�ndterbart innenfor de rammer som blir stilt til disposisjon, � gj�re dette p� andre m�ter for � f� ventetida ned. Det er en rekke gode eksempler rundt om i landet p� at en ikke har noen ventetid. Jeg mener at disse stedene m� v�re gode eksempler for de stedene i landet der de i dag dessverre har altfor lang ventetid. Og jeg skal bidra med det jeg kan, for at dette skal skje p� en best mu� lig m�te for alle over hele landet. Knut Arild Hareide (KrF) [15:15:10]: Eg er veldig glad for dei signala statsr�den gir om prioritering av sku� lehelsetenesta. Kristeleg Folkeparti st�ttar �g dette forsla� get, fordi me meiner at dette er ei betydeleg styrking. Me meiner �g at dette er eit f�rste steg p� vegen for � n� m�let om at me faktisk ikkje har noka ventetid for denne gruppa. Er statsr�den einig i at d�t m� vere det politisk langsiktige m�let? Eg �nskjer gjerne � gi statsr�den moglegheit til � tidfeste eit slikt m�l, dersom ho er einig i det. Statsr�d Sylvia Brustad [15:15:44]: Jeg kan v�re helt enig i at barn og unge som trenger hjelp, skal f� hjelp s� fort som overhodet mulig. Jeg er ogs� helt enig med re� presentanten Hareide i at de skal f� hjelp p� et lavest mu� lig niv� s� tidlig som overhodet mulig. S� er det flere steder rundt om i landet hvor man har vist at det er mulig ikke � ha ventetider. Kristiansand er bare ett eksempel -- og for bare � komme med noen stikk� ord om det: De har inntak hver dag, alle tas inn til vurde� ring, og det er minimalt med ledig tid. Det er ofte gjort et godt forarbeid i kommunene, slik at det er enkelt � vurde� re hver enkelt pasient. S� Kristiansand og Arendal m.fl. er gode eksempler, og m�lsettinga er sj�lsagt kortest mulig tid. Og er det mulig � f� til at det ikke er ventetid, er det sj�lsagt ogs� sv�rt �nskelig. Gunvald Ludvigsen (V) [15:16:41]: I g�r snakka vi om Riksrevisjonens rapport. Statsr�den var jo til stades, og sa bl.a. at ein skulle ta rapporten p� st�rste alvor. Det var mange ting som p� ein m�te var p� minussida, det m� vi innr�mme. Det var �in ting som blei sagt i rapporten om individuell plan og om kor lite dette blei brukt for dei psykisk sjuke ungdommane vi snakka om: Rapporten sa at det var ingen som visste kven som hadde ansvaret for det. Det var det som var poenget. Og s� seier statsr�den at no skal ho klargjere kven som har ansvaret, det skal gje� rast ganske fort og gale -- hadde eg n�r sagt. Sp�rsm�let mitt er: Har statsr�den nokon timeplan for n�r denne klargjeringa av ansvar er klar? Statsr�d Sylvia Brustad [15:17:48]: La meg f�rst si at Regjeringa har som ambisjon � gj�re ting fort, men ikke galt, slik at det er klart. S� mener jeg det er sterkt kritikkverdig at de regler som er om mennesker som skal ha en individuell plan, ikke blir fulgt opp. Jeg mener ogs� at det er litt � gjemme seg bak et eller annet n�r en sier at en ikke vet hvem som Forhandlinger i Odelstinget nr. 7 7 2007 98 4. des. -- Endringer i pasientrettighetsloven m.m. har ansvaret. Men for i hvert fall � rydde det av veien skal vi bidra til � klargj�re hvem som har ansvaret for at det skal skje. S� vil jeg -- n�r det spesielt gjelder rus -- si f�lgende: Som representanten sikkert er kjent med, foresl�r vi n� i opptrappingsplanen for � hjelpe mennesker med ruspro� blemer at vi setter i gang med fors�k med tillitspersoner som skal hjelpe folk som trenger behandling, rehabilite� ring, arbeid -- hva det m�tte v�re -- gjennom det systemet vi har, og sj�lsagt ogs� med individuell plan. Jeg skulle �nske at det var et un�dvendig forslag, men vi er nok dessverre der at det er ett bidrag i s� m�te. Harald T. Nesvik (FrP) [15:18:54] (komiteens le� der): Jeg er glad for at statsr�den her gir uttrykk for at man vil f�lge utviklingen n�ye, slik at ikke de som er over 23 �r, f�r et d�rligere tilbud som f�lge av denne garantien. Men hovedproblemstillingen her er jo nettopp den at vi har mangel p� fagfolk. Vi har mangel p� psykologspesia� lister. Vi har det samme med hensyn til psykiatere. Da er sp�rsm�let mitt til statsr�den: Hvordan skal vi -- med den begrensningen vi har knyttet til antallet fagfolk -- kunne sikre at vi ikke f�r nettopp denne vridningen, n�r man gir �n gruppe en garanti, mens andre ikke har den samme ga� rantien? Som oppf�lging til dette vil jeg sp�rre statsr�den: Vil statsr�den ogs� i den sammenheng gj�re s�rlig to tiltak: punkt 1, v�re enda mer aktiv overfor offentlig ansatte, psykiatere og psykologspesialister, slik at man behandler og ser flere pasienter pr. dag -- det er jo en kjent problem� stilling ogs� for statsr�den -- og punkt 2, s�rge for at den private, som ikke har avtale, ogs� blir benyttet, slik at pa� sientene f�r et best mulig tilbud? Statsr�d Sylvia Brustad [15:20:03]: Jeg mener for det f�rste at de barn og unge under 23 �r som vi her snak� ker om, er av de mest s�rbare blant oss. Derfor er jeg glad for at en enstemmig komite slutter seg til at vi gir dem en garanti. Men det skal ikke g� p� bekostning av andre. Men n�r vi snakker om rus eller psykiske lidelser, er det jo en kjensgjerning at hvis en ikke f�r hjelp s� tidlig som mulig, vil det som regel forsterke seg senere, noe som gj�r at det kan bli voldsomme problemer senere i livet. N�r det gjelder sp�rsm�let om fagfolk, er det klart at vi her har utfordringer, s�rlig i deler av landet. For det f�rste mener jeg at det er en del av v�re fagfolk som m� finne seg i � behandle flere pasienter pr. dag, pr. uke. Jeg mener ogs� at vi skal utnytte den kapasiteten som ligger b�de i det offentlige og i det private, n�r det er fornuftig. Derfor har vi bedt Sosial� og helsedirektoratet om � igangsette en kartlegging av hvilke ressurser vi samlet sett har p� det omr�det. Men vi skal ikke hvile p� noen som helst slags laurb�r i p�vente av det. Vi skal gj�re det vi kan for � g� gjennom hele ordninga med avtalespesialister, og det dreier seg sj�lsagt ogs� om de fagfolk vi her snakker om. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Dag Ole Teigen (A) [15:21:51]: If�lge proposisjo� nen viser tall fra f�rste halv�r 2005 at for de pasientene som hadde rett til helsehjelp innen psykisk helsevern for barn og unge, var helsehjelpen p�begynt bare for halvpar� ten etter 60 dager, og innen 100 dager hadde fortsatt bare 70 pst. f�tt et behandlingstilbud. Tall fra Norsk pasientregister, som ogs� er gjengitt i proposisjonen, viser at ventetiden i barne� og ungdoms� psykiatrien siste tertial i 2006 varierte fra 0 til godt over 200 dager. Over 40 pst. ventet lenger enn 90 dager -- eller 65 virkedager, som statsr�den var inne p�. Disse tallene viser at ventetiden i barne� og ungdoms� psykiatrien er lang. At vi snakker om unge mennesker i en kanskje spesielt s�rbar fase i livet, tilsier at det er ekstra viktig � forbedre situasjonen. Ventetiden er for lang, b�de for unge med psykiske lidelser og for unge med rusmid� delavhengighet. If�lge departementet varierer ogs� vente� tiden for mye mellom helseregionene. Vi m� ta tak i begge deler. Soria Moria�erkl�ringen sl�r fast at Regjeringen vil �bidra til at ventetiden i barne� og ungdomspsykia� trien reduseres ved innf�ring av en s�rskilt ventetids� garanti for barn og unge med psykiske lidelser�. Jeg er sv�rt glad for at vi n� f�r en ventetidsgaranti for barn og unge under 23 �r som enten har psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, eller en kombinasjon av beg� ge deler. Redusert ventetid i barne� og ungdomspsykia� trien har gjennom flere �r v�rt en viktig sak for Arbeider� partiet, det har v�rt en viktig sak for mine venner i AUF, og det har v�rt en viktig sak for meg. For to �r siden bruk� te jeg mitt f�rste innlegg p� denne talerstolen til � ta opp saken om ventetidsgaranti. Jeg er glad for at vi n� har en innstilling som i all hovedsak er fremmet av en samlet ko� mite. Loven vil n� gi unge rett til � f� sin helsetilstand vur� dert innen ti virkedager, og rett til behandling innen 90 ka� lenderdager. Individuelle behov m� avgj�re om den en� kelte skal f� en enda raskere vurdering eller akutthjelp. Ventetidsgarantien skal ikke f�re til en vridning av ressur� sene slik at de over 23 �r ikke f�r den hjelpen de har behov for. Mange vil sikkert mene at 90 dager ogs� er lang tid. Det mener jeg ogs�. Men jeg mener likevel det viktige n�, er at dette er et langt skritt i riktig retning. De fire siste m� nedene av 2006 var gjennomsnittlig ventetid 88 dager. Det betyr at mange ventet mye lengre. Som sagt, var det noen som ventet over 200 dager. I framtiden skal ingen vente mer enn 90 dager. Erfaringene med vedtaket vi gj�r i dag, f�r med tiden vise n�r vi kan ta nye skritt videre. Gorm Kjernli (A) [15:24:50]: Vi vet at flere og flere barn og unge sliter med psykiske problemer. 20 pst. av barn og unge har til enhver tid psykiske plager. Barn helt ned i barnehagealder f�r alvorlige psykiske problemer. Den vanligste d�ds�rsaken blant unge menn er selvmord. I dag behandler vi et lovforslag som sikrer barn og unge en s�rskilt ventetidsgaranti. Dette er, som forrige ta� ler var inne p�, en direkte oppf�lging av Soria Moria�er� kl�ringen. Jeg er glad for den selvf�lgeligheten det er at 4. des. -- Voteringer 99 2007 Regjeringen f�lger opp sine egne l�fter, og glad for at det er en samlet komite som st�r bak innstillingen p� dette punktet. Det er viktig at en ventetidsgaranti for unge ikke g�r ut over andre gruppers behandling. Samtidig vet vi at barn og unge i dag ofte m� st� lenger i k� enn voksne. Derfor er en ventitidsgaranti for unge under 23 �r riktig. Denne saken er altfor alvorlig til at vi skal ha en poli� tisk dragkamp her. Saken er ogs� for alvorlig til at vi skal sl� oss til ro med � innf�re en ventetidsgaranti for behand� ling. Jeg er skremt over den utviklingen vi har sett med �kende psykiske plager hos befolkningen generelt og hos barn og unge spesielt. Skal vi snu denne utviklingen, hjel� per det ikke bare hva vi gj�r med behandlingen. Da m� vi g� til kjernen av problemet. Hvordan kan vi forhindre at mennesker f�r psykiske problemer i utgangspunktet? Krysspresset som spesielt barn og unge er utsatt for i dag, er massivt. Aldri har fokuset p� � v�re vellykket v�rt mer framtredende enn i dag. Kravene og forventningene fra foreldre, skole, venner, tv, Internett og mange andre faktorer utgj�r et press som mange ikke klarer � st� imot. Eksponeringen man blir utsatt for fra ulike kanaler, gj�r at forskjellen mellom det � v�re innenfor og det � v�re utenfor �ker. Er dette et samfunn vi �nsker? Unders�kelser viser at psykiske helseplager forekom� mer hyppigere hos de med lav inntekt og lav utdanning. Menn med lav inntekt har en dobbel risiko for � utvikle psykiske plager i forhold til menn med h�y inntekt. Hos kvinner er utdanning tilsvarende utslagsgivende. Dette sier meg at det fortsatt er viktig � minske de sosiale for� skjellene i Norge. Vi trenger mer politikk for � styrke fel� lesskapet og for � utjevne forskjeller. Regjeringens fattig� domssatsing er en riktig og viktig brikke i dette. Det er vanskelig � v�re ung og ikke ha de samme mulighetene som de rundt deg fordi dine foreldre eller din forelder ikke har god r�d eller fordi du kommer fra en mindre ressurs� sterk familie. Det m� satses mer p� forebygging -- i skolen, i idretts� laget og p� fritidsklubben. Spesielt er skolen viktig, fordi det er en arena der alle m�tes. Lavterskeltilbud som sko� lehelsetjenesten er viktig -- jeg deler Kristelig Folkepartis syn p� det. Men her er det allikevel kommunene som m� ta sin del av ansvaret, siden skolehelsetjenesten er en kommunal oppgave. M�let m� v�re tidlig � fange opp og raskt hjelpe, slik at man unng�r at noen utvikler mer al� vorlige problemer. Knut Arild Hareide (KrF) [15:28:11]: Eg �nskjer berre � klargjere at Kristeleg Folkeparti vil slutte seg til forslag nr. 5, fr� Sonja Irene Sj�li. Harald T. Nesvik (FrP) [15:28:39]: Debatten har vist at det er veldig stor samstemmighet i Stortinget knyt� tet til denne saken. Foreg�ende talere har brukt de argu� mentene som er � bruke, s� jeg skal ikke si noe mer enn at jeg ser fram til at disse tingene kommer p� plass, og at enda flere f�r hjelp -- noe de faktisk har behov for. Fremskrittspartiet �nsker ogs�, av hensyn til protokol� len fra m�tet, � signalisere at vi st�tter forslag nr. 5, fram� satt av Sonja Irene Sj�li p� vegne av H�yre. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 100) S a k n r . 4 Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sy� kehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (forlengelse av midlertidig forbud mot xenotransplantasjon) (Innst. O. nr. 5 (2007�2008), jf. Ot.prp. nr. 54 (2006�2007)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 102) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--4. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (overf�ring av oppg�ver fr� politiet til Lotteritilsynet) I I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. vert f�l� gjande endringar gjort: � 4 f�rste ledd skal lyde: Lotteritilsynet gir tillatelse og godkjenning etter be� stemmelsene i denne lov, og skal f�re kontroll med at be� stemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven blir overholdt. Lotteritilsynet avgj�r saker som er lagt til Lotteritilsynet i eller i medhold av loven her. Departe� mentet kan gi generelle p�legg til Lotteritilsynet, men ikke instruere Lotteritilsynet i enkeltsaker. � 4 b vert oppheva. � 4 c andre ledd skal lyde: Autorisasjon gis av Lotteritilsynet. � 8 andre ledd skal lyde: Forh�nds� eller etterh�ndstrekning foretas av Lotteri� tilsynet eller annen myndighet etter departementets be� stemmelse. Ved lotterier som nevnt i � 7 foretas trekning av arrang�ren. II Lova gjeld fr� den tid Kongen fastset. 2007 100 4. des. -- Voteringer V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (handheving av forbodet mot pyramidespill) I I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. vert f�l� gjande endringar gjort: Lovas tittel skal lyde: Lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteri� loven) Kapittel III overskrifta skal lyde: Kapittel III. Lotterivirksomhet. Sanksjoner � 12 nytt fjerde ledd skal lyde: N�r det er rimelig grunn til mistanke om overtredelse av � 16, har kontrollmyndigheten adgang til � gjennom� f�re slik granskning og besiktigelse som den finner n�d� vendig. � 16 nytt fjerde ledd skal lyde: Lotteritilsynet kan kreve skriftlig bekreftelse fra over� trederen p� at overtredelse av f�rste og andre ledd skal opph�re. II Lova gjeld fr� den tid Kongen fastset. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for� slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Sonja Irene Sj�li p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 3, fra Vigdis Giltun p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 4, fra Knut Arild Hareide p� vegne av Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 5, fra Sonja Irene Sj�li p� vegne av H�yre Forslag nr. 1, fra H�yre og Kristelig Folkeparti, lyder: �Stortinget ber Regjeringen sikre at de s�rskilte reg� lene for legemiddelassistert behandling (LAR) i for� skrift fortsatt vil stille krav til at medikamentfri be� handling skal v�re pr�vd, gjerne flere ganger, og at dette bare i s�rskilte tilfeller kan fravikes. Reglene for LAR i forskrift m� ogs� inneb�re krav om kontroll til urinpr�ver, krav om individuell plan og krav om at pa� sienten skal ha langvarig bruk av narkotika bak seg, og at dagens utskrivningskriterier hjemles i forskrift.� Forslag nr. 2, fra H�yre og Kristelig Folkeparti, lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere en innf�ring av rett til � tvangsbehandle LAR�pasienter som er gravi� de.� Forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en kartlegging av hvordan skolehelsetjenestetilbudet rundt i landet er, og p� bakgrunn av dette vurdere behovet for en nasjo� nal minstestandard for skolehelsetjenesten.� Forslag nr. 5, fra H�yre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen kartlegge ledig be� handlingskapasitet innen barne� og ungdomspsykiatri� en, og legge saken fram for Stortinget p� egnet m�te.� Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde� nens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak: A . L o v om endringer i pasientrettighetsloven m.m. (ventetidsgaranti for barn og unge under 23 �r med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet og justeringer etter rusreformen) I I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gj�res f�lgende endringer: 4. des. -- Voteringer 101 2007 � 2�1 andre ledd skal lyde: Pasienten har rett til n�dvendig helsehjelp fra spesia� listhelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene st�r i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenes� ten skal fastsette en frist for n�r faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal f� n�d� vendig helsehjelp. � 2�1 femte ledd skal lyde: Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte hel� sehjelp til en pasient som har rett til n�dvendig helse� hjelp, fordi det ikke finnes et adekvat tilbud i riket, har pa� sienten rett til n�dvendig helsehjelp fra tjenesteyter uten� for riket innen den frist som er fastsatt etter annet ledd. � 2�1 syvende ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmel� ser om fastsettelse av og informasjon om tidsfristen for � yte helsehjelp som nevnt i annet ledd, herunder en frist for n�r barn og unge under 23 �r med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet senest skal motta n�dvendig helse� hjelp. Departementet kan i forskrift ogs� gi n�rmere be� stemmelser om organiseringen av og oppgj�ret for tjenes� ter pasienten har rett til � motta fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket etter fjerde ledd. � 2�2 f�rste ledd skal lyde: Pasient som henvises til sykehus, spesialistpoliklinikk eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert be� handling for rusmiddelmisbruk, som omfattes av � 2�4, har rett til � f� sin helsetilstand vurdert innen 30 virkeda� ger fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er n�dvendig med helsehjelp, og gis informasjon om n�r behandlingen forventes � bli gitt. De regionale helsefore� takene kan bestemme hvilke institusjoner som skal fastset� te tidsfrist for � yte helsehjelp som nevnt i � 2�1 annet ledd n�r pasienten er henvist til tverrfaglig spesialisert be� handling for rusmiddelmisbruk. � 2�2 nytt femte ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift bestemme at barn og unge under 23 �r med psykiske lidelser eller rusmiddelav� hengighet har rett til vurdering raskere enn innen 30 vir� kedager. � 2�3 skal lyde: Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelse� tjenesten. Retten gjelder bare �n gang for samme tilstand. Ved behov for tverrfaglig spesialisert behandling for rus� middelmisbruk, gjelder retten til fornyet vurdering ogs� etter henvisning fra sosialtjenesten. � 2�4 skal lyde: � 2�4 Rett til valg av sykehus m.m. Pasienten har rett til � velge p� hvilket sykehus, dis� triktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverr� faglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regio� nalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helse� foretak som gir pasienten en slik valgrett. Presidenten: Til � 2�4 f�rste ledd annet punktum foreligger det et alternativt forslag, nr. 3, fra Fremskritts� partiet. Forslaget lyder: �I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter skal � 2�4 f�rste ledd annet punktum lyde: Det er ikke en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regio� nalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett, men at den totale kapasiteten i godkjente institusjoner utnyttes.� H�yre har varslet at de vil st�tte forslaget fra Frem� skrittspartiet. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 50 mot 26 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.38.59) Videre var innstilt: Pasienten kan ikke velge behandlingsniv�. For pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 3, gjelder ikke retten etter f�rste ledd dersom dette vil v�re uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til � svekke for� m�let med det tvungne vernet. Tilsvarende gjelder for pa� sienter som tas inn p� institusjon med hjemmel i sosialtje� nesteloven �� 6�2 og 6�2a, dersom dette vil v�re ufor� svarlig eller i betydelig grad er egnet til � svekke form�let med inntaket. Retten etter f�rste ledd gjelder heller ikke valg av senter for legemiddelassistert rehabilitering i spe� sialisthelsetjenesten dersom dette vil v�re uforsvarlig eller i betydelig grad egnet til � svekke form�let med be� handlingen. Departementet kan gi n�rmere forskrifter om innhol� det og gjennomf�ringen av valgretten etter bestemmelsen her og om slike avtaler som er omtalt i f�rste ledd. II I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gj�res f�lgende endringer: 2007 102 4. des. -- Voteringer � 3�1 andre ledd skal lyde: Regionale helseforetak skal utpeke det n�dvendige an� tall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasien� ter som trenger psykiatrisk helsehjelp, og pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddel� misbruk. � 3�1a oppheves. � 3�14 andre ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrift med n�rmere regler om gjen� nomf�ringen av opphold ved institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det kan herunder gis regler om fastsettelse av husordens� regler og regler om pasientens rettigheter under opphol� det og vern om pasientens personlige integritet. Det kan dessuten gis regler om f�lgende tvangstiltak: a) adgang til � kreve urinpr�ver for kontrollform�l b) kontroll av pasientens post c) forbud mot rusmidler og farlige gjenstander i institu� sjonen d) beslaglegging og tilintetgj�ring av rusmidler og far� lige gjenstander e) kroppsvisitasjon og ransaking av pasientens rom og eiendeler f) adgang til � nekte bes�k g) adgang til � nekte permisjoner og annet frav�r h) bruk av tvang i n�dssituasjoner i tr�d med alminne� lige n�dretts� og n�dvergebetraktninger. Ny � 3�16 skal lyde: Kongen kan gi forskrift med n�rmere regler om lege� middelassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og kan blant annet gi regler om: a) form�l med legemiddelassistert rehabilitering b) kriterier for inntak og utskrivning c) krav om at det skal utarbeides individuell plan for alle pasienter i legemiddelassistert rehabilitering d) n�r individuell plan skal utarbeides og konsekvenser for behandlingen dersom individuell plan ikke forelig� ger e) ansvarsgrupper f) hvem som beslutter inntak og utskrivning fra legemid� delassistert rehabilitering g) adgang til � kreve urinpr�ver og blodpr�ver for kon� trollform�l. Regler etter f�rste ledd bokstav b og d kan gj�re unn� tak fra reglene i pasientrettighetsloven � 2�1 andre og fjerde ledd. N�v�rende � 3�16 blir ny � 3�17. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstilt: B Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stor� tingsmelding om barns og unges helse. C Stortinget ber Regjeringen etablere/legge til rette for en ny nettside for barn og unge med psykiske lidelser: BUP p� Internett. Presidenten: B og C blir i samsvar med forretnings� ordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (forlengelse av midlertidig forbud mot xenotransplantasjon) I I lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, syke� husobduksjon og avgivelse av lik m.m. skal � 15 andre ledd lyde: � 6 a opph�rer � gjelde 1. januar 2009. II Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. Trykt 20/12 2007 103 4. des. -- Referat 2007 V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 5 Referat 1. (22) Lov om endringar i burettslagslova, eigarsek� sjonslova og avhendingslova (Ot.prp. nr. 16 (2007� 2008)) Enst.: Sendes kommunal� og forvaltningskomite� en. 2. (23) Lov om endringer i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 (gjennomf�ring av forordning (EF) 561/2006 om harmonisering av visse bestemmelser p� det sosi� ale omr�det innenfor veitransport og om endring av forordning (E�F) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98 samt om oppheving av forordning (E�F) nr. 3820/85 m.m.) (Ot.prp. nr. 17 (2007�2008)) Enst.: Sendes transport� og kommunikasjonsko� miteen. Presidenten: Dermed er sakene p� dagens kart fer� digbehandlet. M�tet hevet kl. 15.40.