2007
4 18. okt. -- Lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
Møte torsdag den 18. oktober 2007 kl. 12.30
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 2):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 2 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 70 (2006­
2007))
2. Referat
S t a t s r å d B j a r n e H å k o n H a n s s e n
overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Proposisjonene vil bli behandlet på reg­
lementsmessig måte.
Før sak nr. 1 tas opp, vil presidenten meddele at den
innstillingen som her ligger til behandling, ikke har ligget
ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer.
Med hjemmel i forretningsorden § 32 tredje punktum
vil presidenten foreslå at Odelstinget likevel behandler
denne saken nå.
-- Ingen innvendinger har kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 2 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 70 (2006­
2007))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til
45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter til Ar­
beiderpartiet og inntil 5 minutter til hvert av de øvrige
partiene samt inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter statsrådens
innlegg innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lise Christoffersen (A) [12:32:29] (ordfører for sa­
ken): Etter at forslaget til statsbudsjett for neste år ble lagt
fram, har det vært en omfattende debatt om flertallets fat­
tigdomspolitikk. Ut fra den debatten kan det høres ut som
om kampen mot fattigdom bare er et spørsmål om penger.
Selvfølgelig handler det om penger. Regjeringen og Stor­
tinget har da også, i tråd med Soria Moria­erklæringen og
regjeringserklæringen, økt bevilgningene til bekjempelse
av fattigdom. Økningene fra 2006 og 2007 videreføres,
samtidig som bevilgningene foreslås ytterligere økt med
336 mill. kr., til sammen en økning på over halvannen
milliard kroner. Dette er i og for seg ikke tema her i dag,
det får vi rikelig tid til å diskutere i forbindelse med stats­
budsjettet for 2008.
Bekjempelse av fattigdom handler ikke bare om kro­
ner, det handler også om å gjøre de rette tingene. Når Stor­
tinget i dag skal debattere Ot.prp. nr. 70 for 2006­2007,
Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte
andre lover, så er det nettopp det det handler om -- å gjøre
de rette tingene. Bak den litt krypiske tittelen på proposi­
sjonen skjuler det seg en ny stor reform: kvalifiserings­
program og kvalifiseringsstønad for personer i yrkesaktiv
alder som har få eller ingen rettigheter i dag i det ordinære
trygdesystemet.
I denne gruppa finner vi noen av de aller fattigste. For
en stor del dreier dette seg om langtidsmottakere av sosi­
alhjelp. Det er folk som av ulike grunner er utestengt fra
arbeidsmarkedet, folk som i stor grad mangler de kvalifi­
kasjoner som skal til for å komme seg ut av en situasjon
som oppleves som håpløs, og som til tross for det altså får
et tilbud i dag som kan oppleves som tilfeldig og lite mål­
rettet, og med til dels betydelige forskjeller fra kommune
til kommune.
Gjennom endringer i sosialtjenesteloven åpner vi nå
for at disse personene, som tidligere har vært mer eller
mindre utestengt ikke bare fra arbeidsmarkedet, men også
fra de aktive tiltakene som arbeids­ og velferdsetaten rår
over for å få folk i arbeid, skal få den samme muligheten
til å kvalifisere seg for et framtidig yrkesliv som de med
rettigheter i trygdesystemet har. Gjennom en grundig ar­
beidsevnevurdering og med rett til et kvalifiseringsløp
over tid etter en individuelt tilrettelagt plan får disse per­
sonene en ny sjanse. Det er en betydelig reform vi da
snakker om. Vi utvider velferdssamfunnet til å gjelde
mange flere. Til sammen vil kvalifiseringsprogrammet
kunne omfatte ca 30 000 personer når programmet er fullt
ut gjennomført i alle kommuner, innen utgangen av 2009.
Kvalifiseringsprogrammet er på denne måten et av de
viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom og et av
hovedgrepene i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 for 2006­
2007, Arbeid, velferd og inkludering. Det er akkurat de
tre tingene det handler om. Arbeid er det desidert viktigste
virkemiddelet for avskaffelse av fattigdom. Inntekt av
eget arbeid er den desidert viktigste kilden til velferd for
den enkelte, men ikke minst for barn i fattige familier. Og
det handler om inkludering, det handler om et velferds­
samfunn som er i stand til å se enkeltmennesket og iverk­
sette nødvendige tiltak sammen med den enkelte for å in­
kludere dem som står utenfor den velferden de fleste av
oss nyter godt av. Det handler også om retten til å skape
sin egen identitet gjennom å få lov til å bidra til det felles­
skapet en er en del av. Etter hvert skal vi også følge opp
de andre hovedgrepene i St.meld. nr. 9, med forbedringer
både i tiltakssammensetning og stønader. Lønnstilskudd
for potensielle uføre er et annet tiltak som også kommer
for fullt fra neste år av.
Men først av alt kommer altså kvalifiseringsprogram­
met for de aller vanskeligst stilte. Betydningen av å få det­
te på plass illustreres av det faktum at det allerede på inne­
værende års budsjett er satt av 53 mill. kr til å komme i
gang med programmet allerede i år. Det følges opp med
ytterligere 183 mill. kr for neste år. Intensjonen er altså
iverksetting allerede i neste måned. Derfor har vi i Stor­

18. okt. -- Lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover 5
2007
tinget også hatt det travelt med å få denne saken opp til be­
handling.
Som saksordfører konstaterer jeg at det er en gledelig
tverrpolitisk oppslutning om innføring av det nye kvalifi­
seringsprogrammet. Den uenigheten som er, dreier seg
om måten dette skal finansieres på overfor den enkelte
-- som en egen stønadsordning, eller som en generell økning
av eksisterende stønadsordninger. Det regner jeg med at
representanter for de enkelte partiene selv vil gjøre rede for.
Som saksordfører er det imidlertid en ting til som jeg
gjerne vil ha sagt, og det er spesielt rettet til opposisjons­
partiene i denne saken. Jeg vet ikke om det er rekord, for
jeg er ganske fersk på Stortinget, men fra høring 8. okto­
ber 2007 via komitebehandling til lovbehandling i Odels­
tinget ti dager etter må i hvert fall sies å være mye raskere
enn det som er vanlig. Jeg vil også takke både president­
skapet og Stortingets administrasjon for utvist smidighet.
På den politiske arena har jo vi i flertallspartiene allerede
hatt en fordel, ved at vi kjenner til innholdet i sakene på et
tidligere tidspunkt enn opposisjonen har muligheter til.
Derfor vil jeg benytte anledningen til å rette en stor takk
til samtlige opposisjonspartier for sporty innsats. Sam­
men kan vi jo glede oss over at det er de som venter på
kvalifiseringsprogram, som til sjuende og sist nyter godt
av dette tempoet.
Komiteen arrangerte høring i saken 8. oktober. Kun tre
høringsinstanser hadde meldt seg, men jeg tror ikke det
betyr at omverdenen synes at kvalifiseringsprogrammet
er lite viktig. Vi hadde en omfattende høring på stortings­
meldingen i vår, der kvalifiseringsprogrammet ble behø­
rig kommentert. Vi opplevde i begge høringene en bred
støtte til intensjonene i forslaget som nå skal vedtas. Og
det kan jo også være at aktuelle høringsinstanser er til­
freds med måten Regjeringen har håndtert innspill til ar­
beidet med proposisjonen på. Den uenigheten som var,
dreide seg også der, som i innstillingen her i dag, om den
tilhørende stønaden og måten den utformes på. Men stort
sett har det vært enighet også om dette.
Så tilbake til selve saken. Kvalifiseringsprogrammet er
altså en nyskapning i norsk sosialpolitikk. I sin tiltredel­
seserklæring sa Jens Stoltenberg følgende:
«Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste
land. Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for å
avskaffe fattigdom i Norge. Vi vil bringe flere tilbake
til arbeidslivet, slik at flere kan leve av egen inntekt. Vi
vil bedre økonomiske ytelser for mennesker som lever
i fattigdom.»
Det er et ambisiøst prosjekt.
I Politisk kvarter på P2 i dag tidlig hørte jeg Kristelig
Folkepartis Hans Olav Syversen si:
«(...) det er veldig lenge siden jeg nå har hørt noen
fra regjeringspartiene snakke om å avskaffe fattigdom­
men.»
Hvis Hans Olav Syversen f.eks. hører på debatten nå
på tv­en sin på kontoret, får han høre det om igjen:
«Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste
land».
Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til det for de fat­
tiges skyld, men også for samfunnets skyld. Statistikken
viser jo at vi trenger arbeidskraft. Hver måned er det flere
ledige stillinger enn det er registrerte ledige. Antallet er
nesten det dobbelte. Vi importerer arbeidskraft som aldri
før, ledigheten fortsetter å synke, omfanget av deltid går
ned, men fortsatt er det altså altfor mange som står uten­
for, og som gjerne vil. Kvalifiseringsprogrammet skal gi
dem en mulighet. Det gjelder altså dem som er uten rettig­
heter i dag. Det gjelder personer som altfor lenge har vært
kasteballer mellom ulike offentlige kontorer, som ikke
helt visste hva de skulle gjøre med dem, og hvor de skulle
gjøre av dem.
Nå er det ett NAV­kontor, og de får et nytt viktig virke­
middel. Personene skal gjennom en grundig arbeidsevne­
vurdering, og de skal ha tett og koordinert bistand i gjen­
nomføring av kvalifiseringsprogrammet. Programmet
skal tilpasses den enkelte. Det betyr fleksibilitet i sam­
mensetningen av tiltakene, både arbeidsrettede og andre,
som f.eks. helsehjelp, opptrening, motivasjon og mestring
-- det siste er ikke minst viktig. Du skal følge programmet
på heltid som en jobb. Det varer i ett år, med muligheter
for forlengelse ved behov. Det skal lages en individuell
plan hvis deltakeren vil. Og som motytelse for vilje til
innsats får deltakeren en økt stønad, på 2 G. Det skal løn­
ne seg å yte, så tillegg som f.eks. barnetrygd og barnebi­
drag skal ikke føre til avkorting i stønaden. Deltakerne har
krav på eventuelt barnetillegg og kvalifiserer til bostøtte,
som heller ikke skal gi avkorting. Det skal lønne seg å ar­
beide. Inntil 50 pst. stilling kan kombineres med fortsatt
deltakelse i programmet, med avkorting i forhold til timer.
Det skal betales skatt som ved en vanlig jobb, og det skal
opptjenes pensjonspoeng.
Så til slutt: Jeg startet med å si at bekjempelse av fat­
tigdom ikke bare handler om mer penger, det handler også
om å gjøre de rette tingene. Vi føler oss trygge på at kva­
lifiseringsprogrammet er den rette veien å gå, men det
gjenstår ennå et viktig punkt -- å oppnå resultater som vir­
kelig monner. Betydningen av å få gode resultater raskt
understrekes også ved at Regjeringen umiddelbart ved
programmets iverksetting starter en følgeevaluering av
programmet. Dermed får vi raskere fram resultater og
eventuelle behov for justeringer og tilpasninger under­
veis. Det kommer programdeltakerne til gode. Det kom­
mer samfunnet til gode.
Etter vedtaket her i dag gjenstår altså det vanskeligste,
selve gjennomføringen. Vi skal gjennom evalueringen
følge resultatene nøye. Det gledelige er jo at programmet
umiddelbart blir tilgjengelig i 135 kommuner, i løpet av
neste år i 160 til, og fra 2009 og fram til 2010 i ytterligere
160 kommuner. Det er en stor og viktig reform, en ny
sjanse for anslagsvis 30 000 personer som i dag hører til
dem som er aller vanskeligst stilt. De fortjener virkelig å
bli sett, det handler om den etiske koden i samfunnet.
Samfunnet vil også tjene på å se dem.
Robert Eriksson (FrP) [12:42:31]: Fremskrittspartiet
støtter Regjeringens forslag til kvalifiseringsprogram. Vi
synes også det er fornuftig at man får på plass et kvalifi­
seringsprogram, og det er bred enighet i Stortinget om at
kvalifiseringsprogrammet er viktig for å få hjulpet lang­

2007
6 18. okt. -- Lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
tids sosialhjelpsmottakere ut av sin hverdag med sosial­
hjelp.
Samtidig kunne Fremskrittspartiet ha ønsket at pro­
grammet hadde omhandlet og omfattet langt flere enn det
det legges opp til. Vi hadde ønsket at kvalifiseringspro­
grammet hadde omfattet alle mottakere av økonomisk so­
sialhjelp, slik at alle hadde fått en grundig vurdering som
grunnlag for en plan og tett oppfølging i forhold til den.
Fremskrittspartiet anser imidlertid at alle som er avhengi­
ge av økonomisk sosialhjelp, bør være berettiget til assi­
stanse og veiledning for å komme seg over i inntektsbrin­
gende arbeid, aktivisering eller opptrening, eller bli over­
ført til permanente trygdeytelser dersom rehabilitering
ikke lar seg gjennomføre.
Det kan ikke være noen målsetting det vi har sett den
senere tid, at det er enkelte sosialhjelpsmottakere som har
økonomisk sosialhjelp som sin hovedinntektskilde, og
som lever på den år ut og år inn. Da er det viktig at man
får en klarering av dem, og finner ut om de skal over på
andre ytelser.
Fremskrittspartiet er ikke fornøyd med den tidsfristen
som flertallet har satt, på seks måneder, fra søknad sendes
til iverksetting av individuelt program. Fremskrittspartiet
viser i den sammenheng til sitt forslag sammen med
Høyre og Venstre, om at tidsfristen bør settes til tre måne­
der.
Så til kvalifiseringsstønaden. Selv om Fremskrittspar­
tiet er enig i programmet, er vi ikke enig i at programmet
bør knyttes til en stønad. Vi mener at man heller burde ha
utviklet de stønadene man har i trygdesystemet i dag, for å
hjelpe folk ut, også når de skal inn på et aktiviseringspro­
gram for å komme seg til en situasjon i arbeid. Når vi ser
på den stønaden som det legges opp til, vil ikke den hjelpe
veldig mange. Når Regjeringen selv sier at det er langtids­
mottakere som ikke har andre ytelser, fra folketrygden
eller andre ytelser, som er berettiget til å komme på kva­
lifiseringsprogrammet -- personer som altså har økono­
misk sosialhjelp som sin hovedinntektskilde -- viser stati­
stikken for 2006 at det er 75 650 personer som er beretti­
get til kvalifiseringsprogrammet. Hvis man da sier at va­
righeten er ett år, og at de skal få 2 G, hjelper man med de
midlene som er stilt til rådighet på statsbudsjettet i år, kun
1 730 personer. Det er snakk om 2,3 pst. av alle dem som
er berettiget til programmet, og det synes ikke jeg er et
godt tiltak for å hjelpe veldig mange. I 2007 har vi 110
NAV­kontor. Det legges opp til å få på plass 140 nye kon­
tor i 2008. Ved utgangen av 2008 vil vi ha 250 NAV­kon­
tor. Det betyr at man med de 230 millionene som er stilt
til rådighet, kan hjelpe sju personer pr. NAV­kontor. Det
er ikke mange.
Fremskrittspartiet synes at den nye stønaden på mange
måter vil føre til at man får et A­ og et B­lag av sosial­
hjelpsmottakere, som vil gjøre at de som kanskje trenger
hjelpen aller mest, blir de som fortsatt må leve et uverdig
liv på små stønader fra sosialhjelpen. Vi registrerer at det­
te er et syn som også FFO har tatt til orde for, ikke bare i
den siste høringen, men også da vi hadde høringer i for­
bindelse med behandlingen av St.meld. nr. 9 for 2006­
2007. Vi synes at det er viktig å lytte til en så stor organi­
sasjon, som har såpass mange forskjellige medlemmer
med forskjellige behov. Derfor har vi også tatt det inn
over oss da vi behandlet St.meld. nr. 9, og ikke minst da
vi behandlet denne lovendringen. Vi går derfor for kvali­
fiseringsprogrammet, men mot kvalifiseringsstønaden.
Jeg tar opp de mindretallsforslagene som er gjengitt i
innstillingen.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Martin Engeset (H) [12:48:11]: Saksordføreren star­
tet sitt innlegg med å skryte massivt av Regjeringens fat­
tigdomssatsing. Det er det liten grunn til. Men la det ligge.
La meg bare konstatere at svært mange av dem som hadde
de største forventningene til Regjeringens politikk på det­
te området, har grunn til å være meget skuffet. Det kom­
mer vi altså tilbake til i budsjettsammenheng.
Høyre har hele tiden vært veldig tydelig på at vi støtter
intensjonen med og tanken bak kvalifiseringsprogram­
met. Vi mener det er positivt at det nå etableres et tilbud
for kvalifisering til arbeid for mennesker som i dag har li­
ten tilknytning til arbeidslivet, og som befinner seg gans­
ke langt unna arbeidslivet. Vi støtter kvalifiseringspro­
grammet fordi vi tror det er viktig og riktig at det lages et
forpliktende løp med tiltak for dem som har behov for det
for å kunne komme ut i arbeid og kanskje etter hvert bli
selvhjulpne.
Det er likevel slik at når regjeringspartiene i denne sa­
ken i så sterk grad fremhever at kvalifiseringsprogrammet
er en så viktig del av Regjeringens kamp mot fattigdom,
må jeg utstede en liten advarsel, ikke fordi vi er imot kva­
lifiseringsprogrammet, men fordi jeg tror det kan være
grunn til å ha litt mer nøkterne forventninger til hvilke
problemer det kan løse, for det kan ikke være slik -- tror
jeg, dessverre -- at det ene tiltaket kan være svaret på alle
problemer og utfordringer i fattigdomsdebatten. Det tror
jeg vi kan erkjenne og være enige om. Derfor synes jeg
man skal være litt forsiktig med å fremstille det som kan­
skje et hovedpunkt. I hvert fall virker det noen ganger slik
at det på en måte blir oversolgt litt fra Regjeringens side.
I bladet Velferd, utgave 6/2007, som kom ut for en
stund siden, sier forsker Axel West Pedersen ved forsk­
ningsinstituttet NOVA at man mener man bør ha nøkterne
forventninger til resultatene av kvalifiseringsprogrammet:
«Det er positivt at man legger ressurser i å få folk i
arbeid. Men jeg tror ikke man vil få en stor andel av so­
sialhjelpsmottakerne i arbeid gjennom et slikt pro­
gram. Det vil neppe innebære noe vesentlig løft i arbei­
det for å bekjempe fattigdom.»
Jeg sier ikke dette for å være sutrete eller vrang eller
for å forsøke å late som vi er imot kvalifiseringsprogram­
met, for det er vi på ingen måte. Dette har vi tro på, og vi
kommer til å bidra så godt vi kan til at det skal kunne bli
en suksess. Men det rekker ikke lenger enn det rekker, for
å si det på den måten.

18. okt. -- Lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover 7
2007
Økonomisk sosialhjelp er i utgangspunktet ment å
være en velferdsordning som skal sikre nødvendige livs­
oppholdsutgifter over en begrenset periode. Det at det fin­
nes mennesker som har levd med økonomisk sosialhjelp
som hovedinntektskilde i årevis, synes jeg faktisk er en
fallitterklæring i velferdspolitikken, og det er heller ikke i
tråd med sosialtjenestelovens formål. Det er det nok en
del som glemmer i denne debatten. Jeg må gi statsråden
honnør for at han er så tydelig på dette punktet i den of­
fentlige debatt, for jeg tror det er nødvendig å si veldig ty­
delig ifra om at slik skal det ikke være. Det er en sys­
temsvikt som vi faktisk ikke kan leve med.
Jeg mener at alle som mottar økonomisk sosialhjelp,
skal få en arbeidsevnevurdering, uavhengig av om en sø­
ker om plass på kvalifiseringsprogrammet eller ikke. Det­
te bør være en grunnleggende betingelse i systemet som
legger til rette for videre hjelp, enten i form av enkel bi­
stand, kvalifiseringsprogram eller overføring til en tryg­
deytelse. De som mottar økonomisk sosialhjelp, og som
forventes å kunne komme tilbake i arbeid på egen hånd
eller med enkel bistand, skal møtes med en forventning
om aktivitet og arbeid i den perioden en er mottaker av
stønad, uten at dette skal utløse noen økning i stønadsbe­
løpet. De som av ulike grunner ikke forventes å ha noen
mulighet for å komme tilbake til arbeidslivet, skal få et til­
passet aktivitetstilbud og en trygdeytelse som det er mulig
å leve av.
Jeg ser at tiden går, så jeg får eventuelt komme tilbake
til de gjenstående punktene, men bare vise til de mindre­
tallsforslagene som vi har fremmet i innstillingen,
sammen med Fremskrittspartiet og Venstre.
Karin Andersen (SV) [12:53:30] (komiteens leder):
Først vil jeg også slutte meg til takken til komiteen og til
Stortingets organer, som har sørget for at vi får behandlet
en viktig lov raskt.
Så vil jeg også si at det skal ikke være fattigdom i et av
verdens rikeste land. Den kampen er viktig framover, og
kvalifiseringsprogram og stønad er ett av de viktige og
riktige tiltakene for å nå et slikt mål. Det er slik at dette
programmet og denne stønaden skal bidra til mange ting.
Det skal bidra til at flere kan komme i arbeid, men det skal
også bidra til at man skal kunne få en økonomisk trygghet
i en periode, slik at man kanskje kan komme over i en ak­
tivitet som gjør at livet fungerer bedre. Målsettingen er
mye bredere enn at det bare er arbeid som er i fokus, men
det er viktig. Det vi vet, er at mange av dem som i dag går
på sosialhjelp, og er uten jobb, trenger ganske lang tid for
å bygge opp ikke bare den kompetanse som trengs i ar­
beidsmarkedet, men de trenger tid og hjelp til å bygge opp
helsen sin, og de trenger tid til å bygge opp den mestring
og sjøltillit som er nødvendig for å kunne fungere i hver­
dagslivet, og ikke minst i arbeidslivet. Derfor er det viktig
at arbeidet med kvalifiseringsprogrammet bygger på
kunnskap om hva som faktisk virker.
Høgskolen i Oslo har gjort en undersøkelse som går på
dem som før har vært innunder Handlingsplan for fattig­
dom, og de arbeidsrettede tiltakene som har vært der. Fun­
nene viser veldig tydelig at de som går på langtids sosial­
hjelp, er sykere enn mange av dem som er på uføretrygd i
dag. Det betyr at et av resultatene av å gjennomføre NAV­
reformen, med helhetlig å møte befolkningen, og resulta­
tet av kvalifiseringsprogrammet vil være at flere av dem
som faktisk skal ha en uføretrygd, vil få det. Det er posi­
tivt, fordi den er der nettopp for at de som er uføre og ikke
kan jobbe, skal kunne ha en ytelse som er trygg, og som
det går an å leve av.
Det har vært en del diskusjon om tidsfristen for å kom­
me i gang. Jeg har lyst til å understreke at hele komiteen
mener at man skal komme i gang så raskt som mulig. Men
jeg har lyst til å peke på erfaringene bl.a. fra et prosjekt
som også har omfattet langstidsmottakere av sosialhjelp,
nemlig SAVIS­prosjektet, som har vært gjennomført i
Hedmark og Oppland. En av erfaringene i evalueringen
der var nettopp at perioden fra man begynte å ta inn folk i
dette programmet til man fikk klargjort hva som var det
riktige tiltaket, sydd sammen på riktig måte, var helt av­
gjørende -- altså at man brukte nok tid på det og fikk det
til på en god måte, for at de som gikk inn i dette løpet, fak­
tisk skulle kunne greie å gjennomføre det.
Jeg tror at det er veldig viktig å komme i gang så tidlig
som mulig, men det aller viktigste er at innholdet i kvali­
fiseringsprogrammet er riktig sammensatt og av en slik
kvalitet at det faktisk bidrar til det løftet i hverdagen som
det er ment å være.
Så er det en diskusjon her om å innføre et A­ og et B­
lag. Den diskusjonen hadde vi også da vi diskuterte stor­
tingsmeldingen. Jeg er litt forundret over at de som nå ser
at vi gjennomfører et stort løft for noen, synes det er verre
enn at man greier å gjennomføre et løft samtidig for alle
-- altså at det er mye bedre at alle står på stedet hvil. Jeg vil
også minne om at da vi i fjorårets budsjett hevet sosial­
hjelpen med 5 pst. pluss prisstigning, var Fremskrittspar­
tiet, som i dag tar sterkest til orde for at dette ikke er godt
nok, imot det. Det er ganske langt igjen før vi ser at det
partiet har en sammenheng i sin fattigdomspolitikk. I til­
legg til det kuttet de voldsomt i det apparatet som nettopp
skal hjelpe folk som nå skal inn i kvalifiseringsprogram­
met, nemlig NAV, og de fjernet også store summer på det
som skal gå til tiltak, nettopp ved denne gruppen som nå
skal hjelpe dem som kan komme i jobb, inn i jobb.
Når det gjelder å gjennomføre en systematisk og kva­
litetsmessig arbeidslinje, ligger denne regjeringen godt i
løypa.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:58:54]: Det
er et paradoks at mens Norge går så det suser, står nesten
en tredjedel av befolkningen i yrkesaktiv alder utenfor ar­
beidslivet.
For to dager siden hadde jeg et møte med Nymo Me­
kaniske Verksted i Grimstad, som må takke nei til opp­
drag fordi de mangler 50 ansatte. Dette viser nødvendig­
heten av å forsterke innsatsen overfor personer med svak
tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er viktig for bedrifte­
ne, men det er aller viktigst for den enkelte. Det handler
om å være en del av et fellesskap, bygge sosiale nettverk,
klare seg selv og få bruke sine ressurser. Det er rett og slett
livskvalitet det dreier seg om. Vi vet også at muligheten til

2007
8 18. okt. -- Lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
arbeid er den sikreste og mest effektive veien ut av fattig­
dom.
Kristelig Folkeparti støtter alle gode tiltak som kan lede
til dette. Vi synes det er svært positivt med NAV­reformens
bærende idé om at oppmerksomheten nå flyttes fra å ha fo­
kus på begrensninger til å se på den enkeltes muligheter,
det en er i stand til å mestre. Vi støtter at innsatsen skal ret­
tes inn mot å få færre på trygd og flere i arbeid.
Samtidig må vi ikke miste fokus på at noen aldri vil
klare å mestre en jobb. De skal likevel ikke bli annenrangs
borgere i møte med velferdsforvaltningen. For dem er det
viktig at de ikke blir kasteballer mellom støtteordninger,
men får en rask avklaring som fører til en forutsigbar og
god trygdeytelse som kan gi dem et verdig liv. Mange i
denne gruppen vil trenge medisinsk rehabilitering for å
mestre hverdagen.
Kristelig Folkeparti støtter formålet med kvalifise­
ringsprogrammet. Det er ment for personer som vurderes
å har en mulighet for å komme i arbeid, forutsatt tett og
forpliktende bistand og oppfølging fra det lokale NAV­
kontoret. Kommuner som har etablert et NAV­kontor, får
nå en plikt til å tilby programmet. For personer som har
vært avhengige av sosialhjelp over lengre tid og ikke bor
i en slik kommune, kan det bety at de kan vente opptil tre
år med «å stå opp om mårran». Jeg håper innfasingen går
raskt, slik at flest mulig får prøve seg.
For de som blir deltakere nå, skal det være et aktivitets­
krav. Sosialtjenesteloven har gitt åpning for bruk av vilkår
knyttet til økonomisk sosialhjelp tidligere, men få har be­
nyttet det på grunn av manglende tilgang på relevante ar­
beidsoppgaver og manglende ressurser til oppfølging.
NAV­kontorene får nå en frist på seks måneder fra vedtak
om kvalifiseringsprogram er gjort, til programmet iverk­
settes. Kristelig Folkeparti har forståelse for at lang ven­
tetid kan føre til at motivasjonen minker. Samtidig er det
viktig at en har god nok tid til å finne et tilbud med høy
kvalitet og tilpasset den enkelte. Vi anser fristen som en
maksimalfrist. Det skal ikke ta lengre tid enn det som er
nødvendig i det enkelte tilfellet, helst mindre enn både
seks og tre måneder.
Deler av målgruppen tilhører de aller fattigste i sam­
funnet, og som strever med livet sitt. For noen vil rehabi­
literingen til arbeidslivet ta lang tid. Programmet kan etter
særskilt vurdering forlenges utover to år. Det tror jeg er
helt nødvendig om vi skal lykkes. Mange i målgruppen
strever også med stor gjeld. Det er viktig at disse får hjelp
til gjeldsrådgivning og gjeldssanering, slik statsråden an­
befaler i brevet til komiteen. Kvalifiseringsprogrammet
og kvalifiseringsstøtten skal løpende evalueres. Kritiker­
ne har antydet at det ikke blir så mye igjen av støtten når
en skal betale skatt, strøm og husleie. Kanskje flere like­
vel vil trenge supplerende sosialhjelp.
Kristelig Folkeparti vil peke på at deltakerne slipper
behovsprøving og kan ha barnetillegg, barnetrygd og bo­
støtte i tillegg. Det er viktig å følge utviklingen nøye, slik
at en når målsettingen om et aktivt og selvstendig liv.
Avslutningsvis vil jeg takke saksordføreren for gode
ord til oss i opposisjonen. Representanten har selv bidratt
til et samlende og godt resultat, til beste for brukerne.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:04:06]: Den rød­grønne re­
gjeringen feiret toårsdag i går. Vi i den nærmeste familie
er godt fornøyd med barnets utvikling. Jeg ser også at
nøkterne kommentatorer i pressen gir uttrykk for at vi så
langt har lyktes bra, men mye gjenstår. Mange peker på at
det fortsatt må leveres offensive fattigdomsdempende til­
tak for at målsettingene fra Soria Moria om å avskaffe fat­
tigdom skal stå til troende. I Soria Moria­erklæringen er
den etter hvert berømte målsettingen uttrykt slik:
«Regjeringen vil føre en politikk for å redusere for­
skjellene i samfunnet. Vi vil avskaffe fattigdom ved å
styrke de offentlige sikkerhetsnettene og ved å gi ledi­
ge mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid.»
I dag behandler vi en sentral sak som viser at heller
ikke vi i regjeringspartiene mener vi har levert ferdig i vår
fattigdomssatsing ved halvgått løp. Vi har fortsatt to år
igjen, og vi har ikke slått oss til ro med den innsatsen som
er gjort så langt. Mye gjenstår!
Endringene i sosialtjenesteloven om innføringen av et
nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiserings­
støtte for personer med nedsatt arbeids­ og inntektsevne
er en svært viktig milepel i et målrettet arbeid for å avskaffe
fattigdom. Det vil koste å gjennomføre dette programmet,
mye penger! Bevilgningene for i år er på 53 mill. kr, og
den ytterligere økningen neste år er på 183 mill. kr -- der­
som budsjettet går igjennom etter forutsetningene. Men
dette er bare første ledd i satsingen som skal fullføres in­
nen 2010, og dette er penger som kommer i tillegg til det
som allerede ligger i den kommunale sosialstøtten. Dette
er en tung økonomisk satsing, og det vil virkelig bety en
forskjell.
Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifise­
ringsstønad er ikke sjekkheftevelferd. Vi må gjøre mer
enn å bevilge penger. Dette er en reform hvor stat og kom­
mune virkelig setter sin store satsing gjennom en ny ar­
beids­ og velferdsforvaltning på prøve. Dette er en satsing
som vil gi NAV­kontorene store utfordringer. Gjennom
kvalifiseringsprogrammet skal de ansatte i den kommuna­
le sosialtjenesten sammen med de statlig ansatte i arbeids­
markedsetaten og trygdeetaten samle sin kompetanse i
innsats for de vanskeligst stilte i samfunnet: de som har
vesentlig nedsatt arbeids­ og inntektsevne og ingen eller
svært begrensede ytelser til livsopphold, som det heter i
beskrivelsen. Disse personene skal ut av køen på sosial­
kontoret og inn i et motiverings­, mestrings­ og opplæ­
ringsprogram hvor det kan inngå tid til både helsehjelp,
opptrening og kvalifisering for arbeidslivet.
Det er bred enighet i dag om etableringen av kvalifise­
ringsprogram med rett til kvalifiseringsstøtte, men Frem­
skrittspartiet skiller seg altså ut. De mener at den målret­
tede innsatsen for å løfte flest mulig ut av et liv som sosi­
alhjelpsmottaker og inn i en livssituasjon hvor flere skal
komme i arbeid, ikke trenger å inneholde kvalifiserings­
støtte, og de er redd for at vi utvikler et A­ og et B­lag. Jeg
er veldig redd for at dersom Fremskrittspartiet hadde fått
medhold i at vi skulle fjerne kvalifiseringsstøtten fra kva­
lifiseringsprogrammet, hadde vi ikke nådd våre målsettin­
ger. Da hadde vi ikke hatt den motivasjonen og den sikrin­
gen for inntekt over tid som ville gjort dette interessant å

18. okt. -- Lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover 9
2007
gå inn i, og som vil være en viktig motivering for at vi skal
få flere ut av sosialhjelp og over i andre ytelser, først og
fremst over i arbeid.
Men dette er ikke det eneste vi skal gjøre for dem som
står i sosialhjelpskøene. Det er ikke slik at vi med kvalifi­
seringsprogrammet har slått oss til ro med at alt som heter
tiltak for å avhjelpe fattigdom og for å ha målrettet aktivi­
tet knyttet til dem som i dag mottar sosialhjelp, nå er over.
Dette er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.
Men det er klart at vi framover også må se på andre tiltak
for hvordan vi kan nå fram for å skaffe en mer varig inn­
tektssikring for dem i denne gruppen som har behov for
det.
Mange av sosialhjelpsmottakerne er korttidsmottakere
som vil komme ut av sosialhjelp ved egen hjelp etter noen
måneder, andre er mottakere som får sosialhjelp i tillegg
til trygd, og som har dette som en del av sin inntektssik­
ring, men en vil også finne langtidsmottakere som ikke
har forutsetninger for å nyttiggjøre seg kvalifiseringspro­
grammet. Da blir utfordringen for NAV at en får en mer
målrettet innsats fra de kommunale sosialhjelpskonsulen­
tene og trygdekontoret for å få en raskere og mer effektiv
vurdering av om disse skal over på trygd.
Så kvalifiseringsprogrammet er ett viktig tiltak for å
komme videre, men det er så visst ikke det siste denne re­
gjeringen skal gjøre for å fremme sin innsats for å avskaf­
fe fattigdom.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:09:43]: La meg
starte med noe av det samme som også saksordføreren
gav uttrykk for, nemlig med å takke for et veldig godt
samarbeid knyttet til å få saken behandlet i Odelstinget i
dag. Jeg forstår at det blir lagting til uken, slik at det blir
mulig for oss å iverksette loven som vi planlegger, fra
1. november. Det har vært viktig for oss å komme i gang
i år, slik at mange kommuner får et helt år neste år. Det er
ingen selvfølge at opposisjonen skal bidra til at vi får lov til
å iverksette dette. Det har jeg behov for å takke for, og den
takken går også til Presidentskapet og Stortingets admi­
nistrasjon.
Så er det videre viktig for meg å si at jeg er helt enig
med dem som sier at dette er ett bidrag i bekjempelsen av
fattigdom, ikke det eneste bidraget eller det viktigste bi­
draget. Det viktigste bidraget for å bekjempe fattigdom er
helheten, alle tiltakene, summen av tiltakene, summen av
det vi gjør. I så måte er kvalifiseringsprogrammet en vik­
tig faktor i det å etablere den summen.
Nå er det fullt trykk på gjennomføringen av NAV­re­
formen, det store organisatoriske grepet, med masse kon­
torer til neste år. 1,3 milliarder kr bruker vi til å gjennom­
føre NAV­reformen i 2008. Så får vi etablert det varige
lønnstilskuddet som en ordning i alle landets fylker. Vi
jobber nå intenst med å fjerne bindingen mellom inntekts­
sikring og tiltak -- det vil si at uavhengig av hva slags inn­
tektssikring man har, skal man ha rett til alle tiltakene på
NAV­kontoret. Det er et stort og viktig grep, som også er
viktig for kvalifiseringsprogrammet. Det er jo der bl.a. re­
presentanten Eriksson regner feil, når han ikke tar med at
når det gjelder de tiltakene som nå kommer i kvalifise­
ringsprogrammet, har man adgang til disse gjennom
NAV­kontoret når vi fjerner bindingen mellom inntekts­
sikring og tiltak.
Så jobber vi også intenst med høringsutkastet til den
nye midlertidige inntektssikringsordningen som vil kom­
me på høring nå til høsten, med sikte på å innføre den nye
midlertidige inntektssikringsordningen i 2009. Alt dette
handler om at folk skal slippe å gå fra kontor til kontor. Vi
skal kunne skreddersy tiltak og tilbud ut fra folks behov,
ikke ut fra ordningenes behov. Vi skal bruke tiden og kref­
tene på å hjelpe brukerne, ikke på å administrere kontore­
ne og ordningene. Nå får vi altså kvalifiseringsprogram­
met som ett viktig bidrag.
Jeg har lyst til å si at jeg mener at noe av det mest pin­
lige ved den norske velferdsstaten er at vi har titusener
som hver eneste dag lever av økonomisk sosialhjelp. Som
representanten Engeset var inne på, har vi aldri ment at
sosialhjelpen skal fungere på den måten. Den skal være
hjelp over en kneik. Den skal være det bidraget som er et
ekstra, ekstra sikkerhetsnett når andre ting ikke har fanget
det opp. Når det blir en inntektssikring som pågår over år,
blir det feil.
Derfor er det så viktig at vi nå får et program rettet inn
mot dem som lever av økonomisk sosialhjelp, med sikte
på i hvert fall å føre dem ut av en situasjon der de lever av
økonomisk sosialhjelp over tid. Så håper og tror jeg at vel­
dig mange av disse kan komme i jobb. Hvis vi gjør dette
riktig, hvis vi får det til å fungere, hvis vi både stiller krav
og viser raushet kan vi få mange av disse i jobb. Men det
er også slik, som representanten Andersen var inne på i
sitt innlegg, at for mange vil veien ut av kvalifiseringspro­
grammet kunne være varig trygd. Da får man avklart at
det ikke er en arbeidsevne, og det kan da altså være å gå
over på varig trygd, det kan være å gå over i skole og ut­
danning, det kan være varig lønnstilskudd som en ord­
ning, hvor man går fra kvalifiseringsprogrammet over til
å få varig lønnstilskudd og slik få jobb. Det kan være man­
ge veier ut av kvalifiseringsprogrammet, men veien skal
ikke være: Lev videre på sosialhjelp. Det er et veldig vik­
tig bidrag for å bekjempe fattigdom -- ett viktig bidrag
sammen med en rekke andre i en målrettet innsats.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:14:56]: Kriste­
lig Folkeparti støtter det sterkere fokuset Regjeringen har
på arbeidslinjen. Det er viktig at en bruker de ressurser vi
alle er i besittelse av. Samtidig vet vi at noen vil falle uten­
for. Kristelig Folkeparti er opptatt av at denne gruppen får
like rask avklaring, oppfølging og ikke minst medisinsk
rehabilitering som den første gruppen. Det må ikke bli
første­ og annenrangs borgere i landet vårt. Ingen skal stå
på stedet hvil, slik komiteens leder antydet at hun aksep­
terte.
Kan statsråden forsikre meg om at NAV­kontorene vil
være minst like sterkt fokusert på denne gruppen i det vi­
dere arbeidet med velferdsreformen, slik at vi ikke får et
skille i velferdstilbudet?

2007
10 18. okt. -- Lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:15:48]: Ideo­
logien bak NAV­reformen er at de ansatte på NAV­konto­
ret ikke skal fokusere på hva folk lever av -- om de har re­
habiliteringspenger, attføringspenger, dagpenger, sosial­
hjelp eller kvalifiseringsprogram. Fokuset skal ikke være
på hva folk har av inntektssikring, som jeg prøvde å si i
innlegget mitt. Fokuset skal være på hva folk trenger av
hjelp, enten for å komme seg i jobb eller for å få avklart
en varig inntektssikring utenfor arbeidslivet.
Vi må også trene oss opp til ikke å være så veldig opp­
tatt av hva som er inntektssikringen, men av hvordan vi
skal lage flest mulig gode nok tilbud og gjennom en ar­
beidsevnevurdering avklare om folk skal ha tiltak for å
komme i jobb eller over på varige trygdeytelser. Så jeg
kan bekrefte at kvalifiseringsprogrammet på ingen måte
betyr at vi skal nedprioritere andre. Det skal ikke være en
prioriteringsforskrift i det hele tatt. Det er folks behov
som skal bestemme prioriteringen.
Robert Eriksson (FrP) [13:17:07]: Jeg er veldig glad
for det statsråden sa på slutten av sitt innlegg. Jeg tror at
vi alle i hop er veldig enig i at økonomisk sosialhjelp skal
være et tiltak for å hjelpe folk over en vanskelig kneik og
ikke være en langsiktig inntektssikring.
Så er det engang sånn at når man kjører i gang kvalifi­
seringsprogrammet med en kvalifiseringsstønad, vil det
være en god del som går på økonomisk sosialhjelp, som
ikke kommer inn under de retningslinjene og inn i pro­
grammet. Da har jeg en liten oppfølging, som represen­
tanten Woie Duesund også var inne på: Ser ikke statsrå­
den at det kan føre til -- som også FFO har påpekt -- et A­
og et B­lag blant sosialhjelpsmottakerne? Og på hvilken
måte vil statsråden sørge for at de som faller utenfor pro­
grammet, blir ivaretatt på en like god måte som de som er
innenfor programmet når det gjelder å få en vurdering,
slik at de kommer over på den rette ytelsen til rett tid?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:18:08]: Nei, jeg
har ikke den bekymringen, for målgruppen for kvalifise­
ringsprogrammet er folk som har sosialhjelp som sin vik­
tigste inntektssikring. Når man har hatt sosialhjelp som
inntektssikring over en periode, er man i målgruppen som
kan komme inn under kvalifiseringsprogrammet. Da er
veien videre i den enkeltes liv enten kvalifisering og jobb,
eller avklaring av varige trygdeytelser. Hvis vi greier å få
det systemet til å fungere slik jeg tror vi skal, vil vi få et
klart skille mellom dem som mottar sosialhjelp som en
vesentlig inntektssikring over tid, og dem som bare tren­
ger hjelp i en periode. Det vil være mange som har jobb,
men som ikke har nok i en periode, og som da trenger
hjelp over en kneik. De er i en helt annen kategori enn
dem som lever av sosialhjelp i en lengre periode.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minuttar.
Lise Christoffersen (A) [13:19:40]: Nå har jeg lovt
representanten Martin Engeset at jeg ikke skal dra i gang
noen lang debatt, for han skal rekke et tog. Det løftet skal
jeg prøve å holde. Men jeg hadde behov for å kommentere
noen av regnestykkene til Fremskrittspartiet, for det er så
mange faktorer som Fremskrittspartiet ikke tar med i reg­
nestykkene.
Jeg begynner i den enden som handler om det ene min­
dretallsforslaget, hvor mindretallet ønsker at arbeidsevne­
vurdering skal gjøres for alle mottakere av sosialhjelp.
Det er i prinsippet ikke noe i veien for det, og det er i prin­
sippet heller ikke noe i veien for det innenfor dagens lov­
verk, og de nye arbeidsredskapene som utvikles i arbeids­
og velferdsetaten, og som skal anvendes av NAV­kontoret,
er i prinsippet åpent for alle, men det er altså etter en vur­
dering av hvem som har bruk for det eller ikke. Vi må ikke
lage noe anstaltmakeri -- at mange skal gjennom en svær
byråkratisk kvern, hvis de ikke anses å ha behov for det.
Når Fremskrittspartiet også ønsker at kvalifiserings­
programmet skal omfatte alle sosialhjelpsmottakere, er
det i teorien sånn at det faktisk kan skje. Det forutsetter at
de er i yrkesaktiv alder. Det forutsetter at de kan ha nytte
av et program. Det er ikke sånn at man må gå og vente,
være langtids sosialhjelpsmottaker i et par år, før man vur­
deres for et kvalifiseringsprogram. Det kan man hvis man
ikke har rettigheter eller bare har små rettigheter i trygden.
Vi har i dag et A­ og et B­lag. A­laget er de som er på
trygdeytelser, og B­laget er de som er på sosialhjelp uten
tiltak. Hvis vi ser på regnestykkene, ser vi at hvis man
hadde delt opp pengene på budsjettet for i år i forhold til
størrelsen på stønaden på 133 000 kr og delt det pr. kom­
mune, hadde det vært rom for å starte opp med 17 perso­
ner i hver kommune nå i de to månedene som er igjen i år.
Til neste år er ikke de 160 kommunene klare fra 1. januar.
De kommer suksessivt utover kvartal for kvartal. Dess­
uten brukes det ressurser på sosialhjelp i kommunene i
dag, og det er ikke forutsatt at det er midler som skal trek­
kes inn.
Så kunne jeg helt til slutt bare tenke meg å si at vi også
her, når vi utvikler programmet og finner de gode tiltake­
ne, må kunne tenke kvalifisering med inntjening. Jeg var
så sent som på tirsdag på besøk hos Velle Utvikling nede
i Vestfold, som er en bedrift som driver med attføring.
Men de driver altså med attføring med inntjening og er
ikke avhengig av de pengene som kommer fra trygdesys­
temet i det hele tatt. De ansetter folk på hjelpearbeider­
lønn, folk som skal ut i et attføringsløp, gir dem lønn og
setter dem i gang med en fagutdanning som bygger på at
alle skal ha et fagbrev den dagen de går ut fra den bedrif­
ten. De har ingen egne produkter. De tar bare på seg opp­
drag fra næringslivet rundt, og næringslivet står i kø for å
dra dem til seg så fort fagprøven er avlagt. De driver fire
barnehager og har forsynt Stokke kommune med alt de
trenger av barne­ og ungdomsarbeidere til barnehager og
SFO, og er nå i gang med å prøve å få til å drive en syke­
hjemsavdeling og forsyne kommunene i området med
fagarbeidere til omsorgstjenestene. Så det går an å tenke
kreativt.
B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt president­
plassen.

18. okt. -- Voteringer 11
2007
Presidenten: Det synes presidenten også.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget er klar til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
salg. Det er
-- forslag nr. 1, fra Robert Eriksson på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Robert Eriksson på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget viser til foreslått endring i § 5A­1, pkt.
a, om arbeidsevnevurdering og ber Regjeringen sørge
for at alle som mottar økonomisk sosialhjelp, skal
gjennomgå en slik vurdering, slik at en tidlig i et stø­
nadsløp kan sette inn riktige tiltak for å hjelpe mennes­
ker til å være selvhjulpne.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
I
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv.
(sosialtjenesteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­9 første punktum skal lyde:
Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbake­
virkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller
lovene om krigspensjonering av 13. desember 1946 nr. 21
og 22, kan sosialtjenesten kreve hel eller delvis refusjon i
det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg
til samme formål og for samme tidsrom.
Nytt kapittel 5A. Kvalifiseringsprogram og kvalifise­
ringsstønad skal lyde:
§ 5A­1 Kvalifiseringsprogram
Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesak­
tiv alder med vesentlig nedsatt arbeids­ og inntektsevne
og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold
etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at
a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering,
b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i pro­
grammet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig
for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i
arbeidslivet, og
c) arbeids­ og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset
program.
For den tiden en person deltar i et kvalifiseringspro­
gram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad etter
bestemmelsene i § 5A­7.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av
arbeidsevnevurderinger, herunder faglig innhold og meto­
de.
Presidenten: Det voteres først over I, § 5­9, § 5A­1,
første og fjerde ledd, samt § 5A­1 andre ledd bokstavene
a og b.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres så over § 5A­1 andre ledd
bokstav c, samt § 5A­1 tredje ledd.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 17 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.30.55)
Presidenten: Det vil så bli votert over § 5A­2 og 5A­4.
Vi kommer tilbake til § 5A­3 om et øyeblikk.
Komiteen hadde innstilt:
§ 5A­2 Kvalifiseringsprogrammets innhold
Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og ar­
beidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være
med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid.
Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjons­
trening, mestringstrening o.l. Det kan settes av tid til hel­
sehjelp, opptrening, egenaktivitet mv.
Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes be­
hov og forutsetninger.
Programmet skal være helårig og på full tid.
Programmet skal angi et hensiktsmessig starttidspunkt
basert på en individuell vurdering.
Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utste­
des et deltakerbevis.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om programmets innhold.
§ 5A­4 Programmets varighet
Programmet kan gis for en periode på inntil ett år og
kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Pro­
grammet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover
to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere ret­
ningslinjer for varighetsvurderingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

2007
12 18. okt. -- Voteringer
Presidenten: Det vil så bli votert over § 5A­3.
Komiteen hadde innstilt:
§ 5A­3 Iverksetting av programmet
Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifise­
ringsprogram for person som omfattes av bestemmelsene
i §§ 5A­1 og 5A­2 fra det tidspunktet kvalifiseringspro­
grammet angir, men senest innen seks måneder etter at
søknad om deltakelse har kommet inn.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, for­
slag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. For­
slaget lyder:
«§ 5A­3 skal lyde:
Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifi­
seringsprogram for person som omfattes av bestem­
melsene i §§ 5A­1 og 5A­2 fra det tidspunktet kvalifi­
seringsprogrammet angir, men senest innen tre måne­
der etter at søknad om deltakelse har kommet inn.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
innstillingen bifalt med 50 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.31.50)
Videre var innstilt:
§ 5A­5 Individuell plan
Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individu­
ell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deltake­
ren, jf. § 8­4. Kommunens ansvar etter § 4­3a annet ledd
gjelder tilsvarende.
§ 5A­6 Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av
den enkeltes forhold
Kommunen kan stanse programmet for den enkelte
dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, her­
under når deltakeren har tilbud om høvelig arbeid.
Presidenten: Til § 5A­5 første punktum foreligger et
alternativt forslag, forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og
Høyre. Forslaget lyder:
«§ 5A­5 første punktum skal lyde:
For å delta i kvalifiseringsprogrammet forutsettes
det at deltakerne har forpliktet seg til å følge en indivi­
duell plan.»
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 5A­5 første punktum og forslaget fra Fremskritts­
partiet og Høyre ble innstillingen bifalt med 54 mot
24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.32.22)
2. Komiteens innstilling til § 5A­5 andre og tredje punk­
tum og § 5A­6 ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
§ 5A­7 Kvalifiseringsstønad
For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram,
har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad.
Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik to
ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år
mottar 2/3 stønad.
Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at stø­
naden per dag utgjør 1/260 av stønaden på årsbasis.
Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Depar­
tementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om til­
leggets størrelse mv.
§ 5A­8 Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogram­
met
Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvin­
gende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til,
reduseres stønaden tilsvarende, jf. § 5A­7.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om fravær og permisjon.
§ 5A­9 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og ar­
beidsinntekt mv.
I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram
har inntektsgivende arbeid, reduseres stønaden inkludert
barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer
i inntektsgivende arbeid.
Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med fortsatt
deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inn­
tektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor pro­
grammet skal minst utgjøre full tid, jf. § 5A­2.
Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatt barnebi­
drag.
§ 5A­10 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og
andre offentlige ytelser
Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning
vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet,
sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger.
Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram deltar i til­
tak som utløser stønad til livsopphold etter arbeidsmar­
kedsloven, tilfaller stønaden kommunen.
Dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får etter­
betalt ytelser som nevnt i første ledd, kan kommunen kre­
ve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbe­
tales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for
samme tidsrom.
§ 5A­11 Utbetaling av kvalifiseringsstønad
Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis
på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter
hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.
§ 5A­12 Trekk i framtidige utbetalinger m.m.
Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifise­
ringsstønad enn det vedkommende har krav på, kan det
overskytende trekkes i framtidig stønad.

18. okt. -- Referat 13
2007
Dersom det er gitt uriktige opplysninger gjelder § 5­6
tilsvarende for kvalifiseringsstønad.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 17 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.33.05)
Videre var innstilt:
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endring:
§ 6­2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonslo­
ven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven,
føderåd i jord­ og skogbruk, livrente som ledd i pen­
sjonsordning i arbeidsforhold, engangs­ og avløs­
ningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag,
fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpen­
ger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som
skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
III
I lov 28. februar 1997 nr. 9 om folketrygd gjøres føl­
gende endringer:
§ 13­11 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attfø­
ringstiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids­ og vel­
ferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi,
eller i program i henhold til introduksjonsloven, er yrkes­
skadedekket.
§ 23­2 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av intro­
duksjonsstønad etter introduksjonsloven eller kvalifise­
ringsstønad etter sosialtjenesteloven.
§ 23­3 nr. 2 bokstav f skal lyde:
f) kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt gjøres følgende endringer:
§ 5­24 bokstav e skal lyde:
e. introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduk­
sjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3 og
kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
§ 12­2 bokstav h skal lyde:
h. introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduk­
sjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3 og
kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
V
I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids­ og velferdsfor­
valtningen gjøres følgende endring:
§ 13 annet ledd skal lyde:
Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommu­
nens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A.
Etaten og kommunen kan avtale at også andre av kommu­
nens tjenester skal inngå i kontoret.
VI
Ikrafttredelse
Nytt kapittel 5A trer i kraft fra den tid Kongen bestem­
mer. Kapitlet gjelder for den enkelte kommune fra det
tidspunkt det er inngått avtale mellom Arbeids­ og vel­
ferdsetaten og kommunen etter arbeids­ og velferdsfor­
valtningsloven §§ 13 og 14 og felles lokalt kontor er eta­
blert. De øvrige delene av loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (5) Lov om endringer i opplæringslova (Ot.prp. nr. 2
(2007­2008))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
2. (6) Endringer i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk
kommunikasjon (ekomloven) (Ot.prp. nr. 3 (2007­
2008))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­
miteen.
Møtet hevet kl. 13.35.