Em. 11. juni -- Endringar i matrikkellova o.a. 701 2007 M�te m�ndag den 11. juni 2007 kl. 19.25 President: S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n D a g s o r d e n (nr. 40): 1. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedoms� registrering o.a. (Innst. O. nr. 98 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 57 (2006� 2007)) 2. Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske an� legg og elektrisk utstyr (Innst. O. nr. 78 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 51 (2006� 2007)) 3. Innstilling fra n�ringskomiteen om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjen� nomf�ring av Den europeiske patentkonvensjonen) (Innst. O. nr. 91 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 33 (2006� 2007)) 4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. (tiltak for � avvikle soningsk�en og bedre innholdet i soningen mv.) (Innst. O. nr. 82 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 31 (2006� 2007)) 5. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (endring av gebyr for pass til barn) (Innst. O. nr. 83 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 65 (2006� 2007)) 6. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) (Innst. O. nr. 90 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 63 (2006� 2007)) 7. Referat S t a t s r � d H e l e n B j � r n � y la fram 3 kgl. proposisjonar (sj� under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregis� trering o.a. (Innst. O. nr. 98 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 57 (2006�2007)) Presidenten: Etter �nske fr� energi� og milj�komite� en vil presidenten foresl� at taletida blir avgrensa til 5 mi� nutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsr�den. Vidare vil presidenten f�resl� at blir gjeve h�ve til tre replikkar med svar etter innlegg fr� medlemer av Regje� ringa innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten f�resl� at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Det er � sj� p� som vedteke. Asmund Kristoffersen (A) [19:26:18] (ordf�rer for saken): Det er et �penbart behov innenfor mange sam� funnssektorer � sikre oppdaterte og riktige opplysninger om eiendom. Form�let med denne loven sammen med an� net lovverk er � sikre dette i alle de tilfeller der det trengs, f.eks. ved eiendomstransaksjoner, ved administrasjon av eiendommer og ved planlegging og disponering av alt fy� sisk milj�. Dette betyr bl.a. at en gjennom et ensartet og p�litelig register skal sikre sikker tilgang p� alle viktige eiendoms� opplysninger. I 1980 tr�dte delingsloven i kraft. Da fikk vi en lov som gav oss et felles system for oppm�ling, merking og regis� trering av eiendom for hele landet. Gjennom Ot.prp. nr. 70 for 2004�2005 om lov om ei� endomsregistrering foreslo Bondevik II�regjeringen bl.a. at oppm�lingsforretningene skulle kunne ut�ves som pri� vat tjenesteyting, som innebar at grunneieren selv m�tte bestille et landm�lerfirma som skulle utf�re oppm�lings� forretningen. Landm�lerfirmaet skulle s� sette fram krav om registrering av oppm�lingen hos kommunen. Dette sluttet flertallet seg til. Mindretallet bestod av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterparti� et. Loven, slik den ble vedtatt, betydde at en deler eien� domsregistreringen i to, en tjenestedel og en offentlig for� valtningsdel. Tjenestedelen, selve oppm�lingsforretnin� gen, omfattet merking og oppm�ling av grenser og alt an� net som skulle til for � kunne sette fram krav om register� f�ring, noe som i loven benevnes som matrikkelf�ring. N� er det slik at bare den delen av lovendringen som omfattet bruk av et nytt register til erstatning for grunnei� er�, adresse� og bygningsregistret og digitale eiendoms� kart, er satt i verk. Det betyr at lovendringen for �vrig s� langt ikke er praktisk tilrettelagt gjennom forskrift, og da ikke satt ut i livet. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter� partiet st�ttet i hovedsak forslaget til ny lov om eiendoms� registrering, men gikk mot � skille mellom offentlig for� valtning og tjenesteproduksjon. Vi var alts� for � videre� f�re oppm�lingsforretningen som en offentlig oppgave, og ikke skille dette fra registerf�ringen. Som saksordf�rer ville jeg i utgangspunktet gjerne ha gjort et fors�k p� � forene dav�rende mindretalls� og fler� tallssyn, men i og med at det gjennom behandlingen for ca. 2 �r siden og behandlingen vi n� har hatt, kom fram to helt forskjellige syn p� den delen av lovendringen jeg al� lerede har redegjort for, s� ville et felles standpunkt ligge langt utenfor det muliges kunst. S� her f�r vi nok v�re enige om � v�re uenige. Jeg vil kort redegj�re for n�v�rende flertalls syn, og s� regner jeg med at representanter fra mindretallet begrun� ner sitt syn. La meg bare f�rst si at det er ikke slik som opposisjo� nen skriver i sine merknader, at vi �n� ut fra ideologiske grunner vil reversere det tidligere vedtaket p� dette punkt.� Om det forholdt seg slik, s� m�tte det vel v�re av de samme grunner at mindretallet vil opprettholde sitt standpunkt. 2007 702 Em. 11. juni -- Endringar i matrikkellova o.a. Vi -- Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet -- �nsker � endre loven fordi vi mener at det er viktig at eiendoms� registret er komplett og p�litelig. Vi mener at en forutset� ning for dette langt p� vei er at kommunene opprettholder og videreutvikler n�dvendig kompetanse p� omr�det in� nenfor b�de kart� og oppm�lingsomr�det og selvsagt ogs� p� registerf�ringsomr�det. Deling av dette omr�det vil etter v�rt syn vanskeliggj�re dette samspillet. For jeg tror det er slik at skal registret ha den n�dvendige kvalitet, vil det kreve at de som h�ndterer dette, har b�de praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor landm�lerfaget. Vi mener alts� at det skal v�re kommunens ansvar � sikre oppm� lingsforretning og eiendomsregistrering. Det vil ogs� trygge rettssikkerheten for den enkelte innbygger. Kom� munene har plikt til � utf�re alle oppdrag som er satt fram for � f� foretatt oppm�ling og registrering. Dette er ogs� i samsvar med gjeldende rett. S� er det ogs� slik at ut fra � 5a i loven kan kommunen etter avtale overlate til andre � utf�re oppm�lingsforret� ninger p� kommunens vegne uten at det fratar kommune� ne de pliktene og det ansvar kommunen har. Klageadgangen er komplisert p� dette omr�det, men ved � holde b�de oppm�ling og registrering innenfor kommunens ansvarsomr�de, kan vedkommende som �ns� ker � klage, rette sin klage mot kommunen, uten selv � m�tte finne ut hvor en eventuell feil m�tte ligge. Ivar Kristiansen (H) [19:31:56]: Det kunne v�re fristende i en sak som denne � sitere en tidligere svensk n�ringsminister, Bj�rn Rosengren. Jeg skal unng� det i dette tilfellet. Saksordf�reren har jo begrunnet flertallets standpunkt. Det viktigste han vel understreket, var at her f�r vi v�re enige om � v�re uenige. Jeg klarte ikke � registrere et eneste argument for den lovendringen som i dag foresl�s, annet enn at dette har ideologiske overtoner, som jeg er ganske sikker p� vil klinge vakkert, som en ouverture, i LOs hovedkvarter. Jeg er ganske sikker p� at en del av medlemsmassen der vil bejuble at man sannelig ogs� f�r levert tilbake fra det r�d�gr�nne flertallet. Regjeringen foresl�r � videref�re alle sider ved opp� m�lingsforretning som en offentlig myndighetsoppgave. Jeg har ikke klart � se det begrunnet i det hele tatt. Det var en pragmatisk lovendring som ble gjennomf�rt un� der den forrige regjering. Denne gangen har ikke Regje� ringen engang tatt seg bryderiet med � sende lovforsla� get ut p� h�ring til dem som er, og blir, ber�rt av dette. Man gj�r det sannsynligvis vel vitende om at mange kommuner er sm� og vil ha problemer med � forholde seg til lovvedtaket. Det gj�r man samtidig som man vet at tjenestedelen p� ingen m�te har noe element av beslut� ning i seg. S� sier saksordf�reren, og det st�r i flertallsmerkna� den, at det er viktig at eiendomsregistrering er komplett og p�litelig. Det er ikke noen i Stortinget som er uenig i det. Men inneb�rer en offentliggj�ring av disse opp� gavene dermed at vi har en garanti som vi ikke vil ha hvis tjenesten blir utf�rt i privat regi? Nei, selvf�lgelig ikke. S� understrekes det at det er viktig at kommunene opp� rettholder n�dvendig kompetanse p� dette omr�det. Det er vel ingen som er uenig i det, hvis bare kommunene hadde v�rt i stand til � ha kompetanse p� dette omr�det. Men kommunene kan f�rst l�se de lovp�lagte oppgavene til� fredsstillende, godt nok, n�r de prioriterer rene og skj�re oppm�lingsoppgaver, som vi har ingeni�rer nok til i dette landet. Under kommunalt styre og i kommunene som er satt til � v�re ansvarspart i dette arbeidet, har vi sett et voldsomt etterslep p� dette omr�det. Man er s�gar tre �r p� etterskudd med � registrere oppm�lingsforretninger i et antall som har passert hele 15 000. Jeg synes rett og slett at det blir noe �Davidsensk� over det n�r man skal begynne � reparere p� ting som faktisk er i ferd med � begynne � fungere. Derfor har dette med skam � melde ikke noen annen begrunnelse enn de rene ideologiske argumentene. Som det ogs� st�r i flertallsinnstillingen, skal man sik� re rettssikkerheten n�r det gjelder gjennomf�ringen av disse oppgavene. Det er det heller ingen som er uenige i. Det er det f�rst og fremst en myndighetsoppgave � holde rede p�. Den oppgaven har man heller ikke maktet godt nok under den kommunale vignetten. Da lurer jeg p�: Av hensyn til hvem er det man �nsker denne lovendringen? Det kan neppe v�re av hensyn til brukerne, som er full� stendig avhengige av at dette systemet p� oppm�lingssek� toren fungerer. Ikke bare med henvisning til Bj�rn Rosengren -- men jeg vet ikke om det er noen andre land i Europa som har tatt steget tilbake p� denne m�ten. Det kunne v�rt inter� essant � h�re hvilke gode eksempler man er i stand til � finne p� folk og land som bedriver dette i hundre prosent offentlig regi. Jan Sahl (KrF) [19:37:24]: Kristelig Folkeparti er i denne innstillingen med i mindretallet som vil beholde lovformuleringene fra 17. juni 2005 om � skille mellom offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Allerede da varslet dagens regjeringspartier at de ville endre denne lo� ven hvis det skulle bli regjeringsskifte ved valget i 2005. Lovendringen er da ogs� en del av den politiske plattfor� men fra Soria Moria. Sjelden f�r Odelstinget en lovendring som er s� ideo� logisk begrunnet som denne i � 5 a. Lovforslaget fjerner i praksis skillet mellom forvaltning og tjenesteproduksjon n�r det gjelder eiendomsregistrering. Et s�nt skille ble an� befalt enstemmig av Lovutvalget f�r eiendomsregisterlo� ven i NOU 1999:1. Regjeringens forslag har ikke v�rt ute p� h�ring, noe som har gjort at komiteen har f�tt inn utta� lelser som uttrykker stor bekymring knyttet til kommune� nes kompetanse til � utf�re gode m�lertjenester. Vi har mange sm� kommuner som her m� finne fram til nye sam� arbeidsl�sninger. I Kristelig Folkeparti har vi et pragmatisk forhold til hva som skal v�re en offentlig oppgave eller ikke. Opp� m�ling av eiendommer kan neppe sies � v�re et sterkt p� krevd offentlig ansvar. Men det er viktig at vi har offent� lige registre over eiendommer og endringer i eiendoms� grenser. Vi mener derfor lovvedtaket av 2005 har en ryd� Em. 11. juni -- Endringar i matrikkellova o.a. 703 2007 dig grenseoppgang mellom myndighetsut�velse og tjenesteproduksjon, og ivaretar de viktige myndighets� oppgavene p� en god m�te. P� denne bakgrunn vil Kristelig Folkeparti stemme mot � 5 a i innstillingen til ny lov, men vi st�tter de �vrige endringene. Erling Sande (Sp) [19:39:37]: Det er i kommunane folk bur, h�yrer vi ofte. Senterpartiet er oppteke av at folk rundt om i heile landet skal merke at kommunane har den n�dvendige kompetansen for � vareta dei oppg�vene som er venta av dei. Vi ynskjer � vidaref�re den desentraliserte norske mo� dellen der kommunane er lokal matrikkelstyresmakt, og d� er det viktig at kommunane held oppe den turvande kompetansen innanfor kart og oppm�ling. I mange kom� munar blir dette vanskeleg dersom eigedomsregistreringa blir delt i to separate delar. Eigedomsregistreringa m� sj� ast som eit heile, og skal matrikkelen f� den n�dvendige kvaliteten, m� den som f�rer registeret, �g ha landm� lingsfagleg kompetanse, og helst �g praktisk erfaring med eigedomsoppm�ling. Det er etter Senterpartiet sitt syn viktig for samfunnet og forvaltinga. B�de oppm�ling og matrikkelf�ring er viktig for rettstryggleiken til den en� kelte borgaren. Senterpartiet gjekk imot � skilje mellom offentleg for� valting og tenesteproduksjon d� lov om eigedomsregistre� ring sist var oppe til handsaming, og det var av dei grunnane som �g saksordf�raren har gjort greie for p� ein god m�te. Statsr�d Helen Bj�rn�y [19:41:07]: Lov om eien� domsregistrering skal erstatte gjeldende delingslov. Da loven ble vedtatt i Stortinget v�ren 2005, var det bred enighet om de fleste sidene ved loven. Jeg er glad for at denne enigheten fortsatt er til stede. Ett viktig sp�rsm�l var det likevel strid om da loven ble vedtatt. Skal oppm�lingsansvaret privatiseres, eller skal ansvaret fortsatt ligge til kommunene slik det er etter de� lingsloven i dag? Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosia� listisk Venstreparti la fram forslag om fortsatt kommunalt ansvar, men ble nedstemt. Det dav�rende stortingsflertal� let �nsket � privatisere ansvaret for det som i dag er en of� fisiell kommunal oppm�lingsforretning. Opposisjonen kritiserer meg for � ha tatt et ideologisk standpunkt, og pr�ver � gi inntrykk av at jeg g�r imot et enstemmig fagmilj�. Ja, her st�r borgerlig ideologi mot r�d�gr�nn ideologi. Sp�rsm�let om � privatisere kommunenes ansvar for eien� domsoppm�lingen har fra dag �n v�rt et politisk sp�rs� m�l. I tillegg til � v�re et politisk sp�rsm�l har det v�rt et sp�rsm�l som har splittet fagmilj�et. Sp�rsm�let har v�rt inng�ende debattert. Noen interessegrupper har �nsket den private l�sningen velkommen, andre har forsvart da� gens l�sning. Jeg legger betydelig vekt p� at flertallet in� nenfor kommunesektoren �nsker � videref�re det kom� munale ansvaret. Det er lang tradisjon for det kommunale ansvaret for eiendomsoppm�ling i Norge. Det er ingen etablert privat bransje som uten videre kan overta kommunenes oppga� ver p� dette omr�det. Bransjen kan bare overta oppgaven ved � tappe kommunene for fagfolk. N�r samfunnet setter krav om oppm�ling, kan ikke samfunnet komme i en situasjon der brukerne ikke f�r utf�rt de forretningene de har behov for. Loven som ble vedtatt i 2005, videref�rte den desen� traliserte norske modellen med kommunene som lokal matrikkelmyndighet og registerf�rer. Etter min vurdering b�r man ikke samtidig skille oppm�ling og registerf�ring slik det dav�rende stortingsflertallet gikk inn for. Skal matrikkelen f� n�dvendig kvalitet, m� den som f�rer re� gisteret, ha tilgang til landm�lingsfaglig kompetanse. Vedkommende b�r gjerne selv ogs� ha praktisk erfaring med eiendomsoppm�ling. Eiendomsregistrering er et rettsomr�de der konsekven� sene av feil ofte viser seg f�rst etter mange �r. Brukerne kan i dag i stor grad st�tte seg p� offentlige arkiv. Det er samtidig lang tradisjon for � respektere kommunen som sakkyndig n�r gamle eiendomsgrenser skal p�vises. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen st�tter Re� gjeringens forslag om � videref�re dagens ordning, der kommunene har ansvaret for � m�le opp og dokumentere trygge eiendomsgrenser for innbyggerne. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tord Lien (FrP) [19:44:54]: N� blir jeg litt forvirret. Jeg hadde tenkt � sp�rre om hvilke faglige betingelser som hadde endret seg, siden dette ikke var et ideologisk begrunnet standpunkt fra Regjeringen. Representanten Sande og representanten Kristoffersen gav uttrykk for at det prim�rt var faglige �rsaker som l� bak, og ikke ideo� logiske �rsaker. N� sier statsr�den -- og man m� jo lytte til Regjeringen -- at opposisjonen har rett n�r man sl�r fast i innstillingen at dette er ideologisk betinget. S� refererer man til at det var strid i perioden fra 1999 og fram til stortingsbehandlingen i 2003, var det vel. Det var det ikke andre steder enn i Stortinget. Et enstemmig lovutvalg sier at det er fornuftig med et skille mellom tje� nesteproduksjon og myndighetsut�velse ogs� i denne ty� pen saker. Kan statsr�den svare p� om det er noen ny in� formasjon som im�teg�r det Lovutvalget konkluderte med? Statsr�d Helen Bj�rn�y [19:45:56]: Det var litt uli� ke vurderinger i fagmilj�ene. Blant annet gikk et betyde� lig antall kommuner imot forslaget som var ute p� h�ring, og det gjorde ogs� Norges Ingeni�rorganisasjon, NITO. I tillegg var det et mindretall i Lovutvalget p� tre medlem� mer som ikke ubetinget st�ttet forslaget, og uttalte at det ogs� var mange fordeler ved � opprettholde prinsippet i dagens delingslov. Ivar Kristiansen (H) [19:46:47]: Dette er den tyn� neste begrunnelsen jeg i mine snart ti �r p� Stortinget har f�tt lansert for en lovendring i Odelstinget. Man kan jo 2007 704 Em. 11. juni -- Endringer i lov om tilsyn med elektriske anlegg lure p� hvordan det i det hele tatt er mulig i andre land som har et skille mellom tjenesteut�velse og myndighets� ut�velse, � foreta oppm�lingsforretninger i den grad som det faktisk skjer. Og s� beg�r statsr�den den kardinalfeil � dokumentere at hun kanskje ikke har satt seg inn i hva vi foresl�r, og hva som var begrunnelsen til Bondevik II�regjeringen. Vi snakker ikke om � privatisere ansvaret. Det er ingen som har snakket om det. Men vi snakker om � skille tjenesteut� �velsen fra myndighetsansvar og �ut�velse. Jeg klarer ikke � finne noen annen begrunnelse fra statsr�dens side enn at det er viktigere at oppgavene blir l�st i kommunal regi enn at de blir l�st i det hele tatt. Statsr�d Helen Bj�rn�y [19:47:56]: Dette sp�rsm� let er et eksempel p� en ideologisk forskjell mellom den borgerlige opposisjonen og den r�d�gr�nne regjering. Jeg er glad for at det er flertall i stortingssalen i dag for at det er kommunene som skal ha ansvaret for denne tjenesten. Det er et ideologisk sp�rsm�l. Og s� er fagmilj�ene delt i synet p� det. Tord Lien (FrP) [19:48:41]: Kommunene tappes for kompetanse. Man kan jo sp�rre seg om en av �rsakene til at norske kommuner tappes for kompetanse, er at de er for sm�. Men jeg skal ikke ta den debatten her i dag. Jeg gir meg ikke helt p� mitt forrige sp�rsm�l. Jeg de� ler for s� vidt ogs� representanten Kristiansens holdning i forhold til at dette vel ikke er det grundigste saksframleg� get. Det er kanskje grundigere enn framlegget om gr�nne sertifikater, men det g�r vel ikke inn i b�kene som et av de store, mer grundige saksframleggene. Er det kommet nye momenter siden en klinkende klart i NOU�en sier at dette er fornuftig � gj�re? Statsr�d Helen Bj�rn�y [19:49:27]: Denne saken dreier seg om en uenighet som det var full �penhet om al� lerede da Stortinget vedtok dette. Arbeiderpartiet, Senter� partiet og Sosialistisk Venstreparti hadde et annet syn enn det dav�rende stortingsflertallet. Det er da ingen overras� kelse at Regjeringen representerer en konsekvent tenk� ning som nettopp gj�r at n�r flertallet i Stortinget har end� ret seg, �nsker vi ogs� � gj�re denne endringen. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Asmund Kristoffersen (A) [19:50:29]: Jeg hadde ikke planlagt � ta ordet n�, men etter det jeg har h�rt, tror jeg at jeg har lyst til � presisere f�lgende: Den lovendringen som ble vedtatt av det forrige flertal� let, er ikke satt ut i livet p� oppm�lingsomr�det. Det er derfor ikke slik som representanten Kristiansen sa, at n� skal vi gj�re om p� noe som fungerer. Det som fungerer godt n�, er den ordningen vi har hatt helt siden loven kom i 1980. Det er en funksjon basert p� n�v�rende praksis, dvs. at kommunene h�ndterer dette. Derfor gj�r vi som vi sa at vi �nsket allerede da vi behandlet loven for to �r si� den, videref�rer en ordning der kommunene ogs� tar an� svar for oppm�lingsforretningen. S� v�r begrunnelse er ikke alene ideologisk. Men n�r den gode, praktiske l�sningen samsvarer godt med de tre partienes ideologi, er det utmerket � kunne fortsette en ordning med � bygge ut de offentlige tjenestene. Vi har tro p� at befolkningen i enhver kommune vil ha nytte av at kommunen videreutvikler sin kompetanse, slik at denne tjenesten og forvaltningen blir enda bedre. Jeg vil, b�de som saksordf�rer og representant, vise til at de kommune� ne som �nsker at andre utf�rer oppm�lingsforretninger p� deres vegne, har ut fra det lovverket vi n� vedtar, mulig� heten til det under fullt kommunalt ansvar. Det st�r i � 5a. S� det nye momentet m� v�re -- for � opplyse represen� tanten Kristiansen i hans leting etter nye momenter -- at den ordningen vi har i dag, faktisk fungerer s� godt at vi �nsker � videref�re den. Ivar Kristiansen (H) [19:53:11]: N�r det sies at ikke alle lovendringene fra 2005 er satt ut i livet, har saksord� f�reren for s� vidt rett i det. Det er p� mange m�ter en nor� mal utvikling. Saksordf�reren er p� nytt inne p� at begrunnelsen for � foresl� dette, med henvisning til � 5a, ikke bare er av rent ideologisk art. Likevel f�r det lov til � henge i luften. Argumentasjonen er at dette fungerer veldig bra i of� fentlig regi. Men det er jo nettopp det som ikke er tilfellet. Hvis man fra de r�d�gr�nnes side ikke har f�tt med seg hvordan kommunene i dag sliter med � skaffe seg kompe� tanse og personale p� oppm�lingssiden, har man heller ikke p� det omr�det tatt seg bryderiet med � g� dypt og tungt nok inn i saken. N�r det opprinnelige lovutvalget foreslo endring -- og det var alts� fagfolket -- var det fordi ordningen med kom� munalt ansvar p� dette omr�det ikke hadde fungert opti� malt. Som tidligere referert er det i dag utstedt ca. 15 000 midlertidige oppm�lingsforretninger, som enn� ikke er gjennomf�rt innen tre�rsfristen. Det viser krystallklart -- iallfall etter min oppfatning -- at den oppgaven som kommunene har hatt, og som de igjen skal f� eneansvaret for, er de ikke i stand til � p�ta seg. S� dette kommer nok ikke bare kommunene til � slite med fremover -- jeg er overbevist om at ogs� dette forumet vil slite med denne saken p� nytt, senere. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 1. (Votering, sj� side 722) S a k n r . 2 Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (Innst. O. nr. 78 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 51 (2006�2007)) Signe �ye (A) [19:55:54] (ordf�rer for saken): Med f� unntak er alle netteiere p�lagt lokalt elektrisitetstilsyn i henhold til loven. Denne tilsynsvirksomheten kalles Det lokale elektrisitetstilsyn, DLE. Det styres faglig av Direk� Em. 11. juni -- Endringar i patentloven 705 2007 toratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennom in� struks og �rlige rammebrev. Administrativt sorterer tilsy� net under det enkelte nettselskap. Det lokale elektrisitetstilsyn skal bidra til at elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke medf�rer fare for liv, helse og materielle verdier. Ser vi litt p� farene, viser tall fra 2005 at ca. 36 pst. av bygningsbrannene dette �ret kan knyttes til elektrisitet, for�rsaket enten av feil ved elektris� ke installasjoner/utstyr/apparater eller av feil bruk av elektrisitet. I 2005 omkom dessverre 67 personer i brann. Elektrisk feil ble anf�rt som brann�rsak i om lag 10 pst. av disse til� fellene. Her vil jeg gj�re oppmerksom p� at det i innstillingen under punkt 1.1.1 st�r at �67 personer omkom� i brann i 2005 som f�lge av elektrisk feil. Dette er feil. 67 omkom� ne er det totale antall omkomne som f�lge av brann dette �ret, uavhengig av brann�rsak. Det korrekte tallet skal v�re 6--7 personer, men det er alvorlig nok. I 2005 ble det ogs� rapportert om 57 elulykker med personskade. To av ulykkene resulterte i d�dsfall p� grunn av kontakt -- ber�ring -- med elektriske anlegg. I tilegg an� tas det at det er mange uhell/ulykker som det aldri meldes fra om til tilsynet. En unders�kelse foretatt av Statens ar� beidsmilj�institutt viser at opp mot 3 000 uhell/ulykker pr. �r blant elektromont�rer aldri blir rapportert. P� bakgrunn av disse hendelsene sier det seg jo selv at et velfungerende lokalt elektrisitetstilsyn, som skal bidra til at elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke medf�rer fare for liv, helse og materielle verdier, er viktig. Dessverre har utviklingen n�r det gjelder lokale elek� trisitetstilsyn de senere �rene, v�rt negativ, ved at antallet �rsverk og antallet tilsyn har blitt kraftig redusert. Nett� opp for � demme opp for denne negative utviklingen leg� ges det i forslaget til lovendring opp til -- en lovmessig klargj�ring av de overordnede tilsyns� plikter for de lokale elektrisitetstilsyn -- en utvidelse av dagens bestemmelse om tvangsmulkt, og mulighet for sanksjonering gjennom ileggelse av overtredelsesgebyr, for � sikre at lovens bestemmelser etterf�lges -- en lovmessig klargj�ring av de regler som skal gjelde for ivaretakelse av hensynet til habilitet og uavhengig� het, slik at man hindrer uheldige dobbeltroller for til� synspersonell -- en oppgradering av enkelte lovbestemmelser for � framheve at tilsynsloven ogs� omfatter tilsyn med elektrisk utstyr I tillegg foresl�s det at loven, som i dag ikke har noen offisiell korttittel, kan benevnes som �eltilsynsloven�. En samlet komite st�tter forslaget til lovendring og an� befaler derfor Odelstinget � gj�re vedtak i tr�d med inn� stillingen. Henning Skumsvoll (FrP) [20:00:30]: Alle elektris� ke netteiere er i lov av 24. mai 1929 nr. 4 p�lagt � f�re til� syn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. I tillegg har en del st�rre industribedrifter anledning til � ha sitt eget lokale eltilsyn. All form for elektrisk tilsynsordning, ogs� kalt Det lo� kale elektrisitetstilsyn, DLE, styres faglig av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennom instruks og �rlige rammedirektiver. Administrativt sorterer DLE un� der det enkelte nettselskap. I den framlagte proposisjonen legges det opp til en vi� deref�ring av hovedprinsippene av eksisterende DLE� ordning. Over tid har utviklingen av DLE v�rt negativ. Det har v�rt nedbemanning, og gjennomf�rte kontroller fra DLE har bare avtatt. Proposisjonen foresl�r n� en lovmessig endring, slik at denne negative trenden i utf�rte oppdrag av DLE kan snus. Alle de oppgaver som netteierne gjen� nom DLE plikter � utf�re, skal p�henges en utvidet lov� festet tvangsmulkt. Det er sv�rt viktig med en bedre kontroll av DLE gjen� nom et skjerpet lovverk, slik proposisjonen foresl�r. I Norge er det �rlig flere branner, da s�rlig i private hjem, enn i noe annet land det er naturlig � sammenligne seg med. Grunnene til den relativt hyppige brannfrekven� sen kan v�re mange. De fleste boligene, bortsett fra bo� ligblokker, er bygd av trematerialer og er derfor lett anten� nelige. En hovedgrunn til brannene er nok at mange boli� ger bruker mye elektrisk str�m til oppvarming. L�se ov� ner og elektriske skj�teledninger benyttes i stort omfang. Likeledes er tilsynet med elektrisk utstyr b�de i private hjem og i bedrifter i flere tilfeller under kravene som lo� ven allerede i dag stiller. Med den n�v�rende lovgivning har ikke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nok virkemidler til � forsikre seg om at DLE utf�rer sine oppgaver i henhold til de gitte lover og retningslinjer. DLE klarer ikke � utf�re kontrollen som de er p�lagt, p� en tilfredsstillende m�te. Lav prioritet og stadig mindre personell er sannsynligvis �rsaken til disse kontrollfors�mmelsene. Fremskrittspartiet st�tter fullt ut de endringer i lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, heretter kalt eltilsynsloven, som er be� skrevet i Ot.prp. nr. 51. Direktoratet for samfunnssikker� het og beredskap vil f� de n�dvendige lovmessige hjemler til � p�legge DLE tvangsmulkt for unnlatelser av tilsyn. Disse lovendringer vil �ke den eltekniske standarden p� utstyr og ledningsnett, b�de i private hjem og i bedrifter, og vil sannsynligvis redusere antallet �rlige branner. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, sj� side 726) S a k n r . 3 Innstilling fra n�ringskomiteen om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennom� f�ring av Den europeiske patentkonvensjonen) (Innst. O. nr. 91 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 33 (2006�2007)) Presidenten: Etter �nske fr� n�ringskomiteen vil presidenten f�resl� at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsr�den. 2007 706 Em. 11. juni -- Endringar i patentloven Vidare vil presidenten f�resl� at det blir gjeve anled� ning til fem replikkar med svar etter innlegg fr� medlemer av Regjeringa -- innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten foresl� at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Det er � sj� p� som vedteke. �yvind Korsberg (FrP) [20:04:52] (ordf�rer for sa� ken): Saken -- gjennomf�ring av Den europeiske patent� konvensjonen -- medf�rer endring i patentloven. Det er for s� vidt bred enighet i komiteen, bortsett fra n�r det gjelder Kristelig Folkeparti. Jeg vil anta at de redegj�r for sitt syn i den grad det er n�dvendig. Jeg vil for �vrig ogs� vise til sak nr. 9 i Stortinget tidligere i dag og den debatten vi had� de der om samtykke til ratifikasjon av Den europeiske pa� tentkonvensjonen. Det var en bred, grundig og god debatt, der vi belyste de fleste problemstillinger. Det som flertallet i komiteen er opptatt av, er at det er viktig at norsk n�ringsliv gjennom ratifikasjon f�r de samme konkurransebetingelser som sine europeiske kon� kurrenter. Fremskrittspartiet og H�yre har to forslag i saken. Jeg har lyst til � redegj�re for disse forslagene. Det g�r p� at man ikke innf�rer s�rlige nasjonale reg� ler og ordninger som fraviker fra det som er normalord� ningen for patenter i andre land som har ratifisert konven� sjonen. Da er det litt merkelig at Regjeringen foresl�r et nytt regelverk som ikke er en forutsetning for � kunne til� tre EPC, og som vil kunne framst� som s�rlige norske reg� ler. Det vi tenker p� her, er forslag om � gi domstolene ad� gang til � innhente en r�dgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker i � 52. Slik som vi ser det, mener vi det er en regel som kan motvirke en harmonisering av patentretten p� europeisk niv� og skape un�dig uforutsig� barhet. Vi er ogs� opptatt av at konsekvensen av et slikt forslag m� utredes n�rmere, og �nsker at dette forslaget derfor sendes tilbake til Regjeringen for en grundigere utred� ning. Det er ogs� noe vi fremmer forslag om. Jeg tar opp dette forslaget. Jeg viser ogs� til forslaget i � 52 b om en adgang til ad� ministrativ overpr�ving av patenters gyldighet, en end� ring utover det som er n�dvendig for en tiltredelse av EPC. Slik vi vurderer det, er sp�rsm�let lite utredet. Det kan ha som konsekvens forlengelse av saker om gyldighet fordi partene vil bringe saker som har v�rt til administra� tiv overpr�ving, videre inn for domstolene. Vi foresl�r ogs� � sende det tilbake til Regjeringen for en grundigere utredning, og jeg tar opp det forslaget. Jeg skal ogs� benytte anledningen til � korrigere litt i innstillingen. P� side 10 i innstillingen skal f�rste ledd som begynner med �Begj�ringen skal�, ikke v�re inn� rykket. Det tilh�rer andre ledd i � 52 b. N�r det gjelder � 52 e, gjelder det samme. Det som st�r som tredje ledd, h�rer til andre ledd og skal ikke v�re innrykket. Jeg m� ogs� bruke litt tid p� � kommentere den proses� sen som har v�rt i komiteen. Den har mildt sagt v�rt litt uryddig fra regjeringspartiene side. De har ikke overholdt de fristene som komiteen har satt for sitt arbeid. Det har gjort saken vanskelig � h�ndtere for saksordf�reren, rett og slett fordi vi har f�tt sv�rt kort tid. I noen tilfeller har vi ikke f�tt tid til � behandle de merknadene som kommer inn. Det mest graverende i s� m�te er at innstillingen ble endret etter at den var avgitt i komiteen. Jeg g�r ut fra at regjeringspartiene redegj�r for sin m�te � behandle denne saken p� her i huset, og at de vil komme med forklaring p� sine forslag i s� m�te. Presidenten: Representanten �yvind Korsberg har teke opp dei forslaga han refererte til. Gunvor Eldegard (A) [20:09:50]: F�rst vil eg retta ein takk til saksordf�raren som har losa oss gjennom b�de denne og dei to andre patentsakene me behandla i Stortin� get tidlegare i dag, p� ein god m�te. Det kom nokre kom� mentarar fr� saksordf�raren som gjeld prosess. N�r det gjeld det som skjedde ved framlegginga, at det ved ein in� kurie skjedde ein feil, vil eg berre seia: Det er lov � retta opp. Det m� det ogs� vera viss det t.d. skulle gjelda oppo� sisjonspartia. Eg er glad for at eit stort fleirtal i Stortinget tidlegare i dag har vedteke at Noreg skal slutta seg til Den europeiske patentorganisasjonen, EPO. Denne saka er viktig for norsk n�ringsliv, som p� grunn av aukande internasjonal konkurranse f�r eit stadig st�rre behov for � verna om sine industrielle rettar. EPO�medlemskap vil gjera norske be� drifter betre i stand til � konkurrera p� den europeiske marknaden. Som ein konsekvens av at me no sluttar oss til EPO, m� det gjerast nokre lovendringar, og det er det me tek stilling til no. Lova sl�r fast at dersom eit europeisk patent vert p�klaga i Noreg med den grunngjevinga at det strir mot offentleg orden og moral, vil det kunna innhentast fr�seg� ner fr� Den etiske nemnden for patentsaker. Gjennom lov� forslaga vil nemndsordninga og retten til � overpr�va pa� tent verta styrkt. Det vert �g f�resl�tt � innf�ra ei ordning med administrativ overpr�ving av patent hos Patentstyret, som �g vil gjelda for europeiske patent. Eg er n�gd med at me har gjort desse presiseringane, og meiner me har ba� lansert h�vet til nasjonal overpr�ving med f�reseielegheit for n�ringslivet p� ein god m�te. Me i Arbeidarpartiet er opptekne av god n�ringspoli� tikk, og me er opptekne av � ta vare p� dei sm� og mel� lomstore bedriftene. Difor er me spesielt n�gde med ord� ninga med administrativ overpr�ving. Dette er eit verkt�y som kan koma dei sm� og mellomstore bedriftene til go� de. Som me har sagt i innstillinga, trur me at lovendringa m.a. vil bety at ogs� dei sm� akt�rane sin rett til � over� pr�va patent vert styrkt, ved at dei vert gjevne h�ve til ad� ministrativ overpr�ving. Under h�yringa kom det fram at enkelte meinte at medlemskap i EPO ville gjera det vanskelegare for Noreg � spela rolla som brubyggjar mellom fattige og rike land. EPO har likevel inga fullmakt til � opptre p� vegner av medlemslanda og set ikkje grenser for Noreg si rolle i in� ternasjonale forhandlingar. Den rolla me har hatt i sam� Em. 11. juni -- Endringar i patentloven 707 2007 band med dette, og som me er stolte av, skal �g vidare� f�rast. H�gre og Framstegspartiet har �g ein merknad om le� gemiddel p� byttelista. Arbeidarpartiet st�ttar ikkje denne merknaden. Eit slikt forslag vil f� store �konomiske kon� sekvensar b�de for folketrygda og for pasientane. N�r det er sagt, er det bra at dei nye legemidla har produktpatent, noko dei faktisk har hatt sidan 1992. Det vil seia at det etter kvart berre vil vera produktpatentet som gjeld, i og med at beskyttelsen varer i berre 25 �r. Ein liten kommen� tar til: Poenget med patentsystemet er � oppmuntra til nye oppfinningar, oppfinningar for framtida. Avslutningsvis vil eg minna om at omsynet bak patent� lovgivinga er � fremja innovasjon i norsk n�ringsliv. � oppn� patentrettar er ikkje eit m�l i seg sj�lv, men det gjev bedriftene eit verkt�y som kan leggja grunnlaget for fram� tidige inntekter. Difor er det bedriftene si evne til � mobi� lisera og realisera verdiane av ein rett som vert utfordrin� ga. Aud Herbj�rg Kvalvik (SV) [20:14:00]: Stortinget har tidligere i dag gitt sin tilslutning til � ratifisere Den eu� ropeiske patentkonvensjonen og tiltredelse av Revisjons� akten, slik at vi kan bli medlem av Den europeiske patent� organisasjonen EPO. Her i Odelstinget skal vi n� ta stil� ling til endringer i loven om patenter, som m� p� plass n�r vi skal tiltre denne konvensjonen. Derfor vil jeg f�rst vise til Soria Moria�erkl�ringen, hvor vi sa at vi skulle legge til rette for norsk n�ringsliv gjennom � sikre patentrettigheter p� linje med de konkur� rentene en m�ter. Det er vi i ferd med � f� til n�. I tillegg vil vi gj�re det b�de enklere og billigere � f� pr�vd gyldig� heten av patenter. SV er godt forn�yd med innstillingen, for det er lagt opp til flere endringer som er sv�rt positive. Noen av dem velger jeg � trekke fram her. Dersom gyldigheten av et pa� tent bringes inn for domstolene, vil den nye lovendringen styrke mulighetene for � f� belyst de etiske sidene ved pa� tentet. N�r vi �pner for adgang for domstolene til � innhente uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, legger vi samtidig til rette for en bredere og grundigere avgj�relse i gyldighetssaker for domstolene. Vi vil, ved et norsk EPO�medlemskap, kunne sette til side EPO�patenter som er ugyldige i Norge gjennom norsk domstolsbehandling og administrativ overpr�ving, dersom patentet kan stride mot offentlig orden og moral, som er de begrepene som brukes. Etter Regjeringens lovforslag vil det v�re opp til Pa� tentstyret og domstolene om nemnda skal bringes inn i en sak. Den etiske nemnden har bare behandlet to saker siden den ble opprettet, og SV ser ikke bort fra at det kunne v�rt flere saker nemnda kunne v�rt brakt inn i. Derfor, til for� skjell fra Fremskrittspartiet, mener SV det er viktig � leg� ge til rette for at Den etiske nemnden p� selvstendig grunnlag kan g� inn i og gi uttalelser om patents�knader med henvisning til patentloven � 1b. SV vil at denne ini� tiativretten skal gjelde s�knader fremmet til det norske Patentstyret og ogs� s�knader fremmet til EPO med sikte p� gyldighet i Norge. Derfor er SV sv�rt godt forn�yd med at flertallet st�r samlet i henstillingen til Regjeringen om � vurdere � fremme et slikt lovforslag som ivaretar denne viktige sa� ken p� en tilfredsstillende m�te. Som forrige taler sa, ble det under komiteh�ringen gitt en del viktige innspill til komiteen. Det ble bl.a. uttrykt bekymring for om en norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen vil p�virke v�r rolle som p�driver for at utviklingslandenes interesser blir ivaretatt i internasjo� nale forhandlinger om patentsp�rsm�l. Med bakgrunn i den uttrykte bekymring er det derfor en glede � vise til Justisdepartementets brev som sier at de vektlegger Re� gjeringens m�lsetting om at Norge skal spille en aktiv brobyggerrolle mellom OECD�landene og utviklingslan� dene, og at dette st�r fast og ikke vil bli p�virket ved til� tredelse til Den europeiske patentkonvensjonen. Det g�r ogs� fram av Soria Moria�erkl�ringen, der det st�r at Norge skal st�tte utviklingslandenes krav om reforhand� ling av avtalen om patentrettigheter. Under behandlingen av patentdirektivet ble det innf�rt s�kalte avb�tende tiltak. Norge skal v�re blant de mest restriktive europeiske land n�r det gjelder oppfinnelses� h�yde og patent p� genetisk materiale samt blant de le� dende land n�r det gjelder oppfyllelse av Biodiversitets� konvensjonen. Det er viktig for SV at de avb�tende tilta� kene f�lges opp p� en slik m�te at Regjeringen p� basis av erfaringer kan foresl� n�dvendige justeringer, slik at tilta� kene kan fungere i tr�d med intensjonen. Til sist vil jeg nevne det arbeidet som gj�res for � f� innf�rt obligatoriske krav om opprinnelsesangivelse og sporbarhet i all internasjonal patentrett for biologisk ma� teriale og tradisjonell kunnskap. Dette er sv�rt viktig, og SV mener at dette m� p� plass. Vi ser at kravet vil st�tte FNs konvensjon om biologisk mangfold. Min oppfor� dring til Regjeringen blir at dette arbeidet prioriteres vel� dig h�yt framover. Lars Peder Brekk (Sp) [20:18:17] (komiteens le� der): Jeg vil ogs� gi ros til saksordf�reren for � ha loset de sakene vi har behandlet tidligere i dag i Stortinget, og denne saken igjennom i komiteen. Det er en komplisert sak, og det er ogs� en sak som utfordrer mange av de po� litiske partiene. Jeg har lyst � kommentere litt av det som saksordf�re� ren nevner omkring Den etiske nemnden, og det saksord� f�reren mener kan motvirke harmonisering og dermed ta bort noe av intensjonen med lovendringene. Det er viktig � ha med seg at forrige regjering og for� rige stortingsflertall �pnet for adgang til patent p� liv, og det er patent p� liv som er en av problemstillingene som er komplisert her. De gjorde det til norsk lov gjennom ra� tifiseringen av patentdirektivet. De avb�tende tiltakene som samtidig ble vedtatt i Stortinget, skulle v�re et sik� kerhetsnett for etisk kontroversielle saker, og det er viktig at det forutsettes at det fortsatt skal st� ved lag for s�kna� der til det norske Patentstyret. 2007 708 Em. 11. juni -- Endringar i patentloven Det Senterpartiet og stortingsflertallet �nsker, er en evaluering av hvilken effekt tiltakene har hatt i l�pet av perioden de har v�rt gjeldende, og en ber ogs� Regjerin� gen foresl� justeringer, slik at tiltakene kan fungere i tr�d med intensjonen. Som nevnt tidligere i Stortingets m�te, er det vel kjent at Senterpartiet er kritisk til avgivelse av nasjonal myn� dighet p� omr�der av stor samfunnsmessig betydning. N�r vi n� aksepterer norsk tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen, har det v�rt veldig viktig for oss at Justisdepartementet helt entydig har forsikret at det nors� ke Patentstyret og norske domstoler vil kunne kjenne EPO�patenter ugyldig i Norge dersom de strider mot of� fentlig orden og moral, eller de etiske kodeksene. Vi vil alts� fortsatt ha et etisk sikkerhetsnett som kan stoppe kontroversielle patenters gyldighet i Norge, eksempelvis i forhold til grenseland mellom oppdagelser og oppfinnel� ser i forbindelse med samlebetegnelsen �patent p� liv�. Her er vi inne p� den diskusjonen som saksordf�reren p� pekte i sitt innlegg, om at det faktisk er n�dvendig � ha et sikkerhetsnett videre, selv om det motvirker harmonise� ring. Det er ogs� viktig � ta med seg at Den etiske nemnden fra n� av skal kunne uttale seg om enkelts�knader p� eget initiativ. I dag f�r den kun uttale seg om saker den f�r seg forelagt av Patentstyret. Gjennom de �rene nemnda har eksistert, har den kun hatt to saker til behandling. Nemnda skal for framtiden kunne ta for seg b�de ordin�re norske patents�knader og patenter gitt av EPO. Dette er viktig som ledd i en alminnelig norsk prosess i forhold til over� pr�ving av EPO�patenters gyldighet i Norge. Fra Senterpartiets side er det viktig � understreke at klager fra nemnda m� veie tungt, og dersom Den etiske nemnden innenfor et fastsatt tidsrom kommer til at et pa� tent ikke b�r gis, skal klagen behandles i Patentstyret. Det er en vesentlig styrking av nemndas rolle, og ivaretar de behov vi f�ler er viktige i forhold til sp�rsm�let om et etisk sikkerhetsnett og diskusjonen om patent p� liv. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas� sen. Statsr�d Knut Storberget [20:22:04]: Debatten i Odelstinget i dag knytter seg til debatten i Stortinget tidli� gere i dag om Den europeiske patentkonvensjonen, EPC. Det er i s� m�te historisk, og det viser at Regjeringa tar grep i forhold til det vi oppfatter som s�rdeles viktige n� ringspolitiske utfordringer. Odelstingsproposisjonen inneholder forslag til n�d� vendige endringer i patentloven ved norsk tiltredelse til EPC. Dette gjelder regler som sl�r fast at europeiske pa� tenter som gjelder Norge, f�r samme virkning her i landet som norske patenter og de n�rmere vilk�rene for dette. Jeg konstaterer med glede at komiteflertallet st�tter disse forslagene, og at vi har f�tt samlet bredt politisk flertall om hovedlinjene i dette. Det er viktig. Proposisjonen og komiteinnstillingen inneholder dess� uten to forslag som ikke er en n�dvendig konsekvens av tiltredelsen til EPC. Det gjelder forslaget om � �pne for administrativ overpr�ving av patenter hos Patentstyret og forslaget om � �pne for at domstolene i gyldighetssaker innhenter uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsa� ker, som ogs� saksordf�reren har v�rt inne p�. Disse for� slagene vil gjelde b�de i saker om norske patenter og i sa� ker om europeiske patenter som gjelder i Norge. Administrativ overpr�ving hos Patentstyret vil v�re et alternativ til domstolsbehandling. Ordningen vil gj�re det enklere og billigere � f� pr�vd patenter -- det kan vel en� dog g� raskere hvis man n�yer seg med den prosessen. Ordningen vil dessuten bidra til � sikre at det restriktive norske synet p� patentering av bioteknologiske oppfinnel� ser og ordningen med en etisk nemnd f�r effekt for euro� peiske patenter som gjelder i Norge. Et flertall av h�rings� instansene som uttalte seg om dette sp�rsm�let, inkludert representanter for n�ringslivet, st�ttet forslaget. Jeg er glad for at dette forslaget har f�tt st�tte fra flertallet i ko� miteen. Jeg er for �vrig enig i de justeringene i lovforsla� get, � 52 d og � 63, som er foresl�tt av noe forskjellige flertallskonstellasjoner i komiteen. Forslaget om � �pne for at domstolene innhenter en r�dgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsa� ker, vil inneb�re at domstolene f�r samme mulighet til � belyse de etiske sidene av saken som Patentstyret. Ogs� dette forslaget fikk st�tte fra mange instanser under h�rin� gen, inkludert enkelte representanter for n�ringslivet. Jeg er glad for at et flertall i komiteen st�tter ogs� dette for� slaget. Jeg har merket meg at flertallet er bekymret for at det kan v�re flere saker der Den etiske nemnden burde ha v�rt brakt inn, og at de ber Regjeringa vurdere � fremme forslag til endringer i patentloven som gj�r at nemnda p� sj�lstendig grunnlag kan gi uttalelser om norske og euro� peiske patenter i hele patentperioden. Jeg er enig i at det er behov for en slik vurdering, og vil igangsette et slikt ar� beid med sikte p� at eventuelle endringer kan v�re p� plass senest n�r de f�rste europeiske patentene f�r virk� ning i Norge. Jeg �nsker for �vrig � oppklare et forhold i tilknytning til Den etiske nemnden: I oppklaringsbrevet fra Justisde� partementet den 4. juni ble det opplyst at Patentstyret til n� har realitetsavgjort to patents�knader innenfor det om� r�det der patenteringsadgangen ble utvidet ved patentdi� rektivet. Det ble ikke sagt at begge sakene var forelagt for nemnda. Det er derfor riktig, som det tidligere er blitt opp� lyst, at nemnda bare har behandlet �n sak. Jeg har merket meg at et flertall i komiteen ber Regje� ringa vurdere hvilken effekt de avb�tende tiltakene i for� bindelse med patentdirektivet har hatt p� norsk patent� praksis. Jeg er enig i at tiltakene b�r gjennomg�s med sik� te p� � klarlegge om de har hatt den tilsiktede virkningen. Jeg er glad for at b�de flertallet og et mindretall i ko� miteen er opptatt av at Norges brobyggerrolle mellom OECD�landene og utviklingslandene p� patentomr�det videref�res. Norges muligheter p� dette omr�det blir ikke ber�rt av tiltredelsen til EPC. Regjeringa vil fortsatt prio� ritere dette arbeidet h�yt. Dette gjelder ikke minst arbei� det for � f� gjennomslag for Norges forslag om � innf�re et obligatorisk krav til opprinnelsesangivelse m.m. for Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. 709 2007 biologisk materiale og tradisjonell kunnskap i alle patent� s�knader for slike oppfinnelser som gjelder eller anvender slikt materiale eller kunnskap. Jeg registrerer videre at flertallet viser til muligheten for � signalisere et norsk sui generis�regelverk i forbindel� se med arbeidet med naturmangfoldloven. Milj�vernmi� nisteren er ansvarlig for dette arbeidet, og jeg vil s�rge for at hun ogs� blir beh�rig gjort kjent med dette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �yvind Korsberg (FrP) [20:26:43]: Det er jo et ri� melig bredt flertall bak denne innstillingen. Men statsr� den nevnte n�ringspolitiske utfordringer, at det var viktig at Regjeringen grep fatt i det. Det er jeg for s� vidt enig i. Men n�r det gjelder den mindretallsmerknaden som g�r p� produktpatent p� legemidler, som ikke fikk flertall i komiteen, vil jeg stille statsr�den et sp�rsm�l: P� hvilken m�te vil legemiddelindustrien f� ivaretatt sine interesser i denne saken? Statsr�d Knut Storberget [20:27:28]: Jeg mener fak� tisk at den mindretallsmerknaden som ber�rer legemidler, ikke er relevant i dette lovarbeidet. I den grad man �nsker � gj�re endringer med hensyn til hvordan man har praktisert patentering av legemidler, h�� rer det hjemme i andre debatter enn denne. Vi vedtar n� regelverk som i stor grad ogs� vil sikre at de patentrettig� heter og de prosesser rundt patenter som enhver m�tte ha, vil ha et generelt godt regelverk og med en internasjonal forankring. De sp�rsm�l som er tatt opp i mindretalls� merknaden vedr�rende legemidler, har jo mange sider som er omstridt, og det er ingen tvil om at vi der er poli� tisk uenige. Jeg syns jo representanten Eldegard p� en god m�te viste til noen av begrunnelsene for at vi ikke �nsker � g� inn p� en slik merknad -- og under enhver omstendighet ikke i en lovprosess av denne art. Det ville medf�re store kostnader for b�de folketrygden og andre. Det ville v�re unaturlig, etter min mening, � gi en slik rettighet til lege� middelselskaper s� lang tid etter 1992. Jeg syns derfor at dette er sp�rsm�l som m� reises i en annen sammenheng. Men svaret fra Regjeringas side er jo klart. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [20:29:06]: Eg viser til innlegget mitt i Stortinget tidlegare i dag i saker som var relaterte til det same temaet. Eg skal ikkje gjenta heile ar� gumentasjonen. Eg vil berre minna om at ved implemen� teringa av patentdirektivet stemte b�de Kristeleg Folke� parti, SV, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet mot. Det gjorde Kristeleg Folkeparti sj�lv om me den gongen var i regjering. � ta dissens i eiga regjering heng veldig h�gt, men dette gjorde me ut fr� den betydinga saka har, og den tunge, prinsipielle vurderinga som ligg til grunn for v�rt standpunkt i denne saka. Me registrerer mellom linjene i komiteinnstillinga, og for s� vidt ogs� av det som vart sagt, at SV og Senterpartiet kanskje ikkje f�ler seg heilt vel i den situasjonen dei er i no -- men det f�r s� vera. Me registrerer at dei i alle fall har gjort vurderingar og kome til ein annan konklusjon enn det som Kristeleg Folkeparti gjorde i ein sv�rt liknande situasjon i f�rre periode. S� eg vil berre gjera kjent, sj�lv om det g�r fram av innstillinga, at Kristeleg Folkeparti kjem til � stemma imot ratifisering. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 727) S a k n r . 4 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. (tiltak for � avvikle so� ningsk�en og bedre innholdet i soningen mv.) (Innst. O. nr. 82 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 31 (2006�2007)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 5 mi� nutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi� nutter, H�yre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi� nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi� nutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ingrid Hegg� (A) [20:32:04] (ordf�rar for saka): Ko� miteen er samd i Regjeringa sitt kl�re m�l om � avvikla soningsk�en, normalisera drifta i kriminalomsorga og auka kvaliteten p� straffegjennomf�ringa. I denne ambi� sjonen ligg det planar om � redusera kapasitetsutnyttinga i fengsla fr� dagens 96--98 pst. til 90 pst. og � fjerne mel� lombelse tiltak som bl.a. framskoten lauslating og duble� ring. � redusera kapasitetsutnyttinga er eit viktig tiltak for � betra arbeidsmilj�et i kriminalomsorga og balansera for� holdet mellom oppg�ver og ressursar. Viss vi skal kunna n� denne m�lsetjinga, er det viktig � fokusera p� tiltak som gir varige og fleksible l�ysingar p� utfordringane i kriminalomsorga. Eit sentralt tiltak her er bygging av fleire fengselsplas� sar, men komiteen er samd med Regjeringa i at det ikkje er nok med ei einsidig utbygging av kapasiteten gjennom fengselsplassar. Det er naudsynt med fleksible l�ysingar der kriminalomsorga ved enkle grep kan justera talet p� plassar i takt med behovet. Alternative soningsformer vil ogs� i mange h�ve vera ei betre form for straff enn tradi� sjonell fengselsstraff, og vil ofte ogs� bety betre rehabili� tering for den enkelte. Komiteen er likevel delt i synet p� ein del av dei grepa Regjeringa foresl�r. Fleirtalet, Arbeidarpartiet og SV, er Trykt 1/6 2007 2007 710 Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. samd med Regjeringa i etableringa av straffegjennomf�� ringsformer som elektronisk kontroll, auka bruk av sam� funnsstraff, � 12�soning og � 16�soning. Dette gir etter v�rt syn moglegheit til � m�ta eventuelle svingingar i ka� pasitetsbehovet i framtida utan � m�tte oppretta eller eventuelt avvikla fengselsplassar. Ein samla komite peikar p� at soningsk� svekkjer den f�rebyggjande verknaden av straffa. N�r straffed�mde eller tiltalte gjer nye kriminelle handlingar medan dei ventar p� dom og soning, vert tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken svekt. Mangel p� kapasitet forsterkar problemet med gjen� gangarkriminelle. I tillegg til soningsk�problematikken vil vi understreka at det er s�rs viktig � vidareutvikla kva� liteten p� straffegjennomf�ringa. Arbeidarpartiet og SV vil poengtera at justispolitikken p� alle plan m� vera forskingsbasert, ikkje handlingsbasert, og vi ser fram til kriminalomsorgsmeldinga som kjem i 2008. Vi m� ha ei kriminalomsorg som til kvar tid kan ta seg av dei straffed�mde. Og vi veit at innhaldet i soninga har mykje � seia for om innsette f�r attendefall til kriminalitet eller ikkje. Ein samla komite er derfor sv�rt n�gd med at alle fengsla har eit undervisningstilbod p� plass i l�pet av 2007. Odelstingsframlegget inneheld i tillegg til lovendrin� gane ei brei dr�fting av ulike tiltak som er og vil bli gjen� nomf�rte for � avvikla soningsk�en, bl.a. arbeidet for � betra sikkerheita ved fleire opne fengsel, auka bruk av so� ning i behandlingsinstitusjonar og arbeidet for � f� fleire utanlandske innsette overf�rte til soning i heimlandet. Dette kjem i tillegg til dei fengselsplassane vi har f�tt p� plass, og planlagde nye b�de opne og lukka fengselsplas� sar, som f.eks. Halden med 251 nye plassar som skal st� ferdig i april 2010. I l�pet av 2006--2007 vert det oppretta totalt 316 nye plassar, og opptaket til KRUS er auka med to ekstra klassar i 2006, og med ytterlegare to klassar i 2007. Dette er ei b�de riktig og viktig satsing, som fleir� talet applauderer. Ein samla komite st�r bak Regjeringa n�r det no vert foreslege � gjera det straffbart ikkje � m�ta til soning. Det� te for � gjera det lettare for fengsla � planleggja kapasi� tetsutnyttinga, og for at politiet skal sleppa � bruka ressur� sar p� � p�gripa domfelte som i utgangspunktet skal m�ta fram frivillig til soning. Komiteen er sv�rt n�gd med dei foreslegne justeringa� ne av straffegjennomf�ringslova � 16. Desse justeringane gjer at kriminalomsorga kan overf�ra fleire domfelte til straffegjennomf�ring utafor fengsel med s�rlege vilk�r n�r halve straffa er gjennomf�rt. Vilk�ra har hittil vore for strenge, slik at f� har f�tt nytta ordninga. Komiteen er ogs� godt n�gd med at promilleprogram� met no vert utvida til eit program mot rusp�verka k�yring. Brot p� vegtrafikklova � 31 vil no gjelda dei som har pro� blem med alkohol eller andre rusande eller bed�vande middel. Bondevik II innf�rte bruk av framskoten lauslating, og denne ordninga har Stoltenberg II vidaref�rt. Komiteen er samd med Regjeringa i at vi ikkje skal utvida h�vet til bruk av framskoten lauslating. Arbeidarpartiet og SV un� derstrekar at denne ordninga skal bort n�r soningsk�en er borte. H�gre hadde ein merknad om avvikling tidlegare, men denne merknaden har falt ut ved ein inkurie. N�r det gjeld framskoten lauslating, vil eg gjerne pre� sisera at denne ordninga berre kan nyttast dersom dei and� re vilk�ra for lauslating p� pr�ve er oppfylte og ei total� vurdering gjer det tilr�deleg. Domfelte si �tferd under so� ning vert vektlagd, og det er alts� inga omfattande inngri� ping i dommane det er snakk om. Nei, det er nokre dagar for dei kortaste dommane -- alts� ingen dramatikk. Komiteen har vore i Bergen og sett p� det spennande prosjektet �Narkotikaprogram med domstolskontroll�. Dette synest � vera eit godt tiltak, men ein samla komite er samd med Regjeringa i at vi skal avventa evalueringa av prosjekta i Bergen og Oslo f�r ein eventuell utvida bruk av narkotikaprogram med domstolskontroll. Arbeidarpartiet og SV deler synet til h�yringsin� stansane som gjev brei st�tte til Regjeringa sitt m�l om � f� bort soningsk�en i inneverande stortingsperiode. Vi er ogs� sv�rt n�gde med at soningsk�en er redusert med nesten 500 dommar sidan �rsskiftet og i mai var p� ca. 2 000. Dette viser at dei tiltaka Regjeringa har sett i gang, verkar. Arbeidarpartiet og SV ser p� det � opne for straffegjen� nomf�ring med elektronisk kontroll som ei viktig lovend� ring i proposisjonen. Dette inneber at den domfelte sonar i eigen heim med kontroll av ein elektronisk sendar festa til beinet eller handa. Her f�r vi eit h�ve til at f�rstegangs� sonaren ikkje treng � g� i det mange vil kalla fengselssku� len, der han m� omg�ast andre hardbarka kriminelle, og samtidig slepp ein � kutta ut skule eller arbeid. Ordninga er nettopp basert p� at ein skal vera i aktivitet gjennom ar� beid, skule, behandling eller liknande eit visst tal timar kvar veke, og elles vera p�lagd � tilbringa tida i eigen heim. Kriminalomsorga kontrollerer gjennomf�ringa b�de gjennom avtalar og umelde heimebes�k, ruskontrol� lar, arbeidsplasskontroll og p�lagde oppm�te hj� krimi� nalomsorga. Sj�lv om erfaringane fr� andre land er sv�rt lovande, vil vi poengtera at det er viktig med ei grundig evaluering av denne pr�veordninga, og at denne evalueringa vil vera eit sentralt ledd i kvalitetssikringa av ordninga f�r ein eventuelt gjer ordninga permanent. Arbeidarpartiet og SV er samde med Regjeringa i � endra reglane for deldom i straffelova � 28 a for � auka domstolane sine moglegheiter for � kombinera ubetinga fengselsstraff med samfunnsstraff. Komiteen er ogs� opp� teken av at det b�r skje ei endring n�r det gjeld b�teso� ning. Vi er samde i at lukka fengselsplassar ikkje b�r nyt� tast i slike h�ve, og ber departementet kome attende til Stortinget p� eigna m�te med ei utgreiing om b�tesoning der det subsidi�rt kan vera samfunnsstraff og/eller feng� selsstraff -- alts� at vi kan opna opp for bruk av samfunns� straff i slike tilfelle. Det er eit stort paradoks n�r d�mde g�r ute i det fri i fleire �r utan at dei er ein fare for sam� funnet, for s� � komma inn til soning p� ein lukka feng� selsplass. Eit anna paradoks med dagens b�tesoning er dei slitne narkomane som f�r end� ei bot. Dei greier ikkje � betale den bota viss dei ikkje gjer eit innbrot eller even� 711 Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. O 2006--2007 2007 (Hegg�) tuelt prostituerer seg -- eller g�r i fengsel. D� m� det vera mykje betre med samfunnsstraff eller avrusing. Komiteen er glad for den auken i kapasitet som er sett i gang, og for det som er planlagt b�de av permanente og mellombelse tiltak. Det er �g bra at det er sett i verk tiltak for � betra sikkerheita ved fleire fengsel, og at det er sett i verk ekstraordin�rt vedlikehald ved Ullersmo fengsel. Tiltaka for � betra sikkerheita ved Hof og Ilseng medf�rer at fleire innsette kan kallast inn til direkte soning ved des� se fengsla, som begge er opne fengsel. Ein annan konse� kvens er at f�rre innsette ved desse fengsla m� overf�rast til andre lukka fengsel ved disiplin�rbrot. Til slutt vil eg p� vegner av komiteen peika p� at fram� legget om kommunikasjonskontroll gjeld naudsynt end� ring i straffegjennomf�ringslova for � f� denne lova i sam� svar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dette framlegget er teke med her av praktiske �rsaker, og har ikkje noko med k�avvikling � gjera. Solveig Horne (FrP) [20:41:19]: Det begynner � bli sent, og vi er vel tunge i hodet noen og hver, men det er viktig � holde hodet klart n�r vi skal diskutere en s� viktig sak som tiltak for � avvikle soningsk�ene. Hvis en har lest avisene de siste m�nedene og sett p� hva vi har debattert i denne saken fra justiskomiteen, er det akkurat soningsk�� ene generelt det har dreid seg om. Jeg hadde tenkt � starte dette innlegget med � sitere set� ningen �slipp fangene fri, det er v�r�, men s� slo det meg at sitatet i grunnen var oppbrukt. For i dag er vi i en situa� sjon der vi slipper fangene fri uavhengig av om det er vin� ter, v�r, sommer eller h�st, dette kun for � f� soningsk�ene vekk, koste hva det koste vil. Men til hvilken pris? Det g�r ikke en eneste dag uten at vi �pner avisen og leser om per� soner som beg�r ny kriminalitet, som har f�tt innvilget pr�vel�slatelse, f�tt fremskutt pr�vel�slatelse og er d�mt til samfunnsstraff eller overf�rt fra lukket til �pen soning. Alt dette for � f� frigjort flere fengselsplasser. Vi f�r opp� slag i Aftenposten om at man m� la kriminelle g�. Krimi� nelle m� slippes ut for � frigj�re varetektsplasser. S� kan en lese neste dag om at halvparten av dem som blir satt i fengsel, slipper ut igjen f�r de har sonet ferdig. Om man kutter en dom med fem, ti eller tjue dager, er ikke det s� farlig, sier statsr�den da. Fremskrittspartiet er skikkelig bekymret. Vi er bekym� ret n�r vi leser at statsr�den ikke synes det er s� mye � mase om at de kriminelle slipper ut noen dager f�r. Jeg har sagt det f�r, men bare i fjor tilsvarte disse ubetydelige da� gene over 150 �r. Det er ikke bare Fremskrittspartiet som er bekymret. Fengsels� og Friomsorgsforbundet er be� kymret, politiembetsmennene er bekymret og kriminal� omsorgen er bekymret. Alle er bekymret utenom statsr� den, ser det ut til. Er det slik vi vil ha det? Er det ikke mye bedre � stikke fingeren i jorden og innr�mme at det er fle� re fengselsplasser vi trenger, og da spesielt lukkede plas� ser? Tenk s� flott det hadde v�rt hvis vi heller kunne stengt en avdeling! Hva gj�r ikke denne situasjon som vi har i dag, med folks rettsoppfatning? Hva med offeret og de p�r�rende? Situasjonen i dag er i grunnen en h�n mot offeret. Har du beg�tt en kriminell handling, skal du sone straffen din, ikke slippe ut f�r tiden fordi vi ikke har nok fengselsplas� ser. I denne saken m� en fokusere p� � f� flere fengsels� plasser, ikke p� andre kreative soningsformer. Vi har alle et felles m�l n�r det gjelder � f� ned sonings� k�ene, men vi har forskjellige virkemidler. Et gjennomg� ende trekk med de foresl�tte lovendringene er at straffe� gjennomf�ringen foresl�s flyttet fra fengsel til straffe� gjennomf�ring ute i samfunnet. Vi har i dag en situasjon med soningsk� ogs� for samfunnsstraff. Fremskrittspar� tiet mener at en i den senere tid har overfokusert p� bru� ken av samfunnsstraff for � frigj�re fengselsplasser og dermed etablert en ny type soningsk�. Prioriteringen m� v�re � f� vekk soningsk�en ogs� p� samfunnsstraff, ikke � utvide ordningen. Regjeringen har som m�l � redusere kriminaliteten og skape mer trygghet. Dette gj�res ikke ved � slippe ut de kriminelle f�r tiden. Det er viktig � ha innholdet i sonin� gen i fokus og s�rge for at tilbakefallsprosenten ikke er s� h�y som den er i dag. Det trykket som de ansatte i krimi� nalomsorgen har i dag, er ikke forsvarlig verken for de an� satte eller for de innsatte. Arbeidet med individuelle pla� ner f�lges ikke like godt opp over alt. Statsr�den sier at han har h�ye ambisjoner i kriminalomsorgen, og Frem� skrittspartiet ser fram til kriminalomsorgsmeldingen som kommer n� i n�rmeste framtid. Det er n�dvendig � ha soningskapasitet som hindrer k�dannelser. Soningskapasiteten m� tilpasses straffen og straffeutm�lingen, det m� ikke v�re slik at straffeutm�lin� gen tilpasses soningskapasiteten, slik som Regjeringen gj�r her i dag. Jeg h�per derfor at statsr�den n� ikke ser seg blind p� kurven som viser nedadg�ende soningsk�, men ogs� ser at dette er en farlig vei � g�, og at han har fokus p� folks rettsoppfatning og spesielt p� offeret i den� ne saken. Til slutt: Vi trenger flere fengselsplasser og spesielt lukkede plasser. Da vil jeg ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet og forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre. Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslagene hun refererte til. Elisabeth Aspaker (H) [20:46:07]: Aller f�rst takk til saksordf�rer for en ryddig og god gjennomgang av sa� ken. Stortinget n�rmer seg n� halvg�tt l�p for perioden. Re� gjeringen har satt seg som m�l at soningsk�en skal avvik� les innen 2009, og er tydeligvis villig til � g� langt for � oppn� dette. Det er positivt at soningsk�en n� er p� vei nedover. H�yre mener likevel det er grunn til � sette sp�rsm�lstegn ved en del av de virkemidlene Regjeringen tar i bruk, her� under fordelingen mellom lukkede og �pne soningsplas� ser. Vi frykter at satsingen p� �pne plasser vil �ke presset ytterligere p� lukkede plasser, og at dette medf�rer tidli� gere overf�ring av innsatte til �pen soning med andre ru� tiner for permisjoner og kontroll og d�rligere forutsetnin� Forhandlinger i Odelstinget nr. 49 49 2007 712 Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. ger for � forebygge r�mninger. Lang soningsk� m� ikke brukes som en unnskyldning for � ta mindre hensyn til be� hovet for skjerming av samfunnet. Flere overf�ringer av utenlandske innsatte til soning i hjemlandet ville frigj�re lukket soningskapasitet. H�yre forutsetter at arbeidet med flere bilaterale avtaler om overf�ring n� gis aller h�yeste prioritet av Regjeringen. Den foreliggende proposisjonen har hovedfokus p� ka� pasitetsutvidelse, men sier lite om bedre innhold i sonin� gen. Dette harmonerer d�rlig med lovnadene i Soria Mo� ria�erkl�ringen. H�yt trykk p� k�avvikling betyr ogs� at fengslene for tiden er fylt til randen. Jeg vil spesielt peke p� den vanskelige soningssituasjonen ved Ila fengsel, og undrer meg over at dette ikke er ber�rt i proposisjonen, all den tid vi snakker om forvaringsd�mte, som er noen av de mest krevende innsatte vi har i norske fengsler. De Ila�an� satte har sl�tt alarm fordi det er k� inn til Ila og kapasite� ten for forvaringsd�mte er sprengt. Men de har ogs� sl�tt alarm fordi Ila fengsel ikke har f�tt tilf�rt ressurser som sikrer forvaringsd�mte et tilbud om program og aktivitet under soning. Jeg tror vi kan enes om at meningsfylt innhold i sonin� gen �ker sjansen for vellykket rehabilitering. Vi m� ikke komme i en situasjon der forvaringsd�mte og andre farli� ge kriminelle l�slates uten at det er gjennomf�rt forsvarlig rehabilitering. H�yre mener at kvalitet i soningen er avgj�rende for � bygge en trygg plattform for et kriminalitetsfritt liv etter� p�. Derfor har H�yre foresl�tt �kte bevilgninger til under� visning i fengslene. M�let er mer skreddersydde sonings� programmer og flere og klarere krav til de innsatte om deltakelse. Dersom arbeidet med rehabilitering koordine� res bedre, kan vi ogs� p� sikt redusere antall arbeidsuf�re. Bondevik II�regjeringen innf�rte en pr�veordning med inng�else av forpliktende avtale om soning i behandlings� institusjon for domfelte som hadde beg�tt mindre forbry� telser, som vinningsforbrytelser m.v., og som var rusav� hengige, men der brudd p� vilk�r om behandling skulle bety tilbakef�ring til subsidi�r straff, som f.eks. ubetinget fengsel. H�yre er tilfreds med at Regjeringen n� f�lger opp dette initiativet som gir rusavhengige en ny sjanse til et bedre liv, med fokus p� at man skal kunne etablere seg og komme i gang med arbeid eller utdanning n�r man er ferdig med soning. Men la meg i denne sammenheng knytte en kommen� tar til narkotikamisbruk i norske fengsler. Det er vel� kjent at narkotika representerer et betydelig problem, og at de ansatte i fengslene gj�r en stor innsats for � av� dekke fors�k p� innsmugling og innsattes bruk av stoff. Derfor er det sv�rt beklagelig n�r vi sist fredag p� TV 2 fikk kunnskap om at helsetjenesten ved Ila skal ha delt ut brukerutstyr i form av spr�yter til innsatte. Dette er selvf�lgelig helt uakseptabelt hvis det medf�rer riktig� het, og jeg vil konkret sp�rre statsr�den om hva som skjer videre i den saken: Er det slik at helsetjenesten i fengslene kan tillate seg n�rmest hva som helst under dekke av taushetsplikten, og er det slik at helsetjenesten opptrer som en stat i staten helt utenfor fengselsledel� sens kontroll? Alle innsatte har krav p� en individuell soningsplan for � oppn� bedre rehabilitering og mer systematisk oppf�l� ging under og etter soning. Dessverre tyder mye p� at mange innsatte ikke f�r oppfylt denne retten. H�yre frem� mer derfor et forslag om at ordningen med individuelle planer i soningen m� evalueres, og ber Regjeringen kom� me tilbake med eventuelle forslag til tiltak for Stortinget senest h�sten 2008. Jeg m� si at vi blir jo ganske skuffet n�r vi snakker om senest h�sten 2008, og konstaterer at regjeringspartiene ikke vil v�re med p� � st�tte et forslag om en slik evaluering. Psykiatriske sykehus har i dag omsorg for psykisk syke som har beg�tt alvorlig kriminalitet, og som ikke er so� ningsdyktige. Flere alvorlige episoder bare det siste �ret tyder p� at psykiatrien ikke tar n�dvendig hensyn til sik� kerhet for samfunnet rundt n�r de legger sine daglige ru� tiner, innvilger permisjoner mv. H�yre er ikke uenig i at pasientens beste skal ha fokus, men for at ordningen ikke skal komme i miskreditt, m� det ved vurdering av permi� sjoner ogs� legges stor vekt p� den handlingen som er be� g�tt, og den fare det eventuelt er for gjentagelse ved tidlig adgang til frigang uten ledsager. Samfunnet m� videre utvikle relevante tiltak som sik� rer tilstrekkelig reaksjon overfor psykisk syke som beg�r mindre kriminalitet, og som er for syke til � sone i fengsel, men for friske til � bli tvangsbehandlet i psykiatrien. Dette er mennesker som b�r gis en bedre beskyttelse mot seg selv, ikke minst av hensyn til de lokalmilj�ene som n�r� mest f�ler seg terrorisert av vedkommende. H�yre h�per det utvalget som utreder problemstillingen, kan konklu� dere tidlig i 2008, slik at vi kan f� et tilbud eller f� vite hva vi skal gj�re i forhold til denne typen personer, som �pen� bart har store problemer, men der vi i dag st�r noks� r�d� l�se med hensyn til hva vi skal foreta oss. I tilfeller der psykisk syke id�mmes behandling, mener H�yre dessuten det m� vurderes om kriminalomsorgen skal ha hovedansvaret for den ytre sikkerhet, innvilgelse av permisjoner mv., og at dette skjer i et samspill der psy� kiatrien blir en mer integrert del av kriminalomsorgen med sitt behandlingsopplegg. Det vil v�re rolleavklaren� de -- psykiatrien vil kunne konsentrere seg om omsorg og behandling uten � ha en straffeutf�rende funksjon som normalt tilligger kriminalomsorgen. H�yre fremmer der� for ogs� forslag i samsvar med dette. H�yre st�tter endringene i straffegjennomf�ringsloven � 16 for � kunne gj�re mer aktivt bruk av ordningen for dem som trenger det. Vi mener likevel loven b�r ha en presisering av ivaretakelse av sikkerheten til familien og samfunnet rundt og har foresl�tt en endring av � 16 i tr�d med dette. Regjeringen har i denne saken fremmet ulike forslag som skal bidra til � hamre k�en ned, fort. Fra H�yres side mener vi Regjeringen er i ubalanse i forhold til folks retts� oppfatning og det faktum at Regjeringen legger til rette for soningsforhold som oppfattes som mer liberale og som en overpr�ving av domstolens id�mte straff. Videre� f�ringen av fremskutt pr�vel�slatelse slik at dette n� er re� gelen og ikke unntaket, og forslaget om elektronisk hjem� mesoning klinger d�rlig i �rene til folk. Enda mer spesielt Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. 713 2007 er det at Regjeringen legger opp til at hjemmesoning som alternativ til fengsel ikke skal besluttes av domstolen. Soning i hjemmet med elektronisk kontroll reiser flere sp�rsm�l og vil stride mot folks rettsoppfatning. Hvordan vil samfunnet svare ofre for kriminalitet som dermed kan oppleve at den domfelte f�r oppholde seg i sitt hjemme� milj� under soning? H�yre vil p�peke at det framlagte forslaget fra Regjeringen bryter med et sentralt prinsipp i norsk rettsvesen der domstolen tar beslutning om straf� fealternativ. Regjeringen synes � ha omg�tt dette prinsip� pet ved � definere straffegjennomf�ring med elektronisk kontroll som en soningsform som det da tilligger Krimi� nalomsorgen � vurdere. H�yre er videre overrasket over at Regjeringen ikke vil skille mellom de tilfeller der soning med elektronisk kontroll kan v�re hovedstraffen ved dommer inntil fire m�neder, og der soning med elektro� nisk kontroll benyttes som et ledd i rehabiliteringen og ut� slusing mot slutten av en lengre dom. H�yre vil vise til de negative erfaringene med dagens voldsalarm, og forutsetter at ordningen med soning med elektronisk kontroll ikke iverksettes f�r ny og sikrere tek� nologi er p� plass og samfunnets sikkerhet blir ivaretatt, samtidig som Kriminalomsorgen ogs� m� tilf�res ressur� ser til oppf�lging ved slike soningsvilk�r. Antall gjengangere er mange i norske fengsler. Der� som vi skal unng� oppbygging av ny k� og nye skipper� tak, er det H�yres oppfatning at s�rlig to grupper m� vies den st�rste oppmerksomhet: Unge lovbrytere m� stoppes s� tidlig som mulig, og gjengangerne m� ut av sirkulasjon. H�yre mener Kriminalomsorgen m� l�re av de positi� ve erfaringene med fors�k med mentorordning. Dette sik� rer den domfelte et fast holdepunkt og st�tte i hverdagen under og i den avgj�rende fasen etter l�slatelse fra soning. Utvidet bruk av samfunnsstraff vil kreve �kt innsats fra Kriminalomsorgen i form av tettere oppf�lging av den en� kelte domfelte. S�rlig n�r det gjelder de yngste lovbryter� ne, er det viktig � ha en variert meny av tiltak som �pner for fleksible og mest mulig tilpassede soningsforhold. I Danmark har man innf�rt ordninger der domfelte i passende alder og n�r det er forsvarlig, kan sone deler av straffen som beboer i et frivillig studentkollektiv. Rekrut� teringen til kollektivene skjer p� frivillig basis og ved hjelp av �konomiske incentiver, som redusert husleie mv., mot at disse studentene forplikter seg til � bidra aktivt til rehabiliteringen og til at den domfelte kan bygge et nytt og sunnere nettverk for den som skal tilbake til samfun� net. Etter inspirasjon fra Danmark har H�yre fremmet et forslag der man ber Regjeringen vurdere etablering av et pr�veprosjekt med frivillig studentkollektiv etter m�nster av Danmark. Jeg vil faktisk her i dag appellere til regje� ringspartiene � vurdere om ikke det er et forslag man kun� ne st�tte. Til slutt vil jeg bare vise til at saksordf�reren har rede� gjort for en inkurie, en feil som var i innstillingen. Jeg vil ogs� ta opp forslagene nr. 1--3, fra Fremskritts� partiet og H�yre, og forslag nr. 6, fra H�yre. Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp de forslagene hun refererte til. Hans Olav Syversen (KrF) [20:56:13]: Debatten om � avvikle soningsk�en har til tider v�rt ganske intens det siste �ret, og det er forst�elig n�r man ved siste �rs� skifte hadde en soningsk� for ubetinget fengselsstraff p� 2 499 dommer. N� har statsr�den redegjort for at man har litt bedre prognoser n�r vi n� snart er halvveis i �ret, og det er positivt. Men det er klart at for folks oppfat� ning av rettssystemet og straffegjennomf�ringssystemet er det n�dvendig � holde soningsk�en p� et absolutt mi� nimum. N� er det ogs� i perioden opprettet flere nye fengsels� plasser, og vi hadde tidligere i Stortinget i dag en debatt rundt Halden fengsel. I tillegg vet vi at det arbeides med fengsel -- i hvert fall for noens del -- i Nordland og ogs� i Rogaland, s� f�r vi se hvordan det g�r etter hvert. Fra Kristelig Folkepartis side er vi stort sett positive til den framlagte proposisjonen. Det gjelder ogs� forslaget om � �ke Kriminalomsorgens utdanningssenters kapasitet slik at flere nye klasser kommer p� plass. Jeg skal derfor heller bruke litt tid p� det som er mer problematisk, og det er forslaget fra Regjeringen om pr�veordning -- selv om det bare er en pr�veordning -- med elektronisk kontroll som straffegjennomf�ringsform. Det har fra andre v�rt argumentert for hvorfor man ikke b�r g� inn p� en slik pr�veordning. For Kristelig Folkeparti er nok det viktigs� te argumentet at det kan oppfattes som en privatisering av straffegjennomf�ringen. P� den bakgrunn er vi kanskje litt overrasket over at de r�d�gr�nne g�r i bresjen for det. Jeg velger imidlertid � stole p� at de r�d�gr�nne ikke gj�r dette f�rst og fremst for � f� ned soningsk�en, men fordi de kan forsvare et slikt pr�veprosjekt uavhengig av om vi har en soningsk� eller ikke. S� til voteringen. N�r det gjelder forslagene fra min� dretallet, stemmer vi for forslag nr. 2 og forslag nr. 6. I vo� teringen inneb�rer det jeg sa om en pr�veordning med elektronisk kontroll, at Kristelig Folkeparti stemmer imot � 16 nytt annet ledd. N�r det gjelder � 16 f�rste ledd, er det en liten uenighet mellom H�yre og Fremskrittspartiet p� den ene siden og regjeringspartiene p� den andre n�r det gjelder muligheten for soning utenfor fengsel. Vi har etter en vurdering kommet til at proposisjonen har en god nok balanse i forhold til samfunnets krav p� sikkerhet og rehabiliteringen som den enkelte domfelte skal ha, og vel� ger � stemme for Regjeringens forslag n�r det gjelder ak� kurat � 16 f�rste ledd. Heikki Holm�s (SV) [21:00:20]: For en som ikke sitter i justiskomiteen, er det �n ting som sl�r en i det �ye� blikk en leser denne innstillingen, og det er at det er en �red�vende enighet, og at det er milevid forskjell p� den politikken som Fremskrittspartiet og H�yre f�rer, og den retorikken som kommer fra denne talerstolen. Det � gj�re seg h�y og m�rk gjennom � ta de par siste dagers debatt i media og deretter si at elektronisk soning strider mot den allmenne rettsoppfatningen fordi man kan m�te folk igjen p� gaten, og samtidig g� inn for at unge lovbrytere skal sone i bokollektiver, og samtidig g� inn for soning i hjem� met uten elektronisk overv�king, det st�r for meg som litt spesielt. -- Men det til side. 2007 714 Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. Vi tar utgangspunkt i det som er det gode her, nemlig at dette er noe vi kan komme til � lykkes med, noe vi vil lykkes med og som vi har lyst til � lykkes med. Vi gj�r det med virkemidler vi tror p�, fordi de fremmer en bedre kri� minalomsorg og en st�rre sannsynlighet for at de folkene som l�slates og kommer ut i andre enden, kommer til � f�re et liv som best�r av mindre kriminalitet enn det det gjorde f�r de kom inn. Dette handler om straff. Straff har vi for � avskaffe in� dividuell hevn og overlate til samfunnet � bruke straffen bl.a. som avskrekking. Frihetsber�velse er ganske drama� tisk. Derfor m� jeg innr�mme at jeg reagerer p� en del av det som st�r her -- jeg sier ikke dette for � si at vi i posisjo� nen alltid har v�rt p� det t�rre, men det var spr�kbruken her jeg reagerte p� da jeg leste at �det er viktig med fleksible l�sninger i kriminalom� sorgen for � kunne justere produksjonskapasiteten i takt med behovet�. Hallo! Det vi snakker om, er � sette folk i fengsel. � snakke om produksjonskapasitet av soningsd�gn i en slik sammenheng tyder p� at vi har f�tt et teknokratspr�k som infiltrerer spr�ket v�rt, n�r vi faktisk snakker om noe s� alvorlig som frihetsber�velse. Og som sagt, jeg sier ikke at det ikke kan komme til � skje ogs� fra posisjonens side, men det er mennesker vi snakker om. Det ene viktige er � fors�ke � unng� tilbakefall til kri� minalitet hos folk, og det andre viktige er � unng� at folk rekrutteres til t�ffere milj�er. Det gj�r vi gjennom en sat� sing bl.a. p� undervisning i fengslene. Vi har en opptrap� ping p� gang der og kommer i m�l med dette etter hvert. Den store satsingen som virkelig vil bety noe, er den store handlingsplanen for rus som kommer, og som nettopp vil gj�re noe for alle de 60 pst. av de innsatte som har ruspro� blemer, og vil kunne bidra positivt i den sammenheng. Her er det slik at vi er inne p� et felt og jobber langs en linje som tidligere regjeringer ogs� har jobbet med, men det er v�r justisminister som leverer varene, v�r regjering legger p� bordet konkrete forslag som i all hovedsak mot� tas med ovasjoner i Stortinget. Det er bra, for det gir oss et bredt grunnlag � bygge videre p�. Det er noe som vekker st�rre debatt her. Det er klart at sp�rsm�let om elektronisk overv�king ved soning i hjem� met er et slikt sp�rsm�l. Innvendingene er i og for seg greie, de. Det sosiale aspektet ved dette tar for seg det en� kle problem at hvis man ikke har et sted � bo, er det ogs� vanskelig � sende folk til hjemmesoning. Det er viktig � legge vekt p� i det arbeidet vi gj�r, at vi har en boligstra� tegi som legger opp til at alle mennesker skal tilbys en va� rig bolig i det �yeblikket de slipper ut av fengselsinstitu� sjonen. Dette er noe som krever at det jobbes godt mellom kriminalomsorgen og kommunene for � f� p� plass dette som en s�ml�s overgang som gj�r at mennesker faktisk har en bolig � komme til, og som gj�r det mulig � sone. Den andre biten oppi dette er � gj�re hjemmet om til en soningsplass. Jeg ser at det g�r an � ha innvendinger mot det. Jeg mener likevel at de positive sidene ved � s�rge for at man har mulighet for unge lovbrytere til � f� en gradvis overgang, er det viktige, nemlig hvordan det g�r med dem n�r de kommer ut i andre enden, n�r de skal ut igjen til samfunnet. Det er det som for oss betyr mest, og som gj�r at vi lager dette som et pr�veprosjekt. Til slutt vil jeg bare si til representanten fra Frem� skrittspartiet som sa at man daglig leser i avisene oppslag om folk som beg�r kriminalitet mens de er ute p� pr�ve: Hvis hun i et �r kan komme med avisartikler til meg, skal jeg spandere en bedre middag p� henne p� by'n. Erling Sande (Sp) [21:05:48]: Senterpartiet er opp� teke av � avvikle soningsk�ane snarast mogleg. Sonings� k�ane svekkjer straffa sin f�rebyggjande verknad, og kostar dermed samfunnet betydelege midlar. Ikkje berre m� vi byggje ut kapasiteten p� fengselsplassar, vi m� �g auke bruken av samfunnsstraff og sj� p� andre straffe� gjennomf�ringsformer. Ikkje minst er det grunn til � sj� p� kvar og under kva forhold den enkelte sonar, for i st�rre grad � hindre at fyr� stegongsforbrytarar kjem saman med hardbarka gjengan� garar og p� den m�ten sj�lve blir gjengangarar. I tillegg er det heilt riktig som saksordf�raren seier, lange soningsk�ar svekkjer tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken. Soningsk�en er i dag p� veg ned. Det er eit teikn p� at iverksette tiltak verkar. Dei nye tiltaka som no kjem, vil styrkje denne utviklinga. Innhaldet i soninga er avgjerande for tilbakefallspro� senten. Senterpartiet vil rose statsr�den for det fokuset han har p� utdanning i fengsla. Kriminalitetsomsorg handlar nemleg ikkje berre om straff, men �g om rehabi� litering. Det hjelper derfor ikkje at vi berre byggjer fleire lukka plassar i fengsla, vi m� �g makte � ha fleire tankar i hovudet samtidig. Auka fokusering p� samfunnsstraff eller kombinasjon av samfunnsstraff og fengsel er etter Senterpartiet sitt syn ein riktig veg � g�, ikkje berre for re� duksjon av fengselsk�ar, men fordi det for mange kan vere ein passande m�te � sone straffa p�. Det er viktig � understreke at fengselsstraff m� utgjere den fyrste delen av straffeperioden i dei tilfella ein kombinerer fengsel med samfunnsstraff. Saksordf�raren heldt eit godt innlegg og var innom mange delar av proposisjonen som eg ikkje rekk � g� djupare inn p� p� grunn av kort tid, men eg har lyst til � signalisere at eg sluttar meg til det som representanten Hegg� gjorde greie for er Arbeidarpartiet og SV sitt syn i saka. Heilt til slutt: Det viktigaste arbeidet skjer ikkje ved at vi byggjer nye fengselsplassar. Det arbeidet skjer rundt i lokalsamfunna, i det f�rebyggjande arbeidet som vi pr�� ver � gjennomf�re gjennom � skape eit godt barnevern, gjennom � skape eit godt utdanningssystem der alle f�r li� keverdige moglegheiter uansett sosial bakgrunn, gjennom eit godt integreringsarbeid, og gjennom � skape trygge og gode oppvekstvilk�r. Det er alts� i lokalsamfunna at so� ningsk�ane best kan motverkast, men det skjer lenge f�r dei innsette kjem i politiet sine arkiv. Odd Einar D�rum (V) [21:08:56]: Det er i politikk alltid en tid for enighet og en tid for uenighet. F�rst til enigheten: Det har lenge v�rt bred enighet i Stortinget om at man skal gj�re det man kan for at ungdom ikke ender i Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. 715 2007 fengsel, b�de ved godt samarbeid p� tvers av etater og ved forvaltningsgrener lokalt. En serie prosjekter er igangsatt tidligere og b�ret videre av den sittende regjering. Det har ogs� v�rt bred enighet om at det er sv�rt viktig at vi unng�r gjengangere, gjennom utdanning, gjennom godt samarbeid med Aeat, sosialkontor osv. Jeg har tidli� gere fra talerstolen p� Stortinget f.eks. nevnt fangers orga� nisasjoner som har bidratt til det. Jeg har ogs� nevnt orga� nisasjonstyper som BARMsenteret p� Hamar, som har fungert som et kontaktledd for � s�rge for at det blir et nettverk, slik at det ikke blir noe tilbakefall. Det har ogs� v�rt bred enighet om � bruke samfunns� straff p� en aktiv m�te, med unntak for Fremskrittspartiet, som konsekvent har hatt en mer restriktiv linje enn alle andre. Det at bruken av samfunnsstraff har vokst, er sv�rt positivt. Det har ogs� v�rt bred enighet om at i Norge er det lurt � bruke �pen soning, n�r man har gjort en indivi� duell vurdering av dem som jeg vil kalle �kan v�re der�, og den lille gruppen i norske fengsler som jeg ikke kaller for de t�ffe gutta, men som jeg kaller for de lure gutta. Vi har hatt eksempler p� at de lure gutta i �pen soning har drevet og organisert kriminalitet i �pen soning. Om disse forholdene er det bred enighet. Det har ogs� v�rt enighet om at man skal bruke den muligheten som � 12 �pner for, bruk av behandlingsinstitusjoner, f.eks. innenfor rusom� sorgen, for � gi folk en sjanse. Det har ogs� v�rt bred enighet, heldigvis, om � bruke Narkotikaprogram med domstolskontroll, som man da vil h�ste erfaringer fra f�r man g�r videre. Det er ogs� Venstre for sin del enig i. Alle disse forholdene ligger i denne innstillingen, og det er po� sitivt at de ligger der. Det har ogs� v�rt vilje til � gj�re det som dette doku� mentet g�r inn p�, � bruke � 16 i straffegjennomf�ringslo� ven p� en aktiv m�te. Dette er skalaen. S� kommer Venstres kritiske merknader. De starter slik: Jeg konstaterer at etter en runde i en spontansp�rre� time mellom statsr�den og meg, hvor jeg oppfattet at han definerte det � fjerne de midlertidige tidligl�slatelsestilta� kene som en del av det � fjerne soningsk�en, er det i dette dokumentet skjedd en viss justering, i den forstand at dis� se skal fjernes etter at det som er k�en, er avviklet. Da f�r man selvf�lgelig en mindre k�. Jeg m� gj�re det klart at Venstre alltid har definert, b�de i denne perioden og tidli� gere, de midlertidige tiltakene slik at de som slipper ut fem dager, ti dager eller tjue dager f�r tiden, er en del av k�en. Og det � fjerne dem har vi definert som en del av k�� en. Vi har ogs� v�rt dypt bekymret over at vi har f�tt en �kning i brudd p� den selvp�lagte strenge regelen vi har i Norge om at man ikke skal sitte for lenge p� glattcelle. Jeg viser til at for noen �r siden da soningsk�en faktisk var st�rre enn n�, var det mulig � f� de bruddene ned. Etter at jeg f�rst vil rose statsr�den for � ha f�tt til et meget stort utvalg av �pne soningsplasser, og ogs� rose ham for de til� takene jeg n� har nevnt, s� tror jeg det er et saklig problem n�r det gjelder varetekt, n�r det gjelder lange fengsels� straffer som vi har �nsket, f.eks. i bekjempelse av bak� menn i organisert kriminalitet, og det er et reelt problem at vi har for f� lukkede plasser -- ved siden av alt det vi er bredt enige om. Og det er et faktum at det denne regjerin� gen gjorde, og spesielt statsr�den, som med stor frimodig� het nesten stod med spaden i h�nden f�r valget, var � grav� legge, eller putte ut til en n�rmere del av evigheten, pla� nene om � bygge et fengsel i Indre Salten med 100--125 plasser. P� den m�ten f�r man alts� ikke det som skal til, og Venstre er dypt bekymret for at vi f�r et �kende antall brudd p� glattcelleregelen. Jeg synes ikke det g�r an � la det passere, for vi kan ikke v�re bekjent av at vi har en slik situasjon. S� er det ogs� slik at jeg har v�rt og er motstander av -- og jeg er glad for at hele opposisjonen st�r samlet om det -- � gj�re folks hjem om til fengsel. Jeg er motstander av � privatisere straff, og jeg er motstander av den klasse� justis man kan f� som f�lge av dette, fordi ikke alle har et hjem. Jeg er ogs� motstander av � tro at en elektronisk len� ke skal f�re til rehabilitering. Ut fra min livserfaring er det varme og tydelige mennesker og varme hender som kan f�re til rehabilitering, ikke en elektronisk lenke. Dessuten har det en viss kostnad, og jeg vil gjerne se om den kost� naden overstiger det det vil koste � bruke en intelligent in� stitusjon, som vi har, eller en �pen soning. S� jeg f�ler at man her krysser grensen for � f� ned soningsk�en. Jeg oppfatter, i motsetning til representanten Syversen, at det� te er et aktivt tiltak for � f� ned soningsk�en, og for � si det slik, hjemmet er ikke et sted man skal bruke til soning. Disse kritiske merknadene som jeg har gjort tydelig rede for, f�rer til at Venstre, for � summere opp til slutt, vil stemme for forslagene nr. 1, 2 og 6. Vi vil stemme mot � 16 nytt annet ledd, som nettopp handler om muligheten til elektronisk hjemmesoning. Statsr�d Knut Storberget [21:14:16]: Jeg er veldig stolt av den innsatsen som folk i kriminalomsorgen har gjort i l�pet av det halvannet �ret som jeg har hatt den gle� de � v�re statsr�d. Det er helt �penbart at n� gj�res det enormt mye ute i kriminalomsorgen for � f� ned sonings� k�ene. Jeg m� si at jeg reagerer noe p� representanten Asp� aker, men ogs� p� representanten Horne, og deres tiln� ring til denne debatten, hvor man alts� lister opp siste ukers medieoppslag og funderer sine innlegg p� det, enten det er psykiatriske pasienter eller narkotika i fengselet, som vi p� fredag hadde en sak om. Representanten Aspa� ker oppsummerer med at tiltak �klinger d�rlig i �rene p� folk�. Det skal ogs� v�re slik at hjemmesoning med elektro� nisk overv�king bryter med sentrale prinsipper i retts� pleien, ved at man overpr�ver domstolene. Det mener jeg er argumentasjon som ikke kan holde, all den tid man i samme dokument bl.a. fremmer forslag om at vi skal vur� dere sp�rsm�let om studentkollektiv. Hva slags suvereni� tet har domstolene da, hvis vi skal flytte fanger fra fengsel til studentkollektiv? Jeg syns tanken er god, men n�r man argumenterer i hjel Regjeringas forslag med domstols� suverenitet, m� jeg si jeg reagerer p� det. Samtidig g�r man inn for at man skal ha mer soning hjemme ved bruk av � 16 -- ikke elektronisk overv�king, men man skal bru� 2007 716 Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. ke hjemmet som soningssted. Det er boligen som i stor grad er gjenstand for � 16. Hvor er prinsippene om hjem� mesoning, om � gj�re hjemmet til soningssted, da? Hvor er prinsippet om domstolenes suverenitet i det �yeblik� ket? Jeg mener at debatten om soningsk� er viktig. Det er en utfordring som vi har st�tt samlet om. Jeg syns den for� tjener en annen tiln�rming enn det som er vist. Soningsk�ene har vist en utrolig motstandskraft, til tross for gjentatte fors�k p� � bekjempe dette ondet. Fra de f�rste registreringene i begynnelsen av 1980�tallet har skiftende regjeringer brukt betydelige ressurser p� k�ned� bygging. Den siste regjering lyktes ikke overhodet med dette arbeidet. Da beveget man seg opp mot en k� p� 3 000 dommer. N� er det slik at det er etablert en rekke nye plasser. I 2006--2007 skal det etableres 316 nye plas� ser, noen lukkede og mange �pne. Det bidrar til at k�en n� er p� vei ned. Jobben er i ferd med � bli gjort. Spaden er satt i jorda. N�r det gjelder ropet etter flere lukkede plas� ser, m� jeg bare vise til hva Regjeringa er innstilt p�, og som ble behandlet i Stortinget tidligere i dag, at vi n� skal g� i gang med Halden fengsel. Vi har allerede bevilget penger i innev�rende �r, et betydelig bel�p. Det s� vi ikke det fnugg av fra den forrige regjerings side. Her har vi god samvittighet. Vi mener absolutt at vi er p� rett vei. At man n� argumenterer med bekymringer i sp�rsm�let om fram� skutt l�slatelse, m� jeg si jeg syns er rimelig spesielt. Vi benytter de samme reglene som den forrige regjering be� nyttet. At man f�r opp volumet, skyldes f�rst og fremst at man f�r flere fanger inn i norske fengsler fordi vi har f�tt flere plasser. S� er man plutselig imot n�r man har kom� met i opposisjon. Vi st�r ved det den forrige regjering in� troduserte som et viktig virkemiddel for � f� ned k�en. Jeg mener at noe av det f�rste vi skal gj�re n�r k�en er borte -- det har vi sagt hele tiden -- er � fjerne dubleringen, s�rlig p� �na. Det andre vi skal gj�re, er � fjerne den framskutte l�slatelsen. Jeg m� nok si at det er grunn til � reagere p� noen av innfallene til argumentasjonen fra opposisjonen. Arbeidet med k�nedbyggingen er godt i gang. K�en er allerede redusert med over 500 dommer siden nytt�r, og var 1. juni p� 1963 ubetingede dommer. Tilf�rsel av nye plasser og lovendring er de grep som m� til. Disse grepene er viktige for � bygge ned soningsk�ene og bedre innhol� det i soninga. Jeg har holdt fast ved det. Det g�r an � bygge ned denne k�en, samtidig som vi styrker innholdet. Det vi gj�r knyttet til utdanning, er ett eksempel. Det vi gj�r for � f� mer progresjon i soninga, slik at folk begynner i l�re mens de er p� en �pen anstalt eller i en overgangsbolig, er ualminnelig viktig. Det vi gj�r med hensyn til � 16 og hjemmesoning for � gi folk en mulighet til progresjon, er samtidig tiltak som vil bidra til at man l�fter innholdet i soninga. Derfor er alle disse tiltakene i samsvar med Re� gjeringas plan for � avvikle soningsk�en, som vi fremmet i fjor, i 2006. Vi har holdt l�pet, og vi ser resultatene. Jeg mener vi kan dele inn arbeidet med � redusere so� ningsk�en i to faser. I den f�rste fasen, som startet i 2006, var det viktig � etablere tilstrekkelig med nye fengsels� plasser, videref�re midlertidig k�avviklingstiltak og ha en maksimal kapasitetsutnyttelse i fengslene. Derfor satset vi s� betydelig p� kriminalomsorgen i 2006 og 2007. To� talt ble det vedtatt � etablere 248 nye fengselsplasser i 2006, herunder 150 plasser ved Bj�rgvin og Bruvoll fengsler, som midlertidige k�tiltak. De gj�r en kjempe� jobb. I �r er vi i ferd med � etablere 68 nye plasser, totalt 316. Vi ser n� muligheten for � kunne oppleve � v�re den regjeringa som har bygd ned soningsk�ene, hvis disse prognosene holder seg framover, og vi klarer � holdet det samme trykket som vi har gjort. Hvis vi kan oppn� denne m�lsettingen, er det viktig med en fase to i k�arbeidet, der det fokuseres p� tiltak som kan gi varige og fleksible l�sninger p� kriminalom� sorgens utfordringer. Et helt sentralt tiltak i den forbindel� se er byggingen av Halden fengsel, som jeg nevnte i sted. Regjeringa vil tenke alternativt, i erkjennelsen av at fengsel ikke alltid er den beste l�sningen. Det virker som det n�rmest blir framstilt som en provokasjon, s�rlig fra H�yre og Fremskrittspartiet. 60--70 pst. av dem som sitter i norske fengsler, trenger andre typer tilbud. Den forrige regjeringa satte i gang et veldig godt tilbud med Dommer� ledet narkotikaprogram. Det bryter for s� vidt med mye av tenkingen om kriminalomsorgen -- friskt! Man skal ha honn�r for det. Det gir h�p. Det gir nye muligheter. Men det l� en helt annen argumentasjon og begrunnelse i det den forrige regjeringa faktisk initierte, enn det vi n� h�rer fra H�yre og Fremskrittspartiet. Jeg vil anbefale � kikke litt tilbake i historien og se p� hva man faktisk funderte sin egen kriminalpolitikk p� tidligere. G� tilbake til den for� rige kriminalomsorgsmeldinga og se p� hvem som foreslo hjemmesoning med elektronisk kontroll. H�yre og Frem� skrittspartiet fremmet disse forslagene. De hadde egne forslag om det. Andre partier hadde det ogs�. Man funder� te noe av kriminalpolitikken sin i en tenkning om at man m�tte utvikle dette videre, gi folk mulighet til arbeid, ut� danning og bedre helsetilbud, samtidig som man har en progresjon og et lyspunkt i soninga. Jeg er ikke s�rlig imponert over at man fra H�yres og Fremskrittspartiets side n� gj�r det man gj�r. Det er p� mange m�ter kun for � skape uro om viktige utviklings� faktorer i kriminalomsorgen. Jeg vil invitere dere til fort� satt � bli med p� den viktige dugnaden som det er � bygge ned soningsk�en, samtidig som vi styrker innholdet i so� ninga. Det er heller ikke riktig slik som det hevdes, at vi er i ferd med � f� nye k�er for samfunnsstraff. Hvor kommer det fra? I juni i fjor var k�en for samfunnsstraff p� 306 dommer. Det er ganske lite. Men det fikk Regjeringa til � gripe inn og bevilge ekstra ressurser til friomsorgen, noe som har resultert i at den k�en i dag er p� 108 dommer. Det er ikke en k� som g�r oppover. Det er en k� som g�r betydelig nedover. N�r vi n� �nsker � initiere mer bruk av samfunnsstraff, er det fordi vi mener at apparatet ogs� vil h�ndtere det. Vi har selvf�lgelig ogs� den bevilgnings� messige situasjonen i friomsorgen neste �r i fokus, noe vi vil komme tilbake til. Det som er fantastisk med utviklingen av samfunns� straff, og som flere regjeringer skal ha �ren for, og som heldigvis mange partier t�r � st� ved n�r det virkelig gjel� der, er at det er en straffeform som i mye st�rre grad enn Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. 717 2007 andre reaksjonsformer har langt mindre tilbakefall enn det vi ser f.eks. for dem som blir l�slatt fra fengsel. Helt naturlig. For mange av dem dreier det seg selvf�lgelig om mindre alvorlige forhold, men tilbakefallet er s� lite i for� hold til hva vi ser ellers, at det er grunn til � stoppe opp og se samfunnsstraffen som en effektiv straffeform som bi� drar til at folk kommer i arbeid, kommer seg over i et an� net spor i livet og faktisk beg�r f�rre kriminelle handlin� ger. Det er jo fantastisk hvis man kan klare � bygge ned denne soningsk�en ved � skape mer menneskelighet, mer humanitet overfor dem som skal m�te en straffereaksjon, mer fornuft, mer muligheter for � komme seg over i et an� net spor i livet -- faktisk ogs� mer trygghet og mindre kri� minalitet. Der er ikke Regjeringa villig til � kompromisse etter eventuelle lettvinte oppslag i media, n�r man skal sette en s� viktig straffereform ut i livet som dette faktisk er. S� jeg vil fortsatt invitere s�rlig H�yre og Fremskritts� partiet til � tenke seg om n�r det gjelder de gode tiltak som n� foresl�s, og v�re med videre p� denne viktige kampen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:24:20]: Det er bestan� dig interessant � h�re p� n�r de l�rde snakker. N�r det gjelder det med �kning i samfunnsstraff og k� der, s� mener jeg faktisk bestemt � huske at det stod i bud� sjettproposisjonen, men jeg g�r ut fra at statsr�den even� tuelt kan avkrefte det her og n�, s� kan vi begge sjekke et� terp� for sikkerhets skyld. Det jeg egentlig skal sp�rre statsr�den om, g�r p� bruk av hjemmesoning. Komiteen er veldig enige i mye av det som kom fram her, men det er uenighet n�r det gjelder bruk av hjemmesoning. For Fremskrittspartiets del hadde man kanskje lyttet til en del av de tunge institusjonene som kom med innspill til dette, det v�re seg Politiets Fel� lesforbund, NFF eller andre akt�rer. Ikke minst Riksadvo� katen synes jeg har en sentral rolle. Jeg viser til at Riksad� vokaten er s�rdeles skeptisk til og motstander av � innf�� re en ordning med hjemmesoning og elektronisk overv�k� ning. Da er mitt sp�rsm�l til statsr�den ganske enkelt: Hvor er det Riksadvokaten tar feil? Statsr�d Knut Storberget [21:25:15]: N�r man inn� henter h�ringsuttalelser, s� skal vi lytte til dem. Men jeg er overbevist om at de fleste h�ringsinstanser vil se seg forn�yd med det forslaget som Regjeringen har kommet til, s�rlig at man begrenser hjemmesoningen for de dom� mene som er under 4 m�neder, eller hvor man har igjen 4 m�neder av soningsforl�pet. Det var vel egentlig ogs� midt i kjerneomr�det da Fremskrittspartiet i 1998 foreslo f�lgende: �Stortinget ber Regjeringen starte en fors�ksord� ning med husarrest/hjemmesoning kontrollert med elektroniske apparater, som alternativ til betingede straffer.� Det var vel like mye aktuelt i 1998 � argumentere med at dette kunne bringe hjemmet til � bli et soningssted, og for s� vidt ogs� andre prinsipielle overveininger. S� vil jeg ogs� peke p� at det er gjort erfaringer i andre land. Dette er jo en soningsform som andre land n� pr�ver med hell, bl.a. Sverige og flere andre europeiske land, s� vi mener her � ha godt erfaringsmateriale som de fleste h�ringsinstanser ved gjennomlesning ogs� m� si seg for� n�yd med. P e r R u n e H e n r i k s e n hadde her overtatt presidentplassen. Andr� Oktay Dahl (H) [21:26:28]: I Soria Moria�er� kl�ringen understreker Regjeringen behovet for at man har effektive individuelle planer for den enkelte, og det er vi enig i er viktig. B�de innenfor friomsorg og kriminal� omsorg f�r vi imidlertid mange eksempler p� at innsatte f�r ingen eller blanke individuelle planer. Fengselsledel� sen avviser kontakt med st�ttegrupper utenfor murene, og det skjer liten eller ingen oppf�lging av at kravene til de individuelle planene faktisk blir fulgt opp. Hva er bakgrunnen for at regjeringspartiene -- inklu� dert SV, som ogs� hadde det relativt h�ye og m�rke, fra representanten Holm�s' side her -- ikke st�tter krav om en evaluering, og ikke minst forskningsbasert innsats for � se p� effekten av oppl�ringen man allerede har i fengslene? For det er faktisk s�nn at veldig mange har store proble� mer. For eksempel har de med ADHD spesielle l�rings� problemer. Hvorfor er man ikke da med p� � utrede og evaluere de ordninger man allerede har, for � f� mer effek� tivt soningsinnhold, som man faktisk har lagt vekt p� i So� ria Moria�erkl�ringen ogs�? Statsr�d Knut Storberget [21:27:29]: Regjeringa er enig med H�yre i at det er viktig n� � f� evaluert flere ty� per reaksjoner og for s� vidt prosesser i kriminalomsor� gen. N�r det gjelder samfunnsstraff, har vi noe evaluering. Progresjon i soning, sp�rsm�l om effekten av utdanning vil v�re s�rlig aktuelt. Vi har valgt � henlede mye av opp� merksomheten i arbeidet med kriminalomsorgsmeldin� gen som kommer til neste �r, nettopp i retning av dette. Vi er ikke avhengig av et vedtak i Stortinget for � kunne gj�re jobben, men vi vil nok se det noe bredere an enn det H�y� re n� gj�r i sitt forslag. Jeg tror det er viktig, og jeg tror ogs� det er viktig at vi i meldingsarbeidet ser p� hvordan vi eventuelt kan gj�re disse individuelle planene bedre. Jeg har samtidig lyst til � si at det forslaget som H�yre fremmer om studentkollektiv, er forslag som vi skal ta med oss i meldingsarbeidet. Det er ikke sikkert vi vil be� grense det til bare studentkollektiv, det kan v�re andre former ogs�, noe som gj�r det vanskelig for oss � gi posi� tiv st�tte til dette forslaget n�. Men det er gode forslag, som vi skal ta med oss. Odd Einar D�rum (V) [21:28:46]: F�rst for ordens skyld: Det har aldri i Venstres tenkning, verken n� eller tidligere, v�rt ment at � 16 skal gjelde i egen bolig. Vi har knyttet det til annen aktivitet, og jeg har ikke tid til � ut� dype det her. Jeg er klar over at departementet har definert det slik. Venstre har ikke gjort det, og jeg har heller ikke gjort det 2007 718 Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. som statsr�d. Jeg kjenner mine egne tanker p� dette omr� det, og jeg kjenner mitt partis tanker. Hvis andre har gjort det, f�r det v�re opp til dem � st� for det. Men det var bare for � kvittere ut den posisjonen, slik at den skal v�re no� tert i salen. Man gjennomf�rer alle disse tiltakene, og noen av dem er det veldig bred enighet om. Andre er det uenighet om -- jeg skal ikke repetere det. Venstres store bekymring er at vi f�r brudd p� den selvp�lagte glattcelleregelen. S� mitt sp�rsm�l til statsr�den er hva han vil gj�re for � f� ned antall brudd p� denne glattcelleregelen, slik at man ikke blir sittende p� glattcelle s� mye over tiden -- noe som vi dessverre n� har f�tt en �kning av. Statsr�d Knut Storberget [21:29:46]: Jeg har van� sker med � se � 16 anvendt p� s�rlig andre omr�der enn egen bolig. Vi har � 12 for overflytting til f.eks. rusinsti� tusjon, osv., men � 16 er alt overveiende, slik jeg har opp� fattet det, blitt brukt til nettopp � kunne ta opphold i egen bolig n�r man l�slates etter halv tid. N� gj�r vi vilk�rene enklere, og jeg erfarer at Venstre, H�yre og Fremskritts� partiet st�tter det. Jeg skal v�re �pen for at man har andre tanker i sitt hode, men praksis tror jeg er rimelig klar p� det. N�r det gjelder sp�rsm�let om isolasjon, mener jeg at en av de beste forutsetninger for � g� i null er � bygge ned soningsk�en. Der ser jeg at vi har en logistikkutfordring i den forstand at det n� er en presset situasjon innen krimi� nalomsorgen. Derfor har vi gjort grep n� fram mot som� meren -- vi gjorde det ogs� f�r p�skeferien -- for � pr�ve � unng� at vi kommer i slike situasjoner. Men der m� vi ha bedre trykk, for det tallet m� ned. S� vidt jeg husker, er ogs� tallet p� vei ned i forhold til sammenlignbar st�rrelse i fjor. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:31:23]: Det har v�rt en god debatt, en interessant debatt, med en viss bredde. Det vi diskuterer, er p� en m�te uenighet, og det er kan� skje lurt, for det er der politikken ligger. Samtidig tror jeg vi ogs� skal ta inn over oss at selv i denne innstillingen er komiteen faktisk enig om ganske mange ting. Men det er selvf�lgelig nyanser i dette, og diskusjonen rundt so� ningsk�en er ikke noen ny debatt. Den har v�rt der f�r, og det finnes selvf�lgelig mange m�ter � l�se problemet p�. Man kunne fjerne en del av lovverket, gj�re f�rre ting kri� minelle, man kunne g� inn p� en amnestiordning og gj�re lovendringer der. Det er mange muligheter, men her har alts� statsr�den og Regjeringen gjort en dr�fting av sine veier, og det er p� en m�te greit. Jeg har tidligere sagt at justisministeren er de kriminel� les beste venn, og det vil jeg herifra bekrefte at jeg fortsatt mener. I s� m�te vil jeg si at hovedkonkurrenten til justis� ministeren er en rollefigur som opptrer i desember, van� ligvis den 24., n�r han sprer rundt seg med gavene sine -- p� samme m�te som jeg synes statsr�den her gj�r. Det statsr�den og Regjeringen samtidig gj�r med dette, er at de tr�kker p� alle ofrene for kriminalitet i dette landet, gjennom kun � legge til rette for de kriminelle -- p� be� kostning av ofrene. Man kan godt si at det gir en st�rre grad av rehabilite� ring og normalitet � slippe dem ut igjen. Men det er en �r� sak til at folk faktisk blir domfelt i dette landet. Hver gang man reduserer konsekvensene for dem som sitter inne, gj�r man noe med dem som er ofre for kriminalitet. S� har vi h�rt statsr�den og andre si at den framskutte pr�vel�slatelsen ikke utgj�r noe s�rlig. Det er mulig at 150 �r ikke er noe s�rlig for denne regjeringen. Den viser p� nytt et storsinn for de kriminelle som etter mitt skj�nn kun er med og tr�kker p� dem som er ofre for kriminalite� ten. Men s� lenge det er en villet politikk, tydeliggj�r den i hvert fall forskjellene p� posisjon og opposisjon, og det er kanskje bra i mange sammenhenger. S� til det som g�r p� hjemmesoning. Ja, jeg registrerer at Fremskrittspartiet i 1998 hadde et forslag om bl.a. hus� arrest. Det er ogs� et faktum at Fremskrittspartiet pr. i dag ikke st�r i det samme sporet som en gjorde da. Da kan selvf�lgelig noen beskylde oss for � ha skiftet politikk -- og det har vi kanskje gjort -- men pr. i dag �nsker vi ikke et regime hvor man bruker hjemmet til et sted � gj�re opp for seg for kriminalitet man faktisk er d�mt for. Hjemmet er for oss noe annet i denne settingen enn at det skal bru� kes til soning. Det vil ogs� v�re med p�, slik jeg ser det i alle fall, � nedgradere alvorlighetsgraden av kriminalitet, noe som vil v�re ille. Jeg tror at l�sningen ligger i � ha en bredde i tiltakene. Det har vi diskutert f�r, og det gj�r vi gjerne igjen. Det er jo grunnen til at vi har � 12, samfunns� straff, promilleprogram og dommerledede narkotikapro� gram. Vi har en stor bredde i tiltakene, og det er vi n�dt til � ha for � h�ndtere ulikhetene hos dem som skal igjennom en straffegjennomf�ring. Men samtidig m� det ikke v�re tvil om at det aller viktigste er at vi har nok lukkede plas� ser, n�r vi har personer som vi vet med fordel skulle hatt en lukket plass, og de sendes ut for � frigj�re kapasitet. Beklager, da er vi ut � kj�re. For meg er det en raritet at h�yrisikoavdelingen p� Ringerike st�r ubenyttet. Hvis det er s�nn med dem vi kjenner til som er d�mt i dette landet, at ingen av dem er s� farlige at de trenger � sitte der, ja, da blir jeg over� rasket. Jeg fikk i alle fall tilbakemelding i forrige uke om at avdelingen er ubenyttet. S� kan muligens statsr� den avkrefte eller bekrefte om det er tilfellet, hvis han vil. Min opplysning er i alle fall at det ikke er noen der pr. i dag. P� nytt vil jeg si at vi selvf�lgelig skal st�tte statsr�den og Regjeringen og flertallet her i forhold til det vi har dis� kutert tidligere i dag n�r det gjelder forsering og utbyg� ging av fengselet i Halden. Det tror vi er en n�dvendighet. Jeg er ogs� skuffet i forhold til at man har, som represen� tanten D�rum var inne p�, flyttet og distansert seg veldig i forhold til Indre Salten. Jeg s� det var kommet opp et nytt tema n� om at det var d�rlig grunn der som gjorde dette vanskelig. Det synes jeg er rart, for det er bygd videre� g�ende skole, det er bygd verkstedanlegg, det er bygd en masse bedrifter der oppe, og jeg har ikke oppfattet at det har v�rt et problem. Men det er det alts� n�. Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. 719 2007 Jeg oppfatter vel kanskje heller at statsr�den er p� le� ting etter spaden sin, noe han etterlyste hos tidligere jus� tisminister D�rum. Men det er kanskje s�nn at statsr�den trenger en ny spade for � sette den i jorda der oppe og gj�� re det han faktisk sa han skulle gj�re, under en tidligere valgkamp. S� m� jeg f� lov til � gj�re oppmerksom p� at n�r det kommer til avstemningen, skal Fremskrittspartiet ogs� stemme imot nye � 16 andre ledd. Hvis vi ikke gj�r det, vil det v�re inkonsekvent i forhold til det vi har skrevet i merknadene v�re. S� jeg vil bare presisere at vi stemmer imot dette. Helt til slutt: Det var ogs� interessant � h�re p� repre� sentanten Holm�s. Jeg registrerer at SV ogs� har kompe� tanse og meninger n�r det gjelder kriminalpolitikken, og jeg registrerer at en av Norges mest kjente kriminelle kon� sekvent stemmer SV fordi han synes at de har den beste justispolitikken. Til ettertanke! Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Anne Marit Bj�rnflaten (A) [21:36:27] (komiteens leder): Jeg m� si at opposisjonens angrep p� v�r hand� lings� og gjennomf�ringsevne n�r det gjelder � fjerne so� ningsk�en og styrke innholdet i kriminalomsorgen, fram� st�r som uten troverdighet. Vi gjennomf�rer n� et l�ft som den forrige regjeringen -- heller ikke med st�tte av Frem� skrittspartiet -- var i n�rheten av � f� til. Som flere har v�rt inne p�: Vi er i ferd med � f� p� plass 316 nye plasser, vi har nettopp -- for et par timer si� den -- vedtatt forsert utbygging av Halden fengsel, vi har f�tt p� plass et utdanningstilbud i alle fengsler i l�pet av 2007, vi har �kt midlene til helse og kultur, og vi har styr� ket friomsorgen -- et l�ft som ikke har v�rt gjennomf�rt f�r. Og er det noe som styrker folks rettsoppfatning, er det at man skaper resultater n�r det gjelder kriminalitetsbe� kjempelse, n�r det gjelder � styrke innholdet i soningen, og ikke minst n�r det gjelder � fjerne soningsk�ene. Er det noe som har svekket folks rettsoppfatning, er det de lange, lange soningsk�ene som vi har hatt her i landet, og som forrige regjering ikke har vist vilje til � ta tak i. Jeg registrerer at H�yre kritiserer oss for � ha �kt bru� ken av framskutt pr�vel�slatelse, en ordning som alts� ble innf�rt av den forrige regjeringen fordi de ikke maktet � gjennomf�re det l�ftet som n�v�rende regjering n� er i ferd med � gj�re, nemlig � fjerne soningsk�ene. Jeg kan forsikre H�yre om at den dagen vi har fjernet soningsk�� ene, ja da fjerner vi ogs� ordningen med framskutt pr�ve� l�slatelse. Alts�: H�yre har null troverdighet med sitt an� grep p� v�r kriminalomsorgspolitikk. S� vil jeg v�ge den p�stand at vi vil f� et farligere sam� funn med Fremskrittspartiets politikk. Jeg registrerte at representanten Horne f.eks. argumenterte mot overf�ring fra lukkede til �pne plasser. Hva slags samfunn f�r vi hvis vi har en kriminalomsorg der vi ikke har progresjon i so� ningen? Vi vil f� et veldig, veldig farlig samfunn, fordi vi vil f� p� gata en mengde lovbrytere som ikke er forberedt p� � m�te samfunnet, som ikke har f�tt trening i � m�te samfunnet, som ikke har arbeidstrening, som ikke har bo� trening. Det vil v�re et farlig samfunn. Jeg m� si til representanten Jan Arild Ellingsen at det � gjennomf�re en straff som virker, er ikke � nedvurdere al� vorligheten av kriminalitet. Det er det motsatte: Det er � ta kriminaliteten p� alvor. Og ogs� i forhold til friomsorg, som Fremskrittspartiet argumenterer mot: Vi vet at antall tilbakefall er langt lave� re n�r det gjelder folk som har sonet i friomsorgen, enn folk som har v�rt inne til ordin�r soning. Derfor er det noe vi fortsatt vil satse tungt p�. Vi er opptatt av en politikk som virker. V�r politikk virker. H�yres og Fremskrittspartiets politikk virket ikke i forrige periode, og den virker fortsatt mot sin hensikt. Elisabeth Aspaker (H) [21:40:05]: Det er sent p� kvelden, og jeg h�rer at folk som har ordet, hever stem� men. Jeg vet ikke om det er i mangel av gode nok argu� menter. Det er gjerne i s�nne sammenhenger det skjer. Det skulle bare mangle at ikke statsr�den skulle st� her oppe og forsvare sine egne forslag. Men jeg har til gode � m�te noen -- og jeg har spurt mange -- som synes at hjem� mesoning er en god id�. Jeg har heller ikke f�tt noen god forklaring her i dag fra statsr�den p� hvorfor ikke domsto� lene i s� fall skulle ta stilling til om hjemmesoning kan be� nyttes n�r det er snakk om at straffen skal kunne gjennom� f�res fullt og helt som hjemmesoning, men at det plutselig n� skal overlates til kriminalomsorgen � bestemme. Jeg har heller ikke h�rt statsr�den svare p� den for� skjellsbehandling hjemmesoning kommer til � lede til, n�r den faktisk forutsetter at den som skal sone, har et hjem � sone i. Det er ganske mange i dette landet som sitter i fengsel, som ikke er i en situasjon hvor de har et hjem den dagen de kommer ut fra soning. Jeg forst�r ikke at det er en r�d�gr�nn regjering som skal legge opp til et s�nt pro� sjekt basert p� s� forskjellsbehandlende forutsetninger. Representanten Heikki Holm�s gjorde det til et poeng at han ikke er medlem av justiskomiteen, og kunne ikke se sammenhengen mellom p� den ene siden � g� imot hjem� mesoning og p� den andre siden � foresl� et studentkol� lektiv for domfelte i passende alder. Jeg tror faktisk at det er bred enighet i justiskomiteen og i Stortinget om at de yngste lovbryterne og f�rstegangskriminelle skal behand� les p� en annen m�te enn de durkdrevne lovbryterne og de som har virkelig alvorlig kriminalitet p� sitt rulleblad. N�r vi foresl�r dette kollektivet, er det et ledd i arbeidet med � f� en st�rre meny med flere og ulike tiltak som skal kunne tilpasses bl.a. de yngste lovbryterne, for at vi skal kunne gi dem et tilbud som forh�pentligvis skal bidra til at vi re� habiliterer dem ut av det lovl�se livet og tilbake p� sporet. S� har jeg ogs� lyst til � utfordre statsr�den p� vare� tektssituasjonen, som er sv�rt vanskelig. Politiet sier til stadighet at de st�r i valget mellom � sprenge alle budsjet� ter og � finne en varetektsplass. Vi snakker om lukkede plasser. Jeg ser ikke at denne saken har noen l�sning p� det overhodet. S� det etterlyser jeg. Representanten Bj�rnflaten begikk en feil i sin konklu� sjon n�r hun p�stod at vi tidligere i dag hadde �forsert ut� 2007 720 Em. 11. juni -- Endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. byggingen av Halden fengsel�. Faktum er at fengslet n� kommer til � st� ferdig et halvt �r senere enn forutsetnin� gen var. Og til sist vil jeg bare utfordre statsr�den igjen til � sva� re n�r det gjelder episoden p� Ila sist: Medf�rer det riktig� het at helsetjenesten i norske fengsler deler ut spr�yter til de ansatte? -- Til de innsatte, unnskyld! Hans Olav Syversen (KrF) [21:43:18]: Det kunne v�re fristende � be statsr�den svare p� begge de to henvis� ningene! Ut fra debatten har jeg lyst til � presisere noe knyttet til straffegjennomf�ringsloven � 16, alts� den som �pner for at kriminalomsorgen kan overf�re innsatte til fortsatt straffegjennomf�ring utenfor fengsel, kontra Regjerin� gens forslag om straffegjennomf�ring med elektronisk kontroll. Det framheves n�rmest at er man for � 16, om straffegjennomf�ring utenfor fengsel, b�r man ogs� v�re for straffegjennomf�ring med elektronisk kontroll. Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg da bare peke p� at n�r det gjelder � 16, alts� straffegjennomf�ring utenfor fengsel, er det en rekke kriterier knyttet til det i loven: Overf�ringen skal v�re �n�dvendig� -- det endrer vi litt p� n� -- og �hensiktsmessig� for � fremme en fortsatt �s�rlig� positiv utvikling med sikte p� � motvirke ny kri� minalitet. Det er et krav at innsatte har en s�rlig positiv utvikling under gjennomf�ringen. Det kreves at vedkom� mende i handling har omstilt seg for � gj�re noe med sin livssituasjon ved � delta i et program eller andre tiltak som spesielt er rettet mot at vedkommende kan endre atferd og livsf�rsel med sikte p� et lovlydig liv. N�r det s� kommer til straffegjennomf�ring med elek� tronisk kontroll, er forslaget her at den kan erstatte hele fengselsstraffen, forutsatt at dommen er p� et lavt niv�. Jeg merker meg ogs� at i forslaget som Justisdepartemen� tet hadde i h�ringen, gikk man s� langt som til � antyde at det skulle v�re aktuelt � bruke dette som varetektssurro� gat. Det er ikke fremmet i proposisjonen, men det sier meg at ogs� Regjeringen vel ser at det er visse prinsipielle vurderinger knyttet til dette med hjemmesoning som kan� skje ikke fullt ut ble reflektert i de innlegg som har v�rt tidligere i dag. Andr� Oktay Dahl (H) [21:46:00]: N�r jeg h�rer komitelederen, tror jeg kanskje det er greit for b�de den ene og den andre at det snart er ferie. Jeg f�lte nesten at v�romslaget var i emning, for � si det forsiktig. Den feri� en kan jo gi b�de den ene og den andre mulighet til � grun� ne litt over representanten Sandes faktisk viktige ord for � forebygge at noen havner utenfor og har st�rre risiko for � bli den framtidige justiskomiteens ansvarsomr�de etter hvert. Det er viktig at vi -- satser p� psykiatri og rehabilitering, ikke kutter, man leg� ger frem de planene som skulle v�rt fremlagt i fjor h�st -- satser p� barnevernet, ikke videref�rer den krisen i barnevernet vi i dag ser -- skaffer oss kunnskap om skolen, slik at vi kan ha kunn� skap i skolen, s� folk ikke faller utenfor. En av fem kan ikke lese og skrive skikkelig, og det er stor sannsynlig� het for � falle utenfor n�r en ikke behersker det aller n�dvendigste, en ser seg n�dt til faktisk � beg� krimi� nelle handlinger for � ha en noenlunde status Jeg tror det er tre punkter som kan f�lge opp represen� tantens viktige ord. Jeg anbefaler komitelederen � ta dem som en liten sommerhilsen og grunne litt p� dem, og ten� ke p� hvordan man kan bidra til � gj�re noe med de pro� blemene i forhold til de fremtidige mulige kriminelle, som st�r i fare for � bli det p� grunn av manglende satsing p� de tre omr�dene som f.eks. representanten Sande var sv�rt opptatt av. Odd Einar D�rum (V) [21:47:31]: La det n� bli sl�tt fast at g�r soningsk�en ned, er det positivt. Og la n� ingen i sin iver etter � skape politiske motsetninger n�rmest framstille det som at for den forrige regjeringen skjedde det nesten ingenting. Det blir nesten som at Jesus kom til jorden, da den nye kom. Det ble framskaffet over 400 so� ningsplasser. Soningsk�en sank, og s� steg den br�tt, og den steg br�tt som f�lge av at et samlet storting �nsket � v�re t�ffere mot bakmenn i narkotikasaker, fylle opp fengsel og v�re t�ffere med varetekt. At den s� synker igjen, er positivt. Det er jo ingen som kan v�re noe imot det. Men den forrige regjering hadde alts� den strategien at man skulle ha et fengsel b�de i Halden og i Salten, fordi man f�lte at man trengte flere lukkede plasser. Det st�r ikke i motstrid til en fleksibel, human politikk som vi har skissert knyttet til samfunnsstraff, snu unge mennesker tidlig osv. Jeg vil gjenta at n�r jeg tenker p� � 16, er det nettopp avslutning p� soningen for � komme inn i en strukturert sammenheng, som ikke er en institu� sjon, men det kunne jo f.eks. v�re en arbeidsplass. Vi dis� kuterte bl.a. noe vi kalte gr�nn soning, alts� vi lette etter virksomheter som kunne virke strukturerende og befor� drende p� mange m�ter, men vi rakk aldri � utvikle det. S� n�r noen mener at det er bolig, m� man gjerne mene det for meg. Det mener ikke jeg, det mener ikke Venstre. S� til den situasjonen vi er i. Jeg mener at n�r det er en presset varetektssituasjon -- og det kjenner vi veldig godt til -- og det blir brudd p� dette med glattceller, er det selv� f�lgelig fordi det er for f� lukkede plasser til disposisjon. Noe av det er det nok riktig, som statsr�den sier, dreier seg om logistikk -- jeg godtar det. Jeg tror at det er noe man kan hente noe p�. Men det er ikke bare det, for politiet blir effektivt p� mange omr�der, det ser vi av statistikken. Vi vet at vi alle er enige om at man skal g� etter nye former for kriminalitet. Disse nye formene for kriminalitet fyller ofte opp i varetekt, f.eks. oppgj�r mot gjenggrupper i Os� lo, strenge dommer, bakmenn i narkotikasaker. Det er bare � telle antall fengselsplasser dette belegger, s� vet vi at det presser varetekt. Det er i den sammenheng -- ikke istedenfor, men i tillegg til alt det utmerkede som ligger i � tenke individuelt, positivt, samfunnsstraff, klok bruk av � 16 osv. -- at Venstre har tatt til orde for at vi trenger flere lukkede plasser. Det er derfor vi ogs� har mast, for � bruke det ordet, omkring Salten�fengslet. S� jeg tror ikke man kommer unna det, og det er ikke fordi man ikke skal gj�re alle de andre kloke tingene, men fordi man ikke kan gj�re det uten. Em. 11. juni -- Endring i passloven 721 2007 S� har det skjedd en viss glideflukt. I en tidligere sp�rretime var statsr�den enig med meg i at det � fjerne tidligl�slatelsen var � fjerne k�en. N� er det definert slik at det skjer etter at k�en er borte. Og da f�r man en let� tere situasjon, men det er en definisjonsendring. Men det endrer ikke at vi har et behov for � unng� at man ikke kan oppfylle kravet om varetekt, og det endrer ikke at man har et behov for � unng� at man bryter glattcellefor� budet man har lagt seg p�. Et svar p� det er flere lukkede plasser f�r Halden�fengslet er ferdig i 2010. Det er Ven� stres mening -- det har v�rt det f�r, og det er det fortsatt her i dag. Statsr�d Knut Storberget [21:50:46]: Det ser hel� digvis ut til at det g�r opp for opposisjonen hva man er i ferd med � stemme for n�r det gjelder � 16. Det er ikke opphold p� arbeidsplasser -- det m� vi vel v�re enige om. N�r det gjelder opphold utenfor fengslet, er det f�rst og fremst bolig vi snakker om. Der syntes jeg representanten Syversen faktisk argumenterte renh�rig -- det var snakk om hva slags kriterier som ligger til grunn for det. Det er en fair debatt. Men n�r man n� g�r inn for � utvide virke� omr�det for � 16, som reelt sett og i alt overveiende grad er hjemmesoning, henger det lite sammen med de �vrige argumenter. S� til representanten Ellingsen, som var bekymret for ofrene. Dette er jo blitt et gjentatt argument fra Frem� skrittspartiet: Hver gang man gj�r noe som er annerledes i kriminalomsorgen, krenker en ofrene. Men det er i reali� teten ikke � ta ofrene p� alvor � v�re s� automatisk i for� hold til ofrenes oppfatning av kriminalitet og reaksjon p� kriminalitet. Hva er det ofrene ber om? Jo, de ber om rask reaksjon, f�rst skal det oppklares, men s� skal folk inn til soning og ikke g� ute i samfunnet. S� ofrene ber jo nett� opp om at vi blir kvitt denne soningsk�en. Det andre som ofrene er veldig opptatt av, er sj�lsagt at den reaksjonen som settes i verk, virker, slik at det ikke blir nye ofre. Det er det prim�re, det er jo det vi h�rer. S� denne stadige gjentakelsen av at alle endringer i kriminalomsorgen er en krenkelse av offeret, har Regjeringa ikke tro p�. Vi tror rett og slett at ofre for kriminalitet er veldig bevisste i for� hold til det � avvikle soningsk�en og det � kunne reagere p� en m�te som bidrar til � redusere kriminaliteten. S� m� jeg ogs� komme med noen kommentarer til re� presentanten Aspaker, som er bekymret for forskjellsbe� handling av dem som har bolig, og dem som ikke har bo� lig. Som representanten Holm�s var inne p�, gj�r vi n� gode grep for � sikre folk bolig. Det gj�r vi ogs� i krimi� nalomsorgsregi, og det blir viktig. Men hvis man skulle argumentert slik som Aspaker gj�r i forhold til forskjellsbehandling, hadde det ikke v�rt mye forslag n�r det gjelder kriminalomsorgen. Da kunne vi ikke hatt narkotikaprogram med domstolskontroll, som H�yre initierte i forrige periode. Det virker bare i Oslo og Bergen. Det er en veldig forskjellsbehandling at de fra Elverum ikke kan f� ta del i det, for � si det slik. Hvis det skulle v�re slik, kunne vi antakelig heller ikke vedta � etablere noe studentkollektiv, som H�yre foresl�r n�. For hva med dem som ikke har studieplass, dem som ikke studerer? Hva slags forskjellsbehandling er det? Noen sosiale ytelser skal med, man skal f� lov � bo i kollektiv. S� jeg vil fortsatt oppfordre s�rlig H�yre og Fremskrittspartiet til � g� noe dypere inn i dette og se p� hva realiteten faktisk er, istedenfor � lage en skinndebatt om hva man kan samles om her, sett i relasjon til sp�rsm� let om hva som virker. N�r det gjelder varetektsplasser, mener jeg at det � av� vikle k�en er helt avgj�rende. Det man gj�r i Halden med � etablere flere plasser, er det som ogs� vil gj�re sitt til at n�r vi har avviklet soningsk�en, skal vi heller ikke ha brudd p� 24�timersregelen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 732) S a k n r . 5 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (endring av gebyr for pass til barn) (Innst. O. nr. 83 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 65 (2006�2007)) Anne Marit Bj�rnflaten (A) [21:54:37] (komiteens leder og ordf�rer for saken): Jeg er glad for at et samlet odelsting og lagting trolig vil st�tte Regjeringens forslag om � redusere gebyrene for pass til barn. I dag koster det 420 kr for et pass for barn under 16 �r. Er barnet under fem �r, har passet gyldighetstid p� to �r. For barn fra fem til ti �r har passet en gyldighetstid p� tre �r, og pass til barn mellom 10 og 16 �r har en gyldighets� tid p� fem �r. B�de det h�ye gebyret og ikke minst kravene til gyl� dighet f�rer til at utgiftene til pass kan bli en �konomisk merbelastning for enkelte barnefamilier, og konsekvensen kan bli at noen f�r reduserte muligheter til � reise til utlan� det. Det var Bondevik II�regjeringen som i sin tid innf�rte de h�ye �kningene n�r det bl.a. gjelder passgebyr. Reduk� sjon i passgebyr for barn er et av mange viktige tiltak i Re� gjeringens arbeid for � avskaffe fattigdommen i Norge. Gebyret for pass til barn vil med dette vedtaket reduseres til 270 kr, alts� en reduksjon p� 150 kr. Endringen er ogs� et ledd i tilpasningen til Regjeringens arbeid for at geby� rene ikke skal v�re h�yere enn statens produksjonskost� nader for den aktuelle tjenesten. Regjeringens forslag innebar at lovendringen skulle tre i kraft fra 29. juni i �r. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og SV i komiteen har f�tt st�tte for at endringen skal tre i kraft fra 15. juni. For oss var det viktig at reduksjonen i passgebyr kunne komme s� tidlig som mulig, f�r den sto� re ferieutfarten startet, slik at endringen kan komme flest mulig barnefamilier til gode. Derfor er komiteens tilr� ding at endringen trer i kraft fra 15. juni. Solveig Horne (FrP) [21:56:31]: Dette er en fin sommergave til sm�barnsfamiliene, s� Fremskrittspartiet er veldig glad for at Regjeringen fremmer dette forslaget n� i dag. 2007 722 Em. 11. juni -- Voteringar Men et pass er et dokument som norske borgere har krav p�, og for Fremskrittspartiet har det v�rt viktig at et pass skal v�re til selvkost. Derfor vil jeg bare kort si, og oppfordre Regjeringen til, at n�r vi f�r budsjettframlegget for 2008, m� det komme forslag til redusert pris ogs� n�r det gjelder pass til voksne, slik at vi f�r pass her i Norge til selvkost. Statsr�d Knut Storberget [21:57:23]: Jeg skal bare kort svare p� den utfordringen som kom til Regjeringa med hensyn til �vrige gebyrer. Jeg skal ikke forskuttere framtidige budsjettbehandlin� ger, men det er jo ingen tvil om at Regjeringa har satt mye inn p� � gj�re disse grepene n�r det gjelder gebyrer, og komme ned p� selvkost -- og at man faktisk ogs� leverer i henhold til dette. Jeg syns det forslaget som n� etter alle solemerker blir vedtatt, er et veldig godt eksempel p� det, at man starter i det sm�, bokstavelig talt, og at man ser p� den jobben som ligger bak, for � beregne de faktiske kost� nadene her. Jeg ber ogs� Odelstinget om � legge merke til at dette er en oppf�lging av mye av den tanken som ble servert i budsjettet for innev�rende �r, hvor vi satte ned gebyrene til utleggsforretninger betydelig, som er et godt fattig� domstiltak ogs�, og som hadde et h�yt proveny med man� ge millioner kroner. N� tar vi neste steg, og jeg skal i hvert fall love representanten Horne og hennes kollegaer fra Fremskrittspartiet at dette er noe Regjeringa kommer til � jobbe videre med. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Voterings, se side 735) S a k n r . 6 Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luft� fart (luftfartsloven) (Innst. O. nr. 90 (2006�2007), jf. Ot.prp. nr. 63 (2006�2007)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 735) S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n tok her igjen over presidentplassen. Etter at det var ringt til votering, sa presidenten: Odelstinget skal d� votere i sakene nr. 1--6. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde r�dd Odelstinget � gjere slikt vedtak til l o v om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eige� domsregistrering o.a. I I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering blir gjort f�lgjande endringar: Tittelen til lova skal lyde: Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) � 3 bokstav h skal lyde: h) oppm�lingsforretning: den oppg�va som g�r ut p� � klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eige� dom, og gi n�dvendig dokumentasjon for matrikkel� f�ring, jf. � 33, Bokstav i og j blir oppheva. Noverande bokstav k til n blir bokstav i til l. Overskrifta til kapittel 2 skal lyde: Kapittel 2 Matrikkelen og innhaldet i den o.a. Ny � 5 a skal lyde: � 5 a Matrikkelstyresmaktene Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for � utf�re oppm�lingsforretningar og f�re matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre � utf�re oppm�lingsforretningar p� sine vegner. Kommunen kan etter avtale overlate til annan kommune etter reglane i kommunelova kapittel 5, eller til sentral matrikkelstyresmakt, � f�re matrikkelen p� sine vegner. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om ma� trikkelstyresmaktene, under dette om organ som kan utf�� re matrikkelf�ringsoppg�ver. Overskrifta til kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3 Vilk�r for matrikulering og andre f�ringar som gjeld matrikkeleiningar Overskrifta til kapittel 4, som f�rt opp f�r � 8, blir opp� heva. � 6 skal lyde: � 6 Krav om oppm�lingsforretning f�r matrikkelf�ring Oppm�lingsforretning skal haldast f�r f�lgjande kan f�rast inn i matrikkelen: a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert feste� grunn, c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d) opplysningar om arealoverf�ring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. N�r det ligg f�re s�rlege grunnar, kan kommunen etter s�knad fr� den som har rekvirert forretninga, f�re ny Em. 11. juni -- Voteringar 723 2007 matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppm�lingsfor� retninga er fullf�rt. Oppm�lingsforretning er ikkje n�dvendig for � matrik� kelf�re samansl�ing etter � 18, referanse til avtale om ek� sisterande grense etter � 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter � 20. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om ma� trikkelf�ring av ny matrikkeleining utan at oppm�lings� forretninga er fullf�rt. � 7 femte ledd blir oppheva. Noverande sjette ledd blir femte ledd. � 8 skal lyde: � 8 Krav om matrikkelf�ring Saman med krav om matrikkelf�ring, skal det leggjast ved dokumentasjon som er n�dvendig for f�ring av ma� trikkelen og grunnboka. N�r det er rekvirert oppm�lings� forretning etter � 35, skal det ikkje setjast fram s�rskilt krav om matrikkelf�ring. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om inn� haldet i og utforminga av krav om matrikkelf�ring. � 9 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde: Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedom� mane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt fr� eller oppretta p�. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om kven som kan krevje matrikkelf�ring, og om slike krav. I � 10 tredje og fjerde ledd skal uttrykket �Kommunen skal etter s�knad opprette ny matrikkeleining� endrast til �Ny matrikkeleining kan opprettast�. � 10 femte ledd blir oppheva. Noverande sjette og sju� ande ledd blir femte og sjette ledd. Overskrifta til � 12 skal lyde: � 12 S�rskilt om matrikkelf�ring av festegrunn � 12 nytt fjerde ledd skal lyde: Oppm�lingsforretning som endrar grensene for feste� rett, kan berre matrikkelf�rast n�r det ligg f�re samtykke fr� festaren. I � 15 andre ledd skal tilvisingane til �� 9� endrast til �� 9 f�rste ledd�. � 17 skal lyde: � 17 Klarlegging av eksisterande grense F�lgjande kan krevje klarlegging av eksisterande gren� ser utf�rt som s�rskilt forretning: a) nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar til den aktuelle matrikkeleininga, eller b) staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om klarlegging av eksisterande grense, under dette frita fr� krav om oppm�lingsforretning. � 18 skal lyde: � 18 Samansl�ing av eksisterande matrikkeleiningar Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan sl�ast saman. Festeeiningar kan sl�ast saman dersom dei ligg til eller er utskilt fr� same grunneigedom, og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar. Samansl�ing kan ikkje skje i strid med f�resegner gitt i eller i medhald av anna lovgi� ving. Samansl�ing kan krevjast av den som har grunnboks� heimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om samansl�ing, under dette innskrenke og utvide h�vet til samansl�ing. � 19 skal lyde: � 19 Avtale om eksisterande grense Kommunen kan ta inn i matrikkelen referansar til av� taler om eksisterande grense som ikkje tidlegare er fast� lagt i oppm�lingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving. Slik avtale kan berre tinglysast dersom avtala har refe� ranse i matrikkelen. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om avta� ler om eksisterande grense som kan f� referanse i matrik� kelen, under dette innskrenke og utvide kva for avtaler som kan f� slik referanse. � 20 fjerde ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om fast� setjing av samla fast eigedom, under dette innskrenke og utvide h�vet til � fastsetje samla fast eigedom. Overskrifta til kapittel 4 blir sett inn f�r � 21 og skal lyde: Kapittel 4 Adresser til eigedommar og bygningar � 21 andre ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om ut� forming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse, og om kommunen sitt h�ve til � fastsetje utfyllande lokale forskrifter. � 22 f�rste og andre ledd blir oppheva. Noverande tred� je til sjette ledd blir f�rste til fjerde ledd. I andre ledd and� re punktum blir tilvisinga til �tredje ledd� endra til �f�rste ledd�. � 22 noverande sjuande ledd blir oppheva. Noverande �ttande til tiande ledd blir femte til sjuande ledd. � 24 skal lyde: � 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev S� snart oppretting av ny matrikkeleining, samansl� ing, endring av eigarseksjon eller arealoverf�ring er f�rt i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing. 2007 724 Em. 11. juni -- Voteringar Det skal g� fram av meldinga som blir brukt for � regi� strere matrikkeleininga i grunnboka, om eininga er grunn� eigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn. S� snart kommunen har f�tt melding om at tinglysing er utf�rt som f�resett, skal kommunen fullf�re matrik� kelf�ringa, og stadfeste dette ved � utferde matrikkel� brev. Tidspunktet for endeleg oppretting, samansl�ing, endring eller arealoverf�ring, skal reknast samstundes med tinglysinga. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppm�lingsforretninga. Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller m�lt inn p� nytt, skal kommunen sende relevant matrik� kelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse einin� gane. I oversendinga skal det opplysast om h�ve til kla� ge og klagefristar. I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane, skal tinglysing skje berre n�r det er kravd s�rskilt. Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealo� verf�ring eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten ved eigenfr�segn for grunn som skal bru� kast til offentleg veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inng�r i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova � 1�11 fjerde ledd. I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunnei� gedom eller umatrikulert festegrunn etter � 13, eller regis� trering av jordsameige etter � 14, skal tinglysing berre skje n�r det er kravd s�rskilt. For tinglysing i samband med matrikkelf�ring av sak for jordskifteretten gjeld f�resegnene i jordskiftelova. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om mel� ding til tinglysing og utferding av matrikkelbrev, og kan under dette fastsetje rutinar som sikrar samsvar mellom matrikkelen og grunnboka. � 25 fjerde ledd skal lyde: P�legg fr� kommunen som gjeld bruk av grunn og byg� ningar, skal f�rast i matrikkelen straks p�legget er vedte� ke, endra eller oppheva. � 25 sjette ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om rap� portering og f�ring av opplysningar om bygningar, adres� ser, eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal f�re i matrikkelen, og om kommunen sitt h�ve til � fast� setje utfyllande lokale forskrifter. � 26 femte ledd skal lyde: Denne paragrafen g�r framom personopplysningslova � 27 om retting av mangelfulle personopplysningar. � 26 sjette ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om ret� tingar, endringar og tilf�yingar til matrikkelen, og om sletting av matrikkeleining, under dette om underretting og n�r underretting kan sl�yfast. � 29 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd. � 32 f�rste ledd skal lyde: Kommunen kan ta gebyr for oppm�lingsforretning, matrikkelf�ring, utferding av matrikkelbrev og anna ar� beid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunesty� ret sj�lv. Gebyra kan i sum ikkje vere h�gare enn n�dven� dige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For ma� trikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre ge� byr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova � 7 femte ledd. Overskrifta til kapittel 7 skal lyde: Kapittel 7 Oppm�lingsforretning � 33 skal lyde: � 33 Oppm�lingsforretning Oppm�lingsforretning g�r ut p� � klarleggje og be� skrive grenser og rettar i tr�d med partane sine p�standar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysnin� gar og dokumentasjon som er n�dvendig for matrikkelf�� ring og eventuelt tinglysing. Den som utf�rer oppm� lingsforretninga, skal ta vare p� alle partar sine interes� ser og utf�re forretninga i samsvar med god landm�lar� skikk. Oppst�r det under forretninga tvil eller tvist om ei ek� sisterande grense og det ikkje blir oppn�dd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelf�ring. I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkelei� ning eller arealoverf�ring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt l�yve etter plan� og bygningslova. Den som utf�rer forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for � kunne f� ei gagnleg grense ut fr� til� h�va i terrenget. Partane og den som utf�rer forretninga, har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med � 41. Oppm�lingsforretning over areal som inng�r i sak for jordskifteretten, blir utf�rt av jordskifteretten etter regla� ne i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestem� mer noko anna. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om varsling og proklama, og om utf�ring og dokumentasjon av oppm�lingsforretning. � 35 skal lyde: � 35 Rekvisisjon og fullf�ring av oppm�lingsforretning Rekvisisjon av oppm�lingsforretning skal setjast fram overfor den kommunen som skal matrikkelf�re forretnin� ga. Kommunen skal gjennomf�re og matrikkelf�re forret� ninga utan un�dig opphald. Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist, men ikkje lengre enn to �r. Kommunen kan avvise rekvisisjon om klarlegging av eksisterande grense etter � 17 f�rste ledd bokstav a, der� som det tidlegare er halde oppm�lingsforretning, eller til� svarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, over vedkommande grense. Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullf�ring og ma� trikkelf�ring av oppm�lingsforretning som ikkje er full� Em. 11. juni -- Voteringar 725 2007 f�rt eller matrikkelf�rt innan oppgitt frist, for kommunen si rekning. Departementet kan i forskrift gi n�rare reglar om rek� visisjon og fullf�ring av oppm�lingsforretning, under det� te om tidsfristar og avvising av rekvisisjon, og om utf�� ring av oppm�lingsforretning og matrikkelf�ring etter vedtak av fylkesmannen. �� 36 til 38 blir oppheva. Overskrift til � 39 skal lyde: � 39 Geodetisk grunnlag � 39 nytt andre ledd skal lyde: Kommunen skal bestemme ytterlegare geodetiske data n�r oppg�ver etter lova her krev det, og gjere dei tilgjen� gelege for brukarane av slike data. � 39 noverande andre ledd blir nytt tredje ledd. � 40 blir oppheva. � 41 f�rste ledd tredje punktum skal lyde: Tilsvarande gjeld for andre m�leoppg�ver som blir ut� f�rde p� oppdrag av stat eller kommune, eller under rett� leiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan. � 43 f�rste ledd andre punktum blir oppheva. � 46 f�rste ledd bokstav a skal lyde: a) matrikkelf�ring av saker som krev oppm�lingsforret� ning etter � 6, under dette feil ved varslinga eller utf�� ringa av forretninga, Bokstav c blir oppheva. Noverande bokstav d til k blir bokstav c til j. Bokstav k og l skal lyde: k) fastsetjing av gebyr, jf. � 32 f�rste ledd, l) avslag p� rekvisisjon av oppm�lingsforretning, jf. � 35 f�rste ledd, Bokstav m og n blir oppheva. Noverande bokstav o blir bokstav m. Tilvisinga til �bokstav k� i andre ledd tredje punktum, blir endra til �bokstav j�. Andre ledd fjerde punktum blir oppheva. Tredje ledd blir oppheva. Noverande fjerde ledd blir tredje ledd. � 50 andre ledd skal lyde: F�resegnene i � 7 trer i kraft ikkje tidlegare enn fire �r fr� det at lova trer i kraft. � 51 andre til fjerde ledd blir oppheva. Noverande fem� te ledd blir andre ledd. � 51 tredje ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi n�rare overgangsre� glar, under dette reglar om overf�ring av opplysningar fr� kommunane og statlege organ. II I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing skal � 12a f�rste ledd lyde: Dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelen� het kan ikke tinglyses uten at det framg�r av matrikkelen at slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet. Gir dokumentet uttrykk for hjemmelsovergang som ledd i arv, skifte eller tvangsfullbyrdelse, eller gjelder eiersek� sjon eller festerett for en tid av 10 �r eller kortere, er det tilstrekkelig at enheten er innf�rt i matrikkelen. Dokument som endrer grenser for matrikkelenhet, kan ikke tinglyses f�r endringen er matrikkelf�rt, unntatt n�r annet er be� stemt av retten. III I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jord� skifteloven) skal � 88a f�rste ledd lyde: Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eige� doms� og bruksrettstilh�va i sameiger, i andre omr�de der det er sambruk mellom eigedomar og i omr�de i det sa� miske reinbeiteomr�det der det g�r f�re seg reindrift, n�r dette er n�dvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av om� r�det eller for registrering av uregistrert jordsameige. IV I lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan� og bygningsloven blir gjort f�lgjande endringar: � 63 skal lyde: � 63 Opprettelse og endring av eiendom Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 �r, jf. lov om ei� gedomsregistrering, eller endring av eksisterende eien� domsgrenser, m� ikke gj�res p� en slik m�te at det oppst�r forhold som strider mot denne lov, forskrift, vedtekt eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i f�rste punk� tum, m� heller ikke gj�res slik at det dannes tomter som etter kommunens skj�nn er mindre vel skikket til bebyg� gelse p� grunn av sin st�rrelse, form eller plassering. � 93 f�rste ledd bokstav h skal lyde: h) Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny feste� grunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 �r, eller arealoverf�ring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke n�dvendig n�r tiltak som nevnt i f�rste punktum, skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. � 93b nr. 1 andre ledd blir oppheva. � 94 nr. 1 tredje ledd skal lyde: De som er nevnt i � 9 i lov om eigedomsregistrering kan s�ke om tillatelse til � opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, Trykt 1/6 2007 2007 726 Em. 11. juni -- Voteringar eller tillatelse til arealoverf�ring. S�knad om � opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverf�ring, m� angi hvordan enheten �nskes utformet, herunder angi grense� forl�pet p� kart. S�knaden m� vise hvordan de nye enhe� tene eller arealoverf�ringen p� hensiktsmessig m�te kan g� inn i en fremtidig utnytting av omr�det, herunder ogs� hvordan de krav som nevnt i � 69 nr. 1 kan oppfylles. � 96 fjerde ledd skal lyde: Tillatelse til tiltak etter � 93 f�rste ledd bokstav h faller bort dersom det ikke er rekvirert oppm�lingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innen tre �r etter at til� latelsen ble gitt, eller dersom matrikkelf�ring vil v�re i strid med lov om eigedomsregistrering. V I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner blir gjort f�lgjande endringar: � 5 f�rste ledd skal lyde: Eierseksjoner opprettes ved tinglysing av kommunalt seksjoneringsvedtak etter bestemmelsene i kapitlet her. � 7 andre ledd fjerde punktum skal lyde: Skal ubygde deler av eiendommen inng� i bruksenhet, skal rekvisisjon av oppm�lingsforretning over utearealet f�lge begj�ringen. � 7 femte ledd tredje punktum skal lyde: I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i ma� trikkelloven for oppm�lingsforretning, og for matrikkel� brev som m� utarbeides etter bestemmelsen i � 9 annet ledd. I � 9 andre ledd skal b�e uttrykka �lov om eigedomsregis� trering� endrast til �matrikkelloven�. � 11 f�rste ledd andre punktum skal lyde: Deretter skal kommunen sende n�dvendig dokumenta� sjon for opprettelse av grunnboksblad for hver seksjon til tinglysing, jf. matrikkelloven � 24. � 11 andre ledd andre punktum skal lyde: Styret skal melde sameiet til registrering senest seks m�neder etter at seksjoneringsvedtaket er blitt tinglyst. � 12 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: En seksjon kan deles i to eller flere seksjoner ved ting� lysing av kommunalt reseksjoneringsvedtak etter egen seksjoneringsbegj�ring som er satt fram av seksjonens hjemmelshaver. VI Lova gjeld fr� det tidspunkt Kongen fastset. Kongen kan setje dei ulike endringane i verk fr� ulik tid. F�reseg� nene kan setjast delvis i verk. Departementet kan gi n�rare overgangsf�resegner. Presidenten: Det vil f�rst bli votert over Ny � 5 a un� der I. Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei �nskjer � stemme imot innstillin� ga. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei vedteken med 39 mot 35 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.06.34) Presidenten: Det blir votert over resten av I, samt II til og med VI. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei samr�ystes vedten. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samr�ystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket blir sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde r�dd Odelstinget til � gjere slikt ved� tak til l o v om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr I I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske an� legg og elektrisk utstyr gj�res f�lgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el�tilsynsloven). � 6 skal lyde: Tilsynsmyndigheten gir de p�legg og treffer de enkelt� vedtak ellers som er n�dvendige for gjennomf�ringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Til� synsmyndigheten kan herunder forby omsetning og bruk av elektrisk utstyr, og p�by at utstyr som er omsatt, trek� kes tilbake fra distribut�r eller bruker. Det skal settes en frist for n�r p�legget skal v�re utf�rt. Dersom p�legg ikke oppfylles innen fristen kan til� synsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten og/eller anlegget inntil p�legget er utf�rt. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten foreta stansing selv om p�legg ikke er gitt. 727 Em. 11. juni -- Voteringar O 2006--2007 2007 � 7 skal lyde: N�r elektriske anlegg eller elektrisk utstyr medf�rer sjenerende elektriske forstyrrelser, kan tilsynsmyndighe� ten gi p�legg om straks � sette anlegget eller utstyret i s� dan stand at disse forstyrrelser s� vidt mulig fjernes. Tilsynsmyndigheten kan, i den utstrekning den anser det n�dvendig til ivaretagelse av berettigede almenne in� teresser, gi forskrifter om at elektriske anlegg, anleggs� deler eller elektrisk utstyr som efter tilsynsmyndighe� tens mening vesentlig forstyrrer radiolyttingen, ikke m� drives eller brukes til visse tider av d�gnet, dersom disse forstyrrelser ikke unng�es ved de foranstaltninger som tilsynsmyndigheten i henhold til gjeldende forskrifter kan p�by. Ny � 8 skal lyde: Kongen kan gi forskrift om at eiere av visse anlegg selv plikter � f�re tilsyn med de installasjoner som er tilknyttet anlegget (lokalt elektrisitetstilsyn). Det lokale elektrisi� tetstilsynet er underlagt sentralt tilsyn. For det lokale elektrisitetstilsynet gjelder for �vrig �� 5, 6, 6a, 6b og 7 f�rste ledd. Det lokale elektrisitetstil� synet kan imidlertid ikke stanse virksomhet etter � 6 annet ledd. Det lokale elektrisitetstilsynet kan ikke treffe tiltak etter � 6 for elektrisk utstyr, med mindre Kongen i for� skrift bestemmer noe annet. � 9 skal lyde: Eier som er p�lagt lokalt elektrisitetstilsyn, skal til en� hver tid s�rge for � oppfylle de kravene som fremg�r av denne loven og bestemmelser gitt i medhold av loven, her� under f�lge instrukser som n�rmere presiserer innholdet av de lovmessige kravene til tilsynsaktiviteten. Eier som er p�lagt lokalt elektrisitetstilsyn, kan, som ledd i forberedelsen av vedtak som nevnt i � 6, jf. � 8, la andre offentlige eller private sakkyndige utf�re oppgaver p� sine vegne. Kongen kan gi n�rmere regler om hvilke oppgaver som kan settes ut til slike sakkyndige. For � sikre at tilsyn utf�res uavhengig av forretnings� messig virksomhet, kan Kongen gi forskrift om organise� ringen av og arbeidet til det lokale elektrisitetstilsynet og sakkyndige som nevnt i annet ledd. Forskriften kan her� under inneholde bestemmelser om hvilke gj�rem�l som kan utf�res ved siden av oppgaver etter loven. � 11 annet ledd skal lyde: Kongen kan bestemme at det lokale elektrisitetstilsyn (jf. � 8) kan p�legges � f�re kontroll med elektrisk utstyr som tilbys eller omsettes innenfor vedkommende anleggs forsyningsomr�de. � 13 skal lyde: I p�legg etter loven her kan det fastsettes en l�pende tvangsmulkt for hver dag/uke/m�ned som g�r etter utl�pet av den frist som er satt for oppfylling av p�legget, inntil p�legget er oppfylt. Tvangsmulkt kan ogs� fastsettes som engangsmulkt. Tvangsmulkt kan ogs� fastsettes dersom eier som er p�lagt lokalt elektrisitetstilsyn etter � 8, ikke f�lger krave� ne etter � 9. Tilsynsmyndigheten kan frafalle p�l�pt tvangsmulkt. Ny � 13 a skal lyde: Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestem� melsene i � 8 og � 9 kan sentral tilsynsmyndighet ilegge overtredelsesgebyr. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av loven n�r det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse kan medf�re overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsynsmyndigheten kan i s�rlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr. Kongen kan gi forskrift med n�rmere regler om fast� settelse og gjennomf�ring av overtredelsesgebyr. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei samr�ystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samr�ystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det sett fram to for� slag. Det er forslaga nr. 1 og 2, fr� �yvind Korsberg p� vegner av Framstegspartiet og H�gre. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede n�rmere konse� kvenser av en gjennomf�ring av en regel der domsto� lene gis adgang til � innhente uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede n�rmere konse� kvenser av en gjennomf�ring av en regel om adminis� trativ overpr�ving av patenters gyldighet.� Forslaga blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde r�dd Odelstinget til � gjere slikt ved� tak til l o v om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomf�ring av Den europeiske patentkonvensjonen) Forhandlinger i Odelstinget nr. 50 50 2007 728 Em. 11. juni -- Voteringar I I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter blir det gjort desse endringane: � 1 skal lyde: Innenfor ethvert teknisk omr�de har den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, eller den som oppfinnerens rett er g�tt over til, i overensstemmelse med denne lov rett til etter s�knad � f� patent p� oppfinnelsen og derved oppn� enerett til � utnytte den i n�rings� eller drifts�yemed. Som oppfinnelser anses ikke noe som bare utgj�r 1. oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske metoder, 2. kunstneriske frembringelser, 3. planer, regler eller metoder for ut�velse av intellektu� ell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller programmer for datamaskiner, 4. fremleggelse av informasjon. Oppfinnelser kan patenteres ogs� n�r de gjelder et pro� dukt som best�r av eller inneholder biologisk materiale, eller en fremgangsm�te for � fremstille, behandle eller an� vende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert fra sitt naturlige milj� eller fremstilt ved hjelp av en teknisk fremgangsm�te, kan v�re gjenstand for en oppfinnelse selv om det allerede forekommer i naturen. Med biologisk materiale forst�s i denne lov materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system. Patent meddeles ikke p� plantesorter eller dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller dyr, kan derimot patenteres hvis ut�velsen av oppfinnelsen ikke er teknisk begrenset til en bestemt plantesort eller dyrerase. Kongen kan i forskrift fastsette hva som skal regnes som plante� sort eller dyrerase. Patent meddeles ikke p� vesentlig biologiske frem� gangsm�ter for fremstilling av planter eller dyr. Med ve� sentlig biologisk fremgangsm�te forst�s i denne lov en fremgangsm�te som i sin helhet beror p� naturlige feno� mener som krysning eller utvelging. Patent kan derimot meddeles p� mikrobiologiske fremgangsm�ter eller andre tekniske fremgangsm�ter eller et produkt som er fremstilt ved slike fremgangsm�ter. Med mikrobiologisk frem� gangsm�te forst�s i denne lov enhver fremgangsm�te som anvender, utf�res p� eller fremstiller et mikrobiologisk materiale. Patent meddeles ikke p� fremgangsm�ter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas p� mennesker eller dyr. Denne bestemmelse er ikke til hinder for meddelelse av patent p� produkter, herunder stoffer eller stoffblandinger, til bruk i slike fremgangsm�ter. � 2 fjerde ledd skal lyde: Vilk�ret i f�rste ledd om at oppfinnelsen skal v�re ny er ikke til hinder for at patent meddeles p� kjente stoffer eller kjente stoffblandinger til anvendelse i fremgangsm� ter som nevnt i � 1 sjette ledd, s�fremt anvendelsen av stoffet eller stoffblandingen ikke er kjent ved noen av dis� se fremgangsm�ter. � 39 a andre ledd skal lyde: Begj�ring om patentbegrensning skal inngis skriftlig til Patentstyret. Begj�ringen kan ikke fremsettes f�r inn� sigelsesperioden er utl�pt og eventuelle innsigelser er en� delig avgjort. Er det reist s�ksm�l om overf�ring av paten� tet eller er det tatt utlegg i det, kan begj�ring om patent� begrensning ikke fremsettes f�r s�ksm�let er endelig av� gjort eller utlegget er bortfalt. Dersom patenthaver begj�rer eller har begj�rt begrensning eller opphevelse av et europeisk patent ved Det europeiske patentverket, skal Patentstyret stanse behandlingen av en begj�ring som nevnt i f�rste punktum inntil Det europeiske patent� verket har truffet endelig avgj�relse i saken. Patentstyret gjenopptar deretter behandlingen av begj�ringen, med mindre det var fullt samsvar mellom denne og begj�rin� gen patenthaver fremsatte overfor Det europeiske patent� verket. � 39 b andre ledd skal lyde: Finner Patentstyret at det ikke er noe til hinder for at begj�ringen im�tekommes, skal patentet begrenses i samsvar med begj�ringen. Begrensningen har virkning fra den dag patents�knaden ble inngitt. � 52 f�rste ledd skal lyde: Et patent kan kjennes helt eller delvis ugyldig ved dom dersom 1) det er meddelt til tross for at vilk�rene i �� 1 til 2 ikke er oppfylt, 2) det gjelder en oppfinnelse som ikke er s� tydelig beskrevet at en fagkyndig p� grunnlag av beskrivelsen kan ut�ve den, 3) det omfatter noe som ikke fremgikk av s�knaden da den ble inngitt, 4) patentvernets omfang er blitt utvidet etter at patentet ble meddelt, eller 5) det er endret etter begj�ring om patentbegrensning p� en slik m�te at patentvernets omfang er blitt uvidet. Dersom patentet er delvis ugyldig og det kan opprett� holdes i begrenset form ved � endre patentkravene i sam� svar med begj�ring fra patenthaveren, skal patentet opp� rettholdes i samsvar med begj�ringen. � 52 femte ledd skal lyde: Dom som nevnt i f�rste ledd har virkning fra den dag patents�knaden ble inngitt. Nye �� 52 a til 52 e skal lyde: � 52 a. Reiser s�ksm�l som nevnt i � 52 sp�rsm�l om pa� tentet er meddelt i strid med � 1 b, kan retten innhente en r�dgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsa� ker, jf. � 15 a. Retten skal ta stilling til om uttalelse skal innhentes straks etter at tilsvar er inngitt. Anmodningen om uttalelse skal v�re skriftlig og begrunnet. Partene skal gis anled� ning til � uttale seg om uttalelse skal innhentes og om ut� formingen av anmodningen. Anmodningen skal sendes til partene samtidig som den sendes til nemnden. Partene gis Em. 11. juni -- Voteringar 729 2007 samtidig en frist p� inntil tre uker for � avgi skriftlig utta� lelse til nemnden. Nemnden skal avgi sin uttalelse innen tre m�neder etter foreleggelsen. Nemndens uttalelse skal v�re skrift� lig og begrunnet og skal avgis av en fulltallig nemnd om ikke nemndens leder ut fra sakens karakter finner at det er tilstrekkelig at tre medlemmer behandler saken. Nemn� dens medlemmer skal s�ke � avgi en felles uttalelse. Utta� lelsen skal sendes retten og partene. Retten skal gi partene en frist p� tre uker til � inngi skriftlige kommentarer til nemndens uttalelse. Hovedfor� handling i saken kan f�rst avholdes etter at denne fristen er utl�pt. Saksdokumentene i saker der nemnden avgir uttalelse til domstolene er ikke omfattet av offentleglova. Enhver har rett til innsyn i en uttalelse hos nemnden etter at dom er avsagt. � 52 b. Enhver kan overfor Patentstyret fremsette begj� ring om at et patent skal erkl�res helt eller delvis ugyldig ved avgj�relse av Patentstyret (administrativ overpr�� ving). Begj�ring om administrativ overpr�ving skal innleve� res skriftlig til Patentstyret og skal: a) oppgi navnet og adressen til den som har innlevert begj�ringen, b) oppgi hvilket patent den gjelder, c) oppgi hvilke grunner begj�ringen bygger p�, og d) inneholde n�dvendig dokumentasjon av forhold som p�beropes til st�tte for begj�ringen. Begj�ringen skal i tillegg oppfylle de vilk�rene som er fastsatt av Kongen ved forskrift, og det skal betales fast� satt avgift. Dersom begj�ringen ikke oppfyller vilk�rene i annet ledd, � 52 c eller � 52 d f�rste ledd f�rste punktum, skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av feilene. Blir feilene ikke rettet innen utl�pet av fristen, skal begj�ringen avvises dersom Patentstyret ikke finner at det b�r gis ny frist for retting. Patentstyret kunngj�r at begj�ring om administrativ overpr�ving er innlevert og forelegger denne for patent� haveren som skal gis anledning til � uttale seg om begj� ringen. Den som begj�rer administrativ overpr�ving, skal gi melding om dette i rekommandert brev til alle lisensha� vere som er registrert i patentregisteret med adresse. Do� kumenteres det ikke at det er gitt slik melding, kan Patent� styret fastsette en frist for � gi melding. Oversittes fristen, skal begj�ringen avvises. Er det innlevert to eller flere begj�ringer om adminis� trativ overpr�ving av det samme patentet, kan Patentstyret forene sakene dersom ingen av partene fremsetter en be� grunnet innvendig mot dette. Patentstyret kan behandle en begj�ring om adminis� trativ overpr�ving selv om patentet er opph�rt eller opp� h�rer etter �� 51 eller 54 dersom den som har begj�rt overpr�ving har rettslig interesse i � f� pr�vet sp�rsm�let etter at patentet er opph�rt. Patentstyret kan ta hensyn til forhold som ikke er be� r�rt i begj�ringen om overpr�ving. Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i sak om ad� ministrativ overpr�ving. Bestemmelsene i � 22 femte og sjette ledd gjelder tilsvarende. � 52 c. Begj�ring om administrativ overpr�ving kan ikke fremsettes f�r innsigelsesfristen er utl�pt eller s� lenge en innsigelsessak eller sak om patentbegrensning begj�rt av patenthaver ikke er endelig avgjort. Det samme gjelder s� lenge en sak om patentet ved domstolene ikke er endelig avgjort. Dersom det reises sak for domstolene om patentet f�r det er truffet endelig avgj�relse i sak om administrativ overpr�ving, skal Patentstyret stanse behandlingen inntil rettssaken er endelig avgjort dersom administrativ over� pr�ving er begj�rt av andre enn patenthaveren. Den som har begj�rt administrativ overpr�ving, kan ikke reise s�ksm�l om patentet mens overpr�vingssaken p�g�r for Patentstyret. Begj�ring om administrativ overpr�ving kan ikke fremsettes av en part som tidligere har anlagt sak for dom� stolene om gyldigheten av patentet dersom reglene om rettskraft er til hinder for at det anlegges ny sak for dom� stolene om patentet. � 52 d. Begj�ring om administrativ overpr�ving kan bare begrenses med at patentet er meddelt i strid med vilk�rene i �� 1 til 2, men likevel ikke med at patentet er meddelt til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen, jf. � 1 f�rste ledd. Er Patentstyret i tvil om patentet er meddelt i strid med � 1 b, skal Patentstyret innhente en r�dgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker. Dersom Patentstyret kommer til at patentet er meddelt i strid med �� 1 til 2, erkl�res det ugyldig dersom ikke ugyldighetsgrunnen kan avhjelpes ved at patentet endres. Patentet kan bare opprettholdes i endret form n�r patent� haver er enig i de endringer Patentstyret vil gj�re. Dersom patenthaver ikke er enig i endringene, skal patentet erkl� res ugyldig. Dersom det ikke er grunnlag for � im�tekom� me begj�ringen helt eller delvis skal Patentstyret avsl� begj�ringen og erkl�re at patentet opprettholdes. Blir patentet opprettholdt i endret form, skal patentha� ver betale fastsatt avgift for endringen av patentet innen en fastsatt frist. Betales ikke avgiften rettidig, skal paten� tet erkl�res ugyldig. Avgj�relse om � erkl�re et patent helt eller delvis ugyldig har virkning fra den dag patents�knaden ble inn� gitt. Patentstyret skal kunngj�re avgj�relsen. � 52 e. Avgj�relsen av en begj�ring om administrativ overpr�ving i Patentstyrets f�rste avdeling kan p�klages til Patentstyrets annen avdeling av den parten som avgj�� relsen har g�tt imot. Klage m� v�re innkommet til Patent� styret innen to m�neder fra den dag melding om avgj�rel� sen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt avgift. I motsatt fall opptas ikke klagen til behandling. Klagen skal oppgi a) klagerens navn og adresse, b) avgj�relsen som det klages over, c) hvilken endring som �nskes i avgj�relsen, og d) hvilke grunner klagen bygger p�. 2007 730 Em. 11. juni -- Voteringar Klagen skal i tillegg oppfylle de vilk�rene som er fast� satt av Kongen ved forskrift. � 52 b tredje ledd gjelder til� svarende s� langt den passer. Avgj�relse fra Patentstyret i sak om administrativ overpr�ving hvor patentet erkl�res ugyldig eller endres, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to m�ne� der etter at melding om avgj�relsen ble sendt den part som avgj�relsen g�r imot. Orientering om s�ksm�lsfristen skal inntas i meldingen. Avgj�relse fra Patentstyret hvor en be� gj�ring om administrativ overpr�ving avvises eller avsl�s kan ikke bringes inn for domstolene. � 55 skal lyde: N�r et patent bortfaller, kjennes eller erkl�res ugyldig, overf�res, erkl�res opph�rt eller opprettholdes i endret form, skal Patentstyret kunngj�re det. � 61 f�rste ledd skal lyde: I sivile saker om patentinngrep kan frifinnelse ikke bygges p� at patentet er ugyldig eller kan kreves overf�rt, jf �� 52 og 53, uten at det f�rst er avsagt dom for patentets ugyldighet eller overf�ring. Frifinnelse kan likevel byg� ges p� at patentet er opphevet eller overf�rt etter � 25, eller er erkl�rt ugyldig etter � 52 d. � 63 f�rste ledd skal lyde: F�lgende s�ksm�l reises ved Oslo tingrett: 1. s�ksm�l ang�ende retten til en oppfinnelse som det er s�kt om patent p�, 2. s�ksm�l ang�ende pr�velse av avgj�relse hvorved Patentstyrets annen avdeling avsl�r en s�knad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning i Patentstyrets f�rste avdeling om � opp� heve et patent, jf. � 27 tredje ledd, 3. s�ksm�l ang�ende begj�ring om patentbegrensning, jf. � 39 d tredje ledd, 4. s�ksm�l ang�ende ugyldigkjennelse eller overf�ring av patent, jf. �� 52 og 53, 5. s�ksm�l ang�ende tvangslisens, jf. �� 50 og 50 a, og 6. s�ksm�l ang�ende begj�ring om administrativ over� pr�ving, jf. � 52 e tredje ledd. Nye �� 63 a til 63 d skal lyde: � 63 a. I saker om inngrep i eller gyldigheten av et europeisk patent kan retten stanse saken inntil Det euro� peiske patentverket har truffet en endelig avgj�relse i sak om opphevelse eller begrensning av patentet eller inntil patentet ikke lenger kan oppheves av Det europeiske pa� tentverket. � 63 b. S�ksm�l om retten til � f� meddelt europeisk pa� tent h�rer under norsk domstol dersom: a) s�ksm�l anlegges mot noen som s�ker om europeisk patent og har bopel eller hovedkontor i Norge, b) den som krever retten har bopel eller hovedkontor i Norge og s�keren ikke har bopel eller hovedkontor i en stat som er part i den europeiske patentkonvensjo� nen, eller c) partene har avtalt skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, at s�ksm�l skal reises ved norsk domstol. S�ksm�l om retten til � f� meddelt europeisk patent mellom arbeidsgiver og arbeidstager p� en oppfinnelse gjort av en arbeidstager h�rer under norsk domstol der� som: a) arbeidstageren hovedsakelig er sysselsatt i Norge, eller, dersom det ikke kan fastsl�s i hvilken stat ved� kommende hovedsakelig er sysselsatt, arbeidstageren er tilknyttet forretningssted i Norge, eller b) partene har avtalt skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, at s�ksm�l skal reises ved norsk domstol og slik avtale er i samsvar med den stats lov som f�r anvendelse p� ansettelsesforholdet. Dersom norsk lov gjelder for arbeidsavtalen kan det ikke gyldig avtales at s�ksm�l som nevnt i leddet her skal rei� ses ved utenlandsk domstol. I s�ksm�l etter leddet her skal den stats rett der arbeidstageren hovedsakelig er sys� selsatt, eller, dersom dette ikke kan fastsl�s, den stats rett der forretningssted som arbeidstageren er tilknyttet ligger, legges til grunn for avgj�relsen. � 63 c. S�ksm�l om retten til � f� meddelt europeisk pa� tent skal avvises dersom en sak mellom de samme parter om den samme s�knadsgjenstanden er anlagt tidligere ved domstol eller annet organ i en annen stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen. Er det fremsatt inn� sigelse mot � fremme sakens for den domstol eller det or� gan saken er anlagt for i utlandet, skal retten stanse saken inntil sp�rsm�let er rettskraftig avgjort. � 63 d. Rettskraftig avgj�relse avsagt i hvilken som helst stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen i sak om retten til � f� meddelt europeisk patent for en eller flere stater angitt i s�knaden har uten videre bin� dende virkning og kan fullbyrdes her i riket. Det skal ikke finne sted noen pr�ving av avgj�relsens gyldighet eller kompetansen til den domstol eller det organ som har avsagt avgj�relsen. Avgj�relsen har ikke slik virk� ning dersom: a) en som s�ker om europeisk patent og ikke har bestridt kravet godtgj�r at dokumentet som p�begynte sak som nevnt i f�rste punktum ikke ble fremlagt for ved� kommende slik at denne kunne ta til motm�le, eller b) en s�ker godtgj�r at avgj�relse som nevnt i f�rste punktum er uforenlig med en annen avgj�relse avsagt i en stat som er part i den europeiske patentkonvensjo� nen mellom de samme parter, og at denne saken ble igangsatt tidligere enn den som resulterte i avgj�rel� sen som kreves anerkjent. Nytt kapittel 10 a skal lyde: Kapittel 10 a. Europeiske patenter � 66 a. Et europeisk patent er et patent som er meddelt av Det europeiske patentverket etter konvensjonen om med� delelse av europeiske patenter 5. oktober 1973 (den euro� peiske patentkonvensjonen). En europeisk patents�knad er en s�knad om slikt patent. Em. 11. juni -- Voteringar 731 2007 S�knad om europeisk patent inngis til Det europeiske patentverket eller til Patentstyret som videresender den til Det europeiske patentverket innen fastsatt frist. Europeisk avdelt s�knad som nevnt i den europeiske patentkonven� sjonen artikkel 76 m� likevel inngis direkte til Det euro� peiske patentverket. � 66 b. Europeisk patent er meddelt n�r Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om dette. Der� som det er angitt at patentet, skal gjelde i Norge, har pa� tentet samme virkning som patenter meddelt av Patentsty� ret og f�lger de samme bestemmelsene n�r vilk�rene i � 66 c f�rste ledd er oppfylt. Avgj�relse fra Det europeiske patentverket om helt eller delvis � oppheve eller begrense et europeisk patent har samme virkning her i riket som tilsvarende avgj�relser fattet av Patentstyret. Avgj�relsen har virkning allerede fra den dag patents�knaden ble inngitt. Bestemmelsene i �� 39 e og 55 gjelder tilsvarende. For at et patent etter av� gj�relse fra Det europeiske patentverket skal ha virkning her i riket i endret form, m� dessuten vilk�rene i � 66 c f�rste ledd v�re oppfylt. � 66 c. For at et europeisk patent skal f� virkning her i ri� ket, m� patenthaveren innen den frist Kongen fastsetter sende en oversettelse til norsk av den tekst som ligger til grunn for beslutningen om � meddele patentet til Patent� styret og betale fastsatt avgift. Det samme gjelder n�r Det europeiske patentverket beslutter at et europeisk patent skal opprettholdes i endret form etter innsigelses� eller klagebehandling eller ved sentralisert patentbegrensning. Bestemmelsene i � 72 f�rste ledd gjelder tilsvarende ved oversittelse av frister etter leddet her. Besluttes det at en fristoversittelse ikke skal f� virkning, skal Patentstyret kunngj�re det. Oversettelser skal holdes tilgjengelige for enhver. Det� te gjelder likevel ikke f�r en europeisk patents�knad er blitt publisert av Det europeiske patentverket. N�r Det europeiske patentverket har kunngjort sin be� slutning om � meddele patentet og vilk�rene i f�rste ledd er oppfylt, skal Patentstyret kunngj�re at patentet gjelder her i riket. Det samme gjelder n�r et europeisk patent etter beslutning fra Det europeiske patentverket skal opprett� holdes i endret form. � 66 d. Har noen i god tro begynt � utnytte oppfinnelsen i n�rings� eller drifts�yemed her i riket eller gjort vesentli� ge forberedelsestiltak til det etter at frister som nevnt i � 66 c er oversittet, men f�r det er kunngjort at fristoversit� telsen ikke f�r virkning, kan vedkommende uten hinder av patentet fortsette utnyttelsen p� tilsvarende m�te. Bestem� melsen i � 74 tredje ledd gjelder tilsvarende. � 66 e. For europeiske patenter skal det betales fastsatt �rsavgift til Patentstyret for hvert �r fra �ret etter at Det europeiske patentverket kunngjorde sin beslutning om � meddele patentet. Bestemmelsene i �� 42 og 51 gjelder tilsvarende. � 66 f. En europeisk patents�knad som gjelder for Norge og som Det europeiske patentverket har fastsatt inngivel� sesdag for, har samme virkning som en s�knad innlevert her i riket denne dag. Har s�knaden etter den europeiske patentkonvensjonen prioritet fra en tidligere dag enn inn� givelsesdagen, gjelder denne prioriteten ogs� her i riket. Ved anvendelsen av � 2 annet ledd annet punktum skal kunngj�ring etter den europeiske patentkonvensjonen ar� tikkel 93 likestilles med at s�knaden holdes allment til� gjengelig etter � 22. Dette gjelder ogs� kunngj�ring som nevnt i konvensjonen artikkel 153 nr. 3 og 4 n�r slik kunn� gj�ring likestilles med kunngj�ring etter artikkel 93. � 66 g. N�r en europeisk patents�knad er blitt publisert etter den europeiske patentkonvensjonen og s�keren har innsendt til Patentstyret en oversettelse til norsk av pa� tentkravene slik de er publisert, skal Patentstyret kunn� gj�re dette og holde oversettelsen tilgjengelig for en� hver. Utnytter noen i n�rings� eller drifts�yemed en oppfin� nelse som er gjenstand for en europeisk patents�knad og som er kunngjort etter f�rste ledd, gjelder bestemmelsene om patentinngrep i loven her, bortsett fra � 57 og � 58 f�r� ste ledd, dersom s�knaden f�rer til patent i Norge. Patent� vernet omfatter likevel bare det som fremg�r av b�de de publiserte patentkravene og av patentkravene i det med� delte patentet. Dersom patentet er opphevet eller begren� set av Det europeiske patentverket, omfatter patentbes� kyttelsen bare det som fremg�r av de offentliggjorte end� rede patentkrav. Foreldelsesfristen for krav etter denne bestemmelsen begynner ikke � l�pe f�r innsigelsesfristen for det euro� peiske patentet er utl�pt eller Det europeiske patentverket har besluttet � opprettholde patentet etter innsigelsesbe� handling. � 66 h. Avsl�s en europeisk patents�knad, har dette sam� me virkning som om en s�knad om patent her i riket ble avsl�tt av Patentstyret. Trekkes en europeisk patents�knad eller angivelse av at s�knaden skal omfatte Norge tilbake, eller skal s�kna� den eller angivelsen etter den europeiske patentkonven� sjonen anses trukket tilbake, og s�knaden ikke gjenopptas etter konvensjonen artikkel 121, har dette samme virkning som om en s�knad om patent her i riket trekkes eller anses trukket tilbake hos Patentstyret. � 66 i. Samsvarer ikke oversettelse som nevnt i �� 66 c eller 66 g med teksten p� det spr�k som var behandlings� spr�k ved Det europeiske patentverket, gjelder patentver� net her i riket bare s� langt som det er samsvar mellom oversettelsen og teksten p� behandlingsspr�ket. I sak om gyldigheten av patentet her i riket skal kun teksten p� be� handlingsspr�ket legges til grunn for avgj�relsen. � 66 j. N�r s�keren eller patenthaveren sender en rettelse av oversettelse som nevnt i � 66 c til Patentstyret og beta� ler fastsatt avgift, gjelder den rettede oversettelsen. Be� stemmelsene i � 66 c annet ledd gjelder tilsvarende. Pa� 2007 732 Em. 11. juni -- Voteringar tentstyret kunngj�r at rettet oversettelse er innsendt. N�r s�keren sender inn en rettelse av oversettelsen som nevnt i � 66 g, skal Patentstyret kunngj�re at ny oversettelse er inngitt og holde den tilgjenglige for enhver. Deretter gjel� der den rettede oversettelsen. Har noen i god tro begynt � utnytte oppfinnelsen i n� rings� eller drifts�yemed her i riket p� en m�te som ikke gjorde inngrep i s�kerens eller patenthaverens rett slik denne fremgikk av en tidligere oversettelse, eller gjort ve� sentlige forberedelsestiltak til det, da en rettet oversettelse begynte � gjelde, kan vedkommende uten hinder av s�ke� rens eller patenthaverens rett fortsette utnyttelsen p� til� svarende m�te. Bestemmelsen i � 74 tredje ledd gjelder tilsvarende. � 66 k. Dersom Det europeiske patentverket bestemmer at en fristoversittelse med hensyn til en europeisk patents�k� nad eller et europeisk patent ikke skal f� virkning, gjelder dette ogs� her i riket. Har noen i god tro etter fristoversittelsen, men f�r Det europeiske patentverket har kunngjort at oversittelsen ikke f�r virkning, begynt � utnytte oppfinnelsen i n�rings� eller drifts�yemed her i riket eller gjort vesentlige forbe� redelsestiltak til det, kan vedkommende uten hinder av patentet fortsette utnyttelsen p� tilsvarende m�te. Bestem� melsen i � 74 tredje ledd gjelder tilsvarende. � 66 l. Har noen i god tro i n�rings� eller drifts�yemed her i riket i perioden mellom avgj�relse fra Klagenemnden i Det europeiske patentverket og kunngj�ring av avgj�relse fra Den utvidete klagenemnden i Det europeiske patent� verket begynt, eller gjort vesentlige forberedelsestiltak til, � utnytte en oppfinnelse som er gjenstand for en publisert europeisk patents�knad eller et publisert europeisk pa� tent, kan vedkommende uten hinder av patents�kerens eller patenthaverens rett fortsette utnyttelsen p� tilsvaren� de m�te. Bestemmelsen i � 74 tredje ledd gjelder tilsva� rende. � 66 m. Dersom en europeisk patents�knad som er innle� vert til et nasjonalt patentverk blir ansett trukket tilbake som f�lge av at s�knaden ikke er sendt til Det europeiske patentverket innen fastsatt frist, skal Patentstyret etter be� gj�ring fra s�keren anse s�knaden som en s�knad om pa� tent her i riket n�r: a) begj�ringen er fremsatt til den nasjonale myndighet som mottok s�knaden innen tre m�neder etter at s�ke� ren ble gitt melding om at s�knaden var ansett trukket tilbake, og b) begj�ringen er oversendt til Patentstyret innen 20 m�neder fra s�knadens inngivelsesdag eller, dersom prioritet er begj�rt, fra prioritetsdagen. Dersom vilk�rene i f�rste ledd er oppfylt, skal Patent� styret ta s�knaden under behandling n�r s�keren innen en frist fastsatt av Kongen betaler fastsatt avgift og sender inn en oversettelse av s�knaden til norsk. Oppfyller s�k� naden de formelle krav i den europeiske patentkonvensjo� nen, skal de tilsvarende krav i loven her anses oppfylt. II I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister � 37�3 nr. 52 blir opphevinga av lov 15. de� sember 1967 nr. 9 om patenter � 52 femte ledd oppheva. III Lova gjeld fr� den tid Kongen fastset. Kongen kan gi n�rmare overgangsreglar. Presidenten: Ordf�rar i saka har gjort merksam p� to feil -- det gjeld �� 52 b og 52 e. For begge paragrafars ved� komande skal det som st�r oppf�rt som tredje ledd, vere ein del av andre ledd. Det blir f�rst votert over I �� 1--52 c. Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil stemme imot. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen -- med den nemnde rettinga under 52 b --blei vedteken med 69 mot 5 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.08.32) Presidenten: Det blir s� votert over � 52 d f�rste ledd f�rste punktum. Framstegspartiet, H�gre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil stemme imot. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei vedteken med 43 mot 31 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.09.00) Presidenten: Det blir votert over � 63 f�rste ledd. Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil stemme imot. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei vedteken med 39 mot 35 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.09.27) Presidenten: Det blir votert over resten av I og II og III. Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil stemme imot. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen -- med den nemnde rettinga under � 52 e -- blei vedteken med 68 mot 5 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.09.58) Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil stemme imot. Em. 11. juni -- Voteringar 733 2007 V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne med 69 mot 5 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.10.28) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det blitt sett fram seks forslag. Det er -- forslaga nr. 1--3, fr� Solveig Horne p� vegner av Fram� stegspartiet og H�gre -- forslaga nr. 4 og 5, fr� Solveig Horne p� vegner av Framstegspartiet -- forslag nr. 6, fr� Elisabeth Aspaker p� vegner av H�gre Forslag nr. 2, fr� Framstegspartiet og H�gre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � evaluere hvorvidt ordningen med individuelle planer i soningen fungerer som forutsatt og fremlegge den evalueringen med eventuelle forslag til n�dvendige tiltak for Stortinget senest h�sten 2008.� Forslag nr. 3, fr� Framstegspartiet og H�gre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere og om n�dven� dig fremlegge forslag om en ordning for psykisk syke som beg�r alvorlig kriminalitet, der kriminalomsorgen har hovedansvaret for den ytre sikkerheten, permi� sjonsordninger mv. og psykiatrien innenfor disse ram� mene har hovedansvaret for behandling og omsorg.� Forslag nr. 5, fr� Framstegspartiet, lyder: �Stortinget ber Regjeringen innf�re en pr�veord� ning med bruk av GPS�elektronisk overv�kning som et hjelpemiddel for kriminalomsorgen og politiet i for� hold til personer som er ute p� pr�ve. I f�rste omgang b�r dette gjelde gjengangere og personer som har be� g�tt alvorlig kriminalitet.� Forslag nr. 6, fr� H�gre; lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere etablering av et pr�veprosjekt med frivillig studentkollektiv (jf. Dan� mark) som legger til rette for at bokollektivet blir arena for rehabilitering av lovbrytere i passende alder og som f�lger et utdanningstilbud p� dagtid.� Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde r�dd Odelstinget til � gjere slikt ved� tak til l o v om endringer i straffegjennomf�ringsloven mv. (tiltak for � avvikle soningsk�en og bedre innholdet i soningen mv.) I I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gj�res f�lgende end� ringer: � 28 a sjette ledd bokstav b skal lyde: ubetinget fengselsstraff p� inntil 60 dager n�r s�rlige grunner tilsier det. � 53 nr. 3 bokstav e skal lyde: at den domfelte, dersom han samtykker, gjennomf�rer narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. nr. 6, eller program mot rusp�virket kj�ring for personer som er d�mt for overtredelse av vegtrafikkloven � 31, jf. � 22 f�rste ledd, og som har problem med alkohol eller annet berusende eller bed�vende middel. Straffeprosessloven � 461 gjelder tilsvarende. � 53 nr. 6 skal lyde: Kongen kan gi n�rmere regler om gjennomf�ringen av vilk�rene. Kongen kan som en pr�veordning bestemme at det skal etableres narkotikaprogram med domstolskon� troll for rusmiddelmisbrukere som er d�mt for narkotika� relatert kriminalitet. Kongen gir n�rmere bestemmelser om programmet, herunder hvem det skal gjelde for, inn� holdet i og gjennomf�ringen av det. Kriminalomsorgen har ansvaret for � f�lge opp domfelte som gjennomf�rer narkotikaprogram med domstolskontroll eller program mot rusp�virket kj�ring. II I vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 gj�res f�lgende endringer: � 31 annet ledd bokstav d siste punktum oppheves. � 31 tredje ledd fjerde punktum oppheves. � 31 nytt fjerde ledd skal lyde: Den som ellers ville ha blitt id�mt bot og ubetinget fengsel for overtredelse av � 22 f�rste ledd, kan i stedet id�mmes bot og betinget fengsel med vilk�r om program mot rusp�virket kj�ring som nevnt i straffeloven � 53 nr. 3 bokstav e. N�v�rende fjerde til syvende ledd blir nye femte til �t� tende ledd. III I straffegjennomf�ringsloven 18. mai 2001 nr. 21 gj�� res f�lgende endringer: � 6 annet ledd f�rste punktum skal lyde: Regionalt niv� treffer avgj�relse i alle saker etter � 11, � 16 annet ledd, � 37 fjerde ledd og syvende ledd tredje punktum, � 38 tredje og fjerde ledd, � 44 annet ledd og � 58 annet ledd. � 16 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Dersom det er hensiktsmessig for � sikre en fortsatt s�rlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen overf�re domfelte til gjennomf�ring av straffen utenfor fengsel med s�rlige vilk�r n�r halvde� len av straffetiden er gjennomf�rt. 2007 734 Em. 11. juni -- Voteringar � 16 nytt annet ledd skal lyde: Dersom den id�mte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet pr�vel�slatelse er inntil 4 m�neder, og det er hensiktsmessig for � sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan straffen gjennomf�res uten� for fengsel n�r det settes vilk�r om at domfelte skal v�re undergitt elektronisk kontroll. F�rste ledd annet punktum gjelder tilsvarende. N�v�rende annet til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd. � 30 sjette ledd skal lyde: Postsending til eller fra advokat og offentlig myndig� hetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsul�r re� presentant, kan unders�kes etter � 27 tredje ledd. Kontroll ved gjennomlesning skal ikke finne sted. Sendingen skal alltid �pnes i n�rv�r av innsatte. � 31 sjette ledd skal lyde: Advokat og offentlig myndighetsrepresentant, her� under diplomatisk eller konsul�r representant, kan under� s�kes etter � 27 annet til femte ledd. Kontroll under bes�� ket ved at samtale overh�res skal ikke finne sted. � 32 sjette ledd skal lyde: Telefonsamtale til og fra advokat og offentlig myndig� hetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsul�r re� presentant kan unders�kes etter � 27 sjette ledd f�r sam� talen p�begynnes. Samtalen kan ikke avlyttes eller tas opp p� b�nd. � 40 nytt syvende ledd skal lyde: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater � et� terkomme p�legg som nevnt i straffeprosessloven � 461 f�rste ledd, eller medvirker til dette, straffes med b�ter eller fengsel inntil 3 m�neder. Fengselsstraff under 14 dager kan id�mmes. N�v�rende syvende ledd blir nytt �ttende ledd. IV I straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 gj�res f�lgende end� ringer: � 37 bokstav f skal lyde: gjennomf�re narkotikaprogram med domstolskontroll eller program mot rusp�virket kj�ring dersom domfelte samtykker, � 51 bokstav a skal lyde: ubetinget fengselsstraff p� inntil 60 dager n�r s�rlige grunner tilsier det, jf. � 32 f�rste ledd bokstav a, V Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid. Presidenten: Til � 28 a sjette ledd bokstav b under I ligg det f�re eit alternativt forslag, nr. 4, fr� Framstegspar� tiet. Forslaget lyder: �Straffeloven � 28 a sjette ledd bokstav b bortfal� ler.� V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilr�dinga fr� komiteen og forslaget fr� Framstegspartiet blei tilr�dinga vedteken med 58 mot 16 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.11.58) Presidenten: Det blir votert over resten av I, II og III � 6 andre ledd f�rste punktum. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei samr�ystes vedteken. Presidenten: Til � 16 f�rste ledd f�rste punktum un� der III, ligg det f�re eit alternativt forslag, nr. 1, fr� Fram� stegspartiet og H�gre. Forslaget lyder: �Straffegjennomf�ringsloven � 16 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Dersom det anses forsvarlig ut fra hensynet til sik� kerheten til familien og samfunnet rundt og er hen� siktsmessig for � sikre en fortsatt s�rlig positiv utvik� ling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsor� gen overf�re domfelte til gjennomf�ring av straffen utenfor fengsel med s�rlige vilk�r n�r halvdelen av straffetiden er gjennomf�rt.� Venstre har varsla at dei st�ttar forslaget fr� Framstegs� partiet og H�gre. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilr�dinga fr� komiteen og forslaget fr� Framstegspartiet og H�gre blei tilr�dinga vedteken med 44 mot 30 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.13.23) Presidenten: Det blir votert over III � 16 nytt andre ledd. Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil stemme imot. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei vedteken med 39 mot 35 r�yster. (Voteringsutskrift kl. 22.13.57) Presidenten: Det blir votert over resten av II og IV og V. Em. 11. juni -- Voteringar 735 2007 V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei samr�ystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samr�ystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde r�dd Odelstinget til � gjere slikt ved� tak til l o v om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass I I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal � 3 fjerde ledd annet punktum lyde: For pass til barn under 16 �r betales et bel�p stort 270 kroner. II Loven trer i kraft 15. juni 2007. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei samr�ystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samr�ystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde r�dd Odelstinget til � gjere slikt ved� tak til l o v om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) I I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) gj�res f�lgende endringer: �� 3--1a og 3--2a oppheves. � 3--4 f�rste ledd annet punktum skal lyde: S�knaden skal inneholde alle opplysninger som trengs for registreringen, og v�re ledsaget av bevis for at s�ke� ren er eier av fart�yet og for at vilk�rene etter �� 3--2 og 3--3 er oppfylt. � 7--24 overskriften skal lyde: Om bruk av, adgang til og ferdsel p� landingsplass m.v. � 7--24 f�rste ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter om luftfart�yers opp� hold p� landingsplasser, og om adgangen til og ferdselen p� landingsplasser og andre luftfartsanlegg. I forskrifte� ne kan det ogs� stilles krav til vandel. � 7--25 skal lyde: � 7--25 Kontroll av personer m.v. N�r hensynet til sikkerheten i luftfarten tilsier det, kan kontroll av personer, reisegods, gods og �vrige gjenstan� der som befinner seg p� landingsplasser og andre luft� fartsanlegg, foretas i samsvar med forskrifter gitt av de� partementet. Departementet kan, p� samme vilk�r, gi forskrifter om at innehaver av landingsplass til allmenn bruk (etter � 7-- 5), flyselskaper, fraktagenter eller andre som driver virk� somhet i tilknytning til landingsplass og andre luftfarts� anlegg, skal utarbeide og gjennomf�re en sikkerhetsin� struks. Kapittel XVI overskriften skal lyde: Kapittel XVI. S�rlige regler om gjennomf�ring av E�S� avtalen, EFTA�konvensjonen og ECAA�avtalen Ny � 16--3 skal lyde: � 16--3. Forskriftsfullmakt -- ECAA�avtalen Departementet kan gi forskrifter om gjennomf�ring av ECAA�avtalen (European Common Aviation Area) av 9. juni 2006 med senere endringer om etablering av et fel� les europeisk luftfartsmarked. Regler gitt i medhold av f�rste ledd skal g� foran lo� vens alminnelige bestemmelser. II Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen blei samr�ystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samr�ystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. 2007 736 Em. 11. juni -- Referat S a k n r . 7 Referat 1. (110) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til 1. lov om endringer i foretakspensjonsloven og inn� skuddspensjonsloven (Besl. O. nr. 77 (2006� 2007)) 2. lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) (Besl. O. nr. 78 (2006�2007)) 3. lov om regulerte markeder (b�rsloven) (Besl. O. nr. 79 (2006�2007)) 4. lov om endringer i finansieringsvirksomhetslo� ven og enkelte andre lover (kredittforening som konsernspiss mv.) (Besl. O. nr. 80 (2006�2007)) 5. lov om endringer i forsikringsloven (fellespen� sjonskasser) (Besl. O. nr. 81 (2006�2007)) 6. lov om samvirkeforetak (samvirkelova) (Besl. O. nr. 82 (2006�2007)) 7. lov om endringer i bilansvarslova (gjennomf�� ring av femte motorvognforsikringsdirektiv mv.) (Besl. O. nr. 83 (2006�2007)) 8. lov om reindrift (reindriftsloven) (Besl. O. nr. 84 (2006�2007)) 9. lov om endring i utlendingsloven (utlendingsin� ternat) (Besl. O. nr. 85 (2006�2007)) 10. lov om endringer i barnetrygdloven mv. (Besl. O. nr. 86 (2006�2007)) -- og at lovvedtakene er sendt Kongen. 2. (111) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i bilansvarslova (gjennomf�� ring av femte motorvognforsikringsdirektiv mv.) (Besl. O. nr. 83 (2006�2007)) -- er sanksjonert under 8. juni 2007 Samr.: Nr. 110 og 111 blir lagde ved protokollen. 3. (112) Lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover (Ot.prp. nr. 70 (2006�2007)) Samr.: Blir send arbeids� og sosialkomiteen. 4. (113) Lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterin�rer og annet dyrehelsepersonell (Ot.prp. nr. 68 (2006�2007)) 5. (114) Lov om endringer i lov om serveringsvirk� somhet (serveringsloven) (Ot.prp. nr. 69 (2006� 2007)) Samr.: Nr. 113 og 114 blir sende n�ringskomite� en. Presidenten: Dermed er sakene p� dagens kart hand� sama ferdig. [[ Hevet ]] M�tet slutt kl. 22.16.