615
7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
O 2006--2007
2007
Møte torsdag den 7. juni 2007 kl. 13.23
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 39):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringslo­
ven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og inn­
synsrett for tillitsvalgte mv.)
(Innst. O. nr. 92 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 56 (2006­
2007))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om lov om endringar i friskolelova
(Innst. O. nr. 88 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 37 (2006­
2007))
3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om lov om endringer i lov 20. juni 2003
nr. 56 om fagskoleutdanning
(Innst. O. nr. 89 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 39 (2006­
2007))
4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om lov om endringar i opplæringslova og
friskolelova
(Innst. O. nr. 87 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 41 (2006­
2007))
5. Innstilling fra finanskomiteen om lov om Folketrygd­
fondet
(Innst. O. nr. 77 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 49 (2006­
2007))
6. Referat
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har bedt
om ordet for å framsette et representantlovforslag.
Carl I. Hagen (FrP) [13:23:41]: På vegne av repre­
sentantene Kenneth Svendsen, Robert Eriksson og meg
selv har jeg gleden av å fremme forslag til lov om endrin­
ger i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.
Presidenten: Presidenten vil gjøre Odelstinget opp­
merksom på at dette forslaget er innlevert etter det som er
fristen. Det er innlevert i dag kl. 12.45, men presidenten
vil anta at Odelstinget ikke har noe imot at dette settes opp
som referatsak i dagens møte. -- Ingen innvendinger er
kommet mot det, og det tar presidenten som en stilltiende
godkjenning.
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven
(innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for
tillitsvalgte mv.) (Innst. O. nr. 92 (2006­2007), jf. Ot.prp.
nr. 56 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil 3 replikker med svar etter inn­
legg av partienes hovedtalere og 5 replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på
inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Per Rune Henriksen (A) [13:25:54] (ordfører for
saken): I desember 2005 ble det arrangert kronerulling i
Bergen for å hjelpe 13 polske arbeidere hjem til jul. De
hadde avtale om lønn på 48 kr timen, men den hadde de
ikke fått utbetalt på tre måneder.
«Situasjonen hjemme hos meg er tragisk», sa den pol­
ske bygningsarbeideren Andrzei Wnuk til Bergens Tiden­
de. Barna er syke, strømmen ble tatt for to måneder siden,
og vi har ikke penger, kunne han fortelle.
Wnuk og hans kolleger har fremdeles ikke fått pengene
sine, og saken ligger i rettsapparatet.
Arbeidstilsynet hadde nylig en aksjonsuke hvor de
kontrollerte forholdene for utenlandske arbeidstakere i
Norge. Lønnsnivåer på under 20 kr timen ble avdekket,
bygningsarbeidere som måtte bo i gapahuk i skogen, ble
registrert, og det ble gitt reaksjon på nærmere 70 pst. av
de kontrollerte byggeplassene.
I februar i år la Fafo fram en rapport om levekår for po­
lakker i Oslo. Halvparten av de polske bygningsarbeider­
ne fikk i 2006 en lønn som kvalifiserer til betegnelsen so­
sial dumping. 60 pst. av de utstasjonerte polske bygnings­
arbeiderne arbeidet mer enn 50­timersuke. 25 pst. jobber
illegalt, og 18 pst. ligger i en gråsone. En tredjedel av de
polske bygningsarbeiderne har blitt lurt på lønn mens de
har jobbet i Norge.
Dette er tilstander vi ikke kan leve med. Norsk arbeids­
liv kjennetegnes av at vi har ordnede forhold, høy produk­
tivitet og lavt konfliktnivå. Gjennom samarbeid mellom
arbeidslivets parter og myndighetene har vi fått til et lov­
verk og sosiale goder som bygger opp under arbeidstaker­
nes rettigheter, samtidig som arbeidsgivers økonomiske
ansvar reduseres ved at samfunnet står for utbetaling av
sykepenger, pensjon og dagpenger ved arbeidsledighet.
Sosial dumping er en trussel mot denne arbeidslivsmo­
dellen. Det er en ulykke for utenlandske arbeidstakere
som blir lurt, underbetalt og utbyttet på oppdrag i Norge.
Og det er en trussel mot bedrifter som ønsker å konkurrere
på seriøse vilkår. Hør hva malermester Harald Askautrud
sier til Dagbladet:
«Uansett hvor mye vi spisser pennen og presser pri­
sene våre, får vi beskjed om at konkurrentene ligger
langt lavere. Vi klarer ikke å konkurrere når vi betaler
normale lønninger».
Dette sier malermesteren som har 35 ansatte, men som
nå må si opp og permittere folk. Han klarer ikke konkur­
ransen mot bedrifter som betaler 30--40 kr timen i lønn.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 43
43

2007
616 7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
Geir Atle Mjeldheim i Maler­ og byggtapetsermestrenes
Landsforbud kaller tilstanden i bransjen for mafialiknen­
de.
Regjeringen la fram en handlingsplan mot sosial dum­
ping i revidert nasjonalbudsjett i fjor. Siden har en rekke
tiltak kommet på plass. I Ot.prp. nr. 56, som vi nå behand­
ler, legger Regjeringen fram et sett av nye tiltak for å mot­
virke sosial dumping. Innstramming i regelverket for inn­
og utleie av arbeidskraft, utvidet oppdragsgiveransvar og
innsynsrett for tillitsvalgte er de viktigste tiltakene. I hø­
ringer og i debatten rundt forslagene er det særlig forslag
om påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillits­
valgte som har blitt satt i fokus.
Om påseplikten, altså det utvidede byggherreansvaret
eller utvidede oppdragsgiveransvaret, blir det sagt at vi
pålegger bedriftene en stor administrativ byrde. Til det vil
jeg si at det nok er riktig at det blir mer arbeid på opp­
dragsgiver. Men denne ulempen for oppdragsgiver må
veies opp mot de negative virkninger sosial dumping fører
med seg, for arbeidstakerne, seriøse arbeidsgivere og for
samfunnet.
I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 92 for
2005­2006 var både Høyre og Kristelig Folkeparti sam­
stemt med regjeringspartiene i synspunktet om at opp­
dragsgiverne må ansvarliggjøres i større grad i forhold til
oppdragstakeres lønns­ og arbeidsvilkår. Det er dessverre
ikke lenger tilfellet. Jeg ser fram til å høre hva som i deres
øyne har endret seg så mye siden november 2006 at det
rettferdiggjør den tverrvendingen som har blitt gjort.
Definisjonen av begrepet «oppdragsgiver» og øvrige
avgrensinger og presiseringer må gjøres gjennom for­
skriftsarbeidet. Det er viktig at forskriften utformes slik at
man ikke kan gå klar av forpliktelsene ved å endre beteg­
nelsen på oppdraget.
Erfaringen vi har gjort på helse­, miljø­ og sikkerhets­
siden med påseansvaret i petroleumssektoren, byggherre­
forskriften på byggeplasser og hovedbedriftsansvaret ge­
nerelt, tilsier at oppdragsgiveransvaret fungerer etter hen­
sikten, og at det ikke er et uforholdsmessig virkemiddel.
Komiteens flertall, bestående av regjeringspartiene,
støtter forslaget om innsynsrett for tillitsvalgte. Vi regis­
trerer at det er en viss bekymring for at taushetsplikten vil
avskjære tillitsvalgtes muligheter for å bruke rådgivere for
å få vurdert, eventuelt oversatt, opplysninger om lønns­
og arbeidsvilkår.
Vi foreslår derfor en endring i Regjeringens forslag til
formulering av allmenngjøringsloven § 8 nytt syvende
ledd, hvor det synliggjøres at tillitsvalgte kan bruke rådgi­
vere, men at disse da er omfattet av taushetsplikt.
Innsynsrett for tillitsvalgte er et viktig punkt i Regje­
ringens handlingsplan og Soria Moria­erklæringen. Mot­
standere av innsynsretten sier at dette er en privatisering
av en offentlig oppgave. Dette er jeg dypt uenig i.
Det er i år 100 år siden vi fikk den første landsomfat­
tende tariffavtalen i Norge. Tariffavtalene har to viktige
funksjoner. De skal sikre den enkelte arbeidstakers lønns­
og arbeidsvilkår, og de skal forhindre at lav lønn blir et
konkurransefortrinn. For arbeidstakere i innleiebedriften
eller oppdragsgiverbedriften har det stor betydning at inn­
leide arbeidstakere har skikkelige lønns­ og arbeidsvilkår.
I motsatt fall kan vi få den situasjonen at det blir lønnsomt
å erstatte arbeidstakere på tariffavtale med underbetalte
innleide arbeidstakere. Dermed blir tillitsvalgtes innsyns­
rett et viktig virkemiddel for å forsvare egne medlemmers
lønns­ og arbeidsvilkår.
Når vi nå har allmenngjort tariffavtaler gjennom lov og
forskrift, er ikke lønns­ og arbeidsvilkår for ansatte hos
oppdragstaker et privat anliggende. Da er det også natur­
lig at tillitsvalgte gjennom lov og forskrift får innsynsrett
for å se til at allmenngjorte tariffavtaler respekteres.
For oss som lovgivere er det viktig at vi har et ordnet
arbeidsliv hvor både arbeidstakersiden og arbeidsgiversi­
den tar ansvar for at forholdene er slik som de skal være.
Det har aldri vært slik at tilsynsmyndighetene aleine har
kunnet påse at lovverket følges på alle plan i arbeidslivet.
Den jobben gjøres først og fremst av tillitsvalgte og ver­
neombudet i bedriftene og på byggeplassene og -- jeg må
selvfølgelig legge til -- av seriøse arbeidsgivere.
Når vi nå gir tillitsvalgte innsynsrett der hvor det er all­
menngjort tariffavtale, betyr det for byggfagoverenskom­
stens del at ca. 1 300 tillitsvalgte i Fellesforbundet får en
lovhjemmel for å gjøre en innsats for sine egne medlem­
mer og for arbeidstakerne hos oppdragstaker.
La meg si noen ord om Fellesforbundet i denne sam­
menheng. Det er medlemmene i dette fagforbundet som i
størst grad møter problemet med sosial dumping i sine
bransjer. Helt siden EØS­utvidelsen har Fellesforbundet
og dets lokale avdelinger nedlagt et stort arbeid og brukt
store ressurser på å ivareta interessen til østeuropeiske ar­
beidstakere på oppdrag i Norge. Østeuropeerne har fått
tilbud om medlemskap. De har fått sine saker kjørt gjen­
nom rettsapparatet. De har fått hjelp til å få jobb hos seri­
øse arbeidsgivere, og de har fått hjelp til løsninger i reine
velferdsspørsmål. Andelen østeuropeere som er medlem i
Fellesforbundet, øker sterkt. Forbundet har knyttet til seg
syv tolker, som er spredd over hele landet, og som bistår
østeuropeiske arbeidstakere og fagforeninger.
For inneværende år har Fellesforbundet sentralt i sitt
budsjett satt av nærmere 17 mill. kr til tiltak mot sosial
dumping og useriøsitet i arbeidslivet. Dette er solidaritet i
praksis og vil gi resultater i form av et bedre og sunnere
arbeidsliv, noe vi alle har interesse av.
Så noen ord om de øvrige forslag i proposisjonen. Re­
gjeringen varsler at den i tråd med Soria Moria­erklærin­
gen vil utarbeide en forskrift om godkjennings­ og kon­
trollordninger for bemanningsforetak. Selv om de store
bemanningsforetakene driver seriøst, fins det en rekke ek­
sempler på useriøse aktører. Dette er særlig aktuelt i for­
bindelse med utleie av arbeidstakere fra de nye EØS­lan­
dene. Komiteens flertall er av den oppfatning at det utover
reine registreringskrav også bør stilles organisatoriske og
økonomiske krav til virksomheter som driver med utleie
av arbeidskraft.
I tilknytning til den økte arbeidsinnvandringen fra de
nye EØS­landene har det blitt påpekt at dagens liberale
regelverk om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter er
enkle å utnytte og omgå. Det er derfor behov for innstram­
ming. Flertallet støtter forslaget om å senke terskelen for

7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
617
2007
når slik innleie krever avtale med tillitsvalgte. All erfaring
fra norsk arbeidsliv viser at tillitsvalgte i bedriftene har
god evne til å finne gode løsninger på bedriftenes behov
for fleksibilitet når de blir tatt med på råd. Denne lovend­
ringen vil altså ikke begrense den fleksibiliteten som lo­
ven legger opp til, men vil begrense useriøse aktørers
evne til å omgå og utnytte bestemmelsene.
Regjeringen foreslår også en endring av arbeidsmiljø­
loven § 4­1 sjette ledd, som gir offentlige myndigheter en
plikt til å gi utsteder av identitetskort alle opplysninger
som er nødvendige for utstedelse av slike kort. Innførin­
gen av identitetskort i byggebransjen er et etterlengtet til­
tak, og jeg vil uttrykke tilfredshet med at vi nå snart er i
mål med dette tiltaket, som jeg tror er et svært viktig til­
tak.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:35:54]: Arbeiderpar­
tiet er jo imot all konkurranseutsetting og bruk av anbud
-- for ikke å snakke om privatisering, da får de jo frysnin­
ger på ryggen. Det er bare å se på annonsene i siste valg­
kamp om «de kalde hendene» i privat omsorgssektor.
Fremskrittspartiet er positivt til konkurranse på de fles­
te felter, men det er noen områder der vi ikke ønsker pri­
vatisering eller konkurranseutsetting. Dette gjelder spe­
sielt innenfor tilsynsvirksomhets­ og tilsynsområdet. Det
er derfor med forundring vi registrerer at tillitsvalgte skal
overta Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynsan­
svar.
Er det sånn at Arbeiderpartiet er for privatisering bare
hvis det er Fellesforbundet eller LO som får nyte godt av
det?
Per Rune Henriksen (A) [13:36:45]: Det er litt
vanskelig å følge Fremskrittspartiets resonnement når en
sier at tillitsvalgte skal overta Arbeidstilsynets og Petrole­
umstilsynets oppgaver. Det som er saken, er at vi har hatt
en arbeidsmiljølov i dette landet i mange år. Vi har verne­
ombud som er valgt av bedriftenes ansatte, og som funge­
rer for å ivareta arbeidsmiljøloven på sine arbeidsplasser.
Enten det er én arbeidsgiver eller flere, har verneombudet
en oppgave å gjøre der.
Nå har vi allmenngjort tariffavtaler. Det vil si at lønns­
og arbeidsvilkår ikke lenger bare er en privat sak. Det er
også noe som vi har lovbestemte minimumssatser for. Da
er det også naturlig at tillitsvalgte får anledning til å gjøre
en jobb på lik linje med verneombudene for å sikre at lo­
ven blir etterfulgt. Dette handler ikke om privatisering.
Det handler om et helt normalt og nødvendig supplement
til det som er tilsynet. Vi vet at tilsynsmyndighetene har
vanskelig for å rekke over alle arbeidsplasser i dette lan­
det.
Martin Engeset (H) [13:38:13]: Jeg skal være raus
nok til å gi uttrykk for at jeg tror både representanten Hen­
riksen og Regjeringen har en riktig ambisjon med den lov­
saken vi nå behandler, nemlig å komme den useriøse de­
len av arbeidslivet til livs og bekjempe de delene av ar­
beidslivet som opptrer på en uanstendig måte. Den ambi­
sjonen deler vi alle. Problemet er bare at de uansvarlige og
useriøse delene av arbeidslivet verken har tariffavtaler
eller tillitsvalgte.
Da blir mine spørsmål til representanten Henriksen:
Hvordan i all verden kan de foreslåtte virkemidlene her,
med innsynsrett for tillitsvalgte, virke i bedrifter hvor man
overhodet ikke har tillitsvalgte, ei heller tariffavtaler? Vil
ikke dette i stedet kunne medvirke til å fremme den useri­
øse delen av arbeidslivet?
Per Rune Henriksen (A) [13:39:11]: Dette er virke­
midler som skal brukes der tariffavtalene er allmenngjort.
De tillitsvalgte i oppdragsgiverbedriften får innsynsrett
hos oppdragstaker for å etterse at lønns­ og arbeidsvilkår
hos oppdragstaker er i tråd med allmenngjort tariffavtale,
som det er obligatorisk for alle å innføre. Lønnsplikten og
det at det skal være et rimelig lønns­ og arbeidsvilkårsnivå
i bedriften som blir ettersett, eksisterer her pr. lov.
Så er det klart at det sikkert vil finnes oppdragsgivere
som ikke har tariffavtale. Der vil ikke dette virkemidlet
virke. Det er slik det er. Men jeg vil tro at det er et svært
lite antall bedrifter dette er snakk om. Dersom dette er et
problem, vil vi sikkert kunne finne tiltak i den forbindelse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:40:39]: Fremskrittspar­
tiet vil understreke at det er viktig å sikre et seriøst og vel­
fungerende arbeidsliv ved at både norske og utenlandske
bedrifter skal opptre seriøst og i henhold til gjeldende reg­
ler og lover.
I kjølvannet av økt arbeidsinnvandring er det behov for
gode kontrollrutiner som bidrar til at alle som jobber i
Norge, sikres et godt arbeidsmiljø og normale lønnsbetin­
gelser. Det er dessverre slik at det innenfor enkelte nærin­
ger har framkommet eksempler på at utenlandske arbei­
dere har jobbet under dårlige forhold og med lønnsbetin­
gelser som ligger vesentlig under det som kan karakteri­
seres som normallønn i Norge, noe som er uakseptabelt.
De tiltak som settes inn i arbeidet for å motvirke sosial
dumping, skal sørge for at alle som arbeider i Norge, skal
ha de samme rettighetene og den samme sikkerheten. Til­
takene som settes inn, skal imidlertid ikke være av protek­
sjonistisk art. Fremskrittspartiet mener det er særdeles
viktig at det ikke skal være noen konkurranseulempe å
følge de til enhver tid gjeldende lover og regler.
Arbeidslivet har endret seg kraftig de siste tiårene. Det­
te forklarer hvorfor tilfeller av sosial dumping har kunnet
opptre, og viser samtidig det behov som finnes for en
gjennomgang og en endring av rammene i arbeidslivet for
å motvirke sosial dumping. I arbeidet for å motvirke sosi­
al dumping er det helt grunnleggende at tilsynsmyndighe­
tene har tilstrekkelig kompetanse, og at det følger med til­
strekkelig med ressurser til å utøve den kontrollen som er
nødvendig.

2007
618 7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
Jeg vil vise til at Justisdepartementet har reist en rekke
sterke innvendinger mot flere av forslagene i Ot.prp.
nr. 56 for 2006­2007. Spesielt vil jeg trekke fram to
hovedinnvendinger fra Justisdepartementets side. I propo­
sisjonen står det:
«(...) tilsyn med at forskrifter etterleves normalt er
en offentlig oppgave. Departementet er skeptiske til
om det såkalte oppdragsgiveransvaret på en egnet måte
vil effektivisere tilsynet med Tariffnemndas vedtak.»
Det sies også:
«Vi kan ikke se at departementet har redegjort for
hvorfor oppdragsgivere vil være nærmere til å kontrol­
lere og avdekke brudd, enn Arbeidstilsynet vil være.»
Jeg deler denne kritikken og de synspunktene som
framkommer fra Justisdepartementet, og mener Regjerin­
gens lovforslag på avgjørende punkter er for dårlig utre­
det og i altfor stor grad åpner for en fullmaktslovgivning
med etterfølgende utstedelse av forskrifter.
Fremskrittspartiet er svært bekymret for at vi vil få
både et lov­ og et forskriftsverk som i praksis blir umulig
å etterleve, spesielt for små og mellomstore bedrifter, og
videre umulig å håndheve for myndighetene. Deler av
denne kritikken deles da også av Regjeringen selv, i og
med at Regjeringen skriver i Ot.prp. nr. 56 under punkt
4.6, side 31, at «tiltaket til en viss grad vil kunne favorise­
re større og etablerte virksomheter».
Et funksjonelt og tilpasningsdyktig arbeidsmarked for­
utsetter at det finnes fleksible muligheter for innleie
mellom produksjonsbedrifter. Et regelverk for leie av ar­
beidstakere mellom produksjonsbedrifter må utformes
slik at de kan brukes i både oppgangs­ og nedgangstider.
De innstrammingstiltak som Regjeringen legger opp til
for innleie av arbeidstakere, vil virke i motsatt retning og
bety mindre fleksibilitet og mindre tilgjengelig arbeids­
kraft. Dette vil dermed skape vansker for bedriftenes leve­
ranser ved sesongmessige svingninger, ved leveringstop­
per. Dette kan igjen skape vansker for arbeidstakerne, for­
di denne type innleie er et alternativ til permitteringer og
oppsigelser. Dagens regelverk fungerer etter mitt syn bra.
Det er etter Fremskrittspartiets syn åpenbart at det of­
fentlige må kunne stille krav om at oppdragsgivere foretar
en god og ordentlig vurdering før de inngår kontrakter, og
at oppdragsgivere stiller krav om at deres kontraktører ret­
ter seg etter gjeldende lover og forskrifter.
Det er likevel slik at dersom oppdragsgivere skal være
i stand til å påse at underleverandører/leverandører utbe­
taler lønn, dekker et visst antall hjemreiser, kost og losji
samt overholder allmenngjøringsforskriftens arbeidstids­
bestemmelser osv., innebærer det at oppdragsgiver må gå
inn i bedriftene og foreta kontroll.
Fremskrittspartiet er bekymret for de overordnede retts­
sikkerhetsmessige problemstillingene som følger i kjøl­
vannet av en slik kontroll, og kan ikke anbefale dette.
De tiltak som settes inn mot sosial dumping skal gi ar­
beidstakere som jobber i Norge, gode og likestilte forut­
setninger. Det er derfor vesentlig at de lovendringer som
settes inn, skal gjøre det mer hensiktsmessig å være lov­
lydig enn å være lovbryter. I den sammenheng mener
Fremskrittspartiet at Regjeringens forslag om påseansva­
ret er uhensiktsmessig og kan føre til det motsatte utfall av
hva Regjeringen ønsker. Gjennom korrespondanse i for­
bindelse med Stortingets behandling av denne saken har
arbeids­ og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen
ikke gitt betryggende svar på om, og i tilfelle hvordan,
oppdragsgiver skal foreta en utstrakt kontroll med under­
leverandører i hele kontraktskjeden.
Jeg stiller også spørsmål ved om det for ettertiden skal
stilles krav til oppdragsgiver om at de skal inneha nødven­
dig kompetanse for en slik kontroll. Spesielt problematisk
vil det være for små bedrifter og oppdragsgivere å ha krav
til en slik kontrollutførelse. Manglende kompetanse og
økonomi er to store problemområder i så henseende. Vi­
dere vil garanti for lønnsforpliktelser kunne medføre store
kostnader og dermed true eksistensgrunnlaget for mindre
bedrifter. Derfor er Fremskrittspartiet imot garanti for
lønnsforpliktelser.
Om lag 80 pst. av norske bedrifter har mindre enn fem
ansatte. For disse, og derved det store flertallet av næ­
ringsvirksomheter i Norge, vil lovforslaget om påsean­
svar føre til store utfordringer. Fremskrittspartiet frykter
at dette kan føre til at bedriftene kommer i en negativ
valgsituasjon, hvor valget er enten å legge ned virksomhe­
ten eller drive i konflikt med gjeldende lovverk. Dette
innebærer videre at kontrollmuligheten som lovforslaget
har til hensikt å legge bedre til rette for, faktisk får motsatt
effekt, hvor resultatet vil være mer sosial dumping og ikke
mindre, mer svart arbeid og ikke mindre.
Fremskrittspartiet er bekymret for en slik utvikling og
støtter derfor NHOs forslag om å innføre en sjekkliste for
bedrifter, hvor ulike forhold tilknyttet lønns­ og arbeids­
vilkår mv. skal garanteres av den kontraktsperson som lei­
er ut arbeidskraft. Forslaget vil etter vårt syn fange opp
flere av de problemstillingene lovforslaget om påseplikt
har til hensikt å motvirke, men uten de uheldige konse­
kvensene som følger av lovforslaget.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at forslaget om
opplysnings­ og dokumentasjonsplikt overfor lokalt til­
litsvalgte mildt sagt er spesiell. Fremskrittspartiet støtter
tillitsvalgtes rett til å sende bekymringsmeldinger til of­
fentlige tilsynsorgan. Regjeringens forslag begrenser seg
ikke bare til rene bekymringsmeldinger. De tillitsvalgte
skal nå gis rett til å kreve fremlagt dokumentasjon. Frem­
skrittspartiet mener at forslaget i så måte er en ren delege­
ring -- eller for å si det på en annen måte -- en privatisering
av Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynskompe­
tanse og arbeidsoppgaver. Fremskrittspartiet mener at det
synes lite fornuftig at tillitsvalgte får innsynsrett i lønns­
og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter hos virk­
somhetens oppdragsgivere. En av de tillitsvalgtes viktigs­
te oppgaver er å ivareta medlemmenes interesser og å for­
handle på vegne av disse. Det vil i så tilfelle være et sen­
tralt spørsmål om de tillitsvalgte skal kunne kreve å ta
med seg den informasjonen de får i kraft av rollen som
kontrollør, når de forhandler.
Fremskrittspartiet mener at et slikt forslag helt klart
bryter med tillitsmannsapparatets etablerte rolle og det
normale partsforholdet i arbeidslivet, og at kontroll med
forskriftsbestemmelser er og skal være en offentlig opp­

7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
619
2007
gave. Fremskrittspartiet har merket seg at begrepet «sosial
dumping» ser ut til å bli tillagt ulik betydning av de ulike
aktører innenfor arbeidslivet. Fremskrittspartiet mener
derfor at en klargjøring og presisering av hva som menes
med sosial dumping, kan synes nødvendig, for å være sik­
ker på at det er lik oppfatning av begrepets betydning og
omfang.
Jeg tar opp det forslag jeg har referert til.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Per Rune Henriksen (A) [13:48:53]: Det er vanske­
lig å bli klok på hva Fremskrittspartiet egentlig mener om
arbeidsinnvandring. I dag har de kommet med et stort inn­
vandringspolitisk dokument med ti sider om arbeidsinn­
vandring. Mens alle vi andre diskuterer sosial dumping og
de problemene som østeuropeiske og utenlandske ar­
beidstakere blir utsatt for på arbeidsmarkedet i Norge ved
at de blir utnyttet, svindlet, lurt opp i stry -- og vi prøver å
få til et lovverk mot dette -- er det eneste tiltaket jeg kan se
at Fremskrittspartiet kommer med her, at en skal vurdere
forslag om gjennomgang av velferdsordninger med sikte
på å hindre misbruk og sikre god integrering. Det er, så
langt jeg kan se, det eneste virkemidlet Fremskrittspartiet
legger fram i forbindelse med arbeidsinnvandring. Man
skal altså gjøre det enda verre for utenlandske arbeidsta­
kere på oppdrag i Norge.
Bryr ikke Fremskrittspartiet seg om at folk blir svind­
let, lurt, underbetalt og utnyttet på norske arbeidsplasser?
Mener man at det fikenbladet av et forslag som de frem­
mer her i dag, vil være tilstrekkelig til å slå ned på disse
forholdene?
Kenneth Svendsen (FrP) [13:50:11]: I dag diskute­
rer vi nettopp de forholdene representanten spør om.
Fremskrittspartiet har betydelig engasjement mot sosial
dumping. Derfor kommer vi også med flere løsninger her.
Vi påpeker at det ikke er akseptabelt at den sosiale dum­
pingen skjer på det nivået Henriksen også viste til i Ber­
gen. Vi ønsker en kraftig innsats i den forbindelse. Det er
derfor vi ønsker at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
skal gå kraftigere inn i dette. Vi støtter også NHOs forslag
for å komme dette til livs. Det har vi lagt fram forslag om
i denne saken. Det er dokumentasjon fra underentreprenø­
rer om avgitte løfter, om krav til lønns­ og arbeidsvilkår i
allmenngjøringsforskriften. Dokumentasjon fra underen­
treprenører er registrert, og opplysningene er sendt til
skattemyndigheter, osv. Det er helt åpenbart at vi har et
ønske om å komme den sosiale dumpingen til livs, og det
viser vi gjennom behandlingen av denne saken i dag.
Karin Andersen (SV) [13:51:24]: Saken om sosial
dumping handler faktisk om hva slags samfunn vi vil ha i
framtida. Der har Fremskrittspartiet en veldig tydelig po­
litikk som går på at de ikke er spesielt begeistret for fag­
bevegelse, eller at man skal stå sammen for å sikre gode
lønns­ og arbeidsvilkår. Det vet vi vil forandre samfunnet.
Når vi nå ser biter av det norske arbeidslivet som lider
under den situasjonen som Fremskrittspartiet tydeligvis
ønsker seg for hele det norske arbeidsmarkedet -- nemlig
mindre rettigheter for tillitsvalgte, mindre organisering og
færre plikter for arbeidsgiver til å sikre gode lønns­ og ar­
beidsvilkår, som er det som faktisk har gjort at dette lan­
det er godt å bo og leve i for nesten alle, kan man lure på
hva slags samfunn det skal bli.
Jeg har lyst til å spørre Fremskrittspartiet direkte, når
de ikke vil være med på konkrete tiltak nå: Er det slik at
Fremskrittspartiet faktisk ønsker at lønningene til norske
arbeidsfolk også skal ned? Det er konsekvensen av at de
ikke er med på å gjøre noe med dette.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:52:30]: Store ord er jo
SV kjent for. De har flagget at de er fattigdomspartiet i
Norge. Selv om de stemmer imot økning i sosialhjelpssat­
sene i Stortinget, selv om de stemmer imot økning til ufø­
re i dette samfunnet, erklærer de seg som de fattiges rette
parti, og man skal altså stemme på dem.
Det er akkurat det samme med sosial dumping. De har
kommet med påstander uten å ha belegg for dem. Vi leg­
ger fram et forslag i denne saken, og hvis representanten
Andersen hadde tatt seg tid til å lese det, ville hun se at
forslaget inneholder fem punkter om hvordan vi ønsker å
gjøre det på noen områder. Vi ønsker at Petroleumstilsy­
net og Arbeidstilsynet skal stå sterkere i å kontrollere so­
sial dumping. Vi ønsker selvfølgelig å komme sosial
dumping til livs i Norge.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:53:30]: Representanten
Kenneth Svendsen viste til de om lag 80 pst. av norske be­
drifter som har færre enn fem ansatte, og i merknadene er
en bekymret for konsekvensen av påseansvaret for disse:
«(...) dette kan føre til at bedrifter kommer i en ne­
gativ valgsituasjon, hvor valget er enten å legge ned
virksomheten eller drive i konflikt med gjeldende lov­
verk.»
Jeg har registrert, i min kontakt med håndverksbedrif­
tene -- og det er jo disse vi snakker om -- at de er de ster­
keste støttespillerne til Regjeringens tiltak mot sosial
dumping. De understreker ikke minst at problemet deres i
dag er at de knapt når fram med sine anbud fordi de blir
underbydd av useriøse aktører. De opplever rett og slett at
de kommer i en situasjon hvor de får valget mellom enten
å legge ned virksomheter eller å drive i konflikt med lov­
verket og bli en del av de bedriftene som driver sin virk­
somhet med sosial dumping.
Ser ikke Fremskrittspartiet at dilemmaet er mer den si­
den enn at de opptrer som oppdragsgivere?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:54:33]: Hvis jeg had­
de sett den siden av det, hadde jeg antakeligvis sagt det

2007
620 7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
motsatte av det jeg sa på talerstolen i stad. Jeg ser det ikke
på den måten.
Jeg er forundret over at representanten Sundsbø tar den
innfallsvinkelen som han gjør, for dette er jo forslag som
vil koste små bedrifter betydelige penger, og som antake­
lig vil presse dem ut av arbeidsmarkedet. Det er faktisk en
bekymring som statsråden deler med Fremskrittspartiet, i
og med at han i sin egen proposisjon skriver at tiltakene til
en viss grad vil kunne favorisere større og etablerte virk­
somheter i Norge. Det betyr at når man favoriserer større
virksomheter, går det ut over de små, og de kan komme
dårligere ut. Så det jeg har sagt, er helt korrekt.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Martin Engeset (H) [13:55:47]: La meg først under­
streke at vi fra Høyres side synes det er gledelig at vi nå
får en debatt om hvordan vi skal komme den useriøse de­
len av arbeidslivet til livs. Både av hensyn til de ansatte
-- både norske og utenlandske ansatte -- og av hensyn til
bedriftene selv er dette viktig.
Jeg tror også det er greit å ta utgangspunkt i hva saken
dypest sett handler om, nemlig arbeidsinnvandring, og slå
fast at det er positivt for Norge -- og også tvingende nød­
vendig for det norske samfunnet -- å være sikret tilstrek­
kelig tilgang på arbeidskraft. Det er nok kanskje nå den al­
ler største knapphetsfaktor for å fremme fortsatt vekst og
fremgang i Norge.
Slik sett har EU­utvidelsen i 2004 på mange måter
vært en gavepakke for norsk økonomi. Der er det for så
vidt nok å vise til Dagens Næringsliv i går, som slår fast
-- etter beregninger fra Statistisk sentralbyrå -- at hvis det
ikke hadde vært for arbeidsinnvandring bare fra Polen,
hadde det norske rentenivået ligget 0,75 prosentpoeng
høyere, og det hadde vært helt umulig å gjennomføre en
rekke viktige oppgaver, både i offentlig og privat sektor.
Jeg tror det er greit å være klar over det, slik at vi også kan
legge det til grunn. Dette forteller også mye om hvor vik­
tig det er at vi makter å mobilisere langt flere av dem som
i dag står utenfor arbeidsmarkedet, og som har mulighet
til å jobbe.
Samtidig bidrar arbeidsinnvandringen til vekst og ut­
vikling i en rekke fattige land i Europa. Det er en grunn til
at så mange kommer til Norge. Det er sterk etterspørsel
etter arbeidskraft. Det er sterk kjøpekraft i Norge, og sam­
tidig er det slik at de menneskene som kommer, har et helt
legitimt og forståelig ønske om å jobbe seg ut av fattig­
dom og elendighet i sitt hjemland for å kunne skape en
bedre fremtid for seg og sine. På denne måten kan vi bidra
til utjevning og også fredsbygging i et samlet Europa,
samtidig som vi får løst presserende behov i vårt eget
samfunn. Derfor tror jeg det er veldig viktig at vi makter
å legge til rette for et arbeidsliv i Norge, som gjør at det
fortsatt vil være attraktivt for disse å komme hit, at de fø­
ler seg velkomne, og at de blir tatt godt vare på og ikke
blir lurt inn i bandittkontrakter, som vi har sett noen styg­
ge eksempler på.
Det er faktisk helt umulig for de skikkelige og seriøse
bedriftene, som det har vært nevnt tidligere her, å konkur­
rere med banditter og gratispassasjerer. Det har vi fått
mange eksempler på. Spørsmålet blir bare: Hvilke virke­
midler egner seg for å nå målet om et seriøst og velfunge­
rende arbeidsliv? Deler av det Regjeringen foreslår i den­
ne odelstingsproposisjonen, får Høyres støtte, og noe er vi
imot -- jeg skal komme nærmere inn på det.
Fra Høyres side har vi to grunnleggende krav til ny lov­
givning. De lover, regler og forskrifter som skal innføres,
må være lette å forstå og mulige å etterleve, også for små
og mellomstore bedrifter. Det er etter vårt syn slik at det
foreliggende lovforslag ikke tilfredsstiller noen av disse
kravene. Det er verdt å merke seg at Regjeringen selv opp­
siktsvekkende nok gir en åpenhjertig innrømmelse av at
det foreliggende lovforslag vil svekke de små og mellom­
store bedriftene. Som det er henvist til i merknadene våre,
fremgår det på side 31 i proposisjonen «at tiltaket til en
viss grad vil kunne favorisere større og etablerte virksom­
heter». Det er et poeng Kenneth Svendsen tidligere også
har vært inne på. Jeg synes det var en oppsiktsvekkende,
men samtidig gledelig erkjennelse -- en oppsiktsvekken­
de, åpen ærlighet omkring et vanskelig punkt. Men da blir
det jo ekstra trist at man overser dette og velger å trumfe
saken gjennom i ekspressfart i Stortinget. Denne saken
har såpass mange sider at det hadde tjent både Stortinget
og Regjeringen til ære om man hadde lagt opp til en mer
grundig saksbehandling i Stortinget. Men det ble altså
ikke mulig, ikke minst fordi saken kom så sent som den
faktisk gjorde.
Det lovforslaget vi nå behandler, er etter Høyres syn
prinsipielt betenkelig og representerer et viktig veiskille
med tanke på flere poenger. For det første synes vi det er
betenkelig at private bedrifter skal pålegges kontroll­ eller
etterforskningsansvar. For det andre vil det at tillitsvalgte
skal få innsynsrett, innebære en sammenblanding av rol­
ler og langt på vei også en offentlig abdisering av eget
kontroll­ og tilsynsansvar i forhold til Arbeidstilsynets
ansvar og virksomhet -- også Petroleumstilsynets ansvar
og virksomhet. For det tredje tar denne loven i stor grad i
bruk virkemiddelet med fullmakts­ og forskriftslovgiv­
ning i etterkant. Alle disse tre innvendingene synes vi
svekker Regjeringens forslag.
Men det er ikke bare Høyre som har hatt innvendinger
til forslaget. Også Justisdepartementet har, som Kenneth
Svendsen har pekt på, hatt betydelige og alvorlige innven­
dinger mot det foreliggende lovforslaget. Det er relativt
sjelden kost at man får såpass klar tale fra ett departement
til et annet i forhold til et forslag som Regjeringen frem­
mer. Der slår Justisdepartementet klart og utvetydig fast:
«Tilsyn med at forskrifter etterleves er normalt en
offentlig oppgave, og vi» -- altså Justisdepartementet --
«er skeptiske til om det såkalte oppdragsgiveransvaret
vil være en egnet måte å effektivisere tilsynet med ta­
riffnemndas vedtak.»
Ganske klar tale!
Og videre kommer man inn på det neste poenget med
meget sterke innvendinger fra Justisdepartementets side:
«Vi kan ikke se at departementet har redegjort for
hvorfor oppdragsgivere vil være nærmere til å kontrol­
lere og avdekke brudd, enn Arbeidstilsynet vil være.»

7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
621
2007
Nei, dette er også helt i tråd med de innvendinger vi har
-- i tillegg til flere. I løpet av den meget korte og intense
prosessen med behandling av denne saken i komiteen
-- litt i overkant av en uke, reelt sett -- har Høyre sendt hele
fire brev med til sammen over 30 spørsmål til departe­
mentet. Noen av spørsmålene har vi fått svar på, men på
en rekke av spørsmålene føler vi at vi har fått mangelfulle
svar. Ikke minst har en rekke av svarene vært at det skal
man komme nærmere tilbake til når forskriftene kommer.
Det er en svakhet ved hele lovforslaget. Forskrifter be­
handles jo ikke i Stortinget. De fastsettes av Regjeringen
-- riktignok etter en høringsrunde -- men Stortinget er ikke
involvert. En rekke av disse spørsmålene mener vi er av
såpass stor prinsipiell betydning at de burde ha fått sin av­
klaring gjennom en ordinær lovbehandling og ikke blitt
overlatt til en forskriftshjemling i etterkant.
Når det gjelder oppdragsgivers såkalte påseansvar, har
vi foreslått et alternativ som er inntatt i innstillingen, og
som fremmes som et eget forslag, nemlig denne sjekklis­
ten, som for så vidt ikke er uttømmende, men som lister
opp en del punkter som absolutt bør være med når det
gjelder krav som skal stilles. Dette er det mulig å håndhe­
ve. Dette er det mulig for næringslivet å leve med, og jeg
tror at det hadde vært et langt bedre alternativ enn det man
nå legger opp til.
Det forslaget Regjeringen har fremmet, og som flertal­
let nå går inn for, tar ikke inn over seg at virkeligheten ute
i næringslivet ikke er slik at enkeltprosjekter som skal
gjennomføres, består av én oppdragsgiver og én entrepre­
nør som skal gjøre jobben. For hvert enkelt prosjekt kan
det være et betydelig antall underleverandører og leveran­
dører til underleverandørene igjen, i mange trinn nedover.
Vi tror bestemt at dette vil bidra til en byråkratisering og
en kostnadseksplosjon som ikke vil gagne verken de an­
satte eller næringslivet, som bare vil bidra til at kostnade­
ne øker, men som vil gjøre hverdagen og kampen for å
overleve i et tøft marked enda vanskeligere, spesielt for
små og mellomstore bedrifter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eva Kristin Hansen (A) [14:06:07]: Da vi i novem­
ber i fjor behandlet Ot.prp. nr. 92 for 2005­2006, skrev
Høyre sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre i en
merknad, som også saksordføreren nevnte, at de imøteså
«forslag som gir oppdragsgiverne et sterkere ansvar for at
underleverandørenes ansatte har lønns­ og arbeidsvilkår i
tråd med regelverket». De understreket til og med at det
måtte følge sanksjonsmuligheter med.
Når Regjeringen nå kommer med sitt opplegg, vil
Høyre stemme mot alle lovforslag unntatt ett og kommer
i stedet med en sjekkliste. Det eneste lovforslaget de skal
stemme for i dag, er det som handler om offentlige myn­
digheters informasjonsplikt ved utstedelse av ID­kort.
Spørsmålene mine til representanten Engeset blir da:
Hva har skjedd? Hva venter Høyre på? Hva slags tiltak ut­
over denne sjekklisten som de foreslår, er det Høyre me­
ner må komme for å ansvarliggjøre oppdragsgivere mer?
Martin Engeset (H) [14:07:06]: På det tidspunktet
som representanten Eva Kristin Hansen refererer til, fore­
lå ikke Regjeringens forslag for Stortinget. På det tids­
punktet var det et relativt tverrpolitisk ønske om å gi Re­
gjeringen beskjed om å komme med forslag som kunne gi
bedre virkemidler for å bekjempe den useriøse delen av
næringslivet. Det forslaget Regjeringen har kommet med,
med dette meget omfattende og krevende påseansvaret,
går mye lenger enn hva vi tenkte oss. Vi har landet på det
forslaget som er inntatt i saken, og som er konkret, nemlig
denne sjekklisten. Vi synes det kan være et tilstrekkelig
skritt i første omgang, og jeg tror det vil fungere langt
bedre enn det Regjeringen har foreslått.
Karin Andersen (SV) [14:08:01]: Jeg har behov for
å følge opp det representanten Eva Kristin Hansen spurte
om når det gjelder oppdragsgivers ansvar. Den klare, nes­
ten prinsipielle holdningen vi fikk inntrykk av da vi be­
handlet saken forrige gang, at Høyre mente at oppdrags­
giver skulle ha en plikt, og til og med kanskje sanksjons­
muligheter, har jo noe å gjøre med at den som sitter øverst
på en pyramide og høster av det som skjer nedover i pyra­
miden, kanskje gjør det ut fra at noen må jobbe under helt
uakseptable forhold og med helt uakseptabel lønn. Det er
et slags prinsipielt, eller i hvert fall et slags rettferdig,
synspunkt som går på at den type oppdragsgivere bør ta et
større ansvar enn det de gjør i dag.
Og da er mitt spørsmål: Mener ikke Høyre at opp­
dragsgivere som skor seg på folk som får veldig dårlige
lønns­ og arbeidsvilkår, skal ha et utvidet ansvar i forhold
til det de har i dag?
Martin Engeset (H) [14:09:03]: Jo, helt opplagt. Det
synes jeg fremgikk ganske tydelig av mitt innlegg, og det
burde også fremgå ganske tydelig av innstillingen.
Men jeg kan jo referere for representanten Karin An­
dersen hva vi faktisk foreslår, og hva som skal være kra­
vene i denne sjekklisten. Det gjelder altså krav til arbeids­
giver og til oppdragsgiver, nemlig at det skal foreligge do­
kumentasjon for at underentreprenøren har avgitt løfte om
å følge kravene til lønns­ og arbeidsvilkårene, det skal
være dokumentasjon for at underentreprenørene er regist­
rert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighetene,
underentreprenørene skal være registrert i Brønnøy­
sundregistrene, det skal være krav om fremleggelse av
skatteattest og krav om fremleggelse av firmaattest fra
hjemlandet -- for å nevne det som er listet opp der.
I tillegg har vi i statsbudsjettet for det året vi nå er inne
i, foreslått en styrking av Arbeidstilsynet med 5 mill. kr.
Det ble glatt nedstemt av de rød­grønne under budsjettbe­
handlingen. Jeg registrerer nå med glede at i revidert na­
sjonalbudsjett har Regjeringen kommet tilbake med nøy­
aktig det samme forslaget -- så velkommen etter!
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:10:13]: Jeg tror vi bør re­
gistrere at Arbeidstilsynet er styrket med -- jeg mener det
er -- 16 mill. kr av denne regjeringen, og jeg tror ikke den
forrige regjeringen styrket Arbeidstilsynet i det hele tatt.
Mitt inntrykk er vel at Høyre hadde langt større interesse

2007
622 7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
for tiltak mot sosial dumping før man skulle gå inn og dis­
kutere konkrete tiltak -- og for å sitere fra innstillingen:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre, mener at utfordringene
knyttet til sosial dumping er meget alvorlige. Det er
ikke ønskelig at det utvikler seg en underklasse i det
norske arbeidsmarkedet bestående av utenlandske ar­
beidstakere som mottar lavere lønn og har dårligere ar­
beidsvilkår enn norske kolleger.»
Alle, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, sa det. Og så
kom flertallet tilbake med konkrete tiltak etterpå, hvor
Venstre og Kristelig Folkeparti meldte seg ut. Mitt spørs­
mål er: Hvorfor kunne ikke Høyre være med på denne
type generelle merknader?
Martin Engeset (H) [14:11:12]: Det spørsmålet bur­
de det egentlig være unødvendig å stille, for i komiteen
har vi under saksbehandlingen vært enige om at vi skal
være veldig varsomme med å hoppe inn og ut av hveran­
dres merknader. Vi har alternative merknader som Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre står sammen om, riktignok
med andre ord, men som tar opp nøyaktig den samme rea­
litet og den samme substans -- så vi er vel så opptatt av
dette forholdet som de rød­grønne representantene.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Karin Andersen (SV) [14:11:56]: Gode lønns­ og
arbeidsvilkår i et ordnet arbeidsmarked er et veldig godt
konkurransefortrinn for Norge når vi skal rekruttere ar­
beidskraft. Det trengs. Det er nødvendig for Norge, og det
er et gode at folk kan få lov til å flytte på seg og søke ar­
beid og nye muligheter over landegrensene.
SV er veldig opptatt av dette og har et positivt forhold
til det. Samtidig er vi klar over at det som har sikret gode
levekår og velferd i Norge, er at vi har hatt et velorganisert
arbeidsliv, der vi har hatt stor oversikt og har sikret gode
vilkår for alle. Det har betydd utrolig mye for enkeltper­
soner og familier, men det har også betydd veldig god
produktivitet for landet og sikret at vi har fått brukt de res­
sursene vi har.
Jeg er veldig enig i det innlegget som saksordføreren
holdt, der han sier at veldig mye -- jeg vil nesten si alt -- av
det som fagbevegelsen har gjort opp gjennom tida, og det
de gjør nå i forhold til arbeidstakere fra utlandet, er «soli­
daritet i praksis». Jeg opplever at kampen mot sosial dum­
ping er «solidaritet i praksis».
På en konferanse i mai, som Norsk Arbeidsmandsfor­
bund holdt, sa Petter Furulund i Servicebedriftenes
Landsforening: «Norge er et eldorado for kjeltringer.»
Det er ganske sterke ord. Men jeg synes det er svært al­
vorlig, og det kommer fra en representant for en stor ar­
beidsgiverorganisasjon.
Mange av oss har flere ganger vært invitert til hånd­
verksbedrifter som kanskje er inne på en annen del av ar­
beidsmarkedet enn det vi snakker mest om, nemlig det
private håndverksmarkedet. De beskriver en situasjon der
de føler seg både overkjørt og utklasset av folk som kan­
skje er, som Furulund sier rett ut, kjeltringer.
Det er et stort problem, men det er ikke sånn at vi i SV
ikke erkjenner at en del av de tiltakene vi kan sette inn mot
sosial dumping, kan ha noen ulemper for noen av bedrif­
tene. Jo, de kan ha det. Men når vi ikke setter inn tiltak
overfor arbeidslivet når det gjelder sosial dumping, og
ikke setter inn sterke nok tiltak, så får bedrifter også pro­
blemer -- veldig store problemer -- sågar blir de slått helt
ut.
Jeg opplever at de tiltakene som vi har lagt fram nå, er
et godt skritt på veien mot et mer seriøst arbeidsliv. Jeg
opplever at godkjenningsordningen for vikarbyråene er
viktig. Jeg vil også minne om at i en del av de bransjene
som kanskje ikke er så velorganiserte som bygg­ og an­
leggsbransjen og byggenæringene, der vi nå har allmenn­
gjorte tariffavtaler, kan det være behov for flere tiltak enn
dem vi har satt i verk, f.eks. regionale verneombud og
kanskje også andre tiltak. Det er flere før meg her som har
nevnt Fafo­undersøkelsen om polakker i Oslo, som viser
at en fjerdedel av de polakkene som er i Oslo, er kvinner.
De befinner seg veldig ofte i en situasjon hvor de er nesten
uten rettigheter. Tre av fire har vaskejobber, stort sett i pri­
vate hjem, og de vasker også ofte svart. De får ikke søkt
om arbeidstillatelse, fordi det er vanskelig å oppnå hele
stillinger i renholdsbransjen. Dette er en bransje som jeg
mener at vi må ha langt sterkere søkelys på framover. Det
er minst like uakseptabelt at kvinner blir utnyttet i det
svarte arbeidsmarkedet -- eller om de nå også kanskje er
innom enkelte bedrifter -- som at menn blir det.
Jeg synes også at det er et tegn på en litt dårlig hold­
ning i samfunnet at man synes det er helt greit å leie inn
folk som skal jobbe helt uten rettigheter. Bare man får det­
te så billig som mulig, ser man bort fra de konsekvensene
det har for arbeidstaker å stå uten rettigheter og uten en
skikkelig lønn.
Til slutt vil jeg si at for SV er det utrolig viktig, når det
er så store fortjenester som vi vet at det er på å drive med
sosial dumping, at vi får på plass virkemidler som ansvar­
liggjør dem som sitter og tjener på dette. Derfor er vi vel­
dig glad for at vi nå får et påseansvar, og vi er veldig glad
for at Regjeringen utreder å utvide ansvaret for oppdrags­
giver, slik at de ikke kan høste ublu fortjeneste av sosial
dumping.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [14:17:23]: Jeg vil starte
slik representanten Andersen startet i stad, med å slå fast
at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at arbeidsfolk
skal ha ordentlige forhold i arbeidslivet. De skal ha or­
dentlige og gode lønnsforhold, og de skal ha ordentlige
arbeidsforhold på arbeidsplassen. Og selvfølgelig skal
norsk lovgivning følges, slik som det er lagt opp til i lo­
ven.
Spørsmålet blir: Hvordan skal man klare å ta dem som
bryter lovene, som vi alle sammen er enige om skal tas, og
tas hardt?
Jeg vil vise til det Justisdepartementet har sagt i brev til
komiteen:

7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
623
2007
«Tilsyn med at forskrifter etterleves er normalt en
offentlig oppgave, og vi er skeptiske til om det såkalte
oppdragsgiveransvaret vil være en egnet måte å effek­
tivisere tilsynet med tariffnemndas vedtak.»
De sier videre:
«Vi kan ikke se at departementet har redegjort for
hvorfor oppdragsgivere vil være nærmere til å kontrol­
lere og avdekke brudd» -- for det er det som er viktig --
«enn Arbeidstilsynet vil være».
Støtter representanten Andersen Justisdepartementets
syn?
Karin Andersen (SV) [14:18:32]: Det å få et slikt
påseansvar betyr jo at den som har et oppdrag, må sikre at
de som er nedover i kjeden, ikke blir utsatt for sosial dum­
ping -- altså at man oppdager at den billigste prisen man
får på et oppdrag, kanskje har sin årsak i sosial dumping.
Det mener vi er et ansvar en oppdragsgiver bør ha. I til­
legg til det innføres det nå innsynsrett, som er utrolig vik­
tig for at man skal kunne få den informasjonen man tren­
ger for å kunne gi en anmeldelse eller en bekymringsmel­
ding til Arbeidstilsynet. Vi mener det er viktig at man har
den innsynsretten, slik at man slipper for mange meldin­
ger som det ikke er noe i, og i stedet kan konsentrere res­
sursene sine om dem det er noe i. I tillegg til det har denne
regjeringen bevilget 16 mill. kr mer til Arbeidstilsynet
etter at den overtok. Det at man kan risikere å bli kontrol­
lert og oppdaget, er et av de aller viktigste virkemidlene
som kan settes inn for å hindre sosial dumping.
Martin Engeset (H) [14:19:46]: Et av de spørsmåle­
ne som det er uenighet om vil være hensiktsmessig i den­
ne saken, er dette med innsynsretten for de tillitsvalgte.
I dagens utgave av Dagens Næringsliv er det et større
oppslag som viser at Arbeidstilsynet, på helt uriktig
grunnlag bidro til at en bedrift i Vestfold ble hengt ut i
pressen, og at tilsynet har måttet betale en betydelig er­
statning til denne bedriften for dette.
Mitt spørsmål til representanten Andersen blir: Hva
tror Karin Andersen vil skje når tusenvis av tillitsvalgte,
som kan oppfattes som stedfortredende arbeidstilsynsin­
spektører, skal løpe rundt og lete etter brudd på lover og
regler? Tror representanten Andersen det er større eller
mindre fare for at uskyldige bedrifter blir hengt ut på den­
ne måten?
Karin Andersen (SV) [14:20:55]: Jeg er faktisk
ganske trygg på at det blir færre, nettopp fordi man i dag
kan inngi slike bekymringsmeldinger på en mistanke eller
en antagelse. I tillegg til det har altså flertallet sagt at når
tillitsvalgte skal benytte seg av innsynsretten sin, skal
man også kunne ha med rådgivere som kan noe, som kan­
skje er eksperter på den type avtaleverk som man her skal
gå inn i, og som kan være med og gi råd slik at det blir de
seriøse og alvorlige brudd som blir meldt inn. Det har
både arbeidstaker­ og arbeidsgiversiden stor interesse av.
Jeg har ingen holdepunkter som tilsier at fagbevegelsen er
interessert i å bruke dette instrumentet på en slik måte at
det kommer flere slike saker som den det er referert til i
Dagens Næringsliv i dag.
André N. Skjelstad (V) [14:21:57]: Vi er nok jevnt
over enige om at vi må bekjempe sosial dumping. Det er
litt hvordan man skrur til stikka, og hva ting medfører.
Jeg hørte også at representanten nevnte dette med svart
arbeid i sitt innlegg. Jeg lurer litt på det. Det kan lett bli
mye ekstraarbeid for små bedrifter og andre, og mange
kan da gi blaffen i mye av dette med rapportering og det
som skal til. Da kan det fort bli slik at de gode hensikter
virker motsatt, at dette faktisk kan medføre at det blir mer
svart arbeidskraft i samfunnet i stedet for mindre.
Ser representanten Andersen den problemstillingen?
Karin Andersen (SV) [14:22:51]: Jeg ser at det er
behov for sterkere tiltak enn i dag både når det gjelder so­
sial dumping og kampen mot svart arbeid. Det er det ikke
noen tvil om, for der må det mange flere tiltak til enn dem
vi har i dag.
Men jeg tror jeg vil minne om at hvis vi ikke setter inn
flere tiltak mot sosial dumping, er det altså de seriøse og
små bedriftene som blir konkurrert ut. Så her tror jeg vi
må veie ulempene mot hverandre. Etter SVs og Regjerin­
gens syn er de ulempene vi nå påfører bedriftene -- for det
er noen ulemper ved dette -- mye mindre enn at arbeids­
markedet får utvikle seg i useriøs retning, slik at det blir
umulig å drive en ærlig bedrift i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:23:51]: Det
er positivt at utenlandske arbeidstakere kommer til Norge
for å arbeide. De gjør det mulig å holde et høyt produk­
sjonsnivå samtidig som lønnsutviklingen er moderat og
prisutviklingen begrenset. Ferske beregninger fra Statis­
tisk sentralbyrå viser dessuten at dersom vi ikke hadde
hatt arbeidsinnvandring de siste årene, ville styringsren­
ten i dag ligget på 5 pst. og ikke 4,25 pst., som tilfellet er
i dag. Det er ingen tvil om at vi som nasjon profitterer på
og er avhengig av utenlandske arbeidstakere.
Flertallet av de utenlandske arbeiderne som kommer til
Norge, er motivert av muligheten til bedre levekår for seg
og sin familie. Dette er et høyst forståelig og legitimt for­
mål. Det oppleves som attraktivt å komme hit -- til et land
hvor arbeidstakernes rettigheter er sterke, hvor lønnsnivå­
et er forholdsvis høyt og likhetsprinsippet står sterkt.
Det er imidlertid en alvorlig utfordring at enkelte uten­
landske arbeidstakere tilbys lønns­ og arbeidsvilkår som
på vesentlige punkter skiller seg negativt fra det som til­
bys norske arbeidstakere. Det er tverrpolitisk enighet om
at innvandret arbeidskraft skal tilbys norske lønns­ og ar­
beidsvilkår. For oss i Kristelig Folkeparti er dette en mål­
setting som følges av vilje til å iverksette offensive tiltak
for å bekjempe sosial dumping. Vi aksepterer ikke at ut­
lendinger behandles som mindreverdige i det norske ar­
beidsmarkedet.
Kampen mot sosial dumping er viktig både av hensyn
til den enkelte arbeider og for å fremme like konkurranse­

2007
624 7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
vilkår mellom virksomheter. Vi mener derfor at myndig­
hetene og bedriftene bør samarbeide for å sikre ryddige
forhold i næringslivet.
Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at det er
et viktig tiltak mot sosial dumping å ansvarliggjøre opp­
dragsgiverne i større grad enn i dag. Vi er derimot sterkt
kritiske til at Stortinget inviteres til å slutte seg til prinsip­
pet om å utvide oppdragsgiveransvaret, uten at det samti­
dig gis en konkret beskrivelse av hva ansvaret skal inne­
bære og hvem som skal omfattes av det.
I proposisjonen skriver Regjeringen at
«det i denne omgang bare er tale om å innføre en for­
skriftshjemmel, slik at det i forbindelse med for­
skriftsarbeidet vil være naturlig å se nærmere på hva
som skal ligge i påseplikten og eventuelt konkretisere
den nærmere».
Dette holder ikke! Når det fremmes forslag for Stortin­
get som innebærer at bedriftene skal påføres økte admi­
nistrative byrder, og som også i noen grad innebærer pri­
vat rettshåndhevelse, bør det etter mitt og Kristelig Folke­
partis syn kreves en konkret beskrivelse av hvilken per­
sonkrets som omfattes av plikten, og også en konkret
beskrivelse av hvordan plikten skal overholdes.
Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om å gi tillits­
valgte rett til innsyn i utenlandske arbeidstakeres lønns­
og arbeidsforhold på områder som er undergitt allmenn­
gjøringsvedtak. Vi mente og mener at en slik innsynsrett
er nødvendig for å forhindre at utlendinger arbeider på
uakseptable vilkår i Norge.
Når vi i dag likevel ikke stemmer for Regjeringens for­
slag til forskriftshjemmel, skyldes det at også på dette punk­
tet er det fremmet forslag som er svært uklare. Vi mener
dessuten at det både er oppsiktvekkende og sterkt kritikk­
verdig at Regjeringen kun ønsker å gi tillitsvalgte som er til­
knyttet en større fagforeningsorganisasjon, rett til innsyn.
Jeg er skuffet over at proposisjonen inneholder flere
svært lite gjennomarbeidede forslag. Vi i Kristelig Folke­
parti mener det vil være uforsvarlig å stemme for forslaget
om påseansvar og innsynsrett for tillitsvalgte før Regje­
ringen har beskrevet hvordan dette skal praktiseres og føl­
ges opp. Proposisjonen gir ikke et tilstrekkelig grunnlag
for å vurdere forholdet til personvernlovgivningen og for­
holdet til EØS­retten, all den tid presisjonsnivået er så
lavt, og den gir oss heller ikke grunnlag for å vurdere i
hvilken grad det ansvaret som nå skal legges på bedrifte­
ne, blir for vidtrekkende.
Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti frem­
mer forslag om at Regjeringen må arbeide videre med
innsynsrett for tillitsvalgte og påseansvar for oppdragsgi­
vere. Vi støtter intensjonene, men kan i dag ikke stemme
for forslag som vi ikke kjenner rekkevidden eller konse­
kvensene av.
Jeg viser for øvrig til innstillingen og tar opp de forslag
som der ligger.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [14:29:12]: Jeg vil gjerne
inn på det som representanten Woie Duesund selv viste
til, nemlig at Kristelig Folkeparti så sent som i november
i fjor bad Regjeringen snarest fremme forslag om inn­
synsrett for tillitsvalgte. Nå vil Kristelig Folkeparti altså
utsette det.
Jeg vil dvele litt ved begrunnelse nummer to for det.
Kristelig Folkeparti sier det «er oppsiktsvekkende og
sterkt kritikkverdig» at Regjeringen kun vil gi innsynsrett
til tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som
er part i den aktuelle allmenngjorte tariffavtalen, og at det­
te er en betydelig innsnevring av innsynsretten.
Jeg har litt problemer med å forstå hva den kritikken
egentlig handler om. Så mitt spørsmål til representanten
Woie Duesund er følgende: Med bakgrunn i hvordan ar­
beidslivet fungerer i forholdet mellom arbeidsgivere og
arbeidstakere og tariffavtaler, hvilke andre tillitsvalgte
skulle det være snakk om enn de som faktisk er part i den
allmenngjorte tariffavtalen? Bygger egentlig hele den kri­
tikken på en liten misforståelse av spillereglene i arbeids­
livet?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:30:19]: Det
som vi i hvert fall er enige om, er at vi vil bruke mange
midler for å bekjempe sosial dumping. Vi mener at inn­
synsrett er en av dem. Når vi er kritiske til at det bare skal
gjelde representanter for den organisasjonen som er part i
den aktuelle allmenngjorte tariffavtalen, er det fordi det
begrenser det antallet som kan være med og styrke tilsy­
net med at vi unngår sosial dumping. Vi vet at det er flere
bedrifter som bare har egne fagforeningsklubber som ikke
er tilknyttet en hovedorganisasjon. Og da kunne det være
fristende å spørre motsatt: Skal ikke de få lov til å jobbe
med det spørsmålet for sine arbeidskolleger? Jeg synes
det er viktig at alle tillitsvalgte -- der det er tillitsvalgte --
får lov til å gjøre den jobben.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:31:30]: Jeg er glad for at
Kristelig Folkeparti gir sin prinsipielle tilslutning til den
tenking som ligger i Regjeringens forslag, men de ønsker
mer tid, mer utredning -- de vil vente med å iverksette til­
takene. Dette står i sterk kontrast til det de skriver i den
innstillingen som nylig er avgitt fra kommunalkomiteen i
forbindelse med Dokument nr. 8:32. Kristelig Folkeparti
skriver:
«Kristelig Folkeparti (...) vil understreke at sosial
dumping er en av arbeidslivets største utfordringer.
Dette krever at myndighetene raskt utarbeider en hel­
hetlig strategi for å møte utfordringene.»
Så vises det til den innstilling som behandles her i dag
i forbindelse med Ot.prp. nr 56. Til slutt skriver Kristelig
Folkeparti:
«Dette medlem er meget overrasket og kritisk til
Regjeringens passive holdning til et slikt viktig tema.»
Det står da i kontrast til den vente og se­holdningen
som Kristelig Folkeparti inntar når man kommer til reali­
teten -- gjør det ikke det?

7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
625
2007
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:32:29]:
Nei, jeg synes ikke det. Jeg synes bare det viser at Kriste­
lig Folkeparti har vært opptatt av sosial dumping lenge,
og at vi har kommet med konkrete prinsipper for hvordan
tiltakene skal gjennomføres.
Vi var blant dem som var veldig glad for at det kom en
handlingsplan, og støttet den fullt ut. Så støtter vi inten­
sjonen i alle forslagene i dag, bortsett fra det som går på
innleie mellom bedrifter, for vi synes ikke det vil føre til
stor nok fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Det er å legge
fram noe som stiller flere spørsmål enn det gir svar. Vi
ønsker at det skal være kvalitet på det arbeidet som legges
fram, og vi føler at det ikke er godt nok. Vi inviterer fak­
tisk -- raust nok -- Regjeringen til å komme tilbake og
gjennomarbeide forslaget mye bedre. Her er det ikke
snakk om lov. Det er snakk om å gi blankofullmakt til
bare å ha en forskrift. Det synes vi denne saken er for al­
vorlig til -- den fortjener bedre forarbeid enn det.
Per Rune Henriksen (A) [14:33:44]: Jeg blir noe
overrasket over å høre representanten Woie Duesunds for­
klaring på merknaden om at andre tillitsvalgte enn de som
er part i avtalen som er allmenngjort, skal ha innsyn.
Det er helt riktig at det i arbeidslivet finnes mange for­
skjellige organisasjoner, som har mange forskjellige ta­
riffavtaler. Det vi sier, er at det er de tillitsvalgte i den or­
ganisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavta­
len, som skal ha innsynsrett. Dette utelukker ikke at tillits­
valgte i andre fagforbund som får sine tariffavtaler
allmenngjort, kan gå inn og undersøke lønns­ og arbeids­
vilkår. Men det vil være helt stikk i strid med spillereglene
i arbeidslivet dersom andre fagforbunds tillitsvalgte som
ikke har kjennskap til den allmenngjorte tariffavtalen,
skal gå inn og tolke arbeidsvilkår i denne settingen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:34:58]: Jeg
synes jeg allerede har svart på det spørsmålet som repre­
sentanten Henriksen nå kommer med. For meg er det vik­
tig at en ikke ekskluderer noen fra å være med i et så vik­
tig arbeid som det å ha innsyn i forhold som skal hjelpe
arbeidskolleger fra andre land. Det er jo nettopp i de be­
driftene som kanskje har svak organisering, som har use­
riøse forhold, vi må gå inn og få ryddet opp slik at det kan
bli gode forhold for alle.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:35:53]: Gjennom forsla­
gene Regjeringen fremmer i Ot.prp. 56, følger vi opp de
politiske løfter som er gitt i Soria Moria­erklæringen. Der
sier vi at vi er positive til den nye arbeidskraftinnvandrin­
gen som er kommet med nye EØS­land, men vi understre­
ker at konkurransen om arbeidsplasser ikke må utyttes til
å skape økte forskjeller og bidra til sosial dumping. Re­
gjeringen har innført overgangsordninger for arbeidsinn­
vandring fra de nye medlemslandene i EU, med den be­
grunnelse at vi må få nødvendig tid til å få på plass egne
virkemidler for å skape ryddige forhold nasjonalt.
Dagens behandling av Regjeringens forslag til inn­
stramminger i inn­ og utleieregelverket og endringer i all­
menngjøringsloven kommer i tillegg til tidligere vedtatte
tiltak.
Bekjemping av sosial dumping gir resultater. Arbeids­
tilsynet er blitt styrket og har også fått mulighet til direkte
sanksjoner mot virksomheter som ikke følger spilleregle­
ne i bygg­ og anleggsbransjen. Jeg ser at representanter
for Arbeidstilsynet uttaler at avtalen om allmenngjøring
av tariffavtaler innenfor denne bransjen har effekt, men
det understrekes også at det fortsatt skjer alvorlige brudd,
og at sanksjonsmulighetene en har til disposisjon, ikke
når langt nok.
Av innstillingen fra arbeids­ og sosialkomiteen vil en
se at det er generell enighet om målene. Uenigheten fram­
kommer når vi skal finne virkemidler. Jeg synes nok, med
respekt å melde, at en del av merknadene som Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre står sammen om, er preget
av mange motforestillinger og få forslag til alternativer.
Det blir å tenke det, ønske det -- ja, men ikke nok til å ville
det!
Regjeringen foreslår å ansvarliggjøre oppdragsgivere i
større grad enn i dag gjennom ansvar for å påse at partene
nedover i en kontraktskjede følger kravene i allmenngjø­
ringsforskriftene. Det innføres derimot ikke et solidari­
tetsansvar slik at oppdragsgiver blir direkte ansvarlig for
lønnsutbetaling. Senterpartiet støtter Regjeringens tilnær­
ming. Så sier Regjeringen at det i forbindelse med for­
skriftsarbeidet vil være naturlig å se nærmere på konkre­
tisering av tiltakene, og at en ikke ser det som hensikts­
messig å lovfeste helt detaljerte og presise regler. Det tror
jeg er en riktig tilnærming.
Når vi vet at det er blant underleverandørene vi oftest
opplever uregelmessigheter, og at det i dag er svært vans­
kelig å forfølge disse med kontroll og virkemidler -- fir­
maet har jo ofte forlatt landet når tiltak skal iverksettes --
er det trist å se hvordan Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre unnsier seg de virkningsfulle tiltakene. For å site­
re fra deres merknader:
«Disse medlemmer er bekymret for de overordnede
rettssikkerhetsmessige problemstillingene som følger i
kjølvannet av en slik kontroll og kan ikke anbefale det­
te.»
-- Skuffende, spesielt sett i forhold til generelle merk­
nader om behovet for tiltak.
Samme forhold gjør seg gjeldende når det gjelder for­
slaget om å gi tillitsvalgte innsynsrett for å få fram doku­
mentasjon som viser hvordan allmenngjorte lønns­ og ar­
beidsvilkår følges opp av bedriftene. Jeg har sjølsagt re­
gistrert de ulike oppfatninger som er om dette mellom ar­
beidstaker­ og arbeidsgiverorganisasjonene. Men jeg har
også registrert at avtaler om slik innsynsrett allerede fin­
nes i byggebransjens avtaleverk. Jeg har registrert at både
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i sine høringsutta­
leleser gir uttrykk for at det er behov for innsynsrett som
et supplement til egen kontroll, og at den kan være et mid­
del for å effektivisere denne. Arbeidstilsynet antar dess­
uten at det vil virke preventivt når oppdragsgiver vet at lo­
kale tillitsvalgte har innsynsrett.

2007
626 7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
La meg slutte med en bekymring. Jeg tror vi gjennom
tiltakene som nå kommer på plass, får virkningsfulle og
gode tiltak overfor de store bedriftene og det godt organi­
serte arbeidslivet. Vi vil fortsatt ha utfordringer overfor
den del av arbeidslivet som er svakt organisert både på ar­
beidsgiver­ og arbeidstakersiden, og overfor bedrifter som
har korte oppdrag her i landet, og som det dermed blir
vanskelig å følge opp. Spesielt innenfor servicenæringe­
ne, som rengjøring, hotell og restaurant, er det vanskelig
å se at vi, gjennom det vi nå har på plass, har systemer
som gir oss særlig visshet for at useriøse virksomheter og
sosial dumping blir fulgt opp. Jeg ber derfor om at Regje­
ringen holder spesielt øye med denne delen av arbeids­
livet når en skal vurdere situasjonen videre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
André N. Skjelstad (V) [14:41:12]: «Å ville det», sa
representanten Sundsbø. Jeg har vært i kontakt med man­
ge bedrifter i løpet av den tiden jeg har vært her, og også
tidligere. Spesielt i denne saken har det vært mange som
har tatt kontakt. De største bedriftene har nok ikke de sto­
re problemene med å ta de ekstra kostnadene dette gir,
men derimot for småbedrifter kan det bli tyngre. I tillegg
vet vi at mange av småbedriftene er lokalisert i distrikte­
ne.
Sundsbø presiserte «å ville», og jeg spør da represen­
tanten: Er det også en villet politikk at dette medfører at
det blir en økt merkostnad samt en større grad av sentrali­
sering på grunn av det? Det kan vel ikke være hensikten
med det vi vedtar i dag?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:42:07]: Jeg er ganske sik­
ker på at seriøse små bedrifter som har sin dokumentasjon
i orden, relativt greit vil få fram den dokumentasjonen
som er nødvendig også for å rapportere i påsepliktsyste­
met.
Så er jeg ganske sikker på at svært mange håndverks­
bedrifter, de små bedriftene -- 80 pst. har under fem ansat­
te, som nevnt før her i dag -- som i dag ofte taper anbud
fordi de blir underbydd av useriøse aktører, vil være glad
for at man bidrar til at vi får vesentlig mer ryddige forhold
i arbeidslivet.
Jeg har også registrert, når jeg har vært i kontakt med
håndverksbedrifter, som jeg sa før i dag, at mange av dem
er Regjeringens største «applaudanter» når det gjelder vil­
jen til å iverksette virkningsfulle tiltak mot sosial dum­
ping, nettopp fordi de ser at i dag kommer de ikke engang
i betraktning som underleverandør fordi de ikke kan fylle
de krav som stilles til lave kostnader.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
André N. Skjelstad (V) [14:43:30]: Sosial dumping
er alvorlig. Venstre har støttet opp om de fleste tiltakene
som har kommet fra Regjeringen. Det er selvfølgelig slik
at vi må ha et velfungerende arbeidsliv for å sikre at uten­
landske arbeidere ikke blir utnyttet. Det er helt uaksepta­
belt at utenlandske arbeidere har lønns­ og arbeidsbetin­
gelser som ligger langt under det normale i Norge. Men i
dette tilfellet mener vi at Regjeringens tiltak er for lite
målrettede og får store og uhåndterlige konsekvenser,
spesielt for småbedrifter.
Det alvorlige her er etter vår mening at forslagene om
påserett og innsynsrett vil føre til at Arbeidstilsynet nær­
mest blir fortrengt til fordel for private etterforskere.
De største bedriftene vil sannsynligvis klare dette
greit. De har mulighet til å lage store administrative av­
delinger som kan spesialisere seg på det overveldende
norske skjemaveldet. Men for de små bedriftenes ved­
kommende er Venstre redd for at dette vil føre til at de
ikke tar inn mer utenlandsk arbeidskraft fordi det blir
umulig å overholde alle reglene knyttet til dette. Vi er
også redd for at Regjeringens forslag vil føre til det stikk
motsatte av hva en kunne anta var intensjonen, nemlig
mer svart arbeid. Dette fordi en del vil la seg friste til å
gå utenom regelverket fordi reglene har blitt så omfat­
tende og arbeidskrevende at det blir umulig å overholde
dem. Dette er etter vår mening svært bekymringsfullt.
80 pst. av norske bedrifter har under fem ansatte. Det
sier seg selv at disse reglene derfor får stor betydning for
svært mange.
Tidligere i år kunne vi lese om lederen i Oslo tømrer­
forening, en aktiv fagforeningsmann som hadde forsøkt å
opptre i samsvar med regelverket. Men han klarte det
ikke!
Hvis vi skal få bukt med svart arbeid og håpløse for­
hold for utenlandske arbeidstakere, må vi ha et regelverk
som er oversiktlig og i tråd med folks rettsoppfatning. Blir
det altfor omfattende, kommer en del til å gi blaffen.
Det må bli lettere å starte nye bedrifter i Norge. Hvis vi
skal greie å overleve i Norge etter at oljen er brukt opp, må
vi satse på flere moderne høyteknologiske og miljø­
vennlige bedrifter. Da kan det ikke stilles samme krav til
nyetablerte bedrifter som til store konsern. Derfor har
Venstre sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og
Fremskrittspartiet fremmet forslag om å lage et eget, for­
enklet regelverk for mindre og nystartede bedrifter. Vi hå­
per at Regjeringen i større grad vil støtte denne nærings­
livspolitikken.
Særlig er det viktig å få flere kvinner til å frigjøre seg
fra arbeidsgivere og starte for seg selv. Skal vi få det til, er
vi nødt til å ha tilnærmet like gode sosiale rettigheter for
gründere og selvstendig næringsdrivende som for «vanli­
ge» arbeidstakere.
Mange klager over at de ikke har mulighet til å utvikle
norsk næringsliv, fordi vi ikke kan konkurrere med andre
land om billig arbeidskraft. Det er både rett og galt. En av
Norges konkurransefortrinn er nemlig «rimelig» arbeids­
kraft med høy utdanning. Derfor må vi legge til rette for
at de nye bedriftene som etableres, gjør det med utgangs­
punkt i kompetansebasert høyteknologi -- gjerne innenfor
miljøteknologi. Her må det satses forpliktende på forsk­
ning.
Til slutt vil jeg bare henvise til forslaget i innstillingen,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, et forslag i fem
punkter for å bekjempe sosial dumping.

7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
627
2007
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [14:46:45]: Jeg vil gjerne
tilbake til det spørsmålet som Eva Kristin Hansen stilte til
Martin Engeset tidligere, fordi Høyre og Venstre jo er
sammen om ganske mange av merknadene her.
Høyre og Venstre sa i november, da Stortinget gav opp­
dragsgiverne en informasjonsplikt, at de ville ha enda fle­
re tiltak og et enda sterkere ansvar for oppdragsgivere. Og
ikke nok med det, de ville også ha sanksjoner med på kjø­
pet. Nå sier de nei til alt, og trekker opp en sjekkliste i for­
kant, der underentreprenørene skal avgi et løfte om å føl­
ge kravene til lønns­ og arbeidsvilkårene i allmenngjø­
ringsforskriftene.
Men hva hvis det løftet brytes? Hvor er oppdragsgiver­
ansvaret da? Hvilke sanksjoner kan gjøres gjeldende, når
man kan vri seg unna alt ved å si se her, de lovte, og jeg
har det til og med skriftlig?
Er det denne sjekklisten som er alt som er igjen av Ven­
stres sterke ambisjoner på dette området?
André N. Skjelstad (V) [14:47:49]: Det kunne ha vært
fristende å vise til det som står i spørsmålet til Regjerin­
gen, og i svaret der det blir påpekt hva som er sanksjonene
i Regjeringens opplegg. Men her vil jeg vise til at det er
vidtgående dokumentasjon fra underentreprenørene. Det
er dokumentasjonskrav i vår fempunkts sjekkliste som re­
presentanten peker på, og i tillegg er det klare krav her
som vi mener er mer enn tilstrekkelige, og som da heller
ikke vil gi de ulempene som det er pekt på tidligere i de­
batten i dag.
Karin Andersen (SV) [14:48:34]: Først kunne det
vært interessant å spørre Venstre om de ikke greier å se at
det er forskjell på informasjon og myndighetskontroll, for
det virker som om man ikke forstår det, jf. mange forbru­
kerspørsmål som SV og Venstre har vært enige om før.
Men jeg skal la det ligge og gå tilbake til dette med på­
seansvaret. Poenget her er jo at dette påseansvaret også
skal kunne brukes av Arbeidstilsynet når de skal gå inn og
sjekke om en bedrift faktisk overholder den allmenngjorte
tariffavtalen.
Man skal øke motivasjonen for å være en ærlig bedrift
og ikke sko seg på at folk får dårlige lønns­ og arbeidsvil­
kår. Ser ikke representanten Skjelstad at ved å sikre dette
sikrer man også oppdrag for seriøse norske bedrifter som
følger spillereglene, mens de som ikke gjør det, blir fjer­
net fra dette markedet, og de som skor seg, blir avslørt? Er
ikke det viktig også for Venstre?
André N. Skjelstad (V) [14:49:40]: Selvfølgelig er
det viktig at vi får tatt dem som ikke overholder regelver­
ket. Men det som overrasker meg litt når det gjelder repre­
sentanten Andersen, er at hun på mange måter vil privati­
sere det ansvaret som i utgangspunktet ligger hos Ar­
beidstilsynet. Det synes jeg er litt merkverdig.
Det er klart at vi kommer til å fokusere veldig sterkt på
at dette blir overholdt, uavhengig av at vi selvfølgelig er
uenig i det som kommer nå, men vi mener altså at vår
sjekkliste vil være tilstrekkelig, og vil være bedre enn det
som er foreslått av Regjeringen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:50:36]: Vi har
en viktig debatt om et viktig tema, og jeg registrerer med
glede det jeg opplever som et faktum, at alle i salen er enig
i at kampen for det seriøse arbeidslivet er en viktig kamp.
Så kan man spørre: Hvorfor det? Jo, det er lett å se. Det er
selvfølgelig viktig for arbeidstakerne at det er anstendige
lønns­ og arbeidsvilkår i det norske arbeidsmarkedet.
Men det er også viktig å understreke at dette er grunnleg­
gende for de seriøse arbeidsgiverne, at kampen mot sosial
dumping, kampen for det seriøse arbeidsliv, også er kam­
pen for seriøse bedrifter.
Regjeringen er derfor glad for at vi føler at vi har støtte
fra et samlet odelsting og et samlet norsk seriøst arbeids­
liv for å ha kontinuerlig fokusering på tiltak mot sosial
dumping for seriøst arbeidsliv. Vi jobber på den måten at
vi fortløpende analyserer situasjonen og fortløpende for­
søker å fremme forslag, for å bidra til dette overordnede
og viktige området.
Vi fokuserer hele tiden på hvordan lov om allmenngjø­
ring fungerer, fordi det kanskje er det viktigste bidraget av
alt. Andre typer eksempler på forslag som er blitt vedtatt
den siste tiden, er Arbeidstilsynets mulighet til å begjære
stansing, som jeg tror kan være et veldig viktig virkemid­
del. Og jeg har stor tro på at når vi nå omsider får på plass
bruk av ID­kort i byggebransjen, vil det kunne være et
viktige bidrag. Men til tross for at vi har gjort mye, mener
vi at det er behov for å gjøre enda mer. Vi er bekymret. Vi
mener at det er et alvorlig slag der ute nå, der det er viktig
at vi fra myndighetenes side er opptatt av å bidra enda
sterkere enn det vi har greid så langt.
Som sagt trenger de seriøse bedriftene et seriøst ar­
beidsliv for å kunne overleve. Vårt resonnement er at de
dermed har all interesse av å bidra til det. Derfor er det
heller ikke urimelig at de pålegges å bidra, ved å påse at
allmenngjøringsloven etterfølges. De seriøse aktørene vil
også tjene på det. På samme grunnlag er det slett ikke uri­
melig at også tillitsvalgte gis utvidede muligheter i kam­
pen for det seriøse arbeidsliv.
Det er viktig å understreke at selv om vi har gjort ting
-- med allmenngjøringsloven, Arbeidstilsynet har fått ad­
gang til å begjære stansing, vi får ID­kort og andre ting,
og nå får vi altså lovhjemmel for et påseansvar og inn­
synsrett -- vil vi fortsatt ikke være i den situasjon at vi kan
lene oss tilbake og si at nå er alle utfordringer løst. Dette
er nye, viktige bidrag i riktig retning, men det vil fortsatt
være behov for å fokusere på enda flere tiltak for å hjelpe
til med disse overordnede viktige spørsmålene.
Jeg har behov for å understreke at det Odelstinget ser
ut til å gi Regjeringen nå, er en lov som gir oss fullmakt
til å lage forskrifter om påseansvar for oppdragsgivere og
innsynsrett for tillitsvalgte.
Så skal vi lage forskrifter. Det blir et viktig arbeid. Jeg
har lyst til og behov for å si at når det gjelder komiteens

2007
628 7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
arbeid med innstillingen, har ikke minst Høyre og Frem­
skrittspartiet i forkant av innstillingens avgivelse stilt en
rekke spørsmål til departementet -- holdt oss i godt arbeid,
for å si det slik. I brevene deres er det reist mange viktig
problemstillinger. Representanten Engeset har i salen i
dag pekt på viktige problemstillinger som vi må ta på al­
vor i det forskriftsarbeidet vi nå går løs på. Men jeg er sik­
ker på at vi skal få gode svar i forskriften. Innvendingene
som er kommet, er ikke store nok til at vi ikke ønsker oss
den lovhjemmelen vi i dag ser ut til å få.
Jeg vil helt til slutt understreke at forskriften skal på en
grundig, reell høring, slik at de innvendinger som kan væ­
re, og de innspill som har kommet, skal bli tungt og seriøst
vurdert.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [14:56:00]: Vi er, som stats­
råden sa i sitt innlegg, alle sammen interessert i å komme
sosial dumping til livs. Vi har forskjellige måter å tilnær­
me oss problemene på, og i det som er lagt fram, er det en
del prinsipielle betenkeligheter, synes jeg.
Men jeg vil tilbake til et spørsmål som jeg har stilt tid­
ligere i dag, uten å ha fått noe ordentlig svar på det. Det
gjelder de innsigelser som Justisdepartementet har kom­
met med. De sier bl.a.:
«Tilsyn med at forskrifter etterleves er normalt en
offentlig oppgave, og vi er skeptiske til om det såkalte
oppdragsgiveransvaret vil være en egnet måte å effek­
tivisere tilsynet med tariffnemndas vedtak.»
Og videre:
«Vi kan ikke se at departementet har redegjort for
hvorfor oppdragsgivere vil være nærmere til å kontrol­
lere og avdekke brudd, enn Arbeidstilsynet vil være.»
Jeg lurer på det samme som Justisdepartementet. Kan
statsråden utdype dette nærmere, og om det er andre av
Arbeidstilsynets oppgaver som er tenkt overført til priva­
te?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:57:02]: Det er
vel slik at representanten Svendsen har fått svar på det
spørsmålet mange ganger i dag, men han liker ikke svaret.
Derfor fortsetter han å stille spørsmålet.
Hovedpoenget er at Regjeringen klart definerer det slik
at dette ikke er privatisering av en tilsynsoppgave. Ar­
beidstilsynet skal fortsatt ha de oppgavene de har, men det
er et bidrag til å kunne lette arbeidet deres. Derfor er Ar­
beidstilsynet veldig glad for at dette kommer. De er veldig
opptatt av det seriøse arbeidslivet og opptatt av å kunne
føre effektivt tilsyn, og sier at dette vil være et viktig bi­
drag til å kunne gjøre jobben enda bedre. Det er vi opptatt
av at Arbeidstilsynet skal kunne gjøre. Derfor er vi også
for dette.
Martin Engeset (H) [14:58:11]: Jeg er glad for at
statsråden anerkjenner verdien av de spørsmål vi har stilt
statsråden skriftlig underveis i prosessen. Det setter vi
pris på, for vi har faktisk lagt mye arbeid i denne saken
-- ikke for å være vrange, men fordi vi faktisk har ment at
det er viktig å komme opp med en del av motforestillinge­
ne. Det er på mange måter også en del av den demokratis­
ke prosess. Jeg er glad for at statsråden har den tilnærmin­
gen og ikke blir vrang og grinete, som andre har en ten­
dens til å bli.
Jeg synes, som jeg sa i innlegget mitt, at vi har fått svar
på en del spørsmål. Men det er faktisk en del spørsmål
som er ubesvart, og som er viktige. Jeg vil bare gjennom
denne replikken anmode statsråden om å være spesielt
oppmerksom på at næringslivet er veldig forskjellig, fra
de bitte små og mellomstore bedriftene til de helt store.
Akkurat det hensynet håper jeg blir tilstrekkelig ivaretatt
i det forskriftsarbeidet statsråden skal i gang med.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:59:20]: Det er
et viktig moment. Det er flere som har vist til at det står i
proposisjonen at tiltaket til en viss grad vil kunne favori­
sere større og etablerte virksomheter. At det er spesielt
oppsiktsvekkende, har jeg litt vanskelig for å henge meg
på. Det er selvfølgelig en utfordring ved ethvert pålegg
overfor bedrifter i Norge at de minste bedriftene vil ha
større utfordringer for å følge opp påleggene enn de større
bedriftene. Det er en gjennomgående situasjon. Men
spørsmålet er jo om ulempene veies opp av fordelene. Det
er på mange måter de minste bedriftene som vil tjene mest
på at vi får et mer seriøst arbeidsliv. I så måte vil det være
akkurat likeens med en sjekkliste som Høyre foreslår. En
sjekkliste vil også være en større belastning for de minste
bedriftene enn det vil være for de store bedriftene. Det er
en problemstilling vi gjennomgående står overfor, som vi
selvfølgelig -- så langt det er mulig -- skal ta hensyn til når
vi lager forskriften.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [15:00:31]:
Kristelig Folkeparti støtter kampen mot sosial dumping.
Men for oss er det viktig at tiltakene målrettes mot de de­
ler av næringslivet hvor problemene er størst. Vi vet at ut­
fordringene knyttet til sosial dumping er store i bedrifter
og hos oppdragsgivere som har få eller ingen arbeidstake­
re som er fagorganiserte. Ved slike bedrifter kan imidler­
tid de ansatte være organisert i en lokal forening og ha til­
litsvalgte. Jeg registrerer at det kun er tillitsvalgte som re­
presenterer den organisasjonen som er part i den allmenn­
gjorte tariffavtalen som etter Regjeringens mening skal ha
rett til innsyn, selv om alle bedriftene er underlagt all­
menngjøringsforskriften. Hvorfor vil statsråden nekte lo­
kale tillitsvalgte som ikke er tilknyttet noen hovedorgani­
sasjon, muligheten til innsyn i utenlandske arbeidstakeres
lønns­ og arbeidsforhold?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:01:34]: Jeg må
innrømme at jeg er ganske overrasket over at det spørsmå­
let reises. Hva er det vi snakker om her? Jo, det er en av­
tale inngått mest sannsynlig mellom f.eks. Fellesforbun­
det og en arbeidsgiverside. Det er den avtalen inngått
mellom ett fagforbund og en arbeidsgiver som er all­
menngjort. Så er forslaget fra Kristelig Folkeparti tydelig­
vis at når den avtalen gjelder ute på arbeidsplassen, kan
personer som er organisert i andre forbund, gå rundt og ha

7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
629
2007
innsyn i og dermed forstå hvordan en tariffavtale inngått
av ett forbund og en arbeidsgiver skal håndteres i praksis
ute på en arbeidsplass. Ja, det skulle blitt liv og røre i det
norske arbeidsmarkedet hvis det prinsippet skulle ligget
til grunn at organiserte i andre forbund skulle kunne gå
inn og ha forståelse av hvordan andres tariffavtaler skal
oppfattes. Jeg tror Kristelig Folkeparti skal tenke litt mer
gjennom det standpunktet.
André N. Skjelstad (V) [15:02:52]: Statsråden er
skikkelig i det han påpeker, bl.a. at her er det enighet om
sosial dumping, men virkemidlene er forskjellige. Vi har
stilt en del spørsmål -- bl.a. ganske mange fra Høyre og
Fremskrittspartiet -- som til dels er besvart ganske godt.
Men jeg ønsker å bevege meg litt inn på det som jeg har
vært inne på tidligere i debatten, bl.a. det med småbedrif­
ter og det at det nå antakelig blir flere skjemaer i et allere­
de sterkt presset skjemavelde. Jeg vil også si at det helt
klart vil kunne bli også en god del juridiske komplikasjo­
ner som mange må ta høyde for. Har statsråden tenkt litt
på hva som vil bli utgangen for mange av de småbedrifte­
ne som kommer oppi dette? Jeg vil be han resonnere litt i
forhold til det, uten at det nødvendigvis medfører det store
nå. Men jeg ønsker å ta det opp med statsråden.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:03:55]: Først
og fremst tror jeg problemet overdrives, for i praksis er det
veldig få av de små bedriftene som er oppdragsgivere med
et sett av underleverandører under seg. Det er ikke norma­
len i byggebransjen, som nå er allmenngjort i Norge.
Så tror jeg også at det er noe med at av og til kan det
være lurt å komme seg ut av denne sal og over i det prak­
tiske liv. Der ute har man lange og gode tradisjoner for å
forholde seg til både HMS­arbeid og andre spørsmål på
en sånn måte at man finner gode, praktiske løsninger på
hvordan lov og forskrift skal håndteres på en klok måte.
Så jeg føler meg overbevist om at når vi er ferdige med
dette forskriftsarbeidet, vil dette bli tilpasset et mangfol­
dig norsk næringsliv, og det vil kunne fungere like godt på
dette området som f.eks. hovedverneombud og andre ord­
ninger fungerer på byggeplasser i dag.
Kenneth Svendsen (FrP) [15:05:11]: Nå diskuterer
vi jo sosial dumping, men dette med konkurranse om lønn
og bedre arbeidsvilkår er jo egentlig sunt. Hvis en bedrift
får oppdrag der de kan ta ut en haug med profitt, vil det
f.eks. kanskje gi høyere lønn til de ansatte eller bedre ar­
beidsvilkår, utover det loven tar stilling til. Men i forbin­
delse med behandlingen av sosial dumping har jeg merket
meg at ulike aktører i arbeidslivet legger forskjellig betyd­
ning i «sosial dumping». Jeg tror det er behov for å få en
klargjøring av hva som ligger i «sosial dumping», slik at
vi alle har en felles forståelse av det. Vil statsråden ta ini­
tiativ til at det blir gjort et arbeid for å få klarlagt akkurat
det?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:06:07]: Jeg
mener at vi har forsøkt å gjøre det gjennom at vi i hand­
lingsplanen mot sosial dumping har definert hvordan vi
oppfatter det begrepet. Der står det at sosial dumping er
når utenlandske arbeidstakere
«utsettes for brudd på helse­, miljø­ og sikkerhetsreg­
ler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostan­
dard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som
er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske ar­
beidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med
allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder».
Det er en definisjon som Regjeringen har gått til Stor­
tinget med, i handlingsplanen mot sosial dumping, som vi
la fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i fjor.
Jeg kan vel ikke si at jeg synes at hovedutfordringen i
norsk arbeidsmarked nå er å flikke på den definisjonen.
Hovedutfordringen er å forhindre at den sosiale dumpin­
gen som skjer, jf. denne definisjonen, bekjempes på en
bedre måte. Det er det vi tar sikte på i dag, og det er jo det
representanten Kenneth Svendsen ikke vil være med på.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Lise Christoffersen (A) [15:07:27]: Regjeringen og
stortingsflertallet fortsetter å levere på viktige områder
for vanlige arbeidstakere. Det sa vi før valget, og det ble
gjentatt i Soria Moria­erklæringen. I dag handler det om
kampen mot sosial dumping, som er en viktig sak for
utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge -- som
Norge har bruk for -- men ikke desto mindre en viktig
sak også for norske arbeidstakere. Siste meningsmåling
viste at 65 pst. av de LO­organiserte ville stemme rød­
grønt. De ser antakelig hvem det nå er som setter fullt
trykk på ordnede forhold i arbeidslivet, og hvem som
ikke gjør det.
Norge går så det suser. Situasjonen på arbeidsmarkedet
er positiv, men vi ser likevel noen trekk som er egnet til
bekymring: Vi mangler arbeidskraft -- 88 000 i minus. Be­
drifter sier fra seg oppdrag. Kristin Halvorsen sier rett ut
at polakkene redder Regjeringens løfter om barnehage­
plasser, veier og jernbane. Én av tre NHO­bedrifter har
ubesatte stillinger. Sjefsøkonomen der sier at utlendinge­
ne redder oss. NAV EURES jobber under høytrykk for å
skaffe nok arbeidskraft fra utlandet.
Det kan derfor ikke være noen tvil om at utenlandske
arbeidstakere er mer enn velkomne, men det gjelder altså
noen betingelser og spilleregler, som ikke alle arbeidsgi­
vere og oppdragsgivere respekterer. I medieoppslag etter
medieoppslag kan vi lese om østeuropeere på toppen av
ulykkesstatistikken, om ulykker som skjules, byggearbeid
i toppetasjer uten rekkverk, feilmonterte stillaser, luse­
lønn, manglende arbeidstillatelser og elendige boforhold.
Vi leser om asbestfjerning uten beskyttelse og om polak­
ker som klatrer høyest og går dypest i grøftene uten sik­
ring. Det opereres med lønninger vi ikke tror er sanne, og
dessverre ikke bare i regi av private byggherrer. VG skrev
i mars i fjor om polakker som bygde operaen til 62 kr ti­
men -- 20 polske arbeidere to og fire sammen på rommet
på hospits, med to dusjer på deling, med falske papirer, in­
gen ferie og ingen sykepenger. De var jo for så vidt heldi­
ge, for andre har vært henvist til en madrass på anleggs­
plassen.

Trykt 1/6 2007
2007
630 7. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven
Vi kan ikke rolig se på at det arbeiderbevegelsen har
kjempet fram gjennom 100 år, undergraves av useriøse ut­
sugere. Vi kan heller ikke rolig se på at seriøse bedrifter
bukker under for hensynsløs konkurranse. Vi snakker ikke
bare om mindre forseelser, men ofte om grov kriminalitet,
som også ofte henger sammen med annen lyssky virk­
somhet.
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har i sine merk­
nader argumentert mot de tiltakene som diskuteres her i
dag, av hensyn til de 80 pst. av bedriftene som har under
fem ansatte. Av bedriftene er det antakelig nettopp disse
som drar størst nytte av trepartssamarbeidet, det velregu­
lerte arbeidsmarkedet som kjennetegner og faktisk også er
selve grunnlaget for hele det norske velferdssamfunnet.
Her har arbeidsgivere og arbeidstakere felles interesser.
Jeg skjønner for så vidt at Fremskrittspartiet hopper av.
Fremskrittspartiet ønsker jo som kjent ingen begrensnin­
ger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler di­
rekte med arbeidsgiver. De ønsker å undergrave et regu­
lert arbeidsmarked. Jeg har større problemer med å følge
Høyre og Venstre i denne saken, når de stemmer nei til
alle tiltak som forplikter arbeidsgiver­ og oppdragsgiver­
siden, enten det er utvidet oppdragsgiveransvar eller inn­
synsrett for tillitsvalgte.
Dette handler om flere ting. Det handler om politikk,
og det handler om moral: Vi vil ikke ha en ny underklasse
av utenlandske arbeidstakere. Det har hittil handlet mye
om tradisjonelt mannsdominerte bransjer. Men vi er altså
ikke ferdige med saken, og etter hvert må vi også få fokus
over på kvinnedominerte bransjer, som renhold og reise­
liv, f.eks.
Det handler også om bekjempelse av alvorlig krimina­
litet -- dette blir et satsingsområde for Politidirektoratet de
neste tre år. Det handler om å forebygge dødsfall og ska­
der. Og det handler ikke minst om internasjonale forplik­
telser. EØS­regler og utsendingsdirektivet er én ting, ILO­
konvensjon nr. 94 en annen. Vi som er med i Europaråds­
delegasjonen, var så sent som i januar i år med på å fatte
vedtak der alle medlemsland, dvs. alle europeiske land
unntatt Hviterussland, bes om å sikre utenlandske ar­
beidstakere likhet i lønninger, arbeidsbetingelser og sosi­
ale rettigheter, regulere vikarbyråene, øke ressurser til til­
synene, bruke sanksjoner, samarbeide på tvers av etater,
samarbeide med fagbevegelsen, delta i internasjonalt
samarbeid mellom tilsyn, politi og grensevakter, be fagbe­
vegelsen om å ta vare på sine utenlandske kamerater, gi
informasjon og gjøre utenlandske arbeidstakere i stand til
å hevde sine egne rettigheter -- altså veldig mange av de
tiltakene som Regjeringen har fremmet tidligere, og frem­
mer for Stortinget her i dag.
Martin Engeset sa at det er gledelig med debatt, men
jeg vil understreke at debatt absolutt ikke er nok. Passivi­
tet er det siste vi trenger på dette området. Det synes jeg
kjennetegner de borgerlige partiene her i dag. Alternativet
til handling kan fort bli at Norge blir et fristed for useriøse
og kriminelle aktører, og det er ingen av oss tjent med.
Presidenten: Dei talarene som heretter får ordet, får
ei taletid på inntil 3 minutt.
Svein Flåtten (H) [15:12:41]: Det er liten politisk
uenighet om at det skal være ordnede forhold i norsk ar­
beidsliv. Og det er det jo. Men når man hører en del talere
fra posisjonen, virker det som om bare man bruker uttryk­
ket sosial dumping, rettferdiggjør det ethvert pålegg om
økt byråkrati i praktisk utøvelse av norsk næringsliv. Det
er nesten beklemmende å høre f.eks. representanten Karin
Andersen si at med denne loven er vi på vei mot et seriøst
arbeidsliv. Da tror jeg vi risikerer å slå barnet ut med ba­
devannet, altså at den positive holdningen man nå har i
norsk næringsliv og i norske næringslivsorganisasjoner til
å få til akseptable arbeidsforhold overalt, får seg et grunn­
skudd ved at man vedtar fullmaktslover som man ikke vet
hva vil innebære for norske bedrifter. Jeg synes det er en
unødvendig mistenkeliggjøring av norsk næringsliv, og
jeg tror at en del av de virkemidler som nå vil bli vedtatt,
vil bli oppfattet som et anslag mot de tusenvis av små og
mellomstore bedrifter som finnes rundt i landet. Det synes
da også når man leser proposisjonen, som om den tanken
kan ha streifet Regjeringen når man sier at «tiltaket til en
viss grad vil kunne favorisere større og etablerte virksom­
heter». Det er i beste fall et understatement.
Saksordføreren gav oss en beretning om LOs kronerul­
ling til polakker med dårlige arbeidsforhold i Bergen. Re­
presentanten Christoffersen har lekset opp avisoppslag.
Ja, det finnes en mengde dårlige eksempler. Men da tror
jeg det er lurt å gjøre sånn som statsråden sier -- komme
seg ut av denne sal og ut i det praktiske liv. Det er litt for
sent for meg å gjøre det, men jeg har benyttet første delen
av livet mitt -- en 30--40 år -- til nettopp å gjøre det.
Og hva med dette eksemplet, som jeg tror finnes i tu­
senvis av norske småbedrifter -- mange med bare fem--ti
ansatte -- hvor hver dag er en evig kamp om å få knappe
ressurser og knapp tid til å strekke til? Mange av disse er
i bygg­ og anleggssektoren. De er opptatt med leveranser
fra underleverandører og oppdragstakere, som det nå set­
tes i gang med å føre en inngående kontroll med. Mye
håndteres uten lange kontraktsgjennomganger, men på
sparket der og da. Og dette påseansvaret, slik som det nå
er utformet, og slik som vi kanskje ikke vet hvordan vil bli
utformet, vil bety veldig mye jobb. De store oppretter en
ny avdeling, de små tar litt fra fritiden med familien.
Spørsmålet er om disse virkemidlene vil skape de for­
holdene som vi ønsker. Jeg tror at det eneste det vil skape,
er tusener av daglige lovbrytere som får det valget, som
mindretallet peker på i en merknad, enten å legge ned
virksomheten eller å drive i konflikt med loven eller de
forskrifter som er varslet. De fleste av landets småbedrif­
ter i bygg og anlegg vil antakeligvis velge å drive i kon­
flikt med loven. For landets verdiskaping og velferd er jeg
nesten fristet til å si heldigvis, men det var vel ikke det vi
ønsket.
B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Per Rune Henriksen (A) [15:15:58]: I likhet med
forrige taler har jeg også en fortid i det praktiske arbeids­
liv. Jeg har vært fem år regionalt verneombud innen byg­

631
7. juni -- Endringar i friskolelova
O 2006--2007
2007
(Henriksen)
gefag og har vært i nærkontakt med småbedrifter daglig i
fem år. Min erfaring er at de gjør det som trengs å gjøres
for å få seriøse forhold rundt seg, for de vet så inderlig vel
at den negative konkurransen som f.eks. sosial dumping
utgjør, først og fremst rammer dem.
Debatten her i dag handler om arbeidsinnvandring og
de forhold og den beskyttelsen som vi tilbyr utlendinger
på arbeidsoppdrag i Norge. Vi skal ikke glemme at vi har
forpliktelser f.eks. etter utstasjoneringsdirektivet til å sør­
ge for at arbeidstakere på oppdrag i Norge får den lønn og
de arbeidsvilkår som de skal ha. Det er vel egentlig også
det minste kravet vi kan sette til oss selv når vi vet at vi
nyter godt av lav rente bl.a. på grunn av utenlandsk ar­
beidskraft som gjør en innsats her i Norge.
Fremskrittspartiet sier her i dag at de vil ha ordnede
forhold. Men hvilke virkemidler har de, bortsett fra det fi­
kenbladet den sjekklisten som de i dag går inn for, er. Nå
er det dårligere målinger for Fremskrittspartiet, og da
spiller de selvfølgelig innvandringskortet sitt. I dag kom
de med en svær rapport om en helhetlig, alternativ innvan­
dringspolitikk, deriblant ti sider om arbeidsinnvandring.
Jeg hev meg over dokumentet, og ventet at her skulle vi
finne ut hva Fremskrittspartiet mener om arbeidsinnvand­
ring og lønn. Det nærmeste jeg kommer, er det som sies
om au pair­ordningen, hvor de med stor entusiasme fortel­
ler:
«I Norge er au pair­ordningen veldig populær, fordi
barnefamilier på denne måten får pålitelig arbeidskraft
til en billig penge.»
Videre ser jeg ingenting om problemstillinger rundt so­
sial dumping, rundt svindel av arbeidstakere i Norge,
rundt illegalt arbeid fra østeuropeisk arbeidskraft, som
Fafo har avvist. Men optimismen tok seg litt opp da jeg så
at de hadde et eget kapittel som heter «Tiltak og eventuelt
behov for ytterligere ordninger». Og vi blar, og vi kom­
mer så til kapitlet som heter «Nye EU­land og overgangs­
regler», hvor de sier:
«Det aller viktigste i overgangsperioden er å få tid
til å sikre velferdsordningene mot misbruk fra arbeids­
innvandrere, noe som kan bety at det blir nødvendig å
gjennomgå alle velferdsordningene som står i fare for
å bli misbrukt.»
Jeg hører at Fremskrittspartiet sier at de ønsker ryddige
forhold i arbeidslivet, og at de ønsker å ta tak i sosial dum­
ping. Men jeg ser ingen forslag.
Karin Andersen (SV) [15:19:10]: Representanten
Flåtten antyder at de som er for faktiske og effektive tiltak
mot sosial dumping, aldri har vært ute i arbeidslivet eller
vært andre steder og orientert seg om hvordan fakta er. Da
tror jeg kanskje det er lurt også av andre representanter å
gå inn i de forskningsrapporter som f.eks. Fafo har kom­
met med når det gjelder polakker i Oslo. Det er slått fast
at hver tredje polakk er blitt lurt for lønn -- hver tredje! Og
14 pst. har hatt falsk kontrakt. Dette er svære tall. Og det
vi snakker om nå, er bare en liten bit av næringslivet.
Håndverksbedriftene som flere av oss har vært og besøkt,
sier at de greier seg ikke lenger. De går konkurs i konkur­
ransen med de useriøse hvis ikke myndighetene nå setter
i verk flere tiltak. Fakta er nok slik dessverre at situa­
sjonen på arbeidsmarkedet har sterkere innslag av sosial
dumping enn vi liker.
Så gjelder det holdninger. Fra Proffice har Stortinget
nå fått tilsendt en ny markedsanalyse som de har fått et
firma til å se på, der det sies at 47 pst. av bedriftsledere
mener at sosial dumping er et problem i arbeidslivet.
Men samtidig er det også slik, dessverre, at en annen
47 pst. ikke synes det er et problem. Det sier litt om
holdningene. Også Fafo­undersøkelsen sier noe om
holdninger når det er slik at veldig mange norske fami­
lier synes det er helt greit å ansette en polsk dame uten
rettigheter og med en luselønn. Det blir sikkert reint
etter dama, men det er en utrolig dårlig deal for henne.
Da synes jeg ikke man tar inn over seg at vi har behov
for å gjøre vesentlig mer.
Så er det prinsipper. Ja, for SV er det et viktig prinsipp
at hvis det er sånn at noen sitter på toppen og høster stor
gevinst og fortjeneste av ikke å følge spillereglene, f.eks.
ikke sikrer sine arbeidstakere skikkelige og trygge ar­
beidsvilkår eller gir dem en skikkelig lønn, skal risikoen
for å bli tatt for det øke, og man skal risikere noe ved å
oppføre seg sånn. Det er en del av det påseansvaret som
nå blir lagt inn, og som også skal være en del av det
grunnlaget som Arbeidstilsynet skal kunne bruke for å
kontrollere de allmenngjorte tariffavtalene. Det er et vik­
tig virkemiddel for at man skal kunne ta dem som er use­
riøse, mens de som er seriøse, faktisk skal få et konkur­
ransefortrinn ved at de kan dokumentere at de oppfører
seg ordentlig. Det vil være et stort konkurransefortrinn
når man skal ha nye kontrakter.
Svein Flåtten (H) [15:22:36]: Jeg har ikke vært
uenig med representanten Karin Andersen om at sosial
dumping er et problem. Det jeg har forsøkt å si, er at det å
bruke begrepet «sosial dumping» ikke kan rettferdiggjøre
absolutt alle tiltak, og at man må se på virkemidlene.
Representanten Andersen sier at nå får vi et påsean­
svar, som nå legges inn. Nei, det er nettopp det vi ikke
gjør. Vi vet ikke hvordan dette vil virke for norske bedrif­
ter. Vi må være klar over at et stort flertall av norske be­
drifter, også små bedrifter, selv om de har vært i søkelyset
her i dag, driver på en ordentlig, skikkelig måte, og de
trenger faktisk ikke mer byråkrati, de trenger ikke mer
skjemavelde. Og det er jo også slik at den verdiskapingen
som foregår ute i bedriftene, skaper den velferden som re­
presentanten Karin Andersen og hennes parti som regel
står fremst i køen for å dele ut. Da må vi sørge for at det
grunnlaget ivaretas.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 676)
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i friskolelova (Innst. O. nr. 88
(2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 37 (2006­2007))
Forhandlinger i Odelstinget nr. 44
44

2007
632 7. juni -- Endringar i friskolelova
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 115 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi­
nutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innen­
for den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Dagrun Eriksen (KrF) [15:25:54] (ordfører for sa­
ken): Odelstinget skal i dag behandle innstillingen om ny
privatskolelov. Bakgrunnen for Regjeringens forslag har
vært et ønske om å stoppe den store framveksten av skoler
som vi har vært vitne til.
Komiteens innstilling er delt. Flertallet består av Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet. Høyre og Venstre leverer et helhet­
lig endringsforslag med subsidiær støtte fra Fremskritts­
partiet. Felles for begge forslagene er at de innebærer
noen endringer og noen innstramninger -- i større eller
mindre grad -- av eksisterende lov. Jeg regner med at
Høyre og Venstre gjør nærmere rede for innholdet i deres
forslag.
Invitasjonen til forhandlinger om denne loven har vært
veldig klar fra Regjeringens og statsrådens side. Ja, jeg
har vel aldri hørt at andre partier blir så invitert til samar­
beid ved framleggelsen av et lovforslag som i denne sa­
ken.
Da Regjeringen la fram sitt forslag til ny privatskole­
lov, merket vi oss at det ikke var de store endringene som
var gjort i forhold til høringsutkastet. Vi så at dette ville
kunne få konsekvenser for mange friskoler. Enkelte sko­
ler ville faktisk blitt lagt ned om loven hadde blitt vedtatt.
Loven var dessuten laget slik at den skulle gjøre innstram­
ninger slik at nye skoletyper med rene paralleller i det of­
fentlige ikke skulle godkjennes, men samtidig ville de
skolene som ville bli godkjent, få for stramme rammer og
uklare rettigheter.
Kristelig Folkeparti kunne ikke sitte og se på at det ble
vedtatt en ny privatskolelov som ikke ville være til å leve
med for mange av friskolene. Vi sa da vi kom i opposi­
sjon, at vi ville være konstruktive, vi sa vi ville være kon­
struktive da lovforslaget ble lagt fram, og det har vi vært.
Jeg vet at mange har vært takknemlige for at Kristelig
Folkeparti tok og har tatt ansvar.
Kristelig Folkeparti vil ha en trygg, god og sterk of­
fentlig skole, som vil være det naturlige førstevalg for de
aller fleste i Norge. Samtidig ønsker vi å legge forholdene
til rette for friskolene. Vårt utgangspunkt er at skolene må
kunne ha en lov som sikrer framtiden for eksisterende
skoler, og som også sikrer at nye kan bli opprettet. Det er
det vi nå har fått gjennomslag for gjennom avtalen med
regjeringspartiene.
For Kristelig Folkeparti er det foreldreretten som er
grunnlaget for vår støtte til opprettelse av friskoler. Det
har vært vår konsistente holdning helt siden saken kom i
vårt prinsipprogram i 1936. Det er helt avgjørende for oss
at alternative religiøse og pedagogiske skoler skal kunne
bli godkjent og ha gode rammevilkår. Dette var hovedfo­
kuset da daværende statsråd Kjell Bondevik på 1960­tal­
let skrev den første privatskoleloven på kjøkkenbenken
hjemme. Han skrev:
«Når staten utøver funksjoner som den påtar seg på
oppdragelsens og undervisningens område, skal den
respektere foreldrenes rett til å sørge for slik oppdra­
gelse og undervisning i samsvar med deres egen reli­
giøse oppfatning og livsanskuelse.»
Vi må ha en god offentlig skole og friskoler som et
supplement til den.
Foreldreretten handler ikke om fritt skolevalg eller
valgfrihet. Foreldreretten handler om at foreldre som øns­
ker en annen oppdragelse av sine barn enn den man får i
offentlig skole, skal få lov til å velge det. Det er denne
retten som er nedfelt i menneskerettighetene. På den må­
ten har friskoleloven som et av sine viktigste mål å ivareta
minoriteters rettigheter.
Forbedringene vi har oppnådd gjennom avtalen, er
mange, og de er viktige. Flertallet forutsetter at skoler blir
godkjent når det søkes innenfor det fastlagte godkjen­
ningsgrunnlaget og øvrige krav i loven. Vertskommunens
eller vertsfylkets uttalelse vil ikke være avgjørende for om
en skole får starte eller ikke. I tillegg vil det bli anledning
til å starte opp alternative skoler som et tidsavgrenset for­
søk.
Religiøse og pedagogiske alternative skoler vil få stør­
re mulighet til å være reelle alternativer til den offentlige
skolen. Vi har presisert at Utdanningsdirektoratets praksis
med å tolke begrepet «jamgod» opplæring med tilnærmet
lik opplæring i den offentlige skolen ikke er riktig. Nå vil
friskolene bl.a. få anledning til å flytte på timer så lenge
fagenes kompetansemål fastholdes. Det rigide systemet
hvor skolene får godkjent maksimalt elevtall på hvert års­
trinn, erstattes med på hvert tilbud, dvs. hvert utdannings­
program. Skoler skal også kunne slippe å sette kompetan­
semål på hvert trinn, noe som er viktig bl.a. for Steiner­
skolene.
De såkalte 6A­skolene, som består av bl.a. bibelsko­
ler, kunstskoler og andre, skal ha samme rammevilkår
uansett om de beholder sin plass i privatskoleloven,
kommer inn under fagskoleloven eller kommer inn un­
der en ny lov som vil komme. Vi er også tilfreds med at
det i perioden fram til nytt lovverk er på plass skal være
mulig med driftsendringer og til å starte opp nye såkalte
6A­skoler.
Menneskerettighetslovgivningen som hjemler forel­
dreretten og er selve grunnlaget for vår friskoletenkning,
er tatt inn igjen i lovteksten.
Alle skoler som gav voksne uten rett til videregående
opplæring en ny sjanse til utdanning, skal få fortsette med

7. juni -- Endringar i friskolelova 633
2007
dette. Det var flere skoler og linjer som ville bli nedlagt
om ikke dette hadde blitt videreført.
Det er tidligere på grunn av Riksrevisjonen varslet en
gjennomgang av skoler for funksjonshemmede. For Kris­
telig Folkeparti har det vært særs viktig å skape trygghet
for disse skolene. Vi understreker verdien av å oppretthol­
de skoler som kan sikre barn og voksne med særskilte be­
hov et tilrettelagt tilbud. Disse vil også framover få mulig­
heten til driftsendringer.
Det gjøres presiseringer når det gjelder mulighetene
for å drive med annen virksomhet og kjøp av opplærings­
tjenester.
Til sist en liten sak som ikke berører så mange, men
som er så utrolig viktig for dem det gjelder, og som har
vært oppe i denne salen før. Skolene for barn av bistands­
arbeidere er nå reddet gjennom at de slipper kravet om et
minimumsantall elever ved skolene. De får dessuten an­
ledning til å drive med desentralisert undervisning. Der­
med har vi sikret at barn som er med sine foreldre ut, slip­
per å bli sendt på internat over lengre perioder og langt
borte fra sine foreldre.
Disse og en del andre punkter gjør at friskolene etter
dette går en tryggere framtid i møte. Vi har vært tydelige
på hva vi ønsket å forandre i Regjeringens forslag, helt si­
den høringsutkastet ble sendt ut. Begge parter har måttet
strekke seg langt. Vi har måttet gi og ta på områder som
har vært vanskelige å bryne seg på. Vi har måttet gi oss på
bl.a. muligheten til å kunne opprette grendeskoler, en ren
rettighetslov og navnet på loven. Vi er likevel godt for­
nøyd med resultatet vi er kommet fram til. Representanter
for friskolene i Norge har sagt det kanskje enda sterkere
enn en sørlending sier det: «Dette er et knallgodt kompro­
miss.»
Jeg vil benytte anledningen til å berømme særlig regje­
ringspartienes forhandlingsleder, representanten Huit­
feldt, men også statsråden for evnen til å lytte og forstå for
å komme fram til enighet. Jeg tror vi på begge sider har
lært mye gjennom denne prosessen.
Regjeringens mål for forhandlingsinvitten har vært å få
en lov av varighet og å sikre stabilitet. Friskolene er ikke
tjent med å skulle være kasteballer som ved ethvert regje­
ringsskifte må forholde seg til nye lover og regler. Om
denne loven vil kunne sikre denne stabiliteten, er nå opp
til departementet og statsråden. Det avgjørende for denne
lovens framtid er faktisk ikke først og fremst avtalen. Det
avgjørende vil være hvordan loven vil bli praktisert. Av­
talepunktene og merknadene vi står sammen om, er tyde­
lige. Nå er det opp til statsråden.
Til slutt har jeg som saksordfører behov for å rette en
trykkfeil i innstillingen, i § 6A--8 i friskoleloven -- Innst.
O. nr. 88, side 38. Den nye lovteksten om at
«Departementet kan gi nærare forskrift om forbod
mot utbytte eller anna overføring som nemnt i bokstav
a»,
er en del av leddet ovenfor, altså første ledd. Paragrafen
skal med andre ord ha tre ledd, ikke fire.
Med dette anbefaler jeg innstillingen.
Presidenten: Når det gjelder trykkfeilen, vil korrige­
ringen bli tatt inn i beslutningen.
Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [15:35:21]: Det er ikke til
å komme bort fra at representanten fra Kristelig Folkepar­
ti høres svært fornøyd ut fra talerstolen i dag.
Til tider snakker Kristelig Folkeparti om -- det ble gjort
også i dette innlegget -- viktigheten av valgfrihet. Imidler­
tid registrerer jeg at valgfriheten ikke er generell, men
valgfrihet skal bare gjelde der hvor det er konkrete reli­
giøse eller pedagogiske motiver for at foreldrene ønsker et
annet valg. Jeg tar det til etterretning.
Men denne gangen er Kristelig Folkeparti med på et
lovforslag som er på sterk kollisjonskurs med det lovfor­
slaget Bondevik II­regjeringen la frem for ganske få år si­
den. Representanten Ola T. Lånke har tidligere i en debatt
utenfor denne salen denne uken gitt uttrykk for at Kriste­
lig Folkeparti vil kjempe for det lovforslaget som i dag
vedtas, også etter valget i 2009, som utgangspunkt.
Betyr det at vi nå ser et kraftig linjeskifte som vil være
av varig karakter fra Kristelig Folkepartis side på dette
området?
Dagrun Eriksen (KrF) [15:36:21]: Dette er ikke et
kraftig linjeskifte fra Kristelig Folkeparti. Jeg har i den
siste tiden kost meg med både å lese Kjell Bondeviks tan­
ker rundt den første loven, følge opp Kjell Magne Bonde­
viks fortsettelse, og nå hva Dagrun Eriksen har gjort.
De som har flyttet seg i denne saken, er ikke Kristelig
Folkeparti, tvert imot, vi har fått med oss Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet på å sikre en lov for skoletyper som
normalt levde veldig utrygt med den konstellasjonen som
i dag sitter i regjering.
Kristelig Folkeparti har sagt, og jeg sa i mitt innlegg
-- og det står jeg for -- at det som vil være avgjørende for
stabiliteten og holdbarheten med hensyn til denne loven,
vil være praktiseringen. Vi har nå gitt et godt rammeverk
for at skolene kan fungere, og så vil det være praktiserin­
gen som vil være avgjørende for om Kristelig Folkeparti
blir stående på dette.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:37:31]: Kriste­
lig Folkeparti er i dag med på en lov som flytter godkjen­
ning fra å være en rettighet til å bli et skjønn. Da represen­
tanten Dagrun Eriksen redegjorde for hva flertallet hadde
blitt enig om, hoppet hun elegant over en passus i en fler­
tallsmerknad fra regjeringspartiene og Kristelig Folke­
parti der det står at ett av skjønnskriteriene skal være be­
hovet for skolen.
Den 4. august 2005 ble Jens Stoltenberg spurt av Dags­
avisen: «Er det behov for flere private sykehus og private
skoler?» Svaret var uten forbehold: «Nei!».
Det rammer selvfølgelig også religiøse skoler og peda­
gogisk alternative skoler som ønsker å starte, fordi de ikke
er garantert å få lov til å starte opp.

2007
634 7. juni -- Endringar i friskolelova
Jeg antar at Kristelig Folkeparti, i motsetning til stats­
ministeren, ser at det er behov for flere religiøse skoler.
Men spørsmålet blir da: Hvem og hva er det som bestem­
mer behovet, og når er behovet dekket?
Dagrun Eriksen (KrF) [15:38:29]: Vi har styrket
godkjenningsgrunnlaget i forhold til det som lå som hø­
ringsutkast og som lovforslag her i salen. Vi har sagt at vi
forutsetter at innenfor de kriteriene som er nevnt i loven,
skal det være en godkjenning. Ett av kriteriene er, som re­
presentanten Eriksen Søreide riktig nevner, skolens be­
hov. Det er kun for at man også skal kunne koble inn for­
nuften. Det handler f.eks. om hvorvidt man skal kunne
åpne en religiøs skole, som etter loven vil ha mulighet til
å starte, i nabolokalet til en annen religiøs, kristen skole.
Eller skal man da kunne si at akkurat her er det ikke behov
for skolen?
Jeg vet at replikanten har snakket direkte med statsrå­
den om at dette er en klausul som må behandles med var­
somhet. Den vil ikke bli behandlet ut fra om dette er sko­
letyper man liker eller ikke liker.
Odd Einar Dørum (V) [15:39:36]: Representanten
fra Kristelig Folkeparti skal ha ros for forbedringer som
har skjedd i Regjeringens forslag, og som også Venstre
har omtalt. Vi skiller veier fordi vi ikke vurderer forslaget
samlet sett som godt nok, men det er ikke det jeg skal ta
opp nå.
En rekke av de forbedringene som er kommet til ut­
trykk, baserer seg på flertallsmerknader. Jeg er medlem av
utdanningskomiteen, til liks med representanten Eriksen.
Vi hadde en enstemmig komite som hadde kraftige fler­
tallsmerknader når det gjaldt elevers rett til å få utdanning
i forbindelse med rusbehandling. Etterpå har vi konstatert
at de flertallsmerknadene dessverre ikke har vært så vel­
dig mye verdt. Det gjelder ikke representanten Eriksen,
for hun stod fast på dem i alle senere runder, men resten
av flertallet forsvant plutselig.
Når så mye hviler på flertallsmerknader, og når en en­
stemmig komite tidligere gikk inn for noe som vi trodde
skulle være veldig sterkt, når det gjelder noe så grunnleg­
gende som skoletilbud i rusinstitusjoner, hvilken trygghet
har representanten da for at disse merknadene vil bli fulgt
opp i det videre i arbeidet, og i det hun selv kaller prakti­
seringen av loven?
Dagrun Eriksen (KrF) [15:40:39]: Jeg er trygg på
de merknadene og det vi har kommet fram til, av to grun­
ner.
Det ene er at vi også har en framforhandlet avtale, hvor
vi har skrevet under på at dette er vi gjensidig forpliktet
på. Og det er veldig sjelden tradisjon for at avtaler brytes
med underskriver.
Det andre som gjør meg ganske sikker på at det vi er
blitt enige om, også vil bli fulgt opp av flertallet, er at jeg
gjennom denne prosessen har erfart og forstått at også
flertallet ønsker å få til en lov som vil være holdbar, og
som skal være stabil. For å få det til er vi helt avhengige
av at de avtalene og det vi er blitt enige om, faktisk følges
opp i praktisk politikk. Jeg går med trygghet inn for dette,
men jeg kan love at Kristelig Folkeparti kommer til å være
like aktiv og påpasselig med å se til at dette følges opp
gjennom den videre prosessen, som vi har vært aktiv i for­
handlingene nå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anniken Huitfeldt (A) [15:42:01]: Kirkesanger, læ­
rer og stortingsrepresentant for Venstre Jørgen Olafsen sa
om datidens todelte skolesystem på slutten av 1800­tallet
at det var
«en Opdragelse i Standsforskjel og Missundelse, i det
Klassehad som netop følger med, at man fra Barn­
dommen af bliver satt paa hver sin Bænk».
Og: Det setter
«de forskjellige Samfundsklasser (...) paa hver sin
Bænk og til at nære dette Had mellem de forskjellige
Samfundsklasser og den Standsforskjel, som efter min
Mening er vort Samfunds allerdybeste Saar».
Vår egen statsminister, Jens Stoltenberg, som riktig­
nok ikke har evner i retning kirkesanger, sier at noe av det
fineste i det norske samfunn er fellesskolen, hvor barn og
unge fra ulike sosiale lag er samlet. Uansett hva slags
samfunnslag vi kommer fra, møtes vi i fellesskolen. Det
er mangfold. Det skaper toleranse, og det skaper mindre
motsetninger mellom folk, fordi vi har lært hverandre å
kjenne innenfor den offentlige fellesskolen.
De privatskolene vi har i dag, representerer stort sett
religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige
skolen. De skaper ikke markante sosiale skiller. Vi trenger
disse alternativene til den offentlige skolen. Derfor vil den
nye loven verne om de pedagogiske og religiøse alternati­
vene til den offentlige skolen.
De skolene vi stopper, er de som ikke representerer noe
alternativ til den offentlige skolen, men som vil investere
i det norske skolemarkedet. Men vi vil ikke ha noe skole­
marked. Vi vil at elevene skal ha rett til et godt offentlig
skoletilbud og mulighet til å gjøre alternative valg.
Vi vil ikke at religiøse og pedagogiske alternativer skal
settes i samme bås som alle de skolene som til slutt fikk
godkjenning i frislippet som ble resultatet av den forrige
loven.
Konsekvensen av den loven, friskoleloven, hadde blitt
en massiv nedleggelse av offentlige skoleplasser, med
15 000 nye elevplasser på videregående skole. Det førte
til protester fra folk fra Kristelig Folkeparti, fra Venstre­
folk, ja til og med fra Høyre­folk over hele landet. Loven
viste seg i langt større grad enn det man hadde regnet
med, å være en trussel mot den offentlige skolen.
Derfor var det godt grunnlag for at regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti gikk sammen i forhandlinger om
en ny lov -- Kristelig Folkeparti og Senterpartiet med hjer­
te for mange privatskoler, og alle partier som varme til­
hengere av fellesskolen. I utgangspunktet var vi enige om
det viktigste: en skolelov som skulle gi gode muligheter
for alternativer, men også forsvare den offentlige felles­
skolen. Vi vil at privatskoler skal representere noe kvali­
tativt annerledes enn den offentlige skolen.

7. juni -- Endringar i friskolelova 635
2007
Det er tydelig at Venstre også har gjort seg noen erfa­
ringer med den forrige loven når de nå har fått med seg
Høyre på innstramninger. Nå heter det nemlig at skoler
kan nektes godkjenning hvis det fører til vesentlig svek­
kelse av det offentlige skoletilbudet. De vil også stramme
inn muligheten til å hente inn overskudd, slik at skolene
hindres i å bli reine pengemaskiner. Innstramningene kan
ikke tolkes annerledes enn at den forrige loven var for
svak på dette punktet.
Vi ser også at Venstre ikke er tilhenger av rene elite­
skoler for realfag eller matematikk etter mønster fra topp­
idrettsgymnasene. PISA­resultatene gir ingen støtte til
Fremskrittspartiets og Høyres idé om at vi skal samle de
flinkeste i egne klasser for eliten. Det er ikke slik at de
flinkeste blir bedre av dette, men vi vet fra en dansk un­
dersøkelse at elever med foreldre som har lite utdannelse
og lav inntekt, gjør det bedre dersom de går i klasser som
er sosialt mangfoldig, enn om de går på skole bare
sammen med barn med lik bakgrunn.
Fremskrittspartiet er ytterliggående i privatskolepoli­
tikken -- fritt fram for å ta overskudd og skolepenger. Da
blir minimumssjekken fra det offentlige et minstebeløp,
og så blir det fritt fram for å få foreldrene til å legge ekstra
penger i potten, penger de må betale for skoleplass, slik at
de rikeste får de beste lærerne og det beste utstyret.
Vi ønsker ikke en slik skole. Vi vil at fellesskolen skal
være best for alle.
I den nye loven er tanken at når vi reduserer mulighe­
ten til å starte privatskoler, møter vi de skolene vi slipper
til, med større raushet. Derfor gir vi skolene mulighet til
en noe friere praktisering av fag­ og timefordelingen enn
det den forrige friskoleloven gjorde. Vi vil ikke ha en lov
hvor det er reine politiske vurderinger som ligger til grunn
for godkjenning av skoleplasser. Det ble til syvende og
sist resultatet av den gamle loven. Direktoratet ga saklig
godkjenning til en god del nye skoleplasser, men etter val­
get ble det foretatt en rein ideologisk opprettelse av fler­
foldige nye skoleplasser. Det var ikke saklig og nøkternt.
Det var rein ideologi. Vi vil ha forutsigbarhet for privat­
skolene, men også for den offentlige skolen.
Bistandsskoler skal få starte opp, selv om de ikke alle
har elevtall som tilfredsstiller minimumskravet.
Og de skolene som i dag kalles 6A­skoler, skal også
være sikret for framtiden. Målet er at flere av dem skal gå
over til å bli fagskoler, slik at elevene som går der, kan få
kompetanse på et høyere nivå. Men ikke alle skolene pas­
ser inn der. En rekke bibelskoler gir verken kompetanse
på fagskolenivå eller på videregående skolenivå. De må
sikres en lovforankring og finansiering i den nye loven.
Til slutt vil jeg takke saksordfører Dagrun Eriksen for
en enorm innsats med den nye loven. Rent personlig har
jeg dermed fått en voksenopplæring i arbeidet på misjons­
marken, i utdanningsmuligheter innen kristent barne­ og
ungdomsarbeid og i forholdene på detaljplan ved mange
små, kristne skoler jeg aldri hadde hørt om. Det har vært
lærerikt.
Den nye loven likner i stor grad på den gamle privat­
skoleloven. Det er en sentrumsorientert privatskolelov, en
moderat privatskolelov med hjerte for den offentlige sko­
len.
I det første innlegget jeg holdt som nyvalgt stortingsre­
presentant på denne talerstolen, ønsket jeg et bredt forlik
om en ny privatskolelov. Det er derfor med glede vi nå kan
presentere et felles forslag sammen med Kristelig Folke­
parti.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [15:49:25]: Aller først:
Det er ikke slik at Stoltenberg gikk i denne berømmelige
fellesskolen som Huitfeldt snakket om. Han gikk faktisk
på Steinerskolen.
Jeg vil ta opp en annen ting. Når det gjelder Montes­
soriskolene, mottar de i dag et statstilskudd tilsvarende
85 pst. av det som offentlige skoler mottar. Dette er 85 pst.
tilskudd til driftsutgifter, og det dekker ikke kostnadene til
administrasjon, lokaler og finansutgifter. Hvis en tar hen­
syn til de kostnadene, vil det si at tilskuddet til enkelte
skoler dekker rundt 60--65 pst. av kostnadene som er i den
offentlige skolen. Mener representanten dette er rettfer­
dig? Hvilke konsekvenser kan det ha for skolens mulighet
til å oppfylle lovkravet om å ha samme lønnsvilkår som
offentlige skoler? Hvilke muligheter har disse skolene til
å ha de beste lærerne og det beste utstyret?
Anniken Huitfeldt (A) [15:50:16]: Det er riktig at
vår statsminister i deler av sin skoletid gikk på Steinersko­
len, men som jeg sa i mitt innlegg, mener ikke vi at disse
pedagogiske alternativene er noen utfordring for felles­
skolen. Dette mangfoldet trenger vi. Men vi trenger ikke
de nye skolene som ikke har andre hensyn enn å investere
i det norske skolemarkedet.
Når det gjelder finansiering for privatskolene, vil vi
komme tilbake til Stortinget med det i en egen sak. Denne
saken handler om loven. Finansieringen kommer i en an­
nen omgang.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:50:59]: Jeg leg­
ger merke til at representanten Anniken Huitfeldt har lært
mye i prosessen og lært mye om religiøse friskoler. Jeg
skulle ønske at representanten Huitfeldt og de andre re­
presentantene fra regjeringspartiene hadde tatt seg bryet
med også å lære litt mer om de andre friskolene vi har i
dette landet, og faktisk visst noe mer om det de mener vel­
dig sterkt om, men som de egentlig ikke tar seg bryet med
å undersøke nærmere, besøke eller finne ut mer om.
Anniken Huitfeldt nevner at det ikke er markante skil­
ler i bakgrunnen til de religiøse, pedagogiske alternative­
ne i skolen. En rapport fra NIFU STEP fra 2006 sier føl­
gende:
«Skoler med undervisningstilbud som er «parallel­
le» med offentlige skolers tilbud har en betydelig andel
(...) av alle elever i friskoler. Det er variasjon i deres
rekrutteringsmønstre mellom ulike varianter av slike
parallelle skoler. Men som helhetlig kategori preges de
mindre av skjev rekruttering etter foreldres utdanning

2007
636 7. juni -- Endringar i friskolelova
og etnisitet, enn hva tilfelle er for skoler tuftet på «livs­
syn» eller «alternativ» pedagogikk.»
Hvordan kan representanten Huitfeldt da forklare det
hun nettopp sa i innlegget sitt?
Anniken Huitfeldt (A) [15:52:06]: Det er få av de
nye skolene som ble etablert. Men jeg har kunnet lese føl­
gende fra en representant for John Bauer:
«Vi ser på dette som en veldig langsiktig investe­
ring. Det kan jo tenkes at det på sikt kommer lovend­
ringer som gjør det mulig å drive kommersielt.»
Så disse skolene representerer noe kvalitativt annerle­
des enn det som er de pedagogiske og religiøse alternati­
vene vi har i dag.
Vi har sett, ut fra erfaringer fra Sverige og Danmark, at
valgfriheten har ført til større sosiale skiller. Det har vært
en stor opphopning av dem som kommer fra hjem med
høye inntekter og høy utdannelse, som går på privatskole­
ne. Fellesskolen har blitt svekket som arena. Vi kan se på
erfaringene fra våre nordiske naboland. Derfor ønsker vi
en sterk fellesskole, med enkelte religiøse og pedagogiske
alternativer.
Odd Einar Dørum (V) [15:53:09]: 2003­loven er
ikke den svenske loven. Den er helt annerledes. Det er
ikke den danske loven og tradisjonen, som er annerledes.
Det er ikke den britiske tradisjonen, som er annerledes,
men den man har laget i Norge. Jeg regner med at repre­
sentanten Huitfeldt og jeg har det til felles i tro på den of­
fentlige fellesskolen, at folk ikke automatisk ville flyktet
fra den, om noen skulle sluppet til. Jeg må bare konstatere
at representanten synes det er brysomt at vi skal få gren­
deskoler, slik vi fikk det i Vats lenge før de ble religiøse
og måtte kalle seg Montessori. Representanten regner det
antakelig også som brysomt at man kunne få noen gnis­
trende gode eksempler på yrkesfaglige studieretninger
som er bedre enn dem vi har nå. Men mitt spørsmål til re­
presentanten er følgende: Hvilken av de skolene som ek­
sisterer etter 2003­loven mener representanten skulle
kunne ta utbytte -- slik det er blitt hevdet i den offentlige
debatten -- og hatt lov til å slippe fra det?
Anniken Huitfeldt (A) [15:54:09]: Jeg registrerer
iallfall at representanten Dørum i samarbeid med partiet
Høyre har gått inn for en innstramming av den forrige fri­
skoleloven på dette punkt. Det kan jo ikke bety annet enn
at den forrige loven ikke var streng nok på dette punkt. Vi
har uttalelser fra skolene selv. Vi har også uttalelser fra en
rekke økonomer, som sier at det finnes andre måter å tjene
penger på enn ved å ta utbytte. Så dette har vært markeds­
aktører. De kan riktignok ikke ta et utbytte, men de er
etablert for å tjene penger på det norske skolemarkedet.
Det er noe kvalitativt helt annerledes enn det som er de
pedagogiske og religiøse alternativene som vi ønsker å
legge til rette for.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
I og med at neste taler har en taletid på inntil 15 minut­
ter og det blir replikkordskifte etterpå, vil presidenten
foreslå at vi nå avslutter møtet så langt i dag, og at nytt
møte settes kl. 18. -- Det anses vedtatt.
Møtet hevet kl. 15.55.

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 637
2007
Møte torsdag den 7. juni 2007 kl. 18
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 39)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i friskolelova (Innst. O. nr. 88
(2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 37 (2006­2007))
Anders Anundsen (FrP) [18:01:20]: Vi nærmer oss
det som kanskje er kunnskapsministerens stolteste øye­
blikk i disse kveldstimer. Han har allerede skiltet med
egen evne til å stanse det han karakteriserer som privati­
seringen av norsk skole. På den måten forsøker kunn­
skapsministeren å stigmatisere alle som mener at private
skoler er et godt supplement til den offentlige skolen.
Kunnskapsministeren fremstiller det som om det er noen
som er for en sterk og god offentlig skole, og andre som
vil ofre den offentlige skolen på privatiseringens alter for
privatiseringens skyld. Dette er et noe snevert politisk ut­
gangspunkt og bidrar til en alvorlig fordumming av debat­
ten.
Fremskrittspartiet har ett hovedmål med sitt skolepoli­
tiske engasjement: Norge skal ha verdens beste skole. Jeg
erkjenner at jeg blir nedtrykt på nasjonens vegne når vi
presenteres for internasjonale undersøkelser hvor norske
elever i det som skal være verdens beste land å bo i, pre­
sterer langt under middels. Det er ingen fornøyelse å lese
Elevundersøkelsen for 2006, som viser at den gjennom­
snittlige norske skoleeleven plages så mye av støy og bråk
at det er vanskelig å arbeide brukbart i timene. Det er ikke
trivelig å se avskiltingen av norsk allmennlærerutdanning:
synkende søkning til lærerutdanningen, manglende opp­
følging av yrkesveiledning for elevene, manglende etter­
utdanningsplaner for lærerne, eller fravær av skolepolitisk
driv fra Regjeringens side.
Hva har nå det med friskoleloven å gjøre? Er det virke­
lig noen sammenheng mellom friskolelov og kvalitet i
opplæringen? Ja, det kan nok være det. Men hovedårsa­
ken til at jeg nevner dette i denne debatten er at kunn­
skapsministeren har hatt to hovedfokus i de to årene han
har innehatt den skolepolitiske tronen. For det første har
han fokusert på å redde sin partileder fra en brå politisk
død. For det andre har han stoppet utviklingen av gode
skoler, bare fordi de eies av private.
Fremskrittspartiet har sterk tro på kvalitetspotensialet i
den offentlige skolen. Vi er trygge på at friskoler ville bi­
dratt til å forløse en del av det uutnyttede potensialet som
ligger i den offentlige skolen. Det er ingen grunn til å anta
at konkurranse mellom skoler skulle virke annerledes enn
konkurranse virker mellom andre som tilbyr ulike tjenes­
ter. Kvaliteten bedres, og den som etterspør tjenesten, set­
tes i fokus.
Det er riktig at denne saken viser frem politiske skille­
linjer. Men skillelinjene går ikke mellom dem som vil pri­
vatisere skolen, og dem som vil styrke den offentlige sko­
len. For alle vil styrke den offentlige skolen. Ingen vil
fjerne eller redusere fokuset på den offentlige skolen til
fordel for private skoler. Skillelinjene i denne saken går
mellom dem som vil prioritere kvalitet i opplæringen, og
dem som vil monopolisere kvalitet i opplæringen.
Fremskrittspartiet vil ha likebehandling av alle skoler
uavhengig av hvem som eier dem. Vi vil at skolene våre
skal sette kvalitet og elev i fokus, og ha som mål å gjøre
våre unge borgere til verdens best utdannede folk. Vi skal
hevde oss i den internasjonale kunnskapskonkurransen
ved å fokusere riktig, ikke på uvesentligheter.
Sverige har lang erfaring med friskoler både på grunn­
skolenivå og på videregående nivå. I 1992 ble reglene for
godkjenning av friskoler i Sverige forenklet, og fra 1997
ble tilskuddsandelen økt fra 85 pst. til 100 pst. av overfø­
ringene til offentlige skoler. Det er ikke noe forbud i
Sverige mot å ta utbytte fra friskolene, men det er heller
ikke lov for skolene å kreve elevbetaling for grunnskole­
nivå. Et fåtall frittstående videregående skoler har rett til
å kreve elevbetaling for å dekke inn kostnader med drif­
ten. I dag er det nærmere 500 friskoler i Sverige som inn­
befatter både grunnskole og videregående skole. På
grunnskolenivå går ca. 5 pst. av svenske elever i friskoler,
på videregående nivå går ca. 10 pst. av de svenske elevene
på friskoler.
Det viser seg at elevene ved de svenske friskolene har
bedre faglige resultater enn den gjennomsnittlige svenske
eleven. Det viser seg imidlertid også at de offentlige sko­
lene som ligger i nærheten av en friskole, har bedre fagli­
ge resultater enn den gjennomsnittlige svenske eleven.
Dette kan indikere at Fremskrittspartiet har rett når vi hev­
der at et visst innslag av friskoler faktisk vil bedre kvali­
teten også i den offentlige skolen.
Når kunnskapsministeren roser seg av å ha stanset det
som mange vil kalle kvalitetsutvikling i skolen, hevder
han at hans fullmakter er fra folket, som har presset på for
å få til et linjeskifte i norsk friskolepolitikk. Analysehuset
gjennomførte en undersøkelse i januar 2006 som viste at
71 pst. av befolkningen støtter eller er positive til frisko­
ler. Det kan antyde at den fullmakten kunnskapsministe­
ren hevder å ha, ikke er så sterk og tydelig som man kan
få inntrykk av.
Kunnskapsministeren har en tendens til å forklare sin
motstand mot friskoler rundt noen argumentative hoved­
linjer. For det første hevder han at slike skoler skaper eller
forsterker sosial ulikhet, for det andre skal friskoler bidra
til å tappe den offentlige skolen for ressurser. Nå er det
slik at ifølge NIFU STEP Rapport 2/2005 er det ikke fun­
net tydelige tegn på at noe stort innslag av friskoler bidrar
til å øke den sosiale segregeringen i de områdene frisko­
lene er. Det er ifølge SØF­rapport nr. 05/06 heller ingen
grunn til å frykte at friskoler skal trekke til seg de flinkeste
av de flinke elevene, for en kan altså ikke påvise at elever
i friskoler har særlig høyere kompetanse enn elever ved
offentlige skoler i samme område. Imidlertid kan det være

2007
638 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
noen større forskjeller mellom skoler som har stort inn­
slag av friskoler og skoler som ikke har det.
Det er også verdt å merke seg at statsviter Svein Tua­
stad har undersøkt om privateide skoler bidrar til å øke
den sosiale segregeringen. Han sier til Stavanger Aften­
blad 13. juni 2006:
«(...) de borgerlige siden 1960­tallet har hatt rett i
sitt «værvarsel» om at vi ikke ville få et klasseskille
mellom offentlige og private skoler. I dag går direktør­
og arbeiderbarn sammen i både offentlige og private
skoler.»
Det som nettopp er Arbeiderpartiets visjon i dette, hør­
te vi representanten Huitfeldt si tidligere i dag, er at det er
viktig at alle skal gå på fellesskolen. Men disse friskolene
er en del av fellesskolen, selv om de ikke eies av kommu­
ner og fylkeskommuner.
Jeg synes det er litt festlig at den omtalte statsviteren er
en ganske kjent SV­mann. Han gir følgende lille spark til
sin egen politiske historie:
«Venstresiden har ikke bare bommet, men også
skutt på feil blink.»
Tuastad er klar på at friskoleloven, som gjaldt frem til
den såkalte frys­loven, ikke ville gitt de utslag som sosia­
listene har hevdet.
Argumentet om at friskolene vil bidra til å tappe den of­
fentlige skolen for ressurser, fremstår som noe underlig. En
skulle anta at kostnaden den enkelte skole har ved at eleven
ikke lenger går på skolen, i det minste i en viss utstrekning
ville redusere kostnaden i det offentlige skoletilbudet. Når
det påstås at den offentlige skolen tappes for ressurser på
grunn av innslag av friskoler, fremlegges det aldri doku­
mentasjon på at det er tilfellet. Sannsynligvis vil noen kom­
muner og fylker tjene på et visst innslag av friskoler, mens
andre vil kunne tape noe. Dette kommer også frem i svens­
ke undersøkelser om hvordan den offentlige skolens øko­
nomi påvirkes av et innslag av friskoler.
Å hevde det som kunnskapsministeren ofte gjør, at re­
sultatet av å ha et visst innslag av friskoler er en systema­
tisk tapping av ressurser fra den offentlige skolen, finnes
det ikke belegg for. Dersom kunnskapsministeren mener
å ha belegg for den typen påstander, håper jeg at han bru­
ker anledningen i dag til å legge frem den faglige doku­
mentasjonen for påstanden sin.
For Fremskrittspartiet står det helt klart at det forslaget
Regjeringen la frem, ikke var ment å styrke kunnskapen i
den norske skolen som helhet, ei heller å bidra til en styr­
king av den kommunalt eide skolen.
Forslaget fra Regjeringen har et politisk og ideologisk
utgangspunkt, og mot ideologi står ofte saklige og faglige
argumenter svakt. Da hender det at en lar seg blinde av det
ideologisk perfekte, og mister evnen til å finne gode,
praktiske løsninger på viktige utfordringer.
Selv etter forliket med Kristelig Folkeparti, som er et
kapittel for seg, fremstår ideologien som det fremste argu­
mentet for lovendringen. Da undrer det meg litt at Kriste­
lig Folkeparti, som har vært en eksponent for friskolelo­
ven, som ble vedtatt av Bondevik II­regjeringen, er til­
freds med å oppnå noen midlertidige løsninger som kan
karakteriseres som nedskriblet på et ark.
Jeg synes Kristelig Folkepartis gjennomslag var be­
grenset, så begrenset at det faktisk kan tenkes at regje­
ringspartiene selv ville ha foretatt endringene etter den in­
formasjonen som ble gitt under den åpne høringen om fri­
skoleloven. Der ble det nemlig gitt klart uttrykk for at lov­
forslaget ville ramme også dem det ikke var ment å
ramme, og jeg forutsetter at det ville ha ført til en viss tan­
kevirksomhet i regjeringspartiene, selv uten Kristelig
Folkepartis medvirkning.
Jeg er opptatt av praktiske resultater. Siden jeg ikke
oppfatter Kristelig Folkepartis snuoperasjon i denne sa­
ken som noe varig linjeskifte i sosialistisk retning, vil jeg
la innholdet i forliket og Kristelig Folkepartis manglende
gjennomslag ligge, og bare henvise til innstillingen, som
på en ganske god måte viser det som har skjedd.
Fremskrittspartiet fremmer forslaget om at det skal
legges frem en helt ny friskolelov som åpner for en full­
stendig likebehandling av alle skoler som tilbyr opplæ­
ring. Vi er, som tidligere nevnt, opptatt av kvalitet, ikke av
hvem som eier skolen. Forslaget vi fremmer, vil bli over­
sendt Stortinget for behandling der.
Samtidig erkjenner Fremskrittspartiet at det er viktig å
forsøke å vise frem hva som kan bli resultatet ved behand­
lingen av en ny friskolelov, dersom velgerne i 2009 skulle
kaste den sittende regjeringen ut av regjeringskvartalet,
hvilket vi naturligvis har et hederlig håp om.
Fremskrittspartiet var med på forhandlingene om fri­
skoleloven i 2003, og vi mener fortsatt at det er en lov som
er god i forhold til alternativet. Vi ser også at det kan være
nødvendig med visse justeringer i loven for å ivareta dens
opprinnelige intensjoner. Med det signaliserer vi verken
at vi har forlatt vårt primære standpunkt om likebehand­
ling av alle skoler uavhengig av eierskap, eller at lovfor­
slaget fra Høyre og Venstre vil være resultatet av eventu­
elle fremtidige forhandlinger om en ny lov, dersom vel­
gerne skulle oppfylle våre drømmer i 2009. Det vi signa­
liserer, er at forslaget fra Høyre og Venstre er så nært opp
til det kompromiss som vi i dag ser for oss på ikke­sosia­
listisk side, når Kristelig Folkeparti unntas.
Jeg tar med det opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Freddy de Ruiter (A) [18:13:12]: Dette var jo gans­
ke kjent fremskrittspartistil: å tegne et dystert bilde og så
skyte fra hofta.
Jeg kunne gjerne tenkt meg å høre litt mer om Frem­
skrittspartiets primære standpunkter når det gjelder priva­
te skoler. Det kan kanskje være interessant både for vel­
gerne og for folk flest. Jeg vil gjerne ha litt utdyping av to
temaer. Vi har vært litt inne på dem ved tidligere debatter,
men det gjør ikke noe å få en ytterligere utdyping.
Det gjelder utbytte. Mener Fremskrittspartiet at det
skal være fritt fram for utbytte? Slik har i hvert fall vi for­
stått det.
Hvordan er det med elevbetaling? Er det riktig å forstå
det slik som det er blitt sagt tidligere, at staten skal fi­

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 639
2007
nansiere 100 pst., og så skal det være opp til skolene å
kunne ta elevbetaling på toppen av det? Er det Frem­
skrittspartiets primære standpunkter når det gjelder priva­
te skoler?
Anders Anundsen (FrP) [18:14:10]: Jeg reagerer litt
på måten de Ruiter innleder spørsmålet sitt på. Frem­
skrittspartiets politikk er rimelig kjent, men å hevde at en
skyter fra hofta, synes jeg er litt i overkant, særlig når vi
nå har forsøkt å få frem en del faglig dokumentasjon på
Fremskrittspartiets primære ståsted, og har utfordret stats­
råden på å gjøre det samme. Kanskje burde Freddy de
Ruiter konsentrere seg litt om å finne faglige argumenter
for sin egen politikk også.
Når det gjelder utbytte, har ikke vi noen planer om å
forby utbytte hvis Fremskrittspartiets primære politikk
blir vedtatt.
Elevbetaling tror vi reguleres veldig godt av markedet
selv, hvor eierne av skolene er opptatt av at kvaliteten på
den enkelte skole skal være best mulig. Det er åpenbart at
det koster penger. Vi er overbevist om at de som driver
disse skolene, vil være opptatt av kvalitet. For å få elever
må de også ha lave egenbetalingssatser, hvis de i det hele
tatt ønsker det. Erfaring viser at egenbetalingen i de priva­
te skolene nå er lavere enn det Regjeringen la opp til i for­
rige runde.
Åsa Elvik (SV) [18:15:27]: Det var godt og frigje­
rande å høyre dei politiske forskjellane så tydeleg som det
vi fekk her. Mens SV, og Regjeringa, vil satse ressursane
på ein god offentleg fellesskole, der barna lykkast og der
læring og mestring er i fokus, vil Framstegspartiet ha full
foreldrebetaling i SFO -- og no høyrde vi at dei vil tillate
utbytte i private skolar -- dei vil ha karakterbasert opptak,
dei vil ha stykkprisfinansiering, dei vil ha fri etablerings­
rett for privatskolane, og dei vil ha null sentral regulering,
f.eks. i forhold til lærarlønningane. Då snakkar vi ikkje
om privatskolar som eit supplement, då snakkar vi ikkje
lenger om eit visst innslag av privatskolar, som represen­
tanten kom i skade for å seie i innlegget sitt.
Spørsmålet mitt er: Ser ikkje representanten at kombi­
nasjonen av karakterbasert opptak, fri etablering av pri­
vatskolar og stykkprisfinansiering nettopp er oppskrifta
på auka forskjellar? Dei som har råd, har råd til å kjøpe
seg kvalitet, mens dei som ikkje har råd, må ta til takke
med dårlegare kvalitet.
Anders Anundsen (FrP) [18:16:31]: Dette er typisk
SV­retorikk. Det som er realiteten, er at det i dag er fri ad­
gang til å starte private videregående skoler. Helt uavhen­
gig av denne loven er det fri adgang til det etter opplæ­
ringsloven, og de som starter skolene, kan altså kreve
100 pst. elevbetaling. Etter Fremskrittspartiets modell
skal vi likebehandle alle tilbydere av opplæringstjenester,
uavhengig av hvem som eier dem. Det er jo SV­politikken
som fører til forskjeller innenfor skoleområdet.
I dag opplever vi at flere og flere får råd til å kjøpe seg
bedre og bedre tjenester. Med SVs oppskrift er jeg helt
sikker på at vi i løpet av få år vil få en ren privatskole med
bare foreldrebasert betaling, fordi Sosialistisk Venstrepar­
ti begrenser valgfriheten til foreldre og elever.
Hvis en gjør som Fremskrittspartiet sier, og satser på
kvalitet fremfor at det offentlige skal ha monopol på å dri­
ve opplæringstjenester, ville vi fått en mye, mye bedre
skole enn det Sosialistisk Venstreparti og denne regjerin­
gen er i stand til å levere. Dessverre er det slik at fasiten
på dette får vi ikke før historien viser den. Jeg håper at jeg
da får anledning til å si fra denne talerstol til representan­
ten Åsa Elvik: Hva var det jeg sa?
Dagrun Eriksen (KrF) [18:17:45]: Det kunne vært
fristende å forfølge dette med kommersielle skoler og ut­
bytte, men jeg skal heller lese for Fremskrittspartiet fra
innstillingen, for der står det:
«For Fremskrittspartiet er det viktigere at eleven får
et best mulig tilbud, enn at politiske prinsipper rides.»
Det ble også sagt noe i innlegget om at man ikke måtte
la seg blinde av ideologi og prinsipper.
Kritikken som har kommet mot Kristelig Folkeparti
etter dette kompromisset, tyder vel på at dette er ganske
tomme ord. Hvorfor gjelder ikke dette utsagnet for voksne
uten rett til videregående opplæring, som nå vil få en ny
sjanse, alle de 6A­skolene som er reddet, skolene for
funksjonshemmede, som får en mulighet til å drive vide­
re, pluss at skolene som nå kommer inn under godkjen­
ningsgrunnlaget, får levelige vilkår og forutsigbarhet?
Det er viktig å si at Regjeringen kunne ha vedtatt hele
det lovforslaget som ligger på bordet, alene -- uten Kriste­
lig Folkeparti. Er det ikke slik at det er Fremskrittspartiet
som rir politiske prinsipper?
Anders Anundsen (FrP) [18:18:47]: Å fremme pri­
mærpolitikk ved å snakke om likebehandling av offentli­
ge og private skoler, er neppe å ri prinsipper. Det handler
om å finne praktiske løsninger. Vi har altså funnet praktis­
ke løsninger. Vi har sittet i forhandlinger med Venstre og
Høyre for å finne frem til gode løsninger i denne saken.
Det er like viktig for oss, som det er for Kristelig Folke­
parti, å finne gode og praktiske løsninger.
Jeg forstår at Kristelig Folkeparti har et sterkt behov
for å forsvare sitt engasjement i denne saken i relasjon til
Regjeringen. Men det er altså slik, som jeg også sa i mitt
innlegg, at det var en viss mulighet for at selv regjerings­
partiene ville igangsette en viss tankevirksomhet etter
alle de opplysningene vi fikk i den åpne høringen. Poen­
get med åpne høringer, er at vi skal få frem opplysninger
som igangsetter tankevirksomhet i Stortinget, noe som
igjen fører til bedre resultater enn det som var utgangs­
punktet til Regjeringen. Jeg tror det ville ha skjedd uan­
sett.
Når det gjelder utbytte og private skoler, har altså
Sverige ingen begrensninger. Men det er ingen utbyttefest
i Sverige. 5 pst. av grunnskoleelevene og 10 pst. av elev­
ene i videregående skole går i private friskoler. Det er helt
uproblematisk, selv uten et utbytteforbud.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

2007
640 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [18:20:27] (komite­
ens leder): Det er avgjørende viktig med en god og sterk
offentlig skole. Det var Bondevik II­regjeringa som ut­
viklet, fremmet og startet innføringa av Kunnskapsløftet,
som skal føre til mer og bedre læring for alle elever. Sam­
tidig er det viktig å verne om foreldres og elevers rett til å
velge et annet skoletilbud enn det offentlige, hvis de øns­
ker det. Friskoler bidrar til mangfold i skoletilbudet, sam­
tidig som offentlige skoler og friskoler kan lære av hver­
andre og dermed gjøre skolen bedre for alle elever.
I et åpent og liberalt demokrati bør det være en selvføl­
ge at vi har valgfrihet. Om det bare er ti elever som gjør
bruk av muligheten til å velge annerledes, er ikke det et ar­
gument mot valgfrihet.
En av statens fremste oppgaver er å ivareta mindretal­
lets interesser, enten den interessen er tuftet på religiøst
grunnlag eller på et annet grunnlag. Vi har rett til å være,
tenke og mene annerledes. Statens oppgave er å beskytte
den annerledesheten, bl.a. mot overgrep fra majoriteten.
Med andre ord er det de som i et åpent og liberalt samfunn
vil innskrenke valgfriheten, som har bevisbyrden. Etter
min mening må det være vanskelig for venstresida å for­
svare at vi kan kjøre de bilene vi vil, vi kan se de filmene
vi vil, på kino, og vi kan velge hvilken sofa vi vil kjøpe,
mens det skal legges sterke begrensninger på muligheten
til å velge noe av det som betyr aller, aller mest for men­
nesker -- utdanning og framtid.
For Høyre er kunnskap viktigere enn eierskap. Om en
god skole drives av det offentlige eller om den drives av
en stiftelse, er ikke det viktigste, så lenge skolen gir en
god utdanning og et godt tilbud til elevene.
En slik mulighet til å velge er avgjørende for å sikre
foreldreretten til å velge utdanning for sine barn. Kjernen
i denne retten er å kunne velge også noe annet enn det som
det politiske flertallet til enhver tid velger. Testen på om
vi lever i et åpent, liberalt og mangfoldig samfunn er nett­
opp om flertallet respekterer mindretallets rett til å velge
også andre tilbud enn det flertallet syns er greit. Fins det
respekt for at et mindretall kan få velge annerledes for
sine barn enn det makthaverne selv ville ha valgt? Grunn­
leggende sett handler dette om å respektere og akseptere
ulikheter. Respekt for denne retten innebærer at det skal
gis godkjenning og økonomisk støtte også til skoletilbud
som flertallet ikke ville ha valgt for sine barn.
Friskoleloven av 2003 representerte et viktig skritt i
retning av større respekt for foreldreretten og vern om
mindretallets rett. Loven inneholdt en rett til godkjenning
dersom skolen oppfylte bestemte kvalitetskriterier, og den
begrenset ikke adgangen til godkjenning av skoler med et
bestemt formål. På den måten ble skoler med et religiøst
eller pedagogisk alternativt grunnlag gitt en rett til god­
kjenning, samtidig som også andre skoler som drev opp­
læring etter offentlige læreplaner, ble gitt den samme ret­
ten.
Høyre er sterkt uenig i at den nye loven nå blir en
skjønnslov, der det er opp til departementet å avgjøre om
skoler som ellers fyller lovens vilkår, kan få godkjenning.
At grunnlaget for godkjenning igjen blir formålsbestemt,
er et tilbakeskritt for elevene.
Men loven av 2003 representerte også en innstram­
ming. Det ble oppstilt et klart forbud i loven mot å ta ut­
bytte og mot å sile elever. Slike forbud eksisterte ikke i
den gamle privatskoleloven.
Elever og foreldre har sammensatte begrunnelser for å
velge en friskole. Noen elever finner seg ikke til rette i den
offentlige skolen, andre er nysgjerrige på alternative pe­
dagogiske metoder. Noen ønsker at religiøse aspekter skal
prege utdanninga, andre har bare lyst til å drive med for­
dypning i det de interesserer seg for. Noen elever har kan­
skje lyst til å ta byggfag eller rørleggerutdanning med en
alternativ innretning. I noen tilfeller kan det som er best
for barnet, ikke oppfylles innenfor rammene som det of­
fentlige setter.
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er derfor veldig
kritiske til at muligheten til å velge annerledes nå skal be­
grenses til å gjelde bare de som har religiøse eller pedago­
giske anfektelser i forhold til den offentlige skolen.
Dessuten innfører Regjeringa nå en skjønnslov som
ikke skal føre til at man må gi godkjenning. Et av kri­
teriene departementet skal kunne ta i betraktning, er
nevnt i fellesmerknadene til regjeringspartiene og
Kristelig Folkeparti. Er det behov for skolen? Det er da
jeg stiller spørsmålet: Hvilket behov er det som er av­
gjørende -- elevenes og foreldrenes behov, eller Regje­
ringas behov? Jeg tviler veldig sterkt på at en regjering
som har som et av sine fremste politiske mål å begrense
adgangen til å velge andre skoler enn de offentlige, fak­
tisk kommer til å si at det er greit, og at det er behov for
flere skoler.
Regjeringa vil tillate noen typer skoler, ikke andre.
Innsnevringa undergraver foreldreretten, og den gjør
mangfoldet mindre på utdanningsområdet. For meg er
noe av det mest påfallende med denne Regjeringa at den
har en ideologi -- den er imot å løse problemer og finne
gode løsninger for mennesker. Mitt synspunkt er at det
ikke kan være skolen eller systemet som er det viktigste,
men menneskene -- og i dette tilfellet elevene.
Det er dessuten et stort paradoks at valgfriheten er ube­
grenset for elever fra familier med sterk økonomisk bak­
grunn. Det fins flere tradisjonsrike privatskoler i Norge
som ikke får statsstøtte til driften, og som dermed tar høye
skolepenger. De har eksistert side om side med den of­
fentlige skolen i mange tiår, noen i over hundre år. Det er
de såkalte kommersielle skolene. Disse skolene er det
som altså nå får lov til å etableres -- fritt fram, uten be­
grensninger. Det er et stort paradoks at en lov som tar mål
av seg til å stoppe de såkalte kommersielle skolene, egent­
lig bare åpner porten på vidt gap for nettopp de kommer­
sielle skolene.
Muligheten til å velge mellom offentlige skoler er også
forbeholdt dem med sterk økonomisk bakgrunn. Nettopp
fordi vi lever i et land der vi ikke har fritt skolevalg
mellom offentlige skoler, med noen få unntak, er det slik
at det er de med sterk økonomisk bakgrunn som kan flytte
og ta med seg barna til en annen skolekrets, til en annen
by, til et annet fylke eller til et annet sted i landet. Jeg syns
ikke det er rimelig at denne rettigheten er forbeholdt dem
med god økonomi.

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 641
2007
Vi registrerer at retorikken Regjeringa har brukt mot de
skolene som er startet -- eller som har søkt om å få starte --
etter friskoleloven av 2003, har vært meget aggressiv. Re­
gjeringa har lagt til grunn at mange av søkerne i utgangs­
punktet ikke har hatt ærlige hensikter, og har kommet med
svært sterke utfall mot enkelte av dem. Den retorikken har
vi tatt avstand fra. Norge trenger flere, ikke færre, skolee­
ntusiaster -- idealister og folk som kan tenke nytt om sko­
le. Vi må vise tillit til dem som har lyst til å skape en god
skole. De som ønsker å starte et alternativt opplegg, enten
det er fundert på religion, på alternativ pedagogikk eller
på offentlige læreplaner, fortjener å bli behandlet med re­
spekt.
To forskningsrapporter, fra henholdsvis NIFU STEP
og Senter for økonomisk forskning, ble nylig lagt fram.
Begge rapportene omhandler norsk forskning om norske
skoler i Norge. Det er forskning som åpenbart ikke passer
inn i regjeringspartienes virkelighetsoppfatning. Derfor
blir de ignorert. Forskningsrapportene viser at friskoler
ikke har noen segregerende effekt, og det viser seg at sko­
lene er gode til å tilpasse undervisningen til elevene. Det
er bra. I tillegg kan friskolene mange steder vise til bedre
læringsutbytte enn den offentlige skolen, til tross for at
bakgrunnen til elevene ved friskolene er akkurat like for­
skjellig som i den offentlige skolen. Dette burde være et
interessant område for Regjeringa å forske nærmere på,
for det er ingenting så langt i norsk forskning som tyder
på at friskoler i Norge fører til segregering. Tvert imot er
det innenfor den offentlige skolen at forskjellene i Norge
er størst. Den forskningen har flertallet til nå ikke villet ta
til seg. Derfor er de mer opptatt av å snakke om friskoler
i alle andre land som ikke har relevans for norske forhold.
Jeg mener at Regjeringa burde forske mer på hvorfor
det er slik at det i Norge, med stor likhet mellom skolene,
er en enorm forskjell mellom elevene innenfor én skole og
innenfor én klasse. Til gjengjeld er det mange land hvor
det er mye større forskjeller mellom skolene enn det er i
Norge, hvor det også er langt flere friskoler enn Norge,
men hvor det er mye mindre forskjeller mellom elevene.
Den store utfordringa i norsk skole er ikke et visst innslag
av friskoler, men de enorme ulikhetene mellom elevene
innenfor den offentlige skolen.
Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har kommet
til enighet rundt visse sider av loven, men lovens hoved­
linjer videreføres. Og det er ikke tvil om at Høyre selvføl­
gelig er skuffet over det de nå gjør i det tidligere regje­
ringspartiet Kristelig Folkeparti, som vi stod skulder ved
skulder med nettopp mot de nåværende regjeringspartiene
og kjempet igjennom foreldreretten.
La meg gå inn på noen av de sidene ved proposisjonen
og avtalene mellom regjeringspartiene og Kristelig Folke­
parti som jeg mener er mest uheldige: I tillegg til at det nå
blir en skjønnslov og en formålsbestemt lov, er det slik at
den nye loven setter full stopp for de tilbyderne som har
lyst til å tilby f.eks. en rørleggerskole eller en byggfagsko­
le. Situasjonen for de såkalte 6A­skolene, skoler for funk­
sjonshemmede elever, og spørsmål om inntak av voksne
elever uten rett til opplæring som trenger en sjanse til, er
fremdeles like uavklart. Spørsmålet er egentlig bare skjø­
vet framover i tid, men har ikke fått noen endelig avkla­
ring. Alt er avklart -- inntil videre. De endelige beslutnin­
gene, muligheten til eksistens for disse skolene og et til­
bud for disse elevene er ikke endelig fastslått. Etter min
oppfatning er det merkelig at de eneste skolene som får
spesialisere sitt tilbud etter elevenes interesser og talenter,
er toppidrettsgymnasene. De gir et meget godt tilbud som
er veldig viktig for Norge. Men hvorfor kan ikke tilsva­
rende tilbud gis innen språk, teknologi, realfag, dans? I
likhet med alle andre friskoler ville selvfølgelig slike sko­
ler ha forbud mot å sile elever. Men man kunne rett og
slett få lov til å gå på en skole som ivaretok ens egne inter­
esser og evner.
For alvorlig kronisk syke barn som på grunn av syk­
dommen sin bor kortere eller lengre perioder i utlandet,
skal det ikke lenger godkjennes norske skoler på videre­
gående nivå. Det gjør situasjonen for disse elevene, som i
utgangspunktet har store belastninger forbundet med syk­
dommen sin, enda vanskeligere. De skal nå gå på uten­
landske skoler, og det vanskeliggjør overgangen til norsk
skole når de kommer tilbake igjen. Vi får en innskjerping
i adgangen til å søke om å ta økte skolepenger der skolene
har behov for det. Det har de ofte, nettopp fordi Regjerin­
gen har fjernet kapitaltilskuddet som bidrog til å gjøre
situasjonen litt lettere for skolene. Vi har heller ikke fått
noen avklaring på spørsmålet om adgangen til fortsatt å gi
søskenmoderasjon og friplasser.
For Høyre er det en stor gåte hvorfor det skal bli for­
budt å starte grendeskoler som driver etter offentlig lære­
plan. Grendeskolene representerer et svært viktig tilbud i
mange lokalsamfunn og er ofte bolverket mot full utflyt­
ting. Nå tvinges grendeskolene til å gå veien om religiøst
eller pedagogisk alternativ for å få lov til å starte, sjøl om
foreldrene egentlig bare ønsker å starte og drive etter of­
fentlig læreplan.
Høyre og Venstre fremmer et helhetlig lovendringsfor­
slag, der vi går tilbake til friskoleloven av 2003 slik den
var før frysloven, som kom i 2006. I tillegg velger vi å ty­
deliggjøre ytterligere noen bestemmelser som allerede lå
i loven, slik at f.eks. forbudet mot utbytte presiseres enda
tydeligere enn før -- ikke fordi noen av skolene har tatt ut­
bytte eller fordi noen har påvist at noen har forsøkt å omgå
utbytteforbudet, men rett og slett fordi vi ønsket å tydelig­
gjøre vår eksisterende politikk i en samfunnsdebatt som
har vist seg ikke alltid å være like renhårig. La det være
sagt -- verken Høyre eller Venstre deler statsrådens og re­
gjeringspartienes sterke, synsende og tidvis uetterretteli­
ge karakteristikker av skolene som har drevet under fri­
skoleloven. Jeg viser for øvrig til representanten Dørums
innlegg senere i debatten om det helhetlige lovforslaget.
Det finnes ikke bare ett fellesskap. Høyre er av den
oppfatning at fellesskap er noe mer enn i bestemt form en­
tall. Fellesskap gjør seg best i ubestemt form flertall. I et
liberalt demokrati må det være mulig å velge et annet fel­
lesskap enn det offentlige fellesskapet. For noen elever
som er på vei ut av et fellesskap og inn i et utenforskap, er
det avgjørende at de isteden får velge seg et nytt felles­
skap. Det kan friskolene i mange tilfeller tilby, og jeg kan
ikke med min beste vilje forstå hvorfor elever skal nektes

2007
642 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
å velge det. Jeg nekter å godta at det lille mindretallet som
av ulike årsaker ønsker å velge annerledes, ikke skal få re­
spekt for og vern om sitt valg.
For Høyre er mangfoldet og foreldreretten grunnleg­
gende verdier som vi former vår praktiske politikk etter.
En sterk og god offentlig skole trues ikke av at minorite­
ten av elever velger en annen skole. En sterk og god of­
fentlig skole trues av en politikk som er mer opptatt av å
stoppe og forby alternativer enn av å utvikle og forbedre
den offentlige skolen. Til tross for Regjeringas stopp av
friskoler, er det vanskelig å se at den rød­grønne regjerin­
ga har foretatt en merkbar styrking etter at den kom til
makten. Så langt er det blitt mindre kunnskap i skolen,
mindre åpenhet om skolen, og ikke minst -- det er lite som
tyder på at det er blitt mer ressurser til skolen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [18:35:12]: 15 000 plasser på
videregående skolenivå ble godkjent av den forrige regje­
ringen. Nå sier Høyre og Venstre i sitt nye fellesforslag at
etablering av friskoler som innebærer vesentlig svekking
av det offentlige skoletilbudet, ikke skal godkjennes. Ble
det for mange skoleplasser som ble godkjent på grunnlag
av den forrige loven? Hva ville vært antallet skoleplasser
som hadde blitt godkjent med denne nye lovformulerin­
gen?
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [18:35:42]: Hvor
mange skoleplasser som ville blitt vedtatt etter denne lo­
ven, er helt umulig for meg å si, for det kommer an på
hvor mange som søker om å få lov til å starte skole. Re­
presentanten Huitfeldt vet like godt som jeg at det i den
loven som ble laget i 2003, eksisterte regler som kunne
avskjære godkjenning av for mange skoler dersom det
hadde vesentlige negative konsekvenser for lokalsamfun­
net. Slik har det alltid vært, og slik ønsker Høyre og
Venstre å tydeliggjøre at det også skal være i framtida.
Det jeg synes er mer interessant enn å diskutere antal­
let skoleplasser, er å diskutere en av de utfordringene som
Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene fortsatt
ikke har klart å svare på -- nemlig hvorfor det er slik at
man er utrolig opptatt av å hindre at et lite mindretall vel­
ger annerledes, samtidig som det er store systematiske
forskjeller som man ikke greier å utjevne innenfor den of­
fentlige skolen. Det er, etter min mening, et langt større
spørsmål enn om fem hundre, tusen eller fem tusen hadde
søkt om å starte friskole.
Lena Jensen (SV) [18:36:52]: Jeg har forståelse for
at representanten Søreide og partiet Høyre blir provosert
av at den nye regjeringen har stoppet det store ideologiske
prosjektet som Høyre hadde om å privatisere Skole­Nor­
ge. Det Høyre egentlig prøvde på, var et politisk prosjekt
med ungene våre som var totalt uansvarlig. Vi vet av erfa­
ringer fra andre land at et økt antall privatskoler fører til
segregering.
Jeg vil utfordre representanten Søreide på hvorfor det
er viktig for Høyre å være imot den offentlige skolen.
Hvorfor er det så viktig for representanten Søreide å flytte
ungene våre ut av den offentlige skolen og inn i den pri­
vate skolen, slik det ville blitt med det lovforslaget Høyre
la til grunn tidligere?
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [18:37:47]: Det blir
ikke, og det har ikke blitt, drevet ideologiske prosjekter
når det gjelder ungene våre. Jeg har brukt 15 minutter på
å forklare den ideologiske bakgrunnen for hvorfor jeg me­
ner det er viktig at det skal finnes en mulighet til å velge.
Men jeg reagerer på at regjeringspartiene ikke har et min­
stemål av etterrettelighet i måten de argumenterer på.
For det første har jeg nå forklart, og det burde også re­
gjeringspartiene snart ta inn over seg, at norsk forskning
og norske friskoler i Norge ikke påviser noen segrege­
ringseffekt. Det er helt uinteressant å snakke om hva det
eventuelt måtte føre til i England, som har et helt annet fri­
skolesystem.
For det andre er det ikke slik at Høyre er imot den of­
fentlige skolen. Det er med respekt å melde noe av det
største tøvet jeg har hørt. Det vet representanten Lena Jen­
sen også meget godt. Høyres fremste oppgave var, da vi
satt i regjering, å utvikle, styrke og forbedre den offentlige
skolen. Det fremste prosjektet til denne regjeringa er å
stoppe, hindre og forby alt, og samtidig sørge for at det
ikke blir noen utvikling av den offentlige skolen. Vi har
fått mindre kunnskap i skolen, mindre kunnskap om sko­
len og mindre offentlighet om resultatene i skolen. Det
kan ikke jeg se er noe stort framskritt for den offentlige
skolen.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at bruk av ordet
«tøvet» kanskje ikke er det beste parlamentariske uttryk­
ket man kan bruke i denne debatten.
Dagrun Eriksen (KrF) [18:39:11]: I representanten
Eriksen Søreides innlegg bruker hun ofte ord som å velge
annerledes, og å velge alternativt, men innimellom hører
vi at det er en rett til å velge noe som er likt med det of­
fentlige, og ikke det å kunne velge noe som er annerledes
eller alternativt, når man snakker om foreldreretten.
Representanter for Friskole­Norge har vært veldig po­
sitive til det forliket som nå foreligger. Vi har bl.a. fått
gode tilbakemeldinger fra alternative pedagogiske skoler,
fra religiøse skoler og fra skoler som driver med voksne
uten rett til videregående opplæring. Representanter fra
Høyre, derimot, har karakterisert dette som skuffende,
som svik, og som hyklersk. Likevel følger Høyre en del
av de forbedringene og tydeliggjøringene i det alternativet
som de legger fram sammen med Venstre i dag. Forskjel­
len er at Høyre får gjort dette på papiret, mens Kristelig
Folkeparti har vært med og skapt noen resultater. I sitt al­
ternativ har man også sett behov for innstramming i den
rene rettighetstanken i friskoleloven. Hvordan kan dette
egentlig henge sammen?
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [18:40:20]: Først vil
jeg si at jeg ikke vet hvilke Høyre­representanter som har
brukt ordene «svik» og «hyklersk». Det er iallfall ikke

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 643
2007
noen av Høyre­representantene som er i salen -- og det er
bare jeg. Jeg vil bare få presisere det.
At vi er skuffet, har jeg redegjort for, og det tror jeg
også representanten Dagrun Eriksen forstår. Når en regje­
ring legger fram et lovforslag sammen og det ene regje­
ringspartiet etterpå finner på å bryte ut av det, er det klart
at det er skuffende politisk.
Vi er opptatt av foreldreretten, og for oss handler for­
eldreretten om mer enn å kunne velge religiøse eller peda­
gogiske alternativer. Det å velge alternativt handler ikke
alltid om å velge noe som er helt annerledes, men det
handler om å kunne velge andre rammer for opplæringen
enn det den offentlige skolen kan tilby.
Det vi har gjort i lovforslaget som Høyre og Venstre
fremmer, er å tydeliggjøre de bestemmelsene og den poli­
tikken som allerede lå i den friskoleloven som Kristelig
Folkeparti, Høyre og Venstre la fram i 2003. Det gjør vi
av de grunnene jeg nevnte i innlegget mitt i stad, nettopp
fordi den offentlige samfunnsdebatten om friskoleloven
og friskolene ikke alltid har vært like renhårig. Det har
vært mange som har ønsket å tillegge friskoler hensikter
de ikke har, og det har vært mange som har prøvd å for­
klare at friskolene gjør noe de rett og slett ikke gjør. Der­
for fant vi det nødvendig å tydeliggjøre ytterligere det
som lå i loven fra før, men det ligger ingen ny politikk i at
vi nå plutselig har blitt for noe vi tidligere var imot.
Presidenten: Presidenten vil spørre representanten
om hun vil ta opp forslag nr. 2 i innstillingen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [18:41:40]: Det gjør
representanten Dørum.
Presidenten: Representanten Dørum har fått det pri­
vilegium. Det er greit.
Replikkordskiftet er omme.
Lena Jensen (SV) [18:42:13]: Den offentlige felles­
skolen er selve kjernen i den norske velferdsmodellen.
Det er en viktig arena der alle barn kan møte hverandre.
Barn møter andre som er lik en selv, og ikke minst de som
har ulik oppvekst og kulturell bakgrunn.
Vi politikere kan ikke vedta et samfunn som bygger på
trygghet og toleranse, vi kan ikke vedta forståelse og in­
kludering. Vi er nødt til å tilrettelegge for et samfunn som
gjennom samhandling og erfaring vil gi muligheter til å
skape dette. Selv om vi kommer fra ulike hjem, fra ulike
kulturer, og har ganske forskjellig erfaringsbakgrunn eller
ulik hudfarge, er vi alle sammen ganske like.
Alle ønsker det samme. Vi ønsker læring, toleranse,
forståelse, trygghet og inkludering. I et samfunn som blir
mer og mer fragmentert, og som det er vanskelig for man­
ge å få en sammenheng i og føle en tilhørighet i, er det
enda viktigere enn tidligere å hegne om den fellesskolen
som ungene våre går sammen på. Den forståelsen og lær­
dommen som datteren min får ved å gå sammen med ven­
ninner fra Marokko og Kina, kan aldri tilegnes gjennom
boklig lærdom.
Det er viktig at vi ikke utvikler et samfunn der de som
er like, går sammen. Det vil bidra til et samfunn som vil
skape større forskjeller. Dette mener SV, men vi er ikke
alene. Forskere og forskning på dette området -- og erfa­
ring -- viser akkurat det samme. Den offentlige fellessko­
len er i vårt samfunn det eneste stedet der alle ungene våre
møtes og går sammen.
Jeg er glad for at vi nå i dag vedtar en ny privatskole­
lov, som en gang for alle forhåpentligvis begraver Kristin
Clemets privatskolelov. Loven som vedtas i dag, avløser
den såkalte frysloven, som Regjeringen satte i gang umid­
delbart etter at den kom i posisjon. Hadde vi ikke gjort
dette, ville det blitt etablert rundt 22 000 nye skoleplasser,
de fleste innenfor videregående opplæring, i kommersiel­
le skoler. Samtidig ville dette ha skjedd i de største sen­
trumsområdene våre. Dette ville endret skolestrukturen
vår dramatisk. Veldig mange skoler ville ha blitt tvunget
til å legge ned, og mange linjer ville ha blitt tvunget til å
legge ned. Disse linjene ville stort sett vært innenfor yr­
kesfaglig opplæring, fordi det er disse som koster mest, og
fordi det var fylkene våre som skulle betalt for disse pri­
vatskolene, som den tidligere regjeringen skulle gjennom­
føre.
Det er vel egentlig ikke nødvendig å si det, men for or­
dens skyld: Disse skolene, som en kan omtale som kom­
mersielle skoler, får ikke mulighet til å starte opp med den
loven som i dag vedtas i Odelstinget. Fra i dag av heter
den lov om private skoler med rett til statstilskot, privat­
skoleloven. Vi har valgt å gå tilbake til den gamle beteg­
nelsen, fordi friskoler ikke er en god betegnelse på denne
type skoler. Ny privatskolelov innebærer en innstram­
ming i utbredelsen av nye privatskoler med rett til statstil­
skudd som ikke driver sin virksomhet på religiøst grunn­
lag eller etter en anerkjent pedagogisk retning. Samtidig
har vi tatt hensyn til eksisterende skoler og elever ved dis­
se skolene. Det innføres nå krav til grunnlag for å kunne
søke om oppstart av en privatskole. Det vil være en mye
smalere vei for å kunne bli godkjent. Dette er en lov som
begrenser skoler med paralleller i det offentlige.
Den nye privatskoleloven er ikke lenger en rettighets­
lov. Selv om man oppfyller kriteriene, er det ikke en selv­
følge at man får starte opp, men skoler kan godkjennes
etter en samlet vurdering. Vurderingen skal legge vekt på
bl.a. den offentlige skolestrukturen, og vertskommunene
og fylkeskommunene skal kunne komme med sin me­
ning.
SV vil understreke at det vil bli en helhetlig vurdering
av skolene, selv om de oppfyller inngangskriteriene. I
denne loven står Barnekonvensjonen veldig sterkt -- dette
fordi vi har en lov som setter ungene våre i sentrum, en
lov som fokuserer på kvalitet, en lov som skal sikre at un­
gene våre går på en god skole -- en skole som gjør dem
godt.
De skoler som er i drift i dag etter friskoleloven, får
fortsette selv om de ikke oppfyller de foreslåtte kravene til
grunnlag i dag. Denne loven viser at Stortinget igjen tar
ansvar for ungene våre. Vi vektlegger kvalitet og sikrer at
ungene våre får en utdanning med god kvalitet og godt
innhold, en skole som stimulerer til læring og til kreativi­

2007
644 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
tet. En god skole er avgjørende viktig for oppveksten til
ungene våre.
Denne loven legger også til grunn de prinsipper som
denne regjeringen hegner om: Tidlig innsats for livslang
læring. Vi ønsker, som jeg har sagt tidligere, å være med
på å ta ansvar for oppveksten til ungene våre.
SV er glad for at Regjeringen begrenser privatskolene.
Flere privatskoler hever ikke kvaliteten, de er heller en
fare for det motsatte. Når jeg viser til internasjonale un­
dersøkelser og ser på land som vi liker å sammenlikne oss
med, bl.a. våre naboland, ser man konsekvensene. Fin­
land, f.eks., som skårer høyt innenfor PISA­undersøkel­
sene, og som er et land som vi liker å sammenlikne oss
med kvalitetsmessig, har så å si ikke privatskoler. Så kan
vi gå til vårt andre naboland, Danmark, som har en veldig
høy andel privatskoler. Danske politikere er nå bekymret
over denne utviklingen, der man har fått en veldig segre­
gert skole, der barn fra samme nasjon og med samme kul­
turelle bakgrunn går på én skole, mens andre barn går på
en annen skole. Det har vært mye diskutert i Danmark hva
dette vil gjøre med tanke på integreringen, og man er be­
kymret over dette.
Denne utviklingen ønsker vi ikke i Norge. Samtidig
har vi fått erfaringer med hensyn til hva som har skjedd i
vårt tredje naboland, Sverige. Det har vært en dramatisk
vekst i de frittstående skolene i Sverige. Det som skole­
verket sier her, er at økt valgmulighet utgjør en risiko for
elevenes kunnskaper. Man sier at på grunnlag av den erfa­
ringen man har fått, er man veldig bekymret over den ut­
viklingen som skjer innenfor de svenske skolene. Man
sier også at konkurransen om elevene kan stimulere sko­
lene, men den kan også redusere utdanningens kvalitet
gjennom at man setter sammen utdanninger og lokale va­
rianter som ikke er hva arbeidslivet eller høyskolene vil
ha. Alle skoler forsøker å tiltrekke seg elever. Ofte priori­
teres variasjon og et bredt tilbud på bekostning av kvalitet
i Sverige. Dette sier Svenska Skolvärket.
Jeg vil også takke Kristelig Folkeparti for gode for­
handlinger og et godt resultat på de forhandlingene som vi
har gjennomført. Vi får nå en lov som signaliserer en ny
retning, og vi håper at gjennom dette samarbeidet med
Kristelig Folkeparti har vi fått en lov som vil stå seg over
valg.
Etter denne debatten i dag og det som står i innstillin­
gen, er jeg veldig bekymret over hva som vil skje innenfor
Skole­Norge om Fremskrittspartiet og Høyre ved neste
korsvei vil få makten. Dette vil føre til frislipp av private
skoler, som vil komme til å endre hele den skolestrukturen
som vi har i Norge i dag. Med Fremskrittspartiets og Høy­
res merknader i innstillingen og uttalelser i debatten i dag
vil det virkelig bli «big business» å drive private skoler i
Norge. Det mener jeg vil være en fare for kvaliteten i den
offentlige skolen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [18:51:22]: Jeg har møtt
SV i mange debatter om friskoler, hvor de har hevdet at
det å drive opplæring i den kristne tro ikke er en oppgave
som staten skal betale for.
I forliket med Kristelig Folkeparti forsvarer SV nå stat­
lig finansiering av bibelskoler. Bibelskoler er skoler hvor
Gud og kristendommen står i sentrum. På SVs hjemmesi­
de understreker en smilende Lena Jensen at søknader om
opprettelse av nye livssynsskoler nå må godkjennes av
SVs kunnskapsminister. Betyr det at SV har lurt Kristelig
Folkeparti? Eller betyr det at SV har skiftet syn på bibel­
skolene?
Lena Jensen (SV) [18:51:57]: For oss har det vært
veldig viktig å gå inn i forhandlinger med Kristelig Folke­
parti for å få et bredest mulig flertall i Stortinget. Det har
vært en veldig konstruktiv og god dialog, og alle er veldig
glade for at vi har kommet til enighet.
Hovedpunktene i loven ligger fast. Det betyr at dette er
en skjønnslov, men innenfor denne skjønnsloven har vi
selvfølgelig lagt til grunn at religion er et av de inn­
gangskriteriene som vil være viktig for å få lov til å starte
opp skole -- dette på grunn av at vi setter foreldreretten
veldig høyt.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [18:52:48]: Jeg re­
gistrerer at representanten Lena Jensen, som en del andre
i regjeringspartiene, henfaller til ganske mange usaklighe­
ter når det ikke er noen substansielle argumenter igjen.
Jeg har spurt flere ganger, og jeg gjør et nytt forsøk nå.
Vi har altså fersk, norsk forskning om norske friskoler i
Norge. Hvorfor nekter regjeringspartiene og SV å ta den
forskningen inn over seg?
Punkt to: Hvordan kan representanten Lena Jensen for­
klare at i land som Nederland, hvor det er et stort innslag
av friskoler og valgfrihet, er forskjellene mellom elevene
veldig små, mens i Norge, som har et lite innslag av fri­
skoler og valgfrihet, er forskjellen mellom elevene enormt
stor?
Lena Jensen (SV) [18:53:34]: Jeg kan godt gå inn på
den rapporten fra Nederland, men det er et land som det
er veldig vanskelig å sammenlikne Norge med. 70 pst. av
Nederlands skoler er privatskoler, og veldig mange av dis­
se skolene er religiøse skoler -- et helt annet skoleperspek­
tiv enn det som representanten Søreide og Høyre ønsker å
åpne opp for, noe som denne loven vi behandler i dag,
ikke vil sperre for.
Men hvis man skal sammenlikne seg med land som det
er helt naturlig å sammenlikne seg med, som Eriksen
Søreide også ønsker å gjøre, land som Finland, Sverige og
Danmark, som jeg var inne på i mitt innlegg, ser vi at kon­
sekvensene av et frislipp av private skoler er at man opp­
lever segregering. Man opplever ikke inkludering, og man
opplever at barn fra ulike kulturer går på ulike skoler.
Odd Einar Dørum (V) [18:54:39]: Den uro jeg had­
de da jeg stilte replikkspørsmål til representanten Dagrun
Eriksen om hva flertallsmerknader skal bety, er jo bekref­
tet nå. Representanten Eriksen sa at driver man en religiøs
skole nå, driver man en alternativ pedagogisk skole, går

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 645
2007
veien omtrent rett i mål. Hører vi på representanten Jen­
sen, skjønner vi at det skal være en helhetsvurdering. Det
skal ikke være slik -- ja, det nærmer seg nesten den rike
mann som skal inn i himmelen, og det er vanskeligere enn
for kamelen å komme gjennom nåløyet. Alle som kjenner
sin bibelhistorie, vet hva det betyr.
Allerede så raskt i debatten har vi fått to forskjellige
definisjoner av hvorvidt man skal være raus mot religiøse
skoler og alternative pedagogiske skoler, eller ikke. Re­
presentanten kan få en sjanse til å avklare det.
Så skal representanten få det samme spørsmålet som
jeg stilte tidligere til Arbeiderpartiet: Hvilke kommersiel­
le skoler er det som etter den gamle friskoleloven skulle
kunne ta utbytte? Hvilke skoler er det vi da snakker om?
Hvilke skoler er det?
Lena Jensen (SV) [18:55:36]: Det er to spørsmål
som jeg kan bruke ganske lang tid på, men jeg har bare ett
minutt.
For det første må jeg si at vi har kommet til en god
enighet med Kristelig Folkeparti, og vi er alle veldig for­
nøyd med avtalen. Vi har underskrevet en avtale, og den
avtalen står alle parter ved. Men så er det slik, som repre­
sentanten sikkert også har fått med seg, at dette er en
skjønnslov, som betyr at selv om man har de kriteriene
man skal ha for å kunne starte opp, er det ikke sikkert man
får starte, for dette vil være en helhetlig vurdering av til­
budet. Da vil man legge til grunn hvordan skolen som hel­
het skal være.
Bare for å avslutte kan jeg også si at det ikke er noen
uenighet mellom oss og Kristelig Folkeparti. Vi er helt
enige om loven og hvordan denne loven skal håndteres til
barns beste.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:57:01]: Senter­
partiet vil at alle barn skal ha likeverdige høve til utdan­
ning, uavhengig av sosial bakgrunn, personlege føreset­
nader, bustad og økonomisk evne. Vi ynskjer å sikra ein
god, offentleg grunnskule der folk bur. Foreldre skal like­
vel ha rett til å velja andre løysingar for eigne barn.
Senterpartiet sitt engasjement for ei ny privatskulelov
er eit arbeid i seks trinn. Vi markerte djup usemje i forhold
til den lova som Bondevik II la fram, og som vart sett i
verk frå 1. oktober 2003. Vi var glade for at Soria Moria­
erklæringa varsla ein gjennomgang av regelverk og støtte­
ordningar for private skular for å stramma inn ved oppret­
ting av skular som ikkje utgjer eit religiøst eller pedago­
gisk alternativ til den offentlege skulen. Vi stod bak ei mel­
lombels fryslov som var streng, men nødvendig. Vi føretok
ei nitid gjennomlesing og oppfølging av høyringsinstan­
sar, som etter vårt syn skulle lyttast til ved utforminga av
ei permanent lov. Vi var tilfredse med lova, slik ho vart
lagd fram, og vi var ytterlegare tilfredse då komiteen had­
de ferdigstilt arbeidet sitt og føreteke ei brei forankring av
ei ny lov, som var endå meir i tråd med vårt syn -- noko som
altså inneber ei lov som vil stå seg over lang tid, fordi både
regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti står bak.
Lat meg utdjupa dette noko. Det var jo ein forskjell på
høyringsutkastet og det lovforslaget som vart lagt fram,
på vesentlege punkt, f.eks. at minimumskravet til elevtal
vart redusert frå 20 til 15 i norske skular og frå 15 til 10 i
norske skular i utlandet. Vi oppfattar det siste som raust,
og det var viktig, også det signalet som vart gitt om unn­
tak. Då var f.eks. Mali­skulen, som etter kvart vart ei vik­
tig symbolsak, sikra.
Vaksne utan rett er eit anna viktig tema. Det er mange
vaksne som i dag manglar sluttkompetanse. Etter lovfor­
slaget vil nokre av dei ha høve til å få ta utdanninga si, t.d.
innan landbruk, gartneri og nokre handverksfag.
Så vart det føreteke viktige presiseringar både når det
gjeld kjøp av opplæringstenester og i høve til det som ber
nemninga «ambulerande skular».
Gjennom samarbeidet med Kristeleg Folkeparti i ko­
miteen vil vedtaket i dag innebere ei større tydelegheit og
føreseielegheit, både for dei elevane som det er aktuelt for
med denne typen skular, og òg for dei skulane som har
denne typen verksemd.
For vaksne utan rett inneber jo forslaget i dag at dei
skulane som i dag driv denne typen viktige verksemd, kan
fortsetja. For 6A­skulane var det varsla ei opprydding. No
er det tryggleik for dei som naturleg høyrer heime under
både fagskulelova og privatskulelova, anten dei har nem­
ninga bibelskule, kunstskule, naturbruk eller har andre
fag i sitt føremål.
Så er det òg bra at det er større fleksibilitet når det gjeld
flytting på fag og timefordeling, men at ein samtidig har
felles læringsmål.
Den lova som blir vedteken i dag, viser klare skiljelin­
jer i Stortinget. Framstegspartiet opna innleiingsvis med
sitt mål om verdas beste skule. Vi kan då registrera at vi
har heilt ulik inngang til kva det vil innebera med verdas
beste skule. Både Framstegspartiet og Høgre er føresei­
elege i si tilnærming, kanskje noko meir overraskande
med Venstre. Eg oppfattar heilt klart denne lova på same
måten som det Anniken Huitfeldt gav uttrykk for. Ho kal­
la dette for ei sentrumsorientert privatskulelov. Det er eg
einig i. Det kan sjå ut av innstillinga som om Venstre her
har fått med Høgre på nokre innstrammingar i høve til
Clemet­lova. I ei replikkveksling avviste Ine Marie Erik­
sen Søreide akkurat det. Det undrar oss at Venstre i dag er
i det selskapet dei er i.
Det har vore mange debattar no over fleire år om kva
for måte ein skal leggja til rette for eit lovverk på som over
tid sikrar dei supplementa som bør vera i det norske sam­
funnet på skulefronten. I Senterpartiet har vi engasjert oss
over lang tid. Vi er einige i det som Dagrun Eriksen i dag
seier, at vi no er tilbake, i alle fall i store trekk, til Kjell
Bondevik sitt grunnlag. Vi er tilbake til det lovverket som
vi sjølve, saman med Jon Lilletun og Venstre, forfekta i
Bondevik I­regjeringa. Vi er nøgde med Kristeleg Folke­
parti, men òg med Arbeidarpartiet og SV, for den samar­
beidsviljen som her er lagd til grunn. Vi trur at dette lov­
verket vil vera godt for mange enkeltelevar og for mange
foreldre. Vi trur det er eit lovverk som vil vera godt for det
norske samfunnet, og som vil gi føreseielegheit, trygg­
leik, god undervisning og opplæring over lang tid.

Trykt 1/6 2007
2007
646 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [19:05:43]: Dette var jo
nesten en grenseløs tilfredshet fra Senterpartiets side med
det som er blitt innstillingen. Det er jo bra for Senterpar­
tiet.
Jeg trodde også at det fortsatt var viktig for Senterpar­
tiet å føre en god distriktspolitikk. For å gjøre det er det,
etter hva jeg har forstått på Senterpartiet tidligere, viktig å
opprettholde bosettingen der folk bor, overalt i hele lan­
det.
Jeg har bestandig vært overbevist om at det er en sam­
menheng mellom tjenestetilbudet som gis i et distrikt, og
attraktiviteten i forhold til å bosette seg der. Nærmiljøkva­
litet avhenger i stor grad av det tjenestetilbudet som er lo­
kalt. Skolen er en veldig viktig lokal aktør. Den spiller en
viktig rolle som samlingspunkt og er viktig for lokalsam­
funnet, ikke bare som skole, men også i mange andre sam­
menhenger. Er Senterpartiet egentlig tilfreds med at de nå
fratar foreldre og andre muligheten til å opprette friskoler
for å beholde nærskolen sin i eget lokalmiljø?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [19:06:48]: Det er
heilt rett forstått. For Senterpartiet er det viktig at ein god,
offentleg grunnskule er ei basisteneste. Representanten
Anundsen kan ikkje ha unngått å registrera vårt engasje­
ment for å sikra ein kommuneøkonomi som gjer det mog­
leg, slik at vi kan unngå alle dei kutta og alle dei nedleg­
gingane av grendeskular som skjedde i førre stortingspe­
riode. Vi er veldig glade for at dei grendeskulane som no
er oppretta i ei slik vanskeleg tid, kan fortsetja. Samtidig
er det overordna for oss at vi ikkje vil «outsourca» grunn­
skulane i eit lite lokalsamfunn. Vi vil tvert imot gi kom­
munane ein økonomi som gjer det mogleg for lokale fol­
kevalde å ta dei prioriteringane i lag med foreldra og sikra
ein god lokal nærmiljøskule.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [19:08:05]: Er det
noen som har havnet i dårlig selskap her, så er det ifølge
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen nettopp Senterpartiet
sjøl.
I Klassekampen 29. mai sier Per Olaf Lundteigen:
«Eg er ueinig i at ein tar vekk det høvet ein no har
hatt til å oppretta foreldredrivne skolar utan å gå vegen
om eit religiøst eller pedagogisk alternativ».
Han sier videre:
«Det vil vera heilt unaturleg at foreldra i slike situ­
asjonar skal tvingast til å gå omvegen om eit pedago­
gisk eller religiøst alternativ for å oppretthalda grende­
skolen.»
Jeg kunne ikke sagt det bedre sjøl, og jeg trodde også
dette var en av kjerneverdiene til Senterpartiet.
Mitt spørsmål er todelt. For det første er spørsmålet:
Hvordan kan Senterpartiet svikte grendeskolen på den
måten de nå gjør, slik at foreldre som ønsker å oppretthol­
de et skoletilbud i distriktene, faktisk må gå veien om et
religiøst eller pedagogisk alternativ for å få lov til å gi bar­
na sine undervisning? For det andre: Hvordan kan Senter­
partiet være med på å sette en minimumsgrense på 15
elever for grendeskoler, en grense som Senterpartiet før
sjøl har vært veldig kritisk til?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [19:09:04]: For det
fyrste er det rett at vi ikkje har fått fullstendig gjennom­
slag for alle punkt. Vi hadde gjerne sett at det heller ikkje
var minimumsgrenser for skular etter denne lova, men i
motsetnad til Ine Marie Eriksen Søreide har Senterpartiet
eit veldig sterkt engasjement for å sikra desse grendesku­
lane med ein betre kommuneøkonomi.
Per Olaf Lundteigen har eit eige engasjement nettopp
for grendeskulane. For stortingsgruppa vår har det vikti­
gaste i denne runden vore å sikra andre aspekt ved lova.
Vi ynskjer ikkje at det skal blomstra opp mange foreldre­
styrte skular rundt omkring i nærmiljøa. Vi vil ha ein god
offentleg skule, ein god nærmiljøskule. Eg var leiar av
kommunalkomiteen i førre periode, så eg såg alle meldin­
gane som kom inn då med Høgre sin kommuneøkonomi.
Odd Einar Dørum (V) [19:10:19]: Den som har
møtt representanten Lundteigen opp gjennom årene, vet
at han er i stand til å uttrykke seg utrolig klart. Måten han
er sitert på i Klassekampen, er ikke bare et uttrykk for et
generelt engasjement for grendeskoler. Nei, det er et helt
spesifikt engasjement fordi Senterpartiet har vært med på
en lov som gjør at man ikke kan få en grendeskole med
mindre man enten a) har et religiøst grunnlag, eller b) et
spesielt pedagogisk anerkjent grunnlag.
Jeg kan svare representanten Meltveit Kleppa: Vann­
skillet for Venstre lå i at det skulle være en rett for folk lo­
kalt å starte en lokal skole, en grendeskole, en nærmiljø­
skole, på et annet grunnlag enn nødvendigvis bare religi­
øst og anerkjent pedagogisk, og f.eks. lage en skole som
kunne være framifrå bra, ved å opprette en yrkesfaglig
studieretning i videregående, som vi ikke har i dag. Det
man nå gjør, er jo at man avskjærer det.
Men det som er den største gåten for meg, siden repre­
sentanten Meltveit Kleppa hadde en visitt til Venstre, er
hvordan Senterpartiet svelger kamelen med grendeskole­
ne med slikt behag, som det nesten kan virke i denne sa­
len, for kamelsluking pleier som oftest å vises på politike­
re.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [19:11:21]: Eg vil
då minna om at samanlikna med den regjeringa som Odd
Einar Dørum var ein del av, har Senterpartiet i regjering, i
lag med sine regjeringspartnarar, sørgt for til saman over
tre år 26 milliardar fleire kroner til kommunane. Ingen
kan vera i tvil om at det betyr at foreldra lokalt vil ha my­
kje større høve til å engasjera seg for ein god offentleg
skule i sitt eige nærmiljø. Ingen kan heller vera i tvil om
at det vil vera heilt andre høve for lokale folkevalde til å
prioritera fleire av desse skulane. Samtidig sikrar denne
lova at dei skulane som vart oppretta i ei veldig vanskeleg
tid på dette feltet, får fortsetja med den statsstøtta som dei
har behov for. Det synest eg totalt sett er ei god løysing.

647
Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
O 2006--2007
2007
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Odd Einar Dørum (V) [19:12:42]: Slik Venstre gir
uttrykk for i innstillingen, skal jeg også understreke fra
denne talerstolen i dag: Venstre tror på og satser på en
sterk offentlig skole. Vi har vilje til å prioritere den også
økonomisk på en slik måte at den blir så god at den i åpen
konkurranse vil være det naturlige førstevalg for det store
flertall av elever.
Jeg tror at på dette punkt ligger ikke skillelinjene slik
de trekkes av enkelte av regjeringspartiene i dagens de­
batt. Her går skillelinjene mellom de enkelte parti ved den
konkrete viljen til å sørge for at den offentlige skolen får
nettopp denne kvaliteten. Det er nemlig slik at hvis man
velger å bruke 1 milliard kr til en gratis midttime på SFO,
eller man velger å bruke et tilsvarende beløp til å bygge ut
en heldagsskole, har man ikke de 2 milliarder kr for å gi
norske lærere det kompetanseåret som de trenger for å
sørge for at man får den kvaliteten som alle som jobber
praktisk i skolen, er enige om at man skal ha, og som i vårt
naboland Sverige nå gjøres til offentlig politikk.
Man skjønner jo da at når man satser på dem som er
bærebjelkene i dette systemet, av respekt for elevene, så
må man prioritere disse kronene. På disse punktene tror
jeg vi kommer til å se reelle skillelinjer i tiden som kom­
mer, fordi jeg tror regjeringspartiene -- dette gjelder ikke
Kristelig Folkeparti -- kommer til å prioritere de kronene
helt annerledes. Da må man stille spørsmålet: Gjør man
da den offentlige skolen så konkurransedyktig som den
skal være, slik at den ikke bare blir noe som man lever
med fordi man er vant til den, men som man lever med
fordi man er stolt av den, og fordi man også i vår tid og
framover skal fortsette med å være stolt av den?
I dette ligger det, etter min mening, et klart politisk
valg. Det er slik med kronene i budsjettene at man kan
bruke dem én gang til ett formål, man kan ikke bruke dem
til veldig mange formål samtidig, selv om det hørtes slik
ut tidligere i dag. Venstre er helt krystallklar på det: Vi
ønsker å bruke disse pengene til å styrke den offentlige
skolen. Vi ønsker at de pengene som ligger i Kunnskaps­
løftet, skal videreføres for å styrke den offentlige skolen,
og dermed står ikke de midlene til rådighet for prosjekter
som en gratis midttime på SFO eller for å bygge ut en hel­
dagsskole. Dette er de tingene som må gjøres først. Det er
de tingene som er helt avgjørende for at den offentlige
skolen skal være så god som omtrent alle talere til nå har
sagt at man skal gjøre den. Fordi: I norsk politikk er et av
de viktigste, men farligste øyeblikk når alle sier at de vil
gjøre noe av det samme -- da er det den reelle prioritering
og de reelle kronene som er der. Man kan bare se på inn­
stillingen til revidert nasjonalbudsjett, så ser man viljen til
å prioritere ulikt når det gjelder å satse på den offentlige
skolen innenfor ansvarlige økonomiske rammer.
Så er det også slik at Venstre -- som alle her -- er for at
vi skal ha skoler som er private, og som driver med et
samfunnsmessig oppdrag. Det er de som går under den
sjelløse tittelen 6 A, men som har eksistert i vårt land vel­
dig lenge, og som det er veldig viktig å ta vare på. Venstre
ser også på friskolene som en del av mangfoldet i skole­
tilbudet og som et supplement, og vi har aldri delt statsråd
Djupedals eller regjeringspartienes -- etter min og vår vur­
dering -- aggressive retorikk om hva som er situasjonen på
dette området.
Men la meg før jeg går videre, gi følgende anerkjennel­
se til Kristelig Folkeparti: Jeg mener at Kristelig Folke­
parti i reelle forhandlinger har gjort den loven som ble
framlagt, bedre på noen viktige punkter. Jeg mener at det
gjelder voksne uten rett, selv om det ikke gjelder alle
voksne uten rett. Men det som er beskrevet i innstillingen,
er en reell forbedring. Jeg mener at det å få aksept for at
man kan kjøpe enkelte opplæringstjenester som det er
normalt fornuftig at man kan bruke for å styrke skolens
formål, er en forbedring. Jeg mener at å få en forsøks­
hjemmel, er en forbedring, og jeg mener at å gi en bedre
forutsigbarhet for 6 A­skolene er en forbedring. Så mener
jeg også at det ikke er tilstrekkelig, av følgende grunn: For
det første er jeg helt overbevist om at en skole som også
skal eksistere som en friskole, må basere seg på rett og
ikke på skjønn. Jeg er overbevist om at det ville vært riktig
å oppheve frysloven. Jeg er overbevist om at det ville vært
riktig å sikre 6 A­skolene enda mer forpliktende enn det
som nå kan bli situasjonen etter et arbeid de kommende
årene. Men jeg medgir at Kristelig Folkeparti også på det­
te punktet har oppnådd noe som de skal ha anerkjennelse
for.
Når jeg tidligere i dag tok ordet i bekymring for en fler­
tallsmerknad, gjentar jeg fortsatt fra denne talerstolen at
representantene Dagrun Eriksen og Lena Jensen ikke ut­
trykte seg likt om det man angivelig var enige om. Det får
jeg bare ta til etterretning. Jeg har intet ønske om å volde
hodebry for representanten Dagrun Eriksen på dette
punkt, men får bare ønske henne lykke til i den videre
kamp i et utfordrende terreng.
Når det gjelder dagens lovgivning, bygger Venstre på
at vi skal bygge på loven fra 2003, som bygger på rett. Vi
mener at denne loven f.eks. sikrer grendeskoler i de situ­
asjonene som er der. Hvis situasjonen er slik som repre­
sentanten Meltveit Kleppa sa, at det er så god økonomi i
alle kommuner nå at det er lett å beholde grendeskolene,
hva er da trusselen mot å få dem etter en friskolelov? Nep­
pe stor etter den beskrivelsen, neppe noen trussel i det
hele tatt. Og for å ta en debatt som har vært et av mine
yndlingstemaer lenge: Hva er problemet hvis man hadde
klart å oppheve den systemklemma som består i at man
legger ned en skole, for kanskje deretter å føre over om­
trent det samme beløpet på skyssutgifter på et annet for­
valtningsnivå i dette landet? Det er massevis av grep som
man kan gjøre her, og jeg begriper ikke hvorfor da gren­
deskolene var det som en fransk konge sa en gang: Paris
er vel en messe verd. Jeg får si det på den måten at å miste
disse grendeskolene var vel en messe verdt for Senterpar­
tiet i det totale bildet i det prosjektet som jeg har respekt
for at de har, som er overordnet, nemlig det store regje­
ringsprosjektet, den rød­grønne koalisjonen. Men når
man ofrer noe, er det helt redelig at man får si det, for da
ligger det klart og tydelig på bordet.
Når det gjelder den loven som vi har, har Venstre gjort
det klart at vi vil bygge på den, og vi ønsker å tydeliggjøre
Forhandlinger i Odelstinget nr. 45
45

2007
648 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
-- slik som også representanten Ine Marie Eriksen Søreide
tidligere har sagt -- punkter der det er grunn til å gjøre det,
på basis av den loven vi hadde, og også på basis av sam­
funnsdebatten vi har hatt.
Vi konstaterer at den sittende regjering har ført videre
den forbudsbestemmelsen som eksisterer mot å ta utbyt­
te. Vi har rett og slett skrevet inn i lovteksten det som el­
lers ligger i lovens forarbeider, nemlig at man må ha
transaksjoner som er kontrollerbare og skikkelige. Man
må kunne ta inn i loven at man kan lage en forskrift om
å sørge for å definere hva som er «outsourcing» eller
ikke, for å unngå at det nettopp blir «outsourcing». Det
må være fullt mulig å sørge for at man ikke opererer med
andre formål enn det som er skolens formål, og det må
være slik at man må kunne sørge for at de tjenestene som
kommer i tillegg, nettopp skal fremme kvaliteten på
opplæringstjenestene. Det er å gjøre en tydelig lovbe­
stemmelse overtydelig, nettopp av hensyn til den politis­
ke debatten som vi har hatt rundt oss, og som vi bare får
ta inn over oss har hatt den intensiteten som den har hatt.
Og når det foregår politisk retorikk med stor intensitet,
må vi forholde oss til at det foregår. Da må vi kommuni­
sere like kontant tilbake.
Jeg mener at det som er blitt sagt om godkjenning av
tusentalls av plasser, ikke ville skjedd, men det er en fri
påstand som andre kan ha. For å tydeliggjøre det som etter
vår mening var en hensikt, lager vi også det som er be­
skrevet som den bestemmelsen som inngjerder den eksis­
terende loven på det punkt. Høyre og Venstre sier rett ut i
sakskommentaren at det aldri har vært intensjonen bak
friskoleloven at det skulle eksistere en uforbeholden rett
til å oversvømme en kommune med skoleplasser, dvs. at
antallet friskoleplasser er likt med eller overstiger skole­
plassene i den offentlige skolen. Vi sier at dette kan være
et eksempel på en mulig «vesentlig svekking» på kort
eller lang sikt av det offentlige skoletilbudet. Vi er veldig
tydelige på dette.
Jeg må også si at jeg er blitt dypt forundret over at an­
grepet på friskoleloven av 2003 føres med en argumenta­
sjon som om vi lever i Sverige. Nei, vi lever ikke i Sveri­
ge. Og den loven som kom i 2003, er ikke lik den svenske
loven, som ikke kom under et borgerlig regime, men som
kom under et sosialdemokratisk regime. Den er ultralibe­
ralistisk i forhold til den loven som ble fremmet i 2003.
Nei, vi lever ikke i Danmark. Vi lever ikke i Grundtvigs
tradisjon, som nesten gjorde det til en norm å ha en frisko­
le, og jeg skjønner at Bertil Haarder føler et behov for å
korrigere den kursen. Og nei, vi lever ikke i Storbritannia,
med det klassedelte skolesystemet som man har der. Man
er altså nødt til å ty til eksempler fra andre land istedenfor
å forhold seg til situasjonen i Norge. Og nei, det er ikke
slik at de friskolene som skulle være der, skulle drive se­
leksjon. De skulle ta med en normalitet av befolkningen,
nettopp fordi man skal ta med det som er den sosiale rett­
ferdigheten og blandingen som vi er vant med i norsk sko­
lepolitikk. Man bør holde seg til disse argumentene når
man angriper det, for da vil man også se hvor skillelinjene
ligger, hva som er forskjellen mellom de ulike lovutkaste­
ne.
Avslutningsvis vil jeg også understreke at jeg håper in­
derlig at det blir avklart hva som skal skje med 6 A­skole­
ne. Det ville være helt merkelig hvis skoler som har eksi­
stert i bortimot hundre år, og som driver på et samfunns­
messig oppdrag, ikke skulle være sikre. Jeg håper at alle
de merkelige konstruksjonene om at de enten skulle kom­
me inn i folkehøyskoleloven eller under en eller annen
voksenopplæringslov, forvitrer på veien, slik at vi får en
skikkelig, god og klar samfunnsmessig forankring. Jeg
ønsker representanten Dagrun Eriksen hjertelig til lykke
på den ferden. Hun vil få utmerkede tilrop fra Venstre i alt
sitt arbeid på dette punkt, for det er et tankekors hvis man
ikke skulle kunne gjøre det. Jeg er enig med dem som har
sagt at dette var særdeles utydelig i det lovforslaget som
kom fra Regjeringen.
På vegne av Høyre og Venstre tar jeg opp det lovforsla­
get som i innstillingen er omtalt som forslag nr. 2, og som
er et helhetlig lovforslag basert på 2003­loven, med de til­
legg som både representanten Ine Marie Eriksen Søreide
og jeg har gjort rede for i våre respektive innlegg. Dette er
herved tatt opp.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
tatt opp det forslaget som han selv har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [19:22:42]: Det er et par for­
hold som er litt uklare for meg. Det ene er denne inn­
strammingen som foregår for at ikke loven skal føre til en
vesentlig svekkelse av det offentlige skoletilbudet.
Spørsmål 1: Var det for mange friskoler som ble god­
kjent etter den forrige loven på videregående skolenivå?
Spørsmål 2: Dersom denne innstrammingen fra Høyre
og Venstre i fellesskap hadde vært en del av den forrige
friskoleloven, hadde vi da fått 15 000 nye elevplasser? Og
er representanten Dørum enig med Ine Marie Eriksen
Søreide i at dette egentlig ikke er noen forskjell fra den
forrige friskoleloven, eller er dette en endring?
Odd Einar Dørum (V) [19:23:26]: Jeg skal svare re­
presentanten Huitfeldt her: Det er det det står i innstillin­
gen. Det er klart og tydelig sagt at det er en tydeliggjøring
av det som har vært en erklært hensikt. Det er helt klart at
ingen har ment at man skulle oversvømme en kommune
med et stort antall søknader. At noen trodde de hadde en
mulighet til å gjøre det, får være deres rett. Venstre og
Høyre tar til etterretning at dette er blitt et brutalt effektivt
argument hos de rød­grønne partiene i den offentlige de­
batten. Da er det vår plikt, når vi mener at dette argumen­
tet ikke er noe vi mener er riktig skal skje eller bør skje,
at vi må fremme de tydeliggjøringer som også er fremmet
i det forslaget som ligger her. Det har jeg gjort helt klart
rede for. Jeg leste fra det i sted. Det har aldri vært menin­
gen eller hensikten at man skal kunne oversvømme en
kommune med elevplasser -- selvsagt er det ikke det. Men
vi sier samtidig at et departement som skal behandle den­
ne gjennomskjæringsbestemmelsen, må gjøre det på en
tydelig og etterprøvbar måte, slik at vi kombinerer det
med den rettsbestemmelsen vi har.

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 649
2007
Vi føler, for å si det rett ut, at vi har vært ute i en debatt
hvor vi har vært utsatt for en intens karikatur. Hvis jeg
skal ta selvkritikk på noe, er det for at vi kanskje har vært
for defensive i å møte den karikaturen og det vi har stått
for. Men det vi står for i denne innstillingen i dag, er tyde­
lig presentert. Jeg vedkjenner meg det, og det gjør begge
partiene, både på den måten representanten Eriksen
Søreide har gjort det, og som jeg gjør akkurat nå.
Åsa Elvik (SV) [19:24:57]: Dette er ein politisk in­
teressant debatt, fordi det er veldig tydelege politiske skil­
jeliner. Høgre og Venstre går hand i hand, men er på ein
måte på same side som Framstegspartiet, som i denne de­
batten har markert ein etter mi oppfatning reindyrka libe­
ralistisk ståstad i utdanningspolitikken, f.eks. når det gjeld
utbytte og skulepengar. Så det er ikkje til å unngå at når
Venstre på ein måte har valt side, er dei også i kompani­
skap med Framstegspartiet om dette.
Det er litt merkeleg, synest eg, at Venstre ikkje slår føl­
gje med Kristeleg Folkeparti i denne saka. Derfor er
spørsmålet mitt til representanten Dørum: Korfor har
Venstre valt å prioritere å bruke energien sin i denne saka
på å jobbe for å trekkje Høgre til seg når det gjeld inn­
stramminga av 2003­loven, i staden for å slå følgje med
Kristeleg Folkeparti i forhandlingar med regjeringspartia?
Odd Einar Dørum (V) [19:25:54]: Skjæringspunk­
tet ligger -- kort og brutalt forklart i denne salen -- i at vår
gruppe sa at det må være rett å opprette en grendeskole,
det må være rett å få til en utmerket videregående skole på
yrkesfaglig grunn, uten at den må være religiøs eller byg­
ge på anerkjent pedagogikk. Det er skillelinjen, og på det
punktet kom det et brudd i forhandlingene som vi var in­
vitert til. Det vedkjenner vi oss.
Så gjorde Kristelig Folkeparti den jobben de gjorde
-- det er en ærlig sak. Men Venstre ønsket ikke å fravike
rett til fordel for skjønn. Venstre ønsker ikke å bli tillagt
standpunkter som at vi er for at det skal tas utbytte. Det er
vi ikke. Det har vi ikke vært før, og det er vi ikke nå heller.
Vi er heller ikke et liberalistisk parti, til orientering,
like lite som jeg regner med at representanten Elvik er
medlem av et kommunistisk parti. Det er forskjell på ven­
stresosialisme og kommunisme, og det er forskjell på å
være liberal eller liberalist. Vi står for det jeg har presen­
tert her i dag: en sterk offentlig skole og vilje til å priori­
tere det.
Vi ser positivt på den åpne holdningen Fremskrittspar­
tiet har vist ved å si at de stemmer subsidiært for det de
står for. Men de har tydelig gjort klart at de prinsipielt
ønsker noe helt annet. -- Så hvis man først skal beskrive
det slik, så er det tre forskjellige posisjoner her i salen i
dag.
Dagrun Eriksen (KrF) [19:27:10]: La meg først få
takke for honnør og anerkjennelse for de faktiske endrin­
gene vi har gjort. Jeg setter også pris på representanten
Dørums heiing i den videre prosessen.
Etter at friskoleloven ble vedtatt, opplevde vi fra
Kristelig Folkeparti at det kom svært mange søknader om
oppstart av videregående skole på allmennfaglige studie­
retninger. I etterpåklokskapens lys kan vi vel si at dette
var noe vi ikke forutså ville komme i så store mengder, og
det skapte en betydelig uro.
La meg gjengjelde noe av honnøren til Venstre for den
jobben de faktisk har gjort i forbindelse med innstillingen
som vi behandler i dag, der man har gjort et stykke arbeid
for -- og jeg opplever at det er av hensyn til skolene -- å
møte den kritikken som kom om oversvømmelse av en
kommune med elevplasser og trusselen mot den offentli­
ge skolen. Jeg tror dette var noe vi også måtte ha gjort
hadde vi fortsatt sittet i regjering sammen, av hensyn til
skolene. Er representanten Dørum enig i dette?
Odd Einar Dørum (V) [19:28:20]: Jeg vil starte med
å si at jeg ønsker ikke på noen måte å forminske realitete­
ne i det samarbeidet som har vært gjensidig mellom
Venstre og Høyre. Jeg kjenner godt arbeidet med friskole­
loven i Bondevik II.
Jeg vet at det var noen som søkte med den forhåpning
at et eller annet skulle bli annerledes om noen år. Jeg kjen­
ner ikke til at noen av mine samarbeidspartnere i den sam­
menhengen mente at det skulle bli slik. Jeg følte at jeg var
med på en ærlig deal. Jeg har behov for å si det slik. Jeg
holder meg til at folk mener det de sier, inntil det motsatte
er bevist. Men at noen trodde eller ville satse på at det
plutselig skulle bli slik som i Sverige, kjenner jeg ikke til.
For å overtydeliggjøre at det ikke skal være slik som det
er i Sverige, verken når det gjelder utbytte eller på andre
måter, er tydeliggjøringene fremmet i et åpent og direkte
og redelig samarbeid mellom Høyre og Venstre.
Jeg er overbevist om at det var det som var den ånd som
lå bak det hele den gangen jeg jobbet med dette. Jeg har
også hørt tidligere statsråd Clemet gang på gang si det
samme som jeg sa på talerstolen: Vi lever ikke i Sverige,
vi lever ikke i Danmark, og vi lever ikke i Storbritannia.
Da får vi yte hverandre den gjensidige respekten at vi prø­
ver å finne løsninger i Norge og ikke i noe annet land, men
vi gjør det på egne premisser i Norge og ikke i noe annet
land på andres premisser.
Presidenten: Tiden for replikkordskiftet er omme.
Statsråd Øystein Djupedal [19:29:54]: La meg
først gi honnør til representanten Dørum for den måten
han nå repliserte på, for i det ligger jo en betydelig erkjen­
nelse av at den gamle loven ikke var en lov som tjente
norsk skole. Man trodde ikke at man skulle få en over­
svømmelse av skoler i norske kommuner, og derfor var
det nødvendig, som representanten Dørum presiserer,
med en tydeliggjøring i dagens innstilling. Det er jo denne
tydeliggjøringen som vi burde hatt i 2003­loven, for vi ble
oversvømt av skoler, noe som gjorde det nødvendig med
den innstrammingen som her foreligger.
Da vi overtok regjeringsmakten, hadde vi en situasjon
der det var vedtatt opprettet 22 500 skoleplasser. Mer enn
5 000 skoleplasser ble godkjent av daværende statsråd
Clemet, mot direktoratets ønske, mens vi forhandlet fram
en ny regjeringsplattform på Soria Moria. Dette gjorde

2007
650 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
man av rent ideologiske grunner, og mot faglige råd fra
Utdanningsdirektoratet, som er faginstansen for departe­
mentet.
Vi stod overfor en situasjon med helt ukontrollert vekst
som vi måtte finne en løsning på, simpelthen for å ivareta
skolestrukturen i Norge. Det resulterte i at vi la fram en
fryslov -- en fryslov som det var vår hensikt skulle ha kor­
test mulig virketid, og derfor er jeg meget tilfreds med at
vi i dag får vedtatt en ny helhetlig og permanent lov til er­
statning for frysloven som gir en god og trygg og perma­
nent ramme rundt privatskolene i Norge.
Jeg er meget tilfreds med at regjeringspartiene og
Kristelig Folkeparti har oppnådd enighet i dette viktige
spørsmålet. La meg gi honnør til regjeringspartienes re­
presentanter i komiteen, og også til saksordføreren,
Kristelig Folkepartis Dagrun Eriksen, for skikkelige, rea­
le, harde, men også tillitsfulle forhandlinger, som gjør at
vi nå får en lov som er bestandig, en lov som gjør at pri­
vatskolene ikke trenger å være usikre på framtiden, og en
lov som vil tjene det samfunnet privatskolene er en del av.
Utdanning stod sentralt i valgkampen i 2005, og ingen
enkeltsak viste klarere politiske skillelinjer mellom de
ulike partiene. Hvis man ser på de lange linjene i norsk
politikk, som man noen ganger skal gjøre, vil man se at
fellesskolen har bred tilslutningen fra de fleste partiene,
og det la våre partier som senere dannet regjeringsmakt,
vekt på.
Også andre partier la vekt på fellesskolen i valgkam­
pen, og det ble på mange måter et ideologisk spørsmål
som da også våre partier fikk tilslutning til. Det betyr at da
vi gjorde endringer i privatskoleloven, var det med velger­
nes votum i ryggen; velgerne hadde veldig klart sagt fra at
de ønsket den gamle loven endret, og det er det vår regje­
ring har gjort.
Jeg er glad for at dette sannsynligvis også har vært
medvirkende til at Kristelig Folkeparti gikk inn i så kon­
struktive samtaler og senere forhandlinger. De så at utvik­
lingen etter loven til Clemet hadde vært uheldig, men ikke
minst at også velgerne i valg hadde gitt uttrykk for at man
ønsket en endring.
Høringen i forbindelse med forslag til endringer i fri­
skoleloven viste også bred støtte for regjeringspartienes
syn. Spesielt er jeg glad for at flertallet av fylkeskom­
munene og ikke minst lærernes organisasjoner, elevene
og andre viktige aktører i skolen gav støtte til Regjerin­
gens syn.
Siktemålet med lovforslaget er å stoppe veksten og
komme med en permanent lov, som i dag debatteres her i
Odelstinget. Regjeringens forslag til endringer i privat­
skoleloven er helhetlige og balanserte, og bygger på ho­
vedprinsippene i den gamle privatskoleloven som gjaldt
fram til 1. oktober 2003. I tillegg til at lovforslaget innfrir
løftene i vår regjeringserklæring og det vi sa til velgerne,
har Regjeringen foretatt en gjennomgang av loven. Det
foreslås derfor også lovendringer som vil bidra til effekti­
visering av tilsynet og ikke minst økning av brukervenn­
ligheten.
Forslaget til ny privatskolelov innebærer en innstram­
ming i utbredelsen av nye privatskoler med rett til statstil­
skudd som ikke driver på religiøst grunnlag eller etter en
anerkjent pedagogisk retning. Samtidig har vi også tatt
hensyn til de eksisterende skolene og elevene i disse sko­
lene.
La meg nevne noen av hovedtrekkene i lovforslaget
som også er understreket av flere tidligere talere. Det inn­
føres igjen krav til hvilket grunnlag en skole skal oppret­
tes på: religiøst, anerkjent pedagogisk retning, internasjo­
nalt, toppidrettsgymnas, norsk grunnopplæring i utlandet
eller særskilte skoler for funksjonshemmede.
Det skal ikke lenger være en rett til godkjenning etter
loven, men skoler kan godkjennes etter en samlet vurde­
ring. I vurderingen skal det bl.a. være relevant å legge
vekt på hensynet til den offentlige skolestrukturen, og
som i dag skal det innhentes uttalelse fra vertskommune
og vertsfylke. Kommune og fylkeskommune har dog ikke
vetorett. Jeg vil i denne sammenheng også vise til at for­
målet med loven er å medvirke til at det kan opprettes og
drives private skoler i Norge, slik at foreldre og elever kan
velge andre skoler enn de offentlige.
La meg også understreke det som representanten
Dagrun Eriksen sa i sitt innlegg, nemlig at vi i den lovtol­
kingen vi har, vil legge til grunn det forliket vi har inngått
med Kristelig Folkeparti. Enkelte replikanter har vel an­
tydet overfor Kristelig Folkeparti at dette er helt opp til
statsrådens tilfeldige skjønn. Sånn er loven ikke å forstå.
Loven er veldig tydelig, og premissene i merknadene fra
flertallspartiene er tydelige, og det vil statsråden selvføl­
gelig lojalt følge opp.
De skolene som er i drift etter dagens friskolelov, får
fortsette selv om de ikke oppfyller kravene til grunnlag i
den nye loven. Regjeringspartiene har vært tydelig på at
det ville være urimelig overfor elevene ved de etablerte
skolene, dersom skolene måtte legges ned, og derfor har
vi ikke gjort endringer på dette.
Finansieringssystemet er også videreført, med den
trygghet det betyr for privatskolene, og jeg registrerer at
det også uttrykkes tilfredshet fra privatskolene med dette.
Lovens navn går tilbake til det opprinnelige navnet
denne loven har hatt i alle år, inntil den forrige loven,
nemlig lov om privatskoler med rett til statsstøtte.
I lovforslaget ligger det også en opprydding av de ulike
skoleslag som vi har et lovverk for. Jeg registrerer at man­
ge i debatten har tatt fram 6A­skolene, som om regje­
ringspartiene har vært imot 6A­skolene. Men det har vært
uttrykt et veldig klart ønske fra Stortinget ved ulike anled­
ninger at vi skulle ha en opprydding i lovverket -- at pri­
vatskolene fikk en separat lov, at fagskolene fikk en sepa­
rat lov, og man skal nå prøve å tilpasse disse til lovverket.
I den grad man ikke klarer det -- og det finnes mange sko­
ler som i dag har støtte, som ikke vil klare det -- har vi sagt
at vi i løpet av denne stortingsperioden vil komme tilbake
med en lovforankring av de skolene, og at de ikke i noen
grad trenger å føle utrygghet.
En opprydding i lovverket er en styrke for et lovverk,
og det er også en styrke for de skolene som kommer inn
under et slikt separat lovverk. Derfor er -- og det tror jeg
også 6A­skolene skjønner -- en rydding i lovverket en
styrke for privatskoler og andre skoler, og det er det vår

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 651
2007
regjering har tatt til orde for, men med bakgrunn i ønsker
fra Stortinget.
Da den daværende friskoleloven ble vedtatt i 2003, var
det et uttalt mål å øke mangfoldet av offentlige og frittstå­
ende skoler. Dette skulle angivelig medvirke til å heve
kvaliteten både i frittstående og offentlige skoler.
I motsetning til den forrige regjering -- og det er også
uttalt fra enkelte her -- finnes det ikke faglig belegg for å
si at flere privatskoler bidrar til å heve kvaliteten i den of­
fentlige skolen. Heller ikke finnes det forskning som un­
derbygger den type påstander. Derimot finnes det mye
forskning som viser det motsatte, også fra norske forhold.
Jeg registrerer som en viss kuriositet at det vises til NIFU
STEP­rapporten om frittstående skoler, som det heter, og
at den brukes som belegg for at vår regjering ikke bryr seg
om de resultatene som foreligger.
Denne rapporten viser -- om den viser noe i det hele tatt --
at det vår regjering gjør, er riktig. Den bygger på et elev­
grunnlag tatt før Kristin Clemets lov fikk virkning. Deri­
mot sier rapporten noe om at en lov som begrenser privat­
skolene til religiøse pedagogiske alternativ, sannsynligvis
ikke vil føre til en sterk sosial segregering.
Det betyr at dersom man skal bruke denne rapporten til
noe, er det et argument for den loven Regjeringen legger
fram, og ikke det motsatte.
Det er også interessant å se at så sent som på mandag i
Trondheim ble det lansert en OECD­rapport der man har
hatt ti land som sammenlignende grunnlag for å se på
hvordan innføring av fritt skolevalg, og dermed privatsko­
ler, har innvirkning på skolesystemet. Konklusjonen er
ganske entydig, nemlig at et segregert skolesystem, som
vi får med privatskoler og dermed en friere grad av skole­
valg, bidrar til svakere faglig resultat, samtidig som det
bidrar til segregering av skolesystemet.
Det er interessant å se at man bl.a. skriver -- jeg leser
det i norsk oversettelse at land med fritt skolevalg og man­
ge private skoler har «lavere gjennomsnittlig lese­ og ma­
tematikkferdigheter» enn de som ikke har det.
OECD er vel en organisasjon som vanligvis har en an­
nen politisk retning enn vår regjering, i den grad dette er
politiske anbefalinger, men det er interessant å se at også
OECD ser faren ved segregerte skolesystem, og dermed
også advarer mot en slik utvikling.
La meg avslutningsvis si at jeg håper at denne loven vil
tjene skoleslagene og det norske samfunnet godt. Av hen­
syn til både det norske samfunnet, skoleslagene og ikke
minst de norske elevene, håper jeg at denne loven vil stå
over valg og som sådan være en trygg grunnplanke for
privatskolene i Norge i mange år framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [19:40:27]: Statsråden taler
varmt om fellesskolen. Han omtaler den på en måte som
om det bare er regjeringspartiene og til nød også Kristelig
Folkeparti som er tilhengere av og sterke støttespillere for
fellesskolen.
Målet for fellesskolen skal være at direktørdatteren og
arbeidersønnen skal gå sammen, komme fra ulik sosial
bakgrunn og lære av hverandre gjennom sosial utveksling
i skolen. Det gjør de i dag, både i den offentlige skolen og
i den privateide skolen. Jeg kan referere til statsviter Tua­
stad, som jeg også refererte til i mitt innlegg, som i tillegg
er statsrådens partikollega. Konklusjonen hans er at pri­
vateide skoler også er fellesskoler.
Likevel hevder statsråden -- nok en gang ganske tungt --
at det er slik at friskoler bidrar til økte sosiale forskjeller.
Da vil jeg gjerne vite hvilke faglige, konkrete og norske
undersøkelser statsråden baserer seg på når han hevder at
friskoler skaper sosiale forskjeller blant folk.
Statsråd Øystein Djupedal [19:41:39]: La meg først
si at dagens innstilling viser med all mulig tydelighet at
Fremskrittspartiet befinner seg på en egen planet i utdan­
ningspolitikken. Det betyr at de definitivt har forlatt fel­
lesskolen, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor hel­
ler ikke skolens folk tar Fremskrittspartiets utdanningspo­
litikk på alvor.
OECDs rapport, som kom så sent som i denne uken, og
som nå bearbeides av OECD og skal legges fram i endelig
versjon til høsten, sier tre ting. Jeg kan sitere på engelsk,
hvis jeg rekker det i min tilmålte taletid:
«There are at least three reasons for thinking that
social separation betweeen schools may be a problem.
1. It can certainly be argued that a sense of common
culture and citizenship is most readily developed if
children from different backgrounds are educated to­
gether.
2. Systems with a high level of school separation
have worse results overall in maths and reading.»
Det siste punktet går på at man også får dårligere lære­
krefter hvis man har separerte skoler.
Dette er OECDs anbefaling så sent som i denne uken i
rapporten Equity in Education, bygd på ti land og en gans­
ke omfattende landanalyse. Jeg vil tro at dette er en upar­
tisk og upolitisk analyse av hvordan det kan gå med et se­
gregert skolesystem.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [19:42:59]: Først må
jeg få arrestere statsråden på en åpenbar feil. I NIFU
STEP­rapporten som jeg siterte fra, heter det i forordet:
«Rapporten er del av et samarbeidsprosjekt med
Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU
etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Hensikten
har vært å analysere virkningene av loven om frittstå­
ende skoler av 2003.»
Dermed burde det være nokså ettertrykkelig slått fast
at rapporten sier at det ikke kan påvises segregerende ef­
fekter av loven av 2003.
Så vil jeg tilbake til OECD­rapporten, som har vært et
tema opptil flere ganger i denne debatten. Den rapporten
snakker ikke om det friskolesystemet vi har i Norge. Men
det står:
«School choice may pose risks to equity since well­
educated parents may make shrewder choices.»
Det eneste den sier, og det eneste vi kan trekke ut av
det, er jo at vi i et skolesystem med lavt innslag av frisko­
ler og nesten ingen valgfrihet mellom offentlige skoler,

2007
652 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
har enorme ulikheter, faglig og sosialt, mellom elever in­
nenfor den offentlige skolen. Hvordan kan statsråden for­
klare det?
Statsråd Øystein Djupedal [19:44:04]: La meg først
si at NIFU STEP­rapporten bygger på elevgrunnlaget fra
2004--2005. Det betyr at man ikke på det tidspunktet had­
de grunnlag for å si at de endringene som skjedde i 2003,
var implementert i norsk skole. Det betyr at veksten i an­
tall elever i privatskolene ikke skjedde det første året, men
årene deretter. Elevgrunnlaget i NIFU STEP­rapporten
gir ikke grunnlag for å trekke den konklusjonen som jeg
forstår at representanten Eriksen Søreide har gjort i tidli­
gere innlegg, snarere det motsatte.
OECDs rapport bygger på en landanalyse av ti ulike
land og peker tydelig på at sosial segregering i skolen er
meget uheldig, både når det gjelder fritt skolevalg og ikke
minst privatskoler som bidrar til fritt skolevalg. De adva­
rer veldig tydelig mot det. Det mest interessante er jo ikke
bare at advarslene mot hva dette kan bety i samfunnet, er
sterke, men det advares altså mot at kvaliteten på skolen
«in reading and math» -- altså i lesing og matematikk -- går
ned.
OECD er i alminnelighet et organ som Høyre hører lo­
jalt på, og jeg overraskes over hvorfor Høyre ikke også
hører lojalt på denne rapporten.
Dagrun Eriksen (KrF) [19:45:16]: La meg først gi
honnør til statsråden for klargjøringen av godkjennings­
grunnlaget -- i den grad det var skapt tvil om det fra andre
replikanter her i salen.
Men jeg har også et litt konkret spørsmål til statsråden.
Det var en del skoler som ble stoppet av den såkalte
frysloven -- skoler som etter det godkjenningsgrunnlaget
som Odelstinget vedtar i dag, ville kunne hatt mulighet til
å bli godkjent. Dette er skoler som er klare til å starte, som
er veldig utålmodige når det gjelder tidsperspektiv, og har
et ønske om å kunne begynne snarest mulig. Så mitt
spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta et initiativ,
sånn at denne type skoler kunne få mulighet til å starte
snarest råd?
Statsråd Øystein Djupedal [19:46:03]: Det er helt
riktig at det var noen skoler som ble berørt av frysloven,
som under normale forhold ville ha fått startet. Jeg vil nå
i løpet av kort tid, når Odelstinget og senere Lagtinget
gjør sine vedtak, sende et oppdragsbrev til Utdanningsdi­
rektoratet og se om det vil være mulig at de skoler som ble
stoppet eller berørt av frysloven, vil kunne få en raskere
saksbehandling og på den måten kunne starte til høsten.
Jeg vet ikke om det er praktisk mulig, men jeg vil anta at
søknadsbehandlingen i Utdanningsdirektoratet vil gjøre
dette mulig. Det var ikke mange skoler som ble direkte
berørt av frysloven, som ikke var kommersielle, men en­
ten religiøse eller pedagogiske alternativ. Men når Stor­
tinget har gjort sine vedtak, vil jeg sende et brev til direk­
toratet, og jeg håper at direktoratet da vil være i stand til å
imøtekomme disse skolenes ønske om oppstart allerede
til høsten.
Odd Einar Dørum (V) [19:47:14]: Statsråden åpnet
ganske friskt med å ta meg til inntekt for sin egen fortolk­
ning av seg selv. Det bør han ikke gjøre, men han kan gjer­
ne lytte til det jeg sier. Jeg sier det jeg sier, at når noen hå­
pet på at man ut fra Bondevik II­regjeringen skulle få en
lov som angivelig lignet på noe annet -- f.eks. den i Sveri­
ge, som kom under et sosialdemokratisk regime -- så var
det en feil antagelse. Jeg prøver å vurdere det landskapet
jeg var i da jeg jobbet med det. Det var ingen som skulle
prøve å tjene penger eller omgå dette. Det var ikke slik at
fordi om man hadde en stor produksjonskapasitet til å
sende søknader, skulle det slå inn. Så jeg står fast på at det
som Høyre og Venstre står sammen om i denne innstillin­
gen, ikke er endring eller revisjon, men det er en tydelig­
gjøring, og tydeliggjøringen har vært framtvunget av den
samfunnsdebatten som vi har hatt -- en debatt som er god,
fordi den fører til det.
Jeg vil spørre statsråden: Hvorfor er skjønn så utrolig
mye bedre enn rett, når man både skal se på dette ut fra in­
ternasjonale konvensjoner og fremme viktige formål for
foreldres rett i et samfunn som vårt?
Statsråd Øystein Djupedal [19:48:20]: Svaret på det
ligger jo i representanten Dørums selverkjennelse, nemlig
at han ikke ønsket at kommunene skulle oversvømmes av
skoler, og at han i dag ønsker en innstramming av den lo­
ven som Kristin Clemet fikk vedtatt, fordi man ikke trod­
de at det kom til å bli så ille som det ble. Men det ble så
ille som det ble, nettopp fordi man har en rett. Det betyr
at man ikke har et skjønn for å begrense veksten i antall
privatskoler.
Da vi kom inn, var vi inne i en ukontrollert vekstperi­
ode, særlig på videregående skole­nivå. Hadde ikke vi
overtatt, ville 150 pst. vekst i antall skoleplasser som lå
klare til godkjenning, blitt godkjent. Det hadde endret
norsk skolestruktur totalt, det hadde ødelagt den offentli­
ge skolen på videregående skole­nivå. Derfor er det nød­
vendig med en skjønnslov og ikke en rettighetslov.
I all tid før Kristin Clemets lov var denne loven en
skjønnslov, men selvfølgelig med veldig tydelig retning.
Derfor må denne loven tilbake til sin opprinnelige form.
Det vil være en lov som tjener privatskolene godt -- de al­
ternativene som finnes til den offentlige skolen, og som er
anvist i loven. Jeg ser til min store tilfredshet at Privatsko­
le­Norge er meget tilfreds med den loven som i dag blir
vedtatt.
Det jeg nok er misfornøyd med, er at Venstre ikke står
bak loven, hvilket Venstre burde ha gjort.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [19:49:39]: Jeg merket
meg at statsråden slår fast at det som står på SVs hjemme­
sider om statsrådens skjønnsutøvelse, faktisk er feil.
Men det er en annen ting. Statsråden har snakket med
store bokstaver om å stoppe frisleppet og hindre de kom­
mersielle skolene. Ser ikke statsråden at de kraftige an­
grepene regjeringspartiene har kjørt mot friskolene, og
den usikkerheten som nå innføres gjennom en skjønnslov
-- ikke minst i påvente av en ny lov -- nettopp kan føre til
at vi får en oppblomstring av helt private kommersielle

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 653
2007
eliteskoler hvor det er hundre prosent egenbetaling fra
elevene?
Statsråd Øystein Djupedal [19:50:13]: Det vi nå inn­
fører, er jo en trygghet for dette skoleslaget -- i motsetning
til en lov som hele tiden var politisk omstridt, og som var
hovedsaken i en valgkamp. Vi vant valget ikke minst på at
vi ønsket en innstramming av privatskoleloven. Det vi nå
har gjort i et bredt forlik med Kristelig Folkeparti, som er
omtalt i ulike innlegg, også mitt, gjør at vi nå har et bredt
flertall bak en ny lov.
Privatskoleorganisasjonene i Norge gir støtte til den lo­
ven som i dag debatteres her i Odelstinget. Det gjør meg
trygg på at vi er på riktig kurs. Det betyr at det nå vil være
mulig å opprette skoler med alternativt innhold. De kom­
mersielle skolene vil ikke lenger få anledning til å etablere
seg, og på den måten er vi tilbake til de lange linjer i norsk
utdanningspolitikk, der fellesskolen er arenaen der våre
barn skal lykkes, og der det gis alternativ som har et inn­
hold -- ikke et kommersielt innhold, men et alternativt inn­
hold til de læreplanene som finnes i det offentlige. I så
måte er dette en svært god lov, men jeg har registrert både
av innstillingen og av debatten at Fremskrittspartiet har
stilt seg helt utenfor -- ikke bare i denne debatten, men
ikke minst også når det gjelder forsvaret av fellesskolen.
Det er et valg Fremskrittspartiet har tatt. Det er et valg jeg
er dypt uenig i.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [19:51:43]: Dagen i dag
er en trist dag for Skole­Norge. Regjeringspartienes kraf­
tige agitasjon før valget i 2005 og deres angrep på frisko­
lene nærmet seg til tider det usmakelige. Når vi i dag ser
hva som etter forliket med Kristelig Folkeparti er igjen av
den argumentasjonen som ble brukt, er det uforståelig for
undertegnede at regjeringspartiene fortsatt kan ta slike ord
i sin munn som at de har stoppet frisleppet og stanset sko­
leprofitørene. Den gamle loven, på lik linje med den nye,
har forbud mot å ta ut utbytte, så her er tilstanden altså sta­
tus quo. Hvem skulle tro det hvis en spiller av gamle TV­
sendinger fra valgkampen?
Et annet tragisk faktum ved dagens behandling er gren­
deskolenes endelikt. Hvem skulle trodd at Senterpartiet
skulle kunne gå med på noe slikt? Senterpartiet er jo van­
ligvis kjent som gode hestehandlere og forhandlere, men
her har de tydelig sviktet Bygde­Norge. Den politikken
det her legges opp til, vil føre til at slagordet om å ta hele
landet i bruk mister sitt innhold. Det kan da ikke være
noen ved sine fulle fem som virkelig tror at vi nå får en
oppblomstring av montessoriskoler ute i grisgrendte
strøk.
Den tragiske konsekvensen av denne lovendringen vil
trolig være at vi får en markant økning i antall små barn
som presses inn i skolebusser. Vi har tidligere behandlet
et forslag fra Fremskrittspartiet om skoleskyss, hvor det
ble synliggjort hvilke helseskadelige effekter skoleskyss
kan ha, og ikke minst hvilken potensiell fare barn og unge
utsettes for med dagens lovverk for skoleskyss. Jeg vil
passe på å minne samferdselsministeren og kunnskapsmi­
nisteren om at de har lovet Stortinget å se på problematik­
ken rundt skoleskyss. Så langt har vi ikke hørt noe fra dem
på dette området, og med det lovforslaget som behandles
her i dag, forventer jeg at de tar affære straks.
Samtlige partier ønsker seg en god skole. Men hva leg­
ger vi egentlig i det begrepet? Hvis en går ut fra at skolen
skal være et sted å lære og ikke bare et sted å være, må det
vel være fokus på læringsutbyttet som gir svaret på om
skolen er god eller ikke. Det kan ikke ha noe å gjøre med
hvem som eier skolebygningen, eller hvem som er ansvar­
lig for driften. For Fremskrittspartiet er det viktig at det
må være fokus på det enkelte individ, at det ut fra sine for­
utsetninger får utviklet sin ansvarsfølelse, sin pliktfølelse,
sin dannelse og sin selvtillit. Det er det som kan gi oss
svaret på om vi har en god skole.
Det er mye godt i norsk skole, men resultatene står
overhodet ikke i forhold til de ressursene som hvert år
tilføres skolen. Dette kommer fram gjennom internasjo­
nale undersøkelser. Vi sakker akterut i forhold til land
det er naturlig å sammenligne oss med, og land vi skal
konkurrere med. En av de viktigste årsakene til denne
negative utviklingen er etter min og Fremskrittspartiets
oppfatning den ensidige satsingen fra de sosialistiske
partiene på enhetsskolen og fellesskolen. Gjennom en
utstrakt tro på ensretting og ensartethet har norsk skole
blitt innrettet mot en slags gjennomsnittselev som ikke
finnes.
For Fremskrittspartiet er det grunnleggende at vi er
født forskjellige, og vår ideologi går ut på at det enkelte
mennesket skal ha mulighet til å kunne opprettholde sin
individuelle egenart. Det skal være mulig å kunne realise­
re sine personlige drømmer og la seg berike av de impul­
ser mangfoldet rundt oss bringer med seg, og ikke minst
skal det være mulig å velge mellom ulike alternativer.
Nettopp det faktum at hvert enkelt menneske er unikt,
gjør at vi mener at likhetstankegangen var og er og vil bli
feilslått. Fremskrittspartiet vil heller ha en samfunnsut­
vikling hvor en vektlegger at mennesker behandles som
likeverdige. Det å behandle noen som likeverdige vil fak­
tisk bety at de må behandles forskjellig ut fra sine ulikhe­
ter.
Sosialistene ønsker ikke en slik differensiering og et
slikt mangfold. For dem synes det som om det er enda mer
av den medisinen som ikke har virket, som er løsningen.
Heldigvis, får en si, har ikke departementets syn vun­
net fram, for da hadde det blitt ekstra ille. Gjennom forli­
ket med Kristelig Folkeparti har de såkalte 6A­skolene
fått noe ekstra tid, men skoleeierne og vi skal vente i spen­
ning på et nytt lovutkast fra Regjeringen, som skal komme
i denne stortingsperioden.
Hva slags rammevilkår er det egentlig flertallet tilbyr
disse skolene? Skoler er avhengige av å kunne tenke lang­
siktig, både i forhold til elever og ansatte. Med den løsnin­
gen som nå foreligger, virker det for meg som om regje­
ringspartiene og Kristelig Folkeparti har hengt opp et
damoklessverd over disse skolene. Damokles hadde som
kjent et sverd som var festet med et hårstrå, hengende over
hodet. Hårstrået kunne bære eller briste.

2007
654 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
Fremskrittspartiet ønsker at vi får en ny lov som åpner
for likebehandling av skoler, uavhengig av eierskap, når
det gjelder økonomi og godkjenning av skoletilbud. Jeg
håper selvsagt at vi kommer dit en gang, av hensyn til
både elevene, mangfoldet og skoleeierne. Men jeg innser
at det tar tid å få gjennomslag for fornuftige tanker. Derfor
har jeg en oppfordring til regjeringspartiene, siden de helt
sikkert kommer til å stemme imot Fremskrittspartiets for­
slag: Stem da i det minste for forslaget fra Høyre og Ven­
stre, som i hovedsak vil bringe oss tilbake til den gamle
privatskoleloven. For det var jo det de sa under valgkam­
pen når de følte seg en smule presset.
Anna Ljunggren (A) [19:56:20]: Det er med stor
glede vi i dag behandler Regjeringens forslag til endringer
i friskoleloven. Det er spesielt gledelig at vi har sikret et
bredt flertall i Stortinget for den nye loven, som nå skal
hete privatskoleloven. Dette vil skape forutsigbarhet for
skolene.
En grunnleggende tanke i arbeiderbevegelsen er og har
alltid vært at utdanning skal være gratis. Utdanning til alle
og ikke til de få har alltid vært vårt mål. Vi ønsker en skole
der barn og ungdom på tvers av ulik kulturell og sosial
bakgrunn går i samme klasse, på samme skole. Dette ska­
per gjensidig forståelse og toleranse for hverandre -- hvor
man kommer fra, og hvem man er.
Undersøkelser fra våre naboland har vist at et frislipp
av private skoler skaper større forskjeller. I Sverige gjen­
speiler foreldrenes utdanningsnivå valg av private skoler.
Naturlig nok er det sånn at det er ressurssterke foreldre
som sender barna sine på privatskoler -- privatskoler som
til og med tar en sum i elevbetaling. Det er klart det skaper
forskjeller. Vi ønsker at alle skal ha lik rett til utdanning
-- tilbud om den samme type utdanning på tvers av økono­
miske og sosiale forskjeller.
Hovedlinjene i den nye loven bygger på hovedprinsip­
pene i den tidligere privatskoleloven fra 1985. Vi har vært
sterkt imot friskoleloven, som ble innført av den forrige
regjeringen i 2003, som vi så på som en kommersialise­
ring av skolene, og som ville og var på vei til å undergrave
fellesskolen og gi langt flere privatskoler -- loven som åp­
net for fri flyt og lite kontroll av hvilken type skoler som
kunne opprettes.
Rundt 15 000 nye private skoleplasser i videregående
skole ville betydd at den offentlige skolen hadde blitt tap­
pet for ressurser, og vi ville helt klart fått større skiller i
skolen. Lokalpolitikere i hele Norge sa nei til flere privat­
skoler, men de ble overkjørt. Nå er våre tillitsvalgte blitt
hørt. I fylker med et stort distrikt og f.eks. bare én by, som
Sør­Trøndelag, ville opprettelsen av mange privatskoler i
sentrale strøk vært en trussel for hele skolestrukturen,
spesielt skolestrukturen i distriktene. Fylkeskommunene
ville av økonomiske grunner ha samlet skoletilbudene ved
færre skoler. Det ville sannsynligvis skjedd i de sentrale
områdene, og det hadde blitt vanskelig å opprette dyre yr­
kesfaglige utdanninger.
I mange fylker er den videregående skolen en sentral
utviklingsaktør. Videregående skole er mer enn bare en
utdanningsinstitusjon. Den støtter opp under offentlig
sektor og næringsliv og gir mange arbeidsplasser, ikke
bare innenfor sine egne vegger, men også utenfor.
Det åpnes i privatskoleloven for skoler bygd på et fag­
lig­pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, som
montessori­ og steinerskoler. Disse skolene mener vi er
alternative skoler, på tross av at Kunnskapsløftet åpner for
større muligheter i undervisningsformene i den offentlige
skolen. Også kristne skoler og sertifiserte internasjonale
skoler skal fortsatt ha muligheten til å etableres.
Det er ikke tillatt i Norge, verken med friskoleloven
eller privatskoleloven, å kunne tjene penger på skoledrift.
Men Fremskrittspartiet ønsker at det skal kunne være mu­
lig å ta utbytte av statlig finansierte privatskoler. Da blir
skolegangen til våre barn business. En situasjon der skoler
opprettes for å tjene penger, ønsker ikke vi i Arbeiderpar­
tiet. Vi har sett en rekke eksempler på skoler rundt om­
kring som drives på tvers av friskoleloven, der fylkesman­
nen ikke har grepet inn. Med den nye loven skal fylkes­
mannen ha et mer effektivt tilsyn med skolene. Det ser vi
på som veldig positivt.
Den offentlige skolen skal være så god at private skoler
ikke er et alternativ. Det er ingen tvil om at den offentlige
skolen står overfor mange og store utfordringer. Det gjel­
der videreutdanning for lærere og drop­out, for å nevne
noe, saker som vi debatterte i Stortinget tidligere i dag, og
hvor det er politisk enighet om at vi har store utfordringer.
Det blir helt feil for meg å åpne for statlig finansierte
kommersielle skoler som tar økonomiske ressurser fra det
offentlige, når det finnes utfordringer som det er fullt mu­
lig å løse i den offentlige fellesskolen.
Freddy de Ruiter (A) [20:01:20]: Jeg vil aller først
takke representanten Anundsen fra Fremskrittspartiet for
å ha vært veldig ærlig. I replikkvekslingen etter hans inn­
legg tidligere i dag gjorde han det veldig klart at Frem­
skrittspartiet ønsker å gå inn for utbytte, og ikke har noen
planer om å si nei til utbytte. De ønsker også 100 pst. stat­
lig finansierte skoler, men at skolene utover det skal stå
fritt til å ta det de måtte ønske av skolepenger. Det blir
også interessant når en hørte på hovedinnlegget til
Anundsen, der han forfektet at vi baserte våre holdninger
på ideologi, mens det i opposisjonen var mer fornuft og
kvalitet som talte. Det å overlate skole til markedet er også
i aller høyeste grad ideologi, men det er en motsatt ideo­
logi av det vi står for.
Jeg merker meg også at Høyres representant mener at
andre land har ingen relevans når en skal sammenligne
skolesystemer. Jeg synes da det er litt rart at representan­
ten fra Fremskrittspartiet bruker Sverige som et eksempel,
og at OECD synes det er høyst relevant å sammenligne
ulike lands skolesystemer.
Til Venstre vil jeg bare si at når det gjelder oversvøm­
ming, er det veldig mange gode eksempler på det. Det er
bare å gå inn og se på statistikken hvor de store skolekje­
dene ville etablere seg høsten før stortingsvalget. Min
hjemkommune, Arendal, hadde blitt oversvømt av John
Bauer­plasser -- 500 skoleplasser på videregående skole i
studieforberedende løp, noe som tilsvarer over halvparten
av skoleplassene i den største byen i fylket. Sånn var det i

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 655
2007
svært mange fylker. En kan bare tenke seg hva resultatene
av det ville blitt.
Jeg har også lyst til å dele ut en verbal blomst til Kriste­
lig Folkeparti, som har gjort det mulig å komme fram til
et bredt forlik på dette krevende området. Vi har sammen
lagt grunnlaget for en privatskolelov som er robust, og
som kan vare over tid.
For oss i Arbeiderpartiet er fellesskolen en viktig
grunnpilar i vår velferdsmodell. Når høyresiden, deriblant
Fremskrittspartiet, som hevder å være for folk flest, angri­
per vår velferdsmodell, herunder fellesskolen, er det helt
greit. På den måten får vi fram klare skillelinjer i norsk
politikk. Høyre, Fremskrittspartiet og delvis Venstre har
en annen agenda, hvor privatisering og markedsløsninger
er melodien på svært mange grunnleggende velferdsord­
ninger. En slik politikk vil uten tvil forsterke sosiale og
økonomiske forskjeller mellom folk.
Når det er sagt, ser vi det som viktig å være romslige
overfor pedagogiske og religiøse alternativer på skolesek­
toren. De representerer et supplement til den offentlige
skolen. De skolene representerer noe annet enn f.eks. de
store utenlandske, kommersielle skolekjedene og andre
kommersielle tilbydere. De kommersielle aktørene gjorde
et iherdig forsøk på å oversvømme mange byer med stu­
dieforberedende tilbud på videregående skolenivå under
den tidligere friskoleloven. Og de fikk god hjelp av tidli­
gere undervisningsminister Clemet. Dette frisleppet ble
heldigvis stoppet etter at den rød­grønne regjeringen
overtok.
Den nye privatskoleloven har stor oppslutning i Skole­
Norge. Både Utdanningsforbundet og elevorganisasjonen
støtter de innstramningene som er foreslått. Vi er selvsagt
glad for at vi nå får en politikk som er i tråd med syns­
punktene fra elevene og lærerne. Jeg har i den forbindelse
lyst til å sitere litt fra siste nummer av Utdanningsforbun­
dets blad «Utdanning», hvor lektor Liv Sætre ved Elve­
rum videregående skole sier:
«Jeg har ikke i det hele tatt tro på privatskoler uten
forankring i en spesiell pedagogikk. Friskoler er rent
kommersielle aktører. Gjør heller den offentlige skolen
enda bedre.»
For å få en god fellesskole må det imidlertid mer enn
dette til. Jeg er stolt av den rød­grønne regjeringens kraf­
tige satsing på kommuneøkonomien. Det har satt kommu­
ner og fylkeskommuner i stand til å satse mer på skolen.
De fleste kommuner og fylkeskommuner satser mer på
skolen, men for en del har det rett og slett handlet om å
unngå kutt og flere nedskjæringer etter mange magre år
med borgerlig sultefôring av kommuner og fylkeskom­
muner. Så nå er det mange som er glad for at Høyres spa­
reskole kombinert med en altfor liberal friskolelov er blitt
erstattet av mer penger til kommunene og en ny privatsko­
lelov som ikke svekker fellesskolen.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [20:06:20]: Jeg har
registrert i løpet av debatten, og med det siste innlegget,
fra representanten de Ruiter, at det ikke er mulig å få noen
av regjeringspartiene til å svare på hvilke skoler som fikk
godkjenning, som også tok utbytte. For det var ikke lov,
og det er ikke lov. Norge hadde verdens strengeste frisko­
lelov når det gjaldt forbudet mot å ta utbytte. Hvis det fak­
tisk var sånn at det var mulig å ta utbytte etter den gamle
loven, hvorfor i all verden har da ikke regjeringspartiene
fremmet en proposisjon som endrer den lovgivningen dra­
matisk? Det er rett og slett fordi ingen tok utbytte, og in­
gen kunne ta utbytte.
Sånn som regjeringspartiene argumenterer, er det som
å si at hvis jeg en gang i framtida skulle komme på tanken
at jeg hadde lyst til å kjøre for fort, skal jeg straffes for det
i dag. Jeg ville blitt straffet for det dersom jeg hadde kjørt
for fort, men jeg har ikke kjørt for fort. Jeg syns den argu­
mentasjonen som det legges opp til rundt elevene og elev­
enes bakgrunn, er veldig spesiell, for vi har altså forsk­
ning også fra OECD som viser at det i land som har lite
innslag av friskoler, og ingen eller liten valgfrihet mellom
offentlige skoler, er enorme forskjeller mellom elevene
innenfor hver enkelt skole. Det er altså ikke slik at alle
elever går på samme skole, slik som regjeringspartiene
synes å tro. Men den argumentasjonen og den forsknings­
kunnskapen passer ikke inn i virkelighetsbildet til regje­
ringspartiene, og derfor ønsker de heller ikke å ta stilling
til den, og de ønsker heller ikke å bruke den.
Jeg kan heller ikke dy meg for å si noe om kommersi­
elle skoler. Jeg syns det er et kjempeparadoks, og det bur­
de også regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti synes,
at de eneste skolene som det nå er fritt fram for å starte,
fritt fram for å ta utbytte, fritt fram for å ta så høye skole­
penger de vil, det er de skolene som er kommersielle, som
er rene privatskoler, og som får fortsette akkurat som før.
Hvis det var et ønske fra regjeringspartiene om å stoppe
de kommersielle skolene, var det de skolene, med lange
og gode tradisjoner i Norge, de skulle stoppet. De skulle
ikke stoppet de skolene som hadde strenge restriksjoner
på foreldrebetaling, strenge restriksjoner og totalt forbud
mot utbytte, som ikke hadde lov til å sile elever. De sko­
lene er ikke kommersielle. Jeg har ennå til gode å høre re­
gjeringspartiene fortelle meg hvilke av de skolene som ble
stoppet, og som nå ikke får startet opp, som er kommersi­
elle, som tar utbytte, og som driver på en måte som jeg
tror ikke så veldig mange i denne sal ønsker.
Jeg syns det er en interessant debatt. Den tydeliggjør
forskjeller. Men la det være klart: Det helhetlige endrings­
forslaget som Høyre og Venstre har levert, og som vi står
på, er en tydeliggjøring av den politikken som allerede ek­
sisterte i den gamle loven. Det er vi stolt av å ha fått til i
samarbeid, fordi vi står på samme linje, og vi verner om
foreldreretten og retten til å velge annerledes.
Anniken Huitfeldt (A) [20:09:43]: Vi har ikke be­
hov for å stramme inn loven på dette området fordi vi ikke
ønsker å åpne for kommersielle aktører. Det er riktig at
man med den gamle loven ikke kunne ta utbytte. Men som
Terje Hansen, som er professor ved Handelshøyskolen, si­

2007
656 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
er: Denne loven har vært laget av amatører, de har oversett
at det er mulig å få avkastning på investeringer på andre
måter enn gjennom aksjeutbytte til eierne.
Dette var jo også budskapet fra John Bauers folk, som
ser på dette som en langsiktig investering. Så det finnes
mange måter å tjene penger på uten å ta utbytte.
Men det mest alvorlige er jo Eriksen Søreides omgang
med NIFU STEP­rapporten. Det er riktig som det står:
«Hensikten har vært å analysere virkningene av loven om
frittstående skoler av 2003.» Men hva står i neste setning?
«Denne rapporten var tenkt å inngå i første fase i denne
studien.» Skoleåret ble valgt fordi det var det siste året
med privatskoleloven. Så skulle man altså lage neste un­
dersøkelse, som skulle analysere konsekvensene av den
nye friskoleloven. Dermed var det ikke grunnlag for å
føre denne forskningen videre -- vi fikk ingen friskole­
lov. Denne rapporten er jo en hyllest til den gamle pri­
vatskoleloven, at den ikke fører til store sosiale forskjel­
ler, og det er denne privatskoleloven vi nå ønsker å vide­
reføre.
Det er uklart for meg hvilke innstramminger Venstre
foretar i denne loven. En Venstre­representant, Jarle
Braut, bebuder at «Venstre vil ta initiativ til å se på frisko­
leloven på nytt ut fra at det nå viser seg at private aktører
som f.eks. John Bauer­kjeden er ute etter profitt». Dersom
denne innstrammingen som Venstre nå har fått med seg
Høyre på, hadde blitt vedtatt, hadde vi da fått like mange
privatskoleplasser i forrige periode? Det er uklart for meg
om det egentlig er den gamle friskoleloven som nå gjelder
for Venstre, eller om de nå har fått med seg Høyre på en
slags dreining.
Jeg har også registrert at for noen år siden var Sverige et
soleklart eksempel på hvor fantastisk det kunne gå med fri­
skoler. Nå brukes ikke det svenske eksemplet lenger, og det
svenske Skolvärket sier jo også nå at dette har utfordret den
svenske skolens kvalitet og dybde. De nederlandske studi­
ene viser jo også at det for elever i matematikk, når de er 15
år, har større betydning for deres prestasjoner hva slags ut­
danning foreldrene har, enn det f.eks. har i Norge.
Jeg vil vise til hva OECD sier i sin Equity­rapport:
«Hjertet i det norske utdanningssystemet er enhets­
skolen (...). Dette fungerer utmerket for likeverdet
(...).
Vi anbefaler at enhetsskolen hvor elevene ikke blir
delt inn i grupper etter evner, bør fortsette.»
Det er også utgangspunktet for den nye og gode privat­
skoleloven.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:12:59]: For Senterpar­
tiet er barneskolen som er for alle barna i skolekretsen, en
stolpe i samfunnsbyggingen. Enhetsskolen står uhyre sterkt
i Senterpartiet. Den bidrar til jambyrdige forhold uansett
sosial eller religiøs bakgrunn, og for meg er eksempelvis
Den Kristelige Menighet eller Smithianere som de kalles,
et forbilde, for de bruker den offentlige skolen.
Jeg er svært glad for at Regjeringa avviste Bondevik II­
regjeringas friskoleeksperiment med sterk fokusering på
skole­AS.
I debatten har det vært en del kommentarer til spørs­
målet om grendeskoler, altså skoler på barnetrinnet i lo­
kalsamfunn i utkanten med sterkt sosialt fellesskap, ega­
litære forhold og gjerne sterk positiv lokalpatriotisme. Du
er ikke fra Nes kommune, men fra Rukkedal -- identitet og
tilhørighet i jambyrdige forhold. Grendeskolen er en stol­
pe i lokalsamfunnet der alle møtes, og medvirker til kraft­
sentrum i det lokale liv, og de aller fleste grendeskoler er
kommunale. Noen få er foreldrestyrte.
Det er kommuneøkonomien som er viktigst for skole­
strukturen. Det er i dag mye lettere å argumentere mot
skolesentralisering enn tidligere, fordi det er gjennomført
en kraftsamling innenfor kommunesektoren og kommu­
neøkonomien. Likevel: Ringerike formannskap i Buske­
rud vil mandag ta stilling til nedleggelse av fire grende­
skoler. Det er en lokal lakmustest på valgløfter, og det vil
bestandig være noen som argumenterer for sentralisering
-- faglige eller økonomiske argumenter, fra skoleledere
eller økonomer.
Det er de siste åra etablert flere foreldrestyrte grende­
skoler, og det er viktig at disse kan drives videre som full­
verdige skolealternativer, altså ha regelverk som ikke på
noen måte virker diskriminerende i forhold til den kom­
munale barneskolen.
Ellers vil jeg beklage at adgangen til å etablere nye for­
eldrestyrte grendeskoler er tatt bort. Den sikkerhetsventi­
len burde vi hatt -- og jeg understreker sikkerhetsventilen.
Dermed ville kommunestyret blitt mer forsiktig med sen­
tralisering, fordi forutsetningen for den nye sentralskolen
mange ganger er bedre kapasitetsutnyttelse gjennom flere
elever fra utkantkretsen.
For nye foreldrestyrte grendeskoler blir nå Montessori­
pedagogikk aktuelt for å få dem godkjent. Det vil for
mange være høyst aktuelt. Montessori­pedagogikken gir
gode skoleresultater for ungdommen, god skole i å bli
gagns mennesker. Jeg er glad for at denne pedagogikken i
praksis i dag også blir mye brukt i den kommunale skolen.
Det er bra og framtidsrettet.
Ellers vil jeg til slutt si at jeg er veldig glad for de man­
ges lovord her i dag, uansett politisk farge, om grendesko­
len. Det lover godt med hensyn til de kommende budsjett­
diskusjonene rundt omkring i kommunene. Jeg regner
med at det er samsvar mellom hva som sies i Stortinget,
og hva som sies lokalt når det gjelder grendeskolenes
framtid.
Hans Olav Syversen (KrF) [20:16:14]: Det var jo
en av regjeringspartienes talspersoner som nå hadde or­
det. Det var et øyeblikk litt uklart for meg om han faktisk
beklaget noe av det Regjeringen hadde lagt fram, men det
får vi komme tilbake til.
Det er en historisk dag på mange måter når Arbeider­
partiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti inngår et
forlik i denne saken om privatskoleloven, for debatten om
friskoler er en av de ideologiske klassikere i denne sal.
Temaet har alltid skapt sterke fronter med tradisjonelle
skillelinjer, med de såkalte borgerlige partier på den ene
siden og sosialister på den andre. Som leder av utdan­
ningskomiteen i Oslo er det ikke få debatter jeg har deltatt

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 657
2007
i når kommunen skulle gi sin anbefaling om etablering av
friskoler, og hvor akkurat denne skillelinjen har vært
svært markant. Særlig har jeg hatt gleden av å debattere
dette mange ganger med SV­representanter, men det har
vært en litt annen debatt enn den vi har hatt i dag, og det
er jeg glad for, for mellom disse frontene er det faktisk fri­
skolene som har måttet stå. De har måttet leve med usik­
kerhet foran ulike statsbudsjett og foran ulike stortings­
valg. Vil vi få kutt? Vil lovverket bli endret, eller skal vi
ha forutsigbare rammer?
Friskolene fortjener bedre. De fortjener forutsigbarhet.
De fortjener å kunne forholde seg til lover som varer ut­
over en fireårsperiode, og de fortjener å ha økonomisk
forutsigbarhet. De fortjener faktisk å bli behandlet som
det de er: godkjente skoler.
Regjeringspartiene har nå en unik mulighet til å bidra
til forutsigbarhet for dette skoleslaget. Om de legger gam­
mel retorikk til side -- som jeg har en følelse av at de fak­
tisk gjør -- og ser framover, og følger den avtalen som er
inngått, vil Friskole­Norge ha en helt ny forutsigbarhet.
Jeg er også glad for statsrådens forsikring tidligere i dag
om godkjenningsgrunnlaget for friskolene.
I et av de mange brev vi har fått fra friskoleeierne etter
at dette forliket kom i stand, heter det:
«Vi håper at det gode samarbeidet som har funnet
sted nå vil føres videre, til det beste for elever og for
foreldre.»
Det håper vi fra Kristelig Folkepartis side også. Vi
kunne valgt å strekke hendene i været og si at nei, vi øns­
ker ikke noe forlik, og så heise fanen rank og fri. Men vi
har valgt å søke innflytelse for å få en best mulig lov. Lo­
ven er ikke perfekt, men den duger. Den duger så absolutt.
Odd Einar Dørum (V) [20:19:40]: Å antyde at jeg
ikke mener det jeg sier fra denne talerstolen, at man
«kan nekte en godkjenning dersom etableringen av en
friskole vil innebære en vesentlig svekking av det of­
fentlige skoletilbudet i vertskommunen på kort eller
lang sikt»,
er det samme som at jeg skulle stå på talerstolen og si
at jeg tror ikke på representanten Huitfeldt eller på stats­
råd Djupedal når de sier at de nå legger vekt på kunnskap
i skolen. Jeg har tatt til etterretning at både statsråden og
representanten mener det. Det å beskylde meg og Høyre
her for å stå for AS Skole ville være omtrent like primitivt
som om jeg skulle valgt en slik debatteknikk overfor re­
presentanten Huitfeldt og statsråd Djupedal. Jeg gjør ikke
det.
Derimot sier jeg klart og tydelig at kampen om den of­
fentlige fellesskolen fra nå av kommer til å stå om valget
mellom å bruke kronene på den skolen eller å bruke dem
på en rekke ulike sympatiske velferdstilbud. Da vil jeg
våge å påstå at hvis man ikke nå bruker de kronene på sko­
len, undergraver man fellesskolen. Tidligere i dag stemte
man altså ned et forslag om å sikre rekruttering til felles­
skolen.
Så er det noen som spør: Er det AS i forhold til et AS?
Det kan jo også være et AS etter den loven som flertallet
nå vedtar. Men poenget med AS­metaforen, brukt av folk,
er at man kan tjene penger på den, man kan jukse, man
kan omgå eller hva man nå måtte gjøre. Så er det jo slik at
både i den loven som ligger her nå, og i andre lover, er det
vedtekter og bestemmelser som gjør at man kan gjerde
inn det. For å overtydeliggjøre at man ikke skal ha dette,
er det også fremmet et helhetlig forslag fra Venstre og
Høyre, hvor vi står sammen om å gjerde inn for at ingen
skal kunne omgå noe som helst.
Det er klart at vi inviterer gjerne Regjeringen til å stjele
fra våre forslag dersom man senere kommer på at noen
var lure eller sleipe, eller hvor vi hadde tenkt på en måte
som man ikke hadde tenkt på i dag. For vi sier det vi me­
ner, vi, at ingen skal tjene på dette. Det er mulig at noen
håpet på det. Men det var ikke deres lov, verken i 2003
eller nå.
Jeg ber om å bli trodd, når vi har et fellesforslag med
den teksten som står her. Hvis vi ikke kan ha det som ut­
gangspunkt, kommer vi til å få en ganske brutalisert poli­
tisk debatt. Jeg har ikke noe problem med å ta på meg å ta
den debatten. Jeg har både talent for og evne til å gå inn i
den, men det kommer ikke til å bli veldig konstruktivt.
Så det å antyde at Høyre og Venstre ikke mener det de
sier, er det samme som at jeg skulle si at representanten
Huitfeldt ikke mener det hun sier, når hun mener at Ar­
beiderpartiet nå skal legge vekt på kunnskap. Jeg tror hen­
ne på det. Men jeg tror at kampen framover faktisk står
om hvor kronene skal bli brukt. Jeg drar gjerne opp den
frontlinjen med vilje. Og jeg gjør det med stor glede og
omhu, fordi vi åpenbart har en regjering hvor barnehage­
satsingen fører til at skolen, høyere utdanning og forsk­
ning taper.
At representanten Lundteigen vil ha en sikkerhetsven­
til, har han min dypeste sympati for. Jeg hadde det som en
testsak i forhold til regjeringspartiene. De bestod ikke tes­
ten, men den debatten kan vi fortsette en annen gang. Jeg
er glad for støtten fra Landslaget for nærmiljøskulen
-- LUFS -- til det forslaget som Venstre og Høyre står
sammen om her i dag.
Anders Anundsen (FrP) [20:23:02]: I dag har jeg
følelsen av at vi har opplevd at statsråden har levd etter en
«vil du ikke svare, så svar på noe annet»­filosofi. Så jeg
har lyst til å ta opp noen konkrete spørsmål som jeg håper
statsråden kan notere ned og svare direkte på fra talersto­
len i dag.
A: Hvilke konkrete norske faglige undersøkelser viser
at friskoler i Norge øker de sosiale forskjellene?
B: Frykter ikke statsråden en oppblomstring av private
riksmannsskoler basert kun på egenbetaling, når åpningen
for friskoler lukkes i kveld?
C: Et spørsmål fra Venstre: Hva er bedre med skjønn
framfor rett?
D: Når statsråden snakker om fellesskolen, mener han
da kun skoler eid av kommuner og fylkeskommuner?
E: Et spørsmål fra Høyre: Hvilke skoler som var god­
kjent etter den gamle loven, tok utbytte?
Det vil bli satt pris på om statsråden kan være konkret.
Så er det riktig at Fremskrittspartiet vil gjøre den of­
fentlige skolen bedre, fordi vi tror at konkurranse mellom

2007
658 Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova
skoler vil ha den samme effekt som konkurranse på andre
områder, nemlig at kvaliteten blir bedre. Jeg synes repre­
sentanten Anna Ljunggren hadde et ganske interessant re­
sonnement i den sammenheng, fordi hun sa at den offent­
lige skolen skal være så god at private skoler ikke er et al­
ternativ. Men hun er tydeligvis så usikker på om den of­
fentlige skolen kan bli så god at hun ikke vil tillate at de
private skal bli etablert. Det er et merkelig utgangspunkt,
for hvis hun hadde vært trygg på at den offentlige skolen
var så god at private alternativer ikke ville være noe pro­
blem, kan det vel umulig være hensiktsmessig å forby de
private alternativene.
Så takket representanten de Ruiter meg for ærlighet fra
talerstolen her i stad. Jeg pleier å være ærlig, så det er nep­
pe grunnlag for noen stor takksigelse i forhold til det. Men
hvis vi først skal takke hverandre for å være ærlige, har
jeg i grunnen lyst til å sende den takksigelsen til Senter­
partiets Per Olaf Lundteigen, som beklager at Regjerin­
gen og Kristelig Folkeparti nå lukker døren for mulighe­
ten for private grendeskoler, i motsetning til parlamenta­
risk leder for Senterpartiet, som her var helt tydelig i en
replikkordveksling tidligere i dag på at det ikke var Sen­
terpartiets prioritering.
Når det gjelder representanten de Ruiters stadige påpe­
kinger om utbytte osv., er Fremskrittspartiets soleklare ut­
gangspunkt at det skal være lov å tjene penger i Norge.
Det det i tilfelle er snakk om, er et konkret forbud mot å
tjene penger på å yte visse tjenester. Erfaringer fra Sverige
viser at det blir ingen utbyttefester innenfor skoleområdet,
så vi tror at utbyttedebatten er en skinndebatt som egentlig
ikke er spesielt interessant. Og det markedet som de
Ruiter i hvert eneste innlegg fra denne talerstolen fram­
holder at han er så livende redd for, det er deg og meg.
Lena Jensen (SV) [20:26:12]: Den nye privatskole­
loven som vedtas i dag, stopper de kommersielle skolene.
Jeg mener det er helt korrekt å omtale skolekjeder som
John Bauer, Sonans og Akademiet som kommersielle
skoler. Skolene er kommersielle i den forstand at de ikke
drives av idealistiske organisasjoner, og at de ikke har sitt
utspring i et ønske fra foreldre og elever. De religiøse sko­
lene er et eksempel på det motsatte. Skolene har ofte et ut­
spring i et ønske fra menigheten og fra foreldrene. Det
samme gjelder de skolene som går under betegnelsen al­
ternative pedagogiske retninger.
Statsråden har redegjort godt for NIFU STEPs rapport,
og for at den NIFU STEP­rapporten som representanten
Eriksen Søreide hele tiden har henvist til, ikke taler mot
den privatskoleloven som vedtas i Odelstinget i dag, men
heller taler for, fordi den forskningen som har vært gjort
på dette området, går tilbake til den tidligere privatskole­
loven, før frislippet kom.
Jeg vil litt tilbake til Sverige, som også foregående ta­
ler var inne på, der de har hatt en utrolig høy vekst når det
gjelder privatskoler, nærmest en eksplosjon. Det viste seg
at i skoleåret 2005--2006 hadde man innenfor de private
skolene lavere lærertetthet enn i de kommunale skolene.
Det viste seg også at i 2005 og 2006 var andelen lærere
som manglet lærereksamen, betydelig høyere innenfor de
frittstående skolene, altså de private skolene. Som jeg var
inne på litt tidligere: Skoleverket, som er faginstansen i
Sverige, sier i en uttalelse at ofte prioriterer skolene varia­
sjon og et bredt tilbud på bekostning av kvalitet.
Jeg er glad for at vi har en regjering som satser på kva­
litet og på innholdet i skolen, og at vi sikrer oss at barna
våre har en god skole som de kan gå på.
Statsråd Øystein Djupedal [20:28:35]: Representan­
ten Anundsen utfordrer meg på en del spørsmål rundt pri­
vatskoler. La meg da si følgende:
Skoler som ikke har statsstøtte, driver alminnelig næ­
ringsvirksomhet. Å drive alminnelig næringsvirksomhet i
Norge er tillatt. I det øyeblikket man får statsstøtte, er det
legitimt for et samfunn å stille krav til hvordan den stats­
støtten skal anvendes. Det er forskjellen mellom en vanlig
kommersiell virksomhet, som mange skoler er når de ikke
mottar statsstøtte. De er dermed ikke underlagt den sam­
me lovbestemmelsen som Odelstinget i dag debatterer. Vi
har ikke noe ønske om å hindre alminnelig næringsvirk­
somhet. Det er helt opp til den enkelte og til den enkelte
familie om man ønsker å kjøpe en tjeneste fra en slik sko­
le. Det vi i dag diskuterer, er de skolene som har statsstøt­
te og dermed er under et regelverk som gjør det helt legi­
timt for et samfunn å stille krav til dem.
Så langt har ikke jeg registrert at noen i denne debatten
har sagt at noen skoler har tatt utbytte. Men det er klart at
dette er kommersielle aktører i forhold til de gamle, idea­
listiske skolene som vi kjenner fra gammelt av, både de
som har religiøst innhold og de som har et anerkjent pe­
dagogisk innhold. I så måte er disse nye skolekjedene helt
annerledes av natur og derfor kommersielle også i sin na­
tur.
Når det gjelder rett og skjønn, svarte jeg utførende på
det knyttet til representanten Dørums spørsmål, men jeg
oppfatter ham dit hen at han er litt i tvil om følgende for­
hold: En rettighetslov har gitt en ukontrollert vekst som
han ikke ønsket, og derfor har det vært nødvendig å presi­
sere dagens lovtekst fra Venstres side. Det er en åpenhet
fra representanten som jeg setter pris på, men det er derfor
det ikke er mulig å lage en rettighetslov. Det er derfor den­
ne loven er en skjønnslov -- en skjønnslov som ikke hviler
på tilfeldig skjønn, men som hviler på en omforent avtale
der det gis trygghet for skoleslagene som omtales i loven.
Når det gjelder sosiale skiller, registrerer jeg -- og jeg
skal ikke være uærbødig -- at det stadig henvises til en viss
rapport som i realiteten viser det motsatte av det represen­
tanter som ikke inngår i forliket, viser til. Det betyr vel at
man ikke har lest rapporten, garantert, for denne rappor­
ten forholder seg til noe helt annet enn man later som. Det
finnes så langt jeg vet, ikke omfattende forskning i Norge
på kommersielle skoler all den tid vi har hatt få, men det
vi kan lite på, er internasjonal forskning. Internasjonal
forskning er noe vi i alminnelighet henviser til i Norge.
Equity­rapporten, som OECD la fram helt nylig, viser
med all mulig tydelighet til internasjonal erfaring med
dette. Her er utgangspunktet at et segregert skolesystem er
et skolesystem som får mindre ut av befolkningen totalt
sett. De fire hovedpunktene som oppsummeres både på

Em. 7. juni -- Endringer i friskolelova 659
2007
den konferansen som var i Trondheim, og i rapporten, går
på følgende: Land med fritt skolevalg og mange privat­
skoler har lavere gjennomsnittlig lese­ og matematikkfer­
digheter. I disse landene betyr familiebakgrunn mer for
læringsresultatet enn i andre land. OECD mener også at
det kan være enklere å utvikle elevers følelse av tilhørig­
het til samfunnet dersom barn fra ulik bakgrunn går på
samme skole, og at mer sosial segregering forverrer vilkå­
rene ved skoler som tar imot de minst ressurssterke barna.
Det er risiko for at de mest kvalifiserte lærerne rømmer fra
disse skolene og dermed ytterligere forverrer situasjonen
for barna.
OECDs rapport er veldig tydelig på at det Kristelig
Folkeparti og regjeringspartiene har gjort, er en klok poli­
tikk for framtiden til privatskolene.
Dagrun Eriksen (KrF) [20:32:06]: Jeg hadde bare
behov for å komme med noen små kommentarer på slut­
ten av denne debatten.
For det første er jeg glad for denne utrolige omtalen og
plassen som friskoleslagene, som nå blir godkjent etter
denne privatskoleloven, har fått i Stortinget. Det er viktige
skoler, og det er bra skoler.
Så har jeg også lyst til å kommentere litt diskusjonen
om kommersielle skoler kontra rene paralleller til de of­
fentlige som driver med offentlige læreplaner. Jeg opple­
ver etter denne debatten at det er en vesentlig forskjell
mellom Høyre og Venstre på den ene siden og Frem­
skrittspartiet på den andre siden, hvor Fremskrittspartiet
kunne ønske å tillate rene kommersielle skoler hvor stats­
støtte også kunne gå til utbytte. Jeg opplever at Høyre og
Venstre har hatt en veldig klar melding gjennom det de
har gjort både før og i dag i denne sal på det punktet i den­
ne saken.
Når det gjelder grendeskoler, kan Kristelig Folkeparti
skrive under på alt det representanten Lundteigen sa om
både de kommunale og de foreldrestyrte grendeskolene.
Jeg skulle nok ønske at det engasjementet hadde resultert
i at vi hadde kommet fram til en annen løsning på det
punktet.
I forhold til godkjenningsgrunnlaget, der debatten
også blir en del av forarbeidet til loven, og at både stats­
råden, representanten Jensen og andre har henvist til at vi
står på avtalen, leser jeg for sikkerhets skyld opp det som
står i avtalen:
«Flertallet har merket seg at uttalelsen fra verts­
kommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende
for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lo­
vens mening å legge til rette for alternative skoler. Fler­
tallet mener at et nei til en søknad ikke kan begrunnes
med budsjettsituasjonen.»
Og videre:
«Flertallet forutsetter at skoler gis godkjenning når
det søkes innenfor det fastlagte godkjenningsgrunnla­
get, og øvrige krav i loven. Departementet skal likevel
kunne ta hensyn til den offentlige skolestrukturen, be­
hovet for skolen og vurdere seriøsiteten til søkeren.»
Til slutt er det også naturlig å si noe om framtiden. Det
vil fortsatt være en jobb å gjøre for avtalepartene, nemlig
å utforme fremtiden og sikkerheten for de såkalte 6A­sko­
lene. Jeg gleder meg til å klare å gi også dem en mulighet.
Det er et skoleslag som er viktig for landet vårt. Det er et
skoleslag som har fortjent sin rettmessige plass også in­
nen et lovverk.
Med det vil jeg takke komiteen for den jobben vi
sammen nå har gjort, og jeg ser fram til det videre arbeidet
for de nye skolene som blir godkjent etter privatskolelo­
ven.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Odd Einar Dørum (V) [20:35:41]: Når man syste­
matisk ikke blir trodd, i hvert fall av statsråden, er det vel­
dig hyggelig å bli trodd av en gammel sentrumskamerat
på at det man sier, det mener man, og at man har ment det
hele tiden.
Det Venstre har lagt fram sammen med Høyre, er et
helhetlig forslag, som vi står for. Det er ingen tilfeldighet.
Det har en bakgrunn, og det er framlagt som en helhet her
i dag. Vi må kunne ha den tonen. Jeg gjentar, som jeg sa i
mitt forrige innlegg, at hvis man først begynner med å si
at dette var i grunnen ikke slik, da er vi inne i noe som er
lite greit.
Jeg vil også til slutt si at med den alminnelige hyllesten
av den offentlige fellesskolen i dette møtet forventer jeg
dramatiske satsinger i kommende statsbudsjetter for å gi
lærerne alminnelig videreutdanning. Jeg forventer en re­
form av allmennlærerutdanningen. Jeg regner med at det
kommer begeistrede pressemeldinger fra Kunnskapsde­
partementet om dette i nærmeste framtid, og at statsråden
blir en suksessrik budsjettvinner på alle framtidige bud­
sjettkonferanser, for ordene som er brukt om dette, for­
plikter.
Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen
Søreide har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [20:36:59]: Jeg leg­
ger merke til at representanten Lena Jensen mener at vi nå
endelig stopper de kommersielle skolene. Dette stopper
altså ikke en eneste kommersiell skole. Men hvis vi skal
legge representanten Jensens definisjon av kommersiell
skole til grunn, er det altså en skole som ikke er ønsket av
elever og foreldre. Derfor er den kommersiell. Det tror jeg
ikke er den definisjonen verken jeg eller så veldig mange
andre i denne salen har av kommersielle skoler.
Jeg registrerer også at verken statsråden eller andre
kan henvise til forskning i Norge når det gjelder norske
friskoler, som viser at de har ført eller fører til økt segre­
gering. Det som derimot er interessant, er å se på den in­
ternasjonale forskningen som bl.a. viser at i land som
har et mye høyere innslag av friskoler og større valg
mellom offentlige skoler enn Norge, er det mindre for­
skjeller og sosial ulikhet mellom elevene. Det er noe

2007
660 Em. 7. juni -- Endringer i fagskoleloven
som regjeringspartiene og statsråden ikke har ønsket å
kommentere, antakeligvis fordi det ikke helt passer inn i
virkelighetsbildet.
Jeg vil også bare helt kort til slutt nevne representanten
Huitfeldts påpekning av at den norske enhetsskolen fun­
gerer utmerket. Vel, jeg er ikke så sikker på om de 20 pst.
av elevene som har gått ut av skolen uten å kunne lese og
skrive ordentlig, mener at den norske enhetsskolen har
fungert perfekt. Jeg er heller ikke sikker på at de enorme
sosiale forskjellene vi ser innenfor den offentlige norske
enhetsskolen i dag, er et veldig godt eksempel på en skole
og et skoleslag som fungerer utmerket, snarere tvert imot.
Vi har sett at mange rapporter og mye forskning viser at
den norske enhetsskolen har spilt fallitt, og vi har behov
for en skolepolitikk som tar større hensyn til at elever er
forskjellige.
Presidenten: Representanten Anundsen har hatt or­
det to ganger i debatten, og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Anders Anundsen (FrP) [20:39:01]: Jeg merker meg
at statsråden burde ha fulgt mitt råd om å notere ned
spørsmålene. Han besvarte to av fem, men det er jo bedre
enn ingen.
Jeg synes samtidig vi fikk en ganske interessant og grei
avklaring. Vi har hørt representanten Lena Jensen, en rek­
ke representanter fra regjeringspartiene, og også statsrå­
den tidligere, si at noe av årsaken til at denne loven er som
den er, er at man skal stanse de kommersielle skolene.
Men i sitt siste innlegg sier statsråden det motsatte. Han
sier jo tvert imot at han synes det er flott og greit med
kommersielle skoler -- bare de som skal gå der, har så rike
foreldre at de kan betale alt selv. Hvis vi først skal snakke
om at det skal være en målsetting å utjevne sosiale for­
skjeller, synes jeg det rett og slett er et resonnement som
ikke er i nærheten av å holde logisk mål. Her sier altså
statsråden at kommersielle skoler er greit, så lenge det er
de rikeste av de rike som går der.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 677)
S a k n r . 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om
fagskoleutdanning (Innst. O. nr. 89 (2006­2007), jf.
Ot.prp. nr. 39 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe, men med
5 minutter ekstra til saksordføreren.
Videre foreslår presidenten at statsråden gis en taletid
på inntil 5 minutter, og at det gis anledning til 5 replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­
nenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [20:41:27] (ordfører for
saken): Departementet legger i Ot.prp. nr. 39 for 2006­
2007 fram forslag til endringer i fagskoleloven. Bakgrun­
nen for dette forslaget må sies å være initiert av Regjerin­
gens foreslåtte endringer i friskoleloven. I sin iver etter å
stoppe friskolene har dette også fått konsekvenser for fag­
skolene, og den positive utviklingen som var på gang for
dette skoleslaget, stoppet opp.
Særlig har endringene konsekvenser for fagutdanning
hjemlet i fagskoleloven og med tilhørende rett til finansi­
ering etter reglene i friskoleloven. Departementet foreslår
nå også enkelte andre endringer i fagskoleloven, men po­
engterer at forslagene ikke innebærer noen ny lov om fag­
skoleutdanning.
Arbeidet med lovforslaget i komiteen har vist at det er
stor grad av enighet om viktige forhold rundt fagskoleut­
danningen. Men som saksordfører opplever jeg nok at op­
posisjonen er langt mer villig til å konkretisere forholdet
mellom fagskoleutdanning og videregående opplæring
samt overgang mellom fagskoleutdanning og universitet
og høyskole enn det regjeringspartiene er villige til.
Videre opplever jeg at opposisjonen på en mye klarere
måte ønsker å sikre fagskolenes identitet. Regjeringspar­
tiene og Kristelig Folkeparti viser til sitt forlik i friskole­
loven som går på en videreføring av dagens rammebetin­
gelser for 6A­skoler, samt mulighet for godkjenning av
nye skoler inntil nytt lovverk er på plass i løpet av denne
stortingsperioden.
Fagskoleloven skal være en rammelov for korte yrkes­
rettede utdanninger. Nettopp begrepet «yrkesrettet» har
vært et av temaene ved denne lovrevideringen. Fra 2003
har det vært gjeldende definisjon at det skulle innebære en
kompetanse som kunne tas i bruk i arbeidslivet uten ytter­
ligere behov for generelle opplæringstiltak. Denne defini­
sjonen ønsker nå departementet å lovfeste. I innstillingen
vil vi se at opposisjonen understreker at begrepet «yrkes­
rettet» ikke må gis en for snever tolkning, og hele komi­
teen peker faktisk på behovet for å innlemme andre sam­
funnsbehov som f.eks. utdanning innen kunst, musikk,
dans, teater og bibelskoler i denne forståelsen.
At posisjonen i denne forbindelse bruker begrepet
«kurs», en betegnelse som vanligvis brukes om opplæ­
ringsaktivitet med begrenset omfang, mens opposisjonen
snakker om «utdanning», velger jeg å forstå på best mulig
måte, selv om det er uforståelig for meg at vi ikke her kun­
ne finne en felles formulering.
Fagskoleutdanningene skal være fleksible. Tilbudene
skal kunne opprettes, endres eller nedlegges ettersom be­
hovet i arbeidsmarkedet endrer seg.
Stortinget har tidligere påpekt det uheldige i at det har
vært mulig å få godkjent studietilbud på samme nivå i
både friskoleloven og fagskoleloven. Stortinget har bedt
departementet rydde opp i dette, og komiteen ser de over­
sendte lovforslagene som et svar på Stortingets ønske i

Em. 7. juni -- Endringer i fagskoleloven 661
2007
dette henseende. Komiteen understreker viktigheten av at
en bør tilstrebe at lovverket blir så entydig at studietilbud
på et gitt nivå finner sin plass i en av lovene. Det er viktig
for både tilbydere av ulik fagutdanning og for studenter å
ha et klart og forutsigbart lovverk å forholde seg til. Fag­
skoleutdanning kan tilbys av stiftelser og andre private til­
bydere, og av institusjoner eid av kommuner, fylkeskom­
muner eller staten, og samme lov skal gjelde for alle til­
bydere.
Fagskoleutdanning har lenge befunnet seg mellom bar­
ken og veden i utdanningssystemet.
Det er en internasjonal trend å ta et helhetlig grep over­
for det utdanningsbehovet som eksisterer etter videre­
gående opplæring. Løsningene kan være ulike, men det er
viktig at fokuseringen på kompetansebehovet, i et helhet­
lig næringspolitisk og samfunnsnyttig perspektiv, er tyde­
lig.
Gjennom godkjenningsordningen i NOKUT har vi nå
fått en offentlig godkjenningsordning som sikrer høy kva­
litet i fagskoleutdanningen. Fagskoleutdanning skal byg­
ge på videregående skole eller tilsvarende realkompetan­
se. Komiteen deler departementets syn på at begrepet
«bygger på videregående opplæring» må gis et vidt inn­
hold, og at det i forhold til den enkelte fagskoleutdanning
defineres hvilken kompetanse som forutsettes i forhold til
opptak.
Fagskolene henter gjerne studenter fra arbeidslivet, og
studentene skal tilbake til arbeidslivet. Det er derfor etter
komiteens oppfatning viktig at skolene settes i stand til å
benytte moderne utstyr i sin opplæring, og at de har mu­
lighet til å videreføre en god dialog i samarbeid med de
ulike aktørene i arbeidslivet. Fagskoleutdanningene har
sin plass i et livslangt læringsperspektiv, og en viktig opp­
gave for fagskolene er å gi personer med realkompetanse
mulighet til å få nødvendig faglig påfyll, slik at de kan
omstille seg i et arbeidsmarked som er i stadig endring.
Universiteter og høyskoler er i dag under to organisa­
sjoner som samarbeider, mens fagskoler består av en
mengde organisasjoner. Det vil derfor etter komiteens
oppfatning være hensiktsmessig at fagskolenivåets utvik­
ling også knyttes til et nasjonalt råd.
Fagskoleutdanning har et omfang på fra et halvt studie­
år til to studieår. Vi vil understreke at det ikke er noe krav
til at fagskoleutdanning skal være et heltidsstudium, men
at utdanningen godt kan tas som deltidsstudie eller som
fjernundervisning. Fagskoleutdanning skal som sagt byg­
ge på videregående skole eller tilsvarende realkompetan­
se.
Det er ulik grad av presisering fra opposisjonens side
og posisjonens side når det gjelder å definere begrepet
«bygge på videregående opplæring». Hele komiteen stil­
ler seg bak at en oppgave for fagskolene er å legge opp til
en spesialisering på grunnlag av visse fagbrev. Der stop­
per også enigheten når det gjelder presisering fra komite­
ens side.
Departementet har imidlertid uttalt at det verken er øn­
skelig eller mulig generelt å definere fagskoleutdanning
så snevert. Departementet understreker at fagskoleutdan­
ning skal dekke ulike behov, og at begrepet «bygge på
videregående opplæring» derfor må få et vidt innhold.
Opposisjonspartiene har eksemplifisert dette.
Når det gjelder voksne uten videregående skole og
voksne uten rett til å skaffe seg videregående skole, så har
vi en utfordring spesielt sett i lys av mulighetene for livs­
lang læring. Omstillingsbehovene i samfunnet bare øker,
og et av de fortrinn Norge har i forhold til f.eks. andre de­
ler av Europa, er vår store evne til omstilling og til å få
folk i arbeid igjen. Privat sektor gjennom ulike skoler og
studieforbund er en viktig bidragsyter i forhold til dette
arbeidet. Fagskoleutdanningens mulighet til å dekke defi­
nerte videreutdanningsbehov i arbeidslivet vil være av ve­
sentlig betydning. Det er derfor meget viktig at fagskole­
ne har mulighet til å foreta en individuell vurdering av re­
alkompetansen til de elevene som ikke har videregående
skole.
Et mindretall, bestående av Høyre, Venstre og Frem­
skrittspartiet, har pekt på at fagskoler må ha mulighet til å
opprette studietilbud på lavere nivå, slik at studenter gjen­
nom et slikt tilbud kan kvalifisere seg til opptak til en fag­
skoleutdanning. Universiteter og høyskoler har i dag fått
en slik mulighet gjennom en egen forskrift. Vi mener at
fagskoler også bør ha anledning til det samme. Aktuelle
fag i så henseende kan bl.a. være norsk, matematikk, stu­
dieteknikk og yrkesteori, som et ledd i en forberedelse til
studentenes videre fagskoleutdanning.
Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning, slik som
høyskoler og universitet. Regjeringspartiene peker kun på
at fagskoleutdanning skal være et reelt alternativ til høy­
skole og universitet, mens opposisjonen understreker at
det kan være et likeverdig tilbud, og viser til Finland, hvor
de har bygd et parallelt utdanningssystem på høyere nivå,
hvor man kan ta både praktisk og yrkesrettet bachelor og
master, og i tillegg ha overgangsmuligheter til det øvrige
høyere utdanningssystemet. Dette mener vi er et godt ek­
sempel på at fagskoleutdanningen kan beholde sitt sær­
preg ved å være praktisk og yrkesrettet og samtidig være
likeverdig annen høyere utdanning. Vi er langt unna en
slik virkelighet i Norge.
Er så fagskoleutdanning et reelt alternativ til annen
høyere utdanning? I dag er det 10 000 -- 20 000 som går
på fagskole hvert år. Det er kun tekniske fagskoler som fi­
nansieres over statsbudsjettet samt at det er lagt inn noen
få kroner slik at kommunene kan handle kurs innenfor
helsefagene. Forskjellene mellom fagskolenes budsjett
kontra universitet og høyskolenes budsjett er gigantiske.
Hvordan er det så med overgangsmuligheter? Det er bred
enighet om at fagskolene ikke skal være en blindvei i ut­
danningsløpet, men her har vi langt igjen. Veien fra fagut­
danning til mastergrad i Norge er ikke lett å få øye på.
Det ligger muligheter i dagens lovverk hvor den aktu­
elle fagskoleutdanningen kan gis en nærmere angitt uttel­
ling i den enkelte høyere utdanningsinstitusjons egne stu­
dietilbud. Videre arbeides det med å utvikle et nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk, relatert til det europeiske, som
vi forventer kan bli et hensiktsmessig verktøy for å beskri­
ve forholdet mellom fagskoleutdanning og høyere utdan­
ning og mellom det videregående opplæringsnivået og
tertiærnivået. Det er viktig å få avklart forholdet

Trykt 1/6 2007
2007
662 Em. 7. juni -- Endringer i fagskoleloven
mellom de ulike undervisningstilbudene med hensyn
til godskrivning eller avkorting i annen høyere utdan­
ning.
Opposisjonen ber om at det vurderes å lage et system
med en formell overgang mellom fagskolepoeng og stud­
iepoeng, og at det utarbeides gode, transparente ordninger
som dokumenterer den kompetanse som fagskoleutdan­
ning gir.
Et samlet storting har gjentatte ganger understreket
viktigheten av internasjonalisering av norsk utdanning.
Det er derfor viktig at fagskolestudenter på lik linje med
studenter ved norske høyskoler og universiteter kan ha
mulighet til å ta utdanning i utlandet, enten som en del av
sin norske utdanning eller som en fortsettelse av norsk ut­
danning.
Opposisjonen har også trukket fram et annet aspekt, og
det er å be departementet se på mulighetene for at fagsko­
leutdanning kan bidra til å kvalitetssikre utenlandske fag­
arbeidere i forhold til arbeidsinnvandring. Samtidig ber vi
om at muligheten for at utenlandske fagarbeidere kan få
påbygging av sin fagkompetanse, vurderes, slik at de kan
gjøres kjent med og tilpasse seg norske standardkrav og
norsk yrkesliv. Vi vet at en fagutdanning i andre EØS­land
ikke nødvendigvis er på høyde med norsk fagutdanning,
og mange bedrifter sliter i dag både med å skaffe fagarbei­
dere og ikke minst med å løfte disse arbeiderne opp til en
standard som norske bedrifter kan være bekjent av.
Sett i lys av første saken i Odelstinget i dag kan dette
selvsagt ses på som et antidumpingtiltak, og den prekære
mangelen på arbeidskraft innen en rekke fagområder gjør
det etter vårt syn nødvendig å gripe fatt i problematikken.
Det er på en rekke områder dette er aktuelt. Bygningsar­
beidere og skipsbygging er vel de mest kjente, men jeg
kan også nevne at Norge for øyeblikket mangler 400 kon­
ditorer.
Andre forhold som proposisjonen tar opp, er godkjen­
ning av fagskoleutdanning og krav til organisering og le­
delse. På disse punkter slutter komiteen seg til departe­
mentets vurderinger.
Når det gjelder Lånekassen, så er komiteen opptatt av
forutsigbarhet for studentene. Opposisjonen ber også om
at NOKUT­godkjente fagskoletilbud kvalifiserer til ut­
danningsstøtte fra Lånekassen. I dag er det, slik vi har for­
stått det, en del tilleggskrav som Statens lånekasse stiller
bl.a. i forhold til studiebelastning og timetall. Dette opp­
leves ganske byråkratisk hos en del av tilbyderne av fag­
skoleutdanning.
Det er mange aktører som har ventet på en avklaring i
forhold til finansiering av fagskoleutdanningen. Stortin­
get har bedt om dette i 2004, og forventet det i 2005, og
det har blitt gjentatt ønske i 2006. Når det nå endelig leg­
ges fram en sak, opplever mange av oss at avklaringen
igjen skyves ut i tid. For å referere LOs foredragsholder
på NOKUT­konferansen -- etter hukommelsen -- sa han:
Jeg trodde vi i 2003 hadde greid å løfte fagskoleutdannin­
gen ut av videregående skole, men så kom regionalmel­
dingen, der en sier at finansieringen skal vurderes på nytt.
Jeg lærte en gang at det går ikke an å drukne i samme
elva to ganger, men der tok jeg kanskje feil. Det er kanskje
et annet utsagn som passer bedre, og det er at et slag under
beltestedet, det må en bøye seg for, sa LOs representant.
Det er egentlig en samlet komite som ber om at det leg­
ges fram en sak om finansiering av fagskolene. Opposi­
sjonen ber i tillegg om å få en sak om fagskoleutdannin­
gens utviklingsmuligheter og plass i utdanningssystemet.
Til slutt vil jeg si at komiteen enstemmig slutter seg til
at begrepene fagskoleutdanning og fagskole lovbeskyttes,
slik at ikke useriøse aktører skal kunne seile under falsk
flagg. Med dette vil jeg få lov til å ta opp de forslag der
Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Freddy de Ruiter (A) [20:52:37]: Det er positivt at
en med denne revisjonen av fagskoleloven får en ytterli­
gere tydeliggjøring av fagskolenes funksjon og plass i ut­
danningssystemet.
Fagskoleutdanning er et viktig alternativ til høyere ut­
danning. Derfor er det nødvendig gjennom lovrevisjon yt­
terligere å klargjøre skillet mellom fagskoleutdanning og
videregående opplæring.
Vi registrerer også at det jobbes med å utvikle et nasjo­
nalt kvalifikasjonsrammeverk relatert til det europeiske.
Det kan bli viktig for å beskrive forholdet mellom fagsko­
leutdanning og høyere utdanning. I den sammenheng kan
det også nevnes at det allerede er et samarbeid mellom en­
kelte tilbydere av fagskoleutdanning og høyskoler.
Avkorting eller innpassing av utdanningen er altså fullt
mulig innenfor dagens regelverk. Jeg vil derfor benytte
denne anledningen til å utfordre de høyere utdanningsin­
stitusjonene til å bruke sin faglige frihet til å videreutvikle
samarbeidet med fagskolene.
Fagskolenes funksjon påpekes også tydelig gjennom
denne revisjonen. Fagskolene skal ha fleksibilitet til å
opprette og eventuelt legge ned fagtilbud, i takt med sam­
funnets behov, samt at skolenes tilbud -- som det blir un­
derstreket -- skal være yrkesrettet.
Vi er også glad for at det stilles strenge krav til kvalitet.
I så måte er vi godt fornøyd med at NOKUT godkjenner
og kvalitetssikrer fagskoleutdanningen.
En samlet komite ønsker dessuten at fagskolenivåets
utvikling knyttes til et nasjonalt råd. Det kan være med og
sikre god kvalitet på utdanningen.
Denne saken dreier seg om en revisjon av fagskolelo­
ven, ikke om noen finansiering. Vi vil likevel vise til vår
merknad i innstillingen, hvor vi viser til en flertallsmerk­
nad i Innst. S. nr. 166 for 2006­2007 i forbindelse med be­
handlingen av St.meld. nr. 12 for 2006­2007, Regionale
fortrinn -- regional framtid. Her legges det til grunn at det
må foretas en gjennomgang av finansieringen av fagsko­
lene senest i forbindelse med overføringen av fagskolene
til de nye regionene.
Vi erkjenner at finansiering er en utfordring, kanskje
spesielt innenfor helsefag. Nå må det imidlertid sies at det
i dag finnes noe finansiering på området, selv om en ikke
på langt nær har fullfinansiering.

663
Em. 7. juni -- Endringer i fagskoleloven
O 2006--2007
2007
(de Ruiter)
Det blir også argumentert med viktigheten av å utdan­
ne flere til helse­ og omsorgssektoren i årene som kom­
mer, noe vi selvsagt er enig i.
Det er dessuten gledelig at en gjennom kraftige øknin­
ger i overføringene til kommunene med vår rød­grønne
regjering ser ut til å ha fått en vekst på til sammen 5 900
årsverk innenfor pleie og omsorg i 2006 og 2007 -- på
tross av det som opposisjonen sier, at hvis en ikke gjør noe
på det feltet, vil en ikke klare noe som helst i omsorgssek­
toren. Det betyr ikke at det ikke er viktig å fokusere på å
utdanne flere på området, men det viser at den politikken
og den økningen i overføringene til kommunesektoren
virker med hensyn til å øke antallet årsverk i pleie­ og om­
sorgssektoren.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [20:56:46]: Jeg er
noe usikker på om vi greier å svinge denne debatten opp
til de samme høyder som vi greide i den forrige, men dette
er et tema som iallfall fortjener en god debatt og en brei
omtale.
Fagskolene representerer i utdanningssystemet en
viktig vei til kompetanse. De er et reelt alternativ til
høyere utdanning og representerer en fleksibilitet man­
ge andre utdanningstilbud mangler, nettopp fordi de til­
byr kortere, yrkesrettede utdanninger på mellom et
halvt og to år.
Det første lovgivningsmessige rammeverket rundt fag­
skoler kom under den forrige regjeringa, i 2003. Det var
viktig å gi fagskolene en god ramme rundt aktiviteten, for
disse skolene hadde tidligere en vanskelig definerbar
plassering i utdanningssystemet. Det var vanskelig både
for studentene og for skolene å forholde seg til et frag­
mentert regelverk.
Høyre er enig i at det nå foretas en opprydding i forhol­
det mellom fagskoleloven og friskoleloven. Det gjelder
ikke minst klargjøringen av skillet mellom videregående
opplæring og fagskoleutdanning, hvor det understrekes at
fagskoleutdanningen skal plasseres på nivået over videre­
gående opplæring.
Høyre mener også det er fornuftig å styrke fagskolenes
status i utdanningssystemet ved å gi fagskoletittelen lov­
beskyttelse, slik at bare NOKUT­godkjente fagskoler kan
få lov til å kalle seg fagskole.
Samtidig understreker vi at det ikke er akseptabelt at
noen som har søkt fagskolegodkjenning, har ventet i over
et år -- uten så mye som en tilbakemelding fra NOKUT om
når de kan forvente at søknaden er ferdigbehandlet.
Lovforslaget fra departementet har ikke hatt som ut­
gangspunkt at det skal være en fullstendig gjennomgang
av fagskoleloven, men en mer begrenset revisjon.
Komiteens behandling av Ot.prp. nr. 39 har imidlertid
demonstrert at det er behov for en grundigere gjennom­
gang når det gjelder fagskolene. Høyre har derfor,
sammen med Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Fol­
keparti, fremmet et forslag der Stortinget ber Regjeringen
senest innen utgangen av 2008 om å komme med en egen
sak til Stortinget om fagskoleutdanningens fremtidige ut­
viklingsmuligheter, finansiering og plass i utdanningssys­
temet. Dette er ikke minst viktig når det gjelder finansier­
ing.
Gratisprinsippet i høyere utdanning er slått fast i uni­
versitets­ og høyskoleloven, og siden fagskoleutdanning
skal være et reelt alternativ til høyere utdanning, er det na­
turlig å tenke i samme baner for de skolene.
Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skolevesen at
det skal være lik rett til utdanning, og det må også gjelde
innenfor fagskoleutdanningene. I dag er det store urime­
ligheter når det gjelder finansieringa av fagskolene. Av
historiske årsaker har de tekniske fagskolene hatt en stabil
finansiering, mens de fleste andre fagskoler ikke har fått
noe. Slik som systemet fungerer, vil derfor en som ønsker
å benytte seg av fagskoleutdanning innen helsefag, være
nødt til å betale vesentlige beløp av egen lomme, mens en
som vil gjøre det samme innen teknisk utdanning, får det
finansiert av staten. Når vi så veit at det nesten bare er
kvinner som velger helsefag, og det nesten bare er menn
som etterspør teknisk fagskole, avtegner det seg et bilde
av systematiske forskjeller når det gjelder muligheten til
å velge fagskoleutdanning, hvor kjønn og personlig øko­
nomi er avgjørende faktorer.
Høyre ønsker derfor å få på plass en finansieringsord­
ning som sikrer den enkelte et reelt valg, uavhengig av
kjønn og økonomisk evne. Jeg har i denne sammenheng
merket meg signalene som departementet har sendt om å
gi tilskudd til særskilt prioriterte utdanninger, f.eks. helse­
og omsorgsutdanninga, men mener at det signalet som har
kommet, ikke er tilstrekkelig.
Det er behov for å se de ulike fagskoleutdanningene i
sammenheng, ikke minst fordi Regjeringa vil overlate an­
svaret for drift og finansiering av fagskolene til regionene,
mens det er Stortinget som gjennom sin behandling av
statsbudsjettet skal gi rammen for det statlige tilskuddet
til fagskoleutdanningene.
Sammen med Fremskrittspartiet og Venstre har Høyre
også fremmet forslag om at akkrediterte fagskoler skal få
mulighet til å opprette studietilbud på lavere grad av inntil
ett års varighet som ledd i elevens forberedelse til videre
fagskoleutdanning.
Det er viktig å understreke at fagskolene spiller -- og
skal spille -- en betydelig rolle i det norske utdanningssys­
temet, og at de er en av mange veier til kompetanse. An­
takeligvis burde fagskolene ha fått en enda sterkere stil­
ling enn de har i dag. De er også viktige for å sikre at det
blir et reelt valg og et reelt alternativ for dem som ønsker
å velge en kortere, yrkesrettet utdanning.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
overteke presidentplassen.
Åsa Elvik (SV) [21:01:31]: Til den siste talaren vil
eg berre seie at eg håpar verkeleg ikkje at denne debatten
vert trekt opp i like stor grad som den førre, for det er trass
i alt ein samla komite som støttar lovforslaget frå Regje­
ringa.
På SV sine vegner vil eg berre seie at det er godt at vi
har dette forslaget til behandling i Odelstinget i dag, for
dette gjeld eit skoleslag og eit område som treng meir fo­
Forhandlinger i Odelstinget nr. 46
46

2007
664 Em. 7. juni -- Endringer i fagskoleloven
kusering enn det det har hatt. Eg skal ærleg innrømme at
det å behandle denne saka har gitt meg ny kunnskap om
fagskolar, og det er i seg sjølv eit gode at vi får meir kunn­
skap om og kjennskap til dette.
Det er sagt så mykje om dei enkelte delane i loven frå
andre talarar her -- saksordføraren hadde eit veldig ryddig
og greitt innlegg -- så eg skal ikkje ta for meg dei enkelte
delane utover det som er sagt. Freddy de Ruiter har òg på
vegner av regjeringspartia gjort klart kva som er vår posi­
sjon.
Eg vil berre på vegner av SV seie at vi er glade for at
dette er ein lov som samlar eit heilt storting, og vi er glade
for at det er ein lov som i all hovudsak er godt motteken
blant dei han gjeld.
Spørsmålet om finansiering er eit spørsmål som kan­
skje har vore veldig mykje i fokus i forhold til dei enkelte
paragrafane i lovforslaget. Det er sjølvsagt naturleg. Som
den førre talaren var innom, er det historiske grunnar til at
finansieringssystemet for dette skoleslaget er slik som det
er, at enkelte skolar har 100 pst. statleg finansiering, med­
an andre ikkje har finansiering i det heile. Dette har Re­
gjeringa teke tak i.
Vi har i samband med regionmeldinga signalisert at vi
meiner at dette er eit skoleslag som dei framtidige regio­
nane bør overta ansvaret for, og at finansieringa vil bli
gjennomgått i samband med det. Så vidt eg veit, er dette
eit arbeid som departementet allereie er i gang med.
Eg har berre litt behov for å seie at dette ikkje kjem av
vrangvilje frå Regjeringa si side. Det er historiske årsaker
til at forholda er slik som dei er, og det krev ein gjennom­
gang for å finne fram til eit finansieringssystem som kan
stå seg i framtida. Det er eit arbeid som vi frå SV si side
her i Stortinget sjølvsagt skal følgje nøye med på.
Dagrun Eriksen (KrF) [21:04:14]: Endringene som
nå foreslås i fagskoleloven, er etter Kristelig Folkepartis
mening gode presiseringer. Vi er opptatt av at fagskoleut­
danningen får et lovverk som gir den statusen som utdan­
ningen fortjener. Fagskolene representerer et viktig alter­
nativ i vårt utdanningssystem. For mange er en kortere yr­
kesrettet utdanning et godt alternativ til universitet og
høyskole.
Dette lovarbeidet markerer imidlertid på ingen måte at
Stortingets behandling av fagskolene er kommet i mål.
Det gjenstår fortsatt mange uavklarte spørsmål knyttet til
fagskoleutdanningens framtidige utviklingsmuligheter,
finansiering og ikke minst plass i utdanningssystemet.
Fagskoleutdanningen er en selvstendig utdanning som
ikke forutsetter ytterligere kompetanse, men som gir en
fullverdig kompetanse som kan brukes umiddelbart i ar­
beidslivet. Likevel vil enkelte ha et ønske om studier på
universitets­ og høyskolenivå etter en fagskoleutdanning.
Derfor bør det vurderes i en helhetlig gjennomgang et
system med en formell overgang mellom fagskolepoeng
og studiepoeng. Det bør arbeides for at man får gode,
transparente ordninger som dokumenterer den kompetan­
sen som fagskoleutdanningen faktisk gir.
På ett punkt er det uenighet i komiteen i denne saken.
Det gjelder forpliktelsen til finansiering av fagskolene.
Kristelig Folkeparti vil at det skal innføres en statlig fi­
nansiering for fagskolene. Vi mener det er urimelig at kun
enkelte typer fagskoler, som de tekniske, av historiske
grunner får finansiering, mens en rekke andre viktige og
samfunnsnyttige fag ikke har finansiering. Dette medfører
at studentene må betale studiet selv dersom de velger en
slik type fagskoleutdanning. Jeg forventer at departemen­
tet kommer tilbake med en gjennomgang av finansierin­
gen i god tid før ansvaret for drift og finansiering overfø­
res til regionene.
Kristelig Folkeparti mener det er behov for yrkesrettet
opplæring og opplæring i andre samfunnsbehov som ikke
gis av det offentlige. En slik opplæring finner en bl.a. på
bibelskoler, på kunstskoler og på skoler innen musikk og
dans -- for å nevne noen.
Vi er tilfreds med at vi har fått sikret at friskoler som
tidligere har vært plassert i kap. 6A, vil få like gode ram­
mebetingelser om de velger å komme inn under fagskole­
loven. Dette har vært svært viktig med tanke på de tre tid­
ligere friskolene som gikk over til å bli høyskoler, og som
fikk oppleve at de tapte økonomisk på det.
Vi mener at et løfte om videreførte rammebetingelser
vil kunne gi et viktig incitament til at flere kan velge å bli
fagskoler med det faglige kvalitetsstempelet som en
NOKUT­godkjenning vil gi. Vi tror dette vil være til det
beste for mange av skolene og ikke minst for studentene.
Dette forutsetter imidlertid at tiden det tar for NOKUT å
behandle søknadene, må kortes betraktelig ned. Vi for­
venter at departementet og statsråden vil sikre NOKUT
tilstrekkelig med ressurser for å kunne møte de søknadene
som i årene framover vil komme, for å bli godkjent som
fagskole.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [21:07:47]: Det har
lenge vore behov for ei avklaring av tilhøvet mellom vi­
daregåande skule og fagskulane. Senterpartiet støttar dei
klargjeringane som Ot.prp. nr. 39 for 2006­2007 inneber.
Lova er ei rammelov. Ho gjeld for vaksne med fullført vi­
daregåande eller tilsvarande realkompetanse, og ho gjeld
for vidare utdanning frå eit halvt til to år.
Fagskuleutdanning er ei yrkesretta opplæring som på
ein heilt spesiell måte vil kunna møta skiftande behov for
kompetanse i arbeidslivet. Det er difor viktig med fleksi­
bilitet i oppretting, i endring og i nedlegging av tilbod.
Både NOKUT­godkjenning og krav om registrering i
einskapsregisteret gir ein eigen tryggleik både for dei som
tilbyr utdanning, for det arbeidslivet som har behov for
ulik utdanning, og for den einskilde student som dette
gjeld. Frå vår side vil vi òg vera med på å understreka be­
hovet for og verdien av ei rask sakshandsaming for å opp­
nå det som ein her har som føremål.
Finansieringa er ei utfordring. Fleire talarar har alle­
reie vist eksempel på det, og det kjem òg fram av innstil­
linga, t.d. den forskjellen som det er historisk mellom tek­
niske fagskular og utdanning innan helse­ og omsorgsfag.
Det er ein kjønnsdimensjon som òg kan koma inn her.
Likeeins den understrekinga som plar bli gjord frå ulike
parti, som handlar om lik rett til utdanning. Vi ser fram til
den gjennomgangen som departementet skal ha når det

Em. 7. juni -- Endringer i fagskoleloven 665
2007
gjeld finansiering, og vi ser òg fram til den gjennomgan­
gen som er varsla, og som blir vedteken i ei anna sak i dag,
nemleg friskulelova, som òg gjeld 6A­skulane. Komiteen
og departementet har her lagt eit godt grunnlag for ei ryd­
dig og grei avklaring. Frå vår side vil eg berre ynskje de­
partementet lykke til med det vidare arbeidet.
Odd Einar Dørum (V) [21:11:25]: Fagskoledebat­
ter har jeg vært med på mange ganger. Det er ett gode med
dem, og det er at hver gang kan en si at dette er et skole­
slag med et stort potensial. Det er også noe negativt med
dem, og det er at vi aldri klarer å stoppe opp lenge nok til
å si hva det store potensialet er. I den forrige perioden jeg
satt som medlem av stortingskomiteen, før valget i 2001,
gjorde det et visst inntrykk på meg at vi valgte en studie­
reise til utlandet for å se på land som helt systematisk har
bygd opp et parallelløp til det vi i Norge kan kalle høyere
utdanning og universitet, og som har gitt det en solid og
skikkelig plass som betyr noe.
Slik saken er framlagt for komiteen nå, er den åpen i
den forstand at loven skal være fleksibel, og at finansi­
ering kommer man tilbake til. Det er på det grunnlaget at
Venstre har et forslag som vi står sammen med Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om. Det er at
vi ber om at man kommer tilbake med en egen sak om fag­
skoleutdanningens framtidige utviklingsmuligheter, fi­
nansiering og plass i utdanningssystemet. Det er et forslag
som nesten er en gjenganger. Men når forslaget er frem­
met, er det på den alvorlige bakgrunn at det å se på terti­
ære utdanningsveier, som også er noe annet enn høyere
utdanning og universitet, er viktig. Fagskolene har det po­
tensialet i seg. Det er land rundt oss som lager både
bachelor­ og mastergrader som er helt praktisk rettet. Jeg
vet at det også er temaer som diskuteres med styrke i slike
fagmiljøer i vårt land. Bakgrunnen for å fremme forslaget
er å gjøre det.
Igjen er det noe forunderlig at man ikke kan bli mer
enige om det enn at det er mindretallet -- altså de partiene
som ikke sitter i regjering -- som står bak det. Når Venstre
står fast på dette forslaget, er det fordi vi holder fast på en
linje vi har hatt lenge, nemlig at dette er et skoleslag med
store utviklingsmuligheter. Vi står også fast på forslag
nr. 2, som jeg ikke gir noen annen begrunnelse for enn den
som er gitt av tidligere talere.
Jeg vil knytte mine avsluttende bemerkninger til at i
forholdet mellom denne fagskoleloven og den friskole­
eller privatskoleloven som vil få flertall her senere i kveld,
er det et viktig opprydningsarbeid som skal finne sted.
Det opprydningsarbeidet er påbegynt, med merknader
som ligger i friskole­/privatskolelovens tekst. Venstre me­
ner at de merknadene ikke er ført til mål. Vi mener det er
lagt noen forutsetninger som skaper vilkår for de kom­
mende årene, men vi vil understreke veldig sterkt at det
skal særdeles tunge grunner til at skoler som skal høre inn
under en friskolelov, skal få en annen lovlig forankring
hvis de ikke velger en tilknytning til fagskoleloven. At de
velger en tilknytning til fagskoleloven, er et redelig og
saklig valg, men vi vil gjerne markere at det skal svært
mye til for at vi skal akseptere en annen lovtilknytning
enn den som ligger i en friskolelov som har en midlertidig
plassering etter det som flertallets konstellasjon legger
opp til her i dag.
Det er svært viktig for disse såkalte 6A­skolene, som
driver skoler med samfunnsmessig viktige oppdrag, men
som er private og som har en lang, lang tradisjon i vårt
land, at de får skikkelige livsvilkår også i årene som kom­
mer. De har ofte representert pioneraktivitet innenfor ut­
danningssystemet i Norge, og det er svært viktig at de
også får en slik plass.
Med disse merknadene stemmer vi for de forslagene
som er framlagt, og har ikke noe annet å tilføye til denne
saken.
Statsråd Øystein Djupedal [21:15:22]: I fjor vår
varslet jeg Stortinget om at det ville bli foretatt en gjen­
nomgang av fagskoleloven i tillegg til gjennomgangen av
friskoleloven, som Odelstinget nettopp har debattert.
Jeg har lagt fram for Stortinget forslag om endringer i
fagskoleloven og ikke en ny lov om fagskoleutdanning.
Hovedformålet med endringsforslaget har vært å tydelig­
gjøre fagskoleutdanningenes rolle og plass i utdannings­
systemet og avklare forholdet mellom videregående sko­
ler og fagskoler.
Fagskoleloven er en rammelov. Fagskoleutdanning
henvender seg til voksne og bygger på fullført videregåen­
de opplæring, eller tilsvarende realkompetanse. Det er en
intensjon at fagskoleloven skal legge til rette for fleksibi­
litet i opprettelse og nedlegging av tilbud, slik at utdannin­
gene kan være styrt av arbeidslivets skiftende behov for
kapasitet og kompetanse.
Fagskoleutdanning skal være yrkesrettede utdanninger
med varighet fra et halvt til to år. Det foreslås å lovfeste et
krav til at fagskoleutdanningen skal gi kompetanse som
kan brukes i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
Det er en presisering av begrepet «yrkesrettet», i samsvar
med de retningslinjer NOKUT har fulgt.
Regjeringen er opptatt av at studentene skal kunne føle
seg trygge på at den utdanningen de har valgt, holder høy
kvalitet og følger de bestemmelser som loven setter. Da­
gens ordning med godkjenning av fagskoleutdanning i
regi av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen,
NOKUT, innebærer et slikt kvalitetsstempel.
NOKUT har siden 1. januar 2004 godkjent nærmere
500 fagskoleutdanninger. Organet har gjort en stor innsats
med å utvikle standarder og kriterier for godkjenning,
med utgangspunkt i lovens bestemmelser. Det er også ut­
viklet en elektronisk håndbok for søkere og søknadsskje­
ma.
Hovedregelen skal fortsatt være, som i dag, at NOKUT
godkjenner det enkelte utdanningstilbud, men tilbydere
som sådan skal på visse vilkår kunne få godkjenning og
med det få rett til å opprette nye tilbud. Det vil bidra til å
støtte opp om den fleksibilitet i opprettelse og nedlegging
av studietilbud som fagskoleloven er ment å legge til rette
for.
Det foreslås videre lovfestet at alle tilbydere av fagsko­
leutdanning skal ha tilfredsstillende internt system for
kvalitetssikring. Alle universiteter og høyskoler har dette

2007
666 Em. 7. juni -- Endringer i fagskoleloven
på plass nå, og flere tilbydere av fagskoleutdanningen har
etablert det. Jeg er opptatt av å få en lovforankring av det­
te kravet for å sikre studentene.
Det er også foreslått å gi betegnelsene «fagskoleutdan­
ning» og «fagskole» rettslig beskyttelse i loven. Det stil­
les samtidig krav til tilbydere om registrering i Enhetsre­
gisteret. Dette er også et ledd i å styrke fagskoleutdannin­
gens plass i utdanningssystemet og sikre studentene mot
villedende markedsføring.
Videre foreslås endringer i bestemmelser om organise­
ring og ledelse, slik at det blir like regler for offentlige og
private tilbydere. Etter de nye bestemmelsene skal et eget
styre utgjøre fagskolens øverste organ. Dette bidrar til å
tydeliggjøre at fagskoler og fagskoleutdanning er et eget
utdanningstilbud med selvstendig rolle og status i forhold
til andre utdanningstilbud.
Når det gjelder finansiering, foreslår vi at dette fortsatt
skal være en budsjettstyrt ordning. Størrelsen på det årlige
tilskuddet fastsettes av Stortinget i forbindelse med de år­
lige budsjettbehandlingene.
Videre foreslår departementet å lovfeste at offentlig til­
skudd og egenbetaling skal komme studentene til gode.
Adgangen til å ta egenbetaling er ikke regulert i dagens
lov. En regulering av dette forholdet vil derfor innebære
en klargjøring og rettslig forutsigbarhet for studentene.
Egenbetaling fra studenter bør bare kunne kreves dersom
det ikke er en forutsetning for statstilskuddet at utdan­
ningstilbudet skal være gratis.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 for
2006­2007, Regionalmeldingen, og Innst. S. nr. 166 for
2006­2007, er det bestemt at ansvaret for fagskoleutdan­
ning vil bli overført til de nye regionene. Finansieringen
av fagskoleutdanning skal gjennomgås i forbindelse med
overføringen. Departementet er allerede i gang med dette.
Fagskoleutdanning er en viktig utdanningskategori i
vårt samfunn. En av mine og Regjeringens viktigste opp­
gaver er å legge til rette for at et samfunn får den kompe­
tanse som til enhver tid er nødvendig, og på det nivå som
behøves for de enkelte funksjoner. Samarbeidet mellom
utdanningstilbydere og arbeidsgivere er viktig for at vi
skal lykkes. Dette samarbeidet må i all hovedsak skje lo­
kalt og regionalt. Jeg har derfor stor tro på at de nye regi­
onene vil være godt egnet til å prioritere og tilpasse yrkes­
rettet utdanning til det regionale arbeidsliv.
Jeg er også tilfreds med at det er et bredt flertall i Stor­
tinget som stiller seg bak loven. At det finnes to verbalfor­
slag fra mindretallet, registrerer jeg, og det er også proses­
ser vi er i gang med. Loven som sådan får bred tilslutning
i Stortinget, og det er en styrke for fagskolene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [21:20:38]: Som følge av
regjeringspartienes jakt på noen imaginære skoleprofitø­
rer, fikk vi en fryslov som omfattet friskoler og fagskoler.
Vi har nå fått et lovforslag fra Regjeringen som tok sikte
på å avvikle 6A­skolene fullstendig, men etter forliket
med Kristelig Folkeparti videreføres 6A­skolene i frisko­
leloven. Det er ikke lagt inn noe forslag fra Regjeringen
eller Kristelig Folkeparti om å gjenopprette det som har
stått om disse skolene i § 8 i fagskoleloven.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken rettstilstand rå­
der nå for disse fagskolene som er godkjent etter fagsko­
leloven, og som har fått sin finansiering etter friskolelo­
ven?
Statsråd Øystein Djupedal [21:21:19]: Det vil være
den samme rettstilstand som de er under i dag. Det betyr
at vi i privatskoleloven har gjort endringer som også berø­
rer 6A­skolene, og sagt at vi vil komme tilbake innenfor
denne stortingsperioden med et forslag til ny lov. Den
oppryddingen vi nå foretar mellom de ulike skoleslagene,
gjør at 6A­skolene har en trygg og forutsigbar finansi­
ering og vil få et trygt ankerfeste i en ny lov. Denne opp­
ryddingen i lovverket er ikke politisk motivert, slik som
enkelte i dagens debatt kan skape inntrykk av. Dette skyl­
des et ønske om at vi får en tydeliggjøring i lovverket, at
fagskolene får sin selvstendige plass, at privatskolene får
sin selvstendige plass, og at man skal prøve å tilpasse seg
lovverket. De som ikke vil klare det av ulike og høyst for­
klarlige grunner, skal få en forankring i en ny lov. Som
sagt, i den forrige odelstingsdebatten lovet vi at dette skal
skje innenfor denne stortingsperioden.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [21:22:24]: Finansi­
ering av fagskoler er et viktig element for å gjøre retten til
utdanning reell og lik for alle. Det er jo slik, som jeg var
inne på i mitt tidligere innlegg, at det ikke bare er en his­
torisk betinget ulikhet, men også en ulikhet som nå gir seg
utslag ganske sterkt når det gjelder kjønn, likestilling og
for så vidt økonomisk bakgrunn.
Høyre har i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
stilt spørsmål til departementet knyttet til finansiering av
fagskoler. Jeg vil gjerne ha statsrådens vurdering av hvor­
dan han ser på et framtidig finansieringssystem for fag­
skolene, for etter min oppfatning må det være slik at når
vi har et prinsipp om gratis høyere utdanning, og vi har et
skoleslag som skal være et selvstendig alternativ til høye­
re utdanning, må det samme prinsippet om gratis utdan­
ning råde også der.
Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til det.
Statsråd Øystein Djupedal [21:23:22]: Dette er i
dag, som det tidligere har vært, en rammestyrt ordning.
Det betyr at det er Stortinget som i budsjettvedtak legger
til rette for hvor mye penger statsråden skal bruke på den­
ne ordningen.
Så finnes det, akkurat som representanten Søreide var
inne på, historiske årsaker til at dette har utviklet seg for­
skjellig. De tekniske fagskolene har i dag finansiering,
mens andre nye tilbud -- også når det gjelder helseprofe­
sjoner, som jeg forstår ligger representanten på hjertet
-- ikke har den samme grad av finansiering.
Det vi i første omgang gjør, er at vi må få ryddet opp i
hvilke skoler som kan kalle seg fagskoler, og som har en
lovbeskyttelse som ligger i tittelen. Det vil fjerne noen
useriøse aktører. Vi vil da sitte igjen med de skolene som
faktisk er fagskoler. Så vil vi gjennomgå hele finansierin­

Em. 7. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova 667
2007
gen av disse fagskolene i forbindelse med overføringen til
regionene. Det arbeidet startet i departementet, og jeg kan
ikke i dag si annet enn at det vil bli sluttført i god tid før
dette overføres til regionene. Men vi ser selvfølgelig den
utfordring som ligger i representantens spørsmål.
Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til replikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 691)
S a k n r . 4
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i opplæringslova og friskolelo­
va (Innst. O. nr. 87 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 41 (2006­
2007))
Presidenten: Etter ønske frå kyrkje­, utdannings­ og
forskingskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir
avgrensa til 5 minutt til kvart parti.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av
Regjeringa innafor den fordelte taletida og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Lena Jensen (SV) [21:25:43] (ordfører for saken): Jeg
vil først og fremst takke komiteen for godt samarbeid og
et godt stykke arbeid med denne loven. Siden jeg har så
kort tid til å redegjøre for denne saken, som egentlig be­
står av fem saker, vil jeg kun gå inn på de hovedprinsip­
pene som står i de ulike lovene. Jeg ber om at mindretallet
redegjør for sine standpunkter, der disse avviker fra fler­
tallets.
For meg er dette en merkedag. En sak som fra min side
var et Dokument nr. 8­forslag i forrige stortingsperiode,
men som ble nedstemt, blir i dag vedtatt. Vi vedtar i dag
lovregulering av reklame i skolen. Barn og unge opplever
et stadig sterkere kommersielt kjøpepress, og mer og mer
reklame blir rettet mot de unge. Barn og unge har behov
for en arena der de ikke blir utsatt for reklame.
Den lovreguleringen som i dag blir vedtatt, pålegger
skoleeier en plikt til å sørge for at elevene ikke blir utsatt
for reklame som er egnet til å skape kommersielt press,
eller som kan endre holdninger, atferd og verdier. Jeg vil
også understreke at lovforslaget ikke er ment å ramme
bruk av Internett, tv, aviser, blader m.m. som ledd i under­
visningen. Bedriftsbesøk og partnerskap mellom skole og
lokalt arbeids­ og næringsliv blir heller ikke berørt av det­
te lovforslaget. Dette lovforbudet vil føre til at skoleeier
blir nødt til å fokusere på reklame og på det negative pres­
set som elever opplever, og å ha et bevisst forhold til dette.
Jeg er veldig glad for at stortingsflertallet ønsker å lovre­
gulere dette.
Ikke alle partiene støtter en lovregulering og mener at
dette er et riktig virkemiddel. Likevel legger hele stor­
tingskomiteen vekt på at skolene har en veldig viktig opp­
gave når det gjelder å formidle kunnskap og bevisste
holdninger til forbruk, kommersialisering og kjøpepress.
Det er urettferdig at vi ikke har en gratis videregående
skole. Det er urettferdig at unge må betale i dyre dommer
for å få læremidler som de trenger for å gjennomføre
videregående opplæring. Ved å innføre gratis læremidler
i videregående skole vil vi oppnå å styrke kvaliteten i sko­
len og bidra til at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, kan
få videregående utdanning. Dette er en investering i
Norge som kunnskapsnasjon.
Regjeringen innfører gradvis gratis læremidler i Vg2
fra høsten 2007. Vg3 og Vg1 vil komme etter høsten 2008
og høsten 2009. Loven blir endret -- både i opplæringslo­
ven og i privatskoleloven -- og skoleeierne har ansvar for
å holde elevene med nødvendige trykte og digitale lære­
midler og nødvendig digitalt utstyr. Skoleeierne bestem­
mer selv hvordan de vil organisere gratisordningen. I til­
legg blir det innført et ikke­behovsprøvd stipend gjennom
Statens lånekasse for utdanning, som skal dekke utgifter
som elevene har til andre læremidler og nødvendig indivi­
duelt utstyr. Det er viktig at elever i videregående opplæ­
ring har tilgang på tilfredsstillende IKT­utstyr. Det er sko­
leeiernes plikt å tilgjengeliggjøre slikt utstyr for elevene,
men det er ingen forutsetning for å nå målsettingene i læ­
replanen at elevene har en egen bærbar PC.
Vi er veldig positive til at fylkene ønsker å satse på en
egen bærbar PC. Dette er mulig, og vi støtter opp om de
ordningene som finnes. Dette er mulig innenfor de ram­
mer som proposisjonen gir.
Stortinget støtter Regjeringens forslag om godkjen­
ning av videregående skoler basert på mellomstatlige av­
taler. Stortinget er tilfreds med at Regjeringen ønsker en
lovpålagt ordning med ulykkesforsikring som omfatter
alle elever. Det er viktig at alle elever er tilfredsstillende
forsikret, og at elevene blir behandlet likt i hele landet.
Ulykkesforsikring er en sak som har versert både i media
og i Stortinget gjentatte ganger. Jeg er veldig glad for at
dette forslaget kommer på bordet nå, slik at man får en lik
ulykkesforsikring i landet.
Regjeringen har også et forslag om å styrke yrkesopp­
læringsnemndas tilknytning til fylkeskommunene, og gir
dermed fylkeskommunene verktøy for lettere å kunne til­
rettelegge for lærlinger i bedrifter.
Anna Ljunggren (A) [21:31:00]: Det er ingen tvil
om at lufta har gått litt ut av ballongen nå. Vi får se hva vi
klarer å gjøre med det.
Da jeg reiste rundt i valgkamp høsten 2005, var veldig
mange opptatt av skole, og spesielt skoleungdom. I hver
skoledebatt som jeg deltok i valghøsten, var gratis lære­
midler og reklame i skolen nøye debattert. En av grunne­
ne til at partiene som i dag er i posisjon, vant mange av
skoledebattene rundt på de videregående skolene, var dis­
se to sakene.
Jeg vet at det er mange elever, ungdomspartier og ung­
domsorganisasjoner som er glade i dag. To av de viktigste
sakene fra valget i 2005 blir nå lovfestet.
Gratis læremidler i den videregående skolen har vært
en viktig sak for å innføre prinsippet om lik rett til utdan­

2007
668 Em. 7. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova
ning for alle. I årevis har denne saken vært den viktigste
for Arbeiderpartiets ungdomsparti, AUF. Da jeg gikk på
Frydenlund videregående skole, var det Trond Giske som
var utdannings­ og kirkeminister. Da hadde alle trinnene
gratis læremidler. Det sparte elevene for store utgifter ved
kjøp av lærebøker. I det øyeblikket Høyre inntok departe­
mentets kontorer, var alle skolebøkene på en rekke videre­
gående skolene solgt, og en ny kamp for elevorganisasjo­
nene og ungdomspolitikerne var igjen i gang.
Vi innfører fra høsten av gratis nødvendige trykte og
digitale læremidler på videregående, trinn 2. En opptrap­
pingsplan for etter tre år å ha innført gratis læremidler på
alle trinnene er nå i gang -- dette som en todelt ordning der
skoleeier er ansvarlig for å holde elevene med trykte og
digitale læremidler, men selv bestemmer hvordan de vil
organisere gratisordningen. Det inneføres et ikke­behovs­
prøvd stipend gjennom Statens lånekasse, som skal være
med på å dekke utgifter som elevene har til andre lære­
midler og nødvendig individuelt utstyr. Det er nå ingen
som må gå med lua i handa til rektor for å be om å få eks­
tra penger for å dekke bøkene, fordi foreldrene ikke har
råd til det. Vi får håpe at ordningen -- og Regjeringen --
fortsetter utover de to årene som er igjen, slik at ordningen
blir fast.
Forslaget om reklame har i likhet med gratis læremidler
sin bakgrunn i Soria Moria­erklæringen. Elevene blir dag­
lig bombardert med kommersialisering: i hjemmet, på fri­
tiden og i det offentlige rom. Vi har et ansvar som politike­
re i størst mulig grad å beskytte våre barn mot det økende
kjøpepresset vi ser i samfunnet. Skolen bør være en arena
der reklame ikke er en del av undervisningsmaterialet og
veggpryden. Det vil i noen tilfeller være vanskelig å skille
mellom skadelig reklame og uskadelig reklame. Loven pe­
ker på at skjønn kan utøves. Lovforslaget er ikke ment for
å hindre skolenes bruk av Internett og aviser som en del av
undervisningen. Også partnerskap mellom skoler og lokalt
arbeids­ og næringsliv vil bli skjermet for lovforslaget, slik
som også saksordføreren orienterte om.
Fremskrittspartiet påpeker i sine merknader at det vil
være vanskelig for den enkelte skole å vurdere hvilke re­
klameprodukter som vil påvirke elevene i større eller
mindre grad. Det finnes en rekke tilfeller der det ikke vil
være vanskelig å utøve skjønn. En plakat fra Bama i sko­
lekantinen med oppfordring om å spise mer frukt og
grønt, og en reklame fra Diesel med bilde av en kul jeans,
er to vidt forskjellige ting i mine øyne. Skrekkeksempelet
i dette tilfellet er, som i mange andre tilfeller, USA. Der
startet Burger King med å henge opp reklameplakater på
en barneskole i begynnelsen av 1900­tallet, og det ballet
på seg. Diverse skoler ble sponset av Coca­Cola hvis de
hang opp reklame rundt omkring i skolebygget. Dette før­
te igjen til at skolene måtte selge et visst antall Coca­
Cola­flasker og andre produkter for å fortsette å ta imot
tilskuddet. Slik vil vi ikke ha det.
Dette lovforslaget er et klart signal til de kommersielle
aktørene om å holde seg borte fra barn og ikke se på barn
som den største forbrukeren av sine produkter. Vi ønsker
ikke en skole som flyter over av reklame. Kommunene har
god råd, og det bør ikke være nødvendig for skoler å bli
sponset av kommersielle aktører. Derfor er jeg, i likhet
med mange av de ungdommene jeg møtte i valgkampen,
glad for at vi vedtar endringene i loven i dag.
Anders Anundsen (FrP) [21:35:39]: La meg først
tillate meg å minne representanten Ljunggren om at Ar­
beiderpartiet stemte imot et forslag fra Fremskrittspartiet
om fritt skolemateriell allerede fra høsten 2007. Nå må
man altså vente i tre år for å innfri egne løfter. Hvis Ar­
beiderpartiet hadde støttet Fremskrittspartiets forslag, vil­
le alle elever i videregående skole fått gratis skolemateri­
ell fra høsten av. Det ville de nok vært betydelig mer for­
nøyd med.
Denne innstillingen dreier seg om fem ulike saker, og
jeg skal konsentrere meg om to av disse.
Regjeringen foreslår at det skal innføres forbud mot re­
klame i skolen. Bakgrunnen for regjeringspartienes ønske
er å avgrense kommersialiseringen av det offentlige rom.
Det er et ganske dramatisk utgangspunkt, for det offentli­
ge rom er langt mer enn offentlig eide skoler, det gjelder
også reklame på torg og gater -- og det er kanskje et forbud
underveis der også. Det får en til å undre seg på hvor dette
skal stoppe.
Mange skoler har verdifulle og nyttige avtaler med næ­
ringslivet, f.eks. ved at dataselskaper sponser IKT­utstyr
til elevene mot en plakat for Dell eller Samsung. Andre
skoler får reisesekker med logo, linjaler, skrivesaker m.m.
Nå kan dette ta slutt. Det er ingen andre nordiske land som
har innført forbud mot reklame på skolen.
I dag håndteres alle slike spørsmål av ansvarlig rektor
ved den enkelte skole eller gjennom egne bestemmelser
vedtatt av skoleeier. Fremskrittspartiet har fortsatt tillit til
at kommunene og rektorene har like bra evne til å vurdere
hva som er fornuftig og nyttig reklame i skolen, og hva
som ikke er det. Å vedta unødvendige og upraktiske for­
budsbestemmelser ligger utenfor det Fremskrittspartiet
vil være med på.
Det er enighet i komiteen om at det er viktig å sikre
elever rettigheter ved skade bedre enn tilfellet er i dag.
Regjeringen foreslår derfor at det innføres en egen plikt til
å tegne skadeforsikring. Dette er Fremskrittspartiet enig i.
Jeg er imidlertid ganske overrasket over at Regjeringen
foreslår at plikten til å tegne skadeforsikring for elever
skal begrenses til skade som skyldes ulykke. Departemen­
tets begrunnelse er i første rekke at det sjelden oppstår
sykdom som kan relateres til skadelig eksponering på
skolen. Departementet utelukker imidlertid ikke at det
kan skje. Elevorganisasjonen mener at sykdommer som
rygg­ og nakkeplager på grunn av dårlig tilpassede ar­
beidsplasser, eller astmaplager på grunn av dårlig innekli­
ma, kan være relevante sykdommer som kan utløse forsi­
kringsordning dersom tilstrekkelig årsakssammenheng
kan påvises.
Slik jeg oppfatter departementet, foretar det en vurde­
ring som går ut på at det aldri vil kunne bli påvist noen re­
levant årsakssammenheng, og derfor er forsikringsdek­
ning unødvendig. Det er en underlig tilnærming til pro­
blemstillingen. Justisdepartementet skriver i sitt hørings­
svar:

Em. 7. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova 669
2007
«Vi er noe i tvil om at argumentene om at elever
sjelden kan oppleve sykdommer som en følge av sko­
legangen, eller at forsikringsselskapene kan bli presen­
tert for ufunderte krav, er gode nok for å la forsikrings­
ordningen omfatte kun skader. Det kan kanskje frem­
stå mindre rimelig at tap som oppstår som følge av ska­
de skal dekkes, men ikke tap som følge av sykdom. At
skadefrekvensen er lav, kan anføres som et argument
for at de få uheldige bør være beskyttet av forsikring.»
Jeg synes Knut Storbergets departement har svært
gode argumenter, og jeg stusser litt over at kunnskapsmi­
nisteren og Kunnskapsdepartementet ikke har fulgt opp
Justisdepartementets påpekning av denne urimeligheten.
Da er det godt at Fremskrittspartiet har initiert et for­
slag om å la kravet til forsikring omfatte tap som følge av
både skade og sykdom. I tillegg til at forslaget er i tråd
med Justisdepartementets vurderinger, får det også støtte
fra en samlet opposisjon. Jeg har håp om at regjeringspar­
tiene vurderer dette en gang til i løpet av debatten, slik at
et samlet storting kan gå inn for å styrke elevenes rett til
erstatning ved tap i forbindelse med skolegangen, uavhen­
gig av om det har sammenheng med sykdom eller skade.
Jeg vil følgelig ta opp forslag nr. 1, på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og
forslag nr. 2, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [21:40:23]: Flere av
endringene som nå foreslås av Regjeringa, er det stor
enighet om. Det gjelder særlig endringene i opplæringslo­
ven om godkjenning av mellomstatlige avtaler og en ord­
ning med kollektiv ulykkesforsikring for alle elever. Høy­
re syns Regjeringa fortjener ros for de endringene som nå
foreslås. Likevel ønsker Høyre, sammen med Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre å gå lenger
enn Regjeringa gjør når det gjelder forsikring av elever. Vi
mener at forsikringen må omfatte sykdom i tillegg til
ulykker. Det er unaturlig å sette et skille mellom ulykke
og sykdom. Elever er på skolen ofte like lenge som -- ofte
lenger enn -- det arbeidstakere er på jobb. Sykdom som
oppstår som følge av forhold ved skolen eller i forbindelse
med skolens aktiviteter, bør det være like naturlig å forsi­
kre elevene mot som en ulykkeshendelse.
Også når det gjelder endringene i opplæringsloven om
fag­ og yrkesopplæringa, er det enighet om mye. Høyre
har sammen med Fremskrittspartiet og Venstre fremmet
forslag om at Yrkesopplæringsnemnda fortsatt skal avgi
rapport om sin virksomhet til folkevalgt nivå, fordi det må
være en god forankring for virksomheten i folkevalgte or­
ganer for å få til bedre resultater innen fagopplæringa.
Når det gjelder saken om lovregulering av reklame i
skolen, er enigheten mindre. For Høyres del er det viktig
å understreke at det ikke er noe stort reklamepress i den
norske skolen i dag. Etter vår mening har de lokale skole­
eierne og skolelederne håndtert det som er av kommersi­
elt press mot skolen, på en god måte, noe som også ble be­
kreftet bl.a. av barneombudet under komiteens åpne hø­
ring. Selv om Høyre i likhet med alle de andre partiene på
Stortinget ikke ønsker at skolen skal være en kommersiell
arena, ser vi ikke noe poeng i å innføre en skjønnsmessig
lovbestemmelse for å forby et ikke­eksisterende problem.
Dessuten vil bestemmelsen bli vanskelig å håndheve. En
veileder i hvordan skoleeiere bør forholde seg til reklame,
med gode råd og tips, vil vi derimot ønske velkommen.
Også på det neste området kan det nok vise seg å være
noen skillelinjer når det gjelder lovfesting av skoleeiernes
ansvar for at elevene i videregående opplæring får nød­
vendige trykte og digitale læremidler. Da representanten
Anna Ljunggren skulle fortelle historien om hvordan det
var under Trond Giskes tid som statsråd, var nok ikke den
historien helt korrekt. Alle trinnene hadde ikke gratis læ­
remidler. Det som var realiteten, var at det var brukt 200
mill. kr på å kjøpe inn noen bøker som ble lånt ut til noen
elever. Det var altså et snitt på en--to bøker på hver elev,
og det var en utlånsordning som bl.a. Elevorganisasjonen
mente var utrolig dårlig, spesielt fordi den ikke gav rom
for å innarbeide læremidlene med studieteknikk. Det som
skjedde da vi overtok regjeringsmakten, var at de bøkene
ble værende i skolen, eller de ble solgt. Pengene ble brukt
til skolen, og i vår regjeringsperiode økte altså overførin­
gene til læremidler for elever i den videregående opplæ­
ring fra 200 mill. kr under Trond Giske til 750 mill. kr da
vår regjering gikk av.
Høyre har allerede i forbindelse med St.meld. nr. 16
for 2006­2007 slått fast at pc er et nødvendig digitalt læ­
remiddel, og fremmet sammen med de andre opposisjons­
partiene forslag om at Regjeringa skulle definere pc som
et nødvendig digitalt læremiddel. Det stemte regjerings­
partiene imot. Vi ser det derfor som naturlig at skoleeiere
ikke kan pålegge elevene å skaffe egen pc til undervisnin­
gen uten at man også finansierer den. Det er også rimelig
at man begrenser en eventuell egenandel til 800 kr i året,
lik det laveste nivået på det ikke­behovsprøvde stipendet
til utstyr som alle elevene får gjennom Lånekassa.
Høyre er positive til en lovfesting av skoleeiernes an­
svar for nødvendig læremidler, men vi er skeptiske til å
velte denne utgiften over på skoleeierne. Det er i realiteten
en ansvarsfraskrivelse fra den rød­grønne regjeringa når
lovfestinga ikke blir fulgt av en reell fullfinansiering.
Høyre ønsker ikke å bidra til det, og vil på det grunnlag og
med de premissene Regjeringa har lagt, stemme imot en
lovfesting av det nå.
Det er ingen skoleeiere i dag som kan skaffe sine
elever i Vg2 til høsten pc, trykte og digitale læremidler
for den finansieringen Regjeringa har lagt på bordet. SV­
representant Per­Olav Lauvstad i Akershus fylkeskom­
mune sier rett ut at Regjeringas ordning med gratis lære­
midler i videregående opplæring kun er en utlånsord­
ning. Det forklarer hvorfor de statlige bevilgningene
bare skal gjelde de tre første årene. Både Høyre, Venstre
og Fremskrittspartiet er enig med Elevorganisasjonen i
at en slik utlånsordning er en pedagogisk dårlig løsning
som gir elevene dårligere forutsetninger for å erverve
seg -- og oppdatere -- gode kunnskaper. I tillegg kommer

2007
670 Em. 7. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova
de erfaringene man har fra skoler som har drevet med ut­
lån av bærbare pc­er, og de er ganske klare på at utlån er
en dårlig ordning ut fra et vedlikeholds­ og oppdate­
ringsperspektiv.
Dagrun Eriksen (KrF) [21:45:45]: Kristelig Folke­
parti støtter arbeidet for å motarbeide reklame i skolen,
bl.a. gjennom lovregulering. Selv om reklame i skolen
ikke ser ut til å være et stort problem i dag, vet vi at kom­
mersielle aktører vil kunne se et stort marked i skolen. Re­
klame handler bl.a. om en langsiktig strategi for merkeva­
rebygging. Skolen må ikke være en arena for kommersielt
press. Skolebøkene må være reklamefrie. Elevene skal ha
rett til å bevege seg i et miljø der de ikke utsettes for kom­
mersielt press eller påvirkning. Det er altfor få kom­
mersfrie lommer for barn og unge i deres oppvekst i dag.
Skolen må være en sånn arena.
For Kristelig Folkeparti er det en viktig forutsetning
med loven at den ikke begrenser bruken av hjelpemidler
som inneholder reklame, som aviser, tidsskrifter, magasi­
ner og spesielt Internett. Dette er viktige hjelpemidler
som kan være til stor hjelp og nytte dersom de brukes på
riktig måte. Skolen er en viktig arena, og den har en viktig
oppgave i å lære elevene å nyttiggjøre seg disse hjelpe­
midlene på en god måte, med en sunn skepsis. Slik lovfor­
slaget nå foreligger, mener vi det heller ikke begrenser
muligheten til samarbeid med lokale bedrifter, kulturelle
institusjoner og organisasjoner.
Lovforslaget inneholder en hjemmel for å gi forskrifter
til støtte for det lokale skjønnet. Jeg mener det ikke er til­
strekkelig at det bare blir utarbeidet en rettledning. Kriste­
lig Folkeparti mener derfor at de sentrale retningslinjene
for praktisering av loven må få en forskriftsstatus. Jeg tror
dette vil gjøre lovverket til et enda bedre redskap for den
enkelte lærer og skoleeier for å forhindre reklame og
kommersialisering av skolen.
I lovforslaget foreslår departementet å åpne for at fyl­
keskommunen kan kreve en egenandel fra elevene for å
dekke deler av kostnaden ved kjøp av bærbar pc. Det vises
til det årlige ikke­behovsprøvde læremiddelstipendet.
Kristelig Folkeparti mener at vi må se på størrelsen på sti­
pendet på nytt nå når dette også skal brukes til pc. Det er
grunn til å presisere at Kristelig Folkeparti var enig med
Regjeringen i å innføre gratis læremidler i den videre­
gående skolen. Men vi bad -- og ber fortsatt -- Regjeringen
følge utviklingen nøye for å sikre at ordningen ikke blir en
ren utlånsordning med mye byråkrati og lite oppdatert
materiell.
Departementet foreslår at sammensetningen av yrkes­
opplæringsnemnda skal være som tidligere. Kristelig
Folkeparti mener imidlertid at denne sammensetningen
har en svakhet, og det er at det pedagogiske personalet
ikke må være representert. Fylkeskommunen kan inklu­
dere dem, men det er ikke et krav. Vi foreslår at Yrkesopp­
læringsnemnda skal ha minst én representant for det pe­
dagogiske personalet etter forslag fra lærerorganisasjone­
ne. Det er et krav i loven om at den samlede kompetansen
i nemnda skal dekke hele det 4­årige opplæringsløpet
både i skole og bedrift. Da mener vi at en må -- i tillegg til
partene i arbeidslivet og elevene -- sikre representasjon fra
det pedagogiske personalet i loven.
Når det gjelder forslaget om ulykkesforsikring, mener
Kristelig Folkeparti at det også må kunne innbefatte syk­
dom som følge av skolegang. Det er viktig for Kristelig
Folkeparti at skoler som vil godkjennes etter privatskole­
loven, som vedtas senere i dag, får dekket sine utgifter til
den type ulykkesforsikring.
På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg herved ta opp
forslag nr. 3, som står i innstillingen.
Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har
teke opp det forslaget ho refererte til.
Odd Einar Dørum (V) [21:49:55]: Denne saken om­
handler en serie enkeltspørsmål. Jeg skal kort kommente­
re dem.
For det første: I spørsmålet om lovforbud mot reklame
er jeg i sak enig med Høyres representant i at det ikke er
noe påtrengende problem. Men jeg har i mange år ment at
det som er normativt klokt, kan man også normativt gi ut­
trykk for også gjennom en lovbestemmelse. Vi har ulike
lovbestemmelser i Norge. Vi har noen lovbestemmelser
som er normative, og så har vi noen som handler om bot
og tvang, for å si det på den måten. Dette er en lovbestem­
melse som jeg føler ligger under den normative overskrif­
ten. Derfor stemmer Venstre -- sammen med flertallet --
for det forslaget.
Når vi først skal ha en slik lovbestemmelse, må det i
hvert fall være greit at man kan utarbeide en veileder og
trekke forskjellen mellom det som er reklame, og det som
er intelligent, klokt samarbeid med f.eks. næringsaktivite­
ter, og som det er lang tradisjon for i norsk skole. Vi har
en merknad om det og står her sammen med bl.a. Kristelig
Folkeparti.
Så gjelder det det forslaget som vi har felles med
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, som går
på at man ikke bare skal ha en skadeforsikring, men også
dekke ved sykdom. Det synes jeg det er godt argumentert
for. Vi står for det forslaget, da sammen med mindretallet
i komiteen.
Jeg vil knytte noen korte merknader til yrkesopplæ­
ring. Venstre er med på to forslag. Det ene er at det er vik­
tig at Yrkesopplæringsnemndene får en økt betydning. Vi
har markert det ved at de også skal rapportere til folke­
valgt nivå. Begrunnelsen for at vi er med på det, ligger
ikke bare i denne saken, men også videre. Vi er generelt
opptatt av å gjenreise en bredere lokal debatt om innhol­
det i skolen. Vi synes det på mange måter er blitt slik -- i
hvert fall etter det jeg kan observere gjennom min politis­
ke erfaring gjennom mange, mange år -- at ombudsrollen
stadig blir mindre og mindre for de folkevalgte. Man de­
legerer mer og mer fra seg, og veldig mye av det man har
delegert, er rett. Men det at man skal ha innsikt i hvordan
man finner praktiske løsninger, er helt avgjørende for å bi­
dra til løsningene. Ofte har jeg som politiker lokalt, og
også som regjeringsmedlem og i andre sammenhenger,
følt at vi nærmest skaper systemer som går på autopilot,
og kvaliteten i Norge er veldig god, med mange dyktige

Em. 7. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova 671
2007
fagfolk i systemene våre, både lokalt og nasjonalt. Men
hvis ikke politikere tar tilbake noen viktige biter av om­
budsrollen, vil man heller ikke kunne gjøre det politiske
håndverket som er nødvendig for å få til samarbeid på
tvers av etatsgrenser, mellom faggrenser osv. Jeg mener at
det er politikk. Det er kanskje en undervurdert del av po­
litikken. Det å sette sammen kulturer hvor folk jobber på
tvers og bistår hverandre på den måten, er en viktig del
av politikken. Vi har vært inne på det tidligere i dag, og
det er min begrunnelse for å stå sammen med Høyre og
Fremskrittspartiet om det som gjelder yrkesopplærings­
nemnda.
Når vi står sammen med Kristelig Folkeparti om sam­
mensettingen av nemnda lokalt, er det fordi vi synes det
er en selvmotsigelse at man nasjonalt kan ha med bl.a. pe­
dagogisk personell, men det er ikke så nødvendig lokalt.
Er det slik at man skal ha organer som i praksis skal bli
møteplasser mellom de ulike gruppene som er opptatt av
jobben, altså både de som er arbeidstakere, arbeidsgivere
og skolen, er det veldig viktig at de er representert rundt
samme bord. Det er en klassisk norsk modell at man setter
folk rundt et bord for å finne praktiske løsninger. Vi synes,
til liks med Kristelig Folkeparti, at paragrafen i opplæ­
ringsloven som gjelder disse nemndene, også bør ha med
et tillegg om at man skal ha med representanter for dem
som er tatt med fra vår side i forslaget, bl.a. fra pedago­
gisk personale. Det er en markering av at alle sammen
skal være rundt bordet. Det er mulig at det ligger noen
indremedisinske avveininger mellom partene i arbeids­
livet her. I så fall er det bortenfor min innsikt og jeg vil
også si forstand, fordi jeg synes det er viktig at de som hø­
rer til, sitter rundt bordet. Derfor er vi sammen med
Kristelig Folkeparti om forslag nr. 3 her i dag.
Med disse merknadene følger vi ellers de forslagene
jeg nå har gjort rede for.
Statsråd Øystein Djupedal [21:54:23]: I Ot.prp. nr. 41
for 2006­2007 har Regjeringen foreslått ulike endringer i
opplæringsloven og friskoleloven. Forslagene gjelder lov­
regulering av reklame i skolen, lovregulering av skoleei­
ers ansvar for å holde elevene med nødvendige trykte og
digitale læremidler i videregående opplæring, en ny be­
stemmelse om godkjenning av videregående skoler basert
på mellomstatlige avtaler, en ny bestemmelse om kollek­
tiv ulykkesforsikring samt endringer i opplæringslovens
bestemmelser om fag­ og yrkesopplæringen.
Bakgrunnen for forslaget om lovregulering av rekla­
me i skolen er Regjeringens uttalte mål i Soria Moria­er­
klæringen om å motarbeide kommersialisering av un­
dervisningssektoren og å begrense kommersialiseringen
av det offentlige rom. Den nye lovbestemmelsen sier at
skoleeier skal sørge for at elevene ikke utsettes for rekla­
me som er egnet til å skape kommersielt press, eller som
i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier.
Forslaget innebærer at skoleeier må utøve skjønn i det
konkrete tilfellet. Jeg mener at skoleeiere, skoleledere
og lærere er de nærmeste til å vurdere hva som er uøn­
sket og skadelig påvirkning. Men for å bidra til at skjøn­
net ikke skal bli vilkårlig, mener jeg at lovbestemmelsen
bør suppleres med en veileder om reklame, sponsing og
andre salgsfremmende tiltak i skolen. Veilederen vil
kunne gi retningslinjer og få en viktig funksjon ved
praktiseringen av bestemmelsen. For at veilederen skal
bli god og fungere etter hensikten, vil jeg invitere skole­
eiere, forbrukermyndigheter, interesseorganisasjoner,
reklamebransje og næringslivet til en dialog i forbindel­
se med arbeidet med å lage veilederen.
I budsjettet for 2007 fulgte Regjeringen opp Soria Mo­
ria­erklæringens mål om gratis læremidler for elever i den
videregående skolen. Derfor foreslår vi nå at det lovfestes
i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeier har an­
svaret for å holde elever i videregående opplæring med
nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt ut­
styr. Noen skoleeiere vil velge å gjøre bærbar -- eller per­
sonlig pc obligatorisk i skolearbeidet. Da må det kunne
forutsettes at pc­en utnyttes slik at den erstatter tradisjo­
nelle trykte læremidler og behovet for stasjonære pc­er på
skolen. Dette vil kunne gi skoleeier en innsparing som må
inngå i finansieringen av bærbare pc­er. Samtidig vil også
elever, dersom de får en egen bærbar pc, kunne spare ut­
gifter til kalkulator, kladdebøker o.l. Det er derfor fore­
slått å åpne for at skoleeier kan kreve en viss egenandel fra
eleven for å dekke deler av kostnaden ved en bærbar pc.
Muligheten for å kreve en slik egenandel skal forutsette at
elevene vil ha en innsparing knyttet til utgifter til annet in­
dividuelt utstyr, og at eleven får beholde pc­en etter
videregående skole. Jeg viser for øvrig til proposisjonen
om de øvrige forhold rundt dette.
Regjeringen foreslår en bestemmelse i opplæringslo­
ven som åpner for godkjenning av videregående skoler
basert på mellomstatlige avtaler. En offentlig godkjenning
innebærer bl.a. at skolene kan sette standpunktkarakterer
og utstede norsk vitnemål for fullført og bestått videre­
gående opplæring -- noe som ikke er mulig innenfor da­
gens lovverk. I praksis vil dette dreie seg om et begrenset
antall skoler, og jeg mener at slike skoler vil kunne frem­
me internasjonalt samarbeid innenfor kultur, språk, ut­
danning og næringsliv både for norske og utenlandske
barn.
Regjeringen har foreslått en ny bestemmelse i opplæ­
ringsloven om plikt for kommuner og fylkeskommuner til
å sørge for ulykkesforsikring for elevene. En tilsvarende
bestemmelse er foreslått innført i friskoleloven. Alle fyl­
keskommuner og de fleste kommuner har allerede en slik
ordning, men formålet med den nye bestemmelsen er å
sørge for at alle elever, uansett bosted, skal ha tilnærmet
samme rett til forsikringsdekning ved ulykker. Jeg mener
en slik forsikring vil gi trygghet og forutsigbarhet for
elever og foreldre hvis uhellet skulle inntreffe.
Formålet med forslagene til endringer i opplæringslo­
vens bestemmelser om fag­ og yrkesopplæring er å bedre
kvaliteten i fag­ og yrkesopplæringen gjennom forenkling
av bestemmelser og tilpasninger til dagens behov -- bl.a.
knyttet til hvilke oppgaver partene i arbeidslivet skal ha i
det offentlige opplæringssystemet regionalt, og hvordan
partenes deltakelse skal organiseres. Bakgrunnen for for­
slaget om endringer i bestemmelser om fag­ og yrkesopp­
læring er bl.a. innføring av Kunnskapsløftet.

2007
672 Em. 7. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [21:58:58]: Vi får ofte
tilbakemeldinger fra elever som på ulik måte har blitt ut­
satt for enten sykdom eller skade under skolegangen.
I høringsinnspillet fra Justisdepartementet står det å le­
se:
«Vi er noe i tvil om argumentene om at elever sjel­
den kan oppleve sykdommer som en følge av skole­
gangen, eller at forsikringsselskapene kan bli presen­
tert for ufunderte krav, er gode nok for å la forsikrings­
ordningen omfatte kun skader.»
Det heter videre:
«Det er etter vårt skjønn også grunn til å stille spørs­
mål ved hvorfor elevene har vern mot yrkessykdom­
mer når de er i yrkespraksis, men ikke når de er i sko­
len.»
Det er fristende å gjøre Justisdepartementets spørsmål
til mitt eget og stille spørsmålet om hvorfor sykdom og
yrkessykdom ikke omfattes av det forslaget som forelig­
ger.
Statsråd Øystein Djupedal [21:59:48]: Yrkesskade­
utvalget som la fram NOU 2004:3 om arbeidsskadefor­
sikring, har også en avgrensing mot yrkessykdom. Slik
som vi vurderer det, er det svært sjelden at det hos skole­
elever oppstår sykdom som har sammenheng med skade­
lig påvirkning på skolen, og som meldes til trygdeetaten
som yrkessykdom.
Elever kommer også sjelden i kontakt med skadestoff
eller prosesser egnet til å framkalle sykdom. Vi tar derfor
nå det første skrittet for å få en enhetlig forsikringsord­
ning for skoleelever. Det er et betydelig skritt framover. Vi
vil fortløpende vurdere om det vil være nødvendig med en
utvidelse, men så langt vi i dag ser, skulle det ikke være
grunnlag for å si at man har bruk for denne beskyttelsen.
Vi er også i tvil om dette kan medføre at man da prøver
å komme inn under ordningen selv om skaden rent saklig
sett ikke har skjedd i skolen, men på en annen arena. Dette
er ting vi vil vurdere fortløpende. Vi tar nå et viktig første
skritt, og vi registrerer Justisdepartementets og også re­
presentanten Eriksen Søreides anmeldte spørsmål, og vil
ta det til vurdering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Lars Peder Brekk (Sp) [22:01:22]: Jeg vil kommen­
tere noen enkeltelementer i dette lovforslaget.
Forslaget i proposisjonen om reklame tar selvsagt, som
nevnt av flere, utgangspunkt i regjeringserklæringens mål
om å motarbeide kommersialisering av skoler og i skole­
sektoren. Dette er viktig, og det er nødvendig.
Det blir nå skoleeierens og skoleledelsens plikt å sørge
for at elever ikke blir utsatt for reklame som skaper util­
børlig kommersielt press, og som i stor grad kan påvirke
holdninger, atferd og verdier, bl.a. på skolens område, i
lærebøker og i andre læremidler, både i grunnskolen og i
videregående skole.
For oss i Senterpartiet er det viktig at bestemmelsen
skal være fleksibel, i den forstand at skjønn skal og kan
utøves. Det skal bl.a. tas hensyn til elevenes alder, og det
skal tas hensyn til muligheter for bedriftsbesøk og samar­
beidsavtaler. Disse skal ikke rammes, heller ikke bruk av
Internett eller bruk av blader mv. som brukes i undervis­
ningen. Denne veilederen som skal utarbeides, er viktig,
og den er viktig for at vi skal få en enhetlig praktisering
av regelverket.
For Senterpartiet er det viktig å understreke at samtidig
som forslaget skal ivareta det hensynet å skjerme elevene
i ulike aldre mot kommersielt press, er det bra at lovfor­
slaget ikke er formulert så kategorisk at det stenger for en
fornuftig og skjønnsmessig praktisering, og samtidig gir
mulighet for å benytte et bredt spekter av læremidler. Ikke
minst er vi opptatt av kontakten og samarbeidet med næ­
ringslivet. Det siste er særdeles viktig i en tid der entrepre­
nørskap og gründeropplæring i skolen stadig blir viktige­
re.
Entreprenørskap og gründerutdanning er avhengig av
et nært og godt samarbeid med næringslivet. Reklamefor­
budet skal ikke avgrense dette samarbeidet som har basis
i elevenes behov for opplæring og undervisning i entre­
prenørskap og gründerutdanning.
Diskusjonen om forutsetningen for å ta i bruk pc i sko­
len er viktig, og mange av talerne i dag har kommet inn på
det. Jeg vil kommentere diskusjonen omkring språklig pa­
rallellitet mellom nynorsk og bokmål ved utvikling av
nytt læremiddel for bruk på pc. Parallellitet mellom ny­
norsk og bokmål er et krav i trykte læremidler, og for oss
i Senterpartiet er det selvsagt slik at dette parallellitetskra­
vet også må gjelde ved utvikling av nytt læremateriell til
bruk på pc og andre elektroniske medier som skal brukes
i skolen. Dette må følges opp ved utvikling av alt nytt læ­
remateriell uavhengig av hvem som utvikler materiellet
-- om det er profesjonelle læremiddelaktører eller fylkes­
kommuner som gjør denne jobben parallelt med at de tar
i bruk pc i den videregående skolen til erstatning for tryk­
te media.
Anna Ljunggren (A) [22:04:43]: Og da var lufta til­
bake i ballongen!
Jeg kan ikke unngå å kommentere representanten
Anundsens kommentar til meg. Det er jo merkelig at gra­
tis skolebøker plutselig er blitt så viktig for Fremskritts­
partiet. Det har det jo aldri vært tidligere. Fremskrittspar­
tiet som støtteparti til Bondevik­regjeringen var med på å
fjerne ordningen. Hvis Fremskrittspartiet var så opptatt av
gratis nødvendige trykte og digitale læremidler, burde vel
det ha vært en del av forhandlingsgrunnlaget i tre av fire
statsbudsjett.
Representanten Eriksen Søreide viste til at min historie
var feil. Det kan hende jeg formulerte meg litt uklart, men
Trond Giske stod i spissen for en opptrappingsplan for
gratis læremidler, og det førte til at mange elever -- inklu­
dert meg selv -- fikk en god del gratis bøker. Det som er
hovedpoenget, er at Bondevik­regjeringen fjernet ordnin­

Em. 7. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova 673
2007
gen. De 700 mill. kr som representanten Eriksen Søreide
viste til, var til et behovsprøvd stipend. Vårt prinsipp er at
ingen skal stå med lua i hånda. Derfor innfører vi gratis
læremidler til alle.
Lena Jensen (SV) [22:06:01]: Jeg er veldig glad for
at et bredt flertall står bak lovreguleringen av reklame i
skolen, og at både Venstre og Kristelig Folkeparti slutter
seg til Regjeringens forslag.
Når representanten fra Høyre tar til inntekt for sitt syn
det som Barneombudet sa i høringen, kan jeg ikke få dette
til å stemme, fordi Barneombudet støttet opp under den
lovgivingen som Regjeringen har foreslått. Men både
Barneombudet og Elevorganisasjonen var skeptiske og
ønsket en enda strengere lovregulering, fordi de mente at
unger var utsatt for så sterkt kommersielt press at man er
nødt til å ha en klar og tett lov.
Når det gjelder skolebøker og også gratis læremidler i
videregående opplæring, er jeg veldig overrasket over
både Høyres og Fremskrittspartiets angrep på Regjerin­
gen. Dette er en god og en veldig glad sak for alle skole­
elevene i Norge. I tillegg til at fylkeskommunen har fått
ansvar for gratis læremidler, får alle elevene -- absolutt
alle -- et stipend på opp til 2 600 kr for å dekke utstyr. Det­
te er veldig nytt.
Jeg vil kort komme innom vår begrunnelse for at vi
ikke går inn på de forslagene som mindretallet har fore­
slått. Når det gjelder yrkesskadesykdommer, er dette ikke
inkludert. Flertallet ber Regjeringen vurdere om man bur­
de utvide denne ordningen. Dette har ikke vært gjenstand
for høringer. Det var heller ikke gjenstand for drøftelser i
NOU 2004:3, som Yrkesskadeutvalget la fram. Det har
heller ikke vært en bred debatt om yrkessykdommer. Hvis
man inkluderer yrkessykdommer, kan dette føre til at man
vil få mange kompliserte og vanskelige saker. Men vi ber
som sagt Regjeringen om å se på om dette er nødvendig i
framtiden.
Så over til yrkesopplæringsnemnda. Vi støtter ikke det
forslaget som foreligger fra mindretallet her i dag. Ut fra
den lovendringen som Regjeringen nå legger til grunn,
har man ikke behov for det. Nå vil det være slik at fylkes­
kommunen vil ha «hånden på rattet» når det gjelder yrkes­
opplæringsnemnda. Fylkeskommunen vil være sekreta­
riat for yrkesopplæringsnemnda, og fylkeskommunen vil
også få overført ansvar i forhold til lærlinger, noe som vil
være veldig viktig.
Vi har overhodet ikke behov for å gi et rapporterings­
forbud, for med denne lovendringen vil det bety at fylkes­
kommunen og de folkevalgte vil være involvert og vil
være med og styre det yrkesopplæringsnemnda vil ta opp
i framtiden.
Anders Anundsen (FrP) [22:09:19]: Jeg synes å re­
gistrere en viss slitasje i salen, så jeg skal være så kort som
mulig.
Når representanten Anna Ljunggren spør hvorfor
Fremskrittspartiet har blitt så opptatt av gratis læremidler,
synes jeg det er riktig å svare på det spørsmålet. Jeg vet
ikke hvordan politikk utvikles i Arbeiderpartiet, men i
Fremskrittspartiet er det i hvert fall prosesser som leder
frem til landsmøtevedtak i forkant av programmer som
skal vare i fire år. Fremskrittspartiet har hatt dette som sin
etablerte politikk hele denne stortingsperioden og vedtok
det i sitt partiprogram i 2004. I stedet for å være opprørt
over at Fremskrittspartiet er opptatt av at skoleelever skal
få gratis skolemateriell, burde representanten Ljunggren
tvert imot være veldig fornøyd med at det er flere som
ønsker at elevene på videregående skole skal få fritt sko­
lemateriell.
Nå er det riktignok slik at Fremskrittspartiet vil ha en
raskere gjennomføring og en bedre ordning enn det Ar­
beiderpartiet og Regjeringen vil ha. Det er kanskje det
som irriterer representanten Ljunggren.
Helt til slutt har jeg bare lyst til å si at jeg er veldig glad
for det statsråden sa i replikkordvekslingen med represen­
tanten Eriksen Søreide, at han vil ha en løpende vurdering
av hvorvidt det vil være riktig og naturlig å inkludere også
tap som følge av sykdom i en forsikringsordning. Jeg hå­
per at vi etter en slik løpende vurdering vil få dette tilbake
til Stortinget -- dersom det skulle vise seg at det er behov
for og naturlig å inkludere det, slik opposisjonen mener
det er.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [22:11:05]: Det var
godt å registrere at det var litt luft igjen i oss etter en lang
og hard debattdag.
Jeg vil først gi en kommentar til det statsråden sa i sitt
svarinnlegg. Jeg tror det er en ganske viktig oppfølgings­
jobb å gjøre og viktig å følge nøye med hvordan utviklin­
gen blir. Det er helt åpenbart at ganske mange elever sliter,
ikke bare som følge av plager relatert til inneklima, men
også med sykdommer som er relatert til skoledagen og
skoleaktiviteten.
Når det så gjelder representanten Lena Jensen, er det
slik at dersom hun hadde hørt etter hva jeg sa, hadde hun
også oppdaget at jeg overhodet ikke sa at Barneombudet
var imot en lovfesting av forbud mot reklame. Det jeg sa,
og det Barneombudet sa, var at det ikke er et problem i
dag, nettopp fordi skoleeier tar ansvar. På høringen fikk vi
bekreftet at det ikke er et problem i dag. Da er det slik, i
hvert fall fra Høyres side, at vi ikke er prinsipielle tilhen­
gere av å lage et lovforbud mot hypotetiske problemer i
framtida. Da lager vi heller loven når problemet dukker
opp, ikke på forhånd før problemet er der.
Når det gjelder representanten Anna Ljunggren, er det
morsomt å debattere og diskutere læremidler og stipend.
Men sannheten er at det ikke ble fjernet penger fra ordnin­
gen med læremidler. Vårt hovedanliggende var rett og
slett å prioritere de elevene som kom fra de dårligste øko­
nomiske kårene, slik at de fikk dekket utgiftene til alle
skolebøkene, istedenfor at vi skulle låne ut en til to bøker
til alle elever uansett økonomisk bakgrunn. Det var et før­
ste skritt på veien til en innføring av gratis læremidler til
alle, men vi valgte å prioritere dem som hadde den sva­
keste økonomiske bakgrunnen. Det mente vi var helt rik­
tig. Det førte til at vi omprioriterte penger til de elevene,
og ikke bare det, vi tredoblet -- nesten firedoblet -- innsat­
sen når det gjaldt læremidler. Da vi gikk av med regje­

2007
674 Em. 7. juni -- Lov om Folketrygdfondet
ringsmakten, hadde vi ca. 750 mill. kr på budsjettet til Lå­
nekassa, som skulle gå til støtte til elever i ordinær videre­
gående opplæring, både læremiddelstipend og borteboer­
stipend. Det er en innsats jeg er stolt av. Jeg er også stolt
av den innsatsen fordi vi klarte å gjøre det som mange har
snakket om, men som ingen har klart, nemlig å målrette
innsatsen mot dem som trengte det mest. Derfor har vi
valgt å prioritere dette framfor at alle elever skal få noen
bøker, og da gjerne noen bøker til utlån.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 692)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om lov om Folketrygd­
fondet (Innst. O. nr. 77 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 49
(2006­2007))
Ulf Leirstein (FrP) [22:14:08] (ordfører for saken):
Vi skal nå ta stilling til forslaget om lov om Folketrygd­
fondet. Finanskomiteen legger fram en enstemmig inn­
stilling knyttet til selve lovforslaget, med unntak av ett
område. Det skal jeg komme tilbake til.
La meg først få presentere bakgrunnen for saken. Fol­
ketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond i 1967.
Ved etableringen skilte man ikke klart mellom Folke­
trygdfondet som navnet på fondskapitalen og Folketrygd­
fondet som navnet på organisasjonen som forvaltet disse
midlene. I dag er Folketrygdfondet en statlig kapitalfor­
valter, og virksomheten er regulert i -- og i medhold av --
lov om Statens pensjonsfond.
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny lov
om Folketrygdfondet. I proposisjonen bringes det formel­
le rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond
-- Norge i samsvar med den praksis som har utviklet seg,
slik at Folketrygdfondet gjennom egen lov får status som
et selvstendig rettssubjekt. Det nye rammeverket repre­
senterer en opprydding i regelverket som også vil synlig­
gjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjons­
fond -- Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne
formuesmassen.
Hovedprinsippene i dagens organisering av Folke­
trygdfondet videreføres i loven. Det legges ikke opp til
endringer i Folketrygdfondets virksomhet og forvaltnin­
gen av Statens pensjonsfond -- Norge. I arbeidet med å
lovforankre de grunnleggende styringsprinsippene for
Folketrygdfondet har man imidlertid sett behovet for en­
kelte endringer, og for å utfylle og presisere gjeldende re­
gelverk i noen grad.
Så til det området hvor finanskomiteen ikke har kom­
met til enighet i lovforslaget. Det gjelder forholdet til
Riksrevisjonen, og da revisjonen av Folketrygdfondet og
ny praksis for denne revisjonen.
Regjeringen, som også har fått støtte fra finanskomite­
ens flertall, foreslår at Finansdepartementet skal utpeke
en ekstern revisor til å foreta regnskapsrevisjonen av Fol­
ketrygdfondet og forvaltningen av Statens pensjonsfond --
Norge. Riksrevisjonens oppgaver vil således, etter Regje­
ringens og flertallets syn, omfatte kontroll av forvaltnin­
gen av statens interesser i selskapet, altså selskapskon­
troll, og kontroll av at Stortingets vedtak og forutsetninger
for øvrig er oppfylt, altså forvaltningsrevisjon, jf. lovfor­
slagets § 14 og riksrevisjonsloven.
Mindretallet i finanskomiteen, Fremskrittspartiets
medlemmer, ønsker at Riksrevisjonen skal være Folke­
trygdfondets revisor i tillegg til de oppgaver Riksrevisjo­
nen har knyttet til kontroll av forvaltningen av statens
interesser i selskapet. Fremskrittspartiet mener at det er
særdeles viktig å ta hensyn til uttalelsene fra Riksrevisjo­
nen. Riksrevisjonen er konstitusjonelt kontrollorgan for
Stortinget, og når Riksrevisjonen mener at en ny ordning,
slik som foreslått av Regjeringen, vil kunne svekke Riks­
revisjonens og dermed Stortingets kontroll, vil det være
viktig at Stortinget tar dette på alvor. Slik Fremskrittspar­
tiet ser det, kan ikke særlovsselskapet Folketrygdfondet
automatisk sammenlignes med alle øvrige særlovsselskap
i staten. Folketrygdfondet ble opprettet med særskilt for­
mål. Kongen oppnevner medlemmene til styret i Folke­
trygdfondet. Selskapet er heleid av staten, og det vil ikke
være aktuelt med en annen eierform for selskapet. Der­
med er Folketrygdfondet i en særstilling, og således er det
ikke naturlig at revisjonsbestemmelsene skal være basert
på den praksis man har valgt for andre særlovsselskaper.
For øvrig har det også rett før avgivelse i komiteen
kommet et brev fra Redaktørforeningen, der det reises
spørsmål knyttet til anvendelse av offentlighetsloven
overfor Folketrygdfondet. Flertallet har i merknads form
vist til at forskrift om dette skal på høring til berørte par­
ter, og at departementet vil følge opp dette på vanlig måte.
Mindretallet ønsker at departementet orienterer Stortinget
nærmere om sin holdning til disse spørsmålene i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2008 før departementet fast­
setter ny forskrift.
Så ønsker jeg å gjøre oppmerksom på en korrigering i
forhold til innstillingen vedrørende merknadene knyttet
til Redaktørforeningens brev av 29. mai 2007 til komite­
en: Fremskrittspartiet skulle i innstillingen ha vært med
på de samme merknadene som Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre. Dette ble meddelt da finanskomiteen av­
gav innstillingen, men har altså ikke kommet med i den
trykte innstillingen.
Avslutningsvis ønsker jeg å ta opp de forslag som er
framsatt av Fremskrittspartiet i innstillingen fra finansko­
miteen.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt
opp de forslag han refererte til.
Alf E. Jakobsen (A) [22:19:03]: Saksordfører Ulf
Leirstein har som vanlig på en veldig ryddig måte rede­
gjort for saken, der en samlet komite går inn for at Folke­
trygdfondet etableres som et særlovsselskap, i tråd med
Regjeringens forslag.
Så ser vi samtidig at det er et skille mellom Frem­
skrittspartiet og resten av komiteen i synet på det sentrale
spørsmålet om Riksrevisjonen eller ekstern revisor skal
forestå revisjonen av særlovsselskapet.

Em. 7. juni -- Lov om Folketrygdfondet 675
2007
Flertallet, alle utenom Fremskrittspartiet, slutter opp
om Regjeringens forslag om at det skal være ekstern revi­
sor.
I tillegg er det, som referert, nyanser i merknadene fra
flertallet og opposisjonen bestående av Høyre, Venstre og
Kristelig Folkeparti når det gjelder offentlighetsloven og
bebudet forskrift. Mindretallet vil ha en nærmere oriente­
ring om departementets holdning til disse spørsmålene i
budsjettet for 2008, før det fastsettes nye forskrifter. Fra
flertallets side presiserer vi at det fortsatt skal være stor
åpenhet knyttet til forvaltningen av Statens Pensjonsfond --
Norge og virksomheten i Folketrygdfondet.
Flertallet legger til grunn at den bebudede forskriften
til Justisdepartementet etter lov av 19. mai 2006 nr. 16
skal ut på en bred høring og behandles i departementet på
vanlig måte.
Det Regjeringen fremmer i denne proposisjonen, vil
medføre at det formelle rammeverket for forvaltningen av
Statens pensjonsfond -- Norge bringes i samsvar med den
praksis som har utviklet seg. Det betyr at Folketrygdfon­
det gjennom egen lov får status som et selvstendig retts­
subjekt.
Folketrygdfondet skal etableres som et særlovssel­
skap. Det vil etter flertallets mening på en god måte syn­
liggjøre skillet mellom Folketrygdfondet som kapitalfor­
valtningsorganisasjon og kapitalen, dvs. Statens pen­
sjonsfond -- Norge, som organisasjonen forvalter.
Finansdepartementet skal utpeke ekstern revisor for å
foreta regnskapsrevisjon av Folketrygdfondet og forvalt­
ningen av Statens pensjonsfond -- Norge.
Så er det slik, og det vil jeg presisere, at Riksrevisjo­
nens oppgaver skal omfatte kontroll av forvaltningen av
statens interesser i selskapet, dvs. selskapskontroll, og
kontroll av at Stortingets vedtak og forutsetninger for øv­
rig er oppfylt gjennom forvaltningsrevisjon.
Jeg synes finansministerens begrunnelse for forslaget
er god, og statsråden har i eget skriv til ulike adressater
her i Stortinget ytterligere redegjort for begrunnelsen.
Slik jeg ser saken, får vi en ryddig og grei ansvarsdeling
mellom Finansdepartementet, Folketrygdfondet og Riks­
revisjonen.
Som eier av særlovsselskapet Folketrygdfondet er det
naturlig at departementet utpeker revisor og godkjenner
regnskapet. Så er vi etter min mening ved sakens kjerne:
Det er Riksrevisjonen som følger opp og kontrollerer Fi­
nansdepartementet som forvalter og eier av Statens Pen­
sjonsfond -- Norge og Folketrygdfondet.
Så registrerer jeg de henvendelser som er kommet fra
Riksrevisjonen, og de vurderinger de har gjort i forhold til
departementets vurdering eller håndtering av saken.
Etter lovforslagets § 13 kan departementet fastsette be­
stemmelser om revisjon. Riksrevisjonen skal, som jeg tid­
ligere har redegjort for, ha en viktig rolle knyttet til Fi­
nansdepartementet og Folketrygdfondets forvaltning av
Statens pensjonsfond -- Norge.
Jeg mener det er ryddig og hensiktsmessig at Riksrevi­
sjonen trekkes inn på en egnet måte i arbeidet med å fast­
sette eventuelle presiseringer knyttet til revisjon i en slik
forskrift, noe også statsråden har presisert skriftlig over­
for komiteen. En slik forskrift vil, som statsråden under­
streker, kunne ivareta behovet for å spesifisere revisjons­
oppdraget og kriteriene ytterligere.
Med dette har vi etter min mening foretatt en oppryd­
ding i regelverket som både var nødvendig og faktisk også
bringer dette i pakt med hvordan det etter min mening bør
være i forhold til Statens pensjonsfond -- Norge og Folke­
trygdfondet.
Peter Skovholt Gitmark (H) [22:23:40]: Bare et par
korte kommentarer. La meg først begynne med å rose
saksordføreren for mange gode merknader. Vi ser at åpen­
het i forvaltningen er noe et samlet storting mener er fun­
damentalt, noe som vi ønsker etter beste evne å støtte opp
under. For når Folketrygdfondet etableres som særlovs­
selskap, reiser det forskjellige spørsmål knyttet til anven­
delsen av offentlighetsloven i forhold til selskapet.
Når Redaktørforeningen i brev til finanskomiteen ar­
gumenterer sterkt for mer åpenhet, er det verdt å lytte. Jeg
er selvsagt klar over at Regjeringen har et selvstendig an­
svar -- og eneansvar -- for å utforme forskrifter. Men brevet
fra Redaktørforeningen reiser viktige prinsipielle spørs­
mål som Stortinget må gis anledning til å ta stilling til og
legge eventuelle føringer for. En samlet opposisjon ser det
derfor som en selvfølge at departementet orienterer Stor­
tinget om sine holdninger i forhold til disse spørsmålene i
forbindelse med statsbudsjettet for 2008 før departemen­
tet fastsetter en ny forskrift.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [22:25:08]: Bare noen
korte kommentarer til den nye loven om Folketrygdfon­
det. Folketrygdfondet får gjennom egen lov nå status som
sjølstendig rettssubjekt, og det nye rammeverket repre­
senterer en opprydding i regelverket som også vil synlig­
gjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjons­
fond -- Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne
formuesmassen. Senterpartiet er tilfreds med at en får en
slik opprydding.
Forholdet til offentlighetsloven er et tema i innstillin­
ga. Offentlighetsloven gjelder ikke i dag. Justisdeparte­
mentet arbeider med utkast til forskrift som skal ut på hø­
ring, og spørsmålet om folketrygden og offentlighetslo­
ven skal vurderes i den sammenheng. Senterpartiets syn
er at størst mulig åpenhet også bør gjelde i dette spørsmå­
let, spesielt fordi det her er et offentlig organ som dispo­
nerer det norske samfunnets felles sparepenger og er av
betydelig interesse for offentligheten.
Ellers ligger det an til at investeringsstrategien for Fol­
ketrygdfondet skal gjennomgås framover, for i samband
med etablering av Folketrygdfondet som et særlovssel­
skap vil jo forvaltninga av Statens pensjonsfond -- Norge
fra og med 1. januar 2008 måtte endres for å reindyrke in­
vesteringsretningslinjene. Departementet fastsetter i dag
en investeringsstrategi for Statens Pensjonsfond -- Norge
i form av overordna plasseringsrammer, mens den mer de­
taljerte referanseporteføljen for måling av avkastning og
risiko fastsettes av Folketrygdfondets styre.
Regjeringa vil komme tilbake med en referanseporte­
følje og risikoansvar i forvaltninga i forbindelse med na­

2007
676 Em. 7. juni -- Voteringar
sjonalbudsjettet for 2008. Senterpartiets holdning er at det
må legges særlig vekt på nasjonalt strategisk eierskap i
nøkkelbedrifter, samtidig som det tas rimelig hensyn til
fondets avkastningskrav.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 697)
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n tok her
over presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr. 1--5.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Kenneth Svendsen på vegner av
Framstegspartiet, Høgre og Venstre
-- forslaga nr. 2 og 3, frå Åse Gunhild Woie Duesund på
vegner av Kristeleg Folkeparti
Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en sjekkliste
med konkrete kontrollpunkter som oppdragsgiver skal
kreve dokumentert hos et bemanningsforetak eller en
underentreprenør ved kontraktsinngåelse. Listen kan
blant annet bygge på følgende punkter:
a) Dokumentasjon for at underentreprenøren har
avgitt løfte om å følge kravene til lønns­ og arbeidsvil­
kårene i allmenngjøringsforskriftene
b) Dokumentasjon for at underentreprenørene er re­
gistrert hos og har sendt opplysninger til skattemyn­
dighetene
c) Dokumentasjon for at underentreprenøren er re­
gistrert i Brønnøysundregistrene
d) Krav om fremleggelse av skatteattest
e) Krav om fremleggelse av firmaattest fra hjemlan­
det.»
Forslag nr. 2, frå Kristeleg Folkeparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med for­
slag om å innføre et utvidet oppdragsgiveransvar etter
allmenngjøringsloven, og snarest mulig komme tilba­
ke til Stortinget med et konkret forslag som nærmere
beskriver hvordan ansvaret skal gjennomføres.»
Forslag nr. 3, frå Kristeleg Folkeparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med for­
slag om å innføre innsynsrett for tillitsvalgte i lønns­
og arbeidsforhold på områder som er undergitt all­
menngjøringsvedtak, og snarest mulig fremme forslag
som gir tillitsvalgte, uavhengig av om de er tilknyttet
en organisasjon som er part i den aktuelle allmenngjor­
te tariffavtale, slik innsynsrett.»
Forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i arbeidsmiljøloven og
allmenngjøringsloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 4­1 sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan gi forskrift som pålegger bruk
av identitetskort for arbeidstakere innenfor bransjer der
det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta ar­
beidstakernes helse, miljø og sikkerhet og om oversikts­
lister over hvem som til enhver tid er sysselsatt på arbeids­
plassen. Etter pålegg fra departementet plikter offentlige
myndigheter uten hinder av taushetsplikt å gi utsteder av
identitetskort alle opplysninger fra offentlige registre som
er nødvendige for utstedelse av identitetskort.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 14­13 andre ledd og nytt tredje ledd skal lyde:
(2) For innleie som overstiger 10 prosent av de ansatte
hos innleier, likevel ikke færre enn tre personer, eller som
har en varighet ut over ett år, skal det inngås skriftlig av­
tale med tillitsvalgte som til sammen representerer et fler­
tall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder.
(3) Etter krav fra tillitsvalgte som representerer den
arbeidstakerkategori innleien gjelder, skal arbeidsgiver
dokumentere at vilkårene for innleie etter første ledd er
oppfylt.
Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffav­
taler m.v. gjøres følgende endringer:
§ 8 første og andre ledd skal lyde:
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns­ og arbeids­
vilkår som følger av vedtak om allmenngjøring etter § 3,
blir overholdt. Arbeidstilsynet fører også tilsyn med at
oppdragsgivers plikter gitt i medhold av § 9 blir over­
holdt.
Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak
ellers som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak
om allmenngjøring etter § 3 og plikter i medhold av § 9.
Arbeidsmiljøloven § 18­6 (1), (2), (6), (7) og (8) samt
§§ 18­7 og 18­8 får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter
loven her. Eventuell oppdragsgiver skal også gjøres kjent
med pålegg og andre enkeltvedtak.

Em. 7. juni -- Voteringar 677
2007
§ 8 nytt femte til syvende ledd skal lyde:
Enhver som er underlagt tilsyn etter første ledd, skal
når oppdragsgivers tillitsvalgte krever det og uten hinder
av taushetsplikt, fremlegge opplysninger om lønns­ og ar­
beidsvilkår for arbeidstakere i virksomheter som utfører
arbeid som er omfattet av vedtak om allmenngjøring etter
§ 3. Innsyn kan kreves av tillitsvalgte som representerer
den organisasjonen som er part i den allmenngjorte ta­
riffavtalen.
Den tillitsvalgte har taushetsplikt om opplysningene
som vedkommende får etter femte ledd. Taushetsplikten
gjelder ikke overfor tilsynsmyndighetene, jf. første og
fjerde ledd. Tillitsvalgte kan bare benytte innsynsretten til
å undersøke om vedtak om allmenngjøring, jf. § 3, etter­
leves.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
innsynsretten, taushetsplikten og eventuell bruk av rådgi­
vere.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Ansvar for oppdragsgivere
Departementet kan gi forskrift om at oppdragsgiver i
kontrakt med oppdragstaker skal informere om plikter et­
ter gjeldende forskrifter om allmenngjøring av tariffavta­
ler, og om at oppdragsgiver skal påse at oppdragstaker
etterlever slike plikter.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 44 mot 33
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.35.00)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det sett fram to for­
slag. Det er
-- Forslag nr. 1, frå Anders Anundsen på vegner av Fram­
stegspartiet
-- Forslag nr. 2, frå Odd Einar Dørum på vegner av
Høgre og Venstre
Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny
lov om friskoler som åpner for likebehandling mellom
skoler uavhengig av eierskap, både hva gjelder økono­
mi og godkjenning av skoletilbud.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Forslag nr. 2, frå Høgre og Venstre, lyder:
«Lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (frisko­
lelova) skal lyde:
Lov om frittståande skolar (friskolelova)
(Jf. lov 17. juli 1998 nr. 61. -- Jf. tidlegare lover 13. juni
1969 nr. 24 § 14, lov 6. mars 1970 nr. 4, 14. juni 1985
nr. 73 (sjå lova her § 8­1).)
Kapittel 1. Formålet med og verkeområdet for lova
§ 1­1 Formålet med lova
Formålet med denne lova er å medverke til at det kan
opprettast og drivast frittståande skolar, mellom anna sko­
lar oppretta av religiøse og/eller etiske grunnar og skolar
oppretta som eit fagleg­pedagogisk alternativ, slik at for­
eldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege,
jf. lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettig­
hetenes stilling i norsk rett § 2 nr. 2.
Opplæringa ved skolar som blir godkjende etter lova
her, skal ta sikte på:
a) å utvikle personlegdommen, talentet og dei mentale
og fysiske evnene til elevane,
b) å utvikle respekt for menneskerettane, grunnleggjande
fridommar og for dei prinsippa som pakta til Dei
sameinte nasjonane vernar om,
c) å utvikle respekt for foreldra og den kulturelle identi­
teten, språket og verdiane til eleven, for dei nasjonale
verdiane i det landet der eleven bur, og respekt for
kulturar som er ulike hans eller hennar eigen,
d) å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i
ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom
kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske,
nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer
til urfolk,
e) å fremje respekten for naturmiljøet.
Det skal leggjast vekt på å skape godt arbeidsmiljø og
gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og
mellom skole og heim. Alle som er knytte til skolen, skal
arbeide for å hindre at elevane kjem til skade eller blir ut­
sette for krenkjande ord eller handlingar.
(Endra med lov 9. juni 2006 nr. 17.)
§ 1­2 Verkeområdet
Lova gjeld godkjenning med rett til offentleg tilskot for
frittståande grunnskolar og frittståande skolar som gir vi­
daregåande opplæring, og vilkår for å få slikt tilskot.
Frittståande skolar er skolar som er i privat eige, og
som blir godkjende etter denne lova.
Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av [lov 8. juni
1984 nr. 64] 1 om folkehøgskolar, lov 28. mai 1976 nr. 35
om voksenopplæring eller skolar som er godkjende etter
opplæringslova § 2­12. Lova gjeld heller ikkje skolar som

Trykt 1/6 2007
2007
678 Em. 7. juni -- Voteringar
blir drivne av politiske grupper eller parti på partipolitisk
grunnlag.
(1 Opphevd med lov 6. desember 2002 nr. 72.)
§ 1­3 Definisjonar
Med heimkommune og heimfylke i denne lova er
meint den kommunen eller fylkeskommunen som har an­
svaret etter opplæringslova § 13­1 og § 13­3.
§ 1­4 Verksemda til skolen
Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i sam­
svar med denne lova. Skolen kan likevel utføre tilknytte te­
nester med formål å styrke kvaliteten i det samla opplæ­
ringstilbodet.
Det skal framgå av skolen sine vedtekter at skolen sitt
formål skal vere å tilby opplæringstenester.
Departementet kan etter søknad gjere unntak frå første
ledd for verksemd som er nært knytta til skoleverksemda
og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda.
For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr.
73 om tilskot til private grunnskular og private skular som
gjev vidaregåande opplæring, tek første ledd til å gjelde to
år etter at lova er sett i verk.
(Føyd til med lov 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003), endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 1­5 Forsøksverksemd
Departementet kan etter søknad frå ein frittståande
skole gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskrif­
tene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske
eller organisatoriske forsøk.
Kapittel 2. Godkjenning med rett til tilskot
§ 2­1 Godkjenning av grunnskolar
Frittståande grunnskolar som oppfyller dei krava som
følgjer av lova, har rett til godkjenning og offentlege til­
skot. Den enkelte skolen må gi opplæring på norsk eller
samisk.
Departementet kan berre nekte godkjenning etter pa­
ragrafen her dersom etablering av skolen vil innebere ei
vesentleg svekking av det offentlege skoletilbodet i verts­
kommunen eller vertsfylket på kort eller lang sikt. Depar­
tementet skal på førespurnad gi ei bindande førehandsut­
tale om etableringa vil bli nekta etter første punktum.
Dersom førehandsuttala ikkje er gitt innan tre månader
etter at førespurnaden er motteke, kan godkjenning ikkje
nektast etter denne leden. Vertskommunen skal gi fråsegn
før departementet gjer vedtak i saka.
Retten til godkjenning, jf. første og andre ledd, gjeld
ikkje norske frittståande grunnskolar i utlandet, interna­
sjonale frittståande grunnskolar i Noreg og grunnskolar
oppretta for funksjonshemma. Departementet kan likevel,
etter ei samla vurdering, godkjenne slike skolar. Før ein
internasjonal frittståande grunnskole eller ein grunnskole
for funksjonshemma blir godkjend, skal vertskommunen
gi fråsegn i saka.
Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov
3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register.
For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985
nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular
som gjev vidaregåande opplæring, tek fjerde ledd til å
gjelde frå det tidspunktet departementet fastset.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i sam­
band med søknad om godkjenning av ein frittståande
grunnskole.
(Endra med lover 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003), 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den lova (i kraft
1. desember 2004), 9. juni 2006 nr. 17.)
§ 2­2 Godkjenning av vidaregåande skolar
Frittståande vidaregåande skolar som oppfyller dei
krava som følgjer av lova, har rett til godkjenning og of­
fentlege tilskot.
Departementet kan berre nekte godkjenning etter pa­
ragrafen her dersom etablering av skolen vil innebere ei
vesentleg svekking av det offentlege skoletilbodet i verts­
kommunen eller vertsfylket på kort eller lang sikt. Depar­
tementet skal på førespurnad gi ei bindande førehandsut­
tale om etableringa vil bli nekta etter første punktum.
Dersom førehandsuttala ikkje er gitt innan tre månader
etter at førespurnaden er motteke, kan godkjenning ikkje
nektast etter denne leden. Vertsfylket skal gi fråsegn før
departementet gjer vedtak i saka.
Retten til godkjenning, jf. første og andre ledd, gjeld
ikkje norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet,
internasjonale frittståande vidaregåande skolar i Noreg og
frittståande vidaregåande skolar oppretta for funksjons­
hemma. Departementet kan likevel, etter ei samla vurde­
ring, godkjenne slike skolar. Før ein internasjonal frittstå­
ande vidaregåande skole eller ein vidaregåande skole for
funksjonshemma blir godkjend, skal vertsfylket gi frå­
segn i saka.
Frittståande skolar som har til formål å gi vidaregåan­
de yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidare­
gåande offentlege skolar, kan godkjennast etter reglane i
kapittel 6A.
Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov
3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register.
For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985
nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular
som gjev vidaregåande opplæring, tek femte ledd til å
gjelde frå det tidspunktet departementet fastset.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i sam­
band med søknad om godkjenning av ein frittståande vi­
daregåande skole.
§ 2­3 Innhald og vurdering
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar god­
kjende av departementet. Det må gå fram av planen kva
slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nyt­
te. Frittståande skolar skal anten følgje den læreplanen
som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som på
annan måte sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæ­
ringslova § 2­1 første ledd og § 3­4 første ledd. Ellers har
skolen sin undervisningsfridom.

679
Em. 7. juni -- Voteringar
O 2006--2007
2007
Departementet kan gi forskrifter om vurdering av elev­
ar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.
(Endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den
lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 2­4 Undervisningsrom, utstyr og skolemiljø
Undervisningsrom og utstyr skal godkjennast av de­
partementet.
Opplæringslova kapittel 9A gjeld også for skolar god­
kjende etter lova her. Departementet er klageinstans.
(Endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den
lova (i kraft 1. desember 2004).)
Kapittel 3. Elevane
§ 3­1 Inntak av elevar
Dei frittståande skolane skal ha heile landet som inn­
taksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra
for inntak i offentlege skolar. Dette gjeld òg norske skolar
i utlandet og internasjonale skolar i Noreg.
Ved inntak til frittståande vidaregåande skolar skal
ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæ­
ringslova § 3­1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett
til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 4A­3.
Skolar for funksjonshemma kan også ta inn vaksne søkja­
rar utan rett til vidaregåande opplæring. Heimfylket skal
vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han
eller ho kan takast inn som elev ved ein frittståande vida­
regåande skole. Norske frittståande vidaregåande skolar i
utlandet kan ikkje ta inn vaksne.
Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser priori­
teringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapasi­
teten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for pri­
oritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet skal
liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av første og
andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet kven
av søkjarane som skal takast inn.
Melding om inntak av elevar i grunnskolar skal sendast
til heimkommunen til eleven. Melding om inntak til vida­
regåande skolar skal sendast til heimfylket til eleven. Sko­
len skal melde frå til heimfylket om behovet for læreplass
når eleven er teken inn på vidaregåande trinn 2.
Departementet kan gi forskrifter om inntak av vaksne
søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring og om inntak
av utanlandske søkjarar.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova.
Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova
§ 2. Departementet er klageinstans.
Når det gjeld skolar for funksjonshemma, kan departe­
mentet gi dispensasjon frå reglane i andre ledd.
(Endra med lover 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004), 17. juni 2005 nr. 105
(i kraft 17. juni 2005, etter res. 17. juni 2005 nr. 660).)
§ 3­2 Rett og plikt til opplæring
Elevar i grunnskolar som er godkjende etter denne lo­
va, oppfyller si plikt til grunnskoleopplæring etter opplæ­
ringslova § 2­1.
Elevar i vidaregåande skolar som er godkjende etter
denne lova, nyttar retten sin til vidaregåande opplæring
etter opplæringslova § 3­1 og § 4A­3.
(Endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den
lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 3­3 Skolegangen
Ein elev som har fått plass ved ein grunnskole som er
godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre opplærin­
ga si ved skolen, så langt skolen er godkjend. Når omsy­
net til dei andre elevane tilseier det, kan ein grunnskole­
elev i særlege tilfelle likevel flyttast til ein offentleg skole
i heimkommunen. Før det blir gjort enkeltvedtak om å
flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Heimkom­
munen gjer vedtak. Departementet er klageinstans.
Opplæringslova § 2­1 tredje ledd om utsett skolestart
og tidlegare skolestart og § 2­1 fjerde ledd om heilt eller
delvis fritak frå opplæringsplikta gjeld tilsvarande for
elevar i grunnskolar som er godkjende etter denne lova.
Heimkommunen gjer vedtak. Departementet er klagein­
stans.
Ein elev som har fått plass ved ein vidaregåande skole
som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre
skoleåret eller vedkomande kurs med mindre eleven kan
visast bort, jf. § 3­10.
Opplæringslova § 3­1 fjerde ledd om omval gjeld til­
svarande for elevar i vidaregåande skolar som er godkjen­
de etter denne lova. Fylkeskommunen gjer vedtak.
§ 3­4 Tilpassa opplæring
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene
hjå den enkelte eleven.
§ 3­5 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege
minoritetar
Elevar ved grunnskolar godkjende etter denne lova
som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til
særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i
norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om
nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæ­
ring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Heim­
kommunen til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til
slik opplæring. Departementet er klageinstans.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole
enn den eleven til vanleg går ved.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring
ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal
kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opp­
læring tilpassa føresetnadene til elevane.
(Endra med lov 2. juli 2004 nr. 69 (i kraft 1. september
2004, etter res. 2. juli 2004 nr. 1064).)
§ 3­6 Spesialundervisning og PP­teneste
Opplæringslova § 5­1 om rett til spesialundervisning,
§ 5­3 om sakkunnig vurdering, § 5­4 om saksbehandlinga
i samband med vedtak om spesialundervisning og § 5­5
om unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa gjeld til­
svarande.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 47
47

2007
680 Em. 7. juni -- Voteringar
Heimkommunen eller heimfylket til eleven, jf. § 1­3,
sørgjer for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer
vedtak om spesialundervisning og dekkjer utgiftene til
slik opplæring. I tvilstilfelle avgjer departementet kven
som er ansvarleg for kostnadene. Departementet har til­
svarande ansvar for elevar ved norske skolar i utlandet.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av
reglane om spesialundervisning.
Departementet er klageinstans for klage over kommu­
nale og fylkeskommunale enkeltvedtak om spesialunder­
visning.
Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje opplæringstil­
bod som er spesielt organisert for vaksne.
Den pedagogisk­psykologiske tenesta i vertskommu­
nen skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvik­
ling og organisasjonsutvikling for å leggje betre til rette
for elevar med særlege behov.
(Endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den
lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 3­7 Skyss m.m.
Elevane har rett til skyss etter reglane i opplæringslova
§ 7­1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, § 7­2
første ledd om skyss i den vidaregåande skolen, § 7­3 om
skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller
sjuke og § 7­4 om reisefølgje og tilsyn. Retten til skyss,
reisefølgje og tilsyn for elevar i frittståande grunnskolar
gjeld berre innanfor kommunegrensa i den kommunen der
eleven bur. For elevar i frittståande vidaregåande skolar
gjeld retten til skyss, reisefølgje og tilsyn berre innanfor
fylkeskommunegrensa i den fylkeskommunen der eleven
bur.
Heimkommunen eller heimfylket til elevane gjer ved­
tak om skyss, og dekkjer utgifter etter reglane i opplæ­
ringslova § 13­4. Departementet er klageinstans ved klage
over kommunale og fylkeskommunale vedtak om skyss i
grunnskolen. Fylkeskommunen er klageinstans ved klage
på vedtak om skyss i vidaregåande skolar.
Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 85
prosent til skyss og innlosjering for elevane. Departemen­
tet kan gi forskrifter om utrekning av skyssavstanden og
utgiftsgrunnlaget for skyss og innlosjering.
Departementet kan gi forskrifter om skoleskyss og
skyssgodtgjersle, og om at skyssbehovet til elevane i vi­
daregåande skolar i særskilde tilfelle kan dekkjast på and­
re måtar.
Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje opplæringstil­
bod som er spesielt organisert for vaksne.
(Endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den
lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 3­8 Helsetilsyn
Forskrift gitt i medhald av lov 19. november 1982
nr. 66 om helsetenesta i kommunane § 1­3 fjerde ledd 1
gjeld for elevar i frittståande skolar. Kommunen der sko­
len ligg, har ansvaret for å gjennomføre helsetenesta i
samsvar med gjeldande lov. Kommunane skal dekkje ut­
gifter for helsetenesta ved frittståande skolar etter same
reglar som for offentlege skolar.
§ 3­9 Ordensreglement og liknande
Kvar skole skal ha eit reglement med reglar om elevane
sine rettar og plikter så langt dei ikkje er fastsette i lov
eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar
om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast
mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangs­
måten når slike saker skal behandlast.
Reglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra.
Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje
nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna
om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å
forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.
§ 3­10 Bortvising av elevar og tap av rettar
Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som
alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast
bort frå undervisninga. På klassetrinna 1­7 kan elevar vi­
sast bort for enkelttimar eller for resten av dagen, og på
klassetrinna 8­10 kan elevar visast bort i inntil tre dagar.
Elevar i vidaregåande opplæring kan visast bort i inntil
fem dagar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv
bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.
Foreldra til elevar på klassetrinna 1­7 skal varslast før det
blir sett i verk bortvising for resten av dagen.
Når ein elev i vidaregåande skole vedvarande har vist
ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og ar­
beidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer
pliktene sine, kan eleven etter vedtak av fylkeskommunen
visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit ved­
tak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskom­
munen også vedta at eleven skal miste retten til vidare­
gåande opplæring etter opplæringslova § 3­1. Fylkeskom­
munen kan ikkje overlate til skolen å gjere vedtak etter
leddet her om bortvisning eller tap av retten til vidare­
gåande opplæring.
Manglande betaling av skolepengar kan føre til bortvi­
sing.
Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av
rettar, skal ein vurdere å bruke andre hjelpe­ eller ref­
singstiltak.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova.
Avgjerd om bortvising og tap av retten til vidaregåande
opplæring er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2. De­
partementet er klageinstans.
(Endra med lov 17. juni 2005 nr. 105 (i kraft 17. juni
2005, etter res. 17. juni 2005 nr. 660).)
§ 3­11 Rådgiving
Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning,
yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departe­
mentet kan gi nærare forskrifter.
§ 3­12 Fritak frå aktivitetar m.m.
Opplæringslova § 2­3 a gjeld tilsvarande for elevar i
grunnskolar godkjende etter lova her. Retten til fritak frå
aktivitetar m.m. gjeld likevel ikkje for elevar i grunnsko­
1 Skal vera femte leden.

Em. 7. juni -- Voteringar 681
2007
lar som er oppretta av religiøse eller etiske grunnar. De­
partementet er klageinstans for enkeltvedtak etter bestem­
melsen.
§ 3­13Permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa
Når det er forsvarleg, kan skolen etter søknad gi den
enkelte eleven i grunnskolen permisjon i inntil to veker.
Kapittel 4. Personalet i skolen
§ 4­1 Leiing
Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og
administrativ leiing.
Skolen skal ha ein dagleg leiar.
§ 4­2 Kompetansekrav til undervisningspersonalet
For undervisningspersonalet ved skolar som er god­
kjende etter lova her, gjeld dei kompetansekrava som føl­
gjer av § 10­1 i opplæringslova med tilhøyrande forskrift.
Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetanse­
krava etter første og andre ledd, kan andre tilsetjast mel­
lombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjings­
periode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.
Ved tilsetjing av undervisningspersonale ved skolar
som representerer eit fagleg­pedagogisk alternativ, kan
departementet også godkjenne alternative kompetanse­
krav til dei som følgjer av § 10­1 i opplæringslova med til­
høyrande forskrift. Ved tilsetjing av undervisningsperso­
nale ved skolar som representerer eit religiøst/etisk alter­
nativ, kan departementet også godkjenne tilleggskompe­
tansekrav til dei som følgjer av § 10­1 i opplæringslova
med tilhøyrande forskrift. Ved tilsetjing gjeld arbeidsmil­
jølova §§ 13­ 3 og 13­4.
(Endra med lover 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004), 17. juni 2005 nr. 62 (i
kraft 1. januar 2006, etter res. 17. juni 2005 nr. 609).)
§ 4­3 Krav om politiattest
Den som skal tilsetjast i ein grunnskole godkjend etter
lova her, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om
vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle
overgrep mot barn. Personar som er dømde for seksuelle
overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette.
Styret kan krevje politiattest etter første ledd også for
andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnsko­
len.
Den som skal tilsetjast i ein vidaregåande skole god­
kjend etter lova her, må leggje fram politiattest. Attesten
skal vise om vedkomande er sikta, tiltalt eller dømd for
seksuelle overgrep.
Departementet kan gi nærare forskrifter.
(Endra med lov 17. juni 2005 nr. 105 (i kraft 17. juni
2005, etter res. 17. juni 2005 nr. 660).)
§ 4­4 Lønns­ og arbeidsvilkår
Ved skolar som er godkjende etter denne lova, skal un­
dervisningspersonalet ha rett til lønns­ og arbeidsvilkår
som i tilsvarande offentlege skolar.
(Endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den
lova (i kraft 1. desember 2004).)
Kapittel 5. Styrings­ og rådsorgan
§ 5­1 Styret
Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit sty­
re. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det
rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. Rett til å vere til
stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne
tilført protokollen, har:
a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det
gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av
fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande
skole,
b) ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt
råd,
c) ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har
slikt råd,
d) ein representant for undervisningspersonalet ved sko­
len,
e) ein representant for andre tilsette ved skolen,
f) dagleg leiar av skolen.
Departementet kan i særskilte tilfelle gi dispensasjon
frå bokstavane a til f.
Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etter
lov og forskrift, skal styret sørgje for at personar med mø­
terett som er under aldersgrensa for å vere myndige, må
forlate møtet.
(Endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den
lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 5­2 Styret sine oppgåver
Styret har den øvste leiinga av skolen og skal sjå til at
skolen blir driven i samsvar med gjeldande lover og for­
skrifter.
Styret skal:
a) sjå til at elevar i opplæringspliktig alder som blir
tekne inn ved skolen, får oppfylt retten til grunnskole­
opplæring, og melde frå til foreldra og heimkommu­
nen til elevar som over lengre tid ikkje møter fram til
undervisninga utan lovleg grunn,
b) fastsetje storleiken på skolepengane,
c) vedta skolen sitt budsjett og ha ansvar for rekneska­
pen,
d) fastsetje inntaks­ og ordensreglement for skolen,
e) fremje saker om flytting etter § 3­3 første ledd og
bortvising etter § 3­10 andre ledd,
f) ha det øvste økonomiske ansvaret for skolen si drift,
g) sjå til at offentlege tilskot og skolepengar kjem elev­
ane til gode,
h) sjå til at offentlege krav og føresetnader for verk­
semda blir oppfylte.
i) sørgje for å ha rett og nødvendig kompetanse i verk­
semda. Styret skal ha eit system som gir undervis­
ningspersonale, skoleleiarar og personale med
særoppgåver ved skolen høve til nødvendig kompe­
tanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den
faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg

2007
682 Em. 7. juni -- Voteringar
orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen
og samfunnet.
Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av
om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnade­
ne for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit for­
svarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurde­
ringane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departe­
mentet gjennomfører med heimel i § 7­2 femte ledd.
I andre saker enn dei som følgjer av andre og tredje
ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten.
(Endra med lover 2. juli 2004 nr. 69 (i kraft 1. sep­
tember 2004, etter res. 2. juli 2004 nr. 1064), 17. juni
2005 nr. 105 (i kraft 17. juni 2005, etter res. 17. juni
2005 nr. 660).)
§ 5­3 Elevråd
Ved grunnskolar skal det vere elevråd for klassetrinna
5­10 med ein representant for kvar klasse. Alle vidare­
gåande skolar skal ha eit elevråd på minst 5 medlemmer
med varamedlemmer.
Elevrådet blir valt av elevane ved skriftleg røysting.
Representantane skal veljast seinast tre veker etter at sko­
len har teke til om hausten.
Elevrådet skal blant anna fremje fellesinteressene til
elevane på skolen og arbeide for å skape eit godt lærings­
og skolemiljø.
§ 5­4 Foreldreråd
Ved kvar grunnskole skal det vere foreldreråd, der alle
foreldre som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldre­
rådet kan velje eit arbeidsutval.
Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreld­
ra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i
arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Foreldrerådet
skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen
og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling
hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokal­
samfunnet.
Kapittel 6. Offentlege tilskot og skolepengar
§ 6­1 Offentlege tilskot til grunnskolar
Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2­1
får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. Dette
gjeld likevel ikkje skolar oppretta for funksjonshemma,
sjå § 6­6.
1. Grunnskolar får tilskot av staten med 85 pst. av van­
lege driftsutgifter til all godkjend undervisning som
går inn under lov om grunnskolen og den vidare­
gåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pen­
sjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskots­
grunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjen­
nomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege
skolar. Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein nor­
malsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdoms­
steget. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget.
Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennom­
snittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei
typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast
til grunn. Det skal likevel takast omsyn til skilnaden
mellom utgiftene i den kommunen skolen ligg og
utgiftene på landsbasis.
Departementet kan gi forskrifter.
2. Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med
85 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend under­
visning som går inn under lov om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter
til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskots­
grunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjen­
nomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege
skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget.
Tilskotet blir knytt til ein normalsats pr. elev særskilt
for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunn­
skolar i Noreg.
Skolane får statstilskot med 85 pst. til skyss og innlo­
sjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av
skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlo­
sjering.
(Endra med lover 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003), 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den lova (i kraft
1. desember 2004).)
§ 6­2 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane
skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at
skolen ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til
eigarane eller deira nærståande verken når skolen er i
drift eller om drifta opphørar,
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eige­
dom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostna­
der som kan innebere at alle offentlege tilskot eller
eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.
Transaksjonar mellom skolen og skolen sine eigarar
eller deira nærståande skal byggje på vanlege forret­
ningsmessige vilkår og prinsipp.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut
dekkjer driftsutgiftene, kan ikkje krevje inn skolepengar.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje
dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar.
Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane
kan utgjere inntil 15 pst. av det tilskotsgrunnlaget som
Stortinget fastset, jf. § 6­1, med eit beløp fastsett av de­
partementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/
kapitalkostnader. Dersom skolen har driftsutgifter som
svarer til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg sko­
le i kommunen det er naturleg å samanlikne seg med,
men som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget, kan sty­
ret søkje departementet om å få godkjent høgare skole­
pengar. Skolen kan ikkje krevje noka form for betaling
frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av denne
føresegna.
Departementet kan gi forskrifter, mellom anna om
krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna
overføring som nemnt i første ledd bokstav a, samt gi næ­
rare forskrift om adgang til og vilkår for å inngå avtale
med oppdragstakarar (utkontraktering).

Em. 7. juni -- Voteringar 683
2007
(Endra med lover 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003), 26. november 2004 nr. 74, sjå III i den lova (i kraft
1. desember 2004).)
§ 6­3 Offentleg tilskot til vidaregåande skolar
[Offentleg tilskot til] 2 frittståande vidaregåande skolar
som er godkjende etter § 2­2, får offentleg tilskot etter re­
glane i denne paragrafen. Dette gjeld likevel ikkje skolar
oppretta for funksjonshemma, sjå § 6­6.
1. For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2­2,
blir 85 pst. av dei utgiftene som kjem inn under til­
skotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir
rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av nor­
malsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den
offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.
2. Godkjende norske vidaregåande skolar i utlandet får
statstilskot med 85 pst. av ein normalsats pr. elev. Ved
utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege
utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leg­
gjast til grunn.
Departementet kan gi forskrifter.
(Føyd til med lov 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003), endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 6­4 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar for
elevar i vidaregåande skolar.
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane
skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at
skolen ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til
eigarane eller deira nærståande verken når skolen er i
drift eller om drifta opphører,
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigen­
dom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostna­
der som kan innebere at alle offentlege tilskot eller
eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.
Transaksjonar mellom skolen og skolen sine eigarar
eller deira nærståande skal byggje på vanlege forret­
ningsmessige vilkår og prinsipp.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut
dekkjer alle driftsutgifter, kan ikkje krevje inn skolepen­
gar.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekk­
jer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret
fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan ut­
gjere inntil 15 pst. av det tilskotsgrunnlaget som Stortin­
get fastset, jf. § 6­3, med eit beløp fastsett av departemen­
tet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkost­
nader. Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til ut­
giftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole det er
naturleg å samanlikne seg med, men som ikkje blir dekte
av tilskotsgrunnlaget, kan styret søkje departementet om
å få godkjent høgare skolepengar.
Departementet kan gi forskrifter, mellom anna om
krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna
overføring som nemnt i første ledd bokstav a, samt gi næ­
rare forskrift om adgang til og vilkår for å inngå avtale
med oppdragstakarar (utkontraktering).
(Føyd til med lov 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003), endra med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 6­5 Offentleg tilskot til kompletterande undervisning
og skolepengar
Til statsborgarar i Noreg eller i ein annan EØS­ stat
som er elevar ved utanlandske eller internasjonale grunn­
skolar i Noreg eller i utlandet, kan det givast tilskot til
kompletterande undervisning. Til statsborgarar i Noreg
eller i ein annan EØS­stat som er elevar ved utanlandske
eller internasjonale vidaregåande skolar i Noreg eller i ut­
landet, kan det givast tilskot til delvis dekning av skole­
pengane. Departementet kan gi forskrifter.
(Endra med lov 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003), endra paragraftalet frå § 6­3.)
§ 6­6 Offentleg tilskot til skolar for funksjonshemma
elevar
For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjons­
hemma blir alle driftsutgiftene dekte ved statstilskot etter
ein normalsats per elev per skoleår.
(Endra med lov 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003), endra paragraftalet frå § 6­4.)
Kapittel 6A. Vidaregåande skolar som gir yrkesretta opp­
læring som ikkje blir gitt ved vidaregåande
offentlege skolar
(Kapittelet føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74,
sjå III i den lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 6A­1 Godkjenning av skolar som gir yrkesretta opplæ­
ring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege
skolar
Departementet kan etter ei samla vurdering godkjenne
vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål å gi yr­
kesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande
offentlege skolar. For skolar godkjende etter paragrafen
her, gjeld reglane i dette kapitlet.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i sam­
band med søknad om godkjenning av ein skole etter regla­
ne i denne paragrafen.
(Føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74 (i kraft
1. desember 2004), endra med lov 9. juni 2006 nr. 17.)
§ 6A­2 Innhald og vurdering
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar god­
kjende av departementet. Det må gå fram av planane kva
slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nyt­
te. Skolen skal ha læreplanar som er på nivå med planar
for offentleg vidaregåande opplæring.
Departementet kan gi forskrifter om vurdering av elev­
ar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.
(Føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74 (i kraft
1. desember 2004).)
2 Desse orda vart føyde til med lov 26 nov 2004 nr. 74, truleg ved ein
inkurie.

2007
684 Em. 7. juni -- Voteringar
§ 6A­3 Inntak av elevar
Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei
skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offent­
lege skolar.
Ved inntak skal ungdom med rett til vidaregåande opp­
læring etter opplæringslova § 3­1 prioriterast føre vaksne
søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæ­
ringslova § 4A­3. Skolane kan også ta inn vaksne søkjarar
utan rett til vidaregåande opplæring.
Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser priori­
teringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapasi­
teten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for pri­
oritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet skal
liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av første og
andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet kven
av søkjarane som skal takast inn.
Departementet kan gi forskrifter om inntak av utan­
landske søkjarar.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova.
Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova
§ 2. Departementet er klageinstans.
Når det gjeld skolar for funksjonshemma, kan departe­
mentet gi dispensasjon frå reglane i andre ledd.
(Føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 6A­4 Kompetansekrav til undervisningspersonalet
For undervisningspersonalet ved skolar godkjende
etter § 6A­1, fastset styret krav til kompetanse, dersom
departementet i det einskilde tilfellet ikkje har fastsett
noko anna.
Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetanse­
krava etter første ledd, kan andre tilsetjast mellombels.
Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode,
skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.
Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljølova §§ 13­3 og 13­4.
(Føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74 (i kraft
1. desember 2004), endra med lov 17. juni 2005 nr. 62 (i
kraft 1. januar 2006, etter res. 17. juni 2005 nr. 609).)
§ 6A­5 Lønns­ og arbeidsvilkår
Ved skolar godkjende etter § 6A­1 fastset styret lønns­
og arbeidsvilkåra.
(Føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 6A­6 Bortvising
Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som
alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast
bort frå undervisninga. Elevar kan visast bort i inntil fem
dagar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv bortvi­
sing etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.
Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i al­
vorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller
når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven
etter vedtak av styret visast bort frå resten av det kurset
eleven er teken inn på.
Manglande betaling av skolepengar kan føre til bortvi­
sing.
Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen
vurdere andre hjelpe­ eller refsingstiltak.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova.
Avgjerd om bortvising er enkeltvedtak, jf. forvaltningslo­
va § 2. Departementet er klageinstans.
(Føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 6A­7 Andre føresegner
For skolar som er godkjende etter § 6A­1 gjeld
§ 1­1 om formålet med lova
§ 1­2 om verkeområdet
§ 1­4 om verksemda til skolen
§ 2­2 femte og sjette ledd om registrering i Einingsre­
gisteret
§ 2­4 om undervisningsrom, utstyr og skolemiljø
§ 3­3 tredje ledd om skolegangen, jf. § 6A­6
§ 3­4 om tilpassa opplæring
§ 3­8 om helsetilsyn
§ 3­9 om ordensreglement og liknande
§ 3­11 om rådgiving
§ 4­1 om leiing
§ 5­1 om styret, med unntak av bokstavane a) og c)
§ 5­2 om styret sine oppgåver, med unntak av boksta­
vane a) og e)
§ 5­3 om elevråd, med unntak av første ledd første
punktum
§ 7­1 om budsjett, rekneskap og revisjon
§ 7­2 om tilsyn m.m.
§ 7­3 om teieplikt
§ 7­4 om opplysningsplikt til barneverntenesta
§ 7­5 om opplysningsplikt til sosialtenesta.
(Føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004).)
§ 6A­8 Offentleg tilskot
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane
skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at
skolen ikkje kan
a) gi utbyte eller på annan måte overføre overskot til
eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i
drift eller ved opphør av drifta
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eige­
dom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande, eller på annan måte pådra seg kost­
nader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller
eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.
Transaksjonar mellom skolen og skolen sine eigarar
eller deira nærståande skal byggje på vanlege forret­
ningsmessige vilkår og prinsipp.
For skolar godkjende etter § 6A­1 blir 75 pst. av dei
driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget,
dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein nor­
malsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som
minst svarer til eit halvt skoleår. Skolar for funksjonshem­
ma får tilskot etter § 6­6.

Em. 7. juni -- Voteringar 685
2007
Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekk­
jer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret
fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan ut­
gjere inntil 25 pst. av det tilskotsgrunnlaget som Stortin­
get fastset, jf. § 6­3, med eit beløp fastsett av departemen­
tet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkost­
nader. Styret kan søkje departementet om å få godkjend
høgare skolepengar dersom skolen har driftsutgifter som
ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget.
Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om of­
fentleg tilskot, samt gi nærare forskrift om adgang til og
vilkår for å inngå avtale med oppdragstakarar (utkon­
traktering).
(Føyd til med lov 26. november 2004 nr. 74, sjå III i
den lova (i kraft 1. desember 2004), endra med lov
17. juni 2005 nr. 105 (i kraft 17. juni 2005, etter res. 17.
juni 2005 nr. 660).)
Kapittel 7. Diverse
§ 7­1 Budsjett og rekneskap
Skolane må leggje fram budsjett, rekneskap og revi­
sjon etter forskrifter fastsette av departementet.
(Endra med lov 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003).)
§ 7­2 Tilsyn m.m.
Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter
denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skole­
anlegg og dokumentasjon.
Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med
denne lova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova
eller i strid med føresetnadene for godkjenninga, kan de­
partementet gi pålegg om å rette på forholda.
Departementet kan halde attende tilskotet eller dra
godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova, vilkår
i forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadene for
godkjenninga ikkje blir fylte. Departementet kan óg krev­
je attende for mykje utbetalt tilskot, og tilskotsmidlar som
er brukte i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt
med heimel i lova eller i strid med føresetnadene for god­
kjenninga.
Ved opphør av skoledrifta kan departementet i alle til­
felle krevje tilbakeført gjenståande midlar som skriv seg
frå det offentlege tilskotet.
Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei an­
svarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei
som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i
evalueringar og rapportere om forhold som er av betyd­
ning for evaluering av opplæringsverksemda som er om­
fatta av denne lova.
(Endra med lov 4. juli 2003 nr. 85 (i kraft 1. oktober
2003).)
§ 7­3 Teieplikt
Reglane om teieplikt i forvaltningslova gjeld ved be­
handling av saker etter denne lova.
§ 7­4 Opplysningsplikt til barneverntenesta
Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt
vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå bar­
neverntenesta.
Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak
gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å
tru at eit barn blir mishandla i heimen, eller når det ligg
føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. §§ 4­10 til
4­12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester,
eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvan­
skar, jf. § 4­24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei
organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli
1992 nr. 100 om barneverntjenester, skal personalet gi sli­
ke opplysningar.
§ 7­5 Opplysningsplikt til sosialtenesta
Personalet i skolar etter denne lova skal i klientsaker gi
råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på
vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenes­
ta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om
slike forhold. Av eige tiltak kan opplysningar berre givast
med samtykke frå eleven, eventuelt frå foreldra, eller så
langt opplysningane elles kan givast utan hinder av teie­
plikta.
§ 7­6 Straffeansvar
Dersom ein elev i grunnskolen utan å ha rett til det har
fråvær frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller and­
re som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom
fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust.
Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set
fram krav om slik påtale.
Kapittel 8. Sluttføresegner
(Overskriften føyd til med lov 4. juli 2003 nr. 85 (i
kraft 1. oktober 2003).)
§ 8­1 Iverksetjing
Lova tek til å gjelde straks.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillinga frå komiteen til A og B.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike ved­
tak:
A .
L o v
om endringar i friskolelova
I
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskole­
lova) blir det gjort følgjande endringar:
Ny tittel på lova skal lyde:
Lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til
statstilskot (privatskolelova)
§ 1­1 første ledd skal lyde:
Formålet med denne lova er å medverke til at det kan
opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og

2007
686 Em. 7. juni -- Voteringar
elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menne­
skerettsloven § 2 nr. 2.
§ 1­2 skal lyde:
§ 1­2 Verkeområdet
Lova gjeld godkjenning med rett til statstilskot for pri­
vate grunnskolar og private vidaregåande skolar, og vil­
kår for å få slikt tilskot.
Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av folkehøysko­
leloven, fagskoleloven, voksenopplæringsloven eller sko­
lar som driv verksemda si etter opplæringslova § 2­12.
Lova gjeld heller ikkje skolar som blir drivne av politiske
grupper eller parti på partipolitisk grunnlag.
Lova gjeld ikkje fjernundervisning og kjøp av opplæ­
ringstenester.
§ 1­3 skal lyde:
§ 1­3 Definisjonar
Med heimkommune og heimfylke i denne lova er
meint den kommunen eller fylkeskommunen som har an­
svaret etter opplæringslova §§ 13­1, 13­2 og 13­3.
§§ 1­4 og 1­5 blir oppheva.
Kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2 Godkjenning med rett til statstilskot
§ 2­1 Godkjenning av skolar
Departementet kan godkjenne private skolar og drifts­
endringar ved godkjende private skolar. Departementet
kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til
ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyt­
tar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskom­
munen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet
gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt ved­
tak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6­1 og
til å drive verksemd etter lova.
Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunn­
lag:
a) religiøst
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombi­
nasjon med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kra­
vet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige doku­
ment om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjen­
gelege på norsk eller samisk.
Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar
opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at
godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova
blir nedlagd.
Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld like­
vel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan
utgangen av 2007. Departementet kan berre godkjenne
nødvendige driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyl­
ler krava i andre ledd.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i sam­
band med søknader om godkjenning av private skolar.
§ 2­2 Krav til verksemda til skolen
Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i sam­
svar med denne lova. Skolen kan likevel drive slik anna
verksemd knytt til den enkelte skolen: skolefritidsordning,
internat, utleige av tenestebustader ved internatet og til­
rettelegging i samband med godkjende samarbeidspro­
sjekt med utanlandske skolar. Departementet kan gjere
unntak frå første punktum for verksemd som er nært knytt
til skoleverksemda og som utgjer ein mindre del av den to­
tale verksemda..
Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. en­
hetsregisterloven, eller i tilsvarande register. Før det blir
gitt godkjenning etter § 2­1, må skolen dokumentere at
han har ein innskotskapital som tilsvarer minimumsbelø­
pet i aksjeloven § 3­1 første ledd.
Dersom ein skole har færre enn 15 elevar tre skoleår i
samanheng, fell godkjenninga bort. For norske skolar i
utlandet gjeld ei tilsvarande minimumsgrense på 10 elev­
ar. Departementet kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå
minimumskrava til elevtal.
§ 2­3 Krav til innhald og vurdering i opplæringa
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar god­
kjende av departementet. Det må gå fram av planen kva
slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nyt­
te. Skolane skal anten følgje den læreplanen som gjeld for
offentlege skolar, eller læreplanar som på annan måte
sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæringslova § 2­
1 første ledd og § 3­4 første ledd. Elles har skolen sin un­
dervisningsfridom. I samband med godkjenninga fastset
departementet kva for tilbod skolen kan gi, og maksimalt
elevtal på det enkelte tilbodet.
Departementet kan gi forskrift om krav til læreplanen,
vurdering av elevar, klage på vurdering, eksamen og do­
kumentasjon. Departementet kan også gi forskrift om fri­
tak frå opplæring i sidemålet for elevar i grunnskolen som
får særleg språkopplæring, om godskriving av tidlegare
gjennomgått vidaregåande opplæring eller praksis, og
om fritak for den praktiske delen av kompetansemåla i fa­
get kroppsøving i den vidaregåande skolen.
§ 2­4 Krav til skoleanlegg og skolemiljø
Skoleanlegga må vere godkjende av departementet.
Anlegga må liggje samla.
Opplæringslova kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø
gjeld også for skolar godkjende etter lova her. Departe­
mentet er klageinstans.
§ 2­5 Forsøksverksemd
I samband med tidsavgrensa pedagogiske eller orga­
nisatoriske forsøk kan departementet gjere unntak frå
lova og forskriftene etter lova.

Em. 7. juni -- Voteringar 687
2007
§ 3­1 første og andre ledd skal lyde:
Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei
skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offent­
lege skolar, jf. opplæringslova §§ 2­1 tredje ledd og 3­1
første ledd. Dette gjeld òg skolar i utlandet og internasjo­
nale skolar i Noreg.
Ved inntak til vidaregåande skolar skal ungdom med
rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3­1
prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande
opplæring etter opplæringslova § 4A­3. Skolar for funk­
sjonshemma kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til
vidaregåande opplæring. Heimfylket skal vurdere real­
kompetansen til ein vaksen søkjar før han eller ho kan ta­
kast inn som elev
ved ein vidaregåande skole. Norske vidaregåande sko­
lar i utlandet kan ikkje ta inn vaksne.
§ 3­1 sjuande ledd skal lyde:
Når det gjeld særskilde skolar for funksjonshemma,
kan departementet gjere unntak frå reglane i andre ledd.
§ 3­3 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Ein elev som har fått plass ved ein vidaregåande skole
som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre
trinnet med mindre eleven kan visast bort, jf. § 3­10.
Opplæringslova § 3­1 fjerde ledd om omval gjeld til­
svarande for elevar i vidaregåande skolar som er godkjen­
de etter denne lova. Heimfylket gjer vedtak.
§ 3­4 skal lyde:
§ 3­4 Tilpassa opplæring og organisering av elevane i
grupper
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene
hjå den enkelte eleven.
Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene
må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk
forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov
for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje
etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.
Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar)
som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative
og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven,
mellom anna kontakten med heimen.
§ 3­5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Føresegna gjeld ikkje for elevar ved norske grunnsko­
lar i utlandet.
§ 3­6 overskrifta skal lyde:
§ 3­6 Spesialundervisning og pedagogisk­psykologisk te­
neste
§ 3­6 andre ledd første punktum skal lyde:
Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for
at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer vedtak om
spesialundervisning og dekkjer utgiftene til slik opplæring.
§ 3­6 femte ledd skal lyde:
Føresegna gjeld ikkje opplæringstilbod som er spesielt
organisert for vaksne.
§ 3­7 skal lyde:
§ 3­7 Skyss m.m.
Elevane har rett til skyss etter reglane i opplæringslova
§ 7­1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, § 7­2
første ledd om skyss i den vidaregåande skolen, § 7­3 om
skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller
sjuke og § 7­4 om reisefølgje og tilsyn. Retten til skyss,
reisefølgje og tilsyn for elevar i grunnskolar gjeld berre
innanfor kommunegrensa i den kommunen der eleven
bur. For elevar i vidaregåande skolar gjeld retten til skyss,
reisefølgje og tilsyn berre innanfor fylkeskommunegren­
sa i den fylkeskommunen der eleven bur.
Heimkommunen eller heimfylket til elevane gjer ved­
tak om skyss, og dekkjer utgifter etter reglane i opplæ­
ringslova § 13­4. Departementet er klageinstans ved klage
over kommunale og fylkeskommunale vedtak om skyss i
grunnskolen. Heimfylket er klageinstans ved klage på
vedtak om skyss i vidaregåande skolar.
Departementet kan gi forskrift om skoleskyss og skyss­
godtgjersle, og om at skyssbehovet til elevane i vidare­
gåande skolar i særskilde tilfelle kan dekkjast på andre
måtar.
Føresegna gjeld ikkje opplæringstilbod som er spesielt
organisert for vaksne, og for elevar ved norske skolar i ut­
landet.
§ 3­8 skal lyde:
§ 3­8 Helsetilsyn
Forskrift gitt i medhald av kommunehelsetjenesteloven
§ 1­3 femte ledd gjeld for elevar ved skolar i Noreg god­
kjende etter denne lova. Kommunen der skolen ligg, har
ansvaret for å gjennomføre helsetenesta i samsvar med
forskrifta og å dekkje utgifter for helsetenesta ved skolane
etter same reglar som for offentlege skolar.
§ 3­10 skal lyde:
§ 3­10 Bortvising av elevar og tap av rettar
Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som
alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast
bort frå undervisninga. På årstrinna 1­7 kan elevar visast
bort for enkelttimar eller for resten av dagen, og på års­
trinna 8­10 kan elevar visast bort i inntil tre dagar. Elevar
i vidaregåande opplæring kan visast bort i inntil fem da­
gar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv bortvising
etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Foreldra til
elevar på årstrinna 1­7 skal varslast før det blir sett i verk
bortvising for resten av dagen.
Når ein elev i vidaregåande skole vedvarande har vist
ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og ar­
beidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer
pliktene sine, kan eleven etter vedtak av heimfylket visast
bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak om
bortvising for resten av skoleåret kan heimfylket også ved­
ta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring
etter opplæringslova § 3­1. Heimfylket kan ikkje overlate
til skolen å gjere vedtak etter leddet her om bortvisning
eller tap av retten til vidaregåande opplæring. Norske vi­
daregåande skolar i utlandet gjer sjølv vedtak om bort­
vising.

2007
688 Em. 7. juni -- Voteringar
Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av
rettar, skal ein vurdere å bruke andre hjelpe­ eller ref­
singstiltak.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslo­
ven. Avgjerd om bortvising og tap av retten til vidare­
gåande opplæring er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven
§ 2. Departementet er klageinstans.
§ 3­11 andre punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærare forskrift.
§ 3­12 skal lyde:
§ 3­12 Fritak frå aktivitetar m.m.
Opplæringslova § 2­3a gjeld tilsvarande for elevar i
grunnskolar godkjende etter lova her. Retten til fritak frå
aktivitetar m.m. gjeld likevel ikkje for elevar i grunnsko­
lar som er oppretta av religiøse grunnar. Departementet
er klageinstans for enkeltvedtak etter føresegna.
§ 3­13 skal lyde:
§ 3­13 Permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa
Når det er forsvarleg, kan skolen gi den enkelte eleven
i grunnskolen permisjon i inntil to veker. Ved avgjerd
etter føresegna gjeld forvaltningsloven. Avgjerd om per­
misjon er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Departe­
mentet er klageinstans.
§ 4­2 tredje ledd skal lyde:
Ved tilsetjing av undervisningspersonale ved skole
som er godkjend som anerkjend pedagogisk retning, kan
departementet også godkjenne alternative kompetanse­
krav til dei som følgjer av § 10­1 i opplæringslova med til­
høyrande forskrift. Ved tilsetjing av undervisningsperso­
nale ved skole som er godkjend på religiøst grunnlag, kan
departementet også godkjenne tilleggskompetansekrav til
dei som følgjer av §10­1 i opplæringslova med tilhøyran­
de forskrift. Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljøloven §§13­
3 og 13­4 og diskrimineringsloven §§ 4 og 7.
§ 4­3 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærare forskrift.
§ 4­4 skal lyde:
§ 4­4 Lønns­ og arbeidsvilkår
Undervisningspersonalet har rett til lønns­ og arbeids­
vilkår som i tilsvarande offentlege skolar.
§ 5­1 skal lyde:
§ 5­1 Styret
Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit sty­
re. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det
rettsgrunnlaget skolen blir driven etter.
Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie mei­
ninga si og få denne tilført protokollen, har:
a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det
gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av
fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande skole,
b) ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt
råd,
c) ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har
slikt råd,
d) ein representant for undervisningspersonalet ved sko­
len,
e) ein representant for andre tilsette ved skolen,
f) dagleg leiar av skolen.
Departementet kan i særskilde tilfelle og etter søknad
gjere unntak frå andre ledd.
Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etter
lov og forskrift, skal styret sørgje for at personar med mø­
terett som er under aldersgrensa for å vere myndige, må
forlate møtet.
§ 5­2 andre ledd bokstav c skal lyde:
vedta budsjett og rekneskap for skolen,
§ 5­2 andre ledd bokstav f skal lyde:
ha ansvar for at skolen har ei forsvarleg økonomi­ og
rekneskapsforvaltning,
§ 5­2 andre ledd ny bokstav j skal lyde:
tilsetje dagleg leiar.
§ 5­2 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp re­
sultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvur­
deringar som departementet gjennomfører med heimel i
§ 7­2 tredje ledd.
§ 5­3 første ledd skal lyde:
Ved grunnskolar skal det vere elevråd for årstrinna 5­
10 med representantar for elevane. Skolen fastset talet på
elevrepresentantar. Vidaregåande skolar skal ha eit elev­
råd på minst 5 medlemmer med varamedlemmer.
Kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6 Offentlege tilskot og skolepengar m.m.
§ 6­1 Statstilskot
Godkjende skolar får statstilskot til godkjend opplæ­
ring med 85 prosent av eit tilskotsgrunnlag per elev. Til
grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlege drifts­
utgifter per elev i den offentlege skolen. Tilskotsgrunnla­
get blir korrigert for utgifter som den offentlege skolen
har, men som ikkje skal inngå i tilskotsgrunnlaget. Til­
skotsgrunnlaget blir rekna ut særskilt for barnesteget,
ungdomssteget og dei ulike utdanningsprogramma i vida­
regåande opplæring.
Grunnskolar får innarbeidd 100 prosent av gjennom­
snittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar i
tilskotsgrunnlaget. Vidaregåande skolar får innarbeidd
85 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinn­
skot i offentlege skolar i tilskotsgrunnlaget.
For grunnskolar skal det takast omsyn til skilnaden i
utgifter mellom små, mellomstore og store skolar. Depar­
tementet kan gi forskrift om at det for grunnskolar i Noreg

Em. 7. juni -- Voteringar 689
2007
skal takast omsyn til skilnaden i utgiftene i den kommunen
skolen ligg, og til utgiftene på landsbasis.
Dei særskilde skolane for funksjonshemma får likevel
alle driftsutgifter dekte ved statstilskot etter ein normal­
sats per elev per skoleår.
Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon for
elevtal og om rapportering av elevtal. Føresegna gjeld ik­
kje skolar som er godkjende etter § 6A­ 1, jf. § 6A­8.
§ 6­2 Skolepengar
Skolar som får statstilskot etter § 6­1 første ledd, kan
krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skole­
pengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 prosent av
tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett av departemen­
tet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkost­
nader. Departementet kan i særskilde tilfelle gjere tidsav­
grensa unntak frå kravet.
Grunnskolar kan ikkje krevje noka form for betaling
frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av denne
føresegna.
§ 6­3 Krav til bruken av offentlege tilskot og skolepengar
Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome eleva­
ne til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til
eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er
i drift eller om drifta blir nedlagd
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eige­
dom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande eller på anna måte pådra seg kost­
nader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller
eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode
Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot
utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bok­
stav a.
§ 6­4 Statstilskot til kompletterande undervisning
Til statsborgarar i Noreg eller ein annan EØS­stat
som er elevar ved utanlandske eller internasjonale grunn­
skolar i Noreg eller grunnskole i utlandet, og som ikkje er
elevar ved skole som er godkjend etter lova her, kan det
givast tilskot til kompletterande undervisning. Departe­
mentet kan gi nærare forskrift.
§ 6A­1 skal lyde:
§ 6A­1 Godkjenning
Allereie godkjende skolar, som gir yrkesretta opplæ­
ring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar
og som var i drift innan utgangen av 2007, har rett til
statstilskot og til å drive verksemd etter lova. Departe­
mentet kan godkjenne driftsendringar og nye skolar. For
skolar som er godkjende etter føresegna her, gjeld regla­
ne i dette kapitlet.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i sam­
band med søknad om driftsendringar.
§ 6A­2 skal lyde:
§ 6A­2 Krav til innhald og vurdering i opplæringa
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar god­
kjende av departementet. Det må gå fram av planane kva
slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nyt­
te. Skolen skal ha læreplanar som er på nivå med planar
for offentleg vidaregåande opplæring. Opplæringa skal
vere på norsk eller samisk. I samband med godkjenninga
fastset departementet kva for tilbod skolen kan gi, og
maksimalt elevtal på det einskilde tilbodet.
Departementet kan gi forskrift om vurdering av elevar,
klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.
§ 6A­3 sjette ledd blir oppheva.
§ 6A­4 tredje ledd skal lyde:
Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljøloven §§ 13­3 og 13­4
og diskrimineringsloven §§ 4 og 7.
§ 6A­6 tredje ledd blir oppheva. Noverande fjerde og
femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 6A­7 skal lyde:
§ 6A­7 Andre føresegner
For skolar som er godkjende etter § 6A­1 gjeld
§ 1­1 om formålet med lova
§ 1­2 om verkeområdet
§ 2­2 om krav til verksemda til skolen
§ 2­4 om krav til skoleanlegg og skolemiljø
§ 3­3 tredje ledd om skolegangen, jf. § 6A­6
§ 3­4 om tilpassa opplæring og organisering av eleva­
ne i grupper, med unntak av tredje ledd
§ 3­8 om helsetilsyn
§ 3­9 om ordensreglement og liknande
§ 3­11 om rådgiving
§ 4­1 om leiing
§ 5­1 om styret, med unntak av bokstavane a og c
§ 5­2 om styret sine oppgåver, med unntak av boksta­
vane a og e
§ 5­3 om elevråd, med unntak av første ledd første og
andre punktum
§ 7­1 om budsjett, rekneskap og rapportering
§ 7­2 om tilsyn m.m.
§ 7­2a om moglege reaksjonsformer
§ 7­3 om teieplikt
§ 7­4 om opplysningsplikt til barneverntenesta
§ 7­5 om opplysningsplikt til sosialtenesta.
§ 6A­8 skal lyde:
§ 6A­8 Offentlege tilskot og skolepengar m.m.
Alle offentlege tilskot og skolepengar frå elevane skal
kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at sko­
len ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til
eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i
drift eller når drifta blir nedlagd
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eige­
dom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande, eller på annan måte pådra seg kost­
nader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller
eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode
Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot
utbytte eller anna overføring som nemnt i bokstav a.
Skolane får statstilskot til godkjend opplæring. For
skolar godkjende etter § 6A­1 blir 75 prosent av dei drifts­

2007
690 Em. 7. juni -- Voteringar
utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte
ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats.
Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst
svarer til eit halvt skoleår. Departementet kan gi forskrift
om dokumentasjon for og om rapportering av elevtal.
Skolane kan krevje inn skolepengar. Styret fastset stor­
leiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil
25 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett av
departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/
kapitalkostnader. Departementet kan i særskilde tilfelle
gjere tidsavgrensa unntak frå kravet.
§ 7­1 skal lyde:
§ 7­1 Budsjett, rekneskap og rapportering
Skolane skal følgje rekneskapsloven og bokføringslo­
ven og ha revisjon i samsvar med revisorloven. Skolane
må leggje fram budsjett og revidert rekneskap etter for­
skrift fastsett av departementet.
Departementet kan gi forskrift om krav til rapporte­
ring av informasjon om ressursbruk og tenesteproduksjon
til bruk i nasjonale informasjonssystem.
§ 7­2 skal lyde:
§ 7­2 Tilsyn m.m.
Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter
denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skole­
anlegg og dokumentasjon.
Ved opphør av skoledrifta kan departementet i alle til­
felle krevje tilbakeført gjenståande midlar som skriv seg
frå det offentlege tilskotet.
Departementet kan gi forskrift som pålegg dei ansvar­
lege for opplæringsverksemda og dei som mottar opplæ­
ring, å gi opplysningar og delta i evalueringar og rappor­
tere om forhold som er av betydning for evaluering av
opplæringsverksemda.
Ny § 7­2a skal lyde:
§ 7­2a Moglege reaksjonsformer
Dersom det blir oppdaga forhold i strid med denne lo­
va, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova eller i
strid med føresetnadene for godkjenninga, kan departe­
mentet gi pålegg om å rette på forholda.
Departementet kan halde attende tilskotet eller dra
godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova, vilkår
i forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadene for
godkjenninga ikkje blir fylte. Departementet kan òg krev­
je attende for mykje utbetalt tilskot, og tilskotsmidlar som
er brukte i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt
med heimel i lova eller i strid med føresetnadene for god­
kjenninga.
Første og andre ledd gjeld også dersom det er oppda­
ga forhold i strid med andre lover og forskrifter, og for­
holdet svekker tilliten til skolen.
§ 7­4 andre ledd skal lyde:
Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak
gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å
tru at eit barn blir mishandla i heimen, eller når det ligg
føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barne­
vernloven §§ 4­10 til 4­12, eller når eit barn har vist ved­
varande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4­24 i den same lo­
va. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for
å gjennomføre barnevernloven, skal personalet gi slike
opplysningar.
§ 8­1 skal lyde:
§ 8­1 Overgangsreglar
Departementet kan ikkje godkjenne nye skolar etter
§ 2­1 andre ledd bokstav f før 1. juli 2009.
Departementet fastset nærare overgangsreglar i for­
skrift.
§ 8­2 skal lyde:
§ 8­2 Føresegn om oppheving
Kapittel 6A sluttar å gjelde 1. juli 2010. Det same gjeld
§ 6­1 siste ledd siste punktum
II
Denne lova trer i kraft på det tidspunktet Kongen be­
stemmer. Dei enkelte reglane i lova kan tre i kraft til ulik
tid.
B.
Inntil nytt lovverk er på plass, skal skoler som faller
inn under kapittel 6A i lov 4. juli 2003 nr. 84 ha uendrede
rammevilkår, og det gis mulighet for godkjenning av nye
skoler.
Presidenten: Under debatten er det gjort ei retting i
§ 6A­8 på side 38 i innstillinga. Paragrafen skal ha tre og
ikkje fire ledd. Vedtaket blir retta i samsvar med dette.
Framstegspartiet har varsla at dei vil støtte forslaget frå
Høgre og Venstre.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Høgre og Venstre blei tilrådinga -- med
den føretekne rettinga -- vedteken med 44 mot 30 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.36.47)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
Framstegspartiet, Høgre og Venstre har varsla at dei vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne
med 44 mot 30 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.37.29)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Em. 7. juni -- Voteringar 691
2007
Vidare var tilrådd:
C.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get med en egen sak om tilskuddsordningene når gjen­
nomgangen av utregningsmodellen for skolene er gjen­
nomført.
Presidenten: Dette forslaget blir i samsvar med for­
retningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det sett fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Jon Jæger Gåsvatn på vegner av
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Ven­
stre
-- forslag nr. 2, frå Jon Jæger Gåsvatn på vegner av
Framstegspartiet, Høgre og Venstre
Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og se­
nest innen utgangen av 2008, komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak om fagskoleutdanningens
fremtidige utviklingsmuligheter, finansiering og plass
i utdanningssystemet.»
Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at akkrediter­
te fagskoler får mulighet til å opprette studietilbud på
lavere grad av inntil ett års varighet som ledd i elevens
forberedelse til videre fagskoleutdanning.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskole­
utdanning
I
I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning gjøres
følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fag­
skoleloven)
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål og virkeområde
Lovens formål er å sikre fagskoleutdanninger av høy
kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Lo­
ven skal bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får
tilfredsstillende vilkår.
Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning
(tilbyder), og som har fått godkjenning av fagskoleutdan­
ningen etter § 2. Med fagskoleutdanning menes yrkesret­
tede utdanninger som bygger på videregående opplæring
eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang
tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to
studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som
gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten yt­
terligere generelle opplæringstiltak.
Loven gjelder for tilbydere av fagskoleutdanning med
virksomhet i riket. Loven gjelder for Svalbard og Jan
Mayen for så vidt ikke annet fastsettes av Kongen. Kon­
gen kan fastsette særlige regler under hensyn til de sted­
lige forhold.
Loven gjelder ikke for virksomhet som utføres utenfor
riket. Kongen kan bestemme at slik virksomhet likevel
skal omfattes helt eller delvis av lovens bestemmelser.
Etter avtale med fremmed stat eller internasjonal or­
ganisasjon kan lovens virkeområde utvides eller inn­
skrenkes på avgrensede saksområder.
§ 2 skal lyde:
§ 2 Godkjenning
En utdanning som faller inn under definisjonen i § 1 og
fyller øvrige vilkår fastsatt i eller i medhold av denne lov,
kan etter søknad godkjennes som fagskoleutdanning.
Tilbyder av utdanning som er godkjent som fagskole­
utdanning, kan på bestemte vilkår få fullmakt til selv å
opprette og legge ned fagskoleutdanninger innen avgren­
sede fagområder (godkjent tilbyder). Departementet kan
gi forskrift om vilkår for godkjenning av tilbyder.
Godkjenning foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen (NOKUT), jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om
universiteter og høyskoler kapittel 2.
Tilbydere som får godkjenning etter første eller annet
ledd skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvali­
tetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemene
for kvalitetssikring. Departementet kan gi forskrift med
utfyllende bestemmelser om kvalitetssikring.
Dersom vilkårene for godkjenning ikke lenger er opp­
fylt, kan NOKUT trekke tilbake godkjenningen. Dersom
godkjenning trekkes tilbake, har tilbyder ansvar for å sik­
re at studentene får gjennomført påbegynt utdanning på
en tilfredsstillende måte.
Departementet gir forskrift om godkjenningsordnin­
gen og om rettigheter og plikter som følger av godkjen­
ning.
§ 3 skal lyde:
§ 3 Organisasjon og ledelse
Fagskoler skal ha et styre med minst fem medlemmer
som øverste ansvarlige styringsorgan.
Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning
som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle
vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at
virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende
lover og regler. Styret er ansvarlig for at de opplysninger

2007
692 Em. 7. juni -- Voteringar
som blir gitt godkjenningsorganet og utdanningssøkende,
er korrekte og fullstendige.
Tilbyder skal ha en administrativ og faglig ledelse som
skal stå for den daglige driften av utdanningen innenfor de
retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den administrative
og faglige ledelse ansettes av styret.
Studenter og ansatte skal ha representanter med møte­
, tale­ og forslagsrett i alle tilfeller der styret behandler sa­
ker av betydning for gjennomføringen av godkjent fag­
skoleutdanning. Studentrepresentantene og ansatterepre­
sentantene velges av og blant studentene og de ansatte.
Departementet kan gi forskrifter om organisering, sty­
ring og ledelse av fagskoleutdanning, herunder bestem­
melser om representasjon i styrende organer.
Departementet kan vedta at det kan gjøres unntak fra
loven og forskriftene til loven i forbindelse med tidsav­
grensede organisatoriske forsøk.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Statlig tilskudd til fagskoleutdanning
Det kan gis statlig tilskudd til tilbydere av fagskoleut­
danning som er godkjent etter denne loven.
Departementet fører tilsyn med tilbydere av fagskole­
utdanning som mottar statlig tilskudd.
Departementet kan gi forskrift om nærmere regler for
statlig tilskudd til fagskoleutdanning, årsregnskap og til­
syn.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Egenbetaling
Tilbydere av fagskoleutdanning kan bare kreve egen­
betaling fra studenter i den grad det ikke ved tildeling av
statstilskudd er forutsatt at utdanningen skal være gratis.
Tilbydere av fagskoleutdanning skal la statstilskudd
og egenbetaling fra studentene komme studentene til go­
de.
Departementet kan gi forskrift om tilbyderes adgang
til å ta egenbetaling fra studenter og om adgangen til å
kreve inn andre utgifter knyttet til studiene.
Ny § 10 skal lyde:
§ 10 Beskyttelse av betegnelsene fagskoleutdanning og
fagskole -- registrering i Enhetsregisteret
Betegnelsene fagskoleutdanning og fagskole kan bare
benyttes om utdanninger og tilbydere som har godkjen­
ning etter denne lov.
Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak,
forby bruk av betegnelse eller navn som uriktig gir inn­
trykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å for­
veksles med en betegnelse nevnt i første ledd.
Departementet kan etter søknad gi dispensasjon for
etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å
forveksles med betegnelsene nevnt i første ledd.
Tilbydere av godkjent fagskoleutdanning som ikke helt
ut er eid av staten, fylkeskommune eller kommune, skal
være registrert i Enhetsregisteret, jf. lov 3. juni 1994
nr. 15 om Enhetsregisteret.
Nåværende § 9 blir ny § 11.
II
1. Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
2. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Anders Anundsen på vegner av Fram­
stegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, frå Anders Anundsen på vegner av
Framstegspartiet, Høgre og Venstre
-- forslag nr. 3, frå Dagrun Eriksen på vegner av Kriste­
leg Folkeparti og Venstre
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringar i opplæringslova og friskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidare­
gåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
§ 2­12 tredje ledd skal lyde:
For private grunnskolar gjeld også §§ 2­2, 2­5 første,
andre, tredje og sjette ledd, 2­9, 2­10, 2­11, 8­ 2, 9­1, 9­2,
9­3, 9­4, 9­5, 9­6, kapittel 9a, §§ 10­1, 10­ 6, 10­9, 11­1,
11­2, 11­3, 11­4, 11­7, 11­10, 13­3b, 13­10, 14­1, 15­3 og
15­4.
§ 3­1 niande ledd skal lyde:
Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i læ­
rebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å
halde elevane med nødvendige trykte og digitale lære­
middel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å
dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som føl­
gjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane,
lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna
individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det
nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrif­
ter.

Em. 7. juni -- Voteringar 693
2007
§ 3­3 skal lyde:
§ 3­3 Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæ­
ringa
Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studie­
kompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lågare
nivå.
Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1,
vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn
skal normalt ha lengd som eitt skoleår.
Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i
skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i be­
drift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opp­
læringa strekkje seg over to år. Departementet gir forskrift
i medhald av § 3­4 første leddet om kva for fag som skal
ha læretid i bedrift, og nærmare føresegner om opplæ­
ringsordninga for dei ulike faga.
Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne
lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneheld unn­
tak frå den fastsette opplæringsordninga. Departementet
kan gi nærmare forskrifter.
Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæ­
ring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også
bedriftsdelen av opplæringa skje i skole.
Fylkeskommunen skal gi tilbod om opplæring som lær­
lingar og lærekandidatar ikkje kan få i lærebedrifta.
§ 3­5 skal lyde:
§ 3­5 Fag­ og sveineprøve utan læreforhold og skole
Det er mogleg å ta fag­ og sveineprøva på grunnlag av
allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den
fastsette læretida. Fylkeskommunen avgjer om den prak­
sisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i sær­
lege tilfelle godkjenne kortare praksis.
Ny § 3­11 skal lyde:
§ 3­11 Mellomstatleg avtale om privat vidaregåande
skole
Departementet kan godkjenne ein privat vidaregåande
skole når det ligg føre ein mellomstatleg avtale om dette.
I samband med godkjenninga kan departementet gjere
unntak frå krava i opplæringslova og frå forskrift gitt i
medhald av lova.
§ 4­1 overskrifta skal lyde:
§ 4­1 Kven som er lærling og lærekandidat
§ 4­2 skal lyde:
§ 4­2 Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekan­
didaten
Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i
samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten.
Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i den
bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte
i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og ta­
riffavtalar. Der lærlingar og lærekandidatar har teikna
både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskon­
trakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje
hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten
kan hevast etter § 4­5 tredje leddet og § 4­6 siste leddet.
Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrak­
ten blir heva etter § 4­6, fell også arbeidsavtalen bort.
Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal halde fram i
bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast.
Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på
pedagogisk­psykologisk teneste som elevar i vidaregåan­
de skole.
Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få til­
fredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet,
har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik
opplæring gjeld § 5­1, bortsett frå andre leddet siste set­
ning, §§ 5­3, 5­4, 5­5 og 5­6 tilsvarande.
§ 4­3 skal lyde:
§ 4­3 Godkjenning av lærebedrift
Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire
lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av
fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennast priva­
te og offentlege verksemder og organ for samarbeid
mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplærings­
ansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Lærebe­
drifta må vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda
før fylkeskommunen kan godkjenne bedrifta. Fylkeskom­
munen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurde­
ringa frå yrkesopplæringsnemnda før endeleg vedtak blir
gjort.
For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring
skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i
kontoret eller ringen, vere godkjende av fylkeskommunen.
Der samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæ­
ringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde
frå til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga
på ny.
Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfreds­
stiller krava i forskrifter etter § 3­4 om innhaldet i opplæ­
ringa. Der lærebedrifta er eit opplæringskontor eller ein
opplæringsring, skal dei samarbeidande bedriftene doku­
mentere at dei samla tilfredsstiller krava i forskriftene
etter § 3­4 om innhaldet i opplæringa. Opplæringskonto­
ret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret
og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føreseg­
ner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande be­
driftene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte be­
drifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom
bedriftene. Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg
kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for
opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med for­
skrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller
fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlinga­
ne og lærekandidatane.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår
for godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning.
§ 4­4 skal lyde:
§ 4­4 Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.

Trykt 1/6 2007
2007
694 Em. 7. juni -- Voteringar
Lærebedrifta pliktar å leggje til rette produksjonen og
opplæringa slik at lærlingen og lærekandidaten kan nå
måla i den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten
har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det
utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. § 5­5 første
leddet. Lærebedrifta skal utvikle ein intern plan for opp­
læringa, for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får
ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, even­
tuelt den individuelle opplæringsplanen. Ifall delar av
opplæringa skal givast av andre enn lærebedrifta, skal
lærebedrifta leggje til rette for dette.
Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids­ og læremiljø.
Arbeids­ og opplæringstida til lærlingen og lærekandida­
ten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida
som gjeld for andre arbeidstakarar i faget.
Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller
sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida
er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få
høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser det ni­
vået opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller nød­
vendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp
til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten
til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva eller kompe­
tanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer ma­
terialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av
prøva.
Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein
slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen
eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho
melde frå til fylkeskommunen.
Lærebedrifter får tilskot til opplæringa frå fylkeskom­
munen etter forskrifter gitt av departementet.
§ 4­5 skal lyde:
§ 4­5 Lærekontrakt og opplæringskontrakt
Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lære­
bedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal
opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebe­
drifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til. Det skal
gå fram av kontrakten kven som har ansvaret for dei ulike
delane av opplæringa etter den fastsette læreplanen.
For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av fylkes­
kommunen, og han får da verknad frå den tida arbeidsfor­
holdet tek til. Kontrakten skal vise til den eller dei ar­
beidsavtalane som lærlingen eller lærekandidaten har.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i
og forma på kontrakten.
Lærlingar som har fylt 21 år og som inngår lærekon­
trakt med full opplæring i bedrift, jf. § 3­3 sjette leddet,
skal ha ei prøvetid på seks månader. I prøvetida kan både
lærebedrifta og lærlingen seie opp læreforholdet utan om­
syn til § 4­6. Reglane i arbeidsmiljøloven §§ 15­3 og 15­6
gjeld også når lærlingen ikkje er skriftleg tilsett på ei be­
stemt prøvetid.
Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det
blir skrive kontrakt.
§ 4­6 skal lyde:
§ 4­6 Endring og heving av lærekontrakt og opplærings­
kontrakt
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan opplærings­
kontrakten mellom lærekandidaten og lærebedrifta en­
drast i løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med
fagbrev eller sveinebrev som mål. Etter samtykke frå fyl­
keskommunen kan lærekontrakten mellom lærlingen og
lærebedrifta i løpet av kontrakttida endrast til opplæ­
ringskontrakt med kompetanseprøve som mål.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast
av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebe­
drifta har orientert fylkeskommunen skriftleg om det.
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakten
hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekan­
didaten dersom
a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på
pliktene sine i arbeidsforholdet,
b) lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg
ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller
c) lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det
er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut
kontrakttida.
Fylkeskommunen avgjer i tilfelle når læreforholdet
skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den
delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn
om denne delen av opplæringa.
Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar kon­
trakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter § 3­1
bort dersom fylkeskommunen ikkje vedtek noko anna. Når
det blir gjort vedtak om å heve ein kontrakt etter krav frå
lærebedrifta, beheld lærlingen eller lærekandidaten retten
til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at
retten fell bort.
Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lære­
bedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal
lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg munn­
leg for den som skal gjere vedtaket.
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan læretida av­
brytast i samband med permisjon.
Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller
vilkåra for godkjenning etter § 4­3, eller dersom fylkes­
kommunen finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande,
skal fylkeskommunen søkje å skaffe lærlingane eller læ­
rekandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida.
Den nye lærebedrifta går inn i kontrakten i staden for den
tidlegare lærebedrifta. Etter samtykke frå fylkeskommu­
nen kan kontrakttida i den nye lærebedrifta gjerest inntil
eitt år lengre dersom opplæringa har vore mangelfull.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje
endrast eller hevast på annan måte enn etter
denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har
prøvetid etter § 4­5 tredje leddet.
§ 4­7 skal lyde:
§ 4­7 Internkontroll i den enkelte lærebedrifta

695
Em. 7. juni -- Voteringar
O 2006--2007
2007
Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at
lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar
med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire repre­
sentantar for arbeidstakarane skal saman med den eller
dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer
pliktene etter opplæringslova med forskrift.
Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommu­
nen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. De­
partementet kan gi nærmare forskrifter om rapporte­
ringsplikta til lærebedrifta.
§ 4­8 skal lyde:
§ 4­8 Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag­ og yr­
kesopplæringa
Fylkeskommunen har også oppgåver etter §§ 4­ 3, 4­5
og 4­6, knytte til fag­ og yrkesopplæringa. I samband med
godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rett­
leie og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at
den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning.
Fylkeskommunen skal leggje fram for yrkesopplæ­
ringsnemnda saker som har betydning for fag­ og yrkes­
opplæringa, før fylkeskommunen gjer vedtak i saka. Saker
om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenningar
og kvalitetssystemet for fag­ og yrkesopplæringa skal all­
tid leggjast fram for nemnda. Fylkeskommunen skal leg­
gje vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedteke eller
uttalt når han avgjer saker som gjeld fag­ og yrkesopplæ­
ringa. I samband med godkjenning av lærebedrift eller
vedtak om tap av godkjenning skal fylkeskommunen leg­
gje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkes­
opplæringsnemnda, jf. § 4­3.
Fylkeskommunen skriv ut fagbrev og sveinebrev på
grunnlag av greidd prøve, og kompetansebevis for opplæ­
ring som er gjennomført.
Fylkeskommunen godkjenner praksis for kandidatar
som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan lære­
tid, jf. § 3­5.
Etter forslag frå yrkesopplæringsnemnda nemner fyl­
keskommunen opp ei, eller om nødvendig fleire prøve­
nemnder for dei faga det er prøvekandidatar i. Fylkes­
kommunen kan eventuelt nemne opp prøvenemnder i sam­
arbeid med andre fylkeskommunar.
§ 4A--3 fjerde ledd skal lyde:
Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i
lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å
halde vaksne som får vidaregåande opplæring, med nød­
vendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr.
Vaksne som får vidaregåande opplæring, kan ikkje påleg­
gjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det
som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje
vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg med
anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det
nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrif­
ter.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. 3
Vidare var tilrådd:
Ny § 9­6 skal lyde:
§ 9­6 Om reklame i skolen
Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utset­
te for reklame som er eigna til å skape kommersielt press,
eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og
verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og
andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departe­
mentet kan gi nærmare forskrifter.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at
dei vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 47 mot 26
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.39.54)
Vidare var tilrådd:
§ 12­3 skal lyde:
§ 12­3 Yrkesopplæringsnemnder og yrkesutval
Fylkeskommunen nemner opp yrkesopplæringsnemnd
med oppgåver etter §§ 4­3, 12­3 og 12­4.
Nemnda skal ha medlemmer med personlege varamed­
lemmer som til saman skal ha brei innsikt i heile fag­ og
yrkesopplæringa og i nærings­ og sysselsetjingsspørsmål.
Det skal i alle høve nemnast opp medlemmer frå partane
i arbeidslivet etter forslag frå arbeidstakarorganisasjo­
nane og etter forslag frå arbeidsgivarorganisasjonane.
Partane i arbeidslivet skal ha fleirtal i nemnda. Dessutan
skal det nemnast opp minst éin representant for elevar,
lærlingar eller lærekandidatar etter forslag frå organisa­
sjonar eller organ som representerer desse. Fylkeskom­
munen kan be lærarorganisasjonane om forslag til med­
lemmer i nemnda.
Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Funksjonstida til
nemnda er den same som for fylkestinget. Representanta­
ne for elevane, lærlingane og lærekandidatane blir opp­
nemnde for to år om gongen.
Fylkeskommunen skal førebu dei sakene nemnda skal
behandle.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om arbeidet
i nemnda.
Nemnda skal nemne opp eit rådgivande yrkesutval for
kvart av faga eller fagområda, eller nytte prøvenemnda
som yrkesutval. Departementet kan gi forskrifter om
samansetjinga av og verksemda til yrkesutvala.
3 Ny votering, sjå side 697
Forhandlinger i Odelstinget nr. 48
48

2007
696 Em. 7. juni -- Voteringar
Kommunelova § 14 nr. 1 bokstav a gjeld ikkje for opp­
nemning av medlemmer til yrkesopplæringsnemnda.
§ 12­4 skal lyde:
§ 12­4 Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda
Yrkesopplæringsnemnda skal fremje behov hos og
synspunkt frå arbeidslivet overfor fylkeskommunane.
Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale
seg i saker som fylkeskommunen etter § 4­8 er pliktig til å
leggje fram for nemnda. Dette gjeld mellom anna saker
om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning,
og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fag­ og yrkes­
opplæringa.
Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvali­
teten av heile fag­ og yrkesopplæringa. Yrkesopplærings­
nemnda skal særleg
-- fremje forslag til organisering, arbeidsmåtar og stra­
tegiar for å utvikle kvaliteten av fag­ og yrkesopplæ­
ringa
-- vurdere og uttale seg om rutinane i fylkeskommunen
for å sikre kvaliteten av fag­ og yrkesopplæringa
-- vurdere korleis partane i arbeidslivet skal bidra til
kvalitetsutvikling og ­sikring i fag­ og yrkesopplæ­
ringa
-- vurdere korleis samhandlinga mellom skolar og lære­
bedrifter kan betrast
-- vurdere korleis kompetanseutvikling kan sikrast
Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mogleg
dimensjonering av den vidaregåande opplæringa, og gi
fylkeskommunen råd om tiltak i samband med den årlege
fastsetjinga av tilbod.
Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for at rådgivin­
ga om fag­ og yrkesopplæring blir best mogleg, og foreslå
tiltak der ho finn det nødvendig.
Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om korleis utvik­
ling av fag­ og yrkesopplæringa og samhandling mellom
skolar og bedrifter kan medverke til regional utvikling,
mellom anna utvikling av nye verksemder og arbeidsplas­
sar.
Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen full­
makt til å gjere den faglege vurderinga av bedrifter eller
til å utføre andre oppgåver som etter lov eller forskrift er
lagde til yrkesopplæringsnemnda.
Presidenten: Det blir først votert over § 12­3 andre
ledd. Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå
Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I opplæringslova skal § 12­3 andre ledd lyde:
Nemnda skal ha medlemmer med personlege vara­
medlemmer som til saman skal ha brei innsikt i heile
fag­ og yrkesopplæringa og i nærings­ og syssel­
setjingsspørsmål. Det skal i alle høve nemnast opp
medlemmer frå partane i arbeidslivet etter forslag frå
arbeidstakarorganisasjonane og etter forslag frå ar­
beidsgivarorganisasjonane. Partane i arbeidslivet skal
ha fleirtal i nemnda. Dessutan skal det nemnast opp
minst éin representant for elevar, lærlingar eller lære­
kandidatar og éin representant for det pedagogiske per­
sonalet etter forslag frå organisasjonar eller organ som
representerer desse.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre blei tilrå­
dinga vedteken med 67 mot 7 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.40.37)
Presidenten: Presidenten vil no ta opp forslag nr. 2,
frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder:
«I opplæringslova skal § 12­4 nytt sjette ledd lyde:
Yrkesopplæringsnemnda gir rapport til det folke­
valgte nivået om verksemda si og om tiltak som er vik­
tige for fagopplæringa.
Sjette ledd blir nytt sjuende ledd osv.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 41 hadde røysta
mot forslaget og 33 for.
(Voteringsutskrift kl. 22.41.13)
Kirsti Saxi (SV) (fra salen): President! Jeg stemte
feil.
Presidenten: Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre
og Venstre til § 12­4 nytt sjette ledd er då med 42 mot 32
røyster ikkje vedteke.
Det blir så votert over resten av § 12­3 og § 12­4.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
Ny § 13­3b skal lyde:
§ 13­3b Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sør­
gje for ulykkesforsikring
Kommunen og fylkeskommunen pliktar å sørgje for
ulykkesforsikring for elevane. Departementet kan gi nær­
mare forskrift om ulykkesforsikring.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag,
nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre. Forslaget lyder:
«I opplæringslova skal ny § 13­3b lyde:
§ 13­3b Plikt for kommunene og fylkeskommunene
til å sørgje for skadeforsikring som omfattar ulykke og
sjukdom
Kommunen og fylkeskommunen pliktar å sørgje for
skadeforsikring for elevane som dekker både ulykke
og sjukdom. Departementet kan gi nærmare forskrifter
knytte til omfang og dekningsgrad mv.»

Em. 7. juni -- Voteringar 697
2007
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke­
parti og Venstre blei tilrådinga vedteken med 41 mot 33
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.42.21)
Vidare var tilrådd:
§ 15­2 noverande fjerde ledd blir oppheva.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskole­
lova) blir det gjort følgjande endringar:
§ 6­2 tredje ledd skal lyde:
Vidaregåande skolar kan ikkje krevje noka form for be­
taling for opplæringa frå elevar eller foreldre utover det
som følgjer av denne føresegna. Skolen har ansvaret for å
halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremid­
del og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje
nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av
forskrift. Skolen kan påleggje elevane å halde seg med
anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det
nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrifter.
§ 6A­8 fjerde ledd skal lyde:
Skolane kan påleggje elevane å halde seg med under­
visningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa
til vanleg gjer det nødvendig å ha, og dei kan krevje beta­
ling frå elevane for utgifter til å kopiere slikt materiell.
Skolane kan ikkje krevje noka form for betaling for opp­
læringa frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av
denne føresegna.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
Ny § 7­1a skal lyde:
§ 7­1a Om reklame i skolen
Skolen skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for
reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller
som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdi­
ar, mellom anna på skolens område, i lærebøker eller
andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departe­
mentet kan gi nærmare forskrifter.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at
dei vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 48 mot 26
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.43.17)
Vidare var tilrådd:
Ny § 7­1b skal lyde:
§ 7­1b Plikt for skolen til å sørgje for ulykkesforsikring
Skolen pliktar å sørgje for ulykkesforsikring for eleva­
ne. Departementet kan gi nærmare forskrift om ulykkes­
forsikring.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset. Dei enkel­
te føresegnene i lova kan setjast i verk til ulik tid.
IV
Departementet kan i forskrift fastsetje overgangsreglar.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile. --
Ine Marie Eriksen (H) (fra salen): Jeg lurer på om det
er gjort en feil, for Høyre har varslet at vi skulle stemme
mot I § 3­1 niende ledd, men ikke den andre paragrafen.
Presidenten: Da tek vi opp att voteringa over punktet.
Er det berre Høgre som skal stemme imot? --
Det blir først votert separat over I § 3­1 niande ledd.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 63 mot 10
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.46.05)
Presidenten: Da kan vi votere over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har det blitt sett fram eit
forslag frå Ulf Leirstein på vegner av Framstegspartiet.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om Folketrygdfondet

2007
698 Em. 7. juni -- Voteringar
§ 1. Formål
Folketrygdfondet skal i eget navn forvalte motverdien
av kapitalinnskuddet Statens pensjonsfond -- Norge på
oppdrag fra departementet, jf. lov 21. desember 2005 om
Statens pensjonsfond § 2. Folketrygdfondet skal også ut­
føre andre forvalteroppgaver som departementet tillegger
Folketrygdfondet.
§ 2. Eier
Folketrygdfondet eies av staten alene.
§ 3. Partsstilling
Folketrygdfondet er et eget rettssubjekt.
§ 4. Vedtekter
Folketrygdfondet skal ha vedtekter som fastsettes av
departementet.
§ 5. Registrering i Foretaksregisteret
Folketrygdfondet skal registreres i Foretaksregisteret.
§ 6. Forholdet til annen lovgivning
Forvaltningsloven gjelder ikke for Folketrygdfondet.
Forvaltningslovens regler om inhabilitet og taushetsplikt
gjelder likevel for Folketrygdfondets tillitsvalgte, ansatte
og andre som utfører tjeneste eller arbeid for Folketrygd­
fondet. Taushetsplikt gjelder ikke overfor departementet.
Folketrygdfondet regnes som offentlig organ etter lov
4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g.
§ 7. Statens egenkapitalinnskudd og ansvar
Staten skal ved opprettelsen av Folketrygdfondet gjøre
et egenkapitalinnskudd. Endringer av innskuddet og an­
vendelse av overskudd på innskuddet kan vedtas av de­
partementet.
Staten hefter ikke for Folketrygdfondets forpliktelser.
§ 8. Styret
Folketrygdfondet skal ha et styre bestående av ni med­
lemmer, som med personlige varamedlemmer oppnevnes
av Kongen for fire år om gangen, inntil regnskapet er av­
sluttet for det fjerde året etter oppnevningen.
Ved behandling av administrative saker suppleres sty­
ret med ytterligere ett styremedlem og én observatør som
velges av og blant de ansatte.
Styremedlemmer og varamedlemmer kan tre tilbake
før tjenestetiden er ute med rimelig forhåndsvarsel til de­
partementet.
Dersom styremedlemmer eller varamedlemmer fratrer
eller dør i løpet av den tid de er oppnevnt for, skal nytt
medlem eller varamedlem oppnevnes for den gjenstående
tid.
Kongen utpeker lederen for styret. Styret velger nestle­
deren blant sine medlemmer.
Styremedlemmer og varamedlemmer skal ha godtgjø­
ring som fastsettes av departementet.
Aksjeloven § 20­6 gjelder tilsvarende for Folketrygd­
fondet.
§ 9. Styrets ledelse og tilsynsansvar
Forvaltningen av Folketrygdfondet hører under styret.
Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virk­
somheten. Styret skal holde seg orientert om Folketrygd­
fondets virksomhet og plikter å påse at virksomheten, her­
under regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for
betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med administrasjonens ledelse
av Folketrygdfondet og virksomheten for øvrig.
Aksjeloven § 6­17 gjelder tilsvarende for styret i Folke­
trygdfondet.
§ 10. Administrerende direktør
Administrerende direktør i Folketrygdfondet tilsettes
av styret. Administrerende direktørs godtgjøring og pen­
sjon fastsettes av styret med orientering til departementet.
Administrerende direktør står for den daglige ledelse
av Folketrygdfondets virksomhet og skal følge de ret­
ningslinjer og pålegg som styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som er av
uvanlig art eller stor betydning.
Administrerende direktør skal sørge for at Folketrygd­
fondets regnskap oppfyller kravene som følger av § 12 i
denne lov og at formuesforvaltningen er ordnet på betryg­
gende måte.
Aksjeloven § 6­17 gjelder tilsvarende for administre­
rende direktør i Folketrygdfondet.
§ 11. Representasjon utad
Styret representerer Folketrygdfondet utad og tegner
dets firma.
Styret kan gi styremedlemmer eller administrerende
direktør rett til å tegne Folketrygdfondets firma. Slik full­
makt kan fastsettes i vedtektene, som også kan begrense
styrets myndighet til å gi rett til å tegne Folketrygdfondets
firma.
Administrerende direktør representerer Folketrygd­
fondet utad i saker som faller innenfor hans eller hennes
myndighet etter § 10 i denne lov.
Har noen som representerer Folketrygdfondet utad
ved handling på vegne av Folketrygdfondet overskredet
sin myndighet, er handlingen ikke bindende for Folke­
trygdfondet dersom medkontrahenten innså eller burde
innse at myndigheten er overskredet og det derfor ville
stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjel­
dende.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 12. Årsregnskap og årsberetning
Folketrygdfondet er regnskapspliktig etter regnskaps­
loven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Depar­

Em. 7. juni -- Referat 699
2007
tementet kan i forskrift utfylle eller fravike bestemmelser
i regnskapsloven for Folketrygdfondet.
Årsregnskap og årsberetning godkjennes av departe­
mentet og meddeles Stortinget.
§ 13. Revisjon
Folketrygdfondet skal ha revisor som velges av depar­
tementet. Departementet kan i forskrift fastsette bestem­
melser om revisjon.
Revisors godtgjøring skal godkjennes av departemen­
tet.
Styret skal utpeke Folketrygdfondets internrevisjon.
Styret skal hvert år godkjenne internrevisjonens ressurser
og planer. Internrevisjonen rapporterer til styret.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag,
frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«I lov om Folketrygdfondet skal §§ 12 og 13 lyde:
§ 12. Årsregnskap og årsberetning
Folketrygdfondet er regnskapspliktig etter regn­
skapsloven og bokføringspliktig etter bokføringslo­
ven. Departementet kan i forskrift utfylle eller fravike
bestemmelser i regnskapsloven for Folketrygdfondet.
Årsregnskap og årsberetning sendes departementet
og meddeles Stortinget
§ 13. Revisjon
Riksrevisjonen er Folketrygdfondets revisor.
Styret skal utpeke Folketrygdfondets internrevi­
sjon. Styret skal hvert år godkjenne internrevisjonens
ressurser og planer. Internrevisjonen rapporterer til
styret.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga frå komi­
teen vedteken med 58 mot 16 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.47.34)
Vidare var tilrådd:
§ 14. Riksrevisjonens kontroll
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser i Folke­
trygdfondet etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjo­
nen og instruks fastsatt av Stortinget.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 57 mot 16
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.48.06)
Vidare var tilrådd:
§ 15. Utfyllende regler
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
for Folketrygdfondet.
§ 16. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2­30 nr. (1) bokstav e nr. 7 skal lyde:
7. Folketrygdfondet
§ 2­30 nr. (1) bokstav f skal lyde:
f. folketrygden
2. I lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjons­
fond oppheves § 7 annet punktum.
§ 17. Overgangsbestemmelser
Overføring til det selvstendige rettssubjektet Folke­
trygdfondet av forpliktelser knyttet til forvaltningsorganet
Folketrygdfondet har frigjørende virkning for staten. For­
dringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette
seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen ut­
gjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
(tjenestemannsloven) § 13 nr. 2--6 om fortrinnsrett til an­
nen statsstilling og ventelønn, skal fortsatt gjelde for ar­
beidstakere i forvaltningsorganet Folketrygdfondet som
blir sagt opp av grunn som nevnt i tjenestemannsloven
§ 13 nr. 1 bokstav a, b og c, og som var omfattet av disse
reglene før lovens ikrafttredelse. Fortrinnsretten til annen
statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum
opphører tre år etter lovens ikrafttredelse.
Øvrige overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 6
Referat
1. (109) Representantlovforslag fra stortingsrepresen­
tantene Carl I. Hagen, Kenneth Svendsen og Robert

2007
700 Em. 7. juni -- Referat
Eriksson om lov om endringer i lov av 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (Doku­
ment nr. 8:101 (2006­2007))
Samr.: Blir sendt arbeids­ og sosialkomiteen.
Møtet slutt kl. 22.50.