511
31. mai -- Samvirkelova
O 2006--2007
2007
Møte torsdag den 31. mai 2007 kl. 15.22
President: Å s a E l v i k
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om samvirke­
foretak (samvirkelova)
(Innst. O. nr. 59 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 21 (2006­
2007))
2. Innstilling fra justiskomiteen om endringer i bil­
ansvarslova (gjennomføring av femte motorvognfor­
sikringsdirektiv mv.)
(Innst. O. nr. 57 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 30 (2006­
2007))
3. Innstilling fra næringskomiteen om lov om reindrift
(reindriftsloven)
(Innst. O. nr. 72 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 25 (2006­
2007))
4. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om samvirke­
foretak (samvirkelova) (Innst. O. nr. 59 (2006­2007), jf.
Ot.prp. nr. 21 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten føreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 5 mi­
nutt, og at taletida blir delt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt,
Høgre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt,
Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og
Venstre 5 minutt.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt høve til re­
plikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­
legg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte
taletida.
Vidare blir det føreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista ut over den fordelte taletida, får ei taletid på inn­
til 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Thomas Breen (A) [15:24:30] (ordfører for saken):
Samvirkeorganisasjonsformen har en 150 år lang tilstede­
værelse i Norge. I dag kan vi endelig, etter fire forsøk tidli­
gere, få vedtatt en selskapslov som er tilpasset denne orga­
nisasjonsformen. Formålet med å få på plass denne loven er
bl.a. å fornye samvirke som eieform, understreke samvir­
ketankens egenart og gi samvirkeorganisering et statusløft.
Hva kjennetegner så et samvirkeforetak? Jo, et samvir­
keforetak har i likhet med f.eks. et aksjeselskap til hoved­
formål å fremme medlemmenes eller eiernes økonomiske
interesser. I et aksjeselskap vil formålet normalt handle
om å maksimere profitten for å få størst mulig avkastning
til eierne. I et samvirkeforetak er formålet å ivareta med­
lemmenes økonomiske interesser som tilbydere eller et­
terspørrere av varer og tjenester. I et aksjeselskap realise­
res formålet vanligvis med ervervsvirksomhet rettet mot
en ekstern kundemasse, mens man i et samvirkeforetak
vil samhandle mellom foretaket og medlemmene. Det er
også slik at et utbytte i et samvirkeforetak er basert på ak­
tiv brukerdeltakelse og omsetning med foretaket. Dette er
noen av de særtrekkene ved samvirkeformen som gjør at
det er behov for en egen foretakslov i tillegg til den eksis­
terende selskapslovgivningen vi har.
Norge har i dag om lag 4 000 samvirkeforetak, med til
sammen 2 millioner medlemmer, som er omfattet av en
ulovfestet samvirkerett. Bare borettslagene, boligbygge­
lagene og i noen grad de gjensidige forsikringsselskapene
er underlagt samvirkerettslig lovregler per i dag. Nå får vi
en endring på dette, og vi håper at det vil bidra til større
kunnskap om samvirkeformen, og at man derigjennom vil
få flere som vil bruke denne selskapsformen som en følge
av dette.
EU har nå i flere år aktivt jobbet med å fremme sam­
virkeformen for å løse nye utfordringer. I 2004 var det
over 300 000 samvirkeforetak med 140 millioner med­
lemmer og over 5 millioner ansatte i EU. I Sverige har
man siden midten av 1990­tallet jobbet aktivt for å ta i
bruk samvirkeformen på nye områder. De har vektlagt be­
hovsdekning, brukernytte og samfunnsansvar, og etablert
et begrep for dette, som kalles sosialøkonomi. I forbindel­
se med dette har de også etablert samvirkekontor rundt i
landet for å bidra til denne nyskapningen. I dag utgjør
samvirkeformen om lag 8 pst. av svensk økonomi.
Det er heldigvis slik at vi også i Norge ser en utvikling
av samvirkeformen på nye områder. Det er etter hvert fle­
re samvirkebarnehager, bilsameier, småindustri, taxi­ og
transportselskap og helse/omsorg­ og terapisamvirke, for
å nevne noe. Jeg håper at dette mangfoldet blir betydelig
større når vi nå etablerer en foretakslov for dette.
Behandlingen i komiteen har vist at det er noen vesent­
lige forskjeller i synet på denne loven mellom de rød­
grønne partiene og opposisjonen. Forskjellene går egent­
lig rett inn i essensen av samvirketanken. Høyre og Frem­
skrittspartiet vil åpne for en ubegrenset kapitalavkastning,
fritt omsettelige andeler og mulighet for fondsemisjon.
Hvis dette hadde blitt en realitet, hadde vi fjernet mye av
det som er særeget ved samvirkeformen og vi hadde ikke
trengt en egen samvirkelov. Det er godt mulig at det nett­
opp er det høyresiden mener, for de sier også i en merknad
at det ikke er noen prinsipiell forskjell på målsettingen
mellom et aksjeselskap og et samvirkeforetak. Dette synet
deles ikke av de rød­grønne, og jeg tviler på om det deles
av de 2 millioner medlemmer som er med i samvirket i
dag.
Når det gjelder konkurranseperspektivet i denne loven,
har det blitt utførlig vurdert, også av Konkurransetilsynet.
Etter en analyse av dette er konklusjonen at loven vil ha
en positiv konsekvens for konkurranseforholdene.
Jeg stiller meg også noe undrende til Fremskrittspartiet
og Høyres merknad om å evaluere de konkurransemessi­
ge sidene etter tre år -- undrende av to grunner: For det
første er det slått klart fast at dette er en foretakslov, hvor
de konkurransepolitiske forhold skal håndteres av kon­
kurranseloven på lik linje med annen selskapslovgivning.
For det andre er det også foreslått en overgangstid på fem
år i loven før den slår inn med tvingende karakter. Det be­
Forhandlinger i Odelstinget nr. 36
36

2007
512 31. mai -- Samvirkelova
tyr at opposisjonen vil evaluere loven to år før loven har
full kraft. Det er noe merkelig.
Jeg vil også peke på at den omfattende høringsrunden
som ble foretatt i forbindelse med lovarbeidet, viser at
lovforslaget fikk solid støtte fra høringsinstansene. De
som kom med motforestillinger, var i stor grad aktører
som ikke vil bli omfattet av denne lovgivningen, men som
var i en situasjon med konkurranse mot samvirkeforeta­
ket.
Jeg vil få takke komiteen for godt arbeid og takke alle
aktører som har kommet med gode og konstruktive inn­
spill underveis i prosessen med denne loven.
Til slutt må jeg ta opp en inkurie, fordi Odelstinget på
tirsdag behandlet finanslovgivningen, og der var det ett
punkt som måtte utsettes i påvente av behandlingen av
denne loven. Jeg tar da også opp forslaget om det. Forsla­
get er omdelt på representantenes plasser.
Helt til slutt vil jeg anbefale Odelstinget til å støtte inn­
stillingen som er framlagt.
Presidenten: Representanten Thomas Breen har teke
opp det forslaget han gjorde greie for.
Solveig Horne (FrP) [15:30:01]: Ordet samvirke ut­
løser følelser hos mange, og det har særlig bakgrunn i den
nære tilknytning som samvirket eller de kooperative had­
de til arbeiderbevegelsen og LO på 1950­ og 1960­tallet.
Men samvirke er ikke bare Coop. Det store flertallet av
samvirkeforetakene er private foreldrebarnehager, han­
delslag, garasjesalg, maskinlag og andre foretak som ut­
øver avgrenset økonomisk virksomhet.
I dag når vi vedtar en samvirkelov, blir ikke Norges
4 000 samvirkelag lenger lovløse. Men debatten om en
samvirkelov har ikke foregått helt i det stille. Synnøve
Finden og Q­meieriene har gått i strupen på Tine og sam­
virkeformen generelt. Til og med Finansdepartementet
har vist skepsis når det gjelder det konkurransemessige.
Likevel har det under behandlingen stort sett vært enighet
om at vi trenger en samvirkelov, og at det konkurranse­
messige bør løses gjennom konkurranselovgivningen og
ikke i samvirkeloven. Uenigheten i saken går på om man
skal ha lovfestet tak på avkastning og åpne for fondsemi­
sjon.
Enkelte hevder at samvirkene har en annen målsetting
enn aksjeselskapene, men slik Fremskrittspartiet ser det,
må det være opp til den enkelte å bestemme hvilken fore­
taksmodell man velger for sin bedrift, og ikke at Stortin­
get skal favorisere noen spesielle modeller.
Selv om vi er enige i at det ikke settes en minstegrense
for innskudd ved stiftelse av samvirkeforetak slik som det
er for aksjeselskap, er vi helt uenige i begrunnelsen om at
man skal legge særlig til rette for samvirkeforetak. Da må
man også sørge for tilsvarende forenklede regler ved opp­
start av mindre aksjeselskap, slik at man sikrer likebe­
handling mellom organisasjonsformene og gjør det lettere
å starte opp alle typer virksomhet.
Mange forsøker å framstille samvirkene som om de
har edlere formål enn andre foretak, men samvirke er ikke
forskjellig fra andre foretaksformer. Fremskrittspartiet
tror derfor at de begrensningene Regjeringen har lagt inn
i lovforslaget, vil virke hemmende på nyetablering av
samvirker. Regjeringen har foreslått en begrensing i av­
kastningen for samvirkeforetak. Grensen framstår som
vilkårlig lagt, og slik Fremskrittspartiet ser det, burde det
ikke vært en slik øvre grense. Nå kan ikke medlemmene
bygge opp kapital i perioder med behov for investeringer,
og de kan heller ikke bygge kapitalen ned når det ikke er
det. Dette truer sunn konkurranse og undergraver mar­
kedsmekanismen.
Det samme problemet skaper Regjeringens forbud mot
fondsemisjon. Dette har vært et sentralt stridstema under
behandlingen av loven. Det å ha adgang til å overføre
midler fra opptjent egenkapital til innskutt egenkapital gir
fleksible muligheter for utbetaling og nyttiggjøring av ka­
pitalen på en mye bedre måte.
Medlemskap kan etter loven ikke overdras, og opptjen­
te midler i samvirkeforetaket blir i foretaket dersom man
trer ut. Likevel foreslår Regjeringen en mulighet for unn­
tak hvis medlemmet har jobbet i bedriften. For samvirke­
loven, som lovpriser likhetsprinsippet om at hvert med­
lem har lik stemmerett, blir dette selvmotsigende. Derfor
ønsker Fremskrittspartiet å vedtektsfeste at et medlem
som trer ut, skal kunne få med seg sin andel av opptjenin­
gen.
Som jeg sa i starten: Mange forbinder samvirkeformen
med Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen. For den ikke­
sosialistiske fløyen har nok samvirke et belastet rulleblad.
Men vi ser at samvirke kan være en egnet organisasjons­
form, særlig for mindre enheter. Vi har fremdeles friskt i
minne et representantforslag fra Fremskrittspartiet og
Høyre om forenklet regelverk for små aksjeselskap for å
stimulere til oppstart av nye foretak. Dette ble nedstemt av
Stortinget, så AS­formen er tydeligvis ikke like ønsket av
den rød­grønne regjeringen. Regjeringen har gjeninnført
den særlige skattefavoriseringen, og lovforslagets mer
lempelige krav til kjønnsrepresentasjon er et tydelig ek­
sempel på at Regjeringen favoriserer samvirkeformen i
forhold til andre foretaksmodeller. Dette er igjen konkur­
ransevridende.
Til slutt vil jeg igjen få si at jeg er glad for at vi i dag
får en samvirkelov, men vil igjen få vise til at den største
innvendingen mot denne loven går på det konkurranse­
messige. Selv om vi i det store og hele er enige i at de fles­
te problemene må løses gjennom konkurranselovgivnin­
gen og ikke selskapslovgivningen, vil jeg likevel presisere
hvor viktig det er at konkurranselovgivningen innrettes og
praktiseres slik at man forhindrer konkurransevridende
effekter.
Til slutt vil jeg ta opp de mindretallsforslagene fra
Fremskrittspartiet og Høyre som ligger i innstillingen.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har teke
opp dei forslaga som ho refererte til.
André Oktay Dahl (H) [15:35:00]: Det er positivt at
vi i dag vedtar en lov om samvirke. Samvirkeformen kan
ha mye for seg for enkelte næringer og enkeltpersoner

31. mai -- Samvirkelova 513
2007
som ønsker å starte opp ny virksomhet. At vi lovregulerer,
kan kanskje bidra til at samvirkeformen ikke forblir en
utenkt tanke og en godt bevart hemmelighet for mange.
Lovregulering er også i seg selv et gode, all den tid den
kan bidra til mer oversiktlige forhold og forutsigbarhet.
Jeg synes det er greit å si dette innledningsvis, all den
tid Høyre og Fremskrittspartiet har fyldige merknader
som problematiserer viktige forhold, men som ikke nød­
vendigvis må tas som at vi er motstandere av en lovregu­
lering, som også representanten fra Fremskrittspartiet var
inne på. Det er imidlertid grunnlag for å spørre hvorfor
enkelte store aktører med ett var så positive til lovregule­
ring, etter at tidligere forsøk på å lovregulere samvirkefor­
men hadde brutt sammen. Det gir grunnlag for å frykte at
man i denne loven har lagt inn konkurransevridende ele­
menter som passer som hånd i hanske for allerede sterke
etablerte samvirker.
Det er for så vidt greit å vise til konkurranselovgivnin­
gen, men ved flere korsveier har flertallet vist at konkur­
ransehensyn når det kommer til stykket, ikke akkurat lig­
ger langt fremme når det gjelder visse fusjoner, verken i
oljeindustrien eller i matvareindustrien. Det blir også noe
spesielt at man er veldig opptatt av at det skal legges til
rette for at samvirkeformen skal bidra til flere mindre be­
drifter. Det er nye toner sammenlignet med det vi fikk
høre da vi behandlet forslag om å gjøre det enklere for
mindre aksjeselskap i sin tid.
En stor del av innvendingene mot forslaget til lovfes­
ting av samvirkeforetak går på det konkurransemessige
for vår del. Konkurranselovgivningen må innrettes, opp­
følges, ikke minst, og praktiseres slik at man i størst mulig
grad forhindrer konkurransevridende effekter som bidrar
til samfunnsøkonomisk ulønnsom ressursbruk. Der viser
vi igjen til det som har skjedd de siste to årene. Man har
ikke gjort særlig mye mer enn å peke på at det er viktig
med konkurranse, men ved de fleste korsveier har man be­
nyttet anledningen til å underminere de instansene og mu­
lighetene som lovverket som ble gitt under Bondevik II­
regjeringen, gav for å håndheve konkurranseloven effek­
tivt, ved faktisk å ikke bruke de verktøyene.
Regelutformingen i forbindelse med samvirkelovgiv­
ningen må ikke innebære en konkurransesituasjon som
går i negativ retning for aktører som konkurrerer med et
samvirkeforetak. Selv om flertallet ikke sier noe om en
evaluering, vil jeg be statsråden legge opp til en bred eva­
luering når man har fått erfaringer med virkningen av lov­
regulering av samvirkeforetak, slik at man kan foreta
eventuelle nødvendige justeringer hvis man f.eks. ser yt­
terligere konkurransedreining i markeder med få og store
aktører som gjør det vanskelig for andre aktører å trenge
inn i markedet. Vi er alle enige om at de aller, aller fleste
eksisterende samvirkeforetak ikke utgjør noe konkurran­
serettslig problem, rett og slett fordi de er små og utøver
veldig liten og begrenset økonomisk virksomhet. Det er
når det gjelder de få store og dominerende aktørene ad­
varslene fra Høyre og Fremskrittspartiet bør lyttes til og
følges opp fremover. Det er viktig å legge opp til mer flek­
sible ordninger for utbetaling av f.eks. kapital og over­
skudd, uttreden og forrentning, for å nevne noe.
Til slutt vil jeg si at når det gjelder saksordførers und­
ring over at vi vil ha en evaluering av en lov der det tross
alt har kommet en del innspill om negative konsekvenser,
har det rett og slett sin bakgrunn i at vi ikke har sett at Re­
gjeringen har lagt til grunn dette konkurranseelementet
som ligger som en premiss i komitemerknadene i denne
saken, f.eks. innenfor skogbruket. Det holder ikke at man
på den ene siden sier at man må legge vekt på konkurran­
selovgivningen, når man gjør det stikk motsatte innenfor
skogbruket. Derfor advarer vi på det sterkeste: Ikke foreta
en evaluering så raskt som overhodet mulig. Om det tar tre
år eller fem år, er på en måte ikke det primære. Det pri­
mære er at man får forvissning om at denne type konse­
kvenser utredes, slik at ikke hensynet til konkurranse bare
blir tomme ord fra flertallets side.
For Høyres og Fremskrittspartiets del er det ekstremt
viktig at vi ikke bare bidrar til at nye kan etablere samvir­
ker, men at vi hindrer allerede store etablerte og domine­
rende samvirker i å misbruke sin reelle markedsmakt. Det
bør også være god politikk for det rød­grønne flertall i
denne salen.
Kirsti Saxi (SV) [15:40:05]: Stortinget vedtar i dag
Norges første alminnelige lov om samvirkeforetak.
SV har lenge ønsket å få vedtatt en lov om samvirke­
foretak, fordi vi ønsker flere demokratisk styrte bedrifter.
En egen samvirkelov kan gi denne typen bedrifter trygge­
re rammevilkår i et stadig mer markedsliberalistisk sam­
funn. Vi er derfor svært glad for at vi i dag kan vedta den­
ne loven.
Allerede i 2002 la Samvirkelovutvalget fram NOU
2002:6, Lov om samvirkeforetak, uten at den forrige re­
gjeringen, med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
tok tak i den. Dette viser at denne regjeringen følger opp
sine lovnader.
Samvirkelovutvalget har trukket fram en rekke hensyn
som taler for at det skal vedtas en samvirkelov. Utvalget
peker bl.a. på at det er et samfunnsmessig behov for orga­
nisasjonsformer som fremmer aktiv brukerdeltakelse
både i økonomiske virksomheter og i samfunnslivet for
øvrig. Man peker i utvalget på at mangelen på en samvir­
kelov hemmer bruk av samvirkeformen. Dette henger
sammen med at samvirkeformen er for lite kjent, for lite
synlig og for vanskelig å finne ut av.
I 2006 var det bare 331 av 34 892 nyregistrerte bedrif­
ter i Brønnøysundregisteret som var samvirkeforetak. SV
mener at en lovregulering kan føre til at flere tar samvir­
keformen i bruk. En lov vil bl.a. gjøre det enklere å etab­
lere foreldreeide barnehager f.eks.
Vi i SV er spesielt opptatt av at flere tar samvirkefor­
men i bruk, fordi samvirkeforetaket er en demokratisk or­
ganisasjon som bygger på prinsipper om aktiv brukerdel­
takelse og frivillig og åpent medlemskap. Vi mener at en
samvirkelov vil bidra til å sette samvirkeformen og den
sosiale økonomien på dagsordenen.
Den sosiale økonomien er en betegnelse på aktiviteter
som har allmennytte eller medlemsnytte og ikke profitt
som sin fremste drivkraft. Den bygger på demokratiske
verdier og er organisatorisk frittstående fra offentlig sek­

2007
514 31. mai -- Samvirkelova
tor. Erfaringer fra både innland og utland viser at den sosi­
ale økonomien også kan spille en viktig rolle for å skape
og opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Eksempler kan
være Coop­butikkene i bygda samt fiskesamvirket, som
har lange tradisjoner på å bygge opp samfunnene våre.
I EU og flere europeiske land, f.eks. Sverige, er den so­
siale økonomien et politisk satsingsområde.
SV oppfatter samvirke som en moderne og framtids­
rettet organisasjonsform, som faktisk kan tas i bruk på nye
områder og kan egne seg innenfor flere forskjellige deler
av nærings­ og samfunnslivet, som kraftlag, båtforenin­
ger, skogvirksomheter og barnehager -- som tidligere
nevnt. Vi mener at en lov vil kunne føre til holdningsend­
ringer, og at flere vil ønske å starte samvirkeforetak.
Reglene om stiftelse av samvirkeforetak bygger på en
tanke om at det skal være enkelt og billig å stifte nye sam­
virkeforetak -- ikke krav til bestemt minstekapital. Loven
bygger på at kapitaloppbygging primært skal skje gjen­
nom innskudd fra medlemmene, tilbakeholding av års­
overskudd, spareordninger for medlemmene og gjennom
ekstern lånekapital.
Loven tar videre utgangspunkt i prinsippet «ett med­
lem, én stemme», og ikke minst: Denne loven bygger på
samvirkeprinsippene som er vedtatt av den internasjonale
kooperative alliansen.
Hans Olav Syversen (KrF) [15:44:59]: Fra Kriste­
lig Folkepartis side vil vi også si oss fornøyd med at det
nå endelig kommer en lov om samvirkeforetak. Det var
vel Bondevik I­regjeringen som i sin tid startet den pro­
sessen, som nå da kulminerer i et vedtak etter at det har
vært gjort diverse forsøk tidligere.
Jeg har ikke noe behov for å gå igjennom saken, det har
saksordføreren gjort på en utmerket måte. Jeg vil bare
peke på et par punkter. Vi har også et eget forslag.
Først kan det være greit å nevne at hvis man spør folk
flest -- og det er noen partier som er veldig opptatt av det --
om hva de tenker når de blir spurt om hva de forbinder
med samvirke, vil vel de fleste si at de tenker på det lokale
samvirkelaget. I mange lokalsamfunn var det gjerne slik
at noen handlet alltid på samvirkelaget, mens andre hand­
let aldri på samvirkelaget. Det var en kime til et aldri så
lite skille i mange lokalsamfunn. Den tiden tror jeg er for­
bi, men det sier også noe om den historiske tradisjonen,
og som jeg følte noen av talerne indirekte var inne på. Vi
i Kristelig Folkeparti er svært positive til samvirkeforeta­
kene, og vil som sagt støtte stort sett hele forslaget.
Vi har imidlertid et ønske om å reise en problemstil­
ling, og det gjelder dette med å hente kapital utenfra. Vi
har levert inn et forslag hvor vi ber Regjeringen fremme
forslag om endring i loven som forhindrer innlåsning av
kollektiv kapital, slik at man kan få adgang til fondsemi­
sjon. Der bygger vi på svenske og finske erfaringer. Det er
viktig for oss å si at loven samtidig må ha mekanismer
som sikrer mot tapping av egenkapital, som for så vidt da
også vil være i strid med samvirkeforetakets grunnprin­
sipper. Etter vår vurdering førte denne adgangen i Sverige
og Finland til en vitalisering av samvirkeforetakene der.
Vi ser at det kan være viktig når man ønsker å reise kapital
i et samvirkeforetak til industriell utvikling, og hvor man
ikke får dette gjennom vanlig medlemstegning.
Vi fremmer et forslag og håper på støtte for det, også
fra regjeringspartiene. Vil de ikke støtte det, men heller
oversende det, skal vi absolutt være med på å vurdere det.
Til voteringen: Kristelig Folkeparti støtter forslag nr. 4
fra mindretallet, og selvsagt også det forslaget som saks­
ordføreren framsatte.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
teke opp det forslaget han sjølv refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:48:39]: I Soria Moria­
erklæringen står det at forslag til ny samvirkelov skal
fremmes i perioden. Loven skal gi samvirkemodellen
økte utviklingsmuligheter. Dette blir nå en realitet.
Endelig får vi en lov om samvirkeforetak. Vi får altså
en lovmessig regulering av samvirkeforetak som organi­
sasjonsform. Dermed vil samvirket bli et reelt selskaps­
messig alternativ for mange formål siden en rekke uklare
eller ulovfestede forhold nå kommer inn i lovfestede for­
mer, slik det er for aksjeselskaper eller allmennaksjesel­
skaper. Dette gjelder bl.a. stiftelse av samvirkeforetak,
ansvar, plikter for eiere, kreditorvern og minoritetsvern.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det en fordel at
lovgivningen tilbyr et visst mangfold av selskapsformer
med forskjellige kvaliteter og ulikt særpreg. Dette blir nå
en realitet.
Samvirkeforetak er en selskapsform med lang tradi­
sjon brukt i Norge, og gjennom eierskapet gis eierne ret­
tigheter og plikter. I de senere år er selskapsformen blitt
mer aktuell på flere samfunnsområder. I resten av Europa
står begrepet «sosialøkonomi» sterkere enn i Norge, for
der er bl.a. klassekonfliktene sterkere. Samvirkeforetak er
der en mye brukt selskapsform for allmennyttige eller
medlemsnyttige formål, hvor altså fortjeneste ikke er
drivkraften. Samvirket får dermed en utbredelse innenfor
områder som helse, omsorg, forskning og kultur. Det er
også aktuelle områder i Norge.
Det blir enkelt å etablere et samvirkeforetak, å stifte
selskapet. Det har enkle krav, er lett å etablere, og det
trengs bare to personer. Det er ingen minstegrense for inn­
skudd ved etableringen av samvirkeforetak, og det er en­
kle stemmeregler: et medlem, én stemme.
Det er fjerde gang en prøver å få vedtatt en alminnelig
lov om samvirkeforetak i Norge, og for Senterpartiet er
dette en sentral programpost som nå blir realisert. I 2007
lykkes vi altså. Høyre og Fremskrittspartiet er motstre­
bende med denne gangen, som tidligere. Opp gjennom
historien har de økonomiske liberalistene aktivt motarbei­
det samvirkeforetakene i næringslivet. De rød­grønne
partiene i Regjeringa har stort sett stått på samme side for
samvirket.
Hos mange i næringslivet blir Senterpartiet nærmest
identifisert med bare samvirket. Det er korrekt at Senter­
partiet er en varm tilhenger av samvirket, samtidig som vi
tilrettelegger for å bruke ulike selskapsformer til ulike
formål. Aksjeselskapsformen er godt brukbar til sitt for­
mål.

31. mai -- Samvirkelova 515
2007
Men når vi nå endelig får en samvirkeforetakslov, eller
på folkemunne samvirkelov, vil mange flere gründere og
bransjer se muligheter i samvirkeforetaksformen og etab­
lere slike selskaper. Vi er svært glad for det.
Senterpartiet er for konkurranse mellom bransjelike
virksomheter med ulik selskapsform. Høyre og Frem­
skrittspartiet sier i sine merknader at innvendingene mot
lovfesting av samvirkeforetak går på det konkurranse­
messige. Ja, dersom samvirkeeiernes strategiske ledelse
av et samvirkeforetak er framtidsrettet og ideologisk, skal
virksomheter med aksjeselskapsformen være ganske uni­
ke for å kunne konkurrere når det f.eks. gjelder bransjer
der det er nødvendig for de mange yrkesutøvere å løfte i
fellesskap for å få økt markedsmakt og dermed rettferdig
pris for produktene eller på innkjøpte varer. Dette gjelder
både overfor kjøpere av varer og tjenester som på stadig
flere områder opptrer som fåmannsvelde, og selgere som
målbevisst arbeider for å få en tilsvarende markedsmakt.
Samvirket er de manges redskap i næringslivet for å ba­
lansere maktforhold.
Dette er Senterpartiets historiske linje. Høyre har vært
en skarp motstander. Dette er et viktig ideologisk skille.
Ved en stadig friere flyt av kapital og mer enøyd foku­
sering på aksjekursen, blir aksjeselskapenes strategiske
ledelse stadig mer kortsiktig. Dette er en svakhet som blir
stadig tydeligere og skaper usikkerhet hos folk. Spredt
privat, nasjonalt eierskap i aksjeselskapene blir eksempel­
vis i praksis vanskelig å realisere overfor et strategisk
oppkjøpstilbud fra internasjonale konsern. For samvirke­
foretak fungerer eierskapet annerledes. Kontrollen med
eierskapet i et samvirke er knyttet til samhandel og bruk i
samsvar med selskapets formål. Den som ikke fyller det
kriteriet lenger, bør dermed innløses. Omsettelighet av
andeler er dermed i prinsippet en unødvendighet. Ved ei­
erskifte utløses tidligere eier, og ny eier tilbys andelseier­
skap. Eierskapet i samvirkeforetak blir dermed mer lang­
siktig.
Det har vært en del diskusjon omkring fondsemisjon,
og der vil jeg presisere at det altså er fondsemisjon, ikke
nyemisjon, som Kristelig Folkepartis representant gav
inntrykk av. Det er altså spørsmål om hvordan en skal bru­
ke allerede etablerte fond, og det punktet er det behov for
å se nærmere på. Det er et område som man ikke har gått
inn i, og dermed bør en se litt nærmere på det ved at sam­
virkeforetakenes fellesorgan går gjennom det, og så fore­
tar en vurdering av hva som er hensiktsmessig framover.
Til slutt: Vi snakker om eiere av samvirkeforetak, ikke
medlemmer. Og vi snakker om en avkastning også på an­
delskapital og medlemsinnskudd i tråd med Rockdale­
prinsippene, begrenset avkastning. Vi er fornøyd med den
avveining som Regjeringa har gjort på det punktet, med
maks avkastning.
Odd Einar Dørum (V) [15:54:12]: Først til den prak­
tiske konklusjonen: Venstre støtter lovforslaget, og vi
støtter alle paragrafer i lovforslaget.
I det tilløp til en ideologisk debatt som har vært, tror
jeg at jeg skal bringe inn enda flere nyanser. Venstre ser
ikke noe problem med at det fins ulike eierformer og an­
svarsformer i et moderne samfunn. Vi ser altså ikke det at
vi får en moderne samvirkelovgivning som åpner for den
eierformen og den samarbeidsformen, i motstrid til å føre
en konsekvent og hard kamp for å skape lettere og forenk­
lede vilkår for små selskaper, for aktive eiere, for arbeids­
skapere. Det at vi bør rydde opp for arbeidsskaperne, er en
kamp som Venstre vil fortsette med i allianse med alle
dem som vil stå sammen med oss om det.
Vi ser heller ikke samvirketanken i motsetning til en
tanke som var litt fremmed for meg den gangen jeg startet
i politikken, men som jeg senere har fått sans for, og som
tilhører en annen politisk retning, nemlig det såkalte selv­
eierdemokratiet. Det er forskjellige måter å ta ansvar på
og utøve makt på i en vel fungerende moderne samfunns­
økonomi og i et marked. Den loven som nå kommer, har
riktignok tatt tid. Det er mange grunner til det, men at den
kommer, er bra. Det er også viktig å understreke, som fle­
re talere har gjort, at loven gir rom for andre aktiviteter
enn det man tradisjonelt tenker på når det gjelder koope­
rasjonen og samvirket, nemlig matproduksjon og matom­
setning. Så jeg tror, i likhet med andre talere, at det er en
eierform som også kan være spennende på andre sam­
funnsområder. Det er flere talere som har vist til det, og
Venstre deler den tankegangen.
Når det gjelder de andre forslagene som er framlagt,
skal det ikke stemmes over to av dem her i Odelstinget i
dag. Jeg vil bare signalisere at vi har betydelig sympati for
forslag nr. 5, om skogbruk. Vi ser ikke på det på samme
måten som vi ser på resten av -- skal vi kalle det -- kjedene
innenfor landbruket. Men det er en sak som jeg ikke vil gå
inn på en debatt om her, fordi det ikke hører til selve lov­
givningen.
Når det gjelder forslaget fra Hans Olav Syversen, sy­
nes jeg i hvert fall at det er verdt en vurdering -- det er ikke
et forslag som bare bør bli lagt til side. Så jeg håper at
også representanter for flertallet kan kommentere forsla­
get. Selve tanken om at land som Sverige og Finland har
et positivt forhold til at samvirket kan spille en rolle i sam­
funnsøkonomien, taler for at man i hvert fall bør gi repre­
sentanten Syversens forslag en rimelig vurdering.
Med disse merknadene tilkjennegir jeg herved at
Venstre stemmer for lovforslaget i sin helhet. Det betyr
også at vi stemmer imot de lovendringsforslag som er
framsatt av Høyre og Fremskrittspartiet her i dag.
Statsråd Knut Storberget [15:57:05]: Det er en gle­
dens dag for oss som er tilhenger av samvirket. Jeg må si
at jeg vet vel ikke noe mer rød­grønt enn det å organisere
økonomisk aktivitet i samvirket -- det er i hvert fall flere
av regjeringspartienes talspersoner som har vært inne på
det. Det er all grunn til å håpe på at denne loven, som etter
alle solemerker blir vedtatt i Odelstinget i dag, faktisk kan
være kimen til en veldig viktig start for mange aktiviteter
og for mange nye samvirkeforetak i det ganske land.
Jeg hørte at representanten Horne -- eller om det var re­
presentanten Dahl, det var i hvert fall fra opposisjonen --
var inne på spørsmålet om hva det var nå som liksom had­
de løsnet i forhold til å få fram denne loven. Da har jeg
bare ett svar: Det har vært skifte av regjering i Norge. Vi

2007
516 31. mai -- Samvirkelova
ser nå splid i de gamle regjeringspartiene. Høyre og Frem­
skrittspartiet står nå med sine forslag, og vi hørte en tidli­
gere justisminister var oppe og forklarte hva han ville gi
støtte til. Jeg tror kanskje noe av årsaken ligger der: Det er
fint noen ganger å få regjeringsskifter, for da får vi fram
så viktige lovsaker som dette faktisk er.
Jeg er derfor tilfreds med at komiteen har sluttet seg til
forslaget om å lovregulere samvirkeformen. Norge er et
av få europeiske land som ikke har gjort det -- og dette til
tross for at norske samvirkeforetak har en omfattende ut­
bredelse. Vi har 2 millioner medlemmer i samvirkefore­
tak. Mange av oss er medlemmer flere steder. Det er man­
ge samvirkeforetak, og det er derfor på høy tid at Norge
får sin første samvirkelov.
Vedtakelsen av samvirkeloven er derfor en viktig begi­
venhet, ikke bare for samvirkebevegelsen, men også for
det norske samfunnet som helhet. Samvirkeformen spiller
allerede en sentral rolle innenfor deler av nærings­ og
samfunnslivet. Jeg håper og tror at samvirkeloven vil føre
til at samvirkeformen får en enda større utbredelse og an­
erkjennelse. Etter mitt syn representerer denne formen for
organisering et nyttig supplement og alternativ til statlig
organisering og kapitalbaserte organisasjonsformer. Det
er ikke gitt at statlig styring eller privat profittmaksime­
ring er løsningen på alle problemer og utfordringer vi står
overfor.
Samvirkeformen representerer en tredje vei med sin
demokratiske, brukerdeltakende og inkluderende karak­
ter. Samvirkeformen kan være egnet på nær sagt alle om­
råder hvor borgere, bedrifter eller offentlige organer kan
se seg tjent med å samarbeide for å ivareta felles økono­
miske interesser eller for å dekke felles behov. Samvirke­
lovutvalgets utredning og proposisjonen inneholder en
rekke eksempler på områder hvor samvirkeformen kan
være egnet -- jeg har også lyst til å si -- ikke bare når det
gjelder medlemmenes behov, men også når det gjelder
samfunnets behov i forhold til kulturell utvikling og i for­
hold til spørsmål om miljø. Bilkollektivene er jo i så måte
et godt eksempel, hvor man kan ivareta både menneskets,
samfunnets og den globale verdens interesser med hensyn
til miljøaspektet. Vi ser at dette er en organisasjonsform
som skaper trygghet, forutsigbarhet og god økonomisk
styring, men som samtidig ivaretar viktige samfunnsmes­
sige hensyn. Derfor mener jeg at en samvirkelov ikke bare
kan betraktes som et sivilrettslig prosjekt, men den bør ses
i en større politisk sammenheng.
Samvirkeloven har en side til sentrale politikkområder
som barnehageutbygging. Jeg har nevnt miljø. Jeg nevner
velferd, organisering av offentlig virksomhet, kultur osv.
En samvirkelov vil f.eks. gjøre det enklere å etablere for­
eldreeide barnehager. I går var flere av oss på besøk i Stal­
len barnehage i Frognerparken her i Oslo og fikk et veldig
levende inntrykk av nettopp det.
Private Barnehagers Landsforbund sier det slik i sin
høringsuttalelse til oss:
«Forslaget til lov om samvirkeforetak er etter PBLs
syn en absolutt nødvendighet, og det eneste overordne­
de virkemiddel som kan sikre så vel nyetableringer, vi­
dere stabil drift, at hensyn til tredjemann blir ivaretatt,
og fleksibilitet i form av muligheter til å gjøre struktu­
relle endringer og omdannelser mv.»
Med sin vektlegging av behovsdekning, brukernytte og
samfunnsansvar har samvirkeformen trekk som harmone­
rer godt med miljøpolitiske målsettinger, som jeg var inne
på i sted. Bilkollektivene i de største byene er kanskje der­
for det beste eksemplet på at samvirkeformen kan spille
på lag med miljøet.
Tyngre pleie­ og omsorgsoppgaver bør fremdeles være
et offentlig ansvar. Men utover dette er det mange oppga­
ver som med fordel kan organiseres på samvirkebasis.
Som eksempel vil jeg trekke fram ULOba, et samvirke­
foretak for brukerstyrt personlig assistanse. Dette er et
foretak hvor funksjonshemmede får nødvendig hjelp av
assistenter som de funksjonshemmede sjøl er arbeidslede­
re for. Som presidenten sikkert forstår: Vi er langt unna
fondsemisjonens tankegang.
Når Norge nå får sin første alminnelige samvirkelov, er
jeg svært glad for at loven har så bred og solid støtte. Det
hører til sjeldenhetene at det er så stor enighet om så
omfattende lovarbeider. Dette tyder på at det nå er et
sterkt ønske om å få vedtatt loven.
Enkelte har imidlertid kommet med kritiske merkna­
der til lovforslaget. Synspunktene fra mindretallsfraksjo­
nen er illustrerende for noen av de innvendingene som har
kommet i forbindelse med lovarbeidet. Til dette er det å si:
-- Kritikerne er få.
-- De representerer foretak eller interesser som ikke vil
bli omfattet av loven.
-- De ønsker bare endringer i noen ytterst få av lovens
164 paragrafer.
-- De tar til orde for å fjerne karakteristiske trekk ved
samvirke som organisasjonsform.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og
Høyre ønsker at loven skal åpne for fritt omsettelige an­
deler, fondsemisjon og ubegrenset kapitalavkastning. Fel­
les for disse forslagene er at de vil gjøre samvirkeforeta­
kene likere kapitalselskapene. Jeg kan ikke se at forslage­
ne vil være i samsvar med de overordnede målsettingene
med dette lovarbeidet. Jeg tenker da særlig på ønsket om
å legge til rette for samvirkeorganisering og ønsket om å
ivareta samvirkeformens egenart. Tvert imot kan forsla­
gene være egnet til å svekke samvirket og fjerne karakte­
ristiske trekk ved samvirke som organisasjonsform. Det
er slik at både spørsmålet om fritt omsettelige andeler,
fondsemisjon og ubegrenset kapitalavkastning er grundig
vurdert i lovprosessen og i lovarbeidet, og i den proposi­
sjonen som ligger til grunn. Regjeringa har foretatt en
grundig vurdering av dette.
Etter mitt syn er det viktig at lovgivningen tilbyr et
spekter av organisasjonsformer med ulike kvaliteter og
særpreg, slik at aktørene sjøl kan velge hvilken organisa­
sjonsform som er best egnet for deres virksomhet. I et
slikt lys vil det være svært uheldig om man utvisker for­
skjellene mellom samvirkeforetakene og kapitalselskape­
ne og gjennom en samvirkelov får nærmest et «aksjesel­
skap light». Skal samvirkeformen framstå som et reelt al­
ternativ for organisering av økonomisk virksomhet, for­
drer det at samvirkeformen beholder sine særtrekk. De

31. mai -- Samvirkelova 517
2007
som måtte ønske de særtrekk som ligger i aksjeselskaps­
lovgivningen, får da den fulle frihet til å velge den type or­
ganisasjonsform ved å danne nettopp et aksjeselskap.
Mindretallsfraksjonen hevder at det ikke er noen prin­
sipiell forskjell på målsettingen til aksjeselskaper og sam­
virkeforetak -- noe saksordføreren også var inne på -- og at
det derfor er fullt mulig å drive samvirkeforetak innenfor
rammen av organisasjonsformer som ansvarlig selskap og
aksjeselskap. Jeg deler ikke dette synet. Både aksjeselska­
per og samvirkeforetak har riktignok økonomisk hoved­
formål, men formålet blir realisert på vidt forskjellige må­
ter. Det er stor forskjell på passiv kapitalplassering og ak­
tiv brukerdeltakelse. Det er jo her kimen til hele samvir­
keformen nettopp kommer inn. Spørsmålet ble nærmere
drøftet av Samvirkelovutvalget, som konkluderte med at
kapitalselskapene egner seg dårlig for utøvelse av koope­
rativ virksomhet. Å presse samvirkeforetakene inn i kapi­
talselskapenes regelregime og tenkning, er etter mitt syn
en svært dårlig idé.
Mindretallsfraksjonen har videre hevdet at det inne­
bærer et brudd på likhetsprinsippet at det i vedtektene til et
arbeidssamvirke kan fastsettes at medlemmene ved utmel­
ding skal ha krav på en andel av nettoformuen. Jeg gjør
oppmerksom på at regelen ikke innebærer en forskjellsbe­
handling av medlemmene, ettersom alle medlemmene i et
arbeidssamvirke vil ha krav på en andel av nettoformuen
hvis vedtektene har en slik bestemmelse. Loven legger her
opp til likebehandling, ikke forskjellsbehandling.
Komitemedlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre
mener videre at lovforslaget inneholder en rekke uklare
bestemmelser. Det må erkjennes at ikke alle bestemmel­
sene er like skarpt tilskåret. Det har sammenheng med at
det ikke alltid lar seg gjøre å formulere krystallklare regler
som samtidig leder til rimelige resultater i ethvert tilfelle.
Av og til må man ty til skjønnsmessige ord og uttrykk for
å ivareta ønsket om konkret rimelighet. Dette er ikke sær­
egent for samvirkeloven. Innholdet i bestemmelsene er
dessuten nærmere presisert i lovens forarbeider. Loven
ville blitt svært omfattende og lite oversiktlig dersom alle
disse presiseringene skulle inntas i lovteksten.
Mindretallsfraksjonen har understreket at loven ikke
må innebære en forverring av konkurransesituasjonen for
aktører som konkurrerer med samvirkeforetak. De har
foreslått at det skal foretas en evaluering av loven innen
tre år etter ikrafttredelsen, og at evalueringen skal omfatte
de konkurransemessige effektene. Jeg ser ingen grunn til
å gjennomføre en slik evaluering, og vil eventuelt komme
tilbake til det i et senere innlegg, da min tid nå er ute.
Presidenten: Presidenten vil seie at den reglements­
messige tida for formiddagens møte er forbi, men Stortin­
get har tidlegare i dag vedteke at vi skal halde fram til da­
gens kart er ferdigbehandla.
Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:07:32]: Det var en flott
høyredreining av justisministeren innledningsvis.
I dagens utgave av Nationen er det et flott bilde av to
tilstedeværende herremenn, nemlig justisministeren og
representanten Breen. I intervjuet der sier representanten
Breen bl.a. følgende om samvirkeloven:
«Høyresiden anerkjenner ikke det faktum at eiere
ikke nødvendigvis må være eiere, men heller medlem­
mer.»
Hvis det er en motsetning mellom det å være medlem
og det å være eier, blir jeg litt overrasket. Jeg vil også tro
at de bøndene i Norge som er eiere og medlemmer i Land­
brukssamvirket, vil føle seg overrasket over det. Så jeg vil
gjerne høre statsrådens syn. Er det ikke slik, som repre­
sentanten Lundteigen var inne på, at det at man faktisk er
både eier og medlem, er det som er styrken i lovverket, og
ikke slik som representanten Breen tilsynelatende uttaler,
at det er en motsetning mellom de to?
Statsråd Knut Storberget [16:08:24]: Denne debat­
ten om begreper i forhold til dem som deltar i et samvirke,
har ikke utgjort noe problem i lovprosessen. Om man ser
på dem som eiere, noe jeg ikke har nevneverdig problem
med å gjøre, eller om man ser på dem som aktive deltake­
re, tror jeg er underordnet de store utfordringene vi står
overfor når det gjelder samvirkeforetak. Det som fascine­
rer meg med samvirke, er at det er knyttet aktiv deltakelse
til dem som er involvert i samvirkeforetaket, også i for­
hold til kroner og øre. Det er ingen passiv kapitalforvalt­
ning.
Det er det som gjør det så pass stimulerende, for det gir
ethvert samfunn gode muligheter til å skape vekst, fornuf­
tig og bærekraftig vekst -- ikke bare ut fra profittmaksime­
ring, men også ved at folk har nærhet til og aktivt deltar i
den økonomiske styringen. Så får det være opp til alle oss
om vi skal definere dem enten som medlemmer eller som
eiere. Jeg tror det faktisk er underordnet.
André Oktay Dahl (H) [16:09:35]: I spørretimen i
går ble Regjeringen utfordret på hva den aktive nærings­
politikken består i. Da svarte statsråd Enoksen en hel mas­
se, men konkret satt man igjen med lederlønninger. Det
var et forslag som ble igangsatt av den forrige regjeringen,
og som Høyre stemte for. I dag fikk vi eksempel nr. 2:
samvirkeloven. Da sitter man igjen med at samvirkeloven
er det eneste eksemplet på en aktiv næringspolitikk. Hele
komiteen forutsetter at konkurransepolitiske hensyn skal
ivaretas gjennom sektorlovgivning og konkurranselovgiv­
ning. Det er på en måte lagt som premiss at man vil ha
konkurranse i markedet. Har statsråden imidlertid forstå­
else for at skogbruksnæringen er bekymret for den fore­
slåtte forskriften om konkurranseavgrensende virksomhet
i skogbruket? Vil Regjeringen avklare dette i forhold til
EØS, eller er avvisningen av dette forslaget eksempel nr.
2 på hva den aktive næringspolitikken består i?
Statsråd Knut Storberget [16:10:26]: Dette er helt
på siden av hva Odelstinget er invitert til å behandle nå. Vi
skal behandle en lovtekst vedrørende samvirkeforetak.
Jeg er helt enig med de foregående talere i denne debatten
som har pekt på at de konkurransemessige vurderingene
rundt dette, må foretas i andre fora, og i hvert fall under
andre saker. Jeg mener det er et forsøk på en avlednings­

2007
518 31. mai -- Samvirkelova
manøver fra en unnlatelsessynd fra Høyres side, som man
egentlig ikke bør fortsette.
Så jeg vil bare kort vise til konkurranseaspektet og de
vurderinger som er gjort i proposisjonen. De rette organer
sier at de konkurransemessige hensynene og fordelene
faktisk styrkes ved dette lovverket.
Når det gjelder spørsmålet om næringspolitikk, er det
mange andre tiltak som også representerer Regjeringas
næringspolitikk. Det er ikke bare samvirkeloven. Det er
f.eks. alt hva vi har gjort i forhold til arbeidslivslovene, ar­
beidstiltak osv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Steinar Gullvåg (A) [16:12:09]: Formålet med den
nye samvirkeloven er å fornye samvirke som eierform, å
understreke denne eierformens egenart og å gi samvirke­
organiseringen et statusløft. Til forskjell fra andre eierfor­
mer er hensikten med samvirkeforetakene ikke først og
fremst å oppnå størst mulig avkastning på investert kapital,
men å ivareta medlemmenes og forbrukernes interesser.
Samvirkeformen krever brukermedvirkning. Samvir­
keforetakene er ingen investeringsarena i tradisjonell for­
stand. Eventuelle overskudd tilbakeføres medlemmene.
Medlemskap er i utgangspunktet åpent for alle som kvali­
fiserer til å være med, og som ønsker det. Hovedregelen
er at hvert medlem har én stemme på årsmøtet. Nå lovfes­
tes dette.
Fremskrittspartiets og Høyres anfektelser i forhold til
samvirkeloven springer trolig ut av generasjoners mistro
til samvirke som eierform. Partienes stadige angrep på
landbrukssamvirket er trolig et uttrykk for akkurat det.
Jeg er derfor ikke spesielt overrasket over at Fremskritts­
partiet og Høyre ikke klarer å frigjøre seg fra andre sel­
skapsformer i forståelsen av samvirkeforetakenes natur.
De har åpenbart vanskelig for å fatte at hensikten med et
foretak ikke trenger å være størst mulig utbytte for eierne.
Det finnes faktisk andre muligheter. Men denne mentale
sperren, som for øvrig også gjelder Fremskrittspartiets og
Høyres syn på eierskap i sin alminnelighet, gjør at disse
partiene holder sitt næringspolitiske blikk festet på sel­
skapenes bunnlinjer -- og bare der. Nå klandrer jeg selv­
følgelig ikke høyrepartiene for å være opptatt av lønn­
somhet. Målet med all næringsvirksomhet er selvfølgelig
å skape verdier. Forskjellen ligger i fordelingen av verdi­
ene. I samvirkeforetakene går utbyttet tilbake til medlem­
mene etter størrelsen på deres omsetning, eller det kan re­
dusere prisen på innsatsen, f.eks. i samvirkebarnehager. I
aksjeselskapene er det, som kjent, kapitalinnskuddet som
er avgjørende for utbyttet. Det er denne prinsipielle for­
skjellen som av og til gjør det hensiktsmessig å bruke
samvirkeformen.
Så lenge Fremskrittspartiet og Høyre ikke registrerer
denne forskjellen, er det egentlig ikke rart at disse partie­
ne setter likhetstegn mellom aksjeselskapers og samvirke­
foretaks avkastningskrav. Jeg siterer fra disse partienes
merknader i innstillingen:
« (...) uten et avkastningskrav vil det være vanske­
lig å fatte rasjonelle investeringsbeslutninger. Slik sett
er det ingen prinsipiell forskjell på målsettingen til et
aksjeselskap og et samvirkeforetak, og for mange ak­
sjeselskap vil man kunne finne de samme målsettinger
som de man søker å gjøre særegent for samvirkefore­
tak.»
Og videre:
«Det vil således også være fullt mulig å drive sam­
virkeforetak innenfor rammen av organisasjonsformer
som ansvarlig selskap eller aksjeselskap.»
Da må jeg nesten spørre: Er Fremskrittspartiet og
Høyre i realiteten mot foretak som er organisert på en an­
nen måte, og som har ideelle hensikter? Var det historisk
galt av bønder og fiskere å organisere sine interesser i fel­
lesforetak for fredning og omsetning av sine produkter? I
dag er jo fiskernes og bøndenes samvirkeforetak en ga­
ranti for omsetningen av deres produkter. I det minste
måtte vi kunne vente at høyrepartiene erkjenner forbru­
kersamvirkets historiske betydning for norsk varehandel,
og i dag som et nødvendig motstykke til de store matva­
rekjedenes markedsmakt. Ikke minst det siste er viktig. Vi
ser stadig hvordan matvarekjedene utøver sin markeds­
makt, og ikke alltid til forbrukernes beste, selv om rekla­
men av og til foregir dette. Internasjonalt er samvirkefor­
men like -- og om ikke mer -- utbredt enn hos oss. Jeg vet
ikke om det kan hjelpe for forståelsen til visse partier når
jeg nevner at store deler av fransk og italiensk vinomset­
ning faktisk er kooperativ. Men forholdet er at samvirket
er på frammarsj i flere land i Europa, også i vårt naboland
Sverige. Jeg tror at samvirkeloven vil bidra til en tilsva­
rende renessanse hos oss, og samvirket kommer til å bli
tatt i bruk på stadig nye områder.
Torbjørn Hansen (H) [16:17:31]: Jeg vil innlednings­
vis bemerke at jeg synes representanten Gullvågs innlegg
som vanlig gav et lite representativt bilde av Høyres næ­
ringspolitikk.
Jeg vil si i starten at jeg mener det er god næringspoli­
tikk, om enn ikke spesielt revolusjonerende eller grense­
sprengende, at Odelstinget i dag vedtar egen lov om sam­
virkeforetak. Samvirke er en særegen måte å organisere
virksomhet på. Vi har mange samvirkeorganisasjoner i
Norge, og de omfatter store verdier og mange arbeidsplas­
ser innenfor forskjellige bransjer. Derfor er det viktig at
samvirkeforetak får en egen lov.
Årsaken til at jeg tar ordet i denne debatten, er at en del
samvirkeforetak og denne loven har en viktig side i for­
hold til konkurransepolitikk. Konkurranse er viktig i de
fleste markeder, og det gjelder også i markeder hvor sam­
virkeforetakene opererer, enten som små eller mellomsto­
re aktører eller som meget dominerende aktører, som vi
ser i noen bransjer. Derfor er det positivt at komiteen i inn­
stillingen understreker viktigheten av at konkurranselov­
givning og sektorlovgivning som det klare utgangspunkt
er foretaksnøytralt, og at konkurranseloven er et verktøy
som brukes uavhengig av selskapsform. Høyre er opptatt
av disse prinsippene om likebehandling.

31. mai -- Samvirkelova 519
2007
Formuleringene står dessverre litt i kontrast til det vi
har sett innenfor konkurransepolitikken fra denne regje­
ringen hittil i perioden, hvor særlig samvirkeforetakene
ser ut til å ha gode støttespillere i Regjeringen og dermed
en spesielt god mulighet til å komme rundt konkurranse­
lovens bestemmelser. Samvirkeforetaket Prior fikk f.eks.
kjøpe opp og legge ned eggprodusenten Norgården AS,
mot Konkurransetilsynets vedtak. Vedtaket ble fattet på et
rent politisk grunnlag, av Regjeringen, hvor forklaringen
var behovet for å bygge opp en dominerende aktør i for­
kant av en eventuell WTO­avtale med tilhørende økt im­
portkonkurranse en gang i framtiden. Dette er en begrun­
nelse som viste seg ikke å være gyldig, ettersom WTO­
forhandlingene brøt sammen kort tid senere.
Jeg mener det er høyst tvilsomt om denne type usikre
og teoretiske begrunnelser for å oppnå en dominerende
markedsposisjon i Norge ville ha holdt selv med den re­
gjeringen vi har i dag, dersom det ikke handlet om et sam­
virkeforetak. Samvirkeforetakene Prior og Gilde fikk så
fusjonere, mot Konkurransetilsynets vedtak. Landbruks­
departementet har angrepet Konkurransetilsynets vedtak
fra 2003 om osteimport, fordi man trodde dette var et pro­
blem for samvirkeforetaket TINE.
Forslaget om å stramme inn regelverket for utenlandsk
bearbeiding av norske jordbruksråvarer er innrettet slik at
det skal gi landbrukssamvirket en sterkere markedsposi­
sjon. Dette er så begrensende for konkurransen at våre na­
boland, i tillegg til de norske aktørene som baserer seg på
utenlandsk bearbeiding, har reagert kraftig, så kraftig at
Regjeringen har gjort retrett på dette feltet, og omleggin­
gen er lagt i skuffen. Behandlingen av de private meieri­
aktørene Q­meieriene og Synnøve Finden i markedsord­
ningen for melk i forhold til samvirkeforetaket TINE har
også vært svært konfliktfylt fram til for noen uker siden.
Disse eksemplene viser at det er behov for en stor år­
våkenhet når det gjelder forholdet mellom samvirkefore­
tak og konkurransepolitikk. Konkurranse er viktig både
for forbrukerne og for næringslivet, uavhengig av hvor­
dan aktørene i bransjen er organisert.
Regjeringen ser dessverre ikke ut til å overholde de
prinsipper om likebehandling av selskapsformer som det
pekes på i innstillingen, ei heller når det gjelder skogbruk.
Jeg viser i den sammenheng til forskrift som nylig er
sendt ut på høring fra Landbruks­ og matdepartementet,
om konkurransebegrensende virksomhet i skogbruket.
Landbruksdepartementet begrunner unntaket fra konkur­
ranseloven med at det er nødvendig for å få utført priori­
terte oppgaver. Dette er en konkurransepolitisk særbe­
handling av samvirkeforetak innen skogbruket som er
høyst diskutabel. Det viser seg at kostnadsnivået, bl.a. til
skogbruksplanlegging, ligger 20--30 pst. høyere i områder
med liten konkurranse, dvs. fylker som Oppland, Tele­
mark, Agder­fylkene, Vestlandet, Trøndelag­fylkene og
nordover.
Skogeiersamvirket har med bakgrunn i sin historie og
markedsposisjon bygd opp en betydelig kapitalbase. I dag
knyttes en andel av overskuddet fra driften av skogeieran­
delslagene og avkastningen av samvirkekapitalen til med­
lemmenes omsetning av trevirke. Denne type kobling av
overskuddet fra virksomheten, som da inkluderer kapital­
forvaltning, til handelen med trevirke gjør det vanskelig
for andre aktører å komme inn i markedet.
Deler av skogbruksnæringen mener at forslaget til for­
skrift om unntak fra konkurranseloven for deler av skog­
bruket begrenser konkurransen. Dette fører igjen til lavere
lønnsomhet i enkelte regioner, og dermed også til lavere
avvirkning som en viktig politisk målsetting.
Jeg vil understreke at det er positivt at Odelstinget i
dag vedtar en egen samvirkelov. Høyres innvendinger er
ikke til sakens hovedinnhold, ei heller til komiteens merk­
nader knyttet til konkurransepolitikk. Innvendingene er til
at Regjeringen i sak etter sak ser ut til å forskjellsbehandle
samvirkeforetak i forhold til konkurransepolitikken. Det
er en politikk som verken forbrukerne, næringslivet eller
samfunnet generelt har noe å tjene på. Og jeg håper at da­
gens vedtak om en ny samvirkelov ikke forsterker disse
problemene.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [16:22:47]: Mange for­
binder begrepet «samvirke» med noe fra Gerhardsens tid,
noe litt støvete og antikvert, nesten som svart­hvitt­tv
eller filmavis med etterkrigspreg. Det er det ingen grunn
til å mene.
I dag er det en rekke aktiviteter som er organisert som
samvirker, og det er plass til lang flere. Selv har jeg gjen­
nom tidligere virksomhet møtt en rekke unge, flinke folk
som ønsker å etablere virksomhet, men som rett og slett
synes at aksjeselskap er for risikobetont. Det skal reises
kapital, det skal gjøres avtale med revisor; det er i det hele
tatt ganske komplisert å komme i gang for de ferskeste en­
treprenørene.
Jeg synes vi i dag gjør noe som er skikkelig lurt, og jeg
håper selvfølgelig at Stortinget vedtar den nye samvirke­
loven. Det er i tråd med SVs ønsker. Loven vil gi samvir­
kemodellen økte utviklingsmuligheter, og virksomheter
som ønsker å vekte andre forhold enn ren profittmaksime­
ring, vil få rammer omkring virksomheten sin som kan
dekke andre behov. Samvirkemodellen vil rett og slett la
en del virksomheter bli en ærligere utgave av seg selv.
Så vil jeg si at det er en svært viktig endring når vi nå
får satt inn et hinder for at enkeltdeltakere som går ut av
samvirkeforetak, kan ta med seg hele andelen av den opp­
arbeidede kapitalen, men kun får med seg ut sitt innskudd.
Det gjør at samvirket vil bli mer stabilt, og det vil være et
effektivt hinder mot spekulasjon og kortsiktig profitt, som
er den rake motsetningen til samvirkemodellens idé.
Det er to grunner til at loven er viktig og vil få effekter.
Den nye loven vil bringe «ordning och reda» i en organi­
sasjonsform som er foretrukket og svært utbredt innen en­
kelte sektorer, og der reglene i hovedsak gir en lovhjem­
ling for gjeldende rett. Loven vil, direkte og indirekte, bi­
dra til at langt flere i framtiden vil velge samvirkeformen
når de etablerer virksomhet, gjerne virksomhet til fordel
for fellesskapet, og ikke nødvendigvis til investorenes
lommebok. Det synes SV og jeg er veldig positivt.

2007
520 31. mai -- Samvirkelova
Så vil jeg så vidt komme med en kommentar til Tor­
bjørn Hansen. Jeg må bare si at jeg har hørt klagesangen
omkring fusjonen mellom Gilde og Prior så mange ganger
-- og den er tilbakevist så mange ganger -- at jeg velger å
si at nå har jeg lukket ørene.
Ingrid Heggø (A) [16:25:44]: Det er veldig bra at vi
no får ordna former for ei organisasjonsform som er svært
utbreidd innanfor enkelte sektorar. Det har dei fleste sagt
her i dag som har hatt ordet, og det er eg sjølvsagt heilt
einig i.
Lova vil direkte og indirekte bidra til at langt fleire i
framtida vil velja nettopp samvirkeforma når dei etablerer
nye selskap. Lova gjer òg at eit framlegg om den tredje
aksjelova, slik Framstegspartiet og Høgre foreslo, etter
mitt syn vert endå meir unødvendig. Det var heller ikkje
noka støtte for den tredje aksjelova under høyringa, tvert
om.
Arbeidarpartiet var også i den debatten bekymra for
alle dei såkalla NUF­ane, noko som alle her veit kva er:
norskregistrerte utanlandske føretak. Vi var alle bekymra
over den veksten som hadde vore i dessa selskapa. Her er
som kjent kravet til aksjekapital svært lågt. Det varierer
sjølvsagt frå land til land, men det er svært lågt.
Denne samvirkelova vil gjera det mogleg for f.eks.
barnehagar, båtforeiningar o.l. på ein enkel og grei måte å
stifta eit selskap utan høg aksjekapital. NUF­ane mista
altså fortrinnet sitt her.
Samvirkelova vil òg bidra til at Noreg no kan koma
etter EU, og då spesielt etter Sverige, med å setja sosial­
økonomi på dagsordenen.
Eg synest det er veldig bra at vi får ei lov der det er
spleising på bruken, og ikkje profitt, som er hovudmålet.
Det er som musikk i våre raud­grøne øyre.
Thomas Breen (A) [16:27:36]: Aller først vil jeg be­
rolige representanten Ellingsen med at heller ikke jeg
skjønte hva jeg hadde sagt i Nationen i dag. Om jeg har
sagt noe galt, eller om jeg er sitert feil, er jeg litt usikker
på, men jeg kan ta skylden for det. Jeg synes for så vidt
det er litt synd at ministeren må bruke replikkordskiftet til
å forklare hva jeg har sagt eller ikke sagt.
Grunnen til at jeg tok ordet nå, var for så vidt at repre­
sentanten Dørum utfordret oss til å knytte noen kommen­
tarer til forslaget fra Kristelig Folkeparti om fondsemi­
sjon. Det er et spørsmål som komiteen har drøftet mange
ganger, og som var et tema i høringsrunden. Det er også
slik at det var kun tre av 47 høringsinstanser som hadde
gått inn for å tillate fondsemisjon i høringsrunden. Det er
noe av bakgrunnen for at Samvirkelovutvalget og Justis­
departementet har foreslått å videreføre hovedregelen for
gjeldende rett. Grunnen til det er at fondsemisjon lett kan
føre til at andelsinnskuddene blir forrentet i strid med
samvirkeprinsippene. Det kan også føre til at de som er
medlemmer på et gitt tidspunkt, og som kanskje bare har
vært medlemmer i kort tid, kan skaffe seg tilgang til ver­
dier som hovedsakelig er skapt av andre, både eksisteren­
de og tidligere medlemmer.
Den økonomiske stillingen til foretaket kan dessuten
bli alvorlig svekket dersom medlemmene gjennom
fondsemisjon kan øke andelsinnskuddene for så å kreve
utbetaling av innskuddene i forbindelse med utmelding av
foretakene. Hvis vi skulle ha gått inn for å åpne for
fondsemisjon, måtte en også ha sett på reglene om utmel­
ding i loven. Til sammenligning vil jeg påpeke at når ak­
sjeselskaper har adgang til å foreta fondsemisjon, må det
ses i sammenheng med at aksjeeierne ikke kan melde seg
ut av selskapet med rett til å få utbetalt kapitalinnskuddet,
slik et medlem av et samvirkeforetak har rett til etter ho­
vedregelen i lovforslagets § 22.
I et aksjeselskap må en slik uttreden av selskapet følge
reglene for kapitalnedsettelse i aksjelovens kapittel 12,
som bl.a. stiller krav om kreditorvarsel, og det må være
dekning for bundet egenkapital. Eventuelle regler om
fondsemisjon for samvirkeforetak krever etter min vurde­
ring tilsvarende begrensninger for adgangen til å få til­
gang til andelsinnskuddet i forbindelse med utmelding,
slik det er for aksjeselskaper. I så fall nærmer imidlertid
samvirkeloven seg i så stor grad aksjeselskapsformen at
det er grunn til å reise spørsmål om poenget med en sam­
virkelov i det hele tatt, på lik linje med kapitalkravet, som
Høyre og Fremskrittspartiet har jobbet for før i dag. Det
er bakgrunnen for at de rød­grønne ikke vil gå inn for en
fondsemisjonstanke i samvirkeloven.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:30:30]: Jeg vil først si
at i denne saken har justisministeren gjort en svært god
jobb. Den historiebeskrivelsen han kom med, er helt dek­
kende i forhold til Senterpartiets syn.
Det er viktig med en løpende debatt om veien fram­
over. Ved etablering av et samvirke vet vi at det er andels­
kapitalen som er egenkapital. Ved videreutvikling av sel­
skapet trengs det sjølsagt mange ganger mer egenkapital,
og en kan da tilbakeholde noe overskudd i selskapet, altså
ikke dele ut det som er den økonomiske fortjenesten i sel­
skapet, til eierne i form av medlemsnytte. Virkemiddelet
er da å tilbakeholde overskuddet i fond, felleseie i selska­
pet. Svakheten ved det er sjølsagt at eiernes interesse og
engasjement i selskapet ikke blir stimulert tilstrekkelig,
og derfor har temaet fondsemisjon kommet opp blant
samvirkeideologer og samvirketilhengere.
Som jeg sa i stad, snakker vi om fondsemisjon, ikke
nyemisjon. Det er ikke snakk om å hente inn ny kapital til
selskapet. Det er spørsmål om å omgjøre kapital, som står
i selskapets fond, over til eierne som andelskapital. Altså,
ved en fondsemisjon kan en utvide selskapets andelskapi­
tal ved overføring av midler fra selskapets fond, og dette
kan skje ved at andelseierne får tildelt flere andeler, eller
ved forhøyelse av andelenes pålydende.
Norges Skogeierforbund har i forslag til revitalisering
av samvirkeformen sterkt vektlagt at andelseierne også
må kunne la et overskudd bli stående i selskapet, for å
bygge opp kapital i den verdikjeden som selskapet er en
del av, men skal det å la overskudd bli i selskapet være et
alternativ for eierne, må de samtidig være sikret at de kan
delta i den verdistigninga som dette representerer. Justis­
ministerens svar til komiteen 22. mars bekrefter at dette er

31. mai -- Samvirkelova 521
2007
en problemstilling som departementet ikke har arbeidet
med. Statsråden synes å mene at dersom man innfører ad­
gang til fondsemisjon, vil all egenkapital måtte individu­
aliseres, altså overføres til andelseierne. Slik er det ikke
etter Senterpartiets syn nødvendig å gjøre, sjøl om det er
konsekvensen av forslaget fra medlemmene fra Høyre og
Fremskrittspartiet til § 22 fjerde ledd.
Formålet med en lovbestemmelse om fondsemisjon må
være å lage bestemmelser som avveier ulike hensyn mot
hverandre. Samvirkeselskapets vedtekter kan f.eks. med
kvalifisert flertall åpne for fondsemisjon, dersom de felles­
eide egenkapitalene etter emisjonen utgjør minst 70 pst. av
samlet egenkapital. Dermed sikres selskapet og kreditore­
ne mot for sterk tapping av egenkapital ved utmelding.
Til slutt: Senterpartiet er ikke medlem av justiskomite­
en, men støtter Arbeiderpartiet og SVs merknader og for­
slag til lovtekst. Innholdet i forslaget til Kristelig Folke­
parti, nr. 8, har jeg kommentert ganske grundig, og jeg hå­
per at det kan bli omgjort til et oversendelsesforslag.
André Oktay Dahl (H) [16:33:53]: For noen år siden
hadde jeg den høyst tvilsomme gleden å delta i en banks
forstanderskap. Da vi diskuterte fusjonen mellom DnB og
Gjensidige NOR, sa en av deltakerne der: Jeg liker egent­
lig ikke sånne aksjer, jeg.
Jeg synes nærmest det er rørende å høre enkelte her
prate om hvor viktig dette er. Det er et enormt engasje­
ment i forhold til de enkeltpersonene som skal få mulighet
til å drive næringsvirksomhet og realisere masse ideelle
interesser. Det er vi enig i, men det hadde vært litt greit
om man hadde hatt akkurat det samme engasjementet i
forhold til de enkeltpersonene, en eller to, som prøver å
starte en bedrift, og prøver å få en bedrift -- et aksjeselskap --
til å overleve, men da med en betegnelse som profittmak­
simering.
Denne profittmaksimeringen, hva er det? Jo, det er fak­
tisk at enkeltpersoner prøver å få det flertallet av bedrifte­
ne i Norge som er små og mellomstore, til å overleve, slik
at de kan lønne seg selv og lønne sine ansatte. På kjøpet
bidrar de faktisk også ganske mye i lokalmiljøet. Jeg sy­
nes at neste gang vi behandler forslag om å gjøre det enk­
lere for små og mellomstore bedrifter å overleve -- og ikke
minst å bli startet -- bør vi vise det samme rørende enga­
sjementet og ikke kalle det for profittmaksimering, som
man faktisk har gjort her i dag.
Det var en representant som var inne på at det er så
vanskelig å starte et aksjeselskap, og at vi derfor må gjøre
det enklere å etablere samvirke. Men grunnen til at det er
så vanskelig, er jo at flertallet i denne salen her har avvist
nesten alle forslag som ville gjort at enkeltpersoner som
ønsker det, kan starte et AS. Da hadde de kanskje ikke
måttet gå via London og etablere en NUF, som man var så
bekymret for. Man har ikke bidratt på noen som helst måte
for å sørge for flertall for den typen forslag.
Så til slutt, for jeg så at presidenten syntes at debatten
snart bør være slutt, skal jeg si noe positivt om samvirke.
Jeg har faktisk vurdert det selv. I en alder hvor man er
halvveis på vei til pensjonsalder, begynner man også å
tenke på at man kanskje havner på et sykehjem en gang.
Jeg tenker med skrekk og gru på at man kan bli plassert
sammen med en hel haug med mennesker man ikke har
lyst til å være sammen med, og kanskje ikke ha gode plei­
ere. Da er faktisk samvirkeformen noe jeg vil vurdere selv
sammen med fire--fem gode venner, vurdere å etablere et
samvirke, slik at vi fire--fem kan være sammen -- kanskje
ikke representanten Breen, men kanskje et par andre, som
er enda nærere venner enn representanten Breen -- og av­
slutte livet på den måten. Da tror jeg faktisk samvirkefor­
men kan være ganske ideell å bruke, og da synes jeg kan­
skje vi skal avslutte debatten i den ånd at samvirkelovre­
gulering er positivt, men samtidig skulle jeg ønske at man
ved neste korsvei viste hakket mer omsorg for de små og
mellomstore bedriftene, viste omsorg også for dem som
ønsker å etablere et aksjeselskap.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:36:41]: Jeg
vil benytte anledningen til å tilbakevise et par påstander
som har fremkommet i denne debatten, spesielt fra repre­
sentanten Steinar Gullvåg fra Arbeiderpartiet, som kom
med antydninger om at Fremskrittspartiet har gjort alt for
å motarbeide samvirkeorganiseringen, og flere ganger
spesielt gått til angrep på landbrukssamvirket.
Dette er svada. Fremskrittspartiet har ikke noe imot
samvirkeorganiseringen, men har sett på det som en hvil­
ken som helst annen måte å organisere seg på. Det bør
være fritt opp til aktører å organisere seg på den måten.
Fremskrittspartiet har heller ikke på noen måte gått til an­
grep på landbrukssamvirket.
Det Fremskrittspartiet har stilt spørsmål ved når det
gjelder landbrukssamvirket, er de konkurransemessige
forholdene. Det som har vært stridens kjerne innenfor en­
kelte deler av landbruksområdet, er at landbrukssamvirket
har en for stor del av markedet, slik at forbrukerne kom­
mer dårlig ut av den situasjonen. Dette har jeg presisert fra
denne talerstol en rekke ganger, og det bør være unødven­
dig å gjenta dette fra opposisjonens side når det har blitt
tilbakevist så mange ganger.
H e i k k i H o l m å s hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:38:44]: Det er mye en
kan høre fra Stortingets talerstol, og det siste er altså at vi
nå har fått en ny partipolitisk venn i samvirket. Det er
Fremskrittspartiet, og det er gledelig. Fremskrittspartiet
har nå ikke noe imot samvirket, en ønsker ikke noe angrep
på landbrukssamvirket. Det er da slik at vi framover også
kan regne med Fremskrittspartiets støtte for at det skal bli
størst mulig oppslutning om landbrukssamvirket, slik at
de mange små produsenter dermed kan stå sterkere i for­
hold til kjeder, som utøver en betydelig markedsmakt.
Dette er en gledelig utvikling. Senterpartiet vil følge
nøye med, og se om dette også gjelder i praksis i sakene
som kommer.

2007
522 31. mai -- Reindriftsloven
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 527)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
bilansvarslova (gjennomføring av femte motorvognfor­
sikringsdirektiv mv.) (Innst. O. nr. 57 (2006­2007), jf.
Ot.prp. nr. 30 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Solveig Horne (FrP) [16:40:43] (ordfører for saken):
Jeg skal ikke bidra til å forlenge dette møtet veldig.
Den saken vi nå behandler, er en følge av St.prp. nr. 46
for 2006­2007, som ble behandlet i Stortinget tidligere i
dag, om ansvarsforsikring for motorvogn, som er gjort til
en del av EØS­avtalen.
Endringen tar sikte på å oppdatere og forbedre eksiste­
rende direktiver, og endringene innebærer en styrking av
skadelidtes stilling ved at ansvarsgrensen for tingskade
økes. Det er positivt at det nå legges til rette for at enkelte
motorvogner som i dag er unntatt fra forsikringsplikten,
kan likestilles med uforsikrede kjøretøy, slik at Trafikk­
forsikringsforeningen vil bære det økonomiske ansvaret.
Det er likevel grunn til å tro at premien for forsikring vil
øke, fordi forsikringsselskapene vil måtte utbetale større
beløp enn tidligere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2
(Votering, se side 556)
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om lov om reindrift
(reindriftsloven) (Innst. O. nr. 72 (2006­2007), jf. Ot.prp.
nr. 25 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten også foreslå at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Arne L. Haugen (A) [16:42:46] (ordfører for saken):
Jeg er glad for at regjeringen vår har prioritert arbeidet
med å få fram en ny reindriftslov. Det har vært et omfat­
tende arbeid. Etter at næringskomiteen fikk hånd om sa­
ken, har vi avholdt et åpent høringsmøte i Alta, og det har
vært åpen høring også her i Stortinget.
De mest sentrale endringene i lovforslaget er knyttet til
ressursforvaltning, sanksjonsbestemmelser, innføring av
sidaer i bestemmelsene om intern organisering, regler for
etablering av sidaandeler samt likestillingsmessige for­
hold.
Utgangspunktet for forslaget til ny reindriftslov er
Reindriftslovutvalgets forslag. Erfaringene som er gjort
over mange år i forholdet mellom det offentlige og rein­
driftsnæringen, har vist at vedtak fattet av myndighetene
har manglet legitimitet i næringen, og det har gjort at ef­
fekten av vedtakene er blitt liten. Dagens lov er også man­
gelfull i forhold til muligheten for å iverksette tiltak og for
å sanksjonere hvis vedtak ikke blir fulgt opp.
Det gjøres det nå noe med. Etter den nye loven skal
prosessen med å fastsette reintallet starte nedenfra og opp,
ikke ovenfra og ned som i dag. Konkret legges det opp slik
at reindriftsdistriktet skal foreslå reintallet, med utgangs­
punkt i det ressursgrunnlaget som sidaen og distriktet dis­
ponerer. Det er viktig å ha klart for seg at det er sidaeierne,
altså reineierne sjøl, som sitter i distriktsstyret.
Bestemmelsene for hvordan et for høyt reintall skal re­
duseres, medfører en vesentlig forbedring i forhold til da­
gens lov, og den nye loven regulerer detaljert hvordan det­
te skal skje. Spesielt i Vest­Finnmark har det vært en stor
utfordring å tilpasse reintallet til ressursgrunnlaget.
De nye sanksjonsreglene, kombinert med reglene for
hvordan et for høyt reintall skal reguleres, gjør at man nå
får et langt bedre verktøy for å redusere reintallet. Her er
det svært viktig å balansere hensynet til næringsmessig
selvstyre med den overordnede plikt og det ansvar som
staten har med å sørge for at reintallet ikke overstiger res­
sursgrunnlaget. Men det er viktig å merke seg at næringen
selv nå blir ansvarliggjort på en helt annen måte enn tidli­
gere. Sidaen er ikke bare et arbeidsfellesskap, men også
det sentrale grunnlag for tradisjonell bruk av reinbeiteom­
rådene, og disse får nå en sentral rolle.
Dette gjelder i forhold til både representasjon i dis­
triktsstyret og utarbeidelse av beitebruksregler, herunder
bestemmelse om reintallet. For å imøtekomme signaler
fra reindriftsnæringa har komiteen foreslått å øke antall
medlemmer i distriktsstyret dersom særskilte forhold til­
sier det.
Inntrykket etter konsultasjonene og høringene er etter
mitt syn at Sametinget og NRL slutter seg til mye i denne
loven. Det er naturlig at det i siste runde ble mye fokus på
de punktene det var uenighet om. Men det er grunn til å
understreke at forholdene for reindrifta varierer sterkt fra
område til område i landet vårt. Det er utfordringen i for­
hold til lovverket.
I tillegg til den tradisjonelle samiske reindrifta regule­
rer loven også forholdet til tamreinlagenes drift.
Sametinget og NRL har påpekt at reindriftsloven må
ha en henvisning til ILO­konvensjonen. Komiteen har hatt
kontakt med departementet i dette spørsmålet, og det er på
en god måte redegjort for hvorfor dette ikke følges opp,
og jeg oppfatter at en samlet komite, med unntak av

31. mai -- Reindriftsloven 523
2007
Kristelig Folkeparti, støtter departementets vurdering og
konklusjon på dette punktet.
Jeg viser også til at et nytt samerettsutvalg er i arbeid.
De utreder bl.a. spørsmål rundt den samiske reindriftens
arealbruk og rettigheter utenom Finnmark.
Videre er det fra samisk reindriftshold påpekt at de
oppfatter reglene rundt reintallfastsetting som overkjøring
som ikke ivaretar hensynet til samisk selvstyre. Det er
etter min mening det motsatte vi nå gjør, ved å ansvarlig­
gjøre næringen selv på en helt annen måte enn det som
blir gjort i gammel lov. En viktig premiss for arbeidet med
loven har også vært at reindrifta er avhengig av de biolo­
giske ressursene, og at bruken av disse må være bærekraf­
tig i et langsiktig perspektiv.
For reindrifta haster det nå med å få på plass et lovverk
som på en bedre måte enn gammel lov legger til rette for
en bærekraftig reindrift. Det må til for at det skal være
mulig å nå målsettingen om en økonomisk, økologisk og
kulturelt bærekraftig og sunn reindriftsnæring også i
framtida.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:48:17]: La
meg først berømme saksordføreren for et godt arbeid med
denne saken. Dernest ønsker jeg å ta opp igjen de forslag
som Fremskrittspartiet har fremmet enten sammen med
andre eller alene i innstillingen.
Fremskrittspartiet mener også at den foreslåtte nye
reindriftsloven er et bedre redskap til å regulere reindrifts­
næringen enn det lovverket som man har hatt inntil nå.
Det har kommet en del eksempler på at det har vært nød­
vendig for statlige myndigheter å gå inn og foreta regule­
ring av reindriftsnæringen -- det gjelder dette med nedbei­
ting av vidda i deler av Finnmark, og det er også kommet
en del tragiske historier som gjelder dyrevern. Derfor er
også Fremskrittspartiet godt fornøyd med at en enstem­
mig komite har sluttet seg til at vi skal vise til dyrevern og
presisere det i § 1 fjerde ledd. Det tror Fremskrittspartiet
er viktig. Det er viktig at den presiseringen kom inn i lo­
ven.
Spørsmålet er imidlertid om det hjelper å innføre en ny
reindriftslov. Det er betydelige avvik mellom virkelig­
hetsforståelsen mellom deler av reindriftsnæringen og
statlige myndigheter bl.a. når det gjelder behov for å re­
dusere reintallet i deler av Finnmark. Spørsmålet er om
næringen vil rette seg etter en ny lov.
Det neste spørsmålet er om staten er tøff nok til å ta i
bruk de virkemidler som loven gir adgang til for å reduse­
re reintallet. Vi vet at det er en biologisk katastrofe i Vest­
Finnmark. Professor Reidar Elven i herbariesamlingen
ved Botanisk museum ved Universitetet i Oslo uttaler føl­
gende til NRK Troms og Finnmark 30. mai 2007:
«Den samiske reindriften skader det biologiske
mangfoldet på Finnmarksvidda. Problemet er størrel­
sen på reinsdyrflokkene. Vinterbeiteområdene i hele
indre Finnmark er omtrent ødelagt.»
Han presiserer også at
«Mesteparten av reinlaven allerede er spist opp eller
tråkket ned av rein».
Videre:
«De hardest rammete områdene er allerede ørken.»
Dette sier altså en av landets fremste eksperter på dette.
Det er også helt åpenbart at reinnæringen er en næring
som det er veldig vanskelig for storsamfunnet å kontrolle­
re. Det har å gjøre med hele næringens måte å drive på.
Det krever et stort kontrollapparat, og det er kostbart å set­
te et slikt apparat i gang.
Vi tror imidlertid at den årlige reindriftsavtalen vil
kunne være et virkemiddel til å redusere reintallet. Det er
helt åpenbart at den måten man kanaliserer offentlige
midler på inn i en allerede altfor stor reindriftsnæring, er
produksjonsdrivende. Et viktig virkemiddel for å kunne
redusere antall rein vil derfor være å redusere den offent­
lige støtten som blir gitt over reindriftsavtalen. Det er in­
gen hemmelighet at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
reindriftsavtalen. Vi har stemt imot reindriftsavtalen, og
vi vil også gjøre det igjen i år.
Det er derfor viktig -- og det har vi fremmet i et forslag --
at det er staten som må gå inn og fastsette reintallet i de
forskjellige områdene, ikke distriktsstyret, slik som staten
legger opp til. Distriktsstyret består av næringen selv, og
det sier seg selv hvilke utfordringer det vil bety når man
skal redusere reintallet dramatisk.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
taleren brukte ordet «svada» i sitt forrige innlegg. Det er
ikke et spesielt parlamentarisk uttrykk, så presidenten er
glad for at han ikke brukte det i dette innlegget, og opp­
fordrer ham til å fortsette med det.
Petter Løvik (H) [16:54:00]: Eg vil slutte meg til ro­
sen frå Framstegspartiet til saksordføraren. Dette er ei
svært viktig sak, og eg synest saksordføraren på ein glim­
rande måte har rydda opp i dei problemstillingane som
har vore, slik at vi har fått ei veldig klar og grei innstilling
frå komiteen.
Når det er sagt, så nokre ord til saka. Høgre støttar dei
endringane som Regjeringa foreslår, og viser til at dei
fleste av desse endringane stammar frå arbeid over lang
tid. I hovudsak stammar forslaga til endringar i lova frå
NOU 2001:35 frå Reindriftslovutvalet.
Det har også vore ein grundig prosess med å hente inn
synspunkt frå reindriftsnæringa gjennom m.a. ei omfat­
tande høyring og Regjeringas konsultasjonsprosess. Så­
leis skulle dei fleste ha fått moglegheit til å kome fram
med synspunkt i denne saka.
Eg vil vise til at det no er 15 år sidan Stortinget sist be­
handla ei eiga stortingsmelding om reindrift. Høgre mei­
ner det må utarbeidast ei ny reindriftsmelding på bak­
grunn av dei store endringane som har skjedd i reindrifta
sidan den gongen. Det har vore omfattande endringar på
fleire plan: på det økologiske planet med arealinngrep, tap
av beiteland, rovdyrtap og klimaendringar, og på det retts­
lege planet med endringar med auka fokus på sedvanerett,
ny reindriftslov og ny reinbeitekonvensjon. Samtidig har
det på det økonomiske planet vore endringar med omleg­
ging av tilskots­ og erstatningsordningar.
Desse omfattande endringane på relativt kort tid mei­
ner vi er grunnlag for å be om ei eiga stortingsmelding om

2007
524 31. mai -- Reindriftsloven
reindrifta. Reindriftsnæringa har, særleg i Finnmark, ut­
fordringar knytte til store produksjonsvariasjonar, lave
slaktevekter, svært høge rapporterte rovdyrtap og lav pro­
duktivitet. Marknadsmessig er det òg krevjande å få av­
setnad på kjøttet. Avsetnad på produksjonen er viktig for
økonomien i næringa.
Forslaget om ei eiga stortingsmelding frå Høgre og
fleire andre parti er allereie fremja. Eg håpar på brei støtte
til dette forslaget.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [16:56:44]: Utgangs­
punktet for Regjeringens reindriftspolitikk finner vi i
St.meld. nr. 28 for 1991­1992, En bærekraftig reindrift.
Der heter det at målsettingen for reindriftspolitikken er ut­
vikling av en økologisk, økonomisk og kulturelt bære­
kraftig reindrift.
Reindriftsloven og den årlige reindriftsavtalen er verk­
tøyet som Stortinget har for å følge opp disse målene i
reindriftspolitikken.
Når det nå legges fram et forslag til ny reindriftslov, er
det samtidig en erkjennelse av at vi trenger et bedre verk­
tøy, et mer presist redskap for å oppnå målene vi har fast­
satt for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig
reindrift.
Reindrifta er, i motsetning til husdyrhold, basert på na­
turlige beiter. Reinen går på ikke­kultivert utmarksareal og
må ta til takke med det som naturen til enhver tid byr på av
vekster. Været er uforutsigbart, og det betyr at kvaliteten
på beitet vil variere mellom sesongene og fra år til år.
Selv om reinen er tilpassingsdyktig med hensyn til uli­
ke typer fôr, er dyrene sårbare for forandringer. Tilstrek­
kelig fôr er sentralt, og dersom beitene ikke er tilgjengeli­
ge for dyrene, f.eks. på grunn av is, må dyrene enten flyt­
tes eller tilleggsfôres for at de skal klare seg. Det skjer
dessverre at ingen av disse alternativene er gjennomfør­
bare i praksis, med det resultatet at rein blir avmagret og
rett og slett sulter. Heldigvis er dette unntaket og ikke re­
gelen. Likevel har det vært viktig for SV å få inn et nytt
ledd i § 1 i loven som klart uttrykker nødvendigheten av å
sikre forsvarlig dyrevelferd både i og utenfor de samiske
reinbeiteområdene.
Driftsresultatet for den enkelte reineier vil svinge i takt
med kvaliteten på beiter som flokken disponerer, og det
antallet dyr som det produseres på. Her ligger også den
største utfordringen for reindriftsnæringen: å få riktig ba­
lanse mellom reintall og beitegrunnlag.
Tilgangen på gode og tilstrekkelige beiter er avgjøren­
de, og det er ikke til å legge skjul på at det ofte og i mange
områder blir reist kritikk mot næringa for at denne balan­
sen er fraværende. Det stilles spørsmål om reindriftsutø­
vernes vilje og evne til å tilpasse reintallet til det beite­
grunnlaget de faktisk har.
Reindriftsnæringen selv svarer på denne kritikken med
å peke på store arealinngrep som storsamfunnet foretar,
og økt nærvær av rovdyr som store trusler for næringen,
og som de viktigste årsakene til avmagrete dyr, nedgnag­
de beiter og store tap.
Det er altså sånn at misforholdet mellom reintall og
beitegrunnlag i flere områder av landet har vært og er
grunnlag for konflikter mellom reindriftsutøverne og den
øvrige befolkningen, dvs. storsamfunnet.
Mitt håp er at ny reindriftslov kan bidra til at disse kon­
fliktene kan løses på en god måte, men skal vi lykkes med
det, må det være vilje til samarbeid -- samarbeid mellom
reindriftsutøvere og ikke­reindriftsutøvere, og også sam­
arbeid innad i næringen.
Skal næringen bli økonomisk, økologisk og kulturelt
bærekraftig, må vi få til en reindrift der den enkelte utøver
oppnår bedre lønnsomhet og bedre resultater. Det vil bare
skje gjennom en tilpasning av dyretallet til beitegrunnla­
get.
Næringen kan ikke være bekjent av at det i enkelte
distrikt har skjedd at det er blitt utbetalt større erstatninger
for tap av rein på beite enn det oppnås i oppgjør for innle­
verte slakt.
Så kunne det være fristende å gå inn på enkeltheter i lo­
ven. Det er veldig mange kompliserte ting, og jeg er vel­
dig glad for at vi nå i hvert fall får løftet fram sida som et
sentralt begrep. Vi får ansvarliggjort reineierne på en bed­
re måte. Jeg tror at vi får en løsning som skal være til å
leve med.
Jeg synes også det er greit å få sagt at jeg er født i Vest­
Finnmark. Jeg er født i Hammerfest. Jeg vokste opp med
Aisaroaivi og Sennalandet som bakgården min. Jeg har
gått og plukket moltebær der i mange sesonger. Jeg har
med egne øyne sett hva som har skjedd i dette området,
Vest­Finnmark, og beitedistriktet der -- som flere har
nevnt. Jeg håper at vi nå skal komme så langt at vi får til
en reinnæring, en reindriftsutøvelse som er i takt med na­
turens forutsetninger.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [17:01:57]: Kristeleg
Folkeparti støttar forslaget til ny reindriftslov, og i tillegg
er me med på eit mindretalsforslag som ber Regjeringa
om å leggja fram ei eiga stortingsmelding om reindrift vå­
ren 2008.
Den gamle reindriftsloven er frå 1978, og det har runne
mykje vatn i havet sidan den tida. Hovudinnvendingane
mot den gamle loven var at han har ein altfor norsk inn­
fallsvinkel, loven fungerer ikkje tilfredsstillande i ein
reindriftssamisk kontekst.
Kristeleg Folkeparti deler den oppfatninga at me skal ha
ei reindrift som er økonomisk, økologisk og kulturelt bere­
kraftig, og det skal ho vera òg i eit langsiktig perspektiv.
Kristeleg Folkeparti deler òg det synet at reindrifta i ut­
gangspunktet ikkje skal ha trong for myndigheitenes
merksemd gjennom offentlege reguleringar og vedtak.
Føresetnaden skal i utgangspunktet vera at dei private ak­
tørane sjølve skal finna fram til fornuftige og langsiktige
løysingar. No finst det likevel situasjonar som har ei så
sterkt offentleg interesse at det krev tiltak frå myndighei­
tenes side. Det kan dreia seg om tilfelle som gjeld ressurs­
grunnlaget. Det kan dreia seg om viktige samfunnsinte­
resser av ulike slag. Og det kan dreia seg om tilfelle der
den interne samhandlinga i reindrifta ikkje fungerer godt
nok. Kristeleg Folkeparti meiner at ein i det lovforslaget
som ligg føre, har funne fram til ein rimeleg balanse
mellom desse ulike hovudføringane.

31. mai -- Reindriftsloven 525
2007
Når Kristeleg Folkeparti går inn for ei ny stortingsmel­
ding om reindrift og ber om det, har det si årsak i at det er
15 år sidan Stortinget førre gongen behandla ei eiga mel­
ding om reindrifta. Det er svært mange forhold som har
forandra seg i løpet av desse 15 åra. Eg kan nemna som
eksempel arealinngrep, tap av beiteland, rovdyrtap, kli­
maendringar, produksjonsvariasjonar og omlegging av
tilskots­ og erstatningsordningane.
På denne bakgrunnen håper eg, sjølv om trua kanskje
ikkje er så sterk, at regjeringspartia vil støtta forslaget om
ei ny stortingsmelding om reindrift. Det er faktisk trong
for ei slik melding.
Statsråd Terje Riis­Johansen [17:04:39]: Dagen i dag
er spesiell for reindriften. Den loven som næringa har
ventet på lenge, behandles i Odelstinget.
Da Regjeringa tiltrådte høsten 2005, ble det umiddel­
bart tatt en beslutning om at dette arbeidet skulle priorite­
res. Vel et år senere ble forslag til ny lov lagt fram for
Stortinget. Jeg tror trygt vi kan si at vi har jobbet effektivt
med denne saken, og jeg er glad for å få legge fram dette
for Stortinget.
Vi har hatt mange utfordringer i dette lovarbeidet. Det
gjelder både prosess og innhold. Som kjent har det vært
gjennomført konsultasjoner med Sametinget og NRL. Da
vi satte i gang lovprosessen, var den inngåtte konsulta­
sjonsavtalen med Sametinget av relativt ny dato. Dette
innebærer at det var svært begrensede erfaringer knyttet
til konsultasjoner i forbindelse med lovarbeidet. Ny rein­
driftslov er faktisk den første loven med vesentlig betyd­
ning for samiske forhold som er blitt til etter at konsulta­
sjonsavtalen ble inngått. Derfor måtte man fortløpende
vurdere hvordan prosedyrene helt konkret skulle legges
opp, og det ble gjort i samarbeid med Arbeids­ og inklu­
deringsdepartementet.
Jeg mener det opplegget som ble fulgt, fullt ut tilfreds­
stiller de forpliktelser som Regjeringa har etter ILO­kon­
vensjon nr. 169 og den inngåtte konsultasjonsavtalen.
Forslaget til ny lov er viktig av flere grunner.
For det første har vi tatt nytt grep med å få en reindrift
som er bærekraftig i alle reinbeiteområdene. I mange år
har vi hatt problemer med for høyt reintall i deler av Finn­
mark, og selv om innsatsen for å få dette i balanse må gjø­
res på mange områder, vil ny reindriftslov bli et langt bed­
re verktøy enn det dagens lov er. Næringa blir ansvarlig­
gjort på en helt annen måte enn tidligere. Vi vil få et bedre
samspill og samarbeid mellom næring og myndigheter,
og det tror jeg er nødvendig for at vi skal få et system som
fungerer slik at vi når de reindriftspolitiske målene.
For det andre har vi fått langt mer effektive virkemidler
som kan settes inn når et for høyt reintall skal reduseres,
og jeg vil i den forbindelse vise til reglene om reduksjon
i reintall i § 60 samt sanksjonsreglene i kapittel 11.
Dagens lov har vist seg mangelfull og uklar når det
gjelder mulighetene for å sanksjonere ved brudd på loven.
De nye reglene er en nyvinning både for reindriften selv
og for det øvrige samfunnet. Jeg vil påpeke at vi med den­
ne loven har fått et opplegg som ivaretar flere hensyn: økt
indre selvstyre for reindriften kombinert med gode mulig­
heter for myndighetene til å ivareta sitt overordnede an­
svar for at reindriften er bærekraftig. Selvsagt vil det i vis­
se situasjoner være nødvendig at myndighetene griper inn
-- både ressursgrunnlaget for reindriftsnæringa og hensy­
net til øvrige samfunnsinteresser vil kunne kreve det.
I noen tilfeller kan en ressursmessig situasjon være så
vanskelig at den må vies særskilt oppmerksomhet. Til sli­
ke spesielle situasjoner foreslås en adgang til å gi utfyl­
lende bestemmelser om reintallsfastsettelsen gjennom
forskrifter. Gjennom slike forskrifter får man mulighet til
å legge opp til et forsterket samarbeid mellom sida, dis­
trikt, myndigheter og forskning når reintallet skal fastset­
tes. Etter mitt syn er dette en langt bedre måte å ta tak i de
spesielt vanskelige situasjonene på enn det som gis gjen­
nom dagens lov. Når vi i tillegg, som forutsatt i proposi­
sjonen, får utviklet objektive og vitenskapelige kriterier
som skal være et bedre hjelpemiddel for både næring og
myndigheter i prosessen rundt reintallsfastsettelsen, vil
den nye loven gi oss et godt utgangspunkt i arbeidet med
å få til en bærekraftig reindrift.
Det er lagt opp til at lovens bestemmelser bygger på
kulturen og tradisjonene innenfor reindriften. Det er i den
sammenheng spesielt viktig og positivt at sidaen, som et
viktig element i reindriftssamfunnet, foreslås å få en sent­
ral plass i loven. Sidaen vil være sentral i flere sammen­
henger, bl.a. ved deltakelse i distriktsstyret, ved utarbei­
delsen av beitebruksreglene og ved etablering av nye sida­
andeler. Sidaens deltakelse i etablering av nye sidaandeler
er for øvrig noe som næringa prioriterer høyt.
Jeg er svært tilfreds med at komiteens flertall har slut­
tet seg til de prinsippene som departementet har foreslått
lagt til grunn i den nye loven. Jeg vil i den forbindelse
også få uttrykke min tilfredshet med at Stortinget raskt
satte i gang sin behandling av lovforslaget, slik at vi får lo­
ven behandlet nå i vår. Det er etter mitt syn viktig at en ny
lov trer i kraft så snart som mulig. Regjeringa går inn for
å iverksette loven i løpet av kort tid, trolig allerede fra
1. juli i år. Det er mulig, siden vi har valgt en lovteknisk
løsning som i liten grad krever utfyllende forskrifter.
Til slutt vil jeg understreke at selv om vi nå får en ny
lov på plass, er ikke alle forhold knyttet til reindriften vur­
dert i denne omgang. Her kan det bl.a. vises til forhold
vedrørende reindriftens arealbruk og rettigheter. Som det
står i proposisjonen, vil de mer grunnleggende, rettighets­
messige spørsmål bli vurdert av det nye Samerettsutval­
get. Når Samerettsutvalgets utredning foreligger, vil kon­
klusjonen her kunne gi grunnlag for ytterligere endringer
i reindriftsloven.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [17:10:03]:
Mange talere her i dag har uttrykt sterk bekymring for
situasjonen som gjelder beitearealene på deler av Finn­
marksvidda. Statsråden har også tidligere i Stortinget
-- bl.a. da vi behandlet reindriftsavtalen, og i Stortingets
spørretime -- uttrykt lignende bekymring. Det er helt
åpenbart at noe må gjøres, og ganske dramatisk. Det er
snakk om at det er så mye som 30 000 rein for mye i Vest­

Trykt 19/6 2007
2007
526 31. mai -- Reindriftsloven
Finnmark. Samtidig avviser næringen mye av denne pro­
blemstillingen. Da kunne jeg tenke meg å spørre statsrå­
den hva han konkret vil gjøre for å redusere reintallet i
denne delen av Finnmark, med det antallet som jeg her
nevnte.
Statsråd Terje Riis­Johansen [17:11:05]: Som jeg
brukte store deler av mitt innlegg på å gå igjennom, er jo
noe av hovedtanken -- og det aller viktigste, når alt kom­
mer til alt -- med de endringene som nå gjøres, muligheten
for å få til en bedre ressursforvaltning, særlig på Finn­
marksvidda, og muligheten til å styre reintallet ved behov.
Vi har gjort det grepet at vi på den ene siden involverer
næringa, ved at reintallsutviklinga bygges opp nedenfra,
men samtidig gis myndighetene mulighet til å gå inn og
styre hvis det viser seg at summen av det som blir gjort lo­
kalt, ikke går i hop i forhold til behovet for å ha en bære­
kraftig næring. Så jeg mener at det som ligger i loven, er
svaret på det som representanten Kielland Asmyhr spør
om. I tillegg, som jeg også sa i mitt innlegg, har vi nå også
lagt til rette for at vi skal ha et enda bedre vitenskapelig
grunnlag for de beslutningene som tas om reintall og bæ­
rekraft på spesielt utsatte områder.
Petter Løvik (H) [17:12:11]: Statsråden sa heilt på
slutten av innlegget sitt at det er mange sider som ikkje er
vurderte i og med det vi vedtek i dag, og det er sjølvsagt
mange av oss i opposisjonen veldig einige i. Det er også
ein av grunnane til at vi ber om å få ei ny stortingsmelding
-- 15 år etter den førre. Eg merka meg at statsråden ikkje
kommenterte det, så langt eg høyrde, i sitt innlegg.
Berre for å ta eit heilt aktuelt eksempel: Vi kan lese i
Aftenposten i dag kva ein professor ved Universitetet i
Oslo seier. Han har vore sitert tidlegare i debatten, men i
tillegg til det som representanten Kielland Asmyhr refe­
rerte, seier den same professoren at skal Finnmarksvidda
reddast, må reindrifta leggjast ned i 50--100 år. Det er
ganske dramatiske ting, og eg kunne godt ha tenkt meg å
utfordre statsråden til å kommentere dette. Men endå vik­
tigare: Er ikkje alle desse tinga, denne usikkerheita, med
på å understreke behovet for ei ny stortingsmelding?
Statsråd Terje Riis­Johansen [17:13:26]: Det var to
måter jeg kunne angripe utfordringene knyttet til disse
spørsmålene på da vi startet opp i regjering i 2005. Den
ene var å sette i gang et langsiktig arbeid, f.eks. en mel­
ding, som hadde endt ut i en del målsettinger. Den andre
var å sette i gang et konkret arbeid hvor en fikk ting på
plass. Etter relativt mange år med noen forsøk, men ikke
noen konkrete resultater i form av konkrete endringer i
riktig retning av reindriftspolitikken, mente jeg at det vik­
tige nå var å få på plass konkrete endringer i lovs form
som bidrar til en riktig utvikling. Det har vi gjort, og det
vedtar Odelstinget etter alle solemerker her i dag. Det er
bra.
Når det gjelder spørsmålet om en egen stortingsmel­
ding, må jeg bare takke for tilliten. Etter at en del partier
her i Stortinget har vært i regjering selv og ikke lagt fram
en stortingsmelding om reindriften, synes jeg det er en be­
tydelig tillit som blir tillagt meg og denne regjeringa når
det bes om at vi lager en stortingsmelding om disse spørs­
målene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Lars Peder Brekk (Sp) [17:15:06]: Flere av talerne i
dag har vært inne på spørsmålet om reintallet, og det vil
også jeg komme inn på i mitt innlegg.
I dag kan vi lese et avisoppslag om at en professor ved
Universitetet i Oslo mener at full stans i reindriften på
Finnmarksvidda i 50--100 år er nødvendig for å redde vid­
da fra en økologisk katastrofe. Vinterbeitet i indre Finn­
mark er for en stor del ødelagt. De hardest rammede om­
rådene er blitt til ørken. Reinlaven er spist opp eller tråk­
ket ned av rein, som det sies. Han påpeker at det kan ta
opptil 50 år før reinlaven er tilbake. Det mener professo­
ren. Jeg skal ikke si at denne vurderingen er riktig, men
det er hevet over enhver tvil at det kreves nye, effektive
grep for å holde reintallet nede på et bærekraftig nivå.
Noen av de viktigste endringene i reindriftsloven som
vi behandler i dag, er knyttet til ressursforvaltningen.
Statlige myndigheter har et ansvar for at reindriftsnærin­
gen opprettholdes på et bærekraftig nivå.
Samtidig er det reindriftsnæringen selv som har den
mest grunnleggende interessen i at ressursene i næringen
blir forvaltet på en god måte. Den nye loven legger derfor
til rette for at næringen selv kan ta et større ansvar for den
videre utviklingen av en langsiktig og bærekraftig rein­
drift.
Reindriften må utvikle seg innenfor naturens tåleevne,
slik at nye generasjoner får mulighet til inntekt, og nærin­
gen sikres rekruttering i framtida. Det er det avgjørende,
og det er det viktigste ved den nye reindriftsloven, slik jeg
ser det.
Sametinget har framholdt at reindriftssamene selv i
større grad må kunne regulere interne forhold og organi­
sere den daglige driften i tråd med reindriftssamiske sed­
vaner, tradisjoner og rettsoppfatninger. Dagens lovverk
oppleves som å være for norsk, og fungerer ikke godt nok
i en reindriftssamisk kontekst.
Et hovedgrep i den nye loven er at samisk kultur og tra­
disjon skal prege de regulerende strukturene i mye større
grad enn etter det gamle lovverket. Næringen gis større
selvstyre enn den før har hatt.
Sidaens beitegrunnlag skal fra nå være basis for rein­
tallsfastsettelsen. Senterpartiet mener dette vil gjøre det
lettere å få aksept for å få gjennomført en tilpasning i rein­
tallet som sikrer en langsiktig og bærekraftig reindrift.
Reindriften har gode forutsetninger for å bidra til vurde­
ringene av hvor stort beitetrykk et område faktisk tåler i et
langsiktig perspektiv. En forutsetning for at dette skal føre
til et reintall som er i balanse med ressursgrunnlaget, er at
det i nødvendig utstrekning er fastsatt grenser mellom
reinbeiteområder, distrikter og sidaer, samt beitetider.
Der hvor slike rammebetingelser er fastsatt, er det ikke
vesentlige problemer med reintallet. Det ser vi bl.a. i andre

527
31. mai -- Voteringer
O 2006--2007
2007
(Brekk)
deler av landet der reindriften i større grad er bærekraftig,
bl.a. i det området jeg kommer fra i landet, Nord­Trønde­
lag, og Midt­Norge.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [17:18:18]: Jeg er redd
intensjonene med dagens reindriftslov ikke vil bli opp­
nådd. Reintallet i Vest­Finnmark er i dag altfor høyt, og
det må igangsettes langt mer drastiske tiltak enn hva man
i denne proposisjonen tar til orde for. Dagens situasjon til­
sier at det sannsynligvis er over 30 000 dyr for mye i Vest­
Finnmark. Det burde være rimelig enkelt å forstå at næ­
ringen selv ikke er den rette til å kunne bestemme over an­
tall dyr.
Det kan nevnes at slaktevekten på en årskalv i Øst­
Finnmark i mange tilfeller er like høy som den er for en
halvannetåring i Vest­Finnmark. Dyretragedier skjer hver
eneste dag, og økologien er meget langt unna å være i ba­
lanse.
Vi kan snu det på hodet. Hvordan ville situasjonen blitt
innen fiskeriene hvis fiskerne selv skulle bestemme kvo­
teuttak? Det er en årsak til og erfaringer som gjør at hav­
forskere blir brukt som et objektivt organ. Et slikt objek­
tivt organ burde også være på plass vedrørende reinfor­
valtningen, hvis Regjeringen ønsker det den sier om en
bærekraftig næring som ivaretar økologien og hindrer dy­
retragedier. Man burde, spesielt i Vest­Finnmark, legge
om dagens nomadiske drift til en stasjonær drift. Dagens
nomadiske drift gjør at slaktevekten blir lavere, og det blir
mye høyere driftsutgifter.
Det er ressurskrevende for både dyr og næring å flytte
15--20 mil to ganger i året. Det kan nevnes at næringen
selv hevder at nomadisk drift krever ca. 2 000 dyr for at
en familie skal kunne klare seg godt. Ved stasjonær drift
kreves det under halvparten. Når antall dyr er det største
problemet, burde det være innlysende at tiltak som er
gjennomført i både Sverige og Finland med stasjonær
drift, også må gjennomføres i Norge.
Så vet vi at det medfører et merarbeid i forhold til ma­
ting vinterstid. Men hvis det er prisen å betale, er det mye
bedre å mate noe vinterstid enn å forandre vestvidda til en
høyfjellsørken som knapt noen kan leve av.
Det er en meget viktig sak vi har foran oss her i dag.
Det er slik at Stortinget i en årrekke har vedtatt hvor stort
antallet dyr skal være i Finnmark. Det har aldri blitt fulgt
opp. La oss håpe at det er større vilje til å følge opp dette
denne gangen.
Arne L. Haugen (A) [17:21:28]: Avslutningsvis i de­
batten vil jeg gjerne gi uttrykk for tilfredshet med at det er
bred enighet her i Odelstinget om den reindriftsloven som
nå synes å bli vedtatt.
Fremskrittspartiet har en noe annen tilnærming enn de
andre partiene, men jeg tror det er veldig bra at det ellers
er stor enighet om det lovforslaget som vi nå vedtar. Jeg
har tro på at loven blir et tjenlig virkemiddel for næringen
og forvaltningsmyndighetene, slik at det kan utvikles en
næring som fullt ut bygger opp om de målsettinger Regje­
ringen har om en økologisk og økonomisk bærekraftig
reindriftsnæring.
Bare to merknader til. Opposisjonen fremmer forslag
om å pålegge Regjeringen å legge fram en stortingsmel­
ding om reindrift innen våren 2008. Det blir ikke støttet av
regjeringsfraksjonen. Vi har fått på plass finnmarksloven.
Nå får vi en ny reindriftslov. Samerettsutvalget er i gang
med å utrede samiske rettigheter til beite og vann også
utenfor Finnmark. Vi mener vi må få denne utredningen
på bordet og behandle den. Da kan det etter mitt syn være
hensiktsmessig å vurdere om det bør utarbeides en stor­
tingsmelding om reindrift, ikke nå.
Det andre punktet jeg har lyst til å presisere, gjelder
§ 2, som gjelder den såkalte trollheimsloven, den loven
som åpner for samisk reindrift basert på frivillige beiteav­
taler i Trollheimen. Her gjøres det en endring i overskrif­
ten ved at begrepet «og omegn» tas inn, siden det er en
mer dekkende betegnelse for de faktiske forhold. Det har
hele tiden vært en forutsetning for lovregulert tamrein­
drift i Trollheimen at det forelå et avtalegrunnlag for vin­
terbeite utenfor Trollheimen, derfor denne tilføyelsen.
Det ligger ikke i dette noe signal om geografisk ekspan­
sjon av den reindriften som i dag drives i Trollheimen
med tilliggende vinterbeiteområde.
Som saksordfører vil jeg for øvrig takke komiteen for
en ryddig og god prosess og for en saklig og grei debatt
her i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 557)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget er da klar til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--6, fra Solveig Horne på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 7, fra Solveig Horne på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 8, fra Hans Olav Syversen på vegne av
Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 9, fra Thomas Breen på vegne av Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Ven­
streparti
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere nærmere lov­
ligheten av unntaket som er foreslått i forslag om kon­
kurranseavgrensende virksomhet i skogbruket i for­
hold til de forpliktelser som følger av EØS­avtalen.»
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at det gjennomføres
en bred evaluering av effektene av lovregulering av
samvirkeforetakene, herunder en vurdering av hvor­
vidt det har skjedd en ytterligere konkurransevridning
i markeder med få og markedsdominerende samvirker.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 37
37

2007
528 31. mai -- Voteringer
Regjeringen bes sørge for at slik evaluering skjer innen
tre år etter ikraftredelsen av samvirkeloven.»
Forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endring i lov om samvirkeforetak (samvirkelova) som
forhindrer innlåsning av kollektiv kapital med bl.a. ad­
gang til fondsemisjon slik svensk og finsk samvirke­
lovgivning gir adgang til. Loven må samtidig ha meka­
nismer som sikrer mot tapping av egenkapital.»
Disse forslagene blir i tråd med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil først ta opp forslag nr. 9, fra Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstre­
parti, til votering. Forslaget lyder:
«I lov 10. juni 1998 nr. 40 om finansieringsvirk­
somhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
I
§ 2a­2 bokstav d nytt annet punktum skal lyde:
Som finansinstitusjon og morselskap i finanskon­
sern regnes også samvirkeforetak av låntakere som
etter endring av sine vedtekter ikke har adgang til å dri­
ve annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser
i konsernet, og som har overført virksomheten som
kredittinstitusjon til foretak i konsernet.
II
Endringen under I gjelder fra den tid Kongen be­
stemmer. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.»
Presidenten viser til at forslaget er framsatt etter fristen
i § 30 i Stortingets forretningsorden, men vil likevel ikke
motsette seg at det tas opp til realitetsvotering, og regner
med å ha Odelstingets tilslutning til det. -- Det anses ved­
tatt.
Forslaget gjelder lov 10. juni 1998 nr. 40 om finan­
sieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og er satt fram
av en samlet komite.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om samvirkeforetak (samvirkelova)
Kapittel 1 Innleiande føresegner
§ 1 Verkeområde
(1) Lova gjeld for samvirkeforetak.
(2) Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning
som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interes­
sene til medlemmane gjennom deira deltaking i verk­
semda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknan­
de måte, og der
1. avkastinga, bortsett frå ei normal forrenting av inns­
koten kapital, anten blir ståande i verksemda eller for­
delt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i
omsetninga med samanslutninga, og
2. ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for
skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar
som til saman utgjer dei samla skyldnadene.
(3) Eit samvirkeforetak ligg også føre dersom interes­
sene til medlemmane som nemnt i andre ledd, blir fremja
gjennom deira omsetning med eit foretak som samvirke­
foretaket eig åleine eller saman med andre samvirkefore­
tak, medrekna eit sekundærsamvirke etter § 4 andre ledd.
Det same gjeld dersom interessene til medlemmane blir
fremja gjennom deira omsetning med eit foretak som se­
kundærsamvirket eig åleine. Kongen kan ved enkeltved­
tak i særlege tilfelle godkjenne at det ligg føre eit samvir­
keforetak også om interessene til medlemmane blir frem­
ja gjennom deira omsetning med andre samanslutningar
enn dei som er nemnde i dette leddet.
(4) Lova gjeld ikkje for:
1. aksjeselskap
2. allmennaksjeselskap
3. bustadbyggjelag
4. burettslag
5. gjensidige forsikringsselskap
6. dottersamvirkeforetak.
§ 2 Høve til å fråvike lova
Føresegnene i denne lova kan fråvikast når det er sær­
skilt fastsett i lova eller følgjer av samanhengen.
§ 3 Ansvarsavgrensing o.a.
(1) Medlemmane heftar ikkje overfor kreditorane for
foretaksskyldnadene.
(2) Medlemmane har ikkje plikt til å gjere innskot i
foretaket, om ikkje den einskilde medlemmen har vedtatt
dette skriftleg ved teikninga av medlemskap eller ved sær­
skilt avtale. Ei plikt til å gjere innskot må vere avgrensa
beløpsmessig eller på annan måte. Kravet til vedtaking
etter første punktum gjeld ikkje for plikt etter vedtektene
til å betale andelsinnskot.
(3) Skjerpingar i plikta til å gjere innskot kan berre skje
med samtykke frå den einskilde medlemmen eller ved
vedtektsendring etter § 54 andre og tredje ledd.
§ 4 Føderativt samvirke
(1) Eit sekundærsamvirke utgjer saman med to eller
fleire primærsamvirke eit føderativt samvirke.
(2) Eit samvirkeforetak er eit sekundærsamvirke der­
som alle medlemmane er samvirkeforetak, eller dersom
dei medlemmane som er samvirkeforetak, har avgjerande
innverknad over foretaket. Andre samvirkeforetak er pri­
mærsamvirke.
(3) Eit sekundærsamvirke som er medlem i eit anna se­
kundærsamvirke, skal i rettsforhold mellom desse reknast
som eit primærsamvirke.
§ 5 Konsern
(1) Eit morforetak utgjer saman med eitt eller fleire
dotterforetak eit konsern.

31. mai -- Voteringer 529
2007
(2) Eit samvirkeforetak er eit morforetak dersom det
på grunn av avtale eller vedtekter eller som eigar av aksjar
eller andelar har avgjerande innverknad over eit anna
foretak. Eit samvirkeforetak skal alltid reknast for å ha av­
gjerande innverknad dersom foretaket:
1. har så mange aksjar eller andelar i eit anna foretak at
dei representerer fleirtalet av stemmene i det andre
foretaket, eller
2. har rett til å velje eller avsetje eit fleirtal av medlem­
mane i styret til det andre foretaket.
(3) Eit foretak som står i forhold som nemnt i andre
ledd til eit morforetak, er eit dotterforetak. Eit samvirke­
foretak etter § 1 i lova her kan ikkje vere dotterforetak.
(4) Ved fastsetjinga av stemmerettar og rettar til å velje
eller avsetje styremedlemmar skal ein rekne med rettar
som morforetaket og dotterforetaka til morforetaket har.
Det same gjeld rettar som høyrer til nokon som handlar i
eige namn, men for rekninga til morforetaket eller dotter­
foretaket.
§ 6 Elektronisk kommunikasjon
(1) Dersom ein medlem uttrykkeleg har godtatt det,
kan foretaket bruke elektronisk kommunikasjon når det
skal gi meldingar, varsel, informasjon, dokument og lik­
nande etter denne lova til medlemmen, om ikkje noko
anna følgjer av lova her.
(2) Når ein medlem skal gi meldingar o.a. etter denne
lova til foretaket, kan han eller ho gjere dette ved bruk av
elektronisk kommunikasjon til den e­ postadressa eller på
den måten foretaket har fastsett for dette formålet.
§ 7 Fastsetjing av fristar
(1) Fristar som er rekna i veker, månader eller år, endar
på den dag i den siste veka eller den siste månaden som
etter sitt namn eller tal svarer til den dagen då fristen star­
tar. Har ikkje månaden dette talet, endar fristen på den sis­
te dagen i månaden.
(2) Endar ein handlingsfrist på ein laurdag, heilagdag
eller dag som etter lovgivinga er likestilt med heilagdag,
blir fristen forlenga til nærmast følgjande vyrkedag.
Kapittel 2 Stifting av samvirkeforetak
§ 8 Stifting av foretaket
(1) Eit samvirkeforetak kan stiftast av minst to per­
sonar og må alltid ha minst to medlemmar. Blir det færre
medlemmar, skal foretaket oppløysast.
(2) Både fysiske og juridiske personar kan vere stifta­
rar. Umyndige kan ikkje vere stiftarar.
(3) Stiftarane daterer og skriv under eit stiftingsdoku­
ment. Når alle stiftarane har skrive under stiftingsdoku­
mentet, er medlemskapane teikna og foretaket stifta.
§ 9 Krav til innhaldet i stiftingsdokumentet
(1) Stiftingsdokumentet skal innehalde vedtekter for
foretaket, jf. § 10.
(2) Stiftingsdokumentet skal dessutan opplyse om:
1. namn eller foretaksnamn, adresse og fødselsnummer
eller organisasjonsnummer for stiftarane,
2. namn, adresse og fødselsnummer for dei som skal
vere medlemmar av styret.
(3) Dersom stiftarane skal gjere innskot i samband
med stiftinga, skal stiftingsdokumentet også opplyse om:
1. det beløpet som kvar stiftar skal betale,
2. summen av innskotsskyldnadene til stiftarane,
3. tidspunktet for oppgjer av innskotsskyldnadene.
Skal ein eller fleire stiftarar gjere opp innskotsskyldna­
den med anna enn pengar, skal stiftingsdokumentet opp­
lyse om kva eigedelar det gjeld, namnet og adressa til inn­
skytaren og kva vilkår som skal gjelde.
(4) Departementet kan utarbeide standard stiftingsdo­
kument.
§ 10 Vedtekter for samvirkeforetak
Vedtektene skal minst innehalde føresegner om:
1. foretaksnamn for foretaket,
2. den kommunen i riket der foretaket skal ha forret­
ningskontor,
3. kva verksemd foretaket skal drive,
4. storleiken på eventuelle andelsinnskot, om dei skal
forrentast, og om dei skal betalast tilbake ved utmel­
ding,
5. kor vidt det skal betalast medlemskontingent,
6. korleis årsoverskotet skal kunne nyttast, jf. § 26,
7. talet på eller det lågaste og høgaste talet på styremed­
lemmar,
8. kva saker som skal opp på det ordinære årsmøtet,
9. korleis nettoformuen skal fordelast ved oppløysing.
§ 11 Opningsbalanse
(1) Dersom ein eller fleire stiftarar skal gjere opp ein
eventuell innskotsskyldnad med anna enn pengar, skal
stiftarane setje opp, datere og skrive under ein opningsba­
lanse for foretaket som er i samsvar med lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap mv. Innskot med anna enn pengar
skal vurderast til verkeleg verdi på dagen for opningsba­
lansen, dersom det ikkje følgjer av reglane i rekneskaps­
lova at innskotet skal vidareførast til balanseførte verdiar.
(2) Opningsbalansen skal tidlegast vere datert fire ve­
ker før stiftinga, jf. § 8 tredje ledd. Opningsbalansen skal
leggjast ved stiftingsdokumentet.
§ 12 Melding av foretaket til Foretaksregisteret
(1) Foretaket skal meldast til Foretaksregisteret innan
tre månader etter at stiftingsdokumentet er underskrive.
(2) Før foretaket blir meldt til Foretaksregisteret, skal
ein eventuell innskotskapital frå stiftarane vere fullt inn­
betalt. I meldinga til Foretaksregisteret skal det opplysast
om at foretaket har mottatt eventuelle innskot. Ein stats­
autorisert eller registrert revisor skal stadfeste at innskots­
kapitalen er fullt innbetalt. Dersom innskota utelukkande
er gjort med pengar, kan i staden ein finansinstitusjon gi
stadfesting.
(3) Er foretaket ikkje meldt til Foretaksregisteret innan
fristen, kan foretaket ikkje registrerast. I så fall fell stiftin­
ga bort, og eventuelle krav på innskot er ikkje lenger bin­
dande. Det same gjeld dersom registrering blir nekta på
grunn av feil som ikkje kan rettast.

2007
530 31. mai -- Voteringer
§ 13 Verknader av registreringa
(1) Før foretaket er registrert, kan det ikkje erverve
andre rettar og pådra seg andre skyldnader overfor tredje­
personar enn dei som følgjer av stiftingsdokumentet eller
av lov.
(2) For skyldnader som er pådregne i foretaket sitt
namn før registreringa, og som foretaket ikkje heftar for
etter første ledd, er dei som har pådrege skyldnaden, per­
sonleg og solidarisk ansvarlege når ikkje noko anna er av­
talt med kreditor. Ved registreringa overtek foretaket
skyldnaden.
(3) Er det før registreringa inngått ein avtale som ikkje
bind foretaket etter første ledd, og visste den andre parten i
avtalen at foretaket ikkje var registrert, kan denne gå frå av­
talen dersom foretaket ikkje er meldt til Foretaksregisteret
innan fristen i § 12, eller dersom meldinga blir avvist innan
fristen. Var parten ukjent med at foretaket ikkje var regis­
trert, kan parten gå frå avtalen fram til foretaket blir regis­
trert. Føresegnene i dette leddet kan fråvikast ved avtale.
Kapittel 3 Medlemskap i samvirkeforetak
§ 14 Innmelding
(1) Forbrukarar, næringsdrivande og andre som kan få
sine økonomiske interesser varetatt av eit samvirkefore­
tak, har rett til å bli medlem av foretaket ved innmelding.
Foretaket kan berre nekte nokon å bli medlem dersom det
er sakleg grunn for det. Vedtektene kan innehalde vilkår
for å bli og for å vere medlem så langt det er sakleg grunn
for det.
(2) Innmelding skal skje ved søknad til foretaket. Det
høyrer under styret å avgjere søknader om medlemskap.
Styret kan delegere sin avgjerdskompetanse til einskilde
styremedlemmar, dagleg leiar eller andre personar og or­
gan i foretaket. Innmelding kan ikkje skje i perioden
mellom stiftinga av foretaket og registreringa av foretaket
i Foretaksregisteret.
(3) Søkjaren skal få melding om utfallet av søknaden
snarast mogleg, og seinast to månader frå den dagen fore­
taket mottok søknaden. Har søkjaren ikkje fått melding
innan to månader, skal søknaden reknast for godkjent. I
sekundærsamvirke er fristen seks månader. Søkjer fysiske
personar medlemskap i eit sekundærsamvirke, er fristen
likevel to månader overfor desse. Vedtektene kan fastsetje
kortare fristar enn dei som følgjer av dette leddet.
(4) Dersom søkjaren blir tildelt medlemskap, skal inn­
føring i medlemsregisteret skje utan ugrunna opphald.
Når medlemmen er innført i registeret, skal foretaket gi
medlemmen ei melding om tidspunktet for innføringa og
om kva slags opplysingar som er registrert om vedkoman­
de. Blir det som er registrert endra, skal medlemmen ha
melding med opplysing om kva endringane går ut på.
§ 15 Medlemsrettar
(1) Medlemmar av samvirkeforetak har desse rettane:
1. rett til å bli innkalla og til å møte i årsmøtet, jf. §§ 46
og 36, jf. § 37,
2. rett til å få tatt opp saker på årsmøtet, jf. § 47,
3. rett til å røyste på årsmøtet, jf. § 38,
4. rett til å få tilgjengelege opplysingar på årsmøtet frå
leiinga, jf. § 51,
5. rett til å få tilsendt årsrekneskapen, årsmeldinga og
revisjonsmeldinga til foretaket, jf. § 41 tredje ledd,
6. rett til del av overskotet i foretaket basert på medlem­
men si omsetning med foretaket, jf. § 27,
7. andre rettar som følgjer av lov eller vedtekter.
(2) Ein medlem kan ikkje utøve medlemsrettane tidle­
gare enn den dagen medlemmen blir innført i medlems­
registeret.
(3) Ved overgang av medlemskap, jf. § 20, kan avhen­
daren utøve medlemsrettar inntil desse har gått over på er­
vervaren, dersom ikkje vedtektene fastset at medlemsret­
tane til avhendaren skal falle bort tidlegare.
§ 16 Medlemsplikter
(1) Medlemmar av samvirkeforetak har desse pliktene:
1. plikt til å betale eit eventuelt innskotsbeløp,
2. plikt til å etterleve vedtak som er lovleg treft av eit
foretaksorgan,
3. andre plikter som følgjer av lov eller vedtekter.
(2) Medlemspliktene oppstår den dagen medlemmen
blir innført i medlemsregisteret, dersom ikkje noko anna
følgjer av lov eller vedtekter. Vedtektene kan ikkje fast­
setje at plikter som medlemmane har etter lova, skal opp­
stå seinare enn det som følgjer av første punktum.
(3) Ved overgang av medlemskap fell avhendaren sine
medlemsplikter bort den dagen ervervaren blir innført i
medlemsregisteret, dersom ikkje eit seinare tidspunkt føl­
gjer av lov eller vedtekter.
§ 17 Likskapsprinsippet
Eit samvirkeforetak skal behandle alle medlemmar
likt. Forskjellsbehandling krev sakleg grunn.
§ 18 Medlemsregister
(1) Når eit samvirkeforetak er stifta, skal styret utan
opphald syte for at det blir oppretta eit register over med­
lemmane i foretaket. Medlemsregisteret skal førast på for­
svarleg vis og kan førast elektronisk.
(2) I medlemsregisteret skal medlemmane førast inn
med opplysingar om namn eller foretaksnamn, fødselsda­
to eller organisasjonsnummer og adresse. Medlemmane
skal førast inn i alfabetisk orden eller på annan oversiktleg
måte. Registeret skal innehalde datoen for innføringa av
kvar einskild medlem.
(3) Registeret skal for kvar medlem opplyse om stor­
leiken på eventuelle andelsinnskot.
(4) Registeret skal vere tilgjengeleg for alle hos foreta­
ket. Ein medlem har krav på å få utskrift frå registeret med
oversikt over dei opplysingane som er registrert om ved­
komande. Kongen kan gi forskrift om rett til innsyn etter
første punktum og kan gi reglar om at foretaket kan krevje
vederlag for utskrift frå medlemsregisteret.
§ 19 Sams medlemskap
(1) To eller fleire personar kan ha ein medlemskap
saman. Dei må i så fall oppnemne ein av dei til å opptre
overfor foretaket.

31. mai -- Voteringer 531
2007
(2) Når fleire personar har ein medlemskap saman,
skal alle førast inn i medlemsregisteret, jf. § 18 andre og
tredje ledd. Det skal gå fram at kvar av dei har medlem­
skapen saman med andre.
(3) Første ledd første punktum kan fråvikast i vedtek­
tene.
§ 20 Overgang av medlemskap
(1) Medlemskap i samvirkeforetak kan ikkje gå over til
ein ny medlem. Medlemskap som er knytt til fast eige­
dom, kan likevel gå over til ein ny medlem saman med ei­
gedomen dersom ikkje vedtektene seier noko anna.
(2) Vedtektene kan fastsetje at medlemskap skal kunne
gå over til ein ny medlem med samtykke frå styret, dagleg
leiar eller andre. Den som har søkt om samtykke, skal få
melding om utfallet snarast råd, og seinast to månader frå
den dagen foretaket mottok søknaden. Har søkjaren ikkje
mottatt melding innan to månader, skal samtykke reknast
for å vere gitt. I sekundærsamvirke er fristen seks måna­
der. Har ein fysisk person søkt om samtykke til medlem­
skap i eit sekundærsamvirke, er fristen likevel to månader
i forhold til denne. Vedtektene kan fastsetje kortare fristar
enn dei som følgjer av dette leddet.
(3) Innføring i medlemsregisteret skal skje straks det er
på det reine at det ikkje ligg føre hindringar for ervervet.
Når medlemmen er innført i registeret, skal foretaket gi
medlemmen ei melding om kva slags opplysingar som er
registrert om vedkomande.
(4) Overgangen av medlemskap medfører at avhenda­
ren sine samla rettar og plikter overfor foretaket går over
på ervervaren. Dette gjeld likevel ikkje rettar og plikter
som har oppstått uavhengig av medlemskapen. Den tidle­
gare medlemmen held fram med å hefte for sine økono­
miske skyldnader overfor foretaket, dersom ikkje noko
anna følgjer av vedtektene eller av særskilt avtale med
foretaket.
(5) Første til fjerde ledd gjeld også dersom ein medlem
dør. Ved dødsfall må ein søknad om å ta over medlemska­
pen setjast fram innan seks månader. Elles fell medlem­
skapen bort. Dersom medlemskapen ikkje blir overtatt,
gjeld § 22 tredje ledd tilsvarande. Andre til fjerde punk­
tum i leddet her gjeld ikkje for medlemskap som er knytt
til fast eigedom, unntatt der vedtektene gjer overgang av
medlemskap avhengig av samtykke frå foretaket.
§ 21 Pant i medlemskap
(1) Medlemskap i samvirkeforetak kan pantsetjast i
same utstrekning som medlemskapen kan avhendast, jf.
§ 20 første og andre ledd. Vedtektene kan innehalde ytter­
legare skrankar for pantsetjing.
(2) Panteretten får rettsvern ved at foretaket får mel­
ding om pantsetjinga. Pantelova § 1­4 gjeld ikkje for pan­
terett i medlemskap som får rettsvern på denne måten. Er
medlemskapen knytt til fast eigedom (jf. pantelova § 2­2
første ledd bokstav c), får panteretten rettsvern ved ting­
lysing i grunnboka.
(3) Når foretaket mottek melding om pantsetjing etter
andre ledd første punktum, skal meldinga utan opphald
førast inn i medlemsregisteret med opplysing om dagen
for innføringa. Registeret skal opplyse om namnet og
adressa til panthavaren eller -- for juridisk person -- fore­
taksnamn, organisasjonsnummer og adresse. Dersom
panthavaren ber om det, skal foretaket utferde ei fråsegn
om at panteretten er innført.
(4) Ved tvangssal av medlemskapen gjeld reglane om
overgang av medlemskap i kapitlet her.
§ 22 Utmelding
(1) Ein medlem kan bringe medlemskapen til opphøyr
ved skriftleg utmelding til foretaket. Dersom medlemska­
pen går ut på ein bestemt dato, treng medlemmen ikkje å
gi melding til foretaket om opphøyr av medlemskapen.
(2) Vedtektene kan fastsetje ein utmeldingsfrist som
ikkje kan vere lenger enn tre månader rekna frå den dagen
meldinga om utmelding kom fram til foretaket. I sekun­
dærsamvirke kan fristen ikkje vere lenger enn tolv måna­
der. Har eit sekundærsamvirke fysiske personar som
medlemmar, kan fristen overfor desse ikkje vere lenger
enn tre månader. Dersom det ligg føre tungtvegande, sak­
lege grunnar, kan vedtektene fastsetje skrankar for høvet
til å tre ut utover det som følgjer av første til tredje punk­
tum.
(3) Ved utmelding har medlemmen krav på å få tilba­
kebetalt eit eventuelt andelsinnskot, dersom ikkje vedtek­
tene seier noko anna. Renter på andelsinnskotet har med­
lemmen berre krav på å få utbetalt dersom det følgjer av
vedtektene at andelsinnskota skal forrentast. Medlemmen
og foretaket har ved utmelding ein gjensidig rett til å gjere
opp kontraktsrettslege rettar og plikter som har oppstått i
tilknyting til medlemskapen. Dersom det blir gjort vedtak
om etterbetaling innan eitt år etter utløpet av det kalender­
året utmeldinga fann stad, har medlemmen også krav på
etterbetaling basert på medlemmen si omsetning med
foretaket i den perioden etterbetalinga knyter seg til. Ved­
tektene kan fastsetje at ein utmeld medlem ikkje skal ha
krav på etterbetaling.
(4) I samvirkeforetak der medlemmane er tilsette i
foretaket, kan vedtektene fastsetje at ein medlem som
melder seg ut, skal ha krav på å få utbetalt sin andel av
nettoformuen i foretaket.
§ 23 Utestenging
(1) Ein medlem kan ved skriftleg påbod stengjast ute
frå foretaket når medlemmen har krenka foretaket ved ve­
sentleg mishald, eller når tungtvegande grunnar elles til­
seier utestenging. Vedtektene kan fastsetje at utestenging
også skal kunne skje dersom ein medlem ikkje har omset­
ning med foretaket i ein periode på minst eitt år.
(2) Styret gjer vedtak om utestenging. Den som er
stengt ute, kan krevje at styret legg vedtaket fram for års­
møtet. Kravet må vere sett fram innan ein månad etter at
medlemmen tok imot skriftleg melding med opplysing
om utestenginga og om fristen for å krevje vedtaket lagt
fram for årsmøtet. Kravet har utsetjande verknad.
(3) Føresegnene i § 22 tredje og fjerde ledd om det
økonomiske oppgjeret ved utmelding gjeld tilsvarande
ved utestenging. Vedtektene kan fastsetje at ein medlem

2007
532 31. mai -- Voteringer
skal ha meir avgrensa økonomiske rettar ved utestenging
enn ved utmelding.
(4) Kompetansen til styret etter andre ledd kan i ved­
tektene leggjast til eit anna organ. Vedtektene kan fast­
setje at krenking av foretaket kan medføre andre reaksjo­
nar enn utestenging.
§ 24 Mishald frå foretaket si side o.a.
(1) Dersom eit foretak har krenka rettane til ein med­
lem ved vesentleg mishald, kan medlemmen straks melde
seg ut av foretaket. Skrankar etter vedtektene for høvet til
å melde seg ut gjeld ikkje. Medlemmen har krav på å få
tilbakebetalt andelsinnskotet og inneståande på medlems­
kapitalkonto, eventuelt med renter. Dersom det blir gjort
vedtak om etterbetaling innan eitt år etter utløpet av det
kalenderåret utmeldinga skjedde, har medlemmen også
krav på etterbetaling basert på medlemmen si omsetning
med foretaket i den perioden etterbetalinga knyter seg til.
(2) Retten kan påleggje foretaket å utløyse ein medlem
dersom tungtvegande grunnar talar for utløysing som føl­
gje av at
1. foretaket har krenka rettane til ein medlem ved
vesentleg mishald, eller
2. styret, årsmøtet eller nokon som representerer foreta­
ket, har handla i strid med §§ 55 eller 90, eller
3. det har oppstått eit alvorleg og varig motsetningsfor­
hold mellom medlemmen og andre medlemmar om
drifta av foretaket.
(3) Ein påstand om utløysing kan ikkje takast til følgje
dersom utløysing vil verke urimeleg mot foretaket. Sak
med påstand om utløysing må reisast innan rimeleg tid.
Utløysingssummen skal svare til verdien på medlemmen
sin andel i nettoformuen til foretaket rett før utløysings­
grunnen låg føre.
(4) Vedtektene kan fastsetje at mishald frå foretaket si
side skal ha andre verknader enn dei som følgjer av para­
grafen her.
Kapittel 4 Økonomiforhold
§ 25 Krav til forsvarleg eigenkapital
(1) Samvirkeforetaket skal alltid ha ein eigenkapital
som er forsvarleg utfrå risikoen ved og omfanget av verk­
semda i foretaket.
(2) Dersom det må leggjast til grunn at eigenkapitalen
er lågare enn det som er forsvarleg utfrå risikoen ved og
omfanget av verksemda i foretaket, skal styret straks be­
handle saka. Styret skal innan rimeleg tid kalle inn årsmø­
tet, gi ei utgreiing om den økonomiske stillinga og gjere
framlegg om tiltak som vil gi foretaket ein forsvarleg ei­
genkapital.
(3) Dersom styret ikkje finn grunnlag for framlegg om
tiltak som nemnt i andre ledd, eller slike tiltak ikkje let seg
gjennomføre, skal styret gjere framlegg om å løyse opp
foretaket.
§ 26 Bruk av årsoverskot
(1) Vedtektene kan fastsetje at årsoverskotet skal nyt­
tast til etterbetaling (jf. § 27), avsetjast til etterbetalings­
fond (jf. § 28), avsetjast til medlemskapitalkonti (jf. § 29)
eller nyttast til forrenting av andelsinnskot og medlems­
kapitalkonti (jf. § 30).
(2) Vedtak om bruk av årsoverskotet som nemnt i førs­
te ledd, blir gjort av årsmøtet etter framlegg frå styret.
Årsmøtet kan ikkje vedta eit høgare beløp enn det styret
foreslår eller godtek, men årsmøtet kan sjølv avgjere kor­
leis beløpet skal nyttast innanfor dei rammene som følgjer
av §§ 27 til 30.
§ 27 Etterbetaling
(1) Vedtektene kan fastsetje at medlemmane kan få ut­
betalt heile eller delar av årsoverskotet på grunnlag av dei­
ra omsetning med foretaket (etterbetaling).
(2) Berre medlemmar kan ha krav på etterbetaling. I
salsorganisasjonar av fiskarar som nemnt i lov 14. desem­
ber 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 kan også andre
som har omsett med organisasjonen, ha krav på etterbeta­
ling. Dei kan også ha økonomiske rettar etter §§ 28 og 29
på linje med medlemmane.
(3) Etterbetaling kan berre skje av den delen av års­
overskotet som står att etter at det er gjort frådrag for
udekka underskot og i tilfelle den delen av årsoverskotet
som etter vedtektene skal avsetjast til fond o.a. Det kan ik­
kje betalast ut meir enn det som vil vere i samsvar med
forsiktig og god forretningsskikk.
§ 28 Etterbetalingsfond
(1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta
at årsoverskot som kan delast ut etter § 27 tredje ledd,
heilt eller delvis skal avsetjast til eit etterbetalingsfond.
(2) Årsmøtet kan vedta at heile eller delar av etterbeta­
lingsfondet skal delast ut til medlemmane. Utdeling må
skje på grunnlag av medlemmane si omsetning med fore­
taket i ein periode som er fastsett i vedtektene. Perioden
kan ikkje vere under eitt år. På same vilkår kan årsmøtet
vedta at heile eller delar av etterbetalingsfondet skal av­
setjast til medlemskapitalkonti, jf. § 29.
(3) Årsmøtet kan også redusere etterbetalingsfondet
utan at det skjer utbetaling til medlemmane eller overfø­
ring til medlemskapitalkonti som nemnt i andre ledd.
§ 29 Medlemskapitalkonti
(1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta
at årsoverskot som kan delast ut etter § 27 tredje ledd,
heilt eller delvis skal avsetjast til konti i medlemmane sine
namn (medlemskapitalkonti) på grunnlag av deira omset­
ning med foretaket. Inneståande på medlemskapitalkonti
skal dekkje elles udekka tap.
(2) Årsmøtet kan vedta at heile eller delar av innestå­
ande på medlemskapitalkonti skal delast ut til medlem­
mane. Ved opphøyr av medlemskapen har ein medlem
krav på å få utbetalt inneståande på medlemskapitalkonto.
Første og andre punktum kan fråvikast i vedtektene.
§ 30 Forrenting og annan auke av andelsinnskot og med­
lemskapitalkonti
(1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta
at årsoverskot som kan delast ut etter § 27 tredje ledd,

31. mai -- Voteringer 533
2007
heilt eller delvis skal brukast til forrenting av andels­
innskot og medlemskapitalkonti. Renta kan ikkje vere
høgare enn tre prosentpoeng over renta på statsobligasjo­
nar med fem års løpetid.
(2) Auke av andelsinnskota kan berre skje ved at inn­
skota blir forrenta etter første ledd, eller ved at medlem­
mane gjer ytterlegare innskot. Inneståande på medlems­
kapitalkonti kan ikkje aukast på andre måtar enn ved for­
renting etter første ledd og ved ytterlegare avsetjingar
etter § 29 første ledd.
§ 31 Utdelingsskranke. Ulovlege utdelingar
(1) Foretaket kan berre vedta etterbetaling og utbeta­
ling frå etterbetalingsfond og medlemskapitalkonti så
langt det er forsvarleg etter § 25 første ledd. Andre former
for utdeling til medlemmane er berre tillatne dersom lova
gir særskilt heimel for det.
(2) Utdeling i strid med paragrafen her skal mottakaren
føre tilbake til foretaket. Det gjeld likevel ikkje dersom
mottakaren, då utdelinga vart mottatt, verken kjente eller
burde kjenne til at utdelinga var ulovleg.
(3) Den som på vegner av foretaket medverkar til eit
vedtak om eller gjennomføring av ulovleg utdeling, og
som forstod eller burde ha forstått at utdelinga er ulovleg,
er ansvarleg for at utdelinga blir ført tilbake til foretaket.
Ansvaret kan lempast etter skadeserstatningslova § 5­2.
§ 32 Konserntilskot
(1) Vedtektene kan fastsetje at eit samvirkeforetak skal
kunne yte konserntilskot til eit anna konsernforetak eller
til eit foretak som inngår i same føderative samvirke.
(2) Føresegnene i § 26 andre ledd og § 27 tredje ledd
gjeld tilsvarande for yting av konserntilskot. Konserntil­
skotet må ikkje overstige det som er forsvarleg etter § 25
første ledd.
§ 33 Kreditt og trygdgiving til medlemmar o.a.
(1) Eit samvirkeforetak kan berre gi kreditt eller trygd
til fordel for ein medlem innanfor ramma av dei midlane
foretaket kan bruke til etterbetaling, og berre når det blir
stilt fullgod trygd for kravet på tilbakebetaling eller tilba­
kesøking.
(2) Forbodet i første ledd gjeld ikkje
1. kreditt på vanlege vilkår i samband med forretnings­
avtalar og omsetning med medlemmane,
2. kreditt eller trygd frå eit sekundærsamvirke til fordel
for medlemsforetaka,
3. kreditt eller trygd til fordel for tilsette i hovudstilling i
foretaket, dersom kreditten eller trygda er i samsvar
med det som er vanleg ved finansiell støtte til tilsette.
(3) Føresegnene i første og andre ledd gjeld tilsvarande
for høvet til å gi kreditt eller stille trygd til fordel for ein
styremedlem, ein dagleg leiar, ein medlem av eit anna
foretaksorgan eller ein som er nærståande til desse eller til
ein medlem i foretaket etter reglane i aksjelova § 1­5 før­
ste ledd. Forbodet i første ledd er likevel ikkje til hinder
for at foretaket gir kreditt eller stiller trygd til fordel for
ein tilsett eller hans eller hennar nærståande dersom:
1. den tilsette er valt som representant for dei tilsette i
styret etter reglane i lova her eller i vedtektene, og
2. skyldnaren er tilsett i hovudstilling i foretaket eller i
eit anna foretak i same konsern eller i same føderative
samvirke, og
3. kreditten blir ytt i samsvar med det som er vanleg ved
finansiell støtte til tilsette.
(4) Har foretaket handla i strid med reglane i paragra­
fen her, er disposisjonen ugyldig. Er det gitt trygd, kan det
likevel ikkje gjerast gjeldande at disposisjonen er ugyldig
overfor ein medkontrahent som var i aktsam god tru då
trygda vart gitt. Midlar som er ulovleg overført frå foreta­
ket, eller eit beløp tilsvarande verdien av midlane, skal
straks førast tilbake til foretaket. Den som på vegner av
foretaket har gjort eller godkjent ein ulovleg disposisjon,
er ansvarleg etter reglane i § 31 tredje ledd.
§ 34 Gåver
(1) Årsmøtet kan vedta å gi høvesgåver, og dessutan
gåver til samvirkeformål eller allmennyttige formål som
er rimelege utfrå formålet med gåva, stillinga til foretaket
og omstenda elles. Retten til å gi gåver kan delegerast til
styret eller eit anna organ.
(2) Styret kan til same formål gi gåver som har lite å
seie i forhold til stillinga til foretaket.
Kapittel 5 Årsmøtet o.a.
I Allmenne reglar
§ 35 Mynde
Årsmøtet har øvste myndet i foretaket.
§ 36 Møterett. Fullmektig
(1) Alle medlemmane har rett til å møte i årsmøtet. Ein
medlem kan møte ved fullmektig etter eige val, dersom
ikkje vedtektene seier at medlemmane ikkje kan møte ved
fullmektig. Ingen kan vere fullmektig for meir enn ein
medlem, men der fleire har ein medlemskap saman, kan
dei ha sams fullmektig. Møteretten kan ikkje avgrensast i
vedtektene på anna vis enn det som følgjer av § 37.
(2) Fullmektigen skal leggje fram skriftleg og datert
fullmakt. Dersom fullmakta blir lagt fram ved bruk av
elektronisk kommunikasjon, skal det vere nytta ein for­
svarleg metode for å autentisere avsendaren. Fullmakta
gjeld berre for det førstkomande årsmøtet dersom det ik­
kje går tydeleg fram at noko anna er meint. Medlemmen
kan når som helst kalle tilbake fullmakta.
(3) Kvar medlem kan ta med seg ein rådgivar, som års­
møtet kan gi talerett. Første punktum kan fråvikast i ved­
tektene.
§ 37 Utsendingar
(1) I landsdekkande foretak eller foretak med meir enn
100 medlemmar kan vedtektene fastsetje at medlemmane
skal vere representerte ved utsendingar på årsmøtet. Det skal
i så fall fastsetjast i vedtektene korleis utsendingane skal vel­
jast, om det skal veljast varamedlemmar for desse, og kor

2007
534 31. mai -- Voteringer
lang valperioden skal vere. Valperioden kan ikkje vere leng­
re enn fire år. Berre medlemmar kan vere utsendingar.
(2) Føresegner i lova som vedkjem medlemmane, gjeld
tilsvarande for utsendingane så langt dei høver. Medlem­
mar som er representerte ved utsendingar, har vanlege
medlemsrettar og medlemsplikter så langt ikkje noko
anna følgjer av lova. Likestilt med medlemmar som er re­
presenterte ved utsendingar, er fiskarar eller eigarar av
båtar eller reiskapar som er medlemmar i ein salsorgani­
sasjon av fiskarar gjennom båtlag, lokale salslag eller
gjennom ein fagleg fiskarorganisasjon, jf. lov 14. desem­
ber 1951 nr. 14 om omsetning av råfisk § 3 første ledd.
(3) Utsendingar kan ikkje møte ved fullmektig, men
kvar utsending kan ta med ein rådgivar, som årsmøtet kan
gi talerett. Første punktum kan fråvikast i vedtektene.
§ 38 Røysterett
(1) Kvar medlem har ei røyst på årsmøtet. Ein medlem
kan dessutan røyste som fullmektig for ein annan med­
lem. Personar som har ein medlemskap saman, kan berre
gi ei røyst.
(2) Vedtektene kan innehalde føresegner om at med­
lemmane kan ha fleire røyster, dersom røystene blir for­
delte på medlemmane etter deira omsetning med foreta­
ket. I sekundærsamvirke kan vedtektene dessutan fast­
setje at røystene blir fordelte etter medlemstala eller den
geografiske tilhøyrsla til primærsamvirka. Ein medlem
kan ikkje ha eit fleirtal av røystene i foretaket.
§ 39 Inhabilitet ved røysting på årsmøtet
Ingen kan sjølv eller ved fullmektig, som fullmektig
eller som utsending røyste på årsmøtet om søksmål mot
seg sjølv eller om eige ansvar overfor foretaket, og heller
ikkje om søksmål mot andre eller om ansvar for andre
overfor foretaket dersom medlemmen, fullmektigen eller
utsendingen har ei vesentleg interesse i saka som kan stri­
de mot interessa til foretaket.
§ 40 Møterett og møteplikt for leiinga
(1) Styreleiaren og dagleg leiar skal vere til stades på
årsmøtet. Ved gyldig forfall skal det peikast ut nokon til å
møte i staden. Andre styremedlemmar kan vere til stades
på årsmøtet.
(2) Styremedlemmane og dagleg leiar har rett til å ut­
tale seg på årsmøtet.
II Årsmøte
§ 41 Ordinært årsmøte
(1) Foretaket skal halde ordinært årsmøte innan seks
månader etter utgangen av kvart rekneskapsår. Foretak
som ikkje har rekneskapsplikt, skal halde ordinært årsmø­
te ein gong kvart kalenderår.
(2) Det ordinære årsmøtet skal ta opp og avgjere saker
som etter lova eller vedtektene høyrer under årsmøtet. I
foretak med rekneskapsplikt etter rekneskapslova skal
årsmøtet godkjenne årsrekneskapen og årsmeldinga,
medrekna disponering av årsoverskot.
(3) Dokument som nemnt i andre ledd andre punktum
og ei eventuell revisjonsmelding skal seinast ei veke før
årsmøtet sendast til alle medlemmar med kjend adresse.
Vedtektene kan setje ein lengre frist. Vedtektene kan fast­
setje at dokumenta berre skal sendast til medlemmar som
ber om det, eller at dokumenta kan gjerast tilgjengelege
for medlemmane på anna forsvarleg vis enn ved utsen­
ding. Innkallinga til årsmøtet må i så fall opplyse om kor­
leis medlemmane kan få tilgang på dokumenta. Skal med­
lemmane vere representerte ved utsendingar på årsmøtet,
jf. § 37, er det nok å sende dokumenta til utsendingane,
om ikkje vedtektene seier noko anna.
§ 42 Ekstraordinært årsmøte
(1) Styret kan kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Ved­
tektene kan fastsetje at også andre organ skal kunne ha ein
slik rett. Vedtektene til eit primærsamvirke kan fastsetje at
styret i sekundærsamvirket skal kunne kalle inn til ekstra­
ordinært årsmøte.
(2) Styret skal kalle inn til ekstraordinært årsmøte når
revisor eller minst ein tidel av medlemmane krev det
skriftleg for å få tatt opp eit klart oppgitt emne. Styret skal
syte for at årsmøtet blir halde innan ein månad etter at kra­
vet er sett fram. Vedtektene kan fastsetje at styret også
skal ha plikt til å kalle inn til ekstraordinært årsmøte etter
oppmoding frå andre enn dei som er nemnde i første
punktum.
§ 43 Vedtak av årsmøtet utan personleg frammøte
(1) I eit foretak som har færre enn 20 medlemmar, kan
styret leggje fram ei sak til avgjerd av eit årsmøte som blir
halde utan personleg frammøte. Dette gjeld berre dersom
styret finn at saka kan behandlast forsvarleg ved at den
blir lagt fram skriftleg for medlemmane til avgjerd.
(2) Styret skal sende saksdokumenta med forslag til
vedtak og grunngiving for forslaget til alle medlemmar
med kjend adresse, og til dagleg leiar og revisor. Fristen
for å røyste skal opplysast. Den kan ikkje vere kortare enn
fristen for å kalle inn til årsmøte, dersom ikkje alle med­
lemmane er samde om ein kortare frist. Medlemmane skal
gjerast kjende med at dei kan krevje at saka blir lagt fram
for eit årsmøte som blir halde med personleg frammøte.
(3) Reglane i lova om årsmøte gjeld tilsvarande så
langt dei høver. Resultatet av røystinga skal førast inn i
årsmøteprotokollen, som skal daterast, underskrivast av
styreleiaren og sendast til alle medlemmane. Gitte røyster
med innlegg til saka skal leggjast ved protokollen.
(4) Saka skal leggjast fram for eit årsmøte som blir hal­
de med personleg frammøte dersom dette blir kravd av ein
styremedlem, ein medlem eller revisor innan fristen for å
røyste skriftleg.
III Innkalling til årsmøte
§ 44 Kven som skal kalle inn
(1) Årsmøtet skal kallast inn av styret eller av det orga­
net som vedtektene fastset.

31. mai -- Voteringer 535
2007
(2) Dersom styret eller det organet vedtektene fastset,
ikkje kallar inn årsmøte som skal haldast etter lova, ved­
tektene eller tidlegare vedtak av årsmøtet, skal tingretten
gjere dette snarast råd om det blir kravd av ein styremed­
lem, dagleg leiar, revisor eller ein medlem av foretaket.
Har foretaket representantskap, kan leiaren av represen­
tantskapet setje fram eit slikt krav. Foretaket skal dekkje
utgiftene.
§ 45 Staden for årsmøtet
Årsmøtet skal haldast i den kommunen der foretaket
har forretningskontoret, om ikkje vedtektene fastset at det
kan eller skal haldast på ein eller fleire andre oppgitte sta­
der. Årsmøtet kan haldast ein annan stad dersom det
trengst av særlege grunnar.
§ 46 Krav til innkallinga
(1) Alle medlemmar med kjend adresse skal ha skrift­
leg innkalling som opplyser om tid og stad for møtet. Skal
medlemmane vere representerte ved utsendingar på års­
møtet, jf. § 37, er det nok å sende innkallinga til utsendin­
gane.
(2) Innkalling til årsmøtet skal sendast slik at den til
vanleg er komen fram seinast ei veke før møtet skal hal­
dast, om det ikkje er fastsett ein lengre frist i vedtektene.
Ei slik vedtektsføresegn gjeld ikkje for innkalling etter
§ 42 andre ledd.
(3) Innkallinga skal oppgi klart dei sakene som årsmø­
tet skal behandle. Framlegg til vedtektsendringar skal ta­
kast inn i innkallinga. Styret skal lage framlegg til sakliste
i samsvar med lov og vedtekter.
§ 47 Rett til å få saker opp på årsmøtet
Ein medlem har rett til å få tatt opp saker på årsmøtet.
Eventuelle saker må meldast skriftleg til styret i så god tid
at dei kan takast med i innkallinga. Er innkallinga allereie
send, skal det sendast ny innkalling dersom den kan kome
fram minst ei veke før årsmøtet skal haldast.
IV Møtereglar
§ 48 Opning av møtet. Møteleiar
(1) Styreleiaren eller den styret har peikt ut, opnar års­
møtet. Er det fastsett i vedtektene kven som skal vere mø­
teleiar eller at eit anna organ enn årsmøtet skal velje mø­
teleiaren, jf. andre ledd andre punktum, opnar møteleia­
ren årsmøtet. Har tingretten innkalla årsmøtet, skal retten
peike ut den som skal opne møtet. Avgjerda frå tingretten
kan ikkje ankast.
(2) Årsmøtet skal velje ein møteleiar, som ikkje treng
vere medlem eller utsending. Vedtektene kan fastsetje
kven som skal eller kan vere møteleiar, eller at eit anna or­
gan enn årsmøtet skal velje møteleiaren.
§ 49 Liste over medlemmane på møtet
Den som opnar møtet, skal før første røysting setje opp
ei liste over dei medlemmane som har møtt, anten sjølve
eller ved fullmektig. Dersom nokon av medlemmane har
meir enn ei røyst, skal det gå fram av lista kor mange røys­
ter desse har. Lista skal nyttast til den måtte bli endra av
årsmøtet.
§ 50 Saker utanom saklista
(1) Saker som ikkje er melde til medlemmane etter reg­
lane om innkalling av årsmøtet, kan ikkje avgjerast utan
at alle medlemmane i foretaket samtykkjer. Er medlem­
mane representerte ved utsendingar, er det nok at alle ut­
sendingane samtykkjer.
(2) At saka ikkje er oppgitt i innkallinga, hindrar ikkje
at:
1. det ordinære årsmøtet avgjer saker som etter lova eller
vedtektene skal behandlast på møtet,
2. det ordinære årsmøtet avgjer framlegg om gransking
etter § 59 første ledd,
3. det blir vedtatt å innkalle til nytt årsmøte for å avgjere
framlegg som er gjorde i møtet.
§ 51 Opplysingsplikt for leiinga
(1) Ein medlem kan krevje at styremedlemmar og
dagleg leiar på årsmøtet gir tilgjengelege opplysingar om
tilhøve som kan innverke på vurderinga av:
1. godkjenninga av årsrekneskapen og årsmeldinga,
eventuelt anna rekneskap for foretaket,
2. saker som er lagde fram for medlemmane til avgjerd,
3. den økonomiske stillinga til foretaket, medrekna verk­
semda i andre samanslutningar som foretaket tek del i,
og andre saker som årsmøtet skal ta opp, om dei opp­
lysingane som krevst, kan givast utan for stor skade
for foretaket.
(2) Er medlemmane representerte ved utsendingar, kan
berre utsendingane krevje slike opplysingar.
(3) Dersom leiinga ikkje kan svare på årsmøtet fordi
det må hentast inn opplysingar, skal det lagast skriftleg
svar innan to veker etter møtet. Svaret skal sendast til alle
medlemmar med kjend adresse eller på annan forsvarleg
måte gjerast tilgjengeleg for medlemmane. Skriftleg svar
skal alltid sendast til den medlemmen som har bede om å
få opplysingar. Andre medlemmar har etter førespurnad
krav på å få tilsendt svaret. Var medlemmane representer­
te ved utsendingar, er det nok å sende svaret til alle utsen­
dingane.
§ 52 Protokoll
(1) Møteleiaren skal syte for at det blir ført protokoll
for årsmøtet.
(2) Vedtak i årsmøtet skal takast inn i protokollen
saman med opplysing om røystetal. Lista over dei som har
møtt, jf. § 49, skal takast inn i eller leggjast ved protokol­
len.
(3) Møteleiaren og minst ein annan person som årsmø­
tet skal velje mellom dei som er til stades, skal skrive un­
der protokollen. Protokollen skal haldast tilgjengeleg for
medlemmane av foretaket og skal takast forsvarleg vare
på.

2007
536 31. mai -- Voteringer
V Fleirtalskrav o.a.
§ 53 Vanleg fleirtalskrav
(1) Eit vedtak av årsmøtet krev fleirtal av dei røystene
som er gitt, om ikkje anna er fastsett i lova. Står røysteta­
let likt, gjeld det som møteleiaren sluttar seg til, også om
møteleiaren ikkje har røysterett. Blanke røyster blir like­
stilt med røyster som ikkje er gitt.
(2) Ved val eller tilsetjing skal den som får flest røyster,
reknast som vald eller tilsett. Årsmøtet kan på førehand
avgjere at det skal røystast på nytt dersom ingen får fleir­
tal av dei røystene som er gitt. Står røystetalet likt, blir av­
gjerda gjort ved loddtrekning.
(3) Vedtektene kan setje andre vedtakskrav enn dei
som følgjer av paragrafen her, og andre reglar om følgjene
av like røystetal og blanke røyster.
§ 54 Vedtektsendring
(1) Årsmøtet kan vedta å endre vedtektene med to tre­
delar av dei røystene som er gitt. Vedtektene kan setje
strengare vedtakskrav.
(2) Vedtektsendringar som inneber
1. vesentlege endringar av formålsføresegna,
2. meir tyngjande heftereglar for medlemmane,
3. skjerping i plikta til å gjere innskot i foretaket,
4. innføring av omsetningsplikt med foretaket eller
vesentleg skjerping av slik plikt, eller
5. avgrensingar i retten til å tre ut,
krev tilslutning frå minst fire femdelar av dei røystene
som er gitt.
(3) Blir det gjort vedtektsendringar som nemnt i andre
ledd, kan ein medlem som har røysta imot, tre ut av fore­
taket etter reglane i § 24 første ledd, om melding om det
blir gitt seinast ein månad etter vedtaket. Første punktum
gjeld ikkje for medlemmar som har vore representerte ved
utsendingar.
§ 55 Misbruk av mynde
Årsmøtet kan ikkje gjere noko vedtak som er skikka til
å gi visse medlemmar eller andre ein urimeleg fordel til
skade for andre medlemmar eller foretaket.
VI Søksmål om ugyldige vedtak
§ 56 Kven som kan reise søksmål om ugyldige vedtak
Ein medlem av foretaket, ein styremedlem eller dagleg
leiar kan reise søksmål med påstand om at eit vedtak av
årsmøtet er ugyldig, fordi det er blitt til på ulovleg vis
eller elles er i strid med lova eller vedtektene for foretaket.
Slikt søksmål kan også reisast av eit fleirtal av dei tilsette
eller alternativt av fagforeiningar som organiserer to tre­
delar av dei tilsette.
§ 57 Frist for å reise søksmål
(1) Søksmål etter § 56 om at eit vedtak er ugyldig, må
reisast innan tre månader etter at vedtaket er gjort. Elles er
vedtaket gyldig. Er vedtaket gjort utanfor møte, blir fris­
ten rekna frå den dagen protokollen vart sendt til medlem­
mane.
(2) Reglane i første ledd gjeld ikkje når
1. vedtaket er av slikt slag at det ikkje kan gjerast sjølv
med samtykke frå alle medlemmane,
2. lov eller vedtekter krev at visse medlemmar eller alle
medlemmane må samtykke i vedtaket, og slikt sam­
tykke ikkje er gitt,
3. det ikkje er kalla inn til årsmøtet, eller reglane om inn­
kalling har vore sette vesentleg til side,
4. søksmål blir reist innan to år etter utgangen av fristen i
første ledd, og tingretten kjem til at saksøkjaren har
hatt rimeleg grunn til fristforsøminga, og at det ville
føre til eit openbert urimeleg resultat om vedtaket
skulle reknast som gyldig.
§ 58 Dom om ugyldig vedtak
(1) Ein dom som slår fast at eit vedtak av årsmøtet er
ugyldig, eller som endrar vedtaket, har verknad for alle
som har rett til å reise søksmål etter § 56.
(2) Dommen kan berre gå ut på endring av vedtaket
dersom det er lagt ned påstand om det, og retten kan slå
fast kva innhald vedtaket skulle ha hatt.
(3) Er vedtaket meldt til Foretaksregisteret, skal dom­
men meldast og registrerast der. Foretaket ber utgiftene.
VII Gransking
§ 59 Framlegg om gransking
(1) Ein medlem kan gjere framlegg om gransking av
stiftinga eller forvaltinga av foretaket eller nærmare opp­
gitte forhold ved forvaltinga eller rekneskapane. Framleg­
get kan gjerast i eit ordinært årsmøte eller på eit årsmøte
der det går fram av innkallinga at sak om slik gransking
skal takast opp.
(2) Får framlegget tilslutning frå minst ein tidel av dei
medlemmane som møter på årsmøtet, kan kvar medlem
innan ein månad etter årsmøtet krevje at tingretten ved or­
skurd tek avgjerd om gransking.
§ 60 Avgjerd i tingretten
(1) Tingretten skal ta til følgje eit krav etter § 59 andre
ledd om gransking dersom retten meiner at det har rime­
leg grunn.
(2) Før det blir tatt avgjerd, skal tingretten gi foretaket
og i tilfelle den granskinga elles vil omfatte, høve til å ut­
tale seg.
(3) Retten skal oppnemne ein eller fleire granskarar.
Det som er fastsett om revisor i revisorlova §§ 4­ 1 til 4­7
og § 5­2 tredje ledd, gjeld tilsvarande for granskarane. Dei
har teieplikt etter same reglar som revisor, jf. revisorlova
§ 6­1.
(4) Retten skal fastsetje godtgjersle for granskarane.
Kostnadene ved granskinga skal berast av foretaket.
Retten kan fastsetje at foretaket skal deponere ein høveleg
sum på førehand.

31. mai -- Voteringer 537
2007
§ 61 Granskingsrapporten
(1) Granskarane skal gi ein skriftleg rapport om gran­
skinga til tingretten.
(2) Retten skal kalle inn årsmøtet til behandling av
granskingsrapporten. Rapporten skal sendast til kvar
medlem med kjend adresse slik at den normalt er framme
seinast ei veke før møtet. Skal medlemmane vere repre­
senterte ved utsendingar, jf. § 37, er det nok å sende rap­
porten til utsendingane.
VIII Representantskap og kontrollkomité
§ 62 Representantskap
(1) Dersom det er fastsett i vedtektene at foretaket skal
ha representantskap, skal representantskapet veljast av
årsmøtet. Styremedlem, dagleg leiar og revisor kan ikkje
vere medlem av representantskapet.
(2) Representantskapet skal føre tilsyn med at formålet
til foretaket blir fremja i samsvar med lov, vedtekter og
vedtak i årsmøtet, og elles utføre oppgåver som er fastset­
te i vedtektene.
(3) Vedtektene kan fastsetje nærmare reglar om saks­
behandlinga. Dersom vedtektene ikkje seier noko anna,
gjeld reglane om saksbehandling i styret så langt dei hø­
ver.
§ 63 Kontrollkomité
(1) Dersom det er fastsett i vedtektene at foretaket skal
ha kontrollkomité, skal kontrollkomiteen veljast av års­
møtet. Styremedlem, leiar av representantskapet, dagleg
leiar og revisor kan ikkje vere medlem av kontrollkomite­
en.
(2) Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med verksemda
til foretaket og sjå til at foretaket følgjer lover, forskrifter,
vilkår, vedtekter og vedtak som organa i foretaket har
gjort. Kontrollkomiteen kan ta opp alle forhold i foretaket
til behandling.
(3) Kontrollkomiteen kan alltid krevje å få lagt fram
protokollane og dokumenta til foretaket og kan krevje at
tillitsvalde og tilsette gir dei opplysingane som komiteen
meiner er nødvendige for at den skal kunne utføre vervet.
(4) Dersom foretaket er eit morforetak i eit konsern, jf.
§ 5, kan vedtektene fastsetje at andre og tredje ledd også
skal gjelde i forhold til dotterforetak.
(5) Vedtektene kan fastsetje nærmare reglar om saks­
behandlinga. Dersom vedtektene ikkje seier noko anna,
gjeld reglane om saksbehandling i styret så langt dei hø­
ver.
Kapittel 6 Leiinga av foretaket
I Krav om styre og dagleg leiar. Val av styre,
tenestetid o.a.
§ 64 Styret
(1) Foretaket skal ha eit styre med minst tre medlem­
mar, dersom ikkje vedtektene seier at det skal vere to.
Berre myndige personar kan vere styremedlemmar.
(2) Styret skal velje styreleiaren om ikkje årsmøtet har
gjort det, eller om det ikkje er gjort av eit vedtektsfesta
foretaksorgan som etter vedtektene har mynde til å velje
styreleiaren.
§ 65 Dagleg leiar
(1) Foretaket skal ha ein dagleg leiar om ikkje vedtek­
tene seier noko anna.
(2) Styret skal tilsetje dagleg leiar dersom ikkje ved­
tektene seier at eit anna vedtektsfesta organ skal gjere det.
§ 66 Val av styremedlemmar
(1) Medlemmane av styret blir valde av årsmøtet, som
også avgjer om det skal veljast varamedlemmar. Har sty­
ret to medlemmar, skal det veljast minst ein varamedlem.
(2) Første ledd gjeld ikkje styremedlemmar som dei
tilsette i foretaket skal velje etter § 67.
(3) Vedtektene kan fastsetje at andre enn årsmøtet skal
ha valretten etter første ledd. Årsmøtet skal likevel velje
meir enn halvparten av styremedlemmane, om ikkje val­
retten blir overført til eit vedtektsfesta foretaksorgan. Val­
rett kan ikkje overførast til styret eller til ein styremedlem.
§ 67 Rett for tilsette til å velje styremedlemmar
(1) I foretak med fleire enn 30 tilsette kan eit fleirtal av
dei tilsette krevje at ein styremedlem og ein observatør
med varamedlemmar skal veljast av og mellom dei tilset­
te.
(2) I foretak med fleire enn 50 tilsette kan eit fleirtal av
dei tilsette krevje at opp til ein tredel og minst to av styre­
medlemmane med varamedlemmar skal veljast av og
mellom dei tilsette.
(3) I foretak med fleire enn 200 tilsette skal dei tilsette
velje ein styremedlem med varamedlem eller to observa­
tørar med varamedlemmar i tillegg til den representasjo­
nen som følgjer av andre ledd.
(4) Forskrifter etter aksjelova § 6­4 fjerde ledd gjeld
tilsvarande for val etter paragrafen her så langt dei høver.
§ 68 Rett for tilsette til å velje styremedlemmar i konsern
og føderative samvirke
(1) Når eit foretak tilhøyrer eit konsern, kan Kongen
etter søknad frå konsernet, frå fagforeiningar som om­
fattar to tredelar av dei tilsette i konsernet, eller frå eit
fleirtal av dei tilsette i konsernet fastsetje at dei tilsette i
konsernet ved bruk av § 67 skal reknast som tilsette i fore­
taket.
(2) Første ledd gjeld tilsvarande når eit foretak tilhøy­
rer ei gruppe av foretak som er knytt saman gjennom ei­
garinteresser eller sams leiing, medrekna føderativt sam­
virke.
(3) Kongen kan fastsetje at paragrafen her berre skal
gjelde for delar av eit konsern, eit føderativt samvirke
eller ei anna gruppe som nemnd i andre ledd.
§ 69 Krav om representasjon av begge kjønn i styret
(1) I styret i samvirkeforetak med meir enn 1 000 med­
lemmar på det tidspunktet valet av styremedlemmar skjer
skal begge kjønn vere representert på følgjande måte:

2007
538 31. mai -- Voteringer
1. har styret to eller tre medlemmar, skal begge kjønn
vere representert,
2. har styret fire eller fem medlemmar, skal kvart kjønn
vere representert med minst to,
3. har styret seks til åtte medlemmar, skal kvart kjønn
vere representert med minst tre,
4. har styret ni medlemmar, skal kvart kjønn vere repre­
sentert med minst fire, og har styret fleire medlem­
mar, skal kvart kjønn vere representert med minst 40
prosent.
5. Reglane i nr. 1 til 4 gjeld tilsvarande ved val av vara­
medlemmar.
Reglane i første punktum nr. 1 til 5 gjeld ikkje dersom
eit av kjønna utgjer mindre enn fem prosent av det samla
talet på fysiske personar som er medlemmar i foretaket på
det tidspunktet valet skjer.
(2) Første ledd nr. 1 til 5 omfattar ikkje styremedlem­
mar som skal veljast mellom dei tilsette etter § 67. Når det
skal veljast to eller fleire styremedlemmar som nemnt i
første punktum, skal begge kjønn vere representert. Det
same gjeld for varamedlemmar. Andre og tredje punktum
gjeld ikkje dersom eit av kjønna utgjer mindre enn 20 pro­
sent av det samla talet på tilsette i foretaket på det tids­
punktet valet skjer.
§ 70 Tenestetid for styremedlemmane
(1) Styremedlemmar gjer teneste i to år. I vedtektene
kan tenestetida setjast kortare eller lengre, men ikkje til
meir enn fire år. Kortare tenestetid kan fastsetjast ved sup­
pleringsval.
(2) Tenestetida skal reknast frå valet om ikkje anna er
fastsett. Den varer ut det ordinære årsmøtet det året tenes­
tetida er slutt.
(3) Sjølv om tenestetida er slutt, har styremedlemmen
rett til å bli ståande i vervet til ein ny medlem er valt.
(4) Første og andre ledd gjeld ikkje ein styremedlem
som er valt etter § 67, jf. § 68.
§ 71 Avgang og avsetjing før tenestetida er slutt
(1) Ein styremedlem har rett til å gå av før tenestetida
er slutt dersom det er særleg grunn til det. Styret og den
som har valt styremedlemmen, skal ha rimeleg førehands­
varsel.
(2) Ein styremedlem kan avsetjast av den som har valt
styremedlemmen. Det gjeld ikkje ein styremedlem som er
valt etter § 67, jf. § 68.
§ 72 Suppleringsval
(1) Fell vervet for ein styremedlem bort før tenestetida
er slutt, og det ikkje finst varamedlem, skal resten av sty­
ret syte for val av ny styremedlem for resten av tenesteti­
da. Det same gjeld dersom ein styremedlem blir umyndig
eller blir sett i konkurskarantene etter konkurslova §§ 142
og 143.
(2) Høyrer valet under årsmøtet, kan det vente til neste
ordinære årsmøte dersom styret framleis er vedtaksført.
§ 73 Varamedlemmar og observatørar
Føresegnene i lova om styremedlemmar gjeld tilsva­
rande for varamedlemmar og observatørar så langt dei hø­
ver.
§ 74 Godtgjersle
Eventuell godtgjersle til styremedlemmar, varamed­
lemmar og observatørar skal fastsetjast av årsmøtet. Ved
konkurs fell retten til godtgjersle bort frå konkursopninga.
§ 75 Krav om bustad
(1) Dagleg leiar og minst halvparten av styremedlem­
mane skal vere busette her i riket, om ikkje Kongen gjer
unntak i det einskilde tilfellet.
(2) Første ledd gjeld ikkje statsborgarar i statar som er
part i EØS­avtalen, når dei er busette i ein slik stat.
II Oppgåver for leiinga. Saksbehandling o.a.
§ 76 Forvaltinga av foretaket
(1) Forvaltinga av foretaket høyrer under styret. Styret
skal syte for forsvarleg organisering av verksemda.
(2) Styret skal så langt det trengst, fastsetje planar og
budsjett for verksemda. Styret kan også fastsetje retnings­
linjer for verksemda.
(3) Styret skal halde seg orientert om den økonomiske
stoda for foretaket og skal sjå til at det blir ført fullgod kon­
troll med verksemda, rekneskapen og formuesforvaltinga.
(4) Styret kan setje i verk dei undersøkingane som det
meiner det treng for å kunne utføre oppgåvene sine. Styret
skal setje i verk slike undersøkingar dersom ein eller fleire
av styremedlemmane krev det.
§ 77 Tilsynsansvar for styret
Styret skal føre tilsyn med den daglege leiinga og verk­
semda i foretaket elles. Styret kan fastsetje instruks for
den daglege leiinga.
§ 78 Dagleg leiing
(1) Dagleg leiar skal stå for den daglege leiinga av
verksemda i foretaket og skal følgje dei retningslinjene og
pålegga som styret har gitt.
(2) Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som etter
tilhøva i foretaket er av uvanleg slag eller har mykje å
seie.
(3) Dagleg leiar kan elles avgjere ei sak etter fullmakt
frå styret i kvart einskild tilfelle eller når det er til vesent­
leg ulempe for foretaket å vente på styrevedtak. Styret
skal ha melding om avgjerda snarast råd.
(4) Dagleg leiar skal syte for at rekneskapen for fore­
taket er i samsvar med lov og forskrifter, og at formues­
forvaltinga er ordna på ein fullgod måte.
§ 79 Plikter for dagleg leiar overfor styret
(1) Dagleg leiar skal minst kvar fjerde månad, i møte
eller skriftleg, gi styret melding om verksemda i foretaket,
stoda for foretaket og resultatutviklinga.

31. mai -- Voteringer 539
2007
(2) Styret kan til kvar tid krevje at dagleg leiar gir sty­
ret ei nærmare utgreiing om bestemte saker. Kvar styre­
medlem kan også krevje slik utgreiing.
(3) Føresegna i første ledd kan fråvikast i vedtektene.
§ 80 Gjensidig opplysingsplikt i konsern og føderative
samvirke
(1) Styret i eit dotterselskap skal gi styret i morforeta­
ket opplysingar som trengst for å kunne vurdere stoda for
foretaket og resultatet av verksemda i konsernet.
(2) Morforetaket skal gi melding til styret i eit dotter­
selskap om forhold som kan ha noko å seie for heile kon­
sernet. Morforetaket skal også gi melding til styret i dot­
terselskapet om vedtak som kan ha noko å seie for dotter­
selskapet, før endeleg vedtak blir gjort.
(3) Føresegnene i første og andre ledd gjeld tilsvarande
så langt dei høver for foretak som inngår i føderative sam­
virke.
§ 81 Kravsmål om gjelds­ og konkursbehandling
(1) Kravsmål om gjeldsforhandling eller konkursbe­
handling for foretaket kan berre setjast fram av styret.
(2) Styret representerer foretaket som konkursskyld­
nar.
§ 82 Saksbehandlinga i styret
(1) Styret skal behandle sakene i møte om ikkje styre­
leiaren meiner at saka kan leggjast fram skriftleg eller ta­
kast opp på annan fullgod måte. Årsrekneskap og årsmel­
ding skal styret behandle i møte.
(2) Styreleiaren skal syte for at styremedlemmane
lengst råd kan vere med på ei samla behandling av saker
som skal behandlast utan møte. Styremedlemmane og
dagleg leiar kan krevje saksbehandling i møte.
(3) Styreleiaren leier saksbehandlinga. Er korkje styre­
leiaren eller varaleiaren med, vel styret ein leiar for styre­
behandlinga.
(4) Dagleg leiar har rett og plikt til å vere med på saks­
behandlinga i styret og til å uttale seg, om ikkje anna er
fastsett av styret i kvar einskild sak.
(5) Føresegnene i denne paragrafen kan fråvikast i ved­
tektene.
§ 83 Krav om styrebehandling o.a.
Styreleiaren skal syte for behandling av aktuelle saker
som høyrer under styret. Styremedlemmane og dagleg lei­
ar kan krevje at styret tek opp bestemte saker.
§ 84 Førebuing av saker og varsling
(1) Dagleg leiar skal førebu styresakene i samråd med
styreleiaren. Alle saker skal førebuast og leggjast fram slik
at styret har eit tilfredsstillande grunnlag for behandlinga.
(2) Styresakene skal varslast på tenleg måte og med
nødvendig frist.
§ 85 Styreinstruks
(1) I foretak der dei tilsette har representasjon i styret,
skal styret fastsetje ein styreinstruks som gir nærmare re­
glar om styrearbeidet og saksbehandlinga.
(2) Instruksen skal mellom anna innehalde reglar om
kva saker som skal behandlast i styret, og om kva arbeids­
oppgåver og plikter dagleg leiar har overfor styret. In­
struksen skal også innehalde reglar for innkalling og be­
handling i møte.
(3) Kongen kan gi forskrift om styreinstruks.
§ 86 Når kan styret gjere vedtak
(1) Styret kan gjere vedtak når meir enn halvparten av
medlemmane er til stades eller er med på saksbehandlin­
ga, om ikkje andre krav er fastsette i vedtektene.
(2) Styret kan likevel ikkje gjere vedtak utan at alle sty­
remedlemmane så langt det er mogleg har fått høve til å
delta i behandlinga av saka.
(3) Har nokon forfall, og det finst varamedlem, skal va­
ramedlemmen kallast inn.
§ 87 Vanleg fleirtalskrav
(1) Eit styrevedtak krev at fleirtalet av dei styremed­
lemmar som er med på behandlinga av ei sak, har røysta
for. Står røystene likt, gjeld det som møteleiaren har røys­
ta for. Dei som har røysta for eit framlegg som inneber ei
endring, må likevel alltid utgjere meir enn ein tredel av
alle styremedlemmane.
(2) Andre vedtakskrav kan fastsetjast i vedtektene.
§ 88 Fleirtalskrav ved val og tilsetjingar
(1) Ved val og tilsetjing er den valt eller tilsett som får
flest røyster. Styret kan på førehand fastsetje at det skal
røystast på nytt dersom ingen får fleirtal av dei røystene
som er gitt.
(2) Står røystetalet likt ved val av styreleiar eller møte­
leiar, blir valet avgjort ved loddtrekning. I andre tilfelle
der røystene står likt, gjeld det som møteleiaren har røysta
for.
(3) Andre vedtakskrav kan fastsetjast i vedtektene.
§ 89 Inhabilitet
(1) Ein styremedlem må ikkje vere med i behandlinga
eller avgjerda av spørsmål som har så mykje å seie særleg
for styremedlemmen eller for nærståande at medlemmen
må reknast å ha ei klar personleg eller økonomisk særin­
teresse i saka. Det same gjeld for dagleg leiar. Ved avgjer­
da av om nokon er nærståande etter denne føresegna,
gjeld aksjelova § 1­5 første ledd tilsvarande.
(2) Ein styremedlem eller ein dagleg leiar må heller ik­
kje vere med i behandlinga av ei sak om lån eller annan
kreditt til seg sjølv eller om trygdgiving for eiga gjeld.
§ 90 Misbruk av posisjon i foretaket o.a.
(1) Styret og andre som etter §§ 92 til 94 representerer
foretaket, må ikkje gjere noko som er skikka til å gi visse
medlemmar eller andre ein urimeleg fordel til skade for
andre medlemmar eller foretaket.
(2) Styret eller dagleg leiar må ikkje etterkome noko
vedtak av årsmøtet eller eit anna organ dersom vedtaket
strir mot lov eller vedtekter.

2007
540 31. mai -- Voteringer
§ 91 Styreprotokoll
(1) Det skal førast protokoll over styresakene som
minst gir opplysing om tid og stad, deltakarane, behand­
lingsmåten og styrevedtaka. Det skal gå fram at saksbe­
handlinga oppfyller krava i § 86.
(2) Er ikkje styrevedtaket samrøystes, skal det opp­
lysast om kven som har røysta for og mot. Styremedlem
og dagleg leiar som ikkje er samd i eit vedtak, kan krevje
oppfatninga si ført inn i protokollen.
(3) Protokollen skal skrivast under av styremedlemma­
ne som har vore med på styrebehandlinga. Har styret
minst fem medlemmar, og er vedtak gjort i møte, kan sty­
ret velje to til å skrive under. I så fall skal utskrift sendast
til alle styremedlemmane med frist for merknader, som i
tilfelle kan krevjast tekne inn i protokollen.
III Tilhøvet utetter
§ 92 Representasjon
Styret representerer foretaket utetter og teiknar fore­
taksnamnet.
§ 93 Fullmakt til å teikne foretaksnamnet
(1) Styret kan gi styremedlemmar, dagleg leiar eller
namngitte tilsette rett til å teikne foretaksnamnet. Slik
fullmakt kan fastsetjast i vedtektene, som også kan av­
grense det myndet styret har til å gi rett til å teikne fore­
taksnamnet.
(2) Retten til å teikne foretaksnamnet kan når som helst
kallast tilbake. Styret kan kalle tilbake ei vedtektsfesta
fullmakt når ein ikkje utan skade for foretaket kan vente
på vedtak i årsmøtet.
(3) Føresegnene om dagleg leiar i § 89 gjeld tilsvaran­
de for ein foretaksteiknar som ikkje er dagleg leiar eller
medlem av styret.
§ 94 Representasjon ved dagleg leiar
Dagleg leiar representerer foretaket utetter i saker som
inngår i den daglege leiinga.
§ 95 Overskriding av mynde
Har nokon som representerer foretaket etter reglane i
§§ 92 til 94, ved disposisjon på vegner av foretaket gått ut
over sitt mynde, er disposisjonen ikkje bindande for fore­
taket når foretaket godtgjer at medkontrahenten forstod
eller burde ha forstått at myndet vart overskride, og det
ville stride mot heider og god tru å gjere disposisjonen
gjeldande.
§ 96 Manglar ved val av styremedlem eller tilsetjing av
dagleg leiar
Etter at val av styremedlem eller tilsetjing av dagleg
leiar er registrert i Foretaksregisteret, kan manglar ved va­
let eller tilsetjinga ikkje gjerast gjeldande overfor ein tred­
jeperson, om ikkje foretaket godtgjer at tredjepersonen
kjende til mangelen.
Kapittel 7 Revisjon
§ 97 Val av revisor
(1) I foretak som har revisjonsplikt etter revisorlova,
skal årsmøtet velje ein eller fleire revisorar og kan velje
ein eller fleire vararevisorar.
(2) Årsmøtet skal godkjenne godtgjersla til revisor.
§ 98 Bortfall av oppdraget
(1) Revisor gjer teneste fram til ein annan revisor er
valt.
(2) Fell oppdraget for revisor bort før tenestetida er ute,
skal styret utan opphald syte for val av ein ny revisor. Det
same gjeld dersom revisor ikkje lenger fyller vilkåra for å
kunne veljast til revisor i foretaket.
§ 99 Nyval av revisor
(1) Årsmøtet kan berre velje ny revisor når det er sagt
i innkallinga at det vil bli gjort framlegg om nyval. Revi­
sor har rett til å gjere greie for sitt syn på framlegget for
årsmøtet.
(2) Har årsmøtet forkasta framlegg om nyval av revi­
sor, kan ein tidel av alle medlemmane innan ein månad
etter årsmøtet krevje at tingretten ved orskurd oppnemner
ein revisor i tillegg til andre revisorar i foretaket. Kravet
skal takast til følgje dersom det har rimeleg grunn.
(3) Tingretten fastset tenestetid og godtgjersle for revi­
sor som retten har oppnemnt. Vil revisor slutte før tenes­
tetida er ute, skal det givast rimeleg førehandsvarsel til
tingretten.
§ 100 Revisjonsmelding
Revisor skal gi revisjonsmelding til årsmøtet for kvart
rekneskapsår. Revisjonsmeldinga skal vere styret i hende
seinast to veker før det ordinære årsmøtet.
§ 101 Revisor er med på årsmøtet
Revisor skal møte i årsmøtet når det skal behandlast
saker som gjer dette nødvendig. Utover dette har revisor
rett til å møte i årsmøtet.
Kapittel 8 Fusjon
§ 102 Fusjonsomgrepet
(1) Samanslåing av samvirkeforetak er omfatta av reg­
lane om fusjon i kapitlet her når eit samvirkeforetak
(overdragande foretak) skal overdra eigedelar, rettar og
skyldnader under eitt til eit anna samvirkeforetak (overta­
kande foretak), og medlemskap i det overdragande foreta­
ket skal bytast om i medlemskap i det overtakande foreta­
ket.
(2) Det overtakande foretaket kan vere eit eksisterande
foretak eller eit foretak som blir stifta ved fusjonen.
§ 103 Vedtak om fusjon
(1) I kvart samvirkeforetak blir vedtak om fusjon gjort
ved at årsmøtet godkjenner ein fusjonsplan, jf. §§ 104 og
105.

31. mai -- Voteringer 541
2007
(2) Vedtak om fusjon blir gjort med fleirtal som for
vedtektsendring. Dersom fusjonen inneber at medlemma­
ne av eit overdragande eller overtakande foretak får krav
på ein større andel av dei gjenverande midlane ved opp­
løysing, krevst fire femdels fleirtal av dei røystene som er
gitt i vedkomande foretak. Vedtak etter andre punktum
kan berre gjerast dersom det er sakleg grunn for det, og
krev godkjenning frå Stiftelsestilsynet. Det kan stillast
vilkår i ei slik godkjenning.
(3) Vedtektene kan fastsetje strengare vedtakskrav enn
det som følgjer av andre ledd.
§ 104 Fusjonsplan
(1) Styra i dei foretaka som skal fusjonere, skal utar­
beide og vedta ein sams fusjonsplan.
(2) Fusjonsplanen skal minst innehalde:
1. foretaksnamn for foretaka, forretningskommunar,
adresser og organisasjonsnummer,
2. frå kva tid transaksjonar i det overdragande foretaket
rekneskapsmessig skal sjåast å vere gjorde for rekning
av det overtakande foretaket,
3. det vederlaget som skal ytast til medlemmane i det
eller dei overdragande foretaka, medrekna storleiken
på eit eventuelt vederlag utover medlemskapen i det
overtakande foretaket (jf. § 106),
4. vilkår for utøving av rettar som medlem i det overta­
kande foretaket og for innføring i medlemsregisteret,
5. kva rettar medlemmar med særlege rettar i det eller
dei overdragande foretaka skal ha i det overtakande
foretaket,
6. særlege rettar eller fordelar som medlemmar av styret
eller dagleg leiar skal få ved fusjonen,
7. utkast til opningsbalanse for det overtakande foreta­
ket. Opningsbalansen skal setjast opp i samsvar med
gjeldande rekneskapsreglar. For foretak som er revi­
sjonspliktige etter revisorlova, skal ein statsautorisert
eller registrert revisor gi ei fråsegn om at balansen er
sett opp i samsvar med desse reglane.
(3) Dersom det overtakande foretaket er eit eksisteran­
de foretak, skal fusjonsplanen innehalde eventuelle fram­
legg til vedtektsendringar i det overtakande foretaket. Blir
det overtakande foretaket stifta ved fusjonen, skal planen
i staden innehalde framlegg til stiftingsdokument for det
overtakande foretaket, jf. §§ 8 til 10.
(4) Fusjonsplanen kan fastsetje at det overtakande
foretaket skal overta forvaltinga av det eller dei overdra­
gande foretaka så snart fusjonsplanen er godkjent av alle
foretaka som er med på fusjonen. Eigedelane og sakene til
det eller dei overdragande foretaka skal i så fall haldast åt­
skilde til fusjonen blir sett i verk.
§ 105 Vedlegg til fusjonsplanen
Som vedlegg til fusjonsplanen skal følgje:
1. vedtektene til overdragande og overtakande foretak,
2. siste årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding
for dei foretaka som er med på fusjonen og som har
rekneskapsplikt og revisjonsplikt.
§ 106 Fastsetjing av vederlagskrava
(1) Kvar medlem i det overdragande foretaket skal ved
fusjonen få tildelt ein medlemskap i det overtakande fore­
taket, eller få auka eit eventuelt andelsinnskot dersom
vedkomande er medlem i det overtakande foretaket når
årsmøtet i det overdragande foretaket vedtek fusjonspla­
nen. Eventuelt vederlag utover dette skal fordelast
mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omset­
ninga med foretaket dei siste fem åra. Vedtektene kan
fastsetje ein annan periode enn fem år, likevel ikkje under
eitt år. Tilleggsvederlag som nemnt i andre punktum, kan
også fordelast på grunnlag av medlemmane si omsetning
med det overtakande foretaket i ein overgangsperiode
som ikkje kan vere lengre enn fem år.
(2) Det samla fusjonsvederlaget til medlemmane i det
overdragande foretaket må ikkje stå i mishøve til dei ver­
diane som det overdragande foretaket har tilført det over­
takande foretaket ved fusjonen.
§ 107 Rapport om fusjonen
Når fusjonsplanen er ferdig, skal styret i kvart foretak
utarbeide ein skriftleg rapport om fusjonen og kva den vil
ha å seie for foretaket. Rapporten skal gjere greie for
grunngivinga for framlegget om fusjon, dei hovudsyns­
punkta som ligg til grunn for fastsetjinga av vederlaget, og
kva fusjonen vil få å seie for dei tilsette i foretaket.
§ 108 Utgreiing om fusjonsplanen
(1) I foretak som er revisjonspliktige etter revisorlova,
skal styret syte for at det blir utarbeidd ei utgreiing om fu­
sjonsplanen. I utgreiinga må styret grunngi og stadfeste at
fusjonen ikkje vil vere i strid med kravet til forsvarleg ei­
genkapital i § 25, og at fusjonsvederlaget er fastsett i sam­
svar med føresegnene i § 106.
(2) Utgreiinga skal stadfestast av ein statsautorisert
eller registrert revisor. Stadfestinga må tidlegast vere da­
tert åtte veker før årsmøtevedtaket om fusjon.
§ 109 Forholdet til dei tilsette
(1) Tillitsvalde i dei foretaka som skal fusjonere, skal
ha informasjon og har rett til drøfting i samsvar med reg­
lane i arbeidsmiljølova § 16­5.
(2) Fusjonsplanen med vedlegg og rapporten frå styret
skal alltid gjerast kjent for dei tilsette i foretaka. Det kan
skje ved bruk av elektronisk kommunikasjon, likevel slik
at ein tilsett som ber om det, skal få tilgang til dokumenta
i papirkopi.
(3) Innkomne skriftlege fråsegner frå dei tilsette eller
representantane deira skal vere ein del av saksdokumenta
ved den vidare behandlinga av fusjonsplanen i foretaket.
§ 110 Melding til medlemmane
(1) Seinast fire veker før årsmøtet skal behandle fu­
sjonsplanen, skal det sendast ei melding til medlemmane
med opplysing om dei viktigaste følgjene ein fusjon vil få
for dei. Dersom medlemmar i eit overdragande foretak
skal motta vederlag utover medlemskap i det overtakande
foretaket, skal meldinga innehalde ei oversikt over kor
mykje kvar einskild medlem skal motta i vederlag.

Trykt 19/6 2007
2007
542 31. mai -- Voteringer
(2) I meldinga skal medlemmane gjerast merksame på
at dei etter førespurnad har krav på å få tilsendt fusjons­
planen med vedlegg, rapporten og utgreiinga frå styret og
eventuelle fråsegner frå dei tilsette eller representantane
deira. Dersom ein medlem ber om å få tilsendt desse do­
kumenta, skal dei sendast til medlemmen utan ugrunna
opphald.
§ 111 Opplysingsplikt
Styret i eit overdragande foretak skal gi opplysingar til
sitt årsmøte og til styra i andre foretak som er med på fu­
sjonen, om vesentlege endringar i eigedelar, rettar og
skyldnader som har funne stad i tida mellom underteik­
ninga av fusjonsplanen og behandlinga av fusjonsplanen
på årsmøtet. Dersom det overtakande foretaket er eit ek­
sisterande foretak, har styret i dette ei tilsvarande opply­
singsplikt.
§ 112 Søknad til Stiftelsestilsynet
(1) Dersom eit fusjonsvedtak krev godkjenning av Stif­
telsestilsynet (jf. § 103 andre ledd), kan søknad om slik
godkjenning tidlegast sendast når årsmøta i alle foretaka
som er med på fusjonen, har gjort sine vedtak om fusjon.
(2) Søknaden må innehalde fusjonsplanen med ved­
legg og rapporten frå styret. Dei som har røysta imot fu­
sjonen, skal ha høve til å gjere kort greie for hovudsyns­
punkta sine i eit vedlegg til søknaden.
§ 113 Melding til Foretaksregisteret
(1) Seinast ein månad etter at fusjonen er vedtatt i alle
dei foretaka som er med på fusjonen, skal kvart foretak
melde sine vedtak til Foretaksregisteret.
(2) Dersom eit fusjonsvedtak krev godkjenning av Stif­
telsestilsynet (jf. § 103 andre ledd), skal foretaka ikkje
melde sine vedtak før godkjenning er gitt, og klagefristen
etter forvaltningslova er ute, eller departementet har gjort
vedtak i klagesaka. Fristen for å melde vedtaket er ein må­
nad etter at klagefristen er overseten, eller departementet
har gjort vedtak i klagesaka. Godkjenninga skal leggjast
ved meldinga til Foretaksregisteret.
(3) Er vedtaket ikkje meldt til Foretaksregisteret innan
fristen i første og andre ledd, kan registrering ikkje finne
stad. Vedtaket er då ikkje lenger bindande. Det same gjeld
om registrering blir nekta på grunn av feil som ikkje kan
rettast.
§ 114 Kreditorvarsel
(1) Foretaksregisteret skal kunngjere vedtaka om fu­
sjon og varsle kreditorane i foretaket om at motsegner mot
fusjonen må meldast til vedkomande foretak innan to må­
nader frå kunngjeringa i Brønnøysundregistra sin elektro­
niske kunngjeringspublikasjon.
(2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregis­
tra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gongar
med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg le­
sen på forretningsstaden for foretaket. Kunngjeringa i avi­
sa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektro­
niske kunngjeringa.
§ 115 Motsegn frå kreditor
(1) Dersom ein kreditor med uomtvista og forfalle krav
kjem med motsegn innan fristen etter § 114, kan fusjonen
ikkje gjennomførast før kravet er betalt.
(2) Ein kreditor med omtvista krav eller krav som ikkje
er forfalle, kan krevje fullgod trygd for kravet dersom det
ikkje er sikra slik frå før. Tingretten avgjer tvist om kravet
er til, og om trygda er fullgod.
(3) Retten kan forkaste krav om trygd etter andre ledd
når det er klart at kravet ikkje er til, eller at utsiktene til
dekning ikkje blir dårlegare på grunn av fusjonen.
(4) Kravsmål om avgjerd i tingretten må vere sett fram
innan to veker etter at kreditor kravde betaling eller trygd­
giving.
§ 116 Iverksetjing av fusjonen
(1) Når fristen for motsegn etter § 114 er ute for alle
foretaka som er med på fusjonen, og tilhøvet til kreditorar
som har kome med motsegn etter § 115, er avgjort, skal
eit overdragande foretak gi melding til Foretaksregisteret
om at fusjonen skal setjast i verk. Dersom det overtakande
foretaket er eit eksisterande foretak, kan i staden dette
foretaket gi melding om iverksetjing.
(2) Sjølv om forholdet til kreditorar som har kome med
motsegner etter § 115, ikkje er avklart, kan tingretten etter
kravsmål frå det foretaket kravet gjeld, vedta at fusjonen
kan gjennomførast og meldast til Foretaksregisteret.
(3) Iverksetjinga av fusjonen skjer ved registrering av
melding etter første eller andre ledd. Iverksetjinga har føl­
gjande verknader:
1. det eller dei overdragande foretaka er oppløyste,
2. det overtakande foretaket er stifta og registrert, eller
dei samla andelsinnskota i foretaket er auka,
3. medlemmane i det eller dei overdragande foretaka har
blitt medlemmar i det overtakande foretaket,
4. det eller dei overdraganda foretaka har overført
eigedelar, rettar og skyldnader til det overtakande
foretaket,
5. andre verknader som følgjer av fusjonsplanen.
(4) Det overtakande foretaket skal ta vare på rekne­
skapsmateriale og bøker frå det eller dei overdragande
foretaka i samsvar med bokføringslova § 13 i minst ti år
etter at fusjonen er registrert. Registrerte rekneskapsopp­
lysingar i det overdragande foretaket på fusjonstidspunk­
tet skal kunne bli gjengitt i samsvar med bokføringslova
§ 6 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.
§ 117 Ugyldig fusjon
(1) Søksmål med påstand om at vedtak i foretaket om
fusjon skal kjennast ugyldig, må reisast før fusjonen er re­
gistrert i Foretaksregisteret etter § 116. Søksmål som blir
reist etter at fristen er gått ut, skal avvisast.
(2) Blir det reist søksmål om at fusjonen er ugyldig,
skal tingretten gi foretaket ein frist på tre månader for å
rette det tilhøvet søksmålet byggjer på.
(3) Dom som kjenner vedtak om fusjon ugyldig, har
verknad for alle i foretaket.
(4) Er vedtaket om fusjonen meldt til Foretaksregiste­
ret etter § 116, skal retten utan opphald melde dommen til

543
31. mai -- Voteringer
O 2006--2007
2007
Foretaksregisteret, som skal kunngjere dommen på fore­
taket sin kostnad i Brønnøysundregistra sin elektroniske
kunngjeringspublikasjon og i ei avis som er vanleg lesen
på forretningsstaden for foretaket. Kunngjeringa i avisa
kan takast inn i kortform med tilvising til den elektroniske
kunngjeringa.
(5) Når vedtaket til årsmøtet blir kjent ugyldig, heftar
foretaket solidarisk med dei andre foretaka som er med på
fusjonen, for skyldnader frå tida etter at fusjonen skulle ha
hatt verknad, og fram til kunngjeringa av dommen etter
fjerde ledd.
§ 118 Fusjon mellom samvirkeforetak og heileigd dotter­
selskap
(1) Dersom eit samvirkeforetak eig alle aksjane i eit
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan styra i foreta­
ka vedta ein fusjonsplan som går ut på at dotterselskapet
vederlagsfritt skal overføre eigedelar, rettar og skyldnader
under eitt til morforetaket.
(2) For gjennomføringa av fusjonen gjeld aksjelova
§ 13­23 og allmennaksjelova § 13­24 tilsvarande.
Kapittel 9 Fisjon
§ 119 Fisjonsomgrepet
(1) Deling av eit samvirkeforetak er omfatta av reglane
om fisjon i kapitlet her når eigedelane, rettane og skyldna­
dene til foretaket skal fordelast på foretaket sjølv (det
overdragande foretaket) og eitt eller fleire overtakande
samvirkeforetak (overtakande foretak), og alle eller nokre
av medlemmane i det overdragande foretaket får medlem­
skap i eitt eller fleire av dei overtakande foretaka.
(2) Fisjon etter dette kapitlet ligg også føre dersom det
overdragande samvirkeforetaket skal opphøyre ved fisjo­
nen, og dei samla eigedelane, rettane og skyldnadene til
foretaket skal fordelast på to eller fleire overtakande sam­
virkeforetak mot at medlemmane i det overdragande fore­
taket får medlemskap i eitt eller fleire av desse.
(3) Eit overtakande foretak kan vere eit eksisterande
foretak eller eit foretak som blir stifta ved fisjonen.
§ 120 Vedtak om fisjon
(1) Vedtak om fisjon blir gjort ved at årsmøtet godkjen­
ner ein fisjonsplan, jf. § 121.
(2) Vedtak om fisjon blir gjort med fleirtal som for ved­
tektsendring. Dersom fisjonen inneber at medlemmane av
eit overdragande eller overtakande foretak får krav på ein
større andel av dei gjenverande midlane ved oppløysing,
krevst fire femdels fleirtal av dei røystene som er gitt i
vedkomande foretak. Vedtak etter andre punktum kan
berre gjerast dersom det er sakleg grunn for det, og krev
godkjenning frå Stiftelsestilsynet. Det kan stillast vilkår i
ei slik godkjenning.
(3) Vedtektene kan fastsetje strengare vedtakskrav enn
det som følgjer av andre ledd.
§ 121 Fisjonsplan o.a.
(1) Styret i det foretaket som skal delast, skal utarbeide
og underteikne ein fisjonsplan som minst inneheld opp­
lysingar om forhold som nemnt i § 104 andre ledd. I til­
legg skal fisjonsplanen oppgi:
1. fordelinga av eigedelar, rettar og skyldnader på dei
foretaka som er med på fisjonen,
2. fordelinga av medlemskap og eventuelt anna vederlag
på medlemmane i det overdragande foretaket.
(2) Dersom eit overtakande foretak er eit eksisterande
foretak, skal fisjonsplanen innehalde eventuelle framlegg
til vedtektsendringar i det overtakande foretaket. Dersom
eit overtakande foretak skal stiftast ved fisjonen, skal pla­
nen i staden innehalde framlegg til stiftingsdokument for
det overtakande foretaket, jf. §§ 8 til 10.
(3) Ved fisjon ved overføring til eitt eller fleire eksiste­
rande samvirkeforetak skal styra i dei foretaka som del­
tek, utarbeide ein sams fisjonsplan.
(4) Føresegnene i §§ 105 til 110 gjeld tilsvarande.
§ 122 Opplysingsplikt
Styret i det foretaket som skal delast, skal gi opplysin­
gar til sitt årsmøte og til styret i eit eksisterande overta­
kande foretak om vesentlege endringar i eigedelar, rettar
og skyldnader som har funne stad i tida mellom under­
teikninga av fisjonsplanen og behandlinga av fisjonspla­
nen på årsmøtet. Styret i eit eksisterande overtakande
foretak har ei tilsvarande opplysingsplikt overfor sitt års­
møte og overfor styret i andre foretak som er med på fi­
sjonen.
§ 123 Søknad til Stiftelsestilsynet, melding til Foretaksre­
gisteret, kreditorvarsel o.a.
Føresegnene i §§ 112 til 115 gjeld tilsvarande ved fi­
sjon.
§ 124 Iverksetjing o.a.
(1) Føresegnene i § 116 gjeld tilsvarande ved fisjon,
bortsett frå føresegnene i § 116 tredje ledd andre punk­
tum.
(2) Iverksetjinga av fisjonen har følgjande verknader:
1. det overdragande foretaket er oppløyst eller eksisterer
for den gjenverande delen,
2. det eller dei overtakande foretaka er stifta og regis­
trerte, eller dei samla andelsinnskota i eit eksisterande
foretak er auka,
3. alle eller nokre av medlemmane i det overdragande
foretaket er medlemmar i eitt eller fleire overtakande
foretak,
4. eigedelane, rettane og skyldnadene til det overdra­
gande foretaket er heilt eller delvis overført til eitt
eller fleire overtakande foretak,
5. andre verknader som følgjer av fisjonsplanen.
§ 125 Ugyldig fisjon
Reglane om ugyldig fusjon i § 117 gjeld tilsvarande
ved fisjon.
§ 126 Fordeling av eigedelar, rettar og skyldnader
(1) Dersom det utfrå fisjonsplanen ikkje let seg gjere å
fastsetje kva foretak som skal eige ein eigedel, er denne i
sameige mellom foretaka etter forholdet mellom dei net­
Forhandlinger i Odelstinget nr. 38
38

2007
544 31. mai -- Voteringer
toverdiane foretaka er tilførte ved fisjonen. Det same
gjeld for andre rettar enn eigedomsrett.
(2) Dersom det ut frå fisjonsplanen ikkje let seg gjere
å fastsetje kva foretak som skal hefte for ein skyldnad som
var oppstått før iverksetjinga av fisjonen, heftar dei fore­
taka som er med på fisjonen, solidarisk for skyldnaden.
(3) Dersom det foretaket som skal hefte for ein skyld­
nad etter fisjonsplanen, ikkje oppfyller skyldnaden, heftar
dei foretaka som er med på fisjonen, solidarisk for skyld­
naden. Heftinga er likevel for kvart av dei andre foretaka
avgrensa til eit beløp tilsvarande den nettoverdien som
foretaket vart tilført ved fisjonen.
Kapittel 10 Oppløysing o.a.
§ 127 Vedtak om oppløysing
(1) Vedtak om å løyse opp samvirkeforetaket blir gjort
av årsmøtet med fleirtal som for vedtektsendring. Vedtek­
tene kan fastsetje eit strengare vedtakskrav.
(2) Ligg det føre forhold som etter vedtektene skal
medføre oppløysing av foretaket, eller skal foretaket løys­
ast opp som følgje av ei lovføresegn, skal årsmøtet så
snart som mogleg gjere vedtak om oppløysing av foreta­
ket. Vedtaket blir gjort med fleirtal av dei røystene som er
gitt.
(3) Årsmøtet kan ikkje gjere vedtak om oppløysing
etter at foretaket er vedtatt oppløyst ved orskurd etter
§ 141.
§ 128 Avviklingsstyre og andre organ i foretaket
(1) Når foretaket er vedtatt oppløyst, skal årsmøtet vel­
je eit avviklingsstyre som kjem i staden for styret og
dagleg leiar. Valet gjeld på ubestemt tid med ein oppsei­
ingsfrist for medlemmane på tre månader.
(2) Reglane om styret i kapittel 6, medrekna reglane
om rett for tilsette til å velje styremedlemmar, gjeld tilsva­
rande for avviklingsstyret.
(3) Reglane om årsmøte, representantskap og kontroll­
komité gjeld så langt dei høver under avviklinga.
§ 129 Melding til Foretaksregisteret
Vedtak om å løyse opp foretaket skal meldast til Fore­
taksregisteret straks avviklingsstyret er valt. Meldinga
skal innehalde opplysingar om medlemmane av av­
viklingsstyret.
§ 130 Kreditorvarsel
(1) Ved registrering av meldinga om oppløysing skal
Foretaksregisteret kunngjere vedtaket om å oppløyse
foretaket. I kunngjeringa skal kreditorane til foretaket
varslast om at dei må melde sine krav til leiaren av av­
viklingsstyret innan to månader frå kunngjeringa i Brønn­
øysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon.
Namn og adresse til leiaren av avviklingsstyret skal gå
fram av kunngjeringa.
(2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregis­
tra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gonger
med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg le­
sen på forretningsstaden for foretaket. Kunngjeringa i avi­
sa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektro­
niske kunngjeringa.
(3) Alle kreditorar med kjend adresse skal så vidt mog­
leg varslast særskilt av foretaket.
§ 131 Stillinga for foretaket under avviklinga
(1) Når oppløysing er vedtatt, skal foretaket på brev,
kunngjeringar og andre dokument leggje orda «under av­
vikling» til foretaksnamnet.
(2) Verksemda til foretaket kan halde fram så langt det
er ønskjeleg for ei tenleg gjennomføring av avviklinga.
(3) Under avviklinga skal årsrekneskap avleggjast, re­
viderast og sendast til Rekneskapsregisteret etter same re­
glar som elles.
§ 132 Avviklingsbalanse o.a.
(1) Avviklingsstyret skal lage ei oppteikning over dei
eigedelane, rettane og skyldnadene som foretaket har, og
gjere opp ein balanse med sikte på avviklinga. For foretak
som har revisjonsplikt etter revisorlova, skal balansen
vere revidert.
(2) Oppteikninga og balansen skal leggjast ut på fore­
takskontoret til ettersyn for medlemmane. Kopi av balan­
sen, eventuelt med fråsegn frå revisor, skal sendast til alle
medlemmar med kjend adresse eller på anna forsvarleg
vis gjerast tilgjengeleg for medlemmane. Ein medlem har
etter førespurnad krav på å få tilsendt kopi av balansen
med fråsegn frå revisor.
§ 133 Dekning av skyldnadene
(1) Avviklingsstyret skal syte for at dei skyldnadene
foretaket har, blir dekte i den grad kreditor ikkje har frå­
falle kravet sitt eller samtykkjer i å ta ein annan som debi­
tor i staden.
(2) Kan ein kreditor ikkje finnast, eller nektar ein kre­
ditor å ta imot sitt tilgodehavande, skal summen depone­
rast i Noregs Bank etter reglane i lov 17. februar 1939
nr. 2 om deponering i gjeldshøve.
§ 134 Omgjering av eigedelar og rettar i pengar
Eigedelane og rettane til foretaket skal gjerast om i pen­
gar så langt dette er nødvendig for å dekkje skyldnader. Ut­
over dette skal eigedelane eller rettane gjerast om i pengar
dersom ikkje medlemmane er samde om noko anna.
§ 135 Utdeling til medlemmane og anna disponering over
gjenverande midlar
(1) Utdeling til medlemmane eller anna disponering
over gjenverande midlar kan ikkje finne stad før foretaks­
skyldnadene er dekte, og det er gått minst to månader frå
kunngjeringa av kreditorvarselet i Brønnøysundregistra
sin elektroniske kunngjeringspublikasjon etter § 130.
(2) Slike utbetalingar kan likevel skje dersom det berre
står igjen uvisse eller omtvista skyldnader, og det blir sett
av ein tilstrekkeleg sum til å dekke dei. Om ikkje anna er
avtalt, skal summen setjast inn på ein felleskonto for fore­
taket og den kreditoren det gjeld, slik at uttak ikkje kan
skje utan skriftleg samtykke frå begge partar eller endeleg
dom.

31. mai -- Voteringer 545
2007
(3) Medlemmane i foretaket har rett til å få utbetalt an­
delsinnskota og inneståande på medlemskapitalkonti der­
som det er midlar i foretaket etter at skyldnadene er dekte.
Renter på andelsinnskot eller medlemskapitalkonti har
medlemmane berre krav på å få utbetalt dersom det føl­
gjer av vedtektene at forrenting skal skje. Vedtektene kan
fastsetje at medlemmane ved oppløysing ikkje skal ha
krav på å få utbetalt andelsinnskota eller inneståande på
medlemskapitalkonti.
(4) Gjenverande midlar utover dette skal gå til samvir­
keformål eller allmennyttige formål. I eit sekundærsam­
virke skal midlane i staden fordelast på dei som er med­
lemmar på oppløysingstidspunktet, dersom ikkje noko
anna følgjer av vedtektene. Føresegnene i femte ledd and­
re og tredje punktum gjeld i så fall tilsvarande.
(5) Vedtektene kan fastsetje at dei gjenverande midlane
heilt eller delvis skal gå til dei som er medlemmar på opp­
løysingstidspunktet, eventuelt også tidlegare medlemmar.
Fordelinga av midlane må i tilfelle skje på grunnlag av
deira omsetning med foretaket dei siste fem åra. Vedtek­
tene kan fastsetje ein annan periode enn fem år, likevel ik­
kje under eitt år.
(6) Ei vedtektsendring som inneber at medlemmane får
ein større andel av dei gjenverande midlane ved oppløy­
sing, krev fire femdels fleirtal av dei røystene som blir
gitt. Slik vedtektsendring kan berre gjerast dersom det er
sakleg grunn for det, og krev godkjenning frå Stiftelsestil­
synet. Det kan stillast vilkår i ei slik godkjenning. God­
kjenninga skal leggjast ved meldinga til Foretaksregiste­
ret om vedtektsendring.
§ 136 Endeleg oppløysing
(1) Etter avslutta utdeling skal avviklingsstyret leggje
fram revidert oppgjer for årsmøtet. Når oppgjeret er god­
kjent, skal det meldast til Foretaksregisteret at foretaket er
endeleg oppløyst. Kravet i første punktum om at oppgje­
ret skal vere revidert gjeld ikkje for foretak som ikkje har
revisjonsplikt etter revisorlova.
(2) Føresegnene om skadebot i §§ 155 til 157 gjeld
også etter endeleg oppløysing.
(3) Avviklingsstyret skal syte for at rekneskapsmateri­
ale blir tatt vare på etter bokføringslova § 13 i minst ti år
etter den endelege oppløysinga. Det same gjeld bøkene til
foretaket. Registrerte rekneskapsopplysingar skal kunne
bli gjengitt i samsvar med bokføringslova § 6 i minst ti år
etter den endelege oppløysinga.
§ 137 Etterutlodding
Det som måtte tilfalle foretaket av summar som er sette
av etter § 135 andre ledd, eller som elles måtte vise seg å
tilhøyre det oppløyste foretaket, skal behandlast som fast­
sett i § 135 tredje til femte ledd. Er beløpet så lite at ei et­
terutlodding til medlemmane vil valde uforholdsmessig
ulempe eller kostnad, kan avviklingsstyret i staden nytte
det til samvirkeformål eller til allmennyttige formål.
§ 138 Ansvar for udekte skyldnader
(1) Overfor kreditorar som ikkje har fått dekning etter
§ 133 og heller ikkje er tilstrekkeleg sikra ved avsetjing
etter § 135 andre ledd, heftar medlemmane solidarisk inn­
til verdien av det som vedkomande har mottatt som utde­
ling etter § 135. Overfor ein slik kreditor heftar dessutan
medlemmane av avviklingsstyret solidarisk utan avgren­
sing, dersom det ikkje blir godgjort at dei har handla for­
svarleg.
(2) I regressomgangen skal fordelinga skje mellom
medlemmane i forhold til det kvar einskild har fått utdelt.
Lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev § 2 tredje ledd
gjeld tilsvarande.
(3) Krav etter første ledd blir forelda tre år etter at den
endelege oppløysinga av foretaket vart registrert i Fore­
taksregisteret.
§ 139 Omgjering av vedtak om oppløysing
(1) Vedtak om å løyse opp foretaket kan gjerast om av
årsmøtet med det fleirtalet som var nødvendig for vedta­
ket om oppløysing. Er foretaket oppløyst på grunn av fø­
resegner i lov eller vedtekter, kan vedtaket berre gjerast
om når oppløysingsgrunnen ikkje lenger ligg føre.
(2) Har foretaket delt ut midlar til medlemmane etter
§ 135, kan omgjering berre skje dersom medlemmane fø­
rer tilbake midlane til foretaket.
(3) Omgjeringa av eit vedtak om oppløysing og med­
lemmane av det nye styret skal straks meldast til Foretaks­
registeret.
§ 140 Tingretten overtek ansvaret for avviklinga
(1) Tingretten kan ved orskurd vedta å overta ansvaret
for avviklinga av foretaket når særlege grunnar talar for
det, dersom
1. foretaket ikkje er meldt endeleg oppløyst til Foretaks­
registeret seinast eitt år etter registrering av melding
etter § 129, eller
2. minst ein femdel av medlemmane krev det.
(2) Styret eller i tilfelle avviklingsstyret skal få høve til
å uttale seg før avgjerda blir tatt. Foretaksregisteret skal gi
tingretten melding om at fristen etter første ledd nr. 1 er ute.
(3) Har tingretten overtatt avviklinga, skal den vidare
avviklinga skje etter reglane i § 144. Orskurden har verk­
nad som ein orskurd om konkursopning etter konkurslova
kapittel VIII.
(4) Er foretaket oppløyst på grunn av føresegner i lov
eller vedtekter, kan buet leverast tilbake til foretaket etter
konkurslova § 136 dersom oppløysingsgrunnen ikkje len­
ger er til stades. § 139 andre ledd gjeld tilsvarande.
§ 141 Oppløysing etter orskurd frå tingretten
(1) Dersom ikkje årsmøtet vedtek oppløysing, skal tin­
gretten ved orskurd vedta foretaket oppløyst i desse tilfel­
la:
1. når foretaket skal løysast opp som følgje av føreseg­
ner i lov eller vedtekter,
2. når foretaket ikkje har meldt til Foretaksregisteret eit
styre som fyller dei vilkåra som følgjer av føreseg­
nene gitt i eller i medhald av lov,
3. når foretaket etter lova skal ha dagleg leiar, og ikkje
har meldt til Foretaksregisteret ein dagleg leiar som
fyller dei vilkåra som er fastsette i lov,

2007
546 31. mai -- Voteringer
4. når foretaket er revisjonspliktig etter revisorlova og
ikkje har meldt til Foretaksregisteret ein revisor som
fyller dei vilkåra som er fastsette i lov,
5. når årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding
som foretaket skal sende til Rekneskapsregisteret etter
rekneskapslova § 8­2, ikkje er innsende innan seks
månader etter fristen for slik innsending, eller når
Rekneskapsregisteret når fristen er ute, ikkje kan god­
kjenne det innsende materialet som årsrekneskap, års­
melding og revisjonsmelding.
(2) Retten kan berre vedta foretaket oppløyst som føl­
gje av føresegner i vedtektene når ein medlem har sett
fram krav om det og årsmøtet har lete vere å gjere vedtak
om oppløysing etter § 127.
§ 142 Behandling av saker om oppløysing etter § 141
(1) Når vilkåra i § 141 første ledd nr. 1 til 4 er oppfylte,
skal Foretaksregisteret gi foretaket varsel om dette. I til­
felle som nemnt i § 141 første ledd nr. 5, skal Rekneskaps­
registeret gi varselet. Foretaket skal få ein frist på ein må­
nad til å rette tilhøvet. Følgjene av at fristen ikkje blir hal­
den, skal også opplysast.
(2) Har foretaket ikkje retta tilhøvet når fristen går ut,
skal Foretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret ta opp
igjen varselet ved kunngjering i Brønnøysundregistra sin
elektroniske kunngjeringspublikasjon og i kortform i ei
avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for foreta­
ket. I kunngjeringa skal det opplysast at vilkåra for opp­
løysing av foretaket er oppfylte, og at foretaket har ein
frist på fire veker frå kunngjeringa i Brønnøysundregistra
sin elektroniske kunngjeringspublikasjon til å rette tilhø­
vet. Følgjene av at fristen ikkje blir halden, skal også opp­
lysast.
(3) Dersom det er tenleg, kan tingretten gi varsel etter
føresegna her.
§ 143 Orskurden frå tingretten
(1) Har foretaket ikkje halde fristen etter § 142 andre
ledd, skal Foretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret
varsle tingretten om dette.
(2) Tingretten skal utan vidare varsel ved orskurd vedta
foretaket som oppløyst etter § 141, dersom ikkje vedtak
om oppløysing allereie er gjort av årsmøtet. Orskurden
har verknad som orskurd om konkursopning etter kon­
kurslova kapittel VIII.
(3) Dersom vesentlege samfunnsmessige omsyn tilsei­
er det, kan Kongen av eige tiltak gjere vedtak om at fore­
taket kan drive vidare, og at saka likevel ikkje skal sendast
til tingretten for tvangsoppløysing, men at foretaket skal
få ein ytterlegare frist før tvangsoppløysing blir gjennom­
ført. Kongen skal gjere vedtak om at foretaket i så fall skal
betale ei løpande tvangsmulkt til staten frå ein frist som
blir sett og fram til forholdet er retta.
§ 144 Avvikling av foretaket
(1) Når tingretten har vedtatt foretaket oppløyst, skal
foretaket avviklast etter føresegnene i konkurslova og
dekningslova.
(2) Buet kan berre leverast tilbake til foretaket etter
konkurslova § 136 dersom oppløysingsgrunnen ikkje len­
ger er til stades.
Kapittel 11 Omdanning til aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap
§ 145 Omdanningsomgrepet
(1) Føresegnene i kapitlet her gjeld omdanning av sam­
virkeforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(2) Ei omdanning ligg føre dersom eit samvirkeforetak
overdreg eigedelar, rettar og skyldnader under eitt til eit
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som blir stifta ved
omdanninga, og medlemmane i det omdanna samvirke­
foretaket blir aksjeeigarar i aksjeselskapet eller allmenn­
aksjeselskapet.
(3) Omdanninga krev ikkje samtykke frå kreditorane.
§ 146 Vedtak om omdanning
(1) Vedtak om omdanning blir gjort ved at årsmøtet
godkjenner ein omdanningsplan, jf. §§ 147 og 148.
(2) I samvirkeforetak der medlemmane har krav på alle
gjenverande midlar ved oppløysing, blir vedtak om om­
danning gjort med fleirtal som for vedtektsendring, der­
som ikkje vedtektene inneheld strengare vedtakskrav. I
andre foretak krevst fire femdels fleirtal av røystene. Ved­
tak etter andre punktum kan berre gjerast dersom det er
sakleg grunn for det, og krev godkjenning frå Stiftelsestil­
synet. Det kan stillast vilkår i ei slik godkjenning.
(3) Samvirkeforetaket må ved omdanninga ha ein ei­
genkapital som minst svarer til den aksjekapitalen selska­
pet skal ha som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Reglane i aksjelova og allmennaksjelova § 2­6 og § 2­7
gjeld tilsvarande, dersom ikkje noko anna går fram av
lova her.
§ 147 Omdanningsplan
(1) Styret skal utarbeide og underteikne ein omdan­
ningsplan med framlegg til vedtektsendring.
(2) Omdanningsplanen skal minst innehalde:
1. frå kva tid transaksjonar i det omdanna foretaket
rekneskapsmessig skal sjåast å vere gjorde for
rekninga av aksjeselskapet eller allmennaksjeselska­
pet,
2. fordelinga av aksjar mellom medlemmane i samvirke­
foretaket, jf. tredje ledd,
3. kven som skal vere medlemmar av styret i selskapet,
og kven som skal vere revisor for selskapet,
4. særlege rettar eller fordelar som medlemmar av styret
eller dagleg leiar skal få ved omdanninga,
5. framlegg til vedtekter for selskapet, jf. aksjelova og
allmennaksjelova § 2­2.
(3) Fordelinga av aksjar skal skje etter føresegnene i
§ 135 femte ledd andre og tredje punktum.
§ 148 Vedlegg til omdanningsplanen
(1) Som vedlegg til omdanningsplanen skal følgje:

31. mai -- Voteringer 547
2007
1. siste årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding
for samvirkeforetak med rekneskaps­ og revisjons­
plikt,
2. utkast til opningsbalanse for selskapet.
(2) Opningsbalansen skal setjast opp i samsvar med
gjeldande rekneskapsreglar. Ein statsautorisert eller re­
gistrert revisor skal gi ei fråsegn om at balansen er sett
opp i samsvar med desse reglane. Opningsbalansen med
fråsegn frå revisor skal tidlegast vere datert åtte veker før
årsmøtevedtaket om omdanning. Kongen kan gi forskrift
med nærmare reglar om kravet til opningsbalanse. I for­
skrifta kan det gjerast unntak frå reglane i første til tredje
punktum.
§ 149 Rapport om omdanninga, forholdet til dei tilsette,
melding til medlemmane
Føresegnene i §§ 107, 109 og 110 gjeld tilsvarande ved
omdanning så langt dei høver.
§ 150 Søknad til Stiftelsestilsynet
Føresegna i § 112 gjeld tilsvarande ved omdanning.
§ 151 Melding til Foretaksregisteret
(1) Foretaket skal melde omdanningsvedtaket til Fore­
taksregisteret innan tre månader etter at årsmøtet god­
kjende omdanningsplanen, jf. § 146 første ledd.
(2) Dersom vedtaket krev godkjenning av Stiftelsestil­
synet (jf. § 146 andre ledd), skal foretaket ikkje melde
vedtaket før godkjenning er gitt, og klagefristen etter for­
valtningslova er ute, eller departementet har gjort vedtak
i klagesaka. Fristen for å melde vedtaket er tre månader
etter at klagefristen er overseten, eller departementet har
gjort vedtak i klagesaka. Godkjenninga skal leggjast ved
meldinga til Foretaksregisteret.
(3) Er vedtaket ikkje meldt til Foretaksregisteret innan
fristen i første og andre ledd, kan registrering ikkje finne
stad. Vedtaket er då ikkje lenger bindande. Det same gjeld
om registrering blir nekta på grunn av feil som ikkje kan
rettast.
§ 152 Iverksetjing av omdanninga
Omdanninga til aksjeselskap eller allmennaksjesel­
skap skjer når omdanningsvedtaket blir registrert i Fore­
taksregisteret. Iverksetjinga har følgjande verknader:
1. samvirkeforetaket er omdanna til aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap,
2. medlemmane i samvirkeforetaket er blitt aksjeeigarar
i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet,
3. eigedelane, rettane og skyldnadene til samvirkeforeta­
ket er overtatt av aksjeselskapet eller allmennaksjesel­
skapet,
4. andre verknader som følgjer av omdanningsplanen.
Kapittel 12 Skadebot m.m.
§ 153 Skadebotansvar
(1) Foretaket, medlem eller andre kan krevje at dagleg
leiar, styremedlem, medlem av representantskapet eller
kontrollkomiteen, granskar eller medlem skal erstatte
skade som dei i den nemnde eigenskapen forsettleg eller
aktlaust har valda vedkomande.
(2) Foretaket, medlem eller andre kan også krevje ska­
debot av den som forsettleg eller aktlaust har medverka til
skadevalding som nemnd i første ledd. Skadebot kan
krevjast av medverkaren sjølv om skadevaldaren ikkje
kan haldast ansvarleg fordi han eller ho ikkje har handla
forsettleg eller aktlaust.
§ 154 Lemping
Skadebotansvar etter § 153 kan lempast etter skadeser­
statningslova § 5­2.
§ 155 Vedtak om å fremje krav
(1) Årsmøtet avgjer om foretaket skal fremje skadebot­
krav etter § 153. Er det opna gjeldsforhandling eller kon­
kurs, gjeld føresegnene i konkurslova.
(2) Første ledd gjeld tilsvarande for inngåing av føre­
handsavtale mellom foretaket og nokon som er nemnd i
§ 153, som regulerer eller avgrensar skadebotansvaret
deira.
§ 156 Krav på vegner av foretaket
(1) Har årsmøtet gitt ansvarsfritak eller forkasta fram­
legg om å krevje skadebot etter § 153, kan ein tidel, men
minst fem, av medlemmane som har teikna medlemskap
før siste årsskifte, gjere skadebotansvar gjeldande på veg­
ner av og i namnet til foretaket. Er søksmål om skadebot
reist, kan det halde fram sjølv om nokre medlemmar
trekkjer seg frå søksmålet eller melder seg ut av foretaket.
(2) Søksmålet om skadebot må reisast ved sams full­
mektig innan tre månader etter at vedtaket vart gjort av
årsmøtet. Er det kravd gransking etter §§ 59 til 61, blir
fristen rekna frå den dagen kravet er endeleg avslege eller
i tilfelle granskinga er avslutta.
(3) Kostnadene med søksmålet om skadebot er foreta­
ket uvedkomande. Kostnadene kan likevel krevjast dekte
av foretaket med opp til den summen som er komen fore­
taket til gode ved søksmålet.
(4) Paragrafen her gjeld ikkje når vedtak som nemnt i
første ledd er gjort med fleirtal som for vedtektsendring.
Det same gjeld ved inngått forlik.
§ 157 Ansvarsfritak
Har årsmøtet gjort vedtak om ansvarsfritak eller om at
ansvar ikkje skal gjerast gjeldande, kan foretaket likevel
fremje krav grunna på omstende som årsmøtet på vesent­
lege punkt ikkje fekk rette og fullstendige opplysingar om
då vedtaket vart gjort.
§ 158 Konkurrerande krav
Medlemmar, kreditorar eller andre som har lide tap for­
di foretaket er påført tap, er bundne av skadeoppgjer med
foretaket, og deira krav står tilbake for foretaket sitt krav.
§ 159 Andre krav på vegner av foretaket
(1) Føresegnene i §§ 155 til 157 gjeld tilsvarande for
myndet til å krevje offentleg påtale og reise privat straffe­
sak.

2007
548 31. mai -- Voteringer
(2) Føresegnene i §§ 156 og 157 gjeld tilsvarande for
krav foretaket har på tilbakeføring etter § 31 andre ledd.
Kapittel 13 Rettargangsreglar
§ 160 Rettssak mellom foretaket og styret
I saker mellom foretaket og styret eller enkelte styre­
medlemmar skal årsmøtet velje ein eller fleire personar til
å representere foretaket i saka. Blir ikkje det gjort, kan
forkynning for foretaket skje til ein av medlemmane.
§ 161 Saksbehandlinga i tingretten o.a.
(1) Når tingretten behandlar saker etter lova her, gjeld
reglane i skiftelova §§ 22 til 25 når ikkje anna går fram av
lova her.
(2) Orskurdar og andre avgjerder som tingretten tek
etter lova her, kan ankast dersom ikkje noko anna går fram
av lova her.
(3) Ein anke kan ikkje grunnast på at orskurden eller
avgjerda er utenleg eller uheldig. Dette gjeld ikkje or­
skurd etter §§ 59 til 61.
Kapittel 14 Iverksetjing og overgangsreglar. Endrin­
gar i andre lover
§ 162 Iverksetjing
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde fø­
resegnene kan setjast i verk til ulik tid.
§ 163 Overgangsreglar
1. Samvirkelag eller økonomiske foreiningar som er
stifta før lova blir sett i verk, er ikkje underlagde lova
før det har gått fem år frå iverksetjinga. Årsmøtet kan
med fleirtal som for vedtektsendring vedta at saman­
slutninga skal registrerast som samvirkeforetak (SA) i
Foretaksregisteret på eit tidlegare tidspunkt. Saman­
slutninga skal i så fall meldast til Foretaksregisteret
innan tre månader etter at vedtaket er gjort. Elles fell
vedtaket bort. Foretaket er underlagt lova frå registre­
ringstidspunktet.
2. Samvirkelag og økonomiske foreiningar som er stifta
før lova blir sett i verk, skal bringe vedtektene i sam­
svar med lova innan fem år etter iverksetjinga, eller
innan eit eventuelt tidlegare tidspunkt etter nr. 1 andre
punktum. Vedtektsendringane skal meldast til Fore­
taksregisteret.
Vedtektsendringar som er nødvendige for å bringe
vedtektene i samsvar med lova, kan årsmøtet vedta
med fleirtal av dei røystene som er gitt. Står røysteta­
let likt, avgjer møteleiaren kva vedtaket skal gå ut på,
sjølv om møteleiaren ikkje har røysterett.
Er vedtektene ikkje brakt i samsvar med lova innan
fristen etter første ledd, og gjer ikkje foretaket dei
nødvendige endringane etter krav frå Foretaksregiste­
ret, skal tingretten etter melding frå Foretaksregisteret
vedta foretaket oppløyst. Føresegnene i §§ 141 til 144
gjeld tilsvarande.
3. Foretak som på tidspunktet for iverksetjing av lova
har ei ordning med omsetjelege andelar, kan opprett­
halde ordninga også etter at lova er sett i verk.
Andelar kan berre omsetjast til andre medlemmar,
eller til personar som blir medlemmar ved kjøp av
andelar.
4. Foretak som på tidspunktet for iverksetjing av lova
har vedtekter som gir dei tilsette rett til å vere repre­
senterte i årsmøte og eventuelt representantskap, kan
oppretthalde ordninga også etter at lova er sett i verk.
5. Endringa i § 164 nr. 22 i lov 21. juni 1985 nr. 79 om
enerett til foretaksnavn og andre forretningskjenne­
tegn (foretaksnavneloven) § 2­2 gjeld også for fore­
taksnamn som er tatt i bruk før iverksetjinga av fore­
taksnamnelova.
6. Det skal ikkje betalast gebyr for Foretaksregisterets
kunngjering av endringar i foretaksnamn som følgje
av § 164 nr. 22.
7. For bustadbyggjelag og gjensidige forsikringsselskap
som er stifta og registrerte i Foretaksregisteret før
§ 164 nr. 35 og 38 blir sett i verk, skal styret vere sett
saman i samsvar med lova innan to år etter iverk­
setjinga.
8. Kongen kan gi nærmare overgangsføresegner.
§ 164 Endringar i andre lover
Frå den tid lova blir sett i verk, blir det gjort følgjande
endringar i andre lover:
1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straf­
felov (straffeloven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 48 a andre ledd skal lyde:
Med foretak menes her selskap, samvirkeforetak, fore­
ning eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak,
stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.
§ 79 første ledd første punktum skal lyde:
Er fornærmede et selskap, et samvirkeforetak, en fore­
ning eller en stiftelse, kan offentlig påtale begjæres av sty­
ret.
2. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstollo­
ven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 106 nr. 5 skal lyde:
5. når han styrer eller er medlem eller varamedlem av
styret for et selskap, et samvirkeforetak, en forening,
sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ord­
fører eller varaordfører i en kommune eller fylkes­
kommune som står i et slikt forhold til saken som
nevnt i nr. 1, eller når han styrer eller er medlem eller
varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold
til saken, og det ikke er tingretten selv som styrer
boet;
§ 191 andre ledd skal lyde:
For offentlige indretninger og for stiftelser, spareban­
ker, foreninger, selskaper, samvirkeforetak, statsforetak
eller boer mottages forkyndelser og meddelelser av den,
som styrer deres anliggender eller, hvis de styres av flere
i forening, av styrets formand. Er der ingen formand, kan
de rettes til ethvert medlem av styret.

31. mai -- Voteringer 549
2007
3. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v. skal § 4 første
ledd andre og tredje punktum lyde:
Det samme gjelder aksjeselskaper, allmennaksjesel­
skaper, samvirkeforetak og andre sammenslutninger hvor
minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av foretak orga­
nisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner
eller fylkeskommuner, såfremt utbyggingen av vedkom­
mende vannfall hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig
kraftforsyning. Staten har forkjøpsrett til aksjer eller par­
ter etter denne bestemmelse dersom 2/3 av kapitalen og
stemmene i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, sam­
virkeforetak og andre sammenslutninger ikke lenger eies
av en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.
4. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregule­
ringer skal § 10 nr. 2 første ledd lyde:
2. Når en regulering hovedsakelig skal utnyttes til almin­
nelig kraftforsyning og hensynet til andre almene
interesser ikke taler mot det, kan reguleringskonse­
sjon gis på ubegrenset tid for vassdrag hvor vannkraf­
ten skal utnyttes av foretak organisert etter lov om
statsforetak, en norsk kommune eller flere norske
kommuner eller fylkeskommuner i fellesskap eller av
aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, samvirkefore­
tak eller andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av
kapitalen og stemmene eies av foretak organisert etter
lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fyl­
keskommuner.
5. Lov 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser
angående meieriselskaper blir oppheva.
6. I lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev blir det
gjort følgjande endringar:
§ 4 skal lyde:
Ihendehavargjeldsbrev skal betalast i forretningsloka­
let til skyldnaren når ikkje anna er sagt.
Det same gjeld gjeldsbrev som blir utgjevne mange i
samanheng og med sams tekst (mengdegjeldsbrev), og
gjeldsbrev som bankar eller samvirkeføretak gjev ut for
innlån.
§ 30 skal lyde:
Innskotsbøker i bankar og samvirkeføretak fylgjer fø­
resegnene om enkle gjeldsbrev.
7. I lov 8. juli 1949 nr. 13 om produksjon, transport og
omsetning av agn skal § 1 første ledd nr. 1 lyde:
1. at omsetningen av agn til fisker bare skal skje gjen­
nom et samvirkeforetak av fiskere hvis vedtekter er
godkjent av vedkommende departement;
8. I lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetningen av
råfisk skal § 3 første ledd lyde:
Vedkommende departement kan i henhold til § 2 i den­
ne loven godkjenne vedtekter for salgsorganisasjoner av
fiskere når fiskerne eller eiere av båt eller redskaper kan
bli medlemmer ved direkte medlemskap eller ved med­
lemskap gjennom båtlag, lokale salgslag eller gjennom
den faglige fiskerorganisasjon og salgsorganisasjonen er
et samvirkeforetak.
9. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 18
første ledd andre punktum lyde:
Han må heller ikke ta del i behandlingen eller avgjørel­
sen av noe spørsmål som har økonomisk særinteresse for
kommune, selskap, samvirkeforetak, forening eller annen
offentlig eller privat institusjon hvis interesser han i egen­
skap av ordfører, styremedlem, daglig leder, forretnings­
fører eller partsrepresentant har som oppdrag å ivareta.
10. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker blir
det gjort følgjande endringar:
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Samvirkeforetak kan ta imot innskudd fra medlemmer
uten å komme inn under loven. Samvirkeforetak som tar
imot innskudd fra medlemmene, skal gi melding til Kre­
dittilsynet med opplysninger om ordningens omfang og
hvordan midlene kan disponeres. Kredittilsynet skal gi
pålegg om etablering av betryggende sikkerhet for inn­
skuddene dersom det mottas innskudd fra en ubestemt
krets. Kredittilsynet kan fastsette regler om hva som skal
anses som betryggende sikkerhet. Samvirkeforetak som
tar imot innskudd fra medlemmene, og sikringsordninger
for sikring av slike innskudd, kan undergis tilsyn av Kre­
dittilsynet etter nærmere regler fastsatt av Kongen.
§ 17 første ledd andre punktum skal lyde:
Han må heller ikke ta del i behandlingen eller avgjørel­
sen av noe spørsmål som har økonomisk særinteresse for
kommune, selskap, samvirkeforetak, forening eller annen
offentlig eller privat institusjon hvis interesser han i egen­
skap av ordfører, styremedlem, daglig leder, forretnings­
fører eller partsrepresentant har som oppdrag å ivareta.
11. I lov 21. juni 1963 nr. 23 Veglov skal § 55 sjette ledd
lyde:
Det som er bestemt i paragrafen her om den einskilde
sine rettar og plikter, gjeld òg om ansvaret for drifta av ve­
gen ligg i eit sameige, eit samvirkeføretak, eller er skipa
på annan måte.
12. I lov om 10. februar 1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal § 6 første
ledd bokstav e lyde:
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er med­
lem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap
som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller
kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, spa­
rebank eller stiftelse som er part i saken.
13. I lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v.
for boliger skal § 3 andre ledd nr. 2 lyde:
2. utleie av bolig i hus som eies av aksjeselskap, all­
mennaksjeselskap eller samvirkeforetak der leietake­
ren er aksjonær eller andelshaver. Det samme gjelder
ved fremleie av slik bolig.

2007
550 31. mai -- Voteringer
14. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift blir det
gjort følgjande endringar:
§ 11 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke institusjoner
eller virksomhet som er organisert som aksjeselskap, all­
mennaksjeselskap, samvirkeforetak eller statsforetak.
§ 44 a første ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at foreninger og
samvirkeforetak som hovedsakelig omsetter produkter fra
medlemmenes fiske, skogbruk eller jordbruk med binærin­
ger, skal kunne anføre avgift i sitt avregningsoppgjør med
leverandør som ikke er registrert hos avgiftsmyndigheten.
§ 51 første ledd skal lyde:
Oppgaveplikten etter bestemmelsene i dette kapittel
påhviler i enkeltpersonforetak innehaver, i selskap, sam­
virkeforetak, forening, institusjon eller innretning den
daglige leder av virksomheten eller styrets formann hvis
det ikke er noen slik leder.
§ 52 andre ledd skal lyde:
Pålegg til selskap, samvirkeforetak, forening, innret­
ning eller organisasjon rettes til styret og sendes hvert med­
lem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så­
vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvir­
keforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen.
15. I lov 10. juni 1977 nr. 1 om anerkjennelse og fullbyr­
ding av nordiske dommer på privatrettens område
skal § 7 nr. 1 bokstav f lyde:
f) avgjørelse eller forlik om konkursbehandling eller
offentlig akkordforhandling, omstøting eller tilsideset­
ting av rettsstiftelser på grunn av konkurs, dersom
ikkje avgjørelsen eller forliket gjelder omstøting eller
tilsidesetting av rettsstiftelser på grunn av en konkurs
som er åpnet i Danmark, Finland, Island, Norge eller
Sverige, og retten ved åpningen av konkurs grunnet sin
kompetanse på at skyldneren er eller ved sin død var
bosatt i landet, eller at et selskap, et samvirkeforetak,
en forening eller en stiftelse hadde sitt sete i landet.
16. I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift skal § 17 tredje
ledd lyde:
Samvirkeforetak, aksjeselskap, allmennaksjeselskap
eller liknende sammenslutning har bare krav på å få re­
gistrert ett reinmerke.
17. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant blir det gjort føl­
gjande endringar:
Ny § 4­2 b skal lyde:
§ 4­2 b Medlemskap i samvirkeforetak
Panterett i medlemskap i samvirkeforetak som kan
pantsettes etter samvirkeloven § 21, får rettsvern ved at
foretaket får melding om pantsettelsen. Bestemmelsen i
§ 1­4 gjelder ikke for panterett som får rettsvern på denne
måten. Er medlemskapet knyttet til fast eiendom (jf. § 2­2
første ledd bokstav c), får panteretten rettsvern ved ting­
lysing i grunnboken.
§ 5­7 skal lyde:
§ 5­7 Utlegg i verdipapir, finansielle instrumenter regist­
rert i et verdipapirregister, innløsningspapir, ak­
sjer, medlemskap i samvirkefortak eller enkle krav
(1) Utleggspant i verdipapir får rettsvern etter reglene
om håndpant i § 3­2 annet og tredje ledd.
(2) Utleggspant i innløsningspapir som ikke er verdi­
papir, får rettsvern etter reglene om håndpant i § 3­2 annet
og tredje ledd, når det dessuten er gitt melding til den for­
pliktede etter papiret etter reglene i § 4­5.
(3) Utleggspant i aksjer som ikke er registrert i et ver­
dipapirregister, får rettsvern etter reglene i § 4­2 a annet
ledd.
(4) Utleggspant i medlemskap i samvirkeforetak får
rettsvern etter § 4­2 b.
(5) Utleggspant i enkle krav får rettsvern etter reglene
i § 4­5 første ledd. Lov av 17. februar 1939 om gjeldsbrev
§§ 25 til 28 gjelder tilsvarende.
(6) I de tilfelle som er nevnt i de foregående ledd, får
utlegget rettsvern mot saksøktes kreditorer også ved at ut­
legget blir tinglyst på saksøktes blad i Løsøreregisteret.
(7) Utleggspant i finansielle instrumenter registrert i et
verdipapirregister får rettsvern ved registrering i verdipa­
pirregisteret, jf verdipapirregisterloven.
18. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 6­11 nr. 4 skal lyde:
4. Bestemmelsene i nr. 1­3 gjelder tilsvarende for spare­
banker, gjensidige forsikringsselskaper, samvirkefore­
tak av låntakere, og selveiende finansieringsforetak
som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven §
2 annet ledd, forsikringsloven § 4­2 annet ledd og
finansieringsvirksomhetsloven og for selskaper og
sammenslutninger der medlemmene har begrenset
ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar
inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor
andelshaverne lignes etter skatteloven § 7­3.
§ 6­14 nr. 1 til 3 skal lyde:
1. Oppgaveplikten etter dette kapittel påligger i enkelt­
personforetak innehaveren og i selskap, samvirkefore­
tak, forening, institusjon eller innretning den daglige
leder av virksomheten, eller hvis det ikke er noen dag­
lig leder, styrets formann.
2. Oppgaveplikten etter § 6­2 nr. 1 i påligger reder og
fører (høvedsmann, notbas) for fiske­ og fangstfartøy
og plikten etter § 6­2 nr. 1 j formannen for arbeidsla­
get. Når det foreligger forhold som nevnt i § 3 annet
ledd i skattebetalingsloven, påhviler oppgaveplikten
den som har plikt til å foreta forskuddstrekk. Oppga­
veplikten etter § 6­ 3 nr. 4 påligger fondsstyret.
3. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller
innretning som ikke er skattepliktig, påligger oppga­
veplikten også revisor.

31. mai -- Voteringer 551
2007
§ 6­17 første ledd nr. 1 andre punktum skal lyde:
For selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammen­
slutninger m.v. skal oppgaven inneholde organisasjons­
nummer eller når slikt ikke finnes, annen identifikasjon
etter regler gitt av Skattedirektoratet.
§ 10­6 nr. 2 skal lyde:
2. Pålegg til selskap, samvirkeforetak, forening, innret­
ning eller organisasjon rettes til styret og sendes hvert
medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan
inndrives såvel hos medlemmene av styret som hos
selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretnin­
gen eller organisasjonen.
19. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og
konkurs (konkursloven) skal § 142 femte ledd lyde:
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjesel­
skap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av uten­
landsk selskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag,
borettslag, samvirkeforetak, gjensidig forsikringsselskap
og statsforetak.
20. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) skal § 1­3 andre og tredje
ledd lyde:
Fristdagen ved tvangsoppløsning etter konkurslovens
regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16­15,
jf § 16­18, og av allmennaksjeselskaper i medhold av all­
mennaksjeloven § 16­15, jf § 16­18, er dagen da kunngjø­
ring som nevnt i aksjeloven § 16­16 annet ledd eller all­
mennaksjeloven § 16­16 annet ledd for vedkommende
selskap ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektro­
niske kunngjøringspublikasjon. Det samme gjelder ved
tvansoppløsning av samvirkeforetak i medhold av samvir­
keloven § 141, jf § 144.
Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dek­
ningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksje­
loven § 16­14, jf § 16­18, og av allmennaksjeselskaper
etter allmennaksjeloven § 16­14, jf § 16­18, er dagen da
tingretten traff kjennelse om å overta ansvaret for avvik­
lingen. Det samme gjelder ved avvikling av samvirkefore­
tak i medhold av samvirkeloven § 140, jf § 144.
21. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
blir det gjort følgjande endringar:
§ 2­1 første ledd skal lyde:
Følgende norske foretak skal registreres:
1. Aksjeselskaper
2. Allmennaksjeselskaper og europeiske selskaper
3. Andre næringsdrivende selskaper
4. Samvirkeforetak og europeiske samvirkeforetak
5. Næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4
annet og tredje ledd
6. Foreninger og andre innretninger som driver nærings­
virksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet
7. Enkeltpersonforetak som driver handel med dertil inn­
kjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast
ansatte i hovedstilling
8. Statsforetak
9. Interkommunale selskaper
10. Kommunale og fylkeskommunale foretak
11. Regionalt helseforetak og helseforetak, jf. lov 15.
juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.
12. Foretak som i særlovgivningen er pålagt registre­
ringsplikt.
§ 3­2 skal lyde:
§ 3­2 (samvirkeforetak og andre foretak med begrenset
ansvar)
For samvirkeforetak og andre foretak hvor ikke noen
av deltakerne har personlig ansvar for foretakets forplik­
telser, udelt eller for deler som tilsammen utgjør selska­
pets forpliktelser, får § 3­1 første ledd nr. 1 til 6 tilsvaren­
de anvendelse.
For samvirkeforetak, boligbyggelag og gjensidige for­
sikringsselskaper skal registeret også inneholde opplys­
ninger om foretaket er underlagt krav til kjønnsrepresen­
tasjon i styret etter lov om samvirkeforetak § 69, lov
6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag § 6­4 a og lov
10. juni 2005 nr. 44 om om forsikringsselskaper, pen­
sjonsforetak og deres virksomhet mv. § 5­3 annet punk­
tum. Dersom foretaket er underlagt et krav til kjønnsre­
presentasjon, skal registeret også inneholde opplysninger
om styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, og om
de er valgt blant de ansatte etter reglene i lov om samvir­
keforetak § 67, lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggje­
lag § 6­4 og lov 10. juni 2005 nr. 44 om om forsikrings­
selskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 5­1.
Dersom ikke annet er bestemt i lov eller med hjemmel
i lov, skal vedtektene i foretak som omhandles i denne be­
stemmelse, inneholde regler om følgende forhold:
1. Foretakets navn
2. Foretakets forretningskommune
3. Foretakets formål
4. Deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser
5. Foretakets organer og deres myndighetsområder
6. Hvem som representerer foretaket utad og tegner dets
foretaksnavn
7. Krav om stemmeflertall ved beslutninger
8. Rett til eierskifte av foretaksandeler.
§ 4­1 første ledd skal lyde:
Registreringspliktige foretak skal meldes til registeret
før næringsvirksomheten begynner. Aksjeselskaper, all­
mennaksjeselskaper og samvirkeforetak skal være meldt
senest 3 måneder etter at stiftelsesdokumentet er under­
tegnet. Stiftelser skal være meldt innen de frister som føl­
ger av stiftelsesloven § 13 annet og tredje punktum. Andre
foretak med begrenset ansvar, jf. § 3­2, og foreninger og
andre innretninger som nevnt i § 3­6 og som har til formål
å drive næringsvirksomhet skal, selv om næringsvirksom­
het ikke har begynt, være meldt senest 6 måneder etter at
stiftelsesdokumentet er undertegnet. Førstegangsmeldin­
gen skal inneholde opplysninger som nevnt i kapittel III.
§ 4­4 bokstav a skal lyde:

2007
552 31. mai -- Voteringer
a) Gjenpart av stiftelsesdokument og utskrift av proto­
kollen fra generalforsamlinger som viser meldte opp­
lysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sam­
virkeforetak og annet foretak med begrenset ansvar,
forening og annen innretning; selskapsavtalen for
ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk
økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for inter­
kommunalt selskap, for stiftelser, stiftelsesdokumen­
tet eller den disposisjonen som ellers danner grunnla­
get for stiftelsen, og gjenpart av vedtak om opprettelse
av regionalt helseforetak og helseforetak.
§ 4­4 bokstav e skal lyde:
e) Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er
gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i
kommandittselskap, jf. § 3­3 nr. 6 og 7, grunnkapital i
stiftelse og innskuddskapital i samvirkeforetak, stats­
foretak, interkommunalt selskap, regionalt helsefore­
tak og helseforetak er riktige. I tilfelle også dokumen­
ter og erklæringer som nevnt i:
1. aksjeloven § 2­4 annet ledd, § 2­5 annet ledd, § 2­6,
§ 2­8, § 10­2, § 13­10, § 14­4 tredje ledd, jf § 13­10,
og § 15­1 annet ledd annet punktum
2. allmennaksjeloven § 2­4 annet ledd, § 2­5 annet ledd,
§ 2­6, § 2­8, § 10­2, § 13­10, og § 14­4 tredje ledd, jf
§ 13­10
3. samvirkeloven § 11, § 104 annet ledd nr. 7, § 121
første ledd, jf. § 104 annet ledd nr. 7, § 146 tredje
ledd, jf. aksjeloven § 2­6 og allmennaksjeloven §2­6,
og § 148 første ledd nr. 2 og annet ledd
4. selskapsloven § 3­3 tredje ledd tredje punktum
5. stiftelsesloven § 12 første ledd bokstav d og annet
ledd og § 23 annet punktum.
22. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn
og andre forretningskjennetegn (foretaksnavnelo­
ven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 2­2 åttande ledd skal lyde:
Foretaksnavn for samvirkeforetak skal inneholde or­
det samvirkeforetak eller forkortelsen SA.
Noverande § 2­2 åttande til fjortande ledd blir § 2­2 nian­
de til femtande ledd.
23. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og
kommandittselskaper (selskapsloven) skal § 2­13
første ledd fjerde punktum lyde:
Bare myndige personer kan være styremedlemmer.
24. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner blir det gjort følgjande endringar:
§ 3­2 første ledd skal lyde:
Finansieringsforetak kan ikke uten samtykke av Kon­
gen organiseres på annen måte enn som aksjeselskap, all­
mennaksjeselskap, selveiende institusjon (stiftelse) eller
samvirkeforetak av låntakere. Som vilkår for tillatelsen
kan Kongen stille krav til foretakets organisasjon.
§ 3­10 første og andre ledd skal lyde:
Foretaket skal ha et representantskap med minst tolv
medlemmer. Kongen kan samtykke i at representantska­
pet skal ha et lavere antall medlemmer. Er foretaket orga­
nisert som aksjeselskap eller samvirkeforetak, kan Kon­
gen samtykke i at foretaket ikke skal ha representantskap.
Er foretaket organisert på annen måte enn som aksje­
selskap, allmennaksjeselskap eller samvirkeforetak, utø­
ver representantskapet den øverste myndighet i foretaket.
25. I lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten
av fisk og fiskevarer skal § 4 første ledd lyde:
Departementet kan ved forskrift bestemme at forhand­
linger om og gjennomføring av salg av bestemte fiskeslag
og fiskevarer til nærmere bestemte utenlandske markeder,
bare skal kunne foretas av ett eller flere salgsforetak med
begrenset ansvar (sentralisert salg).
26. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger
skal § 4­2 første ledd nr. 3 lyde:
3. For eiendom som eies av en fylkeskommune, en kom­
mune, et selskap, et samvirkeforetak, en stiftelse, en
forening, et bo eller lignende, utøves stemmeretten
ved skriftlig fullmakt undertegnet av rette vedkom­
mende.
27. I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i
statsallmenningene skal § 3­2 første ledd nr. 3 lyde:
3. For eiendom som eies av en fylkeskommune, en kom­
mune, et selskap, et samvirkeforetak, en stiftelse, en
forening, et bo eller lignende, utøves stemmeretten
ved skriftlig fullmakt undertegnet av rette vedkom­
mende.
28. I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eige­
dom (avhendingslova) skal § 3­4 andre ledd bokstav
d lyde:
d) Sameigepart, bruksrett, part i sams driftsting og drifts­
tiltak, og medlemskap i samvirkeføretak, når dette ligg
til eigedomen.
29. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartslo­
ven) skal § 3­2 første ledd nr. 5 lyde:
5. foreninger, samvirkeforetak og lignende sammenslut­
ninger som har helt norsk styre med sete i Norge, og
hvor minst to tredjedeler av medlemmene er norske
statsborgere eller likestilt med slike etter denne paragraf
30. I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret skal § 4
første ledd lyde:
Følgende enheter skal registreres i Enhetsregisteret
hvis de registreres i tilknyttet register:
a) Staten, fylkeskommuner og kommuner.
b) Selskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser,
verdipapirfond, bo og andre juridiske personer. Dødsbo
og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer, og
indre selskaper, er likevel ikke registreringspliktige.
c) Enkeltpersonsforetak.
d) Tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad.

31. mai -- Voteringer 553
2007
31. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­
ven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 1­1 tredje ledd nr. 3 skal lyde:
3. Samvirkeforetak.
§ 6­8 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder hvis et styremedlem blir umyndig­
gjort eller blir satt i konkurskarantene etter konkursloven
§§ 142 og 143.
§ 6­11 skal lyde:
§ 6­11 Krav til styremedlemmer og daglig leder
(1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlem­
mer skal være bosatt her i riket, med mindre Kongen gjør
unntak i det enkelte tilfellet. Første punktum gjelder ikke
statsborgere i stater som er part i EØS­avtalen, når de er
bosatt i en slik stat.
(2) Bare myndige personer kan være styremedlemmer.
§ 8­5 første ledd andre punktum skal lyde:
Som konsernselskap regnes også foretak som inngår i
et konsern etter samvirkeloven § 5.
32. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 6­8 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder hvis et styremedlem blir umyndig­
gjort eller blir satt i konkurskarantene etter konkursloven
§§ 142 og 143.
§ 6­11 skal lyde:
§ 6­11 Krav til styremedlemmer og daglig leder
(1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlem­
mer skal være bosatt her i riket, med mindre Kongen gjør
unntak i det enkelte tilfellet. Første punktum gjelder ikke
statsborgere i stater som er part i EØS­avtalen, når de er
bosatt i en slik stat.
(2) Bare myndige personer kan være styremedlemmer.
§ 8­5 første ledd andre punktum skal lyde:
Som konsernselskap regnes også foretak som inngår i
et konsern etter samvirkeloven § 5.
33. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­
skapsloven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 7­25 tredje ledd skal lyde:
Samvirkeforetak som har medlemskapitalkonti i sam­
svar med lov om samvirkeforetak § 29, skal gi opplysnin­
ger om årets utbetaling og avsetning. Det skal også opp­
lyses om eventuelle vedtektsbestemmelser og årsmøteved­
tak eller forslag til vedtak knyttet til medlemskapitalkonti.
§ 7­42 sjette ledd skal lyde:
Samvirkeforetak som har medlemskapitalkonti i sam­
svar med lov om samvirkeforetak § 29, skal gi opplysnin­
ger om årets utbetaling og avsetning. Det skal også opp­
lyses om eventuelle vedtektsbestemmelser og årsmøteved­
tak eller forslag til vedtak knyttet til medlemskapitalkonti.
34. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) blir det gjort følgjande endrin­
gar:
§ 2­2 første ledd bokstav h nr. 2 blir oppheva. Nover­
ande nr. 3 og 4 blir nr. 2 og 3.
§ 2­30 første ledd bokstav i skal lyde:
i. selveiende finansieringsforetak og samvirkeforetak av
låntakere, unntatt
1. sparebanker
2. finansieringsforetak og samvirkeforetak av låntakere
som driver virksomhet som har konsesjon etter lov om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
3. finansinstitusjoner og foretak som driver leasingvirk­
somhet.
§ 6­40 femte ledd bokstav a skal lyde:
a. renter som sparebank og gjensidige forsikringssel­
skap, samvirkeforetak av låntakere og selveiende
finansieringsforetak har utbetalt på grunnfondsbevis,
jf. lov om sparebanker § 2 annet ledd, forsikringsloven
§ 4­2 annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven,
§ 10­2 første ledd skal lyde:
(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan kreve
fradrag ved inntektsligningen for konsernbidrag så langt
dette ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige
inntekt, og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig i
forhold til aksjelovens og allmennaksjelovens regler. Li­
kestilt selskap og sammenslutning kan kreve fradrag for
konsernbidrag i den utstrekning aksjeselskap og allmenn­
aksjeselskap kan gjøre det. Bestemmelsen i § 10­4 første
ledd annet punktum gjelder likevel ikke når et samvirke­
foretak yter konsernbidrag til et foretak som inngår i sam­
me føderative samvirke, jf. samvirkeloven § 32.
§ 10­11 sjette ledd skal lyde:
(6) Etterbetalinger som nevnt i § 10­50 første ledd,
samt utbetalinger fra medlemskapitalkonti som nevnt i
§ 10­50 femte ledd, regnes ikke som utbytte etter §§ 10­11
til 10­13.
§ 10­50 skal lyde:
§ 10­50 Samvirkeforetaks etterbetaling og avsetning til
andelskapital
(1) Samvirkeforetak kan kreve fradrag i inntekten for
etterbetalinger til medlemmene etter samvirkeloven § 27.
I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid an­
delskapital med inntil 15 prosent av inntekten. Fradrag gis
bare i inntekt av omsetning med medlemmene. Omset­

2007
554 31. mai -- Voteringer
ning med medlemmene og likestilt omsetning må fremgå
av regnskapet og kunne legitimeres.
(2) Første ledd omfatter følgende samvirkeforetak:
a. Forbrukersamvirke med fast utsalgssted, når mer enn
halvparten av den regulære omsetning skjer til foreta­
kets medlemmer.
b. Innkjøpsforetak som fordeler forutbestilte varer blant
sine medlemmer.
c. Foretak som utelukkende eller hovedsakelig
1. kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jord­
bruk, skogbruk eller fiske,
2. forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks­,
skogbruks­ eller fiskerivirksomhet, eller
3. foredler produkter fra medlemmenes jordbruks­ eller
fiskerivirksomhet.
(3) Likestilt med kjøp fra egne medlemmer er:
a. fiskesalgslags innkjøp fra medlem av annet fiske­
salgslag hvis leveransen gir fiskeren rett til etterbeta­
ling på lik linje med lagets egne medlemmer,
b. innkjøp som salgssamvirkeforetak i jordbrukets tje­
neste foretar fra et tilsvarende samvirkeforetak i mar­
kedsregulerende hensikt,
c. kjøp etter pålegg fra statlig myndighet.
(4) Som jordbruksvirksomhet regnes også hagebruk,
gartneri, biavl og pelsdyravl som blir drevet i forbindelse
med jordbruk.
(5) Utbetalinger fra medlemskapitalkonti etter samvir­
keloven § 29 likestilles i denne paragraf med etterbetalinger
til medlemmene etter første ledd. Fradrag for utbetaling fra
medlemskapitalkonto gis bare i den utstrekning midlene ved
avsetning kunne ha vært utbetalt til medlemmet som etterbe­
taling med fradragsrett for foretaket etter første ledd.
(6) Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyg­
gelag, kan kreve fradrag for avsetning til felleseid andels­
kapital. Første ledd annet til fjerde punktum gjelder til­
svarende, men slik at fradrag kan gis i inntekt av omset­
ning med medlemmene og tilknyttede borettslag.
(7) Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt fra
medlemmene skal fastsettes, og om kravene til legitimasjon.
§ 11­2 andre ledd skal lyde:
(2) To eller flere samvirkeforetak kan fusjoneres uten
skattlegging av foretakene eller deltakerne når fusjonen
skjer etter reglene i samvirkeloven kapittel 8.
Noverande andre ledd blir tredje ledd.
§ 11­4 andre ledd skal lyde:
(2) Et samvirkeforetak kan fisjoneres uten skattlegging
av foretakene eller deltakerne når fisjonen skjer etter reg­
lene i samvirkeloven kapittel 9.
Noverande andre ledd blir tredje ledd.
§ 14­5 fjerde ledd bokstav f skal lyde:
f. Dette ledd omfatter ikke
1. banker,
2. finansieringsforetak og samvirkeforetak av låntakere
som driver virksomhet med konsesjon etter lov om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
§ 16­10 første ledd første punktum skal lyde:
Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret ved­
kommende fyller 33 år, fradrag i inntektsskatt og trygde­
avgift for innskudd på boligsparekonto i innenlandsk
bank, samvirkeforetak eller fast organisert innenlandsk
spareforening, eller i tilsvarende spareinstitusjon i annen
EØS­stat, når innskuddet skal brukes til erverv av -- eller
til nedbetaling av gjeld på -- egen bolig som er anskaffet
etter at kontrakt om sparing ble inngått.
35. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag skal ny
§ 6­4 a lyde:
§ 6­4 a Krav om representasjon av begge kjønn i styret
(1) I styret i bustadbyggjelag med meir enn 1 000 an­
delseigarar på det tidspunktet valet av styremedlemmer
skjer skal begge kjønn vere representert på følgjande må­
te:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn
vere representert.
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal kvart kjønn
vere representert med minst to.
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal kvart kjønn
vere representert med minst tre.
4. Har styret ni medlemmer, skal kvart kjønn vere repre­
sentert med minst fire, og har styret fleire medlemmer,
skal kvart kjønn vere representert med minst 40 pro­
sent.
5. Reglane i nr. 1 til 4 gjeld tilsvarande ved val av vara­
medlemmer.
(2) Første ledd nr. 1 til 5 omfattar ikkje styremedlemmer
som skal veljast blant dei tilsette etter § 6­4. Når det skal
veljast to eller fleire styremedlemmer som nemnt i første
punktum, skal begge kjønn vere representert. Det same
gjeld for varamedlemmer. Andre og tredje punktum gjeld ik­
kje dersom eit av kjønna utgjer mindre enn 20 prosent av det
samla talet på tilsette i laget på det tidspunktet valet skjer.
36. I lov 12. desember 2003 nr. 109 om heleide datter­
samvirkeforetak skal ny § 2 lyde:
Foretaket skal til enhver tid ha en egenkapital som er
forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomhe­
ten i foretaket.
Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn det
som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virk­
somheten i foretaket, skal styret straks behandle saken.
Styret skal innen rimelig tid innkalle årsmøtet, gi det en
redegjørelse for foretakets økonomiske stilling og foreslå
tiltak som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som
nevnt i annet ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennom­
føre, skal styret foreslå å løse opp foretaket.
Noverande § 2 blir ny § 3.
37. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven)
skal § 27 andre ledd lyde:
Med foretak menes selskap, samvirkeforetak, forening
eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftel­
se, bo eller offentlig virksomhet.

31. mai -- Voteringer 555
2007
38. I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. blir det
gjort følgjande endringar:
§ 3­1 tredje ledd skal lyde:
Aksjeloven og samvirkeloven gjelder ikke for gjensidi­
ge forsikringsselskaper, med mindre noe annet er bestemt
i eller i medhold av loven her.
§ 4­1 andre ledd andre punktum skal lyde:
Like med personer som er bosatt i riket, regnes staten
og norske kommuner samt norske selskaper med begren­
set ansvar, samvirkeforetak, foreninger og stiftelser.
§ 5­3 nytt andre punktum skal lyde:
For gjensidige forsikringsselskaper med mer enn
1 000 medlemmer på tidspunktet for valg av styremed­
lemmer gjelder samvirkeloven § 69 tilsvarende.
39. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) skal
§ 5­16 andre ledd lyde:
Pålegg om tvangsmulkt til selskap, samvirkeforetak,
forening, innretning eller organisasjon rettes til styret, og
sendes hvert medlem.
40. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i
sivile tvister (tvisteloven) skal § 2­1 bokstav d lyde:
d) samvirkeforetak, sparebanker og stiftelser,
41. I lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirke­
foretak ved gjennomføring av EØS­avtalen vedlegg
XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003)
(SCE­loven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Ved stiftelse av et europeisk samvirkeforetak ved fu­
sjon etter SCE­forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 19
til 34, gjelder reglene om fusjon mellom samvirkeforetak
tilsvarende så langt de passer for norske foretak som del­
tar i fusjonen, jf. SCE­forordningen artikkel 20.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:
Ved offentliggjøring av omdanningsplanen etter SCE­
forordningen artikkel 35 nr. 4 gjelder reglene i samvirke­
loven § 151 tilsvarende så langt de passer.
§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:
Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak gjelder
reglene i samvirkeloven §§ 113 til 116 om gjennomføring
av fusjon tilsvarende så langt de passer.
§ 8 første og andre ledd skal lyde:
For et europeisk samvirkeforetak som er organisert
etter to­nivåsystemet etter SE­forordningen artikkel 37 til
41, gjelder reglene i samvirkeloven kapittel 6 og andre reg­
ler i samvirkeloven om foretakets ledelse så langt de pas­
ser, og såfremt noe annet ikke følger av SCE­forordnin­
gen. For ledelsesorganet gjelder samvirkelovens regler
om styret tilsvarende så langt de passer, og for kontroll­
organet gjelder samvirkelovens regler om kontrollkomi­
teen tilsvarende så langt de passer. Foretaket skal ha en
daglig leder med mindre vedtektene bestemmer noe an­
net. For den daglige lederen gjelder samvirkelovens re­
gler om daglig leder tilsvarende så langt de passer.
Ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer.
Noverande andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde
ledd.
§ 9 skal lyde:
For et europeisk samvirkeforetak som er organisert
etter ett­nivåsystemet etter SE­forordningen artikkel 42
til 44, gjelder reglene i samvirkeloven kapittel 6 og andre
regler i samvirkeloven om foretakets ledelse så langt de
passer, og såfremt noe annet ikke følger av SCE­forord­
ningen. For administrasjonsorganet gjelder samvirkelo­
vens regler om styret tilsvarende så langt de passer.
Foretaket skal ha en daglig leder med mindre vedtek­
tene bestemmer noe annet. For den daglige lederen gjel­
der samvirkelovens regler om daglig leder tilsvarende så
langt de passer.
Administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer.
§ 12 andre ledd skal lyde:
Ved tvungen avvikling av et SCE­foretak etter SCE­
forordningen artikkel 73 gjelder bestemmelsene i samvir­
keloven §§ 141 til 144 tilsvarende så langt de passer.
42. I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom­
munane (eigedomsskattelova) skal § 21 første ledd
bokstav e lyde:
e) når han styrer eller er med i styret for eit selskap, eit
samvirkeforetak, eit lag, ein sparebank, ei stifting eller
ein offentleg skipnad som eig, har pant i, leiger eller
bur til leige på eigedomen.
Presidenten: Presidenten vil først la votere alternativt
mellom innstillingens kapittel 1 § 1 annet ledd nr. 1 og ka­
pittel 4 § 30 første ledd og annet ledd første punktum, og for­
slag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«§ 30 første ledd skal lyde:
(1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet
vedta at årsoverskot som kan delast ut etter § 27 tredje
ledd, heilt eller delvis skal brukast til forrentning av
andelsinnskot og medlemskapitalkonti.
§ 30 annet ledd første punktum skal lyde:
Auke av andelsinnskota kan mellom anna skje ved
at innskota blir forrenta etter første ledd, eller ved at
medlemmane gjer ytterlegare innskot.
§ 1 annet ledd nr. 1 utgår.»
Votering
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 48 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.34.34)

2007
556 31. mai -- Voteringer
Presidenten: Det voteres så over resten av kapittel 1,
kapittel 2 og kapittel 3 §§ 14--19.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom inn­
stillingens kapittel 3 § 20 første og andre ledd og forslag
nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«§ 20 første og andre ledd skal lyde:
(1) Medlemskap i et samvirkeforetak kan gå over til
et nytt medlem for så vidt annet ikke er bestemt i ved­
tektene. Erverver av medlemskap skal meddele over­
dragelsen til foretaket.
(2) Når overdragelsen av medlemskap er betinget
av samtykke fra styret, daglig leder eller andre som har
slik myndighet eller det er fastsatt i vedtektene at er­
ververe skal ha visse egenskaper, skal erververen få
melding om avgjørelsen så snart som mulig.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil støtte forslaget
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 43 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.35.31)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil­
lingens kapittel 3 § 22 fjerde ledd, og forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
Ǥ 22 fjerde ledd skal lyde:
(4) Vedtektene kan fastsette at et medlem som mel­
der seg ut, skal ha krav på å få utbetalt sin andel av net­
toformuen i foretaket.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 48 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.36.02)
Presidenten: Det voteres så over resten av kapitlene 3
og 4, kapittel 5 og kapittel 6 §§ 64--68.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom inn­
stillingens kapittel 6 § 69 og forslag nr. 7, fra Fremskritts­
partiet. Forslaget lyder:
«§ 69 utgår.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil støtte forslaget
fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 51 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.36.55)
Presidenten: Det voteres så over resten av kapittel 6,
samt kapitlene 7 til og med kapittel 10 § 135 tredje ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Presidenten vil nå la votere alternativt
mellom innstillingens kapittel 10 § 135 fjerde ledd første
punktum og forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«§ 135 fjerde ledd første punktum skal lyde:
(4) Gjenverande midlar utover dette skal gå til all­
mennyttige formål.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 46 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.37.51)
Presidenten: Det voteres så over resten av kapittel 10,
samt kapitlene 11 til og med 14.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i bilansvarslova (gjennomføring av femte
motorvognforsikringsdirektiv mv.)
I
I lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motor­
vogner gjer (bilansvarslova) blir det gjort følgende end­
ringer:

31. mai -- Voteringer 557
2007
§ 9 skal lyde:
§ 9 (ansvarsgrense ved skade på gods)
Når gods vert skadd, kan skadebota vera opptil
10 000 000 kroner for det som vert skadd i same hending.
Var det meir enn ei vogn som gjorde skaden, hefter dei
som har ansvaret for kvar vogn, for heile summen.
Er skaden på gods større enn 10 000 000 kroner og meir
enn ein har lide skade, vert summen bytt mellom dei etter
storleiken på kvart skadebotkrav. Krav om skadebot må
setjast fram til trygdeverket eller, om så er, staten eller den
kommunen eller kommunale institusjonen som det gjeld,
jf § 16, seinast ein månad etter skaden vart gjord. Skadeli­
dar som set fram kravet sitt etter den tid og etter at skade­
bota til andre skadelidarar er utreidd, kan krevja sitt berre
av det som står att av ansvarssummen (trygdesummen).
Attåt skadebot som er nemnd i paragrafen her, skal det
svarast rente etter § 6 og sakskostnad.
Departementet kan gje føresegner om indeksregule­
ring av summane som er nemnde i fyrste og andre leden.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Har ei motorvogn gjort skade på folk eller gods , men in­
gen veit å seia kva for vogn det var, skal dei trygdelaga som
er godkjende eller registerte etter § 17 bokstav a, bera ska­
den i lag som om vogna hadde vore lovleg trygda hjå dei.
For gods gjeld dette likevel berre når det ved hendinga
også er gjort meir enn uvesentleg skade på person. I vur­
deringa av om det er gjort meir enn uvesentleg skade på
person, skal det leggjast vekt på kor stor og varig skaden
er. Regelen i første punktum i leden her gjeld tilsvarande for
skade på fast eigedom og dyr med unntak for lause hundar.
§ 17 første ledd bokstav f og ny bokstav g og h skal lyde:
f) utreiing av skadebot etter § 10, og om korleis slik ska­
debot skal bytast på trygdelaga,
g) at motorvogn som ikkje skal trygdast, skal reknast
som utrygda etter reglane i bilansvarslova § 10, og
om attsøkjingsrett for dei trygdelaga som har reidd ut
skadebot for slik skade,
h) trygding for motorvogner som blir ført inn til riket
utan å vere registrert her.
II
Loven gjelder fra 11. juni 2007. Det beløpet som er fast­
satt i bilansvarslova § 9 første og annet ledd, skal likevel
først gjelde fra 1. januar 2008. Fra 11. juni 2007 til og med
31. desember 2007 skal beløpet være 2 000 000 kroner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har det blitt satt fram fire
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på veg­
ne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre
-- forslagene nr. 2--4, fra Hans Frode Kielland Asmyhr
på vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
stortingsmelding om reindrift innen våren 2008.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en omlegging til
stasjonær reindrift i Vest­Finnmark.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne § 8 i FOR 2001­
05­04 nr 468: Forskrift om erstatning for tap og følge­
kostnader når tamrein blir drept eller skadet av rov­
vilt.»
Disse forslagene blir i tråd med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om reindrift (reindriftsloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til
rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig
reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane
til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for
øvrig. For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en
hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften.
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for sa­
misk kultur og samfunnsliv.
Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det
samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste res­
sursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler
både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshave­
re og myndighetene.
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge
forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bære­
kraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal
kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse
til reindrift etter reglene i § 8.
Både i og utenfor det samiske reinbeiteområdet skal
loven bidra til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for riket med de begrensninger som føl­
ger av lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i
Norge og norsk reinbeiting i Sverige.

Trykt 19/6 2007
2007
558 31. mai -- Voteringer
For reindrift i Trollheimen og omegn gjelder reglene i
lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene
Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunn­
dal og Surnadal.
§ 3 Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler
om urfolk og minoriteter.
§ 4 Det samiske reinbeiteområdet
Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders
tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fyl­
kene Finnmark, Troms, Nordland, Nord­ Trøndelag, Sør­
Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt
av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet).
Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges
til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor ram­
men av denne lov, med mindre annet følger av særlige
rettsforhold.
Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter
skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige eks­
propriasjonsrettslige grunnsetninger.
§ 5 Samiske regionale reinbeiteområder
Det samiske reinbeiteområdet deles inn i samiske re­
gionale reinbeiteområder som skal være åpne for reindrift
med slike særlige rettigheter og plikter som er fastsatt i
eller i medhold av denne lov. Kongen fastsetter inndelin­
gen.
§ 6 Samiske reinbeitedistrikter
Reindriftsstyret deler inn de samiske regionale reinbeite­
områdene i samiske reinbeitedistrikter etter reglene i § 42.
§ 7 Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal
Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettighe­
ter, herunder rettigheter som nevnt i kapittel 3, samt rett
til erstatning for skade voldt av rein, når dette finnes nød­
vendig av hensyn til reindriften i det samiske reinbeite­
området og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil
være til mer gagn enn skade.
Gjelder saken avståelse av rettigheter som nevnt i ka­
pittel 3, kan saksøkeren fritas for å erstatte saksøktes saks­
kostnader så fremt saksøkte etter forhandlinger har avslått
eller unnlatt å svare på et tilbud, og saksøkte ved skjønns­
avgjørelsen ikke oppnår mer enn tilbudet. For øvrig gjel­
der sakskostnadsreglene i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker.
§ 8 Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet
Utenfor det samiske reinbeiteområdet kan reindrift
ikke utøves uten særskilt tillatelse fra Kongen. Slik tilla­
telse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig sam­
tykke fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere
eller på annen måte disponerer tilstrekkelig store og hen­
siktsmessig avgrensede reinbeitearealer. Tillatelse bør
ikke gis for villreinområde. Det bør også vises varsomhet
med å gi tillatelse for områder som ligger slik til i nærhe­
ten av reinbeiteområder at det kan skape konflikter. Tilla­
telse kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen om­
stendighet etter at beiteretten er falt bort. Det kan settes
nærmere vilkår for driften.
Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet
kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i sam­
svar med lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige.
Dersom eiere og brukere som rår over den største del
av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker
området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette
av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestem­
melsene om sams tiltak i jordskifteloven § 2 bokstav e
brukes tilsvarende.
Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for
inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i byg­
deallmenning utenom reinbeiteområde, dersom reindrift
kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruks­
berettigede.
Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeite­
område gjelder bestemmelsene i fjellova § 17.
Kapittel 2 Reindrift i det samiske reinbeiteområdet
§ 9 Rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet
Bare personer som har rett til reinmerke, jf. § 32, har
rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet.
Det er et vilkår for å eie rein at reinen inngår i en siida­
andel eller sideordnet rekrutteringsandel som blir drevet
av en ansvarlig leder etter reglene i §§ 10 flg.
Dersom særlige grunner foreligger, kan Reindriftssty­
ret samtykke i at person som ikke fyller vilkårene etter
første eller annet ledd, får eie rein i det samiske reinbeite­
området.
Reindriftsstyret kan videre gi tillatelse til at privatper­
soner eller institusjoner eier rein for vitenskapelige for­
mål og i forsøksøyemed under offentlig ledelse eller til­
syn. Slike tillatelser skal gis for begrenset tid og knyttes
til bestemte vilkår.
§ 10 Siidaandel
Med siidaandel forstås en familiegruppe eller enkelt­
person som er del av en siida, jf. § 51, og som driver rein­
drift under ledelse av en person eller av ektefeller eller
samboere i fellesskap. Leder av siidaandelen må være bo­
satt i Norge.
Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som
får eie rein i andelen og vedkommendes reintall.
En reineier kan være ansvarlig leder for bare én siida­
andel og kan heller ikke eie rein i mer enn én siidaandel.
Umyndige barn hvis foreldre ikke lever sammen, har like­
vel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt og
hos mors slekt.
§ 11 Etablering av siidaandel
Driftsenhet som ved lovens ikrafttredelse er registrert
hos områdestyret, anses som siidaandel i forhold til regle­
ne i denne lov. Den som ved lovens ikrafttredelse er inne­
haver av driftsenheten, anses som ansvarlig leder av ved­
kommende siidaandel.

559
31. mai -- Voteringer
O 2006--2007
2007
Lederne av siidaandelene i en siida kan ved enstem­
mighet bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i
siidaen under ledelse av en utpekt person som er myndig
og som fyller vilkårene i § 9 for å eie rein. Det skal ses hen
til at etableringen ikke truer grunnlaget for økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen.
Ved etablering av ny siidaandel skal reintallet holdes
innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen, jf.
§ 60 første og annet ledd. Dersom etableringen fører til
overskridelse av reintallet, skal det foretas reduksjon etter
reglene i § 60 tredje og fjerde ledd.
Ved avgjørelsen av hvem som skal lede en ny siidaan­
del, skal det bl.a. tas hensyn til arbeidsinnsatsen i siidaen
og livsforholdene for den som det er spørsmål om å utpe­
ke, samt lovens formål.
Melding om ny siidaandel skal sendes områdestyret
for godkjenning. Områdestyret skal kontrollere at vilkåre­
ne for etablering av ny siidaandel er oppfylt, herunder at
etableringen ikke truer grunnlaget for en økologisk, øko­
nomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i siidaen. Områ­
destyret kan nekte godkjenning dersom det gjennomsnitt­
lige reintall i den enkelte siidaandel blir under 250 rein
beregnet i forhold til fastsatt øvre reintall for siidaen.
Reglene i annet til femte ledd gjelder tilsvarende ved
overflytting av en siidaandel til en annen siida.
Områdestyret kan, hvis særlige grunner foreligger, på­
legge et distrikt eller en siida å etablere en eller flere nye
siidaandeler. Lederen for ny siidaandel utpekes etter re­
glene i annet til femte ledd. Oppnås ikke enighet, skal le­
deren utpekes av områdestyret.
§ 12 Sideordnet rekrutteringsandel
Ansvarlig leder av en siidaandel kan bestemme at det
skal etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til
siidaandelen.
Etableringen av en sideordnet rekrutteringsandel forut­
setter at det fastsettes et høyeste reintall som siidaandelen
og den sideordnede rekrutteringsandelen i sum må holde
seg innenfor.
Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutte­
ringsandel til hver siidaandel.
En sideordnet rekrutteringsandel kan bestå i inntil syv
år, og det forutsettes at det ved etablering av slik andel
samtidig inngås en avtale for overtakelse av siidaandelen.
Ansvaret som leder av en rekrutteringsandel kan bare
overlates til et barn, et barnebarn eller en annen av den
yngre generasjon som oppfyller vilkårene i § 9 for å eie
rein. Vedkommende må være myndig og ha deltatt i alle
sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst
tre år.
Lederen for den sideordnede rekrutteringsandelen har
samme rettigheter og plikter som en leder av en siida­
andel, med mindre noe annet følger av loven her.
Dersom lederen for siidaandelen dør eller trekker seg
som ansvarlig leder, inngår den sideordnede rekrutterings­
andelen i siidaandelen med lederen av den sideordnede
rekrutteringsandelen som ny leder.
Melding om etablering av sideordnet rekrutteringsan­
del skal sendes områdestyret som skal kontrollere at de
formelle vilkår for etablering av sideordnet rekruttering­
sandel er oppfylt.
§ 13 Ektefelles og samboers stilling
Dersom ansvarlig leder av en siidaandel er eller blir
gift, kan begge ektefeller være ansvarlige ledere av siida­
andelen. Det gjelder selv om bare den ene ektefelle fyller
vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein. Slik felles siida­
andel innebærer at ektefellene står solidarisk ansvarlige
som ledere av siidaandelen.
Hvis ektefellene er enige om at begge skal stå som an­
svarlig leder, må de gi melding om dette i melding om
reindrift, jf. § 18.
Ektefeller som begge oppfyller vilkårene i § 9 første
ledd for å eie rein, kan være selvstendige ledere for hver
sin siidaandel, med de begrensninger som følger av loven
for øvrig.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvaren­
de for to ugifte personer som lever sammen (samboere)
dersom de
1. har eller har hatt felles barn,
2. tidligere har vært gift med hverandre, eller
3. har levd sammen i ekteskapslignende forhold i to år.
§ 14 Opphør av ekteskap og samboerskap
Har siidaandelen vært drevet i fellesskap mellom ekte­
feller eller samboere, og en av dem dør, blir den gjenle­
vende parten ansvarlig leder alene. Dette gjelder selv om
den gjenlevende parten ikke fyller vilkårene i § 9 første
ledd for å eie rein.
Dersom ekteskapet eller samboerskapet opphører på
annen måte enn ved død, mister den ektefellen eller sam­
boeren som har fått medansvar gjennom ekteskapet eller
samboerskapet, rett til å stå som medansvarlig leder. Par­
tene kan avtale at vedkommende fortsatt likevel skal eie
rein i siidaandelen og eventuelt alene skal ha lederansva­
ret for siidaandelen. Dette gjelder selv om vedkommende
ikke fyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein.
Endringer i lederansvaret etter første og annet ledd skal
meldes til områdestyret.
§ 15 Overføring av ansvaret som leder av siidaandel
Dersom sideordnet rekrutteringsandel ikke er etablert,
kan lederen av en siidaandel overføre ansvaret som leder
av andelen til et barn, et barnebarn eller en annen person
som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i an­
delen.
Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og
må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen
med lederen i minst tre år. Områdestyret kan i særlige til­
felle godkjenne overføring til et barn eller barnebarn som
ikke oppfyller disse kravene.
Ved overføring av lederansvaret for en siidaandel har
tidligere leder fortsatt rett til å eie rein i siidaandelen.
Dersom lederen av en siidaandel dør uten at det er truf­
fet beslutning som nevnt i første ledd, har et barn, et bar­
nebarn eller en annen slektning som oppfyller vilkårene i
§ 9 første ledd for å eie rein i andelen, rett til å overta an­
svaret for siidaandelen med mindre gjenlevende ektefelle
Forhandlinger i Odelstinget nr. 39
39

2007
560 31. mai -- Voteringer
eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 14. Annet
ledd gjelder tilsvarende.
Ved dødsfall kan det søkes områdestyret om at siidaan­
delen stilles i bero inntil barn, barnebarn eller annen per­
son som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein
i andelen, er myndig.
Melding om overføring av siidaandel skal sendes om­
rådestyret som skal kontrollere at de formelle vilkår fore­
ligger.
§ 16 Avvikling av siidaandel
Dersom ansvarlig leder for en siidaandel beslutter å av­
vikle sin reindrift eller dør uten at ansvaret overføres til en
annen etter reglene i §§ 12 og 15, skal siidaandelen opp­
løses og reinen selges med mindre den inngår i en annen
siidaandel eller i en sideordnet rekrutteringsandel. Styret
i sommersiidaen, jf. § 52, eller den kontaktperson som er
valgt etter § 53 annet ledd, skal påse at siidaandelen avvi­
kles. Kostnaden ved avviklingen skal dekkes av inntekte­
ne fra salg av reinen.
Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsan­
del beslutter å avvikle sin reindrift eller dør, går andelen inn i
den siidaandelen som rekrutteringsandelen ble etablert ut fra.
Melding om avvikling etter første og annet ledd skal
sendes til områdestyret.
Hvis en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsan­
del har hatt et reintall på under 50 i fem år, må den avvik­
les som siidaandel. Beslutningen om avvikling treffes av
områdestyret. Områdestyret skal det fjerde året med et
reintall på under 50 varsle lederen av siidaandelen om den
forestående avviklingen. Varslingen må skje minst seks
måneder før fristen for innsending av neste års melding
om reindrift. Bestemmelsen om gjennomføring av avvik­
ling i første ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 17 Hold av rein i strid med reglene i kapittel 2
Den som har rein i strid med reglene i kapittel 2, kan på­
legges å bringe forholdet til opphør etter reglene i kapittel 11.
§ 18 Melding om reindrift
Leder av siidaandel skal årlig gi melding om reindrift til
områdestyret. Meldingen skal inneholde opplysninger om
antall rein i siidaandelen og eiere av rein innenfor andelen,
samt opplysninger om siidatilknytning. Kopi av meldin­
gen sendes styret i det distrikt der reindriften foregår.
Departementet gir nærmere regler om hvilke opplys­
ninger meldingen skal inneholde og om fristen for å gi
melding mv.
Opplysninger i meldingen om enkeltpersoners reintall
og deres personlige forhold er underlagt taushetsplikt,
med mindre noe annet følger av lov. Forvaltningsloven
§§ 13 a til 13 e gjelder tilsvarende.
Kapittel 3 Reindriftsrettens innhold
§ 19 Beiterett
Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i
fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere
dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten til­
knytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift,
dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som
kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet med gjerde
som freder for rein. Kongen kan gi nærmere bestemmel­
ser om hva som skal forstås med gjerde som freder for
rein.
Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrek­
ninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når
dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller
gjenvekst. Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak
om fredning av nærmere bestemte områder i en viss tid
når særlige hensyn tilsier dette. Fredningsvedtak kan også
gjøres gjeldende for flytting med rein.
Areal som blir fredet for reinbeiting, bør kompenseres
ved utlegging av tilsvarende beitearealer hvor dette er mu­
lig.
§ 20 Årstidsbeiter
Beiteretten omfatter rett til nødvendige årstidsbeiter,
dvs. vår­, sommer­, høst­ og vinterbeiter, herunder flytt­
leier, kalvingsland og paringsområder.
§ 21 Rett til husvære, buer o.l.
Retten til å utøve reindrift gir rett til i utmark å dispo­
nere grunn til nødvendige hytter og gammer for folk og til
buer og stillinger som trengs til oppbevaring av løsøre og
matvarer.
En reindriftsutøver har adgang til mot vederlag å få ut­
vist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen
måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til
en rasjonell utøvelse av reindriften. Kan ikke partene bli
enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt
er til stede, eller om stedsvalg, størrelse og avgrensing,
vilkår og vederlag, avgjøres dette ved skjønn ved jordskif­
teretten.
Grunnen som er tatt i bruk eller utvist og bygninger og
anlegg som er oppført med hjemmel i første eller annet
ledd, kan ikke uten godkjennelse av Kongen og samtykke
fra grunneieren brukes til annet formål enn reindrift eller
overdras til andre enn utøvere av reindrift og som fyller
forutsetningene i første og annet ledd.
§ 22 Flyttleier
Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å dri­
ve og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor rei­
nen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter
tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste
inn­ og avlastingsplasser for transport av reinen.
Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen
kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye
flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Even­
tuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning
av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten,
hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også
fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates
til skjønnet.

31. mai -- Voteringer 561
2007
§ 23 Motorferdsel
Den som utøver reindrift, har adgang til bruk av nød­
vendige fremkomst­ og transportmidler i samsvar med
distriktsplan, jf. § 62.
Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal be­
grenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste
løyper. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet
i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern skal
foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. Nær­
mere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes
ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i
samråd med distriktsstyret og områdestyret.
§ 24 Gjerder og andre anlegg
Retten til å utøve reindrift gir rett til å føre opp arbeids­
og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som
er nødvendige for reindriften. Gjerder og anlegg må ikke
plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til
vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller for and­
re rettmessige interesser.
Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en se­
song, kan ikke oppføres uten godkjenning av departemen­
tet. Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en
fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virknin­
ger, sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for an­
legget. Hvis ikke grunneieren og eventuelle bruksberetti­
gede gir sitt samtykke, kan departementet gi tillatelse til
utføring av anlegget mot vederlag etter skjønn ved jord­
skifteretten for skade og ulempe.
Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første
eller annet ledd, kan områdestyret kreve fjernet eller end­
ret av den som er ansvarlig. Er dette ikke etterkommet in­
nen en fastsatt frist, kan reindriftsagronomen iverksette ri­
ving eller endring umiddelbart. Områdestyret kan delege­
re sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen.
Utgifter ved tiltak etter dette ledd skal bæres av den an­
svarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om
hvordan gjerder og andre anlegg skal plasseres og utfor­
mes, herunder om gjerdematerialer m.m. Departementet
kan også gi bestemmelser om vedlikehold av permanente
gjerder og anlegg og om plikt til å ta bort gjerder og an­
legg som ikke holdes i forskriftsmessig stand eller som
ikke lenger er i bruk.
§ 25 Brensel og trevirke i det samiske reinbeite­ området
I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve rein­
drift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift,
til eget bruk å ta lauvtrær, busker, einer, vidjer, bjørkeris,
selvtørrede bartrær og tørt vindfall, nedfalne greiner og
kvister, stubber, never og bark, både på offentlig og privat
eiendom når virket skal brukes til:
1. brensel,
2. gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring av
løsøre og matvarer,
3. teltstenger, redskaper og enklere bruksting,
4. arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder),
5. garving.
Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så
fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke som
er tjenlig for formålet.
Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som
tas i privat skog, men ellers kan det ikke kreves betaling
for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne pa­
ragraf. Det skal uten opphold gis melding til grunneieren
om uttak av trevirke som denne kan kreve betaling for.
Oppnås ikke enighet om betalingen, kan beløpets størrel­
se kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten. Finn­
markseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestem­
melsene i leddet her.
Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn
til skogens bevaring, foryngelse eller gjenvekst eller fordi
det er mangel på trevirke i distriktet, kan Kongen ved for­
skrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere
bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt
virke bare kan tas etter utvising.
§ 26 Jakt, fangst og fiske i det samiske reinbeiteområdet
I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve rein­
drift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å
drive jakt, fangst og fiske i statsallmenning, i ikke særskilt
matrikulert statseiendom og på Finnmarkseiendommens
grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften fore­
går, på samme vilkår som gjelder for personer som er fast
bosatt i den kommune, bygd eller grend hvor allmennin­
gen, statseiendommen eller den aktuelle del av Finn­
markseiendommens grunn ligger. I statens matrikulerte
skoger og høyfjellsstrekninger innenfor reinbeiteområde
skal reindriftsutøvernes adgang til jakt, fangst og fiske
være som den har vært fra gammelt av.
Kongen kan gjøre vedtak om at utøverne av reindrifts­
næringen skal ha enerett til bruk av bundne redskaper til
fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger
i andre statseiendommer enn statsallmenningene. Kongen
kan også gjøre vedtak om at visse vann og elvestrekninger
i eiendommer som nevnt i foregående punktum skal være
forbeholdt til bruk for dem som utøver reindrift.
For jakt, fangst og fiske som drives etter bestemmelse­
ne i denne paragraf, skal det ikke betales leie eller kortav­
gift.
Kapittel 4 Alminnelige regler om utøvelse av reindrift
§ 27 Utøvelse av reindrift
En reineier skal under utøvelse av sin reindrift ta hen­
syn til andre reineieres reindrift og ikke utnytte beitene på
en slik måte at de forringes for andre reineiere. Reineieren
må heller ikke hindre andre i deres rettmessige utøvelse
av reindrift.
En reineier skal sørge for at reindriften skjer innenfor
de rammer som følger av loven her i samsvar med bruks­
reglene i distriktet.
§ 28 Tilsyn
Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mu­
lig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beite­
område eller sammenblandes med annen rein.

2007
562 31. mai -- Voteringer
Nærmere regler om tilsyn kan fastsettes i distriktets re­
gler om beitebruk.
§ 29 Innsyn
Siida som har grunn til å tro at rein fra den har kommet
inn i en annen siidas flokk, har rett til å besiktige flokken
for å se om dens rein er i flokken.
Innsyn kan bare skje med en representant for siidaen til
stede. Representanten skal bidra til at innsyn kan finne
sted. For øvrig gjennomføres innsyn i henhold til skikk og
bruk blant reineierne i området.
Nærmere regler om innsyn kan gis i bruksreglene for
distriktet.
§ 30 Behandling av andre siidaers rein
Siida som har fått rein fra en annen siida inn i flokken,
skal snarest mulig underrette den andre siidaen om forhol­
det. Skilling finner sted etter reglene i § 31.
Er det vanskelig for den andre siidaen å hente reinen,
eller kan utskilling ikke foretas, plikter den siidaen som
har fått andres rein inn i flokken, å ta vare på reinen inntil
utskilling og avhenting kan finne sted.
Nærmere regler om behandling av andre siidaers rein
kan gis i bruksreglene for distriktet.
§ 31 Skilling
Den som har rein i en flokk sammen med andre, kan
kreve skilling for uttak av egne dyr.
De andre som har rein i flokken, har plikt til å legge
forholdene til rette for skilling. Ingen må forstyrre arbei­
det under skillingen. Skilling bør finne sted før flokken
forlater sesongbeiteområdet.
Skilling kan ikke kreves under kalving eller i forbin­
delse med brunst eller hvis skilling ikke er tilrådelig av
dyrevernmessige grunner.
Før rein settes i gjerde for skilling, må de siidaer som
kan ha rein i flokken, varsles.
Nærmere regler om skilling og varsling kan gis i
bruksreglene for distriktet.
Kapittel 5 Merking av rein og registrering av reinmerke
§ 32 Rett til reinmerke
Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som
1. ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hoved­
næring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni
1978 nr. 49 om reindrift § 4, jf. § 3, eller
2. har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift
som hovednæring, og som
3. inngår i siidaandel eller skal inngå i siidaandel etter
beslutning i henhold til § 10 annet ledd eller lede siida­
andel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold til
§§ 11 til 15.
Den som blir adoptert, får samme rett til reinmerke
som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes eg­
nefødte barn, selv om vedkommende ikke er av samisk
ætt.
Den som er gift med noen som er ansvarlig leder for si­
idaandel, men ikke selv fyller vilkårene i første ledd for
reinmerke, har rett til reinmerke. Det samme gjelder sam­
boer som nevnt i § 13 fjerde ledd.
Overtar en person som nevnt i tredje ledd lederansvaret
for siidaandelen, jf. § 14, har vedkommende rett til rein­
merke så lenge vedkommende er ansvarlig leder for en si­
idaandel. Vedkommendes nye ektefelle eller samboer har
ikke rett til reinmerke etter tredje ledd.
Har Reindriftsstyret i henhold til § 9 tredje ledd gitt en
person rett til å eie rein, kan Reindriftsstyret også gi ved­
kommende rett til reinmerke der dette er nødvendig av
hensyn til en velordnet reindrift.
§ 33 Plikt til merking av rein
All rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkes
med eierens merke.
Reinen skal merkes med eierens registrerte merke in­
nen 31. oktober samme år som den er født. Områdestyret
kan i særlige tilfelle samtykke i at denne frist overskrides,
men ikke under noen omstendighet ut over 31. mai det på­
følgende år.
Merking skal skje i henhold til bestemmelsene i lov
20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern.
§ 34 Former for merking
Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merking
av rein skje ved snitt i øret med eierens registrerte rein­
merke.
I tillegg til registrert reinmerke kan det anvendes øre­
klips ved overtagelse av eiendomsretten til rein som er
merket med den tidligere eierens merke.
Midlertidig merking skjer med hårmerke eller øre­
klips. Midlertidig merking viser eierforholdet inntil mer­
king i henhold til første eller annet ledd finner sted.
§ 35 Ommerking
Ommerking er ikke tillatt.
Ommerking straffes etter reglene i straffeloven kapittel
24.
§ 36 Salg av rein uten lovlig merke
Rein født tidligere år, og som etter 31. mai finnes uten
lovlig merke, skal som hovedregel selges under distrikts­
styrets, eventuelt siidastyrets, ansvar.
Utbyttet av salget tilfaller reinens eier. Er eieren ikke
kjent, tilfaller utbyttet siidaen som reinen tilhører. Er hel­
ler ikke siidaen kjent, tilfaller utbyttet distriktet.
§ 37 Merkenemnd og klagenemnd
I hvert samiske regionale reinbeiteområde velges en
merkenemnd på minst tre og høyst fem medlemmer fra
ulike reinbeitedistrikter, med personlige varamedlemmer.
Medlemmene og varamedlemmene velges av distriktsle­
derne. Reindriftsforvaltningen utpeker sekretær for
nemnda. Reindriftsstyret oppnevner en klagenemnd.
§ 38 Registrering og sletting av merke
Alle reinmerker skal godkjennes av merkenemnda før
de tas i bruk i det regionale reinbeiteområdet. Godkjente
reinmerker i det regionale reinbeiteområdet registreres

31. mai -- Voteringer 563
2007
hos Reindriftsforvaltningen. Reinmerket skal ha en slik
form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted.
Merkenemnda skal, under ivaretakelse av hensynet til vel­
ordnet reindrift, søke å bevare tradisjonell bruk og utfor­
ming av reinmerker, blant annet skal tradisjonelle familie­
merker søkes bevart for familien.
Reinmerke kan ikke registreres som varemerke etter
lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker.
Et registrert reinmerke skal slettes når merkeinnehave­
ren avgår ved døden uten å etterlate seg rein som sammen
med merket overtas av ektefelle eller arving.
Dersom et reinmerke ikke har vært i bruk de siste 4 år,
kan merkenemnda slette merket.
Dersom et registrert reinmerke har en slik form at for­
veksling eller misbruk kan finne sted, kan merkenemnda
slette merket.
Med reindriftsstyrets godkjennelse kan merkenemnda
vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker
mv.
§ 39 Saksbehandling
Merkenemnda skal kunngjøre innkomne søknader om
reinmerke for lederne i siidaandelene i vedkommende og
tilstøtende distrikter. Kunngjøring skal også skje i Sverige
og Finland. Merkenemndas avgjørelse av søknaden skal
kunngjøres på tilsvarende måte.
Merkenemndas avgjørelse kan påklages til klage­
nemnda.
Departementet gir nærmere regler for saksbehandlin­
gen i merkenemnda, herunder om registreringsavgift, og
regler for klagebehandlingen.
§ 40 Utfyllende bestemmelser om reinmerker
Departementet kan gi nærmere regler om merking av
rein og registrering av reinmerker, samt om overføring og
sletting av reinmerker som ikke er i bruk.
§ 41 Merking utenfor det samiske reinbeiteområdet
Utenfor det samiske reinbeiteområdet gir departemen­
tet nærmere regler om reinmerke og merking av rein.
Kapittel 6 Reindriftens organisering -- distrikter og siida
I Reinbeitedistrikter
§ 42 Reinbeitedistrikt
Ved inndelingen av de samiske regionale reinbeiteom­
rådene i reinbeitedistrikter skal reindriftsstyret med ut­
gangspunkt i sedvanemessig bruk legge vekt på at et rein­
beitedistrikt får grenser som driftsmessig er naturlige og
hensiktsmessige.
Et distrikt skal fortrinnsvis omfatte alle årstidsbeitene
for de reindriftsutøverne som er knyttet til distriktet. Hvor
det er hensiktsmessig, kan årstidsbeitene være fordelt
over flere distrikter.
Distriktsinndelingen er ikke til hinder for samarbeid
mellom reindriftsutøvere på tvers av distriktsgrensene, så
sant et slikt samarbeid ikke går ut over andre reindriftsut­
øveres rettigheter. Distriktsinndelingen er heller ikke til
hinder for bruk av beiter i annet distrikt når dette følger av
særskilt rettsgrunnlag.
§ 43 Distriktsstyre
I hvert reinbeitedistrikt skal det være et distriktsstyre
valgt av og blant de stemmeberettigede i distriktet etter re­
glene i annet og tredje ledd.
Lederen for styret velges av distriktsårsmøtet, jf. § 49.
Resten av styret består av en representant for hver som­
mersiida i distriktet, jf. § 54 første ledd nr. 2. En siidas sty­
remedlem velges av siidaårsmøtet, jf. § 53. Er antall som­
mersiidaer mer enn syv, velges det seks medlemmer ved
loddtrekning blant styremedlemskandidatene fra de en­
kelte sommersiidaene, med unntak for den sommersiida­
en som har lederen. Distriktsårsmøtet kan bestemme at
styremedlemskap i stedet skal gå på omgang mellom
sommersiidaene. Slike regler må godkjennes av område­
styret. Lederen og de øvrige styremedlemmene velges for
to år av gangen med personlige varamedlemmer.
Hvis særlige grunner tilsier det, kan Reindriftsstyret
fastsette at styret skal ha inntil 11 medlemmer. Hvis sterke
grunner foreligger, kan Reindriftsstyret bestemme at en
sommersiida som er vesentlig større enn gjennomsnittet i
distriktet, skal ha sterkere representasjon i styret enn det
som følger av reglene i annet ledd. Denne sommersiidaen
kan imidlertid ikke ha flertall i styret.
Hvis utøverne i sommersiidaen ellers i året danner
mindre vintersiidaer, kan lederne for siidaandelene i en
vintersiida, eventuelt flere vintersiidaer sammen eller an­
nen gruppering, kreve at styrevervet i distriktsstyret skal
gå på omgang mellom vintersiidaene/grupper.
Hvis distriktet svarer til en sommersiida, gjelder regle­
ne i § 52 for valg av styre, likevel slik at et styre alltid skal
opprettes.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av
medlemmene er til stede. Et distriktsstyre med færre enn
tre medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle
medlemmer møter. Ved likt stemmetall gjør lederens
stemme utslaget.
§ 44 Distriktsstyrets oppgaver og myndighet
Distriktsstyret representerer reindriftsinteressene i dis­
triktet. Distriktsstyrets oppgaver er å ivareta reinbeiteres­
sursene i distriktet i samsvar med lover og bruksregler.
Distriktsstyret kan blant annet inngå forlik, saksøke og
saksøkes på vegne av reindriftsutøverne i distriktets felles
anliggender. Det gjelder også i saker som gjelder vern av
arealer, selv om ikke alle utøvere er berørt. Dette er like­
vel ikke til hinder for at en siida eller reineier ivaretar egne
særskilte interesser.
§ 45 Fullmakt
Distriktsstyret kan i bestemte saker gi styrets leder
sammen med styrets sekretær eller sammen med ett av
styremedlemmene fullmakt til å opptre på styrets vegne.

2007
564 31. mai -- Voteringer
§ 46 Distriktskasse
I hvert distrikt skal det være en distriktskasse. Alle si­
idaandeler plikter å betale et årlig tilskudd til distriktskas­
sen. Distriktskassens midler skal dekke godtgjørelse til
distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til adminis­
trering av distriktet.
Tilskuddets størrelse beregnes pr. rein og fastsettes av
distriktets årsmøte etter forslag fra distriktsstyret, jf. § 50
første ledd nr. 7. Distriktsstyret utregner tilskuddet for den
enkelte siidaandel etter antall rein i siidaandelen, sytings­
rein medregnet.
Vedtak om det tilskudd den enkelte siidaandelen skal
betale, kan bringes inn for områdestyret, som kan endre
vedtaket dersom tilskuddet ikke står i rimelig forhold til
distriktets gjøremål. Krav om slik overprøving må frem­
settes innen åtte uker etter at siidaandelen mottok under­
retning om vedtaket om tilskuddet.
Dersom tilskuddet ikke betales, mister siidaandelen
sin stemmerett inntil skyldig beløp er betalt. Endelig ved­
tak om tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 47 Reindriftsfond
I distriktet skal det være et reindriftsfond. Inn i fondet
går:
1. erstatning til distriktet ved ekspropriasjon av beiteret­
tigheter o.a.
2. erstatning til distriktet for skade, ulempe mv.
3. konsesjonsavgift til distriktet ved ekspropriasjon,
4. midler fra salg av rein uten lovlig merke,
5. avgift ved brudd på bruksregler, jf. § 77,
6. andre midler som tilfaller distriktet.
Fondets midler forvaltes og disponeres av distriktssty­
ret etter vedtekter fastsatt i henhold til § 57 annet ledd nr. 5.
§ 48 Revisjon
Årsmøtet velger revisor som skal være registrert eller
statsautorisert i henhold til reglene i lov 15. januar 1999
nr. 2 om revisjon og revisorer.
Områdestyret kan godkjenne at det i stedet for ekstern
revisor velges et revisjonsutvalg på to, eventuelt tre med­
lemmer blant de stemmeberettigede i distriktet. Medlem­
mene må ikke være medlemmer av styret eller ha spesiell
tilknytning til styremedlemmer.
§ 49 Distriktsårsmøte
Årsmøte skal holdes av reineierne i distriktet hvert år
innen utgangen av juni måned. Møtet sammenkalles på
den måten som er vanlig i distriktet, med minst fire ukers
varsel.
På årsmøtet har enhver reineier tale­ og forslagsrett.
Ved avstemninger er den enkelte siidaandel stemmeberet­
tiget slik at hver siidaandel har fem stemmer. En sideord­
net rekrutteringsandel har to stemmer. Lederen av sii­
daandelen bestemmer fordelingen av stemmene blant de
andre reineierne i siidaandelen. Lederen må alltid selv be­
holde minst én stemme, eventuelt to stemmer hvis ektefel­
ler eller samboere har felles ledelse av siidaandelen.
Styrets årsmelding og regnskap, samt forslag til dispo­
nering av reindriftsfondets midler, skal sammen med
saksliste for årsmøtet og eventuelt kandidat til ledervervet
i styret sendes lederne av siidaandelene i distriktet senest
fire uker før årsmøtet holdes.
Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmø­
tet. Møtet er lukket, med mindre årsmøtet selv bestemmer
noe annet.
For årsmøteforhandlingene og valg skal det føres en
protokoll, som oppleses ved møtets slutt og undertegnes
av to møtedeltagere som er valgt til det.
§ 50 Distriktsårsmøtets saker og myndighet
Årsmøtet skal:
1. avgi uttalelse til distriktsstyrets årsmelding og vedta
årsregnskap
2. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til bruksregler,
jf. § 57
3. avgi uttalelse til distriktsstyrets forslag til distrikts­
plan, jf. § 62
4. velge leder for distriktsstyret etter § 43
5. fastsette regler for valg av styremedlemmer iht. § 43
annet ledd
6. fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret
7. fastsette tilskuddet pr. rein til distriktskassen, jf. § 46
8. velge revisor, eventuelt revisjonsutvalg, jf. § 48
9. avgi uttalelse i saker som noen med møterett på års­
møtet, senest en uke før årsmøtet ved henvendelse til
distriktsstyret, har krevd behandlet
10.avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av dis­
triktsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet.
I saker der årsmøtet har uttalerett, er uttalelsen veile­
dende og ikke bindende for styret.
Årsmeldingen skal sendes områdestyret.
Departementet gir nærmere regler om innholdet i års­
meldingen.
II Siida
§ 51 Siida
Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere
som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer. Den­
ne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida. En
sommersiida utøver reindrift i fellesskap i hovedsak på
sommer­ og høstbeiteområdene. En vintersiida utøver
reindrift i fellesskap i hovedsak på vinter­ og vårbeiteom­
rådene.
§ 52 Sommersiidastyre
I sommersiidaen skal det velges et styre som skal ha
ansvaret for tilrettelegging av felles virksomhet og forval­
te felles anlegg i siidaen, som slakteanlegg, gjerder o.l.
Styret velges av siidaårsmøtet. Årsmøtet kan vedta at det
ikke skal velges styre for siidaen, jf. § 53 annet ledd.
§ 53 Årsmøte i sommersiidaen
I sommersiidaer skal det holdes årsmøte hvert år innen
utgangen av mai måned. Alle som har rein i siidaen, har
rett til å være til stede på årsmøtet med tale­ og forslags­

31. mai -- Voteringer 565
2007
rett. Stemmeberettiget er den enkelte siidaandel. Bestem­
melsene i § 49 annet ledd gjelder tilsvarende.
Er det ikke eget styre i sommersiidaen, må årsmøtet
velge en person som skal være kontaktperson mellom si­
idaen og distriktsstyret. Vedkommende har ansvaret for å
sammenkalle til årsmøte.
§ 54 Siidaårsmøtets saker og myndighet
Årsmøtet skal:
1. velge siidastyre etter § 52
2. velge kandidat til distriktsstyret etter § 43
3. fastsette tilskuddet til siidakassen, jf. § 55
4. fastsette regler for siidakassen, jf. § 55
5. fastsette regler for siidafondet, jf. § 56 første ledd
6. velge revisor, jf. § 56 annet ledd
7. velge kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd.
Årsmøtet kan gjennom vedtekter bestemme at en eller
flere av de bestemmelser som gjelder for årsmøtet i dis­
triktet, jf. § 50, også skal gjelde for siidaårsmøtet.
§ 55 Siidakasse
Er siidastyre valgt i henhold til § 52, skal det også opp­
rettes en siidakasse. Er det ikke eget styre i siidaen, kan
årsmøtet vedta at det skal opprettes en siidakasse som for­
valtes av kontaktperson som nevnt i § 53 annet ledd.
Det skal utarbeides regler for bruk av siidakassen. Re­
glene i § 46 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
Enhver leder av en siidaandel kan kreve at kassen skal
gjennomgås av en revisor etter reglene i § 56 annet ledd.
§ 56 Siidafond
Blir en siida tilkjent midler som nevnt i § 47, skal det
opprettes et reindriftsfond for siidaen, og det skal utarbei­
des regler for bruk av fondets midler. Fondets vedtekter
skal godkjennes av områdestyret.
Årsmøtet i siidaen velger revisor etter reglene i § 48 til
revisjon av fondet. Er det ikke eget årsmøte i siidaen, vel­
ges revisor ved enighet mellom lederne av siidaandelene.
Utpeker ikke siidaen en egen revisor, skal siidafondet
kontrolleres av distriktets revisor.
Kapittel 7 Bruksregler i distriktet. Distriktsplan
§ 57 Bruksregler
Det skal fastsettes bruksregler for forvaltningen og
bruken av distriktets ressurser. Bruksreglene må ikke stri­
de mot loven her.
Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig ut­
nytting av distriktets beiteressurser og inneholde nærmere
regler om:
1. beitebruk, jf. § 59
2. reintall, jf. § 60
3. bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg
4. bruk av motorisert kjøretøy
5. disponering av reindriftsfond, jf. § 47
6. forvaltning av distriktets øvrige midler
7. fordeling av arbeidsplikter og investeringer
8. andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere
ved bestemmelser i distriktets bruksregler.
Der det er påkrevet, kan områdestyret pålegge to eller
flere distrikter å utarbeide felles bruksregler for ett eller
flere av de forhold som er nevnt i første ledd.
§ 58 Utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler
Bruksreglene utarbeides av distriktsstyret og skal god­
kjennes av områdestyret. Områdestyrets behandling skal,
foruten en kontroll med at lovens regler for utarbeidelse
av bruksregler er fulgt, også omfatte en vurdering av om
bruksreglene gir grunnlag for en økologisk bærekraftig
reindrift i distriktet.
Regler om beitebruk etter § 59 skal utarbeides i samar­
beid med distriktets siidaer. Det samme gjelder fastsettel­
se av reintall etter § 60.
Før bruksreglene sendes områdestyret til godkjennel­
se, skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte.
Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distrik­
tet to måneder før årsmøtet. Uttalelser som kommer inn
på årsmøtet, sendes områdestyret sammen med utkast til
bruksregler.
Hvis områdestyret ikke godkjenner de foreslåtte
bruksreglene, skal reindriftsagronomen bistå distriktet
ved utarbeidelse av et nytt forslag som skal behandles
etter reglene foran. Områdestyret skal, hvis dette ikke fø­
rer frem, utarbeide bruksregler for distriktet.
Hvis et flertall på distriktets årsmøte krever det, eller
hvis områdestyret forlanger det, skal nye bruksregler ut­
arbeides i henhold til reglene foran.
Reintallet for den enkelte siida, jf. § 60, skal forelegges
for reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjen­
ning.
§ 59 Beitebruk
Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere
sikres tilgang til nødvendige beiter, herunder kalvings­
land, flyttleier og paringsområder. Reglene skal ivareta
prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner
og sedvaner.
Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle
utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle
bruksordninger. Reglene om beitebruk må ikke være i
strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt retts­
grunnlag.
Det skal fastsettes regler om beitetid, med mindre slike
er fastsatt av områdestyret i medhold av § 61.
Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beite­
bruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at
de er godkjent av områdestyret. Regler om beitebruk som
slår urimelig ut overfor enkelte, eller er i strid med rettig­
heter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag, kan settes til
side av jordskifteretten.
Områdestyret kan, når sterke grunner taler for det, gi
dispensasjon fra beitebruksreglene.
Ved brudd på reglene om beitebruk kan det treffes til­
tak som nevnt i kapittel 11.
§ 60 Reintall
I bruksreglene, jf. § 57, skal det fastsettes et øvre rein­
tall for den enkelte sommersiida. Reintallet skal fastsettes

2007
566 31. mai -- Voteringer
ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer. Det skal
i bruksreglene gjøres nærmere rede for de drifts­ og beite­
messige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte
reintallet. Der det er påkrevet for å få en forsvarlig bruk av
vinterbeitene, kan det også fastsettes et reintall for de for­
skjellige vintersiidaene.
En vintersiida eller annen gruppering kan be om at det
fastsettes et eget reintall for dem.
Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fast­
satt etter første eller annet ledd, skal siidaen utarbeide en
reduksjonsplan. Dersom siidaen ikke gjør dette, eller ikke
klarer å gjennomføre planen, skal hver siidaandel reduse­
re det overskytende antall forholdsmessig. Reindriftssty­
ret har ansvar for at en slik reduksjon gjennomføres. Det
skal settes frister for utarbeidelse av plan og gjennomfø­
ring av reintallsreduksjon.
Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel. En re­
duksjon av siidaens reintall i henhold til tredje ledd skal i
så fall skje ved at de siidaandeler som har et reintall som
overstiger det fastsatte reintall for siidaandelen, først re­
duserer ned til det fastsatte reintallet.
Departementet kan ved forskrift gi utfyllende bestem­
melser om fastsettelse av reintall. Slik forskrift kan av­
grenses til å gjelde ett eller flere reinbeitedistrikter eller
ett eller flere reinbeiteområder.
§ 61 Beitetider
Der det er nødvendig for vern av årstidsbeitene, kan
områdestyret fastsette beitetider for de ulike årstidsbei­
tene. Leder av siidaandel skal påse at rein i lederens flokk
ikke oppholder seg på beiteområder i strid med disse re­
glene.
Der forholdene gjør det nødvendig, kan beitetidene
fravikes etter tillatelse av reindriftsagronomen. Det gjel­
der også beitetider fastsatt etter § 59. Dispensasjon fra
beitetidene utover fire uker gis av områdestyret.
§ 62 Distriktsplaner
Distriktsstyret skal utarbeide en distriktsplan for dis­
triktet som skal inneholde de opplysninger om virksom­
heten i distriktet som er nødvendige for den offentlige
planlegging.
Distriktsplanen skal inneholde:
1. angivelse av flyttemønstre i distriktet
2. oversikt over årstidsbeiter, kalvingsland o.l.
3. oversikt over nødvendige fremkomst­ og transport­
midler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som
anvendes i distriktet, samt eventuell tidsbegrenset
bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler
for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram
av planen
4. oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art,
og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art
5. eventuell inndeling i beitesoner.
Leder for en siidaandel er pliktig til å gi nødvendige
opplysninger for utarbeidelse av planen.
Kommune, fylkeskommune og fylkesmann bør orien­
teres om planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinn­
holdet i planen før den vedtas. Kommune, fylkeskommu­
ne og fylkesmann, samt berørte nabodistrikter, skal få til­
sendt den vedtatte planen. Planen skal også sendes til om­
rådestyret.
Kapittel 8 Forholdet til annen bruk
§ 63 Utnytting av eiendom i reinbeiteområde
Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin
eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til ve­
sentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar
med denne lov. Første punktum er likevel ikke til hinder
for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk
eller annen utnytting av utmark til landbruksformål.
Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe
for reindriftsutøverne blir satt i verk, skal varsel gis til
vedkommende distriktsstyre. Varsel skal gis senest tre
uker før planlagt iverksetting. Om varsel ikke er gitt, eller
partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i
første ledd, kan områdestyret nedlegge forbud mot iverk­
setting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifte­
retten har behandlet saken.
Spørsmål om et tiltak kommer i strid med første ledd,
kan avgjøres på forhånd ved skjønn ved jordskifteretten.
Skjønnet kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår til­
taket kan gjennomføres. Skjønn kan kreves av den som
akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved le­
deren. Er distriktsstyre ikke opprettet, kan skjønn kreves
av reindriftsutøver i distriktet som vil bli berørt av tiltaket.
§ 64 Opptaing av reinlav
Kongen kan ved forskrift regulere opptaingen av rein­
lav i reinbeitedistrikt og for nærmere avgrenset område
helt forby opptaing av reinlav dersom dette anses nødven­
dig av hensyn til reindriften.
§ 65 Ferdsel i område hvor rein beiter
De som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise
hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unø­
dig uroes eller skremmes under beiting, flytting mv. Sær­
lig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid,
kalving, merking, skilling og slakting.
Områdestyret kan, etter anmodning fra vedkommende
distriktsstyre eller fra reineierne i området, stille vilkår for
eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrange­
ment, idrettsstevne, jakthundprøve eller liknende virk­
somhet som kan være til særlig skade for reindriften. Ved­
taket må gjelde et bestemt angitt område og kan bare fat­
tes etter at grunneier og kommune er hørt. Gjelder vedta­
ket et konkret arrangement, skal også arrangør høres.
§ 66 Hunder
Om sikring av hund, opptak av løs hund, avliving av
hund, reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hunde­
loven.
Hundens eier og besitter plikter en for begge og begge
for en å yte erstatning for skade som hunden volder på
tamrein og for utgifter og ulemper som påføres reineieren
ved at hunden urettmessig jager eller skremmer rein under
lovlig opphold eller flytting, uten hensyn til skyld.

31. mai -- Voteringer 567
2007
Kapittel 9 Ansvar for skade. Skjønn
§ 67 Objektivt og felles ansvar
Med de unntak som er fastsatt i denne lov, er eier av
rein ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til
skyld.
For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt, er
samtlige reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvar­
lige en for alle og alle for en. Er slik skade voldt utenfor
reinbeitedistrikt av rein som må antas å tilhøre reineiere
som utøver reindrift i nærliggende distrikt, er de reineiere
som utøver reindrift i vedkommende distrikt på samme
måte solidarisk ansvarlige overfor skadelidte. Kongen
kan avgrense det område utenfor bestemt reinbeitedistrikt
hvor slikt solidarisk ansvar skal gjelde.
For skade som voldes av rein som tilhører noen som i
henhold til § 8, jf. fjellova § 17, utøver reindrift utenfor
reinbeitedistrikt, er de som utøver reindrift innenfor om­
råde hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme,
ansvarlig en for alle og alle for en.
Krav om erstatning for skade i henhold til annet ledd
kan rettes mot distriktsstyret i vedkommende reinbeite­
distrikt v/lederen eller direkte mot eieren av den rein som
har voldt skaden.
Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet ved dis­
triktsstyret, skal distriktets årsmøte utlikne på distriktets
reineiere i forhold til hvor mange rein hver enkelt reineier
har, men slik at reineiere som godtgjør at deres rein ikke
har medvirket til skaden, ikke kan pålegges å utrede noen
del av erstatningen. Utliknet erstatningsbeløp er tvangs­
grunnlag for utlegg.
Godtgjøres det at det er rein fra annet distrikt som har
voldt eller medvirket til skaden, kan regress gjøres gjel­
dende overfor dette distriktet i samsvar med reglene i den­
ne paragraf.
§ 68 Unntak fra det objektive ansvaret
Bestemmelsene i § 67 om erstatningsansvar uten hen­
syn til skyld gjelder ikke for skade som voldes under lov­
lig flytting, opphold eller beiting på flyttlei eller beiteom­
råde i fjell eller utmark som nevnt i § 19 dersom det ikke
er tale om skade som i vesentlig grad overstiger det som
må anses som en påregnelig følge av en rasjonell og for­
svarlig drift, eksempelvis fordi adgangen til reinbeite mv.
er brukt på en slik måte at en grunneier eller bruksberetti­
get er blitt særskilt belastet på bufebeite eller skog.
Bestemmelsene i § 67 om ansvar uten hensyn til skyld
gjelder heller ikke for skade som rein under ellers lovlig
opphold volder på avskåren avling dersom ikke avlingen
er beskyttet ved gjerde som freder mot rein eller på annen
forsvarlig måte.
§ 69 Gjerdeskjønn
I et reinbeitedistrikt kan så vel distriktsstyret som den
enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få av­
gjort ved skjønn ved jordskifteretten om reineieren skal
ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt
og sikring mot erstatningsansvar. Jordskifteretten skal i
tilfelle bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan
det skal utføres. Jordskifteretten kan også pålegge ved­
kommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene
med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i for­
hold til den nytte grunneieren for sin del vil ha av tiltaket.
På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved
skjønn ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved
oppføring av gjerde som nevnt i § 19 og i § 68 annet ledd
bør utliknes på reineierne.
§ 70 Erstatningsskjønn
I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av rein­
eieren eller distriktsstyret ved lederen, avgjøres krav om
erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskif­
teretten eller tingretten.
Krav om skjønn bør fremsettes snarest mulig. I kravet
om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysnin­
ger om tid og sted for skadevoldelsen, skadens art og om­
fang og erstatningskravets størrelse. Det bør så vidt mulig
gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem
som eier den reinen som har gjort skaden. Eventuelle vit­
ner og andre bevis bør også oppgis.
Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at
krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal
være representant fra vedkommende kommune og rein­
driftsetaten for å bistå rettens leder med faglige vurderin­
ger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbei­
tedistrikt være med, foruten den som har krevd skjønnet.
Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av
reinen, kan rettens leder avvise kravet om skjønn av eget
tiltak.
Skjønnet skal fremmes så snart som mulig. Gjelder det
skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbei­
tedistrikt, skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles
til skjønnet.
Skjønnsstyreren kan på ethvert trinn av saksbehandlin­
gen forsøke megling med sikte på å oppnå en minnelig
ordning.
Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er
av en slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere
skaden og fastsette erstatningsbeløpet.
Kapittel 10 Myndighetsorganer
§ 71 Reindriftsstyret
Det opprettes et reindriftsstyre på syv medlemmer med
personlige varamedlemmer der fire av medlemmene med
varamedlemmer oppnevnes av Kongen og tre medlemmer
med varamedlemmeroppnevnes av Sametinget. Rein­
driftsstyret er faglig rådgiver for den sentrale reindriftsad­
ministrasjonen, reinforskningen og rettledningstjenesten,
og skal behandle de saker som følger av loven her samt
etter Kongens nærmere bestemmelser. Reindriftsstyrets
virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift innenfor
det samiske reinbeiteområdet.
Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal
det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling, allsidi­
ge faglige forutsetninger og samfunnserfaring, og mest
mulig lik representasjon av begge kjønn. Blant medlem­

2007
568 31. mai -- Voteringer
mene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeite­
område. Reindriftens organisasjoner har forslagsrett.
Nærmere bestemmelser om reindriftsstyrets oppgaver,
myndighet og arbeidsordning fastsettes av Kongen.
§ 72 Områdestyret
I hvert reinbeiteområde skal det være et områdestyre
på fem eller syv medlemmer med personlige varamed­
lemmer. Fylkestinget oppnevner tre, eventuelt fire med­
lemmer med varamedlemmer og Sametinget oppnevner
to, eventuelt tre medlemmer med varamedlemmer. Områ­
destyret oppnevnes for fire år av gangen under iakttakelse
av samme hensyn som nevnt i § 71 annet ledd.
Nærmere bestemmelser om områdestyrenes gjøremål
og myndighet ut over det som følger direkte av loven,
fastsettes av Kongen. Kongen kan gi bestemmelser om
områdestyrenes arbeidsordning.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om valg av
områdestyrer, bl.a. for det tilfelle at reinbeiteområdet ikke
i sin helhet faller innenfor ett enkelt fylke og om funk­
sjonstiden for medlemmene ved første gangs valg.
Hvis særlige grunner medfører at det ikke er behov for
områdestyre i et reinbeiteområde, kan Kongen frita for
oppnevning av områdestyre.
§ 73 Megling
Områdestyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra en
leder av siidaandel, fra en siida eller fra et distrikt bestem­
me at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å
samarbeide om løsning av en konflikt.
Områdestyret eller Reindriftsstyret utpeker en person
som antas å ha tillit hos begge parter som megler. Megle­
ren innkaller til møte med rimelig varsel, og begge parter
har plikt til å møte.
Nærmere regler om gjennomføring av megling fastset­
tes av departementet.
Kapittel 11 Sanksjoner og tvangstiltak
§ 74 Plikt til å etterleve loven
Enhver plikter å rette seg etter bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov. Det samme gjelder vedtak gjort i
medhold av disse bestemmelser. Overtredelse kan medfø­
re sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel.
§ 75 Pålegg om opphør av ulovlige forhold
Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av
disse bestemmelser, skal reindriftsstyret eller områdesty­
ret, når offentlige interesser tilsier det, gi nødvendige på­
legg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør, her­
under pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte
hytter og anlegg mv. Slike tiltak kan kreves gjennomført
innen en nærmere fastsatt frist. Reindriftsstyret eller om­
rådestyret kan delegere sin myndighet etter paragrafen
her til henholdsvis reindriftssjefen og reindriftsagrono­
men.
§ 76 Tvangsmulkt
I pålegg etter § 75 kan reindriftsstyret eller områdesty­
ret fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag, uke
eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt
for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Kon­
gen kan gi nærmere regler om bruk av og størrelsen på
tvangsmulkt.
Reindriftsstyret og områdestyret kan helt eller delvis
frafalle påløpt tvangsmulkt når sterke grunner taler for
det.
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 77 Avgift ved brudd på bruksregler
Reindriftsstyret eller områdestyret kan, etter nærmere
bestemmelser fastsatt av Kongen, ilegge leder av siida­
andelen en avgift ved brudd på bruksregler gitt i medhold
av § 57. Slik avgift skal tilfalle vedkommende fond, jf. § 47.
Vedtak om avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 78 Forelegg
Reindriftsstyret eller områdestyret kan utferdige fore­
legg mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etter­
komme pålegg etter § 75. Dersom det er gått mer enn 6
måneder siden pålegget ble gitt, skal den som forelegget
rettes mot, gis anledning til å uttale seg før forelegget ut­
ferdiges. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelse­
ne i annet ledd og skal så langt mulig forkynnes for den
det er rettet mot.
Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål
mot staten for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke
reist innen 60 dager fra forkynnelsen, har forelegget sam­
me virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter
reglene for dommer. Fristen kan forlenges av reindrifts­
styret eller områdestyret. Forelegg kan ikke påklages.
Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt
forelegg ikke etterkommet, kan reindriftsstyret eller om­
rådestyret la de nødvendige tiltak gjennomføres for dens
regning som forelegget eller dommen er rettet mot uten at
det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelses­
loven § 13­14.
§ 79 Tvangstiltak
Reindriftsstyret eller områdestyret kan, dersom pålegg
etter § 75 ikke er etterkommet, og andre tiltak ikke anses
formålstjenlig, gjøre vedtak om tvangstiltak. Vedtak om
tvangstiltak kan gå ut på
1. at det foretas nødvendig arbeid og kontroll for å få
gjennomført pålegg om samling, skilling, merking,
utdriving og telling av rein,
2. avliving av rein hvor utdriving ikke har latt seg gjen­
nomføre,
3. reduksjon av antallet rein i en siidaandel,
4. riving av ulovlig oppsatte hytter, gjerder eller anlegg.
Reindriftsstyret og områdestyret kan delegere sin
myndighet til å treffe vedtak om tvangstiltak etter første
ledd nr. 1 og 2 til henholdsvis reindriftssjefen og rein­
driftsagronomen.
Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag etter tvangs­
fullbyrdelsesloven kapittel 13. Vedtakene fullbyrdes etter

31. mai -- Voteringer 569
2007
tvangsfullbyrdelsesloven § 13­14. Reindriftsstyret og om­
rådestyret kan begjære tvangsfullbyrdelse. Vedtak etter
første ledd nr. 1 kan iverksettes uten at det er nødvendig å
bringe saken inn for namsmyndighetene.
Utgifter ved tiltak etter denne paragraf skal bæres av
reineieren og er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 80 Straffansvar
Overtredelse av denne lov eller av forskrifter, pålegg,
forbud eller andre bestemmelser som er gitt eller opprett­
holdt i medhold av loven, straffes med bøter så fremt for­
holdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmel­
se. Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse. Også
uaktsom overtredelse og medvirkning er straffbar.
Kapittel 12 Avsluttende bestemmelser
§ 81 Forskrifter
Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til
gjennomføring av denne lov, herunder om telling av rein
og kontroll av reintall.
§ 82 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra
samme tidspunkt oppheves lov 9. juni 1978 nr. 49 om
reindrift.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser, herunder be­
stemme i hvilken grad bestemmelser gitt i medhold av den
tidligere lov skal gjelde fortsatt, så fremt de ikke kommer
i strid med loven her.
§ 83 Endringer i andre lover
Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende end­
ringer i andre lover:
1. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eige­
dom § 30 oppheves henvisningen til lov 9. juni 1978
nr. 49 om reindrift og ny henvisning til lov DDMM
2007 nr. XX om reindrift føyes til.
2. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjø­
res følgende endringer:
§ 2 bokstav c nr. 3 skal lyde:
gi reglar om bruken i område i det samiske reinbeite­
området der det går føre seg reindrift. Retten kan ikkje re­
gulere tilhøva mellom dei som utøver slik reindrift.
§ 6 a første ledd første punktum skal lyde:
Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband med
jordskifte halde skjønn etter reindriftslova.
§ 6 a nytt annet ledd skal lyde:
Jordskifteretten skal behandle saker etter reindriftslo­
va § 59 fjerde ledd.
§ 35 bokstav i skal lyde:
ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og
andre rettshavarar i område i det samiske reinbeiteområ­
det der det går føre seg reindrift, når det gjeld beite, flytt­
lei og liknande.
§ 36 annet ledd skal lyde:
Rett til reindrift i det samiske reinbeiteområdet kan ik­
kje avløysast.
§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde:
I område i det samiske reinbeiteområdet der det går
føre seg reindrift, kan òg leiar av reinbeitedistrikt krevje
grensegang.
§ 88 a første ledd skal lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan
krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eige­
doms­ og bruksrettstilhøva i sameiger, i andre område der
det er sambruk mellom eigedomar og i område i det sa­
miske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift, når
dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av om­
rådet eller for registrering av uregistrert jordsameige.
3. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet skal § 31 første
ledd annet punktum lyde:
Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindrifts­
loven § 26.
4. I lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kom­
munene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu,
Rindal, Sunndal og Surnadal gjøres følgende endrin­
ger:
§ 2 første og annet punktum skal lyde:
Utøvelse av reindrift i de kommunene loven omfatter
krever særskilt tillatelse av Kongen i samsvar med rein­
driftsloven § 8. Tillatelse kan bare gis til personer som
oppfyller vilkårene i reindriftsloven § 9 for å eie rein i det
samiske reinbeiteområdet.
§ 3 første ledd skal lyde:
I kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Ren­
nebu, Rindal, Sunndal og Surnadal kan Kongen mot ved­
erlag etter skjønn kreve avstått til staten rett til å utøve
reindrift slik denne beskrives i reindriftsloven §§ 19 til 24,
når dette finnes nødvendig for å sikre fortsatt samisk rein­
drift i området og det må regnes med at inngrepet utvil­
somt vil være til mer gagn enn skade.
§ 4 første ledd skal lyde:
Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regiona­
le reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter gjelder
tilsvarende for reindriften i området som omfattes av den­
ne lov, så langt de passer. Bestemmelsene i reindriftsloven
§§ 25, 26 og 63 gjelder likevel ikke.
5. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk
m.v. skal § 22 annet ledd lyde:
Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven
§ 26.

2007
570 31. mai -- Referat
6. I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende
endringer:
§ 7 annet ledd skal lyde:
Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter,
gjelder også reindriftsloven § 65.
§ 8 annet ledd skal lyde:
For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også
viltloven § 23, jf. § 26, og reindriftsloven § 65.
§ 27 første ledd skal lyde:
Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder
det som følger av andre lovfestede og ulovfestede regler,
bl.a. skadeserstatningsloven § 1­5 om ansvar for dyr og
reindriftsloven § 66 om hunder.
7. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering
§ 52 nr. 9 skal endringen i lov 21. desember 1979 nr. 77
om jordskifte o.a. § 88 a lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan
krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eige­
doms­ og bruksrettstilhøva i sameiger, i andre område der
det er sambruk mellom eigedomar og i område i det sa­
miske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift, når
dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av om­
rådet eller for registrering av uregistrert jordsameige.
Presidenten: Presidenten vil la votere over kapittel 1
§ 1 tredje ledd. Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 16 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 17.39.43)
Presidenten: Presidenten vil nå la votere alternativt
over innstillingens kapittel 6 § 42 tredje ledd og forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 42 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:
Distriktsinndelingen er ikke til hinder for samarbeid
mellom reindriftsutøvere på tvers av distriktsgrensene,
så sant et slikt samarbeid ikke går ut over andre rein­
driftsutøveres rettigheter. Distriktsinndelingen er hel­
ler ikke til hinder for bruk av beiter i annet distrikt når
dette følger av særskilt rettsgrunnlag. Med særskilt
rettsgrunnlag menes rettskraftig dom eller avtale som
omfatter alle berørte siidaer.
Departementet fastsetter maksimalt antall rein for
hvert enkelt reinbeitedistrikt. Distriktsstyret fordeler
distriktets reintall mellom hver enkelt Siida.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 57 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.40.18)
Presidenten: Det voteres så over resten av kapittel 1,
kapitlene 2--5, resten av kapittel 6, samt kapitlene 7--12.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 17.42.