2007
450 29. mai -- Endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
Møte tirsdag den 29. mai 2007 kl. 14.37
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 33):
1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
(Innst. O. nr. 66 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 32 (2006­
2007))
2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om verdipapir­
handel (verdipapirhandelloven) og lov om regulerte
markeder (børsloven)
(Innst. O. nr. 70 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 34 (2006­
2007))
3. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lo­
ver (kredittforening som konsernspiss mv.)
(Innst. O. nr. 67 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 42 (2006­
2007))
4. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
forsikringsloven (fellespensjonskasser)
(Innst. O. nr. 68 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 43 (2006­
2007))
5. Referat
S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n over­
brakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
(Innst. O. nr. 66 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 32 (2006­
2007))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:38:45] (ordfø­
rer for saken): Odelstinget behandler i dag forslag fra Re­
gjeringen om endringer i foretakspensjonsloven og inn­
skuddspensjonsloven. Pensjonsordninger etter disse to lo­
vene er ytelser som utgjør et supplement til ytelser fra fol­
ketrygden.
Finanskomiteen har, med varierende flertall, sluttet seg
til følgende lovendringsforslag:
1. Foretakspensjonsloven endres slik at uførepensjon
ikke skal kunne utbetales samtidig som det utbetales
rehabiliteringspenger fra folketrygden.
2. Foretakspensjonsloven endres slik at en åpner for at
alderspensjon til uføre reguleres på tilsvarende vis
som pensjoner under utbetaling reguleres.
3. Foretakspensjonsloven endres slik at en foretakspen­
sjonsordning ved omdanning til en innskuddspen­
sjonsordning skal kunne videreføres for medlemmer
som på omdanningstidspunktet er uføre eller syk­
meldte.
4. Foretakspensjonsloven presiseres for hvordan premie­
fondet skal benyttes ved omdanning av en foretaks­
pensjonsordning til en innskuddspensjonsordning.
5. Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
endres slik at arbeidstakere som har lovbestemt per­
misjon og samtidig har annen opptjening i permi­
sjonstiden, skal kunne meldes ut av pensjonsordnin­
gen, eller underlegges særlige regler om opptjening i
permisjonstiden.
6. Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
endres slik at det kun er de yrkesaktive i pensjonsord­
ningen som har betydning for når premiefondet skal
fordeles ved omorganiseringer.
Som saksordfører i denne saken har jeg gjort meg en
del betraktninger som jeg tror Finansdepartementet og fi­
nansministeren bør merke seg. Dagens lovverk knyttet til
pensjonsrettigheter blir stadig mer innviklet og vanskelig
tilgjengelig, idet det i dag knapt nok er en eneste arbeids­
taker som har noen formening om hvilken pensjon han
eller hun kan forvente seg i pensjonisttilværelsen. På sam­
me måte sliter arbeidsgiverne med å vite hvilke forpliktel­
ser bedriften har opparbeidet seg.
Opp gjennom årene har en rekke lover blitt endret og
flikket på, uten at dette har skapt et mer oversiktlig pen­
sjonssystem. Dette faktum er en fallitterklæring overfor
vårt pensjonssystem, og noe som det bør være tverrpoli­
tisk enighet om å få ryddet opp i. Det hjelper altså ikke
bare å sette ned stadig nye utvalg. Pensjonsforliket som er
inngått mellom dagens regjering og partiene Kristelig
Folkeparti, Venstre og Høyre, vil gjøre dagens lovverk
enda mer komplisert, ikke minst fordi en ny folketrygd vil
bestå av rettigheter opptjent før 1992, rettigheter opptjent
mellom 1992 og 2010 og rettigheter opptjent etter 2010.
Dette vil bli komplett umulig å forstå både for de som skal
motta, og for dem som skal beregne den. Det eneste den
nye varslede pensjonsordningen garanterer, er at det vil
bli innført nye kompensasjonsordninger for dem som fal­
ler dårligere ut enn i dag. Det som er helt sikkert, er at det
blir svært gode tider for pensjonseksperter, ikke minst i
arbeidstaker­ og arbeidsgiverorganisasjonene. Men det er
et tankekors at vi som lovgivende forsamling må forholde
oss til proposisjoner som vi knapt nok selv forstår, og at
vi på mange måter blir underlagt de få i Finansdeparte­
mentets embetsverk som har den fulle forståelsen og
oversikten over pensjonslovverket.
Fremskrittspartiet ønsker innledningsvis å bemerke at
foretakspensjonsloven bør være i tråd med folketrygdlo­
ven. Dette er bl.a. ikke tilfelle når det gjelder pensjonister
som lever sammen med ektefelle eller samboer som mot­
tar foreløpig pensjon, uførepensjon, alderspensjon, avta­
lefestet pensjon, eller som har en årlig inntekt som er stør­

29. mai -- Endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven 451
2007
re enn to ganger grunnbeløpet, fordi det i dag er fastsatt at
grunnpensjonen skal være 85 pst. av grunnbeløpet, ikke
75 pst. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag som ret­
ter opp denne feilen.
Videre ønsker Fremskrittspartiet å rette oppmerksom­
heten mot kapittel 3, som gjelder regulering av alderspen­
sjon til uføre. På dette punkt foreslår Regjeringen at regu­
lering av alders­ og etterlattepensjon skal være frivillig.
Fremskrittspartiet deler ikke Regjeringens syn på dette og
mener at reguleringen bør være pliktig, og at den må ut­
formes på en slik måte at den sikrer at alderspensjonen for
uføre ikke blir lavere enn uførepensjonen. Lovendrings­
forslaget fra Regjeringen vil etter Fremskrittspartiets syn
skape uklarhet omkring mulighetene for nivået på regule­
ringene og være spesielt problematisk i mindre bedrifter.
Fremskrittspartiet mener derfor at det riktige må være at
alderspensjonene reguleres gjennom engangspremier, og
at disse fremkommer på en klar og forståelig måte i reg­
ningene fra forsikringsselskapene.
Videre ønsker Fremskrittspartiet å rette oppmerksom­
heten mot Regjeringens lovendringsforslag i kapittel 7,
som berører i hvilke tilfeller premiefondsmidler skal for­
deles ved omorganisering. Regjeringens forslag inne­
bærer at bedriftene får økte kostnader gjennom en skjer­
ping av regelverket for fordeling av premiefondsmidler.
Eiendomsretten til premiefondsmidlene er imidlertid om­
stridt, og det er etter Fremskrittspartiets mening uriktig av
Regjeringen å foreslå lovendringer som rammer dem som
har bidratt til å betale inn fondsmidler.
Avslutningsvis ønsker jeg å ta opp de forslagene som
Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med and­
re partier.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­
Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.
Alf E. Jakobsen (A) [14:43:53]: Som saksordføre­
ren sa, behandler vi i dag ulike forslag til endringer i fore­
takspensjonsloven og innskuddspensjonsloven som har
sin bakgrunn i behovet for presiseringer og endringer av
regelverket. Forslagene i proposisjonen reflekterer også
ulike problemstillinger som er reist overfor departemen­
tet.
Problemstillingene i proposisjonen er av den grunn
nokså uensartede, og det er heller ingen grunn til å legge
skjul på at enkelte av disse er av nokså teknisk karakter.
For å si det på en annen måte -- jeg skal ikke gå så langt
som saksordføreren, men -- vi må «tidlig opp om mårran»
for å få den fulle oversikt over proposisjonens innhold.
Hva dreier hovedforslagene seg om, og hva vil lovfor­
slaget innebære?
Proposisjonen presiserer at uførepensjon fra foretaks­
pensjonsordningen ikke kan utbetales når det utbetales
attførings­ eller rehabiliteringspenger fra folketrygden.
Så har jeg lyst til å understreke at forslaget er en presi­
sering av gjeldende rett. Det er behov for en slik presise­
ring, jf. at bestemmelsen slik den nå lyder, kan lede til uli­
ke tolkninger. Det har også skjedd under behandlingen i
komiteen, og det vil vi se av noen forslag senere i dag.
Det foreslås å endre foretakspensjonsloven slik at en
åpner for at alderspensjonen til uføre kan -- og jeg under­
streker kan -- reguleres på tilsvarende vis som pensjoner
under utbetaling skal reguleres. I dag er det som kjent ikke
anledning til det. Departementet har registrert interesse
for å ha mulighet til en slik regulering.
Disse endringene vil legge til rette for at bedrifter som
ønsker å regulere opptjent rett til alderspensjon for uføre
medlemmer, faktisk kan gjøre det.
En slik endring vil styrke medlemmenes rettigheter og
representerer etter flertallets vurdering en fornuftig avvei­
ning mellom hensynet til hvilken pensjon de uføre skal få
som alderspensjonister, hensynet til dem som mottar al­
derspensjon, og også hensynet til foretakets økonomi.
Et annet forslag i proposisjonen er å klargjøre at pre­
miefondet skal benyttes til å dekke opp manglende premie­
reserve også ved omdanning av en foretakspensjonsord­
ning til en innskuddspensjonsordning. Forslaget er en
oppfølging av en presiserende lovendring som departe­
mentet tidligere har varslet. Hensikten er å få klart fram i
lovteksten at premiefondet ved omdanning av en foretaks­
pensjonsordning til en innskuddspensjonsordning, skal
benyttes til å dekke opp eventuelt manglende premie­
reserve.
En annen endring er forslaget om at arbeidstakere med
lovbestemt permisjon som har annen opptjening, skal
kunne meldes ut av pensjonsordningen eller underlegges
særlige regler om opptjening i permisjonstiden.
Eksisterende bestemmelse kan lett føre til at personer
med lovbestemt permisjon får dobbel pensjonsopptjening
i permisjonstiden, noe som etter flertallets syn er urime­
lig. Dette kan være tilfeller som også vil gjelde politisk
folkevalgte. Jeg synes det er viktig å få ryddet opp i det.
Forslaget innebærer at foretaket kan likebehandle per­
soner med permisjon og medlemskap i annen pensjons­
ordning i permisjonstiden -- dette uavhengig av om retten
til permisjon er hjemlet i lov eller avtale.
Som sagt: Ved bruk av bestemmelsen kan en unngå
dobbel opptjening i permisjonstiden. Det tror jeg er veldig
bra å få ryddet opp i, slik denne regjeringen gjør.
Det vil kunne være vanskelig eller umulig for foretaket
å tegne risikoytelser i en ny innskuddspensjonsordning
for uføre og sykmeldte, og det kan være vanskelig å be­
regne nødvendig premiereserve ved utstedelse av fripolise
til sykmeldte og uføre ved avvikling av pensjonsordning.
På grunn av det er det fornuftig å gi foretaket adgang til å
la sykmeldte og uføre stå igjen i en «lukket» pensjonsord­
ning. Ved friskmelding skal de som var sykmeldte eller
uføre ved omdanningen, overføres til ny pensjonsordning,
på lik linje med andre arbeidstakere.
Det foreslås en presisering og endring av bestemmel­
sen om bruk av premiefondet ved omorganisering i fore­
taket og ved omdanning av en foretakspensjonsordning til
en innskuddspensjonsordning.
Forslaget innebærer at det er andelen berørte arbeids­
takere som skal benyttes som kriterium for om fondet skal
fordeles. Gjeldende rett innebærer at antall pensjonister i
ordningen, som jo ikke blir berørt av en omorganisering
av foretaket, vil kunne få avgjørende betydning for om

2007
452 29. mai -- Endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
premiefondet skal fordeles. Forslaget innebærer at kriteri­
et for når premiefondet skal fordeles ved omorganiserin­
ger og omdanninger, blir mer relevant.
Det framgår av innstillingen at ulike mindretall har
merknader eller endringer som avviker fra flertallsinnstil­
lingen, som støtter Regjeringens opplegg.
Et mindretall, bestående av Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre, vil ha en endring i lov om fore­
takspensjon der det bes om at Stortinget får seg forelagt
forslag til nødvendige endringer i foretakspensjonsloven,
slik at det klart framgår at grunnpensjonen for pensjonis­
ter, som nevnt i folketrygdloven § 3­2 er 85 pst. av G, slik
saksordføreren redegjorde for.
Fra flertallets side synes vi det er riktig at sammen­
hengen mellom ytelsene etter folketrygden og foretaks­
pensjonsloven blir nærmere vurdert i den varslede gjen­
nomgangen av foretakspensjonsloven etter at alle lov­
endringer i tilknytning til reformert folketrygd er ved­
tatt.
Et mindretall, bestående av komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, er uenig i forslaget
om at det kan åpnes for at alderspensjonen til uføre kan
reguleres på tilsvarende vis som pensjoner under utbeta­
ling skal reguleres. Det framgår av merknaden til mindre­
tallet at de ikke finner noen grunn til å endre dagens prak­
sis. Jeg finner dette litt underlig, da Regjeringens forslag
i realiteten er en forbedring i forhold til dagens foretaks­
pensjonslov.
Som tidligere nevnt er Regjeringens forslag en avvei­
ning mellom hensynet til pensjonen de uføre skal få som
alderspensjonister, hensynet til dem som mottar alders­
pensjon, og hensynet til foretakets økonomi.
Dersom en skal bruke pensjonistenes overskuddsfond
også til regulering av alderspensjonen til uføre, vil det
svekke fondets evne til å regulere løpende pensjoner. Det
betyr i klartekst at alderspensjonistene ikke er tjent med at
reguleringen av uføres alderspensjon blir pliktig.
Dersom en skal kreve at foretaket fullt ut skal dekke
merutgiftene til å finansiere reguleringen av uføres alders­
pensjon, vil dette øke foretakets kostnader. For små fore­
tak vil dette medføre at kostnaden ved slik regulering vil
bli betydelig selv med et begrenset antall uføre.
Det siste punktet jeg finner grunn til å kommentere, er
en merknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
om at de oppfatter Regjeringens forslag om å presisere at
uførepensjon fra foretaks­ pensjonsordningen ikke kan
utbetales når det utbetales attførings­ eller rehabilite­
ringspenger fra folketrygden, som en innstramming.
Jeg finner grunn til å presisere at dette anses som gjel­
dende rett der situasjonen allerede er at uførepensjon
fra ordningen skal supplere uførepensjon fra folketryg­
den og dermed ikke skal utbetales parallelt med at
medlemmet mottar attførings­ eller rehabiliteringspen­
ger. Videre betyr det at uførepensjon fra ordningen skal
utbetales uavhengig av om medlemmet får utbetalt va­
rig uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad fra fol­
ketrygden. Jeg tror det har vært en misforståelse i de
partiene slik de har formet sin merknad på dette områ­
det.
Med dette anbefaler jeg flertallsinnstillingen, der det er
avvik mellom mindretallet og flertallet, og at Odelstinget
slutter seg til den.
Svein Flåtten (H) [14:53:57]: Nå har både saksord­
føreren og ikke minst posisjonens talsmann gått nokså
nøye gjennom denne saken. Det synes å være stor enighet
om det saksordføreren var inne på, og som representanten
Jakobsen også sa, at dette med pensjoner er en komplisert
materie. Nå har ikke vi vært invitert til å mene så veldig
mye om kompleksiteten i pensjonssystemene, det tas ved
andre anledninger. Dette gjelder mindre lovendringer.
Jeg synes saksordføreren har gjort en utmerket jobb.
Jeg er ikke helt enig med ham i at det enkle alltid er det
beste når det gjelder pensjoner. Jeg tror til sjuende og sist
at det er mange som forstår hva de egentlig får på kontoen,
men at dette må være litt komplisert. Det har tidligere i
dag vært en debatt her i Stortinget om seniorenes plass i
arbeidslivet, og pensjoner og pensjonsordninger er viktig
i den sammenheng.
Jeg er også enig med saksordføreren i at det kan være
forhold her som man kanskje selv knapt nok fatter eller
forstår, som han sier. Det er også en av grunnene til at vi
ikke har gått nærmere inn på forhold som ikke har vært
omtalt i proposisjonen. Pensjonsforliket i Stortinget vil
avstedkomme endringer i lovgivningen for foretakspen­
sjoner. Vi vil avvente det, og tar nå stilling bare til de end­
ringer som Regjeringen foreslår i denne proposisjonen.
Våre forslag er for så vidt fremmet tidligere, og jeg har
bare lyst til å nevne det som representanten Jakobsen var
inne på i sitt innlegg om vår merknad og vårt forslag om
innstramminger i bestemmelsen om foretakspensjon, alt­
så at uførepensjon ikke kan utbetales samtidig med reha­
biliterings­ og attføringspenger. Jeg tillater meg fortsatt å
mene at dette kan innebære en reduksjon i et forutsatt og
avtalt sikkerhetsnett ved uførhet for ansatte med lønn
mellom 6 og 12 G. Det er selvfølgelig grunnen til at vi har
foreslått noe annet her.
Jeg går ikke nærmere inn på våre øvrige forslag, jeg
bare tar opp dem vi selv har fremmet enten alene eller
sammen med andre.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt
opp de forslag han refererte til.
Lars Sponheim (V) [14:57:14]: Som representanten
Flåtten nå gav uttrykk for, er det når konsekvensene av det
store pensjonsforliket på dette området, foretakspensjo­
nene, kommer til behandling, at vi kanskje får en litt bre­
dere debatt om de ulike sider ved dette. Det kunne i og for
seg vært gjort ved denne anledningen, men jeg vil også
avgrense meg til noen kommentarer til det Regjeringen
har invitert oss til å ta stilling til i denne lovproposisjonen.
La meg først få gi uttrykk for at en av de største for­
skjellene i dagens pensjonssystem kanskje også er av de
uavklarte faktorene i framtidens pensjonssystem, nemlig
forskjellen mellom dem som har offentlig tjenestepen­
sjon, og dem som har private ordninger. Det er ingen tvil
om at de offentlige pensjonsordningene har vært svært

29. mai -- Verdipapirhandelloven og børsloven 453
2007
gunstige. I denne lovproposisjonen tydeliggjør på et vis
Regjeringen denne forskjellen ytterligere gjennom inn­
stramminger i regelverket som betyr at uførepensjon og
foretakspensjon ikke kan utbetales samtidig med rehabili­
terings­ og attføringspenger. Denne endringen er i og for
seg ikke helt ulogisk, men kanskje ikke helt gjennom­
tenkt. Som representanten Flåtten var innom, er konse­
kvensen av endringen at ansatte med foretakspensjon og
lønn over 6 G vil få en vesentlig redusert inntekt under re­
habilitering og attføring, mens ansatte med offentlig tje­
nestepensjon som kjent har en bruttogaranti, som uansett
dekker 66 pst. av lønnen -- iallfall opp til 12 G. Derfor har
Venstre sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti fore­
slått hva jeg mener er en logisk oppmyking av regelverket
i § 6­1, slik at det delvis skal være mulig å kompensere for
inntektstap gjennom utbetaling av uførepensjon gitt at pe­
rioden for rehabilitering og attføring er på over tolv må­
neder.
Vi er også skeptiske til Regjeringens forslag til endring
av foretakspensjonsloven § 5­10 første og tredje ledd,
som handler om regulering av alderspensjonen til uføre.
Det har vært en alminnelig oppfatning at alderspensjon
skal være identisk med den uførepensjon en arbeidstaker
har når han når aldersgrensen. Dette har vært et veleta­
blert prinsipp som praktisk er organisert slik at bedriftene
har betalt engangspremier for å oppjustere alderspensjo­
nen til et riktig nivå. Denne ordningen har så langt blitt
oppfattet som rettferdig og har blitt etablert som en fast
norm hos de fleste i forsikringsbransjen. Venstre ser ikke
at det skulle være gode argumenter for å endre på dette,
og Regjeringen skaper i beste fall forvirring med sitt for­
slag til lovendring der foretakene fortsatt får adgang til å
gjøre dette, men ingen plikt. Det kan skape uklarhet og
usikkerhet på mange arbeidsplasser.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 462)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om lov om verdipapir­
handel (verdipapirhandelloven) og lov om regulerte mar­
keder (børsloven) (Innst. O. nr. 70 (2006­2007), jf.
Ot.prp. nr. 34 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [15:01:14] (ordførar
for saka): Det som vi skal behandle i denne saka, er for­
slag til ny lov om verdipapirhandel, verdipapirhandellova,
og ny lov om regulerte marknader, børsloven. Dei to lov­
forslaga vil gjennomføre EØS­reglar som svarer til direk­
tiv 2004/39/EF om marknader for finansielle instrument,
forkorta MiFID, direktiv 2004/109/EF om utskrivars in­
formasjonsplikter, rapporteringsdirektivet, og direktiv
2004/25/EF om overtakingstilbod.
Lovforslaga byggjer på Verdipapirmarkedslovutval­
gets to delutgreiingar i NOU 2005:17 Om overtakelsestil­
bud (tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av sel­
skaper) og NOU 2006:3 Om markeder for finansielle in­
strumenter Gjennomføring av MiFID og transparency­
direktivet.
Gjennomføringa av dei tre EU/EØS­direktiva vil vida­
reføre og til dels styrkje dei omsyna som ligg bak gjeldan­
de verdipapirhandel­ og børslov. Direktiva inneber ei stør­
re grad av harmonisering av viktige rammevilkår for ver­
dipapirmarknadene innan EU/EØS­området.
Gjennomføringa av MiFID i norsk rett inneber bl.a. at
verdipapirforetak og marknadsplassar, børsar mv. i større
grad enn i dag vil kunne drive verksemd innan heile EU/
EØS­området på bakgrunn av sin heimlandskonsesjon.
Dette vil auke tilbodet for investorar ved val av meklarfø­
retak, og norske meklarføretak vil lettare kunne yte tenes­
ter til kundar i heile EU/EØS­området.
Gjennomføringa av rapporteringsdirektivet i norsk rett
vil bl.a. innebere at bedrifter og andre utskrivarar av fi­
nansielle instrument blir underlagde harmoniserte rappor­
teringsreglar i heile EU/EØS­området, noko som kan gje­
re det enklare og billigare for bedrifter å hente inn kapital
i den europeiske verdipapirmarknaden.
Gjennomføringa av direktivet om overtakingstilbod
legg til rette for auka integrering av dei europeiske
marknadene ved å skape felles rammer for overtakings­
tilbod for selskap som er opptekne til notering på regu­
lert marknad innan EØS­området. Direktivet fastset
grunnleggjande spelereglar for oppkjøp av selskap med
aksjar noterte på ein regulert marknad i ein EØS­stat.
Hovudomsynet bak direktivet er beskyttelse av minori­
tetsaksjonærane.
Dei tre direktiva føreset vesentlege endringar i verdi­
papirhandellova og børsloven, og i tråd med Verdipapir­
markedslovutvalgets forslag blir det altså foreslått ein ny
lov om verdipapirhandel og ein ny lov om regulerte mark­
nader. Det fann ein ut var meir føremålstenleg enn å flikke
på dei tidlegare lovane.
På dei aller fleste områda er finanskomiteen samla i
denne saka. Men ikkje på alle område.
Departementet og fleirtalet går lenger enn kva direkti­
va krev, på enkelte område. Det er ein del av opposisjonen
sterkt ueinig i. Det er også eit poeng at det er enkelte ting
som kan skape tolkingsproblem, og som derfor burde vore
litt klårare presiserte. Desse lovane regulerer eit område
der det er store summar involverte, og dersom det blir tol­
kingsproblem og uvisse, kan det koste svært mange pen­
gar.
Eg vil ta for meg dei tre delane, og startar med gjen­
nomføringa av MiFID, proposisjonens del I. Her er det
semje på dei fleste punkta. Denne delen sikrar at Noreg på
dei fleste områda får same rammevilkår for finansmark­

2007
454 29. mai -- Verdipapirhandelloven og børsloven
nadene som våre naboland. Det er sjølvsagt veldig posi­
tivt.
Ein samla opposisjon konstaterer likevel at ein på en­
kelte område legg opp til at norsk finansnæring skal ha
andre og strengare regler enn finansnæringane i andre
EØS­land. Det er ikkje så positivt. Strengare rammevilkår
kan gi ei uheldig konkurransevriding som det er vanske­
leg å sjå konsekvensane av, spesielt på litt lengre sikt.
Dette gjeld bl.a. avgrensingane for tilsette og tilknytte
agentar i verdipapirføretak til å spare i aksjar og verdipa­
pirfond. Her er reglane langt strengare enn reglane for
verdipapirføretak som har hovudsete i andre EØS­land.
Dette medfører at EØS­verdipapirføretak som har filial i
Noreg, vil ha andre og mindre strenge reglar på dette om­
rådet enn norske verdipapirføretak i Noreg.
Reglane som vi skal vedta i dag, vil også i utgangs­
punktet gjelde for kredittinstitusjonar som berre yter av­
grensa investeringstenester. På denne bakgrunnen viser eg
til verdipapirhandellova § 1--3, der det er heimel for at Re­
gjeringa kan utarbeide forskrift til å frita ein del av dei
som yter avgrensa investeringstenester, frå bl.a. plikta til
å føreta lydbandopptak. Eg går ut frå at Finansdeparte­
mentet og Regjeringa vil gå grundig inn i dette og vurdere
eit slikt fritak.
Saksordføraren konstaterer òg at det er brei einigheit
om at det skal utvisast fleksibilitet, slik at mindre bankar
og bankane sine filialnett ikkje vert underlagde unødven­
dige organisatoriske krav. Det kjem fram i merknader
både frå fleirtalet og frå opposisjonen. Eg håpar, og går
sjølvsagt ut frå, at departementet følgjer det opp. Det er
nemleg viktig både ut frå konkurranseomsyn og ut frå be­
hovet for ein mest mogleg landsdekkjande distribusjon av
ulike banktenester og tilbod.
Når det gjeld proposisjonens Del II, Gjennomføring av
rapporteringsdirektivet, omfattar denne m.a. den såkalla
flaggeplikta. Direktivet inneber at flaggeplikt no vil kun­
ne utløysast utan at det skjer nokon handel, altså ved pas­
sivitet. Det kan diskuterast kor fornuftig det er, men det er
i alle fall slik reglane er, og der har ein òg følgt direktivet.
Når det gjeld språket, delte Verdipapirmarkedslovutva­
let seg i eit fleirtal og eit mindretal i spørsmålet om kva
språk ein kan bruke ved offentleggjering av opplysningar.
Mindretalet i utvalet foreslo at ein kan gi opplysningane
på norsk, svensk, dansk eller engelsk, og fleire høyrings­
instansar, blant dei Kredittilsynet, har støtta dette. Depar­
tementet støtta her fleirtalet og foreslår at berre norsk kan
nyttast. Kredittilsynet kan likevel dispensere frå dette og
delegere til Oslo Børs retten til å dispensere. Uansett er
det ein hovudregel at berre norsk kan nyttast ved informa­
sjon. For prospekt er det ikkje tilsvarande krav, jf. lovfor­
slagets § 7­17, som slår fast at prospekt i utgangspunktet
skal utarbeidast på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Det
fører med seg at ein då får ein forskjell i regelverket når
det gjeld generell informasjon og når det gjeld prospekt.
Eg vil òg føye til at enkelte selskap, m.a. Statoil, held sine
møte på engelsk, men når informasjon skal givast, må han
vere på norsk. Uansett er ikkje dette noko stort problem,
for dei aller fleste selskapa presenterer i utgangspunktet
informasjonen på norsk, så ein skal ikkje dramatisere be­
tydninga av dette. Eg går òg ut frå at Kredittilsynet, even­
tuelt Oslo Børs, kjem til å dispensere frå dette dersom det
er føremålstenleg.
Når det gjeld Del III, Gjennomføring av direktivet om
overtakelsestilbud, foreslår fleirtalet å setje grensa for til­
bodsplikt til 33,3 pst., mot dagens 40 pst. Mange andre
land opererer med ei grense på 30 pst. Dette medfører at
Noreg dermed skil seg ut frå det som tilsynelatande kan
vere ein europeisk standard. Ei rekkje instansar har over­
for finanskomiteen reist spørsmål ved fleire sider av til­
bodspliktreglane. Fleire overtakingssituasjonar dei seina­
re åra har vist at reglane er uklare og dermed har gitt opp­
hav til ei rekkje tvistar. Overtakingssituasjonar er sterkt
fokuserte i finansmarknaden og involverer store verdiar.
Potensialet for svekt tillit til den norske marknaden er der­
for betydeleg om ikkje rammeverket er tilstrekkeleg klart.
Derfor bør Regjeringa fortløpande vurdere behovet for
ein heilskapleg gjennomgang av reglane om overtakings­
situasjonar, under dette tilbodspliktgrensa på 33,3 pst.
kontra 30 pst. Det antek eg òg at departementet vil gjere
så snart ein får litt erfaring med desse lovane, og òg med
dei forskriftene som er heimla i desse lovane.
Til slutt vil eg fremje dei mindretalsforslaga som
Framstegspartiet står bak anten åleine eller saman med
andre parti.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp de forslag han refererte til.
Alf E. Jakobsen (A) [15:12:24]: Når Odelstinget nå
behandler ny verdipapirhandellov og ny børslov, vil jeg
understreke at det har vært gjort et grundig forarbeid både
gjennom delutredninger og den prosess som departemen­
tet har gjennomført for øvrig. Proposisjonen følger opp
Verdipapirmarkedslovutvalgets to delutredninger i hen­
holdsvis NOU 2005:17 Om overtakelsestilbud og NOU
2006:3 Om markeder for finansielle instrumenter. Saken
har naturlig nok også vært viet betydelig oppmerksomhet
fra ulike organisasjoner også etter at den kom til Stortin­
get. Det er nok å se på de skriftlige henvendelsene som er
kommet.
Proposisjonen er i tre deler, der gjennomføring av Mi­
FID­direktivet eller EUs verdipapirmarkedsdirektiv om­
handles i del I, gjennomføring av rapporteringsdirektivet
omhandles i del II og nye lovregler om tilbudsplikt om­
handles i del III.
Når det gjelder EUs verdipapirmarkedsdirektiv, er det
slik at dette har regler for verdipapirforetak og for regu­
lerte markeder. MiFID inneholder også svært omfattende
og detaljert regelverk som krever at norsk rett bygges ut
på dette feltet. En stor del av disse reglene er av teknisk
karakter.
Jeg skal forsøke å konsentrere meg om noen av hoved­
punktene i forhold til gjennomføring av MiFID, nemlig
følgende:
-- Investeringsrådgivning blir en ny konsesjonspliktig
tjeneste.
-- Varederivater blir underlagt verdipapirhandellovens
bestemmelser fullt ut. Dette betyr bl.a. at foretak som

29. mai -- Verdipapirhandelloven og børsloven 455
2007
handler i markedet for kraftderivater, vil pålegges
konsesjonsplikt og underlegges verdipapirhandellov­
ens bestemmelser.
-- Gjeldende regler for ansattes egenhandel foreslås i
hovedsak videreført, men disse reglene kan ikke gis
anvendelse for filialer av EØS­foretak som driver
virksomhet i Norge, slik saksordfører var inne på. --
Jeg har lyst til å legge til at MiFID legger opp til at
filialer av slike EØS­foretak må ha egne regler eller
retningslinjer. Så det er slett ikke sikkert at vi kjører
en strengere linje i Norge enn det som filialer av EØS­
foretak har i Norge.
-- Gjeldende eierbegrensninger for børser foreslås vide­
reført, men det varsles i proposisjonen at det skal fore­
tas en evaluering av om disse reglene også i framtiden
vil være det mest egnede virkemiddelet for å ivareta
grunnleggende hensyn bak bestemmelsene. Her har
Regjeringen/departementet varslet at de skal nedsette
en egen arbeidsgruppe.
Det er i all hovedsak tilslutning fra komiteen til Regje­
ringens lovforslag om gjennomføring av MiFID. Det er
imidlertid ulike mindretall fra opposisjonen som har
merknader til enkelte områder.
Jeg ser at Fremskrittspartiet og Høyre ikke slutter seg
til flertallets forslag til endringer i gjeldende verdipapir­
fondslov § 2­1. Jeg stiller meg litt undrende til at de ikke
slutter seg til hele dette forslaget, da den foreslåtte endrin­
gen innebærer at det presiseres at det skal gis nærmere
forskrifter om verdipapirfonds investeringsrådgivning.
Det følger av MiFID at denne typen virksomhet, i likhet
med verdipapirforetaks investeringsrådgivning, skal un­
derlegges MiFID­reglene.
Når det gjelder lovforslaget, ser jeg at en samlet oppo­
sisjon «konstaterer at man på enkelte områder legger opp
til at norsk finansnæring skal ha andre og strengere regler
enn finansnæringen i andre EØS­land». For meg virker
det litt uklart hva mindretallet mener med det. MiFID er i
all hovedsak et fullharmoniseringsdirektiv, dvs. at det
ikke er adgang til å fastsette strengere nasjonale krav enn
det som følger av direktivet. Det er etter flertallets mening
fulgt opp i proposisjonen.
Så er det slik at det på enkelte områder er adgang til
strengere nasjonale regler. Så vidt jeg kan se, er det bare
reglene om ansattes egenhandel som er strengere enn det
som følger av direktivet. Så varsles det i proposisjonen
også om en vurdering av strengere regler i en framtidig
forskrift om opplysningskrav ved salg av sammensatte
produkter.
Videre er det slik at det er en del av gjeldende regler
eller lovgivning som videreføres -- og jeg understreker vi­
dereføres -- og som ikke omfattes av MiFID. Det gjelder
eksempelvis ytelse av kreditt mv.
I proposisjonens del II, om gjennomføring av rappor­
teringsdirektivet, tar Regjeringen med sitt opplegg «sikte
på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstede­
re og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert
på et regulert marked, må gi til markedet». I tillegg inne­
holder direktivet bestemmelser om hvordan slike opplys­
ninger skal offentliggjøres.
Jeg ser at mindretallet i sine merknader fokuserer på
flaggeplikt, meldeplikt -- som saksordføreren var inne på
-- hvilke språk opplysninger skal gis på, og stemmefull­
makt.
Når det gjelder punkt 4 i innstillingen, om gjennomfø­
ring av direktivet om overtakelsestilbud mv., er det sentra­
le hensynet bak reglene om tilbudsplikt beskyttelse av mi­
noritetsaksjonærene i målselskapet.
Jeg vil i det følgende konsentrere meg om to temaer i
komiteens behandling og innstilling som har vakt betyde­
lig oppmerksomhet eller diskusjon -- både før og etter at
denne saken kom til Stortinget. Det ene gjelder tilbuds­
pliktsgrensen. Regjeringen har foreslått å senke tilbuds­
pliktsgrensen fra erverv av aksjer som representerer mer
enn 40 pst. av stemmene i selskapet, til 1/3 av stemmene
i selskapet. Det har flertallet sluttet seg til.
Et mindretall, bestående av Kristelig Folkeparti og
Venstre, har som kjent gått inn for at tilbudspliktsgrensen
settes til 30 pst., og ikke 1/3, som foreslått av Regjeringen.
Til det vil jeg si at et flertall i lovutvalget foreslo å senke
grensen til 1/3. Også høringsuttalelsene er delt i dette
spørsmålet. Kredittilsynet, LO og NHO foreslo 1/3, mens
bl.a. Oslo Børs og Norges Bank foreslo 30 pst. En reduk­
sjon fra 40 pst. til 1/3 er en betydelig reduksjon. For egen
del vil jeg føye til at 1/3 er en grense som også kan gi mi­
noritetsaksjonærer negativt flertall. Så jeg synes at denne
grensen er fornuftig.
Det samme mindretallet foreslår at det innføres regler
om etterfølgende kompensasjon, dvs. en bestemmelse om
at tilbyder «som kjøper eller avtaler kjøp til høyere pris
enn tilbudsprisen innen seks måneder etter utløpet av til­
budsperioden, skal betale differansen mellom høyeste be­
talte eller avtalte pris og tilbudsprisen til aksjeeiere som
har akseptert tilbudet».
Til forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil jeg
bemerke at det ikke er slik at en regel om etterfølgende
kompensasjon er vanlig i alle andre land. Det finnes regler
for dette i Sverige og i England, ja, men dette er land som
har organisert sine tilbudsregler på en helt annen måte enn
Norge. De har regulert dette gjennom utstrakt bransjere­
gulering, og ikke -- jeg understreker ikke -- gjennom lov­
regulering. Det betyr at Sverige og England lar private or­
ganisasjoner i stor grad utforme og håndheve tilbuds­
pliktsreglene. Det innebærer i klartekst at reglene ikke er
gitt i lovs form, men er en bransjenorm. Sammenliknin­
gen mellom Norge og disse to landene er etter min me­
ning mindre relevant.
Med dette anbefaler jeg Odelstinget å stemme for fler­
tallsinnstillingen der komiteen ikke er enstemmig.
Svein Flåtten (H) [15:21:38]: Det er med denne sa­
ken som med den forrige: Det er et komplisert regelverk,
men et regelverk som til slutt gir noen resultater for en­
keltmennesker.
I dette tilfellet gjelder det næringslivet, de som opere­
rer på børsen, og investeringer. Det en må prøve å ha for
øye her, er kanskje ikke de store operasjonene, men hva
som skjer på den enkelte arbeidsplass. Hva blir resultate­
ne?

2007
456 29. mai -- Verdipapirhandelloven og børsloven
Derfor er dette med konkurranse viktig. Det har vært
viktig for oss når det gjelder de forslagene vi har sluttet
oss til. Vi ønsker ikke at det skal bli strengere vilkår for
norske bedrifter, verken i Norge eller internasjonalt, enn
det som er nødvendig. Og på sparesiden: Vi har snakket
mye her om sparing i den senere tid, og også om mangel
på sparestimulerende tiltak, men en innstramming der tror
jeg vil være en ulempe konkurransemessig -- kanskje også
for brukerne til sjuende og sist. Derfor er det området vik­
tig.
Et annet område som er viktig, som vi skriver i en
merknad sammen med Fremskrittspartiet, er oversettelsen
av MiFID når det gjelder tjenester for eierskifter i små og
mellomstore bedrifter. Når verdipapirlover, fondslover og
denne typen ting blir diskutert, tenker man lite på de små
og mellomstore bedriftene. De har et problem ved eier­
skifter. Det er en kjensgjerning -- statistisk -- at i årene som
kommer, vil veldig mange av bedriftene som ble etablert
i etterkrigstiden, skifte eiere. Det har også noe å gjøre med
at tiden går, generasjonene kommer og går. Derfor er dette
svært viktig.
Til slutt til dette med flaggereglene: Vi er en del av
flertallet her. Men jeg tror kanskje ikke at dette med 30
pst., 40 pst. eller 33 1/3 er det vesentlige. Det aller viktigs­
te i forbindelse med bedriftsovertakelser på børsen og vel­
dig avgjørende for de ansatte, kanskje for hjørnesteinsbe­
drifter, er en total oversikt over hva som må til for at dette
kan fungere godt. Flaggeplikten er én del. Jeg tror det er
veldig mange andre forhold som spiller inn. Vår henstil­
ling til Regjeringen om å se på totalen tror jeg er ganske
viktig for norsk næringsliv.
For øvrig har saksordføreren, som har gjort en aldeles
strålende jobb, allerede tatt opp de forslagene som vi står
sammen om.
Hans Olav Syversen (KrF) [15:25:18]: Saksordfø­
reren har gått grundig igjennom hele proposisjonen og
innstillingen. Jeg skal derfor begrense meg til å ta opp de
områdene hvor Kristelig Folkeparti, sammen med andre,
har synspunkter som er noe avvikende fra flertallsinnstil­
lingen.
Det første spørsmålet er når tilbudsplikten skal inn­
treffe. Som Alf E. Jakobsen var inne på, foreslår Kriste­
lig Folkeparti og Venstre at grensen settes ved 30 pst. Jeg
kan være enig i at 3,3 pst., som er avviket fra flertallets
innstilling, ikke nødvendigvis er så mye, men som et
ledd i å styrke minoritetsaksjonærenes interesser har vi,
i likhet med ganske tunge høringsinstanser, valgt å fore­
slå 30 pst.
Det andre momentet er å sikre at ulike aksjerepresen­
tanter blir likt behandlet når det kommer tilbud om kjøp
av aksjer. Representanten Alf E. Jakobsen viste til at reg­
lene i Sverige og i Storbritannia ikke er så relevante å
sammenligne med, fordi de ikke er lovfestet, men bestemt
innad i bransjen. Vel, vår sammenligning med Sverige og
Storbritannia er et tilleggsmoment. Det viktigste for oss er
å styrke vernet, slik at det ikke skjer en forskjellsbehand­
ling når man kommer med tilbud til ulike aksjonærgrup­
per. Det er hovedbakgrunnen for at vi sammen med Venst­
re fremmer et forslag som er, så vidt jeg vet, i tråd med
flertallet i lovutvalget.
Det er våre avvikende forslag. For øvrig støtter vi pro­
posisjonen.
Så skal jeg bare til slutt bemerke at et av regjeringspar­
tiene til tider har hatt et litt mer anstrengt forhold til bør­
sen enn andre partier i denne sal. Jeg har merket meg at
det er et helt annet forhold nå, siden flertallet -- og dette
inkluderer SV -- bemerker innledningsvis at flertallet «vil
særlig trekke frem den økte investorbeskyttelsen og den
økte konkurransen som forslaget legger opp til». Så her
har det absolutt skjedd en utvikling i enkelte partiers syn.
Med dette tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag,
som er fremmet sammen med Venstre.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:28:32]: Jeg vil kom­
mentere fem forhold -- først EUs verdipapirmarkedsdirek­
tiv, MiFID.
Mindretallet, ved Fremskrittspartiet og Høyre, frem­
mer i innstillingen forslag om at investeringstjenestedefi­
nisjonen, § 2­1 første ledd nr. 6, som er nr. 6 og 7 i MiFIDs
vedlegg 1 del A, blir oversatt mer direkte og i to punkter,
dette etter innspill fra Investerings­ og Privat­Bankiér
Foreningen i Norge mfl.
Regjeringspartiene viser til brev fra finansministeren
datert den 4. mai på spørsmål fra saksordfører Gjermund
Hagesæter om den nevnte sammenslåing, der det framgår
at ingen av disse endringene er ment å medføre noen rea­
litetsendringer i forhold til MiFID. MiFID er et direktiv
og ikke en forordning. Dette innebærer at reglene ikke må
gjennomføres ordrett, og at nasjonale myndigheter sjøl
kan velge hvordan forpliktelsene bør gjennomføres i na­
sjonal rett.
Direktivet om MiFID kan gjennomføres på den måten
som er foreslått i ordlyden i lovforslaget, fordi Finansde­
partementet mener at lovforslagets ordlyd på en bedre
måte enn ordlyden i MiFID er i samsvar med norsk retts­
tradisjon og lovteknikk. Dette betyr altså at lovforslagets
§ 2­1 første ledd nr. 6 og nr. 7 i lov om verdipapirhandel
skal tolkes slik at både a) tegning av garantistillelse for fi­
nansielle instrumenter og/eller plassering av finansielle
instrumenter med bindende tilsagn og b) plassering av fi­
nansielle instrumenter uten et bindende tilsagn er å anse
som to ulike investeringstjenester, og som Kredittilsynet
følgelig kan utstede konsesjon til ved godkjenning av søk­
nad med eller uten bindende tilsagn.
Neste punkt er organisatoriske krav til mindre banker
og filialnett. Jeg vil vise til flertallsmerknaden fra regje­
ringspartiene under kapittel 2, hvor det heter:
«Flertallet har merket seg at departementet legger
til grunn at det kan utvises en fleksibilitet slik at mind­
re banker og bankenes filialnett ikke underlegges
unødvendige organisatoriske krav. Dette gjelder særlig
tjenestene investeringsrådgivning og ordreformidling
som bankene til nå har kunnet utøve uten konsesjon.
Flertallet mener at denne fleksibiliteten bør legges til

29. mai -- Verdipapirhandelloven og børsloven 457
2007
grunn ved utformingen og praktiseringen av regelver­
ket. Flertallet vil samtidig påpeke at det er viktig at
også mindre og mellomstore banker kan tilby slike tje­
nester, både ut fra konkurransehensyn og behovet for
en mest mulig landsdekkende distribusjon. Samtidig er
det viktig å legge til rette for mest mulig like konkur­
ransevilkår mellom banker som driver investeringsråd­
givning og andre foretak som driver investeringsråd­
givning.»
Det neste punktet er eierbegrensningsregler for børser.
I proposisjonen varsles det at det skal foretas en evalue­
ring av om eierbegrensningsreglene for børser også i
framtida vil være det mest egnede virkemidlet for å ivare­
ta de grunnleggende hensyn bak bestemmelsene, og det
vil bli nedsatt en arbeidsgruppe for å se nærmere på disse
spørsmålene. I dag er grensa 10 pst., mens DnB NOR som
følge av fusjon har fått dispensasjon til å eie inntil 20 pst.
En børs er en regulert handelsplass. Som senterpartist me­
ner jeg at det er uheldig at dominerende aktører på børsen
også er store eiere av børsen.
Når det gjelder rapporteringsdirektivet, som flere har
vært innom, heter det i lovproposisjonens punkt 20.5 at
forslag om at opplysninger som hovedregel skal gis på
norsk, beror på en avveining av flere hensyn. I forslaget
har departementet lagt avgjørende vekt på hensynet til
norske investorer, og det vises til at hensynet til utenlands­
ke investorer kan videreføres gjennom en videreføring av
en bestemmelse som gir adgang til å dispensere fra kravet
til norsk språk. Denne holdningen støttes av Senterpartiet.
Til slutt til direktivet om overtakelsestilbud. Det fore­
slås å senke tilbudspliktgrensen fra erverv av aksjer fra
40 pst. av aksjene i selskapet til en tredjedel av aksjene i
selskapet. Det foreslås å innføre gjentatt tilbudsplikt ved
erverv av mer enn 40 og/eller 50 pst. av aksjene i selska­
pet, og disse grensene vil gjelde i tillegg til grensen på en
tredjedel. Et omstridt tema har vært om det bør innføres
lovregler om etterfølgende kompensasjon, dvs. en plikt
for tilbyder til å kompensere tidligere aksjonærer dersom
det kjøpes flere aksjer til høyere pris enn tilbudsprisen in­
nen seks måneder etter tilbudsfristens utløp.
Lovutvalget og høringsinstansene er delt i dette spørs­
målet. I lovforslaget foreslås ikke regler om dette, men
lovforslaget vil, sett under ett, innebære en vesentlig styr­
king av minoritetsaksjonærenes rettigheter i forhold til i
dag. Likevel vil jeg påpeke at dersom tilbyder av aksjer
prøver å omgå tilbudsreglenes krav om likebehandling av
aksjonærer ved å forhandle med større og mer kravstore
aksjonærer etter at tilbudet er gjennomført, for dermed å
unngå å betale den framforhandlede prisen til alle aksjo­
nærer, skal dette rammes av det generelle forbudet mot
urimelige forretningsmetoder i lovforslagets § 3­9.
Lars Sponheim (V) [15:33:40]: Jeg skal ikke følge
opp representanten Syversen ved å gi en vurdering av om
denne saken er et uttrykk for SVs nyvunne kjærlighet til
børsen. Jeg vil tro at det ikke er så veldig varme følelser,
uansett, her. Jeg viser for øvrig til saksordførerens innle­
dende merknader om hva denne saken handler om, og hva
vi er bredt enige om. Jeg vil likevel omtale noen forhold
som er svært viktige for Venstre, nemlig forhold som er
knyttet til informasjon og åpenhet, men også enkelte ting
som er knyttet til personvern, som jeg skal komme litt til­
bake til.
Det er etter mitt syn viktig og riktig med strenge regler
som regulerer sparing i ulike finansielle instrumenter, for
at borgernes rettigheter skal styrkes. Det er imidlertid vik­
tig for Venstre å understreke at vi ikke ser behovet for
strengere regler for finansnæringen i Norge enn for fi­
nansnæringen i andre EØS­land. Strengere rammevilkår
kan få den konsekvens at både kapital og bedrifter flytter
til andre land eller velger å lokalisere seg utenfor Norge.
Det vil kunne gi et dårligere tilbud og mindre konkurranse
i det norske finansmiljøet.
En annen konsekvens av ulike grader av forskjellsbe­
handling gjennom et strengere norsk regelverk er at det
blir en konkurransefordel for utenlandske foretak som har
filialer i Norge. Dette gjelder ikke bare i forhold til det å
kunne rekruttere kvalifisert arbeidskraft, men også i for­
hold til f.eks. hva banker kan tilby av tilleggstjenester,
som f.eks. investeringsrådgivning og ordreformidling.
En liten, men allikevel viktig del av lovendringene Re­
gjeringen foreslår, er å utvide reglene om lydopptak av
samtaler mellom kunderådgivere og kunder i kredittinsti­
tusjoner. Dette er et lovendringsforslag som Venstre av
mange grunner ikke støtter. Dels er det begrunnet ut fra
personvernhensyn og dels ut fra at dette virker unødven­
dig og lite gjennomtenkt. Jeg viser bl.a. til de innvendin­
ger som har kommet fra Finansnæringens Hovedorgani­
sasjon om at forslaget ikke er tilstrekkelig konsekvensut­
redet, og at det i det minste burde være et unntak fra plik­
ten til å foreta lydopptak for de foretak som kun yter
begrensede investeringstjenester.
Når det gjelder det såkalte rapporteringsdirektivet, har
det vært en rimelig stor debatt om hvilket språk som skal
brukes ved offentliggjøring av opplysninger. Mange hø­
ringsinstanser, inkludert Kredittilsynet, støttet mindretal­
let i Verdimarkedslovutvalget, som foreslo at ulike opp­
lysninger kan gis på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Venstre støtter de forslag som er blitt fremmet i innstillin­
gen om å gi opplysninger på norsk ved en rekke tilfeller
-- dette for å sikre at flest mulig har tilgang på relevant in­
formasjon.
Til slutt til det siste direktivet, direktivet om overtakel­
sestilbud, hvor det har oppstått en rimelig stor debatt om
forslaget om å senke tilbudspliktgrensen fra 40 pst. til en
tredjedel av aksjene i selskapet -- eller 33 pst. -- og forsla­
get om å innføre gjentatt tilbudsplikt. Jeg viser til innleg­
get fra representanten Syversen, som fremmet forslag på
vegne av Venstre og Kristelig Folkeparti. Vårt sterke en­
gasjement og argument for dette er knyttet til det Venstre
har lang tradisjon for, nemlig å styrke minoritetsaksjonæ­
renes interesser. At også dette er gjennomførbart, vises
bl.a. ved at dette er regler som finnes i Sverige og i Stor­
britannia. Forslaget har også støtte fra Oslo Børs.
Statsråd Kristin Halvorsen [15:37:36]: Det er en­
kelte talere som har prøvd å få denne debatten til å dreie
seg om følelser og kjærlighetsliv. Det har jeg ikke tenkt å

2007
458 29. mai -- Verdipapirhandelloven og børsloven
følge opp. Dette dreier seg om at vi nå gjennomfører tre
EØS­relevante EU­direktiver i norsk rett, og at forslagene
bl.a. vil bidra til økt investorbeskyttelse, et mer effektivt
verdipapirmarked og en styrking av minoritetsaksjonære­
nes rettigheter. Jeg konstaterer at det er rimelig bred enig­
het i Stortinget om det som ligger bak, og jeg synes både
saksordføreren og de øvrige talere i debatten har gått nøye
gjennom alle de til dels kompliserte momentene som dis­
se endringene innebærer.
Jeg har bare behov for å kommentere to ting som har
vært sentrale i diskusjonen. Det ene dreier seg om gjen­
nomføringen av MiFID og det som flere talere har vært
inne på og har understreket, nemlig at Regjeringen fore­
slår strengere bestemmelser om ansattes egenhandel enn
det man i utgangspunktet er forpliktet til. Saken er at
MiFID i hovedsak er et fullharmoniseringsdirektiv, dvs. at
det ikke er adgang til å fastsette strengere nasjonale krav
enn det som følger av direktivet. Det er utgangspunktet.
Det er fulgt opp i proposisjonen. Men på noen punkter er
det adgang til å gi strengere nasjonale regler. Det er bare
de reglene som dreier seg om ansattes egenhandel, som er
strengere enn det som følger av direktivet. Det varsles
også i proposisjonen at vi vurderer strengere regler i en
framtidig forskrift om opplysningskrav ved salg av sam­
mensatte produkter.
Hovedbegrunnelsen for at Regjeringen foreslår dette,
er ikke å lage konkurransehindringer i forhold til norske
virksomheter opp mot andre EØS­virksomheter, men at
vi skal sørge for at vi har et system som gjør at det er til­
lit til det norske verdipapirmarkedet som sådan. Det er
riktig at de foreslåtte reglene som vi fremmer her, ikke
vil kunne gjøres gjeldende overfor filialer av EØS­fore­
tak som driver virksomhet i Norge fordi MiFID er til
hinder for det. Det innebærer at det vil være ulike regler
som gjelder for norske verdipapirforetak og EØS­fore­
tak som driver virksomhet her i Norge. Men slike EØS­
foretak må imidlertid etter MiFID fastsette egne regler
og retningslinjer for ansattes egenhandel. Det er således
ikke gitt at slike EØS­filialer vil gis et konkurransemes­
sig fortrinn i forhold til norske foretak. For øvrig har vi
lagt vekt på at strengere egenhandelsregler i norske fore­
tak øker tilliten til disse foretakene og således vil utgjøre
et konkurransefortrinn. Det er bare en avveining av ulike
hensyn i dette spørsmålet. Vi mener at ved å sette en høy
standard for norske foretak vil tilliten til disse også være
på et høyt nivå.
Så til det som dreier seg om tilbudsplikt. Her har
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslått at vi ikke bare
skal gå fra 40 pst. til en tredjedel, men fra 40 til 30 pst. Vi
har ikke gått inn på dette i denne omgang. Det er en bety­
delig endring som Regjeringen foreslår ved å gå fra
40 pst. til en tredjedel. At Kristelig Folkeparti og Venstre
ønsker å gå ytterligere videre langs den veien, får vi bare
finne oss i. Vi mener at vi har funnet en balansegang i den­
ne saken som sørger for at vi har en god beskyttelse av mi­
noritetsaksjonærer.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid begrenset til 3 minutter.
Marianne Aasen Agdestein (A) [15:42:18]: Jeg vil
kommentere et lite, men viktig område i den omfattende
loven -- kanskje det som er mest relevant for folk flest,
nemlig investeringsrådgivning.
Flere og flere er i den situasjonen at de har nok formue,
dvs. at de er rike nok, til å investere. De fleste kjenner
selvfølgelig til muligheten til å opprette en høyrentekon­
to, men avkastningen er ikke all verden, og finansmarke­
det for øvrig kan tilby en rekke produkter, med mulighet
til mye større avkastning. Men med dette følger også økt
risiko. Det er komplisert å sette seg inn i verdipapairmar­
kedet. Derfor har det oppstått et eget marked for investe­
ringsrådgivere. Det er ikke få historier man har kunnet
lese om i årevis, igjen og igjen, om mennesker som har
tapt til dels store summer på grunn av dårlig finansiell
rådgivning.
Mange banker og investeringsselskaper er syndebuk­
ker. De har opptrådt klanderverdig i forhold til å råde kun­
der om investeringer, men de er tross alt under oppsyn av
Kredittilsynet som har intensivert sin kontroll, særlig i et­
terkant av lovendringer som vi har gjort her i salen. De har
også tatt affære, nå sist i forhold til Acta, hvor Kredittil­
synet kunne avsløre at de hadde nøkkelpersoner som
manglet kompetanse.
Finansnæringens Hovedorganisasjon har også en egen
bransjenorm. De har økt fokuseringen på disse probleme­
ne og fulgt dette tett. Men investeringsrådgivere har levd
sitt eget liv og har som sådan ikke vært konsesjonsplikti­
ge. Derfor har det vært fritt fram for denne gruppen. Der­
for er det bra for norske hobbyinvestorer at vi nå imple­
menterer EUs MiFID­direktiv hvor bl.a. investeringsråd­
givning blir en konsesjonspliktig tjeneste. Det vil styrke
forbrukernes rettigheter på et område hvor det er store
penger involvert.
Gjermund Hagesæter (FrP) [15:44:41]: Eg tenkte
eg skulle knyte nokre merknader til det som finansminis­
teren snakka om når det gjeld reglane for eigenhandel,
som er vesentleg strengare enn det direktivet legg opp til
i utgangspunktet.
Då synest eg det er viktig at ein strekar under og har
klårt føre seg at direktivet òg har betydelege reguleringar
på dette området, slik at det ikkje er fritt fram for tilsette i
utgangspunktet, sjølv om ein hadde følgt direktivet fullt
ut, til å spare i aksjar og aksjefond. Men her i Noreg har
ein valt å gå lenger enn desse strenge reglane som direk­
tivet legg opp til i utgangspunktet. Det trur eg vil skape
problem -- det meiner bransjen i alle fall -- i forhold til re­
kruttering, dersom det no viser seg at dei filialane av
EØS­føretaka som etablerer seg i Noreg har vesentleg be­
tre og ikkje fullt så strenge reglar, sett frå dei tilsette sin
ståstad.
Det er argumentert frå finansministeren om at dette vil
vere eit konkurransefortrinn på grunn av at det vil vise at
norske føretak har ein høgare standard enn konkurrerande
føretak som er registrerte i EØS­land, men har filialar i
Noreg. Eg trur ikkje den høgare standarden vil vere noko
konkurransefortrinn, og eg trur ikkje kundar vil velje ver­
dipapirføretak ut frå om tilsette har lov til å drive eigen­

29. mai -- Endringer i finansieringsvirksomhetsloven
og enkelte andre lover
459
2007
handel eller ikkje. Den høge standarden trur eg at bransjen
ville ha innført for lenge sidan om dette verkeleg hadde
vore eit konkurransefortrinn.
Slik reglane er lagde opp i denne loven, vil det vere
vanskeleg for tilsette og agentar knytte til verdipapirføre­
tak å drive å spare i likvide aksjar, medan det vil vere noko
lettare i illikvide aksjar. Det er ein forskjell som er litt un­
derleg, på grunn av at det kanskje er illikvide selskap
-- selskap som det er veldig lita omsetning i -- det burde ha
vore størst poeng i å unngå eigenhandel i, medan det i sto­
re norske selskap, som Hydro, Statoil, Telenor osv. burde
ha vore mindre problematisk for tilsette å kunne spare.
Her er det altså omvendt, og det trur eg er ei svakheit med
denne loven. Eg håpar finansministeren vil revurdere det
når ein får litt erfaring med loven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 465)
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover
(kredittforening som konsernspiss mv.) (Innst. O. nr. 67
(2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 42 (2006­2007))
Ulf Leirstein (FrP) [15:48:09] (ordfører for saken):
Det er en enstemmig komite som fremmer de lovendrin­
ger som fremkommer i proposisjonen fra Regjeringen.
Forslagene vi i dag skal ta stilling til, er først forslag til
lovregler som legger til rette for at et kredittforetak orga­
nisert som forening kan omorganiseres slik at et kreditt­
foretak som viderefører virksomheten, blir datter av selve
foreningen. Forslaget åpner for at Landkredittkonsernet
kan omorganiseres, slik at Landkreditt Bank og et kreditt­
foretak begge blir datterselskaper av foreningen Landkre­
ditt.
Videre foreslås det at administrerende direktør, daglig
leder, ikke lenger skal være medlem av styret i et finan­
sieringsforetak. Forslaget vil bidra til klarere kompetan­
se­ og ansvarsforhold mellom foretakets styre og adminis­
trasjon.
Videre foreslås det også at personer som etter vedtak
av folkeregisteret har fått hemmelig adresse, ikke behø­
ver å oppgi sin adresse ved oppretting og videreføring av
kundeforhold i banker samt et unntak fra bankers plikt
til å registrere kunders faste adresse i slike tilfeller. Kra­
vet etter gjeldende regelverk om at adresse må oppgis
bl.a. ved opprettelse av bankkonto, skaper praktiske pro­
blemer for personer med hemmelig adresse. Målsettin­
gen med denne delen av lovforslaget er å begrense de
praktiske problemene personer med hemmelig adresse
møter i hverdagen.
Som sagt er dette en enstemmig innstilling fra finans­
komiteen. Jeg vil allikevel påpeke at mindretallet, bestå­
ende av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har noen merknader knyttet til proposisjonens
første forslag, vedrørende Landkreditt. Jeg har bare lyst å
referere de merknadene, slik at det er gjort, og håper selv­
følgelig at finansministeren registrerer merknadene, selv
om det ikke er et flertall som står bak dem.
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at
Kredittilsynet/Finansdepartementet ved godkjenning
av den nye konsernmodellen, ikke kan stille krav til
foreningens vedtekter som endrer realitetene i forenin­
gens formål eller medlemskriterier. I tilfelle hvor eier­
foreningen etableres gjennom omdanning av en kre­
dittforening, skal grunnlaget for medlemskap i kreditt­
foreningen kunne videreføres gjennom kriteriene for
medlemskap i eierforeningen.
Disse medlemmer viser til at Landkreditt har vært
opptatt av at det i endringsprosessen, som skal skje på
forretningsmessige vilkår, ikke skal kunne utløse and­
re skatte­ eller avgiftsmessige forpliktelser enn de som
allerede ligger i konsernet. Disse medlemmer forutset­
ter at departementet legger til grunn at en slik overgang
må håndteres på en smidig måte og baseres på at det
ikke skjer på en måte som innebærer forskjellsbehand­
ling.
Disse medlemmer viser til at finansieringsvirksom­
hetsloven inneholder bestemmelser av foretaksrettslig
karakter om foreninger. Disse medlemmer forutsetter
at fra det tidspunkt samvirkeloven foreligger og er
trådt i kraft, vil foretaksrettslige bestemmelser i sam­
virkeloven ha forrang i forhold til finansieringsvirk­
somhetsloven, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a­
10.»
Som sagt håper jeg at finansministeren registrerer de
merknadene også. Det er en enstemmig komite som frem­
mer lovforslagene.
Alf E. Jakobsen (A) [15:51:16]: Saksordføreren, Ulf
Leirstein, har på en ryddig måte redegjort for innstillingen
fra finanskomiteen, som vi nå skal behandle, om lov om
endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte
andre lover.
I proposisjonen åpnes det for endringer som gjør at en
kredittforening kan bli morselskap i et finanskonsern. Det
er en fornuftig løsning og åpner for at Landkredittkonser­
net kan omorganiseres, slik at Landkreditt Bank og et kre­
dittforetak begge blir datterselskaper av foreningen Land­
kreditt. Forslaget er en oppfølging av Banklovkommisjo­
nens utredning om kredittforening som konsernspiss.
Innstillingen gir tilslutning til Regjeringens forslag til
endringer, men det er innenfor punkt 2 forskjell i mindre­
tallets og flertallets merknad om i hvor stor grad det skal
legges føringer fra komiteen i merknads form. Det gjelder
under kapittel 2, som omhandler kredittforening som kon­
sernspiss. Her legger mindretallet til dels sterke føringer
for Kredittilsynets og departementets behandling av frem­
tidige vedtektsspørsmål, skatte­ og avgiftsmessige for­
pliktelser og hvilke lovverk som skal ha forrang.
Det legges i innstillingen opp til endringer med hensyn
til å få et sterkere skille mellom styre og administrasjon,
der plikten til å være medlem av styret oppheves på sam­
me måte som det Stortinget har fattet vedtak om for spa­
rebanker og forretningsbanker. Dette er en endring og en

2007
460 29. mai -- Endringer i finansieringsvirksomhetsloven
og enkelte andre lover
harmonisering mellom ulike lover som er fornuftig. Det er
nødvendig med et sterkere skille mellom styre og admi­
nistrasjon, og det er også et viktig prinsipp at administre­
rende direktør eller daglig leder skal ansettes av styret.
Sist, men ikke minst synes jeg det er veldig bra at per­
soner som av ulike grunner har fått vedtak i Folkeregiste­
ret om hemmelig adresse, ikke skal behøve å oppgi sin
adresse ved oppretting og videreføring av kundeforhold i
banker. Dette er en god ordning for å begrense de utford­
ringer som mennesker med hemmelig adresse stilles over­
for. Disse menneskene møter problemer som vi sjelden
tenker på i hverdagen.
Heikki Holmås (SV) [15:53:50]: Når man leser inn­
stillingen i denne saken, kan man lett bli litt forvirret. Der­
for tenkte jeg at jeg skulle si litt om det som er hovedpo­
enget.
Vår regjering er veldig glad i samvirket. Vår regjering
har tatt det løftet for samvirket som den forrige regjerin­
gen ikke tok. Vi har fremmet samvirkeloven, vi har fått på
plass en ny lov om samvirkeorganiseringen, fordi vi me­
ner det er en viktig måte å organisere samfunnet på, som
styrker demokratiet, og som styrker fellesskapet som eier
når det gjelder måter å drive på. Det er vi som nå legger
fram denne loven, for å gjøre det mulig for Landkreditt å
drive bank på den måten som de har behov for. Dette gjor­
de aldri den forrige regjeringen, men vi gjør det nå. Det er
bra, og nå er vi på plass med disse tingene.
Vi har ikke sluttet oss til merknadene fra opposisjonen,
bl.a. på grunn av at vi ikke vil slutte oss til den type detalj­
regulering. Men det er klart at ånden i forslaget, og det at
vi fremmer forslaget, viser at vi er innstilt på å finne en
god løsning i denne saken.
Så bare en sidemerknad til dette som går på hemmelig
adresse ved etablering av et kundeforhold. Dette er en
viktig opprydding i et forhold som mange kvinner som le­
ver på kode 6, har slitt med, som vi nå får på plass. Det er
også et viktig skritt i vårt arbeid for å sørge for at folk som
utsettes for vold i familie og nære relasjoner, får bedre be­
skyttelse enn det de hittil har fått.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:55:56]: Jeg føler be­
hov for å gå litt inn på spørsmål om kredittforening som
konsernspiss.
Lovendringer som foreslås vedtatt i denne innstillinga,
er et resultat av at Landkreditt er en kredittforening som
ønsket å kunne eie og drive en bank og kanskje også en­
gasjere seg innen forsikring.
Historisk har bank, forsikring og realkreditt vært holdt
atskilt, og så seint som i 1988, da vi fikk gjeldende lov om
finansieringsvirksomhet, var dette hovedregelen. Om vi
ser på finansbransjen, fra de første banketableringene i
Norge og fram til i dag, er utviklinga preget av lov­ og re­
gelverksskiller for sparebanker kontra forretningsbanker.
Forsikringsvirksomheten var i stor grad samvirkebasert,
med gjensidige selskaper. Innen realkredittområdet med
obligasjonsutstedende foretak hadde vi i en periode et an­
tall kredittforeninger. Sammenlignet med andre land i
Europa er det fraværet av kooperative banker, eller an­
delsbanker, som er den mest slående forskjellen. Prinsip­
pet man fulgte for banker, ser ut til å være at eierskap
skulle skje gjennom aksjeselskapsmodellen, eller så insti­
tusjonene skulle være sjøleiende. Jeg kan likevel ikke se
at andelslagsmodellen ble avvist før man i den første ut­
gaven av finansieringsvirksomhetsloven i 1976 ikke tok
med andelslag som tillatt selskapsform. Dette førte til at
det eneste andelseide finansforetaket som vi da hadde, ble
pålagt av Bankinspeksjonen i 1979 å omdanne seg til ak­
sjeselskap eller finansstiftelse.
Denne blandinga av finansvirksomhet til finanskon­
serner, som har karakterisert utviklinga innen finans­
bransjen siden 1989--1990 og fram til i dag, hadde et
konkret utgangspunkt i UNI/Storebrand, hvor Stortinget
ved i 1990 å tilføye kapittel III i finansieringsvirksom­
hetsloven åpnet for omdanning av samvirkebaserte fi­
nansinstitusjoner til aksjeselskap og allmennaksjesel­
skaper. I 1991 åpnet man videre for finanskonsern, enten
som blandet konsern eller etter det man kaller holding­
modellen. I forbindelse med disse lovendringene så man
den logiske konsekvens av at det som ble tillatt konsern­
struktur og virksomhetsområde for et forsikringssel­
skap, også måtte gjelde tilsvarende for en bank. Kreditt­
foretakene ble ikke realitetsvurdert i denne sammenhen­
gen. Dokumentene fra den gang viser bare en stadfestel­
se av en holdning som ikke var undergitt utredning eller
diskusjon. Vi har også hatt en lovendring med sikte på at
sparebank og gjensidig forsikringsselskap kunne inngå i
samme konsern.
Saka i dag er en konsekvens av og en illustrasjon på at
mye av finanslovgivninga utvikles basert på konkrete pro­
blemstillinger som foretak innen finansbransjen støter på.
Bankkommisjonen la i 1998 fram et forslag til ny lov om
finansforetak, Banklovkommisjonens 4. rapport, NOU
1998:14. Den er ikke blitt behandlet videre, og gjennom
etterfølgende NOU­er er det gjort mange nye vurderinger,
og en rekke lovendringer har skjedd. Banklovkommisjo­
nens 4. rapport viste til at man på det tidspunktet bare had­
de én kredittforening, Landkreditt, og man foreslo at det
ikke lenger skulle være tillatt å starte nye foreninger.
Banklovkommisjonen gikk i sin 8. rapport, NOU
2002:14, tilbake på dette forslaget og har endelig i sin 15.
rapport, NOU 2006:17, levert grunnlaget for dagens lov­
endring.
Vi må kunne konstatere at det ikke er gjort noen analy­
se av hvorfor vi i Norge gjennom politiske tiltak, lover og
regler ikke har lagt til rette for samvirkebasert bankvirk­
somhet i Norge. Vi må også kunne konstatere at det fagli­
ge grunnlaget for å pålegge Landkreditt sterkt begrensen­
de konsesjonsvilkår ved etableringen i 2002 og behand­
lingen i 2004, ikke var til stede. For den historisk interes­
serte er det mulig å se spor av tankegods fra Sagbakken­
utvalget avgitt i 1971 og Meinich­utvalget avgitt i 1974,
som gikk forut for den første finansieringsvirksomhets­
loven av 1976. Tidligere brukte argumenter er i stor grad
avvist av Banklovkommisjonens vurdering av Landkre­
ditt i 15. rapport. I mellomtiden har også en gruppe spare­
banker funnet det fornuftig å etablere en ny kredittfore­
ning for nettopp sparebanker.

29. mai -- Endringer i forsikringsloven 461
2007
Gjennom arbeidet med ny samvirkelov, NOU 2002:6,
er det foretatt mer prinsipielle vurderinger av anvendelig­
heten av samvirke som selskaps­ og foretaksform. I utred­
ningen la man til grunn at det er brukernytten som er det
sentrale, og spørsmål om tydeliggjøring av eierskap gjen­
nom andelslagsformen i forhold til foreningsformen har
man lagt mindre vekt på. Dette kommer til uttrykk ved at
man gjør dette til en foretakslov. Samvirkelovutvalget ut­
trykker også at samvirkeformen ikke bør avvises som ak­
tuell innen noen samfunnsområder.
Jeg viser til at Landkreditt i prosessen som har ledet til
denne lovendringen, har ment at den skjønnsutøvelse som
ligger bak de begrensende vilkårene, like gjerne kunne
endt med den konklusjon at det ikke var nødvendig å stille
slike vilkår innen rammen av gjeldende lovverk. Den
mangel på prinsipiell klarhet i lovverket som denne saken
illustrerer, vil jeg be Finansdepartementet ta med i man­
datet til Banklovkommisjonen i arbeidet med å ferdigstil­
le en ny finansforetakslov. Jeg viser i denne sammenhen­
gen også til de innspill som foreligger i høringsuttalelsen
til denne saken og som ikke er kommet med i forslag til
lovendring, og nevner særlig at bestemmelsen om samvir­
kebasert konsernspiss ikke er generell, og at man derved
ikke har tatt opp andelslagsformen generelt.
Jeg legger til grunn at samvirkeloven gir føringer for at
man også innen finanssektoren skal ha full frihet til å kun­
ne velge samvirkebaserte løsningsmodeller uten diskrimi­
nering av foretaksformen eller tilhørende vilkår.
Til slutt: Det er gledelig at man i innstillingen, både
opposisjonen og posisjonen, er positive til det som her
skjer. Og som SVs finanspolitiske talsmann sa, det skulle
bare mangle at ikke Regjeringa, som har samvirke som en
naturlig selskapsform på linje med aksjeselskapsformen,
foretar en likebehandling av de ulike måtene å organisere
sin virksomhet på.
Presidenten: Presidenten vil minne om at den regle­
mentsmessige tiden for formiddagens møte er over. Presi­
denten antar at debatten i denne saken og neste sak blir ri­
melig begrenset, og vil derfor foreslå at møtet fortsetter
utover den reglementsmessige tiden inntil dagens kart er
ferdigbehandlet.
-- Det anses vedtatt.
Lars Sponheim (V) [16:03:20]: Jeg har behov for å
knytte noen få merknader til innlegget fra SVs Heikki
Holmås.
Jeg forstår av debatten i dag at SVs entusiasme for bør­
sen kan ha ført til behovet for å knytte de tidligere regje­
ringspartiene ikke så sterkt til samvirket.
Jeg har bare lyst til å minne om -- og få med i referatet --
at samvirkeforetaket Landkreditt søkte om og fikk tillatel­
se til å etablere Landkreditt Bank under den forrige regje­
ring. Det var det noen av oss som sloss veldig for, og vi
som gjorde det, er veldig for samvirket.
Jeg har også lyst til å si, for referatets og historiens
skyld, at når det gjelder egen lov om samvirke, ble det
brakt inn i den aktuelle politiske dagsorden som en del av
Bondevik I­regjeringens politiske fundament på Voksen­
åsen. Da startet arbeidet med en egen samvirkelov. Jeg
kan være så indiskré å fortelle at det var iherdig kamp fra
daværende senterpartileder Enoksens og undertegnedes
side som gjorde at det kom inn som en egen formulering.
Det ble nedsatt et eget utvalg som utredet dette. Der startet
arbeidet med det som nå om kort tid synes å kulminere i
en egen samvirkelov. Samvirket har en bred støtte, og det
langt utover regjeringspartiene i denne sal.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 507)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
forsikringsloven (fellespensjonskasser) (Innst. O. nr. 68
(2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 43 (2006­2007))
Alf E. Jakobsen (A) [16:05:06] (ordfører for saken):
Vi går på overtid, og jeg skal prøve å være kort.
Den saken vi behandler, om lov om endringer i forsik­
ringsloven, fellespensjonskasser, har sin bakgrunn i et an­
modningsvedtak fra Stortinget den 26. mai 2005, der Re­
gjeringen ble bedt om å fremme lovforslag om felles pen­
sjonskasse for flere private virksomheter, uten fellesord­
ning for premieuttrekning.
Det Stortinget har fått seg forelagt, er forslag til lovreg­
ler som åpner for at flere uavhengige foretak skal kunne
gå sammen og etablere en felles pensjonskasse for foreta­
kenes pensjonsordning.
Jeg vil bare si at det er en enstemmig innstilling fra fi­
nanskomiteen på alle punkter, bortsett fra når det gjelder
forslaget til forsikringsloven § 7­2 tredje ledd bokstav f,
der komiteen har delt seg i et flertall, bestående av alle
partier bortsett fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
og et mindretall.
Etter flertallets syn er de endringer som nå er foreslått
av Regjeringen, fornuftige av hensyn til styrket konkur­
ranse i markedet for pensjonsforsikring. Videre viser fler­
tallet til at et slikt samarbeid som det her legges opp til,
kan gi stordriftsfordeler og kostnadsbesparelser.
Jeg finner ikke noen grunn til en lengre debatt, men an­
befaler komiteens innstilling i saken.
Å g o t V a l l e hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Svein Flåtten (H) [16:06:52]: Det er alltid inspire­
rende å høre representanter fra Arbeiderpartiet bruke ord
som «styrket konkurranse i markedet». Da faller det ro
også over oss Høyre­folk.
Det er riktig som saksordføreren sier, at det er stor
enighet om denne saken. Det eneste er et forslag som
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre står sammen om.
Det begrunner seg i flyttereglene i lovforslaget, som ikke
gir -- men som under visse omstendigheter kan gi -- be­
grensninger i foretakenes muligheter til å flytte pensjons­
ordningene.

2007
462 29. mai -- Voteringer
Jeg skal da ikke strekke tiden lenger enn til å ta opp det
forslaget.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [16:07:51]: Jeg vil bare si at
nå er det fagbevegelsens tur, for det vi gjør nå, er første
skritt på veien til å skape bedre og bredere pensjonsord­
ninger for flere folk her i landet. Denne tilretteleggel­
sen, som bl.a. har sin bakgrunn i Soria Moria­erklærin­
gen og også i et tidligere vedtak, er fryktelig viktig, og
den gjør at fagbevegelsen får bedre muligheter til å
fremme krav som kan sørge for at vi oppnår både
kjønnsnøytralitet og aldersnøytralitet på alle mulige
måter i pensjonsforhold. Dette er noe kommuneansatte
har klart å få til gjennom KLP. Hvis vi klarer å få dette
til bredere, har vi nå fra vår regjerings side lagt til rette
for å styrke fagbevegelsens mulighet til å få gjennom­
slag for det.
Jeg synes jo det er en glede at det er så bred oppslut­
ning om dette i Stortinget. Mer er det ikke å si.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 508)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget er klar til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Christian Tybring­Gjedde på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Christian Tybring­Gjedde på vegne
av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag til endringer i foretakspensjonsloven, slik at det
klart fremgår at grunnpensjonen for gifte og samboen­
de pensjonister, er i tråd med folketrygdloven.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i foretakspensjonsloven og
innskuddspensjonsloven
I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (fore­
takspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3­7 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for per­
misjon i henhold til avtale ved at det i regelverket fastset­
tes:
a. særlige regler om opptjening av pensjon mens permi­
sjonen varer, eller
b. at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstids­
punktet.
Det samme gjelder for permisjon i henhold til lov der­
som arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsord­
ning i permisjonstiden.
§ 6­1 annet ledd skal lyde:
(2) Uførepensjon begynner å løpe fra det tidspunkt rett
til utbetaling av syke­, rehabiliterings­ eller attførings­
penger fra folketrygden opphører.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
§ 5­10 første ledd skal lyde:
(1) Midler tilført pensjonistenes overskuddsfond skal
hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til alders­
pensjoner under utbetaling. Alle pensjoner skal gis sam­
me prosentvise årlige tillegg.
§ 5­10 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Det kan i regelverket fastsettes at midler i pensjo­
nistenes overskuddsfond også skal benyttes som engangs­
premie for årlig tillegg til rett til alderspensjon for med­
lemmer som mottar uførepensjon. I det enkelte år skal det
i tilfelle gis samme prosentvise tillegg som for pensjoner
under utbetaling, jf. første ledd. Tillegget beregnes med
utgangspunkt i den pensjon medlemmet vil ha rett til etter
§ 4­3 tredje ledd.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, for­
slag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forsla­
get lyder:
«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
(foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 5­10 nytt siste ledd skal lyde:
Det kan i pensjonsavtalen fastsettes at regulering av
alderspensjoner til medlemmer som er uførepensjonert
skal skje på samme tid og med samme prosentsats som
eventuell regulering av uførepensjonen. Reguleringen
skjer ved engangsinnbetaling av årlig reguleringspre­
mie. Denne premien skal særskilt fremgå av avregnin­
gen fra forsikringsgiveren.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens inn­
stilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og

29. mai -- Voteringer 463
2007
Venstre ble innstillingen bifalt med 47 mot 31 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 16.17.31)
Videre var innstilt:
§ 6­1 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir
nytt tredje ledd.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, for­
slag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
(foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 6­1 tredje ledd skal lyde:
Utbetales det rehabiliterings­ eller attføringspenger
mer enn 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert,
kan den delen av uførepensjonen som overstiger nivået
på attførings­ og rehabiliteringspenger fra folketryg­
den utbetales.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 60 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.18.03)
Videre var innstilt:
§ 6­7 annet ledd skal lyde:
(2) Reglene om uførepensjon i §§ 6­1 første og tredje
ledd, 6­2 og 6­3 første ledd gjelder tilsvarende.
§ 8­5 annet ledd skal lyde:
(2) Overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner
under utbetaling, skal tilføres pensjonistenes overskudds­
fond. Inneholder regelverket bestemmelse som nevnt i
§ 5­10 tredje ledd, skal også overskudd på premiereserve
knyttet til rett til alderspensjon for medlemmer som mot­
tar uførepensjon, tilføres fondet.
§ 8­7 skal lyde:
(1) Midler knyttet til en foretakspensjonsordning kan
overføres til annen pensjonsinnretning etter reglene i for­
sikringsloven kapittel 11.
§ 10­3 første ledd bokstav f skal lyde:
f. kostnad i henhold til §§ 15­5 syvende ledd og 15­6
femte ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
§ 12­6 skal lyde:
(1) Ved utskillelsen skal den del av den felles pensjons­
ordnings midler som knytter seg til medlemmene i foreta­
kets gruppe, tilordnes foretaket. Er foretaket solgt eller
konsernforholdet opphørt på annen måte, kan premiefon­
det unntas fra fordeling dersom foretakets gruppe av ar­
beidstakere med medlemskap utgjør mindre enn en tredel
av de arbeidstakere som er medlemmer i den felles pen­
sjonsordningen.
(2) Skal foretaket utskilles fra felles pensjonsordning i
pensjonskasse, skal foretaket også tilordnes:
a. en del av sikkerhetsfondet, beregnet etter forholdet
mellom premiereserven for medlemmene i foretakets
gruppe og premiereserven for de øvrige medlemmene
i pensjonsordningen,
b. egenkapital som det utskilte foretaket har tilført pen­
sjonskassen, samt en del av den egenkapital i pen­
sjonskassen som ikke er innskutt egenkapital, bereg­
net på samme måte som fastsatt i bokstav a,
med mindre foretaket er solgt eller konsernforholdet
opphørt på annen måte og foretakets gruppe av arbeidsta­
kere med medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de
arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen.
§ 14­2 første ledd skal lyde:
(1) Blir en del av foretaket utskilt til eget foretak, og
skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overfø­
res til det nye foretaket, gjelder § 14­1 tilsvarende. Er det
mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlem­
mer i foretakets pensjonsordning som skal overføres til
det nye foretaket, kan likevel
a. premiefondet unntas fra fordeling etter § 14­1 annet
ledd,
b. fordeling etter § 14­1 tredje ledd unnlates.
§ 14­3 annet ledd skal lyde:
(2) Medfører avviklingen av virksomhet at mindre enn
to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i pen­
sjonsordningen må slutte i foretaket, skal likevel
a. premiefondet ikke inngå i fordelingen etter første
ledd,
b. fordeling etter § 14­1 tredje ledd unnlates.
§ 15­2 skal lyde:
(1) Skal foretaket avvikles fordi dets virksomhet over­
føres til annet foretak, gjelder reglene i kapittel 13 tilsva­
rende så langt de passer dersom minst to tredeler av de ar­
beidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsord­
ning samtidig overføres til det andre foretaket. Medlem­
mer som ikke overføres, skal sikres rett til pensjon i
samsvar med reglene i §§ 4­7 til 4­9.
(2) Skal mindre enn to tredeler av de arbeidstakere
som er medlemmer i foretakets pensjonsordning overfø­
res til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphø­
re og avvikles etter reglene i §§ 15­3 og 15­4.

Trykt 11/6 2007
2007
464 29. mai -- Voteringer
II
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i
arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 10­5 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Ved utskillelsen skal den del av den felles pensjons­
ordnings midler som knytter seg til foretakets gruppe, til­
ordnes foretaket. Er foretaket solgt eller konsernforholdet
opphørt på annen måte, kan innskuddsfondet unntas fra
fordeling dersom foretakets gruppe av arbeidstakere med
medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de arbeidsta­
kere som er medlemmer i den felles pensjonsordning.
(3) Er det for det utskilte foretakets gruppe tegnet for­
sikringer som nevnt i § 2­4, skal også avsetninger knyttet
til slike forsikringer fordeles med mindre foretakets grup­
pe av arbeidstakere med medlemskap utgjør mindre enn
en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i den fel­
les pensjonsordning.
§ 12­2 første ledd skal lyde:
(1) Blir en del av foretaket utskilt til eget foretak, og
skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overfø­
res til det nye foretaket, gjelder § 12­1 første til fjerde ledd
tilsvarende. Er det mindre enn en tredel av de arbeidsta­
kere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning som
skal overføres til det nye foretaket, kan innskuddsfondet
unntas fra fordeling.
§ 12­3 første ledd skal lyde:
(1) Blir en virksomhet i foretaket utskilt og avviklet,
skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom
den gruppe av medlemmer som må slutte og den gruppe
som blir tilbake i foretaket, etter reglene i § 12­1 annet ledd.
Er det mindre enn to tredeler av de arbeidstakere som er
medlemmer i foretakets pensjonsordning som må slutte i
foretaket, skal innskuddsfondet unntas fra fordeling.
§ 13­2 skal lyde:
(1) Skal foretaket avvikles fordi dets virksomhet over­
føres til annet foretak, gjelder reglene i kapittel 11 tilsva­
rende så langt de passer dersom minst to tredeler av de ar­
beidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsord­
ning samtidig overføres til det andre foretaket. Medlem­
mer som ikke overføres, skal sikres rett til pensjonskapital
etter reglene i kapittel 6.
(2) Skal mindre enn to tredeler av de arbeidstakere
som er medlemmer i foretakets pensjonsordning overfø­
res til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphø­
re og avvikles etter reglene i § 13­3.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 17 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 16.19.03)
Presidenten: Det vil så bli votert over de gjenstående
paragrafer under I og II.
Komiteen hadde innstilt:
I
§ 15­6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert
foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er med­
lem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny
innskuddspensjonsordning, og som da har 15 år eller
mindre igjen til oppnådd pensjonsalder. I så fall skal
også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med
rett til sykepenger inngå i den videreførte ordningen.
Ved slik videreføring av foretakspensjonsordning, om­
fattes ikke disse arbeidstakere av annet ledd annet punk­
tum. Medlemmer som nevnt i annet punktum skal ved
friskmelding uten rett til uførepensjon gå over til inn­
skuddspensjonsordningen. § 15­5 femte ledd tredje
punktum gjelder tilsvarende.
(4) Foretaket kan etter avtale med arbeidstakerne
eller deres organisasjoner videreføre ytelsesbasert
foretakspensjonsordning for medlemmer som er uføre
eller arbeidsuføre med rett til sykepenger på tidspunk­
tet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning.
Medlemmer med rett til uførepensjon med en uføregrad
på 100 prosent skal likevel sikres ved fripolise. Med­
lemmer som nevnt i første punktum skal ha rett til å vel­
ge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. De skal
gå over til innskuddspensjonsordningen ved friskmel­
ding uten rett til uførepensjon, og det skal da utstedes
fripolise fra den videreførte ytelsesbaserte foretakspen­
sjonsordningen. § 15­5 femte ledd tredje punktum gjel­
der tilsvarende.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 16­2 21. ledd skal lyde:
(21) Bestemmelsene i kapitlene 13 til 15 gjelder ikke
avtale eller beslutning vedrørende sammenslåing, de­
ling eller avvikling inngått eller truffet før loven er trådt
i kraft. Avtalen eller beslutningen må være gjennomført
senest to år etter at loven trådte i kraft. Fristen på to år
i § 14­3 fjerde ledd regnes fra det tidspunkt loven trådte
i kraft. Før fordeling av midlene i premiefondet i hen­
hold til § 15­3 tredje ledd skal premiefondet først benyt­
tes til å dekke opp manglende premiereserve som nevnt
i 14. ledd. Det samme gjelder ved omdanning etter
§ 15­6.
II
§ 1­1 skal lyde:
(1) Loven gjelder innskuddspensjonsordning og fore­
tak som har eller oppretter slik pensjonsordning.
(2) Loven gjelder også for Svalbard, jf. lov av 17. juli
1925 nr. 11 om Svalbard § 2 annet ledd.

465
29. mai -- Voteringer
O 2006--2007
2007
§ 4­3 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for per­
misjon i henhold til avtale ved at det i regelverket fastset­
tes:
a. særlige regler om opptjening av pensjon mens permi­
sjonen varer, eller
b. at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstids­
punktet.
Det samme gjelder for permisjon i henhold til lov der­
som arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsord­
ning i permisjonstiden.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid. Kon­
gen kan gi nærmere overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har det blitt satt fram tre
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Gjermund Hagesæter på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Gjermund Hagesæter på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 3, fra Hans Olav Syversen på vegne av
Kristelig Folkeparti og Venstre
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike
vedtak til lover:
A .
L o v
om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
DEL 1. FORMÅL, VIRKEOMRÅDE OG DEFINI­
SJONER
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1­1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og
effektiv handel i finansielle instrumenter.
§ 1­2 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe
annet er bestemt. Kongen kan gi forskrift om lovens an­
vendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen og kan fast­
sette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 1­3 Lovens anvendelse for verdipapirforetak med be­
grenset tjenestespekter
Departementet kan i forskrift fastsette at enkelte av lo­
vens bestemmelser ikke skal gjelde for verdipapirforetak
som
1. ikke besitter kundemidler, og
2. kun driver investeringsrådgivning og/eller mottak og
formidling av ordre i forbindelse med omsettelige ver­
dipapirer og verdipapirfondsandeler, og
3. bare formidler ordre som nevnt i nr. 2 til verdipapirfo­
retak eller kredittinstitusjon med adgang til å yte slike
investeringstjenester i Norge, eller til forvaltningssel­
skap for verdipapirfond med adgang til å drive verdi­
papirfondsforvaltning i Norge.
§ 1­4 Lovens anvendelse for kredittinstitusjoner
Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak
unnta kredittinstitusjoner fra en eller flere av lovens be­
stemmelser.
Kapittel 2. Definisjoner
§ 2­1 Investeringstjenester og tilknyttede tjenester
(1) Med investeringstjenester menes
1. mottak og formidling av ordre på vegne av kunde i
forbindelse med ett eller flere finansielle instrumenter
som definert i § 2­2,
2. utførelse av ordre på vegne av kunde,
3. omsetning av finansielle instrumenter for egen reg­
ning,
4. aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansi­
elle instrumenter på individuell basis og etter inves­
tors fullmakt,
5. investeringsrådgivning som definert i § 2­4 første
ledd,
6. plassering av offentlige tilbud som nevnt i kapittel 7,
plassering av emisjoner, samt garantistillelse for full­
tegning av emisjoner eller tilbud om kjøp av finansi­
elle instrumenter,
7. drift av multilateral handelsfasilitet som definert i § 2­3
fjerde ledd.
(2) Med tilknyttede tjenester menes
1. oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumen­
ter,
2. kredittgivning,
3. rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur,
industrielle strategi og beslektede spørsmål, samt råd­
givning og tjenester i forbindelse med fusjoner og
oppkjøp av foretak,
4. tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette
skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester
som definert i første ledd,
Forhandlinger i Odelstinget nr. 33
33

2007
466 29. mai -- Voteringer
5. utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalin­
ger, finansielle analyser og andre former for generelle
anbefalinger vedrørende transaksjoner i finansielle
instrumenter,
6. tjenester tilknyttet fulltegningsgaranti,
7. tjenester i tilknytning til underliggende til varederiva­
ter og derivater som definert i § 2­2 femte ledd nr. 5,
når disse tjenestene har sammenheng med investe­
ringstjenester eller tilknyttede tjenester som nevnt i
bestemmelsen her.
(3) Departementet kan gi forskrifter om hva som skal
anses som investeringstjenester og tilknyttede tjenester
etter første og annet ledd.
§ 2­2 Finansielle instrumenter
(1) Med finansielle instrumenter menes:
1. omsettelige verdipapirer,
2. verdipapirfondsandeler,
3. pengemarkedsinstrumenter,
4. derivater.
(2) Med omsettelige verdipapirer menes de klasser av
verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, her­
under:
1. aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med
aksjer, samt depotbevis for slike,
2. obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter, samt depot­
bevis for slike,
3. alle andre verdipapirer som gir rett til å erverve eller
selge slike omsettelige verdipapirer eller som gir rett
til kontant oppgjør.
(3) Med verdipapirfondsandeler menes andeler i fond
som nevnt i verdipapirfondloven § 1­2 første ledd nr. 1 og
verdipapirer som kan sidestilles med slike andeler.
(4) Med pengemarkedsinstrumenter menes de klasser
av instrumenter som normalt omsettes i pengemarkedet,
slik som sertifikater og innskuddsbevis, med unntak av
betalingsmidler.
(5) Med derivater menes:
1. opsjoner, terminer, bytteavtaler (swaps), fremtidige
renteavtaler (FRA), samt alle andre avledede kontrak­
ter med fysisk eller finansielt oppgjør som relaterer
seg til verdipapirer, valuta, renter, avkastningsmål,
andre derivater, finansielle indekser eller finansielle
måleenheter,
2. varederivater,
3. kredittderivater,
4. finansielle differansekontrakter,
5. andre instrumenter som ikke ellers omfattes av leddet
her, men som har de samme karakteristika som andre
avledede finansielle instrumenter.
(6) Departementet kan gi nærmere forskrifter om hva
som skal anses som finansielle instrumenter etter bestem­
melsen her.
§ 2­3 Verdipapirforetak, kredittinstitusjon, regulert mar­
ked og multilateral handelsfasilitet
(1) Med verdipapirforetak menes foretak som yter en
eller flere investeringstjenester som definert i § 2­1 på for­
retningsmessig basis.
(2) Med kredittinstitusjon menes foretak som nevnt i
lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og fi­
nansinstitusjoner § 1­5 nr. 3.
(3) Med regulert marked menes foretak som nevnt i lov
om regulerte markeder § 3 første ledd.
(4) Med multilateral handelsfasilitet menes et multila­
teralt system der det legges til rette for omsetning av fi­
nansielle instrumenter som definert i § 2­2 i samsvar med
objektive regler og kravene fastsatt i denne lov med for­
skrifter.
§ 2­4 Andre definisjoner
(1) Med investeringsrådgivning menes personlig anbe­
faling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets
initiativ, om en eller flere transaksjoner i forbindelse med
bestemte finansielle instrumenter.
(2) Med prisstiller menes person som på kontinuerlig
grunnlag tilbyr kjøp eller salg av finansielle instrumenter
for egen regning.
(3) Med tilknyttet agent menes fysisk eller juridisk
person som på kun ett verdipapirforetaks ansvar og reg­
ning, markedsfører investeringstjenester og tilknyttede
tjenester, skaffer oppdrag, mottar og formidler ordre i fi­
nansielle instrumenter, plasserer finansielle instrumenter
eller gir råd om slike finansielle instrumenter eller tjenes­
ter, jf. § 10­16.
(4) Med systematisk internaliserer menes verdipapir­
foretak som på en organisert, regelmessig og systematisk
måte handler for egen regning ved å utføre kundeordre
utenfor regulert marked eller multilateral handelsfasilitet,
jf. § 10­19.
(5) Med betydelig eierandel menes direkte eller in­
direkte eierandel som representerer minst 10 prosent av
aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte
gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvalt­
ningen av selskapet. Like med vedkommende aksjeeiers
egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies
av aksjeeierens nærstående i henhold til § 2­5.
§ 2­5 Nærstående
Som noens nærstående menes
1. ektefelle eller en person som vedkommende bor
sammen med i ekteskapslignende forhold,
2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindre­
årige barn til en person som nevnt i nr. 1 som ved­
kommende bor sammen med,
3. selskap innen samme konsern som vedkommende,
4. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er
nevnt i nr. 1, 2 eller 5, har slik innflytelse som nevnt i
aksjeloven § 1­3 annet ledd, allmennaksjeloven § 1­3
annet ledd eller selskapsloven § 1­ 2 annet ledd,
5. noen som det må antas at vedkommende har forplik­
tende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av ret­
tighetene som eier av et finansielt instrument, herunder
samarbeid der et tilbud vanskeliggjøres eller hindres.
§ 2­6 Oppgjørsvirksomhet (clearing)
Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig virk­
somhet som består i å tre inn som part eller på annen måte

29. mai -- Voteringer 467
2007
garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel
med finansielle instrumenter som nevnt i § 2­2 og forplik­
telser vedrørende lån av finansielle instrumenter.
DEL 2. GENERELLE BESTEMMELSER
Kapittel 3. Generelle atferdsbestemmelser
§ 3­1 Anvendelsesområde
(1) Kapittel 3 gjelder for finansielle instrumenter som
er eller søkes notert på norsk regulert marked. § 3­9 gjel­
der også for finansielle instrumenter som ikke er eller sø­
kes notert på norsk regulert marked.
(2) §§ 3­3, 3­4 og 3­7 gjelder tilsvarende for finansielle
instrumenter som ikke omfattes av første ledd, så fremt
deres verdi avhenger av finansielle instrumenter som
nevnt i første ledd.
(3) §§ 3­3, 3­4, 3­7 og 3­8 gjelder tilsvarende for hand­
linger foretatt i Norge i tilknytning til finansielle instru­
menter som er notert på et regulert marked i en annen
EØS­stat eller der det er søkt om slik notering. Med regu­
lert marked i første punktum menes marked som definert
i direktiv 2004/39/EØF art. 4 nr. 14.
(4) §§ 3­3, 3­4, 3­7 og 3­8 gjelder tilsvarende for finan­
sielle instrumenter som omsettes på norsk multilateral
handelsfasilitet.
§ 3­2. Definisjon av innsideinformasjon
(1) Med innsideinformasjon menes presise opplysnin­
ger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse
eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de
finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle in­
strumenter merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig
eller allment kjent i markedet.
(2) Med presise opplysninger menes opplysninger som
indikerer at en eller flere omstendigheter eller begivenhe­
ter har inntruffet eller med rimelig grunn kan ventes å vil­
le inntreffe og som er tilstrekkelig spesifikke for å trekke
en slutning om den mulige påvirkningen av disse omsten­
dighetene eller begivenhetene på kursen til de finansielle
instrumentene eller de tilknyttede finansielle instrumente­
ne.
(3) Med opplysninger som er egnet til å påvirke kursen
til finansielle instrumenter eller tilknyttede finansielle in­
strumenter merkbart, menes opplysninger som en fornuf­
tig investor sannsynligvis vil benytte som en del av grunn­
laget for sin investeringsbeslutning.
(4) Med innsideinformasjon om varederivater menes
presise opplysninger som ikke er offentlig tilgjengelige
eller allment kjent og som direkte eller indirekte angår ett
eller flere varederivater og som deltakere på markedet der
varederivatene omsettes ville forvente å motta i samsvar
med det Kredittilsynet anser som akseptert markedsprak­
sis på det aktuelle markedet. Med opplysninger som del­
takerne ville forvente å motta, menes opplysninger som
normalt gjøres tilgjengelig for deltakere på markedet eller
opplysninger som skal offentliggjøres som følge av lov,
forskrift eller annen regulering, herunder privatrettslig re­
gulering og praksis på det aktuelle varederivatmarkedet
eller det underliggende varemarked. Departementet kan i
forskrift fastsette nærmere regler om innsideinformasjon
i tilknytning til varederivater og akseptert markedsprak­
sis.
§ 3­3 Misbruk av innsideinformasjon
(1) Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instru­
menter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke
direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed reg­
ning av noen som har innsideinformasjon.
(2) Første ledd gjelder bare ved misbruk av innsidein­
formasjon nevnt i § 3­2. Første ledd er ikke til hinder for
normal utøvelse av tidligere inngått opsjons­ eller termin­
kontrakt ved kontraktens utløp.
§ 3­4 Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering
(1) Den som har innsideinformasjon må ikke gi slike
opplysninger til uvedkommende.
(2) Den som har innsideinformasjon plikter i sin be­
handling av slike opplysninger å utvise tilbørlig aktsom­
het, slik at innsideinformasjonen ikke kommer i uved­
kommendes besittelse eller misbrukes. Utsteder av finan­
sielle instrumenter og andre juridiske personer som regel­
messig er i besittelse av innsideinformasjon, skal ha
rutiner for sikker behandling av innsideinformasjon.
§ 3­5 Liste over personer med tilgang til innsideinforma­
sjon
(1) Utsteder av finansielle instrumenter skal sørge for
at det føres en liste over personer som gis tilgang til inn­
sideinformasjon. Dersom en person som gis tilgang til
innsideinformasjon er en juridisk person, skal listen om­
fatte dennes ansatte, tillitsvalgte, medhjelpere mv. som
gis tilgang til informasjonen.
(2) Listen skal oppdateres fortløpende og inneholde
opplysninger om identiteten til personene med tilgang til
innsideinformasjonen, dato og klokkeslett personene fikk
tilgang til slik informasjon, funksjonen til personene, år­
saken til at personene er på listen og dato for nedtegning
og endring av listen. Listen skal oppbevares på betryggen­
de vis i minst fem år etter utarbeidelse eller oppdatering,
og oversendes Kredittilsynet på forespørsel.
(3) Utsteder av finansielle instrumenter skal sørge for
at personer som gis tilgang til innsideinformasjon er kjent
med de plikter og ansvar dette innebærer, samt straffean­
svaret som er forbundet med misbruk eller uberettiget dis­
tribusjon av slike opplysninger. Utsteder av finansielle in­
strumenter skal kunne dokumentere overfor Kredittilsy­
net at personer som gis tilgang til innsideinformasjon er
kjent med sine plikter etter første punktum.
§ 3­6 Undersøkelsesplikt
(1) Før styremedlem, ledende ansatt, medlem av kon­
trollkomité eller revisor tilknyttet utstederforetaket fore­
tar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av fi­
nansielle instrumenter som er utstedt av foretaket, skal
vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om
det foreligger opplysninger som nevnt i § 3­2 om de finan­
sielle instrumentene eller utstederen av disse i foretaket.

2007
468 29. mai -- Voteringer
Første punktum gjelder tilsvarende for varamedlem, ob­
servatør, styresekretær og direksjonssekretær til styret i
utstederforetaket. Første punktum gjelder tilsvarende for
ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern
som normalt kan antas å få tilgang til innsideinforma­
sjon.
(2) Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse,
kjøp, salg eller bytte av opsjons­ eller terminkontrakt eller
tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter
utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposi­
sjoner.
§ 3­7 Rådgivningsforbud
Den som har innsideinformasjon skal ikke gi råd om
handel med finansielle instrumenter som innsideinforma­
sjonen vedrører.
§ 3­8 Markedsmanipulasjon
(1) Ingen må foreta markedsmanipulasjon i tilknytning
til finansielle instrumenter.
(2) Med markedsmanipulasjon menes:
1. transaksjoner eller handelsordre som gir eller er egnet
til å gi falske, uriktige eller villedende signaler om til­
budet, etterspørselen eller prisen på finansielle instru­
menter, eller som sikrer at kursen på et eller flere
finansielle instrumenter ligger på et unormalt eller
kunstig nivå, med mindre den eller de personer som
har inngått transaksjonene eller inngitt handelsor­
drene, godtgjør at begrunnelsen er å regne som legi­
tim og at transaksjonen eller handelsordren er i over­
ensstemmelse med atferd som Kredittilsynet har
akseptert som markedspraksis på det aktuelle marke­
det, eller
2. transaksjoner som inngås eller handelsordre som inn­
gis i tilknytning til enhver form for villedende atferd,
eller
3. utbredelse av opplysninger gjennom media, herunder
via Internett, eller ved enhver annen metode, når opp­
lysningene gir eller er egnet til å gi falske, uriktige
eller villedende signaler om finansielle instrumenter,
herunder utbredelse av rykter og nyheter, når perso­
nen som har utbredt opplysningene visste eller burde
ha visst at opplysningene var falske, uriktige eller vill­
ledende. Når en journalist i sin yrkesmessige aktivitet
utbrer slike opplysninger, skal forholdet vurderes
under hensyn til de regler som gjelder for deres yrkes­
gruppe, med mindre personen direkte eller indirekte
oppnår fordeler eller fortjeneste av utbredelsen.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om markedsmanipulasjon og akseptert markeds­
praksis.
§ 3­9 Forbud mot urimelige forretningsmetoder
(1) Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder
ved handel i finansielle instrumenter.
(2) God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser
som rettes til allmennheten eller til enkeltpersoner og som
inneholder tilbud eller oppfordring til å fremsette tilbud
om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter
eller som ellers har til formål å fremme handel i finansiel­
le instrumenter.
§ 3­10 Investeringsanbefalinger mv.
(1) Den som utarbeider eller formidler informasjon
som anbefaler eller foreslår en investering eller investe­
ringsstrategi vedrørende finansielle instrumenter eller ut­
stederne av slike, og som er ment for distribusjon eller all­
mennheten, skal utvise tilbørlig aktsomhet for å sikre at
informasjonen som presenteres er korrekt og skal på en
klar og tydelig måte opplyse om eventuelle egne interes­
ser og interessekonflikter som knytter seg til instrumente­
ne eller utstederne.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om utarbeidelse og formidling av informasjon som
nevnt i første ledd. Departementet kan uten hensyn til
første ledd fastsette særlige regler om muntlige investe­
ringsanbefalinger.
(3) Reglene i eller i medhold av bestemmelsen her skal
ikke gjelde for presse som er underlagt tilfredsstillende
selvregulering.
§ 3­11 Rapporteringsplikt
(1) Den som på forretningsmessig basis gjennomfører
eller tilrettelegger transaksjoner i finansielle instrumenter,
skal straks rapportere til Kredittilsynet hvis det foreligger
rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller mar­
kedsmanipulasjon i tilknytning til slike transaksjoner. De­
partementet kan i forskrift bestemme at første punktum
bare skal gjelde verdipapirforetak og kredittinstitusjoner.
(2) Den som rapporterer etter første ledd, skal ikke in­
formere noen andre om at melding er eller vil bli inngitt.
(3) Opplysninger som i god tro meddeles Kredittilsy­
net etter første ledd, er ikke brudd på noen form for taus­
hetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om oversendelse av opplysninger til Kredittilsynet
og om rapportering etter denne bestemmelsen.
§ 3­12 Tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering
(1) Forbudet mot markedsmanipulasjon i § 3­8 gjelder
ikke for tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering
som gjennomføres i overensstemmelse med regler i med­
hold av annet ledd.
(2) EØS­avtalen vedlegg IX nr. 29 (forordning (EF)
nr. 2273/2003) om tilbakekjøpsprogrammer og stabilise­
ring av finansielle instrumenter gjelder som lov med de
tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til av­
talen og avtalen for øvrig.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om kontroll med tilbakekjøpsprogrammer og kurs­
stabilisering.
§ 3­13 Unntak for disposisjoner foretatt av EØS­stat, sen­
tralbank mv.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke disposisjo­
ner foretatt av eller på vegne av en EØS­stat, Den euro­
peiske sentralbank, sentralbank i EØS­stat eller annet
myndighetsorgan i slike stater når disposisjonen er et ledd

29. mai -- Voteringer 469
2007
i en EØS­stats penge­ eller valutapolitikk eller styring av
offentlig gjeld.
Kapittel 4. Meldeplikt
§ 4­1 Primærinnsideres meldeplikt
(1) Personer som nevnt i § 3­6 første ledd skal straks
gi norsk regulert marked hvor aksjene er notert, melding
om kjøp, salg, bytte eller tegning av aksjer utstedt av sel­
skapet eller av selskaper i samme konsern. Det samme
gjelder for selskapets handel med egne aksjer og aksjer
i selskaper i samme konsern. Foretak som eier børsno­
terte aksjer i et annet foretak eller aksjer i et annet fore­
tak som er notert på regulert marked, og som på grunn
av eierskapet er representert i vedkommende foretaks
styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldin­
gen skal sendes senest innen åpningen av regulert mar­
ked dagen etter at kjøp, salg, bytte eller tegning har fun­
net sted.
(2) Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjelo­
ven § 11­1 og allmennaksjeloven § 11­1, inngåelse, bytte,
kjøp, eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende
rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd.
(3) Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder
vedkommendes nærstående som nevnt i § 2­5 nr. 1, 2
og 4.
(4) Selskapet skal uten ugrunnet opphold sende en
ajourført oversikt over personer som nevnt i første ledd til
vedkommende regulerte marked. Meldingen skal inne­
holde den meldepliktiges navn, personnummer eller lig­
nende identifikasjonsnummer, adresse, type tillitsverv
eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.
(5) Meldepliktige etter første ledd skal uten ugrunnet
opphold sende vedkommende regulerte marked en ajour­
ført oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje
ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som
nevnt i første og annet ledd. Meldingen skal inneholde
personnummer, organisasjonsnummer eller lignende
identifikasjonsnummer.
(6) Denne paragraf gjelder tilsvarende for grunnfonds­
bevis.
§ 4­2 Flagging av erverv av større aksjeposter, rettighe­
ter til aksjer og stemmerettigheter
(1) Denne paragrafen gjelder for aksjer opptatt til han­
del på regulert marked i en utsteder med Norge som hjem­
stat. Norge skal anses som hjemstat for utstedere som
nevnt i § 5­4 annet til fjerde ledd. Der Norge er vertsstat
for en utsteder, gjelder hjemstatens lovgivning for så vidt
gjelder forholdene regulert i denne bestemmelse og § 4­3
annet til fjerde ledd, jf. § 5­4 femte ledd.
(2) Hvis en aksjeeiers eller annen persons andel av ak­
sjer og/eller rettigheter til aksjer når opp til, overstiger
eller faller under 5 prosent, 10 prosent, 15 prosent, 20 pro­
sent, 25 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 og 90 prosent. av ak­
sjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene som
følge av erverv, avhendelse eller annen omstendighet,
skal vedkommende gi melding til utstederen og til Kredit­
tilsynet eller den Kredittilsynet utpeker.
(3) Like med aksjer og/eller rettigheter til aksjer regnes
stemmerettigheter til aksjer som kan utøves med grunn­
lag i:
1. avtale etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse §§ 3
og 4, såfremt sikkerhetshaver overfor sikkerhetsstiller
erklærer at han har til hensikt å stemme for aksjene,
2. fullmakt hvor det ikke foreligger instruks fra aksjeei­
eren, og
3. avtale etter allmennaksjeloven § 4­2.
(4) Innlån av aksjer og tilbakelevering av aksjer til ut­
låner skal regnes som erverv og avhendelse i forhold til
denne paragraf.
(5) Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån
som nevnt i aksjeloven § 11­1 og allmennaksjeloven § 11­1,
tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende
rettigheter.
(6) Like med vedkommendes egne aksjer, rettigheter
til aksjer eller stemmerettigheter som nevnt i tredje ledd,
regnes
1. aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller erver­
ves eller avhendes av nærstående som nevnt i § 2­5,
og
2. stemmerettigheter til aksjer som nevnt i tredje ledd
som innehas av eller overføres til nærstående som
nevnt i § 2­5 eller ved opphør av slike rettigheter.
(7) Melding etter denne paragraf skal gis straks etter at
avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller ved­
kommende blir kjent med eller burde ha blitt kjent med
annen omstendighet som fører til at vedkommende når,
passerer eller faller under en terskel i annet ledd.
(8) Denne paragrafen og forskrifter fastsatt i medhold
av denne paragrafen gjelder tilsvarende for grunnfonds­
bevis. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for
handler foretatt av EØS­sentralbank og Den europeiske
sentralbank i en kortvarig periode under forutsetning av at
aksjenes stemmerett ikke benyttes.
(9) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om flagging, herunder bestemmelser om
a) annen omstendighet som nevnt i andre ledd,
b) at denne paragraf skal gjelde for stemmerettigheter til
aksjer som ikke omfattes av tredje ledd nr. 1 til 3 og
c) konsolidering av eierandeler.
(10) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra
reglene i denne paragraf.
§ 4­3 Krav til melding
(1) Melding etter § 4­1 første til tredje ledd skal inne­
holde opplysninger om:
1. navn på den meldepliktige,
2. bakgrunn for meldingen,
3. navn på utsteder,
4. beskrivelse av det finansielle instrumentet,
5. type transaksjon,
6. tidspunkt og marked for transaksjonen,
7. kurs og volum på transaksjonen og
8. beholdning etter transaksjonen.
(2) Melding etter § 4­2 skal inneholde opplysninger
som fastsatt av departementet i forskrift.

2007
470 29. mai -- Voteringer
(3) Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker skal
offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmelse
på en måte som angitt i § 5­12. Vedkommende regulerte
marked kan utarbeide og offentliggjøre oversikter som
inneholder den meldepliktiges navn, type tillitsverv eller
stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling, den
enkelte meldepliktige handel samt samlet beholdning for
personer og selskaper som nevnt i § 4­1 første og tredje
ledd.
(4) Melding etter § 4­2 annet ledd kan gis på norsk
eller engelsk.
Kapittel 5. Løpende og periodisk informasjonsplikt,
offentliggjøring mv.
I. Løpende informasjonsplikt
§ 5­1 Virkeområde
§§ 5­2 og 5­3 gjelder for utstedere hvis finansielle in­
strumenter er eller er søkt opptatt til handel på norsk regu­
lert marked.
§ 5­2 Informasjonspliktens innhold
(1) Utsteder skal uoppfordret og umiddelbart offentlig­
gjøre innsideinformasjon som direkte angår utsteder, jf.
§ 3­2 første til tredje ledd.
(2) Opplysninger som nevnt i første ledd skal offentlig­
gjøres etter § 5­12. Opplysningene skal i tillegg gjøres til­
gjengelige på utsteders internettside etter at offentliggjø­
ring har funnet sted.
(3) Utsteder må ikke kombinere offentliggjøring av
opplysninger som nevnt i første ledd med sin markedsfø­
ring på en måte som er egnet til å villede.
(4) Opplysninger som skal meddeles eller offentliggjø­
res som følge av opptak til handel ved andre regulerte
markeder, skal sendes det regulerte markedet skriftlig for
offentliggjøring i henhold til § 5­12 senest samtidig med
at melding sendes til annet regulert marked eller opplys­
ningene offentliggjøres på annen måte.
§ 5­3 Utsatt offentliggjøring mv.
(1) Utsteder kan utsette offentliggjøring av opplysnin­
ger som nevnt i § 5­2 første ledd for ikke å skade sine le­
gitime interesser, forutsatt at allmennheten ikke villedes
av utsettelsen og opplysningene behandles konfidensielt,
jf. § 3­4.
(2) Legitime interesser som nevnt i første ledd kan ty­
pisk relatere seg til:
1. Pågående forhandlinger og tilhørende omstendigheter
hvor resultat eller normal gjennomføring må forventes
å bli påvirket av offentliggjøring. I særdeleshet der
utsteders finansielle situasjon er alvorlig og umiddel­
bart truet uten at det er besluttet å begjære gjeldsfor­
handling eller at utsteder er insolvent, kan offentlig­
gjøring utsettes for en begrenset periode, dersom
offentliggjøring vil skade eksisterende og potensielle
aksjeeiere eller långiveres interesser ved å undergrave
utfallet av spesifikke forhandlinger som skal sikre
utsteders langsiktige finansielle situasjon.
2. Beslutninger eller kontrakter som krever godkjenning
av et annet selskapsorgan for å tre i kraft som følge av
utsteders organisering, forutsatt at offentliggjøring av
den ikke endelige beslutningen eller kontrakten
sammen med opplysning om at endelig godkjenning
ennå mangler, vil kunne villede allmennhetens kor­
rekte vurdering av forholdet.
(3) Dersom regulert marked anmoder om det, skal ut­
steder umiddelbart sende kopi av liste som nevnt i § 3­5
til vedkommende regulerte marked.
(4) Dersom utsteder har grunn til å tro at opplysninger
som nevnt i første ledd er kjent for eller er i ferd med å bli
kjent for uvedkommende, skal utsteder uoppfordret og
umiddelbart offentliggjøre opplysningene i henhold til
§ 5­12.
II. Periodisk informasjonsplikt mv.
§ 5­4 Virkeområde
(1) §§5­5 til 5­11 gjelder for utstedere med Norge som
hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til han­
del på regulert marked.
(2) Norge er hjemstat for utsteder fra EØS som har for­
retningskontor her, dersom utsteder
1. har utstedt aksjer, eller
2. har utstedt gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi
per enhet er mindre enn 1 000 euro, eller tilsvarende
verdi i annen valuta.
(3) Norge er hjemstat for utsteder fra land utenfor EØS
som er forpliktet til å registrere opplysninger i medhold
av § 5­11 første ledd.
(4) Norge er hjemstat for utsteder som ikke er omfattet av
annet og tredje ledd, dersom utsteder er fra en EØS­stat og
utsteders omsettelige verdipapirer er tatt opp til handel på et
regulert marked og utsteder har valgt Norge som hjemstat.
Slik utsteder må enten ha forretningskontor i Norge eller ha
sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk re­
gulert marked. Valget av Norge som hjemstat skal gjelde i
minst tre år, med mindre de omsettelige verdipapirene ikke
lenger er opptatt til handel på regulert marked.
(5) Norge er vertsstat for utsteder med annet EØS­land
som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til
handel på norsk regulert marked. Utstedere med Norge
som vertsstat skal følge hjemstatens lovgivning for så vidt
gjelder forholdene regulert i §§ 5­5 til 5­11.
(6) §§ 5­5 til 5­11 gjelder ikke for stat, regional eller
lokal myndighet i stat, internasjonalt offentlig organ eller
organisasjon som minst en EØS­stat er medlem i, EØS­
sentralbank og Den europeiske sentralbank. §§ 5­5 til
5­11 gjelder heller ikke for utsteder som bare utsteder
gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50 000 euro
eller tilsvarende beløp i annen valuta, eller for utstedere
av verdipapirfond. Departementet kan i forskrift gjøre
ytterligere unntak fra §§ 5­5 til 5­11, samt gi regler om
lovens anvendelse for verdipapirfond.
(7) Dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestem­
melse, gjelder §§ 5­5 til 5­14 og regler fastsatt i medhold
av disse bestemmelsene tilsvarende for grunnfondsbevis
så langt de passer.

29. mai -- Voteringer 471
2007
(8) Departementet kan fastsette nærmere bestemmel­
ser om virkeområde i forskrift, herunder regler om offent­
liggjøring av valg av hjemstat etter fjerde ledd.
§ 5­5 Årsrapport
(1) Utstederen skal utarbeide årsrapport i henhold til
bestemmelser fastsatt i og i medhold av denne lov. Års­
rapporten skal offentliggjøres senest fire måneder etter
regnskapsårets utgang. Utstederen skal sørge for at års­
rapporten forblir offentlig i minst fem år.
(2) Årsrapporten skal omfatte:
1. revidert årsregnskap,
2. årsberetning, og
3. erklæring fra de personene som er ansvarlige hos
utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillings­
betegnelse, om at
a) årsregnskapet, etter deres beste overbevisning, er
utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstan­
darder og at opplysningene i regnskapet gir et rett­
visende bilde av foretakets og konsernets eiende­
ler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet,
samt at
b) årsberetningen gir en rettvisende oversikt over
utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og
konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest
sentrale risiko­ og usikkerhetsfaktorer foretakene
står overfor.
(3) Dersom utstederen skal utarbeide konsernregnskap
etter regnskapsloven § 3­2 tredje ledd, etter nasjonale reg­
ler som gjennomfører sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF
av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper eller tilsva­
rende regler i land utenfor EØS, skal det reviderte års­
regnskapet bestå av konsernregnskap utarbeidet i samsvar
med forordning (EF) nr. 1606/2002, jf. regnskapsloven
§ 3­9 første og annet ledd. Selskapsregnskapet til morsel­
skapet skal være utarbeidet i samsvar med nasjonal lov­
givning i den EØS­staten der hovedforetaket har sitt for­
retningskontor. Dersom det ikke kreves at utstederen skal
utarbeide konsernregnskap, skal det reviderte årsregnska­
pet bestå av regnskap utarbeidet i samsvar med nasjonal
lovgivning i medlemsstaten der utstederen har sitt forret­
ningskontor.
(4) Årsregnskapet skal revideres i medhold av lov om
revisjon og revisorer, etter nasjonale regler som gjennom­
fører artikkel 51 og 51 a i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF
av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsfor­
mer eller tilsvarende regler i land utenfor EØS og, dersom
det kreves at utstederen utarbeider konsernregnskap, i sam­
svar med nasjonale regler som gjennomfører artikkel 37 i
direktiv 83/ 349/EØF, eller tilsvarende regler i land utenfor
EØS. Revisjonsberetningen undertegnet av de personene
som er ansvarlig for revisjon av regnskapene skal offentlig­
gjøres i sin helhet sammen med årsrapporten.
(5) Har revisor funnet at regnskapet ikke bør fastsettes
slik det foreligger, eller har revisor gitt merknader, presi­
seringer eller tatt forbehold i revisjonsberetningen, skal
melding om dette sendes Kredittilsynet og vedkommende
regulerte marked så snart revisjonsberetningen er mottatt
av utsteder.
(6) Årsberetningen skal utarbeides etter regnskapslo­
ven § 3­3a, etter nasjonal lovgivning som gjennomfører
artikkel 46 i direktiv 78/660/EØF eller tilsvarende regler i
land utenfor EØS og, dersom det kreves at utstederen ut­
arbeider konsernregnskap, etter nasjonal lovgivning som
gjennomfører artikkel 36 i direktiv 83/349/EØF eller til­
svarende regler i land utenfor EØS.
(7) Dersom bedriftsforsamlingen eller representant­
skapet har vesentlige innsigelser mot styrets forslag til
årsregnskap og årsberetning, eller generalforsamlingen
ikke vedtar årsregnskapet og årsberetningen, skal melding
om dette offentliggjøres etter § 5­ 12 umiddelbart etter at
behandlingen er avsluttet.
(8) Departementet kan i forskrift fastsette regler om
innhold, utarbeidelse og offentliggjøring av årsrapport og
om ansvarlige personer som nevnt i annet ledd nr. 3.
§ 5­6 Halvårsrapport
(1) Utsteder skal utarbeide halvårsrapport for regn­
skapsårets første seks måneder i henhold til bestemmelser
fastsatt i og i medhold av denne lov. Halvårsrapporten
skal offentliggjøres så raskt som mulig og senest to måne­
der etter regnskapsperiodens utgang. Utsteder skal sørge
for at halvårsrapport forblir offentlig i minst fem år.
(2) Halvårsrapporten skal inneholde:
1. sammendrag av finansregnskap (halvårsregnskap),
2. halvårsberetning, og
3. erklæringer fra de personene som er ansvarlige hos
utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillings­
betegnelse, om at
a) halvårsregnskapet, etter deres beste overbevis­
ning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regn­
skapsstandarder og at opplysningene i regnskapet
gir et rettvisende bilde av foretaket og konsernets
eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som
helhet, samt at
b) halvårsberetningen, etter deres beste overbevis­
ning, gir en rettvisende oversikt over opplysnin­
gene nevnt i fjerde ledd.
(3) Utsteder som er pliktig å utarbeide konsernregn­
skap etter regnskapsloven § 3­9 første og annet ledd, etter
nasjonal lovgivning som gjennomfører forordning (EF)
nr. 1606/2002 eller tilsvarende regler i land utenfor EØS,
skal ved utarbeiding av halvårsregnskapet benytte den in­
ternasjonale regnskapsstandard for delårsregnskaper.
Dersom utsteder ikke er forpliktet til å utarbeide konsern­
regnskap, skal halvårsregnskapet minst inneholde sam­
menfattede balansetall, sammenfattede tall over inntekt
og tap og forklarende noter vedrørende disse tallene. Ved
utarbeidelsen av halvårsregnskapet skal utsteder benytte
samme krav til prinsippanvendelse for innregning og må­
ling som ved utarbeidelse av årsregnskapet.
(4) Halvårsberetningen skal minst inneholde opplysnin­
ger om viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres
innflytelse på halvårsregnskapet. Det skal i tillegg gis en
beskrivelse av de mest sentrale risiko­ og usikkerhetsfakto­
rer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode. For
aksjeutstedere skal halvårsberetningen inneholde en be­
skrivelse av nærståendes vesentlige transaksjoner.

2007
472 29. mai -- Voteringer
(5) Er det avgitt revisjonsberetning eller uttalelse om
begrenset revisjon til halvårsrapporten, skal denne offent­
liggjøres etter § 5­12 sammen med halvårsrapporten. Er
det ikke avgitt revisjonsberetning eller uttalelse om be­
grenset revisjon til halvårsrapporten, skal dette tydelig
fremgå av halvårsrapporten.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om innhold, avleggelse og offentliggjøring av halv­
årsrapport og om ansvarlige personer som nevnt i annet
ledd nr. 3. Departementet kan i forskrift fastsette krav om
ytterligere delårsrapportering, inkludert delårsregnskaper
og mellomliggende ledelseserklæring som nevnt i direk­
tiv 2004/109/EF artikkel 6.
§ 5­7 Utstedere fra land utenfor EØS
Departementet fastsetter forskrifter til gjennomføring
av direktiv 2004/109/EF artikkel 23.
§ 5­8 Endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og ved­
tekter
(1) Aksjeutsteder skal straks offentliggjøre endring i
rettighetene til utsteders aksjer, herunder endringer i til­
knyttede finansielle instrumenter utstedt av selskapet.
(2) Aksjeutsteder skal senest ved utgangen av hver må­
ned som det finner sted en aksjekapital­ eller stemmeretts­
endring, offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen og
antall stemmer i selskapet.
(3) Annen utsteder enn aksjeutsteder skal straks offent­
liggjøre endring i rettighetene knyttet til utsteders omset­
telige verdipapirer, herunder endrede vilkår eller betingel­
ser som indirekte kan påvirke innehaverens rettsstilling,
især som følge av endrede lånebetingelser eller rente.
(4) Utsteder hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til
handel på et norsk regulert marked, skal straks offentlig­
gjøre utstedelsen av nye lån, herunder eventuelle garantier
eller sikkerheter stilt i denne forbindelse. Denne bestem­
melsen gjelder også utstedere som nevnt i § 5­4 sjette
ledd. Denne bestemmelsen gjelder ikke for offentlige in­
ternasjonale organ der minst en EØS­stat er medlem.
(5) Opplysninger nevnt i første til fjerde ledd skal of­
fentliggjøres etter § 5­12.
(6) Utsteder som har til hensikt å endre sine vedtekter,
skal sende forslag om endringer til Kredittilsynet og ved­
kommende regulerte marked. Oversendelse skal skje
elektronisk og finne sted senest samme dag som oversen­
delse av innkallingen til generalforsamling der forslaget
skal behandles.
§ 5­9 Informasjon til aksjeeiere mv.
(1) Aksjeutsteder skal sørge for at fasiliteter og opplys­
ninger som er nødvendig for at aksjeeierne skal kunne ut­
øve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge. Aksjeutsteder
skal videre sørge for at dataintegriteten ivaretas.
(2) Aksjeutsteder skal i innkalling til generalforsam­
ling oppgi antall aksjer og stemmerettigheter, samt gi
opplysninger om rettighetene til aksjeeierne.
(3) Aksjeutsteder skal i innkallingen vedlegge en full­
makt til å stemme.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om at en aksjeutsteder skal utpeke et foretak som sin
representant som aksjeeier skal kunne utøve sine finansi­
elle rettigheter gjennom, herunder om hvilke foretak som
kan benyttes som representant og hva som anses som fi­
nansielle rettigheter.
(5) Aksjeutsteder skal offentliggjøre opplysninger om
tildeling og utbetaling av utbytte, samt om utstedelse av
nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling,
tegning, annullering og konvertering.
(6) Aksjeutsteder kan bruke elektronisk kommunika­
sjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, un­
derretninger og lignende skal gis til en aksjeeier, dersom
aksjeeier utrykkelig har godtatt dette. Når en aksjeutste­
der skal gi meldinger mv. til aksjeeier, kan han eller hun
gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til
den e­postadressen eller på den måten aksjeeier har angitt
for dette formålet.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om informasjon til aksjeeier.
§ 5­10 Informasjon til långivere mv.
(1) Låntager skal sørge for at fasiliteter og opplysnin­
ger som er nødvendig for at långiverne skal kunne utøve
sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge. Låntager skal vi­
dere sørge for at dataintegriteten ivaretas.
(2) Låntager skal i innkallingen til långivermøte innta
opplysninger om sted, tid, agenda, långivers rett til delta­
gelse på møtet, utbetaling av rente, utøvelsen av eventuel­
le konverterings­, bytte­, tegnings­ eller annulleringsret­
tigheter, samt om tilbakebetaling av lånet.
(3) Låntager skal i innkallingen vedlegge en fullmakt
til å stemme.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om at en låntager skal utpeke et foretak som sin repre­
sentant som långiverne skal kunne utøve sine finansielle
rettigheter gjennom, herunder om hvilke foretak som kan
benyttes som representant og hva som anses som finansi­
elle rettigheter.
(5) Långivermøtet kan holdes i en annen EØS­ stat enn
Norge såfremt pålydende pr. obligasjon er minst 50 000
euro, eller tilsvarende beløp i annen valuta på utstedelses­
tidspunktet, og alle fasiliteter og all informasjon som er
nødvendig for at långiverne kan utøve sine rettigheter, er
stilt til rådighet i den aktuelle EØS­staten.
(6) For kommunikasjon med långiver gjelder § 5­9
sjette ledd tilsvarende.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om informasjon til långivere.
§ 5­11 Årlig oversikt over offentliggjorte opplysninger
(1) Utsteder skal minst årlig utarbeide en oversikt over
all informasjon vedkommende på bakgrunn av rettslige
forpliktelser har gjort tilgjengelig for allmennheten de sis­
te 12 måneder. I oversikten skal angis hvor informasjonen
det er henvist til er tilgjengelig. Oversikten skal sendes
prospektmyndigheten, jf. § 7­8 sjette ledd, etter at års­
regnskapet er offentliggjort. Oversikten skal offentliggjø­
res etter nærmere regler fastsatt i forskrift.

29. mai -- Voteringer 473
2007
(2) Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på
utsteder av ikke­aksjerelaterte verdipapirer med pålyden­
de pr. enhet på minst 50 000 euro.
III. Offentliggjøring mv.
§ 5­12 Offentliggjøring, innsending og oppbevaring av
opplysninger
(1) Utsteder eller annen person som har søkt om opp­
tak til handel uten utsteders samtykke, skal offentliggjøre
opplysninger etter denne lov på en effektiv og ikke­diskri­
minerende måte. Offentliggjøringen skal skje uten kost­
nad for eiere og potensielle eiere av de omsettelige verdi­
papirene og skal i rimelig grad sikre tilgang til opplysnin­
gene i EØS­området. Opplysningene skal, samtidig som
de offentliggjøres, sendes elektronisk til vedkommende
regulerte marked, som skal oppbevare disse på betryggen­
de vis.
(2) Opplysninger nevnt i §§ 5­5 og 5­6 skal sendes
Kredittilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring
etter første ledd skjer. Departementet kan fastsette nær­
mere regler om slik innsendelse.
(3) Opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av
hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til fremmede stater
eller landets forsvar, kan ikke offentliggjøres i henhold til
første ledd.
(4) Første ledd første og annet punktum og annet
ledd gjelder for utstedere med Norge som hjem­ og
vertsstat. For utstedere med Norge som vertsstat gjelder
nevnte bestemmelser likevel bare der opptak til handel
kun finner sted på norsk regulert marked. Slike utstede­
re skal i tillegg til å offentliggjøre opplysningene, sende
disse til vedkommende lands offisielle lagringsmeka­
nisme.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om offentliggjøring og oppbevaring av opplysninger,
herunder at offentliggjøring og oppbevaring skal skje på
annen måte enn angitt i bestemmelsen her.
§ 5­13 Språk
(1) Utstedere med Norge som hjemstat og som har om­
settelige verdipapirer opptatt til notering bare på norsk re­
gulert marked, skal gi opplysninger på norsk.
(2) Utsteder med Norge som hjemstat og som har om­
settelige verdipapirer opptatt til notering på regulert mar­
ked både i Norge og i en vertsstat, skal gi opplysninger på
norsk og, etter utsteders valg, enten på et språk som be­
stemt av vertsstatens kompetente myndighet, eller på en­
gelsk.
(3) Kredittilsynet kan bestemme at utsteder som om­
handlet i første og annet ledd kan unntas fra kravet om å
gi opplysninger på norsk. Kredittilsynet kan delegere
myndigheten etter første punktum til regulert marked.
(4) Utsteder med Norge som vertsstat og som ikke har
omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert
marked i hjemstaten, skal gi opplysninger på norsk,
svensk, dansk eller engelsk.
(5) Dersom omsettelige verdipapirer opptas til note­
ring på et regulert marked uten utstederens samtykke, på­
hviler forpliktelsene i første til fjerde ledd den person som
uten utstederens samtykke har bedt om slikt opptak.
(6) Dersom verdipapirer med en pålydende verdi på
minst 50 000 euro eller, for obligasjoner i en annen verdi
enn euro med en pålydende verdi som minst tilsvarer
50 000 euro på utstedelsesdagen, opptas til notering på et
regulert marked i Norge, skal utsteder offentliggjøre opp­
lysningene enten på norsk eller engelsk.
IV. Likebehandling
§ 5­14 Likebehandling
(1) Utstedere av finansielle instrumenter opptatt til
handel på norsk regulert marked, skal likebehandle inne­
haverne av deres finansielle instrumenter. Utsteder må
ikke utsette innehaverne av de finansielle instrumentene
for forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut
fra utsteders og innehavernes felles interesse.
(2) I forbindelse med omsetning eller utstedelse av fi­
nansielle instrumenter eller rettigheter til slike, må utste­
ders styrende organer, tillitsvalgte eller ledende ansatte
ikke treffe tiltak som er egnet til å gi dem selv, enkelte
innehavere av finansielle instrumenter eller tredjemenn en
urimelig fordel på bekostning av andre innehavere eller
utsteder. Det samme gjelder ved omsetning eller utstedel­
se av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike in­
nen konsern som utsteder inngår i.
Kapittel 6. Tilbudsplikt og frivillige tilbud ved opp­
kjøp
§ 6­1 Tilbudsplikt ved aksjeerverv
(1) Den som gjennom erverv blir eier av aksjer som re­
presenterer mer enn 1/3 av stemmene i et norsk selskap
hvis aksjer er notert på norsk regulert marked (notert sel­
skap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i
selskapet. Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas
salg i samsvar med § 6­8, jf. § 6­9.
(2) Som erverv etter første ledd regnes også erverv av:
1. aksjer som representerer mer enn 50 prosent av stem­
mene i et selskap hvis vesentligste virksomhet består i
å eie aksjer i et selskap som nevnt i første ledd,
2. andel i ansvarlig selskap eller kommandittselskap som
eier aksjer i selskap som nevnt i første ledd, der
andelshaverne bare er nærstående som nevnt i § 2­5,
3. tilsvarende andel i utenlandsk selskap som svarer til
selskapsformer som nevnt i nr. 1 og 2, samt andre
utenlandske foretak dersom tilbudsmyndigheten
bestemmer dette.
(3) § 6­5 gjelder tilsvarende ved erverv som nevnt i an­
net ledd nr. 1 og 3.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler som
pålegger tilbudsplikt ved erverv av rettigheter eller andre
interesser knyttet til aksjer, herunder nærmere regler om
hvilke rettigheter eller interesser som skal kunne utløse
tilbudsplikt og nærmere regler om slik tilbudsplikt.
(5) Første til fjerde ledd gjelder også når erververen
tidligere har fremsatt frivillig tilbud. Første til fjerde ledd
gjelder likevel ikke dersom følgende vilkår er oppfylt:

2007
474 29. mai -- Voteringer
1. det frivillige tilbudet var fremsatt i samsvar med
reglene om pliktige tilbud,
2. tilbudspliktgrensen som nevnt i første ledd passeres
som følge av tilbudet, og
3. det var opplyst i tilbudsdokumentet at det frivillige til­
budet fremsettes i samsvar med reglene om pliktige
tilbud, og at dette medfører at det ikke vil inntre til­
budsplikt selv om tilbudspliktgrensen som nevnt i
første ledd passeres som følge av tilbudet.
(6) Første ledd gjelder tilsvarende ved erverv fra noen
vedkommende er identifisert med etter § 6­5, når erverve­
ren alene eller sammen med en eller flere av de nærstå­
ende passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet.
§ 6­2 Unntak for visse typer erverv
(1) Tilbudsplikt etter § 6­1 og § 6­6 inntrer ikke ved er­
verv i form av
1. arv eller gave,
2. vederlag ved skifte eller
3. vederlag ved fisjon eller fusjon av aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap.
(2) Tilbudsmyndigheten kan i særlige tilfeller pålegge
tilbudsplikt ved erverv som nevnt i første ledd.
(3) Tilbudsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre
unntak fra tilbudsplikten ved erverv fra noen vedkom­
mende er identifisert med etter § 6­5, jf. § 6­ 1 sjette ledd.
§ 6­3 Unntak for visse institusjoner
Tilbudsplikt etter § 6­1 og § 6­6 inntrer ikke når en fi­
nansinstitusjon erverver aksjer i et selskap for å unngå
eller begrense tap på engasjement. Institusjonen skal
straks gi melding om slikt erverv til tilbudsmyndigheten.
Tilbudsmyndigheten kan pålegge institusjonen plikt til in­
nen en fastsatt frist å fremsette tilbud som nevnt i § 6--1
eller å avhende aksjer slik at tilbudsplikten bortfaller.
§ 6­4 Tilbudsmyndigheten
(1) Med tilbudsmyndigheten etter dette kapittel menes
det regulerte marked hvor aksjene i selskapet som er gjen­
stand for overtakelsestilbudet er notert. Departementet
kan i forskrift bestemme at hele eller deler av tilbudsmyn­
dighetens kompetanse, skal utøves av Kredittilsynet.
(2) Tilbudsmyndigheten skal samarbeide og utveksle
informasjon med tilsvarende utenlandske myndigheter i
spørsmål som omfattes av dette kapittel.
§ 6­5 Konsolidering
(1) I forhold til reglene om tilbudsplikt regnes like med
en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av
nærstående som nevnt i § 2­5. Tilbudsplikt inntrer uav­
hengig av om ervervet foretas av aksjeeieren selv eller av
aksjeeierens nærstående som nevnt i § 2­5. Ved vurderin­
gen av om det inntrer gjentatt tilbudsplikt regnes tilbud
som tidligere er fremsatt av nærstående som nevnt i § 2­5,
like med en erververs tidligere fremsatte tilbud.
(2) Tilbudsmyndigheten avgjør om det skal foretas
identifikasjon etter første ledd. Tilbudsmyndighetens ved­
tak skal meddeles deltakerne i den i gruppen som er gjen­
stand for identifikasjon.
§ 6­6 Gjentatt tilbudsplikt og etterfølgende erverv
(1) Aksjeeier som eier aksjer som representerer mer
enn 1/3 av stemmene i et notert selskap, plikter å gi tilbud
om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet (gjentatt tilbuds­
plikt) dersom aksjeeieren gjennom erverv blir eier av ak­
sjer som representerer 40 prosent eller mer av stemmene
i selskapet. Første punktum gjelder tilsvarende dersom
aksjeeieren gjennom erverv blir eier av 50 prosent eller
mer av stemmene i selskapet. Første og annet punktum
gjelder ikke ved erverv som skjer i tilknytning til fremset­
telse av tilbud som nevnt i § 6­1.
(2) Aksjeeier som har passert tilbudspliktgrense som
nevnt i § 6­1 eller § 6­6 første ledd på en måte som ikke
utløser tilbudsplikt, og derfor ikke har fremsatt pliktig til­
bud, plikter ved ethvert etterfølgende erverv som øker
stemmeandelen, å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene
i selskapet.
(3) Tilbudsplikten etter første og annet ledd gjelder
likevel ikke dersom det foretas salg av aksjer i samsvar
med § 6­8, jf. § 6­9.
§ 6­7 Samtykke til aksjeerverv
Hvis et erverv etter selskapets vedtekter er avhengig av
styrets samtykke, anses styret å ha samtykket hvis ikke sa­
ken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet
er mottatt av selskapet.
§ 6­8 Melding til tilbudsmyndigheten
(1) Når avtale om erverv som vil utløse tilbudsplikt
etter §§ 6­1 til 6­6 er inngått, skal den som har eller vil få
tilbudsplikt, straks gi melding om dette til tilbudsmyndig­
heten og til selskapet. I meldingen skal det angis om det
vil bli fremsatt tilbud om kjøp av de øvrige aksjer i selska­
pet eller om det vil foretas salg i henhold til § 6­9. Til­
budsmyndigheten skal offentliggjøre meldingen.
(2) Den tilbudspliktige og selskapet skal informere
sine ansatte umiddelbart etter at meldingen er offentlig­
gjort.
(3) Dersom det ikke gis melding etter første ledd, eller
tilbudsplikten på annen måte bestrides, skal tilbudsmyn­
digheten treffe vedtak vedrørende de spørsmål saken rei­
ser.
(4) Melding om salg kan endres til melding om frem­
settelse av tilbud, forutsatt at tilbudet fremsettes innen
fristen som er fastsatt i § 6­10 første ledd.
(5) Inntil tilbud fremsettes eller salg er gjennomført,
kan det for den del av aksjene som overstiger tilbudsplikt­
grensen, ikke utøves andre rettigheter i selskapet enn
retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinns­
rett ved kapitalforhøyelse.
§ 6­9 Salg av aksjer
(1) Salg av aksjer i henhold til melding eller vedtak
som nevnt i § 6­8, skal foretas innen fire uker etter at til­
budsplikten inntrådte.
(2) Salget skal omfatte den del av aksjene som oversti­
ger grensen som nevnt i § 6--1. Ved tilbudsplikt etter § 6­6
kan salget begrenses til de aksjer som er ervervet ved det
etterfølgende ervervet.

29. mai -- Voteringer 475
2007
§ 6­10 Tilbudet
(1) Tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold og
senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.
(2) Tilbudet skal omfatte alle selskapets aksjer, her­
under aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stem­
merett.
(3) Et tilbud kan ikke gjøres betinget.
(4) Tilbudsprisen skal være minst like høy som det
høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perio­
den 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Dersom det er
klart at markedskursen når tilbudsplikten inntrer er høye­
re enn den pris som følger av første punktum, skal tilbud­
sprisen være minst like høy som markedskursen.
(5) Har tilbyderen etter at tilbudsplikten inntrådte og
før utløpet av tilbudsperioden betalt eller avtalt høyere
vederlag enn tilbudsprisen, skal nytt tilbud anses fremsatt
med en tilbudspris som svarer til det høyere vederlag. Be­
stemmelsene i § 6­12 annet ledd gjelder tilsvarende for
det nye tilbudet.
(6) Oppgjør i henhold til tilbudet skal skje i penger. Et
tilbud kan likevel gi aksjeeierne rett til å velge annet opp­
gjør.
(7) Oppgjøret skal garanteres av finansinstitusjon med
tillatelse til å stille slik garanti i Norge. Tilbudsmyndighe­
ten kan gi nærmere forskrifter om garanti som nevnt i
første punktum.
(8) Oppgjør skal finne sted snarest, og senest innen 14
dager etter tilbudsperiodens utløp.
(9) Tilbyder skal ikke forskjellsbehandle aksjeeiere
ved fremsettelse av tilbud.
§ 6­11 Tilbudsperioden
(1) Tilbudet skal angi en frist for aksjeeier til å aksep­
tere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke settes kor­
tere enn fire uker og ikke lengre enn seks uker.
(2) Departementet kan gi nærmere forskrifter om ad­
gang til å fravike lovens alminnelige krav til lengste tillat­
te tilbudsperiode.
§ 6­12 Nytt tilbud
(1) Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyderen fremsette
nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av tilbudsmyn­
digheten. Selskapets aksjeeiere har rett til å velge mellom
tilbudene.
(2) Fremsettes nytt tilbud, skal tilbudsperioden forlen­
ges slik at det gjenstår minst to uker til fristens utløp.
§ 6­13 Krav til tilbudsdokument
(1) Den som har tilbudsplikt, skal utarbeide et tilbuds­
dokument som gjengir tilbudet og gir riktige og fullsten­
dige opplysninger om forhold av betydning ved vurderin­
gen av tilbudet.
(2) I tilbudsdokumentet skal særskilt angis:
1. tilbyders navn og adresse, samt organisasjonsform og
organisasjonsnummer dersom tilbyder er et foretak,
2. opplysninger om hvilke aksjer eller aksjeklasser tilbu­
det gjelder,
3. opplysninger om nærstående som nevnt i § 6­5, her­
under grunnlaget for identifikasjonen og eventuelle
aksjeeieravtaler,
4. hvilke aksjer og lån som nevnt i aksjeloven § 11­ 1 og
allmennaksjeloven § 11­1 i det noterte selskapet som
eies av tilbyder eller noen som nevnt i § 6­5,
5. tilbudsprisen og hvilken metode som er brukt for å
fastsette tilbudsprisen, oppgjørsfrist og oppgjørsform,
samt hvilke garantier som stilles for oppfyllelse av til­
byders forpliktelser,
6. prinsippene som er lagt til grunn for verdsettelsen av
formuesgjenstander som tilbys som oppgjør, herunder
opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved
bedømmelsen av spørsmålet om å tegne eller erverve
verdipapirer,
7. frist for aksept av tilbudet og hvordan tilbudet skal
aksepteres,
8. hvordan kjøpet av aksjene skal finansieres,
9. særlige fordeler som etter avtale tilstås medlemmer av
ledelsen eller styrende organer i selskapet eller som
noen av disse er stilt i utsikt,
10. hvilken kontakt tilbyderen har hatt med ledelsen
eller styrende organer i selskapet før fremsettelsen
av tilbudet,
11. formålet med å overta kontrollen i selskapet og pla­
ner for videre drift,
12. reorganisering mv. av selskapet og det konsern som
selskapet inngår i,
13. den betydning gjennomføringen av tilbudet vil få for
de ansatte, herunder de rettslige, økonomiske og
arbeidsmessige virkninger, samt juridiske og skatte­
messige konsekvenser av tilbudet,
14. den største og minste andel av aksjer som tilbyder
forplikter seg til å erverve,
15. opplysninger om utbetaling av erstatning som tilbys
for rettigheter som kan bli tilsidesatt som følge av
vedtak som nevnt i § 6­17 fjerde ledd,
16. opplysninger om lovvalg og verneting vedrørende
tvister som måtte oppstå i forbindelse med inngåtte
avtaler mellom tilbyder og aksjeeierne.
(3) Tilbudsdokumentet skal undertegnes av tilbyder.
§ 6­14 Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet
(1) Tilbudet og tilbudsdokumentet skal godkjennes av
tilbudsmyndigheten før tilbudet fremsettes eller offentlig­
gjøres.
(2) Etter at tilbudet er godkjent, skal den tilbudsplikti­
ge sende det til alle aksjeeiere med kjent oppholdssted.
Selskapet plikter å medvirke til at utsendelse kan finne
sted.
(3) Etter at tilbudet er godkjent, skal den tilbudsplikti­
ge og selskapet gjøre tilbudet kjent for sine ansatte.
(4) Tilbudsdokument som er godkjent av kontrollmyn­
digheten i en annen EØS­stat, skal anses godkjent fra det
tidspunkt det foreligger melding fra EØS­staten om at til­
budsdokumentet er utarbeidet i samsvar med nasjonale re­
gler som gjennomfører direktiv 2004/25/EF, og godkjent
av kontrollmyndigheten i vedkommende EØS­stat. Til­

2007
476 29. mai -- Voteringer
budsmyndigheten kan likevel stille krav om at tilbudsdo­
kumentet oversettes.
§ 6­15 Gebyr
Tilbudsmyndigheten kan kreve gebyr av tilbyder til
dekning av utgifter ved godkjenning som nevnt i § 6­14.
§ 6­16 Selskapets uttalelse om tilbudet
(1) Når det fremsettes tilbud etter reglene om tilbuds­
plikt, skal selskapets styre utarbeide og offentliggjøre et
dokument som inneholder styrets begrunnede vurdering
av tilbudets konsekvenser i forhold til selskapets interes­
ser, herunder hvilken effekt tilbudsgivers strategiske pla­
ner som angitt i tilbudsdokumentet vil kunne få for de an­
satte og for lokaliseringen av selskapets virksomhet. Der­
som styret ikke finner å kunne gi en anbefaling til aksje­
eierne om hvorvidt de bør akseptere tilbudet eller ikke,
skal det redegjøres nærmere for bakgrunnen for dette. Det
skal også opplyses om styremedlemmenes og daglig le­
ders eventuelle standpunkt til tilbudet i egenskap av aksje­
eiere i selskapet. Dersom styret innen rimelig tid mottar
en særskilt uttalelse fra de ansatte om tilbudets innvirk­
ning på sysselsettingen, skal denne vedlegges dokumen­
tet.
(2) Uttalelsen skal foreligge senest én uke før tilbuds­
periodens utløp.
(3) Uttalelsen skal sendes tilbudsmyndigheten, og gjø­
res kjent for aksjeeierne og de ansatte.
(4) Er tilbud fremsatt av noen som er medlem av styret
i selskapet, eller er tilbudet fremsatt i forståelse med sel­
skapets styre, avgjør tilbudsmyndigheten hvem som skal
avgi uttalelse som nevnt i første ledd på vegne av selska­
pet.
§ 6­17 Begrensning i selskapets handlefrihet
(1) Etter at selskapet er underrettet om at tilbud skal
fremsettes etter § 6­1, § 6­2 annet ledd eller § 6­ 6 og inn­
til tilbudsperioden er utløpt og resultatet er klart, kan sty­
ret eller daglig leder ikke treffe vedtak om
1. utstedelse av aksjer eller andre finansielle instrumen­
ter av selskapet eller av et datterselskap,
2. fusjon av selskapet eller datterselskap,
3. salg eller kjøp av vesentlige virksomhetsområder i
selskapet eller dets datterselskaper, eller andre dispo­
sisjoner av vesentlig betydning for arten eller omfan­
get av virksomheten, eller
4. kjøp eller salg av selskapets aksjer.
(2) Denne paragraf gjelder ikke disposisjoner som er
en del av selskapets normale løpende forretningsdrift,
eller tilfeller der generalforsamlingen har gitt styret eller
daglig leder fullmakt til å treffe de aktuelle vedtak med
sikte på oppkjøpssituasjoner.
(3) Selskapets generalforsamling kan gjennom vedtekt
fastsette at EØS­regler som svarer til direktiv 2004/25/EF
artikkel 9(2) og (3), jf. artikkel 12(2), skal gjelde for sel­
skapet.
(4) Selskapets generalforsamling kan gjennom vedtekt
også fastsette at EØS­regler som svarer til direktiv 2004/
25/EF artikkel 11, jf. artikkel 12(2), skal gjelde. I et even­
tuelt vedtak etter første punktum skal selskapets general­
forsamling fastsette de nærmere betingelser for beregning
og utbetaling av erstatning i henhold til artikkel 11(5) i
samme direktiv.
(5) Selskaper som har fattet vedtak i henhold til tredje
og fjerde ledd, skal melde vedtaket til tilbudsmyndighe­
ten, samt til de kompetente myndigheter i andre medlems­
stater der selskapet er opptatt til notering på et regulert
marked, eller hvor det er anmodet om slik notering.
§ 6­18 Offentliggjøring av resultat av fremsatt tilbud
Tilbyder skal straks offentliggjøre resultatet av ethvert
fremsatt tilbud.
§ 6­19 Frivillige tilbud
(1) Bestemmelsene i § 6­10 siste ledd og §§ 6­12 til
6­18 får tilsvarende anvendelse ved frivillige tilbud som
innebærer at tilbudsplikt etter § 6­1 inntrer hvis tilbudet
aksepteres av de som kan benytte det.
(2) Første ledd gjelder ikke ved tilbud som rettes sær­
skilt til enkelte aksjeeiere, med mindre tilbudet fremsettes
samtidig eller i sammenheng og har samme innhold.
(3) Den som har fattet en beslutning om fremsettelse
av frivillig tilbud som omhandlet i første ledd, skal straks
gi melding til tilbudsmyndigheten og til selskapet. Til­
budsmyndigheten skal offentliggjøre meldingen. Tilbyder
og selskapet skal informere sine ansatte umiddelbart etter
at meldingen er offentliggjort.
(4) Tilbudet skal fremsettes innen rimelig tid etter at
beslutning om fremsettelse av frivillig tilbud er fattet.
(5) Frivillig tilbud som omhandlet i første ledd skal
angi en frist for aksjeeier til å akseptere tilbudet.
Fristen kan ikke settes kortere enn to uker og ikke len­
ger enn 10 uker. Departementet kan gi nærmere forskrif­
ter om adgang til å fravike lovens alminnelige krav til
lengste tillatte tilbudsperiode.
§ 6­20 Utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse
av tilbudsplikt
Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 6­1,
§ 6­2 annet ledd eller § 6­6 kan, mens tilbudsplikten fore­
ligger, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten
til utbytte og til fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, uten
samtykke fra et flertall av de øvrige aksjeeierne.
§ 6­21 Tvangssalg av aksjer
(1) Dersom det ikke er fremmet tilbud etter § 6­1, § 6­2
annet ledd eller § 6­6 og fristen for salg etter § 6­9 over­
skrides, kan tilbudsmyndigheten selge aksjene etter regle­
ne om tvangssalg så langt de passer. Tvangsfullbyrdelses­
loven § 10­6, jf. § 8­16, kommer ikke til anvendelse.
(2) Tilbudsmyndigheten skal varsle den tilbudspliktige
om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salg
foretas.
§ 6­22 Tvungen overføring av aksjer i forbindelse med til­
budsplikt og frivillig tilbud
(1) Har tilbyder etter fremsettelse av pliktig eller frivil­
lig tilbud etter § 6­19 ervervet mer enn ni tideler av de

29. mai -- Voteringer 477
2007
stemmeberettigede aksjene i målselskapet og en tilsvaren­
de del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlin­
gen, kan tilbyder beslutte overføring av de øvrige aksjer i
henhold til lov om allmennaksjeselskaper § 4­25. Gjen­
værende aksjeeiere har rett til å kreve at tilbyder overtar
aksjene.
(2) Dersom tvungen overføring av aksjer finner sted in­
nen tre måneder etter utløpet av tilbudsfristen etter § 6­11,
skal tilbudsprisen legges til grunn ved fastsettelsen av løs­
ningssummen hvis ikke særlige grunner tilsier en annen
pris.
(3) Har tilbyderen etter å ha satt frem frivillig tilbud er­
vervet eierandel som angitt i første ledd, kan tvungen
overføring av aksjer finne sted uten at det først er fremsatt
pliktig tilbud dersom følgende vilkår er oppfylt:
1. tvungen overføring iverksettes senest fire uker etter at
erverv av aksjer ved frivillig tilbud er gjennomført,
2. løsningssummen tilsvarer minst det laveste beløp til­
budsprisen ville ha vært ved pliktig tilbud, og
3. det stilles tilsvarende garanti som ved fremsettelse av
pliktig tilbud etter § 6--10 syvende ledd. Allmennak­
sjeloven § 4­25 femte ledd gjelder ikke i den utstrek­
ning det er stilt slik garanti.
§ 6­23 Overtakelsestilbud med tilknytning til flere stater
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende i
forhold til
1. selskap med forretningskontor i annen stat, hvis aksjer
eller andre verdipapirer som kan sidestilles med
aksjer, ikke er notert på regulert marked i den stat
hvor selskapet har sitt forretningskontor, men på
norsk regulert marked, og
2. selskap med forretningskontor i Norge, hvis aksjer er
notert på regulert marked i annen EØS­ stat.
(2) Departementet kan for tilfeller som nevnt i første
ledd, gi nærmere forskrifter om anvendelsen av bestem­
melsene i dette kapittel, samt om tilbudsmyndighet og om
lovvalg.
(3) Tilbudsmyndigheten kan ved enkeltvedtak helt
eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapit­
tel i forhold til selskap med forretningskontor i Norge,
hvis aksjer er notert på regulert marked både i Norge og
stat utenfor EØS. Tilsvarende gjelder i forhold til selskap
med forretningskontor i stat utenfor EØS, hvis aksjer er
notert på regulert marked i Norge.
Kapittel 7. Prospektkrav ved offentlige tilbud og
opptak til notering
I. Definisjoner
§ 7­1 Definisjoner
Med ikke­aksjerelaterte verdipapirer menes i dette ka­
pittelet andre omsettelige verdipapirer enn:
1. aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med
aksjer som nevnt i § 2­2 annet ledd nr. 1, og
2. omsettelige verdipapirer som gir rett til å erverve ver­
dipapirer som nevnt i punkt 1, dersom rettighetene er
utstedt av utstedere av det underliggende verdipapiret
eller av et selskap i samme konsern.
II. Prospektplikt
§ 7­2 Prospektplikt ved tilbud om tegning eller kjøp
Ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdi­
papirer som rettes til 100 personer eller flere i det norske
verdipapirmarkedet og gjelder et beløp på minst 100 000
euro beregnet over en periode på 12 måneder, skal det ut­
arbeides prospekt etter reglene i dette kapittelet. Det sam­
me gjelder der en tilbyder hjemmehørende i Norge frem­
setter tilbud i en annen EØS­stat og prospektet skal god­
kjennes etter bestemmelsene i § 7­7.
§ 7­3 Prospektplikt ved opptak til notering
Ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på
norsk regulert marked, herunder kapitalforhøyelser i sel­
skap med noterte aksjer, skal det utarbeides prospekt etter
reglene i dette kapittelet. Det samme gjelder der en utste­
der hjemmehørende i Norge søker opptak til notering på
regulert marked i annen EØS­ stat og prospektet skal god­
kjennes etter bestemmelsene i § 7­7.
§ 7­4 Unntak fra prospektplikt ved tilbud
Bestemmelsen i § 7­2 kommer ikke til anvendelse der­
som:
1. tilbudet gjelder ikke­aksjerelaterte verdipapirer
utstedt av en EØS­stat, EØS­sentralbank eller Den
europeiske sentralbank,
2. tilbudet gjelder verdipapirer garantert av en EØS­stat,
3. tilbudet gjelder ikke­aksjerelaterte verdipapirer som
utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kreditt­
institusjoner, dersom verdipapirene er dekket av en
innskuddsgarantiordning og oppfyller nærmere krav
fastsatt av departementet i forskrift,
4. tilbudet fremsettes i forbindelse med fusjon, forutsatt
at det foreligger et dokument som gir tilsvarende opp­
lysninger som det som følger av § 7­ 13,
5. tilbudet gjelder bytte av aksjer i samme selskap, forut­
satt at byttet ikke innebærer en forhøyelse av selska­
pets aksjekapital,
6. tilbudet gjelder verdipapirer som tilbys som vederlag
ved oppkjøp, forutsatt at det foreligger et dokument
som gir tilsvarende opplysninger som det som følger
av § 7­13,
7. tilbudet gjelder aksjer som tilbys vederlagsfritt til
eksisterende aksjeeiere, forutsatt at det foreligger et
dokument med opplysninger om aksjeklasse, antall
aksjer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,
8. tilbudet rettes til profesjonelle investorer etter nær­
mere regler fastsatt av departementet i forskrift,
9. tilbudet rettes til nåværende eller tidligere ansatte eller
styremedlemmer fra arbeidsgiveren eller fra annet sel­
skap i samme konsern, forutsatt at vedkommende sel­
skap har verdipapirer som er notert på et regulert mar­
ked og at det foreligger et dokument som inneholder
opplysninger om type og antall verdipapirer samt bak­
grunn og vilkår for tilbudet,

2007
478 29. mai -- Voteringer
10. tilbudet gjelder verdipapirer som legges ut i enkelt­
størrelser med pålydende eller krav på vederlag på
minst 50 000 euro.
§ 7­5 Unntak fra prospektplikt ved opptak til notering
Bestemmelsen i § 7­3 kommer ikke til anvendelse ved
opptak til notering som gjelder:
1. kapitalforhøyelser der antall aksjer som utstedes i for­
bindelse med kapitalforhøyelsen utgjør mindre enn
10 prosent av antall aksjer i samme klasse som alle­
rede er notert, beregnet over en periode på 12 måneder,
2. ikke­aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en EØS­
stat, EØS­sentralbank eller Den europeiske sentral­
bank,
3. verdipapirer garantert av en EØS­stat,
4. ikke­aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortlø­
pende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner,
dersom verdipapirene dekkes av en innskuddsgaranti­
ordning og oppfyller nærmere krav fastsatt av depar­
tementet i forskrift,
5. verdipapirer som noteres i forbindelse med fusjon,
forutsatt at det foreligger et dokument som gir tilsva­
rende opplysninger som det som følger av § 7­13,
6. bytte av aksjer i allerede noterte aksjer i samme sel­
skap, forutsatt at byttet ikke innebærer en forhøyelse
av selskapets aksjekapital,
7. verdipapirer som tilbys som vederlag ved oppkjøp,
forutsatt at det foreligger et dokument som gir tilsva­
rende opplysninger som det som følger av § 7­13,
8. aksjer i samme klasse som allerede noterte aksjer, når
aksjene tilbys vederlagsfritt til eksisterende aksjeei­
ere, forutsatt at det foreligger et dokument med opp­
lysninger om aksjeklasse, antall aksjer samt bakgrunn
og vilkår for tilbudet,
9. verdipapirer som tilbys nåværende eller tidligere
ansatte eller styremedlemmer fra arbeidsgiver eller fra
annet selskap i samme konsern, forutsatt at verdipapirer
av samme klasse er notert på regulert marked og at det
foreligger et dokument med opplysninger om type og
antall verdipapirer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,
10. aksjer som utstedes ved bruk av rettigheter som
nevnt i § 2­2 annet ledd nr. 3, der aksjer i samme
klasse er notert på regulert marked,
11. verdipapirer som er notert på et annet regulert mar­
ked og oppfyller nærmere krav fastsatt av departe­
mentet i forskrift.
§ 7­6 Dispensasjon
(1) Prospektmyndigheten kan i forskrift eller ved en­
keltvedtak gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet for
tilbud om og opptak til notering av
1. verdipapirer utstedt av ideelle organisasjoner med
sikte på å innhente midler til allmennyttige formål,
2. obligasjoner utstedt av fylkeskommune eller kom­
mune eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS­
stat,
3. verdipapirer garantert av fylkeskommune eller kom­
mune, eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS­
stat,
4. ikke­aksjerelaterte verdipapirer utstedt av offentlige
internasjonale organer der én eller flere EØS­stater er
medlem,
5. obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpe­
tid på under 12 måneder.
(2) Prospektmyndigheten kan i forskrift eller ved
enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet
for tilbud om ikke­aksjerelaterte verdipapirer som ut­
stedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittin­
stitusjoner, og som gjelder et totalbeløp på mindre enn
50 000 000 euro beregnet over en periode på 12 måne­
der.
III. Godkjenning, kontroll, registrering og gjensidig
anerkjennelse
§ 7­7 Godkjenning av EØS­prospekt
(1) Med EØS­prospekt menes i dette kapittelet pro­
spekt som gjelder:
1. opptak til notering på regulert marked,
2. tilbud som gjelder beløp på minst 2 500 000 euro
beregnet over en periode på 12 måneder,
3. tilbud eller opptak til notering som nevnt i § 7­4 nr. 1
og 2 og § 7­5 nr. 2 og 3, forutsatt at det er utarbeidet
prospekt etter bestemmelsene i medhold av § 7­13
annet ledd og §§ 7­14 til 7­21,
4. tilbud eller opptak til notering av bostadsobligasjoner
etter nærmere bestemmelse fastsatt i forskrift, forut­
satt at det er utarbeidet prospekt etter bestemmelsene i
medhold av § 7­13 annet ledd og §§ 7­14 til 7­21, og
5. tilbud som gjelder beløp under 2 500 000 euro, forut­
satt at det er utarbeidet prospekt etter bestemmelsene i
medhold av § 7­13 annet ledd og §§ 7­14 til 7­21.
(2) EØS­prospekt skal være godkjent før prospektet
offentliggjøres.
(3) EØS­prospekt som gjelder tilbud rettet mot det
norske markedet eller opptak til notering på norsk regulert
marked, skal godkjennes av prospektmyndigheten, med
mindre annet følger av denne paragraf eller av § 7­9 om
gjensidig anerkjennelse av prospekt.
(4) EØS­prospekt utarbeidet av en utsteder med regist­
rert forretningskontor i Norge skal godkjennes av pro­
spektmyndigheten selv om tilbudet bare rettes mot mar­
keder i en annen EØS­stat eller bare gjelder opptak til no­
tering på regulert marked i en annen EØS­stat. En tilbyder
eller utsteder kan likevel velge at myndighetene i den
EØS­stat hvor tilbudet fremsettes eller opptak til notering
søkes, skal godkjenne prospektet dersom prospektet gjel­
der ikke­aksjerelaterte verdipapirer som:
1. har minste pålydende på 1 000 euro eller mer, eller
2. gir rett til å kjøpe underliggende verdipapirer eller gir
rett til kontantoppgjør.
(5) Prospektmyndigheten kan godkjenne prospekt ut­
arbeidet av utstedere med registrert hovedkontor i land
utenfor EØS etter de regler som gjelder i dette landet, for­
utsatt at prospektet er utarbeidet etter internasjonale stan­
darder og opplysningene i prospektet tilsvarer de opplys­
ninger som etter bestemmelsene i dette kapittelet skal gis
i EØS­prospekt.

29. mai -- Voteringer 479
2007
§ 7­8 Kontroll av prospekt mv.
(1) Prospektmyndigheten skal ved godkjenning av
EØS­prospekt påse at prospektet inneholder de opplys­
ninger som kreves etter lov eller forskrift.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at prospekter
ved tilbud som ikke faller inn under § 7­7 skal sendes pro­
spektmyndigheten for kontroll før prospektet offentlig­
gjøres.
(3) Kontrollen av prospekt som gjelder verdipapirer av
samme klasse som verdipapirer som er notert på et regu­
lert marked skal avsluttes senest fem arbeidsdager etter at
fullstendig prospekt er mottatt av prospektmyndigheten.
Det samme gjelder kontrollen av prospekt som gjelder
verdipapirer der det tidligere er utarbeidet prospekt etter
reglene om tilbud. I andre tilfeller skal kontrollen avslut­
tes senest ti arbeidsdager etter at fullstendig prospekt er
mottatt av prospektmyndigheten.
(4) Dersom prospektmyndigheten anser det ulovlig å
gjennomføre tilbudet etter annen lov eller forskrift, kan
den nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om gjennomføring av prospektkontrollen.
(6) Kredittilsynet er prospektmyndighet. Departemen­
tet kan bestemme at hele eller deler av Kredittilsynets
myndighet etter dette kapittelet skal utøves av et regulert
marked.
§ 7­9 Gjensidig anerkjennelse av EØS­prospekt
(1) EØS­prospekt som er godkjent av kontrollmyndig­
heten i en annen EØS­stat, skal anses godkjent fra det
tidspunktet det foreligger melding fra EØS­staten om at
prospektet er utarbeidet i samsvar med direktivet og god­
kjent av hjemstatens myndighet.
(2) Tilbydere med EØS­prospekt godkjent av pro­
spektmyndigheten som skal rette tilbud mot markeder i
annen EØS­stat, kan be prospektmyndigheten om å gi
melding som nevnt i første ledd til den aktuelle staten. Det
samme gjelder i forhold til opptak til notering i en annen
EØS­stat. Slik melding skal gis innen tre dager etter at an­
modning er mottatt.
(3) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for
obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid
på under 12 måneder.
§ 7­10 Registrering av prospekt
Prospekt som ikke skal godkjennes etter § 7­7 skal sen­
des Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjø­
res.
§ 7­11 Gebyr
(1) Prospektmyndigheten kan kreve gebyr til dekning
av utgifter ved kontroll som nevnt i § 7­7 og § 7­8 fra den
som utarbeider prospekt.
(2) Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyderen til
dekning av utgifter ved registrering som nevnt i § 7­10.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om beregning og innkreving av gebyr.
§ 7­12 Gyldighet
(1) Et godkjent prospekt kan benyttes i 12 måneder
etter offentliggjøringen, forutsatt at det utarbeides tillegg
i samsvar med § 7­15.
(2) Et godkjent grunnprospekt kan benyttes i inntil 12
måneder, eller til perioden for utstedelse av verdipapirene
er utløpt, etter nærmere regler fastsatt av departementet i
forskrift.
(3) Et registreringsdokument kan benyttes i 12 måne­
der etter at det er godkjent, forutsatt at det er utarbeidet en
oversikt over offentliggjort informasjon i samsvar med
nærmere regler om informasjonsplikt og offentliggjøring
fastsatt i medhold av lov om regulerte markeder.
IV. Utforming av prospekt
§ 7­13 Opplysninger i prospekt
(1) Et prospekt skal inneholde de opplysninger som,
blant annet med hensyn til særlige forhold hos tilbyderen
og arten av de verdipapirene som tilbys, er nødvendige for
at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av
utsteders og eventuelle garantisters økonomiske stilling og
utsikter og av rettigheter knyttet til de nevnte verdipapire­
ne. Opplysningene i prospekt skal fremstilles i en lett for­
ståelig og analyserbar form. Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om opplysninger i prospekt.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler for
innholdet i EØS­prospekter.
§ 7­14 Utforming av prospekt
(1) Et prospekt kan utformes som ett eller flere doku­
menter. Dersom prospektet utformes som flere separate
dokumenter, skal disse benevnes som registreringsdoku­
ment, verdipapirdokument og sammendrag. Etter nærme­
re regler fastsatt i forskrift av departementet, kan et pro­
spekt ved låneprogram utformes som et grunnprospekt.
(2) Opplysninger som er offentliggjort og kontrollert
etter § 7­7 eller registrert etter § 7­10, kan anses som del
av prospektet ved at det henvises til disse. I så fall må det
foreligge en referanseliste som viser hvor de relevante
opplysningene fremgår. Henvisninger kan ikke gjøres i
prospektets sammendrag.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere re­
gler om utforming av prospekt.
§ 7­15 Tillegg til prospekt
Enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyak­
tighet som kan få betydning for vurderingen av verdipapi­
rene, og som fremkommer mellom tidspunktet for offent­
liggjøringen av prospektet og tidspunktet for akseptperio­
dens utløp eller opptaket til notering, skal fremgå av et til­
legg til prospektet. Tillegget skal godkjennes i samsvar
med § 7­7 og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i
samsvar med § 7­19.
§ 7­16 Utelatelse av visse opplysninger
Prospektmyndigheten kan tillate at enkelte opplysnin­
ger utelates i et prospekt

Trykt 11/6 2007
2007
480 29. mai -- Voteringer
1. dersom offentliggjøring av opplysningene er i strid
med allmenne hensyn,
2. dersom offentliggjøring av opplysningene fører til at
utstederen blir alvorlig skadelidende, forutsatt at ute­
latelsen ikke vil kunne virke villedende på offentlig­
heten med hensyn til forhold som er av vesentlig
betydning for vurderingen av utstederen, tilbyderen,
eventuelle garantister eller verdipapirene,
3. dersom opplysningene har liten betydning og ikke kan
innvirke på vurderingen av utstederens, tilbyderens og
eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsik­
ter,
4. dersom informasjonen ikke er relevant på bakgrunn
av utstederens virksomhet eller juridiske form, eller
de aktuelle verdipapirene, og det ikke finnes tilsva­
rende opplysninger som kan anses relevante på bak­
grunn av virksomheten mv.
§ 7­17 Språk
Prospekt skal utarbeides på norsk, engelsk, svensk
eller dansk. Prospektmyndigheten kan kreve at sammen­
draget oversettes til norsk.
V. Ansvar og offentliggjøring mv.
§ 7­18 Ansvar
(1) Ved tilbud om tegning eller kjøp av aksjer som
fremsettes av det selskapet som har utstedt aksjene, er sel­
skapets styre ansvarlig for at prospektet fyller de krav som
er fastsatt. Tilsvarende gjelder ved opptak til notering på
regulert marked.
(2) Det skal fremgå av prospektet hvem som er ansvar­
lig for dette.
(3) De som er ansvarlige for prospektet, skal avgi en
erklæring om at opplysningene i prospektet så langt de
kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, og om at
prospektet ikke inneholder villedende eller ufullstendige
opplysninger om forhold som er av betydning ved bedøm­
melsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet eller at det
i prospektet ikke forekommer utelatelser som er av en slik
art at de kan endre prospektets betydningsinnhold.
§ 7­19 Offentliggjøring av prospekt mv.
(1) Prospekt skal offentliggjøres senest når tilbuds­
perioden starter eller notering foretas. Ved tilbud om teg­
ning av aksjer i en aksjeklasse som søkes notert for første
gang, skal prospektet offentliggjøres senest seks arbeids­
dager før tilbudsperiodens utløp.
(2) Prospekt kan offentliggjøres ved at det:
1. innrykkes i minst én riksdekkende avis,
2. stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten
på tilbyderens forretningskontor eller på markedsplas­
sens forretningskontor og hos verdipapirforetak som
plasserer tilbudet,
3. gjøres tilgjengelig elektronisk på tilbyderens eller
markedsplassens hjemmeside og på hjemmesiden til
eventuelle verdipapirforetak som plasserer tilbudet,
eller
4. gjøres tilgjengelig på prospektmyndighetens hjemme­
side.
(3) Ved offentliggjøring etter annet ledd nr. 2 til 4, skal
det opplyses i en riksdekkende avis hvor prospektet er til­
gjengelig.
(4) Prospekt i papirformat skal kunne innhentes veder­
lagsfritt.
(5) Akseptblankett kan bare gis ut sammen med full­
stendig prospekt.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om offentliggjøring av prospekt.
§ 7­20 Annonser mv.
Dersom det orienteres om tilbud i annonser eller på an­
nen måte, skal det samtidig opplyses at nærmere opplys­
ninger fremgår av prospektet, samt hvor prospektet kan
innhentes. Opplysningene skal være i overensstemmelse
med opplysningene i prospektet.
§ 7­21 Tilbakekall av aksept
(1) Dersom prospektet ikke inneholder opplysninger
om pris eller fremgangsmåten for prisfastsettelsen, kan
aksept av tilbudet tilbakekalles innen to dager etter at en­
delig pris og antall verdipapirer som tilbys er registrert
hos prospektmyndigheten eller i Foretaksregisteret. De­
partementet kan i forskrift fastsette regler om slik regis­
trering.
(2) Dersom det offentliggjøres tillegg som nevnt i
§ 7­15, kan aksept av tilbudet gjort før tillegget ble offent­
liggjort tilbakekalles innen to dager etter slik offentliggjø­
ring.
Kapittel 8. Egenhandel
§ 8­1. Anvendelsesområde
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ansatte i:
1. verdipapirforetak og deres tilknyttede agenter,
2. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
3. finansinstitusjoner,
4. foretak som inngår i finanskonsern med unntak av
eiendomsmeglingsselskaper og inkassoselskaper,
5. pensjonskasser,
6. e­pengeforetak som ikke er unntatt fra lov om e­pen­
geforetak § 5­3, og
7. Innovasjon Norge, Statens nærings­ og distriktsutvi­
klingsfond, Husbanken, Folketrygdfondet og Norges
Bank,
som normalt har innsyn i eller arbeider med investe­
ringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter
for foretaket eller foretakets kunders regning.
(2) Departementet kan i forskrift bestemme at bestem­
melsen i dette kapittel skal gjelde for andre ansatte som
arbeider med forvaltningen av offentlige midler og ansat­
te i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirk­
somhet, enn de som er nevnt i første ledd nr. 7.
(3) Departementet kan gjøre unntak fra §§ 8­2 og 8­3
for ansatte i filial av norsk foretak. Det kan ikke gjøres
unntak for handel med finansielle instrumenter som er no­

481
29. mai -- Voteringer
O 2006--2007
2007
tert på norsk regulert marked eller utstedt av et norsk fore­
tak.
§ 8­2 Generelle regler om ansattes egenhandel
(1) Ansatte kan ikke utstede eller handle for egen reg­
ning med finansielle instrumenter som nevnt i § 2­ 2 første
ledd nr. 4 og § 2­2 annet ledd nr. 3. Dette gjelder likevel
ikke erverv av opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis i
arbeidsgiverforetaket når opsjonene er utstedt av foreta­
ket. Andre finansielle instrumenter, med unntak av ande­
ler i verdipapirfond, kan avhendes tidligst 12 måneder
etter ervervet.
(2) Ansatte kan ikke finansiere erverv av finansielle in­
strumenter ved lån som er opptatt med sikkerhet i egne fi­
nansielle instrumenter. Ansatte kan ikke selge finansielle
instrumenter vedkommende ikke eier eller låne finansiel­
le instrumenter.
(3) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltved­
tak gjøre unntak fra kravene i første og annet ledd, her­
under hvilke typer finansielle instrumenter ansatte kan er­
verve og hvor lenge ervervede finansielle instrumenter må
eies før de kan avhendes. Departementet kan videre fast­
sette vilkår for at minste eiertid kan fravikes.
(4) Ansatte kan ikke kjøpe finansielle instrumenter av
arbeidsgiverforetaket, eller selge finansielle instrumenter
til arbeidsgiverforetaket. Tilsvarende gjelder i forhold til
verdipapirfond som arbeidsgiverforetaket er forvaltnings­
selskap for. Forbudet gjelder ikke erverv av aksjer eller
grunnfondsbevis utstedt av foretaket eller rettigheter til
slike aksjer eller grunnfondsbevis som er utstedt av fore­
taket eller erverv av andeler i verdipapirfond som forval­
tes av arbeidsgiverforetaket.
(5) Ansatte skal på forhånd opplyse motparten dersom
handelen foretas for den ansattes egen regning.
(6) Kredittilsynet kan gjøre unntak fra bestemmelsene
i fjerde og femte ledd.
§ 8­3 Særlige regler om egenhandel for ansatte i visse ty­
per foretak
(1) Ansatte i foretak som nevnt i § 8­1 første ledd nr. 2
til 7, kan ikke ved handel for egen regning benytte verdi­
papirforetak som regelmessig yter investeringstjenester
av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket. Dette
gjelder ikke ved tegning av aksjer i henhold til fortrinns­
rett etter aksjeloven eller allmennaksjeloven. Kredittilsy­
net kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene
i dette ledd.
(2) Ansatte i verdipapirforetak som arbeider med eller
på annen måte har kjennskap til innholdet av en analyse
eller rapport, kan ikke handle for egen regning med fi­
nansielle instrumenter dersom den ansatte vet eller burde
vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse
eller rapport om utsteder av vedkommende instrument
som vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet
ved offentliggjøring. Forbudet gjelder fire uker før offent­
liggjøringen, og frem til offentliggjøring er skjedd.
(3) Ansatte i verdipapirforetak kan ikke tre inn i avtaler
med verdipapirforetakets oppdragsgivere.
§ 8­4 Krav til habilitet
Ansatte må ikke delta i beslutninger i arbeidsgiverfo­
retaket om kjøp, salg eller tegning av finansielle instru­
menter som er utstedt av et selskap som vedkommende le­
der, eller har ledende stilling i, eller hvor vedkommende
er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen. Ansatte
må heller ikke delta i behandlingen av noe spørsmål som
har slik betydning for vedkommende selv eller nærståen­
de at vedkommende må anses for å ha en personlig eller
økonomisk særinteresse i saken. Ansatte i Folketrygdfon­
det kan likevel delta i beslutninger som nevnt i første
punktum, selv om vedkommende er medlem av bedrifts­
forsamlingen i utstederforetaket. Departementet kan i for­
skrift gjøre tilsvarende unntak for ansatte i Statens næ­
rings­ og distriktsutviklingsfond, Husbanken og Norges
Bank.
§ 8­5 Rapportering av egenhandel
(1) Ansatte i foretak som nevnt i § 8­1 første ledd skal
umiddelbart gi melding til foretaket om enhver handel for
egen regning med finansielle instrumenter. Det samme
gjelder handel den ansatte har foretatt for regning av nær­
stående. Meldingen skal gis til én person som er utpekt av
foretaket.
(2) Foretak som nevnt i § 8­1 første ledd skal påse at
rapportering av egenhandel som nevnt i første ledd til en­
hver tid er tilgjengelig for Kredittilsynet. Rapporter opp­
bevares i minst tre år.
(3) Foretaket skal regelmessig vurdere om det forelig­
ger overtredelse av bestemmelsene i kapittelet her. Der­
som det er grunn til mistanke om overtredelse, skal fore­
taket straks rapportere dette til Kredittilsynet.
§ 8­6 Egenhandel foretatt av nærstående og tillitsvalgte
(1) Bestemmelsene i §§ 8­2 til 8­5 gjelder tilsvarende
for styremedlem, varamedlem og observatør i foretak som
nevnt i § 8­1 første ledd som normalt har innsyn i eller ar­
beider med investeringstjenester eller forvaltning av fi­
nansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kun­
ders regning.
(2) Bestemmelsene i §§ 8­2 og 8­3 gjelder tilsvarende
for kjøp, salg eller tegning ansatte eller tillitsvalgte nevnt
i første ledd foretar for regning av nærstående som nevnt
i § 2­5 nr. 1, 2 og 4. For nærstående av ansatte eller tillits­
valgte i verdipapirforetak gjelder bestemmelsene tilsva­
rende for kjøp, salg eller tegning som foretas av vedkom­
mende verdipapirforetak for den nærståendes regning.
For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i andre foretak
enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 8­3 første ledd
handel for egen regning gjennom verdipapirforetak som
står oppført på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i
§ 8­7 tredje ledd.
§ 8­7 Arbeidsgiverforetakets plikter
(1) Foretak som nevnt i § 8­1 første ledd skal føre lister
over ansatte, styremedlemmer, varamedlemmer og obser­
vatører som omfattes av bestemmelsene i dette kapittel.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 34
34

2007
482 29. mai -- Voteringer
(2) Foretakene skal ha interne regler som sikrer at fore­
taket fører en effektiv kontroll med at reglene i dette ka­
pittel overholdes.
(3) Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak
som omfattes av § 8­3 første ledd.
DEL 3. VERDIPAPIRFORETAK
Kapittel 9. Tillatelse, vilkår og grensekryssende virk­
somhet
I. Tillatelse, søknad og tilbakekall
§ 9­1 Tillatelse til å yte investeringstjenester og tilknyt­
tede tjenester
(1) Investeringstjenester som ytes på forretningsmes­
sig basis kan bare ytes av foretak som har tillatelse til det­
te fra departementet. I tillatelsen skal det angis hvilke in­
vesteringstjenester og tilknyttede tjenester verdipapirfo­
retaket kan yte. Verdipapirforetaket skal søke Kredittilsy­
net om godkjenning før det tilbyr tilknyttede tjenester ut
over det som fremgår av tillatelsen.
(2) Tillatelse etter første ledd skal bare gis der konse­
sjonsmyndigheten anser vilkårene for å yte investerings­
tjenester i §§ 9­8 til 9­21 oppfylt, og der organiseringen av
foretaket er av en slik art at det kan gjennomføres et effek­
tivt og betryggende tilsyn med verdipapirforetaket.
§ 9­2 Unntak fra krav om tillatelse mv.
(1) Unntatt fra kravet om tillatelse i § 9­1 og de øvrige
bestemmelsene i lovens kapittel 9 og 10 er den virksom­
het som utøves av
1. Norges Bank,
2. Folketrygdfondet,
3. offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld,
4. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
5. forsikringsselskaper,
6. pensjonskasser,
7. depotmottakere for verdipapirfond og pensjonskasser,
og
8. foretak med tillatelse til å drive virksomhet som
opsjonssentral, oppgjørssentral eller regulert marked.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for den som:
1. yter investeringstjenester ved enkelte anledninger som
ledd i annen lovregulert eller selvregulert yrkesvirk­
somhet,
2. bare yter investeringstjenester overfor selskap innen
samme konsern,
3. bare yter investeringstjenester som ledd i forvaltning
av en ordning for arbeidstakeres eierandeler,
4. bare yter investeringstjenester som nevnt i nr. 2 og 3,
5. bare driver investeringsrådgivning under utøvelsen av
annen yrkesvirksomhet, forutsatt at det ikke ytes sær­
skilt vederlag for investeringsrådgivningen,
6. handler for egen regning i finansielle instrumenter,
eller yter investeringstjenester knyttet til varederivater
eller derivatkontrakter som nevnt i § 2­2 femte ledd
nr. 5 til kundene i hovedvirksomheten, forutsatt at
dette er en tilknyttet aktivitet til hovedvirksomheten
vurdert på konsernbasis, og at denne hovedvirksom­
heten ikke er yting av investeringstjenester eller bank­
tjenester,
7. har som hovedvirksomhet å handle for egen regning
med varer eller varederivater, forutsatt at foretaket
ikke er del av et konsern som har yting av andre inves­
teringstjenester eller banktjenester som hovedvirk­
somhet,
8. yter investeringstjenester utelukkende ved å handle
for egen regning i derivatmarkedet og spotmarkedet,
forutsatt at vedkommendes eneste formål er å sikre
egne posisjoner i derivatmarkedet, og forutsatt at opp­
gjørsmedlemmer eller oppgjørssentral fra de samme
markedene trer inn som part eller på annen måte
garanterer for oppfyllelsen av kontraktene,
9. handler for andre medlemmers regning i derivatmar­
kedet, eller stiller priser for slike medlemmer, forut­
satt at kontraktene som inngås eller prisene som stilles
er sikret ved at oppgjørsmedlemmer eller oppgjørs­
sentral fra de samme markedene trer inn som part eller
på annen måte garanterer for oppfyllelsen av kontrak­
tene eller prisene.
(3) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om
unntakene i bestemmelsen her.
§ 9­3 Søknad om tillatelse
(1) I søknad om tillatelse skal det opplyses om hvilke
av tjenestene som nevnt i § 2­1 foretaket skal yte, og andre
opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatel­
se skal gis. Søknaden skal inneholde opplysninger som
viser at de lovbestemte kravene i kapittel 9 og 10 er opp­
fylt. Konsesjonsmyndighetene kan be om ytterligere opp­
lysninger.
(2) Foretakets vedtekter, driftsplan og interne rutiner
for organisering som nevnt i § 9­11 skal være vedlagt.
(3) Dersom søkeren er:
1. datterforetak av et verdipapirforetak eller en kredittin­
stitusjon med tillatelse i en annen EØS­stat,
2. datterforetak av et hovedforetak for et annet verdipa­
pirforetak eller en kredittinstitusjon med tillatelse i en
annen EØS­stat, eller
3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske perso­
ner som kontrollerer et verdipapirforetak med tilla­
telse i en annen medlemsstat,
kan tillatelse bare gis etter samråd med myndighetene i
vedkommende EØS­stat.
(4) Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest
mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mot­
tatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger
som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, reg­
nes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mot­
tatt.
(5) Verdipapirforetaket kan starte sin virksomhet
umiddelbart etter at tillatelse er gitt.
§ 9­4 Endring eller tilbakekall av tillatelse
(1) Kredittilsynet kan helt eller delvis endre, herunder
sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse til å yte inves­
teringstjenester dersom verdipapirforetaket:

29. mai -- Voteringer 483
2007
1. ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir
uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å yte
investeringstjenester i mer enn seks måneder,
2. har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger
eller andre uregelmessigheter,
3. ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatel­
sen, herunder kravene til ansvarlig kapital,
4. foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av
bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
5. gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å
frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade
allmenne interesser, eller
6. ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 16­ 3.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for tillatelse gitt i
medhold av § 9­5 og § 9­6.
(3) Dersom tillatelsen til et foretak som driver virk­
somhet i en annen EØS­stat tilbakekalles, skal vedkom­
mende myndigheter i vertsstaten underrettes.
§ 9­5 Regulerte markeders adgang til å drive multilate­
ral handelsfasilitet
Departementet gir foretak med tillatelse i medhold av
lov om regulerte markeder tillatelse til å drive multilateral
handelsfasilitet, jf. kapittel 11, dersom foretaket oppfyller
§§ 9­1, 9­9, 9­10, 9­11, 9­13 og 11­1.
§ 9­6 Tillatelse til å yte kreditt
(1) Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon,
kan bare yte kreditt etter tillatelse fra departementet. Kre­
ditt kan kun ytes til kjøp av finansielle instrumenter som
handles gjennom foretaket.
(2) Foretak med tillatelse til å yte kreditt skal påse at
det stilles betryggende sikkerhet for kreditten.
(3) Foretaket kan ikke yte kreditt til kunder dersom det
foreligger særlige forhold som medfører risiko for at kun­
den ikke kan oppfylle sine forpliktelser.
(4) Foretaket kan ikke yte kreditt på bedre vilkår enn de
alminnelige vilkår foretaket ellers benytter, ved kreditt til:
1. styremedlem,
2. person som alene eller sammen med andre avgjør
foretakets kredittsaker,
3. aksjeeier med minst tre prosent av aksjekapitalen,
4. noen som etter § 2­5 nr. 1 til 4 er nærstående til person
som nevnt i punkt 1 til 3.
§ 9­7 Offentlig register over foretak med adgang til å yte
investeringstjenester
Kredittilsynet skal påse at det føres et offentlig register
over foretak med adgang til å yte investeringstjenester i
Norge, herunder foretak nevnt i §§ 9­ 24 og 9­25. Regis­
teret skal inneholde opplysninger om hvilke investerings­
tjenester og tilknyttede tjenester foretakene kan yte.
II. Vilkår for tillatelse
§ 9­8 Organisasjonsform
(1) Tillatelse til å yte investeringstjenester kan gis til
kredittinstitusjon, aksjeselskap eller allmennaksjesel­
skap.
(2) Gis tillatelse til aksjeselskap eller allmennaksjesel­
skap gjelder følgende særregler:
1. selskapet skal ha forretningskontor og hovedkontor i
Norge,
2. tillatelse kan nektes dersom et medlem av selskapets
styre ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig van­
del og erfaring, og
3. tillatelse kan nektes dersom aksjeeier med betydelig
eierandel i selskapet ikke anses egnet til å sikre en god
og fornuftig forvaltning av foretaket.
(3) Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra kra­
vet til foretaksform i første ledd, og kan i tilfelle fastsette
nærmere regler om organisering av virksomheten mv.
§ 9­9 Verdipapirforetaks ledelse
(1) Styremedlemmer, daglig leder og andre som fak­
tisk deltar i ledelsen av verdipapirforetak, skal ha relevan­
te kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig
vandel, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir
grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne
ivaretas på forsvarlig måte.
(2) Den faktiske ledelsen av verdipapirforetak skal
forestås av minst to personer. Kredittilsynet kan ved for­
skrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første
punktum.
(3) Verdipapirforetak skal opplyse Kredittilsynet om
skifte av ledere som nevnt i første ledd, herunder gi opp­
lysninger som er relevante for å vurdere om personen fyl­
ler vilkårene i første ledd. For verdipapirforetak som ikke
er kredittinstitusjon, gjelder opplysningsplikten også ved
endringer i sammensetningen av selskapets styre.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om krav til personer som leder verdipapirforetak.
§ 9­10 Aksjeeierstruktur
(1) Eier av betydelig eierandel i verdipapirforetak skal
være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av
foretaket.
(2) Erverv av betydelig eierandel i verdipapirforetak
som ikke er kredittinstitusjon, kan bare gjennomføres
etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittil­
synet av erververen.
(3) Melding til Kredittilsynet skal også sendes før øk­
ning av eierandel som medfører at vedkommendes andel
av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller oversti­
ger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent.
(4) Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag
melding som nevnt i annet og tredje ledd er mottatt, nekte
slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses
egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av verdi­
papirforetaket.
(5) Dersom erververen av en betydelig eierandel i ver­
dipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, er verdipa­
pirforetak, kredittinstitusjon, forsikringsselskap eller for­
valtningsselskap for verdipapirfond fra annet EØS­land,
og verdipapirforetaket som følge av ervervet vil bli ved­
kommendes datterforetak, kan tillatelse bare gis etter
samråd med tilsynsmyndighetene i vedkommende EØS­
land. Første punktum gjelder tilsvarende for erverv fore­

2007
484 29. mai -- Voteringer
tatt av personer som kontrollerer nevnte type foretak.
Fristen etter denne paragrafs fjerde ledd gjelder ikke i sli­
ke tilfeller.
(6) Kredittilsynet kan sette frister for gjennomføring
av erverv etter annet og tredje ledd.
(7) Ved avhendelse av eierandel som medfører at eier­
andelens størrelse kommer under grensene som nevnt i
annet og tredje ledd, skal avhenderen gi melding til Kre­
dittilsynet.
(8) Kredittilsynet gir nærmere regler om plikten til å gi
melding om foretakets aksjeeiere som nevnt i denne para­
graf.
§ 9­11 Organisering av virksomheten
(1) Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet slik
at foretaket:
1. har tilstrekkelige og betryggende retningslinjer og
rutiner som skal sikre etterlevelse av foretakets for­
pliktelser etter lov og forskrifter,
2. er oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen
for interessekonflikter mellom foretaket og dets kun­
der eller foretakets kunder seg imellom begrenses til
et minimum, jf. § 10­10,
3. treffer rimelige tiltak som skal sikre kontinuitet og
regelmessighet i investeringstjenestevirksomheten,
herunder ha nødvendige systemer, ressurser og prose­
dyrer,
4. treffer betryggende tiltak slik at operasjonell risiko
begrenses til et minimum når det benytter seg av en
tredjepart til utføring av operasjonelle funksjoner, jf.
annet ledd,
5. har effektive informasjonsbehandlingssystemer, gode
administrasjons­ og regnskapsrutiner, kontroll­ og
sikkerhetsordninger, samt stillingsinstrukser som sær­
skilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder
og andre ledere av virksomheten,
6. har tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som
blant annet omfatter regler for personlige transaksjo­
ner som foretas av foretakets ledere, ansatte og til­
knyttede agenter,
7. sørger for at det blir ført lister over alle investerings­
tjenester, herunder alle utførte transaksjoner, som skal
være minst så fyllestgjørende at Kredittilsynet kan
kontrollere om de regler Kredittilsynet har ansvar for,
er overholdt. Slike lister skal oppbevares i minst fem
år. Kredittilsynet skal ha tilgang til og føre tilsyn med
lister ført av norske filialer av utenlandske verdipapir­
foretak, jf. §§ 9­24 og 9­25,
8. har interne instrukser for de ansattes adgang til å
være medlem av styre, bedriftsforsamling eller
representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i
aksjeloven § 1­3 annet ledd eller allmennaksjeloven
§ 1­3 annet ledd i selskaper. Slike instrukser skal
også omfatte styremedlemmer som har slik innfly­
telse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven
§ 1­3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1­3 annet
ledd. Tilsvarende instrukser skal utarbeides for til­
feller der det er gitt dispensasjon etter § 10­3 annet
ledd, og
9. har interne rutiner for krav til og beregning av sikker­
het ved formidling og inngåelse av avtaler etter § 10­5
første og annet ledd og § 10­6, samt ved kredittgiv­
ning etter § 9­6.
(2) Verdipapirforetak som utkontrakterer funksjoner,
kan ikke overlate viktige operasjonelle funksjoner til tred­
jepart dersom dette fører til at
1. foretakets internkontroll og evne til å påse etterlevel­
sen av dets forpliktelser blir merkbart forringet, eller
2. Kredittilsynets mulighet for å føre tilsyn med virk­
somheten merkbart forringes eller vanskeliggjøres.
(3) Verdipapirforetak skal treffe betryggende tiltak slik
at kundens finansielle instrumenter holdes atskilt fra fore­
takets finansielle instrumenter. Verdipapirforetak kan
bare benytte kundens finansielle instrumenter for egen
regning dersom kunden uttrykkelig har gitt samtykke til
dette.
(4) Verdipapirforetak skal treffe betryggende tiltak slik
at kundemidler holdes atskilt fra foretakets midler. Verdi­
papirforetak som ikke er kredittinstitusjoner, kan ikke be­
nytte kundemidler for egen regning.
(5) Styret og daglig leder skal utarbeide interne ret­
ningslinjer og instrukser i samsvar med første ledd.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om organisering av verdipapirforetak, herunder om
foretakenes interne retningslinjer, instrukser og oppgave­
plikt. Departementet kan også fastsette særlige regler om
utkontraktering.
§ 9­12 Verdipapirforetakenes sikringsfond
(1) Verdipapirforetak skal være medlem av Verdipapir­
foretakenes sikringsfond.
(2) Fondets formål er ved manglende økonomisk evne
hos medlemmene å gi dekning for krav som skyldes med­
lemmenes behandling av kunders midler og finansielle in­
strumenter.
(3) Fondets forpliktelser finansieres av medlemmene
slik at deres ansvar er prinsipalt proratarisk, subsidiært
solidarisk.
(4) Fondet kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser
overfor skadelidte enn de innsigelser verdipapirforetaket
selv har i forhold til skadelidte.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
fondet, herunder om fondets virksomhet og finansiering,
hvem som plikter å være medlem i fondet, ansvarets om­
fang, og om rettigheter og plikter for medlemmene og
mulige skadelidte.
(6) Departementet kan bestemme i hvilken grad regle­
ne om Verdipapirforetakenes sikringsfond skal gjelde for
kredittinstitusjoner og utenlandske foretak som yter in­
vesteringstjenester i Norge. Departementet kan bestemme
at enkelte grupper av investorer eller enkelte typer krav
ikke behøver å være dekket av fondet.
§ 9­13 Startkapital
(1) Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon,
skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som
minst svarer til 730 000 euro. For foretak som i henhold
til tillatelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester,

29. mai -- Voteringer 485
2007
kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital,
men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer
til 125 000 euro.
(2) Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra førs­
te ledd og fastsette nærmere regler om startkapital.
§ 9­14 Krav til kapital i forhold til virksomheten
(1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid oppfylle de
krav til kapital som følger av §§ 9­15 og 9­16, samt for­
skrift og enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmel­
sene.
(2) Verdipapirforetaket skal organiseres og drives på
en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at foreta­
ket skal ha:
1. klar organisasjonsstruktur,
2. klar ansvarsfordeling,
3. klare og hensiktsmessige styrings­ og kontrollordnin­
ger,
4. hensiktsmessige retningslinjer for å identifisere, styre,
overvåke og rapportere risiko institusjonen er, eller
kan bli, eksponert for.
(3) Verdipapirforetakets styrings­ og kontrollordninger
samt retningslinjer og rutiner skal stå i forhold til risikoen
ved og omfanget av virksomheten i foretaket.
§ 9­15 Beregnet kapitalkrav
(1) Et verdipapirforetaks ansvarlige kapital skal til en­
hver tid utgjøre minst åtte prosent av et beregningsgrunn­
lag etter regler fastsatt i forskrift.
(2) For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitu­
sjon, kan ikke den ansvarlige kapitalen i noe tilfelle være
mindre enn de beløp som følger av § 9­13 første ledd.
(3) Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapi­
tal skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for
kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
(4) Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastset­
tes med utgangspunkt i risikovekter fastsatt i forskrift
(standard metode) eller med utgangspunkt i risikoparame­
tere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv på bak­
grunn av interne målemetoder for klassifisering og kvan­
tifisering av kredittrisiko (internbasert rating metode --
IRB).
(5) Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fast­
settes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift, eller
med utgangspunkt i interne målemetoder.
(6) Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko skal
fastsettes som: en andel av gjennomsnittlig inntekt (basis
metode), en andel av inntekten innenfor de ulike forret­
ningsområder multiplisert med en indikator på tapserfa­
ring fastsatt av departementet (sjablongmetode) eller på
bakgrunn av interne målemetoder for operasjonell risiko
(avanserte metoder).
(7) Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
frita verdipapirforetak med tillatelse til å yte investerings­
tjenestene som nevnt i § 2­1 første ledd nr. 3 og 5, og for­
valtningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å dri­
ve aktiv forvaltning, fra krav til ansvarlig kapital for ope­
rasjonell risiko.
(8) Interne risikostyringsmetoder for blant annet kre­
dittrisiko og markedsrisiko, samt avanserte metoder for
operasjonell risiko, kan kun benyttes for beregning av
kravet til ansvarlig kapital etter tillatelse gitt av tilsyns­
myndigheten.
(9) Kredittilsynet kan i særlige tilfeller og for en tids­
begrenset periode samtykke i at et verdipapirforetak kan
ha lavere kapitaldekning enn det som følger av denne pa­
ragraf.
(10) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmel­
ser om:
1. hva som skal anses som ansvarlig kapital og sammen­
setningen av denne,
2. beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko
og operasjonell risiko,
3. bruk av interne målemetoder,
4. hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregnin­
gen av minstekravet til kapital etter denne paragraf.
§ 9­16 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmes­
sig oppfølging
(1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha oversikt
over og vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksom­
heten. Et verdipapirforetak skal videre til enhver tid ha
ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og
omfanget av den virksomhet foretaket driver.
(2) Et verdipapirforetak skal vurdere kapitalbehovet på
kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan
tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte
størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, ka­
pitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko
som til enhver tid er knyttet til virksomheten og til den ri­
siko som vil kunne oppstå.
(3) Kredittilsynet skal se til at de verdipapirforetak det
har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer
og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i med­
hold av lov, for vurdering, styring og kontroll av risiko og
kapitalbehov.
(4) Kredittilsynet kan pålegge foretakene å ha en høy­
ere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav, jf.
kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 4.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmel­
ser om interne retningslinjer og rutiner for vurdering, sty­
ring og kontroll av risiko og kapitalbehov.
§ 9­17 Opplysningskrav
(1) Et verdipapirforetak skal offentliggjøre informa­
sjon om virksomheten, risikoen knyttet til foretaket og an­
svarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmel­
ser om:
1. foretakenes offentliggjøring av informasjon,
2. krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser som
gjør unntak fra lov 14. april 2000 nr. 31 om behand­
ling av personopplysninger.
§ 9­18 Retting og pålegg
(1) Verdipapirforetak som ikke oppfyller krav i hen­
hold til §§ 9­14, 9­15, 9­16 og 9­17 eller forskrifter fast­

2007
486 29. mai -- Voteringer
satt i medhold av lovbestemmelsene, skal straks iverksette
nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende et­
terlevelse av kravene kan Kredittilsynet pålegge foretake­
ne å:
1. endre organiseringen, styringen og kontrollen av virk­
somheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og
rutiner som virksomheten drives etter,
2. ha høyere kapitalkrav som følge av foretakets tapsav­
setningspraksis eller behandlingen av eiendeler,
3. endre eller begrense virksomheten,
4. redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder
produkter og systemer.
§ 9­19 Unntak fra allmennaksjeloven § 8­1
Allmennaksjeloven § 8­1 annet ledd gjelder ikke for
verdipapirforetak.
§ 9­20. Høyeste engasjement med en enkelt kunde
(1) Et verdipapirforetak kan ikke ha høyere samlet en­
gasjement med en enkelt kunde enn det som til enhver tid
er forsvarlig.
(2) Departementet kan fastsette forskrift om høyeste
samlede engasjement med en enkelt kunde, herunder om
beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen.
(3) Departementet kan gi bestemmelser om anvendel­
sen av grense for høyeste engasjement med en enkelt kun­
de også på engasjementer med to eller flere kunder, når
bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser
mellom disse kan ha vesentlig betydning ved kredittvur­
deringen.
§ 9­21 Konsolideringsregel
(1) Kravene i §§ 9­14 og 9­20 skal anvendes på konso­
lidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket:
1. har et datterforetak som er verdipapirforetak, eller
finansinstitusjon,
2. direkte eller indirekte har 20 prosent eller mer av
stemmerettene eller kapitalen i foretak som nevnt i nr. 1,
eller
3. har morselskap som ikke driver annen virksomhet enn
å forvalte sine eierinteresser i konsernet.
(2) Kravene i § 9­14 skal anvendes på konsolidert
grunnlag, dersom verdipapirforetaket:
1. har en kapitalinteresse i et annet foretak som nevnt i
finansieringsvirksomhetsloven § 2a­2 bokstav h i
annet foretak, eller
2. er underlagt felles ledelse som et annet foretak som
nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a­ 2 bokstav
i, med annet foretak.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om konsoli­
dering, herunder om hva som skal regnes som datterfore­
tak eller morselskap etter første ledd.
III. Grenseoverskridende virksomhet mv.
§ 9­22 Filial mv.
(1) Verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet
før det oppretter filial i Norge. Filialen skal ha en leder
som oppfyller kravene i § 9­9 første ledd.
(2) Verdipapirforetak som har tillatelse til å yte inves­
teringstjenester, kan yte slike tjenester i annen EØS­stat
etter reglene i § 9­23.
(3) Verdipapirforetak kan etter tillatelse fra Kredittil­
synet etablere filial eller datterselskap utenfor EØS­områ­
det.
(4) Første ledd første punktum, annet og tredje ledd
gjelder ikke for kredittinstitusjoner.
§ 9­23 Melding om virksomhet i annen EØS­stat
(1) Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon og
som ønsker å utøve virksomhet i annen EØS­ stat, skal gi
Kredittilsynet melding om dette.
(2) Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:
1. hvor foretaket har til hensikt å utøve virksomhet, og
2. en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke inves­
teringstjenester som skal ytes og om selskapet har til
hensikt å benytte tilknyttede agenter.
(3) Melding om etablering av filial skal i tillegg inne­
holde følgende opplysninger:
1. hvordan filialen skal være organisert,
2. adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes,
og
3. navnene på de personer som utgjør filialens ledelse.
(4) Verdipapirforetak eller regulert marked som driver
multilateral handelsfasilitet og som ønsker å utøve slik
virksomhet i annen EØS­stat, skal gi Kredittilsynet mel­
ding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger om
hvor foretaket har til hensikt å utøve virksomhet. Kredittil­
synet skal innen en måned etter å ha mottatt meldingen,
oversende den til vedkommende myndighet i vertsstaten.
Kredittilsynet skal på forespørsel og innen rimelig tid over­
sende opplysninger om identiteten til etablerte medlemmer
og deltakerne til vedkommende myndighet i vertsstaten.
(5) Dersom verdipapirforetaket har til hensikt å benyt­
te tilknyttede agenter, skal Kredittilsynet på forespørsel
og innen rimelig tid oversende til vedkommende myndig­
het i vertsstaten opplysninger om identiteten til de tilknyt­
tede agentene.
(6) Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra
forretningssted i Norge, skal Kredittilsynet innen en må­
ned etter å ha mottatt meldingen, oversende den til ved­
kommende myndighet i vertsstaten og underrette verdipa­
pirforetaket om dette. Verdipapirforetaket kan fra under­
retningstidspunktet yte de aktuelle investeringstjenester i
vertsstaten.
(7) Ved melding om etablering av filial i annen EØS­
stat, skal Kredittilsynet innen 3 måneder etter å ha mottatt
meldingen, oversende den til vedkommende myndighet i
vertsstaten og underrette verdipapirforetaket om dette.
Kredittilsynet skal også oversende opplysninger om even­
tuelle erstatningsordninger som har til formål å verne fili­
alens kunder. Så snart vertsstatens myndighet har gitt
opplysninger om de vilkår som skal gjelde for foretaket,
herunder reglene om god forretningsskikk, kan filialen
etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder
dersom det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertssta­
tens myndighet innen to måneder etter at den har mottatt
melding fra Kredittilsynet.

29. mai -- Voteringer 487
2007
(8) Oversendelse til vertsstatens myndighet etter sy­
vende ledd skal ikke foretas dersom Kredittilsynet har
grunn til å betvile at verdipapirforetakets administrative
organisering eller økonomiske stilling er god nok, tatt i
betraktning den virksomhet som er planlagt. Kredittilsy­
nets beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor verdipa­
pirforetaket innen tre måneder etter at Kredittilsynet har
mottatt alle opplysninger i saken.
(9) Ved endring av opplysninger gitt etter første til
femte ledd skal verdipapirforetaket eller regulert marked
som driver multilateral handelsfasilitet, gi skriftlig mel­
ding om dette til Kredittilsynet og vedkommende myn­
dighet i vertsstaten før endringen foretas. Der det er etab­
lert filial i annen EØS­stat, skal melding gis minst én må­
ned før endring foretas.
(10) Kredittilsynet skal underrette vertsstatens myn­
dighet dersom det foretas endringer i opplysninger som er
gitt om eventuelle erstatningsordninger som har til formål
å verne filialens kunder.
§ 9­24 Verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS­
stat
(1) §§ 9­1 og 9­8 er ikke til hinder for at verdipapir­
foretak med hovedsete i annen EØS­stat yter investerings­
tjenester i Norge direkte fra forretningssted i annen EØS­
stat eller gjennom filial. Slike foretak må være gitt tillatel­
se til å yte investeringstjenester og være underlagt tilsyn i
hjemstaten. Dersom foretaket oppretter flere forretnings­
steder i Norge skal disse regnes som én filial.
(2) Innen to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt
melding fra myndighetene i annen EØS­stat om etable­
ring av filial etter første ledd, skal Kredittilsynet forbere­
de tilsynet med foretaket og opplyse foretaket om de vil­
kår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjel­
der for utøvelsen av virksomhet i Norge. Filialen kan eta­
bleres så snart Kredittilsynet har gitt de nevnte
opplysninger, eller senest to måneder etter at Kredittilsy­
net har mottatt meldingen.
(3) Så snart Kredittilsynet har mottatt melding fra
myndighetene i annen EØS­stat om ytelse av investe­
ringstjeneste direkte fra forretningssted etter første ledd,
skal Kredittilsynet opplyse verdipapirforetaket om de vil­
kår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjel­
der for utøvelsen av virksomhet i Norge. Verdipapirfore­
taket kan yte de aktuelle investeringstjenester fra det tids­
punkt Kredittilsynet har mottatt melding fra hjemstaten.
(4) Ved endringer av opplysninger i meldinger Kredit­
tilsynet mottar etter denne paragraf, gjelder § 9­23 syven­
de ledd tilsvarende for verdipapirforetakets plikt til å gi
skriftlig melding til Kredittilsynet.
§ 9­25 Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS
(1) Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS kan
gis tillatelse av departementet til å yte investeringstjenes­
ter i Norge gjennom filial. Slike foretak kan i særlige til­
feller også gis tillatelse til å yte tjenester i Norge direkte
fra forretningssted utenfor EØS.
(2) Foretaket kan gis tillatelse til å yte tilknyttede tje­
nester som nevnt i § 2­1 annet ledd, jf. § 9­1, dersom det
kan drive tilsvarende virksomhet i sin hjemstat.
(3) Tillatelse etter første og annet ledd kan kun gis
foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenester og
er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten.
(4) § 9­3 første og annet ledd gjelder tilsvarende for
søknad om tillatelse etter første ledd.
§ 9­26 Verdipapirhandellovens anvendelse for uten­
landske verdipapirforetak
(1) For foretak med hovedsete i annen EØS­stat som
yter investeringstjenester i Norge etter § 9­24, gjelder føl­
gende av lovens bestemmelser og forskrifter fastsatt i
medhold av disse:
1. kapittel 1 til 7,
2. §§ 10­4 og 10­5 for så vidt gjelder finansielle instru­
menter notert på norsk regulert marked eller utstedt av
norsk foretak, og § 10­17,
3. kapittel 12 til 14,
4. kapittel 16 og 17.
For foretak med hovedsete i annen EØS­stat som yter
investeringstjenester i Norge gjennom filial, gjelder i til­
legg §§ 10­11, 10­12, 10­13, 10­18, 10­19 og 10­ 20 og
forskrifter fastsatt i medhold av disse.
(2) For foretak med tillatelse etter § 9­25 gjelder be­
stemmelsene i denne lov, med unntak av:
1. § 9­10 dersom dette er bestemt av Kredittilsynet og
tilsvarende regler følger av hjemstatens rett,
2. § 9­22 annet og tredje ledd, §§ 9­23 og 9­24, samt
kapittel 16,
3. kapittel 15 dersom dette er bestemt av Kredittilsynet
på bakgrunn av tilsynsavtale med hjemstatens myn­
dighet.
(3) Departementet kan gjøre unntak fra denne paragraf
der virksomheten er begrenset eller der foretakets virk­
somhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av
myndighetene i foretakets hjemstat.
§ 9­27 Verdipapirhandellovens anvendelse for norske
verdipapirforetaks filial i utlandet
Departementet kan gjøre unntak fra § 10­4 for den
virksomhet som drives i norske verdipapirforetaks filial i
utlandet. Unntak kan bare gjøres dersom filialen er omfat­
tet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten og under
forutsetning av at foretaket har betryggende sikkerhet for
oppgjøret. For tillitsvalgtes og ansattes handel for egen
regning med finansielle instrumenter gjelder § 8­1 tredje
ledd.
Kapittel 10. Verdipapirforetaks virksomhet mv.
I. Generelle bestemmelser
§ 10­1Løpende overensstemmelse med vilkår for tillatelse
Verdipapirforetak plikter å innrette sin virksomhet slik
at den til enhver tid er i overensstemmelse med reglene i
kapittel 9 og de vilkår som er satt for tillatelsen, samt å

2007
488 29. mai -- Voteringer
opplyse Kredittilsynet om vesentlige endringer i forutset­
ningene som lå til grunn for tillatelsen.
§ 10­2 Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næ­
ringsvirksomhet
(1) Verdipapirforetak kan utover det som følger av § 9­1,
§ 9­6 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet,
ikke drive annen næringsvirksomhet uten at dette har na­
turlig sammenheng med utøvelsen av investeringstjenes­
tevirksomheten.
(2) Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra
første ledd.
(3) Dersom dette svekker verdipapirforetakets uavhen­
gige stilling, kan verdipapirforetaket ikke:
1. ha ubegrenset ansvar i annet foretak,
2. ha eiendeler i og delta i driften av annen næringsvirk­
somhet, eller
3. ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1­3 annet
ledd eller allmennaksjeloven § 1­3 annet ledd.
§ 10­3 Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet mv.
(1) Ansatte i verdipapirforetak som normalt har inn­
syn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester
må ikke være medlem av styre, bedriftsforsamling eller
representantskap i foretak med finansielle instrumenter
som er gjenstand for organisert omsetning eller forvalt­
ningsselskap for verdipapirfond. Vedkommende må hel­
ler ikke ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1­3
annet ledd eller allmennaksjeloven § 1­3 annet ledd i
slikt selskap.
(2) Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra
bestemmelsen i første ledd første punktum.
§ 10­4 Salg av finansielle instrumenter verdipapirforeta­
ket eller kunden ikke eier
(1) Ved salg av finansielle instrumenter verdipapirfore­
taket ikke eier, må foretaket ha tilgang til de finansielle in­
strumentene slik at rettidig levering er sikret på avtaletids­
punktet.
(2) Verdipapirforetak kan bare formidle og utføre
ordre om salg av finansielle instrumenter kunden ikke
eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instru­
mentene og foretaket er sikret rettidig levering på avta­
letidspunktet.
§ 10­5 Lån av finansielle instrumenter
(1) Ved formidling av avtaler om lån av finansielle in­
strumenter, skal verdipapirforetaket påse at det stilles be­
tryggende sikkerhet for lånet. Sikkerheten skal minst til­
svare instrumentenes markedsverdi til enhver tid, med til­
legg av en marginsikkerhet etter nærmere regler fastsatt
av departementet.
(2) Kravet til sikkerhetsstillelse etter første ledd gjel­
der tilsvarende dersom verdipapirforetaket låner ut finan­
sielle instrumenter fra egen portefølje.
(3) Låneavtaler etter første og annet ledd samt avtaler
om verdipapirforetaks lån av finansielle instrumenter skal
være standardiserte.
§ 10­6 Verdipapirforetaks handel med derivater
(1) Ved formidling av og handel i finansielle instru­
menter som nevnt i § 2­2 første ledd nr. 4, skal verdipapir­
foretak påse at det har betryggende sikkerhet for oppfyl­
lelse av sine forpliktelser. Departementet kan fastsette
nærmere regler om sikkerhetsstillelse.
(2) Ved handel som foretas under medvirkning av
norsk eller utenlandsk oppgjørssentral som driver virk­
somhet som nevnt i § 2­6, skal verdipapirforetak påse at
kunden stiller minst den samme sikkerheten som den opp­
gjørssentralen krever.
(3) Første ledd gjelder tilsvarende for verdipapirfore­
taks handel for egen regning.
§ 10­7 Handel i finansielle instrumenter som er registrert
i et verdipapirregister
Verdipapirforetak skal registrere handler med regis­
trerte finansielle instrumenter i et verdipapirregister sam­
me dag som avtale inngås.
§ 10­8 Clearingplikt
Verdipapirforetaks handel i derivater som er notert på
regulert marked, skal foretas under medvirkning av opp­
gjørssentral som nevnt i § 13­1.
§ 10­9 Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte
(1) Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende
innflytelse i verdipapirforetak har taushetsplikt om det de
under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold,
med mindre annet er bestemt i lov eller forskrifter gitt
med hjemmel i lov.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfø­
rer arbeid for verdipapirforetaket, selv om vedkommende
ikke er ansatt i foretaket.
II. Investorbeskyttelse
§ 10­10 Interessekonflikter
(1) Verdipapirforetak plikter å treffe alle rimelige for­
holdsregler med hensyn til å identifisere interessekonflik­
ter mellom foretaket og kundene og kundene imellom.
(2) Dersom tiltakene etter § 9­11 første ledd nr. 2 ikke
er tilstrekkelig til å sikre kundens interesser på en betryg­
gende måte, skal foretaket opplyse kunden om mulige in­
teressekonflikter. Verdipapirforetaket kan ikke gjennom­
føre forretninger for kundens regning før kunden har fått
slike opplysninger.
(3) Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjen­
nomføring av bestemmelsen her.
§ 10­11 God forretningsskikk
(1) Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i sam­
svar med god forretningsskikk. Foretaket skal herunder
påse at kundenes interesser og markedets integritet ivare­
tas på beste måte, og ellers oppfylle de krav som følger av
denne paragrafen, eller av forskrifter gitt i medhold av
denne paragrafen.
(2) Verdipapirforetaket skal gi kunder og potensielle
kunder relevante opplysninger i en forståelig form om:

29. mai -- Voteringer 489
2007
1. verdipapirforetaket og de tjenester det yter,
2. finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstra­
tegier, herunder hensiktsmessig veiledning og advar­
sel om risiko forbundet med investeringer i de aktu­
elle instrumenter eller de foreslåtte strategier,
3. handelssystemer og markedsplasser verdipapirforeta­
ket benytter,
4. omkostninger og gebyrer,
slik at kunden i rimelig grad er i stand til å forstå arten
av og risikoen knyttet til investeringstjenesten og de fi­
nansielle instrumentene som tilbys, og således være i
stand til å fatte en informert investeringsbeslutning.
(3) Verdipapirforetak skal påse at all informasjon til
kunder eller potensielle kunder er korrekt, klar og ikke
villedende. Markedsføringsinformasjon skal tydelig angis
som sådan.
(4) Verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning
eller driver aktiv forvaltning, skal innhente nødvendige
opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra
det aktuelle investeringsområde, samt kundens finansielle
situasjon og investeringsmål. Undersøkelsene skal sette
foretaket i stand til å anbefale den investeringstjeneste og
de finansielle instrumenter som egner seg for vedkom­
mende.
(5) Verdipapirforetak skal ved yting av andre investe­
ringstjenester enn investeringsrådgivning eller aktiv for­
valtning, søke å innhente opplysninger om kundens kunn­
skap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde.
Foretakets undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere
om den påtenkte investeringstjenesten eller det påtenkte
investeringsproduktet er hensiktsmessig for vedkommen­
de. Hvis foretaket finner at investeringstjenesten eller in­
vesteringsproduktet ikke er hensiktsmessig, skal kunden
advares om dette. Dersom kunden velger å ikke gi de opp­
lysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller
han gir ufullstendige opplysninger, skal foretaket advare
kunden om at dette gjør det umulig for foretaket å vurdere
hva som er hensiktsmessig for kunden.
(6) Femte ledd gjelder ikke for verdipapirforetak som
yter investeringstjenester overfor kunde som utelukkende
består av mottak, formidling og utførelse av ordre, forut­
satt at følgende vilkår er oppfylt:
1. tjenestene må gjelde aksjer opptatt til handel på et
regulert marked eller et tilsvarende marked i annet
land, pengemarkedsinstrumenter, obligasjoner eller
andre gjeldsinstrumenter uten derivatelementer,
UCITS eller andre ikke­komplekse finansielle instru­
menter,
2. tjenestene må ytes på kundens initiativ,
3. kunden må klart underrettes om at verdipapirforetaket
ved ytelsen av tjenesten ikke har plikt til å vurdere
hensiktsmessigheten av det leverte eller tilbudte
instrument eller tjenesteytelse, og at den investorbe­
skyttelse som denne plikten medfører dermed ikke er
til stede. Denne advarselen kan gis i et standardisert
format.
(7) Verdipapirforetak skal ha kunderegister som om­
fatter de dokumenter som gir uttrykk for avtaleforholdet
mellom partene, herunder dokumenter som viser de betin­
gelser som gjelder for foretakets tjenesteyting overfor
kunden. Registeret over partenes avtalte rettigheter og
plikter kan fremgå ved henvisning til andre dokumenter
eller til offentligrettslig regulering.
(8) Verdipapirforetak skal ved sluttseddel eller på an­
nen måte straks gi kunden utfyllende rapporter om de
tjenester det har utført. I den grad det er relevant skal
rapporten omfatte omkostninger i forbindelse med de
transaksjoner og tjenesteytelser som er gjennomført for
kundens regning. Utførte oppdrag skal bekreftes ved
sluttseddel.
(9) Før et verdipapirforetak gjør forretninger med in­
vestor skal det opplyse om hvilken dekning som gis under
sikkerhetsstillelsen som nevnt i § 9­12.
(10) Ytelse av investeringstjenester kan bare foretas fra
fast forretningssted.
(11) Denne paragrafen og § 10­10 første ledd andre
punktum gjelder tilsvarende for foretakets ansatte og til­
litsvalgte og for personer og foretak som har slik innfly­
telse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1­3
annet ledd eller allmennaksjeloven § 1­3 annet ledd.
(12) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om de
krav som stilles i denne paragrafen. Departementet kan i
forskrift fastsette nærmere krav til dokumentasjon av
foretakets investeringsrådgivning.
§ 10­12 Beste resultat ved utførelse av ordre
(1) Verdipapirforetaket skal ved utførelse av kunde­
ordre gjennomføre alle rimelige tiltak for å oppnå et best
mulig resultat for deres kunder med hensyn til pris, kost­
nader, hurtighet, sannsynlighet for gjennomføring og
oppgjør, størrelse, art og andre relevante forhold. Dersom
kunden har gitt spesifikke instruksjoner, skal ordre utføres
i tråd med disse.
(2) Verdipapirforetaket skal ha effektive systemer, pro­
sedyrer og ordninger for å sikre etterlevelse av bestem­
melsen i første ledd. Verdipapirforetaket skal blant annet
utarbeide og benytte retningslinjer for utførelse av kunde­
ordre.
(3) Verdipapirforetakets retningslinjer skal for hver
type finansielt instrument foretaket handler med, innehol­
de informasjon om de ulike markedsplasser som benyttes
og hvilke faktorer som bestemmer valget av markeds­
plass. Retningslinjene skal i det minste omfatte de mar­
kedsplasser som vanligvis gir det beste resultat ved utfø­
relse av kundeordre.
(4) Før utførelse av kundeordre skal verdipapirforeta­
ket opplyse kundene om foretakets retningslinjer og inn­
hente deres samtykke til disse. Dersom retningslinjene til­
later at kundeordre utføres utenfor et regulert marked eller
multilateral handelsfasilitet, skal kundene samtykke ut­
trykkelig til dette. Kundene skal opplyses om alle viktige
endringer i ordningene som nevnt i annet ledd, herunder
blant annet om viktige endringer i retningslinjene.
(5) Verdipapirforetaket skal kontrollere de ordninger
som er etablert i tråd med annet ledd for å avdekke og ut­
bedre eventuelle svakheter. Blant annet skal verdipapirfo­
retaket jevnlig evaluere hvorvidt bruk av markedsplassene
som nevnt i retningslinjene er egnet til å oppnå det beste

2007
490 29. mai -- Voteringer
resultatet for deres kunder, eller om det er behov for end­
ringer.
(6) På kundens forespørsel skal verdipapirforetaket
kunne påvise at kundeordrene er utført i tråd med foreta­
kets retningslinjer.
(7) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om de
krav som stilles i bestemmelsen her.
§ 10­13 Håndtering av kundeordre
(1) Verdipapirforetak skal etablere prosedyrer og ord­
ninger som sikrer hurtig, rettferdig og effektiv utførelse
av kundeordre, vurdert i forhold til verdipapirforetakets
øvrige kundeordre og foretakets handel for egen regning.
Prosedyrene og ordningene skal legge til rette for utførel­
se av sammenlignbare kundeordre i den rekkefølge som
de er kommet inn.
(2) Dersom en kundeordre i aksjer notert på regulert
marked som angir pris og antall (limitordre), på grunn av
markedsforholdene ikke kan utføres umiddelbart og ver­
dipapirforetaket ikke har mottatt annen instruks fra kun­
den, skal foretaket straks treffe foranstaltninger for ras­
kest mulig utførelse ved å offentliggjøre ordren på en
måte som er tilgjengelig for markedsaktørene. Plikten til
offentliggjøring anses oppfylt dersom ordren gjøres til­
gjengelig på et regulert marked eller en multilateral han­
delsfasilitet.
(3) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om de
krav som stilles i bestemmelsen her.
§ 10­14 Tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter
(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester
som nevnt i § 2­1 første ledd nr. 1 til 3, kan bringe i stand
eller inngå transaksjoner med kvalifiserte motparter uten
å overholde de krav som stilles i § 10­11, § 10­12 eller
§ 10­13 første ledd i forbindelse med disse transaksjonene
eller tilknyttede tjenester som er direkte knyttet til disse
transaksjonene.
(2) Følgende skal alltid regnes som kvalifiserte mot­
parter:
1. verdipapirforetak,
2. kredittinstitusjoner,
3. forsikringsselskap,
4. verdipapirfond og forvaltningsselskap for slike fond,
5. pensjonskasser og forvaltningsselskap for slike kas­
ser,
6. andre finansinstitusjoner,
7. foretak som nevnt i § 9­2 annet ledd nr. 7 til 9,
8. offentlige myndigheter, inkludert sentralbanker og
overnasjonale organisasjoner.
(3) Kravene i § 10­11, § 10­12 og § 10­13 første ledd
skal likevel gjelde dersom en kvalifisert motpart anmoder
om dette overfor verdipapirforetaket.
(4) Departementet kan gi utfyllende forskrifter til para­
grafen, herunder utvide kretsen av kvalifiserte motparter,
samt fastsette særlige regler i forbindelse med utvidelsen.
§ 10­15 Tjenesteyting via annet verdipapirforetak
(1) Dersom et verdipapirforetak formidler instruksjo­
ner om å utføre investeringstjenester eller tilknyttede tje­
nester på vegne av sine kunder til et annet verdipapirfore­
tak, kan det verdipapirforetaket som mottar instruksjone­
ne forholde seg til informasjonen som gis, uten å henven­
de seg til kunden.
(2) Verdipapirforetaket som formidler instruksjonene
forblir i slike tilfeller ansvarlig for at informasjonen er
fullstendig og korrekt, og at eventuelle anbefalinger eller
råd er egnet for kunden og for øvrig i samsvar med § 10­
11.
(3) Verdipapirforetaket som mottar instruksjonene,
plikter å utføre de aktuelle tjenester, basert på informasjon
og råd som nevnt i annet ledd, i samsvar med alle relevan­
te bestemmelser i kapittel 10.
§ 10­16 Tilknyttede agenter
(1) Verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter
for å markedsføre sine tjenester, skaffe oppdrag, motta og
formidle ordre, plassere finansielle instrumenter og gi råd
om de finansielle instrumenter og investeringstjenester
som verdipapirforetaket tilbyr, forutsatt at verdipapirfore­
taket selv har tillatelse til å yte slike tjenester. Virksomhet
som tilknyttet agent krever ikke tillatelse etter § 9­1.
Agenten kan bare være tilknyttet ett verdipapirforetak.
(2) Verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet
som agenten forestår på verdipapirforetakets vegne, og
skal ved bruk av agent påse at verdipapirforetaket fortsatt
overholder sine plikter etter denne loven. Verdipapirfore­
taket plikter å påse at tilknyttede agenter alltid opplyser
om agentforholdet ved kontakt med kunder eller potensi­
elle kunder. Opplysningene må minst omfatte verdipapir­
foretakets identitet, de tjenester som tilbys i agentforhol­
det, samt at verdipapirforetaket fullt ut er ansvarlig for
agentens virksomhet. Opplysningene skal gis skriftlig,
eller over telefon med lydopptak.
(3) Tilknyttede agenter skal registreres i et offentlig til­
gjengelig register. Registeret skal føres av Kredittilsynet.
Registeret skal inneholde opplysninger om tilknyttede
agenter etablert i Norge, og om norske verdipapirforetaks
tilknyttede agenter etablert i annen EØS­stat hvor bruk av
tilknyttede agenter ikke er tillatt. Registrering i Norge kan
bare skje dersom verdipapirforetaket bekrefter at foreta­
kets tilknyttede agent er egnet. Verdipapirforetak kan bare
benytte tilknyttede agenter som er registrert i Norge eller
i tilsvarende register i annen EØS­stat. Verdipapirforetak
skal melde fra til Kredittilsynet dersom tilknytningen til
en agent opphører.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter
til paragrafen her. Departementet kan fastsette nærmere
regler om tilknyttede agenter og deres virksomhet.
III. Markedets integritet og gjennomsiktighet
§ 10­17 Plikt til å foreta lydopptak
Etter nærmere regler fastsatt av departementet plikter
verdipapirforetak å:
1. foreta lydopptak i tilknytning til yting av investerings­
tjenester og tilknyttede tjenester, samt
2. oppbevare lydopptak og annen type dokumentasjon i
tilknytning til slike tjenester.

29. mai -- Voteringer 491
2007
§ 10­18 Rapportering av transaksjoner
(1) Verdipapirforetak skal så snart som mulig, og ikke
senere enn slutten av den påfølgende arbeidsdag, rappor­
tere til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker, om
transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert
marked.
(2) Rapporten skal særskilt angi navn og nummer som
viser hvilke finansielle instrumenter som er kjøpt eller
solgt, antall, dato og tidspunkt for utførelse, pris, samt
identiteten til de involverte verdipapirforetakene.
(3) Rapporten kan sendes av verdipapirforetaket, en
tredjeperson som opptrer på vegne av verdipapirforetaket,
et system for kobling av ordre eller et rapporteringssys­
tem godkjent av Kredittilsynet, av det regulerte marked
eller av den multilaterale handelsfasiliteten hvor transak­
sjonen ble gjennomført.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter
om verdipapirforetaks rapportering etter paragrafen, her­
under hvem som skal sende og motta rapportene, samt gi
ytterligere krav til rapportens innhold. Departementet kan
også utvide rapporteringsplikten til å gjelde transaksjoner
i finansielle instrumenter som ikke er notert på regulert
marked.
§ 10­19 Systematisk internalisering
(1) Verdipapirforetak som på en organisert, regelmes­
sig og systematisk måte handler med aksjer for egen reg­
ning ved å utføre kundeordre utenfor et regulert marked
eller multilateral handelsfasilitet (systematisk internalise­
ring) skal
1. publisere forpliktende kurser dersom handelen skjer
med likvide aksjer som er tatt opp til handel på et
regulert marked, eller
2. på forespørsel oppgi kurser til kunder dersom hande­
len skjer med aksjer som er tatt opp til handel på et
regulert marked som ikke er likvide.
(2) De kurser som stilles etter bestemmelsen her skal
reflektere gjeldende markedsforhold for den aksje kursen
gjelder.
(3) Reglene i bestemmelsen her gjelder handel opp til
standard markedsstørrelse.
(4) Departementet kan gi nærmere forskrifter om sys­
tematisk internalisering.
§ 10­20Offentliggjøring av informasjon om utførte trans­
aksjoner
(1) Verdipapirforetak skal offentliggjøre informasjon
om utførte transaksjoner i aksjer notert på regulert marked
eller multilateral handelsfasilitet som er gjennomført
utenfor regulert marked eller multilateral handelsfasilitet.
Offentliggjøringen skal skje så tett opp til transaksjonen
som mulig og på en måte som er lett tilgjengelig for mar­
kedet.
(2) Ved offentliggjøringen skal det minst opplyses om
pris, volum og tidspunktet for transaksjonens utførelse.
(3) Lov om regulerte markeder § 29 tredje ledd om ut­
satt offentliggjøring gjelder tilsvarende.
(4) Departementet kan gi utfyllende forskrifter om ver­
dipapirforetaks rapportering etter paragrafen her, og kan
utvide plikten etter første ledd til å gjelde andre finansielle
instrumenter enn aksjer.
Kapittel 11. Drift av multilateral handelsfasilitet
§ 11­1 Handel og gjennomføring av transaksjoner på
multilateral handelsfasilitet
(1) Den som driver multilateral handelsfasilitet, skal i
tillegg til å tilfredsstille kravene i § 9­11:
1. ha objektive handelsregler, herunder objektive krite­
rier for effektiv gjennomføring av ordre,
2. ha regler om hvilke finansielle instrumenter som skal
kunne handles i systemet,
3. ha regler basert på objektive kriterier om tilgang til
systemet, jf. annet ledd,
4. i nødvendig grad påse at det finnes tilstrekkelig
offentlig informasjon til at en bruker kan foreta en
velfundert investeringsbeslutning, sett hen til type
bruker og type finansielt instrument,
5. tydelig informere sine brukere om deres ansvar for
oppgjør,
6. sørge for at det legges til rette for effektiv og rettidig
gjennomføring av oppgjør på multilateral handelsfasi­
litet, og
7. umiddelbart etterkomme pålegg fra Kredittilsynet om
å suspendere eller stryke et finansielt instrument fra
handel, jf. § 15­7 syvende ledd.
(2) Verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og andre kan
gis tilgang til multilateral handelsfasilitet, forutsatt at de
har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon og
tilstrekkelige tekniske systemer, og for øvrig anses skik­
ket til å delta i handelen i forhold til de forpliktelser til­
gangen innebærer.
(3) Kravene i §§ 10­11, 10­12 og 10­13 gjelder ikke for
transaksjoner som sluttes på multilateral handelsfasilitet
mellom personer som nevnt i annet ledd, eller mellom sli­
ke personer og multilateral handelsfasilitet. Kravene i
§§ 10­11, 10­12 og 10­13 gjelder imidlertid overfor nevn­
te personers kunder.
(4) Hvis et omsettelig verdipapir som er opptatt til han­
del på et regulert marked, omsettes på en multilateral han­
delsfasilitet uten utsteders samtykke, skal utstederen ikke
underlegges informasjonsforpliktelser som følge av om­
setningen.
§ 11­2 Markedsovervåking på multilateral handelsfasi­
litet
(1) Den som driver en multilateral handelsfasilitet, skal
etablere effektive ordninger og prosedyrer som sikrer en
regelmessig overvåking av brukeres etterlevelse av fasili­
tetens egne regler. Den som driver en multilateral han­
delsfasilitet, skal overvåke transaksjoner i fasiliteten med
sikte på å avdekke brudd på relevante lover og regler, her­
under reglene om markedsmisbruk i kapittel 3, fasilitetens
egne regler og rettsstridige handelsforhold.
(2) Den som driver en multilateral handelsfasilitet, skal
umiddelbart gi melding til Kredittilsynet ved mistanke
om vesentlige brudd på relevante lover og regler, herunder

2007
492 29. mai -- Voteringer
reglene om markedsmisbruk i kapittel 3, fasilitetens egne
regler og rettsstridige handelsforhold.
(3) Den som driver en multilateral handelsfasilitet, skal
bistå Kredittilsynet ved mistanker om markedsmisbruk,
jf. kapittel 3. Bistanden skal gis uten kostnad for Kredit­
tilsynet.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere re­
gler om markedsovervåking på multilaterale handelsfasi­
liteter.
§ 11­3 Offentliggjøring av opplysninger om ordre mv. på
multilateral handelsfasilitet
(1) Den som driver en multilateral handelsfasilitet,
skal offentliggjøre kjøps­ og salgstilbud i aksjer opptatt
til handel på regulert marked, herunder ordredybde på
ulike prisnivåer, som legges inn i fasilitetens handelssys­
tem. Opplysningene skal offentliggjøres løpende i løpet
av handelsdagen på alminnelige forretningsmessige vil­
kår.
(2) Kredittilsynet kan frita den som driver en multila­
teral handelsfasilitet fra forpliktelsene i henhold til første
ledd.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om of­
fentliggjøring av opplysninger om ordre mv., herunder at
det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumen­
ter enn aksjer opptatt til handel på regulert marked, samt
om Kredittilsynets fritaksadgang etter annet ledd.
§ 11­4 Offentliggjøring av opplysninger om handler på
multilateral handelsfasilitet
(1) Den som driver en multilateral handelsfasilitet, skal
offentliggjøre pris, volum og tidspunkt for transaksjoner
gjennomført i fasiliteten i aksjer opptatt til handel på re­
gulert marked. Opplysningene skal offentliggjøres så
raskt som mulig etter gjennomføring av transaksjonene på
alminnelige forretningsmessige vilkår.
(2) Første ledd gjelder ikke i den grad opplysningene
offentliggjøres av et regulert marked.
(3) Kredittilsynet kan gi den som driver en multilateral
handelsfasilitet adgang til å utsette offentliggjøring etter
første ledd.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om of­
fentliggjøring av opplysninger om handler, herunder at
det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumen­
ter enn aksjer opptatt til handel på regulert marked, samt
om Kredittilsynets fritaksadgang etter tredje ledd.
DEL 4. VERDIPAPIROPPGJØRET
Kapittel 12. Generelle bestemmelser
§ 12­1 Utførelse av oppdrag
Investeringstjenester som nevnt i § 2­1 første ledd nr. 2
skal utføres i verdipapirforetakets navn. Verdipapirforeta­
ket er ansvarlig overfor oppdragsgiveren og den det slut­
ter avtale med, for oppfyllelse av ordre det har utført. Ver­
dipapirforetaket er ikke ansvarlig overfor oppdragsgive­
ren dersom oppdragsgiveren på forhånd har godkjent den
annen part.
§ 12­2 Verdipapirforetakets sikkerhetsrett
(1) Verdipapirforetak har tilbakeholdsrett i de finansi­
elle instrumenter som det har kjøpt for oppdragsgiver, for
så vidt gjelder krav som springer ut av oppdraget.
(2) Betaler ikke oppdragsgiveren innen tre dager etter
oppgjørsfrist, kan foretaket selge de finansielle instru­
mentene for oppdragsgiverens regning til dekning av sine
krav, med mindre annet er avtalt.
(3) Dekningssalg som nevnt i annet ledd, skal foretas
til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er ri­
melig.
§ 12­3 Alminnelige ugyldighetsregler
Ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter gjen­
nom verdipapirforetak gjelder de alminnelige regler om
avtalers ugyldighet tilsvarende i forholdet mellom kjøpe­
ren og selgeren.
§ 12­4 Innsigelse ved forsinkelse
Dersom en part ikke har oppfylt sine plikter til den tid
som er fastsatt i avtalen, må den annen part straks gi mel­
ding dersom han vil påberope forsinkelsen som grunnlag
for å heve avtalen, med mindre annet er avtalt.
Kapittel 13. Oppgjørssentral
§ 13­1 Vilkår for å drive virksomhet som oppgjørssentral
(clearingsentral)
(1) Oppgjørsvirksomhet kan bare drives av oppgjørs­
sentral med tillatelse fra departementet.
(2) Oppgjørssentral skal organiseres som allmennak­
sjeselskap. Departementet kan gjøre unntak fra denne be­
stemmelsen.
(3) Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten skal
ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel.
(4) Tillatelse etter første ledd kan nektes dersom aksje­
eier med betydelig eierandel i oppgjørssentralen ikke an­
ses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av
foretaket. § 9­10 kommer til anvendelse ved endringer i
aksjeeierstrukturen.
(5) Oppgjørssentral skal ha en kontrollkomité valgt av
generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn
med sentralens virksomhet og påse at den følger lover,
forskrifter og vilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av
selskapets besluttende organer. Generalforsamlingen skal
fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen skal
godkjennes av Kredittilsynet.
(6) Departementet kan gi utenlandsk oppgjørssentral
som er gitt tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet og er
underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, tillatelse til å
drive oppgjørsvirksomhet i Norge uten hinder av reglene
i annet og femte ledd.
(7) Ingen kan eie mer enn 20 prosent av aksjekapitalen
i en oppgjørssentral. Departementet kan gjøre unntak fra
dette.
§ 13­2 Oppgjørssentrals kapital
(1) Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital som er
forsvarlig i forhold til den virksomhet som drives.

29. mai -- Voteringer 493
2007
(2) Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig kapital på
minst 50 millioner kroner. Departementet kan fastsette
hva som skal anses som ansvarlig kapital.
(3) Et beløp tilsvarende minst halvparten av foretakets
ansvarlige kapital skal til enhver tid bestå av innskudd
eller ubetingede trekkrettigheter i kredittinstitusjon.
(4) Departementet kan gjøre unntak fra reglene i første
og annet ledd for oppgjørssentral som driver begrenset
virksomhet.
(5) Oppgjørssentral kan ikke eie underliggende finan­
sielle instrumenter eller finansielle instrumenter den dri­
ver oppgjørsvirksomhet knyttet til, med mindre det er på­
krevet for organiseringen av oppgjøret. Denne bestem­
melse gjelder ikke for obligasjoner utstedt av EØS­stat.
§ 13­3 Oppgjørssentrals virksomhet
(1) Oppgjørssentral skal organisere oppgjøret mellom
partene.
(2) Oppgjørssentral skal ha klare, ikke­diskrimineren­
de og objektive regler for deltakelse i oppgjørsordning.
(3) Oppgjørssentral kan bare drive virksomhet som har
naturlig sammenheng med utøvelsen av oppgjørsvirk­
somheten. Kredittilsynet kan pålegge oppgjørssentral å
holde tilknyttet virksomhet atskilt fra oppgjørsvirksom­
heten.
(4) Oppgjørssentral kan ikke diskriminere utenlandske
deltakere fra annen EØS­stat med hensyn til deltakelse i
oppgjørsordningen mv.
(5) Oppgjørssentral har rett til å nekte på berettiget
kommersielt grunnlag, å gjøre ønskede tjenester tilgjen­
gelige.
§ 13­4 Beregning av sikkerhet
(1) Oppgjørssentral skal påse at sentralen har tilstrek­
kelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler sentralen trer
inn i som part eller på annen måte garanterer for oppfyl­
lelse av. Oppgjørssentral skal løpende beregne og kreve
slik sikkerhet.
(2) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak
pålegge oppgjørssentralen å kreve ytterligere sikkerhet og
oppstille krav til hvem sikkerheten skal stilles av, når dette
anses påkrevet fordi sentralen ikke anses å ha tilstrekkelig
sikkerhet til oppfyllelse av sine forpliktelser.
§ 13­5 Taushetsplikt
(1) Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestem­
mende innflytelse i en oppgjørssentral har taushetsplikt
om det de under sin virksomhet får kjennskap til om an­
dres personlige eller forretningsmessige forhold, med
mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder
for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestem­
mende innflytelse i en oppgjørssentral utleverer opplys­
ninger til regulert marked som er nødvendige for at regu­
lert marked skal kunne oppfylle sine plikter etter lov om
regulerte markeder § 27.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om utleve­
ringsplikten etter denne paragrafen, herunder om inn­
skrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan
benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal
kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen.
(4) Departementet kan fastsette at annet og tredje ledd
også skal gjelde i forhold til regulert marked.
§ 13­6 Oppgjørsrepresentant mv.
(1) Deltakelse i oppgjørsordning på vegne av kunder
kan bare forestås av verdipapirforetak, kredittinstitusjon
eller andre foretak som driver virksomhet som omfattes
av § 2­1.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om norske verdipapirforetak og regulerte markeders
adgang til utenlandske oppgjørssystemer.
Kapittel 14. Motregning av enkelte finansielle instru­
menter
§ 14­1 Anvendelsesområdet
Dette kapittel gjelder varederivater, fremtidige rente­
avtaler (FRA), rente­ og valutaopsjoner, rente­ og valuta­
terminer, rente­ og valutabytteavtaler, og avtaler om han­
del med valuta, kredittderivater, og derivater nevnt i § 2­2
femte ledd nr. 5. Departementet kan bestemme at dette ka­
pittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle instru­
menter.
§ 14­2 Motregning
Skriftlig avtale mellom to parter om at partenes for­
pliktelser etter avtaler som nevnt i § 14­1 skal motregnes
til markedskurs løpende eller ved mislighold, kan gjøres
gjeldende uten hinder av dekningsloven §§ 7­3 og 8­1.
§ 14­3 Sikkerhet stilt overfor oppgjørssentral
Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 14­1, som er stilt
overfor en oppgjørssentral i samsvar med de regler som
gjelder for sentralen, kan ikke omstøtes etter dekningslo­
ven § 5­7.
DEL 5. TILSYN, SANKSJONER MV.
Kapittel 15. Tilsyn
§ 15­1 Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter
(1) Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter og
med overholdelse av lovgivningen om verdipapirhande­
len forestås av departementet.
(2) Tilsyn med verdipapirforetaks og oppgjørssentra­
lers virksomhet, samt med overholdelse av denne lovs be­
stemmelser, skal føres av Kredittilsynet. Departementet
kan delegere Kredittilsynets tilsyn med overholdelse av
§§ 5­2 og 5­3 til regulert marked.
(3) Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap,
årsberetning, halvårsregnskap og annen finansiell rappor­
tering fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er
eller søkes notert på regulert marked i EØS, er i samsvar
med lov eller forskrifter. Departementet kan fastsette for­
skrifter om slik kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt
korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rappor­
teringen ikke er i samsvar med lov eller forskrifter. Depar­

2007
494 29. mai -- Voteringer
tementet kan også delegere Kredittilsynets myndighet
etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av
dette ledd til regulert marked. Kontroll etter dette ledd fø­
res med den finansielle rapporteringen til utstedere som
har Norge som hjemstat.
(4) Dersom et regulert marked har grunn til å anta at
det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i
strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i
strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles
Kredittilsynet.
§ 15­2 Opplysningsplikt
(1) Verdipapirforetak og oppgjørssentral plikter å gi
Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet om
forhold som angår dets forretning og virksomhet. Tilsva­
rende gjelder for verdipapirforetaks tilknyttede agenter.
Foretaket plikter å fremvise og i tilfelle utlevere til kon­
troll oppgaver og lydopptak i henhold til § 9­11 første
ledd nr. 7 og § 10­17 og øvrige dokumenter som angår
virksomheten.
(2) Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko
for at foretak som nevnt i første ledd ikke vil kunne opp­
fylle de fastsatte kapitalkrav, eller det oppstår andre for­
hold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av
foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsy­
net om dette.
(3) Et verdipapirforetak skal i det omfang og på den
måten Kredittilsynet bestemmer, melde fra om transak­
sjoner i finansielle instrumenter som er gjenstand for om­
setning på et regulert marked innenfor EØS­området og
som er foretatt gjennom filial eller ved grenseoverskri­
dende virksomhet i en annen EØS­stat.
(4) Kredittilsynet kan uten hinder av taushetsplikt kre­
ve å få de opplysninger det finner påkrevet i sin kontroll­
virksomhet fra et verdipapirregister på den måten Kredit­
tilsynet finner hensiktsmessig.
(5) Et foretak plikter å gi Kredittilsynet de opplysnin­
ger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om
det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov vedrørende finansielle instrumen­
ter som er utstedt av foretaket.
(6) Verdipapirforetak og regulerte markeders revisor
plikter på forespørsel å gi Kredittilsynet opplysninger om
foretakenes virksomhet.
(7) Utstedere som nevnt i § 15­1 tredje ledd samt deres
tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi Kredittilsynet
de opplysninger om utsteders forhold som Kredittilsynet
krever til gjennomføring av kontroll etter § 15­1 tredje
ledd. Utstedere som nevnt i § 15­1 tredje ledd, deres til­
litsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til
Kredittilsynet om finansiell rapportering fra utstederen
som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstem­
melse med det relevante regelverket for finansiell rappor­
tering. Opplysnings­ og meldeplikt etter dette ledd gjelder
uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om opplysnings­ og meldeplikt
etter dette ledd, og kan herunder delegere Kredittilsynets
myndighet etter første punktum til regulert marked med
tillatelse som børs og fastsette at opplysnings­ og melde­
plikt etter dette ledd skal oppfylles overfor regulert mar­
ked med tillatelse som børs.
(8) Kredittilsynet skal gjøre de opplysningspliktige
oppmerksom på opplysningspliktens omfang og begrens­
ninger.
§ 15­3 Opplysningsplikt ved mistanke om innsidehandel
mv.
(1) Dersom Kredittilsynet har mistanke om overtredel­
se av kapittel 3, 4, 5, 8, 9, 10 eller 11, eller forskrifter gitt
i medhold av disse bestemmelsene, kan enhver pålegges å
gi de opplysninger Kredittilsynet krever, herunder frem­
legge dokumenter, teknisk lagret informasjon og utskrift
fra lagringsmedium.
(2) Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke opp­
lysninger som vedkommende ville vært forhindret fra å gi
i straffesak. Opplysningsplikten gjelder likevel uten hin­
der av:
1. lovbestemt taushetsplikt som ellers påhviler lignings­
myndigheter, andre skatte­ og avgiftsmyndigheter og
myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig
regulering av ervervsvirksomhet,
2. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommu­
nikasjon § 2­9 for så vidt gjelder opplysninger om
avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre
abonnementsopplysninger og elektronisk kommuni­
kasjonsadresse, og
3. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommu­
nikasjon § 2­9 for så vidt gjelder opplysninger om tra­
fikkdata, dersom det er gitt fritak fra slik taushetsplikt.
Departementet kan etter anmodning fra Kredittilsynet
gi slikt fritak. Ved vurderingen av om fritak skal gis
skal det blant annet legges vekt på hensynet til taus­
hetsplikten og sakens opplysning. Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om Kredittilsynets og
departementets saksbehandling, klage og underret­
ning til mistenkte og andre som rammes av pålegget
og beslutningen om fritak fra taushetsplikt, herunder
regler om utsatt underretning i unntakstilfelle.
(3) Opplysningene innhentet i medhold av denne be­
stemmelsen kan bare brukes i den sak de er innhentet for.
Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig in­
nen en fastsatt frist og kan nedtegnes eller lagres som lyd­
opptak. Den som innkalles til avhør, har rett til å la seg bi­
stå av advokat.
(4) Denne bestemmelsen gjelder selv om det er beslut­
tet bevissikring etter § 15­5 og gis tilsvarende anvendelse
der Kredittilsynet anmodes av annen stats myndighet som
fører tilsyn som nevnt i kredittilsynsloven, om å innhente
opplysninger på bakgrunn av mistanke om tilsvarende
overtredelse av vedkommende stats lovgivning.
(5) Enhver har rett til å nekte å svare på spørsmål eller
utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller ut­
leveringen vil kunne utsette vedkommende for straff eller
straffelignende sanksjon. Kredittilsynet skal gjøre ved­
kommende kjent med denne retten.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om innholdet av opplysningsplikten og krav til be­
handling av overskuddsinformasjon.

29. mai -- Voteringer 495
2007
§ 15­4 Opplysningsplikt overfor tilbudsmyndigheten
Tilbudsmyndigheten kan kreve opplysninger fra verdi­
papirforetak, selskap og personer som kan ha betydning
for spørsmål som omfattes av kapittel 6. Ved tilsidesettel­
se av opplysningsplikt gjelder § 17­1.
§ 15­5 Bevissikring
(1) For å søke etter bevis kan Kredittilsynet, når det er
rimelig grunn til å anta at bestemmelse i kapittel 3, jf. for­
skrift gitt i medhold av slik bestemmelse, er overtrådt,
eller det er nødvendig for å oppfylle Norges avtaleforplik­
telse overfor annen stat, kreve:
1. å få adgang til lokaler, eiendommer og andre oppbe­
varingssteder hvor det kan finnes bevis for overtre­
delse,
2. å få adgang til bolig dersom det er særlig grunn til å
anta at bevis oppbevares der, og
3. å ta med ting, herunder kopi av dokumenter og annen
informasjon og teknisk lagret informasjon som kan ha
betydning som bevis for nærmere granskning, og å
forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer
eller teknisk lagringsmedium så lenge undersøkelsen
varer og dette anses nødvendig.
(2) Begjæring om adgang til bevissikring fremsettes av
Kredittilsynet for tingretten på det sted hvor det mest
praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslut­
ning før bevissikringen settes i verk. Den begjæringen ret­
ter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller beslut­
ningen. Kjæremål over beslutningen har ikke oppsettende
virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd,
§§ 117 til 120, jf. §§ 204, 207 til 209, 213 og kapittel 26
og forvaltningsloven § 15 annet og tredje ledd gjelder så
langt de passer.
(3) Kredittilsynet kan kreve bistand av politiet for å
iverksette beslutning om bevissikring.
(4) Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslut­
ning, kan Kredittilsynet kreve at politiet avstenger områ­
der der bevisene kan være, inntil rettens beslutning fore­
ligger.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om bevissikring og behandling av overskuddsinforma­
sjon.
§ 15­6 Kredittilsynets taushetsplikt
(1) Kredittilsynets styremedlemmer og tjenestemenn,
herunder personer som nevnt i kredittilsynsloven § 2 fem­
te ledd, har taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7 første
ledd.
(2) Gir kontrollen grunn til å anta at noen er eller vil bli
påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i med­
hold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet underret­
te vedkommende om forholdet.
§ 15­7 Pålegg mv.
(1) Kredittilsynet kan gi foretak som nevnt i § 15­1 an­
net ledd pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid
med lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Pålegg om
retting kan også gis dersom verdipapirforetak opptrer i
strid med interne retningslinjer og instrukser som nevnt i
§ 9­11. Tilsvarende gjelder dersom den som faktisk leder
oppgjørsvirksomheten i oppgjørssentral eller verdipapir­
foretaks ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til he­
derlig vandel og erfaring som fastsatt i § 13­1 tredje ledd
og §§ 9­8 annet ledd og 9­10.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende dersom Kredittilsy­
net underrettes av tilsynsmyndigheter i annen EØS­stat
om at et norsk verdipapirforetak har overtrådt regler som
gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land.
Kredittilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende
myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.
(3) Kredittilsynet kan forby verdipapirforetak å drive
virksomhet som ikke anses tilfredsstillende regulert i lov,
forskrift gitt med hjemmel i lov eller interne retningslinjer
og instrukser som nevnt i § 9­11, når virksomheten kan
påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko.
Kredittilsynet kan også gi pålegg om at slik virksomhet
bare kan finne sted på bestemte vilkår.
(4) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke
anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av
foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kre­
dittilsynet etter § 9­10 annet eller tredje ledd, eller erver­
ver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 9­10
fjerde ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmeret­
tighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves, eller at ak­
sjene skal avhendes, etter fremgangsmåten i lov om regu­
lerte markeder § 35 fjerde ledd.
(5) Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplys­
nings­ og meldeplikt etter § 15­2 sjuende ledd. Kredittil­
synsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.
(6) Dersom Kredittilsynet har grunn til å anta at noen
handler i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne lov, kan Kredittilsynet pålegge vedkommende å
bringe handlingen til opphør. Pålegget kan omfatte et­
hvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til
opphør.
(7) Kredittilsynet kan gi pålegg om at handel i bestem­
te finansielle instrumenter skal stoppes midlertidig eller
permanent dersom særlige grunner tilsier det.
§ 15­8 Klagenemnd
(1) Departementet kan i forskrift fastsette at en klage­
nemnd skal avgjøre klager på vedtak etter bestemmelser
gitt i medhold av § 15­1 tredje ledd.
(2) Forvaltningsloven kommer til anvendelse for kla­
genemndens virksomhet. Departementet kan fastsette
nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og
muntlig forhandling samt om klagenemndens sammen­
setning og virksomhet.
(3) Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter
første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på regu­
lert marked etter kredittilsynsloven § 9. Departementet
fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
(4) Det kan kreves gebyr for behandling av klage som
angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler
om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om
innkrevingen.

Trykt 11/6 2007
2007
496 29. mai -- Voteringer
§ 15­9 Utveksling av informasjon med andre tilsynsmyn­
digheter
(1) Kredittilsynet skal videreformidle rapporter som er
mottatt i henhold til § 10­18 til
1. andre EØS­staters myndigheter, dersom disse er til­
synsmyndighet for det mest relevante marked for de
finansielle instrumentene som rapporteringen gjelder,
2. tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets hjemstat,
med mindre disse myndighetene ikke ønsker å motta
slik informasjon.
(2) Departementet kan gi forskrifter om utveksling av
informasjon etter denne paragrafen, samt om hva som
skal anses som det mest relevante marked etter første ledd
nr. 1.
Kapittel 16. Tilsyn med verdipapirforetak med
hovedsete i annen EØS­stat
§ 16­1 Opplysningsplikt
(1) Kredittilsynet kan til statistisk bruk pålegge verdi­
papirforetak som yter investeringstjenester gjennom filial
i henhold til § 9­24, å avgi rapporter om sin virksomhet.
(2) Kredittilsynet kan kreve de opplysninger fra verdi­
papirforetakene som nevnt i første ledd som anses nød­
vendige for å kontrollere at de regler som gjelder for virk­
somheten her i landet overholdes.
§ 16­2 Stedlig kontroll
(1) Etter forutgående melding til Kredittilsynet kan
vedkommende myndighet i verdipapirforetakets hjem­
stat, i samarbeid med Kredittilsynet, foreta stedlig kon­
troll i filial etablert i henhold til § 9­24. Etter anmodning
fra vedkommende myndighet i hjemstaten kan Kredittil­
synet foreta den nevnte kontroll.
(2) Første ledd er ikke til hinder for at Kredittilsynet
kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for
å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virk­
somhet her i landet overholdes.
§ 16­3 Pålegg om retting m.m.
(1) Kredittilsynet skal gi verdipapirforetak som yter in­
vesteringstjenester i henhold til § 9­24 pålegg om retting,
herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virk­
somheten drives i strid med lov eller forskrift.
(2) Kredittilsynet kan treffe tiltak for å hindre nye
overtredelser dersom pålegg etter første ledd ikke etter­
kommes.
(3) Før Kredittilsynet gir pålegg etter første ledd, skal
tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets hjemstat vars­
les, og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lov­
stridige forhold til opphør.
(4) Hvis det er nødvendig for å verne interessene til in­
vestorer og andre som mottar tjenester fra verdipapirfore­
taket, kan Kredittilsynet treffe nødvendige tiltak uten slikt
varsel som nevnt i tredje ledd.
(5) Dersom et foretak med hovedsete i annen EØS­stat
har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Kredittilsynet treffe
tiltak for å hindre at foretaket fortsatt yter investeringstje­
nester her i landet.
Kapittel 17. Sanksjoner
§ 17­1 Daglig mulkt mv.
(1) Tilbudsmyndigheten kan ilegge foretaket eller per­
son som forsømmer sine plikter etter kapittel 6, en daglig
mulkt som påløper inntil forholdet er rettet.
(2) Tilbudsmyndigheten fastsetter mulktens størrelse.
Mulkten tilfaller statskassen.
(3) Påløpt mulkt forfaller til betaling ved påkrav og er
tvangsgrunnlag for utlegg.
(4)Ved overtredelse av plikter etter kapittel 7 eller for­
skrifter fastsatt i medhold av kapittel 7, kan prospektmyn­
digheten eller regulert marked som har fått delegert myn­
dighet etter § 7­8 sjette ledd, pålegge overtredelsesgebyr
eller daglig mulkt etter nærmere regler fastsatt av depar­
tementet.
§ 17­2 Vinningsavståelse
(1) Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom
eller forsettlig overtredelse av §§ 3­3 første ledd, 3­4, 3­6,
3­7, 3­8, 3­9, 3­10, 8­2 til 8­6, 9­5, 10­2, 10­ 3, 10­4 første
ledd, 10­8 første ledd eller 10­11, jf. forskrifter gitt i med­
hold av disse bestemmelsene, kan den som vinningen er
tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjel­
der også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn
lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godt­
gjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.
(2) Dersom vinningen er tilfalt et selskap som inngår i
et konsern, hefter selskapets morselskap og morselskapet
i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.
(3) Kredittilsynet kan beslutte vinningsavståelse etter
denne paragraf. Beslutning om vinningsavståelse anses
ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vin­
ningsavståelsen skal ha frist for vedtakelse på inntil to
måneder. Vedtatt vinningsavståelse er tvangsgrunnlag
for utlegg. Dersom vinningsavståelsen ikke vedtas, kan
Kredittilsynet innen tre måneder etter utløpet av ved­
taksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets
der vedkommende kan saksøkes. Saken følger lov om
rettergangsmåten for tvistemål. Megling i forliksrådet er
ikke nødvendig.
(4) Det skal gjøres fradrag i kravet om vinningsavstå­
else for beløp som den ansvarlige ved dom blir tilpliktet å
betale tilbake til den skadelidte. Det samme gjelder hvis
vedkommende på forhånd har foretatt slik tilbakebetaling
og godtgjør at tilbakebetaling har funnet sted. Dersom
dom som nevnt i første punktum avsies etter at vinning er
avstått, og den ansvarlige ikke har midler til å dekke kra­
vet, skal den avståtte vinning tilbakeføres til skadelidte i
den grad det er nødvendig for å betale det i dommen fast­
satte beløp.
(5) Kravet om vinningsavståelse foreldes etter ti år. For
øvrig får reglene i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse
av fordringer anvendelse så langt de passer.
(6) Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndig­
heten eller retten etter lov 22. mai 1981 nr. 25 om retter­
gangsmåten i straffesaker, skal eventuelt krav om vin­
ningsavståelse tas med som inndragningskrav etter straf­
feloven § 34.

497
29. mai -- Voteringer
O 2006--2007
2007
§ 17­3 Straff
(1) Med bøter eller fengsel inntil seks år, straffes den
som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 3­3 første ledd
eller § 3­8, jf. forskrift gitt i medhold av denne.
(2) Med bøter eller fengsel inntil 1 år, straffes den som
forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer §§ 3­4, 3­5, 3­7, 3­11, 4­1, 7­2, 7­3, 7­7, 7­10,
8­1 til 8­7, 9­1, 9­6, 9­11 første ledd nr. 7,
10­2 til 10­9, 10­17, 10­18, 13­1 første ledd, 13­5, 15­2
eller 15­3, jf. forskrifter gitt i medhold av disse
bestemmelsene,
2. overtrer § 3­6 dersom det foreligger innsideinforma­
sjon i foretaket,
3. gir villedende eller uriktige opplysninger i prospekt,
annonser mv. som nevnt i § 7­13 og § 7­15,
4. overtrer plikten i § 9­11 tredje og fjerde ledd til å opp­
bevare finansielle instrumenter og midler som tilhører
investoren atskilt fra foretakets,
5. unnlater å etterkomme krav etter § 15­5 eller pålegg
etter § 15­7, eller
6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3­9, § 3­10 eller
§ 10­11, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestem­
melsene.
(3) Med bøter straffes den som grovt eller gjentatte
ganger forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4­2 eller § 4­3
annet ledd, jf. forskrifter gitt i medhold av disse, eller den
som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4­3 første, tredje
eller fjerde ledd, jf. forskrifter gitt i medhold av disse.
(4) Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse
av annet og tredje ledd er forseelse uten hensyn til straf­
fens størrelse.
(5) Påtale finner sted bare når allmenne hensyn krever
det.
§ 17­4. Overtredelsesgebyr
(1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 4­2
eller § 4­3 annet ledd eller forskrift gitt i medhold av disse
bestemmelsene, kan Kredittilsynet ilegge overtredelses­
gebyr. Medvirkning kan sanksjoneres på samme måte.
Det samme gjelder forsøkshandlinger, jf. straffeloven
§§ 49 og 50.
(2) Kredittilsynet kan ilegge foretak som nevnt i § 15­1
tredje ledd, overtredelsesgebyr dersom foretakets finansi­
elle rapportering ikke er i samsvar med lov eller forskrift
når overtredelsen har skjedd forsettlig eller uaktsomt.
Klage over slikt vedtak følger reglene i § 15­8.
(3) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av be­
stemmelsene i §§ 5­2 eller 5­3, kan Kredittilsynet ilegge
overtredelsesgebyr. Første ledd annet og tredje punktum
gjelder tilsvarende. Dersom Kredittilsynets myndighet til
å føre tilsyn med overholdelsen av §§ 5­2 og 5­3 er dele­
gert til regulert marked i henhold til § 15­1 annet ledd, kan
vedkommende regulerte marked ilegge overtredelsesge­
byr etter dette ledd. Klage over vedtak av regulert marked
følger regler i lov om regulerte markeder § 41.
(4) Ved utmåling av overtredelsesgebyr etter første
ledd skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang
og virkninger, samt graden av utvist skyld. Overtredelses­
gebyr tilfaller statskassen.
(5) Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangs­
grunnlag for utlegg.
(6) Søksmål mot vedtak etter denne bestemmelsen kan
ikke reises før vedkommende part har benyttet klageretten
og klagen er avgjort av klageinstansen. Søksmål skal like­
vel i alle tilfelle kunne reises når det er gått seks måneder
fra det tidspunkt erklæringen om klage første gang ble
fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens
side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.
DEL 6. IKRAFTTREDELSE, OVERGANGS­
REGLEROGENDRINGER I ANDRELOVER
Kapittel 18. Ikrafttredelse og overgangsregler
§ 18­1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til for­
skjellig tid. Kongen kan fastsette virkningstidspunkt for
bestemmelsene i lovens §§ 5­5 og 5­6.
§ 18­2 Overgangsregler
(1) Tillatelser etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdi­
papirhandel § 6­1, § 7­1 og § 8­2 videreføres. Foretak
med slike tillatelser må innrette sin virksomhet etter nær­
mere regler fastsatt i forskrift.
(2) § 6­6 første ledd gjelder ikke for aksjeeier som ved
denne lovs ikrafttredelse falt inn under unntaket i lov
19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 4­6 annet ledd
nr. 2 og som etter børsnotering uavbrutt har eid aksjer
som representerer mer enn 40 prosent av stemmene.
(3) § 6­6 annet ledd gjelder for aksjeeier som passerer
tilbudspliktgrensene etter lovens ikrafttredelse. § 6­6 an­
net ledd gjelder likevel for
1. den som eier aksjer som representerer mellom 1 / 3 og
40 prosent av stemmene i selskapet ved lovens ikraft­
tredelse,
2. den som før lovens ikrafttredelse har passert tilbuds­
pliktgrensen på 40 prosent på en måte som ikke utlø­
ser tilbudsplikt og derfor ikke har fremsatt pliktig til­
bud,
3. den som per 1. desember 1997 eide aksjer som repre­
senterer mellom 40 og 45 prosent av stemmene, og
som uavbrutt har eid aksjer som representerer mer enn
40 prosent av stemmene frem til lovens ikrafttredelse
uten å fremme tilbud i samsvar med bestemmelsene
om pliktig tilbud.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere
overgangsregler.
(5) Forskrifter gitt i medhold av lov 19. juni 1997
nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) gjel­
der inntil noe annet er bestemt også etter at loven her har
trådt i kraft.
Kapittel 19.Endringer i andre lover
§ 19­1 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
Forhandlinger i Odelstinget nr. 35
35

2007
498 29. mai -- Voteringer
1. Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdi­
papirhandelloven) oppheves.
2. I lov 22. mai 1902 nr. 2 Almindelig borgerlig Straffe­
lov (straffeloven) skal § 273 annet ledd lyde:
Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse
ved handling som omfattes av lov om verdipapirhandel §
3­8.
3. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittin­
stitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel
m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 10 skal lyde:
10. Regulerte markeder
§ 7 første ledd første punktum skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn, herunder
personer som nevnt i § 2 femte ledd, har taushetsplikt
overfor uvedkommende om det som de får kjennskap til i
sitt arbeid om en kundes forhold.
§ 7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvalt­
ningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges
Bank, andre EØS­staters sentralbanker eller tilsynsmyn­
digheter som fører tilsyn som nevnt i § 1 første ledd nr. 1­6,
nr. 10 eller nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap for
verdipapirfond.
4. I lov 24. mai 1961 nr. l om sparebanker skal § 19
fjerde ledd lyde:
For tillits­ og tjenestemenns handel for egen regning
med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandel­
loven §§ 8­1 til 8­7.
5. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal
§ 10 tredje ledd lyde:
For tillits­ og tjenestemenns handel for egen regning
med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandel­
loven §§ 8­1 til 8­7.
6. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) skal § 230 annet ledd
første punktum lyde:
Vitner som har taushetsplikt etter sparebankloven § 21,
forretningsbankloven § 18, forsikringsloven § 1­6, finan­
sieringsvirksomhetsloven § 3­14, verdipapirhandelloven
§ 10­9 eller verdipapirregisterloven § 8­1, plikter å gi for­
klaring til politiet om forhold som omfattes av taushets­
plikten eller taushetsplikt etter avtale.
7. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endringer:
Ny § 1­6 skal lyde:
§ 1­6 Tilknyttede agenter
Forvaltningsselskap kan benytte tilknyttede agenter
for å markedsføre sine tjenester samt formidle ordre om
andeler i verdipapirfond. Slik virksomhet krever ikke til­
latelse etter verdipapirhandelloven § 9­ 1. Bestemmelse­
ne gitt i eller i medhold av verdipapirhandelloven § 10­16
annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 2­1 annet til fjerde ledd skal lyde:
Selskap med tillatelse etter første ledd kan i tillegg gis
tillatelse til å drive slik virksomhet som beskrevet i verdi­
papirhandelloven § 2­1 første ledd nr. 4. For slik virksom­
het gjelder bestemmelsene i loven her med forskrifter. De­
partementet kan i forskrift fastsette at lov om verdipapir­
handel med forskrifter også skal gjelde slik virksomhet og
for virksomhet som nevnt i fjerde ledd nr. 1.
Departementet kan stille vilkår for tillatelsen. Dersom
hensynet til andelseierne eller allmenne interesser tilsier
det, kan tilsynsmyndigheten i særlige tilfelle stille nye vil­
kår eller endre gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets
tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning.
Selskap med tillatelse etter både første og annet ledd
kan etter melding til Kredittilsynet yte følgende tilleggs­
tjenester:
1. investeringsrådgivning som nevnt i verdipapirhandel­
loven § 2­1 første ledd nr. 5
2. oppbevaring og forvaltning av fondsandeler
§ 4­5 første ledd nr. l skal lyde:
1. omsettelige verdipapirer som nevnt i lov om verdipa­
pirhandel § 2­2 annet ledd.
§ 6­8 skal lyde:
Salg av nyutstedte andeler kan bare forestås av forvalt­
ningsselskaper, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper
og verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som
nevnt i verdipapirhandelloven § 2­1 første ledd nr. 1.
8. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
(finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende end­
ringer:
§ 2­19 fjerde ledd skal lyde:
Utdeling av aksjer etter tredje ledd bokstav a skal
skje på grunnlag av kundeforholdet. I omdanningsved­
taket kan det bestemmes at kunder med rett til aksjer
under en fastsatt grense skal tilføres kontanter i stedet
for aksjer. Kongen kan gi nærmere regler om fordelin­
gen av aksjer. Reglene i verdipapirhandelloven kapittel
7 om prospektkrav ved offentlige tilbud kommer til an­
vendelse.
§ 3­14a. skal lyde:
§ 3­14a.Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning
For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning
med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandel­
loven §§ 8­1 til 8­7.
9. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) skal §
10­4 første ledd første punktum lyde:
Tvangsdekning i omsettelige verdipapirer som nevnt i
verdipapirhandelloven § 2­2 annet ledd og i finansielle in­
strumenter som er registrert i et verdipapirregister, skjer
ved salg av formuesgodet gjennom medhjelper.

29. mai -- Voteringer 499
2007
10. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 4­25 nytt syvende ledd skal lyde:
(7) Ved tvungen innløsning i forbindelse med tilbuds­
plikt og frivillig tilbud etter verdipapirhandelloven kapit­
tel 6 gjelder det særlige regler i verdipapirhandelloven
§ 6­22.
§ 5­10 nytt fjerde ledd skal lyde:
For selskaper som omfattes av verdipapirhandelloven
§ 5­4, gjelder i tillegg kravene i verdipapirhandelloven
§ 5­9 annet og tredje ledd.
11. I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1­2 skal lyde:
Som verdipapiroppgjørssystem regnes systemer basert
på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av
finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandellov­
en § 2­2.
§ 4­4 annet ledd skal lyde:
Dersom finansielle instrumenter som nevnt i verdipa­
pirhandelloven § 2­2 er stilt som sikkerhet etter første
ledd, og retten til de finansielle instrumentene er registrert
i et register, en konto eller i et verdipapirregister i en EØS­
stat, skal lovgivningen i dette landet være bestemmende
for rettighetene til innehaver av sikkerhetsstillelsen.
12. I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter (verdipapirregisterloven) skal § 2­2
første ledd første punktum lyde:
Andre finansielle instrumenter som nevnt i verdipapir­
handelloven § 2­2 kan innføres i et verdipapirregister,
med de rettsvirkninger som følger av denne lov.
13. I lov 13. desember 2002 nr. 74 om e­pengeforetak
gjøres følgende endringer:
§ 3­1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Stemmerett som kan utøves av nærstående som nevnt i
verdipapirhandelloven § 2­5, skal regnes med her og i
forhold til prosentangivelsene nevnt i første ledd.
§ 5­3 skal lyde:
§ 5­3. Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning
For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning
med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandel­
loven §§ 8­1 til 8­7.
14. I lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhets­
stillelse skal § 1 tredje ledd bokstav d lyde:
d) avregningssentraler og sentrale motparter, oppgjørs­
sentraler og lignende lovregulerte institusjoner som
handler med finansielle instrumenter som nevnt i ver­
dipapirhandelloven § 2­2 første ledd nr. 4, eller juri­
diske personer som handler i egenskap av formuesfor­
valter eller etter fullmakt fra en eller flere personer,
for eksempel tillitsmenn for obligasjonseiere i obliga­
sjonsmarkedet eller spesialforetak opprettet i forbin­
delse med verdipapirisering.
15. I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet (forsikringslo­
ven) skal § 1­7 lyde:
§ 1­7. Tillitsmenns og ansattes handel med finansielle in­
strumenter
For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning
med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandel­
loven §§ 8­1 til 8­7.
B.
L o v
om regulerte markeder (børsloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for effektive, velord­
nede og tillitvekkende markeder for finansielle instru­
menter.
§ 2 Lovens virkeområde
(1) Loven gjelder virksomhet som regulert marked i
Norge. Lovens kapittel 6 gjelder kun for regulerte marke­
der som er børser.
(2) Loven gjelder også virksomhet som norsk regulert
marked driver i utlandet gjennom filial eller ved grense­
overskridende virksomhet, med mindre annet er fastsatt
av departementet.
(3) Kongen gir forskrift om lovens anvendelse på Sval­
bard og kontinentalsokkelen, og kan fastsette særlige re­
gler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 3 Definisjoner mv.
(1) Med regulert marked menes foretak med tillatelse
etter § 4 som beslutter opptak til handel av finansielle in­
strumenter på markedet, og som organiserer eller driver et
multilateralt system som legger til rette for regelmessig
omsetning av noterte instrumenter i samsvar med lov, for­
skrift og objektive handelsregler fastsatt av markedet selv.
(2) Med børs menes regulert marked med særskilt til­
latelse etter § 33.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om
hva som menes med regulert marked, samt organiseringen
og driften av regulert marked.
Kapittel 2. Krav om tillatelse mv.
§ 4 Tillatelse til å drive virksomhet som regulert marked
(1) Virksomhet som regulert marked kan bare drives av
foretak som har tillatelse til dette fra departementet.
(2) Foretak som ikke har tillatelse som regulert marked
etter denne lov kan ikke benytte betegnelsen regulert mar­
ked i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin
virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at
foretaket har tillatelse etter denne loven.

2007
500 29. mai -- Voteringer
§ 5 Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse
(1) Departementet kan gi tillatelse som regulert mar­
ked til foretak som oppfyller kravene i loven her. Søknad
om tillatelse som regulert marked skal inneholde
a) virksomhetsplan, og
b) opplysninger om organiseringen av foretaket som
viser at de lovbestemte krav er oppfylt.
Utkast til regler og forretningsvilkår i henhold til § 22
tredje ledd skal vedlegges søknaden. Departementet kan
be om ytterligere opplysninger.
(2) Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest
mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mot­
tatt. Dersom søknaden ikke inneholder opplysninger som
er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes
fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.
§ 6 Bortfall, endring og tilbakekall av tillatelse
(1) Tillatelse etter § 5 bortfaller dersom regulert mar­
ked kommer under konkursbehandling eller tvangsak­
kord.
(2) Departementet kan helt eller delvis endre, herunder
sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse for regulert
marked dersom:
a) foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måne­
der, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opp­
hørt å drive virksomhet som regulert marked i mer
enn seks måneder,
b) foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opp­
lysninger eller andre uregelmessigheter,
c) foretaket ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves
for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital
og likviditet,
d) foretaket alvorlig eller systematisk overtrer bestem­
melser gitt i eller i medhold av lov,
e) mislige forhold hos foretaket gir grunn til å frykte at
en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne
interesser, eller
f) foretaket ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av
§ 47 eller lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for
kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipa­
pirhandel mv. § 4 første ledd nr. 7.
§ 7 Sammenslåing og deling av regulert marked mv.
Vedtak om sammenslåing og deling av regulert marked
skal meddeles departementet minst tre måneder før vedta­
ket gjennomføres. Tilsvarende gjelder ved avhendelse av
en vesentlig del av regulert markeds konsesjonspliktige
virksomhet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en av­
hendelse omfatter en vesentlig del av den konsesjonsplik­
tige virksomheten. Departementet kan innen tre måneder
fra melding er mottatt nekte sammenslåing, deling eller
avhendelse, sette vilkår for gjennomføring av transaksjo­
nen eller endre konsesjonen.
§ 8 Virksomhet i utlandet
Norsk regulert marked som skal utøve virksomhet i ut­
landet gjennom datterselskap eller filial, skal ha tillatelse
fra departementet.
Kapittel 3. Organisasjonsform, organer mv.
§ 9 Organisasjonsform
Regulert marked skal være organisert som allmenn­
aksjeselskap.
§ 10 Styre og ledelse
(1) Regulert marked skal ha et styre med minst fem
medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av sty­
ret.
(2) Styremedlemmer, daglig leder og andre som fak­
tisk deltar i ledelsen av regulert marked skal ha relevante
kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig van­
del og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir
grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne
ivaretas på forsvarlig måte.
(3) Regulert marked skal gi Kredittilsynet melding ved
endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig
leder eller andre som faktisk deltar i ledelsen av virksom­
heten. Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd, og
skal inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjo­
ner og yrkeserfaring, vandel, verv eller stilling i annen
virksomhet.
(4) Kredittilsynet kan gi pålegg om at endringer ikke
skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at
vilkårene i første og annet ledd ikke vil oppfylles.
§ 11 Internkontroll
(1) Styret skal fastsette retningslinjer for internkon­
troll, og skal forvisse seg om at internkontrollen etableres,
gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i
samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsy­
net kan gi nærmere regler om gjennomføringen av intern­
kontroll.
(2) Daglig leder skal sørge for at internkontroll etable­
res og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter samt
styrets retningslinjer og pålegg.
§ 12 Revisor
Kredittilsynet kan gi nærmere regler om revisors ar­
beidsoppgaver i regulert marked.
§ 13 Organisatoriske krav
Regulert marked skal fastsette interne regler og treffe
nødvendige tiltak som til enhver tid sikrer:
a) identifisering og håndtering av interessekonflikter
mellom det regulerte markedet eller dets eiere på den
ene siden og markedets oppgaver og funksjoner på
den annen,
b) identifisering og håndtering av signifikante risikoer
som virksomheten utsettes for,
c) gjennomsiktige og faste handelsregler og prosedyrer i
henhold til § 24, herunder etablering av objektive kri­
terier for effektiv gjennomføring av ordre,
d) at markedet har systemer for en forsvarlig drift av det
tekniske systemet, herunder effektive ordninger i til­
felle av teknisk avbrudd (reserveløsninger), og
e) at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennom­
føring av transaksjoner.

29. mai -- Voteringer 501
2007
§ 14 Taushetsplikt
(1) Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved regulert marked
plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det
som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige
eller personlige forhold med mindre annet følger av denne
eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av
slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og
salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i forvalt­
ningsloven §§ 13a til 13e får tilsvarende anvendelse.
(2) Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende
har sluttet i tjenesten eller vervet.
(3) Taushetsplikt etter første og annet ledd i denne be­
stemmelse er ikke til hinder for at opplysninger gis til­
synsmyndighetene.
(4) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltved­
tak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annet regulert
marked, verdipapirregister, oppgjørssentral, og uten­
landske tilsynsmyndigheter.
§ 15 Habilitetsregler
(1) Tillitsvalgte og ansatte ved regulert marked må ikke
delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har
slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående
at vedkommende må anses for å ha en fremtredende per­
sonlig eller økonomisk særinteresse i saken. Vedkommen­
de må heller ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av
noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteres­
se for selskap, forening eller annen offentlig eller privat in­
stitusjon som vedkommende er knyttet til.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette begrensnin­
ger i ansattes og tillitsvalgtes adgang til å ha styreverv
eller bierverv i selskap hvis finansielle instrumenter er
opptatt til notering og handel på vedkommende regulerte
marked. Departementet kan fastsette tilsvarende begrens­
ning for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i sam­
me konsern som regulert marked.
§ 16 Adgangen til å eie finansielle instrumenter m.m.
(1) Regulert marked kan ikke eie finansielle instru­
menter som er opptatt til notering og handel på vedkom­
mende marked, eller rettigheter til slike, med unntak av
obligasjoner og sertifikater utstedt av en EØS­stat.
(2) Ansatte i regulert marked kan bare erverve eller av­
hende finansielle instrumenter i den utstrekning det følger
av forskrift fastsatt av departementet. Departementet kan
i forskrift fastsette begrensninger i tillitsvalgtes adgang til
å foreta slike transaksjoner. Departementet kan fastsette
forskrift om at ansatte og tillitsvalgte skal melde egne
handler og handler foretatt av nærstående til det regulerte
markedet eller Kredittilsynet. Reglene i annet og tredje
punktum gjelder tilsvarende for ansatte og tillitsvalgte i
foretak som inngår i samme konsern som regulert marked.
Kapittel 4. Eier­ og kapitalforhold mv.
§ 17. Eierkontroll
(1) Erverv av betydelig eierandel i regulert marked kan
bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er
sendt til Kredittilsynet.
(2) Med betydelig eierandel menes direkte eller indi­
rekte eierandel som representerer minst 10 prosent av ak­
sjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør
det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen
av selskapet. Likt med vedkommende aksjeeiers egne ak­
sjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksje­
eiere som nevnt i § 18.
(3) Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag
melding som nevnt i første ledd er mottatt, nekte slikt er­
verv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til
å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
(4) Ved avhendelse av eierandel som medfører at eier­
andelens størrelse kommer under grensene som nevnt i
annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet.
§ 18 Konsolidering
(1) Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold
til reglene i § 17 de aksjer som eies eller overtas av aksje­
eiernes nærstående, jf. verdipapirhandelloven § 2­5.
(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som
aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter
reglene i første ledd.
§ 19 Opptak til notering av finansielle instrumenter ut­
stedt av regulert marked
(1) Regulert marked kan ikke oppta til notering omset­
telige verdipapirer utstedt av det regulerte markedet, eller
finansielle instrumenter knyttet til slike.
(2) Departementet kan gi samtykke til at et regulert
marked opptar til notering omsettelige verdipapirer som
er utstedt av et foretak som inngår i konsernforhold med
vedkommende marked eller finansielle instrumenter
knyttet til slike. Det kan stilles vilkår for slikt samtykke,
herunder at slikt foretak skal underlegges særlig tilsyn fra
Kredittilsynet, samt at foretaket skal ha opplysningsplikt
overfor Kredittilsynet.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om prosedy­
rer, beslutning og kontroll vedrørende slikt opptak, om lø­
pende notering og om tilsyn med utsteder og det regulerte
markedet.
§ 20 Krav til ansvarlig kapital
(1) Regulert marked skal til enhver tid ha en ansvarlig
kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget
av virksomheten i foretaket.
(2) Ved vurderingen av foretakets risiko skal det blant
annet tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko,
operasjonell risiko og annen særlig risiko som foretakets
virksomhet er eksponert for.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om hva som
skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om
minstekrav til ansvarlig kapital.
§ 21 Likviditetskrav
Regulert marked skal ha en beholdning av likvide mid­
ler, eller tilgang på slike, som anses betryggende ut fra
foretakets virksomhet og situasjon. Departementet kan gi
nærmere regler om beregning av likvide midler og om hva
som kan anses som betryggende beholdning.

2007
502 29. mai -- Voteringer
Kapittel 5. Virksomhetsregler
§ 22 Generelle krav til virksomheten
(1) Regulert marked skal drive sin virksomhet med til­
børlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og
likebehandling av aktører samt for å sikre at markedet har
god gjennomsiktighet og at kursnoteringen gjenspeiler de
noterte instrumentenes markedsverdi.
(2) Regulert marked skal ha de systemer for gjennom­
føring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, infor­
masjonsgivning og markedsovervåking som er nødvendi­
ge i forhold til den måten virksomheten er organisert på.
(3) Regulert marked skal sende sine regler og forret­
ningsvilkår, og endringer i disse, til Kredittilsynet. Kre­
dittilsynet kan kreve reglene eller forretningsvilkårene
endret dersom de ikke oppfyller lov eller forskrift. Kredit­
tilsynet kan fastsette frist for innsending av endring og til­
legg i regler og forretningsvilkår før endringen eller til­
legget settes i verk.
§ 23 Virksomhetsbegrensninger
(1) Regulert marked kan i tillegg til virksomhet som
regulert marked bare drive virksomhet som har naturlig
sammenheng med markedsplassvirksomhet og som ikke
svekker tilliten til markedsplassens integritet og uavhen­
gighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene i
første punktum er oppfylt.
(2) Dersom et regulert marked driver oppgjørsvirk­
somhet etter verdipapirhandelloven kapittel 13, må virk­
somheten drives i eget foretak. Departementet kan i for­
skrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i
første punktum.
(3) Kredittilsynet kan pålegge regulert marked som
driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak.
§ 24 Opptak til og handel av finansielle instrumenter mv.
(1) Regulert marked skal ha regler om opptak av finan­
sielle instrumenter til handel.
(2) Regler fastsatt i medhold av første ledd, skal sørge
for at finansielle instrumenter kan handles på en redelig,
velordnet og effektiv måte, samt at omsettelige verdipapi­
rer etter verdipapirhandelloven § 2­2 annet ledd er fritt
omsettelige. Ved opptak av derivater til handel skal regle­
ne sørge for at derivatkontraktene er utformet på en slik
måte at de legger til rette for en velordnet prisdannelse og
effektive oppgjørsbetingelser.
(3) Regulert marked skal være innrettet på en slik måte
at det påser at utstedere av omsettelige verdipapirer som
er tatt opp til handel, oppfyller sine forpliktelser etter ver­
dipapirhandelloven kapittel 5 og 7.
(4) Regulert marked skal være innrettet på en slik måte
at det letter medlemmenes tilgang til opplysninger som
offentliggjøres i medhold av verdipapirhandelloven kapit­
tel 5 og 7.
(5) Regulert marked skal være innrettet slik at det re­
gelmessig påser at vilkårene for opptak til handel av fi­
nansielle instrumenter oppfylles.
(6) Regulert marked kan uten utsteders samtykke ta
opp til handel omsettelige verdipapirer som allerede er
tatt opp til handel på et annet regulert marked, forutsatt at
reglene i verdipapirhandelloven kapittel 7 oppfylles. Ut­
stederen skal gis melding av det regulerte markedet om at
opptak til handel finner sted. Utstederen skal ikke under­
legges informasjonsforpliktelser som følge av opptaket.
(7) Regulert marked kan kreve at utsteder av finansiel­
le instrumenter som er eller søkes tatt opp til handel, ut­
stederes tillitsvalgte og ansatte uten hinder av taushets­
plikt gir regulert marked de opplysninger som er nødven­
dig for at markedet skal kunne oppfylle sine lovbestemte
plikter. Første punktum gjelder tilsvarende for annen per­
son som har søkt om opptak til handel av finansielle in­
strumenter.
(8) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­
ler om opptak av finansielle instrumenter til handel, her­
under om utstederes rettigheter og plikter som følge av
opptaket.
§ 25 Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter
(1) Regulert marked kan suspendere eller stryke et fi­
nansielt instrument hvis det ikke lenger tilfredsstiller det
regulerte markedets vilkår eller regler eller særlige grun­
ner for øvrig tilsier det. Regulert marked kan likevel ikke
suspendere eller stryke et finansielt instrument hvis dette
kan ventes å medføre vesentlig ulempe for eierne av in­
strumentet eller markedets oppgaver og funksjon.
(2) Regulert marked som suspenderer eller stryker et
finansielt instrument fra handel, skal umiddelbart offent­
liggjøre og gi Kredittilsynet opplysninger om dette.
(3) Kredittilsynet kan beslutte at et regulert marked
skal suspendere eller stryke et finansielt instrument i med­
hold av første ledd hvis det ikke lenger tilfredsstiller vil­
kårene for opptak til handel eller særlige grunner for øvrig
tilsier det.
(4) Departementet kan gi nærmere regler om suspen­
sjon og strykning av finansielle instrumenter.
§ 26 Medlemskap i regulert marked
(1) Regulert marked skal ha ikke­diskriminerende reg­
ler basert på objektive kriterier om medlemskap og til­
gang til markedet.
(2) Reglene som nevnt i første ledd, skal beskrive et
medlems forpliktelser som følger av:
a) reguleringen av og virksomheten til det regulerte mar­
kedet,
b) handelsreglene til markedet,
c) profesjonelle standarder for ansatte i verdipapirfore­
tak eller kredittinstitusjoner som deltar på markedet,
d) vilkårene som gjelder for medlemmer som ikke er
verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner etter tredje
ledd, og
e) regler og prosedyrer for oppgjør av transaksjoner som
gjelder på markedet.
(3) Regulert marked kan oppta verdipapirforetak og
kredittinstitusjoner som medlem. Medlemmet skal ha en
forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, tilstrekke­
lige tekniske systemer og for øvrig anses skikket til å delta
i handelen i forhold til de forpliktelser medlemskapet
innebærer. Regulert marked kan også oppta andre juridis­

29. mai -- Voteringer 503
2007
ke og fysiske personer som medlem, såfremt denne perso­
nen:
a) anses egnet,
b) har tilstrekkelig kompetanse knyttet til handel og
transaksjoner,
c) har, der hvor det er relevant, tilstrekkelige organisato­
riske foranstaltninger, og
d) har nødvendige finansielle ressurser i forhold til den
stilling personen legger opp til å ha i markedet.
(4) Kravene i verdipapirhandelloven §§ 10­11, 10­12
og 10­13 gjelder ikke for transaksjoner som sluttes
mellom medlemmer i et regulert marked. Kravene i verdi­
papirhandelloven §§ 10­11, 10­12 og 10­ 13 gjelder imid­
lertid overfor medlemmers kunder.
(5) Regulert marked skal gi foretak med hovedkontor i
annen EØS­stat og som har tillatelse til å yte investerings­
tjenester, adgang til medlemskap på like vilkår som andre
medlemmer.
(6) Regulert marked skal gi Kredittilsynet melding
hvis det har til hensikt å etablere ordninger i annen EØS­
stat som kan lette fjernmedlemmers adgang til og mulig­
het for å handle på markedet. Kredittilsynet skal innen én
måned gi opplysningene til tilsynsmyndigheten i den and­
re EØS­staten.
(7) Medlem på regulert marked samt tillitsvalgte og
ansatte hos medlem er uten hinder av taushetsplikt for­
pliktet til å gi vedkommende regulerte marked de opplys­
ninger som er nødvendig for at markedet skal kunne opp­
fylle sine plikter etter denne lov og annen lovgivning.
(8) Departementet kan fastsette nærmere regler om vil­
kår for medlemskap og medlemmers forpliktelser.
§ 27 Markedsovervåking
(1) Regulert marked skal etablere effektive ordninger
og prosedyrer som sikrer en regelmessig overvåking av
medlemmers etterlevelse av markedets egne regler. Regu­
lerte markeder skal overvåke transaksjoner på markedet
med sikte på å avdekke brudd på relevante lover og regler,
markedets egne regler og rettsstridige handelsforhold.
(2) Regulert marked skal umiddelbart gi melding til
Kredittilsynet ved mistanke om vesentlige brudd på rele­
vante lover og regler, markedets egne regler og rettsstridi­
ge handelsforhold.
(3) Regulert marked kan kreve at verdipapirregister og
oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt gir slike opp­
lysninger som er nødvendige for at markedet skal kunne
oppfylle sine plikter etter første og annet ledd. Opplysnin­
gene kan ikke benyttes til andre formål.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere re­
gler om markedsovervåkingen. Departementet kan videre
fastsette nærmere regler om opplysningsplikten etter tred­
je ledd, herunder om innskrenkninger i opplysningsplik­
ten og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt
om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling
for kostnader ved utlevering av opplysninger.
§ 28 Offentliggjøring av opplysninger om ordre mv.
(1) Regulert marked skal offentliggjøre kjøps­ og salgs­
tilbud i aksjer, herunder ordredybde på ulike prisnivåer, som
legges inn i markedets handelssystem. Opplysningene skal
på alminnelige forretningsmessige vilkår offentliggjøres lø­
pende i løpet av handelsdagen. Regulert marked skal fastset­
te regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre mv.
(2) Regulert marked kan på alminnelige forretnings­
messige vilkår og ikke­diskriminerende basis gi verdipa­
pirforetak som omfattes av verdipapirhandelloven § 10­19,
tilgang til de ordningene som benyttes for offentliggjøring
av opplysningene nevnt i første ledd.
(3) Kredittilsynet kan frita regulert marked fra forplik­
telsene i henhold til første ledd.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om of­
fentliggjøring av opplysninger om ordre mv., herunder at
det skal gis opplysninger om andre finansielle instrumen­
ter enn aksjer, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter
tredje ledd.
§ 29 Offentliggjøring av opplysninger om handler mv.
(1) Regulert marked skal offentliggjøre pris, volum og
tidspunkt for transaksjoner i aksjer opptatt til handel på
vedkommende marked. Opplysningene skal på alminneli­
ge forretningsmessige vilkår offentliggjøres så raskt som
mulig etter gjennomføring av transaksjonene. Regulert
marked skal fastsette regler om offentliggjøring av opp­
lysninger om handler mv.
(2) Regulert marked kan på alminnelige forretnings­
messige vilkår og ikke­diskriminerende basis gi verdipa­
pirforetak som omfattes av verdipapirhandelloven § 10­
19, tilgang til de ordningene som benyttes for offentlig­
gjøring av opplysningene nevnt i første ledd.
(3) Kredittilsynet kan gi regulert marked adgang til å
utsette offentliggjøring etter første ledd.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette regler om of­
fentliggjøring av opplysninger om handler mv., herunder
at det skal gis opplysninger om andre finansielle instru­
menter enn aksjer, samt om Kredittilsynets fritaksadgang
etter tredje ledd.
§ 30 Løpende mulkt
Regulert marked kan pålegge et foretak eller en person
som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter §§ 24 syvende
ledd og 26 syvende ledd eller forskrift gitt i medhold av dis­
se, en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten er opp­
fylt. Pålegg ommulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departe­
mentet kan gi nærmere regler om ileggelse av løpende mulkt.
§ 31 Overtredelsesgebyr
Ved brudd på denne lov eller forskrifter gitt i medhold av
denne lov eller ved vesentlige brudd på regulert markeds re­
gler og forretningsvilkår, kan regulert marked pålegge utste­
der av finansielle instrumenter notert på vedkommende re­
gulerte marked eller medlemmer i vedkommende regulerte
marked å betale et overtredelsesgebyr. Departementet kan gi
nærmere regler om ileggelse av overtredelsesgebyr.
§ 32 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truf­
fet av regulert marked
Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken ut­
strekning forvaltningsloven skal gjelde når regulert mar­

2007
504 29. mai -- Voteringer
ked treffer avgjørelser. Departementet kan fastsette nær­
mere regler om saksbehandlingen.
Kapittel 6. Tilleggskrav for å drive virksomhet som
børs mv.
I. Krav om tillatelse mv.
§ 33 Tillatelse til å drive virksomhet som børs mv.
(1) Virksomhet som børs kan bare drives av foretak
som har tillatelse til dette fra departementet. Foretak som
ikke har tillatelse som børs etter denne lov, kan ikke be­
nytte betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn, eller
ved avtale av sin virksomhet, dersom brukeren er egnet til
å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse etter denne lo­
ven.
(2) Vedtektene og endringer i disse skal forelegges de­
partementet til godkjennelse. Departementet kan gi for­
skrift om innhold og godkjenning av børsers vedtekter.
(3) Vedtak om avhendelse av en vesentlig del av den
konsesjonspliktige virksomheten skal treffes av general­
forsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
II. Opptak til notering, eierbegrensninger mv.
§ 34 Opptak til handel av finansielle instrumenter på
børs
(1) Finansielle instrumenter kan opptas til handel på
børs etter reglene i § 24 og forskrift gitt i medhold av den­
ne, og børsens egne regler dersom vedkommende børs
finner at de finansielle instrumentene er egnet for dette og
kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere re­
gler om børsnotering av finansielle instrumenter.
§ 35 Eierbegrensninger
(1) Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn
10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs.
Likestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til å bli eier av
aksjer når dette må anses som reelt erverv av aksjene. De­
partementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra reglene
i leddet her.
(2) Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for
at en børs eies 100 prosent av et foretak med hovedkontor
i Norge som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte
eierinteresser i datterselskaper, og datterselskapene ikke
driver annen virksomhet enn børsvirksomhet eller virk­
somhet som har naturlig sammenheng med dette. Første
ledd gjelder tilsvarende for slike foretak.
(3) Departementet kan gi tillatelse til at norsk eller
utenlandsk børs eller annet foretak kan ha eierandeler sva­
rende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemme­
ne i en børs som ledd i en strategisk samarbeidsavtale
mellom foretakene vedrørende børsvirksomheten, når
dette er vedtatt av generalforsamlingen i den eide børsen
med flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen
gjelder.
(4) Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reg­
lene i paragrafen her, kan departementet fastsette frist for
å bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven.
Dersom denne fristen overskrides, kan departementet sel­
ge aksjene etter reglene om tvangssalg av omsettelige ver­
dipapirer så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven
§ 10­6, jf. § 8­16, kommer ikke til anvendelse. Vedkom­
mende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli fore­
tatt to uker før salg foretas.
(5) Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan ak­
sjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt nivå,
ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve
utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
§ 36 Stemmerettsbegrensninger
(1) På generalforsamlingen i børs kan ingen stemme
for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket eller for
mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på
generalforsamlingen.
(2) Reglene i denne paragraf gjelder ikke på general­
forsamling i børs som omfattes av bestemmelsene i § 35
første ledd tredje punktum og § 35 annet og tredje ledd.
§ 37 Konsolidering
(1) Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold
til reglene i § 35 og § 36 aksjer som eies eller overtas av
aksjeeiernes nærstående i henhold til verdipapirhandel­
loven § 2­5.
(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som
aksjeeieren ikke eier, skal likestilles med egne aksjer etter
reglene i første ledd.
§ 38 Kontrollkomité
Departementet kan i forskrift fastsette regler om at
børs skal ha kontrollkomité, herunder om kontrollkomite­
ens sammensetning, oppgaver, instruks og melding til
Kredittilsynet.
§ 39 Stans i handel
Departementet kan i ekstraordinære situasjoner vedta
at all notering og handel ved børs skal stanses. Så vidt mu­
lig skal børsens og Kredittilsynets uttalelse innhentes før
beslutning fattes. Dersom departementets vedtak ikke kan
avventes, kan Kredittilsynet treffe slik avgjørelse. Der­
som Kredittilsynets vedtak ikke kan avventes, kan børs
treffe slik avgjørelse.
§ 40 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truf­
fet av børs
Når børs treffer avgjørelser etter denne lov §§ 25, 26,
30, 31 og 34, samt verdipapirhandelloven kapittel 6 og 7
og § 17­4 tredje ledd, skal forvaltningslovens kapittel III,
IV, V, VI og VIII, med unntak av § 13, få anvendelse. De­
partementet kan fastsette nærmere regler om saksbehand­
lingen.
III. Klagenemnd, søksmålsadgang mv.
§ 41 Oppnevning av klagenemnd og kompetanse mv.
(1) Departementet kan oppnevne en egen klagenemnd
for å avgjøre klager på slike vedtak som nevnt i § 40. Kla­

29. mai -- Voteringer 505
2007
genemnden skal ha en leder og en nestleder som begge
skal ha juridisk embetseksamen. Departementet kan i for­
skrift fastsette at også andre vedtak fattet av børs enn de
som er nevnt i § 40 skal kunne påklages, og fastsette unn­
tak fra klageadgangen. Departementet kan i forskrift fast­
sette i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av annet re­
gulert marked kan bringes inn for klagenemnden.
(2) Klagenemnden kan i tvister mellom private parter
opptre som voldgiftsrett etter nærmere regler fastsatt av
departementet.
(3) Forvaltningsloven kommer til anvendelse for kla­
genemndens virksomhet. Departementet kan fastsette
nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og
muntlig forhandling og om klagenemndens sammenset­
ning og virksomhet. Slike regler kan utfylle, supplere
eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av denne lov.
§ 42 Dekning av klagenemndens utgifter
(1) Klagenemndens utgifter dekkes av børser og andre
regulerte markeder på bakgrunn av fordeling fastsatt av
departementet etter forslag fra klagenemnden. Departe­
mentet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
(2) Det kan kreves gebyr for behandling av klage som
angitt i § 41 første ledd. Departementet kan gi nærmere
regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse
og om innkrevingen.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om når en
part kan bli tilkjent saksomkostninger fra det offentlige og
om en parts rett til dekning av saksomkostninger fra andre
parter.
§ 43 Søksmålsadgang
(1) Søksmål mot vedtak som omhandlet i § 40 kan ikke
reises før klageadgangen er utnyttet. Klagenemnden kan i
særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises
søksmål mot avgjørelsen. Frist for søksmål er 6 måneder
fra det tidspunkt klagen er avgjort eller tillatelse til søks­
mål er gitt.
(2) Søksmål mot vedtak truffet av en børs eller annet
regulert marked reises mot vedkommende foretak. Staten
kan på ethvert trinn tre inn i saken som hjelpeintervenient
og kan etter avtale med børsen eller det regulerte marke­
det overta saken.
Kapittel 7. Tilsyn og sanksjoner
§ 44 Tilsynsmyndighet
Kredittilsynet forestår tilsyn med regulerte markeder.
§ 45 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
(1) Regulert marked og selskap i samme konsern har
plikt til å gi de opplysninger som Kredittilsynet krever om
forhold som angår foretakets virksomhet, samt til å frem­
vise og utlevere til Kredittilsynet dokumentasjon som an­
går virksomheten. Ved mistanke om brudd på verdipapir­
handelloven kapittel 3 eller ureglementerte markedsfor­
hold eller ved vesentlige brudd på reglene til regulert mar­
ked, plikter regulert marked og selskap i samme konsern
straks å melde fra til og bistå Kredittilsynet. Opplysninge­
ne og bistanden skal gis uten kostnad for Kredittilsynet.
(2) Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko
for at regulert marked ikke vil kunne oppfylle de fastsatte
krav til ansvarlig kapital og likviditet, eller det oppstår
andre forhold som kan innebære betydelig risiko knyttet
til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til
Kredittilsynet om dette.
(3) Utsteder av finansielle instrumenter som er børsno­
tert eller opptatt til handel på et regulert marked, plikter å
gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet an­
ser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtre­
delse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov
vedrørende de finansielle instrumentene. Medlem i regu­
lert marked samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlem­
met plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kre­
dittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har
skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov vedrørende medlemskapet eller deltagelsen
i handel på regulert marked.
§ 46 Innskrenking av Kredittilsynets taushetsplikt
Dersom Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med reguler­
te markeder får grunn til å anta at noen er eller vil bli på­
ført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold
av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet uten hinder av
lovbestemt taushetsplikt underrette vedkommende om
forholdet.
§ 47 Pålegg fra Kredittilsynet
(1) Kredittilsynet kan gi regulert marked pålegg om
retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller be­
stemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler og
forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder dersom foretakets
ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene til
hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 10 annet ledd.
(2) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke
anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av
foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kre­
dittilsynet etter § 17 første ledd, eller erverver aksjer i
strid med Kredittilsynets vedtak etter § 17 tredje ledd, kan
Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet
til aksjene ikke kan utøves.
(3) Dersom Kredittilsynet har grunn til å anta at noen
handler i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne lov, kan Kredittilsynet gi pålegg om å bringe hand­
lingen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som
er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør.
§ 48 Straff
(1) Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt
driver virksomhet som regulert marked uten tillatelse etter
§ 4 første ledd eller benytter betegnelsen regulert marked
eller børs i strid med § 4 annet ledd eller § 33 første ledd.
(2) Den som forsettlig eller uaktsomt tilsidesetter sin
opplysningsplikt etter § 24 syvende ledd eller § 26 syven­
de ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller
begge deler. Foreligger det særlig skjerpende omstendig­
heter kan fengsel inntil 3 år anvendes.

2007
506 29. mai -- Voteringer
(3) Hvis ikke handlingen går inn under noen strengere
straffebestemmelse, straffes tillitsvalgte eller ansatte ved
regulert marked som forsettlig eller uaktsomt overtrer be­
stemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, med bøter
eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel
inntil 1 år eller begge deler.
(4) Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsregler, endrin­
ger i andre lover
§ 49 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
Departementet kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid.
§ 50 Overgangsregler
(1) Tillatelser gitt etter lov 17. november 2000 nr. 80
om børsvirksomhet m.m. § 2­1 videreføres. Foretak med
slike tillatelser må innrette sin virksomhet etter reglene i
loven her og i lov om verdipapirhandel fra lovens ikraft­
tredelse.
(2) Departementet kan gi ytterligere overgangsregler.
§ 51 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. Lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet
m.m. oppheves.
2. I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling skal
§ 1­1 første ledd nr. 4 lyde:
4. omsetning av parter i selskap, jf. selskapsloven § 1­2
første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap som ikke er notert på regulert
marked, dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte
på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i
nr. 1 til 3.
3. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) skal
§ 1­3 annet ledd lyde:
Før et krav er misligholdt, kan det ikke gyldig avtales
at tvangsdekning skal skje på annen måte enn gjennom
namsmyndighetene. For enkle pantsatte krav gjelder pan­
teloven § 4­6. For verdipapirer som er notert på regulert
marked og fondsaktiver kan det inngås forhåndsavtale om
salg gjennom uavhengig megler. For finansiell sikkerhets­
stillelse kan det inngås skriftlig avtale om realisasjon, jf.
lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 7.
4. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) skal § 9­11 fjerde ledd bokstav a
lyde:
a. lånet gjelder aksje, grunnfondsbevis eller ihende­
haverobligasjon, tatt opp til notering på regulert
marked som definert i lov om regulerte markeder
§ 3 første ledd, eller tilsvarende notering på uten­
landsk børs, og
5. I lov 1. april 2005 nr. 4 om europeiske selskaper ved
gjennomføring av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10a
(rådsforordning (EF) nr. 2157/ 2001) (SE­loven) skal
§ 7 annet ledd bokstav e lyde:
e) lov ... om regulerte markeder § 7,
Presidenten: Presidenten vil først la votere alternativt
mellom komiteens innstilling til A kapittel 6, § 6­1 første
ledd, og forslag nr 3, fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«Verdipapirhandelloven § 6­1 første ledd skal lyde:
(1) Den som gjennom erverv blir eier av aksjer som
representerer mer enn 30 pst. av stemmene i et norsk
selskap hvis aksjer er notert på norsk regulert marked
(notert selskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvri­
ge aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller der­
som det foretas salg i samsvar med § 6­8, jf. § 6­9.
Verdipapirhandelloven § 6­6 nytt fjerde ledd skal
lyde:
(4) Tilbyder som kjøper eller avtaler kjøp til høyere
pris enn tilbudsprisen innen seks måneder etter utløpet
av tilbudsperioden, skal betale differansen mellom høy­
este betalte eller avtalte pris og tilbudsprisen til aksjeei­
ere som har akseptert tilbudet. Dette gjelder likevel ikke
dersom andre enn tilbyder fremsetter et pliktig eller fri­
villig tilbud på selskapet etter reglene i dette kapittel.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstil­
lingen bifalt med 68 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.20.34)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling til A kapittel 2, § 2­1 første ledd, punktene
6 og 7, og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«Verdipapirhandelloven § 2­1 første ledd nr. 6 til 8
skal lyde:
6. tegning av garantistillelse for finansielle instru­
menter og/eller plassering av finansielle instrumenter
med bindende tilsagn.
7. plassering av finansielle instrumenter uten et bin­
dende tilsagn.
8. drift av multilateral handelsfasilitet som definert
i § 2­3 fjerde ledd.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes inn­
stillingen med 52 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.21.15)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling til A kapittel 5, §§ 5­8 første ledd, 5­9 tred­
je, femte, sjette og sjuende ledd og 5­13 og forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

29. mai -- Voteringer 507
2007
«Verdipapirhandelloven § 5­8 første ledd skal lyde:
(1) Aksjeutsteder skal straks offentliggjøre endring
i rettighetene til utsteders aksjer, herunder endringer i
tilknyttede finansielle instrumenter utstedt av selska­
pet, samt opplysninger om tildeling og utbetaling av
utbytte og om utstedelse av nye aksjer, herunder even­
tuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og
konvertering.
§ 5­9 tredje ledd skal lyde:
(3) Hvis et stemmefullmaktsskjema ikke er vedlagt
innkallingen til generalforsamling, skal innkallingen
opplyse om at slikt skjema kan fås tilsendt ved henven­
delse til aksjeutstederen.
§ 5­9 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Aksjeutsteder kan bruke elektronisk kommu­
nikasjon når meldinger, varsler, informasjon, doku­
menter, underretninger og lignende skal gis til en ak­
sjeeier, dersom aksjeeier uttrykkelig har godtatt det­
te. Når en aksjeutsteder skal gi meldinger mv. til ak­
sjeeier, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av
elektronisk kommunikasjon til den e­postadressen
eller på den måten aksjeeier har angitt for dette for­
målet.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om informasjon til aksjeeier.
§ 5­13 skal lyde:
(1) Utstedere med Norge som hjemstat og som har
omsettelige verdipapirer opptatt til notering bare på
norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk,
svensk, dansk eller engelsk.
(2) Utsteder med Norge som hjemstat og som har
omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert
marked både i Norge og i en vertsstat, skal gi opplys­
ninger på norsk, svensk eller dansk, og etter utsteders
valg, enten på et språk som bestemt av vertsstatens
kompetente myndighet, eller på engelsk.
(3) Utsteder med Norge som vertsstat og som ikke
har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på re­
gulert marked i hjemstaten, skal gi opplysninger på
norsk, svensk, dansk eller engelsk.
(4) Dersom omsettelige verdipapirer opptas til no­
tering på et regulert marked uten utstederens samtyk­
ke, påhviler forpliktelsene i første til fjerde ledd den
person som uten utstederens samtykke har bedt om
slikt opptak.
(5) Dersom verdipapirer med en pålydende verdi på
minst 50 000 euro eller, for obligasjoner i en annen
verdi enn euro med en pålydende verdi som minst til­
svarer 50 000 euro på utstedelsesdagen, opptas til no­
tering på et regulert marked i Norge, skal utsteder of­
fentliggjøre opplysningene enten på norsk, svensk,
dansk eller engelsk.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre bi­
faltes innstillingen med 48 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.22.03)
Presidenten: Det voteres så over A kapittel 19 nr. 7,
§ 2­1 annet til fjerde ledd.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stem­
me imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.22.38)
Presidenten: Det voteres så over resten av A samt B.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og
lovene i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet ble enstem­
mig bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og
enkelte andre lover (kredittforening som
konsernspiss mv.)
I
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 22 annet
ledd nytt fjerde punktum lyde:
Plikten til å oppgi og påføre adresse gjelder ikke der­
som Folkeregisteret har vedtatt at innskyterens adresse
skal være fortrolig eller strengt fortrolig.
II
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 20
annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Plikten til å oppgi og påføre adresse gjelder ikke der­
som Folkeregisteret har vedtatt at innskyterens adresse
skal være fortrolig eller strengt fortrolig.
III
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2a­2 bokstav d nytt annet punktum skal lyde:
Som finansinstitusjon og morselskap i finanskonsern
regnes også kredittforening som etter endring av sine
vedtekter ikke har adgang til å drive annen virksomhet

2007
508 29. mai -- Voteringer
enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, og som har
overført virksomheten som kredittinstitusjon til foretak i
konsernet.
§ 2a­5 bokstav b skal lyde:
b) foretak som omfattes av § 2a­2 bokstav d, eller
§ 2a­6 annet ledd skal lyde:
Organiseringen av et finanskonsern skal godkjennes av
Kongen. I forbindelse med godkjenningen kan det stilles
vilkår om at selskap som inngår i finanskonsern skal være
direkte eiet av morselskap som nevnt i § 2a­2 bokstav d
eller organiseres i samme delkonsern. Det kan stilles vil­
kår om størrelsen på morselskapets eierandel. En bank
kan ikke eies av en annen bank. I blandet konsern skal en­
ten:
a) morselskapet være holdingselskap som nevnt i § 2a­2
bokstav d,
b) forsikringsselskapet utøve bestemmende innflytelse i
banken gjennom et 100 prosent eiet datterselskap som
etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet
enn å forvalte sine eierinteresser i foretak som ikke
driver forsikringsvirksomhet, eller
c) banken utøve bestemmende innflytelse i forsikrings­
selskapet gjennom et 100 prosent eiet datterselskap
som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virk­
somhet enn å forvalte sine eierinteresser i forsikrings­
selskaper.
§ 2a­10 skal lyde:
§ 2a­10 Organisasjonsform, vedtekter
Et morselskap i finanskonsern skal være foretak som
nevnt i § 2a­2 bokstav d. Vedtektene i et morselskap og
endringer i disse skal godkjennes av Kredittilsynet.
For morselskap som er aksjeselskap eller allmennak­
sjeselskap, gjelder aksjeloven eller allmennaksjeloven
med mindre annet følger av lov eller forskrift. Aksjeloven
§ 3­5 første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd og
allmennaksjeloven § 3­5 første ledd tredje punktum og
§ 8­1 annet ledd gjelder ikke for selskapet.
For morselskap i finanskonsern som nevnt i § 2a­ 2
bokstav d annet punktum, gjelder reglene om finan­
sieringsforetak i kapittel 3 tilsvarende.
I § 2a­16 skal overskriften lyde:
§ 2a­16 Etablering av konsern med morselskap som nevnt
i § 2a­2 bokstav d første punktum.
§ 2a­16 første ledd første punktum skal lyde:
Generalforsamlingen i en finansinstitusjon som eier
eller ønsker å eie en så stor eierandel i en annen finansin­
stitusjon at det består et konsernforhold mellom de to in­
stitusjonene, kan med samtykke av Kongen beslutte at
konsernet skal organiseres med morselskap som nevnt i
§ 2a­2 bokstav d første punktum.
§ 3­9 tredje ledd skal lyde:
Foretaket skal ha en administrerende direktør (daglig
leder ). Administrerende direktør (daglig leder) tilsettes
av styret.
§ 3­18 nytt annet ledd skal lyde:
Grensen etter første ledd gjelder ikke for eierandeler i
konsernforetak.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
IV
I lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av
utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven)
skal § 6 nytt femte ledd lyde:
Plikten til å registrere kundens faste adresse etter førs­
te ledd nr. 3 gjelder ikke for bank dersom Folkeregisteret
har vedtatt at kundens adresse skal være fortrolig eller
strengt fortrolig. Departementet kan i forskrift fastsette
tilsvarende unntak for andre rapporteringspliktige.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Svein Flåtten satt
fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i forsikringsloven
(fellespensjonskasser)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pen­
sjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
gjøres følgende endringer:

29. mai -- Voteringer 509
2007
§ 7­1 første ledd første punktum skal lyde:
En pensjonskasse er en selveiende institusjon med
virksomhet som er basert på én eller flere kollektive pen­
sjonsordninger som er etablert av foretak eller kommune
som deltar i pensjonskassen, med mindre noe annet følger
av § 7­2.
§ 7­2 skal lyde:
§ 7­2. Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere
Foretak, kommuner og andre arbeidsgivere som har
adgang til å opprette felles pensjonsordning etter fore­
takspensjonsloven kapittel 12, innskuddspensjonsloven
kapittel 10 eller denne lovens § 10­2, kan ha slik felles
pensjonsordning i en pensjonskasse (konsernpensjons­
kasse). Kravet om tilknytning i foretakspensjonsloven
§ 12­1 og innskuddspensjonsloven § 10­1 gjelder tilsvaren­
de for opprettelse av pensjonskasse for felles pensjons­
ordning som ikke omfattes av disse lovene.
To eller flere kommuner kan avtale å ha sine pensjons­
ordninger i samme pensjonskasse (interkommunal pen­
sjonskasse). Bestemmelsene i § 10­2 annet og tredje ledd
gjelder tilsvarende.
To eller flere uavhengige foretak kan inngå avtale om
å ha sine pensjonsordninger i samme pensjonskasse (fel­
lespensjonskasse). Avtalen skal i samsvar med reglene i
§ 7­13 angi:
a) hvilke foretak som omfattes av avtalen,
b) grunnkapitalen i fellespensjonskassen og hvor stor
andel hvert foretak skal skyte inn i fellespensjonskas­
sen, og regler om plikt til senere å skyte inn kapital,
c) fellespensjonskassens øverste organ med stemmeretts­
regler,
d) hvilke former for kollektive pensjonsordninger som
fellespensjonskassen skal overta,
e) nærmere bestemmelser om følgene av oppkjøp og
sammenslåing av foretak som har pensjonsordning i
fellespensjonskassen,
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
f) oppsigelsesfristen for foretak som vil tre ut av avtalen,
og regler om adgangen til å utelukke et foretak fra fel­
lespensjonskassen, samt om oppgjøret i samsvar med
§ 7­13 fjerde ledd når et foretak går ut av fellespen­
sjonskassen. Oppsigelse skal uansett kunne skje med
tre måneders varsel med virkning fra det førstkom­
mende årsskifte,
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«I forsikringsloven gjøres følgende endring:
§ 7­2 tredje ledd bokstav f skal lyde:
oppsigelsesfristen for foretak som vil tre ut av avta­
len og regler om adgangen til å utelukke et foretak fra
fellespensjonskassen, samt om oppgjøret i samsvar
med § 7­13 fjerde ledd når et foretak går ut av felles­
pensjonskassen. Oppsigelse skal uansett følge bestem­
melsene i kapittel 11.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
innstillingen bifalt med 47 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.24.33)
Videre var innstilt:
g) om det skal benyttes samme premietariff eller ulike
premietariffer for de forskjellige pensjonsordningene
i fellespensjonskassen.
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonsordnin­
ger og pensjonskasser som omfattes av paragrafen her,
herunder forskrift om kommuners adgang til å ha pen­
sjonsordning i fellespensjonskasse og foretaks adgang
til å ha pensjonsordning i interkommunal pensjonskas­
se.
§ 7­4 første ledd og nytt annet og tredje ledd skal lyde:
En pensjonskasse skal ha vedtekter som minst angir:
a) pensjonskassens navn og forretningskontor,
b) pensjonskassens virksomhet, herunder hvilke former
for kollektive pensjonsordninger pensjonskassen skal
overta,
c) minstekrav til grunnkapital,
d) regler om styre, daglig leder og andre organer,
e) regler om valg av styremedlemmer, styreleder, andre
organer og revisor,
f) regler om vedtak vedrørende endring av vedtekter og
sammenslutning, deling og avvikling av pensjonskas­
sen,
g) regler om utbytte av grunnkapitalen og andre kapi­
talinnskudd.
Vedtektene i en fellespensjonskasse skal i tillegg an­
gi:
a) hvilke foretak som deltar i pensjonskassen,
b) grunnkapitalen i fellespensjonskassen og hvor stor
andel hvert foretak skal skyte inn i fellespensjons­
kassen, og regler om plikt til senere å skyte inn
kapital,
c) dersom styret ikke skal være fellespensjonskassens
øverste organ, regler om sammensetning og valg av et
representantskap for fellespensjonskassen, herunder
representanter for yrkesaktive medlemmer og pensjo­
nister. Reglene skal inneholde stemmeregler for
representantskapet. Valg av styre og revisor skal til­
ligge representantskapet. Vedtektene skal for øvrig
angi hvilke saker som skal behandles i representant­
skapet.
Bestemmelsene i annet ledd gjelder tilsvarende for in­
terkommunale pensjonskasser så langt de passer.
Nåværende annet og tredje ledd blir nye fjerde og fem­
te ledd.

Trykt 11/6 2007
2007
510 29. mai -- Referat
Ny § 7­13 skal lyde:
§ 7­13. Særlige regler for fellespensjonskasse
Foretakene kan ved enstemmighet beslutte å gi et be­
stemt foretak adgang til å slutte seg til avtalen.
Et foretak har rett til å tre ut av fellespensjonskassen i
samsvar med bestemmelsene i avtalen, jf. § 7­2 tredje
ledd bokstav f.
Dersom et foretak vesentlig misligholder sine forplik­
telser i fellespensjonskassen, kan de øvrige foretakene be­
slutte å utelukke foretaket fra fellespensjonskassen og
fastsette opphørstidspunktet, jf. § 7­2 tredje ledd
bokstav f.
Når et foretak ikke lenger skal ha sin pensjonsordning
i fellespensjonskassen, skal den del av fellespensjonskas­
sens midler som knytter seg til dette foretaket på opphørs­
tidspunktet, tilordnes foretaket. Foretaket skal også til­
ordnes en del av egenkapitalen i fellespensjonskassen på
opphørstidspunktet, beregnet etter forholdet mellom pre­
miereserven eller alderspensjonskapitalen for foretakets
medlemmer og premiereserven eller alderspensjonskapi­
talen for alle medlemmer i fellespensjonskassen. For øv­
rig gjelder foretakspensjonsloven § 12­7 og innskudds­
pensjonsloven § 10­5 fjerde ledd tilsvarende.
Ved sammenslåing av flere foretak som omfattes av en
fellespensjonskasse, eller av virksomhet i foretakene, skal
avtalens bestemmelser om stemmerett og kapitalforhold
tilpasses de endrede forhold. Tilsvarende gjelder ved de­
ling av foretak som omfattes av fellespensjonskassen.
§ 10A­1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Foretakspensjonsordninger i samme fellespensjons­
kasse kan utgjøre en fellesordning.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
1. (101) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endring i kommuneloven (kontroll med
fylkeskommunenes økonomi fram til forvalt­
ningsreformens ikrafttredelse) (Besl. O. nr. 70
(2006­2007))
2. lov om endringer i utlendingsloven (senking av
terskelen for omgjøring av vedtak) (Besl. O. nr. 71
(2006­2007))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (102) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i vegtrafikklov 18. juni 1965
nr. 4 (gjennomføring av Europaparlaments­ og
rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om
grunnleggende kvalifikasjons­ og etterutdan­
ningskrav for førere av visse kjøretøyer som be­
nyttes til person­ eller godstransport) (Besl. O.
nr. 61 (2006­2007))
-- er sanksjonert under 25. mai 2007
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (103) Lov om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om
pass (endring av gebyr for pass til barn) (Ot.prp.
nr. 65 (2006­2007))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
4. (104) Lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101
om luftfart (luftfartsloven) (Ot.prp. nr. 63 (2006­
2007))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­
miteen.
5. (105) Lov om endring av EØS­loven (EØS­utvidel­
se med Bulgaria og Romania) (Ot.prp. nr. 64 (2006­
2007))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 16.26.