Trykt 11/6 2007
2007
416 25. mai -- Endringer i domstolloven mv.
Møte fredag den 25. mai 2007 kl. 12.45
President: Å s a E l v i k
D a g s o r d e n (nr. 32):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
domstolloven mv. (valg og uttaking av lekdommere)
(Innst. O. nr. 54 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 22 (2006­
2007))
2. Innstilling fra justiskomiteen om endringer i forbru­
kerkjøpsloven mv.
(Innst. O. nr. 58 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 23 (2006­
2007))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet og
om samtykke til ratifikasjon av endringsprotokoller
12. februar 2004 til Pariskonvensjonen 29. juli 1960
og Brusselkonvensjonen 31. januar 1963 om erstat­
ningsansvar på atomenergiens område
(Innst. O. nr. 56 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 27 (2006­
2007))
4. Innstilling fra justiskomiteen om representantlovfor­
slag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum,
Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om end­
ring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per­
sonopplysninger (personopplysningsloven)
(Innst. O. nr. 49 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:10
(2006­2007))
5. Innstilling fra justiskomiteen om representantlovfor­
slag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Siv
Jensen om opphevelse av straffeloven § 142 (blasfe­
miparagrafen)
(Innst. O. nr. 51 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:25
(2006­2007))
6. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
domstolloven mv. (valg og uttaking av lekdommere)
(Innst. O. nr. 54 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 22 (2006­
2007))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt høve til 3
replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regje­
ringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Elisabeth Aspaker (H) [12:46:34] (ordfører for sa­
ken): Lekdommere har tradisjonelt hatt en sterk stilling i
det norske rettssystemet. De foreslåtte endringene i dom­
stolloven har som formål å bevare og videreutvikle lek­
mannsprinsippet, ivareta rekruttering og sikre lekdomme­
re som er i stand til å fylle funksjonen sin. Komiteen er
enig med departementet i at loven trenger en modernise­
ring når det gjelder utvalg av lagrettemedlemmer og med­
dommere, og mener det er fornuftig å skille, slik at opp­
nevning ikke faller sammen med den ordinære konstitue­
ringen etter kommune­ og fylkestingsvalg.
Lov om endringer i domstolloven bygger på arbeidet i
Lekdommerutvalget. Komiteen har merket seg at departe­
mentet på flere punkter har valgt å beholde dagens praksis
framfor å følge Lekdommerutvalgets tilrådninger.
Lovproposisjonen viderefører lekmannsprinsippet,
slik at det også i framtiden skal oppnevnes et utvalg lek­
folk i den enkelte kommune som skal kunne gå inn i funk­
sjoner i lagmannsretten som meddommere og lagrette­
medlemmer i straffesaker, og meddommere og skjønns­
menn i sivile saker. I tingretten deltar meddommere i
straffesaker og sivile saker, og som skjønnsmenn. Forliks­
rådene skal bestå av tre medlemmer som utfører jobben
uten medvirkning fra juridiske dommere. Lekfolk funge­
rer også som rettsvitner.
Komiteen støtter departementets forslag om å videre­
føre dagens oppnevningsmåte for lekdommere og lagret­
temedlemmer gjennom kommunen. Det vil sikre nærkon­
takt med innbyggerne og gode egnethetsvurderinger av
kandidatene. Komiteen slutter seg også til at valgperioden
forskyves, slik at fristen for valg til utvalgene av lagrette­
medlemmer og meddommere settes til 15. oktober året
etter kommunestyrevalget. Funksjonsperioden er fire år
fra neste nyttår.
Denne endringen vil gi kommunene bedre tid til å kun­
ne rekruttere og sammensette et mest mulig representativt
utvalg personer til disse oppgavene. Komiteen mener lov­
verket med fordel kan forenkles og støtter oppheving av
ordningen med særlige utvalg etter domstolloven.
Fra 1. januar 2006 overtok staten det administrative an­
svaret for forliksrådene. Valg til forliksrådet foretas sam­
tidig med valg av øvrige lekmenn. I tillegg skal det opp­
nevnes et antall fylkesvise skjønnsmenn. Komiteens fler­
tall, Arbeiderpartiet og SV, er enig i at fylkestinget skal
foreta valget. Et mindretall i komiteen, bestående av
Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer forslag om at kom­
munen skal oppnevne skjønnsmenn.
Lekmannsprinsippet hviler på systemets legitimitet, og
komiteen er enig med departementet i at hensynet til
mangfold, med hensyn til alder, kjønn, bakgrunn og kul­
tur, må ivaretas. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, SV
og Høyre, støtter departementets forslag om å lovfeste en
regel om at utvalgene skal ha allsidig sammensetning.
Et annet flertall, Arbeiderpartiet og SV, støtter depar­
tementets forslag om at kommunene skal pålegges en
plikt til å oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater.
Mindretallet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener det må
være opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan for­
slag innhentes, og foreslår på den bakgrunn § 67 opphe­
vet.
Tilliten til lekdommerordningen hviler på tilliten til
personene i utvalget. En samlet komite støtter departe­
mentets forslag om at personlig egnethet kombinert med
tilstrekkelige norskkunnskaper settes som kriterier for å

417
25. mai -- Endringer i domstolloven mv.
O 2006--2007
2007
(Aspaker)
kunne bli lekmann, og videre at det lovfestes et særskilt
kvalifikasjonskrav for medlemmer av forliksrådene.
Domstolsadministrasjonen skal deretter føre halvårlige
kontroller med vandel, som en ytterligere kvalitetssikring.
Komiteen er enig i at det er hensiktsmessig at fagkyndige
meddommere oppnevnes av retten for den enkelte sak.
Departementet har foreslått flere nye aldersgrenser
knyttet til lekdommere. Komiteens flertall, Arbeiderpar­
tiet og SV, støtter Regjeringens forslag til ny § 70. Min­
dretallet, Høyre og Fremskrittspartiet, foreslår en nedre
aldersgrense på 18 år, som er myndighetsalderen, og at
øvre aldersgrense bortfaller.
Det er mindretallets syn at kravet om personlig egnet­
het er tilstrekkelig til å sile ut personer som ikke egner seg
i enhver aldersgruppe. Mindretallet mener det er umoder­
ne seniorpolitikk å diskvalifisere noen fra Lekdommerut­
valget på grunn av høy alder alene.
En samlet komite støtter en aldersgrense på 25 år for
medlemmer av forliksrådet.
Proposisjonen inneholder også en oversikt over yrkes­
grupper som er utelukket fra valg til utvalgene for lekfolk
for å sikre at domstolene skal være uavhengige. Komiteen
har ingen merknader til dette.
Tusenvis av lekfolk gir sitt bidrag for å sikre legitimi­
teten til systemet, og mange reagerer nå på at godtgjørel­
sene er relativt beskjedne. Dette er bakgrunnen for at min­
dretallet i komiteen, Høyre og Fremskrittspartiet, frem­
mer forslag der Regjeringen i forbindelse med 2008­bud­
sjettet bes vurdere å øke godtgjørelsen.
Komiteen er etter avgivelsen blitt gjort oppmerksom
på en inkurie. Det vil si at § 66 a og § 86 a skal med i opp­
regningen av bestemmelser i domstolloven som skal opp­
heves. På vegne av komiteen må jeg fremme det forslaget
nå om at de to angjeldende paragrafene faktisk oppheves.
For øvrig har komiteen ingen merknader til de foreslåt­
te endringene i domstolloven. Jeg tar da også opp de nevn­
te forslagene på vegne av mindretallet.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Kirsti Saxi (SV) [12:52:06]: Lekdommere har alltid
hatt en sentral plass i det norske rettssystemet og er vikti­
ge for å sikre demokratisk kontroll med rettspleien. Dom­
stolene er et av samfunnets viktigste organer for konflikt­
løsning og skal ivareta enkeltmenneskets krav til en trygg
og upartisk prosess. Domstolene er derfor avhengige av
tillit, ikke bare hos profesjonelle aktører i retten, men
også hos lekdommere, sakkyndige, enkeltmennesker og
virksomheter som får sin sak prøvd for retten, og i befolk­
ningen generelt.
Bakgrunnen for de forslagene som behandles i dag, er
at gjeldende regler for valg og uttaking av lekdommere
gjør at dette er en svært omstendelig prosedyre, og at flere
av bestemmelsene er innholdsmessig foreldet. Det vik­
tigste er imidlertid at de nye forslagene gjør utvalgene av
lagrettemedlemmer og meddommere mer representative.
SV og de andre regjeringspartiene er opptatt av at vi tren­
ger lekdommere fra alle deler av befolkningen, og er for­
nøyd med at de nye reglene sørger for en mer allsidig
sammensetning av lekdommere med tanke på alder, bak­
grunn og kultur.
Lekdommerordningen innebærer en fordeling av for­
mell innflytelse, som etter demokratiske idealer bør favne
bredt. Lekdommere kan i mange tilfeller fungere som et
bindeledd mellom ulike befolkningsgrupper på den ene
siden og domstolene og andre offentlige myndigheter på
den annen side. SV mener at det rettssikkerhetsmessig og
likestillingspolitisk er viktig å videreføre ordningen med
at det velges et utvalg for hvert kjønn, slik at man sikrer
kjønnsbalansen.
Kommunene skal fortsatt velge medlemmer til utvalg
av jurymedlemmer og meddommere. Dette sikrer at opp­
nevningen skjer av dem som har tilstrekkelig nærkontakt
med innbyggerne til å foreta de nødvendige egnethetsvur­
deringene. SV mener også at det er riktig at man flytter
valgperioden for lekdommere i forhold til kommunestyre­
valget, slik at man markerer at det ikke skal være partipo­
litiske preferanser som skal styre valg av lagrettemedlem­
mer og lekdommere.
SV og de andre regjeringspartiene mener det er riktig
å pålegge kommunene en plikt til å oppfordre allmennhe­
ten til å foreslå kandidater for å sikre allsidigheten og
mangfoldet i utvalgene.
I tillegg til at lekdommerne skal være representative
for befolkningen som helhet, er det også av stor betydning
at det velges personer som har gode personlige forutset­
ninger for oppgaven. Å dømme andre mennesker i retten
er og skal være en ansvarsfull gjerning.
Forslaget går ut på at de som velges som lekdommere,
skal ha tilstrekkelige norskkunnskaper og for øvrig være
personlig egnet til oppgaven. Det er selvfølgelig viktig at
de som skal delta i pådømmelsen av en sak, faktisk opp­
fatter det som blir framført i rettssalen. Vi mener også det
er riktig at medlemmer av forliksrådet står i en særstilling,
tatt i betraktning at de må gjennom relativt mange saksdo­
kumenter, avholde meklingsmøter og fatte avgjørelser, og
at det derfor er naturlig at man her stiller krav til at de som
velges, må beherske norsk, både skriftlig og muntlig.
SV og de andre regjeringspartiene mener at det skal
innføres en øvre aldersgrense for lagrettemedlemmer, al­
minnelige meddommere og forliksrådsmedlemmer på 70
år ved valgperiodens start, slik at den øvre aldersgrensen
blir 74 år. Bakgrunnen for dette er at vi mener at mange
mennesker vil være egnet til å utføre denne typen arbeid
også ved oppnådd pensjonsalder, og en fortsatt valgbarhet
fram til fylte 70 år og tjenestetid på opptil fire år utover
dette gjør at dette vil være mulig.
Alternativet til en kollektiv øvre aldersgrense vil imid­
lertid være en individuell vurdering av den enkeltes egnet­
het basert på aldersendringer, noe som etter vårt syn vil
kunne oppleves som langt mer stigmatiserende for den
enkelte som ikke lenger vurderes som egnet, enn en gene­
rell aldersbegrensning. At man ikke innfører en øvre al­
dersgrense for fagkyndige meddommere og skjønnsmed­
lemmer, kan oppleves som en forskjellsbehandling. Den
vesentlige forskjellen her er imidlertid at siden fagkyndi­
Forhandlinger i Odelstinget nr. 30
30

2007
418 25. mai -- Endringer i domstolloven mv.
ge ikke oppnevnes for en tidsperiode, men eksplisitt for
hver enkelt sak, vil man uansett fortløpende kunne vurde­
re den enkeltes egnethet. Av den grunn vil ikke behovet
for en øvre aldersgrense være det samme som for lagret­
temedlemmer, alminnelige meddommere og forliksråds­
medlemmer.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:57:29] (komiteens
leder): Lekmannsprinsippet er en av grunnpilarene i den
norske rettsstaten og ble i sin tid innført for å danne en
motvekt til embetsmannsveldet.
Selv om det er mer enn 100 år siden dette prinsippet
ble innført, står lekmannsprinsippet sterkt i den norske
tradisjonen og er i dag kanskje viktigere enn noensinne.
Vi lever i en tid da terrortrussel og kriminalpolitiske ut­
fordringer som organisert kriminalitet fører til at politi og
påtalemyndighet får tilgang på metoder som er utfordren­
de med tanke på åpenhet og innsyn, og som derfor er un­
derlagt domstolskontroll. Derfor er lekmannsinstituttet
viktig for å bevare tilliten til politi, påtalemyndighet og
rettsvesen, og derfor må vi til enhver tid vurdere hvordan
lekmannsinstituttet best mulig kan ivaretas og være villi­
ge til å gjøre de nødvendige endringer, slik at dette prin­
sippet fortsatt skal stå sterkt i den norske rettstradisjonen,
slik Odelstinget inviteres til i dag.
Representanten Saxi har på en god måte redegjort for
flertallets holdning, men jeg vil understreke noen poeng.
Lekdommerne skal være folkets representanter i rettsap­
paratet. Vi har imidlertid sett en utvikling der det ikke har
vært et godt nok mangfold blant lekdommerne. Det har
bl.a. vært for få representanter fra innvandrerbefolknin­
gen blant meddommerne, og det har også vært en skjev al­
dersmessig fordeling. Derfor er jeg glad for at Stortinget
vil lovfeste en regel om at utvalgene skal ha en allsidig
sammensetning, slik at de best mulig representerer alle
deler av befolkningen.
Jeg har selv erfaring som lokalpolitiker og kjenner der­
for til den krevende prosessen det er å skulle velge ut folk
til meddommervervet, og at det ofte lett løses ved at man
velger personer man kjenner. Dette sikrer selvfølgelig
ikke en god nok representasjon, og derfor er det et riktig
skritt både å lovfeste at kommunene har plikt til å sørge
for mangfold, og å endre tidspunktet for når meddommere
skal oppnevnes. Erfaring viser også at det er riktig å på­
legge kommunene en plikt til å oppfordre allmennheten til
å foreslå kandidater.
Jeg registrerer at opposisjonen, selv om de uttrykker at
de ønsker mangfold, ikke vil lovfeste dette for Frem­
skrittspartiets del, mens Høyre ikke vil pålegge kommu­
nene en plikt til å oppmuntre allmennheten til å foreslå
kandidater. Fromme ønsker som ikke følges opp med til­
tak, har sjelden noen effekt. Jeg er derfor glad for at fler­
tallet sørger for at det nå kommer lovendringer som sikrer
at vi får det mangfoldet blant meddommere som er en for­
utsetning for prinsippet om representativitet.
Det er viktig at de som velges ut til å være meddomme­
re, er personlig egnet til det. Dette er den nye regelen med
hensyn til hvem som skal velges, i tillegg til kravet om
gode norskkunnskaper. Meddommerne forvalter et stort
ansvar både i forhold til å treffe avgjørelser som holder
høy kvalitet, i forhold til å ivareta en demokratisk kontroll
med rettsapparatet, i forhold til offentlighet og innsyn i
rettspleien, og i forhold til at befolkningen skal ha tillit til
domstolene.
Derfor vil jeg understreke at kommunene fortsatt skal
ha et stort ansvar for kontroll med vandelen, i tillegg til
Domstolsadministrasjonens kontroller. Vi støtter også
innskjerpingen av vandelskravet.
Arbeiderpartiet støtter Regjeringens syn når det gjel­
der både øvre og nedre aldersgrense. Med den nye ordnin­
gen vil lagrettemedlemmer, alminnelige meddommere og
forliksrådsmedlemmer kunne fungere fram til de er 74 år.
På denne måten sikrer vi oss at mange mennesker som er
egnet til å utføre denne type verv, vil kunne gjøre det også
etter oppnådd pensjonsalder.
Samtidig vil innføring av en øvre aldersgrense hindre
en individuell vurdering av hver enkelts egnethet, basert
på aldersendringer. Slik sikrer vi at vi får en balansert og
representativ sammensetning av lekdommere.
Solveig Horne (FrP) [13:01:44]: Det er en viktig sak
som vi behandler i dag. En del av oss har enten vært med­
dommere i en sak, eller vi har vært med i et kommunesty­
re for å finne de viktige personene som skal være med­
dommere i retten vår. Jeg er glad for at vi har fått denne
saken i dag, med en slik viktig debatt.
Uansett hva vi vedtar i dag, er det viktig å få denne in­
formasjonen ut til kommunene. Vi som stortingspolitikere
har også en oppgave overfor våre politikere i kommune­
styrene når det gjelder bevisstgjøring av hvor viktig det er
å finne de rette personene som skal gjenspeile mangfol­
det, med hensyn til både alder, kjønn, bakgrunn og kultur.
Fremskrittspartiet har likevel tro på at verken våre folke­
valgte eller flertallspartienes folkevalgte ute i kommune­
ne trenger noen lovfesting for å få dette til. Det må være
opp til den enkelte kommune å se til at dette blir fulgt opp,
slik at meddommere i retten representerer alle deler av be­
folkningen.
I det store og hele, som jeg sa, er dette en god sak,
men det er et par ting som mindretallet har påpekt, spe­
sielt når det gjelder de fylkesvise skjønnsutvalg. Det er
flere fylkeskommuner og flere domstoler som har tatt til
orde for å overføre denne oppgaven til kommunene.
Fremskrittspartiet mener at det ikke er nødvendig å ven­
te til vi har hatt en regiondebatt her før vi tar dette steget.
Det kan kommunene gjøre nå. Som en løsning kan kom­
munene melde disse navnene inn til domstolene, og de
vil da bli trukket ut i forhold til folketallet i de enkelte
kommunene.
Det har også blitt snakket veldig mye om alder i denne
saken. Det vet vi det også gjorde i forbindelse med det se­
nioropprøret som har vært. For Fremskrittspartiet har det
vært viktig at vi skal ha et tverrsnitt av befolkningen, og
derfor vil vi verken ha en nedre eller en øvre aldersgrense.
Fremskrittspartiet vil derfor heller ikke være med på å
heve aldersgrensen fra 18 til 21 år. Er en gammel nok til å
være med i denne sal og til å lage lover, må en også kunne

25. mai -- Endringer i domstolloven mv. 419
2007
være med på å avsi en dom i en sak. Og 18 år er myndig­
hetsalderen i dette landet.
Så til den øvre aldersgrensen: En 70­åring i dag er ikke
det samme som en 70­åring var for ti år siden. Det kan
også være 50­åringer som gjør en dårligere jobb enn en på
70 år. Folk blir bare yngre og yngre, og derfor vil ikke
Fremskrittspartiet ha en øvre aldersgrense. Det er noe av
utviklingen, og jeg mener at det må være opp til den en­
kelte kommunestyregruppe å finne fram til de personene
som er egnet.
Når det så gjelder den økonomiske siden av denne sa­
ken, er det jo bemerkelsesverdig at en meddommer i dag
får 250 kr pr. dag i godtgjørelse. Denne godtgjørelsen har
ikke blitt økt siden 1981, og jeg må si at det er merkelig at
ikke flertallet ser at det nå er på tide at dette viktige arbei­
det blir verdsatt, ved at en gir en økning i godtgjørelsen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:05:07]: Ut­
valgene av lagrettemedlemmer og meddommere må bli
mer representative. For å sikre tilliten og legitimiteten til
rettsvesenet er det nødvendig å rekruttere flere mennesker
med minoritetsbakgrunn til lekdommerutvalgene. Vi må
også arbeide for økt minoritetsrepresentasjon blant fag­
dommere og i andre yrkesgrupper i domstolene. Jeg har
med stor glede registrert at Norge har fått sin første ting­
rettsdommer med minoritetsbakgrunn, og jeg håper at hun
om ikke lenge følges av flere.
Vi i Kristelig Folkeparti har forståelse for at Regjerin­
gen ikke ønsker at medlemmer til lekdommerutvalgene
skal rekrutteres tilfeldig gjennom trekning fra folkeregis­
teret. Det er viktig at vi fortsatt har kvalitetssikringsruti­
ner som tilsier at medlemmene av disse utvalgene er skik­
ket til å delta i dømmende virksomhet.
Vi synes også det er fornuftig å flytte tidspunktene for
valg til lekdommerutvalgene, så det klarere framgår at
dette ikke er politiske valg, men valg på samfunnsborgere
med ulik bakgrunn og med ulike politiske ståsteder, og at
man har tiltro til at de vil kunne ivareta oppgaven som lek­
dommere på en god måte.
Kristelig Folkeparti mener også det er hensiktsmessig
å lovfeste at lekdommerutvalgene skal ha en allsidig sam­
mensetning, slik at de best mulig representerer alle deler
av befolkningen. Men vi mener at Regjeringens forslag
om at kommunene skal oppfordre allmennheten til å fore­
slå kandidater til valget, ikke går langt nok.
Etter vår oppfatning bør kommunene i tillegg pålegges
å invitere ulike organisasjoner, foreninger og lag til å fore­
slå kandidater som de mener egner seg som meddomme­
re. Et slikt system ble benyttet da det skulle oppnevnes
nemndmedlemmer til Utlendingsnemnda, og det sikret en
god representasjon av personer med minoritetsbakgrunn
blant nemndmedlemmene. I tillegg sikret det mange godt
egnede medlemmer. Kristelig Folkeparti har i dag frem­
met forslag til endring i domstolsloven § 67 i tråd med
dette, og vi håper på bred støtte til forslaget.
Arbeids­ og sosialkomiteen behandler for tiden en
melding om seniorpolitikk. Der foreslår Regjeringen å ut­
rede å heve pensjonsalderen fra 70 til 72 år. Forslaget støt­
tes av Kristelig Folkeparti. Vi tar på alvor at seniorene har
en stadig bedre helse, og at de derfor både kan og bør bi­
dra i samfunnet lengre enn før.
Etter Kristelig Folkepartis syn er den naturlige konse­
kvens av det som trolig blir en framtidig heving av pen­
sjonsalderen, å heve aldersgrensen i domstolloven § 70
tilsvarende. Vi mener at mennesker bør kunne velges til
medlemmer av lekdommerutvalg fram til de er 72 år, og
fremmer i dag forslag i tråd med dette.
Kristelig Folkeparti er enig med Fremskrittspartiet og
Høyre i at oppnevning av de fylkesvise skjønnsutvalgene
bør overføres til kommunene, og støtter forslaget om at
fordelingen av utvalgsmedlemmer skal skje på grunnlag
av folketallet i kommunene. Vi støtter også deres forslag
nr. 4.
Jeg tar så opp våre egne forslag, som er omdelt i salen.
For øvrig slutter vi oss til regjeringspartienes forslag til
lovendringer, og håper at de endringene som i dag vedtas,
vil vise seg å være tilstrekkelige til å sikre mangfoldige og
representative lekdommerutvalg.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie
Duesund har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Erling Sande (Sp) [13:09:37]: Prinsippet med lek­
dommarar er viktig. Dei har alltid hatt ein sentral plass i
det norske rettssystemet. Denne tradisjonen ynskjer
Senterpartiet å føre vidare. Lovendringane som m.a. gjer
utvala av lagrettemedlemer og meddommarar meir repre­
sentative, har nettopp dette som føremål. I tillegg kjem det
meir oversiktlege reglar for val og uttaking.
Tanken om at ein skal kunne dømmast av likemenn, er
eit viktig prinsipp i lovverket vårt. Utvala av lagrettemed­
lemer og meddommarar bør difor representere eit visst
mangfald med omsyn til alder, kjønn, yrkesbakgrunn,
kultur og etnisk bakgrunn. Ein lovfesta regel om at utvala
skal ha ei allsidig samansetjing, slik at dei best mogleg re­
presenterer alle delar av folket, er eit viktig tiltak. Difor
blir det føreslått ei endring no, ved at kommunane, som er
ansvarlege for oppnemningane, blir pålagde å oppfordre
ålmenta til å føreslå kandidatar. I tillegg blir valperioden
forskyvd for å unngå partipolitiske koplingar, og det blir
ikkje opp til dei politiske partia å føreslå sine eigne til des­
se verva.
Forliksrådet er i ei særstilling. Her må det stillast større
krav, m.a. til alder. Minstealder bør framleis gjelde her,
sidan dei skal utøve arbeidet utan samarbeid med juridis­
ke dommarar. I tillegg er det ein fordel å ha litt livserfa­
ring i den meklarrolla som dette inneber.
Det er framleis forslag om at det til forliksrådet må vel­
jast personar som er «vederheftige» -- eller pålitelege, på
folkeleg språk. I tillegg må dei vere solvente, sidan det
ofte er tvistar om pengekrav det gjeld her. Dette er Senter­
partiet samd i.
Det er også forslag om å ha ei øvre aldersgrense for
lagrettemedlemer, alminnelege lekdommarar og forliks­
rådsmedlemer på 70 år når valperioden startar. Dette vil
innebere ei øvre aldersgrense på 74 år ved slutten av val­
perioden.

2007
420 25. mai -- Endringer i domstolloven mv.
Senterpartiet meiner det er viktig å ta vare på dei res­
sursane som dei eldre representerer. Mange vil vere godt
eigna til oppgåva òg ved oppnådd pensjonsalder. Vi har
stadig fleire friske eldre, samstundes som det på andre
område blir stimulert til at seniorane skal kunne halde
fram lenger i sitt virke.
Det er no føreteke ein klok grenseoppgang i høve til
vandel og i høve til kva som vil diskvalifisere frå utval til
å vere lekmann. Det er likevel klart at det nye systemet ik­
kje fritek kommunane for kontroll med vandel i samband
med valet.
Etter lovforslaget skal lagrettemedlemer og meddom­
marar trekkjast ut elektronisk i kvar enkelt sak, med ei
maksgrense oppover i talet på dagar i året. Her er det òg
føreslått omfattande og greie reglar, også om gyldig frå­
vær.
Senterpartiet stiller seg bak Regjeringa sine føreslegne
endringar i lova.
Odd Einar Dørum (V) [13:12:49]: Det er en positiv
og nødvendig opprydding i lekmannsinstituttet som be­
handles her i dag. Jeg skal likevel benytte sjansen til å hol­
de et innlegg om noe som jeg ikke har hørt noen holde
innlegg om, nemlig juryen.
Det er et slags merkelig fenomen at jo flere fagjurister
som samles, jo mer skeptisk blir de til juryen. Samtidig
har jeg lyst til å meddele Stortinget at jeg i september i fjor
var på et usedvanlig spesielt møte, et møte som ble av­
holdt i regi av det juridiske og medisinske fakultetet ved
Universitetet i Oslo. Møtet handlet om sakkyndige i nors­
ke rettssaler. Media dekket dette først og fremst fordi det
var noen der som hadde synspunkter på konkrete enkelt­
saker, men seminaret handlet prinsipielt om sakkyndige.
Ved historiske eksempler, både innenlands og utenlands,
kom det etter hvert fram at de som hadde den største kri­
tiske evne overfor sakkyndige, var juryer og ikke fagdom­
mere. Bit for bit kom dette fram. Og de som har undret seg
over fenomenet, kan bare lese Trygve Lange­Nielsens
lange ferd med seg selv, som førte til at han arbeidet for å
få opphevet dommer som han syntes var gale. Han sier jo
nettopp det samme.
Jeg har behov for å understreke dette, fordi det er noen
som tror at når en Venstre­mann tar dette opp, er det for å
mimre over Johan Sverdrup for ca. 120 år tilbake. Nei, det
er rett og slett fordi vi lever i en tid hvor det etter hvert er
spesialister på så mange forskjellige områder, at det å
være allmenndannet i den betydning at man bærer med
seg en tradisjon som er bredere enn sin egen fagtradisjon,
i seg selv er et sunnhetstrekk. Det er faktisk det som i
praksis gjør at vi som borgere velger folk som skjøtter til­
litsverv både på storting og i regjering. Jeg vil bare med
disse ordene på vegne av Venstre markere at vi mener det­
te fortsatt om juryens plass i det norske rettssystemet. Det
svekker ikke argumentasjonen for andre lekmedlemmer i
rettssystemet. Jeg synes det er viktig å si det.
Jeg synes det er veldig viktig å si det, nettopp fordi vi
er i et land hvor det juridiske felt lider av en mangel på tra­
disjon for forskning om seg selv. Det har skjedd veldig
mye for å gjøre noe med det, men den tradisjonen burde
jo mane til ettertanke. En jury som møtes, møtes jo nett­
opp fordi de ikke skal være der med den opplevelse at de
har vært der hele tiden, og det som kan forebygge alle for­
mer for systemblindhet, er viktig.
Dette står ikke i og for seg i denne saken, men jeg sy­
nes det var svært viktig å ha det sagt. En får oppfatte det
som et tilrop til statsråden i hans arbeid med saken.
Så til den saken som foreligger. Venstre følger innstil­
lingen, med to unntak. Vi vil støtte Høyre og Fremskritts­
partiets forslag om aldersgrenser, og jeg skal være prinsi­
piell. Det er 15 år siden jeg ble stoppet av noen tidligere
pensjonerte fylkesleger, som så alvorlig på meg og sa:
Dørum, det er aldersapartheid i Norge! Så opplever jeg at
mennesker over en viss alder nærmest beskrives som el­
drebølgen. Man har følelsen av at det kommer en slags
tsunami rullende utover landet. Det må jo være slik at en
borger er en borger, og et individ er et individ, når først
myndighetsalderen er inntruffet. Så for meg er det helt na­
turlig å stemme for det forslaget som sier at man kan ut­
øve de verv som er omtalt når man er 18, og så får alders­
grensen oppad være som på alle andre forhold i livet, være
preget av skikkethetsvurderinger. Da kan det som kjent
være slik at man litt uavhengig av hvilken alder man har,
kan ha litt ulik skikkethet på forskjellige måter. Individer
betraktes på den måten.
Er det noe jeg virkelig reagerer sterkt på, bl.a. fordi jeg
har holdt på med politikk så lenge, så er det denne kollek­
tivistiske betegnelsen av mennesker som har passert 60+,
og det er noen av oss. Det er nesten som at når vi er ved
det tidsskillet, blir vi forfremmet til barn igjen, og når vi
blir riktig voksne, får vi jo honnørrabatter. Så jeg tar et
ideologisk oppgjør med denne forkrøplede måten å nær­
me seg den eldre del av befolkningen på. Man kan ikke
snakke om noen, inkludert meg, som en slags tsunami
som kommer rullende. Så får vettet vårt bli vurdert av
kyndige folk når man kommer så langt.
Så til forslag nr. 4. Det får være et hjertesukk. Jeg har
sukket over at det forslaget ikke har vært der før i en an­
nen situasjon, så jeg får ta ut min legning og delta i sukket
ved å stemme for noe som er det nærmeste en stortingsre­
presentant kan stemme for uten å være uforsvarlig med
penger, nemlig å be noen vurdere noe. Jeg kommer da
også til å stemme for forslag nr. 4, fordi jeg tror det er et
saklig poeng i det. Men jeg ville aldri kunne ha stemt for
det hvis det hadde vært et bevilgningsforslag, for det ville
ha vært helt useriøst. Men det nærmeste vi i Stortinget
kommer til å fatte en slags sympatiresolusjon, det kan jeg
ikke la være å stemme for i denne sammenheng.
Statsråd Knut Storberget [13:18:07]: Det er en in­
teressant diskusjon og en interessant lovsak Odelstinget
har fått seg forelagt -- i mange aspekter. Jeg syns saksord­
føreren og andre talere har vært inne på veldig viktige ele­
menter i forhold til hvordan vi skal foreta utvelgelse av
lekdommere på en mest mulig fornuftig måte, som sikrer
best mulige beslutninger i domstolene. Men la det også
være sagt herfra at Regjeringa og jeg mener at det er av­
gjort viktig at vi fortsatt sikrer et veldig sterkt innslag av
lekfolk i rettspleien, kanskje mer enn noen gang. Repre­

25. mai -- Endringer i domstolloven mv. 421
2007
sentanten Dørum har vært inne på spørsmålet om sakkyn­
dighet. Jeg tror han har helt rett.
Jeg vil også peke på behovet for å skape legitimitet og
tillit til -- jeg holdt på å si -- et spekter av avgjørelser som
kommer, hvor vi egentlig stadig gir domstolene større
oppgave når det gjelder å fatte viktige beslutninger om
veivalg i livet, enten det er strafferettslige eller sivilretts­
lige avgjørelser, kalt rettsliggjøring, og i så måte er be­
handlinga i dag av revisjonen av regelen om valg og ut­
taking av lekdommere viktig.
Vi har sett med nye øyne på spørsmål om hvilke forut­
setninger lekdommere må ha, og etter hvilke prinsipper
de skal rekrutteres. Kommunene og domstolene får mer
oversiktlige regler å forholde seg til, og det blir tydeligere
at rekrutteringsgrunnlaget for lekdommere ikke er be­
grenset til de partipolitiske miljøene. Det tror jeg er viktig.
For å bevare tilliten til domstolenes uavhengighet og
upartiskhet stenges stadig flere statlige yrkesgrupper ute,
og det stilles strengere krav til lekdommernes vandel. Jeg
er glad for at justiskomiteen i det alt vesentlige har sluttet
seg til forslagene i proposisjonen. Særlig setter jeg pris på
at komiteen støtter forslaget om at utvalgene av lagrette­
medlemmer og meddommere fortsatt skal velges av kom­
munene gjennom personlige valg.
Jeg konstaterer at komiteens medlemmer fra Frem­
skrittspartiet og Høyre mener at oppgaven med å oppnev­
ne medlemmer til de fylkesvise utvalgene av skjønnsmed­
lemmer bør overføres fra fylkeskommunene til kommu­
nene. En slik løsning ble vurdert også så langt tilbake som
i 1971/1972. Den gangen ble den forkastet, bl.a. fordi
oppnevningen kunne bli så spredt at det var usikkert om
utvalget som helhet ville få en tilstrekkelig allsidig sam­
mensetning. Disse argumentene er fortsatt aktuelle. For­
slaget fra Fremskrittspartiets og Høyres medlemmer tar
for øvrig ikke hensyn til at det er flere faktorer enn folke­
tallet som kan være av betydning for kommunenes mulig­
het til å oppnevne gode kandidater, slik som befolknings­
sammensetning og sysselsettingsmønster.
Etter forslaget til ny § 67 i domstolloven skal kommu­
nene sørge for at utvalgene av lagrettemedlemmer og
meddommere får en allsidig sammensetning, slik at utval­
gene best mulig representerer alle deler av befolkninga.
Bestemmelsen er helt sentral for å oppfylle målet om at
utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere skal
bli mer representative. Det har med tillitsspørsmålet. Vi
ser det bl.a. gjennom hele strafferettspleien hvor viktig
det er å sikre at de som er inne i strafferettspleien på en
eller annen måte, faktisk har en slik representativ bak­
grunn. Det gjelder alt fra opptak til Politihøyskolen til, la
meg si, hvem vi bemanner kriminalomsorgen med.
Lekdommerutvalget foreslo at utvalgene til tingretten
skulle rekrutteres med utgangspunkt i trekning direkte fra
folkeregisteret, og drøftet også muligheten for å lovfeste
en bestemt fordeling i utvalgene med hensyn til alder og
etnisk bakgrunn. Departementet har som kjent ikke vide­
reført noe av dette. Skal vi nå målet om representative ut­
valg, bør imidlertid lovteksten gi uttrykk for det. Ellers er
det vanskelig å se hvordan kommunene skal kunne opp­
fatte målet. Så vidt jeg forstår, er det ikke uenighet om at
formuleringene i forslaget til § 67 er dekkende for det vi
faktisk ønsker å oppnå.
For å sikre at bestemmelsen skal bli mer enn en «papir­
bestemmelse», ligger det videre i forslaget til § 67 at kom­
munene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandi­
dater til valget. Det er imidlertid fortsatt kommunene som
skal velge medlemmer til utvalgene, så noen begrensning
av deres innflytelse ligger det ikke i denne delen av for­
slaget. At kommunene skal oppfordre befolkninga til å
foreslå kandidater bidrar for øvrig til å understreke et an­
net sentralt poeng, at det er den enkeltes personlige egen­
skaper og kvalifikasjoner, ikke politisk tilhørighet, som
skal stå sentralt ved valg til utvalgene av lagrettemedlem­
mer og meddommere. Forslag til kandidater må undergis
en nærmere vurdering i kommunene.
Eldre lekdommere -- det har flere vært inne på -- tilfører
domstolene verdifull erfaring og kompetanse. Samtidig er
det en kjensgjerning at en del eldre mennesker opplever
en gradvis svekkelse av syn, hørsel eller andre egenskaper
som er nødvendige for å kunne delta i dømmende virk­
somhet. Slike endringer kan det være vanskelig å oppfat­
te. Det er noe av bakgrunnen for at vi mener det er behov
for en øvre aldersgrense, men jeg minner om at det altså
er mulighet for å gjøre tjeneste helt fram til fylte 74 år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Solveig Horne (FrP) [13:23:10]: Dommerforenin­
gen skrev i brev i 2004 til departementet om viktigheten
av å heve godtgjørelsen til meddommerne. Svaret den
gangen var at en skulle se dette i sammenheng med Lek­
dommerutvalgets arbeid og komme tilbake til det i denne
saken. Slik jeg ser det, er det ikke blitt gjort.
Spørsmålet mitt til statsråden blir: Ser ikke statsråden
at det er på tide med en heving av godtgjørelsen til med­
dommerne når sist heving ble gjort i 1981?
Statsråd Knut Storberget [13:23:44]: Jeg er klar
over at nivået på godtgjørelsen til lekdommere har vært
uendret i mange år. Mange mener at det er for lavt. For det
første er det et budsjettmessig spørsmål, og det vil få kon­
sekvenser i den grad man hever det, som flere har vært
inne på, men ved vurderinga av godtgjørelsesnivået til
lekdommerne syns jeg faktisk også det skal tas i betrakt­
ning at de arbeidstakere som nå blir trukket i lønn på
grunn av tjeneste som lekdommer, kan få den tapte ar­
beidsfortjenesten dekket.
Jeg merket meg spørsmålet om nivået på godtgjørel­
sen, men må i dag nøye meg med å si at det får finne sin
avklaring eventuelt gjennom de ordinære budsjettproses­
ser. Det er et spørsmål som vi fortsatt har oppe til vurde­
ring.
Elisabeth Aspaker (H) [13:24:38]: Bilkjøring i
Norge har ikke noen øvre aldersgrense. Man har en årlig
legesjekk, som jeg tror ingen oppfatter som krenkende.
Det er rett og slett en sjekk for å se om man er i stand til å
kjøre bil også det neste året.

2007
422 25. mai -- Endringer i forbrukerkjøpsloven mv.
Jeg vil inn på det som jeg mener er en litt gammeldags
og negativ tilnærming til folk over 70 år. Det er altså en
realitet at mens vi nå skal ha et lekdommerutvalg med en
alder fra 70 år og nedover, får vi faktisk etter hvert en stør­
re aldersgruppe i befolkningen som er fra 70 år og opp­
over. Jeg mener det sender et veldig negativt signal at man
skal begynne å avskilte folk, avskrive dem, selv om de
passerer 70 år.
Nordlys hadde nettopp en forside om «krim for eldre»,
som viste at eldre mennesker nå faktisk også utgjør flere i
lovbryterstatistikken. Jeg har lyst til at statsråden skal be­
grunne hvorfor en Kåre Willoch ikke kan være en god lek­
dommer også i framtidens rettsvesen i Norge.
Statsråd Knut Storberget [13:25:42]: Dette føler jeg
at jeg kunne sagt ganske mye om.
Poenget er at man etter dette opplegget kan gjøre tje­
neste som dommer fram til 74 år. Det er faktisk en bety­
delig alder.
Jeg er helt enig med dem som mener det er viktig at vi
trekker med oss eldre mennesker i mange fasetter av sam­
funnet. Det er et veldig viktig argument for at man skal
være slakk når det gjelder regelsetting og begrensninger i
forhold til eldre. Men når det gjelder saker i domstolene,
har vi et annet hensyn, som må være overordnet, og det er
at vi til enhver tid må sikre oss at alle typer dommere, en­
ten de er eldre eller unge, er kompetente. Derfor har vi mi­
nimumsgrense med hensyn til alder, for det er noen av
disse forholdene, f.eks. svekkelse av syn, hørsel og obser­
vasjonsevne, som det ikke bestandig er så enkelt å avdek­
ke, og i hvert fall ikke i en prosess hvor man trekker ut lek­
dommere. Der har Regjeringa kommet til at den alder
man her har falt ned på, er en mellomvei for å sikre en god
ramme som sikrer evner og god kompetanse i domstols­
behandlinga.
Elisabeth Aspaker (H) [13:26:57]: Opplæring, alt­
så introduksjon til den jobben som lekdommerne skal gjø­
re, har ikke vært noe stort tema i proposisjonen. Jeg har i
forbindelse med arbeidet med proposisjonen faktisk snak­
ket med en del lekdommere, og de kunne gjerne ha ønsket
seg en slags introduksjon, en slags forberedelse til den
jobben de skal gjøre når de kommer inn i rettssalen.
Vil statsråden vurdere om man i framtiden skal legge
til rette for et eller annet system som gjør at de som trek­
kes ut, faktisk vil få en slags introduksjon, en innføring i
den jobben som skal gjøres?
Statsråd Knut Storberget [13:27:34]: Dette ligger
jo ikke i den proposisjonen vi nå behandler, men det gjø­
res allerede arbeid med hensyn til hvordan man skal møte
lekdommerne. Den forrige regjeringen initierte -- så vidt
jeg erindrer -- flere ganske gode tiltak.
Jeg vet at flere domstoler jobber veldig seriøst med
hvordan man møter lekdommerne som skal inn i straffe­
sakene og i andre type saker. Jeg tror det er en diskusjon
vi skal ta framover også, for det blir mer og mer krevende
å være lekdommer, ofte er det også vanskeligere å skjønne
faktum i saken, og ikke minst vil det skape trygghet i for­
hold til den prosessen som er. Det gjelder både informa­
sjon som gis i forkant, skriftlig ved innkalling, og ved
oppmøte. Men man må selvfølgelig også vurdere om det
er andre tiltak som kan settes i verk for å bedre domstols­
avgjørelsene på en best mulig måte. Det er vi opptatt av.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 434)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om endringer i forbru­
kerkjøpsloven mv. (Innst. O. nr. 58 (2006­2007), jf.
Ot.prp. nr. 23 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvart
parti og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt høve til tre
replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regje­
ringa innafor den fordelte taletida.
Vidare føreslår presidenten at dei som måtte teikne seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på
inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Første talar er Torill Ø. Hanssen, for ordførar for saka,
Jan Arild Ellingsen, som for tida har permisjon.
Torill Ø. Hanssen (FrP) [13:29:40]: Denne saken
inneholder enkelte endringer i forbrukerkjøpsloven. Ut­
gangspunktet var at Stortingets justiskomite for noen år
siden bad om at enkelte spørsmål ble utredet. Komiteen
bad om en ny bestemmelse om garantier i forbrukerkjøps­
loven, og at digitale ytelser bør kunne omfattes av forbru­
kerkjøpsloven. I tillegg inneholder saken forholdet
mellom reklamasjonsbestemmelsene i enkelte kon­
traktslover og foreldelseslovens regler samt utvidet opp­
lysningsplikt ved markedsføring av kreditt. Det er også
enkelte inkurier i lovverket som rettes opp.
I komiteen er det enighet om at det er et sterkt behov
for klare regler for kjøp mellom profesjonelle og forbru­
kere. Dagens forbrukersituasjon med et økende markeds­
press, nye salgskanaler, økt forbruk og flere teknisk inn­
rettede forbruksvarer tilsier godt forbrukervern.
Garantier gitt til forbrukerne må få et lovmessig inn­
hold. Dagens regelverk har ført til at svært mange selgere
og produsenter opererer med mer eller mindre verdiløse
garantier. Ofte gis garantier med mindre innhold enn de
rettighetene som forbrukeren allerede har som følge av
forbrukerkjøpsloven og andre lover. Det er grunn til å tro
at slike garantier gis for å villede og til en viss grad skjule
for forbrukeren det fulle sett rettigheter som forbrukeren
allerede er gitt ved lov.
Det er sterke argumenter for å synkronisere reglene for
reklamasjonsfrister og foreldelse. Det synes som om de
norske reglene med ulike frister er et unntak fra hvordan
slike regler er i andre land. Forskjellen mellom de to fris­
tene er ikke bare en teoretisk problemstilling. I en rekke

25. mai -- Endringer i forbrukerkjøpsloven mv. 423
2007
saker hvor forbrukere har reklamert innen 5­årsfristen,
har de tapt saken på grunn av foreldelse.
Når det gjelder forbrukerrettigheter til digitalt innhold
uttaler Forbrukerrådet på vg.no denne uken:
«Det er i dag et etablert marked for kjøp av digitalt
innhold via nedlasting. Og dette markedet har et opp­
lagt behov for lover og regler som beskytter forbruker­
ne. Det holder ikke å skyve disse spørsmålene ut i
fremtiden eller over til EU.»
Kjøper man en CD i butikk og det er feil på den, har
man etter forbrukerkjøpsloven rett til en ny. Ved kjøp av
den samme musikken via nedlasting på Internett gir for­
brukerkjøpsloven ikke beskyttelse. Innhold som er over­
ført digitalt, er ikke vesentlig forskjellig fra innhold levert
på andre måter. Derfor bør det være fulle forbrukerrettig­
heter også for digitalt innhold levert ved overføring. Alt
annet blir å snuble baklengs inn i framtiden.
Jeg tar for øvrig opp de forslag som er referert i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Torill Ø. Hanssen har
teke opp dei forslaga ho viste til.
Ingrid Heggø (A) [13:33:35]: Det er bra at Regjerin­
ga her kjem med nye tiltak for å auka forbrukarvernet
både ved nye reglar og ved klargjering og forsterking av
gjeldande rett.
Når det gjeld framlegget til ny regel om garantiar, mei­
ner regjeringspartia at dette vil verka avklarande for for­
brukaren og dermed gi auka forbrukarvern. Det er i dag
forbode med garantiar som ikkje gir forbrukaren fleire
rettar enn det han eller ho allereie har etter lova, dvs. at ga­
rantiavtalar som reduserer forbrukaren sitt vern, etter lova
er forbode.
Det nye framlegget gjer at seljaren står fritt til å gi for­
brukaren visse rettar, som f.eks. prisavslag, retting og om­
levering i tilfelle feil som ikkje er feil etter lova.
Forbrukaren får dermed større rettar enn det lova på­
legg seljaren. Vel derimot seljaren å gi ein generell garanti
utan å spesifisera innhald, kan forbrukaren sjå det som ein
mangel etter lova ved brot på garantien. Dette vil sikra at
seljaren utformar garantien tydeleg, og hindra misforstå­
ingar for forbrukaren.
Dette nye framlegget er modifisert i høve til høyrings­
notatet. Framlegget var omstridt i høyringsrunden. I
Sverige har det også vore ein debatt om garantireglar,
noko som tyder på at dei ikkje er einsidig vellykka.
Fleirtalet er samd med Regjeringa i at framlegget slik
det no er, er målretta og balansert og sikrar at forbrukaren
kan få ein garanti og dermed rettar utover det lova gir, i til­
legg at dette framlegget vil motivera seljaren til å utforma
garantiane på ein tydeleg måte.
Når det gjeld forholdet mellom forelding og reklama­
sjonsrett, vil eg innleiingsvis seia at forelding i seg sjølv
ikkje er urimeleg. Forbrukaren vil alltid ha eit år på seg til
å avbryta forelding. Seljaren får også ei avklaring på om
reklamasjonen er reell, eller om det er eit tomt krav.
Problemet er oftast at forbrukaren ikkje kjenner til
foreldingsreglane, og manglande kjennskap til det samla
regelverket kan såleis gjera at forbrukaren taper rettmes­
sige krav. Ein del forbrukarar trur òg at reklamasjon er
nok til å avbryta foreldinga. Slik er det jo ikkje. Derfor
er det bra at Regjeringa her foreslår ein opplysande regel
om forelding i reklamasjonsføresegnene i ein del kon­
traktslover.
Det vert motteke med takk at vi her utvidar opplys­
ningsplikt om effektiv rente, slik at dette skal verta opp­
lyst ved all marknadsføring av kreditt, og ikkje, som i dag
berre dersom det vert opplyst om kredittvilkår. No vil for­
brukaren mykje lettare kunne samanlikna ulike tilbod.
Avslutningsvis vil eg visa til Datakrimutvalets utgrei­
ing NOU 2007:2 Lovtiltak mot datakriminalitet. Denne er
ute på høyring og kjem til å bli følgd opp som eit ledd i
arbeidet med ny spesiell del av straffelova.
Elisabeth Aspaker (H) [13:37:13]: Jeg vil takke
saksordføreren for en ryddig gjennomgang av sakens inn­
hold. Dog er det i vår digitale hverdag og verden noe mer­
kelig bakstreversk over den innstillingen vi har til behand­
ling her i dag. Det er faktisk vanskelig å skjønne at verken
departementet eller regjeringspartiene i Stortinget mener
tiden er inne til å regulere også digitale tjenester og kjøps­
måter som for lengst er tatt i bruk av store grupper i be­
folkningen, og der de yngste leder an. Nettopp det faktum
at den yngste aldersgruppen ligger i front, burde gjøre at
departementet tar denne utfordringen inn over seg og bi­
drar til å gi ungdom et best mulig forbrukervern på deres
premisser.
Et flertall i den forrige justiskomiteen bad i Innst. O.
nr. 69 for 2001--2002 om at digitale kjøp måtte bli omfat­
tet av forbrukerkjøpslovgivningen, og viste den gang til at
særlig ungdom benyttet seg av digitale kjøp. Det er ikke
noe som tyder på at ungdom benytter seg mindre av digi­
tale kjøp nå enn da, tvert imot. Det som vel også er tilfel­
let, er at de har fått voksengenerasjonen med seg på å bru­
ke nettet til nær sagt alt mulig. Det burde styrke argumen­
tene ytterligere for å få på plass en lovgivning som beskyt­
ter både de yngste og de litt eldre forbrukerne som bruker
denne betalingsmåten og denne kjøpsmåten, og som tren­
ger et godt vern fordi man ofte blir utsatt for mye aggres­
siv markedsføring.
Slik gikk det ikke. Det kan nesten virke som om regje­
ringspartiene og Regjeringen har tenkt å rygge litt inn i
framtiden når det gjelder dette med digitale tjenester. Re­
gjeringspartiene hadde sjansen til å bidra til flertall for
forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet som regulerer
digitale kjøp og tjenester, men benyttet seg ikke av den
muligheten. Det er nesten uforståelig, og jeg er fristet til å
spørre om når regjeringspartiene mener tiden er moden
for å regulere digitale tjenester inn i forbrukerkjøpslov­
givningen. Er det om to år, eller er det om fem år -- even­
tuelt hva slags kriterier er det som skal oppfylles, før dette
lovmessige kan komme på plass?
Lovproposisjonen tar mål av seg til å rydde opp i og ty­
deliggjøre innholdet i ulike frister når det gjelder foreldel­
se og garanti, i den hensikt å unngå å forvirre forbrukerne.
Slik forenkling er viktig for at forbrukerne skal kunne
ivareta sine rettigheter på en best mulig måte.

2007
424 25. mai -- Endringer i forbrukerkjøpsloven mv.
Det er også et fremskritt når kravene til markedsføring
av lån innskjerpes ved at det innføres en klar opplysnings­
plikt som skal sikre at låntakeren får den nødvendige inn­
sikt i det låneproduktet som faktisk tilbys.
Jeg viser for øvrig til mindretallsforslagene.
Kirsti Saxi (SV) [13:40:06]: En enstemmig justisko­
mite har i denne saken sagt i innstillingen at de foreslåtte
lovendringene som vi behandler her i dag, er viktige for å
klargjøre forbrukernes rettigheter. I dag er forbrukerne ut­
satt for et sterkt markedspress. Vi har fått nye salgskana­
ler, og forbruket vårt øker. Det er derfor av stor betydning
at vi har et godt forbrukervern. SV -- og Regjeringen -- me­
ner at de foreslåtte endringene innebærer et sterkere for­
brukervern, enten ved nye regler eller ved klargjøring av
gjeldende rettigheter.
Når det gjelder forslaget til nye regler om garantier,
mener regjeringspartiene at dette vil virke avklarende for
forbrukeren og dermed gi et bedre forbrukervern. SV er
helt enig med Regjeringen i dette forslaget.
Regjeringspartiene vil påpeke at det i forbrukerkon­
traktslovgivningen generelt opereres med både reklama­
sjons­ og foreldelsesregler. Vi vil også påpeke at flere hø­
ringsinstanser mener at en regel om at krav som er under­
lagt fem års reklamasjonsrett, ikke skal foreldes så lenge
reklamasjonsfristen løper.
Vi mener at det ikke er treffende for det man ønsker å
oppnå. Vi mener at det er viktig å ha foreldelsesregler i til­
legg til reklamasjonsreglene, fordi man gjennom foreldel­
sesreglene oppnår å få en avklaring på om reklamasjon
bare er et tomt krav. En reklamasjonsfrist kan som kjent
avbrytes formløst, mens foreldelsesfristen kan avbrytes
ved f.eks. forliksklage. Er reklamasjonen grunnløs, vil
tvisten da først kunne få en endelig avklaring ved forel­
delse. Bakgrunnen for dette er et ønske om å avhjelpe pro­
blemet med at forbrukeren kan bli forledet til å tro at re­
klamasjon er tilstrekkelig for å avbryte foreldelse.
Det er også påpekt at samme problem i forhold til for­
eldelse for forbrukeren kan gjelde de tilfellene hvor rekla­
masjonsfristen er to år. Det betyr derfor at en eventuell
samkjøring av regelverket i forhold til absolutt reklama­
sjonsfrist på fem år ikke vil kunne løse problemet. Forel­
delse vil med andre ord inntre for mange typer krav hvor
det ikke gjelder en lovbestemt reklamasjonsfrist på fem
år. Dersom man skulle gi en regel som foreslått i hørings­
notatet, ville man risikere å gjøre forbrukeren en bjørne­
tjeneste, fordi forbrukeren da måtte lære seg å skille
mellom krav hvor det gjelder en foreldelsesfrist, og krav
hvor det ikke gjelder en slik frist. Dette mener vi ville blitt
et uoversiktlig system for forbrukeren, og ville kunne bi­
dratt til å svekke forbrukervernet.
Vi mener at problemet kan bestå i at forbrukeren ikke
kjenner til at det i tillegg til reklamasjonsreglene gjelder
krav om avbrudd av foreldelse etter foreldelsesloven, og
er derfor glad for at man nå foreslår å ta inn en opplysende
bestemmelse, slik at forbrukerens kunnskap styrkes.
Jeg vil også knytte noen kommentarer til digitale ytel­
ser. Jeg vil presisere at kjøp av fysiske ting via nettet om­
fattes av dagens kjøpslover. Også programvare som ligger
lagret som filer i datamaskinens harddisk, omfattes av
gjeldende lovverk.
I forslaget ligger at overføring av filer gjennom nettet
ikke skal omfattes av forbrukerkjøpsloven i denne om­
gang. I dag kan forbrukeren påberope seg ulovfestet kon­
traktsrettslige prinsipper for slike krav. SV -- og regje­
ringspartiene -- mener at forbrukervernet også bør omfatte
digitale ytelser. Siden nettjenester går på tvers av lande­
grenser, mener vi imidlertid at en forutsetning for at lov­
verket skal fungere etter hensikten for forbrukeren, bør
være at det arbeides internasjonalt for felles forbruker­
regler. Vi mener at å ta inn nettjenester i forbrukerkjøps­
loven nå, kan framstå som villedende for forbrukeren for­
di rettighetene vil kunne virke vilkårlige for forbrukeren
alt etter hvilke land produktet er solgt fra.
Til slutt vil jeg også trekke fram et viktig grep fra Re­
gjeringens side for å gjøre det lettere for låntakere å vur­
dere ulike låne­ og kredittilbud i forhold til sin egen øko­
nomiske evne. Ved et krav om tydelig informasjon om ef­
fektiv rente vil låntakeren få vite hva det faktisk koster å
ta opp et lån eller handle på kreditt. Markedsføring av lån
og kreditt, og særlig usikret kreditt og forbrukslån, har
blitt mer utbredt.
Erling Sande (Sp) [13:45:32]: Lat meg starte med å
takke saksordføraren for ein grei presentasjon av den saka
vi behandlar her i dag. Senterpartiet er i likskap med dei
partia som er representerte i komiteen, oppteke av klare
reglar for kjøp for forbrukarane. Vi deler målet om å klar­
gjere rettane til forbrukarane.
Vi er difor glad for den styrkinga Regjeringa no pre­
senterer t.d. gjennom styrking og presisering av garanti­
regelverket, utviding av opplysingsplikta og presisering
av reklamasjonsregelverket. Med andre ord støttar vi dei
merknadene dei to andre regjeringspartia har i innstillin­
ga, og som det er gjort greie for her av representantar frå
Arbeidarpartiet og SV.
Senterpartiet stiller seg bak dei endringane som Regje­
ringa foreslår i regelverket.
Å g o t V a l l e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Odd Einar Dørum (V) [13:46:45]: På vegne av
Venstre skal jeg knytte noen merknader til det omfattende
lovforslaget.
Flertallet i komiteen mener at forbrukervernet også bør
omfatte digitale ytelser. Man anbefaler ikke å gjøre noe
med reglene nå, men at man skal jobbe med dette interna­
sjonalt. Her deler Venstre Høyres og Fremskrittspartiets
syn, at det er en fordel at Norge ligger i forkant.
Jeg tillater meg et lite sidespor. Det er f.eks. slik at
gode forskere her i landet har utviklet det språket som gjør
at man kan kommunisere gjennom datamaskiner, Simula.
Det er f.eks. også slik at man her i landet fant opp GSM
som industriell patent, selv om vi av mange grunner aldri
klarte å gjøre det til et industrielt stort produkt i Norge.
Når det gjelder digitale ytelser, er det mange grunner til at
Norge bør ligge i forkant. Det jeg nå har nevnt, er et bak­

25. mai -- Endringer i forbrukerkjøpsloven mv. 425
2007
teppe for de grunnene, men det viktigste er jo at forbru­
kerne er i den situasjonen som f.eks. representanten Asp­
aker på en utmerket måte har beskrevet. Derfor støtter
Venstre de forslagene som er fremmet av Høyre og Frem­
skrittspartiet, som i forskjellige paragrafer omhandler di­
gitale ytelser.
Vi er også enig med de to partiene i at det kan være
vanskelig å skille mellom nedlasting og streaming. Vi
støtter derfor det forslaget der man ber Regjeringen vur­
dere grenseoppganger i forbindelse med ansvar for nettsi­
deredaktør og fastsette forskrift for dette. Dette er et gans­
ke sentralt ledd i lovforslaget. Intensjonen er god. Jeg sy­
nes at mindretallet her fyller intensjonen med konkret inn­
hold.
På to andre punkter vil også Venstre følge mindretallet.
Det er viktig at garantier som gis til forbrukerne, får et
lovmessig innhold. Høyre og Fremskrittspartiet fremmer
et forslag til § 18 a som gir et slikt lovmessig innhold. Her
støtter de to partiene departementets opprinnelige forslag.
Venstre er enig i mindretallets vurdering på dette punkt.
Vi støtter også mindretallet i ønsket om å synkronisere de
forskjellige fristene som er aktuelle i forbindelse med for­
brukerspørsmål, slik at det skal være enklere for kundene
å henge med. Det fører til en endring i § 30 nytt andre
ledd. Dette betyr i klart språk at Venstre kommer til å
stemme for mindretallets forslag på alle punkter.
Så vil jeg bare knytte noen kommentarer til et av de sis­
te forslagene som er fremmet av mindretallet, at man ser
på de utfordringene som knytter seg til datakriminalitet.
Det ligger i mindretallets forslag at man ber Regjeringen
utrede og foreslå at det gjøres ulovlig å angripe nettsider.
Her er vi inne på et omfattende og komplekst område. Jeg
synes det er viktig å markere det som har skjedd her.
Jeg er klar over at vi har hatt et datakrimutvalg i arbeid
i flere runder, at det fortsatt er i arbeid, og at enkelte spørs­
mål blir tatt opp i en slik sammenheng. Jeg er -- litt spøke­
fullt, siden man tidligere har snakket om særaldersgren­
ser -- forundret over at Regjeringen ikke er mer ungdom­
melig, i betydningen moderne, i sin forståelse av digitale
ytelser. Jeg tilhører en generasjon som må lære dette av
folk som nærmest lekende bare plasker rundt i det. Men
som et lærende og lekende menneske har jeg lært meg at
man lærer helt uavhengig av stigende alder. På det grunn­
laget synes jeg det er positivt at mindretallet har fremmet
endringsforslag, spesielt når det gjelder digitale ytelser.
Jeg føler at lovverket kommer mer på linje med den tiden
vi lever i, og også fanger opp rettsbevisstheten i forhold til
nye grupper og nye utfordringer.
Det er veldig mye bra i denne loven, men Venstre synes
at mindretallet forbedrer loven med sine ulike endrings­
forslag. Vi vil stemme for dem når vi kommer til behand­
ling av lovteksten senere.
Statsråd Knut Storberget [13:51:03]: I Ot.prp. nr. 23
foreslås det endringer i forbrukerkjøpsloven og enkelte
andre lover. Jeg er glad for at komiteen slutter seg til for­
slaget om endringer i finansavtaleloven og kredittkjøpslo­
ven, slik at det legges til rette for at det for framtiden skal
opplyses om effektiv rente ved all markedsføring av kre­
ditt, og ikke, som i dag, bare dersom det opplyses om kre­
dittvilkår. En utvidet opplysningsplikt vil kunne gjøre det
lettere for forbrukeren å sette seg inn i ulike låne­ og kre­
dittilbud og vurdere disse i forhold til sin økonomiske stil­
ling. Når vi ser på omfanget både av markedsføring og til­
bud, er det absolutt grunn til det.
Jeg er videre tilfreds med at komiteen slutter seg til for­
slaget om endringer i stiftelsesloven.
I tillegg til at forbrukervernet styrkes på kredittområ­
det har Regjeringa i proposisjonen lagt fram forslag til en
styrking av forbrukervernet ved forslaget om en ny be­
stemmelse om garantier i forbrukerkjøpsloven og opply­
sende bestemmelser om foreldelse i en del kontraktslover.
I Norge har vi gjennomgående et meget godt forbru­
kervern, ikke minst i lys av at det i 2002 ble vedtatt en ny
forbrukerkjøpslov. Regjeringas forslag i proposisjonen
her vil bidra til å styrke forbrukervernet ytterligere.
Jeg er glad for at komiteens flertall støtter Regjeringas
forslag om en ny garantibestemmelse i forbrukerkjøpslo­
ven. Dette er jo jus og lovregler som for forbruker ofte er
svært forvirrende: hva som er garanti, hva som ligger til
grunn for mangler, og i det hele tatt å kunne sondre i for­
hold til dette. Det syndes også mye ute i markedet ved at
man bruker disse begrepene om hverandre. Noen ganger
kan man nesten tro at man bruker begrepene for å frata
forbrukerne de lovpålagte rettighetene de faktisk har. Der­
for mener Regjeringa at den bestemmelsen som vi nå har
foreslått, vil virke disiplinerende, slik at garantier for
framtida utformes på en klar måte, at det ligger noe mer i
garantien enn det som kanskje ligger i lovens krav allere­
de. Spørsmålet om å innføre en regel om garantier var me­
get omstridt under høringen. Regjeringa har etter mitt syn
lyktes godt i å utforme en garantibestemmelse som balan­
serer de interesser som gjør seg gjeldende, og som gir et
godt forbrukervern.
Komiteens flertall støtter videre forslaget om å ta inn
en opplysende bestemmelse om foreldelse i reklama­
sjonsbestemmelsene i en del kontraktslover. Det er jeg
glad for. Behovet for en lovendring knytter seg etter mitt
syn til at forbrukeren eventuelt ikke kjenner foreldelses­
reglene. Ved de foreslåtte bestemmelsene styrkes forbru­
kerens informasjon om forholdet mellom reklamasjons­
og foreldelsesreglene, og bestemmelsene vil etter mitt syn
kunne hindre at forbrukeren i framtida taper sine krav på
grunn av manglende kjennskap til det samlede regelverk.
Dette er heller ikke av det helt enkleste å forstå når man
begynner å gå inn på spørsmålet om reklamasjonsfrister:
absolutte og relative -- og så stanger man opp mot forel­
delsesfrister. Så det skal litt til for forbrukerne å henge
med. Det avgjørende moment er at vi sørger for at forel­
delses­ og reklamasjonsfrister i hele kontraktsretten er ri­
melig konsistente. Foreldelse i seg selv er ikke urimelig,
fordi forbrukeren alltid vil ha ett år på seg til å avbryte for­
eldelse. Videre er foreldelsesregler nødvendig for å få av­
klart om forbrukeren ønsker å gå videre med kravet.
Når det gjelder digitale ytelser, lytter jeg med interesse
til det som sies om å være moderne eller ikke moderne.
Der kan man gjøre seg sine private betraktninger, og jeg
lytter med interesse også til andres betraktninger av i hvil­

2007
426 25. mai -- Endringer i atomenergiloven og om samtykke til ratifikasjon av endringsprotokoller
om erstatningsansvar på atomenergiens område
ken grad man deltar i dette. Det kan kanskje danne grunn­
lag for å si noe om hvor parat og hvor beredt vi er i forhold
til nå i dag å kunne vedta lovregler som faktisk virker. Da
er det en forutsetning for oss å kjenne dette markedet.
Regjeringa foreslår, som nevnt, ikke noen lovregule­
ring på det nåværende tidspunkt. Jeg er tilfreds med at ko­
miteens flertall deler dette synet. Som det framgår av pro­
posisjonen, er målet på sikt å innføre forbrukerregler, men
da etter at markedet har utviklet seg ytterligere. Jeg ser en
fare ved å regulere et marked som er relativt nytt og i klar
utvikling, både med tanke på omfang og teknologi. Vi kan
sitte igjen med lovbestemmelser som faktisk ikke er egnet
eller praktisk brukbare til å oppnå det vi faktisk ønsker.
Siden nedlasting ofte vil finne sted over landegrensene,
vil norsk lovgivning på området kunne bli av meget liten
betydning. Det vil være av liten verdi å være først, og bes­
te gutten i klassen, hvis ikke klassen for øvrig henger
med. Jeg vil vise til at EU­kommisjonen i en grønnbok om
forbrukerlovgivning nylig har reist spørsmål om regule­
ring av digitale ytelser på EU­nivå. Vi har god kontakt
bl.a. med EUs justiskommisjonær og har diskutert bl.a. si­
vile saker, og vi vil følge arbeidet i EU nøye og gjøre hva
vi kan for at også Norge kan ha en aktiv rolle i dette arbei­
det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 441)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet og om
samtykke til ratifikasjon av endringsprotokoller 12. feb­
ruar 2004 til Pariskonvensjonen 29. juli 1960 og Brussel­
konvensjonen 31. januar 1963 om erstatningsansvar på
atomenergiens område (Innst. O. nr. 56 (2006­2007), jf.
Ot.prp. nr. 27 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hvert parti og 5 minutter til statsråden, og at det ikke blir
gitt anledning til replikker.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Elisabeth Aspaker (H) [13:57:29] (ordfører for sa­
ken): Atomulykker forekommer heldigvis svært sjelden,
takket være den høye prioritet som etter hvert er gitt til
sikkerhetsarbeid ved slike atomanlegg. Det er likevel be­
kymringsfullt at en del anlegg har nådd en veldig høy al­
der og har en teknologi som kanskje kan sies å være utgått
på dato.
Vi kan trolig aldri gardere oss helt mot at det som ikke
skal skje, likevel skjer, altså at ulykken er ute. Da vet vi at
skadeomfanget av selv mindre ulykker kan være drama­
tiske -- for ikke å snakke om den store katastrofen i Tsjer­
nobyl i 1986, som sjokkerte en hel verden. Den dag i dag
er vi fortsatt hjelpeløse vitner til uhyggelige etterdønnin­
ger i form av alvorlige helseskader hos befolkningen
-- bl.a. i form av misdannelser hos barn og en krefthyppig­
het langt utover det normale.
Dette bekrefter bare det vi har visst, at radioaktiv for­
urensning kan få uhyggelige følger både for helse og mil­
jø. Det er et faktum at mange mennesker i Tsjernobyl­om­
rådet har mistet levebrødet sitt og blir behandlet som om
de var spedalske i de samfunnene de har flyttet til. Over
en halv million hektar forurenset jord er forsvunnet ut av
landbruksproduksjonen i Ukraina. Også i Norge fikk
ulykken konsekvenser fordi reinlavet på Finnmarksvidda
virket som en magnet på atomnedfallet, og reinen som
hadde sine beiter der, kunne i en lang periode ikke benyt­
tes som menneskeføde.
Tsjernobyl­ulykken lærte oss noe om skadepotensialet
av alvorlige atomulykker. På samme måte medvirket
ubåtulykken med «Kursk» i Norskehavet til å sette på
dagsordenen faren for atomforurensning til havs og de
konsekvensene det vil kunne få om de fiskerike farvanne­
ne i nord skulle bli forurenset ved en atomulykke -- og
norsk fisk verdiløs over natten.
Denne kunnskapen og erfaringen danner noe av bak­
teppet for det foreliggende forslaget om endringer i lov
om atomenergivirksomhet og om forslag til samtykke til
ratifikasjon av endringsprotokoller til Pariskonvensjonen
om erstatningsansvar på atomenergiens område og Brus­
selkonvensjonen, som er en tilleggskonvensjon. Videre
foreslås det endringer i lov om atomenergivirksomhet,
hovedsakelig på kapittelet om erstatning og forsikring.
Atomkraft er en betydelig energikilde i mange land, og
nye store atomenergianlegg er under planlegging og byg­
ging i flere europeiske land, deriblant i et av våre nærmes­
te naboland, Finland.
En samlet komite mener derfor det er både viktig og
nødvendig med gode erstatnings­ og forsikringsordnin­
ger, og tilrår at Norge ratifiserer de aktuelle konvensjone­
ne og tillleggskonvensjonene. Det innebærer konkret at
den alminnelige ansvarsgrensen øker fra 60 mill. spesielle
trekkrettigheter, SDR, til 700 mill. euro, og det innebærer
utvidet foreldelsesfrist for erstatningsansvar som gjelder
personskade og tap av menneskeliv, fra 10 til 30 år. Erstat­
ningsansvar for eiere av atomanlegg i Norge er i dag sikret
ved statsgaranti. Rammen for denne vil nå måtte økes til
700 mill. euro. Økte ansvarsgrenser medfører ikke høyere
forsikringspremier, unntatt for utenlandstransporter som
statsgarantien ikke omfatter. Det kan imidlertid bli aktuelt
for Norge å bidra med mer midler enn før ved eventuelle
atomulykker i andre konvensjonsstater, fordi beløpsgren­
sene for tilleggsytelser fra staten også nå øker.
Komiteen har med særlig interesse merket seg at Paris­
konvensjonens jurisdiksjonsbestemmelser endres slik at
Norge som kyststat får domsmyndighet over atomulykker
som inntreffer i norsk økonomisk sone. Komiteen mener
dette er av spesielt stor betydning for et land som Norge,
som har en vesentlig del av sin verdiskaping knyttet til
marine næringer og petroleumsvirksomhet til havs.
Komiteen støtter også Regjeringens forslag om at
Norge skal ta forbehold til den reviderte Pariskonvensjo­

25. mai -- Forslag fra repr. Dørum, Sponheim og Skei Grande
om endring i personopplysningsloven
427
2007
nen, slik bl.a. Sverige, Finland og Tyskland har signalisert
at de vil gjøre. Realitetene i dette er at det vurderes et
gjensidighetsprinsipp når det gjelder erstatningsbeløp for
stater som ikke er part i konvensjonen, med unntak av sta­
ter som ikke har atomanlegg på sitt territorium.
Komiteens innstilling er enstemmig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 443)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om representantlovfor­
slag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Lars
Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov
14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysnin­
ger (personopplysningsloven) (Innst. O. nr. 49 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 8:10 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringa innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
André Oktay Dahl (H) [14:03:01] (ordfører for sa­
ken): Vi nordmenn har -- noen vil si -- en litt naiv tendens
til å tro veldig godt om det offentlige og staten når det
gjelder de måtene vi blir kontrollert og overvåket på.
Holdningen til at overvåking er greit, da det jo bare er de
som har noe å skjule, som har noe å være redd for, funge­
rer greit så lenge man har betryggende kontrollmekanis­
mer, ikke minst for lagring av overskuddsinformasjon.
Fjernsynsovervåking kan imidlertid i tillegg være en
falsk form for trygghet, samtidig som det kan gripe inn i
personvernet på en utilbørlig måte. Med den teknologien
vi har i dag, skal vi være glad for at verken f.eks. Hitler
eller Stasi hadde tilsvarende mulighet, men mulighetene
for å krenke den enkeltes ønske om å være i fred for andre,
ønsket om å ha kontroll over personlige opplysninger og
om å unngå et kontrollsamfunn blir ikke mindre likevel.
Komiteen mener at hensynet til personvernet må avveies
mot f.eks. hensynet til å forebygge kriminalitet. At det
skapes en følelse av trygghet i utsatte områder, kan også
være et viktig hensyn.
Datatilsynet fører tilsyn med og håndhever personopp­
lysningslovens regler om fjernsynsovervåking. Departe­
mentet er i gang med en etterkontroll av personopplys­
ningsloven og varsler forslag til endringer i loven, her­
under en vurdering av en eventuell overføring av tilsyns­
ansvaret. Komiteens flertall avventer dette arbeidet inntil
det blir fremlagt sak til Stortinget, og forslaget foreslås
derfor av komiteens flertall vedlagt protokollen.
For mindretallet Høyres del tar jeg imidlertid opp vårt
forslag, som er identisk med forslaget fra forslagsstillerne
fra Venstre. Vi mener at tiden er moden for å innta et
standpunkt til dette spørsmålet allerede nå, da det ikke for
noen vil være ukjent at Datatilsynet pr. i dag ikke har ka­
pasitet til å føre tilsyn med om all overvåking fyller lovens
krav. I tillegg støtter vi ønsket om å inkludere norske kom­
muner i arbeidet med å oppnå større fokus på personvern­
problematikk. Vi mener at norske kommunestyrer i sam­
råd med sine innbyggere er vel så godt i stand til å gjøre
dette som enkelte andre av oss, og at det er en god grunn
til å gi dem muligheten til dette for derigjennom å styrke
tilsynsmulighetene.
I dag fikk vi bekreftet at Regjeringen nedsetter person­
vernkommisjonen. Det er bra, og det kom i stand etter
tverrpolitisk press, bl.a. fra forslagsstillerne og Høyre. I
mellomtiden mener vi at Stortinget bør fatte noen vedtak
som peker fremover. Dette er et slikt forslag til vedtak.
Jeg tar opp forslaget fra mindretallet og håper at flere
kommer til å støtte det.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har
tatt opp det forslaget han referere til.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [14:06:02] (komiteens
leder): Forslagsstillerne ønsker at kommunene skal få an­
ledning til å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervå­
king og til å bestemme om en slik overvåking skal være
konsesjonspliktig. Som saksordføreren var inne på, er det
i dag Datatilsynet som fører tilsyn med og håndhever per­
sonopplysningslovens regler om fjernsynsovervåking.
Forslagsstillerne begrunner forslaget med at det kan være
forskjellige meninger og oppfatninger om de personvern­
messige konsekvensene av fjernsynsovervåking, og at
dette kan variere fra sted til sted.
En samlet komite viser til at fjernsynsovervåking på
flere måter kan gripe inn i den enkeltes personvern. Der­
for må hensynet til personvern veies opp mot andre hen­
syn, som f.eks. å beskytte samfunnet mot kriminalitet. Det
er også viktig å måle om fjernsynsovervåking faktisk gir
den ønskede effekten i form av redusert kriminalitet. Ko­
miteen viser til at Justisdepartementet er i gang med en et­
terkontroll av personopplysningsloven, og at det også
varsles endringer i loven, bl.a. en vurdering av en even­
tuell overføring av tilsynsutvalget. Derfor sier en samlet
komite at man «avventer Regjeringens forslag til endrin­
ger i personopplysningsloven». Da synes jeg det er pussig
at til tross for at en enstemmig komite sier at vi skal av­
vente Regjeringens forslag til endringer i personopplys­
ningsloven, går allikevel Høyre til det skritt å foreslå at til­
synsansvaret skal overføres til kommunene.
Som også forslagsstillerne understreker, er fjernsyns­
overvåking et tema med mange ulike meninger, et tema
som reiser mange prinsipielle spørsmål. Nettopp derfor er
det viktig at vi får en grundig vurdering av spørsmålet
også i denne saken. Det får vi altså i forbindelse med et­
terkontrollen av personopplysningsloven, som Regjerin­
gen er i gang med.

2007
428 25. mai -- Forslag fra repr. Dørum, Sponheim og Skei Grande
om endring i personopplysningsloven
Presidenten: Neste taler er Odd Einar Dørum, deret­
ter statsråd Knut Storberget.
Odd Einar Dørum (V) [14:08:19]: Jeg blir litt uær­
bødig på slutten av dagen: De som har makt, synes alltid
det er pussig at noen utfordrer makten, det er en opplevel­
se jeg har hatt gjennom hele mitt liv. De synes til og med
at det er forunderlig. Og de som er vant til at ting skal
være sånn som de er, synes til og med det er litt forunder­
lig at noen synes at det ikke skal være så tilvant.
Når det gjelder personvern, er vel det et område som vi
elsker å utrede riktig lenge. Men jeg er helt enig med dem
som har hatt ordet tidligere, i at det er en glad dag og en
god dag at Regjeringen har satt ned den kommisjonen de
har gjort. Det er svært bra. Og det er også riktig -- det er
sant det -- at på vegne av meg og andre som har fremmet
dette, ble det etter hvert bred tilslutning. Det er også en
hyggelig ting å konstatere.
Men at Regjeringen har satt i gang et slikt arbeid, betyr
jo ikke at det blir avviklet fort. Det vil ta sin tid. Det at Re­
gjeringen har en evaluering av personopplysningsloven,
er svært bra. Men vi har stadig emner som kastes rundt
oss. Vi hadde f.eks. et emne tidligere i dag, hvor man etter
min mening har vist en imøtekommenhet fra to statsråders
side ved at man ser på et så sensitivt område som helse­
opplysninger, som jo går på hele privatsfæren. Her har
man etter min mening vist evne, vilje og mot til ikke å la
det som har vært tilvant, fortsette å gå.
Det forslaget som Venstre har fremmet, og som Høyre
tar opp i komiteen, som jeg er glad for at de gjør, er jeg
rett og slett blitt inspirert til av Georg Apenes. Og hvorfor
det? Ja, kan vi si at mannen ikke har innsikt på området?
Nei, det kan vi neppe si. Han hadde to motivasjoner som
overbeviste meg, men det var i en annen fase av mitt liv
og i en helt annen politisk rolle. Den ene motivasjonen
var: Vi får ikke noen økt bevissthet om sider av personver­
net før vi får en bredere politisk bevissthet om hva det skal
være eller ikke være. Når vi lokalt opptrer på en slik måte
at vi mener at folk kan fatte ganske mange viktige beslut­
ninger, må man også kunne fatte beslutninger om hvor det
skal være en privatsfære i forhold til det offentlige rom, og
hvor det ikke skal være det. Det er et forsøk på å politisere
og demokratisere debatten om personvern. Den andre be­
grunnelsen som Apenes helt sannferdig gav, og som står i
forslaget, er at Datatilsynet ikke har noen som helst sjanse
verken nå eller i overskuelig framtid til å føre tilsyn eller
kontroll med hva som skjer.
For noen år siden var jeg i rollen som statsråd Storber­
get er i nå. Da fikk jeg vite hvor mange kameraer Justis­
departementet ikke visste fantes. Men jeg kunne slå opp i
Aftenposten, og de fortalte meg hvor mange kameraer
som fantes i den nedre del av Karl Johan­området. Jeg har
også lært meg at hvis man først skal ha kameraer som er
effektive, f.eks. fra politiets side, er det en fordel at det
knyttes mennesker til det som kan rykke ut.
Det er et land nær oss som nå har bortimot europeisk
rekord i kameraer. Det er Storbritannia. Kameraantallet
ligger på mellom fire og fem millioner. Det er antakelig et
av de mest kartlagte land i vår del av verden. Så kan man
diskutere: Har det slått ut på kriminaliteten? Det ser ikke
slik ut. Man skaffer seg på mange måter falsk trygghet.
Man ender til slutt i det spørsmålet som er det klassiske:
Hva har du egentlig å skjule? Eller: Hva driver du med nå?
Den debatten kunne man jo føre på en direkte måte i kom­
munale organer -- det er jeg helt overbevist om. Der vet jeg
selv hvor fri tonen kan være når man først brenner for noe.
Venstre er glad for alle som sørger for at den veien man
går på, ikke er så smal som det kan se ut til av og til når
man står alene om noe. Vi er glad for at Høyre tok opp
dette. Og jeg vil gjerne understreke at jeg tror ikke det er
en tilfeldighet at Høyre tok det opp. For vi er i en by hvor
byrådsleder Erling Lae har sagt noe som gleder mitt hjer­
te, nemlig at framfor en serie av kameraer foretrekker han
levende politifolk som vandrer. Han foretrekker noen le­
vende mennesker som vandrer der. Det er jo slik det kan
spisses til også i lokalpolitikken. Han foretrekker å være i
en by hvor det er det som er grunntonen, istedenfor at vi
skal tro at vi gjør det på andre måter.
På en ettermiddag rett før pinse får vi si det slik i Venst­
re at vi er glad for dem som vendte om i tide. De andre
som ikke har gjort det, har alltids sjansen til å gjøre det se­
nere, bl.a. fordi det foregår et arbeid gjennom personvern­
kommisjonen som er nedsatt, og gjennom evalueringen.
Hvis flere stemmer for forslaget, desto hyggeligere er det,
gitt at den kompakte majoritet vil stemme det ned. Men vi
som fortsatt har rebellsansen i oss, kommer til å fortsette
å slåss både på dette og andre områder. For meg er det slik
at rebellsansen har steget med antall år, og det er også slik
at jo mer innsikt jeg har hatt i makt, jo mer ettertenksom
har jeg blitt overfor maktens bruk og ansvaret ved å ha
den.
Presidenten: Før statsråd Knut Storberget får ordet,
vil sakens ordfører få ordet til oppretting av en feil.
André Oktay Dahl (H) [14:13:22]: Det gjelder den
pussigheten som komitelederen var inne på, nemlig at vi
avventer samtidig som vi foreslår noe. Det har noe å gjøre
med den serviceinnstilte tankegangen som denne saksord­
fører har hatt, samtidig som man som Høyre­representant
har en subsidiær virkelighet som består i at man er i min­
dretall i denne salen og bare må forholde seg til det som
er.
Det som ligger i saken, er at den merknaden står ikke
Høyre for, av den enkle grunn at vi har kommet med et
eget forslag som vi anbefaler vedtatt her i dag. Så komite­
lederen kan se bort fra at Høyre er med på den. Vi utgjør
ikke en del av det flertallet som avventer en utredning,
men står selvfølgelig på vårt forslag.
Da håper jeg at den pussigheten i all serviceinnstilthet
er brakt ut av verden.
Presidenten: Det var en oppretting som presidenten
oppfatter som nærmere et innlegg, men la gå.
Statsråd Knut Storberget [14:14:40]: Jeg har litt
sans for det å ha rebeller i politikken -- det tror jeg vi tren­
ger. Men jeg tror ikke det bare er slik at man blir mer re­

25. mai -- Forslag fra repr. Dørum, Sponheim og Skei Grande
om endring i personopplysningsloven
429
2007
bell jo eldre og modigere man blir, det har vel også sam­
menheng med hvor man sitter i politikken, om man er i
posisjon eller opposisjon -- og da snakker jeg av egen er­
faring, ikke nødvendigvis til forkleinelse for andre. Men
det gjør det fargerikt, og det gjør også kanskje at vi får inn
gode innspill, og denne saken trenger alle mulige gode
innspill.
Jeg er enig med justiskomiteen i de betraktninger den
gjør omkring fjernsynsovervåking og inngrep i den enkel­
tes personvern. Det er god grunn til å problematisere det
totale omfanget av fjernsynsovervåking og konsekvense­
ne for det kollektive personvernet. Det er også grunn til å
reise spørsmål ved om bruk av fjernsynsovervåking fak­
tisk fremmer det formålet den er ment å fremme -- her­
under sikkerhet, trygghet og forebygging av kriminalitet.
Man tar det liksom for gitt ute i det offentlige at er det
overvåkingskamera der, er det trygghet. Det kan man fort
brenne seg på. Det er nettopp slike spørsmål som jeg hå­
per at den nyoppnevnte personvernkommisjonen finner
anledning til å se nærmere på -- oppgjør med en del myter
i forhold til personvernets stilling, oppgjør med en del
myter om en del instrumenters virkning og effekten av de
tiltakene vi har med hensyn til en god del overvåking
rundt oss. Det trengs.
Det forslaget som stortingsrepresentantene Dørum,
Sponheim og Skei Grande fremmer om overføring av til­
synsansvaret for fjernsynsovervåking til kommuner som
sjøl ønsker det, er likelydende et forslag som Justisdepar­
tementet sendte på høring 7. mars 2005. I høringsnotatet
ble det foreslått at de kommunene som ønsker det, skal få
overta det tilsynsansvaret som Datatilsynet i dag har på
dette området. Det ble også foreslått at kommunene skal
få anledning til å bestemme at slik overvåking skal være
konsesjonspliktig, og dermed gjennom konsesjonsreglene
kunne bestemme at visse områder ikke skal være fjern­
synsovervåket.
Bakgrunnen for forslaget som ble sendt på høring, var
den samme som det som ligger til grunn for Dokument
nr. 8­forslaget. Det ble bl.a. lagt vekt på hensynet til det
lokale sjølstyret, og at det taler for at den enkelte kommu­
ne sjøl bør få avgjøre hvordan personvernhensyn skal av­
veies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av
personopplysningslovens regler. Det ble også pekt på at
effektivitetshensyn kan tale for at tilsynsansvaret overfø­
res. Det ble pekt på at overføring av tilsynsansvaret til
kommunene vil kunne åpne for en intensivering av kon­
trollen i den utstrekning det er behov for det, og at økt
kontrollvolum vil kunne bidra til å sikre at lovens krav til
fjernsynsovervåking følges. Så er det andre hensyn. Det
kan jo være at man faktisk fra kommunalt hold også ser
det slik at man ved overføring av makt faktisk bruker det
mer, slik at man får problemer med faktisk å si nei til det­
te, og det er vurderinger vi skal ha. Men jeg må bare med­
gi at jeg har stor sans for mye av argumentasjonen som
ligger til grunn for Dokument nr. 8­forslaget.
Høringen har vist at et klart flertall av høringsinstanse­
ne går mot forslaget. Motstanden er bl.a. begrunnet med
at det ikke følger penger med til de kommunene som øns­
ker å overta oppgaven med tilsynsansvaret, at det vil kun­
ne utvikle seg ulik praksis mellom kommunene til skade
for næringsdrivende som driver over kommunegrensene,
og at det blir et tosporet system med henholdsvis noen
kommuner og Datatilsynet som myndighetsorgan.
Hensynet til det lokale sjølstyret er viktig. Jeg finner
grunn til å nevne at kommunene allerede i dag kan føre en
viss kontroll med omfanget av fjernsynsovervåking på of­
fentlig sted -- i kraft av å være grunneier kan den avgjøre
om det skal settes opp kamera på kommunenes grunn.
Justisdepartementet arbeider med etterkontroll av per­
sonopplysningsloven. I den forbindelse ser departementet
bl.a. nærmere på personopplysningslovens regler om
fjernsynsovervåking. Jeg mener det er mest hensiktsmes­
sig å se forslaget om overføring av tilsynsansvaret til
kommuner som ønsker det, i sammenheng med spørsmå­
let om fjernsynsovervåking i forbindelse med denne etter­
kontrollen. Rebellfaktoren er altså noe lavere hos meg.
Jeg er glad for at komiteens flertall går inn for å avvente
Regjeringas forslag til endringer i personopplysningslo­
ven.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Odd Einar Dørum (V) [14:19:16]: En blir jo nesten
godlynt når en hører statsråden resonnere fritt fra talersto­
len, fordi det var et redelig og skikkelig referat av hva som
har skjedd, nemlig at den herværende rebell som stor­
tingsrepresentant faktisk har stått for forslaget i en tidlige­
re livsrolle også. Så jeg gjør ikke noe annet enn å innhente
et initiativ. Jeg synes det var en skikkelig og ordentlig pre­
sentasjon av forslaget som ble gitt, motivasjonen for det
og begrunnelsen for det. Jeg ventet jo selvfølgelig det
klassiske at du kan ikke endre på noe i Norge uten at det
følger penger med, men jeg oppfatter ikke at statsråden
oppfattet det slik.
Jeg vil gjerne bare ha statsrådens refleksjon over det
han begynte med, nemlig det som går på å ha et levende
menneske i forhold til det å ha et kamera, for jeg tror at
det er det som er det prinsipielle i det spørsmålet vi står
overfor, og den måten han kommenterte det på, gav meg
også en viss optimisme. Så han kan i hvert fall ha med seg
fra min side at på tross av en viss aldersforskjell ser det ut
som om rebellfaktoren fortsatt er intakt hos den tidligere
stortingsrepresentant fra Hedmark, nåværende justismi­
nister.
Statsråd Knut Storberget [14:20:17]: Jeg må takke
for tilliten. Dette er viktig å høre, og det er viktig for meg
å ha en viss faktor i hvert fall!
Når det gjelder spørsmålet om fjernsynsovervåking,
må jeg si at den påpekingen som har vært i debatter, men
som ofte har vanskelig for å nå fram, om at det skaper
falsk trygghet, kanskje er særlig viktig opp mot at man
gjør fjernsynsovervåking til et konkret vedtak som be­
grunnelse for å vise handling, at man ofte avsporer i for­
hold til hva som er viktig å gripe fatt i f.eks. av utrygghet,
og at man når man har gjort det, ikke gjør alt det andre
som vi, både spørreren og undertegnede, synes er særde­
les viktig. Det er åpenbart at hvis vi skal sørge for trygg­

2007
430 25. mai -- Forslag fra repr. Hagen og Jensen om opphevelse
av blasfemiparagrafen
het både i byer og mindre steder, er menneskelig tilstede­
værelse og sosial kontroll noe av det aller viktigste i fore­
byggende henseende. Den reparasjonen vi kan foreta i et­
tertid, er viktig, men den blir underordnet, og den tekniske
og teknologiske overvåkingen som skjer, vil også være
underordnet den menneskelige tilstedeværelse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 448)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om representantlovfor­
slag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Siv
Jensen om opphevelse av straffeloven § 142 (blasfemipa­
ragrafen) (Innst. O. nr. 51 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:25 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden, og at det ikke blir
gitt anledning til replikker.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [14:22:40] (komiteens
leder og ordfører for saken): Forslagsstillerne ønsker å
oppheve blasfemiparagrafen og begrunner det med at det
er en sovende paragraf. Flertallet i komiteen, som består
av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og SV, ønsker
ikke å ta stilling til dette spørsmålet nå. I løpet av 2008
skal Stortinget få til behandling forslag til straffelovens
spesielle del, som vil inneholde de enkelte straffebud. Vi
ønsker å ta stilling til om blasfemiparagrafen skal opphe­
ves, i den forbindelse.
Det er mange viktige og prinsipielle avveininger som
skal gjøres i forbindelse med den totale gjennomgangen
av straffeloven. Løsrevne debatter styrt av enkelthendel­
ser, som karikaturstriden i forbindelse med Muhammed­
tegningene i dette tilfellet, er en fragmentarisk og lite til­
fredsstillende måte å behandle straffelovens spesielle del
på. Da frykter jeg at vi får en dårlig og lite effektiv straf­
felov.
Flertallet vil ha en samlet og helhetlig vurdering av
hvilke handlinger det er som skal være straffbare, og
hvordan straffebudene skal utformes. Det vil f.eks. være
aktuelt å se blasfemiparagrafen opp mot paragrafene om
ytringsfrihet.
Selv om Fremskrittspartiet i dette Dokument nr. 8­for­
slaget gjerne vil framstå som prinsipielle, er heller ikke
det riktig. I 2004 støttet Fremskrittspartiet at vi fortsatt
skulle beholde blasfemiparagrafen. To år etterpå foreslo
partiet at den skal fjernes. I 2004 framholdt partiet at pa­
ragrafen gav troende fra alle trosretninger beskyttelse. Nå
mener Fremskrittspartiet at paragrafen kan bli oppfattet
som et hinder for legitim religionskritikk, og da spesielt
av andre religioner enn kristendommen. Det er verken en
særlig prinsipiell eller særlig betryggende tilnærming til
viktige spørsmål som Stortinget må ta stilling til i forbin­
delse med gjennomgangen av straffeloven. Jeg er derfor
glad for at flertallet sikrer at vi får en forsvarlig behand­
ling av straffelovens spesielle del, ved ikke å ta stilling til
spørsmålet om oppheving i dag.
Carl I. Hagen (FrP) [14:25:05]: La meg først si at
jeg tar avstand fra komiteens leder, som sier at Frem­
skrittspartiet ikke er prinsippfast, fordi vi i 2004 stemte
imot et forslag. Vi gjorde det klinkende klart den gangen
at vårt prinsipielle standpunkt var at vi ville fjerne blasfe­
miparagrafen. Men etter sterk anmodning fra Kristelig
Folkeparti og før et stortingsvalg hvor det var snakk om
samarbeid fra vår side med de daværende regjeringsparti­
er, etterkom vi et ønske om ikke å gjøre det, for å vise vår
godvilje overfor Kristelig Folkeparti -- akkurat som meget
jevnlig i den nåværende situasjon regjeringspartier fra tid
til annen stemmer mot forslag fra opposisjonen som de
tidligere har vært medforslagsstillere til, fordi man i et
samarbeid må gi og ta. Det vet i hvert fall representantene
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i en del saker
som bl.a. ble behandlet i Stortinget i går og tidligere i dag.
Vårt prinsipielle standpunkt har vært det samme, og
det fremkom første gang jeg fremmet forslag om å fjerne
§ 142, blasfemiparagrafen, som nå har en utforming som
ville medført at Arnulf Øverland ville blitt dømt i den be­
rømte saken fra lang, lang tid tilbake. Etter at han ble fri­
kjent, endret man paragrafen for å få ham dømt.
Vi fremmet altså forslag for 17 år siden om å fjerne
den. Det som er det artige fra den debatten, den 9. mai
1989, er at Kjellbjørg Lunde fra Sosialistisk Venstreparti
uttalte:
«Eigenleg burde denne paragrafen vore oppheva for
lenge sidan, for den har, som vi veit, vore ein «sovan­
de» paragraf i lang, lang tid. SV vil som konsekvens av
at vi meiner denne paragrafen er unødvendig, stemme
for det forslaget som er lagt fram av Carl I. Hagen.»
Den anklagen som komiteens leder rettet mot meg, må
hun altså i dag rette mot Sosialistisk Venstreparti.
Lars Velsand fra Senterpartiet sa:
«Jeg kommer også til å stemme for det forslaget
som er fremmet av hr. Hagen.»
Reiulf Steen sa:
«Jeg vil komme til å stemme for hr. Hagens forslag,
og skal gi en kort begrunnelse for det.»
En person som ofte har ment noe annet enn meg, nem­
lig Kåre Willoch, stemte ikke for forslaget, men han sa:
«Jeg stemmer for denne konklusjonen, ut fra den
forståelse at den ikke på noen måte hindrer en rimelig
rask behandling i Regjeringen, slik at Odelstinget da
kan ta standpunkt forholdsvis snart.»
Det gjaldt altså et forslag om å oversende forslaget til
Regjeringen til uttalelse og vurdering, slik at det skulle
behandles i det pågående arbeid med revisjon av straffe­
loven.
Det flertallet gir uttrykk for her i dag, er nøyaktig de
samme formalbegrunnelser om å se det i sammenheng

25. mai -- Forslag fra repr. Hagen og Jensen om opphevelse
av blasfemiparagrafen
431
2007
med noe som skal komme om et år, som et samlet flertall
offisielt sett gjorde 9. mai 1989. Det legges opp til at det
skal behandles reelt sett i 2009. Da vil det være 20­årsju­
bileum for sist flertallet sa at dette haster og snart skal gjø­
res. Det er egentlig til å le av at stortingsflertallet til de
grader ønsker å latterliggjøre seg selv, når det gjelder at
man ikke evner å ta stilling til prinsipielle spørsmål hvor
alle synspunkter og standpunkter er vel kjent.
Dette spørsmålet er nå aktualisert, og som Lars Vel­
sand på en god måte sa i debatten den gang:
«Forrige taler sa at etter hans syn kunne Vårherre
godt greie seg uten lovbeskyttelse.»
Det har Vårherre måttet gjøre i veldig mange år, og
det har ikke vært grenser for bespottelse av den kristne
Gud. Nå er spørsmålet om Allah er villig til å akseptere
det samme som den kristne Gud har måttet gjennomgå.
Det vil være nå blasfemiparagrafen kan brukes mot dem
som har kritiske og negative synspunkter på Koranens
bestemmelser om den islamske religion. Derfor er det på
tide å fjerne denne blasfemiparagrafen, slik at ytringsfri­
heten kommer i forsetet, og slik at vi får gjennomført det
prinsipp, etter endringen av Grunnloven § 100, at ytrin­
ger skal kun møtes med andre ytringer og ikke straffere­
aksjoner.
Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag inntatt
på side 2 i innstillingen.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
André Oktay Dahl (H) [14:30:36]: Jeg synes vel
enkelte her gjør seg vel høye og mørke for å utlede hvor
prinsippfaste de er, for det eneste prinsippfaste partiet i
denne saken, er vel egentlig Kristelig Folkeparti.
Sist gang Stortinget behandlet blasfemiparagrafen, ut­
talte Fremskrittspartiet i sine merknader her i Stortinget:
«Etter 11. september 2001 har blant annet flere
muslimske barn opplevd økt mobbing og hets. Mye ty­
der dessuten på at antisemittismen er på fremvekst i
Europa. Religiøs diskriminering og religiøst begrunnet
hets må etter disse medlemmers oppfatning sies å være
en økende samfunnsutfordring. I en slik virkelighet vil
etter disse medlemmers oppfatning en oppheving av
forbudet mot blasfemi være uheldig.»
Nå er riktignok det en merknad på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, men det var
tross alt da en virkelighetsbeskrivelse i 2004 som jeg ikke
tror er blitt spesielt annerledes. For øvrig sa man at det var
viktig å ha en «etisk referanseramme som har vært med på
å forme både samfunnsutviklingen og samfunnsdebat­
ten».
Når vi kommer til Arbeiderpartiet, uttalte Arbeiderpar­
tiet at man ikke trengte
«en innskjerping av reaksjoner og sanksjoner mot på­
stått blasfemi, men derimot en mer omfattende og
opplyst religionskritikk i full offentlighet».
For egen del og Høyres del skal jeg velge å være liten
og mørk og avvente behandlingen av straffeloven, rett og
slett fordi vi i likhet med alle andre partier, unntatt Kris­
telig Folkeparti, ikke har vært fullstendig prinsippfaste i
noen som helst sammenheng når det gjelder blasfemipa­
ragrafen. Det er det bare Kristelig Folkeparti som har
vært. Jeg synes det er grunn til å gi honnør for at Kristelig
Folkeparti iallfall i én sak -- det er sikkert flere også -- har
vært veldig klare på blasfemiparagrafen. Det er det ingen
av oss andre som har vært. Men vi får muligheten til å vise
om vi står ved de prinsippene vi ved ulike anledninger har
hatt, når vi behandler straffeloven neste år.
Jeg synes også komitelederen fortjener ros for å ha be­
handlet denne debatten på en verdig og realistisk måte i
forhold til hva dette faktisk handler om.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:32:46]:
Ytringsfrihet er helt avgjørende nødvendig for å forhindre
og avdekke myndighetsmisbruk og undertrykking. Vi har
grunn til å være stolte over at ytringsfriheten har en sent­
ral plass i Grunnloven. Meningsutveksling og debatt har
romslige rammer og gode vekstvilkår i Norge.
Ytringsfriheten har imidlertid noen grenser, men gren­
sene setter ikke snevre rammer for ytringsfriheten -- tvert
imot.
En av grensene for ytringsfriheten finner vi i straffelo­
ven § 142, den såkalte blasfemiparagrafen. Denne be­
stemmelsen forhindrer ikke religionsdebatt eller religi­
onskritikk. Bestemmelsen har ikke vært i aktiv bruk de
siste årene, men utgjør likevel en skanse for hva som ak­
septeres i det offentlige ordskiftet.
Fremskrittspartiet, som senest i forrige stortingsperio­
de var en varm forsvarer av blasfemiparagrafen, ønsker
altså nå å oppheve bestemmelsen. Partiets begrunnelse for
dette standpunktet kan det sies mye om. Jeg merker meg
at representanten Hagen i sitt innlegg sa at han stemte
imot opphevelsen av rent strategisk politiske grunner da
den sist var oppe til avstemning.
Blasfemiparagrafen rammer den som i ord eller hand­
ling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende
måte viser ringeakt for noens trosbekjennelse eller noe re­
ligionssamfunns troslærdommer eller gudsdyrkelse. Be­
stemmelsen verner altså ikke bare kristne, men alle troen­
de.
Bestemmelsen er en etisk referanseramme og har gjen­
nom mange år vært med på å forme både samfunnsutvik­
lingen og samfunnsdebatten. Det at den ikke har blitt
brukt på mange år, betyr på ingen måte at den har vært
uten virkning.
Blasfemiske handlinger og holdninger kan virke kren­
kende på enkeltpersoner, idet de rammer holdninger og
oppfatninger som for religiøse mennesker utgjør sentrale
deler av deres grunnleggende livsanskuelse. Nettopp der­
for er det viktig for Kristelig Folkeparti å bevare et forbud
mot blasfemi.
Vi erkjenner og tar på alvor at mange religiøse grupper
som kan krenkes gjennom blasfemi, ikke makter å ta til
motmæle i offentligheten. Historien har også vist at mino­
riteter som utsettes for hets, dessverre heller ikke alltid får
mulighet til å komme fram med sine synspunkter og til­
svar. Romanifolkets historie er et alvorlig eksempel på
dette.

Trykt 11/6 2007
2007
432 25. mai -- Forslag fra repr. Hagen og Jensen om opphevelse
av blasfemiparagrafen
Jeg synes det er leit at et så stort parti som Fremskritts­
partiet i realiteten angir behovet for kritikk mot den mus­
limske minoriteten i landet vårt som en hovedbegrunnelse
for at blasfemiparagrafen bør oppheves. Jeg gjentar: In­
gen ønsker forbud mot religionskritikk, og det forbyr hel­
ler ikke lovverket. Det skulle bare mangle! Men ringeakt
og hån overfor andres tro, det ønsker ikke vi i Kristelig
Folkeparti å legge til rette for.
Etter den 11. september 2001 har flere muslimer opp­
levd økt hets. Også andre trossamfunn forteller om mind­
re toleranse for medlemmers tro og religiøst betingede
livsførsel. Blasfemibestemmelsen signaliserer aksept for
ulikhet og mangfold og er et viktig verktøy i kampen mot
religiøs diskriminering og religiøst begrunnet hets. Derfor
er det uheldig om paragrafen skulle oppheves.
Jeg håper at justisminister Storberget vil ta innsigelse­
ne fra Kristelig Folkeparti med seg i det videre arbeidet
med forslag til ny spesiell del i straffeloven.
Erling Sande (Sp) [14:37:09]: Ordet «blasfemi»
kjem som kjent frå gresk og betyr å snakke stygt eller ned­
setjande om det som -- av nokre -- blir sett på som heilagt.
Slike talehandlingar er såleis nært knytte til religion, og
blir òg omtalte i Bibelen, m.a. i Andre Mosebok, der det i
kap. 22 vers 28 heiter at «Gud skal du ikkje spotta, og ein
hovding i folket ditt skal du ikkje forbanna». Alle verds­
religionar har historisk sett hatt strenge straffer for blasfe­
mi. Blasfemiske jødar risikerte steining, blasfemiske
kristne kunne ende på bålet, mens dødsstraff var -- og
somme stader er det framleis slik -- det som venta blasfe­
miske muslimar.
Forslagsstillarane peikar heilt korrekt på at blasfemi­
paragrafen er såkalla sovande. Den siste som vart dømd
for blasfemi her til lands, var Arnfred Olsen. I 1912 skreiv
han i bladet Fritenkeren:
«De «kristne» hedninger mindes sin Jesus, den jø­
diske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grun­
dig for nar.»
Olsen blei ikkje brend, men han fekk ti kroner i bot.
Han hadde neppe blitt verken tiltalt eller dømd for den ut­
segna i dag. Med andre ord: Kva folk oppfattar som blas­
femisk, har endra seg. Grensene har blitt flytta.
Noko av årsaka til dette må vere den generelle sekula­
riseringa. For mange har religion -- over tid -- blitt mindre
viktig, og færre ting, fenomen og handlingar blir oppfatta
som heilage. Dermed blir det sosiale og samfunnsmessige
grunnlaget for blasfemi redusert. Religionen er blitt meir
personleg, mindre offentleg synleg, mens dei livssyns­
nøytrale verdiane er lyfta fram. Dei livssynsnøytrale ver­
diane kan til tider sjå ut til å bli lyfta høgare enn andre ver­
diar. Det kan av og til i debatten gje seg utslag i ein slags
sekulærfundamentalisme, som eg personleg tykkjer hijab­
debatten liknar på. Det er ei utvikling som vi ser i dag.
Ytringsfridomskommisjonen gjekk inn for å fjerne
blasfemiparagrafen frå straffelova, og forslagsstillarane
ber til torgs argument for å følgje opp dette i dag. Like
fullt støttar Senterpartiet fleirtalet si innstilling, og går inn
for at denne saka blir debattert i samband med handsa­
ming av ny straffelov. Alt no kan eg likevel skissere det eg
oppfattar som rammene rundt ein slik diskusjon.
Ytringsfridom er ein hard verdi og kanskje sjølve
grunnlaget for folkestyret, eit folkestyre som treng kri­
tikk, på same måten som vi må ha surstoff for å leve. På
same måten opplever vi no ei fornya interesse for, og
spreiing av, religion -- mykje grunna innvandring frå om­
råde i verda der religion som samfunnsfenomen står ster­
kare enn i Noreg, slik utviklinga har vore i Noreg sidan
Olsen blei dømd i 1912. Om ikkje anna aktualiserer dette
ein debatt om nettopp blasfemi, ein debatt som vi i Senter­
partiet ynskjer velkomen, og som vi trur kan bli interes­
sant. Kor skal grensene gå mellom retten til å seie meinin­
gane sine og respekten for det som mange, og kanskje sta­
dig fleire, oppfattar som heilag? Som sagt: Ytringsfrido­
men er ein hard verdi, og eg meiner det skal mykje til for
å avgrense han på noko vis. Men i denne debatten er det
ikkje minst viktig at dei som forsvarar at blasfemi skal
vere straffbart, bruker ytringsfridomen og pregar debat­
ten. Det nyreligiøse miljøet i Noreg, dei nye stemmene, er
inntil vidare dårleg representert i denne salen. Derfor er
det viktig at debatten blir ført vidt og breitt, at mange and­
re enn vi som sit her, tek del og tek ordet i den debatten.
Sjølv meiner eg det er noko riktig over å behalde ein
sterk ytringsfridom og forsvare han. På same tid veit vi at
det er grenser for kva ein bør seie, at tale og skrift somtid
og somme stader er regulert -- ta t.d. ikkje­parlamentarisk
språkbruk. Kanskje er det slik at folkeskikk utgjer ytter­
grensene til ytringsfridomen i samfunnet vårt.
Debatt er ein heilt nødvendig del av samfunnsbyggin­
ga, men samtidig er det klart at vi byggjer ikkje samfunnet
vidare ved å trampe på verdiar og meiningar som andre
held høgt. Senterpartiet ser fram til ein breiare debatt om
blasfemiparagrafen når tida kjem for handsaming av ny
straffelov.
Odd Einar Dørum (V) [14:42:06]: Jeg er ved de to
siste stortingsvalgene valgt til Stortinget på et partipro­
gram som går inn for å avskaffe blasfemiparagrafen. Jeg
er et aktivt medlem av Den norske kirke, og jeg har alltid
ment de senere år at jeg ikke trenger en lovbestemmelse
for å beskytte den troen som jeg har inni meg. Samtidig er
jeg enig i det som ble sagt i det siste innlegget, at det å få
en debatt med klare ytringer om hva som er bra, og hva
som ikke er bra, hva som er høyverdig, og hva som ikke
er høyverdig, i seg selv er et gode. Jeg mener også at det
riktige stedet å få en slik debatt er i forbindelse med den
katalogen som straffeloven handler om, fordi den vil ut­
måle verdier på en rekke områder. Den vil handle om
hvordan vi respekterer livet, den vil handle om hvordan vi
respekterer den seksuelle integritet, og den vil handle om
hvordan vi oppfatter de hellige forhold.
Jeg ser det ikke slik at det i Norge pr. i dag, gitt at man
opptrer med normal folkeskikk -- og det kan som kjent
ikke kodifiseres eller vedtas noe sted -- er satt noen gren­
ser for religionskritikk. Religionskritikken lever rundt
oss. Jeg, som medlem av Den norske kirke, må f.eks. se at
satirikere på TV leker seg med døpefonten i en kirke. Jeg

433
25. mai -- Forslag fra repr. Hagen og Jensen om opphevelse
av blasfemiparagrafen
O 2006--2007
2007
(Dørum)
er ikke spesielt begeistret for det. Vi har mange andre ek­
sempler også.
Det jeg vil rette søkelyset mot når vi har en slik debatt,
en justispolitisk debatt med justisministeren til stede, er at
fordi nettopp religionen i vårt land ikke har vært og aldri
kommer til å bli en del av bare den private sfære, men all­
tid vil være en del av den offentlige sfære, er det i den of­
fentlige sfære desto viktigere at alle overgrep mot tro på
to områder som jeg kommer tilbake til, blir voktet på. Jeg
skal være konkret:
Alle angrep mot og vandaliseringer av hellige bygg,
hva enten de måtte hete kirker, templer, moskeer eller sy­
nagoger, må samfunnet slå hardt og konsekvent ned på.
Alle ordensforstyrrelser inne i de hellige rom, hva en­
ten de måtte ha det ene eller det andre navn, må samfunnet
slå hardt ned på.
Det er i hvert fall, for å bruke representanten Sandes re­
sonnement, å forsvare kjernen av noe som er viktig og
hellig for mennesker, de steder hvor dette utøves. I det
store offentlige rom, mener Venstre -- som har valgt meg
inn på Stortinget og gitt meg den tillit å stå her -- trenger
vi ikke den lovbestemmelsen. Men i disse rommene tren­
ger vi den bevisstheten som jeg velger å legge inn som et
bidrag til den debatten som skal komme. Og jeg deler re­
presentanten Sandes oppfatning, at vi i Norge aldri må
ende i en situasjon som nærmest er en form for sekulær
fundamentalisme. Den sekulære fundamentalismens ka­
rakteristikk er at du kan snakke om alt i denne verden,
bortsett fra din tro. Jeg får tørt si at vi har to sekulære fun­
damentalistiske land i Europa. Det ene heter Tyrkia. Det
andre heter Frankrike. Det er litt forskjellige grunner til
det, men la meg holde meg til Frankrike. Der har man ja­
get religionen helt inn i det private rom. Det gleder meg at
i den stat--kirke­utredningen vi hadde, Gjønnes­utvalget,
og debatten etterpå, er det ingen i Norge som har argu­
mentert slik. Alle, enten de har tilhørt Den norske kirke,
frikirkene, Muslimsk råd, Det Mosaiske Trossamfunn
eller Human­Etisk Forbund, har sagt at tro og livssyn er
en del av det offentlige rom, en del av det sivile samfunn,
en del av den debatten vi tar med oss.
En debatt om dette, nettopp for å stadfeste at tro og
trosverdier hører hjemme i det offentlige rom, inkludert
kritikken av tro og trosverdier, for det er faktisk også en
del av debatten i det offentlige rom, tror jeg vi skal få i for­
bindelse med den nye straffelovens spesielle del som jus­
tisministeren vil komme med, og som han har bebudet
kommer til Stortinget i løpet av denne perioden. I den
sammenheng vil både jeg og Venstre med aktivt engasje­
ment gå inn i debatten. Men jeg valgte i dag, bl.a. fordi jeg
synes representanten Sande hadde en usedvanlig kon­
struktiv innfallsvinkel til å tenke framover, å legge inn de
vinklingene som jeg nå uttrykker om de hellige rom og de
hellige bygg. Det er en klar markering av at vi har respekt
for noe som hører troen, livssynet og overbevisningen til,
selv om det er forskjellige mennesker og forskjellige tros­
retninger vi kan snakke om.
Jeg er veldig glad for at i de situasjoner hvor vi har hatt
slike overtredelser og overgrep, har norske myndigheter
vært konsekvente. Da vi f.eks. hadde attentat mot synago­
gen i denne byen, var justisministeren raskt på stedet,
handlet på en aktiv og riktig måte, og på den måten er det
satt en tone for norske myndigheter som jeg synes vi skal
ta med oss som retningsgivende når vi skal klare å leve
sammen med hverandre i en dialog. Og en dialog skal
også være kritisk. Hvis ikke blir det ingen dialog.
Statsråd Knut Storberget [14:47:22]: Ja, represen­
tanten Hagen kan kanskje få oppleve at vi får en reell og
god avgjørelse i dette spørsmålet om ikke så lenge -- sjøl
om årene har gått. Man kan jo dvele ved årsaken til at åre­
ne har gått når det gjelder dette spørsmålet, tatt i betrakt­
ning alle de anledningene man har hatt til å fatte en ende­
lig beslutning, i de diskusjonene vi har hatt om både
ytringsfrihet og strafferettens utvikling. Men jeg vil nok si
at den vel 105 år gamle spesielle straffeloven vi har -- og
straffeloven generelt -- er klar for revisjon. Vi er parate til
å komme til Stortinget med den spesielle delen av straffe­
loven i løpet av 2008.
Når forslagsstillerne nå foreslår at straffeloven § 142,
om blasfemi, oppheves, er det midt inn i det arbeidet. For­
slaget er i hovedsak begrunnet med at blasfemibestem­
melsen er en sovende paragraf -- siste domfellelse var i
1912. Jeg er derfor enig i beskrivelsen av at det er en so­
vende paragraf, i den forstand at den sjelden brukes i retts­
systemet, men det betyr ikke at den ikke har effekt. Det er
også vist til at Ytringsfrihetskommisjonen foreslo å opp­
heve bestemmelsen, og at en rekke vestlige land nå har
fjernet slike bestemmelser.
Flertallet i justiskomiteen bifaller ikke forslaget om å
oppheve blasfemibestemmelsen nå. Flertallet viser til at
spørsmålet om å oppheve blasfemibestemmelsen vil bli
vurdert i forbindelse med behandlingen av straffelovens
nye spesielle del. Der skal vi bestemme hva som skal være
straffbart, og hvor strenge straffer vi skal ha i forhold til
hvert enkelt straffebud. Det er en viktig gjennomgang.
Flertallet understreker også at det er viktig med en samlet
og helhetlig vurdering av hvilke handlinger som skal være
straffbare. Jeg tror at det er viktigere nå mer enn noen
gang. Det er også viktig å se på hvordan straffebudene
skal utformes i forbindelse med straffelovens spesielle
del. Jeg er enig med flertallet, som på denne bakgrunn
ønsker å komme tilbake til spørsmålet om en eventuell
opphevelse av blasfemibestemmelsen i forbindelse med
dette arbeidet.
Min målsetting er å utarbeide en moderne og tidsmes­
sig ny straffelov, som er effektiv, og som er tilpasset den
tida vi lever i. Arbeidet med ny straffelovs spesielle del
pågår derfor intenst i departementet nå. Det er et stort ar­
beid, og det er ønskelig å kunne foreta en bred og helhet­
lig vurdering av alle straffebud. Det innebærer at man in­
nenfor en rekke områder må ta kriminaliseringsspørsmå­
let opp til vurdering. Bør den og den handlingen belegges
med straff? Vi har utmeislet en rekke vurderingsmomen­
ter som jeg finner grunn til å foregripe ved i hvert fall å si
noe om nå. Det viktigste er skadefølgeprinsippet. Skal
man vurdere å belegge en handling med straff, bør det i ut­
gangspunktet være slik at den medfører skade på andre
Forhandlinger i Odelstinget nr. 31
31

2007
434 25. mai -- Voteringer
mennesker. Det andre prinsippet er subsidaritetsprinsip­
pet, dvs. at straff bare skal brukes mot atferd som kan ska­
de andre enn gjerningspersonen, og bare dersom andre
sanksjoner, f.eks. erstatning eller annet, ikke er tilstrekke­
lig. En slik kriminaliseringsvurdering må også foretas i
forhold til straffeloven § 142 om blasfemi. Jeg røper ingen
hemmelighet når jeg sier at blasfemibestemmelsen ikke
akkurat befinner seg i kjerneområdet for et slikt hensyn.
Disse vurderingene vil også bli gjort på bakgrunn av
Straffelovkommisjonens utredning, NOU 2002:4,
Ytringsfrihetskommisjonens utredning, høringsuttalelse­
ne til disse utredningene samt Stortingets behandling av
St.meld. nr. 26 for 2003--2004 om endring av Grunnloven
§ 100, om ytringsfrihet.
Det finnes også en rekke andre straffebud man kan set­
te spørsmålstegn ved. Blant annet er det straffbart å ikke
videreføre budstikker, som vel kun har relevans for abon­
nenter i Asker og Bærum. Det er også straffbart å komme
med valgløfter som er villedende like før et valg, og man
kan i hvert fall stille spørsmål ved om det blir håndhevet i
tilstrekkelig grad.
Stortinget vil få seg forelagt spørsmålet om opphevelse
eller videreføring av blasfemibestemmelsen enten i løpet
av høsten 2007 i forbindelse med en delproposisjon som
jeg tar sikte på å fremme, eller senest i løpet av 2008 når
hovedproposisjonen om ny straffelovs spesielle del frem­
mes.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 5.
(Votering, se side 449)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Statsråd Knut Storberget vil overbringe
en kongelig proposisjon.
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte
1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Proposisjonen vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Odelstinget går til votering i sakene nr. 1--5.
Votering i sak nr. 1
Under debatten er det blitt satt fram sju forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--4, fra Elisabeth Aspaker på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 5 og 6, fra Åse Gunhild Woie Duesund
på vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 7, fra Elisabeth Aspaker på vegne av justis­
komiteen
Forslagene nr. 1--4 er tatt inn i innstillingen, mens for­
slagene nr. 5--7 er omdelt på representantenes plasser i sa­
len.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overføre valg/oppnev­
nelse av de fylkesvise skjønnsutvalgene til kommune­
ne og om at fordeling av utvalgsmedlemmer skjer på
grunnlag av folketallet i kommunene.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2008 vurdere å øke godtgjørelsen for
meddommere fra 250 kroner til 500 kroner pr. dag.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i domstolloven mv.
(valg og uttaking av lekdommere)
Presidenten: Presidenten vil først la votere over for­
slag nr. 7, fra en enstemmig justiskomite, som vedrører
§§ 66 a og 86 a. Forslaget lyder:
«Domstolloven 66a og 86a oppheves.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra justiskomiteen ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
I
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene endres slik:
§ 21 tredje ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikker­
hetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dom­
mere som har nødvendig klarering og er autorisert for den
aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og
autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og autori­
sasjon av meddommere gjelder § 91 første ledd bokstav e.
§ 52 skal lyde:
Ved dommere forstaaes i denne lov, naar ikke andet er
sagt eller fremgaar av sammenhængen, alle de medlem­
mer av en domstol, som kan træffe eller være med i døm­
mende avgjørelser, baade de som er fast ansat, og de som
bare gjør tjeneste for en tid eller i en enkelt sak. Som dom­
mere regnes også medlemmer av forliksrådet. Lagrette­
medlemmer kaldes ikke dommere.
§ 53 første ledd skal lyde:
Dommere må være norske statsborgere, menn eller
kvinner, som er vederheftige, og som ikke er fradømt
stemmerett i offentlige anliggender. For meddommere
gjelder kravene etter § 70, og for skjønnsmedlemmer kra­
vene etter skjønnsprosessloven § 14.
§ 56 skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig
gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og
§§ 71­74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.
Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer
som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker
norsk skriftlig og muntlig godt.

25. mai -- Voteringer 435
2007
Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot
valg.
§ 57 første ledd skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges
av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober
året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra
1. januar det påfølgende år.
§ 59 første ledd skal lyde:
Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller
flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkom­
mende mangler noen av de betingelser som nevnt i §§ 53
eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig
forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt
valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen.
Valget foretas som flertallsvalg.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
4de kapittel. Utvalg av lagrettemedlemmer og med­
dommere
§ 64 skal lyde:
I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettssaker være to
utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for
kvinner og ett for menn.
Lagmannsrettens leder fastsetter antallet utvalgsmed­
lemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjø­
re tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler lagmannsret­
tens leder utvalgsmedlemmene mellom lagsognets kom­
muner etter folketallet. Hver kommune skal likevel ha
minst ett medlem i hvert utvalg. Senest 1. juli det året val­
get foretas, jf. § 66, underretter lagmannsrettens leder
kommunene om fordelingen.
§ 65 skal lyde:
I hvert domssogn skal det for tingrettssaker være to ut­
valg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn.
Domstollederen fastsetter antallet utvalgsmedlemmer
slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjenes­
te i to saker per år. Deretter fordeler domstollederen ut­
valgsmedlemmene mellom domssognets kommuner etter
folketallet. Hver kommune skal likevel ha minst ett med­
lem i hvert utvalg. Senest 1. juli det året valget foretas, jf.
§ 66, underretter domstollederen kommunene om forde­
lingen.
§ 66 skal lyde:
Medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og
meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde
år. Valget foretas innen 15. oktober året etter hvert kom­
munestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det på­
følgende år.
Er en kommune delt mellom flere domssogn, velges
medlemmer til utvalgene særskilt for hver del av kommu­
nen blant dem som er bosatt i vedkommende del. Bestem­
melsene i §§ 64 og 65, begges annet ledd, og § 76 får i sli­
ke tilfeller tilsvarende anvendelse for så vidt angår de en­
kelte deler av kommunen. Sletting etter § 76 skal også
foretas når noen som er innført i fortegnelsene, ikke er
valgbar etter dette ledd første punktum.
Skal deling gjennomføres i løpet av en valgperiode,
skal det for den tiden som gjenstår av perioden, foretas
særskilte valg som nevnt i annet ledd første punktum.
Valget foregår da etter nærmere regler som fastsettes av
Domstoladministrasjonen. Fra delingen opphører funk­
sjonstiden for dem som tidligere var valgt fra kommu­
nen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Presidenten vil nå la votere over forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Domstolloven § 67 oppheves.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 53
mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.05)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 5,
fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Domstolloven § 67 skal lyde:
Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere
skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mu­
lig representerer alle deler av befolkningen. Kommu­
nen skal oppfordre allmenheten og invitere ulike orga­
nisasjoner, foreninger og lag til å foreslå kandidater til
valget.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 74 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.30)
Videre var innstilt:
§ 67 skal lyde:
Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere
skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig
representerer alle deler av befolkningen. Kommunen
skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater til
valget.
Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de
subsidiært støtter innstillingen.
Votering
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

2007
436 25. mai -- Voteringer
Videre var innstilt:
§ 68 skal lyde:
Formannskapet eller det faste utvalg kommunestyret
har tildelt oppgaven, forbereder valget, avgjør begjærin­
ger om fritak fra valg og avgir forslag til valg i samsvar
med § 67. Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i
minst to uker. I kunngjøringen omdette oppfordres enhver
som har noe å innvende mot forslaget, om å melde det til
kommunen innen en fastsatt frist.
Etter å ha avgjort innvendinger og fritaksbegjæringer
som er kommet inn etter kunngjøringen som nevnt i første
ledd siste punktum, velger kommunestyret selv det antal­
let medlemmer til hvert av utvalgene som er bestemt etter
§§ 64 og 65.
Ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene.
§ 69 skal lyde:
Fortegnelse over de valgte lagrettemedlemmer og
meddommere føres av kommunen. Fortegnelsene skal
inneholde utvalgsmedlemmenes fulle navn, adresse, fød­
selsnummer, telefonnummer, yrke og stilling.
Gjenpart av fortegnelsene sendes vedkommende dom­
stol. Domstoladministrasjonen kan gi nærmere forskrift
om fortegnelsene.
§ 70 skal lyde:
Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnska­
per, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 3,
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Domstolloven § 70 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. være over 18 år ved valgperiodens start.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 49
mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.17)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Domstolloven § 70 annet ledd nr. 1 skal lyde:
I tillegg må vedkommende
1. være over 21 år og under 72 år, ved valgperiodens
start,»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 74 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.40)
Videre var innstilt:
I tillegg må vedkommende
1. være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens
start,
Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de
subsidiært støtter innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
2. ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggen­
der,
3. ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller kon­
kursbehandling eller i konkurskarantene,
4. stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på
valgdagen, og
5. være statsborger i Norge eller et annet nordisk land,
eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket
de tre siste år før valgdagen.
§ 71 skal lyde:
Utelukket fra valg på grunn av stilling er:
1. Stortingets representanter og vararepresentanter,
2. statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes
personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsmi­
nisterens kontor,
3. fylkesmenn og assisterende fylkesmenn,
4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved
domstolene,
5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminal­
omsorgen,
6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og
Domstoladministrasjonen og dens styre,
7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengsels­
skolen,
8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger,
9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av
kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk
styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn
som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomførin­
gen av valget.
§ 72 skal lyde:
Utelukket fra valg på grunn av vandel er:
1. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett
år,
2. den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter
straffeloven §§ 39 -- 39 c,
3. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller
mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn
15 år siden dommen var rettskraftig,
4. den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved
valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen
var rettskraftig,

25. mai -- Voteringer 437
2007
5. den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et for­
hold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett
år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år
siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen,
6. den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller doms­
utsettelse for et forhold som etter loven kan medføre
fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start
er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig.
Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter
første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den sub­
sidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengsels­
straff vurderes hver del for seg etter første ledd.
§ 73 skal lyde:
Kommunen skal kontrollere at ingen velges i strid med
§§ 70­72.
§ 74 skal lyde:
En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helse­
tilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller ved­
kommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemed­
lemmer eller meddommere i to perioder tidligere.
Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.
§ 75 skal lyde:
De fritak for å overta ombud som er gitt i andre lover,
gjelder ikke for vervet som lagrettemedlem eller med­
dommer.
§ 76 skal lyde:
Når et utvalgsmedlem dør eller flytter fra kommunen,
skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommen­
de fra utvalget. Det samme gjelder dersom vedkommende
ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter §§ 70­72. Når et
medlem av utvalgene til lagmannsretten har flyttet til en
annen kommune i lagsognet, overføres vedkommende til
fortegnelsen for den nye kommunen.
Den som er kommet i en situasjon som nevnt i § 74
første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget.
Den som mener seg urettmessig innført eller ikke inn­
ført i et utvalg, eller som mener seg urettmessig slettet
eller nektet slettet fra et utvalg, kan påklage avgjørelsen
til den domstolen som fortegnelsen gjelder. Domstolen
treffer sin avgjørelse ved kjennelse.
Endelig beslutning om sletting etter paragrafen her
meddeles domstolen uten opphold.
§ 77 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at Domstoladministrasjo­
nen hvert halvår skal kontrollere om medlemmene av ut­
valgene av lagrettemedlemmer og meddommere og
skjønnsmedlemmer er innført i fortegnelsen i strid med
§ 72, herunder om adgang for Domstoladministrasjonen
til å be om opplysninger fra strafferegisteret.
§ 78 skal lyde:
Når retten finner at noen med urette er innført i forteg­
nelsen eller skulle vært slettet etter § 76, skal domstolen
av eget tiltak slette vedkommende fra fortegnelsen. Be­
slutningen kan bringes inn for overordnet domstol. Kom­
munen varsles om slettingen.
§§ 79, 80, 81, 82, 83, 84 og 84 a oppheves.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
5te kapittel. Uttaking av lagrettemedlemmer, med­
dommere og rettsvitner
§ 85 skal lyde:
Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlem­
mer for meddommere trekkes til den enkelte sak etter reg­
lene i §§ 86­92, med mindre vilkårene for tilkalling etter
§ 93 er til stede.
Utfallet av trekningen og de avgjørelser som er truffet
etter § 91, nedtegnes og oppbevares blant sakens doku­
menter.
Fagkyndige meddommere oppnevnes etter reglene i
§ 94.
§ 86 skal lyde:
Trekningskretsen er for tingretten domssognet og for
lagmannsretten lagsognet. Domstoladministrasjonen kan
ved forskrift dele lagsogn og domssogn i flere treknings­
kretser.
Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlem­
mer for meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant
alle som er registrert i utvalgene i den trekningskretsen
der rettsmøtet skal holdes. Domstollederen kan beslutte at
varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra den
kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller de nærmeste
kommuner.
Når et lagsogn eller domssogn er delt i flere trek­
ningskretser, og det foreligger særlige grunner, kan en
dommer i den enkelte sak beslutte at lagrettemedlem­
mer, meddommere og varamedlemmer for meddomme­
re skal trekkes fra en annen trekningskrets eller andre
kretser innenfor domssognet eller lagsognet. Når det er
nødvendig for å få uhildete meddommere eller lagrette­
medlemmer, kan en dommer likeledes beslutte at det
skal trekkes fra utvalg utenfor domssognet, lagsognet
eller lagdømmet. Retten kan be vedkommende domstol
foreta trekning utenfor domssognet eller lagdømmet
eller gjøre det selv.
Den som har gjort tjeneste som lagrettemedlem eller
meddommer, eller som har møtt frem til rettsmøte som
lagrettemedlem, meddommer eller varamedlem for slik
uten å gjøre tjeneste, deltar ikke i trekningen til andre sa­
ker før domstolen neste gang begynner å trekke fra hele
utvalget. I trekningen deltar heller ikke den som er trukket
ut til å gjøre tjeneste som lagrettemedlem, meddommer
eller varamedlem til et rettsmøte som ennå ikke er holdt.
Dersom det etter dette ikke er minst dobbelt så mange
igjen i utvalget som det antallet som skal trekkes, skal det
trekkes fra hele utvalget.
§ 87 skal lyde:
Når en sak skal behandles med lagrette, skal en dom­
mer eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før

2007
438 25. mai -- Voteringer
hovedforhandlingen trekke åtte lagrettemedlemmer fra
hvert av utvalgene etter § 64.
I saker som nevnt i straffeprosessloven § 355 annet
ledd kan det trekkes ni lagrettemedlemmer fra hvert av ut­
valgene.
Dersom en sak omberammes eller utsettes til ny be­
handling, beslutter en dommer om det skal trekkes nye
lagrettemedlemmer til saken.
§ 88 skal lyde:
Når en sak skal behandles med meddommere, skal en
dommer eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før
hovedforhandlingen trekke ut meddommere og varamed­
lemmer for disse, like mange fra hvert av utvalgene etter
§ 64 for lagmannsretten og § 65 for tingretten. Dersom det
skal trekkes et ulikt antall meddommere eller varamedlem­
mer, skal det trekkes lodd om hvilket utvalg den siste med­
dommeren eller det siste varamedlemmet skal trekkes fra.
Det skal trekkes to varamedlemmer for meddommer­
ne. En dommer kan likevel beslutte at det bare skal trek­
kes ett varamedlem. For saker der hovedforhandlingen
antas å kunne avvikles i løpet av én dag, kan en dommer
beslutte at det ikke skal trekkes varamedlemmer. Dom­
stollederen bestemmer om varamedlemmer for meddom­
mere skal pålegges å møte til rettsmøtet når de varsles om
trekningen. En dommer kan fravike en slik beslutning i
den enkelte sak.
Dersom varamedlemmer skal følge forhandlingene,
skal det trekkes lodd om personvalget, likevel slik at det
så langt mulig blir like mange kvinner og menn.
Dersom det er besluttet at en sak skal behandles med
lagrette og lagrettemedlemmene er trukket ut, men det se­
nere besluttes at saken skal behandles i meddomsrett, kan
meddommere og varamedlemmer trekkes blant de uttruk­
ne lagrettemedlemmene. Dersom ankeforhandlingen er
begynt, kan meddommerne trekkes blant de lagrettemed­
lemmene som gjør tjeneste. Første ledd annet punktum og
tredje ledd gjelder tilsvarende.
Når en sak omberammes eller utsettes til ny behand­
ling, beslutter en dommer om det skal trekkes nye med­
dommere og varamedlemmer til saken.
§ 89 skal lyde:
Ved trekningen kan en dommer bestemme at de samme
lagrettemedlemmene eller meddommerne skal gjøre tje­
neste i flere saker, dersom sakene skal behandles i umid­
delbar sammenheng og det må antas at de til sammen ikke
vil vare i mer enn ti dager. Dersom det foreligger tungtvei­
ende grunner, kan de samme lagrettemedlemmene eller
meddommerne pålegges å gjøre tjeneste i flere saker i
umiddelbar sammenheng også når det må antas at sakene
vil vare i mer enn ti dager. Domstollederen kan treffe en
generell beslutning etter første punktum for foreleggssa­
ker som skal behandles i umiddelbar sammenheng samme
dag.
§ 90 skal lyde:
Den som har gyldig fravær, plikter ikke å gjøre tjeneste
som lagrettemedlem, meddommer eller rettsvitne. Det
samme gjelder den som har gjort tjeneste som lagrette­
medlem eller meddommer i 15 dager eller mer i løpet av
samme år som saken skal behandles, eller som har gjort
tilsvarende tjeneste i 60 dager eller mer i valgperioden.
Den som mener å ha gyldig fravær eller rett til fritak etter
denne bestemmelsen, skal straks gi domstolen melding
om dette og om begrunnelsen.
Gyldig fravær foreligger hvis sykdom eller andre hind­
ringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å
møte. Offentlige verv, unntatt militærtjeneste og tjeneste
for høyere rett, skal vanligvis ikke regnes som gyldig fra­
vær for lagrettemedlemmer og meddommere.
Dersom det ved trekningen er på det rene at det fore­
ligger forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning.
Ellers gjelder § 92.
Beslutning om det foreligger gyldig fravær tas av en
dommer, eller av en tjenestemann ved domstolen etter ret­
ningslinjer gitt av domstollederen.
Avgjørelse av spørsmål om gyldig fravær som er tatt av
en tjenestemann, kan kreves forelagt for en dommer.
Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet
domstol.
§ 91 skal lyde:
Et lagrettemedlem, en meddommer eller et varamed­
lem skal ikke gjøre tjeneste dersom vedkommende
a) skulle vært slettet etter § 76,
b) ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper,
c) er siktet for et straffbart forhold, uten at siktelsen har
ført til et forelegg,
d) er utelukket fra å gjøre tjeneste etter § 106 eller § 107
eller
e) skal delta i en sak hvor det blir gitt informasjon som
etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, og ikke kan
klareres og autoriseres for den aktuelle sikkerhets­
grad.
Dersom det ved trekningen er på det rene at det fore­
ligger et forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trek­
ning. Ellers gjelder § 92.
Det kan overlates til en av domstolens tjenestemenn å
treffe beslutning etter første ledd bokstav a og c. For øvrig
skal beslutning etter første ledd tas av en dommer.
Den det gjelder, kan forlange forbigåelsesspørsmålet
forelagt en dommer når det er avgjort av en tjenestemann.
Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet
domstol.
§ 92 skal lyde:
Dersom en uttrukket meddommer ikke kan gjøre tje­
neste eller ikke møter, skal et varamedlem av samme
kjønn innkalles. Er dette varamedlemmet forhindret fra å
gjøre tjeneste, eller er det trukket bare ett varamedlem og
dette ikke er av samme kjønn som den meddommeren
som er forhindret, skal det trekkes en ny meddommer,
med mindre dette ville medføre uforholdsmessig ulempe.
I andre tilfeller skal det varamedlemmet som står til dis­
posisjon, gjøre tjeneste.
Dersom det ikke er trukket varamedlemmer for med­
dommerne, skal det i tilfeller som nevnt i første ledd førs­

25. mai -- Voteringer 439
2007
te punktum trekkes en ny meddommer av samme kjønn
som den meddommeren som ikke skal gjøre tjeneste.
Hvis domstolen innkaller et varamedlem til å gjøre tje­
neste, kan det trekkes et nytt varamedlem.
§ 93 skal lyde:
Dersom det i løpet av de to siste virkedagene før retts­
møtet eller samme dag som rettsmøtet skal holdes, blir
klart at en meddommer ikke møter eller kan gjøre tjenes­
te, og det heller ikke er trukket et varamedlem som kan
gjøre tjeneste, kan retten tilkalle en meddommer fra utval­
gene som kan møte. Innkalling av varamedlem kan unn­
lates dersom slik innkalling ville innebære en uforholds­
messig ulempe. Første og annet punktum gjelder også
etter at retten er satt, i tilfeller der retten har, men ikke be­
nytter adgangen til å fortsette forhandlingene med færre
medlemmer etter § 15 første ledd og § 21 andre ledd siste
punktum. Forhandlingene må i så fall gjentas i nødvendig
omfang.
Dersom det i samme tidsrom som etter første ledd førs­
te punktum blir klart at antallet lagrettemedlemmer som
møter og kan gjøre tjeneste i en sak er mindre enn tolv,
eller når lagretten skal settes med flere enn ti lagrettemed­
lemmer, mindre enn fjorten, uten at lagrettelisten i sin hel­
het er ugyldig, kan retten tilkalle det nødvendige antallet
lagrettemedlemmer fra utvalgene som kan møte på kort
varsel. Tilkalling kan unnlates dersom partene er villige
til ikke å skyte ut flere enn at det blir tilbake minst ti lag­
rettemedlemmer som kan gjøre tjeneste, eller i tilfelle det
nødvendige større antall. Første ledd tredje og fjerde
punktum gjelder tilsvarende.
Beslutning om tilkalling etter denne paragrafen kan tas
av en dommer eller en av domstolens tjenestemenn. Be­
slutning om tilkalling etter første ledd tredje punktum tas
av den eller de fagdommere som deltar i rettsmøtet.
Tilkallingen skal så langt råd er skje tilfeldig. Det skal
så vidt mulig tilkalles et lagrettemedlem eller en med­
dommer av samme kjønn som den som opprinnelig var
trukket ut.
§ 94 skal lyde:
Ved oppnevning av fagkyndige meddommere skal
retten oppnevne personer som har særskilt kyndighet in­
nenfor det saken gjelder, og som fyller vilkårene etter lo­
ven her for å være meddommer. Den øvre aldersgrensen
etter § 70 annet ledd nr. 1 og § 70 nr. 4 gjelder ikke ved
oppnevning av fagkyndige meddommere.
Skal det oppnevnes mer enn én fagkyndig meddom­
mer, skal det så vidt mulig oppnevnes like mange av hvert
kjønn. Retten skal oppnevne et eller flere varamedlemmer
for de fagkyndige meddommerne, med mindre den finner
dette åpenbart unødvendig. Ved forfall gjelder § 92.
§ 95 skal lyde:
Retten sørger for at lagrettemedlemmer, meddommere
og varamedlemmer snarest mulig gis melding om at de er
trukket ut. De skal også få opplyst hvem som er sakens
parter, tid og sted for rettsmøtet og forventet varighet av
tjenesten. Dersom det er trukket ut varamedlemmer for
meddommere, og disse ikke innkalles til å møte, skal de
på samme tidspunkt gis melding om å holde seg klare til
å møte på kort varsel.
Senest dagen før hovedforhandlingen skal partene
meddeles en liste over de lagrettemedlemmene som skal
gjøre tjeneste i saken. For saker som skal behandles med
meddommere, skal partene ved henvendelse til domstolen
få opplyst hvem som er trukket ut som meddommere og
varamedlemmer.
§§ 96, 97, 98 og 99 oppheves.
§ 101 annet og tredje ledd skal lyde:
Enhver som er oppført i det seneste manntall for kom­
munale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som
rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og regis­
treringsforretning, med mindre vedkommende vil være
utelukket etter § 110 eller har gyldig fravær. §§ 71 og 74
gjelder tilsvarende, likevel slik at dommerfullmektiger og
ansatte uten dømmende myndighet kan være rettsvitner.
Den som har flyttet fra domssognet, kan kreve seg fritatt.
Dersom det trengs særlig kyndighet, kan retten beslut­
te å oppnevne sakkyndige rettsvitner.
§§ 105 og 114 oppheves.
II
Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål endres slik:
§ 325 skal lyde:
Meddommerne skal være fagkyndige om hensynet til
forsvarlig behandling av saken tilsier det. Oppnevningen
skal skje etter reglene i domstolloven § 94.
III
Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjons­
saker endres slik:
§ 14 annet ledd skal lyde:
Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utvalget får
en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har
kyndighet på et eller flere områder som vanligvis berøres
ved skjønn. Reglene i domstolloven § 66 første ledd, § 70,
unntatt annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense, og §§
71­74 gjelder tilsvarende. Det samme gjelder retten til
fritak på grunn av utført tjeneste etter domstolloven § 90
første ledd annet punktum.
§ 15 første ledd skal lyde:
Sletting av skjønnsmedlemmer fra utvalget, jf § 14,
foretas av fylkesrådmannen når et skjønnsmedlem flyt­
ter fra fylket eller for øvrig vilkårene for sletting forelig­
ger etter reglene i domstolloven § 76. Før avgjørelse
treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem så vidt mu­
lig få høve til å uttale seg, og han skal om mulig gis med­
delelse om resultatet. Reglene i domstolloven § 76 om
klage over urettelig føring mm i fortegnelsen gjelder til­
svarende. Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor et
skjønnsmedlem som er slettet, oppnevner fylkesrådman­
nen et annet.

2007
440 25. mai -- Voteringer
IV
Lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister endres slik:
§ 26 b nr 2 annet ledd skal lyde:
Er forslag ikke kommet frem til rettens leder innen den
frist han har satt, oppnevner han meddommerne etter reg­
lene i domstolloven § 94.
V
Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
endres slik:
§ 3 femte ledd skal lyde:
Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av
legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal
ha særlig kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til
behandling. De som oppnevnes skal være pliktige til å
gjøre tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Valg­
bare er menn og kvinner som har fylt 18 år, og som er
vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Domstol­
loven § 74 første ledd og § 100 får tilsvarende anven­
delse.
VI
Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. endres
slik:
§ 9 fjerde ledd skal lyde:
Jordskiftedommaren nemner opp jordskiftemeddom­
marane frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av
kommunegrensene. Domstollova § 86 tredje ledd andre
punktum gjeld tilsvarande for jordskiftesaker. Det skal
nemnast opp varamedlemmer for jordskiftemeddomma­
rane.
VII
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffe­
saker endres slik:
§ 277 første ledd skal lyde:
I saker hvor det er behov for det, kan retten oppnevne
fagkyndige meddommere etter reglene i domstolloven
§ 94.
Tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd.
§ 332 første ledd skal lyde:
Ved ankeforhandling som omfatter bevisbedømmelsen
under skyldspørsmålet eller avgjørelse om straff eller
rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1 for forbrytelse
som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, settes
lagmannsretten med fire meddommere. § 321 tredje ledd
annet punktum gjelder tilsvarende. I vidløftige saker kan
rettens leder bestemme at ett eller flere varamedlemmer
for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i
retten om noen av meddommerne får forfall. I saker hvor
det er behov for det, kan rettens leder beslutte at to av
meddommerne skal være fagkyndige. Disse oppnevnes
etter reglene i domstolloven § 94.
§ 355 tredje ledd skal lyde:
Før forhandlingen begynner, bringer rettens leder på
det rene om noen av lagrettemedlemmene er ugilde, jf.
domstolloven § 115.
§ 356 første ledd skal lyde:
Partene har rett til å skyte ut så mange lagrettemedlem­
mer som det er til stede flere enn 10, eller flere enn 11
eller 12 i de tilfellene som er nevnt i § 355 andre ledd.
§ 361 skal lyde:
Under ledelse av rettens leder velger lagretten ved luk­
kede sedler en ordfører. Står stemmene likt, avgjøres val­
get ved loddtrekning. Lagretten får utlevert en liste over
lagrettens medlemmer .
§ 371 skal lyde:
Når rådslagningen er slutt, stemmer lagretten under le­
delse av ordføreren over de enkelte spørsmål i den orden
de er stilt. Lagrettens medlemmer trekker lodd om rekke­
følgen. Ordføreren stemmer sist.
§ 468 annet ledd skal lyde:
Domstolloven § 70 første ledd og § 72 gjelder tilsva­
rende.
VIII
Lov 26. februar 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrding og
midlertidig sikring endres slik:
§ 2­4 skal lyde:
Til namsmannens forretninger og møter kan nams­
mannen tilkalle et rettsvitne dersom det av særlige grun­
ner finnes ønskelig. Domstolloven § 90 første ledd første
punktum og annet ledd og §§ 101­105 a gjelder tilsvaren­
de.
IX
Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester endres
slik:
§ 7­2 annet ledd skal lyde:
Departementet oppnevner utvalg som nevnt i første
ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om
gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i første ledd
bokstav c, skal tas fra utvalget for meddommere som vel­
ges i henhold til domstolloven § 66 første ledd.
X
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. endres slik:
§ 17­7 tredje ledd skal lyde:
Partene foreslår hver sin halvpart av det antall med­
dommere retten settes med i den enkelte sak. Foreligger
ikke partenes forslag innen den frist dommeren har be­
stemt, kan dommeren oppnevne meddommere etter dom­
stolloven § 94. Det samme gjelder dersom flere saksøkere
eller saksøkte ikke blir enige om noe felles forslag.

25. mai -- Voteringer 441
2007
XI
Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i si­
vile tvister endres slik:
§ 9­12 tredje ledd skal lyde:
De fagkyndige meddommerne oppnevnes slik at de har
fagkyndighet tilpasset saken. Det kan oppnevnes med­
dommere med ulik fagkyndighet. Som meddommer med
juridisk kyndighet kan bare oppnevnes en person som
begge parter har foreslått.
§ 36­4 første ledd skal lyde:
Tingretten settes med to meddommere, hvorav én lek
og én fagkyndig. I særlige tilfeller kan retten settes med to
fagdommere og tre meddommere, hvorav én eller to skal
være fagkyndige. Når retten skal settes med bare én lek
meddommer, avgjøres det ved loddtrekning hvilket kjønn
denne skal ha.
XII
Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De
ulike bestemmelsene kan settes i kraft på forskjellig tids­
punkt.
XIII
Overgangsregler
Etter kommunestyrevalget høsten 2007 skal det nye
kommunestyret selv velge forliksrådsmedlemmer innen
15. januar 2008 og medlemmer til utvalgene av lagrette­
medlemmer og meddommere innen 15. februar 2008.
Valgene gjelder for perioden 1. mai 2008 til 1. januar
2013. Lagmannsrettens og tingrettens leder skal gi under­
retning som nevnt i §§ 64 og 65, begges annet ledd, før ut­
gangen av august 2007. Valgene skal forberedes i samsvar
med § 68.
Etter fylkestingsvalget høsten 2007 skal det nye fyl­
kestinget oppnevne et utvalg av skjønnsmedlemmer innen
15. februar 2008. Oppnevningen gjelder for perioden 1. mai
2008 til 1. januar 2013.
Kongen kan gi nærmere regler om overgangsordnin­
gen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Torill Ø. Hanssen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram åtte for­
slag.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere grenseoppgan­
ger i forbindelse med ansvar for nettsideredaktør og
fastsette forskrift for dette.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå at det
gjøres ulovlig å angripe nettsider.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil først la votere over forslagene nr. 1, 2,
3, 5 og 6, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
«§ 2 første ledd nytt punkt d skal lyde:
d) levering av datafiler for umiddelbar bruk eller
lagring med sikte på etterfølgende anvendelse.»
Forslag nr. 2 lyder:
Ǥ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved levering av datafiler ved nedlasting, skal filen
være tilgjengelig for nedlasting fra kjøpet ble inngått
eller fra et senere avtalt tidspunkt. Filen skal være til­
gjengelig i et tidsrom som gir kjøper rimelig tid til å
gjennomføre nedlastingen. Dersom kjøper skal få til­
sendt en kode som er nødvendig for å kunne nyttiggjø­
re seg filen som forutsatt, skal denne sendes uten
ugrunnet opphold. Ved levering av datafiler ved umid­
delbar bruk, skal innholdet være tilgjengelig for bruk i
den tidsperiode kjøpet er gjort for.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.»
Forslag nr. 3 lyder:
Ǥ 14 nytt femte ledd skal lyde:
Ved levering av datafiler har kjøper også etter at ri­
sikoen har gått over til denne, rett til å få filen levert på
nytt mot å betale leveringsomkostningene, forutsatt at
dette kan skje uten vesentlig utgift eller ulempe for sel­
geren.»
Forslag nr. 5 lyder:
Ǥ 30 nytt andre ledd skal lyde:
For misligholdskrav som er underlagt en lovbe­
stemt absolutt reklamasjonsfrist på fem år, inntrer ikke
foreldelse etter loven her så lenge reklamasjonsfristen
løper.»
Forslag nr. 6 lyder:
Ǥ 49 annet ledd skal lyde:
Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av side­
ne, kan det mottatte kreves tilbakeført. Ved levering av
datafiler plikter kjøper å tilintetgjøre eller på annen
måte gjøre uanvendelig eksemplarer som kjøper selv
har fremstilt. En part kan likevel holde tilbake det som
er mottatt, inntil den andre gir tilbake det han eller hun
har fått. Tilsvarende gjelder når parten har krav på er­
statning eller rente, og betryggende sikkerhet ikke blir
stilt.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
støtte disse forslagene.

2007
442 25. mai -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 43
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.21)
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i forbrukerkjøpsloven mv.
I
I lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbruker­
kjøpsloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 18 a skal lyde:
§ 18 a Garantier
Selgeren kan påta seg å svare for feil ved tingen som
ikke er en mangel etter reglene i loven, og kan da fastsette
hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av
feilen. Selgeren kan også påta seg å svare i større utstrek­
ning for en mangel enn etter reglene i loven.
Har selgeren ved en garanti som nevnt i første ledd
første punktum forpliktet seg til innenfor et visst tidsrom
å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller
andre egenskaper uten å angi på en tydelig måte hvilke
feil ved tingen selgeren svarer for og hvilke krav forbru­
keren kan gjøre gjeldende som følge av feilen, foreligger
det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens for­
pliktelse. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren sannsyn­
liggjør at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndte­
ring av tingen eller annet forhold på forbrukerens side.
Har andre enn selgeren gitt en garanti som nevnt i an­
net ledd, og den fremstår for forbrukeren som om den er
gitt av selgeren, foreligger en mangel etter reglene i annet
ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren før kjøpet
meddeler forbrukeren at han eller hun ikke er bundet av
en garanti gitt av andre.
En garanti er rettslig bindende for garantigiveren på
de vilkår som er fastsatt i garantierklæringen og i tilknyt­
tet reklame, og den begrenser ikke forbrukerens rettighe­
ter etter loven her, jf. § 3 første ledd.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag,
nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
Ǥ 18 a Garantier skal lyde:
Har selgeren forpliktet seg til innenfor et gitt tids­
rom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet
eller andre egenskaper (garanti), foreligger det en
mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forplik­
telse. Dette gjelder ikke dersom det gjøres sannsynlig
at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av
varen eller annet forhold på kjøperens side.
Dersom en garanti gitt av andre enn selgeren frem­
står for forbrukeren som om den er gitt av selgeren, an­
ses mangel å foreligge under de samme forutsetninger
som fremgår av første ledd. Dette gjelder likevel ikke
dersom selgeren før kjøpet meddeler kjøperen at han
ikke er bundet av en garanti gitt av andre.
En garanti er rettslig bindende for garantigiveren på
de vilkår som er fastsatt i garantierklæringen og i til­
knyttet reklame.
En garanti begrenser ikke forbrukerens rettigheter
etter loven her, jf. § 3 første ledd.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 44 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.06)
Videre var innstilt:
Nåværende § 18 tredje ledd annet og tredje punktum
oppheves.
§ 27 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes
etter foreldelseslovens regler om foreldelse.
II
I lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m.
for forbrukere skal § 22 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også
tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.
III
I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom
(avhendingslova) skal § 4­19 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Retten til å gjere avtalebrotet gjeldande kan også
bli tapt etter reglane om forelding i foreldingslova.
IV
I lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om
oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova) skal
§ 30 nytt femte ledd lyde:
Retten til å gjere ein mangel gjeldande kan òg bli mista
etter reglane om forelding i foreldingslova.
V
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finans­
oppdrag (finansavtaleloven) gjøres følgende endringer:
§ 48 sjette ledd skal lyde:
(6) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om mar­
kedsføring av lånetilbud, om krav til innholdet i låneavta­
len, om gjennomføring og avgrensning av opplysnings­
plikten etter § 46 og om bruk og godkjenning av formula­
rer.
§ 71 fjerde ledd skal lyde:
(4) Åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven
hos låntakeren, kan krav rettes mot kausjonisten når

25. mai -- Voteringer 443
2007
gjeldsforhandlingsperioden i henhold til gjeldsordnings­
loven § 3­4, jf. § 5­1, er utløpt. Har låntakeren stilt pant
for gjelden som vil gi långiveren full dekning, gjelder like­
vel bestemmelsen i tredje ledd.
VI
I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. skal § 6
første punktum lyde:
Når det som ledd i næringsvirksomhet markedsføres
kreditt som helt eller delvis retter seg til forbrukerkjøper,
skal det også opplyses om den effektive rente etter §§ 4
eller 5.
VII
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)
gjøres følgende endringer:
§ 52 annet ledd femte punktum skal lyde:
Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med
henvisning til den elektroniske kunngjøringen, og kan
helt unnlates dersom Stiftelsestilsynet finner at hensynet
til stiftelsens kreditorer er tilstrekkelig ivaretatt uten slik
kunngjøring.
§ 61 bokstav h skal lyde:
h) Frem til 1. januar 2009 kan Stiftelsestilsynet unnlate å
kunngjøre vedtak om opphevelse av en stiftelse etter
reglene i § 52 annet ledd, dersom tilsynet finner at
hensynet til stiftelsens kreditorer er tilstrekkelig ivare­
tatt uten slik kunngjøring eller ved begrenset kunngjø­
ring. Alle kreditorer med kjent adresse skal uansett så
vidt mulig ha særskilt varsel.
Nåværende bokstav h blir ny bokstav i.
VIII
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
gjøres følgende endringer:
§ 3­6 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye annet og tred­
je ledd.
IX
I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer
(foreldelsesloven) skal § 9 nr. 2 annet punktum bokstav a
lyde:
(a) skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed li­
kestilt virksomhet, eller er voldt mens skadelidte er under
18 år, og
X
Loven trer i kraft straks. Endringen av forbrukerkjøps­
loven §§ 18 og 18 a i del I og endringen i del VI trer like­
vel i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atom­
energivirksomhet og om samtykke til
ratifikasjon av endringsprotokoller 12. februar 2004
til Pariskonvensjonen 29. juli 1960 og
Brusselkonvensjonen 31. januar 1963 om
erstatningsansvar på atomenergiens område
I
Lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet
endres slik:
§ 1 bokstav e, h, j, k, l, m og n skal lyde:
(e)atomanlegg:
atomreaktoranlegg;
fabrikk for framstilling eller behandling av atomsub­
stans,
fabrikk for separasjon av isotoper i atombrensel,
fabrikk for opparbeiding av bestrålt atombrensel,
innretning for lagring av atomsubstans, bortsett fra
innretning som er bestemt til bare å brukes til midler­
tidig oppbevaring under transport,
anlegg for deponering av atomsubstans,
reaktor, fabrikk, innretning eller anlegg av nevnte
slag som er under nedlegging,
og etter departementets nærmere bestemmelse annen
innretning der det fins atombrensel eller radioaktivt
produkt;
(h)atomskade:
skade som faller under § 21 nr. 1 og som skyldes ioni­
serende stråling som et resultat av radioaktive egen­
skaper eller en forening av radioaktive og giftige,
eksplosive eller andre farlige egenskaper ved
(i) atombrensel eller radioaktivt produkt i et atom­
anlegg,
(ii) annen strålekilde i et atomanlegg
(iii) atomsubstans som kommer fra, har opphav i
eller er sendt til et atomanlegg;
(j) Pariskonvensjonen:
den konvensjon om erstatningsansvar på atomenergi­
ens område som ble inngått i Paris 29 juli 1960 og
endret ved protokoller 28 januar 1964, 16 november
1982 og 12 februar 2004 ;

2007
444 25. mai -- Voteringer
(k)Tilleggskonvensjonen:
den konvensjon til utfylling av Pariskonvensjonen
som ble inngått i Brussel 31 januar 1963 og endret ved
protokoller 28 januar 1964, 16 november 1982 og
12 februar 2004;
(l) Wienkonvensjonen:
den konvensjon om erstatningsansvar for atomskade
som ble inngått i Wien 21 mai 1963, og som med virk­
ning for noen stater er endret ved protokoll 29 sep­
tember 1997;
(m)konvensjonsstat:
stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen;
(n)Fellesprotokollen:
den fellesprotokoll i tilknytning til Wienkonvensjonen
og Pariskonvensjonen som ble inngått i Wien 21 sep­
tember 1988.
§ 8 nr. 2 skal lyde:
2. Departementet kan endre oppstilte vilkår og sette nye
vilkår for konsesjon eller løyve når det finnes påkrevet
av hensyn til sikkerheten eller erstatningsvernet. Der­
som de nye vilkårene medfører urimelig endring i de
økonomiske forutsetninger for den som har fått konse­
sjon eller løyve, og de går ut over det som følger av
hans plikt til å holde anlegg og utstyr i forskriftsmes­
sig og forsvarlig stand og til å sikre mot skade, kan
domstolen tilkjenne ham erstatning av statskassen i
den utstrekning som finnes rimelig.
§ 12 skal lyde:
§ 12 (endringer i anleggs­ og driftsforhold)
Dersom en innehaver akter å gjennomføre en endring i
anleggets konstruksjon, drift eller ledelse som avviker fra
det som lå til grunn for godkjenning etter § 11 nr. 2, og
som kan ha betydning for sikkerheten, plikter han før end­
ringen settes i verk å legge saken frem for Statens stråle­
vern til godkjenning.
§ 13 nr. 1 skal lyde:
1. Driften av et atomanlegg står under løpende tilsyn av
Statens strålevern. Strålevernet skal påse at konse­
sjonsvilkårene blir fulgt, og at kravene i § 11 nr. 2 til
enhver tid er oppfylt, og at driften av anlegget (der­
under anbringelse av radioaktivt avfall) ligger innen­
for driftsforskriftene og for øvrig er forsvarlig.
§ 13 nr. 2 første punktum skal lyde:
Statens strålevern kan gi de pålegg som trengs for å
sikre at kravene i nr. 1 ovenfor blir oppfylt.
§ 14 nr. 3 skal lyde:
3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for til­
synsmyndigheten etter § 13 nr. 3 for virksomhet som
er underlagt dens tilsyn.
§ 16 første ledd andre punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for den som driver virksomhet som
er pålagt løyvetvang eller meldeplikt i eller i medhold av
§ 5, likevel slik at tilsynsmyndigheten etter § 13 nr. 3 i til­
felle trer i stedet for Statens strålevern.
§ 18 skal lyde:
§ 18 (stedlig virkeområde)
1. Reglene i dette kapittel gjelder for atomskade som
oppstår på et geografisk område eller om bord i et
skip eller et fly der Pariskonvensjonen får anvendelse
etter konvensjonen artikkel 2 bokstav a.
2. Hvis en atomulykke skjer her i riket og innehaveren av
et atomanlegg her er ansvarlig for ulykken etter kapit­
lets regler ellers, kan det også kreves erstatning for
atomskade som oppstår i en stat som ikke er konven­
sjonstat, og som ligger utenfor det området der Paris­
konvensjonen får anvendelse etter konvensjonens
artikkel 2 bokstav a, eller om bord i et skip eller fly
registrert i en slik stat.
3. Kongen kan bestemme
a) at reglene i dette kapittel helt eller delvis skal
gjelde atomskade oppstått her i riket eller i en
annen konvensjonstat eller på det åpne hav, selv
om ulykken er skjedd i en stat som ikke er
konvensjonstat. Slik bestemmelse kan gjøres
betinget av gjensidighet mellom Norge og
vedkommende konvensjonstat der atomskaden er
oppstått eller der skadelidte hører hjemme,
b) at en stat som ikke er konvensjonstat, helt eller
delvis skal likestilles med konvensjonstat etter
reglene i kapitlet her.
4. Kongen kan videre bestemme at det ikke skal ytes
erstatning etter reglene i kapitlet her eller etter andre
erstatningsregler for atomskade som er oppstått i en
stat som ikke er konvensjonstat, uten for så vidt det
etter denne stats lovgivning eller etter overenskomst
foreligger gjensidighet. Slik bestemmelse kan Kongen
treffe generelt eller med virkning i forhold til nærmere
bestemte stater.
5. Uten hinder av bestemmelsene i paragrafen her kan
regresskrav gjøres gjeldende mot vedkommende inne­
haver i samsvar med reglene i § 28.
Nåværende § 19 oppheves.
Nåværende § 20 blir ny § 19, som skal lyde:
§ 19 (innehaverens ansvar for ulykke i atomanlegg)
Innehaveren skal erstatte atomskade voldt ved atom­
ulykke som skjer i innehaverens atomanlegg. Dette gjel­
der likevel ikke atomskade som utelukkende skyldes del­
takelse av atomsubstans som bare midlertidig er oppbe­
vart i anlegget under transport, såfremt en annen inneha­
ver er ansvarlig for skaden etter skriftlig avtale og slikt
ansvar er forenlig med reglene i § 22, jf. §§ 24 og 25.
Nåværende § 24 blir ny § 20, som skal lyde:
§ 20 (objektivt ansvar m.m.)
1. Innehaveren er ansvarlig selv om han er uten skyld i
skaden.

25. mai -- Voteringer 445
2007
2. Innehaver av atomanlegg her i riket er ikke ansvarlig
etter reglene i dette kapittel, dersom atomulykken
direkte skyldes krigshandling eller liknende handling
under væpnet konflikt, invasjon, borgerkrig eller opp­
rør. Om ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet
i tilfelle som nevnt gjelder anleggstatens lovgivning.
3. Erstatning for ikke­økonomisk skade skal bare gis for
så vidt anleggets innehaver er ansvarlig for skaden
etter reglene i lov 13 juni 1969 nr. 26 om skadeserstat­
ning kapittel 3.
Nåværende § 25 blir ny § 21, som skal lyde:
§ 21 (tapsposter som omfattes)
1. Erstatning for atomskade etter reglene i dette kapittel
omfatter følgende tapsposter:
a) skade på person eller en persons død,
b) tap av eller skade på fast eiendom eller løsøre,
c) ytterligere økonomisk tap som følge av tap, skade
eller død som nevnt i bokstav a eller b, når den som
kan kreve erstatning etter bokstav a eller b kan
kreve dette etter alminnelige erstatningsrettslige
regler,
d) kostnader ved rimelige tiltak til utbedring av for­
ringet miljø, med mindre miljøforringelsen er ube­
tydelig, forutsatt at slike tiltak er eller blir iverksatt
av, eller etter vedtak av eller samtykke av en foru­
rensningsmyndighet etter forurensningsloven eller
av Statens strålevern,
e) tap av inntekt fra en direkte økonomisk interesse i
en bruk av eller en fordel av miljøet, med mindre
miljøforringelsen er ubetydelig,
f) kostnader ved rimelige forebyggende tiltak og tap
eller skade som følger av slike tiltak.
2. Reglene i kapitlet her gjelder ikke skade på atom­
anlegget selv, andre atomanlegg på samme anleggs­
område, derunder anlegg under bygging, eller skade
på ting som på ulykketiden var på anleggsområdet og
ble brukt eller var der for å bli brukt i forbindelse med
noen av de nevnte anlegg, jf. likevel § 27 nr. 3.
3. Med den begrensning som følger av § 30 nr. 3, omfat­
ter ansvaret for innehaveren av atomanlegg her i riket
også skade som under transport voldes det transport­
middel der den skadevoldende atomsubstans befant
seg da ulykken skjedde. Er innehaveren av anlegg i en
annen konvensjonstat ansvarlig for ulykken, avgjøres
spørsmålet om hans ansvar for skade på transportmid­
delet etter anleggstatens lovgivning.
Nåværende § 21 blir ny § 22.
Nåværende § 22 blir ny § 23, som skal lyde:
§ 23 (innehaverens ansvar i andre tilfelle)
Er skadevoldende atomsubstans på ulykketiden ikke i
noe atomanlegg og heller ikke under transport, skal an­
svaret for atomskaden ligge hos den innehaver av atoman­
legg i en konvensjonstat som på ulykketiden eller senest
før ulykken hadde atomsubstansen i sin besittelse, eller
som utrykkelig har påtatt seg ansvaret i skriftlig avtale.
Men hadde atomsubstansen vært under transport uten at
noen innehaver i en konvensjonstat hadde fått den i sin be­
sittelse mellom transportens avbrytelse og ulykken, skal
skaden erstattes av den innehaver eller annen person som
ved transportens avbrytelse var ansvarlig etter reglene i
§ 22 for atomulykke under transporten. Var atomsubstan­
sen på annen måte sist kommet fra en stat som ikke er kon­
vensjonstat, uten at noen innehaver i en konvensjonstat
hadde fått substansen i sin besittelse før ulykken, gjelder
§ 22 nr. 5 tilsvarende.
§ 24 skal lyde:
§ 24 (krav om økonomisk interesse ved innehaverens
overtakelse av ansvar)
Ansvar etter §§ 22 og 23 går bare over fra en inneha­
ver av et atomanlegg til en annen innehaver dersom den
overtakende innehaveren har en direkte økonomisk inter­
esse i den aktuelle atomsubstansen.
Nåværende § 23 blir ny § 25, som skal lyde:
§ 25 (fraktførers overtakelse av ansvar)
Kongen kan etter søknad fra en fraktfører eller liknen­
de som utfører transport som omhandlet i § 22, bestemme
at søkeren skal være ansvarlig istedenfor innehaveren av
et atomanlegg her i riket for atomulykke som måtte skje
under transporten. Slik bestemmelse kan ikke treffes uten
innehaverens samtykke og ikke uten at det foreligger ga­
rantierklæring i samsvar med § 37. Treffes slik bestem­
melse, skal det som etter denne lov gjelder for innehave­
ren, isteden gjelde for søkeren for så vidt angår atomulyk­
ke under transporten. Det samme gjelder dersom tilsva­
rende bestemmelse treffes etter loven i en annen
konvensjonstat med hensyn til skade som innehaveren av
atomanlegg i den staten ellers skulle være ansvarlig for.
§ 27 nr. 3 skal lyde:
3. Erstatningskrav for atomskade som innehaveren ikke
er ansvarlig for etter § 20 nr. 2 eller § 21 nr. 2 eller 3
eller tilsvarende bestemmelser i annen lovgivning
eller konvensjon som nevnt foran i nr. 1 eller 2, kan
bare gjøres gjeldende mot enkeltperson som selv for­
settlig har voldt skaden. For skade på transportmiddel
i tilfelle som nevnt i § 21 nr. 3 annet punktum skal
likevel dessuten innehaveren -- uansett bestemmelse
om ansvarsfritakelse i anleggstatens lovgivning --
være ansvarlig i samsvar med alminnelige erstatnings­
regler, når ikke annet er avtalt.
§ 27 nr. 5 skal lyde:
5. Om dekning av statsmidler gjelder bestemmelsene i
§§ 39 til 43.
§ 28 nr. 2 skal lyde:
2. Er atomulykken skjedd eller skaden oppstått i en stat
som ikke er konvensjonstat, kan regress hos den inne­
haveren som bortsett fra § 18 ville vært ansvarlig for
skaden, bare kreves av noen som har sitt hovedforret­

2007
446 25. mai -- Voteringer
ningssted her eller i en annen konvensjonstat, eller av
folk i dennes tjeneste. Ved transport som omhandlet i
§ 22 nr. 1 til mottaker i en stat som ikke er konven­
sjonstat, skal avsenderens ansvar likevel ikke i noe til­
felle gjelde atomulykke som inntreffer etter at
atomsubstansen er blitt losset i bestemmelseslandets
område fra det transportmiddel som har ført substan­
sen til dette land. Ved transport som omhandlet i § 22
nr. 2 fra avsender i en stat som ikke er konvensjonstat
skal mottakerens ansvar ikke gjelde atomulykke som
inntreffer før atomsubstansen er blitt lastet på det
transportmiddel som skal føre substansen fra avsen­
derstatens område.
§ 28 nr. 4 oppheves.
§ 30 nr. 1 skal lyde:
1. Innehaverens samlede ansvar for atomskader som
følge av en og samme atomulykke er i alminnelighet
begrenset til 700 millioner euro. Kongen kan i særlige
tilfelle under hensyn til anleggets størrelse og art,
omfanget av transport og forholdene ellers fastsette et
annet begrensningsbeløp, likevel ikke under 80 milli­
oner euro.
§ 30 nr. 3 skal lyde:
3. Dersom det ved en atomulykke under transport voldes
atomskade på det transportmiddel der den skadevol­
dende atomsubstans befant seg da ulykken skjedde,
skal ansvaret for slik skade ikke føre til at ansvaret for
annen atomskade begrenses til et lavere beløp enn
80 millioner euro.
§ 30 nytt nr. 5 skal lyde:
5. Når erstatning kan kreves for skade som oppstår i en
stat som nevnt i Pariskonvensjonen artikkel 2 bokstav
a (ii) eller (iv), jf. § 18 nr. 1, kan Kongen fastsette et
lavere erstatningsbeløp enn nevnt i paragrafen her, i
den utstrekning denne staten ikke på gjensidig grunn­
lag stiller tilsvarende ytelser til rådighet.
§ 32 nr. 4 tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 44 og 45 om stedlig myndighets­
område gjelder tilsvarende for tingretten.
§ 34 skal lyde:
§ 34 (foreldelse)
1. Selv om et erstatnings­ eller regresskrav mot en inne­
haver eller dennes garantist ikke er foreldet tidligere
etter alminnelige foreldelsesregler, faller det iallfall
bort dersom det ikke er anerkjent eller gjort gjeldende
ved rettslig skritt
a) innen 30 år etter vedkommende atomulykke
dersom det gjelder skade på person eller en
persons død, eller
b) innen 10 år etter vedkommende atomulykke for
annen atomskade enn nevnt i bokstav a.
2. Foreldelsesloven § 9 nr. 2 gjelder ikke.
3. Er det etter konvensjon domsmyndighet for erstat­
ningskravet i flere konvensjonstater (jf. § 44), bevares
kravet også såfremt
a) det foretas rettslig skritt til inntale av kravet i en
slik fremmed konvensjonstat innen de der
gjeldende frister og før domsmyndigheten måtte
være lagt utelukkende til et annet land ved
beslutning av Det europeiske atomenergitribunal,
eller på annen konvensjonsbestemt måte, eller
b) det settes fram rettidig begjæring til rette
myndighet i en konvensjonstat om å innlede skritt
for å få truffet avgjørelse om domsmyndighet i
samsvar med Pariskonvensjonen.
Blir domsmyndigheten lagt til Norge ved
avgjørelse som nevnt under bokstav a eller b foran,
faller virkningen av den rettidige påtale eller
begjæring bort, dersom ikke kravet deretter blir
gjort gjeldende her i riket innen den frist som måtte
bli fastsatt av nevnte internasjonale domstol eller
på annen konvensjonsbestemt måte, eller -- om
noen slik frist ikke blir fastsatt -- innen seks
måneder etter avgjørelsen.
4. Paragrafen her gjelder ikke statens regressrett mot inne­
havere i medhold av § 39 nr. 2 bokstav b eller § 43.
§ 39 nr. 1 skal lyde:
1. Innen grensen av ansvarsbeløpet etter § 30 nr. 1, jf.
nr. 3, 4 og 5, innestår staten for at det ansvar for atom­
ulykker blir oppfylt som innehavere av atomanlegg her
i riket har etter dette kapittel eller tilsvarende regler i
annen konvensjonstat. Dette gjelder likevel ikke
mulig ansvar for atomulykke som nevnt i § 20 nr. 2.
§ 40 nr. 1 skal lyde:
1. I den utstrekning erstatningskrav mot innehaver av
atomanlegg til fredelige formål som ligger i Norge
eller annen stat tilsluttet Tilleggskonvensjonen, ikke
kan fyldestgjøres på grunn av ansvarsbegrensningen
etter § 30, jfr. § 31, men for øvrig kan gjøres -- og i
tide er gjort -- gjeldende mot innehaveren eller dennes
garantist i samsvar med reglene i kapitlet her, skal
kravene dekkes av statsmidler, innen de grenser § 41
setter, såfremt kravene gjelder atomskade oppstått
a) innenfor territoriet til Norge eller en annen stat
som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen,
b) i eller over havområder utenfor territorialfarvannet
til Norge eller en annen stat som er tilsluttet
Tilleggskonvensjonen, men ikke medregnet andre
staters territorialfarvann, og bare dersom skaden
har rammet
(i) en statsborger i Norge eller en annen stat som
er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, eller
(ii) om bord i eller på et skip som fører flagget til
en av disse statene, eller
(iii) om bord i eller på et luftfartøy registrert i en
av disse statene, eller
(iv) i eller på en kunstig øy, installasjon eller
byggverk under en slik stats jurisdiksjon,

25. mai -- Voteringer 447
2007
c) innenfor eller over den eksklusive økonomiske sone
eller kontinentalsokkelen til Norge eller en annen
stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, i
forbindelse med utnytting eller utforskning av
naturressurser som er der.
Ansvaret for den norske stat etter paragrafen her
gjelder bare dersom norske domstoler har
domsmyndighet for krav mot innehaveren eller
dennes garantist etter § 44, og denne
domsmyndigheten bygger på Pariskonvensjonen
artikkel 13.
§ 40 nr. 2 første punktum skal lyde:
Med statsborger likestilles i paragrafen her staten selv,
dens administrative inndelinger eller enheter samt offent­
lig eller privat selskap, forening, stiftelse, interessentskap
eller enhver annen sammenslutning som har sitt sete eller
for øvrig hører hjemme i slik stat.
§ 40 nr. 3 første punktum skal lyde:
Uansett om innehaveren er ansvarlig, kan krav i tilfelle
atomulykke som nevnt i § 20 nr. 2 eller skade som nevnt i
§ 21 nr. 2 og 3 ikke kreves dekket av statsmidler etter pa­
ragrafen her.
§ 41 nr. 1 skal lyde:
1. De sammenlagte erstatningssummer som kan kreves
utbetalt for atomskader som følge av en og samme ato­
mulykke, dels fra den eller de ansvarlige innehavere
etter kapitlets regler, dels av statsmidler etter § 40, skal
ikke overstige 1,5 milliarder euro, eller det høyere
beløp som måtte følge av tilleggskonvensjonen artikkel
12 bis. I tillegg kommer renter og sakskostnader.
§ 42 nr. 1 skal lyde:
1. Erstatningsansvar som er bortfalt på grunn av 10 års
eller 30 års fristene i § 34 eller tilsvarende regler i
annen konvensjonstat, skal dekkes av staten når kra­
vet gjelder personskade oppstått her i riket ved atom­
ulykke som en innehaver av atomanlegg her var
ansvarlig for, såfremt det er unnskyldelig at kravet
ikke i tide ble gjort gjeldende mot innehaveren eller
dennes garantist. For å bevares må kravet gjøres gjel­
dende ved rettslig skritt mot vedkommende departe­
ment før innehaverens ansvar ville ha vært foreldet
etter alminnelige norske foreldelsesregler, og senest
innen 50 år etter atomulykken. Dersom andre krav
etter samme ulykke ikke har fått full dekning på grunn
av begrensningsreglene i § 32 eller i tilfelle § 41 eller
etter tilsvarende regler i annen konvensjonstat, ned­
settes erstatningen av statsmidler etter paragrafen her i
samme forhold.
Nåværende § 43 oppheves.
§ 44 blir ny § 43 og skal lyde:
§ 43 (statens regressrett)
Om ikke annet er særskilt bestemt i medhold av dette
kapittel eller overenskomst med fremmed stat, kan staten
for utlegg etter §§ 40 til 42 bare kreve regress hos enkelt­
person som selv måtte ha voldt skaden forsettlig, hos den
som måtte være ansvarlig for ioniserende stråling som
nevnt i § 29 nr. 2, eller i henhold til avtale hos noen som
uttrykkelig har påtatt seg å dekke skaden. Tilsvarende
gjelder om regress for ytelser som ellers er gitt i medhold
av Tilleggskonvensjonens bestemmelser i anledning
atomulykke som innehaver av atomanlegg her i riket eller
i annen konvensjonstat har ansvaret for etter lovgivningen
i noen slik stat.
Nåværende § 45 blir ny § 44 og skal lyde:
§ 44 (norsk domsmyndighet)
1. Søksmål om en innehavers eller dennes garantists
ansvar for atomskade etter kapitlet her hører under
norsk domstol:
a) når atomulykken er skjedd helt eller delvis
innenfor norsk territorium,
b) når atomulykken er skjedd helt eller delvis i norsk
økonomisk sone, uten også å ha skjedd innenfor
territoriet til en konvensjonstat,
c) når vedkommende atomanlegg ligger her i riket og
ulykken er skjedd utenfor noen konvensjonstats
territorium, eksklusive økonomiske sone eller annet
område som er notifisert til OECDs general­
sekretær etter Pariskonvensjonens artikkel 13 bok­
stav b,
d) når vedkommende atomanlegg ligger her i riket og
ulykkesstedet ikke kan fastslås med sikkerhet, og
e) i tilfeller som nevnt i § 22 nr. 5, jf. § 23, hvis en
atomulykke skjer helt eller delvis på norsk
territorium eller i internasjonalt farvann utenfor
norsk territorium.
2. Søksmål om krav mot en innehaver eller dennes
garantist etter § 27 nr. 3 annet punktum, § 31 nr. 2,
§ 39 nr. 2 eller § 43 kan dessuten reises i Norge når
det er verneting her etter alminnelige prosessregler.
3. Når Kongen treffer bestemmelse etter § 18 nr. 3, kan
Kongen også fastsette særlige regler om norsk doms­
myndighet.
4. Søksmål om ansvaret kan likevel ikke reises eller fort­
settes ved norsk domstol etter paragrafen her, dersom
a) Det europeiske atomenergitribunal beslutter at et
annet lands domsmyndighet gjelder, eller
b) Kongen for å etterkomme bestemmelser om
domsmyndighet i overenskomst med fremmed stat
beslutter at saken ikke skal høre under norsk
domsmyndighet.
5. Vedkommende departement kan av eget tiltak eller
etter begjæring av en interessert forelegge for den
nevnte internasjonale domstol spørsmålet om i hvil­
ken stat søksmål skal reises. For å etterkomme
bestemmelser om domsmyndighet m.m. i overens­
komst med fremmed stat eller for å få gjort gjeldende
krav mot innehaver her i riket eller dennes garantist i
samsvar med reglene i kapitlet her, kan Kongen
beslutte at søksmål om ansvar for atomulykke skal
høre under norsk domsmyndighet også i tilfelle hvor

Trykt 11/6 2007
2007
448 25. mai -- Voteringer
dette ikke følger av eller i medhold av reglene i nr. 1
til 3 foran.
Nåværende § 46 blir § 45 og skal lyde:
§ 45 (lokalt verneting her i riket)
1. Søksmål som etter § 44 hører under norsk domsmyn­
dighet, kan bare reises i den rettskrets her i riket der
atomulykken skjedde, når ikke annet er sagt nedenfor
i paragrafen her.
2. Er atomulykken skjedd utenfor riket, kan søksmål
bare reises i den rettskrets der vedkommende atoman­
legg her i riket ligger, eller -- når saken gjelder ansvar
for innehaver av atomanlegg i utlandet -- i samsvar
med tvisteloven § 4­3 annet ledd.
3. Kan søksmål om ansvar for samme atomulykke etter
reglene foran reises i mer enn en rettskrets, fastsetter
vedkommende departement hvor vernetinget skal
være. Søksmål som nevnt i § 44 nr. 2 kan likevel rei­
ses i enhver rettskrets der det er verneting for saken
etter alminnelige prosessregler. Etter søknad kan
departementet også fastsette vernetinget dersom det
ikke kan bringes på det rene i hvilken rettskrets søks­
mål skal reises etter reglene foran. Domstollovens
kap. 2 får anvendelse.
4. Søksmål mot staten etter §§ 39 til 42 skal reises i
samme rettskrets der det etter reglene foran i paragra­
fen her er verneting for søksmål mot innehaveren i
anledning samme atomulykke.
Ny § 46 skal lyde:
§ 46 (representasjon på vegne av skadelidte mv.)
1. En stat kan fremme krav om erstatning for atomskade
på vegne av egne statsborgere eller personer som er
bosatt eller har opphold på sitt territorium, og som
har samtykket i dette.
2. En person som har fått overdratt til seg et krav om
erstatning for atomskade eller som har fullmakt fra
den skadelidte til å fremme kravet, kan fremme dette.
I §§ 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 16, 17,
22, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 35, 36, 37, 38, 39, 40,
41, 42, 47, 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58 og 59
sløyfes avsluttende punktum i paragrafoverskriften.
II
1. Stortinget samtykker i ratifikasjon av endringsproto­
koll 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen 29. juli
1960 og endringsprotokoll 12. februar 2004 til Brus­
selkonvensjonen (tilleggskonvensjonen) 31. januar
1963 om erstatningsansvar på atomenergiens område.
2. Ved ratifikasjonen av endringsprotokollen til Paris­
konvensjonen skal Norge ta følgende forbehold:
«Norge tar, uten virkning i forhold til artikkel 2 bok­
stav a (iii), forbehold om retten til å anvende lavere erstat­
ningsbeløp enn minstebeløpet fastsatt i artikkel 7 bokstav
a for atomskade lidt i territoriet til, i havområde etablert i
samsvar med folkeretten av, eller ombord på skip eller fly
registrert i, annen stat enn Norge, i den utstrekning denne
staten ikke på gjensidig grunnlag stiller tilsvarende ytelser
til rådighet.»
III
1. Del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik
tid. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
2. Del II trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har representanten
André Oktay Dahl satt fram et forslag på vegne av Høyre.
Forslaget lyder:
«I
I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av person­
opplysninger (personopplysningsloven) gjøres følgen­
de endring:
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a. Kommunalt tilsyn
En kommune skal selv føre tilsyn med at bestem­
melsene i kapitlet her blir fulgt, dersom den har gitt
melding til Datatilsynet om det. I så fall gjelder be­
stemmelsene i kapittel VIII tilsvarende så langt de pas­
ser. Tvangsmulkt etter § 47 tilfaller likevel kommunen.
Kommunen kan bestemme at fjernsynsovervåking
skal være konsesjonspliktig. I så fall gjelder § 33 fjerde
og femte ledd og §§ 34 og 35 tilsvarende.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomfø­
ringen av kommunalt tilsyn.
II
Loven trer i kraft straks.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre følgen­
de vedtak:
Dokument nr. 8:10 (2006­2007) -- representantlovfor­
slag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum,
Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring
i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopp­
lysninger (personopplysningsloven) -- vedlegges proto­
kollen.
Presidenten: Venstre har varslet at de støtter forslaget
fra Høyre.

449
25. mai -- Referat
O 2006--2007
2007
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alterna­
tiv votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra
Høyre var avgitt 64 stemmer for komiteens innstilling og
15 stemmer for forslaget fra Høyre.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.21)
Lars Peder Brekk (Sp) (fra salen): President! Jeg
stemte feil. Jeg skulle ha stemt for innstillingen.
Presidenten: Det skal da være 65 stemmer for komi­
teens innstilling og 14 stemmer for forslaget fra Høyre.
Dermed er komiteens innstilling bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har representanten Carl
I. Hagen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Vedtak til lov
om endring i Almindelig borgerlig straffelov
(straffeloven).
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig
Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 142, oppheves.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre følgen­
de vedtak:
Dokument nr. 8:25 (2006­2007) -- representantlovfor­
slag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Siv Jen­
sen om opphevelse av straffeloven § 142 (blasfemipara­
grafen) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 62 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.32)
S a k n r . 6
Referat
1. (100) Lov om endringer i klimakvoteloven m.m.
(Ot.prp. nr. 66 (2006­2007))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.10.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 32
32