2007 356 26. april -- Lov om eiendomsmegling Møte torsdag den 26. april 2007 kl. 13.10 President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n D a g s o r d e n (nr. 26): 1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om eiendoms­ megling (Innst. O. nr. 50 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 16 (2006­ 2007)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatteloven mv. (Innst. O. nr. 52 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 20 (2006­ 2007)) 3. Referat Val av setjepresident Presidenten: Presidenten vil gjere framlegg om at det blir valt ein setjepresident for Odelstingets møte i dag -- og ser det som vedteke. Presidenten vil gjere framlegg om Marit Nybakk. -- Andre framlegg ligg ikkje føre, og Marit Nybakk er sam­ røystes vald som setjepresident for dagens møte. S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n la fram 2 kgl. proposisjonar (sjå under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om lov om eiendoms­ megling (Innst. O. nr. 50 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 16 (2006­2007)) Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 5 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt og Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutt kvar. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til tre replikkar med svar etter innlegg av hovudtalarane frå kvar partigruppe og fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa -- innanfor den fordelte tale­ tida. Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Svein Flåtten (H) [13:12:46] (ordfører for saken): Fi­ nanskomiteen har behandlet Ot.prp. nr. 16 om ny lov om eiendomsmegling og avgitt den innstillingen som vi skal debattere her i dag. Hovedhensynet og formålet med lov­ forslaget er ønsket om en sikrere, mer ordnet og mer ef­ fektiv omsetning av eiendom. Alle partier er i hovedsak enige om at kravene til økt kompetanse i bransjen er vik­ tig, og slutter seg i hovedsak til Regjeringens forslag til utdannings­ og kompetansekrav. Dette mener da også bransjen selv er en riktig utvikling, og økte krav vil være nyttig for alle parter innen eiendomshandel. Det er også langt på vei enighet i komiteen om en rekke tiltak som gir forbrukerne bedre rettsvern og forbedrede rettigheter. På en del områder skiller imidlertid partiene lag i sine merknader og forslag. Jeg skal redegjøre nærmere for Høyres standpunkter, som også i stor utstrekning er syns­ punktene fra en samlet opposisjon. Bakgrunnen for dette lovforslaget er den offentlige ut­ redningen NOU 2006:1 om eiendomsmegling. Allerede i denne utredningen var det en rekke dissenser, så vel i lov­ utvalget som i høringsuttalelsene. Dette burde tilsi var­ somhet i forhold til de utfyllende forskrifter, slik at hoved­ hensynet med loven, nemlig hensynet til en sikker, ordnet og effektiv omsetning av fast eiendom, også bibeholdes under forskriftsutformingen. Et eksempel på forskriftsut­ forming som ikke lever opp til lovens hovedhensikt, har vi allerede sett i forskriften om 24­timers akseptfrister -- en forskrift som kompliserer mer enn den gjør omsetning av boliger mer ordnet og effektiv. Når det gjelder lovens formål, er det ingen uenighet i komiteen om dem, heller ikke om at begge parter skal få en uhildet bistand. Men det må ikke svekke det faktum at det er oppdragsgiveren som engasjerer en mellommann for sitt salg, og at det er mellom disse to parter salgsopp­ draget inngås. Det er derfor viktig at skjønnsutøvelsen ved forskriftsutformingen ikke forrykker denne balansen. En slik forrykning finnes klart i de utstrakte forskriftsfull­ makter som lovforslaget anviser. Når det gjelder lovens virkeområde, har det kuriøse skjedd at regjeringspartiene i komiteen ytterligere har innskrenket lovens fravikelighet relativt dramatisk under komitebehandlingen ved sitt endringsforslag til § 7­4 første ledd. Dette medfører at avtalefriheten blir betydelig innskrenket i forhold til forslaget fra Regjeringen. Det er derfor opposisjonen som fremmer Regjeringens opprin­ nelige forslag, som i en viss grad opprettholder avtalefri­ heten. Regjeringspartienes endringsforslag vil føre til at det ikke vil bli mulig å avtale forskuddsbetaling ved eien­ domshandler i forbrukerforhold. Dette er et grovt brudd på den avtalefrihet som er en nødvendighet for en effektiv omsetning av boliger. Det kan medføre at enkelte bolig­ selgere på grunn av økonomi og andre forhold kan få pro­ blemer med å kunne inngå oppdrag om salg av sin bolig. Det har vakt stor bekymring på bransjehold at regjerings­ partiene ved å ta vekk avtalefriheten i § 7­4 første ledd i realiteten skulle innføre en «no cure, no pay»­løsning for eiendomssalg, dvs. at megleren ikke får betalt, ikke får godtgjort sine utgifter, hvis handel ikke kommer i stand. Og det er lett å forstå at bransjen kan ha oppfattet det slik. Loven, slik den nå ligger og vil bli vedtatt, er blitt meget uklar på dette sentrale området. Det må posisjonspartiene bære ansvaret for. Etter saksordførerens oppfatning er imidlertid bran­ sjens oppfatning ikke riktig lovforståelse. Meglere vil fortsatt i medhold av § 6­4 punktene 4 og 5 kunne avtale hva oppdragstakeren kan kreve om handel ikke kommer i stand. Dette kombinert med at det er anledning til å avtale kort tidsrom for avtalens varighet, uansett resultat, gjør at 26. april -- Lov om eiendomsmegling 357 2007 man etter min oppfatning har fullt krav på kompensasjon når handel ikke kommer i stand, uavhengig av at § 7­4 før­ ste ledd er gjort ufravikelig. Men jeg understreker: Det er en stor usikkerhet i bransjen, og jeg vil be om at represen­ tantene for regjeringspartiene i sine innlegg bekrefter den forståelsen av sammenhengen i lovforslaget, slik det fore­ ligger, som jeg har gjort rede for. Alternativt anbefaler jeg forslagene nr. 1 og 3 fra opposisjonen, som rydder enhver tvil av veien, ved at de gir partene avtalefrihet. Når det gjelder organiseringen av eiendomsmegler­ virksomheten, er komiteen enig om viktigheten av å heve kompetansen ved å ha en fagansvarlig i hvert eiendoms­ meglingsforetak. Høyre mener imidlertid at de praktiske begrunnelser fra lovutvalget og fra bransjen om mangelen på meglere, særlig på mindre steder, er et viktig argument. Overgangsreglene må derfor være godt praktikable. Det gjelder også kravene til realkompetanse i forhold til over­ gangsreglene og ikke minst i forhold til hvilke oppgaver medhjelpere skal kunne utføre. Jeg merker meg spesielt at det er Høyre -- og ikke Senterpartiet i regjeringsposisjon -- som må understreke at det også må tas hensyn til de mer grisgrendte strøk når det gjelder eiendomsomsetning. All eiendomsomsetning foregår ikke i aksen Oslo vest--Grü­ nerløkka. Så litt om megleres uavhengighet. Høyre går imot at eiendomsmeglere ikke skal kunne organisere sin virk­ somhet og bruke andre tjenesteytere som underleverandø­ rer, slik at kunden får et bedre totaltilbud. Vi mener det vil redusere kundens kostnader, det vil skjerpe konkurransen i bransjen, og det vil bidra til lovens formål og hensikt om at omsetningen foregår ordnet og effektivt. Eksempelvis er det etablert et tett samarbeid mellom meglere og større bankallianser eller finanskonsern som sikrer gode og full­ verdige tjenester for kundene. Det er også rimelig at eien­ domsmeglere skal ha dekket inn disse kostnadene, og ha en rimelig fortjeneste. Dette er en helt ut akseptert forret­ ningsmetode i stort sett alle bransjer som ingen setter spørsmålstegn ved. Høyre mener imidlertid at det skal opplyses fra eiendomsmegler om at slike samarbeidsavta­ ler finnes. Når det gjelder selve megleroppdragets innhold, vil Høyre understreke at avtalefrihet må være det prinsipielle utgangspunkt for om lovregulering av økonomiske avtaler mellom to parter er nødvendig. Dette må selvsagt gjelde også ved omsetning av eiendom. Regjeringen sier også selv i proposisjonen at det må tungtveiende hensyn til for at avtalefriheten skal begrenses. Men dette følger de ikke opp i tilstrekkelig grad i sitt forslag, og regjeringspartie­ nes representanter i komiteen innskrenker det ytterligere, hvilket betyr at opposisjonspartiene har vært nødt til å gjenta Regjeringens opprinnelige forslag for å ivareta av­ talefriheten. Høyre mener at den vanlige norske forbruker er godt i stand til å inngå økonomiske avtaler også innen eien­ domshandel, og at det ikke er behov for slik detaljering som fremgår både av loven og -- ikke minst -- ved den ad­ gangen til utstrakt forskriftspraksis som det legges opp til. Vi vil derfor gå imot § 7­2 femte ledd, som legger opp til denne praksisen. Høyre mener også at det er unødvendig forbrukervern at oppdragstaker skal skrive spesifisert reg­ ning etter avsluttet oppdrag, når det er avtalt provisjons­ betaling. Ingen andre bransjer i dette landet har tilsvaren­ de reguleringer av sin virksomhet. Også her innføres spe­ sialregler og en stigmatisering av en spesiell bransje som er uforenlig med lovens formål. Under høringen kunne heller ikke Forbrukerombudets representant gi noen for­ nuftig forklaring på hvilken nytte dette skulle ha, sett fra forbrukernes ståsted. Også dette forslaget vil vi gå imot. Av avtalefriheten følger også at innskrenkninger i av­ taler om progressiv provisjon ikke bør forbys, slik Regje­ ringen legger opp til. Forbrukere vil selv ofte kjenne pri­ sen på sin eiendom, og der hvor prisen kan være usikker, eller markedet er dårlig fungerende, vil progressiv provi­ sjon kunne være en god løsning for selger for å fremskyn­ de eller stimulere til salg. Flertallet i lovutvalget gikk da også inn for at dette må være tillatt. Vi går også imot dette forslaget i § 7­2 første ledd. La meg avslutningsvis si at mye av det som foreslås i loven, er nyttig både for forbrukere og for bransjen og kan bidra til lovens målsetting. Så er da også komiteen på mange områder enig. Men en del av forslagene går i gal retning på viktige områder, som partenes frihet til å inngå økonomiske avtaler. Eiendomsbransjen og eiendomsmeglere er et yndet tema for dagspressen når det gjelder boligpriser, megler­ honorarer og andre forhold. Det man ofte glemmer, og det Regjeringen og ikke minst regjeringspartiene synes å ha glemt, er at boligomsetning foregår hver dag over hele landet på svært mange små steder, og det er svært lite gla­ mour forbundet med dette. Det er rett og slett en virksom­ het som er nødvendig for at samfunnet skal fungere og hjulene skal gå rundt. Vi kan også se av klagenemndsbe­ handlingen at det ikke er voldsomt mange klager. Som lovgiver er det nødvendig å ha en strengt objektiv tilnærming til dem som skal leve med og av loven, og med resultatene av den. Slik sett synes jeg Regjeringen har be­ gått unødvendige feilsteg i denne saken. Regjeringsparti­ ene i komiteen har bidratt ytterligere. Jeg tar opp de forslag som Høyre har fremmet alene eller sammen med andre, og tillater meg nok en gang å an­ befale særlig våre forslag nr. 1 og 3, som er Regjeringens egne forslag, og som ville gitt en mer ryddig og oversikt­ lig lov for både forbrukerne og bransjen. M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Alf E. Jakobsen (A) [13:22:38]: Mindretallet ønsker å beholde en ordning med såkalt progressiv provisjon -- eller aggressiv provisjon, som jeg ønsker å kalle det. Det vil si at mekleren tjener mer i form av stigende provi­ sjonssats ved høyere pris som oppnås i forhold til inn­ slagspunktet. I verste fall kan dette gi mekleren veldig sterke incentiver for å få en lav prisvurdering, for å tjene 2007 358 26. april -- Lov om eiendomsmegling mest mulig på et salg. Det er ikke tvil om at det i alle fall normalt er mekleren som har den største kompetansen på boligområdet. Jeg vil spørre saksordføreren om en slik betalingsform er forenlig med at mekleren skal fungere som en uavhen­ gig mellommann for kjøper og selger. Ser saksordføreren at dette kan skape spekulasjoner om sterk egeninteresse i at prisen blir høyest mulig over den prisvurderingen som settes? Hva skal være i fokus hos mekleren? Skal det være han selv, eller skal det være kjøper/selger? Er det ikke nok at det allerede er en ordning med flat prosentsats ved pro­ visjonssalg? Svein Flåtten (H) [13:23:48]: Når jeg hører spørre­ rens inngang til dette spørsmålet, hvor man kaller provi­ sjonen aggressiv, hvor man først begynner å snakke om megleres inntekter, osv., så lurer jeg av og til på om vi er ved kjernen i en del av de forslagene som foreligger fra posisjonspartiene i denne saken. Ja, megleren skal være en uavhengig mellommann. Men som jeg sa i mitt innlegg, vi må ikke ha lovregler eller forskrifter som gjør at ikke megleren først og fremst skal oppfylle sin avtale -- en avtale med selgeren, en avtale mellom to parter. Kjøperen er ikke en del av denne. Pro­ gressiv provisjon kan svært ofte på steder hvor det kan være vanskelig å selge, være en fordel for selgeren. Litt vanskelig omsettelige objekter kan på den måten lettere bli solgt. Det er faktisk en del som har behov for denne til­ nærmingen, hvis man har prøvd mye annet. Heikki Holmås (SV) [13:25:22]: Jeg må innrømme at jeg finner ingen logikk i representanten Flåttens svar på det forrige spørsmålet. Men jeg tenkte jeg skulle gå dypt inn i det som er selve kjernen i det jeg oppfatter at Høyre snakker om her, nem­ lig et ordnet og effektivt boligmarket. Da tenker jeg som så at hvis jeg skal gå dypt inn på representantens side av streken, ville det logiske være å se på meglertjenester som en transaksjonskostnad i selve boligomsetningen. Hele poenget er at med de tiltakene regjeringssiden og regje­ ringspartiene iverksetter her nå, kommer vi til å få mer åpenhet rundt prisdannelsen, nettopp gjennom at megler­ ne må vise hva de tjener, og hvilket arbeid de gjør. Vi vil dempe prisutviklingen gjennom å skjerpe reglene for pro­ gressiv progresjon. I det hele tatt vil vi redusere transak­ sjonskostnadene i boligmarkedet, og dermed få en mer ef­ fektiv boligomsetning. Er det ikke stikk i strid med Høyres politikk, det de nå foreslår? Svein Flåtten (H) [13:26:32]: Nei, det er det overho­ det ikke. Det er nettopp de punktene vi har gått imot, som vil gjøre omsetningen vanskelig. Jeg tror vi må ha den av­ talefriheten som det var lagt opp til av Regjeringen, nett­ opp for at partene skal få ordnet dette effektivt. Posisjons­ partiene har innskrenket dette, ikke minst i det som jeg tok opp i mitt hovedinnlegg, at det ikke skal være tillatt med forskuddsbetaling. Det er vi i og for seg ikke imot. Men når det videre vises til en usikkerhet om hvorvidt man i det hele tatt skal få betalt for prosjekter som ikke blir noe av, altså salg som ikke blir gjennomført, har komiteen ut­ ført en dårlig jobb -- hvis dette ikke blir avklart -- som gjør at det slett ikke blir noen ordnet og effektiv omsetning. Alf E. Jakobsen (A) [13:27:51]: Mindretallet og saks­ ordføreren har viet betydelig oppmerksomhet til 24 timers akseptfrist ved boligformidling, for å vise eksempler på forskrifter som kompliserer omsetningen av boliger. Jeg har lyst til å spørre saksordføreren: Hva har mindretallet gjort for å kjøle ned budprosessen i en startfase? Opptil flere partier som utgjør mindretallet, har sittet i regjering og dermed hatt rikelig anledning til å ta tak i denne pro­ blemstillingen. Jeg har ikke greid å fange opp at forrige regjering har gjort store anstrengelser for å drive aktiv klimapolitikk i et brennhett boligmarked. Svein Flåtten (H) [13:28:41]: Jeg er ikke sikker på om det trengs så veldig mye aktiv klimapolitikk i dette markedet. Jeg tror det er slik, som jeg sa i mitt hovedinn­ legg, at deler av markedet -- relativt små deler, de som be­ finner seg her i byen -- kanskje er utsatt for en viss klima­ trussel. Men utover det tror jeg ikke at 24­timersregelen har hatt noen særlig innvirkning utover i landet, og for så vidt heller ikke her i byen. Meningen min med å ta frem dette eksempelet er nett­ opp å vise hvor galt det kan gå når vi gir utstrakte for­ skriftsfullmakter i en lov. Plutselig reagerer Regjeringen på avisoppslag om et marked som ofte er gjenstand for dette. Så kommer det forskriftsendringer som verken sel­ gere, kjøpere eller noen i det hele tatt er tjent med. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Alf E. Jakobsen (A) [13:30:05]: Innstillingen fra fi­ nanskomiteen om lov om eiendomsmekling, som vi be­ handler i dag, er viktig både i et forbrukerperspektiv og for bransjen som sådan. Viktige nye trafikkregler innenfor eiendomsmekling vil med dette komme på plass. I forkant har det vært en særdeles grundig prosess i dette arbeidet over lang tid, før proposisjonen ble oversendt Stortinget. Etter at proposisjonen kom fra Regjeringen, har det vært mange skriftlige innspill og en muntlig høring. Etter mitt syn har Regjeringen foretatt en nødvendig oppstramming, og ikke minst opprydding, i forhold til eksisterende lovgivning. Regjeringen har på en balansert måte maktet å ha forbrukerfokus, dvs. fokus på kjøpers og selgers interesser. Det må være et krav at begge disse partene er sikre på at de får god rådgivning og ikke minst uhildet bistand fra aktørene i eiendomsmeklingsbran­ sjen. I denne bransjen -- som i flere andre bransjer -- er det dessverre negative eksempler der useriøse er med på å skaffe de seriøse i eiendomsmeklingsbransjen et dårlig rykte. I likhet med mange andre stortingsrepresentanter både i og utenfor finanskomiteen har jeg fått mange hen­ vendelser fra folk som har hatt mindre positive opplevel­ ser i forbindelse med kjøp og salg av bolig. 26. april -- Lov om eiendomsmegling 359 2007 Det er viktig at vi har balanserte utdannings­ og kom­ petansekrav, samtidig som vi sørger for å ha et helhetlig regelverk som gir seriøsitet og ryddighet. Jeg vil benytte denne talerstolen til å slå fast at de fleste som driver med eiendomsmekling, er seriøse og har god kundefokusering. Det må derfor være i alles interesse at useriøse som driver i bransjen, lukes ut. De dårlige ek­ semplene, som ikke minst fokuseres i media, setter bran­ sjen i vanry, og det fører til usikkerhet hos aktuelle kjøpe­ re og selgere om alt har gått riktig for seg. Målet med en ny lov om eiendomsmekling må være flerdelt. Selgere og aktuelle kjøpere -- som forbrukere -- skal føle trygghet for at de får uhildet bistand. Den seriøse delen av bransjen må føle at det lages kjøreregler som medfører at også de får en klarere og bedre plattform for å bistå kunden på en riktig og god måte. Så langt jeg kan se, føler jeg at bransjen og de som skal ivareta forbrukerinteressene, i de fleste av hovedspørsmå­ lene har et sammenfallende syn på hvilke hensyn som må ivaretas i utformingen av en ny lovgivning. Så er det heller ingen grunn til å legge skjul på at det, slik saksordføreren redegjorde for, er uenighet om enkelt­ spørsmål. Det skulle bare mangle, all den tid det er ulike hensyn som skal balanseres opp mot hverandre. Det er hensynet til bransjen og deres ønsker -- de vil naturlig nok ha mest mulig frihet -- og til forbrukerne, som vil ha sik­ kerhet for at de får det de betaler for. Som om ikke dette er nok, kan det være slik at utdannings­ og kompetanse­ krav isolert sett i enkelte sammenhenger kan øke prisen for eiendomsmeklertjenester, men i forhold til totaliteten er det funnet fram til gode løsninger som gagner brukerne. Vi bør huske på at kjøp og salg av bolig ikke akkurat er noen dagligdags handel i butikken på hjørnet, for de aller fleste av oss. Vi gjør det i beste fall et par ganger eller mindre i løpet av livet. Når det gjelder flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er vi godt for­ nøyd med Regjeringens framlegg. Den har gjort en viktig og framtidsrettet forbedring av eksisterende lovverk. På ett område ønsker flertallet å styrke Regjeringens lovforslag, og det gjelder absolutt forbud mot forskudds­ betaling. Regjeringen legger som kjent opp til at det gene­ relt skal være forbud mot forskuddsbetaling, og det støtter vi fullt opp om. Videre legger Regjeringen opp til at det etter avtale kan gjøres unntak. Komiteens flertall, Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, øns­ ker å gå litt lenger, av forbrukerhensyn, ved at det skal være absolutt forbud mot forskuddsbetaling. Dette var som kjent, et mindretallsforslag i Eiendomsmeglingslov­ utvalget. Ikke minst ser Forbrukerrådet dette som en god løsning for å sikre reell mulighet for å utøve tilbakeholds­ rett. Det er kommet innspill -- det nevnte også saksordføre­ ren i sin innledning -- om at § 7­4 første ledd med flertal­ lets ordlyd ikke er dekkende for det forholdet at oppdrags­ takers krav på vederlag forfaller til betaling når handel er kommet i stand, bl.a. dekker den ikke spørsmålet om hva oppdragsgiveren har krav på dersom handel ikke blir en realitet. Jeg vil i det følgende presisere at § 7­4 første ledd omhandler ett spørsmål, og det er når mekleren kan kreve vederlag -- altså tidspunktet. Det er lovforslagets § 6­4 første ledd nr. 4 om opp­ dragsavtalen som skal regulere hva som er oppdragsgive­ rens vederlag, og ikke minst hva oppdragstakeren kan kreve dersom handelen ikke kommer i stand. Denne for­ tolkningen har vi også fått bekreftet av departementet, som vi forholder oss til. Dersom det skulle være behov for presiseringer, har forvaltningen en veiledningsplikt, og jeg er ganske sikker og trygg på at departementet vil ivareta den. Når det gjelder mindretallet i komiteen, har saksordfø­ reren redegjort for deres syn. De har på mange måter truk­ ket i en litt annen retning enn flertallet innenfor veldig mange områder. Fra flertallets side valgte vi en sterk for­ brukerfokusering da det stod mellom valget av hvilke inter­ esser som skulle stå sterkest. Det er vi faktisk stolte over. Samtidig må jeg legge til at vi har vært opptatt av at bransjen som sådan fortsatt skal kunne utøve sin virksom­ het på en god og forutsigbar måte. Mindretallet vil fortsatt ha et opplegg med progressiv provisjon, dvs. at meklerens honorar regnes ut fra en grad­ vis økende prosentsats i takt med økende salgssum. Dette systemet gir mekleren en direkte økonomisk interesse i salgssummen for eiendommen, da det vil være avgjøren­ de for vederlagets størrelse. Dette er etter flertallets mening ikke forenlig med den frie og uavhengige stil­ ling som meklere bør ha for å ivareta interessene til kjøper og selger. En slik ordning kan også skape spe­ kulasjoner om forholdet mellom mekler og eventuell takstmann. Riktig eller galt, jeg synes det er viktig å rydde bort grunnlaget for slike spekulasjoner. Jeg ser at saksordføreren ikke liker at flertallet fokuserer på dette forholdet. Mindretallet ønsker tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av forskrifter. Som eksempel viste saksordføreren til forskrift om 24­timers akseptfrist ved boligformidling etter nåværende lov, som videreføres i forskrift til ny lov. Flertallet vil peke på at 24­timersregelen er utformet etter mønster av -- jeg vil presisere det -- retningslinjer som ble etablert av eiendomsmeklingsbransjen og advo­ katbransjen i samarbeid med forbrukermyndighetene i 2001. Finansministeren har prisverdig nok antydet at det også er naturlig å se på denne endringen i regelverket når den har fått virke en tid. Noen kaller det for vingling. Jeg vil si at statsråden her utøver forsvarlighet, uten å ri kjepp­ hester. Det ville som sagt være interessant å få vite hva mindretallet har gjort eller mener må gjøres for å kjøle ned galopperende budrunder, da flere fra mindretallet har vært i statsrådsposisjon i foregående regjering. Jeg viser til at bl.a. forbrukerombudet lenge har savnet en slik forskrift som kjøler ned tempoet i budprosessen, og understreker at det ikke minst er i startfasen av en bud­ prosess at alle parter har behov for tid til å områ seg. I det nye lovforslaget er det viktig å peke på at det er lagt til rette for økt prissammenligning mellom eien­ domsmeklingsforetakene. Det må og skal være mulig å ha anledning til å sammenligne pris, selv om en eksempelvis har valgt provisjon som betalingsform. 2007 360 26. april -- Lov om eiendomsmegling Mindretallet vil ikke at det skal skrives regning når provisjon er valgt som betalingsform. Flertallet ønsker at det skal skrives regning, uansett valg av betalingsform. Dette er, sammen med mest mulig åpenhet, viktig for pris­ bevisstheten, sett ut fra forbrukerhensyn. Når det gjelder senere forskriftsutforming, bør bran­ sjen og forbrukerorganisasjoner kjenne sin besøkelsestid og ha en god dialog med departementet, slik jeg ser at statsråden oppfordrer til. Med dette anbefaler jeg at Odelstinget slutter opp om flertallsinnstillingen fra komiteen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [13:40:42]: Det er mye man kun­ ne gripe fatt i. Det er en del områder vi er uenige om. Men jeg har lyst til å ta opp dette med innsyn i budjournalen, som representanten Jakobsen for så vidt ikke kom inn på i innlegget sitt. I proposisjonen står det at kjøper uoppfordret bør gis innsyn i budjournalen ved at den skal legges ved kjøpe­ kontrakten. Det vil man håndtere gjennom forskrifter, blir det sagt i proposisjonen. Under arbeidet med dette forslaget fikk komiteen bl.a. en uttalelse fra Datatilsynet, som har noen betenkeligheter ved at man automatisk skal sende ut denne budjournalen med oppgjøret. Datatilsynet viser bl.a. til personvernlov­ givningen i Norge, og har uttrykt betenkeligheter ved det. Deler representanten Jakobsen Datatilsynets vurdering av hvordan dette vil kunne slå ut? Og er man enig i at her bør kanskje Regjeringen gå litt varsomt fram i hvordan man håndterer dette, også i forskriftssammenheng sene­ re? Alf E. Jakobsen (A) [13:41:42]: Flertallets utgangs­ punkt for å gjøre det vi gjør, er å ha mest mulig åpenhet for kjøperen. Jeg legger ikke skjul på at det i denne bran­ sjen -- riktignok fra et mindretall -- har vært en del speku­ lasjon på dette området. Jeg greier ikke å se at det skal være noe negativt at kjøperen får innsyn i budjournalen. Dette er voksne folk, og jeg tror ikke at dette er noe som brukes som lektyre som sendes rundt i hele nabolaget. Jeg deler ikke den bekymringen som Datatilsynet har lagt opp til. Jeg mener det er fullt lovlig å gjøre det som er foreslått i proposisjonen. Svein Flåtten (H) [13:42:43]: La meg først få takke representanten Jakobsen for at han har klaret opp i de pro­ blemene som forelå når det gjelder forskuddsbetaling kontra prosjekter som ikke blir gjennomført. Jeg oppfatter at det nå bør være klart. Så til mitt lille spørsmål. Representanten sier i sitt inn­ legg at de rød­grønne går inn for at det skal skrives reg­ ning, selv om salget skjer på provisjonsbasis. Nå går jeg ut fra at han ikke mener at det skal skrives regning, for det må man jo uansett gjøre, men at han snakker om timespe­ sifikasjon, selv omman har avtalt en fast pris. Selv forbru­ kerombudet syntes at dette var et merkelig forslag til praksis, og kunne ikke forklare hva som var nyttig ved det. Mitt spørsmål er: Er dette en praksis som de rød­grøn­ ne ønsker å gjennomføre videre i norsk næringsliv? Alf E. Jakobsen (A) [13:43:43]: La meg først si at jeg tror det er viktig for konkurransen i eiendomsme­ klingsbransjen at det er mest mulig åpenhet, og at forbru­ kerne er prisbevisste. Det er rett og slett et grunnlag for å kunne sammenligne ulike meklere i bransjen. Innenfor noen områder er det jo den samme praksis advokatene bruker. Jeg kan ikke skjønne og begripe at det skulle være så negativt at de må synliggjøre hva de har brukt av tid. Det er med på å gjøre forbrukerne mer prisbevisste. Etter min mening er den oppryddingen som er blitt gjort, nød­ vendig av hensyn til brukerne. Og da skal vi ta forbruker­ hensyn. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Ulf Leirstein (FrP) [13:45:08]: La meg aller først få lov til å takke saksordføreren for den jobben han har gjort i denne saken, og for saksordførerens innlegg. På mange måter har saksordføreren, som er fra Høyre, også opp­ summert de mindretallsforslagene som Fremskrittspartiet er med på. Når Odelstinget i dag behandler lov om eiendomsmeg­ ling, konstaterer Fremskrittspartiet at utgangspunktet for foreslåtte lovendringer er noe vi deler. Det er ønskelig at man har fokus på forbrukerne, og at man sikrer forbruker­ nes interesser. Som mange stadig påpeker: Det å kjøpe en bolig er kanskje den største investeringen man foretar seg i livet, og det å selge en bolig er for mange en krevende prosess. Vi har dessverre gjennom de siste årene sett enkeltek­ sempler, med den lovregulering som gjelder pr. dato, på at enkeltaktører innenfor bransjen har opptrådt på en måte som har svekket tilliten til bransjen som helhet. Vi har også erfart at enkelte selgere og kjøpere av bolig opplever at dagens lovverk er mangelfullt. Fremskrittspartiet har valgt å lytte til Forbrukerombu­ det og Forbrukerrådet, som gjennom godt arbeid har vært talerør for forbrukerne, og som gjennom sitt bidrag over­ for sentrale myndigheter har bidratt til å sette søkelyset på enkelte endringer som anses som nødvendige. Men Frem­ skrittspartiet har også valgt å lytte til bransjen selv. Det er ikke slik at fordi noen innenfor bransjen tydeligvis har opptrådt på en klanderverdig måte, så skulle det diskvali­ fisere hele bransjen fra å ha meningsfylte bidrag til debat­ ten om ny eiendomsmeglingslov. Tvert imot tror jeg de fleste selgere og kjøpere av bolig opplever sitt møte med en eiendomsmegler som positivt. Det omsettes boliger i et rekordtempo, og det har vel aldri vært omsatt flere boliger i Norge enn det vi har opplevd de siste årene. Bransjen får tross alt meget gode skussmål fra de aller fleste av oss som enten selger eller kjøper bolig. Fremskrittspartiet opplever at interesseorganisasjone­ ne til eiendomsmeglerne og eiendomsmeglingskontorene er opptatt av å få til spilleregler som ivaretar både forbru­ 26. april -- Lov om eiendomsmegling 361 2007 kerne og bransjen, og av at man skal få til et godt funge­ rende marked. Fremskrittspartiet mener at det engasjement som er blitt vist i denne saken, er meget positivt fra begge sider av interessefeltet. Det viser vel på en god måte at her er det ikke de store interessekonfliktene, men at de som iva­ retar bransjen, og de som ivaretar forbrukerne, har mange felles synspunkter. På mange områder har finanskomiteen valgt å legge fram en innstilling som er enstemmig. Fremskrittspartiet har sluttet seg til lovforslag på områder hvor alle parter mener det er behov for endringer. Dette gjelder bl.a. for­ slag om å bedre kvalitet og kompetanse i bransjen. Men Fremskrittspartiet har vært opptatt av at det må legges opp til romslige overgangsordninger for kravene om en fagan­ svarlig for hver enkelt filial og en ansvarlig megler for hvert oppdrag. Årsaken til at vi gjennom merknader har påpekt behovet for romslige overgangsordninger, begrun­ ner vi med at det pr. dato vil være mangel på meglere med tilstrekkelig utdannelse og godkjenning. Fremskrittspar­ tiet anser det fornuftig at ansatte innenfor bransjen skal få tid til å konvertere sin realkompetanse, og ved romslige overgangsordninger sikrer vi også at alle deler av landet vil oppleve overgangen på en grei måte. Derfor må krave­ ne iverksettes på en slik måte at man faktisk kan få gjen­ nomført dette på en god måte som sikrer smidighet. Fremskrittspartiet har valgt å gå imot enkelte forslag, og jeg ønsker å benytte resten av mitt innlegg til å fram­ heve de lovforslag vi ikke er helt fornøyd med. Jeg ønsker også å kommentere de øvrige merknader i innstillingen som Fremskrittspartiet står bak. For Fremskrittspartiet er prinsippet om avtalefrihet sterkt. Når to eller flere parter på frivillig grunnlag ønsker å inngå lovlige avtaler, må det prinsipielle være at dette må partene få lov til, uten innblanding fra myndighetene og uten lovregulering som hindrer partene i å inngå avta­ ler som de selv vurderer som fornuftige. Fremskrittspar­ tiet har troen på at myndige mennesker selv kan klare å ivareta sine interesser ved inngåelse av avtaler. Dette leder meg over til flertallets innstilling når det gjelder utstrakt forskriftspraksis for regulering av veder­ lagsforholdet. Fremskrittspartiet legger avtalefriheten til grunn og anser det tilstrekkelig med valg mellom provi­ sjonsbetaling eller betaling etter timepris, slik det foreslås i lovteksten. Et annet krav i proposisjonen er at man skal pålegge megler å skrive detaljert timeforbruksspesifikasjon etter avsluttet oppdrag, når det er gjort avtale om provisjonsbe­ taling. Dette anser vi som et meget uklokt krav. Hvis man på frivillig grunnlag har inngått avtale om provisjonsbeta­ ling for oppdraget, er det ingen hensikt med krav om en slik detaljert spesifikasjon. Dette vil også kunne lede til at man får en diskusjon mellom oppdragsgiver og megler om den provisjonsbetalingen man faktisk har avtalt på forhånd. Hvilken informasjonshensikt en slik spesifika­ sjon skal ha, har vi vanskelig for å se. I proposisjonen foreslås det også forbud mot progres­ siv provisjon. Som sagt mener Fremskrittspartiet at avta­ lefriheten må veie tungt, og det å forby selgeren av en bo­ lig å inngå avtale om progressiv provisjon er altfor dras­ tisk. For mange som skal selge bolig, vil det være ønske­ lig å kunne inngå slike avtaler, og vi ser ingen grunn til at man skal gripe inn i avtalefriheten med et lovforbud. Et annet forslag Fremskrittspartiet er imot, er at megle­ re ikke skal kunne benytte andre tjenesteytere i sitt arbeid, og få betalt for dette. Ved utøvelsen av megleroppdrag vil det ofte være behov for tilleggstjenester, som tilstandsrap­ porter, takster, forsikring, finansiering, fotografering mv. Etter vår oppfatning fungerer dette med tilleggstjenester bra i dag, og vi ser da ingen grunn til strengere lovregule­ ring. Ved at man tillater dette som det fungerer i dag, me­ ner vi dette gir oppdragsgiveren en bedre service. Man oppnår mest sannsynlig mer konkurransedyktige priser, da slike tilleggstjenester tilbys i en totalpakke til opp­ dragsgiveren og bransjen har systemer for dette på plass. Det er f.eks. slik at meglerne i dag har framforhandlet gunstige annonseavtaler som den enkelte forbruker vans­ kelig kan oppnå selv. Etter Fremskrittspartiets oppfatning bør det være tilstrekkelig at oppdragsgiveren gjøres opp­ merksom på at megleren får vederlag for tilleggstjeneste­ ne. La meg avslutningsvis kommentere proposisjonens omtale av innsyn i budjournal og kravet om at budjournal automatisk skal vedlegges kjøpekontrakten. Det er i dag full innsynsrett for kjøpere og full innsynsrett, minus bud­ giveres navn, for alle budgivere. Hensynet til kjøper og in­ teressentenes behov for innsyn er derved ivaretatt. Hvis man nå skal pålegge automatisk utsendelse av budjournal, så reiser det noen spørsmål som Fremskrittspartiet mener departementet i liten grad har vurdert i proposisjonen. Fremskrittspartiet er glad for at Datatilsynet har kommet med en uttalelse om dette. Jeg henviser derfor til merkna­ den på side 40 i innstillingen, og jeg refererer fra Datatil­ synets uttalelse, som er gjengitt i merknaden: «Datatilsynet er av den oppfatning at prinsippet bør være at den som har behov for innsyn i budjournalen kan kreve å få slik informasjon. Dette er i tråd med reg­ lene om innsyn i personopplysningslovens § 18 som bygger på at innsyn må kreves etter behov. Utlevering av personopplysningene som fremgår av budjournalen kan betraktes som overskuddsinformasjon dersom huskjøperen faktisk ikke har mistanke om uregelmes­ sigheter i budrunden eller har andre gode grunner til slik informasjon. Dette er ingen god løsning sett hen til personvernet.» Videre sier Datatilsynet i sin uttalelse: «Datatilsynet finner det naturlig at eventuelle mangler med reglene som de er i dag må utredes og problematiseres i større grad, dersom krav om innsyn i journal skal gjøres om til informasjonsplikt om per­ sonopplysningene i journalen.» Jeg håper at finansministeren også merker seg denne klare uttalelsen fra Datatilsynet, og at departementet tar dette med seg i det videre arbeid når det gjelder forskrif­ tene. Fremskrittspartiet mener at man nå på flere områder får en god lov og et godt grunnlag for å sikre et velfunge­ rende marked på dette området. Vi er godt fornøyd med at 2007 362 26. april -- Lov om eiendomsmegling flere av de viktige lovendringene er i tråd med innspill fra store deler av bransjen og forbrukernes interesseorganisa­ sjoner. Fremskrittspartiet synes allikevel at enkelte end­ ringer går langt i å stemple forbrukerne som individer som trenger lovbeskyttelse mot sine egne muligheter til å inn­ gå frivillige avtaler. For oss i Fremskrittspartiet er avtale­ friheten viktig, og det er årsaken til at vi går imot enkelte forslag som Regjeringen har framsatt. For øvrig vil jeg henvise til de merknader vi har skre­ vet, og de forslag som Fremskrittspartiet står bak. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [13:53:48]: Jeg er også for avtalefrihet, det tror jeg de fleste partiene i Norge er, men en viktig forutsetning for å ha avtalefrihet er at man har noenlunde likeverdige parter. Jeg har, i likhet med mange andre i salen, merket meg at Fremskrittspartiet nå er den fremste forsvareren for såkalt progressiv, eller aggressiv, provisjonsgodtgjørelse. Det jeg stusser litt på, er at en ei­ endomsmegler ofte -- det er sikkert representanten Leir­ stein enig i -- har mye mer greie på eiendomsmarkedet enn en vanlig forbruker, slik som meg selv, som kanskje skal selge én eller to boliger i løpet av et helt liv. Og når det ikke er en balanse i dette forholdet, oppstår ofte proble­ met. Vi har dessverre eksempler på at eiendomsmeglere for å få mer penger i kassa har satt antatt salgsverdi lavere enn den reelle, høyere verdien i markedet. Nå rydder vi opp i dette. Spørsmålet mitt til representanten Leirstein er: Hvis regelverket fortsatt skulle vært slik det er i dag, hvordan vil Fremskrittspartiet at vanlige folk som ikke har all ver­ dens greie på eiendomsmarkedet, skal sikre seg mot den type useriøse aktører som dessverre finnes i markedet i dag? Ulf Leirstein (FrP) [13:54:59]: Jeg føler at noe av utgangspunktet til spørreren er at man tror at de aller fles­ te innenfor denne bransjen faktisk har et lite svin på sko­ gen. Det er jo ikke slik de fleste opplever hverdagen i møte med meglere. De aller fleste er veldig godt fornøyd. Det tror jeg også spørreren er helt enig i. Det betyr også at så lenge folk er fornøyd, må vi ha tiltro til at såkalte van­ lige folk faktisk setter seg inn i dette, og har en oppfatning av, etter at transaksjonen er avsluttet, om man er fornøyd eller ikke. De aller fleste er fornøyd. Noe av vårt poeng er at når man i dag har mulighet for å ha progressiv provi­ sjon, er det altså noen som ønsker å avtale det med megle­ ren sin, for kanskje, i enkelte deler av landet, å ha lettere for å få solgt sin bolig. Den muligheten mener vi man skal ha lov til å ha. Vi har stor tiltro til at vanlige folk faktisk klarer å ta de vurderingene selv, og at en ikke må få et for­ bud trædd nedover hodet. Heikki Holmås (SV) [13:55:58]: Dette er komplett uforståelig. Jeg kan ikke forstå, men det er jo egentlig ikke noe spesielt overraskende, at Fremskrittspartiet her gjør seg til talsperson for det grådige sjiktet blant eiendoms­ meglerne. Det er på en måte bare noe vi må erkjenne. Slik er det. De fleste eiendomsmeglere er bra folk. Jeg må stille et enkelt spørsmål, og det gjelder det vi foreslår om et totalforbud mot koblinger av tjenester. Ulf Leirstein skjønner ikke at dette kan være negativt, og me­ ner det må holde med informasjon. Men hvis det er slik at jeg skal ha noen til å fotografere min leilighet når jeg skal legge den ut for salg, tror representanten at eiendomsme­ gleren velger, når vedkommende har valget, en fotograf som betaler 1 000 kr i «kickback», en som betaler 5 000 kr i «kickback», eller en som betaler ingenting? Hvilke av disse er det vedkommende megler vil anbefale meg å bru­ ke? Ser ikke Ulf Leirstein at dette faktisk kan gå på be­ kostning av å se hvem som er den beste? S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Ulf Leirstein (FrP) [13:57:03]: Igjen har jeg lyst til å si noe som jeg sa i stad, jeg føler at man har en skepsis til at vanlige folk kan gjøre frie valg og faktisk ta sine egne vurderinger av hva som tjener dem. Hvis man har mest mulig frihet i et marked, vil altså vanlige, oppegående mennesker ta de vurderingene og ha mulighet til å styre innenfor dette markedet. Det henvises til at man har et grådig sjikt av meglere i bruken av progressiv provisjon. Vel, som jeg sa i mitt innlegg i stad, det er altså noen som har gjort ting innenfor bransjen, men de fleste som jobber innenfor bransjen, er redelige, ordentlige mennesker. Det tror jeg vi må ha som utgangspunkt. Så til dette med forbudet mot tilleggstjenester. Frem­ skrittspartiet ser ikke at dette er noe stort problemet i dag, og opplever ikke noe ramaskrik rundt dette. Tvert imot opplever de aller fleste sitt møte med meglere og de tje­ nestene de tilbyr som en totalpakke, som noe positivt. Det mener jeg man skal ha full frihet til å kunne velge. Så er det slik at vi ønsker også en opplysningsplikt, slik at frie, vanlige mennesker får opplysning om hva som lig­ ger i dette med tilleggstjenester, og da kan ta sitt eget valg. Heikki Holmås (SV) [13:58:13]: Da følger jeg opp. Det er veldig interessant å høre det Ulf Leirstein sier. Han mener at slik det fungerer i dag, egentlig er helt opti­ malt, og at et friest mulig marked er gunstigst. Nå er det en sannhet med modifikasjoner, for Ulf Leirstein er jo selv ikke for et friest mulig marked her. Da burde vi jo ikke stille noen kompetansekrav til meglerne, og da burde vi ikke innføre begrepet forbrukerkjøp i forbindelse med eiendomsmeglerloven i det hele tatt. Men det er altså Ulf Leirstein for, så han ser at vanlige folks interesser er nødt til å beskyttes mer enn det som ville vært tilfellet i et fritt marked. Jeg har et spørsmål: Hvis alt hadde fungert optimalt, med maks konkurranse, og alt hadde vært bra, ville prise­ ne i markedet vært presset ned på et absolutt minimum. I dag er det slik at gjennomsnittsboligen i Norge koster 2 mill. kr. Gjennomsnittsomkostningene ved salg av en bolig er på 100 000 kr i Oslo, ifølge Aftenposten. Det er 5 pst. av verdien på boligen. Er det et rimelig prisnivå, 26. april -- Lov om eiendomsmegling 363 2007 eller har Fremskrittspartiet noen forhåpninger om at det er mulig å få det ned? Ulf Leirstein (FrP) [13:59:21]: For de aller fleste er det tydeligvis rimelige priser, for jeg registrerer at de fles­ te boliger som omsettes, faktisk omsettes. Men det vi må gjøre, hvis vi ønsker å gjøre noe med dette markedet, er i så fall å ta en del andre grep. Jeg konstaterer f.eks. at når partiet SV, som representanten tilhører, er skeptisk til stor­ stilt boligutbygging i mange norske kommuner, også i Oslo, er det klart at det er med på å holde prisene oppe. Hadde man tillatt en mye større utbygging av boliger, kunne man fått prisen ned. Men der går altså SV i stikk motsatt retning og ivaretar ikke vanlige folks interesser ved å sørge for at prisene går noe ned. Det er mange andre ting også som de som kjøper bolig, er opptatt av. Man er f.eks. opptatt av dokumentavgift og andre avgifter som blir pålagt en del tjenester, og det er klart at her er det også store utgifter, bl.a. for førstegangs­ etablerere. Så det skuffer meg at SV som parti heller ikke ønsker å se på det aspektet ved boligmarkedet, og er villig til å gå inn og gjøre noe når de nå faktisk sitter med regje­ ringsmakt. Når det gjelder denne bransjen, er vi enige om en del ting når det gjelder kompetansekrav osv., som bransjen selv har sagt at den ønsker, og som jeg absolutt tror kom­ mer forbrukerne til gode, og da vil vi få et godt fungeren­ de marked. Men dessverre går noen endringer fra Regje­ ringens side i feil retning. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. Heikki Holmås (SV) [14:00:55]: Jeg vil gjerne løfte blikket litt når vi nå skal behandle denne eiendomsme­ glerloven, for i en verden der høyresiden de siste tiårene har brukt makten, kreftene sine og tiden sin til å tvinge vanlige folk til å være forbrukere i større og større grad, har det vært viktig for oss sosialister å utvikle en sosialis­ tisk forbrukerpolitikk. Et av de beste eksemplene på hvor­ dan en slik politikk kan være, viser vi gjennom den retnin­ gen vi går når det gjelder den eiendomsmeglerloven som vi behandler i dag. Den brageprisbelønte Sofus Tranøy peker i sin bok «Markedets makt over sinnene» på en del klare poenger med hensyn til hvordan forutsetningene for markedet overhodet ikke oppfylles i dag. En av tingene er at infor­ masjonen er skjevt fordelt. Det er ikke slik at parter er li­ keverdige, som Torgeir Micaelsen også var inne på her i sted, og som Ulf Leirstein synes å tro, når det dannes pri­ ser og avtaler inngås i et marked. Det er altså store for­ skjeller. I tillegg er det slik at de store har større makt enn de små. Det tror jeg alle som har vært med på et forsikrings­ oppgjør eller på annen måte har vært i kontakt med en stor aktør, kan føle i det øyeblikket det oppstår konflikt. Det er ingen tvil om at de som lever av å være store og profesjo­ nelle, er de folkene som har den største makten og den største kompetansen i en situasjon der det skulle oppstå en konflikt med et menneske som, som forbruker, ikke følger med. Jeg vet at det finnes muligheter for meg til å bytte strømleverandør og få en som er billigere, hvis jeg bruker mye tid på å finne ut av dette. Men det lønner seg ikke for meg, for det er ikke noe jeg har interesse av å gjøre, rett og slett fordi jeg ikke er interessert i å bruke store deler av livet mitt til å følge med som forbruker i alle mulige trans­ aksjoner jeg er involvert i. Slik tror jeg det er for de aller fleste mennesker. Motsetningen er selvfølgelig de profesjonelle aktøre­ ne, som nettopp lever av alle de små marginene som de er interessert i, og er i stand til å høste inn på grunn av at folk har dårlig med tid til å gjøre dette. Derfor er det veldig viktig å ha et forbrukerperspektiv, og det er det vi legger til grunn i dette som jeg mener er en historisk eiendoms­ meglerlov. Vi stiller også krav til kompetanse. Det gir trygghet, og det gir kvalitet, både for boligkjøper og for boligselger, og i tillegg gir det eiendomsmeglere en større autoritet eller større prestisje gjennom at vi nå i større grad beskytter tit­ lene «megler» og «eiendomsmegler». Jeg har selv kjøpt og solgt leilighet seks ganger, og jeg har utmerket godt lagt merke til at de folkene som omtaler seg selv som meglere, ikke nødvendigvis har noen som helst kompetanse på noe som helst. Når det gjelder dette bildet som Ulf Leirstein gav av at alle er så fornøyd med eiendomsmeglerne, så vil jeg si at det er bare å følge Af­ ten Aftens test av de forskjellige eiendomsmeglerne, så vil man se at det er mange der som ikke nødvendigvis inn­ gir tillit. De beste folkene i bransjen er bra folk som er flinke, og som bidrar på en god måte, og dem er det man­ ge av, men det er ikke alle som er der. Det blir det mer av når vi endrer loven. Det andre perspektivet vårt er forbrukersikkerhet, det at vi fokuserer mer på tilstandsvurderinger, og det at vi senker tempoet i forbindelse med innledningen på bud­ rundene. Dette ble tatt opp her og imøtegått av represen­ tanten Flåtten. Det er også slik at jeg har vært på mange visninger hvor det har stått: Visningen avlyst. Leiligheten solgt. -- Det skjer ikke lenger. Det er et gode for vanlige folk. Det at vi setter en absolutt stopper for forskuddsbeta­ ling for forbrukerkjøp, er lurt for å unngå at folk inngår kontrakter som de ikke nødvendigvis har hatt full oversikt over når de inngås. Det at vi får mer åpenhet rundt bud­ givning gjennom at ting vedlegges kjøpsavtalen, og det at vi får mer åpenhet rundt prisdannelsen, tror jeg faktisk kommer til å være med på å gi et mer velfungerende mar­ ked. Det er klart at når folk ser at en del av den omsetnin­ gen som skjer, har en timepris som ligger meget høyt, vil det føre til at det blir stilt større krav til eiendomsmeglerne og man får mer krevende kunder. Det synes jeg er positivt, og det burde alle være for. For når det gjelder megling av hus og leiligheter, er det tross alt kjøpet og salget som er det sentrale, og meglernes honorar er i virkeligheten en transaksjonskostnad. I tillegg er det, som jeg nevnte, godt at vi får økonomis­ ke incentiver som virker i tråd med lovens formål. At vi får slutt på progressiv provisjon, er også et gode. Dette blir en bra lov. 2007 364 26. april -- Lov om eiendomsmegling Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [14:06:23]: Represen­ tanten Holmås hadde her eit sterkt forsvar for det han kal­ la ein sosialistisk forbrukarpolitikk. Den politikken består kort og godt i at ein reduserer avtalefridomen og detaljre­ gulerer dei fleste områda i større og større grad. Det som slår meg i første omgang, er at det var dette ein prøvde i Aust­Europa i det førre århundre, og dei inn­ såg til slutt at det ikkje var vegen å gå. Det kan jo hende at Holmås også på eit eller anna tidspunkt, ein eller annan gong i framtida, vil innsjå det. Spørsmålet mitt blir: Finst det grenser for kor mykje Sosialistisk Venstreparti og Regjeringa vil redusere avta­ lefridomen og å detaljstyre, eller er det eit nivå ein kjem til der det ikkje er fornuftig å fortsetje med meir detaljsty­ ring og meir regulering? Heikki Holmås (SV) [14:07:25]: Politikk handler om å velge side i mange sammenhenger, og vi kommer altså til å stå knallhardt på forbrukernes side. I dette tilfel­ let handler det om å gi forbrukere i forbrukerkjøp særskil­ te rettigheter i forbindelse med eiendomsmegling. Men vet man hva som undrer meg mest? Det er om Gjermund Hagesæter og de andre representantene i Frem­ skrittspartiet snakker med hverandre, for tidligere, i jus­ tiskomiteen, har SV og Fremskrittspartiet i mange sam­ menhenger funnet sammen nettopp i forbindelse med kjøpsloven i de sakene som handler om å styrke forbru­ kernes rettigheter, mens her er det slik at når vi kommer til stortingssalen, er vi de store, stygge ulvene fordi vi inn­ skrenker avtalefriheten. Frie avtaler er kjempeflott mellom likeverdige parter. I forbrukerkjøpsammenheng erkjenner vi at den ene parten har mindre kunnskap og derfor trenger særskilt beskyttelse. Det er det vi sikrer vanlige folk i eiendomsmeglingssaker. Svein Flåtten (H) [14:08:29]: Når man hører repre­ sentanten Holmås' panegyriske vendinger om at vi endrer loven, vi løfter blikket, skulle man tro at det var noe dra­ matisk som hadde skjedd i finanskomiteen under behand­ lingen av dette lovforslaget. Men det er det jo slett ikke. Det er slik, som jeg gav uttrykk for i mitt hovedinnlegg, at vi stort sett er enige. Avkledd alle svulstighetene til Holm­ ås står man igjen med to--tre forskjellige ting, hvor bl.a. dette med timespesifikasjon når man allerede har avtalt provisjon, er et av forholdene. Dette spurte jeg represen­ tanten Alf R. Jakobsen om, men jeg fikk ikke noe svar på om dette var noe de rød­grønne hadde tenkt å gjennomfø­ re i norsk næringsliv generelt, for dette er noe som foregår i alle bransjer. Man gjør en fastprisavtale. Deretter sender man en regning, men man sender faktisk ikke noen time­ spesifikasjon. Vil Holmås med sitt løftede blikk gå videre i norsk næ­ ringsliv med disse ideene? Heikki Holmås (SV) [14:09:44]: Jeg får jo si at hvis Svein Flåtten foreslår det, skal vi alltid kikke nærmere på det. Jeg vil si at i eiendomsmeglerforhold er det faktisk det motsatte som skjer, for her er det ikke vanligvis slik at man avtaler en fast pris. Her avtaler man vanligvis en pro­ visjon, og man ser ikke før i etterkant hva prisen på tjenes­ ten er. Vanligvis vil jeg si at det å vite prisen i forkant er en fordel. Når jeg har bestilt håndverktjenester, har jeg brent meg på at jeg ikke i forvegen har visst hvor mye det i virkeligheten kostet. Her handler det jo om provisjon. Jeg tror at for å bli krevende kunder, for å bli krevende forbrukere, og for å styrke vår mulighet til nettopp bedre å kontrollere om vi har fått valuta for pengene, er det bra for folk i ettertid å kunne se: Hva betalte jeg egentlig til megleren for timen? Hva var det egentlig som var saken her? Det er klart at dette kan øke konfliktnivået. Det er det eiendomsmeglerne har vært opptatt av og sagt. Det tror jeg også, helt til vi får et prisnivå som folk flest synes er rimelig når det gjelder disse tjenestene. Lars Sponheim (V) [14:10:54]: Jeg hadde trodd at dette skulle bli en vanlig dag på jobben, men jeg forstår at det er en historisk dag vi står overfor, hvor det store skrit­ tet mot det sosialistiske Norge og sosialistisk forbruker­ politikk blir tatt. Og hadde presidenten invitert til å synge Internasjonalen, hadde kanskje opptil flere stemt med. Heikki Holmås (SV) [14:11:16]: Ja, jeg stemmer i, det gjør jeg. Lars Sponheim (V) [14:11:19]: Først må jeg si at jeg aldri har solgt bolig, og når jeg da møter en ung mann som har solgt seks ganger, er det kanskje det nærmeste jeg har vært en boligspekulant i mitt liv, de fire meterne som skil­ ler oss i denne salen! Skal vi komme oss ned på jorda og til realitetene, er det jo små forskjeller mellom de ulike debattantene og parti­ enes posisjoner vi snakker om. I den grad det er noe, er det altså graden av regulering. Mitt enkle spørsmål til repre­ sentanten Holmås er: Er han for å forby alt han er imot? Presidenten: Presidenten er veldig i tvil om represen­ tanten Sponheim var i ferd med å kalle ein medrepresen­ tant for bustadspekulant, men han lèt det passere i denne omgangen. Heikki Holmås (SV) [14:12:09]: Det er helt greit, det, president. Men for å svare enkelt på spørsmålet, er svaret selvføl­ gelig nei. Jeg er ikke for å forby alt jeg er imot. Men jeg er veldig for å sikre at forbrukere, vanlige folk som gjør sin største investering i livet, nemlig det å kjøpe bolig, eventuelt det å selge boligen når man skiller seg, eller å selge boligen og kjøpe igjen, skal ha så stor trygghet og sikkerhet som mulig, for ikke å kjøpe katta i sekken, noe som vi gjør noe med når vi både sikrer bedre klageordnin­ ger og bedre tilstandsvurderinger av boligene i forkant, og for at man ikke betaler for mye. Det burde bekymre flere enn en gjennomsnittssosialist som bor på Tøyen, at kost­ nadene ved boligsalg i dag nærmer seg en tjuendedel, alt­ så 5 pst. av det som er gjennomsnittsverdien av en bolig. 26. april -- Lov om eiendomsmegling 365 2007 Det er mye penger for vanlige folk, som gjerne må flytte dit arbeidskraften deres trengs. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Hans Olav Syversen (KrF) [14:13:25]: Ja, om ikke representanten Holmås er boligspekkulant, vil jeg jo si at han i hvert fall er en eiendomsmeglers drøm som har skif­ tet bolig så mange ganger på såpass kort tid. De er sikkert meget godt fornøyd, og i tillegg er finansministeren også godt fornøyd hvis det er selveierleiligheter han har drevet og kjøpt, for da har jo departementet fått inn diverse kro­ ner i dokumentavgift i tillegg. Så til fellesskapets beste har i hvert fall Holmås bidratt -- det er det ikke noen tvil om. Jeg er også litt opptatt av forsøkene på å gjøre det til at det i denne saken er så -- hva skal vi si -- store motpoler her, så jeg tenkte at det kanskje er noe med at når repre­ sentanten Holmås og SV har hauset seg så opp, er det for­ di de har begynt å telle seirene, både de små og de store, og at de virkelig sørger for å leve opp til den devisen som jeg skjønner var litt gjennomgående på landsmøtet, at man skulle ta med det positive, og så skulle man glemme det negative. Og da kan det sikkert ses på som en stor sei­ er, dette også. Jeg har lyst til å peke på at dette utvalget ble nedsatt av den forrige regjeringen, fordi man så et behov for å gjen­ nomgå loven. Men i tillegg har jeg lyst til å peke på at det er én del av boligomsetningen som man her ser på. I til­ legg har vi takstmennene og deres arbeid i forbindelse med boligomsetning som er viktig. Og vi har, som nevnt i proposisjonen og også i innstillingen, det som er knyttet til muligheten for obligatoriske boligsalgsrapporter. Det har departementet henvist til en egen utredning, og man mener at det hører hjemme i avhendingsloven. Jeg tror nok at for den jevne boligkjøper, som kanskje kjøper bolig to eller tre ganger i løpet av sitt liv, er det vel så viktig hvordan tilstanden til boligen framkommer i en salgssituasjon. Der mener jeg faktisk det er en vei å gå i forhold til det som er situasjonen i dag. Det er altfor lite konkret informasjon som kommer fram, og som man har mulighet til å få med seg, fordi markedet er slik at man ikke har tid til å gå gjennom boligen på den måten man kanskje burde når man snakker om beløp og investeringer i den prisklassen vi her gjør. Fra Kristelig Folkepartis side ser vi fram til hva Regjeringen kommer med i forbindelse med det som er varslet angående det nye utvalget, og det sett i lys av avhendingsloven. Så vil jeg si at Kristelig Folkeparti i denne innstillingen har vist seg som et mellomparti. Vi har støttet Regjeringen i mange av de forslagene som er kommet, inkludert for­ slaget om at man i forbrukerkjøpsforhold ikke skal ha for­ håndsvederlag, som flertallet i komiteen har gått inn for. Det støtter vi, og det synes vi er et godt forbrukerstand­ punkt. På den annen side har vi heller ikke hatt noe imot å støtte opposisjonen og det saksordføreren sa om det å føre timelister når de to partene seg imellom har vedtatt at man skal ha én pris for salget. Det er etter vår mening en me­ ningsløs byråkratisering av selve oppdraget når man først har vedtatt seg imellom at man skal ha én pris for det opp­ draget som er gitt. Vi støtter i hovedsak det som står i innstillingen, som jeg egentlig oppfatter at vi alle gjør. Vi i Kristelig Folke­ parti ser dette som et første steg på veien til å få en tryg­ gere omsetning av boliger som i bedre grad enn tilfellet er i dag, ivaretar forbrukerne. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Marianne Aasen Agdestein (A) [14:18:10]: Det er hyggelig å konstatere at Kristelig Folkeparti er et mellom­ parti i denne saken og støtter oss på flere punkter. Jeg vil ta opp ett punkt hvor Kristelig Folkeparti og re­ gjeringspartiene er uenige, og det dreier seg om begrens­ ninger med hensyn til at personer uten utdannelse skal kunne kalle seg megler, altså hvem som kan kalle seg me­ gler. For å sikre forbrukernes rettigheter foreslår Regje­ ringen strengere kompetansekrav. Kristelig Folkeparti øn­ sker bedre og mer lempelige overgangsregler. Mener Kristelig Folkeparti det er viktigere å ta hensyn til megler­ nes egne interesser enn til forbrukernes? Hans Olav Syversen (KrF) [14:18:57]: Jeg vil si at i innstillingen er dette et spørsmål hvor det er nyansefor­ skjeller mellom regjeringspartiene og opposisjonen. Det vi har vært opptatt av når det gjelder boligomset­ ningen, er at vi ikke bare kan se på situasjonen i Oslo og i de større byene. Vi har også et stort omland hvor bolig­ omsetningen har en litt annen karakter enn det den har ak­ kurat i de større byene. Vi har i grunnen sett det som rime­ lig at man der også ser på praktikable overgangsordnin­ ger, og at man vurderer realkompetanse for å kunne knytte til seg den tittelen som representanten Aasen Agdestein refererer til. Heikki Holmås (SV) [14:19:57]: Jeg er veldig glad for at den forrige regjeringen satte ned dette utvalget, for det er ingen tvil om at den gav oss et verdifullt grunnlag for å kunne vedta forslaget til ny lov som ligger her. Representanten Svein Flåtten hadde det utgangspunk­ tet at når det er stort sprik i utvalget, bør vi gjøre minst mulig. Vi har valgt den motsatte innfallsvinkel: Når det er stort sprik i utvalget, er det god grunn til å se på dette, for her er det faktisk politiske skillelinjer, der vi konsekvent har valgt forbrukerkjøpsskillelinjer. Jeg har to spørsmål til representanten fra Kristelig Fol­ keparti. Det ene er: Synes representanten Syversen det er en god strategi å konsekvent være på forbrukernes side? Som Oslo­representanter opplever vi høye boligpriser, men også store meglerkostnader i forbindelse med kjøp og salg. Mitt andre spørsmål er derfor: Har representanten Syversen noen formening om de er rimelige i dag, eller om de bør ned? Hans Olav Syversen (KrF) [14:21:05]: Det kunne være fristende å si at når Holmås mener at SV gjør mest mulig, og Flåtten mener at Høyre bør gjøre minst mulig, 2007 366 26. april -- Lov om eiendomsmegling mener Kristelig Folkeparti at vi bør gjøre sånn passe mye for å ha en balanse her! Men for å svare på de to spørsmålene som representan­ ten Holmås stilte: Vi mener at vi i innstillingen stort sett har vært svært forbrukervennlige, og det skal vi være. Samtidig er det klart at dette som regel er et oppdrag mellom en enkeltperson og et meglerforetak. Det kan vi heller ikke se helt bort fra. Når det gjelder generelt hvor mye det koster for en for­ bruker å selge eller kjøpe bolig, som jeg regner med at det siste spørsmålet gjaldt, ser vi at den ordinære meglerløn­ nen tross alt er ganske normal i forhold til det som gjelder i samfunnet generelt. Så har vi noen meglere som er helt i superklassen, og det får så være, men det er som regel svært kjøpesterke forbrukere som henter inn den typen meglere. Presidenten: Fleire har ikkje bede om replikk. Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:22:34]: Ny lov om eien­ domsmegling ivaretar forbrukerne bedre, og den vil ikke minst sikre en tryggere budgiving. Kjøp av eiendom er et stort økonomisk valg, der det ikke minst er behov for en uavhengig bistand, slik at en rolleavklaring for eiendomsmeglerne er svært viktig. Det er viktig at vi styrker deres uavhengighet i forhold til and­ re interesser. Derfor er det sentralt at forskriftene til denne loven klargjør at bl.a. advokater og tilsatte i meglerforetak ikke kan være både forvaltere og meglere av eiendom. Dette er det svært viktig å få ryddet opp i. Vi må få orden i bransjen, som flere har vært inne på. Vi må få vekk den uryddighet som er. Vi må styrke kon­ sesjonssystemet, og vi må styrke kravet til kompetanse. Forskriftene må imidlertid også innebære overgangs­ regler som ivaretar behovet for godkjenning av realkom­ petanse og behovet for meglerforetak over hele landet, også i grisgrendte strøk, som representanten Flåtten, fra Høyre, sa det så fint. Bransjen er stort sett fornøyd med lovendringene. Re­ gjeringas lovforslag strammer opp loven på flere områder. Et spesielt viktig punkt som jeg vil nevne, er uavhengig­ het av vederlagsformen. Videre vil jeg nevne dette at man skal skrive ut regning for hvert oppdrag, og sjølsagt må regningen være utfyllende, man må se hva man har betalt for -- det regner vi i Senterpartiet som sjølsagt at både kjø­ per og selger er interessert i; man ønsker ikke bare å ha en fast sum. Videre vil jeg nevne at det ikke skal betales forskudd ved disse handlene. Dette foreslås da lovfestet, slik at det ikke kan fravikes. Dette er fordi forbrukeren ellers stilles mye svakere. For forbruker er det å kjøpe eiendom mange ganger en engangsavtale, mens det for megler nærmest er dagligdags. At punktet om at det ikke skal betales forskudd, ikke kan fravikes, gjelder sjølsagt når det er kommet i stand en handel. Hvis handel ikke er kommet i stand, vil megler kreve betaling i henhold til oppdragsavtalen. Videre foreslår flertallet at det etter loven ikke skal være adgang til progressiv provisjon for jobben. Det vil være med på å hindre en for aggressiv opptreden fra meg­ ler, som vi har sett en rekke eksempler på. Til slutt: Kjøpers innsynsrett i budjournalen bør utvi­ des til et ordinært skriftlig vedlegg til en kjøpekontrakt. Det er noe som ikke trenger lovendring, og Senterpartiet støtter altså departementets forslag til ny forskrift og praksis på dette viktige punktet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [14:26:12]: Represen­ tanten Holmås lanserte omgrepet «sosialistisk forbruker­ politikk» i dag. Det blei lansert som om heile Regjeringa og alle regjeringspartia stod bak det. Det blei oppfatta slik at denne lova som vi behandlar i dag, skal gjelde på man­ ge område, og at ein då skal gå inn for meir detaljstyring og redusert avtalefridom. Eg kunne tenkje meg å stille spørsmålet til represen­ tanten Lundteigen, som altså representerer Senterpartiet: Er dette med sosialisme og sosialistisk forbrukarpolitikk eit slagord som også Senterpartiet stiller seg 100 pst. bak? Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:27:08]: Vi i Senter­ partiet ser nok dette på en noe annerledes måte. Jeg vil heller si det sånn at lov om eiendomsmegling som vi nå behandler, heller er den endelige godkjenning av privat ei­ endomsrett fra partiet SV i regjering. Så her er det gjort betydelige framskritt, sett med Senterpartiets øyne. Svein Flåtten (H) [14:27:50]: Det var velgjørende å høre representanten Lundteigens saklige innlegg, relativt uten de store nyansene som har vært i debatten hittil. Kan jeg da slutte av innlegget at representanten ikke synes det har vært de store forskjellene i komiteen under denne behandlingen, og at stort sett alle partier har vært enige om målet, vært enige om de viktigste av midlene, og at uenigheten har gått på relativt små forhold? Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:28:34]: Ja, jeg syns at det har vært rimelig enighet i komiteen om målene. Det er nok en forskjell med hensyn til graden av virkemidler, graden av innsyn, graden av -- hva skal man si -- poengtert oppfølging. Men hvis den årvåkne leser leser innstillinga, vil han se at når det gjelder de hensyn som skal ivaretas, går man i samme retning, men det er dog en forskjell som går på at flertallet ikke viker tilbake for på noen punkter å bruke virkemidler som er nødvendige for å sikre en annen adferd innen meglerbransjen. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­ plikk. Lars Sponheim (V) [14:29:42]: La meg først gi ut­ trykk for den vurdering av debatten at det er tydelig at det er altfor lenge siden finanskomiteen har hatt anledning til å ha en debatt i denne salen, for her lages det avstander og forskjeller. Dette har blitt en mye større debatt enn det det saklig skulle være grunnlag for. Det er i og for seg hygge­ lig. Det er viktig å debattere. 26. april -- Lov om eiendomsmegling 367 2007 Et av de store spørsmålene som kanskje kommer til å henge igjen etter denne debatten, er: Har Norge blitt mer eller mindre sosialistisk? Det vil iallfall mange komme til å huske fra de ulike påstandene som har kommet fra regje­ ringspartiene, der det på den ene siden er slik at vi nå har tatt det store skrittet i retning av en sosialistisk forbruker­ politikk, mens Senterpartiet mener at det er SV som nå har gått over til å være et parti for eiendomsrett, grunnei­ ernes interesser, osv. Vi får etter hvert se hvordan det er mulig å forene ild og vann. Jeg vil velge å være såpass nøktern i min kommentar til det vi nå diskuterer, og de endringer som er, ved å legge vekt på det som også kom fram under representanten Lundteigens innlegg, at det er veldig små forskjeller her. Det er bred enighet om den loven som er til behandling, og som blir vedtatt i dag. Så er det noen små nyanser i gra­ den av behovet for å regulere visse sider ved dette. Jeg vil bruke ordene «grader av forskjell». Det hadde vært fris­ tende å slå til mye hardere, når representanten Holmås går så kraftig til verks som han gjør. Man kunne en stund un­ der debatten få inntrykk av at god forbrukerpolitikk er å umyndiggjøre forbrukerne mest mulig. Jeg har det mot­ satte syn. Forbrukerne må gis myndighet til å kunne bli gode forbrukere. Politikken må kombinere det å sette rammer for den enkelte forbrukers frie valg med nettopp det å myndiggjøre forbrukerne til å inngå avtaler. Det er vel egentlig her den største og mest prinsipielle forskjel­ len ligger. Så er det noen i debatten som langt på vei har karikert litt ved f.eks. å antyde at mindretallet, ved ikke å velge å forby muligheten til progressiv provisjon, er veldig for en slik provisjon. Jeg tror jeg er temmelig imot det, uten at jeg i praksis har vært borte i det og har brukt det, men jeg vil ikke forby det. Jeg vil la den enkelte forbruker selv kunne få lov til å inngå en avtale der man ikke gjør bruk av det. Det kan nok finnes eksempler, som det er vist til her -- og det tror jeg er rett -- at det vil være direkte i forbrukerens interesse å kunne bruke en slik provisjon ved enkelte anledninger. Det har vært antydet her at det er noen som er veldig for å bruke den type virkemidler. Det har ikke jeg hørt i denne debatten, og jeg synes det er å yte hverandre litt urettferdighet. Det handler altså om graden av og behovet for å regulere og umyndiggjøre den enkelte forbrukers evne og mulighet til å inngå av­ taler. Venstre er for åpenhet, men vi er også for personvern. Vi mener at det regelverket vi har i dag, ivaretar kravene både til åpenhet og personvern. Da tenker jeg på innsyn i budrunder på en god måte. Alle budgivere har rett til inn­ syn. Jeg mener at det er helt unødvendig å lovfeste en obligatorisk åpenhet ved at budjournaler skal følge som vedlegg til en kjøpekontrakt. Her er vi på linje med Data­ tilsynet, at lovendringen som foreslås, faktisk er unødven­ dig utlevering av det som kalles overskuddsinformasjon, dersom huskjøper faktisk ikke har mistanke om uregel­ messigheter i budrunden, eller har andre gode grunner til slik informasjon. Derfor er det ingen god løsning hvis man ser hen til personvernet, mener Datatilsynet. Jeg er enig i det. Jeg vil til slutt få lov til å komme med en oppfordring til bransjen, hvis det er mulig. Jeg mener at man ikke bør påby ved lov alt man er for. Det går an å appellere til gode krefter om å gjøre ting på en god måte, uten at politikerne skal diktere dem til det. Det gjelder åpenhet rundt budrun­ der. I Stockholm er det f.eks. mulig for budgiver å følge budrunden på nett. Alle som byr på en bolig, får tilsendt et passord til en nettside der budrunden kan følges, og hvor det er mulig å legge inn nye bud. Budgiverne er selv­ følgelig anonyme for hverandre på nettsiden, men det er uansett mulig å følge prosessen hele veien, til salget er gjennomført. Det går det an for bransjen å gjøre. Det iva­ retar åpenhet og effektivitet, og det får kanskje til og med ned kostnadene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [14:34:56]: Det er veldig sjeldan dei fleste av oss kjøper eller sel ein bustad. Mange har der­ for lita erfaring på dette området. Forbrukaren har vanleg­ vis stor tillit til meklaren, og at vedkommande har uhilda kompetanse og vil forbrukaren vel. Eigedomsmeklaren står overfor lett påverkelege kun­ dar dersom han ønskjer å selje tilleggstenester. Dette kan misbrukast. Regjeringa foreslår derfor å innføre forbod mot å ta imot inntekter frå andre enn oppdragsgivar, for å sikre at meklaren berre tek vare på kundanes interesser. Venstre har gått imot dette. Spørsmålet mitt til representanten Sponheim blir der­ for: Kvifor vil ikkje Venstre sikre forbrukarens interesser på dette området? Lars Sponheim (V) [14:35:55]: Jeg mener at forbru­ kerne er i stand til å ivareta sine interesser på en god måte. Stilt overfor de tilbud eller muligheter som en megler kan tilby, er jeg helt sikker på at forbrukerne selv kan sortere ut om man er tjent med å kjøpe tilleggstjenester eller ikke. Jeg tror faktisk at forbrukerne er ganske gode til å håndte­ re dette. Den stakkarsliggjøringen av boligkjøpere som jeg sy­ nes regjeringspartiene har lagt vekt på i denne debatten, tror jeg ikke er rett. Det er relativt få klager i forhold til den store mengden av boliger som selges. Derfor kan jeg heller ikke se behov for å regulere dette på den måten som flertallet ønsker å gjøre. Heikki Holmås (SV) [14:36:48]: Jeg tillater meg bare å påpeke overfor Lars Sponheim at i forhold til det denne debatten dreier seg om og er et eksempel på, var po­ enget mitt å løfte perspektivet og si at i løpet av de siste ti årene -- også i den tiden da Lars Sponheim satt med mak­ ten -- har forbrukerne inngått flere og flere transaksjoner. Det har blitt tydeligere at markedet ikke er et sted der folk har like muligheter, har lik informasjon, har lik mulighet til hele tiden å være oppdatert på regelverk osv. Nettopp i slike markeder handler dette om det som egentlig burde være en god sosialliberal tradisjon, nemlig å gripe fatt i den lille mann som står oppi en situasjon vedkommende kanskje aldri har stått oppi før. Lars Sponheim har aldri Trykt 1/6 2007 2007 368 26. april -- Lov om eiendomsmegling vært boligkjøper -- det er nettopp den situasjonen jeg be­ skrev -- og jeg tillater meg å hevde at jeg har litt bedre kunnskap om dette enn han. Da er spørsmålet: Er det ikke behov for å utvikle mer politikk nettopp på områder som handler om forbrukernes interesser? Lars Sponheim (V) [14:37:54]: Det er en interessant problemstilling, som jeg gjerne skulle ha brukt mye tid på å resonnere rundt. La meg først si at det er helt åpenbart at enhver mar­ kedsøkonomi ville utslette seg selv hvis den ikke var om­ gitt av god regulering. Alle aktører i en markedsøkonomi vil jo ikke ha konkurrenter. De vil helst kjøpe dem opp og ta ut monopolprofitt. Vi trenger strenge samfunnsrammer for å tvinge aktørene til å holde seg til god konkurranse. Det samme gjelder åpenhet. Replikanten har helt rett i at vi ser at forbrukerperspek­ tivet, markedsøkonomien gjelder på flere områder i sam­ funnet -- heldigvis. Det er derfor det går så bra med oss, og det fungerer. Men forbrukerne har etter mitt skjønn også fått både bedre forutsetninger og bedre muligheter til å bli bedre forbrukere. Det handler om informasjonsflyt, f.eks. via nettet. Det er i dag en helt annen mulighet til å orientere seg i markedet, få informasjon for å ta rasjonelle beslutninger, enn for bare ti år siden. Så forbrukerne har fått helt andre muligheter. De er blitt styrket gjennom den­ ne utviklingen, og det kan skje også på dette området. Men som et grunnleggende prinsipp er det viktig også for en sosialliberaler å sørge for å ha rammer rundt en mar­ kedsøkonomi som gjør at markedet fungerer. Jeg er for markedsøkonomi, og ikke for en sosialistisk forbrukerpo­ litikk. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om replikk. Statsråd Kristin Halvorsen [14:39:32]: Jeg synes det er morsomt og stimulerende at en debatt om en så vik­ tig lov som den vi behandler her i dag, også gjør at finans­ komiteens medlemmer har lyst til å gå inn i litt mer ideo­ logiske, overordnede spørsmål rundt markedet, forbruker­ interesser og hvordan man skal sørge for at forbrukere blir bemyndigede, godt opplyste personer som etter kanskje den største økonomiske transaksjonen de er med på i sitt liv, enten er lurt eller har følelsen av å være lurt. Hvis det er slik at loven om eiendomsmegling har ført til en viss våryrhet i finanskomiteen, så synes jeg det er en tilleggs­ bonus som vi kan glede oss over alle sammen. Jeg har ikke nå tenkt å gå gjennom alle elementer i den loven som Odelstinget kommer til å vedta her i dag, for den er godt belyst av saksordføreren og gjennom debat­ ten, men bare kommentere hovedgrepene noe. Det er helt riktig, som det har vært påpekt i debatten, at utgangspunktet for dette lovarbeidet har vært en offent­ lig utredning. Anbefalingene fra den offentlige utrednin­ gen var usedvanlig sprikende, det går det vel også an å si. Det var ut fra de anbefalingene som kom, ikke opplagt hvor man skulle legge seg når det gjaldt lovforslagene. På den andre siden kan man si at det var en god meny som gjorde at det var stor mulighet til å drive politisk skjønn, og at den politiske avveiningen mellom næringens inter­ esser og forbrukernes interesser ikke var gjort allerede. Jeg mener at Regjeringen og regjeringspartiene har funnet en god balanse som gjør at dette er en veldig viktig lov for forbrukernes interesser i forbindelse med eien­ domskjøp og ­salg. Det er ikke slik at forslag som er ment å ivareta forbrukere, er fulgt lengst i alle sammenhenger -- vi har gjort en god avveining. Men dette er helt opplagt en lov som i mye større grad enn før sikrer forbrukernes interesser i forbindelse med kjøp og salg av eiendom. På den annen side ser vi at selv om det er enighet om de store grepene i forbindelse med loven, går alle forsla­ gene som kommer fra den borgerlige opposisjonens side i forbindelse med at saken behandles i Stortinget, i motsatt retning. De svekker forbrukervernet -- ikke nødvendigvis dramatisk i alle sammenhenger, men noe -- og er i veldig stor grad i overensstemmelse med innvendinger som er kommet fra næringen underveis og etter at loven var lagt fram, og etter høringsrundene. Det som er hovedgrepene i denne loven, er for det førs­ te å gi forbrukerne større vern gjennom å forby progressiv provisjon, men ikke å forby provisjon. Men det mest ag­ gressive elementet -- det som vi vet har villedet flest på markedet -- mener vi det skal være forbudt å bruke. For øvrig kan man inngå de avtalene man vil. Men vi skal sør­ ge for at forbrukeren bli mer prisbevisst. Vi skal sørge for at man får tilbud om timepris før man inngår en avtale, og man skal i etterkant ha en oversikt over hva man faktisk har betalt for. På den måten mener vi at det skal være mu­ lig å få til en mye større prisbevissthet i dette. For det andre beskytter vi jo meglerstatusen, megler­ kompetansen mer enn før. Med disse to hovedgrepene mener vi at vi har funnet en god balanse. La meg til slutt bare komme med en liten kommentar til det som dreier seg om 24­timersregelen. Etter min opp­ fatning har den hatt en veldig god virkning i forhold til situasjonen rundt kjøp og salg av bolig. Det betyr at man­ ge har hatt muligheten til å sjekke beskaffenheten ved den boligen man har lyst til å kjøpe. Man har sjekket sin egen økonomi. Man har sjekket i forhold til sin partner eller den man eventuelt skal kjøpe sammen med -- man er enige om det man holder på å gjøre. Situasjonen var at mange boligkjøpere følte at de ikke hadde rom til å gjøre det. De erfaringene vi så langt har høstet med 24­timersregelen, gjør at jeg mener at dette er en regel som bør bestå. Kom­ mer det vektige innvendinger mot dette, skal jeg være lyd­ hør, men så langt har ikke jeg hørt vektige innvendinger mot dette. Jeg ser heller ikke at flertallet i finanskomiteen har noen særlig spesifisering i forhold til den uroen de fø­ ler rundt dette. Jeg mener at dette så langt har vært vellyk­ ket. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:44:50]: Bolig­ markedet er under hardt press, og vi ser stadig høyere bo­ ligpriser. Signalene fra byggebransjen er at prisene på byggevarer er i ferd med å øke med mellom 30 og 50 pst. i løpet av ett år. Den rød­grønne regjeringen er en varm til­ 369 26. april -- Lov om eiendomsmegling O 2006--2007 2007 (Tybring­Gjedde) henger av eiendomsskatt, de ønsker dokumentavgift, som fører til dyrere boliger eller høyere boutgifter. Regjerin­ gen har varslet at den vil ha nye byggeforskrifter når det gjelder klima. Det vil øke boligprisene med anslagsvis 20--30 pst. I går varslet Regjeringen at den ønsket å vur­ dere obligatorisk eierskifteforsikring ved salg av boliger. Også dette vil kunne bidra til økte boligpriser. Når vi da legger høyere rente på toppen, har vi en 100 pst. økning. Ser statsråden at Regjeringens mange lovfremlegg om nye boligbygg vil gjøre boliger enda dyrere? Bekymrer det statsråden at Regjeringens mange nye lover og for­ skrifter presser stadig flere ut av boligmarkedet? Og for­ står statsråden at Regjeringens boligpolitikk vil gjøre sta­ dig flere avhengige av offentlige overføringer for å ha råd til å bo i egen bolig? Statsråd Kristin Halvorsen [14:46:05]: For det første synes jeg at representanten Tybring­Gjedde er vel freidig når han mener at bakgrunnen for at boligprisene øker, skulle være en lang rekke offentlige pålegg og regu­ leringer. Det vi ser nå, er vel kanskje først og fremst at bo­ ligmarkedet avspeiler at det blant veldig mange forbruke­ re er en betydelig økonomisk handlefrihet. Det er med på å presse prisene opp. Samtidig vet vi at mange kanskje lå­ ner mer enn de burde, at særlig de yngste låntakerne ikke bare låner 100 pst., men kanskje også låner avdragsfritt for mange år, og det er med på å presse prisene opp. Det er ingenting i dagens situasjon som skulle tilsi at det er of­ fentlige påbud eller reguleringer som bidrar til boligpriser på dette nivået. Svein Flåtten (H) [14:47:07]: I sin smule oppsum­ mering av debatten sier statsråden at det er stor enighet, men at de forslagene som kommer fra opposisjonen, går i motsatt og gal retning. Det er i beste fall litt upresist, for to av forslagene fra opposisjonen er Regjeringens egne forslag i proposisjonen. Da er mitt spørsmål, og dette gjel­ der noe så sentralt som avtalefriheten: Hva var statsrådens beveggrunner da man opprinnelig foreslo at det skulle være avtalefrihet i § 7­4, som gjelder vederlag? Statsråd Kristin Halvorsen [14:48:08]: Det er rik­ tig at det er foretatt noen endringer av flertallet i forbin­ delse med behandlingen i Stortinget av denne saken, og det har vært fordi de rød­grønne partiene på Stortinget ønsker å skjerpe ytterligere det som er situasjonen for for­ brukerne på dette området. Vi mente at vi hadde funnet en balanse som var akseptabel, men jeg ser jo det poenget som stortingsflertallet har i forhold til forskuddsbetaling og hva slags avtaler man skal kunne gjøre, at enkelte for­ brukere kan komme i en situasjon som de ikke overskuet på det tidspunktet de inngikk en avtale. Hans Olav Syversen (KrF) [14:48:50]: Jeg vil gjer­ ne ta opp med statsråden noe som er omtalt i proposisjo­ nen. Det går på obligatorisk tilstandsrapport, som det ikke fremmes forslag om her, men som man skal sette ned et eget utvalg for å vurdere. Det er klart at når man skal in­ vestere i en bolig, kanskje bruke 2--3 mill. kr, er det av stor betydning å vite hvilken faktisk tilstand boligen er i. Med dagens system, med det som ofte er en takst, har man en veldig overfladisk mulighet til å få vurdert den faktiske tilstanden. Så mitt spørsmål er: Hva er statsrådens ut­ gangspunkt når det gjelder en slik obligatorisk tilstands­ rapport? Er hun positiv til det, og hvilket tidsperspektiv ser statsråden for seg når det gjelder å fremme en sak for Stortinget som angår dette? Statsråd Kristin Halvorsen [14:49:59]: Bakgrunnen for at det omtales, er selvfølgelig at man er positiv til in­ tensjonen og formålet med et slikt forslag. På den annen side er det ikke så konkretisert at en vet helt hva omfanget av det blir, og hva som skal være ambisjonsnivået for noe sånt. Det er også bakgrunnen for at vi mener at dette er et virkemiddel som vi bør utrede. Jeg har ikke helt klart for meg når vi kan regne med å komme tilbake til Stortinget med det, men det kan jeg ta en liten runde på og melde til­ bake til representanten. Det er helt opplagt at å få en god oversikt over det man faktisk kjøper, er helt avgjørende i forhold til å kunne være en operativ, opplyst kunde i dette markedet. Så er spørsmålet rett og slett hvor langt man skal gå. Men 24­timersfristen gjør jo at man har en mulig­ het til å sette seg litt mer inn i disse forholdene og spørre mer enn det mange følte de kunne for kort tid siden. Lars Sponheim (V) [14:51:16]: Statsråden er selv­ sagt kjent med den -- skal vi si -- uromerknad som Datatil­ synet har kommet med til forslagene om økt innsyn i bud­ runden, og hvordan overskuddsinformasjon kan spres i et mye større omfang enn det Datatilsynet mener er strengt tatt nødvendig. Mindretallet har pekt på dette og gitt ut­ trykk for den samme uroen og henstilt til departementet om å gjøre en ny vurdering av dette. Deler statsråden noe av denne bekymringen for at det her kan være informa­ sjon som misbrukes, kommer på avveier? Det kan være små steder, det kan være mange grunner til at folk i en fase begynner å by på en bolig, det kan bidra til mange slags former for rykter, osv. Er statsråden også urolig for personvernet her, og er hun villig til å ta hensyn til henstil­ lingen om å gjøre noen vurderinger rundt dette en gang til? Statsråd Kristin Halvorsen [14:52:24]: Jeg har selv­ følgelig merket meg Datatilsynets innvendinger i saken. Samtidig tror jeg det er sånn at veldig mange av dem som er kunder eller selgere -- kunder først og fremst -- i et eien­ domsmarked, er for lite bevisst på hvordan prosessen egentlig skjer, og hva man eventuelt skal spørre etter, og hvordan man selv skal overvåke en budrunde. Det er bak­ grunnen for at vi ønsker at man skal ha mulighet for å sette seg bedre inn i det, og at man skal bli bevisst at man kan gjøre det også. Ergo er dette en måte å bevisstgjøre forbru­ kerne på. Flere forslag i denne loven er nettopp sånn at de bidrar til å bevisstgjøre forbrukerne også ved å gi dem in­ formasjon de kanskje i utgangspunktet ikke har bedt om. Så har medaljen muligens en bakside. Jeg har ikke vur­ dert den som så alvorlig at det ikke skulle være verdt å be­ Forhandlinger i Odelstinget nr. 27 27 2007 370 26. april -- Lov om eiendomsmegling visstgjøre forbrukerne på dette området. Det er min opp­ fatning så langt. Hvis det skulle komme mange protester mot at den typen informasjon kommer i for stort omfang og går langt inn i privatlivets fred, får vi heller se på den delen på nytt. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­ plikk. Reidar Sandal (A) [14:54:02] (leiar i komiteen): Forslaget frå Regjeringa om ny lov om eigedomsmekling var både nødvendig og tidsaktuelt. Vi har den seinare tida vore vitne til fleire eksempel på transaksjonar på eige­ domsmarknaden som har vore sterkt kritikkverdige. Be­ hovet for opprydding har derfor vore påtrengjande. Den galopperande prisen på bustader har òg aktualisert saka.. Finansministeren fortener ros for offensiv handtering av saka. Ho har lagt stor vekt på at kjøp og sal av bustad for dei aller fleste er den største handelen som dei noko­ sinne gjer. Store økonomiske verdiar står på spel. Feilgrep og uheldige disposisjonar kan ha store negative verkna­ der, særleg for dei som har minst ressursar å hjelpe seg med. Av den grunn vel mange som er på marknaden, å kjøpe tenester frå eigedomsmeklarar. Verkeområdet til lova er i stor grad uendra. Men det blir foreslått vesentlege endringar for å sikre at seljar og kjøpar skal få god og uavhengig assistanse. Det er også lagt stor vekt på at omsetninga av fast eigedom skal skje på ein mest mogleg effektiv måte. Forbrukaromsyn har fått ein dominerande plass i lov­ forslaget, som fleire har peikt på. Det er udelt positivt. Den som kjøper eller sel bustad, vil i langt større grad enn før kjenne seg trygg når handelen blir gjord. Transaksjo­ nar vil skje på ein ryddig måte. I sin tur gir dette forbru­ karen eit større vern. Dessutan legg det nye lovverket til rette for auka seriøsitet i eigedomsmeklingsbransjen ge­ nerelt. Eitt av dei nye tiltaka er at progressiv progresjon skal vere forboden. Det er så avgjort eit rett grep. Meklaren blir ikkje ein uavhengig instans dersom ho eller han har klare økonomiske motiv for å få salssummen høgast mog­ leg. I tillegg kan den eksisterande ordninga gi grunnlag for spekulasjon om kopling mellom meklar og takstper­ son. Eg ønskjer ikkje å insinuere at urett skjer. Men det er eit sjølvstendig poeng at all tvil blir rydda til side i Regje­ ringa sitt opplegg. Det overraskar meg derfor at opposi­ sjonen ikkje viser ei prinsippfast haldning på dette områ­ det. Opposisjonen set her forbrukarinteressene til side. Den nye lova slår fast at meklar skal skrive rekning for alle oppdrag uavhengig av kva for vederlagsform som er avtalt. Dermed blir det mogleg å ta stilling til arten og om­ fanget av arbeidet som er utført. Forbrukaren vil ha nytte av ei slik ordning. Det vil også føretaka ha, etter mi mei­ ning. Dei må kunne sjå verdien av ei oversikt over bruken av tid og ressursar. Dessutan er det uforståeleg at det skal vere vanskelegare for eigedomsmeklarar å føre rekning enn det f.eks. er for advokatar. Opposisjonen dissenterer også på dette punktet. Min­ dretalet poengterer at det her er snakk om unødvendig for­ brukarvern. Det har elles vore peikt på at kravet til rekning vil skape konflikt. Desse argumenta står etter mi oppfat­ ning svakt. Mange forbrukarar har manglande forståing for storleiken på vederlaga. Då kan det ikkje vere noka meining i å føre vidare eit system som gjer det vanskeleg for forbrukarane å vurdere krav frå meklaren. Dersom storleiken på vederlaga er rett, bør det kunne formidlast til forbrukarane m.a. ved hjelp av at det blir skrive ut rekning for alle oppdrag. Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå regjeringspar­ tia, legg stor vekt på at forbrukaren stiller svært svakt når avtale blir gjort med ein profesjonell eigedomsmeklar. Ein logisk konsekvens av denne vurderinga er at eige­ domsmeklar ikkje kan krevje betaling før oppdraget er ut­ ført. Fleirtalet går derfor inn for at forbodet mot forskots­ betaling ikkje skal kunne fråvikast. Også på dette området er det forbrukaren sine interesser som blir tillagde avgje­ rande vekt. Eg viser elles til dei synspunkta som Forbru­ karrådet har gitt uttrykk for i denne samanhengen. Odelstinget vil i dag gjere vedtak som har fleire positi­ ve effektar. Med den innstillinga som finanskomiteen har levert, ligg alt til rette for sikker og ordna omsetning av fast eigedom. Eg håper at grunnlaget no er lagt for opp­ rydding av uheldige transaksjonar i ein bransje som til ti­ der har hatt eit svakt omdømme. Tryggleik for forbruka­ ren blir no det avgjerande momentet. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Marianne Aasen Agdestein (A) [14:59:20]: Det fin­ nes vel knapt et forbrukerområde hvor det er så viktig å ha en ryddig bransje som i eiendomsmarkedet. Kjøp og salg av hus er et stort prosjekt. Det er transaksjoner man gjør få ganger i livet, og det er så store summer involvert at det er avgjørende for både kjøper og selger at overtakelsen går ryddig for seg. Det motsatte kan medføre store økono­ miske konsekvenser for den enkelte, i verste fall. Hvis det er sjelden man bruker megler, er det vrient å være prisbe­ visst. Loven vil nå sikre en langt bedre mulighet for forbru­ ker til å se megler i kortene i forhold til hva man får for det man betaler i meglerhonorar. Da tenker jeg på følgen­ de punkter: forbud mot progressiv progresjon, skriftlig til­ bud på timepris, skrive regning for hvert oppdrag. Dette skjerper konkurransen og er bra for kundene og forbru­ kerne. Et annet viktig punkt jeg vil ta opp, er at vi nå vil stille mye strengere krav til kompetanse. Det er på høy tid. Mange har trodd at de har gått til en statsautorisert eien­ domsmegler, mens i virkeligheten var den som gjorde job­ ben, bare en assistent uten noen formell kompetanse, med det dette kan medføre. Det ryddes det opp i nå. Det siste poenget jeg vil dra fram, er at megleres uav­ hengighet skjerpes. Eiendomsspekulasjon og eiendoms­ megling hører ikke sammen, og det er det bra at vi får på­ pekt. Derfor er jeg godt fornøyd med den nye loven. Jeg er overbevist om at forbrukerne heretter vil oppleve denne 26. april -- Voteringar 371 2007 bransjen som tryggere og mer forbrukervennlig, og da har vi gjort jobben vår. Torgeir Micaelsen (A) [15:01:13]: Det har vært en fin debatt, og jeg er glad for at vi har fått en bred diskusjon om denne viktige næringen i Norge. Det er jo riktig som de fleste av oss slår fast, at det er en næring som i all ho­ vedsak har flinke, dyktige, kompetente folk. Selv har jeg ved flere anledninger vært borti denne gjengen, og det har stort sett gått veldig greit, både som kjøper og som selger. Men dessverre er det -- og det er det det egentlig koker ned til -- en del eksempler på det motsatte. Det er det man med endringene i denne loven tar sikte på å rydde opp i, og det mener jeg er til det beste for oss som forbrukere i Norge. Etter at loven ble kjent, har jeg og mange andre vært i kontakt med flere aktører i eiendomsmeglerbransjen, og tilbakemeldingene er litt blandete. Folk som jeg kjenner f.eks. som arbeider som ufaglærte i meglerbransjen, er jo ikke spesielt glad for at man nå beskytter tittelen. Jeg me­ ner det er, som Marianne Aasen Agdestein var inne på, på høy tid at man ikke kan megle boliger uten utdannelse. Når det gjelder kanskje den viktigste eiendelen man skal kjøpe eller selge i løpet av livet, må man kunne stille et minstekrav om at man har en viss utdannelse i bunnen når man skal gjøre så viktige transaksjoner. Folk som arbeider seriøst i bransjen, og som i all hovedsak har folk med god­ kjent utdannelse, oppfatter jeg er svært glad for de endrin­ gene som er foreslått. Og i denne debatten er det jo ingen av oss som har noe ønske om å henge ut de folkene som gjør et ærlig arbeid som megler i dag. Jeg kjenner også flere folk som jobber som eiendomsmeglere, men som ikke har utdannelse i bunnen, som er flinke folk. Men dessverre igjen, det er de useriøse aktørene som bruker det smutthullet som det faktisk er når omtrent hvem som helst kan kalle seg megler, som gjør at det oppstår proble­ mer. Det ryddes det nå opp i. Så oppfatter jeg at dissensen i denne debatten som vi har hatt i dag, egentlig koker ned til hva man skal legge i avtalefrihet. Jeg er også for avtalefrihet. Det er derfor vi f.eks. ikke foreslår at det skal bli forbud mot provisjon som godtgjøringsmåte. Enkelte i den offentlige debatten har jo tatt til orde for det. Det har ikke vi, og det er fordi vi i stor grad er for avtalefrihet. Men avtalefrihet fordrer at man er noenlunde likeverdige parter, at det er slik at man har omtrent den samme kunnskapen om det marke­ det man skal inn i, og det er ikke tilfellet ved salg eller kjøp av eiendommer. Når det blir antydet at vi skal innføre en slik type forbud mot diverse godtgjøringsreglementer i andre sektorer i næringslivet også, vil jeg si at det er for­ skjell på å kjøpe en pølse i brød, eller noe annet litt min­ dreverdig, og å kjøpe en eiendom til flere millioner kro­ ner, som man gjør kanskje en eller to ganger i løpet av li­ vet. Derfor må det også kunne stilles ekstra spesielle krav til en slik næring som dette. Alt i alt: Jeg mener dette er godt. Jeg hører at Flåtten, saksordføreren, ønsker at vi skal være med på en del av Regjeringens opprinnelige forslag. Jeg inviterer: Det er fortsatt mulig å stemme for de flotte endringene som vi har gjort i komiteen. Jeg gleder meg til å stemme for dette. Svein Flåtten (H) [15:04:35]: Jeg tror det er riktig som representanten Micaelsen nettopp gav uttrykk for, at noe av det viktige i denne saken er debatten om avta­ lefriheten, og der er det jo nærmest ingen forskjeller igjen. Høyre og opposisjonen står på Regjeringens opp­ rinnelige forslag. Det viser jo egentlig hvor liten for­ skjell det er i denne saken, og at denne luftferden av uenighet som det har vært gjort et forsøk på å få til, egentlig ikke eksisterer. Bare et par anførsler til slutt: Det ble sagt av represen­ tanten Holmås at jeg i et innlegg sa at stort sprik i det of­ fentlige utvalget gjorde at Høyre ikke ville mene noe. Det sa jeg faktisk ikke. Jeg sa at man burde være varsom med å legge inn for mye når det var stort sprik i et offentlig ut­ valg. Så en liten kommentar til komiteens leder, represen­ tanten Sandal, som sier at en av årsakene til at man har fått denne proposisjonen, er de galopperende prisene på boli­ ger. Det har jeg ikke sett noe sted, at det skulle være en år­ sak til dette. Jeg oppfatter at vi lager lover og regler for forbrukere, for en bransje, ikke at vi arbeider her med å få prisene opp eller ned i boligmarkedet. Representanten Holmås har for så vidt vært inne på noe av det samme. Jeg tror at hvis man ønsker å gjøre noe med boligprisene, eller hvis man ønsker å gjøre noe med boligutgiftene på lang sikt -- og det er enda viktigere -- bør de rød­grønne tenke på folks renteutgifter og på en finans­ og budsjettpolitikk som bidrar til at renten ikke øker. Det er det aller viktigste bidraget de kan gi til norske boligeiere og norske bolig­ kjøpere. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå nedanfor) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatteloven mv. (Innst. O. nr. 52 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 20 (2006­2007)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sjå side 381) Etter at det var ringt til votering, sa presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har det blitt sett fram fire forslag. Det er -- forslaga nr. 1, 2 og 3, frå Svein Flåtten på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Venstre -- forslag nr. 4, frå Svein Flåtten på vegner av Arbeidar­ partiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstre­ parti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 2007 372 26. april -- Voteringar Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om eiendomsmegling I Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde § 1­1 Formål Lovens formål er å legge til rette for at omsetning av fast eiendom ved bruk av mellommann skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte, samt å legge til rette for at partene i handelen mottar uhildet bistand. § 1­2 Virkeområde (1) Loven får anvendelse for eiendomsmeglingsvirk­ somhet som utøves i Norge. Kongen kan bestemme at lo­ ven også skal gjelde for virksomhet som utøves på Sval­ bard eller Jan Mayen. (2) Med eiendomsmegling menes å opptre som mel­ lommann, herunder å forestå oppgjør, ved 1. omsetning av fast eiendom, herunder eierseksjon og ideell andel i fast eiendom, 2. inngåelse og overdragelse av feste­ eller leiekontrakt til fast eiendom, med unntak av kontrakter som omfat­ tes av lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting, 3. omsetning av borettslagsandel og av aksje, andels­ brev, pantebrev eller annet atkomstdokument med til­ knyttet leierett eller borett til bolig eller annet areal i bebygget eiendom, 4. omsetning av parter i selskap, jf. lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselska­ per (selskapsloven) § 1­2 første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap eller allmennakselskap, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven), som ikke er børsnoterte, dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i nr. 1 til 3, 5. omsetning av tidsparter som faller inn under lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven). (3) Som mellommann etter annet ledd nr. 2 regnes en­ hver som driver inn­ og utleievirksomhet med det formål å formidle feste­ eller leiekontrakt til fast eiendom. (4) Som eiendomsmegling regnes ikke formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av rom i hoteller, herber­ ger mv. for overnatting eller opphold. Unntaket omfatter ikke tidsparter som faller inn under lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven). (5) Som eiendomsmegling etter annet ledd regnes ikke tjenester som utøves for foretak innen samme konsern, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 1­3, eller for foretak innen en gruppe med tilsvarende tilknytning mellom fore­ takene, dersom den aktuelle eiendommen ikke helt eller delvis er egnet brukt til bolig­ eller fritidsformål. (6) Når det i denne lov brukes betegnelsene kjøp, han­ del, salg o.l., inngår også de øvrige erverv som nevnt i an­ net ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 1­3 Fravikelighet utenfor forbrukerforhold Bestemmelsene i § 6­4, § 6­5, § 7­1, § 7­2 første til tredje ledd, § 7­4 første og tredje ledd og § 8­8 kan fravi­ kes utenfor forbrukerforhold. Med forbrukerforhold i lo­ ven her menes tilfeller der oppdragsgiver er fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirk­ somhet. Presidenten: Til innstillingas § 1­3 første punktum ligg det føre eit alternativt forslag, forslag nr. 1, frå Fram­ stegspartiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder: «I lov om eiendomsmegling skal § 1­3 første punk­ tum lyde: Bestemmelsene i § 6­4, § 6­5, § 7­1, § 7­2 første til tredje ledd, § 7­4 tredje ledd og § 8­8 kan fravikes utenfor forbrukerforhold.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom forslaget frå Framstegs­ partiet, Høgre og Venstre til § 1--3 første punktum og tilrådinga frå komiteen blei tilrådinga vedteken med 46 mot 29 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.15.49) 2. Tilrådinga frå komiteen til § 1--3 andre punktum blei samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 1­4 Forskrifter om visse former for eiendomsmeglings­ virksomhet (1) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler, herunder unntak fra lovens øvrige regler, for eien­ domsmeglingsvirksomhet som drives av boligbyggelag. (2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler, herunder unntak fra lovens øvrige regler, for eien­ domsmeglingsvirksomhet knyttet til leiekontrakter til fast eiendom. (3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler, herunder unntak fra lovens øvrige regler, for eien­ domsmeglingsvirksomhet knyttet til eiendom som ikke helt eller delvis er egnet brukt til bolig­ eller fritidsformål. (4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler, herunder unntak fra lovens øvrige regler, for eien­ domsmeglingsvirksomhet knyttet til omsetning av eien­ dom beliggende utenfor Norge. Departementet kan i for­ skrift også fastsette særskilte regler for slik virksomhet. (5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler, herunder unntak fra lovens øvrige regler, for eien­ 26. april -- Voteringar 373 2007 domsmeglingsvirksomhet knyttet til omsetning av avtale om erverv av fast eiendom, atkomstdokument som nevnt i § 1­2 annet ledd nr. 3 eller tidsparter som nevnt i § 1­2 annet ledd nr. 5. Departementet kan i forskrift også fast­ sette særskilte regler for slik virksomhet. Kapittel 2. Krav om tillatelse, foretaksform, organisering mv. § 2­1 Krav om tillatelse for å drive eiendomsmegling (1) Eiendomsmegling mot godtgjørelse kan bare dri­ ves: 1. av foretak som har tillatelse til dette fra Kredittilsynet (eiendomsmeglingsforetak), jf. § 2­3 første ledd eller 2. i medhold av norsk advokatbevilling, når advokaten har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222. (2) Tillatelse kreves ikke for banker som forestår opp­ gjør som nevnt i § 1­2 annet ledd. (3) Departementet kan i forskrift fastsette at eiendoms­ megling mot godtgjørelse også kan drives av foretak som driver rettshjelpsvirksomhet etter lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 218 annet ledd nr. 1. § 2­2 Krav om tillatelse for å etablere filial mv. (1) Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, må ha tillatelse fra Kredittilsynet for å opprette filial i Norge. (2) Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, må ha tillatelse fra Kredittilsynet for å etablere filial eller datterselskap i utlandet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for slike filialer/datter­ selskap. § 2­3 Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse (1) Kredittilsynet kan gi tillatelse til å drive eiendoms­ megling til foretak som oppfyller kravene i §§ 2­4 til 2­9. Det kan stilles vilkår for tillatelsen, herunder at foretaket før virksomheten starter opp dokumenterer overfor Kre­ dittilsynet at kravet i § 2­10 er oppfylt. (2) Dersom kravene i § 2­5 annet ledd og § 2­9 annet ledd tredje punktum er oppfylt, kan Kredittilsynet gi tilla­ telse som nevnt i § 2­2. (3) Søknad om tillatelse skal inneholde opplysninger som viser at kravene som nevnt i første ledd første punk­ tum eller annet ledd er oppfylt, samt andre opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis. Kredittilsynet kan be om ytterligere opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke opplys­ ninger som skal fremgå av søknaden. § 2­4 Krav til foretaksform Tillatelse til å drive eiendomsmegling kan gis til: 1. aksjeselskap, jf. aksjeloven, eller allmennaksjesel­ skap, jf. allmennaksjeloven, V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil no ta opp forslag nr. 4, frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Ven­ stre. Forslaget gjeld ei retting av § 2­4 punkt 2 i tilrådinga og er fremja av ein samla komite. Forslaget lyder: «Lov om eiendomsmegling § 2­4 nr. 2 skal lyde: 2. boligbyggelag, jf. lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustads­ byggjelag,» V o t e r i n g : Forslaget frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpar­ tiet og Venstre blei samrøystes vedteke. Vidare var tilrådd: 3. utenlandske foretak som er registrert i Foretaksregis­ teret, jf. lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak, som oppfyller nærmere krav til organisering og revisjonsplikt fastsatt i forskrift gitt av departe­ mentet, og 4. andre foretak som oppfyller nærmere krav til organi­ sering og revisjonsplikt fastsatt i forskrift gitt av departementet. § 2­5 Krav til fast kontorsted (1) Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, skal ha fast kontorsted i Norge. Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet til fast kontor­ sted, forutsatt at foretakets dokumenter som gjelder opp­ drag som omfattes av denne lov, oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Dokumentene skal være tilgjengelig og tilrettelagt for innsyn fra offent­ lig kontrollmyndighet og lovhjemlet innsyn for øvrig. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for filial som nevnt i § 2­2. § 2­6 Krav til økonomi (1) Foretak som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1 må: 1. være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, 2. ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket, 3. ha eiendeler som har en verdi som overstiger foreta­ kets samlede forpliktelser, og 4. ha fullt innbetalt aksjekapital på søknadstidspunktet, dersom virksomheten er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. (2) Advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1 første ledd nr. 2, må være i stand til å oppfylle sine for­ pliktelser etter hvert som de forfaller. § 2­7 Sikkerhetsstillelse (1) Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, må ha forsikring som dekker det ansvar de kan pådra seg under utøvelse av eiendoms­ meglingsvirksom­ heten. 2007 374 26. april -- Voteringar (2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­ ler om forsikring som nevnt i første ledd. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet til forsikring dersom det stilles annen betryggende sikkerhet. § 2­8 Aksjeeierstruktur (1) Eier av betydelig eierandel i eiendomsmeglingsfo­ retak, jf. § 2­1 første ledd nr. 1, skal være egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvalt­ ningen i selskapet. Like med vedkommende eiers egne aksjer regnes aksjer som eies av dennes nærstående. Med nærstående menes i denne bestemmelsen personer som nevnt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1­4. (2) Erverv av betydelig eierandel i eiendomsmeglings­ foretak kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet. (3) Melding til Kredittilsynet skal også sendes før øk­ ning av eierandel som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller oversti­ ger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent. (4) Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag som melding etter annet og tredje ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom erververen ikke oppfyller vilkårene i første ledd. (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plikten for eiendomsmeglingsforetak til å gi melding om foretakets eiere. § 2­9 Foretakets ledelse. Fagansvarlig. (1) Styremedlemmer og daglig leder i eiendomsmeg­ lingsforetak, jf. § 2­1, skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, jf. tredje ledd, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte. (2) Foretaket skal ha en fagansvarlig person (fagan­ svarlig), som enten har eiendomsmeglerbrev, jf. § 4­2, ad­ vokatbevilling eller tillatelse etter § 4­3. Vedkommende skal være egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Dersom fore­ taket har en eller flere filialer skal hver av disse ha en fa­ gansvarlig som oppfyller kravene etter første og annet punktum. (3) Personer som nevnt i første og annet ledd, skal leg­ ge frem politiattest. Tidsbegrensningene i strafferegistre­ ringsloven § 6 gjelder ikke. (4) Eiendomsmeglingsforetak skal før skifte av styre­ medlem, daglig leder eller fagansvarlig sende melding til Kredittilsynet om dette. (5) Kredittilsynet kan til enhver tid kreve at personer som nevnt i første og annet ledd, skal legge frem ny poli­ tiattest. (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om foretakets plikt til å gi melding etter fjerde ledd, om ret­ tigheter og plikter for fagansvarlig, samt om hvilke straff­ bare forhold som skal avmerkes på politiattesten og om behandling av denne. § 2­10 Tilslutning til klagenemnd Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, skal være tilsluttet nemndsordning, jf. § 8­8. Kapittel 3. Nærmere krav til virksomheten § 3­1 Journalføring Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, plikter å føre journal over mottatte og utførte opp­ drag etter forskrift fastsatt av departementet. § 3­2 Betrodde midler Departementet kan i forskrift fastsette regler om be­ handling av betrodde midler. § 3­3 Styrets ansvar for rutiner for meglingen Styret i eiendomsmeglingsforetaket, jf. § 2­1, skal påse at det utarbeides rutiner for hvordan meglingen skal utfø­ res og at disse oppdateres ved behov. Styret skal skriftlig bekrefte at dette er gjort. § 3­4 Forslags­, møte­ og talerett i styret I eiendomsmeglingsforetak, jf. § 2­1, skal fagansvarlig som nevnt i § 2­9 og ansvarlig megler som nevnt i § 6­2 ha rett til å foreslå styrebehandling i saker vedrørende eiendomsmeglingsfaglige forhold. I slike saker har ved­ kommende møte­ og talerett i styret. Fagansvarlig og an­ svarlig megler som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. § 3­5 Bruk av kontraktsmedhjelpere Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, kan benytte kontraktsmedhjelpere som selv har til­ latelse til å drive eiendomsmegling etter kapittel 2 eller som driver eiendomsmegling i medhold av advokatbevil­ ling etter § 2­1 første ledd nr. 2. Departementet kan i for­ skrift fastsette nærmere regler om bruk av kontraktsmed­ hjelpere. § 3­6 Taushetsplikt Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, ansatte og tillitsvalgte, samt andre personer med til­ knytning til slike virksomheter, skal bevare taushet over­ for uvedkommende om det de under utførelsen av sitt ar­ beid eller verv får vite om noens personlige forhold eller drifts­ og forretningsforhold. Kapittel 4. Kvalifikasjonskrav. Tittel. § 4­1 Kvalifikasjonskrav (1) Fagansvarlig, jf. § 2­9 annet ledd, og ansvarlig megler, jf. § 6­2, må ha eiendomsmeglerbrev, jf. § 4­2, ad­ vokatbevilling eller tillatelse etter § 4­3. (2) Medhjelper til ansvarlig megler må ha bestått eksa­ men som nevnt i § 4­4. 26. april -- Voteringar 375 2007 § 4­2 Eiendomsmeglerbrev (1) Eiendomsmeglerbrev utstedes av Kredittilsynet til personer som: 1. anses egnet til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet, 2. har bestått godkjent eiendomsmeglereksamen, 3. har minst to års praktisk erfaring etter bestått eien­ domsmeglereksamen, 4. er myndig, og 5. er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. (2) Søkeren må fremlegge politiattest som nevnt i § 2­9 tredje og sjette ledd. (3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om kravene til eksamen og praksis, herunder gjøre unntak fra kravet til praksis. (4) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmel­ ser om godkjenning av søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. (5) Søkeren kan kreve at eiendomsmeglerbrevet utste­ des på papir. (6) Kredittilsynet kan til enhver tid kreve at innehavere av eiendomsmeglerbrev skal legge frem ny politiattest. § 4­3 Adgang for jurister til å være fagansvarlig og an­ svarlig megler (1) Kredittilsynet kan gi tillatelse til å være fagansvar­ lig, jf. § 2­9 annet ledd, og ansvarlig megler, jf. § 6­2, til personer som har bestått norsk juridisk embetseksamen og som: 1. anses egnet til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet, 2. har minst to års praktisk erfaring etter bestått juridisk embetseksamen, 3. er myndig og 4. er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. (2) Søkeren må fremlegge politiattest som nevnt i § 2­9 tredje og sjette ledd. (3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om kravene til praksis, herunder gjøre unntak fra dette kravet. (4) Kredittilsynet kan godta juridisk eksamen fra ut­ landet etter reglene i domstolloven § 241. (5) Søkeren kan kreve at tillatelsen utstedes på papir. (6) Kredittilsynet kan til enhver tid kreve at innehavere av tillatelse etter første ledd skal legge frem ny politiattest. § 4­4 Medhjelpere til ansvarlig megler (1) Bare personer som har bestått eksamen godkjent av departementet, kan være medhjelper for ansvarlig megler. (2) Medhjelpere som arbeider med oppgjør, skal ha be­ stått en særskilt eksamen godkjent av departementet, som viser at vedkommende innehar de nødvendige kvalifika­ sjoner knyttet til gjennomføring av oppgjør. (3) Departementet kan i forskrift fastsette krav til eksa­ men som nevnt i første og annet ledd. § 4­5 Tittel (1) Tittelen «eiendomsmegler» kan bare benyttes av personer som har eiendomsmeglerbrev, jf. § 4­2. (2) Tittelen «megler» og andre titler som kan forveks­ les med denne kan, dersom de brukes i tilknytning til ut­ øvelse av eiendomsmeglingsvirksomhet, bare benyttes av personer som har eiendomsmeglerbrev, jf. § 4­2, jurister med tillatelse etter § 4­3, og advokater som har rett til å drive eiendomsmegling. (3) Tittelen «eiendomsmeglerfullmektig» kan bare be­ nyttes av personer med eiendomsmeglereksamen, jf. § 4­2 første ledd nr. 2, og personer med norsk juridisk embets­ eksamen, som er ansatt i et eiendomsmeglingsforetak, jf. § 2­1, eller hos en advokat som driver eiendomsmegling etter § 2­1 første ledd nr. 2, og som arbeider under tilsyn av en ansvarlig megler. § 4­3 fjerde ledd gjelder tilsvaren­ de. (4) Tittelen «statsautorisert eiendomsmegler» kan ikke benyttes. § 4­6 Etterutdanning Personer som har eiendomsmeglerbrev etter § 4­2, ad­ vokatbevilling, eller tillatelse etter § 4­3, samt medhjelpe­ re etter § 4­4, som er engasjert i eiendomsmeglingsvirk­ somhet, skal gjennomgå etterutdanning i samsvar med forskrift fastsatt av departementet. Kapittel 5. Krav til uavhengighet § 5­1 Foretakets adgang til å drive annen næringsvirk­ somhet (1) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, kan i tillegg til eiendomsmegling bare drive virk­ somhet som har naturlig sammenheng med eiendomsme­ gling og som ikke er egnet til å svekke tilliten til foreta­ kets integritet og uavhengighet. (2) Første ledd er ikke til hinder for at advokater driver rettshjelpsvirksomhet som ikke er egnet til å svekke tilli­ ten til deres integritet og uavhengighet. (3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om adgangen til å drive annen virksomhet etter første og annet ledd. Departementet kan i forskrift eller i enkeltvedtak gjøre unntak fra første og annet ledd. § 5­2 Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet mv. (1) Ansatte og personer med tilsvarende tilknytning til foretak som driver eiendomsmegling, jf. § 2­ 1, samt eiere og tillitsvalgte i slike foretak som normalt deltar i den daglige driften, kan ikke direkte eller indirekte drive han­ del med fast eiendom eller drive annen virksomhet som er egnet til å svekke tilliten til foretakets integritet og uav­ hengighet. Tilsvarende gjelder for personer med tilsva­ rende tilknytning til advokater som driver eiendomsme­ gling, jf. § 2­1 første ledd nr. 2. Forbudet i første og annet punktum gjelder bare for personer som utfører arbeid som er ledd i eiendomsmegling. (2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om føring av register over rettigheter i fast eiendom som helt eller delvis tilhører personer som nevnt i første ledd og om plikt for slike personer til å gi opplysninger om sine rettigheter i fast eiendom. 2007 376 26. april -- Voteringar (3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om adgangen til drive annen virksomhet etter første ledd. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjø­ re unntak fra første ledd. § 5­3 Forbud mot egenhandel. Opplysningsplikt om egeninteresse (1) Ansatte og personer med tilsvarende tilknytning til foretak som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, samt eiere og tillitsvalgte i slike foretak som normalt deltar i den daglige driften, kan ikke selge egen eiendom gjennom den aktuelle virksomheten. Tilsvarende gjelder for perso­ ner med tilsvarende tilknytning til advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1 første ledd nr. 2. Personer som nevnt i første og annet punktum kan heller ikke kjøpe eiendom eller erverve andre rettigheter som nevnt i § 1­2 annet ledd som den aktuelle virksomheten har eller har hatt i oppdrag å formidle. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for kjøp eller salg for: 1. ektefelle og person som bor i ekteskapslignende for­ hold med personer nevnt i første ledd, 2. mindreårige barn av personer nevnt i første ledd, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som personer nevnt i første ledd bor sammen med, og 3. foretak hvor personer som nevnt i første ledd eller annet ledd nr. 1 og 2, alene eller sammen, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksje­ loven § 1­3 annet ledd eller selskapsloven § 1­2 annet ledd. (3) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, kan ikke formidle bud for personer og foretak som nevnt i første og annet ledd. Foretaket kan heller ikke på annen måte opptre som mellommann ved transaksjo­ ner hvor slike personer eller foretak er part. (4) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, kan ikke kjøpe eller selge egen eiendom gjen­ nom egen virksomhet. (5) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, kan ikke motta oppdrag fra 1. personer og foretak som nevnt i første og annet ledd, 2. slektninger i opp­ og nedstigende linje og søsken til personer som nevnt i første ledd, eller 3. ektefelle og person som bor i ekteskapslignende for­ hold med slektninger som nevnt i nr. 2. (6) Forbudet i første, annet og fjerde ledd omfatter ikke 1. ansatte i andre filialer, jf. § 2­2, i foretaket eller advo­ katvirksomheten enn den filialen som utfører oppdra­ get, eller 2. ansatte i filialer, jf. § 2­2, i foretaket eller advokat­ virksomheten som kun forestår oppgjør. (7) Dersom personer eller foretak som nevnt i første og annet ledd i andre tilfeller har eller får personlig eller øko­ nomisk interesse i den handelen oppdraget gjelder, skal partene straks gis opplysning om dette. (8) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere re­ gler om egenhandel, samt i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen her. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 5­4 Forholdet til andre tjenesteytere Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, og personer som nevnt i § 5­3 første ledd, kan ikke motta inntekter eller andre fordeler fra andre enn opp­ dragsgiver for utføringen av oppdraget, herunder fra tje­ nesteytere som benyttes for gjennomføringen av det. Presidenten: Her ligg det føre eit alternativt forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder: «I lov om eiendomsmegling skal § 5­4 lyde: I den grad foretak og advokater som driver eien­ domsmegling, jf. § 2­1, og personer som nevnt i § 5­3 første ledd mottar ytelser fra andre enn oppdragsgiver for utføring av oppdraget, skal dette opplyses om i oppdragsavtalen.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei tilrådinga vedteken med 46 mot 29 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.17.32) Vidare var tilrådd: Kapittel 6. Oppdraget og utførelsen av dette § 6­1 Oppdragstaker (1) Med oppdragstaker menes i loven her foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, som i av­ tale har påtatt seg å yte eiendomsmeglingstjenester, jf. § 1­2 annet ledd. (2) Plikter som påhviler oppdragstakeren etter dette kapitlet, påhviler også den enkelte person med eiendoms­ meglerbrev, jf. § 4­2, jurist med tillatelse etter § 4­3, eien­ domsmeglerfullmektig, jf. § 4­5 tredje ledd, og advokat som har rett til å drive eiendomsmegling, i deres virksom­ hetsutøvelse. § 6­2 Ansvarlig megler (1) Det skal utpekes en ansvarlig megler for hvert opp­ drag. Ansvarlig megler skal ha eiendomsmeglerbrev, jf. § 4­2, advokatbevilling eller tillatelse etter § 4­3. (2) Ansvarlig megler skal selv utføre de vesentligste elementene i meglingen, men kan benytte seg av medhjel­ pere, jf. § 4­4, til mindre vesentlige oppgaver og oppgaver av rutinemessig eller teknisk karakter. (3) Annet ledd er ikke til hinder for at oppdrag utføres av eiendomsmeglerfullmektig som nevnt i § 4­5 tredje ledd under tilsyn av ansvarlig megler for oppdraget. 26. april -- Voteringar 377 2007 (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om ansvarlig meglers rettigheter og plikter, samt om arbeids­ og ansvarsfordelingen mellom ansvarlig megler og even­ tuelle medhjelpere. Videre kan departementet i forskrift gi nærmere regler om ansvarlig meglers tilsyn med oppdrag som utføres av eiendomsmeglerfullmektig. § 6­3 God meglerskikk (1) Oppdragstaker skal i sin virksomhetsutøvelse opp­ tre i samsvar med god meglerskikk med omsorg for begge parters interesser. Oppdragstakeren må ikke opptre på noen måte som er egnet til å svekke tilliten til oppdragsta­ kerens integritet og uavhengighet. (2) Oppdragstakeren skal gi kjøper og selger råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomførin­ gen av denne. (3) Oppdragstakeren skal ikke inngå avtale om eien­ domsmegling dersom inngåelse av slik avtale er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling. (4) I forbindelse med eiendomsmeglingsoppdrag kan det ikke settes som vilkår at oppdragsgiveren inngår avta­ le om ytelser som ikke står i rimelig sammenheng med oppdraget. § 6­4. Oppdragsavtalen (1) Oppdragsavtalen skal være skriftlig og minst inne­ holde følgende opplysninger: 1. oppdragstakerens navn, adresse og organisasjons­ nummer samt oppdragsgiverens navn, adresse og fødsels­ eller organisasjonsnummer, 2. oppdragets karakter (salg, kjøp, utleie, leie, oppgjør eller annet), 3. hvilken eiendom oppdraget gjelder, 4. hva som er avtalt om oppdragstakerens vederlag, her­ under hva oppdragstakeren kan kreve dersom handel ikke kommer i stand, 5. hva som er avtalt om oppdragstakerens rett til å kreve dekning av utlegg, herunder et overslag over størrel­ sen på utleggene, 6. et samlet, spesifisert kostnadsoverslag over det totale vederlaget og de samlede utlegg, 7. oppdragets varighet og hva som gjelder om oppsi­ gelse av oppdraget, 8. oppdragstakerens eventuelle rett til vederlag for han­ del sluttet gjennom andre eller uten mellommann og i så fall de nærmere betingelser for denne retten, 9. om andre oppdragstakere de siste tre måneder har arbeidet med det samme oppdraget, 10. retten til å kreve nemndsbehandling etter § 8­8, og 11. hvem som er ansvarlig megler for oppdraget og eventuelle eiendomsmeglerfullmektiger som skal arbeide med oppdraget. (2) Dersom det skal benyttes kontraktsmedhjelper som nevnt i § 3­5, skal dennes navn, adresse og organisasjons­ nummer opplyses. (3) Avtalen skal undertegnes av oppdragsgiveren og ansvarlig megler for oppdraget. (4) Skifte av ansvarlig megler skal skriftlig opplyses til oppdragsgiveren. (5) Departementet kan i forskrift fastsette regler om elektronisk kommunikasjon i forbindelse med inngåelse av oppdragsavtalen. Dette omfatter bestemmelser om krav til autentisering, sikring av integritet og konfidensia­ litet. § 6­5 Oppdragets varighet (1) Oppdraget skal gis for et bestemt tidsrom som ikke kan være lenger enn seks måneder. Oppdraget kan forny­ es for inntil seks måneder om gangen. Fornyelse skal være skriftlig. (2) Oppdraget kan sies opp uten varsel av hver av par­ tene. (3) Oppdragstakeren har krav på et rimelig vederlag for utført arbeid dersom oppdraget sies opp av oppdrags­ giveren. Dekning av utlegg kan kreves i samsvar med av­ talen uten hensyn til oppsigelsen, jf. § 6­4. § 6­6 Fullmakt Oppdragstakeren kan ikke binde oppdragsgiveren overfor en tredjeperson uten særskilt fullmakt. § 6­7 Oppdragstakerens undersøkelses­ og opplysnings­ plikt (1) Oppdragstakeren skal sørge for at kjøperen før han­ del sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen. Har opp­ dragstakeren ikke foretatt innhenting og kontroll av opp­ lysninger som nevnt i første punktum, skal kjøperen før handel sluttes, gis skriftlig orientering om grunnen til det­ te. (2) Oppdragstakeren plikter før handel sluttes å gi kjø­ peren en skriftlig oppgave som minst inneholder følgende opplysninger: 1. eiendommens registerbetegnelse og adresse, 2. eierforhold, 3. tinglyste forpliktelser, 4. tilliggende rettigheter, 5. grunnarealer, 6. bebyggelsens arealer og angivelse av alder og bygge­ måte, 7. eventuell adgang til utleie av eiendommen eller deler av denne til boligformål, 8. ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, 9. ligningsverdi og offentlige avgifter, 10. forholdet til endelige offentlige planer, konsesjons­ plikt og odelsrett, 11. spesifikasjon over faste løpende kostnader, 12. hvis kjøpesum er fastsatt, totalkostnad som omfatter alle gebyr og avgifter og øvrige kostnader, 13. hvis kjøpesum ikke er fastsatt, en samlet oppstilling over prisantydning og alle gebyrer, avgifter og øvrige kostnader, og 14. hva som er avtalt om meglers vederlag, jf. § 7­2. (3) I forbindelse med transaksjoner som omfattes av lovens § 1­2 annet ledd nr. 3, og i forbindelse med formid­ ling av sameieandeler og eierseksjoner, skal den skriftlige oppgaven også inneholde følgende opplysninger: 2007 378 26. april -- Voteringar 1. Lånevilkårene for nedbetaling av fellesgjeld og bereg­ ning av månedlige felleskostnader, samt andre faste kostnader som knytter seg til dette, 2. separat beregning av månedlige felleskostnader etter en eventuell avdragsfri periode, 3. opplysninger om kjøper kan holdes ansvarlig for andres mislighold av felleskostnader eller usolgte enheter hørende til prosjektet, 4. relevante rettigheter og forpliktelser for innehaveren av atkomstdokumentet, sameieandelen eller eiersek­ sjonen ifølge lov, forskrift, vedtekter, vedtak og avta­ ler, og 5. vesentlige opplysninger om borettslaget, sameiet el. sitt budsjett og regnskap, samt opplysninger om at disse dokumentene er tilgjengelige hos oppdragstaker. (4) I forbindelse med transaksjoner som omfattes av lovens § 1­2 annet ledd nr. 4, skal den skriftlige oppgaven inneholde vesentlige opplysninger om selskapets budsjett og regnskap, samt opplysninger om at disse dokumentene er tilgjengelige hos oppdragstakeren. (5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke opplysninger som skal inntas i oppgave som nevnt i annet, tredje og fjerde ledd, samt fastsette yt­ terligere krav. § 6­8 Oppdragstakerens plikter ved kontraktsslutningen. (1) Med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, skal oppdragstakeren opprette skriftlig kjøpekontrakt som inneholder alle vesentlige vilkår for handelen. (2) Kjøpekontrakten kan utferdiges elektronisk der­ som både kjøper og selger uttrykkelig har godtatt dette. § 6­9 Oppdragstakerens plikter ved gjennomføring av handelen (1) Med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, skal oppdragstakeren sørge for 1. utferdigelse og tinglysing av skjøte, 2. utferdigelse og eventuell tinglysing av andre doku­ menter som har sammenheng med handelen, 3. utferdigelse av konsesjonssøknad og andre søknader, erklæringer e.l. og 4. gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret. (2) Oppdragstakere som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til ting­ lysing av skjøte og andre dokumenter som har sammen­ heng med salget, blir betalt. § 6­10 Budgivning Departementet kan i forskrift fastsette regler om budgiv­ ning og om innsyn i opplysninger om bud og budgivere. Kapittel 7. Vederlag. Utlegg § 7­1 Prisinformasjon Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, skal informere om prisene på sine tjenester, slik at de lett kan ses av kundene. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slik plikt til å gi prisinformasjon. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 7­2 Generelt om vederlaget (1) Det kan ikke avtales et provisjonsbasert vederlag hvor den prosentsats som skal betales av kjøpesummen øker med kjøpesummens størrelse. (2) Oppdragstakeren skal utarbeide et skriftlig tilbud til potensielle oppdragsgivere basert på timepris og gi et anslag over den tid som antas nødvendig for å gjennom­ føre oppdraget. Dersom oppdragsgiveren velger denne vederlagsformen, plikter oppdragstakeren å varsle opp­ dragsgiveren dersom medgått tid forventes å vesentlig overstige det som er angitt i overslaget. (3) Uavhengig av avtalt vederlagsform skal oppdrags­ takeren skrive rekning. Rekningen skal gjøre det mulig for oppdragsgiveren å bedømme arten og omfanget av ar­ beidet som er utført. (4) Det kan ikke avtales at andre enn oppdragsgiveren skal betale oppdragstakerens vederlag, herunder utlegg. (5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppdragstakerens plikt til å gi tilbud basert på timepris som nevnt i annet ledd og om plikten til å skrive rekning som nevnt i tredje ledd. Dersom forholdene når det gjelder omsetning av fast eiendom skulle tilsi det, kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om opp­ dragstakerens vederlag. Presidenten: Framstegspartiet, Høgre og Venstre har varsla at dei vil stemme imot § 7­2 første og femte ledd. Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil stemme imot § 7­2 tredje ledd. V o t e r i n g : 1. Tilrådinga frå komiteen til § 7­2 første og femte ledd blei vedteken med 46 mot 29 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.18.22) 2. Tilrådinga frå komiteen til § 7­2 tredje ledd blei vedte­ ken med 41 mot 34 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.18.54) 3. Tilrådinga frå komiteen til § 7­2 andre og fjerde ledd blei samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 7­3 Oppdragstakerens krav på vederlag (1) Oppdragstakeren har krav på vederlag dersom han­ del kommer i stand i oppdragstiden. Dette gjelder selv om det ikke skyldes oppdragstakerens innsats at handel er kommet i stand. Handel er kommet i stand når partene er endelig bundet. 26. april -- Voteringar 379 2007 (2) Oppdragstakeren har også krav på vederlag dersom handel er kommet i stand innen tre måneder etter at opp­ dragstiden er ute med noen 1. som oppdragstakeren har forhandlet med i oppdragsti­ den, eller 2. som etter forespørsel har fått opplysninger om eien­ dommen fra oppdragstakeren i oppdragstiden. (3) For kjøpsoppdrag gjelder bestemmelsene i første ledd annet punktum og annet ledd bare dersom det er sær­ skilt avtalt i oppdraget. (4) Denne bestemmelsen kan fravikes ved avtale. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 7­4 Betaling av vederlag (1) Oppdragstakers krav på vederlag forfaller til beta­ ling når handel er kommet i stand. Presidenten: Her ligg det føre eit alternativt forslag, forslag nr. 3, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forsla­ get lyder: «I lov om eiendomsmegling skal § 7­4 første ledd lyde: (1) Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal opp­ dragsgiveren betale når oppdragstaker krever det etter at tjenesten er utført. Er vederlaget avtalt som en prosentdel av kjøpesummen, forfaller vederlaget til betaling når handel er kommet i stand, med mindre annet er avtalt.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga til komiteen under kapittel 7 § 7­4 første ledd og forslaget frå Fram­ stegspartiet, Høgre og Venstre blei tilrådinga frå komiteen vedteken med 46 mot 29 røyster. (Voteringsutskrift kl. 15.19.43) Vidare var tilrådd: (2) Oppdragsgiveren har rett til å holde tilbake så mye av vederlaget at det sikrer de kravene oppdragsgiveren har som følge av mislighold fra oppdragstakers side. (3) Oppdragstakeren kan bare dekke sitt krav på veder­ lag i klientmidler som tilhører oppdragsgiveren, dersom oppdragsgiveren har samtykket til dette etter at handel er kommet i stand. § 7­5 Dekning av utlegg Oppdragstakeren kan kreve utlegg spesifisert i opp­ dragsavtalen dekket etter hvert som de skal betales av oppdragstakeren. § 7­6 Deling av vederlag Vederlaget kan ikke deles med kjøper eller selger eller med noen som ikke selv har rett til å drive eiendoms­ megling. § 7­7 Nedsettelse av vederlag Dersom det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsøm­ melse fra oppdragstakerens side, kan oppdragsgiveren kreve at vederlaget settes ned eller faller bort. Kapittel 8. Tilsyn og sanksjoner § 8­1 Tilsyn med eiendomsmegling (1) Kredittilsynet fører kontroll og tilsyn etter lov 7. de­ sember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, for­ sikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsyns­ loven) med 1. foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2­1, 2. personer med eiendomsmeglerbrev, jf. § 4­2, 3. jurister med tillatelse etter § 4­3 og 4. advokater som arbeider som fagansvarlig eller ansvar­ lig megler for foretak eller advokat som driver eien­ domsmegling, jf. § 2­1. (2) Foretak og personer som nevnt i første ledd plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevd angående virksomheten. Disse plikter også å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll forretningsbøker og øvrige dokumenter samt utskrifter av den elektronisk lagrede in­ formasjon som angår eiendomsmeglingsvirksomheten. (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for foretak, advokater og personer som nevnt i første ledd som er fra­ tatt tillatelse til å drive eiendomsmegling etter § 8­2, er forbydd å drive eiendomsmegling etter § 8­3, har fått til­ bakekalt sitt eiendomsmeglerbrev etter § 8­4, er fratatt sin tillatelse etter § 8­5, er forbydd å være fagansvarlig eller ansvarlig megler etter § 8­6, eller som selv har frasagt seg de nevnte rettigheter. § 8­2 Tilbakekall av tillatelse for foretak og filialer til å drive eiendomsmegling (1) Kredittilsynet kan kalle tilbake et foretaks tillatelse til å drive eiendomsmegling, jf. § 2­1, dersom det finnes utilrådelig å la eiendomsmeglingsvirksomheten drives vi­ dere fordi foretaket 1. blir tatt under konkursbehandling, 2. ikke lenger oppfyller kravene i §§ 2­4, 2­5, 2­6, 2­7, 2­8 eller 2­9 første ledd, 3. ikke lenger har fagansvarlig og ansvarlig megler, jf. § 2­9 annet ledd og § 6­2, 4. ikke lenger oppfyller vilkår fastsatt for tillatelsen, 5. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsy­ net, 6. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, 7. har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglings­ virksomheten kan være til skade for allmenne interes­ ser, eller 8. ikke innen den frist som er fastsatt av Kredittilsynet oppfyller pålegg om å slutte seg til nemndsordning som nevnt i § 8­8. (2) Kredittilsynet kan kalle tilbake tillatelsen til en fili­ al, jf. § 2­2, dersom 2007 380 26. april -- Voteringar 1. filialen ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2­5 annet ledd eller § 2­9 annet ledd annet punktum, eller 2. ett eller flere av vilkårene i første ledd nr. 5­7 er opp­ fylt for filialens vedkommende. § 8­3 Adgang til å forby advokat å drive eiendomsmeg­ ling etter § 2­1 første ledd nr. 2. Kredittilsynet kan forby advokater å drive eiendoms­ megling, jf. § 2­1 første ledd nr. 2, dersom det finnes util­ rådelig å la eiendomsmeglingsvirksomheten drives videre fordi advokaten: 1. ikke lenger har advokatbevilling, 2. ikke lenger oppfyller kravene i § 2­6 første ledd, 3. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsy­ net eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, 4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, 5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglings­ virksomheten kan være til skade for allmenne interes­ ser, eller 6. ikke innen den frist som er fastsatt av Kredittilsynet oppfyller pålegg om å slutte seg til nemndsordning som nevnt i § 8­8. § 8­4 Tilbakekall av eiendomsmeglerbrev Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev, jf. § 4­2, dersom en innehaver av slikt brev anses uegnet fordi vedkommende 1. ikke lenger oppfyller vilkårene i § 4­2 første ledd nr. 5, 2. har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesut­ øvelsen, eller 3. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter. § 8­5 Tilbakekall av tillatelse til jurist Kredittilsynet kan kalle tilbake tillatelse til jurist, jf. § 4­3, dersom vedkommende anses uegnet fordi vedkom­ mende 1. ikke lenger oppfyller vilkårene i § 4­3 første ledd nr. 4, 2. har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesut­ øvelsen, eller 3. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter. § 8­6 Adgang til å forby advokat å være fagansvarlig og ansvarlig megler Kredittilsynet skal forby advokater å være fagansvarlig megler, jf. § 2­9 annet ledd, og ansvarlig megler, jf. § 6­2, dersom denne ikke lenger har advokatbevilling. Kredittil­ synet kan også forby advokater å være fagansvarlig me­ gler og ansvarlig megler dersom advokaten anses uegnet fordi vedkommende 1. har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesut­ øvelsen, eller 2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter. § 8­7 Suspensjon av retten til å drive eiendomsmegling. Dersom foretak med tillatelse til å drive eiendomsmeg­ ling, jf. § 2­1, er siktet for et forhold som kan medføre til­ bakekall av tillatelsen, kan Kredittilsynet suspendere til­ latelsen inntil straffesaken er avsluttet. Kredittilsynet kan på tilsvarende måte nedlegge forbud mot at en advokat driver eiendomsmegling, jf. § 2­1 første ledd nr. 2, inntil straffesaken er avsluttet. § 8­8 Adgang til nemndsbehandling mv. (1) Gjennom avtale mellom organisasjoner som repre­ senterer foretak eller advokater som driver eiendomsmeg­ ling, jf. § 2­1, og Forbrukerrådet eller annen organisasjon som representerer aktører i eiendomsmarkedet, kan det opprettes en eller flere nemnder til å behandle tvister mellom foretak eller advokat som driver eiendomsmeg­ ling, jf. § 2­1, og selger, kjøper eller øvrige interessenter til objekt som nevnt i § 1­2, om forpliktelser etter denne lov. (2) Partene kan forelegge avtalen for Kongen for god­ kjenning. Dersom Kongen har godkjent nemndas vedtek­ ter, gjelder reglene i tredje til åttende ledd. (3) Selger, kjøper eller øvrige interessenter kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kom­ petent, hvis vedkommende har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken. (4) Så lenge en tvist er til behandling i nemnda kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige domsto­ lene. En tvist anses for å være til behandling fra det tids­ punkt begjæringen om klagebehandling er kommet inn til nemnda. (5) En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten. (6) Nemnda skal oversende uttalelser om brudd på ei­ endomsmeglingsloven til Kredittilsynet. (7) Dersom klager får medhold, kan nemnda pålegge innklagede å betale nemndas omkostninger i den aktuelle saken. (8) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om denne bestemmelsen og om retten til å kreve nemndsbehandling. § 8­9 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 2­1, 2­2, 3­1, 3­6, 4­5, 5­1, 5­2, 5­3, 6­3 tredje og fjerde ledd, 7­2 første ledd, 7­4 tredje ledd og 8­1 straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år, eller inntil 6 år ved særlig skjerpende omstendigheter. Det samme gjelder overtredelse av påbud, forbud eller vilkår gitt i medhold av de nevnte bestemmelser. Medvirkning straffes på samme måte. 26. april -- Voteringar 381 2007 II Ikrafttredelse og overgangsregler (1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. (2) Kongen kan fastsette overgangsregler. (3) Forskrifter gitt i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjelder inntil noe annet er be­ stemt også etter at loven her har trådt i kraft. (4) Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endring i annen lov: Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling opphe­ ves. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike ved­ tak til: A . L o v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lignings­ forvaltning (ligningsloven) I I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer: § 4­4 nr. 5 skal lyde: Når konsernselskap krever fradrag i skatt etter skatte­ loven § 10­2, må giver­ og mottakerselskap samtidig med innlevering av selvangivelsen, legge ved oppgave som vi­ ser at vilkårene i skatteloven § 10­4 er oppfylt. Oppgaven skal inneholde opplysninger om hvem som eier aksjene i datterselskapene, aksjonærenes bopel, antallet aksjer som eies av den enkelte aksjonær samt når aksjene ble erver­ vet. Er det i noen av selskapene gitt bestemmelser som be­ grenser aksjonærenes stemmerett, må det gis opplysnin­ ger om dette. Det skal også gis opplysninger om tilord­ ning av konsernbidrag mellom Norge og utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16­21 første ledd a­ c, i giver­ og mottakerselskapet. § 6­6 bokstav e skal lyde: e. institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn gi oppgave til ligningsmyndighetene over kost­ nader som er påløpt i året for foreldre og andre fore­ satte for pass og stell av barn. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. III Overgangsbestemmelser Ved ikrafttredelse av endringen i § 6­6 bokstav e gjel­ der følgende overgangsregel for inntektsåret 2007: (1) Det gis fradrag for kostnader som påløp i 2006 og som betales i 2007, forutsatt at kostnadene ikke ble inn­ rapportert i 2006. (2) Det gis ikke fradrag for kostnader som påløper i 2007 og som er forskuddsbetalt og innrapportert i tidlige­ re år. B . L o v om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endring: § 23­3 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. C . L o v om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 5­15 første ledd bokstav b skal lyde: b. tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse i arbeids­ markedstiltak etter forskrift gitt med hjemmel i lov om arbeidsmarkedstjenester § 13, § 8­15 tredje ledd skal lyde: Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ordnin­ gen skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntre­ den i ordningen settes lik aksjeselskapets eller allmennak­ sjeselskapets totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital og overkurs, og korrigert for egenkapitalan­ delen av netto midlertidige forskjeller mellom regnskaps­ messige og skattemessige verdier. Inngående saldo på kontoen ved inntreden skal korrigeres med differanse 2007 382 26. april -- Voteringar mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi for sel­ skapets finansielle eiendeler som ville vært fritatt for be­ skatning ved realisasjon etter § 2­38, selskapets aksjer i selskaper som nevnt i § 8­11 første ledd d som ville vært fritatt for beskatning ved realisasjon etter § 2­ 38, selska­ pets andeler i deltakerlignede selskaper som ville vært fri­ tatt for beskatning ved realisasjon etter § 2­38 og selska­ pets aksjer i selskaper som nevnt i § 8­11 første ledd g. Skattepliktig inntekt legges til kontoen. Utdelinger som nevnt i femte ledd a nr. 1 til 3 og utlignet skatt trekkes fra kontoen. Konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt skal re­ guleres med finansinntekter og ­tap som er unntatt fra be­ skatning eller fradragsføring etter § 2­38, jf. annet ledd. Kontoen skal videre reguleres med inntekter og tap på ak­ sje som nevnt i § 8­11 første ledd d som er unntatt fra be­ skatning eller fradragsføring etter § 2­38, gevinst eller tap ved realisasjon av aksje som nevnt i § 8­11 første ledd g, og med differanse mellom utgangsverdi og beregnet skattemessig verdi ved realisasjon av andel som nevnt i § 2­38 annet ledd b. Gevinst ved overføring av aksje til nærstående, og positiv differanse mellom utgangsverdi og beregnet skattemessig verdi ved overføring av andel i del­ takerlignet selskap til nærstående, skal ikke medregnes ved regulering etter sjette og sjuende punktum. Som nær­ stående regnes person eller selskap med direkte eller indi­ rekte eierinteresse i det overdragende selskapet, samt slik persons foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, sam­ boer, ektefelles foreldre og samboers foreldre. Videre medregnes selskaper som selskaper og personer som nevnt i forrige punktum har direkte eller indirekte eierin­ teresse i. Ved beregning av gevinst eller tap etter sjuende punktum første og annet alternativ skal utgangsverdien reduseres med aksjens andel av netto konsernbidrag be­ stående av ubeskattet inntekt, som underliggende selskap har mottatt for de to siste regnskapsårene. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av skattemessig ver­ di for andel i deltakerlignet selskap som nevnt i sjuende punktum. De beregnede skattemessige verdiene for drifts­ midler som er lagt til grunn ved beregning av skattemes­ sig verdi for andel i deltakerlignet selskap etter sjuende punktum skal videreføres som avskrivningsgrunnlag i det deltakerlignede selskapet, jf. § 14­42. § 8­17 annet ledd annet punktum skal lyde: Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt i § 8­11 første ledd d som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2­ 38, jf. § 8­15 annet ledd, kostpris av selskapets aksjer som nevnt i § 8­11 første ledd g, beregnet skattemessig verdi for selskapets andeler i deltakerlignede selskaper som vil­ le vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2­38 og markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler, fra­ trukket gjeld. § 8­17 annet ledd nye sjette og sjuende punktum skal ly­ de: Departementet kan gi nærmere regler om beregning av skattemessig verdi for andel i deltakerlignet selskap som nevnt i annet punktum. De beregnede skattemessige verdiene for driftsmidler som er lagt til grunn ved bereg­ ning av skattemessig verdi for andel i deltakerlignet sel­ skap etter annet punktum, skal videreføres som avskriv­ ningsgrunnlag i det deltakerlignede selskapet, jf. § 14­42. § 10­42 niende ledd annet punktum oppheves. Nåværen­ de tredje punktum blir annet punktum. II § 5­15 første ledd bokstav e nr. 1 første strekpunkt skal ly­ de: 1. inntekt om bord på skip i form av -- tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil 16 500 kroner per år. For arbeidstakere som bare har vært ansatt i deler av inntektsåret, reduseres det skattefrie beløpet forholdsmessig basert på antall dager vedkommende ikke har vært ansatt om bord. III § 16­20 skal lyde: § 16­20. Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat (1) Skattyter som nevnt i §§ 2­1 og 2­2 som her i riket må svare skatt av a. inntekt med kilde i fremmed stat, eller b. formue i fremmed stat, kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inn­ tektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkom­ mende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller for­ muen er. I norsk skatt ilagt virksomhet som er skatteplik­ tig etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5, kan det bare kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig i Norge etter de nevnte be­ stemmelsene. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmel­ sene i denne paragraf. (2) Skattyter som nevnt i første ledd som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10­40 til 10­47 og 10­60 til 10­ 68, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatten som selskapet har betalt. For så vidt gjelder skatt som selskapet har betalt til andre stater enn den staten selskapet er hjemmehørende i, gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge ville vært forpliktet til å gi fra­ drag for ved direkte anvendelse av skatteavtale mellom Norge og vedkommende tredjestat. (3) Skattyter som nevnt i annet ledd kan kreve fradrag i norsk inntektsskatt for kildeskatt av utbytte fra selskapet som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i ved­ kommende fremmede stat hvor selskapet er hjemmehø­ rende. 26. april -- Voteringar 383 2007 § 16­21 første ledd skal lyde: (1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16­20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på hver av de følgende kategorier av utenlandsinntekt: a. inntekt ved virksomhet i lavskattland, jf. § 10­63, og inntekt skattlagt etter reglene i §§ 10­60 til 10­68, b. inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet, c. annen utenlandsinntekt. Fradraget er også begrenset til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten innenfor hver av inn­ tektskategoriene nevnt i første punktum a­c. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntekts­ skatt. § 16­22 overskriften og første ledd skal lyde: § 16­22. Frem­ og tilbakeføring av skattefradraget (1) Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i de inntil fem påfølgende årene innenfor hver av inn­ tektskategoriene i § 16­21 første ledd a­c. Skatt betalt i ut­ landet i et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fra­ drag for skatt betalt i utlandet i et senere år. Samlet fra­ drag for det enkelte år, innenfor hver av inntektskategori­ ene i § 16­21 første ledd a­c, kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året. Ny § 16­23 skal lyde: § 16­23. Bestemmelser om kilde (1) Inntekt av arbeid om bord på norske skip i utenriks fart anses ikke å ha kilde i fremmed stat. (2) Inntekt vunnet ved og formue som knytter seg til virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 før­ ste ledd a, b og d, anses ikke som inntekt med kilde i eller formue i fremmed stat. Inntekt vunnet ved og formue som knytter seg til virksomhet som nevnt i petroleumsskattelo­ ven § 1 første ledd i område som nevnt i petroleumsskat­ teloven § 1 første ledd c, anses som inntekt med kilde i eller formue i fremmed stat. Nåværende §§ 16­23 til 16­28 blir ny §§ 16­24 til 16­29 § 16­24 skal lyde: § 16­24. Fradrag etter andre regler Ved fradrag i skatten etter §§ 16­20 til 16­29 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre reg­ ler. § 16­25 skal lyde: § 16­25. Frist for fremsetting av krav om skattefradrag Krav om fradrag etter §§ 16­20 til 16­29 må fremset­ tes før utløpet av selvangivelsesfristen for det året inn­ tekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres før, senest seks måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke un­ der noen omstendighet fremsettes senere enn ti år etter utløpet av det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket. § 16­27 skal lyde: § 16­27. Skattefradrag i henhold til overenskomst med fremmed stat Bestemmelsene i §§ 16­20 til 16­26 gis anvendelse så langt de passer, når det ved overenskomst med fremmed stat er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et sel­ skap hjemmehørende i Norge. Det gis ikke fradrag for et større beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten er forpliktet til å gi fradrag for. § 16­29 skal lyde: § 16­29. Forskrift Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av §§ 16­20 til 16­28 . IV § 16­22 nytt annet ledd skal lyde: (2) Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan tilbakeføres til fradrag i skatt i foregående år innenfor hver av inntektskategoriene i § 16­21 første ledd a­c. Samlet fradrag for foregående år, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16­21 første ledd a­c, kan ikke overstige det maksimale kreditfradra­ get for dette året. Tilbakeføring etter dette ledd er, innen­ for hver av inntektskategoriene i § 16­21 første ledd a­c, betinget av at skattyter kan sannsynliggjøre at vedkom­ mende i løpet av de fem påfølgende årene ikke vil bli skat­ tepliktig her i riket for slik inntekt med kilde i utlandet. V Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2006. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. D . L o v om endring i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og inn­ kreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres føl­ gende endringer: Trykt 1/6 2007 2007 384 26. april -- Referat § 10­40 første ledd skal lyde: (1) Innenlands særavgifter forfaller til betaling samti­ dig med at avgiftsplikten oppstår. Dette gjelder likevel ikke: a) årsavgift for kjøretøyer som 1. januar er registrert i motorvognregistret, som forfaller til betaling 20. mars b) vektårsavgiften for kjøretøyer som er registrert i motorvognregistret, som forfaller til betaling i to like store terminer henholdsvis 20. februar og 20. august c) engangsavgiften for registrerte virksomheter, som for­ faller til betaling den 18. i måneden etter at avgifts­ plikten oppstod. II Endringene under I trer i kraft straks. E . L o v om endring i lov 15. desember 2006 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I I lov 15. desember 2006 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: XI (ikrafttredelsesbestemmelsen) sjuende ledd skal lyde: Endringene under VI skal likevel tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006, for så vidt gjelder anven­ delse av endring av skatteloven § 4­2 annet ledd på ny av­ tale om individuell livrenteforsikring som inngås etter 5. oktober 2006 og for eksisterende livrenteavtaler der det foretas innbetaling etter dette tidspunkt. Det gjelder like­ vel ikke livrenteforsikring som er omfattet av første ledd bokstav b i overgangsregel til skatteloven § 4­2 annet ledd. II Endringene under I trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. S a k n r . 3 Referat 1. (84) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) (Besl. O. nr. 58 (2006­ 2007)) -- er sanksjonert under 20. april 2007 Samr.: Blir vedlagd protokollen. 2. (85) Lov om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (Ot.prp. nr. 51 (2006­2007)) Samr.: Blir send forsvarskomiteen. 3. (86) Endringer i lov om helseregister og bruk av helseopplysninger (helseregisterloven) (Ot.prp. nr. 52 (2006­2007)) Samr.: Blir send helse­ og omsorgskomiteen. Møtet slutt kl. 15.22.