2007
304 20. feb. -- Forslag fra repr. Hagen, Brørby og Valle om endringer
i ansvarlighetsloven og riksrettergangsloven
Møte tirsdag den 20. februar 2007 kl. 13.33
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 20):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen an­
gående representantlovforslag fra stortingsrepresen­
tantene Carl I. Hagen, Berit Brørby og Ågot Valle om
lov om endringer i lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff
for handlinger som påtales ved riksrett og lov 5. feb­
ruar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker
(Innst. O. nr. 38 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:22
(2006­2007))
2. Referat
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte
1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil
framsette et representantforslag.
Karin S. Woldseth (FrP) [13:34:08]: Jeg vil fremme
et forslag på vegne av Ulf Erik Knudsen, Per Sandberg og
meg selv om å oppheve forbudet mot profesjonell boksing
i Norge.
Presidenten: Lovforslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen an­
gående representantlovforslag fra stortingsrepresentan­
tene Carl I. Hagen, Berit Brørby og Ågot Valle om lov om
endringer i lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for hand­
linger som påtales ved riksrett og lov 5. februar 1932 nr. 2
om rettergangsmåten i riksrettssaker (Innst. O. nr. 38
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:22 (2006­2007))
Presidenten: Presidenten har grunn til å anta at det
blir en veldig kort debatt.
Carl I. Hagen (FrP) [13:35:11] (ordfører for saken):
Forslaget til endringer i ansvarlighetsloven og riksretter­
gangsloven er en konsekvens av at Stortinget i tidligere
møte i dag har endret Grunnloven -- endret systemet og
innført et nytt for riksrett. Bakgrunnen er altså Kosmo­ut­
valgets forslag til også å foreta enkelte endringer i ansvar­
lighetsloven og riksrettergangsloven.
Endringene i ansvarlighetsloven medfører at Riksret­
tens kompetanse strammes noe inn, og det presiseres at
det bare er straffbare handlinger som alene statsråder,
stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere kan be­
gå, som omfattes av loven. Det er altså et brudd på en kon­
stitusjonell plikt som ansvarlighetsloven omhandler.
Lovbrudd av annen karakter skal altså håndteres på
samme måte som for andre borgere, dvs. gjennom de or­
dinære bestemmelsene i straffeloven. Det er også en en­
stemmig komite som mener at dette forslaget vil medføre
at man så langt man kan, unngår strafferegler som knytter
straffeansvaret til svært vidtfavnende og utpreget politis­
ke vurderingstemaer -- og det er innført en endring i an­
svarlighetsloven § 11.
Samtidig er det nå en ny paragraf i ansvarlighetsloven
som medfører et straffansvar for de medlemmer av regje­
ringen som ikke søker avskjed etter et vedtatt mistillits­
forslag i Stortinget. Dette er altså nytt også i ansvarlig­
hetsloven og en konsekvens av at parlamentarismen er
innført i Grunnloven.
Strafferammen for brudd på den nye § 15 er foreslått
satt til ti års fengsel, for det samsvarer med tilsvarende be­
stemmelser foreslått i straffeloven, også av Frøiland­ut­
valget.
En kuriositet vil vel noen synes, men vi fjerner altså ut­
trykket «hefte», som det har vært henvist til i ansvarlig­
hetsloven. Det skyldes at denne straffeformen er fjernet i
den nye straffelovens alminnelige del. Selv om den ikke
har trådt i kraft, finner komiteen det naturlig å ta betegnel­
sen «hefte» ut av ansvarlighetsloven.
I riksrettergangsloven tar man konsekvensene av
grunnlovsendringen, og sørger for at det i denne loven
kommer med at det er fem dommere fra Høyesterett og
seks medlemmer valgt av Stortinget som utgjør den nye
Riksretten. Det er også en del andre endringer i riksretter­
gangsloven som er av mer -- skal vi si -- redaksjonell ka­
rakter, men som er en direkte følge av de endringer som
tidligere er gjort.
På ett område har komiteen delt seg i et flertall og et
mindretall. Flertallet, alle unntatt medlemmene fra
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til forsla­
get om at Riksretten skal avsi sine kjennelser med simpelt
flertall, mens mindretallet vil ha et større flertall. Jeg går
ut fra at mindretallet selv vil begrunne sine synspunkter
og sitt forslag.
I et nytt kapittel 3 i riksrettergangsloven er det da kom­
met inn en nyetablering: en ansvarskommisjon som skal
være, skal vi si, eksisterende til enhver tid, men som kun
skal tre i funksjon dersom en tredjedel av Stortinget i ved­
tak ber om det. Så det er en sovende ansvarskommisjon,
men den kan til enhver tid settes i gang med å undersøke
og etterforske om et forhold skal medføre en tiltale som
så Stortinget skal avgjøre.
Med vedtak av disse to lovendringsforslagene vil syste­
met for den nye riksrettsordningen være gjeldende. Endrin­
gene i disse lovene gjøres i realiteten gjeldende med en
gang, slik at når dette er sanksjonert av Kongen, vil hele det
nye systemet være på plass -- både ansvarlighetslov, riksret­
tergangslov, Stortingets forretningsorden og Grunnloven.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:40:23]: Innleiings­
vis vil eg visa til det innlegget som vart halde i Stortinget
tidlegare i dag, av Lagtingets visepresident, Ola T. Lånke,
om sjølve riksrettssaka. Der går det fram at Kristeleg
Folkeparti stør den nye riksrettsordninga.
Det er brei semje om dei endringane som vert gjorde i
lovverket, unnateke éin paragraf. Kristeleg Folkeparti og
Senterpartiet har dissens når det gjeld storleiken på fleir­
talet som skal avseia fellande dom i Riksretten.

20. feb. -- Voteringer 305
2007
I straffesaker er fellande dom basert på meir enn eit
knapt fleirtal. I lagmannsretten er fleirtalskravet t.d.
70 pst. ved jury og 71,4 pst. ved meddomsrett. Slik Kris­
teleg Folkeparti ser det, er det rimeleg at òg same retts­
tryggleik skal gjelda for dei som blir stilte for riksrett. Det
vert difor fremja forslag om kvalifisert fleirtal ved fellan­
de dom i Riksretten.
Riksretten vil, slik det allereie er referert til, i framtida
ha elleve medlemer -- fem høgsterettsdommarar og seks
medlemer valde av Stortinget. Ved simpelt fleirtal vil fel­
lande dom kunne skje sjølv om alle høgsterettsdommara­
ne stemmer imot. I slike tilfelle vil ein kunne hevda at ein
eventuell dom er politisk motivert. Det vil vera uheldig
om ein fellande dom vert avsagd utan støtte frå nokon av
høgsterettsdommarane.
På denne bakgrunnen går Kristeleg Folkeparti inn for
at sju av dei elleve medlemene i Riksretten må stemma for
for at straffsøkte skal verta kjend skuldig.
Til slutt vil eg ta opp mindretalsforslaget.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:42:28]: Eg vil
konsentrera meg om det alternative forslaget som ligg, til
§ 11 fyrste ledd, som Senterpartiet tok initiativ til, som vi
er svært nøgde med at vi har fått Kristeleg Folkeparti si
støtte til, og som vi òg er ein smule overraska over at ikkje
fleire i komiteen fann å kunne støtta.
Eg vil ta utgangspunkt i det rettstryggleiksprinsippet
som ligg i straffeprosessen, at rimeleg tvil skal koma den
straffsøkte til gode -- «in dubio pro reo», som det er ut­
trykt. Då kan ein hevda at dette prinsippet inneber at ein i
ein domstol med fleire medlemmer bør krevja solid fleir­
tal for fellande dom. Slik er det i lagmannsretten, som vi
har skrive i innstillinga -- fleirtalskravet er 70 pst. ved jury
og 71,4 pst. ved meddomsrett. I det siste tilfellet vil eit
fleirtal som kjenner den straffsøkte skuldig, alltid innehal­
de minst ein fagdommar. No kjem den nye Riksretten til å
ha elleve medlemmer -- seks oppnemnde av Stortinget og
fem høgsterettsdommarar. Med andre ord, dersom sim­
pelt fleirtal gjeld, kan fellande dom ileggjast mot stemme­
ne til høgsterettsdommarane. I teorien -- og dette er i teo­
rien -- kan dette opna for politisk motiverte dommar.
Vi legg til grunn at ein viktig tanke bak endringa av
riksrettsinstituttet var nettopp å gjera det mindre politisk,
og skjerpa krava til rettstryggleik for dei straffsøkte.
Det er slik at eit krav om eit kvalifisert fleirtal, f.eks. to
tredjedelar som i USA si riksrettsordning, vil sikra at
minst ein høgsterettsdommar må stemma for fellande
dom i straffesaker i Riksretten. Dette vil etter vårt syn
medverka til auka rettstryggleik og samtidig vera i tråd
med praksis i straffesaker i lagmannsretten.
Lat meg berre presisera at etter vårt syn skal kravet om
kvalifisert fleirtal gjelda i spørsmålet om straff. Kravet om
simpelt fleirtal skal framleis gjelda i saker om skade­
erstatning og om erstatning for sakskostnader.
Odd Einar Dørum (V) [13:45:39]: Venstre er ikke
medlem av kontroll­ og konstitusjonskomiteen. Jeg synes
derfor det er riktig å presisere vårt syn.
Vårt syn kommer til uttrykk ved det som er fremmet
fra denne talerstol av representanten Sørfonn, og er også
dekket ved de merknader som er inntatt i innstillingen.
Venstre vil ved voteringen derfor stemme for det forslaget
som er tatt opp av representanten Sørfonn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over de forslag
som er fremmet under sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har det blitt framsatt et
forslag, fra Ingebrigt S. Sørfonn på vegne av Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i
riksrettssaker vert det gjort fylgjande endring:
§ 11 fyrste lekk skal lyde:
For at straff skal kunne ilegges ved dom av Riksret­
ten, må minst 7 av den dømmende retts medlemmer ha
stemt for fellelse. Ved avgjørelsen av om skadeserstat­
ning eller erstatning for saksomkostninger skal idøm­
mes, må et flertall av den dømmende retts medlemmer
ha stemt for fellelse. Ved andre avgjørelser gjør presi­
dentens stemme utslaget dersom stemmene står likt.»
Venstre har varslet at de vil støtte dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble
med 85 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.51.57)
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for
handlinger som påtales ved riksrett og lov 5. februar 1932
nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker
I
I lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som
påtales ved riksrett, gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett
§ 1 skal lyde:
Denne lov får anvendelse på handlinger som påtales
ved Riksrett.

2007
306 20. feb. -- Voteringer
Forsåvidt ikke annet følger av denne lov, gjelder be­
stemmelsene om straff og erstatning i lovgivningen for
øvrig ved siden av denne lov, når Statsrådets, Høyeste­
retts eller Stortingets medlemmer har brutt sine konstitu­
sjonelle plikter.
§ 2 oppheves.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Foreldelsens løp avbrytes ved beslutningen om tiltale,
eller ved særskilt beslutning av Stortinget om å iverksette
undersøkelser såfremt beslutning om tiltale derefter blir
fattet innen 1 år.
§ 6 oppheves.
§ 7 skal lyde:
For handling som påtales ved Riksrett kan den ansvar­
lige tilpliktes å betale erstatning for den skade som er
voldt.
§ 9 skal lyde:
Undlater noget medlem av Statsrådet under behandlin­
gen av en sak å gi oplysninger som har betydning for sa­
ken, eller gir han uriktige oplysninger, straffes han med
bøter eller med fengsel inntil 5 år.
Det medlem av statsrådet som misligholder sin opplys­
ningsplikt overfor Stortinget, straffes med bøter eller med
fengsel inntil 5 år.
§ 10 skal lyde:
Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes det
medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker til at
statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvar­
lig anvendt, eller bestyrt, eller som på annen måte viser
uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet.
§ 11 skal lyde:
Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn
nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller
undlatelse bevirker eller medvirker til noget som er stri­
dende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bø­
ter eller med fengsel inntil 10 år.
Med samme straff straffes de medlemmer av Statsrå­
det, som forsømmer den dem med hensyn til innkallelse
av Stortinget ved Grunnlovens § 39 påliggende plikt.
§ 13 skal lyde:
Undlater noget medlem av Stortinget å gi oplysninger
som han plikter å meddele Stortinget, eller gir han urikti­
ge oplysninger, straffes han med bøter eller med fengsel
inntil 5 år.
§ 15 skal lyde:
Det medlem av statsrådet som ikke innleverer sin søk­
nad om avskjed i samsvar med Grunnlovens § 15 første
ledd, straffes med tap av embetet og bøter eller fengsel
inntil 10 år.
På samme måte straffes det medlem av statsrådet som,
etter at Stortinget har truffet beslutning om mistillit, over­
skrider sin bemyndigelse ifølge Grunnlovens § 15 tredje
ledd.
§ 17 nytt annet ledd skal lyde:
Denne bestemmelse gjelder tilsvarende når et medlem
av Høyesterett er medlem av Riksretten.
§ 18 oppheves.
II
I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riks­
rettssaker gjøres følgende endringer:
Kapitel 1 overskriften skal lyde:
Almindelige bestemmelser om Riksretten
§ 3 skal lyde:
Riksretten trer sammen i Høyesteretts lokaler. Forelig­
ger særlige grunner til å holde rettsforhandlingene et an­
net sted, i eller utenfor rikets hovedstad, kan dette bestem­
mes av rettens president forsåvidt det første rettsmøte an­
går, og senere av Riksretten selv.
§ 4 skal lyde:
Blir Riksrettens president kjent ugild, eller har han for­
fall, trer den efter utnevnelsestiden eldste høiesteretts­
dommer i hans sted.
Blir et annet av Høyesteretts medlemmer kjent ugild,
eller har forfall, trer den neste efter utnevnelsestiden eld­
ste høyesterettsdommer i hans sted.
Blir et av Stortinget valgt medlem kjent ugild eller har
forfall, trer en av Riksrettsutvalgets valgte stedfortredere
i hans sted etter fastsatt rekkefølge.
Riksrettens president kan bestemme at en eller flere av
stedfortrederne etter henholdsvis annet og tredje ledd
skal overvære forhandlingene for å tiltre retten om noen
av dommerne får forfall.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Finner Riksretten det hensiktsmessig kan den også be­
stemme at vidner som innkalles for å avgi forklaring skal
avhøres for et utvalg av rettens medlemmer. Dette utvalg
som velges av retten skal i tilfelle ha tre medlemmer, der­
av én høiesterettsdommer, som tjenestegjør som formann,
og to av medlemmene valgt av Stortinget. Spørsmålet om
vidneplikt avgjøres av utvalget, hvis ikke dette finner at
avgjørelsen bør treffes av den samlede rett. Treffer utval­
get avgjørelsen, kan den med opsettende virkning inn­
bringes for Riksretten innen en av utvalget fastsatt frist. I
Riksrettens avgjørelse deltar i så fall også utvalgets med­
lemmer.
§ 14 skal lyde:
Om Stortingets ansvarskommisjon gjelder reglene i
kapittel 3.
Når beslutning om tiltale for Riksrett er fattet, antar
Stortinget en eller flere anklagere til å føre saken.

20. feb. -- Voteringer 307
2007
Stortingets president sender utskrift av tiltalebeslutnin­
gen til Regjeringen og til Høyesteretts formann, og under­
retter denne om at Riksrett er besluttet nedsatt og om val­
get av anklager eller anklagere. Som president i Riksret­
ten sørger Høyesteretts formann for at tiltalebeslutningen
uten ophold blir forkynt for den anklagede. Forkynnelsen
utføres ved notarius publicus. Dog kan skriftlig erkjennel­
se fra den anklagede tre istedenfor sådan forkynnelse. Ved
forkynnelsen gjøres den anklagede bekjent med bestem­
melsene i denne lovs § 15.
§ 15 skal lyde:
Så snart Stortinget har fattet beslutning om tiltale for
Riksrett, kan den eller de anklagede kreve opnevnt en for­
svarer som de selv utpeker. Er det flere anklagere, kan et
tilsvarende antall forsvarere kreves opnevnt.
Opnevnelsen foretas av Riksrettens president. Finner
han det rimelig, kan han efter begjæring opnevne særskil­
te forsvarere for en enkelt eller enkelte av flere anklagede.
Blir en begjæring om opnevnelse av flere forsvarere ikke
tatt tilfølge, kan avgjørelsen prøves av Riksretten.
Blir begjæring om opnevnelse av forsvarer ikke frem­
satt innen to uker fra forkynnelsen av tiltalebeslutningen,
opnevner presidenten i alle tilfelle forsvarer.
Presidenten underretter den anklagede og anklageren
om oppnevnelsen.
§ 16 skal lyde:
Når forsvarer er oppnevnt, sender Riksrettens presi­
dent i rekommandert brev en fortegnelse over Høyeste­
retts medlemmer og de av Stortinget valgte medlemmer til
anklageren, den anklagede og forsvareren. Samtidig be­
rammer han rettsmøte i saken. Han utferdiger innkallelse
til den anklagede med et varsel av minst to uker og sørger
for at innkallelsen blir forkynt. Om forkynnelsesmåten
gjelder bestemmelsen i § 14 tredje ledd.
Presidenten underretter anklageren og forsvareren om
berammelsen og innkaller til rettsmøte.
§ 17 første ledd skal lyde:
Når Riksretten er trådt sammen, avgir de av Stortinget
valgte medlemmer skriftlig dommerforsikring etter regle­
ne i domstolloven § 60, for så vidt de ikke tidligere har av­
gitt slik forsikring. Om forsikringens innhold gjelder de
samme regler som for utnevnte dommere. Det personale
som tjenestegjør ved retten, avgir skriftlig forsikring etter
reglene i domstolloven § 141 om at de vil bevare taushet
om forhandlinger som besluttes holdt hemmelig.
§§ 18 til 20 oppheves.
§ 21 skal lyde:
Når retten har fått sin lovlige sammensetning, gir an­
klageren en kort fremstilling av saken og en kort oversikt
over de bevis som vil bli ført og hvad dermed aktes godt­
gjort.
Efterat forsvareren har fått ordet til en tilsvarende
fremstilling og bevisoversikt, avhøres den anklagede så­
fremt han er villig til å avgi forklaring.
Avhøringen ledes av Riksrettens president eller, når
han har forfall eller bestemmer det, av den eldste høieste­
rettsdommer. Anklageren og forsvareren kan stille spørs­
mål direkte til den anklagede, når presidenten tillater det.
§ 22 annet ledd skal lyde:
Når vidner avhøres for den samlede rett, ledes avhørin­
gen av Riksrettens president eller, når han bestemmer det,
av den eldste høiesterettsdommer. Det samme gjelder om
avhøringen av sakkyndige. Det kan overlates til anklage­
ren og forsvareren helt eller delvis å foreta avhøringen.
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Anklageren og forsvareren har rett til å få ordet to gan­
ger hver. Den anklagede, eller om det er flere anklagede
enhver av dem, kan uttale sig hver gang forsvareren har
hatt ordet. Er det flere anklagere og forsvarere, kan hver
av dem ta ordet to ganger.
§ 24 skal lyde:
Når retten finner at saken er ferdig til å pådømmes, er­
klærer Riksrettens president forhandlingen sluttet og sa­
ken optatt til doms.
§ 25 annet ledd skal lyde:
Voteringen begynner senest den 6te virkedag efterat
saken er optatt til doms. Når voteringen er påbegynt, må
den ikke avbrytes, før dommen er avsagt. Høiesteretts
dommere, undtagen Riksrettens president, voterer først.
Efterat de av Stortinget valgte medlemmer har votert, av­
gir presidenten sitt votum. Rekkefølgen i voteringen be­
stemmes for øvrig ved loddtrekning.
§ 28 første ledd skal lyde:
Når saken således er tilendebragt, utferdiges avskrift
av dommen, som underskrives av Riksrettens president og
paraferes av dens sekretær. Hvis Stortinget er samlet, når
dommen faller, blir denne domsavskrift først å tilstille
Stortingets president, for å opleses i Stortinget, hvorefter
den forsynes med publikasjonspåtegning av Stortingets
president og sendes tilbake til Riksrettspresidenten, som
derefter sender den til Regjeringen med anmodning om
dennes foranstaltning i henseende til dommens fullbyr­
delse. Er Stortinget ikke samlet, sender Riksrettens presi­
dent, efter å ha underrettet Stortingets president, domsav­
skriften direkte til Regjeringen med sådan anmodning
som nevnt.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Stortingets ansvarskommisjon
§ 30 skal lyde:
Når Stortinget ber om det, iverksetter Stortingets an­
svarskommisjon undersøkelser for å klarlegge om det er
grunnlag for å ta ut tiltale for Riksrett i henhold til Grunn­
loven § 86.
Ansvarskommisjonen skal ha 5 medlemmer som vel­
ges av Stortinget for en periode på inntil 6 år etter innstil­

2007
308 20. feb. -- Referat
ling fra Stortingets presidentskap. Hvis særlige grunner
tilsier det, kan Stortinget velge stedfortreder for medlem
av kommisjonen i en enkelt sak, eller løse et medlem fra
vervet og foreta nytt valg for den resterende del av perio­
den.
Stortinget kan fastsette nærmere regler om kommisjo­
nens sammensetning, arbeidsmåte og administrasjon. For
øvrig bestemmer kommisjonen selv sin arbeidsmåte, og
antar den bistand den finner nødvendig. Kommisjonen
kan ikke instrueres om sin utøving av myndighet.
§ 31 skal lyde:
Ansvarskommisjonen gir en vurdering av om den me­
ner det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjel­
dende mot noen og rapporterer til Stortinget. Rapporten
skal være offentlig, med mindre særlige hensyn tilsier at
den helt eller delvis bør være taushetsbelagt.
§ 32 skal lyde:
Så snart Stortinget har besluttet å be ansvarskommisjo­
nen iverksette undersøkelser, har den som undersøkelsene
er rettet mot krav på å få oppnevnt offentlig forsvarer.
Oppnevnelsen foretas av kommisjonens leder. Den som
undersøkelsene er rettet mot har for øvrig de samme ret­
tigheter som en som etterforskes i medhold av straffepro­
sessloven.
§ 33 skal lyde:
Ansvarskommisjonen kan iverksette slike etterforsk­
ningsskritt som etter straffeprosessloven kan besluttes av
politi eller påtalemyndighet.
Enhver plikter etter innkalling å møte for kommisjo­
nen. Kommisjonen eller en som handler på vegne av den,
kan foreta avhør etter reglene om politiavhør. Etter regle­
ne i straffeprosessloven kan kommisjonen sette frem be­
gjæring for tingretten om gransking, bruk av tvangsmidler
eller om bevisopptak, og kommisjonen kan søke bistand
hos sakkyndige. Kommisjonen kan anmode politiet om å
utføre nærmere angitte etterforskningsskritt.
§ 10 tredje ledd annet punktum om godtgjørelse til vit­
ner gjelder tilsvarende for den som etterkommer pålegg
om å møte for kommisjonen.
III
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (53) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om
kontroll med markedsføring og avtalevilkår (mar­
kedsføringsloven) og enkelte andre lover (Besl. O.
nr. 51 (2006­2007))
2. lov om endringer i lov 18. mai 2001 nr. 24 om
helseregistre og behandling av helseopplysninger
(helseregisterloven) (Besl. O. nr. 52 (2006­2007))
3. lov om endringer i sjømannslov 30. mai 1975
nr. 18 (Besl. O. nr. 53 (2006­2007))
4. lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)
(Besl. O. nr. 54 (2006­2007))
-- er sanksjonert under 16. februar 2007
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (54) Lov om endring i utlendingsloven (utlendings­
internat) (Ot.prp. nr. 28 (2006­2007))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­
en.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Møtet hevet kl. 13.53.