2007 272 1. feb. -- Endringer i helseregisterloven Møte torsdag den 1. februar 2007 kl. 14.08 President: B e r i t B r ø r b y D a g s o r d e n (nr. 18): 1. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringslo­ ven) og enkelte andre lover (Innst. O. nr. 39 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 102 (2005­2006)) 2. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om endringer i helseregisterloven (Norsk pasientregister) (Innst. O. nr. 40 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 49 (2005­ 2006)) 3. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 (Innst. O. nr. 34 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 85 (2005­ 2006)) 4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om skipssik­ kerhet (skipssikkerhetsloven) (Innst. O. nr. 35 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 87 (2005­ 2006)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av ak­ sjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.) (Innst. O. nr. 41 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 11 (2006­ 2007)) 6. Referat S t a t s r å d S y l v i a B r u s t a d overbrakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med mar­ kedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) og en­ kelte andre lover (Innst. O. nr. 39 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 102 (2005­2006)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 278) S a k n r . 2 Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om endringer i helseregisterloven (Norsk pasientregister) (Innst. O. nr. 40 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 49 (2005­ 2006)) Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­ teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­ delte taletid. Presidenten vil videre foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Første taler er Sonja Irene Sjøli -- for saksordføreren, Inge Lønning, som er medlem av Lagtinget. Sonja Irene Sjøli (H) [14:10:39]: Norsk pasientre­ gister har siden 1997 vært etablert som et avidentifisert re­ gister med konsesjon fra Datatilsynet. Registeret har som formål å gi grunnlag for administrasjon, styring og fi­ nansiering av spesialisthelsetjenesten. I Ot.prp. nr. 49 for 2005­2006 foreslår Regjeringen at Norsk pasientregister gjøres personidentifiserbart. Formålene med registeret foreslås utvidet slik at registeret kan benyttes til medi­ sinsk og helsefaglig forskning. I tillegg skal det danne grunnlag for sykdoms­ og kvalitetsregistre. Det framholdes fra Regjeringens side at dagens regis­ ter ikke kan ivareta disse formålene på en tilfredsstillende måte, fordi det ikke er mulig å følge den enkelte pasient gjennom behandlingsforløpet, idet registreringsenheten ikke er «pasient», men «hendelse» i spesialisthelsetjenes­ ten. En samlet komite stiller seg bak Regjeringens vurde­ ring -- at det er hensiktsmessig å kunne følge pasientfor­ løp, for å legge bedre til rette for forskning og kvalitets­ sikring av helsetjenestene. Dette vil gi grunnlag for utvik­ ling av et bedre pasienttilbud. Det foreliggende forslaget reiser imidlertid også prin­ sipielle spørsmål om hvordan vi skal balansere hensynet til personvernet opp mot hensynet til å fremme forskning og utvikling i helsesektoren. Det går en klar skillelinje mellom regjeringspartiene og opposisjonen om hvor strenge krav vi skal stille til vern av sensitive personvernopplysninger i det nye helseregis­ teret. Utgangspunktet for komiteens flertall er at helse­ opplysninger i sin natur er sensitive, og at dette innebærer at personvernet må tillegges særlig vekt i sammenheng med behandling av slike opplysninger. Regjeringens for­ slag om et personidentifiserbart register uten samtykke innebærer at store mengder sensitiv informasjon samles på ett sted, uten at pasientene har anledning til å reservere seg mot denne registreringen. Slik flertallet ser det, inne­ bærer departementets forslag til registerform en betydelig svekkelse av personvernet for enkeltpasienter og samtidig en kollektiv risiko for misbruk av svært sensitiv informa­ sjon. Komiteens flertall mener at det faktum at flere per­ soner vil få tilgang til sensitive helseopplysninger, i seg selv innebærer en dårligere ivaretakelse av pasientenes behov for diskresjon, uavhengig av regler om taushets­ plikt. Dette mener vi er problematisk, særlig sett i lys av at pasientene ikke gis anledning til å reservere seg mot re­ gistrering. Selv om de samfunnsmessige fordelene ved et personentydig register er åpenbare, mener flertallet med andre ord at de personmessige ulempene er betydelige. Høyre har fått støtte fra de øvrige opposisjonspartiene i kravet om ekstern kryptering av pasientenes identitet i det nye helseregisteret, og det er vi glade for. Dette vil innebære at ingen vil få adgang til kryptert identitet og pa­ sientenes faktiske identitet. En slik løsning mener vi bed­ 1. feb. -- Endringer i sjømannsloven 273 2007 re vil sikre vern av den enkeltes krav på vern av sensitive opplysninger og samtidig redusere risikoen for kollektivt misbruk av opplysningene. Både Datatilsynet, Kompetan­ sesenter for IT i helsesektoren, Den norske lægeforening, Nasjonalt senter for telemedisin, Landsforeningen for hjerte­ og lungesyke og Funksjonshemmedes fellesorga­ nisasjon tar til orde for en ekstern kryptering av person­ vernet og støtter også komiteens flertall. Kravet om ek­ stern kryptering kommer i tillegg til de øvrige sikkerhets­ tiltak som Regjeringen foreslår. Komiteens flertall har lagt til grunn at det er mulig å følge et pasientforløp også ved ekstern kryptering, men at dette er noe mer arbeidskrevende og innebærer at bare helseinstitusjonene kan ta kontakt med pasienten. De ulempene dette medfører for forskerne, vil klart oppveies av et bedre personvern. Regjeringspartiene anfører i innstillingen at flertallets forslag innebærer at det må etableres en ny registerform. Dette kan neppe være et argument mot en ordning med ekstern kryptering. Det er politikken som må legge pre­ missene for lovgivningen, og ikke omvendt. Regjeringspartiene har flere ganger, senest i debatten i Stortinget før i dag, påpekt at foregående regjering sendte ut et høringsutkast i tråd med det de nå foreslår. Og det er riktig. Men i motsetning til nåværende regjeringspartier har opposisjonen vært villig til å lytte og til å justere loven i forhold til de alvorlige innvendingene som er reist av hensyn til personvernet, bl.a. fra de instanser som jeg nevnte tidligere i mitt innlegg. Når Regjeringen nå foreslår å samle store mengder sensitiv informasjon i personidentifiserbar form, uten at pasienten har anledning til å reservere seg mot dette, me­ ner vi det er oppsiktsvekkende at en ikke er villig til å sik­ re en best mulig ivaretakelse av personvernet. Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:16:05]: Jeg skal ikke holde noe debattinnlegg, for debatten gikk i Stortinget tid­ ligere i dag i en tilsvarende sak. Jeg skal bare gjøre rede for at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet fremmer forslag om endring av lovteksten. Vi me­ ner at lovteksten må gjenspeile det faktum at våre person­ identifiserbare registre er internt krypterte, og foreslår derfor en alternativ lovformulering til proposisjonens for­ slag. Presidenten: Representanten Rune J. Skjælaaen har tatt opp det forslaget han viste til. Statsråd Sylvia Brustad [14:16:57]: Jeg skal heller ikke bidra til å gjøre dette lenger enn nødvendig, men bare si at slik Regjeringa og regjeringspartiene ser det, mener vi at det avidentifiserbare registeret vi har i dag, ikke kan ivareta det behovet vi har for å administrere og styre helsetjenesten på en god nok måte. Grunnen til det er, som det ble synliggjort også i debatten i Stortinget, at vi ikke kan følge den enkelte pasient gjennom behandlingsforlø­ pet i et slikt register. Det er en overordnet oppgave for Regjeringa å sørge for at befolkningas helse ivaretas på en best mulig måte. Når det da er slik at det registeret vi i dag har, ikke gir til­ strekkelig informasjon om i hvilken grad helsetjenesten er i stand til å sikre hele befolkninga god tilgang til helsetje­ nester av høy kvalitet, mener vi at vi må gjøre noe med det. Vi mener i likhet med alle, tror jeg, at god kvalitet på behandlinga er svært viktig for at befolkninga skal ha tillit til helsetjenesten. Da er det et problem at vi mangler oversikt over sjuke­ ligheten i befolkninga. Jeg skal bare nevne ett eksempel for å illustrere det: Hjerte­ og karsjukdommer er, som vi kjenner til, den vanligste dødsårsaken i Norge. Men vi vet ikke hvor mange som får hjerteinfarkt hvert år, hvor man­ ge som overlever, og om overlevelsesgraden er den sam­ me for kvinner og menn f.eks. Mangel på slike data gjel­ der dessverre for svært mange sjukdommer. Ett viktig unntak er kreft, gjennom Kreftregisteret, som kjent. Dette er bakgrunnen for at vi foreslår Norsk pasientre­ gister i den formen som vi gjør. Da får vi bedre data og muligheter til å forske mer, og balanserer det opp mot det andre viktige hensynet, nemlig personvern. Men hele for­ målet med dette er å kunne gi pasientene et bedre pasient­ tilbud. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 280) S a k n r . 3 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 (Innst. O. nr. 34 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 85 (2005­2006)) Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:19:44] (ordfører for saken): Næringskomiteen har hatt til be­ handling Ot.prp. nr. 85 for 2005­2006, om endringer i sjø­ mannsloven. Komiteen har merket seg at saken i hoved­ sak dreier seg om å innføre fastsatte regler om ikke­diskri­ minering på arbeidsplassen, som vi er forpliktet til gjen­ nom EU­retten, og som også er gjennomført i annen norsk arbeidsrettslovgivning. Komiteen ser det som naturlig at disse endringene også blir tatt inn i sjømannsloven. Komiteen har for øvrig ikke hatt noen andre merknader til Regjeringens forslag. Steinar Gullvåg (A) [14:21:00]: Det foreliggende lovforslaget er egentlig en oppfølging av EUs direktiv om likebehandling i arbeidslivet og om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakerne. I norsk rett er disse di­ rektivene tidligere felt ned i arbeidsmiljøloven, og nå står altså sjømannsloven for tur. Sjømannsloven har i dag ikke bestemmelser som gir et eksplisitt forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Regjeringen foreslår at to nye kapitler innføres i loven. De omhandler likebehandling i arbeidslivet og forbud mot diskriminering og informasjon til og konsultasjon med virksomhetenes tillitsvalgte. Lovforslaget innehol­ der altså et forbud mot direkte og indirekte diskrimine­ ring på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeids­ takerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshem­ 2007 274 1. feb. -- Skipssikkerhetsloven ning eller alder. Det gis dessuten regler om informasjon og konsultasjon til anvendelse på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister. Loven omfatter alle sider av et arbeidsforhold til sjøs -- fra utlysning av en stilling til stillingen opphører. Forbu­ det mot diskriminering vil følgelig også komme til anven­ delse ved forhold som f.eks. forfremmelse og fastsettelse av lønns­ og arbeidsvilkår. Loven kan imidlertid ikke anvendes ved forskjeller som oppstår mellom arbeidstakere på grunn av medlem­ skap i en arbeidstakerorganisasjon, altså som følge av ta­ riffavtalte lønns­ og arbeidsvilkår. I kampen mot sosiale forskjeller i norsk og for så vidt også i internasjonal skips­ fart har de foreslåtte endringene i sjømannsloven derfor en relativt begrenset virkning. Her må det da åpenbart andre virkemiddel til. Sjøfolks lønns­ og arbeidsvilkår er dessverre en kon­ kurransefaktor i dagens skipsfart. Etter hvert som lønns­ kostnadenes betydning for drift av skip, i hvert fall på noen områder, blir mindre, og kravene til kunnskap og kompetanse kommer til å øke -- og det faktum at flere og flere land slutter seg til ILOs regelverk på dette området -- vil også sjøfolkenes sosiale vilkår forhåpentligvis utlik­ nes etter hvert. I norsk skipsfart, norsk innenriksfart, står vi imidlertid overfor en ganske akutt situasjon der norske skip med norske lønns­ og arbeidsbetingelser i økende grad møter konkurranse fra utenlandske skip med helt andre lønns­ og arbeidsvilkår. Norsk Sjømannsforbund ser ingen an­ nen løsning på dette enn at loven om allmenngjøring av tariffavtaler også må kunne gjøres gjeldende i norsk terri­ torialfarvann. Med en økende trafikk mellom norske hav­ ner, og for så vidt på norsk sokkel, av utenlandske skip med utenlandsk mannskap er dette en trussel som vi er nødt til å ta alvorlig i tida som kommer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 281) S a k n r . 4 Innstilling fra næringskomiteen om lov om skipssik­ kerhet (skipssikkerhetsloven) (Innst. O. nr. 35 (2006­ 2007), jf. Ot.prp. nr. 87 (2005­2006)) Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:25:13] (ordfører for saken): Næringskomiteen har hatt til be­ handling Ot.prp. nr. 87 for 2005­2006 om lov om skips­ sikkerhet. Komiteen har merket seg at dette forslaget til lov er en opprydning i eksisterende lovverk som til dels er blitt foreldet, og man har foretatt en god og nødvendig opprydning i dette regelverket. Dette er en modell som Regjeringen også bør vurdere å benytte på annet lovverk som trenger revidering. Saken er enstemmig fra næringskomiteens side. Jeg vil imidlertid bemerke følgende: I lovforslaget legges det opp til et omfattende forskriftsverk. Jeg vil anmode Regjerin­ gen om at man er forsiktig med å lage et for omfattende forskriftsverk, slik at regelverket ikke blir for komplisert for dem saken gjelder, og for de virksomheter som skal rette seg etter denne loven. I tillegg vil jeg bemerke at under behandlingen har ko­ miteen mottatt en henvendelse fra Norsk Forening for Fartøyvern, NFF, som er bekymret for at flåten av verne­ verdige fartøy vil få problemer med å etterkomme et slikt modernisert lovverk på områder som f.eks. mannskaps­ opplæring og byggtekniske krav. Jeg vil be om at Regje­ ringen tar høyde for dette innspillet når man skal utarbei­ de forskriftene knyttet til loven, slik at de som driver med et godt og nødvendig fartøyvern, ikke blir lidende ved at vi har innført et nytt lovverk på området. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Steinar Gullvåg (A) [14:27:49]: Alvorlige skips­ ulykker i Middelhavet, Den engelske kanal og faktisk også utenfor vår egen kyst understreker betydningen av at vi får et bedre internasjonalt regelverk for sjøsikkerhet. I likhet med ulykken med lasteskipet «Server» utenfor Fedje den 12. januar har flere andre forlis den siste tida vært årsak til alvorlige skader på marint liv og på miljø. Ulykkene er påminnelser om at arbeidet med sikkerhet til sjøs krever kontinuerlig innsats både nasjonalt og interna­ sjonalt. Skjerpede krav til teknologi, utrustning, sikkerhet, mil­ jø, kunnskap og kompetanse er nødvendig i en globalisert næring der krav til høy sjøsikkerhet og miljø altfor lenge har fått lov til å vike for det jeg vil kalle for rene pro­ fitthensyn. Jeg er glad for at norske myndigheter gjennom den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har gått i bresjen for økte krav til sikkerhet og miljø, og at dette møysommelige arbeidet etter hvert også gir resultat. Da skulle det bare mangle om vi ikke selv skikker vårt eget bo. Jeg er derfor glad for at vi nå får en moderne og fram­ tidsrettet lov om skipssikkerhet. Den vil være et veldig godt redskap for bedre sjøsikkerhet. Lov om skipssikkerhet er faktisk den mest omfattende lovreformen som vi har hatt i maritim sektor på mange år. Skipssikkerhetsloven er ikke bare en oppdatering av et hundreårig lovverk. Målet har da vært å utforme en lov som reduserer risikoen ved å ferdes til sjøs til et mini­ mum, og at skip framstår som sikre arbeidsplasser. Forslaget til lov som Regjeringen fremmer, og som vi behandler nå, vil komme til å gjelde fra et skip prosjekte­ res til det hogges opp. Men den viktigste endringen i det foreliggende lovforslaget er at hovedansvaret for sikker­ het og miljø flyttes fra skipsføreren til rederiet. Hovedan­ svaret for å oppfylle lovens krav plasseres altså hos rede­ riet. Enkeltpersoner i rederiet og rederiet som foretak vil være de som primært kan straffes ved overtredelse av lo­ ven. Tidligere har dette ansvaret ligget hos skipsføreren, og det har vist seg vanskelig å stille rederier til ansvar for ulykker og forlis. Lovendringen bidrar derfor til et effek­ tivt sanksjonssystem, med tvangsmulkt og tilbaketrek­ king av sertifikat som nye reaksjonsformer. På samme tid blir det nå stilt krav til et kvalitets­ sikringssystem for alle rederier og skip. Rederier skal, 1. feb. -- Endringer i finanslovgivningen mv. 275 2007 som andre bedrifter på landjorda, etablere planer, instruk­ ser og sjekklister for viktige operasjoner om bord -- fra be­ redskap, vedlikehold, bemanning og opplæring til miljø­ vern. Arbeidet med et kvalitetssikringssystem skal foran­ kres i rederienes øverste ledelse. Hensikten er at rederiene skal utvikle en god og systematisk sikkerhetskultur i alle ledd, både på land og på skip. Dette er viktig for å styrke sjøsikkerheten. La meg til sist understreke at et nytt lovverk krever oppfølging. Jeg forutsetter at kontrollinstansene tilføres ressurser nok til å følge opp loven og dens intensjoner. Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings­ og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerheten til sjøs. Direktoratet skal ut­ føre både direkte og overordnet kontroll. De siste årene er virksomheten vridd i retning av den overordnede kontrol­ len. En stor del av arbeidet med tilsyn med skip er for øv­ rig overlatt til klassifikasjonsselskapene. Utviklingen in­ nenfor skipsfarten understreker behovet for utvidet havne­ statskontroll. Ikke minst sjømannsorganisasjonene har vært opptatt av dette. Skip som ikke tilfredsstiller interna­ sjonale krav til sikkerhet, bør simpelthen lukes ut og sank­ sjoneres mot. Jeg viser spesielt til ILOs konvensjoner om arbeidsforholdene for sjøfolk. Vi har dessverre sett nok av eksempler på at rederier og skip bryter ILOs konvensjo­ ner, og at utenlandske sjøfolk tilbys lønns­ og arbeidsvil­ kår som ligger langt utenfor det akseptable. Jeg minner om at sjøfolks arbeidsmiljø er gjenstand for havnestats­ kontroll, på samme måte som tekniske krav til skipet og dets sertifikat. Det er viktig at dette nå følges opp. Lars Peder Brekk (Sp) [14:33:59]: Også jeg, som forrige taler, vil understreke den store endringen her. Det som nå er den viktigste endringen i loven, er at hovedan­ svaret for å oppfylle lovens krav plasseres hos rederiet. I stor grad flyttes da en del av ansvaret fra skipsfører til re­ deri. Det tror jeg er en veldig viktig presisering og avkla­ ring i lovverket. Rederier må utarbeide planer, instrukser og sjekklister for all aktivitet som skal drives om bord i en båt, og det er viktig at det ansvaret plasseres på rett sted i et selskap eller i et rederi, og at arbeidet med kvalitetssikring er for­ ankret i rederiets øverste ledelse. Jeg synes det er en vel­ dig viktig presisering i lovverket. Etter avgivelsen av denne innstillingen har det kommet opp en diskusjon omkring forskrifter som styrker sikker­ het og tilsyn for arrestanter om bord i skip. Det foreligger ikke i dag slike forskrifter. Lov om skipssikkerhet er hjemmelsgrunnlaget for eventuelle forskrifter. Diskusjo­ nen har kommet opp etter en tragisk hendelse om bord i en av Color Lines ferger, der en ungdom ble tatt i forva­ ring, satt i arrest. I den perioden han ikke var under tilsyn, greide han å ta sitt eget liv. Det er en veldig alvorlig situa­ sjon, når vi vet at slike regler for tilsyn ikke finnes, og at det offentlige ikke har lagt på plass slike regler. Så det jeg har lyst til å understreke i forbindelse med denne saken, er at Nærings­ og handelsdepartementet nå må ta initiativ til at et slikt regelverk blir vurdert, at det blir utarbeidet re­ gelverk som sikrer tilsyn, slik at vi unngår slike tragiske hendelser. Jeg har i den sammenhengen lyst til å vise til at en har gjennomført de samme innstrammingene når det gjelder arrest og forvaring på land. Det er nye og strengere sikker­ hetsrutiner for innbringelse av personer i politiarrest. Et utvalg som har jobbet med politiarrestprosjektet, påpeker at det innskjerpede regelverket har bidratt til å hindre at liv har gått tapt. Så en kan da antakelig lære veldig mye av det arbeidet som er gjort i forbindelse med det prosjektet, og ta i bruk den erfaringen også for situasjoner om bord i båtene. For det er ikke til å legge skjul på at på passasjer­ ferger og cruisebåter, der det må være en arrest -- jeg vil understreke at det er viktig at det er muligheter til å ta per­ soner i forvaring med tanke på sikkerheten til dem som er om bord, både mannskap og passasjerer -- må det også være regler, for det er ofte slik at de personene som tas i forvaring eller settes i arrest, er ruspåvirket. Da er det vik­ tig at det finnes et regelverk for alle rederier som driver slik virksomhet, som ivaretar akkurat det behovet. Det bør utarbeides en slik forskrift. Jeg vil be om at det følges opp av departementet, og at en selvsagt tar hensyn til de inn­ spill som jeg tror vi må få fra andre områder i samfunnet der en har tilsvarende regelverk. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, sjå side 283) S a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.) (Innst. O. nr. 41 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 11 (2006­2007)) Ulf Leirstein (FrP) [14:38:51] (ordfører for saken): Finanskomiteen fremmer i denne saken en enstemmig innstilling. Finansdepartementet legger i proposisjonen fram flere forslag, bl.a. forslag til -- enkelte endringer i gjeldende regler om forvalterregis­ trering av aksjer i norske selskaper -- nye regler om obligasjoner med fortrinnsrett som skal erstatte reglene i finansieringsvirksomhetsloven kapit­ tel 2 om obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje -- en begrenset endring i lov om eiendomsmegling om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner -- hjemmel i sentralbankloven for å innhente politiattest for ansatte i og andre med tjeneste for Norges Bank -- endringer i sparebankloven og forretningsbankloven som innebærer forbud mot at administrerende direktør er medlem av bankens styre, og opphevelse av reglene om fellesmøte mellom styre og henholdsvis forstan­ derskap og representantskap -- regler om fradragsberettiget pensjonssparing for fri­ lansere I proposisjonen drøftes også enkelte spørsmål knyttet til sparebankstruktur. 2007 276 1. feb. -- Endringer i finanslovgivningen mv. Finanskomiteen mener departementet på en god måte har drøftet de endringene som nå foreslås, og alle foreslåt­ te endringer støttes av komiteen. La meg kort få omtale de foreslåtte lovendringer og presisere de merknader som komiteen har i sin innstilling. Forslagene som er fremmet i proposisjonen vedrøren­ de forvalterregistrering, tar hensyn til den tilrådning som ble fremmet av et offentlig utvalg i NOU 2005:13. Utval­ get tilrådde i store trekk at gjeldende rett, med forbud mot forvalterregistrering for innlendinger og adgang til forval­ terregistrering for utlendinger, videreføres. Det er bl.a. lagt vekt på hensynet til åpenhet om eierskap, herunder de fordeler direkteregistrering medfører for kontrollmyndig­ heter og for selskapet selv. I innstillingen vedrørende obligasjoner med for­ trinnsrett understreker finanskomiteen at disse lovend­ ringene er av stor betydning for norske bankers konkur­ ransekraft ved at de sikrer tilgang til billigere kapital i kapitalmarkedene. Prisen bankene må betale for denne kapitalen, er av meget stor betydning, fordi mer enn halvparten av bankenes utlån finansieres på denne må­ ten. Innskudd fra kunder er ikke en tilstrekkelig finansi­ eringskilde. Konkurransen bør kunne føre til at lavere innlånskostnader for boliglån vil kunne redusere bolig­ lånsrenten for kundene. Obligasjoner med fortrinnsrett er et bidrag til å styr­ ke den finansielle stabiliteten i Norge -- dette bl.a. fordi obligasjoner med fortrinnsrett kan tjene som sikkerhet for likviditetslån i Norges Bank, og likviditetsrisikoen for norske banker med det reduseres betydelig. Banke­ nes likviditetsrisiko reduseres ytterligere ved at deres investorkrets gjennom lovendringen utvides til også å gjelde i større grad enn nå norske og utenlandske forsi­ kringsselskaper, og de får med det tilgang til kapital som de tidligere bare i begrenset omfang hadde tilgang på. Komiteen har også valgt å understreke at det er meget viktig at lovendringene kan tre i kraft snarest mulig ved at tilhørende forskrifter ferdigstilles og vedtas av Finansde­ partementet/Regjeringen i løpet av meget kort tid. Dette bes ivaretatt av departementet. Forslaget om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifika­ sjoner skal sikre at Norge oppfyller gjeldende EØS­for­ pliktelser om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra ut­ landet knyttet til eiendomsmegling. Forslaget har vært på høring, og ingen av høringsinstansene har stilt seg negati­ ve til at det foreslås endringer i regelverket for eiendoms­ megling. Det er Norges Bank som ut fra sikkerhetsmessige hen­ syn har bedt om at det fremmes lovforslag som gir hjem­ mel for innhenting av politiattest for ansatte i Norges Bank og andre med tjeneste for banken. Formålet med hjemmel til å kunne innhente politiattest for personer som skal ansettes i Norges Bank, er først og fremst å hindre kriminalitet. Proposisjonen og innstillingen drøfter for­ holdet knyttet til Den europeiske menneskerettighetskon­ vensjonen, og viktige hensyn vedrørende retten til respekt for privatliv og familieliv er ivaretatt gjennom det forsla­ get som er fremmet. Det fremmes også forslag om forbud mot at adminis­ trerende direktør er medlem av bankens styre, og opphe­ velse av reglene om fellesmøte mellom styre og henholds­ vis forstanderskap og representantskap. Det legges bl.a. stor vekt på å sikre styrets uavhengighet i forhold til den daglige ledelsen. Styret skal være i stand til å vurdere den daglige ledelse på uavhengig grunnlag. Dette skal bidra til klarere kompetanse­ og ansvarsforhold mellom styret og daglig leder. Departementet og komiteen mener at regel­ verket for banker bør legge til rette for dette. Etter almin­ nelige prinsipper for god foretaksstyring bør kompetan­ sen til å tilsette daglig leder ligge hos styret. Det foreslås derfor lovfestet at daglig leder skal tilsettes av styret. Vi­ dere foreslås det at de øvrige oppgavene som fellesmøtet i dag har, overføres til forstanderskapet i sparebanker og representantskapet i forretningsbanker. Regler om fradragsberettiget pensjonssparing for fri­ lansere fremmes på bakgrunn av at frilansere uten anset­ telsesforhold synes å falle utenfor gjeldende ordninger for skattefavorisert tjenestepensjon. Lovendringene som fremmes, er ment å rette opp dette forholdet. Proposisjonen drøfter også spørsmål knyttet til spare­ bankstruktur. Fra sammendraget kan refereres: «Sparebankene har tradisjonelt vært lokal­ eller re­ gionalbanker for privatkunder og SMB­kunder (små­ og mellomstore bedrifter). De mindre lokale spareban­ kene har tradisjonelt hatt en begrenset forvaltningska­ pital, som igjen har satt begrensning på bankenes ut­ lånsevne, særlig i forhold til næringskundene. Økt konkurranse fra andre banker, økte myndighetskrav og økt produktetterspørsel fra kundene har bidratt til at sparebankene i større grad enn tidligere må vurdere be­ hovet for strukturelle tilpasninger.» Komiteen fremmer i den anledning følgende merknad i innstillingen: «Komiteen viser til at sparebankloven gir spareban­ kene andre rammevilkår enn forretningsbanker. Dette lovverket har vært med på å sikre sparebankenes eksis­ tens og at de har forblitt på norske hender, noe som har vært viktig for næringslivet i hele landet, nyskaping og velfungerende konkurranse i næringslivet som helhet. Komiteen peker på at vi i Norge nå har tre spare­ bankmodeller (tradisjonell sparebank, grunnfondsbe­ vissparebank og aksjesparebank). Eventuelle endrin­ ger i lovverket må innebære at ingen av modellene blir diskriminert. Komiteen understreker viktigheten av at reglene som utformes tar sikte på å behandle aktørene i bank­ markedet likt, slik at ingen kommer i en svekket stil­ ling i forhold til oppkjøp fra andre aktører, men gis mu­ lighet til å opptre på lik linje. Komiteen viser videre til at Rammevilkårutvalget, nedsatt av Sparebankforeningen, nå har avgitt sin inn­ stilling. En samlet sparebanknæring ser behov for noe mer fleksibilitet i regelverket, slik at bankene kan til­ passe seg markedssituasjonen og konkurransen fra utenlandske aktører. Samtidig er næringen delt i synet på viktige prinsipielle spørsmål som blant annet berø­ rer de konsesjonssøknadene som departementet skal 1. feb. -- Endringer i finanslovgivningen mv. 277 2007 avgjøre. Komiteen mener det må gjøres en helhetsvur­ dering i de aktuelle sakene ut fra hva som tjener struk­ turen i det norske bankmarkedet på sikt.» For øvrig vises til de merknader og forslag som er fremmet i proposisjonen, og finanskomiteens innstilling, og på vegne av en enstemmig komite anbefales innstillin­ gen. Alf E. Jakobsen (A) [14:46:05]: Jeg har innled­ ningsvis lyst til å si at saksordføreren har redegjort for sa­ ken på en ryddig og grei måte i forhold til denne enstem­ mige komiteinnstillingen. Den inneholder vesentlige end­ ringer, som er viktige innenfor områder som obligasjoner med fortrinnsrett, forvalterregistrering av aksjer, forbud mot at banksjef er medlem av bankstyre, og avvikling av fellesmøter mellom styre og forstanderskap i sparebanker og styre og representantskap i forretningsbanker. Det er også flere endringer som ved første øyekast kan se ut til å være av mindre betydning, men som etter min mening er viktige. Jeg har lyst til å berøre noen av endrin­ gene i proposisjonen -- og innstillingen. Det ene gjelder endringene i sparebankloven og forret­ ningsbankloven, at banksjefen ikke skal være medlem av bankens styre. Jeg har lenge stusset over ordningen som hittil har eksistert, der det har vært krav om at administre­ rende banksjef skulle sitte i bankens styre. Denne endrin­ gen er viktig for å skape integritet og uavhengighet i for­ holdet mellom styret og den daglige ledelsen. På de fleste andre områder i forhold til foretaksstyring har dette vært et godt innarbeidet prinsipp i lang tid. Det er også fornuftig at vi avvikler den gamle ordnin­ gen med fellesmøte som eget organ mellom henholdsvis styre og forstanderskap i sparebanker og styre og repre­ sentantskap i forretningsbanker. Videre synes jeg det er rasjonelt og praktisk at det er styret som skal ansette og i verste fall avskjedige banksje­ fer. Den andre viktige endringen jeg vil berøre, er obliga­ sjoner med fortrinnsrett. Endringen åpner for at kreditt­ foretak kan utstede obligasjoner med fortrinnsrett. For­ trinnsretten gir obligasjonseiere og derivatmotparter en rett til dekning før andre kreditorer, f.eks. ved konkurs i kredittforetaket. Et slikt opplegg vil på den ene siden gi kredittforetaket mulighet for billige innlån og ikke minst åpne for billige utlån til kunden eller forbrukeren, som jeg vil kalle det. Endringen sikrer obligasjonseiernes interesser uten at man svekker forbrukervernet, og det er bra. Proposisjonen omtaler også spørsmål knyttet til spare­ bankstruktur og utfordringer som sparebanknæringen som sådan står overfor i framtiden. Proposisjonen omtaler også spesielt to konkrete konsesjonssaker som departe­ mentet har hatt til behandling, og som en skal avgjøre. Regjeringen har valgt å avvente Rammevilkårutvalgets arbeid, som har som mandat å gi en analyse av og foreslå eventuelle endringer i regelverket som gjelder for struk­ turtilpasninger i sparebanknæringen. Det synes jeg er for­ nuftig. Nå foreligger Rammevilkårutvalgets innstilling, som er oversendt departementet. Jeg har tillit til at depar­ tementet vil gjøre de nødvendige helhetsvurderingene ut fra hva som er tjenlig for en framtidsrettet struktur i banknæringen. Spørsmål i forhold til sparebankstrukturen har flere prinsipielle sider som det er viktig å ha en holdning til. Ut­ fordringene er mange for sparebankene i forhold til både framtidig posisjon i markedet, struktur og rammebetin­ gelser -- for å nevne noen områder. Jeg er ganske sikker på at dagens sparebanklov har vært med på å sikre sparebankenes eksistens og ikke minst at de har blitt på norske hender. Det har vært viktig for konkurransen i næringslivet i hele landet. Eventuelle endringer framover må sikre at ingen kom­ mer i en svekket stilling i forhold til oppkjøp fra andre ak­ tører, dvs. at aktørene i bankvesenet behandles likt og gis likeverdige muligheter. Det er viktig at det er fleksibilitet i regelverket, som komiteens innstilling peker på, slik at bankene kan tilpasse seg markedssituasjonen og ikke minst tilpasse seg konkurransen fra utenlandske aktører. Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:51:10]: Siden det er en enstemmig innstilling på alle punkter, vil jeg bare knyt­ te noen merknader til sparebankstrukturen. Fra høsten 2004 til sommeren 2005 ble fem av seks sjølstendige norske forretningsbanker kjøpt opp. Fire ble kjøpt av utenlandske banker og én av en norsk bank. Dette viser at rammebetingelsene er helt avgjørende for hva som skjer i næringa. Kredittilsynet har i løpet av 2005 fått flere henvendelser om oppkjøp eller overtakelse av spare­ banker. Senterpartiet er glad for Finansdepartementets vurde­ ring, at rammevilkårene for sparebankene skal gi frihet til å foreta en samfunnsmessig ønsket strukturell tilpasning, samtidig som sparebankenes egenart skal bevares. Det viktigste ved sparebankenes egenart er eierformen. En sparebank er en sjøleiende institusjon, og den kan derfor ikke kjøpes opp. Kombinasjonen av dyktig ledelse, konkurrerende ram­ mevilkår i forhold til forretningsbanker og eierformen er årsaken til at sparebankene hevder seg godt som gagnlige redskaper på finansområdet. Lovregulering og tilhørende forskrifter og praksis for sparebankene er et nasjonalt an­ liggende. Det er en allmenn politisk erkjennelse at land rundt oss ikke presser oss for å endre sparebankenes egen­ art. Sparebankenes lovregulering er altså en nasjonal de­ batt i Norge, som innenfor eksempelvis EU. Det er brei politisk støtte for at DnB NOR skal sikres som en norsk kontrollert bank med hovedsete i Norge og ikke i Stockholm -- dette for å medvirke til å realisere sam­ funnsoppgaver på nasjonalt nivå som krever stor kapital­ innsats. Sparebankene skal fylle en annen rolle. Bankvesenet er nødvendig og viktig infrastruktur for privatpersoner og næringsliv. Privatkunder og SMB­bedrifter, små og mel­ lomstore bedrifter, dekkes på en god måte av de mange sjølstendige sparebankene. Dette medvirker til en sunn konkurranse i de aller fleste delene av landet. Kredittilsy­ net har en sentral rolle i bankspørsmål, og i de to behand­ lede saker har Kredittilsynet påpekt at innvilgelse av søk­ 2007 278 1. feb. -- Voteringar nadene kan medføre større og uforutsigbare endringer i sparebankstrukturen. I lys av de utfordringer spare­ banknæringa står overfor, er det derfor behov for en kla­ rere grenseoppgang mellom tillatte og ikke tillatte trans­ aksjonsformer for sparebankene. En samlet komite sier at eventuelle endringer i lovver­ ket må innebære at ingen sparebankmodell må bli diskri­ minert. Det må derfor tilrettelegges for at sparebanker uten grunnfondsbevis får rammebetingelser slik at de, som i dag, kan være konkurransedyktige i markedet. Der­ ved blir endringer i sparebankstrukturen et resultat av egen dyktighet i ledelse og drift samt egne strategiske valg. Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, sjå side 296) Etter at det var ringt til votering, sa presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1--5. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) og enkelte andre lover I I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsfø­ ring og avtalevilkår (markedsføringsloven) gjøres følgen­ de endringer: Kapitteloverskriften til kapittel II b skal lyde: Kapittel II b. Grenseoverskridende handlinger som skader forbrukerens kollektive interesser § 9 e skal lyde: § 9 e Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse på hand­ linger foretatt i næringsvirksomhet som strider mot be­ stemmelser som i henhold til EØS­avtalen beskytter for­ brukernes kollektive interesser slik de er gjennomført i norsk rett. §§ 9 f og 9 g får anvendelse på handlinger som strider mot bestemmelser som gjennomfører EØS­lovgivningen som er tatt inn i vedlegg 1 til europaparlaments­ og råds­ direktiv 98/27/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser. Bestemmelsene får kun anvendelse på handlinger foretatt i næringsvirksom­ het i Norge som har virkning i en annet EØS­stat eller som er foretatt i næringsvirksomhet i en annen EØS­stat og har virkning i Norge. § 9 h får anvendelse på handlinger som strider mot be­ stemmelser som gjennomfører EØS­lovgivningen som er tatt inn i vedlegg til europaparlaments­ og rådsforord­ ning (EF) nr. 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbruker­ vernlovgivning. Bestemmelsen får kun anvendelse hvis lovbruddet rammer forbrukere som har bopel i en annen medlemsstat enn der lovbruddet har sin opprinnelse eller har funnet sted, der den næringsdrivende er etablert eller der bevismaterialet befinner seg. Departementet fastsetter i forskrift hvilke bestemmel­ ser som til en hver tid beskytter forbrukernes kollektive interesser etter annet og tredje ledd. § 9 f skal lyde: § 9 f Adgang til å bringe saker inn for Forbrukerombudet og Markedsrådet Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er oppført på listen over godkjente institusjoner som i hen­ hold til EØS­avtalens bestemmelser offentliggjøres av EU­kommisjonen i De Europeiske Fellesskapers Tidende og i EØS­tillegget til dette, kan bringe sak inn for Forbru­ kerombudet og Markedsrådet med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som nevnt i § 9 e annet ledd. § 9 g første ledd skal lyde: § 9 g Godkjenning av myndigheter og organisasjoner Departementet godkjenner norske myndigheter og or­ ganisasjoner som kan opptre som part i sak i andre EØS­ stater med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som nevnt i § 9 e annet ledd. Departementet underretter EFTA­ statenes faste komité om de utpekte myndigheters og or­ ganisasjoners navn og formål, med sikte på oppføring på listen nevnt i § 9 f. Ny § 9 h skal lyde: § 9 h Innlemmelse av forordning om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning EØS­avtalen vedlegg XIX nr. 7f (forordning (EF) nr. 2006/2004) om samarbeid mellom nasjonale myndig­ heter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgiv­ ning (forordningen om forbrukervernsamarbeid) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegget selv, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementet oppnevner vedkommende myndigheter som håndhever forordningens bestemmelser og sentralt kontaktorgan. § 12 første ledd skal lyde: Markedsrådet kan forby en handling som rådet finner er i strid med en bestemmelse gitt i eller i medhold av ka­ pittel I eller § 9 c, når det finner at inngrep tilsies av hen­ syn til forbrukerne, eller, i forhold til § 1 annet ledd av hensyn til likestilling mellom kjønnene. Markedsrådet kan også forby part for Markedsrådet å bruke vilkår som nevnt i kapittel II eller som ikke oppfyller kravene i § 9 d, eller foreta handlinger som tilsikter slik bruk. Markedsrå­ det kan videre forby en handling som strider mot bestem­ 1. feb. -- Voteringar 279 2007 melser som nevnt i § 9 e annet ledd, hvis handlingen er foretatt i næringsvirksomhet i Norge og har virkning i en annen EØS­stat. Markedsrådet kan videre forby en hand­ ling der det foreligger brudd på bestemmelser som nevnt i § 9 e tredje ledd og som Forbrukerombudet etter § 9 h annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve. Markedsrådet kan videre forby handling som rådet finner er i strid med regler som Forbrukerombudet er tillagt tilsyn med etter forskrifter gitt i medhold av lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 3­1 fjerde ledd, når det tilsies av hensyn til forbrukerne eller av hen­ syn til likestilling mellom kjønnene. Markedsrådet kan forby handlinger som rådet finner er i strid med lov om al­ ternativ behandling av sykdom mv. § 8 når hensynet til forbrukerne tilsier dette. Markedsrådet kan gi påbud om de tiltak rådet finner er nødvendige for å sikre at forbudet overholdes. § 13 tredje ledd skal lyde: Forbrukerombudet kan på anmodning fra myndighet eller organisasjon som nevnt i § 9 f, med sikte på å verne forbrukernes kollektive interesser i en annen EØS­stat, behandle saker vedrørende handlinger som nevnt i § 9 e annet ledd. § 13 femte ledd skal lyde: Forbrukerombudet kan kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at ulovlige forhold skal opphøre. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet forelegge saken for Markedsrådet til avgjørelse etter § 12. § 14 første ledd første punktum skal lyde: Forbrukerombudet kan treffe vedtak om forbud som nevnt i § 12 første ledd, første, annet, tredje, fjerde, femte og sjette punktum dersom det ikke er oppnådd frivillig ord­ ning, og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak. § 16 første ledd skal lyde: I vedtak etter §§ 12 og 14 mot markedsføring i strid med §§ 1 til 5 eller mot urimelige avtalevilkår som nevnt i § 9 a skal det fastsettes et tvangsgebyr som den som vedtaket ret­ ter seg mot, skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket eller medvirker til at en annen foretar den handlin­ gen vedtaket retter seg mot. Det samme gjelder vedtak etter §§ 12 og 14 som retter seg mot overtredelse av bestemmel­ ser i kapittel II a. Det samme gjelder i vedtak etter § 12 førs­ te ledd tredje og fjerde punktum og § 14 første ledd første punktum. Dersom den som vedtaket retter seg mot, må til­ bakekalle annonsekampanjer e l, skal vedkommende gis en frist for det. Fastsettelse av tvangsgebyr kan unnlates der­ som særlige grunner tilsier det. II I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kring­ kastingsloven) gjøres følgende endringer: Ny § 2­11 skal lyde: § 2­11 Opplysningsplikt. Enhver plikter å gi Medietilsynet de opplysninger som tilsynet krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser over­ for en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig in­ nen en fastsatt frist. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­ ser om opplysningsplikten, herunder om hvem som er om­ fattet av opplysningsplikten og hvilke opplysninger som kan kreves. Ny § 2­12 skal lyde: § 2­12 Medietilsynets myndighet i forhold til grenseover­ skridende kringkasting Medietilsynet kan kreve skriftlig bekreftelse fra kring­ kaster under norsk jurisdiksjon på at overtredelse av be­ stemmelser som nevnt i § 9 e tredje ledd i lov 16. juni 1972 nr. 47 om markedsføring skal opphøre. Medietilsynet kan videre forby kringkasteren å sende innslag hvis det fore­ ligger slik overtredelse i disse innslagene. Ved overtredelser som nevnt i første ledd kan Medietil­ synet gjennomføre gransking og besiktigelse på stedet hvor kringkasteren utøver sin virksomhet hvis det er nød­ vendig for at Medietilsynet skal kunne utføre sine gjøre­ mål etter markedsføringsloven § 9 h. Medietilsynes kompetanse etter denne bestemmelsen gjelder kun i forhold til de bestemmelsene Medietilsynet etter markedsføringsloven § 9 h annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­ ser om vedtak om forbud, herunder om framgangsmåte ved gransking. § 10­5 tredje ledd skal lyde: Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om forbud mot å sende reklame og inndragning av konsesjon. III I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) gjøres følgende endringer: § 8 første og annet ledd skal lyde: § 8 Sosial­ og helsedirektoratet fører tilsyn med at be­ stemmelsene i §§ 2 og 3, og bestemmelser gitt i medhold av disse lovbestemmelsene, overholdes. Sosial­ og helse­ direktoratet kan foreta slik gransking og besiktigelse som det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter lo­ ven. Finner Sosial­ og helsedirektoratet at noen av disse be­ stemmelser er overtrådt, kan det pålegge retting av forhol­ det. Samtidig settes en frist for rettingen. Sosial­ og hel­ sedirektoratet kan kreve skriftlig bekreftelse fra overtre­ deren på at det ulovlige forholdet skal opphøre. 2007 280 1. feb. -- Voteringar IV I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (le­ gemiddelloven) gjøres følgende endring: § 28 nytt åttende ledd skal lyde: Ved overtredelse av legemiddelloven § 19 og 21 eller forskrifter gitt med hjemmel i disse bestemmelsene, kan departementet kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre. V I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol­ dig drikk m.v. (alkoholloven) gjøres følgende endringer: § 9­3 skal lyde: § 9­3 Tilsyn Sosial­ og helsedirektoratet fører tilsyn med at bestem­ melsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Sosial­ og helsedirektoratet kan foreta slik gransking og besiktigelse som det finner nød­ vendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av Sosial­ og helsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9. § 9­4 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Sosial­ og helsedirektoratet kan kreve skriftlig bekref­ telse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre. VI Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samarøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Rune J. Skjælaaen sett fram eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet, Sosia­ listisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og be­ handling av helseopplysninger (helseregisterloven) gjøres følgende endringer: § 8 tredje ledd fram til og med kolon skal lyde: I følgende registre kan navn, fødselsnummer og andre direkte personidentifiserende kjennetegn be­ handles uten samtykke fra den registrerte i den utstrek­ ning det er nødvendig for å nå formålet med registeret, og direkte personidentifiserende kjennetegn skal la­ gres kryptert i registeret: § 8 tredje ledd nytt nr. 8 skal lyde: 8. Norsk pasientregister» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen under I. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) I I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behand­ ling av helseopplysninger (helseregisterloven) gjøres føl­ gende endringer: § 8 tredje ledd nytt nr. 8 skal lyde: 8. Norsk pasientregister § 8 nytt fjerde ledd skal lyde: Opplysningene i Norsk pasientregister skal krypteres av en utenforstående, uavhengig instans. Opplysningene skal ikke gjøres tilgjengelige i personidentifiserbar form for andre enn den registrerte eller den institusjon som har meldt opplysningene. Sammenstilling av opplysnin­ ger i Norsk pasientregister med andre registre skal skje i kryptert form. Bruk av Norsk pasientregister for å iden­ tifisere den registrerte skal kunne skje der dette er nød­ vendig for å ivareta registerets formål, og eventuell kon­ takt med den registrerte skal skje via den uavhengige krypteringsinstansen og den institusjon som har meldt opplysningene. Nåværende fjerde til sjette ledd bli femte til sjuende ledd. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet blei forslaget vedteke med 44 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.04.24) Vidare var tilrådd: II Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. 1. feb. -- Voteringar 281 2007 Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 I I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende end­ ringer: § 1 annet ledd skal lyde: For personer som verken er bosatt i Norge eller er nors­ ke statsborgere og som er ansatt av utenlandsk arbeidsgi­ ver for å betjene passasjerer på turistskip gjelder bare be­ stemmelsene i § 4, § 18 nr. 1 første og annet ledd; dog unntatt retten til omplassering i annet ledd, § 18 nr. 3 samt §§ 26 og 27, kapittel II A og kapittel II B, §§ 39, 40, 43, 45, 48 og 49. Statsborgere i land som omfattes av EØS­ avtalen skal regnes likt med norske statsborgere. § 27 A oppheves. Kapittel II nr. 4 med kapitteloverskrift oppheves. Kapittel II A skal lyde: Kapittel II A Forbud mot diskriminering § 33 Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av poli­ tisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemning eller alder er forbudt. Trakassering og instruks om å diskriminere personer av grunner nevnt i første ledd anses som diskriminering. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende ved dis­ kriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt. Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder likestil­ lingsloven. Ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder diskrimineringsloven. § 33 A Hva kapitlet omfatter Bestemmelsene i dette kapittel gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, herunder: a) utlysing av stilling, ansettelse, omplassering og for­ fremmelse, b) opplæring og annen kompetanseutvikling, c) lønns­ og arbeidsvilkår, d) opphør. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for rederiets valg og behandling av selvstendig næringsdri­ vende og innleide sjømenn. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for innmelding i og deltakelse i en arbeidstaker­, arbeidsgi­ ver­ eller yrkesorganisasjon. Dette gjelder også for for­ deler som slike organisasjoner gir sine medlemmer. Bestemmelsene i dette kapittel får ikke anvendelse ved forskjellsbehandling som skyldes medlemskap i arbeids­ takerorganisasjon for så vidt gjelder lønns­ og arbeidsvil­ kår i tariffavtaler. § 33 B Unntak fra forbudet mot diskriminering Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter lo­ ven her. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering, diskrimine­ ring på grunn av alder eller diskriminering av arbeidsta­ ker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­ ser om rekkevidden av unntaket fra forbudet mot alders­ diskriminering i andre ledd. § 33 C Innhenting av opplysninger ved ansettelse Rederiet må ikke i utlysing etter nye sjømenn eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om sek­ suell orientering, hvordan de stiller seg til politiske, reli­ giøse eller kulturelle spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Rederiet må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på an­ nen måte. § 33 D Særlig om tilrettelegging for sjømenn med funk­ sjonshemning Rederiet skal så langt det er mulig iverksette nødven­ dige tiltak for at sjømann med funksjonshemning skal kunne få eller beholde arbeid, utføre og ha fremgang i ar­ beidet og ha tilgang til opplæring og annen kompetanse­ utvikling. Dette gjelder ikke dersom tiltakene vil innebære en uforholdsmessig stor byrde for rederiet. Krav til gyldig helseerklæring i henhold til forskrift om legeundersøkelse av arbeidstakere på norsk skip gjelder fullt ut for funk­ sjonshemmede sjømenn. Er det i henhold til første ledd aktuelt å overføre sjø­ mannen til annet arbeid, skal vedkommende tas med på råd før saken avgjøres. Sjømannen har rett til å la seg bi­ stå av en tillitsvalgt eller av annen rådgiver. Trykt 1/6 2007 2007 282 1. feb. -- Voteringar § 33 E Positiv særbehandling Særbehandling som bidrar til å fremme likebehandling er ikke i strid med bestemmelsene i dette kapittel. Særbe­ handlingen skal opphøre når formålet med den er opp­ nådd. § 33 F Opplysningsplikt Arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med be­ stemmelsene i dette kapittel, kan kreve at rederiet skriftlig opplyser om hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har. § 33 G Forbud mot gjengjeldelse Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor sjømann som har fremmet klage eller på annen måte tatt opp sak om brudd på bestemmelsene i dette kapittel, eller som har gitt uttrykk for at slik sak kan bli fremmet. For­ budet gjelder ikke dersom sjømannen opptrer grovt uakt­ somt. § 33 H Bevisbyrde Dersom sjømann eller arbeidssøker fremlegger opp­ lysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted dis­ kriminering i strid med bestemmelse i dette kapittel eller at det er gjort bruk av gjengjeldelse i strid med § 33 G som følge av sjømannens varsling om brudd på bestem­ melse i dette kapittel, må rederiet sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik diskriminering eller gjen­ gjeldelse. Den som er blitt diskriminert i strid med dette kapittel eller utsatt for gjengjeldelse i strid med § 33 G som følge av varsling om brudd på dette kapittel, kan kreve oppreis­ ning uten hensyn til rederiets skyld. Oppreisningen fast­ settes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap som følge av diskrimine­ ring i strid med dette kapittel og gjengjeldelse i strid med § 33 G som følge av varsling om brudd på dette kapittel, kan kreves etter de alminnelige regler. Bestemmelser i tariffavtaler, ansettelsesavtaler, regle­ menter, vedtekter mv. som er i strid med dette kapittel, er ugyldige. Kapittel II B skal lyde: Kapittel II B Informasjon og drøfting § 34 Plikt til informasjon og drøfting Rederi som jevnlig sysselsetter minst 50 sjømenn skal informere om og drøfte spørsmål av betydning for anset­ telsesforholdene med ansattes representanter. Bestemmelsene i dette kapittel kommer til anvendelse for skip registrert i norsk ordinært skipsregister, når disse er passasjerskip eller er i fart på innsjøer og elver. Kon­ gen kan gi forskrift om beregningen av antall sjømenn i virksomheten. § 35 Gjennomføring av plikten til informasjon og drøf­ ting Plikten til informasjon og drøfting omfatter a) informasjon om den aktuelle og forventede utvikling av rederiets aktiviteter og økonomiske situasjon, b) informasjon og drøfting om den aktuelle og forven­ tede bemanningssituasjonen i rederiet, inkludert eventuell fare for innskrenkninger og de tiltak rederiet vurderer i den forbindelse, c) informasjon og drøfting om beslutninger som kan føre til vesentlig endring i arbeidsorganisering eller anset­ telsesforhold. Informasjon etter første ledd bokstav a skal skje på et passende tidspunkt. Informasjon og drøfting etter første ledd bokstavene b og c skal skje så tidlig som mulig. Informasjonen skal gis slik at det er mulig for de ansat­ tes representanter å sette seg inn i saken, foreta en pas­ sende undersøkelse, vurdere saken og forberede eventuell drøfting. Drøftingen skal bygge på informasjon fra rede­ riet, finne sted på det nivå for ledelse og representasjon som saken tilsier og skje på en måte og med et innhold som er passende. Drøftingen skal gjennomføres slik at det er mulig for de ansattes representanter å møte rederiet og få et grunngitt svar på uttalelser de måtte avgi. Drøfting etter første ledd bokstav c skal ta sikte på å komme fram til en avtale med rederiet. § 36 Fortrolige opplysninger Dersom rederiets behov tilsier at bestemte opplysnin­ ger ikke bør gis videre, kan rederiet pålegge de ansattes representanter og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Re­ deriet kan i særlige tilfeller unnlate å gi informasjon eller gjennomføre drøfting dersom det på det aktuelle tids­ punktet åpenbart vil være til betydelig skade for rederiet at opplysningene blir kjent. § 37 Fravik Bestemmelsene i dette kapittel gjelder så langt ikke an­ net følger av tariffavtale eller annen lovgivning. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. 283 1. feb. -- Voteringar O 2006--2007 2007 Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Lovens formål Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle ver­ dier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikker­ hetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skip, samt et godt og tidsmessig tilsyn. § 2 Lovens saklige virkeområde Loven får anvendelse for norske og utenlandske skip. For skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet, gjelder loven likevel ikke. Kongen kan gi forskrift om at loven i tillegg til skip som nevnt i første ledd, også skal gjelde for: a) boreplattformer og andre flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare inn­ retninger til hjelp for slik virksomhet, b) flytekran, mudderapparat og lignende flytende innret­ ninger, c) skip som nevnt i første ledd annet punktum hvor noen har sitt arbeid om bord. Kongen kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis ikke skal gjelde for: a) skip under 24 meter største lengde, b) skip som kan føre inntil tolv passasjerer, c) spesialskip, d) skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer, e) skip som er vernet, f) skip som tilhører Forsvaret eller som benyttes i dets tjeneste, g) andre statlige skip som brukes utenfor næringsvirk­ somhet, h) utenlandske skip. Kongen kan for skip som nevnt i tredje ledd, gi særlige regler om sikkerhetsstyring, sikkerhet, miljø, sikkerhets­ og terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som fraviker reglene i loven her. § 3 Lovens geografiske virkeområde Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjel­ der loven for utenlandske skip: a) i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, b) i Norges økonomiske sone, c) på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på uten­ landske skip også utenfor områdene nevnt i annet ledd, så langt folkeretten tillater det. Kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring § 4 Rederiet Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyrings­ sertifikatet som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, jf. § 5 i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap. Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhets­ styringssertifikat som nevnt i første ledd, eller sikkerhets­ styringssertifikatet er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet. Er skipet registrert, reg­ nes den registrerte eieren som skipets eier. Dersom ski­ pets eier i tilfelle som nevnt i første punktum har innsendt dokumentasjon i henhold til § 5 med samtykke fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige, skal vedkommen­ de anses som rederi etter denne loven. Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opp­ lyst å være driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetssty­ ringssertifikat, ikke eksisterer. Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses som "rederi" etter reglene i første til tredje ledd. § 5 Plikt til innsendelse av opplysninger Dersom skipets eier overlater ansvaret for driften av skipet til en annen, skal det opplyses om navnet på den driftsansvarlige og gis andre nødvendige opplysninger til den departementet bestemmer. Den driftsansvarlige skal få en bekreftelse på at opplysningene er mottatt og full­ stendige. Første og annet punktum gjelder tilsvarende un­ der byggingen av skipet dersom skipets eier overlater an­ svaret for byggingen av skipet til en annen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om plikten til å gi opplysninger etter første ledd. § 6 Rederiets alminnelige plikter Rederiet har en overordnet plikt til å påse at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket. Rederiet skal sørge for at lovens krav oppfylles, bort­ sett fra i tilfelle der skipsføreren i loven er gitt en selvsten­ dig plikt til å sørge for dette. Rederiet skal sørge for at for­ holdene legges til rette for at alle de som har sitt arbeid om bord, har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser etter loven. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om rederiets plikter etter denne bestemmel­ sen. § 7 Rederiets plikt til å etablere, gjennomføre og videre­ utvikle sikkerhetsstyringssystem Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og vi­ dereutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhets­ styringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte Forhandlinger i Odelstinget nr. 21 21 2007 284 1. feb. -- Voteringar skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etter­ levelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller i sik­ kerhetsstyringssystemet selv. Sikkerhetsstyringssyste­ mets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpas­ set behovet til rederiet og den aktiviteten det driver. Rederiet skal sørge for at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene til sikkerhetsstyringssystem, herunder om: a) innhold, omfang og dokumentasjon, b) sikkerhetsstyringssertifikater for skip, c) godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier, d) adgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssys­ tem for visse skip og adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjen­ nomføring av EØS­avtalen. § 8 Medvirkningsplikt for skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord Skipsføreren skal medvirke ved etableringen, gjen­ nomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyrings­ system etter § 7, og skal videre medvirke til at sikkerhets­ styringssystemet blir fulgt om bord og fungerer etter sin hensikt. Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at sikker­ hetsstyringssystemet blir fulgt om bord. Departementet kan gi forskrifter om medvirknings­ plikten, herunder adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS­avtalen. Kapittel 3 Teknisk og operativ sikkerhet § 9 Teknisk sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter om hvordan skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kra­ vene etter første ledd, herunder om: a) skrogstyrke og vanntett integritet, b) stabilitet og flyteevne, c) maskineri og elektriske installasjoner, d) brannsikring, e) navigasjonsutstyr, f) kommunikasjonsutstyr, g) redningsmidler. § 10 Måling av skip Et skip skal måles og være utstyrt med målebrev. Departementet kan gi forskrifter om måling, herunder om: a) hvilke skip som er målepliktige, b) ommåling, c) hvem som skal forestå målingen, d) målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling, e) anerkjennelse av utenlandske målebrev. § 11 Drift og vedlikehold Et skip skal drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ut fra skipets formål og det fartsområdet det er bestemt for, gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om hvordan et skip skal drives og vedlikehol­ des for å tilfredsstille kravene i første ledd. § 12 Last og ballast Et skip skal være lastet eller ballastet på en slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke settes i fare, og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues på annen måte. Departementet kan gi for­ skrifter med nærmere bestemmelser om last og ballast, herunder om farlig last, sikring av last, fribord og laste­ merker. Lasting og lossing skal skje på en slik måte at sikker­ heten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke tru­ es. Departementet kan gi forskrifter om lasting og lossing, herunder om laste­ og losseinnretninger. § 13 Sertifikater Departementet kan i forskrift stille krav om at skipet skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer, som dokumentasjon på at ski­ pet på utstedelsestidspunktet tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av loven. Sertifikater kan inneholde særskilte vilkår, og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikater, herunder om: a) hvilke sertifikater et skip skal være utstyrt med, b) utstedelse, gyldighet og vilkår, c) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd, d) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. § 14 Navigering Et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Departementet kan gi forskrift om krav til sikker navi­ gering, herunder om: a) sjøveisregler, b) bruk av navigasjonshjelpemidler, c) skipsbøker samt andre skipspapirer, d) tiltak hvor skipet eller et annet skip er i havsnød, e) tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare og lig­ nende forhold. § 15 Bemanning og vakthold Et skip skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Vaktholdet om bord skal være tilstrekkelig til å opp­ rettholde sikker navigering og andre sikkerhets­ og drifts­ funksjoner. 1. feb. -- Voteringar 285 2007 Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til bemanning og vakthold. § 16 Kvalifikasjonskrav og personlige sertifikater Den som har sitt arbeid om bord, må ha de kvalifika­ sjoner og eventuelle sertifikater som kreves for den aktu­ elle stillingen eller det arbeidet som skal utføres. Sertifi­ katet skal vise at de nødvendige kravene var oppfylt ved sertifikatets utstedelse, herunder krav til alder, tjeneste, helsetilstand, utdanning, språk og opplæring for stillin­ gen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifi­ kasjoner, herunder om: a) utstedelse og gradering av sertifikater, b) nødvendig dokumentasjon, c) anerkjennelse av utenlandske sertifikater, d) kvalifikasjonskontroll, e) adgang til å inndra sertifikater, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd, g) mønstring. § 17 Helsekrav Den som har sitt arbeid om bord, må være fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre en fare for andre om bord. Vedkommende skal legge frem helseer­ klæring som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la seg undersøke av lege når skipsføreren finner grunn til å kreve det. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring og legeundersøkelser, herunder om: a) minimumskrav til helse, syn og hørsel for ulike stillin­ ger, b) helseerklæring, c) godkjenning av leger, d) klagenemnd, e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd. § 18 Minstealder Den som har sitt arbeid om bord må ha fylt 16 år. De­ partementet kan gi forskrift om minstealder, herunder om: a) høyere minstealder for visse fartsområder, skip og stillinger, b) særskilte vilkår for at personer mellom 16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige vernetiltak for disse, c) adgang til å fravike kravene etter første ledd. § 19 Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) skipet er lastet og ballastet på en sikkerhetsmessig for­ svarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12, sjølovens § 131 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, b) navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer i henhold til § 14, jf. sjølovens §§ 132 og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødven­ dig kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunn­ leggende miljø­ og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke. Skipsføreren skal medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sik­ kerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet har de sertifikatene som kreves, jf. § 13 og for­ skrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 første ledd og sjølovens § 131 første ledd, samt forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, d) vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæ­ ring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som i første og annet ledd stilles til skipsføreren. § 20 Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt ar­ beid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sik­ kerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) navigeringen av skipet skjer på en sikker måte og at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte, jf. § 14 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, e) vedkommende selv er behørig kvalifisert og har gyl­ dig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. Kapittel 4 Personlig sikkerhet § 21 Sikkerhetsinnretninger og utstyr Et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr og det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre forholdsre­ gler som er nødvendige for å unngå eller redusere fare for liv og helse for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om: a) lysforhold, b) klima, c) forurensning, 2007 286 1. feb. -- Voteringar d) fysiske faktorer, e) rømningsveier, f) verne­ og sikkerhetsinnretninger. § 22 Tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres slik at hensynet til liv og helse og til et psykososialt arbeidsmiljø blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Ved tilret­ teleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutset­ ninger for å kunne utføre arbeidet på en måte som er sik­ kerhetsmessig forsvarlig. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om de kravene som stilles etter første ledd for å unngå eller redusere farer forbundet med arbeidet, her­ under om: a) kartlegging av farene og iverksettelse av hensiktsmes­ sige tiltak, b) nødvendige tiltak til opplæring og øvelse samt instruksjon av dem som har sitt arbeid om bord, c) tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets­ og ver­ neutstyr, d) plikt til å informere og drøfte farer forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid om bord. § 23 Arbeidstid Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døg­ net, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager. Departementet kan gi forskrift om arbeidstiden, her­ under om unntak fra bestemmelsene i første ledd, enten generelt eller for visse stillinger, samt om ekstraarbeid som følge av sikkerhetsmessige forhold. § 24 Hviletid Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvil­ ken som helst periode på 24 timer, og 77 timer i løpet av hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden kan deles i to perioder, hvorav en skal være på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. For sjøfolk som går vakter, gjelder bestemmelsene i første ledd ikke ved nødssituasjoner, ved arbeid som følge av en øvelse eller ved andre overordnede driftsforhold. Bestemmelsene i første ledd kan fravikes i bindende tariffavtale. For personer som inngår i bro­ eller maskin­ vakt, skal fravik i tariffavtale fra bestemmelsene i første ledd være begrenset til minst 6 sammenhengende timer under forutsetning av at ingen slik reduksjon strekker seg over mer enn 48 timer og at hviletiden er på minst 70 ti­ mer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer. Departementet kan gi forskrift om hviletid, herunder om fravik fra bestemmelsene i første ledd: a) på passasjerskip med skiftordning i innenriks fart etter at de berørte sjømanns­ og rederiorganisasjoner er hørt, b) på fiske­ og fangstfartøyer. § 25 Bo­ og fritidsmiljø De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende bo­ og fritidsmiljø. Det skal finnes tilstrekkelig med luga­ rer, oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat, rom for personlig hygiene og sykerom. Alle rom skal være til­ strekkelig store, og innredet og utstyrt slik at et godt ar­ beidsmiljø sikres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene i første ledd, under hensyn til hvor mange som arbeider om bord og skipets størrelse, konstruksjon, fartsområde og øv­ rige forhold. Departementet gir også forskrifter om krav til sertifikater vedrørende arbeids­ og levevilkår på skip. § 26 Forpleining De som har sitt arbeid om bord, skal få god og tilstrek­ kelig kost som skal være i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (mat­ loven) og forskrifter gitt i medhold av loven. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder krav til proviant­, kjøle­ og fryserom. § 27 Legemidler og behandling av syke Et skip skal være utstyrt med legemidler og annet som er nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord. Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning tas under behandling. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om hvem som kan utføre behandlingen. § 28 Verneombud og arbeidsmiljøutvalg På skip skal det være organisert verne­ og miljøarbeid. Det skal velges verneombud av og blant dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Departementet kan gi forskrift om verne­ og miljøar­ beid, herunder om: a) verneombuds oppgaver og rettigheter, b) arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver, c) samordning av verne­ og miljøarbeidet, d) unntak fra bestemmelsene i første ledd for visse skip. § 29 Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) den fastsatte hviletiden overholdes, jf. § 24 og for­ skrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipet har nødvendige innretninger og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak og andre for­ holdsregler for å sikre liv og helse for de som arbeider om bord, jf. § 21 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) bo­ og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar med §§ 25 og 26 og forskrifter gitt i medhold av bestem­ melsene, 1. feb. -- Voteringar 287 2007 c) skipet er utstyrt med nødvendige legemidler mv., jf. § 27 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) verne­ og miljøarbeidet om bord organiseres og gjen­ nomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til skipsføreren etter første og annet ledd. § 30 Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt ar­ beid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) det treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre liv og helse for de som arbeider om bord, jf. § 21 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) verne­ og miljøarbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestem­ melsen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. Kapittel 5 Miljømessig sikkerhet § 31 Forbud mot forurensning Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dum­ ping fra skipet, eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Forbudet mot utslipp eller dumping fastsatt i medhold av dette kapitlet gjelder ikke: a) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombord­ værendes helse eller for å redde liv, eller b) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes skade på skip, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller begrense utslippet. Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold av det, kom­ mer ikke til anvendelse på forurensning som utelukkende skyldes utforskning, utvinning og utnyttelse til sjøs av un­ dersjøiske naturforekomster. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som: a) skadelige stoffer, herunder organismer, b) utslipp, c) dumping, d) forbrenning. § 32 Teknisk miljømessig sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å unngå forurensning. § 33 Driften av skipet Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrift med nærmere krav til hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning, her­ under om: a) utslipp, dumping og forbrenning, b) bunkers og bunkring, c) ballasthåndtering, d) miljøsertifikater, e) dagbokføring av behandling av skadelige stoffer. § 34 Beredskap, varsling og rapportering Et skip skal ha nødvendig beredskap, herunder en be­ redskapsplan, for å kunne avverge eller eventuelt begren­ se virkningene av forurensning av det ytre miljø fra ski­ pet. Ved forurensning eller fare for forurensning, skal det umiddelbart varsles om hendelsen og om de tiltakene som er eller vil bli truffet for å avverge eller begrense virknin­ gene. En etterfølgende rapport om ulykken skal sendes tilsynsmyndigheten. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om: a) den beredskapen skipet skal ha, b) hva en beredskapsplan skal inneholde, c) hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje, d) unntak fra bestemmelsen i første ledd for visse skip. § 35 Levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte mot­ taksanlegg i land, så langt slike stoffer ikke kan håndteres forsvarlig om bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt. § 36 Skip som tas endelig ut av drift Et skip som skal tas endelig ut av drift skal håndteres på en forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller miljø. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt og om fjerning av skadelige stoffer om bord. § 37 Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) det varsles umiddelbart om forurensning eller fare for forurensning og settes i verk rimelige tiltak for å hindre slik forurensning eller begrense virkningen av den, samt at etterfølgende rapport innsendes, jf. § 34 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmel­ sen, 2007 288 1. feb. -- Voteringar b) skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med § 35 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. c) dagbøker som nevnt i § 33 annet ledd bokstav e føres på en korrekt måte. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipets utrustning er egnet til å hindre forurensning, jf. § 32 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i med­ hold av bestemmelsen, c) skipet har nødvendig beredskap for å avverge eller begrense forurensning fra skipet, jf. § 34 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til skipsføreren i første og annet ledd. § 38 Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt ar­ beid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestem­ melsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om de kravene som første ledd stiller til andre som har sitt arbeid om bord. Kapittel 6 Sikkerhets­ og terrorberedskap § 39 Forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger. De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med et identifikasjonsbevis. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om kravene til sikkerhets­ og terrorberedska­ pen på skip, herunder om: a) hvilke skip som skal være omfattet av reglene, b) plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering, c) plikt til å ha en godkjent sikkerhets­ og terrorbered­ skapsplan for skipet, d) plikt til å utpeke og lære opp særskilt personell med ansvar for sikkerhets­ og terrorberedskap på skipet og i rederiet, e) terroralarmsystem på skipet, f) kontroll av personer og gjenstander som er eller skal om bord på skipet, g) utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis, h) sikkerhets­ og terrorberedskapssertifikater. § 40 Bruk av maktmidler Når det er nødvendig for å hindre eller beskytte mot handlinger som nevnt i § 39 første ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes maktmidler. I andre situasjoner der dette er nødvendig for å opprett­ holde ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt i første ledd, så langt de er for­ holdsmessige. Retten til å iverksette tiltak og anvende maktmidler til­ ligger skipsføreren. Enhver som befinner seg om bord, plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes. Departementet kan gi forskrift om bruk av tiltak og maktmidler i henhold til første og annet ledd. Kapittel 7 Tilsyn § 41 Tilsynsmyndighet Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven. Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende institusjon. Avtalen skal regu­ lere omfanget av og vilkårene for slik overlatelse. Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at tilsyn eller tilsynsmyndighet på avgrensede områder overlates til private eller til utenlandske eller internasjona­ le myndigheter. § 42 Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, jf. § 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer: a) systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske tiltak, b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bok­ stav a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt i lov og forskrift. Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig måte. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennom­ føringen av tilsynet med sikkerhetsstyringssystem. § 43 Tilsynet med norske skip Det skal føres tilsyn med norske skip. Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted helt eller delvis, med mindre Norges folke­ rettslige forpliktelser er til hinder for slikt unntak. Tilsynet i henhold til første og annet ledd kan omfatte forhold som nevnt i kapittel 3, 4, 5 og 6 i denne loven og skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av loven, er oppfylt. Rederiet har plikt til å be om tilsyn av norsk skip når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold av denne loven. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om: a) hyppighet, innhold og omfang av tilsynet, herunder besiktelse, b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet, herunder besiktelse, c) rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve til­ syn, herunder besiktelse. 1. feb. -- Voteringar 289 2007 § 44 Tilsynet med utenlandske skip Det kan foretas tilsyn av utenlandske skip som nevnt i § 2 første ledd, jf. § 3 annet ledd. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om slikt tilsyn, herunder om: a) hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet, b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet. § 45 Plikt for rederiet, skipsføreren og andre til å medvir­ ke til tilsynet Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel, og skal blant annet: a) gi alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet, og b) utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og annet materiale. Plikt til medvirkning som nevnt i første ledd påhviler også andre, så langt slik medvirkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller avtale. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og rederikontorer. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og re­ derikontorer. § 46 Bistandsplikt Rederiet og skipsføreren skal yte bistand til utenlands­ ke og internasjonale tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Departementet kan gi forskrift om bistandsplikten etter første ledd. § 47 Rederiets melde­ og rapporteringsplikt Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding når det har inngått avtale om: a) bygging av skip, b) ombygging av skip, c) kjøp av skip. Rederiet eller skipsføreren skal gi tilsynsmyndigheten melding ved sjøulykker etter regler om slik meldeplikt gitt i eller i medhold av lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfar­ ten, og skal videre gi melding ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord. Rederiet skal også gi rapport om andre forhold som det er av betydning for tilsynsmyndigheten å kjenne til, her­ under om verne­ og miljøarbeid. Departementet kan gi forskrift om melde­ og rapporte­ ringsplikten etter denne paragrafen. § 48 Gebyrer Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatut­ stedelse, måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Gebyr fastsatt med hjemmel i første ledd er tvangs­ grunnlag for utlegg. Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive ge­ byr som nevnt i første ledd, kan den inndrive gebyr ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dek­ ningsloven § 2­7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyr ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteret­ ten får rettsvern ved registrering i et register eller ved un­ derretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­9 første ledd. Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse. Kapittel 8 Forvaltningstiltak § 49 Pålegg om tiltak Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkom­ met, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet å gjennom­ føre nødvendige tiltak innen en bestemt tidsfrist. Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tids­ fristen, kan det iverksettes tiltak som nevnt i § 50 til § 54. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om rederiets plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd. § 50 Tvangsmulkt Hvis rederiet ikke har etterkommet et pålegg etter § 49 innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etter­ kommet. I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle pålegget etter § 49, slik at tvangs­ mulkten begynner å løpe først når pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten av de sikkerhets­ og miljøhensyn som pålegget skal ivareta og kostnadene ved å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyndighe­ ten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafal­ le påløpt mulkt. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulk­ tens størrelse og varighet. § 51 Tilbaketrekking av sertifikater Hvis rederiet ikke etterkommer pålegg etter § 49 eller betaler gebyrer i henhold til § 48 innen den fastsatte tids­ fristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om tilbaketrekking av sertifikater. § 52 Tvangstiltak overfor skip Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødven­ dige tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, så­ fremt: 2007 290 1. feb. -- Voteringar a) skipet ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til tek­ nisk, operativ, personlig eller miljømessig sikkerhet, og manglene klart utgjør en fare for de interessene som vedkommende krav er satt for å beskytte, b) rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyn­ digheten i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn eller ikke etterkommer påbud etter § 45, c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord. Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle på­ legg som skipet må etterkomme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd kan oppheves eller en­ dres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres for rederiets regning og risiko. Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første ledd, herunder om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko. § 53 Stansing og bording av skip i fart Når det foreligger grunn til mistanke om at skip har opptrådt i strid med relevante internasjonale bestemmel­ ser eller krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift som gjelder for skipet, jf. § 3, kan tilsynsmyndigheten in­ nenfor de grensene som følger av folkeretten, stanse og borde skipet i fart for besiktelse med sikte på å undersøke forholdet nærmere, om nødvendig med bruk av tvang. De­ partementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmel­ ser om besiktelse som nevnt i første punktum, herunder om når slik besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av tvang. § 54 Nektelse av adgang til norsk sjøterritorium for uten­ landsk skip Oppfyller ikke et utenlandsk skip de krav som stilles til det etter relevante internasjonale bestemmelser, lov eller forskrift, kan det nektes adgang til norsk sjøterritorium. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring etter første ledd herunder bestemmelser om nektelse av anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakehol­ delser, forhold ved skipets flaggstat og andre sikkerhets­ messige forhold. Kapittel 9 Administrative sanksjoner § 55 Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet for­ settlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 9, 11, 12, 13, § 15 første ledd, § 16, §§ 21, 22, 24 eller §§ 32 til 36. Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19, 29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 12 og 14, § 15 annet ledd, §§ 22 og 24 eller §§ 32 til 35. Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredel­ sesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav e og § 38, forsettlig eller uakt­ somt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 16 eller 33. Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfellet. Der det skal anvendes faste satser, må disse fremgå av forskrift gitt i medhold av lo­ ven. Dersom det ikke skal anvendes faste satser, skal det i forskrift angis hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen, og det skal fastsettes et maksi­ mum. Oppfyllelsesfristen for overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble truffet. Departementet kan gi nærmere forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr, herunder om: a) faste satser for overtredelsesgebyret, b) hvilke momenter det skal legges vekt på ved utmålin­ gen når det ikke anvendes faste satser, og maksi­ mumsbeløp for slike tilfeller, c) adgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere oppfyl­ lelsesfrist enn i fjerde ledd, eller å utsette fristen, d) renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. § 56 Overtredelsesgebyr mot rederiet Hvis noen som har handlet på vegne av rederiet, har overtrådt en bestemmelse som nevnt i § 55 første til tredje ledd, kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtredel­ sesgebyr. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om rederiet skal ilegges overtredel­ sesgebyr og ved utmålingen av gebyret skal det særlig leg­ ges vekt på: a) hvor alvorlig overtredelsen er, b) om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser, d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) om det foreligger gjentakelse, f) rederiets økonomiske evne. Rederiet er også solidarisk ansvarlig for overtredelses­ gebyr som ilegges skipsføreren eller andre som har sitt ar­ beid om bord etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 55. Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­ stemmelser om overtredelsesgebyr mot rederiet etter førs­ te og annet ledd og om det solidariske ansvaret etter tredje ledd. § 57 Inndrivelse av overtredelsesgebyr Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved inndrivelse av overtredelsesgebyr gjelder be­ stemmelsen i § 48 annet ledd tilsvarende. 1. feb. -- Voteringar 291 2007 For å sikre betaling av overtredelsesgebyr etter §§ 55 og 56 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan tilsyns­ myndigheten forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak inntil over­ tredelsesgebyret er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sik­ kerhet for beløpet. Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter første punktum avsluttes, skal rederiet stille til­ strekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene ved tiltaket. Kapittel 10 Straffansvar § 58 Brudd på rederiets plikter når det gjelder sikker­ hetsstyringssystem Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt vesentlig unn­ later å etablere, gjennomføre og videreutvikle et sikker­ hetsstyringssystem i samsvar med § 7 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. § 59 Brudd på rederiets plikter når det gjelder den tek­ niske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 9, jf. § 6 om prosjekteringen, byggingen og utrustningen av skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 11, jf. § 6 om driften og vedlikeholdet av skipet, c) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 13, jf. § 6 om sertifikater, d) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 15 første ledd, jf. § 6 om bemanningen av skipet, e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 16, jf. § 6 med krav om å sørge for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner og sertifikater. § 60 Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten ombord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plik­ ter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav b til å sørge for at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plik­ ter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav c til å sørge for at vaktholdet om bord er sik­ kerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav a til å sørge for at skipet er lastet eller ballastet på en sikker­ hetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav a til å med­ virke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav d til å med­ virke til at vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert i henhold til kra­ vene i § 16 med forskrifter. § 61 Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den tekniske og operative sik­ kerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt ve­ sentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav c, til å medvirke til at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt ve­ sentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med for­ skrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller grovt uakt­ somt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav a til å med­ virke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav b til å medvirke til at skipet er lastet eller ballastet på en sik­ kerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav e til å med­ virke til å være behørig kvalifisert i henhold til kra­ vene i § 16 med forskrifter. § 62 Brudd på rederiets plikter når det gjelder den per­ sonlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 21, jf. § 6 med krav til innretninger, utstyr og sik­ kerhetstiltak om bord på skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 22, jf. § 6 med krav til tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det psykososi­ ale arbeidsmiljøet. Med bøter straffes den som på vegne av rederiet for­ settlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmel­ ser gitt i eller i medhold av § 6, jf. § 24 med krav om å påse at reglene om hviletid overholdes. 2007 292 1. feb. -- Voteringar § 63 Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 førs­ te ledd bokstav a til å sørge for at arbeidet om bord er til­ rettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvar­ lig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet i henhold til kravene i § 22 med forskrifter. Med bøter straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestem­ melser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav b til å sørge for at den fastsatte hviletiden overholdes i hen­ hold til kravene i § 24 med forskrifter. § 64 Brudd på rederiets plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 32 og 33, jf. § 6 med krav til den tekniske miljømessige sikker­ heten og til driften av skipet. § 65 Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav a til å sørge for at det foretas varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning i henhold til kravene i § 34 annet ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav b til å med­ virke til at driften av skipet legges opp og gjennomfø­ res i henhold til kravene i § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav c til å sørge for korrekt dagbokføring, jf. § 33 annet ledd bokstav e med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav a til å med­ virke til at skipet er utrustet i henhold til kravene i § 32 med forskrifter slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljøet fra skipet i strid med § 31. § 66 Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 38 til å medvirke til at driften av skipet leg­ ges opp og gjennomføres i henhold til § 33 med forskrif­ ter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. § 67 Brudd på rederiets og skipsførerens plikt til å følge tilsynsmyndighetens vedtak Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører eller den som på vegne av rederiet forsettlig unnlater å føl­ ge tilsynsmyndighetens vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 52 og 53. § 68 Straffansvar for den som ikke er offentlig tjeneste­ mann Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme straf­ ferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn i hen­ hold til den Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902. § 69 Fellesbestemmelser Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmel­ sene i dette kapittel er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. Dersom en annen enn den som er å anse som rederi i henhold til § 4 reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner av skipet, kommer bestemmelsene i §§ 58, 59, 62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse. Fengselsstraff kan ikke anvendes når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter. Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse der­ som forholdet rammes av en strengere straffebestemmel­ se. § 70 Inndrivelse av bot eller foretaksstraff For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet eller fore­ taksstraff etter straffeloven § 48 a som rederiet, skipsføre­ ren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndig­ heten beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller foretaksstraffen er betalt eller det er stilt til­ strekkelig sikkerhet for beløpet. Etter begjæring fra påtalemyndigheten, kan retten også beslutte at rederiet skal stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene som er forbundet med tiltak som fastsettes etter første ledd før tiltaket avsluttes. Kapittel 11 Øvrige bestemmelser § 71 Sjøassurandørers taushetsplikt Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 1­6, har forsikringsselskaper ad­ gang til å utlevere opplysninger som er av direkte betyd­ ning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkom­ mende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til be­ siktigelsesinstitusjoner, internasjonale forsikrings­ og sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjø­ fartsmyndigheter. Første punktum gjelder tilsvarende for skip som har vært forsikret i vedkommende selskap i løpet av de siste tre årene før den datoen det anmodes om utle­ 1. feb. -- Voteringar 293 2007 vering av opplysninger eller den datoen forsikringsselska­ pet utleverer opplysninger uten forutgående anmodning. Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd. Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det tilstrek­ kelig å sende forsikringstakeren melding om at slike opp­ lysninger er utlevert og hvem som er mottaker av opplys­ ningene. § 72 Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, med mindre annet følger av reglene i annet ledd. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringen i § 74 annet ledd nr. 8 i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 475 trer i kraft fra det tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre lover blir satt i kraft. Fra samme tidspunkt trer opphevingen av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 4 første ledd bokstav a, § 5 og §§ 17 til 23 i kraft. § 73 Overgangsbestemmelser Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som oppheves, jf. § 74, skal gjelde inntil annet er bestemt. § 74 Opphevelse av og endring i andre lover Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover: 1. lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjø­ dygtighed m.v. 2. lov 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer. 3. lov 17. juni 1966 nr. 2 om luftputefartøyer. 4. lov 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidsta­ kere på skip m.v. 5. lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hvileti­ den på skip. 6. lov 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innret­ ninger i sjøen Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1. I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer: § 304, § 305, § 312, § 315, § 416, § 420, § 422 første ledd, § 424 og § 427 oppheves. § 308 første ledd nr. 1 oppheves. § 308 første ledd nr. 2 og 3 blir nye nr. 1 og 2. § 414 første ledd skal lyde: Hvis noen overtrer det som i norsk lov eller med hei­ mel i norsk lov er bestemt om hyrekontrakt og avreg­ ningsbok, om anmeldelse, frammøte eller om avholdelse av bevisopptak, straffes han med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. § 418 skal lyde: Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskrifter gitt av Kongen om sjøfarten i norsk territorialfarvann. Foreligger skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder. § 419 skal lyde: Med bøter straffes den som 1. ikke iakttar det som i eller i medhold av norsk lov er fastsatt om registrering eller merking av skip eller annet fartøy eller om plikt til å ha forsikring eller om forbud mot bruk av fartøy som ikke er registrert, mer­ ket eller forsikret, eller 2. uberettiget anbringer, fjerner, endrer eller skjuler nasjonalitets­ eller registreringsmerker på et registrert skip, eller 3. ikke etterkommer departementets pålegg om å opp­ nevne representant eller bestyrende reder i tilfelle som nevnt i sjøloven § 3. På samme måte straffes den som overtrer det som i eller i medhold av sjømannslov av 30. mai 1975 nr. 18 eller lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten er fastsatt om plikt til å ha til stede om bord skipspapirer samt avtrykk av lover, forskrifter og tariffavtaler. 2. I lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk (gjelder bare for Sval­ bard) skal § 1 annet ledd første punktum lyde: Unntatt fra loven er brannfarlig vare om bord på skip som går inn under lov om skipssikkerhet (skipssikkerhets­ loven) eller under forskrifter fastsatt med hjemmel i nevn­ te lov. 3. I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) skal § 1 annet ledd bokstav a første punktum lyde: a) eksplosiv vare om bord på skip som går inn under lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) eller under forskrifter fastsatt med hjemmel i nevnte lov. 4. I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende endringer: §§ 26, 40, 41, 42 og 48 oppheves. § 1 annet ledd skal lyde: For personer som verken er bosatt i Norge eller er nors­ ke statsborgere og som er ansatt av utenlandsk arbeidsgi­ ver for å betjene passasjerer på turistskip gjelder bare be­ stemmelsene i § 4, § 18 nr. 1 første og annet ledd; dog unntatt retten til omplassering i annet ledd, § 18 nr. 3 samt § 27, kapittel II A og kapittel II B, §§ 39, 43, 45 og 49. Statsborgere i land som omfattes av EØS­avtalen skal reg­ nes likt med norske statsborgere. § 4 skal lyde: Regler om lavalder mv. finnes i lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)§ 18. § 12 nr. 1 bokstav a og b skal lyde: a) skipet ikke oppfyller kravene i lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven), og rederiet ikke sørger for å avhjelpe manglene, b) rederiet eller skipsføreren unnlater å etterkomme krav om besiktelse i henhold til lov om skipssikkerhet 2007 294 1. feb. -- Voteringar (skipssikkerhetsloven) § 43 femte ledd bokstav c og forskrifter fastsatt i medhold av den bestemmelsen. 5. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall gjøres følgende endringer: § 5 annet ledd skal lyde: For forurensning fra det enkelte transportmiddel gjel­ der det som er fastsatt i eller i medhold av produktkontrol­ loven, vegtrafikkloven, skipssikkerhetsloven, havneloven, luftfartsloven og jernbaneloven i stedet for bestemmelse­ ne i denne loven. Ny § 32 a skal lyde: § 32 a Mottaksanlegg for avfall fra skip Forurensningsmyndigheten kan gi forskrifter om eta­ blering og drift av mottaksanlegg i land for avfall og las­ terester fra skip. Forurensningsmyndigheten kan her­ under pålegge den enkelte kommune, havnemyndighet, havneeier eller andre å sørge for at det finnes tilstrekke­ lige leveringsmuligheter og gi bestemmelser om videre transport og disponering av mottatt avfall. Forurensningsmyndigheten kan gi forskrifter om beta­ ling av gebyr ved anløp i havn med mottaksanlegg og be­ taling av gebyr for levering av avfall og lasterester i havn. 6. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­ fesaker skal § 277 første ledd nr. 2 lyde 2) overtredelse av straffeloven kap 30 og 42, lov 20 juli 1893 nr. 2 om stranding og vrak §§ 1, 2 og 5 og annen overtredelse av tjenesteplikter som sjømann og lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) kapittel 10. 7. I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd skal lyde: Skip som registreres i norsk internasjonalt skipsregis­ ter skal tildeles kjenningssignal av Skipsregistrene som skiller seg tydelig fra kjenningssignal som tildeles andre norske skip. § 7 skal lyde: Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) §§ 23 og 24 gjelder for skip i dette register. Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid skal godtgjø­ res som fastsatt i avtale mellom partene. 8. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer: § 7 annet ledd annet punktum skal lyde: Skipsregistrene kan samtykke i at skipet også i andre tilfeller blir gitt nytt navn når det er rimelig grunn til det. § 7 tredje ledd skal lyde: Skipsnavn kan ved melding til Skipsregistrene reserve­ res så snart det er sluttet avtale om kjøp eller bygging av skipet. Også i andre tilfeller kan Skipsregistrene , når det er grunn til det, reservere et skipsnavn for en søker for et tidsrom av inntil 5 år om gangen. Når et navn er reservert, har det samme vern som navn på skip som er innført i skipsregisteret. § 7 fjerde ledd oppheves. § 11 tredje ledd skal lyde: Norsk skip med største lengde under 15 meter kan på begjæring av eieren innføres i skipsregisteret, dersom største lengde er minst 7 meter eller skipet er merkepliktig etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) eller skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet. Når skipet er inn­ ført i skipsregisteret, gjelder reglene i dette kapittel. Retts­ vern etter panteloven §§ 3­2, 3­6, 3­12 eller 3­17 for av­ talepant i skip mellom 7 og 10 meter bortfaller dersom rettsvernet ikke er fornyet i samsvar med pantelovens § 3­3 innen ett år fra den datoen dette ledd trer i kraft. På sam­ me måte bortfaller rettsvern etter panteloven §§ 5­4 og 5­ 6 for utleggspant dersom det ikke er fornyet i samsvar med panteloven § 5­3. § 13 annet ledd sjette punktum skal lyde: Ved salg gis melding av både kjøperen og selgeren, men av selgeren hvis salget medfører at skipet ikke lenger er å anse som norsk. § 136 femte ledd oppheves. § 408 annet ledd skal lyde: Om bruk av maktmidler gjelder reglene i lov om skips­ sikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 40 annet og tredje ledd. Om opptak av forklaring gjelder sjømannsloven § 49 til­ svarende for passasjerer. I kapittel 18 gjøres følgende endringer: Overskriften i kapittel 18 skal lyde: Undersøkelse av sjøulykker, sjørettsskjønn Avsnitt I og § 471 oppheves. § 475 fjerde ledd første punktum skal lyde: Ved arbeidsulykke som rammer arbeidstaker om bord på skipet skal melding i stedet skje etter reglene gitt i og i medhold av lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 47. § 489 første ledd tredje punktum skal lyde: Er det skjellig grunn til mistanke om at reglene om skipssikkerhet eller sikkerhet til sjøs er overtrådt, skal også vedkommende politimester varsles. I kapittel 20 gjøres følgende endringer: Avsnitt II og § 506 oppheves. 9. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten gjøres føl­ gende endringer: 1. feb. -- Voteringar 295 2007 § 11 første ledd bokstav a skal lyde: a. lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) kapittel 5. § 12 første ledd bokstav b skal lyde: b. lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven), med unntak av kapittel 5. § 12 første ledd bokstav d oppheves. 10. I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter gjø­ res følgende endringer: § 1 nr. 2 skal lyde: fritidsbåt, enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann med en største leng­ de på inntil 24 meter, og som brukes utenfor næringsvirk­ somhet. § 20 nytt annet ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrift om i hvilken utstrekning loven og forskrifter gitt i medhold av loven skal få anvendelse på utenlandske fritidsbåter i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, i Norges økono­ miske sone og på norsk kontinentalsokkel, med de be­ grensninger som følger av folkeretten. I § 23 skal paragrafoverskriften lyde: Utstyr § 23 nytt annet ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrifter om rednings­ og flyteutstyr og om krav til annet utstyr, herunder om: 1. kommunikasjonsutstyr; 2. brannslokningsutstyr; 3. annet sikkerhetsutstyr. I § 24 skal paragrafoverskriften lyde: Navigering § 24 nytt første ledd skal lyde: En fritidsbåt skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Nåværende første ledd i § 24 blir annet ledd § 24 annet ledd nytt punkt 4 og 5 skal lyde: 4. faremeldinger, nødmeldinger og nødsignaler, 5. sjøveisregler Ny § 26 a skal lyde: § 26 a Måling av fritidsbåter Kongen kan gi forskrift om måling av fritidsbåter, her­ under om a) hvilke fritidsbåter som er målepliktige, b) hvem som skal foreta målingen, c) dokumentasjon vedrørende måling, d) båteierens medvirkningsplikt ved målingen, e) gebyr. Ny § 26 b skal lyde: § 26 b Krav til fører av fritidsbåt Kongen kan gi forskrift om at fører av fritidsbåt må oppfylle krav til minstealder, helsetilstand, opplæring og andre kvalifikasjoner. Forskriften fastsetter bestemmel­ ser om kontroll med at kravene oppfylles og om gebyr. § 31 skal lyde: Bestemmelsen i § 26 b gjelder tilsvarende for småbåter. Overskriften til kapittel 5 skal lyde: Kapittel 5 Forurensning § 38 skal lyde: § 38 Forbud mot forurensning m.v. Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dum­ ping fra fritidsbåt eller ved forbrenning av skadelige stof­ fer eller på annen måte i forbindelse med fritidsbåten er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller av for­ skrift fastsatt med hjemmel i lov. Båteieren og båtføreren skal sørge for at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø i strid med første ledd, og skal treffe rimelige tiltak for å begrense virkningene av forurensning. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om forbudet mot forurensning og om pliktene etter annet ledd, herunder om: a) hva som skal anses som skadelige stoffer og som utslipp, dumping og forbrenning, b) hvordan fritidsbåter skal håndteres for å unngå forurensning, c) hvilke tiltak som skal settes i verk dersom forurens­ ning oppstår, d) levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg. § 39 skal lyde: § 39 Tekniske innretninger og utstyr Kongen kan gi forskrifter om hvordan fritidsbåter skal være innrettet og utstyrt, slik at det ikke skjer forurens­ ning i strid med § 38 første ledd. § 40 skal lyde: § 40 Bruk av vannscootere og liknende mindre fartøyer Denne bestemmelsen gjelder vannscooter og liknende motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan be­ tegnes som båter. Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfeller om fartøy av en viss type omfattes av første ledd. Bruk av fartøy som nevnt i første ledd er ikke tillatt. Nåværende § 39 annet til fjerde ledd blir nytt fjerde til sjette ledd i § 40. Nåværende § 40 blir ny § 40 a. 2007 296 1. feb. -- Voteringar § 40 a skal lyde: § 40 a Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmel­ sen i § 40 tredje ledd eller bestemmelser i forskrift fast­ slått med hjemmel i § 40 tredje ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter. Ny § 41 a skal lyde: § 41 a Forvaltningstiltak Er krav fastsatt i eller i medhold av kapittel 3 og 5 ikke etterkommet, kan eieren eller føreren pålegges å gjen­ nomføre nødvendige tiltak innen en bestemt tidsfrist. Er pålegg etter første ledd ikke etterkommet innen fris­ ten, kan det treffes vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet. Mulkten begynner å løpe når en ny frist for å oppfylle pålegget etter første ledd er ut­ løpt uten at det er oppfylt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet ses hen til hvor viktige sik­ kerhets­ og miljøhensyn pålegget skal ivareta, og kostna­ dene ved å oppfylle pålegget. Tvangsmulkt tilfaller statskassen. Når sterke hensyn tilsier det, kan påløpt mulkt reduseres eller frafalles. Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet og hvem som kan fatte vedtak om tvangs­ mulkt. I særlige tilfeller kan det nedlegges forbud mot at en fritidsbåt forlater havn eller fastsettes andre nødvendige tiltak dersom båten klart utgjør en fare for liv og helse eller miljø. Kongen gir nærmere forskrifter om slike tvangstiltak, herunder om hvem som kan fatte vedtak. 11. I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy skal § 7 annet ledd bokstav c lyde: c) Transport av inntil 12 personar, såframt det ikkje vert krevd passasjersertifikat etter lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). 12. Endringene i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 11 tredje ledd tredje og fjerde punktum i nr. 8 opp­ heves ett år etter ikrafttredelsen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.) I I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgen­ de endringer: § 3 første ledd tredje punktum oppheves. § 4 nr. 4 og 5 skal lyde: 4. kommune der sparebanken har en eller flere avdelin­ ger, jfr. § 17, 5. den eller de avdelinger som har lokalt forstanderskap, jfr. § 17 a, og den eller de avdelinger som har lokal kontrollkomité, jfr. § 17 b, § 7 første ledd nr. 1 til 3 skal lyde: 1. forstanderskap, 2. kontrollkomité, 3. styre. § 7 nytt femte ledd skal lyde: Sparebankens styre og ledelse er ansvarlig for virk­ somheten i lokale organer. § 12 nytt femte ledd skal lyde: Etter forslag fra styret avgjør forstanderskapet: 1. opprettelse og nedleggelse av filial i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor, 2. fordeling av det beløp som etter § 28 kan gis til all­ mennyttige formål, 3. opptak av ansvarlig lånekapital. § 14 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde: En sparebank skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Ved tilsetting av daglig leder skal det straks sendes melding til Kredittilsynet. Daglig leder tilsettes på oppsi­ gelse, og oppsigelsesfristen må fra sparebankens side ikke være lenger enn seks måneder. Daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder le­ der av avdeling eller filial, kan ikke være medlem av sty­ ret. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets be­ handling av saker og har rett til å uttale seg, med mindre annet bestemmes av styret i den enkelte sak. § 14 nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjet­ te ledd. § 17 oppheves. Nåværende § 17 a blir § 17 og skal lyde: § 17. Vedtektene kan bestemme at banken skal ha en eller flere avdelinger med egne styrer (lokalstyrer) som hvert skal ha minst tre medlemmer. 1. feb. -- Voteringar 297 2007 Avdelingens leder ansettes av sparebankens styre etter innstilling fra lokalstyret. Medlemmer av det lokale styre velges av det lokale for­ standerskap. Har avdelingen ikke lokalt forstanderskap, velges medlemmene av sparebankens forstanderskap. Formann og nestformann velges særskilt. Hvis ikke annet er bestemt i loven eller vedtektene, gjelder lovens bestemmelser om sammensetningen av og medlemmer i sparebankens styre tilsvarende for det loka­ le styret så langt de passer. Godtgjørelse til medlemmene av det lokale styret fastsettes dog av sparebankens for­ standerskap eller styre etter nærmere bestemmelse i ved­ tektene. Ved praktiseringen av bestemmelsen i § 14 første ledd annet og sjette punktum regnes med antall ansatte ved avdelingen. Sparebankens styre utarbeider instruks for det lokale styret, jfr. § 17 a annet ledd nr. 5. Instruksen skal godkjen­ nes av sparebankens forstanderskap. Nåværende § 17 b blir § 17 a og skal lyde: § 17 a. Har en sparebank lokal avdeling med eget styre, jfr. § 17, kan vedtektene bestemme at avdelingen skal ha lokalt forstanderskap. Reglene i §§ 8, 8 a, 8 b, 8 c og 9 gjelder tilsvarende for det lokale forstanderskap så langt de passer. Ved praktiseringen av bestemmelsene i § 8 an­ net ledd annet til fjerde punktum regnes med antall ansat­ te ved avdelingen. Det lokale forstanderskap skal: 1. velge sin formann og nestformann, 2. velge medlemmer og varamedlemmer til det lokale styret, jfr. § 17 tredje ledd, 3. velge medlemmer og varamedlemmer til den lokale kontrollkomité, jfr. § 17 b, 4. gjennomgå avdelingens regnskap og lokalstyrets års­ beretning, 5. uttale seg om forslag til instruks for det lokale styret. De bestemmelser som gjelder for forstanderskapet etter § 11 annet til sjuende ledd, gjelder tilsvarende for det lokale forstanderskap. Det lokale forstanderskap skal etter forslag fra det lo­ kale styret, fordele det gavebeløp som etter vedtak av spa­ rebankens forstanderskap skal utdeles i avdelingens dis­ trikt. Nåværende § 17 c blir § 17 b, hvor første punktum skal lyde: For avdeling med lokalt styre, jfr. § 17, kan vedtektene bestemme at det skal velges lokal kontrollkomité for sted­ lig kontroll under tilsyn av sparebankens kontrollkomité. § 18 første ledd første punktum skal lyde: Medlem av forstanderskap, lokalt forstanderskap, kontrollkomité, lokal kontrollkomité, styre, lokalstyre, daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller filial, må ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som han selv eller noen som han er gift med eller så nær i slekt­ eller svogerskap med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk særinter­ esse i. § 20 skal lyde: § 20. Allmennaksjeloven § 6­17 om godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder tilsvarende for godtgjørelse fra andre enn banken. II I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer: § 8 første ledd tredje punktum oppheves. § 9 skal lyde: § 9. En forretningsbank skal ha et styre med fra fem til ni medlemmer. Det skal være allsidig sammensatt. En forretningsbank skal ha en daglig leder som tilset­ tes av styret. En daglig leder tilsettes på oppsigelse og oppsigelsesfristen må fra bankens side ikke være lengre enn seks måneder. Daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder le­ der av avdeling eller filial, kan ikke være medlem av sty­ ret. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets be­ handling av saker og har rett til å uttale seg, med mindre annet bestemmes av styret i den enkelte sak. Styrets medlemmer velges av representantskapet. Ett medlem skal være ansatt i banken. Dette medlem skal ha et personlig varamedlem med møte­ og talerett. Formann og nestformann velges særskilt. Valget forberedes av en valgkomité som velges av re­ presentantskapet og som har medlemmer fra begge grup­ per i representantskapet, jf. § 11 tredje og fjerde ledd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om valget av de an­ sattes medlem og varamedlem til styret. § 11 nåværende fjerde til åttende ledd blir nye tredje til sjuende ledd. § 12 første ledd skal lyde: En forretningsbanks avdeling utenfor hovedkontorets kommune skal, dersom representantskapet bestemmer det, ha eget styre med fra fire til sju medlemmer. Ett med­ lem velges av og blant de ansatte ved avdelingen -- dersom avdelingen har 15 ansatte eller flere. De øvrige medlem­ mer velges av representantskapet. For medlemmer av av­ delingsstyret gjelder for øvrig de samme bestemmelser som for medlemmer av bankens styre, jf. dog § 25 fjerde ledd siste punktum. Bankens styre fastsetter instruks for avdelingsstyret. Instruksen skal godkjennes av represen­ tantskapet. Kongen kan gi nærmere forskrifter om valget av de ansattes medlem til avdelingsstyret. § 12 nytt tredje ledd skal lyde: Forretningsbankens styre og ledelse er ansvarlig for virksomheten i avdelingsstyret og distriktsrådet. § 15 skal lyde: § 15. Etter forslag fra styret gjør representantskapet vedtak om: 1. opprettelse av filial eller avdelingskontor og nedleg­ gelse av filial eller avdelingskontor i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor, Trykt 1/6 2007 2007 298 1. feb. -- Voteringar 2. om og i tilfelle hvor stort utbytte som skal deles ut til aksjeeierne innenfor det høyeste beløp som styret fast­ setter og fra hvilket tidspunkt det vedtatte utbytte kan utbetales. § 17 første ledd første punktum skal lyde: Medlem av styre, avdelingsstyre, kontrollkomité, re­ presentantskap, eller distriktsråd, daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller filial, må ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørs­ mål som han selv eller noen som han er gift med eller så nær i slekt­ eller svogerskap med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk særinteresse i. III I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 6­4 første ledd tredje punktum lyde: Panteretten utgjør fem prosent av formuesgodets be­ regnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbrin­ ger, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hvert real­ registrerte panteobjekt. IV I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond skal § 4­8 annet ledd nr. 4 lyde: 4. 25 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av foretak hjem­ mehørende i en EØS­stat etter bestemmelsene i finan­ sieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV. V I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengeve­ senet mv. (sentralbankloven) skal § 11 nytt fjerde ledd lyde: Hovedstyret kan bestemme at den som skal utføre ar­ beid eller tjeneste for banken, eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken, må framlegge politi­ attest dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Det samme gjelder dersom senere endringer i en ansatts stil­ ling eller arbeidsoppgaver gjør at sikkerhetsmessige grunner tilsier at det framlegges politiattest. Tidsbe­ grensningene i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistre­ ring § 6 gjelder ikke. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder regler om hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattesten og om behandlingen av politiattester som er framlagt for banken. VI I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endringer: Overskriften til kapittel 2 underkapittel IV skal lyde: IV Obligasjoner med fortrinnsrett § 2­25 skal lyde: § 2­25 Virkeområde Underkapittelet gjelder kredittforetaks rett til å ta opp lån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Med obligasjoner med fortrinnsrett menes ihendehaverobliga­ sjoner utstedt som mengdegjeldsbrev med fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets sikkerhetsmasse, jf. § 2­28. § 2­26 skal lyde: § 2­26 Beskyttet betegnelse Betegnelsen obligasjoner med fortrinnsrett kan bare benyttes om obligasjoner som er omfattet av reglene i det­ te underkapittelet. Nåværende § 2­26 blir § 2­27 og skal lyde: § 2­27 Virksomhetsbegrensning og meldeplikt ved opp­ start Kredittforetak kan oppta obligasjonslån gjennom ut­ stedelse av obligasjoner med fortrinnsrett når kredittfore­ takets vedtektsfastsatte formål er: a) å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypotek­ lån, lån sikret ved pant i andre realregistrerte formues­ goder eller offentlige lån, og b) å finansiere utlånsvirksomheten hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Kredittforetak skal gi melding til Kredittilsynet senest 30 dager før det første gang usteder obligasjoner med for­ trinnsrett. Når hensynet til kredittforetakets soliditet tilsier det, kan Kredittilsynet gi pålegg til kredittforetaket om at obli­ gasjoner med fortrinnsrett ikke skal utstedes. Kredittilsynet kan samtykke til at kredittforetak i en overgangsperiode kan drive virksomhet som består i å oppta obligasjonslån gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett parallelt med annen virksomhet. Virk­ somhetene skal i så fall holdes atskilt fra hverandre. Kre­ dittilsynet kan sette vilkår for å sikre slik atskillelse. Kre­ dittilsynets samtykke kan gis for en periode på inntil ett år med mulighet til forlengelse for ytterligere ett år. § 2­28 skal lyde: § 2­28 Krav til sikkerhetsmassens sammensetning Sikkerhetsmassen kan bare bestå av følgende typer fordringer: a) lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån), b) lån sikret ved pant i annen fast eiendom (eiendomshy­ poteklån), c) lån sikret ved pant i andre realregisterte formuesgo­ der, d) lån til, eller lån garantert av, stat, kommune eller til­ svarende offentlige organer i andre stater (offentlige lån), e) fordringer i form av derivatavtaler som tilfredsstiller nærmere krav fastsatt i forskrift, f) fordringer som utgjør fyllingssikkerhet etter bestem­ melsene i fjerde ledd. Ved innføringen i sikkerhetsmassen skal lån som nevnt i første ledd bokstav a til c ikke overstige en nær­ mere angitt prosent av verdien av det formuesgodet ford­ 299 1. feb. -- Voteringar O 2006--2007 2007 ringen er sikret ved pant i (belåningsgrad). Kongen fast­ setter forskrift om belåningsgrader for ulike typer for­ muesgoder. Lån som nevnt i første ledd bokstav a til c må ha pan­ tesikkerhet i et formuesgode som ligger innenfor EØS­ området eller OECD­området. Offentlige lån må være ytt til eller garantert av et offentlig organ som nevnt i første ledd bokstav d innenfor EØS­området eller OECD­områ­ det. Som fyllingssikkerhet kan bare benyttes særlig likvide og sikre fordringer. Sikkerhetsmassen kan til enhver tid inneholde inntil 20 prosent fyllingssikkerhet. Dersom det foreligger særlige forhold, kan Kredittilsynet gi tillatelse til at andelen for en begrenset tidsperiode kan utgjøre inntil 30 prosent. Kongen kan i forskrift gi utfyllende be­ stemmelser om krav til de fordringene som kan inngå i sikkerhetsmassen, og herunder innføre begrensninger i sammensetningen av sikkerhetsmassen. § 2­29 skal lyde: § 2­29Beregning av verdi på underliggende formues­ goder Ved innføring av fordringer som nevnt i § 2­28 første ledd bokstav a til c i sikkerhetsmassen, skal det fastsettes et forsvarlig verdigrunnlag for formuesgodet som stilles som sikkerhet for hver enkelt fordring. Forsvarlig verdi­ grunnlag kan ikke være høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering. Forsvarlig verdigrunnlag skal fastsettes gjennom en individuell vurdering av det aktuelle realregistrerte for­ muesgodet. Verdivurderinger skal utføres av en kompe­ tent og uavhengig person i henhold til anerkjente prinsip­ per. Vurderingen skal dokumenteres, og det skal fremgå av vurderingen hvem som har foretatt den, når den er foretatt og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for den. Verdivurdering av boliger kan likevel bygge på ge­ nerelle prisnivåer så fremt det må anses forsvarlig ut fra markedsforholdene. Kredittforetaket skal etablere systemer for etterfølgen­ de kontroll med verdiutviklingen. Kredittforetaket skal også overvåke markedsutviklingen og verdirelevante for­ hold ved de enkelte realregistrerte formuesgodene. Der­ som markedsforholdene eller forhold ved det enkelte for­ muesgodet tilsier at det kan ha skjedd en ikke ubetydelig verdiforringelse, skal kredittforetaket sørge for at det fastsettes et nytt forsvarlig verdigrunnlag i henhold til første og annet ledd. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om verdiberegningen og om krav til kredittforetakets syste­ mer. Kongen kan i forskrift også fastsette regler om end­ ret belåningsgrad som følge av etterfølgende verdifall for formuesgoder som nevnt i § 2­28 første ledd bokstav a til c. Nåværende § 2­32 blir § 2­30 og skal lyde: § 2­30 Pantsettelse og tvangsforfølgning Fordringer som inngår i sikkerhetsmassen kan ikke pantsettes eller gjøres til gjenstand for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning til fordel for enkelte av kreditt­ foretakets kreditorer. Det kan heller ikke erklæres eller avtales motregningsrett, tilbakeholdsrett eller liknende i fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Kongen kan i forskrift gi særregler og gjøre unntak fra regelen i dette ledd for fordringer som nevnt i § 2­28 første ledd bok­ stav e. Nåværende § 2­28 blir § 2­31 og skal lyde: § 2­31 Krav til stadig beløpsmessig balanse Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid overstige verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Det skal tas hensyn til kredittforetakets derivatavtaler som nevnt i § 2­28 første ledd bokstav e ved beregningen av verdiene. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere krav til hvordan verdiene skal beregnes. Kon­ gen kan i forskrift fastsette regler for kredittforetak som ikke oppfyller kravet til stadig beløpsmessig balanse i første punktum. Ved vurderingen av om kravet i første ledd er oppfylt, kan lån til samme låntaker og lån som har sikkerhet i samme formuesgode ikke medregnes med større del enn fem prosent av samlet sikkerhetsmasse. Kongen kan i for­ skrift fastsette at lån ut over grensen på fem prosent med­ regnes dersom det foreligger tilleggssikkerhet, og regler om slik tilleggssikkerhet. § 2­32 skal lyde: § 2­32 Likviditetskrav Kredittforetaket skal påse at betalingsstrømmene fra sikkerhetsmassen til enhver tid gjør kredittforetaket i stand til å innfri sine betalingsforpliktelser overfor eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivat­ avtaler som nevnt i § 2­28 første ledd bokstav e. Kreditt­ foretaket kan inngå rente­ og valutakontrakter for å opp­ fylle dette kravet. Kredittforetaket skal opprette en likviditetsreserve som inngår i sikkerhetsmassen som fyllingssikkerhet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsre­ serve, herunder om tillatt avvik mellom fremtidige inn­ og utbetalinger og om tillatt avvik mellom innfrielsesvilkåre­ ne for obligasjoner med fortrinnsrett og for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Kongen kan i forskrift gi regler om tillatt rente­ og valu­ tarisiko og om adgangen til å inngå rente­ og valutakon­ trakter. § 2­33 skal lyde: § 2­33 Krav til registrering Kredittforetaket skal føre register over obligasjonene med fortrinnsrett det utsteder, og sikkerhetsmassen som er tilordnet disse, herunder derivatavtaler som nevnt i § 2­28 første ledd bokstav e. Registeret skal til enhver tid inneholde opplysninger om verdien av obligasjonene og sikkerhetsmassen. Forhandlinger i Odelstinget nr. 22 22 2007 300 1. feb. -- Voteringar Kongen kan i forskrift fastsette nærmere krav til regis­ terets innhold, utforming og tilgjengelighet, samt regler om føring av registeret. Ny § 2­34 i underkapittel IV skal lyde: § 2­34 Uavhengig gransker Før kredittforetak utsteder obligasjoner med for­ trinnsrett skal det være oppnevnt en uavhengig gransker for kredittforetaket. Granskeren oppnevnes av Kredittil­ synet. Kredittilsynet kan når som helst tilbakekalle opp­ nevningen og oppnevne en ny gransker. Granskeren skal overvåke at registeret føres korrekt, og regelmessig foreta en vurdering av om kravene i §§ 2­31 og 2­33 overholdes. Granskeren skal regelmessig underrette Kredittilsynet om sine iakttakelser og vurde­ ringer. Kredittforetaket har plikt til å gi granskeren alle rele­ vante opplysninger om virksomheten. Granskeren skal ha full adgang til kredittforetakets register og kan kreve yt­ terligere opplysninger av kredittforetaket. Granskeren har også rett til å gjennomføre undersøkelser hos kreditt­ foretaket. Granskeren har krav på rimelig vederlag fra kreditt­ foretaket for sitt arbeid. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppnevning av og vederlag til gran­ skere, og om granskeres oppgaver, rettigheter og plikter. Nåværende § 2­33 blir § 2­35 i underkapittel IV og skal lyde: § 2­35 Fortrinnsrett til sikkerhetsmassen, felles gjeldsfor­ følgning mv. I tilfelle konkurs, gjeldsforhandling etter konkurslo­ ven, avvikling av kredittforetaket eller offentlig administ­ rasjon har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og mot­ parter i derivatavtaler som nevnt i § 2­28 første ledd bok­ stav e eksklusiv, lik og forholdsmessig fortrinnsrett til dekning i den sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Denne fortrinnsretten i sikkerhetsmassen går foran for­ trinnsrett som nevnt i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordrings­ havernes dekningsrett (dekningsloven) §§ 9­2 til 9­4. Ved konkurs gjelder bestemmelsen i panteloven § 6­4 om lov­ bestemt pant for boet tilsvarende for boets rett til dekning i sikkerhetsmassen. Boets lovbestemte pant utgjør da maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hver enkel sikker­ hetsmasse. Fortrinnsretten omfatter også midler som senere beta­ les inn i henhold til gjeldende avtalevilkår for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Slike midler skal fortlø­ pende registreres etter reglene i § 2­33. Ved konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, avvikling av kredittforetaket eller offentlig administra­ sjon har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og mot­ parter i derivatavtaler som nevnt i § 2­28 første ledd bok­ stav e krav på rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten så lenge bobehandlingen pågår, så fremt sikkerhetsmassen i all hovedsak oppfyller lovens krav. Dersom det ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger med midler fra sikkerhetsmassen, og det ikke er sannsynlig at det vil skje en snarlig endring av likvidi­ tetssituasjonen, skal bostyret fastsette en dato for beta­ lingsstans. Bostyret skal så snart som mulig informere ei­ ere av krav med fortrinnsrett om betalingsstansen. Utbringer sikkerhetsmassen mer enn det som er nød­ vendig for å dekke obligasjonseiernes eller derivatmot­ partenes krav, inngår det overskytende i bomassen. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring av konkursbehandling, offentlig adminis­ trasjon, gjeldsforhandling eller avvikling i kredittforetak som faller inn under dette kapittelet, herunder også fast­ sette regler som begrenser konkursboets, gjeldsnemndas, administrasjonsstyrets eller avviklingsstyrets mulighet til å disponere over utlån og andre eiendeler som inngår i sik­ kerhetsmassen, når dette kan gjøres uten å svekke de øv­ rige kreditorers dekningsmulighet. Slike forskrifter kan fravike regler i lovgivningen om konkurs, offentlig admi­ nistrasjon av finansinstitusjoner, gjeldsforhandling og tvangsfullbyrdelse. I kapittel 2 underkapittel V gjøres følgende endringer: Nåværende §§ 2­34 til 2­37 blir §§ 2­36 til 2­39. I kapittel 2a underkapittel V § 2a­17 fjerde ledd skal annet punktum oppheves. VII I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling skal § 2­3 tredje ledd lyde: Departementet kan ved forskrift fastsette bestemmel­ ser om godkjenning av søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andre stater. VIII I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­ ven) skal § 4­4 lyde: § 4­4. Registrering av aksjer i et verdipapirregister Er selskapets aksjer registrert i et verdipapirregister, gjelder reglene i lov om allmennaksjeselskaper om slik registrering for aksjene, herunder § 4­10 om forvalter­ registrering. IX I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: § 4­10 første ledd skal lyde: (1) En bank eller annen forvalter som er godkjent av Kongen, kan føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk aksjeeier når aksjene er opptatt til handel på norsk regulert marked. Som utenlandsk aksjeeier regnes selskap registrert i utlandet, med mindre selskapets ho­ vedkontor befinner seg her i riket, samt utenlandsk stats­ borger som ikke er bosatt her i riket. Kongen kan samtyk­ ke i forvalterregistrering av aksjer som tilhører utenlands­ ke aksjeeiere også i andre tilfeller enn nevnt i første punk­ tum. Et annet norsk verdipapirregister kan etter forskrift gitt av Kongen opprette et delregister som føres inn i ak­ 1. feb. -- Referat 301 2007 sjeeierregisteret på vegne av aksjeeier. § 4­5 gjelder til­ svarende for delregisteret. Selskapet kan vedtektsfeste at aksjene i selskapet ikke skal kunne forvalterregistreres. § 4­10 femte ledd skal lyde: (5) Kongen kan gi forskrift om forvalterregistrering, herunder om forvalterens plikt til å gi offentlig myndighet opplysning om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til offentlig myndighet eller til andre. X I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) skal § 6­46 tredje ledd lyde: (3) Det gis fradrag etter annet ledd for selvstendig næ­ ringsdrivende, frilansere og deltakere som nevnt i § 10­40 for tilskudd til pensjonsordning etter innskuddspensjons­ loven § 2­3 annet ledd. XI I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) skal § 2­3 annet ledd lyde: (2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdriven­ de, for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. År­ lig innskudd til ordning som nevnt i foregående punktum kan ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G. Frilanse­ re kan også opprette slik pensjonsordning, hvor årlig inn­ skudd til ordningen ikke kan overstige 4 prosent av samlet beregnet personinntekt fra oppdragsvirksomhet mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i ka­ pittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de pas­ ser. XII I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) gjøres følgende endringer: § 6­3 femte ledd siste punktum oppheves. § 6­3 nytt sjette ledd skal lyde: Forvalteren skal fastsette regler for når forvalteren skal anses for å ha fått melding om en rettsstiftelse etter § 7­5. Reglene skal godkjennes av Kredittilsynet. § 6­4 nytt tredje ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tvangssalg av finansielle instrumenter registrert på for­ valterkonti i de tilfeller der kontoen forvaltes av noen uten godkjennelse etter § 6­3 første ledd, eller der forvalter ikke oppfyller sin plikt etter § 6­3 fjerde ledd. Overskriften til kapittel 7 skal lyde: Kapittel 7. Rettsvirkninger av registrering og notifika­ sjon Ny § 7­5 skal lyde: § 7­5Finansielle instrumenter innført i et verdipapir­ register Disposisjoner over finansielle instrumenter registrert på forvalterkonto i et verdipapirregister med tillatelse etter § 3­1 får rettsvirkninger etter §§ 7­1 og 7­2 når for­ valteren får melding om disposisjonen. Rettsvirkninger etter §§ 7­1 og 7­2 inntrer likevel bare når forvalter er godkjent etter § 6­3 første ledd. XIII Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 6 Referat 1. (45) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i ekteskapsloven og straffepro­ sessloven mv. (tiltak for å forhindre tvangsekte­ skap mv.) (Besl. O. nr. 38 (2006­2007)) 2. lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspo­ litiets arkiver og registre (innsynsloven) (Besl. O. nr. 39 (2006­2007)) -- er sanksjonert under 18. januar 2007 2. (46) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffe­ prosessloven og andre lover) (Besl. O. nr. 9 (2006­ 2007)) 2. lov om målenheter, måling og normaltid (Besl. O. nr. 37 (2006­2007)) -- er sanksjonert under 26. januar 2007 Samr.: Nr. 1 og 2 blir lagde ved protokollen 2007 302 1. feb. -- Referat 3. (47) Lov om endringer i bioteknologiloven (pre­ implantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg) (Ot.prp. nr. 26 (2006­2007)) Samr.: Blir send helse­ og omsorgskomiteen 4. (48) Lov om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer mv. (skjeringsdato, valkort o.a.) (Ot.prp. nr. 24 (2006­ 2007)) Samr.: Blir send kontroll­ og konstitusjonskomite­ en 5. (49) Lov om reindrift (reindriftsloven) (Ot.prp. nr. 25 (2006­2007)) Samr.: Blir send næringskomiteen Møtet slutt kl. 15.07.