15. des. -- Endringar i film­ og videogramlova 255
2006
Møte fredag den 15. desember 2006 kl. 11.59
President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 14):
1. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om lov om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 82
om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til
at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring
av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
(COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF­loven), samt om
Stortingets samtykke til at Norge tar forbehold mot
visse bilag i overenskomsten
(Innst. O. nr. 32 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 10 (2006­
2007))
2. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om
endringar i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og video­
gram
(Innst. O. nr. 15 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 72 (2005­
2006))
3. Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringer i
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
(Innst. O. nr. 33 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 13 (2006­
2007))
4. Referat
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen vil setje
fram eit representantforslag.
Carl I. Hagen (FrP) [11:59:09]: På vegne av repre­
sentanten Siv Jensen og meg selv vil jeg fremme forslag
om opphevelse av straffeloven § 142, blasfemiparagrafen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandla på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om lov om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 82 om in­
ternasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge til­
trer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst
om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980
(COTIF­loven), samt om Stortingets samtykke til at Norge
tar forbehold mot visse bilag i overenskomsten (Innst. O.
nr. 32 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 10 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 261)
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om
endringar i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram
(Innst. O. nr. 15 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 72 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til
5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar
etter innlegg frå statsråden.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er vedteke.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:01:30] (ordfører for sa­
ken): De endringer vi nå skal gjøre i lov om film og video­
gram, foretas for å bringe loven i samsvar med den nye
§ 100 i Grunnloven.
Ved siden av å gjøre tillempning til Grunnloven § 100
går proposisjonen ut på at man får samsvar i aldersgrenser
på kino i alle de nordiske landene. Alle partier er enige om
at felles nordiske aldersgrenser er en klar fordel.
Det er også bred enighet om å opprettholde følgerege­
len i film­ og videogramloven, som innebærer at barn inn­
til tre år under den fastsatte aldersgrensen kan se filmen i
følge med en voksen.
Det er imidlertid noe uenighet om tillempningen til
den endrede grunnlovsparagrafen. Flertallet, Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet, mener at det fortsatt skal
være forbudt å vise filmer eller videoer som «krenkjer
sømd», som det heter. Jeg antar at disse partiene vil rede­
gjøre for sitt syn.
Jeg merker meg bare, med en viss humor, det som Re­
gjeringen legger opp til. Som det heter i regjeringspartie­
nes merknader:
«I vurderinga av om ei framsyning vil «krenkje
sømd» må det leggjast vekt på kor nærgåande den
kjønnslege skildringa er, til dømes om ho inneheld
sterk framheving av kjønnsorgan. I tillegg kan form­
uttrykket, omfanget av kjønnslege skildringar og føre­
målet med skildringane ha konsekvensar for vurderin­
ga av om framvisninga er straffbar.»
Man skal altså måle filmobjektivets avstand til kjønns­
organene og hvor mange minutter av filmens totallengde
som viser kjønnsorganer. Det kan jo bli en meget spesiell
jobb for dem som arbeider med slikt. Jeg ser for meg vedtak
som: Det legges ned forbud mot denne filmen, da objekti­
vet trolig var 28 cm fra kjønnsorganet, hvilket er 2 cm for
kort i forhold til departementets måltall, og organet ble vist
i 7 minutter, hvilket er 1,5 minutt lenger enn forskriften.
Her er det duket for mye interessant offentlig saksbe­
handling.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at det fal­
ler lite naturlig å operere med to forskjellige forbudsstan­
darder for pornografi, henholdsvis for salg og for offentlig
visning. Vi kan vanskelig se den prinsipielle forskjellen
på det man ser hjemme i stuen, og det man kan se ved en
offentlig visning. Vi går derfor inn for at det fremsatte for­
slag til ny § 13a avvises.
For øvrig tror jeg det ville vært svært gøy å være flue
på veggen, som det heter, når regjeringspartiene og depar­
tementet med statsråd Giske skal drøfte den praktiske til­
lempningen av sitt forslag.
Når det gjelder Kristelig Folkeparti, antar jeg at også
de vil utdype sitt syn, som jo er i god gammel Kristelig

2006
256 15. des. -- Endringar i film­ og videogramlova
Folkeparti­ånd: Alt var bedre før. Og man har ikke fått
med seg fremveksten verken av Internett eller av mobilte­
lefoner, som faktisk gjør at vi er en del av et internasjonalt
marked. Det mangler egentlig bare merknader om at far­
ge­tv er synd.
Kristelig Folkeparti følger også regjeringspartiene i at
kommunene skal kunne styre innholdet i kinotilbudet, slik
man gjør det under regimer som vi ikke liker å sammen­
ligne oss med. Det underlige er at regjeringspartiene her
går imot sin egen regjering.
Fremskrittspartiet og Høyre har her mer sans for Re­
gjeringens syn. Vi kan ikke støtte flertallets forslag om å
beholde gjeldende § 2 fjerde ledd, da dette åpenbart vil
stride mot Grunnloven § 100. Jeg vil peke på noe som
også departementet har pekt på, at under behandlingen av
Grunnloven § 100 var Stortingets intensjon nettopp at det
ikke lenger skulle være anledning til å stille krav til inn­
hold i tilbudet ved visning av film og videogrammer.
Det er også lagt opp til at Regjeringen skal jobbe vide­
re med reklameforbud for filmer for barn, mens Kristelig
Folkeparti og Venstre vil innføre et slikt forbud uten noen
nærmere vurdering -- utrolig nok! Fremskrittspartiet og
Høyre er her i mindretall.
Selvfølgelig skal barn beskyttes mot aggressiv reklame
fra leke­ og godteriprodusenter osv., men det er ikke slik
reklame som vises på barnefilm. Det er reklame som ret­
ter seg mot oss voksne. Det er faktisk slik at det er begren­
set hvor mange biler, barberhøvler, datamaskiner eller
tamponger 7­åringer kjøper som følge av at de har sett re­
klame for det på kino.
Det er også helt klart at et reklameforbud for filmer
som vises for barn som er 7 år eller yngre, vanskelig kan
la seg gjennomføre, fordi kommuner og kinoer kjøper re­
klamepakker for visning i tilknytning til alle filmer.
Jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet og
Høyre.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Britt Hildeng (A) [12:07:42]: Bakgrunnen for for­
slag til endringer i film­ og videogramloven er behovet for
å bringe loven i samsvar med ny § 100 i Grunnloven. Det
foreligger også en vurdering av et Dokument nr. 8­forslag
fra representantene May Hansen og Magnar Lund Bergo
om reklameforbud i forbindelse med barnefilmer.
Arbeiderpartiet slutter seg til departementets forslag
og vurderinger. Arbeiderpartiet mener at det ikke bør åp­
nes for visning av pornografi på norske kinoer, og mener
videre at det bør være strengere regler for offentlig film­
visning enn det som gjelder på det private området. Vi
slutter oss til departementets forslag om ny § 13a, der det
slås fast at det vil være forbudt i næringssammenheng å
vise filmer eller videoprogram som er støtende eller som
krenker anstendigheten. Det er ment å ramme pornofilmer
som skildrer alminnelig seksuell aktivitet. En slik regel vil
innebære en innskrenking av ytringsfriheten når det gjel­
der hva som kan vises, men i likhet med departementet
mener vi at dette forslaget ikke vil være i strid med § 100
i Grunnloven.
Det er viktig at kommunene har mulighet til å sikre et
bredt kinotilbud for sine innbyggere. Markedet kan imid­
lertid gjøre det vanskelig for kommunene å opprettholde
et kinotilbud med ønsket bredde og kvalitet. Arbeiderpar­
tiet mener derfor at kommunene fortsatt bør kunne sette
vilkår om programinnhold, og mener at det ikke strider
mot § 100. Flertallet i komiteen går på denne bakgrunn
inn for å beholde gjeldende lov på dette området.
I likhet med de fleste høringsinstansene går også Ar­
beiderpartiet inn for å opprettholde dagens aldersgrenser.
Det samme gjelder for følgeregelen, som innebærer at
barn inntil tre år under den fastsatte aldersgrense kan se
filmen sammen med en voksen.
Film­ og videogramloven inneholder ingen særskilte
regler om reklame på kino. Arbeiderpartiet mener, i likhet
med departementet, at et forbud mot reklame før visning
av barnefilm på kino kan bidra til å dempe det kommersi­
elle presset mot barn. Departementet foreslår imidlertid
ikke en innføring av reklameforbud, og viser til at et fler­
tall av høringsinstansene har advart mot dette. Departe­
mentet mener det er grunn til å anta at de økonomiske
konsekvensene vil bli større enn det departementet la til
grunn i sitt høringsnotat. Departementet er redd for at et
slikt reklameforbud vil ramme de små lokale kinoene som
i stor grad baserer seg på barne­ og familiefilmer.
Arbeiderpartiet er glad for at departementet, ifølge et
brev til komiteen, vil arbeide videre med spørsmålet om
begrensning av reklame på barneforestillinger. Det fram­
går av dette brevet at departementet sammen med Medie­
tilsynet og Barneombudet vil følge utviklingen når det
gjelder reklamepress mot barn og unge generelt, og for
barn under sju år spesielt.
Departementet vil også, i samråd med Film & Kino,
undersøke nærmere de økonomiske konsekvensene et
eventuelt forbud mot reklame på barneforestillinger vil ha
for kinoene. Arbeiderpartiet er fornøyd med dette.
André Oktay Dahl (H) [12:12:55]: Etter den gjen­
nomgangen som kontrollkomiteen og Stortinget hadde av
ytringsfrihetsparagrafen i forrige periode, er det påkrevd
å gjøre en del endringer i vårt øvrige lovverk. Denne pro­
posisjonen er nettopp en slik tilpasning, både i forhold til
det og i forhold til en virkelighet som kanskje ikke alle har
fått med seg.
Vi har i den senere tid sett at ytringsfrihetsprinsippet er
under press på en urovekkende måte. Ytringer -- også de
litt mindre kloke, eller de vi ikke liker, gjerne sett i et sub­
jektivt, moralsk perspektiv -- skal ikke være gjenstand for
forhåndssensur. Innenfor ytringsfrihetsprinsippet er ikke
ytringer skadelige i seg selv. At de virker støtende, er hel­
ler ikke god nok grunn til å forby dem. Når det gjelder
film og videogram, er det viktig å ha fokus på kunstnerisk
frihet og utfoldelse. Selv om en kanskje i visse deler av
virksomheten ikke akkurat finner de største kunstneriske
uttrykk -- for å si det mildt -- er dét uansett ikke poenget.

15. des. -- Endringar i film­ og videogramlova 257
2006
Endringene i loven gjelder forhåndssensur av film og
videogram vist i næring. Med de nye rammene for
ytringsfrihetsbestemmelsen bortfaller muligheten til å
forhåndssensurere film som har høyere aldersgrense enn
15 år. Jeg registrerer at Regjeringen frykter at et slikt bort­
fall av forhåndssensur vil gi mer pornografi på norske ki­
noer. Men bortfall av sensur gir uansett ikke fritt spille­
rom for at hva som helst kan vises. Straffelovens bestem­
melser regulerer fortsatt hva som kan vises av pornografi
på norske kinoer. Det er heller ikke lov med grov under­
holdningsvold, i henhold til straffeloven § 382.
Regjeringen finner at den norm som gjelder i vurderin­
gen av pornografi, er for liberal etter straffeloven. Jeg gle­
der meg også til å se hvordan man har tenkt å håndtere
dette i praksis fremover, men det blir en debatt vi får ta når
den nye straffeloven kommer. Ifølge Regjeringen er det
behov for egne regler i film­ og videogramloven. Det er i
så fall i strid med Medietilsynets høringsuttalelse, der de
uheldige konsekvensene av at det foreligger to forskjelli­
ge forbudsstandarder for hva som skal regnes som aksep­
tabel pornografi fremvist på kino, fremgår. Medietilsynet
hevder i sin høringsuttalelse at den normen som benyttes
i forhold til film­ og videogramloven, ikke skiller seg fra
definisjonen av straffbar pornografi i straffeloven § 204.
En egen bestemmelse i film­ og videogramloven vil kun­
ne bidra til at distributører presses til å levere filmer til så­
kalt frivillig forhåndskontroll hos Medietilsynet. Det kan
etter Høyres oppfatning ikke være i tråd med forbudet mot
forhåndssensur i Grunnloven § 100.
Helt til slutt: Når det gjelder forbud mot reklame rettet
mot voksne på filmer som vises for barn som er sju år eller
yngre, vil vi, i likhet med Fremskrittspartiet, påpeke at
konsekvensen av det vil være en innskrenket mulighet for
kinoen til å motta nødvendige reklameinntekter. Det er
viktig å sikre kinoen inntekter i en tid hvor mangfold og
kvalitet også bør tilbys norske kinobrukere. For det er fak­
tisk slik at kinoene sliter, og reklameinntekter kan være
nødvendig for at en del lokale kinoer faktisk skal greie å
holde stand. Det vil antakeligvis også være av interesse
for den rød­grønne regjeringen å sikre noen av disse re­
klameinntekter, så man ikke får økt grad av privatisering
også av det lokale kinomarkedet.
May Hansen (SV) [12:16:25]: Vi behandler i dag
endringer i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram,
dette for å bringe loven i samsvar med den nye § 100 i
Grunnloven. Departementet har også vurdert Dokument
nr. 8:31 for 2002­2003 om aldersgrenser og reklamefor­
bud i forbindelse med barnefilmer, fremmet av represen­
tanten Magnar Lund Bergo og undertegnede.
SV er glad for at Regjeringa ikke åpner for framvis­
ning av pornografi på norske kinoer. Det bør være stren­
gere grenser for slike framvisninger i det offentlige rom
enn det som gjelder på det private område. Det er derfor
nødvendig å opprettholde en egen pornografinorm i film­
og videogramloven som er strengere enn § 204 i straffelo­
ven. Det skal være straffbart å vise fram i næring film eller
videogram som krenker, og flertallet foreslår at dette slås
fast i en ny § 13a i film­ og videogramloven.
Jeg vil i resten av innlegget mitt snakke om reklame­
forbud for filmer som vises for barn som er sju år eller yng­
re. SV er glad for at det nå er et flertall i Stortinget som
legger til grunn at et forbud mot reklame på barnefilm kan
bidra til å redusere det kommersielle presset mot barn.
Det er nå et flertall som er enig med SV i dette. Det har
det ikke vært før. Videre sier flertallet at kino er et sterkt
medium som kan ha stor påvirkning på barn. Det var den­
ne argumentasjonen som lå til grunn for at vi i SV, ved re­
presentanten Magnar Lund Bergo og undertegnede, frem­
met vårt forslag i forrige periode, og det er nå stadfestet
av et flertall i denne salen.
Denne saken har ligget i departementet i mange år.
Tidligere statsråd Valgerd Svarstad Haugland var tidlig
ute og støttet vårt forslag, men gjorde ingenting med det.
Og i gårsdagens Vårt Land, som sier at det er ingen som vil
ha denne lovendringen, uttrykker hun klart at hun var imot
lovendringen. Denne saken kunne hun ha behandlet i for­
rige periode og flagget standpunkt, men det var vel for
vanskelig å gå imot både Barneombudet og BarneVakten.
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer nå nøyaktig
det samme forslaget som SV gjorde i forrige periode. Jeg
skulle ønske de hadde presset sin egen statsråd og fått det­
te igjennom. Det er ganske spesielt at en sak treneres i så
mange år. Men jeg skjønner jo nå at den forrige statsråden
var imot forslaget uten å flagge standpunkt. Det har ikke
vært, og er fortsatt ikke, flertall for dette forslaget i Stor­
tinget, men flertallet er nå klare på at kino er et sterkt me­
dium som viser reklame som kan øke det kommersielle
presset på barn. Flertallet viser videre til at kulturministe­
ren sier at Regjeringen fortløpende vil følge med på utvik­
lingen når det gjelder reklame på barnefilm, og man skal
også utrede de økonomiske konsekvenser for kinoene ved
et eventuelt forbud. Det brukes som argument at de øko­
nomiske konsekvensene blir så store at det vil bli vist
mindre barnefilm. Vi i SV mener at dette ikke er doku­
mentert godt nok, og at vi må vurdere dette opp mot hvil­
ke konsekvenser det har for barn. Vi får flere og flere sig­
naler om hvor alvorlig og stort det kommersielle presset
er på barn, og hvilke til dels alvorlige konsekvenser det
har. Vi har i vår komite ansvar både for barn og for forbru­
kerpolitikk, og Regjeringen er opptatt av barn som forbru­
kere.
Primærønsket til SV er fortsatt et reklameforbud for
filmer som vises for barn fra sju år og nedover. Vi er glad
for at flertallet nå stadfester at reklame på slike filmer kan
være et problem.
Flertallet sier også at digitaliseringen av kinoene vil gi
nye muligheter for å begrense og regulere reklame­
innslag, og ber Regjeringen i den forbindelse komme til­
bake til Stortinget i egnet form. SV er fornøyd med at vi
har fått gjennomslag for deler av vårt forslag i denne sa­
ken, og vil følge opp det flertallet sier i sin innstilling. Vi
har ved denne behandlingen beveget Stortinget i vår ret­
ning, og det er vi kjempeglade for. Vi kommer altså til å
følge opp det som sies i innstillingen om at man skal se på
den framtidige digitaliseringen og følge nøye med når det
gjelder reklame i forbindelse med filmer for barn. Det me­
ner vi er en halv seier.

2006
258 15. des. -- Endringar i film­ og videogramlova
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:21:33]: La meg begynne
med å gi ros til Regjeringen for å ta et oppgjør med en
snikliberalisering av grensene for pornografi på film og
video.
7. desember i 2005 fattet Høyesterett en avgjørelse om
at stillbilder i trykket skrift kunne publiseres uten sladd.
Høyesterett begrunnet dette med at det var stor forskjell
på stillbilder og film, og at den praksis som Medietilsynet
la til grunn med filmgodkjennelser, gjorde at de aktuelle
stillbildene måtte godtas. Etter å ha gjennomgått dommen
uttalte Medietilsynet at denne dommen ikke hadde noen
betydning for hva slags filmer som kunne godkjennes.
Derfor er det oppsiktsvekkende at Klagenemnda for film
og videogram 12. mars 2006 omgjorde Medietilsynets av­
gjørelse i tre enkeltsaker, med begrunnelse i at Høyeste­
retts avgjørelse åpnet for en generell liberalisering av porno­
lovgivningen.
Kristelig Folkeparti støtter derfor proposisjonen, som
sier tydelig i ny § 13a:
«Det er ikkje tillate å syne fram i næring film eller
videogram som krenkjer sømd, inkludert filmar eller
videogram som inneheld nærgåande og omfattande
skildringar av seksuell aktivitet.»
Kristelig Folkeparti mener videre at håndhevelsen av
loven må skje med utgangspunkt i den praksis som fant
sted før Klagenemndas avgjørelser 12. mars 2006.
Selv om Kristelig Folkeparti støtter innskjerpingen i
lovteksten, er det etter vårt syn betydelige utfordringer
når det gjelder håndhevingen. Dette tar ikke Regjeringen
på alvor. Slik forslaget er utformet i proposisjonen, mener
Kristelig Folkeparti at rettshåndhevingen skyves fra Me­
dietilsynet over til rettsapparatet. Dette gir lange og kre­
vende prosesser som klart favoriserer den pengesterke
pornoindustrien, i motsetning til dem som vil ivareta pub­
likums interesser. Kristelig Folkeparti mener at Medie­
tilsynet på eget initiativ må kunne gripe inn og forby vis­
ning av filmer som strider mot film­ og videogramloven
§ 13a eller straffeloven § 204 og § 382. Tilsynet må ikke
være avhengig av å se en film på kino eller få den klaget
inn av andre for å kunne gripe inn. Dette vil ikke være for­
håndssensur, men en inngripen på egen hånd av Medietil­
synet for å forhindre et lovbrudd.
Kristelig Folkeparti fremmer derfor forslag der vi ber
Regjeringen sørge for at Medietilsynet får hjemmel i for­
skrift til å kunne gripe inn og forby visning av filmer som
strider mot film­ og videogramloven § 13a eller straffelo­
ven § 204 og § 382. Kristelig Folkeparti støtter proposi­
sjonens forslag om å opprettholde plikten til å registrere
alle filmer.
Kringkastingsloven beskytter barn mot reklame i nors­
ke tv­ og radiostasjoner som har sendinger fra Norge.
Kristelig Folkeparti mener det bør eksistere reklamefrie
soner, spesielt for de yngste barna. Kino er dessuten et
sterkere medium enn fjernsyn, og det faktum at barn og
unge daglig utsettes for et stadig økende kommersielt
press, tilsier at det bør finnes noen reklamefrie soner.
Representanten for Fremskrittspartiet sa at vi ville inn­
føre et reklameforbud for barneforestillinger uten begrun­
nelse. Begrunnelsen er klar: Det handler om hvilke verdi­
er vi ønsker å formidle til våre barn. Vi ønsker ikke å ut­
sette dem for det kommersielle presset. Et reklameforbud
for barneforestillinger på kino ville ha redusert det totale
kommersielle presset som barn og familier utsettes for.
Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen vil følge
utviklingen når det gjelder reklame på barnefilm og er­
kjenner at et forbud mot reklame på barnefilmer vil kunne
bidra til å redusere det kommersielle presset mot barn.
Kristelig Folkeparti har vært og er opptatt av å redusere
reklamepresset mot barn og unge, både på film, på kino, i
skole og i læremidler. Kristelig Folkeparti ønsker å ta grep
for å minske det kommersielle presset på barn og unge og
fremmer derfor forslag om å innføre et forbud mot visning
av reklame i forbindelse med filmer for barn fra syv år og
nedover. Dette er i tråd med høringsuttalelsene fra Barne­
ombudet, Forbrukerombudet og Familie & Medier.
Et stort flertall i komiteen, alle med unntak av medlem­
mene fra Høyre og Fremskrittspartiet, går imot Regjerin­
gens forslag om å frata kommunene retten til å stille vilkår
om innholdet i kinoenes programtilbud. Det er viktig at
kommunene har mulighet til å sikre et bredt kinotilbud,
hvor innbyggerne får mulighet til å se andre filmer enn
amerikanske actionfilmer og romantiske komedier. Det
vil være vanskelig uten § 2, og vi går derfor mot den fore­
slåtte endringen på dette punktet.
Til slutt vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag.
Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Erling Sande (Sp) [12:27:03]: Som fleire har sagt, er
formålet med lovendringa å harmonisere film­ og video­
gramlova med den nye § 100 i Grunnlova, om ytringsfri­
dom. Senterpartiet støttar dei endringane som her er fram­
lagde, og eg har lyst til å knyte nokre kommentarar til dei
tema som Senterpartiet har vore oppteke av i samband
med lovendringa.
Det kommersielle presset mot born og unge er aukan­
de. Marknadsføringa av ulike produkt blir meir aggressiv,
og i stadig større grad blir marknadsføringa tilsynelatande
kopla til livsstil og kroppsideal. Senterpartiet har som mål
å dempe reklamepresset mot born og unge og å sikre at
det for denne gruppa finst soner i samfunnet der det kom­
mersielle presset er mindre.
Diskusjonen kring marknadsføring overfor born og
unge er òg ein del av ein større debatt, nemleg debatten
om det stadig aukande forbruket vi har lagt oss til, og som
vi veit fører med seg ei stor miljøbelasting. Den stadig
meir aggressive marknadsføringa er med på å byggje opp
under eit aukande forbruk. Som vaksne menneske er vi i
stand til både å gjere oss opp ei meining i valet mellom
ulike produkt og å gjere oss tankar om forbruksmønsteret.
Born har derimot ikkje den same føresetnaden for å gjere
desse vurderingane. I tillegg til den påverknaden sjølve
marknadsføringa har på borna, må vi ta med at eit stort
marknadsføringspress er med på å byggje opp under ein
livsstil med høgt forbruk.
Så er det slik at kinoane har store reklameinntekter, og
det er ei utfordring dersom eit eventuelt bortfall av desse

15. des. -- Endringar i film­ og videogramlova 259
2006
inntektene kan resultere i at kinotilbodet blir drastisk re­
dusert eller endåtil fell heilt vekk enkelte stader i landet.
Derfor er Senterpartiet glad for at Regjeringa både vil føl­
gje utviklinga når det gjeld reklame på barneframsynin­
gar, og undersøkje kor avhengige kinoane er av desse re­
klameinntektene.
Senterpartiet har slagordet: Med hjarte for heile lan­
det. Og landet vårt består av små og store kommunar,
byar og spreittbygde strøk. I eit slikt land fungerer mark­
naden ganske ulikt, alt etter kvar i landet ein er. Dette
handlar ikkje berre om at reklameinntektene kan vere
avgjerande for om tilbodet i det heile teke eksisterer,
men det handlar òg om at det mange stader i landet berre
er økonomisk forsvarleg med ein tilbydar innafor kino.
Då er det etter Senterpartiet sitt syn riktig at kommunane
framleis har høve til å leggje føringar som sikrar ei god
breidd i kinotilbodet gjennom konsesjonsordninga. Det­
te handlar ikkje om filmsensur, det handlar om at når ein
tilbydar får dominere ein marknad, er det rett å sikre at
det tilbodet som kjem, kjem flest mogleg i lokalsamfun­
net til gode.
Senterpartiet er vidare nøgd med at Regjeringa slår fast
at det ikkje skal opnast for å syne pornografi på norske ki­
noar. Vi støttar at førehandskontrollen for filmar med 18
års aldersgrense fell vekk. Men vi har lyst til å understreke
at kontrollen vert oppretthalden for filmar for born og un­
ge, og at det er viktig at førehandssensur er mogleg for
desse filmane dersom distributøren ynskjer det.
Så er det slik at Framstegspartiet harselerer med fleir­
talet sitt syn i denne saka, særleg når det gjeld pornografi.
Det må representanten Knudsen frå Framstegspartiet gje­
re, men det Framstegspartiet styrer utanom, er å snakke
om kor dei meiner grensene bør gå, for det er vel ikkje slik
at Framstegspartiet meiner at det ikkje bør eksistere gren­
ser for kva som blir vist på kino? Viss det skal eksistere
grenser, må jo desse grensene administrerast. Det må vur­
derast, og nokon er nøydd til å vurdere desse filmane. Då
er det slik at dei sakshandsamarane som skal vurdere
filmar ut frå Framstegspartiet si eventuelle avgrensing,
blir stilte overfor akkurat dei same visuelle utfordringane
som dei som jobbar innanfor Regjeringa sitt system -- men
toleransegrensa vil vere noko annleis.
Statsråd Trond Giske [12:31:04]: Jeg er glad for at
komiteen støtter Regjeringens forslag til endringer i film­
og videogramloven. Forslaget er først og fremst en tilpas­
ning av film­ og videogramloven til den nye § 100, om
ytringsfrihet, i Grunnloven. Etter Regjeringens mening er
den foreslåtte liberaliseringen, bl.a. opphevelsen av den
såkalte voksensensuren, nødvendig for å bringe loven i
samsvar med § 100 i Grunnloven.
Samtidig er det viktig at loven gir et effektivt vern av
barn og unge mot skildringer som kan virke skremmende
eller kanskje også skadelig. Jeg er derfor også glad for at
komiteen støtter forslaget om å opprettholde et forbud
mot visning av pornografi på norske kinoer. Selv om den
teknologiske utviklingen trolig har løpt fra den rene
pornokinoen, mener Regjeringen at det er viktig og riktig
å sette en annen grense for hva som kan vises i det offent­
lige rom, enn det som er tillatt innenfor hjemmets fire
vegger.
Når det gjelder ordningen med kommunal konsesjon
for kinodrift, mener flertallet i komiteen at Grunnloven
ikke er til hinder for å opprettholde adgangen til å stille
vilkår om innholdet i kinoenes programtilbud. Jeg regis­
trerer at komiteflertallet med dette tolker Grunnloven an­
nerledes enn det vi la til grunn i vårt forslag, og det tar vi
selvsagt til etterretning.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre bemerker at det
er lite naturlig og praktisk uhensiktsmessig å operere med
to forskjellige forbudsstandarder for pornografi, en for
framvisning og en for omsetning. Jeg vil minne partiene
om at det er dette systemet vi har hatt fra filmloven ble
vedtatt i 1987 og inntil forbudsnormen ble endret gjen­
nom forvaltningspraksis, først og fremst gjennom beslut­
ningen om å tillate filmen «Sansenes rike» i 2001. Jeg kan
derfor ikke se at Regjeringens forslag innebærer noe stort
praktisk problem.
Når de samme partiene skriver i innstillingen i en
mindretallsmerknad at de «kan vanskelig se den prinsipi­
elle forskjellen på det man ser hjemme i stuen i forhold til
det man kan se ved en offentlig visning», må jeg si at jeg
er uenig i det. Hva man gjør innenfor hjemmets fire veg­
ger, skal vi legge oss minst mulig opp i, men i det offent­
lige rom, hvor mennesker blir utsatt for hva andre driver
med, og hvor en ufrivillig støter på ting, skal vi ha andre
terskler, og, igjen, spesielt opp mot barn og unge. Den for­
skjellen må være ganske klar også for dem som ønsker
mest mulig liberalisering. Vel, for enkeltmennesker er det
flott at de får gjøre sine egne valg, men vi skal ikke gjøre
valgene på vegne av andre.
Til slutt vil jeg si at Regjeringen deler flertallets be­
kymring for det økende kommersielle presset mot barn og
unge. Det er problemstillinger vi vil vurdere fortløpende,
ikke bare i forbindelse med reklame ved barneforestillin­
ger på kino, men på et bredt politisk grunnlag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:34:25]: Jeg har i utgangs­
punktet svært liten tro på at det skal være noe marked i
Norge for offentlig fremvisning av pornografi, men om
det skulle være det, er det altså slik at man fra regjerings­
partienes side ønsker å legge inn noen begrensninger på
dette med å «krenkje sømd». Ifølge merknadene skal man
altså vurdere hvor nærgående den kjønnslige skildringen
er, og omfanget av den kjønnslige skildringen.
Det blir jo statsråden som skal sette disse tingene ut i
praksis. Her må det legges inn et regelverk, et forskrifts­
system og en vurderingsmulighet. Jeg kunne godt tenke
meg å høre statsrådens tanker om hvor langt unna kjønns­
organene han mener at filmkameraet kan være i en slik
sammenheng. Og hvor stor del av en film kan være
kjønnslig omgang, uten å bli rammet av loven?
Statsråd Trond Giske [12:35:29]: Representanten
Knudsen legger et helt annet system til grunn enn det som

2006
260 15. des. -- Endringer i rettsgebyrloven
er det faktiske forhold. Det som har vært Stortingets og
Regjeringens tilnærming til dette, er at vi har brukt den
type uttrykk, «krenkjer sømd», som en generell betegnel­
se, bl.a. fordi hva som til enhver tid er krenkende, er i for­
andring. Vi har en annen terskel for dette i dag enn vi had­
de for 20 år siden, og vi vil kanskje ha en annen terskel om
20 år. Det er derfor rettsapparatet som til enhver tid tolker
det begrepet inn i sin samtid. Jeg kommer ikke her til å til­
fredsstille representanten Knudsens behov for ytterligere,
mer detaljerte beskrivelser, men viser til det systemet som
faktisk har vært i virksomhet.
Jeg synes også representanten bør ta inn over seg at det
er en vesentlig forskjell på det folk driver med hjemme
-- det mener jeg at man skal legge seg minst mulig opp i, ut
fra individets frihet -- og det vi blir utsatt for i det offent­
lige rom, hvor vi har et felles ansvar for hva slags grenser
som faktisk eksisterer.
André Oktay Dahl (H) [12:36:44]: Jeg synes det er
litt viktig at man prioriterer de aller viktigste tingene,
f.eks. overgrep mot barn som feilaktig kalles for barne­
pornografi. Det er ikke pornografi, det er overgrep. Jeg
skulle ønske man hadde fokus på det og ikke på alt mulig
annet.
Men til dette med bekymringen for det offentlige rom:
Er det slik at statsråden har fått et vell av signaler fra et
vell av kinodirektører som bare venter på å vise pornogra­
fi i sine lokaler?
Og et spørsmål knyttet til den teknologiske utviklin­
gen: Det er faktisk slik at det er veldig mange mennesker
som legger ut filmsnutter av seg selv, f.eks. på Internett.
Internett er også en del av det offentlige rom. Vil statsrå­
den også sørge for at man forhåndssensurerer Internett,
slik at f.eks. barn eller andre ikke får se seksuell aktivitet
i det offentlige rom, som da Internett er?
Statsråd Trond Giske [12:37:31]: Ja, det siste bidrar
vi faktisk til, ikke gjennom sensur, men gjennom nettvett­
regler, gjennom filter, gjennom systemer som gjør at for­
eldre kan både hjelpe barna til å bruke Internett på en god
måte og samtidig unngå å komme inn på de sidene som
kan virke støtende og kanskje skremmende for barn. Det
synes jeg ikke det er noen grunn til å latterliggjøre. Jeg sy­
nes faktisk det er en viktig oppgave for staten og det of­
fentlige å legge til rette for det. Men sensur av Internett
har ikke Regjeringen foreslått i denne sammenhengen.
Og nei, vi har ikke fått et vell av henvendelser fra kino­
direktører. Men det er vel kanskje også fordi loven i dag
ikke åpner for dette, og det har dermed ikke vært noen
markedsaktører som har vært interessert i det. Men vi er
heller ikke interessert i at de markedsaktørene skal kom­
me inn i Norge slik som i alle andre land som har andre
regler. Vi ønsker at det offentlige rom skal være slik at de
som ikke vil og heller ikke har noe ønske om å støte på
dette, også skal få lov å slippe det. Det er det som ligger
her, og jeg kan forsikre om at det ikke tar noe oppmerk­
somhet bort fra kampen mot barnepornografi, overgrep
mot barn eller de andre sakene som Regjeringen jobber
med i fullt monn.
André Oktay Dahl (H) [12:38:52]: Jeg vil bare un­
derstreke at spørsmålet mitt dreide seg ikke om barn som
får tilgang til porno, det dreier seg om alle de andre.
Spørsmålet mitt er om statsråden vil forhåndssensurere
store deler av nettet som viser pornografi for voksne
-- f.eks. en del nettsider. Det er det spørsmålet handler om.
Dette andre er det faktisk slik at Høyre har vært en pådri­
ver for, f.eks. i justiskomiteen for å få justisministeren på
banen for å bekjempe overgrep mot barn.
Så jeg vil bare gjenta spørsmålet: Vil statsråden sørge
for at det foretas forhåndssensur også av Internett når det
gjelder voksenpublikummet? Det er det som er spørsmå­
let mitt, ikke hvordan man skal verne barn, for det er vi
alle enige om.
Statsråd Trond Giske [12:39:25]: Jeg tror denne de­
batten blir fryktelig lang hvis vi er nødt til å forklare re­
presentanten Oktay Dahl forskjellen på å gå på Karl Johan
og å sitte hjemme og surfe på Internett.
Hvis man laster ned sider fra Internett, er ikke det i det
offentlige rom, det er et høyst privat rom der man sitter og
er på Internett. Det er ikke slik at man tilfeldigvis støter
borti en pornofilm på Internett, man må liksom forholde
seg litt mer aktivt til det for å oppnå det. Men hvis man
derimot får det i det offentlige rom, i butikker, kiosker og
på gaten, tror jeg faktisk at en del mennesker i Norge vil
oppleve det støtende. Her er terskelen helt sikkert for­
skjellig. Poenget må være at det må være frivillig, det må
være ens eget valg om man ønsker å oppsøke den type
materiale. Folk har veldig forskjellige terskler for dette.
De som er liberale, må også kunne respektere at andre har
en annen terskel, og at det offentlige rom skal være fritt
for det. Og Internett er altså ikke det offentlige rom, hvor
man snubler over ting. I hvert fall kan man da veldig fort
komme seg unna det, hvis man ønsker det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 261)
S a k n r . 3
Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringer
i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O.
nr. 33 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 13 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver
gruppe.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingrid Heggø (A) [12:41:21] (ordførar for saka): Eg
ser denne saka som ein konsekvens av vedtak som vi gjor­
de i samband med budsjettet, der vi hadde ein både lang,
livleg og triveleg, vil eg seia, debatt, og eg skal berre kort
orientera om innhaldet i saka no i dag.

15. des. -- Voteringar 261
2006
Det gjeld senking av gebyr ved krav om utleggsforret­
ning med 215 kr og fjerning av tilleggsgebyret på 2 236 kr
i saker der det vert teke utlegg. Fleirtalet ønskjer å skjer­
ma menneske med gjeldsproblem mot høge gebyr på
tvangsinndriving og misleghalden gjeld. Derfor har ein
foreslått å endra rettsgebyrlova.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 262)
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n tok her
over presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--3.
Før me går til votering: Presidenten synest det er hyg­
geleg at me har representantar for førestillinga «Alt for
Rognan» på gjestegalleriet.
Forsamlinga applauderte.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 82 om
internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge
tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring
av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
(COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF­loven) samt om
Stortingets samtykke til at Norge tar forbehold
mot visse bilag i overenskomsten
I
I lov 10. desember 2004 nr. 82 om internasjonal jern­
banetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll
av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om interna­
sjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF­
loven) gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om Overenskomst om internasjonal jernbanetra­
fikk (COTIF­loven)
§ 7 skal lyde:
Kongen kan i forskrift gjøre innskrenkninger i lovens
virkeområde etter § 2 for å ivareta forpliktelser i henhold
til andre internasjonale avtaler Norge har inngått. De­
partementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av loven.
II
Stortinget samtykker til at Norge tar forbehold mot bi­
lag e, f, og g i Overenskomst om internasjonal jernbane­
trafikk (COTIF) av 9. mai 1980 i henhold til Protokoll om
endring av 3. juni 1999.
III
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har det blitt sett fram tre
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Ulf Erik Knudsen på vegner av Fram­
stegspartiet og Høgre
-- forslag nr. 2, frå Bjørg Tørresdal på vegner av Kriste­
leg Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, frå Bjørg Tørresdal på vegner av Kriste­
leg Folkeparti
Forslag nr. 2, frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å innføre et forbud
mot visning av reklame i forbindelse med filmer for
barn fra 7 år og nedover.»
Forslag nr. 3, frå Kristeleg Folkeparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Medie­
tilsynet får hjemmel i forskrift til å kunne gripe inn og
forby visning av filmer som strider mot film­ og
videogramlovens § 13a eller straffelovens § 204 og
§ 382.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil først la votere over forslag nr. 1, frå
Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
«I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Kommunane kan fastsetje vilkår for løyve til fram­
syning av film og videogram. Vilkåra kan ikkje setje
krav til innhaldet i tilbodet eller innebere totalforbod
mot framsyning av film eller videogram i ein kommu­
ne.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 56
mot 26 stemmer ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 12.50.36)

2006
262 15. des. -- Voteringar
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringar i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film
og videogram
I
I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram blir det
gjort følgjande endringar:
§ 2 femte og sjette ledd skal lyde:
Ved omsetning av videogram skal den som omset vi­
deogram til kunden i løyvepliktig verksemd ha fylt 18 år.
Det kan ikkje omsetjast videogram til den som ikkje har
nådd den aldersgrensa som er sett for videogrammet.
Departementet kan i forskrift gjere unntak frå kravet
om løyve.
Overskrifta til kapittel III skal lyde:
Kapittel III. Registreringsplikt, førehandskontroll og
aldersgrenser
§ 4 skal lyde:
§ 4. Førehandskontroll og registreringsplikt
Film eller videogram som skal synast fram i næring,
må på førehand vere registrert i Medietilsynet.
Film eller videogram som skal synast fram i næring for
personar under 18 år, må på førehand vere godkjent av
Medietilsynet. Departementet kan gi forskrifter om føre­
handskontroll av film og videogram som skal omsetjast til
forbrukar.
Medietilsynet må ikkje godkjenne for framsyning i
næring bilete som tilsynet meiner strir mot § 13a eller
straffelova § 382.
Den som vil ha ein film eller eit videogram vurdert av
Medietilsynet, skal betale eit gebyr som blir fastsett av de­
partementet.
Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om føre­
handskontroll, registreringsplikt og betaling av gebyr.
§ 5 første ledd skal lyde:
Film og videogram som skal synast fram i næring, skal
anten godkjennast for alle aldersgrupper, sju år og eldre,
elleve år og eldre eller femten år og eldre.
§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjere unntak frå alders­
grensene for barn opp til eitt år.
Ny § 13a skal lyde:
Det er ikkje tillate å syne fram i næring film eller video­
gram som krenkjer sømd, inkludert filmar eller video­
gram som inneheld nærgåande og omfattande skildringar
av seksuell aktivitet. Skildringar som må reknast som for­
svarlege ut frå eit kunstnarisk, vitskapeleg, informativt
eller liknande føremål vil ikkje krenkje sømd. Den som
med vilje eller aktlaust bryt føresegnene i dette leddet vert
straffa med bøter eller med fengsel inntil 3 månader.
Første ledd gjeld ikkje for film eller videogram som
Medietilsynet ved førehandskontroll har godkjent for
framsyning i næring.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Presidenten: Framstegspartiet, Høgre og Venstre har
varsla at dei vil røyste imot I § 13a.
V o t e r i n g :
1. Tilrådinga frå komiteen til I § 13 a blei vedteken med
52 mot 29 røyster
(Voteringsutskrift kl. 12.51.20)
2. Tilrådinga frå komiteen til resten av I og II blei sam­
røystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86
om rettsgebyr
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 14
lyde:
For begjæring om utlegg betales 1,85 ganger rettsge­
byret. Det betales ikke gebyr for begjæring om utlegg for
underholdsbidrag mv. og for tvangsbot etter barnelova
§ 65. Det betales dessuten ikke gebyr for den første utleggs­
begjæringen fra klageren for krav som er fastslått i dom,
kjennelse eller rettsforlik etter behandling i forliksrådet
etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­7, med mindre den opp­
rinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvistemålsloven
§ 277 sjette ledd.
For begjæring om annen tvangsfullbyrdelse enn utlegg
betales 2,1 ganger rettsgebyret. I følgende tilfeller betales
dessuten følgende tillegg:
1. Ved begjæring om tvangssalg etter tvangsfullbyrdel­
sesloven kapittel 8: 3 ganger rettsgebyret når beslut­
ning om å gjennomføre tvangssalget blir truffet.

15. des. -- Referat 263
2006
2. Ved begjæring om tilbakelevering etter tvangsfullbyr­
delsesloven kapittel 9: 2 ganger rettsgebyret når tilba­
keleveringen blir gjennomført.
3. Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyr­
delsesloven kapittel 10: rettsgebyret når tvangsdek­
ning blir gjennomført.
4. Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyr­
delsesloven kapitlene 11 og 12: 9 ganger rettsgebyret
når beslutning om å gjennomføre tvangsdekningen
blir truffet.
5. Ved begjæring om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfull­
byrdelsesloven kapittel 13: 2 ganger rettsgebyret når
tvangsfullbyrdelse blir gjennomført.
Gebyret etter første og annet ledd skal betales selv om
begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist.
Gebyret omfatter også sideutgifter. Dette gjelder like­
vel ikke:
1. utgifter til flytting og oppbevaring av løsøre ved fravi­
kelse av fast eiendom.
2. sideutgifter ved tvangsdekning etter tvangsfullbyrdel­
sesloven § 10­13.
Gebyr etter denne paragraf innkreves etterskuddsvis.
Der tvangssalg gjennomføres, sørger namsmyndigheten
eller medhjelperen for betaling av gebyret. Ved begjæring
om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­2 bokstav f
kan namsmannen i særlige tilfeller kreve at gebyret etter
første ledd første punktum betales forskuddsvis.
For utleggstrekk besluttet av kommunekasserer, bi­
dragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt
namsmann betales ikke gebyr. For gebyr som påløper ved
kommunekassererens forretning for utleggspant kan de­
partementet bestemme at betalingen skal tilfalle kommu­
nen.
II
Loven her gjelder fra 1. januar 2007.
Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 12.53.