2006 234 Em. 13. des. -- 1) Endringer i lov om billedkunstavgift 2) Endringer i åndsverkloven og lov om billedkunstavgift Møte onsdag den 13. desember 2006 kl. 16.15 President: B e r i t B r ø r b y D a g s o r d e n (nr. 12): 1. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (Innst. O. nr. 14 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 101 (2005­2006)) 2. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omset­ ning av billedkunst (gjennomføring av EU­direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et origi­ nalkunstverk m.m.) (Innst. O. nr. 13 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 88 (2005­ 2006)) 3. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon) (Innst. O. nr. 30 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 5 (2006­ 2007)) 4. Referat Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Odelstingets møter i dag og resten av inneværende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Gunn Olsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Gunn Olsen anses enstemmig valgt som settepresident for inneværende ukes møter. S t a t s r å d T r o n d G i s k e overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­ en foreslår presidenten at sakene nr. 1 og 2 behandles un­ der ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (Innst. O. nr. 14 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 101 (2005­2006)) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EU­direktiv om følge­ rett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.) (Innst. O. nr. 13 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 88 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­ en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­ ning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ulf Erik Knudsen (FrP) [16:17:39] (ordfører for sa­ kene): Vi skal i denne debatten behandle to saker. Det er Ot.prp. nr. 88 for 2005­2006, som omhandler gjennomfø­ ring av europaparlaments­ og rådsdirektiv 2001/84/EF om følgerett til fordel for opphavsmannen til et original­ kunstverk, og Ot.prp. nr. 101 for 2005­2006 om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst, kunstavgifts­ loven. I framlegget omtaler departementet avgift på omset­ ning av billedkunst som en ordning som har eksistert i over 50 år, og som har veletablerte rutiner og regler for innkreving og utdeling av pengene. Det har likevel ved flere anledninger blitt reist spørsmål ved om ikke avgiften burde utvides til å omfatte flere kunstarter. Reglene om følgerettsvederlag som nå skal innføres i norsk rett, har gitt ny næring til denne diskusjonen. Departementet mener at det i tillegg har oppstått behov for å harmonisere de to ordningene, i den hensikt å for­ enkle administrasjonen. Ifølge departementet vil en har­ monisering også gjøre det lettere for brukerne, både hva gjelder kunstnerne selv, og hva gjelder dem som skal kjø­ pe verkene deres. Det foreslås derfor å gjøre en del end­ ringer i kunstavgiftsloven for å bringe denne i harmoni med reglene om følgerett som er foreslått innført i ånds­ verksloven. Dette innebærer en utvidelse av avgiftsgrunn­ laget til å omfatte flere typer kunstverk, da særlig kunst­ håndverk og fotografiske verk. I tillegg kommer en økning av selve avgiften, slik at den kommer på nivå med den alminnelige satsen for føl­ gerettsvederlaget. Flertallet, dvs. alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, har gitt sin tilslutning til denne delen av lovframlegget. Men en samlet komite ber Regjeringen følge utviklingen av kunstomsetningen nøye etter regelendringene. Jeg vil her vise til at det fra kunsthandlere er uttrykt bekymring for at reglene kan medføre at omsetningen flyttes til utlan­ det. Når det gjelder Fremskrittspartiets særstandpunkt, vil jeg bemerke at vi ikke ser logikken i at kunstavgiften skal økes som følge av innføring av følgerett, og at dette skal bli så mye lettere å administrere og forholde seg til for alle parter når satsene eller vederlaget settes til samme pro­ sentsats. I en rekke bransjer, bl.a. i dagligvarehandelen, har man relativt uproblematisk klart å forholde seg til for­ skjellige momssatser. Det er også en kjent sak at Frem­ skrittspartiet mener at skatte­ og avgiftsnivået i Norge bør senkes, ikke økes. Følgeretten skal komme i tillegg til de ordninger som følger av kunstavgiftsloven av 1948. I denne loven ble det innført en avgift på inntil 3 pst. ved offentlig omsetning av billedkunst i Norge. Avgiften går til et særskilt hjelpefond, Bildende Kunstneres Hjelpefond, som forvalter ordnin­ gen. Avgiften kommer som et tillegg til prisen på verket. Em. 13. des. -- Endringer i folketrygdloven 235 2006 Ifølge Ot.prp. nr. 88 er kunstavgiften en særnorsk ord­ ning som ikke har sin like i de øvrige nordiske land. Både Sverige, Danmark, Finland og Island har i stedet i mange år hatt ulike former for følgerett. Endringene som foreslås i Ot.prp. nr. 88, gjelder gjen­ nomføring av europaparlaments­ og rådsdirektivet om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunst­ verk, som jeg har nevnt tidligere. Det foreslås en ny be­ stemmelse i åndsverksloven som gir opphavsmannen til et opphavsrettslig vernet kunstverk rett til vederlag ved pro­ fesjonelle videresalg av originaleksemplar av verket. De­ partementets forslag legger opp til at avgiften på omset­ ning av billedkunst beholdes, men slik at det ikke må be­ tales avgift for salg som omfattes av følgerettsordningen. Følgerettsordningen foreslås utformet slik at den kun vil gjelde når salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3 000 euro. Satsen kan ifølge direktivet settes til 4 eller 5 pst. for den delen av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro. I proposisjonen foreslås det 5 pst. For øvrig er satsene bestemt i direktivet. I tråd med direktivet vil det totale vederlaget for et videresalg ikke overstige 12 500 euro. Fremskrittspartiet støtter innføringen av ordningen med følgerett i norsk lovverk. Vi er imidlertid skeptiske til at man i forslaget fra departementet har lagt seg på den høyeste avgiftssatsen, og vi foreslår da 4 pst. Ellers vil jeg bare henvise til de merknader som ligger i innstillingene, og jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag på disse områder. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, se sidene 236 og 237) S a k n r . 3 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon) (Innst. O. nr. 30 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 5 (2006­2007)) Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­ en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 mi­ nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre foreslår presidenten at det ikke blir gitt anled­ ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Knut Gravråk (A) [16:23:50] (ordfører for saken): Familie­ og kulturkomiteen legger hermed fram sin inn­ stilling til Ot.prp. nr. 5 for 2006­2007 om lov om endrin­ ger i folketrygdloven. Jeg skal være veldig kort, for denne saken dreier seg i hovedsak om å lovfeste dagens praksis om rett til forel­ drepenger ved tidlig stebarnsadopsjon. Vi har hatt en vel­ dig kjapp saksgang i komiteen, og samtlige medlemmer av komiteen støtter innstillingen, bortsett fra Fremskritts­ partiet, som går imot. Kristelig Folkeparti har en tilleggs­ merknad. Jeg vil tro at de respektive partiene selv vil gjøre rede for sitt syn. Ulf Erik Knudsen (FrP) [16:24:57]: Denne saken hø­ res jo helt udramatisk ut -- et lovforslag om rett til forel­ drepenger ved tidlig stebarnsadopsjon. Men hva handler den egentlig om? Jo, at homofile skal ha fulle rettigheter til adopsjon av stebarn. Fremskrittspartiets representanter stemte i sin tid mot partnerskapsloven. Fremskrittspartiet har programfestet at man ikke er tilhenger av å la homofile adoptere. Vi ak­ septerer selvfølgelig at homofile ønsker å leve i forplik­ tende parforhold, og at homofile også får barn. Vi mener imidlertid at på samme måte som det ikke kan være noen menneskerett å få barn, er det ikke en menneskerett å få adoptere barn. Fremskrittspartiet vil fremheve det heterofile ekteska­ pet som den mest stabile og trygge rammen for et familie­ forhold. Vi er av den oppfatning at barn har den beste opp­ veksten ved å ha foreldre av ulikt kjønn, og vi ønsker der­ for ikke å la homofile få adoptere. Vi ønsker på ovennevn­ te bakgrunn ikke likestilling mellom heterofile ekteskap og partnerskap med påfølgende rett for homofile til å adoptere. Vi vil derfor gå imot proposisjonen. Når dette er sagt, må vi si at vi finner det oppsiktsvek­ kende at Kristelig Folkeparti, som tidligere har delt Frem­ skrittspartiets syn i disse sakene, nå legger seg flat for Ar­ beiderpartiets og SVs politikk. Laila Dåvøy (KrF) [16:26:45]: Jeg har innlednings­ vis lyst til å presisere at denne saken ikke dreier seg om adopsjon eller ikke for homofile. Representanten Ulf Erik Knudsen er nok helt klar over Kristelig Folkepartis syn i den saken når det gjelder homofile. Den lovendringen vi vedtar i dag, vil gi barn en bedre samlet foreldrekontakt. Det har barna behov for, og det er viktig for begge foreldre som har foreldreansvaret. For­ eldre og barn legger grunnlaget for et godt forhold allere­ de det første leveåret. Forskning viser at foreldre som har lengre tid sammen med barnet sitt i løpet av barnets første leveår, vil prioritere barnet mer i hele småbarnsperioden. Derfor er det viktig at samfunnet legger til rette for å øke begge foreldrenes tid med barna. Det er en god investe­ ring i framtiden. I familiemeldingen skisserte regjeringen Bondevik II forslag til endringer i fødselspengeordningen, med fokus på foreldrene som likeverdige omsorgspersoner, valgfri­ het for familien og et enklere regelverk. Det er viktig å få en likestilt fødselspengeordning, slik at hver av foreldrene får rett til fødselspenger på grunnlag av egen opptjening. Det er også viktig å fortsette utvidelsen av fedrekvoten ved å utvide den samlede permisjonstiden. Derfor er Kristelig Folkeparti skuffet over at Regjeringen ikke tar nye skritt for å styrke fedres og -- etter dagens lovendring -- partneres rettigheter til tid med barna fra begynnelsen av. 2006 236 Em. 13. des. -- Voteringer Jeg undres over holdningen til Fremskrittspartiet i den­ ne saken. Det står i merknaden til Fremskrittspartiet at det er «ingen menneskerett å få adoptere», men Fremskritts­ partiet «aksepterer selvfølgelig at homofile ønsker å leve i forpliktende parforhold, og at homofile også får barn.» Samtidig skal altså ikke barn som faktisk lever med for­ eldre i homofilt partnerskap, ha samme rettigheter som andre barn. Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre alle barn god kontakt med begge foreldre som har foreldreansvaret, uavhengig av om disse er biologiske eller ikke. Når et barn bor med foreldre som har inngått partnerskap, og begge har foreldreansvaret, må barnets rettigheter til god kontakt med begge sikres. Det er barnas rett til god og tid­ lig kontakt med begge foreldrene som er det sentrale i den proposisjonen vi behandler i dag, ikke spørsmålet om ge­ nerell adopsjonsrett for homofile. I tilfeller der ste­ barnsadopsjon finner sted der foreldrepengeperioden fort­ satt løper, vil omsorgssituasjonen og behovet for at begge foreldrene skal kunne ta ut deler av stønadsperioden, være det samme som når begge foreldrene er biologiske forel­ dre. Vi kan ha ulike syn på adopsjonsspørsmålet, men jeg tror ingen som adopterer, vil mene at det er en menneske­ rett å få barn. Det mener heller ikke de som føder barna selv. Det sentrale er imidlertid at barna må ivaretas, uav­ hengig av foreldrenes seksuelle orientering og valg av samlivsform. Ekteskapet representerer en forpliktelse som andre samlivsformer mangler, og erfaring og forskning viser at ekteskapet gir den beste og mest stabile ramme rundt barns oppvekst. En moderne familiepolitikk må imidler­ tid ta hensyn til at familier er forskjellige, med ulike be­ hov, og ønsker frihet til å skape sin egen hverdag. Da er vår rolle som politikere å sikre barnas rettigheter, uavhen­ gig av de voksnes valg. Det burde også Fremskrittspartiet være opptatt av, hvis de har ambisjon om å være et bredt folkeparti. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 239) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Odelstinget går da til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har representanten Ulf Erik Knudsen satt fram et forslag på vegne av Frem­ skrittspartiet. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m. I I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven). § 1 skal lyde: Ved all offentlig omsetning, og ved slike erverv som etter denne lov er likestilt med offentlig omsetning, av kunstverk av norsk eller fremmed opphav, skal kjøperen i tillegg til kjøpesummen betale en avgift på inntil 5 pro­ sent av denne. Departementet fastsetter prosentsatsens størrelse. I de tilfeller der betaling skjer helt eller delvis i form av et annet kunstverk, skal avgift belastes begge kunstverke­ ne, dersom tilsvarende salg mot kontanter hadde vært av­ giftspliktig. Avgiftsbelastningen skal imidlertid ikke gjel­ de gaver. Departementet kan fastsette nærmere regler om hvilke kunstverk som går inn under avgiftsplikten og i hvilken utstrekning avgiftsplikten skal gjelde for omset­ ning med tilknytning til utlandet eller Svalbard. Likestilt med offentlig omsetning er etter denne lov: 1. Ethvert erverv som skjer med sikte på offentlig vis­ ning i gallerier, museer eller tilsvarende. Salg direkte fra kunstner eller privatpersoner til museer som er åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig, skal likevel ikke anses som offentlig omsetning, med mind­ re det i handelen deltar en formidler. 2. Ethvert erverv direkte fra den kunstner som har skapt verket, når arbeidet er et utsmykkingsoppdrag, et be­ stillingsverk eller et konkurranseutkast, samt erverv ellers som sidestilles med offentlig omsetning. Avgiftspliktig etter denne lov er originaleksemplar av kunstverk som malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk. Som originaleksemplar regnes ek­ semplar av kunstverk som er utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med hans samtykke. Bestemmelsen gjelder ikke byggverk. Unntatt fra avgiften er omsetning av kunstverk hvor salgsprisen uten merverdiavgift ikke overstiger 2.000 kroner. § 2 andre ledd skal lyde: Fondet skal brukes til støtte for kunstnere som hoved­ sakelig har eller har hatt sitt virke i Norge, deres etterlatte og andre formål til fremme av norsk kunst. § 3 første ledd skal lyde: Avgiften innkreves av selgeren ved all omsetning av avgiftsbelagt kunst i forretninger, på separat­ eller kollek­ tive utstillinger og ved alle former for auksjon. Alle som offentlig omsetter avgiftsbelagt kunst er ansvarlig for rett innbetaling av avgiften. Det samme gjelder den som er personlig ansvarlig for omsetning av avgiftsbelagt kunst på utstillinger. De nevnte personer er også ansvarlig for Em. 13. des. -- Voteringer 237 2006 rett innbetaling av avgift for offentlig omsetning som måt­ te finne sted ved konsulenter eller mellommenn. § 4 skal lyde: Departementet fastsetter i forskrift terminene for inn­ betaling av avgiften. Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omset­ ning av billedkunst oppheves.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 63 mot 18 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.37.16) Videre var innstilt: II I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer: § 43 femte ledd skal lyde: Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 6 til 8, 11a til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. § 43a tredje ledd skal lyde: Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk. § 45c bokstav e skal lyde: Bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd. III 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De en­ kelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik tid. 2. For endringene gjelder følgende overgangsregler: a) Endringene gjelder ikke avtaler om salg som er inngått før loven her trer i kraft. b) Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EU­direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.) I I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer: § 35 skal lyde: § 35. Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23, 23a og 45b kan enhver av partene kreve fastsatt på bindende måte etter regler som Kongen gir. Kongen fastsetter regler om at vederlagspliktige som unnlater å betale vederlag, etter begjæring fra den berettigede part, med bindende virk­ ning kan forbys fortsatt bruk. Kongen gir regler om nemnd som nevnt i § 34 og § 45a fjerde ledd. § 38a første ledd første punktum skal lyde: Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første ledd, må inngås av organisasjon som på området repre­ senterer en vesentlig del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge, og som er godkjent av departementet. Ny avsnittoverskrift foran ny § 38c skal lyde: Følgerett Ny § 38c skal lyde: § 38c. Opphavsmannen har krav på vederlag når en som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet deltar som sel­ ger, kjøper eller formidler ved videresalg av originalek­ semplar av opphavsrettslig vernede kunstverk som male­ rier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulptu­ rer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk. Som originaleksemplar regnes eksemplar av kunst­ verk som er utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med hans samtykke. Bestemmelsen gjelder ikke byggverk. Retten etter første ledd gjelder ikke videresalg fra pri­ vatpersoner til museer som er åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig, med mindre det i handelen deltar en formidler som nevnt i første ledd. 2006 238 Em. 13. des. -- Voteringer Vederlaget skal beregnes på grunnlag av salgsprisen uten merverdiavgift etter følgende satser: a) 5 pst. av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro, b) 3 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 50 000 euro, men som ikke overstiger 200 000 euro, c) 1 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 200 000 euro, men som ikke overstiger 350 000 euro, d) 0,5 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 350 000 euro, men som ikke overstiger 500 000 euro, og e) 0,25 pst. av den del av salgsprisen som overstiger 500 000 euro. Vederlaget skal kun betales når salgsprisen uten mer­ verdiavgift overstiger 3 000 euro. Det totale vederlag for et videresalg skal ikke overstige 12 500 euro. Selgere og formidlere som nevnt i første ledd er solida­ risk ansvarlige for å betale følgerettsvederlaget. Opptrer ingen av dem yrkesmessig i kunstmarkedet, er kjøperen ansvarlig for betalingen. Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet gjø­ res gjeldende gjennom oppkrevings­ og fordelingsorgani­ sasjon som er godkjent av departementet. Når krav på vederlag etter første ledd foreldes etter reglene i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer, tilfaller vederlaget organisasjonen og skal brukes til å dekke or­ ganisasjonens kostnader ved oppkrevingen og fordelin­ gen av følgerettsvederlaget, eller til andre kollektive for­ mål fastsatt i organisasjonens vedtekter. Det kan ikke gis avkall på retten etter første ledd, og den kan heller ikke overdras. Har ikke opphavsmannen arvinger, skal følgerettsvederlag som forfaller etter opp­ havsmannens død tilfalle den organisasjon som til enhver tid er godkjent etter sjette ledd. Slike midler skal brukes som nevnt i sjette ledd andre punktum. Selger, kjøper og formidler som nevnt i første ledd skal innen sjette termin for innbetaling av merverdiavgift til den organisasjon som til enhver tid er godkjent etter sjette ledd, oppgi de opplysninger som er nødvendige for å sikre betaling av følgerettsvederlag for det foregående års salg. Nevnte organisasjon kan også kreve slike opplysnin­ ger om de tre siste års salg. § 45b tredje ledd skal lyde: Rettighetshavere som ikke er medlem av organisasjon godkjent etter andre ledd, må selv fremsette krav på ved­ erlag overfor organisasjonen. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av det år opptaket ble fremført. Veder­ lag for videresending kan uansett fordeles etter prinsip­ pene i § 37. § 53a andre ledd skal lyde: Det er videre forbudt å: a) selge, leie ut eller på annen måte distribuere, b) produsere eller innføre for distribusjon til allmennhe­ ten, c) reklamere for salg eller utleie av, d) besitte for ervervsmessige formål, eller e) tilby tjenester i tilknytning til innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer, eller som kun har begrenset ervervsmessig nytte for annet enn slikt formål, eller som i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse. § 54 fjerde ledd første punktum skal lyde: Er overtredelse som nevnt i første til tredje ledd for­ settlig, og foreligger det særlig skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. § 54 sjette ledd skal lyde: Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppgi opplysninger som nevnt i § 38c åttende ledd første punk­ tum eller unnlater å påføre de i § 52 nevnte opplysninger på et verk som han forestår trykkingen av, straffes med bøter. § 57 nytt fjerde ledd skal lyde: Bestemmelsen i § 38c får anvendelse på åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bo­ satt her i riket. Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd. II I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst gjøres følgende endringer: § 1 nytt sjette ledd skal lyde: Unntatt fra avgiftsplikten er omsetning som omfattes av lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. § 38c. III 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De en­ kelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik tid. 2. For endringene gjelder følgende overgangsregler: a) Endringene gjelder ikke avtaler om salg som er inngått før loven her trer i kraft. b) Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler. Presidenten: Når det gjelder I § 38 c tredje ledd bok­ stav a, foreligger det et alternativt forslag fra Fremskritts­ partiet. Forslaget lyder: «Åndsverkloven § 38 c tredje ledd bokstav a skal lyde: 4 pst. av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til I § 38 c tredje ledd bokstav a og forslaget fra Frem­ skrittspartiet ble innstillingen bifalt med 63 mot 18 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.38.30) 2. Komiteens innstilling til resten av I samt II og III ble enstemmig bifalt. Em. 13. des. -- Voteringer 239 2006 Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i folketrygdloven (rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon) I I lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i lov 28. feb­ ruar 1997 nr. 19 om folketrygd og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fød­ sel og adopsjon) gjøres følgende endringer i endringen av folketrygdloven: § 2­9 annet ledd skal lyde: Arbeids­ og velferdsdirektoratet kan samtykke i at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og foreldrepenger etter kapittel 14. Innholdsfortegnelsen under Kapittel 14 Ytelser ved svan­ gerskap, fødsel og adopsjon skal lyde: Bestemmelser om -- formål står i § 14­1 -- medlemskap står i § 14­2 -- arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet står i § 14­3 -- svangerskapspenger står i § 14­4 -- foreldrepenger står i §§ 14­5 til 14­16 -- engangsstønad står i § 14­17 -- forskrifter står i § 14­18 § 14­5 tredje ledd skal lyde: Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til foreldre­ penger. Dette gjelder likevel ikke når adopsjonen finner sted mens stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper. I sli­ ke tilfeller gis adoptivforelderen tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende del av stønadsperioden, likevel slik at plikten til å ta ut fedrekvote ikke kommer til anven­ delse. § 14­11 annet ledd annet punktum skal lyde: For selvstendig næringsdrivende og frilansere må det foreligge skriftlig avtale med Arbeids­ og velferdsetaten. § 14­16 femte ledd tredje punktum skal lyde: For selvstendig næringsdrivende og frilansere er det et vilkår for gradert uttak at det foreligger en skriftlig utbe­ talingsavtale med Arbeids­ og velferdsetaten. II I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: § 2­9 første ledd bokstav a skal lyde: a) stønad etter kapittel 5 (helsetjenester), kapittel 7 (gravferd) og § 14­17 (engangsstønad ved fødsel og adopsjon), § 4­24 annet ledd bokstav e skal lyde: e) foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14, § 4­25 første ledd bokstav e skal lyde: e) foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14, § 21­4 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde: Skoler kan pålegges å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. § 22­10 første ledd bokstav c skal lyde: c) engangsstønad ved fødsel og adopsjon (§14­17) § 22­10 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bok­ stav e blir bokstav d. III Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser 1. Endringene i lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon) trer i kraft straks. 2. Endringen i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 21­4 trer i kraft straks. 3. Endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folke­ trygd §§ 2­9 første ledd, 4­24, 4­25 og 22­10 trer i kraft 1. januar 2007. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 18 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 16.39.23) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. 2006 240 Em. 13. des. -- Referat Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 4 Referat 1. (24) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til 1. lov om endring i lov 2. juli 2004 nr. 59 om per­ sonell i Forsvaret (gjeninnføring av særskilt stil­ lingsvern mot oppsigelse for yrkesbefal) (Besl. O. nr. 8 (2006­2007)) 2. lov om endringer i tvisteloven (endringer i straf­ feprosessloven og andre lover) (Besl. O. nr. 9 (2006­2007)) 3. lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (Besl. O. nr. 10 (2006­2007)) 4. lov om endring i lov 6. juni 2003 nr. 39 om bu­ rettslag (burettslagslova) (Besl. O. nr. 11 (2006­ 2007)) 5. lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (inter­ kommunalt samarbeid) (Besl. O. nr. 12 (2006­ 2007)) 6. lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren) (Besl. O. nr. 13 (2006­2007)) 7. lov om endringar i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten mv. (Besl. O. nr. 14 (2006­2007)) 8. lov om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om sær­ avgifter (Besl. O. nr. 15 (2006­2007)) 9. lov om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (Besl. O. nr. 16 (2006­2007)) 10. lov om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (Besl. O. nr. 17 (2006­2007)) 11. lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (Besl. O. nr. 18 (2006­2007)) 12. lov om endringer i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (Besl. O. nr. 19 (2006­2007)) 13. lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­ komster m.v. (Besl. O. nr. 20 (2006­2007)) 14. lov om endringer i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (Besl. O. nr. 21 (2006­ 2007)) 15. lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (Besl. O. nr. 22 (2006­2007)) 16. lov om endring i lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirk­ somhet på kontinentalsokkelen (Besl. O. nr. 23 (2006­2007)) 17. lov om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (Besl. O. nr. 24 (2006­ 2007)) 18. lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Besl. O. nr. 25 (2006­2007)) 19. lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (Besl. O. nr. 26 (2006­2007)) 20. lov om endring i lov 3. mai 2002 nr. 13 om uten­ rikstjenesten (Besl. O. nr. 27 (2006­2007)) 21. lov om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon for merverdiavgift til kommu­ ner og fylkeskommuner mv. (Besl. O. nr. 28 (2006­2007)) 22. lov om endring i lov 28. mai 2004 nr. 29 om re­ gister over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (Besl. O. nr. 29 (2006­2007)) 23. lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (Besl. O. nr. 30 (2006­2007)) 24. lov om endring i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond (Besl. O. nr. 31 (2006­ 2007)) 25. lov om endringer i arbeidsmiljøloven og diskri­ mineringsloven (arbeidstid mv.) (Besl. O. nr. 32 (2006­2007)) -- og at lovvedtakene er sendt Kongen. 2. (25) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (komi­ temodell, avtalevalg m.m.) (Besl. O. nr. 5 (2006­ 2007)) 2. lov om endringar i jordlova mv. (Besl. O. nr. 7 (2006­2007)) -- er sanksjonert under 8. desember 2006 Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen. 3. (26) Lov om endringer i straffegjennomføringslo­ ven og straffeloven (opplysningsplikt, vandelskrav og varsel til fornærmede mv.) (Ot.prp. nr. 15 (2006­ 2007)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 4. (27) Lov om endringer i kommuneloven (kontroll med fylkeskommunenes økonomi fram til forvalt­ ningsreformens ikrafttredelse) (Ot.prp. nr. 14 (2006­ 2007)) Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­ en. 5. (28) Skriv av 18. september 2006 fra Tore Sandberg med anmeldelse av de tre høyesterettsdommerne som i egenskap av medlemmer av Høyesteretts kjærmåls­ utvalg den 14. oktober 2003 behandlet Fritz Moens kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om å nekte gjenopptakelse av «Torunn­saken» Presidenten: Presidenten foreslår at behandlingen av denne referatposten utsettes inntil utvalget som er opp­ nevnt av Regjeringen for å granske straffesakene mot Fritz Moen, har levert sin utredning. Carl I. Hagen har bedt om ordet. Em. 13. des. -- Referat -- Ad referatsak nr. 5 241 2006 Carl I. Hagen (FrP) [16:41:03]: Jeg slutter meg til innstillingen, men vil gjerne knytte noen få kommentarer til saken. Henvendelsen, eller anmeldelsen, fra Tore Sandberg er datert den 18. september 2006. Årsaken til at den ikke er referert i Odelstinget tidligere, er at på det tidspunktet sat­ te justisministeren i gang gransking av justismordet mot Fritz Moen -- som sonet 18 år for noe han ikke hadde gjort. Der var også en vurdering fra justisministeren om hvor­ vidt han skulle utvide mandatet for granskingsutvalget til også å omfatte domstolenes behandling av Fritz Moen­sa­ kene. Derfor ventet man til det var avgjort hva justismi­ nisteren ville gjøre. Det hørte direkte sammen, i og med at det her er høyesterettsdommere som på en måte er an­ meldt. Justisministeren har nylig utvidet granskingsutvalgets mandat til å omfatte straffesakene mot Fritz Moen, de opprinnelige straffesakene. Henvendelsen fra Tore Sand­ berg dreier seg om gjenopptakelsesbegjæringen både i un­ derdomstoler og i Høyesterett. De er da i realiteten unntatt fra granskingen, slik at de forholdene som gjelder denne saken, er unntatt fra det som granskingsutvalget skal gjø­ re. Likevel har jeg forståelse for at det er en del medlem­ mer av Odelstinget -- og jeg går ut fra at Odelstingets med­ lemmer har gått gjennom den meget grundige dokumen­ tasjonen som er kommet fra Tore Sandberg -- som selv om det ikke har noen direkte tilknytning til anmeldelsen og Høyesteretts behandling av gjenopptakelsesbegjæringen, ønsker mer materiale fra granskingsutvalget. Og fordi det har en så kort frist som utgangen av mars, har vi også ak­ septert at dette utsettes når det gjelder referatet, til det tidspunktet hvor vi blir kjent med granskingsutvalgets innstilling. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til referat­ sak nr. 28. Presidenten foreslår igjen at behandlingsmåten blir som følger: Behandlingen av referatpost nr. 28 utsettes inntil utval­ get som er oppnevnt av Regjeringen for å granske straffe­ sakene mot Fritz Moen, har levert sin utredning. -- Det an­ ses vedtatt. Videre ble referert: 6. (29) Skriv datert 7. november 2006 fra Rød Valg­ allianse og skriv fra Riksadvokaten av samme dato med vedlegg vedrørende eventuelt riksrettsansvar for mulige lekkasjer fra møte i regjeringens sikkerhetsut­ valg 8. november 2004, for så vidt gjelder de konsti­ tusjonelt ansvarlige personer Presidenten: Presidenten foreslår her at saken henleg­ ges. Siv Jensen har bedt om ordet. Siv Jensen (FrP) [16:44:04]: Jeg vil få lov til å ta opp det forslaget som er omdelt i salen, som et alternativ til presidentens innstilling, og jeg vil gjerne få lov til å be­ grunne forslaget. Innholdet i brevet fra RV stammer jo egentlig fra bo­ ken til tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, hvor det altså fremkommer ganske alvorlige påstander om mu­ lige lekkasjer fra Regjeringens sikkerhetsutvalg. Frem­ skrittspartiet er av den oppfatning at såpass alvorlige på­ stander, som heller ikke kommer fra noen hvem som helst, faktisk bør undersøkes nærmere, granskes nærmere, for at vi kan få avklart de faktiske forhold. Ikke minst bør dette gjøres av hensyn til de daværende statsråder som dette faktisk angår. Det er personer som ikke har noen mu­ lighet til å kunne renvaske seg for denne type beskyldnin­ ger uten at det foretas en gransking av saken. Det er også Fremskrittspartiets utgangspunkt for å fremme dette for­ slaget, for vi mener det er riktig. Så antar jeg -- siden presidenten ikke har begrunnet innstillingen -- at det er et flertall i denne salen som støtter innstillingen. Og jeg må si at jeg er noe forundret over det. Jeg er forundret over det fordi det er svært sjelden det kommer saker av denne karakter, og når de oppstår, mener jeg Odelstinget har en særskilt plikt til å gå dem nærmere etter i sømmene, for det finnes ikke veldig mange andre muligheter for å få klarhet i saken. Men det som begrunnelse tar jeg opp forslaget. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Vi kommer tilbake til dette når vi skal ta den endelige behandlingen av referatpost nr. 29. Erna Solberg (H) [16:46:29]: Ingen i denne salen skal være i tvil om at dette er en sak vi i Høyre føler et be­ tydelig sterkt ubehag ved, for det første fordi medias tak­ ling av de opplysningene som fremkommer i tidligere statsminister Bondeviks bok, er blitt tolket slik de er blitt, og fordi søkelyset er blitt rettet mot en del Høyre­statsrå­ der for et forhold som aldri ble undersøkt da vi satt i re­ gjering. Og de undersøkelser som foreløpig er gjort, i hvert fall for egen regning, tyder på at det heller ikke er grunnlag for å si at det har eksistert noen lekkasje fra Sik­ kerhetsutvalget i regjeringen. Det at det ikke ble gjort noen undersøkelser på det tidspunktet, tror jeg tyder på at det heller ikke er riktig at opplysninger om uenigheter i regjeringen nødvendigvis stammer fra et møte i Sikker­ hetsutvalget. Jeg tror dagens regjering har forståelse for at det er uenigheter. Opplysninger om uenigheter kan komme frem på mange andre måter enn ved at det er direkte lekkasjer fra interne møter i en regjering. Men det er ingen tvil om at det er et betydelig ubehag for mennesker når også media begynner å spekulere, med anonyme kilder, om hvem det i så fall skulle være, i møter hvor det sitter mange personer, der noen er politikere og andre er embetsmenn. Så er situasjonen slik, basert på at vi tror at det faktisk ikke har funnet sted noen lekkasje, at det er en uriktig tolkning av en situasjon som står i boken til tidligere stats­ minister Kjell Magne Bondevik. Det er forståelig at man av og til kan gjøre seg den typen tanker, men koblingen har nok vært feil. Så vi hadde nok syntes det hadde vært 2006 242 Em. 13. des. -- Referat -- Ad referatsak nr. 5 mest behagelig hvis et enstemmig storting, med det som begrunnelse, også hadde henlagt saken. For det er noe spesielt å sette i gang undersøkelser som egentlig er for­ beredelser for en eventuell og mulig riksrett. Jeg tror at for alle dem som har vært involvert i dette, hadde det vært oppfattet som at Stortinget hadde tatt stil­ ling og sagt at det ikke er grunnlag for å gjøre noe så al­ vorlig -- hvis det hadde vært et enstemmig storting. Men situasjonen er slik at når det ikke blir det, så er det nesten umulig for Høyre i dag å ikke stemme for Frem­ skrittspartiets forslag -- ikke fordi vi tror det er grunnlag for å sette i gang denne typen undersøkelser, men fordi at når vi er blitt utpekt som kilden for lekkasjer og det ikke er enstemmighet i dette stortinget om å henlegge saken, medfører det at vi iallfall ikke noen gang skal få det ryktet på oss at vi ønsket å feie dette under teppet. Og vi ønsker ikke å feie dette under teppet. Vi hadde egentlig ønsket at det skulle være erklært dødt og maktesløst, for det er per­ soner som faktisk rammes når den type spekulasjoner på­ går. På den andre siden hadde det vært fullt godtgjort hvis det hadde vært et enstemmig storting som hadde henlagt dette, og som da på en måte hadde gitt den oppreisningen. Men når det ikke er det, kommer Høyres gruppe til å stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet. Vi ønsker ikke å toppe det som har vært lagt ut i media og i referat fra Bondeviks bok, med at vi på en måte skulle være med på å kunne feie noen problemstillinger under teppet. Og jeg gjør det med den helt klare forståelsen at jeg har kjem­ pegod samvittighet med tanke på hva alle Høyres statsrå­ der gjorde i den forrige regjeringen, og at en eventuell gransking ville vist at det ikke var noen kilder fra Høyre som skulle ha sagt noe om hva som skjedde i Sikkerhets­ utvalget. Sannsynligvis er det ingen kilder som har sagt noe i Sikkerhetsutvalget under den forrige regjering. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [16:50:33]: Kristeleg Folkeparti har full tillit til odelstingspresidenten si vurde­ ring. Dette samsvarar òg med Kristeleg Folkeparti sine vurderingar og med vår konklusjon. Kristeleg Folkeparti vil derfor støtta at saka vert lagd vekk. Hill­Marta Solberg (A) [16:51:11]: Først skal jeg si meg enig med representanten Siv Jensen i at Odelstinget skal ta det veldig alvorlig når man har til vurdering et spørsmål om man skal iverksette etterforskning, som i neste ledd betyr oppstart av en mulig riksrettssak. Jeg kan forsikre at det har vår gruppe tatt veldig alvor­ lig, og vi har også studert nøye først og fremst det som er Riksadvokatens brev i saken. Det framgår jo av Riksadvo­ katens brev at Riksadvokaten har funnet disse opplysnin­ gene av en slik karakter at man har vurdert hvorvidt det bør bli gjenstand for etterforskning. Det framkommer alt­ så av Riksadvokatens brev. Så gjør selvfølgelig Riksadvokaten sine vurderinger av dette. Jeg tillater meg å referere avslutningen på Riksad­ vokatens brev, der det sies: «Ut fra det materialet man i dag kjenner er det intet som leder mistanken om en eventuell lekkasje i en be­ stemt retning. Riksadvokaten viker tilbake for å beor­ dre etterforsking mot deltagerne på møtet som faller utenfor personkretsen etter grunnloven § 86 med mindre Odelstinget iverksetter undersøkelser. For or­ dens skyld bør det også avslutningsvis tillegges at en ved foranstående ikke har gitt uttrykk for at etter­ forsking ville blitt igangsatt om forholdet i sin helhet hørte under den ordinære påtalemyndighet.» Det er svært vanskelig å konkludere annerledes etter Riksadvokatens avslutning. Dette er en klar og tydelig vurdering av at saken bør henlegges. Arbeiderpartiets gruppe støtter fullt ut presidentens tilråding om å henleg­ ge saken. I tillegg har jeg ikke noe grunnlag for å betvile det som ble sagt av representanten Erna Solberg om sakens reali­ teter. Det har sikkert Høyre bedre kunnskaper om enn un­ dertegnende. Men det er også slik at jeg synes det er litt spesielt. Hvis man er så sikker på at dette er det ingenting i, hvilket samsvarer med Arbeiderpartiets konklusjon, er det min vurdering at man også burde stemme for henleg­ gelse. Dette er ikke en sak der man etter rent partitaktiske hensyn burde stemme annerledes. Det er min vurdering. Oppsummert er min anbefaling til Arbeiderpartiets gruppe å stemme for presidentens forslag om å henlegge saken. Trine Skei Grande (V) [16:54:29]: Vi i Venstre me­ ner også at dette er en sak som må behandles skikkelig og ordentlig. Vi er enig i odelstingspresidentens innstilling, og etter Hill­Marta Solbergs innlegg har jeg ikke noe be­ hov for å begrunne det nøye, for hun gav en veldig god be­ grunnelse. Min anbefaling til Venstres gruppe er at vi støtter odelstingspresidentens innstilling. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [16:55:19]: Senter­ partiet gjev òg si støtte til presidenten si tilråding. Vi er einige i at ein sjølvsagt skal ta ei sak som denne på alvor. Det er svært sjeldan at vi har ei sak til behandling som kan medføra etterforsking og eventuelt riksrett. Vi føler at vi har teke saka med det alvoret som ho skal takast. Vi legg den same vekta, som allereie er referert frå fleire, på Riks­ advokaten sitt brev. Eg sluttar meg òg til dei sitata som Hill­Marta Solberg viste til, og som vi òg ser på som det mest relevante. Det kan vera grunn til å undra seg over at tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik omtala denne saka slik som han gjorde, all den tid han ikkje gjorde noko for å følgja opp dette sjølv. Men vi ser ingen grunn til at det frå Odelstinget si side skal gjerast noko meir med denne saka. Inge Ryan (SV) [16:57:02]: SVs gruppe har også gått nøye inn i denne saken, for det er jo ikke dagligdags at man begynner forberedelser til riksrett. Derfor har vi brukt en del tid på det. Em. 13. des. -- Referat -- Votering i referatsak nr. 5 243 2006 Vi har kommet fram til den samme konklusjonen som odelstingspresidenten, at saken må henlegges. Begrunnel­ sen syns jeg representanten Hill­Marta Solberg framførte på en god måte. Jeg slutter meg til den begrunnelsen. Siv Jensen (FrP) [16:57:52]: Jeg har behov for å på­ peke to forhold. Først til representanten Erna Solberg: Jeg forstår vel­ dig godt Høyres argumenter og begrunnelse i saken. Jeg har bare lyst til å nevne at det foreligger jo ingen begrun­ nelse fra presidenten, eller fra flertallet i denne sal, utover det faktum at man ønsker henleggelse. Det ligger altså in­ gen begrunnelse noe sted for den konklusjonen man har kommet frem til. Med andre ord henger påstandene sånn sett i løse luften. Det er også Fremskrittspartiets begrun­ nelse for å ønske videre undersøkelser. Dernest: Jeg har litt problemer med å bruke Riksadvo­ katens brev som en god begrunnelse for å henlegge saken. For det Riksadvokaten skriver i sitt brev, er at han ikke av eget tiltak kan beordre etterforskning av saken, fordi det er konstitusjonelt ansvarlige personer som er utsatt for denne type påstander. Det betyr at da må Odelstinget inn i saken -- derfor forslaget om å be om å få en gransking. Når Riksadvokaten så klart og tydelig sier at han ikke på eget initiativ kan beordre en slik etterforskning, har han altså basert seg på det materialet man kjenner i dag, og det er åpenbart ganske lite, særlig når man ikke har gått inn i saken eller har etterforsket den nærmere. Jeg synes at det i seg selv er god nok begrunnelse for at Odelstinget bør iverksette nærmere undersøkelser av påstandene. Det kan i sin tur være nok til at det ikke blir noen riksrettssak, men at det faktisk blir foretatt undersøkelser som kan være til­ strekkelige til å lede frem til en avgjørelse i saken. Det er Fremskrittspartiets begrunnelse, og jeg må bare gjenta: Det er ingen hvem som helst som serverte disse påstandene. Det er en tidligere statsminister, mangeårig stortingsrepresentant, som i hvert fall jeg forventer kjen­ ner de konstitusjonelle regler, kjenner systemet og kjen­ ner hva man igangsetter når man kommer med den type påstander i en bok rett etter at man har gått av som stats­ minister. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til referat­ sak nr. 29. Det foreligger to forslag. Det er forslag fra President­ skapet om at saken henlegges, og forslaget framsatt av Siv Jensen. Forslaget fra Siv Jensen lyder: «Odelstinget anmoder om at Kongen i statsråd ut­ virker Riksadvokatens medvirkning til gjennomføring av etterforskningsskritt for å avklare de faktiske for­ hold som er omhandlet i skriv datert 7. november 2006 fra Rød Valgallianse og skriv fra Riksadvokaten av samme dato med vedlegg vedrørende eventuelt riks­ rettsansvar for mulige lekkasjer fra møte i regjeringens sikkerhetsutvalg 8. november 2004, for så vidt gjelder de konstitusjonelt ansvarlige personer.» Presidenten vil foreslå at det voterers alternativt mellom Presidentskapets forslag til behandling av saken og forslaget framsatt av Siv Jensen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom Presidentskapets for­ slag og forslaget fra representanten Siv Jensen bifaltes Presidentskapets forslag med 55 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.01.19) Møtet hevet kl. 17.02.