Em. 4. des. -- Endringar i pasientrettslova og biobanklova 203
2006
Møte mandag den 4. desember 2006 kl. 21.35
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 9):
1. Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringar i pasientrettslova og biobanklova (helse­
hjelp og forsking -- personar utan samtykkekompe­
tanse)
(Innst. O. nr. 11 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 64 (2005­
2006))
2. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover (krav om politiattest for hel­
sepersonell og sosialpersonell, tilbakekall av rekvire­
ringsrett og endringer i betegnelsen farmasøyt)
(Innst. O. nr. 16 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 86 (2005­
2006))
3. Referat
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Odelstingets møter i dag og resten av
inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Gunn Olsen og Reidar Sandal.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Gunn Olsen og Reidar
Sandal anses enstemmig valgt som settepresidenter for
dagens og inneværende ukes møter.
S t a t s r å d S y l v i a B r u s t a d overbrakte
3 kgl. proposisjoner. (Se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringar i pasientrettslova og biobanklova (helsehjelp
og forsking -- personar utan samtykkekompetanse)
(Innst. O. nr. 11 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 64 (2005­
2006))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver partigruppe. I tillegg foreslår presiden­
ten at det gis anledning til inntil tre replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sonja Irene Sjøli (H) [21:36:51] (ordfører for sa­
ken): De lovforslagene vi behandler i dag, omhandler helt
grunnleggende spørsmål i helse­ og omsorgspolitikken.
Som lovgivende myndighet har vi et viktig ansvar for å
ivareta hensynet til personvern og beskyttelse av den en­
keltes integritet. Dette er grunnleggende menneskeretts­
lige prinsipper. Disse hensynene er særlig viktige når of­
fentlige myndigheter yter helse­ og omsorgstjenester som
griper langt inn i det enkelte menneskets private sfære.
Det må understrekes at den helt klare hovedregelen er at
pasienter skal samtykke til at helsehjelp gis.
På den annen side må ikke frihet fra tvang bli en lite
prisverdig rett til å gå til grunne. Det kan være situasjoner
der pasienter får en svært dårlig, til og med livstruende,
helsesituasjon som følge av at vedkommende ikke har
innsikt i eget behov for helsehjelp. Retten til å være anner­
ledes må ikke bli samfunnets frihet fra ansvar for dem
som ikke kan ivareta seg selv.
De lovforslagene Odelstinget behandler i dag, inne­
bærer en helt konkret avveining mellom disse hensynene.
Jeg er glad for at komiteen i all hovedsak er enig om at de
nevnte hensyn skal balansere. Lovforslaget har vært de­
battert og vurdert i en årrekke og er etterlyst fra flere hold.
I lys av sakens prinsipielle karakter er komiteen imidlertid
tilfreds med at det har vært en grundig prosess i forkant av
det konkrete forslaget.
I Ot.prp. nr. 64 foreslår departementet at det gis en
hjemmel for å yte helsehjelp til pasienter uten samtykke­
kompetanse som motsetter seg helsehjelpen, når dette er
helt nødvendig for å forhindre vesentlig helseskade. Etter
gjeldende rett kan det bare gis helsehjelp med tvang der­
som det foreligger en helt akutt situasjon. Dette innebærer
at enkelte pasienter i enkelte tilfeller utvikler et alvorlig
helseproblem før helsehjelpen gis, og at tvangstiltak får
en mer inngripende karakter enn dersom hjelpen var gitt
på et tidligere tidspunkt. Formålet med de foreliggende
lovforslagene er å sikre at pasienter uten samtykkekompe­
tanse får nødvendig helsehjelp. Det strenge grunnvilkåret
om at helsehjelpen skal være nødvendig for å forhindre
vesentlig helseskade, vil bidra til å beskytte pasientene
mot omfattende tvangsbruk. Dessuten er det avgjørende
at helsepersonell primært forsøker mindre inngripende
tiltak enn bruk av tvang.
Kartlegginger foretatt av Nasjonalt kompetansesenter
for aldersdemens og erfaringer fra Helsetilsynet viser at
det foregår til dels utstrakt bruk av tvang som ikke har
nødvendig lovhjemmel. Dette innebærer en fare for vil­
kårlig tvangsbruk, der den enkelte pasient er prisgitt hel­
sepersonellets egen vurdering av hvorvidt det er legitimt
å bruke tvang eller ikke. Dette innebærer en helt uholdbar
rettssikkerhetssituasjon for pasientene. Det lovforslaget
Odelstinget behandler i dag, innebærer at vilkårene for
bruk av tvang klargjøres gjennom en demokratisk prosess.
I tillegg innebærer forslaget at det gis rettssikkerhetsga­
rantier som sikrer åpenhet, innsyn og kontroll av tvangs­
bruk. Komiteen legger til grunn at dette også vil bidra til
å redusere bruk av tvang, i tråd med praktiseringen av kap.
6 A i lov om sosiale tjenester.
Dersom vi skal lykkes med å sikre en riktig praktise­
ring av de foreslåtte lovbestemmelsene, er det avgjørende
at de ansatte i helse­ og omsorgstjenesten har god kompe­
tanse. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan det kan
iverksettes kompetansehevende tiltak som bidrar til å styr­
ke kompetansen om hvordan frivillige tiltak kan begrense
tvangsbruk. Selv om regjeringspartiene ikke støtter vår
merknad om at Regjeringen skal orientere Stortinget om
dette arbeidet, vil jeg utfordre statsråden til å kommentere

2006
204 Em. 4. des. -- Endringar i pasientrettslova og biobanklova
dette spesielt. Jeg vil tillate meg å be statsråden bekrefte
at Regjeringen vil iverksette tiltak for å sikre at de ansatte
i helse­ og omsorgssektoren har god kunnskap om hvor­
dan bruk av tvang kan begrenses gjennom frivillige tiltak.
Dette tiltaket kan være avgjørende for å sikre at de fore­
slåtte lovbestemmelsene om bruk av tvang oppfattes som
legitime. Bruk av tvang skal aldri brukes for å kompense­
re for manglende økonomiske bevilgninger, for få ansatte
eller mangel på kompetanse.
I Ot.prp. nr. 64 foreslår departementet også en hjem­
mel for å kunne innhente og oppbevare biologisk materi­
ale til bruk i forskning fra personer uten samtykkekompe­
tanse. Formålet er å gi mulighet for forskning som kan
føre til et bedre helsetilbud for disse pasientene. Det er
imidlertid viktig å understreke at innhenting av biologisk
materiale bare kan gjennomføres dersom eventuell risiko
eller ulempe for personen er ubetydelig. Hensynet til å
verne det enkelte menneskes integritet skal alltid veie
tyngre enn de eventuelle samfunnsmessige gevinstene
knyttet til forskning. Komiteen slutter seg til departemen­
tets lovforslag på disse premissene.
Dag Ole Teigen (A) [21:42:39]: Forslaget om lov­
endringer i pasientrettighetsloven og biobankloven hand­
ler om helsehjelp og forskning i forhold til personer uten
samtykkekompetanse, altså personer som ikke selv har
muligheten til å samtykke. Lovforslaget vil medføre bed­
ret mulighet til å kunne gi helsetjenester til disse pasient­
gruppene. Vedtakene vi gjør i dag, vil f.eks. kunne få be­
tydning for pasienter som er demente, psykisk utviklings­
hemmede eller har en alvorlig psykisk lidelse.
En samlet komite støtter Regjeringens forslag om end­
ringer i pasientrettighetsloven, og jeg synes saksordføre­
ren la det fram på en god måte på vegne av komiteen. For­
slaget innebærer en presisering av at det er helsepersonell
som skal ta avgjørelser om helsehjelp som innebærer et
alvorlig inngrep, når pasienten er myndig, mangler sam­
tykkekompetanse og ikke motsetter seg tiltaket. Dersom
pasienten ikke ønsker å motta nødvendig helsehjelp, skal
det likevel kunne gis dersom tillitskapende tiltak først er
prøvd, og dersom alternativet kan medføre en betydelig
helseskade.
Når det gjelder drøftinger med pårørende, har regje­
ringspartiene og opposisjonspartiene hver sin merknad
som ligner vesentlig på hverandre. Jeg tror ikke den reelle
uenigheten her er særlig stor, men Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet har valgt en formulering som påpeker at
spørsmålet skal drøftes med pårørende «der det er mu­
lig», og at deres synspunkt skal tas hensyn til i vurderin­
gen.
Det er dermed en enstemmig komite som slutter seg til
at spørsmålet skal drøftes med pårørende, men når vi sier
at det skal drøftes «der det er mulig», er det fordi det kan
tenkes tilfeller der det kan være spesielt krevende å få tak
i de pårørende, eller fordi det kan være tvil om hvem som
i det hele tatt kan regnes som pårørende i det gitte tilfellet.
Vi skal også vedta endringer i biobankloven. Dersom
pasienter motsetter seg innsamling av biologisk materiale
for forskning, skal dette ikke finne sted. Men bakgrunnen
for at vi nå vedtar lovendringer, er at det i dag heller ikke
kan innhentes biologisk materiale fra grupper som ikke
kan samtykke selv, selv ikke i kliniske nødssituasjoner.
Konsekvensen av det kan være mindre kunnskap om og
dermed dårligere behandling av disse pasientene enn an­
dre. Dette handler derfor om muligheter til bedret kunn­
skap og forskning, som igjen vil kunne bedre pasientbe­
handlingen for flere grupper, som f.eks. demente og men­
nesker i kliniske nødssituasjoner.
Når det gjelder forslaget fra Kristelig Folkeparti som er
levert inn i dag, er det noe med at eidsvollsmennene, som
vi kan se på det flotte maleriet bak meg, bestemte at Stor­
tinget skulle deles inn i to avdelinger ved behandling av
lovsaker, og jeg antar at de gjorde det for å signalisere at
lovendringer er noe av det viktigste vi gjør. Derfor er det
vanskelig for oss å gå inn på et forslag som vi ikke har fått
behandlet i komiteen, og som vi ikke var forberedt på, og
derfor ser vi i regjeringspartiene oss nødt til å stemme
imot dette forslaget, uten at det betyr at vi signaliserer
motvilje mot innholdet.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [21:45:48]: Som det
er sagt tidligere, omhandler begge disse lovforslagene
«personar utan samtykkekompetanse» som «openbert ik­
kje er i stand til å forstå kva samtykket inneber».
Heldigvis har det vært stor grad av enighet i komiteen
under behandlingen av saken. Det forslaget som er frem­
met av flertallet i komiteen -- Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre -- dreier seg ikke om lov­
teksten eller innholdet i loven som sådan, men om selve
finansieringen av Helsetilsynet som tilsynsmyndighet.
Flertallet i komiteen mener at Helsetilsynets ressursbehov
her er helt åpenbart. På denne bakgrunn er følgende for­
slag fremmet:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om
økte bevilgninger til Helsetilsynets arbeid med nytt
kap. 4 A i lov om pasientrettigheter i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2007.»
De uenighetene som har vært i denne saken, dreier seg
om ikke helt uvesentlig ordbruk. Der regjeringspartiene
bruker ordlyden at «spørsmålet skal drøftes med pårøren­
de der det er mulig», bruker flertallet -- Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- formuleringen at
«spørsmålet skal drøftes med pårørende, og at deres syns­
punkt skal tas hensyn til i vurderingen». Det er en liten
nyanse, men den er faktisk viktig. Med andre ord: For
flertallet -- Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre -- er det ikke nok at helsepersonell tar en tele­
fon til pårørende «der det er mulig». Hva nå om det er
opptatt? Hva nå om vedkommende man skulle ha tak i,
var ute? Da har i prinsippet helsearbeideren oppfylt krite­
riene som regjeringspartiene legger til grunn. Dette er
etter vårt syn ikke en god nok løsning. Nettopp derfor
ønsker vi en sterkere binding, og at «spørsmålet skal drøf­
tes med pårørende, og at deres synspunkt skal tas hensyn
til».
Det må også nevnes at flere høringsinstanser, som
Fremskrittspartiet slutter seg til, påpeker at det er uheldig
at regler for tvangsbruk hjemles i lov om pasientrettighe­

Em. 4. des. -- Endringar i pasientrettslova og biobanklova 205
2006
ter. Fremskrittspartiet er ikke enig i at bruk av tvang anses
for å være en rettighet. Det er tvert imot en metode som
skal bli brukt i samråd med pasientens pårørende som en
siste utvei. Skal pasienten stå i fokus, tror jeg det er svært
viktig at man tar inn over seg at dette må bli oppfylt.
Så til forslaget fra Kristelig Folkeparti. Som forrige ta­
ler også sa: Når man får et slikt forslag på bordet den da­
gen man skal votere, istedenfor å få det til behandling i
komiteen, velger vi å la være å støtte forslaget.
Laila Dåvøy (KrF) [21:49:32]: Når det gjelder end­
ringene i pasientrettighetsloven om helsehjelp til pasien­
ter uten samtykkekompetanse, er det positivt at departe­
mentet har foretatt en omfattende høring, og at så å si alle
høringsinstansene slutter seg til lovforslaget i grove trekk.
På områder der noen har vært uenige, har departementet i
noen tilfeller også justert sitt forslag. Det er også stor
enighet mellom partiene på Stortinget om lovforslagene,
men likevel noen forskjeller, som framkommer i komite­
innstillingen.
Kristelig Folkeparti er enig i forslaget til § 4­6 om at
det er helsepersonell som skal ta endelig avgjørelse om
helsehjelp når en pasient er myndig, men mangler sam­
tykkekompetanse og ikke motsetter seg tiltaket. Vi mener
også at det er avgjørende at helsevesenet aktivt sørger for
å drøfte saken med pårørende, og at deres synspunkter
skal tas med i beslutningsgrunnlaget.
Endringsforslagene i pasientrettighetsloven går også
på å forebygge og avgrense bruk av tvang. Det er etter min
mening svært positivt at departementet så klart fastslår at
tvang aldri må brukes med begrunnelse i ressursmangel
eller personellmangel. Kartlegging har dessverre vist at
tvangstiltak brukes i stor grad uten at dette er hjemlet i lov.
Når årsakene til bruk av tvang viser seg bl.a. å være man­
gel på personell og mangel på kvalifisert personell, er det
alarmerende. De ansvarlige lederne må sørge for at denne
lovens klare intensjoner oppfylles. Det blir derfor svært
viktig at departementet sørger for at denne loven følges av
helt spesifikke kompetansehevende tiltak for at personalet
i størst mulig grad skal bruke frivillige tiltak, og ikke
tvang. Og det er avgjørende viktig at slik opplæring gis
parallelt med lovendringens iverksettelse. Derfor har
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
bedt om å få en tilbakemelding om dette allerede i revidert
nasjonalbudsjett.
Det blir helt feil å legge et så viktig og avgjørende opp­
læringsbehov inn som en del av Kompetanseløftet 2015,
slik regjeringspartiene foreslår i innstillingen. Dette
dreier seg om å sikre pasientrettighetene for sårbare grup­
per pasienter, og når det allerede i dag er avdekket store
mangler og brudd på lovbestemmelser hva gjelder tvang,
er det avgjørende å gi rask opplæring når vi nå skal initie­
re en strengere lov.
En klar hovedregel er at det skal foreligge samtykke fra
pasienten før helsehjelp gis. I enkelte tilfeller er det like­
vel slik at tvang må brukes for å kunne gi helt nødvendig
helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som
motsetter seg helsehjelpen. Da er det viktig, slik loven
presiserer, at det bare er unntaksvis og på strenge vilkår at
dette skal kunne skje, slik også saksordføreren påpekte.
Jeg forventer derfor at det vil bli redusert bruk av tvang
etter at denne lovendringen iverksettes.
Når det gjelder de foreslåtte endringene i biobanklo­
ven, vil Kristelig Folkeparti påpeke viktigheten av at der­
som en person motsetter seg innsamling, oppbevaring og
behandling av biobankmateriale til forskning, skal dette
respekteres. Dersom en person uten samtykkekompetanse
gir samtykke, skal det likevel innhentes samtykke fra på­
rørende eller verge.
Det er avgjørende viktig at departementet også ved
denne lovendringen legger til rette for kompetanseheven­
de tiltak, slik at vi aldri risikerer at forskningsinteresser
settes foran vernet av den enkeltes integritet.
Så vil jeg for øvrig vise til forslag framlagt i salen i dag
fra Kristelig Folkeparti, hvilket er identisk med en av hø­
ringsinstansenes forslag inntatt i odelstingsproposisjo­
nen, om at når det gjelder forskning i klinisk nødssitua­
sjon på personer uten samtykkekompetanse, skal det spe­
sifiseres at samtykke skal innhentes så snart nødssituasjo­
nen er over og samtykke kan innhentes. Opplysningene
skal slettes dersom slikt samtykke ikke blir gitt.
Dette er et forslag som er et alternativ til innstillingens
§ 12 nytt åttende ledd -- ikke sjette og syvende ledd, slik
det også står i forslaget, men kun åttende ledd -- liten e.
Jeg tar med dette opp forslaget.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp
det forslaget hun viste til.
Gunvald Ludvigsen (V) [21:54:25]: Denne saka
handlar om dei aller svakaste i samfunnet vårt, nemleg
personar utan samtykkekompetanse, dvs. personar som
openbert ikkje er i stand til å forstå kva samtykke inneber.
Då er det viktig å ha enkeltmennesket sin integritet og si
rettssikkerheit i fokus. Denne saka omhandlar også dei
pårørande si rolle, og ikkje minst dei vanskelege avvegin­
gane som helsepersonell blir stilte overfor.
Eg synest at drøftingane i komiteen har vore både gode
og skikkelege, og vi har sett at høyringsprosessen har vore
grundig. Eg vil gi uttrykk for glede over at slike ømfintle­
ge problemstillingar har såpass brei forankring både
tverrfagleg og tverrpolitisk.
Til slutt vil eg berre melde at Venstre vil støtte forsla­
get som representanten Dåvøy har sett fram.
Statsråd Sylvia Brustad [21:55:44]: Når Regjeringa
foreslår nye regler i pasientrettighetsloven, gjelder det,
som flere har vært inne på, helsehjelp til personer uten
samtykkekompetanse som motsetter seg hjelp. Endringe­
ne vil kunne få konsekvenser for mennesker som er senil­
demente eller psykisk utviklingshemmede, har en alvorlig
psykisk lidelse eller av andre grunner mangler samtykke­
kompetanse. Hovedformålet med lovforslaget er å klar­
gjøre og utvide det rettslige grunnlaget for å gi helsetje­
nester til pasienter som mangler samtykkekompetanse,
slik at rettssikkerheten blir sikret på en bedre måte.
Det er derfor med tilfredshet jeg kan konstatere at det
er bred oppslutning om forslaget.

2006
206 Em. 4. des. -- Endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover
Vilkårene for at helsehjelpen skal kunne gis til tross for
at pasienten yter motstand, er bl.a. at unnlatelse kan føre
til vesentlig helseskade for pasienten, og at helsehjelpen
er nødvendig. Helsehjelp til personer som motsetter seg
helsehjelp, kan ikke gis uten at det først er forsøkt med til­
litskapende tiltak, med mindre det er åpenbart formålsløst
å prøve dette. Vedtak skal treffes av det helsepersonellet
som er ansvarlig for helsehjelpen. Er det aktuelt med al­
vorlige tiltak, som f.eks. at pasienten må legges inn i hel­
seinstitusjon, skal vedtak treffes etter samråd med annet
kvalifisert helsepersonell. Forslaget til nye regler innehol­
der flere rettsvernsgarantier for pasienten og hans/hennes
nærmeste pårørende. Vedtaket skal kunne påklages til
Helsetilsynet i fylket, og det er foreslått særskilte regler
om rettslig overprøving.
Komiteen ber om at departementet sikrer en evaluering
av de nye bestemmelsene, og at evalueringa forelegges
Stortinget. På et så viktig og jeg vil si også vanskelig om­
råde som dette er, er det helt nødvendig å følge praktise­
ringa og utviklinga veldig nøye. Jeg kan bekrefte at det vil
bli gjennomført en evaluering, og at Stortinget selvfølge­
lig vil bli holdt orientert om det på egnet måte.
Jeg har også merket meg at komiteen er opptatt av at
det iverksettes kompetansehevende tiltak i den kommuna­
le helse­ og omsorgstjenesten som bidrar til opplæring i
frivillige tiltak som alternativ til tvang. Jeg er enig i at det­
te er svært viktig, og forutsetter at det i tillegg til den or­
dinære veiledninga om de nye bestemmelsene skal være
mulig å iverksette tiltak også innenfor Kompetanseløftet
2015.
Jeg har også merket meg at komiteen er opptatt av at
Helsetilsynet må ha tilstrekkelige ressurser for å kunne ut­
føre sine oppgaver etter loven. Jeg er også opptatt av at
Helsetilsynet skal kunne gjøre det, og jeg mener det er
ivaretatt i det forslaget Regjeringa har lagt på bordet. Men
jeg vil selvfølgelig i tillegg fortløpende vurdere ressurssi­
tuasjonen i Helsetilsynet i forhold til de oppgaver de har,
og de oppgaver de får.
Med disse forslagene mener jeg at vi har tatt et viktig
steg framover for å bedre rettssikkerheten til denne grup­
pen mennesker.
Når det så gjelder endringer i biobankloven, som inne­
holder samtykkebestemmelser for forskningsbiobanker,
er hovedformålet å sikre at myndige personer uten sam­
tykkekompetanse skal kunne gi fra seg biologisk materia­
le til forskning på nærmere oppgitte vilkår.
Det er viktig at det nå åpnes for nødvendig medisinsk
og helsefaglig forskning som kan komme demente, psy­
kisk utviklingshemmede, personer i kliniske nødssitua­
sjoner og andre uten samtykkekompetanse til gode. Slik
kan vi også få kunnskap som kan brukes til å hjelpe denne
gruppen, fordi personer uten samtykkekompetanse er en
sårbar og utsatt gruppe som kan ha vanskelig for selv å
ivareta sine egne interesser. Jeg mener at lovforslaget tar
hensyn til dette og sørger for et særlig vern for å sikre in­
teressene deres, slik at de ikke skal bli utsatt for psykiske
eller fysiske krenkelser.
Dersom personen motsetter seg innsamling, oppbeva­
ring og behandling av biobankmateriale til forskning, skal
dette ikke finne sted. Det samme gjelder der det er grunn
til å tro at vedkommende ville ha motsatt seg dette dersom
vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse. Videre
har departementet som kjent foreslått at nærmeste pårø­
rende skal samtykke før det oppbevares eller behandles
biobankmateriale til forskning, såfremt det ikke dreier seg
om kliniske nødssituasjoner der det er umulig å innhente
samtykke fra nærmeste pårørende.
Jeg er glad for at det er bred tilslutning til dette forsla­
get.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 208)
S a k n r . 2
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven og i
enkelte andre lover (krav om politiattest for helseperso­
nell og sosialpersonell, tilbakekall av rekvireringsrett og
endringer i betegnelsen farmasøyt) (Innst. O. nr. 16
(2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 86 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe. I tillegg foreslår presidenten at
det gis anledning til inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Deretter foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Laila Dåvøy (KrF) [22:02:05] (ordfører for saken):
Det er bred enighet om at mennesker som er helt avhengi­
ge av hjelp fra andre, og som videre er i en situasjon der
de ikke kan tale sin egen sak og forsvare seg selv, må være
trygge for at de som skal yte dem hjelp, er til å stole på.
Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag til lov­
endringer, slik at personell som skal yte helse­ eller sosi­
altjenester til barn eller personer med utviklingshemning,
skal avkreves politiattest, for å forebygge seksuelle over­
grep mot disse.
Barn og personer med utviklingshemning som mottar
helse­ og sosialtjenester, er særlig avhengige av personel­
let som yter dem tjenestene. Barn og personer med utvik­
lingshemning og deres pårørende må ha tillit til og kunne
stole på det personell de mottar tjenester fra. Komiteen
har ikke støttet forslaget fra Fremskrittspartiet om at per­
sonell som yter helse­ og sosialtjenester til eldre, skal om­
fattes av kravet om politiattest, da dette er en mer uensar­
tet gruppe som i større grad kan tale sin egen sak. Komi­
teens flertall vil likevel vurdere i forbindelse med behand­
lingen av St.meld. nr. 25 for 2005­2006, Mestring,
muligheter og mening, om andre sårbare grupper skal ha
samme beskyttelse som barn og mennesker med utvik­
lingshemning.
Det er i den forbindelse også viktig å understreke at po­
litiattest for helse­ og sosialpersonell ikke alltid vil være

Em. 4. des. -- Endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover
207
2006
nok for å hindre misbruk av barn og mennesker med
utviklingshemning. Ytterligere tiltak vil være nødvendig.
Slike tiltak kan være bedre internkontroll og organisering
av arbeidet, økt bevissthet og kunnskap om forebygging
av seksuelle overgrep samt et godt arbeidsmiljø.
Komiteen har også hatt oppe til vurdering om det er
andre straffbare forhold enn seksuelle overgrep som skal
framgå av politiattesten. Komiteens flertall har konklu­
dert med å avvente hva en arbeidsgruppe som er nedsatt
av Barne­ og likestillingsdepartementet, kommer fram til.
Den skal gjennomgå alle ordninger med politiattester for
personer som utfører oppgaver overfor barn og unge. Ko­
miteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at opp­
lysningene i politiattesten også skal omfatte volds­ og
narkotikakriminalitet.
Komiteen støtter videre forslaget fra Regjeringen om å
gi Statens helsetilsyn mulighet til å tilbakekalle rekvire­
ringsrett gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et
annet land, hvis rekvireringsretten gitt i det andre landet
taper sin gyldighet.
Når det gjelder forslaget fra Regjeringen om å endre
autorisasjonstittelen farmasøyt, støtter komiteen også det­
te forslaget. Autorisasjonstittelen bør gjenspeile farma­
søytenes faglige utdanningsnivå, det vil si om det er en
universitetsutdanning på mastergradsnivå eller en høg­
skoleutdanning på bachelorgradsnivå. Siden farmasifaget
er en del av begge utdanningene, skal ordet farmasøyt
inngå i begge titlene, selv om dette medfører relativt tung­
vinte titler. Komiteen støtter likevel forslaget fra Regje­
ringen om at de nye titlene derfor blir henholdsvis provi­
sorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt.
På grunnlag av denne framstillingen og det som er ut­
talt i det skriftlige materialet, anbefaler jeg at Odelstinget
slutter seg til innstillingen fra helse­ og omsorgskomiteen.
Harald T. Nesvik (FrP) [22:05:55] (komiteens le­
der): Det er en enstemmig komite som støtter Regjerin­
gens framlegg til lovtekst på de områder dette gjelder.
Imidlertid har Fremskrittspartiet funnet grunn til å
fremme forslag om at også personer som yter hjemmeba­
serte tjenester, skal kunne avkreves politiattest. Videre har
Fremskrittspartiet funnet grunnlag for å foreslå å utvide
innholdet i politiattesten. Det vil si at Fremskrittspartiet
ønsker å utvide politiattesten til også å gjelde volds­ og
narkotikaforbrytelser.
Vi har i den senere tid sett en rekke eksempler på at det
innenfor hjemmebasert omsorg har blitt stilt spørsmål ved
nettopp det som har med vandelen til enkelte personer å
gjøre. Vi ser at det er en rekke forskjellige vikarer som
brukes i den forbindelse, og vi vet at den gruppen som er
der hjemme, og som mottar hjemmesykepleie og annet, er
en sårbar gruppe. Vi vet også videre at hos en rekke eldre
personer er det betydelige mengder medisiner, og relativt
kraftige medikamenter, som brukes. Derfor finner Frem­
skrittspartiet i denne saken grunn til å legge fram forslag
som er i tråd med at man ønsker å ivareta interessene til
disse personene.
Dersom Fremskrittspartiets forslag skulle falle, ønsker
vi å tilkjennegi at også vi støtter den innstillingen som
foreligger, slik at det blir hensyntatt i voteringen. Jeg tror
ikke det er så stor uenighet her. Men Fremskrittspartiet
foregriper som vanlig, for ikke å miste tid, denne saken
lite grann av hensyn til alle de pasientene og personene
som kan bli utsatt for overgrep. For at de ikke skal bli det,
ønsker vi allerede nå å fremme dette lovforslaget.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget fra Fremskrittspar­
tiet som saksordføreren har referert til.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt
opp det forslaget han viste til.
Sonja Irene Sjøli (H) [22:08:30]: Først vil jeg gi
honnør til saksordføreren for en grundig og god gjennom­
gang av saken.
Det er gledelig at et forslag som jeg selv var med på å
ta initiativ til allerede i 1999, nå endelig blir iverksatt.
Bakgrunnen for at flere av Høyres representanter fremmet
forslag om en politiattest for helsepersonell allerede for
syv år siden, var en konkret henvendelse fra en mor. Hun
fortalte hvordan en mann som flere ganger var dømt for
seksuelle overgrep, senere utdannet seg til lege og dermed
kom i kontakt med barn gjennom sin yrkesutøvelse. Dette
innebar etter Høyres vurdering at barn kunne bli utsatt for
en uakseptabel risiko i møte med en ansatt i helsetjenes­
ten, som man i utgangspunktet er avhengig av å ha tillit til.
Ansatte i helse­ og sosialtjenesten møter mennesker
tett på, ofte i sårbare faser av livet. Barn og mennesker
med utviklingshemning er særlig sårbare i denne relasjo­
nen til offentlige myndighetspersoner. Forslaget om poli­
tiattest for ansatte i helse­ og omsorgstjenesten mener vi
vil bidra til å forebygge overgrep overfor disse menneske­
ne.
Samtidig er det viktig å se hen til at krav om framleg­
gelse av politiattest innebærer et redusert personvern for
dem som søker arbeid. Det er derfor viktig å begrense kra­
vet om politiattest til situasjoner der hensynet til å beskyt­
te andre er særlig viktig. Høyre støtter derfor i denne om­
gang forslaget om en politiattest for ansatte i helse­ og so­
sialtjenesten som arbeider med barn og utviklingshemme­
de. Men vi vil, i likhet med flertallet, vurdere om kravet
om politiattest også bør gjelde andre yrkesgrupper som
arbeider med sårbare brukergrupper, i sammenheng med
behandlingen av St.meld. nr. 25 for 2005­2006. Vi mener
at et slikt lovendringsforslag faktisk krever litt mer utred­
ning enn at det bare blir fremmet sånn over bordet.
R e i d a r S a n d a l hadde her teke over president­
plassen.
Gunvald Ludvigsen (V) [22:10:41]: Barn og per­
sonar med utviklingshemming som mottek hjelp frå hel­
se­ og sosialtenesta, er spesielt sårbare. Derfor er det vel­
dig viktig at vi vernar desse gruppene ekstra mot over­
grep. Føremålet med å innføre obligatorisk politiattest for
helsepersonell som jobbar med barn og personar med ut­
viklingshemming, er nettopp å førebyggje risiko for sek­
suelle overgrep.

2006
208 Em. 4. des. -- Voteringer
Vi må vere målretta med omsyn til aktuelle personell­
grupper vi ønskjer å treffe med denne politiattestordnin­
ga. Det er derfor viktig å presisere, slik det også blir gjort
i proposisjonen, at ordninga ikkje skal gjelde personell
som berre sporadisk er i kontakt med barn. Men barn er
ekstra sårbare, og det same gjeld personar med utviklings­
hemming. Dei har behov for særskilt vern. Etter Venstre
si meining vil det da ikkje vere tilstrekkeleg, som også
andre har sagt, berre med politiattest. Også andre typar in­
terne kontrollar og rutinar som følgjer opp desse gruppene
sitt behov for vern, er naturlegvis nødvendig.
Når det gjeld spørsmålet om også andre straffbare for­
hold enn seksualbrotsverk skal gå fram av politiattesten,
ønskjer Venstre heilt klart å avvente kva den arbeidsgrup­
pa som er sett ned av Barne­ og likestillingsdepartemen­
tet, kjem fram til når det gjeld politiattest for personar
som utfører oppgåver overfor barn og unge.
Venstre vil gjerne understreke at kravet om politiattest
berre skal gjelde for personell som jobbar med grupper
med særskilt behov for beskyttelse. For Venstre er det
elles eit svært viktig prinsipp at så lenge ein har gjort opp
for seg ved å sone straff, skal ein få ein ny sjanse til å delta
på lik linje med andre i samfunnet. For Venstre er det vik­
tig å peike på at det ikkje er mogleg eller ønskeleg å ut­
rydde all risiko i eit samfunn.
Statsråd Sylvia Brustad [22:13:17]: Barn og utvik­
lingshemmede som mottar helse­ og sosialtjenester, er,
som alle talerne har vært inne på, særlig avhengige av per­
sonellet som yter dem tjenestene. Det er derfor avgjøren­
de viktig at de det gjelder, og deres pårørende, har tillit til
og kan stole på personell de mottar helse­ og/eller sosial­
tjenester fra. Dette innebærer bl.a. at de bør være trygge
på at barna eller de utviklingshemmede ikke møter helse­
eller sosialpersonell som er tidligere straffet, eller som er
siktet eller tiltalt for seksualforbrytelser.
Jeg vil likevel understreke at framleggelse av politiat­
test ikke vil være nok til å hindre misbruk av barn og ut­
viklingshemmede. Framleggelse av en politiattest kan
vise seg å gi en falsk trygghet. Derfor er det viktig hele
tida også å iverksette andre forebyggende tiltak. Det er å
ha gode ansettelsesrutiner, det er å ha godt organiserte ar­
beidsmiljøer, det er å følge opp medarbeidere, osv.
Sammen med kravet om politiattest vil det kunne bidra til
å skape økt trygghet for barn og utviklingshemmede.
Det kan reises spørsmål om hvilke straffebud som bør
inngå i en politiattest, og hvilke persongrupper som bør
beskyttes.
Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at opplysninger i politiattesten
også bør omfatte eventuell volds­ og narkotikakriminali­
tet. Regjeringa mener det er viktig med en helhetlig gjen­
nomgang av hvilke forhold som bør inngå i politiattesten.
Det er derfor, som flere har vist til, nedsatt en tverrdepar­
temental arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvilke
straffebud som bør framgå av en politiattest for personell
som skal arbeide med barn. For Regjeringas vedkommen­
de mener jeg det er riktig å avvente det denne arbeids­
gruppa kommer fram til, før det konkluderes på dette
punktet.
Jeg kan si meg enig med komiteens flertall der de på­
peker at generelt sett vil alle mottakere av helse­ og om­
sorgstjenester, utover barn og utviklingshemmede, selv­
følgelig være tjent med tiltak som forebygger overgrep av
ulike typer. Jeg har merket meg at komiteens flertall øns­
ker å vurdere en utvidelse av bruk av politiattest for yrkes­
grupper som utfører tjenester overfor andre sårbare bru­
kergrupper enn barn og unge, i sammenheng med bl.a. be­
handlinga av omsorgsmeldinga. Jeg vil derfor avvente
denne behandlinga.
Når det gjelder mer overordnede spørsmål vedrørende
politiattester, slik som adgang til å kreve fornyet politiat­
test, og om hvorvidt kravet skal omfatte personell som al­
lerede er ansatt i stilling, vil dette bli nærmere vurdert av
Justisdepartementet i arbeidet med en ny politiregisterlov.
Så vil jeg til slutt uttrykke min tilfredshet med at det er
bred oppslutning om forslaget.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minuttar.
Harald T. Nesvik (FrP) [22:16:36]: Bakgrunnen for
at jeg tar ordet, er representanten Sjølis innlegg. Hun hen­
viser til at Fremskrittspartiets forslag er et forslag som
bare er levert over bordet. Dette er et forslag som har vært
gjennomgått i komiteen. Det har blitt lagt ved komiteinn­
stillingen og vært behandlet således. Av hensyn til refera­
tet vil jeg påpeke at dette ikke er et forslag som er fremmet
her uten behandling. Det har ligget ved komiteinnstillin­
gen hele tiden og er faktisk utarbeidet i samråd med og
med bistand fra departementet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 211)
B e r i t B r ø r b y gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1.
Presidenten: Under debatten har Laila Dåvøy satt
fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslaget
er omdelt på representantenes plasser i salen. Presidenten
gjør oppmerksom på at det omdelte forslaget er korrigert,
slik at forslaget omhandler kun § 12 nytt åttende ledd liten
bokstav e.
Forslaget ble ikke innlevert innen kl. 09.00, jf. forret­
ningsordenens § 30 første ledd, men presidenten vil fore­
slå at forslaget likevel tas under behandling. -- Det anses
vedtatt.

Em. 4. des. -- Voteringer 209
2006
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringar i pasientrettslova og biobanklova
(helsehjelp og forsking -- personar utan
samtykkekompetanse)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasient­
rettighetsloven) skal dette endrast:
§ 4­6 ny overskrift skal lyde:
§ 4­6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekom­
petanse
§ 4­6 andre ledd skal lyde:
Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasi­
enten, kan gis dersom det anses å være i pasientens inter­
esse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatel­
se til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes infor­
masjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasi­
enten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den
som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med an­
net kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journa­
len hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og
hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatnin­
ger.
Nytt kapittel 4 A skal lyde:
Kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykke­
kompetanse som motsetter seg helse­
hjelpen mv.
§ 4 A­1. Formål
Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødven­
dig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å
forebygge og begrense bruk av tvang.
Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den
enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som
mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbe­
stemmelsesrett.
§ 4 A­2. Virkeområde
Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter
helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykke­
kompetanse, jf. kapittel 4, og som motsetter seg helsehjel­
pen.
Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten
eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i lov
2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern.
§ 4 A­3. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motset­
ter seg
Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter
seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre
det er åpenbart formålsløst å prøve dette.
Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helse­
personellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil
opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om hel­
sehjelp dersom
a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig
helseskade for pasienten, og
b) helsehjelpen anses nødvendig, og
c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen.
Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan
helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering
framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I
vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant
annet legges vekt på graden av motstand samt om det i
nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvin­
ne sin samtykkekompetanse.
§ 4 A­4. Gjennomføring av helsehjelpen
Dersom vilkårene i § 4 A­3 er oppfylt, kan helsehjelp
gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå
motstand hos pasienten.
Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitu­
sjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å
få gjennomført helsehjelpen.
Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslings­
systemer med tekniske innretninger og bevegelseshin­
drende tiltak som belter og lignende anvendes.
Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes
straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal sær­
lig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha øns­
ket virkning, eller har uforutsette negative virkninger.
§ 4 A­5 Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg
Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det
helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Ved­
tak kan bare treffes for inntil ett år av gangen.
Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for
pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som
nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert hel­
sepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inn­
grep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om
tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbe­
lagte legemidler og graden av motstand. Dersom pasien­
ten motsetter seg at helsehjelpen blir gjennomført ved
innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller
motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak, skal det
alltid regnes som alvorlig inngrep.
Vedtak om undersøkelse og behandling omfatter den
pleie og omsorg som er nødvendig for å gjennomføre un­
dersøkelsen og behandlingen. Dersom hovedformålet
med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget
vedtak om dette.
Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra
pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha
ønsket, før vedtak etter § 4 A­5 første og annet ledd tref­
fes.
§ 4 A­6. Underretning
Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal sna­
rest mulig underrettes om vedtak truffet etter § 4 A­5. Et­

2006
210 Em. 4. des. -- Voteringer
terfølgende underretning til pasienten er likevel tilstrek­
kelig dersom underretningen vil medføre fare for at hel­
sehjelpen ikke kan gjennomføres.
Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage
og til å uttale seg i saken.
Kopi av underretningen skal sendes den som har det
overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen. Videre
skal kopi av vedtak etter § 4 A­5 sendes til helsetilsynet i
fylket.
§ 4 A­7. Klage
Vedtak om helsehjelp etter § 4 A­5 kan påklages til hel­
setilsynet i fylket av pasienten eller pasientens nærmeste
pårørende.
Bestemmelsene i § 7­3 gjelder tilsvarende for klage
etter paragrafen her.
Fristen for å klage til helsetilsynet i fylket er tre uker
fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til
vedtaket.
§ 4 A­8. Overprøving og etterfølgende kontroll
Helsetilsynet i fylket kan av eget tiltak overprøve ved­
tak som er truffet etter § 4 A­5.
Dersom et vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet
ikke er påklaget og helsehjelpen vedvarer, skal helsetilsy­
net i fylket, når det har gått tre måneder fra vedtaket ble
truffet, av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for
helsehjelpen.
§ 4 A­9. Forvaltningslovens anvendelse
Forvaltningsloven gjelder så langt den passer for ved­
tak etter § 4 A­5, med de særlige bestemmelser som er gitt
i dette kapitlet.
§ 4 A­10. Domstolsprøving
Vedtak i klagesak etter § 4 A­7 som innebærer innleg­
gelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller helsehjelp som
strekker seg ut over tre måneder, kan av pasienten eller
pasientens nærmeste pårørende bringes inn for retten
etter reglene i lov 13. august 1915 om rettergangsmåten
for tvistemål kapittel 33. Tilsvarende gjelder for helsetil­
synet i fylkets vedtak om helsehjelp som innebærer innleg­
gelse og tilbakeholdelse, eller som strekker seg ut over tre
måneder, jf. § 4 A­8.
§ 4 A­11. Forskrift
Departementet kan gi nærmere regler om gjennomfø­
ringen av helsehjelpen etter dette kapitlet og om saksbe­
handlingen, herunder hvilke krav som skal stilles til doku­
mentasjon av vedtak om helsehjelp.
II
I lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker (biobanklo­
ven) skal dette endrast:
§ 12 femte ledd skal lyde:
For personer uten samtykkekompetanse etter pasient­
rettighetsloven § 4­3 gjelder pasientrettighetsloven §§ 4­4,
4­5 og 4­7 om samtykke til helsehjelp på andres vegne til­
svarende for samtykke til innsamling, oppbevaring og be­
handling av biobankmateriale til forskning.
§ 12 nytt sjette, sjuande og åttande ledd skal lyde:
For myndige personer uten samtykkekompetanse kan
nærmeste pårørende etter pasientrettighetsloven § 1­3 gi
samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling av
biobankmateriale til forskning på vedkommendes vegne.
Innsamling, oppbevaring og behandling av biobank­
materiale etter sjette ledd kan bare finne sted dersom
a) eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetyde­
lig,
b) personen selv ikke motsetter seg det og det ikke er
grunn til å tro at vedkommende ville ha motsatt seg
dette dersom vedkommende hadde hatt samtykkekom­
petanse,
c) tilsvarende forskning ikke kan gjennomføres på perso­
ner med samtykkekompetanse, og
d) det er grunn til å anta at resultatene av forskningen
kan være til nytte for den aktuelle person eller for
andre personer i samme aldersgruppe, med samme
sykdom eller forstyrrelse eller i samme tilstand.
I kliniske nødssituasjoner der pasienten ikke er i stand
til å avgi samtykke, og der det er umulig å innhente sam­
tykke fra vedkommendes nærmeste pårørende, kan inn­
samling, oppbevaring og behandling av biobankmateria­
le til forskning bare skje dersom
a) eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetyde­
lig,
b) vedkommende ikke tidligere har uttrykt motforestillin­
ger som er relevante for forskningen,
c) det bare er mulig å utføre forskningen i kliniske nøds­
situasjoner,
d) forskningen utvilsomt er berettiget på grunn av utsik­
ten til resultater med stor forebyggende, diagnostisk
eller terapeutisk verdi, og
e) vedkommende eller dennes nærmeste pårørende så
snart som mulig blir gitt informasjon om innsamlin­
gen, oppbevaringen og behandlingen av biobankma­
terialet til forskning. Samtykke etter første, femte eller
sjette ledd er en forutsetning for videre forskning og
skal innhentes så snart som mulig.
III
Iverksetjing
Lova gjeld frå det tidspunktet Kongen bestemmer.
Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene til for­
skjellig tid.
Presidenten: Til II § 12 nytt åttende ledd liten bokstav
e foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 1,
fra Kristelig Folkeparti, som lyder.
«Forslag fra KrF til endring i biobankloven § 12
nytt åttande ledd, liten bokstav e skal lyde: «samtykke
innhentes fra vedkommende eller dennes nærmeste på­
rørende så snart nødsituasjonen er over og samtykke
kan innhentes. Opplysningene skal slettes dersom slikt
samtykke ikke blir gitt. Samtykke etter første, femte
eller sjette ledd er en forutsetning for videre forskning

Em. 4. des. -- Voteringer 211
2006
og skal innhentes så snart som mulig.»»
Høyre og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
Presidenten vil først la votere over II § 12 nytt åttende
ledd boksav e. Deretter vil det bli votert over resten av ko­
miteens innstilling under A.
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til II § 12 nytt åttende ledd liten bokstav e og forslaget
fra Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 59
mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.25.26)
2. Komiteens innstilling til øvrige paragrafer og romer­
tall under A ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstilt:
B.
Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om økte
bevilgninger til Helsetilsynets arbeid med nytt kap. 4 A i
lov om pasientrettigheter i forbindelse med Revidert na­
sjonalbudsjett for 2007.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar
med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortin­
get.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
satt fram et forslag, nr. 1, på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gjø­
res følgende endringer:
§ 18 andre ledd skal lyde:
Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn
eller utviklingshemmede, skal politiattest som nevnt i
§ 20 a annet ledd vedlegges meldingen. Dersom helse­
personellet skal yte tjenester til hjemmeboende pleie­
trengende eller eldre personer, skal politiattest som
nevnt i § 20 a fjerde ledd vedlegges meldingen. Inne­
holder meldingen en politiattest med merknader, skal
den straks oversendes Helsetilsynet i fylket.
Ny § 20 a skal lyde:
§ 20 a Krav om politiattest
Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller
personer med utviklingshemming, har plikt til å frem­
legge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse
av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4--2 før­
ste ledd, tannhelsetjenesteloven § 4--2 første ledd og
spesialisthelsetjenesteloven § 2--1a fjerde ledd, samt
ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i pri­
vat virksomhet, jf. § 18.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet,
tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:
a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192,
193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201
bokstav c, 203 eller 204,
b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i
straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231,
233 og
c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran
skal være uttømmende.
Helsepersonell som skal yte helsehjelp til hjemme­
boende pleietrengende eller eldre personer, plikter på
samme vilkår som nevnt i første ledd å fremlegge po­
litiattest.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet,
tiltalt eller er dømt for
a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192
og 193,
b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i
straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231,
233 og
c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke per­
sonell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i
alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper
som nevnt.
Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg
eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd
bokstav a, b, eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til
barn eller utviklingshemmede.
Den som i henhold til politiattest er dømt for over­
tredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er
utelukket fra å yte helsehjelp til hjemmeboende pleie­
trengende eller eldre personer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­
melser om gjennomføringen av kravet om politiattest.
II
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
mv. gjøres følgende endring:
Ny § 8--10 skal lyde:
§ 8­10 Politiattest
Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve po­
litiattest fra den som ansettes i en stilling som innebæ­
rer tjenesteyting, jf. § 4--2, til barn eller personer med
utviklingshemming.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet,
tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:
a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192,
193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201
bokstav c, 203 eller 204

2006
212 Em. 4. des. -- Voteringer
b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i
straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231,
233 og
c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran
skal være uttømmende.
Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve po­
litiattest fra den som ansettes i en stilling som inne­
bærer tjenesteyting, jf. § 4--2, til hjemmeboende pleie­
trengende eller eldre personer.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet,
tiltalt eller er dømt for:
a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192,
193,
b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i
straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231,
233 og
c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke per­
sonell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i
alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper
som nevnt.
Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg
eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd
bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller
oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til barn eller
utviklingshemmede.
Den som i henhold til politiattest er dømt for over­
tredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er
utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som om­
handlet i bestemmelsen til hjemmeboende pleietren­
gende eller eldre personer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­
melser om gjennomføringen av kravet om politiattest.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.26.35)
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i helsepersonelloven,
sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helse­
personelloven) gjøres følgende endringer:
§ 18 skal lyde:
§ 18 Melding om helsepersonells virksomhet
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat
virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt
helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksom­
het som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved
virksomhetens opphør.
Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn
eller personer med utviklingshemming, skal politiattest
som nevnt i § 20 a vedlegges meldingen. Inneholder mel­
dingen en politiattest med merknader, skal den straks
oversendes Helsetilsynet i fylket.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om hvilke opplysninger som skal gis etter første ledd,
når disse skal gis og hvordan de skal registreres og for­
midles videre til et sentralt register.
Ny overskrift til kapittel 4 skal lyde:
Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon, krav om
politiattest m.v.
Ny § 20 a skal lyde:
§ 20 a. Krav om politiattest
Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller
personer med utviklingshemming, har plikt til å fremleg­
ge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av av­
tale etter kommunehelsetjenesteloven § 4--2 første ledd,
tannhelsetjenesteloven § 4--2 første ledd og spesialisthel­
setjenesteloven § 2--1a fjerde ledd, samt ved melding om
åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf.
§ 18. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk
yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være
alene med barn eller personer med utviklingshemming.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, til­
talt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven
§§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201
bokstav c, 203 eller 204a. Attesten skal være uttømmende
og ikke eldre enn tre måneder.
Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredel­
ser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å yte helse­
hjelp til barn eller personer med utviklingshemming.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om gjennomføringen av kravet om politiattest.
§ 48 første ledd bokstav f skal lyde:
f) ...
§ 48 første ledd ny bokstav ø skal lyde:
ø) provisorfarmasøyt
§ 48 første ledd ny bokstav å skal lyde:
å) reseptarfarmasøyt
§ 63 nytt annet ledd skal lyde:
Rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B gitt på
grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan
kalles tilbake av Statens helsetilsyn dersom godkjennin­
gen i det andre landet mister sin gyldighet.
§ 63 andre, tredje, fjerde og femte ledd blir nytt tredje,
fjerde, femte og sjette ledd.
II
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. gjøres følgende endring:

Em. 4. des. -- Referat 213
2006
Ny § 8--10 skal lyde:
§ 8--10 Politiattest
Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politi­
attest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tje­
nesteyting, jf. § 4--2, til barn eller personer med utvi­
klingshemming. Plikten omfatter ikke personell som bare
sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke
vil være alene med barn eller personer med utviklings­
hemming.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, til­
talt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven
§§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201
bokstav c, 203 eller 204a. Attesten skal være uttømmende
og ikke eldre enn tre måneder.
Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredel­
ser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å utføre arbeid
eller oppgaver som omhandlet i første ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om gjennomføringen av kravet om politiattest.
III
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene gjøres følgende endring:
Ny § 3--1 skal lyde:
§ 3--1. (Politiattest)
Kommunen skal innhente politiattest fra helseperso­
nell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.
IV
I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres
følgende endring:
Kapittel 3 skal lyde:
Kap. 3. Politiattest
§ 3--1. (Politiattest)
Fylkeskommunen skal innhente politiattest fra helse­
personell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.
V
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endring:
Ny § 3--16 skal lyde:
§ 3--16. Politiattest
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal
innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med hel­
sepersonelloven § 20 a.
VI
I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek gjøres følgende
endringer:
§ 3--2 første ledd bokstav c skal lyde:
c) Søker har autorisasjon som provisorfarmasøyt.
§ 4--2 nytt første ledd bokstav c skal lyde:
c) Søker har autorisasjon som provisorfarmasøyt eller
reseptarfarmasøyt.
VII
Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal
tre i kraft til forskjellig tid.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de sub­
sidiært vil støtte innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (18) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om uni­
versiteter og høyskoler (Besl. O. nr. 1 (2006­
2007))
2. lov om endringer i barnevernloven og sosialtje­
nesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkes­
nemndene for barnevern og sosiale saker mv.)
(Besl. O. nr. 2 (2006­2007))
3. lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)
(Besl. O. nr. 4 (2006­2007))
-- er sanksjonert under 1. desember 2006
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (19) Lov om endringer i utlendingsloven (EØS­ut­
videlsen med Bulgaria og Romania) (Ot.prp. nr. 12
(2006­2007))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
3. (20) Lov om endringer i finanslovgivningen mv.
(forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med for­
trinnsrett, mv.) (Ot.prp. nr. 11 (2006­2007))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
4. (21) Lov om endringer i lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr (Ot.prp. nr. 13 (2006­2007))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Møtet hevet kl. 22.30.