135
30. nov. -- Endring i burettslagslova
O 2006--2007
2006
Møte torsdag den 30. november 2006 kl. 15.05
President: R u n e J . S k j æ l a a e n
D a g s o r d e n (nr. 7):
1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endring i lov 6. juni 2003 nr. 39 om bu­
rettslag (burettslagslova)
(Innst. O. nr. 20 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 82 (2005­
2006))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107
om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt
samarbeid)
(Innst. O. nr. 21 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 95 (2005­
2006))
3. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107
om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg til­
syn med kommunesektoren)
(Innst. O. nr. 19 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 97 (2005­
2006))
4. Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i lov 26. juni 1953 nr. 11 om
pensjonsordning for apoteketaten mv.
(Innst. O. nr. 22 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 94 (2005­
2006))
5. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Åsa Elvik. -- Andre forslag fore­
ligger ikke, og Åsa Elvik anses enstemmig valgt som set­
tepresident for Odelstingets møte i dag.
S t a t s r å d Å s l a u g H a g a overbrakte 4 kgl.
proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen vil fram­
sette et representantforslag.
Carl I. Hagen (FrP) [15:07:05]: På vegne av repre­
sentantene Berit Brørby, Ågot Valle og meg selv vil jeg
fremme forslag om lov om endringer i lov 5. februar 1932
nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett, og
lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksretts­
saker.
Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen vil
framsette et representantforslag.
Per­Willy Amundsen (FrP) [15:07:48]: På vegne av
representantene Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen og meg
selv vil jeg fremsette forslag om endring av utlendingslo­
ven, slik at utlendinger med utvisningsvedtak på bak­
grunn av hensyn til rikets sikkerhet kan holdes i lukket
forvaring frem til utvisning kan effektueres.
Presidenten: Lovforslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endring i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag
(burettslagslova) (Innst. O. nr. 20 (2006­2007), jf.
Ot.prp. nr. 82 (2005­2006))
Saera Khan (A) [15:08:55] (ordfører for saken): Ko­
miteen legger fram en enstemmig innstilling med hensyn
til Regjeringens forslag om endring i borettslagsloven.
Borettslagsloven fastslår at borettslagets penger skal plas­
seres i norsk bank eller i en annen finansinstitusjon som
har rett til å tilby slik tjeneste i Norge, «og som har tilsva­
rende sikringsordning som norsk bank». Dette har i prak­
sis betydd at utenlandske finansinstitusjoner med filial i
Norge er ekskludert fra å motta innskudd fra borettslag,
med mindre den utenlandske filialen stiller samme sikker­
het som norske banker.
For norske banker er sikringskravet 2 mill. kr, og for
utenlandsk bank med hovedsete i EØS­området er min­
stekravet til innskuddsgaranti 20 000 euro.
Komiteen er enig med Regjeringen i at det ikke er nød­
vendig å stille strengere sikringskrav til finansinstitusjo­
ner ved mottak av innskudd fra borettslag enn ved mottak
av innskudd fra boligsameier. En enstemmig komite me­
ner derfor at det er hensiktsmessig å fjerne kravet om at
utenlandske finansinstitusjoner bare kan motta innskudd
fra borettslag dersom den utenlandske finansinstitusjonen
har like gode sikringsordninger som norske banker.
Komiteen mener at borettslagene selv er i stand til å
vurdere eventuelt økt risiko som følge av adgangen til å
bruke finansinstitusjoner med noe svakere sikringskrav.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har fremmet et
forslag om «avgiftsmessig likebehandling av forvalt­
ningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede
borettslag og til frittstående borettslag og sameier». Unn­
tak fra merverdiavgift for slike tjenester for boligsamvir­
ket ble gitt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 2 for 2000--2001. I vurderingen som den gang ble
gjort, ble det lagt vekt på at eventuell avgiftsplikt på om­
setning av forvaltningstjenester som boligbyggelagene
yter til tilknyttede borettslag, ville kunne få uheldige kon­
sekvenser for forvaltningsstrukturen i boligsamvirket,
noe som ikke er ønskelig. Flertallet i komiteen går derfor
imot forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Ib Thomsen (FrP) [15:11:29]: Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmet i forrige periode forslag om at
Regjeringen skulle «utrede og fremme forslag til full av­
giftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som
boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og
mellom frittstående borettslag og sameier». Dette forsla­
get ble vedtatt 16. juni 2005 med 58 mot 40 stemmer.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 10
10

2006
136 30. nov. -- Endringar i kommuneloven
Jeg viser til at Finansdepartementet uttalte at endrings­
forslag på bakgrunn av forslaget skulle sendes på høring
innen utgangen av 2005, og at det skulle fremmes et lov­
forslag så snart som mulig etter avsluttet høring.
Siden den gang har det ikke skjedd noe i denne saken.
Fremskrittspartiet finner det uheldig at eiere av to like
boliger skal forskjellsbehandles ved at noen må betale
25 pst. mer enn andre for samme tjeneste, og at et bolig­
byggelags forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag
ifølge merverdiavgiftsloven er fritatt for merverdiavgift
for forretningsførsel, mens eiere av frittstående borettslag
og sameier må betale 25 pst. merverdiavgift for samme
tjeneste.
Fremskrittspartiet vil peke på at dette i praksis under­
graver borettslagslovens intensjoner om at borettslag etter
ti år fritt skal kunne velge forretningsfører. Fremskritts­
partiet går derfor primært inn for fritak også for frittstå­
ende borettslag og eierseksjonssameier. Subsidiært må
diskrimeringen opphøre ved at også boligbyggelagenes
tjenester avgiftslegges på samme linje.
Så vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre fremme det forslaget som står i innstillingen.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 138)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samar­
beid) (Innst. O. nr. 21 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 95
(2005­2006))
Tore Hagebakken (A) [15:14:22] (ordfører for sa­
ken): Det interkommunale samarbeidet er omfattende og
mangfoldig, og alt tyder på at det vil øke i omfang. Jeg vil
legge til at det ut fra flere hensyn også er ønskelig.
Lovendringene som vi vedtar i dag om interkommu­
nalt samarbeid, gjør at det blir mer forsvarlig og samtidig
enklere for kommunene -- og også for fylkeskommunene,
for å understreke det -- å samarbeide på nye og lovpålagte
områder. Jeg vil hevde at lovforslaget også kan bidra til å
styrke rettssikkerheten knyttet til tjenestetilbud og offent­
lig myndighetsutøvelse.
Lovforslaget er viktig for at kommunene gjennom
samarbeid kan sikre mest mulig kompetente fagmiljøer,
for at vi skal få mest mulig ut av pengene, og, ikke minst,
for å ivareta god politisk og administrativ styring med
oppgavene som løses i fellesskap mellom kommuner.
Undersøkelser viser klart at interkommunalt samar­
beid gir langt bedre resultater enn om kommunene dette
gjelder, skulle løse oppgavene hver for seg. Interkommu­
nalt samarbeid kan riktignok by på utfordringer når det
gjelder å sikre tilstrekkelig politisk medvirkning fra kom­
munestyrene og andre politiske organer i de enkelte kom­
muner. Men dette handler også mye om hvordan samar­
beidet i så måte organiseres, og ikke minst om bevissthe­
ten rundt betydningen av god politisk forankring i hver
kommune.
Et stort flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspar­
tiet, mener at de mange fordelene ved interkommunalt
samarbeid langt overgår eventuelle svake sider.
Lovforslaget innebærer at kommuner kan inngå et
vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner
kan gjøre avtale med en annen kommune om å overta det
daglige arbeidet på et ansvarsområde. To typer vertskom­
muneordninger blir gjort gjeldende, én med folkevalgt or­
gan og én uten. Uten nemnd er ordningen begrenset til sa­
ker uten prinsipiell betydning.
Gjennom den såkalte «generalføresegna» i lovforsla­
get åpnes det for at all myndighetsutøvelse kan delegeres
til en vertskommune, med mindre kommuneloven eller
andre lover forbyr det. Det gir langt større muligheter til å
etablere gode samarbeidsordninger enn hva tilfellet er
med dagens lovverk.
Det er gjennomgående positiv tilslutning til lovforsla­
get fra høringsinstansene og også i stor grad enighet om
forslaget i komiteen. Men Venstre fremmer et mindre­
tallsforslag med utgangspunkt i ønsket om å få lovfestet
samkommunemodellen. Det er komiteens øvrige med­
lemmer uenig i. Flertallet mener at det er nødvendig med
mer erfaring med samkommunemodellen, og går mot at
det lovfestes nå. Men vi er positive til forlengelse av nå­
værende forsøk, og at noen flere kommuner får anledning
til å prøve ut denne samarbeidsformen.
Interkommunalt samarbeid handler om godt samar­
beid over kommunegrensene. Med denne innstillingen vi­
ser vi at det er mulig å enes om mye også over partigren­
sene.
Bjørg­Irene Østrem (V) [15:18:32]: Venstre har stor
tillit til lokale folkevalgte. Derfor har vi ikke noe imot å gi
lokale folkevalgte lovregulerte alternativer til samarbeids­
modellen å velge mellom.
For noen kommuner passer det å delegere en oppgave
til en vertskommune uten at det trenger å følge folkevalgt
tilsyn med. I andre tilfeller kan det være et lokaldemokra­
tisk ønske om å opprettholde en liten kommune, men å
samarbeide med nabokommuner om et visst antall oppga­
ver. Da kan det være behov for både tilsyn og prioritering
fra folkevalgte. Å organisere dette som en samkommune
kan da være en aktuell modell.
Venstre erkjenner de prinsipielle utfordringene knyttet
til å lovregulere samkommunemodellen. Spesielt fylkes­
mennene har i sine høringer pekt på at det ikke skal være
opp til kommunene å opprette et nytt forvaltningsnivå. I
praksis ser vi imidlertid at det opprettes et stadig økende
interkommunalt samarbeid, og de fleste kommuner er i
dag med i en form for regionråd, mange med sekretariat
og administrativt ansatte.
Venstre aksepterer at et politisk flertall kan ønske å av­
grense den politiske deltakelse og innflytelse over et in­
terkommunalt samarbeid, men ønsker å lovregulere flere
muligheter for interkommunalt samarbeid, som åpner for
en større og bredere politisk deltakelse.

30. nov. -- Endringar i lov om pensjonsordning for apoteketaten 137
2006
Valget av modell har vi overhodet ingen problemer
med å overlate til de lokale folkevalgte, til tross for at det
store flertall av lokalpolitikere ikke tilhører Venstre.
Med den forestående forvaltningsreformen vil jeg anta
at etterspørselen etter en samkommunemodell vil øke. Et
mellomnivå som blir redusert i antall og utvidet i geogra­
fi, vil snarere styrke behovet for samarbeid mellom kom­
muner enn å svekke det. I lys av dette er det ingen grunn
til å vente med å lovregulere samkommunemodellen.
Venstre fremmer med dette forslaget i innstillingen.
Presidenten: Representanten Bjørg­Irene Østrem har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 139)
S a k n r . 3
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med
kommunesektoren) (Innst. O. nr. 19 (2006­2007), jf.
Ot.prp. nr. 97 (2005­2006))
Bent Høie (H) [15:21:37] (ordfører for saken): Dette
er en sak som det er tverrpolitisk enighet om, og som
innebærer en bedre samordning og koordinering av det
statlige tilsynet med kommunesektoren. Det innebærer at
en samler et felles lovverk for måten tilsynet skal foregå
på, i kommuneloven.
Det er helt klart, både ut fra loven og ut fra holdninge­
ne som framkommer i komitemerknadene, at komiteen er
veldig opptatt av å styrke det kommunale selvstyret og be­
grense tilsynet til de områdene der det strengt tatt er nød­
vendig, på den både kostnadsmessig og effektivt mest for­
nuftige måten å håndtere oppfølging av kommunenes an­
svarsområde på. På samme måte som utvalget som arbei­
der med dette, og Regjeringen, er komiteen opptatt av at
det blir en ny gjennomgang av omfanget av det statlige til­
synet, og at en på en eller annen måte kommer tilbake til
Stortinget med gjennomgangen.
Det er noen avvik i innstillingen. Venstre har en sær­
merknad knyttet til ønsket om å etablere en samfylkemo­
dell. Fremskrittspartiet har en merknad knyttet til en for­
valtningsdomstol. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
har en merknad knyttet til overprøving, og ønsker å be­
grense fylkeskommunens og fylkesmannsembetets over­
prøving av kommunale vedtak. Men innstillingen er en­
stemmig, og vi ser fram til å få framlagt en egen sak om
gjennomgangen av det statlige tilsynet for å kunne be­
grense dette og la det bli mer effektivt og mer målbart enn
i dag.
Ib Thomsen (FrP) [15:23:52]: Jeg vil vise til at Frem­
skrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å
etablere forvaltningsdomstoler i Norge, bl.a. i 2004 og
2006. Behovet for slike domstoler bekreftes ved at dom­
stolene i Norge sjelden behandler forvaltningssaker.
Fremskrittspartiet ønsker å skille skjønn og legalitets­
kontroll, og mener dagens fylkesmannsembete har en uhel­
dig sammenblanding av disse rollene. Jeg mener også at
muligheten for domstolskontroll i dag nærmest er fravæ­
rende, og det er ikke egnet til å øke respekten for de rettsli­
ge rammer for forvaltningen. Jeg vil også påpeke at konse­
kvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltnin­
gens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for dom­
stolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig.
Fremskrittspartiet mener det bør innføres forvaltnings­
domstoler som erstatning for klagesaksbehandlingen i
fylkesmannsembetet, og viser til at mange klagesaker på
andre forvaltningsområder i dag behandles av domstols­
lignende forvaltningsorganer med spesialisert kompetan­
se. Disse spesialiserte organene har man gjerne valgt å
kalle nemnder. I praksis er det langt på vei der den faktis­
ke rettspleien foregår på disse områdene, ikke i de almin­
nelige domstolene.
Fremskrittspartiet viser til at prosessen ved norske
domstoler tradisjonelt er sterkt preget av muntlighet, og
dermed er man også sterkt avhengig av å bruke advokater,
noe som innebærer høye kostnader og lav effektivitet.
Det er heller ikke gitt at saker mellom forvaltningsni­
våer og private skal behandles etter sivilprosessens regler
om at den tapende part skal dekke alle saksomkostninger,
som i saker om nabokrangler f.eks.
Jeg ser for meg at norske forvaltningsdomstoler i langt
større grad vil benytte skriftlighet, slik det gjøres i andre
land som har forvaltningsdomstoler.
Det som er viktig, er at en domstol som hovedregel
skal holde seg til legalitetskontroll og ikke overprøve po­
litisk skjønn foretatt av politisk ansvarlige organer som
regjering, storting eller kommunestyre. Fremskrittspartiet
mener derfor den eneste farbare vei er at domstolene som
overprøver myndighetene, holder seg til det juridiske og
ikke overprøver det politiske skjønnet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 141)
S a k n r . 4
Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pen­
sjonsordning for apoteketaten mv. (Innst. O. nr. 22
(2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 94 (2005­2006))
Inger Løite (A) [15:27:22] (ordfører for saken): Pen­
sjonsordningen for apoteketaten er en fondsbasert tjenes­
tepensjonsordning som blir administrert av Statens Pen­
sjonskasse. Pensjonsordningen ledes av et styre der tariff­
partene i apoteksektoren er representert.
Apoteksektoren har de senere årene gjennomgått store
endringer. I apotekloven ble det åpnet for større konkur­
ranse mellom apotekene. Den nye apotekloven, som tråd­
te i kraft 1. mars 2001, åpnet for at også andre enn apote­
kere kan eie og drive apotek. Som følge av endringene i
apoteksektoren er det behov for å gjøre tilpasninger i lov
om pensjonsordning for apoteketaten og lov om avtalefes­

2006
138 30. nov. -- Voteringer
tet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i
Pensjonsordning for apoteketaten.
Det blir foreslått at lovteksten tilpasses endringer som
har skjedd for apotekere som følge av ny eierstruktur i
apoteksektoren, og endringer som følge av at arbeidsta­
kerne er organisert under ulike tariffområder. Komiteen
har også, i samarbeid med departementet, gjort visse
språklige endringer i lovteksten utover departementets
forslag i proposisjonen.
Det gjøres gjennom behandlingen nå endring i regler
om fastsettelse av premie. Pensjonspremien er i dag lik
for alle og fastsettes av Kongen. Det foreslås at departe­
mentet kan fastsette forskjellig premie for ulike virksom­
heter. De aktuelle tariffområdene har ulike lønnsnivå, og
noen virksomheter har mindre bruk for f.eks. uførepen­
sjon enn andre. Det er naturlig at dette påvirker pensjons­
premien til pensjonsordningen. Premien skal ikke være
ulik på grunn av alder eller kjønn.
Gjennom loven gjøres det klart at betalt pensjonspremie
er et vilkår for at tjenestetiden til en ansatt skal kunne regnes
som pensjonsgivende tjenestetid. Felles regulering av pen­
sjonene knyttes ikke kun til lønn, men også, som alternativ,
til den prosentvise endringen i grunnbeløpet i folketrygden.
Høyeste pensjonsgrunnlag settes til ti ganger grunnbeløpet i
folketrygden. I dag er høyeste pensjonsgrunnlag 120 pst. av
høyeste faste tariffbestemte lønn for provisorer.
Aldersgrense for pensjon heves fra 68 år til 70 år. Apo­
tekere og provisorer er i dag de eneste som har 70 års al­
dersgrense, mens andre medlemmer i ordningen har 68
års aldersgrense.
Det foreslås til slutt å oppheve regelen om å sette ned
pensjonen i forhold til pensjon fra en privat kollektiv pen­
sjonsordning. Regelen er ikke i bruk i dag.
Forslagene i proposisjonen er i stor grad basert på til­
råding fra styret for ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter arbeidsgiversiden i at loven
bør oppheves. De skal selv få argumentere for sitt syn. Jeg
vil fra flertallets side vise til at i proposisjonen står det at
departementet ønsker å vurdere om apotekene på fritt
grunnlag skal kunne velge pensjonsordning, og at spørs­
målet tas opp som en del av pensjonsreformen.
Det er forhold som taler for en oppheving av loven. Det
at apotekene i stor grad er private virksomheter, er et sentralt
moment i den sammenheng. Det er også klart at det finnes
alternative regelverk som kan benyttes dersom loven opphe­
ves. Grunnen til at vi ikke går inn for å oppheve loven nå, er
at det må vurderes hvorvidt arbeidskontraktene og tariffav­
talene setter begrensninger for en opphevelse av pensjons­
ordningen. Forholdet til Grunnlovens bestemmelse om til­
bakevirkende kraft må også vurderes i den sammenheng.
De ansatte er i dag pliktige medlemmer av pensjons­
ordningen, noe som betyr at pensjonskostnadene ikke er
et konkurranseelement mellom de ulike arbeidsgiverne.
Dersom ordningen oppheves, er det imidlertid mye som
taler for at apotekkjedene vil velge billigere pensjonsord­
ninger som et ledd i å redusere arbeidskraftkostnadene,
noe som vil gå ut over arbeidstakerne. Flertallet i komi­
teen mener at dette er en lite ønskelig utvikling.
Bent Høie (H) [15:32:19]: Jeg vil innledningsvis tak­
ke saksordføreren for en god jobb. Saksordføreren har, på
samme måte som statsråden, hatt en fleksibel holdning
slik at vi har kunnet foreta en del opprettinger i siste runde
i denne saken.
Jeg vil vise til, som saksordføreren var inne på, at
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti primært
har ment at loven burde blitt opphevet. En burde ha kom­
met til Stortinget med en god overgangsordning for dem
som allerede har opptjent personlige ordninger, men så
latt apoteksektoren, som andre sektorer, være en del av
opplegget i forbindelse med pensjonsreformen. Siden det
er et arbeid som ville ha krevd betydelig med forberedel­
se, fremmer vi heller ikke forslag om dette, men bare mar­
kerer det i innstillingen.
Så vil jeg vise til endringene i § 4 og legge til grunn at
forslaget om aksept fra styrets side innebærer aksept fra et
styreflertall -- og ikke en vetorett. I en slik modell vil sty­
rets leder kunne komme i en avgjørende posisjon, med sin
dobbeltstemme, og vi legger derfor til grunn at det etable­
res en god ordning der styreleder oppnevnes av arbeidsgi­
verne i fellesskap.
Det er også slik at arbeidsgiverforeningene i ut­
gangspunktet ønsket at ordningen med at maksimal
pensjonsgrunnlag endres til 10 G, ikke ble igangsatt før
pensjonsordningsstyret mente det var økonomisk
grunnlag for det. Men i proposisjonen står det at iverk­
settelsestidspunktet for endringen vil bli fastsatt etter
konsultasjoner med styret, slik at hensynet til de virk­
ninger endringen har på økonomien, vil bli ivaretatt. Vi
legger da til grunn at Regjeringen på den måten har
kommet arbeidsgiverforeningen i møte på en god måte,
og vi slutter oss til det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 142)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det blitt framsatt et
forslag fra Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag til full avgiftsmessig likebehandling av forvalt­
ningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknytte­
de borettslag og til frittstående borettslag og sameier.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
L o v
om endring i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag
(burettslagslova)

30. nov. -- Voteringer 139
2006
I
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova)
skal § 8­13 annet ledd første punktum lyde:
Pengar skal plasserast som innskott i norsk bank eller i
annan finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste
i Noreg.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram et forslag
fra Bjørg­Irene Østrem på vegne av Venstre. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endring i kommuneloven som gjør at kommunestyrer
får et større utvalg av samarbeidsmodeller for inter­
kommunalt samarbeid å velge mellom.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 25. september 1992
nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(interkommunalt samarbeid)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fyl­
keskommuner (kommuneloven) kapittel 5 skal ny §§ 28 a
til 28 k lyde:
§ 28 a. Overføring av myndighet til vertskommune
1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte
oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe
vedtak som omtalt i forvaltningsloven § 2 første ledd
bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en verts­
kommune etter §§ 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov
ikke er til hinder for det.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for fylkes­
kommuner.
§ 28 b. Administrativt vertskommunesamarbeid
1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med
en annen kommune (vertskommune) at vertskommu­
nen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter
delegert myndighet fra samarbeidskommunen i
enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsi­
piell betydning.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for verts­
kommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.
3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved
at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks
til egen administrasjonssjef om delegasjon til admi­
nistrasjonssjefen i vertskommunen.
4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke
instruksjons­ eller omgjøringsmyndighet der delega­
sjon er skjedd i samsvar med nr. 3.
5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen
instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i
saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller
berørte innbyggere.
6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra
en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen
samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltnings­
loven § 35 første ledd.
§ 28 c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt
nemnd
1. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid,
kan avtale å opprette én felles folkevalgt nemnd i
vertskommunen.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for verts­
kommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.
3. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myn­
dighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell
betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene
eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse
til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens
administrasjon myndighet til å treffe vedtak i enkelt­
saker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell
betydning.
4. Hver av deltakerne skal være representert med to eller
flere representanter i nemnda. Nemnda velger selv
blant sine medlemmer leder og nestleder. Det kan
avtales at ledervervet skal gå på omgang mellom del­
takerne. Nærmere regulering av dette skal fremgå av
avtalen.
5. For øvrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg så
langt de passer.
6. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke
instruksjons­ eller omgjøringsmyndighet der delega­
sjon er skjedd i samsvar med nr. 3.
7. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen
instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i
saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller
berørte innbyggere.
8. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra
en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen
samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltnings­
loven § 35 første ledd.

2006
140 30. nov. -- Voteringer
9. Der det i lov er satt en grense for antallet medlemmer i
et folkevalgt organ, og representasjonskravet i nr. 4
fører til at den felles nemnda får flere medlemmer enn
det loven tillater, skal antallet medlemmer reduseres
på følgende måte: Det antall medlemmer av nemnda
som overstiger det tillatte maksimum, skal ved lodd­
trekning skytes ut av nemnda. Dersom denne frem­
gangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir
representert i nemnda ved behandling av saker fra
vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterli­
gere ett medlem som erstattes med ett medlem fra
denne kommunen.
§ 28 d. Parlamentarisk styreform
Der en av deltakerne har parlamentarisk styreform, trer
rådet i administrasjonssjefens sted i forhold til §§ 28 b og
28 c.
§ 28 e. Samarbeidsavtalen
1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en
skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommu­
nestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen
som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje
på samme måte.
2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om:
a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er
vertskommunen,
b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet
som skal legges til vertskommunen,
c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørel­
sesmyndighet,
d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i
vertskommunen,
e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeids­
kommunene og vertskommunen,
f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samar­
beidet,
g) annet som etter lov krever avtale.
3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles
nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om
antall representanter i nemnda fra den enkelte delta­
ker.
4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal
vertskommunen orientere fylkesmannen om etablerin­
gen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid
mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orien­
tere departementet om etableringen av samarbeidet.
§ 28 f. Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid
1. Når en vertskommune fatter vedtak som kan påklages
etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er den kom­
munen som har delegert myndigheten, klageinstans.
Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans
når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert
fra et statlig organ.
2. Når vertskommunen fatter vedtak som kan påklages
etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene § 2­4, gjelder de særskilte klagereglene i
den bestemmelsen.
3. Administrasjonen i vertskommunen er underinstans
etter forvaltningsloven § 33 annet ledd ved behand­
ling av klager etter nr. 1 eller 2. Det samme gjelder
der det i lov er fastsatt at et statlig organ er klagein­
stans.
4. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvalt­
ningsloven § 35 annet og tredje ledd. Statlige klagein­
stanser kan likevel oppheve vedtak som må anses
ugyldige.
5. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder tilsvarende for
vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.
§ 28 g. Klage ved vertskommunesamarbeid med felles
nemn
1. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles
nemnd treffes vedtak som kan påklages etter forvalt­
ningsloven § 28 første ledd, er klageinstansen en eller
flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommune­
styrene i deltakerkommunene. Vedkommende statlige
organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i
henhold til myndighet delegert fra et statlig organ.
2. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles
nemnd treffes vedtak som kan påklages etter lov
19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kom­
munene § 2­4, gjelder de særskilte klagereglene i den
bestemmelsen. Klageinstansen er likevel én særskilt
klagenemnd oppnevnt av kommunestyrene i deltaker­
kommunene.
3. Hver av deltakerkommunene skal være representert i
klagenemnd oppnevnt etter nr. 1 eller 2. Klagenemnda
velger selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder
bestemmelsene om faste utvalg så langt de passer.
4. Dersom representasjonskravet i nr. 3 fører til at klage­
nemnd etter nr. 2 får flere enn fem medlemmer, skal
antallet medlemmer reduseres til fem på følgende
måte: Det antall medlemmer av klagenemnda som
overstiger fem, skal ved loddtrekning skytes ut av
nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at
en deltakerkommune ikke blir representert i klage­
nemnda ved behandling av saker delegert fra vedkom­
mende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett
medlem som erstattes med ett medlem fra denne kom­
munen.
5. Den felles nemnda er underinstans etter forvaltnings­
loven § 33 annet ledd ved behandling av klager etter
nr. 1 og 2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt
at statlig organ er klageinstans.
6. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvalt­
ningsloven § 35 annet og tredje ledd. Statlige klagein­
stanser kan likevel oppheve vedtak som må anses
ugyldige.
7. Bestemmelsene i nr. 1, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende
for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommu­
ner.
§ 28 h. Lovlighetskontroll
1. Avgjørelser truffet av vertskommunens organer på
vegne av en samarbeidskommune kan av tre eller flere

30. nov. -- Voteringer 141
2006
medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre
bringes inn for departementet til kontroll av avgjørel­
sens lovlighet etter § 59.
2. Medlemmer av kommunestyret i vertskommunen kan
ikke kreve slik kontroll av avgjørelser truffet av verts­
kommunens organer på vegne av en samarbeidskom­
mune.
3. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for vertskommune­
samarbeid mellom fylkeskommuner.
§ 28 i. Oppløsning og uttreden
1. Dersom deltakerne er enige om det, kan samarbeidet
oppløses med øyeblikkelig virkning.
2. Den enkelte deltaker kan med ett års varsel si opp sitt
deltakerforhold i et vertskommunesamarbeid. Annen
oppsigelsesfrist kan avtales.
§ 28 j. Kontrollutvalgets myndighet i vertskommune
Vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter
§ 77 nr. 1 uten hensyn til at kommunestyret i vertskom­
munen har begrenset myndighet etter § 28 b nr. 4 og § 28 c
nr. 6.
§ 28 k. Statlig tilsyn med vertskommune
1. Der en samarbeidskommune har overlatt utførelsen av
lovpålagte oppgaver til en vertskommune, skal stat­
lige tilsynsetater rette pålegg eller andre sanksjoner til
vertskommunen. Vertskommunen er ansvarlig for at
pålegg eller andre sanksjoner etterkommes.
2. Der en oppgave er delegert til vertskommunen, har
statlige tilsynsetater rett til innsyn i vertskommunens
saksdokumenter, og kan kreve at vertskommunens
organer, folkevalgte og ansatte uten hinder av taus­
hetsplikt gir de opplysninger og meldinger som er
nødvendige for at tilsynsorganet kan utføre tilsyn. Til­
synet kan også kreve adgang til alle vertskommunens
institusjoner, lokaler og anlegg som er nødvendige for
at tilsynet kan utføre tilsyn.
3. Bestemmelsen i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for
vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere over­
gangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107
om kommuner og fylkeskommuner m.m.
(statleg tilsyn med kommunesektoren)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fyl­
keskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endrin­
ger:
Overskriften til kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10. Lovlighetskontroll. Statlig godkjenning
av økonomiske forpliktelser
Nytt kapittel 10 A skal lyde:
Kapittel 10 A. Statlig tilsyn med kommunen eller fyl­
keskommunen.
§ 60 a. Kapitlets virkeområde
Statlig tilsyn med kommunens eller fylkeskommunens
oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av lov skjer
etter reglene i dette kapittel når ikke annet følger av lov­
givningen ellers.
Reglene i dette kapittel er avgrenset til tilsyn med plik­
ter som bare er pålagt kommunene eller fylkeskommune­
ne. Bestemmelsen i § 60 e gjelder likevel for alt statlig til­
syn rettet mot en kommune eller fylkeskommune.
§ 60 b. Lovlighetstilsyn
Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten av
kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plik­
ter pålagt i eller i medhold av lov der departementet i lov
er gitt myndighet til å føre tilsyn.
§ 60 c. Innsyn
Som tilsynsmyndighet etter dette kapitlet, kan fylkes­
mannen kreve at kommunen eller fylkeskommunen gir
opplysninger om enkeltsaker eller sider av kommunens
eller fylkeskommunens virksomhet. Fylkesmannen har
rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale
saksdokumenter og kan kreve at kommunale eller fyl­
keskommunale organer, folkevalgte og ansatte uten hin­
der av taushetsplikt gir de opplysninger og meldinger
som er nødvendige for at fylkesmannen kan utføre tilsyn
i henhold til dette kapitlet. Fylkesmannen kan også kre­
ve adgang til alle kommunale eller fylkeskommunale in­
stitusjoner, lokaler og anlegg som er nødvendig for at
fylkesmannen kan utføre tilsyn i henhold til dette kapit­
let.
Første ledd gjelder tilsvarende overfor andre egne
rettssubjekter som utfører kommunale eller fylkeskom­
munale oppgaver for kommuner eller fylkeskommuner.

2006
142 30. nov. -- Voteringer
§ 60 d. Pålegg
Fylkesmannen kan gi pålegg til kommunen eller fyl­
keskommunen om å rette forhold som er i strid med de be­
stemmelser fylkesmannen fører tilsyn med etter § 60 b.
Før pålegg benyttes, skal kommunen eller fylkeskom­
munen gis en rimelig frist til å rette forholdet.
Før fylkesmannen eller annen statlig tilsynsetat vedtar
pålegg eller andre sanksjoner mot en kommune eller en
fylkeskommune skal tilsynsetaten vurdere de virkninger
disse kan ha for kommunens eller fylkeskommunens øv­
rige virksomhet.
Reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V, VI samt
§§ 41 og 42 gjelder tilsvarende for saker om pålegg etter
denne bestemmelsen.
§ 60 e. Samordning av tilsynsvirksomheten
Fylkesmannen samordner praktiske sider og bruk av
reaksjoner ved statlig tilsyn rettet mot kommunen eller
fylkeskommunen.
Alle tilsynsetater skal underrette fylkesmannen om til­
synsplaner og om varsel om pålegg eller andre sanksjoner
med vesentlige virkninger for kommunen eller fylkes­
kommunen. Tilsynsetater som er utpekt som koordineren­
de myndighet for tilsyn, skal underrette fylkesmannen om
koordinert tilsynsplan.
Før pålegg eller andre sanksjoner med vesentlige virk­
ninger for kommunen eller fylkeskommunen vedtas, skal
tilsynsetaten så langt det er mulig ha dialog med kommu­
nen eller fylkeskommunen om sanksjonene og kommu­
nens eller fylkeskommunens oppfølging. Kommunen
eller fylkeskommunen plikter å delta i dialogen.
II
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal § 43 lyde:
Kommuneloven §§ 59 om lovlighetskontroll, 60 om
statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktel­
ser, samt kapittel 10 A Statlig tilsyn med kommunen eller
fylkeskommunen får tilsvarende anvendelse for Longyear­
byen lokalstyre.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 26. juni 1953 nr. 11 om
pensjonsordning for apoteketaten mv.
I
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apo­
teketaten vert det gjort følgjande endringar:
Lovas tittel skal lyde:
Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apo­
tekvirksomhet mv.
§ 1 første ledd innleiinga skal lyde:
Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. omfatter
med de unntak som følger av denne lov:
§ 3 nr. 1 første ledd skal lyde:
Som pensjonsgivende tjenestetid reknes tjeneste som
nevnt i § 1, jfr. § 2, etter at pensjonsordningen er satt i
verk, og som det er betalt pensjonspremie for, og den tid
tjenesten er avbrudt på grunn av pliktig militærtjeneste
eller liknende annen verneteneste.
§ 4 andre ledd skal lyde:
Som pensjonsgivende tjenestetid regnes likevel den ti­
den et medlem har permisjon uten lønn eller på annen
måte midlertidig har fratrådt sin stilling, og hvor det i ta­
riffavtale som styret har akseptert, er bestemt at tiden skal
regnes som pensjonsgivende.
§ 5 første og andre ledd skal lyde:
Medlemmets pensjonsgrunnlag er den faste arbeids­
inntekt for det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap
i pensjonsordningen. Styret kan bestemme at også annen
arbeidsinntekt i tilknytning til arbeidsforholdet skal reg­
nes med i pensjonsgrunnlaget. Styret fastsetter pensjons­
grunnlaget for apotekere som både har konsesjon til drift
av apotek (driftskonsesjon) og konsesjon til eierskap
(apotekkonsesjon).
Den pensjonsgivende inntekt begrenses til 10 ganger
folketrygdens grunnbeløp.
§ 6 skal lyde:
Enhver som går inn under § 1 har rett og plikt til å fra­
tre tjenesten ved nådd aldersgrense.
Aldersgrensen er 70 år.
§ 7 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:
Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeids­
taker som har fratrådt med avtalefestet pensjon etter lov
om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til
medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

30. nov. -- Voteringer 143
2006
§ 7 nr. 2 første punktum skal lyde:
Medlem som fratrer sin stilling etter minst tre års tje­
nestetid uten rett til straks å få pensjon etter denne loven
eller etter lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pen­
sjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjons­
ordning for apotekvirksomhet mv., har rett til oppsatt al­
derspensjon fra aldersgrensen, eller fra det tidspunkt han
blir tilstått alderspensjon fra folketrygden.
§ 9 første ledd skal lyde:
Alderspensjonen løper fra den første dag i måneden
etter at arbeidsforholdet opphører.
§ 9 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Dette gjelder også når den avdøde mottok pensjon etter
lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for ar­
beidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.
§ 20 første ledd andre punktum vert oppheva.
§ 25 vert oppheva.
§ 29 nr. 2 skal lyde:
Den årlige premie fastsettes av departementet i prosent
av pensjonsgrunnlaget, jfr. § 5. Departementet kan dele
inn medlemmene eller virksomhetene i ulike premiegrup­
per. Før premien fastsettes, skal styret gi sin innstilling.
Fordelingen av premien mellom arbeidsgiver og ar­
beidstaker fastsettes av departementet etter at deres ar­
beidsgiver­ og arbeidstakerorganisasjoner har hatt an­
ledning til å uttale seg. Før fordelingen av premien fast­
settes, skal styret gi sin innstilling.
§ 30 første ledd skal lyde:
Pensjonsordningen administreres gjennom Statens
Pensjonskasse.
§ 30 andre ledd første punktum skal lyde:
Pensjonsordningen ledes av et styre bestående av den
administrerende direktør i Statens Pensjonskasse, som er
leder i styret, og fire andre medlemmer som med person­
lige varamenn oppnevnes av departementet for fire år om
gangen etter innstilling fra medlemmenes arbeidsgiver­
og arbeidstakerorganisasjoner.
§ 34 tredje ledd skal lyde:
Hvis arbeidstakernes tariffmessige lønninger eller fol­
ketrygdens grunnbeløp endres, kan pensjonsordningens
styre -- i den utstrekning pensjonsordningens økonomi til­
later det -- treffe bestemmelse om at pensjonene skal regu­
leres tilsvarende. Hvis hensynet til pensjonsordningens
økonomi gjør det nødvendig, kan pensjonene igjen settes
ned til de beløp de utgjorde før de siste gang ble forhøyet
etter bestemmelsene i foregående punktum.
II
I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for ar­
beidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning
for apoteketaten vert det gjort følgjande endringar:
Lovas tittel skal lyde:
Lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for ar­
beidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.
§ 1 skal lyde:
Loven gjelder for arbeidstakere i stilling som gir rett til
medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
§ 2 skal lyde:
Arbeidstakere som fratrer sin stilling etter fylte 62 år,
har rett til pensjon etter denne lov når det er bestemt i ta­
riffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert.
Loven gjelder for pensjon som ytes fram til arbeidstake­
ren ved fylte 65 år kan tilstås alderspensjon etter lov om
pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., § 7 nr. 1 fjer­
de punktum.
§ 3 første punktum skal lyde:
Pensjonen beregnes etter tariffavtale som styret i pen­
sjonsordningen har akseptert, og i samsvar med bestem­
melsene i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstil­
skudd til ordninger for avtalefestet pensjon § 2.
III
Iverksetjings­ og overgangsreglar
1. Endringane i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsord­
ning for apoteketaten gjeld frå den tid Kongen fastset.
Endringa i § 5 gjeld arbeidstakarar som etter lovend­
ringa er i stilling med rett til medlemskap. Pensjo­
nistar er ikkje omfatta. Heller ikkje dei som før
lovendringa har gått ut av pensjonsordninga, slik at
dei ikkje lenger er vanlege medlemmer, er omfatta.
Føresegna om endring i aldersgrensa i § 6 nytt andre
ledd gjeld ikkje for dei som har mindre enn 10 år att
til aldersgrensa og som ikkje ønskjer å vere omfatta av
den nye aldersgrensa.
2. Endringane i lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet
pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i
Pensjonsordning for apoteketaten gjeld frå den tid
Kongen fastset.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

2006
144 30. nov. -- Referat
S a k n r . 5
Referat
1. (12) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om uni­
versiteter og høyskoler (Besl. O. nr. 1 (2006­
2007))
2. lov om endringer i barnevernloven og sosialtje­
nesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkes­
nemndene for barnevern og sosiale saker mv.)
(Besl. O. nr. 2 (2006­2007))
3. lov om endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om all­
menngjøring av tariffavtaler m.v. og lov 24. juni
1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og de­
res opphold her (utlendingsloven) (Besl. O. nr. 3
(2006­2007))
4. lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)
(Besl. O. nr. 4 (2006­2007))
5. lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107
om kommuner og fylkeskommuner m.m. (komité­
modell, avtalevalg m.m.) (Besl. O. nr. 5 (2006­
2007))
6. lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23 (Besl.
O. nr. 6 (2006­2007))
7. lov om endringar i jordlova mv. (Besl. O. nr. 7
(2006­2007))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (13) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om all­
menngjøring av tariffavtaler m.v. og lov 24. juni
1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og de­
res opphold her (utlendingsloven) (Besl. O. nr. 3
(2006­2007))
-- er sanksjonert under 24. november 2006
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (14) Lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 11
om lotterier mv. (avgift til tiltak mot pengespillpro­
blemer (Ot.prp. nr. 7 (2006­2007))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
4. (15) Lov om endring i vegtrafikklov 18. juni 1965
nr. 4 (gjennomføring av Europaparlaments­ og råds­
direktiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleg­
gende kvalifikasjons­ og etterutdanningskrav for fø­
rere av visse kjøretøyer som benyttes til person­ eller
godstransport) (Ot.prp. nr. 8 (2006­2007))
5. (16) Lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (luftfartsloven) (nye regler om håndhevelse
av passasjerrettigheter og om beregning og tilsyn
med luftfartsavgifter) (Ot.prp. nr. 9 (2006­2007))
6. (17) Lov om endring i lov 10. desember 2004 nr. 82
om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til
at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring
av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
(COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF­loven) samt om
Stortingets samtykke til at Norge tar forbehold mot
visse bilag i overenskomsten (Ot.prp. nr. 10 (2006­
2007))
Enst.: Nr. 4--6 sendes transport­ og kommunika­
sjonskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.47.